NO314377B1

NO314377B1 - Koding/dekoding av bildeinformasjon

Info

Publication number: NO314377B1
Application number: NO19963566A
Authority: NO
Inventors: Shinichi Kikuchi; Tetsuya Kitamura; Hideki Mimura; Kazuhiko Taira
Original assignee: Toshiba Kk
Priority date: 1994-12-28
Filing date: 1996-08-27
Publication date: 2003-03-10
Also published as: US5721720A; NO963566L; CN1146266A; US6018594A; AU693984B2; US6011867A; US6081208A; DE69515832T2; WO1996020557A1; CN1152554C; FI963342A; US6016363A; CA2184247C; US5845021A; EP0720347A3; EP0720347B1; KR100227932B1; KR970701473A; ATE191114T1; CA2184247A1

Description

Denne oppfinnelse angår følgende fremgangsmåter, innretninger, apparater og systemer: (1) en kodefremgangsmåte for kompresjon/koding av registrerte data for digitalisert bildeinformasjon, så som bildetekstdata eller enklere tegnefilmdata,

(2) en dekodefremgangsmåte for å dekode de komprimerte/kodete data,

(3) et kompresjons/ekspansjonssystem som en kombinasjon av fremgangsmåtene nevnt ovenfor, (4) et opptaksmedium (to- eller dobbeltsidig optisk plate med stor lagringstetthet) som informasjon er registrert på/i ved hjelp av kodefremgangsmåten, (5) en innretning (en integrert krets eller liknende) for å utføre signalbehandling basert på fremgangsmåten for koding, (6) en innretning (en integrert krets e.l.) for å utføre signalbehandling basert på fremgangsmåten for dekoding, (7) et opptaksapparat for å ta opp forskjellige informasjonssekvenser på et opptaksmedium ved hjelp av kodefremgangsmåten, (8) et avspillingsapparat for å spille av informasjonen som er registrert på opptaksmediet, ved å benytte fremgangsmåten for dekoding, (9) et kringkastings/fordelingssystem for kringkasting/fordeling av forskjellige informasjonssekvenser som er komprimerte/kodete ved hjelp av kodefremgangsmåten, ved hjelp av radiobølger eller via elektriske ledninger, og (10) et elektronisk postsystem for å utveksle forskjellige informasjonssekvenser som er komprimerte/kodete ved hjelp av kodefremgangsmåten, via radiosignaler eller via linjer i et nett (blant annet Internet-linjer) ved hjelp av elektriske ledninger.

Som fremgangsmåter for kompresjon og registrering eller overføring av bildedata, så som bildetekstdata, er følgende konvensjonelle måter kjente: Den første måte er en tegnkodeomvandlingsmåte hvor tekstdata skilles for hvert annet ord og hvor tegnkoder som tilsvarer de enkelte ord registreres eller overføres som data. I dag brukes koder med digitalordlengde 2 bit som tegnkoder i Japan, og for engelsk språk brukes tilsvarende lengder på 1 bit. De japanske koder er gjerne standardiserte som JIS, JIS-forskyvningskoder o.l., mens man for engelskspråklig tekst bruker kodene ASCII o.l.

I henhold til den første måte må først et leselager (ROM) som inneholder bestemte tegnsett (fonter) tilsvarende hver tegnkode settes opp i apparatet som skal avspille eller vise den registrerte bildeinformasjon. En tegnkode som ikke tilsvarer noen av tegnsettene som er lagret kan ikke føres til presentasjon. Av denne grunn og for å kunne tillate at avspillings-apparatet kan håndtere flere språk, kreves et innlagret tegnsett for hvert språk.

Den andre måte gjelder lesing av prøvedata som bildedata og koding av disse data for å komprimere samtlige data. Som et typisk eksempel på denne kodemåte kjennes den såkalte

"run-Iength" kompresjonsmetode, her kalt metoden RLK.

I RLK-metoden omvandles sekvenser av fortløpende bildeelementer med sammen-hengende kjeder av identiske data som gjelder bildeelementer og som er fremkommet ved avsøking av tekstdata linje for linje, til en RLK-kode, og resultatet gir data som innregistreres eller sendes ut.

Anta for eksempel at man har digitale bildeelementsekvenser i en linje som kan representeres ved: "aaaabbbbbbbcccccdd". I henhold til RLK-metoden kan denne datalinje omvandles til data i følgende format (RLK-koden): "a4, b7, c5, d2" og bestående av deler av bildeelementinformasjonen (a, b, c og d). Antallet bildeelementer som følger (4, 7, 5 og 2) indikerer antallet digitaisifre (med dimensjon bit) eller deler av bildeelementinformasjon.

Som metoder for ytterligere omvandling av denne RLK-kode til binær kode brukes de kjente modifiserte Huffrnan-koder og aritmetiske koder.

Modifiserte Huffrnan-koder (her forkortet til MH-koder) brukes som standardiserte koder i faksimileapparater og skal først kort gjennomgås. Merk at MH-kodene bare brukes når innholdet av bildeinformasjon, dvs. bildeelementinformasjonen (pixel data), har to farger, dvs. sort og hvitt.

En datafil omvandles til MH-koder ved å bruke en algoritme som er slik satt opp at en binær kode på siffernivå (ofte angitt som bitnivå) har et mindre antall sifre (i det følgende også angitt som "bitantall" eller "antall bit") (dvs. en enkel kode) og tilordnes data med statistisk høy bruksfrekvens (dvs. hyppig anvendte data), mens en binær sifferkode med stor sekvens- eller sifferlengde (med et "stort antall bit") (dvs. en komplisert kode) tilordnes data med lav bruksfrekvens slik at man på denne måte kan redusere det totale innhold i datafilen.

I MH-kodinger vil den tilsvarende kodetabell øke i størrelse når antallet datatyper som skal kodes øker. I tillegg kreves kompliserte kodetabeller som tilsvarer data som skal kodes, både i en koder og en dekoder. Av denne grunn vil MH-koding i flerspråkssystemer måtte håndtere store datamengder, hvilket øker kostnadene og kompleksiteten i både koderen og dekoderen.

Aritmetisk koding skal nå gjennomgås.

Ved å utforme aritmetiske koder leses først og fremst data ut, og bruksfrekvensen for hver datasekvens kontrolleres. Koder med et lite antall digitaisifre (bit) tilordnes derved bestemte datasekvenser for å kunne redusere bruksfrekvensene slik at det dannes en hensiktsmessig kodetabell. En kodetabell som er utformet på denne måte, registreres inn (eller sendes ut) som "data", dvs. digitale tallfølger eller sifferstrenger med bestemte billengder. Deretter kodes disse data på basis av kodetabellen.

Innenfor aritmetisk koding kan digitale eller binære siffersekvenser (i det følgende også kalt "datasekvenser") settes opp ved å bruke en kodetabell som er optimal for innholdet av en fil som skal registreres eller sendes, selv om man må registrere eller sende ut kodetabellen i tillegg. Utover dette gjelder for aritmetisk koding at man ikke behøver ha kompliserte kodetabeller i både koderen og dekoderen, og dette er forskjellig fra situasjonen ved MH-koding.

Innenfor aritmetisk koding må man imidlertid lese hver datasekvens to ganger siden det er etablert en kodetabell for kodingen av de aktuelle data, og dekodeprosessen kompli-seres.

Fra patentlitteraturen er ved US 4 811 113 kjent en bildekodemetode som skiller seg noe fra det som er angitt ovenfor for de to kjente metoder, idet det først og før man setter opp en RL-kode etableres en såk. flaggbit som angir lengden av (antallet bit i) en kodet digitalsekvens, og deretter kodes og dekodes ved at et helt multiplum av verdien av flaggbitindikasjonen betraktes som en kodebitlengde.

I fremgangsmåten og siden en sekvens- eller digitalsifferlengde beregnes ut fra en flaggbitsetting, behøves ikke noen stor kodetabell, ulikt MH-kodingene. De indre kretser i dekoderen far imidlertid den til å være kompliserte, siden man må ha kretser for å beregne en kodebitlengde, og i tillegg kan ikke flerfargebildedata komprimeres uten forbedringer, selv om sort/hvitt-data kan kodes/dekodes som i MH-kodeprinsippet.

Fra US 4 467 354 viser dessuten et bildekompresjonsskjema for videodata, hvor en matrise med bildeelementer avsøkes etter segmenter for fortløpende identiske bildeelementmønstre. De data som representerer bildene blir enten direkte kodet eller Huffinann-kodet, idet den siste type koding er basert på tildeling av kortere kodeord til mønstre med større forekomsthyppighet.

På denne bakgrunn er målet for denne oppfinnelse et medium for opptak av bildeinformasjon, en kodefremgangsmåte for koding av slik informasjon, en fremgangsmåte for tilsvarende dekoding, et apparat for koding, et apparat for dekoding, et apparat for avspilling av digitalsekvenser, og et kringkastingssystem og et elektrisk postsystem for hhv. kringkasting og elektrisk postering av en samlet informasjonsdel på digitalisert form og omfattende flere bildesekvenser, slik det fremgår av patentkravene og slik at man unngår den ulempe (nødvendigheten av å bruke store kodetabeller) som MH-koding representerer, den ulempe (nødvendigheten av å lese data to ganger) som aritmetisk koding innebærer, og den ulempe (uegnet for komprimering av flerfargebildedata) som flaggbitmetoden i henhold til US 4 811 113 representerer ved praktiske nivåer.

I henhold til denne oppfinnelses kodefremgangsmåte komprimeres således tre eller flere typer digitale bildeelementsekvenser på basis av de bestemte regler som er satt opp, nemlig reglene 2-4 av de regler 1-6 som skal gjennomgås nærmere nedenfor. Antar man at digitale bildeelementsekvenser som indikerer punkter i et bilde består av 2 bit gjelder:

Regel 1

For 1-3 identiske etterfølgende bildeelementdatasekvenser:

Én dataenhet består av 4 bit. De første 2 bit representerer antallet etterfølgende bildeelementer, og de neste 2 bit representerer digitale bildeelementsekvenser (komprimerte avbildningsdata PXD).

Eksempel

Hvis antallet etterfølgende bildeelementer (f.eks. 11) er én, vil PXD være Jik 01 11. Hvis antallet etterfølgende bildeelementer (f.eks. 10) er to, vil PXD være lik 10 10. Hvis antallet etterfølgende bildeelementer (f.eks. 00) er tre, vil PXD være lik 11 00.

Regel 2

For fortløpende 4-15 identiske bildeelementdatasekvenser:

Én dataenhet består av 8 bit. De første 2 bit er satt til 00. De etterfølgende 4 bit representerer antallet bildeelementer som følger, og de neste 2 bit representerer digitale bildeelementsekvenser.

Eksempel

Hvis antallet etterfølgende bildeelementer (f.eks. 01) er fem, vil PXD være lik: 00 0101 01.

Hvis antallet etterfølgende bildeelementer (f.eks. 10) er to, vil PXD være lik 10 ■ 10. Hvis antallet etterfølgende bildeelementer (f.eks. 00) er tre, vil PXD være lik 11 00.

Regel 3

For fortløpende 16-63 identiske bildeelementdatasekvenser:

Én dataenhet består av 12 bit. De første 4 bit er satt til 0000. De etterfølgende 6 bit representerer antallet etterfølgende bildeelementer, og de neste (siste) 2 bit representerer digitale bildeelementsekvenser.

Eksempel

Hvis antallet bildeelementer som følger (f.eks. 10) er 16, vil PXD være lik: 0000 ■ 010000 • 10.

Hvis antallet etterfølgende bildeelementer (feks. 11) er 46, vil PXD være lik:

0000 - 101110 - 11.

Regel 4

For fortløpende 64-255 identiske bildeelementdatasekvenser:

Én dataenhet består av 16 bit. De første 6 bit er satt til 000000. De etterfølgende 8 bit representerer antallet bildeelementer som følger. De neste 2 bit representere digitale bildeelementsekvenser.

Eksempel

Hvis antallet etterfølgende bildeelementer (f.eks. 01) er 255, vil PXD være lik 000000 - 11111111 01.

Regel 5

For fortløpende identiske bildeelementdatasekvenser opp til slutten av linjen av en bildeelementdatastreng som skal kodes i henhold til RLK-prinsippet: Én dataenhet består av 16 bit. De første 14 bit er satt til 00000000000000. De neste 2 bit representerer digitale bildeelementsekvenser.

Eksempel

Hvis identiske bildeelementer (f.eks. 00) fortsetter til slutten av linjen, vil man ha: 00000000000000 ■ 00.

Hvis identiske bildeelementer (f.eks. 11) fortsetter til enden av en linje, vil man ha: 00000000000000 -11.

Regel 6

For en tilstand ved slutten av linjen hvor man ikke har fluktende eller samsvarende digitalsekvenser (benevnelse bit) gjelder:

Blinddata med biffengde 4 bit (0000) tillegges ved slutten av linjen.

Eksempel

[0/1 datastreng - (heltallig multiplum av 8) - 4 b] ■ 0000.

I henhold til oppfinnelsens dekodefremgangsmåten gjenopprettes de opprinnelige data før kodingen ved en revers mekanisme i forhold til kodereglene satt opp ovenfor.

Ytterligere mål, hensikter og fordeler med denne oppfinnelse vil fremgå av den detaJjbeskrivelse som nå følger og som delvis vil fremkomme ganske klart for fagpersonell. Alternativt kan fordelene fremkomme ved å arbeide med oppfinnelsen i praksis. Dette kan skje ved en instrumentering slik som foreslått, og kombinasjoner av de enkelte trekk ifølge oppfinnelsen er satt opp på forskjellig måte i de patentkrav som er oppstilt bak denne beskrivelse.

Fig. 1 viser en oversikt over hvordan data innregistreres på en optisk plate som et in-formasjonsbærende medium som oppfinnelsen kan anvendes for, fig. 2 viser den logiske oppbygging av de data som skal registreres inn på platen vist på fig. 1, fig. 3 viser den logiske oppbygging av en såkalt subbildepakke for koding (komprimert over tid - RLK), idet pakken har den oppbygging som er vist på fig. 2, fig. 4 viser innholdet av en seksjon fra subbildepakken vist på fig. 3, for koding ifølge oppfinnelsens kodemetode, fig. 5 illustrerer kompresjonsreglene 1-6 for en bestemt utførelse av oppfinnelsens kodemåte, nemlig i det tilfelle hvor bildedata som danner subbildedelen på fig. 4 består av en digitalsekvens med flere bits lengde (2 bit i denne tilfelle), fig. 6 viser en oversikt for å forklare kompresjonsreglene 11-15 i henhold til en annen utførelse hvor subbildedelen vist på fig. 4 har en ordlengde på bare 1 bit, fig. 7 viser en oversikt for å forklare hvordan digitale bildeelementsekvenser i hver linje kodes (RLK) i et tilfelle hvor disse data består av subbildedatadelen vist på fig. 4, dvs. den første til niende linje, 2 bit bildeelementer (maksimalt fire typer) på hver linje, og tegnmønstere A og bit uttrykt av disse bildeelementer for hver linje, fig. 8 viser en oversikt for to eksempler (visning uten hhv. med fletting) for hvordan tegnmønsteret A for digitale bildeelementsekvenser (subbildedata) dekodes etter koding som vist på fig. 7, fig. 9 illustrerer i detalj kompresjonsreglene 1-6 for koding ifølge en utførelse hvor de bildedata som utgjør subbildedelen på fig. 4 består av 2 bit, fig. 10 viser et blokkskjema for å forklare gangen i prosesseringen fra trinnet for masseproduksjon av en kompakt optisk plate med bildeinformasjon kodet ifølge oppfinnelsen og frem til trinnet for avspilling av informasjonen på brukersiden, og prosessflyten fra trinnet for kringkasting/kabelfordeling av bildeinformasjon kodet ifølge oppfinnelsen og frem til trinnet for å motta/avspille informasjonen på brukerens/subbildets side, fig. 11 viser blokkskjematisk en utførelse (uten fletting) for dekodekretsene for bildedekoding (ekspansjon overtid) i henhold til oppfinnelsen, fig. 12 viser blokkskjematisk en annen utførelse (med fletting) for dekoderkretsene for samme funksjon, fig. 13 viser et flytskjema for programvaren for å utføre bildekoding (RLK) som ifølge oppfinnelsen kan utføres av en koder, såsom koderen vist på fig. 10, fig. 14 viser et flytskjema for innholdet i kodetrinn 1 (ST806) brukt i programvaren vist på fig. 13, fig. 15 viser et flytskjema for å forklare programvaren for utførelse av bildedekoding (ekspansjon over tid) i henhold til en bestemt utførelse som skjer ved hjelp av en MPU (112) på fig. 11 eller 12, fig. 16 viser et flytskjema for å forklare innholdet i dekodetrinnet ST1005 i henhold til fig. 15, fig. 17 viser et blokkskjema for å forklare en annen utførelse av dekoderkretsene som utfører bildedekoding over tid i henhold til oppfinnelsen, fig. 18 viser flytskjema for å forklare den første prosessering av bildedekodingen (over tid) i henhold til en annen utførelse av oppfinnelsen, fig. 19 viser et flytskjema for samme for en senere prosessering (etter knutepunkt A på fig. 18), fig. 20 viser et flytskjema for å eksemplifisere innholdet av deteksjonstrinnet ST1205 for deteksjon av kodehodet, i henhold til fig. 18, fig. 21 viser et flytskjema for å forklare bildedekodeprosesseringen ifølge oppfinnelsen, idet det dekodete bilde rulleres, fig. 22 viser et blokkskjema for å forklare et tilfelle hvor de komprimerte data som reproduseres fra en kompakt optisk plate har bildeinformasjon kodet ifølge oppfinnelsen og direkte føres ut som kringkastingssignaler eller til en overføringskabel, hvoretter de mottatte signaler i komprimert form dekodes på bruker- eller abonnentsiden, fig. 23 viser et blokkskjema for å forklare et tilfelle hvor informasjonen som er kodet i henhold til oppfinnelsen utveksles mellom to vilkårlige datamaskinbrukere via et

sambandsnett (f.eks. Internet), fig. 24 viser en oversikt over et innspillings/ avspillingsapparat for innspilling på en optisk plate OD av den bildeinformasjon som er kodet ifølge oppfinnelsen og med mulighet for å avspille den innspilte informasjon ved dekoding, likeledes ifølge oppfinnelsen, fig. 25 viser et eksempel på en integrert krets hvor oppfinnelsens koder er lagt inn som en brikke sammen med tilkoplede kretser (periferkretser), fig. 26 viser på tilsvarende måte hvordan oppfinnelsens dekoder er lagt inn i en integrert krets, og fig. 27 viser tilsvarende hvordan både koderen og dekoderen ifølge oppfinnelsen er lagt inn i en integrert krets.

Fremgangsmåter for koding og dekoding skal nå gjennomgås, idet det vises til tegningene, og man anser at det er den beste måte å utføre oppfinnelsen på, som foreligger. For å unngå gjentatte beskrivelser, vil samme henvisningstall i tegningene angi deler som har samme funksjon i samtlige tegninger. Fig. 1-27 er således tegninger for å forklare et informasjonskode/dekodesystem ifølge en spesiell utførelse av oppfinnelsen. Fig. 1 viser skjematisk oppbyggingen av en optisk plate OD (f.eks. en kompaktplate - CD) og hvordan informasjonen på digital form (data) er registrert inn, idet platen tjener som et informasjonsopptaksmedium som oppfinnelsen kan anvendes for.

Platen OD er tosidig, dvs. at den har uavhengig lagringsmulighet på begge sider. Dens sider har for eksempel en lagringskapasitet på omkring 5 Gb. En rekke opptaksspor er anordnet mellom et inn-område på den indre omkretsside av platen og et ut-område på den ytre omkretsside på samme. Hvert spor består av mange logiske sektorer. Forskjellige informasjonssekvenser (komprimerte digitalsekvenser/komprimert data) er lagret i de enkelte sektorer).

Fig. 2 viser den logiske oppbygging av data som skal lagres på platen på fig. 1. Lagringen skjer nærmere bestemt i et systemområde hvor systemdata som brukes av platen OD lagres, et informasjonsområde for volumhåndtering, og flere filområder, i de logiske sektorer vist på fig. 1.

Av de mange filområder kan for eksempel filområdet som er angitt med fil 1 inne-holde hovedbildeinformasjon (video på fig. 2), subbildeinformasjon (subbilde på fig. 2) med innhold som er supplementært for hovedbildeinformasjonen, audioinformasjon (AUDIO på fig. 2), avspillingsinformasjon (AVSPILLINGSINFORMASJON på fig. 2), etc.

Fig. 3 viser et eksempel på den logiske oppbygging av en subbildeinformasjonspakke som undergår kodbg (eller kompresjon over tid).

Som vist i den øvre del av fig. 3, består en pakke av subbildeinformasjonen i de aktuelle videodata av feks. 2048 bit. Denne informasjon innbefatter en eller flere subbildepakker som følger etter hodet i den første pakke. Den første pakke har tidskomprimerte subbildedata (SP DATA1) etter hodet, og tilsvarende har den andre pakke tidskomprimerte subbildedata (SP DATA2) etter sitt pakkehode.

Subbildeenhetshodet 31 er tilordnet en subbildedataenhet 30 som fremkommer ved å samle opp flere subbildedataelementer (SP DATA1, SP DATA2, ...). Her utgjør de opp-samlede dataelementer én enhet for tidskompresjon (RLK). Etter hodet 31 fremkommer digitale bildeelementsekvenser 32 ved kompresjon av en enhets bildedata, idet disse data for eksempel er bildedata for en horisontal (avsøkende) linje i et todimensjonalt skjermbilde.

Med andre ord dannes en enhet av tidskomprimerte data 30 av en gruppe av subbildedataelementer (SP DATA1, SP DATA2 ...) for en eller flere subbildepakker. Kortfattet består enheten 30 av hodet 31 hvor forskjellige parametre for subbildevisning er registrert, og visningsdata (komprimerte digitale bildeelementsekvenser) 32 dannet av RLK-koder.

Fig. 4 viser innholdet av hodet 31 i en enhet 30 i henhold til fig. 3. De data som tilhører et subbilde (f.eks. undertitler i en spillefilmsekvens) som skal registreres/sendes (overføres) sammen med et hovedbilde (f.eks. spillefilmens egentlige bilde) skal beskrives nedenfor.

Det fremgår av fig. 4 at de data som er registrert i subbildeenhetshodet 31 er: en startadresse SPDDADR for subbilde-digitale bildeelementsekvenser (visningsdata), sluttadressen SPEDADR for de aktuelle visningsdata 32, data SPDSIZE for visningsstart-posisjonen og visningsområdet (bredde og høyde på skjermen) for disse data 32 i forhold til en fjernsynsskjerm, bakgrunnsfarge SPCHI angitt av systemet, subbildefarge SPCINFO angitt av systemet, et såkalt pallettfargenummer SPADJTNFO for en foretrukket farge som er angitt av systemet, modifikasjonsinformasjon SPMOD for subbildeelementsekvenser 32, subbildets SP blandeforhold SPCONT til hovedbildet MP, startangivelse (tilsvarende hovedbildets hel/delbildenummer) SPDST for subbildet, og startadressene SPLinel-SPLineN for dekodedata for de enkelte linjer.

Nærmere bestemt og indikert i den nedre halvdel av fig. 4, innregistreres forskjellige parametre, (f.eks. SPDDADR) med følgende innhold i subbildeenhetshodet 31: (1) startadresseinformasjonen (SPDDADR: en adresse som angir starten av hodet) for visningsdata (subbildeelementsekvenser) som følger etter hodet, (2) sluttadresseinformasjonen (SPEDADR: en adresse som gjelder starten av hodet) for visningsdata, (3) informasjon (SPDSIZE) som indikerer visningens startposisjon og visningsom-fanget (bredde og høyde) for visningsskjermens visningsdata, (4) informasjon SPCHI som er angitt av systemet og indikerer bakgrunnsfargen (en 16-fargers palett er angitt med et tall som settes av en "fortellings"-informasjonstabell eller en visningskontroUsekvenstabell), (5) informasjon som er angitt av systemet og indikerer en subbildefarge (16-fargers palett er angitt som ovenfor), (6) informasjon (SPADJINFO) angitt av systemet og indikerende en subbilde-fremhevingsfarge (et fargepalettnummer er angitt som ovenfor), (7) informasjon (SPMOD) angitt av systemet og spesifiserende subbilde-avbild-ningsmodusinformasjon som indikerer om en feltmodus for ikke-flettet visning eller en hel/- delbildemodus for flettet visning (når de digitale bildeelementsekvenser som skal komprimeres er fastlagt ved digitalsekvenser med forskjellig bitlengde, idet lengden av disse digitale bildeelementsekvenser kan spesifiseres ved innholdet i denne modusinformasjon), (8) informasjon (SPCONT) som er angitt av systemet og indikerer blandeforholdet mellom subbildet og hovedbildet, (9) informasjon (SPDST) som indikerer visningsstartfastleggelsen for subbildet med hel/delbildenummere (f.eks. et I bilde-hel/delbildenummer for MPEG) for hovedbildet, (10) informasjon (SPLinel) for indikasjon av startadressen (en adresse som gjelder starten av subbildeenhetshodet) for de kodete data på den første linje av subbildet, og (11) informasjon (SPLineN) som indikerer startadressen (en adresse som gjelder starten av subbildeenhetshodet) for de kodete data for den N-te linje i subbildet.

Merk at informasjonen SPCONT indikerer blandeforholdet mellom subbildet og hovedbildet og altså gir blandeforholdet mellom subbildet med (systemsettverdien)/255, og blandeforholdet for hovedbildet med (255 - settverdien)/255.

Hodet 31 innbefatter startadressen (SPLinel til SPLineN) for de data som skal dekodes for hver linje. Av denne grunn vil rullering av bare subbildet på visningsskjermen kunne utføres ved å endre angivelsen av en dekodestartlinje i samsvar med en instruksjon fra en mikroprosessor (MPU eller CPU) på dekodesiden. (Hvordan rulleringen utføres skal beskrives senere i forbindelse med fig. 21.)

En felt/hel/delbildemodus SPMOD kan registreres inn i subbildeenhetshodet 31 for å indikere hvordan subbildet tilsvarer et TV-felt/hel/delbilde innenfor systemet NTSC.

Generelt vil bit 0 skrives inn i denne modus' opptaksdel SPMOD. Ved mottakingen av subbildedataenheten 30 bestemmes på dekodesiden ut fra bit 0 at hel/delbildemodus (ikke flettet modus) er satt, og de mottatte kodete data dekodes i linjeenheter. Som et resultat føres et dekodet bilde likt det som er vist i den nedre venstre del på fig. 8 ut fra dekoderen, og dette bilde vises på visningsskjermen i en monitor, på skjermen i et fjernsynsapparat eller liknende.

Hvis bit 1 skrives inn i modus SPMOD, bestemmes på dekodesiden at feltmodus (flettet modus) er satt, og i dette tilfelle vil de samme data tilsvarende to linjer føres ut etter hverandre etter dekodingen linje for linje, slik det er vist i den nedre høyre halvdel av fig. 8. Som et resultat kan man få et hel/delbilde som tilsvarer den flettede modus for fjernsynsoverføring. Med slik drift kan et bilde som er dobbelt så stort som det man hadde i hel/delbildemodus vises med samme datamengde, selv om naturligvis bildekvaliteten blir noe dårligere enn i hel/delbildemodusen.

Billengden (en variabel lengde) for de aktuelle visningsdata 32 (RLK-data) for subbildet vist på fig. 3 eller 4 bestemmes i avhengighet av om kompresjonsreglene 1-6 på fig. 5

eller reglene 11-15 på fig. 6 brukes.

Reglene 1-6 på fig. 5 brukes når digitale bildeelementsekvenser som skal komprimeres har multibitkonfigurasjon (2 bit i dette tilfelle), mens reglene 11-15 på fig. 6 brukes hvis de digitale bildeelementsekvenser som skal komprimeres har konfigurasjonen 1 bit.

Enten reglene 1-6 eller 11-15 brukes, vil dette avgjøres av innholdet (feks. et bitbreddeflagg) i parameteren SPMOD (se en del nær midten av tabellen vist i den nederste del av fig. 4) i hodet 31. Hvis for eksempel bitbreddeflagget for parameter SPMOD er "1", vil de aktuelle digitale bildeelementsekvenser som skal komprimeres over tid være data med bitlengde 2 bit, og følgelig vil man bruke regelen 1-6 på fig. 5. Hvis derimot bitbreddeflagget er "0", vil man ha data med konfigurasjon 1 bit, og derfor vil man bruke reglene 11-15 på fig. 6.

Anta nå at man har fire grupper A, B, C og D av kompresjonsregler for hhv. fire forskjellige bitkonfigurasjoner for digitale bildeelementsekvenser, når disse data eventuelt kan ha konfigurasjonen 1, 2, 3 eller 4 bit. Ved denne antakelse og når parameteren SPMOD er satt av flagget for 2 bit, vil digitale bildeelementsekvenser med bitlengde 1 bit og som anvender regel i gruppe A, settes opp ved flagget "00". Hvis på tilsvarende måte digitale bildeelementsekvenser for regel i gruppe bit kan settes opp av flagget ved "01", data på 3 bit og som bruker regel i gruppe C, kan angis av flagget ved "10", og data på 4 bit med regel i gruppe D kan angis med flagget på "11". På denne måte kan reglene 11-15 på fig. 6 brukes for kompresjonsreglene i gruppe A, mens reglene 1-6 på fig. 5 kan brukes for kompresjonsreglene for gruppe B. Når innholdet av kodehodene og bitkonfigurasjonen av digitale bildeelementsekvenser, så vel som antallet regler er modifisert på hensiktsmessig måte, kan kompresjonsreglene i gruppe C og D utledes fra reglene 1-6 på fig. 5. Fig. 5 viser en oversikt for å forklare RLK-reglene 1-6 for kompresjon over tid og som brukes i en kodemetode ifølge en bestemt utførelse av oppfinnelsen, hvor digitale bildeelementsekvenser som danner digitale subbildeelementsekvenser 32 på fig. 4 består av sekvenser med lengde flere bit (2 bit i dette tilfelle). Fig. 9 viser en oversikt for å forklare kompresjonsreglene 1-6 i nærmere detalj for et tilfelle hvor digitale bildeelementsekvenser som utgjør digitale subbildeelementsekvenser 32 på fig. 4 består av 2 bit.

I henhold til regel 1 i første rekke på fig. 5 og når 1-3 identiske bildeelementer fortsetter, består en kodet dataenhet (komprimert i henhold til RLK) av 4 bit. I dette tilfelle representerer de første 2 bit antallet etterfølgende bildeelementer, og de neste 2 bit representerer digitale bildeelementsekvenser (bildeelementfargeinformasjon e.l.).

For eksempel inneholder den første kompresjonsdataenhet CU01 av digitale bildeelementsekvenser PXD før kompresjon, indikert i den øverste halvdel av fig. 9, to stykker 2 bit digitale bildeelementsekvenser d0, dl = (0000) bit, idet bit er minsteenheten for binære data I dette tilfelle fortsettes med to identiske 2 bit digitale bildeelementsekvenser (00) bit.

I dette tilfelle og som indikert i den nedre halvdel av fig. 9, er et 2 bit display (10)b representativt for antallet etterfølgende bildeelementer "2" og koplet til innholdet (00)b i de digitale bildeelementsekvenser som danner dO, dl = (1000)b, idet dette utgjør dataenheten CU01<*> tilhørende digitale bildeelementsekvenser PXD etter kompresjonen.

Med andre ord omvandles (0000)b av dataenheten CU01 til (10000)b i dataenheten CU01<*> i henhold til regel 1.1 dette tilfelle er bitlengdekompresjon ikke praktisk realiserbar, men for eksempel tre etterfølgende identiske bildeelementer (00)b, dvs. CU01=(000000)b komprimeres til CU01<*> = (1100)b. Dette betyr at digitale bildeelementsekvenser kan komprimeres til 2 bit.

I henhold til regel 2 som er vist i den andre rekke på fig. 5 og når 4-15 identiske bildeelementer følger etter hverandre, består en kodet dataenhet av 8 bit. I dette tilfelle representerer de første 2 bit et kodehode som indikerer at kodingen utføres i henhold til regel 2, de neste 4 bit representerer antallet etterfølgende bildeelementer, og de siste 2 bit representerer digitale bildeelementsekvenser.

For eksempel inneholder den andre kompresjonsdataenhet CU02 tilhørende bildedata PXD før kompresjonen og som er indikert i den øvre del av fig. 9, antallet 5 2 bit digitale bildeelementsekvenser d2, d3, d4, d5, d6 = (0101010101)b. I dette tilfelle fortsettes med 5 identiske 2 bit digitale bildeelementsekvenser (01)b.

I dette tilfelle og som indikert i den nedre del av fig. 9 er det kodehodet (00)b, det 4 bit display (0101)b som representerer antall etterfølgende bildeelementer "5", og innholdet (01)b av de aktuelle digitale bildeelementsekvenser som er koplet til hverandre for å danne d2, d6 = (00010101)b, som utgjør dataenheten CU02<*> for bildedata PXD etter kompresjonen.

Med andre ord omvandles (0101010101)b (10 bit lengde) i dataenheten CU02 til

(00010101)b (8 bit lengde) for dataenheten CU02<*> i henhold til regel 2.1 dette tilfelle komprimeres de 10 bit data til 8 bit data, dvs. at man får en vesentlig bitlengdekompresjon som tilsvarer 2 bit. Hvis man imidlertid har et etterfølgende bildeelementantall på 15 (som tilsvarer en 30 bit lengde, siden 15 "01" tilhørende CU02 fortsetter) vil data komprimeres til 8 bit data (CU02<*> = 00111101). Dette betyr at 30 bit data kan komprimeres med 22 bit og helt ned til 8 bit, og en så effektiv komprimering basert på regel 2 er derfor kraftigere enn den som er basert på regel 1. For å kunne håndtere RLK for finoppløste bilder trenger man imidlertid også regel 1.

I henhold til regel 1 som er satt opp i tredje rekke på fig. 5 og når 16-63 identiske bildeelementer følger etter hverandre, består en kodet dataenhet av 12 bit. I dette tilfelle representerer de 4 første bit et kodehode som indikerer at koding utføres i henhold til denne regel 3, de neste 6 bit representerer antallet bildeelementer som følger, og de siste 2 bit representerer digitale bildeelementsekvenser.

For eksempel inneholder en tredje kompresjonsdataenhet CU03 av bildedata PXD før kompresjonen, hvilket er indikert i den øvre del av fig. 9, antallet 16 2 bit digitale bildeelementsekvenser d7-d22 = (101010 ... 1010(b). I dette tilfelle fortsettes med 16 identiske 2 bit digitale bildeelementsekvenser (10)b.

I dette tilfelle og som indikert i den nedre del av fig. 9, koples kodehodet (0000)b, det 6 bit display (010000)b som angir antallet etterfølgende bildeelementer "16", og innholdet

(10)b av de aktuelle digitale bildeelementsekvenser, til hverandre for å danne d7-d22 =

(000001000010)b, hvilket tilsvarer dataenheten CU03<*> for bildedata PXD etter kompresjonen.

Med andre ord omvandles (101010 ... 1010)b (32 bit lengde) i dataenheten CU03 til

(0000001000010)b (12 bit lengde) i dataenheten CU03<*> i henhold til regel 3, og i dette tilfelle vil altså de 32 bit komprimeres til 12 bit, dvs. en vesentlig bitlengdekompresjon på hele 20 bit. Hvis imidlertid antallet bildeelementer som følges er 63 (hvilket tilsvarer en 126 bit bitlengde siden 63 "10" i CU03 følger etter hverandre) komprimeres disse data til 12 bit data (CU03<*> = 000011111110). Dette betyr at en digitalsekvens med lengde 126 bit kan komprimeres hele 114 bit, og den bitkompresjonsvirkning som man får ved å basere seg på regel 3, vil derfor være enda kraftigere enn den som er basert på regel 2.

I henhold til regel 4 i den fjerde rekke på fig. 5 og når 64-255 identiske bildeelementer følger etter hverandre, består en kodet dataenhet av 16 bit, og i dette tilfelle representerer de første 6 bit et kodehode som indikerer at kodingen utføres i henhold til regel 4, de neste 8 bit representerer antallet bildeelementer som følger, og de siste 2 bit representerer digitale bildeelementsekvenser.

For eksempel inneholder den fjerde kompresjonsdataenhet CU04 i bildedata PXD før kompresjonen, hvilket er indikert i den øvre del av fig. 9, 69 2 bit digitale bildeelementsekvenser d23-d91 =(111111 ... 1U l)b, og i dette tilfelle er digitalrekken satt opp med 69 identiske 2 bit digitale bildeelementsekvenser (1 l)b.

I dette tilfelle og som indikert i den nedre del av fig. 9, koples kodehodet (000000)b, det 8 bit display (00100101)b som representerer antallet bildeelementer som følger etter "69", og innholdet (ll)b av de aktuelle digitale bildeelementsekvenser, til hverandre for å danne d23-d91 = (000000001001011 l)b, hvilket utgjør dataenheten CU04<*> i bildedata PXD etter kompresjonen.

Med andre ord omvandles (111111 ... 111 l)b (108 bit lengde) i dataenheten CU04 til (00000000100101 ll)b (16 bit lengde) i dataenheten CU04<+> i henhold til regel 4, og dette betyr at de 108 bits data omvandles til tilsvarende med 16 bit ordlengde, dvs. at kompresjonen utgjør hele 122 bit. Hvis imidlertid antallet bildeelementer som etterfølges er 255 (hvilket tilsvarer en 510 bits lengde siden 255 "11" følger etter hverandre i CU04) vil de aktuelle data komprimeres til 16 bit data (CU04<*> = 0000001111111111). Dette betyr at 510 bit data kan komprimeres med hele 494 bit. Bitkompresjonen basert på regel 4 vil derfor være langt kraftigere enn den som er basert på regel 3.

I henhold til regel 5 vist på femte rekke i fig. 5 og når identiske bildeelementer fortsetter fra et omkoplingspunkt i en dataenhet for koding ved enden av en linje, utgjør en kodedataenhet 16 bit. I dette tilfelle representerer de første 14 bit et kodehode som indikerer at koding utføres i henhold til regel 5, og de neste 2 bit (de siste) representerer digitale bildeelementsekvenser.

For eksempel inneholder den femte kompresjonsdataenhet CU05 i bildedata PXD før kompresjonen, hvilket indikeres i den øvre del av fig. 9, en eller flere 2 bit digitale bildeelementsekvenser d92-dN = (000000 ... 0000)b. I dette tilfelle fortsettes med et endelig antall identiske 2 bit bildedata (00)b. I henhold til regel 5 kan imidlertid antallet etter-følgende bildeelementer være 1 eller flere.

I dette tilfelle og som indikert i den nedre del av fig. 9, koples kodehodet

(00000000000000)b med innholdet (00)b i bildedata for å danne d92-dn = (000000000-0000000)b for å danne dataenheten CU05<*> i bildedata PXD etter kompresjonen, og med andre ord omvandles (000000...0000)b (uspesifisert bitlengde) i dataenheten CU05 til

(00000000000000000)b (16 bit lengde) i dataenheten CU05<*> i henhold til regel 5.1 henhold til denne regel og hvis antallet bildeelementer som etterfølges opp mot slutten av en linje er 16 eller mer, kan man få en kompresjons virkning.

I henhold til regel 6 i sjette rekke på fig. 5 og hvis lengden av den 1-linjekomprimerte datadel PXD ikke er et heltallig multiplum av 8 bit (dvs. ikke bitregulert eller -fluktet) ved slutten av en bildeelementlinje hvor data som skal kodes er anordnet, summeres 4 bits blinddata til 1-linjen av komprimerte data for å danne 1-linjekomprimerte data PXD til å sammenfalle med en digitalordenhet (dvs. for B-utjevning, idet B står for byte).

For eksempel vil den totale bitlengde for dataenhetene CU01<*->CU05<*> i bildedata PXD etter kompresjonen, hvilket indikeres i den nedre del av fig. 9, alltid være et helt multiplum av 4 bit, men denne lengde vil ikke alltid være et helt multiplum av 8 bit.

Hvis for eksempel den totale bitlengde av dataenheten CU01<*->CU05<*> er 1020 og 4 bit trengs for dataordutligning, idet 4 bit blinddata CU06<*> = (0000)b legges til ved slutten av de 1020 bit data for å bringe dataenhetene CU01<*->CU06<*> til 1024b data som er utjevnet med hensyn til ordlengde.

Merk at de aktuelle digitale bildeelementsekvenser med lengde 2 bit ikke er begrenset til data som representerer fire typer bildeelementfarger, men digitale bildeelementsekvenser (00)b kan for eksempel representere et bakgrunnsbildeelement tilhørende et subbilde, digitale bildeelementsekvenser (01)b et mønsterbildeelement for subbildet, digitale bildeelementsekvenser (10)b det første uthevende bildeelement i subbildet, og digitale bildeelementsekvenser (1 l)b det andre uthevende bildeelement i subbildet.

Etter hvert som sekvensene for disse digitale bildeelementsekvenser blir lengre, kan flere typer subbilde-bildeelementer dannes. Hvis for eksempel digitale bildeelementsekvenser har lengden 3 b: (000)b til (lll)b, vil maksimalt åtte typer bildeelementfarger pluss bildeelementtyper (uthevningsvirkning) settes opp i subbildedata for koding/ dekoding i henhold til RLK. Fig. 6 viser en oversikt for å forklare RLK-reglene 11-15 for anvendelse i en kodemetode ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen, hvor digitale bildeelementsekvenser som danner subbildeelementsekvenser (RLK-data) 32 på fig. 4 med 1 bit bitlengde.

I henhold til regel 11 angitt i første rekke på fig. 6 og hvor 1-7 identiske bildeelementer følger etter hverandre, utgjøres en kodet RLK-dataenhet av 4 bit. I dette tilfelle representerer de første 3 bit antallet bildeelementer som følger, og den siste 1 bit representerer digitale bildeelementsekvenser (informasjon så som bildeelementtype). Hvis for eksempel disse digitale bildeelementsekvenser med 1 bit angir "0", indikeres et bakgrunnsbildeelement i et subbilde, mens hvis det indikeres "1", angis et mønsterbildeelement i subbildet.

I henhold til regel 12 angitt på andre rekke på fig. 6 og når 8-15 identiske bildeelementer følger etter hverandre, utgjøres en kodet dataenhet av en digitalsekvens med lengde 8 bit. I dette tilfelle representerer de 3 første bit et kodehode (f.eks. 0000), som indikerer at kodingen baseres på regel 12, de neste 4 bit representerer antallet bildeelementer som følger etter, og den siste bit representerer digitale bildeelementsekvenser.

I henhold til regel 13 i den tredje rekke på fig. 6 og når 16-127 identiske bildeelementer følger etter hverandre, utgjøres en kodet dataenhet av 12 bit. I dette tilfelle representerer de første 4 bit et kodehode (f.eks. 0000), som indikerer at kodingen baseres på regel 13, de neste 7 bit representerer antallet bildeelementer som følger, og den siste 1 bit representerer digitale bildeelementsekvenser.

I henhold til regel 14 i fjerde rekke på fig. 6 og når identiske bildeelementer følger etter hverandre fra et omkoplingspunkt i en dataenhet for koding mot slutten av en linje består en kodet dataenhet av 8 bit. I dette tilfelle representerer de første 7 bit et kodehode (f.eks. 0000000), som indikerer at kodingen utføres i henhold til regel 14, og den neste 1 bit representerer digitale bildeelementsekvenser.

I henhold til regel 15 angitt på den sjette rekke på fig. 6 og hvis lengden av de 1-linjes komprimerte data PXD ikke er et helt multiplum av 8 bit (dvs. ikke ordlengdeinnregulert) ved slutten av en bildeelementlinje hvor data som skal kodes er anordnet, legges 4 bit blinddata til 1-linjen med komprimerte data for å få de komprimerte data PXD til å sammenfalle med en sekvensenhet på 1 bit (dvs. for ordlengdeinnregulering).

En bildekodemåte (en kodemåte som bruker RLK-koding) skal nå beskrives i detalj, idet det vises til fig. 7. Fig. 7 viser et tilfelle hvor digitale bildeelementsekvenser som utgjør subbildeelementsekvenser (RLK-data) 32 på fig. 4 er satt opp i den første-niende linje, idet 2 bit bildeelementer (med maksimalt fire typers innhold) anordnes på hver linje, og hvor tegnmønsteret A og bit uttrykkes av de 2 bit bildeelementer på hver respektiv linje. Kodemåten (RLK) for de aktuelle digitale bildeelementsekvenser på hver linje skal nå

beskrives i detalj nedenfor.

Som indikert i den øvre del av fig. 7, består et bilde som en informasjonskilde av tre typer (maksimalt fire typer) digitale bildeelementsekvenser, nemlig 2 bit bildedata (00)b for å angi bildeelementfargen av subbildets bakgrunn, 2 bit bildedata (01)b brukes for å angi bildeelementfargen for tegnene A og bit i subbildet, og 2 bit bildedata (10)b brukes for å fremheve bildeelementfargen når det gjelder subbildetegnene A og bit.

Når originalbildet inneholder tegnene A og bit og avsøkes av en tekstleser (scanner) eller liknende, leses disse tegn fra venstre mot høyre over hver avsøkingslinje og kommer ut som bildeelementenheter. Bildedata som leses på denne måte overføres til en koder (angitt med henvisningstallet 200 i den utførelse som er vist på fig. 10 og som skal beskrives senere) for å utføre RLK basert på oppfinnelsens konsept.

Denne koder kan være bygget opp med en mikroprosessor (MPU eller CPU) beregnet for programvare for å utføre RLK basert på reglene 1-6, allerede beskrevet i forbindelse med fig. 5. Programvaren vil beskrives nærmere sammen med beskrivelsen av flytdiagrammene vist på fig. 13 og 14.

Kodeprosesseringen av RLK av en digitalsekvens med tegnmønster A og bit lest i bildeelementenheter skal beskrives nedenfor.

For det tilfelle som er vist på fig. 7 antas en informasjonskilde i form av et bilde å ha tre fargebildeelementer, særlig kan de bildedata som skal kodes (digitalsekvensen med tegnmønsteret A og bit) være slik at bakgmnnsfargebildeelementet "•" angis av 2 bit digitale bildeelementsekvenser (00)b, tegnfargebildeelementet "#" representeres av 2 bit digitale bildeelementsekvenser (01)b, og uthevingsfargebildeelementet "_" representeres av 2 bit digitale bildeelementsekvenser (10)b. Bittellingen (= 2) for disse digitale bildeelementsekvenser (f.eks. 00 eller 01) kalles også bildeelementbredden.

For å gjøre det hele enklere for det tilfelle som er vist på fig. 7, settes displaybredden for bildedata (subbildedata) for koding til å være 16 bildeelementer, og antallet avsøkingslinjer (displayhøyden) bestemmes til å være ni linjer.

Bildedata (subbildedata) som fremkommer fra avsøkeren eller tekstleseren omvandles temporært til en RLK-verdi av mikroprosessoren.

Antar man at første linje i den nedre del på fig. 7 som vist inneholder tre fortløpende bildeelementer som omvandles til (•<*>3, etterfølgende bildeelement "0", (0<*>1), et etterfølgende bildeelement "#", (#<*>1), et etterfølgende bildeelement "_", (_<*>!)» tre etter" følgende bildeelementer (•<*>3), ett etterfølgende bildeelement "_", (_<*>1), fire etter-følgende bildeelementer (#<*>4), ett etterfølgende bildeelement(_<*>1), og minst ett bildeelement (•* 1).

Som et resultat av dette og som indikert i den midtre del av fig. 7, blir de aktuelle RLK-data (før kompresjonen) i første linje: "• *3/_ *1/#*1_ * V *3/_ <*>l/#<*>4/_ * V Disse data er dannet ved kombinasjon av bildeinformasjon så som et tegnfargebildeelement og antallet bildeelementer som følger etter og som representerer en fortløpende telling.

Tilsvarende vil bildeelementdatastrengene som hører til linjene 2-9 og angitt i den øverste del av fig. 7, bli RLK-datastrenger på linje 2-9 og indikert i den midtre del av fig. 7.

Vi ser nærmere på digitalinformasjonen på første linje: Siden 3 bakgrunnsfargebildeelementer fortsetter Ira linjens start, brukes kompresjonsregel 1 fra fig. 5. Som et resultat kodes de første tre bildeelementer dvs. (*<*>3) på den første linje til (1100), idet dette digjtalsiffer er en kombinasjon av 2 bit (11) som representerer "3" og (00) som representerer bakgrunnsfargeelementet

Siden de neste data på den første linje er ett bildeelementbrukes regel 1. Følgelig vil det neste bildeelementdvs. (_<*> 1) på den første linje kodes til (0110), idet dette er en kombinasjon av de 2 bit (01) som representerer "1" og de 2 bit (10) som representerer uthevingsfargeelementet "_".

Siden de neste data er ett bildeelement "#", brukes regel 1, og følgelig vil det neste bildeelement "#", dvs. (#<*>1) på den første linje kodes til (0101), som er bygget opp av 2 bit (01) som angir "1" og 2 bit (01) som angir tegnfargebildeelernentet "#", idet de deler som tilsvarer bildeelementene "###..." er markert med stiplede linjer i den midtre og nedre del av fig. 7.

Tilsvarende kodes (_* 1) ® (0110), (»*3) kodes til (1100) og (_*1) kodes til (0110).

Siden de påfølgende data på den første linje er fire bildeelementer brukes kompresjonsregel 2 på fig. 5. Følgelig vil bildeelementene dvs. (#<*>4) på den første linje kodes til (00010001) som er en kombinasjon av en 2 bit hodedel (00) som angir at regel 2 brukes, fire etterfølgende bit (0100) som representerer antallet bildeelementer som følger "4", og 2 bit (01) som representerer tegnfargebildeelernentet "#" (idet de deler som tilsvarer dette tegn er markert med stiplede linjer på fig. 7).

Siden de fortløpende digitalsekvenser på den første linje er ett bildeelement brukes regel 1, og derfor blir bildeelementdvs. (_<*>1) kodet til (0110), idet dette er en kombinasjon av 2 bit (01) som representerer "1" og 2 bit (10) som representerer uthevingsfargebildeelementet "_".

Siden de siste data på den første linje er 1 brukes regel 1, og følgelig vil bildeelement dvs. (•<*> 1) kodes til (0100), som er en kombinasjon av 2 bit (01) som representerer "1" og 2 bit (00) som representerer bakgrunnsfargebildeelementet

På den måte som er anført ovenfor far man RLK-data: <*>3/_ <*>1/#<*>1_ * V <*>3/_

<*>l/#<*>4/_ * V *P (før kompresjonen) på den første linje, komprimert til (1100) (0110)

(0101) (0110) (1100) (0110) (00010001) (0110) (0100), og dette kompletterer kodingen av den første linje.

På samme måte som beskrevet ovenfor, foregår kodingen helt frem til åttende linje. Samtlige data på den niende linje er identiske bakgrunnsfargebildeelementer "•••„.". I dette tilfelle brukes kompresjonsregel 5 fra fig. 5. Resultatet er at "•<*>16" (før komprimeringen) på den niende linje kodes til en datastreng (digitalsekvens) på 16 b:

(0000000000000000), idet dette er en kombinasjon av et hode på 14 b: (00000000000000) som representerer de identiske bakgrunnsfargebildeelementer som fortsetter helt til slutten av linjen, og 2 bit digitale bildeelementsekvenser (00) som representerer bakgrunnsfargebildeelementet

Merk at kodingen basert på regel 5 brukes når data som skal komprimeres starter i midten på en linje og fortsetter til enden av denne. Fig. 10 viser et blokkskjema for å forklare gangen i prosesseringen fra det første trinn med masseproduksjon av optiske plater (kompaktplater) med stor lagringskapasitet og med bildeinformasjonen innkodet på basis av den foreliggende oppfinnelse, og frem til trinnet med avspilling av informasjonen på brukersiden, sammen med gangen i prosesseringen fra trinnet med kringkasting/kabelfordeling av bildeinformasjon som er kodet på basis av oppfinnelsen og frem til trinnet med mottaking/avspilling av informasjonen på bruker/abonnentsiden.

Man antar at RLK-data som ikke er komprimert, men som tilsvarer de data som er vist midt på fig. 7, føres til en koder 200 vist øverst på fig. 10. Denne koder 200 utfører RLK-koding av de innkommende digitalsignaler ved programprosessering basert på kompresjonsreglene 1-6 på fig. 5.

Når data for en logisk oppbygging som den vist på fig. 2 skal innspilles på en optisk plate OD tilsvarende den vist på fig. 1, utfører koderen 200 vist på fig. 10 kodeprosessering av type RLK for de subbildedata som fremgår av fig. 3.

Forskjellige data som trengs for å komplettere den optiske plate OD, føres også inn til koderen 200 vist på fig. 10. Disse data komprimeres på basis av f.eks. standardene gitt av MPEG (ekspertgruppen for levende film), og de komprimerte digitale data sendes til en laserkniv 202 eller en modulator/sender 210.

I laserkniven 202 registreres de MPEG-komprimerte data fra koderen 200 på en plateoriginal (ikke vist) for å fremstille en sekundæroriginal (en masterplate) 204.

I en fabrikk 206 for fremstilling av dobbeltsidige kompaktplater (CD) med stor lagringstetthet overføres informasjonen fra sekundærplateoriginalen 204 til f.eks. en film som er lagt på en 0,6 mm tykk polykarbonatbase og kan reflektere laserstråler. To polykarbonatbaser med stor kapasitet og på hvilke forskjellige sekvenser av originalinforma-sjon overføres, sammenføyes for sammen å danne en 1,2 mm tykk dobbeltsidig optisk plate (eller en dobbeltsidig plate med en enkelt informasjonsleseflate).

Optiske plater OD eller kompaktplater CD av denne type og fremstilt i fabrikken 206 sendes ut til forskjellige typer markeder og til brukere.

En mottatt plate OD avspilles i brukerens kompaktplatespiller 300 som innbefatter en dekoder 101 for å dekode data som er kodet inn av koderen 200 i form av originalinforma-sjon. Den dekodete informasjon sendes for eksempel til en fjemsynsmonitor hos brukeren for visuell presentasjon, og på denne måte kan brukeren ha glede av den originale bildeinformasjon fra en kompaktplate med stor lagringskapasitet.

Den komprimerte informasjon sendes fra koderen 200 til en modulator/sender 210 for modulasjon i samsvar med forhåndsbestemte standarder og sendes ut. Den komprimerte bildeinformasjon fra koderen 200 sendes for eksempel ut som kringkastingssignaler via en satellitt/kabelenhet 212, sammen med tilhørende audioinformasjon, alternativt sendes signalene via samme enhet 212 over kabel, også sammen med tilsvarende audioinformasjon.

Den komprimerte bilde/audioinformasjon sendes ut eller overføres via kabel til en mottaker/demodulator 400 hos en bruker eller abonnent. I enheten 400 innbefattes en dekoder 101 for å dekode de data som er kodet av koderen 200, og den dekodete informasjon sendes til for eksempel en fjernsynsmonitor hos brukeren for å vises på skjermen. På denne måte kan brukeren nye godt av originalbildeinformasjonen fra den komprimerte bildeinformasjon som kringkastes eller overføres via kabelen. Fig. 11 viser et blokkskjema over en utførelse (ikke flettet spesifikasjon) av dekoderkretser for å utføre bildedekoding (RL-ekspansjon) basert på denne oppfinnelse. Dekoderen 101 (se fig. 10) for dekoding av RLK-subbildedata SPD (tilsvarende datadelen 32 på fig. 3) kan være anordnet slik det er vist på fig. 11.

En subbildedatadekoder for RL-ekspansjon av et signal som inneholder RLK-bildeelementsekvenser hvis format er det som er vist på fig. 4, skal nå beskrives, idet det vises til fig. 11. Figuren viser dekoderen 101 som en stiplet ramme rundt en rekke kretser: en data-inn/ut-krets 102 som subbildedata SPD føres inn til, et lager 108 som opptar disse data SPD, en lagerstyrekrets 105 for håndtering av leseoperasjonen fra lageret 108, en kodelengdedetektor 106 for å registrere den fortløpende kodelengde (kodehodet) hos en enhet (en blokk) fra den løpende informasjon av kodete data (RLK-bildeelementsekvenser) lest ut fra lageret 108, for å føre separasjonsinformasjon for de fortløpende kodelengder ut fra lageret, koding av en dataseparator 103 for å trekke ut én-blokk-kodete data i samsvar med informasjonen fra detektoren 106, en RL-krets 107 for å motta en signalutgang fra separatoren 103 og representasjon av den løpende informasjon fra en kompresjonsenhet, sammen med et periodisk signal fra detektoren 106 og indikasjon av antallet fortløpende nuller, dvs. antallet nuller i en streng fra starten av datakodingen i en blokk, og beregning av antallet bildeelementer som følger i en blokk fra disse signaler, et bilde-el ementfargeutgangstriiui 104 av typen FIFO (først inn, først ut) for å motta bildeelementfargeinformasjon fra separatoren 103 og den periodiske signalutgang fra RL-kretsen 107 og føre bare fargeinformasjonen ut i det tilsvarende tidsintervall, en mikroprosessor 112 for lasting av hodedata (se fig. 4) i subbildedata SPD lest ut fra lageret 108 og utføre forskjellige typer prosessorsettinger og kontroll/styreoperasjoner på basis av de innlastede data, en adressekontrollkrets 109 for å holde orden på lese/skriveadressene i lageret 108, en fargekrets 111 for setting av utilstrekkelig bildeelementfarge, idet fargeinformasjonen til denne krets tilsvarer en linje hvor det ikke foreligger noen løpende informasjon, og satt av mikroprosessoren 112, og en visningsaktivator 110 for å bestemme et skjerm- eller displayområde på en fjernsynsskjerm eller liknende, hvor et subbilde skal vises.

Med andre ord og slik det er vist på fig. 11, sendes data SPD i komprimert form til en intern overføringslinje (buss) til dekoderen 101 via inn/ut-kretsen 102. De subbildedata SPD som sendes til overføringslinjen går til lageret 108 via lagerstyrekretsen 105, og den interne overføringslinje (bussen) til dekoderen 101 er koplet til separatoren 103, detektoren 106 og mikroprosessoren (MPU eller CPU) 112.

Subbildeenhetshodet 31 i de subbildedata som kommer fra lageret 108 leses av prosessoren 112 som registrerer de enkelte parametre som er vist på fig. 4 fra hodet 31.1 samsvar med de registrerte parametre settes startadressen for dekodingen (SPDDADR) i adressekontrollkretsen 109, aktivatoren 110 mottar informasjon (SPDSIZE) som indikerer displaystartposisjonen, displaybredden og displayhøyden for subbildet, og separatoren 103 mottar displaybredden (eller antallet punkter på linjen) for subbildet. De parametre som registreres av mikroprosessoren 112 lagres deretter i de interne registre i de enkelte kretsblokker (kretsene 109, 110 og 103). Deretter kan prosessoren 112 få adgang til para-metrene som er lagret i disse kretser.

Adressekontrollkretsen 109 får adgang til lageret 108 via lagerstyrekretsen 105 i respons på startadressen SPDDADR for dekodingen, satt i registeret hos kontrollkretsen 109, slik at utlesingen av de aktuelle subbildedata som skal dekodes kan starte. Disse data leses ut fra lageret 108 og overføres til separatoren 103 og detektoren 106.

Kodehodet (med seksjonslengde 2-14 bit i henhold til reglene 2-5 på fig. 5) i de aktuelle subbildedata SPD registreres i kodelengdedetektoren 106, og antallet fortløpende bildeelementer med identiske data i SPD registreres av RL-kretsen 107 basert på et signal fra detektoren 106.

Nærmere bestemt teller detektoren 106 antallet nuller i de digitalsekvenser som leses ut fra lageret 108 for å kunne registrere kodehodet (kfr. fig. 5). I samsvar med verdien av eller innholdet i det detekterte kodehode tilfører detektoren 106 separasjonsinformasjon SEP.INFO. til separatoren 103.

I respons på denne separasjonsinformasjon bestemmer separatoren 103 antallet fort-løpende bildeelementer (den løpende informasjon) i RL-kretsen 107, og samtidig setter separatoren de riktige digitale bildeelementsekvenser (separerte data som indikerer bildeelementfargen) i fargeutgangstrinnet 104 som arbeider etter prinsippet FIFO: først inn, først ut, som nevnt ovenfor.

I dette tilfelle teller separatoren 103 bildeelementantallet i de innkommende subbildedata og sammenlikner det opptalte bildeelementtall med displaybredden (eller antallet bildeelementer på linjen) for subbildet

Hvis det ikke er satt opp noen ordlengderegulering når dekodingen av en linje avsluttes (eller hvis bitlengden av en linjes data ikke er integralet av enheten av tallet "8"), vraker eller ignorerer separatoren 103 de siste 4 bit på linjen og betrakter disse som de blinddata som er tilføyd ved kodingen.

RL-kretsen 107 tilfører faigeutgangstrinnet 104 et periodisk signal for å føre ut digitale bildeelementsekvenser, basert på det fortløpende bildeelementnummer (den løpende informasjon), bildeelementpunktklokkesignalet DOTCLK og horisontalt/vertikalt synkroniseringssignal. Trinnet 104 fører ut digitale bildeelementsekvenser fra separatoren 103 som dekodete displaydata under den aktive periode av utgangssignalet (det periodiske signal) eller under perioden ved overføring av samme bildeelementfarge.

Innenfor den ovennevnte aktive periode av det periodiske signal og hvis startlinjen for dekodingen endres ved instruksjon fra mikroprosessoren 112, kan det forekomme at en bestemt linje eller visse linjer ikke far noen løpende informasjon. Hvis dette er tilfelle under dekodingen, sender fargekretsen 111 for utilstrekkelig bildeelementfarge data (fargeinformasjon) vedrørende forhåndsbestemt utilstrekkelig bildeelementfarge til trinnet 104, og deretter fører dette trinn ut data (fargeinformasjon) fra fargekretsen 111 så lenge det forekommer en eller flere linjer som ikke har noen løpende informasjon, til separatoren 103.

Nærmere bestemt er det slik at i tilfellet dekoderen 101 vist på fig. 1, ikke far subbildedata SPD på inngangen med bildedata, vil mikroprosessoren 112 sette bildeelement-fargeinformasjonen som reservedata til fargekretsen 111.

Fra visningsaktivatoren 111 føres et klareringssignal for skjermen eller displayet ut til fargeutgangstrinnet 104 i synkronisme med et horisontalt/vertikalt synkroniseirngssignal for et subbilde for visning, for å fastlegge en bestemt posisjon på en visningsskjerm (ikke vist) hvor det dekodete subbilde skal presenteres. Aktivatoren 110 sender et fargeomkoplingssignal til fargeutgangstrinnet 104 i samsvar med en fargeinformasj onsinstruksj on fra mikroprosessoren 112.

Etter prosesseringssettingene i prosessoren 112 sender adressekontrollkretsen 109 adressedata og forskjellige takt/tidssignaler til lagerstyrekretsen 105, kodelengdedetektoren 106, kodedataseparatoren 103 og RL-kretsen 107.

Når en pakke subbildedata SPD mottas via inn/ut-kretsen 102 og lagres i lageret 108, leser mikroprosessoren 112 innholdet i pakkehodet i datadelen SPD (dvs. en startadresse for dekoding, en sluttadresse for dekoding, en displaystartposisjon, en displaybredde og en displayhøyde). Mikroprosessoren 112 setter en startadresse for dekoding, en sluttadresse for dekoding, en displaystartposisjon, en displaybredde, en displayhøyde og det samme i visningsaktivatoren 110 på basis av innholdet i det som leses. Ved dette tidspunkt kan en spesifikk bitkonfigurasjon for de komprimerte digitale bildeelementsekvenser (i dette tilfelle 2 bit digitale bildeelementsekvenser) bestemmes ut fra innholdet i subbildeenhetshodet 31 vist på fig. 4.

Virkemåten for dekoderen 101 i det tilfelle hvor de komprimerte digitale bildeelementsekvenser har 2 bit konfigurasjon (reglene 1-6 på fig. 5 brukes) skal nå beskrives.

Når startadressedekodingen settes av mikroprosessoren 112, sender adressekontrollkretsen 109 de tilsvarende adressedata til lagerstyrekretsen 105 og overfører et lese-startsignal til detektoren 106.1 respons på dette signal sender detektoren 106 et lesesignal til lagerstyrekretsen 105 for å lase inn kodete data (komprimerte subbildedata 32), og deretter kontrollerer detektoren 106 om alle de øvre 2 bit i de leste data er nuller.

Hvis ikke det bare foreligger nuller avgjøres om kompresjonsenhetens blokklengde i stedet er 4 bit (se regel 1 på fig. 5).

Hvis imidlertid man bare har nuller, vil de neste 2 bit (de øvre 4 bit) kontrolleres, og hvis ikke alle disse er nuller, avgjøres om blokklengden av kompresjonsenheten i stedet er 8 bit (se regel 2 på fig. 5).

Hvis de øvre 4 bit utelukkende er nuller, vil de neste 2 bit (de øvre 6 bit) kontrolleres, og hvis ikke alle disse er nuller, avgjøres om blokklengden er 12 bit (se regel 3 på fig. 5).

Hvis de øvre 6 bit er nuller, kontrolleres om de neste 8 bit (de øvre 14 bit) er nuller, og hvis ikke alle er det, avgjøres om blokklengden er 16 bit (se regel 4 på fig. 5).

Hvis de øvre 14 bit utelukkende er nuller, avgjøres om blokklengden er 16 bit, og identiske digitale bildeelementsekvenser fortsetter helt til slutten av linjen (se regel 5 på fig. 5). Hvis antallet bit i de digitale bildeelementsekvenser som leses frem til enden av linjen er et helt multiplum av 8, brukes disse digitale bildeelementsekvenser som de er, men hvis antallet ikke er et helt multiplum av 8, avgjøres om det trengs innsetting av 4 bit blinddata i slutten av de leste data for å få utført innregulering av ordlengden ("byte-innretting") (se regel 6 på fig. 5). Kodedataseparatoren 103 trekker de allerede omtalte 1-blokkdata (kompresjonsenheten) fra de eksisterende subbildedata 32 fra lageret 108 på basis av de bestemmelser som er gjort og er forklart ovenfor, av detektoren 106, og separatoren 103 skiller ut disse 1-blokkdata i et antall bildeelementer som følger etter, og digitale bildeelementsekvenser (f.eks. bildeelementfargeinformasjon). De utskilte data for antallet etterfølgende bildeelementer (løpende informasjon) sendes til RL-kretsen 107, og de utskilte digitale bildeelementsekvenser (separerte data) sendes til fargeutgangstrinnet 104. Aktivatoren 110 frembringer et klareringssignal for visning for å angi et subbilde-displayintervall i synkronisme med det signal som er kalt bildeelementpunktklokkesignal, et horisontalt synkroniseringssignal og et vertikalt synkroniseringssignal i samsvar med informasjonen for displaystartposisjonen, bredde og høyde av displayet, mottatt fra mikroprosessoren 112. Dette klareringssignal føres til RL-kretsen 107 som mottar et signal fra utgangen av detektoren 106 og angir om de aktuelle blokkdata skal fortsette til linjeslutt sammen med fortløpende digitale bildeelementsekvenser (løpende informasjon) fra separatoren 103. På basis av signalet fra detektoren 106 og separatoren 103 avgjøres i RL-kretsen om antallet bildeelementpunkter i en blokk som dekodes, og utgangen fra klareringssignalet til fai^eutgangstrinnet 104 under et bestemt intervall tilsvarer antallet punkter. Faigeutgangslrinnet 104 klareres i løpet av et intervall hvor det periodiske signal mottas fra RL-kretsen 107, og i dette intervall sender utgangstrinnet 104 informasjon om bildeelementfargen, mottatt fra separatoren 103 som kodete displaydata til en ikke vist displayenhet i synkronisme med bildeelementpunktklokkesignalet. Dette betyr at utgangstrinnet 104 fører ut de samme displaydata som de som tilsvarer bildeelementmønsteret for de fortløpende punkter som dekodes. Når det avgjøres om de kodete data tilsvarer identiske bildeelementfargedata som fortsetter til linjeslutt, fører detektoren 106 ut et signal for en kontinuerlig kodelengde på 16 bit til kodedataseparatoren 103 og dessuten ut til RL-kretsen 107 et signal som indikerer at identiske digitale bildeelementsekvenser fortsetter helt til slutten av linjen. Når dette signal mottas fra detektoren 106, fører RL-kretsen 107 ut et utgangs-klareringssignal (et periodisk signal) til utgangstrinnet 104 for å holde fargeinformasjonen i de kodete data i klareringstilstand inntil det horisontale synkroniseirngssignal deaktiveres. Når mikroprosessoren 112 endrer startlinjen for dekodingen til å rullere displayinn-holdet i et subbilde, kan ingen datalinje som brukes til dekoding presenteres i et forhåndsbestemt displayområde (dette betyr at dekodelinjesubstituering kan finne sted). I dekoderen 101 vist på fig. 11 og for å kunne håndtere et slikt tilfelle, forberedes bildeelementfargedata for kompensasjon for linjemangler på forhånd. Når en linjemangel detekteres, koples den aktuelle displaymodus om til en modus som gjelder utilstrekkelig bildeelementfargedata for displayet. Nærmere bestemt er det slik at når et datasluttsignal tilføres fra adressekontrollkretsen 109 til visningsaktivatoren 110, sender denne aktivator et fargeomkoplingssignal til bildeelementfargeutgangstrinnet 104, og i respons på dette signal kopler trinnet 104 om modus for utsendelse av dekodete bildeelementfargedata fra de kodete data til en modus for å sende ut dekodet fargeinformasjon fra aktivatoren 110. Denne tilstandsomkopling holdes aktiv over et utilstrekkelig linjedisplayintervall (display-klareringen holdes aktiv). Når imidlertid en slik linjemangel finner sted, kan i stedet dekodeoperasjonen stanses som et alternativ til å bruke utilstrekkelige bildeelementfargedata. Når for eksempel et datasluttsignal føres fra kretsen 109 til aktivatoren 110, kan et fargeomkoplingssignal for å angi en visningsstans føres ut fra aktivatoren 110 til utgangstrinnet 104 som vil fortsette å stanse visningen av et subbilde over et intervall hvor dette omkoplingssignal er aktivt. Fig. 8 viser to visningsmodi (ikke flettet og flettet display) for å forklare hvordan tegnmønsteret A for digitale bildeelementsekvenser (subbildedata) kodet i henhold til fig. 7 blir dekodet. Dekoderen 101 på fig. 11 kan brukes for å dekode komprimerte data av den type som er vist øverst på fig. 8 til flettede displaydata slik som vist nederst til venstre på fig. 8. I motsetning til dette og når komprimerte data slik som de som er vist øverst på fig. 8 skal dekodes til flettede displaydata vist nederst til høyre på fig. 8, trengs en linjedobler for avsøking av samme bildeelementlinje to ganger (dvs. omavsøking av linjen #10 i et like (heltallig) felt, idet denne linje har samme innhold som linje #1 i et oddefelt, under omkopling i vertikalsyr^oniseirngspulsenheter). Når en bildevisning som i størrelse tilsvarer visningen i flettet displaymodus skal vises i ikke-flettet displaymodus, trengs nok en linjedobler (f.eks. har linje #10 samme innhold som linje #1 i den nedre del av fig. 8, og den skal der følge linje #1, og man kopler da om med horisontalsynkroniseringspulsenheter). Fig. 12 viser et blokkskjema for å forklare en utførelse (med fletting) av dekoderkretsene med slik lmjedoblerfunksjon. Dekoderen 101 vist på fig. 10, kan erstattes av en dekoder med kretser slik som de som er vist på fig. 12. Mikroprosessoren 112 vist nederst på figuren, registrerer takter/tidspunkter for like og odde felt i modus flettet display på basis av et horisontalt/vertikalt synkroniseringssignal for et subbilde, og ved registrering av et odde felt, overfører mikroprosessoren 112 til en signalvalggenerator 118 et modussignal som nettopp indikerer at det aktuelle felt er et oddefelt, og følgen av dette er at signalvalggeneratoren 118 fører ut et signal til selektoren 115 for å velge dekodete data fra dekoderen 101 som deretter sender ut digitale bildeelementsekvenser (se den nedre høyre del av fig. 8) for linjene #l-#9 i det odde felt som en videoutgang til en ekstern enhet via selektoren 115.1 dette tilfelle lagres digitale bildeelementsekvenser i linjene #l-#9 i det odde felt temporært i et linjelager 114. Ved registrering at det odde felt er gått over til å bli et likefelt, overfører mikroprosessoren 112 til generatoren 118 et modussignal som indikerer at det aktuelle felt er et likefelt, og samtidig føres et signal fra generatoren til selektoren 115 slik at denne kan velge de data som ligger lagret i linjelageret 114. Dette lager fører så ut digitale bildeelementsekvenser (se nedre høyre halvdel av fig. 8) tilhørende linjene #10-#18 i det like felt som en videoutgang til den eksterne enhet via selektoren 115. På denne måte syntetiseres subbildet (tegn A, vist på fig. 8) i linje #l-#9 i det odde felt med subbildet (tegn A på fig. 8) i linje #10-#18 i det like felt, hvorved et flettet display fremkommer. Merk at subbildeenhetshodet 31 i subbildedata vist på fig. 4, omfatter en parameterbit (SPMOD) som indikerer en helÆalv-bildedispIaymodus/feltdisplaymodus for en fjernsynsskjerm. For eksempel vises et bilde som er ekvivalent med bildet i flettet displaymodus, i ikke-flettet displaymodus på følgende måte: Ved innlasting av subbildeenhetshodet 31 kan mikroprosessoren 112 vist på fig. 12, bestemme ut fra settverdien for parameteren SPMOD (aktiv = "1", inaktiv = "0") om

flettemodus (aktiv "1") eller ikke-flettet modus (inaktiv "0") er satt.

I kretskoplingen vist på fig. 12 og hvis parameteren SPMOD er aktiv, registrerer mikroprosessoren 112 at flettet modus er satt og sender følgelig et modussignal som gir indikasjon på dette til generatoren 118 som på sin side overfører et omkoplingssignal til selektoren 115 hver gang horisontalsynkroniseringssignalet frembringes. Alternativt kopler selektoren 115 om den dekodete utgang (de dekodete data) i det aktuelle felt fra dekoderen 101 og den dekodete utgang fra det aktuelle felt som ligger temporært lagret i linjelageret, hver gang synkroniseringssignalet frembringes og viderefører en videoutgang til et eksternt fjernsynsapparat eller liknende.

Når de aktuelle dekodete data og de dekodete data i linjelageret 114 koples om for hver horisontal synkroniseringspuls, vises et bilde med dobbel tetthet (antallet horisontale avsøkingslinjer) enn i originalbildet (de dekodete data), på fjernsynsskjermen i flettet modus.

I dekoderen 101 som er bygget opp slik det er forklart ovenfor, leses sekvensielle innkommende bitdata av 2-16 bit under telling bit for bit fra starten av en dekodet dataenhetsblokk og blir dekodet i stedet for å dekodes etter lesingen ut fra en linje. I dette tilfelle registreres bitlengden (4, 8, 12, 16 bit eller en annen verdi) for en dekodet dataenhet umiddelbart før dekodeoperasjonen. For eksempel dekodes komprimerte digitale bildeelementsekvenser (ved avspilling) til tre typer bildeelementer ("•","_" og "#" på fig. 7) i sanntid i enheten for registrert bitlengde.

Ved dekoding av digitale bildeelementsekvenser som er kodet i henhold til reglene 1-6 på fig. 5, kan dekoderen 101 ha en bitteller og en databuffer (linjelageret 114 e.l.) med relativt liten kapasitet, og dette betyr at en kretsanordning som den vist for dekoderen 101 kan holdes relativt enkel, slik at også totalapparaturen som inneholder denne koder kan reduseres i størrelse.

Dette betyr at koderen ifølge oppfinnelsen ikke behøver noen stor kodetabell i motsetning til konvensjonelle MH-kodere, og den behøver heller ikke lese samme data to ganger i en kodeoperasjon, i motsetning til i den aritmetiske kodemetode. I tillegg kan oppfinnelsens dekoder greie seg med relativt ukompliserte kretser på samme måte som en multiplikator, og den kan realiseres ved å føye til enkle kretser, så som en teller og en lavkapasitetsbufferkrets.

I henhold til oppfinnelsen kan RLK-koding og -ekspansjon/dekoding av mange typer digitale bildeelementsekvenser (maksimalt fire typer, hver med 2 bit konfigurasjon) realiseres med relativt enkel kretsoppbygging.

Fig. 13 viser flytskjema for å utføre bildekoding (RLK) i samsvar med en bestemt ut-førelse av oppfinnelsen og for å forklare den programvare som koderen 200 vist på fig. 10, bruker.

En rekke kodeoperasjoner basert på regel 1-6 på fig. 5 utføres i henhold til programvaren, av mikroprosessoren i koderen 200 vist på fig. 10. Den totale kodeprosessering kan utføres av koderen 200 i samsvar med flytdiagrammet vist på fig. 13, og RLK av bildedata i subbildedatasekvenser kan utføres i samsvar med flytdiagrammet på fig. 14.

I dette tilfelle og når antallet linjer og punkter i avbildningsdata er satt opp ved en nøkkelinngangsoperasjon (trinn ST801 øverst på fig. 13), forbereder datamaskinen i koderen 200 et hodeområde for subbildedata og initialiserer linjetellingen til 0 (trinn ST802).

Når et bildemønster sekvensielt er ført inn (bit for bit) far koderen 200 de første 1-digitale bildeelementsekvenser (2 bit i dette tilfelle) og lagrer disse digitale bildeelementsekvenser, og i tillegg aktiverer prosessoren bildeelementtelleren til "1" og punkttelleren til "1" (trinn ST803).

Deretter far prosessoren i koderen 200 de neste digitale bildeelementsekvenser (2 bit) av bildeelementmønsteret og sammenlikner det med de lagrede foregående bildedata (trinn ST804).

Hvis det ut fra sammenlikningen fastslås at de aktuelle digitale bildeelementsekvenser ikke passer overens (negativ utgang fra beslummgstrinnet ST805), utføres trinn ST806 i form av en første koding, og de aktuelle digitale bildeelementsekvenser lagres (ST807). Bildeelementtellingen inkrementeres derved med 1 og punkttellingen inkrementeres likeledes med 1 (ST808).

Hvis det ut fra sammenlikningen fastslås at man har overensstemmelse i digitale bildeelementsekvenser (positiv utgang fra trinn ST805), hoppes den første koding i trinn ST806 over og programmet går i stedet inn i trinn ST808.

Etter inkrementeringen av bildeelement- og punkttelleren kontrollerer prosessoren i koderen 200 om en bildeelementlinje som kodes er en linjeslutt (trinn ST809), og hvis dette er tilfelle (positiv utgang fra dette trinn) utføres en andre koding (ST810). Hvis derimot dette ikke er tilfelle, går programmet tilbake til ST840 og trinn ST804-808 gjentas.

Ved avslutningen av den andre koding 2 i trinn ST810 kontrollerer prosessoren i koderen 200 om en digjtalsekvens (bitstreng) etter kodingen er et helt multiplum av 8 bit (byte-utligning) (trinn ST81 IA). Hvis dette ikke er tilfelle, tillegges 4 bit blinddata (0000) til slutten av strengen etter kodingen (trinn ST811B). Etter denne tilføyelse eller hvis man hadde dataordutligning (positiv utgang fra beslutningstrinnet ST811A) inkrementeres linjetelleren i prosessoren (f.eks. dennes allmenne register) med 1 (trinn ST812).

Hvis den aktuelle linje ikke er sluttlinjen (negativ utgang fra beslutningstrinn ST813) etterat linjetelleren er inkrementert, går programmet tilbake til trinn ST803 og ST803-812 gjentas.

Hvis den aktuelle linje er den siste linje (positiv utgang fra ST813) etterat linjetelleren er inkrementert, avsluttes kodeprosesseringen (RLK for bitstrengen av de 2 bit digitale bildeelementsekvenser).

Fig. 14 viser et flytdiagram for å forklare innholdet i den første koding i trinn ST806 på fig. 13.

De digitale bildeelementsekvenser som skal kodes antas å ha 2 bit bredde, og følgelig vil RLK-regel 1-6 på fig. 5 kunne brukes. Ut fra disse regler utføres et program for å bestemme om bildeelementtellingen er 0 (ST901), 1-3 (trinn ST902), 4-15 (trinn ST903), 16-63 (trinn ST904) eller 64-255 (trinn ST905), eller om man har indikasjon av at man er på slutten av en linje (trinn ST906), eller om tellingen viser 256 eller mer (trinn ST907).

Prosessoren i koderen 200 bestemmer først bitlengden i feltet (antall bit) (en enhetslengde av identiske digitale bildeelementsekvenser) på basis av de ovenfor bestemte resultater (trinn ST908-913) og holder deretter av et område som tilsvarer det bestemte antall bit etter subbildeenhetshodet 31. De etterfølgende bildeelementer føres til det løpende felt som på denne måte er holdt av, og digitale bildeelementsekvenser føres ut til bilde-elementfeltet Disse data registreres i et lager (ikke vist) i koderen 200 (ST914). Fig. 15 viser et flytskjema for å utføre bildedekoding (RLK-ekspansjon) i henhold til en bestemt utførelse av oppfinnelsen, og for å forklare det program som mikroprosessoren vist på fig. 11 og 12 arbeider med. Fig. 16 viser et flytskjema for å forklare innholdet av dekodetrinnet (trinn ST1005) for programmet, i henhold til fig. 15.

Mikroprosessoren 112 laster først inn hodet 31 i RLK-subbildeinnholdet (digitale bildeelementsekvenser med 2 bit konfigurasjon) og analyserer innholdet (se fig. 4). Disse data dekodes deretter på basis av det analyserte innhold i hodet. Antallet linjer og punkter fastlegges (trinn ST1001), og linje- og punkttellingen starter på 0 (trinn ST1002 og 1003).

Mikroprosessoren 112 mottar sekvensielt den digitalstreng som følger etter hodet 31 og teller antallet punkter (og linjer). Deretter trekker prosessoren punkttellingen fra antallet punkter for å få antallet bildeelementer som følger (trinn STI 004).

Ved denne beregning av de påfølgende bildeelementer utfører mikroprosessoren 112 dekoding i samsvar med de antall bildeelementer som finnes (trinn STI005). Etter dekodingen i dette trinn tilføyer prosessoren punkttellingen til antallet bildeelementer og danner derved en ny tellerverdi (trinn ST1006).

Mikroprosessoren 112 leser data sekvensielt inn og utfører dekodingen, og når den akkumulerte punkttelling samsvarer med den innledningsvis satte verdi for linjeenden (posisjonen i enden av linjen), avsluttes dekodingen for 1-linjedatadelen (positiv utgang fra beslutnmgstrinnet ST1007).

Hvis de dekodete data er ordregulert (positiv utgang fra det neste beslutningstrinn ST1008A) tas blinddata ut (trinn ST1008B) og linjetellingen inkrementeres med 1 (ST1009). Trinnene ST1002-ST1009 gjentas inntil den siste linje nås (negativ utgang fra beslutningstrinn ST 1010). Hvis den aktuelle linje er den siste (positiv utgang fra trinn ST1010), avsluttes dekodeprosessen.

Fig. 16 viser for eksempel innholdet i dekodeprosessen i henhold til fig. 15, trinn STI 005. Fra starten av prosesseringen hentes 2 bit inn og det kontrolleres om disse er nuller.

Dette trinn gjentas (STI 101-1109), og med en slik fremgangsmåte tar man fastlagt antallet etterfølgende bildeelementer, dvs. antallet fortløpende gjennomløp, tilsvarende RLK-reglene 1-6 (trinn STI 110-1113).

Etter at antall gjennomløp er bestemt, brukes de to innhentede bit som et bilde-elementmønster (digitale bildeelementsekvenser, bildeelementfargeinformasjon, i trinn STI 114).

Når disse digitale bildeelementsekvenser (bUdeelementfargeinformasjonen) er bestemt, settes en indeksparameter "i" til 0 (trinn STI 115). Helt frem til denne parameter sammenfaller med antallet fortløpende trinn (STI 116) føres et 2 bit bildeelementmønster ut (trinn STI 117), og parameteren "i" inkrementeres med 1 (trinn 1118). Etter at identiske data som tilsvarer en enhet er ført ut avsluttes dekodeprosessen.

Som beskrevet ovenfor og i henhold til denne subbildedekodemåte, kan subbildedata dekodes ved en enkel prosessering, dvs. at man bare behøver bestemmelse av flere bit, datablokkseparasjon og databittelling. Av denne grunn trengs ikke noen stor kodetabell slik som brukt ved MH-koding og liknende, og prosesseringen/anordningen for dekoding av kodete bitdata til originale bildeelementinformasjonssekvenser kan forenkles.

I denne gjennomgåtte utførelse tilsvarer den kodete bitlengde for identiske bildeelementer en enhet som kan bestemmes ved å lese maksimalt 16 bit i en dekodeoperasjon, men den kodete bitlengde er imidlertid ikke begrenset til denne verdi, og for eksempel kan lengden være 32 eller 64 bit. Etter hvert som bitlengden øker, trengs imidlertid en databufferkrets med større kapasitet.

I tillegg er det ifølge oppfinnelsen gjerne slik at digitale bildeelementsekvenser (bildeelementfargeinformasjon) innbefatter elementer med fargeinformasjon hvor tre farger velges fra f.eks. en 16-fargers palett. I stedet for å bruke slike digitale bildeelementsekvenser kan elementer med amplitudeinformasjon for de tre primærfarger (dvs. rød R, grønn G og blå B, eller intensitet Y, kromatisk rød Cr og kromatisk blå Cb) uttrykkes med 2 bit digitale bildeelementsekvenser, og dette betyr at disse digitale bildeelementsekvenser ikke er begrenset til bestemt fargeinformasjon.

Fig. 17 viser en modifikasjon av utførelsen vist på fig. 11.1 denne modifiserte utgave separeres kodehodet av mikroprosessoren 112 på programvarebasis. Videre kan hodet separeres ut fra kretsene i dekoderen 101.

Nærmere bestemt er det slik som fig. 17 viser, at subbildedatadelen SPD som underkastes RLK blir sendt via kretsen 102 til den interne overføringslinje (bussen) til dekoderen 101. Datadelen SPD på overføringslinjen går likeledes til lageret 108 via lagerstyrekretsen 105 og lagres deretter i lageret 108. Den interne overføringslinje for dekoderen 101 er koplet til separatoren 103 som tidligere, til en detektor 106 og til en hodeseparator 113 som på sin side er koplet til mikroprosessoren (MPU eller CPU) 112. Subbildeenhetshodet 31 tilhørende de aktuelle subbildedata som leses ut fra lageret 108, leses av denne hodeseparator 113, som detekterer forskjellige parametre som er vist på fig. 4 fra hodet 31. Ut fra disse parametre setter separatoren 113 adressekontrollkretsen 109 til en startadresse (SPDDADR) for dekoding, i visningsaktivatoren 110 settes informasjonen (SPDSIZE) for displaybredde og -høyde av subbildet så vel som displaystartposisjonen, og i separatoren 103 settes displaybredden (antall punkter på linjen). Disse elementer lagres i det interne register i de etterfølgende kretser (109, 110 og 103), og deretter kan mikroprosessoren 112 gis adgang til de parametre som disse kretser inneholder.

Adressekontrollkretsen 109 får adgang til lageret 108 via kretsen 105 i respons på startadressen for dekodingen, satt i kretsen 109, slik at utlesingen av subbildedata for dekoding kan starte. De subbildedata som leses ut fra lageret 108 suppleres til separatoren 103 og til detektoren 106.

Kodehodet (dvs. 2-14 bit i henhold til regel 2-5 på fig. 5) i datadelen SPD registreres av detektoren 106, og antallet etterfølgende bildeelementer i forhold til de samme digitale bildeelementsekvenser innenfor datadelen SPD registreres av RL-kretsen 107 i samsvar med signalet fra detektoren 106.

En annen dekodemåte som avviker fra den som er illustrert på fig. 15 og 16 skal nå gjennomgås, idet det vises til fig. 17-21: Fig. 18 viser et flytskjema for å forklare den første prosessering av en bildedekoding (RLK-ekspansjon) i henhold til en annen utførelse av oppfinnelsen.

Når dekodingen starter, aktiveres de enkelte blokker i dekoderen 101 vist på fig. 17 (dvs. registrene klareres og tellerne tilbakestilles). Deretter leses hodet 31, og dets innhold (de enkelte parametre vist på fig. 4) settes i de interne registre i separatoren 113 (ST1200).

Etter dette informeres mikroprosessoren 112 om sluttstatus for hodet 31 (trinn ST1201). Den angir da startlinjen for dekodingen (SP-linje 1 på fig. 4), og den bestemte startlinje for dekodingen sendes til separatoren 113 (trinn ST1202). Når separatoren mottar denne linje, refereres til de forskjellige parametre som er satt i dens register, og ut fra innholdet utføres følgende operative trinn (ST1203): <*> den angitte dekodestartlinjeadresse (SPDDADR på fig. 4) og dekodesluttadressen (SPEDADR på fig. 4, idet denne adresse er fremkommet ved relativ forskyvning én linje fra startlinjeadressen) settes i adressekontrollkretsen 109, <*> displaystartposisjon, displaybredde og -høyde for det dekodete subbilde (SPDSIZE på fig. 4) settes i visningsaktivatoren 110, og <*> displaybredden (LNEPLX, selv om dette ikke er vist, utgjør denne symbolikk en del av SPDSIZE på fig. 4 og indikerer antallet punkter på linjen) settes i separatoren 103.

Adressekontrollkretsen 109 sender dekodeadressene til lagerstyrekretsen 105, og de data som skal dekodes (dvs. de komprimerte subbildedata SPD) leses av lageret 108 fra kretsen 105 for koding av separatoren 103 og overføres til kodelengdedetektoren 106.1 dette tilfelle settes de utleste data til sine respektive registre i separatoren 103 og detektoren 106 i

enheter på 1 bit (= 8 bit) i trinn ST1204.

Detektoren 106 teller antallet nuller i digital sekvensen fra lageret 108 og registrerer kodehodet i henhold til en av reglene 1-5 (fig. 5, i trinn ST1205). Detaljer ved deteksjonen av kodehodet skal beskrives senere i forbindelse med gjennomgåelsen av fig. 20.

Deretter frembringer detektoren 106 separasjonsinformasjon som tilsvarer en av reglene 1-5 (trinn ST1206).

Nærmere bestemt oppnås for eksempel når en telling av digitalsekvensen fra lageret 108 gir en null som første siffer (bit) indikeres at regel 1 skal brukes, når tellingen av nulldelen fra de data som leses ut fra lageret 108 er to, indikeres at regel 2 skal brukes, når tellingen er fire indikeres at regel 3 skal brukes, når tellingen er 6 indikeres at regel 4 skal brukes, og når tellingen angir 14 indikeres at regel 5 skal brukes, slik det er gjennomgått tidligere. Separasjonsinformasjonen som på denne måte fremkommer sendes til separatoren 103.

I samsvar med innholdet av separasjonsinformasjonen fra detektoren 106, setter kodedataseparatoren 103 antall etterfølgende bildeelementer (PTXCNT, løpende informasjon) for RL-kretsen 107, og separatoren 103 setter også de 2 bit digitale bildeelementsekvenser (bildeelementfargedata som tas ut fra subbildedatapakken) i utgangstrinnet 104, etter antallet fortløpende bildeelementer. Ved dette tidspunkt inkrementeres den aktuelle tellerverdi NOWPIX i en bildeelementteller (ikke vist) i separatoren 103, med antallet PLXCNT bildeelementer som følger (trinn ST1207).

Fig. 19 viser et flytskjema for å forklare den senere del av prosesseringen (etter knutepunkt A på fig. 18) for bildedekodingen (RLK-ekspansjonen) i henhold til denne andre utførelse av oppfinnelsen.

I det tidligere trinn ST1203 ble separatoren 103 informert fra separatoren 113 om antallet LNEPIX digitale bildeelementsekvenser (antallet punkter) i en linje og tilsvarende visningsbredden i subbildet Separatoren 103 kontrollerer om verdien NOWPIX i den interne bildeelementteller i separatoren 103 overskrider verdien LNEPIX for digitale bildeelementsekvenser gjeldende den ene linje det er informert om (trinn ST1208).

I dette trinn og når bildeelementtellerverdien er lik eller større verdien LNEPIX (negativ utgang fra beslutnmgstrinnet ST1208), klareres det interne register i separatoren 103, i hvilket 1 bit data er satt, og bildeelementverdien NOWPDC overføres til null (trinn STI209). Ved dette tidspunkt og hvis data er ordinnrettet, vrakes de etterfølgende 4 bit eller ignoreres. På den annen side, hvis verdien NOWPIX er mindre enn LNEPIX (positiv utgang fra trinn ST1208) klareres ikke det interne register i separatoren 103, eller tilstanden for dette register opprettholdes.

RL-kretsen 107 gir respons på antallet PLXCNT som var satt i det foregående trinn ST1207, overfor klokkesignalet DOTCLK som bestemmer takten (raten) som overføringen av bildeelementpunkter skjer ved, og for synkroniseringssignalene i horisontal og vertikal retning for å synkronisere subbildet med hovedbildet på displayet eller skjermen. I respons på disse datasignaler frembringer kretsen 107 et periodisk visningssignal som brukes for å tillate at utgangstrinnet 104 kan føre ut de digitale bildeelementsekvenser som er satt i trinnet over en bestemt tidsperiode. Det frembrakte periodiske signal sendes til trinnet 104 i trinn ST 1210 i diagrammet.

Utgangstrinnet 104 fører ut som visningsdata for det dekodete subbilde, de separerte data (f.eks. digitale bildeelementsekvenser som indikerer bildeelementfargen) som er satt i det foregående trinn ST1207 for en periode som gjelder for overføringen av det periodiske signal fra RL-kretsen og til utgangstrinnet 104 (trinn ST1211).

Deretter kan de subbildevisningsdata som er fremkommet på denne måte på riktig vis overlagres et hovedbilde ved hjelp av en spesifikk kretsblokk (ikke vist), og en avbildning av det overlagrede hoved/subbilde kan vises på en fjernsynsskjerm (ikke vist).

Etter utgangsprosesseringen av digitale bildeelementsekvenser i trinn ST1211 har blitt avsluttet og hvis de data som skal dekodes fremdeles er tilstede, går programmet tilbake til det foregående trinn ST1204 (negativ utgang fra beslutningstrinnet ST1212).

Det at det foreligger data som skal dekodes vil bli bestemt ved å kontrollere om separatoren 103 er ferdig med dataprosesseringen for sluttadressen (SPEDADR) for de subbildevisningsdata som er satt av separatoren 113.

Når det ikke foreligger noen data som skal dekodes eller hvis dataprosesseringen opp til sluttadressen er avsluttet (positiv utgang fra beslutningstrinnet ST1212), kontrolleres om et visningsklareringssignal fra aktivatoren 110 er tilstede eller ikke. Merk at aktivatoren 110 frembringer det aktive (f.eks. høynivås) displayklareringssignal hvis den ikke mottar et datasluttsignal fra adressekontrollkretsen 109.

Også når dekodingen av de aktuelle data allerede er avsluttet og hvis klareringssignalet fremdeles er aktivt (ligger høyt), fastslås om den gjeldende tilstand foreligger i subbildets visningsperiode (positiv utgang fra beslutningstrinnet ST1213). I dette tilfelle sender visningsaktivatoren 110 et fargeomkoplingssignal til RL-kretsen 107 og til utgangstrinnet 104 (trinn STI 214).

Ved det tidspunkt når omkoplingssignalet sendes mottar allerede utgangstrinnet 104 utilstrekkelige bildeelementfargedata fra fargekretsen 111, og når utgangstrinnet 104 mottar omkoplingssignalet fra aktivatoren 110, koples de bildeelementfargedata som skal føres ut om til det som er kalt utilstrekkelige bildeelementfargedata fra fargekretsen 111 (trinn ST1215), og så lenge aktiveringssignalet er aktivt (eller i sløyfen mellom trinnene ST1213 og STI 215) under visningsperioden hvor ingen subbildedata som skal dekodes foreligger, fylles visningsområdet for subbildet med den utilstrekkelige bildeelementfarge som er overført fra kretsen 111.

På den annen side, når aktiveringssignalet er aktivt (lavt, dvs. ved null potensial) fastslås at visningsperioden for det dekodete subbilde er utløpt (negativ utgang fra beslutiiingstrinnet STI 213), og i dette tilfelle overfører aktivatoren 110 kommando til mikroprosessoren 112 i form av en slutt-tilstand som indikerer at dekodingen av subbildet eller -bildene i et hel/delbilde er avsluttet (trinn STI216). Dekodingen av subbildet eller

-bildene i et skjermbilde (eller et halvbilde) er således avsluttet

Fig. 20 viser et flytskjema for å gi et eksempel på innholdet i kodehodedetek-sjonstrinnet ST1205 vist på fig. 18. Prosesseringen av kodehodedeteksjonen kan utføres ved hjelp av den allerede omtalte kodelengdedetektor 106, vist på fig. 17 (eller fig. 11).

Først initialiseres kodelengdedetektoren 106 slik at dens interne tilstandsteller (STSCNT, ikke vist) settes til null (trinn ST1301), og deretter kontrolleres innholdet av de to neste bit etter de data som er lest fra lageret 108 til detektoren 106 i B-enheter. Når innholdet er "00" (positivt resultat fra trinn STI 302) inkrementeres telleren STSCNT med 1 (trinn STI 303), men hvis de kontrollerte to bit ikke når slutten av et ord (1 B) (negativt fra trinn ST1304) kontrolleres innholdet av de neste to bit. Hvis innholdet fremdeles er "00" (JA fra trinn ST1302) inkrementeres telleren ytterligere med 1 (trinn ST1303).

Etter at dette gjentas i sløyfen mellom trinn ST1302 og 1304 og hvis de kontrollerte to bit når slutten av en ordsekvens (1 bit, positivt resultat fra beslummgstrinnet ST1304), bestemmes at kodehodet ifølge fig. 5 består av mer enn 6 bit. I dette tilfelle leser detektoren 106 det neste digitalord på 1 bit fra lageret 108 (trinn ST1305), og telleren STSCNT settes til "4" (trinn STI 307). Samtidig leses de samme data (ordet på 1 B) av separatoren 103.

Etter trinn ST1306 eller 1302, negativ utgang, etableres innholdet i tilstandstelleren STSCNT, og dette innhold føres ut som innholdet av kodehodet vist på fig. 5 (trinn STI 307).

Når altså det etablerte innhold i telleren er "0", registreres kodehodet i henhold til regel 1 (fig. 5). Når innholdet imidlertid er "1", registreres hodet for regel 2. Når innholdet er "2", skal regel 3 brukes, når innholdet er "3" skal regel 4 brukes, og når innholdet er "4" skal regel 5 brukes (de samme digitale bildeelementsekvenser fortsetter helt til slutten av linjen).

Fig. 21 viser et flytskjema for å forklare bildedekodeprosesseringen i henhold til oppfinnelsen, idet det dekodete bilde rulleres.

Først initialiseres de enkelte blokker i dekoderen 101 vist på fig. 11 eller 17, og en linjeteller LINCNT (ikke vist) klareres ved nullstilling (trinn ST1401), og deretter mottar mikroprosessoren 112 (fig. 11) eller separatoren 113 (fig. 17) hodets leseslutt-tilstand som sendes i trinn ST1201 i henhold til fig. 18 (trinn 1402).

Innholdet (innledningsvis lik 0) av linjetelleren sendes til prosessoren 112 eller separatoren 113 i trinn ST1403, og prosessoren eller separatoren kontrollerer om den mottatte tilstand er slutt-tilstanden (trinn STI206 på fig. 18) for et hel/halv-bilde eller et skjermbilde (trinn ST1404).

Hvis den mottatte tilstand ikke er slutt-tilstanden for et hel/halv-bilde (negativ utgang fra trinn ST1405), avventes slutt-tilstanden, og når så denne ankommer (positivt svar fra

beslutnmgstrinnet STI405), inkrementeres linjetelleren med 1 (trinn ST1406).

Når innholdet av den inkrementerte teller LINCNT ikke når slutten av linjen (negativt fra trinn ST1407), startes dekodeprosesseringen i henhold til fig. 15 og 16 eller den i henhold til fig. 18 og 19 om igjen (trinn ST1408), og programmet vender tilbake til trinn ST1403. For å gjenta oppstartingen av dekodingen (trinnene ST1403-1408) kan RLK-subbildet rulleres under dekodingen.

For øvrig er det slik at innholdet av den inkrementerte teller når slutten av linjen (positivt fra trinn ST1407) samtidig med at dekodeprosessen som er koplet til rulleringen av subbildet avsluttes.

Fig. 22 viser et blokkskjema for å forklare kort hvordan oppbyggingen av en kompaktplatespiller 300 ifølge oppfinnelsen er, for koding og dekoding. Spilleren 300 har i prinsippet samme oppbygging og kretser som en konvensjonell CD- eller laserplatespiller, men oppfinnelsens spiller 300 er likevel noe spesiell ved at et digitalsignal som etableres før dekoding av RLK-bildeinformasjonen (dvs. et kodet digitalsignal) kan tas ut fra platen OD som har innlagret bildeinformasjon som inneholder RLK-subbildedata i henhold til oppfinnelsen, og siden det kodete digitalsignal er komprimert, vil den overføringsbåndbredde som trengs for signalet ikke være så stor som det som trengs for ikke-komprimerte data/signaler.

Det komprimerte digitalsignal fra platespilleren 300 kan sendes ut i eteren eller overføres via en sambandskabel, via en modulator/sender 210 og en etterfølgende kring-kastings/kabelenhet 212.

Digitalsignalet som sendes ut fra enheten 212 er tiltenkt mottaking i en mottaker/demodulator 400 med en dekoder 101 som kan være bygget opp som for eksempel vist på fig. 11 eller 17 og er innrettet for å dekode det komprimerte digitalsignal som er mottatt og demodulert, for å tilveiebringe bildeinformasjon som inneholder de opprinnelige subbildedata før kodingen.

I den konfigurasjon som er illustrert på fig. 22, når overføringssystemets sender/mottaker har en gjennomsnittlig overføringshastighet (bitrate) på mer enn 5 Mb/s, kan man fa overført høykvalitets multimediainformasj on av typen video/audio.

Fig. 23 viser et blokkskjema for å forklare et tilfelle hvor bildeinformasjon som er kodet på basis av oppfinnelsen utveksles mellom to datamaskiner via et sambandsnett (f.eks. et verdensomspennende nett, så som Internet).

En bruker #1 med sin informasjonskilde #1 står i forbindelse med en (ikke vist) vertsdatamaskin og har sin personlige datamaskin (PC) 5001. Forskjellige inn/ut-enheter 5011 og eksterne lågere 5021 er koplet til maskinen 5001. Et modemkort 5031 som inkorporerer oppfinnelsens koder og dekoder og har en funksjon som trengs for samband, er satt inn i en innstikkdel (ikke vist) i maskinen 5001.

Tilsvarende har en bruker #N med sin informasjonskilde #N en personlig datamaskin 500N, og på analog måte er denne koplet til forskjellige enheter 50IN og lågere 502N, og likeledes er et modemkort 503N med koderen og dekoderen ifølge oppfinnelsen og med en funksjon som trengs for samband, satt inn i en tilsvarende innstikkdel i denne brukers #N maskin 500N.

Anta nå at brukeren #1 betjener sin maskin 5001 for å kommunisere med brukerens #N maskin 500N via en linje 600 som kan representere et globalt nett. I dette tilfelle og siden begge brukere har modemkort 5031 og 503N med koder og dekoder, kan komprimerte bildedata effektivt utveksles i løpet av meget kort tid.

Fig. 24 viser en oversikt over oppbyggingen av et innregistrerings/ avspillingsapparat for henholdsvis innregistrering på en optisk plate OD av bildeinformasjon som er kodet ifølge oppfinnelsen, og for avspilling av samme informasjon og dekoding i henhold til oppfinnelsen.

Koderen 200 vist på 24 er slik bygget at den utfører kodeprosessering (tilsvarende prosesseringen illustrert på fig. 13 og 14) tilsvarende den kodeprosessering som koderen 200 vist på fig. 10 kan gjøre, i den utstrekning at koderen 200 vist på fig. 24 utfører kodeprosessering basert på enten programvare eller kretser (maskinvare med separate enheter eller mtegrerte/ledningskoplede logiske kretskomponenter).

Innregistreringssignalet inneholder subbildedata som er kodet av koderen 200 etc. og er for eksempel underlagt en (2, 7) RLL-modulasjon i en modulator/laserkrets 702. Det modulerte innspillings- eller registreirngssignal sendes fra kretsen 702 til en lasereffektdiode montert i et optisk hode 704. Et bestemt mønster som tilsvarer registreringssignalet preges inn i opptaksmediet i form av en magnetisk/optisk plate eller en optisk faseforskyvningsplate OD ved hjelp av det optiske hodes 704 registreirngslaser.

Deretter leses den informasjon som er registrert inn på platen OD av et optisk hode 706 med laseropptaksmidler (en Iaser-pickup), og den utieste informasjon demoduleres og feilkorrigeres i en demodulator/feilkorreksjonskrets 708 hvor eventuelle feil kan kompenseres for. Det demodulerte og feilkorrigerte signal kan føres til forskjellige datapro-sesseringskretser 710 for audio/video-informasjon og slik at informasjon som helt tilsvarer originalinformasjonen før innregistreringen blir presentert.

Kretsene 710 kan omfatte en dekodeprosessor som for eksempel tilsvarer dekoderen vist på fig. 11 og utfører dekoding (dvs. ekspansjon av komprimerte subbildedata) slik det er angitt på fig. 15 og 16.

Fig. 25, 26 og 27 viser hvert sitt eksempel på en integrert krets hvor henholdsvis en koder 200, en dekoder 101 og en kombinert koder og dekoder, alle ifølge oppfinnelsen, er integrert sammenbygget med sine tilhørende tilkoplede kretser, periferkretser. I praksis kan derfor oppfinnelsens koder og/eller dekoder reduseres i volum til en standardkretsbrikke, og en slik brikke kan innpasses i forskjellige apparater.

Generelt omfatter den datalinje som digitalsekvensen med komprimerte data (PXD) som vist på fig. 9, bildeinformasjonen for en horisontal avsøkingslinje i et fjernsyns-skjermbilde, men linjen kan innbefatte bildeinformasjon som omfatter to eller flere slike linjer eller bildeinformasjonen for samtlige linjer i en skjerm eller et display (eller et hel/delbilde fra skjermen).

For øvrig er målet for datakoding basert på oppfinnelsens kompresjonsregler ikke begrenset til data for subbildet (fargeinformasjon innenfor 3-4 farger) som er forklart i denne beskrivelse, men når innholdet av digitale bildeelementsekvenser har større digitalsekvenser, kan forskjellig informasjon "pakkes inn", for eksempel kan bilder med 256 forskjellige farger overføres i et subbilde (i tillegg til et hovedbilde) hvis 8 bit pr. enkelt bilde-elementpunkt tilordnes de aktuelle digitale bildeelementsekvenser.

Slik det er beskrevet ovenfor med eksempler på oppfinnelsen, kan man i stedet for å utføre dekoding etter å lese 1-linjedata dekode data i en mindre enhet ved å etablere bitdatakonfigurasjoner i henhold til flere kompresjonsregler hver gang data leses i bitenheter, og av denne grunn er det fremdeles ifølge oppfinnelsens konsept at større kodetabeller ikke behøver settes i dekoderen, i motsetning til MH-kodemetoden. I tillegg behøver de samme data ikke leses to ganger i en kodesekvens, i motsetning til de kjente aritmetiske kodemetoder. Endelig kan dekodesiden bruke en meget enkelt teller for å telle bitdata og trenger ingen multiplikator for noen dekodeoperasjon, i motsetning til den aritmetiske kodemetode. I henhold til oppfinnelsen kan derfor dekodeprosesseringen utføres relativt enkelt.

Claims

1. Medium for opptak av en samlet informasjonsdel (PXD, SPD) med flere bildeelementdata som hver er fastlagt ved et bestemt antall bit, og hvor en datablokk som inneholder fortløpende bildeelementdata med samme verdi, er komprimert som en kompresjonsenhet (CU01-CU04), karakterisert ved en fysisk del som lagrer: en komprimert enhetsdatablokk (CU01<*->CU04<*>) som omfatter et kodehode som tilsvarer et fortløpende tall (1-255) for de samme bildeelementdata i datablokken i form av kompresjonsenheten (CU01-CU04), et etterfølgende avsnitt med et antall påfølgende bildeelementer, hvilket avsnitt gir indikasjon på det antall like bildeelementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i datablokken, og et dataavsnitt som gir indikasjon på mønsteret for disse samme bildeelementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i datablokken, hvor kodehodet i datablokken har en forhåndsbestemt bitlengde, og hvor det etterfølgende avsnitt som gir indikasjon på det antall like bildeelementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i datablokken, likeledes har en forhåndsbestemt bitlengde, idet bitlengden av kodehodet i kompresjonsenhetens datablokk indikerer bitlengden av det etterfølgende avsnitt i samme datablokk for antallet påfølgende bildeelementer.

2. Medium ifølge krav 1, karakterisert ved at null bit gjelder for kodehodet når bitlengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i datablokken, er mindre enn 4, mens

2 bit eller mer, men mindre enn et forhåndsbestemt antall bit gjelder for kodehodet når bitlengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i datablokken, er større eller lik 4, men mindre enn et forhåndsbestemt tall.

3. Medium ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den samlede informasjonsdel er utledet fra en datalinje med endelig bitlengde, og at kodehodet har en bestemt bitlengde som indikerer at samme bildeelementdata fortsetter kontinuerlig til slutten av denne datalinje når de samme bildeelementdata i kompresjonsenhetens datablokk fortsetter kontinuerlig til slutten av datalinjen.

4. Medium ifølge krav 3, karakterisert ved at: null bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er mindre enn 4, at bitlengden 2 bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større eller lik 4, men mindre enn 16, at bitlengden 4 bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større eller lik 16, men mindre enn 64, at bitlengden 6 bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større eller lik 64, men mindre enn 256, og at bitlengden 14 bit gjelder for kodehodet når samme bildeelementdata i kompresjonsenhetens datablokk kontinuerlig fortsetter frem til enden av datalinjen.

5. Medium ifølge krav 3, karakterisert ved at: null bit gjelder for kodehodet og 2 bit gjelder antallet etterfølgende bildeelementer når lengden av antallet like bildeelementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er mindre enn 4,

2 bit gjelder for kodehodet og 4 bit gjelder antallet etterfølgende bildeelementer når lengden av antallet like bildeelementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større enn 4, men mindre enn 16,

4 bit gjelder for kodehodet og 6 bit gjelder antallet etterfølgende bildeelementer når lengden av antallet like bildeelementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større enn 16, men mindre enn 64,

6 bit gjelder for kodehodet og 8 bit gjelder antallet etterfølgende bildeelementer når lengden av antallet like bildeelementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større enn 64, men mindre enn 256, og at 14 bit gjelder for kodehodet, men null bit gjelder antallet etterfølgende bildeelementer når samme bildeelementdata i kompresjonsenhetens datablokk kontinuerlig fortsetter frem til enden av datalinjen.

6. Medium ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at den samlede informasjonsdel er utledet fra en datalinje med endelig bitlengde, og ved tilføyelse av blinddata til kompresjonsenhetens datablokk slik at blokklengden blir et multiplum av 8 bit dersom den ikke allerede har en lengde på et multiplum av 8 bit når genereringen av kompresjonsenhetens datablokk ved utledningen fra datalinjen er avsluttet.

7. Medium ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved å være i form av en optisk plate.

8. Medium ifølge ett av kravene 1-7, karakterisert ved ytterligere lagring av forskjellige data som er komprimert i henhold til standardene MPEG.

9. Fremgangsmåte for koding av en samlet informasjonsdel (PXD, SPD) som er formet av flere elementdata som hver er fastlagt ved et bestemt antall bit, og hvor en datablokk som inneholder fortløpende samme elementdata komprimeres som en kompresjonsenhet, karakterisert ved: et kompresjorisd^taspesifikasjonstrinn (ST801) for å spesifisere kompresjonsenhetens (CU01-CU04) datablokk for den samlede informasjonsdel, og et kompresjonsd"atagenereringstrinn (ST806 eller ST908-ST914) for å frembringe en komprimert enhetsdatablokk (CU01<*->CU04<*>) i samsvar med et kodehode som tilsvarer et fortløpende tall (1-255) for antallet like elementdata i kompresjonsenhetens datablokk, hvor antallet etterfølgende elementer indikerer antallet samme fortløpende elementdata, og med data som gir indikasjon på mønsteret for disse samme elementdata som følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, hvor kodehodet har en forhåndsbestemt bitlengde, og hvor antallet påfølgende elementer likeledes har en forhåndsbestemt bitlengde, idet bitlengden av kodehodet i kompresjonsenhetens datablokk indikerer bitlengden av antallet påfølgende elementer i samme datablokk.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at genereringstrinnet omfatter: ingen tilordning av noen bitlengde (0 bit) til kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i datablokken, er mindre enn 4, og tilordning av en bitlengde på to eller mer, men mindre enn et forhåndsbestemt antall bit til kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i datablokken, er større eller lik 4, men mindre enn et forhåndsbestemt tall.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at: null bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er mindre enn 4, at bitlengden 2 bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større eller lik 4, men mindre enn 16, at bitlengden 4 bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større eller lik 16, men mindre enn 64, bitlengden 6 bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større eller lik 64, men mindre enn 256, og at bitlengden 14 bit gjelder for kodehodet når sammebildeelementverdi i kompresjonsenhetens datablokk kontinuerlig fortsetter frem til enden av datalinjen.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at: null bit gjelder for kodehodet og 2 bit gjelder antallet etterfølgende elementer når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er mindre enn 4,

2 bit gjelder for kodehodet og 4 bit gjelder antallet etterfølgende elementer når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større enn 4, men mindre enn 16,

4 bit gjelder for kodehodet og 6 bit gjelder antallet etterfølgende elementer når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større enn 16, men mindre enn 64,

6 bit gjelder for kodehodet og 8 bit gjelder antallet etterfølgende elementer når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større enn 64, men mindre enn 256, og at 14 bit gjelder for kodehodet, men null bit gjelder antallet etterfølgende elementer når samme elementdata i kompresjonsenhetens datablokk kontinuerlig fortsetter frem til enden av datalinjen.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at den samlede informasjonsdel PXD, STD er utledet fra en datalinje med endelig bitlengde, og at genereringstrinnet innebærer tilordning av en bestemt bitlengde til kodehodet, hvilken lengde indikerer at samme elementdata kontinuerlig fortsetter til enden av datalinjen når samme elementdata i kompresjonsenhetens datablokk fortsetter kontinuerlig frem til enden av datalinjen.

14. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 9-13, karakterisert ved at den samlede informasjonsdel er utledet fra en datalinje med endelig bitlengde, og ved tilføyelse av blinddata til kompresjonsenhetens datablokk slik at blokklengden blir et multiplum av 8 bit dersom den ikke allerede har en lengde på et multiplum av 8 bit når genereringen av kompresjonsenhetens datablokk ved utledningen fra datalinjen er avsluttet.

15. Fremgangsmåte for dekoding av en digitalsekvens hvis lengde er angitt i bit og som tilhører en enhet som omfatter en komprimert datablokk, idet denne datablokk er fremkommet ved kompresjon av en kontinuerlig rekke påfølgende elementverdier med samme verdi, til en kompresjonsenhet, hvorved den komprimerte datablokk tilsvarer minst en del av en samlet informasjonsdel som omfatter flere digitale elementsekvenser som hver har en gitt bitlengde, idet den komprimerte datablokk enten omfatter et kodehode for indikasjon av data for det antall elementer som følger, hvilket antall tilsvarer antallet elementer som følger etter hverandre kontinuerlig og har samme verdi, eller et kodehode som indikerer antallet etterfølgende elementer så vel som antallet kontinuerlig påfølgende elementer med samme verdi, hvor kodehodet og sekvensen med de påfølgende elementer har sin respektive forhåndsbestemte bitlengde, og hvor lengden av kodehodet i kompresjonsenhetens datablokk indikerer bitlengden av den sekvens med elementer som følger etter i samme datablokk, karakterisert ved: et kodehodedeteksjoristrinn (STI 101-ST1109) for deteksjon av kodehodet ut fra datablokken (CU01 <*->CU04<*>) i kompresjonsenheten i den samlede informasjonsdel (PXD, SPD), et deteksjonstrinn for fortløpende elementnummere (STI 110-ST1113) for å detektere nummerdata for antallet etterfølgende elementer fra datablokken (CU01<*->CU04<*>) i kompresjonsenheten og i samsvar med innholdet av det kodehode som ble detektert i kodehode-deteksjonstrinnet (STI 101-ST1109), et elementdatabestemmelsestrinn (STI 114) for å bestemme innholdet i elementsekvensene i en ukomprimert datablokk (CU01-CU04) i kompresjonsenheten og i samsvar med en resterende del i denne datablokk (CU01<*->CU04<*>), fra hvilken det kodehode som er detektert i kodehodedetelcsjoristrinnet (ST1101-ST1109) er fjernet, sammen med de nummerdata som gjelder antallet etterfølgende elementer, detektert i deteksjonstrinnet (STI 110-ST1113) ovenfor, og et elementmønstergjenskapmgstrinn (STI 115-ST1118) for å gjenskape et elementmønster ved å anordne sekvensene i det innhold som ble bestemt i bestemmelsestrinnet (STI 114) i samsvar med et tall som indikeres av de nummerdata som gjelder antallet etterfølgende elementer, detektert i detelcsjonstrinnet (STI 110-ST1113) ovenfor, for å gjenskape et mønster av ukomprimerte elementsekvenser i kompresjonsenheten.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at deteksjonstrinnet (STI HO-STI 113) innebærer umiddelbar henting av et bestemt antall bit som nummerdata for antallet etterfølgende elementer, når ingen bitlengde er tilordnet det kodehode som er detektert i deteksjonstrinnet (STI 101-ST1109).

17. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at den samlede informasjonsdel (PXD, SPD) er utledet fra en datalinje med endelig bitlengde, idet kodehodet har en bestemt bitlengde som gjr en indikasjon på at samme elementverdi fortsetter ubrutt frem til enden av datalinjen, og kontinuerlig utsending av bitdata hvis innhold er bestemt i elementdatabestem-melsestrinnet, frem til enden av datalinjen.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 15 eller 17, karakterisert ved at den samlede informasjonsdel er utledet fra en datalinje med endelig bitlengde, og innregulering av den totale bitlengde for samtlige datablokker i kompresjonsenheten på datalinjen, til et multiplum av 8 bit dersom den totale bitlengde ikke er et slikt multiplum av 8 bit, når samtlige av kompresjonsenhetens datablokker er gjenetablert i gjenskapings-trinnet.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at deteksjonstrinnet (STI HO-STI 113) innebærer umiddelbar henting av et bestemt antall bit som nummerdata for antallet etterfølgende elementer når ingen bitlengde er tilordnet det kodehode som er detektert i deteksjonstrinnet (STI 101-ST1109), at deteksjonstrinnet videre innebærer henting av et bestemt antall bit etter kodehodet, for indikasjon av antallet etterfølgende elementer, når sifre innenfor et bestemt omfang av bitverdier er tilordnet det kodehode som er detektert i dette deteksjoristrinn, og fjerning av en blindsekvens når den totale bitlengde for samtlige datablokker i kompresjonsenheten er innregulert til et multiplum av 8 bit ved tilføyelse av blindsekvenser.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at deteksjonstrinnet (STII 10-ST1113) innebærer at: null bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er mindre enn 4, at bitlengden 2 bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større eller lik 4, men mindre enn 16, at bitlengden 4 bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større eller lik 16, men mindre enn 64, at bitlengden 6 bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større eller lik 64, men mindre enn 256, og at bitlengden 14 bit gjelder for kodehodet når sammebildeelementverdi i kompresjonsenhetens datablokk kontinuerlig fortsetter frem til enden av datalinjen.

21. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 9-20, karakterisert ved at elementsekvensene er bildeelementsekvenser.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at den samlede informasjonsdel er i form av bildeelementsekvenser og er anordnet i forhold til en datalinje med endelig lengde og tilsvarende i det minste en del av en horisontal avsøkingslinje, en eller flere horisontale avsøkingslinjer, en visningsenhet eller et visningsfelt tilhørende en fjernsynsskjerm.

23. Apparat for koding av en samlet informasjonsdel (PXD, SPD) som er formet av flere elementdata som hver er fastlagt ved et bestemt antall bit, og hvor en datablokk som inneholder en ubrutt rekke av samme elementdata er komprimert til en kompresjonsenhet, karakterisert ved: et første middel (ST801) for spesifikasjon av kompresjonsenhetens (CU01-CU04) datablokk for informasjonsdelen (PXD, SPD), og et andre middel (ST806* eller ST908-ST914) for å generere en komprimert enhetsdatablokk (CU01<*->CU04<*>) i samsvar med et kodehode som tilsvarer et fortløpende tall (1-255) for antallet like elementverdier i kompresjonsenhetens datablokk, hvor antallet etterfølgende elementer indikerer antallet samme fortløpende elementdata, og med data som gir indikasjon på mønsteret for disse samme elementdata som følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, idet kodehodet og avsnittet med de etterfølgende elementer har sin respektive forhåndsbestemte bitlengde og hvor kodehodets bitlengde indikerer bitlengden av antallet etterfølgende bildeelementer i samme datablokk.

24. Apparat ifølge krav 23, karakterisert ved at midlet for å frembringe en komprimert enhetsdatablokk omfatter midler for tilordning slik at: null bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i datablokken, er mindre enn 4, mens en bitlengde på 2 eller mer, men mindre enn et forhåndsbestemt antall bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i datablokken, er større eller lik 4, men mindre enn et forhåndsbestemt tall.

25. Apparat ifølge krav 23, karakterisert ved at midlet for å frembringe en komprimert enhetsdatablokk omfatter midler for tilordning slik at: null bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er mindre enn 4, at bitlengden 2 bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større eller lik 4, men mindre enn 16, at bitlengden 4 bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større eller lik 16, men mindre enn 64, at bitlengden 6 bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større eller lik 64, men mindre enn 256, og at bitlengden 14 bit gjelder for kodehodet når sammebildeelementverdi i kompresjonsenhetens datablokk kontinuerlig fortsetter frem til enden av datalinjen.

26. Apparat ifølge krav 23, karakterisert ved at midlet for spesifikasjon av kompresjonsenhetens datablokk omfatter midler for tilordning slik at: null bit gjelder for kodehodet og 2 bit gjelder antallet etterfølgende bildeelementer når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er mindre enn 4,

2 bit gjelder for kodehodet og 4 bit gjelder antallet etterfølgende bildeelementer når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større enn 4, men mindre enn 16,

4 bit gjelder for kodehodet og 6 bit gjelder antallet etterfølgende bildeelementer når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større enn 16, men mindre enn 64,

6 bit gjelder for kodehodet og 8 bit gjelder antallet etterfølgende bildeelementer når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større enn 64, men mindre enn 256, og at 14 bit gjelder for kodehodet, men null bit gjelder antallet etterfølgende bildeelementer når sammebildeelementverdi i kompresjonsenhetens datablokk kontinuerlig fortsetter frem til enden av datalinjen.

27. Apparat ifølge krav 23 eller 24, karakterisert ved at den samlede informasjonsdel PXD, STD er utledet fra en datalinje med endelig bitlengde, og at genereringstrinnet innebærer tilordning av en bestemt bitlengde til kodehodet, hvilken lengde indikerer at samme elementverdi kontmuering fortsetter til enden av datalinjen når samme elementverdi i kompresjonsenhetens datablokk fortsetter kontinuerlig frem til enden av datalinjen.

28. Apparat ifølge ett av kravene 23-27, karakterisert ved at den samlede informasjonsdel er utledet fra en datalinje med endelig bitlengde, og ved tilføyelse av blinddata til kompresjonsenhetens datablokk slik at blokklengden blir et multiplum av 8 bit dersom den ikke allerede har en lengde på et multiplum av 8 bit når genereringen av kompresjonsenhetens datablokk ved utledningen fra datalinjen er avsluttet.

29. Apparat for dekoding av en digitalsekvens hvis bitlengde er angitt i bit og tilhørende en enhet som omfatter en komprimert datablokk, idet denne datablokk er fremkommet ved kompresjon av en kontinuerlig rekke elementverdier med samme verdi, til en kompresjonsenhet, hvorved den komprimerte datablokk tilsvarer minst en del av en samlet informasjonsdel som omfatter flere digitale elementsekvenser som hver har en gitt bitlengde, idet den komprimerte datablokk enten omfatter et kodehode for indikasjon av data for det antall elementer som følger, hvilket antall tilsvarer antallet elementer som følger etter hverandre kontinuerlig og har samme verdi, eller et kodehode som indikerer antallet etterfølgende elementer så vel som antallet elementer med samme verdi og som følger etter hverandre kontinuerlig, hvor kodehodet og sekvensen med de etterfølgende elementer har sin respektive forhåndsbestemte lengde, og hvor lengden av kodehodet i kompresjonsenhetens datablokk indikerer lengden av den sekvens med elementer som følger etter i samme datablokk, karakterisert ved: et kodehodedeteksjonsmiddel (ST1101-ST1109) for deteksjon av kodehodet ut fra datablokken (CU01<*->CU04<*>) i kompresjonsenheten i den samlede informasjonsdel (PXD, SPD), et deteksjonsmiddel for fortløpende elemenmummere (STI 110-ST1113) for å detektere antallet etterfølgende elementer fra datablokken (CU01<*->CU04<*>) i kompresjonsenheten og i samsvar med innholdet av kodehodet etter deteksjonen i kodehode-deteksjonsmiddelet (STI 101-ST1109), et bestemmelsesmiddel (STI 114) for å bestemme innholdet i elementsekvensene i ukomprimert datablokk (CU01-CU04) i kompresjonsenheten og i samsvar med en resterende del i datablokken (CU01<*->CU04<*>) i kompresjonsenheten, fra hvilken det kodehodet som er detektert i deteksjonsmiddelet (ST1101-ST1109) er fjernet, sammen med antallet etterfølgende elementer, detektert i deteksjonsmiddelet (STI 110-ST1113) ovenfor, og et gjenskapingsmiddel (STI 115-ST1118) for å gjenskape et elementmønster ved å anordne sekvensene i det innhold som ble bestemt i bestemmelsesmiddelet (STI 114) i samsvar med et tall som indikeres av antallet etterfølgende elementer og detektert i deteksjonsmiddelet (ST110-SY1113), for å gjenskape et mønster av ukomprimerte elementsekvenser i kompresjonsenheten.

30. Apparat ifølge krav 29, karakterisert ved at middelet for detektering omfatter hjelpemidler for umiddelbar henting av en digitalsekvens med bestemt lengde for antallet etterfølgende elementer, når ingen bitlengde er tilordnet det kodehode som er detektert i detelcsjonstrinnet (STI 101-ST1109).

31. Apparat ifølge krav 15, karakterisert ved at den samlede informasjonsdel (PXD, SPD) er utledet fra en datalinje med endelig bitlengde, idet kodehodet har en bestemt bitlengde som gir en indikasjon på at samme elementverdi fortsetter ubrutt frem til enden av datalinjen, og midler for kontinuerlig utsending av binærsifre hvis innhold er bestemt i bestemmelsestrinnet for digitale elementsekvenser, frem til enden av datalinjen.

32. Apparat ifølge krav 29, karakterisert ved at den samlede informasjonsdel er utledet fra en datalinje med endelig bitlengde, og innregulering av den totale bitlengde for samtlige datablokker i kompresjonsenheten på datalinjen, til en multiplum av 8 bit dersom den totale bitlengde ikke er et slikt multiplum av 8 bit, når samtlige av kompresjonsenhetens datablokker er gjenetablert i gjenskapings-trinnet.

33. Apparat ifølge krav 29, karakterisert ved at deteksjonstrinnet (STI 110-ST1113) innebærer: null bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er mindre enn 4, at bitlengden 2 bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større eller lik 4, men mindre enn 16, at bitlengden 4 bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større eller lik 16, men mindre enn 64, bitlengden 6 bit gjelder for kodehodet når lengden av antallet like elementdata som kontinuerlig følger etter hverandre i kompresjonsenhetens datablokk, er større eller lik 64, men mindre enn 256, og at bitlengden 14 bit gjelder for kodehodet når sammebildeelementverdi i kompresjonsenhetens datablokk kontinuerlig fortsetter frem til enden av datalinjen.

34. Apparat ifølge ett av kravene 23-33, karakterisert ved at elementsekvensene er bildeelementsekvenser.

35. Apparat ifølge krav 34, karakterisert ved at den samlede informasjonsdel er i form av bildeelementsekvenser og er anordnet i forhold til en datalinje med endelig lengde og tilsvarende i det minste en del av en horisontal avsøkingslinje, en eller flere horisontale avsøkingslinjer, en visningsenhet eller et visningsfelt tilhørende en fjernsynsskjerm.

36. Apparat for registrering av en samlet informasjonsdel på digitalisert form og omfattende flere bildeelementsekvenser som hver er fastlagt ved en bestemt lengde i bit, og hvor en datablokk som inneholder en ubrukt rekke av bildeelementer med samme elementverdi er komprimert til en kompresjonsenhet og lagret i et registreirngsmedium (OD), og hvor apparatet omfatter apparatet ifølge ett av kravene 23-28 i kombinasjon med krav 34 eller 35 for koding, karakterisert ved: midler (702-704) for innregistrering på mediet (OD) av den komprimerte enhetsdatablokk (CU01<*->CU04<*>) som er frembrakt av midlene (200) for generering av kompresjonsdata.

37. Apparat for avspilling av en digitalsekvens hvis bitlengde er angitt i bit og tilhørende en enhet som omfatter en komprimert datablokk, idet denne datablokk er fremkommet ved kompresjon av en kontinuerlig rekke elementverdier med samme verdi, til en kompresjonsenhet, hvorved den komprimerte datablokk tilsvarer minst en del av en samlet informasjonsdel som omfatter flere digitale elementsekvenser som hver har en gitt bitlengde, idet den komprimerte datablokk enten omfatter et kodehode for indikasjon av data for det antall elementer som følger, hvilket antall tilsvarer antallet elementer som følger etter hverandre kontinuerlig og har samme verdi, eller et kodehode som indikerer antallet etterfølgende elementer så vel som antallet elementer med samme verdi og som følger etter hverandre kontinuerlig, hvor kodehodet og sekvensen med de etterfølgende elementer har sin respektive forhåndsbestemte lengde, og hvor lengden av kodehodet i kompresjonsenhetens datablokk indikerer lengden av den sekvens med elementer som følger etter i samme datablokk, karakterisert ved å omfatte dekodeapparatet ifølge ett av kravene 29-33 i forbindelse med krav 34 eller 35.

38. Kringkastingssystem for kringkasting av en samlet informasjonsdel på digitalisert form og omfattende flere bildeelementsekvenser som hver er fastlagt ved et bestemt antall bit, og hvor en datablokk som inneholder en ubrutt rekke av bildeelementer med samme elementverdi er komprimert til en kompresjonsenhet, karakterisert ved å omfatte: et kodeapparat ifølge et av kravene 23-28 i kombinasjon med krav 34 eller 35, og kringkastingsmidler (210-212) for å sende ut, via radiobølger eller en signalkabel, kompresjonsenhetens datablokk (CU01<*->CU04<*>) og frembrakt av kodeapparatet (200).

39. Elektrisk postsystem for elektrisk postering av en samlet informasjonsdel på digitalisert form og omfattende flere bildeelementsekvenser som hver er fastlagt ved et bestemt antall bit, og hvor en datablokk som inneholder en ubrutt rekke av bildeelementer med samme elementverdi er komprimert til en kompresjonsenhet, karakterisert ved å omfatte: kodeapparatet (200) ifølge ett av kravene 23-28 i kombinasjon med krav 34 eller 35, en sender (5031, 600) for å sende ut et signal som inneholder den komprimerte enhetsdatablokk (CU01 <*->CU04<*>) som er frembrakt av kodeapparatet (200), en mottaker (503N) for å motta det signal som er sendt ut fra senderen (5031, 600), og datagjenskapingsmidler (501N-503N) for å detektere kodehodet fra den komprimerte enhetsdatablokk (CU01<*->CU04<*>) som mottas av mottakeren (503N), for å registrere lokaliteten av den ubrutte rekke elementdata i samsvar med et innhold i det detekterte kodehode, for derved å registrere hvor den ubrutte rekke av elementdata er, så vel som de bildeelementer som følger etter disse, og for gjenskaping av en ukomprimert bildeelement-datablokk tilhørende kompresjonsenheten, hvilken blokk representerer data som ikke er underlagt datakompresjon i kodeapparatet (200).