NO330424B1 - Nukleosidderivater, fremstilling av slike, farmasoytiske preparater omfattende slike, slike forbindelser for behandling av sykdommer samt anvendelse av slike for fremstilling av preparater for behandling av sykdom - Google Patents

Abstract

Det beskrives nukleosid-derivater for behandling av Hepatitt C virale infeksjoner omfattende forbindelser med formel I, farmasøytiske preparater omfattende disse forbindefser og metoder for behandling eller forebygging av Hepatitt C virus medierte sykdommer ved anvendelse av nevnte forbindelser i monoterapi eller i kombinasjonsterapi. Det beskrives videre en fremgangsmåte for fremstilling av 1',3'4'-triacyl pyrimidin-nukleosid fra a N,1',3',4'- tetraacylpyrimidin-nukleosid.

Description

Oppfinnelsen angår nukleosidderivater, fremstilling av slike, farmasøytiske preparater omfattende slike, slike forbindelser for behandling av sykdommer samt anvendelse av slike for fremstilling av preparater for behandling av sykdom innenfor området antiviralterapi og spesielt for behandling av Hepatitt C Virus (HCV) medierte sykdommer.

Hepatitt C virus er den ledende årsak til kronisk leversykdom over hele verden. Pasienter infisert med HCV har risiko for å utvikle levercirrhose og påfølgende hepatocellulært karsinom og således er HCV hovedindikasjonen for levertransplantasjon. Bare to godkjente terapier er for tiden tilgjengelige for behandling av HCV -infeksjon (R. G. Gish, Sem. Lever. Dis., 1999 19:5). Disse er interferon-a-monoterapi og, senere, kombinasjonsterapi av nukleosidanalogen, ribavirin (Virazol), med interferon-a.

Mange av medikamentene godkjent for behandling av virale infeksjoner er nukleosider eller nukleosidanaloger, og mesteparten av disse nukleosidanalog medikamentene blir omdannet til de tilsvarende trifosfater in vivo. Trifosfatene hemmer viral polymerase-enzymer som hindrer viralreplikasjon. Denne omdannelsen til trifosfatet er vanlig mediert av cellulære kinaser og derfor er den direkte evaluering av nukleosider som inhibitorer av HCV-replikasjon bare hensiktsmessig utført ved anvendelse av et celle-basert forsøk. For HCV mangler tilgjengeligheten av et sant celle-basert viral replikasjonsforsøk eller dyremodell av infeksjon.

Hepatitt C-virus tilhører familien av Flaviridae. Det er et RNA-virus, RNA-genomet koder for et stort polyprotein som etter prosessering gir det nødvendige replikasjonsmaskineri for å sikre syntese av avkom-RNA. Det er antatt at mesteparten av de ikke-strukturelle proteiner kodet for av HCV RNA-genomet er involvert i RNA-replikasjon. Lohmann et al.

[V. Lohmann et al, Science, 1999,285:110-113] har beskrevet konstruksjonen av en Human Hepatom (Huh7) cellelinje hvor subgenomisk HCV RNA-molekyler er innført og vist å replikere med høy effektivitet. Det er antatt at mekanismen av RNA-replikasjon i disse cellelinjer er identisk med replikasjonen av full-lengde HCV RNA-genom i infiserte hepatocytter. De subgenomiske HCV cDNA-kloner anvendt for isoleringen av disse cellelinjer har dannet basis for utviklingen av et celle-baserte forsøk for å identifisere nukleosidanalog-inhibitorer av HCV-replikasjon.

US patentsøknad med serienr. 10/167,106, innlevert 11. juni, 2002, betegnet "4'-substituerte nukleosid-derivater som inhibitorer av HCV RNA-replikasjon", beskriver forbindelser relatert til foreliggende oppfinnelse.

Nukleosid-derivater viser ofte høye nivåer av biologisk aktivitet; imidlertid er deres praktiske nytte ofte begrenset av suboptimale fysiske egenskaper og dårlig farmakokinetikk. Foreliggende oppfinnelse angår kjemiske derivater av 4'-substituerte nukleosider med forbedrete fysiokjemiske og farmakokinetiske egenskaper. Disse derivatene gjennomtrenger tarm-mukosa mer effektivt, hvoretter en rekke enzymer til stede i cytoplasmaet, blod eller serum omdanner derivatet til det ikke-derivatiserte nukleosidet. Disse "pronukleotider" kan forbedre egenskapene så som aktivitet, biotilgjengelighet eller stabilitet av foreldrenukleotidet. Administrering av forbindelser med formel I til pattedyr infisert med HCV hemmer subgenomisk HCV-replikasjon i en hepatom cellelinje.

hvor:

R<1>og R<2>uavhengig er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, COR<5>, C(=0)OR<5>, C(=0)SR<5>, C(=0)NHR<5>og COCH(R<6>)NHR<7>;

R<3>og R<4>er uavhengig av hverandre valgt fra gruppen bestående av hydrogen, COR<5>, C02R<5>og COCH(R<6>)NHR<7>eller R<3>og R<4>tatt sammen er valgt fra gruppen bestående av CH2, C(CH3)2og CHPh;

R<5>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av Ci-ig uforgrenet eller forgrenet-alkyl, Ci-ig uforgrenet eller forgrenet-alkenyl, Ci-ig uforgrenet eller forgrenet-alkynyl, Ci-ig lavere-halogenalkyl, C3.g-cykloalkyl, alkyl substituert C3.g-cykloalkyl, fenyl eventuelt uavhengig substituert med én til tre substituenter valgt fra gruppen bestående av halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, lavere tioalkyl, lavere alkylsulfinyl, lavere alkylsulfonyl, nitro og cyano, CH2Ph hvor i fenylring eventuelt er substituert som beskrevet ovenfor og CH2OPh hvor i fenylring eventuelt er substituert som beskrevet ovenfor;

R<6>er valgt fra gruppen bestående av sidekj edene av naturlig forekommende aminosyrer og Ci-s uforgrenet eller forgrenet-alkyl;

R<7>er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, R<5>OCO og;

hydrater, solvater, klatrater og syreaddisjonssalter derav;

med det forbehold at minst én av R<1>, R<2>, R<3>eller R<4>er forskjellig fra hydrogen.

Forbindelser med formel I er anvendelige som midler alene eller i kombinasjon med en immunsystem-modulator, et antiviralt middel eller et anti-inflammatorisk middel for behandling av behandling av sykdommer mediert av Hepatitt C-virus.

Oppfinnelsen tilveiebringer også de ovenfor nevnte forbindelser for behandling av sykdommer samt anvendelse av disse for fremstilling av preparater for behandling av sykdommer mediert av Hepatitt C-virus ved administrering av en forbindelse med formel I. Oppfinnelsen omfatter videre preparater omfattende forbindelsene over og farmasøytisk akseptable hjelpestoffer.

Prodrug-forbindelser eller bioforløpere av foreldrenukleosidet og blir omdannet in vivo til forbindelsen med formel I hvor R1, R2, R<3>og R<4>er hydrogen. Prodrug-forbindelser kan typisk være acyl-derivater, aminosyreestere, alkoksykarbonyl, aryloksykarbonyl, tioalkylkarbonyl og aryltiokarbonylnukleosid eller farmasøytisk akseptable salter derav.

En utførelsesform av oppfinnelsen er et nukleosid-derivat i henhold til formel I hvor R<1>,R<2>,R<3>,R<4>, R<5>, R<6>og R7 uavhengig er valgt fra gruppene definert ovenfor med det forbehold at minst én avR<1>,R<2>,R<3>ellerR<4>er forskjellige fra hydrogen.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen, tilveiebringes en forbindelse med formel I hvorR<1>,R2,R<3>og R<4>hver uavhengig er COR<5>, C(=0)OR<5>eller C(=0)SR<5>og hver R<5>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av Ci-ig uforgrenet eller forgrenet lavere-alkyl, fenyl og CH2OPh.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen, tilveiebringes en forbindelse med formel I hvorR<1>,R2, R<3>og R<4>er COR<5>og hver R<5>uavhengig er valgt fra gruppen bestående av Ci-ig uforgrenet eller forgrenet lavere-alkyl, fenyl og CH2OPI1.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen, tilveiebringes en forbindelse med formel I hvorR<1>er COR<5>, C(=0)OR<5>, C(=0)SR<5>eller COCH(R<6>)NHR<7>;R2,R<3>og R<4>er hydrogen; og, R<5>ellerR<6>og R<7>er som definert ovenfor.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen, tilveiebringes en forbindelse med formel I hvor R<1>er COR<5>, C(=0)OR<5>, C(=0)SR<5>eller COCH(R<6>)NHR<7>;R2, R<3>og R<4>er hydrogen;R<5>er valgt fra en gruppe bestående av Ci_ig uforgrenet eller forgrenet lavere- alkyl, C3.8-cykloalkyl, fenyl og CH2OPI1eller R<6>er valgt fra gruppen bestående av Ci.5uforgrenet eller forgrenet-alkyl og sidekjeden av en naturlig forekommende aminosyre og R<7>er som definert ovenfor.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen, tilveiebringes en forbindelse med formel I hvor R<2>er valgt fra gruppen bestående av COR<5>, C(=0)OR<5>, C(=0)SR<5>og COCH(R<6>)NHR<7>;R<1>, R<3>og R<4>er hydrogen; og R<5>eller R<6>og R<7>er som definert ovenfor.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen, tilveiebringes en forbindelse med formel I hvor R<2>er valgt fra gruppen bestående av COR<5>, C(=0)OR<5>, C(=0)SR<5>og COCH(R<6>)NHR<7>;R<1>, R<3>og R<4>er hydrogen; R<5>er valgt fra gruppen bestående av er Ci_i<g>uforgrenet eller forgrenet-alkyl, C3_g-cykloalkyl og fenyl eller R<6>er C1.5uforgrenet eller forgrenet-alkyl eller sidekjeden av en naturlig forekommende aminosyre og R7 er som definert ovenfor.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen, tilveiebringes en forbindelse med formel I hvor R<2>er COCH(R<6>)NH2; R<1>,R<3>,R<4>og R<7>er hydrogen; og, R<6>er valgt fra gruppen bestående av C1-5uforgrenet eller forgrenet-alkyl eller CH2Ph.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen, tilveiebringes en forbindelse med formel I hvor R<1>og R2 uavhengig er valgt fra gruppen bestående av COR<5>, C(=0)OR<5>, C(=0)SR<5>og COCH(R<6>)NHR<7>; R<3>og R<4>er hydrogen; og, R<5>og/ellerR<6>ogR<7>uavhengig er valgt fra gruppen definert ovenfor.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen, tilveiebringes en forbindelse med formel I hvor R<1>er hydrogen; R<2>, R<3>og R<4>er valgt fra gruppen bestående av COR<5>, C(=0)OR<5>eller C(=0)SR<5>;og R<5>uavhengig er valgt fra gruppen definert ovenfor.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes en forbindelse hvor R<1>er hydrogen; R2 er COR<5>, C(=0)OR<5>,C(=0)SR<5>eller COCH(R6)NHR7; R<3>og R<4>tatt sammen er valgt fra gruppen bestående av CH2, C(CH3)2og CHPh; og, R<5>eller R<6>og R<7>uavhengig er valgt fra gruppen ovenfor.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen, tilveiebringes en forbindelse med formel I hvor R<1>og R<2>er hydrogen;R<3>og R<4>tatt uavhengig er valgt fra gruppen bestående av COR<5>, C(=0)OR<5>, C(=0)SR<5>og COCH(R<6>)NHR7;og, R<5>eller R6 og R<7>uavhengig er valgt fra gruppen ovenfor.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen, tilveiebringes en forbindelse med formel I hvor R<1>og R<2>er valgt fra gruppen bestående av COR<5>, C(=0)OR<5>, C(=0)SR<5>og COCH(R<6>)NHR<7>; R<3>og R<4>tatt sammen er valgt fra gruppen bestående av CH2, C(CH3)2og CHPh; R7 er hydrogen eller C(=0)OR<5>;og R<5>og/eller R<6>uavhengig er valgt fra gruppen definert ovenfor.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen, tilveiebringes en forbindelse med formel I hvor R<1>og R<2>er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, COR<5>, C(=0)OR<5>og COCH(R<6>)NHR<7>; R<3>og R<4>er uavhengig av hverandre valgt fra gruppen bestående av hydrogen, COR<5>, C02R<5>og COCH(R<6>)NHR<7>eller R<3>og R<4>tatt sammen er valgt fra gruppen bestående av CH2, C(CH3)2og CHPh; R<5>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av C1-6uforgrenet eller forgrenet-alkyl, C1-6uforgrenet eller forgrenet-alkenyl, C1-6uforgrenet eller forgrenet-alkynyl, C1-6lavere-halogenalkyl, Ca-g-cykloalkyl, alkyl substituert C3.8-cykloalkyl, fenyl eventuelt uavhengig substituert med én til tre substituenter valgt fra gruppen bestående av halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, lavere tioalkyl, lavere alkylsulfinyl, lavere alkylsulfonyl, nitro og cyano, CH2Ph hvor i fenylring eventuelt er substituert som beskrevet ovenfor og CH2OPh hvor i fenylring eventuelt er substituert som beskrevet ovenfor; R<6>og R7 er som definert ovenfor, med det forbehold at minst én av R<1>, R<2>, R<3>eller R<4>er forskjellig fra hydrogen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er nukleosid-derivater i henhold til formel I hvor R<1>, R<2>,R<3>,R<4>,R<5>, R<6>og R<7>som definert ovenfor anvendelige midler i fremstilling av preparater for kontroll av sykdommer mediert av HCV.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er forbindelser med formel I hvor R<1>, R<2>, R<3>eller R<4>er hver uavhengig valgt fra gruppen bestående av COR<5>, C(=0)OR<5>og C(=0)SR<5>og R<5>uavhengig er valgt fra gruppen definert ovenfor anvendelige midler i fremstilling av preparater for kontroll av sykdommer mediert av HCV.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er forbindelser med formel I hvor R<1>, R<2>, R<3>eller R<4>er hver COR<5>og hver R<5>uavhengig er valgt fra gruppen bestående av Cmj uforgrenet eller forgrenet-alkyl, fenyl og CH2OPI1anvendelige midler i fremstilling av preparater for kontroll av sykdommer mediert av HCV.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er forbindelser med formel I hvor R<1>er valgt fra gruppen bestående av COR<5>, C02R<5>, C(=0)SR<5>og COCH(R<6>)NHR7;R<2>, R<3>og R<4>er hver hydrogen; og, R<5>eller R<6>og R7 er som definert ovenfor anvendelige midler i fremstilling av preparater for kontroll av sykdommer mediert av HCV.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er forbindelser med formel I hvor R<1>er valgt fra gruppen bestående av COR<5>, C(=0)OR<5>, C(=0)SR<5>og COCH(R<6>)NHR7;R<2>, R<3>og R<4>er hver hydrogen; R<5>er valgt fra en gruppe bestående av Q.ig uforgrenet eller forgrenet lavere-alkyl, C3_g-cykloalkyl, fenyl og CH2OPh eller R<6>er valgt fra gruppen bestående av Ci.5uforgrenet eller forgrenet-alkyl og sidekjeden av en naturlig forekommende aminosyre og R<7>er hydrogen anvendelige midler i fremstilling av preparater for kontroll av sykdommer mediert av HCV.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er forbindelser med formel I hvor R2 er valgt fra gruppen bestående av COR<5>, C(=0)OR<5>, C(=0)SR<5>og COCH(R<6>)NHR<7>;<R1,>R<3>og R<4>er hydrogen; og, R e eller R f. og R Her som definert ovenfor anvendelige midler i fremstilling av preparater for kontroll av sykdommer mediert av HCV.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er forbindelser med formel I hvor R2 er valgt fra gruppen bestående av COR<5>, C02R<5>og COCH(R<6>)NHR<7>;R1, R<3>og R<4>er hydrogen; R<5>er valgt fra en gruppe bestående av Ci-ig uforgrenet eller forgrenet-alkyl, C3-g-cykloalkyl, fenyl og CH2OPI1eller R<6>er C1.5uforgrenet eller forgrenet- alkyl eller sidekjeden av en naturlig forekommende aminosyre og R<7>er hydrogen anvendelige midler i fremstilling av preparater for kontroll av sykdommer mediert av HCV.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er forbindelser med formel I hvor R2 er COCH(R<6>)NHR<7>; R<1>, R<3>og R<4>er hydrogen; R<6>er valgt fra gruppen bestående av C1.5uforgrenet eller forgrenet-alkyl og CH2PI1; og, R<7>er hydrogen anvendelige midler i fremstilling av preparater for kontroll av sykdommer mediert av HCV.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er forbindelser med formel I hvor R3 og R<4>er hydrogen; og, R<1>, R<2>, R<5>, R<6>og R7 uavhengig er valgt fra gruppene definert ovenfor anvendelige midler i fremstilling av preparater for kontroll av sykdommer mediert av HCV.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er forbindelser med formel I hvor R<1>er hydrogen; R<2>, R<3>og R<4>uavhengig er valgt fra gruppen bestående av COR<5>, C(=0)OR<5>og C(=0)SR<5>og, hver R<5>uavhengig er valgt fra gruppen definert ovenfor anvendelige midler i fremstilling av preparater for kontroll av sykdommer mediert av HCV.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er forbindelser med formel I hvor R<1>er hydrogen; R<3>og R<4>, tatt sammen, er valgt fra gruppen bestående av CH2, C(CH3)2og CHPh; R<2>, R<5>eller R° og R' er som definert ovenfor anvendelige midler i fremstilling av preparater for kontroll av sykdommer mediert av HCV.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er forbindelser med formel I hvor R<1>og R<2>er hydrogen;R<3>,R4, R<5>og/eller R<6>og R<7>uavhengig er valgt fra gruppen definert ovenfor anvendelige midler i fremstilling av preparater for kontroll av sykdommer mediert av HCV.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er forbindelser med formel I hvor R3 og R<4>tatt sammen er valgt fra gruppen bestående av CH2, C(CH3)2og CHPh;R<1>, R<2>, R<5>og/ellerR<6>ogR<7>uavhengig er valgt fra gruppen definert ovenfor anvendelige midler i fremstilling av preparater for kontroll av sykdommer mediert av HCV.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er forbindelser med formel I, hvor R<1>til R7 er som definert ovenfor anvendelige midler i fremstilling av preparater for kontroll av sykdommer mediert av HCV.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen, er et farmasøytisk preparat omfattende en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel I, hvor R<1>, R<2>, R<3>,R4,R5,R<6>og R<7>er som definert ovenfor, i kombinasjon med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere, fortynningsmiddel eller tilsetningsmiddel med det forbehold at minst én av R<1>, R<2>,R<3>eller R<4>er forskjellig fira hydrogen.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen, tilveiebringes en fremgangsmåte for omdannelse av en N-acylcytidinforbindelse IVa til en cytidinforbindelse IVb ved selektiv spaltning av en N-acylgruppe fra IVa

hvorR<2>,R<3>,R<4>og R<5>er som definert ovenfor, nevnte prosess omfattende å kontakte en løsning av nevnte N-acylpyrimidinnukleosid med ZnBr2i et protisk løsningsmiddel R<a>OH hvor Ra er hydrogen eller Cm alkyl.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen, tilveiebringes en fremgangsmåte for omdannelse av IVa til IVb hvor R<2>, R<3>, R<4>og R<5>er som definert ovenfor, nevnte prosess omfatter å kontakte en løsning av nevnte N-acylpyrimidinnukleosid med ZnBr2i metanol og optimalt med et aprotisk organisk løsningsmiddel.

Om ikke på annen måte definert i kravene gjelder følgende definisjoner:

Uttrykket "en" enhet som anvendt her, angir én eller flere av den enheten; for eksempel en forbindelse angir én eller flere forbindelser eller minst én forbindelse. Som sådan, kan betegnelsene "a" (eller "an"), "en eller fler" og "minst en" anvendes om hverandre her.

Uttrykket "som definert ovenfor" angir den første definisjon for hver gruppe som gitt i definisjonen med formel I.

Betegnelsene "valgfri" eller "eventuelt" som anvendt her, betyr at en beskrevet hendelse eller omstendighet kan eller kan ikke forekomme og at beskrivelsen omfatter tilfeller hvor nevnte hendelse eller omstendighet forekommer og tilfeller hvor det ikke. For eksempel "eventuelt substituert fenyl" betyr at fenylen kan eller kan ikke være substituert og at beskrivelsen omfatter både usubstituert fenyl og fenyl hvor det er substitusjon.

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan ha asymmetriske sentere lokalisert på sidekjeden av en karboksylsyreester, amid eller karbonatgruppe som produserer diastereomerene når bundet til nukleosidet. Alle stereoisomerer på sidekjeden av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er påtenkt, enten i blanding eller i ren eller hovedsakelig ren form. Definisjonen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen omfatter alle mulige stereoisomerer og deres blandinger. Det omfatter også de racemiske former så vel som de isolerte optiske isomerer. De racemiske former kan spaltes ved fysikalske metoder, så som for eksempel fraksjonert krystallisering, separering eller krystallisering av diastereome derivater eller separering ved kiral kolonnekromatografi. De individuelle optiske isomerer kan oppnås fra racematene ved konvensjonelle metoder, så som for eksempel saltdannelse med en optisk aktiv syre fulgt av krystallisering.

Alle konfigurasjonene isomerer av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er påtenkt, enten i blanding eller i ren eller hovedsakelig ren form. Definisjonen av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter både cis- and /rø/rø-isomerer av cykloalkylringer.

Betegnelsen "alkyl" som anvendt her, betyr en uforgrenet eller forgrenet hydrokarbon-rest inneholdende 1 til 18 karbonatomer. Foretrukne alkylgrupper er uforgrenet eller forgrenede hydrokarbonrester hvilket bekrefter 1 til 12 karbonatomer. Betegnelsen "lavere alkyl" betyr en uforgrenet eller forgrenet hydrokarbonrest inneholdende 1 til 6 karbonatomer. Representative lavere alkylgrupper omfatter metyl, etyl, propyl, /'-propyl, w-butyl, /-butyl,/-butyl eller pentyl.

Betegnelsen "halogenalkyl" som anvendt her, betyr en uforgrenet eller forgrenet-alkylgruppe som definert ovenfor hvor 1, 2, 3 eller fler hydrogenatomer er substituert med et halogen. Eksempler er 1-fluormetyl, 1-klormetyl, 1-brommetyl, 1-jodmetyl, trifluormetyl, triklormetyl, tribrommetyl, trijodmetyl, 1-fluoretyl, 1-kloretyl, 1-brometyl, 1-jodetyl, 2-fluoretyl, 2-kloretyl, 2-brometyl, 2-jodetyl, 2,2-dikloretyl, 3-brompropyl eller 2,2,2-trifluoretyl.

Betegnelsen "cykloalkyl" som anvendt her, betyr en mettet karbocyklisk ring inneholdende 3 til 8 karbonatomer, dvs. cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, cykloheptyl eller cyklooktyl.

Betegnelsen "alkenyl" som anvendt her, betyr en usubstituert [eller substituert] hydrokarbonkjederest som har fra 2 til 18 karbonatomer, fortrinnsvis 2 til 7 og spesielt foretrukket fra 2 til 4 karbonatomer og som har én eller to olefiniske dobbeltbindinger, fortrinnsvis én olefinisk dobbeltbinding. Eksempler er vinyl, 1-propenyl, 2-propenyl (allyl) eller 2-butenyl (krotyl).

Betegnelsen "alkynyl" som anvendt her, betyr en usubstituert hydrokarbonkjede rest som har fra 2 til 18 karbonatomer, fortrinnsvis 2 til 7 og spesielt foretrukket fra 2 til 4 karbonatomer og som har én eller hvor mulig to trippelbindinger[, fortrinnsvis én trippelbinding]. Eksempler er etynyl, 1-propynyl, 2-propynyl, 1-butynyl, 2-butynyl eller 3-butynyl.

Betegnelsen "alkoksy" som anvendt her, betyr en usubstituert uforgrenet eller forgrenet-alkyloksygruppe hvor "alkyl" -delen er som definert ovenfor så som metoksy, etoksy, n-propyloksy, /'-propyloksy, w-butyloksy, /'-butyloksy,/-butyloksy, pentyloksy, heksyloksy, heptyloksy omfattende deres isomerer. "Lavere alkoksy" som anvendt her, betyr en alkoksygruppe med en "lavere alkyl" gruppe som tidligere definert.

Betegnelsen "alkyltio" eller "tioalkyl" som anvendt her, betyr en uforgrenet eller forgrenet (alkyl)S- gruppe hvor "alkyl"-delen er som definert ovenfor. Eksempler er metyltio, etyltio, «-propyltio, /'-propyltio, «-butyltio, /'-butyltio eller f-butyltio.

Betegnelsen "alkoksyalkyl" som anvendt her, betyr en alkoksygruppe som definert ovenfor som er bundet til en alkylgruppe som definert ovenfor. Eksempler er metoksymetyl, metoksyetyl, metoksypropyl, etoksymetyl, etoksyetyl, etoksypropyl, propyloksypropyl, metoksybutyl, etoksybutyl, propyloksybutyl, butyloksybutyl, r-butyloksybutyl, metoksypentyl, etoksypentyl og propyloksypentyl omfattende deres isomerer.

Betegnelsen "hydroksyalkyl" som anvendt her, betyr en uforgrenet eller forgrenet-alkylgruppe som definert ovenfor hvor 1, 2, 3 eller fler hydrogenatomer er substituert med en hydroksygruppe. Eksempler er hydroksymetyl, 1-hydroksyetyl, 2-hydroksyetyl, 1- hydroksypropyl, 2-hydroksypropyl, 3-hydroksypropyl, hydroksyisopropyl og hydroksybutyl.

Betegnelsen "aryl" som anvendt her, betyr en eventuelt substituert monocyklisk eller polycyklisk-aromatisk gruppe omfattende karbon og hydrogenatomer. Eksempler på egnede arylgrupper omfatter, men er ikke begrenset til, fenyl og naftyl (f.eks. 1 -naftyl eller 2- naftyl). Egnede substituenter for aryl er valgt fra gruppen bestående av alkyl, alkenyl, alkynyl, aryloksy, cykloalkyl, acyl, acylamino, alkoksy, amino, alkylamino, dialkylamino, halogen, halogenalkyl, hydroksy, nitro og cyano.

Betegnelsen "acyl" ("alkylkarbonyl") som anvendt her, betyr en gruppe med formel C(=0)R hvor R er hydrogen, uforgrenet eller forgrenet-alkyl inneholdende 1 til 7 karbonatomer eller en fenylgruppe.

Betegnelsene "alkoksykarbonyl" og "aryloksykarbonyl" som anvendt her, betyr en gruppe med formel -C(=0)OR hvor R er alkyl eller aryl henholdsvis og alkyl og aryl er som definert her.

Betegnelsene "tioalkylkarbonyl" og "aryltiokarbonyl" som anvendt her, betyr en gruppe med formel -C(=0)SR hvor R er alkyl eller aryl henholdsvis og alkyl og aryl er som definert her.

Betegnelsen halogen står for fluor, klor, brom eller jod, fortrinnsvis fluor, klor, brom.

Betegnelsen "aminosyre" som anvendt her, angir naturlig forekommende aminosyrer, så vel som til optiske isomerer (enantiomerer og diastereomerene), syntetiske analoger og derivater derav, a-aminosyrer omfatter et karbonatom bundet til en karboksylgruppe, en aminogruppe, et hydrogenatom og en unik "sidekjede" gruppe. Betegnelsen "naturlig forekommende aminosyrer" betyr L-isomerer av de naturlig forekommende aminosyrer. De naturlig forekommende aminosyrer er glycin, alanin, valin, leucin, isoleucin, serin, metionin, treonin, fenylalanin, tyrosin, tryptofan, cystein, prolin, histidin, asparaginsyre, asparagin, glutaminsyre, glutamin, y-karboksyglutaminsyre, arginin, ornithin og lysin. Sidekjedene av naturlig forekommende aminosyrer omfatter: hydrogen, metyl, iso- propyl, wo-butyl, sek-brt<y>U-CH2OH, -CH(OH)CH3, -CH2SH, -CH2CH2SMe,

-(CH2)pCOR hvor R er -OH eller -NH2og p er 1 eller 2, -(CH2)q-NH2hvor q er 3 eller 4, -

(CH2)3-NHC(=NH)NH2, -CH2C6H5, -CH2-p-C6H4-OH, (3-indolinyl)metylen, (4-imidazolyl)metylen.

Betegnelsen "acyleringsmiddel" som anvendt her, angir enten et anhydrid, acylhalogenid eller annet aktivert derivat av en karboksylsyre. Betegnelsen "anhydrid" som anvendt her, angir forbindelser av den generelle struktur RC(0)-0-C(0)R som definert i de tidligere avsnitt. Betegnelsen "acylhalogenid" som anvendt her, angir gruppen RC(0)X hvor X er brom eller klor. Betegnelsen "aktivert derivat" av en forbindelse som anvendt her, angir en transient reaktiv form av den opprinnelige forbindelse som gjør forbindelsen aktiv i en ønsket kjemisk reaksjon, hvor den opprinnelige forbindelse er bare moderat reaktiv eller ikke-reaktiv. Aktivering blir oppnådd ved dannelse av et derivat eller en kjemisk gruppering innen molekylet med et høyere fri energi-innhold enn det til den opprinnelige forbindelse, som gjør den aktiverte form mer mottagelig for å reagere med et annet reagens. I sammenheng med foreliggende oppfinnelse er aktivering av karboksygruppen av spesiell betydning. Betegnelsen acyleringsmiddel som anvendt her, omfatter videre reagenser som produserer karbonater (-OC(=0)OR<5>, karbamater (-NHC(=0)OR<5>), tiokarbonat(-OC(=0)SR<5>) og tiokarbamat (-NHC(=0)SR<5>), derivater så som alkoksyklorkarbonater, R<5>OC(=0)Cl og alkyltioklorkarbonater, R<5>SC(=0)C1, hvor R<5>er som definert ovenfor.

Betegnelsen "beskyttelsesgruppe" som anvendt her, betyr en kjemisk gruppe som (a) bevarer en reaktiv gruppe fra som deltar i en uønskede kjemisk reaksjon; og (b) kan være lett fjernet etter at beskyttelse av den reaktive gruppe ikke lenger er nødvendig. For eksempel er trialkylsilyl en beskyttelsesgruppe for en primær hydroksylfunksjon og en acetonid er en beskyttelsesgruppe for et vicinal diol.

I bilderepresentasjon av forbindelsene gitt gjennom hele denne søknaden, indikerer en fortykket økende linje (~~)en substituent som er ovenfor planet av ringen til hvilken det asymmetriske karbon tilhører og en stiplet linje ( ) indikerer en substituent som er nedenfor planet av ringen til hvilken det asymmetriske karbon tilhører.

Betegnelsen "kombinasjon" som anvendt her, ved referanse til administrering av en rekke medikamenter i et terapeutisk regime ved samtidig eller sekvensiell administrering av medikamentene samtidig eller til ulik tid.

Betegnelsen "kjemisk-derivatisert interferon" som anvendt her, angir et interferonmolekyl kovalent bundet til en polymer som endrer de fysiske og/eller farmakokinetiske egenskaper til interferonet. Slike polymerer omfatter polyalkylenoksyd homopolymerer så som polyetylenglykol (PEG) eller polypropylenglykol (PPG), polyoksyetylenerte polyoler, kopolymerer derav og blokk kopolymerer derav, forutsatt at vannoppløseligheten av blokk kopolymerene blir opprettholdt. Fagfolk på området vil være klar over en rekke tilnærminger til å binde polymeren og interferonet (se for eksempel A. Kozlowski og J. M. Harris J. Control Release 2001 72(l-3):217-24). En liste av kjemisk derivatisert IFNa omfatter peginterferon-a-2a (PEGASYS®) og peginterferon-a-2b (PEGINTRON®).

Forbindelser med formel I viser tautomerisme. Tautomere forbindelser kan eksistere som to eller flere interkonvertable arter. I mange tilfeller resulterer disse enhetene fra et skifte

av et kovalent bundet hydrogenatom mellom to atomer. Tautomere forbindelser eksisterer i likevekt med hverandre, slik at forsøk på å isolere de individuelle tautomerer vanligvis gir en blanding som har kjemiske og fysiske egenskaper i overensstemmelse med en blanding av forbindelser. Likevekten er avhengig av kjemiske trekk innen molekylet. For eksempel i mange alifatiske aldehyder og ketoner, så som acetaldehyd, dominerer keto-formen mens; i fenoler, dominerer enol- formen. Den mest vanlige type av tautomerisme er den som involverer karbonyl, (eller keto) forbindelser og vinylalkoholer (eller enoler som oppstår

fra et hydrogenatom-skift mellom karbon- og oksygenatomene og et ledsagende skift i stillingen av dobbeltbindingen. Foreliggende oppfinnelse omfatter laktamer som kan eksistere som amid eller hydroksy-substituerte heterocykliske former.

Forbindelser med formel I som er basiske kan danne farmasøytisk akseptable salter med uorganiske syrer så som hydrohalogensyrer (f.eks. saltsyre og bromhydrogensyre), svovelsyre, salpetersyre og fosforsyre og med organiske syrer (f.eks. med eddiksyre, vinsyre, ravsyre, fumarsyre, maleinsyre, eplesyre, salicylsyre, sitronsyre, metansulfonsyre og p-toluen sulfonsyre). Dannelsen og isolering av slike salter kan utføres i henhold til metoder kjent på området.

Betegnelsen "solvat" som anvendt her, betyr en forbindelse ifølge oppfinnelsen eller et salt, derav, som videre omfatter en støkiometrisk eller ikke-støkiometrisk mengde av et løsningsmiddel bundet av ikke-kovalent intermolekylære krefter. Foretrukne løsningsmidler er flyktige, ikke-toksiske og/eller akseptable for administrering til mennesker i spormengder.

Betegnelsen "hydrat" som anvendt her, betyr en forbindelse ifølge oppfinnelsen eller et salt derav, som videre omfatter en støkiometrisk eller ikke-støkiometrisk mengde av vann bundet av ikke-kovalente intermolekylære krefter.

Betegnelsen "klatrat" som anvendt her, betyr en forbindelse ifølge oppfinnelsen eller et salt derav i form av et krystallgitter som inneholder rom (e,g., kanaler) som har et gjestemolekyl (f.eks.), et løsningsmiddel eller vann) fanget deri.

Generelt er nomenklaturen anvendt i denne søknaden og gitt i Tabell 1-A basert på AUTONOM™ v,4,0, et Beilstein Institutt datasystem for dannelse av IUPAC systematisk nomenklatur.

Eksempler på representative forbindelser innenfor omfanget ifølge oppfinnelsen er gitt i følgende tabeller 1 og 1-A. Disse eksempler og preparatene er gitt for å sette fagfolk på området i stand til mer klart å forstå og utføre foreliggende oppfinnelse. Forbindelsene med formel I kan fremstilles ved forskjellige metoder kjent på området organisk kjemi.

Forbindelsene med formel I kan fremstilles ved forskjellige metoder kjent på området organisk kjemi generelt og nukleosidanalogsyntese spesielt. Spesifikke metoder for å fremstille forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er illustrert i Eksempler 1-6. Utgangsmaterialene for syntesene er enten lett tilgjengelig fra kommersielle kilder eller er kjent eller kan selv fremstilles ved teknikker kjent på området. Generelle oversikter av fremstilling av nukleosidanaloger er omfattet i de følgende publikasjoner: A. M Michelson "The Chemistry of Nucleosides and Nucleotides", Academic Press, New York 1963. L. Goodman "Basic Principles in Nucleic Acid Chemistry" Ed P O P Ts'0, Academic Press, New York 1974, Vol. 1, kapittel 2.

"Synthetic Procedures in Nucleic Acid Chemistry" Ed W W Zorbach og R S Tipson, Wiley, New York, 1973, Vol. 1 og 2.

H.Vorbriiggen og C. Ruh-Pohlenz (eds) "Handbook of Nucleoside Synthesis" Wiley, New York, 2001.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse blir fremstilt ved acylering av en egnet nukleosidforbindelse. Acylering av alkoholer (J. mars, Advanced organic chemistry John Wiley & Sons, New York 1992 392-398; J. Mulzer Synthesis of Esters, Activated Esters & Lcktons in Comprehensive Organic Synthesis, E. Winterfeldt, ed., vol. 6, Pergamon Press, Oxford 1991, pp,324-340) og aminer (J. mars, supra pp,417-425; H. G. Benz, Synthesis of Amides and Related Compounds in Comprehensive Organic Synthesis, E. Winterfeldt, ed., vol. 6, Pergamon Press, Oxford 1991 pp. 381-411) kan gjennomføres med en rekke acyleringsmidler omfattende syreklorider og syreanhydrider. Andre metoder for aktivering av en karboksylsyre er utviklet og kan anvendes for å fremstille prodruget. Omfanget og mønsteret av acylering blir kontrollert ved anvendelse av egnede beskyttelsesgrupper eller ved forsinking av innføring av hovedaminet inn i pyrimidinbasen.

Tetraacylnukleosider blir lett fremstilt ved acylering av l-((2R,3R,4S,5R)-5-azido-3,4-dihydroksy-5 -hydroksymetyl-tetrahydro-furan-2-yl)-2-okso-1,2-dihydro-pyrimidin-4-yl-ammonium; hydrogensulfat (II) med minst 4 ekvivalenter av acyleringsmiddel (Metode A; Eksempel 1).

Aminer er typisk mer reaktive mot acyleringsmidler enn hydroksylgrupper. Ikke desto mindre for å sikre selektiv acylering av aminet beskyttes substituenthydroksylgruppene før acylering (Metode B; Eksempel 2). Trimetylsilyletere er anvendelige beskyttelsesgrupper for denne transformasjon. Mer detaljert informasjon angående beskyttelse og avbeskyttelse av alkoholer og alternative beskyttelsesgrupper kan finnes i T. W. Green og P. G. M. Wuts, Protective Groups in Organic Synthesis, 3rd utgave, John Wiley & Sons, New York, 1999 og Harrison og Harrison et al, Compendium ofSynthetic Organic Methods, Vol. 1-8 John Wiley and Sons, 1971-1996.

Selektiv acylering av tre hydroksysubstituenter blir fullført ved å utføre acyleringen på det tilsvarende uridinnukleosid II, som mangler den reaktive aminsubstituenten på den heteroaromatiske ring og deretter omdannelse av uridin til et cytidin. Det acylerte uridin kan omdannes til cytidin ved anvendelse av metoden beskrevet av A. D. Borthwick et al., ( J. Med. Chem. 1990, 33(1): 179; se også K. J. Divakar og C. B. Reese J. Chem Soc, Perkin Trans. I 1982 1171-1176 og Maag et al. J. Med. Chem. 1992 35:1440-1451). Oppfinnelsen tilveiebringer videre en metode for selektiv spaltning av N-acylgruppen fra et N-acylert nukleosid ved å kontakte N-acylforbindelsen med sinkbromid i et protisk løsningsmiddel.

Selektiv acylering av 5-hydroksygruppen og aminet ble oppnådd ved beskyttelse av vicinal 2',3'-hydroksygrupper av et karbohydrat før acylering av den primære alkohol (Metode E; Eksempel 5). Beskyttelsesgrupper for vicinal dioler omdanner ofte diolen til en dioksolan eller dioksanring (se Green supra; Harrison og Harrison supra). Mest vanlig omfatter disse beskyttelsesgrupper aldehyder og ketoner som lett danner dioksolaner. Ketoner som har funnet spesiell nytte som diol beskyttelsesgrupper omfatter aceton og C5.7-cykloalkanoner. Spaltning av dioksolaner eller dioksaner for å regenerere diolen er generelt oppnådd med vandig syre og et organisk medløsningsmiddel. Benzaldehyd danner lett acetaler med vie dioler som kan avbeskyttes ved hydrogenolyse eller sur hydrolyse. Metoksysubstitusjon på benzaldehydet øker hastigheten av sur hydrolyse og tillater også spaltning av dioksolanet under oksydative betingelser, f.eks. Ce(NH4)2(N03)6. Nitrobenzaldehyder gir dioksolaner som kan være fotokjemisk spaltet. Cykliske ortoestere, f.eks. etoksymetylenacetal har vært anvendt som diol beskyttelsesgrupper. Disse forbindelser kan spaltes under mildt sure betingelser; imidlertid er det innledende produkt en ester som må være hydrolysert for å regenerere diolen. Cyklisk analog 2-oksacyklopentyliden ortoester gir diolen direkte ved syrehydrolyse. Cykliske karbonater og cykliske boronater har også funnet nytte som diol beskyttelsesgrupper. Hvilken som helst av disse diol beskyttelsesgrupper kan tilpasses til foreliggende prosess.

5'-Monoacyl-derivater er tilgjengelig ved beskyttelse av 2',3' vicinal diolen av et uridinderivat. Acylering av den gjenværende reaktive hydroksyl er fulgt av omdannelse av uridinbasen til den tilsvarende cytidinbasen som beskrevet ovenfor og avbeskyttelse av vicinal diolen (Metode D; Eksempel 4). Alternativt kan N-acylgruppen av en N,l'-diacylcytidinforbindelse hvor 3' og 4' alkoholer er beskyttet være selektivt spaltet med sinkbromid for å produsere den beskyttede monoacylforbindelse som kan bli ytterligere avbeskyttet (R. Kierzek et al. Tetrahedron Lett. 1981 22(38):3762-64).

Forbindelsene over kan administreres enten alene (dvs. monoterapi) eller i kombinasjon med andre terapeutiske midler (f.eks. "kombinasjonsterapi"). Kombinasjonsterapi kan bestå av en HCV-polymeraseinhibitor og immune modulatorer som stimulerer naturlige immunresponser til viruset og viral infiserte celler så som interferoner, kjemisk modifiserte interferoner, interleukin, tumornekrosefaktor eller kolonistimulerende faktorer. Forbindelsene over kan også kombineres med andre antivirale forbindelser med en lignende eller komplementær virkningsmodus. Potensielle mål for antiviralmedikamenter er gitt. (se f. eks. E. DeClercq, Strategies in the Design ofAntiviral Drugs, Nature i Rev Drug Discov. 2002 1(1): 13-25; M. T. Reding, Recent Developments in hepatitis C antiviral Research 1999-2000, Exp Opin. Therap. Pat. 2000, 10(8):1201-1220). Antivirale forbindelser omfattende HCV-proteaseinhibitorer, andre HCV-polymeraseinhibitorer, HCV-helikaseinhibitorer, HCV-primaseinhibitorer, HCV-integraseinhibitorer eller HCV-fusjonsinhibitorer kunne alle være anvendelige i kombinasjon med forbindelsene over.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres i en rekke orale administreringsdoseformer og bærere. Mens nukleosid-derivater ifølge foreliggende oppfinnelse er optimalisert for levering over den gastrointestinale mukosa, kan disse forbindelser være effektive når administrert ved andre administreringsmetoder. De farmasøytisk akseptable bærere kan være enten faste eller flytende. Oral administrering kan være i form av tabletter, belagte tabletter, dragéer, harde og myke gelatinkapsler, løsninger, emulsjoner, siruper eller suspensjoner. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er effektiv når administrert ved andre administreirngsmetoder omfattende kontinuerlig (intravenøs drypp) topisk parenteral, intramuskulær, intravenøs, subkutan, transdermal (som kan omfatte et penetreringsforsterkningsmiddel), bukkal, nasal, inhalering og suppositorium administrering, blant andre administreringsmetoder. Den foretrukne administreringsmetode er generelt oral ved anvendelse av et hensiktsmessig daglig doseringsregime som kan reguleres i henhold til graden av lidelse og pasientens respons på den aktive bestanddel.

En forbindelse eller forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse, så vel som deres farmasøytisk brukbare salter, sammen med én eller flere konvensjonelle tilsetningsmidler, bærere eller fortynningsmidler, kan være plassert i form av farmasøytiske preparater og enhetsdoser. De farmasøytiske preparater og enhetsdoseformer kan omfattes av konvensjonelle bestanddeler i konvensjonelle proporsjoner, med eller uten ytterligere aktive forbindelser eller prinsipper og enhetsdoseformene kan inneholde hvilken som helst egnet effektiv mengde av den aktive bestanddel som er i samsvar med det tilsiktede daglig doseområde som kan anvendes. De farmasøytiske preparater kan anvendes som faste stoffer, så som tabletter eller fylte kapsler, semifaste stoffer, pulvere, forlenget frigjøringsformuleringer eller væsker så som løsninger, suspensjoner, emulsjoner, eliksirer eller fylte kapsler for oral anvendelse; eller i form av suppositorier for rektal eller vaginal administrering; eller i form av sterile injiserbare løsninger for parenteral anvendelse. Et typisk preparat vil inneholde fra ca. 5% til ca. 95% aktiv forbindelse eller forbindelser (vekt/vekt).

Betegnelsen "tilsetningsmiddel" eller "hjelpemiddel" som anvendt her, angir en forbindelse som er anvendelige i preparing et farmasøytisk preparat, generelt sikker, ikke-toksisk og verken biologisk eller på annen måte uønsket og omfatter tilsetningsmidler som er akseptable for veterinær anvendelse så vel som human farmasøytiske anvendelse. Betegnelsen "tilsetningsmiddel" som anvendt her, omfatter både én og fier enn ett slikt tilsetningsmiddel.

Faste preparater omfatter pulvere, tabletter, piller, kapsler, pulverkapsler, stikkpiller og dispergerbare granuler. En fast bærer kan være én eller flere substanser som også kan virke som fortynningsmidler, smaksgivende midler, solubiliseringsmidler, glattemidler, suspenderingsmidler, bindemidler, konserveringsmidler, tablett desintegreringsmidler eller et innkapslende materiale. I pulvere, er bæreren generelt et findelt fast stoff som er en blanding med den findelte, aktive komponent. I tabletter, blir den aktive komponent generelt blandet med bæreren som har den nødvendige bindingskapasiteten i egnete proporsjoner og kompaktert i den ønskede form og størrelse. Egnede bærere omfatter magnesiumkarbonat, magnesiumstearat, talk, sukker, laktose, pektin, dekstrin, stivelse, gelatin, tragant, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose, en lavtsmeltende voks og kakaosmør. Faste preparater omfatter løsninger, suspensjoner og emulsjoner og kan inneholde, i tillegg til den aktive komponent, fargemidler, smaksmidler, stabiliseirngsmidler, buffere, kunstig og naturlig søtningsmidler, dispergeringsmidler, fortykningsmidler og solubiliseringsmidler.

Betegnelsen "preparat" eller "doseform" som anvendt her, skal omfatte formuleringen av den aktive forbindelse med innkapslende materiale som bærer, tilveiebringende en kapsel hvor den aktive komponent, med eller uten bærere, er omgitt av en bærer, som er sammen med det. Tilsvarende, er pulverkapsler og pastiller omfattet. Tabletter, pulvere, kapsler, piller, pulverkapsler og pastiller kan være som fast stoff former egnet for oral administrering.

Væskeformuleringer er også egnet for oral administrering omfattende væskeformulering omfattende emulsjoner, siruper, eliksirer, vandige løsninger, vandige suspensjoner er også egnet former for oral administrering. Disse omfatter faste preparater som skal omdannes til væskeformpreparater kort før anvendelse. Emulsjoner kan fremstilles i løsninger, for eksempel i vandig propylenglykol-løsninger eller kan inneholde emulgeringsmidler så som lecitin, sorbitan-monooleat eller akasie. Vandige løsninger kan fremstilles ved oppløsning av den aktive komponent i vann og tilsetning av egnet fargemidler, smaksmidler, stabiliserende og fortykningsmidler. Vandige suspensjoner kan fremstilles ved dispergering den findelte, aktive komponent i vann med viskøst materiale, så som naturlige eller syntetiske gummier, harpikser, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose og andre velkjente suspenderingsmidler.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres for parenteral administrering ( f. eks. ved injeksjon, for eksempel bolus injeksjon eller kontinuerlig infusjon) og kan presenteres i enhetsdoseform i ampuller, forhåndsfylte sprøyter, lite- volum infusjon eller i multidose beholdere med et tilsatt konserveringsmiddel. Preparatene kan være i form av suspensjoner, løsninger eller emulsjoner i oljeaktige eller vandige konstituenter, for eksempel løsninger i vandig polyetylenglykol. Eksempler på oljeaktig eller ikke-vandige bærere, fortynningsmidler, løsningsmidler eller konstituenter omfatter propylenglykol, polyetylenglykol, vegetabilske oljer ( f. eks. olivenolje) og injiserbare organiske estere ( f. eks. etyloleat) og kan inneholde formuleringsmidler så som konservering, fuktgivende midler, emulgering eller suspenderings-, stabiliserende og/eller dispergeringsmidler. Alternativt kan den aktive bestanddel være i pulverform, oppnådd ved aseptisk isolering av sterilt fast stoff eller ved lyofilisering fira løsning for konstituering før anvendelse med en egnet konstituent,/efcs\sterilt, pyrogenfritt vann.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres for topisk administrering til epidermis som salver, kremer eller losjoner eller som et transdermalt plaster. Salver og kremer kan for eksempel formuleres med en vandig eller oljeaktig base med tilsetning av egnet fortyknings og/eller geldannende midler. Losjoner kan formuleres med en vandig eller oljeaktig base og vil generelt også inneholde ett eller flere emulgeringsmidler, stabiliserende midler, dispergeringsmidler, suspenderingsmidler, fortykningsmidler eller fargemidler. Formuleringer egnet for topisk administrering i munnen omfatter pastiller omfattende aktive midler i en smakstilsatt base, vanligvis sukrose og akasie eller tragant; pastiller omfattende den aktive bestanddel i en inert base så som gelatin og glycerin eller sukrose og akasie; og munnvann omfattende den aktive bestanddel i en egnet flytende bærer.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres for administrering som suppositorier. En lavtsmeltende voks, så som en blanding av fettsyreglycerider eller kakaosmør er først smeltet og den aktive komponent er dispergert homogent, for eksempel ved omrøring. Den smeltede homogene blandingen helles i hensiktsmessig størrelsesstøpeformer, fikk avkjøles og stivne.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres for vaginal administrering. Pessarer, tamponger, kremer, geler, pastaer, skum eller spraypreparater inneholdende i tillegg til den aktive bestanddel slike bærere som er kjent på området å være passende.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres for nasal administrering. Løsningene eller suspensjoner tilsettes direkte til nesehulen ved konvensjonelle metoder, for eksempel med en dråpeteller, pipette eller spray. Formuleringer kan gis i en enkel eller multidoseform. I det sistnevnte tilfelle av en dråpeteller eller pipette, dette kan oppnås ved at pasienten administreres et passende, forutbestemt volum av løsningen eller suspensjonen. I tilfellet av en spray, kan dette oppnås for eksempel ved hjelp av en tilmålt doserings atomiserende spraypumpe.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres for aerosol administrering, spesielt til luftveiene og omfattende intranasal administrering. Forbindelsen vil generelt ha en liten partikkelstørrelse for eksempel i størrelsesordenen fem (5) mikrometer eller mindre. En slik partikkelstørrelse kan oppnås ved hjelp av vel kjente teknikker på området, for eksempel ved mikronisering. Den aktive bestanddel er gitt i en trykkstabilisert pakke med et egnet drivmiddel så som et klorfluorkarbon (CFC), for eksempel diklordifluormetan, triklorfluormetan eller diklortetrafluoretan eller karbondioksyd. Aerosolen kan hensiktsmessig også inneholde et overflateaktivt middel så som lecitin. Dosen av medikament kan kontrolleres med en oppmålingsventil. Alternativt kan de aktive bestanddelene gis i form av et tørt pulver, for eksempel en pulverblanding av forbindelsen i en egnet pulverbase så som laktose, stivelse, stivelsederivater så som hydroksypropylmetylcellulose og polyvinylpyrrolidin (PVP). Pulverbæreren vil danne en gel i nesehulen. Pulverpreparatet kan presenteres i enhetsdoseform for eksempel i kapsler eller patroner av f. eks. gelatin eller plasterpakker fra hvilke pulveret kan administreres ved hjelp av en inhalator.

Når ønsket, kan formuleringer fremstilles med enterisk belegg tilpasset for forlenget eller kontrollert frigjøringsadministrering av den aktive bestanddel. For eksempel kan forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse formuleres i transdermal eller subkutan medikament leveringsanordninger. Disse leveringssystemer er fordelaktige når forlenget frigjøring av forbindelsen er nødvendig og når pasientforlikelighet med et behandlings-regime er viktig. Forbindelser i transdermale leveringssystemer er ofte bundet til en hud-adhesiv fast bærer. Forbindelsen av interesse kan også kombineres med en penetreringsforbedrer, f.eks. Azon (l-dodecylaza-cykloheptan-2-on). Forlenget frigjøringsleveringssystemer blir innsatt subkutant inn i det subdermale laget ved kirurgi eller injeksjon. Subdermale implantat innkapslete-forbindelsen i et lipidoppløselig membran, f.eks. silikongummi eller en bionedbrytbar polymer, f.eks. polyeddiksyre.

Egnete formuleringer sammen med farmasøytiske bærere, fortynningsmidler og hjelpestoffer er beskrevet i Remington: The Science andPractice of Pharmacy 1995, ed. E. W. Martin, Mack Publishing Company, 19th utgave, Easton, Pennsylvania. En fagmann innen formuleringsvitenskap kan modifisere formuleringer innen læren til spesifikasjonen for å gi en rekke formuleringer for en spesiell administreringsvei uten å gjøre preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse ustabile eller kompromittere deres terapeutiske aktivitet.

Modifikasjonen av foreliggende forbindelser for å gjøre dem mer oppløselig i vann eller andre konstituenter, kan for eksempel lett oppnås ved mindre modifikasjoner (saltformulering, forestring, etc), som er vel kjent innenfor den vanlige kunnskap på området. Det er også vel kjent innen den vanlige kunnskap å modifisere administreringsveien og doseregime av en spesiell forbindelse for å styre farmakokinetikken av foreliggende forbindelser for maksimum fordelaktige effekter hos pasienter.

Uttrykket "terapeutisk effektive mengde" som anvendt her, betyr en mengde nødvendig å redusere symptomer på sykdommen i et individ. Dosen vil være justert til de individuelle krav i hvert spesielle tilfelle. Dosen kan varieres innen vide grenser avhengig av en rekke faktorer så som alvorlighetsgraden av sykdommen som skal behandles, alderen og generelle helsetilstanden til pasienten, andre medikamenter med hvilke pasienten behandles, ruten og administreringsform og preferanser og erfaring til legen involvert. For oral administrering, skulle en daglig dose av mellom 0,01 og

100 mg/kg kroppsvekt pr. dag være passende i monoterapi og/eller i kombinasjonsterapi. En foretrukket daglig dose er mellom 0,1 og 500 mg/kg kroppsvekt, mer foretrukket 0,1 og 100 mg/kg kroppsvekt og mest foretrukket 1,0 og 10 mg/kg kroppsvekt pr. dag. Således, for administrering til en 70 kg person, ville doseringsområdet være 0,7 g til 7,0 g pr. dag. Den daglige dosen kan administreres som en enkel dose eller i oppdelte doser, typisk mellom 1 og 5 doser pr. dag. Generelt blir behandling initiert med mindre doser som er mindre enn den optimale dose av forbindelsen. Deretter økes dosen ved små tillegg inntil den optimale effekt for den individuelle pasient blir oppnådd. En fagmann i behandling av sykdommer beskrevet her vil være i stand til, uten unødvendig eksperimentering og i egenskap av personlig kunnskap, erfaring og beskrivelse i foreliggende søknad, å bestemme en terapeutisk effektiv mengde av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse for en gitt sykdom og pasient.

De farmasøytiske preparater er fortrinnsvis i enhetsdoseformer. I slik form er preparatet oppdelt i enhetsdoser inneholdende passende mengder av den aktive komponent. Enhetsdoseformen kan være et pakket preparat, pakningen inneholdende adskilte mengder av preparat, så som pakkede tabletter, kapsler og pulvere i medisinglass eller ampuller. Også, enhetsdoseformen kan være en kapsel, tablett, pulverkapsel eller lozenge selv, eller det kan være det passende antall av hvilken som helst av disse i pakket form.

De følgende preparater og eksempler er gitt for å sette fagfolk på området i stand til mer klart å forstå og å utføre foreliggende oppfinnelse.

Anstrengelser er gjort for å sikre nøyaktighet med hensyn til tall anvendt (f.eks. mengder, temperaturer), men tillatelse for noen eksperimentelle feil og avvik, omfattende forskjeller i kalibrering, avrunding av tall og lignende, er påtenkt.

EKSEMPEL 1

Metode A: Fremstilling av N, 2',3',4'-tetraacyl-nukleosid-derivater

Eddiks yre 3, 4- diacetoksy- 5 -( 4- acetylamino- 2- okso- 2/ f- pyrimidin- 1 - vD- 2 -azido-tetrahydro- ftiran- 2- vlmetvlester

En omrørt suspensjon av 4'-azidocytidin hemisulfat (0,30 g), dimetylaminopyridin (kat.) og N,N-diisopropyletylamin (3,69 ml) i metylenklorid (5 ml), under inert atmosfære, ble avkjølt i en is/vannbad og behandlet dråpevis med acetylklorid (0,452 ml) og eddiksyreanhydrid (0,60 ml). Blandingen fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur og ble etter 2 dager underkastet, ubehandlet, for "fiash"-kromatografi (50% etylacetat i heksaner, deretter 75% etylacetat i heksaner, deretter 100% etylacetat, deretter 5% metanol i etylacetat), hvilket gir 0,335 g det faste produktet (forbindelse 1; M+H=453).

EKSEMPEL 2

Metode B: Fremstilling av N-acyl-nukleosid-derivater f 1 -( 5- Azido- 3, 4- dihvdroksv- 5- hvdroksvmetvl- tetrahvdro- furan- 2- vn- 2- okso- 1, 2- dihvdro-pyrimidin- 4- yll - karbaminsvre butvlester

En omrørt suspensjon av 4'-azidocytidin hemisulfat (0,50 g) i pyridin (8 ml), under inert atmosfære, ble avkjølt i et is/vannbad og behandlet med trimetylsilylklorid (1 ml). Blandingen fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur og ble etter 1 time behandlet med butylklorformiat (0,2 ml). Etter omrøring i ytterligere 2 timer ved denne temperatur, ble reaksjonsblandingen avkjølt i et is/vannbad og behandlet med 5 ml vandig ammoniumbikarbonat. De organiske faser ble ekstrahert to ganger med metylenklorid, tørket over magnesiumsulfat og filtrert. Til filtratet ble satt tetra-n-butylammoniumfluorid (0,25 ml, 1 M i tetrahydrofuran). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i tre dager. Etter løsningsmiddelfjerning, ble residuet underkastet "flash"-kromatografi (25% heksaner i etylacetat, deretter etylacetat, deretter 6,5% metanol i etylacetat), hvilket gir 400 mg produkt som et fast stoff (forbindelse 17; Sm.p. 86,5-94

°C).

EKSEMPEL 3

Metode C: Fremstilling av 2', 3', 5'-triacyl-nukleosid-derivater

Eddiksvre 3, 4- diacetoksv- 5-( 4- amino- 2- okso- 2H- pvrimidin- l- vl)- tetrahvdro- furan- 2-vlmetylester ( 22)

Trinn 1

Til en omrørt løsning inneholdende 0,330 g (1,15 mmol) 4'-azidouridin, 2 ml pyridin og 2 ml eddiksyreanhydrid ble tilsatt 0,010 g (0,08 mmol) 4-dimetylaminopyridin. Etter 12 timer, ble reaksjonsblandingen inndampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i diklormetan og vasket med mettet vandig natriumhydrogenkarbonatløsning, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet, hvilket gir 0,42 g (88%) av 2',3',5'-tri-acetoksy-4'-azidouridin (Illa: R<5=>CH3).

Trinn 2

POCI3(0,31 ml; 3,304 mmol) ble satt til en omrørt blanding inneholdende 0,340 g (0,826 mmol) uridin, 0,913 g (13,22 mmol) 1,2,4-triazol og 2,30 ml (16,52 mmol) trietylamin i 20 ml acetonitril avkjølt til 5 °C. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til romtemperatur. Etter 12 timer, ble reaksjonsblandingen inndampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble fortynnet med diklormetan, vasket med mettet vandig natriumhydrogenkarbonatløsning, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet, hvilket gir 0,300 g (78%) of (lic: R<5=>CH3).

Trinn 3

Til en forseglet kolbe inneholdende 0,066 g (1,254 mmol) ammoniumklorid og 0,070 g (1,254 mmol) kaliumhydroksyd ble tilsatt 10 ml acetonitril, 20 ml vann, 0,190 ml (1,278 mmol) trietylamin fulgt av en løsning inneholdende 0,290 g (0,627 mmol) the triazol i 10 ml acetonitril. Etter 12 timer, ble blandingen inndampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i etylacetat og vasket med vann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet under redusert trykk. Kromatografi (10% metanol i diklormetan) ga 0,060 g (23%) av cytidinet. (Ild; R<5>= CH3; forbindelse 22; MH<+>= 411; MNa<+>= 433). Fremgang på lignende måte med det passende acyleringsmiddel ble det oppnådd isosmørsyre 5 -(4-amino-2-okso-2//-pyrimidin-1 -yl)-3,4-bis-isobutyryloksy-tetrahydrofuran-2-ylmetylester (forbindelse 24; MH<+>= 495; MNa<+>= 517) og benzosyre 5-(4-amino-2-okso-2//-pyrimidin-l-yl)-3,4-di-benzoksy-tetrahydro-furan-2-ylmetylester (forbindelse 25).

EKSEMPEL 4

Metode D: Fremstilling av 5'-acyl-nukleosid-derivater 2- amino- 3- fenvl- propionsvre 5-( 4- amino- 2- okso- 2//- pvrimidin- 1 - v0- 3, 4- dihvdroksv-tetrahvdro- furan- 2- vlmetvlester- hvdroklorid ( le: R= CH( NH3+) CH?CfiHs Cl: forbindelse<1>91

Trinn 1

1 -( 6- hvdroksvmetvl- 2, 2- dimetyl- tetrahvdro- furor3 A - d ] \ 1, 31dioksol- 4- vr)- l//- pvrimidin-2, 4- dion ( Illb: forbindelse 33)

En blanding inneholdende 3,0 g (10,5 mmol) 4'-azidouridin, 0,05 g (0,26 mmol) p-toluensulfonsyremonohydrat og 6 ml (48,8 mmol) 2,2-dimetoksypropan i 20 ml aceton ble omrørt ved romtemperatur i 12 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat, vasket med mettet vandig natriumhydrogenkarbonat-løsning, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet under redusert trykk, hvilket gir det ønskede produkt 2,20 g (64%) som et hvitt, fast stoff.

Trinn 2

2- fer/- butoksvkarbonvlamino- 3- fenyl- propionsvre 6-( 2. 4- diokso- 3. 4- dihvdro- 2//pvrimidin- l- vl)- 2. 2- dimetvl- tetrahvdro- furor3. 4- c/ iri. 31dioksol- 4- vlmetvlester ( Illb; R' = CH( NH- boc) CHzCfiHQ

Til en omrørt løsning inneholdende 1,00 g (3,07 mmol) 4'azido-2',3'-0-isopropyl-uridin, 1,63 g (6,14 mmol) Boc-L-fenylalanin og 1,18 g (6,14 mmol) l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodimid-hydroklorid i 20 ml A^TV-dimetylformamid ble tilsatt 0,375 g (3,07 mmol) 4-dimetylaminopyridin. Den resulterende løsningen fikk omrøres under en atmosfære av nitrogen og ved romtemperatur. Etter 12 timer, ble reaksjonsblandingen inndampet til tørrhet under redusert trykk. Kromatografi (0 til 100% etylacetat i heksaner) av det rå residuet ga 1,01 g (57%) av det ønskede produkt som et hvitt skum (MH<+>= 573; MNa<+>= 595).

Trinn 3

2- fe^ butoksvkarbonvlamino- 3- fenvl- propionsvre 6-( 4- amino- 2- okso- 2//- pyrimidin- 1 - yl)-2, 2- dimetvl- tetrahvdro- furor3, 4- c/ iri. 31dioksol- 4- vlmetylester ( Ile; R' = CH( NHboc) CH?C* Ha ;POCI3(0,651 ml; 6,98 mmol) ble satt til en omrørt blanding inneholdende 1,00 g ;(1,746 mmol) uridin, 1,93 g (27,94 mmol) 1,2,4-triazol og 4,86 ml (34,93 mmol) trietylamin i 50 ml acetonitril avkjølt til 5 °C. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til romtemperatur. Etter 12 timer, ble reaksjonsblandingen inndampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble fortynnet med diklormetan, vasket med mettet vandig natriumhydrogenkarbonat-løsning, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet, hvilket gir 1,0 g (92%) of triazolet. ;Til en forseglet kolbe inneholdende 0,171 g (3,207 mmol) ammoniumklorid og 0,180 g (3,207 mmol) kaliumhydroksyd ble tilsatt 10 ml acetonitril, 20 ml vann, 0,446 ml (3,207 mmol) trietylamin fulgt av en løsning inneholdende 1,00 g (1,603 mmol) fenylalaninuridin i 10 ml acetonitril. Etter 12 timer, ble blandingen inndampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i etylacetat og vasket med vann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet under redusert trykk. Kromatografi (10% metanol i diklormetan) ga 0,48 g (52%) av cytidinet. (MH<+>= 572; MNa<+>= 594). ;Trinn 4: ;2- amino- 3- fenyl- propionsvre 5-( 4- amino- 2- okso- 2//- pvrimidin- 1 - v0- 3, 4- dihvdroksv-tetrahvdro- furan- 2- vlmetvlester- hvdroklorid ( le; R' = CH( NHVh) CH?C<iHi s CO ;Til en løsning inneholdende 0,23 g (0,402 mmol) fenylalanincytidin (Ile: R' = CH(NHBoc)CH2Ph) i 10 ml metanol ble tilsatt 0,079 ml (0,804 mmol) konsentrert hydrogenkloird-løsning. Etter 12 timer,ble reaksjonsblandingen inndampet til tørrhet. Residuet ble oppløst i vann og vasket med etylacetat og inndampet til tørrhet under redusert trykk, hvilket gir 0,160 g (94%) cytidin produkt (forbindelse 19). ;På lignende måte ble det med substituering av boc-L-valin og boc-L-alanin oppnådd henholdsvis, 2-amino-3-metyl-smørsyre 5-(4-amino-2-okso-2//-pyrimidin-1 -yl)-3,4- dmydroksy-tetrahydro-furan-2-ylmetylester-hydroklorid (forbindelse 18; MH<+>= 384; MNa<+>= 406) og 2-amino-propionsyre 5-(4-amino-2-okso-2//-pyrimidin-l-yl)-3,4-dihydroksy-tetrahydro-furan-2-ylmetylester-hydroklorid (forbindelse 20; MH<+>= 356; MNa<+>= 378). ;På lignende måte ved anvendelse av benzosyreanhydrid ble der oppnådd benzosyre 5-(4-amino-2-okso-2//-pyrimidin-1 -yl)-3,4-dihydroksy-tetrahydro-furan-2-ylmetylester (forbindelse 14; MH<+>= 389; MNa<+>= 411). ;EKSEMPEL 5 ;Metode E ;Isosmørsyre 2-azido-3,4-dihydroksy-5-(2-okso-4-fenylacetylamino-2//-pyrimidin-1 -yl)-tetrahydro-furan-2-ylmetylester ; ; Trinn 1 ;En løsning av 4-amino-l-(6-azido-6-hydroksyme1yl-2,2-dimetyl-tetarhydro-furo[3,4-£/][l,3]dioksol-4-yl)-l//-pyrimidin-2-on (II, 0,14 g), 4-nitrofenyl fenylacetat (0,12 g) og 1- hydroksybenzotriazol (0,06 g) i DMF (15 ml) ble omrørt ved romtemperatur natten over. Vann (15 ml) ble tilsatt og blandingen ble to ganger ekstrahert med etylacetat. De samlede etylacetatekstrakter ble vasket med vann og saltvann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Løsningen ble konsentrert in vakuum og renset ved "flash"-kolonnekromatografi som ga Uh (0,18 g) som en fargeløs olje. ;Trinn 2 ;Ilh fra foregående trinn (0,18 g), trietylamin (0,07 ml) og dimetylaminopyridin (0,01 g) ble oppløst i THF (15 ml) og omrørt ved romtemperatur under nitrogenatmosfære. Isobutyroylklorid (0,043 ml) ble tilsatt langsomt og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 6 timer. Vann (15 ml) ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert to ganger med etylacetat. De samlede ekstrakter ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat, filtrert og løsningen konsentrert in vakuum. Produktet (Ili; 0,18 g) ble separert ved a "flash"-kolonnekromatografi som en olje. ;Trinn 3 ;Ili (0,18 g) ble oppløst i eddiksyre (60%) og omrørt ved 100 °C natten over. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og løsningsmidlet inndampet under redusert trykk. Produktet ble renset ved preparatorisk tynnsjiktskromatografi. Råproduktet (69 mg) ble oppløst i THF (10 ml) og behandlet ved romtemperatur med 4-nitrofenyl fenylacetat (55 mg) og 1-hydroksybenzotriazol (26 mg). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur natten over. Løsningsmidlet ble avdampet og residuet ble re-renset ved preparatorisk tynnsjiktskromatografi, hvilket gir Ilj (17 mg) som en fargeløs olje. ;EKSEMPEL 6 ;Metode F ;Isosmørsvre ( 2R, 3S, 4R, 5R)- 5-( 4- amino- 2- okso- 2H- pvrimidin- l- vn- 2- azido- 2-hvdroksvmetvl- 4- isobutyrvloksv- tetrahvdro- furan- 3- vlester ; ; Trinn 1 ;En kolbe ble fylt med II (0,610 g; 1,75 mmol), dimetyl-tetr-butylsilan (0,580 g; 3,84 mmol), imidazol (0,262 g; 3,842 mmol) og DMF (12 ml) og den resulterende homogen løsning ble omrørt natten over ved romtemperatur. Massespektroskopi angitt råproduktet ble en blanding av mono- og disilylated produkt. Løsningsmidlet ble fjernet in vakuum og residuet ble oppløst i pyridin (12 ml) og CH2CI2(12 ml) og en liten katalytisk mengde av DMAP og isosmørsyreanhydrid (0,96 ml; 5,76 mmol) ble tilsatt og den resulterende blandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med en blanding av vann og mettet NaHCC>3og det vandige laget tilbake-ekstrahert CH2CI2. De organiske lag ble samlet og ekstrahert med IN HC1 og vann, tørket (MgSC^), filtrert og inndampet, hvilket gir 1,3 g rå silylert nukleosider som en gul olje. ;Trinn 2 ;Råproduktet (1,3 g) fra foregående trinn ble oppløst i THF (20 ml) og tetrabutyl ammoniumfluorid (0,5 ml; TBAF; 1,0M løsning i THF) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt natten over. Etter 16 timer, ble en annen 0,5 ml alikvot ;av TBAF tilsatt og omrøring fortsatt for ytterligere 4 timer og løsningsmidlet ble avdampet. Residuet ble fordelt mellom CH2CI2og en blanding av H20 og mettet NaHC03. ;Den vandige ekstrakten ble vasket med CH2CI2og de samlede organiske ekstrakter ble vasket med H2O og vandig NaCl, tørket, filtrert og inndampet. Råproduktet ble renset ved "flash"-kromatografi og eluert med en gradient (CH2C12-> 4% MeOH/CH2Cl2), hvilket gir et fargeløs hvitt fast stoff N, 2',3'-tri-isobutyrat (Ilk; 140 mg) ;Trinn 3 ;Tri-isobutyrat (140 mg; 0,283 mmol) ble oppløst i 2,5 ml CH2C12og 0,8 ml MeOH. Til den resulterende løsningen ble tilsatt ZnBr2(6 mg; 0,283 mmol) og den resulterende ;løsningen ble omrørt ved 65° C natten over. Løsningsmidlet ble fjernet in vakuum, hvilket gir 150 mg av en gult skum som ble renset ved "flash"-kromatografi på silikagel og eluert med en gradient (CH2C1275% MeOH/CH2Cl2), hvilket gir Hm (R = /«-Pr) som et hvitt, fast stoff (0,120 g; 98 % teori). ;EKSEMPEL 7 ;Plasmafarmakokinekk ;Farmakokinetiske prosedyrer ble anvendt for å bestemme plasmanivåer av 4-amino-l-((2R,3R,4S,5R)-5-azido-3,4-dihydroksy-5-hydroksymetyl-tetrahydro-furan-2-yl)-lH-pyrimidin-2-on (II) etter administrering av en enkelt oral 5 mg/kg dose av et prodrug av II. Formuleringen er en løsning / suspensjon inneholdende 0,0176 mmol av prodrug i 5 ml av en passende konstituent. ;Tre ikke-fastende Cynomolgus hann-aper (6-9 kg) ble utstyrt med et safenøs eller brakial kateter for å lette blodtagning. Fri tilgang til mat og vann vil være tillatt hele tiden under undersøkelsen. På dagen av undersøkelsen ble en predoseblodprøve (2-3 ml) tatt fra hver ape. Apene ble dosert med 1 ml/kg av doseløsning ved oral tilførsel. Ved hvert av de følgende tidspunkter (0,25, 0,5, 1, 3, 5, 7, 10, 24, 32 og 48 time) etter dosering, vil omtrent 0,5 ml blod bli oppsamlet i litiumheparinbelagte rør. Blod ble sentrifugert for å oppnå plasma som ble frosset inntil analyse. ;Konsentrasjonen av forbindelse I, hvor R<1->R<4>er H i hver plasmaprøve ble bestemt ved en LC-MS forsøk. Standardkurver ble fremstilt i blindprøve ape-plasma. AUC representerer området under en kurve av konsentrasjon vs total tid som beskriver konsentrasjonen av medikamentet i systemisk sirkulasjon som en funksjon av tid (L. Z. Benet, D. L. Kroetz og L. B. Sheiner Vhzrmacokinetics i Goodman & Gilman' s The Pharmacologic Basis ofTherapeutics, J.G. Hardman & L.E. Limbird Eds., 9<*>Utgave, McGraw Hill, New York, p 17-23). Cmaks er toppen konsentrasjon som er funnet.

EKSEMPEL 8

■ RemV/ a- luciferase- forsøk

Dette forsøket måler evnen til forbindelsene med formel I til å hemme HCV RNA-replikasjon og derfor deres potensielle nytte for behandling av HCV- infeksjoner. Forsøket anvender en rapportør som en enkel avlesning for intracellulær HCV- replikon RNA-nivå. Renilla- luciferasegenet ble innført i den første åpne leserammen av en replikonkonstruksjon NK5,1 (Krieger et al., J. Virol. 75:4614), umiddelbart etter det indre ribosom inngangssete (IRES)-sekvensen og kondensert med neomycin- fosfotransferase (NPTII)-genet via et selv-spaltende peptid 2A fra munn-og-klov-sykdomsvirus (Ryan & Drew, EMBO Vol 13:928-933). Etter in vitro transkripsjon ble RNA elektroporert inn i human hepatom Huh7- celler og G418-resistente kolonier ble isolert og ekspandert. Stabilt valgt cellelinje 2209-23 inneholder replikativ HCV subgenomisk RNA og aktiviteten til Æew7/a-luciferase uttrykt ved replikonet reflekterer dens RNA-nivå i cellene. Forsøket ble utført i duplikate plater, én i opak hvitt og én i transparent, for å måle den antivirale aktivitet og cytotoksisitet av en kjemisk forbindelse i parallell for å sikre at den observerte aktivitet ikke er på grunn av redusert celleproliferasjon.

Renilla- luciferase HCV-replikonceller (2209-23) dyrket i Dulbecco's MEM (GibcoBRL katt nr. 31966-021) med 5% føtalt kalveserum (FCS, GibcoBRL kat. nr. 10106-169) ble utplatet på en 96-brønnsplate med 5000 celler pr. brønn og inkubert natten over. Tjuefire timer senere, ble forskjellige fortynninger av kjemiske forbindelser i vekstmediet satt til cellene, som deretter ble ytterligere inkubert ved 37 °C i tre dager. Ved slutten av inkuberingstiden, ble cellene i de hvite platene ble høstet og luciferaseaktivitet ble målt ved anvendelse av Dual-Luciferase-rapportørforsøkssystem (Promega kat nr. El960) Alle reagensene beskrevet i de følgende avsnitt ble omfattet i produsentens sett og produsentens instruksjoner ble fulgt for tillaging av reagensene. Cellene ble vasket to ganger med 200 yX fosfatbufret saltløsning (pH 7,0) (PBS) pr. brønn og lyset med 25 yX av lx passiv lysebuffer før inkubering ved romtemperatur i 20 min. Hundre mikroliter av LAR II-reagens ble satt til hver brønn. Platen ble deretter innsatt i LB 96V-mikroplate luminometer (MicroLumatPlus, Berthold) og 100 (il av Stop & Glo® reagens ble injisert inn i hver brønn og signalet målt ved anvendelse av en 2-sekunds forsinkelse, 10-sekunds målingsprogram. IC50, konsentrasjonen av medikamentet nødvendig for reduksjon av replikonnivå med 50% i relasjon til en ubehandlet cellekontrollverdi, kan beregnes fra kurven prosentdel reduksjon av luciferase-aktivitet vs. medikamentkonsentrasjon.

WST-1 reagens fra Roche Diagnostic (kat nr. 1644807) ble anvendt for cytotoksisitets-forsøket. Ti mikroliter av WST-1 reagens ble satt til hver brønn omfattende brønner som inneholder media alene som blindprøver. Celler ble deretter inkubert i 1 til 1,5 timer ved 37 °C og OD-verdiene ble målt med en 96-brønn plateleser ved 450nm (referansefilter ved 650nm). Igjen kan IC50, konsentrasjonen av medikamentet nødvendig for reduksjon av celleproliferasjon med 50% i relasjon til den ubehandlete cellekontrollverdi, beregnes fra kurven prosentdel reduksjon av WST-1 verdien vs. medikamentkonsentrasjonen.

EKSEMPEL 9

Farmasøytiske preparater av de foreliggende forbindelser for administrering via mange veier ble fremstilt som beskrevet i dette eksemplet.

Bestanddelene blir blandet og dispensert inn i kapsler inneholdende ca. 100 mg hver; én kapsel ville omtrentlig en total daglig dose.

Bestanddelene samles og granuleres ved anvendelse av et løsningsmiddel så som metanol. Formuleringen blir deretter tørket og dannet til tabletter (inneholdende ca. 20 mg aktiv forbindelse) med en passende tablettmaskin.

Bestanddelene blir blandet for å danne en suspensjon for oral administrering.

Den aktive bestanddel blir oppløst i en porsjon av vannet for injeksjon. En tilstrekkelig mengde av natriumklorid blir deretter tilsatt med omrøring for å gjøre løsningen isotonisk. Løsningen blir gjort opp til vekt med resten av vannet for injeksjon, filtrert gjennom et 0,2 mikron membranfilter og pakket under sterile betingelser.

Bestanddelene er smeltet sammen og blandet på et dampbad og hellet i støpeformer inneholdende 2,5 g total vekt.

Alle bestanddelene, bortsett fra vann, samles og oppvarmes til ca. 60°C med omrøring. En tilstrekkelig mengde av vann ved ca. 60°C blir deretter tilsatt med kraftig omrøring for å emulgere bestanddelene og vann deretter tilsatt q.s. ca. 100 g.

Nasalsprayformuleringer ( G)

Mange vandige suspensjoner inneholdende fra ca. 0,025-0,5 prosent aktiv forbindelse blir fremstilt som nasalsprayformuleringer. Formuleringer inneholder eventuelt inaktive bestanddeler så som for eksempel mikrokrystallinsk cellulose, natriumkarboksymetylcellulose, dekstrose og lignende. Saltsyre kan tilsettes for å regulere pH. Nasalsprayformuleringer kan leveres via en nasalspray-oppmålt pumpe typisk levering ca. 50-100 mikroliters formulering pr. aktuering. En typisk doseringstimeplan er 2-4 sprayer hver 4-12 timer.

Trekkene beskrevet i foregående beskrivelse eller de følgende krav eller de medfølgende tegningene, uttrykt i deres spesifikke former eller når det gjelder utstyr for utføring av den beskrevne funksjon eller en metode eller prosess for oppnåelse av beskrevet resultat, som passende, kan, separat eller i hvilken som helst kombinasjon av slik trekk, anvendes for virkeliggjørelse av oppfinnelsen i ulike former derav.

Foregående oppfinnelse er beskrevet i noe detalj ved illustrasjon og eksempel, med referanse til de spesifikke utførelsesformer for formål for klarhet og forståelse. Det vil være klart for en fagmann på området at endringer og modifikasjoner kan gjøres og ekvivalenter substitueres uten å avvike fra den sanne ånden og omfanget av oppfinnelsen. Mange modifikasjoner kan gjøres for å tilpasses til en spesiell situasjon, materiale, preparat, prosess eller ett eller flere prosesstrinn, til den objektive ånd og omfang av foreliggende oppfinnelse. Alle slike modifikasjoner skal være innenfor omfanget av de følgende krav

Claims (19)

1. Forbindelse med formel I

hvor: R<1>og R2 uavhengig er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, COR<5>, C(=0)OR<5>, C(=0)SR<5>, C(=0)NHR<5>og COCH(R<6>)NHR<7>;R3 og R<4>uavhengig er valgt fra gruppen bestående av hydrogen COR<5>, C(=0)OR<5>, C(=0)SR<5>og COCH(R<6>)NHR<7>eller R3 og R<4>tatt sammen er valgt fra gruppen bestående av CH2, C(CH3)2og CHPh; R<5>uavhengig er valgt fra gruppen bestående av Cmj uforgrenet eller forgrenet- alkyl, Ci-ig uforgrenet eller forgrenet-alkenyl, d_ig uforgrenet eller forgrenet- alkynyl, Ci-ig lavere-halogenalkyl, C3-g-cykloalkyl, alkyl substituert C3-g-cykloalkyl, fenyl eventuelt uavhengig substituert med én til tre substituenter valgt fra gruppen bestående av halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, lavere tioalkyl, lavere alkylsulfinyl, lavere alkylsulfonyl, nitro og cyano, CH2Ph hvor i fenylring eventuelt er substituert som beskrevet ovenfor og CH2OPh hvor i fenylring eventuelt er substituert som beskrevet ovenfor; R6 uavhengig er valgt fra gruppen bestående av sidekjedene av naturlig forekommende aminosyrer og Ci.5uforgrenet eller forgrenet-alkyl; og R7 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, R<5>OCO; eller, R6 og R7 sammen er (CH2)3; og, hydrater, solvater, klatrater og syreaddisjonssalter derav; med det forbehold at minst én av R<1>, R<2>, R<3>eller R<4>er forskjellig fra hydrogen.

2. Forbindelse ifølge krav 1, hvor R<1>, R<2>, R3 ogR<4>hver uavhengig er COR<5>, C(=0)OR<5>, C(=0)SR<5>og hver R<5>uavhengig er valgt fra gruppen bestående av Q.ig uforgrenet eller forgrenet lavere-alkyl, fenyl og CH2OPh.

3. Forbindelse ifølge krav 1, hvorR<1>, R<2>, R<3>og R<4>er COR<5>og hver R<5>uavhengig er valgt fra gruppen bestående av Ci-ig uforgrenet eller forgrenet lavere-alkyl, fenyl og CH2OPh.

4. Forbindelse ifølge krav 1, hvor R<1>er COR<5>, C(=0)OR<5>, C(=0)SR<5>eller COCH(R6)NHR7 ogR<2>,R<3>og R<4>er hydrogen.

5. Forbindelse ifølge krav 4, hvor R<5>er valgt fra en gruppe bestående av Ci-ig uforgrenet eller forgrenet lavere-alkyl, C3-gcykloalkyl, fenyl og CH2OPh eller R6 er valgt fra gruppen bestående av Cm uforgrenet eller forgrenet-alkyl og sidekjeden av en naturlig forekommende aminosyre.

6. Forbindelse ifølge krav 1, hvor R<2>er valgt fra gruppen bestående av COR<5>, C(=0)OR<5>, C(=0)SR<5>og COCH(R<6>)NHR7,R<1>,R<3>og R4 er hydrogen.

7. Forbindelse ifølge krav 6, hvor R<5>er valgt fra gruppen bestående av er Ci-ig uforgrenet eller forgrenet-alkyl, C3.g cykloalkyl og fenyl eller R<6>er Cm uforgrenet eller forgrenet-alkyl eller sidekjeden av en naturlig forekommende aminosyre.

8. Forbindelse ifølge krav 6, hvor R<2>er COCH(R<6>)NH2og R<6>er valgt fra gruppen bestående av Cm uforgrenet eller forgrenet-alkyl og CH2Ph.

9. Forbindelse ifølge krav 1, hvor R<3>og R<4>begge er hydrogen.

10. Forbindelse ifølge krav 1, hvor R<1>er hydrogen og R<2>, R3 og R<4>uavhengig er valgt fra gruppen bestående av COR<5>, C(=0)OR<5>and C(=0)SR<5>.

11. Forbindelse ifølge krav 1, hvor R<1>er hydrogen, R<2>er valgt fra gruppen bestående av COR<5>, C(=0)OR<5>, C(=0)SR<5>og COCH(R<6>)NHR7 og R<3>og R<4>tatt sammen er valgt fra gruppen bestående av CH2, C(CH3)2og CHPh.

12. Forbindelse ifølge krav 1, hvor R<1>og R<2>er hydrogen og R<3>og R<4>uavhengig er valgt fra gruppen bestående av COR<5>, C(=0)OR<5>, C(=0)SR<5>og COCH(R<6>)NHR<7>hvor R<7>er hydrogen.

13. Forbindelse ifølge krav 1, hvor R og R uavhengig er valgt fra gruppen bestående av COR<5>, C(=0)OR<5>, C(=0)SR<5>og COCH(R6)NHR7 og R<3>og R<4>tatt sammen er valgt fra gruppen bestående av CH2, C(CH3)2og CHPh.

14. Forbindelse ifølge krav 1, hvor R<1>og R<2>er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, COR<5>, C(=0)OR<5>og COCH(R<6>)NHR7;R3 og R<4>uavhengig av de andre er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, COR<5>, C02R<5>og COCH(R<6>)NHR<7>ellerR<3>og R<4>tatt sammen er valgt fra gruppen bestående av CH2, C(CH3)2og CHPh; R<5>uavhengig er valgt fra gruppen bestående av C1-6uforgrenet eller forgrenet-alkyl, C1-6uforgrenet eller forgrenet-alkenyl, Ci^ uforgrenet eller forgrenet-alkynyl, Ci.6lavere- halogenalkyl, C3.8-cykloalkyl, alkyl substituert C3-g-cykloalkyl, fenyl eventuelt uavhengig substituert med én til tre substituenter valgt fra gruppen bestående av halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, lavere tioalkyl, lavere alkyl sulfinyl, lavere alkylsulfonyl, nitro og cyano, CH2Ph hvor i fenylring eventuelt er substituert som beskrevet ovenfor og CH2OPh hvor i fenylring eventuelt er substituert som beskrevet ovenfor; R ft og R 7er som definert i krav 1, med det forbehold at minst én av R<1>, R<2>, R<3>eller R<4>er forskjellig fra hydrogen.

15. Farmasøytisk preparat omfattende en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse som krevet i et hvilket som helst av kravene 1 til 14, og farmasøytisk akseptable hjelpestoffer.

16. Forbindelse som krevet i et hvilket som helst av kravene 1 til 14, for behandling av sykdommer.

17. Anvendelse av en forbindelse som krevet i et hvilket som helst av kravene 1 til 14, for fremstilling av medikamenter for behandling av sykdommer mediert av hepatitt C virus (HCV).

18. Fremgangsmåte for omdannelse av en N-acylcytidinforbindelse IVa til en cytidinforbindelse IVb ved selektiv spaltning av en N-acylgruppe fra IVa hvor:

R<2>,R3, R4 ogR<5>er definert i krav 1 og Ra er hydrogen eller alkyl; nevnte prosess omfattende å kontakte en løsning av nevnte N-acyl pyrimidinnukleosid med ZnBr2i et protisk løsningsmiddel R<b>OH hvor Ra er hydrogen eller C1-4alkyl.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, hvor nevnte protiske løsningsmiddel er metanol.