NO162022B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive cefemderivater. - Google Patents

Description

Forbindelsesanordning for elektroniske miniatyrkretser.

Foreliggende oppfinnelse angår en forbindelsesanordning

for innbyrdes forbindelse mellom valgte blant et antall i innbyr-

des avstand anordnede ledere tilhørende en kretsanordning som be-

finner seg i et isolerende hus, og omfattende minst In ledende kam som strekker seg i enderetningen og har en i samme retning anord-

net plan strimmel, ut fra hvilken der rager tenner som hver er tilordnet én av nevnte ledere, og holdeinnretninger som tjener til å

holde lederne og tennene i elektrisk og mekanisk forbindelse med hinannen.

Tendensen innen den elektroniske industri er å oppnå en

stadig mer utbredt anvendelse av miniatyrkretser. I denne forbind-

else er der blitt utviklet miniatyrforbindelsesanordninger, fler-

lags trykte kretsplater og mikrokretser som også er kjent som integrerte kretser. Oppfinnelsen angår særlig en forbindelsesanord-

ning for elektroniske miniatyrkretser.

Kretser av denne art har komplette kretser i miniatyr-målestokk og ledninger som er ført ut til den ene eller flere si-

der av en plate. I denne forbindelse vises til en artikkel "Micro-electronic Data Chart" i tidsskriftet "Electronic Design", 28. sep-tember 1964. Et av de problemer som er forbundet med elektroniske miniatytkretser er å tilveiebringe innbyrdes forbindelse mellom en gruppe av individuelle kretser. Når sådanne kretser engang er blitt forbundet, foreligger det ytterligere problem å montere og tilslutte kretsene når de skal innarbeides i det endelige elektroniske produkt. Det mest alminnelige når det gjelder å kombinere et antall elektroniske miniatyrkretser er å anvende en kretsplate med et antall påtrykte lag. De enkelte kretsers tilkoblinbsled-ninger blir individuelt loddet eller sveiset for forbindelse med de trykte kretser. Denne fremgangsmåte er imidlertid megettids-krevende, og dertil kommer at der foreligger fare for brekasje,

da kretsene og deres ledninger ligger fritt tilgjengelig utenpå

den trykte plate. Når det gjelder å tilveiebringe innbyrdes forbindelser, foreligger det problem at de trykte kretsplater krever forholdsvis stor plass.

Det særegne ved oppfinnelsen fremgår av de etterfølgende krav. Ved hjelp av oppfinnelsen oppnås en betydelig besparelse av plass, fremstillingsomkostninger og tid sammenlignet med de tid-ligere anvendte anordninger av foreliggende art.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, på hvilke fig. 1 viser i perspektiv elementene i hen-

hold til oppfinnelsen, fig. 2 viser anordningen med forskjellige tilhørende elementer trukket fra hverandre, fig. 3 er et oppriss, delvis i snitt etter linjen 3 - 3 på fig. 5, fig. 4 og 5 viser snitt etter linjen 4-4 hhv. 5 -5 på fig. 3, og fig. 6 viser et riss sett i retning av pilene 6 - 6 på fig. 5} fig. 7 viser en detalj, fig. 8 viser et forstørret tverrsnitt etter, linjen 8-8

på fig. 7, fig. 9 viser en alternativ utførelse, fig. 10 viser en ytterligere utførelse, fig. 11 viser i perspektiv en detalj, fig.

12 viser en såkalt kam med tennene vendt 90° og fig. 13 viser skje-matisk oppfinnelsens anvendelse i forbindelse med tyve elektronis-

ke miniatyrkretser.

Forbindelsesanordningen 20 på fig. 1 omfatter et antall elektriske kontakter 22 (fig. 2), isolerende hylser 24 for disse kontakter, en beholder 26 som er bestemt til å oppta elektroniske miniatyrkretser, et antall stablede, innbyrdes isolerte, ledende kammer 2 8 og holdekammer 30. Anordningen ifølge oppfinnelsen skal anvendes i forbindelse med elektroniske miniatyrkretser 32.

Beholderen 26 utgjøres av langsgående vertikale vegger 34 og på tvers forløpende vertikale vegger 36. Et par parallelle fordypninger 3 8 strekker seg langs hele beholderens 2 6 lengde og omfatter horisontale bunner 40. Beholderne er adskilt ved en på langs forløpende vegg 42. Hver av veggene 34 omfatter et antall vertikalt adskilte ribber 44 som er rettet inn i fordypningene 38. Veggen 42 har tilsvarende ribber 46 som er rettet mot ribbene 44 således at ribbene 44 og 46 begrenser et antall vertikale slisser. Fordypningenes bunn 48 er kraftig dimensjonert og omfatter fire

på langs forløpende fordypninger 50 som hver omfatter minst ett spor 52 (fig. 2) i den ene sidevegg. Mellom fordypningene 38 og 50 er der anordnet en åpning 54 (fig. 2). Som det fremgår av fig. 1 er åpningene 54 dannet mellom tilstøtende par av ribber 44 og 46.

Beholderen 2 6 er støpt i ett av isolerende materiale, såsom en egnet plast eller keramikk. Av plaster egner seg særlig termoherdende sådanne, såsom fenolharpiks (bakelite) polysulfon-harpiks eller epoksyharpiks. De innbyrdes isolerte, ledende kammer 28 er fremstilt av et antall innbyrdes forbundne kamlignende ledere, og en første utførelse av en sådan leder er vist på fig. 9 cg betegnet med 56. Denne omfatter to parallelle langsgående strimler 58 som er fysisk og elektrisk forbundet over tverrpartier 60. Hver strimmel 58 omfatter ethundreogførti adskilte tenner 62 som rager ut til hver sin side. Disse tenner er gruppert i fire like sett, hvert på 3 5 tenner. Lederen 56 er fremstilt av et meget tynt blikkmateriale, tykkelse ca. 0,1 mm. Et hvilket som helst elektrisk ledende materiale kan anvendes, såsom covar, nikkel, kobber, kobber med nikkelovertrekk eller lignende.

En annen utførelse av den ledende kam er vist på fig. 10 og betegnet med 64. Denne omfatter to parallelle strimler 66 som hver har 140 utragende tenner 68. Kammen 64 avviker fra kammen 56 i to henseender. Den ene av disse er at der ikke fins noen forbindelse mellom strimlene 66 og den annen at hver strimmel 66 er utformet med to langsgående slisser 70, hvilke letter oppdelingen av strimlene som forklart nedenfor. Kammen 64 er også fremstilt av et blikkmateriale av tykkelse 0,1 mm.

De ledende Kammer anvendes til elektrisk forDindeise med tråder 7 2 (fig. 1) som rager ut av elektroniske miniatyrkretser 32. For hver av disse ledninger er der anordnet en tann 62. Da kammen 56 er elektrisk ledende, vil hver av vedkommende elektroniske krets' ledninger få kontakt med en tann 62 og gjennom denne med de øvrige tenner 62 på samme kam. Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe elektrisk forbindelse mellom flere elektroniske miniatyrkretser over de nevnte kammer.

Ved en anvendelse av kammene vises de elektroniske kretser på en tegning. Et antall kammer 56 angis på samme tegning med hver av sine ethundreogførti tenner vist. På fig. 2 er vist syv sådanne kammer. På grunnlag av en sådan tegning er det en enkel sak å få angitt hvilke forbindelser som skal foretas mellom de enkelte elektroniske kretser. De tenner på en kam som ikke anvendes, brekkes eller kuttes av og denne fjernelse av tenner som ikke skal brukes, kan lett foretas på forhånd med et stanseverktøy eller et annet egnet verktøy. En komplett kam 56 anbringes i verk-tøyet og fjernelsen av overflødige tenner foretas med et stanse-verktøy, fortrinnsvis i In operasjon.

Forbindelsene mellom de ledninger som skal kobles med hverandre foregår ved hjelp av en eneste kam, og når flere ledninger tilhørende en elektronisk krets skal forbindes med en annen krets, anvendes en ytterligere kam.

Etter at samtlige tenner som ikke skal anvendes, er blitt fjernet og de resterende tenner befinner seg i riktig stilling, anbringes kammene i stabler. Et eksempel på en 6ådan stab-ling er vist på fig. 11. Her er de tenner som ikke skal brukes, fjernet. Mellom hver enkelt kams midtparti 58 er der anordnet elektrisk isolerende lag 74. Disse lag som kan være i båndform, er meget tynne og utført av plast med bindemiddel på begge sider. Fortrinnsvis anvendes bånd av polyester såsom Mylar? Båndtykkel-sen kan være halvparten av kamtykkelsen, altså 0,05 mm. Ifølge fig. 11 og 12 rager båndene 74 ut over de gjenværende tannstumper 76.

Etter at de enkelte kammers overflødige tenner er blitt fjernet og kammene anordnet i stabler, blir de gjenværende tenner

brettet opp. Der foreligger ingen fare for at en nedre tann 62 skal komme i kontakt med en øvre strimmel 58, da isolasjonsbåndet 7h rager ut over endene av tannstumpene 76.

På fig. 1 er vist en kamstabel 28, hvis tenner er brettet 90° i forhold til de enkelte tenners strimler. De tenner som trer ut i forskjellig høyde i stabelen er bøyd således at de lig- ' ger i to plan. Begge utførelser av kammer 56 eller 64 kan anvendes. Ved utførelsen ifølge fig. 1 er kammene av den art som er vist på fig. 10 og betegnet med 64, men det er innlysende at også den type som er vist på fig. 9 kan anvendes. Stablen av innbyrdes isolerte kammer innføres i beholderen 26 med tennene, 68 liggende i hvert sitt av mellomrommene mellom ribbene 44. Stablen bringes til hvile mot bunnen 40.

De integrerte kretser som skal anordnes i beholderen 26 og forbindes med kammene 28, forberedes for innføringen ved at de utragende ledninger 7 2 bøyes som vist på fig. 1. Derpå føres kretsene inn på plass i beholderen med hver ledning 7 2 således tildannet at den befinner seg i et av mellomrommene mellom ribbene 44 eller 46.

Ifølge fig. 1 ligger de enkelte tenners 68 ender i ett og samme horisontalplan, men i virkeligheten vil de ligge noa for-skutt i forhold til horisontalen. Enden av noen av tennene vii ligge noe lavere enn enden av andre tenner, alt etter den vertikale orientering av vedkommende strimmel 66 som tennene rager ut fra. Denne høydeforskjell vil imidlertid være ytterst liten og bare avhengig av tykkelsen av isolasjonsstrimmelen og kamstriml-ene. Da en kam med isolasjon bare har en tykkelse på 0,15 mm vil høydeforskjellen være meget liten. Som det fremgår av fig. 2 rager ledningene 72 fra de elektroniske miniatyrkretser ut fra mid-ten av legemet 80. Dette legeme vil sammen med isolasjonsbåndet 74 danne den nødvendige isolasjon mellom kretsene og kammene.

Den enkelte elektriske kontakt mellom kretsene og kammene etable-res over de enkelte tenner.

Etter at alle de elektroniske miniatyrkretser er blitt innført i beholderen 26, fastholdes de i stilling ved hjelp av en sperrekam 30 som virker som et holdeklammer. Som vist på fig. 8 omfatter holdekammen 30 et midtparti 8 2 og et antall jevnt fordel-te tenner 84 som stikker ut fra begge sider av midtpartiet. Avstanden mellom to og to tenner 84 er den samme som avstanden mellom to og to ribber 44 henholdsvis 46, men gapet mellom to og to tenner er noe mindre enn mellom to og to ribber. Kammens 30 bredde er således valgt at tennene vil komme i kontakt med veggene 34 og 42 når de er skjøvet inn i sporene mellom ribbene 44, 46. Som det fremgår av fig. 8 er det skinneformede midtparti 82 massivt og hver finger 84 har en avlang åpning 86. Kammen er fremstilt av en halvstiv plast, såsom polyethylen eller polypropylen. Plastmaterialet kan utsettes for en bestråling for å øke dets tem-peraturstabilitet. To sådanne kammer 30 anbringes i hver sin av beholderens 2 6 fordypning 38. Når kammene 30 innføres i beholderen 26 vil deres tanntopper ligge an mot veggene 34 og 42 og holde tennene 68 og trådene 72 på plass elastisk ettergivende (fig. 5) .' Som forklart nedenfor kan også en kontakt 2 2 anordnes i et spor mellom to og to ribber 44 henholdsvis 46. Som det fremgår av fig. 5 har tennene 84 i dette tilfelle tilstrekkelig elastisk ettergivenhet til å bøye utover når de trykker mot vedkommende tann. Denne deformering bidrar til å holde kammen 30 på plass uten at man behøver å treffe ytterligere forholdsregler.

Etter at en stabel 28 av kammer, elektroniske miniatyrkretser 32 og holdekammer 30 er blitt ført på plass, vil alle innbyrdes forbindelser mellom miniatyrkretsene være tilveiebragt. Det siste trinn ved sammensetningen av anordningen består i å sørge for ytre forbindelser til de elektroniske miniatyrkretser. En måte på hvilken dette kan gjøres er å forbinde vedkommende fin-gre 68 med ytre ledninger. En sådan forbindelse er vist på fig. 2 og 5. Et antall kontakter 22 festes til isolerende striper 24 (fig, 1 og 2). Kontaktene 22 omfatter en hals 88, et hode 90 og et sylindrisk haleparti 92. Hodet er delt på tvers og omfatter to innbyrdes adskilte ben 94 som begrenser et spor 96. Halsen 88 har to partier 98 og 100 med kvadratisk tverrsnitt. Halepartiet 92 føres inn gjennom en åttekantet åpning 102 i stripen 24 (fig. 6) , inntil det kvadratiske parti 100 befinner seg innenfor en av de kvadratiske åpninger 104 i stripen. I denne stilling vil det parti 106 av hodet som støter til halsen 98., ligge an mot åpning-ens 102 bunn 108 (fig. 5). Deretter vris halepartiet 92 og det kvadratiske parti 100 en vinkel på 45° inntil det kvadratiske par-tis kanter hviler mot den tverrvegg som støter til det kvadratiske hull 104. Det kvadratiske parti 100 hindrer at kontakten 22 kan trekkes ut av stripen. På tilsvarende "måte hindrer overgangen 106 kontakten i å bli skjøvet videre gjennom stripen 24.

Ved den viste utførelse vil kontakthodet 90 bli bragt i inngrep med et identisk utformet kontakthode når kontakten 22 skal forbindes med en utenforliggende krets. De to kontakthoder 90 vil da være orientert dreid innbyrdes 90°.

Kontaktene 2 2 anvendes bare på de steder hvor der skal foretas forbindelser til ytre kretser. Stripene 24 har en åpning 102, 104 for hvert spor mellom to og to ribber 44, 46. Hver åpning 104 ligger i flukt med hver åpning 54 i beholderens 36 bunn 40. På de steder hvor det er nødvendig innføres en kontakt 22 i stripen 24 som på sin side innføres <p>g fastholdes i beholderen 26 i slissformede fordypninger 50 på baksiden av beholderens bunn 40. De innførte kontakter 22 vil derunder bli ført gjennom bunnen til fysisk kontakt med en tann 68 (fig. 5). For å sikre riktig inn-føring av stripene 24 i de respektive fordypninger 50, har stripene siderettede rxbber 110 (fig. 2) som passer inn i tilsvarende formede spor 52 i fordypningenes 50 ene sidevegg. Stripen 24 kan fastholdes i fordypningen 50 ved friksjon alene, men hvis forbind-elsen skal være permanent kan stripen fastholdes ved hjelp av et bindemiddel.

Utførelsen på tegningen er for tydelighets skyld vist i stor målestokk. I virkeligheten er forbindelsesanordningens enkelte elementer samt de elektroniske miniatyrkretser ytterst små, således at et stort antall kretser kan anordnes i beholderen 26. Fig. 13 viser tyve elektroniske miniatyrkretser 32 i beholderen 26, men antallet vil først og fremst avhenge av behovet.

Anordningen ifølge oppfinnelsen kan både anvendes for prøving av et antall elektroniske miniatyrkretser og for endelig montasje av samme og innbyrdes forbindelser mellom dem. Hvis det bare er aktuelt å anvende anordningen ved prøving kan den settes sammen som vist og stripene 24 fastholdes i bunnen av beholderen 26 ved friksjon. Hvis anordningen imidlertid skal anvendes til å

tilveiebringe permanente forbindelser, legges stripene 24 fast i

sine respektive åpninger, Ennvidere kan tennene 68 forbindes permanent med kretsenes ledere 7 2 ved lodding eller sveising. På

samme måte kan kontaktene 22 holdes på plass ved lodding eller sveising. Da lederne 72, tennene 68 og kontaktene 22 stikker ut av beholderens 26 åpning, se fig.' 5, er det også mulig å foreta de enkelte forbindelser ved dypp-lodding. Det er klart at stiftkon-taktene 2 2 kan være utført på en hvilken som helst annen egnet

måte. Ribbenes 4-4 og 46 sidekanter kan være skrånet eller avfaset for å lette montasjen av de forskjellige elementer.

Ribbene 44 og 46 kan ha en innbyrdes senteravstand på

ca, 1,3 mm, idet i det vesentlige alle de anvendte elektroniske miniatyrkretser har sine forbindelsesledere laget med samme inn-

byrdes avstand, men det er innlysende at hvilken som helst annen avstand kan anvendes når forholdene tilsier det.

Med hensyn til den ene eller annen type av kammer som

vist på fig. 9 og 10 og betegnet med henholdsvis 56 og 64, kan disse brukes etter.ønske. Et trekk ved førstnevnte kam er at de to strimler 58 er innbyrdes forbundet, således at der automatisk oppnås en innbyrdes forbindelse mellom kretsene i de to fordyp-

ninger 38. Hvis en sådan innbyrdes forbindelse ikke er ønskelig,

fjernes tverrstrimlene 60. Eventuelt kan man når der anvendes en kam 64 ifølge fig. 10, lett etablere en ønsket forbindelse mellom strimlene 66. Et trekk ved kammen 64 er at dens avsnitt lett kan adskilles for tilveiebringelse av et antall kretser i et av kammens plan, se 78, fig. 11. Der vil således være mindre metall å

skjære gjennom når man deler en strimmel 66, hvilket skyldes slis-

sen 70,

I de ferreste tilfelle vil alle ledere som føres ut fra

en elektronisk miniatyrkrets bli anvendt, således at der ikke vil være noen tann 62 eller 68 som skal forbindes méi en sådan ikke anvendt leder. Imidlertid er det fysisk mulig å tilveiebringe kontakt mellom hver av lederne 7 2 og minst én av en kams tenner.

Holdekammen 30 som er vist særskilt på fig. 7 og 8, kan

være forsynt med en metallisk stav som strekker seg langs hele holdekammens lengde. Denne stav kan virke som en varmeavleder for å avlede den varme som oppstår i de elektroniske kretser under drif ten.

Oppfinnelsen skaffer en forbindelsesanordning som auto-

matisk tilveiebringer innbyrdes forbindelser mellom et større an-

tall elektroniske miniatyrkretser som alle har plass i en kompakt beholder, godt beskyttet mot mekanisk påvirkning. Det er unød-

vendig å sikre alle forbindelser individuelt for hånd, idet samt-

lige forbindelser kan sikres samtidig ved dyppledning, hvorved vesentlig tid spares. Ved anvendelse av en tegning som beskrevet ovenfor er det en enkel og hurtig sak å fjerne de tenner som ikke

skal anvendes. Når der mellom kammene anvendes et klebende isola-sjonsbånd 74 som har større bredde enn strimlene 58 eller 66, hin-dres at der oppstår uønsket koiiLakl mellom tennene på Lo forskjellige strimler, samtidig som de enkelte tenner kan bøyes til en vinkel på ca. 90° med de enkelte strimler.

Claims (7)

1. Forbindelsesanordning for innbyrdes forbindelse mellom forut valgte blant et antall i innbyrdes avstand anordnede ledere tilhørende en kretsanordning som befinner seg i et isolerende hus, og omfattende minst én ledende kam som strekker seg i enderetningen og har en i samme retning anordnet plan strimmel, ut fra hvilken der rager tenner som hver er tilordnet én av nevnte ledere, og holdeinnretninger som tjener til å holde lederne og tennene i elektrisk og mekanisk forbindelse med hinannen, karakterisert ved at de i innbyrdes avstand anordnede ledere (72) ligger i et første plan, at den ledende kams (56) tenner (62) rager på tvers ut fra den plane strimmel (58), og at hver tann (62) har en individuell stilling på strimlens lengderetning, som bringer hver enkelt tann i flukt med en leder (72), hvilke tenner har en lengde i tverretningen tilstrekkelig til å samvirke med vedkommende leder når den plane strimmel (58) befinner seg i et plan som står loddrett på ledernes (72) plan og således at kammen (56) kan forbindes med samtlige ledere.

2. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at det isolerende hus (26) har U-formet tverrsnitt med en langsgående fordypning (38) begrenset av to innbyrdes adskilte, langsgående sidevegger (34) som er forbundet med hinannen over en bunn (40), at kretsanordningen befinner seg i nevnte fordypning (38) og har et antall ledere (72) som befinner seg i to i lengderetningen forløpende parallelle rekker inntil hver sin sidevegg (34), at den ledende kam (56) befinner seg i fordypningen (38) med de plane strimlers (58) tenner (62) bøyd ut fra vedkommende strimlers (58) plan og i elektrisk forbindelse med de respektive ledere (72) av en gruppe ledere som skal tilkobles, og at holdeinnretningen (30) samvirker med tennene (62) og lederne (72) for å holde den ledende kam (56) og kretsanordningen (32) i stilling i huset (26).

3. Anordning i henhold til krav 2, karakterisert ved at holdeinnretningen (30) har form av en kam av isolerende materiale og anordnet midt mellom sideveggene (34) og omfatter en i lengderetningen liggende skinne (82) med et antall fra motsatte sider utragende, elastisk ettergivende ribber (84) som ligger i flukt med de respektive ledere (72), og at holdekammens (30) ribbers (84) frie ender, som ligger i flukt med den gruppe av ledere (72) som skal tilkobles innbyrdes, tjener til å trykke den ledende kams (56) tenner (62) og kretsens ledere (72) elastisk ettergivende mot sideveggene (34), idet resten av holdekammens (30) ribber (84) bidrat til å trykke resten av lederne (72) mot side-veggen (34).

4. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at kretsanordningen (32) har et antall ledere (72) som er anordnet i to langsgående innbyrdes parallelle rekker og anordnet i beholderen (26), at en ytterligere ledende kam (56) er anordnet i beholderen (26) og har en plan midtre strimmel (58) som ligger i et plan som i det vesentlige er loddrett på lederrekkenes plan med et antall tenner (62) som rager ut fra strimlen (58) på tvers av denne og anordnet i flukt med og i elektrisk forbindelse med en gruppe ledere (72) som skal tilkobles.

5. Anordning i henhold til krav 4, karakterisert ved at beholderen (26) er U-formet med en langsgående fordypning som er begrenset av to i avstand anordnede sidevegger (34) som er forbundet over en bunn (40), at de to rekker av ledere (72) befinner seg inntil de respektive sidevegger (34), og at holdeinnretningen (30) tjener til å trykke lederne (72) mot de respektive sidevegger (34).

6. Anordning i henhold til krav 5, karakterisert ved at sideveggene er utformet med slisser eller noter for lederne (72) og første kams (58) tenner (62), hvilke tenner er bøyd ut fra den midtre strimmels (58) plan for å ligge i slisser og inntil og i elektrisk forbindelse med vedkommende ledere (72) som skal tilkobles, og at holdeinnretningen (30) er ikke-ledende og anordnet midt mellom sideveggene (34) og omfatter en langstrakt midtre skinne (82) med: et antall på hver sin side utragende elas-tiske ettergivende ribber (84) som ligger i flukt med og rager inn i respektive slisser i sideveggene (34), således at de 'elastiske ettergivende ribber (84) trykker den første gruppe ledere (72) og tenner (62) på kammen (56) mot sideveggene (34) og trykker resten av lederne (72) mot sideveggene.

7. Anordning i henhold til krav 5, karakterisert ved at elektrisk ettergivende ribber (84) har form av sluttede løkker.