NO840840L - Vegg-gjennomfoering for ledninger, saa som kabler, roer eller lignende, og en innretning for fremstilling av en indre veggflate for en slik gjennomfoering i en betongvegg - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en vegg-gjennomføring for ledninger, så som kabler, rør eller lignende, bestående av pass-stykker som utfyller tomrommet i veggåpningen helt eller delvist og er elastiske, hvilke pass-stykker tetter for det første mot ledningene og for det andre mot den indre veggflate i veggåpningen, idet pass-stykkene danner i form og størrelse til de enkelte ledningstverrsnitt tilpassede ledningsopptak, og videre bestående av en trykkinnretning som bevirker en elastisk pressing av pass-stykkene i veggåpningen.

Dessuten vedrører oppfinnelsen en innretning for fremstilling

av en indre veggflate for en slik gjennomføring i en betongvegg.

Gjennomføring av den innledningsvis nevnte type er kjent ifra DE-PS 958 671 og DE-OS 26 54 806. Som regel tjener de til å danne en brannbeskyttende avslutning for ledningsstrekk mellom av veggen fra hverandre skilte brannavsnittsoner. I tillegg til at gjennomføringen skal ha en så lang brannmotstandstid som mulig skal gjennomføringen dessuten også gi mest mulig god avtetning av ledningsgjennomføringen mot vann, gass og røk. De kjente innretninger består av en ramme rundt et i gjennom-føringsretningen åpent, i hovedsaken kasseformet tomrom. Denne rammens innoverrettede omkretsflate danner den indre veggflate hvorimot pass-stykkene legges an og presses. Trykkinnretningen som benyttes for denne pressingen er på samme måte som pass-stykkene anordnet inne i rammens tomrom, og kan spres ut i rammeplanet ved hjelp av skruebolter. Fra DE-PS 958 671 er det kjent en gjennomføring hvor rammen er en i veggen innstøpt, innmurt eller innsveiset metallramme, som enten må bygges inn under oppbyggingen av veggen, mens ledningene som regel først legges senere, eller rammen støpes inn eller innmures senere.

I sistnevnte tilfelle må det i veggen utformes tilstrekkelig store åpninger. Innstøpingen eller innmuringen må skje med stor nøyaktighet slik at rammen i ferdig innebygget tilstand får den tilstrekkelig brannsikkerhet og gass- og vanntetthet også i forhold til veggen. Trykkinnretningen utfyller en del av rammerommet og innbefatter for det første en i metallrammen forankret skrue som via en mot pass-stykkene liggende metall-plate utøver et trykk på pass-stykkene og således presser dem sammen, og innbefatter for det andre et trykkstykke som utfyller tomrommet over metallplaten, idet dette trykkstykket kan spres ut i rammeplanet ved hjelp av skruebolter, slik at trykkstykket tetter mot metallplaten og mot rammeveggen på

den fra pass-stykkene vendte side av metallplaten. Det med innstøpingen, innmuringen eller innsveisingen av rammen i veggåpningen forbundne, ganske betydelige arbeide unngår man ved den fra DE-OS 26 54 806 kjente innretning, derved at rammen er utformet som et strengprofilavsnitt, består av et begrenset elastisk déformerbart materiale, så som f.eks. natur- eller kunstkautsjuk, og ved at strengprofilen har en jevnt krummet, sylindrisk eller tilnærmet sylinderformet ytre mantelflate. Trykkinnretningen består av minst fire kileformet profilerte deler som i sammensatt tilstand fyller ut en del av rammerommet. To i gjennomføringsretningen innrettede kilestykker gjennom-trenges av én eller flere med underlagsskiver forsynte skruebolter, og to ytterligere kilestykker ligger an mot to innbyrdes motliggende flate partier i rammens innervegg. Da rammen består av et begrenset elastisk déformerbart materiale vil rammen tette mot et tilsvarende utformet mur-gjennombrudd, under påvirkning av trykkinnretningen, eller rammen lar seg innsette på en tett måte i et rør eller i en i veggen utført kjerne-boring .

Disse kjente gjennomføringer har vist seg godt egnet i praksis, men de har den ulempe at de krever en i omkretsretningen lukket ramme og at en betydelig del av rammerommet ikke står til rådighet av ledninger, fordi trykkinnretningen krever plass.

Hensikten med oppfinnelsen er å utforme en gjennomføring av den innledningsvis nevnte type slik at trykkinnretningen er anordnet utenfor det tomme rom i veggåpningen, slik at derved hele veggåpningen står til rådighet for ledningsgjennomføring.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at lysåpningen til veggåpningen avtar fra en veggside mot den andre, idet innervegg-flatene har pyramideformet eller kjeglestumpaktig forløp, og veg at trykkinnretningen har en på den veggside hvor det større åpningstverrsnitt befinner seg, langs åpningsomkretsen forløp-ende spennflens som fra veggåpningskanten delvist overgriper pass-stykkene på deres endesider og trykker dem aksialt inn i veggåpningen.

Når de i veggåpningen monterte pass-stykker, som sammen med ledningene helt fyller ut veggåpningens tverrsnitt, trykkes mot veggen ved hjelp av spennflensen, så vil den av samtlige pass-stykker dannede pakning trykkes aksialt lengre inn i den avsmalnende veggåpning. Derved presses pass-stykkene mot hverandre, mot ledningene og mot innerveggen i veggåpningen og man oppnår den ønskede avtetning og brannbeskyttelse, uten at det er nødvendig med en egen ramme som omslutter pass-stykkene. Pass-stykkene kan bestå av en brannbeskyttelsesmasse som herder ved brann og ekspanderer før herdingen, eller kan inneholde en slik brannbeskyttelsesmasse, slik at det oppnås en tet^avstengning mellom ledningskjernen, som ikke endrer seg ved en brann, mens derimot ledningsmantelen, særlig når det dreier seg om kabel-mantler, brenner bort. Ledningsrestene vil innleire seg på en avtettende måte i brannbeskyttelsesmassen.

Ofte vil sammenpressingen av pass-stykkene ved hjelp av spennflensen og den derved oppstående friksjon mellom elementene være tilstrekkelig til å hindre en innbyrdes aksial forskyvning, av pass-stykkene når det hersker ulike trykk på de to veggsider. En slik sikkerhet mot pass-stykk-forskyvninger vil ikke alltid foreligge, særlig ikke i veggåpningens midtre tverrsnittsområde, når gjennomføringen er beregnet for avtetting mot høye trykkforskjeller og/eller veggåpningen har et stort tverrsnitt.

For på en sikker måte å hindre slike innbyrdes aksiale forskyvninger av pass-stykkene også under ugunstige betingelser,

og særlig i det midtre tverrsnittsområde i veggåpningen, kan gjennomføringen ifølge oppfinnelsen være slik utformet at pass-stykkene i radiell retning enhetlig og gjennomgående fyller ut veggåpningens tverrsnitt på en sektormessig eller sektor avsnittsmessig måte. I tillegg har pass-stykkene skilleflater som går innover ifra den flate som ligger an mot veggåpningens innervegg og innover i retning mot veggåpningens akse. I det minste ett av ledningsopptakene er anordnet ved en av disse skilleflater, idet denne skilleflate kan ende i det respektive ledningsopptak eller kan krysse ledningsopptaket.

Den fordel man der oppnår består i at hvert pass-stykke strekker seg radielt frem til veggåpningens innervegg, og altså presses mot innerveggen ved hjelp av spennflensen, slik at aksiale forskyvninger mellom pass-stykkene og innerveggen og dermed også mellom hverandre utelukkes. Hvert enkelt pass-stykke fast-legges direkte mot innerveggen ved hjelp av spennflensen, og holdes fast på en sikker måte også mot store trykkforskjeller. Fordi ledningsopptakene er anordnet ved skilleflatene kan ledningene lett legges inn i ledningsopptakene, idet da pass-stykkene skiftes så langt fra hverandre i skilleflatene, eller spres fra hverandre på en elastisk måte, slik at ledningene kan legges inn radielt utenfra i de respektive ledningsopptak.

Det er mulig ved én skilleflate ikke bare å ha ett ledningsopptak men også flere, som regel da med mindre tverrsnitt.

Det er naturligvis innenfor oppfinnelsens ramme også mulig å

ha skilleflater hvor det overhodet ikke er anordnet noen ledningsopptak. Vanligvis strekker skilleflatene seg inn til veggåpningens akse. Det er imidlertid også mulig å bare la skilleflatene strekke seg inn til en av pass-stykkene omgitt, sentral utsparing. Denne sentrale utsparing kan eventuelt benyttes som ledningsopptak. Dreier det seg særlig om en veggåpning med stort tverrsnitt, så anbefales det å anordne et spennanker i den sentrale utsparing. Spennankeret forbinder to spennflenser som ved pass-stykkenes to aksialsider griper radielt utover

pass-stykkenes utsparingskanter. Pass-stykkene vil i sammen-presset tilstand tette mot spenn-ankeret på samme måte som mot ledningene. Ved hjelp av spennankeret og de to av spenn-ankeret sammentrukkede spennflenser vil pass-stykkene være forbundet direkte aksialt innbyrdes også i veggåpningens sentrale område, slik at derved pass-stykkene gis en meget fordelaktig innbyrdes stabilisering, hvilket er særlig fordelaktig når det foreligger store trykkforskjeller, slik at også de radielt sett indre ender av pass-stykkene ikke kan aksialforskyves i forhold til hverandre under påvirkning av trykkforskjellen. Et lignende stabiliseringsresultat kan man oppnå også uten spennanker og spennflenser. Dette kan opp-

nås ved at samtlige pass-stykker er utformet i ett med hverandre i det sentrale område, idet samtlige skilleflater ender i et respektivt ledningsopptak. Ved en slik utførelse vil pass-stykkene danne en enhetlig pakning. Fra ledningsopptakene og mot den ytre omkretsflate går det slisser som danner de respektive skilleflater. Disse skilleflater vil ved pakningslegemets elastiske deformering kunne spres fra hverandre slik at en led-ning kan innføres i det tilhørende ledningsopptak.

Er veggen en metallvegg, særlig en stålvegg, eksempelvis om-bord i et skip, så dannes i en foretrukken utførelsesform veggåpningens innervegg av mantelen til en pyramide- eller kjeglestumpformet hylse som er satt inn i veggen og eksempelvis er fastsveiset. En i denne sammenheng hensiktsmessig utførelses-form utmerker seg ved at hylsen ved sin i tverrsnitt største hylsekant bærer en mot veggen anliggende befestigelsesflens og rager gjennom veggåpningen og ved at det i befestigelses-flensens fra hylsen vendte side er anordnet spennbolter for spennflensen.

Med en mur- eller betongvegg dannes derimot veggåpningens innervegg fortrinnsvis direkte av i det minste et avsnitt av selve veggåpningen. Hnesiktsmessig er innerveggen ved den kant som befinner seg ved den største tverrsnittsflate forsynt med en ankerring som er lagt inn i veggåpningen og flukter med veggens ytterside. Spennflensen kan forspennes mot denne ankerring, for derved å utøve en pressvirkning på pass-stykkene. Ankerringens innlegging i veggåpningen på en slik måte at den flukter med den ytre veggflate muliggjør at den kan festes i forskalingen før veggen støpes, uten at det for monteringen av gjennomfør-ingen kreves noen forskalingsåpninger. Hensiktsmessig har ankerringen et innvendig gjengeparti i sin innvendige omkretsflate, idet spennflensen passer inn i dette gjengepartier med et tilsvarende yttergjengeparti. Ved å dreie spennflensen i ankerringen kan man da på en enkel måte utøve en pressvirkning på den av pass-stykkene dannede pakning. I en foretrukken utførelsesform har spennflensen en krave hvor yttergjengene er plassert, og pass-stykkene har falslignende utsparinger, slik.

at den inn i utsparingene gripende krave griper ringformet om pass-stykkene. Kravene vil således holde den av pass-stykkene dannede pakning sammen også i den del hvor pass-stykkene ennå rager fritt ut fra veggåpningen.

En meget vesentlig forutsetning for et godt resultat ved betong-vegger er at det foreligger en glatt og lunkerfri innerveggflate i veggåpningen, idet innerveggflaten jo skal danne tetnings-flateanlegg for pass-stykkene i den ferdigmonterte gjennomfør-ing. En for fremstilling av en slik innervegg særlig egnet innretning er ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved at den innbefatter et foringsrør og et dermed løsbart sammenskrubart form-rør som danner den senere innervegg i veggåpningen. Formrøret er utformet med i samsvar med den ønskede innervegg i retning mot foringsrøret konisk avsmalnende yttervegg. Videre er innretningen kjennetegnet ved at den innbefatter en ankerring som sitter på den fra foringsrøret vendte ende av formrøret og løser seg fra formrøret når formrøret skrus løs fra foringsrøret. Slik løsskruing skjer etter at innretningen er støpt inn i betongveggen og betongen har herdet. Ved løsgjøringen frilegges

veggåpningens innervegg. Foringsrøret og ankerringen ut-

gjør således tapte forskalingsdeler som forblir i veggen,

mens formrøret skrus ut for frilegging av veggåpningens innervegg etter at betongen er herdet. Veggåpningens innervegg kan inspiseres slik at man kan fastslå om det foreligger lunkerdannelser eller andre mangler som man eventuelt kan utbedre. Etter at ledningen er ført inn gjennom veggåpningen behøver man deretter bare å sette inn pass-stykkene og presse dem mot veggåpningens innervegg ved hjelp av spennringen, idet spennringen forspennes mot ankerringen. Ved en hensiktsmessig utførelsesform er forøvrig formrøret i tillegg til å være skrudd sammen med foringsrøret også skrudd sammen med ankerringen, idet begge gjenger har samme gjengeretning og samme gjengestigning, slik at formrøret ved utskruingen løsgjøres både fra foringsrøret og fra ankerringen. Dessuten kan for-ingsrøret, sett fra formrørsiden, ha utadrettede fremspring bortenfor gjengene. Disse fremspringene tjener til forankring av foringsrøret i betongveggen. Likeledes kan ankerringen ha fra kanten utragende fremspring som er utformet både for sammenstikking av flere ankerringer ved siden av hverandre såvel som for forankring i veggen. Forøvrig har man den for en slik sammenstikking meget hensiktsmessige mulighet å kunne utforme ankerringens ytre omkrets rettvinklet eller kvadratisk.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene hvor: Figur 1 viser et aksialsnitt gjennom en gjennomføring ifølge

oppfinnelsen, ferdigmontert i en betongvegg,

figur 2 viser et enderiss av gjennomføringen i figur 1, sett

i retning av den i figur 1 inntegnede pil II,

figur 3 viser en innretning for fremstilling av veggåpningens innervegg for en gjennomføring som vist i figur 1,

og figuren er et aksialsnitt som i figur 1,

figur 4 viser en annen utførelsesform av gjennomføringen ifølge oppfinnelsen, særlig egnet for stålvegger, i aksialsnitt

om i . f igur 1, figur 5 viser et aksialsnitt gjennom en annen utførelses-

form av gjennomføringen ifølge oppfinnelsen, likeledes

montert i en betongvegg,

figur 6 viser et perspektivriss av pass-stykkene i gjennomfør-ingen i figur 5, uten ledninger, og figurene 7-12 viser respektive utførelsesformer av pass-stykkene.

På tegningene er for oversiktens skyld bare enkelte eller bare noen ledninger 1 vist. Ledningene 1 går igjennom en veggåpning 2 i en betongvegg 3.1 i figurene 3, 1 og 5, og en stålvegg 3.2

i figur 4. Gjennomføringen selv består av helt eller delvist^ elastiske pass-stykker 4, 4', eksempelvis av neopren, som fyller ut tomrommet i veggåpningen 2. Pass-stykkene 4, 4' er avtettet mot ledningene 1 og mot innerveggen 5 i veggåpningen 2 og selv-følgelig også innbyrdes. Denne avtetning skjer i hovedsaken derved at de med 4 betegnede pass-stykker danner ledningsopptak 120 som iform og størrelse er tilpasset de enkelte ledningstverrsnitt og dermed har mulighet for å legge seg tettende an mot ledningene 1 under en trykkpåvirkning. Dessuten vil pass-stykkene 4, i den grad de når frem til veggen 5, som i figurene 5-12;også legge seg tett avsluttende an mot veggen 5 under påvirkning av tetningstrykket. Man har også som vist i figurene 1, 2 og 4 en mulighet for å anordne egne pass-stykker 4' ved kantsiden, hvilke pass-stykker sørger for avtetning mot veggen 5. I alle tilfeller utøves det nødvendige tetnings-

trykk av en trykkinnretning som på elastisk måte presser pass-stykkene 4, 4<1>inn i veggåpningen 2.

Lysåpningen i veggåpningen 2 avtar fra den ene veggsiden mot

den andre, i de viste snittH:egninger fra venstre mot høyre, og innerveggflåtene i veggåpningene har pyramideaktig eller kjeglestumpaktige forløp. Pass-stykkenes 4, 4' mot veggen 5 anliggende ytre omkretsplater er tilpasset denne utformingen og skråningen av veggflaten. Trykkinnretningen består i hovedsaken av en på den veggsiden hvor det største åpningstverrsnitt er,

langs åpningsomkretsen forløpende spennflens 6 som i det

minste delvist griper over pass-stykkene 4, 4' på deres endesider ifra apningskanten og trykker deft aksialt inn i veggåpningen 2, idet dette skjer når spennflensen trekke-s aksialt i retning mot veggen 3.1 henholdsvis 3.2.

Når det dreier seg om en betongvegg som vist i figurene 1-3

og 5, er veggen 5 direkte dannet av i det minste ett avsnitt av veggåpningen 2. Veggen 5 er ved den kant som går rundt åpningens større tverrsnitt vendt mot en ankerring 7. Denne ankerringen er lagt inn i veggåpningen 2 og flukter med veggens ytterside. Spennflensen 6 kan spennes mot denne ankerringen for utøvelse av pressvinkelen på pass-stykkene 4, 4'. I ut-førelseseksemplene er ankerringen 7 for dette formål forsynt

med et innvendig gjengeparti 8 som spennflensen 6 kan skrus inn

i med sine yttergjenger 9. Spennflensen 6 er forsynt med hull 10 på endeflaten, beregnet for en ikke-vist spenn-nøkkel for dreiing av spennflensen. Yttergjengene 9 er anordnet på en krave 11 på spennflensen 6. For denne krave 11 er det i pass-stykkene 4, 4' anordnet falslignende utsparinger 12, slik at den inn i disse utsparinger 12 gripende krave 11 kan omslutte pass-stykkene 4, 4' ringformet og også holde dem sammen der hvor de aksialt sett rager ut av veggåpningen 2. Dreies spennringen 6 i ankerringen 7 så vil spennringen 6 kunne bringes til å utøve en trykkvirkning mot pass-stykkene 4, 4' slik at disse trykkes aksialt lengre inn i den innsnevrende veggåpning 2. Derved presses pass-stykkene 4, 4' sammen og det oppnås et høyere tetningstrykk mellom pass-stykkene 4,

4', mellom pass-stykkene 4, 4' og ledningene 1 og mellom pass-stykkene 4, 4<1>og veggen 5.

I utførelsene i figurene 5 - 11. fyller pass-stykkene 4 i radiell retning enhetlig gjennomgående sektor- eller sektoravsnitts-formede tverrsnittsdeler av veggåpningen 2. Pass-stykkene har skilleflater 16.1, 16.3 som går ifra den mot veggen 5 anliggende flate 14 og innover i retning mot veggåpningens 2 akse 115.

Ledningsopptakene 110. er anordnet ved disse skilleflater 16.1, 16.3, og skilleflatene kan som vist ved 16.3 ende i de respekti-

ve ledningsopptak 120 eller de kan, som vist ved 16.1, krysse ledningsopptakene 120.Det sistnevnte tilfelle er vist i figur-

ene 5 - 11, mens det sistnevnte tilfellet er vist i figur 12.

Langs en skilleflate 16.1 kan det være anordnet flere av skilleflaten kryssede ledningsopptak 120, se figurene 9 og 11. Tverrsnittene til slike ledningsopptak 120 er da av plassgrun-

ner naturlig nok mindre enn der hvor det forefinnes ett eneste ledningsopptak ved en skilleflate 16.1. Forøvrig kan samtlige skilleflater 16.1 være skilleflater som krysser ledningsopptak-

ene 120, som vist i figur 7, men vanligvis vil det også forefin-

nes skilleflater 16.2 som overhodet ikke er tilordnet noe ledningsopptak 120, se figurene 6 og 8 - 11.

Skilleflatene 16.1., 16.2 kan strekke seg helt inn til aksen

115 i veggåpningen, se figurene 6-9. Det er imidlertid også mulig å la skilleflatene 16.1., 16.2 bare strekke seg frem til en av pass-stykkene 4, omgitt, sentral utsparing 117, som vist i figur 10. Den sentrale utsparing 117 kan eventuelt benyttes som ledningsopptak , hvor skilleflatene 16.1, 16.2 ender. Den sentrale utsparing 117 kan imidlertid også benyttes til plas-sering av et spennanker 119 som tetter mot de indre omkrets-falter 118 på pass-stykkene 4, det vil si de flater som vender mot den sentrale utsparing. Spennankeret forbinder to spennflenser 200 som er anordnet på hver sin endeside av pass-stykkene 4. Spennflensene går radielt utover og griper over pass-stykkenes kanter rundt den sentrale utsparing 117. Derved hindres innbyrdes aksiale forskyvninger av de radielt sett indre ender av de sektorformede pass-stykker 4, noe som gir en særlig fordelaktig stabilisering av pass-stykkene 4 når tverrsnittet i veggåpningen 2, som skal lukkes med pass-stykkene 4 er stort, og eller når trykkforskjellen mellom gjennomføringens to endesider er stor.

Man har også som vist i figur 12 en mulighet for å la samtlige skilleflater 16.3 ende i et ledningsopptak 120, mens pass-stykkene 4 i det sentrale området 10 er utformet som en enhet. Denne enhetlige utførelsen i det sentrale området 210 gir en lignende stabiliserende virkning som det i forbindelse med 11 beskrevne spennanker 119. Materialets elastisitet muliggjør at man ved utførelseseksemplet i figur 12 kan spre skilleflatene 16.3 så langt elastisk fra hverandre for åpning av ledningsopptakene 120 at ledninger 1 kan legges inn i ledningsopptakene 120 utenfra og innover.

Den i figur 3 viste innretning for tilveiebringelse av veggen 5 i en gjennomføring som vist i figurene 1,2 og 5 i en betongvegg 3.1, innbefatter en foringsrør 13, et dermed løsbart sammenskrubart formrør 14 som tjener til utforming av veggen 5, og en ankerring 7 som sitter på den fra foringsrøret 13 vendte formrør-ende og løsner fra formrøret 14 når etter betongveggstøpingen og herdingen av betongen formrøret 14 skrus løs fra foringsrøret 13. Formrøret 14 har en konisk yttervegg i samsvar med den ønskede formen på veggen 5, og formrøret innsnevres således i retning mot foringsrøret 13. Når formrøret 14 skrus løs fra foringsrøret 13 frilegges veggen 5 hvorved den kan inspiseres og eventuelt utbedres slik at den egner seg som en tetningsflate for samvirke med pass-stykkene 4 eller 4'. Formrøret 14 er

«AR

ogsa skrudd sammen med ankerringen 7. Begge gjenger 8,15 -é"r samme gjengeretning og samme gjengestigning, slik at formrøret 14 ved løsskruingen vil løsne samtidig både fra foringsrøret

13 og fra ankerringen 7. Såvel foringsrør som ankerring forblir i betongveggen 3.1. Foringsrøret 13 kan som vist i ut-førelseseksemplet bestå av to teleskoperende deler 13.1, 13.2, som kan limes sammen i en av veggtykkelsen bestemt innbyrdes stilling, slik at innretningens totale lengde, medregnet form-rør 14 og ankerring 7, nøyaktig kan tilsvare den senere vegg-tykkelse og innretningen således kan settes inn nellom de to veggforskalinger 160 uten at det er behov for forskalingsåpninger. De endesidige åpninger i formrøret 14 og i forings-

røret 13 kan midlertidig lukkes med klemdeksler 17, for derved å hindre at betong trenger inn i rørene 13,14. Gjengene 15 på foringsrøret 13 er utformet på den indre del 13.2 av forings-røret 13. På denne delen 13.2 kan det også være anordnet fremspring 18, eksempelvis i form av en krave som muliggjør en forankring av foringsrøret 13 i betongveggen 3.1. Formrøret 14 kan i sin på foringsrøret 13 påskrudde i figur 3 viste stilling være avtettet mot foringsrøret 13 med en pakningsring 19, for derved å hindre at betong trenger inn i gjengene 15 mellom for-ingsrøret og formrøret. Tilsvarende kan det også anordnes en pakning 20 mellom formrøret 14 og ankerringen 7. Også form-røret 14 har forøvrig endeutsparinger 21 for en nøkkel. Som vist i figurene 1-3 kan ankerringen 7 dessuten ha fra kanten og utover utragende fremspring 22. Disse tjener til forankring i veggen 3.1 og kan dessuten være utformet for sammenstikking av flere ankerringer 7 ved siden av hverandre, noe som kan gjøres på en særlig enkel måte når, som vist i figur 2, ankerringens 7 ytre omkrets er rektangulær eller kvadratisk. Figur 2 og figurene 5-12 viser at bortsett fra små kantområder som i figur 2 hører til pass-stykkene 4<1>, står hele lysåpningen i gjennomføringen til rådighet for gjennomføring av ledninger 1, slik at man med gjennomføringen ifølge oppfinnelsen oppnår en optimal stor nytteflate samtidig som gjennomføringen tar liten plass i buggverket. Figur 4 viser et utførelseseksempel av gjennomføringen i en stålvegg 3.2. Veggen 5 dannes her av en pyramide-eller kjeglestumpformet hylse 24 som er innsveiset i veggen 3.2 ved 25. Hylsen 24 har en befestigelsesflens 26 i sin bredeste ende, og som vist går hylsen gjennom veggen 3.2. På den fra hylsen 24 vendte side av befestigelsesflensen 26 er det anordnet spennbolter 27 for spennflensen 6. Spennboltene 27 bærer spenn-muttere 28 som via underlagsskiver 29 trykker mot spennflensen 6 •

Claims (17)

1. Gjennomføring for ledninger (1), så som kabler, rør eller lignende i en veggåpning (2), bestående av helt eller delvist elastiske pass-stykker (4,4J) som fyller ut l rommet i veggåpningen (2) og avtettet mor* ledningene (1) og j mot veggen (5) i veggåpningen (2), idet pass-stykkene (4) danner ledningsopptak (120) som i!, f orm og størrelse er tilpasset de enkelte ledningstverrsnitt, og videre bestående av en trykkinnretning som bevirker en elastisk pressing av pass-stykkene inn i veggåpningen (2), karakterisert ved at veggåpningens (2) lysåpning avtar fra den ene veggsiden mot den andre veggsiden, idet veggflåtene (5) har pyramide- eller kjeglestumpaktig forløp, og ved at trykkinnretningen på den veggside hvor det største åpningstverrsnitt forefinnes har en langs åpningsomkretsen forløpende spennflens (6) som i fra veggåpningens kant delvis <e> t griper over pass-stykkene på disses endeside og trykker pass-stykkene aksialt inn i veggåpningen (2).

2. Gjennomføring ifølge krav 1, karakterisert ved at pass-stykkene (4) i radiell retning som gjennomgående sektor- eller sektoravsnittaktige enheter utfyller veggåpningens (2) tverrsnitt og har fra de mot veggen anliggende flater (114) og innover mot veggåpningens akse (115) forløpende skilleflater (16.1, 16.2, 16.3) og ved at i det minste ett av ledningsopptakene (120) er anordnet ved én av disse skilleflater (16.1, 16.3), idet denne skilleflate kan ende i det respektive ledningsopptak (120) eller skjære ledningsopptaket (120).

3. Gjennomføring ifølge krav 2, karakterisert ved at skilleflatene (16.1, 16.2) strekker seg frem til veggåpningens (2) akse (115).

4. Gjennomføring ifølge krav 2, karakterisert ved at skilleflatene (16.1, 16.2) strekker seg frem til en av pass-stykkene (4) omgitt sentral utsparing (117).

5. Gjennomføring ifølge krav 4, karakterisert ved at det i den sentrale utsparing (117) er anordnet et spennanker (119) som forbinder to spennflenser (200), hvilke spennflenser på pass-stykkenes (4) to aksiale ender griper radielt utover disse ved de pass-stykk-kanter som omgir den sentrale utsparing (117).

6. Gjennomføring ifølge krav 2, karakterisert ved at samtlige skilleflater (16.3) ender i et respektivt ledningsopptak (120), og ved at pass-stykkene (4) er utformet i ett med hverandre i det sentrale område (210) mellom disse ledningsopptak (120).

7. Gjennomføring ifølge krav 1, karakterisert ved at ved en metall- særlig en stålvegg (2) dannes veggåpningens vegg (5) av mantelen til en pyramide-eller kjeglestumpformet hylse (24) som er innsatt i veggen (3.2).

8. Gjennomføring ifølge krav 7, karakterisert ved at hylsen (24) ved sin i tverrsnitt større hylsekant har en mot veggen (3.2) anliggende befestigelsesflens (26) og rager gjennom veggen (3.2), og ved at det på den fra hylsen vendte side av befestigelsesflensen (26) er anordnet spennbolter (27) for spennflensen (6).

9. Gjennomføring ifølge krav 1, karakterisert ved at ved en mur eller betongvegg (3.1) dannes veggåpningens vegg (5) direkte av i det minste et avsnitt av selve veggåpningen (2).

10. Gjennomføring ifølge krav 9, karakteris ert ved at veggåpningens vegg (5) ved den kant som befinner seg ved det større tverrsnitt er vendt mot en ankerring (7) som er lagt inn i veggåpningen (2) i flukt med veggflaten, idet spennflensen (6) kan spennes mot ankerringen (7) for derved å presse mot pass-stykkene (4, 4').

11. Gjennomføring ifølge krav 10, karakterisert ved at ankerringen (7) ved sin indre omkretsflate har et innergjengeparti (8) hvori spennflensen (6) passer inn med et utvendig gjengeparti (9).

12. Gjennomføring ifølge krav 11, karakteris ert ved at spennflensen (6) har en krave (11) med yttergjengepartiet (9), idet pass-stykkene (4,4') har falslignende utsparinger (12) for kraven, slik at den inn i disse utsparinger (12) gripende krave (11) kan gripe ringformet om pass-stykkene (4,4').

13. Innretning for fremstilling av en vegg (5) i en gjennomføring i en betongvegg (3.1) ifølge krav 1, karakterisert ved et foringsrør (13), et dermed løsbart sammenskrudd formrør (14) som danner den senere vegg (59) hvilket formrør (14) utført med en i samsvar med den ønskede utforming av veggen (5) i retning mot foringsrøret (13) sammenløpende yttervegg, og ved ankerringen (7), hvilken ankerring sitter på den fra foringsrøret (13) vendte ende av formrøret (14) og løser seg fra formrøret (14) når formrøret etter at innretningen er støpt inn i betongveggen (3.1) og betongen har herdet, skrus løs fra foringsrøret (13), for derved å frilegge åpningens vegg (5). r

14. Innretning ifølge krav 13, karakterisert ved at formrøret (14) i tillegg til å være skrudd sammen med foringsrøret (13) også er skrudd sammen med ankerringen (7), idet begge gjenger (8, 15) har samme gjengeretning og samme gjengestigning^ .

15. Innretning ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at foringsrøret (13), sett ifra formrøret (14), på bortsiden av skrueforbindelsen mellom disse to rør har utoverrettede fremspring (18) for forankring av forings-røret (13) i betongveggen (3.1). Innretning ifølge et av kravene (13-15), henholdsvis gjennomføring ifølge et av kravene 10 eller 11, karakterisert ved at ankerringens (7) har fra kantsiden utragende fremspring (22) som er utformet for forankring i veggen (3.1) og/eller for sammenstikking av flere ankerringer ved siden av hverandre.

16. Innretning ifølge et av kravene 13-15,henholdsvis ét av kravene 10 eller 11, karakterisert ved at ankerringen (7) har på kantsiden utragende fremspring (22) som er utformet for sammenstikking av flere ankerringer ved siden av hverandre og for forankring i veggen (3.1).

17. Innretning eller gjennomføring ifølge krav 16, karakterisert ved at ankerringens (7) ytre omkrets er rettvinklet eller kvadratisk.