NO322295B1 - Monsterblokker i en slitebane pa et kjoretoydekk. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår mønsterblokker i en slitebane på et kjøretøydekk, omfattende et slitebanelag av ett eller flere gummimaterialer på en dekkstamme, og i dette slitebanelag mønsterblokker atskilt fra hverandre av bredere spor, og i det minste i en del av disse mønsterblokker slisser som er vesentlig smalere enn sporene, hvor hver av slissene innenfor mønsterbtokkens flate omfatter minst ett bend eller minst én lukket ende.

For tiden anvendes det typisk meget smale, forskjellig formede slisser som også kalles fine spor, kapillærslisser eller lameller ved mønsterformingen av slitebanen på dekk på biler, varebiler og lastebiler så vel som andre liknende kjøretøyer, som er ment til å bli brukt under vinterforhold og som derfor må ha et godt grep både på is, i snø og i sørpe. Til forskjell fra spor i slitebanen, som atskiller mønstersegmentene til å arbeide separat uavhengig av hverandre, er startslissene i mønstersegmentene så smale at seksjonene av mønstersegmentet på to sider berører hverandre under kjøring. Slike slisser har blitt beskrevet, for eksempel i publikasjoner EP-0 881 103 Al og EP-0 125 437 Al, hvor det er foreslått at lange bøyende slisser er anvendt, hvor formen slissene er forskjellig på forskjellige steder av slitebanetykkelsen. Formålet med den første publikasjon er å gjøre det mulig å forsyne mønstersegmentene med et stort antall av slisser og å holde antallet og liknende av disse slisser også når dekket slites under bruk. I den sistenevnte publikasjon er formingen av slissene ment å hindre riving av feltene mellom nærliggende slisser som kan være forårsaket av deformasjoner i mønstersegmentene under bruk av dekket.

Publikasjonen DE-2 549 668 beskriver korte krokformede slisser som er anordnet i forskjellige posisjoner og som ikke strekker seg til sporene mellom mønsterblok-kene, men som finnes helt inne i mønsterblokkene. Publikasjon DE-2 253 717 beskriver også krokformede, og tillegg V-formede og sikksakkformede forholdsvis korte slisser, hvorav bare en finnes i hver mønsterblokk i samsvar med noen anvendelser angitt på tegningene i publikasjonen; og i samsvar med noen andre anvendelser kan flere slike slisser være inntatt i en mønsterblokk slik at de er anordnet på linje i samsvar med hovedretningen av slissene eller på linje tversgående med hovedretningen av slissene. Ifølge publikasjonen er de mange slisser i den samme mønsterblokk anbrakt overveiende i en forholdsvis lang avstand fra hverandre særlig når linjeretningen av slissene er tverrgående med hovedretningen for de enkelte slisser. I et alternativ er slissene i den samme møn-sterblokk anordnet som forlengelser av hverandre slik at slissene ikke er i den siste over-lapping, men deres ender er snarere tett ved hverandre. Innflytelsen av formene og posi-sjonene av slissene er ikke beskrevet i publikasjonen, men i samsvar med publikasjonen er det vesentlig at overflatemønsteret inneholder seksjoner i omkretsretningen av dekket som er forskjellig fra hverandre i forhold til antallet av overflateprofilenheter og spor pr. områdeenhet og/eller konturformer og/eller størrelse og/eller anordning. Formålet er her å redusere støy fra dekkene og å tilveiebringe tilstrekkelig grep på forskjellige veiflater og under forskjellige værforhold, så som i snø og på is. Begge slitebanene ifølge publikasjonen DE-2 549 668 og publikasjonen DE-2 253 717 inneholder meget få av disse slisser, dvs. fine spor, og de foreslåtte overflatemønstre av dekket ligger ikke på noen måte i nærheten av de tilstrekkelige gripeegenskaper i samsvar med dagens kravnivå.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en slitebane for et kjøretøydekk som gir dekket godt grep på en veiflate med is, sørpe eller snø, og som bibeholder disse grepegenskaper så vel som mulig også når dekket slites, dvs. når slitebanen blir tynnere. Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en slitebane hvor også de andre kjøreegenskaper er gode både som ny, dvs. ikke slitt, og som slitt, selv dersom gummimaterialet som anvendes for slitebanen er forholds mykt, dvs. fleksibelt gummimateriale.

Formålene beskrevet ovenfor oppnås med slitebaner ifølge oppfinnelsen som er kjennetegnet ved de karakteristiske trekk angitt i krav 1.

En viktig fordel med oppfinnelsen er at hver mønsterblokk kan være forsynt med de ønskede store eller forholdsvis store antall av slisser slik at dekkets grep kan gjøres utmerket, men imidlertid slik at seksjonene av mønsterblokken atskilt fra hverandre av slisser i en uslitt slitebane holdes tilstrekkelig sterkt eller stivt sammen, som dermed gjør kjøreegenskapene for selv et nytt dekk utmerket og ikke for ettergivende, for eksempel ved forandring av kjøreretning, dvs. at dekket ikke er "tregt" selv som nytt. En annen fordel med oppfinnelsen er at etter hvert som dekket slites, blir for eksempel det virksomme antall av slisser i det minste nesten uforandret, dvs. antallet eller den virksomme lengde av slissene blir ikke særlig redusert eller i et skadelig omfang, slik at gripeegenskapene forblir gode i snø, sørpe og på is. Dette gir også slitebanen en ru eller nuppete egenskap som fortsetter i det vesentlige inntil slutten av levetiden for dekket slik at punkter som rager inn i de små ujevnheter i veiflaten og dermed øker grepet blir generert på slitebanen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der figur 1 viser en slitebane ifølge oppfinnelsen sett fra utsiden fra retningen I på figur 9, figur 2A-2D viser en første, andre, tredje og fjerde utførelsesform av slissekombinasjonene av slitebanen ifølge oppfinnelsen sett fra utsiden av slitebanen fra den samme retning som på figur 1, snittet III i større målestokk, figur 3 viser den femte utførel-sesform av slissekombinasjonen av slitebanen ifølge oppfinnelsen sett fra utsiden av slitebanen på samme måte som på figur 2A-2D, figur 4 viser den sjette utførelsesform av slissekombinasjonene av slitebanen ifølge oppfinnelsen sett fra utsiden av slitebanen på den samme måte som på figur 2A-2D, og 3, figur 5A og 5B viser den syvende og åttende utførelsesform av slissekombinasjonene av slitebanen ifølge oppfinnelsen sett fra utsiden av slitebanen på den samme måte som på figur 2A-2D, 3 og 4, figur 6 viser den niende utførelsesform av slissekombinasjonene av slitebanen ifølge oppfinnelsen sett fra utsiden av slitebanen på den samme måte som på figur 2A-2D, 3-4, og 5A-5B, figur 7A-7D viser den tiende, ellevte, tolvte og trettende utførelsesform av slissekombinasjonene av slitebanen ifølge oppfinnelsen sett fira utsiden av slitebanen på den samme måte som på figur 2A-2D, 3-4, 5A-5B, og 6, figur 8 viser den fjortende utførelsesform av slissekombinasjonene av slitebanen ifølge oppfinnelsen sett fra utsiden av slitebanen på den samme måte som på figur 2a-2D, 3-4, 5A-5B, 6, og 7A-7D, figur 9 er et snittriss av mønster-blokken omfattende sporet som begrenser den og to slisser ifølge oppfinnelsen, vist med ubrutt linje i hvileposisjon, og med stiplede linjer under forandringen av hastigheten eller retningen av dekket, vist som et snitt vinkelrett på den ytre flate av slitebanen langs planet II-II på figur 1, 2A og 5A, figur 10 viser en detalj av ytterflaten av to slisser og slitebanen etter hvert som en forandring av hastigheten eller retningen påføres dekket, vist som et snitt vinkelrett på den ytre flate av slitebanen i punktet IV på figur 9, og figur 11 viser i detalj den sykliske ujevne overflateform av den ytre flate av slitebanen og særlig av nubbene ifølge oppfinnelsen, atskilt av slisser, i et dekk som i det minste er slitt i noen utstrekning under bruk, vist som et snitt vinkelrett på den ytre flate av slitebanen, svarende til figur 9 og 10.

I tillegg til komponentene som her ikke er beskrevet omfatter kjøretøydekk fylt med luft bl.a. stammen 25 som i våre dager typisk inneholder et radialt vev i området ved slitebanen, og på toppen av stammen er det et slitebanelag 20 fremstilt av ett eller flere gummimaterialer. Dette slitebanelag 20 omfatter mønsterblokker 1 av atskilt fra hverandre av bredere spor 21, og i det minte i deler av disse mønsterblokker er det fine slisser 2 eller kapillarslisser eller fine spor eller lameller (terminologien er ikke fullstendig etab-lert) eller ganske enkelt bare spor 2, som er vesentlig smalere enn nevnte spor, hvor hver av slissene omfatter minst ett bend 5 eller minst én ende 4 innenfor området Al av møn-sterblokken. Sporene 21, mønsterblokkene 1 og slissene 2 danner sammen med mulige omkretsribber 17 overflatemønsteret av slitebanen. Slitebanesporene 21 angir spor hvor spordybden H3 er tilstrekkelig stor og sporbredden W4 så stor at sidekantene 19 av de nærliggende mønsterblokker 1 atskilt fra hverandre av sporet ikke i det minste i noen vesentlig utstrekning er i kontakt med hverandre under bruk av kjøretøydekket, dvs. under kjøring, selv under forandring av hastighet og/eller retning. Derfor hviler ikke mønsterblokkene på hverandre mer når dekket er stasjonært enn under akselerasjoner, retardasjoner eller forandring i retning, men mønsterblokkene kan lett deformes i det minste overveiende uavhengig, uten hensyn til andre mønsterblokker og deres deformasjon. Dette kan forstås fra figur 9 hvor en stiplet linje angir mønsterblokker 1 som har blitt noe deformert elastisk, og sporet 21 mellom dem. Sporbredden W3 av sporene 21 er overveiende i det minste 5mm eller mer når det gjelder kjøretøydekk, særlig dekk for biler eller varebiler eller lastebiler.

Tingene er forskjellig når det gjelder slisser 2 i mønsterblokken 1, hvor slissebredden W2 av disse slisser er dannet så liten at de forskjellige avsnitt av den samme mønsterblokk på motsatte sider av slissen 2 hviler på hverandre under en forandring i hastighet og/eller retning. I dette tilfellet kommer motsatte sider 16a og 16b av hver slisse 2 i mønsterblokken 1 i kontakt med hverandre fra et mindre eller bredere område i det minste under akselerasjoner eller retardasjoner eller forandringer i retning, og dermed avsnittene i mønsterblokken atskilt av slissen/slissene, vil nubbene 8 i slitebanen ifølge oppfinnelsen støtte hverandre i drivsituasjoner omfattende forandringer. Under de nevnte forandringer i hastighet og/eller retning, bøyer nubbene 8 i slitebanen på to sider av slissen 2 seg bakover i forhold til omkretsflatene av dekket i hviletilstand, og deres ytre flater 22 danner den sikksakkformede eller bølgeliknende form, vist på figur 10, som dermed gir forbedrede gripepunkter til underlaget som fremmer dekkets grep. Slissebredden W2 av slissene 2 er typisk i det minste omkring 0,1 mm eller på det meste l,5mm, så som 0,3mm - 0,8mm, selv om til og med mindre eller for eksempel i lastebildekk, bredere slisse er mulig. Den mulige slissebredde W2 blir påvirket av tykkelsen av slitebanen, eller med andre ord slitedybden H3 slik at i et dekk med en større spordybde kan bredere slisser 2 anvendes i et dekk med en mindre spordybde, fordi avbøyningen av mønster-blokkene 1 er større med den samme kraft, og derfor kommer sidene 16a, 16b av slissen lettere i kontakt med hverandre, selv dersom deres avstand, dvs. slissebredden var større når slissedybden H3 er stor, sammenliknet med et tilfelle hvor slissedybden ville være mindre.

Ifølge oppfinnelsen omfatter i det minste en del av mønsterblokkene 1 overflaterivepunkter 10 mellom minst to nærliggende slisser 2.1 denne beskrivelse anvendes det generelle henvisningstall 2 for slissen i tilfelle når det generelt skal henvises til slissen, og dens trekk ikke er definert; det spesifikke henvisningstall 2a-2e anvendes i tilfelle når det skal gjøre henvisning til en slisse av en bestemt type. Ifølge et første hovedtrekk ved oppfinnelsen er hvert overflaterivepunkt 10 utviklet fra felt 3a, 3b, mellom enden 4 av minst en slisse 2 og minst en andre slisse 2 eller den ende 4. Alternativt, ifølge et andre hovedtrekk ved oppfinnelsen, er hvert overflaterivepunkt 10 utviklet fra felt 3c, 3d mellom bendene av en slisse 2 og andre slisse 2 eller dens bend S. I tillegg er feltbredden W3 av feltene 3a-3d i overflaterivepunktene 10 på det meste fem ganger slissebredden W2 av slissen 2a-2e, og to nærliggende slisser 2a-2e ytterligere begrenset mellom deres innbyrdes felt 3a-3d innenfor mønsterblokken 1 nubber 8 med et område A2. Her angir feltbredden W3 avstanden mellom nærliggende slisser, som vist på tegningene. I overflaterivepunktene 10 har feltene 3a-3d også en felttykkelse P3 som er et mål vinkelrett på feltbredden W3 basert på projeksjonen av slissebredden W2 av slissen til planet parallelt med feltbredden på det punktet. I utførelsesformen på figur 2A, 2C, 2D, 4 og 7, er feltbredden P3 omtrent lik slissebredden W2; i utførelsesformene på figur 2B og 3 litt mindre, i utførelsesformene på figur 5B, 6 og 7A omkring 2xW2/V2, dersom slissene 2b, 2d i bendet beskrevet senere danner en rett vinkel, og i utførelsesformene på figur 5a og 8 omtrent halvparten av førstnevnte. Snarere generelt, selv om ikke alltid, er felttykkelsen P3 = W2/sin 8, hvor vinkelen 8 er vinkelen mellom retningen av feltbredden av slissen og slissen mot det, og dobbelt sammenliknet med dette i tilfellet hvor slisser kommer til overflaterivepunktet. Dersom slissene mellom overflaterivepunktene 10 er rette, er vinkelen 8 = a. Utførelsesformene på figur 7b og 7c er felttykkelsen omtrent lik feltbredden W3. Det vil være klart at verdiene av feltbredden W3 og felttykkelsen P3 avviker fra de som er forklart i et tilfelle hvor formen av slissene 2 avviker fra de som er vist på tegningene, som kan være tilfelle ifølge oppfinnelsen.

I overflaterivepunktene 10 er feltbredden W3 og felttykkelsen P3 dimensjonert i samsvar med gummimaterialet eller gummimaterialene i slitebanen 20 slik at når dekket anvendes under kjøring, rives ryggen eller feltet 3a-3d av oppfinnelsen til en bestemt dybde Hl, som starter fra den respektive ytre flate 22 av slitebanen, hvor slitedybden H2 er i det vesentlige mindre enn spordybden H3 og slissedybden H2. Ifølge oppfinnelsen bør slitasjedybden Hl være minst 0,5mm og på det meste l,5mm av den ytre flate 22 av slitebanen. Rivedybden Hl er i nærheten av l,0mm, så som 0,8mm - l,2mm. Denne riving av feltet 3a-3d kan forstås ved hjelp av figur 9 oglO. Når mønsterblokken 1 bøyes pga. påvirkning av forandring i hastighet og/eller retning av dekket, skjer det større deformasjon i avsnittet av høyden av mønsterblokken som svarer til den aktuelle slissedybde på et bestemt tidspunkt, hvor dette avsnitt er nærmere den ytre flate 22 og ender i denne ytre flate, enn i den delen av mønsterblokken som er tettere ved dekkstammen 25.1 avsnittet nær den ytre flate 22 og som ender mot den ytre flate, som har en dimensjon som er den nevnte rivedybde Hl, genereres en skjærspenning parallelt med slissedybden H2 av slissen 2a-2e til feltet 3a-3d pga. bøying, hvor spenningen overskrider rivestyrken for gummimaterialet på dette begrensede område, pga. det forutbestemte forholds lite tverrsnitt av feltet bestemt av feltbredden W3 og felttykkelsen P3. Derfor inneholder dekket slipebane også etter slitasje, dvs. når slissedybden H3 og slissedybden H2 avtar, en riving av feltet 3a-3d som strekker overveiende alltid til like store rivedybder Hl fra den fremherskende ytre flate, dvs. feltet er i virkeligheten tjernet fra den ytre flate 22 til dybden Hl. På dimensjonen H4 av resten av slissen 2a-2d, med en størrelse som dermed er H2-H1, er deformasjonen av mønsterblokken 1 mindre, og skjærkraften parallelt med slissen er dermed betydelig mindre slik at rivestyrken for gummimaterialet ikke over-skrides, men feltet forblir ubrutt. Denne konfigurasjon av slitebanen ifølge oppfinnelsen har den spesielle fordel at gripeegenskapene for dekkslitebanen er fullstendig eller nesten identisk med den for en slitebane så ville inneholde kontinuerlige eller helt åpne slisser og mellom dem vippende eller bøyende gummiavsnitt, så som nubber 8 ifølge oppfinnelsen, osv.; men samtidig oppnås den andre fordel at i den nedre del av feltene, på dimensjonen H4, forbinder feltene videre de motsatte sider 16a og 16b av slissen med hverandre slik at den totale stivhet av mønsterblokken 1 er identisk med eller i det minste tett ved stivheten av en slik mønsterblokk som ikke har noen slisser, som igjen reduserer vandringen av dekket under kjøring. Feltene 3a, 3b, 3c, 3d danner overflaterivepunktene som dermed forbinder de nærliggende nubber 8 med hverandre fra bunnen 23 av slissene 2 mot ytterflaten 22 av slitebanen fra høyden av dimensjonen H4, hvor dimensjonen H4 avtar når dekket slites samtidig som også slissedybden H2 avtar. På hvert slitasjenivå av dekket er den avtagende dimensjon H4 mindre enn den fremherskende avtagende slitasje-dybde H2. Dermed oppnås fordelaktige virkninger som tradisjonelt har vært ansett å være i konflikt med hverandre eller å måtte utelukke hverandre.

I tillegg til det som er nevnt ovenfor kan det angis om dimensjoneringen av ryg-gene eller feltene 3a-3d at feltbredden W3 er fortrinnsvis på de meste fire ganger slissebredden W2, eller på det meste to ganger slissebredden. I eksperimentelle undersøkelser med en bestemt dekktype har det blitt funnet at slitebanen arbeider på den måte som angitt ovenfor, altså når feltbredden på W3 av feltene 3a-3d er i det vesentlige like med slissebredden W2. Felttykkelsen P3 av feltene 3a-3d er igjen på det meste tre ganger slissebredden W2 av slissen, eller i det minste halvparten av slissebredden. I eksperimentelle undersøkelser med en bestemt dekktype har det blitt funnet at slitebanen arbeider på den måte som angitt ovenfor også når felttykkelsen P3 av feltene 3a-3d er 0,8x-l,5x slissebredden W2. Redusering av felttykkelsen til å bli mindre enn slissebredden krever spesiell utforming av slissene, som ikke skal beskrives nærmere her - deres lokale av-smalning - i overflaterivepunktene 10.1 dette tilfellet skal det naturligvis også bemerkes at dimensjoneringen av feltene 3a-3d avhenger av typen av gummimateriale for slitebanen 20, særlig når det gjelder fleksibilitet og slitestyrke for gummimateriale, og naturligvis av typen og dimensjonen av dekket. Når fleksibiliteten, dvs. elastisiteten av gummimaterialer øker, øker skjærspenningen, som vil kreve at feltene må gjøres tykkere dersom rivestyrken skal forbli uforandret, og i et omvendt tilfelle, når elastisiteten avtar, avtar skjærspenningen, som bør gjøre det mulig å lage feltene smalere. I praksis er situa-sjonen heller komplisert, fordi veldig ofte er elastisiteten og rivestyrken for gummi ikke uavhengig av hverandre. For tiden antas det at dimensjonene bestemt ovenfor er enten riktige eller i det minste antydende, men pga. det store antall av virksomme faktorer og innbyrdes avhengighet, kan det skje mindre eller større avvik. For å oppnå tilstrekkelig symmetri er det hensiktsmessig estimert at feltbredden W3 og felttykkelsen P3 avviker fra hverandre på det meste +/-50 %. Med de foreliggende praktiske verdier kan det angis at felttykkelsen W3 av feltene er på de meste l,Smm og minst 0,3mm, eller feltbredden er fortrinnsvis 0,Sm-l,0mm, og at felttykkelsen P3 av feltene er henholdsvis på det meste l,3mm og minst 0,2mm, eller fortrinnsvis 0,4mm-0,9mm.

Overflaterivepunktene 10 beskrevet ovenfor er derfor tilveiebrakt på slitebanen av et dekk ved å anordne på de punkter med mindre tverrdimensjoner, mot hvilke belast-ningene forårsaket av deformasjonene av slitbanen og særlig av mønsterblokkene 1 under kjøring er rettet. Ved forming av disse overflaterivepunkter er det fordelaktig å benytte endene 4 av slissene 2 og/eller bendene 5 av slissene 2, som skal beskrives senere i forbindelse med bestemte utførelsesformer. I overflateirvepunktet 10 er det fordelaktig å anvende forholds skarpe bend 5, som vist på tegningene, for å rette spenningene beskrevet ovenfor til et tilstrekkelig begrenset område, men også noe krummede bend 5 kan anvendes. Bendet 5 er alternativt enten vinkelen 5 er lik 5a, med sider som er dannet av slissen, og hvor slissene fortsetter som rette eller krummede avsnitt, eller kurven 5 er lik 5b som fortsetter som rette avsnitt, og/eller konvekse og/eller konkave avsnitt. Henvisningstall 5 angir bendet generelt, og henvisningstallene 5a og 5b er bare brukt for å skille de spesielle trekk ved bendet. Utformingen av forskjellige bendtyper skal behandles nærmere senere. For tiden antas det at det er fordelaktig at hver av feltene 3a, 3c, 3d som danner overflaterivepunktene 10 er beliggende på den konvekse side Kl av det aktuelle bend 5, som vist på figur 2B-2D, 5B-5C, 7A og 7C. I dette tilfellet skjer overflaterivingen ifølge oppfinnelsen mellom enden 4 av slissen eller slissene 2 og den konvekse side Kl av den andre slisse 2 eller den konvekse side av bendet 5, og på samme måte mellom den konvekse side Kl av bendet 5 av slissen 2 og den konvekse side Kl av den andre slisse 2 eller den konvekse side Kl av bendet 5.1 tilfellene med figur 2A, 3, 4 og 7C er hver av feltene 3A som danner overflaterivepunkter 10 beliggende på det rette avsnitt av den andre slisse eller slisser eller omtrent på det rette avsnitt; og i tilfellet med figurene 5A-5B, 7B-7D og 8, er hver av feltene 3b som danner overflaterivepunkter 10 beliggende mellom endene 4 av slissene som også er gode alternativer. Det er også mulig å anordne hver av feltene 3a, 3c, 3d som danner overflaterivepunkter 10 på den konvekse side K2 av bendet 5, som vist på figur 7D. Overflaterivingen ifølge oppfinnelsen skjer så mellom enden 4 av slissen eller slissene 2 og den konvekse side K av den andre slisse 2 eller den konvekse side av bendet 5. Det skal bemerkes at foruten et eller flere felter av en felttype 3a eller 3b eller 3c eller 3d, kan hvert overflaterivepunkt 10 samtidig også ha flere felter 3a og/eller 3b og/eller 3c og/eller 3d av forskjellige typer. Et slikt overflaterivepunkt 10 som består av en kombinasjon av felter av forskjellige typer er vist i feltpunktet helt til høyre på figur 7A og på figur 7D.

Figur 2A-2D beskriver løsninger av oppfinnelsen hvor minst to nærliggende slisser 2 begge inneholder to bend 5 som åpner seg i det vesentlig til motsatte retninger i en enkel slisse. Slike forholdsvis korte, krokformede, Z-formede eller S-formede slisser som ikke vanligvis strekker seg tvers over mønsterblokken mellom dens motsatte sider, er her angitt som slissen 2a av den første type. En enkel sliss kan naturligvis strekke seg fra dens ene ende til siden 16a eller 16b av sporet. I en mønsterblokk, finnes slike slisser 2a av den første type i tillegg som to eller flere sammensnodde i rekke 18 i jevne posisjoner, som danner felter 3a av den første type slik at hovedretningene D7 av de mellomliggende avsnitt 7 mellom to bend 5 av en slisse er enten parallelle eller gradvis endrer deres retning på en vifteformet måte. Feltene 3a av den første type er dannet til punkter, hvor enden 4 av en slisse 2a møter bendet 5 eller et mellomliggende avsnitt 7 av den nærliggende slisse 2a, dvs. et annet punkt enn enden på feltbredden W3. Rekken 18 angår også rekken av nubber 8 i mønsterblokken 1. Hovedretningene D7 av de nevnte mellomliggende avsnitt 7, som kan være rette, som på figur 2A, og 2B, eller krummet, som på figur 2C og 2D, eller bøyende, danner avbøyningsvinklene a i forhold til den konstante rekkeretning Dl av rekkene, som på figur 2A, 2B og 2D, eller i forhold til den vekslende lokale rekkeretning Dl, som vist på figur 2C. Avbøyningsvinkelen a kan ha vinkelverdien på 30° til 90°. Rekkeretningen Dl er dannet av en omhylning eller direkte omhylning, som beveger seg gjennom de suksessive overflaterivepunkter 10 som svarer til hverandre i rekken 18, og som er identiske med eller parallelle med omhybungen som passerer gjennom midtpunktene av suksessive nubber 8 i rekken 18. Denne bestemmelse av rekkeretningen Dl angår alle rekkeretninger nevnt i denne beskrivelse. I tilfellet med figurene 2A-2D er omhylningene som passerer gjennom overflaterivepunktene og midtpunktene av nubbene forent.

På figur 3 er det vist en løsning av oppfinnelsen hvor minst to nærliggende slisser 2 begge inneholder et bend 5. Slike L-formede eller V-formede forholdsvis korte slisser, som ikke vanligvis strekker seg tvers over mønsterblokken mellom dens motsatte sider, er her angitt som slissen 2b av den andre type. I en mønsterblokk, er slike slisser 2b av den andre type funnet parvis i rekken 18, slissen 2b av den andre type finnes sammensnodd i de nevnte slissepar 11 og danner speilliknende felter 3a av den første type, hvor endene 4 av en slisse 2b møter bendet 5 eller mellomliggende avsnitt 7 av den nærliggende slisse 2b på feltbredden W3. Det mellomliggende avsnitt 7 kan enten være krummet eller bøyd, eller rett som på figur 3.1 tilfellet med figur 3 passerer omhylningene gjennom overflaterivepunktene 10 og midtpunktene av nubbene 8 former forent rekkeretningen Dl.

Figur 4 viser en løsning av oppfinnelsen hvor minst to nærliggende slisser 2 begge inneholder to bend 5, som i hovedsak åpner seg til den samme retning i en enkel slisse. Slike U-formede eller [-formede forholdsvis korte slisser som ikke vanligvis strekker seg over en mønsterblokk mellom dens motsatte sider er her angitt som slissen 2c av den tredje type. I en mønsterblokk er slike slisser 2c av den tredje type anordnet vekslende sammensnodd og speilliknende i rekken 18, som dermed danner felter 3a av den første type som allerede er beskrevet ovenfor. I slissene 2c er de gjennomsnittlige retninger D7 av de mellomliggende avsnitt mellom to bend parallelle med hverandre og med den konstante rekkeretning Dl av rekken. Det mellomliggende avsnitt 7 kan være enten krummet eller bøyd, eller, som på figur 4, rett. I tilfellet med figur 4 passerer omhylningene gjennom overflaterivepunktene 10 og nubbene 8 former forent rekkeretningen Dl.

På figur 5A-5B er det vist en løsning av oppfinnelsen hvor minst to nærliggende slisser 2 begge inneholder et bend 5, slik at dette angår slissen 2b av den andre type som allerede er beskrevet. I en mønsterblokk, er slike slisser 2b av den andre type anordnet i par i rekke, slissene 2b i slisseparene 12 er anordnet speilliknende motstående, dannende

- i tilfellet hvor bendene 5 i slissepar 2 er åpne mot hverandre, som på figur 5A - felter

3b av den andre type og/eller - i tilfellet hvor bendene 5 i slissepar 12 er åpne bort fra hverandre, som på figur 5B - felter 3c av den tredje type. Feltene 3b av den andre type er formet som endene 4 av to slisser som møter hverandre på feltbredden W3, og feltene 3c av den tredje type er dannet som bendene 5 av to slisser som møter hverandre på feltbredden W3. Slisseparene 12 med deres felt 3b eller 3c danner rekken 18, og i tillegg er Web-bredden W3 beliggende mellom endene 4 av slissene i de suksessive slissepar 12 av rekken 18 slik at feltkombinasjoner 9 mellom slissepar, som på figur SB, eller felt 3b av den andre type, som på figur 5 A, er generert. I Feltkombinasjonene 9 møter derfor to felter 3b av den andre type hverandre på feltbredden W3 slik at feltkombinasjonen 9 på en måte er en kombinasjon av fire felt hvor feltbreddene W3 finnes i det minste i to retninger tverrgående eller vinkelrett i forhold til hverandre. I tilfellet med figur 5A og 5B passerer omhylningene gjennom overflaterivepunktene 10 og midtpunktene av nubbene 8 former forent rekkeretningen D1.

Figur 6 viser en løsning av oppfinnelsen hvor minst to nærliggende slisser 2 begge inneholder tre eller flere bend 5 som åpner seg vekslende til i det vesentlige motsatte retninger. Slike sikksakkformede eller bølgeliknende forholdsvis lange slisser er her angitt som slissen 2d av den fjerde type. I en mønsterblokk, er slike slisser 2d av den fjerde type anordnet rettlinjet i par, hvor slissene i slisseparene er anordnet motstående og speilliknende slik at hver annen av de motstående bend 5 som åpner seg bort fra hverandre finnes i en avstand av feltbredden W3 fra hverandre og danner felter 3c av den tredje type. Bendene 3c av den tredje type blir derfor formet mellom de konvekse avsnitt av bendene 5, som vist på figur 5B, men avvikende fra dette fortsetter slissene 2d av den fjerde type med bend S som åpner seg til motsatte retninger. Feltene 3c finnes i rekken 18 som svarer til hovedretningen av slissene. I tilfellet med figur 6 passerer omhylningene gjennom overflaterivepunktene 10 og midtpunktene av nubbene 8 former forent rekkeretningen Dl.

På figur 7A-7C er det vist en løsning ifølge oppfinnelsen hvor minst én av to nærliggende slisser 2 er enten slissen 2b av den andre type som inneholder et bendpunkt som åpner seg mot en annen slisse, som på figur 7B og 7C, eller slissen 2d av den fjerde type som inneholder tre eller flere bendpunkter, som åpner seg vekslende i det vesentlig til motsatte retninger, som på figur 7A; og den andre slisse 2e av den femte type er i det vesentlige rett og kontinuerlig, som på alle figurene 7A.-7C. Slissen 2e av den femte type behøver ikke være lineær, men den kan være jevnt krummet, så som et avsnitt av en sirkel, ellipse, parabol, osv., eller en annen fri buet form; eller den kan også eventuell ha en bølgeform, så lenge som den er i det vesentlige mer eller mindre jevnt bøyet nærliggende slisser 2b, 2d av den andre eller fjerde type. Her er derfor et slissepar dannet av den i det vesentlige rette slisse 2e av den femte type og slissen 2b av den andre type som er beskrevet tidligere, eller av flere slisser; eller et slissepar dannet av den i det vesentlige rette slisse 2e av den femte type og den bøyende slisse 2b av den fjerde type som er beskrevet tidligere. Det er derfor to alternativer for feltene. Først finnes endene 4 av slissene eller slissene 2b av den andre type i en avstand av feltbredden W3 fra slissen 2e av den femte type, som danner felter 3a av den første type, som er tidligere beskrevet. Dersom avstanden av de suksessive feiter av den første type og dimensjonen av slissen 2e av den femte type svarer til feltbredden, er feltkombinasjoner 9 dannet også i dette tilfellet, som på figur 7B og 7D. For det andre er bendene 5 av slissen av den fjerde type funnet i en avstand av feltbredden W3 fra slissen 2e av den femte type som danner felt 3d av den fjerde type. Feltene 3d av den fjerde type er dermed dannet når bendene 5 møter den i det vesentlige rette slisse 2e på feltbredden. Både feltene av den første type og feltene av den fjerde type 3a, 3d danner rekken 18. I tilfellet med figurene 7A-7C er omhylningene som passerer gjennom overflateirvepunktene og midtpunktene av nubbene 8 ikke forent, men de er parallelle med hverandre og med slissen 3e av den femte type, som danner rekkeretningen Dl.

Figur 8 viser en løsning av oppfinnelsen hvor minst to nærliggende slisser omfatter fire hovedsakelig rette slisser 2e av den femte type. Her består begge slissene nærliggende hverandre av kombinasjonen av to enkle slisser. I kombinasjonen av to nærliggende slisser ligger de første ender 4 = 4a av slissene av den femte type i en avstand av feltbredden W3 fra hverandre, og danner første felt 3b = 3bi av den andre type. Videre finnes slissene 2e av den femte type i par 13 i rekke slik at deres andre ender 4 = 4b som strekker seg bort fra de første felt 3b, av den andre type ligger i en avstand av feltbredden W3 fra hverandre og danner andre felt 3b = 3b2 av den andre type. I rekken 18 mellom den første felt 3bj av den andre type av suksessive slissepar 13 er det videre feltbredden W3 slik at feltkombinasjoner 9 blir dannet med de tredje felt 3b = 3b3 av den andre type. Også i dette tilfellet er feltkombinasjonen 9 på en måté en kombinasjon av fire felt hvor feltbreddene W3 er funnet i det minste i to retninger tverrgående eller vinkelrett i forhold til hverandre, nettopp som i overflaterivepunktene som svarer til figur SA. De første felt 3b = 3bi av den andre type danner rekken 18.1 tilfellet med figur 6 passerer omhylninger gjennom overflateirvepunktene 10 og midtpunktene av nubbene 8 danner forent rekkeretningen Dl. Også i dette tilfellet angir henvisningstall 3b generelt feltet av den andre type, og de mer individuelle henvisningstall 3bj, 3b2 og 3b3 angir felt av den samme type på forskjellige punkter bare for å lette forståelsen.

For å oppnå tilstrekkelig virkning inneholder hver mønsterblokk 1 minst én rekke 18 av overflaterivende punkter 10 dannet av feltene 3a-3d, og dermed nubber 8 avgrenset av slisser 2 mellom dem. Hver rekke inneholder minst to nubber 8. Det er imidlertid mer fordelaktig å forsyne mønsterblokkene 1 med to eller flere av rekkene 18, hvor hver inneholder to eller flere nubber 8. Derfor inneholder mønsterblokken 1 fortrinnsvis totalt minst fem nubber 8. Rekkeretningen Dl av rekkene 18 bestemt ovenfor er tverrgående med omkretsretningen Tc av dekket, og rekkeretningen danner fortrinnsvis rekkevinkelen K2 90° og 45° med omkretsretningen, som vist på figur 1. Nubbene har den vesentlige lengde LI og bredde Wl, begge i omkretsretningen Tc av dekket og i sideretningen Tw av slitebanen. Videre finnes nubbene 8 i mønsterblokker i skulderområdene Ts av dekket og i mønsterblokkene i retningen av midtdelen Tm av dekket fra dem, så som i omkrets-ribben 17 eller ribber av slitebanen, som på eksempelet på figur 1. Omkretsfeltene så som midtfeltet kan naturligvis være foruten slissene 2a-2e ifølge oppfinnelsen og uten nubbene 8 ifølge oppfinnelsen. Nubbene 8 ifølge oppfinnelsen som på en som forklart ovenfor er festet til nærliggende nubber 8 eller andre nærliggende avsnitt av mønsterblokken med dimensjonen H4 = H2-H1 av feltene 3a, 3s som endrer seg sammen med nedslit-ingen av dekket, arbeider med å danne den ytre flate 22 av mønsterblokken ujevn når mønsterblokken 1 og nubbene 8 bøyer seg, som beskrevet tidigere i forbindelse med figur 10. Under bruk av dekket blir nubbene 8 videre slitt kraftigere fra deres kanter 14, angitt med punkter på figur 2C, 2D, 6, 7C og 8, enn fra deres midtområder, som dermed genererer en struktur av den ytre flate 22 av slitebanen som avviker lokalt fra nivået eller en jevn bue, dvs. en ujevn eller bølgeliknende struktur, som antas å være en grunn for at slitebanen ifølge oppfinnelsen har utmerket grep også når det er slitt. Denne lokale eller sykliske ujevne struktur av den ytre overflate 22 av slitebanen er vist på figur 11.

Fordi mønsterblokkene 1 har flere nubber 8 ifølge oppfinnelsen, er området A2 av hver nubb derfor i det vesentlige mindre enn området Al av mønsterblokken 1, for eksempel en tredjedel, en fjerdedel eller en femtedel eller en til og med mindre del av området A lav mønsterblokken. Nubbene 8 må imidlertid være større enn en bestemt minimumsstørrelse både fra deres område og begge dimensjoner vinkelrett på hverandre i retning av den ytre flate 22. Nubbene må ha en slik dimensjon og form at den størst mulige sirkel kan tilpasses inn i eller trekkes på den ytre flate 22 i området av slisser 2 og overflateslitepunkter 10 som begrenser den, dvs. sirkelen Y funnet på området A2 av nubben og som berører slissen 2 som begrenser den på minst tre punkter - dersom nubben er begrenset av i det vesentlige rette slisser - eller i det minste i to punkter - dersom nubben er begrenset av i det vesentlige kurvede slisser - har et område A3 som er i det minste l,7mm , men fortrinnsvis i det minste 3mm , og typisk 5mm -12 , når det gjelder dekk for en bil. Ifølge oppfinnelsen vil begge dimensjonene LI, Wl av nubben som er vinkelrett på hverandre i retningen av den ytre flate 22 ikke fordelaktig avvike for mye fra hverandre, men det totale område A2 av nubben er fortrinnsvis på det meste fire eller tre ganger området A3 av en maksimaldimensjonert sirkel trukket inne i nubben, eller typisk på det meste dobbel sammenliknet med området A3 av sirkelen, dvs. A2< 4xA3, eller A2< 4xA3, eller A2= lxA3 - 2xA3. I dekk for en varebil er minimums-størrelsen for nubber 8 omtrent 1,5 ganger verdien for bildekk, osv., dvs. området A3 for en maksimumdimensjonert sirkel Y trukket inne i nubbene er i det minste 2, 5mm eller i det minste 5mm<2> eller 7mm<2->24mm<2>, og det totale området av nubbene angår dette området av sirkelen som ovenfor, dvs. A2< 4xA3, eller A2< 4xA3, eller A2= lxA3 - 2xA3. I dekk for en lastebil eller en buss er området av den maksimumsdimensjonerte sirkel Y trukket inne i nubbene omtrent det dobbelte av verdiene for bildekk, dvs. A3 er minst 3mm2 eller minst 8mm<2> eller mellom 15mm<2> og 50mm<2>, og videre angår det totale område av nubbene dette området av sirkelen som ovenfor, dvs. A2< 4xA3, eller A2< 4xA3, eller A2= lxA3 - 2xA3. Maksimumsstørrelsen av nubben 8 eller området A2 avhenger av størrelsen av dekket, som kan være omkring 40mm<2> i bildekk, omkring 60mm<2> i varebildekk, og omkring lOOmm2 i lastebildekk.

I tilfeller hvor bendet 5 av slissene er vinkelen 5a, er dets vinkelverdi P, dvs. vinkelrommet av slisseavsnittene som kommer til vinkelen 5a, minst 60° og på det meste 120°, og fortrinnsvis er vinkelverdien p for vinkelen 5a 80-100°. Krumningsradien R3 for vinkelen 5a er på det meste tre ganger slissebredden W2 av slissen (R3=3xW2) slik at den er passende til å bli anvendt som del av feltet 3a, 3c og 3d som danner overflaterivepunktet 10. Det er også naturligvis mulig å danne vinkelen 5a med en mindre krumningsradius, så som R3=2xW2 eller lxW2. Alternativt er bendet 5 av slissene 2 en bue 5b som krummer med en forholdsvis stor krumningsradius, som strekker seg - i tilfeller hvor buen 5b fortsetter som avsnitt 5a med en uforandret krumningsradius RI - som en enkelt form til den første krumning xl, med en verdi som er minst 150° og på det meste 210°, eller fortrinnsvis 170°-190°. Alternativt strekker buen 5b seg - i tilfeller hvor buen 5b fortsetter som i det vesentlige rette avsnitt 15b - til den andre krumning %2, med en verdi på minst 60° og på det meste 120°, eller fortrinnsvis 80° -100°. Alternativt strekker buen 5b seg - i tilfeller hvor buen 5b fortsetter som avsnitt 15c, hvor krumningsradiusen R2 er større enn krumningsradiusen RI for buen 5b - til den tredje krumning %3, med en verdi som er mellom den første og andre krumning %1, %2.

De fine spor eller slisser 2a og/eller 2b og/eller 2c og/eller 2d og/eller 2e kan strekke seg til en kant 19 eller til to motsatte kanter 19 av mønsterblokken 1 og være åpen inn i sporene 21 mellom mønsterblokkene i tre punkter. Disse kanter 19 av mønsterblok-ken som slissene 2 eventuelt strekker seg inn i, er enten parallelle med dekkets omkrets-retning Tc eller de danner på det meste vinkelen Kl =45° i forhold til dette.

Overflaterivepunktene 10 ifølge oppfinnelsen og feltene 3a-3d mellom slissene 2, eller kapillarslisser eller fine spor, som genererer disse, kan anvendes i slitebanen for kjøretøydekk av enhver type, uavhengig av formene av overflatemønsteret. Av disse forskjellige slitebaneutforminger er overflatemønsteret på figur 1 bare et eksempel, og oppfinnelsen er ikke begrenset til dette. På samme måte kan utformingene av slissene 2 og typene av felt variere innenfor vide rammer og avvike fra de som er vist på tegningene.

Claims (22)

1. Mønsterblokker i en slitebane på et kjøretøydekk, omfattende et slitebanelag (20) av ett eller flere gummimaterialer på en dekkstamme (25), og i dette slitebanelag mønsterblokker (1) atskilt fra hverandre av bredere spor (21), og i det minste i en del av disse mønsterblokker slisser (2) som er vesentlig smalere enn sporene, hvor hver av slissene (2) innenfor mønsterblokkens flate (Al) omfatter minst ett bend (5) eller minst én lukket ende (4), karakterisert ved at i det minste en del av mønsterblokkene (1) omfatter overflatesplittsteder (10) mellom minst to nærliggende slisser (2), hvor hvert splittsted utgjøres av: felter (3a, 3b) mellom en lukket ende (4) av i det minste en slisse (2) og i det minste en andre slisse (2) eller dens lukkede ende (4), eller felter (3c, 3d) mellom bendene i en slisse (2) og en andre slisse (2) eller dens bend (5), og at feltbredden (W3) og felttykkelsen (P3) av feltene (3a-3d) er dimensjonert etter gummimateriale eller gummimaterialene i slitebanelaget til i størrelse å være høyst to ganger slissenes (2) slissebredde (W2), slik at ved anvendelse av dekket rives nevnte felt under kjøring begynnende fra respektive ytre flate (22) til en dybde (Hl) som er vesentlige mindre enn slissedybden (H2), men minst 0,5 mm, og at de nærliggende slisser (2) og deres felles felter (3a-3d) avgrenser innvendige nubber (8) inne i mønsterblokken (1), hvor nubbene (8) har en flate (A2).

2. Mønsterblokker ifølge krav 1, karakterisert ved at de minst to nærliggende slisser (2) begge har to bend (5) som er åpne i det vesentlige til motsatte retninger i en enkel slisse, og at i mønsterblokken er slike slisser (2a) av den første type beliggende to eller flere sammensnodd i en rekke (18) i jevne posisjoner, som danner felt (3a) av en første type slik at en hovedretning (D7) av mellomliggende avsnitt (7) mellom to bend (5) av slissene er enten parallelle eller endrer gradvis deres retning på en vifteliknende måte.

3. Mønsterblokker ifølge krav 2, karakterisert ved at hovedretningene (D7) av de mellomliggende avsnitt (7) danner en av avbøyningsvinkel (a) i forhold til den konstante eller endrende lokale rekkeretning (Dl), hvor avbøyningsvinkelen er mellom 30° og 90°.

4. Mønsterblokker ifølge krav 1, karakterisert ved at de minst to nærliggende slisser (2) begge inneholder et bend (5), hvor slike slisser (2b) av en andre type i mønsterblokken er beliggende parvis langs rekken (18), hvor slissene i slisseparene (11) er anordnet sammensnodd og speilliknende danner felt (3a) av en første type.

5. Mønsterblokker ifølge krav 1, karakterisert ved at de minst to nærliggende slisser (2) begge inneholder to bend (5), som er åpne hovedsakelig til den samme retning i den enkelte slisse, og i mønsterblokken er slike slisser (2c) av en tredje type beliggende vekslende og speilliknende i rekken (18), og danner felt (3a) av en første type slik at de gjennomsnittlige retninger (D7) av de mellomliggende avsnitt (7) mellom to bendpunkter i slissene er parallelle med hverandre og med den konstante rekkeretning (Dl) av rekken.

6. Mønsterblokker ifølge krav 1, karakterisert ved at de minst to nærliggende slisser (2) begge inneholder et bend (5), hvor slike slisser (2b) av en andre type i mønsterblokker er beliggende parvis i rekke, hvor slissene i slisseparene (12) er motstående speilliknende og danner felt (3b) av en andre type og/eller felt (3c) av en tredje type, og hvor det i rekken (18) mellom slisseendene (4) av de suksessive slissepar (12) er feltbredden (W3) slik at feltkombinasjoner (9) mellom slisseparene eller feltene (3b) av den andre type dannes.

7. Mønsterblokker ifølge krav 1, karakterisert ved at de minst to nærliggende slisser (2) begge inneholder tre eller flere bend (5), som er åpne i det vesentlige vekslende til motsatte retninger, hvor slike slisser (2d) av en fjerde type i mønsterblokken forefinnes parvis, hvor slissene i disse slissepar (12) er motstående og speilliknende slik at bendene (5) i en avstand av feltbredden (W3) fra hverandre danner felter (3c) av en tredje type, som er i en rekke (18) hhv. til hovedretningen av slissene.

8. Mønsterblokker ifølge krav 1, karakterisert ved at av de minst to nærliggende slisser (2) er en slisse (2b) av en andre type som omfatter et bendpunkt som åpner seg mot den andre slisse, eller slissen (2d) av en fjerde type som omfatter tre eller flere bendpunkter som åpner seg vekslende i det vesentlige til motsatte retninger, og den andre slisse (2e) av en femte type er hovedsakelig rett, og hvor de lukkede ender (4) av slissen av den andre type eller bendene (5) av slissen av den fjerde type er anordnet i en avstand av feltbredden (W3) fra slissen (2e) av den femte type, som danner en rekke (18) av feltene (3a) av den første type og felter (3d) av den fjerde type langs slissen av den femte type.

9. Mønsterblokker ifølge krav 1, karakterisert ved at de minst to nærliggende slisser omfatter fire hovedsakelig rette slisser (2e) av en femte type, hvor de første lukkede ender (4) av disse er i en avstand av feltbredden (W3) fra hverandre og danner første felter (3b) av en andre type, hvor slissene (2e) av den femte type forefinnes i par i rekke slik at deres andre lukkede ender (4) som strekker seg bort fra feltene av den andre type forefinnes i en avstand av feltbredden (W3) fra hverandre, og danner andre felter (3b) av en andre type, og hvor det i rekken (18) mellom de første felt av den andre type av de suksessive slissepar (13) er feltbredden (W3) slik at det dannes feltkombinasjoner (9).

10. Mønsterblokker ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at hver av feltene (3a, 3c, 3d) som danner overflaterivepunkter (10) er beliggende på den konvekse side (Kl) av det aktuelle bend (S).

11. Mønsterblokker ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at bendet (5) er alternativt enten: en vinkel (5a) med sider som er dannet av slissen og hvorfra slissen fortsetter som rett eller krummet avsnitt, eller en bue (5b) som fortsetter som rette avsnitt og/eller konvekse og/eller konkave avsnitt.

12. Mønsterblokker ifølge krav 1, karakterisert ved at vinkelverdien (P) for vinkelen (5a) er minst 60° og på det meste 120°, og vinkelverdien (p) for vinkelen er mellom 80° og 100°.

13. Mønsterblokker ifølge krav 11, karakterisert ved at buen (5b) strekker seg som en enkel konfigurasjon: til en første krumning fal) på minst 150° og maksimalt 210°, eller mellom 170° og 190° tilfellet hvor buen (5b) fortsetter som avsnitt (15a) med uforandret krumningsradius (RI), og til en andre krumning (%2) på minst 60° og maksimalt 120°, eller mellom 80° og 100° i tilfellet hvor buen (5b) fortsetter som i det vesentlige rette avsnitt (15b), eller til en tredje krumning (%3) som er mellom den første og andre krumning føl, %2) i et tilfelle hvor buen (5d) fortsetter som avsnitt (15c), hvor krumningsradiusen (R2) er større enn krumningsradiusen (RI) av buen.

14. Mønsterblokker ifølge krav 7 eller 11, karakterisert ved at krumningsradiusen (R3) av vinkelen (5a) er maksimalt tre ganger slissebredden (W2) av slissen.

15. Mønsterblokker ifølge krav 1, karakterisert ved at slissen (2a og/eller (2b og/eller 2c og/eller 2d og/eller 2e) strekker seg åpent til en kant (19) eller to motsatte kanter (19) av mønsterblokken (1), og hvor kantene av mønsterblokken er enten parallelle med omkretsretningen (Tc) av dekket eller de danner maksimalt vinkelen (Kl) på 45° i forhold til den.

16. Mønsterblokker ifølge krav 1, karakterisert ved at mønsterblokken (1) inneholder minst fem nubber (8), hvor nubbene har vesentlig lengde (LI) og bredde (Wl) både i omkretsretningen (Tc) av dekket og i sideretningen (Tw) av dekket, og hvor nubbene (8) forefinnes i mønsterblokker på skulderområder (Ts) av dekket og i mønsterblokker mot midtdeler (Tm) av dekket.

17. Mønsterblokker ifølge ett av kravene 2-9, karakterisert ved at mønsterblokken (1) inneholder en, to eller flere av rekkene (18), hvor rekkeretningen (Dl) av rekkene er tverrgående med omkretsretningen (Tc) av dekket, og rekkeretningen danner en rekkevinkel (K2) på 90°- 45° i forhold til omkretsretningen.

18. Mønsterblokker ifølge krav 1, karakterisert ved at feltbredden (W3) av feltene (3a-3d) er maksimalt mellom fire ganger slissebredden (W2) av slissen og to ganger slissebredden, eller feltbredden (W3) av feltene er i det vesentlige like stor som slissebredden (W2).

19. Mønsterblokker ifølge krav 1, karakterisert ved at felttykkelsen (P3) av feltene (3a-3d) er maksimalt tre ganger slissebredden (W2) av slissen og minst halvparten av slissebredden, og felttykkelsen (P3) av feltene er mellom 0,8x og l,Sx slissebredden (W2).

20. Mønsterblokker ifølge krav 1, karakterisert ved at rivedybden (Hl) for feltene er maksimalt mellom 1,0 mm og 1,5 mm, og nubbene (8) er alt etter som slitebanen slites ned med et foranderlig mål av feltene (3a-3d) (H4=H2-H1) festet i tilstøtende nubber (8) eller i et annet avsnitt inntil en mønsterknast.

21. Mønsterblokker ifølge ett av kravene 18-20, karakterisert ved at feltbredden (W3) av feltene er maksimalt l,5mm og minst 0,3mm, og feltbredden er mellom 0,5mm og l,0mm, og felttykkelsen (P3) av feltene er maksimalt l,3mm og minst 0,2mm, og felttykkelsen er mellom 0,4mm og 0,9mm.

22. Mønsterblokker ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at feltene (3a, 3b, 3c, 3d) danner overflaterivepunkter forbundet med nærliggende nubber (8) til hverandre som starter fra bunnen (23) av slissene (2) med en dimensjon (H4) som avtar etter hvert som dekket slites, hvor dimensjonen er mindre enn den fremherskende slissedybde (H2) som avtar under slitasjen av dekket på hvert slitasjenivå.