NO303634B1 - AnalogifremgangsmÕte for fremstilling av et farmas°ytisk aktivt inklusjonskompleks av 3-morfolino-sydnonimin og dets tautomerisomere former, spesielt SIN-1A, eller deres salter, dannet med et syklodekstrinderivat - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en analogifremgangsmåte for fremstilling av inklusjonskompleksene av 3-morfolino-sydnonimin (SIN-1) og dets "A"-formtautomer med åpnet ring (SIN-lA:N-nitroso-N-morfolino-aminoacetonitril) eller deres salter, dannet med syklodekstrinderivater.

"A"-formen med åpnet ring spiller en viktig rolle da dens dannelse er vesentlig for frigivelse av N0(nitrogenoksid )-radikaler.

Molsidomin (N-etoksykarbonyl-3-morfolino-sydnonimin, SIN-10) er et velkjent antianginamiddel. Terapeutisk benyttes det ofte i behandling og forebyggelse av angina i tilfeller av hjerteinsuffisiens og ved hjerteinfarkt. Den terapeutiske virkning av molsidomin kan i det vesentlige tilskrives dets første aktive metabolitt, 3-morfolino-sydnonimin, som hoved-sakelig oppstår i leveren ved enzymatisk hydrolyse og påfølg-ende virkning av dekarboksylaseenzymet. SIN-1 har således en terapeutisk fordel sammenlignet med molsidomin ved at virkningen er raskere og mer avgrenset.

Ulempen er at det kun kan tilføres i form av intra-venøse injeksjoner.

Sydnoniminderivatene er ekstremt lysfølsomme. Bestrå-ling med kunstig eller naturlig lys i kun kort tid vil føre til at de raskt nedbrytes. I løpet av fotolysen dannes farma-kologisk inaktive men harmløse nedbrytningsprodukter som f.eks. morfolin, ammoniakk, etylalkohol og karbondioksid. Enkelte patenter har som mål å lysstabilisere sydnonimin-derivater ved tilsetning av forskjellige tilsetningsstoffer (europeisk patentskrift nr. 206.219 og GFR patentskrift nr. 3.346.638).

Lyssensitiviteten kan lett motvirkes i tørr tilstand og i løsning ved passende oppbevaring (i en godt lukket, mørk flaske innpakket i svart papir).

Generelt kan det sies at sydnoniminderivatene er følsomme for ekstreme pH-verdier og at de lett nedbrytes. Sluttproduktet ved kjemisk og metabolsk nedbrytning av molsidomin er SIN-1C (cyanometylenamino-morfolin), en inaktiv metabolitt. Tilførsel av SIN-1 som et medikament reiser problemene med den kjemiske stabilitet. Stoffet nedbrytes raskt i en nøytral vandig løsning, det er følsomt for pH-verdien og stabilt bare i et sterkt surt medium (pH 1-2). Over pH 2 nedbrytes det raskt til den inaktive metabolitt SIN-1C, dette er forbundet med tap av den terapeutiske aktivitet.

SIN-l-»SIN-lC-transformasjonen er et resultat av en basekatalysert hydrolytisk nedbrytning. Prosessen er strengt pH-avhengig, en nedbrytning på 10 % (SIN-1) oppnås f.eks. på 53 sekunder ved en pH-verdi på 8, 15 timer ved en pH på 6, 67 dager ved en pH på 4 og 13 år ved en pH på 1-2 (Chem. Pharm. Bull. 19/6 1079, 1971).

SIN-1 nedbrytes også allerede i løpet av 1-3 dager i fortynnet, vandig løsning lagret i diffust lys. Nedbrytningen kan følges direkte fra UV-spekteret. Verdien for absorpsjons-maksimum forflyttes gradvis fra 291 ± 1 nm til 278 ± 1 mens absorpsjonsverdien øker kontinuerlig, dette stemmer godt med litteraturverdiene: Amaks.-verdien for SIN-1 er 291 ± 1 nm, og den spesifikke absorpsjonskoeffisient A1 * = 520, mens SIN-1C har Amaks. på 278 ± 1 nm og en molar absorpsjonskoef f isient e = 17000 Ai *m = 1220.

SIN-1 tilført oralt er uten virkning; en pH på 1-2 gir SIN-1 en sterkt ionisert tilstand med fordelaktig kjemisk stabilitet, men er på den annen side ikke fordelaktig for resorpsjon fra mage-tarmkanalen. I lys av de ovenfor nevnte fakta vil SIN-1 ved transport fra magen til en mer basisk pH raskt overføres til den inaktive SIN-lC-metabolitt. Den lave tilførte dose av SIN-1 er fordelaktig for denne overføring, da den hydrolytiske nedbrytning er enda mer fremtredende ved lave konsentrasjoner (av størrelsesorden u/ml).

SIN-1 foreligger på markedet i form av sitt hydro-kloridsalt, for intravenøs tilførsel i form av en ampulle med frysetørket pulver som inneholder 2 mg aktiv bestanddel og 40 mg sorbitt. Innholdet i ampullen må løses i 1 ml destillert vann før bruk.

Oppfinnelsens formål er en analogifremgangsmåte for fremstilling av et nytt stoff som kan forhindre SIN-1-+SIN-1C-transformasjonen både i nøytral vandig løsning og ved fysio-logiske pH-verdier.

Det er kjent at kompleksdannelse med syklodekstrin er anvendelig for stabilisering av forskjellige stoffer mot varme, lys og basisk og sur hydrolyse (Szejtli: Cyclodextrin

Technology, Kluwer, Dordrecht, 1988, s. 211-217).

I løpet av våre undersøkelser erfarte vi at syklodekstrinene er effektive når det gjelder stabilisering av de fortynnede, vandige løsninger som erholdes fra den injiserbare SIN-1-sammensetning.

Syklodekstriner katalyserer en ringåpningsprosess, en dekomponering. Resultatet av denne dekomponering er som et første trinn SIN IA, en åpen ring-tautomer som aldri er blitt separert tidligere som konsekvens av tautomerens ustabilitet. Dette intermediat kunne tidligere ikke påvises og anvendes som en farmasøytisk aktiv forbindelse, fordi det transformeres hurtig til den inaktive SIN lC-form.

På grunn av undersøkelsene utført ved foreliggende oppfinnelse er det nå mulig å innfange SIN IA, en aktiv, men ustabil forbindelse, med syklodekstriner i stabile former i form av syklodekstrininklusjonskomplekser, imidlertid sammen med kompleksene av startmaterialet (SIN 1), og noen ganger med komplekset av den stabile, men inaktive SIN lC-tautomer.

Interaksjonen mellom SIN-1 og syklodekstrinene ble bevist ved følgende analyseserie: Fra den injiserbare SIN-1-sammensetning fremstilte vi en vandig løsning med tilnærmet 10 ug/ml, i hvilken 20-40 mg syklodekstrin eller syklodekstrinderivat ble oppløst under røring.

Løsningene ble lagret ved romtemperatur (20-22 °C) i diffust lys og UV-spekteret av løsningene målt i området mellom 220 og 350 nm ved visse tidspunkter (daglig). Som kontroller ble en vandig løsning og en løsning i 0,05 N salt-syre undersøkt på tilsvarende måte. pH-verdien i syklo-dekstrinløsningene ble kontrollert for å vise at syklodekstrin og syklodekstrinderivatene som var tilsatt ikke gav en signifikant endring av pH-verdien i vann. pH-verdiene i løsningene med de høyeste syklodekstrinkonsentrasjoner varierte bare innen ± 0,2 enhet fra pH-verdien i destillert vann. Vi fant at forandringen i UV-spekteret ble spesielt godt forhindret av CDPSI, en ionisk, løselig p-syklodekstrinpolymer (gjennomsnittlig molekylmasse 3500, (3-CD-innhold 54 %, C00"innhold: 4,2 %) (ungarsk patentskrift nr. 191.101). Forandringen i spekteret ble ikke observert selv etter 2 ukers lagring, mens den vandige løsning lagret på samme måte ble nærmest fullstendig overført til SIN-1C i løpet av 2-3 dager.

Den nedbrytningshindrende eller -forsinkende virkning av DIMEB (2,6-di-0-metyl-p-syklodekstrin) er også vesentlig. I nærvær av 20 mg/ml DIMEB viste spekteret av løsningen kun et skift innen 1 nm etter 6 dagers lagring. Vi undersøkte også den stabiliserende virkning av TRIMEB (2,3,6-tri-0-metyl-p-syklodekstrin), av y-CD, p-CD og av hydroksypropyl-p-CD. Effektivitetsrekkefølgen fastsatt ut fra forandringer i UV-spekteret var som følger:

CDPSI > DIMEB > TRIMEB > pCD > HPpCD.

Fra virkningen på den hydrolytiske nedbrytning av SIN-1 av de forskjellige syklodekstriner, og i særdeleshet av CDPSI, kan det sluttes at det dreier seg om en kompleksinter-aksjon.

I analyseseriene ovenfor ble syklodekstrinene og deres derivater tilført i ekstremt stort overskudd (10 ug/ml SIN-1 mot tilnærmet 20 mg/ml syklodekstrin.

Analyseseriene ble gjentatt ved at CDPSI ble tilført bare i 10 gangers og 20 gangers overskudd, tilsvarende et SIN-1: CDPSI-vektforhold i et kompleks som inneholder 10 % henholdsvis 5 % av den aktive bestanddel. Den lave terapeutiske dose av SIN-1 tillater til og med tilførsel av et kompleks med mindre enn 5 % av den aktive bestanddel, tilsvarende et molart forhold på tilnærmet 1:2 SIN-1:CDPSI. I dette konsentrasjons-område gir spektrofotometriske målinger ikke et beskrivende bilde, av denne grunn ble nedbrytningsgraden bestemt ved tynnsjiktskromatografi på følgende måte: 10 pl av løsningene ble dråpevis satt på en kiselgel °° F254-plate (10 x 10 cm/Merck). Løpemiddel: sykloheksan: etylacetat i forholdet 1:1. Kromatografitanken fikk stå i 30 minutter for metning. En referanseløsning av SIN-1C ble også satt dråpevis på platen. Påsettingsstedet på platen ble tørket i en kald luftstrøm beskyttet fra lys og fikk vandre til en høyde på 15 cm. Under kromatograf er ingen ble kromatograf i tanken plassert på et mørkt sted." Etter fordamping av løsemidlet ble platen evaluert visuelt i UV-lys ved 254 nm. SIN-1 viser seg ved 0,05 Rf og SIN-1C ved 0,36 Rf. Vi fant i hvert forsøk at intensiteten av SIN-lC-flekken i løsningene som inneholdt CDPSI var synlig mindre enn i de vandige løsninger.

Da transformasjonen av SIN-1 til en inaktiv metabolitt er betydelig pH-avhengig, ble målingene utført i fos-fatbuffere med pH 6,4, 7,0 og 7,6 i henhold til farmakopen. I hvert tilfelle ble bufferen og bufferløsninger med 20 mg/ml CDPSI sammenlignet ved UV-spektrofotometriske målinger etter passende fortynning med alkohol-vann og ved å undersøke intensiteten av SIN-l-nedbrytningsproduktet ved tynnsj iktskromato-grafi.

Resultatene av de spektrofotometriske målinger er oppsummert i tabell 1.

En reduksjon i den maksimale UV-bølgelengde på tilnærmet 13 nm (fra 291 nm til 278 nm) tilsvarer den fullstendige nedbrytning av SIN-1 til SIN-1C.

I buffer med pH 6,4 i nærvær av CDPSI var AA selv etter 6 dager = 7 nm i motsetning til verdien i kontrollen på AA = 12 nm. Reproduserbarheten av UV-maksimum ved de gitte betingelser lå innen ±0,5 nm, forskjellen kan således anses for signifikant. Forskjellen i AA kunne påvises allerede etter 1 dags lagring i motsetning til ved pH 7,6, hvor den stabiliserende virkning av CDPSI knapt lenger var til stede.

I de undersøkte løsninger var det molare forhold mellom SIN-1 og CDPSI tilnærmet 1:2, som er det nødvendige minimum for kompleksdannelse i løsning. I løsningen med 10 gangers overskudd (10 mg/ml), tilsvarende et kompleks med et molart forhold på 1:1, var den stabiliserende virkning av CDPSI knapt lenger til stede. Nedbrytningsgraden kunne også følges ved tynnsjiktskromatografi. Intensitetene av SIN-1C-flekkene ved en Rf-verdi på 0,36 var i bufferen med pH 6,4 fortsatt forskjellige etter 1 ukes lagring, mens det i 7- og 7,6-bufferne ble vist en synlig forskjell i intensiteten av SIN-l-flekken ved R£0,04 etter 1 dags lagring. Det uforandrede SIN-1 var fortsatt synlig i pH 7-bufferen, mens det knapt kunne påvises i bufferen med pH 7,6.

I løsning kan dissosiasjonslikevekten for komplekset forskyves ved å tilføre syklodekstrin i overskudd. Tilførsel av et ekstremt stort overskudd av CDPSI (1000 henholdsvis 2000 ganger) til den injiserbare sammensetning gav et spektrumskift på bare A>. ± 1 nm i destillert vann etter 1 uke, mens kontrolløsningen var nærmest fullstendig nedbrutt.

Den kvantitative måling av nedbrytningsgraden ble også utført ved HPLC-metoden.

HPLC- målinqsbetingelser for separasjon av SIN- 1 og SIN- 1C Utstyr: Beckman 114 M løsemiddeltilførselsmodul,

165 variabel bølgelengdedetektor, Hewlett-Packard, 3396 A integrator.

Kolonne: "Ultrasphere ODS"-analytisk kolonne 4,6 x 150

nm, 5 u.

Resultater

1. Løsninger med 0,5 mg/ml SIN-1 fremstilt i fosfatbuffer ved pH 6,3 og beskyttet mot lys ble lagret ved romtemperatur. Kompleks ble dannet med 50 mg/ml (100 ganger større mengde) CDPSI. Etter lagring i 5 uker ble HPLC-kromatogrammene evaluert.

Evaluering

<x>Verdiene for kontrollmålingene gjelder destillert vann og ikke buffer.

CDPSI tilført i 100 gangers vektoverskudd (et molart forhold på tilnærmet 10:1) hindrer i vesentlig grad nedbrytningen av SIN-1. Det oppnådde resultat er i samsvar med tynnsj iktskromatografianalysen. 2. Analysen ble også utført i fosfatbuffer med pH 7 med tilsvarende konsentrasjonsforhold (0,5 mg/ml SIN-1,

50 mg/ml CDPSI).

Kromatogrammene oppnådd etter 4 dagers lagring ble evaluert.

Evaluering

pH-verdi i løsningene etter lagring: kontroll 6,57, CDPSI 6,2.

Det kan anses for bevist at CDPSI i de anvendte konsentrasjoner hindrer overføringen av SIN-1 til SIN-1C, som er en inaktiv metabolitt, selv ved pH 7.

Vi analyserte videre stabiliteten av SIN-1-injeksjon i en fortynnet, vandig løsning.

Fra en ampulle med frysetørket SIN-l-pulver ble en vandig løsning med en konsentrasjon på 50 ug/ml fremstilt, hvoretter 20 mg/ml CDPSI ble tilsatt. Løsningene ble lagret ved romtemperatur og mengden av nedbrytningsproduktet SIN-1C bestemt ved gitte tidspunkter.

Kromatogrammene oppnådd etter 1, 4 og 11 dager ble evaluert.

Evaluering

Formål for foreliggende oppfinnelse er således en analogifremgangsmåte for fremstilling av et SIN-l-syklodekstrinderivat og fremstilling av dette, som er stabilt i et vandig system selv ved fysiologisk pH og i hvilket overfør-ingen til den inaktive metabolitt SIN-1C hindres av det tilsatte syklodekstrinderivat.

Det ble overraskende funnet at SIN-1 i kompleks med syklodekstriner, særlig med CDPSI, inneholder en verdifull mengde SIN-lA-intermediat etter kompleksdannelsen. Transforma-sjonsprosessen SIN-1->SIN-1A->SIN-1C i nærvær av syklodekstriner ble også undersøkt i 0,02 M acetatbuffer ved pH 5,5. Effekten av p-CD var overraskende nok den mest uttalte, mer enn 7 ganger mer SIN-IA ble funnet i nærvær av p-CD enn i kontrollen. (SIN-1A ble påvist ved HPLC.)

Ved analyse av den biologiske effekt ln vivo av sammensetningene ifølge oppfinnelsen fant vi at mens SIN-1 tilført per os i en dose på 1 mg/kg var uten aktivitet (hjertebeskyttende aktivitet i rotter er 11 %), var den hjertebeskyttende effekt av SIN-1-CDPSI tilført peroralt 42,2 %.

Den gode biologiske virkning av SIN-l-CDPSI-kompleks i den hjertebeskyttende analyse etter oral tilførsel kan tilskrives SIN-1A til stede i det faste kompleks. "A"-formen som spiller en nøkkelrolle i den biologiske effekt, kan ikke dannes ved magevæskens pH, men genereres in vitro fra SIN-1 ved inkubasjon ved alkalisk pH. Derimot kan verdifulle mengder SIN-IA påvises i den vandige løsning når CDPSI-komplekset løses i destillert vann.

Det ser ut til at overføringen SIN-1-SIN-IA fremmes av syklodekstriner og at samtidig det meget ustabile, oksygen-sensitive SIN-IA stabiliseres ved kompleksdannelsen, noe som fører til en langsommere SIN-lA->SIN-lC-transformasjon. Den mykere start og lengre varighet av virkningen skyldes således en langsommere frigivelse av nitrogenoksid fra kompleksbundet SIN-1.

Den følgende tabell viser SIN-lA-innholdet i SIN-1-komplekset med forskjellige syklodekstriner fremstilt ifølge eksempel 2, målt ved HPLC umiddelbart etter fremstillingen. En fysisk blanding av SIN-1 med laktose med tilsvarende sammensetning og fremstilt på samme måte ble benyttet som referanse.

Resultater og konklusjoner

Den relakserende virkning av SIN-l-syklodekstrin-komplekser og av normalt SIN-1 ble undersøkt ved konsentra-sjonen 1 eller 2 uM. Alle fire komplekser relakserte den ved-varende kontraksjon i kaliumdepolariserte "strips" med en maksimal virkning på 43 % til 53 %. SIN-1 (1 uM) var noe mer effektiv med en relaksasjon på 58 %.

Maksimal relaksasjon ble oppnådd med SIN-1-komplekser 23 minutter til 32 minutter etter tilførsel mens T/maks. for SIN-1 var ved 18 minutter. Denne forskjell var statistisk signifikant. Varigheten av virkningen målt som T/2 var lengre med syklodekstrinkompleksene (62 minutter til 88 minutter) enn med SIN-1 (47 minutter). Denne forskjell var også statistisk signifikant. SIN-l-syklodekstrinkompleksene viser således en glattere start og lengre varighet av virkningen enn vanlig SIN-1.

Da den relakserende virkning av SIN-1 antas å skyldes nitrogenoksid frigitt ved en oksidativ nedbrytningsprosess, kan det konkluderes at kompleksdannelse av SIN-1 med syklodekstriner får denne nedbrytningsprosess til å gå langsommere. Den glattere start og lengre varighet av virkningen skyldes således sannsynligvis en langsommere frigivelse av nitrogenoksid fra SIN-l-syklodekstrinkompleksene.

I henhold til de ovenfor beskrevne kjensgjerninger gjelder oppfinnelsen en analogifremgangsmåte for fremstilling av inklusjonskomplekser av 3-morfolino-sydnonimin og dets tautomerisomere "A"-form med åpnet ring, eller deres salter dannet med syklodekstrinderivater.

Som syklodekstrinderivat inneholder inklusjonskompleksene fortrinnsvis en ionisk, vannløselig syklodekstrinpolymer (CDPSI) (molekylvekt < 10000), heptakis-2,6-dimetyl-p-syklodekstrin (DIMEB), heptakis-2,3,6-tri-0-metyl-p-syklodekstrin (TRIMEB) og p- eller y-syklodekstrin.

For fremstilling av et fast inklusjonskompleks kan også hydroksypropyl-p-syklodekstrin benyttes.

Inklusjonskompleksene fremstilles ved å la 3-morfolino-sydnonimin eller dets salter reagere med et syklodekstrinderivat i et løsemiddel og, om ønskelig, gjenvinning av komplekset fra løsningen ved dehydratisering.

Komplekset kan fordelaktig isoleres fra løsningen ved frysetørking, spraytørking, fordamping i vakuum ved lav temperatur og ved vakuumtørking.

SIN-1 løses med 1-40 mmol CDPSI eller DIMEB i 1-

500 ml destillert vann pr. mmol aktiv bestanddel, hvoretter dehydratiseringen utføres som beskrevet ovenfor. Det molare forhold av CDPSI-polymer beregnes som p-CD. Således vil anvendelse med polymer med tilnærmet 50 % p-CD-innhold og med en gjennomsnittlig molekylærmasse på 3500 i et kompleks med sammensetning 1:1 tilsvare tilnærmet 8 % og i et med molart forhold 2:1 tilnærmet 4,5 %.

Kompleksdannelse i løsning ble påvist ved membranpermeasions-testen

"Visking"-type cellofanmembraner (gjennomsnittlig porediameter 24 Å) ble benyttet. En vandig løsning av SIN-1 ved en konsentrasjon på 1 mg/ml ble plassert i donorcellen, mens destillert vann ble plassert i mottakeravdelingen i membranpermeasjonscelleapparatet. Løsningene ble rørt med magnetiske rørere og holdt ved 37 ± 1 °C. Ved passende tidspunkter ble prøver tatt ut fra mottakerløsningen og konsen-trasjonen av SIN-1 som hadde vandret fra donorcellen målt ved UV-spektrofotometri.

Analysen ble gjentatt i nærvær av forskjellige syklodekstriner ved forskjellige konsentrasjoner i donorcelle-avdelingen.

Tiden som kreves for diffusjon av 50 % SIN-1 (T50%) i nærvær av CDPSI ved forskjellige konsentrasjoner, er gitt i

tabellen.

Inklusjonskompleksene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan benyttes til fremstilling av farmasøytiske sammensetninger eller kombinasjoner for stabil injiserbar, oral eller lokal anvendelse.

Dosen av inklusjonskompleksene kan variere med pasientens alder, kroppsvekt og tilstand, tilførselsveien, antall tilføringer og lignende, men ligger i området fra 6 til 800 mg pr. dag, fortrinnsvis 10 til 400 mg pr. dag.

"Retard"-virkningen er spesielt ønskelig når den farmasøytiske sammensetning benyttes i form av tabletter som skal tas én pr. dag, mikrokapsler eller salver spesielt egnet for perkutan bruk. De farmasøytiske sammensetninger fremstilles på sedvanlig måte. Tilsetningsstoffer og bærere er slike som vanligvis benyttes i farmasøytiske preparater.

Eksempler

Eksempel 1

Fremstilling av SIN- l- CDPSI- kompleks ved frysetørking

15 g (6,6 mmol) CDPSI-polymer løses i 200 ml destillert vann, hvoretter 1,1 g (5,3 mmol) SIN-l-HCl settes til løsningen. Stoffene løses nærmest umiddelbart, og en ren, klar løsning oppnås som umiddelbart fryses og dehydratiseres ved frysetørking, mens det hele tiden passes på at stoffene utsettes for minst mulig lys.

Det er f.eks. fordelaktig å pakke inn kolben i svart papir mens stoffene løses. Det oppnådde produkt er et svært lett, løst pulver med et innhold av aktiv bestanddel bestemt ved en spektrofotometrisk metode på 6,5 ± 0,5 %, som tilsvarer et molart forhold på tilnærmet 1:1.

Analyse som beviser kompleksdannelse: termogravi-metriske (TG), differensialscanning-kolorimetriske (DSC) og varmeutviklingsanalytiske (TEA) analyser har vist karakteristiske forskjeller mellom SIN-1, fysiske blandinger av SIN-1 og CDPSI og SIN-1-CDPSI-kompleks. Fra det aktive stoff SIN-1 fjernes tilnærmet 8 % av en uorganisk forbindelse ved en temperatur på 60-110 °C, dette er muligens vann. Nedbrytning under smelting av stoffet starter ved en temperatur på 170-180 °C med eksplosiv kraft, og 70 % av det tilsatte stoff fjernes fra systemet i et meget snevert temperaturområde.

Mellom 220 og 230 °C går nedbrytningen langsommere, et tap av 87 % av massen kan registreres opp til 350 °C. For påvisning av ikke-kompleksbundet aktiv bestanddel kan DSC-toppen mellom 190 og 200 °C og TEA-toppen ved 190 °C, for-årsaket av en eksoterm entalpiforandring selv i argon-atmos fære, benyttes.

Temperaturkurvene for den fysiske blanding av SIN-1 og CDPSI fremstilt umiddelbart før måling kan betraktes som resulterende fra utgangsstoffene.

Kurvene for komplekset viser signifikante avvik fra dem ovenfor ved at de markerte nedbrytningstopper for SIN-1 ikke viser seg, dette betyr at SIN-1 virkelig danner et inklusjonskompleks med CDPSI.

Pulverrøntqendi f f raks i onsmøns tre

Ifølge røntgendiffraksjonsanalyser av SIN-1-CDPSI er strukturen amorf. De karakteristiske refleksjonstopper for SIN-1 forsvinner. Den amorfe struktur av CDPSI er kjent. Krystallisasjonsgraden av SIN-1 behandlet på tilsvarende måte, men uten CDPSI, er redusert, men overgangen til en fullstendig amorf struktur er ikke mulig kun ved frysetørking. 2~refleksjonstopper som antyder en svakt krystallinsk form, og som er karakteristiske for fri (ikke kompleksbundet) SIN-1, kan ikke påvises i diagrammet for komplekset.

Eksempel 2

Fremstilling av SIN- l- CDPSI- kompleks ved frysetørking

15 g CDPSI-polymer (6,6 mmol) (p-CD-innhold 53 %, COO'-innhold 4,2 %) løses i 200 ml destillert vann. 0,7 g

(3,3 mmol) SIN-1 løses i den oppnådde løsning, hvoretter løsningen behandles ifølge eksempel 1.

Innhold av aktiv bestanddel i det oppnådde produkt er 4,5 ± 0,2 %, som tilsvarer et molart forhold på tilnærmet 1:2.

Eksempel 3

Fremstilling av SIN- l- CDPSI- kompleks med kontrollert SIN- 1A-innhold

Etter prosessen ifølge eksempel 2 utsettes det faste produkt for en ny tørking for å fjerne det kompleksbundne vann. Produktet ble tørket ved 60 °C under vakuum i 3 timer (til konstant vekt). Tap ved tørking: 4,5 ± 0,2 %.

SIN-IA-innholdet økte tilnærmet fem ganger under opp-varmingen, det økte fra 1,08 % til 5,1 %, mens også SIN-1A-SIN-lC-forholdet gjennomgikk en fordelaktig endring (forandret fra 10 til 17). Ved lagring av de tørkede komplekser ved romtemperatur, beskyttet fra lys i mer enn 3 måneder, forble SIN-lA-innholdet og forholdet mellom SIN-1A og SIN-1C i prøven praktisk talt uforandret.

I kontrollprøven (ikke varmebehandlet) økte også SIN-lA-innholdet ved lagring fra 1,08 % til 1,9 %, samtidig som forholdet mellom SIN-1A og SIN-1C ble redusert (endret fra 10 til 3).

Fremstilling av SIN-1-CDPSI-kompleksprodukt med høyt SIN-lA-innhold og kontrollert sammensetning er mulig ved en korttidsvarmebehandling av det frysetørkede SIN-l-CDPSI-kompleks .

Eksempel 4

Fremstilling av SIN- l- DIMEB- kompleks

14 g DIMEB (10,3 mmol) (fuktighetsinnhold 2 %) løses i 100 ml destillert vann. 1,03 g (5 mmol) SIN-1 settes til løsningen under røring. Den klare oppnådde løsning blir behandlet ifølge eksempel 1 under beskyttelse fra lys. Produktet er et løst, hvitt pulver med et innhold av aktiv bestanddel på 6,5 ± 0,2 %, det molare forhold tilsvarer tilnærmet 1:2 SIN-1:DIMEB.

Eksempel 5

Fremstilling av en salve for perkutan bruk med et SIN- l- innhold på 10 mg og salveinnhold på 1/ 2 g

Fra SIN-l-Dimeb-komplekset fremstilt ifølge eksempel 3 (innhold av aktiv bestanddel 6,5 %) ble 151 mg løst i 20 ml destillert vann. 50 mg klorsølv-HF (hydroksypropylcellulose) tilsettes løsningen under beskyttelse fra lys og kraftig røring. Således oppnås en viskøs, knapt blandbar løsning som får stå ved romtemperatur i 1 dag. Slik dannes en transparent gel hvorav 2 g inneholder 10 g SIN-1.

Eksempel 6

SIN- 1- tablett med et innhold på 2 mg aktiv bestanddel/ tablett 80 mg SIN-l-CDPSI-kompleks, innhold av aktiv bestanddel 2,5 %,

40 mg maisstivelse,

128 mg melkesukker,

2 mg magnesiumstearat,

totalvekt av tabletten: 250 mg.

Tablettene fremstilles ved velkjente metoder, ved direkte trykk.

Claims (3)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av et farma-søytisk aktivt inklusjonskompleks av 3-morfolino-sydnonimin og dets tautomerisomere former, spesielt SIN-1A, eller deres salter, dannet med et syklodekstrinderivat,karakterisert vedat den omfatter omsetning av 3-morfolino-sydnonimin, eller dets salt, i et vandig medium, med et syklodekstrinderivat og isolasjon av komplekset fra løsningen ved dehydratisering.

2. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat det som syklodekstrinderivat anvendes en ionisk, vannløselig syklodekstrinpolymer (molekylvekt < 10.000); hydroksypropylsyklodekstrin, heptakis-2,6-0-dimetyl-p-syklodekstrin, heptakis-2, 3,6-tri-0-metyl-p-syklodekstrin eller p-syklodekstrin.

3. Analogifremgangsmåte ifølge kravene 1 og 2,karakterisert vedat inklusjonskomplekset av 3-morfolino-sydnonimin, dets salt eller dets tautomerisomer dannet med syklodekstrin isoleres ved frysetørking, spray-tørking, vakuumkonsentrering ved lav temperatur og tørking under vakuum.