NO160370B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av fysiologisk aktive penam-1,1-dioksyd-forbindelser. - Google Patents

Description

En av de mest velkjente og mest anvendte klasser av antibakterielle midler er den klasse som betegnes som (3-laktam-antibiotika. Disse forbindelser kjennetegnes ved at de har en kjerne bestående av en 2-azetidinonring (Ø-laktam) konden-

sert enten med en tiazolidin- eller en dihydro-1,3-tiazinring.

Når kjernen inneholder en tiazolidin-ring, betegnes for-

bindelsene vanligvis som penicilliner, mens når kjernen inne-

holder en dihydro-tiazin-ring, betegnes forbindelsene som cefalosporiner. Typiske eksempler på penicilliner som er vanlig anvendte i klinisk praksis, er benzylpenicillin (penicillin G), fenoksymetylpenicillin (penicillin V),

ampicillin og karbeniciHin; og typiske eksempler på vanlige cefalosporiner er cefalotin, cefalexin og cefazolin.

Til tross for den store anvendelse og almindelige aner-kjennelse som 3-laktam-antibiotika har som verdifulle kjemo-terapeutiske midler, er de imidlertid beheftet med den hoved-

ulempe at visse av disse antibiotika ikke er aktive mot visse mikroorganismer. Det antas at i mange tilfeller skyldes denne resistens hos en spesiell mikroorganisme mot et gitt Ø-laktam-antibiotikum at mikroorganismen danner en 3~laktamase.

Sistnevnte stoffer er enzymer som spalter (3-laktam-ringen i penicilliner og cefalosporiner slik at det dannes produkter som er uten antibakteriell aktivitet. Visse stoffer har imidlertid evnen til å hemme 0-laktamaser, og når en Ø-laktamase-inhibitor an-

vendes i kombinasjon med et penicillin eller cefalosporin, kan den øke eller forsterke den antibakterielle virkning av penicillinet eller cefalosporinet mot visse mikroorganismer.

Man taler om en økning av den antibakterielle effektivitet når

den antibakterielle aktivitet av en kombinasjon av et 0-laktamase-hemmende stoff og et (3-laktam-anti'oiotikum er vesentlig høyere enn summen av de antibakterielle aktiviteter av de individuelle komponenter.

Ifølge oppfinnelsen fremstilles visse nye kjemiske forbindelser som er gode inhibitorer for mikrobielle 3-laktamaser.

Disse nye forbindelser er 20-acetoksymetyl-2a-metyl-(5R)-penam-3a-karboksylsyre-l,1-dioksyd, farmasøytisk godtagbare salter derav.

Effektiviteten av Ø-laktam-antibiotika forsterkes

•ved anvendelse av de nye forbindelser som hensiktsmessig kan

innføres i farmasøytiske preparater. De nye &-laktamase-inhibitorer fremstilles ved anvendelse av nye mellomprodukter som er gjenstand for avdelt søknad 83.1082.

Flere penicillinderivater er undersøkt som potensielle (3-laktamase-inhibitorer av Chaikovskaya et al, Antibiotiki, 13, 155 (1968); benzylpenicillin-1,1-dioksyd ble funnet å være inaktivt. Penam-forbindelser med en acetoksymetylgruppe i

2-stilling er beskrevet av Morin et al, Journal of the American Chemical Society, 9_1, 1401 (19 69) og av Barton et al, Journal of the Chemical Society (London), del D, 1683 (1970); ibid., del C, 3540 (1971). Deaminering av 6-aminopenicillansyre i nærvær av eddiksyre gir 6a-acetoksypenicillansyre, som er

omdannet til sin metylester under anvendelse av diazometan (Hauser og Sigg, Helvetica Chimica Acta, 50, 1327 (1967)). Penicillansyre er beskrevet i britisk patent 1.072.108.

Norsk patent 151 746 beskriver penicillansyre-1,1-dioksyd

og estere derav som lett hydrolyseres in vivo, som antibakterielle midler og som &-laktamase-inhibitorer. Penicillansyre-1,1-dioksyd og estere derav som er lett hydrolyserbare in vivo,

øker den antibakterielle effektivitet av visse penicilliner og cefalosporiner mot visse bakterier.

Ifølge oppfinnelsen fremstilles nye penam-forbindelser med formelen j i

og de farmasøytisk godtagbare basesalter derav. Forbindelsene

med formel I er nyttige som f>-laktamase-inhibitorer, og de øker effektiviteten av flere £-laktam-antibiotika overfor mange P-laktamase-dannende mikroorganismer.

En forbindelse med formel I eller et farmasøytisk godtagbart basesalt derav kan hensiktsmessig innføres i et farmasøytisk preparat sammen med en farmasøytisk godtagbar bærer.

Effektiviteten av et 3-laktam-antibiotikum i et menneske kan økes ved at det sammen med nevnte Ø-laktam-antibiotikum til mennesket administreres en (3-laktam-antibiotikum-effektivitetsøkende mengde av en forbindelse med formel I eller et farmasøytisk godtagbart basesalt derav.

Ifølge oppfinnelsen fremstilles de nye penam-forbindelser ved at en forbindelse med formelen

eller et salt derav, hvor R er hydrogen eller en vanlig penicillinkarboksy-beskyttende gruppe, omsettes med et oksydasjonsmiddel inntil oksydasjon til en forbindelse med formelen

eller et salt derav, hvor R er som ovenfor angitt, er tilnærmet fullstendig, en eventuell karboksybeskyttende gruppe fjernes, og en forbindelse med formel I omdannes eventuelt til et farmasøytisk godtagbart salt ved omsetning med en base.

Typiske vanlige pénicillinkarboksy-beskyttende grupper

er benzyl og substituert benzyl, f.eks. 4-nitrobenzyl.

Forbindelsene med formlene I, II og III vil her bli

betegnet som derivater av penam, som er definert av Sheehan et al, Journal of the American Chemical Society, 7_5, 3293

(1953) som strukturen:

Selv om betegnelsen "penam" ikke spesifiserer stereo-

kjemien ved C-5 i struktur VI, er alle forbindelsene med formlene I, II og III avledet fra naturlig forekommende penicillin-forbindelser. Under anvendelse av Cahn-Ingold Prelog systemet for angivelse av stereokjemi, har de nevnte forbindelser således (R)-konfigurasjon ved C-5, slik at de betegnes som derivater av (5R)penam. Se videre Cahn og Ingold, Journal of the Chemical Society (London), 612 (1951) og

Cahn, Ingold og Prelog, Experientia, _12, 81 (1956).

Når man beskriver derivater av strukturen VI, skal det bicykliske ringsystem forstås å være i alt vesentlig i papirets plan. Binding av en gruppe gjennom en brutt linje til ringsystemet VI angir at gruppen er bundet fra undersiden av papirets plan, og en slik gruppe sies å være i a-konfigurasjon. Binding av en gruppe gjennom en heltrukket linje til ring-

systemet VI angir tilsvarende at gruppen er bundet fra over-

siden av papirets plan, og denne siste konfigurasjon betegnes som 3-konfigurasjon.

For oksydasjon av en forbindelse med formel III hvor

R er hydrogen, til den tilsvarende forbindelse med formel

I, og oksydasjon av en forbindelse med formel III hvor R^ er en beskyttende gruppe, til den tilsvarende forbindelse med formel II, kan man anvende en rekke forskjellige kjente oksydasjonsmidler for oksydasjon av sulfider til sulfoner.

Særlig hensiktsmessige midler er imidlertid metallpermanganater, så som alkalimetall-permanganater og jordalkalimetall-permanganater, og organiske peroksy-syrer, så som organiske peroksy-karboksylsyrer. Spesielt hensiktsmessige oksydasjonsmidler er natriumpermanganat, kaliumpermanganat, 3-klorperbenzoesyre og pereddiksyre.

Når en forbindelse med formel III hvor R"^ er hydrogen eller en vanlig pénicillinkarboksy-beskyttende gruppe, oksyderes til den tilsvarende forbindelse med formel I eller II under anvendelse av et metallpermanganat, utføres omsetningen vanligvis ved å behandle forbindelsen med formel III med fra 0,5 til ca. 5 mol-ekvivalenter av permanganatet, og fortrinnsvis ca. 1 molekvivalent av permanganatet, i et passende oppløsnings-middelsystem. Et passende oppløsningsmiddelsystem er et som ikke har noen skadelig innvirkning på hverken utgangsmaterialet eller produktet, og vann er vanlig anvendt. Eventuelt kan man tilsette et med-oppløsningsmiddel som er blandbart med vann,

men som ikke reagerer med permanganatet, så som tetrahydrofuran. Reaksjonen skjer normalt ved en temperatur i området fra ca.

-20 til ca. 50°C, og fortrinnsvis ved ca. 0°C. Ved ca. 0°C

er reaksjonen normalt tilnærmet fullstendig i løpet av kort tid, f.eks. i løpet av 1 time. Selv om omsctninqen kan utføres under nøytrale, basiske eller sure betingelser, foretrekkes det å arbeide under tilnærmet nøytrale betingelser for å unngå spaltning av 3~laktam-ringsystemet i forbindelsen med formel I eller II. Det er ofte hensiktsmessig å tilsette buffer slik at reaksjons-mediets pH-verdi blir i nærheten av nøytralitetspunktet. Produktet utvinnes ved vanlige metoder. Eventuelt overskudd av permanganat spaltes vanligvis under anvendelse av- natrium-bisulfitt, og hvis produktet er utfelt av oppløsningen, gjen-vinnes det ved filtrering. Det fraskilles fra mangandioksyd ved å ekstrahere det inn i et organisk oppløsningsmiddel og

fjerne oppløsningsmidlet ved avdampning. Hvis produktet alternativt ikke er utfelt av oppløsningen ved omsetningens slutt, isoleres det ved vanlig oppløsningsmiddel-ekstraksjon.

Når en forbindelse med formel III hvor R er hydrogen

eller en vanlig pénicillinkarboksy-beskyttende gruppe, oksy-

deres til den tilsvarende forbindelse med formel I eller II

under anvendelse av en organisk peroksysyre, f.eks. en peroksy-karboksylsyre, utføres omsetningen vanligvis ved behandling av

i forbindelsen med formel III med fra ca. 2 til ca. 5 molekvival-enter, og fortrinnsvis 2,2 ekvivalenter av oksydasjonsmidlet i et

reaksjonsinert organisk oppløsningsmiddel. Typiske opp-løsningsmidler er klorerte hydrokarboner så som diklormetan, i kloroform og 1,2-dikloretan; og etere så som dietyleter, tetrahydrofuran og 1,2-dimetoksyetan. Omsetningen foretas

vanligvis ved en temperatur fra ca. -20 til ca. 50°C, og fortrinnsvis ved ca. 25°C. Ved ca. 25°C anvendes vanligvis reaksjonstider på ca. 2 til ca. 16 timer. Produktet isoleres normalt ved å fjerne oppløsningsmidlet ved inndampning i vakuum. Produktet kan renses ved vanlige metoder som er velkjente innen teknikken.

Når en forbindelse med formel III oksyderes til en forbindelse med formel I eller II under anvendelse av en organisk peroksysyre, er det noen ganger hensiktsmessig å tilsette en katalysator så som et mangansalt, f.eks. mangan(III)-acetylacetonat.

Når en forbindelse med formel I oppnås ved å fjerne den beskyttende gruppe R<3> fra en forbindelse med formel II hvor R<3> er en pénicillinkarboksy-beskyttende gruppe, er betydningen

av den karboksybeskyttende gruppe ikke kritisk. Det eneste krav til den karboksybeskyttende gruppe er at: (i) den må være stabil under oksydasjonen av forbindelsen med formel III, og

(ii) den må kunne fjernes fra forbindelsen med formel II under anvendelse av betingelser hvorunder P-laktamet holder seg i

i alt vesentlig intakt. Typiske eksempler som kan anvendes, er en tetrahydropyranylgruppe, enjbenzylgruppe, substituerte benzylgrupper (f.eks. 4-nitrobenzyl), en benzhydrylgruppe, en 2,2,2-trikloretylgruppe, en t-butylgruppe og en fenacylgruppe.

Se også US-patenter 3.632.850 og 3.197.466; britisk patent 1.041.985,

Woodward et al., Journal of the American Chemical Society, 88, 852 (1966); Chauvette, Journal of Organic Chemistry, 3_6, 1259

(1971); Sheehan et al., Journal of Organic Chemistry, 2_9, 2006

(1964); og "Cephalosporin and Penicillins, Chemistry and Biology", av H.E. Flynn, Academic Press, Inc. 1972.

Den pénicillinkarboksy-beskyttende gruppe fjernes på en måte som er vanlig for en slik gruppe, under hensyntagen til stabiliteten av [3-laktam-ringsystemet. Når R<3> er en benzyl-, substituert benzyl- eller benzhydrylgruppe, kan den hensiktsmessig fjernes ved katalytisk hydrogenolyse. En oppløsning av forbindelsen med formel II hvor R^ er benzyl, substituert benzyl eller benzhydryl, omrøres eller ristes da under en atmosfære av hydrogen, eller hydrogen blandet med et inert fortynningsmiddel så som nitrogen eller argon, i nærvær av en katalytisk mengde palladium-på-kull-katalysator. Egnede opp-løsningsmidler for denne hydrogenolyse er lavere alkanoler så som metanol; etere så som tetrahydrofuran og dioksan; lavmolekylære estere så som etylacetat og butylacetat; vann; og blandinger av disse oppløsningsmidler. Det er imidlertid vanlig å velge slike betingelser at utgangsmaterialet er opp-løselig. Hydrogenolysen utføres vanligvis ved romtemperatur og ved et trykk fra ca. 0,5 til ca. 5 kg/cm 2. Katalysatoren er vanligvis til stede i en mengde fra ca. 10 vekt% basert på utgangsmaterialet opp til en mengde lik vekten av utgangsmaterialet, selv om større mengder kan anvendes. Omsetningen tar vanligvis ca. 1 time, hvorefter forbindelsen med formel I utvinnes enkelt ved filtrering fulgt av fjernelse av opp-løsningsmidlet i vakuum.

Forbindelsene med formel III hvor R<3> er vanlige pénicillinkarboksy-beskyttende grupper, fremstilles fra en forbindelse valgt fra gruppen bestående av eller en blanding derav, hvor R<7> er vanlige pénicillinkarboksy-beskyttende grupper.

Omdannelsen av en forbindelse med formel VII eller VIII

eller blandinger derav, til en forbindelse med formel III ut-

føres normalt ved å behandle forbindelsen med formel VII eller VIII, eller en blanding derav, med eddiksyreanhydrid. Denne omdannelse utføres normalt ved oppvarmning av forbindelsen med formel VII eller VIII, eller en blanding derav, med et stort overskudd av eddiksyreanhydrid i et inert oppløsningsmiddel. Vanligvis anvendes fra ca. 20 ganger til 100 ganger molart over-

skudd av eddiksyreanhydrid. Det inerte oppløsningsmiddel som anvendes for denne omdannelse, er vanligvis et forholdsvis ikke-polart oppløsningsmiddel som ikke har noen reaktive,

funksjonelle grupper, og som har et kokepunkt over ca. 80°C.

Typiske oppløsningsmidler som anvendes, er aromatiske hydro-

karboner så som tolucn, xylen og naftalen; klorerte, aromatiske j hydrokarboner så som klorbenzen; aromatiske etere så som anisol, fenetol og difenyleter; og alifatiske hydrokarboner så som dekalin. Omsetningen foretas vanligvis ved en temperatur i området fra ca. 80 til ca. 130°C, og fortrinnsvis ved ca. 110

til 115°C. Ved en temperatur på ca. 110°C er reaksjonen til- j nærmet fullstendig efter ca. 1 time. Produktet isoleres ved standard metoder for 3-laktam-forbindelser. Produktet kan eventuelt renses ved standardmetoder for 3-laktam-forbindelser eller det kan anvendes direkte uten rensning. De vanlige pénicillinkarboksy-beskyttende grupper som anvendes for R<7>, er de samme grupper som er beskrevet tidligere for anvendelse ved oksydasjbnen av en forbindelse med formel III til en forbindelse

• med formel II. Særlig egnede grupper er benzyl, substituert

benzyl og benzhydryl, spesielt benzyl.

Forbindelsen med formel III hvor R 3 er hydrogen, fremstilles fra en forbindelse med formel III hvor R"^ er en vanlig pénicillinkarboksy-beskyttende gruppe, ved fjernelse av den beskyttende gruppen. Den beskyttende gruppe fjernes på normal måte for den spesielle beskyttelsesgruppe som anvendes. F.eks. I fjernes benzyl, substituert benzyl og benzhydryl hensiktsmessig ved hydrogenolyse under anvendelse av de betingelser som er beskrevet ovenfor for fjernelse av disse grupper fra en for-

bindelse med formel II.

Forbindelsene med formlene VII og VIII er kjente for-

bindelser som fremstilles under anvendelse av publiserte frem-gangsmåter (norsk patent 15.1746).

Forbindelsene med formel I og med formel III hvor R<3>

er hydrogen, er sure og danner salter med basiske stoffer.

Disse salter kan fremstilles ved standardmetoder så som å bringe

de sure og basiske komponenter i kontakt med hverandre, vanligvis i et støkiometrisk forhold, i et vandig, ikke-vandig eller delvis vandig medium, alt eftersom det passer. De utvinnes derefter ved filtrering, ved utfelning med et ikke-oppløsende middel fulgt av filtrering, ved avdampning av oppløsningsmidlct, eller for vandige oppløsningers vedkommende, ved lyofi 1iscring, alt eftersom det passer. Basiske midler som hensiktsmessig anvendes ved salt-dannelsen, er både av organisk og uorganisk type, og de omfatter ammoniakk, organiske aminer, alkalimetallalkoksyder såvel som jordalkalimetallhydroksyder, -karbonater, -hydrider og -alkoksyder. Representative eksempler på slike baser er primære aminer så som n-propylamin, n-butylamin, anilin, cykloheksylamin, benzylamin v og oktylamin; sekundære aminer så som dietylamin, morfolin, pyrrolidin og piperidin; tertiære aminer så som trietylamin, N-etyl-iperidin, N-metylmorfolin og 1,4-diazabicyklo[4.3.0]non-5-en; hydroksyder så som natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, ammoniumhydroksyd og bariumhydroksyd; alkoksyder så som natrium-etoksyd og kaliumetoksyd; hydrider så som kalsiumhydrid og natriumhydrid; karbonater så som kaliumkarbonat og natrium-karbonat; bikarbonater så som natriumbikarbonat og kalium-bikarbonat; og alkalimetallsalter av langkjedede fettsyrer så som natrium-2-etylheksanoat.

Forbindelsen med formel I er en sterk inhibitor for mikrobielle p>-laktamaser, og den vil øke den antibakterielle virk-

ning av (5-laktam-antibiotika (penicilliner og cefalosporiner)

mot mange mikroorganismer som danner en (S-laktamase, både in vitro og in vivo. Den måte på hvilken forbindelsen med formel I øker effektiviteten av et/&-laktam-antibiotikum in vitro,

vil fremgå av forsøk hvor MIC (minimum hemmende konsentrasjon)

for et gitt antibiotikum alene, og nevnte forbindelse med formel

I alene, måles. Disse MIC-verdier sammenlignes derefter med MIC-verdiene oppnådd med en kombinasjon av det gitte antibiotikum og forbindelsen med formel I. Når den antibakterielle virkning av kombinasjonen er betydelig høyere enn hva man ville forutsi på grunnlag av aktiviteten av de individuelle forbindelser, ansees dette som en forsterkning av aktiviteten. MIC-verdiene av kombinasjoner måles under anvendelse av metoden beskrevet av Barry og Sabath i "Manual of Clinical Microbiology", utgitt j av Lenette, Spaulding og Truant, 2. utg., 1974, American Society for Microbiology.

Forbindelsene med formel I, og salter derav, forsterker den antibakterielle virkning av /6-laktam-antibiotika in vivo, dvs. de reduserer den mengde antibiotikum som er nødvendig for å beskytte mus mot et ellers dødelig podestoff av visse / S>-laktamase-dannende bakterier.

Den evne som forbindelsene med formel I og salter derav har til å forsterke virkningen av et /3 -laktam-antibiotikum mot fi-

i laktamase-dannende bakterier, gjør dem verdifulle for med-administrering sammen med (3-laktam-antibiotika ved behandling av bakterieinfeksjoner hos mennesker. Ved behandling av en bakterieinfeksjon kan forbindelsen med formel I blandes med det ønskede 3-laktam-antibiotikum, og de to stoffer administreres således samtidig. Alternativt kan forbindelsen med formel I administreres som et separat middel under behandlingen med et Ø-laktam-antibiotikum. i noen tilfeller vil det være1 hensiktsmessig å gi pasienten en forhåndsdose av forbindelsen med formel I før igangsettelse av behandling med et (3-laktam^-antibiotikum.

Når man anvender en forbindelse med formel I eller et salt derav for å forsterke virkningen av et (6-laktam-antibiotikum i et menneske, kan den administreres alene eller den kan blandes med farmasøytisk godtagbare bæremidler eller fortynningsmidler. Den kan administreres oralt eller parenteralt, dvs. intra-muskulært, subkutant eller intraperitonealt.

j i i

FORSØKSRAPPORT I

Sammenligning mellom 2( ft)- acetoksymetyl- 2( a)- metyl-( 5R)- penam-( 3ot)- karboksylsyre- 1, 1- dioksyd ( A) og 2, 2- dimetyl-( 5R)- penam-( 3a)- karboksylsyre- 1, 1- dioksyd ( B) ( Norsk pat. nr. 151. 746)

Effektiviteten av ampicillin med enten (A) eller (B) mot ampicillin-resistente bakteriestammer er undersøkt. For tre av de anvendte stammer var acetoksyderivatet (A) fremstilt ifølge oppfinnelsen best.

Den anvendte fremgangsmåte er den som er beskrevet ovenfor for bestemmelse av MIC. Resultatene er som vist i tabellen:

For disse bakteriestammer er den minimum hemmende konsentrasjon (MIC) i mikrogram pr. milliliter for 1:1 ampicillin og (A) ca. 2-4 ganger lavere enn for de (B)-inneholdende blandinger. Disse resultater er overraskende og uventet eftersom for penicillinderivater er 2"-acetoksymetyl-2-metyl-penamderivater mindre aktive som antibakterielle midler enn 2,2-dimetylderi-vatene.

FORSØKSRAPPORT II

Ved de følgende forsøk ble den ifølge oppfinnelsen fremstilte forbindelse A anvendt. Videre ble ampicillin og cefazolin benyttet som handelsvanlige og hyppig anvendte henholdsvis penicillin- og cefalosporinpreparater.

Forsøk a)

i De minimum hemmende konsentrasjoner (MIC-verdier) ble bestemt i mikrogram/ml for den ifølge oppfinnelsen fremstilte forbindelse A alene, for ampicillin alene, for cefazolin alene, en 1:1-blanding (vekt) av forbindelsen A og av ampicillin og en 1:1-blanding (vekt) av forbindelsen A og av cefazolin overfor flere : mikroorganismer. Den anvendte metode svarer til "International Collaborative Study on Antibiotic Sensitivity Testing"(Ericson og Sherris, Acta. Pathologica et Microbiologia Scandinav, Suppl.<i >217, Seksjon B: 64 til 68 (1971)), hvor en hjerne-hjerte-infusjonsagar (BHI-agar) og en innretning for gjentatt smitte ble anvendt. Rør, i hvilke dyrking var foretatt over natten,

ble fortynnet hundre ganger for anvendelse som standard-inokulat, dvs. 20 000 - 10 000 celler i ca. 0,002 ml ble anbrakt på agar-flaten; 20 ml BHI-agar/skål. Det ble anvendt tolv dobbeltfor-tynninger av prøveforbindelsen, idet begynnelseskonsentrasjonené av prøveforbindelsen var 200 mikrogram/ml. Enkelte kolonier ble utelatt ved bedømmelse av platene efter en inkubasjonstid på 18 timer ved 37°C. MIC-verdiene for prøveorganismene var den laveste konsentrasjon av forbindelsen som førte til en fullstendig hemning av veksten ved betraktning med det blotte øye. Følgende resultater ble oppnådd:

i

I

i

Forsøk b)

Det ble frembrakt akutte bakterielle infeksjoner hos mus

ved en intraperitoneal smitte av musene med en standardisert kultur av Staphylococcus aureus (01A400), suspendert i 5 %ig I hundemaveslim. Musene fikk fra én til ti ganger LD^QQ-verdien, dvs. én til ti ganger av den dose som er nødvendig for praktisk talt 100 % dødelighet hos musene uten behandling. Evnen hos penicillin, den ifølge oppfinnelsen fremstilte forbindelse A

og en l:l-blanding (vekt) av forbindelsen A og av ampicillin til å beskytte musene mot disse infeksjoner,ble derefter bestemt. Prøveforbindelsen ble gitt til de smittede mus en halv time,

4 timer og 24 timer efter smitten med S. aureus. Ved forsøkets slutt ble aktiviteten bedømt ved å bestemme den prosentvise andel av overlevende dyr. Her.ble følgende resultater oppnådd:

Det følgende eksempel skal tjene til å illustrere oppfinnelsen ytterligere. Infrarøde (IR) spektra ble målt med. kaliumbromid-skiver (KDr-skiver), og identifiserende absorpsjons-bånd er angitt som bølgetall (cm ^). Kjernemagnetiske resonans-spektra (NMR) ble målt ved 60 MHz for oppløsninger i deutero-kloroform (CDCl-^) eller perdeutero-dimetylsulfoksyd (DMS0-dg) ," og toppstillinger er uttrykt i deler pr. million (ppm) nedover fra tetrametylsilan. De følgende forkortelser for topp-former er anvendt: s, singlett; d, dublett; q, kvartett,

m, multiplett. Fremstilling av utgangsmaterialene er eksemplifisert i den avdelte søknad 83.1082.

Eksempel

a) Benzyl- 23- acetoksymetyl- 2a- metyl- ( 5R) penam- 3ct- karboksylat-1, 1- dioksyd

En omrørt oppløsning av 3,49 g benzy l-2(3-acetoksymetyl-2a-metyl-(5R)penam-3a-karboksylat i 35 ml kloroform ble avkjølt til 0°C, og 5 g 85% ren 3-klorperbenzoesyre ble tilsatt i to porsjoner med 15 minutters mellomrom. Kjølebadet ble fjernet, og blandingen ble omrørt natten over uten avkjøling. Reaksjonsblandingen ble derefter avkjølt tilbake til 0°C, og 70 ml vann og 70 ml etylacetat ble tilsatt. Det organiske lag ble fjernet, og det ble derefter vasket suksessivt med vandig natriumsulfittoppløsning,. mettet, vandig natriumbikarbonat-oppløsning og mettet, vandig natriumkloridoppløsning. Det tørrede (Na2S04) organiske lag ble inndampet i vakuum for å gi 4,8 g av en brun olje, som krystalliserte langsomt.

Det oppnådde produkt ble oppløst i 35 ml kloroform, og det ble oksydert videre under anvendelse av 5 g 85% 3-klorperbenzoesyre i 19 timer. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet som tidligere for å gi det rå tittelprodukt. Dette råprodukt ble oppløst i diklormetan, og oppløsningen ble vasket med mettet, vandig natriumbikarbonat. Magnesiumsulfat og avfarvende kull ble satt til diklormetanoppløsningen, og derefter ble den filtrerte diklormetanoppløsning inndampet i vakuum. Dette ga 3,0 g (79% utbytte) av tittelforbindclson.

NMR-spektrum (CDCl^) for produktet viste absorpsjoner ved

1,25 (s, 3H), 2,00 (s, 3H), 3,40 (d, 2H), 4,55 (m, 4H), 5,15 (s, 2H) og 7,30 (s, 5tt) ppm.

b) 23- acetoksymetyl- 2a- mety1-( 5R)- penam- 3a- kårboksylsyre-1, 1- dioksyd

Til en oppløsning av 84,5 g benzy1-23-acetoksymetyl-2a-metyl-(5R)penam-3a-karboksylat-l,1-dioksyd i 1,1 liter etylacetat ble satt 44 g 5% palladium-på-kull. Blandingen

2

ble rystet under en atmosfære av hydrogen ved ca. 3,5 kg/cm

.i 2 timer, og derefter ble katalysatoren fjernet ved filtrering. Dette filtrat ble blandet med et tilsvarende filtrat fra et duplikatforsøk, og volumet ble redusert til 1,5 liter. I Til denne oppløsning ble langsomt tilsatt 1,7 liter heksan.

Volumet ble redusert til ca. 2 liter, og det faste stoff som ble utfelt ble erholdt ved filtrering og oppslemmet under heksan for å gi 98 g (76% utbytte) av tittel forbindelsen.

i NMR-spektrum (CDCl^ + DMSO-dg) viste absorpsjoner ved 1,65

(s, 3H), 2,15 (s, 3H), 3,55 (d, 2H) og 4,65 (m, 4H) ppm. IR-spekteret for produktet (KBr-skive) viste absorpsjoner ved 1785, 1330, 1225 og 1190 cm"<1>.

Analyse:

Beregnet for C10H13<N>07S: C 41,2, H 4,49, N 4,80, S 11,00% Funnet: C 41,34, H 4,55, N 4,81, S 11,08%. c) Natrium- 23- acetoksy rne ty 1- 2u- metyl-( 5R) penam- 3a- karboksylat-1, 1- dioksyd Til en omrørt suspensjon av 50 g 23-acetoksymetyl-2a-metyl-(5R)penam-3a-karboksylsyrc-1,1-dioksyd i 1000 ml vann ble satt IN natriumhydroksyd inntil en stabil pil på 5,0 var oppnådd. Den således erholdte vandige oppløsning ble lyofilisert for å gi 50 g (92% utbytte) av tittel-natriumsaltet, [a]^<5> = 109,4 (H20, c 1).. NMR-spektrum (DMS0-dg) viste absorpsjoner ved 1,50 (s, 311), 2,10 (s, 311), 3,35 (q, 2H) , 3,90 (s, 1H), 4,55 (q, 211) og 5,00 (m, 1H). IR-spektrum (KBr skive) visto absorpsjoner ved .1785, 1625, 1325 og 1240 cm"<1>.

i

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en fysiologisk

   aktiv penam-1,1-dioksyd-forbindelse med formelen

   eller et farmasøytisk godtagbart salt derav, karakterisert ved at en forbindelse med formelen

   eller et salt derav, hvor R<3> er hydrogen eller en vanlig pénicillinkarboksy-beskyttende gruppe, omsettes med et oksydasjonsmiddel inntil oksydasjon til en forbindelse med formelen

   eller et salt derav, hvor R<3> er som ovenfor angitt, er tilnærmet fullstendig, en eventuell karboksybeskyttende gruppe fjernes,

   og en forbindelse med formel I omdannes eventuelt til et farmasøytisk godtagbart salt ved omsetning med en base.