NO830969L - Fremgangsmaate for paafoering av partielle overflatebelegg - Google Patents

Description

!o■ .... • i Fremgangsmåteanordhing for påføring av partielle overfla' te-belegg; i

i i

Fiong realv iggpeanrdte ieolplpe foivnneerflsle atvebederløegrg er på en tefkresmtgialnsugbsmsåttre atveerd ,<pspåef>ø-r-sielt av klebemasse i fikserinnleggsteknikken, hvorunder _en termo- eller duroplastisk beleggmasse med flyteevne på-føres substratet og forbindes festende med dette, og en anordning ved utførelsen av fremgangsmåten.

Fo\r belegg av tekstilsubstrater, f.eks. apoellstoffer, v\ev-'n^der og maskestoffer, er det kjent forskjellige fremgangs-måter.

Den' absolutt største del av beleggmassene er klebemasser somi

i I påføres for fast. forbindelse av et substrat med det belagte j sjabstrat i klebende tilstand eller gjøres klebende etter på-| føringen, hvorpå klebemassen etter klebingen overføres i en holdbar tilstand. Det stilles høve krav til slike forbindelser i tekstilindustrien med hensyn til bindefasthet, levjetid, uø; mfindtlighet mot ytre påvirkninger og elastisitet, hvillk<e>oppfylles i • forskjellig grad av dan kjente fremgangsmåte, soir.

den etterfølgende oversikt viser.

II i i I De' t kjente foliebelegg, ved hvilket en separat frems. tilt|i!i folie av termoplastisk materiale trekkes' på et forvarmetl i il. ■ 1;tekstilsubstrat eller et ekstrudert folie legges på substrat-i et direkte i ennå varm tilstand og trvkkes på, overfLatebelegg, ii ' 1 J I ved hvilket et termoplastisk pulver som er rørt ut til en" j i (pa1 sta rakles på et flatt tekstillegeme, tørkes, oppvarmes<1>j og festes til substratet i svakt flytende tilstand ved hjelp i I av i valsetrykk, anvendes riktignok fortsatt, men knapt lenger,i ,I på ' tekstilområdet, da sammenhengende, uavbrutte termoplas'-i : tiske belegg ved etterfølgende hefting til andre tekstilf-sui b' strater gjennom temperatur, tid og " trykk ■har for høye teirmiskeog vaskekrypeverdier, spesielt for beklednings-industrien, og dertil gir sluttproduktet en ikke-tekstil--lignende - -fø 1 e 1- s e-

Ved kjente strø- eller rislemetoder strøs et termoplastisk

-I I

béleggmateriale som er formalt eller siktet til en bestemt kcprnstørrelsesfordeling på en forvarmet tekstilbane, oppvarmes videre i en ovn og festes deretter ved valsetrykk i lett flytende tilstand fullstendig til tekstilsubstrat. Da slike belegg er ujevne, får således belagte substrater etter klebing med andre tynne og glatte overflatestofferjsom er ! spesielt vanlige i skjorte- og bluseindustrien en uroliig, appelsinskallignende overflate av plagget eller beklednings-gjenstanden.

j iVe]d fuktebeleggsprosesser strekkes et ekstrudert nett eller ien folie som er slisset på langs i bredden og festes til dei n • forvarmede tekstilbanen. Det strukne nettets hukommelIselår forbindelsesdelene.ryke ved oppvarming og de nå utstående forlengelser trekker seg tilbake i nettes krysningsstedeir, sli ik at det dannes et usammenhengende, punktlignende beleI gg i ,med utmerket jevnhet, men denne prosessen anvendes likevel i !-liite, da den er uøkonomisk.

Det jevne, partielle, f.eks. punktformige belegg av substra-i tet med en klebemasse stiller et vesentlig krav som forlangtes mei d ettertrykk av klesindustrien, selvfølgelig under oppf1 yl%"-*>' lelse av de foran nevnte fordringer. Forskjellige fremgangs-måter er kjent for dette. Rotasjonssidetrykkprosessen har funnet stor utbredelse, ved hvilken termoplastisk pulver ! i [so1.m er rørt ut til en pasta ved hjelp av bindemidler på-, ;li " i jføres substratet ved hjelp av en rakel gjennom åpningene! j itil en sylindersiktetrykkform med de ønskede å<p>ningsformer j 'som ruller på det bevegelige substratet. Etter tørking av bindemidlet smeltes det termoplastiske materialet på og i jforbindes med substratet gjennom valsetrykk. Denne prosessen ! ler ! også kjent under anvendelse av et malt termoplastisk k! '■ le-;j ibemat.eriale, men her oppnås ikke den regelmessighet som ved j j' ar' beide med pastaer. Sluttproduktet ligner snarere det sl-i utti-iprodukt som oppnås med strø- eller risleprosessen og hariogså de samme ulemper. i -i . ■i -D-Ie kjente prosesser som arbeider som dyptrykkprosesser er meget økonomiske. De har slått igjennom under anvendelse av ejttermo<p>lastisk pulver som rakles på en valse som har fordypninger i den ønskede forskyvning. En forvarmet tekstil-, baI ne opptar pulveret som oppvarmes videre i en g■ jennomløpis-oyn og bindes deretter fast til substratet ved hjelp av valsetrykk .. ;Alle kjente prosesser arbeider med termoplastiske materialer som er malt og/eller siktet til bestemte kornstørrelser, hvilket er dyrt. ii Målet for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe enj fremgangsmåte av den innledningsvis beskrevne art slik at beleggmassene av materialer i sin opprinnelige, for det meste -granulære form,, dvs. ikke malt og/eller, siktet, kan påføres og likevel muliggjøre et perfekt partielt overflatebelegg av I substratet, uten derve, d å måtte akseptere begrensningeI<r>;-i anordning og form av dette belegg. jli;i Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at beleggmassen bringes på tekstilsubstratet gjennom påføring fra en trykk-I påvirket dyse. For å gjennomføre fremgangsmåten ifølge opp-; finnelsen anvender man en anordning som ifølge oppfinnelsen j ;' ' ' I ;erkarakterisert vedet belegghode med minst en derpå anprd-j J net beleggdyse, som er utstyrt med en drift, som gir b.elegg-I hode, hhv. en del av dette en tilleggsbevegelse som avviker! I fra hovedbevegelsen til belegghodet i forhold til substratet. ;H ' ;'Oppfinnelsen er på tegningen vist som noen utførelseseksemp-I ler og beskrevet i det følgende. Men ser i: j j ;i ;i ■ .;1 i I Fig. 1 et blokkdiagram av et' belegganlegg for påføring av ;< ! i I ! termo- eller duroplastiske beleggmasser på tekstil- i ;! ! substrater, il<;>i ;II ;F;ig. 2 en del av et blokkdiagram av et belegganlegg som ligner på det i fig. 1. Fig. 3 et skjematisk fremstilt anlegg for påføring av beleggmasser, Fig. 4 et ytterligere anlegg for påføring av beleggmasss, ;FIii g. 5 et tredje anlegg for påføring av beleggmassen,• ;Fig. 6 et snitt gjennom et belegghode, i i IFi\ig. 7 et skjematisk vist'belegganlegg med forskjellige ;beleggmuligheter,;-Fig. 8 et snitt av et ytterligere belegghode. ;IPåføringsanlegg ifølge fig. 3 som er vist som blokkdiagram ;-tjener til påføring av en termoplastisk smeltemasse og omfatter en beholder 1 for å romme, lagre og gjøre smeltémås- . sen flytende. Slike anordninger er kjent (tysk utlegnings-skI rift 28 36 545) og " beskrives her ikke nærmere. BeleggI-anlegget omfatter videre et rør 2 som forbinder beholderen 1 med en transportanordning 3, som transporterer flytendp smeltemasse gjennom belegganlegget. Transportanordningen ;3!, f. eks. en pumpe av volumtvpe, er mekanisk forbundet.If.eks. jgpennom en aksel 4,, med en motordrift 5. Dertil omfatter, be-j Ilégganlegget et belegghode 6 med en beleggdyse 8 som er forbundet gjennom en ledning 7, hvilket er forbundet med tran-i 'sportanordningen 3 gjennom en ledning 9. Belegghodet 6 er I i forbundet med en motordrift 10 gjennom en mekanisk forbin- ; i deise 11. Enten beveges belegghodet 6 i sin helhet, eller i. ■ ■ ;i bare en del av dette ved risten 10, f.eks. ved forskyvning av Ibelegghodet 6 i sideretning til substratbevegelsen eller j jgjennom rotasjon av en del av dette, se fig. 6 og 7. Belegg-i anlegget er også tilordnet en styring 12, hvis ordrer til- "j føres de motoriske drifter 5, 10 gjennom ledningene 13, !14. I ' i ;I fig. 10 er det vist et belegganlegg i et delblokkdiagr^am. Forskjellen hos dette i forhold til fig. 1 ligger bare i! anordningen av motordriften 10, som gjennom mekaniske fojr-b'indelser 11, 16 både er forbundet med belegghodet 6 og med beleggdysen 8. I dette tilfellet kan beleggdysen 8 etter ;valg beveges alene eller sammen med belegghodet 6. Driften;10 omfatter i fig. 1 og 2 ikke bare bevegelse av hele bejlegg-hodet 6, men også bevegelsen av alle deler som er nødvendige fpr påføring av beleggmassen, f.eks. ventiler, brytere for oppvarming o.l. Istedet for en mekanisk drift kan det selv-følgelig også anvendes en ekvivalent drift av hydraulisk-, pneumatisk eller elektrisk type.■ ;Blelegganleggene ifølge fig. 1 og 2 egner seg ikke. bare f,or påføring av termoplastiske, men også duroplastiske belegg, hvorunder eventuelt små tilpasninger må foretas på enkelte j anlegg. Generelt, har disse anlegg imidlertid • den fordel lat ;<1>I ;I de er enkle i konstruksjon og ikke trenger noe finmalt pulver, !i"m]<en>kan anvende granulater og likevel gi jevne, belegg. ;! ! Anleggene- som er vist skjematisk i fig. 3-5 viser den totale anordning for kontinuerlig påføring av partielle belegg på en tekstilbane eller på snittdeler som transporteres på et underlag. Samme henvisningstegn . i fig. 3-5 angir like delerl i i j Tekstilsubstratet 15 rulles fra en rulléanordning 16, gj^en-In<p>mløper en forvarmingssone 17 og kommer til en første sta- ' ■ i sjon 18 (fig. 3) , hvor den ene side av substratet belegges I på indirekte måte, dvs. beleggmassen føres gjennom røret 9,j f. eks. en oppvarmet slange, til belegghodet 6, med belegg-I dysen ,8 og påføres en valse 19 som har en overflatebeskaf-'fenhet tilsvarende arten av det ønskede partielle belegg i og overfører det påførte belegg på substratet 15. Sammen med 'valsen 19 virker en mottrykksvalse 20, likeledes av forskjellig overflatebeskaffenhet til kalandrering av påf^ringen. Bak den første stasjonen 18 er det anordnet en andre! i s' tasjon 21 av samme konstruksjon hvor igjennom en andre,1 !<!>! I. ! i Lindirekt.e;. påføring._av_.substratet .15..f inner_;st.ed ,__hyorved nå- ;jhele det<p>artielle belegg påføres. Selvfølgelig avhenger talj-i ile! t av de forskjellige stasjoner av typen av partielt belI egg',I og det kan være anordnet en, to eller flere stasjoner 18,<1>21i ;Etter stasjonen 21 kommer tekstilsubstratet 15 til en opp-;! i "I varmet gjennomløpstrekning 22 for videre smelting av termo-i plI astiske materialer eller for tørking, eller utkondenseriin<g>i ! I av beleggmassen. Etter a ha løpt gjennom den oppvarmede strek-II- 'i nmg 22 finner en ytterligere kalandrering sted gjennom et i j j kolander 23 med valser 24, 25 for bedring av beleggmassens feste til substratet 15, hvorpå det deretter rulles på en oi pprullingsanordning 26.. ;I jforvarmingssonen 17 er temperaturen innstillbar for å for-varme ' tekstilsubstratet 15 så langt at overføringen.fra val-, sen 19 på substratet 15 hhv. - ved direkte påføring - fra| ;1I beleggdysen 8 på substratet 15 dermed skjer perfekt. Kalanderen 23 kan avhengig av substratet 15 som skal behandles' også sløyfes, når kalandreringen i stasjonene 18, 21 gir et tii- i f' or! latelig feste av belegget på o substratoverflaten. I ; ' i i 'i I Ai nlegget i fig. 4 tjene* r til direkte ~ påføring av beleggmaissen på substratet 15, dvs. 'beleggmassen påføres i en beleggssta- '!i' sjon 27 gjennom røret .9, belegghodet 6 og beleggdysen 8 på substratet 15. Deretter oppvarmes beleggmassen videre i g'jen-i i nomløpstrekningen 22 og kalandreres så i kalanderen 23. I stasjonen 27 er det anordnet et underlag 28 under substratet '15, hvilket er stasjonært eller beveger seg med substratet iFig. 15 viser et anlegg for kasjering, dvs. for sammenkleb- ; :ning av tekstilsubstratet, 15, 15'. I en kasjeringsstasjon .29 påføres klebemassen direkte på det ene substratet 15.; iDeretter finner klebingen med det andre substratet 15' sted j i me' llom en valse 30 og en mott' rykksvalse 31. Etter en vide1re;oppvarming i gjennomløpstrekningen 2 2 skjer kalandreringen ji. i kalanderen 23. I kas jeringsstas jonen. 29 tjener valsen 30 •sammen med en ytterligere valse '32 også _txl_ f øring ay_ et I bånd

i 33 over det faste underlag 28. Båndet-33 beveger seg herunder med hastigheten til substratet 15.

I fig. 6 er det vist et belegghode 6 som på en utside 34 i har et tilslutningsstykke 35, hvortil røret 9 er koblet. Til en ytterligere yttervegg 36 er beleggdysen 8 anordnet. I beholderen 37 av belegghodet 6 er det anordnet en roterende skyver 38 med fordypninger 39, hvor igjennom beleggmassen m|ed mellomrom tilføres beleggdysen 8, som gjennom røret 40 tilføres fordypningene 39 og deretter gjennom et rør<j>41 i beleggdysen 8. Med den roterende skyver 38 kan det oppnås i en nøyaktig dosering av beleggmassen som kommer ut av dysen 8|. Belegghodet 6 kan herunder ha en, to eller flere beleggdyser 8. Avhengig av antallet dyser 8 har beholderen og skyveren 8 en tilsvarende lengde. I fig. 6 skjer doseringen

-regelmessig, men en dosering kunne også finne sted i uregel-i me1 ssige avstander, hvorm' ed forskjellige påføringseffekte■' r, .ji jhhv. -stivheter lar seg oppnå, hvilke også kan økes gjennom i i-<fp>rskjellige fordypninger 39. Anordnes dertil belegghode,t i et plan som er dreibart parallelt med substratplanet, kan man gjennom skrå anordning av belegghodet 6 til substratetsj 15 bevegelsesretning1oppnå at avstanden mellom de enkeltL

i • '

ibeleggdyser 8 forandres. På denne måte kan partielle belegg i som ligger meget nær ved siden av hverandre oppnås, hvilket ikke ville være mulig pa grunn av den nødvendige avstand 'mellom to dyser 8 ved belegghodet 6 som var anordnet lodd- j ,rett på substratbevegelsen. il<1>'

j"En uavbrutt påføring på substratet 15 kan også oppnås ved i hjelp av kontrollerte ventiler. 'For operasjon av disse ven-; :tiler kan det anvendes hydraulisk, pneumatisk, elektrisk!eller mekanisk energi. Ved anvendelse av et stort antall dy-I ser 8 som sitter ved siden av hverandre, er også antallet

i ventiler betydelig. I dette tilfellet kan den samme virkning I oppnås gjennom den roterende skyver som med et større antall ' i v1 entiler. Da termoplastiske og tildels også duroplastiski e ij beleggmasser har en smørende virkning, oppnås med den roterende skyver 3 8 den samme driftssikkerhet som med enkelt-

ventiler. Dertil kan skyverens 38 overflate og beholderens 3j7 boI ring overflatebehandl.es, f. eks. silikoniseres ,' hardf orkirom-més e.l. Anvendes flere skyvere 38 som ligger ved siden av hverandre, kan disse løpe med forskjellig hastighet for å gi forskjellige belegg. Ytterligere beleggeffekter kan også oppnås ved utformingen av beleggdysene 8. Ved endring av .ol .

brj edden, størrelsen og formen til dysemunningene kan likeledie<s>foI rskjellige beleggeffekter oppnås. Dette er spesielt forjdel-aktig når forskjellige stivhetsgrader skal oppnås på substrat-ene som skal behandles.

i ■

i I Oppvarmingen i foryarmingssonen 17 og i gjennomløpstrekningen I 1 1 ! |22! .kan skje n' å forskjellige måter, f.eks. ved elektrisk oIpp-:varming, infrarød oppvarming og varming ved hjelp, av varm--li lui ftvifte.- Substratet 15 må rulles av og opr"j> igjen så skån-jsom som mulig foråt en strekning av dette unngås.

iMed dysen 8 som er anordnet i belegghodet 6 kan riktignok

-f-lere nartielle beleggmønstre oppnås, men Då grunn av dimen-, Jsjonene til dysene består vanskeligheter ved fremstilling ay bej leggpartier som lig" ger tett ved siden ' av hverandre. Rikl tigi-nok kan én forbedring oppnås gjennom den beskrevne dreining

' ' "~ 1 I av belegghodet 6 rundt en vertikal akse, men- i dette tilfel-, l il let må det anordnes en ytterligere forstillingsanordnmg; j ikke bare for belegghodet 6, men også for underlaget 28 som!

jligger under tekstilsubstratet 15. Disse vanskeligheter kan j ;unngås ved belegganlegget ifølge fig. 7, i hvilket man nåfør-er belegget på den ene side med et belegghode 6, f.eks. iflg. ,'fig. 4 og på den andre side med et belegghode 50 anordnet . 'inni en roterende perforert metallsylinder 46 ved hvilket i

'smeltemassen som er pålagt trykk påføres ut fra en belegg- : idyse 49 på innsiden av metallsylinderen 46 og derfra gjennom i perforeringene. Med begge anordninger kan påføringen av ;

; ii i smeltemassen skje indirekte gjennom et overføringsbånd eller en overføringsvalse eller direkte på tekstilsubstratet 15. li • " " j jljfig. 7 er det for belegghodet 6 som er forsynt med dysene

(ikke vist) vist den indirekte påføring av smeltemassen | på et bærebånd 45, f.eks. et PTFE-bånd, fra hvilket smeljte-J

_ _| I

massen overføres på substratet 15. For•påføringen med metallsylinderen 4 6 kan både direkte og indirekte påføring ved

hjelp av en overføringsvalse 51 på tekstilsubstratet 15 anvendes.Ved direkte påføring faller bærebåndet 45 bort. Ved

an' vendelse av belegghodet 6 gir den indirekte påføring ' oveir tr! ansportbåndet 45 den fordel at gjennom dreining av beleIgg-hpdet 6 rundt en vertikal akse kan avstanden mellom dysej-mui nningene r■ eduseres. Der■ ved må underlagsarmen 4 7 som er ani ordnet på notsatt side av bærebåndet 45 likeledes være dreibar.

:Ve! d den " perforerte metallsylinder 46 kan man gi avkall på! ■bæ!rebåndet45, da perforeringene i metallsylinderen 46 ka'n være anordnet etter ønske like ved siden av hverandre. Ved indirekte påføring av smeltemassen anordnes en oppvarmet overføringsvalse 51, fra hvilken smeltemassen overføres på substratet 15. Ved direkte påføring av smeltemassen anveni-des en oppvarmet ODptaksvalse 52, og man kan som regel også

gi avkall på overføringsvalsen 51. Anvendes bærebåndene 45 i for indirekte oåføring av smeltemassen, benyttes overførings-iva1 lsen 51 som - driv■ valse for bærebåndet 45. _ -jj i Substratet 15 rulles av fra en ikke nærmere vist avrullings-ir anordning 16 og M gjennom en bøyevalse 5 3 pi en forVar-J mingsvalse 44 og derfra på overtagelsesvalsen 52, hvor på- | ! i føi ' ringen av smel' temassen, enten ' skjer direkte eller indirei ! ktei.' jDet partielt belagte substratet 15 går gjennom en kalandér J 'méd to kjølbare og, se pilen 57, med en innstillbar valse-jspalt forsynt kalandervalse 55, 56. Etter kalandreringen jkommer substratet 15 gjennom to kjølevalser 58, 59 og en' bøyevalse 60 på en opprullingsanordning 61, hvor det rulles ;opp ved en viklingsdrift 62.

' i

I i !Fra en ytterligere avrullingsanordning 63 avrulles et ytter-i ■ lii gere substrat 15, føres over en bøyerulle 64, en forva!r-,mingsvalse 65 og kalandervalsen 56, hvor det kasjeres med j substratet som er belagt med' smeltevalsen. Anlegget mulig-[gjør dermed både besjikting og kasjering. En ikke nærmere vist motordrift 66 tjener .til å drive de forskjellige valserj, hyilke virker ved hjelp av et hullelement 67, f.eks. en leddet kjede, og ved hjelp av strekpunktert antydede tannhjul jdriver valsene 54, 58, 59. Det hullede element 67 driver videre et skjematisk vist tannhjul 69 som igjen eventuelt gjjennom mellomhjul driver valsene 52, 55-, 65. Valsene 521

I<1>

55 driver på sin side valsene 51, 57. Bærebåndet 45 drives

—! ' ■ I

ay over.føringsvalsen 51 og spennes ved en spenningsanordning med et spennhjul 70. Bøyevalsene 71, 72 tjener til føring av bærebåndet 45.

11 sylinderen 46 kan det være anordnet forskjellige oerfo-

I ■ !

reringer, f.eks. hull, slisser o.l. i forskjellige mønstre, former og størrelser.

i i i ! [Do' seringen av smeltemassen ka■ n skje ved: trykk i smeltemai s.s• e!-: [tii lførslen, størrelse av - perforeringene . i sylinderen 4 6,; 'ii imunningsbredde av tetningsleppene 81 og substratfremmatingen.

-Belegghodet 50 inni sylinderen 46 strekker seg over maskin- j bredden hhv. overf øringsvalsen 52, som dertil, se pilen|73, anvendes for innstilling av valsespalten på overføringsval- I

S ■ ~ ~ ii-sen 51. Belegghodet 50 er en bjelke med et innvendig hulj-jrom, som er sammensatt av en innmatingskanal 79, en hoved- | ikånal 80 som har en slisse eller ved siden av hverandre .

! ! . - I

! liggende kanaler og et munningskammer 81, idet sistnevnte j I er begrenset av to tetningsleppér 82 som danner en munnings-I spalte. Da innmatingskanalen 79 og føringskanalen 80 ikke !går helt frem til bjelkens endesider, må bare munningskammer-jet 81 tettes på siden. Dette skjer ved to profilstaver som 'har profilen til munningskammeret 81 og kan skyves inn fra endesidene, hvilke samtidig også. kan anvendes for innstilling lav munningskammerets 81 bredde, enten forskjellige langeiIprofilstaver anvendes eller prof.ilstavene er forskyvbare,. I Profilstavens materiale er lett formbart, f.eks.i form av ;i et ' egnet kunstharpiks eller • en slange, foråt tetningslep~ p' eneI 82i , f.eks. av kunstharpiks eller metall, kan smyge seg tiIl iinnsiden av sylinderen 46 ved påsetning av bjelken på den 'perforerte sylinder 46. Videre er det i bjelken anordnetj

— I

kanaler 83 som strekker seg over bjelkens lengde, i hvilkie i

kvaai n rmheoelldemees ntog er rke. gan uleinrnesse. ttes, hvorm■ ed nøyaktig temperatur!!

Sylinderen 46 dreies med en separat reguleringsdrift ■ (ikk!e vii st). Smeltemassen tilføres det innvendig liggen' de belegjg-"hoI de 50 med trykk og overføres på substratet 15 gjennom<!>!'munningen som dannes foran tetningsleppene 82 og perforer-ing i sylinderen 46. Smeltemassen oppvarmes i en forråds-beholder (ikke vist) til en flytende-tilstand og reguleres vei d videre varmetilførsel ■ frem til å gi belegghodet ,50 i! til temperatur. Ved IR-strålingskilder 7 7 som er anordnet méd omkretsen av sylinderen 46 kan temperaturen påvirkes ytterligere.

-I I

I jFo; r å sikre en korrekt avskjæring av smeltemassen ved utg(ang-I I . i jen fra perforeringer, kan trykkluft som er iinnstillbar mht. trykk og temperatur blåses gjennom dyser, se pilen 78 f.eks. i hevepunktområdet til.sylinderen 46 fra substratet 15. Anlegget som er vist i fig. 7 kan forenkles ved at smeltemassen bare er påførbar med en beleggsmåte og<1>• ■ ! jkasjeranordningen også sløyfes'. j |Som anvendelse kan nevnes fremstilling av spunnet pels av jtermoplastiske klebefibre, hvilke hittil ble fremstilt ay islissede folier, men som bare kunne skjæres under kasjering ' Jme':• d preparert, f.eks. si' likonisert papir i de ønskede st■ø' r• - i;

Irélser for å forhindre en sammenklebning ved knivtemperaturen i som forelå ved skjæringen. Med de beskrevne beleggsmetoder

,kunne spunnet pels fremstilles på-, enkel måte. Den etterføl-Igende adskillelse i bad kan unngås ved et avbrudd av påfør- . i ingen i pels. Derved blir de dyre mellomlagene overflødige.. iLikeså raskt kan man gå over til en annen påføringsart uav- ;<j>hengig av om det■dreier•seg om satsvise eller kontinuerlige | :beleggsformer.

i Anlegget ifølge fig. 7 tjener fremfor alt til klebing av tekstilsubstrater med _en termopl_astkleber^,_ men_også andre

--I I

miI dler, f.eks. stivningsmidle■ r kunne påføres. Påføring i! ay duroplasten kan likeledes skje uten ■ problemer i anleggi1et.

i i På en flatefigur av tekstil eller ikke tekstil med f.eks.

i 2 2

I 120 g/m pels for klesinnlegg belegges med 19 g/m polyamid! gjennom et belegghode ifølge fig. 8 og en perforert sylinder i

i en 17 mesh forskyvning (anordning av punktene på en like-j j sidet trekant med vinkler på 60°), for deretter å kunne ; klej-

j bes i konfeksjonsindustrien på alminnelig kjente klebepfes-i i ser med 150°C og 300-500 g trykk pr. cm<2>i løpet av 1?-15 [

' sek. med baksiden av ytterstoffet for forsterkning. !

! I ; i Som beleggsmasser for partielt belegg av tekstilsubstrater i

j i med termoplastiske klebemidler anvendes de etterfølgende ; j,

: ' i i forbindelser:

i

: l Etylen-vinylacetat-kopolymer, etylen-etylacrylat-kopolymer,j1 i '.ipolystyrol-butadien-polystyrolblokkpolymer, polystyrol-isoH '- pren-polystyrol-blokkpolymer , polyetylen, polypropy len , ^ but-ylisobutyl- og isoprenkauts- j uktyper, etylenpropylenkautsjuk.

i j Polyvinylacetat og kopolymere derav,. mettede polyestre og

i kopolyestre, polyuretaner, polyamider og kopolyamider. |

i De anvendte duroplaster, f.eks. fenol- og kresolharpikser

I samt epoksydharpikser påføres flytende og gir etter herr ding sprø, trykkfaste materialer. Før kryssbinding kan de tilblandes opp til 60% fyllstoff.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte, ved påføring av partielle overflatéI <-> 1 i j belegg på tekstilsubstrater (15) spesielt av klebemassen i fj iksérinnleggsteknikken, hvorunder en terrno- eller duroplas- I ' il tisk beleggsmasse med flyteevne påføres substratet og forbin- ! i des festende med dette, karakterisert v e |d ajt beleggmassen påføres som en smeltemasse med flyteevnej ■ fra minst en trykkpåvirket dyse (8, 49) på tekstilsubstratet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at beleggmassen påføres direkte eller indirekte over en mellombærer, f.eks. et bånd (45) eller en v(a1l5s)e . (51) som beveges med substratet (15), på substratet

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e ri i-sj e r t ved at et perforert bånd (45) beveges synkront med tekstilsubstratet (15) mellom den trykkpåvirkede sjikt-j I i dyse (49) og tekstilsubstratet (15), idet påføringsstedet fortrinnsvis tilføres varmluft.

4 !. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at beleggsmassen påfø res i to eller flere i på hverandre følgende trinn, f.eks. direkte eller indirekte. ! 15: Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e ri i-isje r t ved at beleggsmassen påfø res sonevis med for-iskjellig stivelse og/eller forskjellig forskyvning-på tek- i ;stilsubstratet (15). i I '' i |6: i Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-5, k a. - Ir. akterisert ved at beleggsmassen fremstilles iav granulater uten ytterligere behandling så som sikting iogI /eller maling' . i i —I i 7j. Anordning ved utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved et beleggshode (6, 50) med minst en derpå anordnet beleggsdyse (8, 49) hvilken er utstyrt med en drift (10) som gir beleggshode (6, 50) hhv. en del (38 , 46). av dette en tilleggsbevegelse som avviker fra sjikthodets (6, 50) hovedbevegelse i forj-h <p> ld til substratet (15).

8. i Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at beleggshodet (50) er utstyrt med en der-jpå anordnet.beleggsdyse (49), foran hvilken en perforert li. ' ■ ' metallsylinder (46) er anordnet dreibart.

9. Anordning ifølge krav. 8, karakt e r-JL-sert v e d at den perforerte metallsylinder (45') sam- |i -men med sjikthodet (50) hviler på en roterende valse f' (52I) . I ' • I I! I 10. Anordning ifølge krav 8, k a r a k ■ t e r i- ■ j |. !-sj ert ved at beleggshodet (50) har en bjelke som strek-jker seg over maskinens bredde, hvilken er forsynt med et hul-I roI m bestående av en matning' skanal (79) , en ledekanal (80!I ) i !i I form av en gjennomgående sliss eller kanaler som ligger vedl ; siden av hverandre og etmunningskammer .(81) , idet sistnevnte j ! jer b■ egrenset av to tetning' slep" per (82) som danner en muni ningi. .il <!> 11. Anordning ifølge krav 10, karakter i- j I '. 'i i ;sl 1 ert ved at munningskammerets(81) bredde er bestemt ii I av profilstaver som innføres på begge endesidene med samme \ tverrsnitt .som munningskammeret (81) ved hvilken, f.eks.' :ved utskifting med forskjellige lange profilstaver eller ved forskyvning av profilstaven, bredden til munningskammeret , (81) kan innstilles. I

1 12. Anordning ifølge krav 10, k a r a k t e r i-' ii- I i sl e r t ved at ved bjelken er anordnet kanaler (83) ,som i strekker seg over bjelkens lengde, i hvilke innstillbarej varmeelementer er innsatt. ! I I ■ li i3 - Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at to eller flere på beleggshodet (.6) anor-dnete beleggsdyser (8) av beleggshodet (6) er dreibare rundt en akse.loddrett på' substratflaten.

14. Anordning ifølge krav 7, karakter i-_s e r t ved at sjikthodet (6) har en dreieskive (38) nied utsparing (39) som avgir sjiktmasse i doserte porsjoner ii I t1i5l . beléggsAdynosren dni(n8g ).ifølge krav 11, karakter i-j i s, e r t v e d at utsparingene (39) etter valg er utformet i I forskjellig med hensyn til størrelse og posisjon.

16. Anlegg for sjiktlegging og/eller kasjering av '■ et tekstilsubstrat (15) med en anordning ifølge krav 8, j ( karakterisert ved . at anordningen er til- j ! ordnet minst en roterende overtakinasvalse (52). etter hyil-i i <11> I ken er anordnet et synkront med denne roterende kalandervalse- : a.! r (55, 56) . ' lj ij i !. li