NO20130235L - System for dynamisk tetting av en hylse - Google Patents

Abstract

System for dynamisk å tette en åpning gjennom hvilken minst et rør, kabel eller kanal strekker seg via en rørmansjett som er passende og tettende festet til omkretsen av åpningen eller som korresponderer med åpningen, hvori systemet omfatter minst en elastisk deformerbar plugg som er passende og tettende innførbar i rørmansjetten, pluggen har to ender, en ytre side og en indre side, hver ende har dimensjoner som tillater for passing av denne enden i rørmansjetten, den ytre siden omfatter et antall ytre ribber med topper skilt fra hverandre i en langsgående retning av pluggen for å utføre ringformede kontaktoverflater mellom pluggen og en indre omkretsvegg av rørmansjetten, den indre siden omfatter et antall indre ribber med topper skilt fra hverandre i langsgående retning av pluggen for å utføre ringformede kontaktoverflater mellom pluggen og det minst ene røret, kabelen eller kanalen, hvori den innersiden og/eller yttersiden er tilveiebrakt med minst et dreibart overflateareal for å forenkle kompresjon av pluggen i langsgående retning og en tverrgående bevegelse av minst en av de indre eller ytre ribbene.

Description

SYSTEM FOR DYNAMISK TETTING AV EN HYLSE

Oppfinnelsen vedrører et system for å tette en åpning gjennom hvilken minst et rør, en kabel eller kanal strekker seg via en rørmansjett som er passende og forseglende festet til en omkrets av åpningen eller som korresponderer med åpningen.

En slik åpning kan omfatte en rørpassasje i et gulv, dekk, vegg eller avdeling. Andre muligheter er at åpningen omfatter et rør i hvilken et annet rør i det minste delvis er opptatt.

Et slikt system brukes f.eks. to rør med gjensidig forskjellige diameter forbundet med hverandre slik at et fluid kan strømme gjennom begge rørene. Et av rørene kan f.eks. danne en husserviceforbindelse og ha en mindre diameter enn et rør som danner hovedlinjen eller er en gren av denne. Slike rør kan brukes for f.eks. å transportere vann, gass, oljer, væsker, kjemikalier osv. Rommet plassert mellom rørene er ment å være forseglet ved et system til hvilket denne oppfinnelsen relaterer seg.

Det er også mulig at kablene for, f.eks., telefon, elektrisitet eller tv føres gjennom slike rør forbundet med hverandre. En annen mulighet er å bruke systemet som en forsegling mellom glassfiberkanaler og beskyttende rør. Et slikt system kan også brukes for bygningsvegger, spesielt grunnmursvegger og gulv, men også inne tak og ute tak hvor, ved hjelp av "tapte plastrørdeler", passasjer etterlates åpne i den oppheite betongen for å føre gjennom rør for vann eller gass eller kabler. Selvfølge-lig kan passasjen også være tilveiebrakt i en betongbase ved hjelp av en borende metode. Rommet mellom kanalen og den indre veggen av "den tapte rørdelen" eller borehullet kan senere forsegles med et system til hvilket denne oppfinnelsen relaterer seg.

Videre kan et system til hvilket oppfinnelsen relaterer seg brukes ved konstruksjon og/eller vedlikehold av nye bygninger, skip og offshoreinstaNasjoner. Deler av slike konstruksjoner er vanligvis utformet ved å plassere prefabrikerte avdelinger i henhold til en forhåndsdefinerte plan i tilfellet fartøy i en dokk på skipsverftet. Selv før avdelingene er plassert kan gjennomførende rør tilveiebringes i avdelingene f.eks. ved hjelp av en sveisemetode. Et slikt gjennomførende rør kan være en rørmansjett som referert til over. Etter at kanalen føres gjennom det gjennomførende røret kan et system til hvilket oppfinnelsen relaterer seg tilveiebringes for å tette et rom mellom den indre veggen av det gjennomførende røret og den gjennomførte kanalen. Det er videre mulig at det gjennomførende røret og kanalen, kabelen, eller røret ført gjennom fremstilles fra forskjellige metallomfattende materialer. Dette er mulig fordi det ikke vil være noen kontakt mellom gjennomførende røret og kanalen, kabelen eller røret ført gjennom det slik at galvaniskkorrosjon i realiteten er uteluk-ket. Det er også mulig at kanalen, kabelen eller røret ført gjennom dem er fremstilt av plastomfattende materiale.

Rommet mellom innerveggen av rørmansjetten og minst et rør eller kanal vil heret-ter ofte ganske enkelt refereres til som "rommet".

GB 2186442 beskriver et overføringssystem for kabler og rør. Systemet omfatter en metallramme med en åpning fylt med gjennomførende blokker og lukkende blokker. De gjennomførende blokkene omfatter to halvblokker som sammen kan danne en blokk med en åpning gjennom hvilken et rør, en kabel eller kanal kan føres. Med andre ord kan to halvdeler av de gjennomførende blokkene omslutter et rør, en kabel eller kanal. Hvert rør, kabel eller kanal er dermed omsluttet av minst to blokker. Det gjenværende rommet i åpningen fylles ut med lukkeblokker. På denne måten vil rommet mellom indreveggen av rørmansjetten, i dette tilfelle en metallramme, og rørene, kanalene eller kablene som strekker seg gjennom rør-mansjetten eller metallrammen fylles opp med blokker. Det er mulig at en holde-plate posisjoneres mellom hvert lag av blokker. Trykk påføres så på de monterte blokkene for å komprimere blokkene rundt kabelen, røret eller kanalen for å tette de gjennomførende blokkene rundt kabelen, røret eller kanalen og klemme dem sammen og mot sideveggene av rammen eller rørmansjetten og til holdeplaten. I denne hensikt omfatter systemet et kompresjon- og pakkesystem. Trykk kan påfø-res ved et system som krever tetting av muttere og kompresjonsbolter. Krefter nødvendig for kompresjon er svært høye og påføres delvis til det arrangerte røret eller kabelen, ofte ikke-hydrostatisk. Dette systemet kan ikke fordele lasten jevnt gjennom stablingen av blokker. Faktisk vil det arrangerte røret eller kabelen føre en del av lasten og forhindrer en jevnfordeling. Blokkene som er mye mindre utsatt for kompresjon "i skyggen av det arrangerte røret eller kanalen" kan enkelt tvinges ut. Et annet problem er den irreversible deformasjonen av gummi som reduserer flek-sibiliteten til overføringssystemet som kan være skadelig når en del av systemet plutselig eksponeres for et mye høyere trykk.

Bortsett fra det faktum at systemet er vanskelig å montere, tidkrevende, kostbart og krever en stor lagerkontroll, virker systemet ytterligere utilfredsstillende i det lange løpet. Gummi, selv godt vulkanisert gummi, har en naturlig avslapning som finner sted over tid. Når gummi ikke blir passende mettet eller vulkanisert, kan også kjemisk avslapning finne sted. Dette forsterker den totale avspenningen av gummien. Som en følge av dette, må kompresjonsboltene eller mutterne til kompresjons- og pakkesystemet til systemet beskrevet i GB 2186442 stadig vekk strammes opp. Et ytterligere problem er at en endring i temperatur vil, grunnet termiskekspansjon eller krymping, resultere i løsning eller overstramming av kompresjonsboltene som resulterer i henholdsvis svekkelse av forseglingen og irrever-sibeldeformasjon av gummien.

Spesielt når plastrør eller kabler med plastfletting strekker seg gjennom metallrammen eller rørmansjetten vil den ytreoverflaten av disse rørene eller kablene utsettes for radiell innovervendende trykk og den ytrediameteren av disse plastrø-rene kan minke grunnet et fenomen kjent som "kryping". Hvis dette finner sted bør kompresjonsboltene og muttrene til kompresjons- og pakkesystemet strammes enda mer jevnlig siden helheten til tetningen tilveiebrakt av de komprimerte gum-miblokkene og de radielt komprimerte plastrørene minker med både fysiske fenomen, kryping og avspenning. Imidlertid, uansett hvor ofte kompresjonsboltene og/eller muttrene strammes, umiddelbart etter stramming vil avspenningsfenome-net til gummi og kryping til plastrøret fortsette å finne sted slik at helheten til den tetningen umiddelbart skades ytterligere.

Thunderhorse, den største og mest avanserte halvnedsenkelige plattformen i ver-den, ble funnet å ha slagside på rundt 20-30 grader etter å ha vært utsatt for orka-nen Dennis i Meksikogulfen. Selv om det ennå ikke er rapport noen konkluderende forklaring på denne slagsiden, indikerer foreløpige funn fra undersøkelsen at bevegelse i vann i tilførselsrom fant sted gjennom multikabeloverføringer som var ut-styrt med et system tilsvarende til det beskrevet i GB 2186442.

Det er kjent systemer hvor en gummiring er koaksialt plassert i en rørmansjett rundt et rør ført gjennom mansjetten. Gummiringen komprimeres så mellom stål-ringformede plater. Selv om dette fører til oppbygging av radielle krefter vinkel-messig likt påført, krever problemene med avspenning av gummi og, i tilfellet med plastikk rør, problemene med kryping, jevnlig stramming av de komprimerende stålplatene.

WO 2004/111513 beskriver et system, mer detaljert en plugg, laget i et elastisk formbart materiale på en innføring i et rom mellom en indrevegg til en rørmansjett og et rør, kabel eller kanal som strekker seg gjennom denne mansjetten. Pluggen kan omfatte to segmentaktige langstrakte deler for å danne en forseglende plugg som kan opptas i rommet. De langstrakte delene er hver tilveiebrakt med en utside som omfatter et antall ytreribber adskilt fra hverandre i langsgående retning for å utføre ved bruk ringformede kontaktoverflater som hver lukkes i seg selv i en om-kretsretning mellom den tettende pluggen og den indreveggen til åpningen. Hver av de langstrakte delene er videre tilveiebrakt på innsiden med et antall indreribber for å utføre ved bruk ringformet kontaktoverflater som hver lukkes i seg selv i en omkringgående retning mellom den forseglende pluggen og røret, kabelen eller kanalen som strekker seg gjennom åpningen. Hver av de langstrakte delene er videre tilveiebrakt med en ytrekrage tenkt å plasseres mot den ytrekant av åpningen. Når pluggen monteres er disse kragene en del av en flens som er slik at krefter kan påføres på flensen for innføring av langstrakte deler. Flensen er utformet slik at den kan plasseres mot den ytrekanten av åpningen. Den ytrekanten av åpningen er dermed dekket av flensen. Flensen sikrer videre lik innføring slik at de ytreribbene til de langstrakte delene stilles opp for å danne de ringformede kontaktoverflatene og slik at de indreribbene stilles opp for å danne de ringformede kontaktoverflatene.

En fordel med dette tettende systemet er at det er svært enkelt å innføre og etter-på påføre fett på de langstrakte delene, manuellinnføring kan faktisk være mulig. En ytterligere fordel er at det er svært usannsynlig at pluggen vil skyves ytterligere inn i rørmansjetten eller åpningen, selv ikke når svært høyt trykk påføres flensen. Det har vist seg at dette tettingssystemet opprettholder sin tettende helhet også når et svært høyt trykk påføres på siden av pluggen som først innføres ved åpningen eller rørmansjetten. Bare etter påføring er et svært høyt trykk på denne enden av pluggen kan pluggen tvinges ut av rørmansjetten eller åpningen. En annen fordel er at ribbene tilveiebringer noe fleksibilitet i det tettende systemet slik at gjen-oppstramning ikke er nødvendig. Når gummien avspennes tilveiebringer ribbene fortsatt ringformede kontaktoverflater og derved opprettholdes en intaktforsegling. Denne responsen gjelder også det usannsynlige tilfellet av kryping som vil resulterer i en mindre diameter av plastrøret som strekker seg gjennom åpningen eller rørmansjetten. Imidlertid, som angitt, er krypingen i seg selv allerede usannsynlig at finner sted siden den faktiske radielle lasten påført på et plastrør som strekker seg gjennom rørmansjetten grunnet avspenning av gummien vil minke i tid slik at den mulige tilstedeværelsen av kryping vil få senket hastigheten heller enn å akse-lerere.

Selv om systemet beskrevet i WO 2004/111513 Al virker tilfredsstillende, er det fortsatt et behov for tettende systemer som kan tåle en plutselig økning i trykk på-ført på en ende av det tettende systemet.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å møte dette behov.

Det er også en hensikt å tilveiebringe et system som er egnet for å tilveiebringe en forseglet overføring fra en situasjon hvori i én eller en flerhet av kabler, rør eller kanaler strekker seg gjennom overføringen.

Denne hensikten av oppfinnelsen oppnås ved å tilveiebringe et system for dynamisk tetting av en åpning gjennom hvilken minst et rør, kabel eller kanal strekker seg ved en rørmansjett som er passende og tettende festet til en omkrets av åpningen eller som korresponderer med åpningen. Systemet omfatter minst en elastisk deformerbar plugg som er passende og tettende innførbar i rørmansjetten. Pluggen har to ender, en ytreside og en indreside. Hver ende har dimensjoner som tillater å passe denne enden i rørmansjetten, den ytresiden omfatter et antall ytreribber med topper skilt fra hverandre i langsgående retning av pluggen for å utføre ringformede kontaktoverflater mellom pluggen og den indre omkringgående veggen til rør-mansjetten. Den indresiden omfatter et antall indreribber med topper skilt fra hverandre i langsgående retning av pluggen for å utforme ringformede kontaktoverflater mellom pluggen og det minst ene røret, kabel eller kanal. Den indresiden og/eller utsiden er tilveiebrakt med minst et dreibart overflateareal for å forenkle kompresjon av pluggen i langsgående retning og en tverrgående bevegelse av minst én av de indre- eller ytreribbene.

Siden hver av endene har dimensjoner som tillater å passe denne enden i rørmans-jetten, kan pluggen i sin helhet innføres i mansjetten. Når det ved én av endene til pluggen påføres et svært høyt trykk vil denne enden til å starte med presses mot den andre enden. Det dreibare overflatearealet vil forenkle kompresjonen av pluggen i langsgående retning. Den tverrgående bevegelsen til den minst ene av de indre- og ytreribbene sikrer at tetting faktisk forbedres når kompresjon finner sted. Når et høyt trykk påføres på en ende av den tettende pluggen strammer tettingen seg selv dermed ytterligere i rommet mellom den indre veggen av kanalen og røret, kabelen eller kanalen som strekker seg gjennom rørmansjetten. Med andre ord be-gynner tettingen å virke dynamisk.

Det skal bemerkes at systemet ikke konstant påfører et svært høyt trykk på et plastrør som strekker seg via rørmansjetten gjennom åpningen. Et svært høyt radielt trykk finner sted bare når et høyt trykk påføres på den ene av endene til pluggen. Følgelig er tilstedeværelse av kryping i plastrøret usannsynlig til å finne sted i noen stor utstrekning.

I en utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen er den dreibare overflaten tilveiebrakt med to tilgrensende buede overflater av to tilgrensende ribber. I en slik utfø-relse er det forenklet at minst to ribber beveger seg i tverrgående retning når pluggen komprimeres i langsgående retning.

Videre kan det være et høyt antall ribber for en langsgående lengde. Det er mulig at mellom hvert sett av to tilgrensende ribber er en dreibar overflate tilveiebrakt. Med andre ord er den langsgående lengden av pluggen svært effektivt brukt. Dette forbedrer den totale tetningskapasiteten etter innføring uten avendelse av en trykkbølge på den ene enden av pluggen og enda mer da når en trykkbølge påføres den ene enden av pluggen.

En utførelse av et system ifølge oppfinnelsen omfatter videre et sperrende element for å hindre ved bruk en ytretrykkgradient er til stede mellom begge ender av pluggen, bevegelse av den nedstrøms enden av pluggen nedstrøms for trykkgradienten. Dette sikrer ikke bare at lik innføring kan finne sted hvilket fører til at oppretting av ribbene slik at ringformet kontaktoverflater dannes korrekt, det sikrer også at pluggen vil komprimeres heller enn beveges i sin helhet i rørmansjetten nedstrøms for det ytre trykkgradienten. Dette forenkler videre forbedringen av tetningskapasiteten. Et slikt system kan motstå en sjokkbølge grunnet f.eks. en plutselig nedsynk-ning i vann, en eksplosjon, storm eller kanskje attpåtil en tsunami. Eksperimenter har indikert at pluggen vil holde sin tettende helhet når trykkforskjellen mellom begge ender av pluggen er opp til 15 bar (som er et trykk til stede ved 150 meter under vannoverflaten).

Dette gjelder spesielt for en utførelse av et system ifølge oppfinnelsen hvor to plugger som beskrevet over er plassert i rørmansjetten og et sperrende element er plassert mellom disse to pluggene. I dette tilfelle vil systemet dynamisk tette uavhengig av retningen på den ytretrykkgradienten. I enhver situasjon vil én av pluggene komprimeres for derved å øke dens tettende kontaktoverflater og påføre et høyere trykk normalt på disse kontaktoverflatene slik at den totale tetningen forbedres betydelig.

Også en utførelse av et system ifølge oppfinnelsen hvor minst to sperrende elemen-ter er anvendt for hindring i bruk relativt til kanalen samtidig og lik bevegelse av begge ender av pluggen nedstrøms for den ytretrykkgradient har også disse forde-lene. Uavhengig av retningen på trykkgradienten vil pluggen alltid komprimere og forbedre dens tettende rolle.

Oppfinnelsen vedrører videre et overføringssystem omfattende en plugg som beskrevet over og en rørmansjett.

Oppfinnelsen vedrører videre et system for å tilveiebringe en forseglet overføring for en situasjon hvor én eller en flerhet av kabler, rør eller kanaler strekker seg gjennom overføringen hvori systemet omfatter en ramme som er forseglet festet eller festbar i eller på en åpning.

Oppfinnelsen vil nå forklares ved beskrivelse av et ikke-begrensende eksempel ved hjelp av en tegning. I tegningen: Fig. 1 viser skjematisk i perspektiv en utførelse av et system ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser skjematisk i perspektiv en langstrakt del av en utførelse av et system ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser skjematisk et riss av en langstrakt del av et system ifølge en utførelse av oppfinnelsen. Fig. 4 viser skjematisk et tverrsnitt av en langstrakt del av et system ifølge utførel-sen vist i fig. 3. Fig. 5 viser skjematisk en plugg montert av langstrakte deler ifølge fig. 3 og opptatt i rommet mellom en indrevegg av en rørmansjett og et rør, kabel eller kanal opptatt i rørmansjetten. Fig. 6 viser skjematisk et delvis tverrsnitt av en langstrakt del ifølge fig. 3 opptatt i rommet vist i fig. 5. Fig. 7 viser skjematisk en ytterligere utførelse av et system ifølge oppfinnelsen. Fig. 8 viser skjematisk en ytterligere utførelse av et system ifølge oppfinnelsen. Fig. 9 viser skjematisk en ytterligere utførelse av et system ifølge oppfinnelsen. Fig. 10 viser skjematisk en ytterligere utførelse av et system ifølge oppfinnelsen. Fig. 11 viser skjematisk en ytterligere utførelse av et system ifølge oppfinnelsen. Fig. 12 viser skjematisk i perspektiv en del av en utførelse av et system ifølge oppfinnelsen. Fig. 13 viser skjematisk i perspektiv en del av en utførelse av et system ifølge oppfinnelsen.

1 figurene har like deler like referansetall.

Fig. 1 viser en avdeling 1 som med tanke for tydelighet er vist med en del skåret vekk. Avdelingen 1 deler to rom I, II. Avdelingen 1 omfatter en åpning gjennom hvilken et rør 2 strekker seg. Uansett hvor i denne beskrivelsen et rør refereres til under kan røret også være en kanal eller en kabel. En rørmansjett 3 korresponderer med åpningen. Det er også mulig å vurdere rørmansjetten 3 som passende og forseglende festet til en omkrets av åpningen. Generelt er rørmansjetten et eksempel på en kanal som er egnet for å motta én eller flere kabler, rør eller kanaler. En slik ledning er videre egnet for å motta en elastisk deformerbar plugg for tettende å fylle rommet mellom en indre omkretsvegg av ledningen og det antall rørkabler eller kanaler som strekker seg derigjennom. Systemet kan i en utførelse omfatte en slik elastisk deformerbar plugg 4 som er passende og tettende innførbar i rørmans-jetten 3 som vist i fig. 1. Avdelingsveggen 1 kan være en stålvegg. Rørmansjetten 3 kan også være laget av stål eller kan faktisk omfatte et stålrør. Stålrøret kan sveises i åpningen av avdelingen 1. Pluggen 4 kan omfatte et enkelt stykke hvilket er passende for situasjoner hvor pluggen 4 kan innføres i rørmansjetten 3 før røret 2 strekker seg gjennom rørmansjetten 3. Imidlertid vil pluggen 4 som oftest være et arrangement av minst to adskilte langstrakte deler 5. I dette tilfelle kan pluggen 4 også formes og innføres når et rør 2 strekker seg gjennom rørmansjetten 3 før innføring av pluggen 4. Avdelingen mellom disse to adskilte lengdedelene 5 til pluggen 4 i fig. 1 er vist med en stiplet linje. Et perspektivriss av en lengdedel 5 av pluggen 4 er vist i fig. 2.

Fig. 3 viser skjematisk et riss av en indreside 6 til en lengdedel 5 av et system iføl-ge en utførelse av oppfinnelsen. To slike lengdedeler 5 kan sammen danne en plugg 4. Den øvre delen UP og nedre delen LP i fig. 3 korresponderer med et tverrsnitt langs en lengderetning L til en lengdedel 5. Tverrsnittet vist i den øvre delen UP i fig. 3 er vist forstørret i fig. 4. Den langsgående avdelte delen 5 er tilveiebrakt med en ytterside 7. Denne yttersiden 7 omfatter et antall ytreribber 8 med topper 8a adskilt fra hverandre i langsgående retning av pluggen 4 for å utføre ringformede kontaktoverflater 9 mellom pluggen 5 og en indre omkretsvegg 10 til rørmans-jetten 3. Innsiden 6 er omfattet av et antall ribber 11 med topper lia skilt fra hverandre i langsgående retning av pluggen 4 for å utføre ringformede kontaktoverflater 12 mellom pluggen 4 og røret 2. Betegnelsen "skilt fra hverandre" omfatter en situasjon hvor ribbene har en del som ikke er forbundet med den tilgrensende ribben. Imidlertid vil "skilt fra hverandre" ikke ekskludere en situasjon hvor ribb-bene er nærliggende til hverandre.

I dette utførelseseksemplet er innsiden 6 tilveiebrakt med et antall dreibare overflateareal 15 for å forenkle kompresjon av pluggen 4 i lengderetningen L og en tverrgående bevegelse av minst én av de indre 11 og/eller ytreribbene 8. Dette dreibare overflatearealet 15 er i fig. 4 angitt med en sirkel representert ved en stiplet linje. I denne utførelsen er det dreibare overflatearealet 15 tilveiebrakt med to tilgrensende hellende overflater 14 til to nærliggende inneribber 11. I dette eksemplet er det dreibare overflatearealet 15 tilveiebrakt på innsiden 6. Det kan sees at innsiden er tilveiebrakt med fire dreibare overflateareal 15. Det er selvfølgelig også mulig at innsiden 6 er tilveiebrakt med bare et dreibart overflateareal 15. Imidlertid, jo mer dreibart overflateareal 15 som er tilveiebrakt jo mer kompresjon av pluggen 4 i lengderetningen forenkles. Videre, jo mer dreibare overflateareal som tilveiebringes av to tilgrensende hellende overflater 14 av to tilgrensende inneribber 11, jo større antall inneribber 11 som opplever forenkling av den tverrgående bevegelsen. Hvordan de dreibare overflatearealene 15 resulterer i en mulighet for dynamisk forsegling vil forklares senere. På dette trinnet skal det påpekes at selv om de dreibare overflatearealene 15 i det viste eksemplet er tilveiebrakt på innsiden 6, kan én eller flere dreibare overflateareal også eller alternativt tilveiebringes på yttersiden 7.

På dette trinnet er de langsgående adskilte deler 5 beskrevet mer detaljert. Hver indreribbe 11 har fortrinnsvis form av en trapes. Hver av indreribbene 11 er tilveiebrakt med en anleggsoverflate 13 som strekker seg i lengderetningen L og som ved bruk ligger an mot røret 2. Hver indreribbe 11 er på hver side av anleggsflaten 13 tilveiebrakt med en hellende overflate 14 som strekker seg vekk fra anleggsflaten 13. Hellingen på hver hellende overflate 14 omfatter en vinkel y med en tverrgående retning T til den stykkevise lengdedelen 5 slik at bøying av hver indreribbe 11 hovedsakelig hindres når den stykkvise lengdedelen 5 innføres. Innføringen vil bli beskrevet senere. Man kan også si at grunnet formen på indreribben 11 og størrel-sen på vinkelen y glir indreribbene enkelt over røret 2 ved innføring av pluggen 4.

Hellingen til den hellende overflaten 14 er hovedsakelig konstant fra anleggsoverflaten 13 fra hvilken den strekker seg opp gil et punkt P hvor den møter den hellende overflaten 14 til den tilgrensende indreribben 11. Selv om det er vist at hver helning av den hellende overflaten 14 til én av inneribbene 11 er hovedsakelig den samme, er det også mulig at hellingene varierer noe. De hellende overflatene 14 til to tilgrensende inneribber 11 danner sammen et V-formet spor, dvs. det dreibare overflatearealet. I det viste eksemplet er alle hellingene til alle inneribber 11 hovedsakelig den samme. Vinkelen y er mellom 60 og 80 grader, fortrinnsvis mellom 65 og 77 grader og enda mer foretrukket mellom 70 og 75 grader.

En ende av pluggen 4 og av hver lengdedel 5 kan det nevnes som den distale enden 17 siden denne enden vil være distal eller fjerntliggende fra delen av rørmans-jetten 3 ved hvilken pluggen 4 eller lengdedelene 5 innføres. Den andre enden av pluggen 4 og av hver av lengdedelene 5 kan det nevnes som den nærliggende proksimale enden 18 siden denne enden forblir, relativt til den distale enden, prok-simal eller nær midtlinjen til delen av rørmansjetten ved hilken innføring av pluggen 4 eller lengdedelen 5 finner sted.

De ytreribbene 8 har hver hovedsakelig formen av en sagtann 19 med en stigende overflate 20 som stiger mot den proksimale enden 18. Det er selvfølgelig mulig at bare en ytreribbe 8 har formen av en sagtann 19 eller at noen men ikke alle ytreribbene 8 har formen av en sagtann 19. I dette eksemplet har alle ytreribbene 8 formen av en sagtann 19. Delen 21 til den stigende overflaten 20 som sammen-føyer toppen 8a til sagtannen 19 er, med hensyn til en del 22 til den stigende overflaten 20 plassert videre fra toppen 8a, tilveiebrakt med en helning som omfatter en vinkel a med lengderetningen L. Delen 21 tilveiebringer en trykkflate 23 som ved bruk presses mot innerveggen 10 til rørmansjetten 3. Trykkflaten 23 omfatter vinkelen a med den langsgående retningen L. Denne vinkelen a er mindre enn vinkelen p omfattet av overflaten til delen 22 til den stigende overflaten 20 plassert ytterligere fra toppen 8a og den langsgående retningen L. Vinkelen a er i ethvert tilfelle større enn null.

Et møte av de avpassende delene 21 og 22 til den stigende overflaten 20 danner en utoverrettet bøy 24 plassert i den stigende overflaten 20. Selv om bøyen i dette eksemplet er dannet av et møte mellom rette overflater, er det også mulig at bøyen dannes av et møte mellom overflater som forenes mer gradvis med hensyn til retningen av overflatene. En fallende overflate 25 til sagtannen 19 er tilveiebrakt med en del 26 plassert relativt langt fra toppen 8a som er utformet for å være hellende mot den proksimale enden 18 med hensyn til en del 27 til den fallende overflaten 25 som møter toppen 8a. Delen 27 til den fallende overflaten 25 tilgrensende toppen 8a til sagtannen 19 omfatter en vinkel 8 med en lengderetning L. Vinkelen 8 er større enn vinkelen co som er omfattet av delen 26 til den fallende overflaten 25 plassert ytterligere fra toppen 8a og lengderetningen L.

En sammenføyning 28 av delen 27 til den fallende overflaten 25 tilgrensende toppen 8a til sagtannen 19 og delen 26 til den fallende overflaten 25 plassert ytterligere fra toppen 8a danner en innoverrettet bøy 28 plassert i den fallende overflaten 25. Bøyen eller sammenføyningen 24 er i tverrgående retning plassert ytterligere utover enn bøyen 28. Bemerkningen over for bøyen dannet av sammenføyning 24 gjelder også for bøyen 28. Dvs. en mer gradvis forening fra delen 27 til den fallende overflaten 20 og delen 26 er i denne beskrivelsen også forstått å være en bøy. Det skal ytterligere bemerkes at det er mulig å tilveiebringe en sagtann 19 med en bøy 28 i den fallende overflaten 25 uten den stigende overflaten 20 til sagtannen 19 omfattende en avlastning.

Det er videre synlig i fig. 4 at et imaginært tverrgående plan av den første typen A krysser en ytreoverflate 29 til yttersiden 7 og en anleggsoverflate 13 på innersiden 6. Den ytreoverflaten 29 og anleggsoverflaten 13 som begge krysser det samme imaginære tverrgående planet A har en tilsvarende lengde i langsgående retning L. Over hele lengden i den langsgående retningen av den ytreoverflaten 29 og/eller anleggsoverflaten 13 som begge krysser det samme imaginære tverrgående planet A, er den ytreoverflaten 29 og anleggsoverflaten 13 hovedsakelig parallelle med hverandre.

Fig. 5 og 6 viser skjematisk mer detaljert hvordan lengdedelene 5, og dermed pluggen 4, samvirker med innerveggen 10 til rørmansjetten 3 og med røret 2 som er opptatt i åpningen. Fig. 5 viser innerveggen 10 til rørmansjetten 3 i tverrsnitt mens tetningspluggen 4 utformet ved hjelp av lengdedelene 5 er vist i et riss slik som vil bli sett år en halvdel av rørmansjetten 3 hadde blitt fjernet. Generelt, når røret 2 strekker seg gjennom rørmansjetten 3 før innføring av pluggen 4 finner sted, er lengdedelene 5 tett anbrakt rundt røret 2 og da også ved en bevegelse i langsgående retning L kraftfullt dyttet i rommet 30 mellom innerveggen 10 til rør-mansjetten 3 og røret 2.

Med tanke på den distale enden 17 omfatter hver lengdedel 5 på ytreside 7 en fort-løpende ribbe 31 som forenkler innføring. Den fortløpende ribben 31 strekker seg opp til et ytreomkretsnivå som i tverrgående retning er mindre utover enn et ytreomkretsnivå opp til hvilket hver av de andre ytreribbene 8 strekker seg.

Ved ytterligere pressing i langsgående retning L vil også de indreribbene 11 komme i kontakt med innerveggen 10 til rørmansjetten 3. Spesielt vil toppen 8a og i det minste en del av trykkflaten 23 komme i kontakt med innerveggen 10. For å over-vinne friksjonskrefter som oppstår ved innføring er det som oftest nødvendig å tilveiebringe de langsgående delene og/eller innerveggen 10 til rørmansjetten 3 og/eller røret 10 med et smøremiddel slik som f.eks. vaselin eller myk såpe. Spesielt når innerveggen 10 fremstilles av betong, tilveiebringer dette en god løsning for å redusere høye friksjonskrefter.

Pluggen 4 og lengdedelene 5 skal være manuelt innførbare. Imidlertid, kan det i noen tilfeller være nødvendig å bevege den tettende pluggen 4 som da dannes av de langsgående delene 5 ytterligere distalt i retningen L ved å bruke f.eks. en hammer. Et hjelpende arbeidsstykke laget i f.eks. tre eller hard plast og med en form slik at den fritt kan innføres i rammet 30 kan være hjelpsomt for plassering mot den proksimale enden 18 til pluggen 4 slik at hammeren kan hamre på ar-beidsstykket distalt i langsgående retning istedenfor pluggen slik at lengdedelene 5 til pluggen 4 ikke vil skades av hammeren.

Det vil bli tydelig at når pluggen 4 er fullstendig innført i rørmansjetten vil i det minste en del av hver trykkflate 23 presse mot innerveggen 10 til rørmansjetten 3.

Fig. 6 viser innerveggen 10 til rørmansjetten 3 i tverrsnitt. Pluggen som innføres presenteres som synlig i samme tverrsnittsplan. Den ringformede kontaktflaten 12 dannet av anleggsoverflatene 13 til lengdedelene 5 er vist med stiplete linjer. Det vil bli tydelig at pluggen 4 kan innføres mye lenger distalt enn vist i fig. 5 og 6.

Det vil også bli tydelig at ethvert forsøk på å bevege pluggen 4 som innført i rør-mansjetten 3 proksimalt grunnet f.eks. et høyt trykk påført på den distale enden 17, friksjonskreftene på de ringformede kontaktflatene 9 og 12 vil motstå en slik bevegelse. Det er funnet at i noen tilfeller vil en plugg 4 montert av lengdedeler 5 motstå bevegelse opp til et trykk på 7 bar som påført på den distale enden 17.

Uten å ønske å være bundet av noen teori er det antatt at tetningssystemet i henhold til oppfinnelsen virker som følgende på en dynamisk måte. Illustrasjonen i fig. 6 kan være nyttig for å forstå den mulige virkningen av oppfinnelsen. Når den proksimale enden 18 og distale enden 17 til pluggen 4, enten som en énstykket plugg eller som komponert av lengdedeler 5, sammenpresses mot hverandre, responderer det dreibare overflatearealet 15 ved at to tilgrensende hellende overflater 14 til to tilgrensende inneribber 11 virker mot å omslutte en mindre vinkel enn før sammenpressingen. De to inneribbene 11 til hvilke de tilgrensende hellende overflater 14 tilhører opplever en tverrgående innovervendt kraft. Bredden av de ringformede kontaktoverflatene 12 vil som et resultat av dette øke. Bredden som er en dimensjon av de ringformede kontaktoverflatene i langsgående retning. Dette forbedrer tetningen mellom pluggen 4 og overflaten til røret 2. Imidlertid siden rø-ret 2 ikke gir etter påfører røret 2 en reaksjonskraft på inneribbene 11. En respons av pluggen 4 er at ytreribbene 8 skyves utover i en tverrgående retning, dvs. radielt utover i dette eksemplet. Som en konsekvens av dette vil et større overflateareal av trykkflaten 23 komme i kontakt med innerveggen 10 til rørmansjetten 3. Med andre ord vil bredden til den ringformede kontaktoverflaten 9 også øke. Også i dette tilfellet er bredden dimensjonert i langsgående retning av de ringformede kontaktoverflatene 9. Følgelig vil tetningen mellom pluggen 4 og innerveggen 10 til rørmansjetten 3 også forbedres betydelig.

Det vil enkelt forstås at når kompresjonen av pluggen 4 i langsgående retning L opphører vil pluggen 4 virker mot å avspennes tilbake mot sin posisjon som den hadde før kompresjonen fant sted. Som sådan responderer systemet dynamisk ved kompresjon av pluggen i langsgående retning ved å forbedre tetningshelheten når trykkene påført på de distale og proksimale ender av pluggen øker.

Pluggen forblir til en viss grad fleksibel når den ikke komprimeres og tillater vibra-sjons- og sjokkabsorbering og en relativ lav last å påføres på røret og indre veggen til mansjetten. Fig. 7 til 11 viser ytterligere utførelser av et system ifølge oppfinnelsen. I disse ut-førelsene omfatter systemet videre et blokkeringselement 37 for å forhindre, når i bruk, en ytretrykkgradient mellom begge endene av pluggen, bevegelse av ned-strømsenden av pluggen nedstrøms trykkgradienten. Fig. 7 viser en utførelse av et system ifølge oppfinnelsen egnet i en situasjon hvor den farlige siden av delen 1 er kjent. I denne situasjonen er et høyt trykk forventet å finne sted, når det finner sted, i rom II heller enn i rom I. Systemet omfatter et blokkeringselement 37 for å forhindre, når det ved bruk finner sted en ytterligere trykkgradient mellom begge ender 17, 18 til pluggen 4, bevegelse av nedstrøms-enden 17 til pluggen 4 nedstrøms trykkgradienten. Med andre ord når et svært høyt trykk er til stede i rom II og et lavt trykk er til stede i rom I vil plugg 4 sammenpresses av bevegelsen til den proksimale enden 18 mot den distale enden 17. Når trykket i rom II dermed er svært høyt vil pluggen komprimeres og ringformede kontaktflatene 9, 12 vil forsterkes som forklart under diskusjonen av fig. 6. I denne spesielle utførelsen er blokkeringselementet 37 festet til rørmansjetten 3. Faktisk kan blokkeringselementet 37 i denne utførelsen vurderes som en del av rørmans-jetten 3. Selv om blokkeringselementet 37 kan sveises på rørmansjetten 3 er det foretrukket at rørmansjetten 3 og blokkeringselementet 37 er formet ved en valseprosess. Innerveggen til rørmansjetten 3 har fortrinnsvis en overflate med en lav friksjonskoeffisient. Overflaten kan bli polert. Dette forenkler bevegelse av den proksimale enden 18 mot den distale enden 17 og dermed kompresjon av pluggen 4 i langsgående retningen L. I denne utførelsen er blokkeringselementet 37 hovedsakelig ringformet. En side av blokkeringselementet 37 som vender mot den distale enden 17 til pluggen 4 kan i det minste delvis ha en form som passer formen til den distale enden 17 og den fortløpende ribben 31 til pluggen 4. Det er videre viktig å bemerke at blokkeringselementet ikke skal strekke seg radielt innover i for stor grad for å unngå kontakt med røret 2 ikke bare når røret 2 er innført i rørmansjet-ten 3 men også når røret 2 innføres i rørmansjetten 3. For å unngå noen skade på røret 2 bør røret 2 danne kontakt med blokkeringselementet 37, blokkeringselementet har kanter som er avrundet.

En annen utførelse av et system ifølge oppfinnelsen er vist i fig. 8. Denne utførelsen er også egnet for en situasjon hvor en farlig side er kjent, dvs. det høye trykket er forventet å oppstå i rommet II heller enn i rommet I. I denne utførelsen er rørman-sjetten 3 og blokkeringselementet 37 adskilte deler. Rørmansjetten 3 er tilveiebrakt med en krage 3a som strekker seg radielt utover fra en ende av rørmansjetten 3 ved hvilken den distale enden 17 til pluggen vil være omsluttet i bruk. Blokkeringselementet 37 kan omfatte to deler som sammen ved bruk danner en ringformet holdering. Denne ringen kan festes rundt røret 2 og til kragen 3a til rørmansjetten 3 så snart røret er innført ved f.eks. å gjøre bruk av boltere og muttere og er egnet justert i linje med borehuller i henholdsvis holderingen 37 og kragen 3a. Selv om det er vist at blokkeringselementet kan strekke seg radielt innover en liten bit vide re og attpåtil svært nær røret 2 er det fortsatt foretrukket at en holdering har en mye mindre radiell innovervendende lengde. Det er også foretrukket at kantene av holderingen som vender mot røret 2 er avrundet. Hvis rørmansjetten 3 viser seg å være en svært lang rørmansjett, dvs. mye lengre enn lengden på pluggen 4, er det foretrukket at en gummimansjett innføres i det ringformede rommet mellom den indre veggen av rørmansjetten 3 og røret 2 før festing av blokkeringselementet 37. Denne gummimansjetten (ikke vist i fig. 8) omslutter røret 2 og sikrer at i tilfellet av et svært høyt trykk i rommet II som er motsatt av trykket i rommet I vil pluggen 4 ikke behøve å bevege seg gjennom hele lengden av rørmansjetten 3 før kompresjon av pluggen 4 finner sted. I stedet kan kompresjon starte nesten med en gang hvilket fører til en rask respons av det dynamiske tetningssystemet. En forbedring av den tettende helheten kan videre være på linje med mekanismen som foreslått ved diskusjonen av fig. 6. Fig. 9 viser en utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen som er egnet for en situasjon hvor det er ukjent fra hvilken side av avdelingen 1 en skadelig hendelse kan nærme seg rørmansjetten 3. Denne utførelsen er spesielt egnet for å motstå en brann som kan bryte ut på enhver side av avdelingen 1. Dette systemet omfatter to plugger 4. Én av disse to pluggene 4 innføres fra rommet I inn i rørmansjetten 3 og den andre av pluggene 4 innføres fra rommet 2 i rørmansjetten 3. I denne utførel-sen er blokkeringselementer 37 plassert mellom de to pluggene 4. Selv om det er mulig at blokkeringselementet 37 igjen er en holdering som f.eks. er sveiset til en indrevegg 10 av rørmansjetten 3, er det, som vist, også mulig at åpningen i avdelingen 1 faktisk er mindre enn diameteren til rørmansjetten 3 som er koaksialt sveiset rundt en omkrets av den mindre åpningen til avdelingen 1. En del av avdelingen 1 er så i rørmansjetten 3 og virker som en holdering, dvs. som et blokkeringselement 37. Selv om det er foretrukket at, igjen strekker blokkeringselementer som vist seg radielt innover til en heller stor utstrekning, at radielle innovervendende lengden til blokkeringselementet er noe kortere. Fig. 10 viser en utførelse av et system ifølge oppfinnelsen som også er egnet for en situasjon i hvilken man ikke vet fra hvilken side den farlige hendelsen, slik som f.eks. en brann, kan nærme seg rørmansjetten 3. Systemet omfatter igjen blokkeringselementer 37 som er, som vist, festbare til rørmansjetten 3 på en måte beskrevet når utførelsen i figur 8 ble diskutert. Det er foretrukket at volumet til luften fanget i rørmansjetten mellom den distale ende 17 til de to pluggene 4 er så kort som mulig. Dette kan oppnås ved å tilveiebringe en rørmansjett 3 med en lengde som er bare litt mer enn den totale lengden av de to pluggene 4 eller ved innføring av en gummi mansjett (vist ved stiplet linje) i rørmansjetten 3 slik at mansjetten er posisjonert mellom de to pluggene 4. Luftmellomrommet mellom pluggene 4 virker som termiskisolasjon. Hvis som et resultat av termiskekspansjon trykket av luften i luftmellomrommet bygger seg opp, kan luftmellomrommet i seg selv virke som et blokkeringselement og forenkle kompresjon av pluggen som opplever et høyt trykk på den proksimale enden 18. Dette kan også finne sted uten termiskekspansjon. Spesielt i situasjoner hvor volumet av luftrommet er lite vil en liten ytterligere re-duksjon av dette volumet øke trykket av luften fanget i mellomrommet. Mellomrommet kan så virke som et blokkeringselement.

Til slutt viser fig. 11 en utførelse av et system ifølge oppfinnelsen hvor rørmansjet-ten i seg selv er heller kort. I denne utførelsen er pluggene 4 hver tilveiebrakt med en ringformet slisse som strekker seg fra den ytre siden av pluggen 4 innover i en tverrgående retning. Denne helningen er tilveiebrakt mellom den ytreribben som er nærmest den proksimale enden 18 til pluggen 4 og den proksimale enden 18 i seg selv. Etter innføring av pluggen 4 kan denne ringformede slissen som vist motta blokkeringselementet 37 som er ytterligere festbart til en krage 3a i rørmansjetten 3, som beskrevet med diskusjonen av utførelsen vist i fig. 8.

Det vil være åpenbart at et blokkeringselement 37 som er festbart til rørmansjetten fortrinnsvis er en multippel delelement eller i det minste et element som kan omslutte et rør uten behov for å gli blokkeringselementet over røret ved én av endene til røret.

Et ytterligere blokkeringselement 37 kan tilveiebringes mellom pluggene 4 som vist, men dette er ikke nødvendig.

Når en eksplosjon finner sted i rommet II vil utførelsen vist i fig. 9, fig. 10 og fig. 11 sikre at minst pluggen til stede i rørmansjetten og som strekker seg eller vender mot rommet I, vil forbli i rørmansjetten 3 når fullstendigavdeling beveges inn i retning av rommet I langs den langsgående retning L. Utførelsen vist i fig. 10 og fig. 11 vil holde begge pluggene 4 uavhengig av retningen i hvilken avdelingen 1 blåses langs den langsgående retningen L. En spesiell fordel er at det ikke bare er dynamisk respons på det tilgjengelige tetningssystemet men også at i en situasjon hvor hele avdelingen beveges i en langsgående retning L grunnet f.eks. en eksplosjon, vil rørmansjetten 3 omfattende pluggene 4 likt bevege seg med avdelingen 1 under denne bevegelsen.

Elastisk materiale anvendt for produksjon av de adskilte langsgående delene 5, dvs. for pluggene 4, er fortrinnsvis av en brannsikker kvalitet. Gummien kan utformes slik at den ekspandere ved eksponering mot forhøyde temperaturer. Det er også mulig å bruke silikongummi. Et egnet EPDM kan også anvendes. Hardheten kan f.eks. være 70 Shore A. Ethvert gummi med tilstrekkelig fleksibilitet og en kompresjon satt tilsvarende til kompresjonssettet til EPDM er egnet. Også elektriskledende gummi er blant mulighetene. Under fremstilling av langsgående deler vil bruk vanligvis gjøres av en støp egnet i denne hensikt. En slik produksjonsprosess er alminnelig kjent. F.eks. kan injeksjonsstøping eller kompresjonsstøping anvendes. Blokkeringselementet kan være av metall men i tilfeller hvor blokkeringselementet er festbart til rørmansjetten 3 kan disse også lages i en hardplast slik som f.eks. polyeterimid (PEI) eller, alternativt, polyetersulfonamid (PES).

Oppfinnelsen er ikke begrenset til utførelsen vist over. Det er f.eks. mulig at pluggene er egnet for tetning av en rørmansjett gjennom hvilken en flerhet rør strekker seg. Ytterligere referanse gjøres til WO 2004/111513, spesielt figurene av pluggene utformet for å fylle rom i en kanal gjennom hvilken flere enn ett rør strekker seg.

Selv om tetningspluggen 4 fortrinnsvis har en hovedsakelig sylindrisk utforming, er avvik fra denne formen også blant mulighetene. Dermed kan systemet utformes slik at systemet er egnet for rørmansjetter som er firkantet og/eller rektangulære. Utførelser egnet for flerkantede rørmansjetter er heller ikke utelatt. Selv utførelser for andre ikke-sirkulære, f.eks. ovalt formede rørmansjetter, er blant mulighetene. Det samme gjelder for egnethet med hensyn til rør, kabler og kanaler som føres gjennom rørmansjetten. Systemet kan utformes slik at, ved bruk, kan rør og lig-nende med et tverrsnitt som skiller seg fra en sirkulærform, omsluttes av pluggen. Hvis ønskelig, kan en fagperson være i stand til å justere dimensjonene etter nød-vendige forhold.

Måten blokkeringselementet er festet eller festbart til rørmansjetten kan være i henhold til mange forskjellige mekanismer.

Blokkeringselementet kan festet til rørmansjetten ved sveising. Imidlertid kan blokkeringselementet også festes til rørmansjetten ved å være integrert forbundet eller som et resultat av å være maskinert ut av et enkelt stykke metall eller er støpt i en enkel støp. Blokkeringselementet 37 kan være festbart ved f.eks. en mekaniskfor-bindelse ved å anvende f.eks. én eller flere skruer eller en låsemekanisme som alle er alminnelig kjent innen teknikken.

Ifølge et aspekt ved oppfinnelsen er en tett overføring tilveiebrakt for en situasjon hvori én eller en flerhet av kabler, rør eller kanaler strekker seg gjennom overfø-ringen. I en utførelse omfatter systemet en ramme som er tettende festet (ikke vist) eller festbar i eller på en åpning. Det vil senere forklares hvordan en slik ramme kan festes i eller på en åpning. Rammen omfatter hovedsakelig en kanal 3. Fig. 1 og fig. 5-11 viser, som diskutert over, bare utførelser som omfatter som en kanal 3 en enkelt rørmansjett 3. Disse figurene viser også en ramme. Imidlertid omfatter rammen vist i disse figurene hver bare én rørmansjett 3. Dermed omfatter hver av disse rammene en enkelt kanal.

Hver kanal vist i tegningene i denne beskrivelsen er egnet for å motta minst én av en flerhet kabler, rør eller kanaler 2. Hver gjennomføring er videre egnet for å motta den elastiske deformerbare pluggen 4 for tettende å fylle rommet 30 mellom den indre omkretsveggen 10 til kanalen og kablene, rørene eller kanalene 2 som strekker seg gjennom denne gjennomføringen. Systemene vist i fig. 1 og fig. 5-11 omfatter minst et blokkeringselement 37 for å forhindre i hver gjennomføring 3 bevegelsen av en ende av en plugg 4 som er innført i denne gjennomføringen 3.

Blokkeringselementet 37 er festet til rammen. Faktisk er hvert blokkeringselement 37 i utførelsen, vist i fig. 12 og 13, integrert forbundet med rammen. Blokkeringse-lementene 37 er hver festet i én av gjennomføringene 3. Utførelsen vist i fig. 7 kan fremstilles ved å maksinere gjennomføringen 3 i en enkelt blokk med materiale. Minkningen i diameter for gjennomføringen 3 tilveiebringer blokkeringselementet 37. Blokkeringselementet 37 og gjennomføringen 3 vist i fig. 9 kan være enhetlig forbundet som et resultat av sveising av gjennomføringene 3 mot avdelingen 1 rundt en åpning i avdelingen 1. Blokkeringselementet 37 på innsiden av kanalen 3 som vist i fig. 11 kan være enhetlig forbundet som et resultat av en maskinerings-prosess hvorved ut av et enkelt stykke metall formes gjennomføringen 3 og dette blokkeringselementet 37. Den indre omkretsveggen 10 til hvert rørmansjett 3 har fortrinnsvis en overflate med en svært lav friksjonskoeffisient utformet av f.eks. en egnet valseprosess. Dette forenkler innføring av pluggen 4 og akselererer responsen av pluggen 4, som beskrevet tidligere, ved plutselig høyt trykk påført på denne proksimale enden av pluggen 4.

MateriaIblokken ut av hvilken en slik ramme som omfatter en gjennomføring er maskinert er fortrinnsvis av stål eller aluminium. Dette tillater sveising av rammen til et tilsvarende motmateriale av hvilket en avdeling f.eks. er laget. Rammen kan tilveiebringes med en flens (ikke vist) for å sveise rammen til et stål- eller alumini- umskonstruksjonselement (ikke vist). En slik flens kan tilveiebringe en buffersone for å romme termale spenninger som oppstår ved eller etter sveising for derved å unngå utstrakt forandring av dimensjonen til gjennomføringen 3. Imidlertid er det også mulig at en slik buffersone tilveiebringes ved å tilveiebringe blokkeringselementet 37 ved en relativt lang avstand fra posisjonen til rammen som vil påvirkes av sveiseprosessen. Buffersonen kan selvfølgelig også tilveiebringes av blokkeringselementet 37 i seg selv.

En flens kan også være egnet i tilfeller hvor rammen fortrinnsvis er boltet til en del av avdelingen som omslutter en åpning. En flens er videre egnet for åpninger som har dimensjoner som ikke kan dekkes av rammen uten flensen. Når bolting anvendes vil en tettende pakning brukes, som kjent innen teknikken.

Systemet kan omfatte en elastisk deformerbar plugg 4 som passende og tettende er innførbar i rørmansjetten 3. Fortrinnsvis har gjennomføringen 3 en lengde egnet for å motta en plugg 4 i sin helhet. Som vist i fig. 9, 10 og 11 kan hver gjennomfø-ring ha en lengde som er egnet for å motta to plugger 4 tilgrensende hverandre i aksiell, dvs. langsgående, retninger.

Hvis gjennomføringen 3 er egnet for å motta en plugg i sin helhet kan den proksimale enden av pluggen være i flukt med en frontside av rammen. Egnede plugger 4 kan være som beskrevet tidligere i denne beskrivelsen. Fig. 12 viser et eksempel på en slik plugg 4 som er egnet for en gjennomføring gjennom hvilken tre rør, kanaler eller kabler strekker seg. Fig. 13 viser en såkalt blindplugg 101. En slik plugg kan innføres midlertidig i en periode hvor det ikke er noe rør, kanal eller kabel eller ledning som strekker seg gjennom gjennomføringen.

Til slutt, som nevnt over, kan rammen absolutt lages av metall men kan alternativt lages av en teknisk plast slik som en hard plast omfattende polyeteremid (PEI) eller, alternativt, polyetersulfonamid (PES). Slike rammer kan være anvendbare i f.eks. onshore konstruksjoner og kan plasseres i eller på åpninger i en betongvegg ved hjelp av et egnet tetningssett, alminnelig kjent innen teknikken. En utførelse med en flens kan også lages i en teknisk plast. I dette tilfelle vil flensen lages egnet for å bolde rammen, f.eks. ved å anvende en pakning, til det avdelende konstruk-sjonselementet.

Alle slike variasjoner er forstått å falle innen omfanget av oppfinnelsen som definert i de vedlagte krav.

Claims (15)

1. System for å tilveiebringe en tett overføring for en situasjon hvori én eller en flerhet kabler, rør eller kanaler strekker seg gjennom overføringen, hvori systemet omfatter en ramme som, ved bruk av en tettende pakning, er tettende festbar på en åpning, hvori rammen omfatter en gjennomføring som er egnet for å motta minst én av flerheten av kabler, rør eller kanaler og for å motta en elastisk deformerbar plugg for tettende å fylle rommet mellom en indre omkretsvegg av kanalen og den minst ene av flerheten av kabler, rør eller kanaler, hvori systemet videre omfatter et blokkeringselement for å forhindre bevegelse av gjennomføringen av en ende av en plugg som er innført i denne gjennomføringen, blokkeringselementet omfatter et hovedsakelig ringformet element, hvori blokkeringselementet er festet eller enhetlig forbundet med rammen, rammen og blokkeringselementet omfatter sammen et enkelt stykke, rammen er tilveiebrakt med en flens for å bolte til en del av en avdeling som omslutter åpningen.

2. System ifølge krav 1, hvori rammen er maskinert ut av et enkelt stykke materiale.

3. System ifølge krav 1 eller 2, hvori gjennomføringen har en indre omkretsvegg med en overflate som har en lav friksjonskoeffisient.

4. System ifølge ett av kravene 1-3, hvori rammen er laget av et teknisk plast.

5. System ifølge krav 4, hvori den tekniske plasten er en hard plast omfattende polyeterimid (PEI) eller, alternativt, polyetersulfonamid (PES).

6. System ifølge ett av kravene 1-5, hvori systemet omfatter minst et ytterligere blokkeringselement for å forhindre i gjennomføringen samtidig og lik bevegelse av begge endene av en plugg relativt til rørmansjetten i hvilken pluggen er innført.

7. System ifølge ett av kravene 1-6, hvori systemet videre omfatter minst en elastisk deformerbar plugg som er passende og tettende innførbar i gjennomføringen.

8. System ifølge ett av kravene 1-7, hvori gjennomføringen har en lengde som er egnet for å motta en plugg i sin helhet.

9. System ifølge krav 8, hvori hver gjennomføring har en lengde som er egnet for å motta to plugger tilgrensende til hverandre i aksial retn ing.

10. System ifølge krav 9, hvori hver gjennomføring har en del av det minst ene blokkeringselementet arrangert i gjennomføringen slik at på hver side av blokkeringselementet har gjennomføringen en lengde som er egnet for å motta en plugg i sin helhet.

11. System ifølge krav 10, hvori pluggen har to ender, en ytre side og en indre side, hver ende har dimensjoner som tillater for passing av denne enden i gjen-nomføringen, den ytre siden omfatter et antall ytre ribber med topper adskilt i langsgående retning av pluggen for å utføre ringformede kontaktoverflater mellom pluggen og den indre omkretsveggen av gjennomføringen, den indre siden omfatter et antall indre ribber med topper skilt fra hverandre i en langsgående retning av pluggen for å utføre ringformede kontaktoverflater mellom pluggen og den minst ene kabelen, røret eller kanalen som strekker seg gjennom rørmansjetten, hvori innsiden og/eller yttersiden er tilveiebrakt med minst et dreibart overflateareal for å forenkle kompresjon av pluggen i langsgående retning og en tverrgående bevegelse av minst én av de indre eller ytre ribbene.

12. System ifølge krav 11, hvori den dreibare overflaten er tilveiebrakt med to tilgrensende hellende overflater av to tilgrensende ribber.

13. System ifølge krav 11 eller 12, hvori den dreibare overflaten er tilveiebrakt på innsiden.

14. System ifølge krav 11, 12 eller 13, hvori pluggen er at arrangement av minst to adskilte langsgående deler.

15. System ifølge ett av de foregående kravene, hvori blokkeringselementet er tilveiebragt med en minkning i diameteren av gjennomføringen.