NO157382B - Fremgangsmaate til i rekkefoelge og selektivt aa skille gull og platinagruppemetaller fra en vandig kloridholdig opploesning derav. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte til i rekke-

følge og selektivt å skille gull og platinagruppemetaller, nemlig platina, palladium, rhodium,.iridium, ruthenium og osmium, fra en vandig kloridholdig oppløsning derav.

Platinagruppemetallene forekommer i alminnelighet sammen

i naturen i varierende andeler av komplekse malmer. Andre vik-tige kilder for platinagruppemetaller, og også for gull, er konsentrater som erholdes ved raffinering av nikkel-kobber-malm, f.eks. anodeslam, elektroraffinering av kobber eller residuer fra trykk-karbonyl-ekstraksjon av nikkel. Slike konsentrater kan også inneholde sølv og uedle metaller og andre forurensninger, vanligvis kobber, nikkel, jern, selen, tellur, arsen, antimon, tinn, bly, vismut og silika.

Det er notorisk vanskelig å utvinne de edelmetaller som foreligger i edelmetallkonsentrater, uansett om disse erholdes fra raffinering eller fra naturlig forekommende malmer, Hittil har det vært vanlig ved raffinering av slike konsentrater å be-virke en innledende separasjon ved utluting med kongevann, hvorved det meste av gullet, platinaet og palladiumet oppløses, slik at det blir tilbake et residuum inneholdende det meste av de andre platinagruppemetallene, sammen med sølv om dette er til stede. Oppløsningen ble behandlet for utfelling av gullet, platinaet og palladiumet, og de øvrige edelmetaller ble utvunnet ved selektive utlutingsreaksjoner etter smelting med bly.

I praksis var separasjonen av metaller langt fra fullstendig,

og som et resultat herav måtte hvert av metallene underkastes en utstrakt rensebehandling. I tillegg til at prosessen i seg selv var kostbar og kompleks, medførte dette at betydelige pengebeløp til enhver tid var bundet i mellomprodukter.

Av disse grunner har det i den senere tid vært betydelig interesse for løsningsmiddelekstraksjon av gull, palladium og platina fra oppløsninger derav. Mange forslag er blitt frem-satt vedrørende egnede ekstraksjonsmidler for spesielle metal-er, og noen av disse er blitt anvendt i den konvensjonelle prosess til erstatning av individuelle utfellingstrinn. En av de viktigste fordeler ved løsningsmiddelekstraksjon er at man med et tilstrekkelig selektivt løsningsmiddel vil oppnå at det metall som erholdes fra løsningsmidlet, etter vasking vil være av salgbar renhet. Det har imidlertid vært problemer med anvendelse av mer enn ett løsningsmiddelekstraksjonstrinn i en gitt prosess, da de fleste løsningsmidler ikke er selektive overfor gull, platina og palladium innbyrdes. Gull, platina og palladium som ekstraheres på denne måte kan også være forurenset med andre edelmetaller.

Den foreliggende oppfinnelse er basert på den oppdagelse at gull og alle platinagruppemetaller kan utvinnes fra en opp-løsning derav ved en selektiv separasjonsprosess i hvilken se-parasjonssekvensen nøye reguleres.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således en fremgangsmåte til i rekkefølge og selektivt å skille gull og platinagruppemetaller fra en vandig, kloridholdig oppløsning derav, omfattende de følgende trinn: Man oksyderer ruthenium og osmium til deres respektive tetraoksyder og fjerner tetraoksydene fra oppløsningen, fjerner gull fra oppløsningen selektivt ved løsningsmiddelekstraksjon, fjerner palladium og platina fra oppløsningen selektivt ved løsningsmiddelekstraksjon med henholdsvis et dialkylsulfid og tributylfosfat (TBP), idet ekstraksjonen av platina utføres, etter at iridium i opp-løsningen er blitt redusert til treverdig tilstand, reoksyderer iridiumet til fireverdig tilstand og fjerner det fra oppløsningen og til slutt fjerner rhodiumet fra den gjenværende oppløsning.

Det er et viktig trekk ved fremgangsmåten at ruthenium

og osmium er de første metaller som skal fjernes fra oppløs-ning. Hvis dette ikke gjøres, hår de tendens til å forurense produktene fra de øvrige ekstraksjonstrinn, og utvinningen av dem forringes vesentlig. Egnede 1oksydasjonsmidler for ruthenium og osmium innbefatter klorater, perklorater og bromater av alkalimetaller. Oppløsningens pH reguleres i alminnelighet til mellom 0 og 2 før oksydasjonsmidlet tilsettes. Mengden av oksydasjonsmiddel som anvendes, er hensiktsmessig 7-10 ganger den støkiometriske mengde som er påkrevet for å oksydere alt ruthenium og osmium til deres tetraoksyder. Tetraoksydene kan fjernes fra oppløsningen ved løsningsmiddelekstraksjon eller destillasjon. I dette tilfelle foretrekkes destillasjon, da den er lettere, mer effektiv og fullstendig. Ved utførel-sen av destillasjonen kan oppløsningen oppvarmes til like under kokepunktet (90-95°C) under redusert trykk. De flyktige

Ru- og Os-tetraoksyder avdestilleres og kan oppfanges i saltsyre, fra hvilke de kan utvinnes ved behandling med salpeter-syre fulgt av en ytterligere destillasjon for adskillelse av osmium fra ruthenium. Metallisk ruthenium og osmium kan utvinnes på konvensjonell måte, såsom utfelling av deres komplekse klorider med ammoniumklorid, fulgt av glødning av saltet til metall. Under destillasjonen, etter hvert som oksydasjons-reaksjonen dabber av, stiger oppløsningens pH etter hvert som oksydasjonsmidlet reagerer med syre i oppløsningen. Man foretrekker i denne forbindelse å bruke natriumbromat som oksydasjonsmiddel, fordi dette pufrer oppløsningens pH ved ca. 3-4 og begunstiger hydrolyse (og således utfelling) av de fleste av de uedle metaller i oppløsningen sammen med en liten mengde av edelmetaller. Hvis oppløsningen inneholder en relativt stor mengde av uedle metaller, er det ønskelig å fjerne bunnfallet og behandle det separat for utvinning av innesluttede edelme-tallverdier, da nærvær av uedle metaller i oppløsningen kan forurense de metaller som skal utvinnes senere. Hvis oppløs-ningens innhold av uedle metaller er lite, kan bunnfallet opp-løses påny in situ ved ny surgjøring av oppløsningen. Små mengder av uedle metaller påvirker ikke i vesentlig grad ren-heten av de senere ekstraherte edelmetaller.

Det neste trinn i prosessen er fjerningen av gull ved løs-ningsmiddelekstraks jon . Nær sagt hvilke som helst alkoholer, etere eller ketoner som er ublandbare med vann, kan anvendes for ekstraksjon av gullet. Et foretrukket ekstraksjonsmiddel er dibutylkarbitol, som har meget god selektivitet, et høyt kokepunkt og er lett tilgjengelig. Ekstraksjonen av gull med dibutylkarbitol bør utføres som en kontinuerlig flertrinns motstrømsprosess. Det gullholdige løsningsmiddel kan deretter vaskes med fortynnet saltsyre for fjerning av forurensninger av uedle metaller, og gull kan reduseres direkte fra det vaskede løsningsmiddel under anvendelse av et reduksjonsmiddel så som vandig oksalsyre. Gull med en renhet på minst 99,5% kan fremstilles på denne måte.

Det er viktig å fjerne gullet fra oppløsningen ned til

et restinnhold på mindre enn 2 ppm (deler pr. million) for å unngå å forurense metaller som senere skal utvinnes. Det raffinat fra hvilket gullet er blitt fjernet, destilleres for fjerning av eventuelt innesluttet og oppløst løsningsmiddel

og surgjøres påny til en saltsyrekonsentrasjon på 3-6 M.

Den rekkefølge i hvilken palladium og platina ekstraheres, avhenger av det fortynningsmiddel som anvendes sammen med det løsningsmiddel (TBP) som anvendes for ekstraksjon av platina. Egnede fortynningsmidler er klorerte hydrokarboner så som 1,2,3-triklorpropan eller alifatiske hydrokarboner, eksempelvis det som leveres av Esso som "Isopar M", modifisert med isodekanol, hvorved dannelse av en tredje fase unngås. Mens TBP i et klorert fortynningsmiddel vil ekstrahere platina selektivt i nærvær av palladium, så er TBP i et hydrokarbon-fortynningsmiddel ikke-selektivt. Hvis sistnevnte klasse av fortynningsmiddel skal anvendes,bør derfor palladium ekstraheres først. I praksis vil platina alltid bli svakt forurenset med palladium hvis man forsøker å fjerne platina før palladium. I alminnelighet foretrekker man derfor å fjerne palladium først. I ethvert tilfelle må eventuelt tilstedeværende iridium reduseres til treverdig tilstand før platina fjernes fra opp-løsningen, da TBP vil ekstrahere fireverdig iridium. Reduksjonen kan oppnås ved tilsetning av SC^ til oppløsningen inntil dennes redoks-potensial i forhold til en standard calomel-elektrode er ca. +500 mV. Eventuelt tilstedeværende selen i oppløsningen vil bli utfelt på dette stadium og bør frafiltreres. Denne behandling vil også redusere platina i oppløs-ning til toverdig tilstand.

Palladium fjernes fra oppløsningen ved løsningsmiddel-ekstraksjon med et dialkylsulfid. Man foretrekker å bruke di-n-oktylsulfid, men andre dialkylsulfider som kan anvendes er di-n-heksy1-sulfid, metyl-n-decyl-sulfid og tert.-butyl-decylsulfid. Alkylsulfidet bli-r med fordel oppløst i et ali-fatisk hydrokarbon-oppløsningsmiddel, så som "Shell MSB"

210, "Shellsol T" eller "Esso Isopar M". Ekstraksjonen av palladium er ganske langsom og utføres derfor som en charge-vis prosess under omrøring. Faseforholdet mellom organisk ekstraksjonsmiddel og vandig oppløsning bør velges under hensyntagen til konsentrasjonen av palladium i oppløsningen. Reaksjonens forløp kan overvåkes ved gjentatt måling av Pd-konsentrasjonen i den vandige fase, og omrøringen bør fort-sette inntil likevekt er oppnådd. I alminnelighet vaskes den anrikede" organiske fase med fortynnet saltsyre, og palladiumet

strippes fra den vaskede organiske fase med vandig ammoniakk. Palladiummetall kan utvinnes ved utfelling av palladiumsaltet Pd(NH3)2Cl2 med saltsyre og glødning av saltet til metall. Palladium med en renhet på minst 99,99% kan fremstilles på denne måte.

Platina fjernes ved løsningsmiddelekstraksjon med TBP.

TBP bør blandes med et av de ovenfor nevnte fortynningsmidler. Ekstraksjonen utføres fortrinnsvis som en kontinuerlig fler-trinnsmotstrømsprosess. Forholdet mellom ekstraksjonsmiddel og fortynningsmiddel og faseforholdet i ekstraksjonsprosessen bør velges under hensyntagen til Pt-innholdet i oppløsningen. Den anrikede organiske fase kan vaskes med saltsyre, og platina kan deretter strippes med vann eller meget fortynnet (eksempelvis 0,1 M) syre eller alkali. Platinametall kan utvinnes ved reoksydering av metallforbindelsen i oppløsning til Pt(IV), om-dannelse til ammoniumklorplatinat og glødning av saltet til platinametall. Platina med en renhet på minst 99,95% kan fremstilles på denne måte. Oppløsningen blir så destillert for fjerning av innesluttet og oppløst løsningsmiddel.

Det neste trinn er ekstraksjonen■av iridium. (Denne kan ikke foretas i nærvær av platina eller palladium da de vil forurense iridiumet). For å ekstrahere iridiumet må man reoksy-dere dette til fireverdig tilstand. Dette kan utføres ved at man bobler klorgass gjennom oppløsningen inntil dennes redoks-potensial overstiger +1000 mV. Iridiumet fjernes helst ved løs-ningsmiddelekstraks jon med TBP på lignende måte som platina. Etter vaskning kan iridiumet strippes under anvendelse av en oppløsning inneholdende et reduksjonsmiddel, så som HCl mettet med S02. Iridiurnmetall kan utvinnes ved utfelling av ammonium-heksakloriridat ved tilsetning av ammoniumkloridoppløsning og påfølgende glødning av saltet til metall. Alternativt kan iridium utfelles direkte fra den reoksyderte oppløsning som ammonium-heksakloriridat. Det metall som erholdes fra dette salt kan være forurenset med spor av uedle metaller og innesluttet rhodium.

Til slutt ekstraheres rhodium fra oppløsningen. Rhodium

er det siste platinagruppemetall som skal fjernes, da rhodiumet vil være forurenset hvis man forsøker å fjerne det i nærvær av de øvrige metaller. Rhodium kan ekstraheres ved behandling av oppløsningen med et reduksjonsmiddel, så som maursyre eller

sink og saltsyre, hvorved rhodiumet utfelles som rhodium-sort. Reduksjonen kan hensiktsmessig utføres ved ca. 90°C. Rhodium-sort kan renses på konvensjonell måte.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er særlig godt egnet for behandling av en vandig kloridholdig oppløsning av gull og platinagruppe-metaller, hvor oppløsningen erholdes fra et konsentrat av metallene, forurenset med sølv og uedle metaller og andre forurensninger, ved en prosess som beskrevet i EP-A-0048103, det vil si en,prosess som omfatter at konsentratet underkastes en første utluting med varm saltsyre og klorgass for oppløsning av det meste av gullet, platinaet og palladiumet, utlutingresiduet skilles fra væsken og behandles med et overskudd av et alkalisk oksydasjonsmiddel for å bringe rutheniumet i oppløsning, det resulterende faste stoff oppslemmes i vann, edelmetallene fra oppslemningen forenes med væsken fra det første utlutingstrinn, og den resulterende oppslemning underkastes en andre utluting med varm saltsyre og klorid. Væsken fra den andre utluting, som deretter skilles fra de gjenværende faste stoffer, er en kloridoppløsning som inneholder hovedsakelig hele mengden av platinagruppe-metaller og gull i konsentratet.

Fremgangsmåten skal nå beskrives mer detaljert ved hjelp

av et eksempel.

EKSEMPEL

Den anvendte oppløsning var en vandig kloridoppløsning inneholdende oppløst platina, palladium, rhodium, ruthenium, iridium og gull sammen med uedle metaller og silika. Oppløs-ningen inneholdt også en liten mengde oppløst osmium, men ingen målinger av dettes konsentrasjon ble foretatt. Da osmium nesten alltid reagerer på samme måte som ruthenium, skal imidlertid det som i dette eksempel angis om rutheniumet reaksjoner også forståes å gjelde osmium. Den nøyaktige sammensetning av oppløsningen er angitt i tabell 1 nedenfor.

150 liter av denne oppløsning ble behandlet med 40% NaOH-oppløsning, hvorved pH-verdien ble hevet til 1,7. Under pH-reguleringen steg oppløsningens temperatur til 40°C.

EKSTRAKSJON AV RUTHENIUM

Til den pH-regulerte oppløsning som er beskrevet ovenfor, ble det tilsatt 22 liter av en 2o % (vekt pr. volumenhet) opp-løsning av natriumbromat. Trykket i beholderen som inneholdt disse reaktanter ble redusert til litt under atmosfæretrykk, og temperaturen ble hevet til 80°C, hvorved ruthenium-tetra-oksyd ble avdestillert. Reaksjonen var fullstendig etter 2 timer, og på dette tidspunkt hadde oppløsningens pH steget til 4. Små mengder av uedle metaller var blitt utfelt, men da konsentrasjonen av uedle metaller i oppløsningen var lav (se tabell 1) ble bunnfallet ikke fjernet. Oppløsningen ble igjen surgjort med saltsyre, slik at saltsyrekonsentrasjonen i opp-løsningen var 3 M. Bunnfallet ble oppløst ved ny surgjøring. Det endelige volum av oppløsningen var 240 liter, og dens sammensetning var som angitt i tabell 1.

Av tabellen vil det sees at nesten alt ruthenium som opp-rinnelig forelå i oppløsningen, ble fjernet. Ruthenium-tetraoksydet ble oppfanget i saltsyre, fra hvilken det ble utvunnet som beskrevet ovenfor.

EKSTRAKSJON AV GULL

123 liter av den påny surgjorte oppløsning fra ruthenium-ekstraksjonen ble underkastet løsningsmiddelekstraksjon med dibutylkarbitol i en kontinuerlig totrinns motstrømsprosess under anvendelse av et faseforhold (vandig/organisk) på 2,6:1.

(Alle faseforhold som angis i det følgende er mellom vandig og organisk fase). Den anrikede organiske fase ble vasket med 1,9 M saltsyre i en tretrinns motstrømsprosess under anvendelse av et faseforhold på 2,4:1 for fjerning av uedle metaller ekstrahert sammen med gullet. Etter vaskningen ble den anrikede organiske fase behandlet med en 10 % (vekt pr. volumenhet) vandig oppløsning av oksalsyre i en ett-trinns charge-prosess ved 70°C i 2 timer, hvorved gullet ble redusert. Gullpulver samlet seg på bunnen av beholderen. Etter vaskning og tørking ble pulveret analysert og funnet å ha en renhet høyere enn 99,99 % gull. Dette utgjør gull av salgbar renhet.

Sammensetningen av raffinatet (dvs. vandig fase etter løs-ningsmiddelekstraks jon) og vaskevæsken er angitt i tabell 2 nedenfor.

Av tabellen vil det sees at gullet ble nesten fullstendig fjernet fra oppløsningen, idet det gjenværende gullinnhold var under 1 ppm. Noe jern ble ekstrahert sammen med gullet, men ble fjernet fra dibutulkarbitolet ved vaskeprosessen. Raffinatet ble destillert for fjerning av innesluttet og opp-løst løsningsmiddel.

EKSTRAKSJON AV PALLADIUM

33 liter av det rensede raffinat fra ekstraksjonen av gull ble fortynnet til 50 liter med konsentrert saltsyre, hvilket gav en oppløsning med en surhetsgrad på ca. 6 M. Oppløsningens sammensetning er angitt i tabell 3 nedenfor. Oppløsningen ble ekstrahert med en 20 volum% oppløsning av dioktylsulfid i "Shellsol T" i en ett-trinns charge-prosess ved et faseforhold på 1:1. Blandinger av oppløsninger ble omrørt i 3 timer og deretter hensatt for sedimentering. Den anrikede organiske fase ble vasket 3 ganger i en chargeprosess under anvendelse av et faseforhold på 1:1. For de første to vaskninger ble det anvendt like store volumer av konsentrert saltsyre og vann, mens den tredje vaskning ble utført med 0,5 M HC1. Ved hver vaskning ble væskene omrørt sammen i 30 minutter og ble deretter hensatt for sedimentering i 30 minutter. Palladium ble strippet fra den vaskede anrikede organiske fase under anvendelse av en 25 volum% vandig oppløs-ning av 880 ammoniakk ved et faseforhold på 1:1. Væskene ble omrørt sammen i 30 minutter og deretter hensatt for sedimentering natten over. Strippevæsken ble fjernet og surgjort til 2 % (vekt pr. volumenhet) HC1 for utfelling av Pd(NH3)2Cl2. Saltet ble frafiltrert, vasket med vann, tørket og deretter glødet til metall. Metallet ble analysert og funnet å være 99.998 % palladium. Dette utgjør palladium av salgbar renhet.

Sammensetningen av utgangsoppløsningen før løsningsmid-delekstraks jon , raffinatet etter ekstraksjon og de tre vaske-væskene er angitt i tabell 3 nedenfor.

EKSTRAKSJON AV PLATINA

Utgangsoppløsningen var raffinatet fra palladiumekstrak-sjonen. Før platina ble ekstrahert, ble oppløsningens potensial redusert fra +710 mV til +460 mV ved tilsetning av S02. Noe elementært selen ble utfelt under denne reduksjon, og opp-løsningen ble filtrert for fjerning av dette. Deretter ble oppløsningen ekstrahert med en 40 volum% oppløsning av TBP i 1,2,3-triklorpropan i en kontinuerlig tretrinns motstrøms-prosess under anvendelse av et faseforhold på 2,4:1. Den anrikede organiske fase ble vasket med 5 M HC1 i en kontinuerlig totrinns motstrømsprosess under anvendelse av et faseforhold på 4,8:1. Den vaskede organiske fase ble så strippet med 0,2 M HC1 i en kontinuerlig totrinns motstrømsprosess under anvendelse av et faseforhold på 1,5:1. Strippevæske ble inndampet til ca. en sjettedel av sitt opprinnelige volum, platina ble oksy-dert til Pt(IV) med klorgass, og et overskudd av mettet NH^Cl-oppløsning ble tilsatt ved 80°C for utfelling av ammoniumklorplatinat. Blandingen fikk kjølne, og platinasaltet ble deretter frafiltrert , vasket og glødet til platinametall. Metallet ble analysert og funnet å ha en renhet høyere enn 99,99 %. Dette utgjør platina av salgbar renhet. Sammensetningen av utgangsoppløsningen, raffinatet etter ekstraksjon, vaskevæsken og strippevæsken er angitt i tabell 4 nedenfor.

Av tabellen vil det sees at platina ble nesten fullstendig fjernet fra oppløsningen.

Raffinatet ble destillert for fjerning av innesluttet og oppløst løsningsmiddel.

EKSTRAKSJON AV IRIDIUM

Utgangsoppløsningen var det rensede raffinat fra platina-ekstraksjonen. Både løsningsmiddelekstraksjons- og utfellings-prosessene. for utvinningen av iridium skal beskrives.

Før iridium ble utvunnet fra oppløsningen ble klor boblet gjennom denne inntil oppløsningens redoks-potensial var steget til over +1000 mV. a) Løsningsmiddelekstraksjon: Ekstraksjonen ble, under anvendelse av den samme ekstraksjonsoppløsning som for platina, utført i en tretrinns charge-prosess ved et faseforhold på 1:1. Konsentrasjonen av iridium i raffinatet var 0,013 g/l, og intet

rhodium ble ekstrahert. Den anrikede organiske fase ble vasket i en ett-trinns charge-prosess under anvendelse av 6 M HC1 ved et faseforhold på 1:1. Intet iridium ble funnet i vaskevæsken. Den vaskede organiske fase ble strippet med 0,23 M

HCl mettet med SO2 i en ett-trinns charge-prosess ved et faseforhold på 1:1. Iridiummetall ble utvunnet ved inndampning av strippevæsken ved koking og påfølgende behandling med et overskudd av mettet NH^Cl-oppløsning for utfelling av ammoniumklor-iridat. Saltet kan frafiltreres, vaskes og glødes til metall. b) Utfelling: Til den oksyderte utgangsoppløsning til-sattes 1,1 liter mettet NH^Cl-oppløsning. Rå-ammoniumklor-iridat ble utfelt, frafiltrert og vasket med fortynnet NH^Cl-oppløsning. Det gjenværende iridiuminnhold i filtratet var 33 ppm, dvs. over det dobbelte av innholdet i raffinatet for løsningsmiddelekstraksjon. Løsningsmiddelekstraksjonsmetoden er også å foretrekke av den grunn at det iridiumsalt som erholdes, er renere. Iridiumsaltet fra utfelling vil måtte underkastes ytterligere raffinering før iridiummetall av salgbar renhet kan oppnås.

EKSTRAKSJON AV RHODIUM

Oppløsningen fra iridiumekstraksjonen ble behandlet for utvinning av rhodium ved reduksjon under anvendelse av maursyre. Reduksjonen ble utført ved 90°C og fortsatt inntil oppløsningen var fargeløs. Rhodium-sort, en uren form for rhodiummetall ble utfelt. Rhodium-sort kan raffineres under oppnåelse av rent rhodium av salgbar kvalitet på konvensjonell måte.

For å vise hvor viktig det er å fjerne ruthenium og osmium som det første trinn gjentok man de ovenfor beskrevne gull-, palladium- og platina-ekstraksjonstrinn uten først å fjerne ruthenium og osmium. Mens gullet og palladiumet ikke var særlig sterkt forurenset, hadde det fremstilte platina en renhet på bare 99,95 % og var forurenset med 320 ppm osmium.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte til i rekkefølge og selektivt å skille gull og platinagruppemetaller fra en vandig kloridholdig oppløsning derav, karakterisert ved de følgende trinn: man oksyderer ruthenium og osmium til deres respektive tetraoksyder og fjerner tetraoksydene fra oppløs-ningen; man fjerner gull selektivt fra oppløsningen ved løs-ningsmiddelekstraks jon ; man fjerner palladium og platina selektivt fra oppløsningen ved løsningsmiddelekstraksjon med henholdsvis et dialkylsulfid og tributylfosfat, idet platina-ekstraksjonen utføres først etter at iridium i oppløsningen er blitt redusert til treverdig tilstand; man reoksyderer iridiumet til fireverdig tilstand og fjerner det fra oppløsningen og fjerner rhodiumet fra*den gjenværende oppløsning.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at ruthenium og osmium oksyderes til sine respektive tetraoksyder ved hjelp av natriumbromat.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ruthenium- og osmium-tetraoksydene fjernes fra oppløsningen ved destillasjon.

4. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at gull fjernes fra opp-løsningen ved løsningsmiddelekstraksjon med dibutylkarbitol.

5. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at palladium ekstraheres før platina.

6. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at palladium ekstraheres fra oppløsningen med di-n-oktyl-sulfid.

7. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at iridium fjernes selektivt fra oppløsningen ved løsningsmiddelekstraksjon med tributylfosfat.

8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at iridium fjernes fra oppløsningen ved at man behandler oppløsningen med ammoniumklorid for å utfelle ammonium-kloriridat.

9. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at rhodium fjernes fra oppløsningen ved reduksjon av oppløst rhodium med maursyre.