NO341490B1 - Et skap og fremgangsmåte for fremstilling av et skap - Google Patents

Abstract

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et skap for installasjon av koblinger, ventiler og rør og har som formål å gi et rimelig skap som er lett å montere riktig, men først og fremst gi et komplett system som skal hindre fremtidig vannskade for byggherre.

Description

Et skap og fremgangsmåte for fremstilling av et skap

Den foreiiggende oppfinnelse vedrører et skap i plastmateriale eiter metall som definert i det etterfølgende krav 1 . Skapet skai kunne benyttes til å montere utstyr som igjen monteres tii rør eiier iedninger, spesielt for fordeling av varmt eiter kaldt vann i en bygning. Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for å produsere en underdel tii skapet.

Kjent teknikk

Patent DE 102010 001 089 Ai er et skap støpt i skumplast og kan følgelig ikke være vanntett. Den har ingen tette gjennomføringer for vannrør med varerør utvendig og kan ikke føre eventuelt røriekkasje til sluk, Det har ingen montering av rør mot bunn,

CH 640 290 A5 vedrører et skap i følge dagens teknikk i ståi med hui! for gjennomføring av rør og med egne tettedeler i gummi, fortetting rundt metaiirør etc. Patentet omhandler ventiler etc.

DE 9410 742 U1 er laget av plater som er knekket og borret, og omhandler først og fremst skap med forskjellig dybde og mulighet for spelling av ventilene, samt løse rammer.

NO 314 269, som tilsvarer norsk patentsøknad 20000037, viser et skap med huii for innsettelse av tetningsstykker i gummi og doble sidevegger i skap for å gjøre skapet tett.

Formålet ved oppfinnelsen

Formålet med innovasjonen er å konstruere et skap som er enkelt å produsere, med få deler, men på en måte som gjør det mulig a få innbakt flest mulig løsninger i samme operasjon. Skapet skal kunne produseres i metall med dyptrykkspressing , eller vakuumforming av for eksempel 4 mm ABS plastplater, elter sprøytestøpt i plast. Det enkelte skap skal inneholde nok plass for å føre et individuelt rør frem tii hvert tappested i huset, og med kun en kobling utenfor skapet for hvert rør.

Skapet skal hindre kaidt vann 1 å få en temperatur høyere enn 23°C, hvor grensen gir for legionellabakterier. Skapet skai benytte materiaier som signaler går gjennom, for feiere tii magnetventiler etc, Skapet skai ikke ruste og skape vannskader ved kondens og små iekkasjer. Skapet skal gi sluttbruker et rimeligere produkt, men gi trygghet mot vannskader. Det ska! også gi montøren et bedre og enkiere skap å montere.

Skapet skal også gi støperen av gulvet mulighet for å føre det enkelte rør frem til det enkelte tappested og muligheten til å støpe det enkelte rørtast nøyaktig på riktig sted. Dette gir montøren en enkiere jobb ved senere oppføring av rør i skap. Skapet skal også gi snekkeren mulighet for riktig plassering av det enkelte rør, der disse føres i vegg fra annen etasje for enkel montasje i skap av montøren. Skapet skal redusere muligheten for vannskade ved hvert enkelt tappested. Formålet med oppfinnelsen er å forenkle monteringen og å gi byggherren et hjem uten vannskader i fremtiden.

Disse og andre formål oppnås ved et skap for montering av vannrørkøblinger. der et antall vannrør er innrettet til å føres inn i skapet, idet skapet omfatter en skrogdel som er innrettet til å monteres i en vegg, kjennetegnet ved at skapet videre omfatter en underdel med gjennomføringsåpninger for rør, idet åpningene er anordnet i hylser som strekker seg inn i skapet, at hylsene er Innrettet til å tette utvendig mot rørene, at underdeien omfatter minst én utiøpsåpning for lekkasjevann, og at underdelen er en separat del med kanter som rager inn i skapet.

Fortrinnsvis er hylsene koniske og har en skarp kant ved sin frie ende, idet den skarpe kanten er innrettet til å gripe inn i en rille på et ytre rør i et rør-i-rør system.

Som en ytterligere foranstaltning kan en o-ring være anordnet mellom røret og hylsen.

Fordelaktig er o~ringen er anordnet i en rille på et ytre rør i et rør-i-rør system.

En enkel montering får man dersom skapets bakvegg er utformet med fester som utgjør halvparten av en klammer, for montering av utstyr i skapet, slik som samiestokker for vannfordeling.

For å gjøre det lett å sette på et lokk med god tetning mot sprutlekkasje, har skapet et forsenket parti langs tre sider, hvilket forsenket parti er innrettet til å motta kanter på lokket, hvilke kanter rager vinkelrett utfra lokkets hovedpian, og at lokket har en ytterligere kant som er i samme plan som eller parallell til lokkets hovedpian, hvilken ytterligere kant er innrettet til å plasseres på innsiden av underdelen.

Skapet er fordelaktig laget av et plastmateriale, som fortrinnsvis er vakuumstøpt. Dette gir en rustfri, holdbar og lett løsning.

Underdelen vil ifølge et annet aspekt av oppfinnelsen fremstilles ved at en form utstyres med et antall tapper som definerer vulster på underdelen og en plastpiate varmes og deretter suges ned i formen. Derved dannes det vulster som rager opp fra plastplaten. Samtidig kan underdelens oppad ragende kanter utformes.

Toppen på vuistene kan hensiktsmessig freses eller på annen måte kuttes av etterat plasten er blitt kald, for å danne hylser med åpninger og en skarp kant ved hylsens frie ende. Denne skarpe kanten kan fastholde et ytre rør i et rør-irør system ved å komme i inngrep med en rille på røret,

Figurer

Figur 1 til figur 7 illustrerer fremstillingen av et skap i følge oppfinnelsen trinn for trinn.

Figur 1 viser en plate i metall som er dyptrukket eller en plastplate som er oppvarmet og vakuumformet. eller sprøyfestøpt i plast.

Figur 2 viser en plate i tilsvarende materialer som figur 1. Ferdig utformet i en operasjon.

Figur 3 viser snitt av rørgjennomføringer,

Figur 4 viser ferdig utformet overdei av skap.

Figur 5 viser ferdig skap ved hjelp av skap 1 , underdel 2 og overdei 3 iimt sammen.

Figur 6 viser dør iaget på samme måte som 1 -2-3,

Figur 7 viser snitt av limt skap av delene 1-2-3 og 4.

Figur 8 viser eksempel på et kaldtvannsskap med ventiler, samiestokker, rør etc.

Figur 9 viser et lukket skap.

Figur 10 viser maier for å fette arbeidet for montør.

Detaljert beskrivelse av utførefseseksem pel

Figur 1 viser skrogdelen 1 til et skap ifølge oppfinnelsen.

Skrogdeien omfatteren ramme 31 og en bakvegg 32. Mellom rammen 31 og bakveggen 32 strekker det seg sidevegger 33, 34, 35, 36. Bakveggen 32 har noe mindre bredde og høyde enn rammens 31 yttermål

i to av sideveggene 35, 36 er det utformet store åpninger 5, 7.

Den kan være Saget av en metailplate som er dyptrukket med f.eks. ca. 1ºC slipp i formen slik at platens ytterkanter danner en ramme 31 fortetting mot veggmembran eller fliser (ikke vist). Skrogdeien 1 er innrettet tii å plasseres i en åpning i veggen som har en større bredde og høyde enn sideveggenes 33. 34.

35, 36 tilsvarende dimensjoner. Åpningen har imidlertid mindre dimensjoner enn rammen 31, slik at rammen 31 dekker åpningens kant

Siden skapet rager inn i veggen så tar skapet tar ingen plass i rommet. Etter utstansing av åpningene 5, 7, gjenstår det en cmramming 6 rundt åpningene 5, 7, Denne omrammingen 6 gir bæring og liming av h.h. v. en underdel 2 og en overdel 3 (se figur 2 og 4).

Bakveggen 32 har vorter 8 for korrekt plassering og feste av samiestokker for vannrør og tilhørende ventiler (se figur 8). Vortene S danner den ene halvdelen av klammer for fastmontering av samlestokkene. I det viste eksempelet er kun fire halve klammer er nødvendig for montasjen.

Like innenfor rammen 31 er det utformet en spalte 19 på tre sider. Betydningen av denne skal forklares nærmere nedenfor,

Skrogdeien er fortrinnsvis fremstilt i plast ved vakuumstøping.

Figur 2 viser en underdel 2. Denne er formet i en form (ikke vist) som har påskrudde konetapper. Disse tappene kan skiftes ut for ønsket diameter for å feste rør 13 (se figur 3) med ønsket diameter. Bunndelen 2 kan vakuumtrekkes ved at en piastplate etter oppvarming blir sugd ned og inn i en form og danner sidevegger og kone vulster 10. Deretter freses toppene av vulstene 10 for å oppnå åpning og riktig innvendig diameter av vuistene. Vulstene får da form av hyfser.

Figur 3 viser et snitt gjennom underdelen 2 etter at den er montert inn 1 skrogdelen 1. Underdelen festes fortrinnsvis ved liming, men kan også festes ved sveising, nagling eller ved skruer.

Etter at vufstene 10 er frest ned. siik at det dannes kone hull får disse en skarp kant 11 øverst Denne kanten 11 tar imot og fastholder det utvendige riiiete røret 13 når dette dyttes inn fra utsiden av skapet På grunn av den skarpe kanten oppnås god tetning mellom kanten 11 og røret 13. Derved vil eventuell lekkasje i det innvendige røret 12 tylle røret 13 i mellomrommet 14 mellom det indre røret 12 og det ytre røret 13. Lekkasjevannet strømmer derved inn i skapet og ned i underdelen 2. Her vil det renne ut gjennom et avløp 15, som er dannet av en vuist som strekker seg motsatt vei av de øvrige vulstene 10. Et rør (ikke vist) kan være koblet til denne vulsten, for å lede vannet til at avløp. For ytterligere sikkerhet for tetthet mellom det ytre røret 13 og vulsten 10, kan man anordne en o-ring 10b i en rille på røret 13 som tetter mot det kone hullet i vulsten 10.

En gummihatt 18 eller annet tetningselement blir benyttet for å tette vulsten 10 hvis ikke det er koblet til et rør 12, 13 i dette hullet. Montøren trer røret 13 gjennom et kont hull i vulsten 10 til det rager over kanten 11 , kapper røret 13 et lite stykke over kanten 11 og fører deretter røret 12 inn til anslutning med den aktuelle samlestokken i skapet og klemmer på konvensjonell måte på en hylse med tang. Demontering skjer ved for hånd å skru av mutter på anslutningen til samlestokken og klemmer sammen rør 12 og drar ut røret gjennom kont hull 10,

Figur 4 viser toppdelen 3 som skal limes eller på annen måte festes mot åpningen 7 i toppen av skrogdelen. Hullene i toppdelen 3 er utformet på samme måte som for bunndelen 2. Her føres på samme måte de rørene inn som skai strekke seg til etasjen eller etasjene over skapet.

Figur 5 viser skapet 1 med bunn del 2 og toppdel 3 limt fast i åpningene 5 og 7 i skrogdelen 1. Både bunndelen 2 og toppdelen 3 er formet som et trau. For bunndelen 2 medfører dette at den kan samle opp lekkasjevann for å føre dette til avløpet 15. Sideveggene i trauet gjør for begge delene at det bitren god limflate mot skrogdelen 1.

Når bunndelen 2 og toppdelen 3 er limt fast i skrogdelen 1 , er denne klar for å monteres i veggen, og så snart denne er montert i veggen er det klart for å montere samlestokker og rør.

Figur 6 viser et løst Sokk 4 for skrogdelen. Lokket 4 har kanter 18 på tre sider som står vinkelrett på lokkets utstrekning. På den fjerde siden, som skal vende ned, rager det ut en kant 17 i samme plan som lokkets utstrekning.

Figur 7 viser lokket 4 som er blitt ført inn med kanten 17 på innsiden av bunndelen 2, lokkets tre øvrige kanter 18 styres inn i skapets spalte 19. Derved vil sprutlekkasje på innsiden av skapet ledes ned mot bunndelen 2. Lokket 4 låses til toppdelen 3 ved hjelp av f.eks, en skrue (se figur 6).

Figur 8 viser et ferdig montert kaidfvannsskap med hele elleve uttak av rør som føres ned i gulvet, fram til samtlige tappesteder inkludert vannvarmere og brannslange. Skapet inneholder en hovedstoppekran 19a med filter og med innebygget trykkreduksjonsventil for eksempel 3,5 bar.

Det kan være montert en magnetventil 21 som via følere gir melding via signaier, og ved lekkasje stenger ventilen for alt vann. Det kan være anordnet en lekkasjeføler i bunndelen 2 (ikke vist) for å stoppe vannet og derved spare at store vannmengder føres rett til sluk ved eventuell vannlekkasje. Videre er vist en vannmåler 22 som kan avleses via mobilnett av vannverket.

En ventil 23 er en stoppekran/tilbakeslagsventil for å hindre at forurenset vann renner tilbake til eksternt nett.

Hver samlestokk har ire røruttak og en stoppekran 24 for hvert rørutiak.

Ved en eventuell vannlekkasje på et tappested kan stoppekranen 24 stenges for dette røret, mens øvrige uttak fungerer som før. Dette gir minimalt bortfall av vann før Installatør kommer for å ordne lekkasjen -

Figur 9 viser et komplett skap for innbygging i vegg. Med skapet ifølge den foreliggende oppfinnelse kan man ha et dedikert skap for kaldt vann som gir plass for ett rør per tappested og i og med at kafdvannsrørene ikke oppvarmes av varmtvannsrør i samme skapet, vil kald vannet normalt holde seg under 23<º>C. Derved hindres legionella og annen bakterievekst

Videre er det mulig å ha et tilsvarende skap for varmtvann med ett rør per tappested og med føler for vannlekkasje i varmtvannsskap i tillegg til uttak 15 mot sluk for å hindre vannskade.

Figur 10 viser en komplette maier 25 for snekker/montør for montasje mellom stender I vegg c/c 800 mm. Dermed har hvert rør som føres gjennom hull korrekt posisjon for senere montasje av skap. Malen 25 plasseres cirka 50Gmm over fremtidig topp av skapet. Malen 28 benyttes av støperen/installatøren som fester malen på nøyaktig riktig sted mellom fremtidige 2 stendere for delevegg c/c 600 mm.

Denne enkle løsningen sparer murer/installatør for i åte av ti tilfeller å måtte hogge opp gulv for å få rørene på plass i skapet. Sjansen for hull i det ytre røret 13 biir stor og hele poenget med å føre iekkasje til sluk er forsvunnet når gulvrørene må hogges opp for riktig plassering.