NO323750B1

NO323750B1 - Dipeptylpeptidase IV-inhibitorer og anvendelse derav, samt farmasoytisk preparat.

Info

Publication number: NO323750B1
Application number: NO20025118A
Authority: NO
Inventors: David Michael Evans; Gary Robert William Pitt
Original assignee: Ferring Bv
Priority date: 2000-04-26
Filing date: 2002-10-24
Publication date: 2007-07-02
Also published as: CN1426409A; HRP20020813B1; JP2003531204A; CN1249056C; ATE279408T1; EP1280797A1; NO20025118D0; PL357724A1; SK15292002A3; PT1280797E; AU784007B2; KR20020093942A; HRP20020813A2; EE200200603A; HUP0300563A2; WO2001081337A1; RU2280035C2; NZ522436A; AU5053701A; US20040082497A1

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en serie nye forbindelser som er inhibitorer av enzymet dipeptidylpeptidase IV, farmasøytiske preparater omfattende disse inhibitorene og anvendelsen av slike preparater til fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandlingen av humane sykdommer.

Bakgrunn

Enzymet dipeptidylpeptidase IV, heri forkortet DP-IV (og andre steder som DAP-IV eller DPP-IV) og også kjent gjennom klassifiseringen EC.3.4.14.5, er en serin protease som kløyver det N-terminale dipeptidet fra peptider som begynner med sekvensen H-Xaa-Pro (hvor Xaa er en hvilken som helst aminosyre, selv om det fortrinnsvis er en lipofil aminosyre, og Pro er proplin). Det vil også akseptere peptidsubstrater som begynner med sekvensen H-Xaa-Ala (hvor Ala er alanin). DP-IV ble først identifisert som et membranbundet protein. Nylig har en løselig form blitt identifisert.

Tidligere interesse omkring DP-IV fokuserte på dets rolle i aktiveringen av T-lymfocytter. DP-IV er identisk med T-celleproteinet CD26. Det ble foreslått at inhibitorer av DP-IV ville være i stand til å modulere T-cellers tendens til å reagere og derfor kunne utvikles som nye immunomodulatorer. Det ble videre foreslått at CD26 var en nødvendig koreseptor for HIV, og følgelig at DP-IV-inhibitorer kunne være anvendelige i behandlingen av AIDS.

Det ble gitt oppmerksomhet til DP-IV s rolle utenfor immunsystemet. Det ble oppdaget at DP-IV har en nøkkelrolle i degraderingen av flere peptidhormoner, inkludert veksthormonfrigjørende hormon (GHRH) og glukagonlignende peptid-1

og -2 (GLP-1 og GLP-2). Siden GLP-1 er kjent for å ha en forsterkende virkning på insulinvirkningen i kontrollen av post-prandiale blodglukosenivåer er det klart at DP-IV-inhibitorer også kan anvendes på en nyttig måte i behandlingen av type 2-diabetes og svekket glukosetoleranse. I det minste to DP-IV-inhibitorer gjennomgår for tiden kliniske studier for å avdekke denne muligheten.

Flere grupper har beskrevet DP-IV-inhibitorer. Mens noen har blitt funnet fra tilfeldige screeningsprogrammer har hovedarbeider på dette området vært rettet mot undersøkelsen av substratanaloger. DP-IV-inhibitorer som er substratanaloger er beskrevet i f.eks. US 5 462 028, US 5 543 396, WO 95/15309 (tilvarer US 5 939 560 og EP 0731789), WO 98/199988 (tilsvarer US 6 011 155), WO 99/46272 og WO 99/61431. De mest virkningsfulle inhibitorer er aminosyrepyrrolidinbor-syrer, men disse er ustabile og har en tendens til å syklisere mens de mer stabile pyrrolidin- og tiazolidinderivatene har en lavere affinitet for enzymet og derfor ville kreve større doser i en klinisk situasjon. Pyrrolidinnitriler synes å være et godt kompromiss siden de både har en høy affinitet for enzymet og en akseptabel lengre halveringstid i løsning som den frie base. Det er imidlertid fortsatt et behov for DP-IV-inhibitorer med forbedrede egenskaper.

Kort beskrivelse av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse angår en serie DP-IV-inhibitorer med forbedret affinitet for enzymet. Forbindelsene kan anvendes for behandlingen av ét antall humane sykdommer, inkludert svekket glukosetoleranse og type 2-diabetes. Følgelig angår oppfinnelsen videre anvendelsen av forbindelsene i fremstillingen av farmasøytiske preparater, slik som preparater per se og anvendelsen av slike preparater i human terapi. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er beskrevet gjennom den generelle formel 1.

I den generelle formel 1 er R<1> enten H eller CN, n er 1-5 og Het er aromatisk nitrogeninneholdende heterosykel valgt fra pyridyl, pyridazinyl, pyrimidinyl, pyrazinyl, imidazolyl, pyrazolyl, tiazolyl, isotiazolyl, oksazolyl, isoksazolyl og benz-fuserte analoger derav, hvor alle eventuelt kan være substituert på ett eller flere karbonatomer og hvor substituentene er valgt fra Ci-Cé-alkyl-, hydroksy-, Ci-Cé-alkyloksy-, amino-, Ci-Cé-alkylamino-, di(Ci-C6-alkyI)amino-, fluor-, klor-, brom-, trifluormetyl-, nitro-, cyano-, karboksy- og Ci-Cs-alkyloksykarbonylgrupper.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

I et første aspekt omfatter den foreliggende oppfinnelse en serie nye forbindelser som er hemmere av enzymet DP-IV og er anvendelig ved behandlingen av visse humane sykdommer. Forbindelsene er beskrevet gjennom den generelle formel 1.

I denne generelle formelen representerer R<1> enten et hydrogenatom eller en nitrilgruppe (-CsN). X<1> representerer et svovelatom eller en metylengruppe. X<2> er en karbonylgruppe, en metylengruppe eller en kovalent binding. Variabelen n kan være et hvilket som helst tall mellom 1 og 5. Het representerer en aromatisk nitrogeninneholdende heterosykel valgt fra pyridyl, pyridazinyl, pyrimidinyl, pyrazinyl, imidazolyl, pyrazolyl, tiazolyl, isotiazolyl, oksazolyl, isoksazolyl og benz-fuserte analoger derav, hvor alle eventuelt kan være substituert på ett eller flere karbonatomer og hvor substituentene er valgt fra Ci-Ce-alkyl-, hydroksy-, Ci-Ce-alkyloksy-, amino-, Ci-C6-alkylamino-, di(Ci-C6-alkyl)amino-, fluor-, klor-, brom-, trifluormetyl-, nitro-, cyano-, karboksy- og Ci-Cs-alkyloksykarbonylgrupper.

I konteksten av den foreliggende beskrivelse er uttrykket Ci-Cfi-alkyl, enten alene eller i en slik kombinasjon som Ci-C6-alkyloksy, ment å omfatte lineære, forgrenede og sykliske mettede hydrokarbongrupper på mellom 1 og 6 karbonatomer. Eksempler på Ci-Ce-alkyl grupper inkluderer men er ikke begrenset til metyl, etyl, isopropyl, tert-butyl, neopentyl, sykloheksyl, syklopentylmetyl, 2-(syklopropyl)etyl, 3,3-dimetylsyklobutyl og bisyklo[3.1.0]heksyl.

Forbindelsene ifølge den generelle formel 1 har i det minste ett stereogent senter og kan derfor utøve optisk isomerisme. Alle slike isomerer, inkludert enantiomerer, diasteriomerer og epimerer er inkludert innenfor rammen av oppfinnelsen. Oppfinnelsen inkluderer videre slike forbindelser som enkle isomerer og som blandinger, inkludert racemater. Visse forbindelser i henhold til den generelle formel 1, inkludert de hvori Het-gruppen bærer en hydroksy- eller aminosubstituent, kan eksistere som tautomerer. Disse tautomerene, enten separat eller som blandinger, er også ment å være innenfor rammen av oppfinnelsen.

Forbindelsene i henhold til den generelle formel 1 har i det minste én basisk funksjonell gruppe. De kan derfor danne addisjonssalter med syrer. De adhesjonssaltene som dannes med farmasøytisk akseptable syrer er inkludert innenfor rammen av oppfinnelsen. Eksempler på slike syrer inkluderer eddiksyre, trifluoreddiksyre, sitronsyre, fumarsyre, benzosyre, pamoinsyre, metansulfonsyre, saltsyre, salpetersyre, svovelsyre, fosforsyre og lignende.

Visse forbindelser i henhold til den generelle formel 1 har en syregruppe og er derfor i stand til å danne salter med baser. Eksempler på slike salter inkluderer natrium-, kalium- og kalsiumsalter som dannes gjennom omsetningen av syren med det korresponderende metallhydroksidet, oksidet, karbonatet eller bikarbonatet. På lignende måte kan tetraalkylammoniumsalter dannes gjennom omsetningen av syren med et tetraalkylammoniumhydroksid. Primære, senkundære og tertiære aminer, slik som trietylamin, kan danne addisjonssalter med syren. Et spesifikt eksempel på dette ville være et indre addisjonssalt dannet mellom en syregruppe og den primære amingruppen på det samme molekylet, som også kalles et zwitterion. Forsåvidt som de er farmasøytisk akseptable er alle disse saltene inkludert innenfor rammen av oppfinnelsen.

I en foretrukket utførelse sform av oppfinnelsen er R<1> en nitrilgruppe. Innenfor denne utførelsesformen er det foretrukket at nitrilgruppens sterokjemi er som vist i den generelle formel 2.

I henhold til standardterminologien er dette S-konfigurasjonen når X<1> er metylen men R-konfigurasjon når X<1> er svovel, oksygen eller sulfonyl.

I en annen foretrukket utførelsesform er stereokjemien ved senteret ved siden av det primære aminet S-konfigurasjon som vist i den generelle formel 3.

Innenfor denne utførelsesformen er det mer foretrukket at R<1> bør være en nitrilgruppe og enda mer foretrukket at den bør ha den absolutte konfigurasjonen vist i den generelle formel 4.

I en annen foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er n = 3 eller 4.

Spesielt foretrukne forbindelser innenfor oppfinnelsen inkluderer: (2S)-l-[N0l,-(pyrazmyl-2-karbonyl)-L-oniitinyl]pyrrolidin-2-karbonitriI,

(2S)-l-(N<<B->(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-lysinyl]pyrrolidin-2-karbonitril,

(2S)-1 -[(2' S)-2' -amino-4'-(pyrazinyl-2*' -karbonylamino)butanoyl]pyrrolidin-2-karbonitril,

(4R)-3-(^a-(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-lysin]tiazolidin-4-karbonitril)

l-[N<0->(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-omitinyl]pyrrolidin, 3-[N<<9->(2-klorpyridyl-3-karbonyl)-L-ornitinyl]tiazolidin, l-[Na>-(2-klorpyridy!-3-karbonyl)-L-omitinyl]pyrroIidin,

(2S)-1 -[N*-(2-kIorpyridyl-3 -karbonyO-L-ornitiny^pyrrolidin^-karbonitril,

3-[N<®->(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-ornitinyl]tiazolidin}

3-[N<tt->(5-cyano-2-pyridyI)-L-lysinyl]tiazolidin,

(2S)-l-[N<<*->(5-cyano-2-pyridyl)-L-Iysinyl]pyrrolidin-2-karbonitril,

(2S)-l-[N®-(5-trifluormetyl-2-pyridyl)-L-omitinyl]pyn-olidin-2-karbom 3-[N<!,-(2-quinolinylmetyI)-L-lysinyl]tiazolidin,

3-[Nw-(2-quinolinmetyl)-L-omitinyl]tiazolidin,

3 - [N0>-(2-quinoksaloyl)-L-lysinyl]tiazolidin)

3-[N<*->(2-quinoksaloyl)-L-ornitinyl]tiazolidin,

(2S)-1 -[N<a-(2-quinoksaloyl)-L-ornitinyl]pyrrolidin-2-karbonitril,

3-[N<a>->(6-metylpyrazinyl-2-karbonyl)-L-ornitinyl]tiazolidin,

3-[N0)-(isoquinolin-3-karbonyI)-L-ornitinyI]tiazolidin, og

3-[Na>-(6-trilfuormetylnikotinoyl)-L-ornitinyl]tiazolidin.

I et andre aspekt omfatter den foreliggende oppfinnelse et farmasøytisk preparat for humanterapeutisk anvendelse. Preparatet er karakterisert ved at det som et aktivt middel i det minste omfatter én av forbindelsene beskrevet ovenfor. Et slikt preparat er anvendelig ved behandlingen av humane sykdommer. Preparatet vil vanligvis inkludere én eller flere ytterligere komponenter valgt fra farmasøytisk akseptable eksipienter og farmasøytisk aktive midler andre enn de ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Preparatet kan fremstilles som en fast eller flytende formulering avhengig av den tilsiktede administreirngsruten. Eksempler på faste formuleringer inkluderer piller,

tabletter, kapsler og pulver for oral administrering, stikkpiller for rektal eller vaginal administrering, pulvere for nasal eller pulmonær administrering og plastere for transdermal eller transmukosal (slik som bukkal) administrering. Eksempler på flytende formuleringer inkluderer løsninger og suspensjoner for intravenøs, subkutan eller intramuskulær injeksjon og oral, nasal eller pulmonær administrering. En spesielt foretrukket presentasjon er en tablett for oral administrering. En annen foretrukket presentasjon, spesielt for nødssituasjoner og kritisk behandling, er en steril løsning for intravenøs injeksjon.

Preparatet omfatter i det minste én forbindelse i henhold til den foregående beskrivelse. Preparatet kan inneholde flere enn én slik forbindelse, men vanligvis er det foretrukket at den kun bør omfatte én. Mengden av forbindelsen som anvendes i preparatet vil være slik at den totale daglige dosen av det aktive midlet kan administreres i 1-4 passende doseringsenheter. F.eks. kan preparatet være en tablett inneholdende en mengde av forbindelsen tilsvarende til den daglige totale dosen som er nødvendig, hvor nevnte tablett skal tas én gang om dagen. Alternativt kan tabletten inneholde halvparten (eller en tredjedel eller en fjerdedel) av den daglige dosen som skal tas to ganger om dagen (eller tre eller fire ganger). En slik tablett kan også ha et merke som letter deling av dosen slik at f.eks. en tablett omfattende en full daglig dose kan deles i to halvdeler og administreres i to porsjoner. Fortrinnsvis vil en tablett eller andre enhetsdoseformer inneholde mellom 0,1 mg og 1 g aktiv forbindelse. Mer foretrukket vil den inneholde mellom 1 mg og 250 mg.

Preparatet vil vanligvis inkludere én eller flere eksipienter valgt fra de som er kjent for å være farmasøytisk akseptable. Egnede eksipienter inkluderer, men er ikke begrenset til svellemidler, bindemidler, fortynningsmidler, løsningsmidler, konserveringsmidler og smakstilsetningsstoffer. Midlene som endrer frigjøringskarakteristikkene til preparatet, slik som polymerer som selektivt løses i tynntarmen («enterisk belegg») er også omfattet innenfor konteksten av den foreliggende oppfinnelse som egnede eksipienter.

Preparatet kan i tillegg til forbindelsen ifølge oppfinnelsen omfatte et andre farmasøytisk aktivt middel. F.eks. kan preparatet inkludere et antidiabetisk middel, et vekstfremmende middel, et antiinflammatorisk middel eller et antiviralt middel. Imidlertid er det vanligvis foretrukket at preparatet omfatter kun ett aktivt middel.

I et tredje aspekt omfatter oppfinnelsen en anvendelse av forbindelsene beskrevet ovenfor til fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandlingen av humane sykdommer. Sykdommene som er egnet for behandling er de hvori en inhibering av DP-IV eller CD26 resulterer i en klinisk fordel enten direkte eller indirekte. Direkte virkninger inkluderer blokkering av T-lymfocyttaktivering. Indirekte virkninger inkluderer forsterkning av peptidhormonaktivtteten ved å forhindre degraderingen av disse hormonene. Eksempler på sykdommer inkluderer, men er ikke begrenset til, autoimmune og inflammatoriske sykdommer slik som inflammatorisk tarmsykdom og reumatoid artritt, veksthormonsvikt som leder til lav høyde, polycystisk ovariesyndrom, svekket glukosetoleranse og type 2-diabetes. Spesielt foretrukket er det å anvende forbindelsene og preparatene for behandling av svekket glukosetoleranse og type 2-diabetes og tilsvarende en fremgangsmåte for behandling av disse sykdommer gjennom administreringen av en effektiv mengde av en forbindelse eller preparat som beskrevet tidligere.

Det er i litteraturen tidligere beskrevet en sammenheng mellom virkningen av DP-IV-inhibitorer og en rekke terapeutiske indikasjoner. Augustyn et al. (1999), Current medicinal Chemistry, vol 6, side 311-327 foreslår at DP-IV-inhibitorer kan være anvendelige i behandlingen av sykdommer der glukosetoreanse mot autoimmune sykdommer er et tema, og for hemming av HIV-infeksjon. Holst og Deacon (1998), Diabetes, 47:1663-1670 diskuterer nytten av å hemme DP-IV i behandling av Type 2 diabetes. Pederson et al. (1998), Diabetes, 47:1253-1258 diskuterer også forbedringen av glukosetoleranse i rotter etter oral administrering av DP-IV-inhibitoren isoleucinttnazolidid.

De eksakte detaljer for behandlingen, inkludert doseringsregimet, vil bli etablert av behandlende lege tatt i betraktning at pasientens generelle profil og sykdommens alvorlighetsgrad. For sykdommer slik som inflammatorisk tarmsykdom som har akutte faser av aktiv sykdom adskilt av hvilende perioder kan legen velge en relativt høy dose gjennom den akutte fasen og en lavere opprettholdelsesdose for den hvilende perioden. For kroniske sykdommer slik som type 2-diabetes og svekket glukosetoleranse kan det være nødvendig å opprettholde doseringen på det samme nivået i en lengre periode. Et doseringsskjema for en én eller fire tabletter pr. dag, hver omfattende mellom 0,1 mg og 1 g aktiv forbindelse (og fortrinnsvis mellom 1 mg og 250 mg) kan være typisk for et slikt tilfelle.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved hjelp av fremgangsmåter kjent i teknikkens stand. Den valgte ruten vil avhenge av de bestemte egenskaper til substituentene som er tilstede i målmolekylet. Utgangsmaterialet vil vanligvis være et a,(a-diaminosyrederivat 5.

PG<1> og PG<2> er «rettvinklede» beskyttelsesgrupper - grupper som maskerer reaktiviteten til aminogruppene og som hver selektivt kan fjernes i nærvær av den

andre. Egnede grupper er velkjent i litteraturen. Diaminosyrederivater i henhold til den generelle formel 5 er enten kommersielt tilgjengelige artikler eller er beskrevet i litteraturen for alle verdier av n i området 1-5 og for både R- og S-stereoisomeren.

For enkelte syntetiske strategier er det fordelaktig å begynne med en ester av ovenfor nevnte diaminosyre, slik som benzyl-, metyl- eller tert-butylester. Esteren vil velges slik at den ikke hydrolyseres av reagenser som kan kløyve PG<1> eller PG<2>.

Ved å starte fra 5 er det nødvendig å utarbeide i detalj syrefunksjonen på pyrrolidinamidderivåtet til målmolekylet og å utarbeide i detalj co-aminfunksjonen på det ønskede heteroarylderi våtet. Rekkefølgen hvori disse to trinnen utføres er ikke nødvendigvis viktig.

Skjema A

Diaminoderivatet 5 kan omsettes med et pyrrolidinderivat 6 og danne amidet 7. Reaksjonsbetingelsene for å oppnå denne omdannelsen er velkjent i litteraturen. Egnede reagenser inkluderer karbodiimider, fosforreagenser og alkylklorformater og reaksjonen er vanligvis katalysert ved hjelp av et tertiært amin slik som trietylamin eller dimetylaminopyrridin.

Reaksjonen vist i skjema A er tilgjengelig for alle kombinasjoner av R<1> og X<1>.1 tilfellet hvor R<1> er en nitrilgruppe eller hvor X<1> er en sulfonylgruppe kan det imidlertid være fordelaktig å modifisere strategien som vist i skjema B og C.

Skjema B

Skjema C

I skjema B introduseres R<1->gruppen som ét primært amid og transformeres deretter til et nitril gjennom virkningen av et dehydreringsmiddel slik som trifluoreddiksyreanhydrid. I skjema C introduseres X<1->gruppen som en tioeter og transformeres deretter til et sulfon ved hjelp av virkningen av en oksidant slik som natriumperiodat.

Skjema D

I skjema D er forbindelse 5D diaminosyrederivåtet 5 etter fjerning av den o>-beskyttende gruppen. Y kan være OH men er vanligvis pyrrolidinringen eller O-alkylgruppen til en ester. Den frie amingruppen omsettes med et heteroarylkarbonylklorid for å fremstille et amid 11 som inkorporerer funksjonaliteten til forbindelsen ifølge oppfinnelsen hvori X<2> er en karbonylgruppe. Heteroarylkarbonylklorider fremstilles enkelt fra de tilsvarende karboksylsyrer som er velkjente forbindelser. Reaksjonen i skjema D er vanligvis anvendelig for alle variasjonene av Het-gruppen med det forbehold at visse substituenter på Het kan kreve å være beskyttet. Slike grupper og den passende beskyttelse vil vanligvis være opplagt for fagmannen på området.

Når X<2> er en kovalent binding kan det fortsatt være mulig å oppnå mål funksjonalitet en fra aminet 5D gjennom direkte omsetting med et heteroarylklorid eller -fluorid. I visse tilfeller kan heteroarylkloridet eller -fluoridet ikke være lett tilgjengelig eller være tilstrekkelig reaktivt og det vil da være nødvendig å anvende en alternativ rute, slik som en reduktiv aminering. Dette er illustrert i skjema E.

Skjema E

Reduktiv aminering er også en fremgangsmåte som velges når X<2> er en metylengruppe. I dette tilfellet er det to muligheter som illustrert i skjema F.

Skjema F

Når alle gruppene har blitt utarbeidet i detalj fjernes den endelige beskytte]sesgruppen og produktet isoleres og renses ved anvendelse av standardteknikker.

Disse generelle fremgangsmåtene er ytterligere illustrert i de følgende ikke-begrensende eksempler.

EKSEMPLER

Forkortelser

De følgende forkortelser har blitt anvendt.

Eksempel 1 (2S)-l-[N<a>->(pyra2inyl-2-karbooyl)-L-ornitinylIpyrroIidin-2-ka rbon itriltirfluoracetat

A. N-(2-nitrobenzensulfenyl)-L-prolin

L-prolin (25 g, 217 mmol) ble løst i 2M NaOH (110 ml, 220 mmol) og dioksan (120 ml). En løsning av 2-nitrobenzensulfenylklorid (42 g, 222 mmol) i dioksan (60 ml) ble sakte tilsatt samtidig med 2M NaOH (110 ml, 220 mmol). Etter 2 timer ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen helt over i vann (500 ml) og det faste stoffet filtrert av. pH til filtratet ble justert til pH 3 med 2M HCI og løsningen ble ekstrahert med etylacetat (3 x 500 ml). De kombinerte organiske ekstraktene ble vasket med vann (4 x 200 ml) og saltoppløsning (1 x 200 ml), tørket (NajSO^ og fordampet in vacuo, hvilket ga et orange fast stoff identifisert som N-(2-nitrobenzensuIfenyl)-L-prolin (58,1 g, 217 mmol, 100 %).

B. N-(2-nitrobenzensulfenyl)-L-prolinsuccinimidylester

N-(2-nitrobenzensulfenyl)-L-prolin (57,9 g, 216 mmol) ble løst i CH2C12/DMF (9:1, 500 ml). N-hydroksysuccinimid (37,3 g, 324 mmol) og vannløselig karbodiimid (51,8 g, 260 mmol) ble tilsatt. Etter 18 timer ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo og resten ble tatt opp i etylacetat (1000 ml). Løsningen ble vasket med vann (4 x 200 ml) og saltoppløsning (1 x 200 ml), tørket (Na2S04) og fordampet in vacuo, hvilket ga et gult fast stoff identifisert som N-(2-nitrobenzensulfenyl)-L-prolinsuccinimidylester (78,9 g, 216 mmol, 100 %).

C. N-(2-nitrobenzensuIfenyl)-L-prolinamid

N-(2-nitrobenzensulfenyl)-L-prolinsuccinimidylester (78,5 g, 215 mmol) ble løst i dioksan (500 ml). Ammoniakk (35 %, 100 ml) ble tilsatt. Etter røring ved romtemperatur i 2 timer ble reaksjonsblandingen helt over i vann (700 ml). Presipitatet ble filtrert av, vasket med vann (200 ml), tørket over P2O5 og re krystallisert fra etylacetat/pet-eter, hvilket ga et gult fast stoff identifisert som N-(2-nitrobenzensulfenyl)-L-prolinamid (49,6 g, 185 mmol, 86 %). D. (2S)-N-(2-nitrobenzensulfenyI)pyrrolidin-2-karbonitril N-(2-nitrobenzensulfenyl)-L-prolinamid (49 g, 183 mmol) ble løst i tørr THF (300 ml). Løsningen ble avkjølt til 0°C, trietylamin (36,7 g, 36,7 mmol) ble tilsatt etterfulgt av sakte tilsetting av trifluoreddiksyreanhydrid (77 g, 367 mmol). pH ble justert til pH 9 med trietylamin. Etter 30 min. ble reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat (500 ml), vasket med vann (1 x 200 ml) og saltoppløsning (1 x 200 ml), tørket (Na2SC>4) og fordampet in vacuo, hvilket ga en orange olje som ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 80 % pet eter, 20 % etylacetat), hvilket ga et gult fast stoff identifisert som (2S)-N-(2-nitrobenzensulfenyl)pyrrolidin-2-karbonitril (38,9 g, 150 mmol, 82 %).

E. (2S)-pyrrolidin-2-karbonitrilhydroklorid

(2S)-N-(2-nitrobenzensulfenyl)pyrrolidin-2-karbonitril (38,5 g, 149 mmol) ble løst i dietyleter (200 ml). 4M HCl/dioksan (150 ml, 600 mmol) ble sakte tilsatt. Etter 2 timer ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen hellet over i dietyleter (1000 ml). Det faste stoffet ble filtrert av, vasket med dietyleter (500 ml) og rekrystallisert fra metanol/dietyleter, hvilket ga et hvitt fast stoff identifisert som (2S)-pyrrolidin-2-karbonitrilhydroklorid (18,9 g, 142,5 mmol, 96 %).

F. (2S)-l-[Na-(tert-butyloksykarbonyl)-N,<D->(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-ornitinyl]-pyrrolidin-2-karbonitril

Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-Nn,-(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-ornitin (2,5 g, 7,4 mmol) ble løst i CH2C12 (50 ml). Denne løsningen ble avkjølt til 0°C, (2S)-pyrrolidin-2-karbonitrilhydroklorid (1,2 g, 9,1 mmol) og PyBOP<*> (4,3 g, 8,23 mmol) ble tilsatt og pH justert til pH 9 med trietylamin. Etter 18 timer ved 0°C til romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo og resten ble tatt opp i etylacetat (200 ml). Denne løsningen ble vasket med 0,3M KHSO4 (2 x 50 ml), mettet NaHC03 (2 x 50 ml), vann (2 x 50 ml) og saltoppløsning (1 x 50 ml), tørket (Na2S04) og fordampet in vacuo, hvilket ga en gul olje. Denne ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 80 % etylacetat, 20 % pet.eter), hvilket ga en fargeløs olje identifisert som (2S)-l-[Na<->(tert-butyloksykarbonyl)- N<w->(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-ornitmyl]pyrrolidin-2-karbonitril (2,98 g, 7,16 mmol, 97 %).

G. (2S)-l-[N"-(pyraziny 1-2-karbonyI)-L-ornitinyI)pyrrolidin-2-karbonitr iltriflu oracetat

(2S)-1 -[Na-tert-butyIoksykarbonyl- N<æ->(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-orrutinyljpyrrolidin-2-karbonitril (2,8 g, 6,7 mmol) ble løst i trifluoreddiksyre (5 ml). Etter 1 time ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo. Resten ble renset ved preparativ HPLC (Vydac Cl8, 5 til 50 % 0,1 % TFA/acetonitril til 0,1 % TF A/vann over 40 min. ved 3 ml/min.). Fraksjoner inneholdende produktet ble lyofilisert, hvilket ga en fargeløs olje identifisert som (2S)-l-[N<*s->(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-ornitinyl]pyrrolidin-2-karbonitriltrifluoracetat (1,5 g, 3,48 mmol, 52 <%>)<.>

[M+H]<+> = 317,3

EKSEMPEL 2

(2S-l-[N*-(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-lysinyl]pyrrolidin-2-karbonitriltrifluoracetat

A. (Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-N°-(9-fluorenylmetoksykarbonyl)-L-lysinyl)-L-prolinamid

N°-(tert-butyloksykarbonyl)-N"-(9-fluorenylmetyloksykarbonyl)-L-lysin (5 g, 10,7 mmol) blir løst i CH2C12 (100 ml). Løsningen ble avkjølt til 0°C, L-prolinamid (1,78 g, 11,7 mmol) og PyBOP<®> (6,7 g, 12,8 mmol) ble tilsatt og pH justert til pH 9 med trietylamin. Etter 18 timer ved 0°C til romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo og resten ble tatt opp i etylacetat (200 ml). Løsningen ble vasket med 0,3M KHS04 (2 x 50 ml), mettet NaHC03 (2 x 50 ml), vann (2 x 50 ml) og saltoppløsning (1 x 50 ml), tørket (Na2S04) og fordampet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 2 % metanol, 98 % kloroform), hvilket ga en fargeløs olje identifisert som (Na<->(tert-butyloksykarbonylJ-N^^-fluorenylmetyloksykarbonyO-L-lysinyl-L-prolinamid (4,05 g, 7,2 mmol, 67 %).

B. (2S)-l-(N°-(tert-butyloksykarbonyl)-N®-(9-fluorenylmetyloksykarbonyl)-L-lysinyl)-pyrrolidin-2-karbonitril

(Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-NB<->(9-fluorenylmetyloksykarbonyl)-L-lysinyl)-L-prolinamid (3,95 g, 7,02 mmol) ble løst i tirr THF (100 ml). Løsningen ble avkjølt

til 0°C, trietylamin (1,4 g, 14 mmol) ble tilsatt etterfulgt av sakte tilsetting av trifiuoreddiksyreanhydrid (2,97 g, 14,1 mmol). pH ble justert til pH 9 med trietylamin. Etter 30 min. ble reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat (100 ml), vasket med vann (1 x 50 ml) og saltoppløsning (1 x 50 ml), tørket (Na2S04) og fordampet in vacuo, hvilket ga en orange olje. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 60 % pet. eter, 40 % etylacetat), hvilket ga en fargeløs olje identifisert som (2S)-l-(Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-Na<->(9-fluorenylmetyloksykarbonyl)-L-lysinyl)pyrrolidin-2-karbonitril (3,3 g, 6,11 mmol, 87 %). C. (2S)-l-(Na<->(tert-butyIoksykarbonyl)-L-lysinyl)pyrrolidin-2-karbonitril (2S)-1 -(Na-(tert-butyloksykarbonyl)-N<0-(9-fluorenylmetyloksykarbonyl)-L-lysinyl)pyrrolidin-2-karbonitril (3,1 g, 5,7 mmol) ble løst i THF (80 ml). Dietylamin (20 ml) ble tilsatt. Etter 2 timer ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 90 % kloroform, 7 % metanol, 3 % trietylamin), hvilket ga en fargeløs olje identifisert som (2S)-l-(Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-L-lysinyl)pyrrolidin-2-karbonitril (1,63 g, 5,03 mmol, 89 %). D. (2S)-l-(Na<->(tert-buryloksykarbonyl)-N<<D->(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-IysinyI)pyrrolidi8n-2-karbonitril (2S)-l-(N<a>(tert-butyloksykarbonyl)-L-lysinyl)pyrrolidin-2-karbonitril (100 mg, 0,31 mmol) ble løst i CH2C12/DMF (9:1, 20 ml). Til denne løsningen ved 0°C ble 1-hydroksybenzotriazolhydrat (84 mg, 0,62 mmol), vannløselig karbodiimid (76 mg, 0,38 mmol), 2-pyrazinkarboksylsyre (43 mg, 0,35 mmol) og trietylamin (65 mg, 0,65 mmol) tilsatt. Etter 18 timer ved 0°C til romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo og resten ble tatt opp i etylacetat (70 ml). Denne løsningen ble vasket med 0,3M KHS04 (2 x 20 ml), mettet NaHC03 (2 x 20 ml), vann (2 x 20 ml) og saltoppløsning (1 x 20 ml), tørket (Na2S(>4) og fordampet in vacuo, hvilket ga en gul olje. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 2 % metanol, 98 % kloroform), hvilket ga en fargeløs olje identifisert som (2S)-l-(Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-Na,-(pyrazinyl-2-karbonyl-L-lysinyl)pyrrolidin-2-karbonitril (124 mg, 0,29 mmol, 93 %). E. (2S)-l-IN<a->(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-lysinyl]pyrrolidin-2-karbonitriltrifluoracetat (2S)-l-(Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-N<<a->(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-lysinyl)pyrrolidin-2-karbonitril (110 mg, 0,26 mmol) ble løst i trifluoreddiksyre (5 ml). Etter 1 time ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av preparativ HPLC (Vydac Cl8, 5 til 50 % 0,1 % TFA/acetonitril til 0,1 % TF A/vann over 40 min. ved 3 ml/min.). Fraksjoner inneholdende produktet ble lyofilisert, hvilket ga en fargeløs olje identifisert som (2S)-l-p4<<a->(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-lysinyl]pyrrolidin-2-karbonitriltrifluoracetat (66 mg). [M+H]+ = 331,1 EKSEMPEL 3 (4R)-3-[N<æ->(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-lysinyl]tiazolidin-4-karbomtriltrifluoracetat

A. (4R)-3-(tert-buryloksykarbonyl)tiazolidin-4-karboksamid (4R)-3-(tert-butyloksykarbonyl)tiazolidin-4-karboksylsyre (12,5 g, 54,1 mmol) ble løst i CH2C12/DMF (90:1, 150 ml). Til denne løsningen ved 0°C ble 1-hydroksybenzotriazolhydrat (14,6 g, 108 mmol) og vannløselig karbodiimid (13,0 g, 65 mmol) tilsatt. Etter 1 time ved 0°C ble ammoniakk (35 %, 50 ml) tilsatt. Etter 18 timer ved 0°C til romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo og resten ble tatt opp i etylacetat (500 ml). Løsningen ble vasket med 0,3M KHS04 (2 x 100 ml), mettet NaHC03 (2 x 100 ml), vann (2 x 100 ml) og saltoppløsning (1 x 100 ml), tørket (Na2SC*4) og fordampet in vacuo, hvilket ga en gul olje. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 2 % metanol, 98 % kloroform), hvilket ga en fargeløs olje identifisert som (4R)-3-(tert-butyloksykarbonyl)tiazolidin-4-karboksamid (8,9 g, 38,4 mmol, 71 %).

B. (4R)-tiazolidin-4-karboksamidhydroklorid

(4S)-3-(tert-butyloksykarbonyl)tiazolidin-4-karboksamid (8,6 g, 37,1 mmol) ble løst i 4M HCl/dioksan (50 ml). Etter 1 time ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo, hvilket ga et hvitt fast stoff identifisert som (4R)-tiazolidin-4-karboksamidhydroklorid (6,2 g, 36,8 mmol, 99 %).

C. (4R)-3-[Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-N<*->(9-nurenyImetyloksykarbonyl)-L-lysiDyl]-tiazolidin-4-karbok$amid

^-(tert-butyloksykarbonyl-N^^-fluorenylmetyloksykarbonyl-L-lysin (5 g, 10,7 mmol) ble løst i CH2C12 (100 ml). Denne løsningen ble avkjølt til 0°C og (4R)-tiazolidin-4-karboksamidhydroklorid (1,78 g, 11,7 mmol) og PyBOP<®> (6,7 g, 12,8

mmol) ble tilsatt og pH ble justert til pH 9 med trietylamin. Etter 19 timer ved 0°C i romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo og resten ble tatt opp i etylacetat (200 ml). Løsningen ble vasket med 0,3M KHSO4 (2 x 50 ml), mettet NaHC03 (2 x 50 ml), vann (2 x 50 ml) og saltoppløsning (1 x 50 ml), tørket (Na2S04) og fordampet in vacuo, hvilket ga en gul olje. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 2 % metanol, 98 % kloroform), hvilket ga en

fargeløs olje identisert som (4R)-3-[N0-(tert-butyloksykarbonyl)-Nt'-(9-fluorenylmetyloksykarbonyl)-L-lysinyl)tiazolidin-4-karboksamid (2,81 g, 4,8 mmol, 44 %).

D. (4R)-3-[Na<->(tert-buryloksykarboDyl)-N<*->(9-fluorenyImetyloksykarboDyI)-L-lysinylJ-tiazolidin-4-karbonitril

(4R)-3-[Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-N<lff->(9-fluorenylmetyloksykarbonyl)-L-lysinyl]tiazolidin-4-karbokamid (2,7 g, 4,7 mmol) ble løst i tørr THF (100 ml). Løsningen ble kjølt til 0<6>C, trietylamin (1,0 g, 10 mmol) ble tilsatt etterfulgt av sakte tilsetting av trifluoreddiksyreanhydrid (2,0 g, 9,5 mmol). pH ble justert til pH 9 med trietylamin. Etter 30 min. ble reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat (100 ml), vasket med vann (1 x 50 ml) og saltoppløsning (1 x 50 ml), tørket (Na2S04) og fordampet irt vacuo. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 60 % pet eter, 40 % etylacetat), hvilket ga en fargeløs olje identifisert som (4R-3-[Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-N<æ->(9-fluorenylmetyloksykarbonyl)-L-lysinyl]tiazolidin-4-karbonitril (2,14 g, 3,81 mmol, 82 %).

E. (4R)-3-[Na-(tert-butyloksykarbonyl)-L-lysmyl]tiazolidin-4-karbonitril (4R)-3-[N<0->(tert-butyloksykarbonyl)-N<**->(9-fluorenylmetyloksykarbonyl)-L-lysinyl]tiazolidin-4-karbonitril (1,9 g, 3,4 mmol) ble løst i THF (40 ml). Dietylamin (10 ml) ble tilsatt. Etter 2 timer ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 90 % kloroform, 7 % metanol, 3 % trietylamin), hvilket ga en fargeløs olje identifisert som (4R)-3-|TN0-(tert-butyloksykarbonyl)-L-lysinyl]tiazolidin-4-karbonitril (863 mg, 2,5 mmol, 75 %).

F. (4R)-3-[Na<->(tert-bttty]oksykarbonyl)-N<lf>->(pyrazinyI-2-karbonyl)-L-lysinyI]-tiazolidin-4-karbonitril

(4R)-3-[Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-L-lysinyl]tiazolidin-4-karbonitril (100 mg, 0,29 mmol) ble løst i CH2C12 (20 ml). Til denne løsningen ved 0°C ble 2-pyraszinkarboksylsyre (43 mg, 0,35 mmol) og PyBOP<*> (170 mg, 0,33 mmol) tilsatt og pH ble justert til pH 9 med trietylamin. Etter 18 timer ved 0°C i romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo og resten ble tatt opp i etylacetat (70 ml). Løsningen ble vasket med 0,3M KHS04 (2 x 20 ml), mettet NaHC03 (2 x 20 ml), vann (2 x 20 ml) og saltoppløsning (1 x 20 ml), tørket (Na2SC*4) og fordampet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 2 % metanol, 98 % kloroform), hvilket ga en fargeløs olje identifisert som (4R)-3-[Na<->

(tert-butyloksykarbonyl)-N<*>->(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-lysinyl]tiazolidin-4-karbonitril (112 mg, 0,25 mmol, 86 %).

G. (4R)-3-[N<ai->(pyrazinyl-2-karbonyI)-L-lysinylltiazoIidin-4-karbonitriltrifluoracetat

(4R)-3 - [Na-(tert-butyloksykarbony l)-N°-(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-lysinyl]tiazolidin-4-karbonitril (110 mg, 0,26 mmol) ble løst i trifluoreddiksyre (5 ml). Etter 1 time ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av preparativ HPLC (Vydac Cl8, 5 til 50 % 0,1 % TFA/acetonitril inntil 0,1 % TF A/vann over 40 min. ved 3 ml/min.). Fraksjoner inneholdende produktet ble lyofilisert, hvilket ga en fargeløs olje identifisert som (4R)-3-[N°-(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-lysinyl]tiazolidin-4-karbonitriltrifluoracetat 857 mg).

[M+H]<+> = 349,1

EKSEMPEL 4

1 - [N*-(py raziny 1-2-karbony l)-L-ornitinyl J py rrolidin tri fluora cetat

A. l-[N<*->(benzyIoksykarbonyl)-Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-L-ornitinyl]pyrrolidin ^-(benzyloksykarbonyl-^-^ert-butyloksykarbonyO-L-ornitin (5,49 g, 15 mmol) ble løst i CH2C12/DMF (9:1, 100 ml). Til denne løsningen ved 0°C ble 1-hydroksybenzotriazolhydrat (3,37 g, 22 mmol), vannløselig karbodiimid (3,46 g, 18 mmol), pyrrolidin (1,28 g, 18 mmol) og trietylamin (200 mg, 20 mmol) tilsatt. Etter 18 timer ved 0°C til romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo og resten ble tatt opp i etylacetat (200 ml). Løsningen ble vasket med 0,3M KHSO4 (2x50 ml), mettet NaHCC<3 (2 x 50 ml), vann (2 x 50 ml) og saltoppløsning (1 x 50 ml), tørket (Na2S04) og fordampet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 90 % etylacetat, 10 % pet. eter), hvilket ga en fargeløs olje identifisert som 1 -[N"*-(benzyloksykarbonyl)-Na-(tert-butyloksykarbonyl)-L-ornitinyljpyrrolidin (5,15 g, 12, 3 mmol, 82 %). B. 1 -[Na-(tert-butyIoksykarbonyl)-L-ornitinyI jpyrrolidin l-fN^^benzyloksykarbonyO-N^^ert-butyloksykarbonyO-L-ornitinylJpyrrolidin (2,15 g, 5,13 mmol) ble løst i metanol (80 ml). Denne løsningen ble hydrogenert over 10 % Pd/C (400 mg). Etter 2 timer ble katalysatoren filtrert av og vasket med metanol (50 ml). De kombinerte filtratene ble fordampet in vacuo, hvilket ga et off-white fast stoff identifisert som l-[Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-L-ornitinyljpyrrolidin (1,35 g, 4,74 mmol, 94 %). C. l-IN^tert-butyloksykarbony^-N^-tpyrazinyl^-karbony^-L-ornitinyl] py rrolidin l-[Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-L-ornitinyl]pyrrolidin (100 ml, 0,35 mmol) ble løst i CH2CI2 (20 ml). Til denne løsningen ved O^C ble PyBROP<*> (195 mg, 0,4 mmol) 2-pyrazinkarboksylsyre (50 mg, 0,4 mmol) og trietylamin (100 mg, 1,0 mmol) tilsatt. Etter 18 timer ved 0°C til romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo og resten ble tatt opp i etylacetat (70 ml). Løsningen ble vasket med 0,3M KHSO4 (2 x 20 ml), mettet NaHCC>3 (2 x 20 ml), vann (2 x 20 ml) og saltoppløsning (1 x 20 ml), tørket (Na2SC>4) og fordampet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 3 % metanol, 97 % kloroform), hvilket ga et klebrig hvitt fast stoff identifisert som l-I^T-ftert-butyloksykarbonyO-N0-(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-ornitinyl]pyrrolidin (90 mg, 0,23 mmol) ble løst i 4M HCl/dioksan (15 ml). Etter 45 min. ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av preparativ HPLC (Vydac Cl8, 5 til 50 % 0,1 % TFA/acetonitril inntil 0,1 % TF A/vann over 40 min. ved 3 ml/min.). Fraksjoner inneholdende produktet ble lyofilisert, hvilket ga en fargeløs olje identifisert som 1-[N*i>-(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-ornitinyl]pyrrolidintrifIuoracetat (51 mg).

[M+H]<+> = 292,1

EKSEMPEL 5

3-[N<*->(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-ornitinyl]tiazolidintrifluoracetat

A. 3-[Na<->(tert-buryloksykarbonyl)-N<iff->(9-fluorenylmetyloksykarbonyl)-L-ornitinyljtiazolidin

Na-(tert-butyloksykarbonyl)-Na,-(9-fluorenylmetyloksykarbonyl)-L-ornitin (2,73 g, 6 mmol) ble løst i CH2C12/DMF (9:1, 100 ml). Til denne løsningen ved 0°C ble 1-hydroksybenzotriazolhydrat (1,53 g, 10 mmol), vannløselig karbodiimid (1,34 g, 7 mmol), tiazolidin (1,28 g, 18 mmol) og trietylamin (80 mg, 8 mmol) tilsatt. Etter 18 timer ved 0°C til romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo og resten ble tatt opp i etylacetat (100 ml). Løsningen ble vasket med 0,3M KHSO4 (2 x 25 ml), mettet NaHC03 (2 x 25 ml), vann (2 x 25 ml) og saltoppløsning (1 x 25 ml), tørket (Na2SC*4) og fordampet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 75 % etylacetat, 25 % pet. eter), hvilket ga et hvitt fast stoff identifisert som 3-[N°-(tert-butyloksykarbonyl)-N<a>'-(9-fluorenylmetyloksykarbonyl)-L-ornitinyl]tiazolidin (2,55 g, 4,85 mmol, 81 %).

B. 3-[Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-L-ornitinyIJtiazolidin

3 - [Na- (tert-butyloksykarbony l)-Nlff-(9 -fluoreny lmetyloksykarbony 1)-L-ornitinyljtiazolidin (1,15 g, 2,13 mmol) ble løst i acetonitril (20 ml). Dietylamin (5 ml) ble tilsatt. Etter 90 min. ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo og resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 90 % kloroform, 7 % metanol, 3 % trietylamin), hvilket ga en blek gul olje identifisert som 3-[Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-L-ornitinyl]triazolidin (530 mg, 1,67 mmol, 78 <%>)<. >C. 3-[Na-(tert-butyloksykarbonyl)-Ns-(pyrazinyI-2-karbonyI)-L-ornitinyljtiazolidin 3-[N™-(tert-but<y>loks<y>karbon<y>l)-L-ornitinyl]tiazolidin (80 mg, 0,27 mmol) ble løst i Ch2Cl2 (20 ml), il denne løsningen ved 0°C ble PyBroP<®> (146 mg, 0,3 mmol), 2-pyrazinkarboksylsyre (37 mg, 0,3 mmol) og trietylamin (90 mg, 0,9 mmol) tilsatt. Etter 18 timer ved 0°C til romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo og resten ble tatt opp i etylacetat (70 ml). Løsningen ble vasket med 0,3M KHSO4 (2 x 20 ml), mettet NaHC03 (2 x 20 ml), vann (2 x 20 ml) og saltoppløsning 1 x 20 ml), tørket (Na2S04) og fordampet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 3 % metanol, 97 % kloroform), hvilket ga et klebrig fast stoff identifisert som 3-[N°-(tert-butyloksykarbonyl)-N<æ->(pyrazinyI-2-karbonyl)-L-ornitinyl]tiazolidin (45 mg, 0,11 mmol, 41 %). D. 3- [N®-(py raziny 1-2-ka rbony l)-L-ornitiny 1] tiazolidintrifluo ra cetat 3-(N0-(tert-butyloksykarbonyl)-N<i>-(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-ornitinyl]tiazolidin (45 mg, 0,11 mmol= ble løst i 4M HCl/dioksan (10 ml). Etter 45 min. ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av preparativ HPLC (Vydac Cl 8, 5 til 50 % 0,1 % TFA/acetonitril inntil 0,1 % TF A/vann over 40 min. ved 3 ml/min.). Fraksjoner inneholdende produktet ble lyofilisert, hvilket ga en fargeløs olje identifisert som 3-[N<a>->(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-ornitinyl]tiazolidintrifluoracetat (14 mg). [M+H]+ = 310,0 EKSEMPEL 6 (2S)-l-[N<*->(2-klorpyridyl-3-karbonyl)-L-ornitinyl]pyrrolidin-2-karbonitriltrifluoracetat

A. (2S)-1 -(N°-(tert-buty loksy karbo ny l)-L-orniryI)py rrolidin-2-karbøiiitril (2S)-1 -(Na-(tert-butyloksykarbonyl)-L-omityl)-pyrrolidin-2-karbonitril ble fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten beskrevet for lysinderivatet i eksempel 2.

B. (2S)-l-(Na<->(tert-buryloksykarboDyl)-N<*->(2-klorpyridyl-3-karbonyl)-L-ornityl)-pyrrolidin-2-karbonitril

(2S)-l-(Na-(tert-butyloksykarbonyl)-L-ornityl)pyrrolidin-2-karbonitril (80 mg, 0,26 mmol) ble løst i CH2CI2 (20 ml). Til denne løsningen ble 2-klorpyridin-3-karbonylklorid (55 mg, 0,32 mmol) tilsatt og pH ble justert til pH 9 med

trietylamin. Etter 18 timer ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo og resten ble tatt opp i etylacetat (70 ml). Løsningen ble vasket med 0,3M KHSO4 (2 x 20 ml), mettet NaHCC-3 (2 x 20 ml), vann (2 x 20 ml) og saltoppløsning (1 x 20 ml), tørket (Na2SC«4) og fordampet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 95 % etylacetat, 5 % pet. eter), hvilket ga en fargeløs olje identifisert som (2S)-l-(Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-N<<B->(2-klorpyridyl-3-karbonyl)-L-ornityl)pyrrolidin-2-karbonitril (60 mg, 0,14 mmol, 53 <%>)<.>

C. (2S)-l-[N<I>'-(2-klorpyridinyl-3-karbonyl)-L-ornitinyl]pyrrolidin-2-karbonitriltrifluoracetat

(2S)-l-rN<a->(tert-butyloksykarbonyl)-N°-(2-klorpyridyl-3-karbonyl)-L-ornitinyl]pyrrolidin-2-karbonitril (60 mg, 0,14 mmol) ble løst i trifluoreddiksyre (5 ml). Etter 1 time ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av preparativ HPLC (Vydac Cl8, 5 til 50 % 0,1 % TFA/acetonitril til 0,1 % TF A/vann over 40 min. ved 3 ml/min.). Fraksjoner inneholdende produktet ble lyofilisert, hvilket ga et fast stoff identifisert som (2S)-l-[N<æ->(2-klorpyridyl-3-karbonyl)-L-ornitinyl]pyrrolidin-2-karbonitriltrifluoracetat (52 mg).

[M+H]+ = 350,1

EKSEMPEL 7

l-[N<*->(2-klorpyridyl-3-karbonyl)-L-ornitinyl]pyrrolidinhydroklorid

A. I-(Na-(tert-butyloksykarboDyl)-N0-(2-klorpyridyl-3-karboDyl)-L-oriiiryI)-pyrroltdin l-(Na<->(tert-butylkarbonyI)-L-ornityl)pyrrolidin (20 mg, 0,069 mmol) ble løst i CH2CI2 (5 ml). Til denne løsningen ble 2-klorpyridin-3-karbonylklorid (14 mg, 0,076 mmol) tilsatt og pH justert til pH 9 med trietylamin. Etter 1 time ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo og resten ble tatt opp i etylacetat (70 ml). Løsningen ble vasket med 0,3M KHSO4 (2 x 20 ml), mettet NaHC03 (2 x 20 ml), vann (2 x 20 ml) og saltoppløsning (1 x 20 ml), tørket (Na2SC>4) og fordampet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 10 % metanol, 90 % diklormetan), hvilket ga en fargeløs olje identifisert som 1 -(Na-(tert-butyloksykarbonyl)-Na,-(2-klorpyridyl-3-karbonyl)-L-ornityl)pyrrolidin (19 mg, 0,045 mmol, 63 %).

B. l-[N<<D->(2-klorpyridyl-3-karbonyl)-L-ornitinyl]pyrrolidinhydroklorid l-[Na-(tert-butyloksykarbonyl)-N,B-(2-klorpyridyl-3-karbonyl)-L-ornitinyl]pyrrolidin (19 mg, 0,045 mmol) ble løst i 4M HCl/dioksan (10 ml). Etter 45 min. ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo, hvilket ga et hvitt fast stoff identifisert som l-[N<<*->(2-klorpyridyl-3-karbonyl)-L-ornitinyl]pyrrolidinhydroklorid (15 mg).

[M+Hf = 325,1

EKSEMPEL 8

3-[N"-(2-klorpyridyl-3-karbonyi)-L-ornitinyl]tiazolidmhydroklorid

A. 3-(Na-(tert-butyloksykarbonyI)-Ns-(2-

klorpyridyl-3-karbonyl)-L-ornityI)-tiazolidiD

3-(Na<->(tert-butyIoksykarbonyl)-L-ornityl)tiazolidin (136 mg, 0,45 mmol) ble løst i CH2CI2 (10 ml). Til denne løsningen ble 2-klorpyridin-3-karbonylklorid (88 mg, 0,5 mmol) tilsatt og pH justert til pH 9 med trietylamin. Etter 1 time ved romtemperatur

ble løsningsmidlet fjernet in vacuo og resten ble tatt opp i etylacetat (70 ml). Løsningen ble vasket med 0,3M KHSO4 (2 x 20 ml), mettet NaHC03 (2 x 20 ml), vann (2 x 20 ml) og saltoppløsning (1 x 20 ml), tørket (Na2S04) og fordampet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 1,5 % metanol, 98,5 % diklormetan), hvilket ga en fargeløs olje identifisert som 3-(Na<->

(tert-butyloksykarbonyl)-Ne*-(2-klorpyridyl-3-karbonyl)-L-omityl)tiazolidin (30 mg, 0,068 mmol, 15 %).

B. 3- [N*-(2-klo rpy ridyl-3-ka rbony l)-L-ornitiny 1] tiazolid inhy dro klorid S-t^^tert-butyloksykarbonyO-N^^-klorpyridyl-S-karbonylJ-L-ornitinyl]tiazolidin (30 mg, 0,068 mmol) ble løst i 4M HCl/dioksan (10 ml). Etter 45 min. ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo, hvilket ga et hvitt fast stoff identifisert som l-[N<a>->(2-klorpyridyl-3-karbonyl)-L-ornitinyljtiazolidinhydroklorid (25 mg).

[M+H]<+> - 342,1

EKSEMPEL 9

3- [N*-(5-cy ano-2-py ridy l)-L-ly siny 1] tiazolid inhyd ro klorid

A. 3-(N°-(tert-butyloksykarbonyl)lysinyl)tiazolidin

3-(Na<->(tert-butyloksykarbonyl)lysinyl)tiazolidin ble fremstilt i to trinn ved å følge fremgangsmåten beskrevet for det korresponderende ornitinderivatet i eksempel 5.

B. 3- [Ntt-(tert-butyIoksykarbonyl)-N"-(5-cyan o-2 -pyridyl)-L-lysiny 1] tiazolidin 3-(N°-(tert-butyloksykarbonyl)lysinyl)tiazolidin (52 mg, 0,165 mmol) ble løst i DMF (10 ml). 6-klornikotinnitril (22,8 mg, 0,165 mmol) og kaliumkarbonat (45,8 mg, 0,3 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 70°C i 18 timer og løsningsmidlet fjernet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 97 % kloroform, 3 % metanol), hvilket ga en fargeløs olje identifisert som 3-[Na-(tert-butyloksykarbony 1)-N"-(5-cyano-2-pyridy 1))-L-lysinyljtiazolidin (30 mg, 0,067 mmol, 43 %).

C. 3-[N<*->(5-cyano-2-pyridyl)-L-lysinyl]tiazolidinhydroklorid 3-[Na-(tert-butyloksykarbonyl)-Na-(5-cyano-2-pyridyl))-L-lysinyl]tiazolidin (30 mg, 0,067 mmol) ble løst i 4M HCl/dioksan (20 ml). Etter 1 time ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo, hvilket ga et hvitt fast stoff identifisert som 3-[N°-(5-cyano-2-pyridyl))-L-lysinyl]tiazolidinhydroklorid (24 mg, 0,067 mmol, 100 %).

[M+H]<+> = 348,2

EKSEMPEL 10

(2S)-l-[N°-(5-cyano-2-pyridyl)-L-lysinyl]pyrrolidin-2-karbonitriltrilfuoracetat

butyloksykarbonyI)-Ne-(5-cyano-2-pyridyl)-L-lysinyl]pyrrolidin-2-karbooitril (2S)-l-(Na<->(tert-butyloksykarbonyl)lysinyI)pyrrolidm-2-karbonitril (150 mg, 0,46 mmol) ble løst i DMF (10 ml). 6-klornikotinnitril (70 mg, 0,51 mmol) og kaliumkarbonat (130 mg, 0,94 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 70°C i 18 timer og løsningsmidlet fjernet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 97 % kloroform, 3 % metanol) hvilket ga en fargeløs olje identifisert som (2S)-l-[N°-(tert-butyloksykarbonyl)-Na<->(5-cyano-2-pyridyl))-L-lysinyl]pyrrolidin-2-karbonitril (71 mg, 0,17 mmol, 36 %). B. (2S)-l-[N<<B->(5-cyano-2-pyridyl)-L-lysinyl]pyrrolidin-2-karbonitriltrifluoracetat (2S)-l-[Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-N<w->(5-cyano-2-pyridyl))-L-lysinyl]pyrrolidin-2-karbonitril (71 mg, 0,17 mmol) ble tilsatt i 4M HCl/dioksan (20 ml). Etter I time ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo, hvilket ga et hvitt fast stoff identifisert som (2S)-l-[N"-(5-cyano-2-pyridyl))-L-lysinyl]pyrrolidin-2-karbonitrilhydroklorid (62 mg, 0,17 mmol, 100 %). [M0H]<+> = 327,1 EKSEMPEL 11 (2S)-l-[N<*->(5-trifluormeryl-2-pyirdyI)-L-ornitinyl]pyrrolidiD-2-karbonitriltirfluoracetat

A. (2S)-l-[N°-(tert-butyloksykarbonyl)-Na-(5-trifluormetyl-2-pyridyl)-L-ornitinyl]-pyrrolidin-2-karbonitril

(2S)-l-[Na<->(tert-butyloksykarbonyl)ornitinyl]pyrrolidin-2-karbonitril (140 mg, 0,45 mmol) ble løst i DMF (10 ml). 2-klor-5-(trifluormetyl)pyridin (90 mg, 0,49 mmol) og kaliumkarbonat (130 mg, 0,92 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 70°C i 18 timer og løsningsmidlet ble fjernet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 97 % kloroform, 3 % metanol), hvilket ga en fargeløs olje identifisert som (2S)-l-[Na-(tert-butyloksykarbonyl)-Nu>-(5-trifluormetyl-2-pyridyl))-L-ornitinyl]-pyrrolidin-2-karbonitril (58 mg, 0,13 mmol, 28 %).

B. (2S)-l-[Ns-(5-trifluormetyI-2-pyridyI))-L-ornitmyl]pyrroIidin-2-karbonitriltirfluoracetat

(2S)-l-[Na-(tert-butyloksykarbonyl)-[Nfl>-(5-trifluormetyl-2-pyridyl)-L-ornitinyl]pyrroIidin-2-karbonitril (58 mg, 13 mmol) ble løst i 4M CHl/dioksan (20 ml). Etter 1 time ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo, hvilket ga et fast hvitt stoff identifisert som (2S)-l-[N<lff->(5-trifluormetyl-2-pyridyl))-L-ornitinyl]pyrrolidin-2-karbonitrilhydroklorid (51 mg, 0,13 mmol, 100 %).

[M+H]<+> = 356,2

EKSEMPEL 12

3-[N<tB->(2-quinolinmeryl)-L-lysinyl]tiazolidinhydroklorid

A. 3- [N°-(tert-butyloksykarbonyl)-Næ-(2-quinolinylmeryl)-L-lysiny 11 tiazolidin 3-[N°-(tert-butyloksykarbonyl)lysinyl]tiazolidin (100 mg, 0,32 mmol) ble løst i metanol (10 ml). 2-quinolinkarboksaldenyd (61 mg, 0,39 mmol) ble tilsatt. Etter 1 time ble natriumacetoksyborhydrid (138 mg, 0,65 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 18 timer og løsningsmidlet ble fjernet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 93 % kloroform, 7 % metanol), hvilket ga en fargeløs olje identifisert som 3-[Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-Na,-(2-quinolinmetyl)-L-lysinyl]tiazolidin (38 mg, 0,083 mmol, 26 %).

B. 3-[Na,-(2-quinolinylmetyl)-L-IysinyI]tiazolidinhydroklorid 3-(Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-N<<D->(2-quinolinmetyl)-L-lysinyl]tiazolidin (38 mg, 0,083 mmol) ble løst i 4M CHl/dioksan (20 ml). Etter 1 time ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo, hvilket ga et hvitt fast stoff identifisert som 3-[N<æ->

(2-quinolinylmetyl)-L-lysinyI]-tiazolidinhydroklorid (31 mg, 0,078 mmol, 94 %).

[M+Hf = 358,2

EKSEMPEL 13

3-[N<*->(2-quinoIinylmetyl)-L-ornitinyI]tiazolidinhydroklorid

A. 3-[Na<->(tert-butyIoksykarbonyl)-N<®->(2-quinolinylmetyl)-L-ornitiny 1] tiazolidin

3-[Na<->(tert-butyloksykarbonyl)ornitinyl]tiazolidin (98 mg, 0,33 mmol) ble løst i metanol (10 ml). 2-quinolinkarboksaldehyd (52 mg, 0,33 mmol) ble tilsatt. Etter 1 time ble natriumacetoksyborhydrid (119 mg, 0,56 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 18 timer og løsningsmidlet fjernet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 93 % kloroform, 7 % metanol), hvilket ga en fargeløs olje identifisert som 3-[Na<->(tert-butyloksykarbonyl)-N<*>'-(2-quinolinylmetyl)-L-ornitinyljtiazolidm (45 mg, 0,10 mmol, 36 %).

B. 3-[2-quinolinylmetyl)-L-ornitinyl]tiazolidinhydroklorid

3-(Na-(tert-butyloksykarbonyl)-Na>-(2-quinolinylmetyl)-L-ornitinyl]tiazolidin (45 mg, 0,1 mmol) ble løst i 4M HCl/dioksan (20 ml). Etter 1 time ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo, hvilket ga et hvitt fast stoff identifisert som 3-[N<*->(2-quinolinmetyl)-L-omitinyl]tiazolidinhydroklorid (38 mg, 0,098 mmol, 98 <%>)<.>

[M+Hf = 345,2

EKSEMPEL 14

3-[NB<->(2-quinoksaloyl)-L-lysinyl]tiazolidinhydroklorid

A. 3-[Na-(tert-butyloksykarbonyl)-N°-(2-quinoksaloyl)-L-lysinyl]tiazolidin 3-[N°-(tert-butyloksykarbonyl)lysinyl]tiazolidin (128 mg, 0,4 mmol) ble løst i CH2CI2 (10 ml). 2-quinoksaloylklorid (85 mg, 0,44 mmol) og kaliumkarbonat (45,8 mg, 0,3 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 18 timer og løsningsmidlet ble fjernet in vacuo. Resten ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi (elueringsmiddel: 99,5 % kloroform, 0,5 % metanol), hvilket ga en fargeløs olje identifisert som 3-|Na<->(tetr-butyloksykarbonyl)-N°-(2-quinoksaloyl)-L-lysinyl]tiazoIidin (140 mg, 0,296 mmol, 74 %).

B. 3-[N<tt->(2-quinoksaloyI)-L-lysinyl]tiazolidinhydroklorid 3 -[Na-(tert-butyloksykarbonyI)-N®-(2-quinoksaloyl)-L-lysinyl]tiazolidin (140 mg, 0,296 mmol) ble løst i 4M HCl/dioksan (20 ml). Etter 1 time ved romtemperatur ble løsningsmidlet fjernet in vacuo, hvilket ga et hvitt fast stoff identifisert som 3-[Nffl-(2-qionoksaloyl)-L-lysinyl]tiazolidinhydroklorid (128 mg, 0,296 mmol, 100 %).

[M+H]<+> = 374,2

Eksemplene angitt i de følgende tabeller ble fremstilt ved hjelp av analoge fremgangsmåter som de beskrevet ovenfor.

EKSEMPEL 121

Bestemmelse av aktivitet in vitro

Forbindelser ble analysert som inhibitorer av DP-IV i henhold til fremgangsmåtene beskrevet i WO 95/15309. Alle forbindelsene beskrevet i de foregående eksemplene var kompetitive inhibitorer av DP-IV med Kj-verdier mindre enn 300 nM.

EKSEMPEL 122

Bestemmelse av aktivitet in vivo

Den anti-diabetiske virkningen av valgte forbindelser ble vist i overvektige «Zucker-rotter» ved anvendelse av en standard oral glukosetoleransetest.

Kontrollrotter ble gitt en løsning av glukose gjennom oralt rør og plasmaglukosenivåer ble bestemt. Disse rottene viste signifikant hyperglycaemia. Forbindelser i henhold til den foreliggende oppfinnelse ble løst i glukoseløsning ved ulike konsentrasjoner, slik at rottene kunne gis varierende doser av forbindelsen samtidig med glukoseutfordringen. Det hyperglykemiske utslaget ble redusert på en doseavhengig måte i dyr som mottok mellom 0,1 og 100 mg/kg DP-IV-inhibitor.

EKSEMPEL 123

Farmasøytisk formulering

Tabletter inneholdende 100 mg av forbindelsen ifølge eksempel 1 som det aktive middel fremstilles fra følgende:

Materialene blandes og presses deretter, hvilket gir 2000 tabletter av 250 mg, hver inneholdende 100 mg av forbindelsen ifølge eksempel 1.

Det er ovenfor vist at forbindelsene i henhold til den foreliggende oppfinnelse er inhibitorer av DP-IV in vitro og effektive anti-hypreglykjemiske midler in vivo. De vil følgelig forventes å være anvendelige som terapeutiske midler for behandlingen av svekket glukosetoleranse, type 2-diabetes og andre sykdommer hvor inhibering av dette enzymet medfører en forbedring av den underliggende patologien eller symptomene.

Den foreliggende oppfinnelse er videre definert i de følgende kravene.

Claims

1. Forbindelse valgt fra derivater med formel 1, tautomerer og stereomerer derav, og farmasøytisk akseptable salter av nevnte derivater, tautomeer og isomerer hvori: R<1> enten er et hydrogenatom eller en nitrilgruppe; X<1> er valgt fra et svovelatom og en metylengruppe; X<2> er en karbonylgruppe, en metylengruppe eller en kovalent binding; Het er en aromatisk nitrogeninneholdende heterosykel valgt fra pyridyl, pyridazinyl, pyrimidinyl, pyrazinyl, imidazolyl, pyrazolyl, tiazolyl, isotiazolyl, oksazolyl, isoksazolyl og benz-fuserte analoger derav, hvor alle eventuelt kan være substituert på ett eller flere karbonatomer og hvor substituentene er valgt fra Ci-Cé-alkyl-, hydroksy-, Ci-Ce-alkyloksy-, amino-, Ci-Ce-alkylamino-, di(Ci-C6-alkyl)amino-, fluor-, klor-, brom-, trifluormetyl-, nitro-, cyano-, karboksy- og Ci-Cg-alkyloksykarbonylgrupper og n er 1-5.

2. Forbindelse ifølge krav 1, hvori R<1> er en nitrilgruppe.

3. Forbindelse ifølge krav 1-2, hvori stereokjemien til nitrilgruppen er som vist i formel 2

4. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, hvori stereokjemien til senteret ved siden av det primære aminet er S-konfigurasjonen som vist i formel 3

5. Forbindelse ifølge krav 4, hvori R<1> er en nitrilgruppe og stereokjemien til nitrilgruppen er som vist i formel 4

6. Forbindelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvori n er 3 eller 4.

7. Forbindelse ifølge hvilket som helst av de foregående kravene, valgt fra: (2S)-l-[N<<B->(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-ornitinyl]pyrrolidin-2-karbonitril, (2S)-l-[N<a>->(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-lysinyl]pyrrolidin-2-karbonitril, (2S)-l-[(2,S)-2<*->amino-4,-(pyTazinyl-2"-karbonylamino)butanoyl]pyrrolidin-2-karbonitril, (4R)-3-[N"-(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-lysin]tiazolidin-4-karbonitril,

1 -[N® -(pyrazinyl -2-karbony l)-L-ornitiny 1] pyrrolidin, 3-[N'B-(2-klorpyridyl-3-karbonyl)-L-ornitinyl]tiazolidin,

1 - [N* - (2-klorpyri dyl-3 -karbonyl)-L-ornitiny ljpyrrolidin, (2S)-l-[Na>-(2-klorpyridyl-3-karbonyl)-L-ornitinyl]pyrrolidin-2-karbonitril, 3-[N<ffl->(pyrazinyl-2-karbonyl)-L-ornitinyl]tiazolidin, 3-[Na,-(5-cyano-2-pyridyI)-L-lysinyl]tiazolidin, (2S)-l-[N<w->(5-cyano-2-pyirdyl)-L-lysinyl]pyrrolidin-2-karbonitril, (2S)-1 -[Nw-(5 -trilfuormetyl-2-pyridyI)-L-ornitinyl]pyrroHdin-2-karbomtril, 3-[Nu<->(2-quinolinylmetyl)-L-lysinyl]tiazolidin, 3-[N<<ft->(2-quinolinmetyl)-L-ornitinyl]tiazolidin, 3-[Na-(2-quinoksaloyl)-L-rysinyl]tiazolidin, 3-[Na,-(2-quinoksaloyl)-L-ornitinyl]tiazolidinJ (2S)-1 -[Nm-(2-quinoksaloyl)-L-ornitinyl]pyrrolidin-2-karbonitril( 3-[N<®->(6-mety]pyrazinyl-2-karbonyl)-L-ornitinyl]tiazolidin, 3 -[hr-(isoqumolm-3-karbonyl)-L-omitmyl]tiazolidin, og 3-[rT<*->(6-trilfuormetylnikotinoyl)-L-omitinyl]tiazolidin.

8. Farmasøytisk preparat for human terapeutisk anvendelse omfattende i det minste én av forbindelsene ifølge hvilket som helst av de foregående krav.

9. Anvendelse av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-8, for fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandlingen av i det minste én av sykdommene type 2-diabetes, svekket glukosetoleranse, veksthormonsvikt, polycystisk ovariesyndrom og autoimmun- og inflammatorisk sykdom.