NO140931B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk virksomme estere av alfa-aminobenzylpenicilliner - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av terapeutisk virksomme estere av a-aminobenzylpenicilliner med formelen:

og farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter og optiske anti-

poder derav, hvor R er hydrogen, fluor eller hydroksy, og R er

hvor R 4 er alkyl med 1-4 karbonatomer og R 5er H, -CH^ eller

-<C>2<H>5.

Salter av de nye estere kan dannes med uorganiske syrer,

som f.eks. saltsyre, hydrogenbromsyre, hydrogenjodsyre eller svovelsyre, eller med organiske syrer, som sitronsyre, vinsyre eller maleinsyre. På grunn av det asymmetriske karbonatom i sidekjeden i stoffer med formel I, eksisterer

disse forbindelser i to epimere former, og oppfinnelsen omfatter fremstilling av begge epimere former, samt blandinger derav.

Det er kjent at a-aminopenicilliner er antibiotiske

stoffer med et bredt virkningsspektrum. Blant slike forbind-

elser har særlig ct-aminobenzylpenicillin fått stor betydning.

Imidlertid er ikke bare den antibakterielle aktivitet hos et penicillin av betydning for den kliniske virkning, men også dens farmakologiske egenskaper, som oral absorpsjonsevne, vevsfor-deling, metabolisme og elimineringshastighet. Når det gjelder a-aminobenzylpenicillin, har man funnet at forbindelsen absorberes relativt ufullstendig oralt.

Forbindelsene med formel I absorberes godt oralt og

fører til høyere blodkonsentrasjoner av de tilsvarende aminobenzylpenicilliner enn tilsvarende mengder av aminobenzylpenicilliner som sådanne. Estrene hydrolyseres noe i vandige omgivelser, men be-traktelig sterkere når de utsettes for påvirkning av hydrolytiske enzymer som f.eks. slike som finnes i blodserum og andre menneskelige kroppsvæsker. Denne egenskap hos esterene er meget viktig siden den fører til hurtig frigivning av de antibakterielt aktive aminobenzylpenicilliner fra esterene når disse absorberes fra mage-tarmkanalen eller på annen måte innføres i blodstrømmen eller vevsvæskene. Forbindelsen med formel I har meget høy toleransegrense og tas fortrinnsvis oralt, enten som sådan eller i form av dens salter, og den kan blandes med faste bærestoffer og fortynningsmidler.

Ved behandling av bakterieinfeksjoner hos mennesker, gis den aktuelle forbindelse f.eks. i mengder som tilsvarer 5-200 mg/kg pr. dag, fortrinnsvis i området 10-100 mg/kg pr. dag i separate doser, f.eks. 2, 3 eller 4 ganger daglig. Administra-sjon foretas i doseringsenheter som f.eks. inneholder 175, 350, 500 og 1000 mg av stoffene.

Ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles forbindelser med formel I ved at

a) en forbindelse med formelen:

hvor A er en aminogruppe, en substituert aminogruppe eller en gruppe som kan overføres til en aminogruppe, R^ er hydrogen eller et kation og R har den ovenfor angitte betydning, omsettes med en forbindelse med formelen: hvor X er halogen eller en funksjonell ekvivalent gruppe og hvor R"1" har den ovenfor angitte betydning, til dannelse av en forbindelse med formelen:

hvor A, R og R"<*>" har dén ovenfor angitte betydning, eller

b) en forbindelse med den generelle formel:

omsettes med en forbindelse med formelen:

til dannelse av en forbindelse med formel IV, i hvilke formler A, R og R har den ovenfor angitte betydning, og hvor -CO-Y"*" og X^-NH- betegner reaktive grupper som sammen kan danne en -CO-NH-binding,

hvoretter gruppen A i forbindelsen med formel (IV), om nødvendig, overføres til en aminogruppe, og den således fremstilte forbindelse med formel I, om ønsket, omsettes med en farmasøytisk akseptabel syre, og, om ønsket, skilles i sine optiske antipoder .

Ifølge oppfinnelsen er det foretrukket å fremstille en forbindelse med formelen:

eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav. At slike forbindelser er særlig foretrukne fremgår når man kombinert sett betrakter de resultater som oppnås for oral absorpsjon, toksisitet og hydrolyse i de senere angitte sammenligningsforsøk.

Y^" i formel V kan eksempelvis være hydrogen eller et alkalimetallatom eller en tertiær ammoniumgruppe og X kan være et halogenatom, fortrinnsvis klor eller brom, eller en gruppe som er funksjonelt ekvivalent med denne, slik som alkylsulfonyl-oksy- eller arylsulfonyloksygrupper.

Substituenten A velges blant amino, substituert amino eller grupper som etter ovenstående reaksjon kan overføres til en aminogruppe ved hjelp av metoder som er tilstrekkelig milde til å unngå en nedbrytning av molekylet ved estergruppen eller laktamringen. Spesielt er alle slike grupper A som har vært anvendt under syntese av aminopenicillin egnet. Således har substituenten A fortrinnsvis formelen Z-NH-, hvor Z er en benzyl-oksykarbonylgruppe, en parahalogen-, paranitro- eller parametoksy-benzyloksykarbonylgruppe, en 8,8,8-trikloretyloksykarbonylgruppe, eller Z kan være et svovelholdig radikal, f.eks. en tritylsul-fenylgruppe, eller en arylsulfonylgruppe som ortonitrofenylsul-fenyl. Z kan også være en trifenylmetylgruppe (også kalt trityl) eller også en gruppe som fremstilles ved å omsette den frie aminogruppe med en 8-dikarbonylforbindelse av acetylaceton, en aceteddiksyreester eller benzoylaceton som danner enaminer eller Schiffske baser. Generelt kan man si at alle Z-grupper som kan fjernes ved reduksjon, mild syrehydrolyse eller andre forøvrig kjente milde reaksjoner, vil være egnet. Utgangsstoffene for formel II, hvor A er forskjellig fra NH.., er kjent som mellomprodukter ved syntese av a-aminobenzylpenicilliner. De finnes i to epimere former. Hvis utgangsstoffene fremstilles i form av D- eller L-epimeren, får man den tilsvarende epimere form av forbindelsene med formel I. Hvis man på den annen side anvender en blanding av de epimere former som utgangsstoffer, får man sluttproduktet som en blanding. Om ønsket, kan denne blanding skilles i de to isomere, f.eks. ved fraksjonert krystallisasjon. Fremgangsmåtene for fremstilling av utgangsstoffene med formel II

er standardmetoder som brukes innen peptidkjemien og omfatter f.eks. omdannelse av fenyleddiksyre til A-substituert fenyleddik-

syre hvor A har ovenstående betydning, fulgt av en omsetning mellom et reaktivt derivat av dette mellomprodukt og 6-aminopenicillansyre, hvor aminogruppen kan være fri eller substituert, f.eks. med et trimetylsilylradikal. Enkelte av utgangsstoffene med formel II kan også fremstilles fra a-aminobenzylpenicillin eller salter av denne.

Omsetning av forbindelser med formel II med forbindelser

med formel III kan gjennomføres ved eller lavere enn rom-

temperatur eller ved forskiktig oppvarming til kokepunktet for det anvendte oppløsningsmiddel, avhengig av gruppene R og X.

Man kan bruke forskjellige organiske oppløsningsmidler eller -blandinger med vann, f.eks. aceton, dioksan, tetrahydrofuran, metylklorid eller dimetylformamid. Reaksjonsproduktene er krystallinske eller oljeaktige stoffer som kan brukes i neste trinn uten ytterligere rensing. Ved gjentatt utfelling kan de oljeaktige produkter omdannes til krystallinske eller amorfe pulvere.

Det følgende reaksjonstrinn (IV -»I) hvor A-gruppen over-

føres til en aminogruppe, kan, avhengig av betydningen av gruppen A, utføres i henhold til forskjellige metoder som kjennes fra peptidsyntesen og aminopenicillinsyntesen.

Katalytisk hydrogenering foretrekkes hvis A har betydningen Z-NH-, og Z betegner benzyloksykarbonyl eller nær beslektede derivater, eller hvis Z er trityl. Hydrogeneringen utføres fortrinnsvis ved romtemperatur, enten ved atmosfærisk trykk eller svakt forhøyet trykk i et oppløsningsmiddel som kan være et ikke-reduserende organisk oppløsningsmiddel eller en blanding av slike med vann.- Foretrukne katalysatorer er edelmetallkatalysatorer som f.eks. palladium eller platinakatalysatorer eller Raney-

nikkel, men man kan også bruke andre katalysatorer. Elektro-

lytisk reduksjon kan også brukes i disse tilfeller. Hvis Z er en 3,3,3-trikloretyloksykarbonylgruppe, foretrekkes reduksjon med Zn i eddiksyre. En svak sur hydrolyse foretrekkes hvis Z

er et svovelholdig radikal, et enamin eller en Schiffsk base,

f.eks. en hydrolyse ved en pH-verdi på ca. 2 i fortynnet saltsur

oppløsning i vandig aceton. Det er også kjent i litteraturen å fjerne et ortonitrofenylsulfenylradikal ved nukleofilt angrep på sulfenamidgruppens svovelatom, og i dette tilfelle oppnås best utbytte med kalium- eller natriumjodid, natriumtiosulfat, natrium-hydrogensulfid, natriumhydrogensulfitt eller kaliumtiocyanat. Eventuelt kan sulfenamidforbindelsen omsettes med en tiofenol i

et organisk oppløsningsmiddel som dimetylformamid. Andre sul-fenamidgrupper fjernes på samme måten. Hvis A er en azido- eller nitrogruppe, kan slike grupper omdannes til den frie aminogruppe på forøvrig kjent måte idet azido- og nitrogruppen hydrogeneres katalytisk med en edelmetallkatalysator eller Raney-nikkel eller ved elektrolytisk reduksjon. Hvis A er et halogenatom som f.eks. brom, omdannes det til en aminogruppe ved aminering med f.eks. heksametylentetramin.

Ved reaksjon b) kan f.eks. -CO-Y være radikalet av et syrehalogenid, f.eks. et syreklorid eller syrebromid, et -anhydrid, et blandet anhydrid med en alkylkarbonsyre som f.eks. isobutyl-karbonsyre, en karboksylsyre, en uorganisk syre eller en sulfonsyre, eller kan være et radikal fremstilt ved omsetning av a-substituert fenyleddiksyre og et karbodiimid eller N,N'-karbonyldiimida-zol eller en annen forbindelse som reagerer på en lignende måte. X kan være hydrogen eller en trialkylsilylgruppe, hvor alkyl-gruppen har høyst 5.C-atomer. Reaksjonen kan utføres i et organisk oppløsningsmiddel eller en blanding av slike med vann, enten ved lav eller ved noe forhøyet temperatur. Egnede opp-løsningsmidler er metylenklorid, kloroform, etylacetat, aceton, dimetylformamid eller dietylacetamid, eter, tetrahydrofuran, dioksåh ""e"Ilér"~lig"nendé inéf te oppløsningsmidler . Reaksjonsproduktene isoleres på kjent måte, f.eks. ved gjentatt utfelling eller ved fjerning av oppløsningsmidlet fulgt av omkrystallisa-sjon fra et oppløsningsmiddel. Forbindelser med formel V er kjente stoffer som kan produseres etter standard fremgangsmåter kjent innen peptidkjemien.

Forbindelser med formel VI kan fremstilles ved å omsette 6-aminopenicillansyre i form av et salt, f.eks. et alkalimetall-salt eller et trietylammoniumsalt, med en halogenalkylester med formel X-R (III), hvor X betegner et halogenatom, fortrinnsvis klor eller brom, eller en funksjonelt ekvivalent gruppe som sulfonyloksygruppen. 6-aminopenicillansyren kan brukes som sådan eller 6-aminogruppen kan beskyttes under forestringsproses-sen. Man benytter bare beskyttelsesgrupper som lett kan fjernes uten å forårsake svekking av laktamringen eller estergruppen, f.eks. trifenylmetyl- eller trimetylsilylradikaler. Reaksjonen utføres i et inert organisk oppløsningsmiddel, f.eks. aceton, dimetylformamid eller metylenklorid, ved eller lavere enn romtemperatur, eller ved noe forhøyet temperatur. Hvis aminogruppen beskyttes, kan man fjerne beskyttelsesgruppen på forskjellige måter, f.eks. ved hydrogenolyse eller hydrolyse i nøytralt eller surt miljø, forutsatt at laktamringen og estergruppen ikke angripes. Reaksjonsprodukter med formel VI (X"*" = H) isoleres med fordel i form av syreaddisjonssalter med f.eks. p-toluensulfonsyre eller andre uorganiske eller organiske syrer, som svovelsyre, fosforsyre, saltsyre, eddiksyre, maleinsyre, vinsyre eller andre lignende syrer.

Forbindelser med formel VI kan også fremstilles ved for-estring av industrielle penicilliner eller fortrinnsvis deres salter med en forbindelse med formel III under lignende forhold som beskrevet, hvoretter sidekjeden i den fremstilte penicillin-ester avspaltes. Fortrinnsvis brukes benzylpenicillin eller fenoksymetylpenicillin. Spalting av amidbindingen kan utføres ved hjelp av en modifikasjon av den fremgangsmåte som er beskrevet i belgisk patent nr. 698.569, hvor 6-acylaminopenicillansyre-esteren omsettes med et syrehalogenid i nærvær av en syrebind-

ende reagens, som kinolin eller pyridin. Det foretrukne syrehalogenid er imidlertid fosforpentaklorid, hvorved reaksjonen i dette tilfelle kan utføres ved lav temperatur som øker stabili-teten hos de dannede mellomprodukter, sannsynligvis et imino-halogenid. Omsetningen kan utføres i forskjellige oppløsnings-midler, men foretrukne oppløsningsmidler er kloroform og metylenklorid .

Mellomproduktet isoleres ikke, men behandles med en

primær alkohol i overskudd for dannelse av en iminoeter. Reak-sjonstemperaturen og reaksjonstiden avhenger av den valgte alkohol. I de fleste tilfeller er temperaturer mellom -20 og +20°C egnet.

Heller ikke iminoeteren isoleres, men gjennomgår en syre-alkoholyse eller -hydrolyse, som forårsaker spalting av bind-ingen C-N og dannelse av den tilsvarende 6-aminopenicillansyre-ester med formel VI. Alternativt kan sidekjeden spaltes enzymatisk på kjent måte, f.eks. som angitt i fransk patent nr. 1.576.027.

Ved de fremgangsmåter som generelt brukes, kan estere av 6-aminopenicillansyre isoleres fra reaksjonsblandingen som sådan eller 1 form av salter med uorganiske eller organiske syrer, f.eks. i form av hydroklorider eller tosylater.

Aktuelle mellomprodukter for anvendelse i foreliggende fremgangsmåte er beskrevet i norske søknader 236/72, 744606 og 784144.

Foreliggende oppfinnelse illustreres ved følgende eksempler, hvor også fremstilling av utgangsmaterialer er beskrevet.

Eksempel 1

ll~§5§toksyetylester_av_6-^D3a-ami

a) Natriumsaltet av 6-(D-a-azidofenylacetamido)-penicillan-syre (96%, 12,4 g, 0,03 mol) ble dispergert i tørr dimetylformamid (30 ml) og under omrøring og isavkjøling ble ct-kloretylacetat (3,7 g, 0,03 mol), oppløst i tørr dimetylformamid (15 ml), tilsatt. Etter 30 minutter ble omrøringen fortsatt uten avkjøl-ing over natten. Reaksjonsblandingen ble helt opp i en mettet natriumbikarbonatoppløsning (500 ml), og man fikk en hvit emulsjon. Denne emulsjon ble fortynnet med t^O (400 ml) og.ekstrahert med eter tre ganger. De samlede eterfaser ble vasket med H-O og mettet natriumkloridoppløsning og tørket. Inndampningen

av eteren i vakuum ga a-acetoksyetylesteren av 6-(D-a-azido-fenylacetamido)-penisillansyre (3,1 g) med en renhet på 58%

(hydroksylamin-prøve).

Produktet hadde sterk IR-absorbsjon ved 2100 cm og

1760 cm som viser nærvær av azidogruppen og 6-laktamringen.

b) a-acetoksyetyl-6- (D-a-azidofenylacetamido)-penicillanat (58%, 2,8 g) oppløst i etylacetat (40 ml), ble behandlet med 0,2 M

Nal^PO^ (40 ml), surgjort til pH 2,2 med 2 M saltsyre, og hydrogenert over palladium/kull-katalysator ved værelsestemperatur i 2 timer. Katalysatoren ble frafiltrert og vasket med etylacetat og puffer. Den organiske fase fra de samlede filtrater ble separert og ekstrahert med vann ved pH 2,1. De samlede sure vandige faser ble vasket med eter, helt over med etylacetat og nøytralisert ved tilsetning av 2 N natriumhydroksyd under om-røring. Den vandige fase ble skilt fra og ekstrahert en gang med etylacetat. De samlede etylacetatekstrakter av de nøytrali-serte vandige oppløsninger ble vasket med saltvann og vann og ekstrahert to ganger med vann ved pH 2,5 ved tilsetning av 2 M saltsyre. De samlede sure vandige ekstrakter ble vasket med eter og konsentrert i vakuum ved 25°C til en olje som ble opp-løst i isopropanol og inndampet i vakuum gjentatte ganger og på denne måten fikk man hydrokloridet av 1<1->acetoksyetyl-6-(D-a-aminofenylacetamido)-penicillanat (1,1 g) som et svakt farget pulver med renhet 100% (hydroksylamin-prøve).

Produktet inhiberte veksten av Staph. aureus Oxford ved en konsentrasjon på 0,32 yg/ml, av E. coli and P. mirabilis ved 50 yg/ml.

c) 1'-acetoksyetyl-6-(D-a-azidofenylacetamido)-penicillanat (sterk IR-absorpsjon ved 2100 cm 1 (azidogruppe og 1780-1769 cm

(3-laktam-ester)) ble fremstilt som angitt under a) fra natrium-6-(D-a-azidofenylacetamido)-penicillanat (397 g, 1 mol), a-kloretylacetat (368 g, 3 mol) og natriumbikarbonat (504 g, 6 mol). Azidoesteren i etylacetat (800 ml) ble hydrogenert ved værelsestemperatur på palladium/kull (5%, 25 g). Katalysatoren ble frafiltrert og vasket med etylacetat. De samlede filtrater ble ekstrahert med vann ved pH 2,5 ved tilsetning av fortynnet saltsyre. Frysetørking av den vandige fase ga hydrokloridet av 1'-acetoksyetyl-6-(D-a-aminofenylacetamido)-penicillanat (110 g), smeltepunkt 160-164°C (dekomp.) [a]^° + 184°C (C = 1, CHC13);

+ 179,9 (C = 1, 50% isopropanol). Produktet viste sterk IR-absorpsjon ved 1780-1755 cm , fra B-laktam- og esterkarbonylgrupper, og inhiberte veksten av Staph. aureus Oxford ved konsentrasjon 0,25 yg/ml.

d) En suspensjon av dicykloheksylammonium-a-(o-nitrofenyl-sulfenyl)aminofenylacetat (4,9 g, 0,01 mol) og hydrokloridet av

1<1->acetoksyetyl-6-aminopenicillanat (3,4 g, 0,01 mol) i kloroform (60 ml) ble omrørt over natten. Dicykloheksylkarbodiimid (2,2 g, 0,01 mol) ble tilsatt og man fortsatte omrøringen i 6 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert og vasket med vann, fortynnet svovelsyre, 1 N kaliumbikarbonat og vann, tørket og inndampet til tørrhet i vakuum. Den gule rest ble behandlet med etylacetat, filtrert og inndampet igjen til et residuum som ble krystallisert fra etylacetat/petroleter hvilket ga l'-acetoksy-6-[D-a-(o-nitrofenylsulfenyl)-aminofenylacetamido]-penicillanat (1,5 g), smeltepunkt 122-125°C. Produktet hadde sterk IR-absorpsjon ved 1780-1750 cm fra g-laktam- og esterkarbonylgrupper.

Dette penicillanat (1,2 g, 0,002 mol) ble oppløst i 75%-ig dioksan (17 ml) og justert til pH 3 ved tilsetning av 2 N saltsyre. Man tilsatte natriumjodid (1,2 g, 0,008 mol) og blandingen ble omrørt og holdt ved pH 3 ved tilsetning av syre. Etter 20 minutter ble det dannede jod redusert med 2 N natriumtiosulfat og blandingen nøytralisert og ekstrahert med etylacetat etter tilsetning av vann. De samlede organiske ekstrakter ble vasket med vann og ekstrahert med vann ved tilsetning av 2 N saltsyre til den omrørte blanding inntil pH nådde 2. Den vandige fase ble vasket med etylacetat og frysetørket hvilket ga hydrokloridet av 1<1->acetoksyetyl-6-(D-a-aminofenylacetamido)-penicillanat (0,15 g). Produktet ble identifisert som det samme som fremstilt i eksempel lb) ved hjelp av produktets IR-spektrum.

Eksempel 2

Ved å gjenta prosessen i eksempel lb) ble nedenstående ester av 6-(D-a-aminofenylacetamido)-penicillansyre-hydroklorid fremstilt fra de tilsvarende azidforbindelser

(konsentrasjonsbestemmelse ifølge hydroksamatmetoden, anti-bakterievirkning bestemt ved fortynnings serier i buljong) .

Esterene fra eksempel 1 og 2 ble hydrolysert under dannelse av 6-(D-a-aminofenylacetamido)-penicillansyre ved in-kubering (37°C) med menneskeserum.

Eksempel 3

MetoksykarbonYloksYmetyl-6-XD-a-ami

a) Ved å erstatte a-kloretylacetatet med monoklordimetyl-karbonat (3,7, 0,03 mol) i eksempel la), men forøvrig gå frem på

samme måte som i dette eksempel, fikk man metoksykarbonyloksy-metylesteren av 6-(D-a-azidofenylacetamido)-penicillansyre (6,6 g) med et innhold 76,5% (hydroksylamin-prøve).

Produktet viste IR-absorpsjon ved 2100 cm <1> (N3~gruppen)

og 1765 cm<-1> (g-laktamringen).

b) Man fremstilte i henhold til eksempel 1 metoksykarbonyl-oksymetyl-6-(D-a-aminofenylacetamido)-penicillanat fra de tilsvarende azidforbindelser, som var fremstilt ut fra natrium-6-(D-a-azidofenylacetamido)-penicillanat (24,2 g, 0,06

mol), klormetylmetylkarbonat (6,2 g, 0,06 mol). Forbindelsen ble isolert som hydroklorid (5,6 g), smeltepunkt 145-150°C (dekomp.), [a]^°: +182,5 (C = 1, CHC1,); +191,2 (C=l,50% isopropanol). Produktet viste sterk IR-absorpsjon ved 1780-1760 cm fra 8-laktam- og esterkarbonylgruppene. Forbindelsen inhiberte veksten av Staph. aureus Oxford ved en konsentrasjon på 0,13 yg/ml. Eksempel 4

ilz§toksykarbonyloksYetYl-6-|D-a) Natriumsaltet av 6-(D-a-azidofenylacetamido)-penicillan-syre (4,0 g, 0,01 mol) ble dispergert i tørr dimetylformamid

(10 ml) og behandlet under omrøring ved 50°C med a-klor-dietyl-karbonat (1,5 g, 0,01 mol) oppløst i tørr dimetylformamid (6 ml). Etter omrøring i 20 timer ved 50°C ble reaksjonsblandingen avkjølt og helt opp i en isavkjølt, mettet natriumbikarbonatoppløsning og ekstrahert tre ganger med eter. De samlede esterfaser ble vasket med vann og saltvann og tørket. Inndampning i vakuum ga a-etoksykarbonyloksyetylesteren av 6-(D-a-azidofenylacetamido)-penicillansyre (2,6 g) i form av en gulbrun glassaktig masse. Produktet hadde sterk IR-absorpsjon ved 2100 cm og 1750 cm

fra azidogruppen og B-laktamringen og en estergruppe.

b) a-etoksykarbonyloksyetylesteren av 6-(D-a-azidofenyl-acetamido) -penicillansyre (2,5 g) ble oppløst i etylacetat

(40 ml) og 0,4 mol NaH2P04,surgjort til pH 2,2 med 2 mol saltsyre (40 ml) , og 10% palladium på kull som katalysator (4 g) ble tilsatt, hvoretter hydrogeneringen ble gjennomført under normalt trykk i 30 minutter. Katalysatoren ble frafiltrert og vasket med etylacetat og pufferoppløsning. Filtratet ble skilt fra og den organiske fase ekstrahert med vann ved pH 2,1. De samlede vann-faser ble vasket med eter, etylacetat tilsatt og nøytralisasjon gjennomført under omrøring med 2 mol NaOH. Fasene ble separert og vannoppløsningen reekstrahert med etylacetat. De to etylacetatekstrakter ble slått sammen, vasket med saltvann og vann og ekstrahert med vann ved pH 2,5 under tilsetning av 2 mol saltsyre. Ekstraksjon av etylacetatfasen ble gjentatt en gang. De

samlede sure, vandige ekstrakter ble vasket med eter og konsentrert i vakuum ved 25°C. Den halvfaste rest ble oppløst i isopropanol og konsentrert, og man gjentok prosessen en gang.

Residuet ble gnidd ut med eter, filtrert og vasket med eter og

ga a-etoksykarbonyloksyetylesteren av 6-(D-a-aminofenylacet-amido) -penicillansyre-hydroklorid (0,8 g) som et gulhvitt pulver, renhet 36,4% (hydroksylamin-prøve).

Produktet inhiberte veksten av Staph. aureus Oxford i en konsentrasjon på 0,13 yg/ml og av E. coli ved 125 yg/ml (opp-løsningsprøve på agar) og inneholdt i IR-spektret et sterkt absorpsjonsbånd ved 1750 cm som viser nærvær av g-laktam- og estergrupper.

Eksempel 5

l^-etoksykarbonylokSYetyl-6-^D-1<1->etoksykarbonyloksyetyl-6-(D-a-azidofenylacetamido)-penicillanat (98 g) ble fremstilt fra natrium-6-(D-a-azidofenyl-acetamido) -penicillanat (397g, 1 mol), a-klordietylkarbonat

(458 g, 3 mol) og natriumbikarbonat (504 g, 6 mol). Produktet viste sterk IR-absorpsjon ved 2090 cm og 1780-1750 cm fra azidogruppen og (3-laktam og esterkarbonylgrupper.

Forbindelsen ble oppløst i etylacetat (700 ml) og hydrogenert ved romtemperatur og trykk ved hjelp av palladium (5%)

på karbon (18 g). Katalysatoren ble frafiltrert og vasket med etylacetat. De samlede filtrater ble ekstrahert med vann ved pH 2,5 ved tilsetning av fortynnet saltsyre. Frysetørking av den vandige fase ga hydrokloridet av 1'-etoksykarbonyloksyetyl-6-(D-a-aminofenylacetamido)-penicillanat (94 g), smeltepunkt 171-176°C (dekomp.), [a]^<0> = +161,5 (C = 1, CHC13), = +171,8 (C =

1, 50% isopropanol). Produktet viste sterk IR-absorpsjon ved 1780-1750 cm<-1> fra 3-laktam- og esterkarbonylgruppene og inhiberte veksten av Staph. aureus Oxford i en konsentrasjon på

0,13 yg/ml.

Eksempel 6

l^-etoksYkarbonyloksyetyl-6-^D

a) Til en suspensjon av hydrokloridet av a-aminofenyl-acetylklorid (2,6 g, 0,0125 mol) under omrøring i tørr kloro-

form (50 ml) og under tørr nitrogen, ble natriumbikarbonat (1,1 g, 0,0125 mol) og hydrokloridet av 1'-etoksykarbonyloksyetyl-6-

aminopenicillanat (3,3 g, 0,01 mol) tilsatt. Etter 90 minutters omrøring ble blandingen filtrert og isopropanol tilsatt (15 ml) til filtratet. Inndampning i vakuum ved romtemperatur ga en oljeaktig rest som ved fortynning med petroleter utfelte hydrokloridet av 1<1->etoksykarbonyloksyetyl-6-(D-a-aminofenylacet-amido) -penicillanat (1,5 g). Produktet ble renset ved utfelling fra aceton-petroleter.

b) Natrium-N-(l-metoksykarbonyl-propen-2-yl)-a-amino-fenylacetat (2,5 g, 0,0092 mol) og N-metylmorfolin (0,05 ml) i

tørr etylacetat (40 ml) ble omrørt og behandlet ved -15°C med isobutylklorformat (1,4 g, 0,01 mol). Etter 6 minutter tilsatte man 1<1->etoksykarbonyloksyetyl-6-aminopenicillanat (0,01 mol) i etylacetat (20 ml) dråpevis under omrøring og temperaturen ble holdt ved -15°C. 10 minutter etter ferdig tilsetning ble kjøle-badet tatt bort og omrøringen fortsatt i 45 minutter. Reaksjonsblandingen ble vasket med vann, 0,5 mol natriumbikarbonat og atter vann, tørket og konsentrert i vakuum til en oljeaktig rest som ble behandlet med tetrahydrofuran (20 ml) og vann (20 ml). Blandingen ble surg jort til pH 2 ,5 ved tilsetning av 2 N saltsyre. Etter 30 minutter ble mesteparten av tetrahydrofuranet fjernet i vakuum og den sure vandige fase vasket med etylacetat og inndampet, hvilket ga hydrokloridet av 1<1->etoksykarbonyloksy-etyl-6- (D-a-aminof enylacetamido) -penicillanat (0,35 g) som et amorft fast stoff, vist å være identisk med det ifølge a) fremstilte produkt ved hjelp av dets IR-spektrum.

Oppløsningen av 1<1->etoksykarbonyloksyetyl-6-aminopenicil-lanat ble fremstilt ved nøytralisasjon av en vandig oppløsning av dets hydroklorid og ekstraksjon med etylacetat.

Eksempel 7

En omrørt suspensjon av natrium-6-(D-a-azidofenylacet-amido) -penicillanat (12,1 g, 0,03 mol) i tørr dimetylformamid (30 ml) ble behandlet med klormetyletylkarbonat (4,2 g, 0,03 mol) i tørr dimetylformamid (15 ml) i isbad. Etter 45 minutter ble kjølebadet fjernet og omrøringen fortsatt over natten. Den mørke reaksjonsblanding ble helt opp i det dobbelte volum mettet natriumbikarbonatoppløsning og den faste fase ble frafiltrert og vasket med vann og eter. De samlede filtrater ble ekstrahert med eter. Eterekstraktene ble vasket med vann, tørket og inndampet i vakuum ved romtemperatur og ga etoksykarbonyloksymetyl-6-(D-a-aminofenylacetamido) -penicillanat (4,7 g) som en brunaktig olje. Produktet viste sterk absorpsjon i IR ved 2120 cm og 1780-1750 cm fra azidogruppen og (3-laktam- og esterkarbonylgruppene, respektivt.

Azidoesteren (2,6 g) ble oppløst i 60%-ig etanol (50 ml) og hydrogenert i 3 0 minutter ved 4,2 kg/cm 2over forhydrogenert Raney-nikkel-katalysator. Katalysatoren ble filtrert fra og vasket med etanol. Filtratet ble fortynnet, med vann og ekstrahert med etylacetat. De samlede organiske ekstrakter ble vasket med vann og ekstrahert med vann ved tilsetning av fortynnet saltsyre inntil pH var 2,5. Vannfasen ble skilt fra og frysetørket og ga krystallinsk hydroklorid av 1<1->etoksykarbonyloksymetyl-6-(D-a-aminofenylacetamido)-penicillanat (0,7 g). Produktet viste sterk IR-absorpsjon ved 1760 cm og inhiberte veksten av Staph. aureus Oxford i konsentrasjon på 0,05 ug/ml.

Eksempel 8

E£°E2lS§Y!SåE22DYi2!S5Y5§tyl26-XD3a3aminof enylacetamido )_-penic il lanat

I henhold til fremgangsmåten fra eksempel 7, ble propoksy-karbonyloksymetyl-6-(D-a-azidofenylacetamido)-penicillanat

(5,2 g) fremstilt fra natrium-6-(D-a-azidofenylacetamido)-penicillanat (12,1 g, 0,02 mol) og klormetyl-n-propyl-karbonat (4,6 g, 0,03 mol). Forbindelsen oppviste sterk IR-absorpsjon ved 2120 cm og 1780-1740 cm fra azidogruppen og (3-laktam-

og esterkarbonylgruppene, respektivt.

Ved hyrdrogenering over Raney-nikkel gav azidoesteren (2,9 g) propoksykarbonyloksymetyl-6-(D-a-aminofenylacetamido)-penicillanat isolert som hydrokloridet (1,0 g). Forbindelsen viste sterk 6-laktam- og ester-absorpsjon i IR ved 1775 cm \ og inhiberte veksten av Staph. aureus Oxford i konsentrasjon på

0,05 ug/ml.

Eksempel 9

Isopropoksykarbonyloksymetyl-6-(D-a-aminofenylacetamido)-penicillanat

På samme måte som beskrevet i eksempel 7, ble isopro-poksykarbonyloksymetyl-6- (D-a-azidofenylacetamido)-penicillanat (7,2 g) fremstilt fra natrium-6-(D-a-azidofenylacetamido)-penicillanat (9,9 g, 0,025 mol) og klormetylisopropylkarbonat (3,8 g, 0,025 mol). Forbindelsens IR-spektrum inneholdt sterke absorpsjonsbånd ved 2110 cm 1 (azidogruppe) og 1740 cm 1 laktam og esterkarbonyl).

Hydrogenering over Raney-nikkel omdannet azidoesteren

(4,4 g) til isopropoksykarbonyloksymetyl-6-(D-a-azidofenyl-acetamido) -penicillanat isolert som hydrokloridet (1,3 g). Forbindelsen viste sterk absorpsjon i IR ved 1760 cm ^ karakter-istisk for 8-laktam- og esterkarbonylgrupper, og inhiberte veksten av Staph. aureus Oxford i konsentrasjon på 0,05 yg/ml.

Eksempel 10

§Lit2lS§ZlS§^222Yi2lS5YS§tYil§ll0z£tZ§?}in2f 2nYi^2§£å™iå2izE§ni2±iJ:§nåt

På samme måten som i eksempel 7, fremstilte man butoksy-karbonyloksymetyl-6-(D-a-azidofenylacetamido)-penicillanat (6,0 g) fra natrium-6-(D-a-azidofenylacetamido)penicillanat (9,9 g, 0,025 mol) og klormetyl-n-butyl-karbonat (4,2 g, 0,025 mol) . Forbindelsen viste sterkt IR-absorps jon ved 2120 cm (azidogruppe) og 1780-1750 cm (g-laktam og esterkarbonyl).

Azidoesteren (2,9 g) ble hydrogenert over Raney-nikkel

og ga butoksykarbonyloksymetyl-6-(D-a-aminofenylacetamido)-penicillanat isolert som hydrokloridet (1,0 g). Forbindelsen viste sterk IR-absorpsjon ved 1780-1770 cm ^ (6-laktam og esterkarbonyl) og inhiberte veksten av Staph. aureus Oxford i konsentrasjon på 0,05 yg/ml.

Eksempel 11

IlzÉ2§t23s§Y?tYiz§zi5z2tZ^in2z5Z^iy2E£§I}Yi§2§£<a>™i^2llE§<n>i2iii§n§£

Hydrokloridet av 1<1->acetoksyetyl-6-aminopenicillanat

(3,4 g, 0,01 mol) i tørr dimetylformamid (50 ml) ble omrørt i isbad og behandlet med N,N-dimetylanilin (2,4 g, 0,02 mol) og tilsatt en oppløsning av a-azido-m-fluorfenylacetylklorid (2,1 g, 0,01

mol) i tørr eter (5 ml). Etter 1 times omrøring ble vann tilsatt (100 ml) og blandingen innstilt på pH 6,5 og ekstrahert tre ganger med etylacetat. De samlede organiske ekstrakter ble vasket med vann og saltvann, tørket og inndampet i vakuum, og ga 1'-acetoksyetyl-6-(D-a-azido-m-fluorfenylacetamido)-penicillanat (1,5 g) som en oljeaktig rest. Dette produkt viser sterk IR-absorpsjon ved 2110 og 1780-1750 cm , som viser nærvær av azidogrupper og 6-laktam og esterkarbonyl.

Azidoesteren (0,7 g) ble oppløst i 60%-ig etanol (7 ml)

og tilsatt forhydrogenert Raney-nikkel-katalysator (0,7 g) i 80%-ig etanol (5 ml) og hydrogenert i 30 minutter ved romtemperatur. Katalysatoren ble frafiltrert og vasket med etanol. De samlede

filtrater ble konsentrert i vakuum ved 35°C til en oljeaktig rest som ble oppløst i etylacetat. Man tilsatte vann (20 ml) og pH

ble innstilt på 1,6 ved tilsetning av 2 N saltsyre til den omrørte blanding. Vannfasen ble skilt fra og inndampet i vakuum ved 35°C hvilket ga hydrokloridet av 1'-acetoksyetyl-6-(D-a-amino-m-flucr-fenylacetamido)-penicillanat (0,4 g) som en krystallinsk rest.

Produktet-viste seg å inhibere veksten av Staph. aureus

Oxford i konsentrasjon på 0,25 yg/ml, og inneholdt i IR-spektret

en sterk 3-laktamabsorpsjon ved 1760 cm

Eksempel 12

1'-etyloksykarbonyloksyetyl-6-(D-a-amino-m-fluorfenylacetamido)-E§2i£iii5nSt

Til natrium-6-(D-a-azido-m-fluorfenylacetamido)-

penicillanat (4,2 g, 0,01 mol) og natriumbikarbonat (5,1 g,

0,06 mol) i 70%-ig dioksan (15 ml) satte man a-klordietylkarbonat

(4,6 g, 0,03 mol) og blandingen ble omrørt i to dager ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble filtrert, residuet vasket med dioksan og de samlede filtrater inndampet til tørrhet i vakuum. Residuet ble oppløst i en blanding av benzen (40 ml) og mettet vandig natriumbikarbonat (20 ml). Den organiske fase ble skilt fra, vasket med saltvann, tørket og inndampet hvilket ga l'-etyl-oksykarbonyloksyetyl-6-(D-a-azido-m-fluorfenylacetamido)-

penicillanat (1,0 g).

Produktet viste sterk IR-absorpsjon ved 2100 og 1750 cm ^ tilsvarende azidogruppen og 6-laktam- og estergruppene, respek-

tivt.

Forbindelsen ble oppløst i etylacetat (10 ml) og tilsatt palladium/karbon (5%)-katalysator (0,5 g), som var forhydrogenert i etylacetat (5 ml), og hydrogenert i 2 timer ved værelsebeting-

elser. Katalysatoren ble filtrert fra og vasket med etylacetat.

Man tilsatte vann (10 ml) til de samlede filtrater og pH ble innstilt på 2,2 ved tilsetning av 2 N saltsyre til den omrørte bland-

ing. Vannfasen ble skilt fra, vasket med eter og frysetørket hvilket ga hydrokloridet av 1'-etyloksykarbonyloksyetyl-6-(D-a-amino-m-fluorfenylacetamido)-penicillanat (0,2 g) som en hvit krystall-

insk rest.

Produktet inneholdt i IR-spektret en sterk absorpsjon ved

1780 cm som skyldes B-laktamringen. Forbindelsen inhiberte veksten av Staph. aureus Oxford i en konsentrasjon på 0,13 yg/mol.

Eksempel 13

IIz§£§toksYetYl-6-^D-a-amino-p-f luorf enylacetamido )_-genic il

Ved samme fremgangsmåte som i eksempel 12 fremstilte

man 1'-acetoksyetyl-6-(D-a-azido-p-fluorfenylacetamido)-penicillanat (2,2 g) fra natrium-6-(D-a-azido-p-fluorfenylacet-amido) -penicillanat (4,2 g, 0,01 mol), a-kloretylacetat (3,7 g,

0,03 mol) og natriumbikarbonat (5 g, 0,06 mol). IR-spektret viste sterk absorpsjon ved 2110 cm (azidogruppe) og 1775-

1750 cm (B-laktam og esterkarbonyl).

Azidoesteren ble hydrogenert på samme måten som beskrevet

i eksempel 13 over Raney-nikkel-katalysator og ga hydrokloridet av 1'-acetoksyetyl-6-(D-a-amino-p-fluorfenylacetamido)-penicillanat (1,5 g) som lysegule krystaller. Produktet viste i IR-spektret en sterk g-laktam- og esterabsorpsjon ved 17 65 cm og inhiberte veksten av Staph. aureus Oxford i konsentrasjon på

0,25 yg/ml.

Eksempel 14

1'-etyloksykarbonyloksyetyl-6-(D-a-amino-p-fluorfenylacetamido)-E§ni5iii§n5£

Til natrium-6-(D-a-azido-p-fluorfenylacetamido)-penicillanat (4,2 g, 0,01 mol) og natriumbikarbonat (5,1 g, 0,06 mol)

i 70%-ig dioksan (15 ml) tilsatte man a-klordietylkarbonat

(4,6 g, 0,03 mol) og blandingen ble omrørt i to dager ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble filtrert, residuet vasket med dioksan og de samlede filtrater inndampet til tørrhet i vakuum. Residuet ble oppløst i en blanding av benzen (40 ml) og mettet vandig natriumbikarbonat (20 ml). Den organiske fase ble skilt fra, vasket med saltvann, tørket og inndampet i vakuum hvilket ga 1'-etyloksykarbonyloksyetyl-6-(D-a-azido-p-fluorfenylacetamido)-penicillanat (1,9 g).

Produktet viste sterk IR-absorps jon ved 2110 og 1750 cm som tilskrives azidogruppen og (3-laktam- og estergruppene, respektivt. Produktet ble oppløst i etylacetat (10 ml) og satt til forhydrogenert palladium (5%) på karbon (0,5 g)-kata-

lysator i etylacetat (5 ml) og hydrogenert i 2 timer ved normal-forhold. Katalysatoren ble frafiltrert og vasket med etylacetat. Man tilsatte vann (10 ml) til de samlede filtrater og pH ble innstilt på 2,2 med 2 N saltsyre. Den vandige fase ble separert fra, vasket med eter og inndampet til tørrhet i vakuum, og ga hydro-

kloridet av 1<1->etyloksykarbonyloksyetyl-6-(D-a-amino-p-fluor-fenylacetamido)-penicillanat (0,2 g) som hvite krystaller.

Produktet viste seg å inneholde en sterk 8-laktam-absorpsjon i IR-spektret ved 1760 cm 1 og inhiberte veksten av Staph. aureus Oxford i konsentrasjon på 0,25 yg/ml.

Eksempel 15

Hz§2§t2lS5Y§£Yll§zi2z^Z^i22zEZ^YÉ£2!S§Yf e.nYia.22£a™i§2lzE2ni2ilI&n^t

Na-(-)-N-(l-metoksykarbonylpropen-2-yl)-a-amino-p-hydroksy-fenylacetat (2,9 g, 0,01 mol) i tørr etylacetat (40 ml) ble omrørt og behandlet ved -15 til -20°C med N-metylmorfolin (noen dråper) fulgt av isobutylklorformat (1,4 g, 0,01 mol).

Etter 5 minutter ble en oppløsning av 1'-acetoksyetyl-6-amino-penicillanat (3 g, 0,01 mol) i etylacetat (20 ml), avkjølt til -15°C, hurtig tilsatt. Etter 60 minutters omrøring uten ytre av-kjøling ble reaksjonsblandingen vasket med vann, 0,5 M kaliumbikarbonat og vann, tørket og inndampet i vakuum ved romtemperatur, til tørrhet. Residuet ble oppløst i en l:l-blanding av tetrahydrofuran og vann (50 ml), omrørt og holdt på pH 2,5 i 30 minutter ved å tilsette 2 M saltsyre. Tetrahydrofuranet ble inndampet i vakuum og den gjenværende vandige fase vasket med etylacetat, fortynnet med isopropanol og inndampet i vakuum ved romtemperatur, og man fikk på denne måten hydrokloridet av 1<1->acetoksyetyl-6-(D-a-amino-p-hydroksyfenylacetamido)-penicillanat (2,3 g) som hvite krystaller. Produktet viste i IR sterk absorpsjon ved 1760 cm , som kan tilskrives (3-laktam og esterkarbonyl. Forbindelsen inhiberte veksten av Staph. aureus Oxford i en konsentrasjon på 0,25 yg/ml.

Eksempel 16

1'-etoksykarbonyloksyetyl-6-(D-a-amino-p-hydroksyfenylacetamido)-E2Qi2iiiÉD§t

På samme måten som i eksempel 15, ble 1'-etoksykarbonyl-oksyetyl-6- (D-a-amino-p-hydroksyfenylacetamido)-penicillanat isolert som hydroklorid (1,4 g) ut fra Na-(-)-N-(1-metoksy-karbonylpropen-2-yl)-a-amino-p-hydroksyfenylacetat (2,9 g, 0,01 mol) og 1'-etoksykarbonyloksyetyl-6-aminopenicillanat (0,01 mol).

Produktet inneholdt i IR-spektret et sterkt absorpsjonsbånd ved 1760 cm som viste nærvær av g-laktam- og esterkarbonylgrupper. Produktet inhiberte veksten av Staph. aureus Oxford i konsentrasjon på 0,25 yg/ml.

Sammenlignings! orsøk

Oral absorpsjon hos mennesker av 1'-acetoksyetyl-, l'-etoksy-karbonyloksyetyl- og pivaloyloksymetyl-6-(D-a-aminofenylacet-amido) - penicillanat

Den orale absorpsjon av 1<1->etoksykarbonyloksyetyl-6-(D-a-aminofenylacetamido)-penicillanat (I), 1'-acetoksyetyl-6-(D-a-aminofenylacetamido)-penicillanat (II) og pivaloyloksy-metyl-6- (D-a-aminofenylacetamido)-penicillanat (pivampicillin) (III) ble studert i et kryssforsøk på 6 friske, frivillige mannlige forsøkspersoner. Forbindelsene I og II ble admini-strert i form av tabletter og forbindelsen III i kapsler i form av et kommersielt preparat ("Pondocillin^") . Mengden av estrene tilsvarte 250 mg fritt ampicillin. Tablettene ble tatt på tom mage. Blodprøver ble tatt på bestemte tider og analysert med hensyn på innhold av 6-(D-a-aminofenylacetamido)-penicillansyre ifølge mikrobiologiske forsøk.

Følgende middel-serumnivåer (pg/ml) ble målt med angivelse av standardavvik fra middelverdien:

Den akutte toksisitet til forbindelsene som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse, og for pivaloyloksymetyl-6-(D-a-aminofenylacetamido)-penicillanat ved intravenøs admini-strasjon på mus ble bestemt. Grupper på 10 dyr ble benyttet for hvert doseringsnivå og forbindelsene, i form av hydroklorider, oppløst i fysiologisk saltoppløsning, ble injisert intra-venøst hos musene, som ble observert i 7 dager etter administra-sjonen. I samtlige tilfeller døde mus i løpet av 2 timer fra doseringsøyeblikket. Resultatene fremgår fra nedenstående tabell.

Forbindelsene som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse eller deres metaboliske produkter ble således funnet å være mindre toksiske enn pivampicillin eller dens metaboliske produkter, hvilket gir en større terapeutisk sikkerhetsmargin for forbindelsene som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse.

Hydrolyse av aminopenicillinestere til de tilsvarende aminopenicilliner i buffer og i nærvær av menneskeserum

Hydrolyse av esterene av aminopenicillinene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse ble bestemt i bufferoppløsning med og uten tilsetning av menneskeserum. Esterene ble inkubert i 30 minutter ved 37°C ved konsentrasjon 10 yg/ml i Sørensens fosfatbuffer (pH 7,4) og i et annet eksperiment i samme buffer inneholdende 10% menneske-blodserum. Forsøksoppløsningene ble ekstrahert med etylacetat for å fjerne uhydrolysert ester og ble analysert mikrobiologisk f or innholdet av a.minopenicillin . Blindverdier ble målt ved å oppløse esterene i fosfatbuffer ved samme konsentrasjon og umiddelbart gjennomføre ekstråksjonen. Tallene i tabellen er korrigert for blindverdien.

Som det fremgår av ovenstående sammenligningsforsøk har de testede forbindelser som fremstilles ifølge oppfinnelsen

en hurtigere hydrolyse- og absorpsjonshagtighet enn pivampicillin. Allerede etter 1/2 time oppnås toppverdier. Foruten at maksimale serumnivåer oppnås hurtigere med forbindelsene i foreliggende oppfinnelse, så er de oppnådde maksimalverdiene også betydelig

høyere. Så høye verdier som man oppnår med forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen etter 1/2 og 1 time, oppnås slik det fremgår av tabellen ikke ved noe tidspunkt med pivampicillin. For-

skjellen etter 1/2 time er statistisk signifikant (P >0,005).

Dette er en viktig forskjell ettersom den kliniske effekt

til en antibiotisk virksom forbindelse hovedsakelig er avhengig av samvariasjonen mellom den konsentrasjon av antibiotisk stoff som er nødvendig for å hemme veksten av den infiserende organisme og den konsentrasjon som er mulig å oppnå med den aktuelle antibiotisk virksomme forbindelse. Det aktuelle forsøk viser at forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse gjør det mulig å oppnå høyere konsentrasjoner av det antibiotiske stoff i kroppsvæsker og vev enn med pivampicillin. Kliniske effekter kan således oppnås mot infeksjoner som forårsakes av mikroorganismer som ikke påvirkes av pivampicillin.

Den andre delen av forsøksrapporten viser at forbindelsene

som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse og deres nedbrytningsprodukter, har en lavere toksisitet ved intravenøs til-

førsel på mus enn pivampicillin med nedbrytningsprodukter.

Skjønt forbindelsene egentilig ikke er beregnet for tilførsel ad

intravenøs vei, gir dette forsøk en antydning om den større sikkerhetsmargin hos forbindelsene som fremstilles ifølge opp-

finnelsen. Dette er en viktig egenskap ettersom følgen er for-

bindelser som tolereres bedre av pasienten.

Claims (2)

1. Analogifremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk virksomme estere av a-aminopenicilliner med formelen: og farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter og optiske antipoder derav, hvor R er hydrogen, fluor eller hydroksy, og R<1> er hvor R 4 er alkyl med 1-4 karbonatomer og R 5er H, -CH^ eller -C-jHj-, karakterisert ved at a) en forbindelse med formelen: hvor A er en aminogruppe, en substituert aminogruppe eller en gruppe som kan overføres til en aminogruppe, R^ er hydrogen eller et kation og R har den ovenfor angitte betydning, omsettes med en forbindelse med formelen: hvor X er halogen eller en funksjonell ekvivalent gruppe og hvor R har den ovenfor angitte betydning, til dannelse av en forbindelse med formelen: hvor A, R og R^" har den ovenfor angitte betydning, eller b) en forbindelse med den generelle formel: omsettes med en forbindelse med formelen: til dannelse av en forbindelse med formel (IV), i hvilke formler A, R og R"*" har den ovenfor angitte betydning, og hvor -CO-Y^ og X -NH- betegner reaktive grupper som sammen kan danne en -CO-NH-binding, hvoretter gruppen A i forbindelsen med formel (IV), om nødvendig, overføres til en aminogruppe, og den således fremstilte forbindelse med formel (I), om ønsket, omsettes med en farmasøytisk akseptabel syre, og, om ønsket, skilles i sine optiske antipoder.

2. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller en forbindelse med strukturformelen: eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav.