NO743777L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved fremstilling av penicillinderivater

.1

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved fremstilling av nye penicillinderivater, og nærmere bestemt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte ved fremstilling av de acylerte derivater på aminogruppen av a-amino-p-hydroxybenzylpenicillin (generelt navn: amoxicillin) som vist ved formelen:

og 6-[b-2-amino-2-(1,4-cyclohexadien-l-yl)-acetamidoj-penioi]ian-syre (generelt navn: epcillin) som vist ved formelen: Oppfinnelsen angår i særdeleshet penicillinderivater av formel III

hvor A-ringen betegner en 5- eller 6-delt enkel eller kondensert ring som kan inneholde et eller flere nitrogenatomer, oxygenatomer eller svovelatomer, hvor R , R og R , som kan være like eller forskjellige, hver betegner et hydrogenatom, en hydroxylgruppe,

, en lavere alkylgruppe, en nitrogruppe, et halogenatom eller en oxogruppe, og hvor B betegner en p-hydroxyfenylgruppe eller en 1,4-cyclohexadien-l-yl-gruppe og deres ikke-toksiske farmasøytisk akseptable salter.

Da forbindelsene ifølge oppfinnelsen har.god anti-bakteriell aktivitet, i særdeleshet overfor pseudomonas genus, an-• vendes disse som antibiotica for profylakse og behandling av sykdommer hos dyr, innbefattet mennesket.

I forbindelsene ifølge oppfinnelsen er ringen A en 5-eller 6-leddet .enkel eller kondensert ring som kan inneholde nitrogenatom, oxygenatom eller svovelatom og s<p>esifike eksempler på ringen A er pyrrol, thiofen, furan, 2H-pyrrol, imidazol, pyrazol, pyrrolidin, isothiazol, thiazol, oxazol, isoxazol, imidazolidin, 1,3,4-thiadiazol, tetrazol, cyclopentan, 2H-pyran, 4H-pyran, 2H-thiopyran, 4H~thiopyran, pyri.din, pyrazin, pyrimidin, pyridazin, piperidin, piperazin, morfolin, 1,4-dihydropyrid.in, benzen, 1,4-cyclohexadien, cyclohexan, benzofuran, kromen, kroman,.benzothio- fen, nafthothiofen, indol, kinolin, 1,4-d.ihydrokinolin, isokinolin, fthalazin, kinoxalin, kinazolin, cirmDlin, nafthyridin, nafthaien etc.

Gruppene R , R og R , som kan være like eller forskjellige, er i praktisk et hydrogenatom, en hydroxylgruppe, en lavere alkylgruppe såsom en methylgruppe, en ethylgruppe, en propylgruppe, en isopropylgruppe og en butylgruppe, en nitrogruppe, et halogenatom eller en oxogruppe.

I gruppen av foretrukne homologer av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er ringen A en 5- eller 6-leddet enkel eller kondensert ring som kan inneholde én eller flere nitrogenatomer, oxygenatomer eller svovelatomer, R 1 er en hydroxylgruppe eller en oxogruppe, R<2>og RJ er hydrogenatomer og B er en p--hydroxy~fenylgruppe eller en 1,4-cyclohexadien-l-yl-gruppe. Det vil si at forbindelsene er penicillinderivater av formelen:

hvor ringen A og B har de tidligere angitte betydninger og R^ er en hydroxylgruppe eller en oxogruppe, og deres ikke-toksiske farma-søytisk akseptable salter.

I gruppen av de mer foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er ringen A en 5- eller 6-delt enkel heterocyklisk ring inneholdende én eller flere- nitrogenatomer, oxygenatomer eller svovelatomer, eller en kondensert ring dannet av den enkle heterocykliske ring og en benzenring, R"''er en hydroxylgruppe eller en oxogruppe, R" og R er hydrogenatomer, og B er en p-hydroxyfenylgruppe eller en 1,4-cyclohexadien-l-yl-gruppe. Det vil si at disse forbindelser er penicillinderivater av formelen:

hvor B og R har de tidligere angite betydninger og ringen A' betegner en 5- eller 6-delt Enkel heterocyklisk ring inneholdende én eller flere nitrogenatomer, oxygenatomer eller svovelatomer eller en kondensert ring dannet av den enkle heterocykliske ring og en benzenring og deres ikke-toksiske farmasøytisk akseptable salter.

I gruppen av særlig foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er ringen A en 6~delt enkel heterocyklisk ring inneholdende et nitrogenatom eller et svovelatom, R"<1>"er en hydroxylgruppe eller en oxogruppe, R 2 og R 3 er hydrogenatomer, og B er en p-hydroxyfenylgruppe eller en 1,4-cyclohexadien-l-yl-gruppe. Det vil si at forbindelsen er penicillinderivater av formelen:

hvor B og R^ hardde tidligere angitte betydninger og ringen A" er en 6-delt enkel heterocyklisk ring inneholdende et nitrogenatom eller et svovelatom og deres ikke-toksiske farmasøytisk akseptable salter.

De mest foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er ringen A en .4li-thiopyranring, R 1 ' er en 4-oxogruppe, R 2 og R" 3 er hydrogenatomer og B er en p-hydroxyfenylgruppe eller en 1,4-cyclohexadien-l-yl-gruppe. Typiske eksempler på disse forbindelser er a- (4-oxo-4H-thiopyran-3-carboxamido) ~p-hydroxybenzylpenicillin. og 6-(0-2- (4-oxo-4l-I-thiopyran-3-carboxamido) -2- (1, 4-cyclohexadien-l-yl) - acetamido)--pen.icillansyre.

Som ikke-toksiske farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene ifølge, oppfinnelsen er ikke-toksiske metallsalter slik som natrium, kalium, kalsium, aluminium og magnesium, ammoniumsal-tet og substituerte ammoniums alter, f.eks.' salter av slike ikke-toksiske aminer som trialkylaminer, innbefattet triethylamin, pro-cain, dibenzylamin, N-benzyl-f3-fenethylamin, £-efenamin, N-ethyl-piperidin, N,N'-bis-(dehydroabiethyl)-ethylendiamin, N,N'-dibenzyl-ethylendiamin og andre aminer som har vært anvendt til å danne salter med benzyl-penicillin innbefattet basiske aminosyresalter slik som arginin og lysin.

Forskjellige semi-syntetiske penicilliner er tidligere kjent og blandt disse er ampicillin den mest anvendte og er mest solgt, imidlertid er den praktisk talt. inaktiv overfor Pseudomonas genus. Det er kjent at amoxiccilin som er en semi-syntetisk penicillin gir en høy konsentrasjon i blodet ved oral administrering, og at epicillin har en selektiv anti-bakteriell aktivitet overfor i særdeleshet gram-negative bakterier, men imidlertid viser disse nesten ingen anti-bakteriell aktivitet overfor Pseudomonas genus.

Det er kjent at når infeksjonen med Pseudomonas genus skjer hos pasienter med alvorlige sykdommer,'særlig eldre og barn, vil behandlingen av sykdommene bli meget vanskelig, og pasientene dør ofte. Medikamenter som er effektive ved behandling av sykdommer som er infisert med Pseudomonas genus har således vært etter-lengtet .

I tillegg er det kjent at a-carboxybenzyl-penicillin (generelt navn: carbenicillin) utviser en aktivitet overfor Pseudomonas genus ved parenteral administrering men at effekten er utilstrekkelig og at den viser en svak anti-bakteriell aktivitet overforKlebisiella genus.

Som et semi-syntetisk penicillin med aktivitet overfor Pseudomonas genus er det ennvidere kjent a-(3-guanyl-l-ureido)-benzyl-penicillin av formelen:

hvor R 1, R 2 og R 3 hver betegner et hydrogenatom, en nitrogruppe,

en alkylaminogruppe, en dialkylaminogruppe, en alkanoylaminogruppe, en aminogruppe, en hydroxylgruppe, en alkanoyloxygruppe, en alkylgruppe, en alkoxygruppe, en sulfamylgruppe, et kloratom, et jod-atom, et bromatom, et fluoratom eller en trifluormethylgruppe (se US patentskrift 3 579 501). Da imidlertid disse forbindelser har en sterkt basisk guanylureidogruppe i strukturen, er de svært lite løselige i vann ved an fysiologisk pH, selv om de løses i vann er pH 9,0 - 9,9 (250 mg/ml), hvilket gjør en praktisk anven-delse av disse forbindelser meget vanskelig (se "Antimicrobial agents and Chemotherapy", 12 - 16 (1970) og US patent 3 711 471).

Som et resultat av utallige undersøkelser er det nå funnet at de acylerte derivater ved aminogruppen av amoxicillin og epicillin har, ganske uventet svak toksisitet og god anti-bakteriell

aktivitet overfor gram-positive bakterier og mer effektivt overfor gram-negative bakterier, og i særdeleshet gode anti-bakterielle aktiviteter overfor Pseudomonas genus således at disse derivater er anvendbare som antibiotica for profylakse og behandling av sykdommer hos mennesker og dyr og i særdeleshet egnet for profylakse og behandling av sykdommer som er infisert med Pseudomonas genus.

De acylerte derivater ved aminogruppen av ampicillin som vist av formelen:

h.vor Q betegner en heterocyklisk ring som kan være en substituert

og hvor n er 0 eller 1, er kjent som semi-syntetiske penicilliner med lignende kjemisk struktur som forbindelsene ifølge oppfinnelsen (se US patentskrift 3 433 784). I beskrivelsen i det ovenfor angitte US patentskrift er det imidlertid angitt at disse penicilliner utviser en anti-beikterie.ll aktivitet overfor gram-pesitive og gram-negative bakterier men det er ikke vist noen praktisk verdi over aktiviteten. Ennvidere er det i beskrivelsen i japansk patentpublikasjon nr. 20,986/'69 svarende til det ovenfor angitte US patentskrift, angitt verdier på MIC overfor de to avarter av Pseudomonas genus, men da den meste verdi er maksimalt 125 y/ ml, er de praktisk talt inaktive overfor Pseudomonas genus.

Resultatet av de farmakologiske tester over den anti-bakterielle aktivitet til forbindelsene ifølge oppfinnelsen er vist i det etterfølgende.

Forsøk 1 (minimum inhiberende konsentrasjon)

a. De minimale inhiberende konsentrasjoner overfor forskjellige bakterier (standard stammer) er vist i tabell I og II.

Som det fremgår fra de ovenfor angitte tabeller vedrør-ende den antibakterielle aktivitet overfor standardstammer, utviser forbindelsene ifølge oppfinnelsen god antibakteriell aktivitet overfor gram-positive bakterier og i særdeleshet overfor gram-negative bakterier, og spesielt overfor Pseudomonas aeruginosa og forbindelsen ifølge oppfinnelsen er mer aktiv enn aktiviteten av amoxicillin, epicillin og carbencillin.

Som det klart fremgår fra de ovenfor angitte resultater vedrørende den antibakterielle aktivitet overfor klinisk isolerte stammer, utviser forbindelsene ifølge oppfinnelsen en høy aktivitet overfor ikke bare Pseudomonas aeruginosa, men også overfor Klebsilla sammenlignet med carbenicillin.

Forsøk II (beskyttende effekt overfor eksperimentelt

infiserte mus)

a) Mus (en gruppe innbefattet fem mus) ble infisert, med pseudomonas aeruginosa NC-5 stamme intraperitonealt og en løsning

fremstilt ved å oppløse testantibioticumet i sterilisert destillert vann ble én gang administrert ved subcutan injeksjon umiddelbart

etter infeksjon av testorganismen og antall levende mus ble under-søkt. Resultatene er vist i tabell VI, hvor tallet over skråstreken viser antall levende mus og tallet under skråstreken viser antall undersøkte mus. (Angivelsene vist i tabell VII - IX har den samme betydning).

b) Mus (én gruppe innbefattet fem mus) ble infisert med pseudomonas aeruginosa NC-5 stamme intraperitonealt og en løsning fremstilt ved å løse testforbindelsen i sterilisert destillert vann ble administrert ved subcutan injeksjon tre ganger, dvs. umiddelbart etter infisering med testorganismen, etter 2 timer og etter 4 timer. Deretter ble antall levende mus undersøkt, og resultatene av denne test er vist i tabell VII. c) Mus (én gruppe innbefattet fem mus) ble infisert med pseudomonas aeruginosa NC-5 stamme intraperitonealt og testforbindelsen ble administrert oralt to ganger, dvs. umiddelbart etter infisering med testorganismen og etter 2 timer. Deretter ble antall levende mus undersøkt, og resultatene av denne test er vist i tabell VIII d) Mus (én gruppe innbefattet fem mus) ble infisert med Proteus mirabilis 1287 stamme intraperitonealt og en løsning fremstilt ved å løse test antibiotikum i sterilisert destillert vann ble administrert én gang ved subcutan injeksjon 2 timer etter infisering med testorganismen. Deretter ble antall levende mus under-søkt, og resultatene av denne test er oppført i tabell IX.

Som det fremgår fra resultatene som er vist i tabell VI, VII, VIII og IX er den beskyttende effekt av forbindelsene ifølge oppfinnelsen overfor musinfeksjon bemerkelsesverdig, særlig overfor Pseudomonas aeruginosa.

Forsøk III (toksisitet)

a) Den minimale letale dose (MLD) når forbindelsen ifølge oppfinnelsen ble administrert intravenøst og subcutant til han dd-N-mus er vist i tabell X. Verdiene er litt lavere enn for carbecillin og det synes som om forbindelsene ifølge oppfinnelsen er klinisk anvendbare for administrering av store doser» b) Testantibiotikaene ble administrert til han Sprague-Dawley-rotter ved subcutan. injeksjon daglig i 7 dager. Etter 7 dager ble dyrene a livet og undersøkt med hensyn til organvekt og serum urea-nitrogen innbefattet visuelle studier av nyre. Resultatene er vist i tabell XI. c) Glycerol (50 %, 4 ml/kg), furocemide (SO mg/kg) og .testantibiotikaene ble injisert sub cut ant til han Sprague-=-Dawley-rotter. Det er kjent at en liten dose glycerol gitt-subcutant danner en mild og reversibel renal svekkelse. Dyr fra hver gruppe ble avlivet 48 timer senere for å bestemme serum urea-nitrogen-verdier. Resultatene er vist i tabell XII.

De resultater som er oppført i tabellen viser at det var ingen bemerkelsesverdige forskjeller mellom gruppene som fikk forbindelsene ifølge oppfinnelsen og carbecillin og kontrollgruppen, men en bemerkelsesverdig økning i serum urea-nitrogen ble observert i forhold til Cefaloridin-gruppeh. Det vil si at ingen nefrotoksisitet ble dannet når test-antibiotikaene ifølge oppfinnelsen ble injisert slik som også tilfellet var ved injisering av carbecillin.

Fra de ovenfor angitte forsøksresultater fremgår det klart at da forbindelsene ifølge oppfinnelsen har god antibakteriell aktivitet overfor gram-positive bakterier og i særdeleshet overfor gram-negative bakterier og i særdeleshet en god anti-bakteriell aktivitet overfor Pseudomonas genus, og som utviser svak toksisitet Og danner ingen nefrotoksisitet, kan de anvendes som antibiotika

for profylakse og behandling av sykdommer i mennesker og dyr og er i særdeleshet nyttig for profylakse og behandling av sykdommer infisert med Pseudomonas genus.

I^orbindelsene ifølge oppfinnelsen representert ved formel III kan fremstilles ved å omsette et penicillin av formel I

hvor B har den tidligere angitte betydning, med carboxylsyren av formel II hvor ringen A, R 1, R 2 og R 3 har de tidligere angitte betydninger, eller et reaktivt derivat derav. Ennvidere kan forbindelsen ifølge oppfinnelsen av formel III også fremstilles ved å omsette benzylpenicillin av formel IV hvor R betegner et hydrogenatom, et alkalimetall eller en organisk esterrest som kan fjernes under milde betingelser, eller en ester derav, med et forforhalogenid i et inert løsningsmiddel under dannelse av en iminohalogenforbindelse, hvoretter produktet og en lavere alkohol omsettes under dannelse av en iminoetherforbindelse, og at forbindelsen omsettes med 2-acylamino-2-substituert eddiksyre av formel V

12 3

• hvor ringen A, B, R , R' og R har de tidligere angitte betydninger, eller et reaktivt derivat derav, og, hvis gruppen R er en organisk

esterrest som kan fjernes under milde betingelser, at denne gruppe fjernes.

Ennvidere kan forbindelsen ifølge oppfinnelsen av formel III fremstilles ved å omsette 6-aminopenicillansyre av formel VI

hvor R har den samme betydning som i formel IV, eller en ester derav, med den 2-acylamino~2-substituerte eddiksyre av formel V eller et reaktivt derivat derav, og hvoretter hvis gruppen R er en organisk esterrest som kan fjernes under milde betingelser, at denne gruppe fjernes.

Som de reaktive derivater av carboxylsyren av formel II

og den 2-acylamino-2-substituerte eddiksyre av formel V kan anvendes syrehalogenidet slik som syrekloridet, syrebromidet, etc, et syreazid, et syreanhydrid, et blandet syreanhydrid fremstilt ved omsetning av en syre av formel II eller V og en syre eller reak-sjonsprodukt av en syre, f.eks. alkylhalogencarbonat slik som ethylklorcarbonat, ethylbromcarbonat, alkylfosforsyre, svovelsyre, alkylfosforsyre, en aktiv ester fremstilt ved omsetning av en syre av formel II eller V og p-nitrofenol og lignende.

Eksempler på gruppen R i benzylpeniciliinet av formel IV eller esteren derav og 6-aminope.nicillansyren av formel VI eller esteren derav er et hydrogenatom, et alkalimetall slik som natrium, kalium, en organisk esterrest som kan fjernes under milde betingelser slik som en fenacylgruppe, en benzylgruppe som kan være substituert med et halogenatom eller en nitrogruppe, en 3,5-di-tert.-butyl-4-hydroxybenzylgruppe, og en bis-(p-methoxyfenyl)-methylgruppe.

Ved praktisk fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen av formel III fra forbindelsen av formel I, bringes forbindelsen av formel I til å omsettes med fortrinnsvis en ekvimolar mengde eller en svakt overskytende mengde av forbindelsen av formel II eller det reaktive derivat derav. Når f.eks. det som alkyl-carbonat anvendes blandet syreanhydrid som det reaktive derivat av forbindelsen av formel II, utføres reaksjonen vanligvis i et organisk løsningsmiddel slik som aceton, tetrahydrofurem, dioxan,

dimethylformamid, kloroform, diklormethan, hexamethylfosforamid,

etc. eller en blanding derav i nærvær av en base slik som--trietyl-amin, N,N-dimethylanilin, etc. under avkjøling eller- ved romtemperatur. Når et syrehalogenid anvendes som det reaktive derivat av forbindelsen av formel II, utføres reciksjonen vanligvis i et organisk løsningsmiddel slik som aceton, tetrahydrofuran, dioxan, dimethylformamid, kloroform, diklormethan, hexamethylfosforamid etc. i nærvær av en base slik som triethylamin, N,Nr-dimethylanilin, etc. under avkjøling eller ved romtemperatur eller utføres i vann 1 nærvær av et alkali slik som natriumhydroxyd, kaliumhydroxyd etc. under avkjøling eller ved romtemperatur. Når ennvidere et syreazid anvendes som det reaktive derivat av forbindelsen med formel II, utføres reaksjonen vanligvis i vann i nærvær av et alkali som natriumhydroxyd, kaliumhydroxyd etc. under avkjøling eller ved romtemperatur .

Den således fremstilte forbindelse ifølge oppfinnelsen

kan isoleres og renses ved vanlige kjemiske metoder slik som eks-traksjon, rekrystallisasjon etc.

Fremstilling av forbindelsen ifølge oppfinnelsen av formel III fra forbindelsen av formel IV utføres som følger: Forbindelsen av formel IV bringes til å omsettes med et fosforhalogenid slik som fosforpentaklorid, fosforpentabromid, fosforoxyklorid etc. i et inert .løsningsmiddel slik som toluen, kloroform, diklormethan, diklorethan, triklorethylen etc. i nærvær av et tertiært amin slik som pyridin, N,N-dimethylanilin, triethylamin etc. Når f.eks. fosforpentaklorid anvendes, utføres reaksjonen under avkjøling i fortrinnsvis 0 - -30° C. Det tertiære amin som tilsettes bidrar til å forhindre'splitting av penamringen da aminet bindes til den bi-produserte hydrohalogensyre. Mengden av tertiært amin er fortrinnsvis 3-5 mol pr. mol fosforhalogenid slik som fosforpentaklorid.

Det foretrekkes å anvende fosforhalogenidet i en svakt overskytende mengde i forhold til råmaterialet. Deretter bringes den erholdte iminohalogenforbindelse til å omsettes med en lavere alkohol uten isolering fra reaksjonsbiandingen under dannelse av en iminoetherforbindelse. Som lavere alkohol anvendes vanligvis en lavere alifatisk alkohol slik som methanol, ethanol, n-propanol, etc.

Det foretrekkes å anvende en overskytende molar mengde

av den lavere alkohol i forhold til råmaterialet. Det foretrekkes også å utføre reaksjonen ved praktisk talt den samme temperatur som under dannelse av iminohalogenidet. Den erholdte iminoetherforbindelse bringes deretter til å omsettes med forbindelsen av formel y eller det reaktive derivat derav.

Forbindelsen av formel V kan fremstilles etter forskjellige metoder men den kan vanligvis erholdes ved å omsette den 2-amino-2-substituerte eddiksyre av formelen:

hvor B har den tidligere angitte betydning, med det reaktive derivat av forbindelsen av formel II, slik som f.eks. syrekloridet eller syreanhydridet derav. Når gruppen B i forbindelsen av formel V er en p-hydroxybenzylgruppe, er det også unødvendig å .beskytte hydroxylgruppen i p-stillingen men hydroxylgruppen kan beskyttes til en lavere alkanoylgruppe slik som en acetylgruppe, som kan fjernes samtidig ved fjerning av gruppen R.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis i vann eller i et organisk løsningsmiddel slik som en alkohol, aceton, tetrahydrofuran, dimethylformamid, kloroform, diklormethan, hexamethylfosforamid etc. i nærvær av en base slik som triethylamin og dimethylanilin under avkjøling ved romtemperatur.

Hvis gruppen R er en organisk esterrest, kan gruppen R deretter fjernes under den betingelse at lactembindingen i penamringen ikke splittes. Reaksjonen utføres ved behandling med en uorganisk eller organisk base slik som natriumcarbonat, natrium-hydrogencarbonat, natriumamid, natriumethoxyd, natriumthiofenolat, cyclohexylamin, kalium-2-ethylhexanoat etc. i vann eller et organisk løsningsmiddel slik som aceton, tetrahydrofuran, dimethylformamid, etc, eller en blanding derav, og i dette tilfelle erholdes forbindelsen ifølge oppfinnelsen av formel III som alkalimetall-saltet eller aminsaltet. Produktet kan omdannes til den fri syre Ved behandling med en syre etter kjente metoder.

For å fremstille forbindelsen ifølge oppfinnelsen av formel III fra forbindelsen av formel VI, bringes forbindelsen av formel VI til å omsettes med en ekvimolar eller overskytende molar mengde av forbindelsen av formel V eller det reaktive derivat derav.

Reaksjonen utføres i. et løsningsmiddel som er inaktivt overfor reaksjonen, slik som vann, en alkohol, aceton, tetrahydrofuran, dimethylformamid, dioxan, kloroform, methylenklroid, hexamethylfosforamid etc, eller en blanding derav under avkjøling eller ved romtemperatur. Hvis gruppen R er en organisk esterrest, kan deretter gruppen R fjernes under den betingelse at lactambindingen i penamringen ikke splittes.

Reaksjonen utføres ved behandling med en uorganisk eller organisk base slik som natriumcarbonat, natriumbydrogencarbonat, natriumamid, natriumethoxyd, natriumthiofenolat, cyclohexylamin, kalium-2-ethylhexanoat etc i vann eller et organisk løsningsmiddel slik som aceton, tetrahydrofuran, dimethylformamid etc eller en blanding derav. Forbindelsen ifølge oppfinnelsen av formel TII erholdes i dette tilfelle som et alkalisk metallsalt eller et amin-salt. Produktet kan omdannes til den fri syre ved behandling med en syre til kjente metoder.

I tillegg har forbindelsen av formel V et asymmetrisk carbonatom og i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan begge de optisk aktive bestanddeler og den racemiske blanding anvendes.

Da forbindelsen ifølge oppfinnelsen er lett løselig i vann, kem forbindelsen anvendes klinisk som et middel ved parenteral administrering slik som et middel for intravenøs injeksjon og som et middel for intramuskulær injeksjon. Når f.eks. natrium-D-(-).-6- (a- (p-hydroxyfenyl) -a- (4-oxo-4H~thiopyran-3-yl-carboxamido-acetamid)-penicillanat løses i vann, er løsningens pH ca. 5,8 (250 mg/ml).

Forbindelsen ifølge oppfinnelsen, f.eks. D(-)-6-(p-hydroxyfenyl-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-yl-carboxamido-acetamido)-penicillansyre kan erholdes som et rent og stabilt di-hydrat derav ved tilsetning av vann til den vann-holdige organiske løsningsmid-delløsning derav. Da di-hydratet er rent og stabilt, er forbindelsen egnet for formulering. Det er ingen særlig begrensning med hensyn til det vann-holdige organiske løsningsmiddel men en blanding av vann og et organisk løsningsmiddel som er blandbart med Vann, slik som aceton, methanol, tetrahydrofuran, ethanol, isopropanol etc anvendes vanligvis. Blandingsforholdet mellom organisk løsningsmiddel og vann er ikke begrenset men kan hindres .ved å undersøke det punkt hvor forbindelsen løses fullstendig i det ovenfor angitte organiske løsningsmiddel ved gradvis tilsetning av vann under omrøring til suspensjonen av forbindelsen i det organis ke løsningsmiddel. Hvis i tillegg den vann-holdige organiske løsningsmiddelløsning holdes homogent, kan et organisk løsnings-middel som er blandbart med vann, slik som methylenklorid, kloroform etc, tilsettes til løsningen.

Di-hydratet kan erholdes som krystaller ved tilsetning

av vann til den vann-holdige organiske løsningsmiddelløsning av forbindelsen ifølge oppfinnelsen inntil løsningen blir svakt blank, hvoretter løsningen kan tillates å avkjøles. Dihydratet kan isoleres på vanlig måte slik som ved filtrering og sentrifugering etterfulgt av tørking.

Oppfinnelsen illustreres ytterligere i de etterfølgende eksempler.

Eksempel 1

I 20 ml isvann ble det suspendert 420 mg amoxicillintrihydrat hvoretter pH ble justert til 9,2 med IN vandig løsning av natriumhydroxyd. Den således dannede vandige løsning ble omrørt og 180 mg 4,6-dihydroxynicotinsyreazid ble tilsatt ved 0 - 5° C hvoretter løsningens pH ble opprettholdt ved 8-8,5 med IN vandig løsning av natriumhydroxyd.

Etter omrøring av løsningen i ytterligere 1 time ved samme temperatur ble løsningens pH justert til 3 med fortynnet saltsyre og det dannede bunnfall ble gjenvunnet ved. filtrering, vasket med vann og tørket. Produktet ble løst i n-butanol hvoretter en 30 %-ig n-butanolløsning av 2-ethylhexanoat ble tilsatt til løsningen inntil intet mer bunnfall ble dannet. Det således dannede bunnfall ble gjenvunnet ved f il tarer ing, vasket med n-butanol og tørket under dannelse av 300 mg a-(4,6-dihydroxynicotinoylamido)-p-hydroxybenzy1-penicillindinatriumsalt med et smeltepunkt høyere enn 250° C.

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

KBr -1

Vmakscm : 1^65 (3-lactam), 1650 (amid), 1605 (carboxylat)

Kjernemagnetisk resonansspektrum (Dg-DMSO + D20):

a: 1,48, 1,60 (6H), 4,13 (1H), 6,78 (d), 7,27 (d),(4H), 7,97 (1H).

Eksempel 2

I 20 ml isvann ble suspendert 420 mg amoxicillintrihydrat hvoretter suspensjonens pH ble justert til 9,2 ved tilsetning av IN vandig løsning av natriumhydroxyd. Under omrøring av den erholdte

løsning ble 170 mg 4-h.<y>drox<y>nicotinsyreazid tilsatt ved 0 - 5^ C,

og blandingen ble opprettholdt ved pH 8,5 med IN vandig løsning av natriumhydroxyd.

Etter ytterligere omrøring av løsningen ved samme temperatur i 1 time, ble løsningens pH justert til 3 med fortynnet saltsyre hvoretter 2 g natriumklorid ble tilsatt. Det dannede bunnfall ble deretter ekstrahert med 10 ml av en blanding av n-butanol og ethylacetat i volumforholdet 1:2. Ekstraktet ble vasket med 20 % vandig løsning av natriumklorid, ble tørket over vannfritt magneSiumsulfat hvoretter en 30 %-ig n-butanol-løsning av natrium-2-ethylhexanoat ble tilsatt inntil det ikke ble dannet mere bunnfall. Det dannede bunnfall ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med ethylacetat og tørket,.hvorved det ble erholdt 300 mg a-(4-hydroxy-nieotinoylamido) -p-hydroxybenzylpeni.cillin-natriumsalt med smeltepunkt 2.17 - 250° C (spaltning) .

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

<V>maks cra<_1>: 1770 (3-lactam), 1665 (amid), 1610, (carboxylat) .

Kjernemagnetisk resonansspektrum (D20):

a: 1,16 (6H), 5,40 (2H), 6,75 (d), 7,25 (d)(4H), 6,55, 7,55,

8,24 (3H).

Eksemp el 3

I 20 ml isvann ble suspendert 420 mg amoxicillintrihydrat hvoretter IN vandig løsning av natriumhydroxyd ble tilsatt for å

løse forbindelsen. Under omrøring av løsningen og under avkjøling til 0 - 5° C ble 180 mg 4-oxo-4H-thiopyran-3-carbonylklorid og IN vandig løsning av natriumhydroxyd tilsatt litt etter litt og blandingen ble holdt ved en pH på 8 -.8,5.

Etter omrøring av løsningen i 1 time ved samme temperatur, ble løsningen justert til pH 3 med saltsyre og det dannede bunnfall ble gjenvunnet ved filtrering og ble vasket med vann.

Det erholdte faste materiale ble løst i 20 ml av en blanding av n-butanol og ethylacetat i volumforholdet 1:2 og løsningen ble vasket med 20 ml vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Deretter ble 30 %-ig n-butanol~løsning av natrium-2-ethylhexanoat tilsatt til løsningen inntil det ikke ble dannet mer bunnfall., Det dannede bunnfall ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med ethylacetat og tørket under dannelse av 350 mg a-(4-oxo-4H~thio~pyran-3-carboxamido) -p-hydroxybenzylpenic.illin-na.triumsalt med

smeltepunkt på 226 - 230 C (spaltning).

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

<t/n,.>

Vmakscxa 1765 (lactam) , 1650 (amid), 1595 (carboxylat) .

Kjernemagnetisk resonansspektrum (D20):

Fremstilling av utgangsmaterialet:

I .30 ml metbylenklorid ble dispergert 3,12 g 4-oxo-4H-thiopyran-3-carboxylsyre og etter tilsetning av 1,5 ml thionylklorid og 2 dråper dimethylformamid, ble blandingen kokt under tilbake-løpskjøling og under omrøring. Etter 4 timer var hydrogenklorid-gassutviklingen stoppet.

Ved konsentrering av reaksjonsblandingen under redusert trykk ble det erholdt 3,4 g 4-oxo-4H-thiopyran-3-carbonylklorid.

Infrarødt eibsorpsjonsspektrum:

mals

Eksempel 4

En blanding av 420 mg amoxicillantrihydrat, 300 mg vannfritt magnesiumsulfat, 0,28 ral triethylamin, 10 ml diklormethan og 2 ml hexamethylfosforamid ble omrørt i 1 time ved romtemperatur hvoretter magnesiumsulfat ble filtrert fra under dannelse av en løsning av amoxicillintriethylaminsalt. Etter avkjøling av løs-ningen til en temperatur fra -10 til -20° C, ble 160 mg salicyloyl-^syreklorid tilsatt og blandingen ble omrørt i 2 timer. Den dannede reaksjonsblanding ble konsentrert under redusert trykk ved en temperatur lavere enn 20° C, og residuet ble løst i 20 ml vann og pH ble justert til 3 med fortynnet saltsyre, hvorved det ble dannet et bunnfall. Bunnfallet ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med vann og ble deretter løst i ethylacetat etterfulgt av vasking med vann. Ethylacetatløsningen ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat, 0,6 ml av en 30 %-ig n-butanol-løsning av natrium-2-ethylhexanoat ble tilsatt, og ether ble deretter tilsatt inntil det ikke ble dannet mer bunnfall. Det dannede, bunnfall ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med ether og tørket under dannelse av 2-0 0 mg a-(2-hydroxybenzamido)~p-hydroxybenzylpenicillin-natriumsalt med smeltepunkt på 202 - 204° C (spaltning).

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

KBr —1

v maK. b^cm : 1765 (3-lactam), 1635 (amid), 1600 (carboxylat).

Kjernemagnetisk resonansspektrum (CD^OD):

a: 1,54 (d) (6H), 9,19 (IK), 5,49 (q) (2H), 5,72 (1H),

6,75'- 8,0 (aromatisk 8H).

Eksempel 5

En blanding av 420 mg amoxicillintrihydrat, 300 mg vannfritt magnesiumsulfat, 0,28 ml triethylamin, 10 ml diklormethan og 2 ml hexamethylfosforamid ble omrørt i 1 time ved romtemperatur hvoretter magnesiumsulfatet ble filtrert fra under dannelse av en løsning av amoxicillintriethylaminsalt.

En blanding av 190 mg 4-hydroxykinolin-3-carboxylsyre,

10 ml diklormethan, 2 ml hexamethylfosforamid og 0,14 ml triethylamin ble avkjølt til fra -10 til -5° C og en blanding av 0,1 ml ethylklorcarbonat og 2 ml diklormethan ble dråpevis tilsatt i løpet av 10 minutter. Etter ytterligere omrøring av blandingen i 15 minutter, ble reaksjonsblandingen dråpevis tilsatt løsningen av .amoxicillintriethylaminsaltet fremstilt ovenfor i løpet av en 10 minutters periode og blandingen ble ytterligere omrørt i 30 minutter ved en temperatur fra -10 til -5° C.

Den erholdte reaksjonsblanding ble konsentrert under redusert trykk og.en temperatur lavere enn 20° C, og residuet ble løst i. 20 ml vann. Når den erholdte løsning ble justert til pH 3 med fortynnet saltsyre, ble det dannet et bunnfall. Bunnfallet ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med vann og løst i 10 ml ethylacetat. Løsningen ble vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Deretter ble en 30 %-ig n-butanol-løsning av natrium-2-ethylhexanoat tilsatt til løsningen inntil det ikke ble dannet mer bunnfall. Det dannede bunnfall ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med ethylacetat og tørket under dannelse av 2 50 mg a-(4-hydroxykinolin-3-carboxamido)-p-hydroxybenzylpenicillin-natriumsalt med smeltepunkt 234 - 238° C (spaltning).

Infrarød absorpsjonsspektrum:

<V>makscni<_1>: 1770 (8-lactam), 1660 (amid), 1610 (carboxylat).

Kjernemagnetisk resonansspektrum (D20):

a: 1,52 (6H), 4,31 (1H), 5,66 (2H), 5,59 (1H), 6,9 - 8,4 (aromatisk 9H) .

Eksempel 6

En blanding av 420 mg amoxicillintrihydrat, 300 mg vannfritt magnesiumsulfat, 0,28 ml triethylamin, 10 ml diklormethan og 2 ml hexamethylf os f oramid. ble omrørt i 1 time ved romtemperatur hvoretter magnesiumsulfat ble filtrert fra under dannelse av en løs-ning av amoxicillintriethylaminsalt.

En blanding av 260 mg l-ethylc;6-nitro-4-oxo-l, 4-dihydro-kinolin-3-carboxylsyre, 10 ml diklormethan, 2 ml hexamethylfosforamid og 0,14 ml triethylamin ble avkjølt til en temperatur fra -10 til -5° C, hvoretter en blanding av 0,1 ml ethylklorcarbonat og 2 ml diklormethan ble dråpevis tilsatt den ovenfor angitte blanding i løpet av 10 minutter. Etter ytterligere omrøring av blandingen i 15 minutter, ble reaksjonsblandingen dråpevis tilsatt til løsningen av amoxicillintriethylaminsaltet i løpet av en 10 minutters periode, og blandingen ble omrørt ytterligere i 30 minutter ved en temperatur fra -10 til -5° C..Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk ved temperatur lavere enn 20° C,-og residuet ble løst i 10 ml vann. Når løsningen ble justert til pK 3 med fortynnet saltsyre ble det dannet et bunnfall som ble gjenvunnet ved filtrering og vasket med vann. Det erholdte faste materiale ble løst i 10 ml av en blanding av n-butanol og ethylacetat i volumforholdet 1:2 og løs-ningen ble vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat.

Deretter ble en 30 %-ig n-butanolløsning av natrium-2-ethylhexanoat tilsatt til løsningen inntil det ikke ble dannet noe mere bunnfall. Det dannede bunnfall ble gjenvunnet ved filtrering,Vasket med ethylacetat og tørket under dannelse av 250 mg a-(l-ethyl-6-nitro-4-oxo-l,4-dihydrokinolin-3-carboxamido)-p-hydroxyben zylpeni-cillin-natriumsalt med smeltepunkt 244 - 256° C (spaltning).

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

KR "r ■—1 ■ Vmakscin 1770 (£~lactam)> 1660 (amid), 1610 (carboxylat) . Kjernemagnetisk i~esonansspektrum (D20) : a: 1,34 (4,07 (IK), 5,34 (3H), 6,6 - 8,2 (aromatisk 8H).

Eksempel 7

En blanding av 420 rag amoxicillintrihydrat, 300<*>mg vannfritt magnesiumsulfat, 0,28 ml triethylamin, 10 ml diklormethan og 2 ml hexamethylfosforamid ble omrørt i 1 time ved romtemperatur og magnesiumsulfatet ble filtrert fra under dannelse av en løsning av amoxicillintriethylaminsalt.

En blanding av 130 mg picolinsyre, 10 ml diklormethan og 0,14 ml triethylamin ble avkjølt til en temperatur fra -10 til

■=-5° C hvoretter en blanding av 0,1 ml ethylklorcarbonat og 2 ml diklormethan ble dråpevis tilsatt blandingen i løpet av 10 minutter. Den resulterende blanding ble omrørt i 15 minutter og dråpevis tilsatt til løsningen av amoxicillintriethylaminsaltet under avkjøling til -10° C, og i løpet av en 10 minutters periode, etterfulgt av omrøring i ytterligere 30 minutter ved en temperatur fra -10 til

-5° C.

Den erholdte reaksjonsblanding ble konsentrert under redusert trykk ved en temperatur lavere enn 20° C, og residuet ble løst i 20 ml vann. Når løsningen ble justert til pH 3 med fortynnet saltsyre ble det dannet et bunnfall som ble gjenvunnet ved filtrering og vasket med vann. Det erholdte faste materiale ble løst 1 10 ml av en blanding av n-butanol og ethylacetat i et volumfor-hold på 1:2 og løsningen ble'vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat.

Deretter ble en 30 %-ig n-butanolløsning av natrium-2-ethylhexanoat tilsatt til løsningen inntil det ikke ble dannet mere bunnfall. Bunnfallet ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med ethylacetat og tørket under dannelse av 250 mg a-(2-pyridylcarboxa-mido)-p-hydroxybenzylpenicillin-natriumsalt med smeltepunkt 211 - 215° C (spaltning).

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

Vmakscm ^ ' ' 1765 i3-lactam) , 1660 (amid) , 1600 (carboxylat) .

Kjernemagnetisk resonansspektrum (CDjOD):

a: 1,58 (6H) , 4,-23 (1H) , 5,54 ,(2H) , 5,83 (1H) , 6,88 (d) ,

7,14 (d) (4H).

Eksem pel«...

En blanding av 420 mg amoxicillintrihydrat, 300 mg vannfritt magnesiumsulfat, 0,28 ml triethylamin, 10 ml diklorpemthan og

2 ml hexamethylfosforamid ble omrørt i 1 time ved romtemperatur hvoretter magnesiumsulfatet ble filtrert fra under dannelåe av en løsning av amoxicillintriethylaminsalt. En blanding av 130 mg 2-thiofencarboxylsyre, 10 ml diklormethan og 0,14 ml triethylamin ble avkjølt til en temperatur fra -10 til -5° C, 1 hvoretter en blanding av 0,1 ml ethylklorcarbonat og 2 ml diklormethan ble dråpevis tilsatt til blandingen i løpet av 10 minutter. Etter omrøring av blandingen i 15 minutter, ble reaksjonsblandingen dråpevis tilsatt løsningen av amoxicillintrietyl-aminsaltet under avkjøling til -10° C i løpet av 10 minutter, hvoretter blandingen ble ytterligere omrørt i 30 minutter ved en temperatur fra -10 til -5° C.

Den således erholdte reaksjonsblanding ble konsentrert under redusert trykk ved temperaturer lavere enn 20° C og residuet ble løst i 20 ml vann. Den.fremstilte løsning ble justert til pH 3 med fortynnet saltsyre, hvorved det ble dannet et bunnfall. Bunnfallet ble gjenvunnet ved filtrering og vasket med vann. Det erholdte faste materiale ble løst i 10 ml av en blanding av n-butanol og ethylacetat i molforholdet 1:2 og den dannede løsning ble vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Deretter ble en 30 %-ig n-butanolløsning av natrium-2-ethylhexanoat tilsatt til løsningen inntil det ikke ble dannet mer bunnfall. Det dannede bunnfall ble gjenvunnet ved filtrering hvoretter ether ble ytter-.ligere 'tilsatt til filtratet inntil det ikke ble dannet mere bunnfall. Det dannede bunnfall ble også gjenvunnetvedfiltrering og kombinert med det tidligere gjenvunne bunnfall. Disse ble vasket med ether og tørket under dannelse av 300 mg a-(2-thienylcarboxa-mido)-p-hydroxybenzylpenicillin-natriumsalt med et smeltepunkt på 218 - 224° C (spaltning).

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

v^cm"<1>: 1775 (3-lactam), 1665 (amid), 1610 (carboxylat) .'

Eksempel 9

En blanding av 420 mg amoxicillintrihydrat, 300 mg vannfritt magnesiumsulfat, 0,26 ml triethylamin, 10 ml diklormethan og 2 ml hexamethylfosforamid ble omrørt i 1 time ved romtemperatur hvoretter magnesiumsulfat ble filtrert fra under dannelse av en løsning av amoxicillintriethylaminsalt.

En blanding av 160 mg 2,4-dihydroxypyrimidin-5-carboxyl syre, 10 ml diklormethan, 2 ml hexamethylfosforamid og 0,14 ml triethylamin ble avkjølt til fra -10 til -5° C, og en blanding av 0,1 ml ethylklorearbonat og 2 ml diklormethan ble dråpevis tilsatt til den ovenfor angitte blanding i løpet av 10 minutter. Etter omrøring av . : blandingen i 15 minutter ble reaksjonsblandingen dråpevis tilsatt til løsningen av amoxicillintriethylaminsaltet under avkjøling til -10° C og i løpet av 10 minutter. Blandingen ble ytterligere omrørt i 30 minutter ved en temperatur av -10 til

-5° C.

Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk ved en temperatur lavede enn 20° C og residuet ble løst i 20 ml vann. Når løsningen ble justert til pH 3 med fortynnet saltsyre, ble det dannet et bunnfall som ble gjenvunnet ved filtrering ogVasket med vann. Det erholdte faste materiale ble løst i 10 ml av en blanding av n-butanol og ethylacetat i volumforholdet 1:2 og løsningen ble vasket med vann og tørket over vannfritt magnesium-sulf at. Deretter ble en 30 %-ig n-butanolløsning av natrium-2-ethylhexanoat tilsatt til løsningen inntil det-ikke ble dannet mere bunnfall. Det dannede bunnfall ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med ethylacetat og tørket, hvorved det ble erholdt 400 ml a-(2,4-dihydroxypyrimidin-5-carboxamido)-p-hydroxybenzylpenicillin-dinatriumsalt med et smeltepunkt høyere enn 250° C.

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

<V>makscra~<1>: 1770 (3-lactam), 1680 (amid), 1605 (carboxylat).

Kjernemagnetisk resonansspektrum (CD3OD + Dg-DMSO)

a: 1,55 (6H), 4,14 (1H), 5,35 - 5,66 (3H), 6,78, 7,30 (4H), 8,37 (1H).

Eksempel 10

En blanding av 420 mg amoxicillintrihydrat, 300 mg vannfrit magnesiumsulfat, 0,28 ml triethylamin, 10 ml diklormethan og 2 ml hexamethylfosforamid ble omrørt i 30 minutter ved romtemperatur hvoretter magnesiumsulfatet ble filtrert fra under dannelse av en løsning av amoxicillintriethylaminsalt.

En blanding av 0,14 g 2-oxo-2H-pyran-5-carboxylsyre, 20

ml diklormethan og 0,14 ml triethylamin ble avkjølt til fra -10 til -15° C hvoretter en blanding av 0,1 ml ethylklorearbonat og 2 ml diklormethan ble dråpevis tilsatt til blandingen i løpet av 10 minutter. Etter omrøring av blandingen i ytterligere 45 minutter

ble reaks.jonsblandingen dråpevis tilsatt til løsningen av amo.xill.in-trtetbylaminsaltet ved en temperatur fra -20 til -30° C og blandingen ble omrørt i. 10 minutter ved den samme temperatur.

Reaks jonsblandingen ble konsentrert rinder redusert trykk ved lav temperatur og residuet ble løst i 20 ml isvann. Når løsnin-gen ble justert til pH 2 med fortynnet saltsyre, ble det dannet et bunnfall som ble gjenvunnet ved filtrering og vasket med vann. Bunnfallet ble løst i 20 ml ethylacetat og etter filtrering av ulø-selige bestanddeler, ble filtratet tørket over vannfritt magnesiumsulfat hvoretter en 30 %-ig n-butanolløsning av natrium-2-ethylhexanoat ble tilsatt inntil det ikke ble dannet mer bunnfall. Bunnfallet ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med ethylacetat og ether og tørket, hvorved det ble erholdt 275 mg av et gult pulver av a-(2-oxo-2H-pyran-5-carboxamido)-p-hydroxybenzylpenicillin-natrijmsalt med smeltepunkt 214 220° C (spaltning).

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

maksC : 1770 (&-lactam)', 1625 (keton), 1665 (amid), 1610 (carboxylat).

Eksempel 11

En blanding av 1 g epicillin, 0,5 g vannfritt magnesium-sulf at, 0,7 ml triethylamin, 5 ml hexamethylfosforamid og 25 ml diklormethan ble omrørt i 30 minutter ved romtemperatur hvoretter magnesiumsulfatet ble filtrert fra under dannelse av en diklor-methanløsning av epicillintriethylaminsalt.

Den således erholdte'løsning ble kjølt til -20° C og etter tilsetning av 0,5 g 4-hydroxynicotinoylklorid og 0,4 ml triethylamin, ble blandingen omrørt i 2 timer ved samme temperatur. Deretter ble diklormethanet destillert fra under redusert trykk. Residuet ble løst i 25 ml kaldt vann, 25 ml av en blanding av n-butanol og ethylacetat i volumforholdet 1:5 ble tilsatt lagvis til løsningen og etter justering til pH 2 med 10 %-ig saltsyre og om-røring av blandingen, ble en liten mengde av. uløselige bestanddeler filtrert fra. Det organiske lag ble fraskilt, vasket med en 5 %-ig vandig løsning av natriumklorid og tørket over vannfritt magnesiumsulfat„

Deretter ble en 30 %-ig n-butanolløsning av natrium-2-ethylhexanoat tilsatt til det organiske lag inntil det ikke ble dannet mer bunnfall. Det dannede bunnfall ble gjenvunnet, ved fil trering og felt ut på nytt fra methanol og ether under dannelse av 0,25 g av gule pulverformige krystaller av natrium-6-[ p- 2- (4-hydroxynicotinoylamino).-2- (1,4-cyclohexadien-l-yl) -acetamido)-penicillanat med et smeltepunkt på 229 - 232° C (spaltning).

Infrarød absorpsjonsspektrum:

KB r , v . cm : 3420, 3250 (OH, NH), 1770 (3-lactam), 1660 (amid),

maKS

1610 (carboxylat).

Kjernemagnetisk resonansspektrum (D20):

Fremstilling av utgangsmaterialet:

I 4000 ml diklormethan ble suspendert 200 g 4-hydroxynicotinsyre hvoretter 250 ml triethylamin ble tilsatt suspensjonen ved romtemperatur etterfulgt av omrøring for å løse 4-hydroxynicotinsyren. Den således erholdte løsning ble avkjølt til -10° C og 132 ml thionylklorid ble dråpevis tilsatt til løsningen linder omrøring. Etter omrøring av blandingen i 2 timer ved 0"5° C, ble de dannede krystaller gjenvunnet ved filtrering, vasket med diklormethan og tørket over fosforpentoxyd under redusert trykk,hvorved det ble erholdt 206 g (utbytte 9.1 %). 4-hydroxynicotinoylklorid.

Smeltepunkt 156 - 160° C (spaltning)

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

<V>maks cm"<1>: 3400 (0H)'1770 ( c=0)-

Elementæranalyse for C^I-I^NC^Cl:

Cl

Beregnet: 2 2,60 %

Funnet : 21,64 %

Eksempel 12

I 20 ml isvann ble suspendert 1 g epicillin og under om-røring av suspensjonen ble 2,5 ml av IN natriumhydroxydløsning tilsatt for å løse epicillin. Under omrøring av løsningen under av-kjøling til 0 - 5° C ble 0,5 g 4,6-dihydroxynicotinoylsyreklorid tilsatt hvoretter ca. 2,5 ml IN natriumhydroxydløsning ble tilsatt litt etter litt og blandingen ble holdt ved en pH på 8 - 8,5 i 30 minutter. En liten mengde av perl.it (fremstilt av Toko Perlite K.K.) ble tilsatt til reaksjonsblandingen hvoretter reaksjonsblandingen ble filtrert. Filtratet ble justert til pH 2 med 10 %-ig saltsyre og de dannede krystaller gjenvunnet ved filtrering, og-vasket med vann. Under tørking ble krystallene løst i 20 ml isopropanol hvoretter en liten mengde av de uløselige bestanddeler ble filtrert fra. En 30 %-ig n-butanolløsning av natrium-2-ethylhexanoat ble tilsatt til filtratet inntil det ikke ble dannet mer bunnfall, og etter tilsetning av en like stor mengde aceton og omrøring av blandingen, ble det dannede bunnfall gjenvunnet ved filtrering og vasket med aceton, hvorved det ble erholdt 0,65 g hvite pulverformige krystaller av dinatrium-6-(d-2-(4,6-dihydroxynicotinoylamino)-2-(1,4-cyclohexadien-l-yl)-acetamido)-penicillanat med et smeltepunkt på 248 - 253° C (spaltning).

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

v£, cm : 3400, 3270 (OH, NH),- 1770 (B-lactam), 1660 (amid), 1610 (carboxylat).

Kjernemagnetisk resonansspektrum (D20):

Eksempel 13

I 20 ml isvann ble suspendert 1 g epicillin og under m omrøring av suspensjonen ble 2,5 ml IN natriumhydroxydløsning tilsatt for å løse epicillin. Løsningen ble. omrørt under avkjøling til - 5° C hvorunder 0,44 g 4-thiopyron-3~carbonylklorid ble tilsatt løsningen hvoretter IN natriumhydroxydløsning ble tilsatt litt etter litt og blandingen ble holdt ved en pH på 8 - 8,5. i 30 minutter. Deretter ble 20 ml av en blanding av n-butanol og ethylacetat i volumforholdet 1:2 tilsatt til reaksjonsblandingen lagvis og under omrøring av blandingen og pH ble innstilt til 2 med 10 %-ig saltsyre. Det organiske lag ble fraskilt, vasket med vann og tør-ket over vannfritt magnesiumsulfat.

En 30 %-ig n-butanolløsning av natrium-2-ethylhex.anoat

ble tilsatt til løsningen inntil det ikke ble dannet mer bunnfall og bunnfallet ble gjenvunnet ved filtrering og vasket med ethylacetat. Ved utfelling på nytt fra methanol og ether ble det erholdt 0,45 g av lysebrunt pulverformig krystaller av natrium-6-(d-2-(4-thiopyron-3-carbonylamino)-2-(1,4-cyclohexadien-l-yl)-

acetamidoX-penicillanat .med et smeltepunkt på 215 - 220° C (spalt-ing) ♦

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

f/rjr _T

m<aks>cin<:>3400'3250 (°H'NH> > 1765 (6-lactam), 1660 (amid), 1600 (carboxylat).

Kjernemagnetisk resonansspektrum (D20):

Eksempel 14

En blanding av 1 g epicillin, 0,5 g vannfritt magnesium-sulf at, 0,7 ml triethylamin, 5 ml hexamethylfosforamid, 25 ml diklormethan ble omrørt i 30 minutter ved romtemperatur hvoretter magnesiumsulfatet ble filtrert fra under dannelse av en diklor-methanløsning av epicillintriethylaminsalt.

I 10 ral hexamethylf osf or.ami.d ble suspendert 0,48 g 4-kinolon-3-carboxylsyre hvoretter 0,4 ml triethylamin ble tilsatt til suspensjonen for å løse carboxylsyren. Deretter ble 2 ml av en diklormethanløsning av 0,25 ml ethylklorearbonat dråpevis tilsatt til løsningen ved 0 - 5° C og blandingen ble omrørt i 1 time ved den samme temperatur.

Til den resulterende løsning ble dråpevis tilsatt diklor-methanløsningen av epicillintriethylaminsaltet ved en temperatur fra

-20 til -30° C i løpet av 1 time.

Den erholdte resaksjonsblanding ble konsentrert under redusert trykk ved lav temperatur og residuet ble løst i 50 ml kaldt vann. Når løsningen ble justert til pH 2 med 10 % saltsyre, ble det dannet et bunnfall som ble gjenvunnet ved filtrering og ekstrahert to ganger, hver.gang med 10 ml ethylacetat.

Ethylacetatekstraktene ble kombinert, vasket med en 5 %-ig vandig løsning av natriumklorid og tørket over vannfritt magnesium-sulf at. Deretter ble 1,5 ml av en 30 %-ig n-butanolløsning av natriumethylhexanoat tilsatt til ethylacetatløsningen og etter tilsetning av 50 ml ether, ble det dannede bunnfall gjenvunnet ved filtrering. Ved utfelling på nytt fra methanol og ether ble det erholdt 0,55 g av gulhvite pulverformige krystaller av natrium-6-(d-2-(4-kinolon-3-carbonylamino)-2-(1,4-cyclohexadien-l-yl)-aceta-mido}-penicillanat..

Smeltepunkt 226 - 229° C (spaltning).

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

KR v — 1

Yi cm : 3400, 3250 (OH, NH), 1765 (8-lactam), 1660 (amid),

maKS

1600 (carboxylat).

Kjernemagnetisk resonansspektrum (D2O):

Eksempel 15

En blanding av 1 g epicillin, 0,5 g vannfritt magnesium-sulf at, 0,7 ml triethylamin, 5 ml hexamethylfosforamid og 25 ml diklormethan ble omrørt i 30 minutter ved romtemperatur og magnesiumsulfatet ble filtrert fra under dannelse av en diklormethanløsning av epicillintriethylaminsalt.

En blanding av 0,31 g picolinsyre, 0,4 ml triethylamin og 30 ml diklormethan ble avkjølt til 0 - 5° C og etter dråpevis tilsetning av en løsning av 0,25 ml ethylklorearbonat i 2 ml diklormethan ved samme temperatur, ble blandingen omrørt i 1 time. Til denne løsning ble dråpevis tilsatt en diklormethanløsning av epicillintriethylaminsalt ved en temperatur fra -20 til -30° C, hvoretter blandingen ble omrørt i 1 time. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk ved lav temperatur og residuet ble løst i 50 ml kaldt vann. Løsningen ble justert til pH 2 med 10 %-ig saltsyre og det dannede bunnfall ble gjenvunnet ved filtrering og vasket med vann. Bunnfallet ble lkst i 50 ml av en blanding av n-butanol og ethylacetat i volumforholdet 1:4 og en liten mengde uløselige bestanddeler ble filtrert fra.

Filtratet ble vasket med en 5 %-ig vandig løsning av natriumklorid og deretter tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Deretter ble 1,5 ml av en 30 %-ig n-butanolløsning av natrium-2-ethylbexanoat tilsatt til filtratet, og etter tilsetning av ytterligere 50 ml ether ble det dannede bunnfall gjenvunnet ved filtrering.

Ved utfelling på nytt fra methanol og ethylacetat ble det erholdt 0,6 g hvite pulverformige 'krystaller av natrium-6- [b-2--

(pyridin-2-carbonylamino) .^2- (1, 4-cyclohe.xadien-l-yl) -acetamido] -penicillat.

Smeltepunkt 199 - 203° C (spaltning)

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

YmaksCIn : 3360 - 3400 (OH, NH) , 1765 (B-lactam) , 1660 (amid), 1605 (carboxylat) .

Kjernemagnetisk resonansspektrum (CD^OD):

Eksempel 16

En blanding av 1 g epicillin, 0,5 g vannfritt magnesium-sulf at, 0,7 ml triethylamin og 5 ml hexamethylfosforamid og 25 ml diklormethan ble omrørt 1 30 minutter ved romtemperatur hvoretter magnesiumsulfatet ble filtrert fra under dannelse av en diklormethan-løsning av eplcillintriethylaminsalt.

Deretter ble en løsning bestående av 0,4 g 2 ,.4-dihydroxy-pyrimidin-5-carboxylsyre, 30 ml diklormethan, 10 ml hexamethylfosforamid og 0,36 ml triethylamin avkjølt til en temperatur av fra -10 til -15° C hvoretter 5 ml av en diklormethanløsning av 0,24 ml ethylklorearbonat ble dråpevis tilsatt til løsningen fulgt av om-røring i 1 time ved samme temperatur. Til den resulterende løsning ble dråpevis tilsatt diklormethanløsningen av epicillintriethylaminsaltet ved en temperatur fra -20 til -30° C hvoretter blandingen ble omrørt i 1 time.

Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk ved lav temperatur og residuet ble løst i 50 ml kaldt vann, hvoretter løsningen ble justert til pH 2 med 10 %-ig saltsyre og det dannede bunnfall ble ekstrahert to ganger, hver gang med 10 ml ethylacetat. Ethylacetatekstraktene ble kombinert, vasket med en 5 %-ig vandig løsning av natriumklorid og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Til ethylacetatløsningen ble tilsatt en 30 %-ig n-butanolløsning av natrium-2-ethylhexanoat inntil det ikke ble dannet mer bunnfall, og det dannede bunnfall ble gjenvunnet ved filtrering. Ved utfelling på nytt fra ether og methanol ble det erholdt 0,36 g av lyse gule pulverformige krystaller av natrium-6-(d-2- (2 , 4-dihydroxy-pyrirnidin-5-carbonylamino) -2- (1, 4-cyclohexadien-l-yl)-acetamido)-penicillanat.

Smeltepunkt 232 - 237° C (spaltning).

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

Vmakscm<_1>: 3400'3250 (°H'NH>'1770 (B-lactam), 1660 (amid), 1605 (carboxylat).

Kjernemagnetisk resonansspektrum (D^O):

Eksempel 17

I 10 ml isvann ble det suspendert 1 g epicillin hvoretter 2N-natriumhydroxydløsning ble tilsatt til suspensjonen inntil pH var lik 9 og under omrøring for å løse epicillinet. Løsningen ble avkjølt på isbad hvoretter 380 mg thiofen-2-carbonylklorid ble tilsatt løsningen, hvoretter 2N-natriumhydroxydløsning ble dråpevis tilsatt og blandingen ble holdt ved en pH av 8,5 - 9,5 i 30 minutter.

Tii reaksjonsblandingen ble tilsatt 20 ml methylisobutyl-keton og blandingen ble justert til pH 2 med 2N-saltsyre under om-røring. Det organiske lag ble fraskilt og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Til løsningen ble tilsatt en 30 %-ig n-butanol-løsning av natrium-2-ethylhexanoat inntil det ikke ble dannet mer bunnfall, og det dannede bunnfall ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med ether og tørket under redusert trykk.

Det ble således erholdt 0,75 g lyse brune pulverformige krystaller av nat.rium-6- (d-2- (thiofen-2-carbonylamino) -2- (1,4-cyclohexadien-l-yl)-acetamido) -peniciHanat.

Smeltepunkt 215 - 220° C (spaltning).

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

VmaksCm~<1>: 3350 (NH) ' 1770 (B_lactam)/1660 (amid), 1620

(carboxylat)

Kjernemagnetisk resonansspektrum (D2O):

Eksempel 18

En blanding av 1 g. epicillin, 0,5 g vannfritt magnesium-sulf at, 0,7 ml triethylamin, 5 ml hexamethylfosforamid og 25 ml diklormethan ble omrørt i 30 minutter ved romtemperatur hvoretter magnesiumsulfatet ble filtrert fra under dannelse av en diklormethan-løsning av epicillintriethylaminsalt.

Løsningen ble avkjølt til -20° C, 0,4 g coumalylklorid og 0,4 ml triethylamin ble tilsatt løsningen, og etter at blandingen var omrørt i 2 timer ved samme temperatur ble diklormethanet destillert fra reaksjonsblandingen under redusert trykk.

Residuet ble løst i 25 ml koldt vann, 25 ml ethylacetat ble tilsatt løsningen lagvis, og etter justering av pH til 2 med 10 %-ig saltsyre, ble ethylacetatlaget separert fra. Ethylacetat-løsningen ble vasket med en 5 %-ig vandig løsning av natriumklorid og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Til løsningen ble tilsatt en 30 %-ig n-butanolløsning av natrium-2-ethylhexanoat inntil det ikke ble dannet me3r bunnfall. Det dannede bunnfall ble gjenvunnet ved filtrering og utfelt på nytt fra methanol og ether under dannelse av 0,4 g lyse brune pulverformige krystaller av natrium-6-|_D—2 — (coumalylamino) - 2- (1, 4-cyclohexadien-l-yl) -acetamido s -penicillanat.

Smeltepunkt over 300° C (spaltning).

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

<Vma>kscm<1>; 34200'3300 (°H'NH>-'1765 (g<->lactam), 1660 - 1640

(ainlcU, 1600 (carboxylat).

Kjernemagnetisk resonansspektrum (D2O):

Eksempel 19

En blanding av 1 g epicillin, 0,5 g vannfritt magnesium-sulf at, 0,7 ml triethylamin og 25 ml diklormethan ble omrørt i 30 minutter ved romtemperatur hvoretter magnesiumsulfatet ble filtrert' fra under dannelse av en diklormethanløsning av epicillintriethylaminsalt.

I 10 ml hexamethylfosforamid ble suspendert 0,65 g 1-ethyl-6~nitro-4-kinolon-3-carboxylsyre hvoretter 0,4 ml triethylamin ble tilsatt til suspensjonen. Til blandingen ble dråpevis tilsatt 2 ml av en diklormethanløsning av 0,25 ml ethylklorearbonat ved 0 - 5° C, og blandingen ble omrørt i 1 time ved samme temperatur. Til den resulterende løsning ble tilsatt dråpevis dlklor-methanløsningen av epicillin-triethylaminsaltet ved en temperatur fra -20 til -30° C, og blandingen ble omrørt i 1 time. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk ved lav temperatur* og residuet ble løst i 50 ml kaldt vann. Løsningen ble deretter justert til pH 2 med 10 %-ig saltsyre og det dannede bunnfall ble gjenvunnet ved filtrering og vasket med vann. Bunnfallet ble løst i 50 ml av en blanding av n-butanol og ethylacetat i volumforholdet 1:4-og en liten mengde av uløselige bestanddeler ble filtrert fra. Filtratet ble vasket med en 5 %-ig vandig løsning av natriumklorid og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Deretter ble en 30 %-ig n-butanolløsning av natrium-2-ethylhexanoat tilsatt til filtratet inntil det ikke ble dannet noe mer bunnfall, og etter .tilsetning av 50 ml ether etterfulgt av omrøring ble bunnfallet gjenvunnet ved filtrering.

Ved utfelling på nytt fra methanol og ether ble det erholdt 0,45 g lysegul-brune' pulverformige krystaller av 6-(d-2-(l-ethyl-6-nitro-4-kinolon-3-carbonylamino)-2-(1,4-cyclohexadien-l-yl)-acetamido)-penicillanat.

Smeltepunkt 217 - 220° C (spaltning).

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

<V>maksCin~<1>: 3400''320° (0H'NH)>1770 (B-lactam), 1660 1640 (amid), 1610 (carboxylat).

Kjernemagnetisk resonansspektrum (D2O) '•

Eksempel 20

I 20 ml isvann ble det.suspendert 1 g epicillin hvoretter

25 ml av lN-natriumhydroxydløsning ble tilsatt til suspensjonen under omrøring for å løse epicillinet. Etter tilsetning av 0,55 g

4-klor-3-n.itrobenzoyl-klorid til løsningen under omrøring og under avkjøling til 0-5° C,ble lN-natriumhydroxydløsningen dråpevis tilsatt til blandingen og denne ble holdt ved pH 8 -• 8,5 i 30 minutter .

Til reaksjonsblandingen 'ble det tilsatt 30 ml ethylacetat

i lag og pH ble justert til 2 med 10 %-ig saltsyre under omrøring. Ethylacetatlaget ble fraskilt, vasket med en 5 %-ig vandig løsning

av natriumklorid og tørket over vannfritt magnesiumsulfat.

Deretter ble 1,5 ml av en 30 %-ig n-butanolløsning av natrium-2-ethylhexanoat tilsatt til løsningen hvoretter 30 ml ether ble tilsatt, hvorved det ble dannet hvitt bunnfall. Bunnfallet ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med ether og tørket, hvorved' det ble erholdt 0,95 g hvite pulverformige krystaller av natrium-6- jD-2- (4-klor-3-n.itrobenzoylamino) -2- (1,4-cyclohexadien-l-yl) -aceta-

midoj-penicillanat.

Smeltepunkt 204 - 206° C (spaltning).,

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

KBr —~\

<Vmaks>cm<:>3350 <bredt) <0H/NK), 1765 (Ø-lactam), 1660 (amid), 1605 (carboxylat).

Kjernemagnetisk resonansspektrum (D?0):

Eksempel 21

I 10 ml isvann ble suspendert 1 g 6-XD-2-amino-2-(1 ,4- *•; cyclohexadien-l-yl)-acetamido)-penicillansyre og deretter ble 2N-natriumhydroxydløsning tilsatt til suspensjonen inntil pH ble 9 for å løse penicillansyren. Etter tilsetning til løsningen, av 350 mgfuran-2-carbonylklorid under iskjøling, ble 2N-^natriumbydroxyd-løsning dråpevis tilsatt og blandingen ble holdt ved pH på 8,5 - 9,5 i 30 minutter.

Til reaksjonsblandingen ble tilsatt 20 ml methylisobutyl-keton og blandingen ble j\astert til pH 2 med 2N-saltsyre under om-røring. Det organiske, lag ble fraskilt og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Til løsningen ble tilsatt dråpevis en 30 %-ig n-butanolløsning av natrium--2-ethylhexanoat inntil det ikke ble dannet mer bunnfall. Bunnfallet ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med ether og tørket under redusert trykk, hvorved det ble erholdt 0,4 g lyse gule pulverformige krystaller av natrium-6-(d-2-(furan-2-carbonylamino)-2-(1,4-cyclohexadien-l-yl)-acetamido) -penicillanat.

Smeltepunkt 215 - 225° C (spaltning). •

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

<V>makscm"<1>: 3400 (-NH), 1765 (8-lactam), 1640 (amid),

1600 (carboxylat).

Kjernemagnetisk resonansspektrum (D~0):

Eksempel 22

(a) I 30 ml methylenklorid ble løst 2,26 g benzylpenicillin-fenacylester og 2,0 6 ml N,N-dimethylanilin hvoretter det ble tilsatt til løsningen 1,15 g fosforpentaklorid ved -25° C. Blandingen ble omrørt i 1,5 timer ved samme temperatur. Deretter ble 20 ml methanol tilsatt ved samme temperatur etterfulgt av omrøring i 2,5 timer under dannelse av en løsning av iminoetheren.

1,88 g DL-p-hydroxyfenyl-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-yl-carboxamido)-eddiksyre og 0,80 ml N,N-dimethylanilin ble løst i en

■blanding av 4 ml dimethylformamid og 8 ml methylenklorid.. Etter avkjøling av løsningen ved en temperatur fra -5 til -10° C, ble 0,58 ml ethylklorearbonat tilsatt til løsningen og blandingen ble omrørt i 30 minutter under dannelse av en løsning av et blandet syreanhydrid. Løsningen ble avkjølt til -2 5° C og ble deretter satt til blandingen av den ovenfor fremstilte iminoether og 3,43 ml N,N-dimethylanilin.

Etter at blandingen var holdt ved -25° C i 2 timer, ble

50 ml vann og 100 ml methylenklorid tilsatt til blandingen, og etter tilstrekkelig risting ble det organiske lag fraskilt. Det organiske lag ble vasket med- en vandig løsning av natriumklorid, surgjort med saltsyre og en 5 %-ig vandig løsning av natriumbicarbonat og ble deretter tørket over vannfrit magnesiumsulfat. Deretter ble det organiske løsningsmiddel destillert fra under redusert trykk, det erholdte oljeaktige residuum ble dispergert i 10 0 ml ether under dannelse av et pulver. Pu].veret ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med ether og tørket, hvorved det ble erholdt 2,4 g DL-6-{p-hydroxyf enyl-a- (4-oxo-4H™thiopyraii"3~yl-carboxamido) - • acetamido}-penicillansyrefenacylester.

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

v^j era x: 1780 (g<->lactam), 1760 (-C00-) , 1695

1655 (amid)..

Kjernemagnetisk resonansspektrum (Dg-DMSO):

6: 1,54, 1,59, 1,65, 1,70 (6H,

Fremstilling av utgangsmaterialet:

I en blanding av 5 0 ml vann og 10 ml dioxan ble suspendert fc 3,0 g DL-<x-amino-p-hydroxyfenyleddiksyre hvoretter 4N-natriumbydr-oxydløsning ble tilsatt til suspensjonen for å danne en løsning på pH 10 - 11. Etter avkjøling av løsningen til 0-5° C under omrøring ble 3,5 g 4-oxo-4ll-thiopyran-3~carbonylklorld tilsatt til løsningen hvoretter 4N-natriumhydrox.ydløsning ble tilsatt for å holde pH ved 9 - 10- i 3 timer. Løsningen ble justert til pH 2 med 6N-saltsyre og det brune viskøse materiale som således ble dannet, ble ekstrahert med 50 ml, 20 ml og deretter 15 ml n-butanol. Ekstraktene ble kombinert, vasket med en vandig løsning av natriumklorid, surgjort med saltsyre, og det ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Løsningsmidlet ble destillert fra under redusert trykk og en liten mengde ether ble tilsatt til det erholdte residuum under dannelse av krystaller som ble gjenvunnet ved filtrering. Det ble erholdt 4,9 g DL-p-hydroxyfenyl-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-yl-carbox-amido)-eddiksyre.

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

VmaksCm"<1>: 1710 (~C00H)'1640 (-CONH-).

Kjernemagnetisk resonansspektrum (100 MHZ, Dg-DMSO)

(b) I 30 ml methylenklorid ble løst 2,26 g benzylpenicillin-fenacylester og 2,06 ml N,N-dimethylanilin og etter avkjøling av løsningen til -25° C og tilsetning av 1,15 g fosforpentaklorid, ble blandingen omrørt i 1,5 timer ved samme temperatur. Derettej: ble 20 ml methanol tilsatt til blandingen, og den resulterende blanding ble omrørt i ytterligere 2,5 timer under dannelse av en iminoetherløsning, I. en blanding av 4' ral dimethylf ormamid og 8 ml methylenklorid ble løst 1,88 g D (-).-p-hydroxy f enyl-* (4-oxo-4l-I-thIopyran-3-yl-carboxamldo).~eddiksyre og 0,80 ml N,N-dimethylanilin og etter ytterligere tilsetning av 0,58 ml ethylklorearbonat til løsningen ved -10 + 3° C ble blandingen omrørt i 35 minutter under dannelse av en løsning av et blandet syreanhydrid. Den resulterende løs-ning ble avkjølt til -25° C og tilsatt 3,43 ml N,N-dimethylanilin. Den ovenfor angitte iminoetherløsning ble tilsatt i én stor porsjon. Blandingen ble holdt ved en temperatur fra -20 til -25° C i 2 timer, hvoretter 30 ml vann og 20 ml methylenklorid ble tilsatt, og den resulterende blanding ble ristet tilstrekkelig hvoretter det dannede bunnfall ble gjenvunnet ved filtrering.

Bunnfallet ble identifisert .til å være utgangsmaterialet D (-) -p-hydroxyfenyl-a- (4~oxo-4l-I-thiopyran-3-yl-carboxamido) -eddiksyre fra det infrarøde absorpsjonsspektrum og det kjernemagnetiske resonansspektrum til den autentiske prøve. Det organiske lag ble fraskilt, vasket med en vandig løsning av natriumklorid surgjort med saltsyre, og deretter med en 5 %-ig vandig løsning av natriumbicarbonat og ble deretter tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Det organiske løsningsmiddel ble destillert fra under redusert trykk og det oljeaktige residuum ble dispergert i 50 ml ether under dannelse av pulver. Pulveret ble gjenvunnet ved filtrering under dannelse av 1,6 g D(-)-6-{p-hydroxyfenyl-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-.yl-carboxamido)-acetamido-}penicillansyrefenacylester.

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

maksCm : 1780 (3-lactam), 1760 ( -COO- ), 1690

1665 (amid).

Kjernemagnetisk resonansspektrum (Dg-DMSO ppm):

Fremstilling av utgangsrnaterialet:

I 72 ml av en avkjølt vandig løsning av 2N-natriumhydroxyd ble løst 8,0 g D (-) -cj-amino-p-hydroxyf enyleddiksyre og deretter ble 9,3 g 3-oxo-4H-thiopyran-3-carbonylklorid tilsatt litt etter litt til løsningen ved 0 - 5° C i løpet av ca. 2 timer. Blandingen ble omrørt i ytterligere 30 minutter ved samme temperatur. Den erholdte brune reaksjonsblanding ble justert til pH 2 med 6N-saltsyre etterfulgt av omrøring i 1 time. Det dannede krystallinske pulver ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med vann og tørket over fosforpentoxyd ved redusert trykk. Ved omkrystallisering av produktet fra vann-holdig dimethylformamid, ble det erholdt 11,7 g D(-)-p-hydroxyfenyl-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-yl-carboxamido)-eddiksyre .

fr.

(a)^'J -130,5 (C = 1, dimethylsulfoxyd)

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

vmakscm"1: 1730 (-COOH^' 1630 (-CONH-i.

Kjernemagnetisk resonansspektrum (Dg-DMSO, ppm): (c) I 2 ml dimethylf ormamid ble løst 1,0 g D.{-)--6-{p-hydroxyfenyl-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-yl-carboxamido)-acetamido}-penicillansyrefenacylester og etter tilsetning av 425 mg natriumthiofenlat til løsningen, ble blandingen omrørt i 2 timer ved romtemperatur.

Etter tilsetning av 10 ml isvann til reaksjonsblandingen og justering av pH til 7 med 6N-saltsyre, ble det vandige lag ekstrahert med 10 ml ethylacetat. Det vandige lag ble ytterligere justert til pH 2 med 6N-saltsyre og deretter ekstrahert tre ganger, hver gang med 10 ml av en blanding av ethylacetat og sekundær butanol i volumforholdet 7:1. Ekstraktene ble kombinert, vasket med en 20 %-ig vandig løsning av natriumklorid, og tørket over vannfritt magnesium-sulf at. Den organiske løsningsmiddelløsning ble konsentrett under redusert trykk og det oljeaktige residuum ble krystallisert ved tilsetning av en liten mengde ethylacetat. Ethylacetat og ether ble ytterligere tilsatt og de dannede krystaller ble gjenvunnet ved filtrering under dannelse av 0,6 g D(-)-6-(p-hydroxyfenyl-a-(4-oxo-4H-tbiopyran-3-yl~— carboxamido)-acetamido}-penicillansyre.

Kjernemagnetisk resonansspektrum (Dg-DMSO, ppm):

Produktet stemte overens med en autentisk prøve som erholdes ved omsetning av D(-)-a-amino-p-hydroxyfenylacetamido-penicillansyre og 4-oxo-4H-thiopyran~3-carbonylklorid i tynnskikts-kromatografi, infrarødt absorpsjonsspektrum og kjernemagnetisk resonansspektrum.

Eksempel 2 3

I 30 ml methylenklorid ble suspendert 1,86 g benzylpeni-cillinkalium og 2,06 ml N,N-dimethylanilin og etter ytterligere tilsetning av 0,41 ml fosfortriklorid ved 0 - 5° C til suspensjonen og omrøring av blandingen i 30 minutter, ble det erholdt en klar løsning. Løsningen ble avkjølt til -25° C og etter tilsetning av 1,2 g fosforpentaklorid ble blandingen omrørt i 1,5 time ved samme temperatur. Deretter ble 20 ml methanol og 1,05 ml- triethylamin tilsatt dråpevis ved samme temperatur, og den resulterende blanding ble omrørt i 2,5 timer ved omrøring under dannelse av en iminoether-løsning.

I en blanding av 4 ml dimethylformamid og 8 ml methylenklorid ble løst 1,83 g D(-)-p-hydroxyfenyl-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-carboxamido)-eddiksyre og 0,78 ml N/N-dimethylanilin, og etter avkjøling av løsningen til -5° C + 5° C og tilsetning av 0,58 ml ethylklorearbonat, ble den resulterende blanding omrørt i 35 minutter under dannelse av en løsning av et blandet syreanhydrid. Løs-ningen ble avkjølt til -25° C og til løsningen ble tilsatt den ovenfor fremstilte iminoetherløsning som var tilsatt 3,43 ml dimethylanilin.

Etter omrøring av blandingen i 2 timer, ble 30 ml vann tilsatt og blandingen ble ristet tilstrekkelig, hvoretter det organiske lag-ble fraskilt. Det vandige lag ble ytterligere ekstrahert med 30 ml methylenklorid. Den organiske løsning ble kombinert med ekstraktet og blandingen ble konsentrert under redusert trykk. Det oljeaktige residuum ble tilsatt til en blanding av 50 ml av en mettet løsning av natriumbicarbonat og 30 ml ethylacetat og det vandige lag ble fraskilt. Til den vandige løsning ble tilsatt 40 ml av en blanding av ethylacetat og sekundær butanol 1 volumforholdet 7:1 lagvis, pH ble justert til 2 ved tilsetning av 6N-saltsyre, hvoretter det organiske lag ble fraskilt. Den organiske løsning ble vasket med en 20 %-ig vandig løsning av natriumklorid og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Det organiske løsningsmiddel ble destillert fra under redusert trykk ved temperaturer lavere enn 40° C, og residuet ble krystallisert ved tilsetning av en liten mengde ethylacetat. En blanding av ethylacetat og ether ble ytterligere tilsatt til det krystalliserte residuum og deretter ble krystallene gjenvunnet ved filtrering, hvorved det ble erholdt 0,8 g D(-)-6-{p-hydroxyfenyl-a-(4-oxo-4K-thiopyran-3-yl-carboxamido)-acetamido}-penicillansyre.

Eksempel 24

(a) I 30 ml methylenklorid ble løst 2,0 g benzylpenicillin-fenacylester og etter tilsetning av 1,84 ml dimethylanilin og deretter 1,11 g f osf orpentaklorid ved -25° C ble blandingen omrørt i 2 timer ved samme temperatur. Til reaksjonsblandingen ble tilsatt 15 ml methanol ved -25° C etterfulgt av omrøring i ytterligere 2 timer hvoretter 1,51 ml dimethylanilin ble tilsatt til blandingen.

1,75 g D (-).-p-hydroxyf enyl-a - (4-oxo-4H-thi.opyran~3-yl-carboxamido).-eddiksyre ble løst 1.15 ral av en blanding av wiltmethyl-forraaiTild og methylenklorid i. volumf orholdet 1:1, hvoretter 550 mg N-methylmorfolin ble tilsatt til løsningen, og etter avkjøling av blandingen til -5° C og tilsetning av 622 mg ethylklorearbonat, ble blandingen omrørt i 30 minutter ved samme temperatur. Til den resulterende blanding ble dråpevis tilsatt den ovenfor fremstilte reaksjonsblanding ved -25° C og blandingen ble omrørt i 3 timer ved samme temperatur.

Reaksjonsblandingen ble vasket suksessivt med 60 ml og

40 ml isvann og vasket ytterligere med en fortynnet vandig løsning av natriumbicarbonat og deretter med vann, hvoretter et organisk lag ble fraskilt. Den organiske løsning ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og løsningen ble destillert fra under redusert trykk. Residuet ble vasket med petrolether og krystallisert fra en blanding av methylenklorid og ether. Krystallene ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med ether og tørket under dannelse av 2,15 g D(-)-6-{p-hydroxyfenyl-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-yl-carboxamido)-acetamido}-penicillansyre-^fenacylester (heretter er esteren, kalt ester (A)). Ennvidere ble filtratet ført over på en silicagel— kolonne og 166 mg av esteren (A) ble erholdt. Strukturen av produktet som ble bestemt ved infrarødt absorpsjonsspektrum og kjernemagnetisk resonansspektrum stemte overens med den ovenfor angitte struktur.

(a) ^5 = +149 (C = 1, dimethylsulfoxyd)

(b) I 4,8 ml dimethylformamid ble løst 1,5 g av ester (A) og etter tilsetning av 657 mg natriumthiofenolat, ble blandingen om-rørt i 15 minutter ved romtemperatur. Til reaksjonsblandingen ble tilsatt 120 ml aceton etterfulgt av omrøring i ca. 10 minutter, og det dannede hvite hunnfall ble gjenvunnet ved filtrering. Bunnfallet ble løst i 50 ml vann, løsningen ble justert til pH 2 med 10 %-ig saltsyre, og det dannede hvite bunnfall ble gjenvunnet ved filtrering. Bunnfallet ble løst i en blanding av ethylacetat og sekundær butanol i volumforholdet 8:1 og løsningen ble vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Løsningsmidlet ble destillert fra under redusert trykk og til det dannede residuum ble tilsatt ether, hvorved 870 mg hvitt bunnfall av D (-)-6-{p-hydr.oxy-fenyl-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-yl-carboxamido)-acetamido}-penicillansyre ble erholdt.

-' il

Strukturen av produktet som bestemt ved infrarød absorpsjonsspektrum og kjernemagnetisk resonansspektrum stemte overens med den ovenfor beskrevne struktur.

Eksempel 25

I 8 ml av en blanding av dimethylformamid og methylen-' klorid i volumforholdet 1:1 ble løst 1 g a-(p-hydroxyfenyl)-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-yl-carboxamido)-eddiksyre, hvoretter 0,34 2 ml N-methylmorfolin ble satt til løsningen, hvoretter blandingen ble avkjølt til -5° C og 0,311 ml ethylklorearbonat ble ytterligere tilsatt etterfulgt av omrøring i 30 minutter.

Til reaksjonsblandingen ble tilsatt 20 ml methylenklorid-løsning inneholdende 1,1 g 6-aminopenicillansyrefenacylester ved -30° C, og blandingen ble omrørt i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble vasket to ganger, hver gang med en vandig løsning av natriumbicarbonat, vann, fortynnet saltsyre og deretter vann, og ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og det dannede residuum ble krystallisert fra en blanding av methylenklorid og ether under dannelse av 1,01 g 6-{cx-(p-hydroxyfenyl) -ct- (4-oxo-4H-thiopyran-3-yl-carboxamido) -acetamido}-penicillansyrefenacylester (heretter er esteren kalt (A<1>)).

Moderluten ble ført over på en silicagelkolonne, hvorved 554 mg ester (A<1>) ble erholdt.

Strukturen av produktet som bestemt ved infrarødt absorpsjonsspektrum og kjernemagnetisk resonansspektrum stemte overens med den ovenfor beskrevne struktur.

Eksempel 26

I en blanding av 10 ml vann og 5 ml dioxan ble suspendert 1 g 6-aminopenicillansyre og etter justering av pH til 8,6 - 8,8

med IN vandig natriumhydroxydløsning, ble et blandet syreanhydrid fremstilt fra 1,55 g a-(p-hydroxyfenyl)-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3~y1-carboxamido)-eddiksyre, 0,530 ml N-methylmorfolin og 0,48 3 ml ethylklorearbonat tilsatt ved en temperatur på 0 - 2° C, etterfulgt av omrøring i 1 time ved samme temperatur.

Reaksjonsblandingen ble filtrert, filtratet ble justert til pli 2 og produktet ble ekstrahert med 50 ml og deretter 40 -ml av en blanding av ethylacetat og sekundær butylalkohol i volumforholdet 8:1. Det således erholdte ekstrakt ble vasket to ganger,- hver gang med 30 ml vann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Ved tilsetning av ether- til residuet, ble det erholdt 820 mg gulaktig pulver av 6-{a-(p-hydroxyfenyl)-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-yl-carboxamido)-acetamido}-penicillansyre (heretter er esteren kalt (B)).

Ved krystallisering av produktet fra en blanding av iso-propylalkohol og methylenklorid ble esteren (B) erholdt. Strukturen av produktet som bestemt ved infrarødt absorpsjonsspektrum og kjernemagnetisk resonansspektrum stemte overens med den ovenfor angitte struktur av ester (B).

Eksempel 27

I 50 ml isopropanol ble suspendert 4,7 g D(-)-6-(p-hydroxyf enyl-a- (4-oxo-4H-thiopyran-3-yl- carboxamido)-acetamido)-penicillansyre hvoretter 25 ml vann ble tilsatt til suspensjonen for å løse penicillansyren. Til løsningen ble ytterligere tilsatt gradvis 85 ml vann under omrøring ved romtemperatur og blandingen ble omrørt hvorved det ble dannet krystaller. Etter ytterligere tilsetning av

90 ml vann litt etter litt til systemet, fikk blandingen stå under isavkjøling under dannelse av krystaller. Krystallene ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med en blanding av isopropanol og vann i volumforholdet 1:4 og tørket gjennom en luftstrøm, under dannelse av 4,2 g hvite krystaller av .D(-)-6-(p-hydroxyfenyl-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-yl-carboxamido)-acetamido}-penicillansyre-dihydrat med et utbytte på 83 %.

Smeltepunkt ca. 175° C (spaltning).

(a)<20>= +148° (C = 1, dimethylformamid)

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

vKBf cm"1: 1790, 1780 (skulder), 1745 og 1640

maKS

Elementæranalyse for C22I*21^3<">7^2 * 2^2^:

Beregnet: C 48,97 %, H 4,67 %, N 7,79 %, S 11,88 %

Funnet : C 49,04 %, H 4,43 %, N 7,64 %, S.11,67 %

Eksempel 28

I 8 ml aceton inneholdende 20 % vann ble løst 2,0 g D-(-)-6-(p-hydroxyfenyl-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-yl-carboxamido)-acetamido}-penicillansyre og etter tilsetning av 20 ml vann til løsningen, ble blandingen omrørt ved romtemperatur hvorved det ble

dannet krystaller. Deretter ble 20 ml vanntilsatt til systemet,

og blandingen ble omrørt under iskjøling under dannelse av* til-strekkelige krystaller hvoretter disse ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med vann og tørket i en luftstrøm ved 80° C i 5 timer under dannelse av 1,78 g krystallinsk D(-)-6-(p-hydroxyfenyl-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-yl-}carboxamido)-acetamido)-penicillansyre-dihydrat med et utbytte på 83 %.

Smeltepunkt ca. 175° C (spaltning).

(a)<2.0>= +149° (C = 1, dimethylf ormamid)

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

VmaksCm<_1>: 1790'1780 (skulder), 1745 og 1640.

Eksempel 29

I 6 ml av en blanding av methanol, aceton og vann i volumforholdet 4:4:2 ble løst 2,0 g D(-)-6-(p-hydroxyfenyl-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-yl—carbocamido)-acetamido)-penicillansyre og etter tilsetning av 20 ml vann til løsningen, ble blandingen omrørt ved romtemperatur hvorved'det ble dannet krystaller.

Deretter ble 20 ml vann tilsatt til systemet etterfulgt

av omrøring under iskjøling under dannelse av■tilstrekkelige krystaller. Krystallene ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med vann og tørket gjennom en luftstrøm i 5 timer ved. 80° C under dannelse av 1,77 g krystallinsk D(-)-6-(p-hydroxyfenyl-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-yl-carboxamido)-acetamido)-penicillansyre-dihydrat med et utbytte på 82,6 %.

Smeltepunkt ca. 175° C (spaltning).

(a)20 = +147° (c = 1, dimethylformamid).

Infrarødt absorpsjonsspektrum:

vKBrcm"<1>: 1790, 1780 (skulder), 1745, 1640.

maks

Eksempel 30

I 5 ml av en blanding av methanol, methylenklorid og

vann i volumforholdet 9:9:2 ble det løst 2,0 g D (-)-6-(p-hydroxyfenyl-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-yl-carboxamido)-acetamido)-penicillansyre og etter tilsetning av 10 ml vann, ble blandingen omrørt ved romtemperatur under dannelse av krystaller. Deretter ble 5 ml vann tilsatt og blandingen ble omrørt under iskjøling under dannelse av krystaller. Krystallene ble gjenvunnet ved filtrering, vasket med

vann og tørket gjennom en luftstrøm i 5 timer ved 80° C under dannelse av 1,96 g krystallinsk D(-)-6-(p-hydroxyfenyl-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-yl~carboxamido)-acetamido)-penicillansyre-dihydrat med et utbytte på 91 %.

Smeltepunkt ca. 175° C (spaltning).

(a)D<u>= +148° (c = 1, dimethylformamid)

Infrarød absorpsjonsspektrum:

Vmakscm<_1>: 1790'1780 (salder), 1745, 1640.

Eksempel 31

Etter oppløsning av 16,7 g natriumbicarbonat i 350 ml destillert vann for injeksjon, ble 100. g D(-)-6-{a-(p-hydroxyfenyl)-a-(4-oxo-4H-thiopyran-3-yl-carboxamido)-acetamido}-penicillansyre løst i løsningen under tilstrekkelig omrøring. Deretter ble en liten mengde destillert vann tilsatt til man nådde et volum på

500 ml. Løsningen ble filtrert ved hjelp av et■membranfilter for sterilisering. Løsningen ble fyllt i 5 ml ampuller og underkastet lyofilisering. Deretter ble hver ampulle forseglet til tett med en gummistopper og festet med en aluminiumkopp.

Ved bruk fremstilles en injiserbar løsning ved å løse produktet i en egnet mengde destillert vann for injeksjon.

Claims (7)

1. !• Fremgangsmåte ved fremstilling av et penicillinderivat av formelen

   hvor ringen A betegner en 5- eller 6-leddet enkel eller kondensert ring som kan inneholde én eller flere nitrogenatomer, oxygenatomer eller svovelatom, R" 1, R 2 og R 3, som kan være like eller forskjellige, betegner hver et hydrogenatom, en hydroxylgruppe, en lavere alkylgruppe, en nitrogruppe, et halogenatom eller en oxogruppe, og B betegner en p-hydroxyfenylgruppe eller en 1,4-cyclohexadien-l-yl-gruppe og deres ikke-toksiske farmasøytisk akseptable salter, karakterisert ved at et penicillinderivat av formelen

   hvor B har den tidligere angitte betydning, omsettes med en carboxylsyre av formelen

   hvor ringen A, R 1, R 2 og R 3 har de tidligere angitte betydninger< eller et reaktivt derivat derav.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at B er en p-hydroxyfenylgruppe og gruppen av formelen

   er en 4-oxo-4H-thiopyran-3-carboxamido-gruppe.
3. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at B betegner en 1,4-cyclohexadien-l-yl-gruppe og gruppen av formelen

   er en 4-oxo-4H-thiopyran-3-carboxamido-gruppe. -
4. 4. Fremgangsmåte ved fremstilling av et penicillinderivat av formelen

   hvor ringen A betegner en 5- eller 6-delt enkel eller kondensert ring som kan inneholde én eller flere nitrogenatomer, oxygenatom eller svovelatom, R 1 , R 9 og R 3, som kan være like eller forskjellige, betegner hver et hydrogenatom, en hydroxylgruppe, en lavere alkylgruppe, en nitrogruppe, et halogenatom eller en oxogruppe, og B betegner en p-hydroxyfenylgruppe eller en 1,4-cyclohexadien-l-yl-gruppe og deres ikke-toksiske farmasøytisk akseptable salter, karakterisert ved at et benzylpenicillin av formelen hvor R betegner et hydrogenatom, et alkalimetallatom eller en organisk esterrest som kan fjernes under milde betingelser eller en ester derav, omsettes med et fosforhalogenid i et inert løsnings-middel under dannelse av en iminohalogenidforbindelse, hvoretter produktet omsettes med en lavere alkohol under dannelse, av en iminoether-forbindelse, hvilken iminoetherforbindelse. omsettes med en 2-acylamino-2-substituert eddiksyre med formelen

   hvor ringen A, B, R , R og R har de tidligere angitte betydninger, eller et reaktivt derivat derav,' og hvis gruppen R er en organisk esterrest som kan fjernes under milde betingelser, at denne gruppe fjernes.
5. 5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at B er en p~hydroxylfenylgruppe -og gruppen av formelen

   er en 4-oxo~4H-thiopyran-3-carboxamido-gruppe.
6. 6. Fremgangsmåte ved fremstilling av et penicillinderivat av formelenv- 1

   hvor ringen A betegner en 5- eller 6-delt enkelt eller kondensert ring som kan inneholde ett eller flere nitrogenatomer, oxygenatom. eller svovelatom, R 1, R 2 og R 3, som kan være like eller forskjellige, betegner hver et hydrogenatom, en hydroxylgruppe, en lavere alkylgruppe, en nitrogruppe, et halogenatom eller en oxogruppe, og B betegner en p-hydroxyfenylgruppe eller en 1,4-cyclohexadien-l-yl-gruppe og deres ikke-toksiske farmasøytisk akseptable salter, karakterisert ved at en 6-aminopenicillansyre av formelen

   . hvor R betegner et hydrogenatom, et alkalimetallatom eller en organisk esterrest som kan fjernes under milde betingelser eller en ester derav, omsettes med en 2-acylamino-2-substituert eddik- syre av formelen

   hvor ringen A, B, R 1, R 2 og R 3 har de tidligere angitte betydninger, eller et reaktivt derivat derav, og hvis gruppen R er en organisk esterrest som kan fjernes under milde betingelser, at denne gruppe fjernes.
7. 7. Frengangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at B er en p-hydroxyfenylgruppe og gruppen av formelen er en 4-oxo-4H-thiopyran-3-carboxamido-gruppe.