NO333748B1

NO333748B1 - Overdekksenhet for automatisk identifikasjonssystem

Info

Publication number: NO333748B1
Application number: NO20015106A
Authority: NO
Inventors: Masaki Takayama; Naoki Yokoyama; Masanori Haga; Naohisa Goto
Original assignee: Japan Radio Co Ltd
Priority date: 2000-10-27
Filing date: 2001-10-19
Publication date: 2013-09-09
Also published as: JP2002135026A; RU2257675C2; NO20015106L; EP1202388A2; KR20020033064A; KR100531425B1; NO20015106D0; US6522301B2; EP1202388A3; JP3641582B2; CA2358816A1; CA2358816C; US20020050952A1

Abstract

En overdekksenhet for et AIS (automatisk identifikasjonssystem) er installert utvendig på et skip. Overdekksenheten har en radio krets og en tilhørende antenne for sending og mottaking av en melding, en posisjonsdetektor og en tilhørende antenne, tilhørende styring og strømkilde og en beholder for anbringelse av disse elementer. En innenbords overføringsbane, for eksempel en kabel kobler utendørsenheten for AIS og en AIS visningsanordning til en grensesnittanordning for mannskapet. Et signal som skal overføres gjennom den innenbords overføringsbane er et behandlet, for eksempel forsterket signal i stedet for en ubehandlet utgang fra en VHF antenne. Dermed er problemene med signaltap eller forringelse langs den innenbords overføringsbane mindre sannsynlige. Fordi enheten er bygget inn i en enkel beholder er den enkel å installere og å flytte. Med dette antennekomplekset er det også mulig å undertrykke interferens mellom antennene.

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

a) Oppfinnelsesfeltet

Foreliggende oppfinnelse angår hovedsakelig utstyr som føres på skip for et automatisk

identifikasjonssystem (AIS). Mer bestemt angår denne oppfinnelsen en overdekksenhet for et AIS, dvs. en utendørsenhet som kan benyttes som en overdekksenhet og som sammen med en underdekksenhet danner det utstyr som føres på skipet for AIS.

b) Beskrivelse av teknikkens stand

bl) Innledning

Som beskrevet i japansk utlagt patentansøkning nr. H11 -326511 og H11 -331110 tar det automatiske identifikasjonssystem AIS sikte på å bidra til trygg og sikker navigasjon av et skip. For å oppnå dette tjener AIS til automatisk å motta/sende radiomeldinger innbefattende statisk og dynamisk informasjon mellom skip eller mellom et skip og en kyststasjon. Som regel vil den statiske informasjonen som ligger i en melding ikke bli forandret bare på grunn av bevegelsen av det skip som var opprinnelsen til meldingen eller ved at tiden går. Den statiske informasjonen innbefatter informasjoner som er nyttige for identifisering av det skip som sender ut meldingen som for eksempel fartøyets navn, IMO (International Maritime Organization) nummer, anropstegn, osv. Den statiske informasjonen innbefatter også ytterligere informasjon vedrørende typen på og fremdriften til den aktuelle tur for skipet som sender ut meldingen. Denne informasjonen kan innbefatte for eksempel lengde, bredde, type, dypgående, bestemmelsessted, last etc. for skipet. I motsetning til den statiske informasjonen blir den dynamiske informasjonen som innbefatter aktuell posisjon (for eksempel lengdegrad og breddegrad) på skipets hastighet forandrer seg når tiden går og idet skipet seiler.

Publikasjonen JP2000103391A beskriver en bøy som registrerer posisjon, med en spenningsforsyning, en trådløs sender og en antenne for å sende posisjonsinformasjon i en nødssituasjon på havet.

Publikasjonen RESOLUTION MSC.74(69), ANNEX 3, "RECOMMENDATION ON

PERFORMANCE STANDARDS FORAN UNIVERSAL SHIPBORNE

AUTOMATIC IDENTIFICATION SYSTEM (AIS)", US. IMO, 1998.05.12, beskriver en internasjonal standard for automatisk identifikasjonssystem til bruk for skipsfart. AIS består av utstyr som er installert på kysten ved kyststasjoner og skipsutstyr montert på hvert enkelt skip. For å virkeliggjøre automatisk sending av radiomeldinger skip-til-skip og skip-til-kyststasjon må utstyr på skipet innbefatte de følgende anordninger.

For det første er det nødvendig med en krets og en antenne til utførelse og styring av overføringen av radiomeldinger.

For det annet er det nødvendig med innretninger som gir mannskapet på et skip der utstyret er installert de statiske og dynamiske informasjoner som gjelder deres eget skip og andre skip. Dette kan gjøres ved hjelp av forskjellige visningsanordninger for eksempel et katodestrålerør og en flytende krystallanordning og audioutgangs-anordninger innbefattende en høyttaler, en talesyntetisator osv.

For det tredje kan det være nødvendig med anordninger for innstilling av den statiske informasjonen som vedrører skipet. Dette kan gjøres med uavhengige inngangs-anordninger for eksempel et tastatur og en pekeanordning eller andre inngangs-anordninger som er knyttet til visningsanordningen som for eksempel et betjenings-panel som er anordnet på eller ved siden av skjermen til visningsanordningen.

For det fjerde kan det være behov for anordninger som gir den dynamiske informasjonen om skipet for eksempel ved hjelp av målinger. Eksempler på anordninger som benyttes for dette formål omfatter en trådløs posisjonsanordning som er best representert med en GPS (globalt posisjoneringssystem) mottaker, og forskjellige sensorer som for eksempel et gyrokompass, en log eller lignende.

Som alternativ kan et annet GNSS (globalt navigasjons-satelittsystem) benyttes i stedet for eller sammen med GPS. GPS eller GNSS som skal benyttes kan understøttes av terrestriske eller satelittstøttesignaler. Et eksempel er et DGPS (differensial GPS) som frembringer en differensialfunksjon ved bruk av et støttesignal. Et SBAS (satelittbasert forsterkningssystem) som er en type på DGPS og er utført for å ha funksjoner som differensiering og integrering ved bruk av satelittsignaler kan også benyttes.

b2) Utstyr som føres på skip

Figurene 13 og 14 viser et eksempel på anordningen av vanlig kjent skipsutstyr. På figurene består overdekksenheten av en antenne og perifere anordninger, mens underdekksenheten omfatter anordninger som er installert i oppholdsområder eller på arbeidssteder som for eksempel styrhuset for mannskapet. På figurene representerer en stiplet linje den tenkte grenselinje mellom overdekksenheten og underdekksenheten. En tilsvarende linje er benyttet på figurene 1 og 2 og vil bli beskrevet senere.

I det eksempel som vist på figur 13 innbefatter overdekksenheten en GPS antenne for PPS (puls-pr.-sekund) 10a og en VHF antenne 10b, som den GPS antenne 30a for posisjonering. Eksempler som er vist på fig. 14 innbefatter videre en langdistanseantenne 50a.

I eksemplet som er vist på fig. 13 omfatter underdekksenheten en AIS-transponder 10, en AIS visningsanordning 20 og en GPS mottaker 30 for posisjonering. Eksemplet som er vist på fig. 14 innbefatter videre en langdistansehjelpeanordning 50 og et tilhørende grensesnitt 50b samt et gyrokompass 60 og et tilhørende grensesnitt 60a.

Som det sees er forskjellige overføringslinjer anordnet mellom de steder der overdekksenheten og underdekksenheten er plassert for å danne forbindelse mellom overdekksenheten og underdekksenheten.

AlS-transponderen 10 som tilhører underdekksenheten omfatter en VHF radiokrets 10c, en styring 10d og en GPS mottaker for PPS 10e som vist på fig. 15. Dessuten finnes det en strømkilde eller lignende som ikke er vist. VHF radiokretsen 10c utfører den ovennevnte sendinger av meldinger og består av TDMA sender 10f, en TDMA mottaker 10g, en DSC mottaker 10h og andre komponenter. TDMA senderen 10f og TDMA mottakeren 10g er kretser for mottaking og sending av en melding ifølge TDMA (tidsdel-multipel-aksess)-metoden. TDMA-sender 10f benytter VHF antennen 10b til sending av både statisk og dynamisk informasjon vedrørende skipet der AIS transponderen 10 er installert til andre skip eller til kyststasjoner. TDMA-mottakeren 10g benytter VHF antennen 10b til å motta fra andre skip statisk og dynamisk informasjon som vedrører disse. I tillegg benytter DSC mottakeren 10h VHF antennen 10b til å motta DSC (digitalt selektivt anrop) anrop til skipet. Det skal påpekes at selv om hver av sender- og mottakerfunksjonene er gjengitt som en enkel blokk på tegningen for enkelthets skyld, vil ytterligere overførings- og mottakingssystemer være anbrakt etter behov i praksis følge internasjonal lov eller protokoll.

Styringen 10d styrer/sender mottakeroperasjonene for VHF radiokretsen 10c som beskrevet i det følgende. Først, når TDMA mottakeren 10g som er installert på et første skip mottar statisk og dynamisk informasjon vedrørende for eksempel et annet skip får styringen 10d på tilsvarende måte TDMA senderen 10f til å sende statisk og dynamisk informasjon vedrørende det første skip. For å få til denne meldingsoperasjonen må det skapes en synkronisering av tidsstyringen for TDMA tidsluker mellom de to skip. For å få til dette benytter GPS mottakeren for PPS 10e GPS antennen 10a til å motta en navigasjonsmelding fra en GPS satellitt som er i kretsløp rundt jorden og basert på de mottatte data utledes en referanseklokke til frembringelse av et PPS signal. Ifølge PPS-signalet som mottas fra GPS mottakeren for PPS 10e styrer styringen 10d operasjonen av VHF radiokretsen 10c for å synkronisere driften av VHF radiokretsen 10c som for eksempel tidsstyring av TDMA luken med det samme for det andre skip. For å sikre en nøyaktig referanseklokke bør signalbanen som forbinder GPS mottakeren for PPS 10e og styringen 10d være så kort som mulig for å undertrykke eventuelle forsinkelser langs signalbanen. Når det gjelder dette er mottakeren PPS 10e installert inne i AIS transponderen 10.

Styringen 10d mottar den statiske og dynamiske informasjonen som gjelder sitt eget skip og fører denne informasjonen til TDMA senderen 1 Of for overføring til andre skip. Den statiske informasjonen vedrørende skipet er stilt inn på forhånd i maskinvaren i styringen 10d eller er lagret i denne på en ikke-flyktig måte. Som et alternativ kan det også være mulig for en av mannskapet eller en annen person å stille inn slik informasjon på et passende tidspunkt før skipets avgang ved å betjene en betjeningsseksjon som er knyttet til AIS-visningen 20. Operasjonsseksjonen kan være dannet av anordninger som for eksempel knapper ved siden av visningsskjermen, et berøringspanel på skjermen, eller et tilknyttet tastatur. Deler av den dynamiske informasjonen om skipet vedrørende den øyeblikkelige posisjonen (lengdegrad og breddegrad), skipets seilingshastighet etc. kan få oss fra GPS mottakeren 30 for posisjonering. GPS mottakeren 30 for posisjonering mottar et signal fra en GPS satellitt ved bruk av GPS antennen 30a og basert på denne mottatte informasjon utføres på forhåndbestemte posisjonerings-operasjoner. Denne informasjon som gjelder skipets seileretning og som er inkludert i den dynamiske informasjon kan fås fra gyrokompasset 60. Forskjellige sensorer og anordninger innbefattende slike som ikke er beskrevet her, kan benyttes til frembringelse av den dynamiske informasjonen. Hvis GPS mottakeren for PPS 10e tjener som GPS mottaker 30 for posisjonering kan den utvendige GPS mottaker utelates.

Styringen 10d viser på skjermen i AIS visningsanordningen 20 detaljer fra informasjonen vedrørende den statiske og dynamiske informasjon som gjelder andre skip og som er mottatt med TDMA mottakeren 10g fra andre skip eller lignende, fortrinnsvis sammen med statisk og dynamisk informasjon vedrørende det skip hvorpå AIS transponderen 10 er installert.

I prinsippet inkluderer forskjellige mulige visningsformer for eksempel markering av posisjoner for andre skip på skjermen i henhold til et todimensjonalt koordinatsystem, visning nær de markerte posisjoner av statisk informasjon som for eksempel navnet på skipet eller den dynamiske informasjon som for eksempel skipets seilingskurs, opptegning av kursen for andre skip ved samling og korrelering av tidligere mottatte deler av dynamisk informasjon;

Overlagring av et radarbilde som fås fra radarenheten (ikke vist);

Overlagring av et elektronisk kart for ECDIS (Electronic Chart Display and Information System) som fås fra en lager-anordning (ikke vist);

Visning av posisjonsforholdene mellom skipet og andre skip eller mellom andre skip ved bruk av hjelpelinjer osv.

Andre visningsformer er blitt utviklet, som vist for eksempel i japansk patentansøkning nr. 2000-89902 som er innlevert i det japanske patentstyret av samme søker som i foreliggende ansøkning og som det her vises til som referanse. Det skal påpekes at selv om AIS visningen 20 fortrinnsvis er en dedikert visningsanordning er det i prinsippet mulig å komme frem til AIS visningen 20 ved omformning av eller i kombinasjon med andre visningsanordninger innbefattende de som benyttes for radar, ECDIS, en plotter eller lignende. AIS visningen 20 kan også vise den informasjon som er mottatt av DSC mottakeren 10h eller hjelpeanordningen 50 for langdistanse. Eksempler på hjelpemidler 50 for langdistanse er kommunikasjonsanordninger for INMARSAT-C som er den tjeneste som ytes av INMARSAT (International Mobile Satellite Organization), og andre kommunikasjonsanordninger for datakommunikasjoner/posisjoneringstjeneste som drives av ORBCOMM (Orbital Communications Corp.).

b3) Problem

Selv om utstyr på skip for AIS er blitt gjennomgått og analysert tidligere og mange forbedringer er foreslått finnes det fremdeles problemer.

For det første benytter det ovenfor beskrevne utstyr som føres på skipet kabler eller lignende for å koble sammen overdekksenheten og underdekksenheten. Avhengig av størrelsen og oppbygningen av det skip hvorpå utstyret skal installeres og av posisjonsforholdet mellom overdekksenheten og underdekksenheten kan lengden på kabelen være slik at dempningstap ikke kan utelukkes. For eksempel er særlig en VHF antenne i alminnelighet ikke noen intern RF (radiofrekvens) forsterker og dette har tilbøyelighet til å skape et første problem med tap eller forringelse av kabelen.

Videre, fordi kabelen tar opp støy er et annet problem at støy opptrer mer fremtredende når kablene er lange (et andre problem).

I det ovenfor beskrevne utstyr på skip, for AIS, er det et tredje problem at mange antenner og kabler og tilhørende arbeid og arbeidskraft for å utstyre skipet er nødvendig ved innføring av utstyr for AIS om bord på skipet, noe som kompliserer installasjonen.

Avhengig av de relative posisjonsforhold for de respektive antenner kan interferens eller dødsone oppstå i overførings/ mottakingsytelsen for hver antenne, noe som er et fjerde problem.

Videre, når det gjelder underdekksenhetene som for eksempel AlS-transponderen og AIS visning som blir overført fra et skip til et annet skip blir det nødvendig med for eksempel brytning av kabelforbindelsen mellom overdekkesenheten og underdekksenheten på det første skip, overføring til og installering på det andre skip av underdekksenheten som er fjernet og kobling av underdekksenheten til overdekksenheten som allerede er installert på det andre skip. Dette gjør det meget vanskelig å tilpasse et bærbart effektivt og økonomisk bruksmønster som for eksempel tidsdeling av en enkel underdekksenhet mellom flere skip som ikke seiler samtidig og dette er et femte problem.

Dessuten ligger det et sjette problem i at det er økende mulighet til feil i kabelforbindelser ved innføring eller overføring av underdekksenheter fordi et flertall kabler som regel benyttes for kobling av overdekksenheten til underdekksenheten.

I tillegg til overdekkssiden har også underdekkssiden problemer. For det første må flere anordninger installeres for underdekksenheten innbefattende AIS transponderen for overføring av meldinger, en grensesnittanordning for mannskapet som for eksempel AIS visningen, som gir informasjon til mannskapet eller en innstillingsanordning som benyttes av mannskapet; en posisjoneringsanordning som for eksempel en GPS mottaker til frembringelse av dynamisk informasjon vedrørende skipet osv. Videre kreves det stor plass der disses anordninger skal installeres og kabelopplegg som er knyttet til disse anordninger krever også stor plass. Ved anbringelse av utstyr som føres på skipet for AIS på forholdsvis små skip med begrenset plass om bord er det store volum som kreves for anordningene og kablene et syvende problem.

Et åttende problem er at det er arbeidskrevende å legge kabler for sammenkoblinger av de respektive anordninger i underdekksenheten.

Det er mulig å eliminere den utvendige GPS mottaker ved å la den innvendige GPS mottaker for PPS som ligger i AIS transponderen utføre posisjonering særlig ved oppnåelse av sertifisering og autorisasjon fra en bestemt autoritet på dette området hvorved den plass som opptas av underdekksenheten og tilhørende kabler kan reduseres. Det er også mulig i prinsippet å integrere AIS transponderen med AIS visningen for å danne den underdekksenhet som vil bli kalt en integrert AIS visningstransponder. Dette opphever ulempene med å legge kabler i underdekksenheten. Imidlertid fører en slik integrert AIS visningstransponder til et stort apparat, noe som leder til et niende problem ved vanskeligheten ved transport og installasjon.

Med både multiple anordninger og store anordninger er det et tiende problem at det er vanskelig å montere AIS utstyret på en liten flytende anordning som for eksempel en bøye. Ved kobling til langdistanseanordningen eller gyrokompasset er det nødvendig å sørge for et grensesnitt for hver anordning for å kompensere for forskjellige spesifikasjoner.

Dette ikke bare øker størrelsen på og kompliserer strukturen, men også vanskeligheten med kabellegging, noe som skaper et ellevte problem.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å redusere tap eller forringelse av signaler som forplanter seg gjennom kabler; og forbedre kablenes antistøyegenskaper; å redusere antallet av arbeidstrinn, omkostninger og plass som kreves for legging og overføring av kablene og muligheter for feilaktig kabelføring; og forhindre at det oppstår interferens og dødsoner blant antennene og å muliggjøre størrelsereduksjon, integrering, et større område av skip der utstyret kan installeres og en utvidet bruk av utstyret.

For å oppfylle de ovenstående formål er foreliggende oppfinnelse basert på et nytt grunnkonsept for oppbygging av AIS utstyr for skip.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en overdekksenhet for et automatisk identifikasjonssystem for installering på et skip, kjennetegnet ved de trekk som er angitt i det vedfølgende patentkrav 1.

Utførelsesformer av foreliggende oppfinnelses overdekksenhet for et automatisk identifikasjonssystem for installering på et skip er kjennetegnet ved de trekk som er angitt i de vedfølgende patentkravene 2-13.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et skipsmontert anlegg for et automatisk identifikasjonssystem, kjennetegnet ved de trekk som er angitt i det vedfølgende patentkrav 14.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et skip, kjennetegnet ved de trekk som er angitt i det vedfølgende patentkrav 15.

Mer bestemt er AIS utstyr som er tidligere foreslått og utviklet for bruk på skip bygget opp i henhold til et grunnmønster og et designkonsept der størstedelen av utstyret er installert som underdekksenhet og der underdekksenheten er forbundet med overdekksenheten ved hjelp av kabler eller lignende. For å løse de ovenforbeskrevne problemer som kan knyttes til et grunnleggende konsept går foreliggende oppfinnelse bort fra dette grunnleggende konsept som er vanlig i praksis og kanskje til og med er "common sense" for de som arbeider på dette området. Foreliggende oppfinnelse går ut på en anordning som kan være en "utendørsenhet for AIS" eller "en overdekksenhet for AIS" ved å benytte de elementer som tilhører overdekksenheten ifølge en bestemt utforming. Hovedsakelig eller som tillegg har overdekksenheten for AIS i henhold til foreliggende oppfinnelse de egenskaper som er beskrevet nedenfor.

For det første blir overdekksenheten for AIS i henhold til foreliggende oppfinnelse benyttet i det automatiske identifikasjonssystem (AIS). AIS er et system for automatisk trådløs sending av meldinger om statisk informasjon som for eksempel navnet på skipet og dynamisk informasjon som for eksempel den aktuelle posisjon for skipet mellom skip eller mellom skip og en kyststasjon. Overdekksenheten for AIS i henhold til foreliggende oppfinnelse utgjør en del av det skipsførte utstyr som skal noteres på et skip. Overdekksenhetene i henhold til foreliggende oppfinnelse blir montert utendørs på et skip for å muliggjøre kommunikasjon med andre skip eller kyststasjonen. Her betyr utendørs installasjon installasjon på et område av skipet som er utsatt for omgivelsene for eksempel på et dekk, men innbefatter også delvis frilagte områder under en beskyttelse eller et dekkshode. I tillegg gir overdekksenheten for AIS i henhold til foreliggende oppfinnelse informasjon som skal meddeles mannskapet via en leder eller trådløs med overføringsbane om bord til grensesnittanordningen for mannskapet. Grensesnittanordningen for mannskapet kan være en fastmontert eller bærbar anordning.

Den ovenstående dekksenhet for AIS har ifølge foreliggende oppfinnelse en beholder for anbringelse av de forskjellige kretser. En antenne, som for eksempel en meldingsantenne, er montert på utsiden av beholderen og er for eksempel en VHF antenne som benyttes til sending/ mottaking av meldinger. Kretsene som er anbrakt i beholderen omfatter

i) en radiokrets for sending/ mottaking av meldingen og benytter

meldingsantennen og

ii) en styring for regulering av sender/ mottakeroperasj onene som utføres av

radiokretsen.

Styringen tjener for eksempel til å føre informasjon som skal innbefattes i meldingen som kringkastes til eller er bestemt for andre skip eller kyststasjonen til radiokretsen og til å føre informasjon som ligger i den melding som er mottatt av radiokretsen fra andre skip eller kyststasjoner til grensesnittanordningen for mannskapet over overførings-banen innenbords. Her er naturen ved den innenbordsoverføringsbanen vesens-forskjellig fra den som gjelder vanlig utvikling. Den vanlige teknikk krever at radiokrets og styring skal være anbrakt på underdekkssiden. Som sådan er det vanligvis anordnet en innenbordsoverføringsbane for kobling mellom antennen og radiokretsen. I motsetning til dette er i henhold til foreliggende oppfinnelse de elementer som vanligvis er inkludert i underdekksenheten som for eksempel radiokretsen og styringen anbrakt på overdekkssiden. Dermed vil den innenbordsoverføringsbane i henhold til foreliggende oppfinnelse i første rekke tjene som en overføringsbane mellom styringen og grensesnittet for mannskapet.

Ved overføring av denne del av anordningene eller kretsene som til vanlig er tatt med i underdekksenheten, til overdekksenheten gjør foreliggende oppfinnelse det mulig at antallet kanaler for innenbordsoverføringsbane mellom overdekksenheten og underdekksenheten kan bestemmes uavhengig av antallet av antenner. Med andre ord, selv om flere antenner er benyttet i tilknytning til overdekksenheten, er det tilstrekkelig å bare sørge for en innenbordsoverføringsbane, for eksempel en kabel mellom overdekksenheten og underdekksenheten (en løsning på det tredje problem). Videre hvis innenbordsoverføringsbanen er dannet av en flertrådet kabel er det lite sannsynlig at en feilkobling eller lignende av kabelen vil finne sted under installasjon, overføring eller lignende av utstyret på skipet, fordi bare en kabel er nødvendig for overførings-banen som er innenbords mellom overdekksenheten og underdekksenheten (en løsning på det sjette problem). Dette vil også forenkle tilknytningen av en bærbar effektiv og økonomisk bruksmåte (en løsning på det femte problem).

Ifølge foreliggende oppfinnelse er kretsene for overdekksenhetens side plassert i en enkel beholder og en antenne som for eksempel en meldingsantenne er montert på beholderens sideflate. I den ovenforbeskrevne vanlige utførelse tjener innenbords-overføringsbanen mellom overdekksenheten og underdekksenheten som overførings-bane for forbindelse mellom antennen og radiokretsen. I den foreliggende oppfinnelse svarer en slik antenne-til-radiokrets overføringsbane til overføringsbanen for kobling av det utvendige og det innvendige av beholderen. Derfor blir overføringsbanen mellom antennen og radiokretsen kort og innelukket, for størstedelen i beholderen noe som reduserer sjansene til at det oppstår tap eller forringelse og at støy kommer inn. Et signal som overføres mellom overdekksenheten og underdekksenheten ifølge foreliggende oppfinnelse er et behandlet signal som føres gjennom radiokretsen eller styringen som for eksempel et digitalt signal eller et videosignal som fører data i stedet for et signal med generelt høy frekvens og liten effekt som for eksempel et signal som sendes mellom en antenne og radiokretsen. Dette undertrykker støydannelse, tap og forringelse av signalet i den innenbordsoverføringsbane mellom overdekksenheten og underdekksenheten til et nivå som er lavt nok til å bli ignorert og som det er lett å kompensere for (en løsning på det første og andre problem).

I den foreliggende oppfinnelse behøver bare grensesnittanordningen for mannskap som for eksempel en visningsanordning og en audioutgangsinnretning anordnes for underdekksenheten. Det er unødvendig å sørge for flere anordninger for underdekksenheten eller å koble mellom slike anordninger. For å oppnå disse fordeler som for eksempel reduksjon av den plass som opptas av underdekksenheten (og de tilhørende innretninger for kobling mellom underdekksenheten og overdekksenheten eller andre anordninger for underdekksenheten), forenkling av installasjonen på et forholdsvis lite skip (en løsning på det syvende problem) og eliminering av forbindelseslinjene mellom respektive anordninger for underdekksenheten (en løsning på det åttende problem). Videre vil størrelsen på selve grensesnittanordningen for mannskapet ikke øke (en løsning på det niende problem).

Beholderen inneholder en måleanordning til frembringelse av en dynamisk informasjon som skal sendes for eksempel en GPS mottaker, et gyrokompass, eller en GPS gyro i tillegg til radiokretsen, for eksempel VHF radiokretsen og styringen. En type på en slik måleanordning som er plassert i beholderen er en radiodrevet anordning som for eksempel GPS mottakeren eller GPS gyroen som frembringer den dynamiske informasjon innbefattende skipets posisjon basert på et navigasjonssignal som er mottatt gjennom eteren. Siden den radiodrevne anordning er plassert i beholderen er det også fordelaktig å montere en posisjoneirngsantenne som benyttes for mottaking av navigasjonssignalet på siden av beholderen. Selv om gyrokompasset kan benyttes til påvisning av skipets kurs er det noen ganger nødvendig å påvise og integrere gyrerings-hastigheten for bauen basert på utgangen fra gyrokompasset. Med GPS gyroen er det tilstrekkelig å koble posisjoneringsresultatene fra et antall GPS mottakere. Det skal påpekes at GPS gyroen er en sensor som påviser en kurs eller en inklinasjon for et objekt for eksempel et skip hvorpå GPS gyroen er montert basert på signaler fra flere GPS mottakere som er fastanbrakt i forhold til hverandre.

Når det er ønskelig å tilpasse den utformning der meldingantennen og posisjoneringsantennen er montert på en flate av beholderen og radiokretsen, styringen, posisjons-detektoren osv. er plassert i beholderen er det fortrinnsvis anbrakt en antennekompleks ved å bygge sammen meldingsantennen og posisjoneringsantennen. En løsning er å installere et antennekompleks som består av en plan antenne og en pisk antenne. Den plane antennen som for eksempel en filtantenne kan være anbrakt på utsiden av beholderen som posisjoneringsantennen. Siden den plane antenne som blir benyttet i GPS for eksempel blir utsatt for vær, støv eller sjøforhold er den vanligvis beskyttet av en radiopermeabel, ikke-metallisk radom. En pisk antenne kan benyttes som en meldingsantenne og er dannet av en stavlignende leder med en tilnærmet kvart bølgelengde som stråleelement. Pisk antennen er anbrakt slik at en ende av stråleelementet stikker ut på utsiden av radomen og slik at stråleelementet passer til radomen for den plane antennen. Med denne antenneoppbygging er det mulig å komme frem til flere antennefunksjoner ved effektiv bruk av beholderen, særlig det begrensede overflatearealet av beholderen, for ytterligere å redusere størrelsen på overdekksenheten for AIS.

Et eksempel på et antennekompleks av denne type som er egnet til utførelse av foreliggende oppfinnelse er beskrevet i utlagt japansk patentansøkning nr. Hei 10-247815 av Koshio og Goto. I denne publikasjonen er det vist at den plane antennen er plassert i forhold til pisk antennen på en slik måte at polarisasjonsplanene for begge antenner står i rett vinkel på hverandre i et forsøk på å unngå interferens. Kabelen som forbinder pisk antennen og radiokretsen er også forbundet med den plane antenne på en slik måte at den plane antenne og pisk antennen deler en felles jordkoblet leder. På denne måte er det mulig i høy grad å eliminere innvirkning fra den plane antenne på egenskapene for piskantennen samtidig med en forholdsvis enkel korreksjon og kompensering for påvirkningen fra pisk antennen på egenskapen for den plane antenne (en løsning på det fjerde problem).

I noen foretrukne utførelser av foreliggende oppfinnelse blir den ovenforbeskrevne antenneutførelse benyttet med en beholder hvorav minst en del er dannet av en leder. Den jordkoblede leder for den plane antenne er forbundet med den ledende del av beholderen for å danne en jordkoblet leder for pisk antenne for derved å sikre og utvide den jordkoblede flate for piskantenne. I tillegg er minst en annen del av beholderen utført som en varmeleder anbrakt i kontakt med eller i nærheten av innsiden av beholderen på en slik måte at varme som frembringes av en varmeanordning (for eksempel en radiokrets med en forsterker som utvikler varme under drift) som er plassert i beholderen blir overført til den omgivende luft via beholderen. Dette gjør det mulig for varme å bli strålt ut og avkjølt ved naturlig kjøling i stedet for tvungen kjøling for dermed å forenkle konstruksjonen og muliggjøre en stabil og meget pålitelig drift av kretsen.

I noen foretrukne utførelser av foreliggende oppfinnelse er pisk antennen koblet til radiokretsen med en koaksial kabel der en koaksial koblingsanordning er benyttet for å danne en løsbar forbindelse. Denne utførelse øker mulighetene for utveksling av pisk antennen, noe som forenkler vedlikehold og utskiftning av denne og forenkler ny installasjon og overføringsprosedyrer for overdekksenheten når det gjelder AIS. Den koaksiale koblingsanordning kan først festes ved et punkt på den plane antenne der det finnes et gjennomgående hull og deretter ved et punkt på radomen der det finnes et annet gjennomgående hull. Ved å feste den koaksiale koblingsanodning ved hvert punkt blir det området der det gjennomgående hull er formet i enten den plane antenne eller radomen (svarende til basisdelen for pisk antennen i dette tilfellet) blir det mekanisk bearbeidet av den koaksiale koblingsanordning, noe som gir enheten en forhøyet motstand mot sterke vibrasjoner. Når den koaksiale koblingsanordning er plassert ved det første punkt kan en ytre leder av den koaksiale koblingsanordning bli forbundet med jordlederen for den plane antenne for å sikre og utvide den jordkoblede flate for pisk antennen.

Ved det andre punkt er den koaksiale koblingsanordning fortrinnsvis festet slik at den forsegler det gjennomgående hull i radomen på en vanntett måte slik at det fremkommer en enkel vanntett utførelse uten pakning av gummi eller annet materiale. Med den koaksiale koblingsanordning festet til det andre punkt er det lite sannsynlig at den koaksiale koblingsanordning ville kaste en skygge på den plane antenne sammenlignet med den koaksiale koblingsanordning ved det første punkt og det er dermed meget usannsynlig at den koaksiale koblingsanordning ville hindre oppfanging eller sporing av en satellitt med den plane antenne. I tillegg, hvis den koaksiale koblingsanordning er anordnet ved det første punkt må den innvendige diameter av det gjennomgående hull som dannes i den plane antenne være tilpasset den utvendige diameter av den koaksiale koblingsanordning som så ved kraft utvider den innvendige diameter av det gjennomgående hull. Ved den koaksiale koblingsanordning anbrakt ved det andre punkt kan den innvendige diameter av det gjennomgående hull gjøres mindre fordi det kan tilpasses den utvendige diameter av den koaksiale kabel. En mindre innvendig diameter av det gjennomgående hull kan gi større frihet når det gjelder utførelsen av den plane antenne, noe som bidrar til å utvide det frekvensbånd som er tilgjengelig med den plane antenne.

Som alternativ, i andre foretrukne utførelser av foreliggende oppfinnelse er pisk antennen koblet til radiokretsen med den koaksiale kabel uten bruk av den koaksiale koblingsanordning for dermed å unngå at det kastes en skygge på den plane antenne. For å få til denne utførelse er lederne for både den plane antenne og pisk antennen innrettet slik at den jordkoblede leder for den plane antenne tjener som den jordkoblede leder for pisk antennen som beskrevet ovenfor. Ved kobling av den koaksiale kabel som strekker seg fra radiokretsen blir den ytre leder av den koaksiale kabel fra radiokretsen forbundet med den jordkoblede leder for den plane antenne og en indre leder av den koaksiale kabel er forbundet med stråledel for pisk antennen. Dette utelukker ikke bare den koaksiale koblingsanordning, men sikrer også den jordkoblede flate for pisk antennen og reduserer den innvendige diameter av hullet i den plane antennen osv.

Eksempler på denne type utførelser innbefatter en første anordning der den utvendige leder av den koaksiale kabel er delvis fjernet på forhånd over en på forhånd bestemt mengde fra en ende av den koaksiale kabel og enden av den innvendige leder av den koaksiale kabel der den utvendige leder er fjernet blir forbundet med en ende av pisk antennens stråledd. Som et alternativ i en annen utførelse blir stråledelen for pisk antenne eller en hvilken som helst annen leder som er koblet til denne, forlenget mot innsiden av beholderen via det gjennomgående hull i den plane antenne og den indre leder av koaksialkabelen blir forbundet med stråledelen for pisk antennen direkte eller indirekte. I disse utførelser tjener den indre leder av den koaksiale kabel delvis som en stråledel som fortsetter fra pisk antennens stråledel. Optimalt kan den innvendige diameter av det gjennomgående hull i den plane antenne redusere størrelse til den utvendige diameter av koaksialkabelen (når koaksialkabelen stikker gjennom hullet) eller til størrelsen på den utvendige diameter av den indre leder av koaksialkabelen (når den del av den koaksiale kabel der den utvendige leder er fjernet stikker gjennom hullet). Dette gir større muligheter ved utformingen av den plane antenne.

I detalj ligger den innvendige leder av den koaksiale kabel bare inne i beholderen i den andre utførelse sett fra den plane antenne slik at utskiftning av den plane antenne blir forenklet. I den første utførelse, fordi skjøten mellom den koaksiale kabel og pisk antennen ligger utenfor beholderen sett fra den plane antenne blir forbindelsen dannet med en ikke-reverserbar forbindelse for eksempel lodding. Som alternativ kan den innvendige leder av den koaksiale kabel være forbundet med stråledelen for piskantennen med en løsbar koblingsanordning med den følge at det kastes en skygge på den plane antenne. I motsetning til dette, blir forbindelsen i den andre utførelse dannet ved å plassere en koblingsanordning for direkte eller indirekte kobling mellom den koaksiale kable og pisk antennen inne i beholderen når dette betraktes fra den plane antenne. Av den grunn er lodding ikke nødvendig og en løsbar forbindelse kan benyttes uten at det kastes en skygge på den plane antenne. I den første utførelse blir en del av den indre leder frilagt nær endespissen av den koaksiale kabel og blir hovedsakelig benyttet som en del av pisk antennen.

Denne del av den indre leder er mekanisk ømtålig og blir lettere kuttet av enn andre deler av den indre leder. Den andre utførelse behøver ikke innbefatte en slik ømtålig del slik at avkobling av den indre leder blir mindre sannsynlig og dette ville ellers føre til problemer med pisk antennen.

Ved innbygging av overdekksenheten for AIS i henhold til foreliggende oppfinnelse er det mulig å legge inn den trådløse kommunikasjonsfunksjon for forskjellige lang-distanseanordninger som for eksempel anordninger knyttet til INMARSAT-C eller ORBCOMM, i den beholder som er plassert utendørs, i tillegg til meldingsfunksjonen for for eksempel VHF og posisjoneringsfunksjonen for GPS, gyroer, GPS gyroen eller lignende. Mer bestemt blir en langdistanse antenne som benyttes til trådløs kommunikasjon for langdistansesignaler montert på utsiden av beholderen som inneholder radiokretsen, styringen osv., mens langdistanseanordningen for kommunikasjon av langdistansesignaler som benytter langdistanseantennen er anbrakt inne i beholderen. Det skal påpekes at det i beholderen er installert en del av langdistanseanordningen som hovedsakelig er knyttet til den trådløse kommunikasjon og at en annen del av anordningen som er hovedsakelig knyttet til grensesnittet for mannskapet er dannet av den ovenforbeskrevne grensenittanordning for mannskapet eller er forsynt med en separat grensesnittanordning som er tilknyttet. Styringen gjør det mulig for langdistanseanordningen å sende visse deler av den informasjon som tilføres fra grensesnittanordningen for mannskapet via den innenbordsoverføringsbane som langdistansesignalet samtidig med tilførsel av det langdistansesignal som blir mottatt av langdistanseanordningen til grensesnittet for mannskapet via en innenbords-overføringsbane.

Som beskrevet ovenfor i forbindelse med figur 14, når AIS transponderen nettopp er installert på et bestemt skip og det er ønskelig å koble AIS transponderen til en eksisterende eller en samtidig innført langdistanseanordning må en anordning for grensesnitt også innsettes mellom anordningene. Derimot, hvis i det minste en del av langdistanseanordningen som hovedsakelig er knyttet til signalkommunikasjonene allerede er bygget inn i beholderen for utendørsutstyret som beskrevet ovenfor, er det bare nødvendig å koble kretsene og elementene i beholderen til grensesnittanordningen for mannskapet, som for eksempel en personlig datamaskin for generelle formål. Med andre ord er det ikke behov for å innføre grensesnittanordningen mellom transponderen og langdistanseanordningen og ledningsopplegget kan forenkles (en løsning på det ellevte problem). Når AIS transponderen nettopp er anbrakt på skip som ikke har noen langdistanseanordning er det også mulig å ta med langdistansefunksjonen med lave omkostninger ved å innføre det system som utnytter overdekksenheten ifølge en utførelse av foreliggende oppfinnelse.

For å forbedre bærbarheten for overdekksenheten for AIS kan det være fordelaktig å anbringe en koblingsanordning for løsbar tilkobling av elementer som er plassert i beholdere, med den innenbordsoverføringsbane. Koblingsanordningen eller en hvilken som helst koblingsanordning som er separat anbrakt for strømtilførsel kan også benyttes for tilførsel av strøm til de elementer som er plassert i beholderen, fra en utvendig strømkilde. Bærbarheten kan videre forbedres ved å sørge for en celle eller en eller annen generatorinnretning som genererer strøm ved utladning eller generering innenfor eller på utsiden av beholderen.

Overdekksenheten for AIS i henhold til foreliggende oppfinnelse sammen med den ovennevnte grensesnittanordning for mannskapet og den ledningsførte eller trådløse innenbordsoverføringsbane utgjør en del av det utstyr skipet har for AIS. Det utstyr skipet har for AIS tilsvarer den del av AIS, særlig den del av AIS som befinner seg om bord, som er systemet for å støtte skipets reise ved å kommunisere meldinger vedrørende navn, posisjon etc. for andre skip som er mottatt fra disse eller en kyststasjon og for overføring til hvert skip. Det antas derfor at foreliggende oppfinnelse hovedsakelig blir benyttet på skip, men foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til denne anvendelse. For eksempel kan foreliggende oppfinnelse virkeliggjøres på en flytende hjelpeenhet for AIS som for eksempel en enhet montert på en bøye som ligger fast på en flytende konstruksjon i et bestemt vannområde eller en vannbåren flytende konstruksjon. Den vannbårne hjelpeenhet for AIS er forsynt med en meldingsantenne på overflaten av beholderen for trådløs kommunikasjon av meldingen. Beholderen inneholder radiokretsen for automatisk mottaking og sending av meldinger fra og til skip eller en kyststasjon ved bruk av meldingsantennen og styringen for styring av mottak/sendeoperasjonene for radiokretsen og for tilførsel av den informasjon som skal kommuniseres til skipene eller kyststasjonene, til radiokretsen. På denne måte kan den vannbårne hjelpeenhet for AIS sende den statiske eller dynamiske informasjon som for eksempel den aktuelle posisjon for enheten vedrørende den vannbårne konstruksjon eller den vannbårne flytende konstruksjon som enheten er montert på. Fordi enheten har en kompakt oppbygning der en eller flere kretser og antenner er bygget inn i en enkel beholder kan enheten lettere monteres på for eksempel en bøye enn de anordninger som er vist på figurene 13 og 14 (en løsning på det tiende problem).

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 er et blokkskjema som viser anordningen av utstyr for AIS som føres på skipet spesielt klassifiseringen av og koblingen mellom respektive anordninger for underdekksenheten og overdekksenheten ifølge en første utførelse av foreliggende oppfinnelse; Fig. 2 er et skjematisk snitt som viser en anordning av overdekksenheten for AIS, særlig en anordning av de respektive elementer i en beholder for plassering der en antenne er anbrakt på utsiden av beholderen ifølge den første utførelse av foreliggende oppfinnelse; Fig. 3 er et skjematisk snitt som viser en antenneutførelse ifølge den første utførelse av foreliggende oppfinnelse; Fig. 4 er et skjematisk snitt som viser en antenneutførelse ifølge en andre utførelse av foreliggende oppfinnelse; Fig. 5 viser sett ovenfor en plan antenne ifølge den andre utførelsen av foreliggende oppfinnelse; Fig. 6 er et skjematisk snitt som viser en antenneutførelse ifølge en tredje utførelse av foreliggende oppfinnelse; Fig. 7 viser sett ovenfor en plan antenne i henhold til den tredje utførelse av foreliggende oppfinnelse; Fig. 8 er et skjematisk snitt som viser en antenneutførelse i henhold til den fjerde utførelse av foreliggende oppfinnelse; Fig. 9 viser sett ovenfor en plan antenne i henhold til den fjerde utførelse av foreliggende oppfinnelse; Fig. 10 er et skjematisk snitt som viser en antenneutførelse i henhold til den femte utførelse av foreliggende oppfinnelse; Fig. 11 viser sett ovenfra en plan antenne i henhold til denne femte utførelse av foreliggende oppfinnelse; Fig. 12 er et blokkskjema for en anordning av skipets utstyr for AIS, særlig klassifiseringen av og koblingen mellom de respektive anordninger av overdekksenheten og underdekksenheten i henhold til den sjette utførelse av foreliggende oppfinnelse; Fig. 13 er et blokkskjema som viser en vanlig oppbygning av skipets utstyr for AIS særlig klassifisering og kobling mellom de respektive anordninger for overdekksenheten og underdekksenheten; Fig. 14 er et blokkskjema som viser en annen vanlig anordning av skipets utstyr særlig klassifisering av og kobling mellom de respektive anordninger for overdekksenheten og underdekksenheten; og Fig. 15 er et blokkskjema som viser en innvendig oppbygning av en vanlig AIS transponder.

BESKRIVELSE AV DE FORETRUKNE UTFØRELSER

Foreliggende oppfinnelse vil i det følgende bli beskrevet som foretrukne utførelser med henvisning til tegningene.

(1) Første utførelse

Figurene 1-3 viser en anordning av skipets utstyr for AIS ifølge en første utførelse av foreliggende oppfinnelse. Utstyret i henhold til oppfinnelsen innbefatter en overdekksenhet for AIS 40 og en AIS visning 20 som er tilkoblet med en ledningsført eller trådløs innenbordsoverføringsbane.

Som beskrevet ovenfor krever skipets utstyr for AIS en grensesnittanordning for mannskapet for å kunne gi mannskapet informasjon om det skip hvorpå utstyret er montert ved visuell visning av informasjonen eller ved å gi en audioutgang og for å muliggjøre innstilling av statisk informasjon vedrørende skipet. AIS visningen 20 er av en type på grensesnittanordninger og innbefatter en visningsanordning som for eksempel et katodestrålerør eller en skjerm med flytende krystaller og forskjellige betjeningsanordninger som for eksempel knapper, brytere, en skala, et berøringspanel, et tastatur, en pekeanordning etc. som ikke er vist.

Som det vil bli beskrevet senere blir de forskjellige funksjoner som betjenes av underdekksenhetens side i anordningen som er vist på fig. 13-15 som for eksempel trådløse kommunikasjoner, posisjonering og måling og signalbehandlingsfunksjoner dekket av overdekksenheten for AIS 40 som her tilhører overdekksenhetens side. Av den grunn kan en forholdsvis billig og liten anordning av universaltypen benyttes som AIS visningen 20. For eksempel kan AIS visningen 20 være dannet av forskjellige personlige datamaskiner (PC) for generelle formål innbefattende bordmodell, notisbok og håndholdte datamaskiner eller personlige digitale assistenter (PDA). AIS visningen 20 kan være anbrakt fast i oppholdsrom eller på arbeidsstedet for mannskapet eller den kan transporteres eller bæres med av mannskapet. Det er ikke behov for å ha flere anordninger som underdekksenhet eller kobling mellom slike anordninger. Dette reduserer den plass som opptas av underdekksenheten som er nødvendig for plassering av skipets utstyr for AIS, noe som videre forenkler innføringen av utstyret på forholdsvis små skip. Dette motvirker også feil som skyldes gal ledningsføring fordi ledningsføringen for kobling av de respektive anordninger for underdekksenheten er utelatt.

En innenbordsoverføringsbane (angitt med en forbindelseslinje 40k på fig. 2) for kobling av AIS visningen 20 med overdekksenheten for AIS 40 sender informasjon som for eksempel en del av den statiske informasjon som vedrører skipet og som er innført av mannskapet ved betening av AIS visningen 20 eller som allerede er lagret og stilt inn på AIS visningen 20, til overdekksenheten for AIS 40 fra den side der AIS visningen 20 er anbragt. Den innenbordsoverføringsbane overfører også nødvendig informasjon eller signaler som kreves for å muliggjøre for eksempel skjermvisning på AIS visningen 20 fra overdekksenheten for AIS 40 til AIS visningen 20. For å få til AIS visningen 20 med en generell PC eller lignende passer den innenbordsledningsførte eller trådløse overføringsbanen mellom overdekksenheten for AIS 40 og AIS visningen 20 fortrinnsvis til en bestemt standard og spesifikasjon som er forenlig med PC'en. Hvis en ledningsført bane er ønskelig kan det benyttes enten en fast eller en løs kabel alt etter typen og størrelsen på skipet der kabelen er lagt (for eksempel tilgjengelig plass for å legge kabel), type på AIS visning 20 (for eksempel fast montert eller bærbar) og tiltenkt bruk av skipets utstyr (for eksempel mulighet og hyppighet for overføring av utstyret).

I motsetning til innenbordsoverføringsbane mellom overdekksenheten og underdekksenheten for det utstyr som er vist på fig. 13-15 er det ikke noe behov for å benytte flere (eller en bunt) av antennekabler som den innenbordsoverføringsbane for overføring av signaler som har radiofrekvens mellom overdekksenheten for AIS 40 og AIS visningen 20. For eksempel kan det benytttes en kabel for overføring av et basissignal i serie eller pralet eller trådløs forbindelse med såkalt ekstremt laveffekt radio. Trådført overføring av radiofrekvenssignalene kan elimineres fordi en radiokrets 40e og en styring 40f er anbrakt på overdekksenhetens side, noe som vil bli beskrevet senere slik at den innenbordsoverføringsbane mellom overdekksenheten og underdekksenheten tjener som kobling mellom styringen og grensesnittanordningen i stedet for mellom antennen og radiokretsen.

Av samme grunn behøver en innenbordsoverføringsbane være anbrakt mellom overdekksenheten og underdekksenheten uansett antallet av antenner. Selv om en fast kabel benyttes for den innenbordsoverføringsbane er det derfor mulig å redusere omkostninger og arbeid ved legging av kablene samtidig med reduksjon av muligheten for feilkobling av kabler under installasjon eller flytting av skipets utstyr.

Med en slik forenklet innenbordsoverføringsbane mellom overdekksenheten og underdekksenheten så vel som forenklingen av underdekksenheten (dvs. reduksjonen i antall anordninger i underdekksenheten og eliminering av koblingene mellom disse anordninger i underdekksenheten) som beskrevet ovenfor blir bærbarheten for skipets utstyr ytterligere forbedret. Mer bestemt, med denne utførelse ifølge foreliggende oppfinnelse blir effektiv og økonomisk bruk av utstyret på et flertall skip forenklet. For eksempel kan utstyret for skipet, særlig overdekksenheten for AIS medbringes av en person eller overføres fra et skip som foreløpig ikke skal seile til et annet skip. Hvis utstyret ifølge foreliggende oppfinnelse overføres til et skip der kabelen eller lignende allerede er lagt for kobling mellom GPS mottaker og GPS antenne kan den eksisterende kabel benyttes til en innenbordsoverføringsbane mellom overdekksenheten for AIS 40 og AIS visningen 20 slik at det ikke er nødvendig med omkostninger eller arbeid for å legge kablene.

I tillegg til det reduserte antall kanaler blir tap og støy redusert fordi overføringsbanen mellom overdekksenheten og underdekksenheten kan overføre et forholdsvis lavfrekvenssignal som blir lite påvirket av støy. Mer bestemt kan signalet som føres langs overføringsbanen være et behandlet signal som er ført gjennom VHF radiokretsen 40e eller styringen 40f i stedet for et ubehandlet svakt radiofrekvenssignal som fås som en antenneutgang. Dermed er risikoen for at det oppstår tap eller forringelse eller innføring av støy i den innenbordsoverføringsbane mellom overdekksenheten for AIS 40 og AIS visningen 20 undertrykket til et nivå som er tilstrekkelig lavt til å kunne settes ut av betraktning eller som lett kan kompenseres.

Skipets utstyr for AIS krever også at funksjonen for mottaking av meldinger ved statisk og dynamisk informasjon vedrørende andre skip fra disse skip eller en kyststasjon og funksjonen med overføring av meldinger ved statisk og dynamisk informasjon vedrørende det skip hvor utstyret er montert. Blant leddene av informasjon som skal sendes til andre skip eller lignende må den dynamiske informasjon vedrørende skipet bli oppfattet eller innført med en eller annen innretning. Overdekksenheten for AIS 40 ifølge foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved en enkel beholder 40a som inneholder forskjellige kretser og anordninger vedrørende de tidligere nevnte funksjoner, dvs. trådløse kommunikasjoner og styring av meldingen og målingen og posisjonering til frembringelse av den dynamiske informasjon vedrørende skipet.

For det annet er enheten kjennetegnet ved at den er plassert på skipet for å sende og motta radiosignaler til og fra andre skip og motta signaler fra navigasjonssatelitten.

For det tredje ved å ta i bruk antennekomplekset med beholderen tilknyttet kan enheten undertrykke interferens mellom antenner, støy og lignende og har en heldig varme-strålende egenskap (som vil bli beskrevet i detalj senere). Det skal påpekes at selv om ingen konstruksjon om bord for anbringelse av enheten utendørs her er vist kan forskjellige konstruksjoner benyttes som for eksempel understøttelse av enheten med en tilhørende søyle eller pidestall, feste av enheten ved å tilføye bæredeler til den eksisterende konstruksjon, forbinde enheten til eller henge denne opp i den eksisterende konstruksjon som for eksempel en reling osv. Anordningen som skal tilpasses kan bli bestemt alt etter størrelsen på skipet, hyppigheten ved flytting etc.

Som vist på fig. 2 inneholder overdekksenheten for AIS 40 de fleste av anordningene som er vist på fig. 15 inne i eller på utsiden av den enkle beholder 40a.

Blant de anordninger som er angitt i beholderen 40a svarer VHF radiokretsen 40e til VHF radiokretsen 10c, styringen 40f tilsvarer styringen 10d og en GPS mottaker 40g tilsvarer GPS mottakeren for PPS 10e og GPS mottakeren 30 for posisjonering på fig. 15. GPS mottakeren 40g frembringer ikke bare et PPS signal men måler også den aktuelle posisjon, seilingshastigheten osv. for skipet. Styringen 40f tilfører VHF radiokretsen 40e et posisjoneringsresultat (for eksempel skipets posisjon) fra GPS mottakeren 40g og et signal inneholdende den informasjon som er tilført fra siden av AIS visningen 20 via forbindelseslinjen 40k. Styringen 40f får så VHF radiokretsen 40e til å utføre trådløse kommunikasjoner synkront med PPS signalet fra GPS mottakeren 40g for å kunne håndtere den mottatte informasjon og føre den behandlede informasjon til AIS visningen 20 via forbindelseslinjen 40k.

Fig. 15 viser ingen anordning som svarer til strømkilden 40h. I den foreliggende utførelse mater strømkilden 40h strøm til anordningene inne i og på utsiden av beholderen 40a. For eksempel vil strømkilden 40h transformere, likerette og regulere den strøm som tilføres utenfra via forbindelseslinjen 40k. Som et alternativ kan strømkilden 40h være primærcelle eller sekundærcelle eller et solpanel eller lignende som er plassert på utsiden av beholderen 40a for å danne strømkilden 40h, eller være en enhet av denne.

På utsiden av beholderen 40a benyttes en VHF piskantenne 40c for kommunikasjon av meldinger for VHF radiokretsen 40e og en GPS feltantenne 40b som benyttes for mottaking av navigasjonssignalet (eller en navigasjonsmelding) av GPS mottakeren 40g så vel som en koblingsanordning (ikke vist) for kobling av forbindelseslinjen 40k til styringen 40f og strømkilden 40h. VHF radiokretsen 40e mottar og sender meldinger ved bruk av VHF og piskantenne 40c. GPS mottakeren 40g skaper den dynamiske informasjon som inkluderer skipets posisjon basert på det navigasjonssignal som er mottatt ved bruk av GPS feltantennen 40b. VHF piskantennen 40c er forbundet med VHF radiokretsen 40e via en forbindelseslinje 40i og GPS feltantenne 40b er forbundet med GPS mottakeren 40g via en forbindelseslinje 40j. Forbindelseslinjene 40i og 40j er fortrinnsvis fleksible eller stive koaksialkabler. Særlig skal det påpekes at lengden på forbindelseslinjene, henholdsvis 40i og 40j er betydelig kortere enn antennens forbindelseslinjer som er vist på figurene 13-15 og at disse linjer er skjermet fra beholderen 40a (når beholderen 40a er laget av ledende materiale).

VHF piskantennen 40c og GPS feltantennen 40b er bygget som et antennekompleks som vist for eksempel på fig. 3.

GPS feltantennen 40b har et sirkulært eller rektangulært dielektrisk substrat 40m (et sirkulært substrat er vist på figurene). En basisleder 40n som tjener som en jordet leder er anbrakt på en side av de elektriske substrat 40m, mens et sirkulært feltantenne-element 40p som danner en strålingsanordning er anbrakt på den annen side av substratet. Selv om forskjellige deler og kretser som er knyttet til feltantenneelementet 40p ikke er vist, i det eksempel som er inngitt, vil fagfolk på dette området lett finne ut anordningen av slike deler og kretser med henvisning til beskrivelsene av foreliggende oppfinnelse. Feltantenneelementet 40p blir matet fra GPS mottakeren 40g via forbindelseslinjen 40j gjennom en koaksial mateseksjon 40r fra siden av basislederen 40n i en på forhånd bestemt avstand fra sentrum av feltantenneelementet 40p. I tillegg finnes det et gjennomgående hull i sentrum av GPS feltantennen 40b og innsiden av det gjennomgående hull er dekket av en leder som står i ledende forbindelse med basislederen 40n og elementet 40p hvorved det dannes en kort tapp på feltantenneelementet 40p.

Strålingsanordningen eller stavformet leder for VHF piskantennen 40c strekker seg gjennom en radom 40d og sentrum av elementet for GPS feltantennen 40b der radomen 40d er et deksel som kan slippe gjennom radiobølger men beskytter GPS feltantennen 40b mot vær, støv og forhold til sjøs. Dermed strekker stråleanordningen seg fra undersiden av feltantennen 40b til over radomen 40d på fig. 3. Selv om forskjellige deler og kretser som er knyttet til VHF piskantennen 40c heller ikke her er vist på figuren, vil fagfolk på dette området lett kunne komme frem til anordningen av slike deler og kretser på grunnlag av den foreliggende ansøkning. Det gjennomgående hull i radomen 40d er forseglet på en vanntett måte med en vanntett pakning 40s av gummi eller lignende for å hindre at regn, sjø osv. trenger inn.

Som bekrevet ovenfor er det gjennomgående hull i sentrum av GPS feltantennen 40b dekket av lederen og strekker seg videre ned til innsiden av beholderen 40a. Selv om det ikke er vist er forskjellige bæredeler tilpasset for å opprettholde en på forhånd bestemt avstand mellom stråleanordningen for VHF piskantennen 40c og lederen som dekker innsiden av det gjennomgående hull i GPS feltantennen 40b. Dette danner en koaksialkonstruksjon ved å umiddelbart under det gjennomgående hull i sentrum av elementet for GPS feltantennen 40b der stråleanordningen for VHF piskantennen 40c tjener som en indre leder og lederen som er elektrisk forbundet med basislederen 40n tjener som en utvendig leder. Lengden på stråleanordningen for VHF piskantennen 40c er valgt slik at den ovennevnte koaksiale del, dvs. den del som ligger over den koaksiale mateseksjon 40q blir tilnærmet lik en fjerdedel av den bølgelengde som benyttes for kommunikasjon. Den koaksiale mateseksjon 40q er koblet til forbindelseslinjen 40i som ikke er vist. Fordi den ytre leder eller basislederen for den koaksiale mateseksjon 40q står i elektrisk forbindelse med basislederen 40n i denne utførelse blir det sikret at jordflaten på VHF piskantennen 40c sprer seg over hele basislederen 40n. Jordflaten på VHF piskantennen 40c kan videre forstørres ved å la i det minste en del av beholderen 40a være ledende og ved å feste GPS feltantennen 40b til beholderen 40a slik at basislederen 40n står i ledende forbindelse med den ledende del av beholderen 40a.

I det ovenfor beskrevne antennekompleks er polarisasjonsplanet for VHF piskantennen 40c og for GPS feltantennen 40c tilnærmet rettvinklet på hverandre, noe som motvirker interferens mellom antennene. Fordi basisdelen 40n av GPS feltantennen 40b tjener som den jordkoblede leder for VHF piskantennen 40c er det mulig i høy grad å eliminere påvirkning fra GPS feltantennen 40b og egenskapene for VHF piskantennen 40c, mens korreksjon og kompensering for VHF piskantennens 40c innvirkning på egenskapene ved GPS feltantennen 40b er forholdsvis enkel. Når det gjelder disse punkter vises det til utlagt japansk patentansøkning nr. Hei 10-247815.

Utformningen av denne utførelsen reduserer på en fordelaktig måte størrelsen på overdekksenheten for AIS 40 og overflaten av beholderen 40a ved å benytte det ovenfor beskrevne antennekompleks selv om det er anordnet flere antenner. Hvis beholderen 40a for eksempel er laget av metall er det mulig å forstørre den jordkoblede flate for VHF piskantennen 40c som beskrevet ovenfor og også benytte dette utvidede området til bortledning av varme og kjøling av elementer i beholderen 40a. Mer bestemt, når metall leder varme og overdekksenheten for AIS 40 er installert over dekk, kan den varme som frembringes inne i overdekksenheten ledes vekk ved naturlig kjøling av overflaten av beholderen 40a. I denne utførelse er de varmegenererende anordninger som er plasserte på beholderen 40a som for eksempel VHF radiokretsen 40e med en forsterker og strømkilden 40h som har en bryterinnretning anbrakt i berøring med eller tett inntil innsiden av beholderen 40a (se utførelsen av de respektive elementer som er vist på fig. 2) for dermed å muliggjøre naturlig bortledning av varme til omgivelsene. På denne måte foregår bortledning av varme og kjøleoperasjon ved hjelp av naturlig luft i stedet for av tvungen luftsirkulasjon, noe som forenkler anordningen og fører til mer stabile og pålitelige operasjoner av kretsene.

Dessuten er overføringsbanen mellom VHF piskantennen 40c og VHF radiokretsen 40e i denne utførelse meget kortere enn den innenbordsoverføringsbane mellom overdekksenheten og underdekksenheten i de eksempler som er vist på fig. 13-15. Overførings-banen ved denne utførelse ligger også i beholderen 40a som er laget av metall eller lignende. Dette reduserer ytterligere risikoen for tap eller forringelse og reduserer innføringen av støy utenfra til beholderen 40a.

(2) Andre og tredje utførelse

Figurene 4 og 5 viser en andre utførelse og figurene 6 og 7 viser en tredje utførelse av antennekomplekset i henhold til foreliggende oppfinnelse. Her vil elementer som svarer til hverandre eller er identiske til elementene i den første utførelse ikke bli beskrevet om igjen, og henvisningstallene for disse komponenter er ikke vist på figurene. Den koaksiale mateseksjon 40r er heller ikke vist på disse figurene.

I både de andre og tredje utførelser er forbindelseslinjen 40i dannet av en koaksial kabel 40u som er koblet til VHF piskantennen 40c ved bruk av en koaksial koblingsanordning 40t. På denne måte er den koaksiale kabel 40u og VHF piskantennen 40c løsbart festet til hverandre slik at VHF piskantennen 40c midlertidig kan fjernes for eksempel ved utskifting eller flytting av antennen ved ganske enkelt å fjerne den koaksiale koblingsanordning 40t. På denne måte kan antennekonstruksj onene i henhold til de andre og tredje utførelser av foreliggende oppfinnelse forenkle vedlikehold og gjøre bærbarheten bedre sammenlignet med utformingen av den første utførelse. I tillegg, ved å feste den koaksiale koblingsanordning 40t i det gjennomgående hull i GPS feltantennen 40b (den andre utførelse) eller i radomen 40d (den tredje utførelse) blir basisdelen av stråleanordningen for VHF piskantennen 40c mekanisk avstivet, noe som fører til vibrasjonsdempende egenskaper som er bedre enn de som oppnås med utformingen i den første utførelse. Selv om det i den første utførelse er nødvendig med en støtteanordning for å holde avstanden mellom de indre og ytre ledere i den koaksiale mateseksjon 40q er en slik anordning ikke nødvendig i de andre og tredje utførelser på grunn av bruken av den koaksiale kabel 40u.

Utformingene av de andre og tredje utførelser har respektive fordeler og ulemper. I den andre utførelse er den koaksiale koblingsanordning 40t festet i det gjennomgående hull i GPS feltantennen 40b slik at den koaksiale koblingsanordning 40t kanskje vil kaste en skygge på feltantenneelementet 40p. Den koaksiale koblingsanordning 40t vil nemlig blokkere signalene fra posisjoneringssatelitten, noe som kan hindre GPS feltantennen 40b i å motta eller hente ut signalet. I den tredje utførelse er den koaksiale koblingsanordning 40t plassert i avstand fra feltantenneelementet 40p, noe som reduserer risikoen for at den koaksiale koblingsanordning 40t skal kaste skygge på feltantenneelementet 40p sammenlignet med den andre utførelse.

Den andre utførelse krever en vanntett pakning 40s på samme måte som den første utførelsen. I motsetning til dette tjener den koaksiale koblingsanordning 40t til å forsegle hullet i radomen 40d på en vanntett måte i den tredje utførelse, noe som på en fordelaktig måte reduserer antallet nødvendige komponenter ved at man unngår den vanntette pakning 40s og dermed også unngår utskiftning av pakningen når gummi-materialet forringes på grunn av alder.

Imidlertid, selv om den andre utførelse kan sikre og utvide den jordkoblede flate for VHF piskantenne 40c ved å sette den ytre leder av koaksialkabelen 40u og dermed av den koaksiale koblingsanordning 40t i elektrisk forbindelse med basislederen 40n er denne ledning og forbindelse vanskelig i den tredje utførelse.

I den andre utførelse er det nødvendig å tilpasse en indre diameter av det gjennomgående hull i GPS feltantennen 40b med en utvendig diameter på den koaksiale koblingsanordning 40t på grunn av behovet for feste av den koaksiale koblingsanordning 40t. Den tredje utførelse har bare et lite gjennomgående hull 40w i GPS feltantennen 40b sammenlignet med den andre utførelse fordi den tynne kabelen 40u er ført gjennom det gjennomgående hull i GPS feltantennen 40b. Fordi det gjennomgående hull 40w er lite får GPS feltantennen 40b et bredere frekvensbånd som forbedrer frihetsgraden ved utformingen.

For i den andre utførelse å hindre lederen på innsiden av det gjennomgående hull fra elektrisk kontakt med lederen som er frilagt på overflaten av den koaksiale koblingsanordning 40t må en isolator 40v anordnes på lederen for GPS feltantennen 40b som stikker gjennom hullet. Den tredje utførelse krever ikke en slik isolator 40v fordi den koaksiale kabel 40u har et isolerende belegg.

(3) Fjerde og femte utførelser

De fjerde og femte utførelser ifølge foreliggende oppfinnelse er vist på figurene 8 og 9 og figurene 10 og 11. Her er tilsvarende eller identiske deler til de i de første til tredje utførelser ikke beskrevet på nytt og deres henvisningstall er ikke vist på figurene. Heller ikke den koaksiale mateseksjonen 40r er vist på disse figurer.

I de fjerde og femte utførelser er den koaksiale kabel 40u benyttet som forbindelseslinjen 40i i de andre og tredje utførelser. Fordi den koaksiale koblingsanordning 40t har tilbøyelighet til å kaste en skygge på feltantennen 40p er den eliminert for ikke å hindre signalhenting og mottaking ved GPS feltantennen 40b. I stedet benyttes det i de fjerde og femte utførelser en ledende skjøt 40z som også har en vanntett tetnings-funksjon og er utformet i det gjennomgående hull i radomen 40d som et element som benyttes for å koble stråledelen for VHF piskantennen 40c med den indre leder i den koaksiale kabel 40u.

For i den fjerde utførelse å koble stråledelen for VHF piskantenne 40c med den indre leder av den koaksiale kabel 40u blir en flettet leder 40x (og et dielektrisk materiale) som tjener som den ytre leder fjernet over en på forhånd bestemt lengde fra spissenden av den koaksiale kabel 40u og en indre leder 40i er forlenget til skjøten 40z via det gjennomgående hull i GPS feltantennen 40b og forbundet med skjøten 40z ved lodding. I den femte utførelse blir en ledende stav 40ab integrert (eller forbundet ved skjøten 40z) med stråledelen for VHF piskantenne 40c forlenget innad til beholderen 40a via det gjennomgående hull i GPS feltantennen 40b. Den ledende stav 40ab blir så forbundet med kjernetråden 40y i et punkt under basislederen for GPS feltantennen 40b som vist på figuren.

På denne måte blir således den indre leder 40y der den flettede leder 40x er fjernet den fjerde utførelse og den ledende stav 40ab blir den femte utførelse og disse vil tjene som stråledelen av VHF piskantennen 40c. Den innvendige diameter av det gjennomgående hull i GPS feltantennen 40b kan reduseres til omtrent størrelsen på den utvendige diameter av den koaksiale kabel 40u i den fjerde utførelse. Videre kan det gjennomgående hull 40ac for den ledende stav som vist på figur 11 reduseres i størrelse til den utvendige diameter av den ledende stav 40ab pluss et lite gap som er tilstrekkelig til den nødvendige isolasjon i den femte utførelse. Dette vil i høy grad utvide det tilgjengelige frekvensbånd (som forbedrer frihetsgraden ved utformingen). Det er nødvendig å benytte en isolator 40ad til fortrinnsvis å isolere mellom den ledende stav 40ab og feltantenneelementet 40p og siden det gjennomgående hull 40ac for den ledende stav er lite kan også den utvendige diameter av isolatoren 40ad reduseres. På figur 11 er isolatoren 40ad ikke tegnet i riktig målestokk.

I den fjerde utførelse er det en risiko for brudd i loddingen ved en skjøt mellom den indre leder 40y og stråledelen for VHF piskantennen 40c eller brudd i den indre leder 40y der den flettede leder 40x er fjernet. I den femte utførelse stikker den indre leder 40y ikke inn i radomen 40d og den indre leder 40y kan loddes om nødvendig i et punkt (et punkt 40aa) som ligger lavere enn GPS feltantennen 40b. Ved sammenligning med den fjerde utførelse har den femte utførelse derfor en fordel av at svikt som for eksempel brudd i den indre leder 40y kan motvirkes og at selv om en slik svikt skulle finne sted kan den lett behandles på forholdsvis enkle måter.

Både den fjerde og femte utførelse tar sikte på å øke og forbedre den jordkoblede flate av VHF piskantennen 40c ved kobling og feste av den flettede leder 40x på den koaksiale kabel 40u sammen med basislederen 40n for GPS feltantennen 40b. I den fjerde utførelse blir mer bestemt den flettede leder 40x loddet nær det gjennomgående hull i GPS feltantennen 40b slik at den flettede leder 40x får elektrisk forbindelse med basislederen 40n eller med den innvendige leder i det gjennomgående hull, som er i elektrisk forbindelse med basislederen 40n. I den femte utførelse er den flettede leder 40x forbundet med og festet i basislederen 40n ved skjøten 40aa (samtidig med forbindelse av den indre leder 40y med den ledende stav 40ab) ved bruk av en feste-anordning eller kobling eller ved lodding den flettede leder 40x får elektrisk forbindelse med basislederen 40n. Det er særlig mulig i den femte utførelse å unngå både den indre leder 40y og lodding av den flettede leder 40x. Dette forenkler arbeidet med å feste den koaksiale kabel 40u og gjør utskiftning og vedlikehold av GPS feltantennen 40b lettere.

(4) Sjette utførelse

I de ovenfor beskrevne utførelser er VHF piskantennen 40c og GPS feltantennen 40b montert på utsiden av beholderen 40a for overdekksenheten for AIS 40 og VHF radiokretsen 40e, styringen 40f, GPS mottakeren 40g og strømkilden 40h er installert i beholderen 40a. Som alternativ kan den foreliggende oppfinnelse virkeliggjøres ved montering eller lagring av andre antenner og kretser på utsiden av eller inne i beholderen 40a.

For eksempel kan gyrokompasset eller GPS gyroen være anordnet sammen med GPS mottakeren 40g for å hente ut den dynamiske informasjon vedrørende det skip der utstyret er installert. GPS gyroen mottar navigasjonsmeldingen fra en navigasjons-satellitt ved hver antenne i flerheten av GPS antenner som er anbrakt i avstand fra hverandre. Basert på det mottatte resultat utfører GPS gyroen posisjonerings-operasjoner for å bestemme posisjonsforholdet for begge antenner for dermed å påvise orienteringen av et segment mellom disse antenner. Det er fordelaktig at GPS gyroen blir mindre utsatt for magnetfeltene enn gyrokompasset, kan benyttes nær Nordpolen eller Sydpolen, kan påvise orienteringen basert på sann nord i stedet for magnetisk nord, kan påvise inklinasjonen for skipets skrog og er hendig. Med GPS gyroen blir gyro-grensesnitt og beregninger av skipets gyreringshastighet unødvendig.

Når det er ønskelig å virkeliggjøre foreliggende oppfinnelse ved å anvende eller modifisere den anordning som er vist på figur 2 for dermed å ta med GPS gyroen, flere GPS antenner som for eksempel feltantenner, som er i avstand fra hverandre på overflaten av beholderen 40a og deretter en krets for beregning av posisjonen og orienteringen basert på det mottatte resultat fra de flere GPS antenner er installert inne i beholderen 40a. Den plass som kreves mellom de respektive GPS antenner og er nødvendig for GPS gyroen er høyst noen titalls centimeter. Kretsen til påvisning av orienteringen basert på den mottatte utgang fra de flere antenner kan utføres ved modifisering av den GPS mottaker som er vist på figur 2 (ved å tilføye en særlig operasjonsrutine som muliggjør beregning av posisjoner og orienteringer for et flertall punkter). Derfor, selv om GPS gyroen er tatt med blir størrelsen på beholderen 40a bare ubetydelig større og flyttbarheten av beholderen mellom forskjellige skip blir ikke påvirket. Det skal påpekes at GPS antennene for GPS gyroen kan benyttes til frembringelse av GPS signaler og påvisning av posisjoner.

Det er også mulig å anbringe en del av langdistanseanordningen 50, dvs. kretsen som er knyttet til trådløse kommunikasjoner, i beholderen 40a og montere den tilhørende antenne 50a på utsiden av beholderen 40a. Ved på denne måte å utforme kretsene

(særlig styringen 40f og radiokretsen som er knyttet til langdistansefunksjonen) som er plassert i beholderen 40a slik at en del av langdistansefunksjonen blir tatt med oppnås fordeler svarende til de som er beskrevet i forbindelse med den første utførelse. Slike fordeler innbefatter å ta navigasjonsassistanse fra for eksempel INMARSAT-C eller ORBCOMM med reduksjon av antall kanaler i den innenbordsoverføringsbane mellom overdekksenheten og underdekksenheten sammenlignet med utførelsen som er vist på fig. 14, samt forenkler installasjonen ved overføring av utstyret og eliminerer langdistansegrensesnittet. For å ta med langdistansefunksjonen benyttes det en anordning for eksempel den som er vist på fig. 12 der en del av langdistansefunksjonen svarende til grensesnittfunksjonen for mannskapet er vist som langdistanseanordningen 50c.

(5) Tillegg

I tillegg til anvendelse av utstyr som brukes på skip eller i overdekksenheten kan foreliggende oppfinnelse også anvendes der det ikke er nødvendig å gi mottatt informasjon som utgang. Eksempler på slike anvendelser innbefatter en enhet for en ubemannet stasjon, dvs. en flytende hjelpeenhet for AIS som er montert på en flytende konstruksjon plassert fast i et bestemt sjøområde, for eksempel på en lekter, et fyrtårn, en kunstig øy eller annen flytende konstruksjon for eksempel en bøye.

Når det er ønskelig å anvende foreliggende oppfinnelse på det ovennevnte området kan VHF piskantennen 40c monteres på overflaten av beholderen 40a og VHF radiokretsen 40e kan lagres i beholderen 40a for å sende og motta meldingen. Ved en slik utforming mottar VHF radiokretsen 40e meldingen fra omgivende skip eller kyststasjonen styrt av styringen 40f, mens det automatisk sendes en melding til disse. Informasjonen som sendes innbefatter den statiske informasjon for å klassifisere eller identifisere eller angi posisjonen av en bestemt flytende konstruksjon der foreliggende oppfinnelse er installert. Hvis en slik flytende konstruksjon er utsatt for betydelig bevegelse kan den aktuelle posisjon eller lignede sendes som den dynamiske informasjon. Fordi denne enhet er kompakt der en eller flere kretser og antenner er bygget inn i en enkel beholder, kan den lettere monteres på en bøye eller lignende enn en enhet som er utformet som på figurene 13 eller 14. I tillegg kan enheten drives bare ved tilførsel av strøm fordi mottatt informasjon ikke behøver å være utgang.

Claims

1. Overdekksenhet (40) for et automatisk identifikasjonssystem for installering på et skip,karakterisert vedat det omfatter en beholder (40a), en meldingsantenne (40c) montert på en beholderoverflate, en radiokrets (40e) anbrakt i beholderen og arrangert for sending av en sendt melding og mottaking av en mottatt melding via meldingsantennen, en styring (40f) installert i beholderen for styring av sende- og mottakingsoperasjonene for radiokretsen, en koblingsanordning for løsbar kobling av elementer som er anbrakt i beholderen med en innenbordsoverføringsbane (40k), og en strømtilførselsanordning (40h) for mating av strøm til de elementer som er anbrakt i beholderen, hvori strømtilførselsanordningen er dannet av én, eller en kombinasjon av én eller flere, av (i) en koblingsanordning for kobling av elementene i beholderen til en utvendig strømkilde, (ii) en celle som er anbrakt i beholderen for tilførsel fra en utladningsutgang fra cellen som en strømkilde til elementene som er anbrakt i beholderen, og (iii) en generatoranordning tilknyttet beholderen for tilførsel av generert strøm fra generatoranordningen til elementene som er anbrakt i beholderen, hvilken styring er tilpasset for å tilføre informasjon som skal inneholdes i den sendte meldingen og for å utgi informasjon som er inneholdt i den mottatte meldingen gjennom innenbordsoverføringsbanen når koblet til koblingsanordningen.

2. Overdekksenhet som angitt i krav 1, videre omfattende en måleanordning (30, 40g) som er lagret i beholderen for frembringelse av dynamisk informasjon, slik som for eksempel en gjeldende posisjon, seilingshastighet eller seileretning for et skip på hvilket enheten er installert, som skal bli inkludert i den sendte meldingen.

3. Overdekksenhet som angitt i krav 2, videre omfattende en posisjoneringsantenne (30a, 40b) montert på utsiden av beholderen, og hvori måleanordning innbefatter en radioposisjonsbestemmende anordning for frembringelse av den dynamiske informasjon innbefattende skipets posisjon basert på et navigasjonssignal som er mottatt på en trådløs måte via posisjoneringsantennen.

4. Overdekksenhet som angitt i krav 3, videre omfattende en radom (40d) for å dekke posisjoneringsantennen, hvori posisjoneringsantennen er en plan antenne anordnet på beholderens utside, og meldingsantennen er en piskantenne med et polarisasjonsplan som utstrekker seg i rett vinkel til det til den plane antennen, hvilken piskantenne har en ende som går gjennom radomen og stikker ut.

5. Overdekksenhet som angitt i krav 4, videre innbefattende en kabel (40u) for kobling av piskantennen til radiokretsen, og hvori den plane antennen og piskantennen deler en jordkoblet leder som skaffer et jordpotensial, og kabelen i assosiasjon med den plane antenne er konfigurert slik at den jordkoblede lederen tjener som den jordkoblede leder for både den plane antennen og piskantennen.

6. Overdekksenhet som angitt i krav 5, hvori beholderen innbefatter en ledende del som opptar en del av beholderens overflate for elektrisk ledning med overflaten av den plane antennen, hvilken ledende del tjener som jordkoblet leder for piskantennen.

7. Overdekksenhet som angitt i krav 5, hvori kabelen for å forbinde piskantennen og radiokretsen er en koaksialkabel, og en koaksial koblingsanordning (40t) er tilveiebrakt for løsbar forbindelse mellom piskantennen og radiokretsen, hvilken koaksiale koblingsanordning har en utvendig leder som er forbundet med den jordkoblede lederen for den plane antenne.

8. Overdekksenhet som angitt i krav 5, hvori den koaksiale kabelen (40u) har en indre leder (40i) som er isolert fra den utvendige lederen, hvilken indre leder er forbundet med den nevnte stråledel for piskantennen, for derved å koble piskantennen til radiokretsen.

9. Overdekksenhet som angitt i krav 8, hvori den koaksiale kabelen (40u) har en endetuppdel der den utvendige lederen er fjernet over en bestemt lengde og der den indre lederen er forbundet med stråledelen for piskantennen, hvilken endetuppdel av den indre lederen tjener som en stråledel som fortsetter fra stråledelen for piskantennen.

10. Overdekksenhet som angitt i krav 8, hvori den plane antennen har et gjennomgående hull som penetrerer gjennom den jordkoblede lederen, og hvilken piskantennen har en leder som passerer gjennom det gjennomgående hull og stikker inn i beholderen, hvilken leder er en del av piskantennens stråledel eller er en leder som er forbundet med piskantennens stråledel, hvilken leder som kobler den indre lederen av den koaksiale kabelen med stråledelen for piskantennen i en posisjon nærmere til det indre av beholderen fra det gjennomgående hullet i den plane antenne, hvilken indre leder i den koaksiale kabelen er tilveiebrakt i det indre av beholderen og strekker seg fra det gjennomgående hullet.

11. Overdekksenhet som angitt i krav 4, videre omfattende en koaksial kabel (40u) som forbindelse mellom piskantennen og radiokretsen, og en koaksial koblingsanordning (40t) som løsbar forbindelse mellom piskantennen og radiokretsen, hvori radomen har et gjennomgående hull for gjennomføring av en ende av piskantennen til radomens utside.

12. Overdekksenhet som angitt i krav 1, hvori minst en del av beholderen er utført som en varmeleder, overdekksenheten omfatter en varmegenererende del som er plassert i beholderen til frembringelse av varme under drift, og varmelederen er anbrakt i kontakt med eller nær inntil innsiden av beholderen på en slik måte at varme som frembringes av den varmegenererende delen som er plassert i beholderen blir overført til den omgivende luft via beholderen.

13. Overdekksenhet som angitt i krav 1, videre omfattende en langdistanseantenne (50a) montert på utsiden av beholderen , og en langdistanseanordning (50) anbrakt i beholderen og anpasset til å bruke langdistanseantennen til sending og mottakning av langdistansesignalet, hvori styringen er anpasset for å la langdistanseanordningen sende en del av den informasjon som tilføres fra en grensesnittanordning (50c) for mannskapet via innenbordsoverføringsbanen, når forbundet ved koblingsanordningen, i form av langdistansesignalet, og å levere det langdistansesignal som er mottatt av langdistanseanordningen til grensesnittanordningen for mannskapet via innenbordsoverføringsbanen.

14. Skipsmontert anlegg for et automatisk identifikasjonssystem,karakterisert vedat det omfatter en overdekksenhet som angitt i krav 1, en grensesnittanordning for mannskapet, og en innenbordsoverføringsbane (40k) som er ledningsført eller trådløs.

15. Skip,karakterisert vedat det omfatter et skipsmontert anlegg for et automatisk identifikasjonssystem som angitt i krav 14.