NO153792B - Fremgangsmaate for glidesikker anbringelse av en ombinding med hengeloekke og knute paa en folieslange ved omhylling av naeringsmidler. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for glidesikker anbringelse av en ombinding med hengeløkke og knute på et sammenrynket, eventuelt ved plissering tilformet endeparti av en folieslange av termoplastisk materiale ved omhylling av næringsmidler, særlig pølse- og kjøttvarer.

Under "ombinding" forstår man ved en med innpakningsmate-riale fylt slangefolie, f.eks. ved en pølse, tillukningen ut-

ført ved hjelp av bindegarn av naturlig materiale som finnes ved begge ender. Garnet kan være av hamp eller av kunststoff.

For at en fylt slangefolie, f.eks. pølsen, kan henges opp, er

den ved én ende forsynt med en hengeløkke eller sløyfe, som f.eks. kan være dannet av de to ender av en ombindingsknute,

idet endene knytes ved hjelp av en enkel sløyfeknute omtrent 10 til 15 cm over ombindingen. Slangefolier, særlig kunsttarmer til omhylling av tykke kokepølser, selges for tiden for det meste som ferdig oppklippede lengder som allerede hos fremstilleren er forsynt med en ombinding med hengeløkke. Enden som skal ombindes, trekkes da sammen på en hensiktsmessig måte, f.eks. ved plissering, hvoretter ombindingen med hengeløkken legges om den sammenpakkede ende. Den utover ombindingen fremspringende del av den sammentrukne ende danner en tupp. Den andre ombin-

ding utføres av pølsemakeren etter at pølsen er fylt. Denne ombinding kan også erstattes med en metallklemme.

Under ombinding vil nedenfor alltid forstås den første ombinding med hengeløkke som ikke bare skal lukke pølsehylste-ret,men som også skal bære den fylte pølse under koking i kokeskap og den senere lagring i kjølehus. Ved en kokepølse som henger i sin løkke, befinner altså pølsehylstertuppen seg oven-

for ombindingsknuten.

Ved i slangefolie innpakkede levnetsmidler av forskjellige typer, særlig pølser, har man det problem at ombindingsknuten som følge av det innpakkede materialets vekt forskyves eller til og med glir utenfor tuppen av foliens ende. Den fylte slangefolie vil da som følge av sin egen vekt gli helt ut av ombindingen og falle ned. På hengekroken blir da bare igjen henge-, løkken med ombindingsknuten.

Problemet øker med varens vekt som igjen er avhengig av produktets lengde og tykkelse. Særlig ved pølser eksisterer det idag en tendens til å gjøre pølsen stadig lengre for å redusere antallet av de ikke salgbare endestykker, som blir igjen etter opp-skåret vare. Det finnes således pølser med 130 mm diameter og 80 cm lengde og en vekt på 8,5 kg, men det forlanges også pølser på 105 cm lengde, som ved gjennomsnittlig diameter på 110 mm har en fyllvekt på ca. 8,5 kg. Faren for at ombindingen forskyver seg utenfor tuppenden og den fylte slangefolie og faller ned på gulvet blir da selvfølgelig også påvirket av det materiale som slangefolien er utført av. Når materialet er spesielt glatt og uten opp-ruinger, har ombindingen adskillig lettere for å forskyve seg enn på et tilsvarende rutt materiale, hvor ombindingen får et visst hold på ujevnhetene. Innpakninger for kjøtt- og pølsevarer er imidlertid i stort omfang fremstilt av slangeformede folier med glatt overflate, såsom termoplastiske stoffer som polyamider, polyestere og polyvinylklorid, men også mykgjort, regenerert cellulose eller fiberforsterket, regenerert cellulose overtrukket med termoplast .

Faren for nedglidning av ombindingen er enda større når varen er fuktig eller våt, da overflaten blir tilsvarende glatte-re. Ved fremstilling av kjøtt- og pølsevarer er imidlertid omgi-velsene meget fuktige. Kokepølser utsettes f.eks. stadig for inn-virkning av hett vann eller damp mens de henger.

Dessuten består faren for nedglidning av ombindingen,særlig ved pølser, allerede når disse fylles. Som kjent blir det ferdigskårne slangefoliestykke, som fra fremstilleren er forsynt med ombinding og hengeløkke, grepet av pølsemakeren og skjøvet med den åpne ende over fyllerøret av en pølsefyllemaskin, mens omhyllingen, dvs. pølseskinnet, holdes for hånd. Den ombundne ende må da motstå det trykk som pølseskinnet fylles under. Ombindingen forskyver seg ofte da særlig når de ferdigskårne lengder like før fylling forbigående nedsenkes i varmt vann, slik at overflaten blir ganske glatt.

De nevnte vanskeligheter som hittil ikke har kunnet over-vinnes, består særlig i at det ikke lykkes spesielt ved slangefolier av større dimensjoner og av materiale med meget glatt overflate å legge ombindingen så fast rundt slangefolietuppen at knuten ikke kan forskyve seg under fyllingen eller den etterfølgende behandling, såsom koking, mens den fylte slangefolie er i hengen-de tilstand. Fastheten eller styrken som kan brukes under til-strammingen av ombindingen, er avhengig av garnets rivefasthet.

De omtalte problemer har man hittil prinsipielt sett for-søkt å løse på en av de to følgende måter: 1. Ombindingen sikres ved hjelp av en metallhempe som er slått et-terpå gjennom pølseskinnets tupp. På denne måte får skinntup-pen en fortykning som ombindingen ikke kan gli over. 2. Det er også kjent å sikre ombindingen ved at en metallklémme anbringes rett ovenfor ombindingen rundt tuppen. Stort sett om-fatter denne metallklémme også bæreløkken og overtar derved og-så hoveddelen av trekkraften, slik at ombindingen avlastes. Det er nemlig slik at ved fastgjøring ved hjelp av klemmer kan ve-sentlig større krefter utøves enn ved anbringelse av en ombinding av garn. Håndspakbetjente apparater eller også trykkluft-betjente klemapparater presser klemmen rundt pølsetuppen med omtrent 50 til 75 kg kraft mens garnet bare kan trekkes til med en kraft som ligger under garnets rivefasthet, dvs. 20 til 30 kg ifølge DIN 55 834. Derfor er det vel mulig å anbringe me-tallklemmen så fast på tuppen av den termoplastiske folie at den kan oppta belastninger i kokeskapet også ved store vekter, f. eks ..ved tykke pølser, men det er ikke mulig å stramme ombindingen tilsvarende fast med garn. Ombindingen med bindegarn alene er tilstrekkelig for et pølsehylstermateriale med en forholdsvis ru overflate, såsom herdede kollasjepølsehylstere og pølsehylstere av fiberforsterket celluloseregenerat, som ikke på yttersiden er belagt med en termoplast, såsom polyvinyliden-klorid. Vanskeligheter opptrer dog ved pølser med høyere vekt enn 2 kg, hvilke er forsynt med termoplastiske pølsehylstere og med pølsehylstere av fiberforsterket, regenerert cellulose som på yttersiden er trukket med termoplastmateriale, kompaktheten i den plisserte pølsehylstertupp og glattheten av hylstermate-rialets overflate. Plisseringen eller foldingen av den øvre pølsehylsterende fører til dannelse av en meget kompakt pølse-hylstertupp med omtrent kvadratisk tverrsnitt og en slik fast-het at garnet overhodet ikke kan presse inn noen rille i materialet for å bli sittende fast, slik tilfelle f.eks. er ved en sekk av linstrie.

Ved anbringelse av en ombinding på en folieslange av ikke termoplastisk materiale er det tidligere kjent å gjøre folieslangens endeparti tykkere ved at dette brettes over seg selv slik at der etter sammenpressing av endepartiet dannes en vulstaktig fortykkelse som hindrer hengeløkken fra å gli av.

En slik fremgangsmåte er både tidkrevende og komplisert fordi endepartiet først må brettes om og deretter rynkes eller plis-seres for å kunne sammenpresses nogenlunde ensartet og tett slik at hengeløkken etter en stunds lagringstid ikke presser materialet ytterligere sammen med den følge at vulsten til slutt glir gjennom ombindingsknuten.

Hensikten med denne oppfinnelse er derfor å tilveiebringe

en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art som kan ut-føres raskt og billig i en moderne ombindingsmaskin og som sikrer en pålitelig ombinding som tåler forholdsvis stor vekt, f.eks. over 2-3 kg, til tross for at folieslangen er av termoplastisk og forholdsvis glatt materiale. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved at slangematerialet ved ombindingsstedet mykgjøres før eller under ombindingsoperasjonen og at det ved plastisk deformering av det mykgjorte materiale dannes en fordypning som strekker seg i det minste over en del av det sammenrynkede materialets omkrets, og hvori ombindingen anbringes. Den etter fremgangsmåten frembragte ombinding er ganske karakte-ristisk fordi ombindingsmaterialet, dvs. garn, tråd eller lig-nende ligger i en fordypning i det sammentrengte endepartiet av folieslangen.

Mykgjøringen av materialet i folieslangens endeparti skjer fortrinnsvis ved oppvarming. Fordypningen kan dannes ved at det etter anbringelsen av ombindingen innpresses den ferdige ombindingsknute i folieslangens endeparti under mykgjøring av ombindingsstedet ved hjelp av ultralyd.

Som materiale for slangefolien som skal bindes, er først

og fremst termoplastiske kunststoffer egnet, så som polyamider, polyestere, polyvinylidenklorider og deres blandepolymerisater, videre også fiberforsterkede slangefolier av regenerert cellullose forsynt med overtrekk av termoplastmateriale og videre slangefolier av regenerert cellullose mykgjort med et mykgjørings-middel hvis den da oppfører seg som en termoplast.

Som bindemateriale egner seg garn av naturlige fibre som

kan være spunnet og eventuelt tvunnet, så som hamp, lin eller sisal eller blandinger av disse materialer. Også garn eller tråder av kunststoff, særlig orientert polyetylen, polypropylen, polyamid eller polyester er ganske brukbare. Materialer til ombinding som foretrekkes, har en rivefasthet på minst 20 kg ifølge DIN 55 834.

Oppvarmingen kan også skje, f.eks. med forbrenningsgasser fra en gassflamme, med overhetet vanndamp, eller ved oppvarming med varm blåseluft med en temperatur mellom 150 og 250°C. Overraskende nok er det tilstrekkelig med en ganske kort oppvarming før eller under påleggingen av ombindingen, for å opp-

nå fullstendig glidesikker fiksering av bindeknuten med hehge-sløyfen, slik at denne kan motstå selv de hardeste belastnin-

ger under fylling og/eller koking.

Når oppvarmingen av bindestedet først skjer etter utført ombinding, trekker bindeknuten seg videre inn i den mykgjorte overflate av foliematerialet. I et slikt tilfelle kan det være en fordel å presse inn den ferdige bindeknute samtidig med oppvarmingen eller også etter ved trykkpavirkning av pølsehylster-tuppen, idet den sistnevnte samtidig formes til et kvadratisk eller mer rektangulært tverrsnitt. Det rektangulære tverrsnitt har da hensiktsmessig 1,05 til 1,2-dobbelt omfang av det tidligere kvadratiske tverrsnitt.

Fordelen ved ombindingen ifølge oppfinnelsen er at den

kan utføres automatisk på konvensjonelle, moderne bindemaskirier etter at de er utstyrt med hensiktsmessige enkle innretninger, uten at den normale maskinytelse reduseres. Det kreves ingen ytterligere materialer til dette i motsetning til teknikkens stand hvor det må benyttes særlige klemmer, klips eller maljer av lettmetall og en særlig arbeidsoperasjon til dette for å

kunne oppnå sammenlignbar glidefasthet og belastbarhet av garn-knuten på vanlig måte. I tillegg til utgifter til klemmer eller maljer innspares også ytterligere lønnsutgifter som til sammen representerer en betydelig fordyrelse av produktet.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av eksempler og under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser et plissert, foldet pølseskinn 5, som holdes

av bakker 1 og 2 og hvor pølseskinntuppen 6 utsettes for blå-sing med varm luft fra to rør henholdsvis ovenfra 3 og nedenfra 4. Fig. 2 viser det samme pølseskinn 5 etter at det er blitt forsynt med en bindeknute 7 og en hengeløkke 8. Fig. 3 viser et pølseskinn etterat bindeknuten som ble lagt i en rille 9 er fjer-net. Fig. 4 viser skjematisk et trykkluftverktøy som med en glideflate 10 kan gli på en føring 11. En sleide 12 bærer på den ene side trykkluftsylinderen med et stempel 13 som kan påvirkes med luft på begge sider, og en stempelstang med en patrise 14 og på den annen side med en matrise 15 som er utstyrt med hver sin varmepatron 16 med stor ytelse. Fig. 5 viser matrisen 15 dreid 90° i forhold til stillingen på fig. 4, slik at en vulst 17 blir synlig ved arbeidsflaten. Fig. 6 viser et ultralydverktøy 18 som med en sleide 19 er lagret i en føring eller vange 20 og som av en fjær holdes i et øvre anslag. Ved hjelp av mekanisk drivmiddel 21 kan verktøyet bringes ned til arbeidsstilling for utøvelse av den nødvendige deformeringskraft. Ultralydsvingeren bærer et stempel 22 med plan arbeidsflate på 1 cm 2 og virker mot et tilsvarende plant motlager 23. Fig. 7 viser en pølseskinntupp deformert eller omformet med ultralydverktøyet ifølge fig. 6 med utvidet om-råde ovenfor bindeknuten.

Eksempel 1

En seriemessig fremstilt pølseskinnombindemaskin ble utstyrt med en anordning for tilføring av opphetet luft gjennom to små rør 3 og 4 med ca. 5 mm diameter, slik at den plisserte tupp 6 av pølseskinnavsnittet 5 ved ombindestedet fastholdt av transport-innretningen 1 og 2 kunne bringes til oppmykning.

Etter at pølseskinnavsnittet 5 i et forangående arbeids-trinn av ombindemaskinen var blitt grepet av klembakkéne 1 og 2, ble avsnittet ført frem til luftrørene 3 og 4 og oppvarmet i løpet av omtrent 2 sekunder med varm luft på 150 til 160°C (en maskintakt). I den deretter følgende maskintakt ble den oppvarmede tupp ført videre til knutestasjonen, hvor den forberedte knutesløyfe eller knuteløkke med hengesløyfe ble ført over den varme pølseskinn-tupp 6 og trukket til.

Eksempel 2

På en vanlig ombindemaskin (se fig. 4) ble det anbragt et trykkluftpregeverktøy, hvis matrise 15 og patrise 14 kunne oppvar-mes ved hjelp av en regulerbar elektrisk varmeinnretning 16 til en temperatur under mykningstemperaturen for det termoplastiske folie-materiale. Matrisens og patrisens arbeidsflater var halvsylindriske og dannet sammen en ring med 10 mm høyde og 6 mm diameter som sluttet trangt om pølseskinntuppen 6. Arbeidsflatene var forsynt med en vulst 17 med høyde 0,5 mm og bredde 1,5 mm og var overtrukket med PTFE. Hele verktøyet var lagret på en sleide parallelt med arbeidsretningen og med en klaring på 5 mm, slik at verktøyet kunne sentrere seg selv om pølseskinntuppen.

Etter at pølseskinnavsnittet 5 under den forangående arbeidstakt av maskinen var blitt grepet av klembakkene 1 og 2, ble det så bragt inn i det til 120°C oppvarmede pregeverktøy. Tillukningen rundt tuppen 6 varte omtrent ett sekund og det ble preget en rundtgående rille med 0,5 mm tykkelse og 1,5 mm bredde i pølse-skinntuppen. Deretter åpnet verktøyet seg igjen (en arbeidstakt). I den etterfølgende takt ble pølseskinntuppen beveget til knyte-stasjonen, hvor den forberedte knuteløkke med hengesløyfe ble skjø-vet inn på tuppen 6 og trukket til. Knuten lå deretter i den pre-formede rille og kunne ikke rikkes.

Eksempel 3

En konvensjonell ombindemaskin ble utstyrt med et ultra-lydapparat (fig. 6) slik at de av maskinen fremstilte knuter deretter under den siste arbeidstakt kunne underkastes deformering ved ultralyd. Ultralydsvingeren var utstyrt med de vanlige regu-leringsinnretninger for impulsvarigheten og -styrken og utløsnin-gen av pulsen fulgte automatisk som følge av maskinens arbeidstakter mens apparatet samtidig ble senket til arbeidsstilling ved hjelp av mekaniske drivinnretninger.

Etter at ombindeknuten ble trukket til rundt pølseskinn-tuppen i den forutgående arbeidstakt, ble tuppen tilført ultralyd-apparatet og lagt på motlageret 23. Deretter ble svingeren med stemplet 22 senket av luftsylinderen 21 og samtidig koblet inn. Den tilførte ultralydenergi oppvarmet pølseskinntuppen i et sekund, slik at den ble tilstrekkelig myk til at knuten kunne trekkes inn i tuppen og tuppen kunne da presses flat til en tykkelse på mindre enn 2 mm og en bredde mellom 9 og 11 mm.

Eksempel 4

En vanlig pølseskinnombindemaskin ble utstyrt med en anordning som gjorde det mulig å fukte med kloroform den flattlig-gende slangefolie mens den ble klippet til riktig lengde på en strekning med 1 cm lengde. Anordningen arbeidet på en måte som en stempelpute som er anordnet foran slagkniven og senkes sammen med denne.

Etterat den endeløse slangefolie ble ført frem i en før-ste arbeidstakt, ble et stykke av denne klippet fra og samtidig ble fukteinnretningen 1 til 2 cm fra kniven presset ned mot slangefolien. I løpet av 6 sekunder, dvs. tre arbeidstakter, hadde løsemidlet anledning til å mykgjøre folien som i mellomtiden var blitt plissert og ført frem til ombindeinnretningen. Deretter ble ombindeknuten lagt rundt tuppen og trukket til med størst mulig strekk.

Testing i praksis av ombindingen ifølge oppfinnelsen

De ifølge eksempel 1 til 3 fremstilte pølseskinnombindin-ger ble underkastet forskjellige strenge prøver i et pølsekjøkken, hvilke gikk ut på å slå fast holdbarheten til den ifølge oppfinnelsen fikserte ombindeknute.

■1. Pølseskinn med ombindeknuter med hengeløkke fremstilt etter eksempel 1 til 3 ble ved hjelp av en fyllepresse fylt med pølse-deig: Pølsemakeren skjøv pølseskinnet over fyllerøret, slik at den med ombindingen lukkede hylsterende lå an mot fyllerørets åpning og satte igang pumpen for levering av deigen. Med en hånd holdt pøl-semakeren pølseskinnet på fyllerøret, med den andre hånd pølsen som holdt på å fylles. Trykket i pølseskinnet ble da bestemt av den kraft med hvilken pølsemakeren fastholdt pølseskinnet på fylle-røret .

Ombindeknuter som var fiksert i samsvar med oppfinnelsen, kunne ikke forskyves på pølseskinntuppen uansett hvor stort trykket var. Til sammenligning ble også pølseskinnombindinger med en metallmalje i samsvar med tysk patent 1 803 353 undersøkt. Også disse pølseskinnombindinger tålte alle fylletrykket. Knuten som var sikret med en malje, forskjøv seg da så langt på tuppen at den la seg an mot maljen. Uten sikring ville ombindeknuten ikke kunne motstå fylletrykket på pølseskinntuppen av termoplastisk foliema-teriale. 2. Pølseskinn med forskjellige diametere og lengder med ombindeknuter fremstilt etter eksemplene 1 til 3 og forsynt med hengeløk-ker ble fylt med deig, lukket med en metallklips eller metallklémme og underkastet en fagmessig, moderne koke- eller "trekke"-pro-sess. Pølsene hang da fritt i kokeskapet i sine hengeløkker uav-hengig av lengden i så mange minutter ved 72 til 78°C i en vann-dampmettet atmosfære som det var millimeter i pølsens diameter (Vanlig forskrift for behandlingsvarigheten).

Den nedenstående tabell gjengir endel data vedrørende ombindingen av pølseskinnmaterialet og pølsedimensjoner:

For de pølseskinn som er avmerket med vekter, ble de 6 stykker som beskrevet ovenfor under punkt 2 dampkokt i kokeskap. Prøven som er merket med x) hadde pølser som dessuten ble belastet med en vekt på 5 kg ved den nedre tupp, slik at vekten ved den øvre pølsetupp tilsammen var over 7 kg. Alle således undersøkte pølser besto sin prøve uten at knuten ble merkbart forskjøvet. Ved de andre pølseskinnmaterialer ble bare den ovenfor under punkt 1 beskrevne fylletrykkprøve gjennomført med positivt resultat.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for glidesikker anbringelse av en ombinding med hengeløkke og knute på et sammenrynket, eventuelt ved plissering tilformet endeparti av en folieslange av termoplastisk materiale ved omhylling av næringsmidler, særlig pølse- og kjøttvarer, karakterisert ved at slangematerialet ved ombindingsstedet mykgjøres før eller under ombindingsoperasjonen og at det ved plastisk deformering av det mykgjorte materiale dannes en fordypning som strekker seg i det minste over en del av det sammenrynkede materiales omkrets, og hvori ombindingen anbringes.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at mykgjøringen skjer ved oppvarming.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at etter anbringelsen av ombindingen (7, 8) innpresses denferdige ombindingsknute (7) i slangefoliens endeparti (6) under ytterligere mykgjøring av ombindingsstedet ved hjelp av ultralyd.