NO159019B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av farmakologisk aktive 6beta-hydroksyalkylpenicillansyrederivater. - Google Patents

Description

En av de mest velkjente og mest anvendte klasser av antibakterielle midler er de såkalte p-laktam-antibiotika. Disse forbindelser kjennetegnes ved at de har en kjerne bestående av en 2-azetidinonring (p-laktam) kondensert enten med en tiazolidin- eller en dihydro-1,3-tiazinring. Når kjernen inneholder en tiazolidinring, betegnes forbindelsene vanligvis som penicilliner, mens når kjernen inneholder en dihydrotiazinring, betegnes forbindelsene som cefalosporiner. Typiske eksempler på penicilliner som er vanlig anvendt i klinisk praksis, er benzylpenicillin (penicillin G), fenoksy-metylpenicillin (penicillin V), ampicillin og karbenicillin; og typiske eksempler på vanlige cefalosporiner er cefalotin, cefalexin og cefazolin.

Til tross for den store anvendelse og almindelige aner-kjennelse som p<->laktam-antibiotika har som verdifulle kjemo-terapeutiske midler, er de imidlertid beheftet med den hoved-ulempe at visse av disse antibiotika ikke er aktive mot visse mikroorganismer. Det antas at i mange tilfeller skyldes denne resistens hos en spesiell mikroorganisme mot et gitt p-laktam-anitbiotikum, at mikroorganismen danner en p-laktamase. Sistnevnte stoffer er enzymer som spalter p-laktamringen i penicilliner og cefalosporiner for å gi produkter som er uten antibakteriell aktivitet. Visse stoffer har imidlertid evnen til å hemme p-laktamaser, og når en p-laktamase-inhibitor anvendes i kombinasjon med et penicillin eller cefalosporin,

kan den øke eller forsterke den antibakterielle effektivitet av penicillinet eller cefalosporinet mot visse p-laktamase-dannende mikroorganismer. Man taler om en økning av den antibakterielle effektivitet når den antibakterielle aktivitet av en kombinasjon av et p-laktamase-hemmende stoff og et p-laktam-antibiotikum er vesentlig høyere enn summen av de antibakterielle aktiviteter av de individuelle komponenter mot p-laktamase-dannende mikroorganismer.

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av en serie 63-hydroksyalkylpenicillansyrer og estere derav som er lett hydrolyserbare in vivo og som er gode inhibitorer for mikrobielle p-laktamaser og som øker effektiviteten av p-laktam-antibiotika. Nye benzyl-63-hydroksyalkylpenicillanater er estere som er egnede mellomprodukter for fremstilling av de tilsvarende syrer.

Farmasøytiske preparater som inneholder de ovennevnte 6p-substituerte penicillansyrer og lett hydrolyserbare estere derav, anvendes hensiktsmessig sammen med visse p-laktam-antibiotika for å øke effektiviteten av disse 6P~laktam-antibiotika.

Di Ninno et al., [J. Org. Chem. , 42., 2960 (1977] har beskrevet syntese av 6p-hydroksyalkylpenicillansyrer og de tilsvarende benzylestere, og foreslått at de er henholdsvis gode antibakterielle midler og nyttige mellomprodukter.

6-etylpenicillansyre og sulfoksyd-derivatet derav er

beskrevet som antibiotika i US-patent 4.123.539.

6a-hydroksypenicillansyre og estere derav er fremstilt fra 6-diazopenicillansyre og de tilsvarende estere [J. Org. Chem. 39 1444 (1974)].

US-patent 4.143.046 beskriver 6p-substituerte sulfonyloksy-penicillansyrer som antibakterielle midler.

I norsk patent 151.746 (ålment tilgjengelig søknad 78.1970) er penicillansyre-1,1-dioksyd (sulbactam) angitt å være p-laktamase-inhibitor.

Forbndelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen har formelen

eller farmasøytisk godtagbare basesalter derav, hvor Z er hydrogen eller en ester-dannende rest som er lett hydrolyserbar in vivo; R3 er hydrogen eller alkanoyl med 2 til 18 karbonatomer; og Ra er hydrogen, alkyl med 1 til 4 karbonatomer, fenyl, benzyl, pyridyl eller fenetyl.

En foretrukket gruppe p-laktamase-inhibitorer er de med formel I hvor Z og R4 hver er hydrogen. Særlig foretrukket innenfor denne gruppe er de forbindelser hvor R3 er hydrogen, acetyl eller stearoyl.

En annen gruppe foretrukne forbindelser med formel I er de hvor Z og R3 hver er hydrogen, og R4 er alkyl med 1 til 4 karbonatomer. Særlig foretrukket innenfor denne gruppe er de forbindelser hvor R4 er metyl.

Ved behandling av bakterieinfeksjoner i pattedyr anvendes hensiktsmessig et farmasøytisk preparat som omfatter et farmasøytisk godtagbart bæremiddel, et (J-laktam-antibiotikum og en forbindelse med formel I.

Foretrukne betydninger for Z når den er en ester-dannende rest som er lett hydrolyserbar in vivo, er alkanoyloksymetyl med 3 til 6 karbonatomer, 1-(alkanoyloksy)etyl med 4 til 7 karbonatomer, 1-metyl-l-(alkanoyloksy)etyl med 5 til 8 karbonatomer, alkoksykarbonyloksymetyl med 3 til 6 karbonatomer, l-(alkoksy-karbonyloksy)etyl med 4 til 7 karbonatomer, 1-metyl-1-(alkoksy-karbonyloksy)etyl med 5 til 8 karbonatomer, 3-ftalidyl, 4-krotonolaktonyl og y-butyrolakton-4-yl. Forbindelser hvor Z har disse betydninger anvendes hensiktsmessig sammen med |3-laktam-antibiotika valgt fra penicilliner og cefalosporiner.

Effektiviteten av et (S-laktam-antibiotikum i et pattedyr kan forsterkes ved samtidig administrering av en effektivitets-økende mengde av en forbindelse med formel I.

De nye (S-laktamase-inhibitorer kan hensiktsmessig fremstilles ved å starte med benzyl-6,6-dibrompenicillanat. Kondenseringen av et passende aldehyd med enolatet dannet ved omsetning av benzyl-6,6-dibrompenicillanat med et metallorganisk reagens, så som ved fremgangsmåten beskrevet av Di Ninno et al, J. Org. Chem. 42, 2960 (1977), resulterer i dannelsen av et benzyl-6-brom-6-hydroksyalkylpenicillanat, det første mellomprodukt som fører til de nye forbindelser.

Produktet fra denne første kondensasjonen omfatter diastereomere blandinger på grunn av to asymmetrisentre, et i 6-stilling i penam-kjernen og et annet ved karbonatomet i kjeden i 6-stillingen, som følger:

Som det vil sees forekommer bare ett asymmetrisenter i dette mellomprodukt når R4 er hydrogen.

Substituentene i 6-stillingen er betegnet som a eller 3 og er angitt i strukturformelen som henholdsvis en stiplet eller heltrukket linje. Den stereokjemiske konfigurasjon for substituenten i sidekjeden er betegnet som (R) eller (S) (Cahn et al, Experientia, 12_, 81 (1956). Fastleggelse av konfigura-sjonen er basert på kjernemagnetisk resonans-spektroskopi.

Eksperimentelt behandles benzyl-6,6-dibrompenicillanat i et reaksjonsinert oppløsningsmiddel ved -20 til -78°C med ca. 1 ekvivalent t-butyllitium eller t-butyl-magnesiumklorid. Det resulterende enolat behandles derefter med det passende aldehyd, og efter en kort reaksjonsperiode stanses reaksjonen, og produktet isoleres på vanlig måte.

Tilsetning av sinkklorid til en oppløsning av enolatet før tilsetningen av aldehydet synes å føre til en regulering av stereokjemien for kondensasjonsproduktet. En sterk dominans av (S)-konfigurasjon i sidekjeden oppnås således under disse betingelser.

Når dietylsink anvendes som det metallorganiske reagens, oppnås dominans av (R)-konfigurasjon i sidekjeden i produktet.

Den første reaksjonen utføres i et vannfritt, reaksjonsinert oppløsningsmidel som i vesentlig grad oppløser reaksjonskomponentene uten å reagere i noen vesentlig grad med reaksjonskomponentene eller produktene under reaksjonsbetingelsene. Det foretrekkes at oppløsningsmidlene har kokepunkter og frysepunkter som er forlikelige med reaksjonstemperaturene. Slike opp-løsningsmidler eller blandinger derav omfatter aromatiske oppløsningsmidler så som toluen, og eter-oppløsningsmidler så som tetrahydrofuran pg dietyleter.

Molforholdet av utgangs-penicillanat-derivat og metallorganisk reagens er ikke kritisk for fremgangsmåten. Anvendelse av et lite overskudd av metallorganisk reagens, opp til så mye som 10% over ekvimolar mengde, fremmer fullførelse av reaksjonen og medfører ingen alvorlige problemer med hensyn til isolering av det ønskede produkt i renset form.

Fuktighet kan effektivt holdes vekk fra reaksjonsblandingen ved å anvende en nitrogen- eller argon-atmosfære.

Reaksjonstiden er direkte avhengig av konsentrasjon, reaksjonstemperatur og reaktivitet av utgangsmaterialene. Når reaksjonen skjer ved den foretrukne reaksjonstemperatur på -60 til -78°C, er reaksjonstiden for dannelsen av enolatet ca. 30-45 minutter. Reaksjonstiden for dannelsen av mellomproduktet fra det ovennevnte enolat og aldehyd er ca. 30-60 minutter.

Ved fullførelse av omsetningen isoleres produktet på vanlig måte, og den diastereomere blanding kan separeres ved kolonnekromatografi. Arten av den neste reaksjon, som er fjernelse av 6-brom-substituenten, gjør imidlertid at det ikke er nødvendig å separere a- og (J-epimerer ved C-6.

Behandling av benzyl-6-brom-6-hydroksyalkyl-penicillanatet, som dannes ved den første reaksjon, med tri-n-butyltinn-hydrid fører til dannelse av et benzyl-6-hydroksyalkylpenicillanat, i hvilket 6-hydroksyalkyl-delen er i (5-konfigurasjon. Dette resultat er uavhengig av konformasjonen av substituentene i 6-stilling i utgangsreagensene. Således gir både 6a-brom-6|3-hydroksyalkylestere og 6p-brom-6a-hydroksyalkylestere, ved behandling med tri-n-butyltinnhydrid, den samme 63-hydroksy-alkylester som hovedprodukt, når alle andre strukturelle parametere i forbindelsene er de samme.

Reaksjonen utføres i et reaksjonsinert oppløsningsmiddel som i vesentlig grad oppløser reaksjonskomponentene uten i noen vesentlig utstrekning å reagere med reaksjonskomponentene eller produktet under reaksjonsbetingelsene. Det foretrekkes videre at oppløsningsmidlet er et aprotisk oppløsningsmiddel som er ikke-blandbart med vann og som har koke- og frysepunkt som passer med reaksjonstemperaturene. Slike oppløsningsmidler eller blandinger derav omfatter de foretrukne oppløsningsmidler benzen og toluen.

Reaksjonstiden er avhengig av konsentrasjon, reaksjonstemperatur og reaktivitet av reagensene. Når omsetningen utføres ved den foretrukne temperatur, oppløsningsmidlets tilbakeløpstemperatur, er omsetningen vanligvis fullstendig i løpet av 4-5 timer.

Molforholdet av reaksjonskomponentene er ikke kritisk for fremsgangsmåten. Vanligvis anvendes et overskudd av tinnhydrid, og så mye som 100% overskudd i forhold til en ekvimolar mengde kan anvendes.

Når omsetningen er fullstendig, fjernes oppløsningsmidlet, og residuet utgnis med heksan for å fjerne organotinn-biproduktet. Mellomproduktet kan renses og isomerene separeres ved kolonnekromatografi.

Oksydasjon av det resulterende benzyl-6|3-(S) - og -<R)-hydroksyalkylpenicillanat til de tilsvarende sulfoner med formel I hvor Z er benzyl, utføres hensiktsmessig under anvendelse av en organisk peroksysyre, f.eks. en peroksy-karboksylsyre så som m-klorperbenzoesyre. Omsetningen utføres ved å behandle det passende benzyl-6p-(R)- eller -(S)-hydroksy-alkylpenicillanat med ca. 2 til ca. 4 ekvivalenter og fortrinns-vis ca. 2,2 ekvivalenter av oksydasjonsmidlet i et reaksjonsinert oppløsningsmiddel. Typiske oppløsningsmidler er klorerte hydrokarboner så som metylenklorid, kloroform og 1,2-dikloretan.

Oksydasjonsmiddel og substrat blandes opprinnelig i et oppløsningsmiddel ved 0-5°C. Temperaturen får stige til romtemperatur. Reaksjonstiden er ca. 3-6 timer.

Under isoleringen av sulfonene, som er nyttige mellomprodukter, fjernes oppløsningsmidlet, og residuet fordeles mellom vann og et ikke-vannblandbart oppløsningsmiddel så som etylacetat. pH-verdien i blandingen av vann og organisk oppløsningsmiddel reguleres til 7,0, og overskudd av peroksyd spaltes med natriumbisulfitt. Mellomproduktet, som inneholdes i den organiske fase, isoleres og renses på vanlig måte.

De biologisk aktive produkter med formel I hvor Z er hydrogen, fremstilles ved debenzylering av de tilsvarende benzylestere. Den pa"ssende benzylester settes da til en suspensjon av en forhåndshydrogenert 5% palladium-på-kalsiumkarbonat-katalysator i en 50% metanol-vann oppløsning. Hydrogenolysen utføres ved romtemperatur og vanligvis ved trykk på 3,15-3,5 kg/cm<2>. Under disse betingelser er reaksjonen vanligvis fullstendig i løpet av 30-60 minutter. Filtrering av den brukte katalysator efterfulgt av fjernelse av oppløsnings-midlet ved frysetørring, resulterer i isolering av kalsiumsaltet. Surgjøring av filtratet, efter fjernelse av katalysatoren,

fulgt av ekstrahering med et ikke-vannblandbart oppløsningsmiddel så som etylacetat, resulterer i isolering av den frie syre hvor Z er hydrogen.

Alternativt kan forbindelsene med formel I hvor Z er hydrogen, også fremstilles ved den samme serie reaksjoner som beskrevet ovenfor, men i en forskjellig rekkefølge. F.eks. kan de opprinnelig dannede benzyl-6-brom-6-hydroksyalkyl-penicil-lanater oksyderes som tidligere beskrevet, fulgt av fjernelse av 6-brom-substituenten med tri-n-butyltinnhydrid og debenzylering.

De nye forbindelser med formel I hvor Rs er alkanoyl, fremstilles ved acylering av det passende benzyl-63-hydroksyalkyl-penicillanat-sulfon fulgt av hydrogenolyse av benzylesteren for å danne de forbindelser med formel I hvor R3 er som angitt, og Z er hydrogen.

Acyleringen utføres ved at det passende penicillanat-sulfon bringes i kontakt med en ekvimolar mengde av det passende syrehalogenid, pluss så mye som et 10-20% overskudd, i et reaksjonsinert oppløsningsmiddel så som metylenklorid. Et tertiært amin, tilsatt i molare mengder svarende til syre-halogenidet, virker som et oppsamlingsmiddel for det dannede hydrogenhalogenid.

Acyleringen utføres ved en reaksjonstemperatur på ca.

0-5°C og krever en reaksjonstid på ca. 20-30 minutter. Mellomproduktet erholdes ved å fjerne oppløsningsmidlet og behandle det resulterende residuum med vann-etylacetat, og den organiske fase inndampes for å gi de ønskede materialer.

Dannelsen av sluttproduktene, forbindelser med formel I hvor R3 er alkanoyl og Z er hydrogen, utføres ved debenzylering under de ovenfor beskrevne betingelser.

Når Z er en ester-dannende rest som er lett hydrolyserbar in vivo til en forbindelse med formel I, er den en gruppe som kan tenkes avledet fra en alkohol med formelen Z-OH, slik at gruppen COOZ i en slik forbindelse med formel I representerer en estergruppe. Dessuten er Z av en slik natur at gruppen COOZ lett spaltes in vivo for å frigjøre en fri karboksygruppe (COOH). Det vil si at Z er en gruppe av en slik type at når en forbindelse med formel I, hvor Z er en esterdannende rest som lett hydrolyseres in vivo, utsettes for pattedyrblod eller -vev, dannes lett forbindelsen med formel I hvor Z er hydrogen. Gruppene Z er kjent innen penicillin-teknikken. I de fleste tilfeller forbedrer de absorpsjonsegenskapene for penicillin-forbindelsen. Dessuten bør Z være av en slik natur at den gir farmasøytisk godtagbare egenskaper til en forbindelse med formel I, og den frigjør farmasøytisk godtagbare fragmenter når den spaltes in vivo.

Som angitt ovenfor, er gruppene Z kjent og kan lett identifiseres av fagfolk, slik som angitt i tysk ansøkning 25 17 316. Typiske grupper for Z er 3-ftalidyl, 4-krotonolaktonyl, y-butyrolakton-4-yl, alkanoyloksyalkyl og alkoksy-karbonyloksyalkyl.

Forbindelser med formel I hvor Z er en esterdannende rest som er lett hydrolyserbar in vivo, kan fremstilles direkte fra forbindelsen med formel I, hvor Z er hydrogen, ved forestring. Den spesielle metode som velges, vil selvsagt være avhengig av den nøyaktige struktur av den esterdannende rest, men en passende metode vil lett kunne finnes av fagfolk. Når Z er valgt fra gruppen bestående av 3-ftalidyl, 4-krotonolaktonyl, y-butyrolakton-4-yl, alkanoyloksyalkyl og alkoksykarbonyloksy-alkyl, kan de fremstilles ved alkylering av forbindelsen med formel I hvor Z er hydrogen, med et 3-ftalidyl-halogenid, et 4-krotonolaktonyl-halogenid, et y'-butyrolakton-4-yl-halogenid, et alkanoyloksyalkyl-halogenid eller et alkoksykarbonyloksyalkyl-halogenid. Betegnelsen "halogenid" skal forstås å bety derivater av klor, brom og jod. Omsetningen utføres hensiktsmessig ved å oppløse et salt av forbindelsen med formel I, hvor Z er hydrogen, i et passende, polart, organisk oppløsningsmiddel, så som N,N-dimetylformamid, og derefter tilsette ca. en molekvivalent av halogenidet. Når reaksjonen er tilnærmet fullstendig, isoleres produktet ved standardmetoder. Det er ofte tilstrekkelig å bare fortynne reaksjonsmediet med et overskudd av vann og derefter ekstrahere produktet inn i et ikke-vannblandbart organisk oppløsningsmiddel og derefter utvinne det ved avdampning av oppløsningsmidlet. Salter av utgangsmaterialet som vanligvis anvendes er alkalimetallsalter så som natrium- og kaliumsalt, og tertiære amin-salter, så som trietylamin-, N-etylpiperidin-, N,N-dimetylanilin- og N-metyl-morfolin-salter. Omsetningen foretas ved en temperatur i området fra ca. 0 til 50°C, og vanligvis ved ca. 0-25°C. Den tid som er nødvendig for at reaksjonen skal være fullstendig, varierer i henhold til en rekke faktorer, så som konsentrasjonen av reaksjonskomponentene og reaktiviteten av reagensene. Når man således ser på halogenforbindelsen, reagerer jodidet raskere enn bromidet, som i sin tur reagerer raskere enn kloridet. Når man anvender en klorforbindelse er det noen ganger hensiktsmessig å tilsette opptil en molekvivalent av et alkalimetalljodid. Dette har den virkning at reaksjonen påskyndes. Under hensyntagen til de ovenstående faktorer, anvendes vanligvis reaksjonstider på fra 1 til ca. 24 timer..

Forbindelsene med formel I hvor Z er hydrogen, er sure og danner salter med basiske stoffer. Disse salter kan fremstilles ved standardmetoder, så som å bringe de sure og basiske komponenter i kontakt med hverandre, vanligvis i et 1:1 molforhold, i et vandig, ikke-vandig eller delvis vandig medium, alt eftersom det passer. De utvinnes derefter ved filtrering, ved utfelning med et ikke-oppløsende middel fulgt av filtrering, ved avdampning av oppløsningsmidler, eller for vandige oppløsningers vedkommende, ved lyofilisering, alt eftersom det passer. Basiske midler som hensiktsmessig anvendes ved saltdannelsen, er både av organisk og uorganisk type, og de omfatter ammoniakk, organiske aminer, alkalimetall-hydroksyder, -karbonater, -bikarbonater, -hydrider og alkoksyder, så vel som jordalkalimetallhydroksyder, -karbonater, -hydrider og -alkoksyder. Representative eksempler på slike baser er primære aminer, så som n-propylamin, n-butylamin, anilin, cykloheksylamin, benzylamin og oktylamin, sekundære aminer så som dietylamin, morfolin, pyrrolidin og piperidin;

tertiære aminer så som trietylamin, N-etylpiperidin, N-metyl-morfolin og 1,5-diazabicyklo[4.3.0]non-5-en; hydroksyder så som natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, ammoniumhydroksyd og bariumhydroksyd; alkoksyder så som natriumetoksyd og kalium-etoksyd; hydrider så som kalsiumhydrid og natriumhydrid; karbonater så som kaliumkarbonat og natriumkarbonat; bikarbonater så som natriumbikarbonat og kaliumbikarbonat; og alkalimetallsalter av langkjedede fettsyrer, så som natrium-2-etylheksanoat.

Foretrukne salter av forbindelsene med formel I hvor Z er hydrogen, er natrium-, kalium- og trietylaminsaltene.

Som angitt ovenfor, er forbindelsene med formel I hvor Z

er hydrogen eller en esterdannende rest som lett hydrolyseres in vivo, sterke inhibitorer for mikrobielle p-laktamaser, og de øker den antibakterielle effektivitet av p-laktam-antibiotika (penicilliner og cefalosporiner) mot mange mikroorganismer, særlig de som danner en p-laktamase. Evnen forbindelsene med formel I har til å øke effektiviteten til et p-laktam-antibiotikum vil fremgå ved henvisning til forsøk hvor MIC-verdien for et gitt antibiotikum alene, og for en forbindelse med formel I alene, er målt. Disse MIC-verdier sammenlignes derefter med MIC-verdiene oppnådd med en kombinasjon av det gitte antibiotikum og forbindelsen med formel I. Når den antibakterielle virkning av kombinasjonen er betydelig høyere enn hva man ville forutsi på grunnlag av aktiviteten av de individuelle forbindelser, ansees dette som en forsterkning av aktiviteten. MIC-verdiene av kombinasjoner måles under anvendelse av metoden beskrevet av Barry og Sabath i "Manual of Clinical Microbiology", utgitt av Lenette, Spaulding og Truant, 2. utg. 1974, American Society for Microbiology.

Forbindelsene med formel I, hvor Z er hydrogen eller en ester-dannende rest som er lett hydrolyserbar in vivo, forsterker den antibakterielle effektivitet av p-laktam-antibiotika in vivo. Dette vil si at de reduserer den mengde antibiotikum som er nødvendig for å beskytte mus mot et ellers dødelig podestoff av visse p<->laktamase-dannende bakterier.

Den evne forbindelsene med formel I, hvor Z er hydrogen eller en ester-dannende rest som lett hydrolyseres in vivo, har til å øke effektiviteten av et p<->laktam-antibiotikum mot p-laktamase-dannende bakterier, gjør dem verdifulle for med-administrering sammen med p-laktam-antibiotika ved behandling av bakterieinfeksjoner hos pattedyr, særlig hos mennesker.

I den følgende undersøkelse er det foretatt en sammenligning mellom forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen og en standard med hensyn til aktivitet til å hemnme p-laktamase-enzymer fra forskjellige bakterier. Den anvendte metode er beskrevet i Antimicrobial Agents and Chemo., 14, 141 (1978) og 17, 615 (1980), og består i å måle den evne som en p-laktamase-inhibitor har til å hemme, ved forskjellige konsentrasjoner, hydrolyse av en bestemt mengde av et følsomt p-laktam-antibiotikum. Resultatene er vist i tabell I, hvor sulbactam er standarden (Y = H). Disse data viser at de nye forbindelser er bedre enn standarden. Tabell II viser hvordan konsentrasjonen av henholdsvis mezlocillin og ampicillin, som er nødvendig for å hemme 50% av flere bakteriestammer, senkes ved tilsetning av en p-laktamase-inhibitor. Igjen er den foretrukne forbindelse fremstilt ifølge oppfinnelsen den som er betegnet med "CP-48.238" (Y = HOCH2-, dvs. R3=R4=H).

Som det vil forstås av en fagmann på området, er noen av de ovenstående p<->laktam-forbindelsene effektive når de administreres oralt eller parenteralt, mens andre bare er effektive når de administreres parenteralt. Når en forbindelse med formel I hvor Z er hydrogen eller en estergruppe som er lett hydrolyserbar in vivo, skal anvendes samtidig (dvs. sammenblandet) med et p-laktam-antibiotikum som er effektivt bare ved parenteral administrering, må det anvendes et kombinasjons-preparat som er egnet for parenteral bruk. Når en forbindelse med formel I hvor Z er hydrogen eller en estergruppe, skal anvendes samtidig (sammenblandet) med et p-laktam-antibiotikum som er effektivt oralt eller parenteralt, kan kombinasjoner som er egnet for enten oral eller parenteral administrering, fremstilles. Dessuten er det mulig å administrere preparater av forbindelsen med formel I oralt, mens et annet p<->laktam-antibiotikum samtidig administreres parenteralt, og det er også mulig å administrere preparater av forbindelsene med formel I parenteralt, mens det ytterligere p-laktam-antibiotikum administreres oralt.

De følgende eksempler skal tjene til å illustrere oppfinnelsen ytterligere. Kjernemagnetiske resonansspektra (NMR) ble målt ved 60 MHz for oppløsninger i deuterokloroform (CDCls), perdeutero-dimetylsulfoksyd (DMSO-d6) eller deuterium-oksyd (D2O) eller er angitt på annen måte, og toppstillinger er uttrykt i deler pr. million (ppm) nedover fra tetrametylsilan eller natrium-2,2-dimetyl-2-silapentan-5-sulfonat. De følgende forkortelser for topp-former er anvendt: s, singlett; d, dublett; t, triplett; q, kvartett; m, multiplett.

Eksempel 1

6p- hydroksymetylpenicillansyre- sulfon

A. Benzyl- 6- brom- 6- hydroksymetylpenicillanat

En oppløsning av 44,9 g benzyl-6,6-dibrompenicillanat i 600 ml tørr tetrahydrofuran ble avkjølt til -78°C, og 56,4 ml t-butylmagnesiumklorid ble tilsatt dråpevis under kraftig omrøring under en inert atmosfære mens temperaturen ble holdt ved -60°C. Efter omrøring ved -78°C i 30 minutter ble opp-løsningen behandlet med gassformig formaldehyd i en strøm av nitrogen, inntil 5 molekvivalenter var tilsatt. Reaksjonen ble stanset ved -78°C ved dråpevis tilsetning av 5,7 ml eddiksyre over et tidsrom på 25 minutter. Reaksjonsoppløsningen fikk oppvarmes til romtemperatur, og ble konsentrert i vakuum. Til residuet ble satt 200 ml vann og 200 ml etylacetat. Det organiske lag ble fraskilt, og det vandige lag ekstrahert påny med etylacetat. De organiske faser ble samlet, vasket suksessivt med vann (200 ml), 5% vandig natriumbikarbonat (200 ml) og saltoppløsning (200 ml) og tørret over mangeisumsulfat. Fjernelse av oppløsningsmidlet under redusert trykk ga 38,2 g av det ønskede produkt, epimert ved C-6.

B. Benz yl- 63- hydroksymetylpenicillanat

En oppløsning inneholdende 10 g benzyl-6-brom-6-hydroksy-metyl-penicillanat, 6,9 ml tri-n-butyltinnhydrid og spor av azobisisobutyronitril i 200 ml benzen ble tilbakeløpsbehandlet 5 timer under nitrogen. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og konsentrert i vakuum. Residuet ble utgnidd med heksan, og ble kromatografert på silikagel under anvendelse av toluen/etylacetat (2:1) som elueringsmiddel for å gi 7,5 g av produktet.

C. Benzyl- 63- hydroksymetylpenicillanat- sulfon m-klorperbenzoesyre (11,8 g) ble satt til en oppløsning av 7,5 g benzyl-63-hydroksymetylpenicillanat i 600 ml metylenklorid avkjølt til 0-5°C. Oppløsningen fikk derefter oppvarmes til romtemperatur, og ble omrørt i 5 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og residuet fordelt mellom 200 ml vann og 200 ml etylacetat. pH-verdien i blandingen ble regulert til 7 ved tilsetning av en mettet natriumbikarbonatoppløsning, og tilstrekkelig natriumbisulfitt ble tilsatt til å gi en negativ peroksyd-test (stivelse-jodid). Lagene ble separert, og det vandige lag vasket med etylacetat. Det organiske lag og vaskevæskene ble samlet, vasket suksessivt med vann, 5% natriumbikarbonat-oppløsning og saltoppløsning, og tørret over magnesiumsulfat. Fjernelse av oppløsningsmidlet under redusert trykk ga et skum, som ved kromatografi på silikagel (kloroform-etylacetat 20:3) ga 3,5 g av det ønskede mellomprodukt.

D. Kalsium- 63- hydroksymetylpenicillanat- sulfon

Til en 30 ml oppløsning av vann-metanol (1:1) ble satt 3,5 g 5% palladium-på-kalsiumkarbonat, og katalysatoren ble forhånds-hydrogenert ved 3,3 kg/cm<2> i et hydrogeneringsapparat. Til den resulterende katalysator ble satt 3,5 g benzyl-6B-hydroksymetylpenicillanat-sulfon i 10 ml metanol og 20 ml tetrahydrofuran, og blandingen ble rystet i en hydrogenatmosfære ved 3,37 kg/cm<2> i 30 minutter. Katalysatoren ble frafiltrert gjennom en filterhjelp, og filtratet konsentrert i vakuum. Det vandige residuum ble ekstrahert med etylacetat (2 x 100 ml) og frysetørret for å gi 3,0 g av det ønskede produkt i form av kalsiumsaltet.

NMR-spektrum (CDCI3 - fri syre) viste absorpsjoner ved 1,49 (s, 3H), 1,6 (s, 3H), 4,1 (m, 3H), 4,32 (s, 1H) og 4,9 (d, 1H, J=4Hz) ppm.

Eksempel 2

6&-[1(S) hydroksyetyl] penicillansyre- sulfon

A. Benzyl-63~brom-6a-[1( S) hydroksyetyl] penicillanat

Til en omrørt oppløsning av 9 g benzyl-6,6-dibrom-penicillanat i 200 ml tørr toluen ved -78°C under argon ble dråpevis satt 15 ml t-butyllitium i pentan. Den grønn-gule oppløsningen ble omrørt 15 minutter ved -78°C, fulgt av tilsetning av 10 ml av en IM oppløsning av vannfritt sinkklorid i tetrahydrofuran. Blandingen ble omrørt 45 minutter ved

-78°C, og 5 ml acetaldehyd ble tilsatt mens temperaturen ble holdt ved -78°C. Efter ytterligere 1 times omrøring ble omsetningen stanset med 5 ml eddiksyre i 50 ml eter ved -78°C og fikk oppvarmes til romtemperatur. Toluenet ble fjernet i vakuum, og residuet fordelt mellom vann og etylacetat. Den organiske fasen ble fraskilt, og det vandige lag ekstrahert (2 x 100 ml) med etylacetat. De samlede organiske lag ble vasket med en 5% vandig natriumbikarbonatoppløsning fulgt av mettet saltoppløsning. De ble derefter tørret over magnesiumsulfat og konsentrert til en olje, som efter kromatografi på silikagel, under anvendelse av toluen-etylacetat som elueringsmiddel (10:2) ga 3,5 g benzyl-6a-brompenicillanat og 3,9 g av

det ønskede produkt. En analytisk prøve ble renset ved omkrystallisering frå eter, sm.p. 124-125°C.

NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,42 (s, 3H), 1,45 (d, 3H, J=6Hz), 1,67 (s, 3H), 2,55 (s, 1H), 4,3 (q, 1H, J=6Hz), 4,6 (s, 1H), 5,3 (s, 2H), 5,5 (s, 1H) og 7,4 (s, 5H) ppm.

B. Benzyl- 6B-[ 1( S) hydroksyetyl] penici11anat

Til 20 ml metanol-vann (1:1) ble satt 1,1 g 5% palladium-på-kalsiumkarbonat, og den resulterende blanding ble hydrogenert ved 3,3 kg/cm<2> i 20 minutter. Til den resulterende sorte oppslemning ble satt 1,1 g benzyl-6B-brom-6a-[1(S)hydroksyetyl]-penicillanat og hydrogeneringen ble fortsatt ved 3,3 kg/cm<2> i 30 minutter. Den brukte katalysator ble fjernet ved filtrering og filtratet konsentrert under redusert trykk. pH i det vandige residuum ble regulert til 8, og det ble ekstrahert med metylenklorid. Den organiske fase ble fraskilt, tørret over magnesiumsulfat og inndampet til en olje. 01je-residuet ble derefter kromatografert over 150 g silikagel under anvendelse av kloroform-etylacetat (10:1) som elueringsmiddel. Fraksjonene 23 til 33 ble samlet og inndampet til tørrhet for å gi 148 mg av det ønskede produkt.

NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,35 (d, 3H), 1,4 (s, 3H), 1,58 (s, 3H), 2,5 (m, 1H), 3,45 (dd, 1H, J=10, 4Hz), 4,2 (m, 1H), 4,38 (s, 1H), 5,13 (s, 2H), 5,38 (d, 1H, J=4Hz) og 7,33 (s, 5H) ppm.

C. Benzyl- 6B~[ 1( S) hydroksyetyl] penicillanat- sulfon

Til en oppløsning av 148 mg benzyl-6B-[1(S)hydroksyetyl]-penicillanat i 20 ml metylenklorid ved 0-5°C ble porsjonsvis satt 223 mg m-klorperbenzoesyre. Den resulterende reaksjonsblanding ble omrørt ved romtemperatur natten over. Uoppløst, fast stoff ble frafiltrert, og filtratet inndampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble fordelt mellom en 5% vandig natriumbikarbonatoppløsning og etylacetat. Natriumbisulfitt ble satt til den kraftig omrørte blandingen inntil en negativ peroksyd-test (stivelse-jodid) ble oppnådd. Det organiske lag ble derefter fraskilt og det vandige lag ekstrahert med ytterligere etylacetat. De samlede organiske lag ble tilbakevasket suksessivt med en mettet natriumbikarbonatoppløsning og saltoppløsning, og ble derefter tørret over magnesiumsulfat. Fjernelse av oppløsningsmidlet i vakuum ga 160 mg av produktet som en olje.

NMR-spektrum (CDCla) viste absorpsjon ved 1,27 (s, 3H), 1,35 (d, 3H, J=6Hz), 1,5 (s, 3H), 3,2 (m, 1H), 3,85 (dd, 1H, J=ll, 5Hz), 4,53 (s, 1H), 4,77 (m, 1H) 4,77 (d, 1H, J=5Hz), 5,28 (ABq, 2H, J=12Hz) og 7,43 (s, 5H) ppm.

D. 66-[1( S) hydroksyetyl] penicillansyre- sulfon

En suspensjon av 160 mg 5% palladium-på-kalsiumkarbonat i 20 ml metanol-vann (1:1) ble forhåndshydrogenert ved 3,3 kg/cm<2>

i 20 minutter. Til den resulterende suspensjon ble satt 160 mg benzyl-6B-[1(S)-hydroksyetyl]penicillanat-sulfon, og hydrogenering ble fortsatt ved 3,58 kg/cm<2> i 1 time. Den brukte katalysator ble frafiltrert, og pH i filtratet regulert til 8. Efter at det vandige lag var ekstrahert med etylacetat, ble pH regulert til 1,8 og frisk etylacetat tilsatt. Etylacetat-lagene ble fraskilt, tørret over magnesiumsulfat og konsentrert til en olje, 90 mg. Oljen krystalliserte derefter for å gi et hvitt, fast stoff, sm.p. 160-161,5°C, spaltn.

NMR-spektrum (CDCla - DMSO-Ds) viste absorpsjon ved 1,2 (d, 3H, J=6Hz), 1,42 (s, 3H), 1,52 (s, 3H), 3,80 (dd, 1H, J=10, 5Hz), 4,28 (s, 1H), 4,5 (m, 1H) og 5,20 (d, 1H, J=5Hz) ppm.

Eksemp el 3

63-[1(R)- hydroks yety l] penicillansyre- sulfon A. Benzyl- 63- brom-6a-[1(R)hy droksy etyl] penicillanat

Til 50 ml toluen avkjølt til -78°C ble langsomt satt 70 ml dietylsink som også var avkjølt til -78°C. Derefter ble 45 g

benzyl-6,6-dibrompenicillanat i 250 ml toluen satt til reaksjonsblandingen over et tidsrom på 45 minutter. Efter 1 times

omrøring kaldt ble 17 ml acetaldehyd satt til reaksjonsblandingen, og omrøring ble fortsatt i 1 time. Omsetningen ble stanset ved tilsetning av 11,5 ml eddiksyre i 100 ml dietyleter. Kjølebadet ble fjernet og reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til romtemperatur. Likt volum av vann og etylacetat ble satt til reaksjonsblandingen, og den ble omrørt i 5 minutter. Den organiske fasen ble derefter fraskilt og vasket suksessivt med vann (3 x 75 ml), en mettet natriumbikarbonatoppløsning (3 x 75 ml), en mettet natriumbikarbonatoppløsning (3 x 75 ml) og en mettet saltoppløsning (1 x 100 ml). Det organiske lag ble tørret over magnesiumsulfat og inndampet i vakuum til en olje som ble kromatografert over 500 g silikagel under anvendelse av kloroform-etylacetat (10:1) som elueringsmiddel. Fraksjonene 13 til 29 ble samlet og inndampet til tørrhet for å gi 20 g av det rå mellomproduktet som ble omkrystallisert fra dietyleter-heksan for å gi 12,7 g, sm.p. 109-110°C. Det isolerte materiale inneholdt også benzyl-6B-brom-6a-[1(S)hydroksyetyl]penicillanat.

B. Benzyl- 63-[ 1( R) hydroksyetyl] penicillanat

En oppløsning av 1,0 g benzyl~63-brom-6or- [1 (R) hydroksyetyl] - penicillanat og 1,4 ml tri-n-butyltinnhydrid i 35 ml benzen ble under en nitrogenatmosfære tilbakeløpsbehandlet i 40 minutter. Reaksjonsbandingen ble derefter avkjølt til romtemperatur, og oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk. Residuet ble gjentatte ganger utgnidd med heksan. Residuet ble kromatografert på 100 g silikagel under anvendelse av kloroform-etylacetat (20:1) som elueringsmiddel. Fraksjonene 82 til 109 ble samlet og inndampet for å gi 750 ml av det ønskede produkt. NMR-spektrum (CDC13 ) viste absorpsjon ved 1,18 (d, 3H, J=6Hz)., 1,38 (s, 3H), 1,62 (s, 3H), 2,6 (n, 1H), 3,45 (dd, 1H, J=9, 4Hz), 4,2 (m, 1H), 4,43 (s, 1H), 5,16 (s, 2H), 5,33 (d, 1H, J=4Hz) og 7,33 (s, 5H) ppm.

C. Benzyl- 63-[ 1( R) hydroksyetyl] penicillanat- sulfon

En blanding av 335 mg benzyl-63-[1(R)hydroksyetyl]-penicillanat og 507 mg m-klorperbenzoesyre i 50 ml metylenklorid ble omrørt natten over ved romtemperatur. De faste stoffer ble frafiltrert og oppløsningsmidlet fjernet fra filtratet. Residuet ble fordelt mellom 50 ml vann og 50 ml etylacetat. Natriumbisulfitt ble satt porsjonsvis til den omrørte blanding inntil alt peroksydet var nedbrutt, noe som ble bekreftet ved en negativ stivelse-jodid-test. Den organiske fasen ble fraskilt, tørret over magnesiumsulfat og oppløsningsmidlet fjernet i vakuum. Residuet ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensning.

D. 6B-[ 1( R) hydroksyetyl] penicillansyre- sulfon

En suspensjon av 1,78 g 5% palladium-på-kalsiumkarbonat i 40 ml metanol-vann (1:1) ble hydrogenert i 20 minutter ved 3,5 kg/cm<2>. Benzyl-6B-[1(R)hydroksyetyl]penicillanat-sulfon (1,67 g) ble satt til den resulterende suspensjonen, og hydrogeneringen fortsatt ved 3,5 kg/cm<2> i 1 time. Metanolen ble fjernet under redusert trykk, og det vandige residuum ekstrahert med etylacetat. Det vandige lag ble surgjort til pH 2 og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fasen ble vasket med en mettet saltoppløsning, tørret over•magnesiumsulfat og konsentrert til et hvitt, fast stoff, 1,0 g, sm.p. 182-183°C, spaltn.

NMR-spektrum (DMSO - De) viste absorpsjon ved 1,15 (d, 3H, J=6Hz), 1,37 (s, 3H), 1,47 (s, 3H), 3,87 (dd, 1H, J=10, 5Hz) , 4,28 (s, 1H), 4,5 (m, 1H), 5,11 (d, 1H, J=5Hz) og 5,5 (m, 4H).

Eksempel 4

6B- [ 1( S) hydroksyetyl] penicillansyre- sulfon

A. Benzyl- 6B- brom- 6a-[1(S)hy droksyetyl] penic illanat- sulfon

Til 500 ml metylenklorid, holdt ved 5°C under en nitrogenatmosfære, ble satt 14,7 g benzyl-6B-brom-6a-[1(S)hydroksyetyl]-penicillanat (eksempel 2A) og 17,8 g m-klorperbenzoesyre, og den resulterende reaksjonsblanding ble omrørt natten over. Ytterligere 200 mg persyre ble tilsatt, og omrøring fortsatt i enda 2,5 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert og filtratet konsentrert til et hvitt, fast stoff. Like volum vann-etylacetat ble satt til residuet, og pH ble regulert til 7,4 med mettet natriumbikarbonatoppløsning. Den organiske fasen ble fraskilt, satt til friskt vann og pH ble regulert til 8,2 med en mettet natriumbikarbonatoppløsning. Etylacetatlaget ble tilbakevasket med en mettet natriumbikarbonatoppløsning (3 x 400 ml) og derefter med en saltoppløsning. Den organiske fase ble fraskilt, tørret over magnesiumsulfat og inndampet til en olje, 18,2 g.

NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,28 (s, 3H), 1,43

(d, 3H, J=6Hz), 1,55 (s, 3H), 4,2 (q, 1H, J=6Hz), 4,57 (s, 1H), 4,85 (s, 1H), 5,23 (ABq, 2H, J=12Hz) og 7,38 (s, 5H) ppm.

B. Benzyl- 63-[ 1( S) hydroksyetyl] penicillanat- sulfon

Til en oppløsning av 740 mg benzyl-63-brom-6a-[1(S)-hydroksyetyl]penicillanat-sulfon i 10 ml benzen ble under en nitrogenatmosfære satt 0,52 ml tri-n-butyltinn-hydrid, og den resulterende blanding ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling i 3 timer. Benzenet ble fjernet i vakuum, og residuet utgnidd med heksan. Heksanet ble avdekantert, og residuet anvendt direkte i neste trinn uten ytterligere rensning.

C. 6P - [ 1( S) hydroksyetyl] penicillansyre- sulfon

1 g 5% palladium-på-kalsiumkarbonat i 20 ml vann ble først redusert med hydrogen ved 3,5 kg/cm<2>. Til den resulterende oppslemning ble satt urenset benzyl-63-[1(S)hydroksyetyl]-penicillanat-sulfon i 20 ml metanol fra eksempel 4B, og hydrogenering fortsatt i 1 time ved 3,5 kg/cm<2>. Ytterligere 500 mg katalysator ble tilsatt, og omsetningen fortsatt i 45 minutter. Den brukte katalysator ble frafiltrert, og filtratet ekstrahert (2 x 50 ml) med etylacetat. Det vandige lag ble dekket med frisk etylacetat og pH regulert til 1,5. Den organiske fase ble fraskilt, og den vandige ekstrahert med etylacetat (7 x 100 ml). De sure etylacetat-ekstraktene ble samlet, vasket med saltoppløsning, tørret over magnesiumsulfat og konsentrert til tørrhet i vakuum, 230 mg.

NMR-spekteret var identisk med det for produktet fremstilt i eksempel 2D.

Eksempel 5

6 3-[ 1( R) hydroksyetyl] penicillansyre- sulfon

A. Benzyl- 63~ brom- 6a-[ 1( R) hydroksyet yl] penicillanat- sulfon

Til en oppløsning av 2,9 g benzyl-63-brom-6a-[1(R)hydroksyetyl] penicillanat (eksempel 3A) i 100 ml metylenklorid avkjølt til 0-5°C ble satt 3,6 g m-klor-perbenzoesyre, og den resulterende reaksjonsblanding ble omrørt ved romtemperatur natten over. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, og residuet oppløst i samme volum vann-etylacetat. pH i blandingen ble regulert til 7,4 med en mettet natriumbikarbonat-oppløsning, og det organiske lag fraskilt. Den organiske fasen ble tilbakevasket med en mettet saltoppløsning, tørret over magnesiumsulfat og konsentrert til en olje som krystalliserte, 4,0 g.

NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,25 (s, 3H), 1,28

(d, 3H, J=6Hz), 1,5 (s, 3H), 2,9 (m, 1H), 3,7 (dd, 1H, J=10, 5Hz), 4,43 (s, 1H), 4,6 (m, 1H), 4,57 (d, 1H, J=5Hz), 5,17

(ABq, 2H, J=12Hz) og 7,32 (s, 5H) ppm.

B. Benzyl- 63-[ 1( R) hydroksyetyl]pe nicillanat- sulfon

En blanding av 3,0 g benzyl-6B-brom-6a-[1(R)hydroksyetyl]-penicillanat-sulfon og 2,9 ml tri-n-buty1tinnhydrid i 100 ml benzen ble tilbakeløpsbehandlet under en nitrogen-atmosf ære i 30 minutter. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet ekstrahert flere ganger med heksan. Det resulterende materiale ble kromatografert over 250 g silikagel for å gi 1,67 g av det ønskede produkt, som ble anvendt i neste trinn.

C. 63-[ 1( R) hydroksyetyl] penicillansyre- sulfon

1,7 g 5% palladium-på-kalsiumkarbonat i 40 ml 50% metanol-vann ble først redusert ved 3,5 kg/cm<2> i 20 minutter. Til den resulterende suspensjon ble satt 1,67 g benzyl-63-[1(R)-hydroksyetyl]penicillanat-sulfon, og hydrogenering ble fortsatt i 1 time. Katalysatoren ble frafiltrert og metanolen fjernet fra filtratet i vakuum. Det vandige residuum ble ekstrahert med vann, fulgt av regulering av den vandige blanding til pH 2,0. Den surgjorte, vandige blandingen ble ekstrahert flere ganger med etylacetat, og de samlede ekstrakter vasket med en mettet saltoppløsning og tørret over magnesiumsulfat. Fjernelse av oppløsningsmidlet ga 1,0 g av produktet som ikke i noen henseender kunne skjelnes fra det som ble fremstilt i henhold til eksempel 3D.

Eksempel 6

63-[ 1( S) hydroksybenzyl] penicillansyre- sulfon og 63-[ 1( R) hydroksybenzyl]penicilla nsyre- sulfon

A. Benzyl- 6a- brom- 63-[ 1( R)~ og (S)hy droksybenzyl] penicillanat

Til en oppløsning av 9,0 g benzyl-6,6-dibrompenicillanat i 200 ml tørr toluen avkjølt til -78°C og holdt under en argon-atmosfære ble satt 14 ml t-butyllitium avkjølt til -67°C.

Efter omrøring kaldt i 45 minutter ble 2 ml benzaldehyd tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time. En oppløsning av 1,2 ml eddiksyre i 50 ml dietyletyl ble derefter tilsatt i løpet av 10 minutter, og blandingen ble omrørt ved -78°C i 30 minutter. Vann (100 ml) og dietyl-etyl (100 ml) ble tilsatt, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter. Det organiske lag ble fraskilt, og det vandige vasket med eter. Det organiske lag og eter-vaskevæskene ble samlet og vasket suksessivt med vann (1 x 50 ml), en mettet vandig natriumbikarbonatoppløsning (2 x 50 ml) og en mettet saltoppløsning. Den organiske fase ble tørret over magnesium-sulf at og konsentrert for å gi 10,3 g av en olje.

Det gjenværende materiale ble kromatografert over 450 g silikagel under anvendelse av kloroform-etylacetat (20:1) som elueringsmiddel. Fraksjonene 71 til 101 ble samlet og konsentrert for å gi 1,97 g av produktet som et halvfast stoff.

B• B enzyl- 63-[ 1( R) hydroksybenzyl] penicillanat og Benzyl- 63-[ 1( S) hydrok sybenzyl]pe nicillanat

En oppløsning av 1,9 g benzyl-6a-brom-63_[1(R) og (S)-hydroksybenzyl]penicillanat og 1,1 ml tri-n-butyltinnhydrid i 30 ml tørr benzen ble under en nitrogenatmosfære tilbakeløps-behandlet 3,5 timer. Ytterligere 1,0 ml hydrid ble tilsatt, og tilbakeløpsbehandlingen ble fortsatt natten over. Benzenet ble fjernet i vakuum, og residuet oppslemmet med heksan. Heksanet ble avdekantert, og 850 mg gjenværende olje ble kromatografert over 100 g silikagel under anvendelse av kloroform-etylacetat (20:3) som elueringsmiddel. Fraksjonene 20 til 34 ble samlet og oppløsningsmidlet fjernet for å gi 495 mg benzyl-63-[1(R)hydroksy-benzyl]penicillanat.

NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjoner ved 1,42 (s, 3H), 1,67 (s, 3H), 3,2 (m, 1H), 3,9 (dd, 1H, J=4, 10Hz), 4,42 (s, 1H), 5,2 (s, 2H), 5,2 (m, 1H), 5,4 (d, 1H, J=4Hz) og 7,35 (m, 10H) ppm.

Fraksjonene 35 til 58 ble samlet og konsentrert i vakuum for å gi 380 mg benzyl-63-[1(S)hydroksybenzyl)penicillanat. NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjoner ved 1,33 (s, 3H), 1,67 (s, 3H), 3,4 (m, 1H), 3,85 (dd, 1H, J=4, 10Hz), 4,42 (s, 1H), 5,10 (d, 1H, J=4Hz), 5,10 (s, 2H), 5,10 (m, 1H) og 7,35 (m,

10H) ppm.

C. Benzyl- 63-[ 1( R) hydroksybenzyl] penicillanat- sulfon

Til en oppløsning av 490 mg benzyl-63-[1(R)hydroksybenzyl]-penicillanat i 50 ml metylenklorid avkjølt til -5°C ble satt 1,35 g m-klorperbenzoesyre, og den resulterende reaksjonsblanding ble omrørt natten over. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet behandlet med likt volum etylacetat og vann. pH i blandingen ble regulert til 7,2 med en mettet natriumbikarbonatoppløsning og tilstrekkelig natriumbisulfitt ble tilsatt til å spalte overskudd av persyre (negativ stivelse-jodid-test). Den organiske fasen ble fraskilt og vasket suksessivt med vann ved pH 8,2, en mettet natriumbikarbonat-oppløsning og saltoppløsning. Det organiske lag ble fraskilt, tørret over magnesiumsulfat og konsentrert til 395 mg hvitt, fast stoff. Produktet ble kromatografert på 100 g silikagel under anvendelse av toluen-etylacetat (10:12) som elueringsmiddel. Fraksjonene 18 til 27 ble samlet og konsentrert for å gi 148 mg av produktet som en olje.

NMR-spektrum (GDCI3) viste absorpsjoner ved 1,22 (s, 3H), 1,5

(s, 3H), 2,6 (m, 1H), 4,07 (dd, 1H, J=10, 5Hz), 4,47 (s, 1H), 4,67 (d, 1H, J=5Hz), 5,2 (ABq, 2H), 5,63 (d, 1H, J=10Hz) og 7,37 (m, 10H) ppm.

C'. Benzyl- 63-[ 1( S) hydroksybenzyl] penicillanat- sulfon

Fremgangsmåten fra eksempel 6C ble gjentatt under anvendelse av benzyl-63-[1(S)hydroksybenzyl]penicillanat som utgangsmateriale, for å gi det ønskede produkt.

NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjoner ved 1,19 (s, 3H), 1,5

(s, 3H), 2,8 (m, 1H), 4,20 (dd, 1H, J=10, 5Hz), 4,38 (d, 1H, J=5Hz), 4,43 (s, 1H), 5,20 (ABq, 2H), 5,77 (d, 1H, J=10Hz) og 7,37 (m, 10H) ppm.

D. 63-[ 1( R) hydroksybenzyl] penicllansyre- sulfon

Til en suspensjon av 148 mg 5% palladium-på-kalsiumkarbonat i 20 ml vann-metanol (1:1) som var forhåndshydrogenert ved 3,34 kg/cm<2> i 20 minutter, ble satt 140 mg benzyl-63-[1(R)hydroksybenzyl] penicillanat-sulfon, og hydrogeneringen ble fortsatt ved et opprinnelig trykk på 3,30 kg/cm<2> i 40 minutter. Ytterligere 140 mg katalysator ble tilsatt og reduksjonen fortsatt i 30 minutter. Endelig ble 140 mg katalysator tilsatt, og reduksjonen ble fortsatt i ytterligere 30 minutter. Den brukte katalysator ble frafiltrert, og filtratet ekstrahert med etylacetat. Det vandige lag ble fraskilt, pH regulert til 1,5 og frisk etylacetat tilsatt. Etylacetatekstrakten ble tilbakevasket med salt-oppløsning og tørret over magnesiumsulfat. Fjernelse av oppløsningsmidlet i vakuum ga 90 mg av produktet som en olje. NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,50 (s, 3H), 1,67

(s, 3H), 4,1 (dd, 1H, J=10, 5Hz), 4,45 (s, 1H), 4,78 (d, 1H, J=5Hz), 5,7 (d, 1H, J=10Hz) og 7,4 (m, 5H).

D ' . 63~ Cl( S) hydroksybenzyl] penicillansyre- sulfon

Til en suspensjon av 170 mg på forhånd redusert 5% palladium-på-kalsiumkarbonat i 20 ml vann-metanol (1:1) ble satt 170 mg benzyl-63-[1(S)hydroksybenzyl]penicillanat-sulfon og hydrogeneringen ble fortsatt ved 3,3 kg/cm<2> i 40 minutter. Ytterligere 340 mg katalysator ble tilsatt, og reduksjonen fortsatt i 3 timer. Katalysatoren ble frafiltrert, vasket med tetrahydrofuran-vann (1:1), og de samlede filtrat og vaskevæsker konsentrert. Det gjenværende vann ble ekstrahert med etylacetat, fulgt av surgjøring av det vandige lag til pH 1,5 og påfølgende ekstraksjon med frisk etylacetat. Den organiske fasen ble tilbakevasket med en saltoppløsning og tørret over magnesium-sulf at. Fjernelse av oppløsningsmidlet i vakuum ga 100 mg av produktet, sm.p. 164-165°C, spaltn.

NMR-spektrum (CDCla) viste absorpsjon ved 1,40 (s, 3H), 1,55

(s, 3H), 4,0 (dd, 1H, J=5, 10Hz), 4,4 (d, 1H, J=5Hz), 4,4 (s, 1H), 5,7 (d, 1H, J=10Hz) og 7,4 (m, 5H) ppm.

Eksempel 7

63- Cl( S) hydroksy- 2- fenetyl] penicillansyre- sulfon og 63- Cl( R) hydroksy-2- fenetyl] penicillansyre- sulfon A. Benzyl- 6ot- brom- 63- C l ( R) hydroks y- 2-f e netyl- penicillanat og Benzyl- 63~ brom-6a-[1( S) hydroksy- 2-fenetyl] penicillanat

Til en oppløsning av 9,0 g benzyl-6,6-dibrompenicillanat i 200 ml toluen avkjølt til -78°C og holdt under en argonatmosfære ble satt 9,2 ml av en 2,5M oppløsning av t-butyllitium, og den resulterende reaksjonsblanding omrørt i 40 minutter. Derefter ble 2,34 ml fenylacetaldehyd tilsatt. Efter omrøring i 1 time ble 1,2 ml eddiksyre i 25 ml dietyleter tilsatt, og omrøringen fortsatt ved -78°C i 30 minutter. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til romtemperatur, hvorefter samme volum vann ble tilsatt. Det organiske lag ble fraskilt og tatt vare på, og den vandige fasen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske lag og ekstraktene ble samlet, vasket suksessivt med vann, mettet natriumbikarbonatoppløsning og saltoppløsning, og tørret over magnesiumsulfat. 01jeresiduet, 11,0 g, som var tilbake efter at oppløsningsmidlet var fjernet i vakuum, ble kromatografert over 500 g silikagel under anvendelse av kloroform-etylacetat (20:0,2) som elueringsmiddel.

Fraksjonene 150 til 154 ble samlet og konsentrert for å gi 670 mg benzyl-6a-brom-6p-[1(R)hydroksy-2-fenetyl]penicillanat. NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,35 (s, 1H), 1,53 (s, 1H), 2,85 (m, 3H), 4,23 (m, 1H), 4,41 (s, 1H), 5,13 (s, 2H), 5,57 (s, 1H) og 7,33 (m, 10H) ppm.

Fraksjonene 155 til 195 ble samlet og konsentrert for å gi 4,84 g benzyl-6p-brom-6a-[1(S)hydroksy-2-fenetyl]penicillanat. NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,35 (s, 3H), 1,60 (s, 3H), 2,85 (m, 3H), 4,23 (m, 1H), 4,41 (s, 1H), 5,08 (s, 2H), 5,42 (s, 1H) og 7,33 (m, 10H) ppm.

B. Benzyl- 6P-[ 1( R) hydroksy- 2- fenetyl] penicillanat og Benzyl- 6p-[ 1( S) hydroksy-2-fenety l] penicillanat

En benzenoppløsning (80 ml) inneholdende 5,51 g benzyl-6a-brom-6p-[1(R)hydroksy-2-fenetyl]penicillanat og benzyl-63-brom-6a-[1(S)hydroksy-2-fenetyl]penicillanat, som isolert i eksempel 7A, ble behandlet med 3,2 ml tri-n-butyltinn-hydrid, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet under tilbakeløp under en nitrogenatmosfære i 4 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, og residuet vasket flere ganger med heksan. Residuet, 4,2 g, ble kromatografert over 500 g silikagel under avnendelse av kloroform-etylacetat (20:3) som elueringsmiddel.

Fraksjonene 50 til 61 ble samlet og konsentrert for å gi 596 mg benzyl-63-[1(S)hydroksy-2-fenetyl]penicillanat. NMR-spektrum (CDCls) viste absorpsjon ved 1,35 (s, 3H), 1,69

(s, 3H), 2,8 (rn, 2H), 3,1 (m, 1H), 3,55 (dd, 1H, J=4, 10Hz), 4,23 (m, 1H), 4,40 (s, 1H), 5,15 (s, 1H), 5,35 (d, 1H, J=4Hz),, 7,22 (s, 5H) og 7,3 (s, 5H) ppm.

Fraksjonene 65 til 75 ble samlet og konsentrert for å gi 1,5 g benzyl-63-[1(R)hydroksy-2-fenetyl]penicillanat. NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,35 (s, 3H), 1,6 (s, 3H), 2,78 (m, 2H), 2,9 (m, 1H), 3,43 (dd, 1H, J=5,9Hz), 4,30

(m, 1H), 4,40 (s, 1H), 5,12 (s, 1H), 5,22 (d, 1H, J=5Hz), 7,19 (s, 5H) og 7,3 (s, 5H) ppm.

C. Benzyl- 63- Ci( S) hydroksy- 2- fenetyl] penicillanat- sulfon

Til en avkjølt (0-5°C) oppløsning av 300 mg benzyl-63-[1(S)hydroksy-2-fenetyl]penicillanat i 50 ml metylenklorid ble satt 630 mg m-klorperbenzoesyre, og den resulterende reaksjonsblanding ble omrørt natten over. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet behandlet med et likt volum vann og etylacetat. pH i blandingen ble regulert til 7,2 med en mettet natriumbikarbonatoppløsning, og tilstrekkelig natriumbisulfitt ble tilsatt til å gi en negativ stivelse-jodid-test. Den organiske fasen ble fraskilt og tilsatt samme volum vann, og pH ble regulert til 8,2 som ovenfor. Den organiske fasen ble fraskilt, vasket med en saltoppløsning og tørret over magnesium-sulf at. Fjernelse av oppløsningsmidlet ga produktet som en olje, 320 mg.

NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,22 (s, 1H), 1,5 (s, 1H), 2,8 (m, 2H), 3,8 (dd, 1H, J=5, 10Hz), 4,42 (s, 1H), 4,6

(d, 1H, J=5Hz), 4,75 (m, 1H), 5,18 (ABq, 2H), 7,2 (s, 5H) og 7,3 (s, 5H) ppm.

C'. Benzyl- 63-[ 1( R) hydroksy- 2- fenetyl] penicillanat- sulfon

Ved å anvende fremgangsmåten ifølge eksempel 7C og gå ut fra 700 mg benzyl-63-[1(R)hydroksy-2-fenetyl]penicillanat °9 850 mg m-klorperbenzoesyre fikk man 610 mg av det ønskede produkt som en olje.

NMR-spektrum (CDCls) viste absorpsjon ved 1,25 (s, 1H), 1,52

(s, 1H), 2,8 (m, 2H), 3,7 (dd, 1H, J=5, 10Hz), 4,42 (s, 1H),

4,55 (d, 1H, J=5Hz), 4,80 (m, 1H), 5,18 (ABq, 2H), 7,22 (s, 5H) og 7,3 (s, 5H) ppm.

D. 6 3-[ 1( R) hydroksy- 2- fenetyl] penicillansyre- sulfon- natriumsalt

Til en suspensjon av 600 mg 5% palladium-på-kalsiumkarbonat, forhåndshydrogenert ved 3,30 kg/cm<2> i 20 minutter, i 20 ml vann-metanol (1:1) ble satt 600 mg benzyl-63-[1(R)hydroksy-2-fenetyl]penicillanat-sulfon. Efter fortsatt hydrogenering i 35 minutter ved 3,37 kg/cm<2>, ble ytterligere 600 mg katalysator tilsatt, og hydrogeneringen ble fortsatt ved 3,37 kg/cm<2> i 10 minutter. Den brukte katalysator ble frafiltrert og vasket med vann-metanol (1:1). Filtratet og vaskevæskene ble samlet, og metanolen fjernet under redusert trykk. Det vandige residuum (pH 8,0) ble ekstrahert med etylacetat, og lagene separert.

Det vandige lag ble surgjort til pH 1,8 og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fasen ble fraskilt, tilbakevasket med en saltoppløsning og tørret over magnesiumsulfat. Fjernelse av oppløsningsmidlet i vakuum ga 390 mg av produktet som et hvitt, fast stoff.

Den frie syren ble oppløst i etylacetat inneholdende en liten mengde dietyleter. Til denne oppløsningen ble satt 177 mg natrium-2-etylheksanoat, og oppløsningen ble omrørt i 1 time. Det utfelte faste natriumsalt av produktet ble frafiltrert og tørret, 250 mg, sm.p. 205-208°C, spaltn. NMR-spektrum (D2O) viste absorpsjon ved 1,42 (s, 3H), 1,65 (s, 3H), 2,9 (m, 2H), 4,0 (dd, 1H, J=5, 10Hz), 4,3 (s, 1H), 4,9 (m, 1H), 5,0 (d, 1H, J=5Hz) og 7,3 (s, 5H) ppm.

D'• 6 3-[ 1( S) hydroksy- 2- fenetyl] penicillansyre- sulfon

Til en suspensjon av 320 mg forhånds-redusert 5% palladium-på-kalsiumkarbonat i 20 ml vann-metanol (1:1) ble satt 320 mg benzyl-63-ti(S)hydroksy-2-fenetyl]penicillanat-sulfon, og den resulterende blanding ble rystet i en hydrogenatmosfære ved et opprinnelig trykk på 3,30 kg/cm<2> i 30 minutter. Katalysatoren ble frafiltrert, vasket med vann-metanol, og vaskevæskene og filtratet ble samlet. Det vandige residuum som var tilbake efter at metanolen var fjernet i vakuum, ble ekstrahert med etylacetat og ble derefter ekstrahert med frisk etylacetat. Ekstrakten ble tilbakevasket med en saltoppløsning, tørret over magnesiumsulfat og inndampet til en olje, 80 mg, som stivnet, sm.p. 80-85°C, spaltn.

NMR-spektrum (CDCls) viste absorpsjon ved 1,42 (s, 1H), 1,65

(s, 1H), 2,9 (m, 2H), 4,0 (dd, 1H, J=5, 10Hz), 4,3 (s, 1H), 4,8 (m, 1H), 4,85 (d, 1H, J=5Hz) og 7,3 (s, 5H) ppm.

Eksempel 8

6B-[ 1( R)h ydroksy- 3- fenylpropyl] penicillansyre- sulfon og 6B-[ 1( S) hydroksy- 3- fenylpropyl]p enicillansyre- sulfon A. Benzyl- 6a- brom- 63- Cl( R) og ( S) hydrok sy- 3- fenylpropyl]-penicillanat

Benzyl-6,6-dibrompenicillanat (4,5 g) ble oppløst i 100 ml tørr toluen, og den resulterende oppløsning avkjølt til -70°C. Til den avkjølte oppløsning ble satt 7,3 ml t-butyllitium. Efter omrøring kaldt i 20 minutter ble 1,3 ml hydrocinnamaldehyd tilsatt, og omrøring fortsatt i 20 minutter. Eddiksyre (0,57 ml) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til romtemperatur. Toluenet ble fjernet i vakuum, og samme volum kloroform og vann ble tilsatt. Den organiske fase ble fraskilt, tilbakevasket med en saltoppløsning og tørret over magnesiumsulfat. Fjernelse av oppløsningsmidlet ga 5,3 g av produktet som en olje. Produktet ble renset ved kromatografi på silikagel under anvendelse av kloroform-etylacetat (20:1) som elueringsmiddel.

Fraksjonene 88 til 155 ble samlet og oppløsningsmidlet fjernet i vakuum for å gi 3,2 g av produktet.

Analyse:

Beregnet for Ca<H20 Cm NSBr: C 57,2, H5,2, N2,8

Funnet: C 56,5, H5,2, N2,9.

B. Benzyl- 63-[ 1( R) hydroksy- 3- fenylpropyl] penicillanat og Benzyl- 63-[ 1( S) hydroksy- 3- fenylpropyl] penicillanat

En oppløsning av 1,5 g benzyl-6a-brom-6B-[1(R)- og -(S)-hydroksy-3-fenylpropyl]penicillanat og 1,72 ml tri-n-butyltinn-hydrid i 100 ml benzen ble oppvarmet under tilbakeløp under en nitrogenatmosfære i 2 timer og 40 minutter. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og residuet (3,7 g) kromatografert over 150 g silikagel under anvendelse av kloroform-etylacetat (20:1) som elueringsmiddel.

Fraksjonene 63-80 ble samlet og oppløsningsmidlet fjernet for å gi 244 mg benzyl-63-[1(S)hydroksy-3-fenylpropyl]-penicillanat som en olje.

NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,40 (s, 3H), 1,50

(s, 3H), 1,8 (m, 2H), 2,8 (m, 3H), 3,59 (dd, 1H, J=4, 10Hz),

4,1 (m, 1H), 4,43 (s, 1H), 5,20 (s, 2H), 5,43 (d, 1H, J=4Hz), 7,25 (s, 5H) og 7,4 (s, 5H) ppm.

Fraksjonene 114-133 ble samlet og oppløsningsmidlet avdampet for å gi 369 mg benzyl-63-[1(R)hydroksy-3-fenylpropyl]-penicillanat som en olje.

NMR-spektrum (CDCls) viste absorpsjon ved 1,38 (s, 3H), 1,60

(s, 3H), 1,8 (m, 2H), 2,8 (m, 3H) 3,55 (dd, 1H, J=4,9Hz), 4,1 (m, 1H), 4,43 (s, 1H), 5,20 (s, 2H), 5,35 (d, 1H, J=4Hz), 7,25 (s, 5H) og 7,4 (s, 5H) ppm.

C. Benzyl- 63-[1(R)hy droksy- 3- fenylpropyl] penicillanat- sulfon

Til en oppløsning av 585 mg benzyl-63-[1(R)hydroksy-3-fenylpropyl]penicillanat i 35 ml metylenklorid avkjølt til 0-5°C ble satt 700 mg m-klorperbenzoesyre, og reaksjonsblandingen ble omrørt natten over. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og residuet behandlet med samme volum vann og etylacetat. pH ble regulert til 7,2 med en mettet natrium-bikarbonatoppløsning, og det organiske lag ble fraskilt. Et likt volum vann ble satt til etylacetatlaget, og pH ble regulert påny til over 8,4. Etylacetatlaget ble fraskilt, vasket med en mettet natrium-bikarbonat-oppløsning (3 x 50 ml) og en saltoppløsning, og ble derefter tørret over magnesium-sulf at. Fjernelse av oppløsningsmidlet ga 678 mg av produktet som en olje, som krystalliserte ved henstand, sm.p. 142-143°C. NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,30 (s, 3H), 1,6 (s, 3H), 1,8 (m, 2H), 2,8 (m, 2H), 3,83 (dd, 1H, J=5,9Hz), 4,50 (s, 1H), 4,55 (d, 1H, J=5Hz), 4,75 (m, 1H), 5,2 (ABq, 2H), 7,2 (s, 5H) og 7,38 (s, 5H) ppm.

C'. Benzyl- 63- [ 1-( S) hydroksy- 3- fenylpropyl] penicillanat- sulfon

Fremgangsmåten fra eksempel 8C ble fulgt, idet det som utgangsmateriale ble anvendt 300 mer benzyl-63-[1(S)hydroksy-3-fenylpropyl]penicillanat og 361 mg m-klorperbenzoesyre i 35 ml metylenklorid for å gi 346 mg av produktet som en olje. NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,28 (s, 3H), 1,52 (s, 1H), 1,8 (m, 2H), 2,80 (m, 2H), 3,9 (dd, 1H, J=5, 10Hz), 4,45 (s, 1H), 4,62 (m, 1H), 4,67 (d, 1H, J=5Hz), 5,22 (ABq, 2H), 7,22 (s, 5H) og 7,38 (s, 5H) ppm.

D. 66-[ 1( R) hydroksy- 3- fenylpropyl] penicillansyre- sulfon

Benzyl-63-[1(R)hydroksy-3-fenylpropyl]penicillanatsulfon (678 mg) ble satt til en suspensjon av 700 mg forhåndshydrogenert 5% palladium-på-kalsiumkarbonat i 20 ml vann-metanol (1:1). Blandingen ble rystet under en hydrogenatmosfære ved et opprinnelig trykk på 3,65 kg/cm<2> i en time. Derefter ble ytterligere 700 mg katalysator tilsatt, og hydrogeneringen fortsatt i 1 time. Katalysatoren ble frafiltrert og vasket med vann-metanol. Vaskevæskene og filtratet ble samlet og metanolen fjernet i vakuum. Det vandige residuum ble ekstrahert med etylacetat, fulgt av regulering av den vandige fasen til 1,5 og ekstraksjon med frisk etylacetat. Den organiske fasen ble tilbakevasket med en saltoppløsning og tørret over magnesiumsulfat. Fjernelse av oppløsningsmidlet ga 304 mg, sm.p. 138-140°C, spaltn.

En prøve av den frie syren (190 mg) ble oppløst i etylacetat og ble derefter behandlet med 99 mg natrium-2-etylheksanoat. Efter omrøring natten over ble natriumsaltet av det ønskede produkt frafiltrert og tørret, 165 mg.

NMR-spektrum (DMSO-De) for den frie syren viste absorpsjon ved 1,45 (s, 1H), 1,53 (s, 1H), 1,8 (m, 2H), 2,80 (m, 2H), 3,85 (dd, 1H, J=5,9Hz), 4,35 (s, 1H), 4,60 (d, 1H, J=5Hz), 4,75.(m, 1H) og 7,23 (s, 5H) ppm.

D'. 63-[ 1( S) hydroksy- 3- fenylpropyl] penicillansyre- sulfon

Fremgangsmåten fra eksempel 8D ble gjentatt, idet det som utgangsmateriale ble anvendt 346 mg benzyl-63-[1(S)hydroksy-3-fenylpropyl]penicillanat-sulfon og 350 mg 5% palladium-på-kalsiumkarbonat i 20 ml vann-metanol (1:1) for å gi 196 mg av det ønskede produkt, sm.p. 146-148°C, spaltn.

En prøve av 126 mg 63~[1(S)hydroksy-3-fenylpropyl]-penicillansyre-sulfon ble oppløst i en liten mengde etylacetat, og ble derefter behandlet med 57 mg natrium-2-etylheksanoat. Noe dietyleter ble tilsatt, og det resulterende bunnfall ble frafiltrert og tørret for å gi 57 mg av natriumsaltet av det ønskede produkt.

NMR-spektrum (DMS0-D6) for den frie syren viste absorpsjon ved 1,47 (s, 1H), 1,60 (s, 1H), 2,0 (m, 2H), 2,8 (m, 2H), 3,9 (dd, 1H, J=5, 10Hz), 4,40 (s, 1H), 4,67 (m, 1H), 4,70 (d, 1H) og 7,2 (s, 5H) ppm.

E ksempel 9

6g-[1(R)hydro ksy-1-(2'-py ridyl)m etyl] penicillansyre-s ulfon og 63-[ 1( S) hydroksy- 1-(2'-pyridyl)metyl]penicill ansy re- sulfon A. Benzyl-63-[1(R) og (S) hydroksy-1-(2'-pyridyl)me tyl]-p enicillanat

Til en avkjølt (-78°C) oppløsning av 9,0 g benzyl-6,6-dibrompenicillanat i 200 ml toluen under en argonatmosfære ble satt 11,8 ml t-butyllitium, og den resulterende grønne oppløsning ble omrørt i 30 minutter. 2-pyridylkarboksaldehyd (1,9 ml) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen omrørt kaldt i 45 minutter. Derefter ble 1,2 ml eddiksyre tilsatt i 25 ml dietyleter i løpet av 20 minutter. Blandingen ble omrørt kaldt i 30 minutter, og fikk derefter oppvarmes til 10°C. Reaksjonsblandingen ble kromatografert på en Florisil-kolonne under anvendelse av toluen-etylacetat (2:1) som elueringsmiddel. Fraksjonene (300 ml hver) 3 til 5 ble samlet og inndampet for å gi 4,8 g av en olje.

Oljen ble oppløst i 60 ml tørr benzen hvortil 3,2 ml tri-n-butyltinnhydrid ble tilsatt. Den resulterende reaksjonsblandingen ble derefter tilbakeløpsbehandlet under en nitrogenatmosfære i 2,5 timer. Ytterligere 2,0 ml hydrid ble tilsatt og oppvarmning fortsatt natten over. Benzenet ble fjernet i vakuum og residuet oppslemmet flere ganger i heksan. Den gjenværende olje ble kromatografert på 500 g silikagel under anvendelse av toluen-etylacetat (2:1) som elueringsmiddel.

Fraksjonene 104 til 131 ble samlet og oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk for å gi 480 mg benzyl-63-[1(R)hydroksy-1-(2'-pyridyl)metyl]penicillanat som en olje.

NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,45 (s, 3H), 1,73

(s, 3H), 3,87 (dd, 1H, J=4, 10Hz), 4,53 (s, 1H), 4,65 (m, 1H), 5,20 (m, 1H), 5,23 (s, 2H), 5,48 (d, 1H, J=4Hz), 7,4 (s, 5H), 7,5 (m, 3H) og 8,6 (m, 1H) ppm.

Fraksjonene 136 til 190 ble samlet og oppløsningsmidlet fjernet i vakuum for å gi 950 mg benzyl-6B-[1(S)hydroksy-1-(2'-pyridyl)metyl]penicillanat som en olje.

NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,40 (s, 3H), 1,68

(s, 3H), 4,0 (m, 1H), 4,05 (dd, 1H, J=4,9Hz), 4,55 (s, 1H), 5,2 (s, 2H), 5,22 (m, 1H), 5,46 (d, 1H, J=4Hz), 7,3 (s, 5H), 7,4 (m, 3H), og 8,5 (m, 1H) ppm.

B. Benzyl- 6B-[ 1( R) hydroksy- 1-( 2'- pyridyl) metyl] penicillanat-sulf on

Under en nitrogenatmosfære ble 500 mg m-klorperbenzoesyre satt til en oppløsning av 480 mg benzyl-6p-[1(R)hydroksy-1-(2'-pyridyl)metyl]penicillanat i 40 ml metylenklorid avkjølt til 0-5°C. Efter omrøring i 1 time ble oppløsningsmidlet fjernet i vakuum og residuet behandlet med samme volum vann og etylacetat. pH ble regulert til 7,2 med en mettet natriumbikarbonat-oppløsning, fulgt av tilsetning av tilstrekkelig natriumbisulfitt til å gi en negativ stivelse-jodid test. Efter at det vandige lag var fraskilt og frisk etylacetat tilsatt, ble pH hevet, som ovenfor, til 8,2. Etylacetatlaget ble fraskilt, tilbakevasket med natriumbikarbonatoppløsning og saltoppløsning og tørret over magnesiums.ulfat. Fjernelse av oppløsningsmidlet ga 480 mg av en olje som derefter ble kromatografert på 50 g silikagel under anvendelse av etylacetat som elueringsmiddel. Fraksjonene 22 til 55 ble samlet, og oppløsningsmidlet fjernet i vakuum for å gi 125 mg av produktet.

NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,22 (s, 3H), 1,50

(s, 3H), 4,40 (s, 1H), 4,79 (m, 1H), 4,80 (d, 1H, J=4Hz), 5,18 (ABq, 2H, J=12Hz), 5,6 (m, 1H), 7,2 (m, 3H), 7,25 (s, 5H) og 8,1 (m, 1H) ppm.

B'. Benzyl- 6B-[ 1( S) hydroksy- 1-( 2'- pyridyl) metyl] penicillanat-sulf on

Ved å gå ut fra 250 mg benzyl-6B-[1(S}hydroksy-1-(2'-pyridyl)metyl]penicillanat og 320 mg m-klorperbenzoesyre i 25 ml metylenklorid og følge fremgangsmåten fra eksempel 9B, fikk man 240 mg av det ønskede produkt som et hvitt, fast stoff,

sm.p. 140-145°C.

NMR-spektrum (CDCls) viste absorpsjon ved 1,23 (s, 3H), 1,59

(s, 3H), 4,6 (s, 1H), 4,8.(m, 2H), 5,3 (ABq, 2H, J=12Hz), 5,95 (m, 1H), 7,4 (s, 5H), 7,5 (m, 3H) og 8,4 (m, 1H) ppm.

C. 63-[ 1( R) hydroksy- 1-( 2'-p yridy l) metyl] penici11ansyresulfon

Til en suspensjon av 120 mg forhånds-redusert 5% palladium-på-kalsiumkarbonat i 20 ml metanol-vann (1:1) ble satt 120 mg benzyl-63 - [1(R)hydroksy-1-(2'-pyridyl)metyl]penicillanat-

sulf on, og blandingen ble rystet i en hydrogenatmosfære ved et opprinnelig trykk på 3,3 kg/cm<2> i 30 minutter. Ytterligere 120 mg katalysator ble tilsatt, og hydrogenering fortsatt i 45 minutter ved 3,3 kg/cm<2.> Katalysatoren ble frafiltrert, vasket med metanol-vann og vaskevæskene og filtratet samlet. Metanolen ble fjernet i vakuum og det vandige residuum ekstrahert med etylacetat. Det vandige lag ble frysetørret for å gi 90 mg av det ønskede produkt i form av kalsiumsaltet.

NMR-spektrum (D2O) av kalsiumsaltet viste absorpsjon ved 1,50 (s, 3H), 1,65 (s, 3H), 4,35 (s, 1H), 4,70 (m, 1H), 5,18 (d, J=4Hz), 5,65 (d, 1H, J=llHz), 7,7 (m, 3H) og 8,6 (bred d, 1H,

J= Hz) ppm.

C'. 63-[ 1( S) hydroksy- 1-( 2'- pyridyl) metyl] penicillansyre- sulfon

Fremgangsmåten fra eksempel 9C ble gjentatt, og ved å gå ut fra 240 mg benzyl-63-[1(S)hydroksy-1-(2'-pyridyl)metyl]-penicillanat og 480 mg palladium-på-kalsiumkarbonat i 20 ml metanol, fikk man 170 mg av kalsiumsaltet av det ønskede produkt.

Eksempel 10

63-acetoksymetylpenicillansy re-su lfon

A. Benzyl- 63- acetoksymetylpeniciila nat- sulfon

Til en oppløsning av 500 mg benzyl-63-hydroksymetylpenicillanat-sulfon og 0,196 ml trietylamin i 20 ml metylenklorid avkjølt til 0-5°C ble satt 0,1 ml acetylklorid og 10 mg 4-dimetylaminbpyridin. Efter omrøring i 20 minutter ble opp-løsningsmidlet fjernet i vakuum og etylacetat satt til residuet. De resulterende faste stoffer ble frafiltrert og filtratet vasket suksessivt med vann, vann ved pH 1,0, en mettet natrium-bikarbonatoppløsning og en saltoppløsning. Den organiske fasen ble tørret over magnesiumsulfat og oppløsningsmidlet fjernet i vakuum for å gi 600 mg av produktet som en olje.

NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,30 (s, 3H), 1,59

(s, 3H), 2,1 (s, 3H), 4,2 (m, 1H), 4,5 (s, 1H), 4,6 (m, 2H), 3,65 (d, 1H, J= Hz), 5,22 (ABq, 2H, J=12Hz) og 7,4 (s, 5H) ppm.

B. 63- acetoksymetylpenicillansyre- sulfon

Til en suspensjon av 600 mg 5% palladium-på-kalsiumkarbonat, forhånds-redusert i 20 ml vann-hydrogen ved 3,5 kg/cm<2> i 20 minutter, ble satt 600 mg benzyl-63-acetoksymetylpenicillansyre-sulfon. Den resulterende blanding ble rystet i en hydrogenatmosfære ved et begynnelses-trykk på 3,5 kg/cm<2> i 45 minutter. Katalysatoren ble frafiltrert og vasket med metanol-vann. Filtratet og vaskevæskene ble samlet og frysetørret for å gi 360 mg av det ønskede produkt som kalsiumsalt.

NMR-spektrum (D2O) for kalsiumsaltet viste absorpsjon ved 1,5 (s, 3H), 1,61 (s, 3H), 2,18 (s, 3H), 4,25 (s, 1H), 4,3 (m, 1H), 4,60 (m, 2H) og 5,07 (d, 1H, J=4Hz) ppm.

Eksempel 11

63-stea roylok symetylpenicillansyre- sulfon

A. Benzyl- 63- stearoyloksymetylpenicil lanat- sulfon

Ved å gå ut fra 500 mg benzyl-63-hydroksymetyl-penicillanat-sulfon, 430 mg stearoylklorid, 0,196 ml trietylamin og 10 mg 4-dimetylaminopyridin og følge fremgangsmåten angitt i eksempel 10A, fikk man 784 mg av det ønskede produkt som en olje. NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,4 (m, 3H), 2,4 (m, 2H), 4,2 (m, 1H), 4,52 (s, 1H), 4,60 (m, 2H), 4,63 (d, 1H, J=4Hz), 5,22 (ABq, 2H, J=12Hz) og 7,4 (s, 5H) ppm.

B. 63- stearoyloksymetylpenicillansyre- sulfon

Ved å følge fremgangsmåten angitt i eksempel 10B og gå ut fra 776 mg benzyl-63-stearoyloksymetylpenicillanat-sulfon og 880 mg 5% palladium-på-kalsiumkarbonat i 25 ml metanol-vann (1:1) fikk man 524 mg av kalsiumsaltet åv det ønskede produkt. Kalsiumsaltet ble derefter suspendert i 200 ml etylacetat og 200 ml vann og behandlet med tilstrekkelig 6N saltsyre til å gi pH 2,0. Etylacetatlaget ble fraskilt, tilbakevasket med en saltoppløsning og tørret over magnesiumsulfat. Fjernelse av oppløsningsmidlet ga 260 mg av det ønskede produkt som et hvitt, fast stoff.

NMR-spektrum (CDCI3 og DMSO-Ds) viste absorpsjon ved 1,4 (m,

3H), 2,35 (m, 2H), 4,2 (m, 1H), 4,39 (s, 1H), 4,60 (rn, 2H) og 4,63 (d, 1H, J=4Hz) ppm.

Eksempel 12

6 S- benzoyloksymetylpenicillan syre- sulfon

A. Benzyl- benzoyl oksymetylpenicillans yre- sulfon

Til en oppløsning av 300 mg benzyl-6B-hydroksymetylpenicillanat-sulfon og 0,11 ml trietylamin i 25 ml metylenklorid avkjølt til 0-5°C ble satt 0,094 ml benzoylklorid og 10 mg 4-dimetylaminopyridin. Efter omrøring kaldt i 30 minutter ble oppløsningen vasket suksessivt med vann, vann ved pH 1,0, en mettet natriumbikarbonat-oppløsning og en saltoppløsning. Den organiske fasen ble tørret over magnesiumsulfat og oppløsnings-midlet avdampet i vakuum. Residuet ble kromatografert over 20 g silikagel under anvendelse av toluen-etylacetat (8:1) som elueringsmiddel. Fraksjonene 15 til 30 ble samlet og konsentrert i vakuum for å gi 280 mg av produktet som en olje.

NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,26 (s, 3H), 1,53

(s, 3H), 4,2 (m, 1H), 4,57 (s, 1H), 4,79 (d, 1H, J=4Hz), 4,9

(m, 2H), 5,2 (ABq, 2H, J=12Hz), 7,4 (s, 5H), 7,5 (m, 3H) og 8,2 (m, 2H) ppm.

B. 6B- benzoyloksymetylpenicillansyre- sulfon

Til en suspensjon av 270 mg forhåndsredusert 5% palladium-på-kalsiumkarbonat i 15 ml vann-metanol (1:1) ble satt 270 mg benzyl-6B-benzoyloksymetyl-penicillansyre-sulfon, og den resulterende blanding ble rystet i en hydrogenatmosfære ved et begynnelsestrykk på 3,5 kg/cm<2> i 40 minutter. Katalysatoren ble frafiltrert og metanolen avdampet. Det vandige residuum ble ekstrahert med etylacetat og ble derefter frysetørret forå gi kalsiumsaltet av produktet, 200 mg.

NMR-spektrum (D2O) av kalsiumsaltet viste absorpsjon ved 1,5 (s, 3H), 1,6 (s, 3H), 4,8 (m, 3H), 5,1 (d, 1H), J=4Hz), 7,6 (m, 3H) og 8,0 (m, 2H) ppm.

Eksempel 13

Pivaloyloksymetyl- 6P- hydroks ymetylpenicillanat- sulfon

Til en oppløsning av 1,0 g 6B-hydroksymetylpenicillansyre-sulfon-natriumsalt i 10 ml dimetylformamid avkjølt til 0-5°C ble satt 0,52 ml klormetylpivalat. Efter omrøring natten over ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen hellet inn i en blanding av vann-etylacetat. Etylacetatlaget ble fraskilt, tilbakevasket med vann (3 x 100 ml) og saltoppløsning (3 x 50 ml) og tørret over magnesiumsulfat. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum for å gi 1,1 g av produktet som en olje. NMR-spektrum (CDCI3) viste absorpsjon ved 1,27 (s, 9H), 1,42 (s, 3H), 1,6 (s, 3H), 2,9 (bs, 1H), 4,2 (m, 3H), 4,58 (s, 1H), 4,75 (m, 1H) og 5,82 {ABq, 2H, 6a-5b=16Hz) ppm.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en farmakologisk aktiv forbindelse med formelen

   eller et farmasøytisk godtagbart basesalt derav, hvor er hydrogen eller alkanoyl med fra 2 til 18 karbonatomer, R. er hydrogen, alkyl med fra 1 til 4 karbonatomer, fenyl, pyridyl, benzyl eller fenetyl, og Z er hydrogen eller en esterdannende rest som lett hydrolyseres in vivo, karakterisert ved at en benzylgruppe fjernes fra en forbindelse med formelen

   hvor R 3 og R- er som ovenfor angitt, for å danne et produkt hvor Z er hydrogen, og eventuelt dannes et farmasøytisk godtagbart basesalt derav, og for fremstilling av en forbindelse hvor Z er en esterdannende rest som lett hydrolyseres in vivo, omsettes nevnte basesalt med en forbindelse med formelen

   hvor Z er som angitt umiddelbart ovenfor, og X er halogen.