NO160531B

NO160531B - Apparat for, ved utlegging av et stoffmateriale som skal tilskjaeres, registrere feil i stoffmaterialet samt syn til disse.

Info

Publication number: NO160531B
Application number: NO841359A
Authority: NO
Inventors: Heinz Joseph Gerber; David J Logan
Original assignee: Gerber Scient Inc
Priority date: 1983-06-30
Filing date: 1984-04-06
Publication date: 1989-01-16
Also published as: FI842635A0; NO841359L; DE3347732A1; FR2548077B1; FR2548077A1; GB2143423A; ES8601355A1; ES532188A0; NO160531C; HK23190A; JPS6227190B2; GB2143423B; DE3347732C3; SE8403462D0; FI842635A; GB8415228D0; DE3347732C2; SE502119C2; JPS6026571A; ATA118684A

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat for, ved utlegging av et stoffmateriale som skal tilskjæres, å registrere feil i stoffmaterialet samt ta hensyn til disse, omfattende en anordning for overføring av en gjengivelse av en markering som er bestemmende for tilskjæringen av materialet som er utbredt på et spredebord i mønsterstykker, idet markeringsgjengivelsen omfatter en gjengivelse av de enkelte mønsterstykker som skal tilskjæres fra stoffmaterialet, og anordningen omfatter et computerminneverk hvori markeringsgjengivelsen lagres, en anordning for gjengivelse av beliggenheten av en synlig feil på det utbredte stoffmateriale på spredebordet, cg en visuell avbildningsanordning som, i avhengighet av markeringsgjengivelsen og av feillokaliseringsgjengivelsen, viser et visuelt bilde til bruk for en operatør ved behandling av materialfeilen.

Apparatet ifølge oppfinnelsen er egnet for anvendelse innenfor flere ulike industrifelter, hvor materialer skal tilskjæres i overensstemmelse med fcrutvalgte markeringer, for frembringelse av mønsterstykker som deretter sammenføyes, ved sying eller på annen måte, for fremstilling av ferdige artikler. I konfeksjonsindu-strien blir således tekstilstoffer vanligvis utbredt på et spredebord, for opprettelse av et flerlags-opplegg som deretter bear-beides av en skjæremaskin under styring av lagret markeringsin-formasjon, for utskjæring av bunter og mønsterstykker. Slike automatisk styrte skjæremaskiner er kjent f.eks. fra US-patentskrifter 3.887.093, 4.133.235 og Re. 30.757. Ved disse utleggings- og tilskjæringsprosesser blir mulige feil ikke tatt i betraktning under utleggingen, og hvis de senere kommer til syne i mønsterstykker, blir slike stykker anvendt for fremstilling av sekunda- eller feilvareartikler. Ved andre utleggings- og tilskjæringsprosesser blir det imidlertid forsøkt å avhjelpe forekommende feil, for at hver av roønsterst.ykkebuntene skal inneholde samme antall godtatte stykker, slik at alle de ferdige artikler vil være av første kvalitet, uten at det derved produseres sekunda- eller feilvare.

Materialet som utbres, kan være besiktiget på forhånd, og i så fal] vil eventuelle feil være markert på en eller annen måte,

eksempelvis ved innsirkling med kritt og/eller ved fastgjøring av en merkeklemme eller merkelapp til materialkanten, slik at feilene blir lett synlig for spredeoperatøren. Andre ganger er materialet ikke forbesiktiget, og i slike tilfeller må spredeoperatøren kon-trollere materialet visuelt under utleggingen, eller spredemaski-nen kan innbefatte en anordning for automatisk besikting av materialet under utleggingen og for avgivelse av en indikasjon ved på-treff ing av er. feil.

Dersom den informasjon vedrørende markeringen som er til-gjengelig for spredeoperatøren er begrenset, kan denne være nødt til å anta at enhver feil vil falle på en ubeleilig eller uaksep-tabel plass i materialet, slik at det må foretas en eller annen korrigering for enhver feil, noe som vanligvis medfører et be-traktelig materialsløseri. Alternativt kan operatøren avbryte ut-leggingsprosessen, ved påtreffing av en feil, og anbringe en papirkopi av markeringen ovenpå opplegget, for å fastslå hvorvidt feilen faller på en aksepterbar eller uaksepterbar plass i markeringen, og for å bestemme den mest materialbesparende fremgangsmåte for behandling av feilen dersom denne befinner seg på en uaksepterbar plass, men slik bruk av en papirmarkering er temmelig tid-krevende og ineffektiv.

US-patentskrifter 3.540.830 og 4.176.566 omhandler to systemer som skal bistå en spredeoperatør ved håndtering av feil. I begge tilfeller blir det anvendt en filmstrimmel som innenholder en reproduksjon av den angjeldende markering. Filmstrimmelen frem-føres med stoffmaterialet, mens dette utbredes, og benyttes sammen med en projektør som projiserer et parti av filmstrimmelen mot stoffmaterialet på en slik måte, at det på materialbanen frem-kommer en avbildning som gjengir konturlinjene for de mønster-stykker som skal utskjæres av stoffet, og disse markeringer til-passes stykkene som deretter utskjæres av stoffet. Slike systemer krever imidlertid kostbar fremstilling av filmstrimler og er basert på mekanisk fremføring av filmstrimmelen, nøyaktig i takt med utbredingen av materialet, og en slik nøyaktig, mekanisk frem-føring er vanskelig å oppnå.

En alternativ metode til å bistå spredeoperatøren ved be-dømmelsen av feilomfanget i det utspredte materiale, er omtalt i DE-off.skrift 27 31 741, DD-patentskrift 139.649 og US-patentskrift 2.822.200. Ifølge disse publikasjoner lagres markeringsgjengivelsen av mønsterstykkene og feilgjengivelsen i et computer-minneverk slik at operatøren automatisk via dette får opplysning om feilen i stoffmaterialet faller innenfor eller for nær et av mønsterstykkene. Det er imidlertid også i dette tilfelle opp til operatørens egen dømmekraft å vurdere hvordan feilene skal håndteres, enten ved bortskjæring, lapping eller folding.

Det et følgelig et formål med den foreliggende oppfinnelse å frembringe et apparat hvor operatøren ikke bare kan fastslå hvor eventuelle feil i materialet er plassert i forhold til det mønster som skal utskjæres i materialet, men også at operatøren hurtig kan få informasjon som gjør det lettere å fastslå hvorvidt feilen er brysom og hvordan den skal håndteres.

Apparatet ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at avbildningsanordningen omfatter en computer som, ved behandling av feillokaliseringsgjengivelsen og markeringsgjengivelsen av mønster-stykkene, frembringer en informasjon som vedrører, når stoffmaterialet skal skjøtes eller foldes, posisjonen for en første tverrgående stopplinje hvor utleggingen av stoffmaterialet skal stanses, og en andre tverrgående omstartlinje hvor utleggingen av stoffmaterialet skal gjenopptas, eller dimensjoner og plassering av en lapp som skal anbringes på stoffmaterialet.

Ifølge en foretrukket utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen programmeres computeren for å frembringe en lukket linje rundt feillokaliseringsgjengivelsen og derved opprette en feilsone, og å jevnføre denne feilsone med markeringsgjengivelsen. Den visuelle avbildningsanordning kan omfatte en plan, todimensjonal billedflate og et antall totilstands-elementer som er fordelt over flaten og som kan omkobles mellom de to tilstander, for å gi et bilde av formen av'den nødvendige lapp. Videre består den visuelle avbildningsanordning av en lysprosjektør som er anbragt ovenfor spredebordet og som, ved å projisere lys mot det utbredte stoffmateriale på spredebordet, oppretter det visuelle bilde. I en alternativ utførelse består den visuelle avbildningsanordning av en plan, todimensjonal billedskjerm som viser en avbildning av den feil hvis beliggenhet angis av feillokaliseringsgjengivelsen, og som dessuten viser to linjer som angir snitt- og omstartlinjene.

Ifølge en foretrukket utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen omfatter anordningen for opprettelse av feillokaliseringsgjengivelsen et vidikon som er montert ovenfor spredebordet, for å overskue et parti av det utbredte stoffmateriale på bordet. Videre kan avbildningsanordningen bestå av en prosjektør som er montert ovenfor spredebordet for projisering, på det utbredte stoffmateri ale på spredebordet, av en del av markeringen i motsvarighet til projektørens plassering i forhold til det utbredte materiale på spredebordet.

Med apparatet ifølge oppfinnelsen oppnår man at spredeopera-tørens arbeid lettes i betydelig grad. Dessuten kan apparatet ifølge oppfinnelsen realiseres på økonomisk meget rimelig måte, idet det i samtlige utførelser.benyttes en computer-minnelagret markeringsgjengivelse som også tjener for styring av den automatisk betjente skjæremaskin som anvendes i tilskjæringsprosessen, og det er derfor ikke nødvendig å tilrettelegge noen ytterligere markeringsfremvisning for feilbehandlingssystemet. Videre oppnår man et feilbehandlingsapparat som for øvrig representerer en for-bedring i forhold til de kjente apparater ifølge de ovennevnte patentskrifter, hva angår pris, nøyaktighet, mangesidig anvende-lighet, lettvint drift og andre faktorer.

Andre fortrinn ved oppfinnelsen vil fremgå av den etter-følgende, detaljerte beskrivelse av foretrukne utførelsesformer, og av de medfølgende tegninger, hvori:

Fig. 1 viser et skjematisk planriss av et sprede- og skjærebord i tilknytning til et feilbehandlingsapparat ifølge oppfinnelsen . Fig. 2 viser et vertikalsnitt langs linjen 2-2 i fig. 1. Fig. 3 viser et vertikalsnitt langs linjen 3-3 i fig. 2. Fig. 4 viser et forstørret planriss av operatørens visuelle billedskjerm og tangentbordterminal i systemet ifølge fig. 1. Fig. 5 viser et delplanriss av sprede- og skjærebordet ifølge fig. 1, som illustrerer virkemåten av feilbehandlingsapparatet mer detaljert. Fig. 6 viser et planriss av en operatørterminal som kan erstatte terminalen ifølge fig. 1 i et system som for øvrig er stort sett det samme som ifølge fig. 1. Fig. 7 viser et delplanriss av et sprede- og skjærebord, som detaljert illustrerer virkemåten av systemet ved anvendelse av den visuelle billedskjerm ifølge fig. 6. Fig. 8 viser et forstørret delvertikallengdesnitt av et spredebord, hvor det er opprettet en skjøt ved kapping og over-lapping av det øverste lag i materialbanen. Fig. 9 viser et snitt i likhet med fig. 8, men hvor skjøten er opprettet ved folding, uten kapping, av materialet. Fig. 10 viser et perspektivriss av en operatørterminal som kan erstatte terminalen ifølge fig. 1. Fig. 11 viser et perspektivriss av et skjærebord i tilknytning til en anordning for bestemmelse av beliggenheten av feil, som er utstyrt med X- og Y-innkodere for automatisk over-føring av feilbeliggenhetsinformasjon til apparatet. Fig. 12 viser et planriss av en annen operatørterminal som kan erstatte terminalen ifølge fig. 1. Fig. 13 viser et noe skjematisk perspektivriss av et spredebord med en tilknyttet, annen versjon av feilbehandlingsapparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 14 viser et forstørret delplanriss av en feilmarkør som kan anvendes i apparatet ifølge fig. 13. Fig. 15 viser en typisk billedgjengivelse ved hjelp av billedskjermanordningen ifølge fig. 13. Fig. 16 viser et noe skjematisk perspektivriss av et spredebord i tilknytning til en annen versjon av feilbehandlingsapparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 17 viser et delperspektivriss av et spredebord i tilknytning til en vidikonanordning som kan erstatte den viste ifølge fig. 13. Fig. 18 viser en typisk billedgjengivelse som frembringes i et apparat ved hjelp av vidikonanordningen ifølge fig. 17. Fig. 19 viser et noe skjematisk perspektivriss av et spredebord i tilknytning til en annen versjon av feilbehandlingsapparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 20 viser et delperspektivriss av et spredebord i tilknytning til en ytterligere versjon av feilbehandlingsapparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 21, 22 og 23 viser delplanriss av en sone av et utbredt stoffmateriale, med feil av andre, forekommende typer.

Det er i fig. i vist et apparat ifølge oppfinnelsen i tilknytning til et bord hvorpå stykker av et stoffmateriale kan utbres ovenpå hverandre, for opprettelse av et opplegg 22 som deretter ved tilskjæring omdannes til bunter av mønsterstykker. Det viste bord 20 antas å tjene både som spredebord og som skjærebord. Dette innebærer at bordet kan anvendes både med en spreder 24 for utbreding av materialet, og med en automatisk skjæreanordning for påfølgende tilskjæring av materialet. En slik dobbeltfunksjon av bordet er imidlertid ikke av vesentlig betydning for oppfinnelsen, og det angjeldende bord kan helt enkelt bare tjene som et spredebord hvorfa stoffmaterialet, etter å være utlagt, overføres til et annet bord eller annet sted, for å tilskjæres. Det utbredte materiale, vist som et opplegg 22 som skal tilskjæres, vil i ethvert tilfelle bli tilskåret i overensstemmelse med en forutvalgt markering som i gjengitt form er lagret i et computer-minneverk. En slik computerlagret markeringsgjengivelse kan være av en type som beskrevet i ovennevnte US-patentskrifter 3.803.960 eller 3.887.903. Denne minneverklagrete markeringsgjengivelse benyttes for styring av en automatisk skjæreanordning, og det er i fig. 1 vist et minneverk 28 som inneholder en slik gjengivelse og som utgjør en del av en kontroller 30, innbefattende en computer 32, som styrer skjæreanordningen 26.

Feilbehandlingsapparatet ifølge oppfinnelsen omfatter spredebordet 20, computeren 32 og markeringsgjengivelsen som er lagret i minneverket 28. Videre omfatter apparatet en anordning for gjengivelse av beliggenheten av en oppdaget feil, hvor feillokaliseringsgjengivelsen deretter behandles av computeren 32 med markeringsgjengivelsen, for frembringelse av informasjon som er nyttig for spredeoperatøren, samt en anordning for visuell fremvisning av denne informasjon for operatøren. Anordningene for feillokaliseringsgjengivelse og for visuell fremvisning kan være vidt forskjellige, og pris, komplisert beskaffenhet og nivå for avbildet informasjon kan derved variere i utstrakt grad.

Apparatet for behandling av feil som er vist i fig. 1, er basert på anvendelse av komponenter som vil gjøre totalsystemet relativt billig og enkelt. Anordningen for gjengivelse av beliggenheten av feilen, består, nærmere bestemt, av en hovedlinjal 34 og et tastatur 35 på en transportabel terminal 36. Forsiden av terminalen 36 som er vist mer detaljert i fig. 4, innbefatter, foruten tastaturet 35, en visuell billedskjerm 38.

Hovedlinjålen 34 har et hode 40 som anbringes plant mot

en sidekant 42 av bordet 20 og. som. er forbundet med en langstrakt arm 44. Armen 44 er fastgjort til hodet 40 på slik måte, at den strekker seg i tverretning, eller i den viste Y-retning, over bordet 20 med det utlagte materiale, når hodet 40 legges plant an mot bordkanten 42, som vist i fig. 1. Videre er det langs den ene sidekant av armen 44 anordnet en gradert skala 46, som, ved å avleses, gir Y-ordinaten for en oppdaget feil. Bordet 20 har også, nær kanten 42 en gradert skala 48 som forløper i bordets lengderetning og som, ved å avleses ved hjelp av hovedlinjalen 34, gir X-abscissen for den oppdaggete. feil. Bordmåle-stokken 48 kan opprettes på forskjellige måter og kan eksempelvis bestå av graderinger og tall som er malt direkte på bordet eller

ha et separat stålbånd eller liknende som er fastgjort til bordkanten. Som vist i fig. 3, er innersiden av hovedlinjalhodet 44 utstyrt med et referansestrek eller -spor 50 som kan benyttes for avlesing av skalaen 48. Imidlertid kan en annen type av referansemerke eller viser, anbrakt på hovedlinjalen, om ønskelig brukes for avlesing av skalaen 48. Hovedlinjalen 34 er atskilt fra bordet 20, og kan plasseres på en av sidene når den ikke er i bruk. I visse tilfeller kan operatøren foreta koordi-natmålinger ved anvendelse av et enkelt båndmål eller en sammen-leggbar meterstokk istedenfor en hovedlinjai.

Når en feil påtreffes i et materiallag som er utbredt på bordet 20, blir utleggingen midlertidig avbrutt og hovedlinjalen 34 plassert ved feilen, hvoretter skalaene 46 og 48 avleses for bestemmelse av feilens X- og Y-koordinater, som deretter innføres i computeren 32 ved hjelp av tastaturet 35 på terminalen 36.

For å gi nyttig utgangsinformasjon må computeren 32 også kjenne posisjonen av opplegget 22 eller annet, utbredt materiale i forhold til bordoversiden. Som vist i fig. 1, er det nederste, høyre hjørne av opplegget 22 valgt som referansepunkt for opplegget, og koordinatene (XQ, YQ) for dette punkt overføres til computeren, for bestemmelse av oppleggets posisjon i forhold til bordet. I noen tilfeller kan ethvert opplegg som er utbredt på spredebordet, ha samme referansekoordinater, og disse referansekoordinater kan i så fall lagres permanent i computeren uten å måtte innføres for hvert nytt opplegg. I andre tilfeller kan imidlertid en slik referanseposisjon veksle fra opplegg til opplegg, slik at de tilhørende koordinater må innføres i computeren for hvert opplegg. I slike tilfeller kan referansekoor-dinatene fremskaffes ved anvendelse av hovedlinjalen 34 og måle-stokken 48, for manuell bestemmelse av koordinatverdiene som deretter innføres i computeren ved hjelp av tastaturet 35.

I illustrasjonsøyemed er det i fig. 1 vist en feil 52 i det øverste lag av opplegget 22. Etter at denne feil er påtruf-fet, avbrytes utleggingen innen feilen blir dekket av det neste, utlagte lag. Sprederen 24 må derfor stoppes kort etter at feilen 52 er utlagt, eller sprederen kan fortsette utbredingen av det angjeldende lag jetter at feilen er nedlagt, hvoretter utleggingen stoppes og ikke gjenopptas før samtlige feil i det angjeldende lag er blitt håndtert.

Ved behandling av feilen 52 vil operatøren foreta manuell måling av koordinatene (X^, Y^) for feilen under anvendelse av hovedlinjalen 34 og skalaene 46 og 48, og innføre disse målte koordinater i terminalen 36 ved hjelp av tastaturet 35. Fra tastaturet 35 overføres koordinatinformasjonen til computeren 32. Denne overføring kan foregå på forskjellige måter, eksempelvis gjennom en kabel 54 som forbinder terminalen med computeren. Om ønskelig kan det imidlertid benyttes anordninger for trådløs sending og mottaking både i terminalen 35 og i kontrolleren 32, for overføring av informasjon frem og tilbake mellom terminalen og kontrolleren, slik at terminalen blir uten kabelforbindelser og derved mer lettransporterbar. Computeren 32 er slik program-mert at den, etter å ha mottatt informasjon med angivelse av koordinatene for feilen 52 fra terminalen 35, sammen med ytterligere instruksjoner som innføres gjennom tastaturet 35, behandler feillokaliseringsinformasjonen sammen med markeringsgjengivelsen som er lagret i minneverket 28, for levering av nyttig informasjon til operatøren.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 1 vil informasjonen til operatøren, vedrørende en oppdaget feil, først og fremst bestå av en indikasjon som gir operatøren opplysning hvorvidt feilen faller i en ubeleilig plass på det utbredte materiale, og derfor vil kreve en eller annen korrigering. For det andre vil opera-tøren, motta informasjon vedrørende dimensjoner og plassering av en lapp som skal anbringes over det materiallag som inneholder feilen. Som vist i fig. 4, omfatter billedskjermen 38 for vising av informasjon fire separate avbildningssoner 56, 58, 60 og 62 som hver for seg er anordnet for visning av et antall enkelt-siffer. Billedskjermsonen 56 viser et tall som angir den nødven-dige lengde av lappen, billedskjermsonen 58 viser et tall som angir den nødvendige bredde av lappen, billedskjermsonen 60 viser et tall som angir abscissen (X a) for et referansehjørne 64 av lappen 66, og billedskjermsonen 62 viser et tall som angir ordinaten (Y 3.) for lappens referansehjørne 64. Dersom det av-gjøres av computeren at feilen 52 ikke faller på en ubeleilig plass, kan billedskjermsonene 56 og 58 for henholdsvis lengden og bredden av lappen begge vise null, men terminalen 35 kan om ønskelig være utstyrt med en separat indikator for ytterligere angivelse av at feilens beliggenhet ikke er ubeleilig. Dersom feilen befinner seg på en ubeleilig plass, vil operatøren, for å korrigere feilen, skjære til en lapp av en størrelse som be-stemmes av de lengde- og breddedimensjoner som er gjengitt i billedskjermsonene 56 og 58, og deretter plassere lappen på det utbredte materiale, med lappens referansehjørne 64 plassert som angitt i billedskjermsonene 60 og 62, og derved på ny gjøre bruk av hovedlinjalen 34 og skalaen 48.

Fig. 5 viser den prosess som gjennomføres av computeren

32 for frembringelse av datainformasjon vedrørende en flekk, så-som den viste flekk 52. Etter å ha mottatt koordinatinformasjon som angir koordinatene (X^,Y^) for flekken 52, vil computeren fortrinnsvis først trekke en lukket linje rundt flekken, som vist ved en sirkellinje 68, for opprettelse av en feilsone 70 under iakttagelse av ulike toleranser eller feil som kan fore-komme. Dette innebærer at materialet, i perioden mellom kapping og utlegging, kan forskyves eller spres i noen grad slik at feilen, etter at materialet er kappet, ikke befinner seg i samme posisjon som under utleggingen og korrigeringen. En utvidelse av feilsonen, som angitt ved den lukkete linje 68 tar hensyn til slike muligheter. Istedenfor å utvide feilsonen, for opprettelse av en toleranse, kan størrelsen av mønsterstykkene i markeringen økes i samme øyemed, ved at samtlige mønsterstykkelinjer forskyves utad. Da den maksimale, forventede feil i materialets lengderetning kan være større enn den maksimale, forventede feil i tverr-retningen, kan utvidelsen av feilen (eller av mønsterstykkene) være større i lengderetningen enn i sideretningen.

Computeren foretar deretter jevnføring av feilsonen 70

med markeringsgjengivelsen (eller av den ikke-utvidete feilsone med de utvidete mønsterstykker). I fig. 5 er de mønsterstykker 72 og 72 i markeringen som kommer til syne i nærheten av feilen 52, vist plassert på oversiden av opplegget 22. Dersom det kon-stateres at feilsonen 70 ikke helt eller delvis vil falle innenfor et av de tilgrensende mønsterstykker 72 og 72, vil sonen av computeren erklæres som ikke-brysom, og dette angis for opera-tøren ved hjelp av billedskjermen på terminalen 36. Ifølge fig.

5 vil imidlertid feilen 52 falle innenfor det ene mønsterstykke

72 og i dette tilfelle vil computeren beregne dimensjoner og plassering for den nødendige lapp, som vist med brutte linjer i fig. 5. Dersom .'feilsonen 70 skulle inngripe i to eller flere, tilgrensende mønsterstykker, må lappen selvsagt ha tilstrekkelig størrelse til å dekke samtlige av de angjeldende stykker.

Det er antatt i det viste tilfelle at inntrengningen av feilsonen i et av mønsterstykkene gjør det nødvendig at mønster-stykket blir dekket av en lapp. Computeren kan imidlertid også programmeres til å foreta en verdibedømmelse eller -analyse, for å bestemme hvorvidt et mønsterstykke som berøres av en feilsone, må dekkes av en lapp. Hvert mønsterstykke eller, del av et mønster-stykke kan eksempelvis være tilknyttet en verdi som identifiserer det som viktig eller uviktig del eller parti slik at avgjørelsen hvorvidt det behøves en lapp eller ikke kan treffes i samsvar med den verdi som tillegges det mønsterstykke eller del av møns-terstykke hvori feilsonen inntrenger. Mønsterstykker som normalt ikke er synlig i et ferdig klesplagg, kan således betegnes som uviktige, og det vil derfor ikke kreves noen lapp dersom en feilsone treffer eller inntrenger i et slikt stykke.

Som vist i fig. 1 og i noen andre figurer, er det for tyde-lighetens skyld antatt at feilen 52 befinner seg i en meget liten sone av stoffmaterialet, og derved er til stede som en dimensjons-løs feil eller feil av punkttype. I mange andre tilfeller har imidlertid feilen en viss dimensjon eller visse dimensjoner som må defineres som en del av feillokaliseringsinformasjonen som overføres til computeren. Feilen kan f.eks. bestå av en tversgående eller langsgående linje som skyldes en uttrukket tråd, eller den kan oppta en stort sett rund flate eller en flate av mer uregelmessig form. Fig. 21 viser således en feil 53 av linjetype hvis plassering kan overføres til computeren 32 ved måling av koordinatene (xa'<y>a) °9 'Xb'Yb^ ^or •'--'•njens endepunkter 55

og 57, hvoretter koordinatene innføres i computeren gjennom tastaturet på operatørens terminal eller ved hjelp av de innkodere som er beskrevet i det etterfølgende. Tastaturet på opera-tørens terminal vil selvsagt innbefatte tangenter, eller tilsvarende hjelpemidler, som for computeren kan angi den angjeldende type av feil, dvs., meddele computeren hvorvidt den koordinatinformasjon som innføres, vedrører en feil av punkttype, en feil av linjetype, en feil av rund type eller en feil av uregelmessig form, eller feil av noen annen, gjenkjent type.

Fig. 22 viser en feil 59 av rund type, og i dette tilfelle kan feillokaliseringsinformasjonen som overføres til computeren, bestå av koordinatene (X ,Y ) for feilens midtpunkt 61 og et

cl cl

tall som angir lengden av dens diameter 63.

Fig. 23 viser en feil 65 av uregelmessig form, og i dette tilfelle kan feillokaliseringsinformasjonen som overføres til computeren, bestå av koordinatene for hjørnene i en mangekant som trekkes rundt flekken, dvs. koordinatene for hjørnene 67,

69, 71 og 73 i den viste, firesidete polygon. Også i dette tilfelle kan det selvsagt til computeren, f.eks. gjennom tastaturet 35, overføres instruksjoner med opplysning om at den innførte informasjon er å tolke som gjeldende denne hjørneplassering.

Istedenfor å håndtere en brysom flekk ved å anbringe en lapp ovenpå stoffmaterialet, kan det tas andre, korrigerende forhåndsregler, og av den grunn er computeren 32 slik program-mert og operatørens terminal 36 slik konstruert at det kan over-føres relevant informasjon til'operatøren. Fig. 6-9 viser således en situasjon hvor stoffmaterialet skjøtes, for å korrigere en feil. To skjøttyper er vist i fig. 8 og 9, hvorved det i begge tilfeller antas at sprederen beveges fra høyre mot venstre under utlegging av stoffmaterialets øverste lag 74. Fig. 8 viser en tilskåret skjøt hvor utbredingen opphører ved en stopplinje 84, med lengderetningsabscissen X , hvor materialet er kappet. Den kappete ende 76 trekkes deretter tilbake til en gjenstartlinje 86, med lengderetningsabscissen X , og utleggingen gjenopptas.

I foldskjøten ifølge fig. 9 er utleggingen likeledes avbrutt

ved stopplinjen 84 og gjenopptatt ved omstartlinjen 86, men istedenfor å være kappet ved stopplinjen, er materialet brettet mot seg selv, som vist. Dersom feil skal korrigeres ved skjøting, som vist i fig. 8 eller fig. 9, vil det til operatøren overføres informasjon som angir start- og stopplinjenes plassering i forhold til skjærebordet.

Fig. 6 viser en operatørterminal 78 som kan erstatte terminalen 36 ifølge fig. 1 og som omfatter et tastatur 35 og en visuell billedskjerm bestående av to separate billedskjermsoner 80 og 82 for visning av sifre som angir plasseringen av en stopplinje 84, som vist i fig. 7 og en omstartlinje 86. Ved anvendelse av terminalen 78 vil således operatøren, ved påtreffing av en feil 52, måle koordinatene (X^,Y^) for feilen og innføre disse i den øvrige del av systemet ved hjelp av tastaturet 35 på terminalen 78. Computeren behandler deretter denne koordinatinformasjon sammen med den markeringsgjengivelse som er lagret i minneverket 28, og frembringer et utgangstall på billedskjermsonen 80, som angir lengderetningsabscissen X for startlinjen 84, og et annet tall på billedskjermsonen 82, som angir lengderetningsabscissen XR for omstartlinjen 86. Begge disse linjer kan deretter lokaliseres på bordet av operatørne, ved hjelp av skalaen 48, og kan deretter benyttes av operatøren for opprettelse av en skjøt, eksempelvis den kappete skjøt ifølge fig. 8 eller den foldete skjøt ifølge fig. 9.

De hittil beskrevne apparater hvori det anvendes operatør-terminaler med tastaturer for innføring av manuelt foretatte feillokaliseringsmålinger og med digitalbilledskjermer for angivelse av informasjon vedrørende lapping eller skjøting, kan fremstilles til relativt lav pris og kan likevel være til vesentlig hjelp med henblikk på material- og utleggingstidsbesparelse. Ved anvendelse av mer kompliserte komponenter kan det imidlertid opprettes apparater med større yteevner.

Det er eksempelvis i fig. 10 vist en operatørterminal 88 som kan erstatte terminalen 36 ifølge fig. 1. Terminalen 88 innbefatter et tastatur 35 for innføring av manuelt foretatte feillokaliseringsmålinger. Istedenfor eller i tillegg til digital-skjermene er imidlertid terminalen utstyrt med et katodestråle-rør 90 for frembringelse av en billedlig gjengivelse. Dette innebærer, at etter at koordinatene for en feilsone er innført i tastaturet 35, vil computeren behandle denne informasjon sammen med den lagrete markeringsgjengivelse og overføre informasjon til katodestrålerøret som derved viser en gjengivelse 92 av feilen og gjengivelse 94 og 94 av de mønsterstykkeri markeringen, som befinner seg nærmest feilen. Som det fremgår, er feilgjengivelsen 92 omgitt av en toleransesone 96. Ved hjelp av denne billedfremvisning, i forening med de graderte skalaer 98 og 100 på katodestrålerøret 90, kan operatøren avgjøre hvorvidt feilen krever korreksjon og hvilke forholdsregler som skal tas i så fall. Operatøren kan eksempelvis, ved å betrakte røret, bestemme den nødvendige størrelse av lappen og plasseringen av en slik lapp i forhold til feilen. I tillegg til billedfremvisningen kan terminalen 88 også gi en digital angivelse. Ifølge fig. 10 blir en slik digital tilleggsangivelse, som vist ved 102 og 104, gjengitt på katodestrålerørets 90 billedskjerm sammen med det viste bilde. Det kan imidlertid anordnes separate billedskjermer andre steder på terminalen 88, for ekstra tallavlesninger.

Istedenfor at feillokaliseringsmålingene skal foretas manuelt kan det være anordnet midler for innkoding eller be-sifring av slike målinger som derved lettere kan innføres i computeren. Fig. 11 viser en slik anordning, hvor feillokaliseringsmålingene foretas ved hjelp av en hovedlinjal 106 med et hode 108 og en langstrakt arm 110. Hovedlinjalen er atskilt fra bordet 20, men hodet 108 er innrettet for å ligge glidbart an mot bordets langsidekant 42, og med hodet i en slik stilling vil armen 110 strekke seg tvers over opplegget 22. Hodet 108 er forbundet med en X-abscisseinnkoder 112 gjennom en fleksibel kabel 114 og en løsgjørbar kopling 116, hvor innkoderen 112 er utstyrt med en trommel for kabelen 114 og en fjærmekanisme for dreining av trommelen i spoleretningen. Hovedlinjalarmen 110 er forbundet med en viser 118 som kan beveges glidende i armens lengderetning og som er forbundet med en Y-ordinat-innkoder 120, tilsvarende innkoderen 112, gjennom en kabel 122.

Hovedlinjalhodet 108 omfatter videre et tastatur 124 for innføring av instruksjoner som overføres til computeren 32, og en billedskjerm for gjengivelse av digitalinformasjon som over-føres fra computeren 32. Billedskjermen kan være av ulike typer, men består i det viste tilfelle av to separate skjermer 126 og 128 for gjengivelse av sifre som lokaliserer henholdsvis stopp-og omstartlinjer for en skjøt. Det vil derfor fremgå av fig. 11, at ved påtreffing av en feil 52 blir hovedlinjalen plassert i nøyaktig stilling i forhold til bordet, kabelen 114 forbindes med hodet 108 og hovedlinjalen og viseren 118 beveges slik at viseren sammenfaller med feilen. Innkoderne avleses deretter av computeren, som et resultat av en sålydende instruksjon som innføres gjennom tastaturet 124, hvoretter disse koordinater behandles av computeren sammen med markeringsgjengivelsen som er lagret i minneverket 28, for overføring til operatøren av informasjon som vises på skjermene 126 og 128.

Fig. 12 viser en annen terminal som kan erstatte terminalen 36 ifølge fig. 1 og som gir en form for billedlig gjengivelse

istedenfor eller i tillegg til den digitale gjengivelse i terminalen 36. Den angjeldende terminal 130 er i tillegg til et tastatur 35 og to billedskjermer 132 og 134 for gjengivelse av digital informasjon utstyrt med en billedskjerm i form av en stort sett plan flate 136 med et stort antall totilstands-elementer som er jevnt fordelt over flaten i rekker og kolonner og som er selektivt skiftbare mellom de to tilstander, for opprettelse av en kontur på flaten 136. Disse totilstands-elementer kan være av ulike typer men fortrinnsvis består hvert element av en lyskilde, eksempelvis en lysavgivende diode (LED) 138 som

kan omkoples mellom en lysavgivende og en ikke-lysavgivende til-stand. I forhold til avstanden mellom tilsvarende punkter på bordet 20 er avstandene mellom nevnte LED 178 og 138 noe redu-sert, eksempelvis i målestokk 5 til 1. Etter at koordinatene som angir beliggenheten av en oppdaget feil, er overført til og behandlet av computeren 32 vil denne overføre informasjon tilbake til terminalen 130 og derved bevirke at en LED, eksempelvis 140, tennes for å representere feilen, hvorved fire andre LED, eksempelvis som vist ved 142 og 142, tennes for å angi beliggenheten av hjørnene på en lapp som skal anbringes på materialet. De øvrige LED forblir utent. Operatøren kan følgelig, ved å betrakte de tente LED 140 samt 142 og 142, oppfatte størrelsen av den nødvendige lapp og plasseringen av denne i forhold til feilen, hvilket muliggjør nøyaktig tilskjæring og plassering av lappen.

Fig. 13 viser en annen utførelsesform av oppfinnelsen, hvor feilens plassering gjengis ved hjelp av et vidikon 144 som er anbrakt ovenfor bordet 20 og opplagret i en skinne 146 for bevegelse i bordets lengderetning, hvorved vidikonposisjonen i langsgående retning innkodes av en innkoder 148. Nevnte vidikon er forbundet med et håndtak 150 som anvendes av operatøren når vidikonet skal bringes i stilling over en oppdaget feil som vist ved 52. For at feilen skal bli mer synlig, kan operatøren anbringe over feilen en markør 152, som vist i fig. 14, bestående av et sirkulært bånd 154 og et trådkors 156. Foruten at markøren 152 gjør feilen mer synlig for vidikonet, kan dens sirkulære bånd 154 benyttes for avgrensning av en toleransesone rundt feilen 52, slik at computeren fritas for opprettelse av en slik sone. Videre omfatter systemet ifølge fig. 13 en operatørterminal 158 med et tastatur 160 og et katodestrålerør 162 for avbildnings-gjengivelse.

Når en feil 52 oppdages under anvendelse av systemet ifølge fig. 13, vil operatøren ved hjelp av håndtaket 150 føre vidikonet 144 til en posisjon stort sett over feilen. Innkoderen 148 vil derved overføre en gjengivelse av feilens plassering til computeren i kontrolleren 30 som behandler denne informasjon sammen med den lagrete markeringsgjengivelse, for frembringelse av et bilde på skjermen i katodestrålerøret 160, som vist i fig. 15, som viser markeringens mønsterstykker nær ved feilen. Det vises også et bilde av feilen 52 og av feilmarkøren 152, dersom denne benyttes. Katodestrålerøret 162 viser med andre ord et bilde av den sone som overblikkes av vidikonet 144 samt den tilknyttede markeringssone, hvorved de to bilder er plassert ovenpå hverandre. Alt som kommer til syne i den betraktede sone vil derfor bli synlig på katodestrålerøret, og operatøren kan derfor, eksempelvis ved å betrakte katodestrålerøret, trekke en linje, eksempelvis som vist ved 166 i fig. 15, på oversiden av opplegget for å angi en kappingslinje for opprettelse av en skjøt med størst mulig materialbesparelse. Dersom det bare skal utføres et rettlinjet snitt, kan operatøren finne det fordelaktig å benytte en stang eller annen rettlinjet kant 168 som plasseres tvers over opplegget i vidikonets synsfelt. Ved deretter å betrakte bildet av stangen 168 på katodestrålerøret, som vist i fig. 15, kan operatøren føre stangen frem og tilbake, "til den beste snittelinje er funnet ut fra katodestrålerøret. Materialet blir deretter kappet eller brettet langs den linje som dannes av stangen, for opprettelse av skjøten. En slik anvendelse av stangen er imidlertid ikke nød-vendig, og i et muligens foretrukket tilfelle kan computeren beregne den optimale fremgangsmåte for behandling av feilen og bevirke at denne løsning blir fremvist for operatøren på opera-tørterminalen ved hjelp av katodestrålerøret og/eller terminalens billedskjermer.

Ifølge fig. 13 er operatørterminalen 158 atskilt fra vidikonet 144 og kan, som vist, være plassert på et rullebord 170 som kan forflyttes etter operatørens ønske. En annen plassering av operatørterminalen 158 er vist i fig. 16, hvor den fastholdes av et monteringselement 172 hvori også vidikonet 144 er opplagret for bevegelse i X-abscisseretningen langs bordet 20. Når derfor vidikonet, som vist i fig. 16, føres til en posisjon over en oppdaget flekk 52, vil katodestrålerøret samtidig bringes til en passende sone, for å anvendes av operatøren. I systemene ifølge fig. 13 og 16 kan vidikonet 144 bare beveges i X-abscisseretningen eller lengderetningen for bordet 20, og det antas at det' tilknyttede synsfelt er tilstrekkelig til å romme hele bredden av opplegget 20. Dersom det ønskes et smalere synsfelt, kan vidikonet 144 opplagres for bevegelse i to koordinatretninger, f.eks. som vist i fig. 17. Vidikonet 144 ifølge fig. 17 er således forbundet med en slede 174 som er opplagret i skinnen 146 for bevegelse i bordets 20 lengderetning, som vist ved en pil 176, og vidikonet er i sin tur opplagret for bevegelse i forhold til sleden 174 i bordets 20 tverretning, som vist ved en pil 178.

Lengderetningsposisjonen for sleden 174 innkodes av en innkoder

180 som er fastgjort til sleden, og vidikonets sideretningsposisjon innkodes av en annen innkoder 182 som er fastgjort til vidikonet. Vidikonet 144 er forbundet med et håndtak 184 som kan benyttes av operatøren ved forflytting av vidikonet både i langsgående og tversgående retning i forhold til bordet 20, for å bringe det i en posisjon direkte eller stort sett direkte over den oppdagete feil 52. Vidikonets 144 synsfelt kan velges i overensstemmelse med operatørens behov, men kan om ønskelig være relativt lite, som vist i fig. 18. Dersom vidikonet plasseres direkte over den oppdagete feil slik at dets optiske akse sammenfaller med feilen, vil feilen komme til syne i midten av katode-strålerørskjermen, men en slik nøyaktig plassering av vidikonet i forhold til den oppdagete feil vil vanligvis ikke være nødven-dig, dersom det overlates til operatøren å bestemme den korrigerende handling som må gjennomføres.

Istedenfor å frembringe en avbildning på en atskilt flate, eksempelvis skjermen i et katodestrålerør, kan dette oppnås ved direkte projisering mot oversiden av det utbredte materiale. En slik fremgangsmåte er vist i fig. 19, hvor systemet er det samme som vist i fig. 1, bortsett fra at det visuelle bilde, istedenfor å vises på operatørterminalen 36', er opprettet ved anvendelse av et projiseringspanel 190 som er anbrakt ovenfor bordet 20. Undersiden av panelet 120 er utstyrt med et meget stort antall kollimerte lyskilder, eksempelvis miniatyrlasere, som er anbrakt i rekker og kolonner i likhet med plasseringen av de førnevnte LED 138, 138 i fig. 12, og som kan koples inn og ut og som hver for seg, ved å innkoples, projiserer en motsvarende lysflekk på oversiden av opplegget 22. Computeren i kontrolleren 30 vil derfor, ved behandling av feillokaliseringsinformasjonen og markeringsgjengivelsen, utlede informasjon i slik form at den forårsaker innkopling av passende lyskilder i panelet 190 og derved bevirker at informasjon som er nyttig for operatøren, projiseres på oversiden av opplegget. Som vist generelt ved A

i fig. 19, kan eksempelvis den projiserte informasjon bestå

av projiserte flekker som på oversiden av opplegget fremkaller en stopplinje 192 og en omstartlinje 193 for anvendelse ved opprettelse av en skjøt. Den projiserte informasjon kan også, som vist generelt ved B, avgrense en figur 196 som angir ytterkon-turen for en lapp som skal anbringes på materialet. Videre kan

den projiserte informasjon, som vist generelt ved C, danne bilder 198 og 198 av de mønsterstykker i markeringen som befinner seg nær ved den oppdagete feil 52c.

Panelet 190 er i fig. 19 vist som stasjonært og av samme lengde som opplegget 22. Panelet .190 kan imidlertid også ha vesentlig kortere lengde og være anordnet for bevegelse i bordets 20 lengderetning.

Et annet system for projisering av den viste informasjon direkte på opplegget 22, er vist i fig. 20. I dette system vil det av projektøren projiseres en flekk eller et annet bilde på stoffmaterialet, som angir plasseringen i forhold til stoffet, samt en avbildning av det parti av markeringen som befinner seg nær ved flekken. Projektøren som kan være av ulike typer, eksempelvis en projektør med en galvanometeravbøyd laserstråle, er i fig. 20 vist i form av et projeksjonstelevisjonsaggregat 148 som er montert for bevegelse i bordets 20 sideretning og lengderetning ved hjelp av en slede 200 som er opplagret i skinnen 146 for bevegelse i bordets lengderetning, og som i sin tur er forbundet med projeksjonstelevisjonsaggregatet 148 som derved kan beveges i tversgående retning. Lengderetningsposisjonen for aggregatet 148 innkodes av en innkoder 202, mens aggregatets sideretningsposisjon innkodes av en annen innkoder 204. Under anvendelse vil operatøren, ved hjelp av et håndtak 206 som er fastgjort til aggregatet, forflytte projeksjonstelevisjonsaggregatet 148 over en oppdaget flekk 52, til aggregatets projiserte flekk 75 sammenfaller med feilen 52 (eller med et annet punkt hvis koordinater skal avleses som en del av feillokaliseringsinformasjonen). Innkoderne 202 og 204 vil deretter over-føre koordinatene for aggregatet 148, som en feillokaliseringsgjengivelse, til computeren i kontrolleren 30. Etter behandling av denne informasjon sammen med den lagrete markeringsgjengivelse, vil computeren overføre signaler til projeksjonstelevisjonsaggregatet 148 som derved bevirker at det på oversiden av markeringen 22 projiseres bilder av de mønsterstykker 208 og 208 som befinner seg nær ved feilen 52. Ut fra det opprettede bilde kan operatøren avgjøre hvorvidt feilen faller på et aksep-tabelt eller uakseptabelt sted og kan bestemme hva som skal gjøres for å korrigere feilen, dersom slik korrigering er nød-vendig. Alternativt kan computeren programmeres for selv å av-gjøre hvorvidt feilen er av akseptabel eller uakseptabel art og/eller bestemme og vise den optimale fremgangsmåte for behandling av feilen dersom denne er uakseptabel.

Claims

1. Apparat for, ved utlegging av et stoffmateriale som skal tilskjæres, å registrere feil i stoffmaterialet samt ta hensyn til disse, omfattende en anordning (28) for overføring av en gjengivelse av en markering som er bestemmende for tilskjæringen av materialet (22) som er utbredt på et spredebord (20) i mønster-stykker, idet markeringsgjengivelsen omfatter en gjengivelse av de enkelte mønsterstykker som skal tilskjæres fra stoffmaterialet, og anordningen omfatter et computerminneverk (28) hvori markeringsgjengivelsen lagres, en anordning (34,36,112,120,148,180,182) for gjengivelse av beliggenheten av en synlig feil på det utbredte stoffmateriale på spredebordet (20), og en visuell avbildningsanordning (38,80,82,90,126,128,136,162,190) som, i avhengighet av markeringsgjengivelsen og av feillokaliseringsgjengivelsen, viser et visuelt bilde til bruk for en operatør ved behandling av materialfeilen, karakterisert ved at avbildningsanordningen omfatter en computer (32) som, ved behandling av feil-lokaliseringsg jengivelsen og markeringsgjengivelsen av mønster-stykkene, frembringer en informasjon som vedrører, når stoffmaterialet skal skjøtes eller foldes, posisjonen for en første tverrgående stopplinje hvor utleggingen av stoffmaterialet skal stanses, og en andre tverrgående omstartlinje hvor utleggingen av stoffmaterialet skal gjenopptas, eller dimensjoner og plassering av en lapp (66) som skal anbringes på stoffmaterialet.

2. Apparat i samsvar med krav 1, karakteriert ved at computeren (32) programmeres for å frembringe en lukket linje (68) rundt feillokaliseringsgjengivelsen og derved opprette en feilsone, og å jevnføre denne feilsone med markeringsgjengivelsen .

3. Apparat i samsvar med et av kravene 1-2, karakterisert ved at den visuelle avbildningsanordning (136,190) omfatter en plan,' todimensjonal billedflate og et antall totilstands-elementer (138) som er fordelt over flaten og som kan omkobles mellom de to tilstander, for å gi et bilde av formen av den nødvendige lapp.

4. Apparat i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at den visuelle avbildningsanordning består av en lysprosjektør (148,190) som er anbragt ovenfor spredebordet og som, ved å projisere lys mot det utbredte stoffmateriale på spredebordet, oppretter det visuelle bilde.

5. Apparat i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at den visuelle avbildningsanordning (190) består av en plan, todimensjonal billedskjerm som viser en avbildning av den feil hvis beliggenhet angis av feillokaliseringsgjengivelsen, og som dessuten viser to linjer som angir snitt- og omstartlinjene.

6. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at anordningen for opprettelse av feiilokaliseringsgjen-givelsen omfatter et vidikon (144) som er montert ovenfor spredebordet, for å overskue et parti av det utbredte stoffmateriale på bordet.

7. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at avbildningsanordningen består av en prosjektør (148) som er montert ovenfor spredebordet for projisering, på det utbredte stoffmateriale på spredebordet, av en del av markeringen i motsvarighet til projektørens plassering i forhold til det utbredte materiale på spredebordet.