NO333452B1 - Heis - Google Patents

Abstract

En heis hvor heiskurven er opphengt ved hjelp av heisetau bestående av et enkelt tau eller flere parallelle tau, hvilken heis har en trekkskive som beveger heiskurven ved hjelp av heisetauene. Heisen har tau- partier av heisetauene som går oppover og nedover fra heiskurven, og tau- partiene som går oppover fra heiskurven er under et første taustrekk (Ti) som er større enn et annet taustrekk (T2), hvilket er taustrekket i de tau- partier som går nedover fra heiskurven, og at heisen omfatter et kompenseringssystem for å holde forholdet (Ti/T2) mellom det første og 10 det annet taustrekk hovedsakelig konstant.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en heis som angitt i innledningen til krav 1, en fremgangsmåte som angitt i innledningen til krav 10 og anvendelse av oppfinnelsen som angitt i krav 11.

Én av hensiktene med heisutviklingsarbeid er å oppnå effektiv og økonomisk utnyttelse av bygningsplass. I de senere år har dette utviklingsarbeidet blant annet frembrakt forskjellige heisløsninger uten maskinrom. Gode eksempler på heiser uten maskinrom er beskrevet i patentskriftene EP 0 631 967 (A1) og EP 0 631 968. De heiser som er beskrevet i disse patentskrifter er nokså effektive med hensyn på plassutnyttelse, ettersom de har gjort det mulig å eliminere den plass som er påkrevet av heisens maskinrom i bygningen uten et behov for å for-større heissjakten. I de heiser som er beskrevet i disse patentskrifter er maskinen kompakt i det minst i én retning, men i andre retninger kan den ha mye større dim-ensjoner enn en konvensjonell heismaskin.

I disse grunnleggende gode heisløsninger begrenser den plass som er påkrevet av heisemaskinen friheten ved valget av løsninger for heisens lay-out. Plass er nødvendig for de arrangementer som er påkrevet for føring av heisetauene. Det er vanskelig å redusere den plass som er påkrevet av selve heiskurven på sin skinne, og likeledes den plass som er påkrevet av motvekten, i det minst til en fornuftig kostnad og uten å forringe heisens ytelse og driftsmessige kvalitet. I en trekkskiveheis uten maskinrom, er monteringen av heisemaskinen i heissjakten ofte vanskelig, særlig i en løsning med ovenforliggende maskin, fordi heisemaskinen er et anselig legeme med betydelig vekt. Særlig i tilfelle av større laster, has-tigheter og/eller heisehøyder, er størrelsen og vekten av maskinen et problem med hensyn på installasjon, til og med så mye at den påkrevde størrelse og vekt for maskinen i praksis har begrenset området for anvendelse av konseptet med heis uten maskinrom, eller i det minste forsinket innføringen av konseptet i store heiser. Ved modernisering av heiser begrenser den plass som er tilgjengelig i heissjakten ofte anvendelsesområdet for konseptet med heis uten maskinrom. I mange tilfeller, særlig når hydrauliske heiser moderniseres eller byttes ut, er det ikke praktisk å anvende konseptet med heis med tau uten maskinrom, hvilket skyldes utilstrekkelig plass i sjakten, særlig i et tilfelle hvor løsningen med hydraulisk heis, som skal moderniseres/byttes ut, ikke har noen motvekt. En ulempe med heiser som er forsynt med en motvekt er kostnaden ved motvekten og den plass den krever i sjakten. Trommelheiser, som nå fortiden sjelden brukes, har ulempene at de krever tunge og komplekse heisemaskiner med et høyt effektforbruk. Heisløsninger ifølge kjent teknikk uten motvekt er eksotiske, og ingen adekvate løsninger er kjent. Tidligere har det ikke vært teknisk eller økonomisk fornuftig å lage heiser uten en motvekt. Én løsning av denne type er beskrevet i patentskrift WO9806655. En nylig heisløsning uten motvekt presenterer en gjennomførbar løsning. I heis-løsninger ifølge kjent teknikk uten motvekt, er strammingen av heisetauet implementert ved bruk av en vekt eller en fjær, og dette er ikke en attraktiv løsnings-måte for å implementere strammingen av heisetauet. Et annet problem med heis-løsninger uten motvekt, når det brukes lange tau, f.eks. på grunn av en stor heise-høyde eller en stor taulengde som er påkrevet av høye opphengningsforhold, er kompenseringen av forlengelsen av tauene og den kjensgjerning at, på grunn av tauets forlengelse, friksjonen mellom trekkskiven og heisetauene er utilstrekkelig for driften av heisen.

En tidlig løsning er vist i US 988,016 som beskriver en heis med en stram-meanordning i et system for å trekke heisen og for å gjøre strammeanordningen mer effektivt ved å redusere sluring i kraftoverføringsmidlene til et minimum.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å oppnå i det minste én av de følgende hensikter. På den ene side er det en hensikt ved oppfinnelsen å utvik-le heisen uten maskinrom videre, for å muliggjøre mer effektiv plassutnyttelse i bygningen og heissjakten enn tidligere. Dette betyr at heisen bør kunne installeres i en nokså trang heissjakt hvis dette er nødvendig. En hensikt er å oppnå en heis hvor heisetauet har et godt grep/kontakt på trekkskiven. En ytterligere hensikt ved oppfinnelsen er å oppnå en heisløsning uten motvekt uten å gi avkall på heisens egenskaper. En ytterligere hensikt er å eliminere tauforlengelse.

Hensikten med oppfinnelsen bør oppnås uten å gi avkall på muligheten for å variere heisens grunnleggende lay-out.

Heisen ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved det som er angitt i den karakteriserende del av krav 1, og som beskriver en heis, hvor heiskurven er opphengt ved hjelp av heisetau som består av et enkelt tau eller flere parallelle tau. Heisen har en trekkskive som beveger heiskurven ved hjelp av heisetauene. Heisen har taupartier av heisetauene som går oppover og nedover fra heiskurven, og taupartiene som går oppover fra heiskurven er under et første taustrekk (Ti) som er større enn et annet taustrekk (T2), hvilket er taustrekket for de taupartier som går nedover fra heiskurven. Heisen omfatter et kompenseringssystem for å holde forholdet (T1/T2) mellom det første taustrekk og det annet taustrekk hovedsakelig konstant,

Heiskurven er forbundet til heisetauene ved hjelp av minst én ledetrinse fra hvis kant heisetauene går oppover fra begge sider av ledetrinsen, og minst én ledetrinse fra hvis kant heisetauene går nedover fra begge sider av ledetrinsen. Trekkskiven er i inngrep med partiet av heisetauet mellom disse ledetrinsene.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved det som er angitt i den karakteriserende del av krav 13, og beskriver en fremgangsmåte til dannelse av en heis. Heiskurven forbindes til heis-tauverket som brukes til å heise heiskurven, hvilket tauverk består av et enkelt tau eller en flerhet av parallelle tau og omfatter taupartier som går oppover og nedover fra heiskurven. Heis-tauverket forsynes med et kompenseringssystem for opprettholdelse av et hovedsakelig konstant forhold (T1/T2) mellom de taukrefter som virker i retning oppover og nedover.

Anvendelsen i henhold til oppfinnelsen er karakterisert ved det som er angitt i krav 11. Andre utførelser av oppfinnelsen er karakterisert ved det som er angitt i de andre krav. Enkelte oppfinneriske utførelser er også omtalt i beskrivelses-seksjonen i den foreliggende søknad. Det oppfinneriske innhold i søknaden kan også defineres annerledes enn i de krav som er presentert nedenfor. Det oppfinneriske innhold kan også bestå av flere separate oppfinnelser, særlig hvis oppfinnelsen betraktes i lys av uttrykk eller implisitte deloppgaver eller sett ut fra fordeler eller kategorier av fordeler som oppnås. I dette tilfelle kan enkelte av de attri-butter som er innbefattet i kravene nedenfor være overflødige, sett ut fra det syns-punkt at det er separate oppfinneriske konsepter.

Ved anvendelse av oppfinnelsen kan blant annet én eller flere av de følg-ende fordeler oppnås: - Ved bruk av en liten trekkskive oppnås en svært kompakt heis og/eller heismaskin. - Et godt trekkskivegrep, som særlig oppnås ved bruk av dobbeltomviklings-tauføring (Doubble Wrap roping), og lette komponenter, hvilket gjør at vekten av heiskurven kan reduseres betydelig. - En kompakt maskinstørrelse og tynne, hovedsakelig runde tau gjør at heismaskinen relativt fritt kan plasseres i sjakten. Heisløsningen ifølge oppfinnelsen kan således implementeres på et nokså bredt mangfold av måter i tilfelle av både heiser med ovenfor liggende maskin og heiser med nedenfor liggende maskin. - Heismaskinen kan med fordel plasseres mellom kurven og sjaktens vegg. - All eller i det minste en del av vekten av heiskurven kan bæres av heisens føringsskinner. - Anvendelse av oppfinnelsen muliggjør effektiv utnyttelse av tverrsnitts-arealet i heissjakten. - De lette og tynne tau er enkle å håndtere, hvilket muliggjør betydelig enklere og raskere installasjon. - For eksempel i heiser for en nominell last under 1000 kg, har de tynne og sterke ståltrådtau som fortrinnsvis brukes i oppfinnelsen en diameter i størrelses-orden kun 3-5 mm, selv om enda tynnere og tykkere tau kan brukes. - Med taudiametre på ca. 6 mm eller 8 mm, kan det oppnås nokså store og raske heiser i henhold til oppfinnelsen.

- Det er mulig å bruke enten belagte eller ubelagte tau.

- Bruken av en liten trekkskive gjør det mulig å bruke en mindre drivmotor for heisen, hvilket betyr reduserte kostnader til anskaffelse/fremstilling av driv-motoren.

- Oppfinnelsen kan anvendes for heismotorløsninger med eller uten gir.

- Selv om oppfinnelsen primært er tiltenkt til bruk i heiser uten maskinrom, kan den også anvendes i heiser med maskinrom. -1 oppfinnelsen oppnås et bedre grep og en bedre kontakt mellom heisetauene og trekkskiven ved å øke kontaktvinkelen mellom dem. - På grunn av det forbedrede grep kan størrelsen og vekten av kurven reduseres. - Plassbesparelsespotensialet for heisen ifølge oppfinnelsen økes, ettersom den plass som er påkrevet av motvekten i det minste delvis kan elimineres. - Som et resultat av et lettere og mindre heissystem, oppnås energibespar-elser og derfor kostnadsbesparelser. - Plasseringen av maskinen i sjakten kan velges relativt fritt, ettersom den plass som er påkrevet av motvekten og føringsskinnene for motvekten kan brukes til andre formål. - Ved å montere i det minste heisens heisemaskin, trekkskiven og en tauskive som funksjonerer som ledetrinse i en komplett enhet som monteres som en del av heisen ifølge oppfinnelsen, vil det oppnås betydelige besparelser i installa-sjonstid og kostnader. -1 heisløsningen ifølge oppfinnelsen er det mulig å anordne alle tau i sjakten på én side av heiskurven; f.eks., i tilfelle av løsninger av ryggsekktypen, kan tauene anordnes til å gå bak heiskurven i rommet mellom heiskurven og bakveg-gen i heissjakten. - Oppfinnelsen gjør det enkelt også å implementere heisløsninger av teater-typen. - Siden heisløsningen ifølge oppfinnelsen ikke nødvendigvis omfatter en motvekt, er det mulig å implementere heisløsninger hvor heiskurven har dører i flere vegger, i et ekstremt tilfelle til og med i alle veggene i heiskurven. I dette tilfelle er føringsskinnene for heiskurven anordnet ved hjørnene i heiskurven. - Heisløsningen ifølge oppfinnelsen kan implementeres med flere forskjellige maskinløsninger. - Opphengningen av kurven kan implementeres ved bruk av nesten et hvilket som helst egnet opphengningsforhold. - Kompensering av tauforlengelser ved hjelp av et kompenseringssystem i henhold til oppfinnelsen er en struktur som er billig og enkel å implementere. - Kompensering av tauforlengelser ved hjelp av en hevarm er en billig og lett struktur. - Ved bruk av løsningene for kompensering av tauforlengelse ifølge oppfinnelsen, er det mulig å oppnå et konstant forhold mellom de krefter T1/T2 som virker på trekkskiven. - Forholdet mellom kreftene T1/T2 som virker på trekkskiven er uavhengig av lasten. - Ved å bruke systemet for kompensering av tauforlengelse ifølge oppfinnelsen, kan unødvendig påkjenning på maskinen og tauene unngås. - Ved å bruke løsningene for kompensering av tauforlengelse ifølge oppfinnelsen, kan forholdet mellom kretsene T1/T2 optimaliseres for å oppnå en ønsket verdi. - Løsningene ifølge oppfinnelsen for kompensering av tauforlengelse er sikre løsninger som gjør det mulig å garantere den påkrevde friksjon/kontakt mellom trekkskiven og heisetauet i alle situasjoner. -1 tillegg gjør løsningene for kompensering av tauforlengelse ifølge oppfinnelsen det unødvendig å belaste heisetauene for å sørge for friksjon mellom trekkskiven og heisetauet med laster som er større enn nødvendig, og følgelig økes brukstiden til heisetauene, og deres mottakelighet for skader reduseres. - Når tauforlengelse kompenseres ved bruk av arrangementet ifølge oppfinnelsen for kompensering av tauforlengelse med kompenseringsskiver med forskjellige diametre, vil det være mulig å bruke denne løsningen til å kompensere for selv svært store tauforlengelser, avhengig av diametrene av de trinser som brukes. - Ved å bruke en løsning for kompensering av tauforlengelse ifølge oppfinnelsen, hvor den kompenseringsanordning som brukes er et differensialgir, er det mulig å kompensere for svært store tauforlengelser, særlig i tilfelle av høye heise-høyder.

Det primære anvendelsesområde for oppfinnelsen er heiser som er desig-net for transport av personer og/eller varer. Et typisk anvendelsesområde for oppfinnelsen er i heiser med et hastighetsområde som er ca. 1,0 m/s eller lavere, men det kan også være høyere. For eksempel er en heis, som har en forflytningshas-tighet på 0,6 m/s enkel å implementere i henhold til oppfinnelsen.

I både personheiser og vareheiser, kommer mange av de fordeler som oppnås ved oppfinnelsen til uttrykk selv i heiser for kun 2-4 personer, og er tydelige allerede i heiser for 6-8 personer (500-630 kg).

I heisen ifølge oppfinnelsen kan det anvendes vanlige heisetau for heiser, så som generelt brukte ståltau. I heisen er det mulig å bruke tau som er laget av kunstige materialer og tau hvor den lastbærende del er laget av kunstig fiber, så som f.eks. såkalte "aramidtau", som nylig har blitt foreslått til bruk i heiser. Anvendbare løsninger inkluderer også stålforsterkede flatetau, særlig fordi de tillater en liten avbøyningsradius. Særlig godt anvendbare i heisen ifølge oppfinnelsen er heisetau for heiser som er tvunnet, eksempelvis fra runde og sterke tråder. Tauet kan tvinnes på mange måter fra runde tråder, ved å bruke tråder med forskjellig eller lik tykkelse. I tau som er godt anvendbare ved oppfinnelsen, er trådtykkelsen under 0,4 mm i gjennomsnitt. Godt anvendbare tau som er laget av sterke tråder er de hvor den gjennomsnittlige trådtykkelse er under 0,3 mm eller til og med under 0,2 mm. For eksempel kan tynntrådede og sterke 4 mm tau tvinnes relativt økonomisk fra tråder, slik at den midlere trådtykkelse i det ferdige tau er i området 0,15...0,25 mm, mens de tynneste trådene kan ha en tykkelse så liten som kun ca. 0,1 mm. Tynne tautråder kan lett lages svært sterke. Ved oppfinnelsen kan det brukes tautråder som har en fasthet som er større enn 2000 N/mm<2>. Et egnet om-råde for tautrådens fasthet er 2300-2700 N/mm<2>.1 prinsippet er det mulig å bruke tautråder som har en fasthet på opp til ca. 3000 N/mm<2> eller til og med mer.

Heisen ifølge oppfinnelsen, hvor heiskurven er opphengt ved hjelp av heisetau som består av et enkelt tau eller flere parallelle tau, hvor heisen har en trekkskive som beveger heiskurven ved hjelp av heisetauene, har taupartier av heisetauene som går oppover og nedover fra heiskurven, og taupartiene som går oppover fra heiskurven er under et første taustrekk (Ti) som er større enn et annet taustrekk (T2), hvilket er taustrekket for taupartiene som går nedover fra heiskurven. I tillegg omfatter heisen et kompenseringssystem for å holde forholdet (Ti/T2) mellom det første taustrekk og det annet taustrekk hovedsakelig konstant.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til dannelse av en heis, er heiskurven forbundet til heistauverket som heiser heiskurven, hvilket tauverk består av et enkelt tau eller en flerhet av parallelle tau og omfatter taupartier som går oppover og nedover fra heiskurven, og at heistauverket er forsynt med et kompenseringssystem for å holde forholdet (Ti/T2) mellom taukreftene som virker i retning oppover og nedover hovedsakelig konstant.

Ved å øke kontaktvinkelen ved hjelp av en tauskive som funksjonerer som en ledetrinse, kan grepet mellom trekkskiven og heisetauene økes. På denne måte kan kurven gjøres lettere, og dens størrelse kan reduseres, hvilket øker plassbesparingspotensialet for heisen. En kontaktvinkel på over 180° mellom trekkskiven og heisetauet oppnås ved å bruke én eller flere ledetrinser. Behovet for å kompensere for tauets forlengelse oppstår fra friksjonskravene, for å sørge for at et grep som er tilstrekkelig for drift og sikkerhet av heisen eksisterer mellom heisetauet og trekkskiven. På den annen side er det essensielt med hensyn på heisens drift og sikkerhet at taupartiet nedenfor heiskurven i heisløsningen uten motvekt bør holdes tilstrekkelig stramt. Dette kan ikke nødvendigvis oppnås ved å bruke en fjær eller en enkel hevarm.

I det følgende vil oppfinnelsen bli beskrevet i detalj ved hjelp av noen få eksempler på dens utførelser, med henvisning til de vedføyde tegninger, hvor

fig. 1 er et diagram som representerer en trekkskiveheis uten motvekt i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 viser et diagram over en annen trekkskiveheis uten motvekt i henhold til oppfinnelsen,

fig. 3 viser et diagram over en tredje trekkskiveheis uten motvekt i henhold til oppfinnelsen,

fig. 4 viser et diagram over en fjerde trekkskiveheis uten motvekt i henhold til oppfinnelsen,

fig. 5 viser et diagram over en annen trekkskiveheis uten motvekt i henhold oppfinnelsen,

fig. 6 viser et diagram over en annen trekkskiveheis uten motvekt i henhold til oppfinnelsen,

fig. 7 viser et diagram over en annen trekkskiveheis uten motvekt i henhold til oppfinnelsen,

fig. 8 viser et diagram over en annen trekkskiveheis uten motvekt i henhold til oppfinnelsen, og

fig. 9 viser et diagram som representerer en annen trekkskiveheis uten motvekt i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en skjematisk representasjon av strukturen til en heis i henhold til oppfinnelsen. Heisen er fortrinnsvis en heis uten maskinrom med en drivmaskin 4 som er plassert i en heissjakt. Heisen som er vist på figuren er trekkskiveheis

uten motvekt og med ovenforliggende maskin. Føringen av heisetauene 3 i heisen er som følger: Én ende av tauene festet ubevegelig til et festepunkt 16 på en hevarm 15 som er innfestet til heiskurven 1, idet festepunktet er lokalisert i en avstand a fra dreiepunktet 17 som forbinder hevarmen til heiskurven 1. På fig. 1 er hevarmen 15 således dreibar på heiskurven 1 ved festepunktet 17. Fra festepunktet 16 går heisetauene 3 oppover til en ledetrinse 14 som er plassert i den øvre del av

heissjakten, over heiskurven 1, fra hvilken ledetrinsetauene går videre nedover til en ledetrinse 13 på heiskurven, og fra denne ledetrinsen 13 går tauene igjen oppover til en ledetrinse 12 som er montert i den øvre del av sjakten over kurven. Fra ledetrinsen 12 går tauene videre nedover til en ledetrinse 11 som er montert på heiskurven. Etter at de har passert rundt denne trinsen, går tauene igjen oppover til en ledetrinse 10 som er montert i den øvre del av sjakten, og etter at de har passert rundt denne trinsen går de igjen nedover til en ledetrinse 9 som er montert på heiskurven. Etter at de er viklet rundt denne ledetrinsen 9, går heisetauene 3 videre oppover til trekkskiven 5 på drivmaskinen 4 som er plassert i den øvre del av heissjakten, idet de tidligere har passert via en ledetrinse 7 som kun har en "tangensial" kontakt med tauene. Dette betyr at tauene 3 som går fra trekkskiven 5 til heiskurven 1 passerer via tausporene i ledetrinsen 7, samtidig som avbøynin-gen av tauet 3, som er forårsaket av ledetrinsen 7, er svært liten. Det kan sies at tauene 3 som kommer fra trekkskiven 5 kun berører ledetrinsen 7 tangensialt. Slik tangensial kontakt funksjonerer som en løsning som demper vibrasjonene i de ut-gående tau, og den kan også anvendes i andre tauføringsløsninger. Tauene passerer rundt trekkskiven 5 på heisemaskinen 4 langs tausporene i trekkskiven 5. Fra trekkskiven 5 går tauene 3 videre nedover til ledetrinsen 7, passerer rundt den langs tausporene i ledetrinsen 7 og returnerer tilbake opp til trekkskiven 5, over hvilken de passerer langs tausporene i trekkskiven. Fra trekkskiven 5 går heisetauene 3 videre nedover i tangensial kontakt med ledetrinsen 7, forbi heiskurven 1 som beveges langs føringsskinner 2, til en ledetrinse 8 som er plassert i den nedre del av heissjakten, passerer rundt den langs tausporene på den. Fra ledetrinsen 8 i den nedre del av heissjakten, går tauene oppover til en ledetrinse 18 på heiskurven, hvorfra tauene 3 går videre til en ledetrinse 19 i den nedre del av heissjakten, og videre tilbake opp til en ledetrinse 20 på heiskurven, hvorfra tauene 3 går videre nedover til en ledetrinse 21 i den nedre del av sjakten, hvorfra de går videre til en ledetrinse 22 på heiskurven, hvorfra tauene 3 går videre til ledetrinse 23 i den nedre del av heissjakten. Fra ledetrinsen 23 går tauene 3 videre til hevarmen 15 som er dreibart innfestet til heiskurven 1 ved punkt 17, og en ende av tauene 3 er ubevegelig innfestet til hevarmen 15 ved punkt 24 i en avstand B fra dreiepunktet 17.1 det tilfellet som er vist på fig. 1, er heisemaskinen og ledetrinsene fortrinnsvis alle plassert på én og sammen side av heiskurven. Denne løsningen er særlig fordelaktig i tilfellet av en heis av ryggsekktypen, i hvilket tilfelle de ovennevnte komponenter er anordnet bak heiskurven, i rommet mellom den bakre vegg i heiskurven og den bakre vegg i sjakten. Heisemaskinen og ledetrinsene kan også være utlagt på andre passende måter i heissjakten. Tauføringsarrangementet mellom trekkskiven 5 og ledetrinsen 7 benevnes dobbeltomviklingstauføring (Doble Wrap roping), hvor heisetauene er viklet rundt trekkskiven 2 og/eller flere ganger. På denne måte kan kontaktvinkelen økes i to og/eller flere trinn. For eksempel, i den utførelse som er vist på fig. 1, oppnås en kontaktvinkel på 180° + 180°, dvs. 360°, mellom trekkskiven 5 og heisetauene 3. Dobbeltomviklingstauføringen, som er vist på figuren, kan også være anordnet på en annen måte, eksempelvis ved å plassere ledetrinsen 7 på siden av trekkskiven 5, i hvilket tilfelle, ettersom heisetauene passerer to ganger rundt trekkskiven, det oppnås en kontaktvinkel på 180° + 90° = 270°, eller ved plassere trekkskiven i en annen passende lokalisering. En foretrukket løsning er å anordne trekkskiven 5 og ledetrinsen 7 på en slik måte at ledetrinsen 7 også vil funksjonere som en styring for heisetauene 3 og som en dempende trinse. En annen fordelaktig løsning er å bygge en komplett enhet som omfatter både en drivmaskin for heisen med en trekkskive og én eller flere ledetrinser med lagre i en korrekt arbeidsvinkel i forhold til trekkskiven. Arbeidsvinkelen bestem-mes av den tauføring som brukes mellom trekkskiven og ledetrinsen/ledetrinsene, hvilket bestemmer hvordan de innbyrdes posisjoner og vinkelen mellom trekkskiven og ledetrinsen/ledetrinsene i forhold til hverandre er montert i enheten. Denne enheten kan monteres på plass som et enhetlig aggregat, på samme måte som en drivmaskin. I et foretrukket tilfelle kan drivmaskinen 4 være festet f.eks. til en før-ingsskinne for kurven, og ledetrinsene 7, 10,12, 14 i den øvre del av sjakten er montert på bjelkene i den øvre del av sjakten, hvilke er innfestet til føringsskinnene 2 for kurven. Ledetrinsene 9, 11, 13, 18, 20, 22 på heiskurven er fortrinnsvis montert på bjelker som er anordnet i de øvre og nedre deler av kurven, men de kan også være fastholdt til kurven på andre måter, eksempelvis ved å montere alle ledetrinsene på den samme bjelke. Ledetrinsene 8, 19, 21, 23 i den nedre del av sjakten er fortrinnsvis montert på sjaktens gulv. På fig. 1 er trekkskiven i inngrep med taupartiet mellom ledetrinsene 8 og 9, hvilket er en foretrukket løsning i henhold til oppfinnelsen. I en foretrukket løsning i henhold til oppfinnelsen er heiskurven 1 forbundet til heisetauene 3 ved hjelp av minst én ledetrinse fra hvis kant heisetauene går oppover fra begge sider av ledetrinsen, og minst én ledetrinse fra hvis kant heisetauene går nedover fra begge sider av ledetrinsen, og i hvilken heis trekkskivene 5 er i inngrep med partiet av heisetauet 3 mellom disse ledetrinsene. Tauføringen mellom trekkskiven 5 og ledetrinsen 7 kan også implementeres på andre måter istedenfor dobbelomviklingstauføring, så som eksempelvis ved å bruke enkeltomviklingstauføring (Single Wrap roping), i hvilket tilfelle ledetrinsen 7 ikke nødvendigvis vil være nødvendig i det hele tatt, ESW tauføring (forlenget en-keltomviklingstauføring (Extended Single Wrap roping)), XW tauføring, kryssom-viklingstauføring (X wrap roping)) eller en annen passende tauføringsløsning.

Drivmaskinen 4,som er plassert i heissjakten, er fortrinnsvis av en flate kon-struksjon, med andre ord, maskinen har en liten tykkelsesdimensjon sammenlignet med dens bredde og/eller høyde, eller maskinen er i det minste smal nok til å inn-passes mellom heiskurven og en vegg i heissjakten. Maskinen kan også plasseres på annen måte, eksempelvis ved å anordne den smale maskinen delvis eller fullstendig mellom en imaginær forlengelse av heiskurven og en sjaktvegg. I heisen ifølge oppfinnelsen er det mulig å bruke en drivmaskin 4 av nesten en hvilken som helst type og design som passer inn i den plass som er tiltenkt for den. Det er f.eks. mulig å bruke en maskin med eller uten gir. Maskinen kan være av en kompakt og/eller flat størrelse. I opphengningsløsningene i henhold til oppfinnelsen er tauhastigheten ofte høy sammenlignet med hastigheten til heisen, slik at det er mulig å bruke til og med usofistikerte maskintyper som basismaskinløsningen. Heissjakten er med fordel forsynt med utstyr som er påkrevet for tilførsel av effekt til motoren som driver trekkskiven 5, så vel som utstyr som er nødvendig for styring av heisen, som begge kan være plassert i et felles instrumentpanel 6 eller montert separat fra hverandre eller integrert delvis eller fullstendig med maskinen 4. En foretrukket løsning er en maskin uten gir som omfatter en motor med perma-nentmagneter. Drivmaskinen kan være festet til en vegg i heissjakten, til det inn-vendige taket, til en føringsskinne eller en annen struktur, så som en bjelke eller ramme. I tilfelle av en heis med nedenforliggende maskin, er en ytterligere mulig-het å montere maskinen på bunnen av heissjakten. Fig. 1 viser en foretrukket opp-hengningsløsning hvor opphengningsforholdet for ledetrinsene over heiskurven og ledetrinsene under heiskurven er det samme, 7:1 opphengning i begge tilfeller. For å visualisere dette forholdet i praksis, betyr det forholdet mellom den avstand som heisetauet forflytter seg og den avstand som heiskurven forflytter seg. Opphengningsarrangementet over heiskurven 1 er implementert ved hjelp av ledetrinser

14.13.12. 11.10, 9 og opphengningsarrangementet under heiskurven 1 er implementert ved hjelp av ledetrinser 23, 22, 21, 20, 19,18, 8. Andre opphengningsløs-ninger kan også brukes for å implementere oppfinnelsen. Heisen ifølge oppfinnelsen kan også implementeres som en løsning som omfatter et maskinrom, eller maskinen kan være montert slik at den er bevegelig sammen med heisen. Ved oppfinnelsen kan ledetrinsene, som er forbundet til heiskurven, fortrinnsvis være montert på én og sammen bjelke. Denne bjelken kan være montert på toppen av kurven, på siden av kurven eller nedenfor kurven, på kurvens ramme eller på et annet passende sted i kurvstrukturen. Ledetrinsene kan også være montert hver og én separat på passende steder på kurven og i sjakten. Ledetrinsene som er passert over heiskurven i heissjakten, fortrinnsvis i den øvre del av heissjakten, og/eller de ledetrinser som er plassert nedenfor heiskurven i heissjakten, fortrinnsvis i den nedre del av heissjakten, kan også være montert eksempelvis på en felles forankring, så som eksempelvis en bjelke.

Funksjonen til hevearmen 15 som dreies på heiskurven ved punkt 17 på fig. 1 er å eliminere tauforlengelser som opptrer i heisetauet 3. På den annen side er det essensielt for driften og sikkerheten av heisen at det opprettholdes et tilstrekkelig strekk i det nedre heisparti, hvilket viser til den del av heisetauet som er nedenfor heiskurven. Ved hjelp av hevarmarrangementet 15 i henhold til oppfinnelsen, kan strammingen av heisetauet og kompenseringen for tauets forlengelse oppnås uten å bruke en fjær eller vekt som ved kjent teknikk. Ved hjelp av hevarmarrangementet 15 ifølge oppfinnelsen er det også mulig å implementere tau-strammingen på en slik at måte at forholdet T1/T2 mellom kreftene Ti og T2 som virker i forskjellige retninger på trekkskiven 5 kan holdes ved en ønsket konstant verdi, som eksempelvis kan være 2.1 forbindelse med taukrefter kan vi også snakke om taustrekk. Dette konstante forholdet kan varieres ved å variere avstan-dene a og b, fordi T1/T2 = b/a. Når oddetalls opphengningsforhold brukes i opphengningen av heiskurven, dreies hevarmen 15 på heiskurven, og når partallsopp-hengningsforhold brukes, dreies hevarmen 15 på heissjakten.

Fig. 2 viser en skjematisk illustrasjon av strukturen ved en heis ifølge oppfinnelsen. Heisen er fortrinnsvis en heis uten maskinrom, med drivmaskinen 204 plassert i heissjakten. Heisen som er vist på figuren er en trekkskiveheis med ovenforliggende maskin og uten motvekt, med en heiskurv 201 som beveger seg langs føringsskinner 2. Føringen av heisetauene 203 på fig. 2 ligner det som er på fig. 1, men på fig. 2 er det den forskjell at hevarmen 215 er ubevegelig dreibar på en vegg i heissjakten ved punkt 217. Ettersom hevarmen 215 dreies på heissjakten, fortrinnsvis på en vegg i heissjakten, istedenfor på heiskurven, er dette et tilfelle med partalls opphengningsforhold både i taupartiet ovenfor heiskurven 1 og i taupartiet nedenfor den. Opphengningen ovenfor heiskurven omfatter heisemaskinen 204 og ledetrinsene 209, 210, 211, 212, 213, 214. Opphengningen nedenfor heiskurven omfatter ledetrinsene 208, 218, 219, 229, 221, 222, 223. Én ende av heisetauet er innfestet til hevarmen 215 ved punkt 216, som har en avstand a fra dreiepunktet 217, mens dets andre ende er innfestet til hevarmen 215 ved punkt 224, so har en avstand b fra dreiepunktet 217. Både i taupartiet ovenfor heiskurven og i taupartiet nedenfor den er opphengningsforholdet for heiskurven 6:1.

På grunn av et høyt opphengningsforhold, er taulengden av heisetauet som brukes i en heis uten motvekt stor. For eksempel, i en heis uten motvekt som er opphengt med et opphengningsforhold på 10:1, hvor det samme opphengningsforhold 10:1 brukes både ovenfor og nedenfor heiskurven, og hvilken heis har en heisehøyde på 25 meter, er taulengden av heisetauet ca. 270 meter. I dette tilfelle, som et resultat av variasjoner i taubelastning og/eller temperatur, kan lengden av tauet forandres med så mye som ca. 50 cm. Kravene med hensyn på kompensering av tauets forlengelse er derfor også større. For driften og sikkerheten av heisen er det essensielt at tauet nedenfor heiskurven holdes under et tilstrekkelig strekk. Dette kan ikke alltid oppnås ved å bruke en fjær eller en enkel hevarm.

Fig. 3 viser en skjematisk illustrasjon av strukturen ved en heis ifølge oppfinnelsen. Heisen er fortrinnsvis en heis uten maskinrom, med drivmaskinen 304 plassert i heissjakten. Den heis som er vist på figuren er en trekkskiveheis med ovenforliggende maskin og uten motvekt, med en heiskurv 301 som beveger seg langs føringsskinner 302. På fig. 3 har den hevarmløsning som brukes på fig. 1 og 2 blitt erstattet med to skivelignende legemer, fortrinnsvis skiver 313 og 315, som er forbundet til hverandre ved punkt 314, hvor strammeskivene 313, 315 er fast innfestet til heiskurven 301. Av de skivelignende legemer har skiven 315, som er i inngrep med heisetauets parti nedenfor heiskurven en diameter som er større enn diameteren av skiven 313 som er i inngrep med heisetauets parti ovenfor heiskurven. Diameterforholdet mellom diametrane av strammeskivene 313 og 315 bestemmer størrelsen av den strammekraft som virker på heisetauet, og derfor også kraften for kompensering av heisetauets forlengelser. Ved denne løsning tilveiebringer bruken av strammeskiver den fordel at strukturen kompenserer for selv svært store tauforlengelser. Ved å variere den diametriske størrelse av strammeskivene, er det mulig å influere på størrelsen av tauforlengelsen som skal kompenseres og forholdet mellom taukreftene Ti og T2 som virker på trekkskiven, hvilket forhold kan gjøres konstant ved dette arrangement. På grunn av et stort opphengningsforhold eller en stor heisehøyde, er lengden av tauet som brukes i heisen stort. For driften og sikkerheten av heisen, er det essensielt at heisetauets parti nedenfor heiskurven holdes under et tilstrekkelig strekk, og at mengden av tauforlengelse som skal kompenseres er stor. Ofte kan dette ikke implementeres ved bruk av en fjær eller en enkel hevarm. Med oddetalls opphengningsforhold ovenfor og nedenfor heiskurven, er strammeskivene ubevegelig montert forbundet til heiskurven, og med partall opphengningsforhold er strammeskivene ubevegelig montert på heissjakten eller en annen korresponderende lokalisering som ikke er fast montert på heiskurven. Løsningen kan implementeres ved bruk av strammeskiver som vist på fig. 3 og 4, men antallet av skivelignende legemer som brukes kan variere; det er f.eks. mulig å bruke kun én skive med lokaliseringer som er egnet til festepunkter for heisetau med forskjellige diametre. Det er også mulig å bruke flere enn to strammeskiver, eksempelvis for å tillate at diameterforholdet mellom skivene varieres kun ved å forandre diameteren av strammeskivene.

På fig. 3 går heisetauene som følger. Én ende av heisetauene er festet til strammeskiven 313, hvilken skive er ubevegelig festet til skiven 315. Dette settet av skiver 313, 315 er fast montert på heiskurven ved punkt 314. Fra skiven 313 går heisetauene 303 oppover og møter en ledetrinse 312 som er plassert over heiskurven i heiskurven, fortrinnsvis i den øvre del av heissjakten, og passerer rundt den langs tauspor som er anordnet i ledetrinsen 312. Disse tausporene kan være belagt eller ubelagt, eksempelvis med friksjonsøkende materiale, så som polyuretan eller et annet passende materiale. Fra trinsen 312 går tauene videre nedover til en ledetrinse 311 på heiskurven, og etter at de har passert rundt denne trinsen, går tauene videre oppover til en ledetrinse 310 som er montert i den øvre del av sjakten. Etter at det har passert rundt denne ledetrinsen 310, går tauet igjen nedover til en ledetrinse 309 som er montert på heiskurven, og etter at de har passert rundt denne trinsen går heisetauene videre oppover til en ledetrinse 307 som fortrinnsvis er montert nær heisemaskinen 304. Mellom ledetrinsen 307 og trekkskiven 304 viser figuren kryssomviklingstauføring (X wrap roping), i hvilken taufør-ing heisetauet går i kryss med det tauparti som går oppover fra ledetrinsen 307 til trekkskiven 305, og hvor taupartiet returnerer fra trekkskiven 305 til ledetrinsen 307. Trinser 313, 312, 311, 310, 309 sammen med heisemaskinen danner opphengningsarrangementet ovenfor heiskurven, hvor opphengningsforholdet er det samme som i opphengningsarrangementet nedenfor heiskurven, idet dette opphengningsforholdet er 5:1 på fig. 3. Fra ledetrinsen 307 går tauene videre til en ledetrinse 308 som fortrinnsvis er montert på plass i den nedre del av heissjakten, eksempelvis på en føringsskinne 302 for kurven eller på sjaktens gulv, eller på et annet passende sted. Etter at de har passert rundt ledetrinsen 308, går heisetauene 303 videre oppover til en ledetrinse 316 som er montert på plass på heiskurven, passerer rundt denne trinsen og går deretter videre nedover til en ledetrinse 317 i den nedre del av heissjakten, passerer rundt den og returnerer til en ledetrinse 318 som er montert på plass på heiskurven. Etter at de har passert rundt ledetrinsen 318, går heisetauene 303 videre nedover til en ledetrinse 319 som er montert på plass i den nedre del av heissjakten, passerer rundt den, og går deretter videre oppover til strammeskiven 315 som er montert på plass på heiskurven og ubevegelig montert på strammeskiven 313.

Fig. 4 viser en skjematisk illustrasjon av strukturen ved en heis ifølge oppfinnelsen. Heisen er fortrinnsvis en heis uten maskinrom, med en drivmaskin 404 som er plassert i heissjakten. Heisen som er vist på figuren er en trekkskiveheis uten motvekt og med ovenforliggende maskin, med en heiskurv 401 som beveger seg langs føringsskinner 402. Denne føringen av heisetauene 403 på fig. 4 korresponderer til det som er på fig. 3, med den forskjell at på fig. 4 er strammeskivene 413, 415 montert på plass i heissjakten, fortrinnsvis på bunnen av heissjakten. Ettersom strammeskivene 413, 415 er montert på plass i heissjakten og ikke forbundet til heiskurven, er dette et tilfelle med partalls opphengningsforhold både i taupartiet ovenfor heiskurven 1 og i taupartiet nedenfor den. På fig. 4 er opphengningsforholdet 4:1. Enden av heisetauene 403 nedenfor heiskurven 401 er innfestet til strammeskiven 415 med en større diameter, mens enden av heisetauene ovenfor heiskurven er innfestet til strammeskiven 413 med en mindre diameter. Strammeskivene 413, 415 er ubevegelig sammenmontert, og de er festet til heissjakten via et monteringsstykke 420. Opphengningen ovenfor heiskurven omfatter heisemaskinen og ledetrinsene 412, 411, 410, 409, 407. Opphengningen nedenfor heiskurven omfatter ledetrinsene 408, 416, 417, 418, 419. Strammeskivene 415, 413, som brukes som et system for kompensering av tauforlengelse, vist på fig. 4, kan også med fordel plasseres slik at de erstatter enten ledetrinsen 419 ved bunnen av sjakten, hvilken fortrinnsvis er montert på plass på sjaktens gulv, eller ledetrinsen 412 i den øvre del av sjakten, hvilken fortrinnsvis er festet på plass i sjaktens topp. I denne utførelse er antallet ledetrinser som er nødvendig redusert med én sammenlignet med den utførelse som er vist på fig. 4.1 fordelaktive tilfeller tillater dette også enklere og raskere installasjon av heisen.

Fig. 5 viser en skjematisk illustrasjon av strukturen til en heis ifølge oppfinnelsen. Heisen er fortrinnsvis en heis uten maskinrom, med en drivmaskin 504 som er plassert i heissjakten. Heisen, som er vist på figuren er en trekkskiveheis uten motvekt og med ovenforliggende maskin, med en heiskurv 501 som beveger seg langs føringsskinner 502.1 heiser med en stor heisehøyde involverer forlengelsen av heisetauet et behov for å kompensere for tauets forlengelse, hvilket må gjøres pålitelig innenfor visse tillatte grenseverdier. Ved å bruke et sett av skiver 524 som kompenserer for taukraft i henhold til oppfinnelsen, som vist på fig. 5, oppnås en svært lang bevegelse for kompensasjonen av tauets forlengelse. Dette muliggjør kompensasjonen av selv store forlengelser, hvilket ofte ikke kan oppnås ved bruk av enkle hevarm- eller fjærløsninger. Det kompenserende skivearrange-ment i henhold til oppfinnelsen som er vist på fig. 5, frembringer et konstant forhold Ti/T2 mellom taukreftene Ti og T2 som virker på trekkskiven. I det tilfelle som er vist på fig. 5, er forholdet T1/T2 lik 2/1.

Føringen av heisetauene på fig. 5 er som følger. Én ende av heisetauene 503 festes til ledetrinsen 525, hvilken ledetrinse har blitt montert til å henge på det tauparti som kommer nedover fra ledetrinsen 514. Ledetrinsene 514 og 525 danner sammen et system 524 for kompensering av taukraft, hvilket i tilfellet på fig. 5 er et sett av kompenseringsskiver. Fra ledetrinsen 514 går heisetauene videre som beskrevet i forbindelse med de forutgående figurer, mellom ledetrinsene 512, 510, 507 som er montert på plass i den øvre del av heissjakten og ledetrinsene 513, 511, 509 som er montert på plass på heiskurven, hvilket danner opphengningsarrangementet ovenfor heiskurven. Mellom heisemaskinen 504 og trekkskiven 505 brukes DW-tauføring, hvilket allerede ble beskrevet i detalj i forbindelse med fig. 1. Tauføringen mellom ledetrinsen 507 og trekkskiven kan også implementeres ved bruk av andre passende tauføringsløsninger, så som eksempelvis SW-, XW- eller ESW-opphengning. Fra trekkskiven går heisetauene videre via ledetrinsen 507 til en ledetrinse 508 som er plassert i den nedre del av heissjakten. Etter at de har passert rundt ledetrinsen 508, går heisetauene mellom ledetrinsene 518, 520, 522 som er montert på plass i den nedre del av sjakten og ledetrinsene 519, 521, 523 som er montert på heiskurven 501 på den måte som er beskrevet i forbindelse med de forutgående figurer. Fra ledetrinsen 523 går heisetauene 503 videre til en ledetrinse 525 som inngår i skivesystemet 524 for kompensering av taukraft, og innfestes til én ende av heisetauet. Etter at de har passert ledetrinsen 525 langs dens tauspor, går de videre til forankringen 526 på den andre enden av tauet i heissjakten eller på et annet passende sted. Opphengningsforholdet for heiskurven både ovenfor og nedenfor heiskurven er 6:1.

I en utførelse som er vist på fig. 5, kompenserer skivesystemet 524 for kompensering av taukraft, tauets forlengelser ved hjelp av ledetrinsen 525. Denne ledetrinsen 525 beveges over avstanden I, hvilket kompenserer forlengelser av heisetauene 503. Kompenseringsavstanden I er lik halvparten av tauforlengelsen for heisetauene. I tillegg frembringer dette arrangementet et konstant strekk over trekkskiven 505, idet forholdet Ti/T2 mellom taukreftene er 2/1. Skivesystemet 524 for kompensering av taukraft kan også implementeres på andre måter i tillegg til det som er beskrevet i eksempelet, eksempelvis ved å bruke mer komplekse opp-hengningsarrangementer med skiver som kompenserer for taukraft, f.eks. ved å bruke forskjellige opphengningsforhold mellom ledetrinsene i det kompenserende skivesystem.

Fig. 6 viser en annen implementering for kompensasjon av tauforlengelser ved bruk av en kompenseringsinnretning. Føringen av tauene og opphengningsforholdet i partiene ovenfor og nedenfor heiskurven er identisk til det som er på fig. 5, som beskrevet ovenfor. Heisetauene 603 går mellom ledetrinser 609, 611, 613 som er montert på heisekurven og ledetrinser 610, 612, 614 i den øvre del av heissjakten og trekkskiven 605 på den måte som er vist på fig. 5, og tauene går videre fra trekkskiven 605 til den nedre del av heissjakten til trekkskiven 608, og

etter å ha passert rundt den går de videre mellom ledetrinsene 618, 620, 622 som er montert på heiskurven og ledetrinsene 619, 621, 623 som er montert i den nedre del av heissjakten, som beskrevet i forbindelse med fig. 5. Opphengningsforholdet for heiskurven i partiene ovenfor og nedenfor heiskurven er 6:1. Heisen som er vist på fig. 6 er forskjellig fra den situasjon som er vist på fig. 5 med hensyn på kompenseringsinnretningen 624. Fig. 6 viser et forskjellig tauføringsarrangement i henhold til oppfinnelsen i settet av kompenseringsskiver 624 i kompenseringsinnretningen. I settet av kompenseringsskiver er én ende 629 av heisetauene 603 ubevegelig montert på heissjakten, fra hvilket punkt heisetauene går til trekkskiven 625, passerer rundt den og går videre til en ledetrinse 614 som eventuelt kan være montert på plass i den øvre del av heissjakten, hvorfra de går videre på den måte som er beskrevet ovenfor, til trekkskiven 605. Ledetrinsen 625 er fastmontert i forbindelse med en annen ledetrinse 626. Disse ledetrinsene 626, 625 kan plasseres eksempelvis på den samme sjakt, eller de kan forbindes til hverandre med en stang eller på en annen passende måte. Etter å ha blitt ført rundt trekkskiven 623, kommer partiet av heisetauene 603 nedenfor heiskurven til ledetrinsen 626 i kompenseringsinnretningen 624, idet denne trinsen er forbundet til ledetrinsen 625 på den måte som er beskrevet ovenfor. Etter at de har passert rundt ledetrinsen 626, går heisetauene 603 videre til en ledetrinse 627 som er ubevegelig montert på plass i sjakten og danner en del av kompenseringssystemet 624. Etter at de har passert rundt ledetrinsen 627, går heisetauene 603 videre til en forankring 628, som den andre enden av heisetauene er ubevegelig fastholdt til. Denne forankringen 628 er på ledetrinsen 625 eller fast forbundet til den. Ved bruk av dette tauføringsarrangementet i kompenseringsinnretningen 624 oppnås et konstant forhold Ti/T2 = 3/2 mellom taukreftene Ti og T2. Ved bruk av dette tauføringsarrange-mentet er det mulig å implementere SW-tauføring på trekkskiven, med andre ord, ledetrinsen 507, som er vist på fig. 5, er ikke nødvendigvis nødvendig. SW-tauføring kan brukes på trekkskiven, fordi det viste tauføringsarrangement i kom-penseringsretningen 624 minimaliserer den påkrevde friksjonskraft på trekkskiven og muliggjør så taukrefter Ti og T2. Ledetrinsen 507, som er vist på fig. 5, kan imidlertid brukes, hvis dette er ønskelig, eksempelvis for å tilveiebringe en tangen-

sial kontakt med heisetauene, som beskrevet i forbindelse med de foregående figurer. I kompenseringsinnretningen 624 kan tauføringen og antallet ledetrinser også variere på andre måter enn det som er beskrevet på denne fig. 6. Via tauførings-opphengningsforholdene i kompenseringsinnretningen 624, kan forholdet Ti/T2 opprettholdes ved en ønsket konstant størrelse. På fig. 6 bevirkes kompenseringen av tauets forlengelse ved hjelp av ledetrinsen 625 og ledetrinsen 626 som er fast montert på den. Avstanden for kompensering av tauforlengelse i kompenseringsinnretningen er kortere jo større opphengningsforholdet i den er. Fig. 7 viser en utførelse av oppfinnelsen hvor opphengningsforholdet for tauføringen er 1:1.1 heisen som er vist på fig. 7, er kompenseringen av tauets forlengelse implementert ved bruk av en hevarm 715 som funksjonerer som en inn-retning for kompensering av taukraft, og er ubevegelig dreibar på heiskurven 701. Taukreftene kompenseres og et konstant forhold mellom taukreftene Ti og T2 oppnås på den måte som er beskrevet i forbindelse med fig. 1, hvilket gir forholdet T1/T2 som T1/T2 = B/A, hvilket er uavhengig av størrelsen av lasten. Eksempelet på en utførelse av heisen ifølge oppfinnelsen som er vist på fig. 7, kan implementeres ved bruk av eksempelvis vanlig brukte konvensjonelle tau som har en diameter på 8 mm i en heis for en nominell last på 4 personer, dvs. ca. 700 kg. I denne heisen er forholdet T1/T21,5/1, og den bruker en trekkskive som har en diameter på 320 mm og konvensjonelle underskårede spor, og massen av heiskurven er 700 kg. I dette tilfelle er kraften T.,, som løfter heiskurven oppover, 1,5 ganger den kraft som er påkrevet for å løfte vekten av heiskurven og dens last, og kraften T2 som virker nedover på heiskurven er den kraft som er påkrevet for å løfte vekten av heiskurven og lasten. Dette eksempelet er ikke ideelt, ettersom det fører til et unødig høyt taustrekk i forhold til lasten. Ved å øke opphengningsforholdet er det mulig å redusere dette taustrekket. Heisen ifølge oppfinnelsen kan forsynes med en maskin med gir, og den kan konstrueres eksempelvis i henhold til fig. 7, med 1:1 tauføring. Fig. 8 viser en heis i henhold til oppfinnelsen hvor et opphengningsforhold

på 2:1 brukes i tauføringspartiet 803 av heisetauene ovenfor og nedenfor heiskurven 801 og DW-tauføring mellom trekkskiven 805 og ledetrinsen 807. Kompensering av tauforlengelser og konstante taukrefter er implementert ved å bruke en inn-retning for kompensering av tauforlengelse som vist på fig. 5, hvilken frembringer

et taukraftforhold på = 2/1, mens kompenseringsavstanden som ledetrinsen 825 beveger seg over er lik halvparten av størrelsen av tauforlengelsen.

Fig. 9 viser en utførelse av oppfinnelsen for kompensering av tauforlengelsen og opprettholdelse av et konstant forhold mellom taukrefter. På fig. 9 er førin-gen av heisetauene som på fig. 6 beskrevet ovenfor, hvor opphengningsforholdet for heiskurven ovenfor og nedenfor heiskurven er 6:1. På fig. 9 er føringen av heisetauene forskjellig fra situasjonen på fig. 6 ved det punkt hvor tauene går nedover fra ledetrinsen 914 til ledetrinsen 924, og med hensyn på kompenseringssystemet. I tillegg er én ende av heisetauene 903 ubevegelig innfestet til heissjakten ved punkt 923 før trekkskiven 922. På figuren, for å implementere kompenseringen av forlengelsen av heisetauene, er en ledetrinse 908 festet til én ende av heisetauene 903 ved punkt 926. Forlengelsen av heisetauene kompenseres på en slik måte at ledetrinsen 908 beveger seg oppover eller nedover over en distanse som korresponderer til halvparten av tauforlengelsen, hvilket kompenserer for tauforlengelsen. I det system som er vist på fig. 9, er kompenseringen for tauforlengelsene og opprettholdelsen av konstante taukrefter implementert på det samme prinsipp som i den situasjon som er vist på fig. 5, hvor forholdet T1/T2 for taukreftene er 2/1 og kompenseringsavstanden som ledetrinsen 908 tilbakelegger er lik halvparten av størrelsen av tauforlengelsen. Kompenseringssystemet på fig. 9 kan implementeres ved å bruke en hvilken som helst av ledetrinsene 908, 919, 921 i den nedre del av heissjakten, ved fastholdelse av én ende av heisetauene til den aktuelle ledetrinsen, som forklart ovenfor i forbindelse med ledetrinsen 908.

Når heiskurven er opphengt med et lite opphengningsforhold, så som eksempel 1:1, 1:2, 1:3, 1:4, kan det brukes ledetrinser med en stor diameter og heisetau med en stor tykkelse. Nedenfor heiskurven er det mulig å bruke mindre ledetrinser hvis dette er nødvendig, fordi strekket i heisetauene er lavere enn i partiet ovenfor heiskurven, hvilket gjør det mulig å bruke mindre avbøyningsradier for heisetauet. I heiser med liten plass nedenfor heiskurven er det fordelaktig å bruke ledetrinser med en liten diameter i taupartiet nedenfor heiskurven, fordi, ved bruk av et system for kompensering av taukraft ifølge oppfinnelsen, strekket i taupartiet nedenfor heiskurven kan opprettholdes ved et konstant nivå som er lavere med forholdet T1/T2 enn strekket i taupartiet ovenfor heiskurven. Dette gjør det mulig å redusere diametrene av ledetrinsene i taupartiet nedfor heiskurven uten å forår-sake noen betydelige tap når det gjelder heisetauenes levetid. For eksempel kan forholdet mellom diameteren D for ledetrinsen og diameteren d for det tau som brukes være D/d < 40, og forholdet D/d kan fortrinnsvis være kun D/d = 25...30 når forholdet mellom diameteren av ledetrinsene i taupartiet ovenfor heiskurven og diameteren av heisetauene er D/d = 40. Ved å bruke ledetrinser med en mindre diameter, kan den plass som er påkrevet nedenfor heiskurven reduseres til en svært liten størrelse, hvilken fortrinnsvis kan være kun 200 mm.

En foretrukket utførelse av heisen ifølge oppfinnelsen er en heis uten maskinrom og med ovenforliggende maskin, hvor drivmaskinen haren belagt trekkskive, og hvilken heis har tynne heisetau med et hovedsakelig rundt tverrsnitt. I heisen er kontaktvinkelen mellom heisetauene og trekkskiven større enn 180°. Heisen omfatter en enhet med en monteringsbasis på hvilken det er montert en drivmaskin, en trekkskive og en ledetrinse som er montert i en korrekt vinkel i forhold til trekkskiven. Enheten er fastholdt til heisens føringsskinner. Heisen er implementert uten motvekt med et opphengningsforhold på 9:1, slik at både tauføring-ens opphengningsforhold ovenfor heisekurven og tauføringens opphengningsforhold nedenfor heiskurven er 9:1, og hvor tauføringen i heisen går i rommet mellom én av veggene av heiskurven og veggen i heissjakten. Løsningen for kompensering av tauforlengelsene for heistauet omfatter et sett av kompenseringsskiver, hvilke danner et konstant forhold på T1/T2 = 2:1 mellom kreftene Ti og T2. Med det system av kompenseringsskiver som brukes, er den påkrevde kompenseringsav-stand lik halvparten av størrelsen av tauforlengelsen.

En annen foretrukket utførelse av heisen ifølge oppfinnelsen er en heis uten motvekt med et opphengningsforhold på 10:1 ovenfor og nedenfor heiskurven. Denne utførelsen er implementert ved bruk av konvensjonelle heisetau som fortrinnsvis har en diameter på 8 mm og en trekkskive som er laget av støpejern, i det minste i området ved tausporene. Trekkskiven har underskårede tauspor, og dens kontaktvinkel med trekkskiven har ved hjelp av ledetrinsen blitt tilpasset til å være 180° eller mer. Når det brukes konvensjonelle 8-mm tau, er trekkskivens diameter fortrinnsvis 340 mm. De ledetrinser som brukes er store tauskiver som, i tilfellet med konvensjonelle 8-mm heistau, har en diameter på 320, 330, 340 mm eller til og med mer. Taukreftene holdes konstant, slik at forholdet Ti/T2 mellom dem er lik 3/2.

Det er åpenbart for en person med fagkunnskap innen teknikken at forskjellige utførelser av oppfinnelsen ikke er begrenset til de eksempler som er beskrevet ovenfor, men at de kan varieres innenfor rammen av de krav som er presentert nedenfor. For eksempel er antallet ganger heisetauene føres mellom den øvre del av heissjakten og heiskurven og mellom heiskurven og ledetrinsene nedenfor den, ikke et svært avgjørende spørsmål når det gjelder de grunnleggende fordeler ved oppfinnelsen, selv om det er mulig å oppnå noen ytterligere fordeler ved å bruke flere taupasseringer. Generelt er applikasjoner implementert slik at tauene går til heiskurven ovenfra så mange ganger som nedenfra, slik at opphengningsforholdet for ledetrinser som går oppover og ledetrinser som går nedover er det samme. Det er også åpenbart at heisetauene ikke nødvendigvis behøver å føres under kurven. I samsvar med de eksempler som er beskrevet ovenfor kan fagpersonen variere utførelsen av oppfinnelsen, samtidig som trekkskivene og tautrinsene, istedenfor at de er belagte metalltrinser, også kan være ubelagte metalltrinser eller ubelagte trinser som er laget av et annet materiale som er egnet for formålet.

Det er videre åpenbart for den person som har fagkunnskap innen teknikken at de metalliske trekkskiver og tautrinser som brukes ved oppfinnelsen, hvilke funksjonerer som ledetrinser og som er belagt med et ikke-metallisk materiale, i det minste i området ved sine spor, kan implementeres ved å bruke et belegg-materiale som eksempelvis består av gummi, polyuretan eller et annet materiale som er egnet for formålet.

Det er også åpenbart for fagpersonen innen teknikken at heiskurven og maskinenheten kan legges ut i tverrsnittet av heissjakten på en måte som er forskjellig fra den lay-out som er beskrevet i eksemplene. En slik forskjellig lay-out kan f.eks. være en hvor maskinen er lokalisert bak kurven, slik dette ses fra sjaktens dør, og tauene føres under kurven diagonalt i forhold til bunnen av kurven. Føring av tauene under kurven i en diagonal eller på annen måte skrå retning i forhold til formen av bunnen tilveiebringer en fordel når opphengningen av kurven i tauene skal gjøres symmetrisk i forhold til massesenteret for heisen, så vel som i andre typer lay-out av opphenget.

Det er videre åpenbart for den person som har fagkunnskap innen teknikken at det utstyr som er påkrevet for tilførsel av effekt til motoren og det utstyr som er nødvendig for styring av heisen kan plasseres et annet sted enn i forbindelse med maskinenheten, eksempelvis i et separat instrumentpanel, eller utstyr som er nødvendig for styring kan implementere som separate enheter som kan anordnes på forskjellige steder i heissjakten og/eller i andre deler av bygningen. Det er likeledes åpenbart for fagpersonen at en heis som anvender oppfinnelsen kan utsty-res forskjellig fra eksemplene som er beskrevet ovenfor. Det er videre åpenbart for fagpersonen at heisen ifølge oppfinnelsen kan implementeres ved å bruke nesten en hvilken som helst type av fleksible heisemidler som heisetau, eksempelvis et fleksibelt tau med én eller flere kordeller, et flatt belte, tannet belte, trapesformet belte eller en annen type belte som kan anvendes for formålet.

Det er også åpenbart for fagpersonen at, istedenfor å bruke tau med et ut-fyllingsmateriale, oppfinnelsen kan implementeres ved å bruke et tau uten utfyl-lingsmateriale, hvilke enten er smurt eller ikke smurt. I tillegg er det også åpenbart for fagpersonen innen teknikken at tauene kan tvinnes på mange forskjellige måter.

Det er også åpenbart for fagpersonen innen teknikken at heisen ifølge oppfinnelsen kan implementeres ved bruk av forskjellige tauføringsarrangementer mellom trekkskiven og ledetrinsen/ledetrinsene for å øke kontaktvinkelen a enn det som er beskrevet som eksempler. For eksempel er det mulig å anordne ledetrinsen/ledetrinsene, trekkskiven og heisetauene på andre måter enn i de taufør-ingsarrangement som er beskrevet i eksemplene. Det er også åpenbart for fagpersonen at, i heisen ifølge oppfinnelsen, heisen også kan forsynes med en motvekt, i hvilken heis motvekten eksempelvis har en vekt som er lavere enn vekten av kurven, og er opphengt med en separat tauføring.

På grunn av lagermotstanden i de tautrinser som brukes som ledetrinser, og på grunn av friksjonen mellom tauene og tauskivene og mulige tap som opptrer i kompensasjonssystemet, kan forholdet mellom taustrekkene avvike noe fra det nominelle forhold for kompensasjonssystemet. Selv et avvik på 5% vil ikke invol-vere noen vesentlig ulempe, fordi heisen under alle omstendigheter må ha en viss innebygd robusthet.

Claims (14)

1. Heis, hvor heiskurven er opphengt ved hjelp av heisetau som består av et enkelt tau eller flere parallelle tau, hvilken heis har en trekkskive som beveger heiskurven ved hjelp av heisetauene idet heisen har taupartier av heisetauene som går oppover og nedover fra heiskurven, og at taupartiene som går oppover fra heiskurven er under et første taustrekk (T.,) som er større enn et annet taustrekk (T2), hvilket er taustrekket for de taupartier som går nedover fra heiskurven, og at heisen omfatter et kompenseringssystem (624) for å holde forholdet (T1/T2) mellom det første taustrekk og det annet taustrekk hovedsakelig konstant, karakterisert ved at er heiskurven (1) er forbundet til heisetauene (3) ved hjelp av minst én ledetrinse (9, 11,13) fra hvis kant heisetauene går oppover fra begge sider av ledetrinsen, og minst én ledetrinse (18, 20, 22) fra hvis kant heisetauene går nedover fra begge sider av ledetrinsen, og at trekkskiven (5) er i inngrep med partiet av heisetauet mellom disse ledetrinsene (9, 11, 13, 18, 20, 22).

2. Heis, som angitt i krav 1, karakterisert ved at heisen er en heis uten motvekt.

3. Heis, som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at kompenseringssystemet (624) er en hevarm (15, 215, 715), et sett av strammeskiver (313, 315, 413, 415) eller et sett av kompenseringsskiver (624).

4. Heis, som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at kompenseringssystemet (624) omfatter én og/eller flere ledetrinser.

5. Heis, som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den kontinuerlige kontaktvinkel mellom trekkskiven (5) og heisetauene er minst 180°.

6. Heis, som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den tauføring som brukes mellom trekkskiven (5) og en tautrinse som funksjonerer som en ledetrinse er ESW-tauføring eller DW-tauføring eller XW-tauføring eller en annen korresponderende tauføring.

7. Heis, som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at heisetauene som brukes er høyfaste heisetau.

8. Heis, som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at heisetauene har diametre som er mindre enn 8 mm, fortrinnsvis mellom 3-5 mm.

9. Heis, som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at heismaskinen er særlig lett i forhold til lasten.

10. Heis, som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at trekkskiven er belagt med polyuretan, gummi eller et annet friksjonsmateriale som er passende for formålet.

11. Heis, som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at trekkskiven er laget av metall, fortrinnsvis støpe-jern, i det minste i området for tausporene, og at tausporene fortrinnsvis er under-skåret.

12. Heis, som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at forholdet D/d for ledetrinsene nedenfor heiskurven er under 40.

13. Fremgangsmåte til dannelse av en heis, karakterisert ved at heiskurven forbindes til heis-tauverket som brukes til å heise heiskurven, hvilket tauverk består av et enkelt tau eller en flerhet av parallelle tau og omfatter taupartier som går oppover og nedover fra heiskurven, og at heis-tauverket forsynes med et kompenseringssystem for opprettholdelse av et hovedsakelig konstant forhold { TJT2) mellom de taukrefter som virker i retning oppover og nedover.

14. Anvendelse av et kompenseringssystem som opprettholder et konstant forhold mellom taukrefter som virker i retning oppover og nedover på heiskurven i en heis uten motvekt.