NO338099B1

NO338099B1 - Utløsbar kopling og injeksjonsanordning

Info

Publication number: NO338099B1
Application number: NO20066020A
Authority: NO
Inventors: Nigel Harrison
Original assignee: Cilag Ag Int
Priority date: 2004-05-28
Filing date: 2006-12-27
Publication date: 2016-08-01
Also published as: DK1753489T3; CN100534541C; EP2345442B1; PL2345442T3; ES2703451T3; GB2414775A; KR101259769B1; NO20066020L; JP6045788B2; JP5031557B2; KR101248800B1; NZ551849A; NZ580674A; EP1753489B1; TR201900960T4; MX345719B; EP2345442A1; ZA200610776B; KR20070031940A; KR20120034249A

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en utløsbar kobling for bruk i en injeksjonsanordning av typen som opptar en sprøyte, strekker den, tømmer dens innhold og så trekker den tilbake automatisk. Anordninger av denne generelle type er vist i WO 95/35126 og EP-A- 0 516 473, og benytter en drivfjær og en form for utløsningsmekanisme som frigjør spøyten fra påvirkning fra drivfjæren etter at dens innhold antas å blitt tømt, for å tillate den å bli trukket tilbake av en returfjær.

På grunn av opphopning av toleranser hos de ulike komponentene til anordningen, må

en viss sikkerhetsmargin bygges inn i aktiveringen av utløsermekanismen, for .å sikre at den er effektiv. Følgen av å underestimere sikkerhetsmarginen er at utløsermekanismen kan svikte selv etter at sprøyteinnholdet har blitt tømt, noe som er utilfredsstillende i en anordning som forventes å trekke seg inn automatisk, spesielt for selvadminisfrerte legemidler. På den andre siden kan overestimering av sikkerhetsmarginen innebære at litt av sprøyteinneholdet blir tømt etter at sprøyten har blitt trukket inn, som for det første fører til en kort dose og for det andre i det som kan betegnes som en "våt" injeksjon. Våtinjeksjoner er uønsket for de pysete, spesielt i forbindelse med selvadministrerte legemidler.

Britiske patentsøknader nr. 0210123,0229384 og 0325596 beskriver en serie med injeksjonsanordninger konstruert for å håndtere dette problemet. Hver gjør bruk av et smart triks som forsinker utløsingen av sprøyten i en viss tidsperiode etter at utløsingsmekanismen har blitt aktivert, i et forsøk på å sikre at sprøyten har blitt fullstendig tømt. Anordningene vist i britisk patentsøknad nr. 0325596 gjør bruk av en todelt drivinnretning som inkorporerer en fluiddempet forsinkningsmekanisme som er spesielt effektiv i å sikre fullstendig tømming av sprøyteinnholdet. I hvert tilfelle avhenger anordningen av to opplåsingsmekanismer. Den første opplåsingsmekanismen initierer fluiddempingsmekanismen og den andre frigjør sprøyten fra aktuatoren, og tillater den å bli trukket tilbake. Opplåsingsmekanismene blir aktivert av komponenter hos injeksjonsanordningen som har blitt fremført til nominelle opplåsingsposisjoner i forhold til anordningens "casework". Opplåsingsmekanismer, inkludert mekanismer beskrevet i den foreliggende søknad, som blir aktivert av komponenter hos injeksjonsanordningen som har blitt ført frem til nominelle opplåsingsposisjoner i forhold til sprøyten er beskrevet i søkerens samtidig innleverte søknad nr. [ikke kjent ennå].

Fig. 1 viser en slik injeksjonsanordning 110 i hvilken et hus 112 inneholder en hypoderm sprøyte 114. Sprøyten 114 er av konvensjonell type, inkludert et sprøytelegeme 116 som i en ende ender i en hypoderm nål 118 og i den andre enden i en flens 120. Det konvensjonelle stempelet som normalt ville benyttes for å tømme innholdet til sprøyten 114 manuelt har blitt fjernet og erstattet av et drivelement 134 som vil bli beskrevet nedenfor, og som ender i en spuns 122. Drivelementet 134 holder igjen et legemiddel 124 til å bli administrert i sprøytelegemet 116. Selv om den viste sprøyten er av hypoderm type, trenger dette ikke nødvendigvis å være slik. Transkutane eller ballistisk dermale og subkutane sprøyter kan også bli benyttet sammen med injeksjonsanordningene i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Generelt må sprøyten inkludere en tømmedyse, som i en hypoderm sprøyte er nålen 118.

Som vist inkluderer huset en returfjær 126 som forspenner sprøyten 114 fra en utstrakt posisjon i hvilken nålen 118 strekker seg fra en åpning 128 i huset 112 til en inntrukket posisjon i hvilken tømmedysen 118 rommes i huset 112. Retur fjæren 126 virker på sprøyten 114 via en hylse 127.

I den andre enden av huset er det en kompresjonsdrivfjær 130. Drevet fra drivfjæren 130 bli overført via en multikomponentdrivinnreuiing til sprøyten 114 for å føre den fra sin tilbaketrukne posisjon til sin utstrakte posisjon og tømme dens innhold gjennom nålen 118. Drivinnretningen oppnår denne oppgaven ved å virke direkte på legemiddelet 124 og sprøyten 114. Hydrostatiske krefter som virker gjennom legemiddelet og, i mindre utstrekning, statisk friksjon mellom spunsen 122 og sprøytelegemet 116 sikrer innledningsvis at de føres frem sammen, inntil returfjæren 126 bunner eller sprøytelegemet 116 møter en annen hindring som retarderer dens bevegelse.

Multikomponentdirvinnretningen mellom drivfjæren 130 og sprøyten 114 består av tre hovedkomponenter. En drivhylse 138 får kraft fra drivfjæren 130 og overfører den til fleksible låsearmer 133 på et første drivelement 132. Dette overfører igjen kraft via de fleksible låsearmene 135 til et andre drivelement, hvilket drivelement 134 allerede er nevnt.

Det første drivelementet 132 inkluderer en hul stamme 140 hvis indre hulrom danner et samlekammer 142 i kommunikasjon med en ventil 144 som strekker seg fra samlekammeret gjennom enden av stammen 140. Det andre drivelementet 134 inkluderer en blindboring 146 som er åpen i en ende for å oppta stammen 140 og lukket i den andre. Som det kan sees, definerer boringen 146 og stammen 140 et fluidreservoar 148, i hvilket det rommes et dempefluid.

En utløser (ikke vist) er tilveiebragt i midten av huset 112, og som ved operasjon tjener til å frakoble drivhylsen 131 fra huset 112 og tillate den å bevege seg i forhold til huset 112 under påvirkning av drivfjæren 130. Operajonen av innretningen er da som følger.

Innledningsvis beveger drivfjæren 130 drivhylsen 131, drivhylsen 131 beveger det første drivelementet 132 og det første drivelementet 132 beveger det andre drivelementet 134, i hvert tilfelle ved å virke gjennom de fleksible låsearmené 133,135. Det andre drivelementet 134 beveges og, ved hjelp av statisk friksjon og hydrostatiske krefter som virker gjennom legemiddelet 124 som skal administreres, beveges sprøytelegemet 116 mot virkningen fra returfjæren 126. Returfjæren 126 komprimeres, og den hypoderme nålen 118 dukker opp fra utgangsåpningen 128 til huset 112. Dette fortsetter inntil returfjæren 126 bunner eller sprøytelegemet 116 møter en annen hindring som retarderer dens bevegelse. Fordi den statiske friksjonen mellom det andre drivelementet 134 og sprøytelegemet 116 og de hydrostatiske krefter som virker gjennom legemiddelet 124 som skal administreres ikke er tilstrekkelig til å motstå hele drivkraften utviklet av drivfjæren 130, begynner det andre drivelementet 134 på dette punktet å beveges inne i sprøytelegemet 116 og legemiddelet 124 begynner å bli tømt. Dynamisk friksjon mellom det andre drivelementet 134 og sprøytelegemet 116 og hydrostatiske krefter som virker gjennom legemiddelet 124 som skal administreres er imidlertid tilstrekkelig til å bibeholde returfjæren 126 i dens komprimerte tilstand, slik at den hypoderme nålen 118 forblir utstrakt

Før det andre drivelementet 134 når enden av sin bevegelse i sprøytelegemet 116, og således før innholdet i sprøyten har blitt fullstendig tømt, når de fleksible låsearmené 135 som forbinder de første og andre drivelementene 132,134 en begrensning 137. Begrensningen 137 er dannet av en komponent 162 som er festet til sprøyteflensen 120, slik at det vil bli forstått at når sprøyten 114 fremføres fra sin tilbaketrukne posisjon til sin utstrakte posisjon føres komponenten 162 frem sammen med den. Begrensningen 137 beveger de fleksible låsearmené 135 innover fra posisjonen vist og til en posisjon i hvilken de ikke lenger kobler det første drivelementet 136 til det andre drivelementet 134, hjulpet av de avfasede overflatene på begrensningen 137. Straks dette skjer virker ikke lenger det første drivelementet 136 på det andre drivelementet 134, som tillater det første drivelementet 132 å bevege seg i forhold til det andre drivelementet 134.

En ulempe forbundet med dette arrangementet er at låsearmené 135 blir bøyd av en begrensning 137 gjennom hvilken drivelementene må passere, og som derfor i beste fall kan bøye låsearmené 135 slik at deres ytre ekstremiteter sammenfaller med den ytre overflaten til det andre drivelementet 134. For at de første og andre drivelementene 132 kan beveges i forhold til hverandre må låsearmené 13S bøyes ytterligere, slik åt deres ytre ekstremiteter sammenfaller med den indre overflaten til det andre drivelementet 134. Dette kravet introduserer tilvirkningsproblemer, og kan også påvirke påliteligheten til selve opplåsningsmekanismen.

Fordi dempefluidet rommes i et reservoar 148 definert mellom enden av det første drivelementet 132 og biindboringen 146 i det andre drivelementet 134 vil volumet eller reservoaret 148 ha en tendens til å reduseres når det første drivelementet 132 beveges i forhold til det andre drivelementet 134 når sistnevnte blir påvirket av drivfjæren 130. Når reservoaret 148 kollapser, blir dempefluid tvunget gjennom ventilen 144 inn i samlekammeret 142. Straks de fleksible låsearmené 135 har blitt frigjort virker således kraften fra drivfjæren 130 på dempefluidet, og far det til å strømme gjennom begrensningen dannet av ventilen 144, og virker også hydrostatisk gjennom fluidet og gjennom friksjon mellom det første og andre drivelementet 132,134, for å drive det andre drivelementet 134. Tap forbundet med strømmen av dempefluidet svekker ikke kraften som virker på sprøytelegemet i stor grad. Returfjæren 126 forblir således komprimert, og den hypoderme nålen 118 forblir utstrakt.

Etter en tid fullfører det andre drivelementet 134 sin bevegelse i sprøytelegemet 116 og kan ikke gå lenger. I dette punktet er innholdet til sprøyten 114 fullstendig tømt, og kraften utøvd av drivfjæren 130 virker for å bibeholde det andre drivelementet 134 i sin endeposisjon og for å fortsette å få dempefluidet til å strømme gjennom ventilen 144, som tillater det første drivelementet 132 å fortsette sin bevegelse.

Før reservoaret 148 for fluid er tømt, når de fleksible låsearmené 133 som forbinder drivhylsen 131 med det første drivelementet 132 en annen begrensning 139, også tilveiebragt av komponenten 162 som er festet til sprøyteflensen 120. Begrensningen 139 beveger de fleksible låsearmené 133 innover fra den vist posisjonen og til en posisjon i hvilken det ikke lenger er koblet til drivhylsen 131 til det første drivelementet 132, hjulpet av de avfasede overflater på begrensningen 139. Straks dette skjeri virker ikke lenger drivhylsen 131 på det første drivelementet 132, og tillater den å bli beveget i forhold til hverandre.

Låsearmené 133 må være istend til å understøtte høye sjokkbelastninger i starten av slaget, men må også være i stand til å frigjøres med relativt lave opplåsingskrefter. Tester har vist at dette dobbeltkravet er svært vanskelig å oppnå med fleksible låsearmer 133: hvis låsearmené blir lagd stive nok til å bære sjokkbeiastningen kan de enkelt bli for stive til å låses opp med akseptabelt små krefter.

Straks drivhylsen 131 ikke lenger virker på det første drivelementet 132 blir sprøyten 114 selvfølgelig utløst, fordi kraften utviklet av drivfjæren 130 ikke lenger blir overført til sprøyten 114, og den eneste kraften som virker på sprøyten vil være returkraften fra returfjæren 126. Sprøyten 114 returneres nå til sin inntrukne posisjon ig injeksjonssyklusen er komplett.

Alt dette finner sted bare etter at hetten 111 har blitt fjernet fra enden av huset 112 og støvelen 123 fra sprøyten.

Som beskrevet ovenfor er det to ulemper i konstruksjonen vist i fig. 1. Den første er at for å gjøre det mulig for de første og andre drivelementer å beveges i forhold til hverandre må låsearmené bøyes lengre enn de blir bøyd av begrensningen gjennom hvilke de blir forårsaket til å passere. Dette kravet innfører tilvirkningsproblemer, og kan også påvirke påliteligheten til selve opplåsingsmekanismen. Det er en fordel med den foreliggende oppfinnelse å tiloveiebringe en forbedret drivkoblings og opplådingsmekanisme som ikke lider av dette problemet.

Følgelig tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse en utløsbar drivkobling innbefattende: et første drivelement med en første utragende fleksibel arm; og et andre drivelement som er i stand til å gli i forhold til det første drivelementet og med: en drivoverflate avpasset til å oppta den første fleksible armen, for å tillate aksielle belastninger å bli overført fra et drivelement til det andre; og en andre utragende fleksibel arm som er slik plassert i forhold til drivoverflaten at innoverbøying av den andre fleksible armen får den til å virke på den første fleksible armen og bøye sistnevnte til et punkt i hvilket den ikke lenger blir opptatt av drivoverflaten, i hvilket punkt de første og andre drivelementene er frigitt i å gli i forhold til hverandre og drivkoblingen således er frakoblet.

Det vil umiddelbart sees at, grunnet bruken av de første fleksible armene for å bøye de andre fleksible armene, er det ikke lenger noe behov for at de andre fleksible armene bøyes ytterligere når drivelementene beveger seg i forhold til hverandre.

Fortrinnsvis opererer de første fleksible armene i kompresjon for å overføre aksielle belastninger fra et drivelement til det andre. Dette håndterer et problem ved bruk av fleksible armer under strekk, som kan være vanskelig å låse opp, og som trenger en relativt høy opplåsingskraft. En arm i kompresjon eller trykk tilveiebringer et godt forhold mellom bærebelastning og opplåsingsbelastning, og er en stabil konfigurasjon.

For enkelhetsskyld kan koblingen være anordnet som følger:

det første drivelementet er et indre drivelement; den første fleksible armen rager utover fra det indre drivelementet; det andre drivelementet er et ytre drivelement som- er i stand til å gli over det indre drivelementet; den andre fleksible armen rager utover fra det ytre drivelementet; og innoverbøyingen av den ytre fleksible armen får den til å bøye den indre fleksible armen innover.

Fortrinnsvis har det ytre drivelementet en boring i hvilket det indre drivelementet blir mottatt. Det indre drivelementet kan ha et antall utoverragende, indre fleksible armer og det ytre drivelementet et korresponderende antall drivoverflater og et korresponderende antall utoverragende, ytre fleksible armer. Av symmetriårsker kan slik utoverragende, indre og ytre fleksible armer være i det vesentlige likt adskilt rundt omkretsen av det indre drivelementet.

En enkel utvidelse av den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en automatisk utløsbar drivkobling, innbefattende: en utløsbar drivkobling i henhold til oppfinnelsen; en aktuator som virker på en av drivkomponentene; og en avkoblingskomponent som er slik anordnet at, når det ytre drivelementet blir ført frem av aktuatoren, bøyer den den ytre fleksible armen innover, som automatisk frakobler drivkoblingen.

Frakoblingskomponenten kan innbefatte en kanal gjennom hvilken de indre og,ytre drivelementene passerer når de påvirkes av aktuatoren, idet kanalen er slik anordnet at, når det ytre drivelementet passerer gjennom det, bøyer den den ytre fleksible annen innover, som automatisk frakobler drivkoblingen.

I sin anvendelse på en injeksjonsanordning tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse: et hus avpasset for å oppta en sprøyte med en tømmedyse, hvilket hus inkluderer midler for å forspenne sprøyten fra en utstrakt posisjon i hvilken tømmedysen strekker seg fra huset og til en inntrukket posisjon i hvilken tømmedysen rommes i huset;

en automatisk utløsbar drivkobling i henhold til oppfinnelsen i hvilken:

det indre drivelementet blir påvirket av aktuatoren og det ytre drivelementet virker på sprøyten for å føre den fra sin inntrukne posisjon til sin utstrakte posisjon og tømme dens innhold gjennom tømmedysen; og avkoblingskomponenten automatisk frakobler drivkoblingen når drivelementet har blitt ført frem til en nominell frakoblingsposisjon.

Den andre ulempen forbundet med arrangementet i fig. 1 er at dobbeltkravet om stivhet og bøyelighet i låsearmené som kobler aktuatoren til det første drivelementet er vanskelig å imøtekomme. Det er et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse å unngå dette kravet. Følgelig tilveiebringer et andre aspekt av den foreliggende oppfinnelse en injeksjonsanordning innbefattende: et hus avpasset for å oppta en sprøyte med en tømmedyse, hvilket hus inkluderer midler for å forspenne sprøyten fra en utstrakt posisjon i hvilken tømmedysen strekker seg fra huset til en inntrukket posisjon i hvilken tømmedysen rommes i huset; en aktuator; første og andre drivelementer, av hvilke det første blir påvirket av aktuatoren og igjen virker på det andre, og det andre virker på sprøyten for å føre den frem fra sin inntrukne posisjon til sin utstrakte posisjon og tømme dens innhold gjennom tømmedysen, idet det første drivelementet er i stand til bevegelse i forhold til det andre når det første blir påvirket av aktuatoren og det andre blir tvunget av sprøyten; av aktuatoren og det første drivelementet innbefatter en fleksibel arm som griper i en andre drivoverflate på den andre og tillater aktuatoren å virke på det første drivelementet og forhindre førstnevnte fra å bevege seg i forhold til sistnevnte; og det andre drivelementet innbefatter en stopper som forhindrer den fleksible armen å frakobles fra drivoverflaten inntil det første drivelementet har blitt ført frem til en nominell frigjøringsposisjon i forhold til det andre, hvoretter den fleksible armen frakobles fra den andre drivoverflaten, som tillater aktuatoren å bevege seg i forhold til det første drivelemntet og således frigjøre sprøyten fra virkningen til aktuatoren, hvoretter forspenningsmidlene gjeninnfører sprøyten til sin inntrukne posisjon.

Av samme grunn er det også tilveiebragt en injeksjonsanordning innbefattende:

et hus avpasset for å oppta en sprøyte med en tømmedyse, hvilket hus inkluderer midler for å forspenne sprøyten fra en utstrakt posisjon i hvilken tømmedysen strekker seg fra huset til en inntrukket posisjon i hvilken tømmedysen rommes i huset; en aktuator; en drivinnretning, påvirket av aktuatoren og som virker på sprøyten for å tømme dens innhold gjennom tømmedysen; og av aktuatoren og drivinnretningen innbefatter en en fleksibel arm som griper i en drivoverflate på den andre, som tillater aktuatoren å virke på drivinnretningen og forhindre førstnevnte fra å bevege seg i forhold til sistnevnte, i hvilken den fleksible armen blir forhindret fra å frakobles fra drivoverflaten inntil drivinnretningen har blitt ført frem til en nominell frigjøringsposisjon, hvoretter den fleksible armen frakobles fra drivoverflaten, som tillater aktuatoren å bevege seg i forhold til drivinnretningen og således frigjøre sprøyten fra virkningen av aktuatoren, hvoretter forspenningsmidlene gjeninnfører sprøyten til sin inntrukne posisjon.

Bruken av en stopper for å holde igjen den fleksible armen og forhindre dens frakobling fra drivoverflaten innebærer at den ikke må være laget så stiv som tilfellet var for fig. 1. Et mer fleksibelt materiale kan således benyttes, og problemene forbundet med arrangementet i flg. 1 blir unngått.

Fortrinnsvis har virkningen av aktuatoren på det første drivelementet en tendens til å frakoble den fleksible armen fra drivoverflaten, men blir forhindret fra å gjøre dette av stopperen inntil den nominelle frigjøringsposisjonen har blitt nådd.

I en fordelaktig implementering av dette aspektet ved oppfinnelsen inukluderer den andre fleksible armen en sperrehake og stopperen er i register med sperrehaken når den nominelle frigjøringsposisjonen blir nådd, som således tillater den fleksible armen å bøyes. Fortrinnsvis blir den andre fleksible armen forspent mot en posisjon i hvilken den kontakter den andre drivoverflaten og virkningen fra aktuatoren får den til å bevege seg mot sin forspenning, og således frakobler den fra drivoverflaten.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet som eksempel med henvisning til de medfølgende tegninger, der: Fig. 1 er en illustrasjon av en sammenligningsbar injeksjonsanordning som beskrevet ovenfor; og

Fig. 2 er en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 viser en injeksjonsanordning 210 i hvilken et hus 212 rommer en hypoterm sprøyte 214, sprøyten 214 er igjen av konvensjonell type, inkludert et sprøytelegeme 216 som i en ende ender i en hypoderm nål 218 og i den andre i en flens 220, og en gummispuns 222 som tvinger et legemiddel 224 til å bli administrert i sprøytelegemet 216. Det konvensjonelle stempelet som normalt ville være forbundet med spunsen 222 og benyttet for å tømme sprøytens 214 innhold manuelt, har blitt fjernet og erstattet med en multikomponent drivelement, slik det vil bli beskrevet nedenfor. Selv om sprøyten som er vist igjen er av den hypoderme type, trenger dette ikke nødvendigvis å være slik. Som vist inkluderer huset en returfjær 226 som forspenner sprøyten 214 fra en utstrakt posisjon i hvilken nålen 218 strekker seg fra åpningen 228 i huset 212 og til en inntrukket posisjon i hvilken den hypoderme nålen 218 rommes i huset 212. Returfjæren 226 virker på sprøyten 214 via en hylse 227.

I den andre enden av huset er det en kompresjonsdrivfjær 230. Kraften fra drivfjæren 230 blir overført via multikomponentdirvinnretningen til sprøyten 214 for å føre den frem fra sin inntrukne posisjon til sin utstrakte posisjon og tømme dens innhold gjennom nålen 218. Drivinnretningen oppnår denne oppgaven ved å virke direkte på legemiddelet 224 og sprøyten 214. Hydrostatiske krefter som virker gjennom legemiddelet og, i mindre utstrekning, statisk friksjon mellom spunsen 222 og sprøytelegemet 216 sikrer innledningsvis at de føres frem i sammen, inntil returfjæren 226 bunner eller sprøytelegemet 216 møter en annen hindring som retarderer dens bevegelse.

Multikomponentdriften mellom drivfjæren 230 og sprøyten 214 består igjen av tre hovedkomponenter. Drivhylsen 231 far kraft fra drivfjæren 230 og overfører den til de fleksible låsearmené 233 på et første drivelement 232. Disse elementene er vist i detalj "A". Det første drivelementet 232 overfører igjen drift via de fleksible låsearmené 235 til et andre drivelement 234. Disse elementene er vist i detalj "B". Som før inkluderer det første drivelementet 232 en hul stamme 240, hvis indre hulrom danner et samlekammer 242. Det andre drivelementet 234 inkluderer en blindboring som er åpen i en ende for å oppta stammen 240 og lukket i den andre. Som det kan sees, definerer boringen 246 og stammen 240 et fluidreservoar 248, i hvilket et dempefluid rommes.

En utløser (ikke vist) er tilveiebragt i midten av huset 212, og tjener ved operasjon til å frakoble drivhylsen 231 fra huset 212 og tillate den å bevege seg i forhold til huset 212 under påvirkning av drivfjæren 230. Operasjonen av anordningen er da som følger.

Innledningsvis beveger drivfjæren 230 drivhylsen 231 bdeveger det første drivelementet 232 og det første drivelementet 232 beveger det andre drivelementet 234, i hvert tilfelle ved å virke gjennom de fleksible overensstemmende armene 233,235. Det andre drivelementet 234 beveges og, ved hjelp av statisk friksjon og hydrostatiske krefter som virker gjennom legemiddelet 224 som skal administreres, beveges sprøytelegemet 216 mot virkningen av returfjæren 226. Returfjæren 226 komprimeres og den hypoderme nålen 218 går ut fra utgangsåpningen 228 til huset 212. Dette fortsetter inntil returfjæren 226 bunner eller sprøytelegemet 216 møter en eller annen hindring som retarderer dens bevegelse. Fordi den statiske friksjonen mellom spunsen 222 og sprøytelegemet 216 og de hydrostatiske krefter som virker gjennom legemiddelet 224 som skal administreres ikke er tilstrekkelig til å motstå hele drivkraften utviklet av drivfjæren 230, begynner på dette punktet der andre drivelementer 234 å beveges i sprøytelegemet 216 og . legemiddelet 224 begynner å bli tømt. Dynamisk friksjon mellom spunsen 222 og sprøytelegemet 216 og hydrostatiske krefter som virker gjennom legemiddelet 224 som skal administreres er imidlertid tilstrekkelig til å bibeholde returfjæren 226 i sin komprimerte tilstand, slik at den hypoderme nålen 218 forblir utstrakt.

Før det andre drivelementet 234 når enden av sin bevegelse i sprøytelegemet 216, og således før innholdet til sprøyten har blitt fullstendig tømt, når de fleksible låsearmené 235 som forbinder de første og andre drivelementer 232,234 en begrensning 237. Begrensningen 237 er dannet av en komponent 262 som innledningsvis er fri til å bevege seg i forhold til alle andre komponenter, men som er tvunget mellom sprøyteflensen 220 og de ytterligere fleksible armer 247 på det andre drivelementet 234. Disse ytterligere fleksible armene 247 ligger over de fleksible armene 235 på det første drivelementet 232, ved hjelp av hvilke drivkraft blir overført til det andre drivelementet 234. Fig. 4 viser injeksjonsanordningen 210 i posisjonen hvor de ytterligere fleksible armer 247 akkurat får kontakt med begrensningen 237 i komponenten 262.

Begrensningen 237 beveger de ytterligere fleksible armene 247 innover, hjulpet av de avfasede overflater på begge, og de ytterligere fleksible armer 247 beveger igjen de fleksible armer 235, ved hjelp av hvulke drivkraft blir overført fra det første drivelementet 232 til det andre drivelementet 234, innover fra posisjonen vist til en posisjon i hvilken de ikke lenger kobler de første og andre drivelementer sammen. Straks dette skjer virker det første drivelementet 232 ikke lenger på det andre drivelementet 234, som tillater det første drivelementet 232 å beveges i forhold til det andre drivelementet 234.

Fordi dempefluid rommes i et reservoar 248 definert mellom enden av det første drivelementet 232 og blindboringen 246 i det andre drivelementet 234, vil volumet til reservoaret 248 ha en tendens til å reduseres når det første drivelementet 232 beveges i forhold til det andre drivelementet 234 når førstnevnte blir påvirket av drivfjæren 230. Når reservoaret 248 kollapser, blir dempefluid tvunget inn i samlekammeret 242. Straks de fleksible låsearmené 235 har blitt frigjort, virker kraften utøvd av drivfjæren 230 på dempefluidet, og far det til å strømme inn i samlekammeret 242, og også virke"hydrostatisk gjennom fluidet og gjennom friksjon mellom de første og andre drivelementer 232,234, og således via det andre drivelementet 234. Tap forbundet med strømmen av dempefluid svekker ikke kraften som virker på legemet til sprøyten i større grad. Returfjæren 226 forblir således komprimert, og den hypoderme nålen forblir utstrakt.

Etter en tid fullfører det andre drivelementet 234 sin bevegelse i sprøytelegemet 216, og kan ikke gå lengre. I dette punktet er innholdet i sprøyten 214 fullstendig tømt, og kraften utøvd av drivfjæren 230 virker til å bibeholde det andre drivelementet 234 i sin endeposisjon og å fortsette å få dempefluidet til å strømme inn i samlekammeret 142, som tillater det første drivelementet 232 å fortsette sin bevegelse.

En flens 270 på baksiden av det andre drivelementet 234 bibeholder normalt de fleksible armene 233 i inngrep med drivhylsen 231. Imidlertid, før reservoaret 240 med fluid er tømt, beveger de fleksible låsearmené 233 som forbinder drivhylsen 231 med det første drivelementet 232 seg tilstrekkelig langt forover i forhold til det andre drivelementet 234 til at flensen 270 blir bragt i register med en fals 272 i de fleksible armene 233, hvoretter det opphører å være effektivt i å bibeholde de fleksible armene 233 i inngrep med drivhylsen 231. Nå beveger drivhylsen 231 de fleksible låsearmené 233 innover fra posisjonen vist til en posisjon i hvilken de ikke lenger kobler drivhylsen 231 til det første drivelementet 232, hjulpet av de avfasede låseoverflatene 274 på de fleksible armene 233. Straks dette skjer virker ikke drivhylsen 231 lenger på det første drivelementet 232, og tillater dem å beveges i forhold til hverandre. På dette punktet er selvfølgelig sprøyten 214 frigjort, på grunn av at kreftene utviklet av drivfjæren 230 ikke lenger blir overført til sprøyten 214, og den eneste kraften som virker på sprøyten vil være returkraften fra returfjæren 226. Sprøyten 214 returnerer således nå til sin inntrukne posisjon og injeksjonssyklusen er fullført.

Claims

1. Utløsbar drivkobling innbefattende: et første drivelement (232) med en første utragende fleksibel arm (235), og et andre drivelement (234) i stand til å gli i forhold til det første drivelementet (232) og med en drivoverflate avpasset til å motta den første fleksible armen, for å tillate aksielle belastninger å bli overført fra et drivelement til det andre, hvori den første utragende fleksibel armen (235) er avpasset til å bøyes til et punkt i hvilket den ikke lenger mottas av drivoverflaten, i hvilket punkt de første og andre drivelementene (232, 234) er frie til å gli i forhold til hverandre og drivkoblingen således er frakoblet,karakterisert vedat det andre drivelementet (234) omfatter en andre utragende fleksibel arm (247) slik plassert i forhold til drivoverflaten av innoverbøying av den andre fleksible armen (247) får den til å virke på den første fleksible armen (235).

2. Kobling i henhold til krav 1,karakterisert vedat den første fleksible armen (235) opererer i kompresjon for å overføre aksiale belastninger fra et drivelement og til det andre.

3. Kobling i henhold til krav 1 eller 2,karakterisert vedat: det første drivelementet (232) er et indre drivelement, den første fleksible armen (235) rager utover fra det indre drivelementet, det andre drivelementet (234) er et ytre drivelement i stand til å gli over det indre drivelementet, den andre fleksible armen (247) rager utover fra det ytre drivelementet, og innoverbøying av den andre fleksible armen (147) får den til å bøye den første fleksible armen (235) innover.

4. Kobling i henhold til krav 3,karakterisert vedat det ytre drivelementet har en boring i hvilken det indre drivelementet er opptatt.

5. Kobling i henhold til krav 3 eller krav 4,karakterisertved at: det indre drivelementet har et antall utoverragende, indre fleksible armer, og det ytre drivelementet har et tilsvarende antall drivoverflater og et tilsvarende antall utoverragende ytre fleksible armer.

6. Kobling i henhold til krav 5,karakterisert vedat de utoverragende, indre fleksible armene er i det vesentlige likt adskilt rundt omkretsen av det indre drivelementet.

7. Kobling i henhold til krav 6,karakterisert vedå innbefatte nøyaktig to diamentralt motsatte indre fleksible armer.

8. Kobling i henhold til krav 5 eller 6,karakterisert vedat de utoverragende ytre fleksible armer er i det vesentlige likt adskilt rundt omkretsen av det ytre drivelementet.

9. Kobling i henhold til krav 7,karakterisert vedå innbefatte nøyaktig to diamentralt motsatte ytre fleksible armer.

10. Automatisk utløsbar drivkobling,karakterisert vedå innbefatte: en utløsbar drivkobling i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, en aktuator (230) som virker på en av drivkomponentene, og en frakoblingskomponent slik anordnet at når det andre drivelementet (234) blir ført frem av aktuatoren (230) bøyer det den andre fleksible armen (247) innover, som automatisk frakobler drivkoblingen.

11. Kobling i henhold til krav 10,karakterisert vedat frakoblingskomponenten innbefatter en kanal gjennom hvilken de første og andre drivelementer (232, 234) passerer når de er påvirket av aktuatoren (230), idet kanalen er slik anordnet at når det andre drivelementet (234) passerer gjennom det, bøyer det den andre fleksible armen (247) innover, som automatisk frakobler drivkoblingen.

12. Injeksjonsanordning,karakterisert vedå innbefatte: et hus (212) avpasset til å oppta en sprøyte (214) med en tømmedyse, hvilket hus inkluderer midler for forspenning av sprøyten (214) fra en utstrakt posisjon i hvilken tømmedysen strekker seg fra huset (212) til en inntrukket posisjon i hvilken tømmedysen rommes i huset, en automatisk utløsbar drivkobling i henhold til krav 10 eller 11, i hvilken: det første drivelementet (232) blir påvirket av aktuatoren (230) og det andre drivelementet (234) virker på sprøyten (214) for å føre den frem fra sin inntrukne posisjon til sin utstrakte posisjon og tømme dens innhold gjennom tømmedysen, og frakoblingskomponenten automatisk frakobler drivkoblingen når drivelementene (232, 234) har blitt ført frem til en nominell frakoblingsposisjon.

13. Injeksjonsanordning i henhold til krav 12,karakterisertv e d å innbefatte: en frigjøringsmekanisme, aktivert når det første drivelementet (232) har blitt ført frem til en nominell frigjøringsposisjon som er mer fremført enn den nominelle frakoblingsposisjonen, og avpasset til å frigjøre sprøyten (214) fra virkningen til aktuatoren (230), hvoretter forspenningsmidlene gjeninnsetter sprøyten i sin inntrukne posisjon.

14. Injeksjonsanordning i henhold til krav 13,karakterisertved at den nominelle frigjøringsposisjonen er definert av aktuatoren (230) som samvirker med det første drivelementet (232) straks den nominelle frakoblingsposisjonen er blitt nådd, i hvilken posisjon det første drivelementet (232) blir holdt tilbake av sprøyten (214) mot ytterligere bevegelse.

15. Injeksjonsanordning i henhold til krav 13 eller 14,karakterisert vedat frigjøringsmekanismen er avpasset til å frakoble det første drivelementet (232) fra aktuatoren (230) straks den nominelle frigjøringsposisjonen har blitt nådd, som således frigjør sprøyten (214) fra virkningen til aktuatoren (230).

16. Injeksjonsanordning i henhold til et hvilket som helst av kravene 13 til 15,karakterisert vedå innbefatte en andre kobling, mellom aktuatoren (230) og det første drivelementet (232), som forhindrer aktuatoren (230) fra å bevege seg i forhold til det første drivelementet (232) helt til den nominelle frigjøringsposisjonen har blitt nådd.

17. Injeksjonsanordning i henhold til krav 16,karakterisertved at den andre koblingen innbefatter samvirkende trekk hos aktuatoren (230) og det første drivelementet (232) som tillater førstnevnte å virke på sistnevnte.