NO324343B1 - Fremgangsmate for anropsbehandling, og telekommunikasjonsnettverk - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår telekommunikasjoner og administrering av telekommunikasjoner ved behandling av signalering for å frembringe ny signalering for nettelementene som yter telekommunikasjonstjenester.

Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for anropsbehandling, der et telekommunikasjonsnettverk omfatter et nettverkelement som mottar brukerkommunikasjoner fra en bruker og en signaleringsprosessor som mottar en anropsoppsettmelding fra brukeren, der signaleringsprosessoren er tilknyttet nettverkelementet og brukeren, og der signaleringsprosessoren befinner seg utvendig i forhold til nettverkelementet, slik som angitt i ingressen av vedlagte krav 1.

Videre vedrører oppfinnelsen et telekommunikasjonsnettverk som omfatter et nettverkelement som er konfigurert til å motta brukerkommunikasjoner fra en bruker og en signaleringsprosessor som er konfigurert til å motta en anropsoppsettmelding fra brukeren, der signaleringsprosessoren er tilknyttet nettverkelementet og brukeren, og der signaleringsprosessoren befinner seg utvendig i forhold til nettverkelementet, slik som angitt i ingressen av vedlagte krav 11.

Til belysning av kjent teknikk vises det til EP 631447 - A2 som omhandler en fremgangsmåte for anropsbehandling i et telekommunikasjonsnettverk, der nettverket omfatter et nettverkselement som mottar brukerkommunikasjon fra en bruker og en ekstern signaleringsprosessor som linket til nettverkselementet og brukeren, idet signaleringsprosessoren mottar en anropsoppkoblingsmelding direkte fra brukeren og utfører an-ropsbehandlingen og avgir en ny signaleringsmelding som overføres over linken til nettverkselementet for dirigering av nettverkselementet til å levere en telekommunikasjonstjeneste, som kan være svitsjing av brukerkommunikasjonen over et transportnettverk til en mottaker.

Ytterligere nevnes at telekommunikasjonsnett bruker veksler for å behandle oppringninger og sette opp forbindelser. Vekslene må kunne kommunisere med hverandre for å kunne utføre denne funksjon. Kommunikasjonene mellom veksler er kjent som signalering. Et fremtredende eksempel på signalering er signaleringssystemet #7 (SS7). Det er viktig å peke på at signalering er forskjellig fra den egentlige brukertrafikk som trans-porteres over forbindelsene som er satt opp etter oppringning. Signalering er kommunikasjonene som finner sted for å sette opp og ta ned telefonforbindelser.

Et klassisk eksempel på signalering er der en første veksel behandler et nummer som er slått og velger en annen veksel til bruk ved oppringningen. Den første veksel utvider oppringningsforbindelsen til den andre veksel og signalerer det nummer som er slått til denne. Denne andre veksel kan gjenta prosessen for en tredje veksel og prosessen vil bli gjentatt inntil forbindelsene for oppringningen er fullstendig. For å forenkle denne behandling, inneholder vekselen en sentral behandlingsenhet (CPU) og et signaleringspunkt. Vekselen CPU er koblet til vekselmatrisen og styrer forbindelsene som er etablert med matrisen. Vekselen CPU behandler informasjonen, som kan være et slått nummer, for å velge en forbindelse og dirigerer en tilsluttet vekselmatrise til å sette opp forbindelsen. Vekselsignaleringspunktet virker som signaleringsgrensesnittet for vekselen CPU ved å sende og motta signalering og omformning av oppringningsinformasjon mellom signaleringsprotokollen og veksel CPU-protokollen.

Signalering har oppnådd ytterligere funksjoner ved utviklingen av det som kalles et intelligent nett. I det intelligente nett blir vekslene støttet av eksterne prosessorer og data-baser. Vekslene behandler signaleringen de mottar for å behandle oppirngninger. Under denne behandling kan veksel CPU finne ut at den trenger støtte fra ekstern behandling eller data. For å få denne støtte, må veksel CPU og signaleringspunkt frembringe en ny signaleringsmelding å sende til en ekstern prosessor. Den nye signaleringsmelding er kjent som en forespørsel. Den eksterne prosessor vil behandle forespørselen og svare til samme veksel med et signal som inneholder ytterligere informasjon som støtte for vekselen.

Et klassisk eksempel på intelligent nettoperasjon er 800-oppirngningen (også kjent som gratis telefon). For 800-oppringninger vil en veksel motta en oppsetningsmelding for en oppringning innbefattende det nummer som er slått. ISS7 er dette en opprinnelsesadres-semelding (IAM). Vekselen vil behandle IAM inntil den har oppfattet at det ringte nummer hadde en områdekode på 800, og at vekselen ville kreve støtte fra en ekstern database for å få et standard telefonnummer den kan bruke til å rutestyre oppringningen. Denne erkjennelseshandling er kjent som en utløser. Dette standard telefonnummer er kjent som et greit gammelt telefontjenestenummer (POTS). Som sådan vil vekselen frembringe en signaleringsmelding og sende til en ekstern database. ISS7 er dette en melding om transaksjonsmuligheter for anvendelse (TCAP) og er alminnelig kjent som en forespørsel. Den eksterne prosessor som mottar TCAP-forespørselen er kjent som et tjenestestyrepunkt (SCP). SCP analyserer forespørselen og vil som regel svare til vekselen med det rette POTS-nummer. Vekselen kan så behandle oppringningen på en vanlig måte. Fagfolk på dette område er klar over mange andre spesielle trekk ved behandling av en oppringning som kan virkeliggjøres med et SCP.

Det er på denne måte kjent på området at en veksel som i utgangspunktet mottar en melding om oppsetningen av en oppringning skal begynne å behandle oppringningen. Vekselen kan utløse under behandling av en oppringning og påkalle en ekstern prosessor med en separat forespørrende melding. Etter analyse vil den eksterne prosessor svare til den samme veksel med sin egen melding.

For tiden er veksler anordninger som mottar og behandler oppsetningssignalering for en oppringning for å rutestyre oppringningene og påkalle det intelligente nett. Som et resultat er vanlige nett begrenset til det som vekselen kan utføre i form av behandling av en oppringning. For å føye til nye funksjoner må vekselen CPU omprogrammeres med ny behandlingslogikk for oppringninger eller en eksisterende vekselutløser må benyttes om igjen. Begge begrenser et netts evne til å tilby nye tjenester. Siden vekselen forblir ho-vedplattformen hvorfra behandling av oppringninger blir initialisert og styrt, må nettene vente inntil det er utviklet veksler med den nødvendige funksjonsevne før nye tjenester og samvirkning kan bli lagt ut.

Et nåværende eksempel på dette problem fåes med asynkrone overføringsmodus (ATM) veksler. Selv om ATM-veksler for tiden er funksjonelle når det gjelder å transportere bredbåndstrafikk, er ATM-veksler som kan håndtere omfattende oppringningskapasitet og signalering ikke tilgjengelige. Støttesystemer for disse veksler, så som debitering og påvisning av utløsning, er ikke kommet særlig langt i utviklingen. Som et resultat, må nettene vente inntil ATM-veksler får tilstrekkelig kapasitet før bredbåndstransportens funksjonalitet kan bli fullt utnyttet. Det er behov for systemer som ikke bygger på veks-lenes evne til signalbehandling og behandling av oppringninger.

Minst ett system har foreslått å rutestyre brukertjenesteanmodninger til en oppringnings-server som er ekstern for vekselen. Dette system krever imidlertid at oppringningsbehandlingen må være adskilt fra behandlingen av forbindelsen. Denne adskillelse krever at det legges ut et helt nytt og eiet signaleringssystem. I dette system mottar en oppring-ningsserver brukersignalering og velger tjenester og rutekarakteristikker. En egen for-bindelsesserver velger ruten og en egen kanalserver velger de særlige forbindelser på ruten. Serverne kommuniserer med en eiet signaleringsprotokoll. Dette system er ennå ikke kommet tilstrekkelig langt til å kunne virkeliggjøres. Som sådant kunne systemet ikke bli virkeliggjort så enkelt og greit som et system som integrerer oppringningsbehandling med forbindelsesbehandling og bruker vanlige signaleringsprotokoller.

Den foreliggende oppfinnelse tar derfor sikte på å løse noen av de mangler som er knyttet til den kjente teknikk, og følge oppfinnelsen kjennetegnes den innledningsvis nevnte fremgangsmåte ved å utføre anropbehandling i signaleringsprosessoren som reaksjon på anropsoppsettmeldingen for å generere en ekkokontrollmelding som dirigerer en ekkokontrollenhet til å kansellere ekko fra brukerkommunikasjonene og til å generere en ny signaleringsmelding som identifiserer en virtuell forbindelse for ruting av brukerkommunikasjonene, å overføre ekkokontrollmeldingen fra signaleringsprosessoren til ekkokontrollenheten, og å overføre den nye signaleringsmeldingen fra signaleringsprosessoren til nettverkelementet.

Ytterligere kjennetegnende trekk ved fremgangsmåten fremgår av de vedlagte underordnete krav 2 -10.

Videre tilsiktes ved oppfinnelsen å løse noen av de nevnte kjente mangler ved å tilveie-bringe et telekommunikasjonsnettverk av den innledningsvis nevnte type, og som kjennetegnes, ifølge oppfinnelsen, ved at signaleringsprosessoren er konfigurert til å utføre anropsbehandling som reaksjon på anropoppsettmeldingen for å generere en ekkokontrollmelding som dirigerer en ekkokontrollenhet til å kansellere ekko fra brukerkommunikasjonene og til å generere en ny signaleringsmelding som identifiserer en virtuell forbindelse for ruting av brukerkommunikasjonene, og til å overføre ekkokontrollmeldingen til ekkokontroUenheten og overføre den nye signaleringsmeldingen til nettverkelementet.

Ytterligere utførelsesformer av telekommunikasjonsnettverket fremgår av de vedlagte, underordnete krav 12-20.

Oppfinnelsen innbefatter således oppringningsbehandling der en bruker overfører en signaleringsmelding om overføring av oppsetning av en oppringning til et kommunika-sjonsnett som har minst ett nettelement koblet til en kommunikasjonsbane. En signaleringsprosessor er også lenket til nettelementet og brukeren. Dette innebærer mottagning av signaleringsmeldingen om oppsetning av oppringningen til signaleringsprosessoren. Signaleringsprosessoren kommuniserer bare med nettelementet over en signaleringslenk og er ikke koblet til en vekselmatrise. Signaleringsprosessoren utfører all oppringningsbehandling som reaksjon på signaleringsmeldingen om dette for å frembringe en ny signaleringsmelding som beordrer nettelementene til å skape en telekommunikasjonstjeneste. Signaleringsprosessoren sender den nye signaleringsmelding til nettelementet som er forbundet med kommunikasjonsbanen. Signaleringsmeldingen som mottas av signaleringsprosessoren kunne være en utgangsadressemelding (IAM) for signalsystemet #7 (SS7).

Behandlingen av oppringningen kunne innbefatte gyldiggjørelse av oppringningen, tje-nesteidentifikasjon, NOO-behandling av oppringningen, behandling av personlig/terminal mobilitet for oppringningen, behandling av oppringning med stemmemelding, behandling av oppkalling i et virtuelt privat nett, implementering av ekkokontroll, frembringelse av debiteringsinformasjon, valg av en virtuell forbindelse og behandling av POTS-oppirngninger. Signaleringsmeldingene kan være vanlig signalering. De kan være fra samme protokoll eller de kunne være fra forskjellige signaleringsprotokoller, så som SS7 Integrated Services User Part (ISUP)-signalering og SS7 Broadband Integrated Services User Part (B-ISUP)-melding.

Oppfinnelsen omhandler dessuten signaleringsbehandling som omfatter et signaleringsgrensesnitt for sending og mottagning av signaleringsmeldinger over en signaleringslenk og en oppringnings/forbindelsesprosessor som er koblet til signaleringsgrensesnittet. Oppkallings/forbindelsesprosessoren er ikke koblet til en vekselmatrise og kan foreta oppringningsbehandling, frembringe en ny signaleringsmelding basert på behandlingen av oppringningen og sende den nye signaleringsmelding gjennom signaleringsgrensesnittet. Den nye signaleringsmelding beordrer et nettelement til å sette opp en telekommunikasjonstjeneste for oppringningen. Nettelementet er forbundet med en kommunikasjonsbane for oppringningen og frembragte ikke utgangssignaleirngsmeldingen som ble mottatt gjennom signaleringsgrensesnittet. Oppringnings/forbindelsesprosessoren kommuniserer bare med nettelementet gjennom signaleringsgrensesnittet. Oppring-nings/forbindelsesprosessoren kommuniserer bare med nettelementet gjennom signaleringsgrensesnittet.

En aspekt ved oppfinnelsen innebærer selektiv gyldiggjørelse av oppringninger som går ut på å godta en oppringning og motta oppringerens nummer og den oppringtes nummer. Før oppringningen gjøres gyldig, bestemmes det om oppringningen er av en type som krever gyldiggjørelse, og hvis oppringningen ikke krever gyldiggjørelse, behandles det nummer som er slått, men hvis gyldiggjørelse kreves, føres oppringningen til en gyl-diggjørelsesdatabase med oppringerens nummer før ytterligere behandling av det nummer som er slått.

Et annet aspekt vedrører selektiv gyldiggjørelse av oppringninger som går ut på å godta en oppringning og motta oppringerens nummer og det oppringte nummer for oppringningen. Deretter bestemmes det om det oppringte nummer er et "800"-nummer, og hvis det oppringte nummer er et "800"-nummer, overføres det til en "800"-nummer database med det oppringte nummer før det oppringte nummer innføres i en gyldiggjørende database, men hvis det oppringte nummer ikke er et "800"-nummer, vil det bli innført i en gyldiggjørende database med oppringerens nummer før videre behandling av det oppringte nummer.

Oppfinnelsen muliggjør å tilby telekommunikasjonstjenester til brukere av det telekommunikasjonsnettverk som inngår som del av oppfinnelsen, der det gjøres bl.a. bruk av ATM-veksler, ATM-multipleksere, ATM-forbindelser, smalbåndsforbindelser, signaleringslenker og signalprosessorer. Signalprosessorene befinner seg eksternt i forhold til ATM-vekslene og mottar og behandler en signaleringsmelding fra en bruker om en oppringning. Signaleringsprosessorene frembringer og sender en ny signaleringsmelding som dirigerer en ATM-veksel til å sette opp en telekommunikasjonstjeneste til brukeren for oppringningen.

Disse og ytterligere aspekter ved oppfinnelsen vil bli bedre forstått med henvisning til de følgende tegningsfigurer der:

Fig. 1 viser et blokkskjema for en utgave av oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et logikkskjema for en utgave av oppfinnelsen.

Fig. 3 viser et logikkskjema for en utgave av oppfinnelsen.

Fig. 4 viser et logikkskjema for en utgave av oppfinnelsen.

Fig. 5 viser et logikkskjema for en utgave av oppfinnelsen.

Fig. 6 viser et logikkskjema for en utgave av oppfinnelsen.

Fig. 7 viser et flytskjema for en utgave av oppfinnelsen.

Fig. 8 viser et flytskjema for en utgave av oppfinnelsen.

Fig. 9 viser et flytskjema for en utgave av oppfinnelsen.

Fig. 10 viser et blokkskjema for en utgave av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen går ut på å administrere telekommunikasjoner som ikke er avhengig av vekselfunksjoner som tidligere kjente systemer er. Dette er oppnådd ved å benytte et system som behandler oppringningssignalering og ikke behøver å være bundet til en veksel og tilhørende vekselmatrise. Ved bruk av oppfinnelsen kan vekslene benyttes til å ut-føre deres vekselfunksjon og transportfunksjon uansett deres evne til å håndtere andre trekk. I tillegg kan noen utførelser av oppfinnelsen logisk integrere oppringning og behandling av forbindelser og kan arbeide sammen med vanlige signaleringssystemer.

På figurene er de forbindelser som fører brukerinformasjon vist som enkle linjer og signaleringslenker som fører signaleringsmeldinger er vist med dobbelte linjer. Fig. 1 gjen-gir en grunnversjon av den unike oppfinnelse. En signalbehandler 110 er vist koblet til bruker 115 med lenk 120. Prosessoren 110 er også forbundet med en veksel 125 med en lenk 130 og med element 135 med en lenk 140. Brukeren 115 er forbundet med vekselen 125 over forbindelsen 145. Vekselen 125 er forbundet med elementet 135 over forbindelsen 150. Bortsett fra prosessoren 110, er disse komponenter kjent fra dette område. Brukeren 115 kan være en hvilken som helst enhet som anmoder om en tjeneste som krever en kommunikasjonsbane der noen få eksempler er en telefon, en datamaskin eller en lokal veksel i en sentralbærer (LEC). Vekselen 125 kan være en hvilken som helst anordning som etablerer kommunikasjonsbaner som reaksjon på signalering der eksempler er en Northern Telecom DMS-250 eller en Fore Systems ATM veksel. Elementet 135 kan være en hvilken som helst anordning som oppringningene er forbundet med. Noen få eksempler vil være en veksel, krysskobling, server, forbedret plattform eller til og med en telefon eller datamaskin på bestemmelsesstedet. Forbindelsene 145 og 150 kan være hvilke som helst medier som fører brukerinformasjon der noen få eksempler er DS3 riksnett, SONET/ATM virtuelle forbindelser eller trådløse forbindelser. Lenker 120,130 og 140 kan være medier som overfører telekommunikasjonssignalering der noen få eksempler er en 56 kbit datalinje, en virtuell kanal som bærer SS7 eller en UDP/IP lenk. Fagfolk på området vil være klar over at nett som regel legger ut mange andre veksler, forbindelser, lenker og andre nettelementer som for oversiktens skyld ikke er vist på Fig. 1. Blant disse andre nettelementer kan være SCP-enheter, signalover-føringspunkter (STP), multipleksere og ekkoslettere, men det finnes mange andre.

Prosessoren 110 kan være en hvilken som helst behandlingsplattform som er utformet for å støtte kravene til oppfinnelsen og er omhandlet i detalj i det følgende. I drift vil brukeren 115 anmode om en tjeneste som krever en kommunikasjonsbane ved signalering av et nett. Disse signaler blir rettet mot prosessoren 110 over lenken 120. Fagfolk på området er klar over at STP-enheter kan benyttes for dette formål. I tillegg kan i-båndsignaler, som for eksempel de i en lokal sløyfe, passere gjennom en veksel før de blir skilt ut-av-bånd og dirigert til prosessoren 110. Enhver teknikk for dirigering av brukers signalering til prosessoren 110 er det tatt sikte på med oppfinnelsen. Denne signalering er kjent som signalering for oppsetning av en oppringning, og for SS7 er det

IAM.

Det er viktig å merke seg at signalering om oppsetning av en oppringning fra bruker 115 er rettet til prosessoren 110 og blir ikke behandlet av vekselen 125 for å gjenkjenne en utløser eller etablere en kommunikasjonsbane. Prosessoren 110 vil ikke bare motta fore-spørsler frembragt av vekselen 125 som fremkommer som reaksjon på signalering om oppsetning av en oppringning fra bruker 115. Det er også viktig å merke seg at prosessoren 110 ikke godtar forbindelser 145 eller 150 som fører den egentlige brukertrafikk. Som sådan er prosessoren 110 lenket til vekselen bare med en signaleirngslenk. Den er ikke koblet til en vekselmatrise og kan være ekstern i forhold til vekselen. Imidlertid kunne signaleringsprosessoren i virkeligheten fysisk ligge i en veksel hvis den ikke er koblet til vekselmatrisen og bare kommuniserer med vekselen over en signaleirngslenk. Fagfolk på området vet hvordan en veksel-CPU er koblet til vekselmatrisen.

Prosessoren 110 vil behandle signaleringen om oppsetning av oppringningen. For en typisk oppringning kan dette innbefatte bekreftelse av det nummer som er slått, vurdering av oppringeren, kontrollering av en ekkosperre, frembringelse av debiteringsinformasjon, valg av forbindelser for oppringningen og frembringelse av signaler som innbefatter nødvendig informasjon for å fullføre oppringningen. Denne signalering som er frembragt av prosessoren 110 vil bli sendt over lenk 130 til veksel 125 for å yte denne tjeneste. Dette kan innbefatte oppsetning av kommunikasjonsbaner over forbindelsene 145 og 150. Om nødvendig kunne prosessoren 110 også frembringe og sende den rette signalering til elementet 135 over lenk 140 eller til bruker 115 over lenk 120. Signaleringen kunne være vanlig signalering som for eksempel SS7.

Fig. 2 viser en annen utførelse av oppfinnelsen, selv om oppfinnelsen ikke er begrenset til dette. Smalbåndsveksel 215 er vist forbundet med ATM-vekselen 225 ved forbindelsen 205. Signaleringsprosessoren 210 er vist lenket til smalbåndvekselen 215 med signaleringslenken 220. Signaleringsprosessoren 210 er også vist lenket til en ATM-veksel 225 ved signaleringslenken 230.

Fagfolk på området er vel kjent med den logiske oppdeling og funksjonalitet som er vist for vekslene 215 og 225. Begge veksler 215 og 225 inneholder vekslingsmønster som er forbundet med forbindelsen 205. Vekslingsmønsteret og forbindelsen 205 fører bruker-informasjonen for en oppringning. Både vekslingsmønsteret og forbindelsen 205 er velkjente. En samvirkende multiplekser vil bli benyttet for å omforme trafikken på forbin-deisen 205 mellom smalbånds- og bredbåndsformater. Multiplekseren er for oversiktens skyld ikke vist.

Signalering er nødvendig for å styre vekslingsfunksjonen. Signaleringslenken 220 er forbundet med den meldingsoverførende del (MTP) nivå 1. Signaleringslenken er som regel en SS7 lenk. MTP-nivå 1 definerer de fysiske og elektriske krav til lenken 220. MTP nivå 2 sitter på toppen av nivå 1 og opprettholder pålitelig transport over lenken 220 ved å overvåke status og ved å foreta feilsøk. Sammen sørger MTP-nivåene 1-2 for pålitelig transport over en individuell lenk. En anordning ville trenge MTP nivå 1-2 funksjon for hver lenk den bruker. MTP nivå 3 sitter på toppen av nivå 2 og sørger for rutestyring og administrasjonsfunksjon for signalsystemet i sin helhet. MTP nivå 3 dirigerer meldinger til den rette signaleringslenk (i virkeligheten til MTP nivå 2 for denne lenk). MTP nivå 3 dirigerer meldinger til anvendelser som benytter MTP-nivåer for tilgang til signaleringssystemet. MTP nivå 3 har også en adrninistrasjonsfunksjon som overvåker status for signaleringssystemet og kan treffe de rette foranstaltninger for å gjenopprette tjeneste gjennom systemet. MTP-nivåene 1-3 svarer til lagene 1-3 i den grunnleggende referansemodell (OSIBRF) for åpne systemer med sammenkobling. Både MTP 1-3 og OSIBRF er velkjente på området.

Vekselen 215 har et integrert digitalt tjenestenett med brukerdel (ISUP) -logikk som un-derstøtter grunnleggende behandling av oppringning. ISUP bruker MTP til sending av meldinger over signaleringssystemet. Informasjonen som var inneholdt i ISUP-meldinger ble benyttet av telekommunikasjonsnettet for å implementere tjenester og sette opp kommunikasjonsbaner. Et nytt eksempel på ISUP-informasjon er det nummer som er slått og oppringerens nummer. ISUP gjør bruk av mange forskjellige meldingstyper for å føre denne informasjon der noen få eksempler er utgangsadressemelding (IAM) og svarmelding (ANM). ISUP er velkjent på området.

Smalbåndvekselen 215 har prosesslogikk for oppringning som behandler oppringningsinformasjonen frembragt av ISUP for å styre vekslingsmønsteret og etablere kommunikasjonsbaner. Et klassisk eksempel på dette vil være analyse av det nummer som er slått for å velge en rute for oppringningen. Oppringningsprosessorer for smalbåndveksel er velkjent på området.

AT-vekselen 225 har et ATM-lag, signalerende ATM tilpasningslag (S AAL) og MTP nivå 3 logikk som sørger for rutestyring, administrasjon og transport over signaleringssystemet. Signaleringslenk 230, som som regel er en ATM virtuell forbindelse transportert med SONET eller DS3-utstyr, er forbundet med ATM-laget. ATM-laget er analogt med MTP nivå 1 og sender og mottar ATM-celler inneholdende signaleringsmeldinger på den lenk som er spesifisert i cellens topptekst. SAAL samler og deler opp disse celler, opprettholder individuelle virtuelle forbindelser, utfører feilsøk og er analog til MTP nivå 2. MTP nivå 3 logikken i ATM-vekselen 225 foretar de samme grunnfunksjoner som beskrevet ovenfor for MTP nivå 3, men bredbåndversjonen av MTP nivå 3 er blitt oppdatert for å støtte behovene i bredbåndssystemer. ATM-laget, SAAL og det oppda-terte MTP nivå 3 er kjent på dette område.

ATM-vekselen 225 har bredbånds-ISUP (B-ISUP) logikk som støtter grunnbehandling av oppringning i bredbåndsomgivelser for å styre bredbåndets vekselmønster. B-ISUP bruker MTP nivå 3, SAAL og ATM-laget for å sende meldinger over signaleringssystemet. Informasjonen som inneholdes i B-ISUP frembragte meldinger blir benyttet av telekommunikasjonsnettet til å sette opp kommunikasjonsbaner. Noen få eksempler på B-ISUP-informasjon er det nummer som er slått og oppringerens nummer. B-ISUP benytter mange forskjellige meldingstyper til å føre informasjon, der noen få eksempler er utgangsadressemelding (IAM) og svarmelding (ANM). B-ISUP er kjent på dette område.

ATM-vekselen 225 har prosesslogikk for oppringning, og denne behandler den oppringningsinformasjon som er fremført av B-ISUP for å styre vekslingsmønsteret og sette opp kommunikasjonsbaner. Et eksempel på dette vil være tildeling av en virtuell forbindelse til en oppringning som er basert på et slått nummer. ATM-vekselens prosessor for oppringninger er velkjent på området.

Prosessoren 210 er forbundet med signaleringslenkene 220 og 230. Prosessoren 210 har den MTP og ATM logikk som er beskrevet ovenfor og som tillater grensesnitt med komponenter som bruker enten ISUP eller B-ISUP. Hvis ISUP eller B-ISUP signalering ikke er nødvendig, kunne de tilhørende funksjoner utelates.

Prosessoren 210 har grensesnittlogikk som overfører signalering mellom MTP nivå 3 og oppringnings/forbindelsesadministrasjonen (CCM). Prosessoren 210 har CCM logikk som er i stand til å behandle informasjonen i den signalering som er mottatt fra grensesnittet. For en typisk oppringning kan dette innbefatte bekreftelse av det nummer som er slått, gyldiggjørelse av oppringeren, styring av en ekkosperre, frembringelse av debiteringsinformasjon, forflytning av det nummer som er slått, valg av en rute for oppringningen og frembringelse av signalering for å fullføre oppringningen. Den signalering som er frembragt av CCM vil bli transportert tilbake gjennom grensesnittet for overfø-ring til vekslene 215 eller 225.

I en utførelse kan smalbåndsvekselen 215 være en LEC-veksel og ATM-veksel 225 kan være en utvekslende bærerveksel (DCC). IXC står overfor flere problemer ved forsøk på å samvirke med eksisterende LEC smalbåndsveksler med sine egne ATM-veksler. Nåværende ATM-veksler understøtter ikke mange av de trekk som er nødvendig i en IXC på en robust måte, som for eksempel rutestyring og debitering. I tillegg er vekslene 215 og 225 ikke utstyrt for å utveksle signalering uten modifisering av en av vekslene med en ISUP til B-ISUP samvirkende signaleringsenhet. Foreliggende oppfinnelse skaper den samvirkende funksjon mellom de to veksler og sørger for behandling av oppringning. Dette betyr at en meget mindre komplisert ATM-veksel kan brukes.

I denne utførelse kan LEC-vekselen 215 anmode om en forbindelse gjennom IXC. Som et resultat, vil LEC-vekselen 215 signalere DCC med en SS7 IAM over signaleringslenken 220. Prosessoren 210 vil godta meldingen gjennom sine MTP-lag og grensesnitt. Grensesnittet vil levere signalet til CCM, og CCM vil behandle signaleringsinformasjo-nen i IAM. Dette kan bekreftelse om at det nummer som er slått er legitimt og gyldig-gjør oppringeren ved kontroll med automatisk nummer-identifikasjon (ANT), frembringelse av debiteringsregister og styring av en ekkosperre. CCM vil også behandle det nummer som er slått for å velge en forbindelse for oppringningen. De deler det gjelder av denne informasjon vil være pakket i en passende B-ISUP melding og ført til grensesnittet for senere overføring med MTP 3, SAAL og ATM-laget til ATM-vekselen 225 over signaleringslenk 230. Basert på B-ISUP-meldingen vil ATM-vekselen 225 koble til oppringningen. Dette vil medføre forlengelse av kommunikasjonsbanen forbi forbindelsen 205 basert på signaleringsmeldingen fra CCM. Som sådan vil en kommunikasjonsbane bli satt opp gjennom vekselen 215 og vekselen 225.

Figurene 3-9 viser en utførelse av signaleringsprosessoren som også gjelder oppring-nings/forbindelsesstyreren. Selv om denne utførelse er å foretrekke, skal oppfinnelsen ikke være begrenset til denne utførelse.

Signaleringsprosessor 310 er vist. Henvisningstallet 315 angir at signaleringsprosessoren 310 kan være utstyrt med et MTP nivå 1-2 signaleringsgrensesnitt, et ATM-lag/- SAAL signaleringsgrensesnitt eller begge. Signaleringsprosessor 310 vil være utstyrt med et MTP nivå 3 320 som arbeider som beskrevet ovenfor for ISUP og B-ISUP. For signaleringsprosessoren 310 er det også vist et Ethernet-grensesnitt 335. Ethernet-grensesnittet 335 er en standard Ethernet buss som understøtter TCP/IP som overfører signaleringsmeldinger fra MTP nivå 3 til en plattformhåndterer 340. Sammen danner de ovenstående komponenter et signaleringsgrensesnitt for signaleringsprosessoren. Fagfolk på området vil være klar over andre grensesnitt og protokoller som kunne danne et signaleringsgrensesnitt ifølge oppfinnelsen.

Signaleringsgrensesnittet vil i drift rutestyre valgte ISUP-meldinger til plattform-håndtereren 340. En teknikk for å få til dette ville være å gjøre signaleringsprosessor 310 til en brukerdel for STP. En punktkodeomformer kunne anbringes mellom MTP nivå 2 og MTP nivå 3 i STP. Punktkodeomformeren ville omforme punktkoden for meldingers bestemmelsessted slik at disse tilfredsstiller visse kriterier til en punktkode som identifiserer signaleringsprosessoren 310. Kriteriene ville bli lastet inn i en tabell og kan innbefatte opprinnelsespunktkode (OPC), punktkode (DPC) for bestemmelsessted, (kretsidentifikasjonskode) og forskjellige kombinasjoner av disse kriterier. Omforrnningen på dette sted i STP kunne være spesifikk for den signallenk som benyttes av meldingen, slik at omforrnningstabellene i seg selv tar hensyn til den lenk som benyttes av meldingen. Etter omformning vil distribusjonsfunksjonen for MTP nivå 3 fremføre signaleringsmeldinger med den omformede DPC til plattformhåndtereren 340 over Ethernet-grensesnittet 335. En tilsvarende omformerfunksjon kan anbringes foran rutefunksjonen for MTP nivå 3 for å omforme punktkoder for meldinger som sendes av plattformhåndtereren 340 ut gjennom STP.

Som et alternativ kan et SS7 signaleringsgrensesnitt til plattformhåndtereren bygges opp ved bruk av kommersielt tilgjengelige SS7 programvareverktøy. Et eksempel på dette verktøy vil være SS7 grensesnitt programvare som leveres av Trillium, Inc., U.S.A. Signaleringsmeldinger med en punktkode (DPC) for bestemmelsessted som passer til punktkoden for signalprosessoren 310 ville bli rutestyrt til signaleringsgrensesnittet for signaleringsprosessoren 310 av STP. I tillegg vil STP kunne omforme DPC for en signaleringsmelding til punktkoden for signaleringsprosessoren 310 som beskrevet ovenfor. Siden signaleringsprosessoren 310 imidlertid ikke er en brukerdel av STP, vil rutefunksjonen for MTP nivå 3 i STP rutestyre signaleringsmeldingen til signaleringsprosessoren 310 over en signaleirngslenk. Signaleringsgrensesnittet vil motta signaleringsmeldingen og overføre denne til plattformhåndtereren 340.

Selv om punktkodeomformning forenkler overføring fra eksisterende systemer til et system ifølge oppfinnelsen, er dette ikke essensielt. En hvilken som helst fremgangsmåte for å fremføre signalering av CCM er tilstrekkelig.

Det er videre vist en plattformhåndterer 340, en meldingshåndterer 345 og en datahånd-terer 350. Plattformhåndtereren 340 er et system som aksepterer ISUP og B-ISUP meldinger fra Ethernet-grensesnittet 335 og rutestyrer disse til meldingshåndtereren 345. Plattformhåndtereren 340 er fortrinnsvis utformet for å rutestyre meldinger til en særlig meldingshåndteringsprosessor basert på signaleringslenkens valgkode (SLS) i meldingen. Meldingshåndtereren 345 er et system som utveksler signalering med plattformhåndtereren 340 og styrer forbindelsen og vekslingskravene for oppringningene. Den kan velge og implementere tjenester og sette i gang ekkostyring. Den omformer også signalering mellom ISUP og B-ISUP. Datahåndtereren 350 er et sett med logikk koblet til meldingshåndtereren 345 som behandler tjenesteanmodninger og gir data til meldingshåndtereren 345. Datahåndtereren 350 styrer også ekkosperrene og frembringer de-biteringslister for oppringningen.

I den beskrivelse som følger skal uttrykket ISUP også innbefatte B-ISUP. Under drift blir ISUP-meldinger som tilfredsstiller de rette kriterier rutestyrt av MTP og/eller ATM grensesnittet 315, MTP nivå 3 320 og Ethernet-grensesnittet 335 til plattformhåndtereren 340. Plattformhåndtereren 340 vil rutestyre ISUP-meldingene til meldingshåndtereren 345. Meldingshåndtereren 345 vil behandle ISUP-informasjonen. Dette kan innbefatte gyldiggjørelse, utskilling og bestemmelse om ytterligere data er nødvendig for behandling av en oppringning. Hvis så er tilfelle, vil datahåndtereren 350 bli påkalt og vil forsyne meldingshåndtereren 345 med relevante data slik at meldingshåndtereren 345 kunne fullføre behandlingen av oppringningen. Meldingshåndtereren 345 ville frembringe den rette ISUP-melding til å implementere oppringningen og føre signalene til plattformhåndtereren 340 for senere sending til de tildelte nettelementer.

Distribusjonen av funksjonsenheter blant meldingshåndtereren 345 og datahåndtereren 350 er vist. Disse funksjonsenheter er velkjente i faget. Meldingshåndtereren 345 innbefatter minst kontrollfunksjonen for oppringningen (CCF) og tjenestevekselfunksjonen (SSF). CCF etablerer og frigir forbindelser for oppringningen, og SSF vil oppfatte utlø-sere under behandlingen av en oppringning av CCF og danne et grensesnitt mellom CCF og tjenestestyrefunksjonen (SCF). SCF identifiserer tjenester og skaffer data for tjenesten. I noen utførelsesformer kan meldingshåndtereren 345 innbefatte SCF og tjenesteda-tafunksjonen (SDF). SDF frembringer tjenestedata i sann tid til SCF. Tatt sammen, er meldingshåndtereren 345 i stand til i det minste å styre forbindelser og oppfatte utløsere. I noen utførelser kan meldingshåndtereren 345 også identifisere tjenester, skaffe data for tjenestene og frembringe den signalering som er nødvendig for å implementere tjenestene. Meldingshåndtereren 345 kan sørge for signaleringssamvirkning (dvs. ISUP til B-ISUP), forbindelsesstyring, tjenestevalg og tjenesteimplementering i en logisk integrert pakke som har grensesnitt mot nettet gjennom vanlige anordninger.

Datahåndtereren 350 innbefatter minst SCF og SDF. I noen utførelser innbefatter både meldingshåndtereren 345 og datahåndtereren 350 SCF og SDF og tjenestene blir delt blant funksjonsenhetene. To andre funksjoner er vist i datahåndtereren, men disse er ikke standardiserte funksjonsenheter. Regnskapsførsel frembringer en debitering og ekko håndteres av ekkosperrene. Som regel blir en ekkosperre koblet ut for en dataoppringning og igjen åpnet etter dataoppirngningen for bruk i påfølgende stemmeoppring-ninger, men andre teknikker kan komme til anvendelse.

Under drift ville CCF foreta grunnleggende behandling av oppringninger inntil SSF oppfattet en utløser og påkalte SCF. SCF ville identifisere den tjeneste som er knyttet til utløseren. SCF ville få adgang til data fra SDF for å kunne implementere tjenesten. SCF ville behandle data fra SDF og føre data til CCF gjennom SSF. CCF ville så sette opp forbindelsene ved vanlig signalering til tjenestevekslingspunkter (SSP). Tjenesteveks-lingspunktene er forbundet med kommunikasjonsbanen og lager forbindelsene. Som regel er en SSP en veksel. Også ekkosperrene kan kontrolleres for oppringningen, og en debitering ville bli frembragt for denne.

Fagfolk på området er klar over forskjellige maskinvarekomponenter som kan støtte kravene ved oppfinnelsen. For eksempel kan plattformhåndtereren, meldingshåndtereren og datahåndtereren kunne ligge på en separat SPARC-stasjon 20.

Fig. 4 viser en mulig utgave av plattformhåndtereren. Plattformhåndtereren 410 innbefatter STP-håndterer 412, overvåker 414 og CCM-håndterer 416. Plattformhåndtereren 410 sender og mottar ISUP-meldinger til/fra et signalerende grensesnitt. Denne STP rutestyrer ISUP-meldinger med egne karakteristika til en anvendelse som ligger på toppen av STP. Anvendelsen kunne være CCM og karakteirstikkene kunne være opprinnelsespunktkode (OPC), punktkode (DPC) for bestemmelsessted, signallenkvalg (SLS), kretsidentifikasjonskode (CIC) og/eller tjenesteinformasjonsoktetten (SIO). Forbindelsen mellom plattformhåndtereren 410 og STP kunne være et Ethernet LAN som transporterer ISUP-meldinger innkapslet i TCPÆP-pakker. STP-håndtereren 412 ville danne Ethemet-TCP/IP-grensesnittet. STP-håndtereren 412 har en prosess som skal bufre og dele opp de innkommende pakker til CCM og bufre og samle utgående pakker. STP-håndtereren 412 kunne også kontrollere meldingene for grunnleggende mangler og feil. Enhver teknikk for overføring av signaleringsmeldinger til plattformhåndtereren 410 er det tatt sikte på med oppfinnelsen.

En overvåker 414 er ansvarlig for å administrere og styre CCM-aktiviteter. Blant disse er CCM oppstarting og stans, log-in og log-av for forskjellige CCM-moduler, håndtering av administrative meldinger (dvs. feil, varsel, status, etc.) fra CCM-modulene og håndtering av meldinger fra nettoperasjoner så som forespørsler, konfigurasjonsinstruk-sjoner og dataoppdateringer. Forbindelsen til nettoperasjoner er mann/maskingrensesnit-tet som setter CCM i stand til å bli styrt og overvåket enten ved fjernstyring eller av en lokal operatør. Overvåkeren 414 har en prosess som henter ut konfigurasjonsdata fra interne tabeller for å initialisere og konfigurere CCM. CCM-modulene har også interne tabeller som benyttes i tilknytning til denne prosedyre. Overvåkeren 414 kommuniserer også internt med STP-håndtereren 412 og CCM-håndtereren 416. CCM-håndtereren 416 utveksler ISUP-informasjon med STP-håndtereren 412. CCM-håndtereren 416 utveksler også ISUP-meldinger og CCM-overvåkningsmeldinger med meldingshåndtereren. Forbindelsen mellom CCM-håndtereren 416 og meldingshåndtereren kan være et Ethernet LAN som transporterer disse meldinger innkapslet i TCP/- IP-pakker, men andre fremgangsmåter er kjent. CCM-håndtereren 416 vil danne Ethernet-TCP/IP-grensesnittet. CCM-håndtereren 416 har en prosess for å bufre og dele opp innkommende pakker fra meldingshåndtereren og bufre og sette sammen utgående pakker til meldingshåndtereren. CCM-håndtereren 416 vil også kontrollere meldingene for betydelige feil.

Internt er plattformhåndtereren 410 utstyrt med toveis kanaler som utveksler informasjon blant STP-håndtereren 412, overvåkeren 414 og CCM-håndtereren 416. Kanalene mellom STP-håndtereren 412, CCM-håndtereren 415 og overvåkeren 412 fører over-våkningsinformasjon og administrativ informasjon. Kanalen mellom STP-håndtereren 412 og CCM-håndtereren 416 fører ISUP meldingsinformasjon.

Plattformhåndtereren 410 mottar, deler opp og bufrer ISUP-meldinger som mottas fra nettet. Den kan utføre grunnleggende kontroller av meldingene før disse overføres til meldingshåndtereren. Hvis mer enn en meldingshåndterer er forbundet med plattformhåndtereren 410, vil ISUP-meldingene bli tildelt meldingshåndtereren basert på SLS for den særlige ISUP-melding. CCM-håndtereren 416 mottar ruteinstruksjoner fra meldingshåndtereren for rutestyring av visse ISUP-meldinger for å velge prosessene for meldingshåndtereren. Plattformhåndtereren 410 utfører også overvåkning og danner et rnann/maskingrensesnitt for CCM.

Fig. 5 viser en mulig utgave av meldingshåndtereren. Meldingshåndtereren 520 er vist og innbefatter oppringningssenter 521, opprinnelsesstyrer 522, sluttstyrer 523, påvis-ningspunktstyrer 528, trekkstyrer 524, hjelpestyrer 525, vekselstyrer 526 og lokal ressurs 527. En primær funksjon for meldingshåndtereren 520 er å modifisere ISUP-meldinger.

Oppringningssenter 521 er den prosess som mottar meldinger om oppsetning av oppringninger fra plattformhåndtereren. ISUP oppringningsoppsetning blir initialisert med IAM. Når oppringningssenteret 521 mottar en IAM, skapes en instans for en opprinnel-sesstyreprosess med data definert ved informasjonen i IAM. Opprinnelsesstyreren 522 representerer en hvilken som helst av opprinnelsesstyreprosessene som oppstår i oppringningssenteret 521. CCM-håndtereren er instruert fra den nye instans, slik at påfølg-ende ISUP-meldinger som er knyttet til denne oppringning kan bli overført direkte til den rette instans for opprinnelsesstyreren 522 med plattformhåndtereren.

Opprinnelsesstyreren 522 setter opp en minneblokk som kalles en kontrollblokk for oppringningsopprinnelse. Oppringningskontrollblokken danner et lager for informasjon som er spesiell for en oppringning. For eksempel kunne kontrollblokken for oppringningens opprinnelse identifisere det følgende: oppringningskontrollblokken, opprinnelsesstyreren, meldingshåndtereren, opprinnelses-LEC, LEC rikskrets (CIC), den ATM virtuelle krets, den ATM virtuelle bane, oppringerens nummer, det nummer som er slått, forflyttet slått nummer, opprinnelseslinjeinformasjon, ANI tjenesteklasse, valgt rute, nummer på den valgte rute, SLS, OPC, DPC, tjenesteindikator (SIO), status for sperring av ekko, årsak til frigjøring, oppringningsstatus og pekere mot tilstøtende oppringnings-kontrollblokker. I tillegg ville kontrollblokken også inneholde de forskjellige tider på hvilke signaleringsmeldinger blir mottatt, så som komplett adressemelding (ACM), svarmelding (ANM), utsatt melding (SUS), gjenopptatt melding (RES) og frigjørings-melding (REL). Fagfolk på området vil være klar over andre beslektede data som kan innføres.

Opprinnelsesstyreren utfører oppringningsbehandling ifølge Basic Cali State Model (BCSM) som er anbefalt av International Telecommunications Union (ITU), men med noen unntagelser. Opprinnelsesstyreren 522 behandler IAM gjennom hvert punkt i en oppringning (PIC) inntil et påvisningspunkt (DP) blir påtruffet. Når et påvisningspunkt blir påtruffet, blir en melding sendt til påvisningspunktstyreren 528 og behandlingen blir utsatt ved opprinnelsesstyreren 522 inntil påvisningspunktstyreren 528 svarer. Et eksempel på et påvisningspunkt for opprinnelsesstyreren 522 vil være å autorisere et opprinnelig forsøk.

Påvisningspunktstyreren 528 mottar meldinger fra opprinnelsesstyreren 522 når disse skyldes at et påvisningspunkt er påtruffet under behandlingen av en oppringning. Påvisningspunktstyreren 528 vil identifisere om påvisningspunktet er forsterket eller ikke. Et forsterket påvisningspunkt har spesielle kriterier som kan innvirke på behandlingen av oppringningen hvis de tilfredsstilles. Hvis påvisningspunktet ikke er forsterket, vil påvisningspunktstyreren 528 sende et fortsettelsessignal tilbake til opprinnelsesstyreren 522. En fortsettelsesmelding instruerer opprinnelsesstyreren 522 om å fortsette behandlingen av oppringningen til det neste påvisningspunkt. Hvis påvisningspunktet er forsterket, vil påvisningspunktstyreren 528 tre i virksomhet for å se om påvisningspunktets kriterier er tilfredstilt. Hvis påvisningspunktstyreren 528 krever assistanse for å behandle det forsterkede påvisningspunkt, vil den sende en melding til trekkstyreren 524.

Trekkstyreren 524 vil akseptere meldinger fra påvisningspunktstyreren 528 og enten føre videre til hjelpestyreren 525 eller til vekselstyreren 526. Særlige trekkmeldinger vil bli rutestyrt til hjelpestyreren 525 som vil behandle disse trekk ved oppringningen. Disse er typisk ikke-IN trekk, som for eksempel ekkokontroll eller POTS-debitering. Andre trekkmeldinger vil bli rutestyrt til vekselstyreren 526. Disse er typisk IN-trekk. Eksempler på IN-trekk er 800-tallforflytning eller forflytning av et terminal-mobilitets-nummer. Trekkstyreren 524 vil føre informasjon tilbake til påvisningspunktstyreren 528 (deretter til opprinnelsesstyreren 522) når den blir mottatt tilbake fra hjelpestyreren 525 eller vekselstyreren 526.

Vekselstyreren 526 vil bestemme om anmodningen vil bli håndtert av den lokale ressurs 527 eller av datahåndtereren. Den lokale ressurs 527 vil være strukturert for å gi data som er mer effektivt lagret ved meldingshåndtereren 520. Eksempler på slike data innbefatter: en automatisk nummeridentifikasjon (ANT) gyldighetstabell som kontrollerer oppringerens nummer, en forflytningstabell for slått nummer for å flytte POTS-nummere inn i en rutestyringsinstruksjon, eller N00 forflytningstabeller for å forflytte valgte 800-nummere inn i rutestyringsinstruksjoner. Eksempler på en ruteinstmksjon som ta-blelene gir vil være en veksel/riksnettforbindelse eller en virtuell forbindelse. Et eksempel på data i datahåndtereren vil være rutestyretabeller for virtuelt privat nett (VPN) eller komplekse 800-rutestyreplaner.

Som regel vil opprinnelsesstyreren 522 arbeide gjennom de aktuelle punkter i en oppringning til et punkt som indikerer at oppsetningen er autorisert. På dette punkt vil opprinnelsesstyreren 522 instruere et oppringningssenter 521 om å skape en instans for en avslutningsstyrer. Avslutningsstyreren 523 representerer en hvilken som helst av disse avslutningsstyrere. Opprinnelsesstyreren 522 vil overføre IAM informasjon til avslutningsstyreren 523. Avslutningsstyreren 523 setter opp en minneblokk som kalles en kontrollblokk for avsluttet oppringning. Oppringningskontrollblokken danner et lager for informasjon som er spesiell for en oppringning og har samme oppbygning som kontrollblokken for oppringningsopprinnelse.

Avslutningsstyreren 523 arbeider også i overensstemmelse med BCSM for ITU, men også med noen unntagelser. Avslutningsstyreren 523 fortsetter behandlingen for oppringningen gjennom sine egne punkter i oppringningen inntil påvisningspunkter blir påtruffet. Når et påvisningspunkt blir påtruffet, blir en melding sendt til påvisningspunktstyreren 528 og behandlingen blir utsatt ved avslutningsstyreren 523 inntil påvisningspunktstyreren 528 svarer. Et eksempel på påvisningspunkt for avslutningsstyreren 522 vil være å autorisere avslutningen som vil innebære autorisering av oppringningens oppsetning av opprinnelsesstyreren 522. Meldinger fra avslutningsstyreren 523 til påvisningspunktstyreren 528 blir håndtert som omhandlet ovenfor for meldinger fra opprinnelsesstyreren 522. Når behandlingen med avslutningsstyreren 523 er fullført, vil den frembringe en IAM som skal overføres gjennom plattformhåndtereren 410 til de rette nettelementer.

Meldingshåndtereren 520 kommuniserer med datahåndtereren ved bruk av en dataover-føringsprotokoll. Eksempler innbefatter UDP/IP, eller Intelligent Network Applications Protocol (INAP) som inneholdes i komponentdellaget for Transaction Capabilities Application Part (TCAP).

Fig. 6 viser en mulig utgave av datahåndtereren. Datahåndtereren 630 innbefatter tjenes-testyresenter 631, tjenestevalg 632, tjenestelogikksenter 633, trekkprosess 634, tjeneste-datasenter 635, tjenestedatastyrer 635, ekkokontroU 637 og bokholderi 638. Datahåndtereren 630 mottar meldinger med tjenesteanmodninger fra meldingshåndtereren. Disse

meldinger er resultat fra en utløsning av meldingshåndtereren fra et forsterket påvisningspunkt om å påkalle datahåndtereren 630. Meldingene er også resultat fra trekk som

er implementert ved hjelp av hjelpestyreren. Tjenestestyresenteret 631, tjenestelogikksenteret 633 og tjenestedatasenteret 635 er statiske prosesser som skapes ved oppstarting. Tjenestestyresenteret 631 skaper instanser for tjenestevalgstyrere på en oppringning-for-oppirngningsbasis. Tjenestestyresenteret 631 ber vekselstyreren om å rutestyre påfølgende tjenesteanmodningsmeldinger for denne oppringning til den rette tjeneste-valgstyrer. Tjenestevalgstyreren 632 representerer en hvilken som helst av tjenestevalg-styrerne som skapes av tjenestestyresenteret 631.

Tjenestevalgstyreren 632 utfører tjenestedelen for behandling av oppringningen. Tjenestevalgstyreren 632 identifiserer de forskjellige tjenester som er knyttet til hver melding og implementerer tjenesten med meldinger til tjenestelogikksenteret 633. Tjenestelogikksenteret 633 mottar meldinger fra tjenestevalget 632 og skaper instanser for trekkprosesser som er nødvendige for de identifiserte tjenester. Eksempler på trekkprosesser er N00, meldinger, personhg/terminal mobilitet og virtuelle private nett (VPN). Trykk-prosessene er tjenestelogikkprogrammer som implementerer de nødvendige tjenester for en oppringning. Trekkprosessen 634 representerer en hvilken som helst av trekkprosessene som blir skapt av tjenestelogikksenteret 633. Trekkprosessen 634 får tilgang til nettressurser og de data som er nødvendig for å implementere tjenesten. Dette vil innebære utførelse av tjenesteuavhengige blokker (SIB). En SIB er et sett med funksjoner. Et eksempel på en funksjon vil være å hente ut det oppringte nummer fra en signaleringsmelding. SIB-enhetene blir kombinert for å bygge opp en tjeneste. Et eksempel på en SIB er forflytning av et oppringt nummer.

Fagfolk på området kjenner til de ovennevnte tjenester, selv om de aldri er blitt implementert med et system som foreliggende oppfinnelse. NOO-tjenester er tjenester som for eksempel 800-, 900- eller 500-oppringning der det nummer som er slått benyttes for å få tilgang til oppringningsbehandling og debiteringslogikk som er fastlagt for abonnenten på tjenesten. Sending av meldinger innebærer kobling av oppringeren til en stemmemel-dingstjeneste. For eksempel vil mottagning av en frigivningsmelding (REL) som skyldes at linjen er opptatt kunne være en utløser som gjenkjennes av meldingshåndtereren. Som reaksjon vil datahåndtereren skape en instans for meldingstrekkprosessen og bestemme om en oppringning som er lagt på et bestemt slått nummer ville kreve stemmemeldings-plattformen. I så tilfelle vil CCM instruere SSP om å koble oppringeren til stemmemel-dingsplattformen. Personlig/terminal mobilitet innebærer at det nummer som er slått har bevegelighet som krever et databaseoppslag for å bestemme det aktuelle nummer. Data-basen blir oppdatert når den oppringte part endrer sitt oppholdssted. VPN er en privat oppringningsplan. Den benyttes for oppringninger fra særlig dedikerte linjer, fra særlige oppringningsnummere (ANT) eller til særlige oppringte nummere. Oppringninger blir rutestyrt som angitt for den særlige plan.

Ved utførelse av SIB for å sette opp tjenesten, vil trekkprosessen 634 påkalle tjenestedatasenteret 635 for å skape en instans for tjenestedatastyreren 636. Tjenestedatastyreren 636 får tilgang til nettdatabasene som avgir de data som er nødvendige for tjenesten. Tilgang kunne forenkles med TCAP-meldinger til en SCP. Tjenestedatastyreren 636 representerer en hvilken som helst av de tjenestestyrere som er dannet av tjenestedatasenteret 635. Straks dataene blir mottatt, blir de overført tilbake ned til trekkprosessen 634 for videre tjenesteimplementering. Når trekkprosessene får avslutning av en oppringning, blir tjenesteinformasjonen ført tilbake ned til meldingshåndtereren og til slutt til opprinnelsesstyreren eller avslutningsstyreren for oppringningen.

Etter en frigjøringsmelding for en oppringning, vil en debiteringsanmodmng bli overført til bokholderiet 638. Bokholderiet 638 vil bruke oppringningens kontrollblokk til å sette opp en debitering. Oppringningskontrollblokken vil inneholde informasjon fra ISUP-meldingene fra oppringningen og fra CCM-behandlingen. Fra adresse komplettmeldin-gen (ACM) vil oppringningskontrollblokken innbefatte ratestyreetiketten, CIC, meldingstype og årsaksindikatorer. Fra svarmeldingen (ANM) vil oppringningskontrollblokken innbefatte rutestyreetiketten, CIC, meldingstype og tilbakerettede oppringnings-indikatorer. Fra den opprinnelige adressemelding (IAM) vil oppringningskontrollblokken innbefatte ratestyreetiketten, CIC, meldingstype, foroverrettede indikatorer for oppringningen, brukertjenesteinformasjon, nummer på oppringt part, nummer på oppringende part, bæreridentifikasjon, bærervalginformasjon, debiteringsnummer, generisk adresse, opprinnelseslinjeinformasjon, opprinnelig oppringt nummer og omdirigert nummer. Fra frigjøringsmelding er (REL) vil oppringningskontrollblokken innbefatte rutestyreetiketten, CIC, meldingstype og årsaksindikatorer. Fra utsattmeldingen (SUS) eller videreføringsmeldingen (PAM) vil oppringningskontrollblokken innbefatte ratestyreetiketten, CIC og meldingstype. Fagfolk på dette område vil kjenne til annen aktuell informasjon for debitering og vil være klar over at noe av denne informasjon kan utelates.

For POTS-oppirngninger vil debiteringsanmodningen komme fra opprinnelses- og av-slutningsstyrerne gjennom hjelpestyreren. For IN-oppringninger vil anmodningen komme fra tjenestevalget 632. Bokholderiet 638 vil sette opp en debitering fra oppring-ningsstyreblokkene. Debiteringen vil bli overført til et debiteringssystem over et debite-ringsgrensesnitt. Et eksempel på et grensesnitt av denne type er LE.E.E. 802.3 FTAM protokollen.

Ved et eller annet punkt under oppsetningen av en oppringning vil opprinnelsesstyreren, avslutningsstyreren eller til og med påvisningspunktprosessen kontrollere brukertjenes-tens informasjonsdata og opprinnelseslinjeinformasjonen til å vurdere behovet for ekkostyring. Hvis oppringningen er en dataoppringning, blir en melding sendt til datahåndtereren 630. Mer spesielt blir meldingen rutestyrt gjennom hjelpestyreren til ekkokontroU-styreren 637 i datahåndtereren 630. Basert på CIC kan ekkostyreren 637 velge hvilken ekkosperre og DSO-krets som behøver settes ut av drift. En melding vil bli frembragt for dette formål og sendt over en standard datalenk til den aktuelle ekkosperre eller ekko-styresystem. Straks en frigivningsmelding (REL) blir mottatt for kretsen, blir ekkosper-ren igjen åpnet. For en typisk oppringning vil denne prosedyre foregå to ganger. En gang for en ekkosperre på tilgangssiden og igjen for en ekkosperre på avslutningssiden. Den CCM som håndterer IAM for et særlig oppringningssegment vil styre de særlige ekko-sperrer for segmentet.

Før en beskrivelse av IAM-behandlingen, skal det gis en kort beskrivelse av SS7-melding. SS7-melding er velkjent på området. SS7 ISUP-meldinger inneholder mange informasjonsfelt. Hver melding vil ha en rutestyreetikett inneholdende en punktkode (DPC) for bestemmelsessted, en opprinnelsespunktkode (OPC) og et signallenkvalg (SLS) som hovedsakelig benyttes for å rutestyre meldingen. Hver melding inneholder en kretsidentifikasjonskode (CIC) som identifiserer den krets meldingen er knyttet til. Hver melding inneholder den meldingstype som benyttes for å forstå meldingen. ISUP-meldinger inneholder også pålagte deler som er fylt med fast lengde data og variabel lengde data, i tillegg til en del som er tilgjengelig for valgfrie data. Disse deler varierer fra meldingstype til meldingstype avhengig av den informasjon som er nødvendig.

Den opprinnelige adressemelding (IAM) initialiserer oppringningen og inneholder informasjon om oppsetning av denne, som for eksempel det nummer som er slått. IAM blir overført i oppringningsanvisningen for oppsetning av oppringningen. Under denne prosess kan TCAP-meldinger bli sendt for å få adgang til fjerne data og behandling. Når IAM har nådd frem til det endelige nettelement, blir en adresse komplett-melding (ACM) sendt bakover for å angi at den nødvendige informasjon er tilgjengelig og at den oppringte part kan få beskjed. Hvis den oppringte part svarer, blir en svarmelding (ANM) sendt tilbake og angir at oppringningen/forbindelsen vil bli benyttet. Hvis den oppringende part legger på, blir en frigjøringsmelding (REL) sendt for å angi at forbindelsen ikke vil bli benyttet og kan tas ned. Hvis den oppringte part legger på, blir en utsatt-melding (SUS) sendt, og hvis den oppringte part gjenoppretter forbindelsen, vil en gjenopprett (RES) -melding holde linjen åpen, men hvis det ikke foregår noen gjenopp-rettelse, vil en frigjøringsmelding (REL) bli sendt. Når forbindelsene er fri, vil frigjøring komplettmeldinger (RLC) bli sendt for å angi at forbindelsene kan bli benyttet om igjen for en annen oppringning. Fagfolk på området vil være klar over andre ISUP-meldinger, men disse er de primære som kommer i betraktning. Som det sees, er IAM den melding som setter opp oppringningen.

I den foretrukne utførelse avviker oppringningsbehandlingen fra den grunnleggende mo-dell som er anbefalt av ITU, selv om modellen kunne følges nøye i andre utførelser. Figurene 7-10 viser den foretrukne behandling av oppringningen. Det vises først til Fig. 7. Når IAM for en oppringning blir mottatt ved 705, skaper oppringningssenteret en instans for en opprinnelsesstyrer ved 710.

Opprinnelsesstyreren begynner behandling av oppringningen ved å sende en autorise-ringsmelding til påvisningspunktstyreren. Påvisningspunktstyreren kontrollerer IAM-informasjonen, innbefattende det nummer som er slått, CIC og opprinnelseslinjeinformasjonen for å utføre tjenestediskriminering ved 715. Dette gjøres for å bestemme om tjenesten det er anmodet om krever gyldiggjørelse ved 720. Vanlige behandlingssyste-mer for oppringninger og BCSM fra ITU gyldiggjør oppringningen før det kan foretas tjenestediskriminering. Det er vesentlig fordel overfor teknikkens stand at den foretrukne utførelse avviker fra kjente fremgangsmåter til behandling av en oppringning ved å se på IAM-informasjonen før gyldiggjørelse for å bestemme om gyldiggjørelse i det hele tatt er nødvendig. For eksempel kan det hende at den oppringende part ikke betaler regningen for oppringningen. Den oppringte part betaler regningen på 800-samtaler og gyldiggjøring kan bli unødvendig. Hvis det ikke er nødvendig med gyldighet ved 720, fortsetter behandlingen av oppringningen direkte til B. Det er fordelaktig at dette unngår unødvendige oppslag i gyldighetstabeller for en betydelig prosentandel av oppringningene.

Hvis gyldighet er nødvendig ved 720, blir en gyldighetstabell kontrollert ved 725. Gyl-dighetskontrollen går ut på å se om en oppringning skal tillates og fokuserer på mulige debiteringsproblemer for oppringningen. For eksempel oppringninger fra ANI-personer som somler med betalingen skaper problemer for debitering og blir kanskje ikke gjort gyldig. Gyldighet vil medføre sending av meldinger fra påvisningspunktstyreren gjennom trekkstyreren og vekselstyreren til den lokale ressurs for å få tilgang til tabellene. Tabellene kan liste opp autoriserte ANI, uautoriserte ANI eller begge. Hvis oppringningen ikke er autorisert ved 730, blir behandling (dvs. rutestyring til en operatør eller melding) gitt til oppringningen ved 735.

Hvis oppringningen er autorisert ved 730, blir de tjenester som er identifisert ved 75 kontrollert ved 740 for å bestemme om oppringningen kan rutestyres. Dette vil som regel finne sted for POTS-oppirngninger. Hvis ingen ytterligere tjenester er nødvendige ved 740, blir det nummer som er slått forflyttet i en ruteinstruksjon ved 745. Ruteinstruksjonen kunne være en særlig virtuell forbindelse i nettet. Behandlingen går så videre til A. Hvis ytterligere tjenester er nødvendig ved 740, fortsetter behandlingen til B.

Fig. 8 tar opp behandlingen A etter at en rute er blitt valgt. Det settes opp en avslutningsstyrer ved 805. Avslutningsstyreren er ansvarlig for behandling i overensstemmelse med den avsluttende BCSM fra ITU. I noen utførelser kan imidlertid behandlingen oppvise en viss avvikelse. For eksempel kan påvisningspunkter så som valgmulig-het og gyldiggjørelse av oppringning utelates.

Bærerens evne blir analysert ved 810 for å bestemme om oppringningen er en dataoppringning ved 815. Denne analyse kunne finne sted hvor som helst i behandlingen av oppringningen (dvs. ved opprinnelsesstyreren etter at raten er valgt). Hvis en dataoppringning blir funnet ved 815, blir en ekkostyremelding sendt til datahåndtereren ved 820. Utkoblingsmeldingen skapes ved 825 og blir sendt ved 830. Ekkosperreinstraksjo-ner identifiserer den ruteinstruksjon som er valgt for oppringningen. Meldingen kunne bli sendt til ekkosperresystemet over en vanlig datalenk til CCM til ekkosperresystemet.

Hvis oppringningen ikke er en dataoppringning ved 815 eller etter ekkosperrebehandlin-gen ved 830, blir en IAM-melding frembragt ved 835. Den nye IAM innbefatter aktuell informasjon for behandling av oppringningen som for eksempel den valgte rute. Den nye IAM blir sendt til plattformhåndtereren ved 840. Som regel vil IAM plassere ruteinstruksjonen i det oppringte nummers sifferfelt. Dette betyr at sifrene ikke behøver å re-presentere det egentlige oppringte nummer, men vil inneholde annen rutestyreinforma-sjon som kan gjenkjennes av nettelementene. Nettelementene ville måtte være i stand til å behandle ratestyreinstruksjonen. Det oppringte nummer kan anbringes i et annet felt i

IAM.

Fig. 9 tar opp behandlingen ved B. På dette punkt er en rekke ting kjent vedrørende oppringningen når det gjelder autorisasjon og tjenestekrav. Oppringningsinformasjonen blir så analysert ved 905 slik det kreves for å innføre tjenester i oppringningen. Hvis det ikke er behov for datahåndtereren ved 910, blir tjenesten implementert og ruten valgt ved 915. Dette kan finne sted hvis en tjeneste kan bli implementert direkte av opprinnelsesstyreren eller ved hjelp av den lokale ressurs. For eksempel kan særlige 800-forflytnin-ger eller tjenesteprofiler for nummer som er slått (dvs. fremføring av en oppringning)

lagres i den lokale ressurs. I dette tilfelle ville rutevalget bli utført av den lokale ressurs etter at informasjonen er analysert for å identifisere den riktige innføring til en database i den lokale ressurs. Når den lokale ressurs benyttes, må meldingen bli rutestyrt fra påvisningspunktprosessoren gjennom trekkstyreren og vekselstyreren til den lokale ressurs.

Hvis datahåndtereren er nødvendig for oppringningen ved 910, blir en melding sendt til datahåndtereren ved 920. Meldingene flyter som regel fra påvisningspunktprosessoren til trekkstyreren og vekselstyreren til datahåndtereren. Ved mottagning av meldingen ved datahåndtereren skaper tjenestestyresenteret en instans for tjenestevalgprosessen ved 925. Tjenestevalgprosessen analyserer meldingen fra påvisningspunktprosessoren og velger trekkprosessene for oppringningen ved 930. For eksempel kan en oppringning settes opp fra en oppringer i et virtuelt privat nett (VPN) til et PCS-nummer. I dette tilfelle vil både en VPN-trekkprosess og en PCS-trekkprosess bli satt i gang.

Hver trekkprosess vil bestemme om data var nødvendige ved 940. For eksempel vil en trekkprosess for personlig mobilitet ha behov for tilgang til en database for å lokalisere den oppringte parts nåværende telefonnummer. Hvis data er nødvendig ved 940, vil tjenestedatasenteret skape en tjenestedatastyrer ved 945. Datastyreren styrer datasesjonen og har tilgang til den rette database ved 950. Etter at data er samlet (eller det ikke er behov for noen) blir tjenesten implementert av trekkprosessen ved 955. For noen trekk, dvs. 800-tjeneste, kan dette innbefatte rutevalg. Resultatet av trekkprosessens analyse føres tilbake til opprinnelsesstyreren for samling. Hvis trekkprosessen ikke tilbyr ruten, må opprinnelsesstyreren velge ruten gjennom den lokale ressurs eller gjennom en annen trekkprosess.

IAM selv inneholder mange informasjonsfelt. Den følgende tabell beskriver elementene for en IAM når det gjelder informasjonsinnholdet og behandlingen av oppringningen.

De forskjellige felt i meldingen inneholder den aktuelle informasjon som er nødvendig for å starte behandlingen av en oppringning. IAM-meldinger som frembringes av CCM kunne inneholde ruteinstruksjoner. Disse kunne plasseres i sifferfeltet for nummeret til den oppringte part. Nummeret til den oppringte part kunne omplasseres i et annet felt. SSP-enhetene kunne da motta IAM og rutestyre basert på ruteinstruksjonen i sifferfeltet. For eksempel kunne informasjonen identifisere en rutekode, telefonnummer, veksel, riksnett, plattform eller nett. Et nettelement som mottar en slik IAM ville gjenkjenne ru-teinstruksjonene, som for eksempel en rutekode, og utføre den tilsvarende telekommunikasjonstjeneste.

Det skal nå beskrives noe omkring påfølgende behandling av ISUP-melding.

Behandlingen av IAM er omhandlet ovenfor. Fagfolk på området vil være klar over hvorledes SS7-meldinger kan bli tatt med i behandlingen ifølge oppfinnelsen. For eksempel blir tidspunktet da en fullstendig adressemelding (ACM) mottas registrert i oppringningskontrollblokken for debitering og vedlikehold. Utløsere kan også baseres på mottagning av påfølgende meldinger, som for eksempel ACM. Prosessen for svarmeldingen (ANM) er stort sett den samme.

Gjennomskjæring er tidspunktet da brukere blir i stand til å føre informasjon langs oppringningens forbindelse fra ende til ende. Meldinger fra CCM til det rette nettelement er nødvendig for å muliggjøre gjennomskjæring for oppringningen. Som regel innbefatter forbindelser både en sendebane fra oppringeren og en mottagerbane til oppringeren, og gjennomskjæring er mulig på mottagerbanen etter at ACM er mottatt og på sendebanen etter at ANM er mottatt.

Etter mottagning av en frigjørings (REL) -melding, vil CCM skrive et tidspunkt for meldingen til oppringningskontrollblokken og søke etter utløsere ved frigjøring (som for eksempel ny opprinnelse for oppringning). I tillegg vil enhver sperret ekkoutligner bli gjenåpnet, og oppringningskontrollblokken vil bli benyttet til å sette opp en debiterings-registrering. Ved mottagning av en frigjøring fullstendig-melding (RLC), vil CCM sende meldinger som sørger for å ta ned oppringningsbanen. Dette vil klarere den prosess som er spesifikk for oppringningen og oppringningsforbindelsene kan benyttes om igjen for påfølgende oppringninger.

I tillegg kan utsatte meldinger (SUS) og videreføringsmeldinger (PAM) bli behandlet av CCM. En utsatt melding (SUS) angir at den oppringte part har avbrutt forbindelsen og en REL vil følge hvis den oppringte part ikke gjenoppretter forbindelsen innenfor en bestemt tid. En PAM er ganske enkelt en melding mellom signaleringspunktene og kan inneholde forskjellige informasjoner og benyttes for flere formål.

Av den ovenstående beskrivelse vil det sees at oppfinnelsen kan motta og behandle en signalering for å velge forbindelser for oppringningen. Oppfinnelsen er også i stand til å utføre tjenester under behandling av oppringningen. Fig. 10 viser en særlig utførelse av oppfinnelsen knyttet til et nett, men oppfinnelsen kan også anvendes for andre scenarier. Nettene 1001,1002 og 1003 er vist. Nettet 1001 er dannet av en smalbåndsveksel 1005 og signaloverføringspunkt (STP) 1010. Smalbåndsvekselen er forbundet med nettet 1002 med forbindelsen 1015. Smalbåndsvekselen er lenket til STP 1010 med lenk 1020 og STP 1010 er lenket til nettet 1002 med lenk 1025. Forbindelsen 1015 fører brakertra-fikk. Lenkene 1020 og 1025 fører signaleringsmeldinger. Smalbåndsvekslene, STP'ene, forbindelsene og signallenkene kan ha mange forskjellige former og er velkjent på dette område. Nettet 1003 ligger på samme måte med smalbåndsveksel 1030, STP 1035, forbindelsen 1040, lenk 1045 og lenk 1050.

Nettet 1002 er vist med ATM-veksel 1055, ATM-veksel 1060, muks 1065, muks 1070, ekkokontroll 1068 og ekkokontroll 1078. Muks 1065 er koblet til ekkokontroll 1068. Muks 1075 er koblet til ekkokontroll 1078. Ekkokontroll 1068 er forbundet med smalbåndsvekselen 1005 med forbindelsen 1015. Muks 1065 er koblet til ATM-veksel 1055 med forbindelse 1075. ATM-veksel 1055 er forbundet med ATM-veksel 1060 med forbindelse 1080. ATM-veksel 1060 er forbundet med muks 1070 med forbindelse 1085. Ekkokontroll 1078 er forbundet med smalbåndsveksel 1030 med forbindelse 1040. Også STP 1090 og STP 1095 er vist. STP 1090 er lenket til STP 1010 over lenk 1025. STP 1090 er lenket til ATM-veksel 1055 med lenk 1105. STP 1090 er lenket til STP 1095 med lenk 1100. STP 1095 er lenket til ATM-veksel 1060 med lenk 1110. STP 1095 er lenket til STP 1035 med lenk 1050. Alle disse komponenter er velkjente på området.

Nettet 1002 innbefatter også CCM 1115 og CCM 1120. CCM 1115 er lenket til STP 1090 med lenk 1125 og til ekkokontroll 1068 med lenk 1128. CCM 1120 er lenket til STP 1095 med lenk 1130 og til ekkokontroll 1078 med lenk 1138. CCM'ene og tilknyttede lenker er utformet for å virke som beskrevet ovenfor når det gjelder foreliggende oppfinnelse. Under drift vil en oppringning foregå som følger.

Nett 1001 vil sende en oppringning til nett 1002. Dette betyr at veksel 1005 vil bruke forbindelse 1015 som forbindelse til nett 1002. En signaleringsmelding vil også bli sendt over lenk 1020 gjennom STP 1010 og over lenk 1025 til nett 1002. Nett 1002 vil motta signaleringsmeldingen ved STP 1090. Signaleringsmeldingen kunne være en SS7 ISUP-melding, og særlig en IAM. STP 1090 ville rutestyre SS7 ISUP-meldinger fra veksel 1005 til CCM 1115. Det kan være slik at meldingen i virkeligheten ble sendt til en annen komponent enn CCM 1115, men ble dirigert til CCM 1115 av nett 1002. CCM 1115 ville behandle IAM. Behandling kunne inkludere gyldiggjørelse, analyse av oppringningsinformasjon og rutevalg som beskrevet ovenfor. I sin tur kan dette inkludere POTS-oppirngninger eller oppringninger som krever tilleggstjenester så som N00, VPN, meldinger eller persontig/terrninal mobilitet. I denne utførelse kunne CCM 1115 velge forbindelse 1080 som ruteinstruksjon for ATM-veksel 1055. En SS7 B-ISUP IAM ville bli formulert ved CCM 1115 og sendt til ATM-veksel 1055 over lenk 1125 gjennom STP 1090 og over lenk 1105. ATM-veksel 1055 ville akseptere ruteinstruksjonen og velge den spesifikke VPI/VCI på forbindelse 1080 og frembringe en B-ISUP IAM som reflekterer den valgte VPI/VCI. I tillegg kunne ruteinstruksjonen fra CCM 1115 ha identifisert den virkelige VPI og overlatt VCI-valg til ATM-veksel 1055.

Denne IAM fra ATM-veksel 1055 vil bli rutestyrt over lenk 1105 gjennom STP 1090 og over lenk 1100 til STP 1095. STP 1095 vil rutestyre denne IAM over lenk 1130 til CCM 1120. CCM 1120 vil behandle B-ISUP IAM og velge nett 1003, og særlig forbindelse 1085 og/eller veksel 1030 som rateinstraksjon for veksel 1060. En B-ISUP IAM vil bli formulert av CCM 1120 og sendt til veksel 1060 over lenk 1130 gjennom STP 1095 og over lenk 1110. ATM-veksel 1060 vil velge den rette VPI/VCI (eller eventuelt bare VCI) på forbindelsen 1085 og frembringe en B-ISUP-melding som reflekterer valget. Denne B-ISUP-melding vil bli rutestyrt over lenk 1110 gjennom STP 1095 og over lenk 1130 til CCM 1120. CCM 1120 vil behandle B-ISUP IAM for å skape en ISUP IAM for smalbåndsvekselen 1030. ISUP IAM vil bli sendt til veksel 1030 over lenk 1130, gjennom STP 1095, over lenk 1050, gjennom STP 1035 og over lenk 1045. Multiplekserne 1065 og 1070 omformer trafikken mellom smalbåndsformatet og ATM-formatet. CCM følger disse forbindelser gjennom multiplekserne slik at den kan jevne ut smalbåndfor-bindelsene og ATM-forbindelsene på hver side av en gitt multiplekser.

CCM 1115 vil kontrollere IAM for å fastslå om oppringningen er en dataoppringning. I så tilfelle, må ekkoutligneren sperres på den valgte forbindelse. Dette vil bli oppnådd med en melding fra CCM 1115 til ekkokontrollen 1068 over lenk 1128. Den samme prosedyre vil finne sted mellom CCM 1120 og ekkokontrollen 1078 over lenk 1138.

Smalbåndvekselen 1030 vil som regel frembringe en adresse fullstendig-melding (ACM) for å vise at den oppringte part er blitt oppmerksom på en svarmelding (ANM) for å vise at den oppringte part har svart. Disse meldinger blir rutestyrt tilbake til nettet 1002 og til CCM 1120. CCM 1120 og CCM 1115 instruerer vekslene 1055 og 1060 om å tillate gjennomskjæring på de valgte forbindelser og vil signalere nettet 1001 vedrør-ende oppringningens status. Når en part avslutter oppringningen, blir utsett (SUS), frigi (REL) og frigi fullstendig (RLC) -meldinger overført av nett 1001 og 1003 slik det måtte være aktuelt for å ta ned oppringningen. CCM 1115 og CCM 1120 vil behandle meldingene og instruere veksel 1055 og veksel 1060 om å bruke disse VPl/VCrer for andre oppringninger. På dette tidspunkt vil hver CCM frembringe debiteringsinformasjon for oppringningen.

Oppfinnelsen byr på mange fordeler over tidligere kjente systemer. Oppfinnelsen er ikke koblet til en vekselmatrise og er dermed ikke avhengig av de muligheter som er bundet til en veksel av vekselleverandøren. Oppfinnelsen godtar ikke virkelig brukertrafikk og det er ikke nødvendig at den har transportmuligheter. Oppfinnelsen godtar imidlertid den signalering som en veksel vil motta, behandler signaleringen og forsyner en veksel med et nytt signal som innbefatter behandlingen. Behandlingen kan være rutestyring, debitering og spesielle tjenester slik at vekselen ikke behøver ha disse muligheter. Behandlingen kan også samkjøre forskjellige signaleringstyper slik at hver veksel mottar signalering i sitt eget format.

Nåværende signaleringsprosessorer byr ikke på disse fordeler. SCP'er behandler TCAP-meldingsforespørsler og behandler ikke meldinger om oppsetning av oppringning som sendes fra en bruker. SCP'er behandler forespørsler som frembringes av en veksel og

svarer til den samme veksel. SCFer må bli påkalt av en veksel og svare til denne veksel.

Signaleringspunkter og deres tilknyttede veksel-CPU'er er bundet til vekselen og veksel-CPU er koblet til en vekselmatrise. Disse ekstrafunksjoner i dette systemet øker omkost-ninger og reduserer fleksibiliteten.

Et annet foreslått system for behandling av signalering er logisk delt opp ifølge oppringning, tjeneste, forbindelse og kanal. Som sådan må det bygge på en eiet signaleringsprotokoll for å kommunisere blant de logisk adskilte komponenter. Dette system har ikke en enkelt logisk komponent som behandler signalering og frembringer signalering for et nettelement som er koblet til kommunikasjonsbanen.

Fagfolk på området vil være klar over varianter som vil tilfredsstille oppfinnelsens krav. Som sådan skal oppfinnelsen ikke være begrenset bare til de utførelsesformer som er omhandlet ovenfor. Oppfinnelsen er som angitt i de følgende krav.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte for anropsbehandling, der et telekommunikasjonsnettverk (1002) omfatter et nettverkelement (1055) som mottar brukerkommunikasjoner fra en bruker og en signaleringsprosessor (1115) som mottar en anropsoppsettmelding fra brukeren, der signaleringsprosessoren (1115) er tilknyttet nettverkelementet og brukeren, og der signaleringsprosessoren (1115) befinner seg utvendig i forhold til nettverkelementet, karakterisert ved- å utføre anropbehandling i signaleringsprosessoren (1115) som reaksjon på anropsoppsettmeldingen for å generere en ekkokontrollmelding som dirigerer en ekkokontrollenhet til å kansellere ekko fra brukerkommunikasjonene og til å generere en ny signaleringsmelding som identifiserer en virtuell forbindelse for ruting av brukerkommunikasjonene, - å overføre ekkokontrollmeldingen fra signaleringsprosessoren (1115) til ekkokontrollenheten (1068), og - å overføre den nye signaleringsmeldingen fra signaleringsprosessoren (1115) til nettverkelementet (1055).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at anropsoppsettmeldingen omfatter en initiell adressemelding.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved dessuten å omfatte mottak og behandling av en frigjøringsmelding i signaleringsprosessoren (1115).

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved dessuten å omfatte mottak og behandling av en svarmelding i signaleringsprosessoren (1115).

5- Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved dessuten å omfatte mottak og behandling av en fullstendig adressemelding i signaleringsprosessoren (1115).

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved dessuten å omfatte mottak og behandling av en fullstendig frigjøringsmelding i signaleringsprosessoren (1115).

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at utførelse av anropbehandling i signaleringsprosessoren (1115) omfatter behandling av et anropt nummer fra anropoppsettmeldingen for å velge den virtuelle forbindelsen.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at behandlingen av det anropte nummer omfatter å behandle anropt nummers mobilitetsinformasjon.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at utførelsen av anropsbehandling i signaleringsprosessoren (1115) omfatter å behandle anropoppsettmeldingen for å validere et anrop.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved ytterligere å omfatte generering av regningsinformasjon for brukerkommunikasjoner.

11. Telekommunikasjonsnettverk (1002) som omfatter et nettverkelement (1055) som er konfigurert til å motta brukerkommunikasjoner fra en bruker og en signaleringsprosessor (1115) som er konfigurert til å motta en anropsoppsettmelding fra brukeren, der signaleringsprosessoren (1115) er tilknyttet nettverkelementet (1055) og brukeren, og der signaleringsprosessoren (1115) befinner seg utvendig i forhold til nettverkelementet (1055), karakterisert ved at signaleringsprosessoren er konfigurert til å utføre anropsbehandling som reaksjon på anropoppsettmeldingen for å generere en ekkokontrollmelding som dirigerer en ekkokontrollenhet (1068) til å kansellere ekko fra brukerkommunikasjonene og til å generere en ny signaleringsmelding som identifiserer en virtuell forbindelse for ruting av brukerkommunikasjonene, og til å overføre ekkokontrollmeldingen til ekkokontrollenheten (1068) og overføre den nye signaleringsmeldingen til nettverkelementet (1055).

12. Telekommunikasjonsnettverk (1002) som angitt i krav 11, karakterisert ved at anropoppsettmeldingen omfatter en initiell adressemelding.

13. Telekommunikasjonsnettverk (1002) som angitt i krav 12, karakterisert ved at signaleringsprosessoren (1115) dessuten er konfigurert til å motta og behandle en frigjøringsmelding.

14. Telekommunikasjonsnettverk (1002) som angitt i krav 13, karakterisert ved at signaleringsprosessoren (1115) dessuten er konfigurert til å motta og behandle en svarmelding.

15. Telekommunikasjonsnettverk (1002) som angitt i krav 14, karakterisert ved at signaleringsprosessoren (1115) dessuten er konfigurert til å motta og behandle en fullstendig adressemelding.

16. Telekommunikasjonsnettverk (1002) som angitt i krav 15, karakterisert ved at signaleringsprosessoren (1115) dessuten er konfigurert til å omfatte motta og behandle en fullstendig frigjøringsmelding.

17. Telekommunikasjonsnettverk (1002) som angitt i krav 11, karakterisert ved at signaleringsprosessoren (1115) dessuten er konfigurert til å behandle et anropt nummer fra anropoppsettmeldingen for å velge den virtuelle forbindelsen.

18. Telekommunikasjonsnettverk (1002) som angitt i krav 17, x karakterisert ved at signaleringsprosessoren (1115) dessuten er konfigurert til å behandle anropt nummers mobilitetsinformasjon for å velge den virtuelle forbindelse.

19. Telekommunikasjonsnettverk (1002) som angitt i krav 11, karakterisert ved at signaleringsprosessoren (1115) dessuten er konfigurert til å behandle anropoppsettmeldingen for å validere et anrop.

20. Telekommunikasjonsnettverk (1002) som angitt i krav 11, karakterisert ved at signaleringsprosessore (1115) dessuten er konfigurert til å generere regningsinformasjon for brukerkommunikasjoner.