NO329922B1 - Fremgangsmate for kontinuerlig utvinning av triterpener fra planter og/eller deres bestanddeler, emulsjon, fremgangsmate for fremstilling av emulsjon samt anvendelse av denne. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for utvinning av triterpener fra planter og/eller deres bestanddeler så vel som en emulsjon hvis vandige henholdsvis olje/fettfase emulgeres ved hjelp av en planteekstrakt hvor planteekstrakten fremviser i det minste et triterpen og/eller i det minste et derivat av triterpen og emulsjonen videre fremviser i det minste en olje og/eller fett og vann. Videre vedrører den foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av emulsjonen så vel som anvendelsen av emulsjonene for fremstilling av kosmetikk og legemidler.

Naturlige innholds-, aroma- og aktive substanser er siden lang tid tilbake blitt isolert ved hjelp av forskjellige ekstraksjonsmetoder fra hele planter og deres deler, som blader, røtter, frukter eller bark. Som et av de første naturstoffer ble betulin, det stoff som gir birkebarken dens hvite farge, utvunnet fra plantematerialet i året 1788 (Lowitz, M, Chemische Analysen, utg. Crell, L., Vol. 2, s. 312). Etter denne første isolering fulgte vitenskapelige studier, inklusive elementæranalyser, av betulin, publisert av U. Hausmann 1876 (Hausmann, U., Annalen der Chemie, 182, s. 368).

Betulinholdige planter er meget utbredt i planteriket. De hører overveiende til de dekkfrøede planter (=angiosperme planter), idet i noen slekter av ordenen Fagales (bøkeordenen) og her spesielt i familien Betuia (bjerk) innholdet av betulin kulminerer i den ytre bark (oversiktsartikkel, Hayek, E.W. et al., (1989), A Bicentennial of Betulin, Phytochemistry, 28(9), s. 2229 - 2242). Den hvite del av bjerkebarken, spesielt Spezies Betula pendula, Betula verrucosa og Betula papyfera kan inneholde mer enn 30% betulin. Nøyere undersøkelser foreligger fra Rainer Ekman fra året 1983, idet det fra den tørre ytre bark av Betula verrucosa ble utvunnet 21 til 40% triterpener henholdsvis 16,7 til 34% betulin (Ekman, R. (1983a), Holzforschung, 37, s. 205 - 211). Den indre bark inneholder derimot bare spor av triterpener i området fra ca. 0,37 til 0,43%

(Ekman, R. (1983b), Finn. Chem. Letters, S. 162).

Betulin er et pentacyklisk triterpen med et lupanskjelett som betegnes som betuniol, trochoton, bjerkekamfer og (Coryli-)resinol. Det karakteristiske trekk ved lupangruppen er en ring med fem karbonatomer inne i det pentacyliske system, som har en a-isopentenylgruppe i posisjon C-19. Betulin utmerker seg videre ved en høy termisk stabilitet, dets smeltepunkt ligger mellom 250 og 261°C, idet det kan oppnås ennå høyere verdier etter sublimering av det omkrystalliserte produkt. Dets molekylvekt utgjør 442,7, det er løselig i pyridin og tetrahydrofuran, men bare lite løselig i diklormetan, kloroform og kalde organiske løsningsmidler, idet løseligheten forhøyes betraktelig med stigende temperatur. I vann og kald lettbensin [hydrokarboner med 5 til 8 C-atomer (Cs-Cg hydrokarbon)] er betulin praktisk talt uoppløselig. Kinetiske undersøkelser har videre vist en meget liten reaktivitet av hydroksygruppene i betulin (oversiktsartikkel: Jåaskelåinen, P. (1981), Paperi ja Puu - Papper och Trå 10, s. 599 - 603).

Allerede i året 1899 har J. Wheeler påvist de antiseptiske egenskaper av betulin, og det ble derfor anvendt for sterilisering av sårbandasjer og plastere (Wheeler, J., (1899), Pharm. J., Die Darstellung des Betulin durch Sublimation, 494, Ref. Chem. Centr. 1900 I, s. 353). Innen naturmedisinen og innenfor folkemedisinen ble det, og blir fremdeles i dag, utvunnet avkok av bjerkebark, idet for det meste dog bare den indre del anvendes, og som da bare inneholder rester av den hvite bjerkebark og som på grunn av manglende oppløselighet knapt inneholder noe betulin, da innholdet av betulin i den indre bark utgjør mindre enn 0,5% og betulin er uoppløselig i vann og vann-alkoholblandinger (opp til 60% alkohol) (Ekman, R. (1983b), supra).

Den således utvunnede ekstrakt anvendes for behandling av malaria, ødem, gikt og ved hudsykdommer så vel som tinktur for omslag mot abscesser. Videre anvendes bjerkebark for fremstilling av bjerkebarkolje, som også ble anvendt for behandling av reumatiske sykdommer og som aromatikum (Hånsel, R. et al, (utg.), (1994), Drogen A-D, Springer Verlag, Kapitel Betula, s. 502-511; Hayek, E.W. supra). Dertil er anvendelsen av bjerkeekstrakter som badetilsetning for behandling, spesielt av fotsvette, så vel som også tilsetning til shampoer som hårpleiemiddel kjent (Nowak, G. A.,

(1966), Cosmetic and Medicinal Properties of the Birch, Amer. Perfumer Cosmet., 81, s. 37). Imidlertid er det også her bare blitt anvendt vandige uttrekk av bjerkeblader og som praktisk talt ikke inneholder noe betulin.

En medisinsk virkning av betulin og betulinderivater sannsynliggjøres ved nyere undersøkelser. I dyreforsøk inhiberte betulinsyre replikasjonen av retrovirus, spesielt humant immunsviktvirus (HIVI). De beskrevne bakteriostatiske og baktericide virkninger av betulin mot tarmbakterien Escherichia coli, Salmonella typhi, Shigella flexneri og Staphylococcus aureus kan føre til en konklusjon vedrørende en bredere medisinsk anvendelse (Chen Sun, J. et. al., (1998), Anti-AIDS Agents, 32, Synthesis and anti-HIV activity of Betulin derivates, Bioorganic & Medical Chemistry Letters 8, s. 1267-1272; Evers, M. et al, (1996), Betulinic acid derivates: A new class of human immunodeficiency virus type 1 specific inhibitors with a new mode of action, J. Med. Chem. 39, s. 1056-1068; Hayek, E.W. et. al., supra). Videre kunne betulin og betulinderivater tilskrives en betennelseshemmende, kortisonlignende virkning så vel som en cytostatisk virkning ved anvendelse av forskjellige tumorcellelinjer in vitro (Carmen Recio, M., et. al. (1995), Investsigations on the steroidal anti-inflammatory activity of triterpenoids from Diospyros leucomelas, Planta Med. 61, s. 9 - 12; Yasukawa, K., et al, (1991), Sterol and triterpene derivates from plants (...), Oncogene 48, s. 72 - 76).

For utvinningen av betulin fra bjerkebark, spesielt fra bjerkenever, kommer ved siden av sublimeringen (Lowitz, M., supra) fremfor alt ekstraksjon i kokende løsningsmidler i betraktning. Som løsningsmiddel anvendes for dette hovedsakelig alkoholer og klorerte hydrokarboner (Ukkonen, K. Og Era, V., (1979), Kemia-Kemi 5, s. 217 - 220; Ekman, R. (1983a), supra; Eckermann, C. Und Ekman, R. (1985), Paperi ja Puu - Papper och Trå 3, s. 100 - 106; 0,Connell, M.M. et al., (1988), Phytochemistry 7, s. 2175-2176; Hua, Y. et al, (1991), Journal of Wood Chemistry and Technology 11(4), s. 503-516).

Ved sublimeringsmetoden er den kjensgjerning uheldig at innholdsstoffene oppnås i lavt utbytte, hvilket nødvendiggjør anvendelse av store utgangsmengder. Særlig uheldig ved sublimeringsteknikken er videre den samtidige opptreden av tjæreaktige spaltningsprodukter fra andre never/korkbestanddeler, som gjør det nødvendig med flere gangers omsublimering eller omkrystallisering. Ved anvendelsen av ekstraksjonsmetoden er det spesielt uheldig at betulin i de nevnte løsningsmidler er forholdsvis dårlig oppløselig og at ekstraksjonen bare kan gjennomføres med høyt tidsforbruk. Også her er det nødvendig med flere gangers omkrystallisasjon. De beste resultater oppnås derved med høyerekokende hydrokarboner (Eckermann, C. Und Ekman, R. (1985), supra). Disse er imidlertid uheldige med henblikk på kosmetika og legemidler på grunn av de uunngåelige løsningsmiddelrester i preparatene.

Løsningsmidler, hvori betulin er godt oppløselig, som for eksempel pyridin og tetrahydrofuran, er generelt klassifisert som giftige. De skiller seg ut på grunn av helsefarene og de ikke ubetydelige håndteringsfarer for ekstraksjon i stor målestokk. En ytterligere ulempe ved de nevnte løsningsmidler er at betydelige mengder av brunaktige, uønskede substanser oppløses samtidig, idet den senere separering av disse er ytterst ressurskrevende og uøkonomisk. Dermed har det hittil ikke stått noen effektiv fremgangsmåte til disposisjon for utvinning av betulin fra bjerkenever, hvor betulin kan oppnås i stor mengde med en høy renhetsgrad og uten anvendelse av sterkt helsefarlige løsningsmidler.

Innenfor teknikkens stand er det videre bare kjent metoder for ekstraksjon av lipofile naturstoffer under høyt trykk og høy temperatur. For eksempel beskrives i US patentskrift 5.843.311 en metode for isolering av organiske stoffer ved hjelp av organiske løsningsmidler. Ved hjelp av denne analytiske metode, som anvendes i liten målestokk, kan prøver undersøkes med hensyn til kontaminasjoner, forurensninger eller tilsetninger. Denne analysemetode finner overveiende anvendelse for kontroll innenfor nærings- og nytelsesmiddelindustrien, innen den farmasøytiske industri og ved analyse av jordprøve. Ved denne metode er det uheldig at anvendelsen er begrenset til den analytiske målestokk.

I US patentskrift 5.647.976 beskrives en reaktor som kan anvendes for ekstraksjon av innholdsstoffer ved hjelp av løsningsmidler under forhøyet trykk og forhøyet temperatur. Denne reaktor utmerker seg ved en forsegling som tillater å innføre løsningsmidler i reaktoren og fjerne dem fra denne uten at forseglingen må ødelegges. På denne måte hindres effektivt kontaminasjoner av løsningsmidlene. Videre kan reaktoren enkelt håndteres, slik at anvendelsen av ikke-fagkyndig personale er mulig. US patentskrift 5.647.976 beskriver bare den nevnte reaktor, men ingen henvisninger for gjennomføring av en ekstraksjonsfremgangsmåte kan hentes derfra. Patentskriftet inneholder heller ingen angivelse om kvaliteten og renheten av de i reaktoren isolerte innholdsstoffer. US patentskrift 5.660.727 beskriver anvendelsen av reaktoren fra US patentskrift 5.647.976 i en automatisk rotasjonsenhet, som tillater den samtidige analyse av flere prøver. Volumet av de reaktorer som kan innsettes i rotasjonsenheten, ligger mellom 10 og 30 ml. Følgelig er anvendelsen av denne apparatur begrenset til analysemålestokk og er ikke egnet for anvendelse innenfor en storteknisk ramme.

I US patentskrift 5.785.856, som er en videreføring fra US patentskrift 5.660.727, er det i tillegg til rotasjonsenheten også beskrevet en fremgangsmåte for ekstraksjon av innholdsstoffer under anvendelse av løsningsmidler. Fremgangsmåten gjennomføres under forhøyet trykk og forhøyet temperatur. For dette fylles reaktoren med det prøvematerialet som skal analyseres, innføres i rotasjonsenheten og tilsettes automatisk løsningsmiddel. Deretter forhøyes trykket og temperaturen til foreskrevne verdier. Etter foretatt ekstraksjon føres løsningsmiddelet til en opptaksbeholder. Reaktoren inklusive tilførsels- og tappeledningene kan spyles med en inert gass, som for eksempel nitrogen, for rensing. Ved denne fremgangsmåte er det spesielt uheldig at selv om den egner seg for påvisning av oppløselige stoffer i en analyseprøve, er den ikke, eller bare dårlig, egnet for den preparative fremstilling og utvinning av innholdsstoffer i stor mengde og med høy renhet, idet nettopp ved dette kontaminasjoner av prøven virker meget forstyrrende på renhetsgraden av de ekstraherte innholdsstoffer. Videre er den i US patentskrift 5.785.856 beskrevne fremgangsmåte på grunn av sitt konsept, begrenset til den analytiske målestokk. Dette dokument inneholder ingen angivelser for oppnåelige renhetsgrader og mulighet for storteknisk anvendelse.

NO 20020651 beskriver en fremgangsmåte for ekstraksjon av triterpener (betulin, betulinsyre eller lupeol) fra de ytre delene av bjerkebarken. I denne fremgangsmåten ekstraheres triterpener fra bjerkebarken i en matetank med en løsning inneholdende de ekstraherte triterpenene og overføres til et produktreservoar. Denne fremgangsmåten er en såkalt satsvis prosess. I en slik satsvis prosess ekstraheres en viss mengde bjerkebark i matetanken, hvor den ekstraherte bjerkebarken fjernes fira matetanken og erstattes med en ny mengde bjerkebark ved avslutningen av ekstraksjonsprosessen. Denne publikasjonen beskriver verken kontinuerlig mating av bjerkebarken og vasking av bjerkebarken i motstrøm, eller å kontinuerlig ekstrahere triterpener fra bjerkebarken i motstrøm.

Alle innenfor teknikkens stand beskrevne fremgangsmåter arbeider diskontinuerlig, dvs. en bestemt mengde ekstraheres for hver gang i en beholder som skal fylles og deretter tømmes. Tidligere er det ikke realisert noen kontinuerlig fremgangsmåte hvor plantematerialet og det friske løsningsmiddel tilføres kontinuerlig, ekstraksjonen gjennomføres i motstrøm og det ekstraktmettede løsningsmiddel, så vel som det fullstendig ekstraherte plantematerialet, føres bort på jevn måte.

Innenfor teknikkens stand ble det videre i tillegg tidligere foretatt noen forsøk på å modifisere de overflateaktive egenskapene av betulin for å fremstille et teknisk anvendbart produkt. Således hadde for eksempel Pasich allerede i 60-årene undersøkt betulin og dets estere, som succinater, ftalater og tetraklorftalater som emulgatorer for hvite vaseliner, hvalolje og jordnøttolje og var kommet til den konklusjon at betulin med hensyn til sine emulgerende egenskaper, dvs. sin evne til å kunne forbinde vandige og olje/fettholdige komponenter med hverandre, var sammenlignbar med kjente tekniske emulgatorer. Hans betulinholdige emulgatorer var imidlertid lite stabile. Han anvendte omkrystallisert betulin og oppnådde ingen tilstrekkelig stabilitet av emulsjonene. De gunstigste var likevel ftalatene og tetraklorftalatene, som ble fremstilt under aspektet med bedre vannløselighet. Emulsjonene utskilte etter kort tid oljeholdige sjikt hvilket tyder på en utilstrekkelig stabilitet. Videre ble de beskrevne emulsjoner blandet med anti-mikrobielt aktive konserveringsstoffer, hvorved det overveiende ble anvendt benzosyrederivater (Pasich, J., (1965), Triterpenoid emulsifiers of plant origin V. Emulsifying properties of Betulin and certain of its esters. Farm. Polska 21, Nr. 17-18, s. 661-666).

Nettopp tilsetningen av konserveringsstoffer, som på sin side kan fremkalle allergene og toksiske virkninger, opphever, og mer til, den positive terapeutiske virkning av betulin spesielt på skadet hud, slik at de i litteraturen beskrevne preparater med betulinholdige emulsjoner ikke, eller bare i begrenset grad, kan anvendes innenfor den moderne hudpleie.

Disse ulemper ved teknikkens stand har, til tross for den i store mengder ved trebearbeiding som avfallsprodukt resulterende bjerkebark, hittil ikke ført til noen nevneverdig teknisk opparbeidelse, benyttelse eller utnyttelse av de i bjerkeneveren inneholdte triterpener, spesielt det i store mengder inneholdte betulin.

Mengden av det for tiden ubenyttede betulin er meget store. Alene i en eneste cellulosefabrikk i Finland (UPM Kymmene, Lappeenranta, Finland) brennes en ekstraherbar mengde på ca. 4000 til 50001 betulin pr. år. I Sverige, Finland, Russland og Canada er tallrike cellulosefabrikker av denne størrelsesorden i virksomhet. En lønnsom utnyttelse av dette ettervoksende råstoff står og faller med en lønnsom utvinnelsesmetode, noe som hittil ikke er beskrevet, men som nå stilles til disposisjon ved den foreliggende oppfinnelse.

Den oppgave som ligger til grunn for den foreliggende oppfinnelse er følgelig å foreslå en fremgangsmåte som under godkjennbart løsningsmiddelforbruk tillater utvinning av store mengder triterpener med høy renhetsgrad ved kontinuerlig drift. Ved hjelp av fremgangsmåten skal i tillegg en mulighet tilveiebringes slik at den i celluloseindustrien som avfallsprodukt opptredende bjerkebark kan utnyttes. Videre skal fremgangsmåten kunne gjennomføres enkelt, prisgunstig og hurtig. Videre skal det sikres at restløsningsmiddelmengden i ekstrakten tilsvarer bestemmelsene i den "Europåischen Arzneibuch", her spesielt "Guideline for Residual Solvents": ICH Q3C-Impurities (ICH = International Conference on Harmonization of technical requirements for registration of pharmaceuticals for human use). Den ytterligere oppgave som ligger til grunn for den foreliggende oppfinnelse er å kunne stille en triterpenholdig emulsjon til disposisjon inneholdende farmasøytisk aktive komponenter og samtidig er tilstrekkelig stabil over et lengre tidsrom uten tilsetning av konserveringsmidler.

Videre skal emulsjonen kunne fremstilles på enkel måte.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer følgelig en fremgangsmåte for kontinuerlig utvinning av triterpener fra planter og/eller deres bestanddeler, som er kjennetegnet ved at den omfatter trinnene med: (a) kontinuerlig tilførsel av plantedeler og et løsningsmiddel hvori triterpenene er uoppløselige eller bare lite oppløselige, og vasking av plantedelene med løsningsmiddel i motstrøm ved 20° til 70°C; (b) kontinuerlig ekstrahering av triterpenene med et løsningsmiddel under forhøyet

trykk og forhøyet temperatur i motstrøm;

(c) kontinuerlig avkjøling og avspenning av den triterpenholdige løsning hvorved

triterpenene utkrystalliserer fra løsningsmiddelet fra trinn (b);

(d) filtrering av triterpenene ved romtemperatur, og

(e) vasking av triterpenene med et løsningsmiddel.

Den første oppgave løses følgelig derved at ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for utvinning av triterpener fra planter og/eller deres bestanddeler, blir plantedelene først vasket ved 20°C til 70°C med et løsningsmiddel hvori triterpenene ikke, eller bare i liten grad, er oppløselige.

Deretter ekstraheres triterpenene med et løsningsmiddel under forhøyet trykk og forhøyet temperatur. Deretter følger avkjølingen og samtidig trykkavspenning av den triterpenholdige løsning, hvorved triterpenene faller ut i løsningsmiddelet som ekstremt små partikler og ytterligere triterpener ved fremskridende avkjøling utkrystalliserer på disse partikler. For ytterligere å forhøye renheten av triterpenene blir de etter filtrering ved romtemperatur vasket med et friskt løsningsmiddel. Ved denne fremgangsmåte oppnås spesielt at triterpenene på enkel måte kan utvinnes i stor teknisk målestokk.

Innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse betyr uttrykket "vasking (....) i et løsningsmiddel, hvori triterpenene (...) ikke eller bare i liten grad er oppløselig" at løseligheten av triterpenene ikke utgjør mer enn 1 g/liter. Ved dette første vaskeskritt fjernes på fordelaktig måte lettere oppløselige forurensninger.

Ekstraksjonen av triterpenene skjer med et løsningsmiddel under forhøyet trykk og forhøyet temperatur, eventuelt i det overkritiske området. For dette kan det som løsningsmiddel anvendes for eksempel overkritisk karbondioksid så vel som hydrokarboner i det overkritiske området og også flytende hydrokarboner under forhøyet trykk eller ved blanding av forskjellige hydrokarboner.

Før vaskingen [trinn (e)] må filterkaken fordelaktig ikke tørkes i et ytterligere fremgangsmåtetrinn. Derved kan fremgangsmåten gjennomføres på særlig enkel måte.

Vaskingen av selve triterpenene [trinn (e)] kan videre, for å utforme fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen spesielt enkelt og prisgunstig, gjennomføres under normalbetingelser.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjennomføres kontinuerlig. For dette blir plantematerialet og kaldt løsningsmiddel ved hjelp av pumper innført i et trykkfast rør og vasket i motstrøm ved 20°C til 70°C. Ved hjelp av et andre pumpesystem innføres det vaskede plantematerialet i et andre, eventuelt trykkfast og oppvarmbart rør og ekstraheres i motstrøm med friskt, overkritisk oppvarmet eller flytende løsningsmiddel. Uttappingen av den respektive vaske- og ekstraktløsning skjer over et filtersystem. Plantedelene blir, på grunn av sin densitetsforskjell, ført mot løsningsmiddelstrømmen og utsluset fra løsningsmiddelutløpet på den motsatte ende. Ekstraktløsningen blir under opprettholdelse av trykket i ekstraksjonssystemet tilført over et ventilsystem og først da trykkavspent.

Bjerkebark står som prisgunstig råstoff, spesielt som avfallsprodukt fira celluloseindustrien, til disposisjon i store mengder. I en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse utvinnes triterpenene fira bjerkebark, foretrukket fira den hvite del av bjerkebarken, også benevnt bjerkenever.

"Separert bjerkenever" er både det manuelt avtrukne hvite ytre sjikt, som avslutter korkhuden på bjerkestammene mot utsiden og følgelig ligger utenfor den egentlige bark, så vel som også den deretter, for eksempel ved hjelp av en hammermølle og en flotasjonsmetode, fra en totalavbarking fraskilte (= separerte) bjerkenever.

I en spesielt foretrukket utførelsesform oppnås triterpenene i en renhetsgrad på minst 80%, foretrukket 85%, spesielt 90%, særlig foretrukket på over 90%.

Hovedbestanddelen av de ekstraherte triterpener er i en ytterligere utførelsesform betulin, idet dets innhold minst utgjør 80%, foretrukket 85%, spesielt 90%, spesielt foretrukket over 90%.

Det er videre fordelaktig at det for det første vasketrinn, for den egentlige ekstraksjon og for det avsluttende vasketrinn, anvendes det samme løsningsmiddel. På denne måte kan de beste renhetsverdier oppnås. Videre gjennomføres fremgangsmåten særlig enkelt ved anvendelse av bare ett løsningsmiddel.

Som løsningsmiddel egner seg spesielt et lavtkokende hydrokarbon eller en blanding som omfatter et lavtkokende hydrokarbon, idet et lavtkokende hydrokarbon deretter kan fjernes på meget enkel måte. Kokepunktet av det anvendte hydrokarbon, henholdsvis blandingen, ligger derved foretrukket under 100°C. Særlig foretrukket er anvendelsen av n-pentan, n-heksan eller n-heptan, som alle er billige, ikke innebærer noen spesiell helserisiko og står til disposisjon i tilstrekkelige mengder i god kvalitet.

Det har vist seg særlig fordelaktig for det første vasketrinn å anvende det løsningsmiddel som resulterer som filtrat etter hovedekstraksjonen. På denne måte blir grove forurensninger i utgangsmaterialet effektivt først fjernet uten å måtte tilsette ytterligere friskt løsningsmiddel. Disse forurensninger eller bibestanddeler ville ved ekstraksjonen negativt påvirke renhetsgraden. For ytterligere å heve renhetsgraden kan de ekstraherte innholdsstoffer som avslutning ettervaskes med friskt løsningsmiddel.

I en foretrukket utførelsesform gjennomføres det første vasketrinn under et trykk på 1 til 300 bar, foretrukket 10 til 35 bar, særlig foretrukket ved 25 bar. Den egentlige ekstraksjon skjer fordelaktig ved en temperatur på 50 til 200°C, foretrukket 140 til 160°C, særlig foretrukket ved 150°C og under et trykk på 1 til 300 bar, foretrukket 10 til 35 bar, særlig foretrukket 25 bar. Ved disse ekstraksjonsbetingelser oppnås store mengder av rene triterpener, spesielt rent betulin.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har vist seg særlig fordelaktig når utkrystalliseringen av triterpener skjer som mikrokrystallisasjon med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på mindre enn 40 um, spesielt 2 til 32 um.

En ytterligere gjenstand for den foreliggende oppfinnelse er en emulsjon der den vandige og fett/oljeaktige fase emulgeres ved hjelp av en planteekstrakt, hvor planteekstrakten fremviser minst ett triterpen og/eller minst ett derivat av et triterpen og emulsjonen videre fremviser minst en olje og /eller et fett og vann, kjennetegnet ved at triterpenet og/eller dets derivat som emulgerer emulsjonen er farmasøytisk aktivt og foreligger som eneste konserveringsstoff.

Triterpenet og/eller dets derivat konserverer og emulgerer som angitt emulsjonen. Det er i tillegg farmasøytisk aktivt. Derved oppnås spesielt at emulsjonen ikke inneholder noen tilleggs-konserveringsstoffer, hvorved den har en særlig høy renhetsgrad og en god tålbarhet fremfor alt ved problematiske påføringer på skadet hud.

Planteekstrakten er ved dette en ekstrakt av bjerkebark, foretrukket av den hvite del av bjerkebarken, også betegnet som bjerkenever. 1 en ytterligere utførelsesform inneholder planteekstrakten minst en av substansene betulin, betulinsyre, lupeol, erythrodiol, allobetulin, fellonsyre, hydroksylakton, betulinaldehyd, P-amyrin, oleanolsyre, ursolsyre, forestret betulin og/eller p-sitosterol. Disse planteinnholdsstoffer kan anvendes i emulsjonen ifølge oppfinnelsen både enkeltvis, så vel som også sammen med hverandre i forskjellige kombinasjoner. En særlig egnet kombinasjon består av betulin > 805, betulinsyre < 10%, lupeol < 3%, oleanolsyre < 4%, erytrodiol < 4% og vann < 1%.

Emulsjonen inneholder triterpenet og/eller dets derivat foretrukket i en konsentrasjon på 2 til 10%. I avhengighet av den ønskede konsistens kan andelen av triterpenet og/eller dets derivat varieres innenfor det nevnte konsentrasjonsområdet. For anvendelsen i flytende lotion, fremviser emulsjonen foretrukket en konsentrasjon av triterpenet og/eller dets derivat på 2 til 3,5%. Blir emulsjonen anvendt i en krem, utgjør konsentrasjonen av triterpenet og/eller dets derivat foretrukket mellom 3,5 og 10%.

Olje og/eller fettbestanddelen av emulsjonen kan velges fra alle innen dermatologien og det kosmetiske området kjente oljer og fett. Særlig egnet er animalske og vegetabilske fett som jojobaolje, jordnøttolje og olivenolje. Særlig foretrukket er anvendelsen av avokado- og/eller mandelolje.

For å regulere konsistensen av emulsjonen ifølge oppfinnelsen, kan vanlige fuktighetsbevarende og/eller fortyknings- og konsistensmidler tilsettes. Som fuktighetsbevarende midler kan det spesielt anvendes glycerol og urea. For dette egner seg fremfor alt respektive konsentrasjoner på 3 til 10% glycerol og/eller urea regnet på mengden av emulsjon. Som fortykningsmiddel kan det for eksempel anvendes et polysakkarid som tilsettes i en konsentrasjon på 0,2 til 2%, foretrukket 0,5% regnet på mengden av det anvendte vann. Naturlige polysakkarider så vel som ytterligere sukkerforbindelser og deres derivater, egner seg spesielt godt da de ikke reagerer med de ytterligere komponenter i emulsjonen og spesielt ikke forandrer disse og dermed er kjemisk inerte.

Følgelig kan polysakkaridet agar agar meget godt anvendes. Agar agar er en blanding av agarose og agaropektin som utvinnes av rødalger og har den fordel at det ikke nedbrytes av de fleste mikroorganismer. Som alternativ dertil kan polysakkaridet carragenan anvendes, som på en naturlig måte forekommer i celleveggen av rødalger og noen brunalger og som har de samme fordeler som agar agar.

I en ytterligere utførelsesform fremviser emulsjonen 2 til 10% ekstrakt fira den hvite del av bjerkebarken, 20 til 30% avokadoolje, 10 til 20% mandelolje og 40 til 68% vann. De mest foretrukne konsentrasjoner utgjør 4% ekstrakt av den hvite del av bjerkebarken, 29,3% av avokadoolje, 14,7% mandelolje og 52% vann.

En annen emulsjon ifølge oppfinnelsen inneholder 2 til 10% ekstrakt fra den hvite del av bjerkebarken, 20 til 30% avokadoolje, 10 til 20% mandelolje, 5 til 10% fuktighetsbevarende middel og 30 til 63% vann. For dette foretrekkes oftest konsentrasjonene 4% ekstrakt fra den hvite del av bjerkebarken, 29,3% avokadoolje, 14,7% mandelolje, 5% glycerol og/eller 5% urea og 42 til 47% vann.

Ekstrakten fra den hvite del av bjerkebarken og som inneholdes i alle emulsjoner, fremviser minst 80% betulin, maksimalt 10% betulinsyre, maksimalt 3% lupeol og maksimalt 4% oleanolsyre.

Emulsjonen egner seg på grunn av sin sammensetning og den påviste ugiftighet fremragende som salvebasis for innrøring av alle de for den fagkyndige kjente duft-, kosmetikk- og legemiddelstoffer.

En ytterligere gjenstand for den foreliggende oppfinnelse er en fremgangsmåte for fremstilling av emulsjonen ifølge oppfinnelsen, idet fremgangsmåten omfatter trinnene med: (a) dispergering av triterpenet i en olje og/eller et fett; (b) emulgering av vann;

(c) homogenisering av emulsjonen til nødvendig konsistens.

Ved dette skjer dispergeringen og homogeniseringen fordelaktig i en homogeniseringsblander idet fremgangsmåten derved kan gjennomføres på særlig enkel måte. Videre kan også små mengder av emulsjon tilberedes for den individuelle anvendelse.

Ved en spesiell utførelsesform tilsettes vannet som anvendes ved emulgeringen, et fuktighetsbevarende middel, spesielt glycerol og/eller urea, eller et fortykningsmiddel, spesielt et polysakkarid. Derved kan en særlig kremaktig konsistens oppnås.

En ytterligere gjenstand for den foreliggende oppfinnelse er anvendelsen av triterpenene for fremstilling av et kosmetikum, foretrukket i form av en salve, en lotion, en krem, en gel, en gele, en tinktur, en shampo, et pudder og/eller et pulver, spesielt for påføring på huden, hodebunnen og/eller for inhalering.

På grunn av sitt kjemiske slektskap med steroler egner triterpenene, spesielt det utvunnede betulin, seg for hud- og hodebunnpleie. Det beroliger og glatter håret, minsker vanntapet og forebygger irritasjoner og rødme. Således kan kosmetikumet være velegnet for fuktbibeholdelse og glatting av huden, så vel som for reduksjon av aldersflekker og ved flassende hud. En ytterligere fordel er vannuoppløseligheten av triterpenene, slik at hud som i stor grad og lenge er utsatt for vann, beskyttes særlig godt. På grunn av den antibakterielle virkning er anvendelsen som deodorant særlig fordelaktig. Dertil kommer en nedsettelse av transpirasjonen på grunn av en virksom lukking av svettekjertlene.

En ytterligere gjenstand for den foreliggende oppfinnelse er anvendelsen av triterpenet for fremstilling av et legemiddel, foretrukket i form av en salve, en lotion, en krem, en gel, en gele, en tinktur, en shampo, et pudder og/eller et pulver, spesielt for påføring på huden, hodebunnen og/eller for inhalering, særlig foretrukket ved den dermatologiske forandringer av huden og/eller hodebunnen, fremfor alt ved neurodermitt, psoriasis, seborreisk eksem, melanodermi, precancerøse tilstander i huden, så vel som for inhalering ved asmatiske anfall og/eller for erstatning av glukokortikoider. På grunn av den store renhet, er de utvunnede triterpener, spesielt det utvunnede betulin, likeledes på grunn av den store renhet, egnet for den terapeutiske anvendelse ved hud som på forhånd er skadet.

Emulsjonene ifølge oppfinnelsen er så velegnet for den ovennevnte anvendelse på grunn av at ekstrakten av den hvite del av bjerkebarken ikke fremviser noen mutagene egenskaper. Topiske toksisitetstester ble også gjennomført, idet det ikke viste seg noen slags sensibiliserende egenskaper.

De etterfølgende beskrevne eksempler tjener til å illustrere og gi bedre forståelse av den foreliggende oppfinnelse.

EKSEMPLER

I. Anvendelsesiakttakelser

Forskjellige anvendelsesiakttakelser av dermatologiske hudforandringer ble gjennomført av praktiserende leger, så vel som av klinikkleger. Etter diagnosen av legene fulgte en behandling av pasientene med emulsjonen ifølge oppfinnelsen som var blitt fremstilt etter den beskrevne metode.

Eksempel 1:

Eksempel 2:

Eksempel 3:

Eksempel 4:

Eksempel 5:

Eksempel 6:

Eksempel 7:

Eksempel 8:

Eksempel 9:

Pasient: kvinne, 33 år

Diagnose: tørr, kløende, lichenifisert, skorpeaktig eksem Anvendelse: underleggen

Behandling: flere ganger daglig påføring av emulsjonen ifølge oppfinnelsen

som salvepreparat på de angjeldende hudsteder

Resultat: ennå ikke bedømt.

II. Fremstilling av planteekstrakt

Utgangsmateriale: Bjerkenever

A) Beskrivelse og kvalitetssikring

Bjerkeneveren ble levert fra:

1. Cellulosefabrikken "Kaukas" (UPM-Kymmene Lappeenranta, Finland)

Kaukas skiller barken mekanisk fra bjerkeveden og også neveren løses mekanisk fra den indre bark.

2. Ved egne medarbeidere som skjærer neveren manuelt.

I et første trinn ble den mekanisk separerte og den manuelt kuttede never analysert med hensyn til sin identitet. For dette formål ble neveren undersøkt mikroskopisk hvorved flere individuelle neversjikt og lenticeller, som typiske for bjerken, vises. I tillegg ble den ekstraherbare mengde av triterpener undersøkt med n-heksan ved 140 til 160°C under stigende trykk. Den ekstraherbare mengde av triterpener med hovedbestanddelen betulin overstiger 10%, idet bare slike mengder forekommer i never av bjerk med hvit bark. Renhetskontrollene av materialet omfatter en analyse med hensyn til aflatoksiner, tungmetaller, herbicider og pesticider ifølge europeisk standard.

B) Findeling av neveren

Neveren males i en kuttemølle (Firma Retsch) og suges ut fra maskinen gjennom en sikt med porestørrelse 1 mm diameter. For den videre ekstraksjon ble det bare anvendt partikler med en kornstørrelse < 1 mm.

Ekstraksjon av triterpenene:

For ekstraksjonen ble det fenomen utnyttet at triterpener fra bjerkenever er praktisk uoppløselige i kald n-heksan, men løser seg godt under trykk i varm n-heksan (140 til 160°C). Denne fremgangsmåten gjennomføres i to trinn:

1. Neveren renses i et Soxhlet-apparat ifølge Soxhletmetoden med n-heksan (varm,

< kokepunkt 69°C) til n-heksanløsningen ikke lenger er gulaktig.

2. Den aktive bestanddel ekstraheres fra de forvaskede nevergranulater med n-heksan ved 140 til 160°C under forhøyet trykk (ekstraksjon ved hjelp av "Dionex" ASE 300 med 100 ml beholdere). Gjennom frigivelsen av den overhetede løsning inneholdende n-heksan og triterpener, skjer en umiddelbar krystallisasjon slik at det mikrokrystallinsk pulver av triterpener oppnås direkte i kald n-heksan. Dette pulver filtreres og vaskes to ganger i kald n-heksan. Triterpenene tørkes ved 80 til 100°C.

Bestemmelse av renheten av ekstrakten:

Renheten av ekstrakten kontrolleres ved hjelp av gasskromatografi (GC). Resultatene er vist i oversikten i bilag 1.

Følgende verdier ble målt:

Betulin: minst 80%

Betulinsyre: maksimalt 10%

Lupeol: maksimalt 3%

Oleanolsyre: maksimalt 4%

Den nevnte oversikt viser et typisk kromatogram med verdier fra 84 til 86% betulin, 4 til 5% betulinsyre, ca. 1% Lupeol og ca. 1% oleanolsyre.

Ifølge ICH bestemmelsene må restmengden av løsningsmiddelet n-heksan ugjøre

< 7,250 mg/kg ekstrakt, mens en krem inneholdende 4% bjerkeneverekstrakt ikke må fremvise mer enn 290 mg/kg n-heksan. Typiske verdier utgjør 1.500 mg/kg n-heksan i tørr ekstrakt, som tilsvarer ca. 60 mg/kg i bjerkekremen.

Sluttkontroll:

Hver porsjon undersøkes i henhold til de europeiske bestemmelser med hensyn til syreverdien (< 5) og peroksidtallet (< 15) ved hjelp av en standardisert metode. Innholdet av bjerkeneverekstrakt analyseres ved hjelp av GC. Det foretas videre en undersøkelse vedrørende bakterier (< 100/g) og i tillegg må det ikke inneholdes noen patogene bakterier.

III. Blandinger (bjerkekrem) ifølge oppfinnelsen:

Sammensetningene ifølge oppfinnelsen er sammenfattet i Tabell 1 (Tab. 1). Den fremviser de følgende sammensetninger:

Alle tre blandinger inneholder den samme mengde av aktiv bestanddel (bjerkeneverekstrakt) så vel som avokado- og mandelolje. De er forskjellige bare med hensyn til bestanddelene urea (bare i bjerkekrem H) så vel som glycerol (bare i bjerkekrem G), idet bjerkekrem A er fri for disse to bestanddeler.

Stabilitetstest:

Bjerkekremen kan sentrifugeres ved 500 x g og er derved stabil.

IV. Toksikologiske undersøkelser:

1. Akutt toksisitet

Den akutte toksisitet av bjerkeneverekstrakten ble bestemt ved intraperitoneal og subkutan tilførsel til mus og rotter.

Mus:

Enkeltdoser av bjerkene verekstrakten (porsjonsnummer: Bet. 001) i "Methocel" som bærerstoff ble tilført fem CD-1 hannmus og fem CD-1 hunnmus. Dyrene ble behandlet med dose på 2000 mg/kg regnet på kroppsvekten.

Dødelighetsgraden ble bestemt 14 dager etter tilførsel av en enkelt dose for å bestemme den gjennomsnittlige letale dose LD50. I det samme tidsrom ble dyrene iakttatt for å konstatere tegn på en toksisitet. Som slike kommer bare lokale og systemiske intoleransereaksjoner, så vel som forandringer av kroppsvekten, på tale. Dyrene ble avlivet ved slutten av forsøkstiden og undersøkt makroskopisk. Den akutte toksisitetstest berodde på EC retningslinje L 383 A: Bl.

Under de gitte testbetingelser (2000 mg bjerkeneverekstrakt/kg kroppsvekt) ble det ikke iakttatt noen intoleransereaksjoner. Dyrene viste under forsøkstiden den ventede vekstøkning. Resultatene er sammenfattet i Tabell 2 (Tab. 2).

Ved den makroskopiske undersøkelse ble det i tre hannmus og tre hunnmus bare konstatert forandringer som kunne tilbakeføres til den anvendte tekniske undersøkels esmetode.

I denne toksisitetstest ligger området for den første intoleransereaksjon, den laveste letale verdi så vel som LD50-verdien over 2000 mg bjerkeneverekstrakt (kg kroppsvekt).

Ved den intraperitoneale tilførsel av bjerkekorkekstrakten til mus ble det iakttatt toksiske symptomer ved mer 500 mg/kg kroppsvekt. Det ble bare observert lette toksiske reaksjoner, som redusert passiv bevegelsesevne,

bevegelseskoordinasjonsforstyrrelser og redusert muskelstrekningsmotstand. Det ble derav sluttet at de toksiske symptomer kan tilbakeføres til en bukhinnebetennelse (peritonitt) som ble fremkalt av ekstraktløsningen. En LDso-verdi kunne ikke konstateres, slik at denne i løpet av observasjonstiden på 14 dager ligger over 2000 mg/kg kroppsvekt.

Rotter:

Enkeltdoser av bjerkene verekstrakten (porsjonsnummer: Bet. 001) i "Methocel" som bærerstoff ble tilført fem Sprague-Dawley hannrotter og fem Sprague-Dawley hunnrotter subkutant. Dyrene ble behandlet med en dose på 2000 mg/kg regnet på kroppsvekten.

Dødelighetsgraden og de toksiske symptomer ble bestemt 14 dager etter tilførselen av en enkelt dose. Dyrene ble avlivet ved slutten av forsøkstiden og undersøkt makroskopisk. Den akutte toksisitetstest berodde på EC retningslinje L 383 A: Bl.

Under de gitte testbetingelser (2000 mg bjerkeneverekstrakt/kg kroppsvekt) ble det ikke observert noen intoleransereaksjon eller dødelighet. Dyrene viste under forsøkstiden en forventet vektøkning.

Ved den makroskopiske undersøkelsen ble det i ett hanndyr og tre hunndyr bare konstatert forandringer som kunne tilbakeføres den anvendte tekniske undersøkelsesmetode. Resultatene er sammenfattet i Tabell 3 (Tab. 3).

I denne toksisitetstest ligger området for de første intoleransereaksjoner, den laveste

letale verdi så vel som LDjo-verdien, over 2000 mg bjerkeneverekstrakt/kg kroppsvekt.

Ved intraperitoneal tilførsel av bjerkene verekstrakten i rotter, ble det observert toksiske symptomer over 500 mg/kg kroppsvekt. Det ble bare observert lette toksiske reaksjoner som redusert passiv bevegelsesevne, bevegelseskoordinasjonsforstyrrelser og redusert muskelstrekningsmotstand. Det ble derav sluttet at de toksiske symptomer kan tilbakeføres til en bukhinnebetennelse (Peritonitt) som ble fremkalt av ekstraktløsningen. En LDso-verdi kunne ikke konstateres, slik at denne over en observasjonstid på 14 dager ligger over 2000 mg/kg kroppsvekt.

Konklusjon:

OECD-retningslinjer fastlegger at det ikke er nødvendig med noen ytterligere forsøk når det i løpet av et tidsrom på 14 dager ved en tilførsel av 2000 mg/kg kroppsvekt i mus og rotter (respektive 5 dyr/kjønn) ikke foreligger noen dødelighet som skyldes det testede produkt.

Kjemikalier klassifiseres etter sin relative toksisitet. De betegnes som toksiske når LD5o-verdien ligger mellom 50 og 500 mg/kg kroppsvekt. Ved en LDso-verdi på 5000 til 15000 mg/kg kroppsvekt gås det ut fra i praksis ingen toksisitet.

I det foreliggende tilfellet gås det ut fra en LD50-verdi > 2000 mg/kg kroppsvekt som sannsynlig også ligger på > 5000 mg/kg kroppsvekt, idet det selv ved den høye verdi på 2000 mg/kg kroppsvekt ikke ble observert noen toksiske symptomer. Som det sees av forsøksresultatene kan bjerkeneverekstrakten ikke betegnes som toksisk.

2. Subakutt toksisitet

Rotter, intraperitoneal (i.p.)

Bjerkeneverekstrakt (porsjonsnummer: Bet. 009) ble tilført forsøksrotter (Sprague-Dawley/Crl: "CD" BR) ved hjelp av intraperitoneal injeksjon i 14 dager innenfor en ramme av en subakutt toksisitetsundersøkelse. Forsøksprotokollen er sammenfattet i Tabell 4 (Tab. 4).

Denne subakutte toksisitetsundersøkelse ble anvendt for å påvise en dose som ble anvendt i en fire ukers subkronisk toksisitetsundersøkelse. Resultatene av toksisitetsundersøkelsen er vist i Tabell 5 (Tab. 5).

Forklaringer til Tab. 5:

* } p < 0,01 i forhold til kontrollgruppen 1) 4 hanndyr, 4 hunndyr (dag 11-15)

2) 4 av 5 hunndyr, 2 av 5 hanndyr

Forandringene i den kliniske biokjemi (Tab. 5) er bare signifikante i forhold til kontrollgruppen i gruppene 3 og 4 (p <. 0,01); i gruppe 3 signifikant med hensyn til ASAT aktivitet (+ 113/+132%), i gruppe 4 signifikant bare i hunndyr vedrørende parameterne: totalprotein, urea i blod, kalsium, kalium og LDH aktivitet.

Forklaringer til Tab. 6:

<***>p < 0,01 i forhold til kontrollgruppen.

Den ekstra undersøkelse før den nekroskopiske undersøkelsen viste en beskjeden til kraftig forstørrelse av abdomen i alle grupper, med unntakelse av kontrollgruppen, hvori abdomen i alle dyr bare var litt forstørret. Resultatene av den makroskopiske post mortem undersøkelse er vist i Tabell 7 (Tab. 7).

Forklaringer til Tab. 7:

<!>) i 4 dyr.

I denne to ukers undersøkelse for bestemmelse av doseområdet, lå området uten effekt

< 500 mg bjerkeekstrakt/kg kroppsvekt. Beskjeden til sterkt forstørret abdomen ble iakttatt ved 500 mg/kg kroppsvekt og høyere. Signifikante reduksjoner av kroppsvekten ble konstatert i alle behandlede grupper, men bare i hanndyrene. Rusket pels ble iakttatt ved 1000 mg/kg kroppsvekt og høyere. Noen hematologiske og/eller biokjemiske parametere var signifikant forandret ved 1000 mg/kg kroppsvekt og høyere. Den nekroskopiske undersøkelse viste hvitaktige avleiringer på diafragma eller på de abdominale organer, som delvis var fulgt av adhesjoner ved 500 mg/kg kroppsvekt og høyere. Ved alle grupper var det abdominale rom fylt med en oljeaktig/vandig væske som kunne tilbakeføres til bærerstoffet sesamolje. Ved 2000 mg/kg kroppsvekt døde 8 av 10 dyr. Den nekroskopiske undersøkelse ga: 1) Bukhinnebetennelse i 4 av de for tidlig døde dyr; 2) i alle dyr var det abdominale rom fylt med masse aktig/oljeaktig innhold. For den subkroniske toksisitetsundersøkelse ble det valgt et område fra 60 til 540 mg/kg kroppsvekt.

Hunder (Beagle), Lp.

En subakutt toksisitetsundersøkelse ble gjennomført i to uker med Beagle hunder som dosebestemmelsesforsøk over 4 uker som subkronisk toksisitetsundersøkelse. Bjerkeneverekstrakten (porsjonsnummer: Bet. 009) ble tilført intraperitonealt sammen med sesamolje som bærerstoff. Resultatene er sammenfattet i Tabell 8 (Tab. 8).

Forklaringer til Tab. 8:

<*>^ MTD: maksimal toleransdose.

Resultatene er vist i Tabell 9 (Tab. 9).

Forklaringer til Tab. 9:

<#>) disse dyr ble avlivet en uke etter den siste tilførsel på grunn av deres dårlige tilstand.

Claims (32)

1. Fremgangsmåte for kontinuerlig utvinning av triterpener fra planter og/eller deres bestanddeler,karakterisert vedat den omfatter trinnene med: (a) kontinuerlig tilførsel av plantedeler og et løsningsmiddel hvori triterpenene er uoppløselige eller bare lite oppløselig, og vasking av plantedelene med løsningsmiddelet i motstrøm ved 20°C til 70°C; (b) kontinuerlig ekstrahering av triterpenene med et løsningsmiddel under forhøyet trykk og forhøyet temperatur i motstrøm; (c) kontinuerlig avkjøling og avspenning av den triterpenholdige løsning hvorved triterpenene utkrystalliserer fra løsningsmiddelet fra trinn (b); (d) filtrering av triterpenene ved romtemperatur; og (e) vasking av triterpenene med et løsningsmiddel.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat triterpenene utvinnes fra bjerkebark, foretrukket fra den hvite del av bjerkebarken (bjerkenever).

3. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 eller 2,karakterisertv e d at triterpenene utvinnes i en renhetsgrad på minst 80%, foretrukket 85%, spesielt 90%, særlig foretrukket på over 90%.

4. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 3,karakterisertv e d at hovedbestanddelen av de ekstraherte triterpener er betulin.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 4,karakterisertv e d at innholdet av betulin utgjør minst 80%, foretrukket 85%, spesielt 90%, særlig foretrukket over 90%.

6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 5,karakterisertved at det i trinnene (a), (b) og (e) anvendes det samme løsningsmiddel.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 6,karakterisertv e d at det som løsningsmiddel anvendes overkritisk CO2, et lavtkokende hydrokarbon eller en blanding som fremviser et lavtkokende hydrokarbon.

8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 7,karakterisertv e d at det som løsningsmiddel anvendes n-pentan, n-heksan eller n-heptan.

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 8,karakterisertv e d at det for trinn (a) anvendes det løsningsmiddel som resulterer fra trinn (b).

10. Fremgangsmåte ifølge et av kravene ltil9,karakterisertv e d at vaskingen i trinn (a) skjer under et trykk på 1 til 300 bar, foretrukket 10 til 35 bar, særlig foretrukket 25 bar.

11. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 10,karakterisertv e d at ekstraheringen i trinn (b) skjer ved en temperatur på 50 til 200°C, foretrukket 140 til 160°C, særlig foretrukket 150°C og under et trykk på 10 til 300 bar, foretrukket 1 til 35 bar, særlig foretrukket 25 bar.

12. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 11,karakterisertv e d at utkrystalliseringen i trinn (c) skjer som mikrokrystallisasjon med en gjennomsnittlig kornstørrelse på < 40 um, spesielt 2 til 32 um.

13. Emulsjon der den vandige og fett/oljeaktige fase emulgeres ved hjelp av en planteekstrakt, hvor planteekstrakten fremviser minst ett triterpen og/eller minst ett derivat av et triterpen og emulsjonen videre fremviser minst en olje og/eller et fett og vann,karakterisert vedat triterpenet og/eller dets derivat som emulgerer emulsjonen er farmasøytisk aktivt og foreligger som eneste konserveringsstoff.

14. Emulsjon ifølge krav 13,karakterisert vedat planteekstrakten er en ekstrakt fra barken av bjerk, foretrukket fra den hvite del av bjerkebarken (bjerkenever).

15. Emulsjon ifølge krav 13 eller 14,karakterisert vedat planteekstrakten fremviser minst en av substansene betulin, betulinsyre, lupeol, erytrodiol, allobetulin, fellonsyre, hydroksylakton, betulinaldehyd, |$-amyrin, oleanolsyre, ursolsyre, forestret betulin og/eller |$-sitosterol.

16. Emulsjon ifølge et av kravene 13 til 15,karakterisertv e d at andelen av triterpen og/eller dets derivat utgjør 2 til 10% av den totale vekt av emulsjonen.

17. Emulsjon ifølge krav 16,karakterisert vedat andelen av triterpen og/eller dets derivat utgjør 2 til 3,5% eller 3,5 til 10% av den totale vekt av emulsjonen.

18. Emulsjon ifølge et av kravene 13 til 17,karakterisertv e d at oljen er avokado- og/eller mandelolje.

19. Emulsjon ifølge et av kravene 13 til 18,karakterisertv e d at emulsjonen videre fremviser minst ett fuktighetsbevarende middel og/eller minst ett fortykningsmiddel.

20. Emulsjon ifølge krav 19,karakterisert vedat det fuktighetsbevarende middel er glycerol og/eller urea, som tilsettes i en konsentrasjon fra 3 til 10%, foretrukket hver 5%, regnet på mengden av emulsjonen.

21. Emulsjon ifølge krav 19,karakterisert vedat fortykningsmiddelet er et polysakkarid som er tilsatt i en konsentrasjon på 0,2 til 2%, foretrukket 0,5% regnet på mengden av vannet.

22. Emulsjon ifølge krav 21,karakterisert vedat polysakkaridet er agar-agar eller Carrageenan.

23. Emulsjon ifølge et av kravene 13 til 22,karakterisertv e d at emulsjonen fremviser 2 til 10% ekstrakt av den hvite del av bjerkebarken, 20 til 30% avokadoolje, 10 til 20% mandelolje, 40 til 68% vann.

24. Emulsjon ifølge krav 23,karakterisert vedat emulsjonen inneholder 4% ekstrakt fra den hvite del av bjerkebarken, 29,3% avokadoolje, 14,7% mandelolje og 52% vann.

25. Emulsjon ifølge et av kravene 13 til 22,karakterisertv e d at emulsjonen inneholder 2 til 10% ekstrakt fra den hvite del av bjerkebarken, 20 til 30% avokadoolje, 10 til 20% mandelolje, 5 til 10% fuktighetsbevarende middel og 30 til 63% vann.

26. Emulsjon ifølge krav 25,karakterisert vedat emulsjonen inneholder 4% ekstrakt fra den hvite del av bjerkebarken, 29,3% avokadoolje, 14,7% mandelolje, 5% glycerol og/eller 5% urea og 42 til 47% vann.

27. Emulsjon ifølge et av kravene 13 til 26,karakterisertv e d at ekstrakten av den hvite del av bjerkebarken inneholder minst 80% betulin, maksimalt 10% betulinsyre, maksimalt 3% lupeol og maksimalt 4% oleanolsyre.

28. Fremgangsmåte for fremstilling av en emulsjon ifølge ett av kravene 13 til 27,karakterisert vedat trinnene omfatter: (a) dispergering av triterpenet i en olje og/eller et fett; (b) emulgering av vann; (c) homogenisering av emulsjonen til nødvendig konsistens.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 28,karakterisert vedat dispergeringen og homogeniseringen skjer i en homogeniseirngsblander.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 28 eller 29,karakterisertv e d at vannet i trinn (b) er tilsatt et fuktighetsbevarende middel, spesielt lycerol og/eller urea, eller et fortykningsmiddel, spesielt et polysakkarid.

31. Anvendelse av en emulsjon ifølge krav 13 til 27 for fremstilling av et kosmetikum, foretrukket i form av en salve, en lotion, en krem, en gel, en gele, en tinktur, en shampo, et pudder og/eller et pulver, spesielt for påføring på huden, hodebunnen og/eller for inhalering.

32. Anvendelse av en emulsjon ifølge krav 13 til 27 for fremstilling av et legemiddel, foretrukket i form av en salve, en lotion, en krem, en gel, en gele, en tinktur, en shampo, et pudder og/eller et pulver, spesielt for påføring på huden, hodebunnen og/eller for inhalering, særlig foretrukket ved dermatologiske forandringer av huden og/eller hodebunnen, fremfor alt ved neurodermitt, psoriasis, seborroisk eksem, melanodermi, precancerøse tilstander i huden så vel for inhalering ved astmatiske anfall og/eller til erstatning av glukokortikoider.