NO309816B1 - Erytromycin A 9-0-oksimderivater som utviser antibiotisk aktivitet, og farmasøytisk preparat inneholdende disse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder erytromycin A-derivater som utviser antibiotisk aktivitet og er anvendbare ved behandling av infeksiøse sykdommer, og nærmere bestemt erytromycin A 9-[0-(aminoalkyl)oksim]-derivater som utviser antibiotisk aktivitet mot grampositive og gramnegative mikroorganismer.

Oppfinnelsen angår også farmasøytiske preparater inneholdende disse derivater.

Erytromycin A [The Merck Index, XI utg., nr. 3626] er et velkjent, naturlig forekommende makrolid som besitter antibiotisk aktivitet og har følgende struktur

Ved siden av å være aktivt mot noen ikke-bakterielle mikroorganismer, f.eks. rickettsiae og mykoplasma, besitter erytromycin A antibakteriell aktivitet hovedsakelig mot grampositive mikroorganismer som streptokokker, stafylokokker og pneumokokker, men gir også effektive resultater mot noen gramnegative mikroorganismer, f.eks. Haemophilus influenzae, Neisseria qonorrhoeae og Bordetella pertussis.

I tillegg til den velkjente aktivitet mot prokary-otene nevnt ovenfor, er det nylig beskrevet i litteraturen at erytromycin A og andre makrolidantibiotika er aktive mot eukaryote parasitter [P. A. Lartey et al., Advances in Phar-macology, 28, 307-343 (1994)].

Som for andre antibakterielle medikamenter, er resis-tensfenomener også observert når det gjelder erytromycin A med

visse bakterielle stammer.

Spesielt ble fenomenet observert ved behandling av

infeksjoner forårsaket av stafylokokker etter lengre tids til-førsel av erytromycin A [A. Kucers og N. McK. Bennett, The use of antibiotics, A Comprehensive Review with Clinical Emphasis, William Heinemann Medical, IV utg., (1987) 851-882].

Interessen for makrolidantibiotika skyldes deres anvendelse i klinisk terapi og veterinærterapi ved behandling av flere infeksiøse sykdommer, f.eks. infeksjoner i luftveiene, i mage-tarmsystemet, i urogenitalsystemet og i eksterne organer som hud, øye og øre.

Grunnet dets høye ustabilitet i surt miljø overføres erytromycin A irreversibelt, f.eks. i gastrointestinalsystemet etter oral tilførsel, til derivater som mangler antibiotisk aktivitet, noe som gir lav biotilgjengelighet av det aktive prinsipp [H. A. Kirst, Annual Reports in Medicinal Chemistry, 25, 119-128 (1989)].

For å overkomme ulempene ovenfor har forskningen vært rettet mot forbindelser som mens de bibeholder de gode anti-biotiske egenskapene til erytromycin A, karakteriseres ved forbedret syrestabilitet og bedre farmakokinetiske egenskaper, f.eks. forbedret oral biotilgjengelighet, blodkonsentrasjon, vevspenetrering og halveringstid.

Innen dette området kan vi som et eksempel nevne kar-bamatene og karbonatene av erytromycin A eller erytromycin A-9-0-oksim, beskrevet i de europeiske patentsøknader nr. 0216169 og 0284203 (begge fra Beecham Group PLC) og forbindelsene beskrevet i europeisk patentsøknad nr. 0033255 (Roussel-Uclaf).

Europeisk patentsøknad nr. 0033255 beskriver nærmere bestemt derivater av erytromycin A 9-0-oksim med formelen

hvori

Ery står for erytromycin A-resten i hvilken oksimgruppen (-N=Ery) foreligger istedenfor karbonylgruppen i posisjon 9 (0=Ery), A står for en uforgrenet eller forgrenet alkylgruppe med fra 1 til 6 karbonatomer, R står for blant annet en om ønskelig substituert alkoksygruppe med fra 1 til 6 karbonatomer, eller en gruppe [-N(R1)R2], hvori Rx og R2 uavhengig av hverandre står for et hydrogenatom eller en, om ønskelig, substituert alkylgruppe med fra 1 til 6 karbonatomer.

Forbindelsene som beskrives i europeisk patentsøknad nr. 0033255, f.eks. erytromycin A 9-[0-[(2-metoksyetoksy)-metyl]oksim], kjent under det internasjonale ikke merkebeskyt-tede navn roxitromycin [The Merck Index, XI utg., nr. 8253], erytromycin A 9-[0-[(2-dimetylamino)etyl]oksim] og erytromycin A 9-[0-[(2-dietylamino)etyl]oksim], har et aktivitetsspektrum in vitro som tilsvarer det til erytromycin A, men besitter forbedret syrestabilitet og bedre farmakokinetiske egenskaper.

Disse forbindelser viser derfor en antibiotisk aktivitet mot grampositive bakterier, f.eks. stafylokokker, streptokokker og pneumokokker, og mot visse gramnegative bakterier, f.eks. Haemophilus influenzae og Haemophilus pertussis.

Vi har nå funnet derivater av erytromycin A 9-0-oksim, nærmere bestemt derivater av erytromycin A 9-[0-(aminoalkyl)oksim], som delvis omfattes av, men som ikke foreligger som eksempler i europeisk patentsøknad nr. 0033255, og som har et bredere antibakterielt aktivitetsspektrum mot grampositive mikroorganismer, og spesielt mot gramnegative mikroorganismer, og forbedrede farmakokinetiske egenskaper, f.eks. forlenget aktivitetstid og forbedret halveringstid for vevs-eliminering, sammenlignet med forbindelsene beskrevet i den ovenfor nevnte europeiske patentsøknad.

Gjenstanden for foreliggende oppfinnelse er derfor en forbindelse som er kjennetegnet ved at den har formelen

hvori

A er en fenylgruppe, en pyridyl- eller furylgruppe, om ønskelig substituert med fra 1 til 3 grupper, like eller forskjellige, valgt blant uforgrenede eller forgrenede C^-C^-alkoksygrupper, C^-Cj-alkylendioksy-grupper, C^-C^-alkylsulfonylgrupper, fenyl-, fenoksy-, hydroksy-, nitro-, halogen- og trifluormetylgrupper,

Rx og R2 uavhengig av hverandre, står for et hydrogenatom eller en uforgrenet eller forgrenet C^-C^-alkylgruppe,

n er 1 eller 2,

m er et heltall mellom 1 og 8,

r er et heltall mellom 2 og 6,

M står for en gruppe med formelen

hvori

R3 er et hydrogenatom eller en metylgruppe,

og dens farmasøytisk aksepterbare salter.

Oksimene med formel (I) kan ha Z- eller E-konfigurasjon.

Gjenstanden for foreliggende oppfinnelse er således forbindelsene med formel (I) med Z- eller E-konfigurasjon, fortrinnsvis de med E-konfigurasjon.

Forbindelsene med formel (I) besitter antibiotisk aktivitet og karakteriseres ved en høy syrestabilitet og gode farmakokinetiske egenskaper, og kan således benyttes i human-terapi eller veterinærterapi for behandling av flere infek-siøse sykdommer, f.eks. infeksjoner i sentralnervesystemet, i øvre og nedre luftveier, i gastrointestinalsystemet, i urogenitalsystemet, i odontologisk vev og i eksterne organer som hud, øye og øre.

Dersom ikke annet er angitt, menes i foreliggende be-skrivelse med begrepet C^-C^-alkylgruppe en uforgrenet eller forgrenet C^-C^-alkylgruppe, f.eks. metyl-, etyl-, n-propyl-, isopropyl-, n-butyl-, isobutyl-, sek.-butyl og tert.-butyl-gruppe, med begrepet Ci-C^-alkoksygruppe menes en uforgrenet eller forgrenet C^-C^-alkoksygruppe, f.eks. metoksy-, etoksy-, n-propoksy-, isopropoksy-, n-butoksy-, isobutoksy-, sek.-butoksy- og tert.-butoksygruppe, og med begrepet C^-C^-alkylen-dioksygruppe menes en metylendioksygruppe eller en etylendi-oksygruppe.

Foretrukne forbindelser er forbindelsene med formel (I) hvor A står for en fenylgruppe eller pyridin og furan, om ønskelig substituert med fra 1 til 3 grupper valgt blant hydroksy-, metoksy-, metylendioksy-, n-butoksy-, fenoksy-, fenyl-, metylsulfonyl-, nitro-, halogen- og trifluormetylgrupper, Rj^ og R2 er like og står for et hydrogenatom eller en metylgruppe, R3 står for et hydrogenatom.

Enda mer foretrukne forbindelser er forbindelsene med formel (I) hvori A står for en fenylgruppe, om ønskelig substituert med en gruppe valgt blant fenoksy, nitro og trifluormetyl, Rx og R2 er like og står for et hydrogenatom eller en metylgruppe, n er 1, m er 6, r er 2 og R3 står for et hydrogenatom.

Farmasøytisk aksepterbare salter av forbindelsene med formel (i) er saltene av organiske eller uorganiske syrer som f.eks. saltsyre, hydrogenbromid, hydrogenjodid, salpetersyre, svovelsyre, fosforsyre, eddiksyre, vinsyre, sitronsyre, benzo-syre, ravsyre og glutarsyre.

Fremstilling av forbindelsene med formel (I) kan ut-føres ifølge den fremgangsmåte som er beskrevet nedenfor.

Fremgangsmåten omfatter som første trinn kondenseringsreaksjonen mellom en egnet aminosyre med formel

hvor

Rx og m har betydningen som angitt ovenfor,

med et acylklorid med formel

hvori

A og n har betydningen som angitt ovenfor.

Kondenseringsreaksjonen utføres ifølge sedvanlige teknikker i et ikke-reaktivt løsningsmiddel og i nærvær av en base, f.eks. et alkalimetallhydroksid, for erholdelse av forbindelsene med formel

hvori

A, R1# n og m er som angitt ovenfor.

De således erholdte N-acylaminosyrer med formel (IV) kondenseres videre ifølge sedvanlige teknikker med en aminoester med formel

hvori

R2 og r er som angitt ovenfor,

R4 står for en metyl- eller etylgruppe,

for erholdelse av forbindelsene med formel

hvori

A, Rlf R2, R4, n, m og r er som angitt ovenfor.

Ved å benytte sedvanlige teknikker reduseres forbindelsene med formel (VI) deretter, f.eks. med natriumborhydrid i nærvær av syrer, litiumaluminiumhydrid, dimetylsulfidboran eller ved katalytisk hydrogenering, til de tilsvarende amino-alkoholer med formel

hvori

A, Rlf R2, n, m og r er som angitt ovenfor.

Aminoalkoholene med formel (VII) overføres så til de tilsvarende sulfonylderivater med formel (VIII), f.eks. ved hjelp av metansulfonylklorid eller p-toluensulfonylklorid, og kondenseres deretter med erytromycin A-9-0-oksim eller 6-0-metylerytromycin A-9-0-oksim, som begge kan representeres med formel (IX), for erholdelse av forbindelsene med formel (I)

hvori

A, Rx, R2, M, n, m, og r er som angitt ovenfor,

R5 står for en mesyl- eller tosylgruppe.

Reaksjonen mellom forbindelsene med formel (VIII) og oksimene med formel (IX) utføres i et ikke-reaktivt, organisk løsemiddel, f.eks. tetrahydrofuran, etyleter eller 1,2-di-metoksyetan, i nærvær av kalium-tert.-butylat og 18-krone-6-eter som kompleksdanner.

Det vil være åpenbart for fagfolk at når sulfonyleringsreaksjonen utføres med forbindelsene med formel (VII), hvori én eller begge av Rx- og R2- substituentene står for et hydrogenatom, kan det være nødvendig å beskytte nitrogenatornet eller -atomene før sulfonyleringsreaksjonen utføres.

I dette tilfellet tillater kondensasjonen av de således erholdte N-beskyttede sulfonylderivater med oksimene med formel (IX), på tilsvarende måte som tidligere rapportert, og den påfølgende avbeskyttelse utført ifølge sedvanlige fremgangsmåter, erholdelse av forbindelsene med formel (I), hvori én eller begge av Rx- og R2-substituentene står for et hydrogenatom .

For en litteraturreferanse med hensyn til beskyttelse av aminer, se [T. W. Greene and P.G.M. Wuts, Protective groups in organic synthesis, John Wiley & Sons, Inc., 2. utg.,

(1991), 309-405].

Forbindelsene med formlene (II), (III) og (V) er kjente eller kan lett fremstilles ifølge kjente fremgangsmåter .

Oksimene med formel (IX) er også kjente forbindelser, og kan fremstilles ifølge sedvanlige fremgangsmåter som f.eks. omfatter reaksjonen mellom erytromycin A eller 6-0-metyl-erytromycin A med hydroksylamin-hydroklorid.

Esterne med formel (VI) kan, om ønskelig, fremstilles ifølge en alternativ fremgangsmåte som i første trinn omfatter kondensasjon av en egnet aminosyre med formel (II) med en aminoester med formel (V) for erholdelse av forbindelsene med formel

hvori

Rx, R2, R4, m og r er som angitt ovenfor.

Det er åpenbart for fagfolk at før kondensasjonen mellom aminosyren med formel (II) og aminoesteren med formel (V) utføres, kan det være nødvendig å beskytte aminogruppen i aminosyren med formel (II) på egnet vis, ifølge hva som allerede er beskrevet for sulfonyleringsreaksjonen.

Den videre kondensering av forbindelsene med formel (X) med en forbindelse med formel (III), utført ifølge sedvanlige teknikker, og om nødvendig deproteksjon, tillater så erholdelse av forbindelsene med formel (VI).

Fremstilling av forbindelsene med formel (I) hvori minst én av de to Rx- og R2-substituenter står for en gruppe valgt blant etyl, n-propyl, n-butyl og isobutyl, kan utføres ifølge en alternativ fremgangsmåte som beskrives nedenfor.

Denne fremgangsmåte omfatter som første trinn acyler-ing av nitrogenatomet eller -atomene i aminoalkoholene med formel (VII), hvori én eller begge av substituentene R^ og R2 står for et hydrogenatom.

Ved f.eks. å benytte en forbindelse med formel (VII) hvori begge substituenter Rx og R2 står for et hydrogenatom og ved å arbeide ifølge sedvanlige teknikker i nærvær av et egnet acylklorid (R'C0C1), er det mulig å erholde forbindelsene med formel

hvori

A, n, m og r er som angitt ovenfor,

R' står for en uforgrenet eller forgrenet C^-Ca-alkylgruppe.

Reduksjon av forbindelsene med formel (XI), utført ifølge sedvanlige fremgangsmåter, tillater erholdelse av forbindelsene med formel

hvori

A, n, m og r er som angitt ovenfor,

Ri °9 R2 står for etyl-, n-propyl-, n-butyl eller iso-butylgrupper;

som ved overføring til de tilsvarende sulfonylderivater og kondensasjon med oksimene med formel (IX), på tilsvarende måte som allerede angitt, tillater erholdelse av forbindelsene med formel

hvori

A, M, n, m og r er som angitt ovenfor;

Ri °9 R2 står for etyl-, n-propyl-, n-butyl- eller isobutyl-grupper.

En alternativ fremgangsmåte, sammenlignet med dem som allerede er beskrevet for fremstilling av forbindelsene med formel (I) som er gjenstand for foreliggende oppfinnelse, beskrives i det påfølgende.

Denne fremgangsmåte omfatter som første trinn oksida-sjon av en egnet, N-beskyttet aminoalkohol, f.eks. en N-ben-zyloksykarbonylaminoalkohol med formel (XIII), i nærvær av natriumhypokloritt og det frie radikal 2,2,6,6-tetrametylpiperidinooksy (TEMPO), i et ikke-reaktivt, organisk løsemid-del, for erholdelse av forbindelsene med formel (XIV)

hvori

m er som angitt ovenfor,

Z står for en beskyttelsesgruppe.

Eksempler på ikke-reaktive, organiske løsemidler som er anvendbare i oksidasjonsreaksjonen, er f.eks. metylenklorid, kloroform, karbontetraklorid, 1,2-dikloretan, etylacetat, benzen og toluen.

Aminering av det således erholdte aldehyd i nærvær av en egnet aminoalkohol med formel (XV) og reduksjon av det dannede intermediat, f.eks. i nærvær av natriumborhydrid, tillater erholdelse av aminoalkoholene med formel (XVI)

hvori

Z, m og r er som angitt ovenfor.

Videre beskyttelse av aminonitrogenet i forbindelsene med formel (XVI) og, i denne rekkefølge, overføring til de tilsvarende sulfonylderivater, kondensering med oksimene med formel (IX) og deproteksjon ved nitrogenatomene, på tilsvarende måte som angitt tidligere, tillater erholdelse av forbindelsene med formel

hvori

M, m og r er som angitt ovenfor.

Intermediatoksimene med formel (XVII), kondensert med et egnet aldehyd med formel (XVIII) og redusert, f.eks. ved katalytisk hydrogenering, tillater erholdelse av forbindelsene med formel (I)

hvori

A, M, n, m og r er som angitt ovenfor.

Forbindelsene med formlene (XIII), (XV) og (XVIII) er kjente eller kan lett fremstilles ifølge kjente fremgangsmåter .

Forbindelsene med formel (I) hvori én eller begge av substituentene Rx og R2 står for et hydrogenatom, fremstilt ifølge én av de allerede beskrevne fremgangsmåter, kan, om ønskelig, alkyleres på nitrogenatornet eller -atomene i di-aminoresten ifølge sedvanlige fremgangsmåter som f.eks. omfatter kondensering med et egnet aldehyd og reduksjon av det erholdte intermediat. Forbindelsene med formel (I) hvori Rx og R2 uavhengig av hverandre står for en uforgrenet eller forgrenet C^-C^-alkylgruppe, erholdes således.

Fremstilling av forbindelsene med formel (I) med Z-eller E-konfigurasjon utgjøres ifølge én av synteseveiene beskrevet ovenfor ved å benytte oksimet med formel (IX) i den ønskede konfigurasjon [J. C. Gase et al., The Journal of Antibiotics, 44, 313-330, (1991)].

Forbindelsene med formel (I) besitter antibakteriell aktivitet mot flere grampositive og gramnegative mikroorganismer, og er anvendbare i klinisk terapi og veterinærterapi for behandling av flere infeksjonssykdommer, f.eks. infeksjoner i sentralnervesystemet, i øvre og nedre luftveier, i gastrointestinalsystemet, i urogenitalsystemet, i odontologisk vev og i de eksterne organer, f.eks. hud, øye og øre.

De nevnte forbindelser viste seg videre å være aktive overfor flere grampositive mikroorganismer av klinisk interesse som er resistente overfor erytromycin A, eller mer generelt, overfor makrolidantibiotika som karakteriseres ved at et makrolakton med 14 eller 15 medlemmer foreligger. Den antibakterielle aktivitet av forbindelsene med formel (I) mot grampositive mikroorganismer som Stre<p>tococcus pyoqenes. Streptococcus pneumoniae. Enterococcus faecalis og Staphylococcus auxeus, og gramnegative mikroorganismer som Escherichia coli og Klebsiella pneumoniae, ble målt ved hjelp av in vitro-ana-lyser som er egnet til evaluering av minimalkonsentrasjonen av antibiotikum som gir inhibering av bakterieveksten (MIC)

(eksempel 23). Roxitromycin og claritromycin ble benyttet som referanseforbindelser [The Merck Index, XI utg., nr. 8253 hhv. 2340].

Den antibakterielle aktivitet til forbindelsene med formel (I) mot grampositive mikroorganismer viste seg å være praktisk talt sammenlignbar med den til roxitromycin og claritromycin, som begge er makrolider karakterisert ved høy antibakteriell aktivitet in vitro (tabell 1). Når det gjelder gramnegative mikroorganismer, og særlig enterobakterier som Escherichia coli og Klebsiella <p>neumoniae. viste forbindelsene med formel (I) seg å være vesentlig mer aktive enn begge referanseforbindelser (tabell 2).

I denne sammenheng er det av interesse å peke på at forbindelsene med formel (I) som er gjenstand for foreliggende oppfinnelse, viste seg å være mer aktive enn roxitromycin, som er beskrevet i den tidligere nevnte europeiske patentsøknad nr. 0033255 og ble valgt som foretrukket forbindelse sammenlignet med flere andre derivater, f.eks. erytromycin A 9-[0-

[(2-dimetylamino)etyl]oksim] [J. C. Gase et al., The Journal of Antibiotics 44, 313-330 (1991)].

Videre viste forbindelsene med formel (I) seg å være aktive in vlvo (tabell 3).

Den antibakterielle aktivitet in vivo av forbindelsene med formel (I), uttrykt som gjennomsnittlig beskyttende dose, PD50 (mg/kg), ble estimert ved bruk av en eksperimentell lungeinfeksjon indusert i mus med Streptococcus pyoqenes (eksempel 23).

Ved å betrakte resultatene for aktivitet in vivo er det åpenbart at forbindelsene med formel (I) karakteriseres ved forlenget virkningstid og lang halveringstid for vevs-eliminering.

Faktisk er det slik at etter intraperitoneal til-førsel i mus fordeles forbindelsene med formel (I) hurtig med bred vevsdistribusjon i organismen, og vevsnivåene viser seg å være høyere enn plasmanivåene.

Disse resultater er særlig åpenbare ved betraktning av PD50-verdiene for forbindelsene med formel (I), tilført 24 timer før eller én time etter infeksjonen.

Disse verdier viser seg faktisk å være i det vesentlige uendret etter tilførsel 24 timer før eller én time etter infeksj onen.

Når det gjelder eksperimentell lungeinfeksjon indusert i mus med Streptococcus pyoqenes. et patogen som tradisjonelt forårsaker luftveissykdommer, vedvarer effektive konsentrasjoner av forbindelsene med formel (I) på lungenivå etter intraperitoneal tilførsel 24-48 timer etter tilførsel.

Referanseforbindelsene roxitromycin og claritromycin tilført 24 timer før infeksjonen, viste seg derimot å være inaktive.

Resultatene viser følgelig at forbindelsene med formel (I) også har lungeselektivitet, og at de med fordel kan benyttes ved behandling av infeksjoner i luftveiene.

I tillegg til den tidligere nevnte aktivitet mot bakterielle mikroorganismer viste forbindelsene med formel (I), som er gjenstand for foreliggende oppfinnelse, seg å være aktive mot eukaryote patogener. Særlig viste de seg å være klart aktive mot protozoer som Plasmodium falciparium som er

den velkjente malariaparasitt.

Forbindelsene med formel (I) kan følgelig også med fordel benyttes ved behandling av malariasykdommer.

Ved siden av å være karakterisert ved et bredt spektrum av antibiotisk aktivitet mot grampositive og gramnegative mikroorganismer og protozoer, av god syrestabilitet og av gode farmakokinetiske egenskaper, viser forbindelsene med formel (I) i mus en akutt toksisitet som tilsvarer den til roxitromycin. Siden de altså karakteriseres ved høy bruks-sikkerhet, kan de med fordel benyttes i human og veterinærmessig terapi.

Forbindelsene med formel (I) vil med fordel benyttes i en egnet farmasøytisk form anvendbar for oral, parenteral eller topisk tilførsel, eller tilførsel med stikkpiller.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er derfor de farmasøytiske preparater som inneholder en terapeutisk effektiv mengde av én eller flere forbindelser med formel (I), sammen med et farmasøytisk aksepterbart bærerstoff.

Disse farmasøytiske former omfatter tabletter, kapsler, siruper, injiserbare løsninger klare til anvendelse eller for fremstilling ved bruk ved fortynning av et fryse-tørket preparat, stikkpiller, løsninger, kremer, salver og øyedråper.

For veterinærmessig anvendelse er det i tillegg til preparatene ovenfor mulig å fremstille faste eller flytende konsentrater som skal fortynnes i for eller drikkevann.

Når det gjelder preparattype, vil disse i tillegg til en terapeutisk effektiv mengde av én eller flere forbindelser med formel (I) inneholde faste eller flytende eksipienser eller fortynningsmidler for farmasøytisk eller veterinærmessig anvendelse, og om ønskelig andre tilsetningsstoffer som normalt forefinnes i preparater, f.eks. tykningsmidler, aggregeringsmidler, smøremidler, disegrasjonsmidler, smaks-midler og fargestoffer.

For å behandle bestemte infeksjoner kan forbindelsen med formel (I) benyttes sammen med en effektiv mengde av en annen aktiv bestanddel.

Den effektive mengde av forbindelsen med formel (I) kan variere avhengig av forskjellige faktorer som infeksjonens alvor og stadium, organet eller systemet som er påvirket, vertsartens egenskaper, den infiserende bakteriearts følsomhet og den valgte tilførselsvei.

Den terapeutiske dose vil generelt inneholde mellom 0,5 og 100 mg/kg kroppsvekt pr. dag, og kan tilføres i én enkelt dose eller i flere daglige doser.

Med det formål å illustrere foreliggende oppfinnelse gis nå de påfølgende eksempler.

Strukturene av forbindelsene med formel (I) og av de syntetiske intermediater som ble benyttet i fremstillingen, ble bekreftet ved Hi-NMR- eller ved <13>C-NMR-spektroskopi. Verdiene for de meningsfulle signaler fra de mer avanserte intermediater og fra forbindelsene med formel (I) gis i det påfølg-ende.

Eksempel 1

Fremstilling av N- benzoyl- 6- aminoheksansvre

En løsning av benzoylklorid (0,18 mol) i etyleter (160 ml) og en løsning av 1 N natriumhydroksid (180 ml) ble samtidig tilsatt til en blanding av 6-aminoheksansyre (0,15 mol) i etyleter (150 ml) og vann (200 ml) tilsatt natriumhydroksid (0,15 mol) omrørt ved en temperatur mellom 0-5 °C.

Etter tilsetningene ble reaksjonsblandingen brakt til romtemperatur og omrørt i ytterligere 4 timer.

Etter separasjon av væskefåsene ble vannfasen vasket med etyleter (200 ml) og surgjort med konsentrert saltsyre med kongorødt som indikator.

Etter ekstraksjon med etylacetat (3 x 200 ml) ble de sammenslåtte, organiske faser vasket med en mettet, vandig løsning av natriumklorid (200 ml), tørket over natriumsulfat og inndampet ved redusert trykk.

N-benzoyl-6-aminoheksansyre, som ble benyttet i denne tilstand i de påfølgende reaksjoner, ble således erholdt.

Eksempel 2

Fremstilling av N- r6-( benzoylamino) heksanovnqlysinetvlester

En løsning av disykloheksylkarbodiimid (112 mmol) i vannfritt tetrahydrofuran (44 ml) ble gradvis tilsatt til en suspensjon av N-benzoyl-6-aminoheksansyre (93,5 mmol), fremstilt som beskrevet i eksempel 1, glysinetylester-hydroklorid (112 mmol), trietylamin (112 mmol) og vannfri 1-hydroksy-benzotriazol (112 mmol) i tetrahydrofuran (330 ml), omrørt ved 0 °C. Reaksjonsblandingen ble brakt til romtemperatur og om-rørt i 16 timer.

Til slutt ble en utfelling dannet som ble fjernet ved filtrering, og det således erholdte filtrat ble inndampet under redusert trykk.

Restmaterialet ble oppsamlet med etylacetat (300 ml) og deretter vasket med en 5 % løsning av saltsyre (2 x 100 ml), en mettet natriumkloridløsning (100 ml), en 5 % natriumbikarbonatløsning (2 x 100 ml), og til slutt med en mettet natriumkloridløsning (100 ml).

Den organiske fase ble tørket over natriumsulfat og inndampet til tørrhet under redusert trykk, hvorved N-[6-(benzoylamino)heksanoyl]glysinetylester som ble benyttet i denne tilstand i de påfølgende reaksjoner, ble erholdt.

Eksempel 3

Fremstilling av N-( 6- aminoheksanoyl) qlysinetylester

a) 6-aminoheksansyre (100 g, 0,762 mol) og, gradvis, en løsning av di-tert.-butyldikarbonat (168 g, 0,762 mol) i

metanol (140 ml) ble tilsatt til en løsning av natriumhydroksid (33,54 g, 0,831 mol) i vann (840 ml) og metanol (400 ml).

Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i

4 timer.

Deretter ble fast di-tert.-butyldikarbonat (17,5 g, 0,08 mol) tilsatt på ny, og blandingen ble omrørt i ytterligere 16 timer.

Reaksjonsblandingen ble så vasket med heksan (2 x 400 ml), surgjort til pH 1,5 med en kaliumbisulfatløsning og ekstrahert med etylacetat (3 x 450 ml).

De sammenslåtte, organiske faser ble tørket over natriumsulfat og inndampet til tørrhet, hvorved 6-(tert.-butoksykarbonylamino)heksansyre ble erholdt som en olje (163 g).

b) På analog måte med den beskrevet i eksempel 2, ble 6-(tert.-butoksykarbonylamino)heksansyre (163 g) direkte kondensert med glysinetylester-hydroklorid (118 g, 0,845 mol), hvorved N-[6-(tert.-butoksykarbonylamino)heksanoyl]glysinetylester (285 g) ble erholdt som et råprodukt som ble benyttet i denne tilstand i den påfølgende reaksjon.

Smp. 76-77 °C (isopropyleter)

c) En løsning av 6 N saltsyre (150 ml) i etylacetat (150 ml) ble tilsatt til en løsning av N-[6-(tert.-butoksykar-bonylamino )heksanoyl]glysinetylester (285 g) i etylacetat (500 ml), omrørt ved romtemperatur.

Etter 24 timer ble en utfelling dannet som ble av-filtrert, vasket med etylacetat og etyleter og tørket i en ovn (50 ° C) under vakuum.

N-(6-aminoheksanoyl)glysinetylester (93 g) ble således erholdt som et råprodukt som ble benyttet i denne tilstand i de påfølgende reaksjoner.

TLC (metylenklorid:metanol:ammoniakk=10:2:1) Rf=0,2.

Eksempel 4

Fremstilling av N- r6- r( 4- fluorbenzoyl) aminolheksanovnqlvsin-etvlester

En løsning av 4-fluorbenzoylklorid (47,4 mmol) i metylenklorid (30 ml) ble gradvis tilsatt til en suspensjon av N-( 6-aminoheksanoyl )glysinetylester (39,5 mmol) fremstilt som beskrevet i eksempel 3, og trietylamin (87 mmol) i metylenklorid (150 ml), omrørt ved 0 °C.

Den således fremstilte blanding til hvilken trietylamin (2 ml) deretter ble tilsatt, ble brakt til romtemperatur og omrørt.

Etter 1 time under disse betingelser ble reaksjonsblandingen vasket med en 5% saltsyreløsning (2 x 100 ml) og en mettet natriumkloridløsning (3 x 100 ml).

Den atskilte, organiske fase ble tørket over natrium-sulf at og inndampet til tørrhet under vakuum.

N-[6-[(4-fluorbenzoyl)amino]heksanoyl]glysinetylester ble således erholdt som et råprodukt som ble benyttet i denne tilstand i de påfølgende reaksjoner.

Smp. 121-122 °C (etylacetat)

TLC (etylacetat) Rf=0,3

På analog måte ble følgende forbindelse fremstilt:

N- r 6-( 2- furovlamino) heksanoyl] qlvsinetvlester

Smp. 104-106 °C (acetonltril/isopropyleter)

TLC (metylenklorid:metanol=95:5) Rf=0,3.

Eksempel 5

Fremstilling av N- T6- 1" ( 4- metoksybenzovl) amlno1heksanovll - glysinetvlester

På analog måte med den beskrevet i eksempel 2, og ved å benytte 4-metoksybenzosyre (33 mmol) og N-(6-aminoheksanoyl )glysinetylester (39,5 mmol), fremstilt som beskrevet i eksempel 3, ble N-[6-[(4-metoksybenzoyl)amino]heksanoyl]glysinetylester erholdt som et råprodukt som ble benyttet i denne tilstand i de påfølgende reaksjoner.

Smp. 106-107 °C

TLC (metylenklorid:metanol=90:10) Rf=0,46

På analog måte ble følgende forbindelser fremstilt: N- r 6- f( 3. 4- metylendioksvbenzovl) aminolheksanoyl1 - glysinetvlester

TLC (metylenklorid:metanol=90:10) Rf=0,39,

N- r6- f( 4- metylsulfonylbenzoyl) aminolheksanoyl1glysinetylester

Smp. 124-126 °C

TLC (metylenklorid:metanol=96:4) Rf=0,31,

N- r 6- f( 3- trifluormetylbenzoyl) aminolheksanoyl1glysinetylester

Smp. 102-104 °C

TLC (metylenklorid:metanol=95:5) Rf=0,38.

Eksempel 6

Fremstilling av 2- T6-( fenylmetylamino) heksylamino1etanol

6 N svovelsyre i etyleter (40,9 ml, 700 mmol) fremstilt ved å blande 96% svovelsyre (33 ml) med etyleter (100 ml), ble gradvis tilsatt til en suspensjon av N-[6-(benzoylamino)heksanoyl]glysinetylester (46,8 mmol) fremstilt som beskrevet i eksempel 2, og natriumborhydrid (700 mmol) i vannfritt tetrahydrofuran (200 ml), omrørt ved en temperatur mellom 15 og 20 °C.

Reaksjonsblandingen ble brakt til koking i 24 timer og deretter nedkjølt til 0 °C.

Metanol (150 ml) ble så tilsatt under omrøring.

Løsemidlet ble inndampet under redusert trykk, og restmaterialet ble oppsamlet med en 6 N natriumhydroksidløs-ning (200 ml), og den resulterende blanding ble holdt ved sitt kokepunkt i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og så ekstrahert med tetrahydrof uran (2 x 100 ml), og den organiske fase ble inndampet til tørrhet, restmaterialet oppsamlet med etylacetat og tørket over natriumsulfat.

Ved surgj øring med en løsning av saltsyre i eter ble en utfelling som besto av 2-[6-(fenylmetylamino)heksylamino]-etanol som et hydroklorid, erholdt.

Det således erholdte produkt ble benyttet i denne tilstand i de påfølgende reaksjoner.

Eksempel 7

Fremstilling av 6- rN- acetvl- 6-( N' - acetvl- N'- fenylmetylamino)-heksvlaminolheksylacetat

Trietylamin (1,95 ml, 14 mmol) og en løsning av acetylklorid (0,62 ml, 8,69 mmol) i metylenklorid (5 ml) ble gradvis tilsatt til en suspensjon av 6-[6-(fenylmetylamino)-heksylamino]heksanol (lg, 2,6 mmol), fremstilt som beskrevet i eksempel 6, i metylenklorid (15 ml), omrørt ved 0 °C.

Etter 1 times omrøring ved 0 °C ble reaksjonsblandingen brakt til romtemperatur og omrørt i ytterligere 16 timer.

Reaksjonsblandingen ble så vasket med en 10% salt-syreløsning (10 ml) og med en mettet natriumkloridløsning.

Etter atskillelse av fasene ble den organiske fase tørket over natriumsulfat og inndampet til tørrhet under vakuum, hvorved 6-[N-acetyl-6-(N' -acetyl-N'-fenylmetylamino)-heksylamino]heksylacetat (1,18 g) ble erholdt som en olje, benyttet i denne tilstand i de påfølgende reaksjoner.

Eksempel 8

Fremstilling av 6- rN- etyl- 6-( N'- etyl- N'- fenylmetylamino)-heksvlaminolheksanol

På analog måte med den beskrevet i eksempel 6 og ved å benytte 6-[N-acetyl-6-(N' -acetyl-N'-fenylmetylamino )heksyl-amino]heksylacetat fremstilt som beskrevet i eksempel 7, ble 6- [N-etyl-6 - (N' -etyl-N' - fenylmetylamino)heksylamino] heksanol

fremstilt.

Eksempel 9

Fremstilling av 2- rN- benzvloksvkarbonyl- 6-( N'- benzyloksykarbonyl- N'- fenylmetylamino) heksylamino] etanol

En 1 N løsning av natriumhydroksid (44,5 ml) og en løsning i 50% toluen av benzylklorformiat (44,5 mmol) i etylacetat (33 ml) ble gradvis og samtidig tilsatt til en løsning av 2-[6-(fenylmetylamino)heksylamino]etanol-dihydroklorid (18,5 mmol) fremstilt som beskrevet i eksempel 6, i en løsning av 1 N natriumhydroksid (37,1 ml) og etylacetat (40 ml), om-rørt ved en temperatur på 0 °C.

Etter tilsetningene ble reaksjonsblandingen brakt til romtemperatur og omrørt i 24 timer.

Etter atskillelse av fasene ble vannfasen vasket med etylacetat (2 x 50 ml).

De sammenslåtte, organiske faser ble vasket med en mettet natriumkloridløsning (50 ml), tørket over natriumsulfat og inndampet til tørrhet under vakuum.

2-[N-benzyloksykarbonyl-6-(N'-benzyloksykarbonyl-N'-fenylmetylamino)heksylamino]etanol ble således erholdt som en olje og benyttet i denne tilstand i de påfølgende reaksjoner.

TLC (etylacetat:heksan=50:50) Rf=0,20.

På analog måte ble følgende forbindelser fremstilt: 2- rN- benzyloksvkarbonvl- 2-( N'- benzvloksvkarbonvl- N'-fenylmetylamino) etvlamino1etanol

TLC (etylacetat:heksan=60:40) Rf=0,25,

6- rN- benzyloksvkarbonvl- 6-( N'- benzyloksykarbonyl- N'-fenylmetylamino) heksylamino] heksanol

TLC (etylacetat:heksan=50:50) Rf=0,27,

6- rN- lsopropvl- 2- TN'- benzyloksykarbonyl- N'-( 2- fenyl-etyl) amino] etylaminolheksanol

TLC (metylenklorid:metanol:ammoniakk=95:5:0,5) Rf=0,33,

6- f N- benzyloksykarbonyl- 4-( N'- isopropyl- N'- fenylmetylamino ) butylamino1heksanol

TLC (metylenklorid:metanol:ammoniakk=95:5:0,5) Rf=0,42,

2- rN- benzyloksykarbonyl- 6- TN'- benzvloksykarbonyl- N'-

r ( 4- f luorfenyl ) metyl1 aminol heksylamino 1 etanol

TLC (etylacetat:heksan=60:40) Rf=0,35,

2- rN- benzyloksvkarbonyl- 6- rN'- benzyloksvkarbonvl- N'-r ( 4- metoksvfenyl) me tyll aminol heksylamino! etanol

TLC (etylacetat:heksan=50:50) Rf=0,2,

2- rN- benzyloksykarbonyl- 6- TN'- benzvloksvkarbonyl- N'-f ( 3. 4- metvlendioksvfenvl ) metvl1 aminol heksylamino! etanol

TLC (etylacetat:heksan=60:40) Rf=0,26,

2- rN- benzyloksykarbonyl- 6- TN'- benzyloksykarbonyl- N'-r ( 3 - tri f luormety 1 f eny 1) metyl 1 amino 1 heksylamino 1 etanol

TLC (etylacetat:heksan=50:50) Rf=0,25,

2- rN- benzyloksykarbonyl- 6- TN'- benzyloksykarbonyl- N' - r ( 4- metvlsulfonylfenyl ) metvll aminol heksylamino 1 etanol

TLC (etylacetat:heksan=90:10) Rf=0,36.

Eksempel 10

Fremstilling av 2- rN- benzyloksvkarbonyl- 6-( N'- benzyloksykarbonvl- N' - fenylmetylamino ) heksylaminol etylmetansulfonat

En løsning av metansulfonylklorid (3,16 mmol) i metylenklorid (5 ml) ble gradvis tilsatt til en løsning av 2-[N-benzyloksykarbonyl-6- (N' -benzyloksykarbonyl-N' -f enylmetyl-amino)heksylamino]etanol (2,6 mmol) fremstilt som beskrevet i eksempel 9, i metylenklorid (15 ml) tilsatt trietylamin (0,44 ml, 3,16 mmol), under omrøring og ved en temperatur på

0 °C.

Reaksjonsblandingen ble brakt til romtemperatur og omrørt i 5 timer, og ble så tilsatt til en 5% saltsyreløsning (20 ml).

Etter atskillelse av fasene ble den organiske fase vasket med 5% saltsyre (10 ml) og med en mettet natriumklorid-løsning (3 x 10 ml).

Den organiske fase ble så tørket over natriumsulfat og inndampet til tørrhet, hvorved man fikk 2-[N-benzyloksykarbonyl-6-(N' -benzyloksykarbonyl-N' -fenylmetylamino)heksyl-amino] etylmetansulf onat, og benyttet i denne tilstand i reaksjonen i det påfølgende eksempel.

Eksempel 11

Erytromycin A ( E)- 9- ro- r2- rN- benzvloksykarbonyl- 6-( N'- benzyloksvkarbonvl- N' - fenylmetylamino) heksylamino 1 etvl 1 oksiml

Erytromycin A (E)-9-0-oksim (627 mg, 0,84 mmol), 18-krone-6-eter (220 mg, 0,84 mmol) og en løsning av 2-[N-benzyloksykarbonyl-6- (N' -benzyloksykarbonyl-N' -fenylmetylamino)-heksylamino]etylmetansulfonat (0,84 mmol) fremstilt som beskrevet i eksempel 10, i vannfritt tetrahydrofuran (5 ml), ble tilsatt til en suspensjon av kalium-tert.-butylat (103 mg, 0,92 mmol) i vannfritt tetrahydrofuran (5 ml) holdt ved romtemperatur under omrøring og nitrogenatmosfære.

Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 20 timer og deretter inndampet under redusert trykk.

Restmaterialet ble oppsamlet med etylacetat (10 ml), og den således erholdte blanding ble vasket med en mettet natriumkloridløsning (10 ml).

Vannfasen ble ekstrahert med etylacetat (2 x 10 ml), og de sammenslåtte, organiske faser ble tørket over natrium-sulf at og inndampet til tørrhet.

Erytromycin A (E)-9-[0-[2-[N-benzyloksykarbonyl-6-(N' -benzyloksykarbonyl-N'-fenylmetylamino)heksylamino]etyl]-oksim] ble således erholdt og benyttet i denne tilstand i de påfølgende reaksjoner.

TLC (metylenklorid:metanol:ammoniakk=90:9:1) Rf=0,58 Masse (CI.) (M+H)<+>=l 250;

<1>H-NMR (200 MHz, CDC13): 6 (ppm): 7,38-7,10 (m, 15H, aromatier), 5,18-5,10 (m, 4H, 2 CH2Ph), 3,30 (s, 3H, 0CH3), 2,26 (s, 6H, 2 NCH3); 0,81 (t, 3H, CH3CH2).

På analog måte ble følgende forbindelser fremstilt: erytromycin A ( E)- 9- ro- r2- rN- benzyloksykarbonyl- 2- ( N' - benzyloksykarbonyl- N'- fenylmetylamino) etylaminoletyl1-oksiml

TLC (metylenklorid:metanol:ammoniakk=90:10:1) Rf=0,5,

<1>H-NMR (200 MHz, CDC13): 6 (ppm): 7,11-6,97 (m, 15H, aromatier), 5,18-4,97 (m, 4H, 2 CH2Ph), 3,30 (s, 3H, 0CH3), 2,25 (s, 6H, 2 NCH3), 0,82 (t, 3H, CH3CH2),

erytromycin A ( E)- 9- TO- T6- rN- benzyloksykarbonyl- 6-( N' - benzyloksykarbonyl- N' - fenylmetylamino) heksylamino1heksyll-oksim]

TLC (metylenklorid:metanol:ammoniakk=90:10:1) Rf=0,6, <1>H-NMR (200 MHz, CDC13): 6 (ppm): 7,27-6,96 (m, 15H, aromatier), 5,05-4,92 (m, 4H, 2 CH2Ph), 3,17 (s, 3H, 0CH3), 2,13 (s, 6H, 2 NCH3), 0,70 (t, 3H, CH3CH2),

erytromycin A ( E)- 9- ro- r6- rN- benzvloksykarbonvl- 3-( N' - benzyloksykarbonvl- N' - fenylmetylamino ) propylamino1 heksyll - oksiml

TLC (metylenklorid:metanol:ammoniakk=90:10:1) Rf=0,65 Masse (CI.) (M+H)<+>=l 194

<1>H-NMR (200 MHz, CDC13): 6 (ppm): 7,39-7,01 (m, 15H, aromatier), 5,17-5,02 (m, 4H, 2 CH2Ph), 3,30 (s, 3H, 0CH3), 2,27 (s, 6H, 2 NCH3), 0,82 (t, 3H, CH3CH2),

erytromycin A ( E)- 9- ro- r6- rN- benzyloksykarbonvl- 2-CN' - benzyloksykarbonyl- N' -( 2- fenyletyl) aminoletylaminolheks-yll oksiml

Smp. 74-76 °C

Masse (CI.) (M+H)<+>= 1 172

<1>H-NMR (200 MHz, CDC13): 6 (ppm): 7,38-7,03 (m, 10H, aromatier), 5,13-5,03 (m, 2H, CH2Ph), 3,29 (s, 3H, 0CH3), 2,25 (s, 6H, 2 NCH3),

er<y>trom<y>cin A ( E)- 9- TO- T6- rN- etvl- 6-( N'- etvl- N'- fenylmetylamino ) heksylamino1heksyl 1 oksiml (forbindelse 1)

Smp. 80-82 °C (acetonitril)

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 094

"C-NMR (50MHz, CDC13): 6 (ppm): 175,20, 171,35, 140,06, 128,86, 128,07, 126,62, 102,96, 96,27, 53,54,

ervtromvcln A ( E)- 9- TO- T2- TN- etvl- 6- TN'- etvl- N'-( 2-fenyletyl) aminolheksylamino] etyl1oksiml (forbindelse 2)

TLC (kloroform:heksan:trietylamin=45:45:10) Rf=0,2 Masse (CI.) (M+H)<+>=l 052

<X>H-NMR (200 MHz, CDC13): 6 (ppm): 7,26-7,04 (m, 5H, aromatier), 3,22 (s, 3H, 0CH3), 2,20 (s, 6H, 2 NCH3), 0,79 (t, 3H, CH3CH2),

erytromycin A ( E)- 9- ro- r6- rN- benzvloksykarbonyl- 4-( N' - isopropyl- N' - fenylmetylamino ) butylamino1 heksyll oksiml

Smp. 75-77 °C

<X>H-NMR (200 MHz, CDC13): 6 (ppm): 7,47-7,12 (m, 10H, aromatier), 5,18-4,97 (m, 4H, 2 CH2Ph), 3,30 (s, 3H, 0CH3), 2,25 (s, 6H, 2 NCH3), 0,82 (t, 3H, CH3CH2),

erytromycin A ( E)- 9- l" 0- r2- rN- benzyloksykarbonyl- 6-TN' - benzyloksvkarbonyl- N' - \ ( 4- f luorfenyl) me ty 11 aminol heksyl-

aminoletyl1oksiml

TLC (metylenklorid:metanol:ammoniakk=90:10:l) Rf=0,62

<X>H-NMR (200 MHz, CDC13): 6 (ppm): 7,38-6,88 (m, 15H, aromatier), 5,17-5,03 (m, 2H, CH2Ph), 3,29 (s, 3H, 0CH3), 2,26 (s, 6H, 2 NCH3), 0,81 (t, 3H, CH3CH2),

erytromycin A ( E)- 9- ro- r2- rN- benzyloksykarbonyl- 6-TN'- benzyloksykarbonyl- N'- r( 4- metoksyfenyl) mety11aminolheksyl-amino 1etyl1oksim1

TLC (metylenklorid:metanol:ammoniakk=45:45:10) Rf=0,3

<X>H-NMR (200 MHz, CDC13): 6 (ppm): 7,40-7,23 (m, 10H,

2 PhCH20), 7,20-6,75 (m, 4H, PhOCH3), 5,52-5,17 (m, 4H, 2 CH2Ph), 3,77 (2, 3H, PhOCH3), 3,29 (s, 3H, 0CH3), 2,25 (s, 6H, 2 NCH3), 0,82 (t, 3H, CH3CH2),

erytromycin A ( E)- 9- ro- r2- rN- benzyloksykarbonyl- 6-TN'- benzyloksvkarbonyl- N' - f ( 3, 4- metylendioksyfenyl) mety! 1-aminolheksylaminoletyl1oksiml

TLC (metylenklorid:metanol:ammoniakk=95:5:0,5) Rf=0,31

<X>H-NMR (200 MHz, CDC13): 6 (ppm): 7,38-7,22 (m, 10H,

2 PhCH20), 6,78-6,55 (m, 3H, aromatier), 5,90 (s, 2H, 0CH20), 5,15-5,02 (m, 4H, 2 CH2Ph), 3,29 (s, 3H, OCH3), 2,26 (s, 6H,

2 NCH3), 0,82 (t, 3H, CH3CH2),

erytromycin A ( E)- 9- ro- r2- rN- benzyloksykarbonyl- 6-TN'- benzyloksykarbonvl- N'- r( 3- trifluormetylfenyl) metyl1aminol-heksylaminoletyl1oksiml

TLC (metylenklorid:metanol:ammoniakk=90:10:1) Rf=0,65

<1>H-NMR (200 MHz, CDC13): 6 (ppm): 7,54-7,15 (m, 14H, aromatier), 5,20-5,03 (m, 4H, 2 CH2Ph), 3,30 (s, 3H, OCH3), 2,26 (s, 6H, 2 NCH3), 0,82 (t, 3H, CH3CH2),

erytromycin A ( E)- 9- ro- r2- rN- benzyloksykarbonyl- 6-fN'- benzyloksvkarbonyl- N'- r( 4- metylsulfonylfenyl) mety! 1aminol-heksylaminoletyl1oksiml

TLC (metylenklorid:metanol:ammoniakk=95:5:0,5) Rf=0,5

<X>H-NMR (200 MHz, CDC13): 6 (ppm): 7,90-7,79 (m, 4H, PhS02CH3); 7,48-7,15 (m, 10H, 2 PhCH20), 5,19 - 5 , 03 (m, 4H, 2 CH2Ph), 3,30 (s, 3H, 0CH3), 3,02 (s, 3H, CH3S02), 2,27 (s, 6H,

2 NCH3), 0,82 (t, 3H, CH3<C>H2),

erytromycin A ( E)- 9- ro- r4- rN- isopropyl- 4-( N'- isopropyl- N'- fenylmetylamino) butylamino1butyl1oksiml (forbindelse 3)

Smp. 83-85 °C (heksan)

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 066

<1>H-NMR (200 MHz, CDC13): 6 (ppm): 7,37-7,10 (m, 5H, aromatier), 3,50 (s, 2H, CH2Ph), 3,30 (s, 3H, 0CH3), 2,26 (s, 6H, 2 NCH3), 0,82 (t, 3H, CH3CH2).

Eksempel 12

Fremstilling av erytromycin A ( E)- 9- ro- r2- r6-( fenylmetylamino) heksvlamino1etyl! oksiml (forbindelse 4)

10% palladium-på-trekull (750 mg) ble tilsatt til en løsning av erytromycin A (E)-9-[0-[2-[N-benzyloksykarbonyl-6-(N'-benzyloksykarbonyl-N'-fenylmetylamino)heksylamino]etyl]-oksim] (5,9 mmol) fremstilt som beskrevet i eksempel 11, i etanol (150 ml).

Den således fremstilte blanding ble plassert i en Parr-hydrogenator ladet med hydrogen (1 bar) og omrørt ved romtemperatur. Etter 7 timer ble katalysatoren filtrert fra, og den alkoholiske løsning ble inndampet til tørrhet.

Erytromycin A (E)-9-[0-[2-[6-(fenylmetylamino)heksyl-amino] etyl] oksim] , renset ved kiselgelkromatografi (elueringsmiddel metylenklorid:metanol:ammoniakk=90:10:1), ble således erholdt.

Masse (CI.) (M+H)<+>=982

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 140,48, 128,39, 128,11, 126,88.

På analog måte ble følgende forbindelser fremstilt: erytromycin A ( E)- 9- TO-\ 2 - f2-( fenylmetylamino) etyl-amino1etyl1oksim1 (forbindelse 5)

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 176,51, 172,36, 140,96, 129,08, 128,95, 127,67, 103,84, 96,86, 53,35,

erytromycin A ( E)- 9- ro- r6- r6-( fenylmetylamino) heksyl-aminolheksviloksiml (forbindelse 6)

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 038

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 175,24, 171,31, 140,33, 128,37, 128,13, 126,89, 102,92, 96,27, 54,01,

erytromycin A ( E)- 9- TO-\ 6- T3-( fenylmetylamino) propyl-aminolheksvlloksiml (forbindelse 7)

Masse (CI.) (M+H)<+>=995

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 175,15, 171,37,

140,41, 128,38, 128,09, 126,89, 102,92, 96,27, 54,04,

erytromycin A ( E)- 9- TO- T6- T5-( fenylmetylamino) pentvl-aminolheks<y>l1oksiml (forbindelse 8)

<1>H-NMR (200 MHz, CDC13): 6 (ppm): 7,35-7,15 (m, 5H, aromatier), 3,75 (s, 2H, CH2Ph), 2,25 (s, 6H, 2 NCH3), 0,81 (t, 3H, CH3CH2),

erytromycin A ( E)- 9- ro- r2- r8-( fenylmetylamino) oktyl-aminoletyl1oksiml (forbindelse 9)

<1>H-NMR (200 MHz, CDC13): 6 (ppm): 7,40-7,15 (m, 5H, aromatier), 3,75 (s, 2H, CH2Ph), 3,29 (s, 3H, 0CH3), 2,25 (s, 6H, 2 NCH3), 0,82 (t, 3H, CH3CH2),

erytromycin A ( E)- 9- TO- r2- r5-( fenylmetylamino) pentvl-aminoletyl1oksiml (forbindelse 10),

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 174,96, 172,00, 140,31, 128,39, 128,14, 126,93, 103,16, 96,20, 53,98,

erytromycin A ( E)- 9- ro- r5- r6-( fenylmetylamino) heksyl-aminolpentylloksim] (forbindelse 11),

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 175,24, 171,24, 140,41, 128,38, 128,13, 126,88, 102,97, 96,28, 54,06,

erytromycin A ( E)- 9- TO- T3- T 6-( fenylmetylamino heksyl-amino 1propy11oksim] (forbindelse 12),

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 175,23, 171,46, 140,45, 128,39, 128,13, 126,88, 102,99, 96,29, 50,06,

erytromycin A ( E)- 9- ro-[ 3- r4-( fenvlmetylamino) butyl-aminolpropy11oksiml (forbindelse 13),

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 175,22, 171,45, 140,35, 128,39, 128,13, 126,90, 102,98, 96,26, 53,94,

erytromycin A ( E)- 9- ro- r6- rN- isopropyl- 2-( 2- fenyl-ety1amino) etylaminolheksvi1oksiml (forbindelse 14)

Smp. 93-95 °C

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 038

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 174,92, 170,96, 139,71, 128,42, 128,10, 125,79, 102,62, 95,94, 50,93,

erytromycin A ( E)- 9- ro- r6- r4-( N- isopropvl- fenylmetylamino) butylaminolheksyl1oksiml (forbindelse 15)

Smp. 78-80 °C

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 052

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 175,47, 171,30, 140,95, 128,61, 128,02, 126,70, 116,87, 102,94, 53,94,

erytromycin A ( E)- 9- ro- r2- r6- r( 4- fluorfenyl) metyl-aminolheksylaminoletyl1oksiml (forbindelse 16)

Masse (CI.) (M+H)<+>=999,5

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 161,88, 136,06, 129,65, 115,14,

erytromycin A ( E)- 9- ro- r2- r6- r( 4- metoksyfenyl) metvl-aminolheksylaminoletyl1oksiml (forbindelse 17)

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 011

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 158,57, 132,58, 129,31, 113,76,

erytromycin A ( E)- 9- TO- T2-[ 6- T( 3. 4- metylendioksyfen-yl ) metylaminolheksylaminoletyl1oksiml (forbindelse 18)

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 025

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 147,65, 146,44, 134,39, 121,18, 108,66, 108,06,

erytromycin A ( E)- 9- ro- r2- r6- r( 3- trifluormetylfenyl)-metylamino1heksylamino1etyl1oksim1 (forbindelse 19)

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 050

"C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 141,57, 131,40, 130,63, 128,76, 124,22, 124,72, 123,56,

erytromycin A ( E)- 9- ro- r2- r6- r( 4- metylsulfonylfenyl)-metylaminolheksylaminoletyl1oksiml (forbindelse 20)

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 059

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 147,23, 138,97, 128,79, 127,49.

Eksempel 13

Fremstilling av N- benzyloksykarbonyl- 6- aminoheksanol

Benzylklorformiat (50% i toluen, 84,8 ml, 0,256 mol) i etylacetat (171 ml) og en løsning av 1 N natriumhydroksid (256 ml) ble gradvis og samtidig tilsatt til en blanding av 6-aminoheksanol (25 g, 0,21 mol) i etylacetat (250 ml) og vann (200 ml), under omrøring ved 0 0 C.

Reaksjonsblandingen (pH 9) ble brakt til romtemperatur og omrørt i 5 timer.

Etter atskillelse av fasene ble vannfasen vasket med etylacetat (200 ml).

De sammenslåtte, organiske faser ble så vasket med en mettet natriumkloridløsning (150 ml), tørket over natriumsul-

fat og inndampet til tørrhet.

Restmaterialet ble oppsamlet med etyleter (300 ml), og den dannede utfelling ble frafiltrert og tørket under vakuum ved 50 °C, hvorved N-benzyloksykarbonyl-6-aminoheksanol (44,5 g) ble erholdt.

Smp. 80-82 °C.

Eksempel 14

Fremstilling av N- benzvloksvkarbonyl- 6- aminoheksanal

En løsning av kaliumbromid (1,89 g, 16 mmol) i vann (31 ml) ble tilsatt til en løsning av N-benzyloksykarbonyl-6-aminoheksanol (40 g, 0,159 mol) fremstilt som beskrevet i eksempel 13, i metylenklorid (600 ml) tilsatt det frie radikal 2,2,6,6-tetrametylpiperidinooksy (TEMPO) (0,248 g, 1,6 mmol).

En løsning av natriumhypokloritt (215 ml) fremstilt ved å blande en 7% løsning av natriumhypokloritt (240 ml) med natriumbikarbonat (4,22 g) og 5% saltsyre (5 ml) for å oppnå pH 8,7, ble gradvis tilsatt til reaksjonsblandingen som ble omrørt ved en temperatur på 10 °C.

Etter avsluttet tilsetning og separasjon av fasene ble den organiske fase vasket med metylenklorid (2 x 200 ml), tørket over natriumsulfat og inndampet til tørrhet.

N-benzyloksykarbonyl-6-aminoheksanal (39,45 g) ble således erholdt som en olje.

TLC (etylacetat:heksan=l:l) Rf=0,41.

Eksempel 15

Fremstilling av 2- r6-( benzvloksvkarbonvlamino) heksvlaminol-etanol

En blanding som besto av N-benzyloksykarbonyl-6-aminoheksanal (35 g, 0,14 mol) og 2-aminoetanol (51,3 g,

0,84 mol) i etanol (250 ml), i nærvær av en molekylærsil (3 A), ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer.

Reaksjonsblandingen ble så filtrert på celitt, og natriumborhydrid (6,33 g, 0,168 mol) ble tilsatt til den resulterende løsning. Etter 4 timers omrøring ved romtemperatur ble løsemidlet inndampet under vakuum, og restmaterialet ble oppsamlet med vann (500 ml) og etylacetat (500 ml).

Etter atskillelse av fasene ble vannfasen videre eks-

trahert med etylacetat (200 ml).

De sammenslåtte, organiske faser ble vasket med en mettet natriumkloridløsning (250 ml), tørket over natriumsulfat og inndampet til tørrhet, hvorved man fikk 2-[6-(benzyl-oksykarbonylamino)heksylamino]etanol (38,36 g).

TLC (etylacetat:metanol:ammoniakk=10:2:1) Rf=0,4.

Eksempel 16

Fremstilling av 2- rN- benzyloksykarbonyl- 6-( benzyloksykarbonyl-amlno) heksylaminoletanol

På analog måte med den beskrevet i eksempel 9, og ved å benytte 2-[6-(benzyloksykarbonylamino)heksylamino]etanol (38,3 g, 0,13 mol) fremstilt som beskrevet i eksempel 15, ble 2-[N-benzyloksykarbonyl-6-(benzyloksykarbonylamino)heksyl-amino] etanol erholdt som en olje.

TLC (etylacetat:heksan=65:35) Rf=0,45.

Eksempel 17

Fremstilling av 2- rN- benzyloksykarbonyl- 6-( benzyloksykarbonyl-amino ) heksylaminoletylmetansulfonat

På analog måte med den beskrevet i eksempel 10, og ved å benytte 2-[N-benzyloksykarbonyl-6-(benzyloksykarbonyl-amino) heksylamino] etanol (20 g, 47,8 mmol) fremstilt som beskrevet i eksempel 16, ble 2-[N-benzyloksykarbonyl-6-(benzyl-oksykarbonylamino )heksylamino] etylmetansulf onat (24,35 g) erholdt som en olje og benyttet i denne tilstand i de påfølgende reaksjoner.

Eksempel 18

Fremstilling av erytromycin A ( E)- 9- TO-\ 2 - rN- benzyloksykarbonyl- 6- ( benzyloksykarbonylamino) heksylaminoletyl1oksiml

På analog måte med den beskrevet i eksempel 11, og ved å benytte 2-[N-benzyloksykarbonyl-6-(benzyloksykarbonyl-amino ) heksylamino] etyl -m-etansul f onat (24,25 g, 47,8 mmol) fremstilt som beskrevet i eksempel 17, ble etter kiselgelkromatografi (elueringsmiddel metylenklorid:metanol:ammoni-akk=95:5:0,5), erytromycin A (E)-9-[0-[2-[N-benzyloksykarbonyl-6- ( benzyloksykarbonylamino)heksylamino]etyl]oksim] (36,1 g) erholdt.

TLC (metylenklorid:metanol:ammoniakk=85:15:l,5) Rf=0,5

<X>H-NMR (200 MHz, CDC13): 6 (ppm): 7,39-7,22 (m, 10H, aromatier), 5,14-5,05 (m, 4H, 2 CH2Ph), 3,29 (s, 3H, OCH3), 2,25 (s, 6H, 2 NCH3), 0,80 (t, 3H, CH3CH2).

Eksempel 19

Fremstilling av erytromycin A ( E)- 9- ro- f2-( 6- aminoheksyl-amino) etyl1oksiml

På analog måte med den beskrevet i eksempel 12, og ved å benytte erytromycin A (E)-9-[0-[2-[N-benzyloksykarbonyl-6-(benzyloksykarbonylamino)heksylamino]etyl]oksim] fremstilt som beskrevet i eksempel 18, ble etter kiselgelkromatografi (elueringsmiddel metylenklorid:metanol:ammoniakk=85:15:1,5 ), erytromycin A (E)-9-[0-[2-(6-aminoheksylamino)etyl]oksim] erholdt .

TLC (metylenklorid:metanol:ammoniakk=85:15:1,5) Rf=0,2

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 175,18, 171,26, 102,96, 96,28.

Eksempel 20

Fremstilling av erytromycin A ( E)- 9- ro- r2- r6- r( 2- trifluor-metylfenyl ) metvlamino1 heksylaminol etyl] oksiml ( forbindelse 21)

2-trifluormetylbenzaldehyd (0,4 g) og molekylærsil (4,5 g, 3 A) ble tilsatt en løsning av erytromycin A (E)-9-[0-[2-( 6-aminoheksylamino)etyl]oksim] (2 g, 2,24 mol) fremstilt som beskrevet i eksempel 19, i etanol (50 ml), holdt under omrøring ved romtemperatur.

Etter 2 timer ble molekylærsilen frafUtrert, og 10% palladium-på-trekull ble tilsatt til den resulterende løsning. Reaksjonsblandingen ble plassert i en Parr-hydrogenator som var ladet med hydrogen (1 bar).

Etter 1 time ble hydrogeneringsreaksjonen avsluttet, katalysatoren ble frafiltrert, og løsemidlet ble inndampet.

Restmaterialet ble renset ved kiselgelkromatografi (elueringsmiddel metylenklorid:metanol:ammoniakk=95:5:0,5), hvorved man fikk erytromycin A (E)-9-[0-[2-[6-[(2-trifluor-metylfenyl)metylamino]heksylamino]etyl]oksim] (2 g).

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 050

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 139,14, 131,88, 130,38, 127,58, 126,81, 125,82.

På analog måte ble følgende forbindelser fremstilt: Erytromycin A ( E)- 9- ro- r2- r6-( 3- pyridylmetylamino)-heksylaminolet<y>l1oksiml (forbindelse 22)

Masse (CI.) (M+H)<+>=982

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 149,66, 148,39, 135,81, 123,40,

Erytromycin A ( E )- 9- TO- T2- T6- T ( 4- trifluormetvlfenyl)-metylaminolheksylaminoletyl! oksiml (forbindelse 23)

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 050

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 144,73, 128,23, 125,25, 124,26,

Erytromycin A ( E)- 9- TO- T2- T6- r( 2- hydroksyfenylMetyl-aminol heksylaminol etyl1oksiml (forbindelse 24)

Masse (CI.) (M+H)<+>=997

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 158,37, 128,60, 128,19, 122,54, 118,88, 116,32,

Erytromycin A ( E)- 9- TO- T2- T6-[ ( 3- hydroksvfenyl) metyl-aminolheksylaminoletyl1oksiml (forbindelse 25)

Masse (CI.) (M+H)<+>=997

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 157,28, 140,46, 129,56, 119,70, 115,55, 114,89,

Erytromycin A ( E)- 9- TO- T2-\ 6-\( 4- n- butoksvfenyl)-metylaminol heksylaminol etyl! oksiml ( forbindelse 26)

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 053

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 158,27, 131,65, 129,40, 114,40,

Erytromycin A ( E) - 9- TO- T2- T6-[( 3- fenoksyfenyl) metyl-aminol heksylaminoletyl1oksiml (forbindelse 27)

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 073

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 157,32, 157,28, 142,69, 129,72, 129,64, 123,16, 122,91, 118,84, 118,52, 117,29,

Erytromycin A ( E)- 9- TO- T2- T6- T ( 4- hvdroksyfenyl) metyl-aminol heksylaminoletyl! oksiml (forbindelse 28)

Masse (CI.) (M+H)<+>=997

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 156,49, 130,00,

128,87, 115,88,

Erytromycin A ( E)- 9- TO- T2- T 6- 1" ( 4- fenoksyf enyl ) metyl-aminolheks<y>laminolet<y>l1oksiml (forbindelse 29)

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 073

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 157,43, 156,05, 135,43, 129,69, 129,49, 123,07, 118,92, 118,72, 118,67,

Erytromycin A ( E)- 9- ro- r2- r6- r( bifenyl- 4- yl) metvl-aminolheks<y>laminolet<y>l1oksiml (forbindelse 30)

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 057

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 140,94, 139,86, 139,40, 128,74, 128,58, 127,13, 127,03,

Erytromycin A ( E)- 9- rO- r2- r6- r( 2- furylmetylamino)-heks<y>laminoletyl1oksiml (forbindelse 31)

Masse (CI. ) (M+H)<+>=971

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 153,92, 141,73, 110,08, 106,81.

Eksempel 21

Fremstillin<g> av er<y>trom<y>cin A ( E)- 9- ro- r2- r6- r( 3. 5- diklor- 2-hvdroksyfenyl ) metylaminol heksylaminol etyl! oksiml ( forbindelse 32)

Molekylærsil (6 g, 3 A) og 3,5-diklor-2-hydroksybenz-aldehyd (0,535 g, 2,8 mmol) ble tilsatt til en løsning av erytromycin A (E)-9-[0-[2-(6-aminoheksylamino)etyl]oksim]

(2,5 g, 2,8 mmol) fremstilt som beskrevet i eksempel 19, i vannfri etanol (100 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur, og etter 2 timer ble molekylærsilen frafiltrert og natriumborhydrid (0,106 g, 2,89 mmol) tilsatt, porsjonsvis, til den resulterende løsning.

Etter omrøring i 3 timer ble løsemidlet inndampet ved redusert trykk, og restmaterialet ble renset ved kiselgelkro-matograf! (elueringsmiddel metylenklorid:metanol:ammoni-akk=85:15:1,5) hvorved man fikk erytromycin A (E)-9-[0-[2-[6-[ (3, 5-diklor-2-hydroksyfenyl )metylamino]heksylamino]etyl]-oksim] (2,2 g).

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 066

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 153,43, 128,43, 126,42, 124,41, 122,91, 121,61.

På analog måte ble følgende forbindelser fremstilt: Erytromycin A ( E)- 9- TO- T2- T6- 1" ( 2- nitrofenyl Metyl - amino1heksylamino1etyl1oksim 1 (forbindelse 33)

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 027

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 149,14, 135,79, 133,13, 131,26, 127,87, 124,70,

Ervtromvcin A ( E)- 9- l" 0- r2- r6- r( 3- nitrofenvlMetyl-aminol heksylaminol etvll oksiml (forbindelse 34)

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 027

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 148,37, 142,87, 134,17, 129,22, 122,81, 121,96,

Erytromycin A ( E)- 9- TO- T2- r6- 1" ( 4- nitrofenyl Metyl-aminol heksylaminol etyl1oksiml (forbindelse 35)

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 027

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 148,41, 147,00, 128,59, 123,60,

Erytromycin A ( E)- 9- ro- r2- r6- l" ( 4- hydroksy- 3- nitro-f enyl Metylaminol heksylaminol etyl 1 oksiml (forbindelse 36)

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 043

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 157,29, 137,40, 134,05, 128,01, 125,23, 121,70,

Ervtromvcin A ( E)- 9- ro- r2- r6-["( 3- hvdroksv- 4- nitrofenyl Metylaminolheksylaminoletyl1oksiml (forbindelse 37)

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 043

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 155,50, 151,98, 132,51, 125,13, 119,67, 118,59.

Eksempel 22

Fremstilling av ervtromvcin A ( E)- 9- ro- r2- rN- metyl- 6-( N'-metyl- N' - fenylmetylamino) heksylaminoletyl! oksiml (forbindelse 38)

En 37% vandig løsning av formaldehyd (2 ml,

26,6 mmol) og 10% palladium-på-trekull (0,82 g) ble tilsatt i denne rekkefølge til en løsning av erytromycin A (E)-9-[0-[2-[ 6- ( fenylmetylamino) heksylamino] etyl] oksim] (2 g, 2 mmol) fremstilt som beskrevet i eksempel 12, i en blanding av etanol:vann=l:1 (20 ml) omrørt ved romtemperatur.

Reaksjonsblandingen ble plassert i en Parr-hydrogenator ladet med hydrogen (1 bar).

Etter 2 timer ble reaksjonsblandingen filtrert for å fjerne katalysatoren, og den resulterende løsning ble inndampet til tørrhet.

Det erholdte restmateriale ble renset ved kiselgel-kromatograf! (elueringsmiddel metylenklorid:metanol:ammoni-akk=90:10:1), hvorved man fikk erytromycin A (E)-9-[0-[2-[N-metyl-6-(N'-metyl-N'-fenylmetylamino)heksylamino]etyl]oksim]

(1,8 g).

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 009

"C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 139,20, 129,04, 128,17, 126,86.

På analog måte ble følgende forbindelse fremstilt: Ervtromvcin A ( E)- 9- l" 0- T2 - rN- metvl- 6- TN' - metvl- N' - ( 4-trifluormetylfenyl) metylaminolheksylaminoletyl1oksim] (forbindelse 39)

Masse (CI.) (M+H)<+>=l 078

<13>C-NMR (50 MHz, CDC13): 6 (ppm): 143,65, 129,12, 129,03, 125,10, 124,29.

Eksempel 23

Farmakologisk aktivitet

a) Antibakteriell aktivitet in vitro

Bestemmelse av minimale, inhiberende konsentrasjoner

(MIC) overfor grampositive og gramnegative bakterier ble utført ved mikrometoden for gradvis bryggfortyn-ning i doble serier [National Committee for Clinical Laboratory Standards, 1990; Methods for dilution an-timicrobial susceptibility tests for bacteria that

grow aerobically; Approved standards M7-A2-NCCLS, Villanova, Pa.], ved å benytte Mueller Hinton-brygg (MHB) som dyrkningsmedium.

For kravstore bakterier ( Streptococcus pneumoniae og Streptococcus pyogenes) ble 5% hesteserum tilsatt mediet. Roxitromycin og claritromycin [The Merck Index, XI utg., nr. 8253, hhv. 2340] ble benyttet som referansemakrolider. MIC, uttrykt som (ug/ml), ble bestemt etter inkubering av mikroplatene ved 37 °C i 18 timer og evaluering av den laveste antibiotikakon-sentrasjon som ga inhibering av bakteriell utvikling.

b) Antibakteriell aktivitet in vivo

Den terapeutiske effektivitet, uttrykt som gjennomsnittlig beskyttende dose (PD50), av de undersøkte forbindelser med formel (I), ble evaluert ved eksperimentell lungeinfeksjon indusert i mus med Stre<p->tococcus pyoqenes C 203.

Charles River albinomus (stamme CD 1) med kroppsvekt på mellom 23-35 g, holdt i grupper på 6 dyr pr. bur og normo-foret med standard diett og vann ad libitum. ble benyttet. En suspensjon av S. pyoqenes C 203 (tilsvarende tilnærmet IO<8> UFC) i tryptosebrygg (0,05 ml) ble tilført intranasalt til hver mus som var bedøvet med en blanding av etyleter og kloroform.

Forbindelsene under undersøkelse ble intraperitonealt tilført som en enkelt dose i 0,2% "Tween"-suspensjon 24 timer før eller 1 time etter infeksjonen.

Observasjon av musemortalitet ble forlenget opp til

10 dager fra infeksjonen.

Beregning av PD50, uttrykt som (mg/kg), ble utført ved probitanalyse.

For noen representative forbindelser med formel (I) rapporteres antibakteriell aktivitet in vitro mot grampositive mikrorganismer (tabell 1) og gramnegative mikroorganismer (tabell 2), og verdier for antibakteriell aktivitet in vivo (tabell 3) som følger.

Verdiene gitt ovenfor, viser tydelig at forbindelsene med formel (I) som er gjenstand for foreliggende oppfinnelse, besitter antibakteriell aktivitet som i det vesentlige er sammenlignbar med den til claritromycin og roxitromycin overfor grampositive mikroorganismer.

Den antibakterielle aktivitet av forbindelsene med formel (I) overfor gramnegative mikroorganismer som Escherichia coli og Klebsiella pneumoniae. viste seg å være vesentlig høyere enn aktiviteten av de to referanseforbindelser.

Forbindelsene med formel (I) viste seg å være aktive in vivo, og deres aktivitetsprofil antyder at disse forbindelser viser forlenget virkningstid og en halveringstid for vevs-eliminering som er signifikant høyere enn dem til de to referanseforbindelser.

Claims (5)

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har formelen hvori A er en fenylgruppe, en pyridyl- eller furylgruppe, om ønskelig substituert med fra 1 til 3 grupper, like eller forskjellige, valgt blant uforgrenede eller forgrenede C^-C^-alkoksygrupper, Ci-Cj-alkylendioksygrupper, C^-C^-alkylsulfonylgrup-per, fenyl-, fenoksy-, hydroksy-, nitro-, halogen- og trifluormetylgrupper, Rx og R2 uavhengig av hverandre, står for et hydrogenatom eller en uforgrenet eller forgrenet C1-C4-alkylgruppe, n er 1 eller 2, m er et heltall mellom 1 og 8, r er et heltall mellom 2 og 6, M står for en gruppe med formelen hvori R3 er et hydrogenatom eller en metylgruppe, og dens farmasøytisk aksepterbare salter.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den har E-konfigurasjon.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at A står for en fenylgruppe eller en heterosyklisk gruppe valgt blant pyridin og furan, om ønskelig substituert med fra 1 til 3 grupper valgt blant hydroksy-, metoksy-, metylendioksy-, n-butoksy-, fenoksy-, fenyl-, metylsulfonyl-, nitro-, halogen- og trifluormetylgrupper, Rx og R2 er like og står for et hydrogenatom eller en metylgruppe, R3 står for et hydrogenatom.

4. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at A står for en fenylgruppe som, om ønskelig, er substituert med en gruppe valgt blant fenoksy, nitro og trifluormetyl, Rx og R2 er like og står for et hydrogenatom eller en metylgruppe, n er 1, m er 6, r er 2, og R3 står for et hydrogenatom.

5. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det inneholder en terapeutisk effektiv mengde av én eller flere forbindelser med formel (I) sammen med et farmasøytisk aksepterbart bærerstoff.