NO336469B1 - Forbindelser med HIV-proteaseaktivitet, farmasøytisk preparat derav og anvendelse derav ved fremstillingen av et medikament for behandling eller forebyggelse av symptomene eller virkningene av HIV-infeksjon. - Google Patents

Forbindelser med HIV-proteaseaktivitet, farmasøytisk preparat derav og anvendelse derav ved fremstillingen av et medikament for behandling eller forebyggelse av symptomene eller virkningene av HIV-infeksjon.

Info

Publication number
NO336469B1
NO336469B1 NO20045150A NO20045150A NO336469B1 NO 336469 B1 NO336469 B1 NO 336469B1 NO 20045150 A NO20045150 A NO 20045150A NO 20045150 A NO20045150 A NO 20045150A NO 336469 B1 NO336469 B1 NO 336469B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
lac
acid
compound according
phosphonate
compound
Prior art date
Application number
NO20045150A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20045150L (no
Inventor
Clifford M Bryant
Gong-Xin He
William A Lee
Mark L Sparacino
Peter Harold Nelson
Choung U Kim
Hongtao Liu
Murty N Arimilli
Mark M Becker
James M Chen
Xiaowu Chen
Azar Dastgah
Maria Fardis
Haolun Jin
Christopher P Lee
Kuei-Ying Lin
Richard L Mackman
Michael L Mitchell
Hyung-Jung Pyun
Tanisha D Rowe
Sundaramoorthi Swaminathan
James D Tario
Jianying Wang
Matthew A Williams
Lianhong Xu
Zheng-Yu Yang
Richard H Yu
Jiancum Zhang
Lijun Zhang
Original Assignee
Gilead Sciences Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Gilead Sciences Inc filed Critical Gilead Sciences Inc
Publication of NO20045150L publication Critical patent/NO20045150L/no
Publication of NO336469B1 publication Critical patent/NO336469B1/no

Links

Classifications

    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00—Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/66—Phosphorus compounds
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00—Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic System
    • C07F9/02—Phosphorus compounds
    • C07F9/28—Phosphorus compounds with one or more P—C bonds
    • C07F9/38—Phosphonic acids RP(=O)(OH)2; Thiophosphonic acids, i.e. RP(=X)(XH)2 (X = S, Se)
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00—Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/33—Heterocyclic compounds
    • A61K31/395—Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins
    • A61K31/41—Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins having five-membered rings with two or more ring hetero atoms, at least one of which being nitrogen, e.g. tetrazole
    • A61K31/415—1,2-Diazoles
    • A61K31/4155—1,2-Diazoles non condensed and containing further heterocyclic rings
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00—Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/66—Phosphorus compounds
    • A61K31/675—Phosphorus compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. pyridoxal phosphate
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00—Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/12—Antivirals
    • A61P31/14—Antivirals for RNA viruses
    • A61P31/18—Antivirals for RNA viruses for HIV
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P43/00—Drugs for specific purposes, not provided for in groups A61P1/00-A61P41/00
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D213/00—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/02—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/04—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D213/60—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D213/72—Nitrogen atoms
    • C07D213/75—Amino or imino radicals, acylated by carboxylic or carbonic acids, or by sulfur or nitrogen analogues thereof, e.g. carbamates
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D213/00—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/02—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/04—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D213/60—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D213/78—Carbon atoms having three bonds to hetero atoms, with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals
    • C07D213/84—Nitriles
    • C07D213/85—Nitriles in position 3
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D231/00—Heterocyclic compounds containing 1,2-diazole or hydrogenated 1,2-diazole rings
    • C07D231/02—Heterocyclic compounds containing 1,2-diazole or hydrogenated 1,2-diazole rings not condensed with other rings
    • C07D231/10—Heterocyclic compounds containing 1,2-diazole or hydrogenated 1,2-diazole rings not condensed with other rings having two or three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D231/12—Heterocyclic compounds containing 1,2-diazole or hydrogenated 1,2-diazole rings not condensed with other rings having two or three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with only hydrogen atoms, hydrocarbon or substituted hydrocarbon radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D231/00—Heterocyclic compounds containing 1,2-diazole or hydrogenated 1,2-diazole rings
    • C07D231/02—Heterocyclic compounds containing 1,2-diazole or hydrogenated 1,2-diazole rings not condensed with other rings
    • C07D231/10—Heterocyclic compounds containing 1,2-diazole or hydrogenated 1,2-diazole rings not condensed with other rings having two or three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D231/14—Heterocyclic compounds containing 1,2-diazole or hydrogenated 1,2-diazole rings not condensed with other rings having two or three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D231/18—One oxygen or sulfur atom
    • C07D231/20—One oxygen atom attached in position 3 or 5
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D233/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings
    • C07D233/04—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having one double bond between ring members or between a ring member and a non-ring member
    • C07D233/28—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having one double bond between ring members or between a ring member and a non-ring member with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D233/30—Oxygen or sulfur atoms
    • C07D233/42—Sulfur atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D239/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazine or hydrogenated 1,3-diazine rings
    • C07D239/02—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazine or hydrogenated 1,3-diazine rings not condensed with other rings
    • C07D239/24—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazine or hydrogenated 1,3-diazine rings not condensed with other rings having three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D239/28—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazine or hydrogenated 1,3-diazine rings not condensed with other rings having three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D239/46—Two or more oxygen, sulphur or nitrogen atoms
    • C07D239/48—Two nitrogen atoms
    • C07D239/49—Two nitrogen atoms with an aralkyl radical, or substituted aralkyl radical, attached in position 5, e.g. trimethoprim
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D239/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazine or hydrogenated 1,3-diazine rings
    • C07D239/70—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazine or hydrogenated 1,3-diazine rings condensed with carbocyclic rings or ring systems
    • C07D239/72—Quinazolines; Hydrogenated quinazolines
    • C07D239/78—Quinazolines; Hydrogenated quinazolines with hetero atoms directly attached in position 2
    • C07D239/80—Oxygen atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D243/00—Heterocyclic compounds containing seven-membered rings having two nitrogen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07D243/04—Heterocyclic compounds containing seven-membered rings having two nitrogen atoms as the only ring hetero atoms having the nitrogen atoms in positions 1 and 3
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D265/00—Heterocyclic compounds containing six-membered rings having one nitrogen atom and one oxygen atom as the only ring hetero atoms
    • C07D265/04—1,3-Oxazines; Hydrogenated 1,3-oxazines
    • C07D265/12—1,3-Oxazines; Hydrogenated 1,3-oxazines condensed with carbocyclic rings or ring systems
    • C07D265/14—1,3-Oxazines; Hydrogenated 1,3-oxazines condensed with carbocyclic rings or ring systems condensed with one six-membered ring
    • C07D265/18—1,3-Oxazines; Hydrogenated 1,3-oxazines condensed with carbocyclic rings or ring systems condensed with one six-membered ring with hetero atoms directly attached in position 2
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D307/00—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having one oxygen atom as the only ring hetero atom
    • C07D307/02—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having one oxygen atom as the only ring hetero atom not condensed with other rings
    • C07D307/34—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having one oxygen atom as the only ring hetero atom not condensed with other rings having two or three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D307/56—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having one oxygen atom as the only ring hetero atom not condensed with other rings having two or three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D307/68—Carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D401/00—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, at least one ring being a six-membered ring with only one nitrogen atom
    • C07D401/02—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, at least one ring being a six-membered ring with only one nitrogen atom containing two hetero rings
    • C07D401/06—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, at least one ring being a six-membered ring with only one nitrogen atom containing two hetero rings linked by a carbon chain containing only aliphatic carbon atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D403/00—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by group C07D401/00
    • C07D403/02—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by group C07D401/00 containing two hetero rings
    • C07D403/06—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by group C07D401/00 containing two hetero rings linked by a carbon chain containing only aliphatic carbon atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D471/00—Heterocyclic compounds containing nitrogen atoms as the only ring hetero atoms in the condensed system, at least one ring being a six-membered ring with one nitrogen atom, not provided for by groups C07D451/00 - C07D463/00
    • C07D471/12—Heterocyclic compounds containing nitrogen atoms as the only ring hetero atoms in the condensed system, at least one ring being a six-membered ring with one nitrogen atom, not provided for by groups C07D451/00 - C07D463/00 in which the condensed system contains three hetero rings
    • C07D471/14—Ortho-condensed systems
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D491/00—Heterocyclic compounds containing in the condensed ring system both one or more rings having oxygen atoms as the only ring hetero atoms and one or more rings having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by groups C07D451/00 - C07D459/00, C07D463/00, C07D477/00 or C07D489/00
    • C07D491/02—Heterocyclic compounds containing in the condensed ring system both one or more rings having oxygen atoms as the only ring hetero atoms and one or more rings having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by groups C07D451/00 - C07D459/00, C07D463/00, C07D477/00 or C07D489/00 in which the condensed system contains two hetero rings
    • C07D491/04—Ortho-condensed systems
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00—Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic System
    • C07F9/02—Phosphorus compounds
    • C07F9/28—Phosphorus compounds with one or more P—C bonds
    • C07F9/38—Phosphonic acids RP(=O)(OH)2; Thiophosphonic acids, i.e. RP(=X)(XH)2 (X = S, Se)
    • C07F9/40—Esters thereof
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00—Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic System
    • C07F9/02—Phosphorus compounds
    • C07F9/28—Phosphorus compounds with one or more P—C bonds
    • C07F9/38—Phosphonic acids RP(=O)(OH)2; Thiophosphonic acids, i.e. RP(=X)(XH)2 (X = S, Se)
    • C07F9/40—Esters thereof
    • C07F9/4003—Esters thereof the acid moiety containing a substituent or a structure which is considered as characteristic
    • C07F9/4006—Esters of acyclic acids which can have further substituents on alkyl
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00—Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic System
    • C07F9/02—Phosphorus compounds
    • C07F9/547—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom
    • C07F9/553—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom having one nitrogen atom as the only ring hetero atom
    • C07F9/576—Six-membered rings
    • C07F9/58—Pyridine rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00—Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic System
    • C07F9/02—Phosphorus compounds
    • C07F9/547—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom
    • C07F9/645—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom having two nitrogen atoms as the only ring hetero atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00—Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic System
    • C07F9/02—Phosphorus compounds
    • C07F9/547—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom
    • C07F9/645—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom having two nitrogen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07F9/6503—Five-membered rings
    • C07F9/6506—Five-membered rings having the nitrogen atoms in positions 1 and 3
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00—Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic System
    • C07F9/02—Phosphorus compounds
    • C07F9/547—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom
    • C07F9/645—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom having two nitrogen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07F9/6509—Six-membered rings
    • C07F9/650905—Six-membered rings having the nitrogen atoms in the positions 1 and 2
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00—Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic System
    • C07F9/02—Phosphorus compounds
    • C07F9/547—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom
    • C07F9/645—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom having two nitrogen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07F9/6509—Six-membered rings
    • C07F9/650905—Six-membered rings having the nitrogen atoms in the positions 1 and 2
    • C07F9/650947—Six-membered rings having the nitrogen atoms in the positions 1 and 2 condensed with carbocyclic rings or carbocyclic ring systems
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00—Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic System
    • C07F9/02—Phosphorus compounds
    • C07F9/547—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom
    • C07F9/645—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom having two nitrogen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07F9/6509—Six-membered rings
    • C07F9/6512—Six-membered rings having the nitrogen atoms in positions 1 and 3
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00—Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic System
    • C07F9/02—Phosphorus compounds
    • C07F9/547—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom
    • C07F9/645—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom having two nitrogen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07F9/6509—Six-membered rings
    • C07F9/6512—Six-membered rings having the nitrogen atoms in positions 1 and 3
    • C07F9/65128—Six-membered rings having the nitrogen atoms in positions 1 and 3 condensed with carbocyclic rings or carbocyclic ring systems
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00—Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic System
    • C07F9/02—Phosphorus compounds
    • C07F9/547—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom
    • C07F9/6527—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom having nitrogen and oxygen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07F9/6533—Six-membered rings
    • C07F9/65335—Six-membered rings condensed with carbocyclic rings or carbocyclic ring systems
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00—Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic System
    • C07F9/02—Phosphorus compounds
    • C07F9/547—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom
    • C07F9/655—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom having oxygen atoms, with or without sulfur, selenium, or tellurium atoms, as the only ring hetero atoms
    • C07F9/65515—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom having oxygen atoms, with or without sulfur, selenium, or tellurium atoms, as the only ring hetero atoms the oxygen atom being part of a five-membered ring
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00—Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic System
    • C07F9/02—Phosphorus compounds
    • C07F9/547—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom
    • C07F9/6558—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom containing at least two different or differently substituted hetero rings neither condensed among themselves nor condensed with a common carbocyclic ring or ring system
    • C07F9/65583—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom containing at least two different or differently substituted hetero rings neither condensed among themselves nor condensed with a common carbocyclic ring or ring system each of the hetero rings containing nitrogen as ring hetero atom
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00—Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic System
    • C07F9/02—Phosphorus compounds
    • C07F9/547—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom
    • C07F9/6561—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom containing systems of two or more relevant hetero rings condensed among themselves or condensed with a common carbocyclic ring or ring system, with or without other non-condensed hetero rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C12—BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12N—MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N9/00—Enzymes; Proenzymes; Compositions thereof; Processes for preparing, activating, inhibiting, separating or purifying enzymes
    • C12N9/14—Hydrolases (3)
    • C12N9/16—Hydrolases (3) acting on ester bonds (3.1)
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C12—BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12Q—MEASURING OR TESTING PROCESSES INVOLVING ENZYMES, NUCLEIC ACIDS OR MICROORGANISMS; COMPOSITIONS OR TEST PAPERS THEREFOR; PROCESSES OF PREPARING SUCH COMPOSITIONS; CONDITION-RESPONSIVE CONTROL IN MICROBIOLOGICAL OR ENZYMOLOGICAL PROCESSES
    • C12Q1/00—Measuring or testing processes involving enzymes, nucleic acids or microorganisms; Compositions therefor; Processes of preparing such compositions
    • C12Q1/02—Measuring or testing processes involving enzymes, nucleic acids or microorganisms; Compositions therefor; Processes of preparing such compositions involving viable microorganisms
    • C12Q1/18—Testing for antimicrobial activity of a material
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C12—BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12Q—MEASURING OR TESTING PROCESSES INVOLVING ENZYMES, NUCLEIC ACIDS OR MICROORGANISMS; COMPOSITIONS OR TEST PAPERS THEREFOR; PROCESSES OF PREPARING SUCH COMPOSITIONS; CONDITION-RESPONSIVE CONTROL IN MICROBIOLOGICAL OR ENZYMOLOGICAL PROCESSES
    • C12Q1/00—Measuring or testing processes involving enzymes, nucleic acids or microorganisms; Compositions therefor; Processes of preparing such compositions
    • C12Q1/34—Measuring or testing processes involving enzymes, nucleic acids or microorganisms; Compositions therefor; Processes of preparing such compositions involving hydrolase
    • C12Q1/37—Measuring or testing processes involving enzymes, nucleic acids or microorganisms; Compositions therefor; Processes of preparing such compositions involving hydrolase involving peptidase or proteinase
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C12—BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12Q—MEASURING OR TESTING PROCESSES INVOLVING ENZYMES, NUCLEIC ACIDS OR MICROORGANISMS; COMPOSITIONS OR TEST PAPERS THEREFOR; PROCESSES OF PREPARING SUCH COMPOSITIONS; CONDITION-RESPONSIVE CONTROL IN MICROBIOLOGICAL OR ENZYMOLOGICAL PROCESSES
    • C12Q1/00—Measuring or testing processes involving enzymes, nucleic acids or microorganisms; Compositions therefor; Processes of preparing such compositions
    • C12Q1/34—Measuring or testing processes involving enzymes, nucleic acids or microorganisms; Compositions therefor; Processes of preparing such compositions involving hydrolase
    • C12Q1/44—Measuring or testing processes involving enzymes, nucleic acids or microorganisms; Compositions therefor; Processes of preparing such compositions involving hydrolase involving esterase
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C40—COMBINATORIAL TECHNOLOGY
    • C40B—COMBINATORIAL CHEMISTRY; LIBRARIES, e.g. CHEMICAL LIBRARIES
    • C40B40/00—Libraries per se, e.g. arrays, mixtures
    • C40B40/04—Libraries containing only organic compounds
    • G—PHYSICS
    • G01—MEASURING; TESTING
    • G01N—INVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00—Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48—Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50—Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/5005—Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing involving human or animal cells
    • G01N33/5008—Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing involving human or animal cells for testing or evaluating the effect of chemical or biological compounds, e.g. drugs, cosmetics
    • G01N33/502—Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing involving human or animal cells for testing or evaluating the effect of chemical or biological compounds, e.g. drugs, cosmetics for testing non-proliferative effects
    • G01N33/5038—Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing involving human or animal cells for testing or evaluating the effect of chemical or biological compounds, e.g. drugs, cosmetics for testing non-proliferative effects involving detection of metabolites per se
    • G—PHYSICS
    • G01—MEASURING; TESTING
    • G01N—INVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N2333/00—Assays involving biological materials from specific organisms or of a specific nature
    • G01N2333/005—Assays involving biological materials from specific organisms or of a specific nature from viruses
    • G01N2333/08—RNA viruses
    • G01N2333/15—Retroviridae, e.g. bovine leukaemia virus, feline leukaemia virus, feline leukaemia virus, human T-cell leukaemia-lymphoma virus
    • G01N2333/155—Lentiviridae, e.g. visna-maedi virus, equine infectious virus, FIV, SIV
    • G01N2333/16—HIV-1, HIV-2
    • G—PHYSICS
    • G01—MEASURING; TESTING
    • G01N—INVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N2500/00—Screening for compounds of potential therapeutic value
    • G01N2500/04—Screening involving studying the effect of compounds C directly on molecule A (e.g. C are potential ligands for a receptor A, or potential substrates for an enzyme A)

Description

Oppfinnere
Clifford M Bryant, 506 Richmond Drive #4, US-CA94030 MILLBRAE, USA
Gong-Xin He, 5436 Ontario Common, US-CA94555 FREMONT, USA
William A Lee, 749 Anderson Drive, US-CA94024 LOS ALTOS, USA
Mark L Sparacino, 1450 Seville Drive, US-CA95037 MORGAN HILL, USA
Peter Harold Nelson, 42 San Juan Court, US-CA94022 LOS ALTOS, USA
Choung U Kim, 1750 Elizabeth Street, US-CA94070 SAN CARLOS, USA
Hongtao Liu, 1354 Marlin Avenue, US-CA94404 FOSTER CITY, USA
Murty N Arimilli, 3209 Allerton Circle, Apt F, US-NC27409 GREENSBORO, USA
Mark M Becker, 215 Old County Road #308, US-CA94002 BELMONT, USA
James M Chen, 4015 Marblehead Drive, US-CA94583 SAN RAMON, USA
Xiaowu Chen, 377 Laurie Meadows Drive, Apt 319, US-CA94403 SAN MATEO, USA
Azar Dastgah, 705 San Conrado Terrace #5, US-CA94085 SUNNYVALE, USA
Maria Fardis, 105 Aberdeen Drive, US-CA94070 SAN CARLOS, USA
Haolun Jin, 600 Edgewater Boulevard, Apt 102, US-CA94404 FOSTER CITY, USA
Christopher P Lee, 65 Hermann Street #5, US-CA94102 SAN FRANCISCO, USA
Kuei-Ying Lin, 4774 Canvasback Common, US-CA94555 FREMONT, USA
Richard L Mackman, 360 Ashton Avenue, US-CA94030 MILLBRAE, USA
Michael L Mitchell, 911 Catamaran #3, US-CA94404 FOSTER CITY, USA
Hyung-Jung Pyun, 35444 Woodbridge Place, US-CA94536 FREMONT, USA
Tanisha D Rowe, 2708 Mars Hill Street, US-CA95355 MODESTO, USA
Sundaramoorthi Swaminathan, 2858 Hillside Drive, US-CA94010 BURLINGAME, USA
James D Tario, 142 Eim Street, Apt 205, US-CA94401 SAN MATEO, USA
Jianying Wang, 770 Crane Avenue, US-CA94404 FOSTER CITY, USA
Matthew A Williams, 906 7th Avenue, US-CA94402 SAN MATEO, USA
Lianhong Xu, 640 Hobart Avenue, US-CA94402 SAN MATEO, USA
Zheng-Yu Yang, 888 Foster City Boulevard, Apt. D 5, US-CA94404 FOSTER CITY, USA
Richard H Yu, 2625 35th Avenue, US-CA94116 SAN FRANCISCO, USA
Jiancum Zhang, 5142 Masonic Avenue, US-CA94618 OAKLAND, USA
Lijun Zhang, 888 Foster City Boulevard, E8, US-CA94404 FOSTER CITY, USA
Oppfinnelsens område
Oppfinnelsen vedrører generelt forbindelser med antiviral aktivitet, og nærmere bestemt med anti-HIV-proteaseegenskaper.
Oppfinnelsens bakgrunn
AIDS er et stort folkehelseproblem over hele verden. Selv om legemidler som er målrettet mot HIV-virus har omfattende anvendelse og har oppvist effektivitet, har toksisitet og utvikling av resistente stammer begrenset deres nyttighet. Analysemetoder som er i stand til å bestemme tilstedeværelsen, fraværet eller mengdene av HIV-virus, har praktisk nytte i letingen etter inhibitorer samt til diagnostisering av tilstedeværelsen av HIV.
Infeksjon med humant immunsviktvirus (HIV) og beslektet sykdom er et stort folkehelseproblem over hele verden. Retroviruset humant immunsviktvirus, type 1 (HIV-1), et medlem av primatfamilien lentivirus (DeClercq, E. (1994), Annals of the New York Academy of Sciences, 724:438-456; Barre-Sinoussi, F. (1996), Lancet, 348:31-35), er generelt akseptert å være årsaken til ervervet immunsviktsyndrom (AIDS), Tarrago et al., FASEB Journal, 1994, 8:497-503). AIDS er resultatet av gjentatt replikasjon av HIV-1 og en reduksjon i immun kapasitet, mest fremtredende et fall i antallet av CD4+-lymfocytter. Det modne virus har et enkelttrådet RNA-genom som koder for 15 proteiner (Frankel et al.,
(1998), Annual Review of Biochemistry, 67:1-25; Katz et al. (1994), Annual Review of Biochemistry, 63:133-173), inkludert tre nøkkelenzymer: (i) protease (Prt) (von der Helm, K. (1996), Biological Chemistry, 377:765-774); (ii) reverstranskriptase (RT) (Hottiger et al.
(1996) Biological Chemistry Hoppe-Seyler, 377:97-120), et enzym som er unikt for retrovirus; og (iii) integrase (Asante et al. (1999), Advances in Virus Research, 52:351-369; Wlodawer, A. (1999), Advances in Virus Research, 52:335-350; Esposito et al. (1999), Advances in Virus Research, 52:319-333). Protease er ansvarlig for prosessering av de virale forløperpolyproteinene, integrase er ansvarlig for integrasjonen av den dobbelttrådede DNA-form av virusgenomet i verts-DNA, og RT er nøkkelenzymet ved replikasjonen av virusgenomet. Ved virusreplikasjon virker RT både som en RNA- og en DNA-avhengig DNA-polymerase som omdanner det enkelttrådede RNA-genom til dobbelttrådet DNA. Ettersom viralt kodet reverstranskriptase (RT) medierer spesifikke reaksjoner under den naturlige reproduksjon av viruset, er inhibering av HIV-RT et viktig terapeutisk mål for behandling av HIV-infeksjon og beslektet sykdom.
Sekvensanalyse av de komplette genomene fra flere infeksiøse og ikke-infeksiøse HIV-isolater har kastet betydelig lys over utformingen av viruset og typene av molekyler som er essensielle for dets replikasjon og modning til en infeksiøs art. HIV-proteasen er essensiell for prosesseringen av de virale gag- og gag-pol-polypeptidene til modne virionproteiner. L. Råtner et al., Nature, 3J3:277-284 (1985); LH. Pearl og W.R. Taylor, Nature, 329:351 (1987). HIV oppviser den samme gag/pol/env-organisering som ses hos andre retrovirus. L. Råtner et al., se ovenfor; S. Wain-Hobson et al., Cell, 40:9-17
(1985); R. Sanchez-Pescador et al., Science, 227:484-492 (1985); og M.A. Muesing et al., Nature, 3J3:450-458 (1985).
Et terapeutisk mål ved AIDS involverer inhibering av den virale protease (eller proteinase) som er essensiell for prosessering av HIV-fusjonspolypeptidforløpere. Hos HIV og flere andre retrovirus er den proteolytiske modning av gag- og gag/pol-fusjonspolypeptidene (en fremgangsmåte som er uunnværlig for generering av infeksiøse viruspartikler) blitt påvist å bli mediert av en protease som i seg selv kodes for av pol-regionen i virusgenomet. Y. Yoshinaka et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA, 82:1618-1622
(1985); Y. Yoshinaka et al., J. Virol., 55:870-873 (1985); Y. Yoshinaka et al., J. Virol., 57:826-832 (1986); og K. von der Helm, Proe. Nati. Acad. Sei., USA, 74:911-915 (1977). Inhibering av proteasen er blitt påvist å inhibere prosesseringen av HIV-p55 i pattedyrceller og HIV-replikasjon i T-lymfocytter. T.J. McQuade et al., Science, 247:454 (1990).
Legemidler som er godkjent i USA for AIDS-terapi, omfatter nukleosid-inhibitorer for RT (Smith et al. (1994), Clinical Investigator, J7:226-243), proteaseinhibitorer og ikke-nukleosid-RT-inhibitorer (NNRTI) (Johnson et al. (2000), Advances in Internal Medicine, 45 (1-40, Porche, D.J. (1999), Nursing Clinics of North America, 34:95-112).
Proteasen (eller proteinasen), som består av bare 99 aminosyrer, er blant de minste enzymer som er kjent, og dens påviste homologi til aspartylproteaser, slik som pepsin og renin (L.H. Pearl og W.R. Taylor, Nature, 329:351-354 (1987); og I. Katoh et al., Nature, 329:654-656 (1987)), førte til forstyrrelser med hensyn til den tredimensjonale struktur og mekanismen til enzymet (L.H. Pearl og W.R. Taylor, ovenfor) som siden er blitt understøttet eksperimentelt. Aktiv HIV-protease er blitt uttrykt i bakerier (se f.eks. P.L. Darke et al., J. Biol. Chem., 264:2307-2312 (1989)) og kjemisk syntetisert (J. Schneider og S.B. Kent, Cell, 54:363-368 (1988); og R.F. Nutt et al., Proe. Nati. Acad. Sei., USA,
85:7129-7133 (1988)). Seterettet mutagenese (P.L. Darke et al., ovenfor); og N.E. Kohl et al., Proe. Nati. Acad. Sei., USA, 85:4686-4690 (1988)) og pepstatininhibering (P.L. Darke et al., J. Biol. Chem., 264:2307-2312 (1989); S. Seelmeier et al., Proe. Nati. Acad. Sei., USA, 85:6612-6616 (1988); C.-Z. Giam og I. Borsos, J. Biol. Chem., 263:14617-14720 (1988); og J. Hansen et al., EMBO J., 7:1785-1791 (1988)) har gitt bevis for HIV proteasens mekanistiske funksjon som en aspartylprotease. En studie har demonstrert at proteasen spaltes i de stedene som er forventet i peptider modellert etter regionene som faktisk spaltes av enzymet i gag- og pol-forløperproteinene under virusmodning. P.L. Darke et al., Bioehem. Biophys. Res. Communs., J56:297-303 (1988). Røntgenkrystallografisk analyse av HIV-proteasen (M.A. Navia et al., Nature, 337:615-620 (1989)) og et beslektet retrovirusenzym fra Rous-sarkomvirus (M. Miller et al., Nature, 337:576-579 (1989)) avslører et aktivt sete i proteasedimeren som er identisk med det som ses i andre aspartylproteaser, og understøtter derved antakelsen (L.H. Pearl og W.R. Taylor, ovenfor) om at HIV-enzymet er aktivt som en dimer. Se også Joseph A. Martin, "Reeent Advances in
the Design of HIV Proteinase Inhibitors", Antiviral Research, 17 (1992), 265-278. I J. HIV Ther. 2001,6 (4) 96-99 er GW 433908 beskrevet, som er et fosfat-derivat av HIV protease-inhibitoren amprenavir og som har formelen
NLM 11968788 Medline Print-out (April 2002) (Japanese Journal of Clinical Medicine) refererer til HIV proteasehemmere generelt og nevner spesifikt atazanavir, GW 433908, L-756, 423, mozenavir (DMP-450) og tipranavir.
Inhibitorer for HIV-protease er anvendbare til å begrense etableringen og progresjonen av infeksjon ved hjelp av terapeutisk administrering, samt i diagnostiske analyser med hensyn på HIV. Protease-inhibitorlegemidler godkjent av FDA omfatter: • saquinavir (Invirase, Fortovase, Hoffman-La Roche, EP-00432695 og EP-00432694)
• ritonavir (Norvir, Abbott Laboratories)
• indinavir (Crixivan, Merck & Co.)
• nelfinavir (Viracept, Pfizer)
• amprenavir (Agenerase, GlaxoSmithKline, Vertex Pharmaceuticals)
• lopinavir/ritonavir (Kaletra, Abbott Laboratories).
Eksperimentelle proteaseinhibitorlegemidler omfatter:
fosamprenavir (GlaxoSmithKline, Vertex Pharmaceuticals)
tipranavir (Boehringer Ingelheim)
atazanavir (Bristol-Myers Squibb).
Det er et behov for anti-HIV-terapeutiske midler, det vil si legemidler som har forbedrede antivirale og farmakokinetiske egenskaper med forøkt aktivitet mot utvikling av HIV-resistens, forbedret oral biotilgjengelighet, større styrke og forlenget effektiv halveringstid in vivo. Nye HIV-proteaseinhibitorer (PI) bør være aktive mot mutante HIV-stammer, ha klare resistensprofiler, færre bivirkninger, mindre kompliserte doseringsplaner og være oralt aktive. Det er særlig behov for et mindre byrdefullt doseringsregime, slik som én pille, én gang daglig. Selv om legemidler som er målrettet mot HIV-protease har bred anvendelse og har vist seg å være effektive, særlig når de anvendes i kombinasjon, har
toksisitet og utvikling av resistensstammer begrenset deres nyttighet. (Palella et al.,
N. Engl. J. Med. (1998), 338:853-860; Richman, D.D. Nature (2001), 4J0:995-1001).
Kombinasjonsterapi med PI og RT-inhibitorer har vist seg å være svært effektiv til å undertrykke virusreplikasjon til ukvantifiserbare nivåer i et lengre tidsrom. Kombinasjonsterapi med RT og proteaseinhibitorer har også oppvist synergistiske effekter ved undertrykkelse av HIV-replikasjon. Dessverre svikter kombinasjonsterapi hos mange pasienter for tiden på grunn av utviklingen av legemiddelresistens, ikke-etterlevelse av kompliserte doseringsregimer, farmakokinetiske interaksjoner, toksisitet og mangel på styrke. Det er derfor et behov for nye HIV-proteaseinhibitorer som er synergistiske i kombinasjon med andre HIV-inhibitorer.
Forbedring av avleveringen av legemidler og andre midler til målceller og -vev har hatt fokus for betydelig forskning i mange år. Selv om det er gjort mange forsøk på å utvikle effektive metoder for å importere biologisk aktive molekyler i celler, både in vivo og in vitro, har ingen vist seg å være helt tilfredsstillende. Optimalisering av assosiasjonen mellom inhibitorlegemidlet og dets intracellulære mål, mens intercellulær redistribuering av legemidlet minimaliseres, f.eks. til naboceller, er ofte vanskelig eller mangelfull.
De fleste midler som for tiden administreres til en pasient parenteralt, er ikke målrettet, noe som resulterer i systemisk avlevering av midlet til celler og vev i kroppen hvor det er unødvendig, og ofte uønskelig. Dette kan resultere i skadelige legemiddel-bivirkninger, og begrenser ofte dosen av et legemiddel (f.eks. cytotoksiske midler og andre antikreft- og antiviruslegemidler) som kan administreres. Selv om oral administrering av legemidlet er generelt anerkjent som en bekvem og økonomisk administreringsmetode, kan til sammenligning oral administrering resultere i enten (a) opptak av legemidlet gjennom celle- og vevsbarrierer, f.eks. blod/hjerne, epitel, cellemembran, noe som resulterer i uønsket systemisk fordeling, eller (b) midlertidig resistens for legemidlet i mage- og tarmkanalen. Et hovedmål har følgelig vært å utvikle metoder for å målrette midler spesifikt til celler og vev. Fordeler ved slik behandling omfatter unngåelse av de generelle fysiologiske effektene av upassende avlevering av slike midler til andre celler og vev, slik som ikke-infiserte celler. Intracellulær målretting kan oppnås ved hjelp av metoder og preparater som muliggjør akkumulering eller tilbakeholdelse av biologisk aktive midler inne i celler.
Oppsummering av oppfinnelsen
Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer nye forbindelser med HIV-proteaseaktivitet, det vil si nye humanretrovirusproteaseinhibitorer. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan derfor inhibere retrovirusproteaser og således inhibere replikasjonen av viruset. De er anvendbare til behandling av menneskepasienter som er smittet med et humant retrovirus, slik som humant immunsviktvirus (stammer av HIV-1 eller HIV-2) eller humane T-celleleukemivirus (HTLV-I eller HTLV-II), som resulterer i ervervet immunsviktsyndrom (AIDS) og/eller beslektede sykdommer. Den foreliggende oppfinnelse omfatter nye forbindelser av fosfonat-HIV-proteaseinhibitor (PI) og fosfonatanaloger til kjente, godkjente og eksperimentelle proteaseinhibitorer. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen gir eventuelt cellulær akkumulering som angitt nedenunder.
Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt akkumuleringen eller tilbakeholdelse av terapeutiske forbindelser inne i celler. Oppfinnelsen vedrører nærmere bestemt oppnåelse av høye konsentrasjoner av fosfonatholdige molekyler i HIV-infiserte celler. Intracellulær målretting kan oppnås ved hjelp av metoder og preparater som muliggjør akkumulering eller tilbakeholdelse av biologisk aktive midler inne i celler. Slik effektiv målretting kan være anvendbar på mange forskjellige terapeutiske formuleringer og prosedyrer.
Preparater ifølge oppfinnelsen omfatter nye PI-forbindelser som har minst én fosfonatgruppe. Oppfinnelsen omfatter alle kjente, godkjente og eksperimentelle proteaseinhibitorer med minst én fosfonatgruppe.
Ved ett aspekt omfatter oppfinnelsen forbindelser som har formlene I, II, III, IV, V og VI:
Formlene I-VI er substituert med én eller flere kovalent bundne grupper, inkludert minst én fosfonatgruppe. Formlene I-VI er "skjeletter", det vil si understrukturer som er felles for de bestemte forbindelsene som er omfattet der.
Et annet aspekt av oppfinnelsen tilveiebringer en farmasøytisk kombinasjon som omfatter en effektiv mengde av en forbindelse valgt fra formlene I-VI og en andre forbindelse som har anti-HIV-egenskaper.
Et annet aspekt av oppfinnelsen tilveiebringer anvendelse av forbindelsen ifølge formel I-VI for fremstilling av en farmasøytisk kombinasjon for behandling eller profylakse av symptomene på eller effektene av en HIV-infeksjon.
Oppfinnelsen tilveiebringer en farmasøytisk kombinasjon som omfatter en effektiv mengde av en forbindelse valgt fra formlene I-VI, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, i kombinasjon med en farmasøytisk akseptabel fortynner eller bærer.
Denne oppfinnelsen vedrører økning av cellulær akkumulering og retensjon av legemiddelforbindelser, og derved forbedring av deres terapeutiske og diagnostiske verdi.
Oppfinnelsen tilveiebringer også anvendelse av forbindelsene med formlene I-VI for fremstilling av et farmasøytisk preparat for inhibering av HIV-infeksjon. Forbindelsene med formlene I-VI er effektive til å inhibere veksten av HIV-infiserte celler.
Oppfinnelsen tilveiebringer også en forbindelse valgt fra formlene I-VI for anvendelse i medisinsk terapi (fortrinnsvis for anvendelse ved behandling av kreft, f.eks. faste tumorer), så vel som anvendelsen av en forbindelse med formlene I-VI til fremstilling av et medikament som er anvendbart til behandlingen av kreft, f.eks. faste tumorer.
Oppfinnelsen tilveiebringer også fremgangsmåter og nye mellomprodukter som er beskrevet her, som er anvendbare til fremstilling av forbindelser ifølge oppfinnelsen. Noen av forbindelsene med formlene I-VI er anvendbare til å fremstille andre forbindelser med formlene I-VI.
Ved et annet aspekt av oppfinnelsen inhiberes aktiviteten av HIV-protease ved hjelp av en fremgangsmåte som omfatter trinnet med å behandle en prøve mistenkt for å inneholde HIV-virus med en forbindelse eller et preparat ifølge oppfinnelsen.
Et annet aspekt av oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for inhibering av aktiviteten av HIV-protease, som omfatter trinnet med å bringe en prøve mistenkt for å inneholde HIV-virus i kontakt med et preparat ifølge oppfinnelsen.
Ved andre aspekter er det tilveiebrakt nye fremgangsmåter for syntese, analyse, separasjon, isolering, rensing, karakterisering og testing av forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen.
Nærmere beskrivelse av eksempelvise utførelsesformer
Det vil nå bli henvist til bestemte utførelsesformer av oppfinnelsen, hvor eksempler er illustrert i den ledsagende beskrivelse, strukturene og formlene.
Definisjoner
Med mindre annet er angitt, er de følgende uttrykk og fraser slik de er brukt her, ment å ha de følgende betydninger: Uttrykkene "fosfonat" og "fosfonatgruppe" betyr en funksjonell gruppe eller rest i et molekyl som omfatter minst én fosfor-karbonbinding og minst én fosfor-oksygen-dobbeltbinding. Fosforatomet er videre substituert med oksygen-, svovel- og nitrogen-substituenter. Disse substituentene kan være del av en prolegemiddelrest. Slik de er definert her, omfatter "fosfonat" og "fosfonatgruppe" molekyler med funksjonelle fosfonsyre-, fosfonsyremonoester-, fosfonsyrediester-, fosfonamidat-, fosfondiamidat- og fosfontioatgrupper.
Uttrykket "prolegemiddel" henviser slik det her er brukt, til hvilken som helst forbindelse som, når den administreres til et biologisk system, genererer legemiddelstoffet, det vil si den aktive bestanddel, som et resultat av spontan(e) kjemisk(e) reaksjoner(er), enzymkatalysert(e) kjemisk(e) reaksjoner(er), fotolyse og/eller metabolsk(e) kjemisk(e) reaksjoner(er). Et prolegemiddel er således en kovalent modifisert analog eller latent form av en terapeutisk aktiv forbindelse.
"Farmasøytisk akseptabelt prolegemiddel" henviser til en forbindelse som metaboliseres i verten, f.eks. hydrolyseres eller oksideres, enten ved hjelp av enzymatisk virkning eller ved hjelp av generell syre- eller basesolvolyse, slik at det dannes en aktiv bestanddel. Typiske eksempler på prolegemidler av forbindelsene ifølge oppfinnelsen har biologisk labile beskyttelsesgrupper på en funksjonell rest i forbindelsen. Prolegemidler omfatter forbindelser som kan oksideres, reduseres, amineres, deamineres, forestres, avestres, alkyleres, dealkyleres, acyleres, deacyleres, fosforyleres, defosforyleres, foto-lyseres, hydrolyseres eller utsettes for annen endring av funksjonell gruppe eller omdannelse som involverer dannelse eller oppbrytning av kjemiske bindinger på prolegemidlet.
"Prolegemiddelrest" betyr en labil, funksjonell gruppe som skilles fra den aktive inhibitorforbindelse under metabolisme, systemisk, inne i en celle, ved hydrolyse, enzymatisk spalting eller ved en annen prosess (Bundgaard, Hans, "Design and Application of Prodrugs" i Textbook of Drug Design and Development (1991), P. Krogsgaard-Larsen og H. Bundgaard, red. Harwood Academic Publishers, s. 113-191). Enzymer som haren enzymatisk aktiveringsmekanisme med fosfonatprolegemiddelforbindelsene ifølge oppfinnelsen, omfatter amidaser, esteraser, mikrobielle enzymer, fosfolipaser, cholinesteraser og fosfaser. Prolegemiddelrester kan tjene til å øke oppløselighet, absorpsjon og lipofilisitet for å optimalisere legemiddelavlevering, biotilgjengelighet og virkningsfullhet.
Eksempelvise prolegemiddelrester omfatter de hydrolytisk sensitive eller labile acyloksymetylesterne -CH2OC(=0)R<9>og acyloksymetylkarbonater -CH2OC(=0)OR<9>, hvor R<9>er Ci-C6-alkyl, Ci-C6-substituert alkyl, C6-C2o-aryl eller C6-C2o-substituert aryl. Acyloksyalkylesteren ble først brukt som en prolegemiddelstrategi for karboksylsyrer, og så anvendt på fosfater og fosfonater av Farquhar et al. (1983), J. Pharm. Sei., 72:324; også
US patentskrifter nr. 4816570, 4968788, 5663159 og 5792756. I bestemte forbindelser ifølge oppfinnelsen er prolegemiddel resten del av en fosfonatgruppe. Deretter ble acyloksy alkylesteren brukt til å avlevere fosfonsyrer over cellemembraner, og til å øke oral biotilgjengelighet. En nær variant av acyloksyalkylesteren, alkoksykarbonyloksyalkylesteren (karbonatet), kan også øke oral biotilgjengelighet som en prolegemiddelrest i forbindelsene i kombinasjonene ifølge oppfinnelsen. En eksempelvis acyloksymetylester er pivaloyloksy-metoksy(POM)-CH2OC(=0)C(CH3)3. En eksempelvis acyloksymetylkarbonat-prolegemiddelrest er pivaloyloksymetylkarbonat(POC)-CH2OC(=0)OC(CH3)3.
Fosfonatgruppen kan være en fosfonatprolegemiddelrest. Prolegemiddelresten kan være sensitiv for hydrolyse, slik som en pivaloyloksymetylkarbonat(POC)- eller POM-gruppe. Alternativt kan prolegemiddelresten være sensitiv overfor enzymatisk potensiert spalting, slik som en laktatester- eller fosfonamidatestergruppe.
Arylestere av fosforgrupper, spesielt fenylestere, er rapportert å øke oral biotilgjengelighet (DeLambert et al. (1994), J. Med. Chem., 37:498). Fenylestere som inneholder en karboksylester i ortostilling til fosfatet, er også blitt beskrevet (Khamnei og Torrence (1996), J. Med. Chem., 39:4109-4115). Benzylestere er rapportert å generere opphavsfosfonsyren. I noen tilfeller kan substituenter i orto- eller parastillingen akselerere hydrolysen. Benzylanaloger med en acylert fenol eller en alkylert fenol kan generere fenolforbindelsen gjennom virkningen av enzymer, f.eks. esteraser, oksidaser etc, som igjen undergår spalting i benzyl-C-O-bindingen, slik at fosforsyren og kinonmetidmellomproduktet genereres. Eksempler på denne klassen av prolegemidler er beskrevet av Mitchell et al. (1992), J. Chem. Soc Perkin Trans. I, 2345; Brook et al., WO 91/19721. Det er blitt beskrevet ytterligere andre benzylholdige prolegemidler som inneholder en karboksylesterholdig gruppe bundet til benzylmetylenet (Glazier et al., WO 91/19721). Tioholdige prolegemidler er rapportert å være anvendbare for den intracellulære avlevering av fosfonatlegemidler. Disse proesterne inneholder en etyltiogruppe hvor tiolgruppen enten er forestret med en acylgruppe eller kombinert med en annen tiolgruppe, slik at det dannes et disulfid. Avestring eller reduksjon av disulfidet genererer det frie tiomellomprodukt, som deretter brytes ned til fosforsyren og episulfidet (Puech et al.
(1993), Antiviral Res., 22:155-174; Benzaria et al. (1996), J. Med. Chem., 39:4958). Sykliske fosfonatestere er også blitt beskrevet som prolegemidler for fosforholdige forbindelser (Erion et al., US patentskrift nr. 6312662). "Beskyttelsesgruppe" henviser til en rest av en forbindelse som maskerer eller endrer egenskapene til en funksjonell gruppe eller egenskapene til forbindelsen i sin helhet. Den kjemiske understruktur til en beskyttelsesgruppe varierer bredt. Én funksjon til en beskyttelsesgruppe er å tjene som mellomprodukter i syntesen av opphavslegemiddel-stoffet. Kjemiske beskyttelsesgrupper og strategier for beskyttelse/avbeskyttelse er godt kjent på fagområdet. Se: "Protective Groups in Organic Chemistry", Theodora W. Greene (John Wiley & Sons, Inc., New York, 1991). Beskyttelsesgrupper benyttes ofte til å maskere reaktiviteten til bestemte funksjonelle grupper, til å hjelpe på effektiviteten av ønskede kjemiske reaksjoner, f.eks. lage og bryte kjemiske bindinger på en ordnet og planlagt måte. Beskyttelse av funksjonelle grupper i en forbindelse endrer andre fysikalske egenskaper ved siden av reaktiviteten av den beskyttede funksjonelle gruppe, slik som polariteten, lipofilisiteten (hydrofobisiteten) og andre egenskaper som kan måles ved hjelp av vanlige analytiske redskaper. Kjemisk beskyttede mellomprodukter kan i seg selv være biologisk aktive eller inaktive. Beskyttede forbindelser kan også oppvise endrede og, i noen tilfeller, optimaliserte egenskaper in vitro og in vivo, slik som passering gjennom cellemembraner og resistens overfor enzymatisk nedbrytning eller sekvestrering. I denne rollen kan beskyttede forbindelser med påtenkte terapeutiske effekter henvises til som prolegemidler. En annen funksjon til en beskyttelsesgruppe er å omdanne opphavslegemidlet til et prolegemiddel, hvorved opphavslegemidlet frigjøres etter omdannelse til prolegemidlet in vivo. Ettersom aktive prolegemidler kan absorberes mer effektivt enn opphavslegemidlet, kan prolegemidler ha større styrke in vivo enn opphavslegemidlet. Beskyttelsesgrupper fjernes enten in vitro, i tilfellet med kjemiske mellomprodukter, eller in vivo, i tilfellet med prolegemidler. Med kjemiske mellomprodukter er det ikke særlig viktig at de resulterende produkter etter avbeskyttelse, f.eks. alkoholer, er fysiologisk akseptable, selv om det generelt er mer ønskelig dersom produktene er farmakologisk ufarlige. Enhver henvisning til hvilke som helst av forbindelsene ifølge oppfinnelsen omfatter også en henvisning til et fysiologisk akseptabelt salt derav. Eksempler på fysiologisk akseptable salter av forbindelsene ifølge oppfinnelsen omfatter salter avledet fra en passende base, slik som et alkalimetall (f.eks. natrium), et jordalkalimetall (f.eks. magnesium), ammonium og NX4<+>(hvor X er Ci-Gj-alkyl). Fysiologisk akseptable salter av et hydrogenatom eller en aminogruppe omfatter salter av organiske karboksylsyrer, slik som eddiksyre, benzosyre, melkesyre, fumarsyre, vinsyre, maleinsyre, malonsyre, eplesyre, isetionsyre, laktobionsyre og ravsyre; organiske sulfonsyrer, slik som metansulfonsyre, etansulfonsyre, benzensulfonsyre og p-toluensulfonsyre; og uorganiske syrer, slik som saltsyre, svovelsyre, fosforsyre og sulfaminsyre. Fysiologisk akseptable salter av en forbindelse med en hydroksygruppe omfatter anionet av forbindelsen i kombinasjon med et egnet kation, slik som Na<+>og NX4<+>(hvor X er uavhengig valgt fra H eller en Ci-Gr alkylgruppe). For terapeutisk anvendelse vil salter av aktive bestanddeler i forbindelsene ifølge oppfinnelsen være fysiologisk akseptable, det vil si de vil være salter avledet fra en fysiologisk akseptabel syre eller base. Salter av syrer eller baser som ikke er fysiologisk akseptable, kan imidlertid også finne anvendelse, f.eks. ved fremstillingen eller rensingen av en fysiologisk akseptabel forbindelse. Alle salter, uansett om de er avledet fra en fysiologisk akseptabel syre eller base, er innenfor omfanget av den foreliggende oppfinnelse. "Alkyl" er Ci-Ci8-hydrokarbon som inneholder normal-, sekundær-, tertiær-eller ringkarbonatomer. Eksempler er metyl (Me, -CH3), etyl (Et, -CH2CH3), 1-propyl (n.-Pr, n-propyl, -CH2CH2-CH3), 2-propyl Q-Pr, hpropyl, -CH(CH3)2), 1-butyl (n-Bu, n-butyl, -CH2CH2CH2CH3), 2-metyl-l-propyl Q-Bu, hbutyl, -CH2CH(CH3)2), 2-butyl (s-Bu, s-butyl, -CH(CH3)CH2CH3), 2-metyl-2-propyl (t-Bu, t-butyl, -C(CH3)3), 1-pentyl (n-pentyl, -CH2CH2CH2CH2CH3), 2-pentyl (-CH(CH3)CH2CH2CH3), 3-pentyl (-CH(CH2CH3)2), 2-metyl-2-butyl (-C(CH3)2CH2CH3), 3-metyl-2-butyl (-CH(CH3)CH(CH3)2), 3-metyl-l-butyl(-CH2CH2CH-(CH3)2), 2-metyl-l-butyl (-CH2CH(CH3)CH2CH3), 1-heksyl (-CH2CH2CH2CH2CH2CH3), 2-heksyl (-CH(CH3)CH2CH2-CH2CH3), 3-heksyl (-CH(CH2CH3)(CH2CH2CH3)), 2-metyl-2-pentyl (-C(CH3)2CH2CH2CH3), 3-metyl-2-pentyl (-CH(CH3)CH(CH3)CH2CH3), 4-metyl-2-pentyl (-CH(CH3)CH2CH(CH3)2), 3-metyl-3-pentyl (-C(CH3)(CH2CH3)2), 2-metyl-3-pentyl (-CH(CH2CH3)-CH(CH3)2), 2,3-dimetyl-2-butyl (-C(CH3)2CH(CH3)2), 3,3-dimetyl-2-butyl (-CH(CH3)C(CH3)3. "Alkenyl" er C2-Ci8-hydrokarbon som inneholder normal-, sekundær-, tertiær-eller ringkarbonatomer med minst ett sete for umettethet, det vil si en karbon-karbon-sp<2->dobbeltbinding. Eksempler omfatter etylen eller vinyl (-CH=CH2), allyl (-CH2CH=CH2), syklopentenyl (-C5H7) og 5-heksenyl (-CH2CH2CH2CH2CH=CH2). "Alkynyl" er C2-C18-hydroka rbon som inneholder normal-, sekundær-, tertiær-eller ringkarbonatomer med minst ett sete for umettethet, det vil si en karbon-karbon-sp-trippelbinding. Eksempler omfatter acetylen (-OCH) og propargyl (-CH2OCH). "Alkylen" henviser til en mettet, forgrenet eller rettkjedet eller syklisk hydrokarbonradikal med 1-18 karbonatomer, og som har to enverdige radikalsentre avledet ved fjerningen av to hydrogenatomer fra det samme eller to forskjellige karbonatomer i et opphavsalkan. Typiske alkylenradikaler omfatter metylen (-CH2-) 1,2-etyl (-CH2CH2-), 1,3-propyl (-CH2CH2CH2-), 1,4-butyl (-CH2CH2CH2CH2-) og lignende. "Alkenylen" henviser til et umettet, forgrenet eller rettkjedet eller syklisk hydrokarbonradikal med 2-18 karbonatomer, og som har to enverdige radikalsentre avledet ved fjerningen av to hydrogenatomer fra det samme eller to forskjellige karbonatomer i et opphavsalken. Typiske alkenylenradikaler omfatter 1,2-etylen (-CH=CH-). "Alkynylen" henviser til et umettet, forgrenet eller rettkjedet eller syklisk hydrokarbonradikal med 2-18 karbonatomer, og som har to enverdige radikalsentre avledet ved fjerningen av to hydrogenatomer fra det samme eller to forskjellige karbonatomer i et opphavsalkyn. Typiske alkynylenradikaler omfatter acetylen (-OC-), propargyl (-CH2OC-) og 4-pentynyl (-CH2CH2CH2OCH-). "Aryl" betyr et enverdig, aromatisk hydrokarbonradikal med 6-20 karbonatomer avledet ved fjerningen av ett hydrogenatom fra ett enkelt karbonatom i et aromatisk opphavsringsystem. Typiske arylgrupper omfatter radikaler avledet fra benzen, substituert benzen, naftalen, antracen, bifenyl og lignende. "Arylalkyl" henviser til et asyklisk alkylradikal hvor ett av hydrogenatomene bundet til et karbonatom, vanligvis et terminalt eller sp<3->karbonatom, er erstattet med et arylradikal. Typiske arylalkylgrupper omfatter benzyl, 2-fenyletan-l-yl, 2-fenyleten-l-yl, naftylmetyl, 2-naftyletan-l-yl, 2-naftyleten-l-yl, naftobenzyl, 2-naftofenyletan-l-yl og lignende. Arylalkylgruppen omfatter 6-20 karbonatomer, f.eks. er alkylresten, inkludert alkanyl-, alkenyl- eller alkynylgrupper, i arylalkylgruppen 1-6 karbonatomer, og arylresten er 5-14 karbonatomer. "Substituert alkyl", "substituert aryl" og "substituert arylalkyl" betyr henholdsvis alkyl, aryl og arylalkyl, hvor ett eller flere hydrogenatomer uavhengig av hverandre er erstattet med en substituent. Typiske substituenter omfatter -X, -R, -O-, -OR, -SR, -S", -NR2, -NR3, =NR, -CX3, -CN, -OCN, -SCN, -N=C=0, -NCS, -NO, -N02, =N2, -N3, NC(=0)R, -C(=0)R, -C(=0)NRR -S(=0)20", -S(=0)2OH, -S(=0)2R, -OS(=0)2OR, -S-(=0)2NR, -S(=0)R, -OP(=0)02RR, -P(=0)02RR -P(=0)(0)2, -P(=0)(OH)2, -C(=0)R, - C(=0)X, -C(S)R, -C(0)OR, -C(0)0", -C(S)OR, -C(0)SR, -C(S)SR, -C(0)NRR, -C(S)NRR, - C(NR)NRR, hvor hver X er uavhengig av hverandre et halogen: F, Cl, Br eller I, og hver R er uavhengig -H, alkyl, aryl, heteroring, beskyttelsesgruppe eller prolegemiddelrest. Alkylen-, alkenylen- og alkynylengrupper kan også likeledes være substituert. "Heteroring" omfatter heteroringene som er beskrevet av Paquette, Leo A., "Principles of Modern Heterocyclic Chemistry" (W.A. Benjamin, New York, 1968), særlig kapitlene 1, 3, 4, 6, 7 og 9; "The Chemistry of Heterocyclic Compounds, A series of Monographs" (John Wiley & Sons, New York, 1950 til nå), særlig bindene 13, 14, 16, 19 og 28; og J. Am. Chem. Soc (1960), 82:5566. Eksempler på heteroringer omfatter pyridyl, dihydroksypyridyl, tetrahydro-pyridyl (piperidyl), tiazolyl, tetrahydrotiofenyl, svoveloksidert tetrahydrotiofenyl, pyrimidinyl, furanyl, tienyl, pyrrolyl, pyrazolyl, imidazolyl, tetrazolyl, benzofuranyl, tianaftalenyl, indolyl, indolenyl, kinolinyl, isokinolinyl, benzimidazolyl, piperidinyl, 4-piperidonyl, pyrrolidinyl, 2-pyrrolidonyl, pyrrolinyl, tetrahydrofuranyl, bis-tetrahydrofuranyl, tetrahydropyranyl, bis-tetrahydropyranyl, tetrahydrokinolinyl, tetrahydroisokinolinyl, dekahydro-kinolinyl, oktahydroisokinolinyl, azocinyl, triazinyl, 6H-l,2,5-tiadiazinyl, 2H,6H-1,5,2-ditiazinyl, tienyl, tiantrenyl, pyranyl, isobenzofuranyl, kromenyl, xantenyl, fenoksatinyl, 2H-pyrrolyl, isotiazolyl, isoksazolyl, pyrazinyl, pyridazinyl, indolizinyl, isoindolyl, 3H-indolyl, 1H-indazoly, purinyl, 4H-kinolizinyl, ftalazinyl, naftyridinyl, kinoksalinyl, kinazolinyl, cinnolinyl, pteridinyl, 4aH-karbazolyl, karbazolyl, p-karbolinyl, fenantridinyl, akridinyl, pyrimidinyl, fenantrolinyl, fenazinyl, fenotiazinyl, furazanyl, fenoksazinyl, isokromanyl, kromanyl, imidazolidinyl, imidazolinyl, pyrazolidinyl, pyrazolinyl, piperazinyl, indolinyl, isoindolinyl, kinuklidinyl, morfolinyl, oksazolidinyl, benzotriazolyl, benzisoksazolyl, oksindolyl, benzoksazolinyl og isatinoyl.
Én utførelsesform av bis-tetrahydrofuranylgruppen er:
Som eksempel er karbonbundne heteroringer bundet i stilling 2, 3, 4, 5 eller 6 i et pyridin, stilling 3, 4, 5 eller 6 i et pyridazin, stilling 2, 4, 5 eller 6 i et pyrimidin, stilling 2, 3, 5 eller 6 i et pyrazin, stilling 2, 3, 4 eller 5 i et furan, tetrahydrofuran, tiofuran, tiofen, pyrrol eller tetrahydropyrrol, stilling 2, 4 eller 5 i et oksazol, imidazol eller tiazol, stilling 3, 4 eller 5 i et isoksazol, pyrazol eller isotiazol, stilling 2 eller 3 i et aziridin, stilling 2, 3 eller 4 i et azetidin, stilling 2, 3, 4, 5, 6, 7 eller 8 i et kinolin, eller stilling 1, 3, 4, 5, 6, 7 eller 8 i et isokinolin. Enda mer typisk omfatter karbonbundne heteroringer 2-pyridyl, 3-pyridyl, 4- pyridyl, 5-pyridyl, 6-pyridyl, 3-pyridazinyl, 4-pyridazinyl, 5-pyridazinyl, 6-pyridazinyl, 2- pyrimidinyl, 4-pyrimidinyl, 5-pyrimidinyl, 6-pyrimidinyl, 2-pyrazinyl, 3-pyrazinyl, 5- pyrazinyl, 6-pyrazinyl, 2-tiazolyl, 4-tiazolyl eller 5-tiazolyl.
Som eksempel er nitrogenbundne heteroringer bundet i stilling 1 i et aziridin, azetidin, pyrrol, pyrrolidin, 2-pyrrolin, 3-pyrrolin, imidazol, imidazolidin, 2-imidazolin, 3- imidazolin, pyrazol, pyrazolin, 2-pyrazolin, 3-pyrazolin, piperidin, piperazin, indol, indolin, lH-indazol, stilling 2 i et isoindol eller isoindolin, stilling 4 i et morfolin, og stilling 9 i et karbazol eller (3-karbolin. Enda mer typisk omfatter nitrogenbundne heteroringer 1-aziridyl, 1-azetedyl, 1-pyrrolyl, 1-imidazolyl, 1-pyrazolyl og 1-piperidinyl.
"Karboring" betyr en mettet, umettet eller aromatisk ring med 3-7 karbonatomer som en monoring, eller 7-12 karbonatomer som en toring. Monosykliske karboringer har 3-6 ringatomer, enda mer typisk 5 eller 6 ringatomer. Bisykliske karboringer har 7-12 ringatomer, f.eks. ordnet som et bisyklo-[4,5]-, -[5,5]-, -[5,6]- eller -[6,6]-system, eller 9 eller 10 ringatomer ordnet som et bisyklo[5,6]- eller-[6,6]-system. Eksempler på monosykliske karboringer omfatter syklopropyl, syklobutyl, syklopentyl, 1-syklopent-l-enyl, 1-syklopent-2-enyl, l-syklopent-3-enyl, sykloheksyl, 1-sykloheks-l-enyl, l-sykloheks-2-enyl, l-sykloheks-3-enyl, fenyl, spiryl og naftyl.
"Linker" eller "link" betyr en kjemisk rest som omfatter en kovalent binding eller en kjede av atomer som binder en fosfonatgruppe kovalent til et legemiddel. Linkere omfatter deler av substituentene Al og A3 vist i formel I, eller substituentene Al og A3 vist i formel II, som omfatter slike rester som: gjentakende enheter av alkyloksy (f.eks. poly-etylenoksy, PEG, polymetylenoksy) og alkylamino (f.eks. polyetylenamino, Jeffamine); og disyreestere og amider, inkludert suksinat, suksinamid, diglykolat, malonat og kaproamid.
Uttrykket "kiralt" henviser til molekyler som har egenskapen med ikke-overlagringsbarhet for speilbildepartneren, mens uttrykket "akiralt" henviser til molekyler som er overlagringsbare på sin speilbildepartner.
Uttrykket "stereoisomerer" henviser til forbindelser som har identisk kjemisk konstitusjon, men som atskiller seg med hensyn til ordningen av atomene eller gruppene i rommet.
"Diastereomer" henviser til en stereoisomer med to eller flere sentre for kiralitet, og hvis molekyler ikke er speilbilder av hverandre. Diastereomerer har forskjellige fysiske egenskaper, f.eks. smeltepunkter, kokepunkter, spektralegenskaper og reaktiviteter. Blandinger av diastereomerer kan separere under analytiske høyoppløsningsprosedyrer, slik som elektroforese og kromatografi.
"Enantiomerer" henviser til to stereoisomerer av en forbindelse som er ikke-overlagringsbare speilbilder av hverandre.
Stereokjemiske definisjoner og konvensjoner som er brukt her, følger generelt S.P. Parker, red., McGraw-Hill Dictionary of Chemical Terms (1984), McGraw-Hill Book Company, New York; og Eliel, E. og Wilen, S., Stereochemistry of Organic Compounds
(1994), John Wiley & Sons, Inc., New York. Mange organiske forbindelser foreligger i optisk aktive former, det vil si de har evnen til å rotere planet til planpolarisert lys. Ved beskrivelse av en optisk aktiv forbindelse brukes prefiksene D og L, eller R og S, for å betegne den absolutte konfigurasjon til molekylet rundt sitt kirale sentrum eller sine kirale sentre. Prefiksene d og I, D og L, eller (+) og (-) anvendes for å betegne rotasjonssporet til planpolarisert lys av forbindelsen, idet (-) eller I betyr at forbindelsen er levorotatorisk. En forbindelse med prefikset (+) eller d er dekstrorotatorisk. For en bestemt kjemisk struktur er disse stereoisomerene identiske, bortsett fra at de er speilbilder av hverandre. En bestemt stereoisomer kan også henvises til som en enantiomer, og en blanding av slike isomerer kalles ofte en enantiomer blanding. En blanding av enantiomerer i forholdet 50:50 henvises til som en racemisk blanding eller et racemat, som kan opptre der hvor det ikke har vært noen stereoutvelgelse eller stereospesifisitet i en kjemisk reaksjon eller prosess. Uttrykkene "racemisk blanding" og "racemat" henviser til en ekvimolar blanding av to enantiomere arter, uten optisk aktivitet.
HIV- proteaseinhibitorforbindelser
Forbindelsene ifølge oppfinnelsen omfatter dem med HIV-proteaseinhibitoraktivitet. Forbindelsene omfatter særlig HIV-proteaseinhibitorer. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen bæreren fosfonatgruppe som kan være en prolegemiddelrest.
Bestandig når en forbindelse beskrevet her er substituert med mer enn én av den samme designerte gruppe, f.eks. "R<1>" eller "R<6a>", så vil det forstås at gruppene kan være like eller forskjellige, det vil si hver gruppe er valgt uavhengig av den andre. Bølgelinjer indikerer stedet for bindinger av kovalent binding til de tilknyttede grupper, rester eller atomer.
Forbindelser ifølge oppfinnelsen er angitt i reaksjonsskjemaene, eksemplene, beskrivelsen og kravene nedenunder, og omfatter forbindelser som er kjennetegnet ved at de er valgt fra formlene I, II, III, IV, V og VI:
hvor
A<1>er:
A<2>er:
A<3>er:
Y<1>er uavhengig av hverandre O, S, N(R<X>), N(0)(R<x>),N(OR<x>),N(0)(OR<x>) eller
N(N(R<X>)(R<X>)).
Y<2>er uavhengig av hverandre en binding, O, N(R<X>), N(0)(R<x>), N(OR<x>), N(0)(OR<x>), N(N(R<X>)(R<X>)), -S(0)M2- eller -S(0)M2-S(0)M2-.
Rx er uavhengig av hverandre H,R<1>,W<3>eller har formelen:
Ry er uavhengig av hverandre H, W<3>, eller R<2>.
R<1>er uavhengig av hverandre H eller alkyl med 1-18 karbonatomer.
R2 er uavhengig av hverandre H,R<1>,R<3>eller R<4>, hvor hver R4 er uavhengig av hverandre substituert med 0-3 R<3->grupper eller to R<2->grupper sammen bundet ved et karbonatom danner en ring med 3-8 karbonatomer og ringen kan være substituert med 0-3 R<3->grupper.
R<3>er R<3a>, R<3b>, R<3c>eller R<3d>, forutsatt at når R<3>er bundet til et heteroatom, så er R<3>R<3c>eller R<3d>.
R<3a>er F, Cl, Br, I, -CN, N3eller -N02.
R3b erY1.
R<3c>er -Rx, -N(R<X>)(R<X>), -SR<X>, -S(0)R<x>, -S(0)2R<x>, -S(0)(OR<x>), -S(0)2(OR<x>), -OC(Y1)R<x>, -OC(Y<1>)ORx, -OC(Y<1>)(N(R<x>)(R<x>)), -SC(Y<1>)R<X>, -SC(Y1)OR<x>, -SC(Y1)(N(RX)(RX)),
-N(R<X>)C(Y<1>)R<X>, -N(R<x>)C(Y<1>)OR<x>eller -N(R<X>)C(Y<1>)(N(R<X>)(RX)).
R<3d>er -C^R", -C^OR" eller -C(Y1)(N(RX)(RX)).
R<4>er et alkyl med 1-18 karbonatomer, alkenyl med 2-18 karbonatomer eller alkynyl med 2-18 karbonatomer.
R<5>erR<4>, hvor hver R4 er substituert med 0-3 R<3->grupper.
W<3>er W<4>eller W<5>.
W<4>er R<5>, -C(Y<1>)R<5>, -QY^W<5>, -S02R<5>eller -S02W<5>.
W<5>er karboring med 3-10 karbonatomer eller heteroring med 3-10 ringmedlemmer hvor heteroatomene kan være valgt fra N, O, P og S, hvor W<5>er uavhengig substituert med 0-3 R<2->grupper,
W<6>er W<3>uavhengig substituert med 1, 2 eller 3 A<3->grupper,
M2er 0, 1 eller 2,
M12a er 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11 eller 12 og
M12b er 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11 eller 12,
Mia, Mlc og Mld er uavhengig 0 eller 1 og
M12c er 0,1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11 eller 12 og
enantiomerer og diastereoisomerer, så vel som fysiologiske aksepterbare salter derav.
W<5->og W<5a->karboringer og W<5->og W<5a->heteroringer kan være uavhengig substituert med 0-3 R<2->grupper. W<5>kan være en mettet, umettet eller aromatisk ring som omfatter en mono- eller bisyklisk karboring eller heteroring. W<5>kan ha 3-10 ringatomer, f.eks. 3-7 ringatomer. W<5->ringene er mettet når de inneholder 3 ringatomer, mettet eller monoumettet når de inneholder 4 ringatomer, mettet eller mono- eller diumettet når de inneholder 5 ringatomer, og mettet, mono- eller diumettet, eller aromatiske når de inneholder 6 ringatomer.
En W<5->heteroring kan være en monoring som har 3-7 ringmedlemmer (2-6 karbonatomer og 1-3 heteroatomer valgt fra N, O, P og S), eller en toring som har 7-10 ringmedlemmer (4-9 karbonatomer og 1-3 heteroatomer valgt fra N, O, P og S). Heterosykliske W<5->monoringer kan ha 3-6 ringatomer (2-5 karbonatomer og 1-2 heteroatomer valgt fra N, O og S); eller 5 eller 6 ringatomer (3-5 karbonatomer og 1-2 heteroatomer valgt fra N og S). Heterosykliske W<5->bisykliske ringer har 7-10 ringatomer (6-9 karbonatomer og 1-2 heteroatomer valgt fra N, O og S) arrangert som et bisyklo-[4,5]-, -[5,5]-, -
[5,6]- eller -[6,6]-system; eller 9-10 ringatomer (8-9 karbonatomer og 1-2 heteroatomer valgt fra N og S) arrangert som et bisyklo-[5,6]- eller -[6,6]-system. W<5->heteroringen kan være bundet til Y<2>gjennom et karbon-, nitrogen-, svovel- eller annet atom ved hjelp av en stabil kovalent binding.
W<5->heteroringer omfatter f.eks. pyridyl, dihydropyridylisomerer, piperidin, pyridazinyl, pyrimidinyl, pyrazinyl, s-triazinyl, oksazolyl, imidazolyl, tiazolyl, isoksazolyl, pyrazolyl, isotiazolyl, furanyl, tiofuranyl, tienyl og pyrrolyl. W<5>omfatter også slike eksempler som:
W<5->karboringer og -heteroringer kan være uavhengig substituert med 0-3 R<2->grupper, som definert ovenfor. For eksempel omfatter substituerte W<5->karboringer:
Eksempler på substituerte fenylkarboringer omfatter:
Utførelsesformer av A<1>omfatter: og når én eller flere Y<2>er en binding, slik som:
Utførelsesformer av A<3>omfatter, når M2er 0, slik som: og hvor M12b er 1, Y<1>er oksygen og Y<2b>er oksygen (O) eller nitrogen (N(R<X>)), slik som:
En utførelsesform av A3 omfatter:
hvor Y<2c>er O, N(R<y>) eller S. For eksempel kan R<1>være H, og n kan være 1.
En annen utførelsesform av A<3>omfatter:
hvor W<5>er en slik karboring som fenyl eller substituert fenyl. Slike utførelsesformer omfatter: hvor Y<2b>er O eller N(R<X>); M12d er 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 eller 8; og fenylkarboringen er substituert med 0-3 R<2->grupper. Slike utførelsesformer av A<3>omfatter fenylfosfonamidat-aminosyre, f.eks. alanatestere og fenylfosfonatlaktatestere:
Det kirale karbonatom i aminosyren og laktatrestene kan enten være R- eller S-konfigurasjonen eller den racemiske blanding.
Utførelsesformer av Rx omfatter estere, karbamater, karbonater, tioestere, amider, tioamider og ureagrupper:
Utførelsesformer av A<2>omfatter dem hvor W<3>er W<5>, slik som:
Alternativt er A2 fenyl, substituert fenyl, benzyl, substituert benzyl, pyridyl eller substituert pyridyl.
Eksempelvise utførelsesformer for formel II-forbindelser omfatter strukturene:
hvor A<1>betegner et kovalent bindingssete for en fosfonatgruppe.
En cellulær akkumulerinqsutførelsesform
En annen utførelsesform av oppfinnelsen er rettet mot en HIV-protease-inhibitorforbindelse som er i stand til å akkumulere i humane PBMC-er. Akkumulering i humane PBMC-er er beskrevet i eksemplene her. Vanligvis omfatter forbindelsene ifølge denne utførelsesformen videre et fosfonat eller et fosfonatprolegemiddel. Mer vanlig har fosfonatet eller fosfonatprolegemidlet strukturen A<3>, som beskrevet her. Hver av de foretrukne utførelsesformene av A<3>som er beskrevet her, er en foretrukket utførelsesform av A<3>ved den foreliggende utførelsesformen.
Eventuelt oppviser forbindelsene ifølge denne utførelsesformen forbedret intracellulær halveringstid for forbindelsene eller intracellulære metabolitter av forbindelsene i humane PBMC-er, sammenlignet med analogertil forbindelsene som ikke har fosfonatet eller fosfonatprolegemidlet. Vanligvis er halveringstiden forbedret med minst ca. 50 %, mer typisk minst i området 50-100 %, enda mer typisk minst ca. 100 %, mer typisk ytterligere mer enn ca. 100 %.
Ved en foretrukket utførelsesform forbedres den intracellulære halveringstid for en metabolitt av forbindelsen i humane PBMC-er, sammenlignet med en analog av forbindelsen som ikke har fosfonatet eller fosfonatprolegemidlet. Ved slike utførelsesformer genereres metabolitten vanligvis intracellulært, mer vanlig genereres den i humane PBMC-er. Enda mer vanlig er metabolitten et produkt av spaltingen av et fosfonatprolegemiddel i humane PBMC-er. Enda mer vanlig spaltes fosfonatprolegemidlet slik at det dannes en metabolitt som har minst én negativ ladning ved fysiologisk pH. Mest vanlig spaltes fosfonatprolegemidlet enzymatisk i humane PBMC-er, slik at det dannes et fosfonat som har minst ett aktivt hydrogenatom av formen P-OH.
Ved et annet aspekt av oppfinnelsen har A<3>formelen:
M12a er forskjellig fra 0, og minst én fosfonatgruppe som er til stede i forbindelsen, er ikke bundet direkte til W<3>. Mer vanlig er fosfonatet ikke bundet direkte til W<5>. Ved en slik utførelsesform er fosforatomet i fosfonatet ikke bundet direkte til et karbonatom i en ring.
Ved et annet aspekt av oppfinnelsen inneholder en Amprenavir-lignende fosfonatproteaseinhibitor, som beskrevet ovenfor i beskrivelsen og nedenunder i kravene, en A<3->gruppe med formelen:
M12a er forskjellig fra 0, og minst én fosfonatgruppe som er til stede i forbindelsen, er ikke bundet direkte til W<3>. Mer vanlig er fosfonatet ikke bundet direkte til W<5>. Ved en slik utførelsesform er fosforatomet i fosfonatet ikke bundet direkte til et karbonatom i en ring.
Én utførelsesform av Amprenavir-lignende fosfonatproteaseinhibitorer, som beskrevet ovenfor i beskrivelsen og nedenunder i kravene, utelukker forbindelser med formel:
Ved et annet aspekt av oppfinnelsen har A<3>formelen:
M12a er 0, og minst én fosfonatgruppe som er til stede i forbindelsen, er bundet direkte til W<3>. Mer vanlig er fosfonatet bundet direkte til W<5>. Ved en slik utførelsesform er fosforatomet i fosfonatet bundet direkte til et karbonatom i en ring.
Ved et annet aspekt av oppfinnelsen inneholder en Amprenavir-lignende fosfonatproteaseinhibitor, som beskrevet ovenfor i beskrivelsen og nedenunder i kravene, en A<3->gruppe med formelen:
M12a er 0, og minst én fosfonatgruppe som er til stede i forbindelsen, er bundet direkte til W<3>. Mer vanlig er fosfonatet bundet direkte til W<5>. Ved en slik utførelsesform er fosforatomet i fosfonatet bundet direkte til et karbonatom i en ring.
Én utførelsesform av Amprenavir-lignende fosfonatproteaseinhibitorer, som beskrevet ovenfor i beskrivelsen og nedenunder i kravene, er rettet mot forbindelser med formel:
Rekursive substituenter
Utvalgte substituenter i forbindelsene ifølge oppfinnelsen er til stede i en rekursiv grad. I denne sammenheng betyr "rekursiv substituent" at en substituent kan anføre et annet tilfelle av seg selv. Pa grunn av den rekursive natur til slike substituenter kan teoretisk et stort antall forbindelser være til stede i enhver bestemt utførelsesform. For eksempel inneholder Rx en Ry<->substituent. Ry kan være R<2>, som igjen kan være R<3>. Dersom R<3>er valgt til å være R<3c>, så kan det velges et annet tilfelle av Rx. Fagfolk innen den medisinske kjemi forstår at det totale antallet av slike substituenter er rimelig begrenset av de ønskede egenskapene til forbindelsen som er påtenkt. Slike egenskaper omfatter som eksempel fysiske egenskaper, slik som molekylvekt, oppløselighet eller log P, applikasjonsegenskaper, slik som aktivitet mot det påtenkte mål, og praktiske egenskaper, slik som synteseletthet.
Som eksempel er W<3>, Ry og R<3>alle rekursive substituenter i bestemte utførelsesformer. Vanligvis kan hver av disse uavhengig av hverandre opptre 20, 19, 18, 17, 16, 15, 14, 13, 12, 11, 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1 eller 0 ganger i en bestemt utførelsesform. Mer vanlig kan hver av disse uavhengig av hverandre opptre 12 eller færre ganger i en bestemt utførelsesform. Enda mer vanlig vil W<3>opptre 0-8 ganger, Ry vil opptre 0-6 ganger, og R<3>vil opptre 0-10 ganger i en bestemt utførelsesform. Ytterligere mer vanlig vil W<3>opptre 0-6 ganger, Ry vil opptre 0-4 ganger, og R<3>vil opptre 0-8 ganger i en bestemt utførelsesform.
Rekursive substituenter er et påtenkt aspekt ifølge oppfinnelsen. Fagfolk innen den medisinske kjemi forstår mangesidigheten ved slike substituenter. I den grad rekursive substituenter er til stede i en utførelsesform ifølge oppfinnelsen, vil det totale antall bli bestemt som angitt ovenfor.
Beskyttelsesgrupper
I den foreliggende oppfinnelses sammenheng omfatter utførelsesformer avbeskyttelsesgrupper prolegemiddelrester og kjemiske beskyttelsesgrupper.
Beskyttelsesgrupper er tilgjengelige, vanlig kjente og brukte, og anvendes eventuelt for å forhindre bireaksjoner med den beskyttede gruppe under syntesefrem-gangsmåter, det vil si veier eller fremgangsmåter for å fremstille forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Avgjørelsen med hensyn til hvilke grupper som skal beskyttes, når det skal gjøres og typen av den kjemiske beskytelsesgruppe "PRT" vil stort sett være avhengig av kjemien i reaksjonen som det skal beskyttes mot (f.eks. sure, basiske, oksidative, reduktive eller andre tilstander) og den påtenkte retning for syntesen. PRT-gruppene trenger ikke være, og er generelt ikke, de samme dersom forbindelsen er substituert med multippel-PRT. Generelt vil PRT bli brukt til å beskytte funksjonelle grupper, slik som karboksyl-, hydroksyl-eller aminogrupper, og således forhindre bireaksjoner eller på annen måte fremme synteseeffektiviteten. Avbeskyttelsesrekkefølgen for å gi frie, avbeskyttede grupper er avhengig av den påtenkte synteseretning og reaksjonsbetingelsene som man møter på, og kan opptre i hvilken som helst rekkefølge som bestemt av fagpersonen.
Forskjellige funksjonelle grupper i forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan beskyttes. For eksempel er beskyttelsesgrupper for -OH-grupper (enten hydroksyl-, karboksylsyre-, fosfonsyre- eller andre funksjoner) utførelsesformer av "eter- eller esterdannende grupper". Eter- eller esterdannende grupper er i stand ti å funksjonere som kjemiske beskyttelsesgrupper i syntesereaksjonsskjemaene som er angitt her. Noen hydroksyl- og tiobeskyttelsesgrupper er imidlertid verken eter- eller esterdannende grupper, som det vil bli forstått av fagfolk på fagområdet, og er inkludert sammen med amider, omtalt nedenunder.
Et svært stort antall hydroksylbeskyttelsesgrupper og amiddannende grupper og tilsvarende kjemiske spaltingsreaksjoner er beskrevet i "Protective Groups in Organic Chemistry", Theodora W. Greene (John Wiley & Sons, Inc., New York, 1991, ISBN 0-471-62301-6) ("Greene"). Se også Kocienski, Philip J., "Protecting Groups" (Georg Thieme Verlag Stuttgart, New York, 1994); særlig kapittel 1, Protecting Groups: An Overview, s. 1-20; kapittel 2, Hydroxyl Protecting Groups, s. 21-94; kapittel 3, Diol Protecting Groups, s. 95-117; kapittel 4, Carboxyl Protecting Groups, s. 118-154; kapittel 5, Carbonyl Protecting Groups, s. 155-184. Når det gjelder beskyttelsesgrupper for karboksylsyre, fosfonsyre, fosfonat, sulfonsyre og andre beskyttelsesgrupper for syrer, se Greene som angitt nedenunder. Slike grupper omfatter estere, amider, hydrazider og lignende.
Eter- og esterdannende beskyttelsesgrupper
Esterdannende grupper omfatter: (1) fosfonatesterdannende grupper, slik som fosfonamidatestere, fosfortioatestere, fosfonatestere og fosfon-bis-amidater; (2) karboksyl-esterdannende grupper og (3) svovelesterdannende grupper, slik som sulfonat, sulfat og sulfinat.
Fosfonatrestene i forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan, men behøver ikke, være prolegemiddelrester, det vil si de kan, eller behøver ikke, være mottakelige for hydrolytisk eller enzymatisk spalting eller modifikasjon. Bestemte fosfonatrester er stabile under de fleste eller nesten alle metabolske betingelser. For eksempel kan et dialkyl-fosfonat, hvor alkylgruppene har to eller flere karbonatomer, ha vesentlig stabilitet in vivo på grunn av en lav hydrolysehastighet.
Innenfor fosfonatprolegemiddelrestenes sammenheng er det blitt beskrevet et stort antall strukturelt forskjellige prolegemidler for fosfonsyrer (Freeman og Ross i Progress in Medicinal Chemistry, 34:112-147 (1997). En eksempelvis utførelsesform av en fosfonatesterdannende gruppe er fenylkarboringen i understruktur A3med formelen:
hvor ml er 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 eller 8, og fenylkarboringen er substituert med 0-3 R2-grupper. Ved denne utførelsesformen hvor Y<1>er O, dannes det også en laktatester. Alternativt fås det så fosfonamidatestere når Yi er N(R2), N(OR2) eller N(N(R2)2. Ri kan
være H eller Q-C^-alkyl. Den naturlig følgende eksempelvise understruktur A3er inkludert i oppfinnelsen med Y<1->,R<1->ogR<2->substituenter.
I sin esterdannende rolle er en beskyttelsesgruppe vanligvis bundet til hvilken som helst sur gruppe, slik som, som eksempel og ikke begrensning, en -C02H- eller - C(S)OH-gruppe, noe som resulterer i -C02R<x>, hvor Rx er definert her. Rx omfatter også f.eks. de estergruppene som er opplistet i WO 95/07920.
Eksempler på beskyttelsesgrupper omfatter:
C3-Ci2-heteroring (beskrevet ovenfor) eller aryl. Disse aromatiske gruppene er eventuelt polysykliske eller monosykliske. Eksempler omfatter fenyl, spiryl, 2- og 3-pyrrolyl, 2- og 3-tienyl, 2- og 4-imidazolyl, 2-, 4- og 5-oksazolyl, 3- og 4-isoksazolyl, 2-, 4- og 5-tiazolyl, 3-, 4- og 5-isotiazolyl, 3- og 4-pyrazolyl, 1-, 2-, 3- og 4-pyridinyl og 1-, 2-, 4- og 5-pyrimidinyl; C3-C12-heteroring eller aryl substituert med halo, R<1>, R^O-Ci-C^-alkylen, Ci-Ci2-alkoksy, CN, N02, OH, karboksy, karboksyester, tiol, tioester, Ci-Ci2-haloalkyl (1-6 halogenatomer), C2-Ci2-alkenyl eller C2-Ci2-alkynyl. Slike grupper omfatter 2-, 3- og 4-alkoksyfenyl (Ci-Ci2-alkyl), 2-, 3- og 4-metoksyfenyl, 2-, 3- og 4-etoksyfenyl, 2,3-, 2,4-, 2,5-, 2,6-, 3,4- og 3,5-dietoksyfenyl, 2- og 3-karboetoksy-4-hydroksyfenyl, 2- og 3-etoksy-4-hydroksyfenyl, 2- og 3-etoksy-5-hydroksyfenyl, 2- og 3-etoksy-6-hydroksyfenyl, 2-, 3- og 4-O-acetylfenyl, 2-, 3- og 4-dimetylaminofenyl, 2-, 3- og 4-metylmerkaptofenyl, 2-, 3- og 4-halofenyl (inkludert 2-, 3- og 4-fluorfenyl og 2-, 3- og 4-klorfenyl), 2,3-, 2,4-, 2,5-, 2,6-, 3.4- og 3,5-dimetylfenyl, 2,3-, 2,4-, 2,5-, 2,6-, 3,4- og 3,5-biskarboksyetylfenyl, 2,3-, 2,4-, 2.5- , 2,6-, 3,4- og 3,5-dimetoksyfenyl, 2,3-, 2,4-, 2,5-, 2,6-, 3,4- og 3,5-dihalofenyl (inkludert 2,4-difluorfenyl og 3,5-difluorfenyl), 2-, 3- og 4-haloalkylfenyl (1-5 halogenatomer, Ci-C12-alkyl inkludert 4-trifluormetylfenyl), 2-, 3- og 4-cyanfenyl, 2-, 3- og 4-nitrofenyl, 2-, 3- og 4-haloalkylbenzyl (1-5 halogenatomer, Ci-Ci2-alkyl inkludert 4-trifluor-metylbenzyl og 2-, 3- og 4-triklormetylfenyl og 2-, 3- og 4-triklormetylfenyl), 4-N-metylpiperidinyl, 3-N-metylpiperidinyl, 1-etylpiperazinyl, benzyl, alkylsalisylfenyl (Ci-C4-alkyl, inkludert 2-, 3- og 4-etylsalisylfenyl), 2-,3- og 4-acetylfenyl, 1,8-dihydroksynaftyl (-C10H6-OH) og aryloksyetyl [C6-C9-aryl (inkludert fenoksyetyl)], 2,2'-dihydroksybifenyl, 2-, 3- og 4-N,N-dialkylaminofenol, -C6H4CH2-N(CH3)2, trimetoksybenzyl, trietoksybenzyl, 2-alkyl- pyridinyl (C^-alkyl);
C4-C8-estere av 2-karboksyfenyl; og Ci-C^alkylen-Cs-Ce-aryl (inkludert benzyl, -CH2-pyrrolyl, -CH2-tienyl, -CH2-imidazolyl, -CH2-oksazolyl, -CH2-isoksazolyl, -CH2-tiazolyl, -CH2-isotiazolyl, -CH2-pyrazolyl, -CH2-pyridinyl og -CH2-pyrimidinyl) substituert i arylresten med 3-5 halogenatomer eller 1-2 atomer eller grupper valgt fra halogen, Ci-Ci2-alkoksy (inkludert metoksy og etoksy), cyan, nitro, OH, C!-C12-haloalkyl (1-6 halogenatomer, inkludert -CH2CCI3), Ci-Ci2-alkyl (inkludert metyl og etyl), C2-Ci2-alkenyl eller C2-Ci2-alkynyl; alkoksyetyl [Ci-Qj-alkyl, inkludert -CH2-CH2-0-CH3(metoksyetyl)]; alkyl substituert med hvilken som helst av gruppene angitt ovenfor for aryl, særlig OH, eller med 1-3 halogenatomer (inkludert -CH3, -CH(CH3)2, -C(CH3)3, -CH2CH3, -(CH2)2CH3, -(CH2)3CH3, -
(CH2)4CH3,
-(CH2)5CH3, CH2CH2F, -CH2CH2CI, -CH2CF3og -CH2CCI3); -N-2-propylmorfolino, 2,3-dihydro-6-hydroksyinden, sesamol, katecholmonoester, -CH2-C(0)-N(R<1>)2, -CHz-StOXR<1>), -CHz-SCOMR<1>), -CHz-CHfOQOJCHzR^-CHzfOC^CHzR<1>), kolesteryl, enolpyruvat (HOOC-C(=CH2)-), glyserol; et 5- eller 6-karbonatomers monosakkarid, disakkarid eller oligosakkarid (3-9 monosakka rid rester); triglyserider, slik som a-D-p-diglyserider (hvor fettsyrene som utgjør glyserid-lipider, generelt er naturlig forekommende mettede eller umettede C6.26-, C6.18- eller C6.10-fettsyrer, slik som linolsyre, laurinsyre, myristinsyre, palmitinsyre, stearinsyre, oljesyre, palmitoleinsyre, linolensyre og lignende fettsyrer), bundet til acyl i opphavsforbindelsene her gjennom et glyseryloksygen i triglyseridet; fosfolipider bundet til karboksylgruppen gjennom fosfatet i fosfolipidet; ftalidyl (vist i figur 1 i Clayton et al., Antimicrob. Agents Chemo. (1974), 5(6):670-671; sykliske karbonater, slik som (5-Rd-2-okso-l,3-dioksolen-4-yl)metylestere (Sakamoto et al., Chem. Pharm. Bull. (1984), 32(6), 2241-2248), hvor Rd er Ru R4eller aryl; og
Hydroksylgruppene i forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen er eventuelt substituert med en av gruppene III, IV eller V beskrevet i WO 94/21604, eller med isopropyl.
Som ytterligere utførelsesformer angir tabell A eksempler på beskyttelses-gruppeesterrester som f.eks. kan være bundet via oksygen til -C(0)0- og -P(0)(0-)2-grupper. Flere amidater er også vist, som er bundet direkte til -C(O)- eller -P(0)2. Estere med strukturene 1-5, 8-10 og 16, 17, 19-22 syntetiseres ved å omsette forbindelsen her, som har en fri hydroksylgruppe, med det tilsvarende halogenid (klorid eller acylklorid og lignende) og N,N-disykloheksyl-N-morfolinkarboksamidin (eller en annen base, slik som DBU, trietylamin, CsC03, N,N-dimetylanilin og lignende) i DMF (eller et annet oppløsnings-middel, slik som acetonitril eller N-metylpyrrolidon). Når forbindelsen som skal beskyttes er et fosfonat, syntetiseres esterne med strukturene 5-7, 11, 12, 21 og 23-26 ved omsetning av alkoholen eller alkoksidsaltet (eller de tilsvarende aminer i tilfellet med slike forbindelser som 13, 14 og 15) med monoklorfosfonatet eller diklorfosfonatet (eller et annet aktivert fosfonat).
Andre estere som er egnet for anvendelse her, er beskrevet i EP 632048.
Beskyttelsesgrupper omfatter også "dobbeltester"-dannende pro-funksjonaliteter, slik som -CH2OC(0)OCH3,
-CH2SCOCH3, -CH2OCON(CH3)2eller alkyl- eller arylacyloksyalkyl-grupper med formelen -CHfR<1>eller W<5>)0((CO)R<37>) eller -CHfR<1>eller W<5>)((CO)OR<38>) (bundet til oksygen i syregruppen), hvor R<37>og R<38>er alkyl-, aryl- eller alkylarylgrupper (se US patentskrift nr. 4 968 788). R<37>og R<38>er ofte voluminøse grupper, slik som forgrenet alkyl, ortosubstituert aryl, metasubstituert aryl eller kombinasjoner derav, inkludert normale, sekundære, iso-eller tertiære alkyler med 1-6 karbonatomer. Et eksempel er pivaloyloksymetylgruppen. Disse har særlig anvendelse med prolegemidler for oral administrering. Eksempler på slike anvendbare beskyttelsesgrupper er alkylacyloksymetylestere og deres derivater, inkludert - CH(CH2CH2OCH3)OC(0)C(CH3)3, -CH2OC(O)C10H15, -CH2OC(0)C(CH3)3, -CH(CH2OCH3)-OC(0)C(CH3)3, -CH(CH(CH3)2)OC(0)C(CH3)3, -CH2OC(0)CH2CH(CH3)2, -CH2-OC(0)C6Hu, -CH2OC(0)C6H5, -CH2OC(O)C10H15, -CH2OC(0)CH2CH3, -CH2OC(0)CH(CH3)2, -CH2OC(0)C(CH3)3og
-CH2OC(0)CH2C6H5.
For prolegemiddelformål er esteren som vanligvis velges, en som hittil har vært brukt til antibiotiske legemidler, særlig de sykliske karbonatene, dobbeltesterne eller ftalidyl-, aryl- eller alkylesterne.
Ved noen utførelsesformer er den beskyttede syregruppe en ester av syregruppen, og er resten av en hydroksylholdig gruppe. Ved andre utførelsesformer anvendes en aminoforbindelse til å beskytte syregruppen. Restene av egnede hydroksyl- eller amino-holdige grupper er angitt ovenfor, eller finnes i WO 95/07920. Av særlig interesse er restene av aminosyrer, aminosyreestere, polypeptider eller arylalkoholer. Typiske aminosyre-, polypeptid- og karboksylforestrede aminosyrerester er beskrevet på sidene 11-18, og i beslektet tekst i WO 95/07920 som gruppene LI eller L2. WO 95/07920 beskriver uttrykkelig amidatene av fosfonsyrer, men det vil forstås at slike amidater dannes sammen med hvilken som helst av syregruppene angitt her og aminosyrerestene angitt i WO 95/07920.
Typiske estere for beskyttende sure grupper er også beskrevet i WO 95/07920, igjen under den forståelse at de samme esterne kan dannes med de sure gruppene her som med fosfonatet i WO 95/07920. Typiske estergrupper er definert i WO 95/07920 i det minste på sidene 89-93 (under R<31>eller R<35>), tabellen på side 105 og sidene 21-23 (som R). Av særlig interesse er estere av usubstituert aryl, slik som fenyl, eller arylalkyl, slik som benzyl, eller hydroksy-, halo-, alkoksy-, karboksy- og/eller alkylester-karboksysubstituert aryl eller alkylaryl, spesielt fenyl, ortoetoksyfenyl eller Ci-C4-alkylester-karboksyfenyl (salisylat-Ci-Ci2-alkylestere).
De beskyttede sure gruppene, særlig når det anvendes esterne eller amidene i WO 95/07920, er anvendbare som prolegemidler for oral administrering. Det er imidlertid ikke av avgjørende betydning at den sure gruppen beskyttes for at forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen skal administreres effektivt via den orale vei. Når forbindelsene ifølge oppfinnelsen som har beskyttede grupper, særlig aminosyreamidater eller substituerte og usubstituerte arylestere, administreres systemisk eller oralt, er de i stand til å gi hydrolytisk spalting in vivo, slik at man får den frie syre.
Én eller flere av de sure hydroksylgruppene er beskyttet. Dersom mer enn én sur hydroksyl er beskyttet, så anvendes den samme eller en annen beskyttelsesgruppe, f.eks. kan esterne være forskjellige eller de samme, eller det kan anvendes et blandet amidat og en ester.
Typiske hydroksybeskyttelsesgrupper beskrevet av Greene (s. 14-118) omfatter substituerte metyl- og alkyletere, substituerte benzyletere, silyletere, estere, inkludert sulfonsyreestere, og karbonater, for eksempel: • etere (metyl, t-butyl, allyl); • substituerte metyletere (metoksymetyl, metyltiometyl, t-butyltiometyl (fenyldimetylsilyl)metoksymetyl, benzyloksymetyl, p-metoksybenzyl-oksymetyl (4-metoksyfenoksy)metyl, guaiakolmetyl, t-butoksymetyl, 4-pentenyloksymetyl, siloksymetyl, 2-metoksyetoksymetyl, 2,2,2-trikloretoksymetyl, bis(2-kloretoksy)metyl, 2-(trimetylsilyl)etoksymetyl, tetrahydropyranyl, 3-bromtetrahydropyranyl, tetrahydroptiopyranyl, 1-metoksysykloheksyl, 4-metoksytetrahydropyranyl, 4-metoksytetra-hydrotiopyranyl, 4-metoksytetrahydroptiopyranyl S,S-dioksido, l-[(2-klor-4-metyl)fenyl]-4-metoksypiperidin-4-yl, l,4-dioksan-2-yl, tetrahydrofuranyl, tetrahydrotiofuranyl, 2,3,3a,4,5,6,7,7a-oktahydro-7,8,8-trimetyl-4,7-metanobenzofuran-2-yl)); • substituerte etyletere (1-etoksyetyl, l-(2-kloretoksy)etyl, 1-metyl-l-metoksyetyl, 1-metyl-l-benzyloksyetyl, l-metyl-l-benzyloksy-2-fluoretyl, 2,2,2-trikloretyl, 2-trimetylsilyletyl, 2-(fenylselenyl)etyl, • p-klorfenyl, p-metoksyfenyl, 2,4-dinitrofenyl, benzyl); • substituerte benzyletere (p-metoksybenzyl, 3,4-dimetoksybenzyl, o-nitrobenzyl, p-nitrobenzyl, p-halobenzyl, 2,6a-diklorbenzyl, p-cyanbenzyl, p-fenylbenzyl, 2- og 4-pikolyl, 3-metyl-2-pikolyl N-oksido, difenylmetyl, p,p'-dinitrobenzhydryl, 5a-dibenzosuberyl, trifenylmetyl, a-naftyldifenylmetyl, p-metoksyfenyldifenylmetyl, di(p-metoksyfenyl)fenylmetyl, tri(p-metoksyfenyl)metyl, 4-(4'-bromfenacyloksy)fenyldifenylmetyl, 4,4',4"-tris(4,5-diklorftalimidofenyl)metyl, 4,4',4"-tris(levulinoyloksyfenyl)metyl, 4,4',4"-tris(benzoyloksyfenyl)metyl, 3-(imidazol-l-ylmetyl)bis(4',4"-dimetoksyfenyl)metyl, l,l-bis(4-metoksyfenyl)-l'-pyrenylmetyl, 9-antryl, 9-(9-
fenyl)xantenyl, 9-(9-fenyl-10-okso)antryl, l,3-benzoditiolan-2-yl, benzisotiazolyl-S,S-dioksido); • silyletere (trimetylsilyl, trietylsilyl, triisopropylsilyl, dimetylisopropylsilyl, dietylisopropylsilyl, dimetylheksylsilyl, t-butyldimetylsilyl, t-butyldifenyl-silyl, tribenzylsilyl, tri-p-xylylsilyl, trifenylsilyl, difenylmetylsilyl, t-butyl-metoksyfenylsilyl); • estere (formiat, benzoylformiat, acetat, kloracetat, dikloracetat, trikloracetat, trifluoracetat, metoksyacetat, trifenylmetoksyacetat, fenoksyacetat, p-klorfenoksyacetat, p-polyfenylacetat, 3-fenylpropionat, 4-oksopentanoat (Levulinat), 4,4-(etylenditio)pentanoat, pivaloat, adamantoat, krotonat, 4-metoksykrotonat, benzoat, p-fenylbenzoat, 2,4,6-trimetylbenzoat (Mesitoat)); karbonater (metyl, 9-fluorenylmetyl, etyl, 2,2,2-trikloretyl, 2-(trimetyl silyl)etyl, 2-(fenylsulfonyl)etyl, 2-(trifenylfosfonio)etyl, isobutyl, vinyl, allyl, p-nitrofenyl, benzyl, p-metoksybenzyl, 3,4-dimetoksybenzyl, o-nitrobenzyl, p-nitrobenzyl, S-benzyltiokarbonat, 4-etoksy-l-naftyl, metylditiokarbonat); • grupper med assistert spalting (2-jodbenzoat, 4-azidobutyrat, 4-nitro-4-metylpentanoat, o-(dibrommetyl)benzoat, 2-formylbenzensulfonat, 2-(metyltiometoksy)etylkarbonat, 4-(metyltiometoksy)butyrat, 2-(metyltio-metoksymetyl)benzoat); forskjellige estere (2,6a-diklor-4-metylfenoksy-acetat, 2,6a-diklor-4-(l,l,3,3-tetrametylbutyl)fenoksyacetat, 2,4-bis(l,l-dimetylpropyl)fenoksyacetat, klordifenylacetat, isobutyrat, monosuksinat (E)-2-metyl-2-butenoat (Tigloat), o-(metoksykarbonyl)benzoat, p-poly-benzoat, a-naftoat, nitrat, alkyl-N,N,N',N'-tetrametylfosfordiamidat, N-fenylkarbamat, borat, dimetylfosfinotioyl, 2,4-dinitrofenylsulfenat); og • sulfonater (sulfat, metansulfonat (mesylat), benzylsulfonat, tosylat).
Typiske 1,2-diolbeskyttelsesgrupper (således generelt hvor to OH-grupper går sammen med beskyttelsesgruppen) er beskrevet av Greene, på sidene 118-142, og omfatter sykliske acetaler og ketaler (metylen, etyliden, 1-t-butyletyliden, 1-fenyletyliden (4-metoksyfenyl)etyliden, 2,2,2-trikloretyliden, acetonid (isopropyliden), syklopentyliden, sykloheksyliden, sykloheptyliden, benzyliden, p-metoksybenzyliden, 2,4-dimetoksybenzyliden, 3,4-dimetoksybenzyliden, 2-nitrobenzyliden); sykliske ortoestere (metoksymetylen, etoksymetylen, dimetoksymetylen, 1-metoksyetyliden, 1-etoksyetylidin, 1,2-dimetoksyetyliden, a-metoksybenzyliden, l-(N,N-dimetylamino)etylidenderivater, a-(N,N-dimetylamino)benzylidenderivat, 2-oksasyklopentyliden); silylderivater (di-t-butylsilylengruppe, l,3-(l,l,3,3-tetraisopropyldisiloksanyliden) og tetra-t-butoksy-disiloksan-l,3-diyliden), sykliske karbonater, sykliske borater, etylborat og fenylborat.
Mer vanlig omfatter 1,2-diolbeskyttelsesgrupper dem vist i tabell B, enda mer vanlig epoksider, acetonider, sykliske ketaler og arylacetaler.
hvor R<9>er C^Ce-alkyl.
Aminobeskvttelsesarupper
Et annet sett avbeskyttelsesgrupper omfatter hvilken som helst av de typiske aminobeskyttelsesgruppene som er beskrevet av Greene på sidene 315-385. De omfatter: • karbamater (metyl og etyl, 9-fluorenylmetyl, 9-(2-sulfo)fluorenylmetyl, 9-(2,7-dibrom)fluorenylmetyl, 2,7-di-t-butyl-[9-(10,10-diokso-10,10,10,10-tetrahydrotioksanthyl)]metyl, 4-metoksyfenacyl); • substituert etyl (2,2,2-trikloretyl, 2-trimetylsilyletyl, 2-fenyletyl, 1-(1-adamantyl)-l-metyletyl, l,l-dimetyl-2-haloetyl, l,l-dimetyl-2,2-dibrometyl, l,l-dimetyl-2,2,2-trikloretyl, l-metyl-l-(4-bifenylyl)etyl, 1-(3,5-di-t-butylfenyl)-l-metyletyl, 2-(2'- og 4'-pyridyl)etyl, 2-(N,N-disykloheksylkarboksamido)etyl, t-butyl, 1-adamantyl, vinyl, allyl, 1-isopropylallyl, cinnamyl, 4-nitrocinnamyl, 8-kinolyl, N-hydroksypiperidinyl, alkylditio, benzyl, p-metoksybenzyl, p-nitrobenzyl, p-brombenzyl, p-klor-benzyl, 2,4-diklorbenzyl, 4-metylsulfinylbenzyl, 9-antrylmetyl, difenylmetyl); • grupper med assistert spalting (2-metyltioetyl, 2-metylsulfonyletyl, 2-(p-toluensulfonyl)etyl, [2-(l,3-ditianyl)]metyl, 4-metyltiofenyl, 2,4-dimetyl-tiofenyl, 2-fosfonioetyl, 2-trifenylfosfonioisopropyl, l,l-dimetyl-2-cyanetyl, m-klor-p-acyloksybenzyl, p-(dihydroksyboryl)benzyl, 5-benzisoksazol-ylmetyl, 2-(trifluormetyl)-6-kromonylmetyl); • grupper som er i stand til å gjennomgå fotolytisk spalting (m-nitrofenyl, 3,5-dimetoksybenzyl, o-nitrobenzyl, 3,4-dimetoksy-6-nitrobenzyl, fenyl(o-
nitrofenyl)metyl); derivater av ureatype (fenotiazinyl-(lO)-karbonyl, N'-p-toluensulfonylaminokarbonyl, N'-fenylaminotiokarbonyl);
forskjellige karbamater (t-amyl, S-benzyltiokarbamat, p-cyanbenzyl,
syklobutyl, sykloheksyl, syklopentyl, syklopropylmetyl, p-decyloksybenzyl, diisopropylmetyl, 2,2-dimetoksykarbonylvinyl, o-(N,N-dimetylkarboks-amido)benzyl, l,l-dimetyl-3-(N,N-dimetylkarboksamido)propyl, 1,1-di-metylpropynyl, di-(2-pyridyl)metyl, 2-fu ra ny I metyl, 2-jodetyl, isobornyl, isobutyl, isonikotinyl, p-(p'-metoksyfenylazo)benzyl, 1-metylsyklobutyl, 1-metylsykloheksyl, 1-metyl-l-syklopropylmetyl, l-metyl-l-(3,5-dimetoksyfenyl)etyl, l-metyl-l-(p-fenylazofenyl)etyl, 1-metyl-l-fenyletyl, l-metyl-l-(4-pyridyl)etyl, fenyl, p-(fenylazo)benzyl, 2,4,6-tri-t-butylfenyl,
4-(trimetylammonium)benzyl, 2,4,6-trimetylbenzyl);
amider (N-formyl, N-acetyl, N-kloracetyl, N-trikloracetyl, N-trifluoracetyl,
N-fenylacetyl, N-3-fenylpropionyl, N-pikolinoyl, N-3-pyridylkarboksamid,
N-benzoylfenylalanyl, N-benzoyl, N-p-fenylbenzoyl);
• amider med assistert spalting (N-o-nitrofenylacetyl, N-o-nitrofenoksy-acetyl, N-acetoacetyl (N'-ditiobenzyloksykarbonylamino)acetyl, N-3-(p-hydroksyfenyl)propionyl, N-3-(o-nitrofenyl)propionyl, N-2-metyl-2-(o-nitrofenoksy)propionyl, N-2-metyl-2-(o-fenylazofenoksy)propionyl, N-4-klorbutyryl, N-3-metyl-3-nitrobutyryl, N-o-nitrocinnamoyl, N-acetyl-metionin, N-o-nitrobenzoyl, N-o-(benzoyloksymetyl)benzoyl, 4,5-difenyl-3-oksazolin-2-on); • sykliske imidderivater (N-ftalimid, N-ditiasuksinoyl, N-2,3-difenylmaleoyl, N-2,5-dimetylpyrrolyl, N-l,l,4,4-tetrametyldisilylazasyklopentanaddisjons-produkt, 5-substituert l,3-dimetyl-l,3,5-triazasykloheksan-2-on, 5-substituert l,3-dibenzyl-l,3-5-triazasykloheksan-2-on, 1-substituert 3,5-dinitro-4-pyridonyl); • N-alkyl- og N-arylaminer (N-metyl, N-allyl, N-[2-(trimetylsilyl)etoksy]-metyl, N-3-acetoksypropyl, N-(l-isopropyl-4-nitro-2-okso-3-pyrrolin-3-yl), kvaternære ammoniumsalter, N-benzyl, N-di(4-metoksyfenyl)metyl, N-5-dibenzosuberyl, N-trifenylmetyl, N-(4-metoksyfenyl)difenylmetyl, N-9-fenylfluorenyl, N-2,7-diklor-9-fluorenylmetylen, N-ferrocenylmetyl, N-2-pikolylamin N'-oksid); • iminderivater (N-l,l-dimetyltiometylen, N-benzyliden, N-p-metoksybenzyliden, N-difenylmetylen, N-[(2-pyridyl)mesityl]metylen, N,(N',N'-dimetylaminometylen, N,N'-isopropyliden, N-p-nitrobenzyliden, N-salisyliden, N-5-klorsalisyliden, N-(5-klor-2-hydroksyfenyl)fenylmetylen, N-sykloheksyliden); • enaminderivater (N-(5,5-dimetyl-3-okso-l-sykloheksenyl));
N-metallderivater (N-boranderivater, N-difenylborsyrederivater, N-[fenyl(pentakarbonylkrom- eller -wolfram)]karbenyl, N-kobber eller N-sinkchelat);
N-N-derivater (N-nitro, N-nitroso, N-oksid);
N-P-derivater (N-difenylfosfinyl, N-dimetyltiofosfinyl, N-difenyltiofosfinyl,
N-dialkylfosforyl, N-dibenzylfosforyl, N-difenylfosforyl);
N-Si-derivater, N-S derivater og N-Sulfenylderivater (N-benzensulfenyl, N-o-nitrobenzensulfenyl, N-2,4-dinitrobenzensulfenyl, N-pentaklorbenzensulfenyl, N-2-nitro-4-metoksybenzensulfenyl, N-trifenylmetylsulfenyl, N-3-nitropyridinsulfenyl); og N-sulfonylderivater (N-p-toluensulfonyl, N-benzensulfonyl, N-2,3,6-trimetyl-4-metoksybenzensulfonyl, N-2,4,6-trimetoksybenzensulfonyl, N-2,6-dimetyl-4-metoksybenzensulfonyl, N-pentametylbenzensulfonyl, N-2,3,5,6-tetrametyl-4-metoksybenzensulfonyl, N-4-metoksybenzensulfonyl, N-2,4,6-trimetylbenzensulfonyl, N-2,6-dimetoksy-4-metylbenzensulfonyl, N-2,2,5,7,8-pentametylkroman-6-sulfonyl, N-metansulfonyl, N-p-trimetylsilyletansulfonyl, N-9-antracensulfonyl, N-4-(4',8'-dimetoksynaftylmetyl)benzensulfonyl, N-benzylsulfonyl, N-trifluormetylsulfonyl, N-fenacylsulfonyl).
Beskyttede aminogrupper omfatter karbamater, amider og amidiner, f.eks. - NHCCC^OR<1>, -NHCtCOR<1>eller -N=CR<1>N(R<1>)2. En annen beskyttelsesgruppe som så er anvendbar som et prolegemiddel for amino eller -NH(R<5>), er:
Se f.eks. Alexander, J. et al. (1996), J. med. Chem., 39:480-486.
Aminosyre- oa polvpeptidbeskvttelsesaruppe oa koniuaater
En aminosyre- eller polypeptidbeskyttelsesgruppe for en forbindelse ifølge oppfinnelsen har formelen R<15>NHCH(R<16>)C(0)-, hvor R<15>er H, en aminosyre eller polypeptidrest, eller R<5>og R<16>er definert nedenunder.
R<16>er lavere alkyl eller lavere alkyl(C!-C6) substituert med amino, karboksyl, amid, karboksylester, hydroksyl, C6-C7-aryl, guanidinyl, imidazolyl, indolyl, sulfhydryl, sulfoksid og/eller alkylfosfat. R<16>går også sammen med aminosyre-a-N, slik at det dannes en prolinrest (R<16>= -CH2)3-). R<16>er imidlertid generelt sidegruppen til en naturlig forekommende aminosyre, slik som H, -CH3, -CH(CH3)2, -CH2-CH(CH3)2, -CHCH3-CH2-CH3,
-CH2-C6H5, -CH2CH2-S-CH3, -CH2OH, -CH(OH)-CH3, -CH2-SH, -CH2-C6H4OH, -CH2-CO-NH2, -CH2-CH2-CO-NH2, -CH2-COOH, -CH2-CH2-COOH, -(CH2)4-NH2og -(CH2)3-NH-C(NH2)-NH2. R<16>omfatter også l-guanidinoprop-3-yl, benzyl, 4-hydroksybenzyl, imidazol-4-yl, indol-3-yl, metoksyfenyl og etoksyfenyl. Et annet sett avbeskyttelsesgrupper omfatter resten av en aminoholdig forbindelse, særlig en aminosyre, et polypeptid, en beskyttelsesgruppe, -NHS02R, NHC(0)R, -N(R)2, NH2eller -NH(R)(H), hvorved f.eks. en karboksylsyre omsettes, det vil si kobles, med aminet slik at det dannes et amid, som i C(0)NR<2>. En fosfonsyre kan omsettes med aminet slik at det dannes et fosfonamidat, som i -P(0)(OR)(NR2).
Aminosyrer har formelen R<17>C(0)CH(R<16>)NH-, hvor R<17>er -OH, -OR, en aminosyre- eller en polypeptidrest. Aminosyrer er forbindelser med lav molekylvekt, i størrelsesorden mindre enn ca. 1000 i molekylvekt, og som inneholder minst én amino-eller iminogruppe og minst én karboksylgruppe. Generelt vil aminosyrene bli funnet i naturen, det vil si de kan påvises i biologisk materiale, slik som bakterier eller andre mikrober, planter, dyr eller mennesker. Egnede aminosyrer er vanligvis alfa-aminosyrer, det vil si forbindelser som er kjennetegnet ved ett amino- eller iminonitrogenatom atskilt fra karbonatomet i én karboksylgruppe med et enkeltsubstituert eller usubstituert alfa-karbonatom. Av særlig interesse er hydrofobe rester, slik som mono- eller dialkyl, eller arylaminosyrer, sykloalkylaminosyrer og lignende. Disse restene bidrar til cellepermeabilitet ved å øke fordelingskoeffisienten til opphavslegemidlet. Vanligvis inneholder resten ikke en sulfhydryl- eller guanidinosubstituent.
Naturlig forekommende aminosyrerester er de restene som finnes naturlig i planter, dyr eller mikrober, spesielt proteiner derav. Polypeptider vil mest vanlig være i det vesentlige sammensatt av slike naturlig forekommende aminosyrerester. Disse aminosyrene er glysin, alanin, valin, leucin, isoleucin, serin, treonin, cystein, metionin, glutaminsyre, asparaginsyre, lysin, hydroksylysin, arginin, histidin, fenylalanin, tyrosin, tryptofan, prolin, asparagin, glutamin og hydroksyprolin. I tillegg er også unaturlige aminosyrer, f.eks. valanin, fenylglysin og homoarginin, inkludert. Vanlige aminosyrer som man støter på, og som ikke er genkodet, kan også anvendes ved den foreliggende oppfinnelse. Alle aminosyrene som anvendes ved den foreliggende oppfinnelse, kan være enten den optiske D-eller L-isomer. I tillegg er også andre peptidomimetika anvendbare ved den foreliggende oppfinnelse. For en generell oversikt, se Spatola, A.F. i Chemistry and Biochemistry of Amino Acids, Peptides and Proteins, B. Weinstein, red., Marcel Dekker, New York, s. 267
(1983).
Når beskyttelsesgrupper er enkeltaminosyrerester eller polypeptider, er de eventuelt substituert i R<3>i substituentene A<1>, A<2>eller A<3>i formel I, eller substituert i R<3>i substituentene A<1>, A<2>eller A<3>i formel II. Disse konjugatene fremstilles generelt ved å danne en amidbinding mellom en karboksylgruppe i aminosyren (eller f.eks. den C-terminale aminosyre i et polypeptid). Alternativt dannes konjugater mellom R<3>(formel I) eller R<3>(formel II) og en aminogruppe i en aminosyre eller et polypeptid. Generelt amideres bare ett av eventuelle steder i den rammeverklegemiddellignende forbindelse med en aminosyre, som beskrevet her, selv om det er innenfor omfanget av denne oppfinnelse å innføre aminosyrer på mer enn ett tillatt sted. Vanligvis amideres en karboksylgruppe i R3 med en aminosyre. Generelt bindes a-amino- eller a-karboksylgruppen i aminosyren eller den terminale amino- eller karboksylgruppen i et polypeptid til rammeverksopphavsgruppene. Karboksyl- eller aminogrupper i aminosyresidekjedene kan generelt anvendes til å danne amidbindingene med opphavsforbindelsen, eller disse gruppene kan måtte beskyttes under syntese av konjugatene, som beskrevet nærmere nedenunder.
Når det gjelder de karboksylholdige sidekjedene til aminosyrer eller polypeptider, vil det forstås at karboksylgruppen eventuelt vil bli blokkert, f.eks. ved R<1>, forestret med R<5>eller amidert. Likeledes vil aminosidekjedene R<16>eventuelt bli blokkert med R<1>eller substituert med R<5>.
Slike ester- eller amidbindinger med sidekjedeamino- eller -karboksylgrupper, som esterne eller amidene med opphavsmolekyler, er eventuelt hydrolyserbare in vivo eller in vitro under sure (pH < 3) eller basiske (pH > 10) betingelser. Alternativt er de i det vesentlige stabile i mage- og tarmkanalen hos mennesker, men hydrolyseres enzymatisk i blod eller i intracellulære miljøer. Esterne eller aminosyre- eller polypeptidamidatene er også anvendbare som mellomprodukter for fremstillingen av opphavsmolekylet som inneholder frie amino- eller karboksylgrupper. Den frie syren eller basen i opphavsforbindelsen dannes f.eks. lett fra esterne eller aminosyre- eller polypeptidkonjugatene ifølge denne oppfinnelsen ved hjelp av vanlige hydrolyseprosedyrer.
Når en aminosyrerest inneholder ett eller flere kirale sentre, kan det anvendes hvilke som helst av D-, L-, meso-, treo- eller erytro(etter hva som passer)racematene, - skalematene eller blandinger derav. Dersom mellomproduktene skal hydrolyseres ikke-enzymatisk (slik tilfellet ville være når amidene anvendes som kjemiske mellomprodukter for de frie syrene eller frie aminene), er D-isomerer generelt anvendbare. På den annen side er L-isomerer mer allsidige, ettersom de kan være mottakelige for både ikke-enzymatisk og enzymatisk hydrolyse, og transporteres mer effektivt ved hjelp av aminosyre- eller dipeptidyltransportsystemer i mage- og tarmkanalen.
Eksempler på egnede aminosyrer hvis rester er representert ved Rx eller Ry, omfatter de følgende: glysin;
aminopolykarboksylsyrer, f.eks. asparaginsyre, p-hydroksyasparaginsyre, glutaminsyre, p-hydroksyglutaminsyre, p-metylasparaginsyre, p-metylglutaminsyre, p,p-dimetylasparaginsyre, y-hydroksyglutaminsyre, p,y-dihydroksyglutaminsyre, p-fenyl-glutaminsyre, y-metylenglutaminsyre, 3-aminoadipinsyre, 2-aminopimelinsyre, 2-amino-korksyre og 2-aminosebacinsyre;
aminosyreamider, slik som glutamin og asparagin;
polyamino- eller flerbasiske monokarboksylsyrer, slik som arginin, lysin, p-aminoalanin, y-aminobutyrin, ornitin, citrullin, homoarginin, homocitrullin, hydroksylysin, allohydroksylysin og diaminosmørsyre;
andre basiske aminosyrerester, slik som histidin;
diaminodikarboksylsyrer, slik som a,a'-diaminoravsyre, a,a'-diaminoglutarsyre, a,a'-diaminoadipinsyre, a,a'-diaminopimelinsyre, a,a'-diamino-p-hydroksypimelinsyre, a,a'-diaminokorksyre, a,a'-diaminoazelainsyre, og a,a'-diaminosebacinsyre;
iminosyrer, slik som prolin, hydroksyprolin, allohydroksyprolin, y-metylprolin, pipecolinsyre, 5-hydroksypipecolinsyre og azetidin-2-karboksylsyre;
en mono- eller dialkyl(vanligvis Ci-C8, forgrenet eller normal)aminosyre, slik som alanin, valin, leucin, allylglysin, butyrin, norvalin, norleucin, heptylin, a-metylserin, a-amino-a-metyl-Y-hydroksyvalerinsyre, a-amino-a-metyl-5-hydroksyvalerinsyre, a-amino-a-metyl-e-hydroksykapronsyre, isovalin, a-metylglutaminsyre, a-aminoisosmørsyre, a-aminodietyleddiksyre, a-aminodiisopropyleddiksyre, a-amino-di-n-propyleddiksyre, a-aminodiisobutyleddiksyre, a-amino-di-n-butyleddiksyre, a-aminoetylisopropyleddiksyre, a-amino-n-propyleddiksyre, a-aminodiisoamyleddiksyre, a-metylasparaginsyre, a-metylglutaminsyre, 1-aminosyklopropan-l-karboksylsyre, isoleucin, alloisoleucin, tert.-leucin, p-metyltryptofan og a-amino-p-etyl-p-fenylpropionsyre;
p-fenylserinyl;
alifatiske a-amino-p-hydroksysyrer, slik som serin, p-hydroksyleucin, p-hydroksynorleucin, p-hydroksynorvalin og a-amino-p-hydroksystearinsyre;
a-Amino, a-, y-, 5- eller e-hydroksysyrer, slik som homoserin, 5-hydroksynorvalin, y-hydroksynorvalin og e-hydroksynorleucinrester; kanavin og kanalin; y-hydroksyornitin;
2-heksosaminsyrer, slik som D-glukosaminsyre eller D-galaktosaminsyre;
a-amino-p-tioler, slik som penicillamin, p-tiolnorvalin eller p-tiolbutyrin;
andre svovelholdige aminosyrerester, inkludert cystein; homocystein, p-fenylmetionin, metionin, S-allyl-L-cysteinsulfoksid, 2-tiolhistidin, cystationin og tioletere av cystein eller homocystein;
fenylalanin, tryptofan og ringsubstituerte a-aminosyrer, slik som fenyl- eller sykloheksylaminosyrene a-aminofenyleddiksyre, a-aminosykloheksyleddiksyre og a-amino-p-sykloheksylpropionsyre; fenylalaninanaloger og derivater som omfatter aryl, lavere alkyl, hydroksy, guanidino, oksyalkyleter, nitro, svovel eller halosubstituert fenyl (f.eks. tyrosin, metyltyrosin og o-klor-, p-klor-, 3,4-diklor, o-, m- eller p-metyl-, 2,4,6-trimetyl-, 2-etoksy-5-nitro-, 2-hydroksy-5-nitro- og p-nitro-fenylalanin); furyl-, tienyl-, pyridyl-, pyrimidinyl-, purinyl- eller naftylalaniner; og tryptofananaloger og derivater som omfatter kynurenin, 3-hydroksykynurenin, 2-hydroksytryptofan og 4-karboksytryptofan;
a-aminosubstituerte aminosyrer, inkludert sarkosin (N-metylglysin),
N-benzylglysin, N-metylalanin, N-benzylalanin, N-metylfenylalanin, N-benzylfenylalanin, N-metylvalin og N-benzylvalin; og
a-hydroksy- og substituerte a-hydroksyaminosyrer, inkludert serin, treonin, allotreonin, fosfoserin og fosfotreonin.
Polypeptider er polymerer av aminosyrer hvor en karboksylgruppe i én amino-syremonomer er bundet til en amino- eller iminogruppe i den neste aminosyremonomeren ved hjelp av en amidbinding. Polypeptider omfatter dipeptider, polypeptider med lav molekylvekt (ca. 1500-5000 MW) og proteiner. Proteiner inneholder eventuelt 3, 5, 10, 50, 75, 100 eller flere rester, og er passende i det vesentlige sekvenshomologe med humane, animalske, plante- eller mikrobielle proteiner. De omfatter enzymer (f.eks. hydrogen-peroksidase) samt immunogener, slik som KLH, eller antistoffer eller proteiner av hvilken som helst type som man ønsker å reise en immunrespons mot. Typen av og identiteten til polypeptidet kan variere bredt.
Polypeptidamidatene er anvendbare som immunogener når det gjelder å reise antistoffer mot enten polypeptidet (dersom det ikke er immunogent i dyret som det administreres til) eller mot epitopene på det gjenværende av forbindelsen ifølge denne oppfinnelsen.
Antistoffer som er i stand til å binde seg til den opphavlige ikke-peptidyl-forbindelse, anvendes for å separere opphavsforbindelsen fra blandinger, f.eks. ved diagnose eller fremstilling av opphavsforbindelsen. Konjugatene av opphavsforbindelse og polypeptid er generelt mer immunogene enn polypeptidene i nært homologe dyr, og gjør derfor polypeptidet mer immunogent for å lette frembringelse av antistoffer mot det. Følgelig kan polypeptidet eller proteinet være immunogent i et dyr som vanligvis anvendes til å frembringe antistoffer, f.eks. kanin, mus, hest eller rotte. Polypeptidet inneholder eventuelt et peptidolytisk enzymspaltingssete i peptidbindingen mellom den første og andre resten ved siden av det sure heteroatomet. Slike spaltingsseter er flankert av enzymatiske gjenkjennelsesstrukturer, f.eks. en bestemt sekvens av rester som gjenkjennes av et peptidolytisk enzym.
Peptidolytiske enzymer for spalting av polypeptidkonjugatene ifølge denne oppfinnelsen er godt kjent, og omfatter særlig karboksypeptidaser som fordøyer polypeptider ved å fjerne C-terminale rester, og er spesifikke i mange tilfeller for bestemte C-terminale sekvenser. Slike enzymer og deres substratkrav er generelt godt kjent. For eksempel er et dipeptid (som har et bestemt par av rester og en fri karboksylende) kovalent bundet gjennom sin a-aminogruppe til fosfor- eller karbonatomene i forbindelsene her. Ved bestemte utførelsesformer vil en fosfonatgruppe som er substituert med en aminosyre eller et peptid, bli spaltet ved hjelp av det passende peptidolytiske enzym og etterlate karboksylgruppen i den proksimale aminosyrerest til autokatalytisk spalting av fosfonoamidatbindingen.
Egnede dipeptidylgrupper (betegnet ved hjelp av deres enkeltbokstavkode) er
AA, AR, AN, AD, AC, AE, AQ, AG, AH, AI, AL, AK, AM, AF, AP, AS, AT, AW, AY, AV, RA, RR, RN, RD, RC, RE, RQ, RG, RH, RI, RL, RK, RM, RF, RP, RS, RT, RW, RY, RV, NA, NR, NN, ND, NC, NE, NQ, NG, NH, NI, NL, NK, NM, NF, NP, NS, NT, NW, NY, NV, DA, DR, DN, DD, DC, DE, DQ, DG, DH, DI, DL, DK, DM, DF, DP, DS, DT, DW, DY, DV, CA, CR, CN, CD, CC, CE, CQ, CG, CH, CI, CL, CK, CM, CF, CP, CS, CT, CW, CY, CV, EA, ER, EN, ED, EC, EE, EQ, EG,EH, EI, EL, EK, EM, EF, EP, ES, ET, EW, EY, EV, QA, QR, QN, QD, QC, QE, QQ, QG, QH, QI, QL, QK, QM, QF, QP, QS, QT, QW, QY, QV, GA, GR, GN, GD, GC, GE, GQ, GG, GH, GI, GL, GK, GM, GF, GP, GS, GT, GW, GY, GV, HA, HR, HN, HD, HC, HE, HQ, HG, HH, HI, HL, HK, HM, HF, HP, HS, HT, HW, HY, HV, IA, IR, IN, ID, IC, IE, IQ, IG, IH, II, IL, IK, IM, IF, IP, IS, IT, IW, IY, IV, LA, LR, LN, LD, LC, LE, LQ, LG, LH, LI, LL, LK, LM, LF, LP, LS, LT, LW, LY, LV, KA, KR, KN, KD, KC, KE, KQ, KG, KH, Kl, KL, KK, KM, KF, KP, KS, KT, KW, KY, KV, MA, MR, MN, MD, MC, ME, MQ, MG, MH, MI, ML, MK, MM, MF, MP, MS, MT, MW, MY, MV, FA, FR, FN, FD, FC, FE, FQ, FG, FH, Fl, FL, FK, FM, FF, FP, FS, FT, FW, FY, FV, PA, PR, PN, PD, PC, PE, PQ, PG, PH, PI, PL, PK, PM, PF, PP, PS, PT, PW, PY, PV, SA, SR, SN, SD, SC, SE, SQ, SG, SH, SI, SL, SK, SM, SF, SP, SS, ST, SW, SY, SV, TA, TR, TN, TD, TC, TE, TQ, TG, TH, TI, TL, TK, TM, TF, TP, TS, TT, TW, TY, TV, WA, WR, WN, WD, WC, WE, WQ, WG, WH, WI, WL, WK, WM, WF, WP, WS, WT, WW, WY, WV, YA, YR, YN, YD, YC, YE, YQ, YG, YH, Yl, YL, YK, YM, YF, YP, YS, YT, YW, YY, YV, VA, VR, VN, VD, VC, VE, VQ, VG, VH, VI, VL, VK, VM, VF, VP,
VS, VT, VW, VY og VV.
Tripeptidrester er også anvendbare som beskyttelsesgrupper. Når et fosfonat skal beskyttes, vil sekvensen -X<4>-pro-X<5->(hvor X<4>er hvilken som helst aminosyrerest, og X<5>er en aminosyrerest, en karboksylester av prolin eller hydrogen) bli spaltet ved hjelp av luminal karboksypeptidase, slik at man får X<4>med et fritt karboksyl, som igjen forventes å spalte fosfonoamidatbindingen autokatalytisk. Karboksygruppen i X<5>forestres eventuelt med benzyl.
Dipeptid- eller tripeptidarter kan velges på grunnlag av kjente transport-egenskaper og/eller mottakelighet for peptidaser som kan påvirke transport til tarm-slimhinne eller andre celletyper. Dipeptider og tripeptider som mangler en a-aminogruppe, er transportsubstrater for peptidtransportøren som finnes i mikrovillimebranen til tarm-slimhinneceller (Bai, J.P.F. (1992), Pharm Res., 9:969-978. Transportkompetente peptider kan således anvendes til å øke biotilgjengelighet for amidatforbindelsene. Di- eller tripeptider som har én eller flere aminosyrer i D-konfigurasjonen, kan være forenlige med peptidtransport. Aminosyrer i D-konfigurasjonen kan anvendes til å redusere et di- eller tripeptids tilbøyelighet til hydrolyse ved hjelp av proteaser som er vanlige for mikrovillien, slik som aminopeptidase N. I tillegg velges di- eller tripeptider alternativt på grunnlag av deres relative resistens overfor hydrolyse ved hjelp av proteaser som finnes i hulrommet i tarmen. For eksempel er tripeptider eller polypeptider som mangler asp og/eller glu, dårlige substrater for aminopeptidase A, di- eller tripeptider som mangler aminosyrerester på den N-terminale side av hydrofobe aminosyrer (leu, tyr, phe, val, trp), er dårlige substrater for endopeptidase, og peptider som mangler en prorest i den nest siste stillingen til en fri karboksylende, er dårlige substrater for karboksypeptidase P. Lignende betraktninger kan også anvendes for utvelgelsen av peptider som enten er forholdsvis resistente eller forholdsvis mottakelige for hydrolyse ved hjelp av cytosol-, renale, hepatiske, serum- eller andre peptidaser. Slike dårlig spaltede polypeptidamidater er immunogener eller er anvendbare for binding til proteiner for å fremstille immunogener.
Fosfonatanaloaer til kiente eksperimentelle eller godkjente proteaseinhibitorleaemidler
De kjente eksperimentelle eller godkjente proteaseinhibitorlegemidler som kan derivatiseres i henhold til den foreliggende oppfinnelse, må inneholde minst én funksjonell gruppe som er i stand til sammenbinding, det vil si binding til fosforatomet i fosfonatresten. Fosfonatderivatene med formlene I-VI kan spalte in vivo i stadier etter at de har nådd det ønskede virkningssetet, det vil si inne i en celle. Én virkningsmekanisme inne i en celle kan medføre en første spalting, f.eks. ved hjelp av esterase, slik at det fås et negativt ladet "innelukket" mellomprodukt. Spalting av en terminal estergruppering i formlene I-VI gir således et ustabilt mellomprodukt som frigiret negativt ladet, "innelukket" mellomprodukt.
Etter passasje inne i en celle kan intracellulær enzymatisk spalting eller modifikasjon av fosfonatprolegemiddelforbindelsen resultere i en intracellulær akkumulering av den spaltede eller modifiserte forbindelse ved hjelp av en "oppfangings"-mekanisme. Den spaltede eller modifiserte forbindelse kan så bli "innelukket" i cellen, det vil si akkumulere i cellen ved hjelp av en betydelig endring i ladning, polaritet eller annen fysikalsk egenskapsendring som reduserer hastigheten hvorved den spaltede eller modifiserte forbindelse kan komme ut av cellen, i forhold til den hastigheten hvorved den kom inn som fosfonatprolegemidlet. Andre mekanismer hvorved en terapeutisk effekt oppnås, kan også være operative. Enzymer som har en enzymatisk aktiveringsmekanisme med fosfonatprolegemiddelforbindelsene ifølge oppfinnelsen, omfatter, men er ikke begrenset til, amidaser, esteraser, mikrobielle enzymer, fosfolipaser, cholinesteraser og fosfataser.
I utvalgte tilfeller hvor legemidlet er av nukleosidtypen, slik som i tilfellet med zidovudin og et stort antall andre antiretrovirale midler, er det kjent at legemidlet aktiveres in vivo ved fosforylering. Slik aktivering kan inntre i det foreliggende system ved hjelp av enzymatisk omdannelse av det "innelukkede" mellomprodukt med fosfokinase til det aktive fosfonatdifosfat, og/eller ved fosforylering av selve legemidlet etter dets frigivelse fra det "innelukkede" mellomprodukt, som beskrevet ovenfor. I begge tilfellene vil det opprinnelige legemidlet av nukleosidtype bli omdannet via derivatene ifølge denne oppfinnelsen til de aktive fosforylerte artene.
Fra det ovenfor nevnte vil det være åpenbart at mange strukturelt forskjellige, kjente, godkjente og eksperimentelle HIV-proteaseinhibitorlegemidler kan derivatiseres i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse. Et stort antall slike legemidler er spesifikt nevnt her.
Som et annet eksempel kan det, når det utvalgte legemiddel inneholder flere reaktive hydroksylgrupper, igjen oppnås en blanding av mellomprodukter og sluttprodukter. I det uvanlige tilfellet hvor alle hydroksygruppene er omtrent like reaktive, forventes det ikke å være ett enkelt dominerende produkt, ettersom hvert monosubstituert produkt vil bli oppnådd i tilnærmet like mengder, mens en mindre mengde av flersubstituert produkt også vil fås. Generelt sagt vil imidlertid én av hydroksylgruppene være mer mottakelige for substitusjon enn den eller de øvrige, f.eks. vil et primært hydroksyl være mer reaktivt enn et sekundært hydroksyl, et uhindret hydroksyl vil være mer reaktivt enn et hindret. Følgelig vil hovedproduktet være et monosubstituert hvor det mest reaktive hydroksyl er blitt derivatisert, mens andre monosubstituerte og flersubstituerte produkter kan oppnås som biprodukter.
Formel I-Vi forbindelser som har en 2-hydroksy-l,3-aminopropylamid- eller 2-hydroksy-l,3-aminopropylaminosulfonkjerne, omfatter Amprenavir-lignende fosfonatproteaseinhibitorer (AMLPPI). Forbindelser ifølge oppfinnelsen omfatter fosfonatanaloger til andre kjente PI-forbindelser med en 2-hydroksy-3-amidopropylamid- eller 2-hydroksy-3-amidopropylaminosulfonkjerne som er blitt identifisert som Droxinavir, Telinavir, Iddb51 (Searle); Ph4556 (WO 95/29922; Ph5145 (WO 96/31527; DPC-681, DPC-684 (DuPont); VB-11328 (Vertex); TMC-114 (Tibotech/Johnson & Johnson). Forbindelsene omfatter også fosfonatanaloger til fosamprenavir hvor 2-hydroksygruppen er fosforylert, det vil si at de haren 2-fosfat-l,3-aminopropylaminosulfonkjerne (US patentskrift nr. 6,436,989).
Utførelsesformene av oppfinnelsen omfatter også de følgende fosfonatanaloger med formel II, representert som formlene Ila-IIh:
beskrevet som "(I)" i: WO 94/05639 (publisert 17. mars 1994) på side 4, linje 15, til side 6, linje 27, side 15, linje 21, til side 17, linje 33, og i krav 1; US patentskrift nr. 5 585 397 (meddelt 17. desember 1996) i spalte 2, linje 45, til spalte 3, linje 53 og spalte 8, linje 1, til spalte 9, linje 12; US patentskrift nr. 5 783 701 (meddelt 21. juli 1998) i spalte 2, linje 43, til spalte 3, linje 64, spalte 8, linje 13, til spalte 9, linje 33, og i krav 1; US patentskrift nr. 5 856 353 (meddelt 5. januar 1999) i spalte 2, linje 45, til spalte 3, linje 65, spalte 8, linje 14, til spalte 9, linje 37, og i krav 1; US patentskrift nr. 5 977 137 (meddelt 2. november 1999) i spalte 2, linje 43, til spalte 3, linje 65, spalte 8, linje 15, til spalte 9, linje 38, og i krav 1; og US patentskrift nr. 6 004 957 (meddelt 21. desember 1999) i spalte 2, linje 47, til spalte 4, linje 3, spalte 8, linje 18, til spalte 9, linje 41, og i krav 1.
beskrevet som "(I)" i: WO 96/33184 (publisert 24. oktober 1996) på side 4, linje 19, til side 6, linje 5, side 17, linje 11, til side 19, linje 31, og i krav 1; og US patentskrift nr. 5 723 490 (meddelt 3. mars 1998) i spalte 2, linje 49, til spalte 3, linje 39, spalte 8, linje 66, til spalte 10, linje 36, og i krav 1.
beskrevet som "(I)" i: WO 96/33187 (publisert 24. oktober 1996) på side 4, linje 23, til side 6, linje 18, side 18, linje 8, til side 21, linje 18, og i kravene 1 og 6; US patentskrift nr. 5 691 372 (meddelt 25. november 1997) i spalte 2, linje 43, til spalte 3, linje 47, spalte 9, linje 21, til spalte 11, linje 5, og i kravene 1 og 5; og US patentskrift nr. 5 990 155 (meddelt 23. november 1999) i spalte 2, linje 46, til spalte 3, linje 55, spalte 9, linje 25, til spalte 11, linje 13, og i kravene 1 og 3.
beskrevet som "(I)" i: WO 99/33793 (publisert 8. juli 1999) på side 4, linje 1, til side 7, linje 29, side 17, linje 1, til side 20, linje 33, og i krav 1.
beskrevet som "(I)" i: WO 99/33815 (publisert 8. juli 1999) på side 4, linje 1, til side 7, linje 19, side 12, linje 18, til side 16, linje 7, og i krav 1; og WO 99/65870 (publisert 23. desember 1999) på side 4, linje 7, til side 8, linje 4, side 12, linje 7, til side 16, linje 4, og i krav 1.
beskrevet som "(I)" i: WO 00/47551 (publisert 17. august 2000) på side 4, linje 10, til side 8, linje 29, side 13, linje 14, til side 17, linje 32, og i krav 1.
beskrevet som "(I)" i: WO 00/76961 (publisert 21. desember 2000) på side 5, linje 1, til side 10, linje 24, side 14, linje 28, til side 20, linje 21, og i krav 1.
beskrevet som "(I)" i: WO 99/33792 (publisert 8. juli 1999) på side 4, linje 5, til side 7, linje 35, side 17, linje 10, til side 21, linje 6, og i krav 1; WO 95/24385 (publisert 14. september 1995) på side 4, linje 24, til side 7, linje 14, side 16, linje 20, til side 19, linje 8, og i kravene 1 og 29; og US patentskrift nr. 6 127 372 (meddelt 3. oktober 2000) i spalte 2, linje 58, til spalte 4, linje 28, spalte 8, linje 66, til spalte 10, linje 37, og i krav 1.
Stereoisomerer
Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan ha kirale sentre, f.eks. kirale karbon-eller fosforatomer. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen omfatter således racemiske blandinger av alle stereoisomerer, inkludert enantiomerer, diastereomerer og atropisomerer. I tillegg omfatter forbindelsene ifølge oppfinnelsen anrikede eller oppløste optiske isomerer i hvilke som helst av eller alle asymmetriske, kirale atomer. Med andre ord er de kirale sentrene som fremgår av anvisningene, tilveiebrakt som de kirale isomerene eller racemiske blandingene. Både racemiske og diastereomere blandinger, samt de individuelle optiske isomerene som er isolert eller syntetisert, i det vesentlige fri for deres enantiomere eller diastereomere partnere, er alle innenfor omfanget ifølge oppfinnelsen. De racemiske blandingene separeres til deres individuelle, i det vesentlige optisk rene, isomerer gjennom velkjente teknikker, slik som f.eks. separasjonen av diastereomere salter dannet med optisk aktive tilsetningsstoffer, f.eks. syrer eller baser, etterfulgt av omdannelse tilbake til de optisk aktive stoffene. I de fleste tilfellene syntetiseres den ønskede optiske isomer ved hjelp av stereospesifikke reaksjoner, idet man begynner med den passende stereoisomer av det ønskede utgangsmaterialet.
Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også foreligge som tautomere isomerer i bestemte tilfeller. Selv om bare én delokalisert resonansstruktur kan påvises, menes alle slike former å være innenfor omfanget av oppfinnelsen. For eksempel kan enamin-tautomerer foreligge for purin-, pyrimidin-, imid-azol-, guanidin-, amidin- og tetrazol-systemer, og alle deres mulige tautomere former er innenfor omfanget av oppfinnelsen.
Salter og hydrater
Preparatene ifølge denne oppfinnelsen omfatter eventuelt salter av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, spesielt farmasøytisk akseptable, ikke-toksiske salter som f.eks. inneholder Na<+>, Li<+>, K<+>, Ca<+2>og Mg<+2>. Slike salter kan omfatte dem som er avledet ved kombinasjon av passende kationer, slik som alkali- og jordalkalimetallioner eller ammonium- og kvaternære aminoioner med en sur anionrest, vanligvis en karboksylsyre. Enverdige salter er foretrukket dersom det er ønsket et vannoppløselig salt.
Metallsalter fremstilles vanligvis ved å omsette metallhydroksidet med en forbindelse ifølge denne oppfinnelsen. Eksempler på metallsalter som fremstilles på denne måten, er salter som inneholder Li<+>, Na<+>og K<+>. Et mindre oppløselig metallsalt kan utfelles fra oppløsningen av et mer oppløselig salt ved tilsetning av den egnede metallforbindelse.
I tillegg kan salter dannes fra syreaddisjon av bestemte organiske og uorganiske syrer, f.eks. HCI, HBr, H2S04, H3P04, eller organiske sulfonsyrer, til basiske sentre, vanligvis aminer, eller til sure grupper. Endelig skal det forstås at preparatene ifølge oppfinnelsen omfatter forbindelser ifølge oppfinnelsen i deres uioniserte, samt zwitterioniske, form og kombinasjoner med støkiometriske mengder av vann som i hydrater.
Også inkludert innenfor omfanget av denne oppfinnelsen er saltene av opphavsforbindelsene med én eller flere aminosyrer. Hvilke som helst av aminosyrene som er beskrevet ovenfor, er egnet, spesielt de naturlig forekommende aminosyrer som finnes som proteinkomponenter, selv om aminosyren vanligvis er en som bærer en sidekjede med en basisk eller sur gruppe, f.eks. lysin, arginin eller glutaminsyre, eller en nøytral gruppe, slik som glysin, serin, treonin, alanin, isoleucin eller leucin.
Fremgangsmåter for hemming av HIV- protease
Et annet aspekt av oppfinnelsen vedrører fremgangsmåter for hemming av aktiviteten av HIV-protease, som omfatter trinnet med å behandle en prøve mistenkt for å inneholde HIV, med et preparat ifølge oppfinnelsen.
Preparater ifølge oppfinnelsen kan virke som inhibitorer for HIV-protease, som mellomprodukter for slike inhibitorer, eller andre utnyttbarheter som beskrevet nedenunder. Inhibitorene vil binde seg til steder på overflaten eller i et hulrom av HIV-protease som har en geometri som er unik for HIV-protease. Preparater som binder HIV-protease, kan binde seg med varierende grad av reverserbarhet. De forbindelsene som binder seg i det vesentlige irreversibelt, er ideelle kandidater for anvendelse i denne fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Når de først er merket, er de i det vesentlige irreversibelt bindende preparater anvendbare som prober for påvisningen av HIV-protease. Oppfinnelsen vedrører følgelig fremgangsmåter for påvisning av HIV-protease i en prøve som mistenkes for å inneholde HIV-protease, som omfatter trinnene med å behandle en prøve mistenkt for å inneholde HIV-protease med et preparat som omfatter en forbindelse ifølge oppfinnelsen bundet til en markør; og observere effekten av prøven på aktiviteten til markøren. Egnede markører er godt kjent på det diagnostiske felt, og omfatter stabile frie radikaler, fluoroforer, radioisotoper, enzymer, kjemiluminescerende grupper og kromogener. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen merkes på vanlig måte ved å anvende funksjonelle grupper, slik som hydroksyl, karboksyl, sulfhydryl eller amino.
Innenfor oppfinnelsens sammenheng omfatter prøver mistenkt for å inneholde HIV-protease naturlige eller menneskelagde materialer, slik som levende organismer; vevs- eller cellekulturer; biologiske prøver, slik som biologiske materialprøver (blod, serum, urin, cerebrospinalvæske, tårer, oppspytt, spytt, vevsprøver og lignende); laboratorieprøver; mat-, vann- eller luftprøver; bioproduktprøver, slik som ekstrakter av celler, særlig rekombinante celler som syntetiserer et ønsket glykoprotein; og lignende. Vanligvis vil prøven være mistenkt for å inneholde en organisme som produserer HIV-protease, ofte en patogen organisme, slik som HIV. Prøver kan være inneholdt i hvilket som helst medium, inkludert vann og blandinger av organisk oppløsningsmiddel og vann. Prøver omfatter levende organismer, slik som mennesker, og menneskelagde materialer, slik som cellekulturer.
Behandlingstrinnet ifølge oppfinnelsen omfatter å tilsette preparatet ifølge oppfinnelsen til prøven, eller det omfatter å tilsette en forløper for preparatet til prøven. Til-setningstrinnet omfatter hvilken som helst administreringsmetode, som beskrevet ovenfor.
Om ønsket kan aktiviteten av HIV-protease etter applikasjon av preparatet observeres ved hjelp av hvilken som helst metode, inkludert direkte og indirekte metoder for påvisning av HIV-proteaseaktivitet. Kvantitative, kvalitative og semikvantitative metoder for å bestemme HIV-proteaseaktivitet er alle omfattet. Vanligvis anvendes en av screeningsmetodene som er beskrevet ovenfor, enhver annen metode, slik som observasjon av de fysiologiske egenskapene til en levende organisme, er imidlertid også anvendbar.
Organismer som inneholder HIV-protease, omfatter HIV-viruset. Forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen er anvendbare ved behandlingen eller profylaksen av HIV-infeksjoner hos dyr eller mennesker.
Ved screening av forbindelser som er i stand til å hemme humanimmun-sviktvirus, bør man imidlertid huske på at resultatene av enzymanalyser ikke behøver å korrelere med cellekulturanalyser. En cellebasert analyse bør således være det primære screeningsredskap.
Screeninger med hensyn på HIV- proteaseinhibitorer
Preparater ifølge oppfinnelsen screenes med hensyn på inhibitoraktivitet mot HIV-protease ved hjelp av hvilken som helst av de vanlige teknikkene for evaluering av enzymaktivitet. Innenfor oppfinnelsens sammenheng screenes typiske preparater først med hensyn på hemming av HIV-protease in vitro, og preparater som oppviser inhibitoraktivitet, screenes så med hensyn på aktivitet in vivo. Preparater som har in vitro- K\ (inhibitor-konstanter) som er lavere enn ca. 5 x IO"<6>M, vanligvis lavere enn ca. 1 x IO"<7>M, og fortrinnsvis lavere enn ca. 5 x IO"<8>M, er foretrukket for anvendelse in vivo.
Nyttige in wtro-screeninger er blitt beskrevet nærmere og vil ikke bli belyst her. Eksemplene beskriver imidlertid egnede in wfro-analyser.
Farmasøytiske preparater
Forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen formuleres med vanlige bærere og
eksipienser, som vil bli valgt i overensstemmelse med vanlig praksis. Tabletter vil inneholde eksipienser, glidemidler, fyllstoffer, bindemidler og lignende. Vandige preparater fremstilles i steril form, og når de er ment for avlevering ved hjelp av annet enn oral administrering, vil de generelt være isotoniske. Alle preparater vil eventuelt inneholde eksipienser, slik som dem angitt i "Handbook of Pharmaceutical Excipients" (1986). Eksipienser omfatter askorbinsyre og andre antioksidanter, slike chelateringsmidler som EDTA, slike karbo-hydrater som dekstran, hydroksyalkylcellulose, hydroksyalkylmetylcellulose, stearinsyre og lignende. pH i preparatene varierer fra ca. 3 til ca. 11, men er vanligvis ca. 7-10.
Selv om det er mulig for de aktive bestanddelene å bli administrert alene, kan det være foretrukket å presentere dem som farmasøytiske preparater. Preparatene ifølge oppfinnelsen omfatter, både for veterinærmedisinsk og for human bruk, minst én aktiv bestanddel, som definert ovenfor, sammen med én eller flere akseptable bærere for den, og eventuelt andre terapeutiske bestanddeler. Bæreren eller bærerne må være "akseptabel" eller "akseptable" i den betydning at den eller de er forenlig med de øvrige bestanddelene i preparatet og fysiologisk ufarlige for mottakeren derav.
Preparatene omfatter dem som er egnet for de ovenfor nevnte administreringsveier. Preparatene kan passende presenteres i enhetsdoseringsform og kan fremstilles ved hjelp av hvilken som helst av fremgangsmåtene som er godt kjent innenfor farmasien. Teknikker og preparater finnes generelt i Remington's Pharmaceutical Sciences (Mack Publishing Co., Easton, PA). Slike fremgangsmåter omfatter trinnet med å bringe sammen den aktive bestanddel og bæreren som utgjør én eller flere tilleggsbestanddeler. Generelt fremstilles preparatene ved jevnt og intimt å bringe sammen den aktive bestanddel og flytende bærere eller finmalte, faste bærere eller begge deler, og så om nødvendig forme produktet.
Preparater ifølge den foreliggende oppfinnelse som er egnet for oral
administrering, kan presenteres som atskilte enheter, slik som kapsler, kapsler med pulver eller tabletter som hver inneholder en forutbestemt mengde av den aktive bestanddel; som et pulver eller granuler; som en oppløsning eller en suspensjon i en vandig eller ikke-vandig væske; eller som en flytende olje-i-vann-emulsjon, eller en flytende vann-i-olje-emulsjon. Den aktive bestanddel kan også administreres som en bolus, latverge eller pasta.
En tablett lages ved pressing eller støping, eventuelt med én eller flere tilleggsbestanddeler. Pressede tabletter kan fremstilles ved å presse i en egnet maskin den aktive bestanddel i en frittflytende form, slik som et pulver eller granuler, eventuelt blandet med et bindemiddel, smøremiddel, inert fortynningsmiddel, konserveringsmiddel, overflateaktivt middel eller dispersingsmiddel. Støpte tabletter kan lages ved å støpe i en egnet maskin en blanding av den oppmalte aktive bestanddel fuktet med et inert flytende fortynningsmiddel. Tablettene kan eventuelt være belagt eller forsynt med et hakk, og formuleres eventuelt slik at de gir sakte eller kontrollert frigivelse av den aktive bestanddel.
For infeksjoner i øyet eller andre utvendige vev, f.eks. munn og hud, appliseres preparatene fortrinnsvis som en topisk salve eller krem som inneholder den eller de aktive bestanddel(ene) i en mengde på f.eks. 0,075-20 vekt% (inkludert aktiv(e) bestanddel(er) i et område mellom 0,1 og 20 % i trinn på 0,1 vekt%, slik som 0,6 vekt%, 0,7 vekt% etc), fortrinnsvis 0,2-15 vekt%, og mest foretrukket 0,5-10 vekt%. Når de formuleres i en salve, kan de aktive bestanddelene anvendes sammen med enten en parafinisk eller en vannblandbar salvebasis. Alternativt kan de aktive bestanddelene formuleres i en krem med en olje-i-vann-krembasis.
Om ønsket kan vannfasen i krembasisen f.eks. omfatte minst 30 vekt% av en flerbasisk alkohol, det vil si en alkohol som har to eller flere hydroksylgrupper, slik som propylenglykol, butan-l,3-diol, mannitol, sorbitol, glyserol og polyetylenglykol (inkludert PEG 400) og blandinger derav. De topiske preparatene kan på ønskelig måte omfatte en forbindelse som øker absorpsjon eller penetrasjon av den aktive bestanddel gjennom huden eller andre angrepne områder. Eksempler på slike dermale penetrasjonsfremmere omfatter dimetylsulfoksid og beslektede analoger.
Oljefasen i emulsjonene ifølge denne oppfinnelsen kan utgjøres av kjente bestanddeler på en kjent måte. Selv om fasen kan omfatte kun et emulgeringsmiddel (ellers kjent som en emulgant), omfatter den på ønskelig måte en blanding av minst ett emulgeringsmiddel sammen med et fett eller en olje, eller sammen med både et fett og en olje. Fortrinnsvis er det inkludert et hydrofilt emulgeringsmiddel sammen med et lipofilt emulgeringsmiddel som virker som en stabilisator. Det er også foretrukket å inkludere både en olje og et fett. Sammen utgjør emulgeringsmidlet eller emulgeringsmidlene med eller uten stabiliseringsmiddel eller stabiliseringsmidler den såkalte emulgerende voks, og voksen sammen med oljen og fettet utgjør den såkalte emulgerende salvebasis som danner den oljedispergerte fase i krem preparatene.
Emulgatorer og emulgeringsstabiliseringsmidler egnet for anvendelse i preparatet ifølge oppfinnelsen omfatter Tween 60, Span 80, cetostearylalkohol, benzylalkohol, myristylalkohol, glyserylmonostearat og natriumlaurylsulfat.
Valget av egnede oljer eller fettstoffer til preparatet er basert på oppnåelse av de ønskede kosmetiske egenskaper. Kremen bør fortrinnsvis være et ikke-fettende, ikke-fargende og vaskbart produkt med egnet konsistens for å unngå lekkasje fra tuber eller andre beholdere. Rettkjedede eller forgrenede, mono- eller dibasiske alkylestere, slik som diisoadipat, isocetylstearat, propylenglykoldiester av kokosnøttfettsyrer, isopropylmyristat, decyloleat, isopropylpalmitat, butylstearat, 2-etylheksylpalmitat eller en blanding av forgrenede estere kjent som Crodamol CAP, kan anvendes, idet de tre sistnevnte er foretrukne estere. Disse kan anvendes alene eller i kombinasjon, avhengig av egenskapene som kreves. Alternativt anvendes lipider med høyt smeltepunkt, slik som hvit vaselin og/eller flytende parafin eller andre mineraloljer.
Farmasøytiske preparater i henhold til den foreliggende oppfinnelse omfatter en kombinasjon ifølge oppfinnelsen sammen med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere eller eksipienser, og eventuelt andre terapeutiske midler. Farmasøytiske preparater som inneholder den aktive bestanddel, kan være i hvilken som helst form som er egnet for den påtenkte administreringsmetode. Når de brukes til oral anvendelse, kan f.eks. tabletter, pastiller, sugetabletter, vann- eller oljesuspensjoner, dispergerbare pulvere eller granuler, emulsjoner, harde eller myke kapsler, siruper eller eliksirer fremstilles. Preparater ment for oral anvendelse kan fremstilles i henhold til hvilken som helst metode som er kjent innenfor fremstillingen av farmasøytiske preparater, og slike preparater kan inneholde ett eller flere midler, inkludert søtningsmidler, smaksmidler, fargemidler og konserveringsmidler, for å tilveiebringe et tiltalende preparat. Tabletter som inneholder den aktive bestanddel i blanding med ikke-toksisk, farmasøytisk akseptabel eksipiens som er egnet for fremstilling av tabletter, er akseptable. Disse eksipiensene kan f.eks. være inerte fortynningsmidler, slik som kalsium- eller natriumkarbonat, laktose, kalsium- eller natriumfosfat; granulerings- og desintegrasjonsmidler, slik som maisstivelse, eller alginsyre; bindemidler, slik som stivelse, gelatin eller akasie; og smøremidler, slik som magnesiumstearat, stearinsyre eller talkum. Tabletter kan være ubelagt eller kan være belagt ved hjelp av kjente teknikker, inkludert mikroinnkapsling for å forsinke desintegrasjon og adsorpsjon i mage- og tarmkanalen, og derved tilveiebringe en vedvarende virkning over et lengre tidsrom. For eksempel kan det anvendes et tidsforsinkelsesmateriale, slik som glyserylmonostearat eller glyseryldistearat, alene eller sammen med en voks.
Preparater for oral anvendelse kan også presenteres som harde gelatinkapsler, hvor den aktive bestanddel er blandet med et inert, fast fortynningsmiddel, f.eks. kalsiumfosfat eller kaolin, eller som myke gelatinkapsler, hvor den aktive bestanddel er blandet med vann eller et oljemedium, slik som peanøttolje, flytende parafin eller olivenolje.
Vandige suspensjoner ifølge oppfinnelsen inneholder de aktive materialene i blanding med eksipienser som er egnet for fremstillingen av vandige suspensjoner. Slike eksipienser omfatter et oppslemmingsmiddel, slik som natriumkarboksymetylcellulose, metylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose, natriumalginat, polyvinylpyrrolidon, tragantgummi og akasiegummi, og dispergerings- eller fuktemidler, slik som naturlig forekommende fosfatid (f.eks. lecitin), et kondensasjonsprodukt av et alkylenoksid og en fettsyre (f.eks. polyoksyetylenstearat), et kondensasjonsprodukt av etylenoksid og en lang-kjedet alifatisk alkohol (f.eks. heptadekaetylenoksycetanol), et kondensasjonsprodukt av etylenoksid og en delester avledet fra en fettsyre og et heksitolanhydrid (f.eks. polyoksyetylensorbitanmonooleat). Den vandige suspensjon kan også inneholde ett eller flere konserveringsmidler, slik som etyl eller n-propyl-p-hydroksybenzoat, ett eller flere fargemidler, ett eller flere smaksmidler og ett eller flere søtningsmidler, slik som sukrose eller sakkarin.
Oljesuspensjoner kan formuleres ved å oppslemme den aktive bestanddel i en vegetabilsk olje, slik som peanøttolje, olivenolje, sesamolje eller kokosnøttolje, eller i en mineralolje, slik som flytende parafin. De orale suspensjonene kan inneholde et fortykningsmiddel, slik som bievoks, hard parafin eller cetylalkohol. Søtningsmidler, slik som dem angitt ovenfor, og smaksmidler kan tilsettes for å gi et tiltalende oralt preparat. Disse preparatene kan konserveres ved tilsetningen av en antioksidant, slik som askorbinsyre.
Dispergerbare pulvere og granuler ifølge oppfinnelsen som er egnet for fremstilling av en vandig suspensjon ved tilsetningen av vann, gir den aktive bestanddel i blanding med et dispergerings- eller fuktemiddel, et oppslemmingsmiddel og ett eller flere konserveringsmidler. Egnede dispergerings- eller fuktemidler og oppslemmingsmidler er eksemplifisert ved dem som er beskrevet ovenfor. Ytterligere eksipienser, f.eks. søtnings-, smaks- og fargemidler, kan også være til stede.
De farmasøytiske preparatene ifølge oppfinnelsen kan også være i form av olje-i-vann-emulsjoner. Oljefasen kan være en vegetabilsk olje, slik som olivenolje eller peanøttolje, en mineralolje, slik som flytende parafin, eller en blanding av disse. Egnede emulgeringsmidler omfatter naturlig forekommende gummier, slik som akasiegummi og tragantgummi, naturlig forekommende fosfatider, slik som soyabønnelecitin, estere eller delestere avledet fra fettsyrer og heksitolanhydrider, slik som sorbitanmonooleat, og kondensasjonsprodukter av disse delesterne med etylenoksid, slik som polyoksyetylensorbitanmonooleat. Emulsjonen kan også inneholde søtnings- og smaksmidler. Siruper og eliksirer kan formuleres med søtningsmidler, slik som glyserol, sorbitol eller sukrose. Slike preparater kan også inneholde et lindrende middel, et konserveringsmiddel, et smaksmiddel eller et fargemiddel.
De farmasøytiske preparatene ifølge oppfinnelsen kan være i form av et sterilt, injiserbart preparat, slik som en steril, injiserbar vandig eller oljeholdig suspensjon. Denne suspensjonen kan formuleres i henhold til kjent teknikk ved å anvende de egnede dispergerings- eller fuktemidler og oppslemmingsmidler som er blitt nevnt ovenfor. Det sterile, injiserbare preparat kan også være en steril, injiserbar oppløsning eller suspensjon i et ikke-toksisk, parenteralt akseptabelt fortynningsmiddel eller oppløsningsmiddel, slik som en oppløsning av 1,3-butandiol, eller fremstilt som et lyofilisert pulver. Blant de akseptable bærerne og oppløsningsmidlene som kan anvendes, er vann, Ringers oppløsning og isotonisk natriumkloridoppløsning. I tillegg kan sterile, faste oljer vanligvis anvendes som et oppløsningsmiddel eller oppslemmingsmedium. For dette formål kan enhver blandet fast olje anvendes, inkludert syntetiske mono- eller diglyserider. I tillegg kan slike fettsyrer som oljesyre likeledes anvendes ved fremstillingen av injiserbare preparater.
Mengden av aktiv bestanddel som kan kombineres med bærermaterialet for å fremstille en enkeltdoseringsform, vil variere, avhengig av verten som behandles og den bestemte administreringsmåten. For eksempel kan en tidsfrigivelsesformulering ment for oral administrering til mennesker inneholde ca. 1-1000 mg aktivt materiale blandet med en hensiktsmessig og passende mengde bærermateriale som kan variere fra ca. 5 til ca. 95 % av de totale preparatene (vekt:vekt). Det farmasøytiske preparat kan fremstilles for å gi lett målbare mengder for administrering. For eksempel kan en vandig oppløsning ment for intravenøs innsprøyting inneholde fra ca. 3 til 500^g av den aktive bestanddel pr. milliliter oppløsning for at innsprøyting av et egnet volum ved en hastighet på ca. 30 ml/time kan skje.
Preparater egnet for topisk administrering til øyet omfatter også øyedråper hvor den aktive bestanddel er oppløst eller oppslemmet i en egnet bærer, spesielt et vandig oppløsningsmiddel forden aktive bestanddel. Den aktive bestanddel er fortrinnsvis til stede i slike preparater i en konsentrasjon på 0,5-20 vekt%, fordelaktig 0,5-10 vekt% og særlig ca. 1,5 vekt%.
Preparater egnet for topisk administrering i munnen omfatter sugetabletter som omfatter den aktive bestanddel i en smakstilsatt basis, vanligvis sukrose og akasie eller tragant; pastiller som omfatter den aktive bestanddel i en inert basis, slik som gelatin og glyserol, eller sukrose og akasie; og munnvann som omfatter den aktive bestanddel i en egnet flytende bærer.
Preparater for rektal administrering kan presenteres som et suppositorium med en egnet basis som omfatter f.eks. kakaosmør eller et salisylat.
Preparater egnet for intrapulmonal eller nasal administrering har en partikkel-størrelse f.eks. i området fra 0,1 til 500^m, slik som 0,5, 1, 30, 35 etc, som administreres ved hurtig inhalasjon gjennom nesegangen eller ved inhalasjon gjennom munnen, slik at de når gommesekkene. Egnede preparater omfatter vandige eller oljeholdige oppløsninger av den aktive bestanddel. Preparater egnet for aerosol- eller tørrpulveradministrering kan fremstilles i henhold til vanlige metoder, og kan avleveres med andre terapeutiske midler, slik som forbindelser som hittil har vært brukt ved behandlingen eller profylaksen av HIV-infeksjoner, som beskrevet nedenunder.
Preparater egnet for vaginal administrering kan presenteres som pessarer, tamponger, kremer, geler, pastaer, skum eller spraypreparater som inneholder slike bærere som er kjent innenfor teknikken for å være passende, i tillegg til den aktive bestanddel.
Preparater egnet for parenteral administrering omfatter vandige og ikke-vandige, sterile injeksjonsoppløsninger som kan inneholde antioksidanter, buffere, bakteriostater og oppløste stoffer som gjør preparatet isotonisk sammen med blodet til den påtenkte mottaker; og vandige og ikke-vandige, sterile suspensjoner som kan omfatte oppslemmingsmidler og fortykningsmidler.
Preparatene presenteres i enhetsdose- eller flerdosebeholdere, f.eks. lukkede ampuller og glass, og kan lagres i frysetørket (lyofilisert) tilstand som krever bare tilsetningen av den sterile, flytende bærer, f.eks. vann for injeksjon, umiddelbart før bruk. Ekstemporerte injeksjonsoppløsninger og suspensjoner fremstilles fra sterile pulvere, granuler og tabletter av typen som tidligere er beskrevet. Foretrukne enhetsdoserings-preparater er de som inneholder en daglig dose eller enhet av daglig underdose, som angitt ovenfor, eller en passende fraksjon derav, av den aktive bestanddel.
Det bør forstås at i tillegg til bestanddelene som er spesielt nevnt ovenfor, kan preparatene ifølge denne oppfinnelsen omfatte andre midler som er vanlige innenfor teknikken, idet man tar hensyn til typen aktuelt preparat, f.eks. kan de som er egnet for oral administrering omfatte smaksmidler.
Oppfinnelsen tilveiebringer videre veterinærpreparater som omfatter minst én aktiv bestanddel, som definert ovenfor, sammen med en veterinærmedisinsk bærer for denne.
Veterinærmedisinske bærere er materialer som kan anvendes for det formål å administrere preparatet, og kan være faste, flytende eller gassformede materialer som ellers er inerte eller akseptable innen veterinærmedisinen, og som er kompatible med den aktive bestanddel. Disse veterinærmedisinske preparatene kan administreres oralt, parenteralt eller ved hjelp av hvilken som helst annen ønsket vei.
Forbindelser ifølge oppfinnelsen anvendes for å tilveiebringe farmasøytiske preparater med kontrollert frigivelse som inneholder som aktiv bestanddel én eller flere forbindelser ifølge oppfinnelsen ("preparater med kontrollert frigivelse"), hvor frigivelsen av den aktive bestanddel kontrolleres og reguleres slik at det fås mindre hyppig dosering, eller for å forbedre farmakokinetikk- eller toksisitetsprofilen til en bestemt aktiv bestanddel.
Effektiv dose av aktiv bestanddel avhenger i det minste av typen tilstand som behandles, toksisitet, hvorvidt forbindelsen anvendes profylaktisk (lavere doser) eller mot en aktiv virusinfeksjon, avleveringsmetoden og det farmasøytiske preparat, og vil bli bestemt av klinikeren under anvendelse av vanlige doseopptrappingsstudier. Den kan forventes å være fra ca. 0,0001 til ca. 100 mg/kg kroppsvekt pr. dag, vanligvis fra ca. 0,01 til ca. 10 mg/kg kroppsvekt pr. dag, mer vanlig fra ca. 0,01 til ca. 5 mg/kg kroppsvekt pr. dag, mer vanlig fra ca. 0,05 til ca. 0,5 mg/kg kroppsvekt pr. dag. For eksempel vil den daglige kandidatdose for et voksent menneske med omtrent 70 kg kroppsvekt variere fra 1 mg til 1000 mg, fortrinnsvis mellom 5 mg og 500 mg, og kan ha form av enkelt- eller multippeldoser.
Administre ringsveier
Én eller flere forbindelser ifølge oppfinnelsen (her henvist til som aktive bestanddeler) administreres via hvilken som helst vei som er passende for tilstanden som skal behandles. Egnede veier omfatter oral, rektal, nasal, topisk (inkludert bukkal og
sublingual), vaginal og parenteral (inkludert subkutan, intramuskulær, intravenøs, intradermal, intratekal og epidural) og lignende. Det vil forstås at den foretrukne vei kan variere med f.eks. tilstanden til mottakeren. En fordel ved forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen er at de er oralt biotilgjengelige og kan doseres oralt.
Kombinasjonsterapi
Preparater ifølge oppfinnelsen anvendes også i kombinasjon med andre aktive bestanddeler. Slike kombinasjoner velges basert på tilstanden som skal behandles, kryssreaktiviteter til bestanddeler og farmakoegenskaper til kombinasjonen. Når f.eks. virusinfeksjoner behandles, kan preparatene ifølge oppfinnelsen kombineres med andre antivirusmidler, slik som andre proteaseinhibitorer, nukleosid-reverstranskriptaseinhibitorer, ikke-nukleosid-reverstranskriptaseinhibitorer eller HIV-integraseinhibitorer.
Det er mulig å kombinere hvilken som helst forbindelse ifølge oppfinnelsen med én eller flere andre aktive bestanddeler i en enhetlig doseringsform for samtidig eller sekvensvis administrering til en HIV-smittet pasient. Kombinasjonsterapien kan administreres som ett samtidig eller sekvensvis regime. Når den administreres sekvensvis, kan kombinasjonen administreres i to eller flere administreringer. Den andre og tredje aktive bestanddel i kombinasjonen kan ha anti-HIV-aktivitet. Eksempelvise aktive bestanddeler som skal administreres i kombinasjon med forbindelser ifølge oppfinnelsen, er proteaseinhibitorer, nukleosid-reverstranskriptaseinhibitorer, ikke-nukleosidrevers-transkriptaseinhibitorer og HIV-integraseinhibitorer.
Kombinasjonsterapien kan gi "synergi" og være "synergistisk", det vil si at effekten som oppnås når de aktive bestanddelene brukes sammen, er større enn summen av effektene som fås fra å anvende forbindelsene hver for seg. En synergistisk effekt kan oppnås når de aktive bestanddelene er: (1) samformulert og administrert eller avlevert samtidig i et kombinert preparat; (2) avlevert ved alternering, eller parallelt som separate formuleringer; eller (3) ved et eller annet annet regime. Når de avleveres ved alternerende terapi, kan en synergistisk effekt oppnås når forbindelsene administreres eller avleveres sekvensvis, f.eks. i separate tabletter, piller eller kapsler, eller ved hjelp av forskjellige injeksjoner i separate sprøyter. Generelt administreres under alternerende terapi en effektiv dosering av hver aktiv bestanddel sekvensvis, det vil si i serie, mens det i kombinasjonsterapi administreres effektive doseringer av to eller flere aktive bestanddeler sammen. En synergistisk antiviral effekt betegner en antiviruseffekt som er større enn de forutsagte, rent additive effekter av de enkelte forbindelsene i kombinasjonen.
Metabolitter av forbindelsene ifølge oppfinnelsen
Innenfor omfanget av denne oppfinnelsen faller også de in vivo-metabolske produktene av forbindelsene som er beskrevet her, i den utstrekning slike produkter er nye og ikke-nærliggende i forhold til teknikkens stand. Slike produkter kan f.eks. fås fra oksidasjonen, reduksjonen, hydrolysen, amideringen, forestringen og lignende av den administrerte forbindelse, primært på grunn av enzymatiske prosesser. Følgelig omfatter oppfinnelsen nye og ikke-nærliggende forbindelser fremstilt ved hjelp av en fremgangsmåte som omfatter å bringe en forbindelse ifølge denne oppfinnelsen i kontakt med et pattedyr i et tidsrom som er tilstrekkelig til å gi et metabolsk produkt derav. Slike produkter identifiseres vanligvis ved å fremstille en radioaktivt merket (f.eks.<14>C eller 3H) forbindelse ifølge oppfinnelsen, administrere den parenteralt i en påvisbar dose (f.eks. mer enn ca. 0,5 mg/kg) til et slikt dyr som rotte, mus, marsvin, apekatt eller til menneske, la det gå tilstrekkelig tid til at metabolismen kan skje (vanligvis ca. 30 sekunder til 30 timer) og isolere dens omdannelsesprodukter fra urinen, blodet eller andre biologiske prøver. Disse produktene isoleres lett, ettersom de er merket (andre isoleres ved bruken av antistoffer som er i stand til å binde epitoper som overlevert i metabolitten). Metabolittstrukturene bestemmes på vanlig måte, f.eks. ved hjelp av MS- eller NMR-analyse. Generelt gjøres analyse av metabolitter på samme måte som vanlige legemiddelmetabolismestudier som er godt kjent for fagfolk på området. Omdannelsesproduktene er, så lenge de ikke på annen måte finnes in vivo, anvendbare i diagnostiske analyser for terapeutisk dosering av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, selv om de ikke har noen HIV-proteaseinhibitoraktivitet i seg selv.
Reseptor og metoder for bestemmelse av stabilitet av forbindelser i erstatninger for mage- og tarmkanalsekresjoner er kjent. Forbindelser defineres her som stabile i mage- og tarmkanalen når mindre enn ca. 50 mol% av de beskyttede gruppene avbeskyttes i erstatning til tarm- eller magesaft etter inkubasjon i 1 time ved 37 °C. Bare det faktum at forbindelsene er stabile i mage- og tarmkanalen, behøver ikke å bety at de ikke kan hydrolyseres in vivo. Fosfonatprolegemidlene ifølge oppfinnelsen vil vanligvis være stabile i fordøyelsessystemet, men kan bli vesentlig hydrolysert til opphavslegemidlet i fordøyelseskanalen, leveren eller annet metabolsk organ, eller generelt i celler.
Eksempelvise fremgangsmåter for fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen
Oppfinnelsen tilveiebringes mange fremgangsmåter for fremstilling av preparatene ifølge oppfinnelsen. Preparatene fremstilles ved hjelp av hvilken som helst av de anvendbare teknikker innen organisk syntese. Mange slike teknikker er godt kjent på fagområdet, slik som dem belyst i "Compendium of Organic Synthetic Methods" (John Wiley & Sons, New York), vol. 1, lan T. Harrison og Shuyen Harrison, 1971; vol. 2, lan T. Harrison og Shuyen Harrison, 1974; vol. 3, Louis S. Hegedus og Leroy Wade, 1977; vol. 4, Leroy G. Wade jr., 1980; vol. 5, Leroy G. Wade jr., 1984; og vol. 6, Michael B. Smith; samt March, J., "Advanced Organic Chemistry, Third Edition" (John Wiley & Sons, New York, 1985), "Comprehensive Organic Synthesis. Selectivity, Strategy & Efficiency in Modern Organic Chemistry". I 9 volumer, Barry M. Trost, sjefredaktør (Pergamon Press, New York, 1993-utgave).
Dialkylfosfonater kan fremstilles i henhold til fremgangsmåtene ifølge: Quast et al. (1974), Synthesis 490; Stowell et al. (1990), Tetrahedron Lett., 3261; US patentskrift nr. 5 663 159.
Generelt oppnås syntese av fosfonatestere ved sammenkobling av nukleofilamin eller alkohol med den tilsvarende aktiverte, elektrofile fosfonatforløper. For eksempel er klorfosfonattilsetning på 5'-hydroksy i nukleosid en velkjent metode for fremstilling av nukleosidfosfatmonoestere. Den aktiverte forløper kan fremstilles ved hjelp av flere godt kjente fremgangsmåter. Klorfosfonater som er anvendbare til syntese av prolegemidlene, fremstilles fra den substituerte 1,3-propandiol (Wissner et al. (1992), J. med Chem., 35:1650). Klorfosfonater lages ved oksidasjon av de tilsvarende klorfosfolaner (Anderson et al. (1984), J. Org. Chem., 49:1304), som oppnås ved omsetning av den substituerte diol med fosfortriklorid. Alternativt lages klorfosfonatmidlet ved å behandle substituerte 1,3-dioler med fosforoksyklorid (Patois et al. (1990), J. Chem. Soc. Perkin Trans. I, 1577). Klorfosfonatarter kan også genereres in situ fra tilsvarende sykliske fosfitter (Silverburg et al. (1996), Tetrahedron Lett., 37:771-774), som igjen kan lages enten fra klorfosfolan- eller fosforamidatmellomprodukt. Fosforflouridatmellomprodukt fremstilt enten fra pyrofosfat eller fosforsyre kan også virke som forløper ved fremstilling av sykliske prolegemidler (Watanabe et al. (1988), Tetrahedron Lett., 29:5763-66). Advarsel: Fluorfosfonatforbindelser kan være svært giftige!
Fosfonatprolegemidler ifølge den foreliggende oppfinnelse kan også fremstilles fra den frie forløpersyre ved hjelp av Mitsunobu-reaksjoner (Mitsunobu (1981), Synthesis, 1; Campbell (1992), J. Org. Chem., 52:6331) og andre syrekoblingsreagenser, inkludert, men ikke begrenset til, karbodiimider (Alexander et al. (1994), Collect. Czech. Chem. Commun., 59:1853; Casara et al. (1992), Bioorg. Med. Chem. Lett., 2:145; Ohashi et al.
(1988), Tetrahedron Lett., 29:1189) og benzotriazolyloksytris(dimetylamino)fosfoniumsalter (Campagne et al. (1993), Tetrahedron Lett., 34:6743).
Arylhalogenider gjennomgår Ni<+2->katalysert reaksjon med fosfittderivater, hvorved man får arylfosfonatholdige forbindelser (Balthazar et al. (1980), J. Org. Chem., 45:5425). Fosfonater kan også fremstilles fra klorfosfonatet i nærvær av en palladiumkatalysator under anvendelse av aromatiske triflater (Petrakis et al. (1987), J. Am. Chem. Soc, i09:2831; Lu et al. (1987), Synthesis, 726). Ved en annen fremgangsmåte fremstilles arylfosfonatestere fra arylfosfater under anioniske betingelser for omordning (Melvin
(1981), Tetrahedron Lett., 22:3375; Casteel et al. (1991), Synthesis, 691). N-alkoksyaryl-salter med alkalimetallderivater av syklisk alkylfosfonat gir generell syntese for heteroaryl-2-fosfonatlinkere (Redmore (1970), J. Org. Chem., 35:4114). Disse ovenfor nevnte fremgangsmåter kan også utvides til forbindelser hvor W<5->gruppen er en heteroring. Sykliske 1,3-propanylprolegemidler av fosfonater syntetiseres også fra fosfondisyrer og substituerte propan-l,3-dioler under anvendelse av et slikt koblingsreagens som 1,3-disykloheksylkarbodiimid (DCC) i nærvær av en base (f.eks. pyridin). Andre karbodiimid- baserte koblingsmidler som 1,3-diisopropylkarbodiimid, eller vannoppløselig reagens, l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydroklorid (EDCI), kan også benyttes til syntesen av sykliske fosfonatprolegemidler.
Karbamoylgruppen kan dannes ved omsetning av en hydroksygruppe i henhold til fremgangsmåtene som er kjent på fagområdet, inkludert beskrivelsene til Ellis, US 2002/0103378 Al, og Hajima, US patentskrift nr. 6 018 049.
Reaksionsskiemaer og eksempler
En rekke eksempelvise fremgangsmåter for fremstillingen av preparatene ifølge oppfinnelsen er gitt nedenunder.
Generelle aspekter ved disse eksempelvise fremgangsmåtene er beskrevet nedenunder og i eksemplene. Hvert av produktene av de etterfølgende fremgangsmåter separeres, isoleres og/eller renses eventuelt før dets anvendelse i etterfølgende fremgangsmåter.
Generelt vil reaksjonsbetingelsene, slik som temperatur, reaksjonstid, oppløsningsmidler, opparbeidelsesprosedyrer og lignende, være de som er vanlige innenfor teknikken forden bestemte reaksjon som skal utføres. Det anførte referansematerialet inneholder, sammen med materialet som er sitert der, nærmere beskrivelser av slike betingelser. Vanligvis vil temperaturene være -100 °C til 200 °C, oppløsningsmidler vil være aprotiske eller protiske, og reaksjonstider vil være 10 sekunder til 10 dager. Opparbeidelse består vanligvis av å stanse eventuelle uomsatte reagenser, etterfulgt av fordeling mellom et system av vann og organisk lag (ekstraksjon), og separering av laget som inneholder produktet.
Oksidasjons- og reduksjonsreaksjoner utføres vanligvis ved temperaturer nær romtemperatur (ca. 20 °C), selv om temperaturen for metallhydridreduksjoner ofte reduseres til 0 °C til -100 °C, løsemidler er vanligvis aprotiske for reduksjoner og kan være enten protiske eller aprotiske for oksidasjoner. Reaksjonstider reguleres for å oppnå ønskede omdannelser.
Kondensasjonsreaksjoner utføres vanligvis ved temperaturer nær romtemperatur, selv om det også er vanlig for ikke-ekvilibrerende, kinetisk kontrollerte kondensasjoner med reduserte temperaturer (0 °C til -100 °C). Løsemidler kan være enten protiske (vanlig ved ekvilibreringsreaksjoner) eller aprotiske (vanlig ved kinetisk kontrollerte reaksjoner).
Standard synteseteknikker, slik som azeotrop fjerning av reaksjons-biproduktene, og anvendelse av vannfrie reaksjonsbetingelser (f.eks. inerte gassmiljøer) er vanlige innenfor teknikken og vil bli anvendt der det er passende.
Uttrykkene "behandlet", "å behandle", "behandling" og lignende betyr å kontakte, blande, omsette, la reagere, bringe i kontakt og andre uttrykk som er vanlige på fagområdet for å indikere at én eller flere kjemiske enheter behandles på en slik måte at de omdannes til én eller flere andre kjemiske enheter. Dette betyr at "behandling av forbindelse 1 med forbindelse 2" er synonymt med "la forbindelse 1 reagere med forbindelse 2", "bringe forbindelse 1 i kontakt med forbindelse 2", "omsette forbindelse 1 med forbindelse 2" og andre uttrykk som er vanlige på fagområdet organisk syntese, for på rimelig måte å angi at forbindelse 1 ble "behandlet", "omsatt", "fikk reagere" etc. med forbindelse 2.
"Behandle" angir den rimelige og vanlige måte hvorved organiske kjemikalier får reagere. Normale konsentrasjoner (0,01 M til 10 M, vanligvis 0,1 M til 1 M), temperaturer (-100 °C til 250 °C, vanligvis -78 °C til 150 °C, mer vanlig -78 °C til 100 °C, enda mer vanlig 0 °C til 100 °C), reaksjonsbeholdere (vanligvis glass, plast, metall), oppløsningsmidler, trykk, atmosfærer (vanligvis luft for oksygen og vannufølsomme reaksjoner eller nitrogen eller argon for oksygen- eller vannfølsomme) etc. er ment, med mindre annet er angitt. Kunnskapen om lignende reaksjoner som er kjent på fagområdet organisk syntese, anvendes ved utvelgelse av betingelsene og apparatet for "behandling" i en bestemt fremgangsmåte. Fagfolk på området organisk syntese velger særlig ut betingelser og apparat som rimelig kan forventes å utføre de kjemiske reaksjonene i de foreskrevne fremgangsmåter på vellykket måte, basert på kunnskapen på fagområdet.
Modifikasjoner av hvert av de eksempelvise reaksjonsskjemaene ovenfor og i eksemplene (heretter "eksempelreaksjonsskjemaer") fører til forskjellige analoger av de spesifikke, eksempelvise materialer som fremstilles. De ovenfor angitte litteratur-henvisninger som beskriver egnede fremgangsmåter for organisk syntese, er anvendbare til slike modifikasjoner.
I hvert av de eksempelvise reaksjonsskjemaene kan det være fordelaktig å separere reaksjonsprodukter fra hverandre og/eller fra utgangsmaterialer. De ønskede produkter fra hvert trinn eller hver serie av trinn fraskilles og/eller renses (heretter fraskilles) i den ønskede grad av homogenitet ved hjelp av teknikkene som er vanlige på fagområdet. Vanligvis involverer slike separasjoner flerfaseekstraksjon, krystallisering fra et oppløsningsmiddel eller en oppløsningsmiddelblanding, destillasjon, sublimasjon eller kromatografi. Kromatografi kan involvere hvilket som helst antall metoder, inkludert f.eks.: reversfase og normalfase; størrelsesutelukkelse; ionebytting; væskekromatografimetoder og -apparat med høyt, middels og lavt trykk; småskalaanalytisk; simulert fjerning av lag (SMB) og preparativ tynn- eller tykksjiktkromatografi, samt teknikker med småskalatynnsjikt- og hurtig kromatografi.
En annen klasse av separasjonsmetoder omfatter behandling av en blanding med et reagens valgt ut for å binde seg til eller på annen måte gjøre et ønsket produkt, uomsatt utgangsmateriale, reaksjonsprodukt eller lignende separerbart. Slike reagenser omfatter adsorberingsmidler eller absorberingsmidler, slik som aktivt karbon, molekylsikter, ionebyttermedier eller lignende. Alternativt kan reagensene være syrer i tilfellet med et basisk materiale, baser i tilfellet med et surt materiale, bindingsreagenser, slik som antistoffer, bindende proteiner, selektive chelatorer, slik som kroneetere, væske-/væskeioneekstraksjonsreagenser (LIX) eller lignende.
Utvelgelse av passende metoder for separasjon avhenger av typen materialer som er involvert, f.eks. kokepunkt og molekylvekt ved destillasjon og sublimasjon, tilstedeværelse eller fravær av polare funksjonelle grupper ved kromatografi, stabilitet til materialer ved flerfaseekstraksjon i surt og basisk medium og lignende. Fagfolk på fagområdet vil anvende teknikker som mest sannsynlig vil oppnå den ønskede separasjon.
En enkeltstereoisomer, f.eks. en enantiomer, i det vesentlige fri for sin stereoisomer, kan oppnås ved å oppløse den racemiske blanding ved å anvende en slik metode som dannelse av diastereomerer, under anvendelse av optisk aktive oppløsnings-midler ("Stereochemistry of Carbon Compounds" (1962), av E.L. Eliel, McGraw Hill; Lochmuller, C.H. (1975), J. Chromatogr., 113:{ 3), 283-302). Racemiske blandinger av kirale forbindelser ifølge oppfinnelsen kan separeres og isoleres ved hjelp av hvilken som helst egnet metode, inkludert: (1) dannelse av ioniske, diastereomere salter med kirale forbindelser og separasjon ved hjelp av fraksjonert krystallisering eller andre metoder; (2) dannelse av diastereomere forbindelser med kirale derivatiserende reagenser, separasjon av diastereomerene og omdannelse til de rene stereoisomerene; og (3) separasjon av de i det vesentlige rene eller anrikede stereoisomerer direkte under kirale betingelser.
Under metode (1) kan diastereomere salter dannes ved omsetning av enantiomert rene, kirale baser, slik som brucin, kinin, efedrin, stryknin, a-metyl-p-fenyletylamin (amfetamin) og lignende med asymmetriske forbindelser som bærer sur gruppe, slik som karboksylsyre og sulfonsyre. De diastereomere saltene kan induseres til å separeres ved hjelp av fraksjonen krystallisering eller ionekromatografi. For separasjon av de optiske isomerene av aminoforbindelser kan tilsetning av kirale karboksyl- eller sulfonsyrer, slik som kamfersulfonsyre, vinsyre, mandelsyre eller melkesyre, resultere i dannelse av de diastereomere saltene.
Alternativt omsettes ved metode (2) substratet som skal løses med en enantiomer av en kiral forbindelse for å danne et diastereomert par (Eliel, E. og Wilen, S.
(1994), Stereochemistry of Organic Compounds, John Wiley & Sons, Inc., s. 322). Diastereomere forbindelser kan dannes ved å omsette asymmetriske forbindelser med enantiomert rene, kirale derivatiserende reagenser, slik som mentylderivater, etterfulgt av separasjon av diastereomerene og hydrolyse, hvorved man får det frie, enantiomert anrikede xanten. En metode for å bestemme optisk renhet omfatter å lage kirale estere, slik som en mentylester, f.eks. (-)mentylklorformiat, i nærvær av base, eller Mosher-ester, a-metoksy-a-(trifluormetyl)fenylacetat (Jacob III (1982), J. Org. Chem., 47:4165), av den racemiske blanding, og analysere NMR-spekteret med hensyn på tilstedeværelsen av de to atropisomere diastereomerene. Stabile diastereomerer av atropisomere forbindelser kan separeres og isoleres ved hjelp av normal- og reversfasekromatografi ved å følge metoder for separasjon av atropisomere naftylisokinoliner (Hoye, T., WO 96/15111). Ved hjelp av metode (3) kan en racemisk blanding av to enantiomerer separeres ved hjelp av kromatografi under anvendelse av en kiral, stasjonær fase (Chiral Liquid Chromatography
(1989), W.J. Lough, red., Chapman og Hall, New York, Okamoto (1990), J. of Chromatogr., 5i3:375-378). Anrikede eller rensede enantiomerer kan skjelnes mellom ved hjelp av metoder som brukes til å skjelne andre kirale molekyler med asymmetriske karbonatomer, slik som optisk rotasjon og sirkeldikroisme.
Oppfinnelsen er blitt beskrevet i tilstrekkelig detalj til å gjøre det mulig for fagfolk på området å lage og bruke gjenstanden ifølge de etterfølgende utførelsesformer.
Eksempler
Generell del
De følgende eksempler henviser til reaksjonsskjemaene.
Noen eksempler er blitt utført flere ganger. Ved gjentatte eksempler var reaksjonsbetingelser, slik som tid, temperatur, konsentrasjon og lignende, og utbytter innenfor normale forsøksområder. Ved gjentatte eksempler hvor betydelige modifikasjoner ble gjort, er disse blitt angitt der hvor resultatene varierte signifikant fra det som er beskrevet. I eksempler hvor forskjellige utgangsmaterialer ble brukt, er disse anført. Når de gjentatte eksempler henviser til en "tilsvarende" analog til en forbindelse, slik som en "tilsvarende etylester", er dette ment å bety at en ellers tilstedeværende gruppe, i dette tilfellet vanligvis en metylester, er tatt for å være den samme gruppe modifisert som angitt.
I en rekke av de etterfølgende reaksjonsskjemaer forekommer uttrykket "etc" som en substituent på kjemiske strukturer og som et uttrykk i reaksjonsskjemaene. Når det er brukt i plansjene, er uttrykket definert for hver plansje. Når uttrykket "etc" forekommer i et reaksjonsskjema og ikke er en substituent på en kjemisk struktur, betyr det "og lignende".
Amprenavir- lignende fosfonatproteaseinhibitorer ( AMLPPI)
Fremstillin<g>av de intermediære fosfonatesterne 1- 13
Formlene til de intermediære fosfonatesterne 1-13 og formlene til komponentgruppene R<1>, R<5>, X ifølge denne oppfinnelsen er vist i plansjene 1-2. Formlene til R<2>NH2-komponentene er vist i plansje 3; formlene til R<3->CI-komponentene er vist i plansje 4; formlene til R<4>COOH-gruppene er vist i plansje 5a-c; og formlene til R<9>CH2NH2-aminkomponentene er illustrert i plansje 6.
Spesifikke stereoisomerer av noen av formlene er vist i plansjene 1-6; alle stereoisomerer benyttes imidlertid ved syntesene av forbindelsene 1-13. Etterfølgende kjemiske modifikasjoner av forbindelsene 1-10, som beskrevet her, muliggjør syntesen av sluttforbindelsene ifølge denne oppfinnelsen.
De intermediære forbindelsene 1-10 inneholderen fosfonatrest (R<1>0)2P(0) forbundet med kjernen ved hjelp av en variabel sammenbindende gruppe, betegnet som "link" i de vedlagte formler. Plansjene 7 og 8 illustrerer eksempler på de sammenbindende grupper som er til stede i formlene 1-10.
Reaksjonsskjemaene 1-99 illustrerer syntesene av de intermediære fosfonatforbindelsene ifølge denne oppfinnelsen, 1-10, og av de intermediære forbindelser som er nødvendige for deres syntese. Fremstillingen av fosfonatesterne 11, 12 og 13 hvor en fosfonatrest er inkorporert i en av gruppene henholdsvis R<4>, R3 og R<2>, er også beskrevet nedenunder.
R<1>= H, alkyl, haloalkyl, alkenyl, aralkyl, aryl
X = S eller direkte binding
R<5>= alkyl, CH2S02CH3, C(CH3)2S02CH3, CH2CONH2, CH2SCH3, imidaz-4-ylmetyl, CH2NHAc, CH2NHCOCF3, tert.-butyl
R<1>= H, alkyl, haloalkyl, alkenyl, aralkyl, aryl
X = S eller direkte binding
R<5>= alkyl, CH2S02CH3, C(CH3)2S02CH3, CH2CONH2, CH2SCH3, imidaz-4-ylmetyl, CH2NHAc, CH2NHCOCF3, tert.-butyl
R<5>= alkyl, CH2S02CH3, C(CH3)2S02CH3, CH2CONH2, CH2SCH3, imidaz-4-ylmetyl, CH2NHAc, CH2NHCOCF3, tert.-butyl
R<5>= alkyl, CH2S02CH3, C(CH3)2S02CH3, CH2CONH2, CH2SCH3, imidaz-4-ylmetyl, CH2NHAc, CH2NHCOCF3, tert.-butyl
Beskyttelse av reaktive substituenter
Avhengig av reaksjonsbetingelsene som anvendes, kan det være nødvendig å beskytte bestemte reaktive substituenter mot uønskede reaksjoner ved beskyttelse før den beskrevne sekvens, og å avbeskytte substituentene senere i henhold til kunnskapen til fagfolk på området. Beskyttelse og avbeskyttelse av funksjonelle grupper er beskrevet f.eks. i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 2. utg., 1990, eller 3. utg., 1999. Reaktive substituenter som kan beskyttes, er vist i de ledsagende reaksjonsskjemaer som f.eks. [OH], [SH] etc.
Fremstilling av fosfonatestermellomproduktene 1 hvor X er en direkte binding
De intermediære fosfonatesterne 1 hvor gruppen A er bundet til arylresten, R<4>COOH-gruppen ikke inneholder et sekundært amin, og hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc, fremstilles som vist i reaksjonsskjemaene 1-2. Epoksidet 1.1 hvor substituenten A enten er gruppen link-PCOXOR<1>^ eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br, fremstilles som beskrevet i reaksjonsskjemaene 56-59 nedenunder. Behandling av epoksidet 1.1 med aminet 1.2 gir aminoalkoholen 1.3. Fremstillingen av aminoalkoholer ved omsetning mellom et amin og et epoksid er beskrevet f.eks. i Advanced Organic Chemistry, av J. March, McGraw Hill, 1968, s. 334. Ved en typisk fremgangsmåte blandes ekvimolare mengder av reaktantene i et slikt polart oppløsningsmiddel som en alkohol eller dimetylformamid og lignende, fra omgivelsestemperatur til ca. 100 °C i 1-24 timer, hvorved man får produktet 1.3. Aminoalkoholen 1.3 behandles så med et acyleringsmiddel 1.4, hvorved man får produktet 1.5. Acylerings-midlet er vanligvis et klorformiat eller et sulfonylklorid, som vist i plansje 4. Sammenkoblingsbetingelser for aminer med sulfonylklorider er beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 3. utg., 1999, s. 603-615, eller for klorformiater fra og med s. 494. Fortrinnsvis behandles aminet 1.3 med sulfonylkloridet 1.4 i nærvær av en slik base som pyridin, kaliumkarbonat etc. og THF/vann, hvorved man får produktet 1.5. Produkt 1.5 avbeskyttes ved å anvende betingelser beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 3. utg., 1999, s. 503ff. Fortrinnsvis behandles BOC-aminet med TFA i et aprotisk oppløsningsmiddel, slik som THF. Omdannelse til amidet 1.8 utføres ved å anvende standard sammenkoblingsbetingelser mellom en syre 1.7 og aminet. Fremstillingen av amider fra karboksylsyrer og derivater er beskrevet f.eks. i Organic Functional Group Preparations, av S.R. Sandler og W. Karo, Academic Press, 1968, s. 274. Karboksylsyren omsettes med aminet i nærvær av et aktiveringsmiddel, slik som f.eks. disykloheksylkarbodiimid eller diisopropylkarbodiimid, eventuelt i nærvær av f.eks. hydroksybenztriazol, i et ikke-protisk oppløsningsmiddel, slik som f.eks. pyridin, DMF eller diklormetan, hvorved man får amidet.
Alternativt kan karboksylsyren først omdannes til et slikt aktivert derivat som syrekloridet eller anhydridet og så omsettes med aminet i nærvær av en organisk base, slik som f.eks. pyridin, hvorved man får amidet.
Omdannelsen av en karboksylsyre til det tilsvarende syreklorid utføres ved behandling av karboksylsyren med et slikt reagens som f.eks. tionylklorid eller oksalylklorid, i et inert, organisk oppløsningsmiddel, slik som diklormetan.
Fortrinnsvis omsettes karboksylsyren 1.7 med en ekvimolar mengde av aminet 1.6 i nærvær av disykloheksylkarbodiimid og hydroksybenztriazol, i et slikt aprotisk oppløsningsmiddel som f.eks. tetrahydrofuran, ved ca. omgivelsestemperatur, slik at amidprodukt 1.8 fås. Forbindelsen 1.8 og analoge acyleringsprodukter som er beskrevet nedenunder, hvor karboksylsyren R<4>COOH er et av karbonsyrederivatene C38-C49, som definert i plansje 5c, er karbamater. Fremgangsmåter for fremstillingen av karbamater er beskrevet nedenunder i reaksjonsskjema 98.
Reaksjonsskjema 2 illustrerer en alternativ fremgangsmåte for fremstillingen av intermediære fosfonatestere 1 hvor gruppen A er bundet til arylresten, R<4>COOH-gruppen ikke inneholder et sekundært amin, og hvor substituenten A enten er gruppen link-PfOXOR1^ eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Oksazolidinonet 2.1, fremstilt som beskrevet i reaksjonsskjemaene 60-62, aktiveres først som vist i 2.2 og behandles så med amin 1.2, hvorved man får det sekundære amin 2.3. Hydroksylgruppen kan aktiveres ved omdannelse til et bromderivat, f.eks. ved omsetning med trifenylfosfin og karbontetrabromid, som beskrevet i J. Am. Chem. Soc, 92, 2139, 1970, eller et metan-sulfonyloksyderivat ved omsetning med metansulfonylklorid og en base, eller fortrinnsvis til 4-nitrobenzensulfonyloksyderivatet 2.2 ved omsetning i et oppløsningsmiddel, slik som etylacetat eller tetrahydrofuran, med 4-nitrobenzensulfonylklorid og en base, slik som trietylamin eller N-metylmorfolin, som beskrevet i WO 9607642. Nosylatproduktet 2.2 omsettes så med aminkomponenten 1.2 til fortrengningsproduktet 2.3.
Ekvimolare mengder av reaktantene blandes i et slikt inert oppløsningsmiddel som dimetylformamid, acetonitril eller aceton, eventuelt i nærvær av en slik organisk eller uorganisk base som trietylamin eller natriumkarbonat, fra ca. 0 °C til 100 °C, hvorved man får aminproduktet 2.3. Fortrinnsvis utføres omsetningen i metylisobutylketon ved 80 °C i nærvær av natriumkarbonat, som beskrevet i WO 9607642. Behandling av aminproduktet 2.3 med R<3->kloridet 1.4, som beskrevet i reaksjonsskjema 1, gir så produktet 2.4. Oksazolidinongruppen som er til stede i produktet 2.4, hydrolyseres så, hvorved man får hydroksyaminet 2.5. Hydrolysereaksjonen utføres i nærvær av vandig oppløsning av en slik base som alkalimetallhydroksid, eventuelt i nærvær av et organisk samoppløsningsmiddel.
Fortrinnsvis omsettes oksazolidinonforbindelsen 2.4 med vandig, etanolisk natriumhydroksid ved reflukstemperatur, som beskrevet i WO 9607642, hvorved man får aminet 2.5. Dette produktet omsettes så med R4COOH-karboksyl sy ren eller et aktivert derivat derav, 1.7, hvorved man får produktet 1.8. Den amiddannende omsetning utføres under de samme betingelser som beskrevet ovenfor (reaksjonsskjema 1).
Reaksjonsskjema 3 illustrerer fremstillingen av intermediære fosfonatestere 1 hvor gruppen A er bundet til arylresten, R<4>COOH-gruppen inneholder et sekundært amin, og hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Dibenzylaminet 3.2 fremstilles fra epoksid 3.1 og amin 1.2 ved å følge de samme fremgangsmåtene som er beskrevet i reaksjonsskjema 1 for fremstillingen av 1.3. Epoksid 3.1 fremstilles som beskrevet nedenunder i reaksjonsskjema 56a. Aminet 3.2 omdannes så til aminet 3.4, som beskrevet i US patentskrift nr. 6 391 919. Fortrinnsvis beskyttes aminet først som BOC-karbamatet og behandles så med palladiumhydroksid-på-karbon (20 %) i metanol under hydrogen ved høyt trykk, hvorved man får aminet 3.4. Behandling av 3.4 med R<4>COOH-syren 1.7 som inneholder et sekundært eller primært amin, under standard amidbindingsdannende betingelser, som beskrevet ovenfor i reaksjonsskjema 1, gir så amidet 3.5. Fortrinnsvis behandles syren 1.7, EDC og n-hydroksybenzotriazol i DMF med aminet 3.4, hvorved man får amidet 3.5. Fjerning av BOC-gruppen, som beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 3. utg., 1999, s. 520-525, gir så aminet 3.6. Fortrinnsvis behandles BOC-aminet 3.5 med HCI i dioksan og vann, hvorved man får det frie amin 3.6. Aminet 3.6 behandles så med et acyleringsmiddel, slik som en syre, et klorformiat eller sulfonylklorid, hvorved man får sluttproduktet 1.8. Standard sammenkoblingsbetingelser for aminer med syrer eller sulfonylklorider er angitt ovenfor i reaksjonsskjema 1. Fortrinnsvis behandles aminet 3.6 med nitrosulfonylklorid i THF og vann i nærvær av en slik base som kaliumkarbonat, hvorved man får sulfonamidet 1.8.
Reaksjonene som er vist i reaksjonsskjemaene 1-3, illustrerer fremstillingen av forbindelsen 1.8 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Reaksjonsskjema 4 viser omdannelsen av 1.8 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til fosfonatesteren 1 hvor X er en direkte binding. Ved denne fremgangsmåten omdannes 1.8 ved å anvende fremgangsmåtene som er beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsen 1. I de forutgående og etterfølgende reaksjonsskjemaer innføres videre de aminosubstituerte sulfonamidreagensene vanligvis som nitrosulfonamidreagenser. Der det er passende, utføres derfor et ytterligere trinn med nitrogruppereduksjon, som beskrevet i Comprehensive Organic Transformations, av R.C. Larock, 2. utg., 1999, s. 821ff, hvorved man får de endelige aminoproduktene.
Reaksjonsskjema 5 illustrerer en alternativ fremgangsmåte for fremstillingen av forbindelsen 1 hvor gruppen A er bundet til arylresten, R<4>COOH-gruppen inneholder et primært eller sekundært amin, og hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Aminet 3.4 (reaksjonsskjema 3) behandles med en aminosyre 5.1 under typiske amidbindingsdannende betingelser til amidet 5.2, som beskrevet ovenfor, reaksjonsskjema 1. Fortrinnsvis behandles først syren 5.1 med EDC og n-hydroksybenzotriazol i DMF, og så tilsettes aminet 3.4 i DMF, etterfulgt av N-metylmorfolin, hvorved man får amidet 5.2. Reduksjon av amidet under de samme katalytiske hydrogeneringsbetingelsene som beskrevet ovenfor i reaksjonsskjema 3, gir det frie amin 5.3. Aminet behandles videre med kloracetylklorid til klorforbindelsen 5.4. Fortrinnsvis utføres behandling med kloracetylkloridet i en blanding av etylacetat og vann i nærvær av en slik base som kaliumhydrogenkarbonat. Klorforbindelsen 5.4 behandles med saltsyre i dioksan og etylacetat, hvorved man får saltet av det frie amin 5.5. Saltet 5.5 behandles så med et nitrosulfonylklorid 1.4 i THF og vann i nærvær av en slik base som kaliumkarbonat, hvorved man får sulfonamidet 5.6. Alternativt behandles det frie amin 5.5 med et klorformiat 1.4 i nærvær av en slik base som trietylamin, hvorved man får karbamatet. Fremgangsmåter for fremstillingen av karbamater er også beskrevet nedenunder i reaksjonsskjema 98. Forbindelse 5.6 behandles så med aminet 5.7, hvorved man får det sekundære amin 5.8. Fortrinnsvis kokes kloridet under tilbakeløpskjøling i nærvær av aminet 5.7 i THF.
Reaksjonene som er vist i reaksjonsskjema 5, illustrerer fremstillingen av forbindelsen 5.8 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Reaksjonsskjema 6 viser omdannelsen av 5.8 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til fosfonatesteren 1 hvor X er en direkte binding. Ved denne fremgangsmåten omdannes 5.8 ved å anvende fremgangsmåtene som er beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsen 1.
I de forutgående og etterfølgende reaksjonsskjemaer kan omdannelsen av forskjellige substituenter til gruppen link-P(0)(OR<1>)2utføres på hvilket som helst passende trinn i syntesesekvensen, eller i sluttrinnet. Utvelgelsen av et passende trinn for innføringen av fosfonatsubstituenten gjøres etter vurdering av de kjemiske fremgangsmåtene som er nødvendige, og stabiliteten til substratene i forhold til disse fremgangsmåtene. Det kan være nødvendig å beskytte reaktive grupper, f.eks. hydroksyl, under innføringen av gruppen link-PtOXOR1)^
I de forutgående og etterfølgende eksempler kan typen til fosfonatester-gruppen varieres, enten før eller etter innføring i "plattformen", ved hjelp av kjemiske omdannelser. Omdannelsene og metodene hvorved de utføres, er beskrevet nedenunder (reaksjonsskjema 99).
Fremstilling av fosfonatestermellomproduktene 1 hvor X er svovel
De intermediære fosfonatesterne 1 hvor X er svovel, R<4>COOH-gruppen ikke inneholder en amingruppe, og hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc, fremstilles som vist i reaksjonsskjemaene 7-9.
Reaksjonsskjema 7 illustrerer én fremgangsmåte for fremstillingen av forbindelsene 1 hvor substituenten X er S, og hvor gruppen A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper for denne, slik som [OH], [SH], Br etc. I denne sekvensen omsettes metansulfonsyre-2-benzoyloksykarbonylamino-2-(2,2-dimetyl[l,3]dioksolan-4-yl)-etylester 7.1, fremstilt som beskrevet i J. Org. Chem, 2000, 65, 1623, med en tiol 7.2, hvorved man får tioeteren 7.3. Fremstillingen av tiol 7.2 er beskrevet i reaksjonsskjemaene 63-72. Omsetningen utføres i et passende oppløsningsmiddel, slik som f.eks. pyridin, DMF og lignende, i nærvær av en uorganisk eller organisk base fra 0 °C til 80 °C i 1-12 timer, hvorved man får tioeteren 7.3. Fortrinnsvis omsettes mesylatet 7.1 med en ekvimolar mengde av tiolen i en blanding av vannublandbart organisk oppløsningsmiddel, slik som toluen, og vann i nærvær av en faseoverføringskatalysator, slik som f.eks. tetrabutyl-ammoniumbromid, og en slik uorganisk base som natriumhydroksid, ved ca. 50 °C, hvorved man får produktet 7.3. 1,3-dioksolanbeskyttelsesgruppen som er til stede i forbindelsen 7.3, fjernes så ved hjelp av syre katalysert hydrolyse eller ved utbytting med en reaktiv karbonylforbindelse, hvorved man får diolen 7.4. Metoder for omdannelse av 1,3-dioksolaner til de tilsvarende dioler er beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, 2. utg., 1990, s. 191. Foreksempel hydrolyseres 1,3-dioksolanforbindelsen 7.3 ved omsetning med en katalytisk mengde av en syre i en vandig, organisk oppløsningsmiddelblanding. Fortrinnsvis oppløses 1,3-dioksolanet 7.3 i vandig metanol inneholdende saltsyre og varmes opp ved ca. 50 °C, hvorved man får produktet 7.4.
Den primære hydroksylgruppe i diolen 7.4 acyleres så selektivt ved omsetning med et elektronborttrekkende acylhalogenid, slik som f.eks. pentafluorbenzoylklorid eller mono- eller dinitrobenzoylklorider. Omsetningen utføres i et slikt inert oppløsningsmiddel som diklormetan og lignende, i nærvær av en uorganisk eller organisk base.
Fortrinnsvis omsettes ekvimolare mengder av diolen 7.4 og 4-nitrobenzoyl-klorid i et oppløsningsmiddel, slik som etylacetat, i nærvær av en slik tertiær, organisk base som 2-pikolin, ved omgivelsestemperatur, hvorved man får hydroksyesteren 7.5. Hydroksyesteren omsettes deretter med et slikt sulfonylklorid som metansulfonylklorid, 4-toluen-sulfonylklorid og lignende, i nærvær av en base i et aprotisk, polart oppløsningsmiddel ved lav temperatur, hvorved man får den tilsvarende sulfonylester 7.6. Fortrinnsvis omsettes ekvimolare mengder av karbinolen 7.5 og metansulfonylklorid sammen i etylacetat inneholdende trietylamin ved ca. 10 °C, hvorved man får mesylatet 7.6. Forbindelsen 7.6 underkastes så en hydrolyse-ringslutningsreaksjon, hvorved man får oksiranet 7.7. Mesylatet eller en analog uttredende gruppe som er til stede i 7.6, fortrenges ved hjelp av hydroksid-ion, og karbinolen som derved fremstilles, omdannes spontant uten isolering til oksiranet 7.7 med fjerning av 4-nitrobenzoat. For å bevirke denne omdannelsen omsettes sulfonylesteren 7.6 med et alkalimetallhydroksid eller tetraalkylammoniumhydroksid i et vandig, organisk oppløsningsmiddel. Fortrinnsvis omsettes mesylatet 7.6 med kaliumhydroksid i vandig dioksan ved omgivelsestemperatur i ca. 1 time, hvorved man får oksiranet 7.7.
Oksiranforbindelsen 7.7 underkastes så regiospesifikk ringåpningsreaksjon ved behandling med et sekundært amin 1.2, hvorved man får aminoalkoholen 7.8. Aminet og oksiranet omsettes i et protisk, organisk oppløsningsmiddel, eventuelt i tillegg i nærvær av vann ved 0-100 °C, og i nærvær av en uorganisk base i 1-12 timer, hvorved man får produktet 7.8. Fortrinnsvis omsettes ekvimolare mengder av reaktantene 7.7 og 1.2 i vandig metanol ved ca. 60 °C i nærvær av kaliumkarbonat i ca. 6 timer, hvorved man får aminoalkoholen 7.8. Det frie amin substitueres så ved behandling med en syre, klorformiat eller sulfonylklorid, som beskrevet ovenfor i reaksjonsskjema 1, hvorved man får aminet 7.9. Beskyttelsesgruppen karbobenzyloksy (cbz) i produktet 7.9 fjernes, hvorved man får det frie amin 7.10. Metoder for fjerning av cbz-grupper er beskrevet f.eks. i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, 2. utg., s. 335. Metodene omfatter katalytisk hydrogenering og sur eller basisk hydrolyse. For eksempel omsettes det cbz-beskyttede amin 7.9 med et alkalimetall- eller jordalkalimetallhydroksid i et vandig, organisk eller alkoholisk oppløsningsmiddel, hvorved man får det frie amin 7.10. Fortrinnsvis fjernes cbz-gruppen ved omsetningen av 7.9 med kaliumhydroksid i en alkohol, slik som isopropanol, ved ca. 60 °C, hvorved man får aminet 7.10. Det således erholdte amin 7.10 acyleres deretter med en karboksylsyre eller et aktivert derivat 1.7 ved å anvende betingelsene som er beskrevet ovenfor i reaksjonsskjema 1, hvorved man får produktet 7.11.
Reaksjonsskjema 8 illustrerer en alternativ fremstilling av forbindelsene 1 hvor substituenten X er S, og hvor gruppen A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper for denne, slik som [OH], [SH], Br etc. I denne sekvensen omsettes 4-amino-tetrahydrofuran-3-ol 8.1, hvis fremstilling er beskrevet i Tet. Lett., 2000, 41, 7017, med en karboksylsyre eller et aktivert derivat derav, R<4>COOH, 1.7, ved å anvende betingelsene som er beskrevet ovenfor i reaksjonsskjema 1 for fremstillingen av amider, hvorved man får amidet 8.2. Amidproduktet 8.2 omdannes så ved å anvende sekvensen av reaksjoner som er vist i reaksjonsskjema 8, til isoksazolinforbindelsen 8.5. Hydroksylgruppen på tetra-hydrofuranresten i 8.2 omdannes til en uttredende gruppe, slik som p-toluensulfonyl eller lignende, ved omsetning med et sulfonylklorid i et aprotisk oppløsningsmiddel, slik som pyridin eller diklormetan. Fortrinnsvis omsettes hydroksyamidet 8.2 med en ekvimolar mengde metansulfonylklorid i pyridin ved omgivelsestemperatur, hvorved man får metan-sulfonylesteren 8.3. Produktet 8.3 som bæreren egnet uttredende sulfonylestergruppe, underkastes så syrekatalysert omordning til isoksazolinet 8.4. Omordningsreaksjonen utføres i nærvær av et slikt acyleringsmiddel som et karboksylsyreanhydrid, i nærvær av en sterk syrekatalysator. Fortrinnsvis oppløses mesylatet 8.3 i et acyleringsmiddel, slik som eddiksyreanhydrid, ved ca. 0 °C i nærvær av ca. 5 mol% av en sterk syre, slik som svovelsyre, hvorved man får isoksazolinmesylatet 8.4. Den uttredende gruppe, f.eks. en mesylatgruppe, underkastes deretter en fortrengningsreaksjon med et amin. Forbindelsen 8.4 omsettes med et amin 1.2, som definert i plansje 3, i et protisk oppløsningsmiddel, slik som en alkohol, i nærvær av en organisk eller uorganisk base, hvorved man får fortrengningsproduktet 8.5. Fortrinnsvis omsettes mesylatforbindelsen 8.4 med en ekvimolar mengde av aminet 1.2 i nærvær av et overskudd av en uorganisk base, slik som kaliumkarbonat, ved omgivelsestemperatur, hvorved man får produktet 8.5. Produktet 8.5 behandles så med R<3>CI, plansje 6, som beskrevet ovenfor i reaksjonsskjema 1, hvorved man får aminet 8.6. Forbindelsen 8.6 omsettes så med en tiol 7.2, hvorved man får tioeteren 7.11. Omsetningen utføres i et slikt polart oppløsningsmiddel som DMF, pyridin eller en alkohol, i nærvær av en svak organisk eller uorganisk base, hvorved man får produktet 7.11. Fortrinnsvis omsettes isoksazolinet 8.6 i metanol med en ekvimolar mengde av tiolen 7.2 i nærvær av et overskudd av en slik base som kaliumbikarbonat, ved omgivelsestemperatur, hvorved man får tioeteren 7.11.
Fremgangsmåtene som er illustrert i reaksjonsskjemaene 7-8, viser fremstillingen av forbindelsene 7.11 hvor X er S, og hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper for denne, slik som [OH], [SH], Br etc, som beskrevet nedenunder. Reaksjonsskjema 9 illustrerer omdannelsen av forbindelser 7.11 hvor A er en forløper til gruppen link-P(0)(OR<1>)2, til forbindelsene 1 hvor X = S. Fremgangsmåter for omdannelsen av substituenten A til gruppen link-P(0)(OR<1>)2er illustrert nedenunder (reaksjonsskjemaene 47-99).
Reaksjonsskjemaene 9a-9b viser fremstillingen av fosfonatestere 1 hvor X er svovel, R<4>COOH-gruppen inneholder en amingruppe, og hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Aminet 7.10, fremstilt i reaksjonsskjema 7, behandles med det CBZ-beskyttede amin 5.1 ved å anvende de samme betingelsene som er beskrevet i reaksjonsskjema 5 for fremstillingen av 5.2, hvorved man får CBZ-amin 9a. 1. Fjerning av CBZ-gruppen, som beskrevet i reaksjonsskjema 5, til 9a.2, etterfulgt av behandling med kloracetylklorid, som beskrevet i reaksjonsskjema 5, gir klorid 9a.3. Kloridet 9a.3 behandles så med aminet 5.7, hvorved man får aminet 9a.4, som beskrevet i reaksjonsskjema 5.
Reaksjonene som er vist i reaksjonsskjema 9a, illustrerer fremstillingen av
forbindelsen 9a.4 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Reaksjonsskjema 9b viser omdannelsen av 9a.4 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til fosfonatesteren 1 hvor X er svovel. Ved denne fremgangsmåten omdannes 9a.4 ved å anvende fremgangsmåtene som er beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsen 1.
Fremstilling av fosfonatestermellomproduktene 2 oa 3 hvor X er en direkte binding Reaksjonsskjemaene 10-12 illustrerer fremstillingen av fosfonatesterne 2 og 3 hvor X er en direkte binding, og R<4>COOH-gruppen ikke inneholder en primær eller sekundær amingruppe. Som vist i reaksjonsskjema 10, omsettes epoksidet 10.1, fremstilt som beskrevet i J. Med. Chem., 1994, 37, 1758, med aminet 10.2 eller 10.5 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc, hvorved man får aminet henholdsvis 10.3 og 10.6. Omsetningen utføres under de samme betingelsene som beskrevet ovenfor, reaksjonsskjema 1, for fremstillingen av aminet 1.3. Fremstillingen av aminene 10.2 er beskrevet i reaksjonsskjemaene 73-75, og av aminene 10.5 i reaksjonsskjemaene 76-78. Produktene 10.3 og 10.6 omdannes så ved å anvende sekvensen av reaksjoner beskrevet ovenfor, reaksjonsskjema 1, for omdannelsen av aminet 1.3 til amidet 1.8, til aminoamidet henholdsvis 10.4 og 10.7.
En alternativ vei til aminene 10.4 og 10.7 er vist i reaksjonsskjema 11 hvor sulfonylesteren 11.1, fremstilt i henhold til Chimia 1996, 50, 532, behandles under betingelser som er beskrevet i reaksjonsskjema 2, med aminene 10.2 eller 10.5 til henholdsvis aminene 11.2 og 11.3. Disse aminproduktene omdannes så, som beskrevet ovenfor i reaksjonsskjema 2, til amidene henholdsvis 10.4 og 10.7.
Reaksjonene vist i reaksjonsskjemaene 10 og 11, illustrerer fremstillingen av forbindelsene 10.4 og 10.7 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Reaksjonsskjema 12 viser omdannelsen av disse forbindelsene 10.4 og 10.7 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til fosfonatesterne henholdsvis 2 og 3 hvor X er en direkte binding. Ved denne fremgangsmåten omdannes aminene 10.4 og 10.7 ved å anvende fremgangsmåtene som er beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsene henholdsvis 2 og 3.
Reaksjonsskjemaene 13-14 illustrerer fremstillingen av fosfonatesterne 2 og 3 hvor X er en direkte binding, og R<4>C00H-gruppen inneholder et amin. Epoksidet 13.1, fremstilt som beskrevet i US 6391919B1 eller J. Org. Chem., 1996, 61, 3635, omsettes, som beskrevet ovenfor (reaksjonsskjema 1), med aminet 10.2 eller 10.5 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc, hvorved man får aminoalkoholene henholdsvis 13.2 og 13.4. Disse aminene omdannes så, som beskrevet i reaksjonsskjema 3, til omdannelsen av 3.2 til 3.4, og reaksjonsskjema 5 for omdannelsen av 3.4 til 5.8, til aminproduktene 13.3 og 13.5.
Reaksjonene som er vist i reaksjonsskjema 13, illustrerer fremstillingen av forbindelsene 13.3 og 13.5 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Reaksjonsskjema 14 viser omdannelsen av forbindelsene 13.3 og 13.5 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til fosfonatesterne 2 og 3 hvor X er en direkte binding. Ved denne fremgangsmåten omdannes forbindelsene 13.3 og 13.5 ved å anvende fremgangsmåtene som er beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsene henholdsvis 2 og 3.
Fremstilling av fosfonatestermellomproduktene 2 og 3 hvor X er svovel
De intermediære fosfonatesterne 2 og 3 hvor gruppen A er bundet til en svovelbundet arylrest, og R<4>COOH-gruppen ikke inneholder en amingruppe, fremstilles som vist i reaksjonsskjemaene 15-17. I reaksjonsskjema 15 fremstilles epoksid 15.1 fra mesylat 7.1 ved å anvende betingelsene som er beskrevet i reaksjonsskjema 7 for frem stillingen av 7.7 fra 7.1, bortsett fra inkorporering av tiofenol for tiol 7.2. Epoksidet 15.1 behandles så med amin 10.2 eller amin 10.5 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc, som beskrevet i reaksjonsskjema 7, hvorved man får aminene 15.2 og 15.4. Videre anvendelse av reaksjonsskjema 7 på aminene 15.2 og 15.4 gir alkoholene henholdsvis 15.3 og 15.5.
Alternativt viser reaksjonsskjema 16 fremstillingen av 15.3 og 15.5 ved å anvende mesylatet 8.4. Aminene 10.2 og 10.5 omsettes med mesylat 8.4 under betingelser beskrevet i reaksjonsskjema 8, hvorved man får aminene 16.1 og 16.2. Videre modifikasjon av 16.1 og 16.2 i henhold til betingelsene som er beskrevet i reaksjonsskjema 8, gir så alkoholene henholdsvis 15.3 og 15.5.
Reaksjonene vist i reaksjonsskjemaene 15-16, illustrerer fremstillingen av forbindelsene 15.3 og 15.5 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Reaksjonsskjema 17 viser omdannelsen av 15.3 og 15.5 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til fosfonatesterne 2 og 3 hvor X er svovel. Ved denne fremgangsmåten omdannes 15.3 eller 15.5 ved å anvende fremgangsmåtene beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsene 2 og 3.
Reaksjonsskjemaene 18-19 viser fremstillingen av fosfonatestere 2 og 3 hvor gruppen A er bundet til en svovelbundet arylrest, og R<4>COOH-gruppen inneholder en amingruppe. Aminene 15.2 og 15.4 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc, fremstilt i reaksjonsskjema 15, omdannes ved å anvende de samme betingelsene som er beskrevet i reaksjonsskjema 7 for fremstillingen av aminet 7.10 fra 7.8, og i reaksjonsskjema 9a for fremstillingen av 9a.4 fra 7.10, hvorved man får henholdsvis 18.1 og 18.2.
Reaksjonene som er vist i reaksjonsskjema 18, illustrerer fremstillingen av forbindelsene 18.1 og 18.2 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Reaksjonsskjema 19 viser omdannelsen av 18.1 og 18.2 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til fosfonatesteren henholdsvis 2 og 3 hvor X er svovel. Ved denne fremgangsmåten omdannes 18.1 og 18.2 ved å anvende fremgangsmåtene som er beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsene 2 og 3.
Fremstilling av fosfonatestermellomproduktene 4 hvor X er en direkte binding
Reaksjonsskjemaene 20-22 illustrerer fremstillingen av fosfonatesterne 4 hvor X er en direkte binding, og R-gruppen ikke inneholder en primær eller sekundær amingruppe. Som vist i reaksjonsskjema 20, omsettes aminet 20.1 med sulfonylkloridet 20.2 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc, til produktet 20.3. Omsetningen utføres under de samme betingelser som beskrevet ovenfor i reaksjonsskjema 1 for fremstillingen av sulfonamidet 1.5. Amin 20.1 fremstilles ved behandling av epoksid 10.1 med aminet 1.2, som beskrevet i reaksjonsskjema 1 for fremstillingen av 1.3. Fremstillingen av sulfonylklorid 20.2 er beskrevet i reaksjonsskjemaene 92-97. Produktet 20.3 omdannes så ved å anvende sekvensen av reaksjoner beskrevet ovenfor i reaksjonsskjema 1 for omdannelsen av amidet I. 5 til amidet 1.8, til produktet 20.4.
En alternativ vei til produktet 20.4 er vist i reaksjonsskjema 21, hvor amin II. 1 behandles under betingelsene som er beskrevet i reaksjonsskjema 2, med aminet 1.2, hvorved man får aminet 21.1. Aminet 21.1 sulfonyleres så med 20.2 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc, som beskrevet i reaksjonsskjema 2, hvorved man får produktet 21.2. Produktet 21.2 omdannes så, som beskrevet ovenfor i reaksjonsskjema 2, til sulfonamidet 20.4.
Reaksjonene som er vist i reaksjonsskjemaene 20 og 21, illustrerer fremstillingen av forbindelsen 20.4 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Reaksjonsskjema 22 viser omdannelsen av forbindelsen 20.4 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til henholdsvis fosfonatesterne 4 hvor X er en direkte binding. Ved denne fremgangsmåten omdannes aminene 20.4 ved å anvende fremgangsmåtene som er beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsene 4.
Reaksjonsskjema 23 illustrerer fremstillingen av fosfonatesterne 4 hvor X er en direkte binding, og R<4>COOH-gruppen inneholder en amingruppe. Aminet 23.1, fremstilt fra epoksidet 13.1 og et amin 1.2, som beskrevet i reaksjonsskjema 13 for syntesen av 13.2 fra 13.1, omsettes med sulfonylkloridet 20.2 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc, som beskrevet i reaksjonsskjema 1 for syntesen av 1.5, hvorved man får produktet 23.2. Produktet 23.2 reduseres så til amin 23.3 i henhold til betingelsene som er beskrevet i reaksjonsskjema 3 for fremstillingen av 3.4 fra 3.3. Aminproduktet omdannes så, som beskrevet i reaksjonsskjema 5, til kloridet 23.4. Kloridet behandles med aminet 5.7, hvorved man får aminet 23.5, som beskrevet i reaksjonsskjema 5 for fremstillingen av 5.8 fra 5.7.
Reaksjonene vist i reaksjonsskjema 23, illustrerer fremstillingen av forbindelsen 23.5 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Reaksjonsskjema 24 viser omdannelsen av forbindelsen 23.5 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til fosfonatesterne 4 hvor X er en direkte binding. Ved denne fremgangsmåten omdannes forbindelsen 23.5 ved å anvende fremgangsmåtene som er beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsen 4.
Fremstilling av fosfonatestermellomproduktene 4 hvor X er svovel
Den intermediære fosfonatester 4 hvor gruppen A er bundet til en svovelbundet arylrest, og R<4>COOH-gruppen ikke inneholder et amin, fremstilles som vist i reaksjonsskjemaene 25-27. Amin 25.1, fremstilt fra epoksid 15.1 og amin 1.2, som beskrevet i reaksjonsskjema 15, behandles med sulfonamid 20.2 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. ved å anvende betingelsene beskrevet i reaksjonsskjema 7, hvorved man får sulfonamidet 25.2. Sulfonamidet 25.2 omdannes så, som beskrevet i reaksjonsskjema 7 for omdannelsen av 7.9 til 7.10, og i reaksjonsskjema 9a for omdannelsen av 7.10 til 9a.4, til produktet 25.3. Alternativt illustrerer reaksjonsskjema 26 hvordan aminet 8.5, fremstilt i henhold til reaksjonsskjema 8, omsettes med 20.2 under betingelser beskrevet i reaksjonsskjema 8 for fremstillingen av 8.6 fra 8.5, hvorved man får sulfonamidet 26.1. Videre modifikasjon i henhold til betingelsene beskrevet i reaksjonsskjema 8 for fremstillingen av 7.11 gir sulfonamid 25.3.
Reaksjonene som er vist i reaksjonsskjemaene 25-26, illustrerer fremstillingen av sulfonamidforbindelsene 25.3 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Reaksjonsskjema 27 viser omdannelsen av 25.3 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til fosfonatet 4 hvor X er svovel. Ved denne fremgangsmåten omdannes 25.3 ved å anvende fremgangsmåtene beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsen 4.
Fremstilling av den intermediære fosfonatester 4 hvor gruppen A er bundet til en svovelbundet arylrest, og R<4>COOH-gruppen inneholder et amin, fremstilles som vist i reaksjonsskjemaene 28-29. Amin 25.2 (reaksjonsskjema 25) hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc, omdannes til 28.1, som beskrevet i reaksjonsskjema 7 for fremstillingen av aminet 7.10 fra 7.9, og i reaksjonsskjema 9a for fremstillingen av 9a.4 fra 7.10.
Reaksjonene som er vist i reaksjonsskjema 28, illustrerer fremstillingen av sulfonamidforbindelsene 28.1 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Reaksjonsskjema 29 viser omdannelsen av 28.1 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til fosfonatet 4 hvor X er svovel. Ved denne fremgangsmåten omdannes 28.1 ved å anvende fremgangsmåtene som er beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsen 4.
Fremstilling av fosfonatestermellomproduktene 5 hvor X er en direkte binding
Reaksjonsskjema 30 illustrerer fremstillingen av fosfonatesterne 5 hvor X er en direkte binding, og R-gruppen ikke inneholder en primær eller sekundær amingruppe. Som vist i reaksjonsskjema 30, omsettes aminet 23.1 (reaksjonsskjema 23) med alkoholen 30.1 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc, hvorved man får karbamatet 30.2. Omsetningen utføres under betingelser beskrevet nedenunder i reaksjonsskjema 98 for fremstilling av karbamater fra aminer og alkoholer. Fremstillingen av 30.1 er beskrevet i reaksjonsskjemaene 83-86. Karbamatet 30.2 avbeskyttes så ved å anvende betingelser beskrevet i reaksjonsskjema 3 for fjerning av benzylgruppene, hvorved man får 30.3. Behandling av 30.3 med R<4>COOH-syren 1.7 under anvendelse av betingelsene beskrevet i reaksjonsskjema 1, gir så amidet 30.4.
Reaksjonene som er vist i reaksjonsskjema 30, illustrerer fremstillingen av forbindelsen 30.4 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Reaksjonsskjema 31 viser omdannelsen av denne forbindelsen 30.4 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til de respektive fosfonatesterne 5 hvor X er en direkte binding. Ved denne fremgangsmåten omdannes aminene 30.4 ved å anvende fremgangsmåtene beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsene 5.
Reaksjonsskjema 32 illustrerer fremstillingen av fosfonatesterne 5 hvor X er en direkte binding, og R<4>COOH-gruppen inneholder et amin. Karbamatet 30.2 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc, omdannes til kloridet 32.1 ved å anvende betingelser som beskrevet i reaksjonsskjema 9a. Klorid 32.1 behandles så med amin 5.7, hvorved man får aminet 32.2, som beskrevet i reaksjonsskjema 9a for omdannelsen av 7.10 til 9a.3.
Reaksjonene som er vist i reaksjonsskjema 32, illustrerer fremstillingen av forbindelsen 32.2 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Reaksjonsskjema 33 viser omdannelsen av forbindelsen 32.2 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til fosfonatesterne 5 hvor X er en direkte binding. Ved denne fremgangsmåten omdannes forbindelsen 32.2 ved å anvende fremgangsmåtene beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsen 5.
Fremstilling av fosfonatestermellomproduktene 5 hvor X er svovel
Den intermediære fosfonatester 5 hvor gruppen A er bundet til en svovelbundet arylrest, fremstilles som vist i reaksjonsskjemaene 34-36. Amin 25.1, fremstilt i henhold til reaksjonsskjema 25, behandles med alkohol 30.1 hvor substituenten A enten er gruppen link-PfOXOR<1>^ eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc, ved å anvende betingelsene beskrevet nedenunder i reaksjonsskjema 98, hvorved man får karbamatet 34.1. Karbamatet 34.1 omdannes så som beskrevet i reaksjonsskjema 7 for omdannelsen av 7.9 til 7.11, til produktet 34.2. Alternativt kan aminet 8.5, fremstilt i henhold til reaksjonsskjema 8, omsettes med alkohol 30.1 under betingelser beskrevet i reaksjonsskjema 98, hvorved man får karbamatet 35.1. Videre modifikasjon i henhold til betingelsene beskrevet i reaksjonsskjema 8, bortsett fra inkorporering av tiofenol, gir så sulfonamid 34.2.
Reaksjonene som er vist i reaksjonsskjemaene 34-35, illustrerer fremstillingen av sulfonamidforbindelsene 34.2 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Reaksjonsskjema 36 viser omdannelsen av 34.2 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til fosfonatet 5 hvor X er svovel. Ved denne fremgangsmåten omdannes 34.2 ved å anvende fremgangsmåtene beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsen 5.
Fremstilling av den intermediære fosfonatester 5 hvor gruppen A er bundet til en svovelbundet arylrest, og R<4>COOH-gruppen inneholder et amin, fremstilles som vist i reaksjonsskjemaene 37-38. Karbamat 34.1 (reaksjonsskjema 35) hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc, omdannes til 37.1, som beskrevet i reaksjonsskjema 7 for fremstillingen av aminet 7.10 fra 7.9, og i reaksjonsskjema 9a for fremstillingen av 9a.4 fra 7.10.
Reaksjonene som er vist i reaksjonsskjema 37, illustrerer fremstillingen av sulfonamidforbindelsene 37.1 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Reaksjonsskjema 38 viser omdannelsen av 37.1 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til fosfonatet 5 hvor X er svovel. Ved denne fremgangsmåten omdannes 37.1 ved å anvende fremgangsmåtene beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsen 5.
Fremstilling av fosfonatestermellomproduktene 6 og 7 hvor X er en direkte binding
Reaksjonsskjemaene 39-40 illustrerer fremstillingen av fosfonatesterne 6 og 7 hvor X er en direkte binding. Som vist i reaksjonsskjema 39, omdannes epoksidet 13.1, fremstilt som beskrevet i reaksjonsskjema 13, til kloridet 39.1, som beskrevet i reaksjonsskjema 3 for fremstillingen av 3.4, og i reaksjonsskjema 5 for omdannelsen av 3.4 til 5.6. Kloridet 39.1 omsettes så med aminet 39.2 eller 39.4 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc, hvorved man får henholdsvis aminet 39.3 og 39.5. Omsetningen utføres under de samme betingelser som beskrevet ovenfor i reaksjonsskjema 5 for fremstillingen av aminet 5.8 fra 5.6. Fremstillingen av 39.2 og 39.4, aminer hvor A er link-P(0)(OR<1>)2, er vist i henholdsvis reaksjonsskjemaene 79-80 og reaksjonsskjemaene 81-82.
Reaksjonene som er vist i reaksjonsskjema 39, illustrerer fremstillingen av forbindelsene 39.3 og 39.5 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Reaksjonsskjema 40 viser omdannelsen av disse forbindelsene 39.3 og 39.5 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til fosfonatesterne henholdsvis 6 og 7 hvor X er en direkte binding. Ved denne fremgangsmåten omdannes aminene 39.3 og 39.5 ved å anvende fremgangsmåtene beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsene henholdsvis 6 og 7.
Fremstilling av fosfonatestermellomproduktene 6 og 7 hvor X er svovel
De intermediære fosfonatesterne 6 og 7 hvor gruppen A er bundet til en svovelbundet arylrest, fremstilles som vist i reaksjonsskjemaene 41-42. Aminet 25.1 (reaksjonsskjema 25) omdannes til kloridet 41.1, som beskrevet i reaksjonsskjema 7 for fremstillingen av 7.10 fra 7.8, og i reaksjonsskjema 9a for omdannelse av 7.10 til 9a3. Kloridet 41.1 behandles så med amin 39.2 eller amin 39.4 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(0R<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc, som beskrevet i reaksjonsskjema 5, hvorved man får aminene henholdsvis 41.2 og 41.3.
Reaksjonene som er vist i reaksjonsskjema 41, illustrerer fremstillingen av forbindelsene 41.2 og 41.3 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc Reaksjonsskjema 42 viser omdannelsen av 41.2 og 41.3 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til fosfonatesterne 6 og 7 hvor X er svovel. Ved denne fremgangsmåten omdannes 41.2 eller 41.3 ved å anvende fremgangsmåtene beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsene 6 og 7.
Fremstilling av fosfonatestermellomproduktene 8- 10 hvor X er en direkte binding
Reaksjonsskjemaene 43-44 illustrerer fremstillingen av fosfonatesterne 8-10 hvor X er en direkte binding. Som vist i reaksjonsskjema 43, omsettes aminet 43.1, fremstilt fra 10.1 eller 21.2, med syren 43.2, 43.4 eller 43.6 hvor substituenten A enten er gruppen link-PtOXOR1^ eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc, hvorved man får amidet henholdsvis 43.3, 43.5 og 43.7. Omsetningen utføres under de samme betingelser som beskrevet ovenfor i reaksjonsskjema 1 for fremstillingen av amidet 1.8. Amin 43.1 fremstilles fra epoksid 10.1 ved å anvende betingelsene beskrevet i reaksjonsskjema 1, bortsett fra benyttelse av 10.1 i stedet for 1.1. Amin 43.1 fremstilles fra 21.2 i henhold til betingelsene beskrevet i reaksjonsskjema 2, bortsett fra benyttelse av 21.2 i stedet for 2.1. Fremstillingen av syren 43.2 er beskrevet i reaksjonsskjemaene 47-51, syre 43.4 er beskrevet i reaksjonsskjemaene 87-91, og syre 43.6 er beskrevet i reaksjonsskjemaene 52-55.
Reaksjonene som er vist i reaksjonsskjema 43, illustrerer fremstillingen av forbindelsene 43.3, 43.5 og 43.7 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Reaksjonsskjema 44 viser omdannelsen av disse forbindelsene 43.3, 43.5 og 43.7 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til fosfonatesterne henholdsvis 8, 9 og 10 hvor X er en direkte binding. Ved denne fremgangsmåten omdannes aminene 43.3, 43.5 og 43.7 ved å anvende fremgangsmåtene beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsene henholdsvis 8, 9 og 10.
Fremstilling av fosfonatestermellomproduktene 8- 10 hvor X er svovel
De intermediære fosfonatesterne 8-10 hvor gruppen A er bundet til en svovelbundet arylrest, fremstilles som vist i reaksjonsskjemaene 45-46. I reaksjonsskjema 45 fremstilles epoksid 15.1 fra mesylat 7.1 ved å anvende betingelsene beskrevet i reaksjonsskjema 7, bortsett fra at tiofenol inkorporeres for tiol 7.2. Epoksidet 15.1 omdannes så til amin 45.1 i henhold til betingelsene beskrevet i reaksjonsskjema 7 for fremstillingen av 7.10 fra 7.7. Amin 45.1 behandles så med syrene 43.2, 43.4 eller 43.6 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc, som beskrevet i reaksjonsskjema 7, hvorved man får amidene henholdsvis 45.2, 45.3 og 45.4.
Reaksjonene som er vist i reaksjonsskjema 45, illustrerer fremstillingen av forbindelsene 45.2, 45.3 og 45.4 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper, slik som [OH], [SH], [NH], Br etc. Reaksjonsskjema 46 viser omdannelsen av 45.2, 45.3 og 45.4 hvor A er [OH], [SH], [NH], Br etc, til fosfonatesterne henholdsvis 8, 9 og 10 hvor X er svovel. Ved denne fremgangsmåten omdannes 45.2, 45.3 og 45.4 ved å anvende fremgangsmåtene beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 47-99, til forbindelsene henholdsvis 8, 9 og 10.
Fremstilling av fosfonatholdiqe hvdroksvmetvlbenzosyrer 43. 2
Reaksjonsskjemaene 47-51 illustrerer fremgangsmåter for fremstillingen av fosfonatholdige hydroksymetylbenzosyrer 43.2 som anvendes ved fremstillingen av fosfonatesterne 8.
Reaksjonsskjema 47 illustrerer en fremgangsmåte for fremstillingen av hydroksymetylbenzosyrereaktanter hvor fosfonatresten er bundet direkte til fenylringen. Ved denne fremgangsmåten underkastes en passende beskyttet bromhydroksymetyl-benzosyre 47.1 halogen-metylutbytting, hvorved man får det organometalliske mellomprodukt 47.2. Denne forbindelsen omsettes med et klordialkylfosfitt 47.3, hvorved man får fenylfosfonatesteren 47.4, som etter avbeskyttelse gir karboksylsyren 47.5.
For eksempel omdannes 4-brom-3-hydroksy-2-metylbenzoyre 47.6, fremstilt ved bromering av 3-hydroksy-2-metylbenzosyre, som beskrevet f.eks. i J. Am. Chem. Soc, 55, 1676, 1933, til syrekloridet, f.eks. ved omsetning med tionylklorid. Syrekloridet omsettes så med 3-metyl-3-hydroksymetyloksetan 47.7, som beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 1991, s. 268, slik at esteren 47.8 fås. Denne forbindelsen behandles med bortrifluorid ved 0 °C for å bevirke omordning til ortoesteren 47.9, kjent som OBO-esteren. Dette materialet behandles med et silyleringsreagens, f.eks. tert.-butylklordimetylsilan, i nærvær av en slik base som imidazol, hvorved man får silyleteren 47.10. Halogen-metallutbytting utføres ved hjelp av omsetningen av substratet 47.10 med butyllitium, og det litierte mellomprodukt kobles så med et klordialkylfosfitt 47.3, hvorved fosfonatet 47.11 fremstilles. Avbeskyttelse, f.eks. ved behandling med 4-toluensulfonsyre i vandig pyridin, som beskrevet i Can. J. Chem., 61, 712, 1983, fjerner både OBO-esteren og silylgruppen, hvorved karboksylsyren 47.12 fremstilles.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for bromforbindelsen 47.6 anvende forskjellige bromforbindelser 47.1, fås de tilsvarende produkter 47.5.
Reaksjonsskjema 48 illustrerer fremstillingen av hydroksy-metylbenzosyrederivater hvor fosfonatresten er bundet ved hjelp av en enkarbonlink.
Ved denne fremgangsmåten omsettes en passende beskyttet dimetyl-hydroksybenzosyre 48.1 med et bromeringsmiddel for å bevirke benzylisk bromering. Produktet 48.2 omsettes med et natriumdialkylfosfitt 48.3, som beskrevet i J. Med. Chem., 1992, 35, 1371, for å bevirke fortrengning av det benzyliske bromid, slik at fosfonatet 48.4 fås. Avbeskyttelse av karboksylgruppen gir så karboksylsyren 48.5.
For eksempel omsettes 2,5-dimetyl-3-hydroksybenzosyre 48.6, hvis fremstilling er beskrevet i Can. J. Chem., 1970, 48, 1346, med overskudd av metoksymetyl-klorid, som beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, 2. utg., 1990, s. 17, hvorved man får eteresteren 48.7. Omsetningen utføres i et slikt inert oppløsningsmiddel som diklormetan, i nærvær av en organisk base, slik som N-metylmorfolin eller diisopropyletylamin. Produktet 48.7 omsettes så med et bromeringsmiddel, f.eks. N-bromsuksinimid, i et slikt inert oppløsningsmiddel som f.eks. etylacetat ved refluks, hvorved man får brom metyl produktet 48.8. Denne forbindelsen omsettes så med et natriumdialkylfosfitt 48.3 i tetrahydrofuran, som beskrevet ovenfor, hvorved man får fosfonatet 48.9.
Avbeskyttelse, f.eks. ved kortvarig behandling med et spor av mineralsyre i metanol, som beskrevet i J. Chem. Soc. Chem. Comm., 1974, 298, gir så karboksylsyren 48.10.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for metylforbindelsen 48.6 anvende forskjellige metylforbindelser 48.1, fås de tilsvarende produkter 48.5.
Reaksjonsskjema 49 illustrerer fremstillingen av fosfonatholdige hydroksymetylbenzosyrer hvor fosfonatgruppen er bundet ved hjelp av et oksygen- eller svovelatom.
Ved denne fremgangsmåten omsettes en passende beskyttet, hydroksy- eller merkaptosubstituert hydroksymetylbenzosyre 49.1 under betingelsene for Mitsonobu-reaksjonen, med et dialkylhydroksymetylfosfonat 49.2, hvorved man får det sammenkoblede produkt 49.3, som etter avbeskyttelse gir karboksylsyren 49.4.
For eksempel omdannes 3,6-dihydroksy-2-metylbenzosyre 49.5, hvis fremstilling er beskrevet av Yakugaku Zasshi, 1971, 91, 257, til difenylmetylesteren 49.6 ved behandling med difenyldiazometan, som beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 1991, s. 253. Produktet omsettes så med 1 ekvivalent av et silyleringsreagens, slik som f.eks. tert.-butylklordimetylsilan, som beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 2. utg., 1990, s. 77, hvorved man får monosilyleteren 49.7. Denne forbindelsen omsettes så med et dialkylhydroksymetylfosfonat 49.2 under betingelsene for Mitsonobu-reaksjonen. Fremstillingen av aromatiske etere ved hjelp av Mitsonobu-reaksjonen er beskrevet f.eks. i Comprehensive Organic Transformations, av R.C. Larock, VCH, 1989, s. 448, og i Advanced Organic Chemistry, del B, av F.A. Carey og R.J. Sundberg, Plenum, 2001, s. 153-4. Fenolen eller tiofenolen og alkoholkomponenten omsettes sammen i et slikt aprotisk oppløsnings-middel som f.eks. tetrahydrofuran, i nærvær av et dialkylazodikarboksylat og et triarylfosfin, hvorved man får eter- eller tioeterproduktene. Fremgangsmåten er også beskrevet i Org. React., 1992, 42, 335-656. Omsetningen gir det sammenkoblede produkt 49.8. Avbeskyttelse, f.eks. ved behandling med trifluoreddiksyre ved omgivelsestemperatur, som beskrevet i J. Chem. Soc, C, 1191, 1966, gir så den fenoliske karboksylsyre 49.9.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for fenolen 49.5 anvende forskjellige fenoler eller tiofenoler 49.1, fås de tilsvarende produkter 49.4.
Reaksjonsskjema 50 viser fremstillingen av fosfona testere bundet til hydroksymetylbenzosyreresten ved hjelp av umettede eller mettede karbonkjeder.
Ved denne fremgangsmåten kobles et dialkylalkenylfosfonat 50.2 ved hjelp av en palladiumkatalysert Heck-reaksjon med en passende beskyttet, bromsubstituert hydroksymetylbenzosyre 50.1. Sammenkoblingen av arylhalogenider med olefinerved hjelp av Heck-reaksjonen er beskrevet f.eks. i Advanced Organic Chemistry, av F.A. Carey og R.J. Sundberg, Plenum, 2001, s. 503ff, og i Acc Chem., Res., 12, 146, 1979. Arylbromidet og olefinet kobles sammen i et slikt polart oppløsningsmiddel som dimetylformamid eller dioksan, i nærvær av en palladium(0)katalysator, slik som tetrakis(trifenylfosfin)-palladium(O)- eller palladium(II)katalysator, slik som palladium(II)acetat, og eventuelt i nærvær av en slik base som trietylamin eller kaliumkarbonat. Produktet 50.3 avbeskyttes slik at fosfonatet 50.4 fås; den sistnevnte forbindelse underkastes katalytisk hydrogenering, slik at den mettede karboksylsyre 50.5 fås.
For eksempel omdannes 5-brom-3-hydroksy-2-metylbenzosyre 50.6, fremstilt som beskrevet i WO 9218490, som beskrevet ovenfor, til silyleter-OBO-esteren 50.7, som beskrevet ovenfor. Denne forbindelsen kobles f.eks. sammen med et dialkyl-4-buten-l-ylfosfonat 50.8, hvis fremstilling er beskrevet i J. Med. Chem., 1996, 39, 949, ved å anvende betingelsene beskrevet ovenfor, hvorved man får produktet 50.9. Avbeskyttelse eller hydrogenering/avbeskyttelse av denne forbindelsen, som beskrevet ovenfor, gir så henholdsvis de umettede og umettede produkter 50.10 og 50.11.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for bromforbindelsen 50.6 anvende forskjellige bromforbindelser 50.1 og/eller forskjellige fosfonater 50.2, fås de tilsvarende produkter 50.4 og 50.5.
Reaksjonsskjema 51 illustrerer fremstillingen av fosfonatestere bundet til hydroksymetylbenzosyreresten ved hjelp av en aromatisk ring.
Ved denne fremgangsmåten omdannes en passende beskyttet, bromsubstituert hydroksymetylbenzosyre 51.1 til den tilsvarende borsyre 51.2 ved metallering med butyllitium og borering, som beskrevet i J. Organomet. Chem., 1999, 581, 82. Produktet underkastes en Suzuki-sammenkoblingsreaksjon med et dialkylbromfenylfosfonat 51.3. Produktet 51.4 avbeskyttes så, slik at diarylfosfonatproduktet 51.5 fås.
For eksempel omdannes den silylerte OBO-ester 51.6, fremstilt som beskrevet ovenfor (reaksjonsskjema 47), fra 5-brom-3-hydroksybenzosyre, hvis fremstilling er beskrevet i J. Labelled. Comp. Radiopharm., 1992, 31, 175, til borsyren 51.7, som beskrevet ovenfor. Dette materialet kobles sammen med et dialkyl-4-bromfenylfosfonat 51.8, fremstilt som beskrevet i J. Chem. Soc. Perkin Trans., 1977, 2, 789, ved å anvende tetrakis(trifenylfosfin)palladium(0) som katalysator, i nærvær av natriumbikarbonat, som beskrevet f.eks. i Palladium Reagents and Catalysts, J. Tsuji, Wiley, 1995, s. 218, hvorved man får diarylfosfonatet 51.9. Avbeskyttelse, som beskrevet ovenfor, gir så benzosyren 51.10.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for bromforbindelsen 51.6 anvende forskjellige bromforbindelser 51.1 og/eller forskjellige fosfonater 51.3, fås de tilsvarende karboksylsyreprodukter 51.5. Eksempel
Eksempel Eksempel
Eksempel Eksempel
Fremstillin<g>av kinolin- 2- karboksylsyrer 43. 6 som inneholder fosfonatrester
Reaksjonssekvensene som er vist i reaksjonsskjemaene 43-46 for fremstillingen av fosfonatesterne 10, gjør bruk av en kinolin-2-karboksylsyrereaktant 43.6 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper for denne, slik som [OH], [SH], Br etc.
En rekke passende substituerte kinolin-2-karboksylsyrer er tilgjengelige kommersielt eller er beskrevet i den kjemiske litteratur. For eksempel er fremstillingen av 6-hydroksy-, 6-amino- og 6-bromkinolin-2-karboksylsyrer beskrevet i henholdsvis DE 3004370, J. Het. Chem., 1989, 26, 929, og J. Labelled Comp. Radiopharm., 1998, 41, 1103, og fremstillingen av 7-aminokinolin-2-karboksylsyre er beskrevet i J. Am. Chem. Soc, 1987, 109, 620. Passende substituerte kinolin-2-karboksylsyrer kan også fremstilles ved hjelp av fremgangsmåter kjent for fagfolk på området. Syntesen av forskjellig substituerte kinoliner er beskrevet f.eks. i Chemistry of Heterocyclic Compounds, vol. 32, G. Jones, red., Wiley, 1977, s. 93ff. Kinolin-2-karboksylsyrer kan fremstilles ved hjelp av Friedlander-reaksjonen, som er beskrevet i Chemistry of Heterocyclic Compounds, vol. 4, R.C. Elderfield, red., Wiley, 1952, s. 204.
Reaksjonsskjema 52 illustrerer fremstillingen av kinolin-2-karboksylsyrer ved hjelp av Friedlander-reaksjonen, og videre omdannelser av produktene som fås. I denne reaksjonssekvensen omsettes et substituert 2-aminobenzaldehyd 52.1 med en alkyl-pyruvatester 52.2 i nærvær av en organisk eller uorganisk base, hvorved man får den substituerte kinolin-2-karboksylsyreester 52.3. Hydrolyse av esteren, f.eks. ved anvendelse av vandig base, gir så den tilsvarende karboksylsyre 52.4. Karboksylsyreproduktet 52.4 hvor X er NH2, kan videre omdannes til de tilsvarende forbindelser 52.6 hvor Z er OH, SH eller Br. De sistnevnte omdannelser utføres ved hjelp av en diazotiseringsreaksjon. Omdannelsen av aromatiske aminer til de tilsvarende fenoler og bromider ved hjelp av en diazotiseringsreaksjon er beskrevet i Synthetic Organic Chemistry, R.B. Wagner, H.D. Zook, Wiley, 1953, henholdsvis s. 167 og 94; omdannelsen av aminer til de tilsvarende tioler er beskrevet i Sulfur Lett., 2000, 24, 123. Aminet omdannes først til diazoniumsaltet ved omsetning med salpetersyrling. Diazoniumsaltet, fortrinnsvis diazoniumtetrafluorborat, oppvarmes så i vandig oppløsning, f.eks. som beskrevet i Organic Functional Group Preparations, av S.R. Sandler og W. Karo, Academic Press, 1968, s. 83, hvorved man får den tilsvarende fenol 52.6, Y = OH. Alternativt omsettes diazoniumsaltet i vandig oppløsning med kobberbromid og litiumbromid, som beskrevet i Organic Functional Group Preparations, av S.R. Sandler og W. Karo, Academic Press, 1968, s. 138, hvorved man får den tilsvarende bromforbindelse 52.6, Y = Br. Alternativt omsettes diazoniumtetrafluorboratet i acetonitriloppløsning med en sulfhydrylionebytterharpiks, som beskrevet i Sulfur Lett., 2000, 24, 123, hvorved man får tiolen 52.6, Y = SH. Eventuelt kan diazotiserings-reaksjonene som er beskrevet ovenfor, utføres på karboksylsyreesterne 52.3 i stedet for karboksylsyrene 52.5.
For eksempel omsettes 2,4-diaminobenzaldehyd 52.7 (Apin Chemicals) med 1 molekvivalent metylpyruvat 52.2 i metanol i nærvær av en slik base som piperidin, hvorved man får metyl-7-aminokinolin-2-karboksylat 52.8. Basisk hydrolyse av produktet under anvendelse av 1 molekvivalent litiumhydroksid i vandig metanol gir så karboksylsyren 52.9. Den aminosubstituerte karboksylsyre omdannes så til diazoniumtetrafluorboratet 52.10 ved omsetning med natriumnitritt og tetrafluorborsyre. Diazoniumsaltet varmes opp i vandig oppløsning, slik at 7-hydroksykinolin-2-karboksylsyren 52.11, Z = OH, fås. Alternativt varmes diazoniumtetrafluorboratet opp i vandig, organisk oppløsning med 1 molekvivalent kobberbromid og litiumbromid, hvorved man får 7-bromkinolin-2-karboksylsyre 52.11, Z = Br. Alternativt omsettes diazoniumtetrafluorboratet 52.10 i acetonitriloppløsning med sulfhydrylformen av en ionebytterharpiks, som beskrevet i Sulfur Lett., 2000, 24, 123, for å fremstille 7-merkaptokinolin-2-karboksylsyre 52.11, Z = SH.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for 2,4-diaminobenzaldehyd 52.7 anvende forskjellige aminobenzaldehyder 52.1, fås de tilsvarende amino-, hydroksy-, brom- eller merkaptosubstituerte kinolin-2-karboksylsyrer 52.6. De forskjellig substituerte kinolinkarboksylsyrer og -estere kan så omdannes, som beskrevet her (reaksjonsskjemaene 53-55), til fosfonatholdige derivater.
Reaksjonsskjema 53 viser fremstillingen av kinolin-2-karboksylsyrer som inneholder en fosfonatrest bundet til kinolinringen ved hjelp av et oksygen- eller svovelatom. Ved denne fremgangsmåten omdannes en aminosubstituert kinolin-2-karboksylat-ester 53.1 via en diazotiseringsfremgangsmåte, som beskrevet ovenfor (reaksjonsskjema 52), til den tilsvarende fenol eller tiol 53.2. Den sistnevnte forbindelse omsettes så med et dialkylhydroksymetylfosfonat 53.3 under betingelsene for Mitsonobu-reaksjonen, hvorved man får fosfonatesteren 53.4.
Fremstillingen av aromatiske etere ved hjelp av Mitsonobu-reaksjonen er beskrevet f.eks. i Comprehensive Organic Transformations, av R.C. Larock, VCH, 1989, s. 448, og i Advanced Organic Chemistry, del B, av F.A. Carey og R.J. Sundberg, Plenum, 2001, s. 153-4. Fenolen eller tiofenolen og alkoholkomponenten omsettes sammen i et slikt aprotisk oppløsningsmiddel som f.eks. tetrahydrofuran, i nærvær av et dialkylazodikarboksylat og et triarylfosfin, hvorved man får eter- eller tioeterproduktene 53.4. Basisk hydrolyse av estergruppen, f.eks. ved å anvende 1 molekvivalent litiumhydroksid i vandig metanol, gir så karboksylsyren 53.5. Produktet kobles så sammen med et passende beskyttet aminosyrederivat 53.6, hvorved man får amidet 53.7. Reaksjonen utføres under lignende betingelser som dem beskrevet ovenfor i reaksjonsskjema 1. Esterbeskyttelses-gruppen fjernes så, slik at karboksylsyren 53.8 fås.
For eksempel omdannes metyl-6-amino-2-kinolinkarboksylat 53.9, fremstilt som beskrevet i J. Het. Chem., 1989, 26, 929, ved hjelp av diazotiseringsfremgangsmåten beskrevet ovenfor, til metyl-6-merkaptokinolin-2-karboksylat 53.10. Dette materialet omsettes med et dialkylhydroksymetylfosfonat 53.11 (Aldrich) i nærvær av dietylazodikarboksylat og trifenylfosfin i tetrahydrofuranoppløsning, hvorved man får tioeteren 53.12. Basisk hydrolyse gir så karboksylsyren 53.13. Den sistnevnte forbindelse omdannes så, som beskrevet ovenfor, til aminosyrederivatet 53.16.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for metyl-6-amino-2-kinolinkarboksylat 53.9 anvende forskjellige aminokinolinkarboksylsyreestere 53.1 og/eller forskjellige dialkylhydroksymetylfosfonater 53.3, fås de tilsvarende fosfonatesterprodukter 53.8.
Reaksjonsskjema 54 illustrerer fremstillingen av kinolin-2-karboksylsyrer som inneholder fosfonatestere bundet til kinolinringen ved hjelp av en mettet eller umettet karbonkjede. I denne reaksjonssekvensen kobles en bromsubstituert kinolinkarboksylsyre-ester 54.1 ved hjelp av en palladiumkatalysert Heck-reaksjon sammen med et dialkylalkenylfosfonat 54.2. Sammenkoblingen av arylhalogenider med olefiner ved hjelp av Heck-reaksjonen er beskrevet f.eks. i Advanced Organic Chemistry, av F.A. Carey og R.J. Sundberg, Plenum, 2001, s. 503ff. Arylbromidet og olefinet kobles sammen i et slikt polart oppløsningsmiddel som dimetylformamid eller dioksan, i nærvær av en palladium(O)-katalysator, slik som tetrakis(trifenylfosfin)palladium(0)- eller palladium(II)katalysator, slik som palladium(II)acetat, og eventuelt i nærvær av en slik base som trietylamin eller kaliumkarbonat. Heck-sammenkoblingen av bromforbindelsen 54.1 og olefinet 54.2 gir således den olefiniske ester 54.3. Hydrolyse, f.eks. ved omsetning med litiumhydroksid i vandig metanol, eller ved behandling med porcin I eve reste ra se, gir så karboksylsyren 54.4. Den sistnevnte forbindelse omdannes så, som beskrevet ovenfor, til homologen 54.5. Eventuelt kan den umettede karboksylsyre 54.4 reduseres til den mettede analog 54.6. Reduksjonsreaksjonen kan utføres kjemisk, f.eks. ved anvendelse av diimid eller diboran, som beskrevet i Comprehensive Organic Transformations, av R.C. Larock, VCH, 1989, s. 5, eller katalytisk. Produktet 54.6 omdannes så, som beskrevet ovenfor (reaksjonsskjema 53), til aminosyrederivat 54.7.
For eksempel omsettes metyl-7-bromkinolin-2-karboksylat 54.8, fremstilt som beskrevet i J. Labelled Comp. Radiopharm., 1998, 41, 1103, i dimetylformamid ved 60 °C med et dialkylvinylfosfonat 54.9 (Aldrich) i nærvær av 2 mol% tetrakis(trifenylfosfin)-palladium og trietylamin, hvorved man får det sammenkoblede produkt 54.10. Produktet omsettes så med litiumhydroksid i vandig tetrahydrofuran, hvorved karboksylsyren 54.11 fremstilles. Den sistnevnte forbindelse omsettes med diimid, fremstilt ved hjelp av basisk hydrolyse av dietylazodikarboksylat, som beskrevet i Angew. Chem., int. utg. 4, 271, 1965, hvorved man får det mettede produkt 54.12. Den sistnevnte forbindelse omdannes så, som beskrevet ovenfor, til aminosyrederivatet 54.13. Det umettede produkt 54.11 omdannes likeledes til analogen 54.14.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for metyl-6-brom-2-kinolinkarboksylat 54.8 anvende forskjellige bromkinolinkarboksylsyreestere 54.1 og/eller forskjellige dialkylalkenylfosfonater 54.2, fås de tilsvarende fosfonatesterprodukter 54.5 og 54.7. Eksempel
Reaksjonsskjema 55 viser fremstillingen av kinolin-2-karboksylsyrederivater 55.5 hvor fosfonatgruppen er bundet ved hjelp av et nitrogenatom og en alkylenkjede. I denne reaksjonssekvensen omsettes et metylaminokinolin-2-karboksylat 55.1 med et fosfonataldehyd 55.2 under reduktive amineringsbetingelser, hvorved man får amino-alkylproduktet 55.3.
Fremstillingen av aminer ved hjelp av reduktive amineringsfremgangsmåter er beskrevet f.eks. i Comprehensive Organic Transformations, av R.C. Larock, VCH, s. 421, og i Advanced Organic Chemistry, del B, av F.A. Carey og R.J. Sundberg, Plenum, 2001, s. 269. Ved denne fremgangsmåten omsettes aminkomponenten og aldehyd- eller keton-komponenten i nærvær av et slikt reduksjonsmiddel som f.eks. boran, natriumcyanborhydrid, natriumtriacetoksyborhydrid eller diisobutylaluminiumhydrid, eventuelt i nærvær av en Lewis-syre, slik som titantetraisopropoksid, som beskrevet i J. Org. Chem., 55, 2552, 1990. Esterproduktet 55.3 hydrolyseres så, hvorved man får den frie karboksylsyre 55.4. Den sistnevnte forbindelse omdannes så, som beskrevet ovenfor, til aminosyrederivatet 55.5.
For eksempel omsettes metyl-7-aminokinolin-2-karboksylat 55.6, fremstilt som beskrevet i J. Am. Chem. Soc, 1987, 109, 620, med et dialkylformylmetylfosfonat 55.7 (Aurora) i metanoloppløsning i nærvær av natriumborhydrid, hvorved man får det alkylerte produkt 55.8. Esteren hydrolyseres så, som beskrevet ovenfor, hvorved man får karboksylsyren 55.9. Den sistnevnte forbindelse omdannes så, som beskrevet ovenfor, til aminosyrederivatet 55.10.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for formylmetylfosfonatet 55.7 anvende forskjellige formylalkylfosfonater 55.2 og/eller forskjellige aminokinoliner 55.1, fås de tilsvarende produkter 55.5.
Fremstilling av fenvlalaninderivater 1. 1 som inneholder fosfonatrester
Reaksjonsskjema 56 illustrerer omdannelsen av forskjellig substituerte fenylalaninderivater 56.1 til epoksider 1.1, hvis inkorporering i forbindelsene 1 er vist i reaksjonsskjemaene 1 og 3.
En rekke forbindelser 56.1 eller 56.2, f.eks. de hvor X er 2-, 3- eller 4-OH, eller X er 4-NH2, er kommersielt tilgjengelige. Fremstillingen av forskjellige forbindelser 56.1 eller 56.2 er beskrevet i litteraturen. For eksempel er fremstillingen av forbindelsene 56.1 eller 56.2 hvor X er 3-SH, 4-SH, 3-NH2, 3-CH2OH eller 4-CH2OH, beskrevet i henholdsvis WO 0036136, J. Am. Chem. Soc, 1997, 119, 7173, Heiv. Chim. Acta, 1978, 58, 1465, Acta Chem. Scand., 1977, B31, 109, og Syn. Com., 1998, 28, 4279. Oppløsning av forbindelser 56.1 kan om nødvendig utføres ved hjelp av vanlige metoder, f.eks. som beskrevet i Recent Dev. Synth. Org. Chem., 1992, 2, 35.
De forskjellig substituerte aminosyrene 56.2 beskyttes f.eks. ved omdannelse til BOC-derivatet 56.3 ved behandling med BOC-anhydrid, som beskrevet i J. Med. Chem., 1998, 41, 1034. Produktet 56.3 omdannes så til metylesteren 56.4, f.eks. ved behandling med eterisk diazometan. Substituenten X i 56.4 omdannes så ved å anvende metodene som er beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 57-59, til gruppen A. Produktene 56.5 omdannes så via mellomproduktene 56.6-56.9 til epoksidene 1.1. Metylesteren 56.5 hydrolyseres først, f.eks. ved behandling med 1 molekvivalent vandig metanolisk litiumhydroksid, eller ved hjelp av enzymatisk hydrolyse, f.eks. under anvendelse av porcin leveresterase, hvorved man får karboksylsyren 56.6. Omdannelsen av karboksylsyren 56.6 til epoksidet 1.1, f.eks. ved å anvende sekvensen av reaksjoner som er beskrevet i J. Med. Chem., 1994, 37, 1758, utføres så. Karboksylsyren omdannes først til syrekloridet, f.eks. ved behandling med oksalylklorid, eller til et blandet anhydrid, f.eks. ved behandling med isobutylklorformiat, og det derved erholdte aktiverte derivat omsettes med eterisk diazometan, hvorved man får diazoketonet 56.7. Diazoketonet omdannes til klorketonet 56.8 ved omsetning med vannfritt hydrogenklorid i et egnet oppløsningsmiddel, slik som dietyleter. Den sistnevnte forbindelse reduseres så, f.eks. ved anvendelse av natriumborhydrid, hvorved man får en blanding av klorhydriner hvorfra den ønskede 2S,3S-diastereomer 56.9 fraskilles ved kromatografi. Dette materialet omsettes med etanolisk kaliumhydroksid ved omgivelsestemperatur, hvorved man får epoksidet 1.1. Eventuelt kan den ovenfor beskrevne serie av reaksjoner utføres på metylesteren 56.4, slik at epoksidet 1.1 fås, hvor A er OH, SH, NH, N-alkyl eller CH2OH.
Metoder for omdannelsen av forbindelsene 56.4 hvor X er en forløpergruppe, til substituenten link-P(0)(OR<1>)2er illustrert i reaksjonsskjemaene 57-59.
Reaksjonsskjema 56a illustrerer omdannelsen av forskjellig substituerte fenylalaninderivater 56a.1 til epoksider 3.1, hvis inkorporering i forbindelsene 1 er vist i reaksjonsskjema 3. Ved å starte fra de samme reagensene som er beskrevet ovenfor i reaksjonsskjema 56, omdannes forbindelsen 56.2 til epoksidet 56a.6, som beskrevet i J. Org. Chem., 1996, 61, 3635. Aminosyren 56.2 omdannes til tribenzylesteren 56a.3 ved behandling med benzylbromid i etanol i nærvær av kaliumkarbonat. Substituenten X i 56a.3 omdannes så ved å anvende metodene som er beskrevet nedenunder i reaksjonsskjemaene 57-59, til gruppen A, forbindelse 56a.4. Disse metodene beskriver fremgangsmåter hvor aminet er BOC-beskyttet. De samme fremgangsmåtene er imidlertid anvendbare på andre aminbeskyttelsesgrupper, slik som dibenzyl. Produktene 56a.4 omdannes så via mellomproduktene 56a.5 til epoksidene 3.1. Esteren 56a.4 reduseres med litiumaluminiumhydrid til alkoholen, som så oksideres til aldehydet 56a.4 ved behandling med pyridinsvoveltrioksid in DMSO og trietylamin. Aldehydet 56a.4 omdannes så til epoksidet 3.1 ved behandling med klormetylbromid og overskudd av litium i THF ved -65 °C. Det fremstilles en blanding av isomerer som separeres ved hjelp av kromatografi.
Reaksjonsskjema 57 viser fremstillingen av epoksider 57.4 som inneholder en fosfonatgruppe bundet til fenylringen ved hjelp av et heteroatom O, S eller N. Ved denne fremgangsmåten omsettes fenolen, tiolen, aminet eller karbinolen 57.1 med et derivat av et dialkylhydroksymetylfosfonat 57.2. Omsetningen utføres i nærvær av en base, hvis type avhenger av typen til substituenten X. For eksempel kan det, dersom X er OH, SH, NH2eller NH-alkyl, anvendes en slik uorganisk base som cesiumkarbonat, eller en slik organisk base som diazabisyklononen. Dersom X er CH2OH, kan det anvendes en slik base som litiumheksametyldisilylazid eller lignende. Kondensasjonsreaksjonen gir den fosfonatsubstituerte ester 57.3, som omdannes til epoksidet 57.4 ved å anvende sekvensen av reaksjoner vist i reaksjonsskjema 56 eller 56a.
For eksempel omsettes 2-tert.-butoksykarbonylamino-3-(4-hydroksyfenyl)propionsyremetylester 57.5 (Fluka) med et dialkyl-trifluormetansulfonyloksyfosfonat 57.6, fremstilt som beskrevet i Tet. Lett., 1986, 27, 1477, i nærvær av cesiumkarbonat i dimetylformamid ved ca. 60 °C, hvorved man får eterproduktet 57.5. Den sistnevnte forbindelse omdannes så ved å anvende sekvensen av reaksjoner som er vist i reaksjonsskjema 56, til epoksidet 57.8.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet anvende forskjellige fenoler, tioler, aminer og karbinoler 57.1 i stedet for 57.5 og/eller forskjellige fosfonater 57.2, fås de tilsvarende produkter 57.4.
Reaksjonsskjema 58 illustrerer fremstillingen av en fosfonatrest som er bundet til fenylalanin-"plattformen" ved hjelp av et heteroatom og en multippelkarbonkjede.
Ved denne fremgangsmåten omsettes et substituert fenylalaninderivat 58.1 med et dialkylbromalkylfosfonat 58.2, hvorved man får produktet 58.3. Omsetningen utføres i et slikt polart, organisk oppløsningsmiddel som dimetylformamid eller acetonitril, i nærvær av en egnet base, slik som natriumhydrid eller cesiumkarbonat. Produktet omdannes så ved å anvende sekvensen av reaksjoner som er vist i reaksjonsskjema 56, til epoksidet 58.4.
For eksempel omsettes den beskyttede aminosyre 58.5, fremstilt som beskrevet ovenfor (reaksjonsskjema 56), fra 3-merkaptofenylalanin, hvis fremstilling er beskrevet i WO 0036136, med et dialkyl-2-brometylfosfonat 58.6, fremstilt som beskrevet i Synthesis, 1994, 9, 909, i nærvær av cesiumkarbonat i dimetylformamid ved ca. 60 °C, hvorved man får tioeterproduktet 58.7. Den sistnevnte forbindelse omdannes så ved å anvende sekvensen av reaksjoner som er vist i reaksjonsskjema 56, til epoksidet 58.8.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men anvende forskjellige fenoler, tioler og aminer 58.1 i stedet for 58.5 og/eller forskjellige fosfonater 58.2, fås de tilsvarende produkter 58.4.
Reaksjonsskjema 59 viser fremstillingen av fosfonatsubstituerte fenylalaninderivater hvor fosfonatresten er bundet ved hjelp av en alkylenkjede som inneholder et heteroatom.
Ved denne fremgangsmåten omdannes et beskyttet, hydroksymetylsubstituert fenylalanin 59.1 til den halometylsubstituerte forbindelse 59.2. Foreksempel behandles karbinolen 59.1 med trifenylfosfin og karbontetrabromid, som beskrevet i J. Am. Chem. Soc, 108, 1035, 1986, hvorved man får produktet 59.2 hvor Z er Br. Bromforbindelsen omsettes så med et dialkyl(terminalt heterosubstituert alkyl)fosfonat 59.3. Omsetningen utføres i nærvær av en base, hvis type avhenger av typen til substituenten X. For eksempel kan, dersom X er SH, NH2eller NH-alkyl, en slik uorganisk base som cesiumkarbonat, eller en organisk base som diazabisyklononen, anvendes. Dersom X er OH, kan det anvendes en slik sterk base som litiumheksametyldisilylazid eller lignende. Kondensasjonsreaksjonen gir den fosfonatsubstituerte ester 59.4, som under anvendelse av sekvensen av reaksjoner vist i reaksjonsskjema 56, omdannes til epoksidet 59.5.
For eksempel omdannes det beskyttede 4-hydroksymetylsubstituerte fenylalaninderivat 59.6, erholdt fra 4-hydroksymetylfenylalanin, hvis fremstilling er beskrevet i Syn. Comm., 1998, 28, 4279, til bromderivatet 59.7, som beskrevet ovenfor. Produktet omsettes så med et dialkyl-2-aminoetylfosfonat 59.8, hvis fremstilling er beskrevet i J. Org. Chem., 2000, 65, 676, i nærvær av cesiumkarbonat i dimetylformamid ved omgivelsestemperatur, hvorved man får aminproduktet 59.9. Den sistnevnte forbindelse omdannes så ved å anvende sekvensen av reaksjoner som er vist i reaksjonsskjema 56, til epoksidet 59.10.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men anvende forskjellige karbinoler 59.1 i stedet for 59.6 og/eller forskjellige fosfonater 59.3, fås de tilsvarende produkter 59.5.
Eksempel
Eksempel Eksempel
Fremstilling av fenvlalaninderivater 2. 1 som inneholder fosfonatrester, eller forløpere for disse
Reaksjonsskjema 60 illustrerer fremstillingen av hydroksymetyloksazolidin-derivatet 2.1 hvor substituenten A enten er gruppen link-P(0)(OR<1>)2eller en forløper for denne, slik som [OH], [SH], Br etc. I denne reaksjonssekvensen omdannes det substituerte fenylalanin 60.1 hvor A er som definert ovenfor, via mellomproduktene 60.2-60.9 til hydroksymetylproduktet 2.1. Ved denne fremgangsmåten omdannes fenylalanin eller et substituert derivat derav, 60.1, til ftalimidoderivatet 60.2. Omdannelsen av aminer til ftalimidoderivater er beskrevet f.eks. i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 2. utg., 1990, s. 358. Aminet omsettes med ftalsyreanhydrid, 2-karboetoksybenzoylklorid eller N-karboetoksyftalimid, eventuelt i nærvær av en slik base som trietylamin eller natriumkarbonat, hvorved man får det beskyttede amin 60.2. Fortrinnsvis omsettes aminosyren med ftalsyreanhydrid i toluen ved refluks, hvorved man får ftalimidoproduktet. Karboksylsyren omdannes så til et slikt aktivert derivat som syrekloridet 60.3 hvor X er Cl. Omdannelsen av en karboksylsyre til det tilsvarende syreklorid kan utføres ved behandling av karboksylsyren med et slikt reagens som f.eks. tionylklorid eller oksalylklorid, i et inert, organisk oppløsningsmiddel, slik som diklormetan, eventuelt i nærvær av en katalytisk mengde av et tertiært amid, slik som dimetylformamid. Fortrinnsvis omdannes karboksylsyren til syrekloridet ved omsetning med oksalylklorid og en katalytisk mengde dimetylformamid i toluenoppløsning ved omgivelsestemperatur, som beskrevet i WO 9607642. Syrekloridet 60.3, X = Cl, omdannes så til aldehydet 60.4 ved hjelp av en reduksjonsreaksjon. Denne fremgangsmåten er beskrevet f.eks. i Comprehensive Organic Transformations, av R.C. Larock, VCH, 1989, s. 620. Omdannelsen kan utføres ved hjelp av katalytisk hydrogenering, en fremgangsmåte som er henvist til som Rosenmund-reaksjonen, eller ved hjelp av kjemisk reduksjon ved å anvende f.eks. natriumborhydrid, litiumaluminium-tri-tert.-butoksyhydrid eller trietylsilan. Fortrinnsvis hydrogeneres syrekloridet 60.3, X = Cl, i toluenoppløsning over en 5 % palladium-på-ka rbon katalysator i nærvær av butylenoksid, som beskrevet i WO 9607642, hvorved man får aldehydet 60.4. Aldehydet 60.4 omdannes så til cyanhydrinderivatet 60.5. Omdannelsen av aldehyder til cyanhydriner er beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 2. utg., 1990, s. 211. For eksempel omdannes aldehydet 60.4 til cyanhydrinet 60.5 ved omsetning med trimetylsilylcyanid i et slikt inert oppløsningsmiddel som diklormetan, etterfulgt av behandling med en organisk syre, slik som sitronsyre, som beskrevet i WO 9607642, eller ved hjelp av alternative metoder beskrevet der. Cyanhydrinet underkastes så sur hydrolyse for å bevirke omdannelse av cyangruppen til den tilsvarende karboksygruppe med ledsagende hydrolyse av ftalimidosubstituenten, hvorved man får aminosyren 60.6. Hydrolysereaksjonene utføres ved anvendelse av vandig mineralsyre. For eksempel omsettes substratet 60.5 med vandig saltsyre ved refluks, som beskrevet i WO 9607642, hvorved man får karboksylsyreproduktet 60.6. Aminosyren omdannes så til et karbamat, f.eks. etyl karbamatet 60.7. Omdannelsen av aminer til karbamater er beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 2. utg., 1990, s. 317. Aminet omsettes med et klorformiat, f.eks. etyl klorformiat, i nærvær av en slik base som kaliumkarbonat, hvorved man får karbamatet 60.7. For eksempel omsettes aminosyren 60.6 i vandig oppløsning med etyl klorformiat og tilstrekkelig vandig natriumhydroksid til å opprettholde en nøytral pH, som beskrevet i WO 9607642, hvorved man får karbamatet 60.7. Den sistnevnte forbindelse omdannes så til oksazolidinonet 60.8, f.eks. ved behandling med vandig natriumhydroksid ved omgivelsestemperatur, som beskrevet i WO 9607642. Den resulterende karboksylsyre omdannes til metylesteren 60.9 ved hjelp av en vanlig forestringsreaksjon. Omdannelsen av karboksylsyrer til estere er beskrevet f.eks. i Comprehensive Organic Transformations, av R.C. Larock, VCH, 1989, s. 966. Omdannelsen kan utføres ved hjelp av en syrekatalysert reaksjon mellom karboksylsyren og en alkohol, eller ved hjelp av en basekatalysert reaksjon mellom karboksylsyren og et alkylhalogenid, f.eks. et alkyl-bromid. For eksempel omdannes karboksylsyren 60.8 til metylesteren 60.9 ved behandling med metanol ved reflukstemperåtur i nærvær av en katalytisk mengde svovelsyre, som beskrevet i WO 9607642. Karbometoksylgruppen som er til stede i forbindelsen 60.9, reduseres så, hvorved man får den tilsvarende karbinol 2.1. Reduksjonen av karboksyl-syreestere til karbinolene er beskrevet i Comprehensive Organic Transformations, av R.C. Larock, VCH, 1989, s. 550. Omdannelsen kan utføres ved anvendelse av slike reduksjonsmidler som borandimetylsulfid, litiumborhydrid, diisobutylaluminiumhydrid, litiumaluminiumhydrid og lignende. Foreksempel reduseres esteren 60.9 til karbinolen 2.1 ved omsetning med natriumborhydrid i etanol ved omgivelsestemperatur, som beskrevet i WO 9607642.
Omdannelsen av substituenten A til gruppen link-P(0)(OR<1>)2kan utføres ved hvilket som helst trinn i reaksjonssekvensen, eller etterat reaktanten 2.1 er blitt inkorporert i mellomproduktene 1. Bestemte eksempler på fremstillingen av hydroksymetyl-oksazolidinonreaktanten 2.1 er vist nedenunder (reaksjonsskjemaene 61-62).
Reaksjonsskjema 61 viser fremstillingen av hydroksymetyloksazolidinoner 61.9 hvor fosfonatesterresten er bundet direkte til fenylringen. Ved denne fremgangsmåten omdannes et bromsubstituert fenylalanin 61.1 ved å anvende serien av reaksjoner som er illustrert i reaksjonsskjema 60, til bromfenyloksazolidinonet 61.2. Bromfenylforbindelsen kobles så i nærvær av en palladium(0)katalysator sammen med et dialkylfosfitt 61.3, hvorved man får fosfonat produktet 61.4. Omsetningen mellom arylbromid og dialkyl-fosfittertil arylfosfonater er beskrevet i Synthesis, 56, 1981, og i J. Med. Chem., 1992, 35, 1371. Omsetningen utføres i et slikt inert oppløsningsmiddel som toluen eller xylen ved ca. 100 °C i nærvær av en palladium(0)katalysator, slik som tetrakis(trifenylfosfin)palladium, og en slik tertiær, organisk base som trietylamin. Karbometoksysubstituenten i den resulterende fosfonatester 61.4 reduseres så med natriumborhydrid til det tilsvarende hydroksymetylderivat 61.5 ved å anvende fremgangsmåten beskrevet ovenfor (reaksjonsskjema 60).
For eksempel omdannes 3-bromfenylalanin 61.6, fremstilt som beskrevet i Pept. Res., 1990, 3, 176, ved å anvende sekvensen av reaksjoner som er vist i reaksjonsskjema 60, til 4-(3-brombenzyl)-2-oksooksazolidin-5-karboksylsyremetylester 61.7. Denne forbindelsen kobles så sammen med et dialkylfosfitt 61.3 i toluenoppløsning ved refluks i nærvær av en katalytisk mengde tetrakis(trifenylfosfin)palladium(0) og trietylamin, hvorved man får fosfonatesteren 61.8. Karbometoksysubstituenten reduseres så med natriumborhydrid, som beskrevet ovenfor, hvorved man får hydroksymetylproduktet 61.9.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for 3-bromfenylalanin 61.6 anvende forskjellige bromfenylalaniner 61.1 og/eller forskjellige dialkylfosfitter 61.3, fås de tilsvarende produkter 61.5.
Reaksjonsskjema 62 illustrerer fremstillingen av fosfonatholdige hydroksymetyloksazolidinoner 62.9 og 62.12 hvor fosfonatgruppen er bundet ved hjelp av et heteroatom og en karbonkjede. I denne sekvensen av reaksjoner omdannes et hydroksy-eller tiosubstituert fenylalanin 62.1 til benzylesteren 62.2 ved hjelp av en vanlig syrekatalysert forestringsreaksjon. Hydroksyl- eller merkaptogruppen beskyttes så. Beskyttelsen av fenyl hydroksyl- og tiolgrupper er beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 2. utg., 1990, henholdsvis s. 10 og s. 277. For eksempel kan hydroksyl- og tiolsubstituenter beskyttes som trialkylsilyloksy-grupper. Trialkylsilylgrupper innføres ved hjelp av omsetningen av fenolen eller tiofenolen med et klortrialkylsilan og en slik base som imidazol, f.eks. som beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 2. utg., 1990, s. 10, s. 68-86. Alternativt kan tiolsubstituenter beskyttes ved omdannelse til tert.-butyl- eller adamantyltioetere, eller 4-metoksybenzyltioetere, fremstilt ved omsetningen mellom tiolen og 4-metoksybenzylklorid i nærvær av ammoniumhydroksid, som beskrevet i Bull. Chem. Soc. Jpn., 37, 433, 1974. Den beskyttede ester 62.3 omsettes så med ftalsyreanhydrid, som beskrevet ovenfor (reaksjonsskjema 60), hvorved man får ftalimidet 62.4. Benzylesteren fjernes så, f.eks. ved katalytisk hydrogenering eller ved behandling med vandig base, hvorved man får karboksylsyren 62.5. Denne forbindelsen omdannes ved hjelp av serien av reaksjoner vist i reaksjonsskjema 60 til karbometoksyoksazolidinonet 62.6 ved å anvende i hvert trinn de samme betingelser som er beskrevet ovenfor (reaksjonsskjema 60). Den beskyttede OH- eller SH-gruppe avbeskyttes så. Avbeskyttelse av fenoler og tiofenoler er beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 2. utg., 1990. For eksempel kan trialkylsilyletere eller -tioetere avbeskyttes ved behandling med et tetraalkylammoniumfluorid i et slikt inert oppløsningsmiddel som tetrahydrofuran, som beskrevet i J. Am Chem. Soc, 94, 6190, 1972. Tert.-butyl- eller adamantyltioetere kan omdannes til de tilsvarende tioler ved behandling med kvikksølv-trifluoracetat i vandig eddiksyre ved omgivelsestemperatur, som beskrevet i Chem. Pharm. Bull., 26, 1576, 1978. Den resulterende fenol eller tiol 62.7 omsettes så med et hydroksy-alkylfosfonat 62.20 under betingelsene for Mitsonobu-reaksjonen, som beskrevet ovenfor (reaksjonsskjema 49), hvorved man får eteren eller tioeteren 62.8. Den sistnevnte forbindelse reduseres så med natriumborhydrid, som beskrevet ovenfor (reaksjonsskjema 60), hvorved man får hydroksymetylanalogen 62.9.
Alternativt omsettes fenolen eller tiofenolen 62.7 med et dialkylbromalkylfosfonat 62.10, hvorved man får alkyleringsproduktet 62.11. Alkyleringsreaksjonen utføres i et slikt polart, organisk oppløsningsmiddel som dimetylformamid, acetonitril og lignende, eventuelt i nærvær av kaliumjodid, og i nærvær av en slik uorganisk base som kalium- eller cesiumkarbonat, eller en organisk base, slik som diazabisyklononen eller dimetylaminopyridin. Eter- eller tioeterproduktet reduseres så med natriumborhydrid til hydroksymetyl-forbindelsen 62.12.
For eksempel omdannes 3-hydroksyfenylalanin 62.13 (Fluka) til benzylesteren 62.14 ved hjelp av en vanlig syrekatalysert forestringsreaksjon. Esteren omsettes så med tert.-butylklordimetylsilan og imidazol i dimetylformamid, hvorved man får silyleteren 62.15. Den beskyttede eter omsettes så med ftalsyreanhydrid, som beskrevet ovenfor (reaksjonsskjema 60), hvorved man får den ftalimidobeskyttede forbindelse 62.16. Basisk hydrolyse, f.eks. ved omsetning med litiumhydroksid i vandig metanol, gir så karboksylsyren 62.17. Denne forbindelsen omdannes så ved hjelp av serien av reaksjoner som er vist i reaksjonsskjema 60, til det karbometoksysubstituerte oksazolidinon 62.18. Silyl-beskyttelsesgruppen fjernes så ved behandling med tetrabutylammoniumfluorid i tetrahydrofuran ved omgivelsestemperatur for å fremstille fenolen 62.19. Den sistnevnte forbindelse omsettes med et dialkylhydroksymetylfosfonat 62.20, dietylazodikarboksylat og trifenylfosfin ved hjelp av Mitsonobu-reaksjonen. Fremstillingen av aromatiske etere ved hjelp av Mitsonobu-reaksjonen er beskrevet f.eks. i Comprehensive Organic Transformations, av R.C. Larock, VCH, 1989, s. 448, og i Advanced Organic Chemistry, del B, av F.A. Carey og R.J. Sundberg, Plenum, 2001, s. 153-4, og i Org. React., 1992, 42, 335. Fenolen eller tiofenolen og alkoholkomponenten omsettes sammen i et slikt aprotisk oppløs-ningsmiddel som f.eks. tetrahydrofuran, i nærvær av et dialkylazodikarboksylat og et triarylfosfin, hvorved man får eter- eller tioeterproduktene. Fremgangsmåten er også beskrevet i Org. React., 1992, 42, 335-656. Omsetningen gir fenoleteren 62.21. Karbometoksygruppen reduseres så ved omsetning med natriumborhydrid, som beskrevet ovenfor, hvorved man får karbinolen 62.22.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for 3-hydroksyfenylalanin 62.13 anvende forskjellige hydroksy- eller merkaptosubstituerte fenylalaniner 62.1 og/eller forskjellige dialkylhydroksyalkylfosfonater 62.20, fås de tilsvarende produkter 62.9.
Som et ytterligere eksempel på metodene som er illustrert i reaksjonsskjema 62, omdannes 4-merkaptofenylalanin 62.23, fremstilt som beskrevet i J. Am. Chem. Soc, 1997, 119, 7173, til benzylesteren 62.24 ved hjelp av en vanlig syrekatalysert forestringsreaksjon. Merkaptogruppen beskyttes så ved omdannelse til S-adamantylgruppen ved omsetning med 1-adamantanol og trifluoreddiksyre ved omgivelsestemperatur, som beskrevet i Chem. Pharm. Bull., 26, 1576, 1978. Aminogruppen omdannes så til ftalimidogruppen, som beskrevet ovenfor, og esterresten hydrolyseres med vandig base, hvorved man får karboksylsyren 62.27. Den sistnevnte forbindelse omdannes så ved hjelp av serien av reaksjoner som er vist i reaksjonsskjema 60, til karbometoksyoksazolidinonet 62.28. Adamantylbeskyttelsesgruppen fjernes så ved behandling av tioeteren 62.28 med kvikksølvacetat i trifluoreddiksyre ved 0 °C, som beskrevet i Chem. Pharm. Bull., 26, 1576, 1978, hvorved tiolen 62.29 fremstilles. Tiolen omsettes så med 1 molekvivalent av et dialkylbrometylfosfonat 62.30 (Aldrich) og cesiumkarbonat i dimetylformamid ved 70 °C, hvorved man får tioeterproduktet 62.31. Karbometoksygruppen reduseres så med natriumborhydrid, som beskrevet ovenfor, for å fremstille karbinolen 62.32.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for 4-merkaptofenylalanin 62.23 anvende forskjellige hydroksy- eller merkaptosubstituerte fenylalaniner 62.1 og/eller forskjellige dialkylbromalkylfosfonater 62.10, fås de tilsvarende produkter 62.12.
Eksempel
Fremstilling av de fosfonatholdiqe tiofenolderivater 7. 2
Reaksjonsskjemaene 63-83 beskriver fremstillingen av fosfonatholdige tiofenolderivater 7.2 som anvendes som beskrevet ovenfor (reaksjonsskjemaene 7-9), ved fremstillingen av fosfonatestermellomproduktene 1 hvor X er svovel.
Reaksjonsskjema 63 viser fremstillingen av tiofenolderivater hvor fosfonatresten er bundet direkte til fenylringen. Ved denne fremgangsmåten beskyttes en halosubstituert tiofenol 63.1, slik at produktet 63.2 fås. Beskyttelsen av fenyltiolgrupper er beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 2. utg., 1990, s. 277. Foreksempel kan tiolsubstituenter beskyttes som trialkylsilyloksy-grupper. Trialkylsilylgrupper innføres ved omsetningen av tiofenolen med et klortrialkylsilan og en slik base som imidazol, f.eks. som beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 2. utg., 1990, s. 10, s. 68-86. Alternativt kan tiolsubstituenter beskyttes ved omdannelse til tert.-butyl- eller adamantyltioetere, eller 4-metoksybenzyltioetere, fremstilt ved omsetningen mellom tiolen og 4-metoksybenzylklorid i nærvær av ammoniumhydroksid, som beskrevet i Bull. Chem. Soc. Jpn., 37, 433, 1974. Produktet kobles så i nærvær av trietylamin og tetrakis(trifenylfosfin)palladium(0), som beskrevet i J. Med. Chem., 35, 1371, 1992, med et dialkylfosfitt 63.3, hvorved man får fosfonatesteren 63.4. Tiolbeskyttelsesgruppen fjernes så, som beskrevet ovenfor, hvorved man får tiolen 63.5.
For eksempel omdannes 3-bromtiofenol 63.6 til 9-fluorenylmetylderivatet (Fm) 63.7 ved omsetning med 9-fluorenylmetylklorid og diisopropyletylamin i dimetylformamid, som beskrevet i Int. J. Pept. Protein Res., 20, 434, 1982. Produktet omsettes så med et dialkylfosfitt 63.3, som beskrevet ovenfor, hvorved man får fosfonatesteren 63.8. Fm-beskyttelsesgruppen fjernes så ved behandling av produktet med piperidin i dimetylformamid ved omgivelsestemperatur, som beskrevet i J. Chem. Soc, Chem. Comm., 1501, 1986, hvorved man får tiolen 63.9.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for 3-bromtiofenol 63.6 anvende forskjellige tiofenoler 63.1 og/eller forskjellige dialkylfosfitter 63.3, fås de tilsvarende produkter 63.5.
Reaksjonsskjema 64 illustrerer en alternativ fremgangsmåte for erholdelse av tiofenoler med en direkte bundet fosfonatgruppe. Ved denne fremgangsmåten metalleres en passende beskyttet, halosubstituert tiofenol 64.2, f.eks. ved omsetning med magnesium eller ved transmetallering med et alkyllitiumreagens, hvorved man får det metallerte derivat 64.3. Den sistnevnte forbindelse omsettes med et halodialkylfosfitt 64.4, slik at produktet 64.5 fås; avbeskyttelse gir så tiofenolen 64.6.
For eksempel omdannes 4-bromtiofenol 64.7 til S-trifenylmetylderivatet (trityl) 64.8, som beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 1991, s. 287. Produktet omdannes til litiumderivatet 64.9 ved omsetning med butyllitium i et eterisk oppløsningsmiddel ved lav temperatur, og den resulterende litioforbindelse omsettes med et dialkylklorfosfitt 64.10, hvorved man får fosfonatet 64.11. Fjerning av tritylgruppen, f.eks. ved behandling med fortynnet saltsyre i eddiksyre, som beskrevet i J. Org. Chem., 31, 1118, 1966, gir så tiolen 64.12.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for bromforbindelsen 64.7 anvende forskjellige haloforbindelser 64.1 og/eller forskjellige halodialkylfosfitter 64.4, fås de tilsvarende tioler 64.6.
Reaksjonsskjema 65 illustrerer fremstillingen av fosfonatsubstituerte tiofenoler hvor fosfonatgruppen er bundet ved hjelp av en enkarbonlink. Ved denne fremgangsmåten underkastes en passende beskyttet, metylsubstituert tiofenol 65.1 fri-radikalbromering, slik at brommetylproduktet 65.2 fås. Denne forbindelsen omsettes med et natriumdialkylfosfitt 65.3 eller et trialkylfosfitt, hvorved man får fortrengnings- eller omordningsproduktet 65.4, som etter avbeskyttelse gir tiofenolen 65.5.
For eksempel beskyttes 2-metyltiofenol 65.6 ved omdannelse til benzoyl-derivatet 65.7, som beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 1991, s. 298. Produktet omsettes med N-bromsuksinimid i etylacetat, hvorved man får brommetylproduktet 65.8. Dette materialet omsettes med et natriumdialkylfosfitt 65.3, som beskrevet i J. Med. Chem., 35, 1371, 1992, hvorved man får produktet 65.9.
Alternativt omdannes brommetylforbindelsen 65.8 til fosfonatet 65.9 ved hjelp av Arbuzov-reaksjonen, f.eks. som beskrevet i Handb. Organophosphorus Chem., 1992, 115. Ved denne fremgangsmåten varmes brommetylforbindelsen 65.8 opp sammen med et trialkylfosfat PfOR1^ ved ca. 100 °C, slik at fosfonatet 65.9 fremstilles. Avbeskyttelse av fosfonatet 65.9, f.eks. ved behandling med vandig ammoniakk, som beskrevet i J. Am. Chem. Soc, 85, 1337, 1963, gir så tiolen 65.10.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for brommetylforbindelsen 65.8 anvende forskjellige brommetylforbindelser 65.2, fås de tilsvarende tioler 65.5.
Reaksjonsskjema 66 illustrerer fremstillingen av tiofenoler som bærer en fosfonatgruppe bundet til fenylkjernen ved hjelp av oksygen eller svovel. Ved denne fremgangsmåten omsettes en passende beskyttet, hydroksy- eller tiosubstituert tiofenol 66.1 med et dialkylhydroksyalkylfosfonat 66.2 under betingelsene for Mitsonobu-reaksjonen, f.eks. som beskrevet i Org. React., 1992, 42, 335, hvorved man får det sammenkoblede produkt 66.3. Avbeskyttelse gir så de O- eller S-bundne produkter 66.4.
For eksempel omdannes substrat-3-hydroksytiofenolen 66.5 til monotrityl-eteren 66.6 ved omsetning med 1 ekvivalent tritylklorid, som beskrevet ovenfor. Denne forbindelsen omsettes med dietylazodikarboksylat, trifenylfosfin og et dialkyl-l-hydroksy-metylfosfonat 66.7 i benzen, som beskrevet i Synthesis, 4, 327, 1998, hvorved man får eterforbindelsen 66.8. Fjerning av tritylbeskyttelsesgruppen, som beskrevet ovenfor, gir så tiofenolen 66.9.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for fenolen 66.5 anvende forskjellige fenoler eller tiofenoler 66.1, fås de tilsvarende tioler 66.4.
Eksempel Eksempel
Eksempel
Reaksjonsskjema 67 illustrerer fremstillingen av tiofenoler 67.4 som bærer en fosfonatgruppe bundet til fenylkjernen ved hjelp av oksygen, svovel eller nitrogen. Ved denne fremgangsmåten omsettes en passende beskyttet O-, S- eller N-substituert tiofenol 67.1 med en aktivert ester, f.eks. trifluormetansulfonatet 67.2, av et dialkylhydroksyalkylfosfonat, hvorved man får det sammenkoblede produkt 67.3. Avbeskyttelse gir så tiolen 67.4.
For eksempel omsettes 4-metylaminotiofenol 67.5 i diklormetanoppløsning med 1 ekvivalent acetylklorid og en slik base som pyridin, som beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 1991, s. 298, hvorved man får S-acetylproduktet 67.6. Dette materialet omsettes så med et dialkyltrifluormetan-sulfonylmetylfosfonat 67.7, hvis fremstilling er beskrevet i Tet. Lett., 1986, 27, 1477, slik at man får fortrengningsproduktet 67.8. Fortrinnsvis omsettes ekvimolare mengder av fosfonatet 67.7 og aminet 67.6 med hverandre i et aprotisk oppløsningsmiddel, slik som diklormetan, i nærvær av en slik base som 2,6-lutidin ved omgivelsestemperatur, hvorved man får fosfonatproduktet 67.8. Avbeskyttelse, f.eks. ved behandling med fortynnet vandig natriumhydroksid i 2 minutter, som beskrevet i J. Am. Chem. Soc, 85, 1337, 1963, gir så tiofenolen 67.9.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for tioaminet 67.5 anvende forskjellige fenoler, tiofenoler eller aminer 67.1 og/eller forskjellige fosfonater 67.2, fås de tilsvarende produkter 67.4.
Reaksjonsskjema 68 illustrerer fremstillingen av fosfonatestere bundet til en tiofenol kjerne ved hjelp av et heteroatom og en multippelkarbonkjede under anvendelse av en nukleofil fortrengningsreaksjon på et dialkylbromalkylfosfonat 68.2. Ved denne fremgangsmåten omsettes en passende beskyttet hydroksy-, tio- eller aminosubstituert tiofenol 68.1 med et dialkylbromalkylfosfonat 68.2, slik at produktet 68.3 fås. Avbeskyttelse gir så den frie tiofenol 68.4.
For eksempel omdannes 3-hydroksytiofenol 68.5 til S-tritylforbindelsen 68.6, som beskrevet ovenfor. Denne forbindelsen omsettes så f.eks. med et dialkyl-4-brom-butylfosfonat 68.7, hvis syntese er beskrevet i Synthesis, 1994, 9, 909. Omsetningen utføres i et dipolart, aprotisk oppløsningsmiddel, f.eks. dimetylformamid, i nærvær av en slik base som kaliumkarbonat, og eventuelt i nærvær av en katalytisk mengde kaliumjodid ved ca. 50 °C, hvorved man får eterproduktet 68.8. Avbeskyttelse, som beskrevet ovenfor, gir så tiolen 68.9.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for fenolen 68.5 anvende forskjellige fenoler, tiofenoler eller aminer 68.1 og/eller forskjellige fosfonater 68.2, fås de tilsvarende produkter 68.4.
Reaksjonsskjema 69 viser fremstillingen av fosfona testere bundet til en tiofenolkjerne ved hjelp av umettede og mettede karbonkjeder. Karbonkjedebindingen dannes ved hjelp av en palladiumkatalysert Heck-reaksjon hvor et olefinisk fosfonat 69.2 kobles med en aromatisk bromforbindelse 69.1. Sammenkoblingen av arylhalogenider og olefiner ved hjelp av Heck-reaksjonen er beskrevet f.eks. i Advanced Organic Chemistry, av F.A. Carey og R.J. Sundberg, Plenum, 2001, s. 503ff, og i Acc Chem., Res., 12, 146, 1979. Arylbromidet og olefinet kobles sammen i et slikt polart oppløsningsmiddel som dimetylformamid eller dioksan, i nærvær av en palladium(0)katalysator, slik som tetrakis(trifenylfosfin)palladium(O)- eller palladium(II)katalysator, slik som palladium(II)acetat, og eventuelt i nærvær av en slik base som trietylamin eller kaliumkarbonat, hvorved man får det sammenkoblede produkt 69.3. Avbeskyttelse eller hydrogenering av dobbeltbindingen, etterfulgt av avbeskyttelse gir henholdsvis det umettede fosfonat 69.4 eller den mettede analog 69.6.
For eksempel omdannes 3-bromtiofenol til S-Fm-derivatet 69.7, som beskrevet ovenfor, og denne forbindelsen omsettes med et dialkyl-l-butenylfosfonat 69.8, hvis fremstilling er beskrevet i J. Med. Chem., 1996, 39, 949, i nærvær av en palladium(II)-katalysator, f.eks. bis(trifenylfosfin)palladium(II)klorid, som beskrevet i J. Med. Chem, 1992, 35, 1371. Omsetningen utføres i et aprotisk, dipolart oppløsningsmiddel, slik som f.eks. dimetylformamid, i nærvær av trietylamin ved ca. 100 °C, hvorved man får det sammenkoblede produkt 69.9. Avbeskyttelse, som beskrevet ovenfor, gir så tiolen 69.10. Eventuelt underkastes det først dannede umettede fosfonat 69.9 reduksjon, f.eks. ved å anvende diimid, som beskrevet ovenfor, hvorved man får det mettede produkt 69.11, som etter avbeskyttelse gir tiolen 69.12.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for bromforbindelsen 69.7 anvende forskjellige bromforbindelser 69.1 og/eller forskjellige fosfonater 69.2, fås de tilsvarende produkter 69.4 og 69.6. Eksempel
Eksempel
Eksempel
Reaksjonsskjema 70 illustrerer fremstillingen av en arylbundet fosfonatester 70.4 ved hjelp av en palladium(O)- eller palladium(II)katalysert sammenkoblingsreaksjon mellom et brombenzen og en fenylborsyre, som beskrevet i Comprehensive Organic Transformations, av R.C. Larock, VCH, 1989, s. 57. Den svovelsubstituerte fenylborsyre 70.1 fås ved hjelp av en metallerings-boreringssekvens anvendt på en beskyttet, bromsubstituert tiofenol, f.eks. som beskrevet i J. Org. Chem., 49, 5237, 1984. En sammenkoblingsreaksjon gir så diarylproduktet 70.3, som avbeskyttes slik at tiolen 70.4 fås.
For eksempel gir beskyttelse av 4-bromtiofenol ved omsetning med tert.-butylklordimetylsilan i nærvær av en slik base som imidazol, som beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 1991, s. 297, etterfulgt av metallering med butyllitium og borering, som beskrevet i J. Organomet. Chem., 1999, 581, 82, boratet 70.5. Dette materialet omsettes med et dialkyl-4-brom-fenylfosfonat 70.6, hvis fremstilling er beskrevet i J. Chem. Soc, Perkin Trans., 1977, 2, 789, i nærvær av tetrakis(trifenylfosfin)palladium(0) og en slik uorganisk base som natriumkarbonat, hvorved man får det sammenkoblede produkt 70.7. Avbeskyttelse, f.eks. ved anvendelse av tetrabutylammoniumfluorid i vannfritt tetrahydrofuran, gir så tiolen 70.8.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for boratet 70.5 anvende forskjellige borater 70.1 og/eller forskjellige fosfonater 70.2, fås de tilsvarende produkter 70.4.
Reaksjonsskjema 71 viser fremstillingen av dialkylfosfonater hvor fosfonatresten er bundet til tiofenylgruppen ved hjelp av en kjede som inneholder en aromatisk eller heteroaromatisk ring. Ved denne fremgangsmåten omsettes en passende beskyttet O-, S-eller N-substituert tiofenol 71.1 med et dialkylbrommetylsubstituert aryl- eller hetero-arylfosfonat 71.2, fremstilt f.eks. ved hjelp av en Arbuzov-reaksjon mellom ekvimolare mengder av en bis(brommetyl)substituert aromatisk forbindelse og et trialkylfosfitt. Reaksjonsproduktet 71.3 avbeskyttes så, slik at tiolen 71.4 fås. For eksempel omdannes 1,4-dimerkaptobenzen til monobenzoylesteren 71.5 ved omsetning med 1 molekvivalent benzoylklorid i nærvær av en slik base som pyridin. Den monobeskyttede tiol 71.5 omsettes så med et dialkyl-4-(brommetyl)fenylfosfonat 71.6, hvis fremstilling er beskrevet i Tetrahedron, 1998, 54, 9341. Omsetningen utføres i et oppløsningsmiddel, slik som dimetylformamid, i nærvær av en slik base som kaliumkarbonat, ved ca. 50 °C. Det derved erholdte tioeterprodukt 71.7 avbeskyttes, som beskrevet ovenfor, hvorved man får tiolen 71.8.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for tiofenolen 71.5 anvende forskjellige fenoler, tiofenoler eller aminer 71.1 og/eller forskjellige fosfonater 71.2, fås de tilsvarende produkter 71.4.
Reaksjonsskjema 72 illustrerer fremstillingen av fosfonatholdige tiofenoler hvor den tilknyttede fosfonatkjede danner en ring med tiofenol resten.
Ved denne fremgangsmåten omsettes en passende beskyttet tiofenol 72.1, f.eks. et indolin (hvor X-Y er (CH2)2), en indol (X-Y er CH=CH) eller et tetrahydrokinolin (X-Y er (CH2)3), med et dialkyltrifluormetansulfonyloksymetylfosfonat 72.2 i nærvær av en organisk eller uorganisk base i et polart, aprotisk oppløsningsmiddel, slik som f.eks. dimetylformamid, hvorved man får fosfonatesteren 72.3. Avbeskyttelse, som beskrevet ovenfor, gir så tiolen 72.4. Fremstillingen av tiosubstituerte indoliner er beskrevet i EP 209751. Tiosubstituerte indoler, indoliner og tetrahydrokinoliner kan også oppnås fra de tilsvarende hydroksysubstituerte forbindelser, f.eks. ved termal omordning av dimetyl-tiokarbamoylesterne, som beskrevet i J. Org. Chem., 31, 3980, 1966. Fremstillingen av hydroksysubstituerte indoler er beskrevet i Syn., 1994, 10, 1018; fremstilling av hydroksysubstituerte indoliner er beskrevet i Tet. Lett., 1986, 27, 4565; og fremstillingen av hydroksysubstituerte tetrahydrokinoliner er beskrevet i J. Het. Chem., 1991, 28, 1517, og i J. Med. Chem., 1979, 22, 599. Tiosubstituerte indoler, indoliner og tetrahydrokinoliner kan også oppnås fra de tilsvarende amino- og bromforbindelser henholdsvis ved diazotisering, som beskrevet i Sulfur Letters, 2000, 24, 123, eller ved omsetning av det avledede organolitium- eller magnesiumderivat med svovel, som beskrevet i Comprehensive Organic Functional Group Preparations, A.R. Katritzky et al., red., Pergamon, 1995, vol. 2, s. 707.
For eksempel omdannes 2,3-dihydro-lH-indol-5-tiol 72.5, hvis fremstilling er beskrevet i EP 209751, til benzoylesteren 72.6, som beskrevet ovenfor, og esteren omsettes så med trifluormetansulfonatet 72.7 i et slikt polart, organisk oppløsningsmiddel som dimetylformamid, i nærvær av en slik base som kaliumkarbonat, hvorved man får fosfonatet 72.8. Avbeskyttelse, f.eks. ved omsetning med fortynnet, vandig ammoniakk, som beskrevet ovenfor, gir så tiolen 72.9.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for tiolen 72.5 anvende forskjellige tioler 72.1 og/eller forskjellige triflater 72.2, fås de tilsvarende produkter 72.4. Eksempel
Eksempel
Fremstilling av fosfonatholdiqe analoger til isobutvlamin 10. 2
Reaksjonsskjemaene 73-75 illustrerer fremstillingen av de fosfonatholdige analoger til isobutylamin som anvendes ved fremstillingen av fosfonatesterne 2.
Reaksjonsskjema 73 viser fremstillingen av fosfonater som er bundet til isobutylaminet ved hjelp av en amidbinding. Ved denne fremgangsmåten beskyttes en aminosyre 73.1, hvorved man får produktet 73.2. Beskyttelsen av aminogrupper er beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 2. utg., 1990, 309. Aminogrupper beskyttes f.eks. ved omdannelse til karbamater, slik som tert.-butoksykarbamatderivatet (BOC), eller ved omsetning med ftalsyreanhydrid til ftalimidoderivatet (phth). Den aminbeskyttede aminosyre 73.2 kobles så sammen med et dialkylaminoalkylfosfonat 73.3, hvorved man får amidet 73.4. Fremstillingen av amider fra karboksylsyrer og derivater er beskrevet f.eks. i Organic Functional Group Preparations, av S.R. Sandler og W. Karo, Academic Press, 1968, s. 274, og Comprehensive Organic Transformations, av R.C. Larock, VCH, 1989, s. 972ff. Karboksylsyren omsettes med aminet i nærvær av et aktiveringsmiddel, slik som f.eks. disykloheksylkarbodiimid eller diisopropylkarbodiimid, eventuelt i nærvær av f.eks. hydroksybenztriazol, N-hydroksysuksinimid eller N-hydroksypyridon, i et ikke-protisk oppløsningsmiddel, slik som f.eks. pyridin, DMF eller diklormetan, hvorved man får amidet.
Alternativt kan karboksylsyren først omdannes til et slikt aktivert derivat som syrekloridet, anhydridet, det blandede anhydrid, imidazolidet og lignende, og så omsettes med aminet i nærvær av en organisk base, slik som f.eks. pyridin, hvorved man får amidet. Beskyttelsesgruppen fjernes så, slik at aminet 73.5 fås. Avbeskyttelse av aminer er beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 2. utg., 1990, s. 309ff. Foreksempel fjernes BOC-grupper ved behandling med slike syrer som trifluoreddiksyre, og ftalimidogrupper fjernes ved omsetning med hydrazinhydrat.
For eksempel omsettes 2-metyl-4-aminosmørsyre 73.6 (Acros) med ftalsyreanhydrid i reflukserende toluen, som beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 2. utg., 1990, s. 358, hvorved man får ftalimidoderivatet 73.7. Produktet kobles sammen med et dialkylaminoetylfosfonat 73.8, hvis fremstilling er beskrevet i J. Org. Chem., 2000, 65, 676, i nærvær av disykloheksylkarbodiimid, hvorved man får amidet 73.9. Beskyttelsesgruppen fjernes ved omsetning av produktet med etanolisk hydrazin ved omgivelsestemperatur, som beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, av T.W. Greene og P.G.M. Wuts, Wiley, 2. utg., 1990, s. 358, hvorved man får aminet 73.10.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for syren 73.6 anvende forskjellige syrer 73.1 og/eller forskjellige aminer 73.3, fås de tilsvarende amider 73.5.
Reaksjonsskjema 74 viser fremstillingen av isobutylaminfosfonater hvor fosfonatet er bundet ved hjelp av en aromatisk ring. Ved denne fremgangsmåten kobles 2-metylbut-3-enylamin 74.1, fremstilt som beskrevet i Org. Prep. Proe. Int. 1976, 8, 75, i nærvær av en palladiumkatalysator, som beskrevet ovenfor (reaksjonsskjema 50), sammen med et dialkylbromfenylfosfonat 74.2, hvorved man får det olefiniske produkt 74.3. Eventuelt reduseres produktet til den mettede analog 74.4. Reduksjonen utføres katalytisk, f.eks. ved anvendelse av en palladiumkatalysator, eller kjemisk, f.eks. ved anvendelse av diimid.
For eksempel kobles aminet 74.1 sammen med et dialkyl-4-bromfenylfosfonat 74.5, fremstilt som beskrevet i J. Organomet. Chem., 1999, 581, 62, hvorved man får produktet 74.6. Katalytisk hydrogenering i etanol under anvendelse av en 5 % palladiumkatalysator gir så den mettede forbindelse 74.7.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for fosfonatet 74.5 anvende forskjellige fosfonater 74.2, fås de tilsvarende produkter 74.3 og 74.4.
Reaksjonsskjema 75 illustrerer fremstillingen av isobutylaminfosfonater hvor fosfonatgruppen er bundet ved hjelp av en alkylenkjede. Ved denne fremgangsmåten beskyttes et bromamin 75.1, som beskrevet i reaksjonsskjema 73, hvorved man får derivatet 75.2. Produktet omsettes så med et trialkylfosfitt 75.3 i en Arbuzov-reaksjon, som beskrevet i reaksjonsskjema 65, hvorved man får fosfonatet 75.4. Avbeskyttelse gir så aminet 75.5.
For eksempel omdannes 4-brom-2-metylbutylamin 75.6, fremstilt som beskrevet i Tet., 1998, 54, 2365, som beskrevet ovenfor, til ftalimidoderivatet 75.7. Produktet varmes så opp ved 110 °C med et trialkylfosfitt 75.3, slik at fosfonatet 75.8 fås, som etter omsetning med etanolisk hydrazin gir aminet 75.9.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for bromidet 75.6 anvende forskjellige bromider 75.1 og/eller forskjellige fosfitter 75.3, fås de tilsvarende produkter 75.5. Eksempel
Eksempel
Fremstilling av svklopentvlmetvlaminfosfonater
Reaksjonsskjemaene 76-78 illustrerer fremstillingen av syklopentylmetyl-aminfosfonater som anvendes, som vist i reaksjonsskjemaene 10-12, ved fremstillingen av fosfonatesterne 3.
Reaksjonsskjema 76 viser fremstillingen av fosfonater bundet til syklopentyl-ringen enten direkte eller ved hjelp av en alkoksylink. Ved denne fremgangsmåten beskyttes et hydroksysubstituert syklopentylmetylamin 76.1, og det beskyttede derivat 76.2 omdannes til det tilsvarende bromid 76.3, f.eks. ved behandling med karbontetrabromid og trifenylfosfin, som beskrevet i reaksjonsskjema 59. Bromforbindelsen omsettes så med et trialkylfosfitt 76.4 i en Arbuzov-reaksjon, som beskrevet ovenfor, hvorved man får fosfonatet 76.5, som så avbeskyttes slik at aminet 75.6 fås. Alternativt omsettes det beskyttede amin 76.2 med et dialkylbromalkylfosfonat 76.7, hvorved man får eteren 76.8. Alkyleringsreaksjonen utføres ved ca. 100 °C i et slikt polart, organisk oppløsningsmiddel som dimetylformamid, i nærvær av en slik base som natriumhydrid eller litiumheksametyldisilylazid. Produktet avbeskyttes så, slik at aminet 76.9 fås.
For eksempel omdannes 3-aminometylsyklopentanol 76.10, fremstilt som beskrevet i Tet., 1999, 55, 10815, som beskrevet ovenfor, til ftalimidoderivatet 76.11. Produktet omdannes så, som beskrevet ovenfor, til bromanalogen 76.12. Den sistnevnte forbindelse omsettes ved ca. 120 °C med et trialkylfosfitt 76.4, hvorved man får fosfonatet 76.13, som etter avbeskyttelse ved omsetning med hydrazin gir aminet 76.14.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for bromidet 76.12 anvende forskjellige bromider 76.3 og/eller forskjellige fosfitter 76.4, fås de tilsvarende produkter 75.6.
Alternativt omdannes 2-aminometylsyklopentanol 76.15, fremstilt som beskrevet i Tet., 1999, 55, 10815, til ftalimidoderivatet 76.16. Produktet omsettes så i dimetylformamidoppløsning med en ekvimolar mengde av et dialkylbrompropylfosfonat 76.17, fremstilt som beskrevet i J. Am. Chem. Soc, 2000, 122, 1554, og natriumhydrid, hvorved man får eteren 76.18. Avbeskyttelse, som beskrevet ovenfor, gir så aminet 76.19.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for karbinolen 76.15 anvende forskjellige karbinoler 76.1 og/eller forskjellige fosfonater 76.7, fås de tilsvarende produkter 76.9.
Reaksjonsskjema 77 illustrerer fremstillingen av syklopentylmetylaminer hvor fosfonatgruppen er bundet ved hjelp av en amidgruppe. Ved denne fremgangsmåten beskyttes et karboksyalkylsubstituert syklopentylmetylamin 77.1, slik at derivatet 77.2 fås. Produktet kobles så, som beskrevet ovenfor (reaksjonsskjema 1), sammen med et dialkylaminoalkylfosfonat 77.3, hvorved amidet 77.4 fås. Avbeskyttelse gir så aminet 77.5.
For eksempel omdannes 3-aminometylsyklopentankarboksylsyre 77.6, fremstilt som beskrevet i J. Chem. Soc. Perkin, 2, 1995, 1381, til BOC-derivatet 77.7 ved omsetning med BOC-anhydridet i vandig natriumhydroksid, som beskrevet i Proe Nat. Acad. Sei., 69, 730, 1972. Produktet kobles så i nærvær av disykloheksylkarbodiimid sammen med et dialkylaminopropylfosfonat 77.8, slik at amidet 77.9 fremstilles. Fjerning av BOC-gruppen, f.eks. ved behandling med hydrogenklorid i etylacetat, gir så aminet 77.10.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for karboksylsyren 77.6 anvende forskjellige karboksylsyrer 77.1 og/eller forskjellige fosfonater 77.3, fås de tilsvarende produkter 77.5.
Reaksjonsskjema 78 illustrerer fremstillingen av syklopentylmetylaminer hvor fosfonatgruppen er bundet ved hjelp av en aminoalkylgruppe. Ved denne fremgangsmåten beskyttes den mer reaktive aminogruppe i et aminosubstituert syklopentylmetylamin 78.1, hvorved man får derivatet 78.2. Produktet kobles så ved hjelp av en reduktiv amineringsreaksjon, som beskrevet i reaksjonsskjema 55, sammen med et dialkylformylalkylfosfonat 78.3, hvorved man får aminproduktet 78.4, som etter avbeskyttelse gir aminet 78.5.
For eksempel omsettes 2-aminometylsyklopentylamin 78.6, fremstilt som beskrevet i WO 9811052, med 1 molekvivalent ftalsyreanhydrid i reflukserende tetrahydrofuran, hvorved man får ftalimidoderivatet 78.7. Den sistnevnte forbindelse omsettes i nærvær av natriumcyanborhydrid med et dialkylformylmetylfosfonat 78.8, fremstilt som beskrevet i Zh. Obschei. Khim., 1987, 57, 2793, hvorved man får produktet 78.9. Avbeskyttelse, som beskrevet ovenfor gir så aminet 78.10.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for diaminet 78.6 anvende forskjellige diaminer 78.1 og/eller forskjellige fosfonater 78.3, fås de tilsvarende produkter 78.5.
Eksempel 1 5 Eksempel 2
Eksempel
Fremstilling av fosfonatsubstituerte fluorbenzylaminer 39. 2
Reaksjonsskjemaene 79 og 80 illustrerer fremstillingen av fosfonatsubstituerte 3-fluorbenzylaminer 39.2 som anvendes ved fremstillingen av fosfonatesterne 6.
Reaksjonsskjema 79 viser fremstillingen av fluorbenzylaminer hvor fosfonatet er bundet ved hjelp av en amid- eller aminoalkylbinding. Ved denne fremgangsmåten beskyttes den mer reaktive aminogruppe i et aminosubstituert 3-fluorbenzylamin 79.1. Produktet 79.2 kobles så sammen med et dialkylkarboksyalkylfosfonat 79.3, hvorved man får amidet 79.4, som etter avbeskyttelse gir det frie amin 79.5. Alternativt kobles det monobeskyttede diamin 79.2 under reduktive amineringsbetingelser sammen med et dialkylformylalkylfosfonat 79.6, slik at aminet 79.7 fremstilles, som etter avbeskyttelse gir benzylaminet 79.8.
For eksempel omsettes 4-amino-3-fluorbenzylamin 79.9, fremstilt som beskrevet i WO 9417035, i pyridinoppløsning med 1 molekvivalent eddiksyreanhydrid, hvorved man får acetylaminoproduktet 79.10. Produktet omsettes med et dialkylkarboksy-etylfosfonat 79.11 (Epsilon) og disykloheksylkarbodiimid, hvorved man får amidet 79.12. Avbeskyttelse, f.eks. ved omsetning med 85 % hydrazin, som beskrevet i J. Org. Chem., 43, 4593, 1978, gir så aminet 79.13.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for diaminet 79.9 anvende forskjellige diaminer 79.1 og/eller forskjellige fosfonater 79.3, fås de tilsvarende produkter 79.5.
Som et ytterligere eksempel omsettes det monobeskyttede diamin 79.10, som beskrevet ovenfor, med et dialkylformylfosfonat 79.13 (Aurora) og natriumcyanborhydrid, hvorved man får amineringsproduktet 79.14. Avbeskyttelse gir så aminet 79.15.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for diaminet 79.10 anvende forskjellige diaminer 79.2 og/eller forskjellige fosfonater 79.6, fås de tilsvarende produkter 79.8.
Reaksjonsskjema 80 viser fremstillingen av fluorbenzylaminer hvor fosfonatet er bundet enten direkte eller ved hjelp av en mettet eller umettet alkylenbinding. Ved denne fremgangsmåten beskyttes et bromsubstituert 3-fluorbenzylamin 80.1. Produktet 80.2 kobles ved hjelp av en palladiumkatalysert Heck-reaksjon, som beskrevet i reaksjonsskjema 50, sammen med et dialkylalkenylfosfonat 80.3, hvorved man får det olefiniske produkt 80.4, som etter avbeskyttelse gir aminet 80.5. Eventuelt reduseres dobbeltbindingen, f.eks. ved hjelp av katalytisk hydrogenering over en palladiumkatalysator, hvorved man får den mettede analog 80.9. Alternativt kobles det beskyttede brombenzylamin 80.6, som beskrevet i reaksjonsskjema 61, i nærvær av en palladiumkatalysator sammen med et dialkylfosfitt 80.6, slik at fosfonatet 80.7 fremstilles. Avbeskyttelse gir så aminet 80.8.
For eksempel omdannes 2-brom-5-fluorbenzylamin 80.10 (Esprix Fine Chemicals), som beskrevet ovenfor, til N-acetylderivatet 80.11. Produktet kobles så i dimetylformamidoppløsning sammen med et dialkylvinylfosfonat 80.12 (Fluka) i nærvær av palladium(II)acetat og trietylamin, hvorved man får det sammenkoblede produkt 80.13. Avbeskyttelse gir så aminet 80.14, og hydrogenering av den sistnevnte forbindelse gir den mettede analog 80.15.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for bromforbindelsen 80.10 anvende forskjellige bromforbindelser 80.1 og/eller forskjellige fosfonater 80.3, fås de tilsvarende produkter 80.5 og 80.9.
Som et ytterligere eksempel kobles det beskyttede amin 80.11 i toluen ved 100 °C sammen med et dialkylfosfitt 80.6 i nærvær av tetrakis(trifenylfosfin)palladium og en tertiær, organisk base, slik som trietylamin, hvorved man får fosfonatet 80.16. Avbeskyttelse gir så aminet 80.17.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for bromforbindelsen 80.11 anvende forskjellige bromforbindelser 80.2 og/eller forskjellige fosfitter 80.6, fås de tilsvarende produkter 80.8.
Eksempel 1 Eksempel 2
Eksempel 1
Eksempel 2
Fremstilling av fosfonatsubstituerte fluorbenzylaminer 39. 4
Reaksjonsskjemaene 81 og 82 illustrerer fremstillingen av fosfonatsubstituerte 3-fluorbenzylaminer 39.4 som anvendes ved fremstillingen av fosfonatesterne 7.
Reaksjonsskjema 81 viser fremstillingen av 3-fluorbenzylaminer hvor fosfonatgruppen er bundet ved hjelp av en amidbinding. Ved denne fremgangsmåten omdannes 3-fluorfenylalanin 81.1 (Alfa Aesar) til BOC-derivatet 81.2. Produktet kobles så sammen med et dialkylaminoalkylfosfonat 81.3 til amidet 81.4, som etter avbeskyttelse gir aminet 81.5.
For eksempel kobles den BOC-beskyttede aminosyre 81.2 i nærvær av disykloheksylkarbodiimid sammen med et dialkylaminometylfosfonat 81.6 (Interchim) for å fremstille amidet 81.7. Avbeskyttelse gir så aminet 81.8.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for aminet 81.6 anvende forskjellige aminer 81.3, fås de tilsvarende produkter 81.5.
Reaksjonsskjema 82 illustrerer fremstillingen av fluorbenzylaminderivater hvor fosfonatgruppen er bundet ved hjelp av en alkyl- eller alkoksykjede. Ved denne fremgangsmåten omdannes et hydroksyalkylsubstituert 3-fluorbenzylamin 82.1 til BOC-derivatet 82.2. Denne forbindelsen omsettes så med et dialkylbromalkylfosfonat 82.3, hvorved man får eteren 82.4. Alkyleringsreaksjonen utføres i et slikt polart, organisk oppløsningsmiddel som N-metylpyrrolidinon i nærvær av en slik sterk base som natrium-bis(trimetylsilyl)amid. Avbeskyttelse av produktet gir så aminet 82.5. Alternativt omdannes den N-beskyttede karbinol 82.2 til det tilsvarende bromid 82.6, f.eks. ved omsetning med N-bromacetamid og trifenylfosfin. Bromforbindelsen omsettes så med et trialkylfosfitt i en Arbuzov-reaksjon, som beskrevet ovenfor, hvorved man får fosfonatet 82.8, som etter avbeskyttelse gir aminet 82.9.
For eksempel omdannes 2-amino-2-(3-fluorfenyl)etanol 82.10, fremstilt som beskrevet i DE 4443892, til BOC-derivatet 82.11. Den sistnevnte forbindelse omsettes så i dimetylformamid ved 100 °C med et dialkylbrommetylfosfonat 82.12 (Aldrich) og natriumhydrid, hvorved man får eterproduktet 82.13. Fjerning av BOC-gruppen gir så aminet 82.14.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for karbinolen 82.10 anvende forskjellige karbinoler 82.1 og/eller forskjellige fosfonater 82.3, fås de tilsvarende produkter 82.5.
Som et ytterligere eksempel omsettes den BOC-beskyttede karbinol 82.11 med karbontetrabromid og trifenylfosfin til bromforbindelsen 82.15. Dette materialet varmes opp ved 120 °C med et overskudd av trialkylfosfitt 82.7, slik at fosfonatet 82.16 fås. Avbeskyttelse gir så aminet 82.17.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for karbinolen 82.11 anvende forskjellige karbinoler 82.2 og/eller forskjellige fosfonater 82.7, fås de tilsvarende produkter 82.9. Eksempel
Eksempel
Fremstilling av de fosfonatholdiqe tert.- butanolderivater 30. 1
Reaksjonsskjemaene 83-86 illustrerer fremstillingen av tert.-butanol-derivatene 30.1 som anvendes ved fremstillingen av fosfonatesterne 5.
Reaksjonsskjema 83 viser fremstillingen av tert.-butanolderivater hvor fosfonatet er bundet ved hjelp av en alkylenkjede. Ved denne fremgangsmåten omsettes en bromalkylkarbinol 83.1 med et trialkylfosfitt 83.2 i en Arbuzov-reaksjon, hvorved man får fosfonatet 83.2.
For eksempel varmes 4-brom-2-metylbutan-2-ol 83.4, fremstilt som beskrevet i Bioorg. Med. Chem. Lett., 2001, 9, 525, og et trialkylfosfitt 83.2 opp ved ca. 120 °C for å fremstille fosfonatet 83.5.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for bromforbindelsen 83.4 anvende forskjellige bromforbindelser 83.1 og/eller forskjellige fosfitter 83.2, fås de tilsvarende produkter 83.2.
Reaksjonsskjema 84 viser fremstillingen av tert.-butanolderivater hvor fosfonatet er bundet ved hjelp av en amidbinding. Ved denne fremgangsmåten kobles en karboksylsyre 84.1 sammen med et dialkylaminoalkylfosfonat 84.2 til amidet 84.3. Reaksjonen utføres under betingelsene som er beskrevet tidligere (reaksjonsskjema 1) for fremstillingen av amider.
For eksempel omsettes ekvimolare mengder av 3-hydroksy-3-metylsmørsyre 84.4 (Fluka) og et dialkylaminoetylfosfonat 84.5, hvis fremstilling er beskrevet i J. Org. Chem., 2000, 65, 676, i tetrahydrofuran i nærvær av disykloheksylkarbodiimid, slik at amidet 84.6 fås.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for karboksylsyren 84.4 anvende forskjellige syrer 84.1 og/eller forskjellige aminer 84.2 fås de tilsvarende produkter 84.3.
Reaksjonsskjema 85 viser fremstillingen av tert.-butanolderivater hvor fosfonatet er bundet ved hjelp av et heteroatom og en alkylenkjede. Ved denne fremgangsmåten omsettes en hydroksy-, merkapto- eller aminosubstituert karbinol 85.1 med et dialkylbromalkylfosfonat 85.2, hvorved man får eter-, tioeter- eller aminproduktene 85.3. Omsetningen utføres i et polart, organisk oppløsningsmiddel i nærvær en egnet base, slik som natriumhydrid eller cesiumkarbonat.
For eksempel omsettes 4-merkapto-2-metylbutan-2-ol 85.4, fremstilt som beskrevet i Bioorg. Med. Chem. Lett., 1999, 9, 1715, i tetrahydrofuran inneholdende cesiumkarbonat med et dialkylbrombutylfosfonat 85.5, hvis fremstilling er beskrevet i Synthesis, 1994, 9, 909, hvorved man får tioeteren 85.6.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for tiolen 85.4 anvende forskjellige alkoholer, tioler eller aminer 85.1 og/eller forskjellige bromider 85.2, fås de tilsvarende produkter 85.3.
Reaksjonsskjema 86 viser fremstillingen av tert.-butanolderivater hvor fosfonatet er bundet ved hjelp av et nitrogen og en alkylenkjede. Ved denne fremgangsmåten omsettes et hydroksyaldehyd 86.1 med et dialkylaminoalkylfosfonat 86.2 under reduktive amineringsbetingelser, som beskrevet ovenfor (reaksjonsskjema 55), hvorved man får aminet 86.2.
For eksempel omsettes 3-hydroksy-3-metylbutyraldehyd 86.4 og et dialkylaminoetylfosfonat 86.5, hvis fremstilling er beskrevet i J. Org. Chem., 2000, 65, 676, sammen i nærvær av natriumtriacetoksyborhydrid, hvorved man får aminet 86.6.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for aldehydet 86.4 anvende forskjellige aldehyder 86.1 og/eller forskjellige aminer 86.2, fås de tilsvarende produkter 86.3.
Eksempel
Eksempel Eksempel Eksempel
Fremstilling av de fosfonatholdiqe benzvlkarbamater 43. 4
Reaksjonsskjemaene 87-91 illustrerer fremgangsmåter for fremstillingen av benzylkarbamatene 43.4 som anvendes ved fremstillingen av fosfonatesterne 9. Benzylalkoholene fås ved reduksjon av de tilsvarende benzaldehyder, hvis fremstilling er beskrevet i reaksjonsskjemaene 87-90.
Reaksjonsskjema 87 illustrerer fremstillingen av benzaldehydfosfonater 87.3 hvor fosfonatgruppen er bundet ved hjelp av en alkylenkjede som inneholder et nitrogenatom. Ved denne fremgangsmåten omsettes et benzendialdehyd 87.1 med 1 molekvivalent av et dialkylaminoalkylfosfonat 87.2 under reduktive amineringsbetingelser, som beskrevet ovenfor i reaksjonsskjema 55, hvorved man får fosfonatproduktet 87.3.
For eksempel omsettes benzen-l,3-dialdehyd 87.4 med et dialkylaminopropylfosfonat 87.5 (Acros) og natriumtriacetoksyborhydrid, hvorved man får produktet 87.6.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for benzen-1,3-dikarboksaldehyd 87.4 anvende forskjellige benzendialdehyder 87.1 og/eller forskjellige fosfonater 87.2, fås de tilsvarende produkter 87.3.
Reaksjonsskjema 88 illustrerer fremstillingen av benzaldehydfosfonater, enten direkte bundet til benzenringen eller bundet ved hjelp av en mettet eller umettet karbonkjede. Ved denne fremgangsmåten kobles et brombenzaldehyd 88.1, som beskrevet ovenfor, sammen med et dialkylalkenylfosfonat 88.2, hvorved man får alkenylfosfonatet 88.3. Eventuelt reduseres produktet til den mettede fosfonatester 88.4. Alternativt kobles brombenzaldehydet, som beskrevet ovenfor, sammen med et dialkylfosfitt 88.5, hvorved man får formylfenylfosfonatet 88.6.
For eksempel kobles, som vist i eksempel 1, 3-brombenzaldehyd 88.7 sammen med et dialkylpropenylfosfonat 88.8 (Aldrich), hvorved man får propenylproduktet 88.9. Eventuelt reduseres produktet, f.eks. ved anvendelse av diimid, til propylfosfonatet 88.10.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for 3-brombenzaldehyd 88.7 anvende forskjellige brombenzaldehyder 88.1 og/eller forskjellige alkenyl-fosfonater 88.2, fås de tilsvarende produkter 88.3 og 88.4.
Alternativt kobles, som vist i eksempel 2, 4-brombenzaldehyd i nærvær av en palladiumkatalysator sammen med et dialkylfosfitt 88.5, hvorved man får 4-formylfenylfosfonatproduktet 88.12.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for 4-brombenzaldehyd 88.11 anvende forskjellige brombenzaldehyder 88.1, fås de tilsvarende produkter 88.6.
Reaksjonsskjema 89 illustrerer fremstillingen av formylfenylfosfonater hvor fosfonatresten er bundet ved hjelp av alkylenkjeder som inneholder to heteroatomer O, S eller N. Ved denne fremgangsmåten omsettes en formylfenoksy-, fenyltio- eller fenylaminoalkanol, -alkantiol eller -alkylamin 89.1 med en ekvimolar mengde av et dialkylhaloalkylfosfonat 89.2, hvorved man fårfenoksy-, fenyltio- eller fenylaminofosfonat-produktet 89.3. Alkyleringsreaksjonen utføres i et slikt polart, organisk oppløsningsmiddel som dimetylformamid eller acetonitril, i nærvær av en base. Basen som anvendes, avhenger av typen til nukleofilen 89.1. I tilfeller hvor Y er O, anvendes en slik sterk base som natriumhydrid eller litiumheksametyldisilazid. I tilfeller hvor Y er S eller N, anvendes en slik base som cesiumkarbonat eller dimetylaminopyridin.
For eksempel omsettes 2-(4-formylfenyltio)etanol 89.4, fremstilt som beskrevet i Macromolecules, 1991, 24, 1710, i acetonitril ved 60 °C med 1 molekvivalent av et dialkyljodmetylfosfonat 89.5 (Lancaster), hvorved man får eterproduktet 89.6.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for karbinolen 89.4 anvende forskjellige karbinoler, tioler eller aminer 89.1 og/eller forskjellige haloalkylfosfonater 89.2, fås de tilsvarende produkter 89.3.
Reaksjonsskjema 90 illustrerer fremstillingen av formylfenylfosfonater hvor fosfonatgruppen er bundet til benzenringen ved hjelp av en aromatisk eller heteroaromatisk ring. Ved denne fremgangsmåten kobles en formyl benzen borsyre 90.1 i nærvær av en palladiumkatalysator med 1 molekvivalent av et dibromaren, 90.2, hvor gruppen Ar er en aromatisk eller heteroaromatisk gruppe. Sammenkoblingen av arylborater med arylbromider til diarylforbindelser er beskrevet i Palladium Reagents and Catalysts, av J. Tsuji, Wiley, 1995, s. 218. Komponentene omsettes i et slikt polart oppløsningsmiddel som dimetylformamid, i nærvær av en palladium(0)katalysator og natriumbikarbonat. Produktet 90.3 kobles så, som beskrevet ovenfor (reaksjonsskjema 50), sammen med et dialkylfosfitt 90.4 til fosfonatet 90.5.
For eksempel kobles 4-formylbenzenborsyre 90.6 med 2,5-dibromtiofen 90.7, slik at fenyltiofenproduktet 90.8 fås. Denne forbindelsen kobles så til dialkylfosfittet 90.4, slik at tienylfosfonatet 90.9 fås.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for dibromtiofen 90.7 anvende forskjellige dibromarener 90.2 og/eller forskjellige formylfenylborater 90.1, fås de tilsvarende produkter 90.5.
Reaksjonsskjema 91 illustrerer fremstillingen av benzylkarbamatene 43.4 som anvendes ved fremstillingen av fosfonatesterne 9. Ved denne fremgangsmåten omdannes de substituerte benzaldehyder 91.1, fremstilt som vist i reaksjonsskjemaene 87-90, til de tilsvarende benzylalkoholer 91.2. Reduksjonen av aldehyder til alkoholer er beskrevet i Comprehensive Organic Transformations, av R.C. Larock, VCH, 1989, s. 527ff. Omdannelsen utføres ved anvendelse av slike reduksjonsmidler som natriumborhydrid, litiumaluminium-tri-tert.-butoksyhydrid, diisobutylaluminiumhydrid og lignende. Den resulterende benzylalkohol omsettes så med aminoesteren 91.3, hvorved man får karbamatet 91.4. Reaksjonen utføres under betingelsene beskrevet nedenunder i reaksjonsskjema 98. Foreksempel omsettes benzylalkoholen med karbonyldiimidazol til en intermediær benzyloksykarbonylimidazol, og mellomproduktet omsettes med aminoesteren 91.3 til karbamatet 91.4. Metylesteren hydrolyseres så til karboksylsyren 43.4.
Eksempel Eksempel 1
Eksempel 2
Eksempel Eksempel
Fremstilling av fosfonatholdiqe benzensulfonvlklorider 20. 2
Reaksjonsskjemaene 92-97 illustrerer fremgangsmåter for fremstillingen av sulfonylkloridene 20.2 som anvendes ved fremstillingen av fosfonatesterne 4. Sulfonsyrer og/eller sulfonylhalogenider erholdes ved oksidasjon av de tilsvarende tioler, som beskrevet i Synthetic Organic Chemistry, R.B. Wagner, H.D. Zook, Wiley, 1953, s. 813, og i Tet. 1965, 21, 2271. For eksempel omdannes de fosfonatholdige tioler som fremstilles i henhold til reaksjonsskjemaene 63-72, til de tilsvarende sulfonsyrer ved oksidasjon med brom i vandig, organisk oppløsning, som beskrevet i J. Am. Chem. Soc, 59, 811, 1937, eller ved oksidasjon med hydrogenperoksid, som beskrevet i Ree Trav. Chim., 54, 205, 1935, eller ved omsetning med oksygen i alkalisk oppløsning, som beskrevet i Tet. Let., 1963, 1131, eller ved anvendelse av kaliumsuperoksid, som beskrevet i Aust. J. Chem., 1984, 37, 2231. Reaksjonsskjemaene 92-96 beskriver fremstillingen av fosfonatsubstituerte benzensulfonsyrer; reaksjonsskjema 97 beskriver omdannelsen av sulfonsyrene til de tilsvarende sulfonylklorider. Alternativt kan de intermediære tioler, når de er fremstilt, omdannes direkte til sulfonylkloridet, som beskrevet i reaksjonsskjema 97a.
Reaksjonsskjema 92 viser fremstillingen av forskjellig substituerte benzensulfonsyrer hvor fosfonatgruppen er festet direkte til benzenringen. Ved denne fremgangsmåten beskyttes en bromsubstituert benzentiol 92.1, som tidligere beskrevet. Det beskyttede produkt 92.2 omsettes så i nærvær av en palladiumkatalysator med et dialkylfosfitt 92.3 til det tilsvarende fosfonat 92.4. Tiolgruppen avbeskyttes så, slik at tiolen 92.5 fås, og denne forbindelsen oksideres til sulfonsyren 92.6.
For eksempel omdannes 4-brombenzentiol 92.7 til S-adamantylderivatet 92.8 ved omsetning med 1-adamantanol i trifluoreddiksyre, som beskrevet i Chem. Pharm. Bull., 26, 1576, 1978. Produktet omsettes så med et dialkylfosfitt og en palladiumkatalysator, som beskrevet tidligere, hvorved man får fosfonatet 92.9. Adamantylgruppen fjernes så ved omsetning med kvikksølvacetat i trifluoreddiksyre, som beskrevet i Chem. Pharm. Bull., 26, 1576, 1978, hvorved man får tiolen 92.10. Produktet omsettes så med brom i vandig oppløsning for å fremstille sulfonsyren 92.11.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for tiolen 92.7 anvende forskjellige tioler 92.1 og/eller forskjellige dialkylfosfitter 92.3, fås de tilsvarende produkter 92.6.
Reaksjonsskjema 93 illustrerer fremstillingen av aminosubstituerte benzensulfonsyrer hvor fosfonatgruppen er bundet ved hjelp av en alkoksygruppe. Ved denne fremgangsmåten omsettes en hydroksyaminosubstituert benzensulfonsyre 93.1 med et dialkylbromalkylfosfonat 93.2, slik at eteren 93.3 fås. Omsetningen utføres i et slikt polart oppløsningsmiddel som dimetylformamid, i nærvær av en slik base som kaliumkarbonat. Utbyttet av produktet 93.3 økes ved behandling av det urensede reaksjonsprodukt med fortynnet, vandig base for å hydrolysere eventuelle sulfonsyreestere som fremstilles.
For eksempel omsettes 3-amino-4-hydroksybenzensulfonsyre 93.4 (Fluka) med et dialkylbrompropylfosfonat 93.5, fremstilt som beskrevet i J. Am. Chem. Soc, 2000, 122, 1554, i dimetylformamid inneholdende kaliumkarbonat, etterfulgt av tilsetning av vann, hvorved eteren 93.6 fremstilles.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for fenolen 93.4 anvende forskjellige fenoler 93.1 og/eller forskjellige fosfonater 93.2, fås de tilsvarende produkter 93.3.
Reaksjonsskjema 94 illustrerer fremstillingen av metoksylsubstituerte benzensulfonsyrer hvor fosfonatgruppen er bundet ved hjelp av en amidgruppe. Ved denne fremgangsmåten omsettes en metoksyaminosubstituert benzensulfonsyre 94.1, som beskrevet tidligere for fremstillingen av amider, med et dialkylkarboksyalkylfosfonat 94.2, hvorved amidet 94.3 fremstilles.
For eksempel omsettes 3-amino-4-metoksybenzensulfonsyre 94.4 (Acros) i dimetylformamidoppløsning med en dialkylfosfonoeddiksyre 94.2 (Aldrich) og disykloheksylkarbodiimid, hvorved amidet 94.6 fremstilles.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for aminet 94.4 anvende forskjellige aminer 94.1 og/eller forskjellige fosfonater 94.2, fås de tilsvarende produkter 94.3.
Reaksjonsskjema 95 illustrerer fremstillingen av substituerte benzensulfonsyrer hvor fosfonatgruppen er bundet ved hjelp av en mettet eller umettet alkylengruppe. Ved denne fremgangsmåten kobles en halogensubstituert benzensulfonsyre 95.1 i en palladiumkatalysert Heck-reaksjon til et dialkylalkenylfosfonat 95.2, hvorved man får fosfonatet 95.3.
Eventuelt reduseres produktet, f.eks. ved hjelp av katalytisk hydrogenering over en palladiumkatalysator, hvorved man får den mettede analog 95.4.
For eksempel omsettes 4-amino-3-klorbenzensulfonsyre 95.5 (Acros) i N-metylpyrrolidinonoppløsning ved 80 °C med et dialkylvinylfosfonat 95.6 (Aldrich), palladium(II)klorid-bis(acetonitril), natriumacetat og tetrafenylfosfoniumklorid, som beskrevet i Ang. Chem., Int. Ed. Engl., 37, 481, 1998, for å fremstille det olefiniske produkt 95.7. Katalytisk hydrogenering ved å anvende en 5 % palladium-på-karbonkatalysator gir så den mettede analog 95.8.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for klorforbindelsen 95.5 anvende forskjellige klorider 95.1 og/eller forskjellige fosfonater 95.2, fås de tilsvarende produkter 95.3 og 95.4.
Reaksjonsskjema 96 viser fremstillingen av benzensulfonsyrer hvor fosfonatgruppen er bundet ved hjelp av en amidbinding. Ved denne fremgangsmåten kobles en aminokarboksysubstituert benzentiol 96.1 til et dialkylaminoalkylfosfonat 96.2 for å fremstille amidet 96.3. Produktet oksideres så, som beskrevet ovenfor, hvorved man får den tilsvarende sulfonsyre 96.4.
For eksempel omsettes 2-amino-5-merkaptobenzosyre 96.5, fremstilt som beskrevet i Pharmazie, 1973, 28, 433, med et dialkylaminoetylfosfonat 96.6 og disykloheksylkarbodiimid for å fremstille amidet 96.7. Produktet oksideres så med vandig hydrogenperoksid, hvorved man får sulfonsyren 96.8.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for karboksylsyren 96.5 anvende forskjellige syrer 96.1 og/eller forskjellige fosfonater 96.2, fås de tilsvarende produkter 96.4.
Reaksjonsskjema 97 illustrerer omdannelsen av benzensulfonsyrer til de tilsvarende sulfonylklorider. Omdannelsen av sulfonsyrer til sulfonylklorider er beskrevet i Synthetic Organic Chemistry, R.B. Wagner, H.D. Zook, Wiley, 1953, s. 821. Omdannelsen utføres ved anvendelse av slike reagenser som tionylklorid eller fosforpentaklorid.
For eksempel behandles, som vist i reaksjonsskjema 97, de forskjellig substituerte fosfonatholdige benzensulfonsyrer 97.1, fremstilt som beskrevet ovenfor, med tionylklorid, oksalylklorid, fosforpentaklorid, fosforoksyklorid og lignende for å fremstille de tilsvarende sulfonylklorider 97.2.
Reaksjonsskjema 97a illustrerer omdannelsen av tioler til de tilsvarende sulfonylklorider som kan anvendes til hvilke som helst av tiolmellomproduktene i reaksjonsskjemaene 92-96. Tiolen oksideres, som beskrevet i Synthesis, 1987, 4, 409, eller J. Med. Chem., 1980, 12, 1376, for å få sulfonylkloridet direkte. For eksempel gir behandling av beskyttet tiol 97a.1, fremstilt fra 96.7 ved å anvende standard beskyttelsesgrupper for aminer, som beskrevet i Greene og Wuts, 3. utg., kapittel 7, med HCI og klor sulfonylklorid 97a.2. Alternativ behandling av 92.10 med de samme betingelsene gir sulfonylkloridet 97a.3.
Eksempel
Eksempel Eksempel
Eksempel
Eksempel Eksempel
Fremstilling av karbamater
Fosfonatesterne 1-4 hvor R<4>formelt sett er avledet fra karboksylsyrene som er vist i plansje 5c, og fosfonatesterne 5 og 9 inneholder en karbamatbinding. Fremstillingen av karbamater er beskrevet i Comprehensive Organic Functional Group Transformations, A.R. Katritzky, red., Pergamon, 1995, vol. 6, s. 416ff, og i Organic Functional Group Preparations, av S.R. Sandler og W. Karo, Academic Press, 1986, s. 260ff.
Reaksjonsskjema 98 illustrerer forskjellige metoder hvorved karbamat-bindingen syntetiseres. Som vist i reaksjonsskjema 98, omdannes ved den generelle reaksjon som genererer karbamater, en karbinol 98.1 til det aktiverte derivat 98.2 hvor Lv er en uttredende gruppe, slik som halogen, imidazolyl, benztriazolyl og lignende, som beskrevet nedenunder. Det aktiverte derivat 98.2 omsettes så med et amin 98.3, hvorved man får ka rba mat produktet 98.4. Eksemplene 1-7 i reaksjonsskjema 98 viser metoder hvorved den generelle reaksjon utføres. Eksemplene 8-10 illustrerer alternative fremgangsmåter for fremstillingen av karbamater.
Reaksjonsskjema 98, eksempel 1, illustrerer fremstillingen av karbamater under anvendelse av et klorformylderivat av karbinolen 98.1. Ved denne fremgangsmåten omsettes karbinolen med fosgen i et slikt inert oppløsningsmiddel som toluen, ved ca. 0 °C, som beskrevet i Org. Syn. Coll., vol. 3, 167, 1965, eller med et slikt ekvivalent reagens som triklormetoksyklorformiat, som beskrevet i Org. Syn. Coll., vol. 6, 715, 1988, hvorved man får klorformiatet 98.6. Den sistnevnte forbindelse omsettes så med aminkomponenten 98.3 i nærvær av en organisk eller uorganisk base til karbamatet 98.7. For eksempel omsettes klorformylforbindelsen 98.6 med aminet 98.3 i et vannblandbart oppløsningsmiddel, slik som tetrahydrofuran, i nærvær av vandig natriumhydroksid, som beskrevet i Org. Syn. Coll., vol. 3, 167, 1965 til karbamatet 98.7. Alternativt utføres reaksjonen i diklormetan i nærvær av en organisk base, slik som diisopropyletylamin eller dimetylaminopyridin.
Reaksjonsskjema 98, eksempel 2, viser omsetningen av klorformiat-forbindelsen 98.6 med imidazol slik at imidazolidet 98.8 fremstilles. Imidazolidproduktet omsettes så med aminet 98.3 til karbamatet 98.7. Fremstillingen av imidazolidet utføres i et aprotisk oppløsningsmiddel, slik som diklormetan ved 0 °C, og fremstillingen av karbamatet utføres i et lignende oppløsningsmiddel ved omgivelsestemperatur, eventuelt i nærvær av en slik base som dimetylaminopyridin, som beskrevet i J. Med. Chem., 1989, 32, 357.
Reaksjonsskjema 98, eksempel 3, viser omsetningen av klorformiatet 98.6 med en aktivert hydroksylforbindelse R"OH, hvorved man får den blandede karbonatester 98.10. Omsetningen utføres i et inert, organisk oppløsningsmiddel, slik som eter eller diklormetan, i nærvær av en slik base som disykloheksylamin eller trietylamin. Hydroksylkomponenten R"OH velges fra gruppen av forbindelser 98.19-98.24, som vist i reaksjonsskjema 98, og lignende forbindelser. For eksempel fås, dersom komponenten R"OH er hydroksybenztriazol 98.19, N-hydroksysuksinimid 98.20 eller pentaklorfenol, 98.21, det blandede karbonat 98.10 ved omsetningen av klorformiatet med hydroksyl-forbindelsen, i et eterisk oppløsningsmiddel i nærvær av disykloheksylamin, som beskrevet i Can. J. Chem., 1982, 60, 976. En lignende reaksjon hvor komponenten R"OH er pentafluor-fenol 98.22 eller 2-hydroksypyridin 98.23, utføres i et eterisk oppløsningsmiddel i nærvær av trietylamin, som beskrevet i Syn., 1986, 303, og Chem., Ber. 118, 468, 1985.
Reaksjonsskjema 98, eksempel 4, illustrerer fremstillingen av karbamater hvor et alkyloksykarbonylimidazol 98.8 anvendes. Ved denne fremgangsmåten omsettes en karbinol 98.5 med en ekvimolar mengde karbonyldiimidazol 98.11 for å fremstille mellomproduktet 98.8. Omsetningen utføres i et aprotisk, organisk oppløsningsmiddel, slik som diklormetan eller tetrahydrofuran. Acyloksyimidazolen 98.8 omsettes så med en ekvimolar mengde av aminet R'NH2til karbamatet 98.7. Omsetningen utføres i et aprotisk, organisk oppløsningsmiddel, slik som diklormetan, som beskrevet i Tet. Lett., 42, 2001, 5227 til karbamatet 98.7.
Reaksjonsskjema 98, eksempel 5, illustrerer fremstillingen av karbamater ved hjelp av et intermediært alkoksykarbonylbenztriazol 98.13. Ved denne fremgangsmåten omsettes en karbinol ROH ved omgivelsestemperatur med en ekvimolar mengde benztriazolkarbonylklorid 98.12, hvorved man får alkoksykarbonylproduktet 98.13. Omsetningen utføres i et organisk oppløsningsmiddel, slik som benzen eller toluen, i nærvær av et tertiært, organisk amin, slik som trietylamin, som beskrevet i Syn., 1977, 704. Produktet omsettes så med aminet R'NH2til karbamatet 98.7. Omsetningen utføres i toluen eller etanol fra omgivelsestemperatur til ca. 80 °C, som beskrevet i Syn., 1977, 704.
Reaksjonsskjema 98, eksempel 6, illustrerer fremstillingen av karbamater hvor et karbonat (R"0)2CO, 98.14, omsettes med en karbinol 98.5 til det intermediære alkyloksykarbonylmellomprodukt 98.15. Det sistnevnte reagens omsettes så med aminet R'NH2til karbamatet 98.7. Fremgangsmåten hvor reagenset 98.15 avledes fra hydroksybenztriazol 98.19, er beskrevet i Synthesis, 1993, 908; fremgangsmåten hvor reagenset 98.15 avledes fra N-hydroksysuksinimid 98.20, er beskrevet i Tet. Lett., 1992, 2781; fremgangsmåten hvor reagenset 98.15 avledes fra 2-hydroksypyridin 98.23, er beskrevet i Tet. Lett., 1991, 4251; fremgangsmåten hvor reagenset 98.15 avledes fra 4-nitrofenol 98.24, er beskrevet i Syn. 1993, 199. Omsetningen mellom ekvimolare mengder av karbinolen ROH og karbonatet 98.14 utføres i et inert, organisk oppløsningsmiddel ved omgivelsestemperatur.
Reaksjonsskjema 98, eksempel 7, illustrerer fremstillingen av karbamater fra alkoksykarbonylazider 98.16. Ved denne fremgangsmåten omsettes et a I kyl klorformiat 98.6 med et azid, f.eks. natriumazid, hvorved man får alkoksykarbonylazidet 98.16. Den sistnevnte forbindelse omsettes så med en ekvimolar mengde av aminet R'NH2til karbamatet 98.7. Omsetningen utføres ved omgivelsestemperatur i et polart, aprotisk oppløsningsmiddel, slik som dimetylsulfoksid, f.eks. som beskrevet i Syn., 1982, 404.
Reaksjonsskjema 98, eksempel 8, illustrerer fremstillingen av karbamater ved hjelp av omsetningen mellom en karbinol ROH og klorformylderivatet av et amin 98.17. Ved denne fremgangsmåten, som er beskrevet i Synthetic Organic Chemistry, R.B. Wagner, H.D. Zook, Wiley, 1953, s. 647, blandes reaktantene ved omgivelsestemperatur i et aprotisk oppløsningsmiddel, slik som acetonitril, i nærvær av en slik base som trietylamin, hvorved man får karbamatet 98.7.
Reaksjonsskjema 98, eksempel 9, illustrerer fremstillingen av karbamater ved hjelp av omsetningen mellom en karbinol ROH og et isocyanat 98.18. Ved denne fremgangsmåten, som er beskrevet i Synthetic Organic Chemistry, R.B. Wagner, H.D. Zook, Wiley, 1953, s. 645, blandes reaktantene ved omgivelsestemperatur i et aprotisk oppløsningsmiddel, slik som eter eller diklormetan og lignende, hvorved man får karbamatet 98.7.
Reaksjonsskjema 98, eksempel 10, illustrerer fremstillingen av karbamater ved hjelp av omsetningen mellom en karbinol ROH og et amin R'NH2. Ved denne fremgangsmåten, som er beskrevet i Chem. Lett. 1972, 373, blandes reaktantene ved omgivelsestemperatur i et aprotisk, organisk oppløsningsmiddel, slik som tetrahydrofuran, i nærvær av en tertiær base, slik som trietylamin, og selen. Karbonmonoksid sendes gjennom oppløsningen, og reaksjonen forløper til karbamatet 98.7.
Gjensidige omdannelser mellom fosfonatene R- link- PfOKOR ) z . R- link- PfOKOR KOH) og R-link- P( Q)( OH) z
Reaksjonsskjemaene 1-97 beskriver fremstillingen av fosfonatestere med den generelle formel R-link-P(0)(OR<1>)2hvor gruppene R<1>, hvis formler er definert i plansjene 1 og 2, kan være like eller forskjellige. R<1->gruppene bundet til fosfonatesterne 1-13 eller til forløpere for disse, kan endres under anvendelse av etablerte kjemiske omdannelser. De gjensidige omdannelsesreaksjonene mellom fosfonater er illustrert i reaksjonsskjema 99. Gruppen R i reaksjonsskjema 99 utgjør understrukturen som substituenten link-P(0)(OR<1>)2er bundet til, enten i forbindelsene 1-13 eller i forløpere for disse. R<1->gruppen kan endres under anvendelse av fremgangsmåtene beskrevet nedenunder, enten i forløper-forbindelsene eller i esterne 1-13. Metodene som anvendes for en bestemt fosfonatomdannelse, avhenger av typen til substituenten R<1>. Fremstillingen og hydrolysen av fosfonatestere er beskrevet i Organic Phosphorus Compounds, G.M. Kosolapoff, L. Maeir, red., Wiley, 1976, s. 9ff.
Omdannelsen av en fosfonatdiester 99.1 til den tilsvarende fosfonatmonoester 99.2 (reaksjonsskjema 99, reaksjon 1) utføres ved hjelp av en rekke metoder. For eksempel omdannes esteren 99.1 hvor R<1>er en aralkylgruppe, slik som benzyl, til monoesterforbindelsen 99.2 ved omsetning med en slik tertiær, organisk base som diazabisyklooktan (DABCO) eller kinuklidin, som beskrevet i J. Org. Chem., 1995, 60, 2946. Omsetningen utføres i et inert hydrokarbonoppløsningsmiddel, slik som toluen eller xylen, ved ca. 110 °C. Omdannelsen av diesteren 99.1 hvor R<1>er en arylgruppe, slik som fenyl, eller en slik alkenylgruppe som allyl, til monoesteren 99.2 utføres ved behandling av esteren 99.1 med en slik base som vandig natriumhydroksid i acetonitril eller litiumhydroksid i vandig tetrahydrofuran.
Fosfonatdiestere 99.1 hvor en av gruppene R<1>er aralkyl, slik som benzyl, og den andre er alkyl, omdannes til monoesterne 99.2, hvor R<1>er alkyl, ved hydrogenering, f.eks. under anvendelse av en palladium-på-karbonkatalysator. Fosfonatdiestere hvor begge gruppene R<1>er alkenyl, slik som allyl, omdannes til monoesteren 99.2 hvor R<1>er alkenyl, ved behandling med klortris(trifenylfosfin)rhodium (Wilkinsons katalysator) i vandig etanol ved refluks, eventuelt i nærvær av diazabisyklooktan, f.eks. under anvendelse av fremgangsmåten beskrevet i J. Org. Chem., 38, 3224, 1973, til spaltingen av allylkarboksylater.
Omdannelsen av en fosfonatdiester 99.1 eller en fosfonatmonoester 99.2 til den tilsvarende fosfonsyre 99.3 (reaksjonsskjema 99, reaksjonene 2 og 3) utføres ved omsetning av diesteren eller monoesteren med trimetylsilylbromid, som beskrevet i J. Chem. Soc, Chem. Comm., 739, 1979. Omsetningen utføres i et slikt inert oppløsning-middel som f.eks. diklormetan, eventuelt i nærvær av et slikt silyleringsmiddel som bis(trimetylsilyl)trifluoracetamid ved omgivelsestemperatur. En fosfonatmonoester 99.2 hvor R<1>er aralkyl, slik som benzyl, omdannes til den tilsvarende fosfonsyre 99.3 ved hydrogenering over en palladiumkatalysator, eller ved behandling med hydrogenklorid i et eterisk oppløsningsmiddel, slik som dioksan. En fosfonatmonoester 99.2 hvor R<1>er alkenyl, slik som f.eks. allyl, omdannes til fosfonsyren 99.3 ved omsetning med Wilkinsons katalysator i et vandig, organisk oppløsningsmiddel, f.eks. i 15 % vandig acetonitril, eller i vandig etanol, f.eks. under anvendelse av fremgangsmåten beskrevet i Heiv. Chim. Acta., 68, 618, 1985.
Palladiumkatalysert hydrogenolyse av fosfonatestere 99.1 hvor R<1>er benzyl, er beskrevet i J. Org. Chem., 24, 434, 1959. Platinakatalysert hydrogenolyse av fosfonatestere 99.1 hvor R<1>er fenyl, er beskrevet i J. Am. Chem. Soc, 78, 2336, 1956.
Omdannelsen av en fosfonatmonoester 99.2 til en fosfonatdiester 99.1 (reaksjonsskjema 99, reaksjon 4) hvor den nyinnførte R<1->gruppe er alkyl, aralkyl, haloalkyl, slik som kloretyl, eller aralkyl, utføres ved hjelp av en rekke reaksjoner hvor substratet 99.2 omsettes med en hydroksyforbindelse R<*>OH i nærvær av et sammenkoblingsmiddel. Egnede sammenkoblingsmidler er dem anvendt til fremstillingen av karboksylatestere, og omfatter et slikt karbodiimid som disykloheksylkarbodiimid, i hvilket tilfelle omsetningen fortrinnsvis utføres i et slikt basisk, organisk oppløsningsmiddel som pyridin, eller (benzotriazol-l-yloksy)tripyrrolidinofosfoniumheksafluorfosfat (PYBOP, Sigma), i hvilket tilfelle omsetningen utføres i et slikt polart oppløsningsmiddel som dimetylformamid, i nærvær av en slik tertiær, organisk base som diisopropyletylamin, eller Aldritiol-2 (Aldrich), i hvilket tilfelle omsetningen utføres i et basisk oppløsningsmiddel, slik som pyridin, i nærvær av et triarylfosfin, slik som trifenylfosfin. Alternativt utføres omdannelsen av fosfonatmonoesteren 99.2 til diesteren 99.1 ved anvendelse av Mitsonobu-reaksjonen, som beskrevet ovenfor i reaksjonsskjema 49. Substratet omsettes med hydroksyforbindelsen R<1>OH i nærvær av dietylazodikarboksylat og et slikt triarylfosfin som trifenylfosfin. Alternativt omdannes fosfonatmonoesteren 99.2 til fosfonatdiesteren 99.1, hvor den innførte R^gruppe er alkenyl eller aralkyl, ved omsetning av monoesteren med halogenidet R<1>Br, hvor R<1>er alkenyl eller aralkyl. Alkyleringsreaksjonen utføres i et slikt polart, organisk oppløsningsmiddel som dimetylformamid eller acetonitril, i nærvær av en slik base som cesiumkarbonat. Alternativt omdannes fosfonatmonoesteren til fosfonatdiesteren i en totrinns fremgangsmåte. I det første trinnet omdannes fosfonatmonoesteren 99.2 til kloranalogen RP(0)(OR<1>)CI ved omsetning med tionylklorid eller oksalylklorid og lignende, som beskrevet i Organic Phosphorus Compounds, G.M. Kosolapoff, L. Maeir, red., Wiley, 1976, s. 17, og det derved erholdte produkt RPtOKOR^CI omsettes så med hydroksyforbindelsen R<1>OH i nærvær av en slik base som trietylamin, hvorved man får fosfonatdiesteren 99.1.
En fosfonsyre R-link-P(0)(OH)2omdannes til en fosfonatmonoester RPtOXOR^COH) (reaksjonsskjema 99, reaksjon 5) ved hjelp av metodene som er beskrevet ovenfor for fremstillingen av fosfonatdiesteren R-link-P(0)(OR<1>)2, 99.1, bortsett fra at bare én molar andel av komponenten R<1>OH eller R<1>Br anvendes.
En fosfonsyre R-link-P(0)(OH)2, 99.3, omdannes til en fosfonatdiester R-link-P(0)(OR<1>)2, 99.1 (reaksjonsskjema 99, reaksjon 6) ved hjelp av en
sammenkoblingsreaksjon med hydroksyforbindelsen R<1>OH i nærvær av et sammenkoblingsmiddel, slik som Aldritiol-2 (Aldrich) og trifenylfosfin. Omsetningen utføres i et basisk oppløsningsmiddel, slik som pyridin.
Alternativt omdannes fosfonsyrer 99.3 til fosfonsyreesterne 99.1 hvor R<1>er aryl, ved hjelp av en sammenkoblingsreaksjon under anvendelse av f.eks. disykloheksylkarbodiimid i pyridin ved ca. 70 °C. Alternativt omdannes fosfonsyrer 99.3 til fosfonsyreestere 99.1 hvor R<1>er alkenyl, ved hjelp av en alkyleringsreaksjon. Fosfonsyren omsettes med alkenylbromidet R<1>Br i et slikt polart, organisk oppløsningsmiddel som aceto-nitriloppløsning ved reflukstemperatur, i nærvær av en slik base som cesiumkarbonat, hvorved man får fosfonsyreesteren 99.1.
Generell anvendbarhet av metoder for innføring av fosfonatsubstituenter Fremgangsmåtene som er beskrevet for innføringen av fosfonatrester (reaksjonsskjemaene 47-97), er med passende modifikasjoner som er kjent for fagfolk på området, overførbare til forskjellige kjemiske substrater. Metodene som er beskrevet ovenfor for innføringen av fosfonatgrupper i hydroksymetylbenzosyrer (reaksjonsskjemaene 47-51), er således anvendbare for innføringen av fosfonatrester i kinoliner, tiofenoler, isobutylaminer, syklopentylaminer, tert.-butanoler, benzylalkoholer, fenylalaniner, benzylaminer og benzensulfonsyrer, og metodene som er beskrevet for innføringen av fosfonatrester i de ovenfor nevnte substrater (reaksjonsskjemaene 52-97), er anvendbare for innføringen av fosfonatrester i hydroksymetylbenzosyresubstrater.
Fremstilling av fosfonatmellomprodukter 11- 13 med fosfonatrester inkorporert i R<2->, R<3->eller R4- oruppene
De kjemiske omdannelsene som er beskrevet i reaksjonsskjemaene 1-99, illustrerer fremstillingen av forbindelsene 1-10 hvor fosfonatesterresten er bundet til understrukturene som er angitt ovenfor. De forskjellige kjemiske metodene som anvendes til innføringen av fosfonatestergrupper i de ovenfor nevnte rester, kan med passende modifikasjoner som er kjent for fagfolk på området, anvendes til innføringen av en fosfonatestergruppe i forbindelsene R<4>COOH, R<3>CI, R<2>NH2. De resulterende fosfonatholdige analoger, betegnet som R<4a>COOH, R<3a>CI og NH2R2<a>, anvendes så under anvendelse av fremgangsmåtene beskrevet ovenfor ved fremstillingen av forbindelsene 11, 12 og 13. Fremgangsmåtene som er nødvendige for benyttelse av de fosfonatholdige analoger, er de samme som dem beskrevet ovenfor for benyttelse av forbindelsene R<2>NH2, R<3>CI og R<4>COOH.
Reaksionsskiemaer - generelt avsnitt
Generelle aspekter ved disse eksempelvise fremgangsmåtene er beskrevet nedenunder og i eksemplet. Hvert av produktene ifølge de følgende fremgangsmåter separeres, isoleres og/eller renses eventuelt før anvendelsen i etterfølgende fremgangsmåter.
Uttrykkene "behandlet", "behandle", "behandling" og lignende betyr kontakte, blande, omsette, la reagere, bringe i kontakt og andre uttrykk som er vanlige innenfor fagområdet for å angi at én eller flere kjemiske enheter behandles på en slik måte at de omdannes til én eller flere andre kjemiske enheter. Dette betyr at "behandling av forbindelse 1 med forbindelse 2" er synonym med "la forbindelse 1 reagere med forbindelse 2", "bringe forbindelse 1 i kontakt med forbindelse 2", "omsette forbindelse 1 med forbindelse 2" og andre uttrykk som er vanlige på fagområdet organisk syntese for på en rimelig måte å angi at forbindelse 1 ble "behandlet", "omsatt", "fikk reagere" etc. med forbindelse 2.
"Behandle" angir den rimelige og vanlige måte hvorved organiske kjemikalier får reagere. Normale konsentrasjoner (0,01-10 M, vanligvis 0,1-1 M), temperaturer (-100 °C til 250 °C, vanligvis -78 °C til 150 °C, mer vanlig -78 °C til 100 °C, enda mer vanlig 0 °C til 100 °C), reaksjonsbeholdere (vanligvis glass, plast, metall), oppløsningsmidler, trykk, atmosfærer (vanligvis luft for oksygen- og vannufølsomme reaksjoner, eller nitrogen eller argon for oksygen- eller vannfølsomme reaksjoner) etc. er ment med mindre annet er angitt. Kunnskapen om lignende reaksjoner som er kjent på området organisk syntese, anvendes ved utvelgelse av betingelsene og apparatet for "behandling" i en bestemt fremgangsmåte. Nærmere bestemt velger fagfolk på området organisk syntese ut betingelser og apparat som rimelig kan forventes med hell å utføre de kjemiske reaksjonene i de beskrevne fremgangsmåter basert på kunnskapen på området.
Modifikasjoner av hvert av de eksempelvise reaksjonsskjemaene ovenfor og i eksemplene (heretter "eksempelvise reaksjonsskjemaer") fører til forskjellige analoger til de bestemte, eksempelvise materialer fremstilt. De ovenfor angitte henvisninger som beskriver egnede metoder for organisk syntese, er anvendbare på slike modifikasjoner.
I hvert av de eksempelvise reaksjonsskjemaene kan det være fordelaktig å separere reaksjonsprodukter fra hverandre og/eller fra utgangsmaterialer. De ønskede produkter i hvert trinn eller serie av trinn separeres og/eller renses (heretter separeres) til den ønskede grad av homogenitet ved hjelp av teknikkene som er vanlige innenfor fagområdet. Vanligvis involverer slike separeringer multifaseekstraksjon, krystallisering fra et oppløsningsmiddel eller en oppløsningsmiddelblanding, destillasjon, sublimasjon eller kromatografi. Kromatografi kan involvere hvilket som helst antall metoder, inkludert f.eks. størrelsesutelukkelses- eller ionebytterkromatografi, væske kromatografi med høyt, middels eller lavt trykk, småskala- og preparativ tynnsjiktkromatografi, samt teknikker for småskalatynnsjikt- og hurtigkromatografi.
En annen klasse separasjonsmetoder involverer behandling av en blanding med et reagens som er valgt ut for å binde seg til eller på annen måte gjøre et ønsket produkt, uomsatt utgangsmateriale, "reaction by produkt" eller lignende separerbart. Slike reagenser omfatter adsorberingsmidler eller absorberingsmidler, slik som aktivt karbon, molekylsikter, ionebyttermedier eller lignende. Alternativt kan reagensene være syrer i tilfellet med et basisk materiale, baser i tilfellet med et surt materiale, bindende reagenser, slik som antistoffer, bindingsproteiner, selektive chelatorer, slik som kroneetere, væske/væske-ioneekstraksjonsreagenser (LIX) eller lignende.
Utvelgelse av passende metoder for separasjon avhenger av typen til materialene som er involvert, f.eks. kokepunkt og molekylvekt ved destillasjon og sublimasjon, tilstedeværelse eller fravær av polare funksjonelle grupper ved kromatografi, stabilitet til materialer i sure og basiske medier ved multifaseekstraksjon og lignende. Fagfolk på området vil anvende teknikker hvorved den ønskede separasjon mest sannsynlig oppnås.
Reaksjonsskjema 1001 viser de gjensidige omdannelsene mellom visse fosfonatforbindelser: syrer -P(0)(OH)2; monoestere -PtOXOR^OH); og diestere - P(0)(OR<1>)2, hvor R<1->gruppene er valgt uavhengig av hverandre og definert ovenfor, og fosfor er bundet gjennom en karbonrest (link, det vil si linker) som er bundet til resten av molekylet, f.eks. legemiddel eller legemiddelmellomprodukt (R). R<1->gruppene bundet til fosfonatesterne i reaksjonsskjema 1001, kan endres ved å anvende etablerte kjemiske omdannelser. De gjensidige omdannelsene kan utføres i forløperforbindelsene eller sluttproduktene ved å anvende metodene som er beskrevet nedenunder. Metodene som anvendes for en bestemt fosfonatomdannelse, avhenger av typen til substituenten R<1>. Fremstillingen og hydrolysen av fosfonatestere er beskrevet i Organic Phosphorus Compounds, G.M. Kosolapoff, L. Maeir, red., Wiley, 1976, s. 9ff.
Omdannelsen av en fosfonatdiester 27.1 til den tilsvarende fosfonatmonoester 27.2 (reaksjonsskjema 1001, reaksjon 1) kan utføres ved hjelp av en rekke metoder. For eksempel kan esteren 27.1 hvor R<1>er en arylalkylgruppe, slik som benzyl, omdannes til monoesterforbindelsen 27.2 ved omsetning med en slik tertiær, organisk base som diazabisyklooktan (DABCO) eller kinuklidin, som beskrevet i J. Org. Chem., 1995, 60:2946. Omsetningen utføres i et slikt inert hydrokarbonoppløsningsmiddel som toluen eller xylen, ved ca. 110 °C. Omdannelsen av diesteren 27.1 hvor R<1>er en arylgruppe, slik som fenyl, eller en slik alkenylgruppe som allyl, til monoesteren 27.2 kan utføres ved behandling av esteren 27.1 med en slik base som vandig natriumhydroksid i acetonitril eller litiumhydroksid i vandig tetrahydrofuran. Fosfonatdiesterne 27.2 hvor en av gruppene R<1>er arylalkyl, slik som benzyl, og den andre er alkyl, kan omdannes til monoesterne 27.2 hvor R<1>er alkyl, ved hydrogenering, f.eks. ved å anvende en palladium-på-karbonkatalysator. Fosfonatdiestere hvor begge gruppene R<1>er alkenyl, slik som allyl, kan omdannes til monoesteren 27.2 hvor R<1>er alkenyl, ved behandling med klortris(trifenylfosfin)rhodium (Wilkinsons katalysator) i vandig etanol ved refluks, eventuelt i nærvær av diazabisyklooktan, f.eks. ved å anvende fremgangsmåten beskrevet i J. Org. Chem., 38:3224, 1973, for spaltingen av allylkarboksylater.
Omdannelsen av en fosfonatdiester 27.1 eller en fosfonatmonoester 27.2 til den tilsvarende fosfonsyre 27.3 (reaksjonsskjema 1001, reaksjonene 2 og 3) kan utføres ved omsetning av diesteren eller monoesteren med trimetylsilylbromid, som beskrevet i J. Chem. Soc, Chem. Comm., 739, 1979. Omsetningen utføres i et slikt inert oppløsningsmiddel som f.eks. diklormetan, eventuelt i nærvær av et silyleringsmiddel, slik som bis(trimetylsilyl)trifluoracetamid, ved omgivelsestemperatur. En fosfonatmonoester 27.2 hvor R<1>er arylalkyl, slik som benzyl, kan omdannes til den tilsvarende fosfonsyre 27.3 ved hydrogenering over en palladiumkatalysator, eller ved behandling med hydrogenklorid i et eterisk oppløsningsmiddel, slik som dioksan. En fosfonatmonoester 27.2 hvor R<1>er alkenyl, slik som f.eks. allyl, kan omdannes til fosfonsyren 27.3 ved omsetning med Wilkinsons katalysator i et vandig, organisk oppløsningsmiddel, f.eks. i 15 % vandig acetonitril, eller i vandig etanol, f.eks. ved å anvende fremgangsmåten beskrevet i Heiv. Chim. Acta., 68:618, 1985. Palladiumkatalysert hydrogenolyse av fosfonatestere 27.1 hvor R<1>er benzyl, er beskrevet i J. Org. Chem., 24:434, 1959. Platinakatalysert hydrogenolyse av fosfonatestere 27.1 hvor R<1>er fenyl, er beskrevet i J. Amer. Chem. Soc, 78:2336, 1956.
Omdannelsen av en fosfonatmonoester 27.2 til en fosfonatdiester 27.1 (reaksjonsskjema 1001, reaksjon 4) hvor den nyinnførte R<1->gruppe er alkyl, arylalkyl eller haloalkyl, slik som kloretyl, kan utføres ved hjelp av en rekke reaksjoner hvor substratet 27.2 omsettes med en hydroksyforbindelse R<1>OH i nærvær av et sammenkoblingsmiddel. Egnede sammenkoblingsmidler er de som anvendes til fremstillingen av karboksylatestere og omfatter et karbodiimid, slik som disykloheksylkarbodiimid, i hvilket tilfelle omsetningen fortrinnsvis utføres i et slikt basisk, organisk oppløsningsmiddel som pyridin, eller (benzotriazol-l-yloksy)tripyrrolidinofosfoniumheksafluorfosfat (PYBOP, Sigma), i hvilket tilfelle omsetningen utføres i et slikt polart oppløsningsmiddel som dimetylformamid, i nærvær av en slik tertiær, organisk base som diisopropyletylamin, eller Aldritiol-2 (Aldrich), i hvilket tilfelle omsetningen utføres i et basisk oppløsningsmiddel, slik som pyridin, i nærvær av et triarylfosfin, slik som trifenylfosfin. Alternativt kan omdannelsen av fosfonatmonoesteren 27.1 til diesteren 27.1 utføres ved anvendelse av Mitsunobu-reaksjonen. Substratet omsettes med hydroksyforbindelsen P^OH i nærvær av dietylazodikarboksylat og et triarylfosfin, slik som trifenylfosfin. Alternativt kan fosfonatmonoesteren 27.2 omdannes til fosfonatdiesteren 27.1 hvor den innførte P^-gruppe er alkenyl eller arylalkyl, ved omsetning av monoesteren med halogenidet R<*>Br hvor R<1>er alkenyl eller arylalkyl. Alkyleringsreaksjonen utføres i et slikt polart, organisk oppløsningsmiddel som dimetylformamid eller acetonitril, i nærvær av en slik base som cesiumkarbonat. Alternativt kan fosfonatmonoesteren omdannes til fosfonatdiesteren i en totrinns fremgangsmåte. I det første trinnet omdannes fosfonatmonoesteren 27.2 til kloranalogen -P(0)(OR<1>)CI ved omsetning med tionylklorid eller oksalylklorid og lignende, som beskrevet i Organic Phosphorus Compounds, G.M. Kosolapoff, L. Maeir, red., Wiley, 1976, s. 17, og det således erholdte produkt -P(0)(OR<1>)CI behandles så med hydroksyforbindelsen ^OH i nærvær av en slik base som trietylamin, hvorved man får fosfonatdiesteren 27.1.
En fosfonsyre -P(0)(OH)2kan omdannes til en fosfonatmonoester - PtOXOR^OH) (reaksjonsskjema 1001, reaksjon 5) ved hjelp av metodene som er beskrevet ovenfor for fremstillingen av fosfonatdiesteren -P(0)(OR<1>)2, 27.1, bortsett fra at bare én molar andel av komponenten R^H eller R<1>Br anvendes.
En fosfonsyre -P(0)(OH)2, 27.3, kan omdannes til en fosfonatdiester - P(0)(OR<1>)2, 27.1 (reaksjonsskjema 1, reaksjon 6) ved hjelp av en sammenkoblingsreaksjon med hydroksyforbindelsen R^H i nærvær av et sammenkoblingsmiddel, slik som Aldritiol-2 (Aldrich) og trifenylfosfin. Omsetningen utføres i et basisk oppløsningsmiddel, slik som pyridin.
Alternativt kan fosfonsyrer 27.3 omdannes til fosfonsyreestere 27.1 hvor R<1>er aryl, slik som fenyl, ved hjelp av en sammenkoblingsreaksjon ved å anvende f.eks. fenol og disykloheksylkarbodiimid i pyridin ved ca. 70 °C. Alternativt kan fosfonsyrer 27.3 omdannes til fosfonsyreestere 27.1 hvor R<1>er alkenyl, ved hjelp av en alkyleringsreaksjon. Fosfonsyren omsettes med alkenylbromidet R<*>Br i et slikt polart, organisk opp-løsningsmiddel som acetonitriloppløsning ved reflukstemperåtur, i nærvær av en slik base som cesiumkarbonat, hvorved man får fosfonsyreesteren 27.1.
Aminoalkylfosfonatforbindelser 809:
er en generisk representant for forbindelsene 811, 813, 814, 816 og 818. Noen metoder for å fremstille utførelsesformer av 809 er vist i reaksjonsskjema 1002. Kommersiell aminofosfonsyre 810 ble beskyttet som karbamat 811. Fosfonsyren 811 ble omdannet til fosfonat 812 etter behandling med ROH i nærvær av DCC eller andre vanlige sammenkoblingsreagenser. Sammenkobling av fosfonsyre 811 med estere av aminosyre 820 ga bisamidat 817. Omdannelse av syre 811 til bisfenylfosfonat etterfulgt av hydrolyse ga monofosfonsyre 814 (Cbz = C6H5CH2C(0)-), som så ble omdannet til monofosfonsyreamidat 815. Karbamater 813, 816 og 818 ble omdannet til deres tilsvarende aminer etter hydrogenering. Forbindelsene 811, 813, 814, 816 og 818 er anvendbare mellomprodukter for å danne fosfonatforbindelsene ifølge oppfinnelsen.
Fremstilling av karboalkoksvsubstituerte fosfonat- bisamidater, - monoamidater, - diestere og
- monoestere
En rekke metoder er tilgjengelige for omdannelsen av fosfonsyrer til amidater og estere. I én gruppe av metoder omdannes enten fosfonsyren til et slikt isolert, aktivert mellomprodukt som et fosfory I klorid, eller fosfonsyren aktiveres in situ for omsetning med en amin- eller hydroksyforbindelse.
Omdannelsen av fosfonsyrer til fosforylklorider utføres ved omsetning med tionylklorid, f.eks. som beskrevet i J. Gen. Chem., USSR, 1983, 53, 480, Zh. Obschei Khim., 1958, 28, 1063, eller J. Org. Chem., 1994, 59, 6144, eller ved omsetning med oksalylklorid, som beskrevet i J. Am. Chem. Soc, 1994, 116, 3251, eller J. Org. Chem., 1994, 59, 6144, eller ved omsetning med fosforpentaklorid, som beskrevet i J. Org. Chem., 2001, 66, 329, eller i J. Med. Chem., 1995, 38, 1372. De resulterende fosforylklorider omsettes så med aminer eller hydroksyforbindelser i nærvær av en base, hvorved man får amidat- eller esterproduktene.
Fosfonsyrer omdannes til aktiverte imidazolylderivater ved omsetning med karbonyldiimidazol, som beskrevet i J. Chem. Soc, Chem. Comm., 1991, 312; eller Nucleosides Nucleotides 2000, 19, 1885. Aktiverte sulfonyloksyderivater fås ved omsetning av fosfonsyrer med triklormetylsulfonylklorid, som beskrevet i J. Med. Chem., 1995, k, 4958, eller med triisopropylbenzensulfonylklorid, som beskrevet i Tet. Lett., 1996, 7857, eller Bioorg. Med. Chem. Lett., 1998, 8, 663. De aktiverte sulfonyloksyderivatene omsettes så med aminer eller hydroksyforbindelser til amidater eller estere.
Alternativt blandes fosfonsyren og amin- eller hydroksyreaktanten i nærvær av et diimidsammenkoblingsmiddel. Fremstillingen av fosfonsyreamidater og -estere ved hjelp av sammenkoblingsreaksjoner i nærvær av disykloheksylkarbodiimid er beskrevet f.eks. i J. Chem. Soc, Chem. Comm., 1991, 312, eller J. Med. Chem., 1980, 23, 1299, eller Coll. Czech. Chem. Comm., 1987, 52, 2792. Anvendelsen av etyldimetylaminopropylkarbodiimid til aktivering og sammenkobling av fosfonsyrer er beskrevet i Tet. Lett., 2001, 42, 8841, eller Nucleosides Nucleotides, 2000, 19, 1885.
En rekke ytterligere sammenkoblingsreagenser er blitt beskrevet for fremstillingen av amidater og estere fra fosfonsyrer. Midlene omfatter Aldritiol-2 og PYBOP og BOP, som beskrevet i J. Org. Chem., 1995, 60, 5214, og J. Med. Chem., 1997, 40, 3842, mesitylen-2-sulfonyl-3-nitro-l,2,4-triazol (MSNT), som beskrevet i J. Med. Chem., 1996, 39, 4958, difenylfosforylazid, som beskrevet i J. Org. Chem., 1984, 49, 1158, l-(2,4,6-tri-isopropylbenzensulfonyl-3-nitro-l,2,4-triazol (TPSNT), som beskrevet i Bioorg. Med. Chem. Lett., 1998, 8, 1013, bromtris(dimetylamino)fosfoniumheksafluorfosfat (BroP), som beskrevet i Tet. Lett., 1996, 37, 3997, 2-klor-5,5-dimetyl-2-okso-l,3,2-dioksafosfinan, som beskrevet i Nucleosides Nucleotides 1995, 14, 871, og difenylklorfosfat, som beskrevet i J. Med. Chem., 1988, 31, 1305.
Fosfonsyrer omdannes til amidater og estere ved hjelp av Mitsonobu-reaksjonen hvor fosfonsyren og amin- eller hydroksyreaktanten blandes i nærvær av et triarylfosfin og et dialkylazodikarboksylat. Fremgangsmåten er beskrevet i Org. Lett., 2001, 3, 643, eller J. Med. Chem., 1997, 40, 3842.
Fosfonsyreestere fås også ved omsetningen mellom fosfonsyrer og halogenforbindelser i nærvær av en passende base. Fremgangsmåten er beskrevet f.eks. i Anal. Chem., 1987, 59, 1056, eller J. Chem. Soc. Perkin Trans., I, 1993, 19, 2303, eller J. Med. Chem., 1995, 38, 1372, eller Tet. Lett., 2002, 43, 1161.
Reaksjonsskjemaene 1-4 illustrerer omdannelsen av fosfonatestere og fosfonsyrer til karboalkoksysubstituerte fosforbisamidater (reaksjonsskjema 1), fosforamidater (reaksjonsskjema 2), fosfonatmonoestere (reaksjonsskjema 3) og fosfonatdiestere (reaksjonsskjema 4).
Reaksjonsskjema 1 illustrerer forskjellige metoder for omdannelsen av fosfonatdiestere 1.1 til fosforbisamidater 1.5. Diesteren 1.1, fremstilt som beskrevet tidligere, hydrolyseres enten til monoesteren 1.2 eller til fosfonsyren 1.6. Metodene som anvendes for disse omdannelsene, er beskrevet ovenfor. Monoesteren 1.2 omdannes til monoamidatet 1.3 ved omsetning med en aminoester 1.9 hvor gruppen R<2>er H eller alkyl, gruppen R<4>er en alkylenrest, slik som f.eks. CHCH3, CHPr<1>, CH(CH2Ph), CH2CH(CH3) og lignende, eller en gruppe som er til stede i naturlige eller modifiserte aminosyrer, og gruppen R<5>er alkyl. Reaktantene blandes i nærvær av et sammenkoblingsmiddel, slik som et karbodiimid, f.eks. disykloheksylkarbodiimid, som beskrevet i J. Am. Chem. Soc, 1957, 79, 3575, eventuelt i nærvær av et aktiveringsmiddel, slik som hydroksybenztriazol, hvorved man får amidatproduktet 1.3. Den amidatdannende reaksjon utføres også i nærvær av sammenkoblingsmidler, slik som BOP, som beskrevet i J. Org. Chem., 1995, 60, 5214, Aldritiol, PYBOP og lignende sammenkoblingsmidler brukt til fremstillingen av amider og estere.
Alternativt omdannes reaktantene 1.2 og 1.9 til monoamidatet 1.3 ved hjelp av en Mitsonobu-reaksjon. Fremstillingen av amidater ved hjelp av Mitsonobu-reaksjonen er beskrevet i J. Med. Chem., 1995, 38, 2742. Ekvimolare mengder av reaktantene blandes i et inert oppløsningsmiddel, slik som tetrahydrofuran, i nærvær av et triarylfosfin og et dialkylazodikarboksylat. Den således erholdte monoamidatester 1.3 omdannes så til amidatfosfonsyre 1.4. Betingelsene som brukes til hydrolysereaksjonen, avhenger av typen til ^-gruppen, som beskrevet tidligere. Fosfonsyreamidatet 1.4 omsettes så med en aminoester 1.9, som beskrevet ovenfor, hvorved man får bisamidatproduktet 1.5 hvor aminosubstituentene er like eller forskjellige.
Et eksempel på denne fremgangsmåten er vist i reaksjonsskjema 1, eksempel 1. Ved denne fremgangsmåten omsettes et dibenzylfosfonat 1.14 med diazabisyklooktan (DABCO) i toluen ved refluks, som beskrevet i J. Org. Chem., 1995, 60, 2946, hvorved man får monobenzylfosfonatet 1.15. Produktet omsettes så med ekvimolare mengder etylalaninat 1.16 og disykloheksylkarbodiimid i pyridin, hvorved man får amidatproduktet 1.17. Benzylgruppen fjernes så, f.eks. ved hydrogenolyse over en palladiumkatalysator, hvorved man får monosyreproduktet 1.18. Denne forbindelsen omsettes så i en Mitsonobu-reaksjon med etylleucinat 1.19, trifenylfosfin og dietylazodikarboksylat, som beskrevet i J. Med. Chem., 1995, 38, 2742, hvorved man får bisamidatproduktet 1.20.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for etylleucinat 1.19 eller etylalaninat 1.16 anvende forskjellige aminoestere 1.9, fås de tilsvarende produkter 1.5.
Alternativt omdannes fosfonsyren 1.6 til bisamidatet 1.5 ved anvendelse av sammenkoblingsreaksjonene som er beskrevet ovenfor. Omsetningen utføres i ett trinn, i hvilket tilfelle de nitrogenbeslektede substituenter som er til stede i produktet 1.5, er de samme, eller i to trinn, i hvilket tilfelle de nitrogenbeslektede substituenter kan være forskjellige.
Et eksempel på fremgangsmåten er vist i reaksjonsskjema 1, eksempel 2. Ved denne fremgangsmåten omsettes en fosfonsyre 1.6 i pyridinoppløsning med overskudd av etylfenylalaninat 1.21 og disykloheksylkarbodiimid, f.eks. som beskrevet i J. Chem. Soc, Chem. Comm., 1991, 1063, hvorved man får bisamidatproduktet 1.22.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for etylfenylalaninat anvende forskjellige aminoestere 1.9, fås de tilsvarende produkter 1.5.
Som et ytterligere alternativ omdannes fosfonsyren 1.6 til det mono- eller bisaktiverte derivat 1.7 hvor Lv er en uttredende gruppe, slik som klor, imidazolyl, triisopropylbenzensulfonyloksy etc. Omdannelsen av fosfonsyrer til klorider 1.7 (Lv = Cl) utføres ved omsetning med tionylklorid eller oksalylklorid og lignende, som beskrevet i Organic Phosphorus Compounds, G.M. Kosolapoff, L. Maeir, red., Wiley, 1976, s. 17. Omdannelsen av fosfonsyrer til monoimidazolider 1.7 (Lv = imidazolyl) er beskrevet i J. Med. Chem., 2002, 45, 1284, og i J. Chem. Soc. Chem. Comm., 1991, 312. Alternativt aktiveres fosfonsyren ved omsetning med triisopropylbenzensulfonylklorid, som beskrevet i Nucleosides and Nucleotides, 2000, 10, 1885. Det aktiverte produkt omsettes så med aminoesteren 1.9 i nærvær av en base, hvorved man får bisamidatet 1.5. Omsetningen utføres i ett trinn, i hvilket tilfelle nitrogensubstituentene som er til stede i produktet 1.5, er de samme, eller i to trinn via mellomproduktet 1.11, i hvilket tilfelle nitrogensubstituentene kan være forskjellige.
Eksempler på disse metodene er vist i reaksjonsskjema 1, eksemplene 3 og 5. Ved fremgangsmåten illustrert i reaksjonsskjema 1, eksempel 3, omsettes en fosfonsyre 1.6 med 10 molekvivalenter tionylklorid, som beskrevet i Zh. Obschei Khim., 1958, 28, 1063, hvorved man får diklorforbindelsen 1.23. Produktet omsettes så ved reflukstemperatur i et polart, aprotisk oppløsningsmiddel, slik som acetonitril, og i nærvær av en slik base som trietylamin, med butylserinat 1.24, hvorved man får bisamidatproduktet 1.25.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for butylserinat 1.24 anvende forskjellige aminoestere 1.9, fås de tilsvarende produkter 1.5.
Ved fremgangsmåten som er illustrert i reaksjonsskjema 1, eksempel 5, omsettes fosfonsyren 1.6, som beskrevet i J. Chem. Soc. Chem. Comm., 1991, 312, med karbonyldiimidazol, hvorved man får imidazolidet 1.32. Produktet omsettes så i acetonitril-oppløsning ved omgivelsestemperatur med 1 molekvivalent etylalaninat 1.33, hvorved man får monofortrengningsproduktet 1.34. Den sistnevnte forbindelse omsettes så med karbonyldiimidazol til det aktiverte mellomprodukt 1.35, og produktet omsettes så under de samme betingelsene med etyl-N-metylalaninat 1.33a, hvorved man får bisamidatproduktet 1.36.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for etylalaninat 1.33 eller etyl-N-metylalaninat 1.33a anvende forskjellige aminoestere 1.9, fås de tilsvarende produkter 1.5.
Det intermediære monoamidat 1.3 fremstilles også fra monoesteren 1.2 ved først å omdanne monoesteren til det aktiverte derivat 1.8 hvor Lv er en uttredende gruppe, slik som halogen, imidazolyl etc, ved å anvende fremgangsmåtene beskrevet ovenfor. Produktet 1.8 omsettes så med en aminoester 1.9 i nærvær av en slik base som pyridin, hvorved man får et intermediært monoamidatprodukt 1.3. Den sistnevnte forbindelse omdannes så ved fjerning av ^-gruppen og sammenkobling av produktet med aminoesteren 1.9, som beskrevet ovenfor, til bisamidatet 1.5.
Et eksempel på denne fremgangsmåten hvor fosfonsyren aktiveres ved omdannelse til klorderivatet 1.26, er vist i reaksjonsskjema 1, eksempel 4. Ved denne fremgangsmåten omsettes fosfonsyremonobenzylesteren 1.15 i diklormetan med tionylklorid, som beskrevet i Tet. Let., 1994, 35, 4097, hvorved man får fosforylkloridet 1.26. Produktet omsettes så i acetonitriloppløsning ved omgivelsestemperatur med 1 molekvivalent etyl-3-amino-2-metylpropionat 1.27, hvorved man får monoamidatproduktet 1.28. Den sistnevnte forbindelse hydrogeneres i etylacetat over en 5 % palladium-på-karbon katalysator for å fremstille monosyreproduktet 1.29. Produktet underkastes en Mitsonobu-sammenkoblingsfremgangsmåte med ekvimolare mengder av butylalaninat 1.30, trifenylfosfin, dietylazodikarboksylat og trietylamin i tetrahydrofuran, hvorved man får bisamidatproduktet 1.31.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for etyl-3-amino-2-metylpropionat 1.27 eller butylalaninat 1.30 anvende forskjellige aminoestere 1.9, fås de tilsvarende produkter 1.5.
Det aktiverte fosfonsyrederivat 1.7 omdannes også til bisamidatet 1.5 via diaminoforbindelsen 1.10. Omdannelsen av aktiverte fosfonsyrederivater, slik som fosforylklorider, til de tilsvarende aminoanaloger 1.10 ved omsetning med ammoniakk er beskrevet i Organic Phosphorus Compounds, G.M. Kosolapoff, L. Maeir, red., Wiley, 1976. Diaminoforbindelsen 1.10 omsettes så ved forhøyet temperatur med en haloester 1.12 i et slikt polart, organisk oppløsningsmiddel som dimetylformamid, i nærvær av en slik base som dimetylaminopyridin eller kaliumkarbonat, hvorved man får bisamidatet 1.5.
Et eksempel på denne fremgangsmåten er vist i reaksjonsskjema 1, eksempel 6. Ved denne fremgangsmåten omsettes et diklorfosfonat 1.23 med ammoniakk til diamidet 1.37. Omsetningen utføres i vandig, vandig-alkoholisk eller alkoholisk oppløsning ved reflukstemperåtur. Den resulterende diaminoforbindelse omsettes så med 2 molekvivalenter etyl-2-brom-3-metylbutyrat 1.38, i et slikt polart, organisk oppløsningsmiddel som N-metylpyrrolidinon ved ca. 150 °C i nærvær av en slik base som kaliumkarbonat, og eventuelt i nærvær av en katalytisk mengde kaliumjodid, hvorved man får bisamidatproduktet 1.39.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for etyl-2-brom-3-metylbutyrat 1.38 anvende forskjellige haloestere 1.12, fås de tilsvarende produkter 1.5.
Fremgangsmåtene som er vist i reaksjonsskjema 1, er også anvendbare på fremstillingen av bisamidater hvor aminoesterresten inneholder forskjellige funksjonelle grupper. Reaksjonsskjema 1, eksempel 7, illustrerer fremstillingen av bisamidater avledet fra tyrosin. Ved denne fremgangsmåten omsettes monoimidazolidet 1.32 med propyltyrosinat 1.40, som beskrevet i eksempel 5, hvorved man får monoamidatet 1.41. Produktet omsettes med karbonyldiimidazol til imidazolidet 1.42, og dette materialet omsettes med en ytterligere molekvivalent propyltyrosinat til bisamidatproduktet 1.43.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for propyltyrosinat 1.40 anvende forskjellige aminoestere 1.9, fås de tilsvarende produkter 1.5. Aminoesterne som anvendes i de to trinnene i fremgangsmåten ovenfor, kan være like eller forskjellige ovenfor, slik at det fremstilles bisamidater med de samme eller forskjellige aminosubstituenter.
Reaksjonsskjema 2 illustrerer fremgangsmåter for fremstillingen av fosfonatmonoamidater. Ved én fremgangsmåte omdannes en fosfonatmonoester 1.1, som beskrevet i reaksjonsskjema 1, til det aktiverte derivat 1.8. Denne forbindelsen omsettes så, som beskrevet ovenfor, med en aminoester 1.9 i nærvær av en base, hvorved man får monoamidatproduktet 2.1.
Fremgangsmåten er illustrert i reaksjonsskjema 2, eksempel 1. Ved denne fremgangsmåten omsettes et monofenylfosfonat 2.7 med f.eks. tionylklorid, som beskrevet i J. Gen. Chem., USSR., 1983, 32, 367, hvorved man får klorproduktet 2.8. Produktet omsettes så, som beskrevet i reaksjonsskjema 1, med etylalaninat 2.9, hvorved man får amidatet 2.10.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for etylalaninat 2.9 anvende forskjellige aminoestere 1.9, fås de tilsvarende produkter 2.1.
Alternativt kobles fosfonatmonoesteren 1.1, som beskrevet i reaksjonsskjema 1, sammen med en aminoester 1.9 til amidatet 2.1. Om nødvendig endres så R<1->substituenten ved innledende spalting til fosfonsyren 2.2. Fremgangsmåtene for denne omdannelsen avhenger av typen til R<1->gruppen og er beskrevet ovenfor. Fosfonsyren omdannes så til esteramidatproduktet 2.3 ved omsetning med hydroksyforbindelsen R<3>OH hvor gruppen R<3>er aryl, heteroaryl, alkyl, sykloalkyl, haloalkyl etc, ved å anvende de samme sammenkoblingsfremgangsmåtene (karbodiimid, Aldritiol-2, PYBOP, Mitsonobu-reaksjon etc.) som er beskrevet i reaksjonsskjema 1 for sammenkoblingen av aminer og fosfonsyrer.
Eksempler på denne fremgangsmåten er vist i reaksjonsskjema 2, eksemplene 2 og 3. I sekvensen vist i eksempel 2, omdannes et monobenzylfosfonat 2.11 ved omsetning med etylalaninat under anvendelse av en av metodene som er beskrevet ovenfor, til monoamidatet 2.12. Benzylgruppen fjernes så ved katalytisk hydrogenering i etylacetatoppløsning over en 5 % palladium-på-karbonkatalysator, hvorved man får fosfonsyreamidatet 2.13. Produktet omsettes så i diklormetanoppløsning ved omgivelsestemperatur med ekvimolare mengder av l-(dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid og trifluoretanol 2.14, f.eks. som beskrevet i Tet. Lett., 2001, 42, 8841, hvorved man får amidatesteren 2.15.
I sekvensen vist i reaksjonsskjema 2, eksempel 3, kobles monoamidatet 2.13 i tetrahydrofuranoppløsning ved omgivelsestemperatur samnmen med ekvimolare mengder av disykloheksylkarbodiimid og 4-hydroksy-N-metylpiperidin 2.16, hvorved man får amidatesterproduktet 2.17.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for etylalaninatproduktet 2.12 anvende forskjellige monosyrer 2.2, og i stedet for trifluoretanol 2.14 eller 4-hydroksy-N-metylpiperidin 2.16 anvende forskjellige hydroksyforbindelser R<3>OH, fås de tilsvarende produkter 2.3.
Alternativt omsettes den aktiverte fosfonatester 1.8 med ammoniakk til amidatet 2.4. Produktet omsettes så, som beskrevet i reaksjonsskjema 1, med en haloester 2.5 i nærvær av en base, hvorved man får amidatproduktet 2.6. Dersom det er passende, endres typen til R<1->gruppen ved å anvende fremgangsmåtene beskrevet ovenfor, slik at produktet 2.3 fås. Fremgangsmåten er illustrert i reaksjonsskjema 2, eksempel 4. I denne sekvensen omsettes monofenylfosforylkloridet 2.18, som beskrevet i reaksjonsskjema 1, med ammoniakk, hvorved man får aminoproduktet 2.19. Dette materialet omsettes så i N-metylpyrrolidinonoppløsning ved 170 °C med butyl-2-brom-3-fenylpropionat 2.20 og kaliumkarbonat, hvorved man får amidatproduktet 2.21.
Ved å anvende disse fremgangsmåter, men i stedet for butyl-2-brom-3-fenylpropionat 2.20 anvende forskjellige haloestere 2.5, fås de tilsvarende produkter 2.6.
Monoamidatproduktene 2.3 fremstilles også fra de dobbeltaktiverte fosfonatderivatene 1.7. Ved denne fremgangsmåten, som det er beskrevet eksempler på i Synlett., 1998, 1, 73, omsettes mellomproduktet 1.7 med en begrenset mengde av aminoesteren 1.9, hvorved man får monofortrengningsproduktet 1.11. Den sistnevnte forbindelse omsettes så med hydroksyforbindelsen R<3>OH i et slikt polart, organisk oppløsningsmiddel som dimetylformamid, i nærvær av en slik base som diisopropyletylamin, hvorved man får monoamidatesteren 2.3.
Fremgangsmåten er illustrert i reaksjonsskjema 2, eksempel 5. Ved denne fremgangsmåten omsettes fosforyldikloridet 2.22 i diklormetanoppløsning med 1 molekvivalent etyl-N-metyltyrosinat 2.23 og dimetylaminopyridin for å frembringe monoamidatet 2.24. Produktet omsettes så med fenol 2.25 i dimetylformamid inneholdende kaliumkarbonat, hvorved man får esteramidatproduktet 2.26.
Ved å anvende disse fremgangsmåtene, men i stedet for etyl-N-metyltyrosinat 2.23 eller fenol 2.25 anvende aminoesterne 1.9 og/eller hydroksyforbindelsene R<3>OH, fås de tilsvarende produkter 2.3.
Reaksjonsskjema 3 illustrerer fremgangsmåter for fremstillingen av karboa I koksysubstituerte fosfonatdiestere hvor en av estergruppens inneholder en karboalkoksysubstituent.
Ved én fremgangsmåte kobles en fosfonatmonoester 1.1, fremstilt som beskrevet ovenfor, ved å anvende en av metodene som er beskrevet ovenfor, sammen med en hydroksyester 3.1 hvor gruppene R4 og R<5>er som beskrevet i reaksjonsskjema 1. For eksempel kobles ekvimolare mengder av reaktantene sammen i nærvær av et karbodiimid, slik som disykloheksylkarbodiimid, som beskrevet i Aust. J. Chem., 1963, 609, eventuelt i nærvær av dimetylaminopyridin, som beskrevet i Tet., 1999, 55, 12997. Omsetningen utføres i et inert oppløsningsmiddel ved omgivelsestemperatur.
Fremgangsmåten er illustrert i reaksjonsskjema 3, eksempel 1. Ved denne metoden kobles et monofenylfosfonat 3.9 sammen med etyl-3-hydroksy-2-metylpropionat 3.10 i diklormetanoppløsning i nærvær av disykloheksylkarbodiimid, hvorved man får den blandede fosfonatdiester 3.11.
Ved å anvende denne fremgangsmåten, men i stedet for etyl-3-hydroksy-2-metylpropionat 3.10 anvende forskjellige hydroksyestere 3.1, fås de tilsvarende produkter 3.2.
Omdannelsen av en fosfonatmonoester 1.1 til en blandet diester 3.2 utføres også ved hjelp av en Mitsonobu-sammenkoblingsreaksjon med hydroksyesteren 3.1, som beskrevet i Org. Lett., 2001, 643. Ved denne fremgangsmåten blandes reaktantene 1.1 og 3.1 sammen i et slikt polart oppløsningsmiddel som tetrahydrofuran, i nærvær av et triarylfosfin og et dialkylazodikarboksylat, hvorved man får den blandede diester 3.2. R<1->substituenten varieres ved spalting under anvendelse av metodene som er beskrevet tidligere, hvorved man får monosyreproduktet 3.3. Produktet kobles så sammen med hydroksyforbindelsen R<3>OH, f.eks. ved å anvende metoder som er beskrevet ovenfor, hvorved man får diesterproduktet 3.4.
Fremgangsmåten er illustrert i reaksjonsskjema 3, eksempel 2. Ved denne metoden kobles et monoallylfosfonat 3.12 sammen med etyllaktat 3.13 i tetrahydrofuranoppløsning i nærvær av trifenylfosfin og dietylazodikarboksylat, hvorved man får den blandede diester 3.14. Produktet omsettes med tris(trifenylfosfin)-rhodiumklorid (Wilkinsons katalysator) i acetonitril, som beskrevet tidligere, for å fjerne allylgruppen og fremstille monosyreproduktet 3.15. Den sistnevnte forbindelse kobles så sammen med 1 molekvivalent 3-hydroksypyridin 3.16 i pyridinoppløsning ved omgivelsestemperatur i nærvær av disykloheksylkarbodiimid, hvorved man får den blandede diester 3.17.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for etyllaktatet 3.13 eller 3-hydroksypyridin anvende en annen hydroksyester 3.1 og/eller en annen hydroksyforbindelse R<3>OH, fås de tilsvarende produkter 3.4.
De blandede diestere 3.2 fås også fra monoesterne 1.1 via den intermediære formen til de aktiverte monoesterne 3.5. Ved denne fremgangsmåten omdannes monoesteren 1.1 til den aktiverte forbindelse 3.5 ved omsetning med f.eks. fosforpentaklorid, som beskrevet i J. Org. Chem., 2001, 66, 329, eller med tionylklorid eller oksalylklorid (Lv = Cl), eller med triisopropylbenzensulfonylklorid i pyridin, som beskrevet i Nucleosides and Nucleotides, 2000, 19, 1885, eller med karbonyldiimidazol, som beskrevet i J. Med. Chem., 2002, 45, 1284. Den resulterende aktiverte monoester omsettes så med hydroksyesteren 3.1, som beskrevet ovenfor, hvorved man får den blandede diester 3.2.
Fremgangsmåten er illustrert i reaksjonsskjema 3, eksempel 3. I denne sekvensen omsettes et monofenylfosfonat 3.9 i acetonitriloppløsning ved 70 °C med 10 ekvivalenter tionylklorid for å fremstille fosfory I kloridet 3.19. Produktet omsettes så med etyl-4-karbamoyl-2-hydroksybutyrat 3.20 i diklormetan inneholdende trietylamin, hvorved man får den blandede diester 3.21.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for etyl-4-karbamoyl-2-hydroksybutyrat 3.20 anvende forskjellige hydroksyestere 3.1, fås de tilsvarende produkter 3.2.
De blandede fosfonatdiestere fås også ved hjelp av en alternativ vei for inkorporering av R<3>0-gruppen i mellomproduktene 3.3 hvor hydroksyesterresten allerede er inkorporert. Ved denne fremgangsmåten omdannes monosyremellomproduktet 3.3 til det aktiverte derivat 3.6 hvor Lv er en uttredende gruppe, slik som klor, imidazol og lignende, som beskrevet tidligere. Det aktiverte mellomprodukt omsettes så med hydroksyforbindelsen R<3>OH i nærvær av en base, hvorved man får det blandede diesterprodukt 3.4.
Fremgangsmåten er illustrert i reaksjonsskjema 3, eksempel 4. I denne sekvensen omsettes fosfonatmonosyren 3.22 med triklormetansulfonylklorid i tetrahydrofuran inneholdende kollidin, som beskrevet i J. Med. Chem., 1995, 38, 4648, hvorved man får triklormetansulfonyloksyproduktet 3.23. Denne forbindelsen omsettes med 3-(morfolinometyl)fenol 3.24 i diklormetan inneholdende trietylamin, hvorved man får det blandede diesterprodukt 3.25.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for 3-(morfolino-metyl)fenol 3.24 anvende forskjellige karbinoler R<3>OH, fås de tilsvarende produkter 3.4.
Fosfonatesterne 3.4 fås også ved hjelp av alkyleringsreaksjoner utført på monoesterne 1.1. Reaksjonen mellom monosyren 1.1 og haloesteren 3.7 utføres i et polart oppløsningsmiddel i nærvær av en slik base som diisopropyletylamin, som beskrevet i Anal. Chem., 1987, 59, 1056, eller trietylamin, som beskrevet i J. Med. Chem., 1995, 38, 1372, eller i et ikke-polart oppløsningsmiddel, slik som benzen, i nærvær av 18-krone-6, som beskrevet i Syn. Comm., 1995, 25, 3565.
Fremgangsmåten er illustrert i reaksjonsskjema 3, eksempel 5. Ved denne fremgangsmåten omsettes monosyren 3.26 med etyl-2-brom-3-fenylpropionat 3.27 og diisopropyletylamin i dimetylformamid ved 80 °C, slik at det blandede diesterprodukt 3.28 fås.
Ved å anvende fremgangsmåten ovenfor, men i stedet for etyl-2-brom-3-fenylpropionat 3.27 anvende forskjellige haloestere 3.7, fås de tilsvarende produkter 3.4.
Reaksjonsskjema 4 illustrerer fremgangsmåter for fremstillingen av fosfonatdiestere hvor begge estersubstituentene inneholder karboalkoksygrupper.
Forbindelsene fremstilles direkte eller indirekte fra fosfonsyrene 1.6. I ett alternativ kobles fosfonsyren sammen med hydroksyesteren 4.2 ved å anvende betingelsene beskrevet tidligere i reaksjonsskjemaene 1-3, slik som sammenkoblingsreaksjoner under anvendelse av disykloheksylkarbodiimid eller lignende reagenser, eller under betingelsene for Mitsonobu-reaksjonen, hvorved man får diesterproduktet 4.3 hvor estersubstituentene er identiske.
Denne fremgangsmåten er illustrert i reaksjonsskjema 4, eksempel 1. Ved denne fremgangsmåten omsettes fosfonsyren 1.6 med 3 molekvivalenter butyllaktat 4.5 i nærvær av Aldritiol-2 og trifenylfosfin i pyridin ved ca. 70 °C, hvorved man får diesteren 4.6.
Ved å anvende fremgangsmåten ovenfor, men i stedet for butyllaktat 4.5 anvende forskjellige hydroksyestere 4.2, fås de tilsvarende produkter 4.3.
Alternativt fås diesterne 4.3 ved alkylering av fosfonsyren 1.6 med en haloester 4.1. Alkyleringsreaksjonen utføres som beskrevet i reaksjonsskjema 3 for fremstillingen av esterne 3.4.
Denne fremgangsmåten er illustrert i reaksjonsskjema 4, eksempel 2. Ved denne fremgangsmåten omsettes fosfonsyren 1.6 med overskudd av etyl-3-brom-2-metylpropionat 4.7 og diisopropyletylamin i dimetylformamid ved ca. 80 °C, som beskrevet i Anal. Chem., 1987, 59, 1056, for å fremstille diesteren 4.8.
Ved å anvende fremgangsmåten ovenfor, men i stedet for etyl-3-brom-2-metylpropionat 4.7 anvende forskjellige haloestere 4.1, fås de tilsvarende produkter 4.3.
Diesterne 4.3 fås også ved fortrengningsreaksjoner av aktiverte derivater 1.7 av fosfonsyren med hydroksyesterne 4.2. Fortrengningsreaksjonen utføres i et polart oppløsningsmiddel i nærvær av en egnet base, som beskrevet i reaksjonsskjema 3. Fortrengningsreaksjonen utføres i nærvær av et overskudd av hydroksyesteren, hvorved man får diesterproduktet 4.3 hvor estersubstituentene er identiske, eller sekvensvis med begrensede mengder av forskjellige hydroksyestere for å fremstille diestere 4.3 hvor estersubstituentene er forskjellige. Metodene er illustrert i reaksjonsskjema 4, eksemplene 3 og 4. Som vist i eksempel 3, omsettes fosforyldikloridet 2.22 med 3 molekvivalenter etyl-3-hydroksy-2-(hydroksymetyl)propionat 4.9 i tetrahydrofuran inneholdende kaliumkarbonat, hvorved man får diesterproduktet 4.10.
Ved å anvende fremgangsmåten ovenfor, men i stedet for etyl-3-hydroksy-2-(hydroksymetyl)propionat 4.9 anvende forskjellige hydroksyestere 4.2, fås de tilsvarende produkter 4.3.
Reaksjonsskjema 4, eksempel 4, viser fortrengningsreaksjonen mellom ekvimolare mengder av fosforyldikloridet 2.22 og etyl-2-metyl-3-hydroksypropionat 4.11, hvorved man får monoesterproduktet 4.12. Omsetningen utføres i acetonitril ved 70 °C i nærvær av diisopropyletylamin. Produktet 4.12 omsettes så under de samme betingelsene med 1 molekvivalent etyllaktat 4.13, hvorved man får diesterproduktet 4.14.
Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor, men i stedet for etyl-2-metyl-3-hydroksypropionat 4.11 og etyllaktat 4.13 anvende sekvensvise reaksjoner med forskjellige hydroksyestere 4.2, fås de tilsvarende produkter 4.3.
Ved å følge lignende fremgangsmåter, gir erstatning av aminosyreesterne 820 med Iaktater821 (reaksjonsskjema 1003) monofosfonsyrelaktater 823. Laktater823 er anvendbare mellomprodukter for dannelse av fosfonatforbindelsene ifølge oppfinnelsen.
Eksempel 1
Til en oppløsning av 2-aminoetylfosfonsyre (1,26 g, 10,1 mmol) i 2 N NaOH (10,1 ml, 20,2 mmol) ble det tilsatt benzylklorformiat (1,7 ml, 12,1 mmol). Etterat reaksjonsblandingen var omrørt i 2 dager ved romtemperatur, ble blandingen fordelt mellom Et20 og vann. Vannfasen ble surgjort med 6 N HCI inntil pH = 2. Det resulterende fargeløse stoff ble oppløst i MeOH (75 ml) og behandlet med Dowex 50WX8-200 (7 g). Etter at blandingen var omrørt i 30 minutter, ble den filtrert og inndampet under redusert trykk til karbamat 28 (2,37 g, 91 %) som et fargeløst, fast stoff (reaksjonsskjema 1005).
Til en oppløsning av karbamat 28 (2,35 g, 9,1 mmol) i pyridin (40 ml) ble det tilsatt fenol (8,53 g, 90,6 mmol) og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (7,47 g, 36,2 mmol). Etter at reaksjonsblandingen var varmet opp til 70 °C og omrørt i 5 timer, ble blandingen fortynnet med CH3CN og filtrert. Filtratet ble konsentrert under redusert trykk og fortynnet med EtOAc. Den organiske fasen ble vasket med mettet NH4CI, mettet NaHC03og saltoppløsning, så tørket over Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble kromatografert på silikagel to ganger (eluering 40-60 % EtOAc/heksan), hvorved man fikk fosfonat 29 (2,13 g, 57 %) som et fargeløst, fast stoff.
Til en oppløsning av fosfonat 29 (262 mg, 0,637 mmol) i iPrOH (5 ml) ble det tilsatt TFA (0,05 ml, 0,637 mmol) og 10 % Pd/C (26 mg). Etterat reaksjonsblandingen var omrørt under H2-atmosfære (ballong) i 1 time, ble blandingen filtrert gjennom kiselgur. Filtratet ble inndampet under redusert trykk, slik at amin 30 (249 mg, 100 %) ble erholdt som en fargeløs olje (reaksjonsskjema 1005).
Reaksionsskiemaavsnitt A
Eksempelvise fremgangsmåter for fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er vist i reaksjonsskjemaene 1-7 nedenunder. En nærmere beskrivelse av fremgangsmåtene finnes i forsøksavsnittet nedenunder.
Reaksionsskiemaavsnitt B
Alternative eksempelvise fremgangsmåter for fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er vist i reaksjonsskjemaene 101-113 nedenunder.
Behandling av kommersielt tilgjengelig epoksid 1 med natriumazid (Bioorg. & Med. Chem. Lett., 5, 459, 1995) gir azidmellomproduktet 2. Det frie hydroksyl omdannes til benzyleter 3 ved behandling med benzylbromid i nærvær av en slik base som kaliumkarbonat. Forbindelse 4 oppnås ved reduksjonen av azidgruppen med trifenylfosfin, som beskrevet i publikasjonen Bioorg. & Med. Chem. Lett., 7, 1847, 1997. Omdannelse av aminogruppen til dens sulfonamidderivat 5 oppnås ved behandling av aminet med støkiometriske mengder sulfonylklorid. Regioselektiv alkylering utføres (som vist i artikkelen J. Med. Chem., 40, 2525, 1997) på sulfonamidnitrogenet ved å anvende jodidet 6 (J. Med. Chem., 35, 2958, 1992) for å få forbindelsen 7. Etter TFA-katalysert avbeskyttelse av BOC-gruppen, etterfulgt av omsetning med bisfuranylkarbonat 8 (for en lignende sammenkobling, se J. Med. Chem., 39, 3278, 1996), fås forbindelsen 9. Endelig fjerning av bes kytte I ses grup pene ved hjelp av katalytisk hydrogenolyse resulterer i forbindelsen 10.
Sulfonamidet 11 alkyleres lett med jodidet 6 (J. Med. Chem., 35, 2958, 1992), slik at mellomproduktet 12 fås. Regioselektiv epoksidåpning (JP 9124630) av epoksidet 1 med 12 gir mellomproduktet 13. Avbeskyttelse av BOC-gruppen etterfulgt av behandlingen av bisfuranylkarbonat 8 gir mellomproduktet 14, som underkastes hydrogenering slik at forbindelsen 10 fås.
Epoksidet 1 omdannes til aminohydroksylderivatet 15 ved å anvende den kjente fremgangsmåte (J. Med. Chem., 37, 1758, 1994). Sulfonylering av 15 ved å anvende benzensulfonylklorid gir forbindelsen 16. Installasjon av sidekjeden slik at mellomproduktet 13 fås, oppnås ved alkylering av sulfonamidnitrogen med jodid 6. Mellomproduktet 13 omdannes til forbindelsen 10 ved å anvende den samme sekvensen som vist i reaksjonsskjema 102.
Sulfonamid 5 alkyleres under basiske betingelser ved å anvende allylbromidet 17 (Chem. Pharm. Bull., 30, 111, 1982), slik at mellomproduktet 18 fås. Lignende omdannelse er rapportert i litteraturen (J. Med. Chem., 40, 2525, 1997). Hydrolyse av BOC-gruppen med TFA og acylering av det resulterende amin 19 med bisfuranylkarbonat 8 gir forbindelsen 20. Hydrogenering ved å anvende Pd/C-katalyse under H2-atmosfære gir fosfonsyren 21.
Sulfonamid 5 omdannes til 22 via hydrolyse av BOC-gruppen med TFA og acylering med bisfuranylkarbonat 8. Sulfonamidet 22 alkyleres med bromidet 23 (J. Med. Chem., 40, 2525, 1997), slik at forbindelsen 24 fås, som etter hydrogenolyse gir katechol 25. Alkylering av fenolgruppene under anvendelse av dibenzylhydroksymetylfosfonat (J. Org. Chem., 53, 3457, 1988) gir regioisomere forbindelser 26 og 27. Disse forbindelsene 26 og 27 hydrogeneres til henholdsvis fosfonsyre 28 og 29. Individuelle sykliske fosfonsyrer 30 og 31 fås under basiske (som NaH) betingelser (US patentskrift nr. 5 886 179), etterfulgt av hydrogenolyse av dibenzylesterderivatene 26 og 27.
Reaksjonsskjema 106
Ved denne reaksjonsveien fås forbindelse 25 ved å utføre en omsetning mellom epoksidet 32 og sulfonamidet 33 ved å anvende betingelsene beskrevet i japansk patent nr. 9124630.
Epoksid 32 og sulfonamid 33 syntetiseres ved å benytte lignende metodikk som skissert i det samme patentet.
Forbindelse 34 fås fra 32 ved å anvende lignende sekvens som vist i J. Med. Chem., 37, 1758. 1994. Reduktiv aminering (for lignende omdannelse, se WO 00/47551) av forbindelse 34 med aldehyd 35 gir mellomproduktet 36, som omdannes til forbindelsen 25 ved sulfonylering, etterfulgt av hydrogenering.
Behandling av epoksid 32 med sulfonamider 37 og/eller 38 under betingelser som er beskrevet i japansk patent nr. 9124630 gir 26 og 27.
Reaksjonsskjema 109
Reduktive aminering av aminohydroksylmellomprodukt 34 med aldehydene 39 og 40, som beskrevet i patentsøknad WO 00/47551, gir 41 og 42, som gjennomgår lettløpende sulfonylering til 26 og 27.
Reaksjonsskjema 110
I en alternativ fremgangsmåte, hvor epoksid 32 åpnes med benzylaminer 43 og 44 under betingelser som er beskrevet ovenfor, fås henholdsvis 41 og 42. Lignende omdannelser ble dokumentert i japansk patent nr. 9124630.
Reduktiv aminering av bromaldehydet 45 (J. Organomet. Chem., FR; 122, 123, 1976) med aminet 34 gir 46, som så gjennomgår sulfonylering til 47. Bromderivatet 47 omdannes til fosfonatet 48 under Michaelis-Arbuzov-reaksjonsbetingelser (Bioorg. Med. Chem. Lett., 9, 3069, 1999). Slutthydrogenering av 48 gir fosfonsyren 49.
Mellomproduktet 48 fås også som vist i reaksjonsskjema 112. Reduktiv aminering av aldehydet 52 med aminet 34 gir fosfonatet 52, og sulfonylering av dette mellomproduktet gir 48.
Alternativt fås forbindelse 52 fra epoksidet 32 ved hjelp av en ringåpningsreaksjon med aminofosfonatet 53 (reaksjonsskjema 113).
Reaksionsskiemaavsnitt C
Reaksjonsskjema 9 er beskrevet i eksemplene.
Reaksionsskiemaavsnitt D
De følgende reaksjonsskjemaer er beskrevet i eksemplene.
Reaksionsskiemaavsnitt E
Reaksjonsskjemaene 1-3 er beskrevet i eksemplene.
Reaksionsskiemaavsnitt F
Reaksjonsskjemaene 1-5 er beskrevet i eksemplene.
Reaksionsskiemaavsnitt G
Reaksjonsskjemaene 1-9 er beskrevet i eksemplene. I. P(OEt)3/120 C; II. Hz/lO %Pd-C; III. Se reaksjonsskjemaavsnitt H, reaksjonsskjema 13, forbindelse 48/NaBH3CN/HOAc/MeOH; IV. a. TFA; b. n-Bu4NF; V. bis-furankarbonat/DMAP;
VI. HCHO/NaBH3CN/HOAc/MeOH
I. a. TMSBr; b. SOCI2/6O C; c. BnOH/Et3N; II. Zn/HOAc; III. Se reaksjonsskjemaavsnitt H, reaksjonsskjema 13, forbindelse 48/NaBH3CN/HOAc/MeOH; IV. a. TFA; b. n-Bu4NF; V. bisfurankarbonat/DMAP; VI. rVlO % Pd-C; VIII. RNrVPPrb/Aldritiol I. a. NaH; b. MTMCI; II. a. SOCI2; b. P(OEt)3/120 C; III. TFA; IV. Se reaksjonsskjemaavsnitt H, reaksjonsskjema 13, forbindelse 48/NaBH3CN/HOAc/MeOH; V. a. TFA; b. n-Bu4NF; VI. bis-furankarbonat/DMAP I. NaBH4/THF/H20; II. KOH/EtOH; III. a. isobutylamin/isopropanol/80 C; b. 4-metoksybenzensulfonylklorid/Et3N; IV. BBr3/CH2CI2; V. Boc20/NaHC03; VI. TfOCH2PO(OEt)2/Cs2C03 I. TFA/CH2CI2; b. bis-furankarbonat/DMAP; II. hVlO % Pd-C/EtOH; III.
HCHO/NaBH3CN/HOAc/MeOH
La. TMSCI/Et3N; b. bis-furankarbonat/DMAP; c. n-Bu4NF/HOAc; II. TfOCH2PO(OBn)2/Cs2C03; III. Zn/HOAc
I. H2/IO %Pd-C; II. RNHz/PPha/Aldritiol/diisopropyletylamin/pyridin I. RNH2/PPh3/Aldritiol/diisopropyletylamin/pyridin I. RNH2/PPh3/Aldritiol/diisopropyletylamin/pyridin
Reaksionsskiemaavsnitt H
Reaksjonsskjemaene 1-14 er beskrevet i eksemplene.
Reaksionsskiemaavsnitt I
Reaksjonsskjemaene 1-3 er beskrevet i eksemplene.
Reaksionsskiemaavsnitt J
Reaksjonsskjemaene 1-4 er beskrevet i eksemplene.
Reaksionsskiemaavsnitt K
Reaksjonsskjemaene 1-9 er beskrevet i eksemplene.
Reaksionsskiemaavsnitt L
Reaksjonsskjemaene 1-9 er beskrevet i eksemplene.
Eksempler
De følgende eksempler henviser til reaksjonsskjemaene.
Noen eksempler er blitt utført flere ganger. I gjentatte eksempler var reaksjonsbetingelsene, slik som tid, temperatur, konsentrasjon og lignende, og utbytter innenfor normale forsøksområder. I gjentatte eksempler hvor betydelige modifikasjoner ble gjort, er disse blitt anmerket der hvor resultatene varierer signifikant fra dem som er beskrevet. I eksempler hvor det ble brukt forskjellige utgangsmaterialer, er disse anmerket. Når de gjentatte eksempler henviser til en "tilsvarende" analog til en forbindelse, slik som en "tilsvarende etylester", er dette ment å bety at en ellers tilstedeværende gruppe, i dette tilfellet vanligvis en metylester, skal tas for å være den samme gruppe modifisert som angitt.
Eksempelavsnitt A
Eksempel 1
Diazoketon 1: Til en oppløsning av N-tert.-butoksykarbonyl-O-benzyl-L-tyrosin (11 g, 30 mmol, Fluka) i tørt THF (55 ml) ved -25 °C til 30°C (utvendig badtemperatur) ble det tilsatt isobutylklorformiat (3,9 ml, 30 mmol), etterfulgt av sakte tilsetning av N-metyl morfolin (3,3 ml, 30 mmol). Blandingen ble omrørt i 25 minutter, filtrert mens den var kald, og filterkaken ble skylt med kaldt (0 °C) THF (50 ml). Filtratet ble avkjølt til -25 °C, og diazometan (ca. 50 mmol, generert fra 15 g Diazald i henhold til Aldrichimica Acta, 1983, 16, 3) i eter (ca. 150 ml) ble helt over i den blandede anhydridoppløsning. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 15 minutter og ble så plassert i et isbad ved 0 °C, og badet fikk varmes opp til romtemperatur mens det ble omrørt over natten i 15 timer. Oppløsnings-midlet ble fordampet under redusert trykk, og resten ble oppløst i EtOAc, vasket med vann, mettet NaHC03, mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet til et blekgult, fast stoff. Det urensede faste stoff ble oppslemmet i heksan, filtrert og tørket, slik at man fikk diazoketonet (10,9 g, 92 %), som ble brukt direkte i det neste trinn.
Eksempel 2
Klorketon 2: Til en suspensjon av diazoketon 1 (10,8 g, 27 mmol) i eter (600 ml) ved 0 °C ble det tilsatt 4 M HCI i dioksan (7,5 ml, 30 mmol). Oppløsningen ble fjernet fra kjølebadet og fikk varmes opp til romtemperatur, hvoretter reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time. Reaksjonsoppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, hvorved man fikk en fast rest som ble oppløst i eter og sendt gjennom en kort silikagelkolonne. Oppløsningsmidlet ble fordampet, slik at man fikk klorketonet (10,7 g, 97 %) som et fast stoff.
Eksempel 3
Kloralkohol 3: Til en oppløsning av klorketon 2 (10,6 g, 26 mmol) i THF (90 ml) ble det tilsatt vann (10 ml), og oppløsningen ble avkjølt til 3-4 °C (innvendig temperatur). En oppløsning av NaBH4(1,5 g, 39 mmol) i vann (5 ml) ble tilsatt dråpevis i løpet av et tidsrom på 10 minutter. Blandingen ble omrørt i 1 time ved 0 °C, og mettet KHS04ble sakte tilsatt inntil pH < 4, etterfulgt av mettet NaCI. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet bestod av en 70:30-blanding av diastereomerer ved HPLC-analyse (mobil fase, 77:25-CH3CN:H20; strømningshastighet: 1 ml/minutt; deteksjon: 254 nm; prøvevolum: 20 ul; kolonne: 5 C18, 4,6 x 250 mm, Varian; retensjonstider: hoveddiastereomer 3 5,4 minutter, bidiastereomer 4 6,1 minutter). Resten ble rekrystallisert fra EtOAc/heksan to ganger, slik at man fikk kloralkoholen 3 (4,86 g, > 99 % diastereomer renhet ved HPLC-analyse) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 4
Epoksid 5: En oppløsning av kloralkohol 3 (4,32 g, 10,6 mmol) i EtOH (250 ml) og THF (100 ml) ble behandlet med K2C03(4,4 g, 325 mesh, 31,9 mmol), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 20 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert og inndampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og vann, og den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble kromatografert på silikagel, hvorved man fikk epoksidet (3,68 g, 94 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 5
Sulfonamid 6: Til en suspensjon av epoksid 5 (2,08 g, 5,6 mmol) i 2-propanol (20 ml) ble tilsatt isobutylamin (10,7 ml, 108 mmol), og oppløsningen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 30 minutter. Oppløsningen ble inndampet under redusert trykk, og det urene faste stoff ble oppløst i CH2CI2(20 ml) og avkjølt til 0 °C. N,N'-diisopropyletylamin (1,96 ml, 11,3 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av tilsetning av 4-metoksybenzensulfonylklorid (1,45 g, 7 mmol) i CH2CI2(5 ml), og oppløsningen ble omrørt i 40 minutter ved 0 °C, varmet opp til romtemperatur og inndampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble rekrystallisert fra EtOAc/heksan, hvorved man fikk sulfonamidet (2,79 g, 81 %) som små hvite nåler: smp. 122-124 °C (ukorrigert).
Eksempel 6
Karbamat 7: En oppløsning av sulfonamid 6 (500 mg, 0,82 mmol) i CH2CI2(5 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (5 ml). Oppløsningen ble omrørt ved 0 °C i 30 minutter og ble fjernet fra kjølebadet, idet det ble omrørt i ytterligere 30 minutter. Flyktige stoffer ble fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom CH2CI2og mettet NaHC03. Vannfasen ble ekstrahert to ganger med CH2CI2, og de kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Resten ble oppløst i CH3CN (5 ml) og ble behandlet med (3R,3aR,6aS)heksahydrofuro-[2,3-b]furan-2-yl-4-nitrofenylkarbonat (263 mg, 0,89 mmol, fremstilt i henhold til Ghosh et al., J. Med. Chem., 1996, 39, 3278) og N,N-dimetylaminopyridin (197 mg, 1,62 mmol). Etter omrøring i 1,5 timer ved romtemperatur ble reaksjonsoppløsningsmidlet fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og 5 % sitronsyre. Den organiske fasen ble vasket to ganger med 1 % K2C03og så vasket med mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved kromatografi på silikagel (1/1-EtOAc/heksan), hvorved man fikk karbamatet (454 mg, 83 %) som et fast stoff. smp. 128-129 °C (MeOH, ukorrigert).
Eksempel 7
Fenol 8: En oppløsning av karbamat 7 (1,15 g, 1,7 mmol) i EtOH (50 ml) og EtOAc (20 ml) ble behandlet med 10 % Pd/C (115 mg) og ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) i 18 timer. Reaksjonsoppløsningen ble gjennomboblet med N2, filtrert gjennom et 0,45 filter og ble inndampet under redusert trykk, slik at fenolen ble erholdt som et fast stoff som inneholdt restoppløsningsmiddel: smp. 131-134 °C (EtOAc/heksan, ukorrigert).
Eksempel 8
Dibenzylfosfonat 10: Til en oppløsning av dibenzylhydroksymetylfosfonat (527 mg, 1,8 mmol) i CH2CI2(5 ml) ble behandlet med 2,6-lutidin (300 ml, 2,6 mmol), og reaksjonskolben ble avkjølt til -50 °C (utvendig temperatur). Trifluormetansulfonsyreanhydrid (360 ul, 2,1 mmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 15 minutter, og så fikk kjølebadet varmes opp til 0 °C i løpet av 45 minutter. Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom eter og iskaldt vann. Den organiske fasen ble vasket med kald 1 M H3P04, mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk triflat 9 (697 mg, 91 %) som en olje, som ble brukt direkte uten noen ytterligere rensing. Til en oppløsning av fenol 8 (775 mg, 1,3 mmol) i THF (5 ml) ble det tilsatt Cs2C03(423 mg, 1,3 mmol) og triflat 9 (710 mg, 1,7 mmol) i THF (2 ml). Etter omrøring av reaksjonsblandingen i 30 minutter ved romtemperatur ble ytterligere Cs2C03(423 mg, 1,3 mmol) og triflat (178 mg, 0,33 mmol) tilsatt, og blandingen ble omrørt i 3,5 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaCI. Den organiske fasen ble tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble kromatografert på silikagel under eluering (5 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk dibenzylfosfonatet som en olje som størknet etter å ha stått. Det faste stoffet ble oppløst i EtOAc, eter ble tilsatt, og det faste stoffet ble utfelt ved romtemperatur over natten. Etter avkjøling til 0 °C ble det faste stoffet filtrert og vasket med kald eter, hvorved man fikk dibenzylfosfonatet (836 mg, 76 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,66 (d, 2 H), 7,31 (s, 10 H), 7,08 (d, 2 H), 6,94 (d, 2 H), 6,76 (d, 2 H), 5,59 (d, 1 H), 5,15-4,89 (m, 6 H), 4,15 (d, 2 H), 3,94-3,62 (m, 10 H), 3,13-2,69 (m, 7 H), 1,78 (m, 1 H), 1,70-1,44 (m, 2 H), 0,89-0,82 (2 d, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 18,7.
MS (ESI) 853 (M + H).
Eksempel 9
Fosfonsyre 11: En oppløsning av dibenzylfosfonat 10 (0,81 g) ble oppløst i EtOH/EtOAc (30 ml/10 ml), behandlet med 10 % Pd/C (80 mg) og omrørt under H2-atmosfære (ballong) i 1,5 timer. Reaksjonsblandingen ble gjennomboblet med N2, og katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom kiselgur. Filtratet ble inndampet under redusert trykk, og resten ble oppløst i MeOH og filtrert med et 0,45^M filter. Etter inndamping av filtratet ble resten triturert med eter, og det faste stoffet ble samlet opp ved filtrering, hvorved man fikk fosfonsyren (634 mg, 99 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,77 (d, 2 H), 7,19 (d, 2 H), 7,09 (d, 2 H), 6,92 (d, 2 H), 5,60 (d, 1 H), 4,95 (m, 1 H), 4,17 (d, 2 H), 3,94 (m, 1 H), 3,89 (s, 3 H), 3,85-3,68 (m, 5 H), 3,42 (dd, 1 H), 3,16-3,06 (m, 2 H), 2,96-2,84 (m, 3 H), 2,50 (m, 1 H), 2,02 (m, 1 H), I, 58 (m, 1 H), 1,40 (dd, 1 H), 0,94 (d, 3 H), 0,89 (d, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 16,2.
MS (ESI) 671 (M-H).
Eksempel 10
Dietylfosfonat 13: Triflat 12 ble fremstilt fra dietylhydroksymetylfosfonat (2 g, II, 9 mmol), 2,6-lutidin (2,1 ml, 17,9 mmol) og trifluormetansulfonsyreanhydrid (2,5 ml, 14,9 mmol), som beskrevet for forbindelse 9. Til en oppløsning av fenol 8 (60 mg, 0,10 mmol) i THF (2 ml) ble tilsatt Cs2C03(65 mg, 0,20 mmol) og triflat 12 (45 mg, 0,15 mmol) i THF (0,25 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer, og ytterligere triflat (0,15 mmol) i THF (0,25 ml) ble tilsatt. Etter 2 timer ble reaksjonsblandingen fordelt mellom EtOAc og mettet NaCI. Den organiske fasen ble tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble kromatografert på silikagel (EtOAc), hvorved man fikk en rest som ble renset ved kromatografi på silikagel (5 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk dietylfosfonatet som et skum.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,66 (d, 2 H), 7,10 (d, 2 H), 6,94 (d, 2 H), 6,82 (d, 2 H), 5,60 (d, 1 H), 4,97 (d, 2 H), 4,23-4,13 (m, 6 H), 3,93-3,62 (m, 10 H), 3,12-2,68 (m, 7 H), 1,84-1,44 (m, 3 H), 1,31 (t, 6 H), 0,88-0,82 (2 d, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,7.
MS (ESI) 729 (M + H).
Eksempel 11
Difenylfosfonat 14: Til en oppløsning av 11 (100 mg, 0,15 mmol) og fenol (141 mg, 1,5 mmol) i pyridin (1,5 ml) ble det tilsatt N,N-diisopropylkarbodiimid (50 ul, 0,38 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 31 timer ved romtemperatur og i 20 timer ved 50 °C. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og resten ble renset ved kromatografi på silikagel under eluering (EtOAc), hvorved man fikk difenylfosfonat 14 (16 mg) som et skum.
<31>P-NMR (CDCI3) 8 10,9.
MS (ESI) 847 (M + Na).
Eksempel 12
Bis-Boc-fosfonat 15: Til en oppløsning av 11 (50 mg, 0,74 mmol) og isopropylklormetylkarbonat (29 mg, 0,19 mmol) i DMF (0,5 ml) ble det tilsatt trietylamin (26 ul, 0,19 mmol), og oppløsningen ble varmet opp ved 70 °C (badtemperatur) i 4,5 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk, og resten ble renset ved hjelp av preparativ sjiktkromatografi (2 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk 15 (7 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (d, 2 H), 7,15 (d, 2 H), 7,01 (d, 2 H), 6,93 (d, 2 H), 5,80-5,71 (m, 4 H), 5,67 (d, 1 H), 5,07-4,87 (m, 4 H), 4,35 (d, 2 H), 4,04-3,68 (m, 10 H), 3,13 (dd, 1 H), 3,04-2,90 (m, 5 H), 2,79 (dd, 1 H), 1,88-1,50 (m, 3 H + H20-topp), 1,30 (m, 12 H), 0,93 (d, 3 H), 0,88 (d, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 19,6.
Eksempel 13
Syntese av bisamidater 16a-j. Representativ fremgangsmåte, bisamidat 16f: En oppløsning av fosfonsyre 11 (100 mg, 0,15 mmol) og (S)-2-aminosmørsyrebutylesterhydroklorid (116 mg, 0,59 mmol) ble oppløst i pyridin (5 ml), og oppløsningsmidlet ble destillert under redusert trykk ved 40-60 °C. Resten ble behandlet med en oppløsning av Ph3P (117 mg, 0,45 mmol) og 2,2'-dipyridyldisulfid (98 mg, 0,45 mmol) i pyridin (1 ml) under omrøring i 20 timer ved romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og resten ble kromatografert på silikagel (1 % til 5 % 2-propanol/CH2CI2). Det rensede produkt ble oppslemmet i eter og ble inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk bisamidat 16f (106 mg, 75 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (d, 2 H), 7,15 (d, 2 H), 7,01 (d, 2 H), 6,87 (d, 2 H), 5,67 (d, 1 H), 5,05 (m, 1 H), 4,96 (d, 1 H), 4,19-3,71 (m overlapper s, 18 H), 3,42 (t, 1 H), 3,30 (t, 1 H), 3,20 (dd, 1 H), 3,20-2,97 (m, 4 H), 2,80 (dd, 2 H), 1,87-1,54 (m, 19 H), 1,42-1,35 (4 H), 0,97-0,88 (m, 18 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,3.
MS (ESI) 955 (M + H).
Eksempel 14
Diazoketon 17: Til en oppløsning av N-tert.-butoksykarbonyl-p-brom-L-fenylalanin (9,9 g, 28,8 mmol, Synthetech) i tørt THF (55 ml) ved -25 °C til 30 °C (utvendig badtemperatur) ble det tilsatt isobutylklorformiat (3,74 ml, 28,8 mmol), etterfulgt av sakte tilsetning av N-metylmorfolin (3,16 ml, 28,8 mmol). Blandingen ble omrørt i 25 minutter, filtrert mens den var kald, og filterkaken ble skylt med kaldt (0 °C) THF (50 ml). Filtratet ble avkjølt til -25 °C, og diazometan (ca. 50 mmol, generert fra 15 g Diazald i henhold til Aldrichimica Acta, 1983, 16, 3) i eter (ca. 150 ml) ble helt over i den blandede anhydridoppløsning. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 15 minutter og ble så plassert i et isbad ved 0 °C, idet badet fikk varmes opp til romtemperatur under omrøring over natten i 15 timer. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og resten ble oppslemmet i eter, vasket med vann, mettet NaHC03, mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet til et blekgult, fast stoff. Det urensede faste stoff ble oppslemmet i heksan, filtrert og tørket, hvorved man fikk diazoketon 17 (9,73 g, 90 %), som ble brukt direkte i det neste trinn.
Eksempel 15
Klorketon 18: Til en oppløsning av diazoketon 17 (9,73 g, 26 mmol) i eter (500 ml) ved 0 °C ble det tilsatt 4 M HCI i dioksan (6,6 ml, 26 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 1 time ved 0 °C, og 4 M HCI i dioksan (1 ml) ble tilsatt. Etter 1 time ble reaksjonsoppløsningsmidlet fordampet under redusert trykk, hvorved man fikk klorketonet 18 (9,79 g, 98 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 16
Kloralkohol 19: En oppløsning av klorketon 18 (9,79 g, 26 mmol) i THF (180 ml) og vann (16 ml) ble avkjølt til 0 °C (innvendig temperatur). Fast NaBH4(2,5 g, 66 mmol) ble tilsatt i flere porsjoner i løpet av et tidsrom på 15 minutter mens den innvendige temperatur ble holdt under 5 °C. Blandingen ble omrørt i 45 minutter, og mettet KHS04ble sakte tilsatt inntil pH < 3. Blandingen ble fordelt mellom EtOAc og vann. Vannfasen ble ekstrahert med EtOAc, og de kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med saltoppløsning, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Resten ble oppløst i EtOAc og ble sendt gjennom en kort silikagelkolonne, og oppløsningsmidlet ble fordampet. Den faste rest ble rekrystallisert fra EtOAc/heksan, hvorved man fikk kloralkoholen 19 (3,84 g) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 17
Epoksid 21: En delvis oppslemming av kloralkohol 19 (1,16 g, 3,1 mmol) i EtOH (50 ml) ble behandlet med K2C03(2 g, 14,5 mmol), og blandingen ble omrørt i 4 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med EtOAc, filtrert, og oppløsningsmidlene ble fordampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaCI, og den organiske fasen ble tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk epoksid 21 (1,05 g, 92 %) som et hvitt, krystallinsk stoff.
Eksempel 18
Sulfonamid 22: Til en oppløsning av epoksid 21 (1,05 g, 3,1 mmol) i 2-propanol (40 ml) ble det tilsatt isobutylamin (6 ml, 61 mmol), og oppløsningen ble kokt
under tilbakeløpskjøling i 30 minutter. Oppløsningen ble inndampet under redusert trykk, og det urene faste stoff ble oppløst i CH2CI2(20 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (642 ul, 4,6 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av tilsetning av 4-metoksybenzensulfonylklorid (634 mg, 3,4 mmol) i CH2CI2(5 ml), og oppløsningen ble omrørt i 2 timer ved 0 °C, hvoretter reaksjonsoppløsningen ble behandlet med ytterligere trietylamin (1,5 mmol) og 4-metoksybenzensulfonylklorid (0,31 mmol). Etter 1,5 timer ble reaksjonsoppløsningen inndampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og kald 1 M H3P04. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaHC03, mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert, og oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset på silikagel
(15/l-CH2Cl2/EtOAc), hvorved man fikk 1,67 g av et fast stoff som ble re krystallisert fra EtOAc/heksan, hvorved man fikk sulfonamid 22 (1,54 g, 86 %) som et hvitt, krystallinsk stoff.
Eksempel 19
Silyleter 23: Til en oppløsning av sulfonamidet 22 (1,53 g, 2,6 mmol) i CH2CI2(12 ml) ved 0 °C ble det tilsatt N,N-diisopropyletylamin (0,68 ml, 3,9 mmol), etterfulgt av tert.-butyldimetylsilyltrifluormetansulfonat (0,75 ml, 3,3 mmol). Reaksjonsoppløsningen ble omrørt i 1 time ved 0 °C og ble varmet opp til romtemperatur under omrøring i 17 timer. Ytterligere N,N-diisopropyletylamin (3,9 mmol) og tert.-butyldimetylsilyltrifluor-metansulfonat (1,6 mmol) ble tilsatt, det ble omrørt i 2,5 timer, så varmet opp til refluks i 3 timer og omrørt ved romtemperatur i 12 timer. Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom EtOAc og kald 1 M H3P04. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaHC03, mettet NaCI og ble tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset på silikagel (2/1-heksan/eter), hvorved man fikk silyleter 23 (780 mg, 43 %) som en olje.
Eksempel 20
Fosfonat 24: En oppløsning av 23 (260 mg, 0,37 mmol), trietylamin (0,52 ml, 3,7 mmol) og dietylfosfitt (0,24 mmol, 1,85 mmol) i toluen (2 ml) ble gjennomboblet med argon, og til oppløsningen ble det tilsatt (Ph3P)4Pd (43 mg, 10 mol %). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 110 °C (badtemperatur) i 6 timer og fikk så omrøres ved romtemperatur i 12 timer. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom eter og vann. Vannfasen ble ekstrahert med eter, og de kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert, og oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (2/1-etylacetat/heksan), hvorved man fikk dietylfosfonat 24 (153 mg, 55 %).
Eksempel 21
Fosfonsyre 26: Til en oppløsning av 24 (143 mg) i MeOH (5 ml) ble det tilsatt 4 N HCI (2 ml). Oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 9 timer og ble inndampet under redusert trykk. Resten ble triturert med eter, og det faste stoffet ble samlet opp ved filtrering, hvorved man fikk hydrokloridsalt 25 (100 mg, 92 %) som et hvitt pulver. Til en oppløsning av X (47 mg, 0,87 mmol) i CH3CN (1 ml) ved 0 °C ble det tilsatt TMSBr (130 ml, 0,97 mmol). Reaksjonsblandingen ble varmet opp til romtemperatur og omrørt i 6,5 timer, hvoretter TMSBr (0,87 mmol) ble tilsatt, og omrøring ble fortsatt i 16 timer. Oppløsningen ble avkjølt til 0 °C, og reaksjonen ble stanset med flere dråper iskaldt vann. Oppløsningsmidlene ble fordampet under redusert trykk, og resten ble oppløst i flere milliliter MeOH og behandlet med propylenoksid (2 ml). Blandingen ble varmet opp til for siktig koking og inndampet. Resten ble triturert med aceton, og det faste stoffet ble samlet opp ved filtrering, hvorved man fikk fosfonsyre 26 (32 mg, 76 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 22
Fosfonat 27: Til en suspensjon av 26 (32 mg, 0,66 mmol) i CH3CN (1 ml) ble det tilsatt bis(trimetylsilyl)acetamid (100 0,40 mmol), og oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og resten ble oppløst i CH3CN (1 ml). Til denne oppløsningen ble det tilsatt (3R,3aR,6aS)heksahydrofuro[2,3-b]furan-2-yl-4-nitrofenylkarbonat (20 mg, 0,069 mmol, fremstilt i henhold til Ghosh et al., J. Med. Chem., 1996, 39, 3278), N,N-diisopropyletylamin (35 ul, 0,20 mmol) og N,N-dimetylaminopyridin (katalytisk mengde). Oppløsningen ble omrørt i 22 timer ved romtemperatur, fortynnet med vann (0,5 ml) og ble omrørt med IR120-ionebytterharpiks (325 mg, H+<->form) inntil pH var < 2. Harpiksen ble fjernet ved filtrering, vasket med metanol, og filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Resten ble oppløst i vann, behandlet med fast NaHC03inntil pH = 8 og ble inndampet til tørrhet. Resten ble oppløst i vann og ble renset på C18-reversfasekromatografi under eluering med vann, etterfulgt av 5 %, 10 % og 20 % MeOH i vann, hvorved man fikk dinatriumsaltet 27 (24 mg) som et blekgult, fast stoff.
<1>H-NMR (D20) 8 7,72 (d, 2 H), 7,52 (dd, 2 H), 7,13 (dd, 2 H), 7,05 (d, 2 H), 5,58 (d, 1 H), 4,87 (m, 1 H), 3,86-3,53 (m overlappers, 10 H), 3,22 (dd, 1 H), 3,12-2,85 (6 H), 2,44 (m, 1 H), 1,83 (m, 1 H), 1,61 (m, 1 H), 1,12 (dd, 1 H), 0,77 (m, 6 H).
<31>P-NMR (D20) 8 11,23.
MS (ESI) 641 (M-H).
Eksempel 23
Dietylfosfonat 28: Til en oppløsning av 25 (16 mg, 0,028 mmol) i CH3CN (0,5 ml) ble det tilsatt (3R,3aR,6aS)heksahydrofuro[2,3-b]furan-2-yl-4-nitrofenylkarbonat (9 mg, 0,031 mmol), N,N-diisopropyletylamin (20 ul, 0,11 mmol) og N,N-dimetylaminopyridin (katalytisk mengde). Oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 48 timer og ble så konsentrert under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaHC03, mettet NaCI og ble tørket (MgS04), filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av silikagelkromatografi (2,5-5 % 2-propanol/CH2CI2). Resten som ble erholdt, ble renset ytterligere ved hjelp av preparativ sjiktkromatografi (5 % MeOH/CH2CI2), etterfulgt av kolonnekromatografi på silikagel (10 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk dietylfosfonat 28 (7 mg) som et skum.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72-7,66 (m, 4 H), 7,32-7,28 (2 H), 6,96 (d, 2 H), 5,60 (d, 1 H), 4,97 (m, 2 H), 4,18-4,01 (m, 4 H), 3,94-3,60 (m overlapper s, 10 H), 3,15-2,72 (m, 7 H), 1,78 (m, 1 H), 1,61 (m + H20, ca. 3 H), 1,28 (t, 6 H), 0,86 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 18,6.
MS (ESI) 699 (M + H).
Prospektivt eksempel 24
Difenylfosfonat 14 behandles med vandig natriumhydroksid for å tilveiebringe monofenylfosfonat 29 i henhold til metoden som finnes i J. Med. Chem., 1994, 37, 1857. Monofenylfosfonat 29 omdannes så til monoamidatet 30 ved omsetning med en aminosyreester i nærvær av Ph3og 2,2'-dipyridyldisulfid, som beskrevet i syntesen av bisamidat 16f. Alternativt fremstilles monoamidat 30 ved å behandle 29 med en aminosyreester og DCC. Sammenkoblingsbetingelser av denne typen finnes i Bull. Chem. Soc. Jpn. 1988, 61, 4491.
Eksempel 25
Diazoketon 1: Til en oppløsning av N-tert.-butoksykarbonyl-O-benzyl-L-tyrosin (25 g, 67 mmol, Fluka) i tørt THF (150 ml) ved -25 °C til 30°C (utvendig badtemperatur) ble det tilsatt isobutylklorformiat (8,9 ml, 69 mmol), etterfulgt av sakte tilsetning av N-metylmorfolin (37,5 ml, 69 mmol). Blandingen ble omrørt i 40 minutter, og diazometan (170 mmol, generert fra 25 g l-metyl-3-nitro-l-nitrosoguanidin i henhold til Aldrichimica Acta, 1983, 16, 3) i eter (400 ml) ble helt over i den blandede anhydridoppløsning. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 15 minutter, og badet fikk varmes opp til romtemperatur mens det ble omrørt over natten i 4 timer. Blandingen ble gjennomboblet med N2i 30 minutter, vasket med vann, mettet NaHC03, mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet til et blekgult, fast stoff. Det urensede faste stoff ble oppslemmet i heksan, filtrert og tørket, hvorved man fikk diazoketonet (26,8 g, 99 %), som ble brukt direkte i det neste trinn.
Eksempel 26
Klorketon 2: Til en suspensjon av diazoketon 1 (26,8 g, 67 mmol) i eter/THF (750 ml, 3/2) ved 0 °C ble det tilsatt 4 M HCI i dioksan (16,9 ml, 67 mmol). Oppløsningen ble omrørt ved 0 °C i 2 timer. Reaksjonsoppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, hvorved man fikk klorketonet (27,7 g, 97 %) som et fast stoff.
Eksempel 27
Kloralkohol 3: Til en oppløsning av klorketon 2 (127,1 g, 67 mmol) i THF (350 ml) ble det tilsatt vann (40 ml), og oppløsningen ble avkjølt til 3-4 °C (innvendig temperatur). NaBH4(6,3 g, 168 mmol) ble tilsatt i porsjoner. Blandingen ble omrørt i 1 time ved 0 °C, og oppløsningsmidlene ble fjernet. Blandingen ble fortynnet med etylacetat, og mettet KHS04ble sakte tilsatt inntil pH < 4, etterfulgt av mettet NaCI. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet bestod av en 70:30-blanding av diastereomerer ved HPLC-analyse (mobil fase, 77:25-CH3CN:H20; strømningshastighet: 1 ml/minutt; deteksjon: 254 nm; prøvevolum: 20 ml; kolonne: 5 C18, 4,6 x 250 mm, Varian; retensjonstider: hoveddiastereomer 3 5,4 minutter, bidiastereomer 4 6,1 minutter). Resten ble rekrystallisert fra EtOAc/heksan to ganger, hvorved man fikk kloralkoholen 3 (12,2 g, > 96 % diastereomer renhet ved HPLC-analyse) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 28
Epoksid 5: Til en oppløsning av kloralkohol 3 (12,17 g, 130 mmol) i EtOH (300 ml) ble det tilsatt en oppløsning av KOH og EtOH (0,71 N, 51 ml, 36 mmol). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1,5 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og vann, og den organiske fasen ble vasket med mettet NH4CI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk epoksidet (10,8 g, 97 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 29
Sulfonamid 6: Til en suspensjon av epoksid 5 (10,8 g, 30 mmol) i 2-propanol (100 ml) ble det tilsatt isobutylamin (129,8 ml, 300 mmol), og oppløsningen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 1 time. Oppløsningen ble inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk et urenset fast stoff. Det faste stoffet (42 mmol) ble oppløst i CH2CI2(200 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (11,7 ml, 84 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av tilsetning av 4-metoksybenzensulfonylklorid (8,68 g, 42 mmol), og oppløsningen ble omrørt i 40 minutter ved 0 °C, varmet opp til romtemperatur og inndampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble rekrystallisert fra EtOAc/heksan, hvorved man fikk sulfonamidet (23,4 g, 91 %) som små hvite nåler: smp. 122-124 °C (ukorrigert).
Eksempel 30
Karbamat 7: En oppløsning av sulfonamid 6 (6,29 mg, 10,1 mmol) i CH2CI2(20 ml) ble behandlet med trifluoreddiksyre (10 ml). Oppløsningen ble omrørt i 3 timer. Flyktige stoffer ble fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og 0,5 N NaOH. Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH (2 x), vann (2 x) og mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Resten ble oppløst i CH3CN (60 ml), avkjølt til 0 °C og ble behandlet med (3R,3aR,6aS)heksahydrofuro[2,3-b]furan-2-yl-4-nitrofenylkarbonat (298,5 g, 10 mmol, fremstilt i henhold til Ghosh et al., J. Med. Chem., 1996, 39, 3278) og N,N-dimetylaminopyridin (2,4 g, 20 mmol). Etter omrøring i 1 time ved 0 °C ble reaksjonsoppløsningsmidlet fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og 5 % sitronsyre. Den organiske fasen ble vasket to ganger med 1 % K2C03og ble så vasket med mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (1/1-EtOAc/heksan), hvorved man fikk karbamatet (5,4 g, 83 %) som et fast stoff: smp. 128-129 °C (MeOH, ukorrigert).
Eksempel 31
Fenol 8: En oppløsning av karbamat 7 (5,4 g, 8,0 mmol) i EtOH (260 ml) og EtOAc (130 ml) ble behandlet med 10 % Pd/C (540 mg), og det ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) i 3 timer. Reaksjonsoppløsningen ble omrørt med kiselgur i 10 minutter og sendt gjennom en kiselgurpute. Filtratet ble inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk fenolen som et fast stoff (4,9 g) som inneholdt restoppløsningsmiddel: smp. 131-134 °C (EtOAc/heksan, ukorrigert).
Eksempel 32
Dibenzylfosfonat 10: En oppløsning av dibenzylhydroksymetylfosfonat (3,1 g, 10,6 mmol) i CH2CI2(30 ml) ble behandlet med 2,6-lutidin (1,8 ml, 15,6 mmol), og reaksjonskolben ble avkjølt til -50 °C (utvendig temperatur). Trifluormetansulfonsyreanhydrid (2,11 ml, 12,6 mmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 15 minutter, og så fikk kjølebadet varmes opp til 0 °C i løpet av 45 minutter. Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom eter og iskaldt vann. Den organiske fasen ble vasket med kald 1 M H3P04, mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk triflat 9 (3,6 g, 80 %) som en olje, som ble brukt direkte uten noen ytterligere rensing. Til en oppløsning av fenol 8 (3,61 g, 6,3 mmol) i THF (90 ml) ble tilsatt Cs2C03(4,1 g, 12,6 mmol) og triflat 9 (4,1 g, 9,5 mmol) i THF (10 ml). Etter omrøring av reaksjonsblandingen i 30 minutter ved romtemperatur ble ytterligere Cs2C03(6,96 g, 3 mmol) og triflat (1,26 g, 3 mmol) tilsatt, og blandingen ble omrørt i 3,5 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaCI. Den organiske fasen ble tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble kromatografert på silikagel under eluering (5 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk dibenzylfosfonatet som en olje som størknet etter å ha stått. Det faste stoffet ble oppløst i EtOAc, eter ble tilsatt, og det faste stoffet ble utfelt ved romtemperatur over natten. Etter avkjøling til 0 °C ble det faste stoffet filtrert og vasket med kald eter, hvorved man fikk dibenzylfosfonatet (3,43 g, 64 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,66 (d, 2 H), 7,31 (s, 10 H), 7,08 (d, 2 H), 6,94 (d, 2 H), 6,76 (d, 2 H), 5,59 (d, 1 H), 5,15-4,89 (m, 6 H), 4,15 (d, 2 H), 3,94-3,62 (m, 10 H), 3,13-2,69 (m, 7 H), 1,78 (m, 1 H), 1,70-1,44 (m, 2 H), 0,89-0,82 (2 d, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 18,7.
MS (ESI) 853 (M + H).
Eksempel 33
Fosfonsyre 11: En oppløsning av dibenzylfosfonat 10 (3,43 g) ble oppløst i EtOH/EtOAc (150 ml/50 ml), behandlet med 10 % Pd/C (350 mg) og omrørt under H2-atmosfære (ballong) i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble omrørt med kiselgur, og katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom kiselgur. Filtratet ble inndampet under redusert trykk, og resten ble oppløst i MeOH, og det ble filtrert med et 0,45^M filter. Etter inndamping av filtratet ble resten triturert med eter, og det faste stoffet ble samlet opp ved filtrering, hvorved man fikk fosfonsyren (2,6 g, 94 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,77 (d, 2 H), 7,19 (d, 2 H), 7,09 (d, 2 H), 6,92 (d, 2 H), 5,60 (d, 1 H), 4,95 (m, 1 H), 4,17 (d, 2 H), 3,94 (m, 1 H), 3,89 (s, 3 H), 3,85-3,68 (m, 5 H), 3,42 (dd, 1 H), 3,16-3,06 (m, 2 H), 2,96-2,84 (m, 3 H), 2,50 (m, 1 H), 2,02 (m, 1 H), 1,58 (m, 1 H), 1,40 (dd, 1 H), 0,94 (d, 3 H), 0,89 (d, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 16,2.
MS (ESI) 671 (M-H).
Eksempelavsnitt B
Det finnes ikke noe avsnitt B i denne søknaden.
Eksempelavsnitt C
Eksempel 1
Difenylfosfonat 31: Til en oppløsning av fosfonsyre 30 (11 g, 16,4 mmol) og fenol (11 g, 117 mmol) i pyridin (100 ml) ble det tilsatt 1,3-disykloheksylkarbodiimid (13,5 g, 65,5 mmol). Oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 5 minutter og så ved 70 °C i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur, fortynnet med etylacetat (100 ml) og filtrert. Filtratet ble inndampet under redusert trykk for å fjerne pyridin. Resten ble oppløst i etylacetat (250 ml), og det ble surgjort til pH = 4 ved tilsetning av HCI (0,5 N) ved 0 °C. Blandingen ble omrørt ved 0 °C i 0,5 time, filtrert, og den organiske fasen ble fraskilt og vasket med saltoppløsning, tørket over MgS04, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset på silikagel, hvorved man fikk difenylfosfonat 31 (9 g, 67 %) som et fast stoff.
<31>P-NMR (CDCI3) 5 12,5.
Eksempel 2
Monofenylfosfonat 32: Til en oppløsning av difenylfosfonat 31 (9,0 g, 10,9 mmol) i acetonitril (400 ml) ble det tilsatt NaOH (1 N, 27 ml) ved 0 °C. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 1 time og så behandlet med DOWEX (50W x 8-200, 12 g). Blandingen ble omrørt i 0,5 time ved 0 °C og så filtrert. Filtratet ble konsentrert under redusert trykk og saminndampet med toluen. Resten ble oppløst i etylacetat, og heksan ble tilsatt for å utfelle monofenylfosfonatet 32 (8,1 g, 100 %).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 18,3.
Eksempel 3
Monoamidat 33a (RI = Me, R2 = n-Bu): Til en kolbe fylt med monofenylfosfonat 32 (4,0 g, 5,35 mmol) ble det tilsatt L-alanin-n-butylesterhydroklorid (4,0 g, 22 mmol), 1,3-disykloheksylkarbodiimid (6,6 g, 32 mmol) og til sist pyridin (30 ml) under nitrogen. Den resulterende blanding ble omrørt ved 60-70 °C i 1 time, så avkjølt til romtemperatur og fortynnet med etylacetat. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom etylacetat og HCI (0,2 N), og det organiske laget ble fraskilt. Etylacetatfasen ble vasket med vann, mettet NaHC03, tørket over MgS04, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset på silikagel (forbehandlet med 10 % MeOH/CH3C02Et, under eluering med 40 % CH2Cl2/CH3C02Et og CH3C02Et), hvorved man fikk to isomerer av 33a i et totalutbytte på 51 %.
Isomer A (1,1 g):<1>H-NMR (CDCI3) d 0,88 (m, 9 H), 1,3 (m, 2 H), 1,35 (d, J = 7 Hz, 3 H), 1,55 (m, 2 H), 1,55-1,7 (m, 2 H), 1,8 (m, 1 H), 2,7-3,2 (m, 7 H), 3,65-4,1 (m, 9 H), 3,85 (s, 3 H), 4,2 (m, 1 H), 4,3 (d, J = 9,6 Hz, 2 H), 5,0 (m, 2 H), 5,65 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 6,85 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,0 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,1-7,3 (m, 7 H), 7,7 (d, J = 8,7 Hz, 2 H).
<31>P-NMR (CDCI3) d 20,5.
Isomer B (1,3 g):<1>H-NMR (CDCI3) d 0,88 (m, 9 H), 1,3 (m, 2 H), 1,35 (d, J = 7 Hz, 3 H), 1,55 (m, 2 H), 1,55-1,7 (m, 2 H), 1,8 (m, 1 H), 2,7-3,2 (m, 7 H), 3,65-4,1 (m, 9 H), 3,85 (s, 3 H), 4,2-4,35 (m, 3 H), 5,0 (m, 2 H), 5,65 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 6,85 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,0 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,1-7,3 (m, 7 H), 7,7 (d, J = 8,7 Hz, 2 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 19,4.
Eksempel 4
Monoamidat 33b (RI = Me, R2 = i-Pr) ble syntetisert på samme måte som 33a i 77 % utbytte.
Isomer A:<1>H-NMR (CDCI3) d 0,9 (2 d, J = 6,3 Hz, 6 H), 1,2 (d, J = 7 Hz, 6 H), 1,38 (d, J = 7 Hz, 3 H), 1,55-1,9 (m, 3 H), 2,7-3,2 (m, 7 H), 3,65-4,1 (m, 8 H), 3,85 (s, 3 H), 4,2 (m, 1 H), 4,3 (d, J = 9,6 Hz, 2 H), 5,0 (m, 2 H), 5,65 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 6,85 (d,
J = 8,7 Hz, 2 H), 7,0 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,1-7,3 (m, 7 H), 7,7 (d, J = 8,7 Hz, 2 H).
<31>P-NMR (CDCI3) d 20,4.
Isomer B:<1>H-NMR (CDCI3) d 0,9 (2 d, J = 6,3 Hz, 6 H), 1,2 (d, J = 7 Hz, 6 H), 1,38 (d, J = 7 Hz, 3 H), 1,55-1,9 (m, 3 H), 2,7-3,2 (m, 7 H), 3,65-4,1 (m, 8 H), 3,85 (s, 3 H), 4,2 (m, 1 H), 4,3 (d, J = 9,6 Hz, 2 H), 5,0 (m, 2 H), 5,65 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 6,85 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,0 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,1-7,3 (m, 7 H), 7,7 (d, J = 8,7 Hz, 2 H).
<31>P-NMR (CDCI3) d 19,5.
Eksempelavsnitt D
Eksempel 1
Syklisk anhydrid 1 (6,57 g, 51,3 mmol) ble behandlet i henhold til fremgangsmåten ifølge Brown et al., J. Amer. Chem. Soc, 1955, 77, 1089-1091, hvorved man fikk aminoalkohol 3 (2,00 g, 33 %). For mellomprodukt 2:<1>H-NMR (CD3OD) 8 2,40 (s, 2 H), 1,20 (s, 6 H).
Eksempel 2
Aminoalkohol 3 (2,0 g, 17 mmol) ble omrørt i 30 ml 1:1 = THF:vann. Natriumbikarbonat (7,2 g, 86 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av Boc-anhydrid (4,1 g, 19 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time, hvoretter TLC i 5 % metanol/DCM med ninhydrinfarge viste fullførelse. Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom vann og etylacetat. Det organiske laget ble tørket og konsentrert, og den resulterende blanding ble kromatografert på silika i 1:1 = heksan:etylacetat, hvorved man fikk to fraksjoner, "øvre" og "nedre", som hver har den korrekte masse. Ved hjelp av NMR var det korrekte produkt 4 "nedre" (0,56 g, 14 %).
<1>H-NMR (CDCI3) 5 3,7 (t, 2 H), 3,0 (d, 2 H), 1,45 (t, 2 H) 1,4 (s, 9 H), 0,85 (s, 6 H).
MS (ESI): 240 (M + 23).
Eksempel 3
Natriumhydrid (60 % emulsjon i olje) ble tilsatt til en oppløsning av alkoholen 4 (1,1 g, 5,2 mmol) i tørt DMF i en 3-halset kolbe under tørt nitrogen. Kort tid etterpå ble triflat 35 (2,4 g, 5,7 mmol) tilsatt med omrøring i 1,5 timer. Massespektrometri viste tilstedeværelsen av utgangsmaterialet (240, M + 23), og følgelig ble ytterligere 100 mg 60 % natriumhydridemulsjon samt ytterligere ca. 1 g triflat tilsatt med ytterligere 1 times omrøring. Reaksjonen ble stanset ved tilsetningen av mettet NaHC03, og så ble reaksjonsblandingen fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske laget ble tørket med saltoppløsning og MgS04og eluert på silika med 1:1 = heksan:etylacetat, hvorved man fikk 5 (0,445 g, 15 %). NMR viste noe forurensning med alkohol 4-utgangsmateriale.
<1>H-NMR (CDCI3): 5 7,28 (s, 10 H), 5,00 (m, 4 H), 3,70 (t, 2 H), 2,94 (d, 2 H), 1,44 (t, 2 H), 1,40 (s, 9 H), 0,83 (s, 6 H).
MS (ESI): 514 (M + 23).
Eksempel 4
Fosfonatester 5 (0,445 g, 0,906 mmol) ble omrørt med 20 % TFA i DCM (5 ml). TLC viste fullførelse i løpet av 1 time. Reaksjonsblandingen ble azeotropdestillert med toluen og så ført over på en silikagelkolonne med 10 % metanol i DCM. Deretter ble produktet oppløst i etylacetat, og det ble ristet med mettet natriumbikarbonat:vann (1:1), tørket med saltoppløsning og magnesiumsulfat, hvorved man fikk det frie amin 6 (30 mg, 8,5 %).
<1>H-NMR (CDCI3): 5 7,30 (s, 10 H), 5,00 (m, 4 H), 3,67 (d, 2 H), 3,47 (t, 2 H), 2,4-2,6 (brs), 1,45 (t, 2 H), 0,82 (s, 6 H).
MS (ESI): 393 (M + 1).
Eksempel 5
Amin 6 (30 mg, 0,08 mmol) og epoksid 7 (21 mg, 0,08 mmol) ble oppløst i 2 ml IprOH, og det ble varmet opp til refluks i 1 time og så overvåket ved hjelp av TLC i 10 % MeOH/DCM. Det ble tilsatt ytterligere ca. 20 mg epoksid 7, og koking under tilbakeløpskjøling ble fortsatt i 1 time. Det ble avkjølt til romtemperatur, fortynnet med etylacetat, ristet med vann og saltoppløsning, tørket med magnesiumsulfat. Silikagelkromatografi ved først å anvende 5 % og så 10 % MeOH i EtOAc, ga amin 8 (18 mg, 36<%>)<.>
<1>H-NMR (CDCI3): 5 7,30 (s, 10 H), 7,20-7-14 (m, 5 H), 5,25-4,91 (m, 4 H), 3,83 (m, 1 H), 3,71 (d, 2 H), 3,64 (m, 1 H), 3,54 (t, 2 H), 3,02-2,61 (m, 5 H), 2,65-2,36 (dd, 2 H) (t, 2 H), 1,30 (s, 9 H), 0,93 (s, 9 H), 0,83 (t, 2 H).
MS (ESI) 655 (M + 1).
Eksempel 6
Amin 8 (18 mg, 0,027 mmol) ble oppløst i 1 ml DCM, og så ble syreklorid 9 (6 mg, 0,2 mmol) tilsatt, etterfulgt av trietylamin (0,004 ml, 0,029 mmol). Reaksjonen ble overvåket ved hjelp av TLC. Etter fullførelse ble reaksjonsblandingen fortynnet med DCM, ristet med 5 % sitronsyre, mettet natriumbikarbonat, saltoppløsning og tørket med MgS04. Rensing på silika (1:1 heksan:EtOAc) ga sulfonamid 10 (10,5 mg, 46 %).
<1>H-NMR (CDCI3): 5 7,69 (d, 2 H), 7,30 (s, 10 H), 7,24-7,18 (m, 5 H), 5,00 (m, 4 H), 4,73 (d, 1 H), 4,19 (s, 1 H), 3,81 (m, 1 H), 3,80 (s, 3 H), 3,71 (d, 2 H), 3,57 (t, 2 H), 3,11-2,95 (m, 5 H), 2,75 (m, 1 H), 1,25 (s, 1 H), 0,90 (s, 6 H).
MS (ESI) 847 (M + Na<+>).
Eksempel 7
Sulfonamid 10 (10,5 mg, 0,013 mmol) ble omrørt ved romtemperatur i 20 % TFA/DCM. Så snart Boc-avbeskyttelse var fullført ved hjelp av TLC (1:1 heksan:EtOAc) og MS, ble reaksjonsblandingen azeotropdestillert med toluen. TFA-saltet av aminet ble oppløst i acetonitril (0,5 mg), og til dette ble det tilsatt karbonat 11 (4,3 mg, 0,014 mmol), etterfulgt av DMAP (4,6 mg, 0,038 mg). Det ble omrørt ved romtemperatur inntil TLC (1:1 heksan:EtOAc) viste fullførelse. Oppløsningsmiddel ble fordampet, og resten ble på nytt oppløst i EtOAc og så ristet med mettet NaHC03. Det organiske laget ble vasket med vann og saltoppløsning og så tørket med MgS04. Rensing på silika med heksan:EtOAc ga forbindelse 12 (7,1 mg, 50 %).
<1>H-NMR (CDCI3): 5 7,75 (d, 2 H), 7,24-7,35 (15 H), 6,98 (d, 2 H), 5,62 (d, 1 H), 5,04 (m, 4 H), 4,98 (m, 1 H), 4,03 (m, 1 H), 3,85 (s, 3 H), 3,61-3,91 (9 H), 3,23-3,04 (5 H), 2,85 (m, 1 H), 2,74 (m, 1 H), 1,61 (d, 2 H), 1,55 (m, 1 H), 1,36 (m, 1 H), 0,96 (d, 6
H).
MS (ESI): 903 (M + 23).
Eksempel 8
Forbindelse 12 (6,1 mg, 0,007 mmol) ble oppløst i 1 ml 3:1 EtOH:EtoAc Palladiumkatalysator (10 % på C, 1 mg) ble tilsatt, og blandingen ble gjennomboblet tre ganger til vakuum med 1 atmosfære hydrogengass ved å anvende en ballong. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer, hvoretter MS og TLC viste fullførelse. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom kiselgur med EtOH-vasking, og alt oppløsningsmiddel ble fordampet, hvorved man fikk sluttforbindelse 13 (5 mg, 100 %).
<1>H-NMR (CD3OD): 8 7,79 (d, 2 H), 7,16-7,24 (5 H), 7,09 (d, 2 H), 5,58 (d, 1 H), 4,92 (m, 1 H), 3,97 (m, 1 H), 3,92 (dd, 1 H), 3,89 (s, 3 H), 3,66-3,78 (8 H), 3,40 (d, 1 H), 3,37 (dd, 1 H), 3,15 (m, 1 H), 3,12 (dd, 1 H), 2,96 (d, 1 H), 2,87 (m, 1 H), 2,74 (m, 1 H), 2,53 (m, 1 H), 1,70 (m, 2 H), 1,53 (m, 1 H), 1,32 (m, 1 H), 1,04 (d, 6 H).
MS (ESI): 723 (M + 23).
Eksempel 9
Aminoalkohol 14 (2,67 g, 25,9 mmol) ble oppløst i THF med omrøring, og Boc-anhydrid (6,78 g, 31,1 mmol) ble tilsatt. Varme- og gassutvikling fulgte umiddelbart. TEA (3,97 ml, 28,5 mmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt over natten. Om morgenen ble reaksjonen stanset ved tilsetningen av mettet NaHC03. Det organiske laget ble skilt ut og ristet med vann, tørket med saltoppløsning og MgS04, hvorved man fikk 15, som ble brukt uten ytterligere rensing (100 % utbytte) (noe forurensning).
<1>H-NMR (CDCb): 5 3,76 (t, 1 H) 3,20 (d, 2 H), 2,97 (d, 2 H), 1,44 (s, 9 H), 0,85 (s, 6 H).
Eksempel 10
En oppløsning av alkoholen 15 (500 mg, 2,45 mmol) i tørt THF ble avkjølt under tørt N2med omrøring. Til dette ble det tilsatt n-butyllitium (1,29 ml, 2,71 mmol) som en oppløsning i heksan på en lignende måte som den beskrevet i Tetrahedron, 1995, 51, nr. 35, 9737-9746. Triflat 35 (1,15 g, 2,71 mmol) ble tilsatt ublandet med en tarert sprøyte. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 4 timer, og reaksjonen ble så stanset med mettet NaHC03. Blandingen ble så fordelt mellom vann og EtOAc. Det organiske laget ble tørket med saltoppløsning og MgS04og så kromatografert på silika i 1:1 = heksan:EtOAc, hvorved man fikk fosfonat 16 (445 mg, 38 %).
<1>H-NMR (CDCI3): 5 7,37 (m, 10 H), 5,09 (m, 4 H), 3,73-3,75 (m, 2 H), 3,24 (s, 2 H), 3,02 (d, 2 H), 1,43 (s, 9 H), 0,86 (s, 6 H).
Eksempel 11
Fosfonat 16 (249 mg, 0,522 mmol) ble omrørt i 20 % TFA/DCM i 1 time. Reaksjonsblandingen ble så azeotropdestillert med toluen. Resten ble på nytt oppløst i EtOAc, og så ble det ristet med vann:mettet NaHC03(1:1). Det organiske laget ble tørket med saltoppløsning og MgS04, og oppløsningsmiddel ble fjernet, hvorved man fikk amin 17 (143 mg, 73 %).
<1>H-NMR (CDCI3): 5 7,30 (s, 10 H), 5,05-4,99 (m, 4 H), 3,73 (d, 2 H), 3,23 (s, 2 H), 2,46 (brs, 2 H), 0,80 (s, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3): 5 23,77 (s).
Eksempel 12
Amin 17 (143 mg, 0,379 mmol) og epoksid 7 (95 mg, 0,360 mmol) ble oppløst i 3 ml IprOH, og det ble varmet opp til 85 °C i 1 time. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur over natten og så varmet opp til 85 °C i ytterligere 1 time om morgenen. Reaksjonsblandingen ble så fortynnet med EtOAc, ristet med vann, tørket med saltoppløsning, MgS04og konsentrert. Resten ble eluert på silika i en gradient fra 5 % til 10 % MeOH i DCM, hvorved man fikk forbindelse 18 (33 mg, 14 %).
Eksempel 13
Bland forbindelse 18 (33 mg, 0,051 mmol) og klorsulfonylforbindelse 9 (11 mg, 0,054 mmol) i 2 ml DCM og tilsett så TEA (0,0075 ml, 0,054 mmol), omrør i 5 timer. TLC i 1:1 EtOAc:heksan viser ikke fullstendig omsetning. Plasser i fryser over natten. Ta ut fra fryseren om morgenen, omrør i 2 timer, TLC viser fullførelse. Opparbeidelse gjøres med 5 % sitronsyre, mettet NaHC03, tørk så med saltoppløsning og MgS04. Reaksjonsblandingen ble konsentrert og kromatografert på en Monster-pipettekolonne i 1:1 heksan:EtOAc, så 7:3 heksan :EtOAc, for å oppnå forbindelse 19 (28 mg, 67 %).
<1>H-NMR (CDCI3): 5 7,37 (d, 2 H), 7,20 (m, 15 H), 6,90 (d, 2 H), 5,07-4,93 (m, 4 H), 4,16 (brs, 1 H), 3,80 (s, 3 H), 3,75-3,37 (m, 4 H), 3,36 (d, 1 H), 3,20-2,93 (m, 6 H), 2,80- 2,75 (dd, 1 H).
Eksempel 14
Forbindelse 19 (28 mg, 0,35 mmol) ble omrørt i 4 ml DCM med tilsetning av 1 ml TFA. Det ble omrørt i 45 minutter, hvoretter fullstendig avbeskyttelse ble bekreftet ved hjelp av TLC samt MS. Azeotropdestiller med toluen. Resten ble oppløst i 1 ml CH3CN, avkjølt til 0 °C. Bis-furan-para-nitrofenolkarbonat 11 (12 mg, 0,038 mmol), dimetylaminopyridin (ca. 1 mg, 0,008 mmol) og diisopropyletylamin (0,018 ml, 0,103 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt og fikk komme til romtemperatur, og det ble omrørt inntil TLC i 1:1 heksan :EtOAc viste fullførelse. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og resten ble fordelt mellom mettet NaHC03og EtOAc Det organiske laget ble tørket med saltoppløsning og MgS04, så kromatografert på silika med heksan:EtOAc, hvorved man fikk forbindelse 20 (20 mg, 67 %).
<1>H-NMR (CDCI3): 5 7,76 (d, 2 H), 7,34-7,16 (m, 15 H), 7,07 (d, 2 H), 5,56 (d, 1 H), 5,09 (m, 4 H), 4,87 (m, 1 H), 4,01 (m, 1 H), 3,91 (m, 2 H), 3,87 (s, 3 H), 3,86 (m, 1 H), 3,69 (m, 1 H), 3,67 (m, 1 H), 3,60 (d, 2 H), 3,28 (m, 1 H), 3,25 (d, 2 H), 3,32 (d, 1 H), 3,13 (m, 1 H), 3,02 (m, 1 H), 2,85 (d, 1 H), 2,83 (m, 1 H), 2,52 (m, 1 H), 1,47 (m, 1 H), 1,31 (m, 1 H), 0,98 (s, 3 H), 0,95 (s, 3 H).
Eksempel 15
Forbindelse 20 (7 mg, 0,008 mmol) ble behandlet på en identisk måte med eksempel 8, hvorved man fikk forbindelse 21 (5 mg, 90 %).
<1>H-NMR (CDCI3): 5 7,80 (d, 2 H), 7,25-7,16 (m, 5 H), 7,09 (d, 2 H), 5,58 (d, 1 H), 4,92 (m, 1 H), 3,99 (m, 1 H), 3,92 (m, 1 H), 3,88 (s, 3 H), 3,86 (m, 1 H), 3,77 (m, 1 H), 3,75 (m, 1 H), 3,73 (m, 1 H), 3,71 (m, 1 H), 3,71 (m, 1 H), 3,68 (m, 1 H), 3,57 (d, 1 H), 3,41 (d, 1 H), 3,36 (m, 1 H), 3,29 (d, 1 H), 3,25 (d, 2 H), 3,18 (m, 1 H), 3,12 (m, 1 H), 3,01 (d, 1 H), 2,86 (m, 1 H), 2,53 (m, 1 H), 1,50 (m, 1 H), 1,33 (m, 1 H), 1,02 (s, 3 H), 0,99 (s, 3 H).
Eksempel 16
Forbindelse 15 (1,86 g, 9,20 mmol) ble behandlet med triflat 22 på en identisk måte med eksempel 10, hvorved man fikk forbindelse 23 (0,71 g, 21,8 %).
<1>H-NMR (CDCI3): 5 5,21 (brs, 1 H), 4,16-4,07 (m, 4 H), 3,71-3,69 (d, 2 H), 3,24 (s, 2 H), 1,43 (s, 9 H), 1,34-1,28 (m, 6 H) 0,86 (s, 6 H).
Eksempel 17
Forbindelse 23 (151 mg, 0,427 mmol) ble oppløst i 10 ml DCM, og 1,0 ml TFA ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt inntil fullførelse. Reaksjonsblandingen ble azeotropdestillert med toluen, og resten ble så oppløst i THF og behandlet med basisk Dowex-harpikskuler. Senere ble kulene filtrert bort, og oppløsningsmidlet ble fjernet, hvorved man fikk forbindelse 24 (100 mg, 92 %).
<1>H-NMR (CDCI3): 5 4,15-4,05 (m, 4 H), 3,72-3,69 (d, 2 H), 3,27 (s, 2 H), 1,30-1,26 (m, 6 H), 0,81 (s, 6 H).
Eksempel 18
Forbindelse 24 (100 mg, 0,395 mmol) ble behandlet på en identisk måte med eksempel 12, hvorved man fikk forbindelse 25 (123 mg, 60 %).
<1>H-NMR (CDCI3): 5 7,26-7,13 (m, 5 H), 4,48-4,83 (d, 1 H), 4,17-4,06 (m, 4 H), 3,75 (d, 2 H), 3,56 (brs, 1 H), 3,33 (s, 2 H), 2,93-2,69 (m, 4 H), 2,44-2,55 (dd, 2 H), 1,32 (m, 6 H), 0,916 (s, 6 H).
Eksempel 19
Forbindelse 25 (88 mg, 0,171 mmol) ble behandlet på en identisk måte med eksempel 13, hvorved man fikk forbindelse 26 (65 mg, 55 %).
<1>H-NMR (CDCI3): 5 7,26-7,13 (m, 5 H), 4,48-4,83 (d, 1 H), 4,17-4,06 (m, 4 H), 3,75 (d, 2 H), 3,56 (brs, 1 H), 3,33 (s, 2 H), 2,93-2,69 (m, 4 H), 2,44-2,55 (dd, 2 H), 1,32 (m, 6 H), 0,916 (s, 6 H).
Eksempel 20
Forbindelse 26 (65 mg, 0,171 mmol) ble behandlet på en identisk måte med eksempel 14, hvorved man fikk forbindelse 27 (49 mg, 70 %).
<1>H-NMR: (CDCI3): 8 7,75 (d, 2 H), 7,25-7,24 (m,4 H), 7,18 (m, 1 H), 6,99 (d, 2 H), 5,63 (d, 1 H), 5,01 (m, 1 H), 4,16 (m, 4 H), 3,94 (m, 1 H), 3,88 (m, 1 H), 3,88 (s, 3 H), 3,84 (m, 1 H), 3,81 (m, 1 H), 3,74 (m, 2 H), 3,70 (m, 1 H), 3,69 (m, 1 H), 3,43 (m, 1 H), 3,24 (m, 1 H), 3,22 (m, 2 H), 3,21 (m, 2 H), 3,12 (m, 1 H), 3,02 (m, 1 H), 2,86 (m, 1 H), 2,72 (m, 1 H), 1,54 (m, 1 H), 1,38 (m, 1 H), 1,35 (m, 6 H), 1,00 (s, 3 H), 0,96 (s, 3 H).
Eksempel 21
Boc-beskyttet amin 28 (103 mg, 0,153 mmol) ble oppløst i DCM (5 ml). Den omrørte oppløsning ble avkjølt til 0 °C. BBr3som en 1,0 M oppløsning i DCM (0,92 ml, 0,92 mmol) ble tilsatt dråpevis i løpet av 10 minutter, og reaksjonsblandingen fikk fortsatt omrøres ved 0 °C i 20 minutter. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til romtemperatur, og omrøring ble fortsatt i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble så avkjølt til 0 °C, og reaksjonen ble stanset ved dråpevis tilsetning av MeOH (1 ml). Reaksjonsblandingen ble inndampet, og resten ble oppslemmet i metanol, som ble fjernet under redusert trykk. Fremgangsmåten ble gjentatt for EtOAc og til sist toluen, hvorved man fikk fritt amin-HBr-salt 29 (107 mg, > 100 %), som ble brukt uten ytterligere rensing.
Eksempel 22
Amin-HBr-salt 29 (50 mg, 0,102 mmol) ble oppslemmet i 2 ml CH3CN med omrøring og så avkjølt til 0 °C. DMAP (25 mg, 0,205 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av karbonat 11. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 1,5 timer og fikk så varmes opp til romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble omrørt over natten. Noen få dråper eddiksyre ble tilsatt til reaksjonsblandingen, som ble konsentrert og på nytt fortynnet med etylacetat, ristet med 10 % sitronsyre og så mettet NaHC03. Det organiske laget ble tørket med saltoppløsning og MgS04og eluert på silika, hvorved man fikk difenol 30 (16 mg, 28 %).
<1>H-NMR (CD3OD): 8 7,61 (d, 2 H), 7,01 (d, 2 H), 6,87 (d, 2 H), 6,62 (d, 2 H), 5,55 (d, 1 H), 4,93 (m, 1 H), 3,92 (m, 2 H), 3,79 (m, 5 H), 3,35 (m, 1 H), 3,07 (m, 2 H), 2,88 (m, 3 H), 2,41 (m, 1 H), 2,00 (m, 1 H), 1,54 (m, 1 H), 1,31 (dd, 1 H) 0,89-0,82 (dd, 6
H).
Eksempel 23
En oppløsning av difenol 30 (100 mg, 0,177 mmol) ble laget i CH3CN som var blitt tørket over K2C03. Til dette ble triflat (0,084 ml, 0,23 mmol) tilsatt, etterfulgt av Cs2C03(173 mg, 0,531 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time. TLC (5 % IprOH/DCM) viste to flekker uten noe utgangsmaterialer tilbake. Oppløsningsmiddel ble fordampet, og resten ble fordelt mellom EtOAc og vann. Det organiske laget ble vasket med mettet NaHC03, så tørket med saltoppløsning og MgS04. Blandingen ble separert ved hjelp av kolonnekromatografi på silika med 3 % IprOH i DCM. Den øvre flekken 31 (90 mg, 46 %) ble bekreftet til å være bis-alkyleringsproduktet. Den nedre flekken krevde ytterligere rensing på silikagelplater, hvorved man fikk et eneste monoalkyleringsprodukt 32 (37 mg, 26 %). Det andre mulige alkyleringsprodukt ble ikke observert.
NMR:<1>H-NMR (CDCI3): for 31: 8 7,57 (d, 2 H), 7,37 (m, 10 H), 7,03 (d, 2 H), 6,99 (d, 2 H), 6,73 (d, 2 H), 5,69 (d, 1 H), 5,15-5,09 (m, 4 H), 5,10 (m, 1 H), 4,32 (d, 2 H), 4,02 (d, 1 H), 3,82 (m, 1 H), 3,81 (m, 1 H), 3,93-3,81 (m, 2 H), 3,74 (d, 1 H), 3,06 (m, 1 H), 3,00 (m, 1 H), 2,96 (m, 1 H), 2,91 (m, 1 H), 2,77 (m, 1 H), 2,64 (m, 1 H), 2,47 (m, 1 H), 1,82 (m, 2 H), 1,79 (m, 1 H), 0,94-0,86 (dd, 6 H); for 32: 8 7,68 (d, 2 H), 7,33-7,35 (m, 20 H), 7,11 (d, 2 H), 6,96 (d, 2 H), 6,80 (d, 2 H), 5,26 (d, 1 H), 5,11 (m, 8 H), 5,00 (m, 1 H), 4,23 (d, 2 H), 4,19 (d, 2 H), 3,93 (m, 1 H), 3,82-3,83 (m, 3 H), 3,68-3,69 (m, 2 H), 3,12-2,75 (m, 7 H), 1,82 (m, 1 H), 1,62-1,52 (d, 2 H), 0,89-0,86 (dd, 6 H).
Eksempel 24
Ref: J. Med. Chem., 1992. 35, 10, 1681-1701.
Til en oppløsning av fosfonat 32 (100 mg, 0,119 mmol) i tørt dioksan ble det tilsatt Cs2C03(233 mg, 0,715 mmol), etterfulgt av 2-(dimetylamino)etylkloridhydrokloridsalt (69 mg, 0,48 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur og overvåket ved hjelp av TLC. Da det ble bestemt at utgangsmaterialet var tilbake, ble ytterligere Cs2C03(233 mg, 0,715 mmol) samt aminsalt (69 mg, 0,48 mmol) tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt over natten ved 60 °C. Om morgenen da TLC viste fullførelse, ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur, filtrert og konsentrert. Produktaminet 33 (40 mg, 37 %) ble renset på silika. Dekomponering ble ikke konstatert, ettersom nedre flekker dukket opp med tiden ved å anvende 15 % MeOH i DCM på silika.
Eksempel 25
Amin 33 (19 mg, 0,021 mmol) ble oppløst i 1,5 ml DCM. Denne oppløsningen ble omrørt i et isbad. Metansulfonsyre (0,0015 ml, 0,023 mmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 minutter. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til romtemperatur og omrørt i 1 time. Produktet, aminmesylatsalt 34 (20 mg, 95 %), ble utfelt ved tilsetning av heksan.
<1>H-NMR (CD3OD): 8 7,69 (d, 2 H), 7,35 (m, 10 H), 7,15 (m, 4 H), 6,85 (m, 2 H), 5,49 (d, 1 H), 5,10 (m, 4 H), 4,83 (m, 1 H), 4,62 (d, 2 H), 4,22 (m, 2 H), 3,82 (m, 1 H), 3,56 (m, 1 H), 3,48 (m, 2 H), 3,35 (m, 1 H), 2,99 (m, 1 H), 2,95 (m, 1 H), 2,84 (s, 6 H), 2,78 (m, 1 H), 2,75 (m, 1 H), 2,70 (m, 1 H), 2,40 (m, 1 H), 1,94 (m, 1 H), 1,43 (m, 1 H), 1,27 (m, 1 H), 0,77 (dd, 6 H).
Eksempelavsnitt E
Eksempel 1
Til en oppløsning av fenol 3 (336 mg, 0,68 mmol) i THF (10 ml) ble det tilsatt Cs2C03(717 mg, 2,2 mmol) og triflat (636 mg, 1,5 mmol) i THF (3 ml). Etter at reaksjonsblandingen var omrørt i 30 minutter ved romtemperatur, ble blandingen fordelt mellom EtOAc og vann. Den organiske fasen ble tørket over Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble kromatografert på silikagel (eluering med 40-50 % EtOAc/heksan), hvorved man fikk dibenzylfosfonat 4 (420 mg, 80 %) som en fargeløs olje.
Eksempel 2
Til en oppløsning av dibenzylfosfonat 4 (420 mg, 0,548 mmol) i CH2CI2(10 ml) ble det tilsatt TFA (0,21 ml, 2,74 mmol). Etter at reaksjonsblandingen var omrørt i 2 timer ved romtemperatur, ble ytterligere TFA (0,84 ml, 11 mmol) tilsatt, og blandingen ble omrørt i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og 1 M NaHC03. Den organiske fasen ble tørket over Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk amin 5 (325 mg, 89 %).
Eksempel 3
Til en oppløsning av karbonat (79 mg, 0,27 mmol), amin 5 (178 mg, 0,27 mmol) og CH3CN (10 ml) ble det tilsatt DMAP (66 mg, 0,54 mmol) ved 0 °C. Etter at reaksjonsblandingen var varmet opp til romtemperatur og omrørt i 16 timer, ble blandingen konsentrert under redusert trykk. Resten ble kromatografert på silikagel (eluering med 60-90 % EtOAc/heksan), hvorved man fikk en blanding av karbamat 6 og utgangskarbonat. Blandingen ble videre renset ved HPLC på C18-reversfasekromatografi (eluering med 60 % CH3CN/vann), hvorved man fikk karbamat 6 (49 mg, 22 %) som en fargeløs olje.
<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 8 7,68 (d, 2 H), 7,22 (m, 15 H), 6,95 (d, 2 H), 5,62 (d, 1 H), 5,15 (dt, 4 H), 5,00 (m, 2 H), 4,21 (d, 2 H), 3,88 (m, 4 H), 3,67 (m, 3 H), 3,15 (m, 2 H), 2,98 (m, 3 H), 2,80 (m, 2 H), 1,82 (m, 1 H), 1,61 (m, 1 H), 0,93 (d, 3 H), 0,88 (d, 3 H).
Eksempel 4
Til en oppløsning av karbamat 6 (21 mg, 0,026 mmol) i EtOH/EtOAc (2 ml/l ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (11 mg). Etter at reaksjonsblandingen var omrørt under H2-atmosfære (ballong) i 2 timer, ble blandingen filtrert gjennom kiselgur. Filtratet ble inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk fosfonsyre 7 (17 mg, 100 %) som et fargeløst, fast stoff.
<1>H-NMR (300 MHz, CD3OD) 8 7,73 (d, 2 H), 7,19 (m, 5 H), 7,13 (d, 2 H), 5,53 (d, 1 H), 4,26 (d, 2 H), 3,86 (m, 1 H), 3,64 (m, 5 H), 3,38 (d, 1 H), 3,13 (d, 1 H), 3,03 (dd, 1 H), 2,86 (m, 3 H), 2,48 (m, 1 H), 1,97 (m, 1 H), 1,47 (m, 1 H), 1,28 (m, 2 H), 1,13 (t, 1 H), 0,88 (d, 3 H), 0,83 (d, 3 H).
Eksempel 5
Til en oppløsning av fenol 8 (20 mg, 0,036 mmol) og triflat (22 mg, 0,073 mmol) i THF (2 ml) ble det tilsatt Cs2C03(29 mg, 0,090 mmol). Etter at reaksjonsblandingen var omrørt i 30 minutter ved romtemperatur, ble blandingen fordelt mellom EtOAc og vann. Den organiske fasen ble tørket over Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av preparativ tynnsjiktkromatografi (eluering med 80 % EtOAc/heksan), hvorved man fikk dietylfosfonat 9 (21 mg, 83 %) som en fargeløs olje.
<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 5 7,73 (d, 2 H), 7,25 (m, 5 H), 7,07 (d, 2 H), 5,64 (d, 1 H), 5,01 (m, 2 H), 4,25 (m, 6 H), 3,88 (m, 4 H), 3,70 (m, 3 H), 2,97 (m, 6 H), 1,70 (m, 4 H), 1,38 (t, 6 H), 0,92 (d, 3 H), 0,88 (d, 3 H).
<31>P-NMR (300 MHz, CDCI3) 5 18,1.
Eksempel 6
Til en oppløsning av fosfonsyre 10 (520 mg, 2,57 mmol) i CH3CN (5 ml) ble det tilsatt tionylklorid (0,75 ml, 10,3 mmol), og det ble varmet opp 70 °C i et oljebad. Etter at reaksjonsblandingen var omrørt i 2 timer ved 70 °C, ble blandingen konsentrert og azeotropdestillert med toluen. Til en oppløsning av det urensede kloridat i toluen (5 ml) ble det tilsatt tetrazol (18 mg, 0,26 mmol) ved 0 °C. Til denne blandingen ble det tilsatt fenol (121 mg, 1,28 mmol) og trietylamin (0,18 ml, 1,28 mmol) i toluen (3 ml) ved 0 °C. Etter at reaksjonsblandingen var varmet opp til romtemperatur og omrørt i 2 timer, ble etyllaktat (0,29 ml, 2,57 mmol) og trietylamin (0,36 ml, 2,57 mmol) i toluen (2,5 ml) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 16 timer ved romtemperatur, i hvilket tidsrom blandingen ble fordelt mellom EtOAc og mettet NH4CI. Den organiske fasen ble vasket med mettet NH4CI, 1 M NaHC03og saltoppløsning, og så tørket over Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble kromatografert på silikagel (eluering med 20-40 % EtOAc/heksan), hvorved man fikk to diastereomerer av fosfonat 11 (66 mg, 109 mg, 18 % totalt) som fargeløse oljer.
Eksempel 7A
Til en oppløsning av fosfonat 11, isomer A (66 mg, 0,174 mmol), i EtOH (2 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (13 mg). Etter at reaksjonsblandingen var omrørt under H2-atmosfære (ballong) i 6 timer, ble blandingen filtrert gjennom kiselgur. Filtratet ble inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk alkohol 12, isomer A (49 mg, 98 %), som en fargeløs olje.
Eksempel 7B
Til en oppløsning av fosfonat 11, isomer B (110 mg, 0,291 mmol) i EtOH (3 ml), ble det tilsatt 10 % Pd/C (22 mg). Etter at reaksjonsblandingen var omrørt under H2-atmosfære (ballong) i 6 timer, ble den filtrert gjennom kiselgur. Filtratet ble inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk alkohol 12, isomer B (80 mg, 95 %), som en fargeløs olje.
Eksempel 8A
Til en oppløsning av alkohol 12, isomer A (48 mg, 0,167 mmol) i CH2CI2(2 ml) ble det tilsatt 2,6-lutidin (0,03 ml, 0,250 mmol) og trifluormetansulfonsyreanhydrid (0,04 ml, 0,217 mmol) ved -40 °C (tørris-CH3CN-bad). Etter at reaksjonsblandingen var omrørt i 15 minutter ved -40°C, ble blandingen varmet opp til 0 °C og fordelt mellom Et20 og 1 M H3PO4. Den organiske fasen ble vasket med 1 M H3P04(tre ganger), tørket over Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk triflat 13, isomer A (70 mg, 100 %), som en blekgul olje.
Eksempel 8B
Til en oppløsning av alkohol 12, isomer B (80 mg, 0,278 mmol) i CH2CI2(3 ml) ble det tilsatt 2,6-lutidin (0,05 ml, 0,417 mmol) og trifluormetansulfonsyreanhydrid (0,06 ml, 0,361 mmol) ved -40 °C (tørris-CH3CN-bad). Etter at reaksjonsblandingen var omrørt i 15 minutter ved -40 °C, ble blandingen varmet opp til 0 °C og fordelt mellom Et20 og 1 M H3PO4. Den organiske fasen ble vasket med 1 M H3P04(tre ganger), tørket over Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk triflat 13, isomer B (115 mg, 98 %), som en blekgul olje.
Eksempel 9A
Til en oppløsning av fenol (64 mg, 0,111 mmol):
og triflat 13, isomer A (70 mg, 0,167 mmol) i THF (2 ml) ble det tilsatt Cs2C03(72 mg, 0,222 mmol). Etterat reaksjonsblandingen var omrørt i 30 minutter ved romtemperatur, ble blandingen fordelt mellom EtOAc og vann. Den organiske fasen ble tørket over Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble kromatografert på silikagel (eluering med 60-80 % EtOAc/heksan), hvorved man fikk en blanding. Blandingen ble videre renset ved hjelp av HPLC på C18-reversfasekromatografi (eluering med 55 % CH3CN/vann), hvorved man fikk fosfonat 14, isomer A (30 mg, 32 %) som et fargeløst, fast stoff.
<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 5 7,71 (d, 2 H), 7,26 (m, 6 H), 7,00 (m, 5 H), 5,65 (d, 1 H), 5,14 (m, 1 H), 5,00 (m, 2 H), 4,54 (dd, 1 H), 4,44 (dd, 1 H), 4,17 (m, 2 H), 3,96 (dd, 1 H), 3,86 (m, 5 H), 3,72 (m, 3 H), 3,14 (m, 1 H), 2,97 (m, 4 H), 2,79 (m, 2 H), 1,83 (m, 1 H), 1,62 (m, 3 H), 1,50 (d, 3 H), 1,25 (m, 3 H), 0,93 (d, 3 H), 0,88 (d, 3 H).
<31>P-NMR (300 MHz, CDCI3) 5 17,4.
Eksempel 9B
Til en oppløsning av fenol (106 mg, 0,183 mmol):
og triflat 13, isomer B (115 mg, 0,274 mmol), i THF (2 ml) ble det tilsatt Cs2C03(119 mg, 0,366 mmol). Etter at reaksjonsblandingen var omrørt i 30 minutter ved romtemperatur, ble blandingen fordelt mellom EtOAc og vann. Den organiske fasen ble tørket over Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble kromatografert på silikagel (eluering med 60-80 % EtOAc/heksan), hvorved man fikk en blanding. Blandingen ble videre renset ved hjelp av HPLC på C18-reversfasekromatografi (eluering med 55 % CH3CN/vann), hvorved man fikk fosfonat 14, isomer B (28 mg, 18 %), som et fargeløst, fast stoff.
<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 5 7,71 (d, 2 H), 7,26 (m, 6 H), 6,94 (m, 5 H), 5,66 (d, 1 H), 5,17 (m, 1 H), 4,99 (m, 2 H), 4,55 (m, 1 H), 4,42 (m, 1 H), 4,16 (m, 2 H), 3,97 (m, 1 H), 3,85 (m, 5 H), 3,72 (m, 3 H), 3,13 (m, 1 H), 2,97 (m, 4 H), 2,80 (m, 2 H), 1,83 (m, 1 H), 1,60 (m, 6 H), 1,22 (m, 3 H), 0,93 (d, 3 H), 0,88 (d, 3 H).
<31>P-NMR (300 MHz, CDCI3) 5 15,3.
Oppløsning av forbindelse 14- diastereomerer
Analyse ble utført på en analytisk Alltech Econosil- kolonne med betingelser beskrevet nedenunder, med i alt ca. 0,5 mg 14 injisert på kolonnen. Denne porsjonen var en blanding av hoved- og bidiastereomerer hvor laktatesterkarbonet er en blanding av R-og S-konfigurasjoner. Opptil 2 mg kunne oppløses på den analytiske kolonne. Storskalainjeksjoner (opptil 50 mg 14) ble utført på en Alltech Econosil halvpreparativ kolonne med betingelser beskrevet nedenunder.
De isolerte diastereomerfraksjoner ble strippet til tørrhet på en rotasjonsfordamper under sentralvakuum, etterfulgt av en siste høyvakuumstripping på en vakuumpumpe. De kromatografiske oppløsningsmidlene ble fortrengt ved hjelp av to porsjoner diklormetan før den siste høyvakuumstrippingen for å hjelpe til ved fjerning av sporoppløsningsmidler, og for å gi et løst skum.
Mesteparten av diastereomeroppløsningen ble av sikkerhetshensyn utført med heksaner byttet ut med n-heptan.
Prøveoppløsning: Selv om det nedenunder er beskrevet en ganske polar oppløsningsmiddelblanding, kan prøven oppløses i mobil fase med en minimal mengde etylalkohol tilsatt for å oppløse prøven.
Analytisk kolonne, 0, 45 mg injeksjon, heksaner - IPA ( 90:10)
HPLC- betingelser
Kolonne: Alltech Econosil, 5 um, 4,6 x 250 mm Mobil fase: heksaner-isopropylalkohol (90:10) Strømningshastighet: 1,5 ml/minutt
Kjøretid: 50 minutter
Deteksjon: UV ved 242 nm
Temperatur: omgivelsestemperatur
Injeksjonsstørrelse: 100 pl
Prøveprep.: ca. 5 mg/ml, oppløst i heksaner-
etylalkohol (75:25)
Retensjonstid: 14 ca. 22 minutter
14 ca. 29 minutter minst polar urenhet ca. 19 minutter Halvpreparativ kolonne, 50 mg injeksjon, n- heptan- IPA ( 84:16)
HPLC- betinqelser
Kolonne: Alltech Econosil, 10 um, 22 x 250 mm Mobil fase: n-heptan-isopropylalkohol (84:16) Strømningshastighet: 10 ml/minutt Kjøretid: 65 minutter
Deteksjon: UV ved 257 nm
Temperatur: omgivelsestemperatur
Injeksjonsstørrelse: ca. 50 mg
Oppløsning: 2 ml mobil fase pluss ca. 0,75 ml
etylalkohol
Retensjonstid: 14 ca. 41 minutter
14 ca. 54 minutter
minst polar urenhet~ikke oppløst
Eksempelavsnitt F
Eksempel 1
Fosfonsyre 2: Til en oppløsning av forbindelse 1 (A. Flohr et al., J. Med. Chem., 42, 12, 1999, 2633-2640) (4,45 g, 17 mmol) i CH2CI2(50 ml) ved romtemperatur ble det tilsatt bromtrimetylsilan (1,16 ml, 98,6 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 19 timer. De flyktige stoffene ble fordampet under redusert trykk, hvorved man fikk den oljeaktige fosfonsyre 2 (3,44 g, 100 %).
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,30 (m, 5 H), 4,61 (s, 2 H), 3,69 (d, 2 H).
Eksempel 2
Forbindelse 3: Til en oppløsning av fosfonsyre 2 (0,67 g, 3,3 mmol) i CH3CN (5 ml) ble det tilsatt tionylklorid (1 ml, 13,7 mmol), og oppløsningen ble varmet opp ved 70 °C i 2,5 timer. De flyktige stoffene ble fordampet under redusert trykk og tørket under vakuum, hvorved man fikk et oljeaktig fosfonyldiklorid. Det urensede kloridmellomprodukt ble oppløst i CH2CI2(20 ml) og avkjølt i et isvannbad. Etyllaktat (1,5 ml, 13,2 mmol) og trietylamin (1,8 ml, 13,2 mmol) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt i 4 timer ved romtemperatur og fortynnet med mer CH2CI2(100 ml). Den organiske oppløsning ble vasket med 0,1 N HCI, mettet, vandig NaHC03og saltoppløsning, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble kromatografert på silikagel, hvorved man fikk oljeaktig forbindelse 3 (0,548 g, 41 %).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,30 (m, 5 H), 5,00-5,20 (m, 2 H), 4,65 (m, 2 H), 4,20 (m, 4 H), 3,90 (d, 2 H), 1,52 (t, 6 H), 1,20 (t, 6 H).
Eksempel 3
Alkohol 4: En oppløsning av forbindelse 3 (0,54 g, 1,34 mmol) i EtOH (15 ml) ble behandlet med 10 % Pd/C (0,1 g) under H2(100 psi) i 4 timer. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble behandlet med nyfremstilt 10 % Pd/C (0,1 g) under H2(1 atmosfære) i 18 timer. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble inndampet, hvorved man fikk alkohol 4 (0,395 g, 94 %) som en olje.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 4,90-5,17 (m, 2 H), 4,65 (q, 2 H), 4,22 (m, 4 H), 4,01 (m, 2 H), 1,55 (t, 6 H), 1,21 (t, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 22,8.
Eksempel 4
Triflat 5: Til en oppløsning av alkohol 4 (122,8 mg, 0,393 mmol) i CH2CI2(5 ml) ved -40 °C ble det tilsatt 2,6-lutidin (0,069 ml, 0,59 mmol) og
trifluormetansulfonsyreanhydrid (0,086 ml, 0,51 mmol). Omrøring ble fortsatt ved 0 °C i 2 timer, og blandingen ble fordelt i CH2CI2og mettet NaHC03. Det organiske laget ble vasket med 0,1 N HCI, mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet 5 (150 mg, 87 %) ble brukt i det neste trinn uten ytterligere rensing.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 5,0-5,20 (m, 2 H), 4,93 (d, 2 H), 4,22 (m, 4 H), 1,59 (m, 6 H), 1,29 (t, 6 H).
Eksempel 5
Fosfonat 6: En oppløsning av fenol 8 (se reaksjonsskjemaavsnitt A, reaksjonsskjemaer 1 og 2) (32 mg, 0,055 mmol) og triflat 5 (50 mg, 0,11 mmol) i THF (1,5 ml) ved romtemperatur ble behandlet med Cs2C03(45,6 mg, 0,14 mmol). Blandingen ble omrørt i 2,5 timer og fordelt i EtOAc og mettet NaHC03. Det organiske laget ble vasket med 0,1 N HCI, mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (30-70 % EtOAc/heksan), hvorved man fikk fosfonatet 6 (41 mg, 84 %) som et fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (d, 2 H), 7,13 (d, 2 H), 7,00 (d, 2 H), 6,90 (d, 2 H), 5,65 (d, 1 H), 4,90-5,22 (m, 3 H), 4,40 (m, 2 H), 4,20 (m, 4 H), 3,90 (s, 3 H), 3,65-4,00 (m, 5 H), 2,70-3,20 (m, 6 H), 1,52-1,87 (m, 12 H), 1,25 (m, 6 H), 0,85-0,90 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,0,
Eksempel 6
Forbindelse 7: Til en oppløsning av fosfonsyre 2 (0,48 g, 2,37 mmol) i CH3CN (4 ml) ble det tilsatt tionylklorid (0,65 ml, 9,48 mmol), og oppløsningen ble varmet opp ved 70 °C i 2,5 timer. De flyktige stoffene ble fordampet under redusert trykk og tørket under vakuum, hvorved man fikk et oljeaktig fosfonyldiklorid. Det urensede kloridmellomprodukt ble oppløst i CH2CI2(5 ml) og avkjølt i et isvannbad. Etylglykolat (0,9 ml, 9,5 mmol) og trietylamin (1,3 ml, 9,5 mmol) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur og fortynnet med mer CH2CI2(100 ml). Den organiske oppløsningen ble vasket med 0,1 N HCI, mettet, vandig NaHC03og mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og konsentrert under redusert trykk. Råproduktet ble kromatografert på silikagel, hvorved man fikk oljeaktig forbindelse 7 (0,223 g, 27 %).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,30 (m, 5 H), 4,65 (m, 6 H), 4,25 (q, 4 H), 3,96 (d, 2 H), 1,27 (t, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 24,0.
Eksempel 7
Alkohol 8: En oppløsning av forbindelse 7 (0,22 g, 0,65 mmol) i EtOH (8 ml) ble behandlet med 10 % Pd/C (0,04 g) under H2(1 atmosfære) i 4 timer. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble inndampet, hvorved man fikk alkohol 8 (0,156 g, 96 %) som en olje.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 4,66 (m, 4 H), 4,23 (q, 4 H), 4,06 (d, 2 H), 1,55 (t, 6 H), 1,26 (t, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 26,8.
Eksempel 8
Triflat 9: Til en oppløsning av alkohol 8 (156 mg, 0,62 mmol) i CH2CI2(5 ml) ved -40 °C ble det tilsatt 2,6-lutidin (0,11 ml, 0,93 mmol) og
trifluormetansulfonsyreanhydrid (0,136 ml, 0,8 mmol). Omrøring ble fortsatt ved 0 °C i 2 timer, og blandingen ble fordelt i CH2CI2og mettet NaHC03. Det organiske laget ble vasket med 0,1 N HCI, mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet 9 (210 mg, 88 %) ble brukt i det neste trinn uten ytterligere rensing.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 4,90 (d, 2 H), 4,76 (d, 4 H), 4,27 (q, 4 H), 1,30 (t, 6 H).
Eksempel 9
Fosfonat 10: En oppløsning av fenol 8 (30 mg, 0,052 mmol) og triflat 9 (30 mg, 0,078 mmol) i THF (1,5 ml) ved romtemperatur ble behandlet med Cs2C03(34 mg, 0,1 mmol). Blandingen ble omrørt i 2,5 timer og fordelt i EtOAc og mettet NaHC03. Det organiske laget ble vasket med 0,1 N HCI, mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (30-70 % EtOAc/heksan), hvorved man fikk den uomsatte fenol (xx) (12 mg, 40 %) og fosfonatet 10 (16,6 mg, 38 %) som et fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (d, 2 H), 7,13 (d, 2 H), 7,00 (d, 2 H), 6,90 (d, 2 H), 5,65 (d, 1 H), 5,00 (m, 2 H), 4,75 (m, 4 H), 4,48 (d, 2 H), 4,23 (q, 4 H), 3,90 (s, 3 H), 3,65-4,00 (m, 5 H), 2,70-3,20 (m, 6 H), 2,23 (b.s., 2 H), 1,52-1,87 (m, 4 H), 1,25 (t, 6 H), 0,85-0,90 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 22,0.
Eksempel 10
Forbindelse 11: Til en oppløsning av fosfonsyre 2 (0,512 g, 2,533 mmol) i CH3CN (5 ml) ble det tilsatt tionylklorid (0,74 ml, 10 mmol), og oppløsningen ble varmet opp ved 70 °C i 2,5 timer. De flyktige stoffene ble fordampet under redusert trykk, og det ble tørket under vakuum, hvorved man fikk et oljeaktig fosfonyldiklorid. Det urensede kloridmellomprodukt ble oppløst i toluen (8 ml) og avkjølt i et isvannbad. En katalytisk mengde tetrazol (16 mg, 0,21 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av tilsetningen av en oppløsning av trietylamin (0,35 ml, 2,53 mmol) og fenol (238 mg, 2,53 mmol) i toluen (5 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer. En oppløsning av etylglykolat (0,36 ml, 3,8 mmol) og trietylamin (0,53 ml, 3,8 mmol) i toluen (3 ml) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt i 18 timer ved romtemperatur og fordelt i EtOAc og 0,1 N HCI. Den organiske oppløsning ble vasket med mettet, vandig NaHC03og mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og konsentrert under redusert trykk. Råproduktet ble kromatografert på silikagel, hvorved man fikk difenylfosfonat som et biprodukt (130 mg) og forbindelse 11 (0,16 g, 18 %).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,15-7,40 (m, 10 H), 4,58-4,83 (m, 4 H), 4,22 (q, 2 H), 4,04 (dd, 2 H), 1,24 (t, 3 H).
Eksempel 11
Alkohol 12: En oppløsning av forbindelse 11 (0,16 g, 0,44 mmol) i EtOH (5 ml) ble behandlet med 10 % Pd/C (0,036 g) under H2(1 atmosfære) i 22 timer. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble inndampet, hvorved man fikk alkohol 12 (0,112 g, 93 %) som en olje.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,15-7,36 (m, 5 H), 4,81 (dd, 1 H), 4,55 (dd, 1 H), 4,22 (q, 2 H), 4,12 (m, 2 H), 3,78 (b.s., 1 H), 1,26 (t, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 22,9
Eksempel 12
Triflat 13: Til en oppløsning av alkohol 12 (112 mg, 0,41 mmol) i CH2CI2(5 ml) ved -40 °C ble det tilsatt 2,6-lutidin (0,072 ml, 0,62 mmol) og
trifluormetansulfonsyreanhydrid (0,09 ml, 0,53 mmol). Omrøring ble fortsatt ved 0 °C i 3 timer, og blandingen ble fordelt i CH2CI2og mettet NaHC03. Det organiske laget ble vasket med 0,1 N HCI, mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (30 % EtOAc/heksan), hvorved man fikk triflat 13 (106 mg, 64 %).
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,36 (m, 2 H), 7,25 (m, 3 H), 4,80-5,10 (m, 3 H), 4,60 (dd, 1 H), 4,27 (q, 2 H), 1,28 (t, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 11,1.
Eksempel 13
Fosfonat 14: En oppløsning av fenol 8 (32 mg, 0,052 mmol) og triflat 13 (32 mg, 0,079 mmol) i CH3CN (1,5 ml) ved romtemperatur ble behandlet med Cs2C03(34 mg, 0,1 mmol). Blandingen ble omrørt i 1 time og fordelt i EtOAc og mettet NaHC03. Det organiske laget ble vasket med mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (70 % EtOAc/heksan), hvorved man fikk fosfonat 14 (18 mg, 40 %).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (d, 2 H), 6,75-7,35 (m, 11 H), 5,65 (d, 1 H), 5,00 (m, 2 H), 4,50-4,88 (m, 3 H), 4,20 (q, 2 H), 3,84 (s, 3 H), 3,65-4,00 (m, 5 H), 2,70-3,20 (m, 6 H), 1,52-1,87 (m, 6 H), 1,25 (t, 3 H), 0,85-0,90 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,9, 17,7.
Eksempel 14
Piperidin 16: En oppløsning av forbindelse 15 (3,1 g, 3,673 mmol) i MeOH (100 ml) ble behandlet med 10 % Pd/C (0,35 g) under H2(1 atmosfære) i 18 timer. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble inndampet, hvorved man fikk fenol 16 (2 g, 88 %).
<1>H-NMR (CD3OD) 5 7,76 (d, 2 H), 7,08 (d, 2 H), 7,04 (d, 2 H), 6,65 (d, 2 H), 5,59 (d, 1 H), 4,95 (m, 1 H), 3,98 (s, 3 H), 3,65-4,00 (m, 5 H), 3,30-3,50 (m, 3 H), 2,80-3,26 (m, 5 H), 2,40-2,70 (m, 3 H), 1,35-2,00 (m, 7 H), 1,16 (m, 2 H).
MS (ESI),620 (M + H).
Eksempel 15
Formamid 17: Piperidin 16 erholdt ovenfor (193 mg, 0,3118 mmol) i DMF (4 ml) ble behandlet med maursyre (0,035 ml, 0,936 mmol), trietylamin (0,173 ml, 1,25 mmol) og EDCI (179 mg, 0,936 mmol) ved romtemperatur. Blandingen ble omrørt i 18 timer og fordelt i EtOAc og mettet NaHC03. Det organiske laget ble vasket med mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (EtOAC/heksan), hvorved man fikk formamid 17 (162 mg, 80 %).
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,96 (s, 1 H), 7,68 (d, 2 H), 7,04 (d, 2 H), 6,97 (d, 2 H), 6,76 (d, 2 H), 5,63 (d, 1 H), 5,37 (bs, 1 H), 5,04 (m, 1 H), 4,36 (m, 1 H), 3,93 (s, 3 H), 3,52-3,95 (m, 7 H), 2,70-3,20 (m, 8 H), 1,48-2,00 (m, 7 H), 1,02 (m, 2 H).
Eksempel 16
Dibenzylfosfonat 18: En oppløsning av fenol 17 (123 mg, 0,19 mmol) og dibenzyltrifluormetansulfonyloksymetanfosfonat YY (120 mg, 0,28 mmol) i CH3CN (1,5 ml) ved romtemperatur ble behandlet med Cs2C03(124 mg, 0,38 mmol). Blandingen ble omrørt i 3 timer og fordelt i CH2CI2og mettet NaHC03. Det organiske laget ble vasket med 0,1 N HCI, mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (10 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk fosfonat 18 (154 mg, 88 %).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,96 (s, 1 H), 7,68 (d, 2 H), 7,35 (m, 10 H), 7,10 (d, 2 H), 6,97 (d, 2 H), 6,80 (d, 2 H), 5,63 (d, 1 H), 4,96-5,24 (m, 6 H), 4,37 (m, 1 H), 4,20 (d, 2 H), 3,84 (s, 3 H), 3,52-3,95 (m, 7 H), 2,55-3,20 (m, 8 H), 1,48-2,00 (m, 7 H), 1,02 (m, 2
H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 20,3.
Eksempel 17
Fosfonsyre 19: En oppløsning av fosfonat 18 (24 mg, 0,026 mmol) i MeOH (3 ml) ble behandlet med 10 % Pd/C (5 mg) under H2(1 atmosfære) i 4 timer. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble inndampet, hvorved man fikk fosfonsyre 19 som et fast stoff (18 mg, 93 %).
<1>H-NMR (CD3OD) 8 8,00 (s, 1 H), 7,67 (d, 2 H), 7,18 (d, 2 H), 7,09 (d, 2 H), 6,90 (d, 2 H), 5,60 (d, 1 H), 4,30 (m, 1 H), 4,16 (d, 2 H), 3,88 (s, 3 H), 3,60-4,00 (m, 7 H), 3,04-3,58 (m, 5 H), 2,44-2,92 (m, 5 H), 1,28-2,15 (m, 5 H), 1,08 (m, 2 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 16,3.
Eksempel 18
Dietylfosfonat 20: En oppløsning av fenol 17 (66 mg, 0,1 mmol) og dietyltrifluormetansulfonyloksymetanfosfonat XY (46 mg, 0,15mmol) i CH3CN (1,5 ml) ved romtemperatur ble behandlet med Cs2C03(66 mg, 0,2 mmol). Blandingen ble omrørt i 3 timer og fordelt i CH2CI2og mettet NaHC03. Det organiske laget ble vasket med 0,1 N HCI, mettet NaCI, tørket (MgS04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (10 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk den uomsatte forbindelse 17 (17 mg, 26 %) og dietylfosfonat 20 (24,5 mg, 41 %).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 8,00 (s, 1 H), 7,70 (d, 2 H), 7,16 (d, 2 H), 7,00 (d, 2 H), 6,88 (d, 2 H), 5,66 (d, 1 H), 4,98-5,10 (m, 2 H), 4,39 (m, 1 H), 4,24 (m, 5 H), 3,89 (s, 3 H), 3,602-3,98 (m, 7 H), 2,55-3,16 (m, 8 H), 1,50-2,00 (m, 7 H), 1,36 (t, 6 H), 1,08 (m, 2
H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 19,2.
Eksempel 19
N-metylpiperidindietylfosfonat 21: En oppløsning av forbindelse 20 (22,2 mg, 0,0278 mmol) i THF (1,5 ml) ved 0 °C ble behandlet med en oppløsning av boran i THF (1 M, 0,083 ml). Blandingen ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur, og utgangsmaterialet, som overvåkes ved hjelp av TLC, ble forbrukt fullstendig. Reaksjonsblandingen ble avkjølt i et isvannbad, og overskudd av metanol (1 ml) ble tilsatt for å stanse reaksjonen. Oppløsningen ble konsentrert under vakuum, og råproduktet ble kromatografert på silikagel med MeOH/EtOAc, hvorved man fikk forbindelse 21 (7 mg, 32 %).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,70 (d, 2 H), 7,16 (d, 2 H), 7,00 (d, 2 H), 6,88 (d, 2 H), 5,66 (d, 1 H), 4,98-5,10 (m, 2 H), 4,24 (m, 4 H), 3,89 (s, 3 H), 3,602-3,98 (m, 7 H), 2,62-3,15 (m, 9 H), 2,26 (s, 3 H), 1,52-2,15 (m, 10 H), 1,36 (t, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 19,3.
Eksempelavsnitt G
Eksempel 1
Forbindelse 1: Til en oppløsning av 4-nitrobenzylbromid (21,6 g, 100 mmol) i toluen (100 ml) ble det tilsatt trietylfosfitt (17,15 ml, 100 ml). Blandingen ble varmet opp ved 120 °C i 14 timer. Fordampningen under redusert trykk ga en brun olje, som ble renset ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksan/EtOAc = 2/1-100 % EtOAc), hvorved man fikk forbindelse 1.
Eksempel 2
Forbindelse 2: Til en oppløsning av forbindelse 1 (1,0 g) i etanol (60 ml) ble det tilsatt 10 % Pd-C (300 mg). Blandingen ble hydrogenert i 14 timer. Kiselgur ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 5 minutter. Blandingen ble filtrert gjennom en kiselgurpute og vasket med etanol. Konsentrering ga forbindelse 2.
Eksempel 3
Forbindelse 3: Til en oppløsning av forbindelse 3 (292 mg, 1,2 mmol) og aldehyd (111 mg, 0,2 mmol) i metanol (3 ml) ble det tilsatt eddiksyre (48 ml, 0,8 mmol). Blandingen ble omrørt i 5 minutter, og natriumcyanborhydrid (25 mg, 0,4 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 14 timer og metanol ble fjernet under redusert trykk. Vann ble tilsatt, og det ble ekstrahert med EtOAc. Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH-oppløsning (1 x), vann (2 x) og saltoppløsning (1 x), og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (Ch^CI^MeOH = 100/3) ga forbindelse 3.
Eksempel 4
Forbindelse 4: Til en oppløsning av forbindelse 3 (79 mg, 0,1 mmol) i CH2CI2(5 ml) ble det tilsatt trifluoreddiksyre (1 ml). Blandingen ble omrørt i 2 timer og oppløsningsmidler ble fordampet under redusert trykk. Saminndamping med EtOAc og CH2CI2ga en olje. Oljen ble oppløst i THF (1 ml), og tetrabutylammoniumfluorid (0,9 ml, 0,9 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 1 time, og oppløsningsmiddel ble fjernet. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH^I^MeOH = 100/7) ga forbindelse 4.
Eksempel 5
Forbindelse 5: Til en oppløsning av forbindelse 4 (0,1 mmol) i acetonitril (1 ml) ved 0 °C ble det tilsatt DMAP (22 mg, 0,18 mmol), etterfulgt av bisfurankarbonat (27 mg, 0,09 mmol). Blandingen ble omrørt i 3 timer ved 0 °C og fortynnet med EtOAc Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH-oppløsning (2 x), vann (2 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH^I^MeOH = 100/3 til 100/5) ga forbindelse 5 (50 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,70 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,11 (2 H, d, J = 8,5 Hz), 6,98 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 6,61 (2 H, d, J = 8,5 Hz), 5,71 (1 H, d, J = 5,2 Hz), 5,45 (1 H, m), 5,13 (1 H, m), 4,0 (6 H, m), 3,98-3,70 (4 H, m), 3,86 (3 H, s), 3,38 (2 H, m), 3,22 (1 H, m), 3,02 (5 H, m), 2,8 (1 H, m), 2,0-1,8 (3 H, m), 1,26 (6 H, t, J = 7,0 Hz), 0,95 (3 H, d, J = 6,7 Hz), 0,89 (3 H, d, J = 6,7 Hz).
Eksempel 6
Forbindelse 6: Til en oppløsning av forbindelse 5 (30 mg, 0,04 mmol) i MeOH (0,8 ml) ble det tilsatt 37 % formaldehyd (30 ul, 0,4 mmol), etterfulgt av eddiksyre (23 n.1, 0,4 mmol). Blandingen ble omrørt i 5 minutter, og natriumcyanborhydrid (25 mg, 0,4 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 14 timer og fortynnet med EtOAc Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH-oppløsning (2 x), vann (2 x) og saltoppløsning, og tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH^I^MeOH = 100/3) ga forbindelse 6 (11 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,60 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,17 (2 H, m), 6,95 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 6,77 (2 H, d, J = 8,5 Hz), 5,68 (1 H, d, J = 5,2 Hz), 5,21 (1 H, m), 5,09 (1 H, m),
4,01 (6 H, m), 3,87 (3 H, s), 3,8-3,3 (4 H, m), 3,1-2,6 (7 H, m), 2,90 (3 H, s), 1,8 (3 H, m), 1,25 (6 H, m), 0,91 (6 H, m).
Eksempel 7
Forbindelse 7: Til en oppløsning av forbindelse 1 (24,6 g, 89,8 mmol) i acetonitril (500 ml) ble det tilsatt TMSBr (36 ml, 269 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 14 timer og inndampet under redusert trykk. Blandingen ble saminndampet med MeOH (2 x), toluen (2 x), EtOAc (2 x) og CH2CI2, hvorved man fikk et gult, fast stoff (20 g). Til suspensjonen av det ovenfor nevnte gule, faste stoff (15,8 g, 72,5 mmol) i toluen (140 ml) ble det tilsatt DMF (1,9 ml), etterfulgt av tionylklorid (53 ml, 725 mmol). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 60 °C i 5 timer og inndampet under redusert trykk. Blandingen ble saminndampet med toluen (2 x), EtOAc og CH2CI2(2 x), hvorved man fikk et brunt, fast stoff. Til oppløsningen av det brune, faste stoff i CH2CI2ved 0 °C ble det tilsatt benzylalkohol (29 ml, 290 mmol), etterfulgt av sakte tilsetning av pyridin (35 ml, 435 mmol). Reaksjonsblandingen fikk varmes opp til 25 °C og ble omrørt i 14 timer. Oppløsningsmidler ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og vasket med vann (3 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Konsentrering ga en mørk olje, som ble renset ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 2/1-1/1), hvorved man fikk forbindelse 7.
Eksempel 8
Forbindelse 8: Til en oppløsning av forbindelse 7 (15,3 g) i eddiksyre (190 ml) ble det tilsatt sinkstøv (20 g). Blandingen ble omrørt i 14 timer, og kiselgur ble tilsatt. Suspensjonen ble filtrert gjennom en kiselgurpute og vasket med EtOAc Oppløsningen ble konsentrert under redusert trykk til tørrhet. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og ble vasket med 2 N NaOH (2 x), vann (2 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Konsentrering under redusert trykk ga forbindelse 8 som en olje (15 g).
Eksempel 9
Forbindelse 9: Til en oppløsning av forbindelse 8 (13,5 g, 36,8 mmol) og aldehyd (3,9 g, 7,0 mmol) i metanol (105 ml) ble det tilsatt eddiksyre (1,68 ml, 28 mmol). Blandingen ble omrørt i 5 minutter, og natriumcyanborhydrid (882 mg, 14 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 14 timer, og metanol ble fjernet under redusert trykk. Vann ble tilsatt, og det ble ekstrahert med EtOAc Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH-oppløsning (1 x), vann (2 x) og saltoppløsning (1 x), og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH^I^MeOH = 100/3) ga forbindelse 9 (6,0 g).
Eksempel 10
Forbindelse 10: Til en oppløsning av forbindelse 9 (6,2 g, 6,8 mmol) i CH2CI2(100 ml) ble det tilsatt trifluoreddiksyre (20 ml). Blandingen ble omrørt i 2 timer, og oppløs-ningsmidler ble fordampet under redusert trykk. Saminndamping med EtOAc og CH2CI2ga en olje. Oljen ble oppløst i THF (1 ml), og tetrabutylammoniumfluorid (0,9 ml, 0,9 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 1 time, og oppløsningsmiddel ble fjernet. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH^I^MeOH = 100/7) ga forbindelse 10.
Eksempel 11
Forbindelse 11: Til en oppløsning av forbindelse 10 (5,6 mmol) i acetonitril (60 ml) ved 0 °C ble det tilsatt DMAP (1,36 g, 11,1 mmol), etterfulgt av bisfu ran karbonat (1,65 g, 5,6 mmol). Blandingen ble omrørt i 3 timer ved 0 °C og fortynnet med EtOAc Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH-oppløsning (2 x), vann (2 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH^I^MeOH = 100/3 til 100/5) ga forbindelse 11 (3,6 g).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,70 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,30 (10 H, m), 7,07 (2 H, m), 6,97 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 6,58 (2 H, d, J = 8,2 Hz), 5,70 (1 H, d, J = 5,2 Hz), 5,42 (1 H, m), 5,12 (1 H, m), 4,91 (4 H, m), 4,0-3,7 (6 H, m), 3,85 (3 H, s), 3,4 (2 H, m), 3,25 (1 H, m), 3,06 (2 H, d, J = 21 Hz), 3,0 (3 H, m), 2,8 (1 H, m), 1,95 (1 H, m), 1,82 (2 H, m), 0,91 (6 H, m).
Eksempel 12
Forbindelse 12: Til en oppløsning av forbindelse 11 (3,6 g) i etanol (175 ml) ble det tilsatt 10 % Pd-C (1,5 g). Reaksjonsblandingen ble hydrogenert i 14 timer. Blandingen ble omrørt med kiselgur i 5 minutter og filtrert gjennom en kiselgurpute. Konsentrering under redusert trykk ga forbindelse 12 som et hvitt, fast stoff (2,8 g).
<1>H-NMR (DMSO-d6) 8 7,68 (2 H, m), 7,08 (2 H, m), 6,93 (2 H, m), 6,48 (2 H, m), 5,95 (1 H, m), 5,0 (2 H, m), 3,9-3,6 (6 H, m), 3,82 (3 H, s), 3,25 (3 H, m), 3,05 (4 H, m), 2,72 (2 H, d, J = 20,1 Hz), 2,0-1,6 (3 H, m), 0,81 (6 H, m).
Eksempel 13
Forbindelse 13: Forbindelse 12 (2,6 g, 3,9 mmol) og L-alaninetylesterhydroklorid (3,575 g, 23 mmol) ble saminndampet med pyridin (2 x). Blandingen ble oppløst i pyridin (20 ml), og diisopropyletylamin (4,1 ml, 23 mmol) ble tilsatt. Til blandingen ovenfor ble det tilsatt en oppløsning av Aldritiol (3,46 g, 15,6 mmol) og trifenylfosfin (4,08 g, 15,6 g) i pyridin (20 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 timer, og oppløsningsmidler ble fordampet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med etylacetat og ble vasket med 0,5 N NaOH-oppløsning (2 x), vann (2 x) og saltoppløsning, og tørket over MgS04. Konsentrering under redusert trykk ga en gul olje, som ble renset ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (Ch^CIVMeOH = 100/5 til 100/10), hvorved man fikk forbindelse 13 (750 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (2 H, d, J = 8,8 Hz), 7,13 (2 H, m), 6,98 (2 H, d, J = 8,8 Hz), 6,61 (2 H, d, J = 8,0 Hz), 5,71 (1 H, d, J = 5,2 Hz), 5,54 (1 H, m), 5,16 (1 H, m), 4,15 (6 H, m), 4,1-3,6 (6 H, m), 3,86 (3 H, s), 3,4-3,2 (3 H, m), 3,1-2,8 (8 H, m), 2,0 (1 H, m), 1,82 (2 H, m), 1,3 (12 H, m), 0,92 (6 H, m).
Eksempel 14
Forbindelse 14: Til en oppløsning av 4-hydroksypiperidin (19,5 g, 193 mmol) i THF ved 0 °C ble det tilsatt natriumhydroksidoppløsning (160 ml, 8,10 g, 203 mmol), etterfulgt av di-tert.-butyldikarbonat (42,1 g, 193 mmol). Blandingen ble varmet opp til 25 °C og ble omrørt i 12 timer. THF ble fjernet under redusert trykk, og vannfasen ble ekstrahert med EtOAc (2 x). Det kombinerte organiske lag ble vasket med vann (2 x) og saltoppløsning, og tørket over MgS04. Konsentrering ga forbindelse 14 som et hvitt, fast stoff (35 g).
Eksempel 15
Forbindelse 15: Til en oppløsning av alkohol 14 (5,25 g, 25 mmol) i THF (100 ml) ble det tilsatt natriumhydrid (1,2 g, 30 mmol, 60 %). Suspensjonen ble omrørt i 30 minutter, og klormetylmetylsulfid (2,3 ml, 27,5 mmol) ble tilsatt. Utgangsmaterialealkohol 14 forelå fortsatt etter 12 timer. Dimetylsulfoksid (50 ml) og ytterligere klormetylmetylsulfid (2,3 ml, 27,5 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i ytterligere 3 timer, og THF ble fjernet under redusert trykk. Reaksjonen ble stanset med vann, og reaksjonsblandingen ble ekstrahert med etylacetat. Den organiske fasen ble vasket med vann og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 8/1) ga forbindelse 15 (1,24 g).
Eksempel 16
Forbindelse 16: Til en oppløsning av forbindelse 15 (693 mg, 2,7 mmol) i CH2CI2(50 ml) ved -78 °C ble det tilsatt en oppløsning av sulfurylklorid (214 ul, 2,7 mmol) i CH2CI2(5 ml). Reaksjonsblandingen ble holdt ved -78 °C i 3 timer, og oppløsningsmidler ble fjernet, hvorved man fikk et hvitt, fast stoff. Det hvite, faste stoff ble oppløst i toluen (7 ml), og trietylfosfitt (4,5 ml, 26,6 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 120 °C i 12 timer. Oppløsningsmiddel og overskuddsreagens ble fjernet under redusert trykk, hvorved man fikk forbindelse 16.
Eksempel 17
Forbindelse 17: Til en oppløsning av forbindelse 17 (600 mg) i CH2CI2(10 ml) ble det tilsatt trifluoreddiksyre (2 ml). Blandingen ble omrørt i 2 timer og ble konsentrert under redusert trykk, hvorved man fikk en olje. Oljen ble fortynnet med metylenklorid, og baseharpiks ble tilsatt. Suspensjonen ble filtrert, og den organiske fasen ble konsentrert, hvorved man fikk forbindelse 17.
Eksempel 18
Forbindelse 18: Til en oppløsning av forbindelse 17 (350 mg, 1,4 mmol) og aldehyd (100 mg, 0,2 mmol) i metanol (4 ml) ble det tilsatt eddiksyre (156 ul, 2,6 mmol). Blandingen ble omrørt i 5 minutter, og natriumcyanborhydrid (164 mg, 2,6 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 14 timer, og metanol ble fjernet under redusert trykk. Vann ble tilsatt, og det ble ekstrahert med EtOAc Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH-oppløsning (1 x), vann (2 x) og saltoppløsning (1 x), og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/MeOH = 100/3) ga forbindelse 18 (62 mg).
Eksempel 19
Forbindelse 19: Til en oppløsning av forbindelse 18 (62 mg, 0,08 mmol) i THF (3 ml) ble det tilsatt eddiksyre (9 ul, 0,15 mmol) og tetrabutylammoniumfluorid (0,45 ml, 1,0 N, 0,45 mmol). Blandingen ble omrørt i 3 timer, og oppløsningsmiddel ble fjernet. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/MeOH = 100/5) ga en olje. Til en oppløsning av den ovenfor nevnte olje i CH2CI2(2 ml) ble det tilsatt trifluoreddiksyre (2 ml). Blandingen ble omrørt i 1 time og ble konsentrert under redusert trykk. Saminndamping med EtOAc og CH2CI2ga forbindelse 19.
Eksempel 20
Forbindelse 20: Til en oppløsning av forbindelse 19 (55 mg 0,08 mmol) i acetonitril (1 ml) ved 0 °C ble det tilsatt DMAP (20 mg, 0,16 mmol), etterfulgt av bisfurankarbonat (24 mg, 0,08 mmol). Blandingen ble omrørt i 3 timer ved 0 °C og fortynnet med EtOAc Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH-oppløsning (2 x), vann (2 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/MeOH = 100/3 til 100/5) ga forbindelse 20 (46 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,70 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,01 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 5,73 (1 H, d, J = 5,1 Hz), 5,51 (1 H, m), 5,14 (1 H, m), 4,16 (1 H, m), 4,06 (1 H, m), 3,94 (3 H, m), 3,86 (3 H, s), 3,80 (1 H, m), 3,75 (2 H, d, J = 9,1 Hz), 3,58 (1 H, m), 3,47 (1 H, m), 3,30 (1 H, m), 3,1-2,6 (8 H, m), 2,3 (2 H, m), 2,1-1,8 (5 H, m), 1,40 (2 H, m), 1,36 (6 H, t, J = 7,0 Hz), 0,93 (3 H, d, J = 6,7 Hz), 0,86 (3 H, d, J = 6,7 Hz).
Eksempel 21
Forbindelse 21: Forbindelse 21 ble laget fra Boc-4-nitro-L-fenylalanin (Fluka), ved å følge fremgangsmåten for forbindelse 2 i reaksjonsskjemaavsnitt A, reaksjonsskjema 1.
Eksempel 22
Forbindelse 22: Til en oppløsning av klorketon 21 (2,76 g, 8 mmol) i THF (50 ml) og vann (6 ml) ved °C (innvendig temperatur) ble det tilsatt fast NaBH4(766 mg, 20 mmol) i flere porsjoner i løpet av et tidsrom på 15 minutter mens den innvendige temperatur ble holdt under 5 °C. Blandingen ble omrørt i 1,5 timer ved 0 °C, og oppløsningsmiddel ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble stanset med mettet KHS03og ekstrahert med EtOAc. Den organiske fasen ble vasket med vann og saltoppløs-ning, og tørket over MgS04. Konsentrering ga et fast stoff, som ble rekrystallisert fra EtOAc/heksan (1/1), hvorved man fikk kloralkoholen 22 (1,72 g).
Eksempel 23
Forbindelse 23: Til en suspensjon av kloralkohol 22 (1,8 g, 5,2 mmol) i EtOH (50 ml) ble det tilsatt en oppløsning av KOH i etanol (8,8 ml, 0,71 N, 6,2 mmol). Blandingen ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur, og etanol ble fjernet under redusert trykk. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med EtOAc og vasket med vann (2 x), mettet NH4CI (2 x), vann og saltoppløsning, og tørket over MgS04. Konsentrering under redusert trykk ga epoksid 23 (1,57 g) som et hvitt, krystallinsk stoff.
Eksempel 24
Forbindelse 24: Til en oppløsning av epoksid 23 (20 g, 65 mmol) i 2-propanol (250 ml) ble det tilsatt isobutylamin (65 ml), og oppløsningen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 90 minutter. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk og ble saminndampet med MeOH, CH3CN og CH2CI2, hvorved man fikk et hvitt, fast stoff. Til en oppløsning av det hvite, faste stoff i CH2CI2(300 ml) ved 0 °C ble det tilsatt trietylamin (19 ml, 136 mmol), etterfulgt av tilsetningen av 4-metoksybenzensulfonylklorid (14,1 g, 65 mmol) i CH2CI2(50 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 30 minutter og varmet opp til romtemperatur og omrørt i ytterligere 2 timer. Reaksjonsoppløsningen ble konsentrert under redusert trykk og ble fortynnet med EtOAc Den organiske fasen ble vasket med mettet NaHC03, vann og saltoppløsning, og tørket over MgS04. Konsentrering under redusert trykk ga forbindelse 24 som et hvitt, fast stoff (37,5 g).
Eksempel 25
Forbindelse 25: Til en oppløsning av forbindelse 24 (37,5 g, 68 mmol) i CH2CI2(100 ml) ved 0 °C ble det tilsatt en oppløsning av tribromboran i CH2CI2(340 ml, 1,0 N,340 mmol). Reaksjonsblandingen ble holdt ved 0 °C i 1 time og varmet opp til romtemperatur og omrørt i ytterligere 3 timer. Blandingen ble avkjølt til 0 °C, og metanol (200 ml) ble sakte tilsatt. Blandingen ble omrørt i 1 time, og oppløsningsmidler ble fjernet under redusert trykk, hvorved man fikk en brun olje. Den brune oljen ble saminndampet med EtOAc og toluen, hvorved man fikk forbindelse 25 som et brunt, fast stoff, som ble tørket under vakuum i 48 timer.
Eksempel 26
Forbindelse 26: Til en oppløsning av forbindelse 25 i THF (80 ml) ble det tilsatt en mettet natriumbikarbonatoppløsning (25 ml), etterfulgt av en oppløsning av Boc20 (982 mg, 4,5 mmol) i THF (20 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 5 timer. THF ble fjernet under redusert trykk, og vannfasen ble ekstrahert med EtOAc Den organiske fasen ble vasket med vann (2 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 1/1) ga forbindelse 26 (467 mg).
Eksempel 27
Forbindelse 27: Til en oppløsning av forbindelse 26 (300 mg, 0,56 mmol) i THF (6 ml) ble det tilsatt Cs2C03(546 mg, 1,68 mmol), etterfulgt av en oppløsning av triflat (420 mg, 1,39 mmol) i THF (2 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1,5 timer. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og vasket med vann (3 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 1/1 til 1/3) ga forbindelse 27 (300 mg).
Eksempel 28
Forbindelse 28: Til en oppløsning av forbindelse 27 (300 mg, 0,38 mmol) i CH2CI2(2 ml) ble det tilsatt trifluoreddiksyre (2 ml). Blandingen ble omrørt i 2,5 timer og ble konsentrert under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og ble vasket med 0,5 N NaOH-oppløsning (3 x), vann (2 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Konsentrering ga et hvitt, fast stoff. Til oppløsningen av det ovenfor nevnte hvite, faste stoff i acetonitril (3 ml) ved 0 °C ble det tilsatt DMAP (93 mg, 0,76 mmol), etterfulgt av bisfurankarbonat (112 mg, 0,38 mmol). Blandingen ble omrørt i 3 timer ved 0 °C og fortynnet med EtOAc Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH-oppløsning (2 x), vann (2 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/MeOH = 100/3 til 100/5) ga forbindelse 28 (230 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 8,16 (2 H, d, J = 8,5 Hz), 7,73 (2 H, d, J = 9,2 Hz), 7,42 (2 H, d, J = 8,5 Hz), 7,10 (2 H, d, J = 9,2 Hz), 5,65 (1 H, d, J = 4,8 Hz), 5,0 (2 H, m), 4,34 (2 H, d, J = 10 Hz), 4,25 (4 H, m), 4,0-3,6 (6 H, m), 3,2-2,8 (7 H, m), 1,82 (1 H, m), 1,6 (2 H, m), 1,39 (6 H, t, J = 7,0 Hz), 0,95 (6 H, m).
Eksempel 29
Forbindelse 29: Til en oppløsning av forbindelse 28 (50 mg) i etanol (5 ml) ble det tilsatt 10 % Pd-C (20 mg). Blandingen ble hydrogenert i 5 timer. Kiselgur ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 5 minutter. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurpute. Konsentrering under redusert trykk ga forbindelse 29 (50 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (2 H, d, J = 8,8 Hz), 7,07 (2 H, 2 H, d, J = 8,8 Hz), 7,00 (2 H, d, J = 8,5 Hz), 6,61 (2 H, d, J = 8,5 Hz), 5,67 (1 H, d, J = 5,2 Hz), 5,05 (1 H, m), 4,90 (1 H, m), 4,34 (2 H, d, J = 10,3 Hz), 4,26 (2 H, m), 4,0-3,7 (6 H, m), 3,17 (1 H, m), 2,95 (4 H, m), 2,75 (2 H, m), 1,82 (1 H, m), 1,65 (2 H, m), 1,39 (6 H, t, J = 7,0 Hz), 0,93 (3 H, d, J = 6,4 Hz), 0,87 (3 H, d, J = 6,4 Hz).
Eksempel 30
Forbindelse 30: Til en oppløsning av forbindelse 29 (50 mg, 0,07 mmol) og formaldehyd (52 ml, 37 %, 0,7 mmol) i metanol (1 ml) ble det tilsatt eddiksyre (40 0,7 mmol). Blandingen ble omrørt i 5 minutter, og natriumcyanborhydrid (44 mg, 0,7 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 14 timer, og metanol ble fjernet under redusert trykk. Vann ble tilsatt, og det ble ekstrahert med EtOAc Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH-oppløsning (1 x), vann (2 x) og saltoppløsning (1 x), og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/MeOH = 100/3) ga forbindelse 30 (40 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,73 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,10 (4 H, m), 6,66 (2 H, d, J = 8,2 Hz), 5,66 (1 H, d, J = 5,2 Hz), 5,02 (1 H, m), 4,88 (1 H, m), 4,32 (2 H, d, J = 10,1 Hz), 4,26 (4 H, m), 3,98 (1 H, m), 3,85 (3 H, m), 3,75 (2 H, m), 3,19 (1 H, m), 2,98 (4 H, m), 2,93 (6 H, s), 2,80 (2 H, m), 1,82 (1 H, m), 1,62 (2 H, m), 1,39 (6 H, t, J = 7,0 Hz), 0,90 (6 H, m).
Eksempel 31
Forbindelse 31: Til en suspensjon av forbindelse 25 (2,55 g, 5 mmol) i CH2CI2(20 ml) ved 0 °C ble det tilsatt trietylamin (2,8 ml, 20 mmol), etterfulgt av TMSCI (1,26 ml, 10 mmol). Blandingen ble omrørt ved 0 °C i 30 minutter og varmet opp til 25 °C, og ble omrørt i ytterligere 1 time. Konsentrering ga et gult, fast stoff. Det gule, faste stoff ble oppløst i acetonitril (30 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Til denne oppløsningen ble det tilsatt DMAP (1,22 g, 10 mmol) og bisfurankarbonat (1,48 g, 5 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 2 timer og i ytterligere 1 time ved 25 °C. Acetonitril ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og vasket med 5 % sitronsyre (2 x), vann (2 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Konsentrering ga et gult, fast stoff. Det gule, faste stoff ble oppløst i THF (40 ml), og eddiksyre (1,3 ml, 20 mmol) og tetrabutylammoniumfluorid (8 ml, 1,0 N, 8 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 20 minutter, og THF ble fjernet under redusert trykk. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 1/1) ga forbindelse 31 (1,5 g).
Eksempel 32
Forbindelse 32: Til en oppløsning av forbindelse 31 (3,04 g, 5,1 mmol) i THF (75 ml) ble det tilsatt Cs2C03(3,31 g, 10,2 mmol), etterfulgt av en oppløsning av triflat (3,24 g, 7,65 mmol) i THF (2 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1,5 timer, og THF ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og vasket med vann (3 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 1/1 til 1/3) ga forbindelse 32 (2,4 g).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 8,17 (2 H, d, J = 8,5 Hz), 7,70 (2 H, J = 9,2 Hz), 7,43 (2 H, d, J = 8,5 Hz), 7,37 (10 H, m), 6,99 (2 H, d, J = 9,2 Hz), 5,66 (1 H, d, J = 5,2 Hz), 5,15 (4 H, m), 5,05 (2 H, m), 4,26 (2 H, d, J = 10,2 Hz), 3,9-3,8 (4 H, m), 3,75 (2 H, m), 3,2-2,8 (7 H, m), 1,82 (1 H, m), 1,62 (2 H, m), 0,92 (6 H, m).
Eksempel 33
Forbindelse 33: Til en oppløsning av forbindelse 32 (45 mg) i eddiksyre (3 ml) ble det tilsatt sink (200 mg). Blandingen ble omrørt i 5 timer. Kiselgur ble tilsatt, og blandingen ble filtrert og vasket med EtOAc Oppløsningen ble konsentrert til tørrhet og fortynnet med EtOAc Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH-oppløsning, vann og saltoppløsning, og tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/isopropanol = 100/5) ga forbindelse 33 (25 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,67 (2 H, d, J = 8,8 Hz), 7,36 (10 H, m), 6,98 (4 H, m), 6,60 (2 H, d, J = 8,0 Hz), 5,67 (1 H, d, J = 4,9 Hz), 5,12 (4 H, m), 5,05 (1 H, m), 4,90 (1 H, m), 4,24 (2 H, d, J = 10,4 Hz), 4,0-3,6 (6 H, m), 3,12 (1 H, m), 3,95 (4 H, m), 2,75 (2 H, m), 1,80 (1 H, m), 1,2 (2 H, m), 0,9 (6 H, m).
Eksempel 34
Forbindelse 34: Til en oppløsning av forbindelse 32 (2,4 g) i etanol (140 ml) ble det tilsatt 10 % Pd-C (1,0 g). Blandingen ble hydrogenert i 14 timer. Kiselgur ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 5 minutter. Oppslemmingen ble filtrert gjennom en kiselgurpute og vasket med pyridin. Konsentrering under redusert trykk ga forbindelse 34.
<1>H-NMR (DMSO-d6) 8 7,67 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,14 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 6,83 (2 H, d, J = 8,0 Hz), 6,41 (2 H, d, J = 8,0 Hz), 5,51 (1 H, d, J = 5,2 Hz), 5,0-4,8 (2 H, m), 4,15 (2 H, d, J = 10,0 Hz), 3,9-3,2 (8 H, m), 3,0 (2 H, m), 2,8 (4 H, m), 2,25 (1 H, m), 1,4 (2 H, m), 0,8 (6 H, m).
Eksempel 35
Forbindelse 35: Forbindelse 34 (1,62 g, 2,47 mmol) og L-alaninbutylesterhydroklorid (2,69 g, 14,8 mmol) ble saminndampet med pyridin (2 x). Blandingen ble oppløst i pyridin (12 ml), og diisopropyletylamin (2,6 ml, 14,8 mmol) ble tilsatt. Til blandingen ovenfor ble det tilsatt en oppløsning av Aldritiol (3,29 g, 14,8 mmol) og trifenylfosfin (3,88 g, 14,8 g) i pyridin (12 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 timer, og oppløsningsmidler ble fordampet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med etylacetat og ble vasket med 0,5 N NaOH-oppløsning (2 x), vann (2 x) og saltoppløsning, og tørket over MgS04. Konsentrering under redusert trykk ga en gul olje, som ble renset ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/MeOH = 100/5 til 100/15), hvorved man fikk forbindelse 35 (1,17 g).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,70 (2 H, d, J = 8,6 Hz), 7,05 (2 H, d, J = 8,6 Hz), 6,99 (2 H, d, J = 8,0 Hz), 6,61 (2 H, d, J = 8,0 Hz), 5,67 (1 H, d, J = 5,2 Hz), 5,05 (1 H, m), 4,96 (1 H, m), 4,28 (2 H, m), 4,10 (6 H, m), 4,0-3,6 (6 H, m), 3,12 (2 H, m), 2,92 (3 H, m), 2,72 (2 H, m), 1,82 (1 H, m), 1,75-1,65 (2 H, m), 1,60 (4 H, m), 1,43 (6 H, m), 1,35 (4 H, m), 0,91 (12 H, m).
Eksempel 36
Forbindelse 37: Forbindelse 36 (100 mg, 0,15 mmol) og L-alaninbutylesterhydroklorid (109 mg, 0,60 mmol) ble saminndampet med pyridin (2 x). Blandingen ble oppløst i pyridin (1 ml), og diisopropyletylamin (105 ul, 0,6 mmol) ble tilsatt. Til blandingen ovenfor ble det tilsatt en oppløsning av Aldritiol (100 mg, 0,45 mmol) og trifenylfosfin (118 mg, 0,45 mmol) i pyridin (1 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 timer, og oppløsningsmidler ble fordampet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med etylacetat og ble vasket med vann (2 x) og saltoppløsning, og tørket over MgS04. Konsentrering under redusert trykk ga en olje, som ble renset ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/MeOH = 100/5 til 100/15), hvorved man fikk forbindelse 37 (21 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (2 H, d, J = 8,8 Hz), 7,15 (2 H, d, J = 8,2 Hz), 7,01 (2 H, d, J = 8,8 Hz), 6,87 (2 H, d, J = 8,2 Hz), 5,66 (1 H, d, J = 5,2 Hz), 5,03 (1 H, m), 4,95 (1 H, m), 4,2-4,0 (8 H, m), 3,98 (1 H, m), 3,89 (3 H, s), 3,88-3,65 (5 H, m), 3,15 (1 H, m), 2,98 (4 H, m), 2,82 (2 H, m), 1,83 (1 H, m), 1,63 (4 H, m), 1,42 (6 H, m), 1,35 (4 H, m), 0,95 (12 H, m).
Eksempel 37
Forbindelse 38: Forbindelse 36 (100 mg, 0,15 mmol) og L-leucinetylesterhydroklorid (117 mg, 0,60 mmol) ble saminndampet med pyridin (2 x). Blandingen ble oppløst i pyridin (1 ml), og diisopropyletylamin (105 ul, 0,6 mmol) ble tilsatt. Til blandingen ovenfor ble det tilsatt en oppløsning av Aldritiol (100 mg, 0,45 mmol) og trifenylfosfin (118 mg, 0,45 mmol) i pyridin (1 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 timer, og oppløsningsmidler ble fordampet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med etylacetat og ble vasket med vann (2 x) og saltoppløsning, og tørket over MgS04. Konsentrering under redusert trykk ga en olje, som ble renset ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CHzCIz/MeOH = 100/5 til 100/15), hvorved man fikk forbindelse 38 (12 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (2 H, d, J = 8,5 Hz), 7,14 (2 H, d, J = 8,0 Hz), 7,00 (2 H, d, J = 8,5 Hz), 6,86 (2 H, d, J = 8,0 Hz), 5,66 (1 H, d, J = 5,2 Hz), 5,05 (1 H, m), 4,95 (1 H, m), 4,2-4,0 (8 H, m), 4,0-3,68 (6 H, m), 3,88 (3 H, s), 3,2-2,9 (5 H, m), 2,80 (2 H, m), 1,80 (1 H, m), 1,65 (4 H, m), 1,65-1,50 (4 H, m), 1,24 (6 H, m), 0,94 (18 H, m).
Eksempel 38
Forbindelse 39: Forbindelse 36 (100 mg, 0,15 mmol) og L-leucinbutylester-hydroklorid (117 mg, 0,60 mmol) ble saminndampet med pyridin (2 x). Blandingen ble oppløst i pyridin (1 ml), og diisopropyletylamin (105 ul, 0,6 mmol) ble tilsatt. Til blandingen ovenfor ble det tilsatt en oppløsning av Aldritiol (100 mg, 0,45 mmol) og trifenylfosfin (118 mg, 0,45 mmol) i pyridin (1 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 timer, og oppløsningsmidler ble fordampet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med etylacetat og ble vasket med vann (2 x) og saltoppløsning, og tørket over MgS04. Konsentrering under redusert trykk ga en olje, som ble renset ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/MeOH = 100/5 til 100/15), hvorved man fikk forbindelse 39 (32 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (2 H, d, J = 8,8 Hz), 7,15 (2 H, d, J = 8,0 Hz), 7,0 (2 H, d, J = 8,8 Hz), 6,89 (2 H, d, J = 8,0 Hz), 5,66 (1 H, d, J = 4,3 Hz), 5,07 (1 H, m), 4,94 (1 H, m), 4,2-4,0 (8 H, m), 3,89 (3 H, s), 4,0-3,6 (6 H, m), 3,2-2,9 (5 H, m), 2,8 (2 H, m), I, 81 (1 H, m), 1,78-1,44 (10 H, m), 1,35 (4 H, m), 0,95 (24 H, m).
Eksempel 39
Forbindelse 41: Forbindelse 40 (82 mg, 0,1 mmol) og L-alaninisopropylesterhydroklorid (92 mg, 0,53 mmol) ble saminndampet med pyridin (2 x). Blandingen ble oppløst i pyridin (1 ml), og diisopropyletylamin (136 ul, 0,78 mmol) ble tilsatt. Til blandingen ovenfor ble det tilsatt en oppløsning av Aldritiol (72 mg, 0,33 mmol) og trifenylfosfin (87 mg, 0,33 mmol) i pyridin (1 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 75 °C i 20 timer, og oppløsningsmidler ble fordampet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med etylacetat og ble vasket med vann (2 x) og saltoppløsning, og tørket over MgS04. Konsentrering under redusert trykk ga en olje, som ble renset ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/MeOH = 100/1 til 100/3), hvorved man fikk forbindelse 41 (19 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,71 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,2-7,35 (5 H, m), 7,15 (2 H, m), 7,01 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 6,87 (2 H, m), 5,65 (1 H, d, J = 5,4 Hz), 5,05-4,93 (2 H, m), 4,3 (2 H, m), 4,19 (1 H, m), 3,98 (1 H, m), 3,88 (3 H, s), 3,80 (2 H, m), 3,70 (3 H, m), 3,18 (1 H, m), 2,95 (4 H, m), 2,78 (2 H, m), 1,82 (1 H, m), 1,62 (2 H, m), 1,35 (3 H, m), 1,25-I, 17 (6 H, m), 0,93 (3 H, d, J = 6,4 Hz), 0,88 (3 H, d, J = 6,4 Hz).
Eksempel 40
Forbindelse 42: Forbindelse 40 (100 mg, 0,13 mmol) og L-glysinbutylester-hydroklorid (88 mg, 0,53 mmol) ble saminndampet med pyridin (2 x). Blandingen ble oppløst i pyridin (1 ml), og diisopropyletylamin (136 0,78 mmol) ble tilsatt. Til blandingen ovenfor ble det tilsatt en oppløsning av Aldritiol (72 mg, 0,33 mmol) og trifenylfosfin (87 mg, 0,33 mmol) i pyridin (1 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 75 °C i 20 timer, og oppløsningsmidler ble fordampet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med etylacetat og ble vasket med vann (2 x) og saltoppløsning, og tørket over MgS04. Konsentrering under redusert trykk ga en olje, som ble renset ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/MeOH = 100/1 til 100/3), hvorved man fikk forbindelse 42 (18 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (2 H, d, J = 9,2 Hz), 7,35-7,24 (5 H, m), 7,14 (2 H, m), 7,00 (2 H, d, J = 8,8 Hz), 6,87 (2 H, m), 5,65 (1 H, d, J = 5,2 Hz), 5,04 (1 H, m), 4,92 (1 H, m), 4,36 (2 H, m), 4,08 (2 H, m), 3,95 (3 H, m), 3,88 (3 H, s), 3,80 (2 H, m), 3,76 (3 H, m), 3,54 (1 H, m), 3,15 (1 H, m), 2,97 (4 H, m), 2,80 (2 H, m), 1,82 (1 H, m), 1,62 (4 H, m), 1,35 (2 H, m), 0,9 (9 H, m).
Eksempelavsnitt H
Eksempel 1
Sulfonamid 1: Til en suspensjon av epoksid (20 g, 54,13 mmol) i 2-propanol (250 ml) ble det tilsatt isobutylamin (54 ml, 541 mmol), og oppløsningen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 30 minutter. Oppløsningen ble inndampet under redusert trykk, og det urensede faste stoff ble oppløst i CH2CI2(250 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (15,1 ml, 108,26 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av tilsetningen av 4-nitrobenzensulfonylklorid (12 g, 54,13 mmol), og oppløsningen ble omrørt i 40 minutter ved 0 °C, varmet opp til romtemperatur i 2 timer og inndampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble rekrystallisert fra EtOAc/heksan, hvorved man fikk sulfonamidet (30,59 g, 90 %) som et gråhvitt, fast stoff.
Eksempel 2
Fenol 2: En oppløsning av sulfonamid 1 (15,58 g, 24,82 mmol) i EtOH (450 ml) og CH2CI2(60 ml) ble behandlet med 10 % Pd/C (6 g). Suspensjonen ble omrørt under
H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg og konsentrert under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (6 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk fenolen (11,34 g, 90 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 3
Dibenzylfosfonat 3: Til en oppløsning av fenol 2 (18,25 g, 35,95 mmol) i CH3CN (200 ml) ble det tilsatt Cs2C03(23,43 g, 71,90 mmol) og triflat (19,83 g, 46,74 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time, og oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaCI. Den organiske fasen ble tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (2/1-EtOAc/heksan), hvorved man fikk dibenzylfosfonatet (16,87 g, 60 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 4
Amin 4: En oppløsning av dibenzylfosfonatet (16,87 g, 21,56 mmol) i CH2CI2(60 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (30 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Flyktige stoffer ble fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og 0,5 N NaOH. Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH (2 x), vann (2 x), mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk aminet (12,94 g, 88 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 5
Karbonat 5: Til en oppløsning av (S)-(+)-3-hydroksytetrahydrofuran (5,00 g, 56,75 mmol) i CH2CI2(80 ml) ble det tilsatt trietylamin (11,86 ml, 85,12 mmol) og bis-(4-nitrofenyl)karbonatet (25,90 g, 85,12 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer og fordelt mellom CH2CI2og mettet NaHC03. CH2CI2-laget ble tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (2/1-EtOAc/heksan), hvorved man fikk karbonatet (8,62 g, 60 %) som en blekgul olje, som størknet etter nedkjøling.
Eksempel 6
Karbamat 6: To fremgangsmåter er blitt brukt.
Fremgangsmåte 1: Til en oppløsning av 4 (6,8 g, 9,97 mmol) og 5 (2,65 g, 10,47 mmol) i CH3CN (70 ml) ved 0 °C ble det tilsatt 4-(dimetylamino)pyridin (2,44 g, 19,95 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 3 timer og konsentrert. Resten ble oppløst i EtOAc, og det ble vasket med 0,5 N NaOH, mettet NaHC03, H20, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk karbamatet (3,97 g, 50 %) som et blekgult, fast stoff.
Fremgangsmåte 2: Til en oppløsning av 4 (6,0 g, 8,80 mmol) og 5 (2,34 g, 9,24 mmol) i CH3CN (60 ml) ved 0 °C ble det tilsatt 4-(dimetylamino)pyridin (0,22 g, 1,76 mmol) og N,N-diisopropyletylamin (3,07 ml, 17,60 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 1 time og varmet opp til romtemperatur over natten. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk. Råproduktet ble oppløst i EtOAc og vasket med 0,5 N NaOH, mettet NaHC03, H20, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk karbamatet (3,85 g, 55 %) som et blekgult, fast stoff.
Eksempel 7
Fosfonsyre 7: Til en oppløsning av 6 (7,52 g, 9,45 mmol) i MeOH (350 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (3 g). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 48 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert og tørket under vakuum, hvorved man fikk fosfonsyren (5,24 g, 90 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 8
Cbz-amid 8: Til en oppløsning av 7 (5,23 g, 8,50 mmol) i CH3CN (50 ml) ble det tilsatt N,0-bis(trimetylsilyl)acetamid (16,54 ml, 68 mmol) og så varmet opp til 70 °C i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og konsentrert. Resten ble saminndampet med toluen og tørket under vakuum, hvorved man fikk det silylerte mellomprodukt, som ble brukt direkte uten noen ytterligere rensing. Til en oppløsning av det silylerte mellomprodukt i CH2CI2(40 ml) ved 0 °C ble det tilsatt pyridin (1,72 ml, 21,25 mmol) og benzylklorformiatet (1,33 ml, 9,35 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 1 time og varmet opp til romtemperatur over natten. En oppløsning av MeOH (50 ml) og 1 % vandig HCI (150 ml) ble tilsatt ved 0 °C, og det ble omrørt i 30 minutter. CH2CI2ble tilsatt, og de to lagene ble separert. Det organiske laget ble tørket med Na2S04, filtrert, konsentrert, saminndampet med toluen og tørket under vakuum, hvorved man fikk Cbz-amidet (4,46 g, 70 %) som et gråhvitt, fast stoff.
Eksempel 9
Difenylfosfonat 9: En oppløsning av 8 (4,454 g, 5,94 mmol) og fenol (5,591 g, 59,4 mmol) i pyridin (40 ml) ble varmet opp til 70 °C, og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (4,903 g, 23,76 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 70 °C i 4 timer og avkjølt til romtemperatur. EtOAc ble tilsatt, og biproduktet 1,3-disykloheksylurea ble frafiltrert. Filtratet ble konsentrert og oppløst i CH3CN (20 ml) ved 0 °C. Blandingen ble behandlet med DOWEX 50W x 8-400 ionebytterharpiks, og det ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C. Harpiksen ble frafiltrert, og filtratet ble konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (4 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk difenylfosfonatet (2,947 g, 55 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 10
Monofosfonsyre 10: Til en oppløsning av 9 (2,945 g, 3,27 mmol) i CH3CN (25 ml) ved 0 °C ble det tilsatt 1 N NaOH (8,2 ml, 8,2 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 1 time. DOWEX 50W x 8-400 ionebytterharpiks ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C. Harpiksen ble frafiltrert, og filtratet ble konsentrert og saminndampet med toluen. Råproduktet ble triturert med EtOAc/heksan (1/2), hvorved man fikk monofosfonsyren (2,427 g, 90 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 11
Cbz-beskyttet monofosfoamidat 11: En oppløsning av 10 (2,421 g, 2,93 mmol) og L-alaninisopropylesterhydroklorid (1,969 g, 11,73 mmol) i pyridin (20 ml) ble varmet opp til 70 °C, og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (3,629 g, 17,58 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 70 °C i 2 timer og avkjølt til romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og 0,2 N HCI. EtOAc-laget ble vasket med 0,2 N HCI, H20, mettet NaHC03, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (4 % 2-propanol/CH2-CI2), hvorved man fikk monoamidatet (1,569 g, 57 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 12
Monofosfoamidat 12: Til en oppløsning av 11 (1,569 g, 1,67 mmol) i EtOAc (80 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (0,47 g). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert, og råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (CH2CI2til 1-8 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfoamidatet 12a (1,12 g, 83 %, GS 108577, 1:1 diastereomerblanding A/B) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,45 (dd, 2 H), 7,41-7,17 (m, 7 H), 6,88 (dd, 2 H), 6,67 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,16 (bred s, 1 H), 4,95 (m, 1 H), 4,37-4,22 (m, 5 H), 3,82-3,67 (m, 7 H), 2,99-2,70 (m, 6 H), 2,11 til 1,69 (m, 3 H), 1,38 (m, 3 H), 1,19 (m, 6 H), 0,92 (d, J = 6.3 Hz, 3 H), 0,86 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,5, 19,6.
12b (29 mg, 2 %, GS 108578, diastereomer A) som et hvitt, fast stoff:
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,43 (d, J = 7,8 Hz, 2 H), 7,35-7,17 (m, 7 H), 6,89 (d, J = 8.4 Hz, 2 H), 6,67 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,16 (bred s, 1 H), 4,96 (m, 1 H), 4,38-4,32 (m, 4 H), 4,20 (m, 1 H), 3,82-3,69 (m, 7 H), 2,99-2,61 (m, 6 H), 2,10 (m, 1 H), 1,98 (m, 1 H), 1,80 (m, 1 H), 1,38 (d, J = 7,2 Hz, 3 H), 1,20 (d, J = 6,3 Hz, 6 H), 0,92 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,86 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,5.
12c (22 mg, 1,6 %, GS 108579, diastereomer B) som et hvitt, fast stoff:<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,45 (d, J = 8,1 Hz, 2 H), 7,36-7,20 (m, 7 H), 6,87 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,67 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,15 (bred s, 1 H), 4,95 (m, 1 H), 4,34-4,22 (m, 5 H), 3,83-3,67 (m, 7 H), 2,99-2,64 (m, 6 H), 2,11-1,68 (m, 3 H), 1,33 (d, J = 6,9 Hz, 3 H), 1,20 (d, J = 6,0 Hz, 6 H), 0,92 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,86 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 19,6.
Eksempel 13
Sulfonamid 13: Til en suspensjon av epoksid (1,67 g, 4,52 mmol) i 2-propanol (25 ml) ble det tilsatt isobutylamin (4,5 ml, 45,2 mmol), og oppløsningen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 30 minutter. Oppløsningen ble inndampet under redusert trykk, og det urensede faste stoff ble oppløst i CH2CI2(20 ml), og det ble avkjølt til 0 °C Trietylamin (1,26 ml, 9,04 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandlingen av 3-nitrobenzensulfonylklorid (1,00 g, 4,52 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 40 minutter ved 0 °C, varmet opp til romtemperatur i 2 timer og inndampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (1/1-EtOAc/heksan), hvorved man fikk sulfonamidet (1,99 g, 70 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 14
Fenol 14: Sulfonamid 13 (1,50 g, 2,39 mmol) ble oppslemmet i HOAc (40 ml) og konsentrert HCI (20 ml), og det ble varmet opp til refluks i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og konsentrert under redusert trykk. Råproduktet ble fordelt mellom 10 % MeOH/CH2CI2og mettet NaHC03. De organiske lagene ble vasket med NaHC03, H20, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk et gult, fast stoff. Råproduktet ble oppløst i CHCI3(20 ml), og det ble behandlet med trietylamin (0,9 ml, 6,45 mmol), etterfulgt av tilsetningen av Boc20 (0,61 g, 2,79 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 6 timer. Produktet ble fordelt mellom CHCI3og H20. CHCI3-laget ble vasket med NaHC03, H20, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (1-5 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk fenolen (0,52 g, 45 %) som et blekgult, fast stoff.
Eksempel 15
Dibenzylfosfonat 15: Til en oppløsning av fenol 14 (0,51 g, 0,95 mmol) i CH3CN (8 ml) ble det tilsatt Cs2C03(0,77 g, 2,37 mmol) og triflat (0,8 g, 1,90 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1,5 timer, og oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaCI. Den organiske fasen ble tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk dibenzylfosfonatet (0,62 g, 80 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 16
Amin 16: En oppløsning av dibenzylfosfonat 15 (0,61 g, 0,75 mmol) i CH2CI2(8 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (2 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Flyktige stoffer ble fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og 0,5 N NaOH. Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH (2 x), vann (2 x), mettet NaCI, tørket (Na2S04), filtrert og inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk aminet (0,48 g, 90 %), som ble brukt direkte uten noen ytterligere rensing.
Eksempel 17
Karbamat 17: En oppløsning av amin 16 (0,48 g, 0,67 mmol) i CH3CN (8 ml) ved 0 °C ble behandlet med (3R,3aR,6aS)heksahydrofuro[2,3-b]furan-2-yl-4-nitrofenylkarbonatet (0,2 g, 0,67 mmol, fremstilt i henhold til Ghosh et al., J. Med. Chem., 1996, 39, 3278) og 4-(dimetylamino)pyridin (0,17 g, 1,34 mmol). Etter omrøring i 2 timer ved 0 °C ble reaksjonsoppløsningsmidlet fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og 0,5 N NaOH. Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH (2 x), 5 % sitronsyre (2 x), mettet NaHC03, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk karbamatet (0,234 g, 40 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 18
Analin 18: Til en oppløsning av karbamat 17 (78 mg, 0,09 mmol) i 2 ml HOAc ble det tilsatt sinkpulver. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1,5 timer og filtrert gjennom en liten kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert og saminndampet med toluen. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (5 % 2-propanaol/CH2CI2), hvorved man fikk analinet (50 mg, 66 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 19
Fosfonsyre 19: Til en oppløsning av analin (28 mg, 0,033 mmol) i MeOH (1 ml) og HOAc (0,5 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (14 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 6 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en liten kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert, saminndampet med toluen og tørket under vakuum, hvorved man fikk fosfonsyren (15 mg, 68 %, GS 17424) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (DMSO-d6) 8 7,16-6,82 (m, 8 H), 5,50 (d, 1 H), 4,84 (m, 1 H), 3,86-3,37 (m, 9 H), 2,95-2,40 (m, 6 H), 1,98 (m, 1 H), 1,42-1,23 (m, 2 H), 0,84 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,79 (d, J = 6,3 Hz,3 H).
MS (ESI) 657 (M-H).
Eksempel 20
Fenol 21: En suspensjon av aminohydrobromidsalt 20 (22,75 g, 44 mmol) i CH2CI2(200 ml) ved 0 °C ble behandlet med trietylamin (24,6 ml, 176 mmol), etterfulgt av sakte tilsetning av klortrimetylsilan (11,1 ml, 88 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 30 minutter og varmet opp til romtemperatur i 1 time. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, hvorved man fikk et gult, fast stoff. Råproduktet ble oppløst i CH2CI2(300 ml), og det ble behandlet med trietylamin (18,4 ml, 132 mmol) og Boc20 (12 g, 55 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Produktet ble fordelt mellom CH2CI2og H20. CH2CI2-laget ble vasket med NaHC03, H20, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble oppløst i THF (200 ml) og ble behandlet med 1,0 M TBAF (102 ml, 102 mmol) og HOAc (13 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og konsentrert under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom CH2CI2og H20, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (1-3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk fenolen (13,75 g, 58 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 21
Dibenzylfosfonat 22: Til en oppløsning av fenol 21 (13,70 g, 25,48 mmol) i THF (200 ml) ble det tilsatt Cs2C03(16,61 g, 56,96 mmol) og triflat (16,22 g, 38,22 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time, og oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaCI. Den organiske fasen ble tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk dibenzylfosfonatet (17,59 g, 85 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 22
Amin 23: En oppløsning av dibenzylfosfonat 22 (17,58 g, 21,65 mmol) i CH2CI2(60 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (30 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 1,5 timer. Flyktige stoffer ble fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og 0,5 N NaOH. Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH (2 x), vann (2 x), mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk aminet (14,64 g, 95 %), som ble brukt direkte uten noen ytterligere rensing.
Eksempel 23
Karbamat 24: En oppløsning av amin 23 (14,64 g, 20,57 mmol) i CH3CN (200 ml) ved 0 °C ble behandlet med (3R,3aR,6aS)heksahydrofuro[2,3-b]furan-2-yl-4-nitrofenylkarbonatet (6,07 g, 20,57 mmol, fremstilt i henhold til Ghosh et al., J. Med. Chem., 1996, 39, 3278) og 4-(dimetylamino)pyridin (5,03 g, 41,14 mmol). Etter omrøring i 2 timer ved 0 °C ble reaksjonsoppløsningsmidlet fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og 0,5 N NaOH. Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH (2 x), 5 % sitronsyre (2 x), mettet NaHC03, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk karbamatet (10 g, 56 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 24
Fosfonsyre 25: Til en oppløsning av karbamat 24 (8 g, 9,22 mmol) i EtOH (500 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (4 g). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 30 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Kiselgurpastaen ble oppslemmet i pyridin, og det ble omrørt i 30 minutter og filtrert. Denne prosessen ble gjentatt to ganger. Den kombinerte oppløsning ble konsentrert under redusert trykk, hvorved man fikk fosfonsyren (5,46 g, 90 %) som et gråhvitt, fast stoff.
Eksempel 25
Cbz-amid 26: Til en oppløsning av 25 (5,26 g, 7,99 mmol) i CH3CN (50 ml) ble det tilsatt N,0-bis(trimetylsilyl)acetamid (15,6 ml, 63,92 mmol) og så varmet opp til 70 °C i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og konsentrert. Resten ble saminndampet med toluen og tørket under vakuum, hvorved man fikk det silylerte mellomprodukt, som ble brukt direkte uten noen ytterligere rensing. Til en oppløsning av det silylerte mellomprodukt i CH2CI2(40 ml) ved 0 °C ble det tilsatt pyridin (1,49 ml, 18,38 mmol) og benzylklorformiatet (1,25 ml, 8,79 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 1 time og varmet opp til romtemperatur over natten. En oppløsning av MeOH (50 ml) og 1 % vandig HCI (150 ml) ble tilsatt ved 0 °C, og det ble omrørt i 30 minutter. CH2CI2ble tilsatt, og de to lagene ble separert. Det organiske laget ble tørket med Na2S04, filtrert, konsentrert, saminndampet med toluen og tørket under vakuum, hvorved man fikk Cbz-amidet (4,43 g, 70 %) som et gråhvitt, fast stoff.
Eksempel 26
Difenylfosfonat 27: En oppløsning av 26 (4,43 g, 5,59 mmol) og fenol (4,21 g, 44,72 mmol) i pyridin (40 ml) ble varmet opp til 70 °C, og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (4,62 g, 22,36 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 70 °C i 36 timer og avkjølt til romtemperatur. EtOAc ble tilsatt, og biproduktet 1,3-disykloheksylurea ble frafiltrert. Filtratet ble konsentrert og oppløst i CH3CN (20 ml) ved 0 °C. Blandingen ble behandlet med DOWEX 50W x 8-400 ionebytterharpiks og omrørt i 30 minutter ved 0 °C. Harpiksen ble frafiltrert, og filtratet ble konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (2/1-EtOAc/heksan til EtOAc), hvorved man fikk difenylfosfonatet (2,11 g, 40 %) som et blekgult, fast stoff.
Eksempel 27
Monofosfonsyre 28: Til en oppløsning av 27 (2,11 g, 2,24 mmol) i CH3CN (15 ml) ved 0 °C ble det tilsatt 1 N NaOH (5,59 ml, 5,59 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 1 time. DOWEX 50W x 8-400 ionebytterharpiks ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C. Harpiksen ble frafiltrert, og filtratet ble konsentrert og saminndampet med toluen. Råproduktet ble triturert med EtOAc/heksan (1/2), hvorved man fikk monofosfonsyren (1,75 g, 90 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 28
Cbz-beskyttet monofosfoamidat 29: En oppløsning av 28 (1,54 g, 1,77 mmol) og L-alaninisopropylesterhydroklorid (2,38 g, 14,16 mmol) i pyridin (15 ml) ble varmet opp til 70 °C, og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (2,20 g, 10,62 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 70 °C over natten og avkjølt til romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og
0,2 N HCI. EtOAc-laget ble vasket med 0,2 N HCI, H20, mettet NaHC03, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfoamidatet (0,70 g, 40 %) som et gråhvitt, fast stoff.
Eksempel 29
Monofosfoamidat 30a-b: Til en oppløsning av 29 (0,70 g, 0,71 mmol) i EtOH (10 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (0,3 g). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 6 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en liten kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert, og råproduktene ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (7-10 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk monoamidatene 30a (0,106 g, 18 %, GS 77369, 1/1 diastereomerblanding) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,73-7,16 (m, 5 H), 7,10-6,98 (m, 4 H), 6,61 (d, J = 8,1 Hz, 2 H), 5,67 (d, J = 4,8 Hz, 1 H), 5,31-4,91 (m, 2 H), 4,44 (m, 2 H), 4,20 (m, 1 H), 4,00-3,61 (m, 6 H), 3,18-2,74 (m, 7 H), 1,86-1,64 (m, 3 H), 1,38 (m, 3 H), 1,20 (m, 6 H), 0,93 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,87 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 19,1, 18.
MS (ESI) 869 (M + Na).
30b (0,200 g, 33 %, GS 77425, 1/1 diastereomerblanding) som et hvitt, fast stoff:<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,73 (dd, J = 8,7 Hz, J = 1,5 Hz, 2 H), 7,36-7,16 (m, 5 H), 7,09-7,00 (m, 4 H), 6,53 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,66 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,06-4,91 (m, 2 H), 4,40 (m, 2 H), 4,20 (m, 1 H), 4,00-3,60 (m, 6 H), 3,14 (m, 3 H), 3,00-2,65 (m, 6 H), 1,86-1,60 (m, 3 H), 1,35 (m, 3 H), 1,20 (m, 9 H), 0,92 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,87 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 19,0, 17,9.
MS (ESI) 897 (M + Na).
Eksempel 30
Syntese av bisamidater 32: En oppløsning av fosfonsyre 31 (100 mg, 0,15 mmol) og L-valinetylesterhydroklorid (108 mg, 0,60 mmol) ble oppløst i pyridin (5 ml), og oppløsningsmidlet ble destillert under redusert trykk ved 40-60 °C. Resten ble behandlet med en oppløsning av Ph3P (117 mg, 0,45 mmol) og 2,2'-dipyridyldisulfid (98 mg, 0,45 mmol) i pyridin (1 ml), etterfulgt av tilsetning av N,N-diisopropyletylamin (0,1 ml,
0,60 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 dager. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og resten ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel, hvorved man fikk bisamidatet (73 mg, 53 %, GS 17389) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,15 (d, J = 8,1 Hz, 2 H), 7,00 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,86 (d, J = 8,1 Hz, 2 H), 5,66 (d, J = 4,8 Hz, 1 H), 5,05 (m, 1 H), 4,95 (d, J = 8,7 Hz, 1 H), 4,23-4,00 (m, 4 H), 3,97-3,68 (m, 11 H), 3,39-2,77 (m, 9 H), 2,16 (m, 2 H), 1,82-1,60 (m, 3 H), 1,31 til 1,18 (m, 6 H), 1,01-0,87 (m, 18 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 21,3.
MS (ESI) 950 (M + Na).
Eksempel 31
Triflat 34: Til en oppløsning av fenol 33 (2,00 g, 3,46 mmol) i THF (15 ml) og CH2CI2(5 ml) ble det tilsatt N-fenyltrifluormetansulfonimid (1,40 g, 3,92 mmol) og cesiumkarbonat (1,40 g, 3,92 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten og konsentrert. Råproduktet ble fordelt mellom CH2CI2og mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk triflatet (2,09 g, 85 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 32
Aldehyd 35: Til en suspensjon av triflat 34 (1,45 g, 2,05 mmol), palladium(II)acetatet (46 mg, 0,20 mmol) og l,3-bis(difenylfosfino)propan (84 mg, 0,2
mmol) i DMF (8 ml) under CO-atmosfære (ballong) ble det sakte tilsatt trietylamin (1,65 ml, 11,87 mmol) og trietylsilan (1,90 ml, 11,87 mmol). Reaksjonsblandingen ble varmet opp til 70 °C under CO-atmosfære (ballong), og det ble omrørt over natten. Oppløsningsmidlet ble konsentrert under redusert trykk og fordelt mellom CH2CI2og H20. Den organiske fasen ble tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (4 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk aldehydet (0,80 g, 66 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 33
Substituert benzylalkohol 36: Til en oppløsning av aldehyd 35 (0,80 g, 1,35 mmol) i THF (9 ml) og H20 (1 ml) ved -10 °C ble det tilsatt NaBH4(0,13 g, 3,39 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved -10 °C, og oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk. Resten ble oppløst i CH2CI2, og det ble vasket med NaHS04, H20, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (6 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk alkoholen (0,56 g, 70 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 34
Substituert benzylbromid 37: Til en oppløsning av alkohol 36 (77 mg, 0,13 mmol) i THF (1 ml) og CH2CI2(1 ml) ved 0 °C ble det tilsatt trietylamin (0,027 ml, 0,20 mmol) og metansulfonylklorid (0,011 ml, 0,14 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 30 minutter og varmet opp til romtemperatur i 3 timer. Litiumbromid (60 mg, 0,69 mmol) ble tilsatt, og det ble omrørt i 45 minutter. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og resten ble fordelt mellom CH2CI2og H20, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (2 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk bromidet (60 mg, 70 %).
Eksempel 35
Dietylfosfonat 38: En oppløsning av bromid 37 (49 mg, 0,075 mmol) og trietylfosfitt (0,13 ml, 0,75 mmol) i toluen (1,5 ml) ble varmet opp til 120 °C, og det ble omrørt over natten. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og konsentrert under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (6 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk dietylfosfonatet (35 mg, 66 %, GS 191338) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,27-7,16 (m, 4 H), 7,00 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,66 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,00 (m, 2 H), 4,04-3,73 (m, 13 H), 3,13-2,80 (m, 9 H), 1,82-1,64 (m, 3 H), 1,25 (t, J = 6,9 Hz, 6 H), 0,92 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 26,4.
MS (ESI) 735 (M + Na).
Eksempel 36
N-tert.-butoksykarbonyl-O-benzyl-L-serin 39: Til en oppløsning av Boc-L-serin (15 g, 73,09 mmol) i DMF (300 ml) ved 0 °C ble det tilsatt NaH (6,43 g, 160,80 mmol, 60 % i mineralolje), og det ble omrørt i 1,5 timer ved 0 °C. Etter tilsetningen av benzylbromid (13,75 g, 80,40 mmol) ble reaksjonsblandingen varmet opp til romtemperatur, og det ble omrørt over natten. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og resten ble oppløst i H20. Råproduktet ble fordelt mellom H20 og Et20. Vannfasen ble surgjort til pH < 4 med 3 N HCI, og det ble ekstrahert med EtOAc tre ganger. Den kombinerte EtOAc-oppløsning ble vasket med H20, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk N-tert.-butoksykarbonyl-O-benzyl-L-serinet (17,27 g, 80 %).
Eksempel 37
Diazoketon 40: Til en oppløsning av N-tert.-butoksykarbonyl-O-benzyl-L-serin 39 (10 g, 33,86 mmol) i tørt THF (120 ml) ved -15 °C ble det tilsatt 4-metylmorfolin (3,8 ml, 34,54 mmol), etterfulgt av sakte tilsetning av isobutylklorformiat (4,40 ml, 33,86 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 minutter, og diazometan (ca. 50 mmol, generert fra 15 g Diazald i henhold til Aldrichimica Acta, 1983, 16, 3) i eter (ca. 150 ml) ble helt over i den blandede anhydridoppløsning. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 15 minutter og ble så plassert i et isbad ved 0°C, og det ble omrørt i 1 time. Reaksjonsblandingen fikk varmes opp til romtemperatur, og det ble omrørt over natten. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og resten ble oppløst i EtOAc, det ble vasket med vann, mettet NaHC03, mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi (EtOAc/heksan), hvorved man fikk diazoketonet (7,50 g, 69 %) som en gul olje.
Eksempel 38
Klorketon 41: Til en suspensjon av diazoketon 40 (7,50 g, 23,48 mmol) i eter (160 ml) ved 0 °C ble det tilsatt 4 N HCI i dioksan (5,87 ml, 23,48 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 1 time. Reaksjonsoppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, hvorved man fikk klorketonet, som ble brukt direkte uten noen ytterligere rensing.
Eksempel 39
Kloralkohol 42: Til en oppløsning av klorketon 41 (7,70 g, 23,48 mmol) i THF (90 ml) ble det tilsatt vann (10 ml), og oppløsningen ble avkjølt til 0 °C. En oppløsning av NaBH4(2,67 g, 70,45 mmol) i vann (4 ml) ble tilsatt dråpevis i løpet av et tidsrom på 10 minutter. Blandingen ble omrørt i 1 time ved 0 °C, og mettet KHS04ble sakte tilsatt inntil pH < 4, etterfulgt av mettet NaCI. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (1/4 EtOAc/heksan), hvorved man fikk kloralkoholen (6,20 g, 80 %) som en diastereomerblanding.
Eksempel 40
Epoksid 43: En oppløsning av kloralkohol 42 (6,20 g, 18,79 mmol) i EtOH (150 ml) ble behandlet med 0,71 M KOH (1,27 g, 22,55 mmol), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og vann. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (1/6 EtOAc/heksan), hvorved man fikk det ønskede epoksid 43 (2,79 g, 45 %) og en blanding av diastereomerer 44 (1,43 g, 23 %).
Eksempel 41
Sulfonamid 45: Til en suspensjon av epoksid 43 (2,79 g, 8,46 mmol) i 2-propanol (30 ml) ble det tilsatt isobutylamin (8,40 ml, 84,60 mmol), og oppløsningen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 1 time. Oppløsningen ble inndampet under redusert trykk, og det urensede faste stoff ble oppløst i CH2CI2(40 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (2,36 ml, 16,92 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av tilsetningen av 4-metoksybenzensulfonylklorid (1,75 g, 8,46 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 40 minutter ved 0 °C, varmet opp til romtemperatur og inndampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble brukt direkte uten noen ytterligere rensing.
Eksempel 42
Silyleter 46: En oppløsning av sulfonamid 45 (5,10 g, 8,46 mmol) i CH2CI2(50 ml) ble behandlet med trietylamin (4,7 ml, 33,82 mmol) og TMSOTf (3,88 ml, 16,91 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og fordelt mellom CH2CI2og mettet NaHC03. Vannfasen ble ekstrahert to ganger med CH2CI2, og de kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (1/6 EtOAc/heksan), hvorved man fikk silyleteren (4,50 g, 84 %) som en tykk olje.
Eksempel 43
Alkohol 47: Til en oppløsning av silyleter 46 (4,5 g, 7,14 mmol) i MeOH (50 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (0,5 g). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg og konsentrert under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk alkoholen (3,40 g, 85 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 44
Aldehyd 48: Til en oppløsning av alkohol 47 (0,60 g, 1,07 mmol) i CH2CI2(6 ml) ved 0 °C ble det tilsatt Dess Martin-reagens (0,77 g, 1,82 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 3 timer og fordelt mellom CH2CI2og NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med H20, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (1/4 EtOAc/heksan), hvorved man fikk aldehydet (0,45 g, 75 %) som et blekgult, fast stoff.
Eksempel 45
Sulfonamid 50: Til en suspensjon av epoksid (2,00 g, 5,41 mmol) i 2-propanol (20 ml) ble det tilsatt amin 49 (4,03 g, 16,23 mmol) (fremstilt i tre trinn ved å starte fra 4-(aminometyl)piperidin i henhold til Bioorg. Med. Chem. Lett., 2001, 11, 1261). Reaksjonsblandingen ble varmet opp til 80 °C og ble omrørt i 1 time. Oppløsningen ble inndampet under redusert trykk, og det urensede faste stoff ble oppløst i CH2CI2(20 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (4,53 ml, 32,46 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av tilsetningen av 4-metoksybenzensulfonylklorid (3,36 g, 16,23 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 40 minutter ved 0 °C, varmet opp til romtemperatur i 1,5 timer og inndampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk sulfonamidet (2,50 g, 59 %).
Eksempel 46
Amin 51: En oppløsning av sulfonamid 50 (2,50 g, 3,17 mmol) i CH2CI2(6 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (3 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 1,5 timer. Flyktige stoffer ble fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og 0,5 N NaOH. Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH (2 x), vann (2 x) og mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk aminet (1,96 g, 90 %), som ble brukt direkte uten noen ytterligere rensing.
Eksempel 47
Karbamat 52: En oppløsning av amin 51 (1,96 g, 2,85 mmol) i CH3CN (15 ml) ved 0 °C ble behandlet med (3R,3aR,6aS)heksahydrofuro[2,3-b]furan-2-yl-4-nitrofenylkarbonat (0,84 g, 2,85 mmol, fremstilt i henhold til Ghosh et al., J. Med. Chem., 1996, 39, 3278) og 4-(dimetylamino)pyridin (0,70 g, 5,70 mmol). Etter omrøring i 2 timer ved 0 °C ble reaksjonsoppløsningsmidlet fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og 0,5 N NaOH. Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH (2 x), 5 % sitronsyre (2 x), mettet NaHC03, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk karbamatet (1,44 g, 60 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempelavsnitt I
Eksempel 1
Karbonat 2: Til en oppløsning av (R)-(+)-3-hydroksytetrahydrofuran (1,23 g, 14 mmol) i CH2CI2(50 ml) ble det tilsatt trietylamin (2,9 ml, 21 mmol) og bis-(4-nitrofenyl)karbonat (4,7 g, 15,4 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer og fordelt mellom CH2CI2og mettet NaHC03. CH2CI2-laget ble tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (2/1-EtOAc/heksan), hvorved man fikk karbonatet (2,3 g, 65 %) som en blekgul olje, som størknet etter å ha stått.
Eksempel 2
Karbamat 3: Til en oppløsning av 1 (0,385 g, 0,75 mmol) og 2 (0,210 g, 0,83 mmol) i CH3CN (7 ml) ved romtemperatur ble det tilsatt N,N-diisopropyletylamin (0,16 ml, 0,90 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 44 timer. Opp-løsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk. Råproduktet ble oppløst i EtOAc, og det ble vasket med mettet NaHC03, saltoppløsning, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (1/1-EtOAc/heksan), hvorved man fikk karbamatet (0,322 g, 69 %) som et hvitt, fast stoff: smp. 98-100 °C (ukorrigert).
Eksempel 3
Fenol 4: Til en oppløsning av 3 (0,31 g, 0,49 mmol) i EtOH (10 ml) og EtOAc (5 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (30 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 15 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert og tørket under vakuum, hvorved man fikk fenolen (0,265 g) i kvantitativt utbytte.
Eksempel 4
Dietylfosfonat 5: Til en oppløsning av fenol 4 (100 mg, 0,19 mmol) i THF (3 ml) ble det tilsatt Cs2C03(124 mg, 0,38 mmol) og triflat (85 mg, 0,29 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer, og oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaCI. Den organiske fasen ble tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (5 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk dietylfosfonatet (63 mg, 49 %, GS 16573) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,65 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,21 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,95 (d, J = 9 Hz, 2 H), 6,84 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,06 (bred s, 1 H), 4,80 (d, J = 7,5 Hz, 1 H), 4,19 (m, 6 H), 3,83 (s, 3 H), 3,80-3,70 (m, 6 H), 3,09-2,72 (m, 6 H), 2,00 (m, 1 H), 1,79 (m, 2 H), 1,32 (t, J = 7,5 Hz, 6 H), 0,86 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,83 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR d 17,8.
Eksempel 5
Dibenzylfosfonat 6: Til en oppløsning av fenol 4 (100 mg, 0,19 mmol) i THF (3 ml) ble det tilsatt Cs2C03(137 mg, 0,42 mmol) og triflat (165 mg, 0,39 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 6 timer, og oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaCI. Den organiske fasen ble tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (5 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk dibenzylfosfonatet (130 mg, 84 %, GS 16574) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,65 (d, J = 9 Hz, 2 H), 7,30 (m, 10 H), 7,08 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 6,94 (d, J = 9 Hz, 2 H), 6,77 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,16-5,04 (m, 5 H), 4,80 (d, J = 8,1 Hz, 1 H), 4,16 (d, J = 10,2 Hz, 2 H), 3,82 (s, 3 H), 3,75-3,71 (m, 6 H), 3,10-2,72 (m, 6 H), 2,00 (m, 1 H), 1,79 (m, 2 H), 0,86 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,83 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
31P-NMR (CDCI3) 8 18,8.
Eksempel 6
Fosfonsyre 7: Til en oppløsning av 6 (66 mg, 0,08 mmol) i EtOH (3 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (12 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 15 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert under redusert trykk og triturert med EtOAc, hvorved man fikk fosfonsyren (40 mg, 78 %, GS 16575) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 7
Karbonat 8: Til en oppløsning av (S)-(+)-3-hydroksytetrahydrofuran (2 g, 22,7 mmol) i CH3CN (50 ml) ble det tilsatt trietylamin (6,75 ml, 48,4 mmol) og N,N'-disuksinimidylkarbonat (6,4 g, 25 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 5 timer og konsentrert under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og H20. Den organiske fasen ble tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (EtOAc som elueringsmiddel), etterfulgt av rekrystallisering (EtOAc/heksan), hvorved man fikk karbonatet (2,3 g, 44 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 8
Karbamat 9: Til en oppløsning av 1 (0,218 g, 0,42 mmol) og 8 (0,12 g, 0,53 mmol) i CH3CN (3 ml) ved romtemperatur ble det tilsatt N,N-diisopropyletylamin (0,11 ml, 0,63 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Oppløsnings-midlet ble fordampet, og resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med saltoppløsning, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (1/1-EtOAc/heksan), hvorved man fikk karbamatet (0,176 g, 66 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 9
Fenol 10: Til en oppløsning av 9 (0,176 g, 0,28 mmol) i EtOH (10 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (20 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert og tørket under vakuum, hvorved man fikk fenolen (0,151 g, GS 10) i kvantitativt utbytte.
Eksempel 10
Dietylfosfonat 11: Til en oppløsning av fenol 10 (60 mg, 0,11 mmol) i THF (3 ml) ble det tilsatt Cs2C03(72 mg, 0,22 mmol) og triflat (66 mg, 0,22 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer, og oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaCI. Den organiske fasen ble tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (5 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk dietylfosfonatet (38 mg, 49 %, GS 11) som et hvitt, fast stoff.
Eksempelavsnitt J
Eksempel 1
Triflat 1: Til en oppløsning av A (4 g, 6,9 mmol) i THF (30 ml) og CH2CI2(10 ml) ble det tilsatt Cs2C03(2,7 g, 8 mmol) og N-fenyltrifluormetansulfonimid (2,8 g, 8,0 mmol), og det ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk. Resten ble to ganger fordelt mellom CH2CI2og mettet saltoppløsning. Den organiske fasen ble tørket over natriumsulfat i og brukt i neste reaksjon uten ytterligere rensing.
Eksempel 2
Aldehyd 2: En oppløsning av urenset triflat 1 nevnt ovenfor (ca. 6,9 mmol) i DMF (20 ml) ble avgasset (høyvakuum i 5 minutter, argongjennombobling, gjentatt tre ganger). Til denne oppløsningen ble det hurtig tilsatt Pd(OAc)2(120 mg, 266^mol) og bis(difenylfosfinopropan (dppp, 220 mg, 266^mol) og varmet opp til 70 °C. Til denne reaksjonsblandingen ble det hurtig innført karbonmonoksid, og det ble omrørt ved romtemperatur under et atmosfæretrykk av karbonmonoksid, etterfulgt av sakte tilsetning av TEA (5,4 ml, 38 mmol) og trietylsilan (3 ml, 18 mmol). Den resulterende blanding ble omrørt ved 70 °C i 16 timer og så avkjølt til romtemperatur, konsentrert under redusert trykk og fordelt mellom CH2CI2og mettet saltoppløsning. Den organiske fasen ble konsentrert under redusert trykk og renset på silikagelkolonne, hvorved man fikk aldehyd 2 (2,1 g, 51 %) som hvitt, fast stoff.
Eksempel 3
Forbindelsene 3a-3e: Representativ fremgangsmåte, 3c: En oppløsning av aldehyd 2 (0,35 g, 0,59 mmol), L-alaninisopropylesterhydroklorid (0,2 g, 1,18 mmol) og iseddik (0,21 g, 3,5 mmol) i 1,2-dikloretan (10 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer, etterfulgt av tilsetningen av natriumcyanborhydrid (0,22 g, 3,5 mmol) og metanol (0,5 ml). Den resulterende oppløsning ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Reaksjonsblandingen ble vasket med natriumbikarbonatoppløsning, mettet saltoppløsning og kromatografert på silikagel, hvorved man fikk 3c (0,17 g, 40 %).
<1>H-NMR (CDCI3): 8 7,72 (d, 2 H), 7,26 (d, 2 H), 7,20 (d, 2 H), 7,0 (d, 2 H), 5,65 (d, 1 H), 4,90-5,30 (m, 3 H), 3,53-4,0 (m overlapper s, 13 H), 3,31 (q, 1 H), 2,70-3,20 (m, 7 H), 1,50-1,85 (m, 3 H), 1,25-1,31 (m, 9 H), 0,92 (d, 3 H), 0,88 (d, 3 H).
MS: 706 (M + 1).
Eksempel 4
Sulfonamid 1: Til en oppløsning av urenset amin A (1 g, 3 mmol) i CH2CI2ble det tilsatt TEA (0,6 g, 5,9 mmol) og 3-metoksybenzensulfonylklorid (0,6 g, 3 mmol). Den resulterende oppløsning ble omrørt ved romtemperatur i 5 timer og inndampet under redusert trykk. Resten ble kromatografert på silikagel, hvorved man fikk sulfonamid 1 (1,0 g, 67 %).
Eksempel 5
Amin 2: En 0 °C kald oppløsning av sulfonamid 1 (0,85 g, 1,6 mmol) i CH2CI2(40 ml) ble behandlet med BBr3i CH2CI2(10 ml av en 1 M oppløsning, 10 mmol). Oppløsningen ble omrørt ved 0 °C i 10 minutter og så varmet opp til romtemperatur og omrørt i 1,5 timer. Reaksjonen ble stanset med CH3OH, reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk og azeotropdestillert tre ganger med CH3CN. Det urensede amin 2 ble brukt i den neste reaksjon uten ytterligere rensing.
Eksempel 6
Karbamat 3: En oppløsning av urenset amin 2 (0,83 mmol) i CH3CN (20 ml) ble behandlet med (3R,3aR,6aS)heksahydrofuro-[2,3-b]furan-2-yl-4-nitrofenylkarbonat (245 mg, 0,83 mmol, fremstilt i henhold til Ghosh et al., J. Med. Chem., 1996, 39, 3278) og N,N-dimetylaminopyridin (202 mg, 1,7 mmol). Etter omrøring i 16 timer ved romtemperatur ble reaksjonsoppløsningsmidlet fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom CH2CI2og mettet NaHC03tre ganger. Den organiske fasen ble inndampet under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel, hvorved man fikk karbamatet 3 (150 mg, 33 %) som et fast stoff.
Eksempel 7
Dietylfosfonat 4: Til en oppløsning av karbamat 3 (30 mg, 54^mol) i THF (5 ml) ble det tilsatt Cs2C03(54 mg, 164 mmol) og triflat (33 mg, 109 mmol). Etter omrøring av reaksjonsblandingen i 30 minutter ved romtemperatur ble ytterligere Cs2C03(20 mg, 61^mol) og triflat (15 mg, 50 mmol) tilsatt, og blandingen ble omrørt i 1 time til. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom CH2CI2og vann. Den organiske fasen ble tørket (Na2S04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble kromatografert på silikagel og på nytt renset ved hjelp av HPLC (50 % CH3CN-50 % H20 på C18-kolonne), hvorved man fikk dietylfosfonatet 4 (15 mg, 39 %).
<1>H-NMR (CDCI3): 8 7,45 (m, 3 H), 7,17-7,30 (m, 6 H), 5,64 (d, 1 H), 5,10 (d, 1 H), 5,02 (q, 1 H), 4,36 (d, 2 H), 4,18-4,29 (2 q overlapping, 4 H), 3,60-3,98 (m, 7 H), 2,70-3,10 (m, 7 H), 1,80-1,90 (m, 1 H), 1,44-1,70 (m, 2 H + H20), 1,38 (t, 6 H), 0,94 (d, 3 H), 0,90 (d, 3 H).
31P-NMR (CDCI3): 18,7 ppm.
MS (ESI) 699 (M + H).
Eksempel 8
Dibenzylfosfonat 5: Til en oppløsning av karbamat 3 (100 mg, 182^mol) i THF (10 ml) ble det tilsatt Cs2C03(180 mg, 550 mmol) og dibenzylhydroksymetylfosfonattriflat, avsnitt A, reaksjonsskjema 2, forbindelse 9 (150 mg, 360^mol). Etter omrøring av reaksjonsblandingen i 1 time ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen inndampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom CH2CI2og vann. Den organiske fasen ble tørket (Na2S04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av HPLC (50 % CH3CN-5O % H20 på C18-kolonne), hvorved man fikk dibenzylfosfonatet 5 (110 mg, 72 %).
<1>H-NMR (CDCI3): 5 7,41 (d, 2 H), 7,35 (s, 10 H), 7,17-7,30 (m, 6 H), 7,09-7,11 (m, 1 H), 5,64 (d, 1 H), 4,90-5,15 (m, 6 H), 4,26 (d, 2 H), 3,81-3,95 (m, 4 H), 3,64-3,70 (m, 2 H), 2,85-3,25 (m, 7 H), 1,80-1,95 (m, 1 H), 1,35-1,50 (m, 1 H), 0,94 (d, 3 H), 0,91 (d, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 19,4 ppm.
MS (ESI): 845 (M + Na), 1666 (2 M + Na).
Eksempel 9
Fosfonsyre 6: En oppløsning av dibenzylfosfonat 5 (85 mg, 0,1 mmol) ble oppløst i MeOH (10 ml), det ble behandlet med 10 % Pd/C (40 mg) og omrørt under H2-atmosfære (ballong) over natten. Reaksjonsblandingen ble gjennomboblet med N2, og katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom kiselgur. Filtratet ble inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk fosfonsyre 6 (67 mg, kvantitativt).
<1>H-NMR (CD3OD): 8 7,40-7,55 (m, 3 H), 7,10-7,35 (m, 6 H), 5,57 (d, 1 H), 4,32 (d, 2 H), 3,90-3,95 (m, 1 H), 3,64-3,78 (m, 5 H), 3,47 (m, 1 H), 2,85-3,31 (m, 5 H), 2,50-2,60 (m, 1 H), 2,00-2,06 (m, 1 H), 1,46-1,60 (m, 1 H), 1,30-1,34 (m, 1 H), 0,9 (d, 3 H), 0,90 (d, 3 H).
<31>P-NMR (CD3OD): 16,60 ppm.
MS (ESI): 641 (M-H).
Eksempel 10
Sulfonamid 1: Til en oppløsning av urenset amin A (0,67 g, 2 mmol) i CH2CI2(50 ml) ble det tilsatt TEA (0,24 g, 24 mmol), og urenset 3-acetoksy-4-metoksybenzensulfonylklorid (0,58 g, 2,1 mmol) ble fremstilt i henhold til Kratzl et al., Monatsh. Chem., 1952, 83, 1042-1043), og oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer og inndampet under redusert trykk. Resten ble kromatografert på silikagel, hvorved man fikk sulfonamid 1 (0,64 g, 54 %).
MS: 587 (M + Na), 1150 (2 M + Na).
Fenol 2: Sulfonamid 1 (0,64 g, 1,1 mmol) ble behandlet med mettet NH3i MeOH (15 ml) ved romtemperatur i 15 minutter, og så ble det inndampet under redusert trykk. Resten ble renset på silikagelkolonne, hvorved man fikk fenol 2 (0,57 g, 96 %).
Eksempel 11
Dibenzylfosfonat 3a: Til en oppløsning av fenol 2 (0,3 g, 0,57 mmol) i THF (8 ml) ble det tilsatt Cs2C03(0,55 g, 1,7 mmol) og dibenzylhydroksymetylfosfonattriflat (0,5 g, 1,1 mmol). Etter omrøring av reaksjonsblandingen i 1 time ved romtemperatur ble reaksjonen stanset med vann, og reaksjonsblandingen ble fordelt mellom CH2CI2og mettet, vandig ammoniumkloridoppløsning. Den organiske fasen ble tørket (Na2S04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Resten ble kromatografert på silikagel (40 % EtOAc/60 % heksan), hvorved man fikk dibenzylfosfonatet 3a (0,36 g, 82 %).
<1>H-NMR (CDCI3): 8 7,20-7,40 (m, 17 H), 6,91 (d, 1 H), 5,10-5,25 (2 q(ab) overlapping, 4 H), 4,58-4,70 (m, 1 H), 4,34 (d, 2 H), 3,66-3,87 (m + s, 5 H), 2,85-3,25 (m, 6 H), 1,80-1,95 (m, 1 H), 1,58 (s, 9 H), 0,86-0,92 (2 d, 6 H).
Eksempel 12
Dietylfosfonat 3b: Til en oppløsning av fenol 2 (0,15 g, 0,28 mmol) i THF (4 ml) ble det tilsatt Cs2C03(0,3 g, 0,92 mmol) og dietylhydroksymetylfosfonattriflat (0,4 g, 1,3 mmol). Etter omrøring av reaksjonsblandingen i 1 time ved romtemperatur ble reaksjonen stanset med vann, og reaksjonsblandingen ble fordelt mellom CH2CI2og mettet NaHC03i vandig oppløsning. Den organiske fasen ble tørket (Na2S04), filtrert og inndampet under redusert trykk. Resten ble kromatografert på silikagel (1 % CH3OH-CH2CI2), hvorved man fikk dietylfosfonatet 3b (0,14 g, 73 %).
Eksempel 13
Amin 4a: En oppløsning av 3a (0,35 g, 0,44 mmol) i CH2CI2(10 ml) ble behandlet med TFA (0,75 g, 6,6 mmol) ved romtemperatur i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk, azeotropdestillert to ganger med CH3CN, og det ble tørket, hvorved man fikk urenset amin 4a. Dette rå-4a ble brukt i neste reaksjon uten ytterligere rensing.
Eksempel 14
Amin 4b: En oppløsning av 3b (60 mg, 89^mol) i CH2CI2(1 ml) ble behandlet med TFA (0,1 ml, 1,2 mmol) ved romtemperatur i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk, azeotropdestillert to ganger med CH3CN, og det ble tørket, hvorved man fikk urenset amin 4b (68 mg). Dette rå-4b ble brukt i neste reaksjon uten ytterligere rensing.
Eksempel 15
Karbamat 4a: En iskald oppløsning av urenset amin 4a (0,44 mmol) i CH3CN (10 ml) ble behandlet med (3R,3aR,6aS)heksahydrofuro[2,3-b]furan-2-yl-4-nitrofenylkarbonat (120 mg, 0,4 mmol) og N,N-dimetylaminopyridin (DMAP, 110 mg, 0,88 mmol). Etter 4 timer ble mer DMAP (0,55 g, 4,4 mmol) tilsatt til reaksjonsblandingen. Etter omrøring i 1,5 timer ved romtemperatur ble reaksjonsoppløsningsmidlet fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom CH2CI2og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble inndampet under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel hvorved man fikk råkarbamatet 5a (220 mg), som inneholder noe p-nitrofenol. Rå-5a ble på nytt renset ved hjelp av HPLC (50 % CH3CN/50 % H20), hvorved man fikk rent karbamat 5a (176 mg, 46 %, to trinn).
<1>H-NMR (CDCI3): 8 7,20-7,36 (m, 1 H), 6,94 (d, 1 H), 5,64 (d, 1 H), 5,10-5,25 (2 q(ab) overlapping, 4 H), 4,90-5,10 (m, 1 H), 4,90 (d, 1 H), 4,34 (d, 2 H), 3,82-3,91 (m + s, 6 H), 3,63-3,70 (m, 3 H), 2,79-3,30 (m, 7 H), 1,80-1,90 (m, 1 H), 1,40-1,50 (m, 1 H), 0,94 (d, 3 H), 0,89 (d, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3): 17,2 ppm.
Eksempel 16
Karbamat 5b: En iskald oppløsning av urenset amin 4b (89^mol) i CH3CN (5 ml) ble behandlet med (3R,3aR,6aS)heksahydrofuro[2,3-b]furan-2-yl-4-nitrofenylkarbonatet (26 mg, 89 mmol) og N,N-dimetylaminopyridin (DMAP, 22 mg, 0,17 mmol). Etter 1 time ved 0 °C ble mer DMAP (10 mg, 82^mol) tilsatt til reaksjonsblandingen. Etter omrøring i 2 timer ved romtemperatur ble reaksjonsoppløsningsmidlet fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom CH2CI2og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble inndampet under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av HPLC (C18-kolonne, 45 % CH3CN/55 % H20), hvorved man fikk rent karbamat 5b (18,8 mg, 29 %, tre trinn).
<1>H-NMR (CDCI3): 8 7,38 (d, 2 H), 7,20-7,36 (m, 6 H), 7,0 (d, 1 H), 5,64 (d, 1 H), 4,96-5,03 (m, 2 H), 4,39 (d, 2 H), 4,20-4,31 (2 q overlapping, 4 H), 3,80-4,00 (s overlapper med m, 7 H), 3,60-3,73 (m, 2 H), 3,64-3,70 (m, 2 H), 2,85-3,30 (m, 7 H), 1,80-1,95 (m, 1 H), 1,55-1,75 (m, 1 H), 1,35-1,50 (s overlapper med m, 7 H), 0,94 (d, 3 H), 0,88 (d, 3 H).
31P-NMR (CDCI3): 18,1 ppm.
Eksempel 17
Fosfonsyre 6: En oppløsning av dibenzylfosfonat 5a (50 mg, 58^mol) ble oppløst i MeOH (5 ml) og EtOAc (3 ml), ble behandlet med 10 % Pd/C (25 mg) og omrørt ved romtemperatur under H2-atmosfære (ballong) i 8 timer. Katalysatoren ble frafiltrert. Filtratet ble konsentrert og på nytt oppløst i MeOH (5 ml), behandlet med 10 % Pd/C (25 mg) og omrørt ved romtemperatur under H2-atmosfære (ballong) over natten. Katalysatoren ble frafiltrert. Filtratet ble inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk fosfonsyre 6 (38 mg, kvantitativt).
<1>H-NMR (CD3OD): 8 7,42 (m, 1 H), 7,36 (s, 1 H), 7,10-7,25 (m, 6 H), 5,587 (d, 1 H), 4,32 (d, 2 H), 3,90 (s, 3 H), 3,60-3,80 (m, 6 H), 3,38 (d, 1 H), 2,85-3,25 (m, 5 H), 2,50-2,60 (m, 1 H), 1,95-2,06 (m, 1 H), 1,46-1,60 (m, 1 H), 1,30-1,40 (m, 1 H), 0,93 (d, 3 H), 0,89 (d, 3 H).
<31>P-NMR (CD3OD): 14,8 ppm.
MS (ESI): 671 (M-H).
Eksempel 18
Amin 7: En 0 °C kald oppløsning av dietylfosfonat 3b (80 mg, 0,118 mmol) i CH2CI2ble behandlet med BBr3i CH2CI2(0,1 ml 1 M oppløsning, 1 mmol). Oppløsningen ble omrørt ved 0 °C i 10 minutter og så varmet opp til romtemperatur og omrørt i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk. Resten ble på nytt oppløst i CH2CI2(inneholdende noe CH3OH), konsentrert og azeotropdestillert tre ganger med CH3CN. Råaminet 7 ble brukt i neste reaksjon uten ytterligere rensing.
Eksempel 19
Karbamat 8: En iskald oppløsning av råamin 7 (0,118 mmol) i CH3CN (5 ml) ble behandlet med (3R,3aR,6aS)heksahydrofuro[2,3-b]furan-2-yl-4-nitrofenylkarbonat (35 mg, 0,118 mmol) og N,N-dimetylaminopyridin (29 mg, 0,24 mmol), og det ble varmet opp til romtemperatur. Etter omrøring i 1 time ved romtemperatur ble mer DMAP (20 mg, 0,16 mmol) tilsatt til reaksjonsblandingen. Etter 2 timer med omrøring ved romtemperatur ble reaksjonsoppløsningsmidlet fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom CH2CI2og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble inndampet under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av HPLC på C18 (CH3CN-55 % H20), hvorved man fikk det ønskede karbamat 8 (11,4 mg, 13,4 %) som et gråhvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3): 8 7,20-7,40 (m, 7 H), 7,00 (d, 1 H), 5,64 (d, 1 H), 5,00-5,31 (m, 2 H), 4,35 (d, 2 H), 4,19-4,30 (2 q overlapping, 4 H), 3,80-4,00 (m, 4 H), 3,68-3,74 (m, 2 H), 3,08-3,20 (m, 3 H), 2,75-3,00 (m, 4 H), 1,80-1,90 (m, 1 H), 1,55-1,75 (m, 1 H), 1,38 (t, 6 H), 0,91 (2 d overlapping, 6 H).
<31>P-NMR (CD3OD): 8 19,5 ppm.
Eksempelavsnitt K
Eksempel 1
Monofenylmonolaktat 3: En blanding av monosyre 1 (0,500 g, 0,7 mmol), alkohol 2 (0,276 g, 2,09 mmol) og disykloheksylkarbodiimid (0,431 g, 2,09 mmol) i tørt pyridin (4 ml) ble plassert i et 70 °C oljebad, og det ble varmet opp i 2 timer. Reaksjonen ble overvåket ved hjelp av TLC-analyse (Si02, 70 % etylacetat i heksaner som elueringsmiddel, produkt-Rf = 0,68, visualisering ved hjelp av UV). Reaksjonsinnholdet ble avkjølt til omgivelsestemperatur ved hjelp av et kjølebad og fortynnet med diklormetan (25 ml). TLC-analyse kan vise tilstedeværelse av utgangsmateriale. Den fortynnede reaksjonsblanding ble filtrert for å fjerne faste stoffer. Filtratet ble så avkjølt til 0 °C og tilført 0,1 N HCI (10 ml). pH 4-blandingen ble omrørt i 10 minutter og helt over i en skilletrakt for å la lagene separere. Det nedre organiske lag ble samlet opp og tørket over natriumsulfat. Tørkemidlet ble frafiltrert, og filtratet ble konsentrert til en olje via rotasjonsfordamper (< 30 °C varmebad). Den urensede produktolje ble renset på forbehandlet silikagel (deaktivert ved å anvende 10 % metanol i diklormetan, etterfulgt av skylling med 60 % etylacetat i diklormetan). Produktet ble eluert med 60 % etylacetat i diklormetan, hvorved man fikk produktet monofenylmonolaktat 3 som et hvitt skum (0,497 g, 86 % utbytte).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,75 (d, 2 H), 7,40-7,00 (m, 14 H), 5,65 (d, 1 H), 5,20-4,90 (m, 4 H), 4,70 (d, 1 H), 4,55-4,50 (m, 1 H), 4,00-3,80 (m, 4 H), 3,80-3,60 (m, 3 H), 3,25-2,75 (m, 7 H), 1,50 (d, 3 H), 1,30-1,20 (m, 7 H), 0,95 (d, 3 H), 0,85 (d, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 16,2. 13,9.
Eksempel 2
Monofenylmonoamidat 5: En blanding av monosyre 1 (0,500 g, 0,70 mmol), aminhydroklorid 4 (0,467 g, 2,78 mmol) og disykloheksylkarbodiimid (0,862 g, 4,18 mmol) i tørt pyridin (8 ml) ble plassert i et 60 °C oljebad og varmet opp i 1 time (ved denne temperaturen nedbrytes produktet dersom oppvarming fortsetter ut over dette tidspunktet). Omsetningen ble overvåket ved hjelp av TLC-analyse (Si02, 70 % etylacetat i heksaner som elueringsmiddel, produkt-Rf = 0,39, visualisering ved hjelp av UV). Innholdet ble avkjølt til omgivelsestemperatur og fortynnet med etylacetatet (15 ml) for å utfelle et hvitt, fast stoff. Blandingen ble filtrert for å fjerne faste stoffer, og filtratet ble konsentrert via rotasjonsfordamper til en olje. Oljen ble fortynnet med diklormetan (20 ml) og vasket med 0,1 N HCI (2 x 20 ml), vann (1 x 20 ml) og fortynnet natriumbikarbonat (1 x 20 ml). Det organiske laget ble tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert til en olje via rotasjonsfordamper. Råproduktoljen ble oppløst i diklormetan (10 ml). Heksan ble sakte tilført oppløsningen under omrøring inntil uklarhet vedvarte. Den uklare blanding ble omrørt i noen få minutter inntil TLC-analyse viste at laget av diklormetan og heksan ikke inneholdt noe produkt. Laget med diklormetan og heksaner ble dekantert, og det faste stoffet ble renset videre på silikagel, først forbehandlet med 10 % metanol i etylacetat og skylt med 50 % etylacetat i heksaner. Produktet 5 ble eluert med 50 % etylacetat i heksaner, hvorved man fikk et hvitt skum (0,255 g, 44 % utbytte) etter fjerning av oppløsningsmidler.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,75 (d, 2 H), 7,40-7,15 (m, 10 H), 7,15-7,00 (t, 2 H), 5,65 (d, 1 H), 5,10-4,90 (m, 3 H), 4,50-4,35 (m, 2 H), 4,25-4,10 (m, 1 H), 4,00-3,60 (m, 8 H), 3,20-2,75 (m, 7 H), 1,40-1,20 (m, 11 H), 0,95 (d, 3 H), 0,85 (d, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 19,1, 18,0.
Eksempel 3
Bisamidat 8: En oppløsning av trifenylfosfin (1,71 g, 6,54 mmol) og Aldritiol (1,44 g, 6,54 mmol) i tørt pyridin (5 ml), omrørt i minst 20 minutter ved romtemperatur, ble ført inn i en oppløsning av disyre 6 (1,20 g, 1,87 mmol) og aminhydroklorid 7 (1,30 g, 7,47 mmol) i tørt pyridin (10 ml). Diisopropyletylamin (0,97 g, 7,48 mmol) ble så tilsatt til denne kombinerte oppløsning, og innholdet ble omrørt ved romtemperatur i 20 timer. Reaksjonen ble overvåket ved hjelp av TLC-analyse (Si02, 5:5:1 etylacetat/heksaner/metanol som elueringsmiddel, produkt-Rf = 0,29, visualisering ved hjelp av UV). Reaksjonsblandingen ble konsentrert via rotasjonsfordamper og oppløst i diklormetan (50 ml). Saltoppløsning (25 ml) ble tilført for å vaske det organiske laget. Vannlaget ble tilbakeekstrahert med diklormetan (1 x 50 ml). De kombinerte organiske lag ble tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert via rotasjonsfordamper, hvorved man fikk en olje. Råproduktoljen ble renset på silikagel ved å anvende 4 % isopropanol i diklormetan som elueringsmiddel. De kombinerte fraksjoner som inneholder produktet, kan ha gjenværende aminforurensning. I slike tilfeller ble fraksjonene konsentrert via rotasjonsfordamper og renset videre ved hjelp av silikagelkromatografi ved å anvende en gradient av 1:1 etylacetat/heksaner til 5:5:1 oppløsning av etylacetat/heksaner/metanol som elueringsmiddel, hvorved man fikk produktet 8 som et skum (0,500 g, 30 % utbytte).
Eksempel 4
Disyre 6: En oppløsning av dibenzylfosfonat 9 (8,0 g, 9,72 mmol) i etanol (160 ml) og etylacetatet (65 ml) under nitrogenatmosfære og ved romtemperatur ble det tilført 10 % Pd/C (1,60 g, 20 vekt%). Blandingen ble omrørt og evakuert ved hjelp av vakuum og gjennomboblet med hydrogen flere ganger. Innholdet ble så plassert under atmosfæretrykk med hydrogen via en ballong. Reaksjonen ble overvåket ved hjelp av TLC-analyse (Si02, 7:2,5:0,5 diklormetan/metanol/ammoniumhydroksid som elueringsmiddel, produkt-Rf = 0,05, visualisering ved hjelp av UV) og ble bedømt som fullført i løpet av 4-5 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurpute for å fjerne Pd/C, og filterkaken ble skylt med en blanding av etanol og etylacetat (50 ml). Filtratet ble konsentrert via rotasjonsfordamping, etterfulgt av flere saminndampinger ved å anvende etylacetat (3 x 50 ml) for å fjerne etanol. Den halvfaste disyre 6, fri for etanol, ble ført videre til neste trinn uten rensing.
Eksempel 5
Difenylfosfonat 10: Til en oppløsning av disyre 6 (5,6 g, 8,71 mmol) i pyridin (58 ml) ved romtemperatur ble det tilført fenol (5,95 g, 63,1 mmol). Til denne blandingen ble det under omrøring tilført disykloheksylkarbodiimid (7,45 g, 36,0 mmol). Den resulterende uklare, gule blanding ble plassert i et oljebad ved 70-80 °C. Reaksjonen ble overvåket ved hjelp av TLC-analyse (Si02, 7:2,5:0,5 diklormetan/metanol/ammoniumhydroksid som elueringsmiddel, disyre-Rf = 0,05, visualisering ved hjelp av UV med hensyn til forsvinning av utgangsmaterialet, Si02, 60 % etylacetat i heksaner som elueringsmiddel, difenyl-Rf = 0,40, visualisering ved hjelp av UV) og ble bedømt som fullført i løpet av 2 timer. Til reaksjonsblandingen ble det tilført isopropylacetat (60 ml) for å fremstille en hvit utfelling. Oppslemmingen ble filtrert gjennom en kiselgurpute for å fjerne den hvite utfellingen, og filterkaken ble skylt med isopropylacetat (25 ml). Filtratet ble konsentrert via rotasjonsfordamper. I den resulterende gule olje ble det fylt en forblandet oppløsning av vann (58 ml) og 1 N HCI (55 ml), etterfulgt av isopropylacetat (145 ml). Blandingen ble omrørt i 1 time i et isbad. Etter å ha skilt lagene ble vannlaget tilbakeekstrahert med etylacetat (2 x 50 ml). De kombinerte organiske lag ble tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert via rotasjonsfordamper. Råproduktoljen ble renset ved hjelp av silikagelkolonnekromatografi ved å anvende 50 % etylacetat i heksaner som elueringsmiddel, hvorved man fikk produktet 10 som et hvitt skum (3,52 g, 51 % utbytte).
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,75 (d, 2 H), 7,40-7,20 (m, 15 H), 7,10 (d, 2 H), 5,65 (d, 1 H), 5,10-4,90 (m, 2 H), 4,65 (d, 2 H), 4,00-3,80 (m, 4 H), 3,75-3,65 (m, 3 H), 3,25-2,75 (m, 7 H), 1,90-1,75 (m, 1 H), 1,70-1,60 (m, 1 H), 1,50-1,40 (m, 1 H), 0,90 (d, 3 H), 0,85 (d, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 10,9.
Eksempel 6
Monofenyl 1: Til en oppløsning av difenyl 10 (3,40 g, 4,28 mmol) i acetonitril (170 ml) ved 0 °C ble det tilført 1 N natriumhydroksid (4,28 ml). Reaksjonen ble overvåket ved hjelp av TLC-analyse (Si02, 7:2,5:0,5 diklormetan/metanol/ammoniumhydroksid som elueringsmiddel, difenyl-Rf = 0,65, visualisering ved hjelp av UV med hensyn til forsvinning av utgangsmaterialet, produktmonofenyl-Rf = 0,80, visualisering ved hjelp av UV). Ytterligere 1 N NaOH ble tilsatt (om nødvendig) inntil omsetningen ble bedømt som fullført. Til reaksjonsinnholdet ved 0 °C ble det tilført Dowex H+ (Dowex 50W x 8-200) (4,42 g), og det ble omrørt i 30 minutter, på hvilket tidspunkt pH i blandingen nådde pH 1 (overvåket ved hjelp av pH-papir). Blandingen ble filtrert for å fjerne Dowex-harpiksen, og filtratet ble konsentrert via rotasjonsfordamper (vannbad < 40 °C). Den resulterende oppløsning ble saminndampet med toluen for å fjerne vann (3 x 50 ml). Det hvite skummet ble oppløst i etylacetat (8 ml), etterfulgt av sakte tilsetning av heksaner (16 ml) i løpet av 30 minutter for å indusere utfelling. En forblandet oppløsning av heksaner og etylacetat i forholdet 2:1
(39 ml) ble tilført det utfelte materialet, og det ble omrørt. Produktet 1 ble frafiltrert og skylt med forblandet oppløsning av heksaner/etylacetat i forholdet 2:1 (75 ml) og tørket under vakuum, hvorved man fikk et hvitt pulver (2,84 g, 92 % utbytte).
<1>H-NMR (CD3OD) 5 7,80 (d, 2 H), 7,40-7,30 (m, 2 H), 7,20-7,15 (m, 11 H), 5,55 (d, 1 H), 4,50 (d, 2 H), 3,95-3,85 (m, 1 H), 3,80-3,60 (m, 5 H), 3,45 (bd, 1 H), 3,25-3,15 (m, 2 H), 3,00-2,80 (m, 3 H), 2,60-2,45 (m, 1 H), 2,10-1,95 (m, 2 H), 1,85-1,60 (m, 2 H), 1,50-1,40 (m, 1 H), 1,40-1,30 (m, 1 H), 0,95 (d, 3 H), 0,85 (d, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 13,8.
Monofenylproduktet 1 er sensitivt overfor silikagel. Etter kontakt med silikagel omdannes 1 til en ukjent forbindelse som har<31>P-NMR-kjemiske skift på 8 ppm. Det ønskede monofenylprodukt 1 kan imidlertid regenereres ved behandling av den ukjente forbindelse med 2,5 M NaOH i acetonitril ved 0 °C i 1 time, etterfulgt av Dowex H+<->behandling, som beskrevet ovenfor.
Eksempel 7
Dibenzylfosfonat 9: Til en oppløsning av fenol 11 (6,45 g, 11,8 mmol) i tetrahydrofuran (161 ml) ved romtemperatur ble det tilført triflatreagens 12 (6,48 g, 15,3 mmol). Cesiumkarbonatet (11,5 g, 35,3 mmol) ble tilsatt, og blandingen ble omrørt og overvåket ved hjelp av TLC-analyse (Si02, 5 % metanol i diklormetan som elueringsmiddel, dibenzylprodukt-Rf = 0,26, visualisering ved hjelp av UV eller ninhydrinfarge og varme). Ytterligere Cs2C03ble tilsatt inntil reaksjonen ble bedømt til å være fullstendig. Til reaksjonsinnholdet ble det tilført vann (160 ml), og blandingen ble ekstrahert med etylacetat (2 x 160 ml). Det kombinerte organiske lag ble tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert via rotasjonsfordamper, hvorved man fikk en viskøs olje. Den urensede olje ble renset ved hjelp av silikagelkolonnekromatografi ved å anvende en gradient av 100 % diklormetan til 1 % metanol i diklormetan, hvorved man fikk produkt 9 som et hvitt skum (8,68 g, 90 % utbytte).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,75 (d, 2 H), 7,40-7,20 (m, 16 H), 6,95 (d, 2 H), 5,65 (d, 1 H), 5,20-4,90 (m, 6 H), 4,25 (d, 2 H), 4,00-3,80 (m, 4 H), 3,75-3,65 (m, 3 H), 3,20-2,75 (m, 7 H), 1,90-1,75 (m, 1 H), 1,30-1,20 (m, 1 H), 0,90 (d, 3 H), 0,85 (d, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 19,1.
Eksempel 7a
Hydroksyfenylsulfonamid 14: Til en oppløsning av metoksyfenylsulfonamid 13 (35,9 g, 70,8 mmol) i diklormetan (3,5 I) ved 0 °C ble det tilført bortribromid (1 M i DCM, 40,1 ml, 425 mmol). Reaksjonsinnholdet fikk varmes opp til romtemperatur, ble omrørt i 2 timer og overvåket ved hjelp av TLC-analyse (Si02, 10 % metanol i diklormetan som elueringsmiddel, dibenzylprodukt-Rf = 0,16, visualisering ved hjelp av UV). Til innholdet ved 0 °C ble det sakte tilført propylenoksid (82 g, 1,42 mmol). Metanol (200 ml) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble konsentrert via rotasjonsfordamper, hvorved man fikk en viskøs olje. Råproduktblandingen ble renset ved hjelp av silikagelkolonnekromatografi ved å anvende 10 % metanol i diklormetan, hvorved man fikk produktet 14 som et skum (22 g, 80 % utbytte).
<1>H-NMR (DMSO) 5 7,60 (d, 2 H), 7,30-7,20 (m, 5 H), 6,95 (d, 2 H), 3,90-3,75 (m, 1 H), 3,45-3,20 (m, 5 H), 3,00-2,55 (m, 5 H), 2,50-2,40 (m, 1 H), 1,95-1,85 (m, 1 H), 0,85 (d, 3 H), 0,80 (d, 3 H).
Eksempel 8
Cisfurankarbamat 16: Til en oppløsning av amin 14 (20,4 g, 52,0 mmol) i acetonitril (600 ml) ved romtemperatur ble det tilført dimetylaminopyridin (13,4 g, 109 mmol), etterfulgt av cisfuran-p-nitrofenylkarbonatreagens 15 (14,6 g, 49,5 mmol). Den resulterende oppløsning ble omrørt ved romtemperatur i minst 48 timer og overvåket ved hjelp av TLC-analyse (Si02, 10 % metanol i diklormetan som elueringsmiddel, cisfuranprodukt-Rf = 0,34, visualisering ved hjelp av UV). Reaksjonsblandingen ble konsentrert via rotasjonsfordamper. Råproduktblandingen ble renset ved hjelp av silikagelkolonnekromatografi ved å anvende en gradient av 60 % etylacetat i heksaner til 70 % etylacetat i heksaner, hvorved man fikk produktet 16 som et fast stoff (18,2 g, 64 % utbytte).
<1>H-NMR (DMSO) 5 10,4 (bs, 1 H), 7,60 (d, 2 H), 7,30-7,10 (m, 6 H), 6,95 (d, 2 H), 5,50 (d, 1 H), 4,85 (m, 1 H), 3,85 (m, 1 H), 3,70 (m, 1 H), 3,65-3,50 (m, 4 H), 3,30 (d, 1 H), 3,05-2,95 (m, 2 H), 2,80-2,65 (m, 3 H), 2,50-2,40 (m, 1 H), 2,00-1,90 (m, 1 H), 1,45-1,20 (m, 2 H), 0,85 (d, 3 H), 0,80 (d, 3 H).
Eksempelavsnitt L
Eksempel 1
Monobenzylfosfonat 2: En oppløsning av dibenzylfosfonat 1 (150 mg, 0,175 mmol) ble oppløst i toluen (1 ml), ble behandet med DABCO (20 mg, 0,178 mmol) og kokt under tilbakeløpskjøling under N2-atmosfære (ballong) i 3 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet, og resten ble oppløst i vandig HCI (5 %). Vannlaget ble ekstrahert med etylacetat, og det organiske laget ble tørket over natriumsulfat. Etter inndamping fikk man monobenzylfosfonatet 2 (107 mg, 80 %) som et hvitt pulver.
<1>H-NMR (CD3OD) 5 7,75 (d, J = 5,4 Hz, 2 H), 7,42-7,31 (m, 5 H) 7,16 (d, J = 5,4 Hz, 2 H), 7,01 (d, J = 5,4 Hz, 2 H), 6,86 (d, J = 5,4 Hz, 2 H), 5,55 (d, J = 3,3 Hz, 1 H), 5,14 (d, J = 5,1 Hz, 2 H), 4,91 (m, 1 H), 4,24-3,66 (m overlapper s, 11 H), 3,45 (m, 2 H), 3,14-2,82 (m, 6 H), 2,49 (m, 1 H), 2,01 (m, 1 H), 1,51-1,34 (m, 2 H), 0,92 (d, J = 3,9 Hz, 3 H), 0,87 (d, J = 3,9 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 20,5.
MS (ESI) 761 (M-H).
Eksempel 2
Monobenzyletylfosfonat 3: Til en oppløsning av monobenzylfosfonat 2 (100 mg, 0,13 mmol) i tørt THF (5 ml) ved romtemperatur under N2ble det tilsatt Ph3P (136 mg, 0,52 mmol) og etanol (30 ul, 0,52 mmol). Etter avkjøling til 0 °C ble DEAD (78 ul, 0,52 mmol) tilsatt. Blandingen ble omrørt i 20 timer ved romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og resten ble renset ved å anvende kromatografi på silikagel (10 % til 30 % etylacetat/heksan), hvorved man fikk monobenzyletylfosfonatet 3 (66 mg, 64 %) som hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 7,70 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,43-7,34 (m, 5 H) 7,14 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,01 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,84 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,56 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,19 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,00 (m, 2 H), 4,22-3,67 (m overlapper s, 13 H), 3,18-2,76 (m, 7 H), 1,82-1,54 (m, 3 H), 1,33 (t, J = 7,0 Hz, 3 H), 0,92 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 19,8.
MS (ESI) 813 (M + Na).
Eksempel 3
Monoetylfosfonat 4: En oppløsning av monobenzyletylfosfonat 3 (60 mg) ble oppløst i EtOAc (2 ml), det ble behandlet med 10 % Pd/C (6 mg) og ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) i 2 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom kiselgur. Filtratet ble inndampet under redusert trykk, resten ble triturert med eter, og det faste stoffet ble samlet opp ved filtrering, hvorved man fikk monoetylfosfonatet 4 (50 mg, 94 %) som hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 7,76 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,18 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,01 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,89 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,58 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,90 (m, 1 H), 4,22-3,67 (m overlapper s, 13 H), 3,18-2,50 (m, 7 H), 1,98 (m, 1 H), 1,56 (m, 2 H), 1,33 (t, J = 6,9 Hz, 3 H), 0,92 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,87 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 18,7. MS (ESI) 700 (M-H).
Eksempel 4
Monofenyletylfosfonat 5: Til en oppløsning av fosfonsyre 11 (800 mg, 1,19 mmol) og fenol (1,12 g, 11,9 mmol) i pyridin (8 ml) ble det tilsatt etanol (69 ul, 1,19 mmol) og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (1 g, 4,8 mmol). Oppløsningen ble omrørt ved 70 °C i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur, så fortynnet med etylacetat (10 ml) og filtrert. Filtratet ble inndampet under redusert trykk for å fjerne pyridin. Resten ble oppløst i etylacetat, og den organiske fasen ble fraskilt og vasket med saltoppløsning, tørket over MgS04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel, slik at man fikk monofenyletylfosfonat 5 (600 mg, 65 %) som hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 7,72 (d, J = 9 Hz, 2 H), 7,36-7,18 (m, 5 H), 7,15 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,98 (d, J = 9 Hz, 2 H), 6,87 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,64 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,00 (m, 2 H), 4,34 (m, 4 H), 3,94-3,67 (m overlapper s, 9 H), 3,18-2,77 (m, 7 H), 1,82-1,54 (m, 3 H), 1,36 (t, J = 7,2 Hz, 3 H), 0,92 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,87 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 16,1.
MS (ESI) 799 (M + Na).
Eksempel 5
Sulfonamid 6: Til en suspensjon av epoksid 5 (3 g, 8,12 mmol) i 2-propanol (30 ml) ble det tilsatt isobutylamin (8 ml, 81,2 mmol), og oppløsningen ble omrørt ved 80 °C i 1 time. Oppløsningen ble inndampet under redusert trykk, det urensede faste stoff ble oppløst i CH2CI2(40 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. TEA (2,3 ml, 16,3 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av tilsetningen av 4-nitrobenzensulfonylklorid (1,8 g, 8,13 mmol) i CH2CI2(5 ml), og oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C, varmet opp til romtemperatur og inndampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket over Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble rekrystallisert fra EtOAc/heksan, hvorved man fikk sulfonamidet 6 (4,6 g, 91 %) som et gråhvitt, fast stoff.
MS (ESI) 650 (M + Na).
Eksempel 6
Fenol 7: En oppløsning av sulfonamid 6 (4,5 g, 7,1 mmol) i CH2CI2(50 ml) ved 0 °C ble behandlet med BBr3(1 M i CH2CI2, 50 ml). Oppløsningen ble omrørt ved 0 °C til romtemperatur i 48 timer. CH3OH (10 ml) ble forsiktig tilsatt. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket over Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (10 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk fenolen 7 (2,5 g, 80 %) som et gråhvitt, fast stoff.
MS (ESI) 528 (M + H).
Eksempel 7
Karbamat 8: En oppløsning av sulfonamid 7 (2,5 g, 5,7 mmol) i CH3CN (100 ml) ble behandlet med protonspon (3 g, 14 mmol), etterfulgt av
(3R,3aR,6aS)heksahydrofuro[2,3-b]furan-2-yl-4-nitrofenylkarbonatet (1,7 g, 5,7 mmol) ved 0 °C. Etter omrøring i 48 timer ved romtemperatur ble reaksjonsoppløsningsmidlet fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og 10 % HCI. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket over Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (10 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk karbamatet 8 (2,1 g, 62 %) som et hvitt, fast stoff.
MS (ESI) 616 (M + Na).
Eksempel 8
Dietylfosfonat 9: Til en oppløsning av karbamat 8 (2,1 g, 3,5 mmol) i CH3CN (50 ml) ble det tilsatt Cs2C03(3,2 g, 9,8 mmol) og dietyltriflat (1,6 g, 5,3 mmol). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Etter å ha fjernet oppløsningsmidlet ble resten fordelt mellom EtOAc og mettet NaCI. Den organiske fasen ble tørket over Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble kromatografert på silikagel (1 % til 5 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk dietylfosfonatet 9 som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 8,35 (d, J = 9 Hz, 2 H), 7,96 (d, J = 9 Hz, 2 H), 7,13 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 6,85 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,63 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,18-5,01 (m, 2 H), 4,27-4,17 (m, 6 H), 3,94-3,67 (m, 7 H), 3,20-2,73 (m, 7 H), 1,92-1,51 (m, 3 H), 1,35 (t, J = 7,2 Hz, 6 H), 0,88-0,85 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 19,2.
MS (ESI) 756 (M + Na).
Eksempel 9
Amin 10: En oppløsning av dietylfosfonat 9 (1 g) ble oppløst i EtOH (100 ml), det ble behandlet med 10 % Pd/C (300 mg) og ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble gjennomboblet med N2, og katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom kiselgur. Etter inndamping av filtratet ble resten triturert med eter, og det faste stoffet ble samlet opp ved filtrering, hvorved man fikk amin 10 (920 mg, 96 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,41 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,17 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 6,88 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 6,68 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,67 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,13-5,05 (m, 2 H), 4,42 (s, 2 H), 4,29-4,20 (m, 6 H), 4,00-3,69 (m, 7 H), 3,00-2,66 (m, 7 H), 1,80-1,69 (m, 3 H), 1,38 (m, 6 H), 0,94 (d, J = 6,4 Hz, 3 H), 0,86 (d, J = 6,4 Hz, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 19,4.
MS (ESI) 736 (M + Na).
Eksempel 10
Syntese av bisamidater 16a: En oppløsning av fosfonsyre 11 (100 mg, 0,15 mmol) og L-alaninetylesterhydroklorid (84 mg, 0,6 mmol) ble oppløst i pyridin (5 ml), og oppløsningsmidlet ble destillert under redusert trykk ved 40-60 °C. Resten ble behandlet med en oppløsning av Ph3P (118 mg, 0,45 mmol) og 2,2'-dipyridyldisulfid (99 mg, 0,45 mmol) i pyridin (1 ml) under omrøring i 20 timer ved romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og resten ble kromatografert på silikagel (1 % til 5 % 2-propanol/CH2CI2). Det rensede produkt ble oppslemmet i eter og ble inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk bisamidat 16a (90 mg, 72 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,15 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,01 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,87 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,68 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,05 (m, 1 H), 4,25 (d, J = 9,9 Hz, 2 H), 4,19 (q, 4 H), 3,99-3,65 (m overlapper s, 13 H), 3,41 (m, 1 H), 3,20-2,81 (m, 7 H), 1,85-1,60 (m, 3 H), 1,27 (t, J = 7,2 Hz, 6 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,89 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 21,8.
MS (ESI) 843 (M + H).
Eksempel 11
Syntese av bisamidater 16b: En oppløsning av fosfonsyre 11 (100 mg, 0,15 mmol) og L-alanin-n-butylesterhydroklorid (101 mg, 0,6 mmol) ble oppløst i pyridin (5 ml), og oppløsningsmidlet ble destillert under redusert trykk ved 40-60 °C. Resten ble behandlet med en oppløsning av Ph3P (118 mg, 0,45 mmol) og 2,2'-dipyridyldisulfid (99 mg, 0,45 mmol) i pyridin (1 ml) under omrøring i 20 timer ved romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og resten ble kromatografert på silikagel (1 % til 5 % 2-propanol/CH2CI2). Det rensede produkt ble oppslemmet i eter og ble inndampet under redusert trykk, slik at man fikk bisamidat 16b (100 mg, 74 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (d, J = 9 Hz, 2 H), 7,15 (d, J = 9 Hz, 2 H), 7,01 (d, J = 9 Hz, 2 H), 6,87 (d, J = 9 Hz, 2 H), 5,67 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,05 (m, 1 H), 4,96 (m, 1 H), 4,25 (d, J = 9,9 Hz, 2 H), 4,11 (t, J = 6,9 Hz, 4 H), 3,99-3,71 (m overlapper s, 13 H), 3,41 (m, 1 H), 3,20-2,80 (m, 7 H), 1,87-1,60 (m, 7 H), 1,42 (m, 4 H), 0,96-0,88 (m, 12 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 21,8.
MS (ESI) 890 (M + H).
Eksempel 12
Syntese av bisamidater 16j: En oppløsning av fosfonsyre 11 (100 mg, 0,15 mmol) og L-fenylalanin-n-butylesterhydroklorid (155 mg, 0,6 mmol) ble oppløst i pyridin (5 ml), og oppløsningsmidlet ble destillert under redusert trykk ved 40-60 °C. Resten ble behandlet med en oppløsning av Ph3P (118 mg, 0,45 mmol) og 2,2'-dipyridyldisulfid (99 mg, 0,45 mmol) i pyridin (1 ml) under omrøring i 36 timer ved romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og resten ble kromatografert på silikagel (1 % til 5 % 2-propanol/CH2CI2). Det rensede produkt ble oppslemmet i eter og ble inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk bisamidat 16j (106 mg, 66 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,31-7,10 (m, 12 H), 7,01 (d, J = 9 Hz, 2 H), 6,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,67 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,05 (m, 1 H), 4,96 (m, 1 H), 4,35-3,98 (m, 7 H), 3,90-3,61 (m overlappers, 10 H), 3,19-2,78 (m, 11 H), 1,87-1,25 (m, 11 H), 0,96-0,88 (m, 12 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 19,3.
MS (ESI) 1080 (M + H).
Eksempel 13
Syntese av bisamidater 16k: En oppløsning av fosfonsyre 11 (80 mg, 0,12 mmol) og etylamin (0,3 ml,2M i THF, 0,6 mmol) ble oppløst i pyridin (5 ml), og oppløsningsmidlet ble destillert under redusert trykk ved 40-60°C. Resten ble behandlet med en oppløsning av Ph3P (109 mg, 0,42 mmol) og 2,2'-dipyridyldisulfid (93 mg, 0,42 mmol) i pyridin (1 ml) under omrøring i 48 timer ved romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og resten ble kromatografert på silikagel (1 % til 5 % 2-propanol/CH2CI2). Det rensede produkt ble oppslemmet i eter og ble inndampet under redusert trykk, slik at man fikk bisamidat 16k (60 mg, 70 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,15 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,01 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,87 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,67 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,05-4,95 (m, 2 H), 4,15 (d, J = 9,6 Hz, 2 H), 3,99-3,72 (m overlapper s, 9 H), 3,18-2,81 (m, 11 H), 2,55 (br, 1 H), 1,85-1,65 (m, 3 H), 1,18 (t, J = 7,2 Hz, 6 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,89 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 21,6.
MS (ESI) 749 (M + Na).
Eksempel 14
Monoamidat 30a (RI = OPh, R2 = Ala-Me): Til en kolbe ble det tilført monofenylfosfonat 29 (75 mg, 0,1 mmol), L-alaninmetylesterhydroklorid (4,0 g, 22 mmol) og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (84 mg, 0,6 mmol), og så ble pyridin (1 ml) tilsatt under N2. Den resulterende blanding ble omrørt ved 60-70 °C i 2 timer, så avkjølt til romtemperatur og fortynnet med etylacetat. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble inndampet. Resten ble fordelt mellom etylacetat og HCI (0,2 N), etylacetatfasen ble vasket med vann og NaHC03, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (etylacetat/heksan 1:5), hvorved man fikk 30a (25 mg, 30 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,73-7,24 (m, 5 H) 7,19-7,15 (m, 2 H), 7,01 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,90-6,83 (m, 2 H), 5,65 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,01 (m, 2 H), 4,30 (m, 2 H), 3,97-3,51 (m overlapper s, 12 H), 3,20-2,77 (m, 7 H), 1,81 (m, 1 H), 1,58 (m, 3 H), 0,92 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 20,4 og 19,3.
MS (ESI) 856 (M + Na).
Eksempel 15
Monoamidat 30b (RI = OPh, R2 = Ala-Et) ble syntetisert på samme måte i 35 % utbytte.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,73-7,24 (m, 5 H), 7,19-7,15 (m, 2 H), 7,01 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,90-6,83 (m, 2 H), 5,65 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,01 (m, 3 H), 4,30-3,67 (m overlappers, 14 H), 3,18-2,77 (m, 7 H), 1,81-1,35 (m, 6 H), 1,22 (m, 3 H), 0,92 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 20,4 og 19,3.
MS (ESI) 870 (M + Na).
Eksempel 16
Monoamidat 30c (RI = OPh, R2 = (D)-Ala-iPr) ble syntetisert på samme måte i 52 % utbytte.
Isomer A:<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,73-7,24 (m, 5 H), 7,19-7,15 (m, 2 H), 7,01 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,90-6,83 (m, 2 H), 5,66 (m, 1 H), 5,01 (m, 3 H), 4,30-3,67 (m overlapper s, 14 H), 3,18-2,77 (m, 7 H), 1,81-1,35 (m, 6 H), 1,23 (m, 6 H), 0,92 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,4.
MS (ESI) 884 (M + Na).
Isomer B:<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,73-7,24 (m, 5 H), 7,19-7,15 (m, 2 H), 7,01 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,90-6,83 (m, 2 H), 5,66 (m, 1 H), 5,01 (m, 3 H), 4,30-3,67 (m overlapper s, 14 H), 3,18-2,77 (m, 7 H), 1,81-1,35 (m, 6 H), 1,23 (m, 6 H), 0,92 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 19,3.
MS (ESI) 884 (M + Na).
Eksempel 17
Monoamidat 30d (RI = OPh, R2 = Ala-Bu) ble syntetisert på samme måte i 25 % utbytte.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,73-7,24 (m, 5 H), 7,19-7,15 (m, 2 H), 7,01 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,90-6,83 (m, 2 H), 5,65 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,01 (m, 3 H), 4,30-3,67 (m overlapper s, 16 H), 3,18-2,77 (m, 7 H), 1,81-1,35 (m, 8 H), 1,22 (m, 3 H), 0,92 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 20,4 og 19,4.
MS (ESI) 898 (M + Na).
Eksempel 18
Monoamidat 30e (RI = OBN, R2 = Ala-Et): En kolbe ble påfylt monobenzylfosfonat 2 (76 mg, 0,1 mmol), L-alaninmetylesterhydroklorid (4,0 g, 22 mmol) og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (84 mg, 0,6 mmol), så ble pyridin (1 ml) tilsatt under N2. Den resulterende blanding ble omrørt ved 60-70 °C i 2 timer, så avkjølt til romtemperatur og fortynnet med etylacetat. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble inndampet. Resten ble fordelt mellom etylacetat og HCI (0,2 N), etylacetatfasen ble vasket med vann og NaHC03, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (etylacetat/heksan 1:5), hvorved man fikk 30a (25 mg, 30 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,38-7,34 (m, 5 H), 7,13 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,00 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,86-6,80 (m, 2 H), 5,65 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,15-5,01 (m, 5 H), 4,30-3,67 (m overlappers, 14 H), 3,18-2,77 (m, 7 H), 1,81-1,35 (m, 6 H), 1,22 (m, 3 H), 0,92 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 23,3 og 22,4.
MS (ESI) 884 (M + Na).
Eksempel 19
Monolaktat 31a (RI = OPh, R2 = Lac-iPr): En kolbe ble påfylt
monofenylfosfonat 29 (1,5 g, 2 mmol), isopropyl-(s)-laktat (0,88 ml, 6,6 mmol) og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (1,36 g, 6,6 mmol), så ble pyridin (15 ml) tilsatt under N2. Den resulterende blanding ble omrørt ved 60-70 °C i 2 timer, så avkjølt til romtemperatur og fortynnet med etylacetat. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble inndampet. Resten ble vasket med etylacetat, og den kombinerte organiske fase ble vasket med NH4CI, salt-oppløsning og vann, det ble tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset
ved hjelp av kromatografi på silikagel (etylacetat/CH2CI21:5), hvorved man fikk 31a (1,39 g, 81 %) som et hvitt, fast stoff.
Isomer A:<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,73-7,19 (m, 5 H), 7,15 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,00 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,92 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,65 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,15-5,00 (m, 4 H), 4,56-4,44 (m, 2 H), 3,96-3,68 (m overlapper s, 9 H), 3,13-2,78 (m, 7 H), 1,81-1,23 (m, 6 H), 1,22 (m, 6 H), 0,92 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 17,4.
MS (ESI) 885 (M + Na).
Isomer B:<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,73-7,19 (m, 5 H), 7,14 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,00 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,88 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,64 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,15-5,00 (m, 4 H), 4,53-4,41 (m, 2 H), 3,96-3,68 (m overlapper s, 9 H), 3,13-2,78 (m, 7 H), 1,81-23 (m, 6 H), 1,22 (m, 6 H), 0,92 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 15,3.
MS (ESI) 885 (M + Na).
Eksempel 20
Monolaktat 31b (RI = OPh, R2 = Lac-Et) ble syntetisert på samme måte i 75 % utbytte.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,73-7,14 (m, 7 H), 6,99 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,88 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,63 (m, 1 H), 5,19-4,95 (m, 3 H), 4,44-4,40 (m, 2 H), 4,17-4,12 (m, 2 H), 3,95-3,67 (m overlappers, 9 H), 3,15-2,77 (m, 7 H), 1,81-1,58 (m, 6 H), 1,23 (m, 3 H), 0,91 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,87 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 17,5 og 15,4.
MS (ESI) 872 (M + Na).
Eksempel 21
Monolaktat 31c (RI = OPh, R2 = Lac-Bu) ble syntetisert på samme måte i 58 % utbytte.
Isomer A:<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,73-7,19 (m, 5 H), 7,14 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,00 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,90 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,63 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,15-5,00 (m, 3 H), 4,56-4,51 (m, 2 H), 4,17-4,10 (m, 2 H), 3,95-3,67 (m overlapper s, 9 H), 3,10-2,77 (m, 7 H), 1,81-1,23 (m, 10 H), 1,23 (m, 6 H), 0,91 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,87 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 17,3.
MS (ESI) 899 (M + Na).
Isomer B:<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,73-7,19 (m, 5 H), 7,14 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,00 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,90 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,64 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,15-5,00 (m, 3 H), 4,44-4,39 (m, 2 H), 4,17-4,10 (m, 2 H), 3,95-3,67 (m overlapper s, 9 H), 3,10-2,77 (m, 7 H), 1,81-1,23 (m, 10 H), 1,23 (m, 6 H), 0,91 (d, J = 6.6 Hz, 3 H), 0,87 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 15,3.
MS (ESI) 899 (M + Na).
Eksempel 22
Monolaktat 3ld (RI = OPh, R2 = (R)-Lac-Me): Til en omrørt oppløsning av monofenylfosfonat 29 (100 mg, 0,13 mmol) i 10 ml THF ved romtemperatur under N2ble det tilsatt metyl-(S)-laktat (54 mg, 0,52 mmol) og Ph3P (136 mg g, 0,52 mmol), etterfulgt av DEAD (82 ul, 0,52 mmol). Etter 2 timer ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og den resulterende råblanding ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (etylacetat/heksan 1:1), hvorved man fikk 31d (33 mg, 30 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,73-7,14 (m, 7 H), 6,99 (d, J = 8.7 Hz, 2 H), 6,88 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,63 (m, 1 H), 5,19-4,95 (m, 3 H), 4,44-4,40 (m, 2 H), 3,95-3,64 (m overlapper s, 12 H), 3,15-2,77 (m, 7 H), 1,81-1,55 (m, 4 H), 0,91 (d, J = 6.6 Hz, 3 H), 0,87 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,4 og 15,3.
MS (ESI) 857 (M + Na).
Eksempel 23
Monolaktat 31e (RI = OPh, R2 = (R)-Lac-Et): Til en omrørt oppløsning av monofenylfosfonat 29 (50 mg, 0,065 mmol) i 2,5 ml THF ved romtemperatur under N2ble det tilsatt etyl-(s)-laktat (31 mg, 0,52 mmol) og Ph3P (68 mg g, 0,26 mmol), etterfulgt av DEAD (41 ul, 0,52 mmol). Etter 2 timer ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og den resulterende råblanding ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (etylacetat/heksan 1:1), hvorved man fikk 31e (28 mg, 50 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,73-7,14 (m, 7 H), 6,99 (d, J = 8.7 Hz, 2 H), 6,85 (m, 2 H), 5,63 (m, 1 H), 5,19-4,95 (m, 3 H), 4,44-4,40 (m, 2 H), 4,17-4,12 (m, 2 H), 3,95-3,67 (m overlapper s, 9 H), 3,15-2,77 (m, 7 H), 1,81-1,58 (m, 6 H), 1,23 (m, 3 H), 0,91 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,87 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,5 og 15,4.
MS (ESI) 872 (M + Na).
Eksempel 24
Monolaktat 32 (RI = OBN, R2 = (S)-Lac-Bn): Til en omrørt oppløsning av monobenzylfosfonat 2 (76 mg, 0,1 mmol) i 0,5 ml DMF ved romtemperatur under N2ble det tilsatt benzyl-(s)-laktat (27 mg, 0,15 mmol) og PyBOP (78 mg, 0,15 mmol), etterfulgt av DIEA (70 ul, 0,4 mmol). Etter 3 timer ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og den resulterende råblanding ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (etylacetat/heksan 1:1), hvorved man fikk 32 (46 mg, 50 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,38-7,44 (m, 10 H), 7,13 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 6,99 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,81 (m, 2 H), 5,63 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,23-4,92 (m, 7 H), 4,44-22 (m, 2 H), 3,96-3,67 (m overlapper s, 9 H), 3,15-2,77 (m, 7 H), 1,81-1,58 (m, 6 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,8 og 19,6.
MS (ESI) 947 (M + Na).
Eksempel 25
Monolaktat 33 (RI = OBN, R2 = (R)-Lac-Bn): Til en omrørt oppløsning av monobenzylfosfonat 2 (76 mg, 0,1 mmol) i 5 ml THF ved romtemperatur under N2ble det tilsatt benzyl-(s)-laktat (72 mg, 0,4 mmol) og Ph3P (105 mg g, 0,4 mmol), etterfulgt av DEAD (60 0,4 mmol). Etter 20 timer ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og den resulterende råblanding ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (etylacetat/heksan 1:1), hvorved man fikk 33 (44 mg, 45 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,38-7,44 (m, 10 H), 7,13 (m, 2 H), 6,99 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,81 (m, 2 H), 5,63 (m, 1 H), 5,23-4,92 (m, 7 H), 4,44-22 (m, 2 H), 3,96-3,67 (m overlapper s, 9 H), 3,15-2,77 (m, 7 H), 1,81-1,58 (m, 6 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,8 og 19,6. MS (ESI) 947 (M + Na).
Eksempel 26
Monofosfonsyre 34: En oppløsning av monobenzyllaktat 32 (20 mg) ble oppløst i EtOH/EtOAc (3 ml/l ml), behandlet med 10 % Pd/C (4 mg), og det ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) i 1,5 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom kiselgur. Filtratet ble inndampet under redusert trykk, resten ble triturert med eter, og det faste stoffet ble samlet opp ved filtrering, hvorved man fikk monofosfonsyren 33 (15 mg, 94 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 8 7,76 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,18 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,08 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,90 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,69 (d, J = 5,7 Hz, 1 H), 5,03-4,95 (m, 2 H), 4,20 (m, 2 H), 3,90-3,65 (m overlapper s, 9 H), 3,41 (m, 2 H), 3,18-2,78 (m, 5 H), 2,44 (m, 1 H), 2,00 (m, 1 H), 1,61-1,38 (m, 5 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 18,0.
MS (ESI) 767 (M + Na).
Eksempel 27
Monofosfonsyre 35: En oppløsning av monobenzyllaktat 33 (20 mg) ble oppløst i EtOH (3 ml), det ble behandlet med 10 % Pd/C (4 mg) og omrørt under H2-atmosfære (ballong) i 1 time. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom kiselgur. Filtratet ble inndampet under redusert trykk, resten ble triturert med eter, og det faste stoffet ble samlet opp ved filtrering, hvorved man fikk monofosfonsyren 35 (15 mg, 94 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 8 7,76 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,18 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,08 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,90 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,69 (d, J = 5,7 Hz, 1 H), 5,03-4,95 (m, 2 H), 4,20 (m, 2 H), 3,90-3,65 (m overlappers, 9 H), 3,41 (m, 2 H), 3,18-2,78 (m, 5 H), 2,44 (m, 1 H), 2,00 (m, 1 H), 1,61-1,38 (m, 5 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 18,0.
MS (ESI) 767 (M + Na).
Eksempel 28
Syntese av bislaktat 36: En oppløsning av fosfonsyre 11 (100 mg, 0,15 mmol) og isopropyl-(S)laktat (79 mg, 0,66 mmol) ble oppløst i pyridin (1 ml), og oppløsnings-midlet ble destillert under redusert trykk ved 40-60 °C. Resten ble behandlet med en oppløsning av Ph3P (137 mg, 0,53 mmol) og 2,2'-dipyridyldisulfid (116 mg, 0,53 mmol) i pyridin (1 ml) under omrøring i 20 timer ved romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og resten ble kromatografert på silikagel (1 % til 5 % 2-propanol/CH2CI2). Det rensede produkt ble oppslemmet i eter og ble inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk bislaktat 36 (42 mg, 32 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,14 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,01 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,89 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,66 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,05 (m, 3 H), 4,25 (d, J = 9,9 Hz, 2 H), 4,19 (q, 4 H), 3,99-3,65 (m overlapper s, 9 H), 3,41 (m, 1 H), 3,20-2,81 (m, 7 H), 1,85-1,60 (m, 3 H),l,58 (m, 6 H), 1,26 (m, 12 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,89 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 21,1.
MS (ESI) 923 (M + Na).
Eksempel 29
Triflatderivat 1: En THF-CH2CI2-oppløsning (30 ml-10 ml) av 8 (4 g, 6,9 mmol), cesiumkarbonatet (2,7 g, 8 mmol), og N-fenyltrifluormetansulfonimid (2,8 g, 8 mmol) ble omsatt over natten. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet og konsentrert til tørrhet, hvorved man fikk det urensede triflatderivat 1.
Aldehyd 2: Urenset triflat 1 (4,5 g, 6,9 mmol) ble oppløst i DMF (20 ml), og oppløsningen ble avgasset (høyvakuum i 2 minutter, Ar-gjennombobling, gjentatt tre ganger). Pd(OAc)2(0,12 g, 0,27 mmol) og bis(difenylfosfino)propan (dppp, 0,22 g, 0,27 mmol) ble tilsatt, og oppløsningen ble varmet opp til 70 °C. Karbonmonoksid ble hurtig boblet gjennom oppløsningen og så under 1 atmosfære karbonmonoksid. Til denne oppløsningen ble det sakte tilsatt TEA (5,4 ml, 38 mmol) og trietylsilan (3 ml, 18 mmol). Den resulterende oppløsning ble omrørt over natten ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet og renset på silikagelkolonnekromatografi, hvorved man fikk aldehyd 2 (2,1 g, 51 %) (Hostetler et al., J. Org. Chem., 1999. 64, 178-185).
Laktatprolegemiddel 4: Forbindelse 4 fremstilles som beskrevet ovenfor i fremgangsmåten for 3a-e ved hjelp av den reduktive aminering mellom 2 og 3 med NaBH3CN i 1,2-dikloretan i nærvær av HOAc.
Eksempel 30
Fremstilling av forbindelse 3: Dietyl(cyan(dimetyl)metyl)fosfonat 5: En THF-oppløsning (30 ml) av NaH (3,4 g 60 % oljedispersjon, 85 mmol) ble avkjølt til -10 °C, etterfulgt av tilsetning av dietyl(cyanmetyl)fosfonatet (5 g, 28,2 mmol) og jodmetan (17 g, 112 mmol). Den resulterende oppløsning ble omrørt ved -10 °C i 2 timer, så ved 0 °C i 1 time, den ble opparbeidet og renset, hvorved man fikk dimetylderivat 5 (5 g, 86 %).
Dietyl-(2-amino-l,l-diemetyletyl)fosfonat 6: Forbindelse 5 ble redusert til aminderivat 6 ved hjelp av den beskrevne fremgangsmåte (J. Med. Chem., 1999. 42, 5010- 5019). En etanoloppløsning (150 ml) og 1 N HCI vandig oppløsning (22 ml) av 5 (2,2 g, 10,7 mmol) ble hydrogenert ved 1 atmosfære i nærvær av Pt02(1,25 g) ved romtemperatur over natten. Katalysatoren ble filtrert gjennom en kiselgurpute. Filtratet ble konsentrert til tørrhet, hvorved man fikk urenset 6 (2,5 g, som HCI-salt).
2-amino-l,l-dimetyletylfosfonsyre 7: En CH3CN-oppløsning (30 ml) av urenset 6 (2,5 g) ble avkjølt til 0 °C og behandlet med TMSBr (8 g, 52 mmol) i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble omrørt med metanol i 1,5 timer ved romtemperatur, konsentrert, på nytt tilført metanol og konsentrert til tørrhet, hvorved man fikk urenset 7, som ble brukt i neste reaksjon uten ytterligere rensing.
Laktatfenyl-(2-amino-l,l-dimetyletyl)fosfonat 3: Forbindelse 3 syntetiseres i henhold til fremgangsmåtene som er beskrevet i et tidligere reaksjonsskjema for fremstillingen av et laktatfenyl-2-aminoetylfosfonat. Forbindelse 7 beskyttes med CBZ, etterfulgt av omsetningen med tionylklorid ved 70 °C. Det CBZ-beskyttede diklordat omsettes fenol i nærvær av DIPEA. Fjerning av én fenol, etterfulgt av sammenkobling med etyl-L-laktat fører til N-CBZ-2-amino-l,l-dimetyletylfosfonatderivat. Hydrogenering av N-CBZ-derivat ved 1 atmosfære i nærvær av 10 % Pd/C og 1 ekvivalent TFA gir forbindelse 3 som TFA-salt.
Eksempel 1
Cbz-amid 1: Til en suspensjon av epoksid (34 g, 92,03 mmol) i 2-propanol (300 ml) ble det tilsatt isobutylamin (91,5 ml, 920 mmol), og oppløsningen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 1 time. Oppløsningen ble inndampet under redusert trykk, og det urensede faste stoff ble tørket under vakuum, hvorved man fikk aminet (38,7 g, 95 %), som ble oppløst i CH2CI2(300 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (18,3 ml,
131 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av tilsetningen av benzylklorformiat (13,7 ml, 96,14 mmol), og oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C, varmet opp til romtemperatur over natten og inndampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og 0,5 M H3PO4. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaHC03, saltoppløsning, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av
kolonnekromatografi på silikagel (1/2-EtOAc/heksan), hvorved man fikk Cbz-amidet (45,37 g, 90 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 2
Amin 2: En oppløsning av Cbz-amid 1 (45,37 g, 78,67 mmol) i CH2CI2(160 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (80 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Flyktige stoffer ble fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og 0,5 N NaOH. Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH (2 x), vann (2 x), mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk aminet (35,62 g, 95 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 3
Karbamat 3: En oppløsning av amin 2 (20,99 g, 44,03 mmol) i CH3CN (250 ml) ved 0 °C ble behandlet med (3R,3aR,6aS)heksahydrofuro[2,3-b]furan-2-yl-4-nitrofenylkarbonat (13,00 g, 44,03 mmol, fremstilt i henhold til Ghosh et al., J. Med. Chem., 1996, 39, 3278), N,N-diisopropyletylamin (15,50 ml, 88,06 mmol) og 4-dimetylaminopyridin (1,08 g, 8,81 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 30 minutter og så varmet opp til romtemperatur over natten. Reaksjonsoppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom EtOAc og 0,5 N NaOH. Den organiske fasen ble vasket med 0,5 N NaOH (2 x), 5 % sitronsyre (2 x), mettet NaHC03, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk karbamatet (23,00 g, 83 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 4
Amin 4: Til en oppløsning av 3 (23,00 g, 36,35 mmol) i EtOH (200 ml) og EtOAc (50 ml) ble det tilsatt 20 % PdfOH^C (2,30 g). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert og tørket under vakuum, hvorved man fikk aminet (14,00 g, 94 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 5
Fenol 5: Til en oppløsning av amin 4 (14,00 g, 34,27 mmol) i H20 (80 ml) og 1,4-dioksan (80 ml) ved 0 °C ble det tilsatt Na2C03(5,09 g, 47,98 mmol) og di-tert.-butyldikarbonat (8,98 g, 41,13 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 2 timer og så varmet opp til romtemperatur i 30 minutter. Resten ble fordelt mellom EtOAc og H20. Det organiske laget ble tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk fenolen (15,69 g, 90 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 6
Dibenzylfosfonat 6: Til en oppløsning av fenol 5 (15,68 g, 30,83 mmol) i CH3CN (200 ml) ble det tilsatt Cs2C03(15,07 g, 46,24 mmol) og triflat (17,00 g, 40,08 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time, saltet ble frafiltrert, og oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og mettet NaCI. Den organiske fasen ble tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk dibenzylfosfonatet (15,37 g, 73 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 7
Sulfonamid 7: En oppløsning av dibenzylfosfonat 6 (0,21 g, 0,26 mmol) i CH2CI2(0,5 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (0,25 ml). Oppløsningen ble
omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble saminndampet med toluen (2 x), kloroform (2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk ammoniumtriflatsaltet, som ble oppløst i CH2CI2(3 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (0,15 ml, 1,04 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandling med benzensulfonylklorid (47 mg, 0,26 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 1 time ved 0 °C, og produktet ble fordelt mellom CH2CI2og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk sulfonamidet 7 (0,12 g, 55 %, GS 191477) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,79 (dd, 2 H), 7,61-7,56 (m, 3 H), 7,38-7,36 (m, 10 H), 7,13 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 6,81 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,65 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,18 (m, 4 H), 5,05 (m, 1 H), 4,93 (d, J = 8,7 Hz, 1 H), 4,20 (d, J = 10,2 Hz, 2 H), 4,0-3,67 (m, 7 H), 3,15-2,8 (m, 7 H), 1,84 (m, 1 H), 1,65-1,59 (m, 2 H), 0,93 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,36.
Eksempel 8
Fosfonsyre 8: Til en oppløsning av 7 (70 mg, 0,09 mmol) i MeOH (4 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (20 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert og tørket under vakuum, hvorved man fikk fosfonsyren (49 mg, 90 %, GS 191478) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 5 7,83 (dd, 2 H), 7,65-7,56 (m, 3 H), 7,18 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 6,91 (d, J = 7,8 Hz, 2 H), 5,59 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 4,96 (m, 1 H), 4,15 (d, J = 9,9 Hz, 2 H), 3,95-3,68 (m, 6 H), 3,44 (dd, 2 H), 3,16 (m, 2 H), 2,99-2,84 (m, 4 H), 2,48 (m, 1 H), 2,02 (m, 1 H), 1,6 (m, 1 H), 1,37 (m, 1 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,87 (d, J = 6,3 Hz, 3
H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 17,45.
Eksempel 9
Sulfonamid 9: En oppløsning av dibenzylfosfonat 6 (0,24 g, 0,31 mmol) i CH2CI2(0,5 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (0,25 ml). Oppløsningen ble
omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble saminndampet med toluen (2 x), kloroform (2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk ammoniumtriflatsaltet, som ble oppløst i CH2CI2(3 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (0,17 ml, 1,20 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandling med 4-cyanbenzensulfonylklorid (61,4 mg, 0,30 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 1 time ved 0 °C, og produktet ble fordelt mellom CH2CI2og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk sulfonamidet 9 (0,20 g, 77 %, GS 191717) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,90 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,83 (d, J = 7,8 Hz, 2 H), 7,36 (m, 10 H), 7,11 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 6,82 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,65 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,2-4,9 (m, 5 H), 4,8 (d, 1 H), 4,2 (d, J = 9,9 Hz, 2 H), 3,99 (m 1H), 3,94 (m, 3 H), 3,7 (m, 2 H), 3,48 (bred, s, 1 H), 3,18-2,78 (m, 7 H), 1,87 (m, 1 H), 1,66-1,47 (m, 2 H), 0,91 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,87 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,3.
Eksempel 10
Sulfonamid 10: En oppløsning av dibenzylfosfonat 6 (0,23 g, 0,29 mmol) i CH2CI2(0,5 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (0,25 ml). Oppløsningen ble
omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble saminndampet med toluen (2 x), kloroform (2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk ammoniumtriflatsaltet, som ble oppløst i CH2CI2(3 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (0,16 ml, 1,17 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandling med 4-trifluormetylbenzensulfonylklorid (72 mg, 0,29 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 1 time ved 0°C, og produktet ble fordelt mellom CH2CI2og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk.
Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk sulfonamidet (0,13 g, 50 %, GS 191479) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,92 (d, J = 8,1 Hz, 2 H), 7,81 (d, J = 8,1 Hz, 2 H), 7,36 (m, 10 H), 7,12 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 6,81 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,65 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,20-4,89 (m, 6 H), 4,20 (d, J = 9,9 Hz, 2 H), 3,95 (m, 1 H), 3,86 (m, 3 H), 3,71 (m, 2 H), 3,19-2,78 (m, 7 H), 1,86 (m, 1 H), 1,65 (m, 2 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,3.
Eksempel 11
Fosfonsyre 11: Til en oppløsning av 10 (70 mg, 0,079 mmol) i MeOH (4 ml)
ble det tilsatt 10 % Pd/C (20 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert og tørket under vakuum, hvorved man fikk fosfonsyren (50 mg, 90 %, GS 191480) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 8 8,03 (dd, 2 H), 7,90 (dd, 2 H), 7,17 (d, J = 8,1 Hz, 2 H), 6,91 (d, J = 7,8 Hz, 2 H), 5,59 (d, J = 5,7 Hz, 1 H), 4,94 (m, 1 H), 4,15 (d, J = 10,2 Hz, 2 H), 3,94-3,72 (m, 6 H), 3,48 (m, 1 H), 3,2-3,1 (m, 3 H), 3,0-2,9 (m, 2 H), 2,47 (m, 1 H), 2,06 (m, 1 H), 1,56 (m, 1 H), 1,37 (m, 1 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 17,5.
Eksempel 12
Sulfonamid 12: En oppløsning av dibenzylfosfonat 6 (0,23 g, 0,29 mmol) i CH2CI2(0,5 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (0,25 ml). Oppløsningen ble
omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble saminndampet med toluen (2 x), kloroform (2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk ammoniumtriflatsaltet, som ble oppløst i CH2CI2(3 ml), og det ble avkjølt til 0°C. Trietylamin (0,16 ml, 1,17 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandling med 4-fluorbenzensulfonylklorid (57 mg, 0,29 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 1 time ved 0 °C, og produktet ble fordelt mellom CH2CI2og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk sulfonamidet (0,13 g, 55 %, GS 191482) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,81 (m, 2 H), 7,38 (m, 10 H), 7,24 (m, 2 H), 7,12 (d, J = 8,1 Hz, 2 H), 6,82 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,65 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,17 (m, 4 H), 5,0 (m, 1 H), 4,90 (d, 1 H), 4,20 (d, J = 9,9 Hz, 2 H), 3,97 (m, 1 H), 3,86 (m, 3 H), 3,73 (m, 2 H), 3,6 (bred, s, 1 H), 3,13 (m, 1 H), 3,03-2,79 (m, 6 H), 1,86 (m, 1 H), 1,66-1,58 (m, 2 H), 0,92 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,3.
Eksempel 13
Fosfonsyre 13: Til en oppløsning av 12 (70 mg, 0,083 mmol) i MeOH (4 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (20 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert og tørket under vakuum, hvorved man fikk fosfonsyren (49 mg, 90 %, GS 191483) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 8 7,89 (m, 2 H), 7,32 (m, 2 H), 7,18 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 6,9 (d, J = 8,1 Hz, 2 H), 5,59 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 4,94 (m, 1 H), 4,16 (d, J = 9,9 Hz, 2 H), 3,94 (m, 1 H), 3,85-3,7 (m, 5 H), 3,43 (dd, 1 H), 3,15-2,87 (m, 5 H), 2,48 (m, 1 H), 2,03 (m, 1 H), 1,59-1,36 (m, 2 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,87 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).<31>P-NMR (CD3OD) 8 17,5.
Eksempel 14
Sulfonamid 14: En oppløsning av dibenzylfosfonat 6 (0,21 g, 0,26 mmol) i CH2CI2(0,5 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (0,25 ml). Oppløsningen ble
omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble saminndampet med toluen (2 x), kloroform (2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk ammoniumtriflatsaltet, som ble oppløst i CH2CI2(3 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (0,15 ml, 1,04 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandling med 4-trifluormetoksybenzensulfonylklorid (69 mg, 0,26 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 1 time ved 0 °C, og produktet ble fordelt mellom CH2CI2og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk sulfonamidet (0,17 g, 70 %, GS 191508) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,84 (d, J = 9 Hz, 2 H), 7,36 (m, 12 H), 7,12 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,81 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,65 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,16 (m, 4 H), 5,03 (m, 1 H), 4,89 (d, 1 H), 4,2 (d, J = 9,9 Hz, 2 H), 3,97 (m, 1 H), 3,85 (m, 3 H), 3,7 (m, 2 H), 3,59 (bred, s, 1 H), 3,18 (m, 1 H), 3,1-3,0 (m, 3 H), 2,96-2,78 (m, 3 H), 1,86 (m, 1 H), 1,66-1,5 (m, 2 H), 0,93 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,3.
Eksempel 15
Fosfonsyre 15: Til en oppløsning av 14 (70 mg, 0,083 mmol) i MeOH (4 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (20 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert og tørket under vakuum, hvorved man fikk fosfonsyren (50 mg, 90 %, GS 192041) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 8 7,95 (dd, 2 H), 7,49 (dd, 2 H), 7,17 (dd, 2 H), 6,92 (dd, 2 H), 5,58 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 4,89 (m, 1 H), 4,17 (d, J = 9 Hz, 2 H), 3,9 (m, 1 H), 3,82-3,7 (m, 5 H), 3,44 (m, 1 H), 3,19-2,9 (m, 5 H), 2,48 (m, 1 H), 2,0 (m, 1 H), 1,6 (m, 1 H), 1,35 (m, 1 H), 0,93 (d, J = 6,0 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,0 Hz, 3 H).<31>P-NMR (CD3OD) 8 17,4.
Eksempel 16
Sulfonamid 16: En oppløsning av dibenzylfosfonat 6 (0,59 g, 0,76 mmol) i CH2CI2(2,0 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (1,0 ml). Oppløsningen ble
omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble saminndampet med toluen (2 x), kloroform (2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk ammoniumtriflatsaltet, som ble oppløst i CH2CI2(3 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (0,53 ml, 3,80 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandling med hydrogenkloridsaltet av 3-pyridinylsulfonylklorid (0,17 g, 0,80 mmol, fremstilt i henhold til Karaman, R. et al., J. Am. Chem. Soc, 1992, 114, 4889). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og varmet opp til romtemperatur i 30 minutter. Produktet ble fordelt mellom CH2CI2og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (4 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk sulfonamidet (0,50 g, 80 %, GS 273805) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 9,0 (d, J = 1,5 Hz, 1 H), 8,8 (dd, 1 H), 8,05 (d, J = 8,7 Hz, 1 H), 7,48 (m, 1 H), 7,36 (m, 10 H), 7,12 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 6,82 (d, J = 9,0 Hz, 2 H), 5,65 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,18 (m, 4 H), 5,06 (m, 1 H), 4,93 (d, 1 H), 4,21 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 3,97 (m, 1 H), 3,86 (m, 3 H), 3,74 (m, 2 H), 3,2 (m, 1 H), 3,1-2,83 (m, 5 H), 2,76 (m, 1 H), 1,88 (m, 1 H), 1,62 (m, 2 H), 0,92 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,3.
Eksempel 17
Fosfonsyre 17: Til en oppløsning av 16 (40 mg, 0,049 mmol) i MeOH (3 ml) og AcOH (1 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (10 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert og tørket under vakuum, hvorved man fikk fosfonsyren (28 mg, 90 %, GS 273845) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 5 8,98 (s, 1 H), 8,77 (bred, s, 1 H), 8,25 (dd, 1 H), 7,6 (m, 1 H), 7,15 (m, 2 H), 6,90 (m, 2 H), 5,6 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 4,98 (m, 1 H), 4,15 (d, 2 H), 3,97-3,7 (m, 6 H), 3,45-2,89 (m, 6 H), 2,50 (m, 1 H), 2,0 (m, 1 H), 1,6-1,35 (m, 2 H), 0,9 (m, 6 H).
Eksempel 18
Sulfonamid 18: En oppløsning av dibenzylfosfonat 6 (0,15 g, 0,19 mmol) i
CH2CI2(0,60 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (0,30 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble saminndampet med toluen (2 x), kloroform (2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk ammoniumtriflatsaltet, som ble oppløst i CH2CI2(2 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (0,11 ml, 0,76 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandling med 4-formylbenzensulfonylklorid (43 mg, 0,21 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og varmet opp til romtemperatur i 30 minutter. Produktet ble fordelt mellom CH2CI2og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk sulfonamidet (0,13 g, 80 %, GS 278114) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 10,1 (s, 1 H), 8,04 (d, J = 8,1 Hz, 2 H), 7,94 (d, J = 8,1 Hz, 2 H), 7,35 (m, 10 H), 7,13 (m, J = 8,1 Hz, 2 H), 6,82 (d, J = 8,1 Hz, 2 H), 5,65 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,17 (m, 4 H), 5,06 (m, 1 H), 4,93 (m, 1 H), 4,2 (d, J = 9,9 Hz, 2 H), 3,94 (m, 1 H), 3,85 (m, 3 H), 3,7 (m, 2 H), 3,18-2,87 (m, 5 H), 2,78 (m, 1 H), 1,86 (m, 1 H), 1,67-1,58 (m, 2 H), 0,93 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,3.
Eksempel 19
Fosfonsyre 19: Til en oppløsning av 18 (0,12 g, 0,15 mmol) i EtOAc (4 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (20 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 6 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert og tørket under vakuum, hvorved man fikk fosfonsyren (93 mg, 95 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 20
Fosfonsyrene 20 og 21: Forbindelse 19 (93 mg, 0,14 mmol) ble oppløst i CH3CN (2 ml). N,0-bis(trimetylsilyl)acetamid (BSA, 0,28 g, 1,4 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til refluks i 1 time, avkjølt til romtemperatur og konsentrert. Resten ble saminndampet med toluen og kloroform og tørket under vakuum, hvorved man fikk et halvfast stoff som ble oppløst i EtOAc (2 ml). Morfolin (60 ul,
0,9 mmol), AcOH (32 ul, 0,56 mmol) og NaBH3CN (17 mg, 0,28 mmol) ble tilsatt, og
reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonen ble stanset med H20, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av HPLC, hvorved man fikk fosfonsyren 20 (10 mg, GS 278118) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 5 7,80 (d, J = 7,8 Hz, 2 H), 7,56 (d, J = 7,5 Hz, 2 H), 7,17 (d, J = 7,8 Hz, 2 H), 6,91 (d, J = 7,5 Hz, 2 H), 5,59 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,06 (m, 1 H), 4,7 (s, 2 H), 4,15 (d, J = 10,2 Hz, 2 H), 3,92 (m, 1 H), 3,82-3,7 (m, 5 H), 3,43 (dd, 1 H), 3,11-2,89 (m, 6 H), 2,50 (m, 1 H), 2,0 (m, 1 H), 1,6-1,35 (m, 2 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 17,3.
Fosfonsyre 21 (15 mg, GS 278117) som et hvitt, fast stoff:
<1>H-NMR (CD3OD) 8 7,8-7,7 (m, 4 H), 7,20 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 6,95 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,62 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,00 (m, 1 H), 4,42 (s, 2 H), 4,20 (dd, 2 H), 3,98-3,68 (m, 9 H), 3,3-2,92 (m, 11 H), 2,6 (m, 1 H), 2,0 (m, 1 H), 1,6 (m, 2 H), 0,92 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).<31>P-NMR (CD3OD) 8 16,2.
Eksempel 21
Fosfonsyre 22: Til en oppløsning av dibenzylfosfonat 6 (5,00 g, 6,39 mmol) i EtOH (100 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (1,4 g). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert og tørket under vakuum, hvorved man fikk fosfonsyren (3,66 g, 95 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 22
Difenylfosfonat 23: En oppløsning av 22 (3,65 g, 6,06 mmol) og fenol (5,70 g, 60,6 mmol) i pyridin (30 ml) ble varmet opp til 70 °C, og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (5,00 g, 24,24 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 70 °C i 2 timer og avkjølt til romtemperatur. EtOAc ble tilsatt, og biproduktet 1,3-disykloheksylurea ble frafiltrert. Filtratet ble konsentrert og oppløst i CH3CN (20 ml) ved 0 °C. Blandingen ble behandlet med DOWEX 50W x 8-400 ionebytterharpiks, og det ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C. Harpiksen ble frafiltrert, og filtratet ble konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk difenylfosfonatet (2,74 g, 60 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 23
Monofosfonsyre 24: Til en oppløsning av 23 (2,74 g, 3,63 mmol) i CH3CN (40 ml) ved 0 °C ble det tilsatt 1 N NaOH (9,07 ml, 9,07 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 1 time. DOWEX 50W x 8-400 ionebytterharpiks ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C. Harpiksen ble frafiltrert, og filtratet ble konsentrert og saminndampet med toluen. Råproduktet ble triturert med EtOAc/heksan (1/2), hvorved man fikk monofosfonsyren (2,34 g, 95 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 24
Monofosfolaktat 25: En oppløsning av 24 (2,00 g, 2,95 mmol) og etyl-(S)-(-)laktat (1,34 ml, 11,80 mmol) i pyridin (20 ml) ble varmet opp til 70 °C, og 1,3- disykloheksylkarbodiimid (2,43 g, 11,80 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 70 °C i 2 timer og avkjølt til romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk. Resten ble oppslemmet i EtOAc, og 1,3-disykloheksylurea ble frafiltrert. Produktet ble fordelt mellom EtOAc og 0,2 N HCI. EtOAc-laget ble vasket med 0,2 N HCI, H20, mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (1,38 g, 60 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 25
Monofosfolaktat 26: En oppløsning av 25 (0,37 g, 0,48 mmol) i CH2CI2(0,80 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (0,40 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble saminndampet med toluen (2 x), kloroform (2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk ammoniumtriflatsaltet, som ble oppløst i CH2CI2(3 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (0,27 ml, 1,92 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandling med benzensulfonylklorid (84 mg, 0,48 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i 30 minutter. Produktet ble fordelt mellom CH2CI2og 0,2 N HCI. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (0,33 g, 85 %, GS 192779, 1:1 diastereomerblanding) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,78 (dd, 2 H), 7,59 (m, 3 H), 7,38-7,18 (m, 7 H), 6,93 (dd, 2 H), 5,66 (m, 1 H), 5,18-4,93 (m, 3 H), 4,56-4,4 (m, 2 H), 4,2 (m, 2 H), 4,1-3,7 (m, 6 H), 3,17 (m, 1 H), 3,02-2,8 (m, 6 H), 1,84 (m, 1 H), 1,82-1,5 (m, 5 H), 1,27 (m, 3 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,4, 15,3.
Eksempel 26
Monofosfolaktat 27: En oppløsning av 25 (0,50 g, 0,64 mmol) i CH2CI2(1,0 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (0,5 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble saminndampet med toluen (2 x), kloroform (2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk ammoniumtriflatsaltet, som ble oppløst i CH2CI2(4 ml) og avkjølt til 0 °C. Trietylamin (0,36 ml, 2,56 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandling med 4-fluorbenzensulfonylklorid (0,13 g, 0,64 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i 30 minutter. Produktet ble fordelt mellom CH2CI2og 0,2 N HCI. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (0,44 g, 81 %, GS 192776, 3/2 diastereomerblanding) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,80 (m, 2 H), 7,38-7,15 (m, 9 H), 6,92 (m, 2 H), 5,66 (m, 1 H), 5,2-4,9 (m, 3 H), 4,57-4,4 (m, 2 H), 4,2 (m, 2 H), 4,1-3,7 (m, 6 H), 3,6 (bred, s, 1 H), 3,17 (m, 1 H), 3,02-2,75 (m, 6 H), 1,85 (m, 1 H), 1,7-1,5 (m, 5 H), 1,26 (m, 3 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,3, 15,2.
Eksempel 27
Monofosfolaktat 28: En oppløsning av 25 (0,50 g, 0,64 mmol) i CH2CI2(1,0 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (0,5 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble saminndampet med toluen (2 x), kloroform (2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk ammoniumtriflatsaltet, som ble oppløst i CH2CI2(3 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (0,45 ml, 3,20 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandling med hydrogenkloridsaltet av 3-pyridinylsulfonylklorid (0,14 g, 0,65 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i 30 minutter. Produktet ble fordelt mellom CH2CI2og H20. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (4 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (0,41 g, 79 %, GS 273806, 1:1 diastereomerblanding) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 9,0 (s, 1 H), 8,83 (dd, 1 H), 8,06 (d, J = 7,8 Hz, 1 H), 7,5 (m, 1 H), 7,38-7,15 (m, 7 H), 6,92 (m, 2 H), 5,66 (m, 1 H), 5,18-4,95 (m, 3 H), 4,6-4,41 (m, 2 H), 4,2 (m, 2 H), 4,0 (m, 1 H), 3,95-3,76 (m, 6 H), 3,23-2,8 (m, 7 H), 1,88 (m, 1 H), 1,7-1,5 (m, 5 H), 1,26 (m, 3 H), 0,93 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,83 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,3, 15,3.
Eksempel 28
Monofosfolaktat 29: En oppløsning av forbindelse 28 (0,82 g, 1,00 mmol) i CH2CI2(8 ml) ved 0 °C ble behandlet med mCPBA (1,25 ekv.). Oppløsningen ble omrørt i 1 time ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 6 timer. Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom CH2CI2og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (10 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (0,59 g, 70 %, GS 273851, 1:1 diastereomerblanding) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 8,63 (dd, 1 H), 8,3 (dd, 1 H), 7,57 (m, 1 H), 7,44 (m, 1 H), 7,38-7,13 (m, 7 H), 6,92 (m, 2 H), 5,66 (m, 1 H), 5,2-5,05 (m, 2 H), 4,57-4,4 (m, 2 H), 4,2 (m, 2 H), 4,0-3,73 (m, 6 H), 3,2 (m, 2 H), 3,0 (m, 4 H), 2,77 (m, 1 H), 1,92 (m, 1 H), 1,7-1,49 (m, 5 H), 1,26 (m, 3 H), 0,91 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 17,3, 15,3.
Eksempel 29
Monofosfolaktat 30: En oppløsning av forbindelse 28 (71 mg, 0,087 mmol) i CHCI3(1 ml) ble behandlet med MeOTf (18 mg, 0,11 mmol). Oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Reaksjonsblandingen ble konsentrert og saminndampet med toluen (2 x), CHCI3(2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk monofosfolaktatet (81 mg, 95 %, GS 273813, 1:1 diastereomerblanding) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 9,0 (dd, 1 H), 8,76 (m, 2 H), 8,1 (m, 1 H), 7,35-7,1 (m, 7 H), 6,89 (m, 2 H), 5,64 (m, 1 H), 5,25-5,0 (m, 3 H), 4,6-4,41 (m, 5 H), 4,2 (m, 2 H), 3,92-3,72 (m, 6 H), 3,28 (m, 2 H), 3,04-2,85 (m, 3 H), 2,62 (m, 1 H), 1,97 (m, 1 H), 1,62-1,5 (m, 5 H), 1,25 (m, 3 H), 0,97 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 17,4, 15,4.
Eksempel 30
Dibenzylfosfonat 31: En oppløsning av forbindelse 16 (0,15 g, 0,18 mmol) i CHCI3(2 ml) ble behandlet med MeOTf (37 mg, 0,23 mmol). Oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert og saminndampet med toluen (2 x), CHCI3(2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk dibenzylfosfonatet (0,17 g, 95 %, GS 273812) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 9,0 (dd, 1 H), 8,73 (m, 2 H), 8,09 (m, 1 H), 7,35 (m, 10 H), 7,09 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 6,79 (d, J = 8,1 Hz, 2 H), 5,61 (d, J = 4,2 Hz, 1 H), 5,2-4,96 (m, 6 H), 4,54 (s, 3 H), 4,2 (dd, 2 H), 3,92-3,69 (m, 6 H), 3,3 (m, 2 H), 3,04-2,6 (m, 5 H), 1,97 (m, 1 H), 1,6 (m, 2 H), 0,98 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 20,4.
Eksempel 31
Dibenzylfosfonat 32: En oppløsning av forbindelse 16 (0,15 g, 0,18 mmol) i CH2CI2(3 ml) ved 0 °C ble behandlet med mCPBA (1,25 ekv.). Oppløsningen ble omrørt i 1 time ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom 10 % 2-propanol/CH2CI2og mettet NaHC03. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (10 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk dibenzylfosfonatet (0,11 g, 70 %, GS 277774) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 8,64 (m, 1 H), 8,27 (d, J = 6,9 Hz, 1 H), 7,57 (d, J = 8,4 Hz, 1 H), 7,36 (m, 11 H), 7,10 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 6,81 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,65 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,22-5,02 (m, 6 H), 4,21 (dd, 2 H), 3,99-3,65 (m, 6 H), 3,2 (m, 2 H), 3,03-2,73 (m, 5 H), 1,90 (m, 1 H), 1,66-1,56 (m, 2 H), 0,91 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 20,3.
Eksempel 32
Fosfonsyre 33: Til en oppløsning av dibenzylfosfonat 32 (0,1 g, 0,12 mmol) i MeOH (4 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (20 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 1 time. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert og renset ved hjelp av HPLC, hvorved man fikk fosfonsyren (17 mg, GS 277775) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 5 8,68 (s, 1 H), 8,47 (d, J = 6,0 Hz, 1 H), 7,92 (d, J = 7,8 Hz, 1 H), 7,68 (m, 1 H), 7,14 (m, 2 H), 6,90 (d, J = 7,8 Hz, 2 H), 5,58 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,00 (m, 1 H), 4,08 (d, J = 9,9 Hz, 2 H), 3,93-3,69 (m, 6 H), 3,4-2,9 (m, 7 H), 2,5 (m, 1 H), 2,04 (m, 1 H), 1,6-1,35 (m, 2 H), 0,92 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 15,8.
Eksempel 33
Monofosfolaktat 34: En oppløsning av 25 (2,50 g, 3,21 mmol) i CH2CI2(5,0 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (2,5 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble saminndampet med toluen (2 x), kloroform (2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk ammoniumtriflatsaltet, som ble oppløst i CH2CI2(30 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (1,79 ml, 12,84 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandling med 4-formylbenzensulfonylklorid (0,72 g, 3,53 mmol), og oppløsningen ble omrørt ved 0 °C i 1 time. Produktet ble fordelt mellom CH2CI2og 5 % HCI. Den organiske fasen ble vasket med H20, mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (2,11 g, 77 %, GS 278052, 1:1 diastereomerblanding) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 10,12 (s, 1 H), 8,05 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,95 (d, J = 7,5 Hz, 2 H), 7,38-7,15 (m, 7 H), 6,94 (m, 2 H), 5,67 (m, 1 H), 5,18-4,91 (m, 3 H), 4,57-4,4 (m, 2 H), 4,2 (m, 2 H), 4,0-3,69 (m, 6 H), 3,57 (bred, s, 1 H), 3,19-2,8 (m, 7 H), 1,87 (m, 1 H), 1,69-1,48 (m, 5 H), 1,25 (m, 3 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3
H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 17,3, 15,2.
Eksempel 34
Monofosfolaktat 35: En oppløsning av 34 (0,60 g, 0,71 mmol) og morfolin (0,31 ml, 3,54 mmol) i EtOAc (8 ml) ble behandlet med HOAc (0,16 ml, 2,83 mmol) og NaBH3CN (89 mg, 1,42 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer. Produktet ble fordelt mellom EtOAc og H20. Den organiske fasen ble vasket med saltoppløsning, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (6 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (0,46 g, 70 %, GS 278115, 1:1 diastereomerblanding) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,74 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,52 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,38-7,15 (m, 7 H), 6,92 (m, 2 H), 5,66 (m, 1 H), 5,2-5,0 (m, 2 H), 4,57-4,4 (m, 2 H), 4,2 (m, 2 H), 3,97-3,57 (m, 12 H), 3,2-2,78 (m, 7 H), 2,46 (bred, s, 4 H), 1,87 (m, 1 H), 1,64-1,5 (m, 5 H), 1,25 (m, 3 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 17,3, 15,3.
Eksempel 35
Monofosfolaktat 37: En oppløsning av 25 (0,50 g, 0,64 mmol) i CH2CI2(2,0 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (1 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble saminndampet med toluen (2 x), kloroform (2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk ammoniumtriflatsaltet, som ble oppløst i CH2CI2(3 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (0,45 ml, 3,20 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandling med 4-benzyloksybenzensulfonylklorid (0,18 g, 0,64 mmol, fremstilt i henhold til Toja, E. et al., Eur. J. Med. Chem., 1991, 26, 403). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i 30 minutter. Produktet ble fordelt mellom CH2CI2og 0,1 N HCI. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (4 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (0,51 g, 85 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 36
Monofosfolaktat 38: Til en oppløsning av 37 (0,48 g, 0,52 mmol) i EtOH (15 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (0,10 g). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert, og råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (5 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (0,38 g, 88 %, GS 273838, 1:1 diastereomerblanding) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 8,86 (dd, 1 H), 7,42-7,25 (m, 9 H), 6,91 (m, 4 H), 5,73 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,42 (m, 1 H), 5,18 (m, 2 H), 4,76-4,31 (m, 2 H), 4,22 (m, 2 H), 4,12-3,75 (m, 6 H), 3,63 (bred, s, 1 H), 3,13 (m, 3 H), 2,87 (m, 1 H), 2,63 (m, 1 H), 2,4 (m, 1 H), 2,05 (m, 2 H), 1,9 (m, 1 H), 1,8 (m, 1 H), 1,6 (m, 3 H), 1,25 (m, 3 H), 0,95 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,85 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 17,1, 15,7.
Eksempel 37
Monofosfolaktat 40: En oppløsning av 25 (0,75 g, 0,96 mmol) i CH2CI2(2,0 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (1 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble saminndampet med toluen (2 x), kloroform (2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk ammoniumtriflatsaltet, som ble oppløst i CH2CI2(4 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (0,67 ml, 4,80 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandling med 4-(4'-benzyloksykarbonylpiperazinyl)benzensulfonylklorid (0,48 g, 1,22 mmol, fremstilt i henhold til Toja, E. et al., Arzneim. Forsch. 1994, 44, 501). Oppløsningen ble omrørt ved 0 °C i 1 time og så varmet opp til romtemperatur i 30 minutter. Produktet ble fordelt mellom 10 % 2-propanol/CH2CI2og 0,1 N HCI. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (0,63 g, 60 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 38
Monofosfolaktat 41: Til en oppløsning av 40 (0,62 g, 0,60 mmol) i MeOH (8 ml) og EtOAc (2 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (0,20 g). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble behandlet med 1,2 ekvivalenter TFA, saminndampet med CHCI3og tørket under vakuum, hvorved man fikk monofosfolaktatet (0,55 g, 90 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 39
Monofosfolaktat 42: En oppløsning av 41 (0,54 g, 0,53 mmol) og formaldehyd (0,16 ml, 5,30 mmol) i EtOAc (10 ml) ble behandlet med HOAc (0,30 ml, 5,30 mmol) og NaBH3CN (0,33 g, 5,30 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Produktet ble fordelt mellom EtOAc og H20. Den organiske fasen ble vasket med saltoppløsning, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (6 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (97,2 mg, 20 %, GS 277937, 1:1 diastereomerblanding) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,64 (d, J = 9,0 Hz, 2 H), 7,38-7,17 (m, 7 H), 6,95-6,88 (m, 4 H), 5,67 (m, 1 H), 5,2-4,96 (m, 2 H), 4,57-4,4 (m, 2 H), 4,2 (m, 2 H), 3,97-3,64 (m, 8 H), 3,49-3,37 (m, 4 H), 3,05-2,78 (m, 12 H), 1,88-1,62 (m, 3 H), 1,58 (m, 3 H), 1,25 (m, 3 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 17,3, 15,3.
Eksempel 40
Monofosfolaktat 45: En oppløsning av 43 (0,12 g, 0,16 mmol) og laktat 44 (0,22 g, 1,02 mmol) i pyridin (1 ml) ble varmet opp til 70 °C, og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (0,17 g, 0,83 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 70 °C i 4 timer og avkjølt til romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk. Resten ble oppslemmet i EtOAc, og 1,3-disykloheksylurea ble frafiltrert. Produktet ble fordelt mellom EtOAc og 0,2 N HCI. EtOAc-laget ble vasket med 0,2 N HCI, H20, mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (45 mg, 26 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 41
Alkohol 46: Til en oppløsning av 45 (40 mg, 0,042 mmol) i EtOAc (2 ml) ble det tilsatt 20 % PdfOH^C (10 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert, og produktet ble tørket under vakuum, hvorved man fikk alkoholen (33 mg, 90 %, GS 278809, 3/2 diastereomerblanding) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,39-7,15 (m, 7 H), 7,02-6,88 (m, 4 H), 5,66 (d, J = 4,5 Hz, 1 H), 5,13-5,02 (m, 2 H), 4,54-4,10 (m, 4 H), 4,00-3,69 (m, 11 H), 3,14 (m, 1 H), 3,02-2,77 (m, 6 H), 1,85-1,6 (m, 6 H), 0,94 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,89 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 17,4, 15,9.
Eksempel 42
Monobenzylfosfonat 47: En oppløsning av 6 (2,00 g, 2,55 mmol) og DABCO (0,29 g, 2,55 mmol) i toluen (10 ml) ble varmet opp til refluks i 2 timer. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom EtOAc og 0,2 N HCI. EtOAc-laget ble vasket med H20, mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble tørket under vakuum, hvorved man fikk monobenzylfosfonatet (1,68 g, 95 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 43
Monofosfolaktat 48: Til en oppløsning av 47 (2,5 g, 3,61 mmol) og benzyl-(S)-(-)laktat (0,87 ml, 5,42 mmol) i DMF (12 ml) ble det tilsatt PyBop (2,82 g, 5,42 mmol) og N,N-diisopropyletylamin (2,51 ml, 14,44 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer og konsentrert. Resten ble fordelt mellom EtOAc og 0,2 N HCI. EtOAc-laget ble vasket med H20, mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (1,58 g, 51 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 44
Monofosfolaktat 49: En oppløsning av 48 (0,30 g, 0,35 mmol) i CH2CI2(0,6 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (0,3 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble saminndampet med toluen (2 x), kloroform (2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk ammoniumtriflatsaltet, som ble oppløst i CH2CI2(2 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (0,20 ml, 1,40 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandling med benzensulfonylklorid (62 mg, 0,35 mmol). Oppløsningen ble omrørt ved 0 °C i 30 minutter og så varmet opp til romtemperatur i 30 minutter. Produktet ble fordelt mellom CH2CI2og 0,1 N HCI. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (0,17 g, 53 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 45
Metabolitt X 50: Til en oppløsning av 49 (80 mg, 0,09 mmol) i EtOH (6 ml) og EtOAc (2 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (20 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 8 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert, saminndampet med CHCI3og tørket under vakuum, hvorved man fikk metabolitten X (61 mg, 95 %, GS 224342) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 5 7,83 (d, J = 6,9 Hz, 2 H), 7,65-7,58 (m, 3 H), 7,18 (d, J = 7,8 Hz, 2 H), 6,90 (d, J = 7,8 Hz, 2 H), 5,59 (d, J = 4,8 Hz, 1 H), 5,0 (m, 1 H), 4,27 (d, J = 10,2 Hz, 2 H), 3,95-3,68 (m, 6 H), 3,45 (dd, 1 H), 3,18-2,84 (m, 6 H), 2,50 (m, 1 H), 2,02 (m, 1 H), 1,6-1,38 (m, 5 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 18,0.
Eksempel 46
Monofosfolaktat 51: En oppløsning av 48 (0,28 g, 0,33 mmol) i CH2CI2(0,6 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (0,3 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble saminndampet med toluen (2 x), kloroform (2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk ammoniumtriflatsaltet, som ble oppløst i CH2CI2(2 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (0,18 ml, 1,32 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandling med 4-fluorbenzensulfonylklorid (64 mg, 0,33 mmol). Oppløsningen ble omrørt ved 0 °C i 30 minutter og så varmet opp til romtemperatur i 30 minutter. Produktet ble fordelt mellom CH2CI2og 0,1 N HCI. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (0,16 g, 52 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 47
Metabolitt X 52: Til en oppløsning av 51 (80 mg, 0,09 mmol) i EtOH (6 ml) og EtOAc (2 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (20 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 8 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert, saminndampet med CHCI3og tørket under vakuum, hvorved man fikk metabolitten X (61 mg, 95 %, GS 224343) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 5 7,9 (dd, 2 H), 7,32 (m, 2 H), 7,18 (dd, 2 H), 6,90 (dd, 2 H), 5,59 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,0 (m, 1 H), 4,28 (d, J = 10,2 Hz, 2 H), 3,95-3,72 (m, 6 H), 3,44 (dd, 1 H), 3,15-2,85 (m, 6 H), 2,5 (m, 1 H), 2,02 (m, 1 H), 1,55-1,38 (m, 5 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 18,2.
Eksempel 48
Monofosfolaktat 53: En oppløsning av 48 (0,20 g, 0,24 mmol) i CH2CI2(0,6 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (0,3 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble saminndampet med toluen (2 x), kloroform (2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk ammoniumtriflatsaltet, som ble oppløst i CH2CI2(2 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (0,16 ml, 1,20 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandling med hydrogenkloridsaltet av 3-pyridinysulfonylklorid (50 mg, 0,24 mmol). Oppløsningen ble om-rørt ved 0 °C i 30 minutter og så varmet opp til romtemperatur i 30 minutter. Produktet ble fordelt mellom CH2CI2og H20. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (4 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (0,11 g, 53 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 49
Metabolitt X 54: Til en oppløsning av 53 (70 mg, 0,09 mmol) i EtOH (5 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (20 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert, saminndampet med CHCI3og tørket under vakuum, hvorved man fikk metabolitten X (53 mg, 95 %, GS 273834) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 8 8,99 (s, 1 H), 8,79 (d, J = 4,2 Hz, 1 H), 8,29 (d, J = 7,5 Hz, 1 H), 7,7 (m, 1 H), 7,15 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 6,9 (d, J = 7,8 Hz, 2 H), 5,59 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,0 (m, 1 H), 4,28 (d, J = 9,9 Hz, 2 H), 3,97-3,70 (m, 6 H), 3,44 (dd, 1 H), 3,17-2,85 (m, 6 H), 2,5 (m, 1 H), 2,03 (m, 1 H), 1,65-1,38 (m, 5 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 17,8.
Eksempel 50
Monofosfolaktat 55: En oppløsning av 48 (0,15 g, 0,18 mmol) i CH2CI2(1 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (0,5 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble saminndampet med toluen (2 x), kloroform (2 x) og tørket under vakuum, hvorved man fikk ammoniumtriflatsaltet, som ble oppløst i CH2CI2(2 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (0,12 ml, 0,88 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandling med 4-benzyloksybenzensulfonylklorid (50 mg, 0,18 mmol). Oppløsningen ble omrørt ved 0 °C i 30 minutter og så varmet opp til romtemperatur i 30 minutter. Produktet ble fordelt mellom CH2CI2og 0,1 N HCI. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (0,11 g, 63 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 51
Metabolitt X 56: Til en oppløsning av 55 (70 mg, 0,07 mmol) i EtOH (4 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (20 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert, saminndampet med CHCI3og tørket under vakuum, hvorved man fikk metabolitten X (46 mg, 90 %, GS 273847) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 8 7,91 (s, 1 H), 7,65 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,17 (d, J = 8,1 Hz, 2 H), 6,91 (m, 4 H), 5,59 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,0 (m, 1 H), 4,27 (d, J = 10,2 Hz, 2 H), 3,97-3,74 (m, 6 H), 3,4 (dd, 1 H), 3,17-2,8 (m, 6 H), 2,5 (m, 1 H), 2,0 (m, 1 H), 1,6-1,38 (m, 5 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 17,9.
Eksempel 52
Metabolitt X 57: Til en suspensjon av 29 (40 mg, 0,05 mmol) i CH3CN (1 ml), DMSO (0,5 ml) og 1,0 M PBS-buffer (5 ml) ble det tilsatt esterase (200^1). Suspensjonen ble varmet opp til 40 °C i 48 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, oppslemmet i MeOH og filtrert. Filtratet ble konsentrert og renset ved hjelp av HPLC, hvorved man fikk metabolitten X (20 mg, 57 %, GS 277777) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 8 8,68 (s, 1 H), 8,47 (d, J = 6,0 Hz, 1 H), 7,93 (d, J = 7,8 Hz, 1 H), 7,68 (m, 1 H), 7,15 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 6,9 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,59 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,0 (m, 1 H), 4,23 (d, J = 10,5 Hz, 2 H), 3,97-3,68 (m, 6 H), 3,45 (dd, 1 H), 3,15-2,87 (m, 6 H), 2,46 (m, 1 H), 2,0 (m, 1 H), 1,6-1,38 (m, 5 H), 0,95 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,92 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 17,2.
Eksempel 53
Metabolitt X 58: Til en suspensjon av 35 (60 mg, 0,07 mmol) i CH3CN (1 ml), DMSO (0,5 ml), og 1,0 M PBS-buffer (5 ml) ble det tilsatt esterase (400^1). Suspensjonen ble varmet opp til 40 °C i 3 dager. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, oppslemmet i MeOH og filtrert. Filtratet ble konsentrert og renset ved hjelp av HPLC, hvorved man fikk metabolitten X (20 mg, 38 %, GS 278116) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 8 7,74 (d, J = 6,9 Hz, 2 H), 7,63 (d, J = 7,5 Hz, 2 H), 7,21 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 6,95 (d, J = 8,1 Hz, 2 H), 5,64 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,0 (m, 2 H), 4,41 (m, 2 H), 4,22 (m, 2 H), 3,97-3,65 (m, 12 H), 3,15-2,9 (m, 8 H), 2,75 (m, 1 H), 2,0 (m, 1 H), 1,8 (m, 2 H), 1,53 (d, J = 6,9 Hz, 3 H), 0,88 (m, 6 H).
Eksempel 54
Monofosfolaktat 59: En oppløsning av 34 (2,10 g, 2,48 mmol) i THF (72 ml) og H20 (8 ml) ved -15 °C ble behandlet med NaBH4(0,24 g, 6,20 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 10 minutter ved -15 °C. Reaksjonen ble stanset med 5 % vandig NaHS03, og reaksjonsblandingen ble ekstrahert med CH2CI2(3 x). De kombinerte organiske lag ble vasket med H20, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (5 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktat (1,89 g, 90 %, GS 278053, 1:1 diastereomerblanding) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,64 (m, 2 H), 7,51 (m, 2 H), 7,38-7,19 (m, 7 H), 6,92 (m, 2 H), 5,69 (d, J = 4,8 Hz, 1 H), 5,15 (m, 2 H), 4,76 (s, 2 H), 4,54 (d, J = 10,5 Hz, 1 H), 4,44 (m, 1 H), 4,2 (m, 2 H), 4,04-3,68 (m, 6 H), 3,06-2,62 (m, 7 H), 1,8 (m, 3 H), 1,62-1,5 (dd, 3 H), 1,25 (m, 3 H), 0,94 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,87 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,4, 15,4.
Eksempel 55
Metabolitt X 60: Til en suspensjon av 59 (70 mg, 0,08 mmol) i CH3CN (1 ml), DMSO (0,5 ml), og 1,0 M PBS-buffer (5 ml) ble det tilsatt esterase (600^1). Suspensjonen ble varmet opp til 40 °C i 36 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, oppslemmet i MeOH og filtrert. Filtratet ble konsentrert og renset ved hjelp av HPLC, hvorved man fikk metabolitten X (22 mg, 36 %, GS 278764) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 8 7,78 (dd, 2 H), 7,54 (dd, 2 H), 7,15 (m, 2 H), 6,9 (m, 2 H), 5,57 (d, 1 H), 5,0 (m, 2 H), 4,65 (m, 4 H), 4,2 (m, 2 H), 3,9-3,53 (m, 6 H), 3,06-2,82 (m, 6 H), 2,5 (m, 1 H), 2,0 (m, 2 H), 1,62-1,35 (m, 3 H), 0,94 (m, 6 H).
Eksempel 56
Fosfonsyre 63: Forbindelse 62 (0,30 g, 1,12 mmol) ble oppløst i CH3CN (5 ml). N,0-bis(trimetylsilyl)acetamid (BSA, 2,2 ml, 8,96 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til refluks i 2 timer, avkjølt til romtemperatur og konsentrert. Resten ble saminndampet med toluen og kloroform, og det ble tørket under vakuum, hvorved man fikk en tykk olje som ble oppløst i EtOAc (4 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Aldehyd 61 (0,20 g, 0,33 mmol), AcOH (0,18 ml, 3,30 mmol) og NaBH3CN (0,20 g, 3,30 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til romtemperatur og omrørt over natten. Reaksjonen ble stanset med H20, det ble omrørt i 30 minutter, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble oppløst i CH3CN (13 ml), og 48 % vandig HF (0,5 ml) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av HPLC, hvorved man fikk fosfonsyren (70 mg, 32 %, GS 277929) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 8 7,92 (dd, 2 H), 7,73 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,63 (dd, 2 H), 7,12 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,68 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,13 (m, 1 H), 4,4 (m, 2 H), 4,05-3,89 (m, 8 H), 3,75 (m, 1 H), 3,5 (m, 1 H), 3,37 (m, 1 H), 3,23-3,0 (m, 3 H), 2,88-2,7 (m, 2 H), 2,2 (m, 1 H), 1,8 (m, 2 H), 0,92 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,85 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 14,5.
Eksempel 57
Fosfonsyre 64: En oppløsning av 63 (50 mg, 0,07 mmol) og formaldehyd (60 mg, 0,70 mmol) i EtOAc (2 ml) ble behandlet med HOAc (43 ul, 0,70 mmol) og NaBH3CN (47 mg, 0,7 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 26 timer. Reaksjonen ble stanset med H20, det ble omrørt i 20 minutter og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av HPLC, hvorved man fikk fosfonsyren (15 mg, 29 %, GS 277935) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 8 7,93 (m, 2 H), 7,75 (m, 2 H), 7,62 (m, 2 H), 7,11 (m, 2 H), 5,66 (m, 1 H), 5,13 (m, 1 H), 4,4 (m, 2 H), 4,05-3,89 (m, 8 H), 3,75 (m, 2 H), 3,09-2,71 (m, 6 H), 2,2 (m, 1 H), 1,9 (m, 5 H), 0,92 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,85 (d, J = 6,3 Hz, 3
H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 14,0.
Eksempel 58
Fosfonsyre 66: 2-aminoetylfosfonsyre (2,60 g, 21,66 mmol) ble oppløst i CH3CN (40 ml). N,0-bis(trimetylsilyl)acetamid (BSA, 40 ml) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til refluks i 2 timer og avkjølt til romtemperatur og konsentrert. Resten ble saminndampet med toluen og kloroform, og det ble tørket under vakuum, hvorved man fikk en tykk olje som ble oppløst i EtOAc (40 ml). Aldehyd 65 (1,33 g, 2,25 mmol), AcOH (1,30 ml, 22,5 mmol) og NaBH3CN (1,42 g, 22,5 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonen ble stanset med H20, det ble omrørt i 1 time, filtrert og konsentrert. Resten ble oppløst i MeOH, og det ble filtrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av HPLC, hvorved man fikk fosfonsyren (1,00 g, 63 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 59
Fosfonsyre 67: Fosfonsyre 66 (0,13 g, 0,19 mmol) ble oppløst i CH3CN (4 ml). N,0-bis(trimetylsilyl)acetamid (BSA, 0,45 ml, 1,90 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til refluks i 2 timer, avkjølt til romtemperatur og konsentrert. Resten ble saminndampet med toluen og kloroform, og det ble tørket under vakuum, hvorved man fikk en tykk olje som ble oppløst i EtOAc (3 ml). Formaldehyd (0,15 ml, 1,90 mmol), AcOH
(0,11 ml, 1,90 mmol) og NaBH3CN (63 mg, 1,90 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonen ble stanset med H20, det ble omrørt i 6 timer, filtrert og konsentrert. Resten ble oppløst i MeOH, og det ble filtrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av HPLC, hvorved man fikk fosfonsyren (40 mg, 30 %, GS 277957) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 8 7,78 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,4 (m, 4 H), 7,09 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,6 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 4,33 (m, 2 H), 3,95-3,65 (m, 9 H), 3,5-3,05 (m, 6 H), 2,91-2,6 (m, 7 H), 2,0 (m, 3 H), 1,5 (m, 2 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,87 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 19,7.
Eksempel 60
Metabolitt X 69: Monofosfolaktat 68 (1,4 g, 1,60 mmol) ble oppløst i CH3CN (20 ml) og H20 (20 ml). 1,0 N NaOH (3,20 ml, 3,20 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1,5 timer, og det ble avkjølt til 0 °C. Reaksjonsblandingen ble surgjort til pH = 1-2 med 2 N HCI (1,6 ml, 3,20 mmol). Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av HPLC, hvorved man fikk metabolitten X (0,60 g, 49 %, GS 273842) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (DMSO-d6) 8 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,33 (m, 4 H), 7,09 (d, J = 9,0 Hz, 2 H), 5,52 (d, J = 5,7 Hz, 1 H), 5,1 (bred, s, 1 H), 4,85 (m, 1 H), 4,63 (m, 1 H), 4,13 (m, 2 H), 3,8 (m, 5 H), 3,6 (m, 4 H), 3,36 (m, 1 H), 3,03 (m, 4 H), 2,79 (m, 3 H), 2,5 (m, 1 H), 2,0 (m, 3 H), 1,5-1,3 (m, 5 H), 0,85 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,79 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).<31>P-NMR (DMSO-d6) 8 21,9.
Eksempel 61
Monofosfolaktat 70: En oppløsning av 59 (1,48 g, 1,74 mmol) og Boc-L-valin (0,38 g, 1,74 mmol) i CH2CI2(30 ml) ved 0 °C ble behandlet med 1,3-disykloheksylkarbodiimid (0,45 g, 2,18 mmol) og 4-dimetylaminopyridin (26 mg, 0,21 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 1 time og så varmet opp til romtemperatur i 2 timer. Produktet ble fordelt mellom CH2CI2og 0,2 N HCI. Det organiske laget ble vasket med H20, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (4 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (1,65 g, 90 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 62
Monofosfolaktat 71: En oppløsning av 70 (1,65 g, 1,57 mmol) i CH2CI2(8 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (4 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (10 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (1,42 g, 85 %, GS 278635, 2/3 diastereomerblanding) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,73 (m, 2 H), 7,49 (d, J = 7,2 Hz, 2 H), 7,4-7,1 (m, 7 H), 6,89 (m, 2 H), 5,64 (m, 1 H), 5,47 (m, 1 H), 5,33-5,06 (m, 4 H), 4,57-4,41 (m, 2 H), 4,2 (m, 2 H), 3,96-3,7 (m, 7 H), 3,15-2,73 (m, 7 H), 2,38 (m, 1 H), 1,9 (m, 1 H), 1,7 (m, 1 H), 1,63-1,5 (m, 4 H), 1,24 (m, 3 H), 1,19 (m, 6 H), 0,91 (d, 3 H), 0,88 (d, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,3, 15,4.
Eksempel 63
Monofosfolaktat 73: En oppløsning av 72 (0,43 g, 0,50 mmol) og Boc-L-valin (0,11 g, 0,50 mmol) i CH2CI2(6 ml) ble behandlet med 1,3-disykloheksylkarbodiimid (0,13 g, 0,63 mmol) og 4-dimetylaminopyridin (62 mg, 0,5 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Produktet ble fordelt mellom CH2CI2og 0,2 N HCI. Det organiske laget ble vasket med H20, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (2 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (0,45 g, 85 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 64
Monofosfolaktat 74: En oppløsning av 73 (0,44 g, 0,42 mmol) i CH2CI2(1 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (0,5 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (10 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (0,40 g, 90 %, GS 278785, 1:1 diastereomerblanding) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,69 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,34-7,2 (m, 7 H), 6,98 (d, J = 8.4 Hz, 2 H), 6,88 (m, 2 H), 6,16 (m, 1 H), 5,64 (m, 1 H), 5,46 (m, 1 H), 5,2-5,0 (m, 2 H), 4.5 (m, 2 H), 4,2 (m, 3 H), 4,0-3,4 (m, 9 H), 3,3 (m, 1 H), 3,0-2,8 (m, 5 H), 2,5 (m, 1 H), 1,83 (m, 1 H), 1,6-1,5 (m, 5 H), 125 (m, 3 H), 1,15 (m, 6 H), 0,82 (d, J = 6,0 Hz, 3 H), 0,76 (d, J = 6,0 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,3, 15,5.
Eksempel 65
Cbz-amid 76: Forbindelse 75 (0,35 g, 0,69 mmol) ble oppløst i CH3CN (6 ml). N,0-bis(trimetylsilyl)acetamid (BSA, 0,67 ml, 2,76 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til refluks i 1 time, avkjølt til romtemperatur, og konsentrert. Resten ble saminndampet med toluen og kloroform, og det ble tørket under vakuum, hvorved man fikk en tykk olje som ble oppløst i CH2CI2(3 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Pyridin (0,17 ml, 2,07 mmol) og benzylklorformiat (0,12 ml, 0,83 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 1 time og så varmet opp til romtemperatur over natten. Reaksjonen ble stanset med MeOH (5 ml) og 10 % HCI (20 ml) ved 0 °C, og det ble omrørt i 1 time. Produktet ble ekstrahert med CH2CI2, det ble vasket med saltoppløsning, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk Cbz-amidet (0,40 g, 90 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 66
Dibenzylfosfonat 77: En oppløsning av 76 (0,39 g, 0,61 mmol) og lH-tetrazol (54 mg, 0,92 mmol) i CH2CI2(8 ml) ble behandlet med dibenzyldiisopropylfosforamiditt (0,32 g, 0,92 mmol), og det ble omrørt ved romtemperatur over natten. Oppløsningen ble avkjølt til 0 °C, behandlet med mCPBA, omrørt i 1 time ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i 1 time. Reaksjonsblandingen ble helt over i en blanding av vandig Na2S03og NaHC03, og det ble ekstrahert med CH2CI2. Det organiske laget ble vasket med H20, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk dibenzylfosfonatet (0,42 g, 76 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 67
Dinatriumsalt av fosfonsyre 78: Til en oppløsning av 77 (0,18 g, 0,20 mmol) i EtOH (20 ml) og EtOAc (4 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (40 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert og tørket under vakuum, hvorved man fikk fosfonsyren (0,11 g, 95 %) som ble oppløst i H20 (4 ml), og det ble behandlet med NaHC03(32 mg, 0,38 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og lyofilisert over natten, hvorved man fikk dinatriumsaltet av fosfonsyre (0,12 g, 99 %, GS 277962) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (D20) 8 7,55 (dd, 2 H), 7,2 (m, 5 H), 7,77 (dd, 2 H), 4,65 (m, 1 H), 4,24 (m, 1 H), 4,07 (m, 1 H), 3,78-2,6 (m, 12 H), 1,88-1,6 (m, 3 H), 0,75 (m, 6 H).
Eksempelavsnitt N
I. Hz/10 % Pd-C/EtOAc-EtOH; II. Tf2NPh/Cs2C03; III. Bu3SnCH=CH2/PdCI2(PPh3)2/LiCI/DMF/90 °C; IV. a. TFA/CH2CI2; b. bisfurankarbonat/i-Pr2NEt/DMAP; V. NaI04/Os04/EtOAc-H20
Eksempel 1
Forbindelse 1 ble fremstilt ved hjelp av metoder fra eksemplene her.
Eksempel 2
Forbindelse 2: Til en oppløsning av forbindelse 1 (47,3 g) i EtOH/EtOAc (1000 ml/500 ml) ble det tilsatt 10 % Pd-C (5 g). Blandingen ble hydrogenert i 19 timer. Kiselgur ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 10 minutter. Blandingen ble filtrert gjennom en kiselgurpute og ble vasket med etylacetat. Konsentrering ga forbindelse 2 (42,1 g).
Eksempel 3
Forbindelse 3: Til en oppløsning av forbindelse 2 (42,3 g, 81 mmol) i CH2CI2(833 ml) ble det tilsatt N-fenyltrifluormetansulfonimid (31,8 g, 89 mmol), etterfulgt av cesiumkarbonat (28,9 g, 89 mmol). Blandingen ble omrørt i 24 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, og etylacetat ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble vasket med vann (3 x) og saltoppløsning (1 x), og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (Ch^CI^EtOAc = 13/1) ga forbindelse 3 (49,5 g) som et hvitt pulver.
Eksempel 4
Forbindelse 4: Til en oppløsning av forbindelse 3 (25,2 g, 38,5 mmol) i DMF (240 ml) ble det tilsatt litiumklorid (11,45 g, 270 mmol), etterfulgt av diklorbis(trifenylfosfin)palladium(II) (540 mg, 0,77 mmol). Blandingen ble omrørt i 3 minutter under høyvakuum og på nytt tilført nitrogen. Til den ovenfor nevnte oppløsning ble det tilsatt tributylvinyltinn (11,25 ml). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 90 °C i 6 timer og avkjølt til 25 °C. Vann ble tilsatt til reaksjonsblandingen, og blandingen ble ekstrahert med etylacetat (3 x). Det kombinerte organiske lag ble vasket med vann (6 x) og saltoppløsning, og tørket over MgS04. Konsentrering ga en olje. Oljen ble fortynnet med diklormetan (40 ml), vann (0,693 ml, 38,5 mmol) og DBU (5,76 ml, 38,5 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 5 minutter og underkastet hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 2,5/1). Forbindelse 4 ble erholdt as hvitt, fast stoff (18,4 g).
Eksempel 5
Forbindelse 5: Til en oppløsning av forbindelse 4 (18,4 g, 34,5 mmol) i CH2CI2(70 ml) ved 0 °C ble det tilsatt trifluoreddiksyre (35 ml). Blandingen ble omrørt ved 0 °C i 2 timer, og oppløsningsmidler ble fordampet under redusert trykk. Reaksjonen ble stanset med mettet natriumkarbonatoppløsning og ble ekstrahert med etylacetat (3 x). Det kombinerte organiske lag ble vasket med mettet natriumkarbonatoppløsning (1 x), vann (2 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Konsentrering ga et fast stoff. Til en oppløsning av det ovenfor nevnte faste stoff i acetonitril (220 ml) ved 0 °C ble det tilsatt bisfurankarbonat (10,09 g, 34,2 mmol), etterfulgt av diisopropyletylamin (12,0 ml, 69,1 mmol) og DMAP (843 mg, 6,9 mmol). Blandingen ble varmet opp til 25 °C og omrørt i 12 timer. Oppløsningsmidler ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med etylacetat og ble vasket med vann (2 x), 5 % saltsyre (2 x), vann (2 x), 1 N natriumhydroksid (2 x), vann (2 x) og saltoppløsning (1 x) og tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 1/1) ga forbindelse 5 (13,5 g).
Eksempel 6
Forbindelse 6: Til en oppløsning av forbindelse 5 (13,5 g, 23 mmol) i etylacetat (135 ml) ble det tilsatt vann (135 ml), etterfulgt av 2,5 % osmiumtetraoksid/tert.-butanol (17 ml). Natriumperjodat (11,5 g) ble tilsatt i porsjoner i løpet av en 2 minutters periode. Blandingen ble omrørt i 90 minutter og ble fortynnet med etylacetat. Det organiske laget ble fraskilt og vasket med vann (3 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 1/2) ga forbindelse 6 som hvitt pulver (12 g).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 9,98 (1 H, s), 7,82 (2 H, m), 7,75 (2 H, m), 7,43 (2 H, m), 6,99 (2 H, m), 5,64 (1 H, m), 5,02 (2 H, m), 4,0-3,8 (9 H, m), 3,2-2,7 (7 H, m), 1,9-1,4 (3 H, m), 0,94 (6 H, m).
I. a. SOCl2/toluen/60 °C; b. PhOH/pyridin; II. a. NaOH/THF/H20;
b. HCI; III. b. SOCl2/toluen/60 °C; c etyllaktat/pyridin;
IV. Hz/10 % Pd-C/EtOAc
I. a. TFA/CH2CI2; b. bisfurankarbonat/i-Pr2NEt/DMAP; II. a. Et3SiCI/imidazol/DMF; b. Hz/20 % Pd(OH)2-C/iPrOH;
III. Des-Martin-reagens/CH2CI2
I. a. NaBH3CN/HOAc/EtOAc; b. 2 % HF/CH3CN;
II. HCHO/NaBH3CN/HOAc/EtOAc
Eksempel 8
Forbindelse 8: Til suspensjonen av forbindelse 7 (15,8 g, 72,5 mmol) i toluen (140 ml) ble det tilsatt DMF (1,9 ml), etterfulgt av tionylklorid (53 ml, 725 mmol). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 60 °C i 5 timer og inndampet under redusert trykk. Blandingen ble saminndampet med toluen (2 x), EtOAc og CH2CI2(2 x), hvorved man fikk et brunt, fast stoff. Til oppløsningen av det brune, faste stoff i CH2CI2ved 0 °C ble det tilsatt fenol (27,2 g, 290 mmol), etterfulgt av sakte tilsetning av pyridin (35 ml, 435 mmol). Reaksjonsblandingen fikk varmes opp til 25 °C og ble omrørt i 14 timer. Oppløsningsmidler ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med EtOAc, og det ble vasket med vann (3 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Konsentrering ga en mørk olje, som ble renset ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 4/1 til 1/1), hvorved man fikk forbindelse 8 (12,5 g).
Eksempel 9
Forbindelse 9: Til en oppløsning av forbindelse 8 (2,21 g, 6 mmol) i THF (30 ml) ble det tilsatt 12 ml 1,0 N NaOH-oppløsning. Blandingen ble omrørt ved 25 °C i 2 timer, og THF ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med vann, og eddiksyre (343 ml, 6 mmol) ble tilsatt. Vannfasen ble vasket med EtOAc (3 x), og så surgjort med konsentrert HCI inntil pH = 1. Vannfasen ble ekstrahert med EtOAc (3 x). Det kombinerte organiske lag ble vasket med vann (1 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Konsentrering under redusert trykk ga forbindelse 9 som et fast stoff (1,1 g).
Eksempel 10
Forbindelse 10: Til en suspensjon av forbindelse 9 (380 mg, 1,3 mmol) i toluen (2,5 ml) ble det tilsatt tionylklorid (1 ml, 13 mmol), etterfulgt av DMF (1 dråpe). Blandingen ble varmet opp ved 60 °C i 2 timer. Oppløsningsmidlet og reagenset ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble saminndampet med toluen (2 x) og CH2CI2, hvorved man fikk et hvitt, fast stoff. Til oppløsningen av det ovenfor nevnte faste stoff i CH2CI2(5 ml) ved -20 °C ble det tilsatt etyllaktat (294 ul, 2,6 mmol), etterfulgt av pyridin (420 ml, 5,2 mmol). Blandingen ble varmet opp til 25 °C og omrørt i 12 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk, hvorved man fikk et gult, fast stoff, som ble renset ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi for å frembringe forbindelse 10 (427 mg).
Eksempel 11
Forbindelse 11: Til en oppløsning av forbindelse 10 (480 mg) i EtOAc (20 ml) ble det tilsatt 10 % Pd-C (80 mg). Reaksjonsblandingen ble hydrogenert i 6 timer. Blandingen ble omrørt med kiselgur i 5 minutter og filtrert gjennom en kiselgurpute. Konsentrering under redusert trykk ga forbindelse 11 (460 mg).
Eksempel 12
Forbindelse 12 ble fremstilt ved hjelp av metodene i eksemplene her.
Eksempel 13
Forbindelse 13: Til en oppløsning av forbindelse 12 (536 mg, 1,0 mmol) i CH2CI2(10 ml) ble det tilsatt trifluoreddiksyre (2 ml). Blandingen ble omrørt i 2 timer og ble konsentrert under redusert trykk. Væsken ble saminndampet med CH2CI2(3 x) og EtOAc (3 x), hvorved man fikk et brunt, fast stoff. Til oppløsningen av det ovenfor nevnte brune, faste stoff i acetonitril (6,5 ml) ved 0 °C ble det tilsatt bisfu ran karbonat (295 mg, 1,0 mmol), etterfulgt av diisopropyletylamin (350 ul, 2,0 mmol) og DMAP (24 mg). Blandingen ble varmet opp til 25 °C og ble omrørt i 12 timer. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og ble vasket sekvensvis med vann (2 x), 0,5 N HCI (2 x), vann (2 x), 0,5 N NaOH-oppløsning (2 x), vann (2 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 1/1) ga forbindelse 13 (540 mg).
Eksempel 14
Forbindelse 14: Til en oppløsning av forbindelse 13 (400 mg, 0,67 mmol) i DMF (3 ml) ble det tilsatt imidazol (143 mg, 2,10 mmol), etterfulgt av trietylklorsilan (224 ul, 1,34 mmol). Blandingen ble omrørt i 12 timer. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og ble vasket med vann (5 x) og saltoppløsning, og tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 2/1) ga et hvitt, fast stoff (427 mg). Til oppløsningen av det ovenfor nevnte faste stoff i isopropanol (18 ml) ble det tilsatt 20 % palladium(II)hydroksid-på-karbon (120 mg). Blandingen ble hydrogenert i 12 timer. Blandingen ble omrørt med kiselgur i 5 minutter og filtrert gjennom en kiselgurpute. Konsentrering under redusert trykk ga forbindelse 14 (360 mg).
Eksempel 15
Forbindelse 15: Til en oppløsning av forbindelse 14 (101 mg, 0,18 mmol) i CH2CI2(5 ml) ble det tilsatt Dess-Martin-perjodan (136 mg, 0,36 mmol). Blandingen ble omrørt i 1 time. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 2/1) ga forbindelse 15 (98 mg).
Eksempel 16
Forbindelse 16: Til en oppløsning av forbindelse 15 (50 mg, 0,08 mmol) i EtOAc (0,5 ml) ble det tilsatt forbindelse 11 (150 mg, 0,41 mmol). Blandingen ble avkjølt til 0 °C, og eddiksyre (19 ul, 0,32 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av natriumcyanborhydrid (10 mg, 0,16 mmol). Blandingen ble varmet opp til 25 °C og ble omrørt i 14 timer. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og ble vasket med vann (3 x) og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Konsentrering ga en olje. Til oppløsningen av den ovenfor nevnte olje i acetonitril (2,5 ml) ble det tilsatt 48 % HF/CH3CN (0,1 ml). Blandingen ble omrørt i 30 minutter og ble fortynnet med EtOAc Den organiske fasen ble vasket med vann (3 x) og saltoppløsning (1 x), og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/iPrOH = 100/3) ga forbindelse 16 (50 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,15-7,05 (7 H, m), 7,30 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 6,64 (2 H, m), 5,73 (1 H, m), 5,45 (1 H, m), 5,13 (1 H, m), 4,93 (1 H, m), 4,22-3,75 (11 H, m), 3,4 (4 H, m), 3,35-2,80 (5 H, m), 2,1-1,8 (3 H, m), 1,40-1,25 (6 H, m), 0,94 (6 H, m).
Eksempel 17
Forbindelse 17: Til en oppløsning av forbindelse 16 (30 mg, 0,04 mmol) i EtOAc (0,8 ml) ble det tilsatt 37 % formaldehyd (26 ul, 0,4 mmol). Blandingen ble avkjølt til 0 °C, og eddiksyre (20 ul, 0,4 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av natriumcyanborhydrid (22 mg, 0,4 mmol). Blandingen ble varmet opp til 25 °C og ble omrørt i 14 timer. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og ble vasket med vann (3 x) og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/iPrOH = 100/3) ga forbindelse 17 (22 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,63 (2 H, m), 7,3-6,9 (9 H, m), 6,79 (2 H, m), 5,68 (1 H, m), 5,2 (1 H, m), 5,10 (1 H, m), 4,95 (1 H, m), 4,22 (2 H, m), 4,2-3,7 (21 H, m), 2,0-1,7 (3 H, m), 1,4-1,2 (6 H, m), 0,93 (6 H, m).
I. a. HCHO/100 °C; b. HCI/100 C; c. HBr/120 C; d. Boc20/Na2C03; II. a. Tf2NPh/Cs2C03; b. Bu3SnCH=CH2/LiCI/PdCI2(PPh3)2/90 °C; II. a. NaI04/Os04; b. NaBH4; IV. a. CBr4/PPh3; b. (BnO)2POH/Cs2C03; V. HJIO % Pd-C; VI. a. PhOH/DCC; b. NaOH; c. HCI; VII. etyllaktat/BOP; VIII. TFA/CH2CI2; VIII. forbindelse 15/NaBH3CN/HOAc.
Eksempel 18
Forbindelse 18: Forbindelse 18 ble innkjøpt fra Aldrich.
Eksempel 19
Forbindelse 19: Til forbindelse 18 (12,25 g, 81,1 mmol) ble det sakte tilsatt 37 % formaldehyd (6,15 ml, 82,7 mmol). Blandingen ble varmet opp ved 100 °C i 1 time. Blandingen ble avkjølt til 25 °C, ble fortynnet med benzen og vasket med vann (2 x). Konsentrering under redusert trykk ga en gul olje. Til den ovenfor nevnte olje ble det tilsatt 20 % HCI (16 ml), og blandingen ble varmet opp ved 100 °C i 12 timer. Blandingen ble gjort basisk med 40 % KOH-oppløsning ved 0 °C, og ble ekstrahert med EtOAc (3 x). Det kombinerte organiske lag ble vasket med vann og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Konsentrering ga en olje. Til oljen ble det tilsatt 48 % HBr (320 ml), og blandingen ble varmet opp ved 120 °C i 3 timer. Vann ble fjernet ved 100 °C under redusert trykk, hvorved man fikk et brunt, fast stoff. Til oppløsningen av det ovenfor nevnte faste stoff i vann/dioksan (200 ml/200 ml) ved 0 °C ble det sakte tilsatt natrium karbonatet (25,7 g, 243 mmol), etterfulgt av di-tert.-butyldikarbonat (19,4 g, 89 mmol). Blandingen ble varmet opp til 25 °C og omrørt i 12 timer. Dioksan ble fjernet under redusert trykk, og det gjenværende ble ekstrahert med EtOAc (3 x). Den kombinerte organisk fase ble vasket med vann (3 x) og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 4/1-3/1) ga forbindelse 19 som et hvitt, fast stoff (13,6 g).
Eksempel 20
Forbindelse 20: Til en oppløsning av forbindelse 19 (2,49 g, 10 mmol) i CH2CI2(100 ml) ble det tilsatt N-fenyltrifluormetansulfonimid (3,93 g, 11 mmol), etterfulgt av cesiumkarbonat (3,58 g, 11 mmol). Blandingen ble omrørt i 48 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, og etylacetat ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble vasket med vann (3 x) og saltoppløsning (1 x), og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 6/1) ga et hvitt, fast stoff (3,3 g). Til oppløsningen av det ovenfor nevnte faste stoff (2,7 g, 7,1 mmol) i DMF (40 ml) ble det tilsatt litiumklorid (2,11 g, 49,7 mmol), etterfulgt av diklorbis(trifenylfosfin)palladium(II) (100 mg, 0,14 mmol). Blandingen ble omrørt i 3 minutter under høyvakuum og på nytt tilført nitrogen. Til den ovenfor nevnte oppløsning ble det tilsatt tributylvinyltinn (2,07 ml, 7,1 mmol). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 90 °C i 3 timer og avkjølt til 25 °C. Vann ble tilsatt til reaksjonsblandingen, og blandingen ble ekstrahert med etylacetat (3 x). Det kombinerte organiske lag ble vasket med vann (6 x) og saltoppløsning, og tørket over MgS04. Konsentrering ga en olje. Oljen ble fortynnet med CH2CI2(5 ml), vann (128 ul, 7,1 mmol) og DBU (1 ml, 7,1 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 5 minutter og ble underkastet hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 9/1). Forbindelse 20 ble erholdt som et hvitt, fast stoff (1,43 g).
Eksempel 21
Forbindelse 21: Til en oppløsning av forbindelse 20 (1,36 g, 5,25 mmol) i etylacetat (16 ml) ble det tilsatt vann (16 ml), etterfulgt av 2,5 % osmiumtetraoksid/tert.-butanol (2,63 ml). Natriumperjodat (2,44 g) ble tilsatt i porsjoner i løpet av en 2 minutters periode. Blandingen ble omrørt i 45 minutter og ble fortynnet med etylacetat. Det organiske laget ble fraskilt og vasket med vann (3 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Konsentrering ga et brunt, fast stoff. Til oppløsningen av det ovenfor nevnte faste stoff i metanol (100 ml) ved 0 °C ble det tilsatt natriumborhydrid. Blandingen ble omrørt i 1 time ved 0 °C, og reaksjonen ble stanset med mettet NH4CI (40 ml). Metanol ble fjernet under redusert trykk, og det gjenværende ble ekstrahert med EtOAc (3 x). Det kombinerte organiske lag ble vasket med vann og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 2/1) ga forbindelse 21 (1,0 g).
Eksempel 22
Forbindelse 22: Til en oppløsning av forbindelse 21 (657 mg, 2,57 mmol) i CH2CI2(2 ml) ble det tilsatt en oppløsning av tetra brom ka rbon (1,276 g, 3,86 mmol) i CH2CI2(2 ml). Den ovenfor nevnte blanding ble tilsatt en oppløsning av trifenylfosfin (673 mg, 2,57 mmol) i CH2CI2(2 ml) i løpet av en 30 minutters periode. Blandingen ble omrørt i 2 timer og ble konsentrert under redusert trykk. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 9/1) ga bromidmellomproduktet (549 mg). Til oppløsningen av det ovenfor nevnte bromid (548 mg, 1,69 mmol) i acetonitril (4,8 ml) ble det tilsatt dibenzylfosfitt (0,48 ml, 2,19 mmol), etterfulgt av cesiumkarbonat (828 mg, 2,54 mmol). Blandingen ble omrørt i 48 timer og ble fortynnet med EtOAc Blandingen ble vasket med vann (3 x) og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 3/1 til 100 % EtOAc) ga forbindelse 22 (863 mg).
Eksempel 23
Forbindelse 23: Til en oppløsning av forbindelse 22 (840 mg) i etanol (80 ml) ble det tilsatt 10 % palladium-på-karbon (200 mg). Blandingen ble hydrogenert i 2 timer. Blandingen ble omrørt med kiselgur i 5 minutter og ble filtrert gjennom en kiselgurpute. Konsentrering under redusert trykk ga forbindelse 23 (504 mg).
Eksempel 24
Forbindelse 24: Til en oppløsning av forbindelse 23 (504 mg, 1,54 mmol) i pyridin (10,5 ml) ble det tilsatt fenol (1,45 g, 15,4 mmol), etterfulgt av DCC (1,28 g, 6,2 mmol). Blandingen ble varmet opp ved 65 °C i 3 timer, og pyridin ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med EtOAc (5 ml) og ble filtrert og vasket med EtOAc (2x5 ml). Konsentrering ga en olje, som ble renset ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/isopropanol = 100/3), hvorved man fikk difenylfosfonatmellomprodukt (340 mg). Til en oppløsning av den ovenfor forbindelse (341 mg, 0,71 mmol) i THF (1 ml) ble det tilsatt 0,85 ml 1,0 N NaOH-oppløsning. Blandingen ble omrørt ved 25 °C i 3 timer og THF ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med vann og ble vasket med EtOAc (3 x), og så surgjort med konsentrert HCI inntil pH = 1. Vannfasen ble ekstrahert med EtOAc (3 x). Det kombinerte organiske lag ble vasket med vann (1 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Konsentrering under redusert trykk ga forbindelse 24 som et fast stoff (270 mg).
Eksempel 25
Forbindelse 25: Til en oppløsning av forbindelse 24 (230 mg, 0,57 mmol) i DMF (2 ml) ble det tilsatt etyl-(s)-laktat (130 ul, 1,14 mmol), etterfulgt av diisopropyletylamin (400 n.1, 2,28 mmol) og benzotriazol-l-yloksytris(dimetylamino)-fosfoniumheksafluorfosfat (504 mg, 1,14 mmol). Blandingen ble omrørt i 14 timer og fortynnet med EtOAc Den organiske fasen ble vasket med vann (5 x) og saltoppløsning (1 x), og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH^I^isopropanol = 100/3) ga forbindelse 25 (220 mg).
Eksempel 26
Forbindelse 26: Til en oppløsning av forbindelse 25 (220 mg) i CH2CI2(2 ml) ble det tilsatt trifluoreddiksyre (1 ml). Blandingen ble omrørt i 2 timer og ble konsentrert under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og ble vasket med mettet natriumkarbonatoppløsning, vann og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Konsentrering ga forbindelse 26 (170 mg).
Eksempel 27
Forbindelse 27: Til en oppløsning av forbindelse 15 (258 mg, 0,42 mmol) i EtOAc (2,6 ml) ble det tilsatt forbindelse 26 (170 mg, 0,42 mmol), etterfulgt av eddiksyre (75 ul, 1,26 mmol). Blandingen ble omrørt i 5 minutter, og natriumcyanborhydrid (53 mg, 0,84 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 14 timer. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og ble vasket med mettet natriumbikarbonatoppløsning, vann (3 x) og saltoppløs-ning, og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CHzCIz/iPrOH = 100/4 til 100/6) ga mellomproduktet (440 mg). Til oppløsningen av den ovenfor forbindelse (440 mg) i acetonitril (10 ml) ble det tilsatt 48 % HF/CH3CN (0,4 ml). Blandingen ble omrørt i 2 timer, og acetonitril ble fjernet under redusert trykk. Det gjenværende ble fortynnet med EtOAc og ble vasket med vann (3 x) og saltoppløsning (1 x), og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/iPrOH = 100/5) ga forbindelse 27 (120 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,70 (2 H, m), 7,27 (2 H, m), 7,15 (5 H, m), 6,95 (3 H, m), 5,73 (1 H, m), 5,6-5,4 (1 H, m), 5,16 (1 H, m), 4,96 (1 H, m), 4,22-3,60 (13 H, m), 3,42 (2 H, m), 3,4-2,6 (11 H, m), 2,1-3,8 (3 H, m), 1,39 (3 H, m), 1,24 (3 H, m), 0,84 (6 H, m).
I. TfOCH2PO(OBn)2/Cs2C03; II. HVIO % Pd-C; III. a. TFA/CH2CI2; b. CbzCI/NaOH; IV. a. SOCI2/60 °C; b. PhOH/pyridin; V. a. NaOH/THF; b. HCI; c. SOCI2/60 °C; d. etyl-(s)-laktat/pyridin; VI. Hz/lO % Pd-C/HOAc; VII. a. forbindelse 15/NaBH3CN/HOAc; b. 2 % HF/CH3CN; VIII. esterase/1,0 PBS-buffer/CH3CN/DMSO
Eksempel 28
Forbindelse 28: Til en oppløsning av forbindelse 19 (7,5 g, 30 mmol) i acetonitril (420 ml) ble det tilsatt dibenzyltriflat (17,8 g, 42 mmol), etterfulgt av cesium karbonatet (29,4 g, 90 mmol). Blandingen ble omrørt i 2,5 timer og ble filtrert. Acetonitril ble fjernet under redusert trykk, og det gjenværende ble fortynnet med EtOAc Blandingen ble vasket med vann (3 x) og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 2/1 til 1/1) ga forbindelse 28 (14,3 g).
Eksempel 29
Forbindelse 29: Til en oppløsning av forbindelse 28 (14,3 g) i etanol (500 ml) ble det tilsatt 10 % palladium-på-karbon (1,45 g). Blandingen ble hydrogenert i 2 timer. Blandingen ble omrørt med kiselgur i 5 minutter og ble filtrert gjennom en kiselgurpute. Konsentrering under redusert trykk ga forbindelse 29 (9,1 g).
Eksempel 30
Forbindelse 30: Til en oppløsning av forbindelse 29 (9,1 g) i CH2CI2(60 ml) ble det tilsatt trifluoreddiksyre (30 ml). Blandingen ble omrørt i 4 timer og ble konsentrert under redusert trykk. Blandingen ble saminndampet med CH2CI2(3 x) og toluen, og ble tørket under høyvakuum, hvorved man fikk et hvitt, fast stoff. Det hvite, faste stoff ble oppløst i 2,0 N NaOH-oppløsning (45 ml, 90 mmol), og det ble avkjølt til 0 °C. Til den ovenfor nevnte oppløsning ble det sakte tilsatt en oppløsning av benzyl klorformiat (6,4 ml, 45 mmol) i toluen (7 ml). Blandingen ble varmet opp til 25 °C og ble omrørt i 6 timer. 2,0 N natriumhydroksid ble tilsatt til den ovenfor nevnte oppløsning inntil pH = 11. Den vandige fase ble ekstrahert med etyleter (3 x) og ble avkjølt til 0 °C. Til den ovenfor nevnte vandige fase ved 0 °C ble det tilsatt konsentrert HCI inntil pH = 1. Den vandige fase ble ekstrahert med EtOAc (3 x). De kombinerte organiske lag ble vasket med saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Konsentrering ga forbindelse 30 (11,3 g) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 31
Forbindelse 31: Til suspensjonen av forbindelse 30 (11,3 g, 30 mmol) i toluen (150 ml) ble det tilsatt tionylklorid (13 ml, 180 mmol), etterfulgt av DMF (noen få dråper). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 65 °C i 4,5 timer og ble inndampet under redusert trykk. Blandingen ble saminndampet med toluen (2 x), hvorved man fikk et brunt, fast stoff. Til oppløsningen av det brune, faste stoff i CH2CI2(120 ml) ved 0 °C ble det tilsatt fenol (11,28 g, 120 mmol), etterfulgt av sakte tilsetning av pyridin (14,6 ml, 180 mmol). Reaksjonsblandingen fikk varmes opp til 25 °C og ble omrørt i 14 timer. Oppløsningsmidler ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og vasket med vann (3 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Konsentrering ga en mørk olje, som ble renset ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 3/1 til 1/1), hvorved man fikk forbindelse 31 (9,8 g).
Eksempel 32
Forbindelse 32: Til en oppløsning av forbindelse 31 (9,8 g, 18,5 mmol) i THF (26 ml) ble det tilsatt 20,3 ml 1,0 N NaOH-oppløsning. Blandingen ble omrørt ved 25 °C i 2,5 timer, og THF ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med vann og ble vasket med EtOAc (3 x). Vannfasen ble avkjølt til 0 °C og ble surgjort med konsentrert HCI inntil pH = 1. Vannfasen ble ekstrahert med EtOAc (3 x). Det kombinerte organiske lag ble vasket med vann (1 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Konsentrering under redusert trykk ga et fast stoff (8,2 g). Til en suspensjon av det ovenfor nevnte faste stoff (4,5 g, 10 mmol) i toluen (50 ml) ble det tilsatt tionylklorid (4,4 ml, 60 mmol), etterfulgt av DMF (0,2 ml). Blandingen ble varmet opp ved 70 °C i 3,5 timer. Oppløsningsmidlet og reagenset ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble saminndampet med toluen (2 x), hvorved man fikk et hvitt, fast stoff. Til oppløsningen av det ovenfor nevnte faste stoff i CH2CI2(40 ml) ved 0 °C ble det tilsatt etyl-(s)-laktat (2,3 ml, 20 mmol), etterfulgt av pyridin (3,2 ml, 40 mmol). Blandingen ble varmet opp til 25 °C og omrørt i 12 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk og ble fortynnet med EtOAc Den organiske fasen ble vasket med 1 N HCI, vann og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 2/1 til 1/1) ga forbindelse 32 (4,1 g).
Eksempel 33
Forbindelse 33: Til en oppløsning av forbindelse 32 (3,8 g, 6,9 mmol) i EtOAc/EtOH (30 ml/30 ml) ble det tilsatt 10 % palladium-på-karbon (380 mg), etterfulgt av eddiksyre (400 ml, 6,9 mmol). Blandingen ble hydrogenert i 3 timer. Blandingen ble omrørt med kiselgur i 5 minutter og ble filtrert gjennom en kiselgurpute. Konsentrering under redusert trykk ga forbindelse 33 (3,5 g).
Eksempel 34
Forbindelse 34: Til en oppløsning av forbindelse 15 (1,70 g, 2,76 mmol) i EtOAc (17 ml) ble det tilsatt forbindelse 33 (3,50 g, 6,9 mmol). Blandingen ble omrørt i 5 minutter og ble avkjølt til 0 °C, og natriumcyanborhydrid (347 mg, 5,52 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 6 timer. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og ble vasket med mettet natriumbikarbonatoppløsning, vann (3 x) og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/iPrOH = 100/6) ga mellomproduktet (3,4 g). Til oppløsningen av den ovenfor forbindelse (3,4 g) i acetonitril (100 ml) ble det tilsatt 48 % HF/CH3CN (4 ml). Blandingen ble omrørt i 2 timer, og acetonitril ble fjernet under redusert trykk. Det gjenværende ble fortynnet med EtOAc og ble vasket med mettet natriumkarbonat, vann (3 x) og saltoppløsning (1 x), og det ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/iPrOH = 100/5) ga forbindelse 34 (920 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (2 H, m), 7,38-7,19 (5 H, m), 6,92 (3 H, m), 6,75 (2 H, m), 5,73 (1 H, m), 5,57-5,35 (1 H, m), 5,16 (2 H, m), 4,5 (2 H, m), 4,2-3,6 (13 H, m), 3,25-2,50 (11 H, m), 2,0-1,8 (3 H, m), 1,5 (3 H, m), 1,23 (3 H, m), 0,89 (6 H, m).
Eksempel 35
Forbindelse 35: Til en oppløsning av forbindelse 34 (40 mg) i CH3CN/DMSO (1 ml/0,5 ml) ble det tilsatt 1,0 M PBS-buffer (5 ml), etterfulgt av esterase (200^1). Blandingen ble varmet opp ved 40 °C i 48 timer. Blandingen ble renset ved hjelp av reversfase-HPLC, hvorved man fikk forbindelse 35 (11 mg). I. a. SOCIz/toluen/eO °C; b. P(OEt)3/toluen/120 C; II. a. forbindelse 14/Tf20; b.
NaBH4/EtOH/HOAc; c 2 % HF/CH3CN
Eksempel 36
Forbindelse 36: Forbindelse 36 ble innkjøpt fra Aldrich.
Eksempel 37
Forbindelse 37: Til en oppløsning av forbindelse 36 (5,0 g, 40 mmol) i kloroform (50 ml) ble det sakte tilsatt tionylklorid (12 ml). Blandingen ble varmet opp ved 60 °C i 2,5 timer. Blandingen ble konsentrert under redusert trykk, hvorved man fikk et gult, fast stoff. Til suspensjonen av det ovenfor nevnte faste stoff (5,2 g, 37 mmol) i toluen (250 ml) ble det tilsatt trietylfosfitt (19 ml, 370 mmol). Blandingen ble varmet opp ved 120 °C i 4 timer og ble konsentrert under redusert trykk, hvorved man fikk et brunt, fast stoff. Det faste stoffet ble oppløst i EtOAc og ble gjort basisk med 1,0 N NaOH. Den organiske fasen ble fraskilt og ble vasket med vann (2 x) og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/iPrOH = 9/1) ga forbindelse 37 (4,8 g).
Eksempel 38
Forbindelse 38: Til en oppløsning av forbindelse 14 (100 mg, 0,16 mmol) og forbindelse 37 (232 mg, 0,74 mmol) i CH2CI2(1 ml) ved -40 °C ble det sakte tilsatt trifluoreddiksyreanhydrid (40 ul, 0,24 mmol). Blandingen ble sakte varmet opp til 25 °C og ble omrørt i 12 timer. Blandingen ble konsentrert og ble fortynnet med EtOH/EtOAc (2 ml/0,4 ml). Til den ovenfor nevnte oppløsning ved 0 °C ble det tilsatt natriumborhydrid (91 mg) i porsjoner. Blandingen ble omrørt ved 0 °C i 3 timer og ble fortynnet med EtOAc Blandingen ble vasket med mettet natriumbikarbonat, vann og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH^I^iPrOH = 100/5 til 100/10) ga mellomproduktet (33 mg). Til oppløsningen av det ovenfor nevnte mellomprodukt i acetonitril (2,5 ml) ble det tilsatt 48 % HF/CH3CN (0,1 ml). Blandingen ble omrørt i 30 minutter og ble fortynnet med EtOAc Den organiske oppløsning ble vasket med 0,5 N natriumhydroksid, vann og saltoppløsning og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av revers-HPLC ga forbindelse 38 (12 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,02 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 5,70 (1 H, m), 5,45 (1 H, m), 5,05 (1 H, m), 4,2-3,4 (19 H, m), 3,4-2,8 (5 H, m), 2,45-2,20 (4 H, m), 2,15-1,81 (5 H, m), 1,33 (6 H, m), 0,89 (6 H, m).
I. a. SOCl2/toluen/60 °C; b. ArOH/pyridin; II. a. NaOH/THF/H20; b. HCI; III. b. SOCl2/toluen/60 °C; c. etyllaktat/pyridin; IV. Hz/10 % Pd-C/EtOAc/HOAc; V. a. forbindelse 6/MgS04;
b. HOAc/NaCNBH3
Eksempel 39
Forbindelse 39 ble fremstilt ved hjelp av metodene ifølge de tidligere eksemplene.
Eksempel 40
Forbindelse 40: Til suspensjonen av forbindelse 39 (4,25 g, 16,4 mmol) i toluen (60 ml) ble det tilsatt tionylklorid (7,2 ml, 99 mmol), etterfulgt av DMF (noen få dråper). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 65 °C i 5 timer og ble inndampet under redusert trykk. Blandingen ble saminndampet med toluen (2 x), hvorved man fikk et brunt, fast stoff. Til oppløsningen av det brune, faste stoff i CH2CI2(60 ml) ved 0 °C ble det tilsatt 2,6-dimetylfenol (8,1 g, 66 mmol), etterfulgt av sakte tilsetning av pyridin (8 ml, 99 mmol). Reaksjonsblandingen fikk varmes opp til 25 °C og ble omrørt i 14 timer. Oppløsningsmidler ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og vasket med vann (3 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 3/1 til 1/1) ga forbindelse 40 (1,38 g).
Eksempel 41
Forbindelse 41: Til en oppløsning av forbindelse 40 (1,38 g, 1,96 mmol) i THF (6 ml) ble det tilsatt 3,55 ml 1,0 N NaOH-oppløsning. Blandingen ble omrørt ved 25 °C i 24 timer, og THF ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med vann og ble vasket med EtOAc (3 x). Vannfasen ble avkjølt til 0 °C og ble surgjort med konsentrert HCI inntil pH = 1. Vannfasen ble ekstrahert med EtOAc (3 x). Det kombinerte organiske lag ble vasket med vann (1 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Konsentrering under redusert trykk ga forbindelse 41 som et hvitt, fast stoff (860 mg).
Eksempel 42
Forbindelse 42: Til en suspensjon av forbindelse 41 (1,00 g, 2,75 mmol) i toluen (15 ml) ble det tilsatt tionylklorid (1,20 ml, 16,5 mmol), etterfulgt av DMF (3 dråper). Blandingen ble varmet opp ved 65 °C i 5 timer. Oppløsningsmidlet og reagenset ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble saminndampet med toluen (2 x), hvorved man fikk et brunt, fast stoff. Til oppløsningen av det ovenfor nevnte faste stoff i CH2CI2(11 ml) ved 0 °C ble det tilsatt etyl-(s)-laktat (1,25 ml, 11 mmol), etterfulgt av pyridin (1,33 ml, 16,6 mmol). Blandingen ble varmet opp til 25 °C og omrørt i 12 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk og ble fortynnet med EtOAc Den organiske fasen ble vasket med 1 N HCI, vann og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 1,5/1 til 1/1) ga forbindelse 42 (470 mg).
Eksempel 43
Forbindelse 43: Til en oppløsning av forbindelse 42 (470 mg) i EtOH (10 ml) ble det tilsatt 10 % palladium-på-karbon (90 mg), etterfulgt av eddiksyre (150^1). Blandingen ble hydrogenert i 6 timer. Blandingen ble omrørt med kiselgur i 5 minutter og ble filtrert gjennom en kiselgurpute. Konsentrering under redusert trykk ga forbindelse 43 (400 mg).
Eksempel 44
Forbindelse 44: Til en oppløsning av forbindelse 6 (551 mg, 0,93 mmol) i 1,2-dikloretan (4 ml) ble det tilsatt forbindelse 43 (400 mg, 1,0 mmol), etterfulgt av MgS04(1
g). Blandingen ble omrørt i 3 timer, og eddiksyre (148^1) og natriumcyanborhydrid (117 mg, 1,86 mmol) ble tilsatt etter hverandre. Blandingen ble omrørt i 1 time. Blandingen ble
fortynnet med EtOAc og ble vasket med mettet natriumbikarbonatoppløsning, vann (3 x) og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (EtOAc to EtOAc/EtOH = 9/1) ga forbindelse 44. Forbindelse 44 ble oppløst i CH2CI2(25 ml), og trifluoreddiksyre (100^1) ble tilsatt. Blandingen ble konsentrert, hvorved man fikk forbindelse 44 som et TFA-salt (560 mg). <1>H-NMR (CDCI3) 8 7,74 (2 H, m), 7,39 (2 H, m), 7,20 (2 H, m), 7,03 (5 H, m), 5,68 (1 H, m), 5,43 (1 H, m), 5,01 (1 H, m), 4,79 (1 H, m), 4,35-4,20 (4 H, m), 4,18-3,4 (11 H, m), 3,2-2,6 (9 H, m), 2,30 (6 H, m), 1,82 (1 H, m), 1,70 (2 H, m), 1,40-1,18 (6 H, m), 0,91 (6 H, m). I. b. SOCIz/toluen/eO °C; c propyl-(s)-laktat/pyridin; II. Hz/lO % Pd-C/EtOAc; III. a. forbindelse 6/MgS04;
b. HOAc/NaCNBH3
Eksempel 45
Forbindelse 45: Til en suspensjon av forbindelse 41 (863 mg, 2,4 mmol) i toluen (13 ml) ble det tilsatt tionylklorid (1,0 ml, 14,3 mmol), etterfulgt av DMF (3 dråper). Blandingen ble varmet opp ved 65 °C i 5 timer. Oppløsningsmidlet og reagenset ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble saminndampet med toluen (2 x), hvorved man fikk et brunt, fast stoff. Til oppløsningen av det ovenfor nevnte faste stoff i CH2CI2(10 ml) ved 0 °C ble det tilsatt propyl-(s)-laktat (1,2 ml, 9,6 mmol), etterfulgt av trietylamin (2,0 ml,
14,4 mmol). Blandingen ble varmet opp til 25 °C og omrørt i 12 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk og ble fortynnet med EtOAc. Den organiske fasen ble vasket med vann og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 1,5/1 til 1/1) ga forbindelse 45 (800 mg).
Eksempel 46
Forbindelse 46: Til en oppløsning av forbindelse 45 (785 mg) i EtOH (17 ml) ble det tilsatt 10 % palladium-på-karbon (150 mg), etterfulgt av eddiksyre (250^1). Blandingen ble hydrogenert i 16 timer. Blandingen ble omrørt med kiselgur i 5 minutter og ble filtrert gjennom en kiselgurpute. Konsentrering under redusert trykk ga forbindelse 46 (700 mg).
Eksempel 47
Forbindelse 47: Til en oppløsning av forbindelse 6 (550 mg, 0,93 mmol) i 1,2-dikloretan (4 ml) ble det tilsatt forbindelse 43 (404 mg, 1,0 mmol), etterfulgt av MgS04(1
g). Blandingen ble omrørt i 3 timer, og eddiksyre (148^1) og natriumcyanborhydrid (117 mg, 1,86 mmol) ble tilsatt etter hverandre. Blandingen ble omrørt i 1 time. Blandingen ble
fortynnet med EtOAc og ble vasket med mettet natriumbikarbonatoppløsning, vann (3 x) og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (EtOAc til EtOAc/EtOH = 9/1) ga forbindelse 47. Forbindelse 47 ble oppløst i CH2CI2(25 ml), og trifluoreddiksyre (100^1) ble tilsatt. Blandingen ble konsentrert, hvorved man fikk forbindelse 47 som et TFA-salt (650 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,74 (2 H, m), 7,41 (2 H, m), 7,25-7,1 (2 H, m), 7,02 (5 H, m), 5,65 (1 H, m), 5,50 (1 H, m), 5,0-4,75 (2 H, m), 4,25-4,05 (4 H, m), 4,0-3,4 (11 H, m), 3,2-2,6 (9 H, m), 2,31 (6 H, m), 1,82-1,51 (3 H, m), 1,45-1,2 (5 H, m), 0,93 (9 H, m).
Eksempel 48
Forbindelse 48 ble laget ved hjelp av metodene ifølge de tidligere eksemplene.
Eksempel 49
Forbindelse 49: Til en oppløsning av forbindelse 48 (100 mg, 0,13 mmol) i pyridin (0,75 ml) ble det tilsatt L-alaninmetylesterhydroklorid (73 mg, 0,52 mmol), etterfulgt av DCC (161 mg, 0,78 mmol). Blandingen ble varmet opp ved 60 °C i 1 time. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og ble vasket med 0,2 N HCI, vann, 5 % natriumbikarbonat og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/iPrOH = 100/5) ga forbindelse 49 (46 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,73 (2 H, m), 7,38-7,18 (7 H, m), 7,03 (2 H, m), 6,89 (2 H, m), 5,68 (1 H, m), 5,05 (1 H, m), 4,95 (1 H, m), 4,30 (3 H, m), 4,0-3,6 (12 H, m), 3,2-2,8 (7 H, m), 1,84-1,60 (3 H, m), 1,38 (3 H, m), 0,93 (6 H, m).
Eksempel 50
Forbindelse 50: Til en oppløsning av forbindelse 48 (100 mg, 0,13 mmol) i pyridin (0,75 ml) ble det tilsatt metyl-(s)-laktat (41 mg, 0,39 mmol), etterfulgt av DCC (81 mg, 0,39 mmol). Blandingen ble varmet opp ved 60 °C i 2 timer, og pyridin ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med EtOAc (5 ml) og ble filtrert. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/iPrOH = 100/5) ga forbindelse 50 (83 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,74 (2 H, m), 7,38-7,14 (7 H, m), 7,02 (2 H, m), 6,93 (2 H, m), 5,67 (1 H, m), 5,18 (1 H, m), 5,04 (1 H, m), 4,92 (1 H, m), 4,5 (2 H, m), 4,0-3,68 (12 H, m), 3,2-2,75 (7 H, m), 1,82 (1 H, m), 1,75-1,50 (5 H, m), 0,93 (6 H, m).
I. benzotriazol-l-yloksytripyrrolidinfosfoniumheksafluorfosfat/ROH/iPr2NEt; II. 15 % HF/CH3CN; III. forbindelse 48/DCC/pyridin/60 °C; IV. a. hVlO % Pd-C; b.
NaBH3CNHCHO/HOAc
Eksempel 51
Forbindelse 51: Til en oppløsning av benzyl-(s)-laktat (4,0 g, 20 mmol) i DMF (40 ml) ble det tilsatt imidazol (2,7 g, 20 mmol), etterfulgt av tert.-butyldimetylsilylklorid (3,3 g, 22 mmol). Blandingen ble omrørt i 14 timer og fortynnet med EtOAc. Den organiske fasen ble vasket med 1,0 N HCI-oppløsning (2 x), vann (2 x) og saltoppløsning (1 x), og tørket over MgS04. Konsentrering ga laktatmellomproduktet (6,0 g). Til oppløsningen av det ovenfor nevnte mellomprodukt i EtOAc (200 ml) ble det tilsatt 10 % palladium-på-karbon (700 mg). Blandingen ble hydrogenert i 2 timer. Blandingen ble omrørt med kiselgur i 5 minutter og ble filtrert gjennom en kiselgurpute. Konsentrering ga forbindelse 51 (3,8 g).
Eksempel 52
Forbindelse 52: Til en oppløsning av forbindelse 51 (1,55 g, 7,6 mmol) i CH2CI2(20 ml) ble det tilsatt 4-benzyloksykarbonylpiperidinetanol (2,00 g, 7,6 mmol), etterfulgt av benzotriazol-l-yloksytripyrrolidinofosfoniumheksafluorfosfat (4,74 g, 9,1 mmol) og diisopropyletylamin (1,58 ml, 9,1 mmol). Blandingen ble omrørt i 14 timer, og diklormetan ble fjernet. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og ble vasket med saltoppløsning, og tørket med MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 10/1) ga forbindelse 52 (1,50 g).
Eksempel 53
Forbindelse 53: Til en oppløsning av forbindelse 52 (1,50 g) i CH3CN ble det tilsatt 58 % HF/CH3CN (5 ml). Blandingen ble omrørt i 30 minutter, og acetonitril ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og ble vasket med vann og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksaner/EtOAc = 1/1) ga forbindelse 53 (1,00 g).
Eksempel 54
Forbindelse 54: Til en oppløsning av forbindelse 48 (769 mg, 1,0 mmol) i pyridin (6,0 ml) ble det tilsatt forbindelse 53 (1,0 g, 3,0 mmol), etterfulgt av DCC (618 mg, 3,0 mmol). Blandingen ble varmet opp ved 60 °C i 2 timer, og pyridin ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med EtOAc (5 ml), og ble filtrert. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (Cr-^CIViPrOH = 100/4) ga forbindelse 54 (630 mg).
Eksempel 55
Forbindelse 55: Til en oppløsning av forbindelse 54 (630 mg, 0,58 mmol) i EtOAc (30 ml) ble det tilsatt 10 % palladium-på-karbon (63 mg), etterfulgt av eddiksyre (80^1). Blandingen ble hydrogenert i 2 timer. Blandingen ble omrørt med kiselgur i 5 minutter og ble filtrert gjennom en kiselgurpute. Konsentrering ga mellomproduktet. Til oppløsningen av det ovenfor nevnte mellomprodukt i EtOAc (10 ml) ble det tilsatt 37 % formaldehyd (88 ul, 1,18 mmol), etterfulgt av eddiksyre (101 ul, 1,77 mmol). Blandingen ble avkjølt til 0 °C, og natriumcyanborhydrid (74 mg, 1,18 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved 25 °C i 80 minutter og ble fortynnet med EtOAc Blandingen ble vasket med vann og saltoppløsning, og ble tørket over MgS04. Konsentrering ga forbindelse 55 som et hvitt, fast stoff (530 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,74 (2 H, m), 7,40-7,15 (7 H, m), 7,03 (2 H, m), 6,92 (2 H, m), 5,66 (1 H, m), 5,20-5,00 (3 H, m), 4,58-4,41 (2 H, m), 4,16 (2 H, m), 4,0-3,7 (9 H, m), 3,4-2,6 (14 H, m), 1,90-1,50 (13 H, m), 0,92 (6 H, m).
I. R2NOH/DCC/pyridin
Eksempel 56
Forbindelse 56 ble laget ved hjelp av metodene ifølge de tidligere eksemplene.
Eksempel 57
Forbindelse 57: Til en oppløsning av forbindelse 56 (100 mg, 0,12 mmol) i pyridin (0,6 ml) ble det tilsatt N-hydroksymorfolin (50 mg, 0,48 mmol), etterfulgt av DCC (99 mg, 0,48 mmol). Blandingen ble omrørt i 14 timer, og pyridin ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og ble filtrert. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/iPrOH = 100/5) ga forbindelse 57 (53 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (2 H, d, J = 8,6 Hz), 7,15 (2 H, d, J = 7,6 Hz), 6,99 (2 H, d, J = 8,8 Hz), 6,90 (2 H, m), 5,67 (1 H, m), 5,18 (1 H, m), 5,05 (1 H, m), 4,95 (1 H, m), 4,58-4,38 (2 H, m), 4,21 (2 H, m), 4,02-3,80 (13 H, m), 3,55-3,38 (2 H, m), 3,2-2,78 (9 H, m), 1,9-1,8 (1 H, m), 1,8-0,95 (5 H, m), 1,29 (3 H, m), 0,93 (6 H, m).
Eksempel 58
Forbindelse 58: Til en oppløsning av forbindelse 56 (100 mg, 0,12 mmol) i pyridin (0,6 ml) ble det tilsatt N,N-dimetylhydroksylaminhydroklorid (47 mg, 0,48 mmol), etterfulgt av DCC (99 mg, 0,48 mmol). Blandingen ble omrørt i 6 timer, og pyridin ble fjernet under redusert trykk. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og ble filtrert. Rensing ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (CH2Cl2/iPrOH = 100/5) ga forbindelse 58 (35 mg).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,15 (2 H, d, J = 8,2 Hz), 6,99 (2 H, d, J = 8,4 Hz), 6,89 (2 H, m), 5,65 (1 H, d, J = 5,2 Hz), 5,15 (1 H, m), 4,98 (2 H, m), 4,42 (2 H, m), 4,18 (2 H, m), 4,0-3,6 (9 H, m), 3,2-2,7 (13 H, m), 1,92-1,45 (6 H, m), I, 25 (3 H, m), 0,90 (6 H, m).
I. a. CbzCI/NaOH; b. SOCl2/toluen/60 °C; c ArOH/pyridin; II. a. NaOH/THF/H20; b. HCI; III. a. SOCl2/toluen/60 °C;
b. alkyllaktat/pyridin; IV. Hz/10 % Pd-C/EtOAc/HOAc;
V. a. forbindelse 6/MgS04; b. HOAc/NaCNBH3
Aminometylfosfonsyre 59 beskyttes som benzylkarbamat. Fosfonsyren behandles med tionylklorid for å generere dikloridat, som reagerer med fenol eller 2,6-dimetylfenol til forbindelse 60. Forbindelse 60 hydrolyseres med natriumhydroksid, etterfulgt av surgjøring til monosyre 61. Monosyre 61 behandles med tionylklorid for å generere monokloridat, som reagerer med forskjellige alkyl-(s)-laktater til forbindelse 62. Forbindelse 62 hydrogeneres med 10 % Pd-C i nærvær av eddiksyre, slik at forbindelse 63 fås. Forbindelse 63 omsettes med aldehyd 6 i nærvær av MgS04slik at imin dannes, som reduseres med natriumcyanborhydrid for å generere forbindelse 64.
I. a. n-BuLi; b. forbindelse 15; II. H2/10 % Pd-C/HOAc; IV. PPh3/DEAD
Forbindelse 65 fremstilles fra 2-hydroksy-5-brompyridin ved alkylering, J. Med. Chem., 1992, 35, 3525. Forbindelse 65 behandles med n-butyllitium for å generere aryllitium, som reagerer med aldehyd 15 slik at forbindelse 66 dannes, J. Med. Chem., 1994, 37, 3492. Forbindelse 66 hydrogeneres med 10 % Pd-C i nærvær av eddiksyre, hvorved man får forbindelse 67, J. Med. Chem., 2000, 43, 721. Forbindelse 68 fremstilles fra forbindelse 67 med tilsvarende alkohol under Mitsonobu-reaksjonsbetingelser, Bioorg. Med.Chem. Lett., 1999, 9, 2747.
Eksempelavsnitt O
Eksempel 1
Metyl-2-(S)-(dimetyletoksykarbonylamino)-3-(4-pyridyl)propanoat (2): En oppløsning av N-tert.-butoksykarbonyl-4-pyridylalanin (1, 9,854 g, 37 mmol, Peptech), 4-dimetylaminopyridin (4,52 g, 37 mmol, Aldrich) og disykloheksylkarbodiimid (15,30 g, 74,2 mmol, Aldrich) i metanol (300 ml) ble omrørt ved 0 °C i 2 timer og ved romtemperatur i 12 timer. Etter at de faste stoffene var fjernet ved filtrering, ble filtratet konsentrert under redusert trykk. Mer disykloheksylurea ble fjernet ved gjentatt triturering av den konsentrerte rest i EtOAc, etterfulgt av filtrering. Resten ble kromatografert på silikagel, hvorved man fikk metylesteren 2 (9,088 g, 88 %).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 8,53 (d, 2 H, J = 5,7 Hz), 7,09 (d, 2 H, J = 5,7 Hz), 5,04 (br, 1 H), 4,64 (br, 1 H), 3,74 (s, 3 H), 3,16 (dd, 1 H, J = 13,5 og 5,7 Hz), 3,02 (dd, 1 H, J = 13,5 og 6,3 Hz), 1,42 (s, 9 H).
MS (ESI) 281 (M + H).
Eksempel 2
l-klor-3-(S)-(dimetyletoksykarbonylamino)-4-(4-pyridyl)-2-(S)-butanol (3): En oppløsning av diisopropylamin (37,3 ml, 266 mmol, Aldrich) i THF (135 ml) ble omrørt ved -78 °C, og en oppløsning av n-butyllitium (102 ml 2,3 M oppløsning og 18 ml 1,4 M oppløsning, 260 mmol, Aldrich) i heksan ble tilsatt. Etter 10 minutter ble kjølebadet fjernet, og oppløsningen ble omrørt i 10 minutter ved omgivelsestemperatur. Oppløsningen ble på nytt avkjølt ved -78 °C og omrørt, og en oppløsning av kloreddiksyre (12,255 g, 130 mmol, Aldrich) i THF (50 ml) ble tilsatt i løpet av 20 minutter. Etter at oppløsningen var omrørt i 15 minutter, ble denne dianionoppløsning overført til en omrørt oppløsning av metylesteren 2 (9,087 g, 32,4 mmol) i THF (100 ml) ved 0 °C i løpet av 15 minutter. Den resulterende gule oppslemming ble omrørt ved 0 °C i 10 minutter og avkjølt ved -78 °C. En oppløsning av eddiksyre (29 ml, 507 mmol, Aldrich) i THF (29 ml) ble hurtig tilsatt til oppslemmingen, og den resulterende oppslemming ble omrørt ved -78 °C i 30 minutter, ved 0 °C i 30 minutter og ved romtemperatur i 15 minutter. Den resulterende oppslemming ble oppløst i mettet NaHC03-oppløsning (750 ml) og EtOAc (500 ml). Det fraskilte vannlag ble ekstrahert med EtOAc (300 ml x 2), og de kombinerte organiske fraksjoner ble vasket med vann (750 ml x 2) og mettet NaCI-oppløsning (250 ml). Den resulterende oppløsning ble tørket (MgS04) og inndampet under redusert trykk.
En oppløsning av resten i THF (170 ml) og vann (19 ml) ble omrørt ved 0 °C, og NaBH4(3,375 g, 89,2 mmol, Aldrich) ble tilsatt. Etter 30 minutter ble oppløsningen inndampet under redusert trykk, og resten ble oppløst i EtOAc, surgjort med vandig NaHS04og så nøytralisert ved tilsetning av mettet, vandig NaHC03-oppløsning. Den fraskilte vandige fraksjon ble ekstrahert med EtOAc (100 ml), og de kombinerte organiske fraksjoner ble vasket med vann (500 ml) og mettet NaCI-oppløsning (100 ml). Oppløsningen ble tørket (MgS04) og inndampet under redusert trykk. Resten ble kromatografert på silikagel, hvorved man fikk klorhydriner 3 og 4 (4,587 g, 47 %) som en blanding av to diastereomerer (3~4:1). Den erholdte blanding ble rekrystallisert fra EtOAc-heksan to ganger, hvorved man fikk ønsket ren diastereomer 3 (2,444 g, 25 %) som gule krystaller.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 8,53 (d, 2 H, J = 5,7 Hz), 7,18 (d, 2 H, J = 5,7 Hz), 4,58 (br, 1 H), 3,94 (m, 1 H), 3,87 (br, 1 H), 3,75-3,54 (m, 2 H), 3,05 (dd, 1 H, J = 13,8 og 3,9 Hz), 2,90 (dd, 1 H, J = 13,8 og 8,4 Hz), 1,36 (s, 9 H).
MS (ESI) 301 (M + H).
Eksempel 3
Epoksidet 5: En oppløsning av klorhydrinet 3 (1,171 g, 3,89 mmol) i etanol (39 ml) ble omrørt ved romtemperatur, og 0,71 M KOH i etanol (6,6 ml) ble tilsatt. Etter 1,5 timer ble blandingen konsentrert under redusert trykk, og resten ble oppløst i EtOAc (60 ml) og vann (60 ml). Den fraskilte vandige fraksjon ble ekstrahert med EtOAc (60 ml), og de kombinerte organiske fraksjoner ble vasket med mettet NaCI-oppløsning, tørket (MgS04) og konsentrert under redusert trykk, hvorved man fikk epoksidet (1,058 g, kvantitativt).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 8,52 (d, 2 H, J = 6,0 Hz), 7,16 (d, 2 H, J = 6,0 Hz), 4,57 (d, 1 H, J = 7,8 Hz), 3,76 (br, 1 H), 3,02-2,92 (m, 2 H), 2,85-2,79 (m, 2 H), 2,78-2,73 (m, 1 H), 1,37 (s, 9 H). MS (ESI) 265 (M + H).
Eksempel 4
Hydroksyaminet 6: En oppløsning av epoksidet 5 erholdt ovenfor og i-BuNH2(3,9 ml, 39,2 mmol, Aldrich) i 58 ml i-PrOH ble omrørt ved 65 °C i 2 timer, og oppløsningen ble konsentrert under redusert trykk. Rest-i-PrOH ble fjernet ved oppløsning av resten i toluen og konsentrering av oppløsningen to ganger.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 8,51 (d, 2 H, J = 6,0 Hz), 7,18 (d, 2 H, J = 6,0 Hz), 4,70 (d, 1 H, J = 9,6 Hz), 3,86 (br, 1 H), 3,46 (q, 1 H, J = 5,8 Hz), 3,06 (dd, 1 H, J = 14,1 og 3,9 Hz), 2,79 (dd, 1 H, J = 14,1 og 9,0 Hz), 2,76-2,63 (m, 3 H), 2,43 (m, 2 H, J = 6,9 Hz), 1,73 (m, 1 H, J = 6,6 Hz), 1,36 (s, 9 H), 0,93 (d, 3 H, J = 6,6 Hz), 0,92 (d, 3 H, J = 6,6 Hz).
MS (ESI) 338 (M + H).
Eksempel 5
Sulfonamidet 7: En oppløsning av urenset 6 og p-metoksybenzensulfonylklorid (890 mg, 4,31 mmol, Aldrich) i CH2CI2(24 ml) ble omrørt ved 0 °C i 2 timer og ved romtemperatur i 13 timer. Oppløsningen ble vasket med mettet NaHC03-oppløsning, og den vandige vaskeoppløsning ble ekstrahert med CH2CI2(60 ml). Etter at de kombinerte organiske fraksjoner var tørket (MgS04) og konsentrert under redusert trykk, ble resten renset ved hjelp av kromatografi på silikagel, hvorved man fikk sulfonamidet 7 (1,484 g, 75<%>)<.>
<1>H-NMR (CDCI3) 5 8,51 (d, 2 H, J = 5,7 Hz), 7,73 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 7,21 (d, 2 H, J = 5,7 Hz), 7,00 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 4,68 (d, 1 H, J = 8,1 Hz), 4,08 (br, 1 H), 3,88 (s, 3 H), 3,83 (br, 2 H), 3,09 (d, 2 H, J = 5,1 Hz), 3,06-2,80 (m, 4 H), 1,85 (m, 1 H, J = 7,0 Hz), 1,34 (s, 9 H), 0,92 (d, 3 H, J = 6,3 Hz), 0,89 (d, 3 H, J = 6,6 Hz).
MS (ESI) 508 (M + H).
Eksempel 6
B i sfu ran karbamatet 9: En oppløsning av sulfonamidet 7 (1,484 g, 2,92 mmol) og trifluoreddiksyre (6,8 ml, 88,3 mmol, Aldrich) i CH2CI2(18 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Etter at oppløsningen var inndampet under redusert trykk, ble resten oppløst i acetonitril (10 ml) og toluen (10 ml) og inndampet til tørrhet to ganger, slik at man fikk urenset amin som TFA-salt. En oppløsning av det urensede amin, dimetylaminopyridin (72 mg, 0,59 mmol, Aldrich) og diisopropyletylamin (2,55 ml, 14,6 mmol, Aldrich) i acetonitril ble omrørt ved 0 °C etter hvert som bisfurankarbonatet 8 (907 mg, 3,07 mmol, erholdt fra Azar) ble tilsatt i porsjoner. Oppløsningen ble omrørt ved 0 °C i 1 time og ved romtemperatur i 19 timer og konsentrert under redusert trykk. Resten ble oppløst i EtOAc (60 ml), og det ble vasket med mettet NaHC03-oppløsning (60 ml). Etter at den vandige vaskeoppløsning var ekstrahert med EtOAc (60 ml), ble de kombinerte organiske fraksjoner vasket med mettet NaHC03(60 ml) og mettet NaCI-oppløsning (60 ml), tørket (MgS04) og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel, hvorved man fikk karbamatet 9 (1,452 g, 88 %).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 8,50 (d, 2 H, J = 5,7 Hz), 7,72 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 7,19 (d, 2 H, J = 5,7 Hz), 7,01 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 5,65 (d, 1 H, J = 5,1 Hz), 5,12 (d, 1 H, J = 9,3 Hz), 5,02 (q, 1 H, J = 6,7 Hz), 4,01-3,77 (m, 4 H), 3,88 (s, 3 H), 3,76-3,63 (m, 2 H), 3,18-2,76 (m, 7 H), 1,95-1,77 (m, 1 H), 1,77-1,56 (m, 2 H), 1,56-1,41 (m, 1 H), 0,94 (d, 3 H, J = 6,6 Hz), 0,90 (d, 3 H, J = 6,9 Hz).
MS (ESI) 564 (M + H).
Eksempel 7
Tetrahydropyridindietylfosfonatet 11: En oppløsning av pyridinet 9 (10,4 mg, 0,018 mmol) og triflatet 10 (8,1 mg, 0,027 mmol, i aceton-d6(0,75 ml) ble lagret ved romtemperatur i 9 timer, og oppløsningen ble konsentrert under redusert trykk:<31>P-NMR (aceton-d3) 8 14,7; MS (ESI) 714 (M<+>). Det konsentrerte urensede pyridiniumsalt ble oppløst i etanol (2 ml), det ble omrørt ved romtemperatur, og NaBH4(ca. 10 mg, Aldrich) ble tilsatt nå og da i løpet av 4 timer. Til blandingen ble det tilsatt en oppløsning av eddiksyre (0,6 ml, Aldrich) i etanol (3 ml) inntil pH i blandingen var 3-4. Mer NaBH4og eddiksyren ble tilsatt inntil reaksjonen var fullført. Blandingen ble forsiktig konsentrert under redusert trykk, og resten ble oppløst i mettet NaHC03-oppløsning (10 ml). Produktet ble ekstrahert ved å anvende EtOAc (10 ml x 3) og vasket med mettet NaCI-oppløsning, tørket (MgS04) og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel, hvorved man fikk produktet 11 (8,5 mg, 64 %).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,73 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 7,00 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 5,71 (d, 1 H, J = 5,1 Hz), 5,41 (br, 1 H), 5,15-5,08 (m, 1 H), 5,00 (br, 1 H), 4,14 (dq, 4 H, J = 7,2 Hz), 4,06-3,94 (m, 2 H), 3,88 (s, 3 H), 3,92-3,80 (m, 2 H), 3,75 (dd, 1 H, J = 9,6 og 6,6 Hz), 3,79-3,61 (m, 1 H), 3,24-2,94 (m, 6 H), 2,85 (d, 2 H, J = 11,7 Hz), 2,88-2,76 (m, 2 H), 2,75-2,63 (m, 1 H), 2,38-2,29 (m, 1 H), 2,24-2,2,12 (m, 2 H), 2,12-1,78 (m, 4 H), 1,30 (t, 6 H, J = 7,1 Hz), 0,94 (d, 3 H, J = 6,6 Hz), 0,91 (d, 3 H, J = 6,3 Hz).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 24,6.
MS (ESI) 740 (M + Na).
Eksempel 8
Tetrahydropyridindibenzylfosfonatet 13: Forbindelsen 13 ble erholdt ved hjelp av samme fremgangsmåte som beskrevet for forbindelse 11 ved å anvende pyridinet 9 (10,0 mg, 0,018 mmol) og triflatet 12 (9,4 mg, 0,022 mmol). Produktet 13 ble renset ved hjelp av preparativ TLC, hvorved man fikk dibenzylfosfonatet 13 (8,8 mg, 59 %).
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,73 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 7,35 (s, 10 H), 7,00 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 5,65 (d, 1 H, 2 H, J = 5,1 Hz), 5,39 (br, 1 H), 5,15-4,92 (m, 6 H), 4,03-3,77 (m, 6 H), 3,77-3,62 (m, 2 H), 3,56 (br, 1 H), 3,24-2,62 (m, 9 H), 2,32 (d, 1 H, J = 13,5 Hz), 2,24-1,75 (m, 6 H), 0,94 (d, 3 H, J = 6,6 Hz), 0,89 (d, 3 H, J = 6,3 Hz).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 25,5.
MS (ESI) 842 (M + H).
Eksempel 9
Fosfonsyren 14: En blanding av dibenzylfosfonatet 13 (8,8 mg, 0,011 mmol) og 10 % Pd/C i EtOAc (2 ml) og EtOH (0,5 ml) ble omrørt under H2-atmosfære i 10 timer ved romtemperatur. Etter at blandingen var filtrert gjennom kiselgur, ble filtratet konsentrert til tørrhet, hvorved man fikk produktet 14 (6,7 mg, kvantitativt).
<1>H-NMR (CD3OD) 5 7,76 (d, 2 H, J = 9,0 Hz), 7,10 (d, 2 H, J = 9,0 Hz), 5,68 (d, 1 H, J = 5,1 Hz), 5,49 (br, 1 H), 5,11 (m, 1 H), 3,90 (s, 3 H), 4,04-3,38 (m, 10 H), 3,22 (d, 2 H, J = 12,9 Hz), 3,18-3,00 (m, 2 H), 2,89-2,75 (m, 2 H), 2,68-2,30 (m, 3 H), 2,21-1,80 (m, 4 H), 0,92 (d, 3 H, J = 6,3 Hz), 0,85 (d, 3 H, J = 6,3 Hz).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 6,29.
MS (ESI) 662 (M + H).
Eksempel 10
Difenylbenzyloksymetylfosfonat 15: Til en oppløsning av difenylfosfitt (46,8 g, 200 mmol, Aldrich) i acetonitril (400 ml) (ved omgivelsestemperatur) ble det tilsatt kaliumkarbonat (55,2 g, 400 mmol), etterfulgt av sakte tilsetning av benzylklormetyleter (42 ml, 300 mmol, ca. 60 %, Fluka). Blandingen ble omrørt over natten og ble konsentrert under redusert trykk. Resten ble oppløst i EtOAc, det ble vasket med vann, mettet NaCI, tørket (Na2S04), filtrert og inndampet. Råproduktet ble kromatografert på silikagel, hvorved man fikk benzyleteren (6,8 g, 9,6 %) som en fargeløse væske.
Eksempel 11
Monosyre 16: Til en oppløsning av difenylbenzyloksymetylfosfonat 15 (6,8 g, 19,1 mmol) i THF (100 ml) ved romtemperatur ble det tilsatt 1 N NaOH i vann (21 ml, 21
mmol). Oppløsningen ble omrørt 3 timer. THF ble fordampet under redusert trykk, og vann (100 ml) ble tilsatt. Den vandige oppløsning ble avkjølt til 0 °C, nøytralisert til pH 7 med 3 N HCI og vasket med EtOAc Den vandige oppløsning ble på nytt avkjølt til 0 °C, surgjort med 3 N HCI til pH 1, mettet med natriumklorid og ekstrahert med EtOAc Det organiske laget ble vasket med saltoppløsning og tørket (Na2S04), filtrert og fordampet, og så saminndampet med toluen, hvorved man fikk monosyren (4,0 g, 75 %) som en fargeløs væske.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,28-7,09 (m, 10 H), 4,61 (s, 2 H), 3,81 (d, 2 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,8.
Eksempel 12
Etyllaktatfosfonat 18: Til en oppløsning av monosyre 16 (2,18 g,7,86 mmol) i vannfritt acetonitril (50 ml) under en nitrogenatmosfære ble det sakte tilsatt tionylklorid
(5,7 ml, 78 mmol). Oppløsningen ble omrørt i et 70 °C oljebad i 3 timer, avkjølt til romtemperatur og konsentrert. Resten ble oppløst i vannfritt diklormetan (50 ml), og denne oppløsningen ble avkjølt til 0 °C og omrørt under nitrogenatmosfære. Til den omrørte opp-løsning ble det tilsatt etyl-(S)-(-)laktat (2,66 ml, 23,5 mmol) og trietylamin (4,28 ml, 31,4 mmol). Oppløsningen ble varmet opp til romtemperatur og fikk omrøres i 1 time. Oppløsningen ble fortynnet med etylacetat, det ble vasket med vann, saltoppløsning, sitronsyre og saltoppløsning på nytt, tørket (MgS04), filtrert gjennom kiselgur, konsentrert under redusert trykk og kromatografert på silikagel under anvendelse av 30 % etylacetat i heksan. De to diastereomerene ble slått sammen.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,40-7,16 (m, 20 H), 5,18-5,13 (m, 2 H), 4,73 (s, 2 H), 4,66 (d, 2 H), 4,28-4,11 (m, 5 H), 4,05 (d, 2 H), 3,95 (d, 2 H), 1,62 (d, 3 H), 1,46 (d, 3 H), 1,30-1,18 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 19,6. 17,7.
Eksempel 13
Etyllaktatfosfonat med fri alkohol 19: Etyllaktatfosfonat 18 ble oppløst i EtOH (50 ml), og under en nitrogenatmosfære ble 10 % Pd-C (ca. 20 vekt%) tilsatt. Nitrogenatmosfæren ble erstattet med hydrogen (1 atm.), og suspensjonen ble omrørt i 2 timer, 10 % Pd-C ble på nytt tilsatt (20 vekt%), og suspensjonen ble omrørt i ytterligere 5 timer. Kiselgur ble tilsatt, reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom kiselgur, og filtratet ble konsentrert, hvorved man fikk 1,61 g (71 % fra monosyre 16) av alkoholen som en fargeløs væske.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,40-7,16 (m, 10 H), 5,16-5,03 (m, 2 H), 4,36-4,00 (m, 8 H), 1,62 (d, 3 H), 1,46 (d, 3 H), 1,30-1,22 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 22,3, 20,0.
Eksempel 14
Triflat 20: Til en oppløsning av etyllaktatfosfonat med fri alkohol 19 (800 mg, 2,79 mmol) i vannfritt diklormetan (45 ml) avkjølt til -40 °C under en nitrogenatmosfære ble det tilsatt trifluoreddiksyreanhydrid (0,516 ml, 3,07 mmol) og 2,6-lutidin (0,390 ml, 3,34 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 3 timer, så varmet opp til -20 °C og omrørt i ytterligere 1 time. 0,1 ekvivalent trifluoreddiksyreanhydrid og 2,6-lutidin ble så tilsatt, og omrøring ble gjenopptatt i ytterligere 90 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med iskaldt diklormetan, vasket med iskaldt vann, vasket med iskald saltoppløsning, og det organiske laget ble tørket (MgS04) og filtrert. Filtratet ble konsentrert og kromatografert på silikagel under anvendelse av 30 % EtOAc i heksan som elueringsmiddel, hvorved man fikk 602 mg (51 %) av triflatdiastereomerene som en blekrosa, gjennomsiktig væske.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,45-7,31 (m, 4 H), 7,31-7,19 (m, 6 H), 5,15-4,75 (m, 6 H), 4,32-4,10 (4 H), 1,62 (d, 3 H), 1,50 (d, 3 H), 1,30-1,22 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 10,3, 8,3.
Eksempel 15
Tetrahydropyridinprolegemidlet 21: En oppløsning av pyridinet 9 (11,1 mg, 0,020 mmol) og triflatet 20 (11,4 mg, 0,027 mmol) i aceton-d6(0,67 ml, Aldrich) ble lagret ved romtemperatur i 7 timer, og oppløsningen ble konsentrert under redusert trykk:<31>P-NMR (aceton-de) 5 11,7, 10,9; MS (ESI) 838 (M + H). Det konsentrerte urensede pyridiniumsalt ble oppløst i etanol (1 ml) og tilsatt 2-3 dråper av en oppløsning av eddiksyre (0,6 ml, Aldrich) i etanol (3 ml). Oppløsningen ble omrørt ved 0 °C, og NaBH4(7~8 mg, Aldrich) ble tilsatt. Mer eddiksyreoppløsning ble tilsatt for å regulere pH til 3-4 i reaksjonsblandingen. Tilsetninger av NaBH4og eddiksyreoppløsningen ble gjentatt inntil omsetningen var fullført. Blandingen ble forsiktig konsentrert under redusert trykk, og resten ble renset ved hjelp av kromatografi på C18-reversfasekolonnemateriale, etterfulgt av preparativ TLC under anvendelse av C18-reversfaseplate, hvorved man fikk prolegemidlet 21 (13,6 mg, 70 %) som en 2:3-blanding av to diastereomerer.
<1>H-NMR (CD3CN) 5 7,78 (d, 2 H, J = 9,0 Hz), 7,48-7,42 (m, 2 H), 7,35-7,27 (m, 3 H), 7,10 (d, 2 H, J = 9,0 Hz), 5,86 (m, 1 H), 5,60 (m, 1 H), 5,48 (br, 1 H), 5,14-5,03 (m, 2 H), 4,29-4,13 (m, 2 H), 3,89 (s, 3 H), 3,97-3,32 (m, 12 H), 3,29 (br, 0,4 H), 3,24 (br, 0,6 H), 3,02-2,82 (m, 4 H), 2,64-2,26 (m, 3 H), 2,26-2,08 (m, 1 H), 1,94-1,76 (m, 3 H), 1,57 (d, 1,8 H, J = 6,9 Hz), 1,46 (d, 1,2 H, J = 6,9 Hz), 1,28 (d, 1,2 H, J = 6,9 Hz), 1,21 (d, 1,8 H, J = 7,2 Hz), 0,92-0,88 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CD3CN) 8 14,4 (0,4 P), 13,7 (0,6 P).
MS (ESI) 838 (M + H).
Eksempel 16
Metabolitt 22: Til en oppløsning av prolegemidlet 21 (10,3 mg, 0,011 mmol) i DMSO (0,1 ml) og acetonitril (0,2 ml) ble det tilsatt 0,1 M PBS-buffer (3 ml), og det ble grundig blandet, hvorved man fikk en suspensjon. Til suspensjonen ble det tilsatt porcin leveresterasesuspensjon (0,05 ml, EC3.1.1.1, Sigma). Etter at suspensjonen var lagret ved 37 °C i 1,5 timer, ble blandingen sentrifugert, og supernatanten ble tatt ut. Produktet ble renset ved hjelp av HPLC, og den oppsamlede fraksjon ble lyofilisert, hvorved man fikk produktet 22 som trifluoreddiksyresalt (7,9 mg, 86 %).
<1>H-NMR (D20) 8 7,70 (d, 1 H), 7,05 (d, 2 H), 5,66 (d, 1 H), 5,40 (br, 1 H), 5,02 (br, 1 H), 4,70 (br, 1 H), 3,99-3,89 (m, 2 H), 3,81 (s, 3 H), 3,83-3,50 (m, 8 H), 3,34-2,80 (m, 7 H), 2,50-2,18 (m, 3 H), 2,03 (m, 1 H), 1,92-1,70 (m, 3 H), 1,39 (d, 3 H), 0,94 (d, 3 H), 0,93 (d, 3 H).
<31>P-NMR (D20) 8 9,0, 8,8.
MS (ESI) 734 (M + H).
Eksempel 17
Triflat 24: Triflat 24 ble fremstilt analogt med triflat 20, bortsett fra at di metyl hyd roksyetylfosfonat 23 (Aldrich) ble brukt i stedet for etyllaktatfosfonat med fri alkohol 19.
Eksempel 18
Tetrahydropyridin 25: Tetrahydropyridin 25 ble fremstilt analogt med tetrahydropyridin 30, bortsett fra at triflat 24 ble brukt i stedet for triflat 29.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (d, 2 H), 7,01 (d, 2 H), 5,71 (d, 2 H), 5,43 (bs, 1 H), 5,07-4,87 (m, 1 H), 4,16-3,46 (m, 13 H), 3,34-3,18 (m, 3 H), 3,16-2,80 (m, 5 H), 2,52-1,80 (m, 12 H), 1,28-1,04 (m, 3 H + H20-topp), 0,98-0,68 (m, 6 H).
Eksempel 19
Dibenzylfosfonat med dobbeltbinding 27: Til en omrørt oppløsning av allylbromid (4,15 g, 34 mmol, Aldrich) og dibenzylfosfitt (6 g, 23 mmol, Aldrich) i acetonitril (25 ml) ble det tilsatt kaliumkarbonat (6,3 g, 46 mmol, pulver, 325 mesh, Aldrich) for å danne en suspensjon, som ble varmet opp til 65 °C og omrørt i 72 timer. Suspensjonen ble avkjølt til romtemperatur, fortynnet med etylacetat, filtrert, og filtratet ble vasket med vann, så saltoppløsning, tørket (MgS04), konsentrert og brukt direkte i neste trinn.
Eksempel 20
Dibenzylhydroksyetylfosfonat 28: Dibenzylfosfonat med dobbeltbinding 27 ble oppløst i metanol (50 ml), avkjølt til -78 °C, omrørt og utsatt for ozon ved gjennombobling av ozon i oppløsningen i 3 timer inntil oppløsningen ble lyseblå. Ozon-strømningen ble stanset, og oksygenboblingen ble gjort i 15 minutter inntil oppløsningen ble fargeløs. Natriumborhydrid (5 g, overskudd) ble tilsatt sakte og porsjonsvis. Etter at utviklingen av gass avtok, fikk oppløsningen varmes opp til romtemperatur, ble konsentrert, fortynnet med etylacetat, gjort sur med eddiksyre og vann og fordelt. Etylacetatlaget ble vasket med vann, så saltoppløsning og tørket (MgS04), filtrert, konsentrert og kromatografert på silikagel under eluering med en elueringsmiddelgradient fra 50 % etylacetat i heksan til 100 % etylacetat, hvorved man fikk 2,76 g av det ønskede produkt.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,36 (m, 10 H), 5,16-4,95 (m, 4 H), 3,94-3,80 (dt, 2 H), 2,13-2,01 (dt, 2 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 31,6.
Eksempel 21
Dibenzylfosfonat 30: En oppløsning av alkoholen 28 (53,3 mg, 0,174 mmol) og 2,6-lutidin (0,025 ml, 0,215 mmol, Aldrich) i CH2CI2(1 ml) ble omrørt ved -45 °C, og trifluormetansulfonsyreanhydrid (0,029 ml, 0,172 mmol, Aldrich) ble tilsatt. Oppløsningen ble omrørt i 1 time ved -45 °C og inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk det urensede triflat 29.
En oppløsning av det urensede triflat 29, 2,6-lutidin (0,025 ml, 0,215 mmol, Aldrich) og pyridin 9 i aceton-d6(1,5 ml, Aldrich) ble lagret ved romtemperatur i 2 timer. Oppløsningen ble konsentrert under redusert trykk, hvorved man fikk urenset pyridiniumprodukt:<31>P-NMR (aceton-d6) 8 25,8; MS (ESI) 852 (M +).
Til en oppløsning av det urensede pyridiniumsalt i etanol (2 ml) ble det tilsatt 7-8 dråper av en oppløsning av eddiksyre (0,4 ml, Aldrich) i etanol (2 ml). Oppløsningen ble omrørt ved 0 °C, og NaBH4(7-8 mg) ble tilsatt. Oppløsningen ble holdt ved pH 3-4 ved tilsetning av eddiksyreoppløsning. Mer NaBH4og eddiksyren ble tilsatt inntil reduksjonen var fullført. Etter 4 timer ble blandingen konsentrert, og den gjenværende rest ble oppløst i mettet NaHC03(10 ml). Produktet ble ekstrahert med EtOAc (10 ml x 3), tørket (MgS04) og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av gjentatt kromatografi på silikagel, etterfulgt av HPLC-rensing. Lyofilisering av den oppsamlede fraksjon resulterte i produktet 30 (13,5 mg, 26 %) som trifluoreddiksyresalt.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 7,36 (br, 10 H), 7,00 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 5,69 (d, 1 H, J = 5,1 Hz), 5,41 (br, 1 H), 5,13-4,93 (m, 6 H), 4,05-2,5 (m, 19 H), 3,88 (s, 3 H), 2,5-1,9 (m, 5 H), 1,90-1,74 (m, 2 H), 0,88 (d, 6 H, J = 6,1 Hz).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 25,8.
MS (ESI) 856 (M + H).
Eksempel 22
Fosfonsyre 31: En blanding av dibenzylfosfonatet 30 (9,0 mg, 0,009 mmol) og 10 % Pd/C (5,2 mg, Aldrich) i EtOAc (2 ml) og etanol (0,5 ml) ble omrørt under H2-atmosfære i 3 timer ved romtemperatur. Etter at blandingen var filtrert gjennom kiselgur, ble det tilsatt en dråpe trifluoreddiksyre (Aldrich) til filtratet, og filtratet ble konsentrert til tørrhet, hvorved man fikk produktet 31 (6,3 mg, 86 %).
<1>H-NMR (CD3OD) 8 7,76 (d, 2 H, J = 9,0 Hz), 7,11 (d, 2 H, J = 9,0 Hz), 5,69 (d, 1 H, J = 5,1 Hz), 5,54 (br, 1 H), 5,09 (br, 1 H), 4,05-3,84 (m, 4 H), 3,89 (s, 3 H), 3,84-3,38 (m, 9 H), 3,07 (dd, 2 H, J = 13,5 og 8,4 Hz), 2,9-2,31 (m, 5 H), 2,31-1,83 (m, 6 H), 0,92 (d, 3 H, J = 6,3 Hz), 0,85 (d, 3 H, J = 6,9 Hz).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 21,6.
MS (ESI) 676 (M + H).
Eksempel 23
Benzyleter 32: En oppløsning av dimetylhydroksyetylfosfonat (5,0 g, 32,5 mmol, Across) og benzyl-2,2,2-trikloracetimidat (97,24 ml, 39,0 mmol, Aldrich) i CH2CI2(100 ml) ved 0 °C under en nitrogenatmosfære ble behandlet med trifluormetansulfonsyre (0,40 ml). Omrøring ble utført i 3 timer ved 0 °C, og reaksjonsblandingen fikk varmes opp til romtemperatur mens omrøring fortsatte. Reaksjonen fortsatte i 15 timer, og reaksjonsblandingen ble så fortynnet med diklormetan, vasket med mettet natriumbikarbonat, vasket med saltoppløsning, tørket (MgS04), konsentrert under redusert trykk og kromatografert på silikagel under eluering med en gradient av elueringsmiddel fra 60 % EtOAc i heksan til 100 % EtOAc, hvorved man fikk 4,5 g, (57 %) av benzyleteren som en fargeløs væske.
<31>P-NMR (CDCI3) 8 31,5.
Eksempel 24
Disyre 33: En oppløsning av benzyleter 32 (4,5 g, 18,4 mmol) ble oppløst i vannfritt acetonitril (100 ml), det ble avkjølt til 0 °C under en nitrogenatmosfære og behandlet med TMS-bromid (9,73 ml, 74 mmol). Reaksjonsblandingen ble varmet opp til romtemperatur, og etter 15 timers omrøring ble den konsentrert gjentatte ganger med MeOH/vann, hvorved man fikk disyre, som ble brukt direkte i neste trinn.
<31>P-NMR (CDCI3) 5 31,9.
Eksempel 25
Difenylfosfonat 34: Disyre 33 (6,0 g, 27 mmol) ble oppløst i toluen og konsentrert under redusert trykk tre ganger, oppløst i vannfritt acetonitril, omrørt under en nitrogenatmosfære og behandlet med tionylklorid (20 ml, 270 mmol) ved sakte tilsetning. Oppløsningen ble varmet opp til 70 °C i 2 timer, så avkjølt til romtemperatur, konsentrert og oppløst i vannfritt diklormetan, avkjølt til -78 °C og behandlet med fenol (15 g,
162 mmol) og trietylamin (37 ml, 270 mmol). Reaksjonsblandingen ble varmet opp til romtemperatur og omrørt i 15 timer og ble så fortynnet med iskaldt diklormetan, vasket med iskaldt 1 N NaOH, vasket med iskaldt vann, tørket (MgS04) og konsentrert under redusert trykk. Den resulterende rest ble brukt direkte i neste trinn.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,40-7,16 (d, 15 H), 4,55 (s, 2 H), 3,98-3,84 (m, 2 H), 2,55-2,41 (m, 2 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 22,1.
Eksempel 26
Monosyre 35: Monosyre 35 ble fremstilt under anvendelse av betingelser som er analoge med dem brukt til å fremstille monosyre 16, bortsett fra at difenylfosfonat 34 ble brukt i stedet for benzyleter 15.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,38-7,16 (d, 10 H), 4,55 (s, 2 H), 3,82-3,60 (m, 3 H), 2,33-2,21 (m, 2 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 29,0.
Eksempel 27
Etyllaktatfosfonat 36: Etyllaktatfosfonat 36 ble fremstilt analogt med etyllaktatfosfonat 18, bortsett fra at monosyre 35 ble brukt i stedet for monosyre 16.
<31>P-NMR (CDCI3) 8 27,0, 25,6.
Eksempel 28
Etyllaktatfosfonat med fri alkohol 37: Etyllaktatfosfonat med fri alkohol 37 ble fremstilt analogt med etyllaktatfosfonat med fri alkohol 19, bortsett fra at etyllaktatfosfonat 36 ble brukt i stedet for etyllaktatfosfonat 18.
<31>P-NMR (CDCI3) 5 28,9, 26,8.
Eksempel 29
Triflat 38: En oppløsning av alkoholen 37 (663 mg, 2,19 mmol) og 2,6-lutidin (0,385 ml, 3,31 mmol, Aldrich) i CH2CI2(5 ml) ble omrørt ved -45 °C, og trifluormetansulfonsyreanhydrid (0,48 ml, 2,85 mmol, Aldrich) ble tilsatt. Oppløsningen ble omrørt i 1,5 timer ved -45 °C, fortynnet med iskaldt vann (50 ml) og ekstrahert med EtOAc (30 ml x 2). De kombinerte ekstrakter ble vasket med iskaldt vann (50 ml), tørket (MgS04) og konsentrert under redusert trykk, hvorved man fikk en urenset blanding av to diastereomerer (910 mg, 96 %, l:3-forhold).
<1>H-NMR (aceton-d6) 8 7,48-7,37 (m, 2 H), 7,37-7,18 (m, 3 H), 5,2-4,95 (m, 3 H), 4,3-4,02 (m, 2 H), 3,38-3,0 (m, 1 H), 3,0-2,7 (m, 2 H), 2,1-1,9 (m, 1 H), 1,52 (d, 1 H), 1,4 (d, 2 H), 1,4-1,1 (m, 3 H).
<31>P-NMR (aceton-d6) 8 21,8 (0,75 P), 20,5 (0,25 P).
Eksempel 30
Prolegemidlet 39: En oppløsning av råtriflatet 38 (499 mg, 1,15 mmol) og pyridinet 9 (494 mg, 0,877 mmol) i aceton (5 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 16,5 timer. Oppløsningen ble konsentrert under redusert trykk, hvorved man fikk det urensede pyridiniumsalt. Til en oppløsning av det urensede pyridiniumsalt i etanol (10 ml) ble det tilsatt 5 dråper av en oppløsning av eddiksyre (1 ml) i etanol (5 ml). Oppløsningen ble omrørt ved 0 °C, og NaBH4(ca. 10 mg, Aldrich) ble tilsatt. Oppløsningen ble holdt ved pH 3-4 ved tilsetning av eddiksyreoppløsningen. Mer NaBH4og eddiksyren ble tilsatt inntil reduksjonen var fullført. Etter 5,5 timer ble blandingen konsentrert under redusert trykk, og den gjenværende rest ble oppløst i iskaldt, mettet NaHC03(50 ml). Produktet ble ekstrahert med iskaldt EtOAc (30 ml x 2), og de kombinerte ekstrakter ble vasket med 50 % mettet NaHC03(50 ml), tørket (MgS04) og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av en kromatografi på silikagel, etterfulgt av en kromatografi på C18-reversfasekolonnemateriale. Lyofilisering av den oppsamlede fraksjon ga produkt 39-blandingen (376 mg, 50 %, ca. 2,5:1-forhold) som trifluoreddiksyresalt.
<1>H-NMR (CD3CN + TFA) 8 7,78 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 7,52-7,42 (m, 2 H), 7,37-7,22 (m 3 H), 7,10 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 5,78 (d, 1 H, J = 9,0 Hz), 5,64 (m, 1 H), 5,50 (br, 1 H), 5,08 (m, 2 H), 4,31-4,12 (m, 2 H), 4,04-3,42 (m, 11 H), 3,90 (s, 3 H), 3,29 (m, 2 H), 3,23-3,16 (m, 1 H), 3,08-2,78 (m, 6 H), 2,76-2,27 (m, 5 H), 2,23-2,11 (m, 1 H), 2,08-1,77 (m, 3 H), 1,58 (d, 0,9 H, J = 7,2 Hz), 1,45 (d, 2,1H, J = 6,6 Hz), 1,32-1,20 (m, 3 H), 0,95-0,84 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CD3CN + TFA) 8 24,1 og 23,8, 22,2 og 22,1.
MS (ESI) 852 (M + H).
Eksempel 31
Metabolitt 40: Til en oppløsning av prolegemidlet 39 (35,4 mg, 0,037 mmol) i DMSO (0,35 ml) og acetonitril (0,70 ml) ble det tilsatt 0,1 M PBS-buffer (10,5 ml), grundig blandet slik at man fikk en suspensjon. Til suspensjonen ble tilsatt porcin leveresterasesuspensjon (0,175 ml, EC3.1.1.1, Sigma). Etterat suspensjonen var lagret ved 37 °C i 6,5 timer, ble blandingen filtrert gjennom 0,45 membranfilter, og filtratet ble renset ved hjelp av HPLC. Den oppsamlede fraksjon ble lyofilisert, hvorved man fikk produktet 40 som trifluoreddiksyresalt (28,8 mg, 90 %).
<1>H-NMR (D20) 8 7,96 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 7,32 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 5,89 (d, 1 H, J = 5,1 Hz), 5,66 (br, 1 H), 5,27 (m, 1 H), 4,97 (m, 1 H), 4,23-4,12 (m, 2 H), 4,08 (s, 3 H), 4,06-3,10 (m, 14 H), 3,03 (dd, 1 H, J = 14,1 og 6,6 Hz), 2,78-1,97 (m, 9 H), 1,66 (d, 3 H, J = 6,9 Hz), 1,03 (d, 3 H, J = 7,5 Hz), 1,01 (d, 3 H, J = 6,9 Hz).
<31>P-NMR (CD3CN + TFA) 8 20,0, 19,8.
MS (ESI) 748 (M + H).
48A: en bidiastereomer (GS 277932)
48B: en hoveddiastereomer (GS 277933)
Eksempel 32
Forbindelse 42: Dibenzylfosfonatet 41 (947 mg, 1,21 mmol) ble behandlet med DABCO (140,9 mg, 1,26 mmol, Aldrich) i 4,5 ml toluen, hvorved man fikk monosyren (890 mg, 106 %). Den urensede monosyre (890 mg) ble tørket ved inndamping sammen med toluen to ganger og oppløst i DMF (5,3 ml) med etyl-(S)-laktat (0,3 ml, 2,65 mmol, Aldrich) og pyBOP (945 mg, 1,82 mmol, Aldrich) ved romtemperatur. Etter at diisopropyletylamin (0,85 ml, 4,88 mmol, Aldrich) var tilsatt, ble oppløsningen omrørt ved romtemperatur i 4 timer og konsentrert under redusert trykk til det halve volumet. Den resulterende oppløsning ble fortynnet med 5 % vandig HCI (30 ml), og produktet ble ekstrahert med EtOAc (30 ml x 3). Etter at de kombinerte ekstrakter var tørket (MgS04) og konsentrert, ble resten kromatografert på silikagel, hvorved man fikk forbindelsen 42 (686 mg, 72 %) som en blanding av to diastereomerer (2:3-forhold).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,46-7,32 (m, 5 H), 7,13 (d, 2 H, J = 8,1 Hz), 6,85 (t, 2 H, J = 8,1 Hz), 5,65 (m, 1 H), 5,35-4,98 (m, 4 H), 4,39 (d, 0,8 H, J = 10,2 H), 4,30-4,14 (m, 3,2 H), 3,98 (dd, 1 H, J = 9,3 og 6,0 Hz), 3,92-3,78 (m, 3 H), 3,78-3,55 (m, 3 H), 3,16-2,68 (m, 6 H), 1,85 (m, 1 H), 1,74-1,55 (m, 2 H), 1,56 (d, 1,8 H, J = 7,2 Hz), 1,49 (d, 1,2 H), 1,48 (s, 9 H), 1,30-1,23 (m, 3 H), 0,88 (d, 3 H, J = 6,3 Hz), 0,87 (d, 3 H, J = 6,3 Hz).<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,8 (0,4P), 19,5 (0,6P).
MS (ESI) 793 (M + H).
Eksempel 33
Forbindelse 45: En oppløsning av forbindelse 42 (101 mg, 0,127 mmol) og trifluoreddiksyre (0,27 ml, 3,5 mmol, Aldrich) i CH2CI2(0,6 ml) ble omrørt ved 0 °C i 3,5 timer og konsentrert under redusert trykk. Den resulterende rest ble tørket under vakuum, hvorved man fikk råaminet som TFA-salt.
En oppløsning av råaminsaltet og trietylamin (0,072 ml, 0,52 mmol, Aldrich) i CH2CI2(1 ml) ble omrørt ved 0 °C, og sulfonylkloridet 42 (37 mg, 0,14 mmol) ble tilsatt. Etter at oppløsningen var omrørt ved 0 °C i 4 timer og 0,5 time ved romtemperatur, ble reaksjonsblandingen fortynnet med mettet NaHC03(20 ml), og det ble ekstrahert med EtOAc (20 ml x 1, 15 ml x 2). De kombinerte organiske fraksjoner ble vasket med mettet NaCI-oppløsning, tørket (MgS04) og konsentrert under redusert trykk. Rensing ved hjelp av kromatografi på silikagel ga sulfonamidet 45 (85 mg, 72 %) som en blanding av to diastereomerer (ca. l:2-forhold).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,45-7,31 (m, 7 H), 7,19 (d, 1 H, J = 8,4 Hz), 7,12 (d, 2 H, J = 7,8 Hz), 6,85 (m, 2 H), 5,65 (d, 1 H, J = 5,4 Hz), 5,34-5,16 (m, 2 H), 5,13-4,97 (m, 2 H), 4,97-4,86 (m, 1 H), 4,38 (d, 0,7 H, J = 10,8 Hz), 4,29-4,12 (m, 3,3 H), 3,96 (dd, 1 H, J = 9,3 og 6,3 Hz), 3,89 (s, 3 H), 3,92-3,76 (m, 3 H), 3,76-3,64 (m, 2 H), 3,64-3,56 (br, 1 H), 3,34-3,13 (m, 1 H), 3,11-2,70 (m, 6 H), 2,34 (s, 3 H), 1,86 (m, 1 H, J = 7,0 Hz), 1,75-1,58 (m, 2 H), 1,56 (d, 2 H, J = 7,2 Hz), 1,49 (d, 1 H, J = 7,2 Hz), 1,29-1,22 (m, 3 H), 0,94 (d, 3 H, J = 6,6 Hz), 0,90 (d, 3 H, J = 6,9 Hz).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,7 (0,3 P), 19,5 (0,7 P).
MS (ESI) 921 (M + H).
Eksempel 34
Forbindelse 46: Forbindelse 45 (257 mg, 0,279 mmol) ble omrørt i en mettet oppløsning av ammoniakk i etanol (5 ml) ved 0 °C i 15 minutter, og oppløsningen ble konsentrert under redusert trykk. Rensing av resten ved hjelp av kromatografi på silikagel ga forbindelse 46 (2,6 mg, 84 %).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,48-7,34 (m, 4 H), 7,22-7,05 (m, 5 H), 7,01 (d, 1 H, J = 8,1 Hz), 6,87-6,80 (m, 2 H), 5,68 (d, 1 H, J = 4,8 Hz), 5,32 (dd, 1,3 H, J = 8,7 og 1,8 Hz), 5,22 (d, 0,7 H, J = 9,0 Hz), 5,11-5,00 (m, 3 H), 4,47-4,14 (m, 4 H), 4,00 (dd, 1 H, J = 9,9 og 6,6 Hz), 3,93 (s, 3 H), 3,95-3,63 (m, 5 H), 3,07-2,90 (m, 4 H), 2,85-2,75 (m, 1 H), 2,75-2,63 (m, 2 H), 1,88-1,67 (m, 3 H), 1,65-1,55 (m, 2 H), 1,57 (d, 2 H, J = 6,9 Hz), 1,50 (d, 1 H, J = 7,2 Hz), 1,31-1,20 (m, 3 H), 0,95 (d, 3 H, J = 6,6 Hz), 0,88 (d, 3 H, J = 6,3 Hz).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,7 (0,3 P), 19,6 (0,7 P).
MS (ESI) 879 (M + H).
Eksempel 35
Forbindelse 47: En blanding av forbindelse 46 (176 mg, 0,200 mmol) og 10 % Pd/C (9,8 mg, Aldrich) i EtOAc (4 ml) og etanol (1 ml) ble omrørt under H2-atmosfære i 3 timer ved romtemperatur. Etter at blandingen var filtrert gjennom kiselgur, ble filtratet konsentrert til tørrhet, hvorved man fikk forbindelse 47 (158 mg, 100 %) som hvitt pulver.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,30-7,16 (m, 2 H), 7,12 (d, 2 H, J = 7,5 Hz), 7,01 (d, 1 H, J = 7,8 Hz), 6,84 (d, 2 H, J = 7,5 Hz), 5,66 (d, 1 H, J = 4,5 Hz), 5,13-4,97 (m, 2 H), 4,38-4,10 (m, 4 H), 3,93 (s, 3 H), 4,02-3,66 (m, 6 H), 3,13-2,69 (m, 7 H), 1,96-1,50 (m, 3 H), 1,57 (d, 3 H, J = 6,6 Hz), 1,26 (t, 3 H, J = 7,2 Hz), 0,93 (d, 3 H, J = 6,0 Hz), 0,88 (d, 3 H, J = 6,0 Hz).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,1.
MS (ESI) 789 (M + H).
Eksempel 36
Forbindelser 48A og 48B: En oppløsning av pyBOP (191 mg, 0,368 mmol, Aldrich), og diisopropyletylamin (0,1 ml, 0,574 mmol, Aldrich) i DMF (35 ml) ble omrørt ved romtemperatur, og en oppløsning av forbindelse 47 (29 mg, 0,036 mmol) i DMF (5,5 ml) ble tilsatt i løpet av 16 timer. Etter tilsetningen ble oppløsningen omrørt ved romtemperatur i 3 timer og konsentrert under redusert trykk. Resten ble oppløst i iskaldt vann, og det ble ekstrahert med EtOAc (20 ml x 1, 10 ml x 2). De kombinerte ekstrakter ble tørket (MgS04) og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel, etterfulgt av preparativ TLC, hvorved man fikk to isomerer med formel 48 (1,0 mg, 3,6 % og 3,6 mg, 13 %).
Isomer 48A:<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,39 (m, 1 H), 7,12 (br, 1 H), 7,01 (d, 2 H, J = 8,1 Hz), 6,98 (br, 1 H), 6,60 (d, 2 H, J = 8,1 Hz), 5,75 (d, 1 H, J = 5,1 Hz), 5,37-5,28 (m, 2 H), 5,18 (q, 1 H, J = 8,7 Hz), 4,71 (dd, 1 H, J = 14,1 og 7,5 Hz), 4,29 (m, 3 H), 4,15-4,06 (m, 1 H), 3,99 (s, 3 H), 4,05-3,6 (m, 5 H), 3,35 (m, 1 H), 3,09 (br, 1 H), 2,90-2,78 (m, 3 H), 2,2-2,0 (m, 3 H), 1,71 (d, 3 H, J = 6,6 Hz), 1,34 (t, 3 H, J = 6,9 Hz), 1,01 (d, 3 H, J = 6,3 Hz), 0,95 (d, 3 H, J = 6,3 Hz).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,8.
MS (ESI) 793 (M + Na).
Isomer 48B:<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,46 (d, 1 H, J = 9,3 Hz), 7,24 (br, 1 H), 7,00 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 6,91 (d, 1 H, J = 8,7 Hz), 6,53 (d, 2 H, J = 8,7 Hz), 5,74 (d, 1 H, J = 5,1 Hz), 5,44 (m, 1 H), 5,35 (d, 1 H, J = 9,0 Hz), 5,18 (q, 1 H, J = 7,2 Hz), 4,68 (dd, 1 H, J = 14,4 og 6,3 Hz), 4,23 (m, 3 H), 4,10 (m, 1 H), 4,04 (s, 3 H), 3,77-4,04 (m, 6 H), 3,46 (dd, 1 H, J = 12,9 og 11,4 Hz), 3,08 (br, 1 H), 2,85 (m, 2 H), 2,76 (dd, 1 H, J = 12,9 og 4,8 Hz), 1,79-2,11 (m, 3 H), 1,75 (d, 3 H, J = 6,6 Hz), 1,70 (m, 2 H), 1,27 (t, 3 H, J = 6,9 Hz), 1,01 (d, 3 H, J = 6,6 Hz), 0,93 (d, 3 H, J = 6,6 Hz).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 15,4.
MS (ESI) 793 (M + Na).
Eksempelavsnitt P
Eksempel 1
Eksempel IA
Dimetylfosfonsyreester 2 (R = CH3): Til en kolbe ble det tilført fosfonsyre 1 (67 mg, 0,1 mmol), metanol (0,1 ml, 2,5 mmol) og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (83 mg, 0,4 mmol), og så ble pyridin (1 ml) tilsatt under N2. Den resulterende blanding ble omrørt ved 60-70 °C i 2 timer, ble så avkjølt til romtemperatur og fortynnet med etylacetat. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble inndampet. Resten ble fortynnet med etylacetat, og den kombinerte organiske fase ble vasket med NH4CI, saltoppløsning og vann, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (isopropanol/CH2CI2, 1 % til 7 %), hvorved man fikk 2 (39 mg, 56 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,71(d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,15 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,00 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,87 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,65 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,10-4,92 (m, 4 H), 4,26 (d, J = 9,9 Hz, 2 H), 3,96-3,65 (m overlapper s, 15 H), 3,14-2,76 (m, 7 H), 1,81-1,55 (m, 3 H), 0,91 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 21,7.
MS (ESI) 723 (M + Na).
Eksempel IB
Diisopropylfosfonsyreester 3 (R = CH(CH3)2) ble syntetisert på samme måte i 60 % utbytte.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,15 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,15 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,99 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,87 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,66 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,08-4,92 (m, 3 H), 4,16 (d, J = 10,5 Hz, 2 H), 3,98-3,68 (m overlapper s, 9 H), 3,16-2,78 (m, 7 H), 1,82-1,56 (m, 3 H), 1,37 (t, J = 6,3 Hz, 6 H), 0,93 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,3.
MS (ESI) 779 (M + Na).
Eksempel 2
Eksempel 2A
Monolaktat 5a (RI = OPh, R2 = Hba-Et): Til en kolbe ble det tilført monofenylfosfonat 4 (250 mg, 0,33 mmol), 2-hydroksy-n-smørsyreetylester (145 mg, 1,1 mmol) og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (226 mg, 1,1 mmol), og så ble pyridin (2,5 ml) tilsatt under N2. Den resulterende blanding ble omrørt ved 60-70 °C i 2 timer, så avkjølt til romtemperatur og fortynnet med etylacetat. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble inndampet. Resten ble fortynnet med etylacetat, og den kombinerte organiske fase ble vasket med NH4CI, saltoppløsning og vann, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (EtOAc/CH2CI2, 1:1), hvorved man fikk 5a (150 mg, 52 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,70 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,37-7,19 (m, 5 H), 7,14 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,00 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,91 (d, J = 8,7 Hz, 1 H), 6,86 (d, J = 8,7 Hz, 1 H), 5,65 (m, 1 H), 5,10-4,95 (m, 3 H), 4,57-4,39 (m, 2 H), 4,26 (m, 2 H), 3,96-3,68 (m overlappers, 9 H), 3,15-2,77 (m, 7 H), 1,81-1,55 (m, 5 H), 1,21 (m, 3 H), 1,04-0,86 (m, 6
H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,5 og 15,1.
MS (ESI) 885 (M + Na).
Eksempel 2B
Monolaktat 5b (RI = OPh, R2 = (S)-Hba-Et): Til en kolbe ble det tilført monofenylfosfonat 4 (600 mg, 0,8 mmol), (S)-2-hydroksy-n-smørsyreetylester (317 mg, 2,4 mmol) og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (495 mg, 2,4 mmol), og så ble pyridin (6 ml) tilsatt under N2. Den resulterende blanding ble omrørt ved 60-70 °C i 2 timer, så avkjølt til romtemperatur og fortynnet med etylacetat. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble inndampet. Resten ble fortynnet med etylacetat, og den kombinerte organiske fase ble vasket med NH4CI, saltoppløsning og vann, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (EtOAc/CH2CI2, 1:1), hvorved man fikk 5b (360 mg, 52 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,37-7,19 (m, 5 H), 7,15 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,00 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,92 (d, J = 8,7 Hz, 1 H), 6,86 (d, J = 8,7 Hz, 1 H), 5,65 (m, 1 H), 5,10-4,95 (m, 3 H), 4,57-4,39 (m, 2 H), 4,26 (m, 2 H), 3,96-3,68 (m overlapper s, 9 H), 3,15-2,77 (m, 7 H), 1,81-1,55 (m, 5 H), 1,23 (m, 3 H), 1,04-0,86 (m, 6
H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,5 og 15,2.
MS (ESI) 885 (M + Na).
Eksempel 2C
Monolaktat 5c (RI = OPh, R2 = (S)-Hba-tBu): Til en kolbe ble det tilført monofenylfosfonat 4 (120 mg, 0,16 mmol), tert.-butyl-(S)-2-hydroksybutyrat (77 mg, 0,48 mmol) og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (99 mg, 0,48 mmol)og så ble pyridin (1 ml) tilsatt under N2. Den resulterende blanding ble omrørt ved 60-70 °C i 2 timer, så avkjølt til romtemperatur og fortynnet med etylacetat. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble inndampet. Resten ble fortynnet med etylacetat, og den kombinerte organiske fase ble vasket med NH4CI, saltoppløsning og vann, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (EtOAc/CH2CI2, 1:1), hvorved man fikk 5c (68 mg, 48 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,37-7,19 (m, 5 H), 7,14 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,00 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,93 (d, J = 8,7 Hz, 1 H), 6,86 (d, J = 8,7 Hz, 1 H), 5,64 (m, 1 H), 5,10-4,95 (m, 3 H), 4,57-4,39 (m, 2 H), 4,26 (m, 2 H), 3,96-3,68 (m overlapper s, 9 H), 3,15-2,77 (m, 7 H), 1,81-1,55 (m, 5 H), 1,44 (d, J = 11 Hz, 9 H), 1,04-0,86 (m, 9 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,5 og 15,2.
MS (ESI) 913 (M + Na).
Eksempel 2D
Monolaktat 5d (RI = OPh, R2 = (S)-Lac-EtMor): Til en kolbe ble det tilført monofenylfosfonat 4 (188 mg, 0,25 mmol), (S)-laktatetylmorfolinester (152 mg, 0,75 mmol) og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (155 mg, 0,75 mmol), og så ble pyridin (2 ml) tilsatt under N2. Den resulterende blanding ble omrørt ved 60-70 °C i 2 timer, så avkjølt til romtemperatur og fortynnet med etylacetat. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble inndampet. Resten ble vasket med etylacetat, og den kombinerte organiske fase ble vasket med NH4CI, saltoppløsning og vann, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (isopropanol/CH2CI2, 1:9), hvorved man fikk 5d (98 mg, 42 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,34-7,20 (m, 5 H), 7,15 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,00 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,92 (d, J = 8,7 Hz, 1 H), 6,87 (d, J = 8,7 Hz, 1 H), 5,65 (m, 1 H), 5,21-4,99 (m, 3 H), 4,57-4,20 (m, 4 H), 3,97-3,63 (m overlapper s, 13 H), 3,01-2,44 (m, 13 H), 1,85-1,50 (m, 6 H), 0,92 (d, J = 6,5 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,5, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 17,4 og 15,3.
MS (ESI) 934(M).
Eksempel 2E
Monolaktat 5e (RI = OPh, R2 = (R)-Hba-Et): Til en kolbe ble det tilført monofenylfosfonat 4 (600 mg, 0,8 mmol), (R)-2-hydroksy-n-smørsyreetylester (317 mg, 2,4 mmol) og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (495 mg, 2,4 mmol), og så ble pyridin (6 ml) tilsatt under N2. Den resulterende blanding ble omrørt ved 60-70 °C i 2 timer, så avkjølt til romtemperatur og fortynnet med etylacetat. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble inndampet. Resten ble fortynnet med etylacetat, og den kombinerte organiske fase ble vasket med NH4CI, saltoppløsning og vann, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (EtOAc/CH2CI2, 1:1), hvorved man fikk 5e (345 mg, 50 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,70 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,37-7,19 (m, 5 H), 7,15 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,00 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,92 (d, J = 8,7 Hz, 1 H), 6,86 (d, J = 8,7 Hz, 1 H), 5,65 (m, 1 H), 5,10-4,95 (m, 3 H), 4,57-4,39 (m, 2 H), 4,26 (m, 2 H), 3,96-3,68 (m overlapper s, 9 H), 3,15-2,77 (m, 7 H), 1,81-1,55 (m, 5 H), 1,23 (m, 3 H), 1,04-0,86 (m, 6
H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,5 og 15,1.
MS (ESI) 885 (M + Na).
Eksempel 3
Monoamidat 6: Til en kolbe ble det tilført monofenylfosfonat 4 (120 mg, 0,16 mmol), L-alaninsmørsyreetylesterhydroklorid (160 mg, 0,94 mmol) og 1,3- disykloheksylkarbodiimid (132 mg, 0,64 mmol), og så ble pyridin (1 ml) tilsatt under N2. Den resulterende blanding ble omrørt ved 60-70 °C i 2 timer, så avkjølt til romtemperatur og fortynnet med etylacetat. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble inndampet. Resten ble fortynnet med etylacetat, og den kombinerte organiske fase ble vasket med NH4CI, saltoppløsning og vann, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (isopropanol/CH2CI2, 1:9), hvorved man fikk 6 (55 mg, 40 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,37-7,23 (m, 5 H), 7,16 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,00 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,90-6,83 (m, 2 H), 5,65 (d, J = 5,1Hz, 1 H), 5,10-4,92 (m, 3 H), 4,28 (m, 2 H), 3,96-3,68 (m overlapper s, 9 H), 3,15-2,77 (m, 7 H), 1,81-1,55 (m, 5 H), 1,23 (m, 3 H), 1,04-0,86 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,7 og 19,6.
MS (ESI) 884 (M + Na).
Eksempel 4A
Forbindelse 8: Til en omrørt oppløsning av monobenzylfosfonat 7 (195 mg, 0,26 mmol) i 1 ml DMF ved romtemperatur under N2ble det tilsatt benzyl-(s)-laktat (76 mg, 0,39 mmol) og PyBOP (203 mg, 0,39 mmol), etterfulgt av DIEA (181 ul, 1 mmol). Etter 3 timer ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og den resulterende råblanding ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (etylacetat/heksan 1:1), hvorved man fikk
8 (120 mg, 50 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,38-7,34 (m, 5 H), 7,12 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,99 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,81 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,64 (d, J = 5,4 Hz, 1 H),
5,24-4,92 (m, 7 H), 4,28 (m, 2 H), 3,96-3,67 (m overlapper s, 9 H), 3,16-2,76 (m, 7 H), 1,95-1,62 (m, 5 H), 0,99-0,87 (m, 9 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 21,0 og 19,7.
MS (ESI) 962 (M + Na).
Eksempel 4B
Forbindelse 9: En oppløsning av forbindelse 8 (100 mg) ble oppløst i EtOH/EtOAc (9 ml/3 ml), det ble behandlet med 10 % Pd/C (10 mg) og omrørt under H2-atmosfære (ballong) i 1,5 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom kiselgur. Filtratet ble inndampet under redusert trykk, resten ble triturert med eter, og det faste stoffet ble samlet opp ved filtrering, hvorved man fikk forbindelse 9 (76 mg, 94 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 5 7,76 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,18 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,08 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,90 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,59 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,03-4,95 (m, 2 H), 4,28 (m, 2 H), 3,90-3,65 (m overlapper s, 9 H), 3,41 (m, 2 H), 3,18-2,78 (m, 5 H), 2,44 (m, 1 H), 1,96 (m, 3 H), 1,61 (m, 2 H), 1,18 (m, 3 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,87 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 18,3.
MS (ESI) 782 (M + Na).
Eksempel 5A
Forbindelse 11: Til en omrørt oppløsning av forbindelse 10 (1 g, 1,3 mmol) i 6 ml DMF ved romtemperatur under N2ble det tilsatt 3-hydroksybenzaldehyd (292 mg, 2,6 mmol) og PyBOP (1 g, 1,95 mmol), etterfulgt av DIEA (0,9 ml, 5,2 mmol). Etter 5 timer ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og den resulterende råblanding ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (etylacetat/heksan 1:1), hvorved man fikk 11 (800 mg, 70 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 9,98 (s, 1 H), 7,79-6,88 (m, 12 H), 5,65 (m, 1 H), 5,21-4,99 (m, 3 H), 4,62-4,16 (m, 4 H), 3,99-3,61 (m overlapper s, 9 H), 3,11-2,79 (m, 5 H), 1,85-1,53 (m, 6 H), 1,25 (m, 3 H), 0,90 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,9 og 15,9.
MS (ESI) 899 (M + Na).
Eksempel 5B
Forbindelse 12: Til en omrørt oppløsning av forbindelse 11 (920 mg, 1,05 mmol) i 10 ml etylacetat ved romtemperatur under N2ble det tilsatt morfolin (460 mg, 5,25 mmol) og eddiksyre (0,25 ml, 4,2 mmol), etterfulgt av natriumcyanborhydrid (132 mg, 2,1 mmol). Etter 20 timer ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og resten ble fortynnet med etylacetat, og den kombinerte organiske fase ble vasket med NH4CI, saltoppløsning og vann, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (isopropanol/CH2CI2, 6 %), hvorved man fikk 12 (600 mg, 60 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,27 (m, 4 H), 7,15 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,95 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,89 (m, 2 H), 5,65 (m, 1 H), 5,21-5,02 (m, 3 H), 4,58-4,38 (m, 2 H), 4,21-4,16 (m, 2 H), 3,99-3,63 (m overlapper s, 15 H), 3,47 (s, 2 H), 3,18-2,77 (m, 7 H), 2,41 (s, 4 H), 1,85-1,53 (m, 6 H), 1,25 (m, 3 H), 0,90 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,4 og 15,2.
MS (ESI) 971 (M + Na).
Eksempel 6A
Forbindelse 14: Til en omrørt oppløsning av forbindelse 13 (1 g, 3 mmol) i 30 ml acetonitril ved romtemperatur under N2ble det tilsatt tionylklorid (0,67 ml, 9 mmol). Den resulterende blanding ble omrørt ved 60-70 °C i 0,5 time. Etter avkjøling til romtemperatur ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og resten ble tilsatt 30 ml DCM, etterfulgt av DIEA (1,7 ml, 10 mmol), L-alaninsmørsyreetylesterhydroklorid (1,7 g, 10 mmol) og TEA (1,7 ml, 12 mmol). Etter 4 timer ved romtemperatur ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og resten ble fortynnet med DCM og vasket med salt-oppløsning og vann, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (heksan/EtOAc 1:1), hvorved man fikk 14 (670 mg, 50 %) som en gul olje.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,33-7,11 (m, 10 H), 5,70 (m, 1 H), 5,10 (s, 2 H), 4,13-3,53 (m, 5 H), 2,20-2,10 (m, 2 H), 1,76-1,55 (m, 2 H), 1,25-1,19 (m, 3 H), 0,85-0,71 (m, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 30,2 og 29,9.
MS (ESI) 471 (M + Na).
Eksempel 6B
Forbindelse 15: En oppløsning av forbindelse 14 (450 mg) ble oppløst i 9 ml EtOH, og så ble 0,15 ml eddiksyre og 10 % Pd/C (90 mg) tilsatt. Den resulterende blanding ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) i 4 timer. Etter filtrering gjennom kiselgur ble filtratet inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk forbindelsen 15 (300 mg, 95 %) som en fargeløs olje.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,29-7,12 (m, 5 H), 4,13-3,53 (m, 5 H), 2,20-2,10 (m, 2 H), 1,70-1,55 (m, 2 H), 1,24-1,19 (m, 3 H), 0,84-0,73(m, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 29,1 og 28,5.
MS (ESI) 315 (M + 1).
Eksempel 6C
Monoamidat 17: Til en omrørt oppløsning av forbindelse 16 (532 mg, 0,9 mmol) i 4 ml 1,2-dikloretan ble det tilsatt forbindelse 15 (300 mg, 0,96 mmol) og MgS04(50 mg), den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur under argon i 3 timer, og så ble eddiksyre (1,3 ml, 23 mmol) og natriumcyanborhydrid (1,13 g, 18 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time under argon. Så ble vandig NaHC03(50 ml) tilsatt, og blandingen ble ekstrahert med etylacetat, og de kombinerte organiske lag ble vasket med saltoppløsning og vann, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (EtOH/EtOAc, 1/9), hvorved man fikk 17 (600 mg, 60 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,73 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,33-7,13 (m, 9 H), 7,00 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,65 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,11-4,98 (m, 2 H), 4,22-3,68 (m overlapper s, 15 H), 3,20-2,75 (m, 9 H), 2,21-2,10 (m, 2 H), 1,88-1,55 (m, 5 H), 1,29-1,19 (m, 3 H), 0,94-0,70 (m, 9 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 31,8 og 31,0.
MS (ESI) 889 (M).
Eksempel 7A
Forbindelse 19: Til en omrørt oppløsning av forbindelse 18 (3,7 g, 14,3 mmol) i 70 ml acetonitril ved romtemperatur under N2ble det tilsatt tionylklorid (6,3 ml, 86 mmol). Den resulterende blanding ble omrørt ved 60-70 °C i 2 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og resten ble tilsatt 150 ml DCM, etterfulgt av TEA (12 ml, 86 mmol) og 2-etoksyfenol (7,2 ml, 57,2 mmol). Etter 20 timer ved romtemperatur ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og resten ble fortynnet med etylacetat og vasket med saltoppløsning og vann, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (DCM/EtOAc 9:1), hvorved man fikk 19 (4,2 g, 60 %) som en gul olje.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,32-6,83 (m, 13 H), 5,22 (m, 1 H), 5,12 (s, 2 H), 4,12-3,73 (m, 6 H), 2,52-2,42 (m, 2 H), 1,41-1,37 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 25,4.
MS (ESI) 522 (M + Na).
Eksempel 7B
Forbindelse 20: En oppløsning av forbindelse 19 (3 g, 6 mmol) ble oppløst i 70 ml acetonitril ved 0 °C, og så ble 2 N NaOH (12 ml, 24 mmol) tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1,5 timer. Så ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, resten ble fortynnet med vann, og det ble ekstrahert med etylacetat. Vannlaget ble surgjort med konsentrert HCI til pH = 1, så ble det ekstrahert med etylacetat, det organiske laget ble kombinert og tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk forbindelse 20 (2 g, 88 %) som et gråhvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,33-6,79 (m, 9 H), 5,10 (s, 2 H), 4,12-3,51 (m, 6 H), 2,15-2.05 (m, 2 H), 1,47-1,33 (m, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 30,5.
MS (ESI) 380 (M + 1).
Eksempel 7C
Forbindelse 21: Til en omrørt oppløsning av forbindelse 20 (1 g, 2,6 mmol) i 20 ml acetonitril ved romtemperatur under N2ble det tilsatt tionylklorid (1,1 ml, 15,6 mmol). Den resulterende blanding ble omrørt ved 60-70 °C i 45 minutter. Etter avkjøling til romtemperatur ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og resten ble tilsatt 25 ml DCM, etterfulgt av TEA (1,5 ml, 10,4 mmol) og (S)-laktatetylester (0,9 ml, 7,8 mmol). Etter 20 timer ved romtemperatur ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og resten ble fortynnet med DCM, og det ble vasket med saltoppløsning og vann, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (DCM/EtOAc 3:1), hvorved man fikk 21 (370 mg, 30 %) som en gul olje.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,33- 6,84 (m, 9 H), 6,17-6,01 (m, 1 H), 5,70 (m, 1 H), 5,18-5,01 (m, 3 H), 4,25-4,04 (m, 4 H), 3,78-3,57 (m, 2 H), 2,38-2,27 (m, 2 H), 1,5-1,23 (m, 9 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 29,2 og 27,3.
MS (ESI) 502 (M + Na).
Eksempel 7D
Forbindelse 22: En oppløsning av forbindelse 21 (370 mg) ble oppløst i 8 ml
EtOH, så ble 0,12 ml eddiksyre og 10 % Pd/C (72 mg) tilsatt. Den resulterende blanding ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) i 4 timer. Etter filtrering gjennom kiselgur ble filtratet inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk forbindelsen 22 (320 mg, 96 %) som en fargeløs olje.
<1>H-NMR (CDCI3) 7,27-6,86 (m, 4 H), 5,98 (s, 2 H), 5,18-5,02 (m, 1 H), 4,25-4.06 (m, 4 H), 3,34-3,24 (m, 2 H), 2,44-2,30 (m, 2 H), 1,62-1,24 (m, 9 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 28,3 og 26,8. MS (ESI) 346 (M + 1).
Eksempel 8A
Forbindelse 24: Forbindelse 23 ble renset under anvendelse av et Dynamax SD-200 HPLC-system. Den mobile fasen bestod av acetonitril:vann (65:35, volum/volum) ved en strømningshastighet på 70 ml/minutt. Injeksjonsvolumet var 4 ml. Deteksjonen skjedde ved hjelp av fluorescens ved 245 nm og topparealforhold ble brukt for kvantifiseringer. Retensjonstid var 8,2 minutter for forbindelse 24 som gul olje.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,36-7,19 (m, 10 H), 5,88 (m, 1 H), 5,12 (s, 2 H), 4,90-4,86 (m, 1 H), 4,26-4,12 (m, 2 H), 3,72-3,61 (m, 2 H), 2,36-2,29 (m, 2 H), 1,79-1,74 (m, 2 H), 1,27 (t, J = 7,2 Hz, 3 H), 0,82 (t, J = 7,2 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 28,3.
MS (ESI) 472 (M + Na).
Eksempel 8B
Forbindelse 25 ble renset på samme måte, og retensjonstiden var 7,9 minutter for forbindelse 25 som gul olje.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,34-7,14 (m, 10 H), 5,75 (m, 1 H), 5,10 (s, 2 H), 4,96-4,91 (m, 1 H), 4,18-4,12 (m, 2 H), 3,66-3,55(m, 2 H), 2,29-2,19 (m, 2 H), 1,97-1,89 (m, 2 H), 1,21 (t, J = 7,2 Hz, 3 H), 0,97 (t, J = 7,2 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 26,2.
MS (ESI) 472 (M + Na).
Eksempel 8C
Forbindelse 26: En oppløsning av forbindelse 24 (1 g) ble oppløst i 20 ml
EtOH, så ble 0,3 ml eddiksyre og 10 % Pd/C (200 mg) tilsatt. Den resulterende blanding ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) i 4 timer. Etter filtrering gjennom kiselgur ble filtratet inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk forbindelsen 26 (830 mg, 99 %) som en fargeløs olje.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,46-7,19 (m, 5 H), 4,92-4,81 (m, 1 H), 4,24-4,21 (m, 2 H), 3,41-3,28 (m, 2 H), 2,54-2,38 (m, 2 H), 1,79-1,74 (m, 2 H), 1,27 (t, J = 7,2 Hz, 3 H), 0,80 (t, J = 7,2 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 26,9.
MS (ESI) 316 (M + 1).
Eksempel 8D
Forbindelse 27: En oppløsning av forbindelse 25 (700 g) ble oppløst i 14 ml EtOH, så ble 0,21 ml eddiksyre og 10 % Pd/C (140 mg) tilsatt. Den resulterende blanding ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) i 4 timer. Etter filtrering gjennom kiselgur ble filtratet inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk forbindelsen 27 (510 mg, 98 %) som en fargeløs olje.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,39-7,18 (m, 5 H), 4,98-4,85 (m, 1 H), 4,25-4,22 (m, 2 H), 3,43-3,28 (m, 2 H), 2,59-2,41 (m, 2 H), 1,99-1,85 (m, 2 H), 1,28 (t, J = 7,2 Hz, 3 H), 1,02 (t, J = 7,2 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 24,2.
MS (ESI) 316 (M + 1).
Eksempel 8E
Forbindelse 28: Til en omrørt oppløsning av forbindelse 16 (1,18 g, 2 mmol) i 9 ml 1,2-dikloretan ble forbindelse 26 (830 mg, 2,2 mmol) og MgS04(80 mg) tilsatt, den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur under argon i 3 timer, og så ble eddiksyre (0,34 ml, 6 mmol) og natriumcyanborhydrid (251 mg, 4 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer under argon. Så ble vandig NaHC03(50 ml) tilsatt, og blandingen ble ekstrahert med etylacetat, og de kombinerte organiske lag ble vasket med saltoppløsning og vann, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (EtOH/EtOAc, 1/9), hvorved man fikk 28 (880 mg, 50 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,35-7,16 (m, 9 H), 6,99 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,64 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,03-4,85 (m, 3 H), 4,24-3,67 (m overlapper s, 15 H), 3,14-2,70 (m, 9 H), 2,39-2,28 (m, 2 H), 1,85-1,51 (m, 5 H), 1,29-1,25 (m, 3 H), 0,93-0,78 (m, 9 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 29,2.
MS (ESI) 912 (M + Na).
Eksempel 8F
Forbindelse 29: Til en omrørt oppløsning av forbindelse 16 (857 g, 1,45 mmol) i 7 ml 1,2-dikloretan ble det tilsatt forbindelse 27 (600 mg, 1,6 mmol) og MgS04(60 mg), den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur under argon i 3 timer, og så ble eddiksyre (0,23 ml, 3 mmol) og natriumcyanborhydrid (183 mg, 2,9 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer under argon. Så ble vandig NaHC03(50 ml) tilsatt, og blandingen ble ekstrahert med etylacetat, og de kombinerte organiske lag ble vasket med saltoppløsning og vann, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (EtOH/EtOAc, 1/9), hvorved man fikk 29 (650 mg, 50 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,72 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,35-7,16 (m, 9 H), 7,00 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,64 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,03-4,90 (m, 3 H), 4,17-3,67 (m overlapper s, 15 H), 3,16-2,77 (m, 9 H), 2,26-2,19 (m, 2 H), 1,94-1,53 (m, 5 H), 1,26-1,18 (m, 3 H), 1,00-0,87 (m, 9 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 27,4.
MS (ESI) 912 (M + Na).
Eksempel 9A
Forbindelse 31: Til en omrørt oppløsning av forbindelse 30 (20 g, 60 mmol) i 320 ml toluen ved romtemperatur under N2ble det tilsatt tionylklorid (17,5 ml, 240 mmol) og noen få dråper DMF. Den resulterende blanding ble omrørt ved 60-70 °C i 3 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og resten ble tilsatt 280 ml DCM, etterfulgt av TEA (50 ml, 360 mmol) og (S)-laktatetylester (17 ml, 150 mmol). Etter 20 timer ved romtemperatur ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og resten ble fortynnet med DCM og vasket med saltoppløsning og vann, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (DCM/EtOAc, 1:1), hvorved man fikk 31 (24 g, 92 %) som en gul olje.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,33-7,18 (m, 10 H), 5,94-6,63 (m, 1 H), 5,70 (m, 1 H), 5,12-4,95 (m, 3 H), 4,24-4,14 (m, 2 H), 3,72-3,59(m, 2 H), 2,35-2,20 (m, 2 H), 1,58-1,19 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 28,2 og 26,2.
MS (ESI) 458 (M + Na).
Eksempel 9B
Forbindelse 32: Forbindelse 31 ble renset under anvendelse av et Dynamax SD-200 HPLC-system. Den mobile fasen bestod av acetonitril:vann (60:40, volum/volum) ved en strømningshastighet på 70 ml/minutt. Injeksjonsvolumet var 3 ml. Deteksjonen skjedde ved hjelp av fluorescens ved 245 nm, og topparealforhold ble brukt til kvantifiseringer. Retensjonstiden var 8,1 minutter for forbindelse 32 som gul olje.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,33-7,18 (m, 10 H), 5,94-6,63 (m, 1 H), 5,70 (m, 1 H), 5,12-4,95 (m, 3 H), 4,24-4,14 (m, 2 H), 3,72-3,59(m, 2 H), 2,35-2,20 (m, 2 H), 1,58-1,19 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 28,2.
MS (ESI) 458 (M + Na).
Eksempel 9C
Forbindelse 33 ble renset på samme måte, og retensjonstiden var 7,9 minutter for forbindelse 33 som gul olje.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,33-7,18 (m, 10 H), 5,94-6,63 (m, 1 H), 5,70 (m, 1 H), 5,12-4,95 (m, 3 H), 4,24-4,14 (m, 2 H), 3,72-3,59(m, 2 H), 2,35-2,20 (m, 2 H), 1,58-1,19 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 26,2.
MS (ESI) 458 (M + Na).
Eksempel 9D
Forbindelse 34: En oppløsning av forbindelse 33 (3,2 g) ble oppløst i 60 ml EtOH, så ble 0,9 ml eddiksyre og 10 % Pd/C (640 mg) tilsatt. Den resulterende blanding ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) i 4 timer. Etter filtrering gjennom kiselgur ble filtratet inndampet under redusert trykk, hvorved man fikk forbindelse 34 (2,7 g, 99 %) som en fargeløs olje.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,42-7,18 (m, 5 H), 6,10 (s, 1 H), 5,15-5,02 (m, 1 H), 4,24-4,05 (m, 2 H), 3,25-3,16 (m, 2 H), 2,36-2,21 (m, 2 H), 1,61-1,58 (m, 3 H), 1,35-1,18 (m, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 26,1.
MS (ESI) 302 (M + 1).
Eksempel 9E
Forbindelse 35: Til en omrørt oppløsning av forbindelse 16 (8,9 g, 15 mmol) i 70 ml 1,2-dikloretan ble det tilsatt forbindelse 34 (8,3 g, 23 mmol) og MgS04(80 mg), den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur under argon i 2,5 timer, og så ble eddiksyre (3 ml, 52,5 mmol) og natriumcyanborhydrid (1,9 g, 30 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1,5 timer under argon. Så ble vandig NaHC03(100 ml) tilsatt, og blandingen ble ekstrahert med etylacetat, og de kombinerte organiske lag ble vasket med saltoppløsning og vann, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (EtOH/EtOAc, 1/9), hvorved man fikk 35 (8,4 g, 64 %) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,73 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,36-7,17 (m, 9 H), 7,00 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,64 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,07-4,97 (m, 3 H), 4,19-3,67 (m overlapper s, 13 H), 3,15-2,78 (m, 9 H), 2,25-2,19 (m, 2 H), 1,91-1,54 (m, 6 H), 1,24-1,20 (m, 3 H), 0,94-0,87 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 27,4.
MS (ESI) 876 (M + 1).
Oppløsning av forbindelse 35- diastereomerer
Analyse ble utført på en analytisk Daicel Chiralcel OD- kolonne, betingelser beskrevet nedenunder, med i alt ca. 3,5 mg forbindelse 35, fri base, injisert på kolonnen. Denne porsjonen var en ca. 3:l-blanding mellom hoved- og bidiastereomerer hvor laktatesterkarbonet er en 3:l-blanding mellom R- og S-konfigurasjoner.
To injeksjoner, hver på 3,8 og 3,5 mg, ble gjort under anvendelse av betingelsene beskrevet nedenunder. De isolerte hoveddiastereomerfraksjoner ble inndampet til tørrhet på en rotasjonsfordamper under sentralvakuum. De kromatografiske oppløsningsmidlene ble fortrengt av to porsjoner etylacetat, etterfulgt av en enkeltporsjon av etylacetat-trifluoreddiksyre (ca. 95:5) og en endelig høyvakuumstripping for å hjelpe til med å fjerne sporoppløsningsmidler. Dette ga hoveddiastereomertrifluoracetatsaltet som et gummiaktig, fast stoff.
Den oppløste bidiastereomer ble isolert for biologisk evaluering ved hjelp av en 11 mg injeksjon, utført på en analytisk Daicel Chiralcel OD-kolonne under anvendelse av betingelsene beskrevet nedenunder. Bidiastereomeren av 35 ble isolert som tri-fluoracetatsaltet ved hjelp av betingelsene beskrevet ovenfor.
Storskalainjeksjoner (ca. 300 mg 35 pr. injeksjon) ble senere utført på en Daicel Chiralcel OD-kolonne, halvpreparativ kolonne med en sikkerhetskolonne, betingelser beskrevet nedenunder. En minimal mengde isopropylalkohol ble tilsatt til heptan for å oppløse diastereomerblandingen av 35 og den oppløste diastereomerprøven i forholdet 3:1, og de isolerte fraksjonene ble avkjølt inntil den eluerte mobile fase ble strippet.
Analytisk kolonne, ca. 4 mg injeksjon, heptan- EtOH ( 20:80), start
HPLC- betinoelser
Kolonne: Chiralcel OD, 10 pm, 4,6 x 250 mm Mobil fase: heptan-etylalkohol (20:80 start)
100 % etylalkohol (endelig)
Anm: Siste begynte etter at første topp eluerte Strømningshastighet: 1,0 ml/minutt
Kjøretid: etter behov
Deteksjon: UV ved 250 nm
Temperatur: omgivelsestemperatur
Injeksjon : ca. 4 mg på kolonne
Prøveprep.: oppløst i ca. 1 ml heptan-etylalkohol (50:50) Retensjonstid: 35 "bi" ca. 14 minutter
35 "hoved" ca. 25 minutter
Analytisk kolonne, ca. 6 mg injeksjon, heptan- EtOH ( 65:35), start
HPLC- betinqelser
Kolonne: Chiralcel OD, 10 um, 4,6 x 250 mm
Mobil fase: heptan-etylalkohol (65:35 start)
heptan-etylalkohol (57,5:42,5 intermediært) Anmerkning: Intermediært begynte etterat urenhetstopper eluerte heptan-etylalkohol (20:80 endelig) Anmerkning: Endelig mobilfase begynte etterat
bidiastereomer eluerte Strømningshastighet: 1,0 ml/minutt
Kjøretid: etter behov
Deteksjon: UV ved 250 nm
Temperatur: omgivelsestemperatur
Injeksjon: ca. 4 mg på kolonne
Prøveprep.: oppløst i ca. 1 ml heptan-etylalkohol (50:50) Retensjonstid: 35 "bi" ca. 14 minutter
35 "hoved" ca. 40 minutter
Halvpreparativ kolonne, ca. 300 mg injeksjon, heptan- EtOH ( 65:35), start
HPLC- betinqelser
Kolonner: Chiralcel OD, 20 um, 21 x 50 mm (sikkerhet):
Chiralcel OD, 20 um, 21 x 250 mm
Mobil fase: heptan-etylalkohol (65:35 start)
heptan-etylalkohol (50:50 intermediært) Anmerkning: Intermediært begynte etterat bidiastereomertopp eluerte heptan-etylalkohol (20:80 endelig)
Anm: Endelig mobil fase begynte etter at
hoveddiastereomer begynte å eluere Strømningshastighet: 10,0 ml/minutt
Kjøretid: etter behov
Deteksjon: UV ved 260 nm
Temperatur: omgivelsestemperatur
Injeksjon: ca. 300 mg på kolonne
Prøveprep.: oppløst i ca. 3,5 ml hetpan-etylalkohol (70:30) Retensjonstid: 35 "bi" ca. 14 minutter
35 "hoved" ca. 40 minutter
Eksempel 29
Triflatderivat 1: En THF-CH2CI2-oppløsning (30 ml-10 ml) av 8 (4 g, 6,9 mmol), cesiumkarbonatet (2,7 g, 8 mmol), og N-fenyltrifluormetansulfonimid (2,8 g, 8 mmol) ble omsatt over natten. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet og konsentrert til tørrhet, hvorved man fikk urenset triflatderivat 1.
Aldehyd 2: Urenset triflat 1 (4,5 g, 6,9 mmol) ble oppløst i DMF (20 ml), og oppløsningen ble avgasset (høyvakuum i 2 minutter, Ar-gjennombobling, gjentas tre ganger). Pd(OAc)2(0,12 g, 0,27 mmol) og bis(difenylfosfino)propan (dppp, 0,22 g, 0,27 mmol) ble tilsatt, og oppløsningen ble varmet opp til 70 °C. Karbonmonoksid ble hurtig boblet gjennom oppløsningen, og så under 1 atmosfære karbonmonoksid. Til denne oppløsningen ble det sakte tilsatt TEA (5,4 ml, 38 mmol) og trietylsilan (3 ml), 18 mmol). Den resulterende oppløsning ble omrørt over natten ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet og renset på silikagelkolonnekromatografi, hvorved man fikk aldehyd 2 (2,1 g, 51 %) (Hostetler, et al., J. Org. Chem., 1999. 64, 178-185).
Laktatprolegemiddel 4: Forbindelse 4 fremstilles som beskrevet ovenfor i fremgangsmåten for eksempel 9E, forbindelse 35, ved hjelp av den reduktive aminering mellom 2 og 3 med NaBH3CN i 1,2-dikloretan i nærvær av HOAc.
Eksempel 30
Fremstilling av forbindelse 3
Dietyl(cyan(dimetyl)metyl)fosfonat 5: En THF-oppløsning (30 ml) av NaH (3,4 g 60 % oljedispersjon, 85 mmol) ble avkjølt til -10 °C, etterfulgt av tilsetningen av dietyl(cyanmetyl)fosfonat (5 g, 28,2 mmol) og jodmetan (17 g, 112 mmol). Den resulterende oppløsning ble omrørt ved -10 °C i 2 timer, så ved 0 °C i 1 time, det ble opparbeidet og renset, hvorved man fikk dimetylderivat 5 (5 g, 86 %).
Dietyl-(2-amino-l,l-dimetyletyl)fosfonat 6: Forbindelse 5 ble redusert til aminderivat 6 ved hjelp av den beskrevne fremgangsmåte (J. Med. Chem., 1999. 42, 5010-5019). En oppløsning av etanol (150 ml) og 1 N HCI i vandig oppløsning (22 ml) av 5 (2,2 g, 10,7 mmol) ble hydrogenert ved 1 atmosfære i nærvær av Pt02(1,25 g) ved romtemperatur over natten. Katalysatoren ble filtrert gjennom en kiselgurpute. Filtratet ble konsentrert til tørrhet, hvorved man fikk urenset 6 (2,5 g, som HCI-salt).
2-amino-l,l-dimetyletylfosfonsyre 7: En oppløsning i CH3CN (30 ml) av urenset 6 (2,5 g) ble avkjølt til 0 °C og behandlet med TMSBr (8 g, 52 mmol) i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble omrørt med metanol i 1,5 timer ved romtemperatur, konsentrert, på nytt tilført metanol, konsentrert til tørrhet, hvorved man fikk urenset 7, som ble brukt i neste reaksjon uten ytterligere rensing.
Laktatfenyl-(2-amino-l,l-dimetyletyl)fosfonat 3: Forbindelse 3 syntetiseres i henhold til fremgangsmåtene beskrevet i eksempel 9D, forbindelse 34, for fremstillingen av laktatfenyl-2-aminoetylfosfonat 34. Forbindelse 7 beskyttes med CBZ, etterfulgt av omsetningen med tionylklorid ved 70 °C. Det CBZ-beskyttede diklordat omsettes med fenol i nærvær av DIPEA. Fjerning av én fenol, etterfulgt av sammenkobling med etyl-L-laktat, fører til N-CBZ-2-amino-l,l-dimetyletylfosfonatderivat. Hydrogenering av N-CBZ-derivat ved 1 atmosfære i nærvær av 10 % Pd/C og 1 ekv. TFA gir forbindelse 3 som TFA-salt.
Eksempelavsnitt Q
Eksempel 1
Monofenolallylfosfonat 2: Til en oppløsning av allylfosfonsyrediklorid (4 g, 25,4 mmol) og fenol (5,2 g, 55,3 mmol) i CH2CI2(40 ml) ved 0 °C ble det tilsatt TEA (8,4 ml, 60 mmol). Etter omrøring ved romtemperatur i 1,5 timer ble blandingen fortynnet med heksan-etylacetat og vasket med HCI (0,3 N) og vann. Den organiske fasen ble tørket over MgS04, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble filtrert gjennom en pute av silikagel (eluert med 2:1 heksan-etylacetat), hvorved man fikk råproduktdifenolallylfosfonat 1 (7,8 g, inneholdende overskuddet av fenol) som en olje, som ble brukt direkte uten noen ytterligere rensing. Råmaterialet ble oppløst i CH3CN (60 ml), og NaOH (4,4 N, 15 ml) ble tilsatt ved 0 °C. Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer, så nøytralisert med eddiksyre til pH = 8 og konsentrert under redusert trykk for å fjerne mesteparten av acetonitrilet. Resten ble oppløst i vann (50 ml) og vasket med CH2CI2(3 x 25 ml). Vannfasen ble surgjort med konsentrert HCI ved 0 °C og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fasen ble tørket over MgS04, filtrert, inndampet og saminndampet med toluen under redusert trykk, hvorved man fikk det ønskede monofenolallylfosfonat 2 (4,75 g. 95 %) som en olje.
Eksempel 2
Monolaktatallylfosfonat 4: Til en oppløsning av monofenolallylfosfonat 2 (4,75 g, 24 mmol) i toluen (30 ml) ble det tilsatt SOCI2(5 ml, 68 mmol) og DMF (0,05 ml). Etter omrøring ved 65 °C i 4 timer ble reaksjonen fullført som vist ved hjelp av<31>P-NMR. Reaksjonsblandingen ble inndampet og saminndampet med toluen under redusert trykk, hvorved man fikk monoklorid 3 (5,5 g) som en olje. Til en oppløsning av klorid 3 i CH2CI2(25 ml) ved 0 °C ble det tilsatt etyl-(s)-laktat (3,3 ml, 28,8 mmol), etterfulgt av TEA. Blandingen ble omrørt ved 0 °C i 5 minutter og så ved romtemperatur i 1 time og konsentrert under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom etylacetat og HCI (0,2 N), den organiske fasen ble vasket med vann, tørket over MgS04, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel, hvorved man fikk det ønskede monolaktat 4 (5,75 g, 80 %) som en olje (2:l-blanding av to isomerer).
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,1-7,4 (m, 5 H), 5,9 (m, 1 H), 5,3 (m, 2 H), 5,0 (m, 1 H), 4,2 (m, 2 H), 2,9 (m, 2 H), 1,6, 1,4 (d, 3 H), 1,25 (m, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 25,4, 23,9.
Eksempel 3
Aldehyd 5: En oppløsning av allylfosfonat 4 (2,5 g, 8,38 mmol) i CH2CI2(30 ml) ble gjennomboblet med ozonluft ved -78 °C inntil oppløsningen ble blå, så gjennomboblet med nitrogen inntil blåfargen forsvant. Metylsulfid (3 ml) ble tilsatt ved -78 °C. Blandingen ble varmet opp til romtemperatur, omrørt i 16 timer og konsentrert under redusert trykk, hvorved man fikk det ønskede aldehyd 5 (3,2 g, som en l:l-blanding med
DMSO).
<1>H-NMR (CDCI3) 8 9,8 (m, 1 H), 7,1-7,4 (m, 5 H), 5,0 (m, 1 H), 4,2 (m, 2 H), 3,4 (m, 2 H), 1,6, 1,4 (d, 3 H), 1,25 (m, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,7. 15,4.
Eksempel 4
Forbindelse 7: Til en oppløsning av anilin 6 (rapportert tidligere) (1,62 g, 2,81 mmol) i THF (40 ml) ble det tilsatt eddiksyre (0,8 ml, 14 mmol), etterfulgt av aldehyd 5 (1,3 g, 80 %, 3,46 mmol) og MgS04(3 g). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 0,5 time, og så ble NaBH3CN (0,4 g, 6,37 mmol) tilsatt. Etter omrøring i 1 time ble reaksjonsblandingen filtrert. Filtratet ble fortynnet med etylacetat, og det ble vasket med NaHC03, tørket over MgS04, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel, hvorved man fikk forbindelse 6 (1,1 g, 45 %) som en 3:2- blanding av to isomerer, som ble separert ved hjelp av HPLC (mobil fase, 70 % CH3CN/H20, strømningshastighet: 70 ml/minutt, deteksjon: 254 nm, kolonne: 8^C18, 41 x 250 mm, Varian).
Isomer A (0,39 g):<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,75 (d, 2 H), 7,1-7,4 (m, 5 H), 7,0 (m, 4 H), 6,6 (d, 2 H), 5,65 (d, 1 H), 5,05 (m, 2 H), 4,9 (d, 1 H), 4,3 (brs, 1 H), 4,2 (q, 2 H), 3,5-4,0 (m, 6 H), 3,9 (s, 3 H), 2,6-3,2 (m, 9 H), 2,3 (m, 2), 1,6-1,9 (m, 5 H), 1,25 (t, 3 H), 0,9 (2 d, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 26,5.
MS (ESI): 862 (M + H).
Isomer B (0,59 g):<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,75 (d, 2 H), 7,1-7,4 (m, 5 H), 7,0 (m, 4 H), 6,6 (d, 2 H), 5,65 (d, 1 H), 5,05 (m, 2 H), 4,9 (d, 1 H), 4,5 (brs, 1 H), 4,2 (q, 2 H), 3,5-4,0 (m, 6 H), 3,9 (s, 3 H), 2,7-3,2 (m, 9 H), 2,4 (m, 2), 1,6-1,9 (m, 2 H), 1,4 (d, 3 H), 1,25 (t, 3 H), 0,9 (2 d, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 28,4.
MS (ESI): 862 (M + H).
Eksempel 5
Syre 8: Til en oppløsning av forbindelse 7 (25 mg, 0,029 mmol) i acetonitril (1 ml) ved 0 °C ble det tilsatt NaOH (1 N, 0,125 ml). Blandingen ble omrørt ved 0 °C i 0,5 time og ved romtemperatur i 1 time. Reaksjonen ble stanset med eddiksyre, og det ble renset ved hjelp av HPLC, hvorved man fikk syre 8 (10 mg, 45 %).
<1>H-NMR (CD3OD) 8 7,8 (d, 2 H), 7,5 (d, 2 H), 7,4 (d, 2 H), 7,1 (d, 2 H), 5,6 (d, 1 H), 4,9 (m, 3 H), 3,2-4,0 (m, 6 H), 3,9 (s, 3 H), 2,6-3,2 (m, 9 H), 2,05 (m, 2), 1,4-1,7 (m, 2 H), 1,5 (d, 3 H), 0,9 (2 d, 6 H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 20,6.
MS (ESI): 758 (M + H).
Eksempel 6
Disyre 10: Til en oppløsning av triflat 9 (94 mg, 0,214 mmol) i CH2CI2(2 ml) ble det tilsatt en oppløsning av anilin 6 (100 mg, 0,173 mmol) i CH2CI2(2 ml) ved -40 °C, etterfulgt av 2,6-lutidin (0,026 ml). Blandingen ble varmet opp til romtemperatur, og det ble omrørt i 1 time. Cesiumkarbonat (60 mg) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 1 time. Blandingen ble fortynnet med etylacetat, vasket med HCI (0,2 N), tørket over MgS04, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av HPLC, hvorved man fikk dibenzylfosfonat (40 mg). Til en oppløsning av dette dibenzylfosfonat i etanol (3 ml) og etylacetat (1 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (40 mg). Blandingen ble omrørt under hydrogenatmosfære (ballong) i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med metanol, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble vasket med etylacetat og tørket, hvorved man fikk den ønskede produktdisyre 10 (20 mg).
<1>H-NMR (CD3OD) 8 7,8 (d, 2 H), 7,3 (d, 2 H), 7,1 (2 d, 4 H), 5,6 (d, 1 H), 4,9 (m, 2 H), 3,4-4,0 (m, 6 H), 3,9 (s, 3 H), 2,5-3,2 (m, 9 H), 2,0 (m, 2), 1,4-1,7 (m, 2 H), 0,9 (2 d, 6 H).
<31>P-NMR (CD3OD) 8 22,1.
MS (ESI): 686 (M + H).
Syntesen av forbindelse 19 er skissert i reaksjonsskjema 3. Kondensasjon av 2-metyl-2-propansulfinamid med aceton gir sulfinylimin 11 (J. Org. Chem., 1999, 64, 12). Tilsetning av dimetylmetylfosfonatlitium til 11 gir 12. Sur metanolyse av 12 gir amin 13. Beskyttelse av amin med Cbz-gruppe og fjerning av metylgrupper gir fosfonsyre 14, som kan omdannes til ønsket 15 under anvendelse av metoder som er rapportert tidligere. En alternativ syntese av forbindelse 14 er også vist i reaksjonsskjema 3. Kommersielt tilgjengelig 2-amino-2-metyl-l-propanol omdannes til aziridiner 16 i henhold til litteraturmetoder (J. Org. Chem., 1992. 57, 5813; og Syn. Lett. 1997, 8. 893). Aziridin-åpning med fosfitt gir 17 (Tetrahedron Lett. 1980, 21, 1623). Avbeskyttelse (og om nødvendig ny beskyttelse) av 17 gir 14. Reduktiv aminering av amin 15 og aldehyd 18 gir forbindelse 19.
Eksempelavsnitt R
Eksempel 1
2- rr2-( 4- f2-( heksahvdrofuror2, 3- b1furan- 3- vloksvkarbonvlamino)- 3- hvdroksv- 4- risobutvl-( 4- metoksvbenzensulfonvl) aminolbutvl>-benzvlamino) etvllfenoksvfosfinovloksv>propionsvreetvlester 2 ( forbindelse 35, tidligere eksempel 9E)
En oppløsning av 1 (2,07 g, 3,51 mmol) og 4 (1,33 g, 3,68 mmol i en 4:1-blanding av to diastereomerer i fosforsenteret) ble oppløst i 14 ml (CH2CI2)2, hvorved man fikk en klar oppløsning. Tilsetning av MgS04(100 mg) til oppløsningen resulterte i en hvit, uklar blanding. Oppløsningen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 3 timer, hvoretter eddiksyre (0,80 ml, 14,0 mmol) og natriumcyanborhydrid (441 mg, 7,01 mmol) ble tilsatt. Følging av reaksjonsutviklingen ved hjelp av TLC viste fullstendig forbruk av aldehydutgangsmaterialene i løpet av 1 time. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet ved tilsetning av 200 ml mettet, vandig NaHC03og 400 ml CH2CI2. Vannlaget ble ekstrahert med CH2CI2ytterligere to ganger (2 x 300 ml). De kombinerte organiske ekstrakter ble tørket under vakuum og renset ved hjelp av kolonnekromatografi (EtOAc-10 % MeOH:EtOAc), hvorved man fikk det ønskede produkt som et skum. Den tidlige eluerende forbindelse fra kolonnen ble samlet opp ogkarakterisertsom alkohol 3 (810 mg, 39 %). Tilsetning av TFA (3x1 ml) genererte TFA-saltet, som ble lyofilisert fra 50 ml av en l:l-blanding av CH3CN og H20, hvorved man fikk 1,63 g (47 %) av produktet 2 som et hvitt pulver.
<1>H-NMR (CD3CN) 8 8,23 (br s, 2 H), 7,79 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,45- 7,13 (m, 9 H), 7,09 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 5,86 (d, J = 9,0 Hz, 1 H), 5,55 (d, J = 4,8 Hz, 1 H), 5,05-4,96 (m, 1 H), 4,96-4,88 (m, 1 H), 4,30-4,15 (m, 4 H), 3,89 (s, 3 H), 3,86- 3,76 (m, 4 H), 3,70-3,59 (m, 4 H), 3,56-3,40 (m, 2 H), 3,34 (d, J = 15 Hz, 1 H), 3,13 (d, J = 13,5 Hz, 1 H), 3,06-2,93 (m, 2 H), 2,92-2,80 (m, 2 H), 2,69-2,43 (m, 3 H), 2,03-1,86 (m, 1 H), 1,64-1,48 (m, 1 H), 1,53 og 1,40 (d, J = 6,3 Hz, J = 6,6 Hz, 3 H), 1,45-1,35 (m, 1 H), 1,27 og 1,23 (t, J = 6,9 Hz, J = 7,2 Hz, 3 H), 0,90 (t, J = 6,9 Hz, 6 H).
<31>P-NMR (CD3CN) 8 24,47.
22,86. ESI (M + H) + 876,4.
Eksempel 2
2-^ r2- f4- i2- fheksahvdrofuror2, 3- blfuran- 3- vloksvkarbonvlamino)- 3- rivdroksv- 4- risobutvl-f4- metoksvbenzensulfonvl) aminolbutvl>- benzvlamino) etvllfenoksvfosfinovloksv>-propionsvreetvlester ( MF- 1912- 68)
En oppløsning av MF-1912-67 (0,466 g, 0,789 mmol) og ZY-1751-125 (0,320 g, 0,789 mmol av en l:l-blanding av to diastereomerer i fosforsenteret) ble oppløst i 3,1 ml (CH2CI2)2, hvorved man fikk en klar oppløsning. Tilsetning av MgS04(20 mg) til oppløsningen resulterte i en hvit, uklar blanding. Oppløsningen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 3 timer, hvoretter eddiksyre (0,181 ml, 3,16 mmol) og natriumcyanborhydrid (99 mg, 1,58 mmol) ble tilsatt. Følging av reaksjonsutviklingen ved hjelp av TLC viste fullstendig forbruk av aldehydutgangsmaterialene i løpet av 1,5 timer. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet ved tilsetning av 50 ml mettet, vandig NaHC03og 200 ml CH2CI2. Vannlaget ble ekstrahert med CH2CI2ytterligere to ganger (2 x 200 ml). De kombinerte organiske ekstrakter ble tørket under vakuum og renset ved hjelp av kolonnekromatografi (EtOAc-10 % MeOH: EtOAc), hvorved man fikk det ønskede produkt som et skum. Den tidlige eluerende forbindelse fra kolonnen ble samlet opp ogkarakteriserttil å være MF-1912-48b-alkohol (190 mg, 41 %). Tilsetning av TFA (3x1 ml) genererte TFA-saltet, som ble lyofilisert fra 50 ml av en l:l-blanding av CH3CN og H20, hvorved man fikk 0,389 g (48 %) av produktet som et hvitt pulver.
<1>H-NMR (CD3CN) 8 8,39 (br s, 2 H), 7,79 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,40 (d, J = 7,5 Hz, 2 H), 7,34 (d, J = 8,1 Hz, 2 H), 7,26-7,16 (m, 2 H), 7,10 (d, J = 9 Hz, 3 H), 7,01-6,92 (m, 1 H), 5,78 (d, J = 9,0 Hz, 1 H), 5,55 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,25-5,03 (m, 1 H), 4,95-4,88 (m, 1 H), 4,30-4,17 (m, 4 H), 4,16-4,07 (m, 2 H), 3,90 (s, 3 H), 3,88-3,73 (m, 4 H), 3,72-3,60 (m, 2 H), 3,57-3,38 (m, 2 H), 3,32 (br d, J = 15,3 Hz, 1 H), 3,13 (br d, J = 14,7 Hz, 1 H), 3,05-2,92 (m, 2 H), 2,92-2,78 (m, 2 H), 2,68-2,48 (m, 3 H), 2,03-1,90 (m, 1 H), 1,62-1,51 (m, 1 H), 1,57 og 1,46 (d, J = 6,9 Hz, J = 6,9 Hz, 3 H), 1,36-1,50 (m, 1 H), 1,43-1,35 (m, 4 H), 1,33-1,22 (m, 3 H), 0,91 (t, J = 6,6 Hz, 6 H).
<31>P-NMR (CD3CN) 8 25,27, 23,56.
ESI (M + H) + 920,5.
Eksempelavsnitt S
Eksempel 1
Monoetylmonolaktat 3: Til en oppløsning av 1 (96 mg, 0,137 mmol) og etyllaktat 2 (0,31 ml, 2,7 mmol) i pyridin (2 ml) ble det tilsatt N,N-disykloheksylkarbodiimid (170 mg, 0,822 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 18 timer ved 70 °C. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og fortynnet med diklormetan. Det faste stoffet ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble konsentrert. Resten ble oppslemmet i dietyleter/diklormetan og filtrert på nytt. Filtratet ble konsentrert, og blandingen ble kromatografert på silikagel under eluering med EtOAc/heksan, hvorved man fikk forbindelse 3 (43 mg, 40 %) som et skum.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,71 (d, 2 H), 7,00 (d, 2 H), 7,00 (d, 2 H), 6,88 (d, 2 H), 5,67 (d, 1 H), 4,93-5,07 (m, 2 H), 4,15-4,39 (m, 6 H), 3,70-3,99 (m, 10 H), 2,76-3,13 (m, 7 H), 1,55-1,85 (m, 9 H), 1,23-1,41 (m, 6 H), 0,90 (dd, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 19,1, 20,2.
MS (ESI) 823 (M + Na).
Eksempel 2
Bis-2,2,2-trifluoretylfosfonat 6: Til en oppløsning av 4 (154 mg, 0,228 mmol) og 2,2,2-trifluoretanol 5 (1 ml, 13,7 mmol) i pyridin (3 ml) ble det tilsatt N,N-disykloheksylkarbodiimid (283 mg, 1,37 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 6,5 timer ved 70 °C. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og fortynnet med diklormetan. Det faste stoffet ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble konsentrert. Resten ble oppslemmet i diklormetan, og det ble filtrert på nytt. Filtratet ble konsentrert, og blandingen ble kromatografert på silikagel under eluering med EtOAc/heksan, hvorved man fikk forbindelse 6 (133 mg, 70 %) som et skum.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (d, 2 H), 7,21 (d, 2 H), 7,00 (d, 2 H), 6,88 (dd, 2 H), 5,66 (d, 1 H), 4,94-5,10 (m, 3 H), 4,39-4,56 (m, 6 H), 3,71-4,00 (m, 10 H), 2,77-3,18 (m, 7 H), 1,67-1,83 (m, 2 H), 0,91 (dd, 4 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 22,2. MS (ESI) 859 (M + Na).
Eksempel 3
Mono-2,2,2-trifluoretylfosfonat 7: Til en oppløsning av 6 (930 mg, 1,11 mmol) i THF (14 ml) og vann (10 ml) ble det tilsatt en vandig oppløsning av NaOH i vann (1 N, 2,2 ml). Oppløsningen ble omrørt i 1 time ved 0 °C. En overskuddsmengde av Dowex-harpiks (H<+>) ble tilsatt inntil pH = 1. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Den konsentrerte oppløsning ble azeotropdestillert med EtOAc/toluen tre ganger, og det hvite pulveret ble tørket under vakuum, hvorved man fikk forbindelse 7 (830 mg, 100 %).
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,71 (d, 2 H), 7,11 (d, 2 H), 6,99 (d, 2 H), 6,85 (d, 2 H), 5,63 (d, 1 H), 5,26 (m, 1 H), 5,02 (m, 1 H), 4,40 (m, 1 H), 4,14 (m, 4 H), 3,60-3,95 (m, 12 H), 2,62-3,15 (m, 15 H), 1,45-1,84 (m, 3 H), 1,29 (m, 4 H), 0,89 (d, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 5 19,9. MS (ESI) 723 (M + Na).
Eksempel 4
Mono-2,2,2-trifluoretylmonolaktat 8: Til en oppløsning av 7 (754 mg, 1 mmol) og N,N-disykloheksylkarbodiimid (1,237 g, 6 mmol) i pyridin (10 ml) ble det tilsatt
etyllaktatet (2,26 ml, 20 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 4,5 timer ved 70 °C. Blandingen ble konsentrert, og resten ble oppslemmet i dietyleter (5 ml) og diklormetan (5 ml), og det ble filtrert. Det faste stoffet ble vasket noen få ganger med dietyleter. Det kombinerte filtrat ble konsentrert, og råproduktet ble kromatografert på silikagel under eluering med EtOAc og heksan, hvorved man fikk forbindelse 8 (610 mg, 71 %) som et skum.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (d, 2 H), 7,16 (d, 2 H), 6,99 (d, 2 H), 6,88 (dd, 2 H), 5,66 (d, 1 H), 4,95-5,09 (m, 2 H), 4,19-4,65 (m, 6 H), 3,71-4,00 (m, 9 H), 2,76-3,13 (m, 6 H), 1,57-1,85 (m, 7 H), 1,24-1,34 (m, 4 H), 0,91 (dd, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,29, 21,58.
MS (ESI) 855 (M + 1).
Eksempelavsnitt T
Eksempel 1
Boc-beskyttet hydroksylamin 1: En oppløsning av dietylhydroksymetylfosfonattriflat (0,582 g, 1,94 mmol) i diklormetan (19,4 ml) ble behandlet med trietylamin (0,541 ml, 3,88 mmol). Tert.-butyl-N-hydroksykarbamat (0,284 g, 2,13 mmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Blandingen ble fordelt mellom diklormetan og vann. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket (MgS04) og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (1/1-etylacetat/heksan), hvorved man fikk det BOC-beskyttede hydroksylamin 1 (0,41 g, 75 %) som en olje.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,83 (s, 1 H), 4,21 (d, 2 H), 4,18 (q, 4 H), 1,47 (s, 9 H), 1,36 (t, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 19,3.
Eksempel 2
Hydroksylamin 2: En oppløsning av BOC-beskyttet hydroksylamin 1 (0,305 g, 1,08 mmol) i diklormetan (2,40 ml) ble behandlet med trifluoreddiksyre (0,829 ml, 10,8 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1,5 timer ved romtemperatur, og så ble de flyktige stoffene fordampet under redusert trykk med toluen, hvorved man fikk hydroksylaminet 2 (0,318 g, 100 %) som TFA-saltet, som ble brukt direkte uten noen ytterligere rensing.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 10,87 (s, 2 H), 4,45 (d, 2 H), 4,24 (q, 4 H), 1,38 (t, 6 H).<31>P-NMR (CDCI3) 8 16,9.
MS (ESI) 184 (M + H).
Eksempel 3
Oksim 4: Til en oppløsning av aldehyd 3 (96 mg, 0,163 mmol) i 1,2-dikloretan (0,65 ml) ble det tilsatt hydroksylamin 2 (72,5 mg, 0,244 mmol), trietylamin (22,7 ul, 0,163 mmol) og MgS04(10 mg). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer, og så ble blandingen fordelt mellom diklormetan og vann. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket (MgS04) og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kromatografi på silikagel (90/10-etylacetat/heksan), hvorved man fikk, GS-277771, oksim 4 (0,104 g, 85 %) som et fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 8,13 (s, 1 H), 7,72 (d, 2 H), 7,51 (d, 2 H), 7,27 (d, 2 H), 7,00 (d, 2 H), 5,67 (d, 1 H), 5,02 (m, 2 H), 4,54 (d, 2 H), 4,21 (m, 4 H), 3,92 (m, 1 H), 3,89 (s, 3 H), 3,88 (m, 1 H), 3,97-3,71 (m, 2 H), 3,85-3,70 (m, 2 H), 3,16-2,99 (m, 2 H), 3,16-2,81 (m, 7 H), 1,84 (m, 1 H), 1,64-1,48 (m, 2 H), 1,37 (t, 6 H), 0,94-0,90 (dd, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,0.
MS (ESI) 756 (M + H).
Eksempelavsnitt U I. etyl(S)-(-)-laktat/benzotriazol-l-yloksytripyrrolidinofosfoniumheksafluorfosfat/DIPEA/EtOAc; II. H2/20 % Pd-C/EtOAc-EtOH; III. ROH/benzotriazol-1-yloksytripyrrolidinofosfoniumheksafluorfosfat/DIPEA/EtOAc
Eksempel 1
Forbindelse 1 ble fremstilt i henhold til metoder fra tidligere reaksjonsskjemaer.
Eksempel 2
Forbindelse 2: Til en oppløsning av forbindelse 1 (5,50 g, 7,30 mmol), benzotriazol-l-yloksytripyrrolidinofosfoniumheksafluorfosfat (5,70 g, 10,95 mmol) og etyl(S)-(-)laktat (1,30 g, 10,95 mmol) i DMF (50 ml) ble det tilsatt diisopropyletylamin (5,08 ml, 29,2 mmol). Blandingen ble omrørt i 7 timer, hvoretter den ble fortynnet i EtOAc. Den organiske fasen ble vasket med H20 (5 x), saltoppløsning, tørket over MgS04og konsentrert under vakuum. Resten ble renset ved hjelp av silikagelkromatografi (CH2Cl2/isopropanol = 100/4), hvorved man fikk 3,45 g av forbindelse 2.
Eksempel 3
Forbindelse 3: Til en blanding av forbindelse 2 (3,45 g) i EtOH/EtOAc (300 ml/100 ml) ble det tilsatt 20 % Pd/C (0,700 g). Blandingen ble hydrogenert i 1 time. Kiselgur ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 10 minutter. Blandingen ble filtrert gjennom en kiselgurpute og vasket med etanol. Konsentrering ga 2,61 g av forbindelse 3.
Eksempel 4
Forbindelse 4: Til en oppløsning av forbindelse 3 (1,00 g, 1,29 mmol) i tørt dimetylformamid (5 ml) ble det tilsatt 3-hydroksybenzosyrebenzylester (0,589 g, 2,58 mmol), benzotriazol-l-yloksytripyrrolidinofosfoniumheksafluorfosfat (1,34 g, 2,58 mmol), etterfulgt av tilsetning av diisopropyletylamin (900 ul, 5,16 mmol). Blandingen ble omrørt i 14 timer, den resulterende rest ble fortynnet i EtOAc, vasket med saltoppløsning (3 x) og tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av silikagelkromatografi (Ch^CIVisopropanol = 100/3), hvorved man fikk 67,3 mg av forbindelse 4.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,91 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,75 (2 H, m), 7,73-7,3 (13 H, m), 7,25 (2 H, m), 7,21-6,7 (6 H, m), 5,87 (1 H, m), 5,4-4,8 (6 H, m), 4,78-4,21 (4 H, m), 3,98 (3 H, s), 2,1-1,75 (8 H, m), 1,55 (3 H, m), 1,28(3 H, m), 0,99 (6 H, m).
Eksempel 5
Forbindelse 5: Til en oppløsning av forbindelse 3 (1,40 g, 1,81 mmol) i tørt dimetylformamid (5 ml) ble det tilsatt (4-hydroksybenzyl)karbaminsyre-tert.-butylester (0,80 g, 3,62 mmol), benzotriazol-l-yloksytripyrrolidinofosfoniumheksafluorfosfat (1,74 g, 3,62 mmol), etterfulgt av tilsetning av diisopropyletylamin (1,17 ml, 7,24 mmol). Blandingen ble omrørt i 14 timer, den resulterende rest ble fortynnet i EtOAc, det ble vasket med saltoppløsning (3 x) og tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av silikagelkromatografi (C^CI^isopropanol = 100/3,5), hvorved man fikk 770 mg av forbindelse 5.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,8(2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,4 (2 H, m), 7,3-6,8 (8 H, m), 5,75 (1 H, m), 5,3-5,1(2 H, m), 4,6-4,23 (4 H, m), 3,98 (3 H, s), 3,7-2,6 (15 H, m), 2,2-1,8 (12 H, m), 1,72 (3 H, s), 1,58 (3 H, m), 1,25 (3 H, m), 0,95 (6 H, m).
Eksempel 6
Forbindelse 6: Til en oppløsning av forbindelse 3 (1,00 g, 1,29 mmol) i tørt dimetylformamid (6 ml) ble det tilsatt 3-hydroksybenzaldehyd (0,320 g, 2,60 mmol), benzotriazol-l-yloksytripyrrolidinofosfoniumheksafluorfosfat (1,35 g, 2,60 mmol), etterfulgt av tilsetning av diisopropyletylamin (901 ul, 5,16 mmol). Blandingen ble omrørt i 14 timer, den resulterende rest ble fortynnet i EtOAc, det ble vasket med saltoppløsning (3 x) og tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av silikagelkromatografi (CH2Cl2/isopropanol = 100/5), hvorved man fikk 880 mg av forbindelse 6.
Eksempel 7
Forbindelse 7: Til en oppløsning av forbindelse 3 (150 mg, 0,190 mmol) i tørt dimetylformamid (1 ml) ble det tilsatt 2-etoksyfenol (48,0 ml, 0,380 mmol), benzotriazol-1-yloksytripyrrolidinofosfoniumheksafluorfosfat (198 mg, 0,380 mmol), etterfulgt av tilsetning av diisopropyletylamin (132 ul, 0,760 mmol). Blandingen ble omrørt i 14 timer, den resulterende rest ble fortynnet i EtOAc, vasket med saltoppløsning (3 x) og tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av silikagelkromatografi (CH2Cl2/isopropanol = 100/4), hvorved man fikk 84,7 mg av forbindelse 7.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,73 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,15 (2 H, m), 7,01-6,9 (8 H, m), 5,66 (1 H, m), 5,22-5,04 (2 H, m), 4,56-4,2 (6 H, m), 4,08 (2 H, m), 3,89 (3 H, m), 3,85-3,69 (6 H, m), 3,17-2,98 (7 H, m), 2,80 (3 H, m) 1,86 (1 H, m), 1,65 (2 H, m), 1,62-1,22 (6 H, m), 0,92 (6 H, m).
Eksempel 8
Forbindelse 8: Til en oppløsning av forbindelse 3 (50,0 mg, 0,0650 mmol) i tørt dimetylformamid (1 ml) ble det tilsatt 2-(l-metylbutyl)fenol (21,2 mg, 0,130 mmol), benzotriazol-l-yloksytripyrrolidinofosfoniumheksafluorfosfat (67,1 mg, 0,130 mmol), etterfulgt av tilsetning av diisopropyletylamin (45,0 ul, 0,260 mmol). Blandingen ble omrørt i 14 timer, den resulterende rest ble fortynnet i EtOAc, det ble vasket med saltoppløsning (3 x) og tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av reversfase-HPLC, hvorved man fikk 8,20 mg av forbindelse 8.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,73 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,25 (2 H, m), 7,21-6,89 (8 H, m), 5,7 (1 H, m), 5,29-4,9 (2 H, m), 4,56-4,2 (6 H, m), 3,89 (3 H, m), 3,85-3,69 (6 H, m), 3,17-2,89 (8 H, m), 2,85 (3 H, m), 2,3-1,65 (4 H, m), 1,55-1,35 (6 H, m), 0,92 (6 H, m).
Eksempel 9
Forbindelse 9: Til en oppløsning av forbindelse 3 (50,0 mg, 0,0650 mmol) i tørt dimetylformamid (1 ml) ble det tilsatt 4-N-butylfenol (19,4 mg, 0,130 mmol), benzotriazol-l-yloksytripyrrolidinofosfoniumheksafluorfosfat (67,1 mg, 0,130 mmol), etterfulgt av tilsetning av (45,0 ul, 0,260 mmol) diisopropyletylamin. Blandingen ble omrørt i 14 timer, den resulterende rest ble fortynnet i EtOAc, det ble vasket med saltoppløsning (3 x), og tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av reversfase-HPLC, hvorved man fikk 9,61 mg av forbindelse 9.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,8 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,4 (2 H, m), 7,3-6,8 (8 H, m), 5,75 (1 H, m), 5,3-4,5 (4 H, m), 4,3-3,4,1 (4 H, m), 3,9 (3 H, m), 3,3-2,59 (11 H, m), 2,25 (2 H, m), 1,85-1,5 (5 H, m), 1,4-1,1 (10 H, m), 0,95(9 H, m).
Eksempel 10
Forbindelse 10: Til en oppløsning av forbindelse 3 (50,0 mg, 0,0650 mmol) i tørt dimetylformamid (1 ml) ble det tilsatt 4-oktylfenol (26,6 mg, 0,130 mmol), benzotriazol-l-yloksytripyrrolidinofosfoniumheksafluorfosfat (67,1 mg, 0,130 mmol), etterfulgt av tilsetning av diisopropyletylamin (45,0 ul, 0,260 mmol). Blandingen ble omrørt i 14 timer, den resulterende rest ble fortynnet i EtOAc, det ble vasket med saltoppløsning (3 x) og tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av reversfase-HPLC, hvorved man fikk 7,70 mg av forbindelse 10.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,75 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,3 (2 H, m), 7,2-6,8 (8 H, m), 5,70 (1 H, m), 5,3-4,9 (4 H, m), 4,6-3,9 (4 H, m), 3,89 (3 H, m), 3,85-2,59 (12 H, m), 2,18-1,75 (10 H, m), 1,69-1,50 (8 H, m), 1,4-1,27 (6 H, m), 0,95(9 H, m).
Eksempel 11
Forbindelse 11: Til en oppløsning av forbindelse 3 (100 mg, 0,120 mmol) i tørt dimetylformamid (1 ml) ble det tilsatt isopropanol (20,0 ml, 0,240 mmol), benzotriazol-1-yloksytripyrrolidinofosfoniumheksafluorfosfat (135 mg, 0,240 mmol), etterfulgt av tilsetning av diisopropyletylamin (83,0 ul, 0,480 mmol). Blandingen ble omrørt i 14 timer, den resulterende rest ble fortynnet med EtOAc, det ble vasket med saltoppløsning (3 x) og tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved hjelp av silikagelkromatografi (CH2Cl2/isopropanol = 100/4), hvorved man fikk 12,2 mg av forbindelse 11.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,15 (2 H, m), 7,0 (2 H, m), 6,89 (2 H, m), 5,65 (1 H, m), 5,03-4,86 (4 H, m), 4,34-4,19 (3 H, m), 3,89 (3 H, s), 3,88 (1 H, m), 3,82 (2 H, m), 3,65 (4 H, m), 3,2-2,9 (11 H, m), 2,80 (3 H, m) 1,65 (2 H, m), 1,86 (1 H, m), 1,6 (3 H, m), 1,30 (3 H, m), 0,92 (6 H, m).
Eksempel 12
Forbindelse 12: Til en oppløsning av forbindelse 3 (100 mg, 0,120 mmol) i tørt dimetylformamid (1 ml) ble det tilsatt 4-hydroksy-l-metylpiperidin (30,0 mg, 0,240
mmol), benzotriazol-l-yloksytripyrrolidinofosfoniumheksafluorfosfat (135 mg, 0,240 mmol), etterfulgt av tilsetning av diisopropyletylamin (83,0 ul, 0,480 mmol). Blandingen ble omrørt i 14 timer, den resulterende rest ble fortynnet i EtOAc, det ble vasket med saltoppløsning (3 x) og tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble
renset ved hjelp av reversfase-HPLC, hvorved man fikk 50,1 mg av forbindelse 12.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,73 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,18 (2 H, m), 7,0 (2 H, m), 6,9 (2 H, m), 5,67 (1 H, m), 5,2-4,9 (4 H, m), 4,30-4,11 (4 H, m), 3,98 (1 H, m), 3,89 (3 H, s), 3,87 (1 H, m), 3,75 (2 H, m), 3,5-3,3 (4 H, m), 3,2-2,9 (14 H, m), 2,80 (3 H, m) 1,65 (2 H, m), 1,86 (1 H, m), 1,6 (3 H, m), 1,30 (3 H, m), 0,92 (6 H, m).
I. a:TFA/CH2CI2/0°C; b:HCHO/HOAc/NaBH3CN/EtOAc/0°C
Eksempel 13
Forbindelse 13: Til en oppløsning av forbindelse 4 (4,9 g) i EtOAc (150 ml) ble det tilsatt 20 % Pd/C (0,90 g). Reaksjonsblandingen ble hydrogenert i 1 time. Kiselgur ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 10 minutter. Blandingen ble filtrert gjennom en kiselgurpute og vasket med etanol. Konsentrering ga 4,1 g av forbindelse 13.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,91 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,75 (2 H, m), 7,73-7,3 (8 H, m), 7,25 (2 H, m), 7,21-6,7 (6 H, m), 5,4-4,8 (6 H, m), 4,78-4,21 (4 H, m), 3,98 (3 H, s), 2,1-1,75 (8 H, m), 1,55 (3 H, m), 1,28 (3 H, m), 0,99(6 H, m).
Eksempel 14
Forbindelse 14: Til en oppløsning av forbindelse 5 (0,770 g, 0,790 mmol) i diklormetan (10 ml) under isavkjøling ble det tilsatt trifluoreddiksyre (5 ml), og den resulterende blanding ble omrørt ved 25 °C i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk, og resten ble saminndampet med EtOAc, hvorved man fikk en gul olje. Til en oppløsning av den ovenfor nevnte olje i 10 ml EtOAc under isavkjøling og omrøring ble det tilsatt formaldehyd (210 ml, 2,86 mmol), eddiksyre (252 ml, 4,30 mmol), etterfulgt av natriumcyanborhydrid (178 mg, 2,86 mmol). Blandingen ble omrørt videre ved 25 °C i 2 timer. Den ovenfor nevnte blanding ble konsentrert og fortynnet med EtOAc, og det ble vasket med H20 (3 x), saltoppløsning, tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset under anvendelse av reversfase-HPLC, hvorved man fikk 420 mg av forbindelse 14.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,8 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,4 (2 H, m), 7,3-6,8 (8 H, m), 5,75 (1 H, m), 5,3-5,1 (2 H, m), 4,6-4,23 (4 H, m), 3,98 (3 H, s), 3,7-2,6 (15 H, m), 2,2-1,8 (8 H, m), 1,72 (3 H, s), 1,58 (3 H, m), 1,25 (3 H, m), 0,95 (6 H, m).
Eksempel 15
Forbindelse 15: Til en oppløsning av forbindelse 6 (100 mg, 0,114 mmol) i EtOAc (1 ml) ble det tilsatt 1-metylpiperazin (63,2 mg, 0,570 mmol), eddiksyre (34,0 ul, 0,570 mmol), etterfulgt av natriumcyanborhydrid (14,3 mg, 0,228 mmol). Blandingen ble omrørt ved 25 °C i 14 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert og fortynnet med EtOAc, og det ble vasket med H20 (5 x), saltoppløsning (2 x), tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset under anvendelse av silikagelkromatografi (CH2Cl2/isopropanol = 100/6,5), hvorved man fikk 5,22 mg av forbindelse 15.
<1>H-NMR (CDCI3) 5 7,73 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,4-7,18 (8 H, m), 7,1-6,89 (2 H, m), 5,67 (1 H, m), 5,2-4,9 (4 H, m), 4,30-4,11 (4 H, m), 3,98 (1 H, m), 3,89 (3 H, s), 3,87 (1 H, m), 3,75 (2 H, m), 3,5-3,3 (4 H, m), 3,2-2,9 (10 H, m), 2,80-2,25 (8 H, m) 1,65 (2 H, m), 1,86 (1 H, m), 1,6 (3 H, m), 1,30 (3 H, m), 0,92(6 H, m).
Eksempel 16
Forbindelse 16: Til en oppløsning av forbindelse 3 (100 mg, 0,120 mmol) i pyridin (600 ml) ble det tilsatt piperidin-l-ol (48,5 mg, 0,480 mmol), etterfulgt av N,N-disykloheksylkarbodiimid (99,0 mg, 0,480 mmol). Blandingen ble omrørt i 6 timer, og oppløsningsmidlet ble konsentrert under redusert trykk. Den resulterende rest ble renset ved hjelp av silikagelkromatografi (CH^I^metanol = 100/5), hvorved man fikk 17 mg av forbindelse 16.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,73 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,16 (2 H, m), 7,0 (2 H, m), 6,9 (2 H, m), 5,68 (1 H, m), 5,17 (1 H, m), 5,04 (1 H, m), 4,5-4,2 (4 H, m), 3,90 (3 H, s), 3,75
(2 H, m), 3,5-3,3 (4 H, m), 3,2-2,9 (10 H, m), 2,80 (3 H, m) 1,65 (2 H, m), 1,86 (1 H, m), 1,6 (3 H, m), 1,5-1,27 (9 H, m), 0,92 (6 H, m).
Eksempel 17
Forbindelse 18: Til en oppløsning av forbindelse 17 (148 mg, 0,240 mmol) i 4 ml metanol ble det tilsatt (l,2,3,4-tetrahydroisokinolin-6-ylmetyl)fosfonsyredietylester (70,0 mg, 0,240 mmol) og eddiksyre (43,0 ul, 0,720 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 3 minutter, etterfulgt av tilsetning av natriumcyanborhydrid (75,3 mg, 1,20 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 25 °C i 14 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med EtOAc, og det ble vasket med H20 (3 x), saltoppløsning, tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset under anvendelse av silikagelkromatografi (CH2Cl2/isopropanol = 100/5), hvorved man fikk 59 mg av TES-beskyttet mellomprodukt. 83^1 48 % HF-oppløsning ble tilsatt til acetonitril (4 ml) for å fremstille 2 % HF-oppløsningen. Den ovenfor nevnte 2 % HF-oppløsning ble tilsatt til TES-beskyttet mellomprodukt (47 mg, 0,053 mmol), og reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer. Oppløsningsmidlet ble konsentrert, og resten ble fortynnet med EtOAc, det ble tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset under anvendelse av silikagelkromatografi (CH^I^metanol = 100/10), hvorved man fikk 35,2 mg av forbindelse 18.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,73 (2 H, d, J = 8,9 Hz), 7,05 (2 H, m), 6,89 (2 H, m), 6,76 (1 H, m), 5,75 (1 H, m), 5,67 (1 H, m), 5,3 (2 H, m), 4,2-3,6 (12 H, m), 3,4-2,4 (11 H, m), 2,1-1,8 (6 H, m), 1,4-1,28 (8 H, m), 0,92 (6 H, m).
I. isopropanol/benzotriazol-l-yloksytripyrrolidinofosfoniumheksafluorfosfat/DIPEA/DMF; II. H2/10 % Pd-C/EtOAc-EtOH;
III. RNHz/Aldritiol-Z/PPha/iPrzNEt/pyridin
Forbindelse 19 fremstilles ved å følge fremgangsmåten for forbindelse 2 ved å anvende monosyre 1. Forbindelse 20 lages etter en hydrogenering av forbindelse 19. Monosyre 20 omsettes med tilsvarende aminoestere i nærvær av Aldritiol-2 og trifenylfosfin, hvorved forbindelse 21 dannes.
I. a. SOCI2/60 °C; b. alkyl-(s)-laktat/Et3N; II. hVlO % Pd-C/EtOAc-HOAc; III. a. forbindelse 25/MgS04; b. HOAc/NaBH3CN
Monosyre 22 behandles med tionylklorid ved 60 °C, slik at monokloridat dannes, og dette omsettes med tilsvarende alkyl-(s)-laktat for å generere monolaktat 23. Monolaktat 23 hydrogeneres med 10 % Pd-C i nærvær av eddiksyre, hvorved amin 24 dannes. Aldehyd 25 omsettes med amin 24 i nærvær av MgS04 slik at mellomproduktiminet dannes, og dette reduseres med natriumcyanborhydrid slik at forbindelse 26 fås.
Eksempelavsnitt V
Reagenser og betingelser: i. CbzCI, NaOH, tol/H20, 100 %; ii. a. SOCI2, DMF, tol, 65 °C; b. PhOH, Et3N, CH2CI2, 71 %; iii. vandig NaOH, CH3CN, 79 %; iv. a. SOCI2, DMF, tol, 65 °C;
b. etyllaktat, Et3N, CH2CI2, (5) 85; 2-hydroksysmørsyreetylester, Et3N, CH2CI2, (6) 75 %; v. H2, AcOH, 10 % Pd/C, EtOH, 94 %;
vi. a. 7 + 8, 1,2-DCE, MgS04; b. NaBH3CN, AcOH, 50 %; vii. griseleveresterase, 20 % DMSO/PBS, 40 °C, 25 %
Eksempel 1
Forbindelse 2: En 3 liters, 3-halset kolbe ble utstyrt med en mekanisk rører og tilsetningstrakt, og fylt med 2-aminoetylfosfonsyre (60,0 g, 480 mmol). 2 N natriumhydroksid (480 ml, 960 mmol) ble tilsatt, og kolben ble avkjølt til 0 °C. Benzylklorformiat (102,4 g, 600 mmol) i toluen (160 ml) ble tilsatt dråpevis med kraftig omrøring. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 30 minutter og så ved romtemperatur i 4 timer. 2 N natriumhydroksid (240 ml, 480 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av benzylklorformiat (20,5 g, 120 mmol), og reaksjonsblandingen ble kraftig omrørt i 12 timer. Reaksjonsblandingen ble vasket med dietyleter (3 x). Vannlaget ble surgjort til pH 2 med konsentrert HCI, hvorved men an fikk en hvit utfelling. Etylacetat ble tilsatt til blandingen, og konsentrert HCI (80 ml, 960 mmol) ble tilsatt. Vannlaget ble ekstrahert med etylacetat, og det kombinerte organiske lag ble tørket (MgS04) og konsentrert, hvorved man fikk a voksaktig, hvitt, fast stoff (124 g, 479 mmol, 100 %).
<1>H-NMR (300 MHz, CD3OD). 8 7,45-7,30 (m, 5 H, Ar), 5,06 (d, J = 14,7 Hz, 2 H, O<y>2Ph), 3,44-3,31 (m, 2 H, NO<y>2CH2), 2,03-1,91 (m, 2 H, CH2O<y>2P).
<31>P-NMR (121 MHz, CD3OD): 8 26,3.
Eksempel 2
Forbindelse 3: Til en blanding av forbindelse 2 (50,0 g, 193 mmol) i toluen (1,0 I) ble det tilsatt DMF (1,0 ml), etterfulgt av tionylklorid (56 ml, 768 mmol). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 65 °C i 3-4 timer under en argonstrøm. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og konsentrert. Gjenværende oppløsningsmiddel ble fjernet under høyvakuum i 1 time. Resten ble oppløst i CH2CI2(1,0 I), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (161 ml, 1158 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av fenol (54,5 g, 579 mmol). Reaksjonsblandingen ble varmet opp til romtemperatur over natten og så vasket med 1,0 N HCI, mettet NaHC03-oppløsning, saltoppløsning og tørket (MgS04). Det ble konsentrert og renset (silikagel, 1:1 EtOAc/heks), hvorved man fikk et blekgult, fast stoff (56 g, 136 mmol, 71 %).
<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 7,40-7,10 (m, 15 H, Ar), 5,53 (br s, 1 H, NH), 5,11 (br s, 2 H, CW2Ph), 3,72-3,60 (m, 2 H, NCW2CH2), 2,49-2,30 (m, 2 H, CH2CW2P).
<31>P-NMR (121 MHz, CDCI3): 8 22,9.
Eksempel 3
Forbindelse 4: Til en oppløsning av forbindelse 3 (64 g, 155,6 mmol) i acetonitril (500 ml) ved 0 °C ble det tilsatt 2,0 M natriumhydroksid. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 30 minutter og så ved romtemperatur i 2,5 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til 100 ml og fortynnet med H20 (500 ml). Den vandige oppløsning ble vasket med EtOAc (3 x 300 ml). Vannlaget ble surgjort til pH 1 med konsentrert HCI, noe som ga en hvit utfelling. Blandingen ble ekstrahert med EtOAc (4 x 300 ml), og det kombinerte organiske lag ble vasket med saltoppløsning og tørket (MgS04). Konsentrering ga et fast stoff, som ble rekrystallisert fra varmt EtOAc (450 ml), hvorved man fikk et hvitt, fast stoff (41,04 g, 122 mmol, 79 %).
<1>H-NMR (300 MHz, CD3OD): 8 7,45-7,10 (m, 10 H, Ar), 5,09 (s, 2 H, Ctf2Ph), 3,53-3,30 (m, 2 H, NCW2CH2), 2,25-2,10 (m, 2 H, CH2CW2P).
<31>P-NMR (121 MHz, CD3OD): 8 24,5.
Eksempel 4
Forbindelse 5: Til en blanding av forbindelse 4 (28 g, 83 mmol) i toluen (500 ml) ble det tilsatt DMF (1,0 ml), etterfulgt av tionylklorid (36,4 ml, 499 mmol). Blandingen ble varmet opp ved 65 °C i 2 timer, noe som ga en blekgul oppløsning. Reaksjonsblandingen ble konsentrert og tørket i 45 minutter under høyvakuum. Resten ble oppløst i vannfritt CH2CI2(350 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (45,3 ml, 332 mmol) ble sakte tilsatt, etterfulgt av dråpevis tilsetning av etyllaktat (18,8 ml, 166 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 30 minutter og så varmet opp til romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med CH2CI2, og det ble vasket med 1 N HCI, mettet NaHC03-oppløsning, saltoppløsning og tørket (MgS04). Konsentrering og rensing (silikagel, 1:5 til 1:0 EtOAc/heks) ga en blekgul olje (30,7 g, 71 mmol, 85 %) som en blanding av diastereomerer, som ble separert ved hjelp av HPLC (Dynamax reversfase-C-18-kolonne, 60 % acetonitril/H20).
Mest polar diastereomer:<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 7,40-7,10 (m, 10 H, Ar), 5,65 (s, 1 H, NH), 5,12 (s, 2 H, CW2-Ph), 5,10-5,00 (m, 1 H, OCtfC) 4,17 (q, J = 6,9 Hz, 2 H, OCtf2-CH3), 3,62 (dt, h = 20,4 Hz, J2= 6,0 Hz, 2 H, NCW2CH2), 2,25 (dt, h = 18,0 Hz, J2= 6,0 Hz, 2 H, CH2O<y>2P), 1,60 (dd, Ji = J2= 6,9 Hz, 3 H, CHO<y>3), 1,23 (t, J = 6,9 Hz, 3 H, OCH2CW3).
<31>P-NMR (121 MHz, CDCI3): 8 26,2.
Minst polar diastereomer:<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 7,40-7,10 (m, 10 H, Ar), 5,87 (s, 1 H, NH), 5,13 (s, 2 H, CA<y>2-Ph), 5,10-5,00 (dq, Ji = J2= 6,9 Hz, 1 H, OCHC) 4,22 (q, J = 7,2 Hz, 2 H, OCW2CH3), 3,68 (dt, 3±= 21,6 Hz, J2= 6,9 Hz, 2 H, NCW2CH2), 2,40-2,20 (m, 2 H, CH2CW2P), 1,49 (dd, 3±= 70,2 Hz, J2= 6,9 Hz, 3 H, CHCW3), 1,28 (t, J = 6,9 Hz, 3 H, OCH2CW3).
<31>P-NMR (121 MHz, CDCI3): 8 28,3.
Eksempel 5
Forbindelse 6: 2-hydroksy-smørsyreetylester ble fremstilt på følgende måte: Til en oppløsning av L-2-aminosmørsyre (100 g, 970 mmol) i 1,0 N H2S04(2 I) ved 0 °C ble det tilsatt NaN02(111 g, 1610 mmol) i H20 (400 ml) i løpet av 2 timer. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc (4 x), og det kombinerte organiske lag ble tørket (MgS04) og konsentrert, hvorved man fikk et gult, fast stoff (41,5 g). Dette faste stoffet ble oppløst i absolutt etanol (500 ml), og konsentrert HCI (3,27 ml, 39,9 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til 80 °C. Etter 24 timer ble konsentrert HCI (3 ml) tilsatt, og reaksjonen fortsatte i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og produktet ble destillert, hvorved man fikk en fargeløs olje (31 g, 235 mmol, 59 %).
Til en blanding av forbindelse 4 (0,22 g, 0,63 mmol) i vannfritt acetonitril (3,0 ml) ble det tilsatt tionylklorid (0,184 ml, 2,52 mmol). Blandingen ble varmet opp ved 65 °C i 1,5 timer, noe som ga en blekgul oppløsning. Reaksjonsblandingen ble konsentrert og
tørket i 45 minutter under høyvakuum. Resten ble oppløst i vannfritt CH2CI2(3,3 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (0,26 ml, 1,89 mmol) ble sakte tilsatt, etterfulgt av dråpevis tilsetning av 2-hydroksysmørsyreetylester (0,167 ml, 1,26 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 5 minutter og så varmet opp til romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, oppløst i EtOAc og vasket med 1,0 N HCI, mettet NaHC03-oppløsning, saltoppløsning og tørket (MgS04). Konsentrering og rensing (silikagel, 3:2 EtOAc/heks) ga en blekgul olje (0,21 g, 0,47 mmol, 75 %).
For hoveddiastereomer:<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 5 7,35-7,10 (m, 10 H, Ar), 5,91 (s, 1 H, NH), 5,12 (s, 2 H, Ctf2Ph), 4,94-4,83 (m, 1 H, OCtfC), 4,27-4,12 (m, 2 H, OCW2CH3), 3,80-3,50 (m, 2 H, NCW2CH2), 2,39-2,19 (m, 2 H, CH2CW2P), 1,82-1,71 (m, 2 H, CHCW2CH3), 1,30-1,195 (m, 3 H, OCH2CW3), 0,81 (t, J = 7,5 Hz, 3 H, CHCH2CW3).
<31>P-NMR (120 MHz, CDCI3): 8 28,3.
For bidiastereomer:<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 7,35-7,10 (m, 10 H, Ar), 5,74 (s, 1 H, NH), 5,11 (s, 2 H, Ctf2Ph), 4,98-4,94 (m, 1 H, OCtfC), 4,27-4,12 (m, 2 H, OCW2CH3), 3,80-3,50 (m, 2 H, NCW2CH2), 2,39-2,19 (m, 2 H, CH2CW2P), 1,98-1,82 (m, 2 H, CHO<y>2-CH3), 1,30-1,195 (m, 3 H, OCH2O<y>3), 1,00 (t, J = 7,5 Hz, 3 H, CHCH2O<y>3).<31>P-NMR (121 MHz, CDCI3): 8 26,2.
Eksempel 6
Forbindelse 7: En blanding av forbindelse 6 (0,53 g, 1,18 mmol), eddiksyre (0,135 ml, 2,36 mmol) og 10 % palladium-på-aktivt karbon (0,08 g) i absolutt etanol (12 ml) ble omrørt under en hydrogenatmosfære (1 atm.) i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom kiselgur, konsentrert og på nytt underkastet identiske reaksjonsbetingelser. Etter 2 timer ble kiselgur tilsatt til reaksjonsblandingen, og blandingen ble omrørt i 2 minutter og så filtrert gjennom en kiselgurpute og konsentrert. Det ble tørket under høyvakuum, hvorved man fikk diasteromeracetatsaltet som en olje (0,42 g, 1,11 mmol, 94<%>)<.>
<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 7,40-7,10 (m, 5 H, Ar), 5,00-4,80 (m, 1 H, OCtfC), 4,28-4,10 (m, 2 H, OCW2CH2), 3,32-3,14 (m, 2 H, NCW2CH2), 2,45-2,22 (m, 2 H, CH2CW2P), 1,97 (s, 3 H, Ac), 1,97-1,70 (m, 2 H, CHCW2CH3), 1,30-1,18 (m, 3 H, OCH2CW3), 1,00 (t, J = 7,5 Hz, 1 H, CHCH2CW3), 0,80 (t, J = 7,5 Hz, 2 H, CHCH2-CW3).
<31>P-NMR (121 MHz, CDCI3): 8 27,6 (hoveddiastereomer, 1,85), 26,0 (bidiastereomer, 1,01).
Eksempel 7
Forbindelse 9: En oppløsning av aldehyd 8 (0,596 g, 1,01 mmol) og forbindelse 7 (0,42 g, 1,11 mmol) ble omrørt sammen i 1,2-dikloretan (4,0 ml) i nærvær av MgS04i 3 timer. Eddiksyre (0,231 ml, 4,04 mmol) og natriumcyanborhydrid (0,127 g, 2,02 mmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 50 minutter ved romtemperatur. Reaksjonen ble stanset med mettet NaHC03-oppløsning, reaksjonsblandingen ble fortynnet med EtOAc og kraftig omrørt i 5 minutter. Saltoppløsning ble tilsatt, og det ble ekstrahert med EtOAc (2 x). Det kombinerte organiske lag ble tørket (MgS04), konsentrert og renset (silikagel, EtOAc, så 10 % EtOH/EtOAc), hvorved man fikk et fargeløst skum. Acetonitril (4 ml) og trifluoreddiksyre (0,06 ml) ble tilsatt, og det ble konsentrert til et volum på 1 ml. H20 (10 ml) ble tilsatt, og det ble lyofilisert, hvorved man fikk TFA-saltet som et hvitt pulver (0,51 g, 0,508 mmol, 50 %).
<1>H-NMR (300 MHz, CD3CN): 8 7,79 (d, J = 8,4 Hz, 2 H, (S02C(O<y>)2), 7,43-7,20 (m, 9 H, Ar), 7,10 (d, J = 8,4 Hz, 2 H, (CW)2COCH3), 5,85 (d, J = 8,4 Hz, 1 H, NH), 5,55 (d, J = 4,5 Hz, 1 H, OCtfO), 5,00-4,75 (m, 2 H, CH2CWOC(0), POCtfC), 4,39-4,05 (m, 2 H, PhCW2N, OCW2CH3), 3,89 (s, 3 H, OCW3), 3,88-3,30 (m, 9 H), 3,15-2,84 (m, 5 H), 2,65-2,42 (m, 3 H), 2,10-1,68 (m, 5 H), 1,65-1,15 (m, 5 H), 1,05-0,79 (m, 9 H).
<31>P-NMR (121 MHz, CD3CN): 8 24,8 (hoveddiastereomer, 1,85), 23,1 (bidiastereomer 1,01).
Eksempel 8
Forbindelse 10: Forbindelse 9 (0,041 g, 0,041 mmol) ble oppløst i DMSO (1,9 ml), og til denne oppløsningen ble det tilsatt fosfatbufret saltoppløsning, pH 7,4 (10 ml) og grise I eve reste ra se (Sigma, 0,2 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 24 timer ved 40 °C. Etter 24 timer ble ytterligere esterase (0,2 ml) tilsatt, og reaksjonen ble fortsatt i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, på nytt oppslemmet i metanol og filtrert. Filtratet ble konsentrert og renset ved hjelp av reversfasekromatografi, hvorved man fikk et hvitt pulver etter lyofilisering (8 mg, 0,010 mmol, 25 %).
<1>H-NMR (500 MHz, CD3OD): 8 7,78 (d, J = 8,9 Hz, 2 H, (S02C(O<y>)2), 7,43-7,35 (m, 4 H, Ar), 7,11 (d, J = 8,9 Hz, 2 H, (CW)2COCH3), 5,62 (d, J = 5,2 Hz, 1 H, OCtfO), 4,96-4,77 (m, 2 H, CH2CWOC(0), POCtfC), 4,21 (br s, 2 H, PhCW2N), 3,97-3,70 (m, 6 H), 3,90 (s, 3 H, OCW3), 3,50-3,30 (m, 3 H), 3,26-3,02 (m, 2 H), 2,94-2,58 (m, 4 H), 2,09-1,78 (m, 5 H), 1,63-1,52 (m, 2 H), 1,05-0,97 (m, 3 H), 0,94 (d, J = 6,7 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,7 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (121 MHz, CD3OD): 8 20,8.
Reagenser og betingelser: i. etylenglykol, Mg(OtBu)2, DMF, 48 %; ii. a. Tf20, 2,6-lutidin, CH2CI2, -78 °C; b. 13, CsC03, CH3CN, 0 °C til romtemperatur, 65 %; iii. H2, Pd/C, EtOH, 107 %; iv. DCC, PhOH, pyr, 70 °C, 31 %; v. a. NaOH, CH3CN, 0 °C; b. DCC, etyllaktat, pyr, 70 °C, 52 %; vi. CH3CN, DMSO, PBS, porcin leveresterase, 38 °C, 69 %
Eksempel 9
Forbindelse 12: Til en oppløsning av forbindelse 11 (4,10 g, 9,66 mmol) og vannfri etylenglykol (5,39 ml, 96,6 mmol) i vannfritt DMF (30 ml) ved 0 °C ble det tilsatt oppmalt magnesium-tert.-butoksid (2,05 g, 12,02 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 1,5 timer og så konsentrert. Resten ble fordelt mellom EtOAc og H20, og det ble vasket med 1 N HCI, mettet NaHC03-oppløsning og saltoppløsning. Det organiske laget ble tørket (MgS04), konsentrert og renset (silikagel, 4 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk en fargeløs olje (1,55 g, 48 %).
<1>H-NMR (300 M Hz, CDCI3): 8 7,37 (s, 10 H, Ar), 5,40-5,05 (m, 4 H, CW2Ph), 3,84 (d, J = 8,1 Hz, 2 H, PCH20), 3,70-3,60 (m, 4 H, OCH2O<y>20, OCH2O<y>20).
<31>P-NMR (121 M Hz, CDCI3): 8 22,7.
Eksempel 10
Forbindelse 14: Til en oppløsning av forbindelse 12 (0,75 g, 2,23 mmol) og 2,6-lutidin (0,78 ml, 6,69 mmol) i CH2CI2(20 ml) ved -78 °C ble det tilsatt
trifluormetansulfonsyreanhydrid (0,45 ml, 2,68 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -78 °C i 40 minutter og så fortynnet med CH2CI2og vasket med 1 N HCI, mettet NaHC03og tørket (MgS04). Konsentrering ga en gul olje som ble oppløst i vannfritt acetonitril (20 ml). Fenol 13 (1,00 g, 1,73 mmol) ble tilsatt til oppløsningen, som ble avkjølt til 0 °C. Cesiumkarbonat (0,619 g, 1,90 mmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 2 timer og så ved romtemperatur i 1,5 timer. Ytterligere cesiumkarbonat (0,200 g, 0,61 mmol) ble tilsatt, og reaksjonen ble fortsatt i 1,5 timer, og så ble det filtrert. Konsentrering av filtratet og rensing (silikagel, 3 % MeOH/CH2CI2) ga en gul gummi (1,005 g, 65 %).
<1>H-NMR (300 M Hz, CDCI3): 8 7,71 (d, J = 8,7 Hz, 2 H, S02C(CW)2), 7,34 (s, 10 H, PhO<y>20), 7,11 (d, J = 8,1 Hz, 2 H, CH2C(O<y>)2(CH)2), 6,98 (d, J = 8,7 Hz, 2 H, (CW)2COCH3), 6,78 (d, J = 8,7 Hz, 2 H, (CW)2COCH2), 5,62 (d, J = 5,4 Hz, 1 H, OCtfO), 5,16-4,97 (m, 6 H), 4,05-3,65 (m, 12 H), 3,86 (s, 3 H, OCW3), 3,19-2,66 (m, 7 H), 1,95-1,46 (m, 3 H), 0,92 (d, J = 6,6 Hz, 3 H, CH(CH3)2), 0,88 (d, J = 6,6 Hz, 3 H, CH(CH3)2).
<31>P-NMR (121 M Hz, CDCI3): 8 21,9.
Eksempel 11
Forbindelse 15: En blanding av forbindelse 14 (0,410 g, 0,457 mmol) og 10 % palladium-på-karbon (0,066 g) i etanol (5,0 ml) ble omrørt under hydrogenatmosfære (1 atm.) i 16 timer. Kiselgur ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 5 minutter og så filtrert gjennom kiselgur og konsentrert, hvorved man fikk et skum (0,350 g, 107 %).
<1>H-NMR (300 M Hz, CD3OD): 8 7,76 (d, J = 8,7 Hz, 2 H, S02C(CW)2), 7,15 (d, J = 8,4 Hz, 2 H, CH2C(O<y>)2(CH)2), 7,08 (d, J = 8,4 Hz, 2 H, (O<y>)2COCH3), 6,82 (d, J = 8,4 Hz, 2 H, (CW)2COCH2), 5,59 (d, J = 5,4 Hz, 1 H, OCtfO), 5,16-4,97 (maskert med CD3OH, 1 H), 4,09-4,02 (m, 2 H), 3,99-3,82 (m, 10 H), 3,88 (s, 3 H, OCW3), 3,52-3,32 (m, 1 H), 3,21-2,75 (m, 5 H), 2,55-2,40 (m, 1 H), 2,10-1,95 (m, 1 H), 1,75-1,25 (m, 2 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H, CH(O<y>3)2), 0,88 (d, J = 6,6 Hz, 3 H, CH(O<y>3)2).
<31>P-NMR (121 M Hz, CD3OD): 8 19,5,
Eksempel 12
Forbindelse 16: Forbindelse 15 (0,350 g, 0,488 mmol) ble saminndampet med vannfritt pyridin (3 x 10 ml), idet det hver gang ble tilført N2. Resten ble oppløst i vannfritt pyridin (2,5 ml), og fenol (0,459 g, 4,88 mmol) ble tilsatt. Denne oppløsningen ble varmet opp til 70 °C, og så ble 1,3-disykloheksylkarbodiimid (0,403 g, 1,93 mmol) tilsatt, og reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 70 °C i 7 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, saminndampet med toluen, og den erholdte rest ble fortynnet med EtOAc, og det ble utfelt 1,3-disykloheksylurea. Blandingen ble filtrert og filtratet konsentrert, og den erholdte rest ble renset (silikagel, 2 % MeOH/CH2CI2, så en annen kolonne 75 % EtOAc/heks), hvorved man fikk en klar olje (0,1324 g, 31 %).
<1>H-NMR (300 M Hz, CDCI3): 8 7,71 (d, J = 8,7 Hz, 2 H, S02C(CW)2), 7,41-7,18 (m, 10 H, Ar), 7,14 (d, J = 8,4 Hz, 2 H, CH2C(CW)2(CH)2), 6,99 (d, J = 9,0 Hz, 2 H, (O<y>)2COCH3), 6,83 (d, J = 8,4 Hz, 2 H, (O<y>)2COCH2), 5,64 (d, J = 5,1 Hz, 1 H, OCAYO), 5,16-4,92 (m, 2 H), 4,32-3,62 (m, 12 H), 3,87 (s, 3 H, OCW3), 3,22-2,73 (m, 7 H), 1,95-1,75 (m, 3 H), 0,93 (d, J = 6,6 Hz, 3 H, CH(CW3)2), 0,88 (d, J = 6,6 Hz, 3 H, CH(CW3)2).
<31>P-NMR (121 M Hz, CDCI3): 8 14,3.
Eksempel 13
Forbindelse 17: Til en oppløsning av forbindelse 16 (0,132 g, 0,152 mmol) i acetonitril (1,5 ml) ved 0 °C ble det tilsatt 1,0 M NaOH (0,38 ml, 0,381 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer ved 0 °C, så ble Dowex 50-(H<+>)-harpiks tilsatt inntil pH = 1. Harpiksen ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble konsentrert og vasket med EtOAc/heks (1:2, 25 ml), og så ble det tørket under høyvakuum, hvorved man fikk en klar film (0,103 g, 85 %). Denne filmen ble saminndampet med vannfritt pyridin (3x5 ml), idet det ble tilført N2. Resten ble oppløst i vannfritt pyridin (1 ml), og etyllaktat (0,15 ml,
1,30 mmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 70 °C. Etter 5 minutter ble 1,3-disykloheksylkarbodiimid (0,107 g, 0,520 mmol) tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved 70 °C i 2,5 timer. Ytterligere 1,3-disykloheksylkarbodiimid (0,055 g, 0,270 mmol) ble tilsatt, og reaksjonen fortsatte i ytterligere 1,5 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert og saminndampet med toluen, og det ble fortynnet med EtOAc, idet 1,3-disykloheksylurea ble utfelt. Blandingen ble filtrert og filtratet konsentrert, og den erholdte rest ble renset (silikagel, 80-100 % EtOAc/heks), hvorved man fikk et hvitt skum (0,0607 g, 52 %).
<1>H-NMR (300 M Hz, CDCI3): 8 7,71 (d, J = 8,7 Hz, 2 H, S02C(CW)2), 7,39-7,16 (m, 5 H, Ar), 7,13 (d, J = 8,1 Hz, 2 H, CH2C(CW)2(CH)2), 6,99 (d, J = 9,0 Hz, 2 H, (CW)2COCH3), 6,82 (d, J = 8,4 Hz, 2 H, (CW)2COCH2), 5,64 (d, J = 5,1 Hz, 1 H, OCtfO), 5,16-4,92 (m, 3 H), 4,35-3,65 (m, 14 H), 3,87 (s, 3 H, OO<y>3), 3,22-2,73 (m, 7 H), 1,95-1,80 (m, 3 H), 1,59 (d, J = 6,9 Hz, 1,5 H, CCHCW3), 1,47 (d, J = 7,2 Hz, 1,5 H, CCHCW3), 1,37-1,18 (m, 3 H), 0,92 (d, J = 6,6 Hz, 3 H, CH(CW3)2), 0,88 (d, J = 6,6 Hz, 3 H, CH(CW3)2).
<31>P-NMR (121 M Hz, CDCI3): 8 19,2, 17,2.
Eksempel 14
Forbindelse 18: Forbindelse 17 (11,5 mg, 0,013 mmol) ble oppløst i DMSO (0,14 ml) og acetonitril (0,29 ml). PBS (pH 7,4, 1,43 ml) ble sakte tilsatt med omrøring. Porcin leveresterase (Sigma, 0,1 ml) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble forsiktig omrørt ved 38 °C. Etter 24 timer ble ytterligere porcin leveresterase (0,1 ml) og DMSO (0,14 ml) tilsatt, og reaksjonsblandingen omrørt i 48 timer ved 38 °C. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og metanol ble tilsatt for å utfelle enzymet. Blandingen ble filtrert, konsentrert og renset ved hjelp av reversfasekromatografi, hvorved man fikk et hvitt pulver etter lyofilisering (7,1 mg, 69 %).
<1>H-NMR (300 M Hz, CD3OD): 8 7,76 (d, J = 8,7 Hz, 2 H, S02C(O<y>)2), 7,15 (d, J = 8,4 Hz, 2 H, CH2C(CW)2(CH)2), 7,08 (d, J = 9,0 Hz, 2 H, (Ctf)2COCH3), 6,83 (d, J = 8,7 Hz, 2 H, (CW)2COCH2), 5,59 (d, J = 5,1 Hz, 1 H, OCtfO), 5,16-4,90 (maskert med CD3OH, 2 H), 4,19-3,65 (m, 12 H), 3,88 (s, 3 H, OCW3), 3,50-3,27 (m, 1 H), 3,20-2,78 (m, 5 H), 2,55-2,40 (m, 1 H), 2,05-1,90 (m, 1 H), 1,75-1,30 (m, 2 H), 1,53 (d, J = 6,6 Hz, 3 H, CHCW3), 0,93 (d, J = 6,6 Hz, 3 H, CH(CW3)2), 0,88 (d, J = 6,6 Hz, 3 H, CH(CW3)2).
<31>P-NMR (121 M Hz, CD3OD): 8 16,7.
Alternativt ble forbindelse 17 fremstilt som beskrevet nedenunder (reaksjonsskjema 3).
Reagenser og betingelser: i. a. 14, DABCO, tol, refluks,
b. etyllaktat, PyBOP, DIPEA, DMF, 59 %; ii. a. H2, Pd/C, EtOH;
b. PhOH, PyBOP, DIPEA, DMF, 35 %
Eksempel 15
Forbindelse 19: Til en oppløsning av forbindelse 14 (0,945 g, 1,05 mmol) i vannfritt toluen (10,0 ml) ble det tilsatt l,4-diazobisyklo[2,2,2]oktan (0,130 g, 1,16 mmol), og reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 2 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble reaksjonsblandingen fortynnet med EtOAc, og det ble vasket med 1,0 N HCI og tørket (MgS04). Konsentrering ga et hvitt skum (0,785 g, 93 %). Resten ble oppløst 1 vannfritt DMF (10,0 ml), og til denne oppløsningen ble tilsatt etyl-(S)laktat (0,23 ml, 2,00 mmol) og diisopropyletylamin (0,70 ml, 4,00 mmol), etterfulgt av benzotriazol-l-yloksytripyrroldinofosfoniumheksafluorfosfat (1,041 g, 2,00 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 timer og så konsentrert, resten ble oppløst i EtOAc, og det ble vasket med 1,0 N HCI, mettet NaHC03, saltoppløsning, og tørket (MgS04). Konsentrering og rensing (silikagel, 2 % MeOH/CH2CI2) ga et gråhvitt skum (0,520 g, 59 %).
<1>H-NMR (300 M Hz, CDCI3): 5 7,72 (d, J = 7,5 Hz, 2 H, S02C(O<y>)2), 7,50-7,27 (m, 4 H, Ar), 7,12 (d, J = 8,1 Hz, 2 H, CH2C(O<y>)2(CH)2), 7,00 (d, J = 6,6 Hz, 2 H, (Ctf)2COCH3), 6,81 (d, J = 8,4 Hz, 2 H, (CW)2COCH2), 5,64 (d, J = 5,1 Hz, 1 H, OCtfO), 5,37-4,90 (m, 5 H), 4,35-3,65 (m, 14 H), 3,88 (s, 3 H, OCW3), 3,24-2,70 (m, 7 H), 1,90-1,70 (m, 3 H), 1,54 (d, J = 6,9 Hz, 1,5 H, CHO<y>3), 1,47 (d, J = 6,9 Hz, 1,5 H, CHO<y>3), 1,37-1,22 (m, 3 H), 0,93 (d, J = 6,3 Hz, 3 H, CH(CW3)2), 0,89 (d, J = 6,0 Hz, 3 H, CH(CW3)2).
<31>P-NMR (121 M Hz, CDCI3): 8 22,3, 21,2.
Eksempel 16
Forbindelse 17: En blanding av forbindelse 19 (0,520 g, 0,573 mmol) og 10 % palladium-på-karbon (0,055 g) i etanol (10 ml) ble omrørt under hydrogenatmosfære (1 atm.) i 2 timer. Kiselgur ble tilsatt til reaksjonsblandingen, og det ble omrørt i 5 minutter, og så ble blandingen filtrert gjennom kiselgur og konsentrert, hvorved man fikk et hvitt skum (0,4649 g, 99 %). Resten ble oppløst i vannfritt DMF (5,0 ml), og til denne opp-løsningen ble det tilsatt fenol (0,097 g, 1,03 mmol), diisopropyletylamin (0,36 ml, 2,06 mmol), etterfulgt av benzotriazol-l-yloksytripyrroldinofosfoniumheksafluorfosfat (0,536 g, 1,03 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 timer, så konsentrert, og resten ble oppløst i EtOAc og vasket med 1 N HCI, H20, mettet NaHC03, saltoppløsning og tørket (MgS04). Konsentrering og rensing (silikagel, 2 % MeOH/CH2CI2) ga et hvitt skum (0,180 g, 35 %).
Reaksjonsbetingelser og reagenser: i. a. 48 % HBr, 120 °C, 65 %; b. H2, Pd(OH)2, EtOH, 100 %; ii. CbzCI, NaOH, tol/H20, 0 °C til rt, 43 %; b. 22, CsC03, CH3CN, 99 %; iii. a. H2, Pd/C, AcOH, EtOAc/EtOH, 95 %; b. 24, NaBH(OAc)3, 1,2-DCE, 21 %; iv. 4 % HF/CH3CN, 62 %
Eksempel 17
Forbindelse 21: Forbindelse 20 (11,5 g, 48,1 mmol) i 48 % HBr (150 ml) ble varmet opp ved 120 °C i 4 timer, så ble det avkjølt til romtemperatur og fortynnet med EtOAc Blandingen ble nøytralisert med mettet NaHC03-oppløsning og fast NaHC03, og det ble ekstrahert med EtOAc inneholdende MeOH. Det organiske laget ble tørket (MgS04), konsentrert og renset (silikagel, 1:2 EtOAc/heks med 1 % MeOH), hvorved man fikk et brunt, fast stoff (7,0 g, 65 %). Den resulterende forbindelse (7,0 g, 31,1 mmol) og 10 % palladiumhydroksid (2,1 g) i EtOH (310 ml) ble omrørt under hydrogenatmosfære i 1 dag, så ble det filtrert gjennom kiselgur og konsentrert, hvorved man fikk et gråhvitt, fast stoff (4,42 g, 100 %).
<1>H-NMR (300 M Hz, CDCI3): 8 7,01 (d, J = 7,8 Hz, 1 H, Ar), 6,64 (s, 1 H, Ar), 6,61 (d, J = 8,1 Hz, 2 H, Ar), 4,07 (s, 2 H, ArCAY2N), 4,05 (s, 2 H, ArCAY2N).
Eksempel 18
Forbindelse 22: Til en oppløsning av forbindelse 21 (4,42 g, 32,7 mmol) i 1,0 M NaOH (98 ml, 98,25 mmol) ved 0 °C ble det dråpevis tilsatt benzylklorformiat (7,00 ml, 49,13 mmol) i toluen (7 ml). Etter at tilsetning var fullført, ble reaksjonsblandingen omrørt over natten ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med EtOAc, og det ble ekstrahert med EtOAc (3 x). Det kombinerte organiske lag ble tørket (MgS04), konsentrert og renset (silikagel, 2 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk et hvitt, fast stoff (3,786 g, 43 %). Den resulterende forbindelse (0,6546 g, 2,43 mmol) ble oppløst i vannfritt acetonitril (10 ml), og forbindelse 23 (0,782 g, 2,92 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av cesiumkarbonat (1,583 g, 4,86 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur, så ble det filtrert, konsentrert og renset (3 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk en brunaktig olje (1,01 g, 99 %).
Eksempel 19
Forbindelse 25: Til en oppløsning av forbindelse 22 (0,100 g, 0,238 mmol) i EtOAc/EtOH (2 ml, 1:1) ble det tilsatt eddiksyre (14 ul, 0,238 mmol) og 10 % palladium-på-karbon (0,020 g), og blandingen ble omrørt under hydrogenatmosfære i 2 timer. Kiselgur ble tilsatt til reaksjonsblandingen, og det ble omrørt i 5 minutter og så filtrert gjennom kiselgur. Konsentrering og tørking under høyvakuum ga en rødaktig film (0,0777 g, 95 %). Det resulterende amin (0,0777 g, 0,225 mmol) og aldehyd 24 (0,126 g, 0,205 mmol) i 1,2-dikloretan (1,2 ml) ble omrørt i 5 minutter ved 0 °C, og så ble natriumtriacetoksyborhydrid
(0,0608 g, 0,287 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved 0 °C, så ble reaksjonen stanset med mettet NaHC03-oppløsning og saltoppløsning. Det ble ekstrahert med EtOAc, det organiske laget ble tørket (MgS04), konsentrert og renset (silikagel, 2 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk et brunt skum (38,7 mg, 21 %).
<1>H-NMR (300 M Hz, CDCI3): 5 7,74 (d, J = 8,7 Hz, 2 H, Ar), 7,09 (d, J = 8,7 Hz, 1 H, Ar), 7,05-6,72 (m, 4 H, Ar), 5,71 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,22-5,07 (m, 2 H), 4,22-4,17 (m, 7 H), 4,16-3,69 (m, 9 H), 3,82 (s, 3 H), 3,25-2,51 (m, 7 H), 2,22-1,70 (m, 3 H), 1,37 (t, J = 6,9 Hz, 6 H), 1,10-0,58 (m, 21 H).
<31>P-NMR (121 M Hz, CDCI3): 8 19,5.
Eksempel 20
Forbindelse 26: Til en oppløsning av forbindelse 25 (38,7 mg, 0,0438 mmol) i acetonitril (0,5 ml) ved 0 °C ble det tilsatt 48 % HF (0,02 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer, så ble reaksjonen stanset med mettet NaHC03-oppløsning, og det ble ekstrahert med EtOAc Det organiske laget ble fraskilt, tørket (MgS04), konsentrert og renset (silikagel, 3-5 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk en rød film (21,2 mg, 62 %).
<1>H-NMR (300 M Hz, CDCI3): 8 7,73 (d, J = 8,7 Hz, 2 H, Ar), 7,10 (d, J = 8,7 Hz, 1 H, Ar), 6,97 (d, J = 8,70 Hz, 2 H), 6,90-6,76 (m, 2 H), 5,72 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,41 (d, J = 9,0 Hz, 1 H), 5,15 (q, J = 6,6 Hz, 1 H), 4,38-4,17 (m, 7 H), 4,16-3,65 (m, 9 H), 3,87 (s, 3 H), 3,20-2,82 (m, 7 H), 2,75-1,79 (m, 3 H), 1,37 (t, J = 6,9 Hz, 6 H), 0,90 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (121 M Hz, CDCI3): 8 19,3.
Reagenser og betingelser: Boc20, NaOH, H20,96 %; ii. a. HP(OEt)2, Et3N, (PPh3)4Pd, 90 °C, b. TMSBr, CH3CN, 65 %; iii. Boc20, NaOH, THF/H20, 89 %; iv. PhOH, DCC, pyr, 70 °C, 71 %; v. a. NaOH, CH3CN, 94 %; b. Et-laktat, DCC, pyr, 70 °C, 80 %; vi. a. TFA, CH2CI2; b. 24, AcOH, NaBH3CN, EtOH, 33 %; vii. 4 % HF/CH3CN, 88 %;
viii. HCHO, AcOH, NaBH3CN, EtOH, 67 %; ix. CH3CN, DMSO, PBS, porcin leveresterase, 38 °C, 21 %
Eksempel 21
Forbindelse 28: Til en blanding av 4-brombenzylaminhydroklorid (15,23 g, 68,4 mmol) i H20 (300 ml) ble det tilsatt natriumhydroksid (8,21 g, 205,2 mmol), etterfulgt av di-tert.-butyldikarbonat (16,45 g, 75,3 mmol). Reaksjonsblandingen ble kraftig omrørt i 18 timer og så fortynnet med EtOAc (500 ml). Det organiske laget ble fraskilt, og vannlaget ble ekstrahert med EtOAc (200 ml). Det kombinerte organiske lag ble tørket (MgS04), konsentrert og tørket under høyvakuum, hvorved man fikk et hvitt, fast stoff (18,7 g, 96<%>)<.>
<1>H-NMR (300 M Hz, CDCI3): 8 7,41 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,12 (d, J = 8,3 Hz, 2 H), 4,82 (s, 1 H, NH), 4,22 (d, J = 6,1 Hz, 2 H), 1,41 (s, 9 H).
Eksempel 22
Forbindelse 29: Forbindelse 28 (5,00 g, 17,47 mmol) ble saminndampet med toluen. Dietylfosfitt (11,3 ml, 87,36 mmol) ble tilsatt, og blandingen ble saminndampet med toluen (2 x). Trietylamin (24,0 ml, 174,7 mmol) ble tilsatt, og blandingen ble gjennomboblet med argon i 10 minutter, og så ble tetrakis(trifenylfosfin)palladium(0) (4,00 g, 3,49 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 18 timer, av-kjølt, konsentrert og fortynnet med EtOAc Det ble vasket med 0,5 N HCI, 0,5 M NaOH, H20, saltoppløsning og tørket (MgS04). Konsentrering og rensing (silikagel, 70 % EtOAc/heks) ga et urent reaksjonsprodukt som en gul olje (6,0 g). Dette materialet (6,0 g) ble oppløst i vannfritt acetonitril (30 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Bromtrimetylsilan (11,5 ml, 87,4 mmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble varmet opp til romtemperatur i 15 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, det ble oppløst i MeOH (50 ml) og omrørt i 1,5 timer. H20 (1 ml) ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 2 timer. Det ble konsentrert til tørrhet og tørket under høyvakuum, og så ble det triturert med Et20 inneholdende 2 % MeOH, hvorved man fikk et hvitt, fast stoff (3,06 g, 65 %).
<1>H-NMR (300 M Hz, D20): 8 7,67 (dd, J = 12,9. 7,6 Hz, 2 H), 7,45-7,35 (m, 2 H), 4,10 (s, 2 H).
<31>P-NMR (121 M Hz, D20): 8 12,1.
Eksempel 23
Forbindelse 30: Forbindelse 29 (4,78 g, 17,84 mmol) ble oppløst i H20 (95 ml) inneholdende natriumhydroksid (3,57 g, 89,20 mmol). Di-tert.-butyldikarbonat (7,63 g, 34,94 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av THF (25 ml). Den klare reaksjonsblandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur, og så ble det konsentrert til ca. 100 ml. Det ble vasket med EtOAc og surgjort til pH 1 med 1 N HCI og ekstrahert med EtOAc (7 x). Det kombinerte organiske lag ble tørket (MgS04), konsentrert og tørket under høyvakuum. Triturering med Et20 ga et hvitt pulver (4,56 g, 89 %).
<1>H-NMR (300 M Hz, CD3OD): 8 7,85-7,71 (m, 2 H), 7,39-7,30 (m, 2 H), 4,26 (s, 2 H), 1,46 (s, 9 H).
<31>P-NMR (121 M Hz, CD3OD): 8 16,3.
Eksempel 24
Forbindelse 31: Forbindelse 30 (2,96 g, 10,32 mmol) ble saminndampet med vannfritt pyridin (3 x 10 ml). Til denne resten ble det tilsatt fenol (9,71 g, 103,2 mmol), og blandingen ble saminndampet med vannfritt pyridin (2 x 10 ml). Pyridin (50 ml) ble tilsatt, og oppløsningen ble varmet opp til 70 °C. Etter 5 minutter ble 1,3-disykloheksylkarbodiimid (8,51 g, 41,26 mmol) tilsatt, og den resulterende blanding ble omrørt i 8 timer ved 70 °C. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og konsentrert, og det ble saminndampet med toluen. Den erholdte rest ble fortynnet med EtOAc, og den resulterende utfelling ble fjernet ved filtrering. Filtratet ble konsentrert og renset (silikagel, 20-40 % EtOAc/heks, en annen kolonne 30-40 % EtOAc/heks), hvorved man fikk et hvitt, fast stoff (3,20 g, 71 %).
<1>H-NMR (300 M Hz, CDCI3): 8 7,90 (dd, J = 13,8. 8,2 Hz, 2 H), 7,41-7,10 (m, 14 H), 5,17 (br s, 1 H, NH), 4,35 (d, J = 5,2 Hz, 2 H), 1,46 (s, 9 H).
<31>P-NMR (121 M Hz, CDCI3): 8 11,8.
Eksempel 25
Forbindelse 32: Til en oppløsning av forbindelse 31 (3,73 g, 8,49 mmol) i acetonitril (85 ml) ved 0 °C ble det tilsatt 1 M NaOH (21,2 ml, 21,21 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 30 minutter og så varmet opp til romtemperatur i løpet av 4 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0 °C, og Dowex-(H<+>)-rest ble tilsatt inntil pH 2. Blandingen ble filtrert, konsentrert, og den erholdte rest ble triturert med EtOAc/heks (1:2), hvorved man fikk et hvitt pulver (2,889 g, 94 %). Denne forbindelsen (2,00 g, 5,50 mmol) ble saminndampet med vannfritt pyridin (3 x 10 ml). Resten ble oppløst i vannfritt pyridin (30 ml) og etyl-(S)laktat (6,24 ml, 55 mmol), og reaksjonsblandingen ble varmet opp til 70 °C. Etter 5 minutter ble 1,3-disyklokarbodiiimid (4,54 g, 22,0 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 70 °C i 5 timer og så avkjølt og konsentrert. Resten ble oppløst i EtOAc, og utfellingen ble fjernet ved filtrering. Filtratet ble konsentrert og renset (25-35 % EtOAc/heks, en annen kolonne 40 % EtOAc/heks), hvorved man fikk en fargeløs olje (2,02 g, 80 %).
<1>H-NMR (300 M Hz, CDCI3): 8 7,96-7,85 (m, 2 H), 7,42-7,35 (m, 2 H), 7,35-7,08 (m, 4 H), 5,16-5,00 (m, 1 H), 4,93 (s, 1 H, NH), 4,37 (d, J = 5,5 Hz, 1 H), 4,21 (q, J = 7,3 Hz, 1 H), 4,11 (dq, J = 5,7, 2,2 Hz, 1 H), 1,62-1,47 (m, 3 H), 1,47 (s, 9 H), 1,27 (t, J = 7,3 Hz, 1,5 H), 1,17 (t, J = 7,3 Hz, 1,5 H).
<31>P-NMR (121 M Hz, CDCI3): 8 16,1, 15,0.
Eksempel 26
Forbindelse 33: Forbindelse 32 (2,02 g, 4,36 mmol) ble oppløst i CH2CI2(41 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Til denne oppløsningen ble det tilsatt trifluoreddiksyre (3,5 ml), og reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 1 time og så ved romtemperatur i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, saminndampet med EtOAc, og det ble fortynnet med H20 (400 ml). Blandingen ble nøytralisert med Amberlite IRA-67 svakt basisk harpiks, og så ble det filtrert og konsentrert. Det ble saminndampet med MeOH og tørket under høyvakuum, hvorved man fikk TFA-aminsaltet som et halvfast stoff (1,48 g, 94 %). Til en oppløsning av aminet (1,48 g, 4,07 mmol) i absolutt etanol (20 ml) ved 0 °C ble det tilsatt aldehyd 24 (1,39 g, 2,26 mmol), etterfulgt av eddiksyre (0,14 ml, 2,49 mmol). Etter omrøring i 5 minutter ble natriumcyanborhydrid (0,284 g, 4,52 mmol) tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C. Reaksjonen ble stanset med mettet NaHC03-oppløsning, og det ble fortynnet med EtOAc og H20. Vannlaget ble ekstrahert med EtOAc (3 x), og det kombinerte organiske lag ble tørket (MgS04), konsentrert og renset (silikagel, 2-4 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk hvitt skum (0,727 g, 33 %).
<1>H-NMR (300 M Hz, CDCI3): 8 7,98-7,86 (m, 2 H), 7,71 (d, J = 8,6 Hz, 2 H), 7,49 (br s, 2 H), 7,38-7,05 (m, 5 H), 6,98 (d, J = 8,8 Hz, 2 H), 5,72 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,28-5,00 (m, 2 H), 4,30-3,72 (m, 12 H), 3,42-3,58 (m, 1 H), 3,20-2,68 (m, 7 H), 2,25-1,42 (m, 6 H), 1,26 (t, J = 7,2 Hz, 1,5 H), 1,17 (t, J = 7,2 Hz, 1,5 H), 1,08-0,50 (m, 21 H).
<31>P-NMR (121 M Hz, CDCI3): 5 16,1, 15,1.
Eksempel 27
Forbindelse 34: Til en oppløsning av forbindelse 33 (0,727 g, 0,756 mmol) i acetonitril (7,6 ml) ved 0 °C ble det tilsatt 48 % flussyre (0,152 ml), og reaksjonsblandingen ble omrørt i 40 minutter ved 0 °C, og så ble det fortynnet med EtOAc og H20. Mettet NaHC03ble tilsatt, og vannlaget ble ekstrahert med EtOAc (2 x). Det kombinerte organiske lag ble tørket (MgS04), konsentrert og renset (silikagel, 4-5 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk et fargeløst skum (0,5655 g, 88 %).
<1>H-NMR (300 M Hz, CDCI3): 8 7,95-7,82 (m, 2 H), 7,67 (d, J = 8,1 Hz, 2 H), 7,41 (br s, 2 H), 7,38-7,05 (m, 5 H), 6,95 (d, J = 7,2 Hz, 2 H), 5,76 (d, J = 7,9 Hz, 1 H), 5,67 (d, J = 5,0 Hz, 1 H), 5,32-4,98 (m, 2 H), 4,25-3,75 (m, 13 H), 3,25-2,70 (m, 7 H), 2,15-1,76 (m, 3 H), 1,53-1,41 (m, 3 H), 1,25-1,08 (m, 3 H), 0,87 (d, J = 4,2 Hz, 6 H).
<31>P-NMR (121 M Hz, CDCI3): 8 16,1, 15,0.
Eksempel 28
Forbindelse 35: Til en oppløsning av forbindelse 33 (0,560 g, 0,660 mmol) i absolutt etanol (13 ml) ved 0 °C ble det tilsatt 37 % formaldehyd (0,54 ml, 6,60 mmol), etterfulgt av eddiksyre (0,378 ml, 6,60 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 5 minutter, og så ble natriumcyanborhydrid (0,415 g, 6,60 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til romtemperatur i 2 timer, og så ble reaksjonen stanset med mettet NaHC03-oppløsning. EtOAc ble tilsatt, og blandingen ble vasket med saltoppløsning. Vannlaget ble ekstrahert med EtOAc (2 x), og det kombinerte organiske lag ble tørket (MgS04), konsentrert og renset (silikagel, 3 % MeOH/CH2CI2), hvorved man fikk et hvitt skum (0,384 g, 67 %).
<1>H-NMR (300 M Hz, CDCI3): 8 7,95-7,82 (m, 2 H), 7,71 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,38 (br s, 2 H), 7,34-7,10 (m, 5 H), 6,98 (d, J = 8,8 Hz, 2 H), 5,72 (d, J = 5,0 Hz, 1 H), 5,50 (br s, 1 H), 5,19-5,01 (m, 2 H), 4,29-3,75 (m, 10 H), 3,85 (s, 3 H), 3,35-2,70 (m, 7 H), 2,23 (s, 3 H), 2,17-1,79 (m, 3 H), 1,54 (d, J = 6,9 Hz, 1,5 H), 1,48 (d, J = 6,8 Hz, 1,5 H), 1,25 (t, J = 7,2 Hz, 1,5 H), 1,16 (t, J = 7,2 Hz, 1,5 H), 0,92 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,87 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (121 M Hz, CDCI3): 8 16,0, 14,8.
Eksempel 29
Forbindelse 36: Til en oppløsning av forbindelse 35 (44 mg, 0,045 mmol) i acetonitril (1,0 ml) og DMSO (0,5 ml) ble det tilsatt fosfatbufret saltoppløsning (pH 7,4, 5,0 ml), hvorved man fikk en uklar, hvit suspensjon. Porcin leveresterase (200^1) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 48 timer ved 38 °C. Ytterligere esterase (600^1) ble tilsatt, og reaksjonen ble fortsatt i 4 dager. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, fortynnet med MeOH, og den resulterende utfelling ble fjernet ved filtrering. Filtratet ble konsentrert og renset ved hjelp av reversfase-HPLC, hvorved man fikk et hvitt pulver etter lyofilisering (7,2 mg, 21 %).
<1>H-NMR (300 M Hz, CD3OD): 8 7,95 (br s, 2 H), 7,76 (d, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,64 (br s, 2 H), 7,13 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,68 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,14 (br s, 1 H), 4,77 (br s, 1 H), 4,35-3,59 (m, 8 H), 3,89 (s, 3 H), 3,45-2,62 (m, 10 H), 2,36-1,86 (m, 3 H), 1,44 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,92 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,84 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (121 M Hz, CD3OD): 8 13,8.
Eksempelavsnitt W
Eksempel 1
Monofosfolaktat 2: En oppløsning av 1 (0,11 g, 0,15 mmol) og a-hydroksyisovaleriansyreetyl-(S)-ester (71 mg, 0,49 mmol) i pyridin (2 ml) ble varmet opp til 70 °C, og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (0,10 g, 0,49 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 70 °C i 2 timer og avkjølt til romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk. Resten ble oppslemmet i EtOAc, og 1,3- disykloheksylurea ble frafiltrert. Produktet ble fordelt mellom EtOAc og 0,2 N HCI. EtOAc-laget ble vasket med 0,2 N HCI, H20, mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (35 mg, 28 %, GS 192771, 1/1 diastereomerblanding) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,36-7,14 (m, 7 H), 6,99 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,94-6,84 (dd, 2 H), 5,65 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,00-4,85 (m, 3 H), 4,55 (dd, 1 H), 4,41 (dd, 1 H), 4,22-4,07 (m, 2 H), 3,96-3,68 (m, 9 H), 3,12-2,74 (m, 7 H), 2,29 (m, 1 H), 1,85-1,57 (m, 3 H), 1,24 (m, 3 H), 1,05 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,98 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,9 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,7. 15,1.
Eksempel 2
Monofosfolaktat 3: En oppløsning av 1 (0,11 g, 0,15 mmol) og a-hydroksyisovaleriansyreetyl-(R)-ester (71 mg, 0,49 mmol) i pyridin (2 ml) ble varmet opp til 70 °C, og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (0,10 g, 0,49 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 70 °C i 2 timer og avkjølt til romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk. Resten ble oppslemmet i EtOAc, og 1,3-disykloheksylurea ble frafiltrert. Produktet ble fordelt mellom EtOAc og 0,2 N HCI. EtOAc-laget ble vasket med 0,2 N HCI, H20, mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (35 mg, 28 %, GS 192772, 1/1 diastereomerblanding) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,35-7,13 (m, 7 H), 6,98 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,93-6,83 (dd, 2 H), 5,64 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,04-4,85 (m, 3 H), 4,54 (dd, 1 H), 4,39 (dd, 1 H), 4,21-4,06 (m, 2 H), 3,97-3,67 (m, 9 H), 3,12-2,75 (m, 7 H), 2,27 (m, 1 H), 1,83-1,57 (m, 3 H), 1,26 (m, 3 H), 1,05 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,98 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,9 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,7. 15,1.
Eksempel 3
Monofosfolaktat 4: En oppløsning av 1 (0,10 g, 0,13 mmol) og metyl-2,2-dimetyl-3-hydroksypropionat (56 ul, 0,44 mmol) i pyridin (1 ml) ble varmet opp til 70 °C, og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (91 mg, 0,44 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 70 °C i 2 timer og avkjølt til romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk. Resten ble oppslemmet i EtOAc, og 1,3-disykloheksylurea ble frafiltrert. Produktet ble fordelt mellom EtOAc og 0,2 N HCI. EtOAc-laget ble vasket med 0,2 N HCI, H20, mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktat (72 mg, 62 %, GS 191484) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,34 (m, 2 H), 7,25-7,14 (m, 5 H), 7,00 (d, J = 9,0 Hz, 2 H), 6,87 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,65 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,05 (m, 2 H), 4,38 (d, J = 9,6 Hz, 2 H), 4,32-4,20 (m, 2 H), 4,00 (m, 2 H), 3,87-3,63 (m, 12 H), 3,12-2,78 (m, 7 H), 1,85-1,67 (m, 3 H), 1,20 (m, 6 H), 0,91 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 16,0.
Eksempel 4
Laktat 5: Til en suspensjon av natriumsaltet av melkesyre (5 g, 44,6 mmol) i 2-propanol (60 ml) ble det tilsatt 4-(3-klorpropyl)morfolinhydroklorid (8,30 g, 44,6 mmol). Reaksjonsblandingen ble varmet opp til refluks i 18 timer og avkjølt til romtemperatur. Det faste stoffet ble filtrert, og filtratet ble rekrystallisert fra EtOAc/heksan, hvorved man fikk laktatet (1,2 g, 12 %).
Eksempel 5
Monofosfolaktat 6: En oppløsning av 1 (0,10 g, 0,13 mmol) og laktat 5 (0,10 g, 0,48 mmol) i pyridin (2 ml) ble varmet opp til 70 °C, og 1,3-disykloheksylkarbodiimid (0,10 g, 0,49 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 70 °C i 2 timer og avkjølt til romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk. Resten ble oppslemmet i EtOAc, og 1,3-disykloheksylurea ble frafiltrert. Produktet ble fordelt mellom EtOAc og H20. EtOAc-laget ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (4 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk monofosfolaktatet (30 mg, 24 %, GS 192781, 1/1 diastereomerblanding) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,71 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 7,38-7,15 (m, 7 H), 7,00 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,91 (m, 2 H), 5,65 (d, J = 3,3 Hz, 1 H), 5,18-4,98 (m, 3 H), 4,54 (dd, 1 H), 4,42 (dd, 1 H), 4,2 (m, 2 H), 4,00-3,67 (m, 16 H), 3,13-2,77 (m, 7 H), 2,4 (m, 5 H), 1,85-1,5 (m, 5 H), 1,25 (m, 2 H), 0,93 (d, J = 6,6 Hz, 3 H), 0,88 (d, J = 6,6 Hz, 3 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 17,4, 15,4.
Eksempel 6
Sulfonamid 8: En oppløsning av dibenzylfosfonat 7 (0,1 g, 0,13 mmol) i CH2CI2(0,5 ml) ved 0 °C ble behandlet med trifluoreddiksyre (0,25 ml). Oppløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 0 °C og så varmet opp til romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble saminndampet med toluen (2 x), kloroform (2 x), og tørket under vakuum, hvorved man fikk ammoniumtriflatsaltet, som ble oppløst i CH2CI2(1 ml), og det ble avkjølt til 0 °C. Trietylamin (72 ul, 0,52 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av behandling med 4-metylpiperazinyl- sulfonylklorid (25 mg, 0,13 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 1 time ved 0 °C, og produktet ble fordelt mellom CH2CI2og H20. Den organiske fasen ble vasket med mettet NaCI, tørket med Na2S04, filtrert og inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (5 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk sulfonamidet 8 (32 mg, 30 %, GS 273835) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CDCI3) 8 7,35 (m, 10 H), 7,11 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 6,81 (d, J = 8,7 Hz, 2 H), 5,65 (d, J = 5,4 Hz, 1 H), 5,2-4,91 (m, 4 H), 4,2 (d, J = 10,2 Hz, 2 H), 4,0-3,69 (m, 6 H), 3,4-3,19 (m, 5 H), 3,07-2,75 (m, 5 H), 2,45 (m, 4 H), 2,3 (s, 3 H), 1,89-1,44 (m, 7 H), 0,93 (m, 6 H).
<31>P-NMR (CDCI3) 8 20,3.
Eksempel 7
Fosfonsyre 9: Til en oppløsning av 8 (20 mg, 0,02 mmol) i EtOAc (2 ml) og 2-propanol (0,2 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (5 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert og tørket under vakuum, hvorved man fikk fosfonsyren (10 mg, 64 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 8
Dibenzylfosfonat 11: En oppløsning av 10 (85 mg, 0,15 mmol) og lH-tetrazol (14 mg, 0,20 mmol) i CH2CI2(2 ml) ble behandlet med dibenzyldiisopropylfosforamiditt (60 ul, 0,20 mmol), og det ble omrørt ved romtemperatur over natten. Produktet ble fordelt mellom CH2CI2og H20, det ble tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi, hvorved man fikk det intermediære dibenzylfosfitt (85 mg, 0,11 mmol), som ble oppløst i CH3CN (2 ml), og det ble behandlet med jodbenzendiacetat (51 mg, 0,16 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer og konsentrert. Resten ble fordelt mellom EtOAc og NaHC03. Det organiske laget ble vasket med H20, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk dibenzylfosfonatet (45 mg, 52 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 9
Dinatriumsalt av fosfonsyre 12: Til en oppløsning av 11 (25 mg, 0,03 mmol) i EtOAc (2 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (10 mg). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert og tørket under vakuum, hvorved man fikk fosfonsyren, som ble oppløst i H20 (1 ml), og det ble behandlet med NaHC03(2,53 mg, 0,06 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og lyofilisert over natten, hvorved man fikk dinatriumsaltet av fosfonsyre (19,77 mg, 95 %, GS 273777) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 8 7,81 (d, J = 9,0 Hz, 2 H), 7,35 (d, J = 8,1 Hz, 2 H), 7,27-7,09 (m, 5 H), 5,57 (d, J = 5,1 Hz, 1 H), 5,07 (m, 1 H), 4,87-4,40 (m, 3 H), 3,93-3,62 (m, 6 H), 3,45-2,6 (m, 6 H), 2,0 (m, 2 H), 1,55 (m, 1 H), 0,95-0,84 (m, 6 H).
Eksempel 10
Dibenzylfosfonat 14: En oppløsning av 13 (0,80 g, 0,93 mmol) og lH-tetrazol (98 mg, 1,39 mmol) i CH2CI2(15 ml) ble behandlet med dibenzyldiisopropylfosforamiditt (0,43 ml, 1,39 mmol), og det ble omrørt ved romtemperatur over natten. Produktet ble fordelt mellom CH2CI2og H20, det ble tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi, hvorved man fikk det intermediære dibenzylfosfitt (0,68 g, 67 %). Til en oppløsning av dibenzylfosfittet (0,39 g, 0,35 mmol) i CH3CN (5 ml) ble det tilsatt jodbenzendiacetat (0,17 g, 0,53 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer og konsentrert. Resten ble fordelt mellom EtOAc og NaHC03. Det organiske laget ble vasket med H20, tørket med Na2S04, filtrert og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (3 % 2-propanol/CH2CI2), hvorved man fikk dibenzylfosfonatet (0,35 g, 88 %) som et hvitt, fast stoff.
Eksempel 11
Dinatriumsalt av fosfonsyre 15: Til en oppløsning av 14 (0,39 g, 0,35 mmol) i EtOAc (30 ml) ble det tilsatt 10 % Pd/C (0,10 g). Suspensjonen ble omrørt under H2-atmosfære (ballong) ved romtemperatur i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurplugg. Filtratet ble konsentrert og tørket under vakuum, hvorved man fikk fosfonsyren, som ble oppløst i H20 (3 ml), og det ble behandlet med NaHC03(58 mg, 0,70 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og lyofilisert over natten, hvorved man fikk dinatriumsaltet av fosfonsyre (0,31 g, 90 %, GS 273811) som et hvitt, fast stoff.
<1>H-NMR (CD3OD) 8 7,81 (d, J = 9,0 Hz, 2 H), 7,43-7,2 (m, 7 H), 7,13 (d, J = 9,0 Hz, 2 H), 6,9 (m, 2 H), 5,55 (d, J = 4,8 Hz, 1 H), 5,07 (m, 2 H), 4,87 (m, 1 H), 4,64-4,4 (m, 4 H), 3,93-3,62 (m, 9 H), 3,33-2,63 (m, 5 H), 2,11 (m, 1 H), 1,6-1,42 (m, 4 H), 1,38-1,25 (m, 7 H), 0,95 (d, J = 6,3 Hz, 3 H), 0,84 (d, J = 6,3 Hz, 3 H).
Biologiske analyser anvendt til karakteriseringen av PI- proleqemidler
HIV- 1- proteaseenzvmanalvse ( Ki)
Analysen er basert på den fluorimetriske påvisning av spalting av syntetisk heksapeptidsubstrat ved hjelp av HIV-l-protease i en definert reaksjonsbuffer, som opprinnelig beskrevet av M.V. Toth og G.R. Marshall, Int. J. Peptide Protein Res., 36, 544
(1990)
Substrat: (2-aminobenzoyl)Thr-Ile-Nle-(p-nitro)Phe-Gln-Arg.
Substrat levert av Bachem California, Inc. (Torrance, CA, kat. nr. H-2992)
Enzym: rekombinant HIV-l-protease uttrykt i E.Co//'.
Enzym levert av Bachem California, Inc. (Torrance, CA, kat. nr. H-9040).
Reaksjonsbuffer: 100 mM ammoniumacetat, pH 5,3
1 M natriumklorid
1 mM etylendiamintetraeddiksyre
1 mM ditiotreitol
10 % dimetylsulfoksid
Analvsefremqanqsmåte for bestemmelsen av inhiberinqskonstant Ki
1. Fremstill serier av oppløsninger som inneholder identisk mengde av enzymet (1-2,5 nM) og en testet inhibitor ved forskjellige konsentrasjoner i reaksjonsbufferen.
2. Overfør oppløsningene (190^1 hver) til en hvit 96-brønners plate.
3. Forinkuber i 15 minutter ved 37 °C.
4. Oppløseliggjør substratet i 100 % dimetylsulfoksid ved en konsentrasjon på 800^M. Start reaksjonen ved tilsetning av 10^1 800^M substrat til hver brønn (sluttsubstratkonsentrasjon på 40^M). 5. Mål sanntidsreaksjonskinetikken ved 37 °C under anvendelse av Gemini fluorimeter, 96-brønners plate (Molecular Devices, Sunnyvale, CA) ved X,(Ex) = 330 nm og X( Em) = 420 nm. 6. Bestem starthastigheter for reaksjonene med forskjellige inhibitorkonsentrasjoner og beregn Ki-verdi (i pikomolare konsentrasjonsenheter) under anvendelse av EnzFitter-program (Biosoft, Cambridge, U.K.) i henhold til en algoritme for sterktbindende kompetitiv inhibering, beskrevet av Ermolieff, J., Lin, X. og Tang, J., Biochemistry, 36, 12364 (1997).
Anti- HIV- l- cellekulturanalvse ( ECgn)
Analysen er basert på kvantifisering av den HIV-l-assosierte, cytopatiske effekt ved hjelp av en kolorimetrisk påvisning av levedyktigheten til virusinfiserte celler i nærvær eller fravær av testede inhibitorer. Den HIV-l-induserte celledød bestemmes ved å anvende et metabolsk substrat 2,3-bis-(2-metoksy-4-nitro-5-sulfofenyl)-2H-tetrazolium-5- karboksanilid (XTT) som omdannes bare ved hjelp av intakte celler til et produkt med spesifikke absorpsjonskarakteristika, som beskrevet av Weislow, O.S., Kiser, R., Fine, D.L., Bader, J., Shoemaker, R.H. og Boyd, M.R., J. Nati. Cancer Inst., 81, 577 (1989).
Analvsefremqangsmåte for bestemmelse av EC^n
1. Hold MT2-celler i RPMI-1640-medium supplert med 5 % bovinfosterserum og antibiotika. 2. Infiser cellene med villtype-HIV-l-stamme UIB (Advanced Biotechnologies, Columbia, MD) i 3 timer ved 37 °C under anvendelse av virusinokulumet som tilsvarer en infeksjonsmultiplisitet som er lik med 0,01. 3. Fremstill et sett av oppløsninger som inneholder forskjellige konsentrasjoner av den testede inhibitor ved å lage 5 gangers seriefortynninger i 96-brønners plate (100^l/brønn). Fordel de infiserte cellene i platen med 96-brønner (20 000 celler i 100^l/brønn). Inkluder prøver med ubehandlede, infiserte og ubehandlede, narreinfiserte kontrollceller.
4. Inkuber cellene i 5 dager ved 37 °C.
5. Fremstill XTT-oppløsning (6 ml pr. analyseplate) ved en konsentrasjon på 2 mg/ml i en fosfatbufret saltoppløsning, pH 7,4. Oppvarm oppløsningen i vannbad i 5 minutter ved 55 °C. Tilsett 50^1 N-metylfenazoniummetasulfat (5^g/ml) pr. 6 ml XTT-oppløsning.
6. Fjern 100^1 medium fra hver brønn på analyseplaten.
7. Tilsett 100^1 av XTT-substratoppløsningen pr. brønn og inkuber ved 37 °C i 45-60 minutter i en C02-inkubator.
8. Tilsett 20^1 2 % Triton X-100 pr. brønn for å inaktivere viruset.
9. Avles absorbansen ved 450 nm med fratrekk av bak-grunnsabsorbansen ved 650 nm. 10. Plott den prosentvise absorbans i forhold til ubehandlet kontroll og beregn EC50-verdien som legemiddelkonsentrasjon som resulterer i en 50 % beskyttelse av de infiserte celler.
Cvtotoksisitetscellekulturanalvse ( CC^n)
Analysen er basert på evalueringen av cytotoksisk effekt av testede forbindelser under anvendelse av et metabolsk substrat 2,3-bis-(2-metoksy-4-nitro-5-sulfofenyl)-2H-tetrazolium-5-karboksanilid (XTT), som beskrevet av Weislow, O.S., Kiser, R., Fine, D.L., Bader, J., Shoemaker, R.H. og Boyd, M.R., J. Nati. Cancer Inst., 81, 577
(1989).
Analvsefremqanqsmåte for bestemmelsen av CC^n
1. Hold MT2-celler i RPMI-1640-medium supplert med 5 % bovinfosterserum og antibiotika. 2. Fremstill et sett av oppløsninger som inneholder forskjellige konsentrasjoner av den testede inhibitor ved å lage 5 gangers seriefortynninger i 96-brønners plate (100^ml/brønn). Fordel celler i platen med 96-brønner (20 000 celler i 100^l/brønn). Inkluder prøver med ubehandlede celler som en kontroll.
3. Inkuber cellene i 5 dager ved 37 °C.
4. Fremstill XTT-oppløsning (6 ml pr. analyseplate) i mørke ved en konsentrasjon på 2 mg/ml i en fosfatbufret saltoppløsning, pH 7,4. Oppvarm oppløsningen i vannbad i 5 minutter ved 55 °C. Tilsett 50^1 N-metylfenazoniummetasulfat (5ug/ml) pr. 6 ml XTT-oppløsning. 5. Fjern 100^1 medium fra hver brønn på analyseplaten og tilsett 100^1 av XTT-substratoppløsningen pr. brønn. Inkuber ved 37 °C i 45-60 minutter i en C02-inkubator. 6. Tilsett 20^1 2 % Triton X-100 pr. brønn for å stanse den metabolske omdannelse av XTT. 7. Avles absorbansen ved 450 nm med fratrekk av bakgrunnen ved 650 nm. 8. Plott den prosentvise absorbans i forhold til ubehandlet kontroll og beregn CC50-verdien som legemiddelkonsentrasjon som resulterer i en 50 % inhibering celleveksten. Vurder absorbansen som direkte proporsjonal til celleveksten.
Resistensevaluerinq ( I50V og I84V/ L90M gangers endring)
Analysen er basert på bestemmelsen av en forskjell i mottakelighet for en bestemt HIV-proteaseinhibitor mellom villtype-HIV-l-stammen og en mutant HIV-1-stamme som inneholder én eller flere bestemte legemiddelresistensassosierte mutasjoner i virusproteasegenet. Den absolutte mottakelighet til hvert virus (EC50) for en bestemt testet forbindelse måles ved å anvende den XTT-baserte, cytopatiske analyse, som beskrevet ovenfor. Graden av resistens overfor en testet forbindelse er beregnet som ganger forskjell i EC50mellom villtype- og et bestemt mutantvirus. Dette utgjør en fremgangsmåte for HIV-legemiddelresistensevaluering som dokumentert i forskjellige publikasjoner (f.eks. Maguire et al., Antimicrob. Agents Chemother., 46:731, 2002, Gong et al., Antimicrob. Agents Chemother., 44:2319. 2000; Vandamme og De Clercq i Antiviral Therapy (red. E. De Clercq), s. 243, ASM Press, Washington, DC, 2001).
HIV- l- stammer anvendt til resistensevaluerinqen
To stammer av mutantvirus som inneholder I50V-mutasjon i proteasegenet, er blitt brukt i resistensanalysene: én med M46I/I47V/I50V-mutasjoner (betegnet I50V nr. 1) og den andre med L10I/M46I/I50V-mutasjoner (betegnet I50V nr. 2) i virusproteasegenet. Et tredje virus med I84V/L90M-mutasjoner ble også anvendt i resistensanalysene. Mutantene I50V nr. 1 og I84V/L90M ble konstruert ved hjelp av en homolog rekombinasjon mellom tre overlappende DNA-fragmenter: 1. linearisert plasmid som inneholder villtype-HIV-l-provirus-DNA (stamme HXB2D) med protease- og reverstranskriptasegenene delert, 2. DNA-fragment generert ved hjelp av PCR-amplifikasjon som inneholder reverstranskriptasegen fra HXB2D-stamme (villtype), 3. DNA-fragment fra mutert virusproteasegen som er blitt generert ved hjelp av PCR-amplifikasjon. En lignende fremgangsmåte som den som er beskrevet av Shi og Mellors i Antimicrob. Agents Chemother., 4J:2781-85, 1997, ble brukt til konstruksjonen av mutantvirus fra de genererte DNA-fragmenter. Blanding av DNA-fragmenter ble avlevert i Sup-Tl-celler ved å anvende en standard elektroporasjonsteknikk. Cellene ble dyrket i RPMI-1640-medium supplert med 10 % bovinfosterserum og antibiotika inntil det rekombinante virus dukket opp (vanligvis 10-15 dager etter elektroporasjonen). Cellekultursupernatant som inneholder det rekombinante virus, ble innhøstet og lagret i alikvoter. Etter verifikasjon av proteasegensekvens og bestemmelsen av den infeksiøse virustiter ble virusforrådet brukt til legemiddelresistensstudier. Mutant I50V nr. 2 er en amprenavir-resistent HIV-l-stamme utvalgt in vitro fra villtype-IIIB-stammen i nærvær av økende konsentrasjon av amprenavir i et tidsrom på > 9 måneder ved å anvende en lignende fremgangsmåte som den beskrevet av Partaledis et al., J. Virol. 69:5228-5235, 1995. Virus som er i stand til å vokse i nærvær av 5^M amprenavir, ble innhøstet fra supernatanten til infiserte celler og brukt for resistensanalyser etter titreringen og protease-gensekvensering.
Eksempelavsnitt X
Aktivitet av de testede forbindelser
Enzyminhibitorstyrken (Ki), antivirusaktiviteten (ECC50) og cytotoksisiteten (CCC50) til de testede forbindelser er oppsummert i tabell 1.
Krvssresistensprofilanalvse
Analysen er basert på bestemmelsen av en forskjell i ømfintligheten overfor en bestemt HIV-proteaseinhibitor mellom villtype-HIV-l-stammen og en rekombinant HIV-1-stamme som uttrykker én eller flere spesifikke legemiddelresistensassosierte mutasjoner i virusproteasegenet. Den absolutte ømfintlighet til hvert virus overfor en bestemt testet forbindelse måles ved å anvende den XTT-baserte, cytopatiske analyse, som beskrevet i eksempel B. Graden av resistens overfor en testet forbindelse beregnes som ganger forskjell i EC50mellom villtypen og et bestemt mutantvirus.
Rekombinant HIV- l- stammer med resistensmutasioner i proteaseqenet
Ett mutantvirus (82T/84V) ble erholdt fra NIH AIDS Research and Reference Reagent Program (Rockville, MD). Flesteparten av de mutante HIV-l-stammene ble konstruert ved hjelp av en homolog rekombinasjon mellom tre overlappende DNA-fragmenter: 1. linearisert plasmid som inneholder villtype-HIV-l-provirus-DNA (stamme HXB2D) med protease- og reverstranskriptasegenene delert, 2. DNA-fragment generert ved hjelp av PCR-amplifikasjon som inneholder reverstranskriptasegen fra HXB2D-stamme (viII-type), 3. DNA-fragment generert ved hjelp av RT-PCR-amplifikasjon fra pasienters plasmaprøver inneholdende virusproteasegen med spesifikke mutasjoner valgt under antiretrovirusterapi med forskjellige proteaseinhibitorer. Ytterligere mutant-HIV-l-stammer ble konstruert ved hjelp av en modifisert fremgangsmåte basert på en homolog rekombinasjon av bare to overlappende DNA-fragmenter: 1. linearisert plasmid som inneholder villtype-HIV-l-provirus-DNA (stamme HXB2D) med bare proteasegenet delert, og 2. DNA-fragment generert ved hjelp av RT-PCR-amplifikasjon fra pasienters plasmaprøver som inneholder virusproteasegen med spesifikke mutasjoner. I begge tilfellene ble blanding av DNA-fragmenter innført i Sup-Tl celler ved å anvende en standard elektroporasjonsteknikk. Cellene ble dyrket i RPMI-1640-medium supplert med 10 % bovinfosterserum og antibiotika inntil det rekombinante virus dukket opp (vanligvis 10-15 dager etter elektroporasjonen). Cellekultursupernatant som inneholder det rekombinante virus, ble innhøstet og lagret i alikvoter. Etter bestemmelse av virustiteren ble virusforrådet brukt til legemiddelresistensstudier.
Krvssresistensprofil for de testede forbindelser
Kryssresistensprofil for for tiden brukte HIV-l-proteaseinhibitorer ble sammenlignet med den til forbindelsene som nå er oppfunnet (tabell 2). <a>Resistenassosierte mutasjoner som er til stede i virusproteasen. De uthevede endringer utgjør primærresistensmutasjoner.
<b>Resistens anses som en 5 ganger og høyere endring i ECC50-verdien til mutantviruset i forhold til villtypeviruset.
Eksempelavsnitt Y
Plasma- og PBMC- eksponerinq etter intravenøs og oral administrering av prolegemiddel til bea<g>lehunder
Farmakokinetikken til et fosfonatprolegemiddel, GS77366 (Pl-monol_ac-iPr), dets aktive metabolitt (metabolitt X eller GS77568) og GS8373 ble undersøkt hos hunder etter intravenøs og oral administrering av prolegemidlet.
Doseadministrering og prøveoppsamling
Levendefasen av denne undersøkelsen ble utført i overensstemmelse med USDA Animal Welfare Act and the Public Health Service Policy on Humane Care and Use of Laboratory Animals, og fulgte standarden for dyrehushold og -pleie som finnes i The Guide for the Care and Use of Laboratory Animals, 7. utg., revidert 1996. All dyreoppbevaring og alle undersøkelsesprosedyrer som involverer levende dyr, ble utført i et anlegg som var blitt akkreditert av The Association for Assessment and Accreditation of Laboratory Animal Care - International (AAALAC).
Hvert dyr i en gruppe på fire hunnbeaglehunder ble gitt en bolusdose av GS77366 (Pl-monoLac-iPr) intravenøst ved 1 mg/kg i et preparat som inneholder 40 % PEG 300, 20 % propylenglykol og 40 % 5 % dekstrose. En annen gruppe med fire hunnbeaglehunder ble dosert med GS77366 via oralt inntak ved 20 mg/kg i et preparat som inneholder 60 % vitamin E-TPGS, 30 % PEG 400 og 10 % propylenglykol.
Blodprøver ble tatt før dosering og 5 minutter, 15 minutter, 30 minutter, 1 time, 2 timer, 4 timer, 8 timer, 12 timer og 24 timer etter dosering. Plasma (0,5-1 ml) ble preparert fra hver prøve og holdt ved -70 °C inntil analyse. Blodprøver (8 ml) ble også tatt fra hver hund 2, 8 og 24 timer etter dosering i Becton-Dickinson CPT "vacutainer"-rør. PBMC-er ble isolert fra blodet ved sentrifugenng i 15 minutter ved 1500-1800 G. Etter sentrifugering ble fraksjonen som inneholder PBMC-er, overført til et 15 ml konisk sentrifugerør, og PBMC-ene ble vasket to ganger med fosfatbufret saltoppløsning (PBS) uten Ca<2+>og Mg<2+>. Den endelige vaskeoppløsning fra cellepelleten ble holdt ved -70 °C inntil analyse.
Måling av prolegemidlet, metabolitt X oo GS8373 i plasma oo PBMC- er
For plasmaprøveanalyse ble prøvene bearbeidet ved hjelp av en fastfase-ekstraksjonsfremgangsmåte (SPE) skissert nedenunder. "Speedisk C18"-fastfase-ekstraksjonskassetter (1 ml, 20 mg, 10 mM, fra J.T. Baker) ble kondisjonert med 200^1 metanol, etterfulgt av 200^1 vann. En alikvot med 200^1 plasmaprøve ble tilført hver kassett, etterfulgt av to vasketrinn, hvert med 200^1 avionisert vann. Forbindelsene ble eluert fra kassettene med en totrinns fremgangsmåte med 125^1 metanol i hver. Hver brønn ble tilsatt 50^1 vann, og det ble blandet. En alikvot med 25^1 av blandingen ble injisert på et ThermoFinnigan TSQ Quantum LC/MS/MS-system.
Kolonnen som ble brukt ved væskekromatografi, var HyPURITY C18 (50 x 2,1 mm, 3,5^m) fra Thermo-Hypersil. Mobilfase A inneholdt 10 % acetonitril i 10 mM ammoniumformiat, pH 3,0. Mobilfase B inneholdt 90 % acetonitril i 10 mM ammoniumformiat, pH 4,6. Kromatografien ble utført ved en strømningshastighet på 250 pl/minutt under en isokratisk tilstand med 40 % mobilfase A og 60 % mobilfase B. Utvalgt reaksjonsovervåking (SRM) ble brukt for å måle GS77366, GS8373 og metabolitt X med en positiv ioniseringsinnstilling på elektrosprayproben. Kvantifiseringsgrensen (LOQ) var 1 nM for GS77366, GS8373 og GS77568 (metabolitt X) i plasma.
For PBMC-prøveanalyse ble fosfatbufret saltoppløsning (PBS) tilsatt til hver PBMC-pellet for å bringe totalprøvevolumet til 500 pl i hver prøve. En alikvot med 150 pl fra hver PBMC-prøve ble blandet med et likt volum metanol, etterfulgt av tilsetningen av 700 pl 1 % maursyre i vann. Den resulterende blanding ble tilført en "Speedisk C18"-fastfaseekstraksjonskassett (1 ml, 20 mg, 10^m, fra J.T. Baker) som var blitt kondisjonert som beskrevet ovenfor. Forbindelsene ble eluert med metanol etter vasking av kassetten tre ganger med 10 % metanol. Oppløsningsmidlet ble fordampet under en strøm av N2, og prøven ble rekonstituert i 150 pl 30 % metanol. En alikvot på 75 ml av oppløsningen ble injisert for LC/MS/MS-analyse. Kvantifiseringsgrensen var 0,1 ng/ml i PBMC-suspensjonen.
Farmakokinetiske beregninger
De farmakokinetiske parameterne ble beregnet ved å anvende WinNonlin. Ikke-kategorisert analyse ble brukt til all farmakokinetisk beregning. De intracellulære konsentrasjonene i PBMC-er ble beregnet fra de målte konsentrasjoner i PBMC-suspensjon på grunnlag av et rapportert volum på 0,2 pikoliter/celle (B.L. Robins, R.V. Srinivas, C. Kim, N. Bischofberger og A. Fridland (1998), Antimicrob. Agents Chemother., 42, 612).
Plasma- og PBMC- konsentrasionstidsprofiler
Konsentrasjonstidsprofilene for GS77366, GS77568 og GS8373 i plasma og PBMC-er etter intravenøs dosering av GS77366 ble sammenlignet ved 1 mg/kg hos hunder. Dataene viser at prolegemidlet effektivt kan avlevere de aktive komponentene (metabolitt X og GS8373) i celler som er primært ansvarlige for HIV-replikasjon, og at de aktive komponentene i disse cellene hadde mye lengre halveringstid enn i plasma.
De farmakokinetiske egenskapene til GS77568 i PBMC-er etter oral administrering av GS77366 hos hunder er sammenlignet med dem til nelfinavir og amprenavir, to markedsførte HIV-proteaseinhibitorer (tabell 3). Disse dataene viser at den aktive komponent (GS77568) fra fosfonatprolegemidlet hadde vedvarende nivåer i PBMC-er sammenlignet med nelfinavir og amprenavir.
Eksempelavsnitt Z
Intracellulær metabolisme/ stabilitet in vitro
1. Opptak og bestandighet i MT2- celler, hvilende og stimulert PBMC
Proteaseinhibitor(PI)fosfonatprolegemidler gjennomgår hurtig celleopptak og metabolisme slik at sure metabolitter, inkludert den opphavlige fosfonsyre, fremstilles. På grunn av tilstedeværelsen av ladninger er syremetabolittene signifikant mer bestandige i celler enn ikke-ladede PI-er. For å beregne de relative intracellulære nivåer av de forskjellige PI-prolegemidlene ble tre forbindelser som er representative for tre klasser av fosfonat-PI-prolegemidler, bisamidatfosfonat, monoamidatfenoksyfosfonat og monolaktatfenoksyfosfonat (figur 1), inkubert ved 10 u.M i 1 time med MT-2-celler, stimulerte og hvilende mononukleære celler fra perifert blod (PBMC) (pulsfase). Etter inkubasjon ble cellene vasket, på nytt oppslemmet i cellekulturmedium og inkubert i 24 timer ("chase"-fase). På bestemte tidspunkter ble cellene vasket, lysert, og lysatene ble analysert ved hjelp av HPLC med UV-deteksjon. Vanligvis ble cellelysatene sentrifugert, og 100^1 av supernatanten ble blandet med 200^1 7,5^M amprenavir (intern standard) i 80 % acetonitril/20 % vann og injisert i et HPLC-system (70^1).
HPLC-betingelser:
Analytisk kolonne: Prodigy ODS-3, 75 x 4,6, 3u + C18-vern ved 40 °C
Gradient:
Mobilfase A: 20 mM ammoniumacetat i 10 % ACN/90 % H20
Mobilfase B: 20 mM ammoniumacetat i 70 % ACN/30 % H20
30-100 % B i 4 minutter, 100 % B i 2 minutter, 30 % B i 2 minutter
ved 2,5 ml/minutt
Kjøretid: 8 minutter
UV-deteksjon ved 245 nm
Konsentrasjonen av intracellulære metabolitter ble beregnet basert på cellevolum 0,2^l/mln celler for PBMC, og 0,338^l/mln (0,676 ul/ml) for MT-2 celler.
Kjemiske formler for utvalgte proteaseinhibitorfosfonat-prolegemidler og intracellulære metabolitter:
Et signifikant opptak og omdannelse av alle tre forbindelser i alle celletypene ble observert (tabell 4). Opptaket i de hvilende PBMC var 2-3 ganger større enn i de stimulerte cellene. GS-16503 og GS-16571 ble metabolisert til metabolitt X og GS-8373, GS-17394 metaboliserte til metabolitt LX. Tilsynelatende intracellulære halveringstider var like for alle metabolitter i alle celletyper (7-12 timer). Det ble observert en bestandighet for totale syremetabolitter fra proteaseinhibitor-prolegemidler i stimulerte (A), hvilende PBMC
(B) og MT-2-celler (C) (1 time, 10^M puls, 24 timer "chase").
2. Opptak og bestandighet i stimulerte og hvilende T- celler
Ettersom HIV hovedsakelig bruker T-lymfocytter som mål, er det viktig å etablere opptaket, metabolismen og bestandigheten til metabolittene i de humane T-cellene. For å beregne de relative intracellulære nivåer av de forskjellige PI-prolegemidlene ble GS-16503, 16571 og 17394 inkubert ved 10 u.M i 1 time med hvilende og stimulerte T-celler (pulsfase). Prolegemidlene ble sammenlignet med et ikke-prolegemiddel-PI, nelfinavir. Etter inkubasjon ble cellene vasket, på nytt oppslemmet i cellekulturmedium og inkubert i 4 timer ("chase"-fase). Pa bestemte tidspunkter ble cellene vasket, lysert, og lysatene ble analysert ved hjelp av HPLC med UV-deteksjon. Prøveprepareringen og
-analysen var lik med dem beskrevet for MT-2-celler, hvilende og stimulerte PBMC.
Tabell 5 viser nivåene for totale syremetabolitter og tilsvarende prolegemidler i T-celler etter puls/"chase" og kontinuerlig inkubasjon. Det var betydelig celleopptak/metabolisme i T-lymfocytter. Det var ingen tilsynelatende forskjell i opptak mellom stimulerte og hvilende T-lymfocytter. Det var signifikant høyere opptak av fosfonat-PI-er enn nelfinavir. GS17394 oppviser høyere intracellulære nivåer enn GS16571 og GS16503. Graden av omdannelse til syremetabolitter varierte mellom forskjellige prolegemidler. GS-17394 oppviste den høyeste grad av omdannelse, etterfulgt av GS-16503 og GS-16571. Metabolittene var generelt en lik blanding av monofosfonsyremetabolitten og GS-8373, bortsett fra for GS-17394, hvor metabolitt LX var stabil, uten at det ble dannet noe GS-8373.
3. PBMC- opptak og metabolisme av utvalgte Pl- prolegemidler etter 1 times inkubasjon i MT- 2- celler ved 10, 5 oo 1 uM
For å bestemme om celleopptaket/metabolismen er konsentrasjonsavhengig ble utvalgte PI-er inkubert med 1 ml MT-2-cellesuspensjon (2,74 min celler/ml) i 1 time ved 37 °C ved tre forskjellige konsentrasjoner: 10, 5 og 1^M. Etter inkubasjon ble cellene vasket to ganger med cellekulturmediet, lysert og analysert ved å anvende HPLC med UV-deteksjon. Prøveprepareringen og -analysen var lik med dem beskrevet for MT-2-celler, hvilende og stimulerte PBMC. Intracellulære konsentrasjoner ble beregnet basert på celletelling, et publisert enkeltcellevolum på 0,338 pl for MT-2-celler, og konsentrasjoner av analytter i cellelysater. Dataene er vist i tabell 6.
Opptak av alle tre utvalgte PI-er i M2-celler synes å være konsentrasjons-uavhengige i området 1-10^M. Metabolisme (omdannelse til syremetabolitter) syntes å være konsentrasjonsavhengig for GS-16503 og GS-16577 (tre gangers økning ved 1^M vs.
10^M), men uavhengig for GS-17394 (monolaktat). Omdannelse fra en respektiv metabolitt X til GS-8373 var konsentrasjonsuavhengig for både GS-16503 og GS-16577 (ingen omdannelse ble observert for metabolitt LX til GS-17394).
4. PBMC- opptak og metabolisme av utvalgte Pl- prolegemidler etter 1 times inkubasjon i humant helblod ved 10 uM
For å beregne de relative intracellulære nivåer av de forskjellige PI-prolegemidler under betingelser som simulerer miljøet in vivo, ble forbindelser som er representative for tre klasser av fosfonat-PI-prolegemidler, bisamidatfosfonat (GS-16503), monoamidatfenoksyfosfonat (GS-16571) og monolaktatfenoksyfosfonat (GS-17394) inkubert ved 10 i 1 time med intakt humant helblod ved 37 °C. Etter inkubasjon ble PBMC isolert, så lysert, og lysatene ble analysert ved hjelp av HPLC med UV-deteksjon. Resultatene av analyse er vist i tabell 7. Det var signifikant celleopptak/metabolisme etter inkubasjon i helblod. Det var ingen tilsynelatende forskjell i opptak mellom GS-16503 og GS-16571. GS-17394 oppviste signifikant høyere intracellulære nivåer enn GS-16571 og GS-16503.
Graden av omdannelse til syremetabolitter varierer mellom forskjellige prolegemidler etter 1 times inkubasjon. GS-17394 oppviste den høyeste grad av omdannelse, etterfulgt av GS-16503 og GS-16571 (tabell 7). Generelt var metabolittene en ekvimolar blanding av monofosfonsyremetabolitten og GS-8373 (opphavssyre), bortsett fra GS-17394 hvor metabolitt LX var stabil uten at noe GS-8373 ble dannet.
5. Fordeling av PI- proleqemidler i PBMC
For å sammenligne fordeling og bestandighet av PI-fosfonatprolegemidler med dem til ikke-prolegemiddel-PI ble GS-16503, GS-17394 og nelfinavir inkubert ved 10 u.M i 1 time med PBMC (pulsfase). Etter inkubasjon ble cellene vasket, på nytt oppslemmet i cellekulturmedium og inkubert i ytterligere 20 timer ("chase"-fase). På bestemte tidspunkter ble cellene vasket og lysert. Cellecytosolen ble skilt fra membraner ved sentrifugering ved 9000 x g. Både cytosol og membranene ble ekstrahert med acetonitril og analysert ved hjelp av HPLC med UV-deteksjon.
Tabell 8 viser nivåene til totale metabolitter og tilsvarende prolegemidler i cytosolen og membranene før og etter 22 timers "chase". Begge prolegemidlene oppviste fullstendig omdannelse til syremetabolittene (henholdsvis GS-8373 og X for GS-16503 og LX for GS-17394). Nivåene til syremetabolittene av PI-fosfonatprolegemidlene i cytosolfraksjonen var 2-3 ganger høyere enn dem i membranfraksjonen etter 1 times puls, og 10 ganger høyere etter 22 timers "chase". Nelfinavir var til stede bare i membranfraksjonene. Opptaket GS-17394 var ca. tre ganger større enn det for GS-16503, og 30 ganger større enn for nelfinavir. Metabolittene var i ekvimolar blanding av metabolitt X og GS-8373 (opphavssyre) for GS-16503, og bare metabolitt LX for GS-17394.
Opptak og cellefordeling av metabolitter og intakte prolegemidler etter og 1 times puls-/22 timers "chase"-inkubasjon av 10^M PI-prolegemidler og nelfinavir med hvilende PBMC ble målt.
6. PBMC- ekstrakt/ hundeplasma/ humanserumstabilitet av utvalgte PI- proleoe-midler
Metabolismen in vitro og stabiliteten til PI-fosfonatprolegemidlene ble bestemt i PBMC-ekstrakt, hundeplasma og humanserum (tabell 9). Biologiske prøver angitt nedenunder (120^1), ble overført til en 8-rørsstripp plassert i varmeblokken/holderen av aluminium ved 37 °C, og det ble inkubert ved 37 °C i 5 minutter. Alikvoter (2,5^1) av oppløsning inneholdende 1 mM testforbindelser i DMSO ble overført til en ren 8-rørsstripp, plassert i varmeblokken/holderen av aluminium ved 37 °C. 60^1 alikvoter av 80 % acetonitril/20 % vann inneholdende 7,5^M amprenavir som en intern standard for HPLC-analyse ble plassert i fem 8-rørsstripper og holdt på is/avkjølt før bruk. En enzymatisk reaksjon ble startet ved tilsetning av 120^1 alikvoter av en biologisk prøve til strippen med testforbindelsene ved å anvende en flerkanalpipette. Strippen ble umiddelbart vortexblandet, og reaksjonsblandingen (20^1) ble det tatt prøve av og overført til strippen med intern standard/ACN. Prøven ble ansett som nulltidsprøven (faktisk tid var 1-2 minutter). På bestemte tidspunkter ble så reaksjonsblandingen (20^1) delt opp i prøver og overført til den tilsvarende stripp med IS/ACN. Typiske prøvetider var 6, 20, 60 og 120 minutter. Etter at det var tatt prøver ved alle tidspunktene, ble en 80^1 alikvot vann tilsatt til hvert rør, og strippene ble sentrifugert i 30 minutter ved 3000 x G. Supernatantene ble analysert med HPLC under de følgende betingelser:
Kolonne: Inertsil ODS-3, 75 x 4,6 mm, 3 um ved 40 °C
Mobilfase A: 20 mM ammoniumacetat i 10 % ACN/90 % vann
Mobilfase B: 20 mM ammoniumacetat i 70 % ACN/30 % vann
Gradient: 20 % B til 100 % B i 4 minutter, 2 minutter 100 % B, 2 minutter 20 % B Strømnings-
hastighet: 2 ml/minutt
Deteksjon: UV ved 243 nm
Kjøretid: 8 minutter
De biologiske prøvene som ble evaluert, var som følger:
PBMC- cellekstrakt ble fremstilt fra friske celler ved å anvende en modifisert publisert fremgangsmåte (A. Pompon, I. Lefebvre, J.-L. Imbach, S. Kahn og D. Farquhar, Antiviral Chemistry & Chemotherapy, 5, 91-98 (1994). I korte trekk ble ekstrakten fremstilt på følgende måte: Cellene ble skilt fra sitt dyrkningsmedium ved sentrifugering (1000 g, 15 minutter, omgivelsestemperatur). Resten (ca. 100 ul, 3,5 x IO<8>celler) ble på nytt oppslemmet i en 4 ml buffer (0,010 M HEPES, pH 7,4, 50 mM kaliumklorid, 5 mM magnesiumklorid og 5 mM dl-ditiotreitol) og sonikert. Lysatet ble sentrifugert (9000 g, 10 minutter, 4 °C) for å fjerne membraner. Det øverste laget (0,5 mg protein/ml) ble lagret ved -70 °C. Reaksjonsblandingen inneholdt celleekstrakten ved ca. 0,5 mg protein/ml.
Humanserum (sammenslått normalt humanserum fra George King Biomedical Systems, Inc.). Proteinkonsentrasjon i reaksjonsblandingen var ca. 60 mg protein/ml.
Hundeplasma (sammenslått normalt hundeplasma (EDTA) fra Pel Freez, Inc.). Proteinkonsentrasjon i reaksjonsblandingen var ca. 60 mg protein/ml.
Eksempelavsnitt AA
Pl- fosfonsvre og estere
Pl- fosfonsvre og estere Pl- direkte fosfonsyre og estere
Pl- CHz- fosfonsvre oo estere
Pl- P- bisamidater
ValinPl-P-monoamidater
Pl- P- monolaktater fl)
Pl- P- monolaktater ( 2)
Pl- P- monolaktater ( 3)
Pl- CzHd- P- monolaktater
Pl- CHzN- P- diester og monolaktat fl)
Pl- ChUN- P- diester oa monolaktatet ( 2) Pl- CH?N- P- diester oa monolaktat ( 3) d Pl- N- Pl- fosfonsvre og estere fl)
Pl- N- Pl- fosfonsvre og estere ( 2)
Pl- N- Pl- fosfonsvre og estere ( 3)
Pl- N- Pl- fosfonsvre og estere ( 4)
Pl- P- svklisk monolaktat
Pr- N- Pl- fosfonsvre oa estere
Pr- fosfonsvre og estere
P2- monofuran- Pl- fosfonsvre oa estere
P2- monofuran- Pl- P- monoamidater
P2- andre modifikasioner- Pl- fosfonsvre og estere
P2'- amino- Pl- fosfonsvre og estere
P2'- substituert Pl- fosfonsvre og estere fl)
P2'- substituert Pl- fosfonsvre og estere ( 2)
P2'- alkvlsulfonvl- Pl- fosfonsvre oa estere P2'- karbonvlsubstituert Pl- fosfonsvre oa estere
P2'- fosfonsyre oa estere
P2'- P- bisamidat, monoamidat og monolaktat
Pl- N- P2'- fosfonsyre og estere
Pl- N- P2'- P- bisamidat og monoamidat
Pl- NEt- P2'- P- bisamidat oa monoamidat Fosfatproleaemiddel for amprenavir
Fosfat<p>role<q>emiddel for 94- 003
Fosfatproleaemiddel for GS77366 ( Pl- mono( S) Lac- iPr) Valinproleaemiddel for ( Pl- mono( S) Lac- Et)
Valinproleaemiddel for GS278053 fPl- monofS) Lac- Et, P2'- CH2OH)

Claims (30)

1. Forbindelse, valgt blant formlene: 5hvor: A<1>er:
A<2>er: A<3>er:
Y<1>er uavhengig av hverandre O, S, N(R<X>), N(0)(R<x>),N(OR<x>),N(0)(OR<x>) eller N(N(R<X>)(R<X>)); Y<2>er uavhengig av hverandre en binding, 0, N(R<X>), N(0)(R<x>), N(OR<x>), N(0)(OR<x>), N(N(R<X>)(R<X>)), -S(0)„2- eller -S(0)„2-S(0)„2; Rx er uavhengig av hverandre H,R<1>,W<3>, eller har formelen:
Ry er uavhengig av hverandre H, W<3>, eller R<2>, R<1>er uavhengig av hverandre H eller et alkyl med 1-18 karbonatomer, R2 er uavhengig av hverandre H,R<1>, R3 eller R4 hvor hverR<4>er uavhengig av hverandre substitutert med 0-3 R<3->grupper, eller to R<2->grupper danner sammen med et karbonatom en ring med 3-8 karbonatomer, og ringen kan være substituert med 0-3 R<3->grupper, R3 er R<3>a,R3b, R<3c>eller R<3d>, forutsatt at når R3 er bundet til et heteroatom, så er R3 R3c eller R<3d>, R<3a>er F, Cl, Br, I, -CN, N3eller -N02, R<3b>er Y<1>, R<3c>er _R<x>^_N(r<x>)(R<x>^ _SR<x>^-S(0)R<x>, -S(0)2R<x>, -S(0)(OR<x>), -S(0)2(OR<x>), -OC^R", -OC(Y<1>)OR<x>, -OC(Y<1>)(N(R<x>)(R<x>)), -SC(Y<1>)R<X>, -SC(Y<1>)OR<x>, -SC(Y<1>)(N(<RX>)(<RX>)), -N(R<X>)C(Y<1>)R<X>, -N(R<x>)C(Y<1>)OR<x>eller -N(R<X>)C(Y<1>)(N(R<X>)(RX)), R<3d>er -C(Y1)RX, -C(Y<1>)OR<x>eller -C(Y<1>)(N(R<X>)(R<X>)), R4 er et alkyl med 1-18 karbonatomer, alkenyl med 2-18 karbonatomer eller alkynyl med 2-18 karbonatomer, R<5>er R<4>, hvor hver R4 er substituert med 0-3 R<3->grupper, W<3>er W<4>eller W<5>, W<4>erR<5>, -CtY^R<5>, -CfY^W<5>, -S02R<5>eller -S02W<5>, W<5>er karboring med 3-10 karbonatomer eller heteroring med 3-10 ringmedlemmer hvor heteroatomene kan være valgt fra N, O, P og S, hvor W<5>er uavhengig substituert med 0-3 R<2->grupper, W<6>er W<3>uavhengig substituert med 1, 2 eller 3 A<3->grupper, M2er 0, 1 eller 2, M12a er 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11 eller 12 og M12b er 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11 eller 12, Mia, Mlc og Mld er uavhengig 0 eller 1 og M12c er 0,1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11 eller 12 og enantiomerer og diastereoisomerer, så vel som fysiologiske aksepterbare salter derav.
2. Forbindelse ifølge krav 1, hvor den har formelen:
hvor A<1>og A<2>er som definert i krav 1.
3. Forbindelse ifølge krav 1, hvor den har formelen:
hvorA<1>,A2og W<3>er som definert i krav 1.
4. Forbindelse ifølge krav 3, hvor den har formelen:
hvorA<1>,A2og W<5>er som definert i krav 1.
5. Forbindelse ifølge krav 1, hvor den har formelen:
hvorA<1>,R2og W<3>er som definert i krav 1.
6. Forbindelse ifølge krav 5, hvor den har formelen:
hvorA<3>,R2og W<3>er som definert i krav 1.
7. Forbindelse ifølge krav 6, hvor den har formelen:
hvor Ri og R2er uavhengig av hverandre valgt fra hydroksy, metoksy, etoksy, trifluoretoksy, isopropoksy, fenoksy, benzyloksy og O-pivaloyloksymetyl.
8. Forbindelse ifølge krav 6, hvor den har formelen:
hvor Ri og R2er uavhengig av hverandre valgt fra hydroksy, metoksy, etoksy, trifluoretoksy, isopropoksy, fenoksy, benzyloksy og O-pivaloyloksymetyl.
9. Forbindelse ifølge krav 6, hvor den har formelen:
hvor Ri og R2er uavhengig av hverandre valgt fra hydroksy, metoksy, etoksy, trifluoretoksy, isopropoksy, fenoksy, benzyloksy og O-pivaloyloksymetyl.
10. Forbindelse ifølge krav 6, hvor den har formelen:
hvor Ri og R2er uavhengig av hverandre valgt fra hydroksy, metoksy, etoksy, trifluoretoksy, isopropoksy, fenoksy, benzyloksy og O-pivaloyloksymetyl.
11. Forbindelse ifølge krav 6, hvor den har formelen:
hvor Ri og R2er uavhengig av hverandre valgt fra -NR, hvor R er Ci-C6-alkyl eller en aminosyreester.
12. Forbindelse ifølge krav 11, hvor Ri og R2er uavhengig av hverandre valgt fra -NMe, -NEt, Gly-Et, Ala-Et, Aha-Er, Val-Et, Leu-Et, Phe-Bu og Phe-Et .
13. Forbindelse ifølge krav 6, hvor den har formelen:
hvor Ri og R2er uavhengig av hverandre valgt fra hydroksy, metoksy, etoksy, trifluoretoksy, isopropoksy, fenoksy, benzyloksy, O-pivaloyloksymetyl og en laktatester valgt fra Gle-Et, LacMe, Lac-Et, Lac-iPr, Lac-Bu, Lac-EtMor, Lac-Bn, Lac-OH, Hba-Et, Hba-tBu, Hba-OH, MeBut-Et og DiMePro-Me.
14. Forbindelse ifølge krav 13, hvor Ri er hydroksy, metoksy, etoksy, trifluoretoksy, isopropoksy, fenoksy eller benzyloksy og R2er Gle-Et, Lac-Me, Lac-Et, Lac-iPr, Lac-Bu, Lac-EtMor, Lac-Me, Lac-Et, Lac-Bn, Lac-Bn, Lac-OH, Hba-Et, Hba-tBu, Hba-OH, MeBut-Et, eller DiMePro-Me.
15. Forbindelse ifølge krav 14, hvor laktatesteren har (R)-konfigurasjonen.
16. Forbindelse ifølge krav 14, hvor laktatesteren har (S)-konfigurasjonen.
17. Forbindelse ifølge krav 6, hvor den har formelen:
hvor Ri er fenoksy, benzyloksy, etoksy, trifluoretoksy eller hydroksyl, og R2er en aminosyreester valgt fra Gly-Bu, Ala-Me, Ala-Et, Ala-iPr, (D)Ala-iPr, Ala-Bu, Aba-Et, Aba-Bu og Ala-OH.
18. Forbindelse ifølge krav 6, hvor den har formelen:
hvor Ri og R2er uavhengig av hverandre valgt fra hydroksy, metoksy, etoksy, trifluoretoksy, isopropoksy, fenoksy, benzyloksy, O-pivaloyloksymetyl, en aminosyreester valgt fra Gly-Bu, Ala-Me, Ala-Et, Ala-iPr, (D)Ala-iPr, Ala-Bu, Aba-Et, Aba-Bu og Ala-OH og en laktatester valgt fra Gle-Et, LacMe, Lac-Et, Lac-iPr, Lac-Bu, Lac-EtMor, Lac-Bn, Lac-OH, Hba-Et, Hba-tBu , Hba-OH, MeBut-Et og DiMePro-Me.
19. Forbindelse ifølge krav 18, hvor Ri er hydroksy, metoksy, etoksy, trifluoretoksy, isopropoksy, fenoksy eller benzyloksy, og R2er en laktatester valgt fra Gle-Et, LacMe, Lac- Et, Lac-iPr, Lac-Bu, Lac-EtMor, Lac-Bn, Lac-OH, Hba-Et, Hba-tBu, Hba-OH, MeBut-Et og DiMePro-Me.
20. Forbindelse ifølge krav 18, hvor Ri er hydroksy, metoksy, etoksy, trifluoretoksy, isopropoksy, fenoksy eller benzyloksy, og R2er en aminosyreester valgt fra Gly-Bu, Ala-Me, Ala-Et, Ala-iPr, (D)Ala-iPr, Ala-Bu, Aba-Et, Aba-Bu og Ala-OH.
21. Forbindelse ifølge krav 1, hvor den har formelen:
hvor Ai er valgt fra formlene:
Ri og R2er uavhengig av hverandre valgt fra hydroksy, metoksy, etoksy, trifluoretoksy, isopropoksy, fenoksy, benzyloksy, O-pivaloyloksymetyl, en aminosyreester og en laktatester, og W<5a>er valgt fra formlene:
22. Forbindelse ifølge krav 21, hvor A<1>er valgt fra
23. Forbindelse ifølge krav 21 eller 22, hvorW<5a>er
24. Forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 21 til 23, hvor M12a er 1, 2, 3 eller 4.
25. Forbindelse ifølge krav 21, hvor A<1>er valgt fra formlene:
26. Mellomprodukt av forbindelse ifølge krav 1 hvor enten Rx og/eller Ry er en beskyttelsesgruppe valgt fra eter- eller esterdannende grupper, amidater, 1,2-diolbeskyttelsesgrupper og aminosyrerester.
27. Anvendelse av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-26 ved fremstillingen av et medikament for behandling eller forebyggelse av symptomene eller virkningene av HIV-infeksjon.
28. Farmasøytisk preparat karaterisert ved at det omfatter en forbindelse med formel I til IV ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 25 og konvensjonelle bærere og eksipienser og eventuelt andre terapeutiske midler.
29. Farmasøytisk preparat ifølge krav 28, hvor preparatet omfatter en andre forbindelse som har anti-HIV egenskaper.
30. Farmasøytisk preparat ifølge krav 29, hvor den andre forbindelsen er valgt fra en nukleotid reverstranskriptase-inhibitor, en ikke-nukleotid reverstranskriptase-inhibitor, en HIV-protease4 inhibitor og en HIV-integraseinhibitor.
NO20045150A 2002-04-26 2004-11-25 Forbindelser med HIV-proteaseaktivitet, farmasøytisk preparat derav og anvendelse derav ved fremstillingen av et medikament for behandling eller forebyggelse av symptomene eller virkningene av HIV-infeksjon. NO336469B1 (no)

Applications Claiming Priority (5)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US37577902P 2002-04-26 2002-04-26
US37583402P 2002-04-26 2002-04-26
US37562202P 2002-04-26 2002-04-26
US37566502P 2002-04-26 2002-04-26
PCT/US2003/012901 WO2003090690A2 (en) 2002-04-26 2003-04-25 Cellular accumulation of phosphonate analogs of hiv protease inhibitor compounds and the compounds as such

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20045150L NO20045150L (no) 2005-01-26
NO336469B1 true NO336469B1 (no) 2015-08-31

Family

ID=29273807

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20045152A NO20045152L (no) 2002-04-26 2004-11-25 Ikke-nukleosid-reverstranskriptaseinhibitorer
NO20045150A NO336469B1 (no) 2002-04-26 2004-11-25 Forbindelser med HIV-proteaseaktivitet, farmasøytisk preparat derav og anvendelse derav ved fremstillingen av et medikament for behandling eller forebyggelse av symptomene eller virkningene av HIV-infeksjon.

Family Applications Before (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20045152A NO20045152L (no) 2002-04-26 2004-11-25 Ikke-nukleosid-reverstranskriptaseinhibitorer

Country Status (28)

Country Link
US (7) US7462608B2 (no)
EP (4) EP1501841A2 (no)
JP (5) JP2005523922A (no)
KR (2) KR20040108756A (no)
CN (4) CN1656109A (no)
AT (1) ATE367394T1 (no)
AU (4) AU2003228707A1 (no)
BR (2) BR0309557A (no)
CA (3) CA2481449A1 (no)
CY (1) CY1108036T1 (no)
DE (1) DE60315023T2 (no)
DK (1) DK1509537T3 (no)
EA (2) EA008775B1 (no)
ES (1) ES2290485T3 (no)
HK (1) HK1073467A1 (no)
HR (2) HRP20041113B1 (no)
IL (2) IL164491A0 (no)
IS (2) IS7555A (no)
MX (2) MXPA04010528A (no)
NO (2) NO20045152L (no)
NZ (1) NZ535828A (no)
PL (2) PL211979B1 (no)
PT (1) PT1509537E (no)
SI (1) SI1509537T1 (no)
TW (2) TWI332956B (no)
UA (1) UA80819C2 (no)
WO (4) WO2003090691A2 (no)
ZA (2) ZA200409376B (no)

Families Citing this family (130)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US20050239054A1 (en) * 2002-04-26 2005-10-27 Arimilli Murty N Method and compositions for identifying anti-HIV therapeutic compounds
CA2481449A1 (en) 2002-04-26 2003-11-06 Gilead Sciences, Inc. Method and compositions for identifying anti-hiv therapeutic compounds
US7351738B2 (en) * 2002-11-27 2008-04-01 Elan Pharmaceuticals, Inc. Substituted ureas and carbamates
EP1923063A3 (en) * 2003-01-14 2009-04-08 Gilead Sciences, Inc. Compositions and methods for combination antiviral therapy
EP1620109A2 (en) * 2003-04-25 2006-02-01 Gilead Sciences, Inc. Kinase inhibitor phosphonate conjugates
WO2004096285A2 (en) * 2003-04-25 2004-11-11 Gilead Sciences, Inc. Anti-infective phosphonate conjugates
US7427636B2 (en) 2003-04-25 2008-09-23 Gilead Sciences, Inc. Inosine monophosphate dehydrogenase inhibitory phosphonate compounds
US7432261B2 (en) 2003-04-25 2008-10-07 Gilead Sciences, Inc. Anti-inflammatory phosphonate compounds
US7470724B2 (en) * 2003-04-25 2008-12-30 Gilead Sciences, Inc. Phosphonate compounds having immuno-modulatory activity
WO2004096233A2 (en) * 2003-04-25 2004-11-11 Gilead Sciences, Inc. Nucleoside phosphonate conjugates
US20050261237A1 (en) * 2003-04-25 2005-11-24 Boojamra Constantine G Nucleoside phosphonate analogs
US7407965B2 (en) * 2003-04-25 2008-08-05 Gilead Sciences, Inc. Phosphonate analogs for treating metabolic diseases
US7273716B2 (en) * 2003-04-25 2007-09-25 Gilead Sciences, Inc. Methods and compositions for identifying therapeutic compounds with GS-7340 ester hydrolase
US20090247488A1 (en) * 2003-04-25 2009-10-01 Carina Cannizzaro Anti-inflammatory phosphonate compounds
NZ542342A (en) * 2003-04-25 2009-05-31 Gilead Sciences Inc Antiviral phosphonate analogs
EP1620110A2 (en) * 2003-04-25 2006-02-01 Gilead Sciences, Inc. Immunomodulator phosphonate conjugates
WO2005002626A2 (en) 2003-04-25 2005-01-13 Gilead Sciences, Inc. Therapeutic phosphonate compounds
US7452901B2 (en) * 2003-04-25 2008-11-18 Gilead Sciences, Inc. Anti-cancer phosphonate analogs
WO2004096237A2 (en) * 2003-04-25 2004-11-11 Gilead Sciences, Inc. Phosphonate analogs for treating metabolic diseases
CN101410120A (zh) * 2003-04-25 2009-04-15 吉里德科学公司 抗炎的膦酸酯化合物
US7491794B2 (en) * 2003-10-14 2009-02-17 Intermune, Inc. Macrocyclic compounds as inhibitors of viral replication
WO2005044279A1 (en) * 2003-10-24 2005-05-19 Gilead Sciences, Inc. Purine nucleoside phosphonate conjugates
WO2005044308A1 (en) * 2003-10-24 2005-05-19 Gilead Sciences, Inc. Phosphonate analogs of antimetabolites
EP1715871A1 (en) * 2003-12-22 2006-11-02 Gilead Sciences, Inc. Kinase inhibitor phosphonate conjugates
BRPI0418031A (pt) * 2003-12-22 2007-04-17 Gilead Sciences Inc inibidores de quinase fosfonato-substituìdos
US20050153990A1 (en) * 2003-12-22 2005-07-14 Watkins William J. Phosphonate substituted kinase inhibitors
WO2005063751A1 (en) * 2003-12-22 2005-07-14 Gilead Sciences, Inc. 4’-substituted carbovir-and abacavir-derivatives as well as related compounds with hiv and hcv antiviral activity
EP1711476A2 (en) * 2004-01-12 2006-10-18 Gilead Sciences, Inc. Pyrimidyl phosphonate antiviral compounds and methods of use
EP1742642B1 (en) * 2004-04-14 2008-10-15 Gilead Sciences, Inc. Phosphonate analogs of hiv integrase inhibitor compounds
AU2005330489B2 (en) * 2004-07-27 2011-08-25 Gilead Sciences, Inc. Nucleoside phosphonate conjugates as anti HIV agents
AU2011218664B2 (en) * 2004-07-27 2014-08-21 Gilead Sciences, Inc. Antiviral compounds
PL1799696T3 (pl) 2004-09-17 2009-04-30 Idenix Pharmaceuticals Inc Fosfoindole jako inhibitory HIV
CN101084231B (zh) * 2004-09-17 2011-08-24 埃迪尼克斯医药公司 作为hiv抑制剂的磷酸-吲哚
EP1807078A1 (en) 2004-10-07 2007-07-18 Vitae Pharmaceuticals, Inc. Diaminoalkane aspartic protease inhibitors
CN101094677A (zh) 2004-11-15 2007-12-26 塞普泰尔公司 蛋白酪氨酸磷酸酶抑制剂及其使用方法
ES2401285T3 (es) 2004-12-16 2013-04-18 The Regents Of The University Of California Fármacos con el pulmón como diana
WO2006089942A1 (en) 2005-02-25 2006-08-31 Tibotec Pharmaceuticals Ltd. Protease inhibitor precursor synthesis
EP2842559A3 (en) * 2005-04-08 2015-03-18 Chimerix, Inc. Compounds, compositions and methods for the treatment of viral infections and other medical disorders
EP1868628B1 (en) * 2005-04-08 2014-06-11 Chimerix, Inc. Compounds, compositions and methods for the treatment of poxvirus infections
AR053845A1 (es) 2005-04-15 2007-05-23 Tibotec Pharm Ltd 5-tiazolilmetil[(1s,2r)-3-[[(2-amino-6-benzoxazolil)sulfonil)](2-metilpropil)amino]-2-hidroxi-1-(fenilmetil)propil]carbamato como mejorador de farmacos metabolizados por el citocromo p450
TWI471145B (zh) 2005-06-13 2015-02-01 Bristol Myers Squibb & Gilead Sciences Llc 單一式藥學劑量型
TWI375560B (en) 2005-06-13 2012-11-01 Gilead Sciences Inc Composition comprising dry granulated emtricitabine and tenofovir df and method for making the same
EP2305695A3 (en) 2005-07-25 2011-07-27 Intermune, Inc. Macrocyclic inhibitors of Hepatitis C virus replication
EP1906971A2 (en) * 2005-07-27 2008-04-09 Gilead Sciences, Inc. Antiviral compounds
BRPI0617274A2 (pt) * 2005-10-11 2011-07-19 Intermune Inc compostos e métodos para a inibição de replicação viral de hepatite c
TWI411607B (zh) 2005-11-14 2013-10-11 Vitae Pharmaceuticals Inc 天門冬胺酸蛋白酶抑制劑
TWI432438B (zh) 2005-11-28 2014-04-01 Tibotec Pharm Ltd 作為ｈｉｖ蛋白酶抑制劑之經取代的胺基苯基磺醯胺化合物及衍生物
TWI385173B (zh) 2005-11-28 2013-02-11 Tibotec Pharm Ltd 作為ｈｉｖ蛋白酶抑制劑之經取代的胺基苯基磺醯胺化合物
EP2051703B1 (en) * 2005-12-14 2010-07-21 Cipla Limited Pharmaceutical combination comprising nucleotide and nucleoside reverse transcriptase inhibitors (such as tenofovir and lamivudine) in different parts of the dosage unit
US20070167422A1 (en) * 2006-01-18 2007-07-19 Yu Kwok S Pharmaceutical compositions comprising 17-allylamino-17-demethoxygeldanamycin
KR101395377B1 (ko) * 2006-03-29 2014-05-14 길리애드 사이언시즈, 인코포레이티드 Ｈｉｖ 단백질 분해 효소 억제제 및 그를 포함하는 약학 조성물
US20080070910A1 (en) * 2006-07-24 2008-03-20 Desai Manoj C Therapeutic compounds and methods
CL2007002689A1 (es) 2006-09-18 2008-04-18 Vitae Pharmaceuticals Inc Compuestos derivados de piperidin-1-carboxamida, inhibidores de la renina; compuestos intermediarios; composicion farmaceutica; y uso en el tratamiento de enfermedades tales como hipertension, insuficiencia cardiaca, fibrosis cardiaca, entre otras.
MX2009003410A (es) 2006-09-29 2009-07-17 Idenix Pharmaceuticals Inc Fosfoindoles enantiomericamente puros como inhibidores de vih.
US20100173381A1 (en) * 2006-12-18 2010-07-08 University Of Massachusetts Crystal structures of hiv-1 protease inhibitors bound to hiv-1 protease
WO2008115894A1 (en) * 2007-03-16 2008-09-25 Sequoia Pharmaceuticals Benzofuran-derived hiv protease inhibitors
CA2681718A1 (en) * 2007-03-23 2008-10-02 University Of Massachusetts Hiv-1 protease inhibitors
US20090155209A1 (en) * 2007-05-03 2009-06-18 Blatt Lawrence M Novel macrocyclic inhibitors of hepatitis c virus replication
WO2008151306A1 (en) * 2007-06-05 2008-12-11 Arizona Board Of Regents, A Body Corporate Of The State Of Arizona, Acting For And On Behalf Of Arizona State University Synthesis of cyclodepsipeptide compounds having antineoplastic and/or antimicrobial activity
US8354421B2 (en) 2007-06-29 2013-01-15 Korea Research Insitute Of Chemical Technology HIV reverse transcriptase inhibitors
MX2009013804A (es) 2007-06-29 2010-02-03 Korea Res Inst Chem Tech Inhibidores novedosos de transcriptasa inversa de vih.
US20100285446A1 (en) * 2007-07-20 2010-11-11 Akos Vertes Methods for Detecting Metabolic States by Laser Ablation Electrospray Ionization Mass Spectrometry
US7964843B2 (en) 2008-07-18 2011-06-21 The George Washington University Three-dimensional molecular imaging by infrared laser ablation electrospray ionization mass spectrometry
US8067730B2 (en) 2007-07-20 2011-11-29 The George Washington University Laser ablation electrospray ionization (LAESI) for atmospheric pressure, In vivo, and imaging mass spectrometry
US8901487B2 (en) * 2007-07-20 2014-12-02 George Washington University Subcellular analysis by laser ablation electrospray ionization mass spectrometry
US8119800B2 (en) 2007-12-21 2012-02-21 Korea Research Institute Of Chemical Technology Processes for preparing HIV reverse transcriptase inhibitors
WO2009094190A2 (en) * 2008-01-25 2009-07-30 Chimerix, Inc. Methods of treating viral infections
BRPI0911260A2 (pt) * 2008-04-15 2015-09-29 Intermune Inc composto, composição farmacêutica, método de inibição de atividade da protease de ns3/ns4 in, vitro e usos de compostos
CA2723961C (en) * 2008-05-21 2017-03-21 Ariad Pharmaceuticals, Inc. Phosphorous derivatives as kinase inhibitors
US9273077B2 (en) 2008-05-21 2016-03-01 Ariad Pharmaceuticals, Inc. Phosphorus derivatives as kinase inhibitors
US8173621B2 (en) 2008-06-11 2012-05-08 Gilead Pharmasset Llc Nucleoside cyclicphosphates
US20110112145A1 (en) * 2008-06-26 2011-05-12 Nicole Marie Deschamps Salts Of Methyl 2-((R))-(3-Chlorophenyl)((R)-1-((S)-2-(Methylamino)-3((R)-tetrahydro-2H-Pyran-3-YL)Propylcarbamoyl)Piperidin-3-YL)Methoxy)Ethylcarbamate
WO2010005986A1 (en) 2008-07-08 2010-01-14 Gilead Sciences, Inc. Salts of hiv inhibitor compounds
KR20110075019A (ko) * 2008-10-15 2011-07-05 인터뮨, 인크. 치료용 항바이러스성 펩티드
AU2009329872B2 (en) 2008-12-23 2016-07-07 Gilead Pharmasset Llc Synthesis of purine nucleosides
SG172361A1 (en) 2008-12-23 2011-07-28 Pharmasset Inc Nucleoside analogs
AR074897A1 (es) 2008-12-23 2011-02-23 Pharmasset Inc Fosforamidatos de nucleosidos
AR075584A1 (es) * 2009-02-27 2011-04-20 Intermune Inc COMPOSICIONES TERAPEUTICAS QUE COMPRENDEN beta-D-2'-DESOXI-2'-FLUORO-2'-C-METILCITIDINA Y UN DERIVADO DE ACIDO ISOINDOL CARBOXILICO Y SUS USOS. COMPUESTO.
TWI583692B (zh) 2009-05-20 2017-05-21 基利法瑪席特有限責任公司 核苷磷醯胺
EP2270021A1 (en) 2009-06-18 2011-01-05 Centre National de la Recherche Scientifique Phosphonates synthons for the synthesis of phosphonates derivatives showing better bioavailability
WO2010151476A2 (en) 2009-06-25 2010-12-29 Gilead Sciences, Inc. Crystalline forms of (3r, 3as, 6ar) - hexahydrofuro [2,3-b] furan-3-yl (1s,2r) - (1-{4-[ (diethoxyphosphoryl) methoxy] pheny1}-3-hydroxy-4- [4-methoxy-n- (2-methylpropyl) benzenesul - fonamido] butan-2-yl) carbamate
US7924650B2 (en) * 2009-06-30 2011-04-12 Oracle America, Inc. Dynamically controlled voltage regulator for a memory
CN102711472B (zh) 2009-07-02 2015-12-02 江苏康缘药业股份有限公司 含磷的喹唑啉化合物及其使用方法
US8614200B2 (en) 2009-07-21 2013-12-24 Chimerix, Inc. Compounds, compositions and methods for treating ocular conditions
AR077692A1 (es) 2009-08-06 2011-09-14 Vitae Pharmaceuticals Inc Sales de 2-((r)-(3-clorofenil) ((r)-1-((s) -2-(metilamino)-3-((r)-tetrahidro-2h-piran-3-il) propilcarbamoil) piperidin -3-il) metoxi) etilcarbamato de metilo
DE102009041443A1 (de) * 2009-09-16 2011-03-31 Archimica Gmbh Salze des 6-Chlor-4-(cyclopropylethinyl)-1,4-dihydro-4-(trifluormethyl)-2H-3,1-benzoxazin-2-ons und deren Synthese, Aufreinigung und Anwendung als Vorstufen für Efavirenz
KR20120110090A (ko) * 2009-09-28 2012-10-09 에프. 호프만-라 로슈 리미티드 Ｃ형 간염 바이러스 복제의 신규한 마크로시클릭 저해제
WO2011041551A1 (en) * 2009-10-01 2011-04-07 Intermune, Inc. Therapeutic antiviral peptides
US20130072458A1 (en) * 2009-10-30 2013-03-21 Chimerix, Inc. Methods of Treating Viral Associated Diseases
EP3216789A1 (en) 2010-02-12 2017-09-13 Chimerix, Inc. Methods of treating viral infection
US8563530B2 (en) 2010-03-31 2013-10-22 Gilead Pharmassel LLC Purine nucleoside phosphoramidate
EP2752422B1 (en) 2010-03-31 2017-08-16 Gilead Pharmasset LLC Stereoselective synthesis of phosphorus containing actives
WO2011123672A1 (en) 2010-03-31 2011-10-06 Pharmasset, Inc. Purine nucleoside phosphoramidate
AU2011248620B2 (en) 2010-04-26 2015-11-26 Chimerix, Inc. Methods of treating retroviral infections and related dosage regimes
US8884027B2 (en) 2010-10-22 2014-11-11 University Of Rochester Melampomagnolide B derivatives as antileukemic and cytotoxic agents
ES2716158T3 (es) 2010-11-30 2019-06-10 Gilead Pharmasset Llc 2'-spiro-nucleótidos para el tratamiento de hepatitis C
CN102127030B (zh) * 2011-01-21 2013-05-22 天津大学 4-(取代-1,3-二炔基)-4-(三氟甲基)苯并-1,4-二氢噁嗪-2-酮类化合物及其制备方法和应用
CN103501612B (zh) 2011-05-04 2017-03-29 阿里亚德医药股份有限公司 抑制表皮生长因子受体导致的癌症中细胞增殖的化合物
AU2012255029B2 (en) 2011-05-19 2016-04-28 Gilead Sciences, Inc. Processes and intermediates for preparing anti-HIV agents
JP2014524121A (ja) 2011-07-14 2014-09-18 ザ・ジョージ・ワシントン・ユニバーシティ レーザアブレーション・エレクトロスプレイイオン化質量分析用のプルームコリメーション
ES2467145T3 (es) * 2011-07-18 2014-06-12 Essilor International (Compagnie Générale d'Optique) Máquina para revestir un artículo óptico con una composición de revestimiento antisuciedad y procedimiento para utilizar la máquina
US9089574B2 (en) 2011-11-30 2015-07-28 Emory University Antiviral JAK inhibitors useful in treating or preventing retroviral and other viral infections
CA3085086C (en) 2011-12-06 2023-08-08 Delta Faucet Company Ozone distribution in a faucet
WO2013169401A1 (en) 2012-05-05 2013-11-14 Ariad Pharmaceuticals, Inc. Compounds for inhibiting cell proliferation in egfr-driven cancers
CN103665043B (zh) 2012-08-30 2017-11-10 江苏豪森药业集团有限公司 一种替诺福韦前药及其在医药上的应用
WO2014143643A1 (en) 2013-03-15 2014-09-18 The Regents Of The University Of California, A California Corporation Acyclic nucleoside phosphonate diesters
US9611283B1 (en) 2013-04-10 2017-04-04 Ariad Pharmaceuticals, Inc. Methods for inhibiting cell proliferation in ALK-driven cancers
KR102466389B1 (ko) 2014-03-14 2022-11-11 올텍 법인회사 셀레노유기 화합물의 조성물 및 이의 사용 방법
JPWO2016039403A1 (ja) * 2014-09-11 2017-06-29 塩野義製薬株式会社 持続性ｈｉｖプロテアーゼ阻害剤
KR102589658B1 (ko) 2014-09-15 2023-10-13 더 리젠츠 오브 더 유니버시티 오브 캘리포니아 뉴클레오타이드 유사체
WO2016069955A1 (en) * 2014-10-29 2016-05-06 Wisconsin Alumni Research Foundation Boronic acid inhibitors of hiv protease
DK3236972T3 (en) 2014-12-26 2021-10-04 Univ Emory Antivirale N4-hydroxycytidin-derivativer
WO2016187788A1 (en) 2015-05-25 2016-12-01 Merck Sharp & Dohme Corp. Fused tricyclic heterocyclic compounds useful for treating hiv infection
WO2017048252A1 (en) 2015-09-15 2017-03-23 Alltech, Inc. Compositions of selenoorganic compounds and methods of use thereof
US10377782B2 (en) 2015-09-15 2019-08-13 The Regents Of The University Of California Nucleotide analogs
JP2019502363A (ja) 2015-10-30 2019-01-31 エヌビーイー セラピューティクス アクチェン ゲゼルシャフト 抗ｒｏｒ１抗体
WO2017087257A1 (en) 2015-11-17 2017-05-26 Merck Sharp & Dohme Corp. Amido-substituted pyridotriazine derivatives useful as hiv integrase inhibitors
WO2017112795A1 (en) 2015-12-21 2017-06-29 Delta Faucet Company Fluid delivery system including a disinfectant device
SG11201806120WA (en) 2016-01-20 2018-08-30 Scripps Research Inst Ror1 antibody compositions and related methods
WO2017133517A1 (zh) * 2016-02-03 2017-08-10 四川海思科制药有限公司 一种磷酰胺衍生物及制备方法和用途
CN106045874B (zh) * 2016-05-20 2017-12-05 大连医科大学 二苯甲酮‐二酮酸类化合物，组合物及用途
JP2020500866A (ja) 2016-12-02 2020-01-16 メルク・シャープ・アンド・ドーム・コーポレーションＭｅｒｃｋ Ｓｈａｒｐ ＆ Ｄｏｈｍｅ Ｃｏｒｐ． Ｈｉｖインテグラーゼ阻害剤として有用な三環式複素環化合物
JOP20190130A1 (ar) 2016-12-02 2019-06-02 Merck Sharp & Dohme مركبات حلقية غير متجانسة رباعية الحلقات مفيدة كمثبطات إنزيم مدمج لفيروس نقص المناعة البشرية (hiv)
US11427613B2 (en) 2017-03-16 2022-08-30 Evolve Biologics Inc. Method for purification of albumin
CN109305989B (zh) * 2017-07-28 2021-02-26 四川海思科制药有限公司 一种磷酰胺衍生物及制备方法和用途
CN109305990B (zh) * 2017-07-28 2021-02-26 四川海思科制药有限公司 一种磷酸衍生物及制备方法和用途
SI3661937T1 (sl) 2017-08-01 2021-11-30 Gilead Sciences, Inc. Kristalinične oblike etil((S)-((((2R,5R)-5-(6-amino-9H-purin-9-IL)-4- fluoro-2,5-dihidrofuran-2-IL)oksi)metil)(fenoksi)fosforil)-L-alaninata (GS-9131) za zdravljenje virusnih okužb
AU2018315127B2 (en) 2017-08-07 2021-12-23 Nbe-Therapeutics Ag Anthracycline-based antibody drug conjugates having high in vivo tolerability
SG11202004403QA (en) 2017-12-07 2020-06-29 Univ Emory N4-hydroxycytidine and derivatives and anti-viral uses related thereto
US11542288B2 (en) * 2020-06-01 2023-01-03 University Of Massachusetts Antiviral compounds

Family Cites Families (61)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
IE63869B1 (en) 1986-11-06 1995-06-14 Res Dev Foundation Aerosols containing liposomes and method for their preparation
FR2611203B1 (fr) 1987-02-20 1989-06-09 Sturtz Georges Analogues gem-diphosphoniques d'amethopterine (methotrexate) et de derives deaza-n-10 amethopterine. leur preparation et les compositions pharmaceutiques qui les contiennent
US5631370A (en) 1988-01-20 1997-05-20 Regents Of The University Of Minnesota Optically-active isomers of dideoxycarbocyclic nucleosides
DE4003574A1 (de) * 1990-02-07 1991-08-08 Bayer Ag Neue dipeptide, verfahren zu ihrer herstellung und ihre verwendung als renininhibitoren in arzneimitteln
CA2083386C (en) 1990-06-13 1999-02-16 Arnold Glazier Phosphorous prodrugs
DK0465297T3 (da) 1990-07-04 1996-02-19 Merrell Pharma Inc 9-Purinylphosphonsyre-derivater
US5177064A (en) * 1990-07-13 1993-01-05 University Of Florida Targeted drug delivery via phosphonate derivatives
DE4111730A1 (de) 1991-04-10 1992-10-15 Knoll Ag Neue cytarabin-derivate, ihre herstellung und verwendung
EP0531597A1 (en) 1991-09-12 1993-03-17 Merrell Dow Pharmaceuticals Inc. Novel unsaturated acyclic phosphonate derivatives of purine and pyrimidine
US5610294A (en) 1991-10-11 1997-03-11 The Du Pont Merck Pharmaceutical Company Substituted cyclic carbonyls and derivatives thereof useful as retroviral protease inhibitors
GB9126144D0 (en) 1991-12-10 1992-02-12 British Bio Technology Compounds
FR2692265B1 (fr) 1992-05-25 1996-11-08 Centre Nat Rech Scient Composes biologiquement actifs de type phosphotriesters.
IS2334B (is) 1992-09-08 2008-02-15 Vertex Pharmaceuticals Inc., (A Massachusetts Corporation) Aspartyl próteasi hemjari af nýjum flokki súlfonamíða
ATE199906T1 (de) 1993-06-29 2001-04-15 Mitsubishi Chem Corp Phosphonat-nukleotid ester-derivate
JPH09500120A (ja) * 1993-07-14 1997-01-07 チバ−ガイギー アクチェンゲゼルシャフト 環式ヒドラジン化合物
US5446137B1 (en) 1993-12-09 1998-10-06 Behringwerke Ag Oligonucleotides containing 4'-substituted nucleotides
US5854227A (en) 1994-03-04 1998-12-29 Hartmann; John F. Therapeutic derivatives of diphosphonates
WO1997011092A1 (fr) 1994-04-07 1997-03-27 Nippon Shinyaku Co., Ltd. Derives de phosphates de cyclosporine et composition medicinale
WO1996010019A1 (fr) * 1994-09-26 1996-04-04 Shionogi & Co., Ltd. Derive imidazole
US5705524A (en) * 1994-11-04 1998-01-06 Gilead Sciences, Inc. Thiepane compounds
AU710492B2 (en) 1994-11-04 1999-09-23 Gilead Sciences, Inc. Thiepane compounds inhibiting and detecting HIV protease
US5750493A (en) * 1995-08-30 1998-05-12 Raymond F. Schinazi Method to improve the biological and antiviral activity of protease inhibitors
US5914332A (en) * 1995-12-13 1999-06-22 Abbott Laboratories Retroviral protease inhibiting compounds
US5874577A (en) 1996-04-03 1999-02-23 Medichem Research, Inc. Method for the preparing 9-12-(Diethoxyphosphonomethoxy)ethyl!adenine and analogues thereof
JP4033494B2 (ja) 1996-07-26 2008-01-16 ギリヤド サイエンシーズ， インコーポレイテッド ヌクレオチドアナログ
ES2186911T3 (es) 1996-08-13 2003-05-16 Mitsubishi Chem Corp Compuestos nucleotidico de fosfonato.
JP2002514183A (ja) * 1996-09-17 2002-05-14 スーパージェン・インコーポレーテッド リン脂質薬剤誘導体
WO1999033793A2 (en) * 1997-12-24 1999-07-08 Vertex Pharmaceuticals Incorporated Prodrugs of aspartyl protease inhibitors
US6436989B1 (en) 1997-12-24 2002-08-20 Vertex Pharmaceuticals, Incorporated Prodrugs of aspartyl protease inhibitors
US6312662B1 (en) 1998-03-06 2001-11-06 Metabasis Therapeutics, Inc. Prodrugs phosphorus-containing compounds
AU4125099A (en) 1998-06-01 1999-12-20 S & T Science And Technology Inc. Antiviral phosphorus derivatives of 4'-thio-5-ethyl-2'-deoxyuridine
GB9815567D0 (en) * 1998-07-18 1998-09-16 Glaxo Group Ltd Antiviral compound
TWI260322B (en) * 1999-02-12 2006-08-21 Vertex Pharma Inhibitors of aspartyl protease
US6258831B1 (en) 1999-03-31 2001-07-10 The Procter & Gamble Company Viral treatment
AR031520A1 (es) * 1999-06-11 2003-09-24 Vertex Pharma Un compuesto inhibidor de aspartilo proteasa, una composicion que lo comprende y un metodo para tratar un paciente con dicha composicion
AU769315B2 (en) 1999-08-24 2004-01-22 Cellgate, Inc. Enhancing drug delivery across and into epithelial tissues using oligo arginine moieties
GB9920872D0 (en) 1999-09-04 1999-11-10 Glaxo Group Ltd Benzophenones as inhibitors of reverse transcriptase
IL131887A0 (en) 1999-09-14 2001-03-19 Dpharm Ltd Phospholipid prodrugs of anti-proliferative drugs
EP1233770B1 (en) * 1999-12-03 2008-02-13 The Regents of The University of California at San Diego Phosphonate compounds
AU2335801A (en) 1999-12-22 2001-07-03 Merck Frosst Canada & Co. Aromatic phosphonates as protein tyrosine phosphatase 1b (ptp-1b) inhibitors
WO2001064693A1 (fr) 2000-02-29 2001-09-07 Mitsubishi Pharma Corporation Compose de nucleotide de phosphonate
CA2410763A1 (en) 2000-06-13 2002-11-28 Shionogi & Co., Ltd. Medicinal compositions containing propenone derivatives
FR2810322B1 (fr) * 2000-06-14 2006-11-10 Pasteur Institut PRODUCTION COMBINATOIRE D'ANALOGUES DE NUCLEOTIDES ET NUCLEOTIDES (XiTP)
UA72612C2 (en) * 2000-07-06 2005-03-15 Pyrido[2.3-d]pyrimidine and pyrimido[4.5-d]pyrimidine nucleoside analogues, prodrugs and method for inhibiting growth of neoplastic cells
US6617310B2 (en) * 2000-07-19 2003-09-09 Bristol-Myers Squibb Pharma Company Phosphate esters of bis-amino acid sulfonamides containing substituted benzyl amines
CZ304734B6 (cs) * 2000-07-21 2014-09-10 Gilead Sciences, Inc. Způsob přípravy 9-[2-(fosfonomethoxy)propyl]adeninu a 9-[2-(fosfonomethoxy)ethyl]adeninu
US6420586B1 (en) * 2000-08-15 2002-07-16 University Of Kansas Amino acid-derived cyclic phosphonamides and methods of synthesizing the same
RS50236B (sr) 2001-01-22 2009-07-15 Merck & Co.Inc., Nukleozidni derivati kao inhibitori rnk-zavisne rnk virusne polimeraze
GB0114286D0 (en) 2001-06-12 2001-08-01 Hoffmann La Roche Nucleoside Derivatives
ATE371026T1 (de) * 2001-06-20 2007-09-15 Nuevolution As Eine methode zur synthese von matrizenabhängigen molekülen
KR20020097384A (ko) 2001-06-20 2002-12-31 미쯔비시 도꾜 세이야꾸 가부시끼가이샤 기존의 약제에 내성변이를 가지는 바이러스에 유효한 약제
WO2003028737A1 (en) 2001-08-30 2003-04-10 Mitsubishi Pharma Corporation Anti-viral agents and in-vitro method for the identification of candidates able to inhibit binding of polymerase to epsilon
CN1617877A (zh) 2001-12-07 2005-05-18 三菱制药株式会社 膦酸酯核苷酸类似物在治疗乙肝病毒感染方面的用途
CA2470423C (en) 2001-12-21 2011-03-15 Guilford Pharmaceuticals, Inc. Process for preparing water-soluble phosphonooxymethyl derivatives of alcohol and phenol
AU2003210787B2 (en) 2002-02-01 2009-04-23 Medinol Ltd. Phosphorus-containing compounds & uses thereof
DE60327994D1 (de) 2002-02-08 2009-07-30 Conforma Therapeutics Corp Ansamycine mit verbesserten pharmakologischen und biologischen eigenschaften
AU2003216523A1 (en) 2002-03-18 2003-10-08 Mitsubishi Pharma Corporation Treatment of pre-core hepatitis b virus mutant infections
CA2481449A1 (en) * 2002-04-26 2003-11-06 Gilead Sciences, Inc. Method and compositions for identifying anti-hiv therapeutic compounds
US20050239054A1 (en) * 2002-04-26 2005-10-27 Arimilli Murty N Method and compositions for identifying anti-HIV therapeutic compounds
US7589078B2 (en) 2003-02-19 2009-09-15 Yale University Anti-viral nucleoside analogs and methods for treating viral infections, especially HIV infections
EP1620109A2 (en) 2003-04-25 2006-02-01 Gilead Sciences, Inc. Kinase inhibitor phosphonate conjugates

Also Published As

Publication number Publication date
US7462608B2 (en) 2008-12-09
AU2003228707A1 (en) 2003-11-10
HRP20041113A2 (en) 2005-08-31
US20060128692A1 (en) 2006-06-15
EP1509537A2 (en) 2005-03-02
IL164490A (en) 2010-11-30
IS2714B (is) 2011-01-15
PL211979B1 (pl) 2012-07-31
BR0309557A (pt) 2005-03-01
SI1509537T1 (sl) 2008-02-29
US20060115815A1 (en) 2006-06-01
CA2481449A1 (en) 2003-11-06
AU2003291998A1 (en) 2004-11-23
US20070010489A1 (en) 2007-01-11
CA2481285A1 (en) 2003-11-06
JP4942915B2 (ja) 2012-05-30
JP2005523922A (ja) 2005-08-11
EP1509537B9 (en) 2007-11-14
WO2003090691A2 (en) 2003-11-06
JP2006508634A (ja) 2006-03-16
AU2003231765A1 (en) 2003-11-10
WO2004096818A3 (en) 2005-04-07
EP1501841A2 (en) 2005-02-02
EP1509537B1 (en) 2007-07-18
JP2006524487A (ja) 2006-11-02
PL374968A1 (en) 2005-11-14
EA008775B1 (ru) 2007-08-31
JP2005523912A (ja) 2005-08-11
WO2003091264A3 (en) 2004-03-11
TW200408645A (en) 2004-06-01
ZA200409376B (en) 2005-11-30
US20040121316A1 (en) 2004-06-24
EA200401437A1 (ru) 2005-04-28
JP2009112319A (ja) 2009-05-28
KR100987815B1 (ko) 2010-10-18
WO2004096818A2 (en) 2004-11-11
IS7555A (is) 2004-11-25
US20050197320A1 (en) 2005-09-08
CN1649885A (zh) 2005-08-03
ZA200409377B (en) 2006-03-29
US7649015B2 (en) 2010-01-19
EP1575486A2 (en) 2005-09-21
EP1575486A4 (en) 2007-02-28
KR20040108757A (ko) 2004-12-24
CY1108036T1 (el) 2013-09-04
DE60315023D1 (de) 2007-08-30
CA2481261C (en) 2011-11-01
AU2003231765B2 (en) 2009-12-10
IS7556A (is) 2004-11-25
TW200404075A (en) 2004-03-16
KR20040108756A (ko) 2004-12-24
DE60315023T2 (de) 2008-04-03
WO2003091264A2 (en) 2003-11-06
AU2003231765B9 (en) 2010-01-28
MXPA04010528A (es) 2005-05-27
WO2003090690A3 (en) 2004-06-24
ES2290485T3 (es) 2008-02-16
CN1656109A (zh) 2005-08-17
EA200401436A1 (ru) 2005-04-28
IL164491A0 (en) 2005-12-18
AU2003291998A8 (en) 2004-11-23
US20070190523A1 (en) 2007-08-16
BR0309573A (pt) 2005-02-01
NO20045152L (no) 2005-01-24
UA80819C2 (en) 2007-11-12
ATE367394T1 (de) 2007-08-15
WO2003090691A3 (en) 2006-02-09
PL374522A1 (en) 2005-10-31
PT1509537E (pt) 2007-11-02
CN101074242A (zh) 2007-11-21
CN1313472C (zh) 2007-05-02
IL164490A0 (en) 2005-12-18
DK1509537T3 (da) 2007-11-12
WO2003090690A2 (en) 2003-11-06
HRP20041114A2 (en) 2005-08-31
MXPA04010527A (es) 2004-12-13
HRP20041113B1 (en) 2008-09-30
NO20045150L (no) 2005-01-26
EP1620445A2 (en) 2006-02-01
NZ535828A (en) 2007-10-26
HK1073467A1 (en) 2005-10-07
US20050209197A1 (en) 2005-09-22
AU2003231766A1 (en) 2003-11-10
CN101041669A (zh) 2007-09-26
CA2481261A1 (en) 2003-11-06
TWI332956B (en) 2010-11-11

Similar Documents

Publication Publication Date Title
ES2290485T3 (es) Acumulacion celular de analogos de fosfonato de los compuestos inhibidores de la proteasa del virus de la inmunodeficiencia humana (vih) y los compuestos como tales.
AU2005267800B2 (en) Nucleoside phosphonate conjugates as anti HIV agents
CA2523083C (en) Antiviral phosphonate analogs
JP2005523912A5 (no)
US20050239054A1 (en) Method and compositions for identifying anti-HIV therapeutic compounds
AU2006267066A1 (en) Antiviral compounds
AU2004283710A1 (en) Inosine monophosphate dehydrogenase inhibitors as phosphonate derivatives
AU2004260789B2 (en) Nucleobase phosphonate analogs for antiviral treatment
AU2005299284A1 (en) Phosphonate derivatives of mycophenolic acid
AU2011218664B2 (en) Antiviral compounds
AU2005299504A1 (en) Phosphonate substituted kinase inhibitors

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired