NO329183B1

NO329183B1 - Heis med en remlignende overforingsinnretning, spesielt med en kileribberem som fungerer som baere- og/eller drivinnretning

Info

Publication number: NO329183B1
Application number: NO20042631A
Authority: NO
Inventors: Ernst Friedrich Ach
Original assignee: Inventio Ag
Priority date: 2001-11-23
Filing date: 2004-06-23
Publication date: 2010-09-06
Also published as: NO20042619L; AU2002339284B2; ES2242069T3; CA2465031C; ES2298943T3; ES2306013T3; DE50205761D1; DK1561720T3; PT1604939E; CY1105599T1; ATE512925T1; EP1834919B1; DE50211490D1; EP1446348A1; NO332403B1; CN1308217C; ES2368262T3; ES2257579T3; CN1592710A; WO2003043924A1

Abstract

Oppfinnelsen vedrører et heissystem (10) omfattende en heis (12), en drivanordning (14) en reimlignende overføringsinnretning (13) og én eller to motvekter. Drivanordningen (14) er stasjonær og overføringsinnretningen er hensiktsmessig utført i form av en V-ribbet rem (13) som samvirker med drivanordningen (14) for å bevege heiskabinen (12) ved å overføre en kraft ved friksjonsinngrep. overfø-ringsinnretningen (remmen) vil kunne armeres med syntetiske fibre, fortrinnsvis fremstilt av zylon (PBO).

Description

Oppfinnelsen vedrører et heissystem så vel som remlignende overføringsinnretninger som definert i patentkravene.

Heissystemer av denne type oppviser vanligvis en heiskabin som er bevegelig i en heissjakt eller fritt langs en fø-ringsanordning. For å skape bevegelsen oppviser heissystemet en drivanordning som via overføringsinnretninger samvirker med heiskabinen og en utjevningsvekt (også kalt motvekt) .

Man skiller mellom heissystemer hvor det anvendes stålkabler med rundt tverrsnitt og nyere heissystemer som benytter flate remmer som overføringsinnretninger.

Et eksempel på et heissystem med flate overføringsinnret-ninger er kjent fra WO 99/43602. Heiskabinen ifølge denne patentsøknad beveges ved hjelp av en drivanordning som sitter på utjevningsvekten og beveger seg sammen med vekten.

Det beskrevne system er beheftet med den ulempe at remmen som anvendes om overføringsinnretning ikke oppviser den op-timale traksjonsmessige oppførsel som kan oppnås med be-stemte andre remlignende overføringsinnretninger, og at energitilførselen til drivmotoren så vel som overføringen av signaler fra tilhørende styre- og reguleringsinnretning-er må finne sted via lange, fleksible kabler.

Et ytterligere heissystem med tannremlignende overførings-innretning er kjent fra PCT-søknad WO 99/43592. Ved den beskrevne og krevede anordning er drivanordningen integrert i motvekten, og en tannremlignende overføringsinnretning som er fiksert i heissjakten tjener til overføring av driv-kraften mellom motvekten og heissjakten. Da heiskabinen og utjevningsvekten henger i en egentlig bæreanordning som er adskilt fra den nevnte tannremlignende overføringsinnret-ning, overfører drivanordning og overføringsinnretning bare kraftdifferansen mellom motvekten og vekten av heiskabinen. Dette system medfører de samme ulemper som det som er beskrevet ovenfor og innebærer den ytterlige ulempe at det må anvendes en tannrem for drivfunksjonen og en annen innret-ning for bærefunksjonen. Sammenlignet med et system hvor driv- og baerefunksjonen skjer ved hjelp av den samme inn-retning, kreves det også et større antall ruller eller remskiver ved systemet.

Et annet lignende heissystem med tannremlignende overfø-ringsinnretninger er kjent fra US patent 5 191 920. Ved det viste heissystem står den tannremlignende overførings-innretning stille i heissjakten. Drivenheten befinner seg på heiskabinen hhv. på den såkalte lastopptaksinnretning.

Dette system oppviser således de samme ulemper som det som er beskrevet i WO 99/43602. En ytterligere ulempe er her at vekten av lastopptaksinnretningen og dermed den nødven-dige effekt som må tilføres må økes ved hjelp av heisdriv-anordningen.

De remmer som er vist i de nevnte dokumenter oppviser visse ulemper. Ved heisanordninger med i forhold til nyttelast lette heiskabiner har flatremmer utilstrekkelig tråksjons-evne. Ved tannremmer foreligger det problem at disse ikke slurer på drivskiven når heiskabinen eller motvekten ligger an mot sine endestillingsbuffere på grunn av et styreuhell. Dessuten er det ikke uten problemer å foreta sentrering av remmen på remskivene. Det vil eventuelt måtte treffes spe-sielle forholdsregler på remskivene for å forhindre at remmen løper ut av den sentrale stilling.

Oppfinnelsens oppgave består således i å tilveiebringe et forbedret heissystem av den innledningsvis nevnte type som reduserer eller unngår ulempene ved de kjente systemer.

Løsningen av denne oppgave er definert i patentkravene.

Heissystemet ifølge oppfinnelsen oppviser en heiskabin, en drivanordning, remlignende overføringsinnretninger, fortrinnsvis en kileribbe-rem, og en motvekt. Drivanordningen er stasjonær, og overføringsinnretningene virker sammen med drivanordningen for å bevege heiskabinen ved overføring av en kraft.

I det følgende blir oppfinnelsen beskrevet ved hjelp av ut-førelseseksempler under henvisning til tegningene, hvor

fig. IA viser et første heissystem ifølge oppfinnelsen i sterkt forenklet og skjematisk snitt, med en kileribbe-rem som overføringsinnretning,

fig. IB viser det første heissystem i sterkt forenklet og skjematisk grunnriss, med en kileribbe-rem som overførings-innretning,

fig. 2 viser et andre heissystem i sterkt forenklet og skjematisk grunnriss, med en kileribbe-rem som overførings-innretning ,

fig. 3 viser et tredje heissystem i sterkt forenklet og skjematisk grunnriss, med en kileribbe-rem som overførings-innretning ,

fig. 4 viser et fjerde heissystem i sterkt forenklet og skjematisk grunnriss, med to kileribbe-remmer som overfø-ringsinnretning ,

fig. 5A viser et femte heissystem ifølge oppfinnelsen i sterkt forenklet og skjematisk snitt, med et kileribbe-belte som overføringsinnretning.

fig. 5B viser det femte heissystem i sterkt forenklet og skjematisk grunnriss, med et kileribbe-belte som overfø-ringsinnretning ,

fig. 5C viser i sterkt forenklet og skjematisk grunnriss en motor som egner seg som drivanordning for det femte heissystem,

fig. 6A viser et sjette heissystem ifølge oppfinnelsen i sterkt forenklet og skjematisk grunnriss, med to kileribbe-remmer som overføringsinnretning,

fig. 6B viser det sjette heissystem i sterkt forenklet og skjematisk snitt, med to kileribbe-remmer som overføringsinnretning,

fig. 6C viser i sterkt forenklet og skjematisk grunnriss en første motor som egner seg som drivanordning for det sjette heissystem,

fig. 6D viser i sterkt forenklet og skjematisk snitt en andre motor som egner seg som drivanordning for det sjette heissyBtem,

fig. 7A viser et syvende heissystem ifølge oppfinnelsen i sterkt forenklet og skjematisk grunnriss, med to kileribbe-remmer som overføringsinnretning,

fig. 7B viser det syvende heissystem i sterkt forenklet og skjematisk snitt, med to kileribbe-remmer som overføringsinnretning,

fig. 8 viser et åttende heissystem ifølge oppfinnelsen i sterkt forenklet og skjematisk snitt, med en kileribbe-rem som drivanordning og en adskilt bæreanordning,

fig. 9 viser et niende heissystem ifølge oppfinnelsen i sterkt forenklet og skjematisk snitt, med en kileribbe-rem som drivanordning og en adskilt bæreanordning,

fig. 10A viser et tiende heissystem ifølge oppfinnelsen i sterkt forenklet og skjematisk snitt, med to kileribbe-remmer som overføringsinnretning,

fig. 10B viser der tiende heissystem i sterkt forenklet og skjematisk grunnriss, med to kileribbe-remmer som overfø-ringsinnretning ,

fig. 11 viser et ellevte heissystem i sterkt forenklet og skjematisk grunnriss,

fig. 12 viser i sterkt forenklet og skjematisk grunnriss en ytterligere motor som egner seg som drivanordning for for-skjellige heissystemer ifølge oppfinnelsen,

fig. 13 viser en overføringsanordning ifølge oppfinnelsen i form av en kileribbe-rem,

fig. 14 viser en ytterligere kileribbe-rem ifølge oppfinnelsen,

fig. 15 viser en ytterligere kileribbe-rem ifølge oppfinnelsen,

fig. 16 viser en ytterligere kileribbe-rem ifølge oppfinnelsen, med trekkskikt,

fig. 17 viser en overføringsinnretning i form av en flatrem, og

fig. 18 viser en remskive med kantskiver.

Detaljert beskrivelse

I de følgende utførelsesformer kommer såkalte kileribbe-remmer - også kalt kileribbe-belter - til anvendelse. En slikt kileribbe-rem vil fordelaktig kunne anvendes som friksjonslåsende (heftlåsende) bære- og/eller drivorgan

(overføringsinnretning) for en heiskabin med motvekt. Ved sin form muliggjør kileribbe-remmen, ved lignende løpe-egenskaper som en flatrem, et høyere kabelkraftforhold. I tilfelle av en rem som drives ved hjelp av en remskive, be-tyr et høyt kabelkraftforhold at trekkraften i det stykke av remmen som løper opp på remskiven kan være høyere enn i det stykke som samtidig løper av fra remskiven. Ved anvendelsen av en kileribbe-rem som overføringsinnretning for en heiskabin med motvekt, bevirker denne fordel at også en meget lett bygget heiskabin med en meget tyngre motvekt vil

kunne samvirke uten at overføringsinnretningen slurer på drivskiven.

Som vist på fig. 13 - 15 oppviser kileribbe-remmen 13 flere kileformede riller 5 og kileribber 6 som er anordnet parallelt i lengderetningen. Disse kileformede riller 5 og kileribber 6 muliggjør ved sin kilevirkning et kabelkraftforhold på mer enn 2 ved en omslutningsvinkel på 180°.

En ytterligere fordel ved kileribbe-remmen 13 er at den sentrerer seg selv på de remskiver som driver eller fører den. Fortrinnsvis blir kileribbe-remmens 13 bakside (dvs. den side som ikke oppviser noen kileformede riller 5 hhv. kileribber 6) forsynt med en føringsribbe 2, som vist på fig. 15. Denne føringsribbe 2 har til oppgave å føre kileribbe-remmen i en føringsrille anordnet i remskivens løpe-flate, ved en motgående bøyning av kileribbe-remmen, dvs. når denne løper rundt en remskive med remmens bakside ven-dende mot remskiven.

For anvendelsen ifølge oppfinnelsen er det fordelaktig når kileribbe-remmens 13 kileformede riller 5 oppviser en rillevinkel b på 80° - 100°. Fortrinnsvis utgjør rillevinkelen b ca. 90°. Denne rillevinkel b er vesentlig større enn ved konvensjonelle kileribbe-remmer. Ved hjelp av den større rillevinkel b oppnår man en reduksjon av løpestøyen. Den selvsentrerende egenskap samt også et øket kabelkraftforhold (som definert ovenfor) opprettholdes

Ved en ytterligere utførelsesform er kileribbe-remmen 13, som vist på fig. 13, forsynt med et skikt 4 med gode glide-egenskaper på baksiden. Dette skikt 4 kan f.eks. være et tekstilskikt. Ved heissystemer som er hengt rundt flere ganger letter dette monteringen.

En ytterligere kileribbe-rem 13 er vist på fig. 14. Denne kileribbe-rem har så vel kileformede riller 5 og ribber 6 som ligger an i lengderetningen, som tverr-riller 3 også. Disse tverr-riller 3 forbedrer bøyefleksibiliteten av kileribbe-remmen, slik at denne vil kunne samvirke med remskiver med redusert diameter.

På fig. 13, 14 og 15 vil det også ses at overføringinnret-ningen (kileribbe-remmen 13) i sin lengderetning omfatter strekkbærere 1 bestående av metalliske kordeler (f.eks. stålkordeler) eller ikke-metalliske kordeler (f.eks. av syntetiske fibre). For overføringsinnretningene ifølge oppfinnelsen bidrar disse strekkbærere 1 til den nødvendige strekkstyrke og/eller stivhet i lengderetningen. En fore-trukken utførelsesform av overføringsinnretningene innehol-der strekkbærere 1 av Zylonfibre. Zylon er et handelsnavn for firmaet Toyobo Co. Ltd., Japan, og vedrører syntetiske fibre av poly(p-fenyl-2,6-benzobisoxazol) (PBO). Når det gjelder de bestemmende egenskaper for anvendelsen ifølge oppfinnelsen, overgår egenskapene ved disse fibre dem ved stålkordeler og ved andre kjente fibre. Ved anvendelsen av Zylonfibre vil den lineære utvidelse og metervekten av overføringsinnretningen kunne reduseres, hvorved utfallet samtidig blir høyere bruddstyrke.

Ideelt bør strekkbærerne 1 innstøpes slik i kileribbe-remmen at nabofibre eller -kordeler ikke berører hverandre. Som ideelt har en fyllingsgrad, dvs. et forhold mellom det totale tverrsnitt av alle strekkbærere og tverrsnittet av remmen, på 20% vist seg.

Fig. 16 viser en utførelsesform av kileribbe-remmen 13 som likeledes egner seg for heissystemet. Istedenfor den strekkbærer av metalliske eller ikke-metaliske kordeler som er nevnt i forbindelse med fig. 13 - 15, danner et plant strekkskikt 51 kileribbe-remmens 13 kjerne, idet dette strekkskikt 51 strekker seg over hovedsakelig hele remmens lengde og bredde. Strekkskiktet 51 kan bestå av et uarmert materialskikt, f.eks. av en polyamidfolie, eller være dan-net av en folie som er armert med syntetiske fibre. En slik armert folie vil f.eks. kunne inneholde de ovennevnte Zylon-fibre innstøpt i en egnet syntetisk matrise.

Strekkskiktet 51 gir den plane rem den nødvendige strekk-og krypstyrke, men er også tilstrekkelig fleksibelt til å kunne utholde et tilstrekkelig høyt antall bøyeprosesser ved vending om en remskive. Kileribbe-skiktet 53 kan f.eks. bestå av polyuretan eller av en NBR-elastomer (ni-tril-butadien-gummi) og er helt eller med delflater forbundet med strekkskiktet 51 direkte eller via et mellomskikt. Kileribbe-remmens bakside oppviser et dekkskikt 54 som er forbundet på samme måte som kileribbeskiktet med strekkskiktet 51 og som hensiktsmessig er utført som glidebelegg. Mellom de nevnte hovedskikt vil det kunne være anordnet mellomskikt (ikke vist her) som bidrar til den nød-vendige sammenheftning mellom de nevnte skikt og/eller til å øke overføringsinnretningens fleksibilitet. Denne kileribbe-rem som er forsynt med et strekkskikt over hele fla-ten, vil også, som allerede beskrevet i forbindelse med fig. 15, kunne oppvise en føringsribbe.

På fig. 17 er vist en ytterligere overføringsinnretning som er anvendelig ved heissystemer og som egner seg for løsning av oppgaven ifølge oppfinnelsen. Det dreier seg herved om en plan rem 50 som er bygget opp av flere skikt av for-skjellige materialer. Den plane rems kjerne omfatter i det minste et plant strekkskikt 51, som f.eks. består av en uarmert ployamidfolie, eller av en syntetisk folie som er forsterket med syntetiske fibre som er innstøpt i den syntetiske matrise. Dette strekkskikt 51 gir den plane rem den nødvendige strekk- og krypstyrke, men er imidlertid også tilstrekkelig fleksibelt til å kunne utholde et tilstrekkelig høyt antall bøyeprosesser ved vending om en remskive. På forsiden oppviser den plane rem 50 dessuten et ytre friksjonsskikt 55, f.eks. av en NBR-elastomer (ni-tril-butadien-gummi) samt på baksiden et ytre dekkskikt 54 som, alt etter typen heissystem, er utført som friksjons-eller glidebelegg. Mellom de nevnte hovedskikt vil det kunne være anordnet mellomskikt 56, som gir den nødvendige sammenheftning mellom de nevnte skikt og/eller øker den plane rems fleksibilitet. For optimalisering av det tidli-gere nevnte kabelkraftforhold står det til rådighet friksjonsskikt med friksjonskoeffisienter fra 0,5 - 0,7 overfor stålremskiver, som for øvrig er meget slitesterke. Sidefø-ringen av den plane rem 50 sikres vanligvis, som vist på fig. 18, ved hjelp av kantskiver 57 som er anbragt på remskivene 16, eventuelt kombinert med en bombering av remskivens løpeflater.

En første utførelsesform av et heissystem 10 ifølge oppfinnelsen er vist på fig. IA og IB. Fig. IA viser snitt gjen-nom den øvre ende av heissjakten 11. Heiskabinen 12 samt også motvekten 15 beveges via en kileribbe-rem-overførings-innretning 13 inne i sjakten 11. For dette formål er det anordnet en stasjonær drivanordning 14 som virker på kileribbe -rem-overføringsinnretningen 13 via en drivskive 16.1. Drivanordningen 14 er montert på en konsoll 9 som er av-støttet mot én eller flere av heissystemets føringsskinner 18. Ved en andre utførelsesform kan konsollen 9 være av-støttet i eller mot sjaktveggen. Kileribbe-rem-overførings-innretningen 13 er ved sin ene ende festet i området for konsollen 9, føres fra dette fikspunkt nedad til en opphengningsskive 16.2 for en motvekt 15, slynges om denne opphengningsskive 16.2, føres oppad til drivskiven 16.1, slynges om denne, føres nedad til en første omstyringsskive som befinner seg under heiskabinen 12 og er anbragt på denne, derfra horisontalt under heiskabinen 12 til en andre omstyringsskive som befinner seg under heiskabinen 12 og er anbragt på denne, og i denne forbindelse igjen oppad til et andre fikspunkt betegnet som støttestruktur 8. Alt etter drivanordningens 14 dreieretning, blir kabinen 12 beveget opp- eller nedad via kileribbe-rem-overføringsinnretningen 13.

Som vist på fig. IB er føringsplanet 20 som dannes av de to kabinføringsskinner 18 anordnet dreiet en vinkel a på fra 15° - 20° i forhold til den streng av kileribbe-rem-over-førings innretningen 13 som er ført under heiskabinen 12, dvs. i forhold til heiskabinens 12 tverrakse. Derved vil kabinføringsskinnene kunne plasseres utenfor det rom som opptas av kileribbe-rem-overføringsinnretningen 13 og remskivene, hvorved det oppnås at aksen av den streng av kileribbe-rem-overføringsinnretningen 13 som føres under heiskabinen 12, kan anordnes nedenfor kabinens tyngdepunkt S når dette ligger i føringsplanet 20 som dannes av kabinens føringsskinner 18. I tillegg minimaliseres derved den sjaktbredde som kreves.

Ved anordningen av den streng av kileribbe-rem-overførings-innretningen 13 som føres under heiskabinen 12 nedenfor kabinens tyngdepunkt S, vil de føringskrefter som opptrer mellom heiskabinen 12 og kabinens føringsskinner 18 kunne holdes så små som mulig under normal drift, og ved at tyng-depunktet S ligger i føringsplanet 20 minimaliseres fø-ringskreftene når fangbremser angriper på kabinenes fø-ringsskinner 18.

Ved den viste anordning av kileribbe-rem-overførings-innretningen 13, opphengningsskivene 16.2 og de under heiskabinen 12 anbragte omstyringsskiver 16.3 foreligger et forhold mellom hastigheten av kileribbe-remmen og hastigheten av kabinen og motvekten på 2:1 {2:1-omslyngning). Derved reduseres det dreiemoment som drivanordningen må tilveiebringe til det halve i forhold til ved en 1:1-omslyngning.

Da den nødvendige minste radius for driv- og omstyringsskivene ved kileribbe-remmer er vesentlig mindre enn ved de bærekabler av ståltau som hittil har vært vanlige ved heis-konstruksjoner, oppnås flere fordeler. Takket være tilsvarende redusert diameter av drivskivene 16.1 reduseres det dreiemoment som kreves av drivanordningen 14 og dermed drivanordningens dimensjoner. Derved, og takket være at om-styringsskivenes 16.2 og 16.3 diametre likeledes blir redusert, er den på fig. 1 og 2 viste type utførelse og anordning av heisen forholdsvis kompakt og vil kunne anbringes i sjakten 11 som vist. Den lille størrelse av omstyringsskivene 16.3 som er anbragt på kabinen 12 gjør det mulig at fundamentet under heiskabinen 12, som vanligvis betegnes som nedre blokk 17, og hvor disse omstyringsskiver 16.3 er bygget inn, vil kunne utføres med mindre dimensjoner. Fortrinnsvis kan denne nedre blokk 17 med omstyringsskivene 16.3 til og med integreres i kabinbunnen.

Et tverrsnitt av en lignende utførelsesform er vist på fig.

2. Heiskabinen 12 beveges i sjakten 11 via en kileribbe-rem-overf øringsinnretning 13. For dette formål er det anordnet en stasjonær drivanordning 14 som driver kileribbe-rem-overføringsinnretningen 13. Det er anordnet flere remskiver for å føre kileribbe-rem-overføringsinnretningen tilsvarende. I det viste utførelseseksempel er drivanordningen 14 anbragt stasjonært over motvektens 15 øvre endestilling. Drivanordningen 14 er anbragt på en konsoll 9 som avstøttes på eller mot én eller flere av heissystemets 10 føringsskinner 18. I det viste eksempel ligger den nedre blokk 17 rettvinklet på heissjaktens 11 sidevegger i tegningsplanet. Ved anordningen av kileribbe-rem-overf øringsinnretningen 13 nedenfor kabinenes tyngdepunkt S opptrer det bare små føringskrefter på kabinens førings-skinner 18. For øvrig ligner denne andre utførelsesform hovedsakelig den første utførelsesform. Kabinens førings-skinner 18 er anordnet eksentrisk, dvs. føringsplanet 20 befinner seg mellom kabinedørene 7 og heiskabinens 12 tyngdepunkt S, som i det viste tilfelle ligger på kileribbe-rem-overføringsinnretningens midtakse. Ved den viste utfø-relse er motvekten 15 med omstyringsskiven 16.2 og kabinen 12 med omstyringsskivene 16.3 opphengt i forholdet 2:1 (2:1-omslyngning).

Fig. 3 viser tverrsnitt av en ytterligere utførelsesform av et heissystem 10. Drivanordningen 14 avstøttes mot motvekt skinnene 19 og mot den ene kabinskinne 18. På den overforliggende side er kileribbe-rem-overføringsinnret-ningens 13 fikspunkt avstøttet mot den andre kabinskinne 18. Også ved denne utførelsesform er kabinen 12 og motvekten 15 opphengt i forholdet 2:1. Det diagonale forløp av kileribbe-rem-overføringsinnretningen 13 muliggjør sentrisk ført og sentrisk opphengt kabin 12 med hensyn på kabinens tyngdepunkt S, med de fordeler som er beskrevet i forbindelse med fig. 2.

Ved en ytterligere utførelsesform, som er vist på fig. 4, er drivanordningen 14 avstøttet mot de to motvektsskinner 19 og mot en heisskinne 18. På den overforliggende side er fikspunktet for de ender av kileribbe-rem-overføringsinn-retningen 13 som skal fikseres her avstøttet mot den andre kabinskinne 18. Drivanordningen 14 står i forbindelse med to drivskiver 16.1. Det er anordnet to strenger av kileribbe-rem-overf ør ingsinnretningen 13.1 og 13.2 som forløper parallelt med hverandre. Også ved denne utførelsesform er kabinen 12 og motvekten 15 hengt opp i forholdet 2:1. Opp-delingen av kileribbe-rem-overføringsinnretningen i to pa-rallelle strenger 13.1 og 13.2 muliggjør en sentrisk føring og en sentrisk opphengning av heiskabinen 12 med hensyn på kabinens tyngdepunkt S, med de fordeler som er beskrevet i forbindelse med fig. 2.

En annen type anordning 10 er vist på fig. 5A og 5B. Drivanordningen 14 er anordnet utenfor kabinprojeksjonen over den øvre endestilling av motvekten 15. Drivanordningen kan, som også allerede ved de foregående utførelseseksemp-ler, omfatte en synkron- eller en asynkronmotor. Fortrinnsvis plasseres drivanordningen på en drager som hviler mot eller på kabinens 12 føringsskinner 18 og føringene 19 til motvekten 15. Ved denne utførelsesform er kabinen 12 og motvekten 15 opphengt i forholdet 1:1. Hver halvdel av kileribbe-rem-overføringsinnretningen 13 er anordnet til venstre hhv. til høyre for heiskabinen 12. Den første halvdel 13.1 av kileribbe-rem-overføringsinnretningen 13 er ført fra motvekten 15 over drivskiven 16.2 til et fikspunkt som er anordnet i nærheten av bunnen av heiskabinen 12. Den andre halvdel 13.2 av kileribbe-rem-overførings-innretningen 13 er ført fra motvekten 15 over drivskiven 16.1 langs sjakttaket 21 over kabinen 12. Der omstyres den av en omstyringsskive 16.4 og føres til et andre fikspunkt som er anordnet i nærheten av bunnen av heiskabinen 12. De to føringsskinner 18 blir ved den øvre ende fortrinnsvis forbundet med hverandre (f.eks. via en tverrdrager 24) for å kunne oppfange den horisontalt rettede remkraft. Kileribbe -rem- over f ør ings innretningen 13 og heiskabinens 12 fø-ringsplan 20 ligger symmetrisk om aksen for kabinens tyngdepunkt S. Deres avstand til denne akse er liten for å kunne holde føringskreftene små, på den ene side under normal drift og på den annen side ved inngrep av en fanganord-ning. På fig. 5C er vist detaljene ved en drivanordning 14 som er en bestanddel av et maskinromløst heissystem ifølge fig. 5A og 5B. Drivanordningen 14 omfatter en motor 40 som er forbundet med drivskiven 16.1 ved hjelp av en aksel 45. Den viste drivanordning 14 er meget kompakt. Kileribbe-remmen 13 kan omslynge drivskiven 180° eller bare 90°, alt etter i hvilken retning kileribbe-remmen skal føres bort fra drivskiven 16.1.

En ytterligere utførelsesform er vist på fig. 6A og 6B. Drivanordningen 14 er anordnet ovenfor heisens sjaktdør 7, mellom sjaktens innervegg 21 og sjaktens yttervegg 22. Dette er uten videre mulig fordi diameteren av drivanordningen 14 er mindre enn tykkelsen D av sjaktveggen. Drivanordningen 14 kan som ved de andre utførelsesformer være utført som synkron- eller asynkronmotor. Fordelaktig anvendes det som drivanordning et system med liten masse, dvs. en drivanordning med lite massetreghetsmoment. Drivanordningen 14 er ved hver av sine to ender forsynt med en drivskive 16.1. Så vel drivskivene 16.1 som drivanordningen 14 kan være festet på en felles understøttelse 43. Systemet 10 er forsynt med to motvekter 15 som er anordnet på hver sin side av heiskabinen 12. Kileribbe-rem-over-føringsinnretningene 13 er anordnet symmetrisk på venstre og høyre side av heiskabinen 12. Første ender av kileribbe-rem-overf øringsinnretningene 13 fører fra drivskivene

16.1 til første omstyringsskiver 16.5 som er fast montert i samme høyde, fra disse nedad til omstyringsskiver 16.6 som er anbragt på begge sider av heiskabinen 12, omslynger disse og fører oppad til fikspunkter 25.1. Andre ender av kileribbe-rem-overf øringsinnretningene 13 fører fra drivskivene 16.1 til andre omstyringsskiver 16.7 som er fast montert i samme høyde, fra disse nedad til omstyringsskiver 16.8 som er anbragt på motvektene 15, omslynger disse og fører oppad til fikspunkter 25.2. Ovenfor det rom som opptas ev motvektene 15 i disses øverste stilling er det på begge sider av heiskabinen 12 montert en drager 44 på mot-vektenes føringsskinner 19 og kabinens føringsskinner 18, hvilke dragere 44 bærer så vel omstyringsskivene 16.5 og 16.7 som fikspunktene 25.1 og 25.2. Dragerne kan, sammen med drivanordningens 14 understøttelse 43, danne en U-formet bærekonstruksjon. Horisontalt og vertikalt virkende krefter blir således ikke overført til sjaktstrukturen. Kabinens føringsskinner 18 og omstyringsskivene 16.6 som er festet på heiskabinen 12 er anordnet så nær kabinens tyngdepunkt S som mulig i retning kabinens dybde, hvorved fø-ringskreftene forblir små ved normal drift og også ved en fangprosess.

På fig. 6C er vist detaljer ved en første drivanordning 14 som utgjør bestandel av et maskinromløst heissystem ifølge fig. 6A og 6B. Drivanordningen 14 omfatter en motor 40 og én eller to bremser 41. De to drivskiver 16.1 blir forbundet med understøttelsen 43 via dragerelementene 44. Iso-lerte dreiemomentlagre 42 tjener til befestigelse av moto-ren 40 på understøttelsen 43. Akselen 45 er utført gjennomgående. Den viste drivanordning har liten roterende masse og er på grunn av sine små dimensjoner egnet for inn-bygning i sjaktveggen.

På fig. 6D er vist detaljene ved en andre drivanordning 14 som er bestanddel av et maskinromløst heissystem ifølge fig. 6A og 6B. Den viste drivanordning 14 har en delt aksel 46 forsynt med to koblingselementer 47. Forøvrig tilsvarer denne drivanordning den drivanordning som er vist på fig. 6C. Vedlikeholdet av drivanordningen 14 vil kunne foretas fra sjaktens indre.

En videreutvikling av utførelsesformen ifølge fig. 6A og 6B er vist på fig. 7A og 7b. Utførelsesformen adskiller seg ved at det er anordnet to separate drivanordninger 14.1 og 14.2. Kabinen 12 og motvektene 15 er opphengt i forholdet 2:1. Siderisset på fig. 7B viser at kileribbe-rem-overfør-ingsanordningen 13 alltid bøyes i samme retning, noe som motvirker at den slites for tidlig.

Ved de hittil beskrevne utførelsesformer er driftsfunksjonen og bærefunksjonen eventuelt kombinert. Av denne grunn er også begrepet overføringsinnretning anvendt for å omfatte kileribbe-remmens funksjon.

I de følgende utførelsesformer blir bærefunksjonen og driftsfunksjonen utført adskilt. M.a.o. foreligger det separate bæreanordninger og drivanordninger.

Fig. 8 viser en første slik utførelsesform. Kabinen 12 og motvekten 15 er forbundet med hverandre ved bæreanordninger 33 i form av kabler (f.eks. stålkabler, aramidkabler), flatremmer, tannremmer eller kjeder. En omstyringsskive 31 er anordnet i toppen av sjakten og kan være avstøttet mot fø-ringsskinnene (ikke vist). Drivanordningen 14 befinner seg på bunnen 32 av sjakten. Ved hjelp av kileribbe-rem-drivinnretninger 13 beveger drivanordningen 14 kabinen 12. Den ene ende av kileribbe-rem-drivinnretningen 13 er forbundet med undersiden av motvekten 15. Den nødvendige spennkraft kan f.eks. skapes ved hjelp av en trykkfjær 34, eller ved hjelp av en tilsvarende motvekt.

Den utførelsesform 30 som er vist på fig. 9 tilsvarer hovedsakelig den som er vist på fig. 8. En forskjell består i at drivanordningen 14 omfatter en reduksjon 35. Derved vil det kunne anvendes en mindre drivanordning 14. Drivanordningen 14 kan være koblet til reduksjonen 35 via en kilerem eller lignende.

På fig. 10A og 10B er vist en videre utformning av oppfinnelsen. Motvekten 15 er forbundet med heiskabinen 12 i forholdet 1:1 via en bæreanordning 33 og flere omstyringsskiver 31. Bæreanordningene 33 kan enten være festet til venstre på heiskabinen 12 (som vist) eller på begge sider av denne (vist stiplet). Denne forbindelse oppfyller en rent bærende funksjon. Drivanordningen 14 befinner seg ovenfor motvekten 15 og bæres av en understøttelse 37 som fortrinnsvis er festet på føringsskinnene 18, 19. Motvekten 15 utligner kabinvekten og en del av nyttelasten 100%. En kileribbe-rem 13 er festet direkte oppe på motvekten 15 (omslyngningsforhold 1:1), lagt 180° rundt drivskiven 16.1 og til strammerullen 38 som befinner seg på sjaktbunnen. Strammerullen 38 omstyrer kileribbe-remmen 13 180° påny, hvoretter den er ført oppad til den nedre ende av motvekten 15 og festet der. Strammerullen 38 kan være bygget inn i et løfteverk 39 som ved hjelp av fjærer eller belast-ningskraft spenner kileribbe-remmen 13.

Utførelsesformen ifølge fig. 10A og 10B kan man endre, idet man f.eks. fører kileribbe-remmen 13 slik ved hjelp av en egnet anordning av remskiver, at remmen danner et såkalt 2:1 omslyngningsforhold, via hvilke skiver drivanordningen 14 driver motvekten 15 (som beskrevet i forbindelse med fig. IA). Derved vil drivanordningens nødvendige maksimale dreiemoment kunne halveres.

En ytterligere utførelsesform er vist på fig. 11. Drivanordningen 14 befinner seg i det viste eksempel mellom heiskabinen 12 og sjaktens 11 vegg. Heiskabinen 12 og motvekten 15 føres på felles føringsskinner 18. For dette formål oppviser skinnene en spesiell profil. Det vil enten kunne være anordnet drivskiver 16.1 på begge sider av drivanordningen 14 eller bare på den ene side av drivanordningen 14. På fig. 12 er vist et omslyngningsforhold på 1:1. En utførelse med et omslyngningsforhold på 2:1 er mulig når kileribbe-remmen 13, som f.eks. vist på fig. 1, føres gjen-nom under heiskabinen 12 og festes i sjaktens topp på den andre siden av kabinen.

En ytterligere mer kompakt drivanordning 14 er vist på fig. 12. Denne drivanordning 14 utmerker seg ved at den oppviser to drivskiver 16.1. Drivanordningen 14 omfatter videre en motor 40, en bremse 41 og en gjennomgående aksel 45. De to drivskiver 16.1 sitter på hver sin ende av akselen 45. Drivanordningen 14 er utført spesielt for å kunne bygges inn på siden ovenfor kabinen 12.

Ved en ytterligere utførelsesform oppviser kileribbe-remmen tenner som er utført med høy slitestyrke.

Ifølge oppfinnelsen er den stasjonære drivanordning enten anbragt i et maskinrom, eller drivanordningen befinner seg f.eks. i heissjakten.

Claims

1. Heissystem (10) med en drivanordning (14) som via en overføringsinnretning (13, 33) samvirker med en heiskabin (12) og en motvekt (15) for å bevege heiskabinen (12) og motvekten (15) ved overføring av en kraft, karakterisert ved at overføringsinnret-ningen (13, 33) er utført som kileribbe-rem (13) hvor rillevinkelen (b) ligger mellom 80° og 100°.

2. Heissystem (10) ifølge krav 1, karakterisert ved at drivanordningen (14) er stasjonær.

3. Heissystem (10) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den stasjonære drivanordning (14) er montert i eller på en heissjakt (11), eller i et maskinrom.

4. Heissystem (10) ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at kileribbe-remmen (13) på i det minste den ene side er forsynt med parallelt for-løpende riller (5).

5 Heissystem (10) ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at rillevinkelen (b) ut-gjør 90°.

6. Heissystem (10) ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at kileribbe-remmen (13) oppviser tverrgående riller (3).

7. Heissystem (10) ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at baksiden av kileribbe-remmen (13) oppviser føringsribber (2).

8. Heissystem (10) ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det er anordnet én eller flere adskilte kileribbe-remmer (13) som overførings-innretning .

9. Heissystem (10) ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at kileribbe-remmen (13) tjener som bæreanordning og drivanordning.

10. Heissystem (10) ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at det er anordnet separate bæreanordninger (33) for å forbinde heiskabinen (12) med en motvekt (15).

11. Heissystem (10) ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at drivanordningen (14) oppviser en drivskive (16.1) med en diameter på 70 mm - 100 mm for drift av overføringsinnretningen (13).

12. Remlignende overføringsinnretning (13) for en heis (10), som tjener som bæreanordning og/eller drivanordning (13) for en heiskabin (12) med eller uten motvekt (15), karakterisert ved at den remlignende overføringsinnretning (13) omfatter kordelformede strekkbærere (1) av Zylon (PBO).

13. Remlignende overføringsinnretning (13, 50) for en heis (10), som tjener som bæreanordning (13) og/eller drivanordning (13) for en heiskabin (12) med eller uten motvekt (15) , karakterisert ved at den remlignende overføringsinnretning (50) oppviser minst ett plant strekkskikt (51) som hovedsakelig strekker seg over hele (51) som hovedsakelig strekker seg over hele remmens lengde og bredde, og med hele eller deler av sin flate, direkte eller via et mellomskikt (56), er forbundet med et ytre friksjonsskikt (52).

14. Remlignende overføringsinnretning (13, 50) ifølge krav 13, karakterisert ved at det plane strekkskikt (51) består av en polyamidfolie.

15. Remlignende overføringsinnretning (13, 50) ifølge krav 13, karakterisert ved at det plane strekkskikt (51) er en syntetisk folie som er forsterket med syntetiske fibre.

16. Remlignende overføringsinnretning (13, 50) ifølge krav 15, karakterisert ved at det plane strekkskikt (51) er forsterket med Zylon-fibre (PBO) som er innstøpt i foliens syntetiske matrise.

17. Remlignende overføringsinnretning (13) ifølge et av kravene 12 - 16, karakterisert ved at overføringsinnret-ningen (13) oppviser én eller flere kileribber.

18. Remlignende overføringsinnretning (13, 50) ifølge et av kravene 12 - 16, karakterisert ved at den har form av en flatrem (50).