NO750668L - - Google Patents

Description

Mono- og diestere av a-karboksysubstituerte penicilliner.

Foreliggende oppfinnelse angår nye penicilliner og fremgangsmåter for deres fremstilling. Oppfinnelsen angår også fremstilling av farmasøytiske preparater som inneholder disse penicilliner og fremgangsmåter for den farmakologiske bruk av dem.

Mer spesielt, omhandler oppfinnelsen nye mono- og diestere av"a-karboksysubstituerte penicilliner med formel

og deres farmasøytiske salter, hvor

R betegner fenyl, tienyl eller furyl og R<*>betegner hydrogen. • ;:.

in betegner , hydrogen, alkyl med fra 1 ./-^' l til 8 C-atomer, a ryi eller aralkyl, hvilke alkyl-, aryl- og aralkyl-grupper kan råerelisubstituert eller substituert sed en \ ; . eller flere grupper valgt blant amino, substituert amino som V^|^^ metylamino, dietylamino eMer acetamldo, halogen, nltro^•UerV.^^^ . ■ alkoksy med' fra 1 til"4 C-atomer, -'" -^y-^'^ I er 0 eller NH, r3 betegner hydrogen, metyl siler etyl, R^ er valgt blant mettede el Ler umettede alkylgrupper med fra 1 til ,/ 8 C-atomer, cy klo alkylgrupper med fra 3 til 7 C-atomer, aryl, t-^ fft aralkyl, og heterocykliska grupper, hvor alkyl-j cykloalkyl-,••aryl-t| aralkyl- og heterocykliska grupper kan være usubstituert*aller."^.l^p substituert med en eller flere grupper valgt blant amino, aab»-^ §:^, * ■-.■'.Vi''"■>■ stituert amino som metyla aino, dietylamino eller acetamido, / v,. '' halogen, nitro eller alkocsy med fra 1 til 4 C-atomer; forutsatt at R^ bete<g>ner ;'

når f<t>er et hydrogenatom eller

Illustrerende eksempler på grupper som omfattes av ovenstående definisjoner og av definisjoner på grupper i beskrivelsen for- .-v'; øvrig er: - ? f; alkyl: metyl, etyl, jpropyl, isopropyl, butyl, isobutyl, pent yl, heksyl, heptyl, okt yll, 2-etyl-heksyl cykloalkyl: cykloprobyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cyklo-heksyl, cykloheptyl alkoksy: metoksy, etbksy, propyloksy, isopropyloksy, butyl-oksy, isobutoksy ,- - 'halogen: F, Cl, Br *:V: • '> ^••'•-<:>^<>>t aryl: f enyl, iiaftyl, naftyloetyl, 5-indanyl ■-, 1%^ aralkyl: benzyl, naftiylmetyl, 5-indanyl •< heterocykliske grupper:

Ovenstående illustrerende eksempler viser. 1 den grad de er-^is anvendelige, alle radikalene ;l --RT og andre grupper som • omtales*1 ansøkningen innenfor definisjonen av hver gruppe og med begrensninger med hensyn på antall C-atomer som eventuelt er foreskrevet for hver gruppe.

Oppfinnelsen omfatt si- også som et annet trakk kjemiske - v; mellomprodukter som er nye og anvendelige for fremstilling K7.' £or- r%^ bindelaer med formel I. v ..... - »+ 4Mi

Forbindelsene i henneld til oppfinnelsen har verdi for be-O-handling av infeksjonssykdommer hos mennesker eller dyr, forårsaket 1 , av bakterier. De kan isoleres og brukes som sådanne men også, avhengig av nærvær av sure elier basiske grupper i molekylet, i form - f av salter sammen med farmasøytiske organiske eller uorganiske syrer eller baser* Eksempler på egnede syrer er saltsyre, hydrogenbromsyre, svovelsyre, fosforsyre, eddiksjrre, vinsyre, sitronsyre og fumarsyre. - Eksempler på egnede baser er natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, kalsiumhydroksyd, aluminiumhydroksyd, aTamoniumhydroksyd, ugiftlge aminer som trlalkylaminer, inklusive trietylamin, prokain, dibenzyl- " amin, N-beneyl-beta-fenetylamin, 1-efenamin, N,N -dibenzyletylen- .;V, diamin, dehydroabietylamin, N,H -bis-dehydroabietyletylendiamin, N-(lav)-alkyl-piperidin (f.eks. N-etyl-piperidin) og andre baser som<*>har vært brukt for fremstilling! av salter med penicilliner.

Sidekjeden i peniclllin-strukturen med formel I inneholder: et asymmetrisk C-atom i a-stilling. Avhengig av konfigurasjonen r omkring dette C-atomet vil forbindelsene foreligge i to forskjellige :A' diastereoisomere former som begge er biologisk aktive. Likeledes kan ester-gruppene inneholde asymmetriske C-atomer, f.eks. når RJ ■» CH^eller CgH^, hvilket gir opphav til forskjellige diastereo-isoraere former som også alle er!biologisk aktive. Det skal forstås at oppfinnelsen omfatter de rene diastereomere og blandinger av dem.v

Det er kjent at substitisjon av benzylpenicillin og analoge

forbindelser 1 a-stilling på sldekjeden med en karboksygruppe eller ' . visse forestrede karboksygrupper gir forbindelser med generell^ struktur: .. -.■■,.-•>■ ^

hvor R har samme betydning som cvenfor og R-<*>betegner hydrogen, alkyl^ eller aralkyl-grupper, og disse viser god antibakteriell virkning,mot:J| grampositive og gramnegative bakterier, inklusive Psedomonas aeruginosa (hollandsk pstent 6 4^4 3&!»syd-afrikansk patent 67/2804»syd-afrikansk patent 67/6472, bollardsk patent 6 805 524, U.S.patent 3 142 673, hollandsk patent 6 913 416).

Disse forbindelser blir imidlertid dårlig eller bare moderat^ absorbert når de gis oralt, og iarboksy-forbindeisene (II, R** ™ H) rnå-^ gis ved Injeksjon. Det er en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe1' estere av disse stoffer som abscrberes godt oralt og derpå hydrolyseres i kroppen til blod- og organ-nivåer av forbindelsene med generell formel II som er tilstrekkelige til behandling av infeksjonssykdommene, forårsaket av bakterier som er følsomme for penicilliner med generell;;^ formel II. - : Karboksy-gruppen i o-karboksypenicilliner (II, R^ » H) er temmelig ustabil og blir delvis avspaltet ved fremstilling av forbindelsene og under lagring, under dannelse av tilsvarende ikke-karboksy-y lerte penicilliner som er mindre aktive mot gramnegative bakterier, og særlig mot Ps. aeruginosa. Ved å omdanne karboksy-gruppen til en ester-gruppe unngås denne dekompanering og man får stoffer som lett kan fremstilles og lagres. For i oppnå den fulle antibakterielle

virkning av a-karboksypenicilliner understrekes det imidlertid at man i må velge slike ester-grupper som hydrolyseres raskt in vivo under fri-I givelse av karboksy-penicillin. Det er et viktig trekk ved oppfinn- r^ r. eisen å tilveiebringe estere som er stabile under produksjon og lagring men som etter absorbsjon i organismen raskt hydrolyseres til høye blod- og organ-nivåer av ka: eboksy-peniciHin. yrt& fcgp

Nevnte forbindelser med formel I tolereres godt av organismen, gir små side-virkninger og kan latt brukes i farmasøytiske preparater *' enten som sådan eller i form av deres salter, og kan blandes med fasts bærestoffer eller drøyningsmidler og lignende. I slike prepa-;jp^f rater er forholdet mellom den terapeutisk aktive forbindelse og bsere-stoffer eller drøyningsmidler mellom 1 og 95#»Preparatene kan enten, bearbeides til f.eks. tabletter; piller eller drasjéer eller kan gis bu-form av kapsler eller fylles på flasker. Farmasøytiske, or/?3ni§k$ eller uorganiske, faste eller flytende bærestoffer kan brukes, av den typen som egner seg for oral el! .er enteral bruk eller for topisk^bruk, for fremstilling av preparatene, Gelatin, laktose, stivelse, mågnes-: ium-stearat, talkum, vegetabilsk og animalsk fett og olje, vegetabilsk gummi og polyalkylen-glykol og indre kjente baarestoffer for faraasøy-^ tika kan alle brukes for fremstilling av de aktuelle preparater. " De|% foretrukne salter av oppfinnelsens forbindelser er hydroklorider, r"'-<?>? men salter med andre uorganiske 9ller organiske syrer, også antibio-tisk aktive syrer, kan brukes, f.eks. fosfater, acetater eller salter med fenoksymetylpenicillin. Vidsre, kan preparatet innehold andre farmasøytisk-jaktive stoffer som ned fordel kan gis sammen med forbind-' eisen i henhold til oppfinnelsen for behandling av infeksjonssykdommer. For eksempel, kan dette gjelde ane Lr o antibiotika, som gentamycin.ogyf^i; polymyksin.

Ved behandling av bakterielle infeksjoner hos mennesker kan oppfinnelsens forbindelser f.eks. gis i mengder som svarer til 5 til 200 mg/kg/dag, fortrinnsvis 10 till 100 mg/kg/dag, i separate doser, HK f .eks. to, tre eller fire ganger daglig. D§ gis i doseringsenheter som inneholder f.eks. 175, 350» 500 eller 1000 mg aktivt stoff.' ^'H^

Eksempler på foretrukne forbindelser i henhold til oppfinnelsen er: I

Foretrukne stoff-klasser i henhold til oppfinnelsen er forbindelser med formel I hvor R ex valgt blant fenyl, 2- eller 3-tienyl eller 2- eller 3 fu ryi, * /'^i^

er valgt blant hydrogen, lav-alkyl, benzyl, fenyl, $h indanyl, lav alkoksykarbonyloksjymetyl, l^lav-alkoksykarbonyloksyetyl, l^lav-alkoksykarbonyloksy-propyl, lav-alkoksykarbonylaminometyl, 1'-lav-alkoksykarbonylamino-ety1, 1 *-lav-alkoks<y>karbonylamiho-<p>ro<p>yl, , 1<*>-lav-acyloksy-etyl, 11-lav-ac yloksypropyl, fenokaykarbonyloksymetyl, ,/ 5-indanyloksykarbonyloksyæetyl, l*-fenoksykarbonyloksy-etylf(5-|S^f^ indanyloksy)karbonyloksy-etyl, l<*>-b©nzoyloksyetyl, lV<b>^Mo^loks<y>r^^f'propyl, og .--•<-,■ -r-^.- r

R er valgt blant lav-alkoksykarbonyloksymetyl, l^lav-alkoksykarbonyloksy-etyl, 1 * -lav-alkol sykarbonyloksy-propyl, lavere-alkoksy- .*•■'' karbonylaminometyl, 1 •-lavere-iilkoksykarbonylamino-etyl, l<*>-lavere-alkoksykarbonylamino-<p>rop<y>l, f <moksykarbonyloksy-metyl, 5-indanyloksy-karbonyloksymetyl, 1 *-f enoksyki trbonyloksy-etyl, 1' - (5-lndanyloksy) karbonyloksy-etyl..■ >:■■ : Andre foretrukne stof;'klasser ifølge oppfinnelsen fremstilles^ når R<*>"betegner hydrogen og R^ er valgt blant lavere alkoksykarbonyloksymetyl, l'-lavere-alkoksykarbonyloksy-etyl, l^lav-alkoksykarbonyloksy-propyl, la ver e-alkoksykart onylaainometyl, 1 * -lav-alkoksykarbonyl-; "f:araino-etyl, l^lav-alkoksykarbcnylamino-propyl, fenoksykarbonyloksy- .: metyl, 5-indanyloksykarbonyloks y-metyl, 1 ?-f enoksykarbonyloksy-etyl,^ ^

1r-(5-indanyloksy)karbonyloksy-etyl.

Ennå flere foretrukne stoff-klasser får man når acyloksy-gruppene i alkoksykarbonyloksy-, acyloksykarbonyloksy-, alkyloksy-karbonylamino- eller acyloksykarbonylamino-radikalene i R 1 og R 2 har substituenter som er smino^met jrlainino- eller di(lav)alkylamino-grupper.

Forbindelsene i henholi til oppfinnelsen kan fremstilles på ( 3 forskjellige måter.

' Framsfrillinjg; penlcl. lln- estere

I henhold til denne fremgangsmåten omsettes en aktivert malonsyre-ester-derivat III m3d en ester av 6-aminopenicillansyre (6-APA) 17 under dannelse av sn penicillin-ester V.

Når R<2>'R<2>og r<7>' *• fJ utgjør produkt V en forbindelse•<~^> ifølge oppfinnelsen. Når R2* eller fJ* inneholder grupper som er beskyttet fjernes beskyttelse jgruppene som i og for seg kjent, ?i løpet av minst ett tilleggstr.nn og gir forbindelser med generell< ■ f formel IA.

I ligningene ovenfor har de forskjellige grupper følgende definisjoner: -f ^

R har betydning som tidligere angitt,

R<2>'betegnerR<2>som definert tidligere, eller når R2betegner^ et hydrogenatom eller når R inneholder amino eller substituert amino betegner R dette derivat av R 2

-CO-Z betegner en reaktiv gruppe som kan reagere med en aminogruppe under dannelse av en amid-rest, f.eks. et syreklorid eller sistnevntes funksjonelle ekvivalent. R^* »R?teller betegner, når R^ inneholder amino eller substituert amino, et beskyttet derivat air R^, 7 R' betegner R<2>' er lik

eller

forutsatt at når R? er lik

■ • •■ ,->''

E<J>tR<**>" og X har de t:.dligere angitte betydninger. Som beskyttelsesgrupper for karboksylgruppen kan man bruke slike grupper som tidligere har vært benyttet som karboksylbeskytb-ende grupper ved penlcillin-syptese. Spesielt kan beskyttelsesgruppene være benzyl, p-nitro-benzyl eller difenylraetyl, som kan avspaltes ved katalytisk hydrogenering, eller beskyttelsesgruppen kan være en alkyl- ,t eller acyl-gruppe som kan fjei nas ved mild alkalisk hydrolysa, ellerjf % kan bestå av en p-trikloretyl«gruppe som kan fjernes ved behandling med zink i eddiksyre, eller viare en Ø-iodetyl-, a-p-tolylsulfonyletyl-eller mono- eller dihalogenbenzyl-gruppe som kan fjernes ved behand- . ling med et basisk middel som f.eks. natrium-tiofenolat. r

Som beskyttelsesgrupper for amino- og substituerte amino-'i>^grupper kan man bruke beskyttulsesgrupper som kan fjernes uten å X,-% :^' k nedbryte penicillin-ringsystenet. Slike beskyttelsesgrupper: som er--jffp kjent på området er f.eks. bejizyloksy-karbonyl, o-nitrofenylsulfenyl," • 2-p-tolylsulfonyl-etoksy-karbonyl, p-trikloretoksy-karbonyl og 1-metoksykarbonylpropen-2-yl.

Reaksjonen består i on acylering av en ester av 6-aminopenicillansyre og kan gjennomføres på den måten som er beskrevet for ■ acylering av andre estere av b-aminopenicillansyre (f.eks. som be- ■,} :rH skrevet i fransk patent 1 57" 027). Den acylerende gruppen -CO-Z i -3Tx' forbindelsen III kan være en jjyrekloridgruppe eller en gruppe som funksjonerer på samme måte, fleks, et syrebromid, syreazid, syre-anhydrid, et blandet anhydridj dannet med en uorganisk eller organisk • ■ syre som en alkylkarbonsyre, f.eks. isobutyl-karbonsyre, en karbonsyre, en sulfonsyre og spesielt en alkoksymaursyre, eller kan være A et radikal fremstilt vad å o1 ms! ette a-substituert fenyleddiksyre og " "• : et karbodiimid eller en N,N -karbonyldiimidazol eller en annen forbindelse som reagerer på lignende måte.

Omsetningen kan skje i organiske oppløsningsraidler som dietyl-eter, tetrahydrofuran, aceton, etyl-acetat, kloroform, metylenklorid, dimetylformamic, dimetyl-sulfoksyd eller heksametyl-fosforamid, i vann eller i vardige organiske oppløsningsmidler i nærvær av organiske eller uorganiske baser som trietylamin, kinolin, pyridin, N-metyl-morfolin, natirium-hydroksyd, natrium-bikarbonat eller kalium-karbonat. !

Forbindelsen med generell formel V kan isoleres ved ekstrak-:->sjon fra reaksjonsblandingen, om nødvendig etter fortynning med vann % og nøytralisering. Forbindelser med generell formel V (R<2*>R<2>; R<?>' « R?) til- ; hører oppfinnelsens forbindelser med generell formel I.

Estere av 6-aitiinopenicillansyre med generell formel IV kan fremstilles ved behandling av 6-APA med forbindelser R^ - T, hvor R?<*>;

har betydning som tidligere angitt og T betegner halogen eller en

funksjonell ekvivalent av halogen som f.eks. en organisk sulfonsyre-rest. Reaksjonen gjennomføres fortrinnsvis i organiske oppløsnings-. midler som dimetylformamid el Ler dimetylsulfoksyd.

Alternativt, kan 6-acylaminopenicillansyrer inneholdende acylgrupper som kan fjernes uten nedbrytning av perdcillanringsystemet •'• behandles med R<?>' - T under dannelse av estere av 6-acylaminopenicillan< syrer hvorfra acylgruppene fjernes for fremstilling av estere av aminopenicillansyrer, iåed for snei IV. En foretrukket fremgangsmåte består i å omsette et salt som f.eks. natrium-, kalium- eller tetra-r:^ alkylammoMum-saltet av bsnsytLpenicillln med R' - T i et organisk -'••^5 oppløsningsmlddel som dimetylformamid, dimetylsulfoksyd, aceton, kloroform, metylen-klorid eller heksametylfosforaraid, eller i en blanding av et organisk oppløsningsmlddel og vann, f.eks. vandig aceton eller dioksan, for fremstilling av den tilsvarende ester av benzyl- -4?penicillin. Fenylacetyl-sidekjeden fjernes derpå som beskrevet i hollandsk patent 6 401 421 eller syd-afrikansk patent 67/2927 ved be- M handling med fosforpentaklorid i nærvær av en tertiær organisk base !: som gir et iminoklorid som oa settes med én alkohol som propanol, for fremstilling av don tilsvareide iminoeter som hydrolyseres ved tilsetning av vann eller alkoholiseres ved tilsetning av alkohol og danner esteren IV. Eventuelt, kan jiidekjeden fjernes ved enzymatisk hydrolyse med E. coil acylase som beskrevet i fransk patent 1 576 C27» ;;iff%^

Ifølge ennå en fremf;angsmåte omsettes N-beskyttet 6-aminopenicillansyre med R7' 1 -T for fremstilling av den tilsvarende ester, hvorfra beskyttelsesgruppene fjernes og gir forbindelser med generell formel IV. Eksempler på beskyttelsesgrupper som kan brukes er benzyl-oksykarbonyl-gruppen, som fjernes ved katalytisk hydrogenering, o-nitro-fenylsulfenyl-grupper sos kan fjerre s ved behandling med nukleoflle reagenser under sur pH (Japansk patent 5°5 17&) og trityl- : gruppen som kan fjernes ved Bild syrehydrolyse.

B. Et naturlig eller biosyntetisk penicillin med formel

hvor R°C0 betegner en acylgruppe på side-kjeden i et naturlig eller biosyntetisk penicillin og M betegner hydrogen eller et alkalimetall-V

atom som natrium, kalium, kalsium, foreatres ved omsetning med en forbindelse med formel I

7» I

hvor R' og I har betydninger som tidligere angitt, hvoretter eatoren med formel

som er fremstilt på den©venfo;'omsettes med et fosfor-'^ f halogenid i et inert oppløsnin^smiddel, fortrinnsvis i nærvær av et tertiært amin, under dannelse av en iminohalogenidforbindelse som omsettes med en lavere alkohol og gir et iminoeter-derivat som derpå omsettes med en forbindelse mec formel '%v. hvor R, R<2>' og Z har betydnlngér som ovenfor angitt, og reaksjonsproduktet behandlet derpå med vann eller en alkohol og danner en for-,, p% bindelse med formel - V^O

hvilken forbindelse derpå omsettes til en forbindelse raed formel I

som beskrevet under A ovenfor. jVed denne metoden blir mellomproduktet i form av iminoeter-forbindelse direkte acylert uten isolering av mellomprodukter. Gruppen R°CO- i forbindelsen med formel VI er en organisk

acylgruppe som finnes i kjente naturlige eller biosyntetiske penicilliner. Således kan gruppen R* være alkyl, aralkyl eller metyl :' :>-" < substituert med en heterocyklisk gruppe, eller dens derivater. Eks-l. ,; empler på egnede R°-grupper er heptyl, fenoksymetyl, 2-tienylmetyl, 2-furylmetyl, og benayl. Eksempler på egnede foaforhalogenider er fosfor-pentaklorid, fosfor-pentabromid, fosfor-oksyklorid, fosfor-

triklorid, etc. Fosfor-pentaklorid foretrekkes. Eksempler på egnede . alkoholer som imino-halogenidet jkan behandles med er lavere alkyl-

alkoholer som metanol, etanol log n-propanol.

Forbindelsene med formel IX kan omsettes til en hvilken som helst forbindelse med formel V ved reaksjon med forbindelser av formelj R? 1 hvor R? har betydning sont tidligere og Y betegner halogen eller 6 en funksjonell ekvivalent-gruppe, f.eks. en sulfonylsyre-rest. Når■> Y er halogen, fortrinnsvis klor, brom eller iod, eller når den er enj ;; sulfon3yre-rest, som f.eks. en p-tolyl-sulfonyloksy-gruppe, utføres reaksjonen fortrinnsvis med et salt som natrium-, kalium-, trialkyl- .. ammonium- eller tetraalkylammor ium-saltet av forbindelsen IX, i et organisk oppløsningsmiddel som dimetylformamid, dimetylsulfoksyd, aceton, kloroform eller metylen-klorid, eller i en blanding av vann

og et organisk oppløsningsmiddel, som vandig dioksan eller aceton.

Når R2'R<2>ogR?' m R^ er produktet V en forbindelse i henhold til oppfinnelsen. Hår R eller R' inneholder grupper som er beskyttet, fjernes beskyttelsesgruppene som forøvrig kjent, i minst; ett tilleggstrinn,under dannelse av forbindelser med generell formelde.

IA. ' ■•.:J;:-V'

Penicilliner med formel 12, hvor R 2 * har betydning som tidligere angitt, fremstilles ved acylering av 6-amlnopenicillansyre i henhold til kjente metoder.

Forbindelsen med fors el X kan omsettes med en forbindelse"med formel R Jr under dannels* av en forbindelse med formel XI. Når R^? -R^ og R<S*>R<8>er produktet XI en forbindelse i henhold til v , oppfinnelsen. Når R^* eller f .^'inneholder grupper som er beskyttet,* fjernes beskyttelsesgruppene aom forøvrig kjent, i minst ett tilleggar-trinn og gir forbindelser med 'generell formel I B.

I ovenstående ligninger har de forskjellige radikaler følg-ende definisjoner: j

R har betydning som tidligere angitt,

R er lik R^ eller, når R^ inneholder aminogrupper eller substituerte amino-grupper, betegner førstnevnte et beskyttet derivat

av R<6>.

rR betegner

alkyl med fra 1 til 8 C-atomer, aryl eller aralkyl, hvilke alkyl-, aryl- og aralkyl- .4,/; grupper kan vasre usubstituert eller substituert med en eller flere grupper valgt blant amino» substituert amino, som metylamino, dietylamino eller acetamido, halogen, nitro og alkoksy med fra 1 til 4 ' : C-atomer,

R er lik R , eller r,år R inneholder amino-grupper eller substituerte amino-grupper, betegner førstnevnte et beskyttet derivat av R6, . ■ V.,*^ 8

R betegner

eller forutsatt at R er lik når R8 er lik

-..•'■■ ■.■-■,,. -<&rj-}'-

r<3>, R^"og X har betydning som tidligere angitt.

Som beskyttelsesgrupper kan man benytte grupper nevnt under

A.

De reaksjonsbetingelser som er beskrevet under punkt C kan 'y le også brukes til ovenstående fremgangsmåte. ■.■^■} ;M3.

i

Istedenfor det aktiverte karboksylsyrederivat med formel III som ble benyttet til metode A, kan man bruke et keten-derivat med formel XII til acylering-reaksjonen, som beskrevet i belgisk patent 726 421.

Et ketensyreklorid mai i formel XIII omsettes med 6-APA-esteren med formel XIV hvoretter den fremstilte forbindelse hydAr* o-ilyseres under dannelse av en forbindelse med formel XV. Når SC<*>«■ RT. utgjør produktet XV en forbind alse i henhold til oppfinnelsen. ■"Mår%*3-t R^ inneholder grupper som er jeskyttet, fjernes beskyttelsesgruppene;^ som forøvrig kjent, i minst ett tilleggstrinn og gir forbindelser ned^# generell formel I C.

I form elsk jemaet ovenfor har gruppene R, R^, R^ og X betydning som tidligere angitt og R^<*>betegner R^ eller, når R^ inneholder amino-grupper eller beskyttede amino-grupper, danner førstnevnte et • beskyttet derivat av R^.

Som beskyttelsesgrupp sr kan man benytte de samme grupper7 • som nevnt under A.

Fremstilling av penicilliner

i

Ifølge denne metoden omsettes en aktivert malonester- ■ ..j> derivat XVI med en 6-aminopenicillaasyre (6-APA) XVII, for fremstil-.;. ling av et penicillin med fojrmel XVIII, i hvilke formler R, -CO-Z, J: ^ R^, R^ t R^ og X har betydning som tidligere angitt.

Reaksjonsbetingelsene er de samme som kan brukes for fremstilling av penicilliner vad acylering av 6-APA. Betingelsene for fremstilling av de tilsvarende estere (metode A) kan delvis også .. brukes i forbindelse med foreliggende metode.

I henhold til denne fremgangsmåten omsettes en forbindelse med formel XIX. hvor R har betydning som tidligere angitt og A utg.iør en beskyttelsesgruppe, med en forbindelse med formel

hvor Y, R-', R\ A<A>' og X har bej't<y>dnin<g>so» tidligere angitt, under dannelse av en forbindelse med formel XI, som derpå omsettes til en forbindelse med formel I D ved Så erstatte gruppen A med et hydrogenatom, og ved å erstatte beskyttelsesgruppen på R^ som forøvrig kjent.

Gruppen A kan vsre exi gruppe som tidligere har vtsrt brukt til karboksylbeskyttelse ved penlcillin-syntese. Spesielt katt?Alvære ;^ benzyl, p-nitro-benzyl eller difenylmetyl, hvilke grupper kan avspaltes ved katalytisk hydrogenering, eller A kan være en alkyl- eller aryl- j"|> gruppe som kan fjernes ved mild alkalisk hydrolyse eller vaere en ^^i^i p-trikloretylgruppe som kan fjernes ved behandling med zlnk I eddik- >?S syre eller være en ø-Iodetyl-, 2-p-tolylsulfonyletyl^ eller "mono- -^-"'V? eller dihalogenbenzyl-gruppe som kan fjernes ved behandling med

basiske reagenser, som natrium-tiofenolat»

I. Naturlige eller biosyntetiske penicilliner med formel

hvor R°GO betegner en acyl-gruppe på sidekjeden i det naturlige eller

biosyntetiske penicillin og A har betydning som tidligere angitt, omsettes med et fosfor-halogenid i et inert oppløsningsmiddel og :' :f-'' fortrinnsvis i narvar av et tertiært amin under dannelse av en irainp-p^. halogenid-forblndelse som omsettes med en lavere alkohol til et iminoeter-derivat som derpå behandles med en forbindelse med formel

i

hvor R, R^, r4, , X og Z har betydninger som tidligere angitt, og reaksjonsproduktet behandles med vann eller alkohol under dannelse av en forbindelse med formel

som derpå omdannes til en forbindelse med formel I B som beskrevet under H ovenfor. Ved denne fremgangsmåten acyleres iminoeter-forbindelsen som fremkommer som mellomprodukt, direkte uten isolering1';v7;%' av disse mellomprodukter..

Gruppen R°CO- i forbindelsen med formel XXI er en organisk acylgruppe som finnes i kjente naturlige eller biosyntetiske penicil- -: : liner. Gruppen R° kan således vsere alkyl, aralkyl eller metyl, substituert med en heterocyklisk gruppe, eller derivater av først-nevnte. Eksempler på egnede grupper R er heptyl, fenoksymetyl, w :^ rl' iW:' 2-tienylmetyl, 2-furylmetyl og beaayl. Eksempler på egnede fosfor-halogenider er fosfor-pentaklorid^fosfor-pentabromid, fosfor-oksyklorid, fosfor-triklorld etc. Fosfor-pentaklorid foretrekkes. Eksempler på egnede alkoholer som imino-halogenidet kan behandlas med .'; er lavere alkyl-alkoholer som metanol, etanol og n-propanol.

I stedet for å benytte det aktiverte karboksylsyre-derivat Vr: XVI til denne metode G, kan et keten-derivat med formel XXII brukes til acyleringsreaksjonen som beskrevet i belgisk patent 726 421.

Behandling av karboksypeiicillin med formel XXIV, hvor R har betydning som tidligere angitt. med en forbindelse Y-CH-X-C-O-R^"

RJ 0

hvor R-^i R^', X og Y har de tidlig ure angitte betydninger, gir en blanding av to monoestere XVIII og XXV og diesteren XXVI. Hår R^'* r4 er alle disse estere forbindelser - i. henhold til oppfinnelsen med generell formel I, og de kan brukes i form av den dannede blanding. X ^1 Når R^"' inneholder grupper som er teskyttet fjernes beskyttelsesgruppene som forøvrig kjent i minst ett tilleggstrinn.

Hvis man ønsker de rane forbindelser XVIII, XXV og XXVI, . ^. kan disse imidlertid isoleres fra&låndingen etter kjente fremgangs- ; måter som f.eks. ekstraksjon, fraksjonert utfelling eller kryatalli-sering. Den be3te måten for fremstilling av diesteren XXVI er å behandle karboksypefrcillinet XXIV med ainst to ekvivalenter • V;

R<3>0 Y-CH-X-C-0-R<4>. RJ 0

Ved reaksjonen mellom karboksypenicillinet og Y-CH-X-C-O-R<4>brukes førstnevnte i form av densj salt med en uorganisk eller tertiær organisk base, f.eks. natrium-, kalium-, kalsium- eller trietylamin- , saltet, og omsetningen skjer i organiske oppløsningsmidler som dimetyl-. f orm amid, dimetylsulf oksyd, aceton, tetrahydrofuran, hekaajoetylfosf or-amid eller i blandinger av organiske oppløsningsaidler og; vann, f .eks.'** vandig aceton eller dioksan.

Som beskrevet ovenfor, kan utgangsstoffet brukes som et salt, f.eks. et natrium-, kalium-, kalsium- eller trialkylamaronium-salt, ved enkelte av fremgangsmåtene for fremstilling av de aktuelle forbindelser. :' :±K

4 •■y-t-i:Videre, kan tetraalkylaæmonium-salter og andre analoge . f-^ :é salter som f.eks. salter hvor kationet har formel

A XA 2A 3A%

hvori A"*" betegner rettkjedet eller forgrenet alkyl med fra 3 til 6 %* ;} C-atomer, substituert eller usubstituert aryl eller substituert eller usubstituert aralkyl, og hvor A<2>, A^ og A<4>, som kan være like eller•'.^^ forskjellige, er valgt blant rettkjedet eller forgrenet alkyl inneholdende 1 til 6 C-atomer, forutsatt at A<2>, A^ og A<4>betegner alkyl med 3-6 C-atomer når A er lik alkyl.

Eksempler på egnede kombinasjoner av a\ A2,A?og i det kvaternære ammonlum-ion finnes i tabellen nedenfor:

Tabell I. Eksempler på egnede kombinasjoner av grupper

A<1>-A4 i aVaVn<®->ionet

Når gruppene A<*>-A<4>alle er forskjellige inneholder ' '-^ M dat dannede ion et asymmetrisk sentrum og kan foreligge i to enantio-^ mere former» Bpimere former kan finnes hvis A*t A<2>, A^ og/ellor/A^ A ^ inneholder ett eller flere asymmetriske C-atomer.

Eksempler på kvaternaere ammonium-ioner som inneholder et asymmetrisk sentrum finnesi i tabell II:

Den ovenfor nevnte bruk av kvaternære salter som utgangsstoffer for framstilling forbindelser i henhold til foreligg- ;" teenkdne ioskppe foinmrnåedlsee . eVr ed ikkdee ntnie dlfriegemrgae ngbsemsåkrteen vet er I dlet itftoerraettruurken ne på kadtieottn e /-Cvi-,

tetraalkylammonium-ionet, særlig tetrabutylananonium-ionet. De foretrukne oppldsningsmldler er kloroform, metylenklorid og aceton.

Den kvaternære ctmmoniumsalt-formen på ovennevnte

utgangsstoffer kan fremstilles ved å omsette utgangsstoffene som det er tale om med et kvatemært amrtonium-salt med formel aWaV b°

hvorA<*>,A<2>, A^ og A<4>har de tidligere angitte betydninger og B er

et egnet anion som HSO^Q , Cl Q eller CH^COO Q, under dannelse av et kvat ernært salt av utgangsstoff et. =• V;.^;!<*>

Salter med ovenstående,formel som inneholder B sou anion, kan fremstilles på kjent måte 1 analogi med beskrivelsen ffø.rekelss. e i DHSbe Oe^lfgøli.gsk endpae teeknt sem7p5l^7er 91s« kaAl niiolnluet strB oere er opi pfen innfoerlestern ukykttet erulti-gere.

Eksempel 1. Fremstilling av 6- (oc-karboksyfenylacetamido)- ; J penicillansyre-a-(etoksykarbonyloksyraetyl)-#

raonoester-naxrlumsalt - fv"' <*

a) Ved metode A 1) Klorraetyletylkarbonat ble fremstilt ved å omsette klormetyl-klorformiat (33.7 g, 030 mol) med etanol (13,8 g, 0,30, mol) A. r i tørr eter (500 ral) i norm av pyridin (23,7 g, 0,30 mol). Man ■■■ < fortsatte røringen ved romtemperatur i 3 timer. Etter filtrering., yH^ l og inndamping ble inndampningsresten destillert og ga en fargeløs o*4 vasske (33,0 g, 79^, K.P. 14: 48-50°C). 2) Til en omrørt og isavkjølt suspensjon av kalium-fenylacetat (43»5g»0,25 noi) i tørr dimetyl-sulfoksyd (80 ral) satte man ,5 •. dråpevis klormetyletylkarbonat \27,7 g, Q20 mol). Man fortsatte å : ; røre ved romtemperatur i 18 timar. Blandingen ble helt opp i en isavkjølt 0,5 N natrium-bikarbonat-oppløsning (500 ml) og etter røring i 20 minutter ble blandingen ekstrahert med etyl-acetat (3xl50)ml). Den samlede organiuke fasen ble vasket med kaldt va mi, tørket oyer vannfri magnesium-sulfat og inndampet. Den rå oljen

(44>9 g, 94$) ble brukt til nesi;e trinn.

3) Til en opprørt oppløsning av S-isopropylcykloheksylamin

(8,4 E» 60 mmol) i tørr tetrahyiirofuran (60 ml) satte man (Ng-atmos- , fære, -78°C) en 1,5 N oppløsning av n-butyllitium i heksan (40 ml, 60 mmol). Etter 15 minutter tijLstttte man en oppløsning av ovennevnte / etoksykarbonyloksymetyl-fenylacjetat (13»0 g, 54»5mmol) i tørr tetra- ^ hydrofurari (40 ml) dråpevis, i løpet av en time, og man tilsatte et »v ovarskudd av pulverisert tørr-iis og fortsatte å røre i 15 minutter. oppløsningen ble dråpevis satt til en isavkjølt oppløsning av 2H '^V>|'-"-; saltsyre (100 ml) og etter 15 ninutters røring ble denne blanding ekstrahert med kloroform (3^75 ml). Den samlede organiske fase ble vasket med kaldt vann, vann (100 ml) tilsatt, og pH innstilt på 7#5-•>ir:.;-

med IN natrium-bikarbonat-oppløsfting. Den organiske fasen ble vasket med vann og etter vask med kloroiform ble den samlede vannfasen satt til dietyl-eter og pH innstilt pa 1,0 med 2N saltsyre. Vannfasen bleH vasket med eter og den samlede organiske fase vasket med vann o/j v tørket. Inndamping ga en krystallinsk rest (9,7 g, 63$) som ble identifisert som fenylmalonsyre-etoksykarbonyloksymetyl-monoester.

IR-spektrum (KBr-sklve) hadde absorpsjonsmaksimum (cm"'"1") ved : 3700-2150 (karboksyl OH): 1755 (ester- og karbonat C»0), I69O (karboksyl 00)«. HMR-spektret i de ateroklorof ona viste absorpsjoner

(p.p.m. ( ) fra tetrametylsila1) ved 9,50 (a, COOH), 7,33 (s, CgH^),/| 5,79(s, 0CH20), 4,70 U. Cg<H>^CO), 4,19 (q, OCHgCI^), 1,23 (t, -"'- jf; 0CH2CH3). 4) Fenylraalonsyre-etokspkarbonyloksymetyl-monoesteren (1,13 g, 4,0 mmol) ble oærørt med tionyl-klorid (1,67 S, H mmol) ved 65°C i en time og reaksjonsblandingen ale inndampet til tørrhet med tørr »;<;>benzen (25 ml) fire ganger. j /tv.

Det rå syreklorid (1,20 g, 4,0 mmol) ble oppløst i tørr metylen-klorid (5 ml) og dråpevis satt til en omrørt og is-avkjølt oppløsning av 6-aminopenicillacsyre-benzhydrylester-p-toluensulfonat (2,22 g, 4,0 mmol) og tørr trietylamin (1,01 g, 10,0 mmol) i tørr metylen-klorid (35 ml). Man fortsatte å røre i 90 minutter ved 0°C, ■ derpå tilsatte man kaldt vann (40 ml) og innstilte pH på 2,0 med 2H . ^ saltsyre. Den organiske fasen ible skilt f ra og vasket fortløpende^ med mettet natrium-blkarbonat-oppløsning og natrium-klorid-oppløsning. Etter tørking og inndamping ble residuet (2,4 g) kromatografert på silikagel-kolonne (40 g) fremstilt i tørr benzen. Residuet ble på-fylt kolonnen i minimal mengde beneen og eluert med en gradient-teknikk, idet isopropyleter-accton (8:2) ble brukt som andre oppløs- , r.in<g>smiddel. De oppsamlede friksjoner ble undersøkt ved tynnsjikt- ..'.*'. kromatografi (TSK) på silikage: .-plater med samme solvent-blanding. På denne måten isolerte man et hvitt skum (1,30&»505») fra en av de midlere-fraksjoner i eluatet» Denne fraksjon viste bare én flekk >>;ved» "TSK.

IR(KBr): I78O-I74O (p-iLaktara-, ester- og karbonat-C-O), I68O Jjl (amid-OO). HMR(CDC13): 7,38 (», 3<C>gHj), 6,94 (s, 0H( C^) z) t 5,79 v,<#>j<:>(s,0CHao), 5»80-5,40(m, 5-H og 6-H), 4,66 (d, CgH^CHCO), 4,51 (d,3-H), 4,20 (q, OCHgCH^), l,60-l,10(ml OCHgCH^, og gem. CH^). Analyse: Beregnet for C^K^yLs (646.73): C 63.14, H 5,30, 0 22,27,„• N 4,33, S 4,96. Funnet; C 63,28, H 4,32, 0 22,17, N 4,18, 3 4,86.A 5) Ovennevnte 6U(a-karboksy^en7lacetamiclo)-penlcillansyTe-> «-(etoksykarbonyloksynietylj-^^s^^y^ry^)-^68^^(1,15 S» 1,8 mmol) ble oppløst i l:l-blanding av etyl-acetat og etanol (10 ml) og til- '••r^.'satt en for-hydrogenert palladium/kull-katalysator (1,0 g, Fd-innhold 10%) i en blanding av etanol (5 ml) og vann (5 ml) inneholdende natrium-bikarbonat (0,15 g»1,8 mnol). Man fortsatte hydrogener ingen.:/; ved norsial-trykk og romtemperatur i 2 timer, frafiltrerte katalyse- , ' toren, avdampet otanol og etyl-acetat ved redusert trykk og vasket , : den dannede blanding med etyl-acetat» Etyl-acetat (10 ml) ble til-.#|?g satt og pH innstilt på 2,0 med 2KI saltsyre. Denoorganiske fasen ble % tørket og en 2H-oppløsning av natrlum-2-etylheksanoat (1,0 ml, 2 mmol) * ble tilsatt. Oppløsningen ble inndampet til minimum volum, og natriumsaltet utfelt med tørr eter. Det filtrerte produkt (0,50 g, 55$) viste bare én flekk ved TSK i butanon-pyridin-vann-eddiksyre (70:15: 15:2) som transport-system og var identisk med, men renere enn, "! "''.. H forbindelsen fremstilt ifølge metode E. >?. IR(KBr): I78O-1740 (8-laktam-, eiter- og karbonat-C-0), I675 (andd-/^ 00), 1610 (karboksyl-OO). NHR(]Lo); 7.40 (s, Cgi^), 9,80-5,60

(ra, 5-H) 6-R og OCHgO), 4.30 (d, 3-H), 4,10 (q, OCHgCH^), 1,51 (d,

gem, CIU), 1,12 (t, OCHoCfU). Analyse: Beregnet for C^Hg^OoNgSNa

(502.49)<:>U 5,58, S,6,38, fla 4,5(8. Funnet: H 5,45, 3 6,22, Na 4,68. J

Hydrolysegraden for alle 6-(a-karboksyfenylacetamido)-penicillansyre-derivatene som beskrives 1 foreliggende skrift ble V undersøkt i Sørensen<*>s puffer-ojpløsning (3), I 25* menneske-serum

(H) og i 5$ rotte-sarum (R) i narvær av 10$ dimetyl-sulf oksyd, hvor pH i hver blanding ble innstilt på 6,8. Blandingene ble inkubert

ved 37°C, ffian tok prøver med forskjellig mellomrom etter tre timer (33 og H3) og to timer (R2) respektivt, prøve av disse ble dryppet på papir og reaksjonsblandingens komponenter ble separert kromatografisk med butanol-etanol-vann (4:1:1) som solvent-systera. Konsentrasjonen av frigjort fri 6-(B-karboksyfenylacetamido)-peniclllanat ble målt kvantitativt ved mikrobiologisk måling (Bacillus Subtilis), mot stahdard-prøver sam ble undersøkt samtidig på satmne måten. Hydrolyse- " graden for den forbindelse som «r beskrevet i foreliggende eksempel ir var: B3 - 24,2*, H3 - 37.5*. -*2 95*)' 'V-b) Ketode G •■;

Fenylmalonsyre-etoksykarbonyloksymetylmonoester-klorid (3,0 g,

10 mmol) i tørr eter (5 ml) ble patt til en godt omrørt og is-avkjølt ; oppløsning av natrlum-6-aminopenicillanat, fremstilt ved å suspendere

6-aminopenicillansyre (3»24 g»15 mmol) i 50* aceton (50 ml) og innstille pH på 7,0 med 2H natrium-hydroksyd. Under tilsetning av syrakloridet ble pH boldt konstant på 7,0 ved tilsetning av '-alkali. r*^$j Kan fortsatte å røre i en time ved 0°C, avdestillerte de organisk s oppløsningsmidler ved redusert trykk og vasket den gjenværende vannfasen med eter. pH ble innstilt på 4» 5 æed 2EJ saltsyre, fellingen ble filtrert fra og filtratet surgjort til pH 2,2 i nssrvtEr av eter (50 ml). Den organiske fasan bie vasket med vann og ekstrahert ved tilsetning av vann (50 ml) og Justert til pH 7,0 med 2S natrium-":f^:jÆ hydroksyd-oppløsning. Den eterfprie vannfasen ble frysetørket^tll^-^;"^^; et fargeløst pulver (3,1 g, S2r%) som viste en hovedflekkved TSK v-*fi^ (butanon-pyridin-vann-eddiksyre4systera) ved siden av en mindre mengde; 6-(a-karboksyfenylacetamido)-dinatrium-penicillanat. Denne forbindelsen var identisk med forbindelsen fremstilt ifølge metode A ifølge spektral-analyse, analytiske og pydrolytiske data. Eksempel II. Fremstilling av 6-(a-karboksy-3-tienylacetamido)»| penicillansyre-o- (etoksykarbonyloksymetyl)- '■•>■.;; ft^É monoaster-natriumsalt 1) Kloraetyletylkarbonat (6,9 g, 50 mmol) ble satt dråpevis til en is-avkjølt suspensjon av kalium-3-tlenylacetat (10,8 g, 60 mmol) i tørr dimetyl-sulfoksyd (20 ml):i og reaksjonsblandingen omrørt ved romtemperatur i 20 timer, hvoretter man opparbeidet blandingen på lignende måte som I Eksempel I a. Den gjenværende oljen (11,1 g, 9**) var enhetlig i henhold til TSK-artalyse i systemet Isopropyleter-aceton (8:2). I 2) En oppløsning av ovennevnte etoksykarbok3yloksymetyl-(3~ tianyl)-acetat (7,1 g, 29 mmol) i tørr tetrahydrofuran (20 ml) ble dråpevis (-78°C, Ng-atmosfsere) og i løpet av en time satt til en oppløsning av litium-N-isopropylcykloheksylamid fremstilt som i eksempel Ia ved omsetning av N-isopropylcykloheksylamin (4,2 g, 30 mmol med en-butyllitium (30 mmol). Pulverisert tørr-is ble tilsatt, og etter 10 minutter ble reaksjonsblandingen opparbeidet som i eksempel!; ^ Ia og ga et produkt (6,1 g, 73*) jidentifisert som 3-tienylmalonsyre-etoksy-karbonyloksymetyl-monoester. IR(KBr): 3700-2100 (karbonyl-OH),^ I76O (ester- og karbonat-C-O), I69O (karboksyl-C-0). HMR(CDCl^): v---;fj> 9,51 (s, COOH), 7,35-7,05 (m, cXs), 5,80 (s, OCHgO), 4,83 (3, C^SCHCO), 4,19 (q, OpJIgCH^), 1J23 (t, OCHgCH^). 3) 3-tienylmalonsyre-etjok37karbonyloksyraetyl-monoesterklorid bla fremstilt som i eksempel li fra ovenstående syre (1,73 S» 6,0 mmol) og tionylklorid (1,67 g, 14 ucnol). Etter opparbeidelse på ;:>',." V vanlig måte (azeotrop destillasjon med tørr benzen) ble rå-oljen (1,84 g, 6,0 mmol) oppløst i eter (5 ml) og dråpevis satt til en is-avkjølt 50*-ig aceton-oppløsnikg av natrium-6-amlnopenicillanat, framstilt fra 6-araino<pe>nieilla'nsyre (1,956»9 mmol) som beskrevet i eksempel lb. Opparbeidelse og frysetørking som i eksempel Ib ga et pulver (1,8 g, 59%) soa viste en hovedflekk i T3K (butanon- ' ;-'\iV.'* pyridin-vann-eddiksyre-systeqj ved siden av en «indre mengde 6-(a-<x>^<;>vv: karboksy-3-tienyl-acetamido)-ainatrIura-penicillanat. IR(KBr): I78O-I74O (B-laktam-, ester- ig karbonat-C«*0), I68O-I67O (amid-C-0), 1610 (karboksyl-OO). NMRfDgS): 7,35-7,05 (m, C^S), 5,80-5,60 (a, 5-H, 6-H og 0CH20), 4,30 (d, 3-H), 4,11 (q,OCt^CH^, ]£0 (d, gem, CH^), 1,12 (t, OCHgCH^). Analyse: Beregnet for C^<Hg>jOgN<gS>g<H>atøOS.Sa): K 5,51, S 12,61, Na 4,52. Fuanet: N 5,38, S 12,52, »a 4#62. , ..aJ'2|C. Hydrolysegraden for danne forbindelsen var: B3 11,5*»H3 - 32,835, aa - 104&. W Eksempel III. Fremstilling av S-(a-karboksyfenylacetamido)- penicii;Lansyre-a-(fenoksykarbonyloksyoetyl)- mbnoestor-natriumsalt 1) Klormetylklorformiatt (38,7 g, 0,30 mol) i tørr eter - r ■ r"* ATI"**' ' "t(150 ml) ble dråpevis tilsatt til en omrørt og is-avkjølt oppløsning av fenol (28,2 g, 0,30 mol) og pyridin (23,7 g, 0,30 mol) i tørr eter (400 ml). Man fortsatte røringen i 16 timer, frafiltrerte pyridin-hydrokloridet og filtratet ble inndampet, hvorpå inndampningsresten (45,3 g) ble destillert! og ga klormetylfenylkarbonat som en fargeløs væske (40,7 g, 73$). K.p. 0,04: 65-68°C. 2) Fenyleddiksyre-fenoksykarbonyloksymetyl-ester ble fremstilt på lignende måte som i eksempel Ia fra klormetylfenylkarbonat og kalium-fenylacetat, og den rå ester ble behandlet ved -78°C under nitrogen med litium-N-isopropylcykloheksylamld fulgt av tilsetning av tørr-is som beskrevet i eksempel Ia. Etter opparbeidelse på vanlig , måte fikk man f euylmalonsyre-f enoksykarbonyloksymétyl-monoester, som ble overført til3yre-kloridet ved behandling med tionyl-klorid, :-'/ ' Hp\ overskudd av sistnevnte ble fjernet ved azeotrop destillasjon med tørr benzen. 3) En oppløsning av fenylmalonsyre-fenoksykarbonyloksymetyl- „, monoester-klorid (1.74ff. 5.0 mraol) i tørr metylen-klorid (5 ml) ble satt til en omrørt og is-avkjøl| oppløsning av trietylamin (1,21 g, 12,5 mmol) og 6-aminopenicillan8yre-benzhydryl-ester-p-toluensulfonat (2,77 g»5,0 mmol) i tørr metylen-klorid (45 ml). Etter ^ røring i 90 minutter ved 0°C ble reaksjonsblandingen opparbeidet som i eksempel Ia og ga et gulaktig' skum (3,34 g) sow ble kromatografert på silikagel-kolonne (50 g), preparert i tørr ben2en. Eluering med .,. % ; gradient-teknikken med isoprop^leter-aceton (8:2) som sekundær-Ai^CA oppløsningsmiddel ga en hovedfraksjon som inneholdt 6-(a-karboksy-fenylacetaoido)-penicillansyreio-(fenoksykarbonyloksymetyl)-3-benz- C'C;' hydryldiester (1,84 g, 53$) sem ble isolert som et hvitt skum, som': «A viste seg å være rent i henhold til TSK-analyse. IRfSBrh 1780-1740^-(p-laktam-, e3ter-, og karbonat-C»0), 1675 (amid-C-0). Nrø(CDCl«): 7,45-7.10 (m,4C6H,), 6,95 (sJ(C6H5)2<C>H), 5,80 (s, 0CH20), 5,80-5,40 (m, 5-H og 6-H), 4,67 (d, CgH^CHCO), 4,51 (d, 3-H), 1,40 (s, gem.CH-j). Analyse: Beregnet for CogH^OgNgS (694.78): C 65*69, ; 5 H 4,93, 0 20,73, N 4,03, S 4,64. Funnet: C 65,75, H 4,96, 0 20,62,C-S:;; H4,00, S 4,53... AclSg 4) Diesteren (1,60 g,I<»>,30 mmol) ble hydrogenert over palladium/kull som i eksempel Ca, og natriumsaltet (0,82 g, 65*) ble

utfelt på vanlig måte med natr:Lum-2-etyl-heksanoat. Forbindelsen viste bare én flekk på TSK. v IR(KBr): I78O-I74O (B-laktam-, ister- og amid-OO), I68O (amid-OO) 1610 (karboksyl-OO). NMR(DgOj: 7,45-7,10 (ra, 2 CgH^, 5,80-5,60

(m, 5-H, 6-H og 0CH20), 4,3<0>(i, 3-H), 3£0 (d, gem, CH^).

Analyse: Beregnet for CgcH^O^SNa (550,52): N 5,9, S 5,83, Na 4,18. Funnet: N 4,96, S 5,62, Na 4,4é. Hydrolysegrad: B3~29,2#, H3 j 42,5%, R2 117*.

Eksempel IV. Fremstilling av 6-(a-karboksyfenylacetamido)- v penicillansyre-o-{acetoksymetyl)-3-(l,-etoksy-karbonyloksyetyl)-diester

1) Klormetylacetat (2,72 g, 25 mmol) ble tilsatt under røring til en is-avkjølt suspensjon av kalium-fenylacetat (5,23 g, 3° mmol) i tørr dimetylsulfoksyd (10 ml) og blandingen ble rørt i 16 timer. Opparbeidelse som i eksempel Ia ga acetoksymetylfenylacetat (4,77 g, cC 92%) som ble omdannet til fenylmalonsyre-acetoksymetylaonoester •C:;.j-(1,97 g» 34*) med litium-N-isopropylcykloheksylamid og karbon-dioksyd : som beskrevet i tidligere eksempler. Behandling av denne syren (1,51 g, 6,0 mmol) med tionyl-tflorid (1,67 g, 14 mmol) og opparbeidelse på vanlig måte ga syrekloridet som en rå olje (1,73 g, 6,0 mmol)% som ble brukt direkte til acyleringstrinnet.

2) Fosfor-pentaklorid (16,9 g, 3>mol) ble tilsatt i løpet av

5 minutter og under kraftig røring til-en oppløsning av 6-fenylacet-*%. amido-penicillansyre-3-(l,-etoksykarbonyloksyetyl)-oster (13,5&»30 mmol) og N,N-diraetylanilin 112,3 «1»97 mmol) i tørr metylen- f klorid (135 ml) som ble holdt ved -25°C under tørr. nitrogen*:•:• Btier^f •>

. 1.1/2 time tilsatte man tørr metanol (120 ml) mens temperaturen ble holdt på -25° 30°C. Etter ytterligere 2.1/2 time tilsatte man en oppløsning av natrium-klorld (12,0 g) i vann (60 ml) ved -10°C. •"• -/\P;< Blandingen ble satt til side og nådde romtemperatur hvoretter den VI organiske fasen ble skilt fra og inndampet. Etter gjentatt behandling:' av inndampningsresten, en olje, med petrol-eter, ble dan oppløst i

tetrahydrofuran og p-toluensuljfonsyre-monohydrat tilsatt (5.76»

30 mmol). Ved tilsetning av eter, fikk man krystaller av 6-amino-p enic illansyr e- (1f - et oksyka r bonyloksyet yl) - e st er-p-toluensulf onat :;" fr f . (9,4 g. 62%). IR(KBr): I785-I745 (8-laktam-, ester- og karbonat-C»0). MR (i deuterium-diaetyl-sulf oksyd): 9,50-8,10 (s, meget bred, < NH3<+>), 7.36 (q, CI^C^SO^, ^,83 (q, OCN^CH^O), 5,50 (d, 5-H), 5,09 (d, 6-H), 4,41 (s, 3-K), |4,20 (q, OCH^U, 2,É6 (s, Cj^CgH^U, 1,45-1,15 (m, gem, CH^, OCHlCHgJO og OCHgCH^). Analyse: Beregnet for C2D<B>28°9<N>2S2(5°4»59): N 5,55, S 12,71, :^ Funnet: N 5,36, S 12,52. 3) Ovennevnte forbindelse (3,P3 g, 6,0 mmol) ble acylert med fenylmalonsyre-acetoksymetyl-æonoester-klorid (1,73 g, 6,0 mmol) i nærvær av trietylamin (1,52 g, 15 mmol) som beskrevet i eksempel Ia. Etter kromatografering på silikagel (60 g) med vanlig teknikk og<1>oppløsningsmidler, fikk man isolert det ønskede produkt som et skum (1,56 g, 46*) fra en av eluatets midlere fraksjoner. IR(CHC1«): I78O-I740 (8-laktam-, ester- c g karbonat-OO), 1580 (amid-OO).NMR(CDC13): 7,38 (s, CÆ), 6,77 (q, QCHfCH^O) 5,76 (s, OCHgO), 5,80-5,40 (m, 5-U og 6TH), 4,§Q (d,CgH^CHCO), 4,43 (d, 3-H), 4,20 (q, OCHgCi^), 2,06 (s, CI^CO), 1,60-1,110 (m, 0CH2CK3, 0CH(CH3)0 og gem;,- CH3). •-' "<A>'<;>Analyse: Beregnet for C25H3o°llH2S (566,59), 0 53,00, H 5,34, 0 31,06, . n4,94. s 5,66. I : ■ • ■ - .. Funnet: C 53,40, H 5,62, 0 31,00, N 4,73, 3 5,58. Hydrolysegrad: 83 » 3,2$, H3 11,15*, R2»43,5*.

Eksempel V. Fremstilling av 6-(a-karboksyfenylacetamIdo)-penicillar syre-o-(etoksykarbonyloksymetyl)-3--(l<*>-acetck3yetyl)-diester ulj-jjb_-6- (fenylac etamido)-penjcillansyre-3-(1*-ac etok syet yl)»est er (3,786»9,0 mmol) i metylen-k! .orid-oppløsning ble behandlet med fosfor-pentaklorid (2,07£»99 mmol) ved -25° C i nærvær av N»K-, diraetylanilln (3,7 a>l» 29,1 mmol), hvorpå man tilsatte metanol (36 ml) og vann som beskrevet i eksempol IV, Den rå oljen 6-aminopeniciHan-;j syre-3-(l'-acetoksyetyl)-ester ble oppløst i metylen-klorid (80 ml).;^:l, og acylert med fenylmalonsyre-tJtoksykarbonyloksymetyl-monoester- • ; ; klorid (2,70 g, 9,0 mmol) i nærvær av trietylamin (1,36 g, 13,5 mmol) på samme måten som beskrevet i eksempel Ia, Opparbeidelse og

kromatografering på silikagel 1100 g) ble utført på vanlig måte, og det ønskede stoff isolert (1,7^ g, 35*) fra en av de midlere fraksjoner av eluatet. IR(CHCl-j): I78O-I74O (8-laktam-, ester- og karbonat-C-0), 1680 (amid-OO). NMR(CDClo): 7,39 (s, CgHc), 6,87 '•

(q, 0CH(CH3)0), 5,78 (s, OCHg), 5,80-5,40 (m, 5-H og 6-H), 4.6O

(d, CgH^CO), 4,40 (d, 3-H), 4,20 (q, OCR-Ci^), 2,02 (s, (CIUCO)), 1,60-1,10 (m, gem, CH^, OCHgCH^og 0CH(CH3)0).

Analyse: Beregnet for ^^( Pu^ 3 (566,59): C 53,00, H 5,34, 0 31,06, H 4,94, s 5,66. ] .. Funnet: C 53,22, H 5,46, 0 30,62, N 4,82, S 5,62. W'V' Hydrolysegrad: B3 « 1,2*, H3 - 8,8$, R2 - 38,2 $. ' ! J;

Eksempel VI. Fremstilling av 6-(a-karboksyfenylacetamido)-penicillansyre-3-(1<*>-etoksykarbonyloksyetyl)-monoester-natriunsalt

a) Metode_AA_indirekta^fremgangsmåte

1) Til en oppløsning av 6-aminopeniclllansyre-3-(lf-etoksy-karbonyloksyetyl)-ester-p-toluensulfonat (3,24 g, 8j0 mmol) i tørr metylen-klorid (70 ml) inneholdende trietylamin (2,01 g, 20,0 mmol) satte man dråpevis, under is-avkjøling og røring, fenylmalonsyre-monobenzylester-klorid (2,31 g, 8,0 roraol) i tørr metylen-klorid (10 ml). Man fortsatte rørlngen i 90 minutter ved 0°C og derpå ble blandingen opparbeidet og kromatograf ert på silikagel (100 g) som 5 j, JK$, beskrevet i eksempel Ia. DIesteren (3,03 g, 65*) ble isolert som

et skum som var rent i henhold til TSK-analyse. IRfCHCl^): I78O-I74O (8-laktam-, ester- og karbonat-OO): 1680 (amid-OO). NMR(CDClo): 7,28 (d, 2 C6H5), 6,77 (q, q2H(jcH3)0), 5.80-5,40 (m, 5-H og 6-H),

I

5,16 (s, C6H^CK20), 4,61 (d, CgH^CHCO), 4,42 (d, 3-H), 4,20 (q, OCHgCH^), 1,60-1,10 (m, gem, CH^, OCHgCH- °S OCH(CH3)0). Analyse: Beregnet for C^H^O^NgS (584,65): C 59,58, H 5,52, 0 24,63,"$ H 4,79, S 5,49. Funnet: C 59,66, H 5,60, 0 24,34, N 4,64, 0 5,32. Hydrolysegrad: B3 1*, H3 - < 1*, R2«47,5*.

2) Den ovenfor framstilts diester (2,92 g, 5,0 mmol) ble oppløst i etanol (10 ml) og tilsatt til en forhydrogenert palladiumkull-katalysator (3,0 g, Pd-innhold 10%) i en blanding av etanol og natrium-bikarbonat (0,42 g, 5,0 æaol). Man fortsatte hydrogeneringen ;' under normaltrykk og romtemperatur i 2 timer, f raf Utrerte katalyse-» toren og Inndampet etanolen ved redusert trykk. Man tilsatte eter

(25 ml), innstilte pH på 2,2 med 2N saltsyre og den organiske fasen

ble skilt fra og vasket med vann. Man tilsatte vann (25 ml), innstilte pH på 7,0 ffi9<i 2H natrium-hydroksyd-oppløsning og den eter-fri vannfasen ble fr^setørket til et hvitt pulver (1,60 g, 62*), 1 som var\ rent i henhold til TSS-analyse (butanon-pyridin-vann-eddlksyre- :.' ^ ii system) ♦ IR(KBr): _780p_760 (6-laktam-, ester- og karbonat-CW»,\'' - :\vjf% I675 (amid-C«0), 1615 (karboksyl-O»0).AMR (D20): 7,35 (s, CgH^), ^;

6,71 (q, 0CH(CH3)0), 5,70-5,60 (m, 5-H og 6-H), 4,A2 (s, 3-H), 4.15 : (q, OCHgCH-.), 1,50-1,10 (m, gem, CH^, OCHgCH-. og OCHfCK^O). Analyse: Beregnet for GggHg^O^Hj3Na (516,51): N 5,42, S 6,21, Ka 4,45.-Funnet: N 5,36, S 6,16, Na 4,74- Hydrolysegrad: B3 - 3,5*, H3 •13,5*, R2 83,595....

Rå 6-aininopenicillansyre-3-(l,-etoksykarbonyloksyetyl)-ester,

fremstilt som i eksempel IV fra 6-fenylacetamidopenicillansyre-3-(l'-etoksykarbonyloksy9tyl)-ester (2,70 g, 6,0 mmol) bla oppløst i 50$ aceton (20 ml) og acylert med fenylmalonsyre-monoklorid (0,80 g, 4,0 mmol) under sanme reaksjonstetingelser og opparbeidelsesmetode som i eksempel lb. Frysetørking av den eter-frie vannfasen ga titel-forbindelsen som et pulver (0,74 g»36*). Denne forbindelse var identisk med forbindelsen fremstilt ad Indirekte vei (Via) når det gjéldt spektral-analyse, analytiske og hydrolytiske data, men hadde :^ mindre renhetsgrad. % .

c) tj2i£^2-^x«.»fi22»2Z2ii' s2

En oppløsning i tørr metylen-klorid (5 ml) av fenyl-(klor-

karbonyD-keten (0,45 g, 2,5 ranch.) fremstilt fra fenylmalonsyre og fosfor-pentaklorid (CA. 73, 25451 t, 1970), ble dråpevis tilsatt til *

en omrørt oppløsning av 6-amincpenicillan3yre-3-(lf-etoksykarbonyl-oksyetyl)-ester-p-toluensulfon«t (1,01 g, 2,0 mmol) i tørr metylen-klorid (10 ml) inneholdende trietylamin (0,22 g, 2,2 mmol) ved -20°C. Man fortsatte å røre i 90 minutter ved 0°C, tilsatte derp& vann (20 ml) og pH ble innstilt på 2,2 med <:N saltsyre» Metylen-klorid-opplØs-ningen ble ekstrahert med vann (15 ml), pH innstilt på 7»P.m«d;2H.?%.4';-.^ natrium-hydroksyd-oppløaning. Vannfasen ble fryse-tørket og ga titel-\ forbindelsen som et pulver (0,(>6 g, 64*), som ved spektra 1-analyse, -,,v. elementær-analyse og hydrolytij ke data var identisk med forbindelsen^ fremstilt ad indirekte vel (Vie), men med mindre renhet. '-/' V^ j'^-rl

d) Metode_C

Til en omrørt og Is-avkjølt oppløsning av tetrabutylammonium-hydrogen-sulfat (17,0 g, 50 mmol) i vann (25 ml) satte man kloroform

(50 ml) og pH ble innstilt på 7,0 med 2N natrium-hydroksyd-oppløsning. 6^(a-karboksyfenylacetamido)-penicillansyre-a-ben2ylnonoester- v; kaliumsalt (25.3 S» 50 mmol) ble tilsatt porsjonsvis, den organiske fasen ble skilt fra og, etter tørking med vannfri magneslum-sulfat'■ <Kf*' f' tilsatte man o-klordietylkarbonat (7*6 g, 50 mraol). Oppløsningen ble hensatt ved 40°C i 16 timeri

Reaksjonsblandingen blejinndampet, vann (150 ml) tilsatt og, produktet ekstrahert med eter (3x100 ml). Den samlede organiske fasen ble vasket etter hverandre med vann, mettet natrium-bikarbonat-» oppløsning og vann. Tørking og inndamping ga en oljeaktlg rest

(17,4 g) som ble kromatografert på silikagel (250 g) etter vanlig metode. Diesteren (9,9 g»30»5? ) ole isolert som et skum og var på alle måter identisk med diesteren fremstilt ad indirekte vei (Via).

2) Hydrogenering av forbindelsen som beskrevet tidligere

i dette eksempel ga titel-forbirdeisen (5,4 g»69$) som var identisk med forbindelsen under Via ifølge spektral-analyse, elementær-analyse og hydrolyse-data.

Eksempel VII. Fremstilling av 6^(a-karboksy-3-tienylacetamido)-genicillari syre-3- (1 '-etoksykarbonyloksyatyU-^:.a... monoester-natriumsalt

3-tienyleddiksyre (7,1 g, 50 mmol) ble omrørt med tionyl- . ^, klorid (12,0 g, 100 mmol) ved 40^C i en time og derpå destillert med tørr benzen (4x50 ml). Det rå syreklorid (50 mmol) ble dråpevis satt-til en is-avkjølt oppløsning av aenzyl-alkohol (5,4 g, 5° mmol) I pyridin (30 ml) og blandingen bla rørt i 18 timer.

Reaksjonsblandingen ble helt opp i 50 -1 is-vann og etter

surgjøring med saltsyre ble den ekstrahert med kloroform. Ekstraktet ble vasket med mettet natrium-bikarbonat og vann, tørket og inndampet. Residuet ble destillert og ga rent benzyl-(3-tienyl)-acetat (6,75g,58*. Kp0(1, 143-144°ti).. A Denne ester (4,65 g, 20 mmol) ble omdannet til 3-tienylmalon- ■ syra-monobenzylester (4»20 g, 76*) med litium N-isopropylcyklobeksyl-amld og karbon-dioksyd på saram* måte som i eksempel IA.

Forbindelsens syreklorid (1,92 g, 6,5 mmol) ble brukt til-":* A*:' acylering av S-aminopenicillansyre^-tl^etoksykarbonyloksyetyl)- v::-.^-ester-p-toluen-sulfonat (3,28 å»6,5 mmol) etter samme metode som i eksempel Via. Kromatografering på silikagel (69 g) ga rent 6-(oc-karboksy-3-t ienylacetamldo) -per icillansyr e-a-ben»yl-3- (1 * -etoksy-karbonyloksyetyD-diester (2,23 g, 58*). IRtCHCl^): I78O-I74O (6-laktam-, ester- og karbonat-OO), I68O-I67O (amid-OO). IrøRfCDCLj), 7.45-7,05 (m, C6H5og C4H3S), 6,77 (q. QCH(CH-)O), 5,80-5,40 (m, 5-H og 6-H), 5,16 (s, c6h5c<h>2o), 4,77 (d,C^SCHCO), 4,42 (d, 3-H), 4 4,20 (q, OCHgCH^), 1,60-1,10 (m, gem. CG^, 0CH2CH3og 0CH(CH-,)0). Analyse: Beregnet for C^H^O-jN-Sg (590,59): C 54,90, H 5,12,

0 24,38, N 4,74, 3 10,86. Funnst: C 54,85, H 5,22, 0 24,54, N 4,62,

S 10,82. Hydrolysegrad: B3 - < 1*, H3 1*, R2 - 39,8*.

\4) Diesteren (2,09 g, 3»5mmol) ble hydrogenert over palladium/ kull (2,0 g) som beskrevet i ekuempel Via. Det frysetørkede produkt (1,17 g, 64*) viste bare én flejck på TSK (butanon-pyridin-vann-eddiksyre-system). IR: (KBr) I78O-IJ6O (B-laktam-, ester- og karbonat-C-0), 1675 (amid-OO), 1610 (karboksyl-OO), NMR (D20): 7,35-7,05 (m, C^S), 6,71 (q, 0CH(CH3)0)( 5,70-5,60 (m, 5-H og 6-H), 4,43

(s, 3-H), 415 (q, 0CH2ChT3), 1,50-1,10 (m, gem, CH3, 0CH2CH3 og 0CH(CH3)0). Analyse: Beregnet for C20<H>23<0gN>2<S>2??a (522,53): N 5,36, 3 12,27, Na 4,40. Funnet: N 5,22, S 12,08, Sa 4,62. Hydrolysegrad: B3 » 4,?£, H3 - 15,3*, R2 - 92,6*.

Eksempel VIII. Fremstilling av 6-(pt-karboksyfenylacetamido)-penicill* msyre-o-(etoksykarbonyloksymetyl)-3- *

(1 '-etokj tykarbonyloksy etyl) -di ester

a) Metode_Ax_direkte_ac}'lering

Rå 6-aminopenicillansyre-3-(lT-etoksyka)rbonyloksystyl)-ester

fremstilt som i eksempel VIb fra 6-fenylacetamidopenicillansyre-3-(l<»>«.etoksykarbonyloksyetyl)-ester (4»O5 g, 9,0 naaol) ble acylert i

metylen-klorid (70 ml), son» belkrevet i eksempel Ia, med fenylmalonsyre-etoksykarbonyloksymetyl-mbnoester-klorid (2,70 g, 9,0 mmol). ;,, - Etter opparbeidelse ble den ra oljen kromatografert på silikagel (100 g) og ga tltel-forbindelsen, isolert som et skum (0,75£• 14*)

fra én av de midlere fraksjonlr av eluatet. IR (CHC1-,): I78O-I74O (B-laktam-, ester- og karbona|-C»0), I685-I675 (amid-C-0), NMRtCDCl^): 7,40(s, c6h5), 6,3o (q, ocH(k3)o), 5,81 (s, OCHgO), 5,80-5,40

(m, 5-H og 6-H), 4,61 (d, C6hIcHC0), 4,41 (d, 3-H), 4,23 (q, QgHgCH^),; 1,60-1,10 (m, gem, CH^, OCH^ cfø og 0CH(CH3)0). Analyse: Beregnet for C26<H>32°12N2S (596,67. C 52,34, H 5,41, 0 32,18, B 4,70, S 5,38, Funnet: C 52,44, H 5,48, 0 31188, N 4,62, 3 5,44. Hydrolysegrad: B3 - 3,8*. H3 - 12,7*. R2 - 4^,5*.

b) Me^ode^A^addisJons-s^tese

Fosforpentaklorid (2,(7 g, 9,9 mmol) ble i løpet av 5 -in- v

under kraftig røring satt til en oppløsning av 6-fenylacetamldo-penicillan8yre-3-(l,-etoksykarbonyloksyetyl)-ester (4,05 g, 9,0 mmol) ,• og N,N-dimetylanilin (3,7 ml) i tørr metylen-klorid (40 ml) ved -25°C under tørr nitrogen. Etter 1.1/2 time ble tørr metanol (36 ml) tilsatt mens temperaturen ble holdt på -25° - -30°C Etter ytterligere

2.1/2 timer tilsatte man N,N-dimatylanilin (5,4">!)»fulgt av dråpevis tilsetning, i løpet av en tlmel av fenylmalonsyre-etoksykarbonyloksy- : metyl-aonoester-klorid (3,25 gl 10,8 mmol) i metylenklorid (10 ml). Blandingen ble rørt i 16 timer ved -20°C. Man tilsatte vann (27 ml), innstilte pH på 2,0 med 2M saltsyre og den organiske fasen ble skilt fra og vasket etter hverandre med mettet natrium-bikarbonat-oppløsning og natrium-klorid-oppløsning. Etter tørking og inndamping ble residuet (8,70 g) kromatografert på silikagel (100 g). Titelforbindelsen ble isolert som et skum (2,30 g, 43^) ^ra en av eluatets midlere fraksjoner. Forbindelsen viste jsamme spektral-data, analyseverdier og hydrolyse verd ler son stoffet (fremstilt under a).

Eksempel IX. Fremstillinlg av 6-(o-karboksy-e-tienylacetamido)-peniclllansvre-a-(etoksykarbonyloksymetyl)-3--(1•-etoksycarbonyloksyetyl)-diester

3-tienylmalonsyre-etok8ykarbonyloksymetyl-monoester-klorid

(0,92 g, 3,0 mmol) ble omsatt raecl 6-aminopenicillansyre-3**(l,-^oksy-karbonyloksyetyD-ester-p-toluenjwlfonat (1,51 g»3,0 mmol) i metylen-klorid-oppløsning i nærvar av trietylamin (0,76 g, 7,5 mmol)

på samme måte som beskrevet i eksempel Ia. Etter opparbeidelse og

kromatografering på ailikageL (40 g) ble tital-forbindeisen isolert

som et skum (0,99 g, 55$) fra en ar eluatets midlere fraksjoner. IRfCHCl^): I78O-I74O (B-laktam-, ester- og karbonat-OO), l680 (amid-OO). NMR(CDClo): 7,1*5-7,05 (m, C.H^S), 6,78 (q, OCHjCH^O), 5,81 (s, 0CH20, 5,80-5,40 (i, 5-H og 6-H), 4,78 (c^SCHCO), 4,41

(d, 3-H), 4,23 (q, OCHgCH-j), 1,50-1,10,(m, gem. CRy OCHgj^ ogH

OCHfCH^O).

Analyse: Beregnet for ^4^o°12N2S2 (602,66). C 47,83, H 5,02, 0 31,86, N 4,65, S 10,64. (Funnet: C 47,62, H 4,88, 0 31,58, H 4,44,fe' S 10, 28. Hydrolysegrad: 83 -2,8*, H3 » 13,6*. R2 - 51,5*.

Eksempel X. Fremstilling av 6-(a-karboksyfenylacetaoido)-penici Llan8yre-a-fenyl-3-(1'-etoksykarbonyloksy-et<y>l)-Hester

6-aminopenicillansyre-3-(1'-etoksykarbonyloksyetylj-ester-p-toluensulfonat (1,26 g, 2,5 mmol) ble acylert i metylen-klorid- !'./<*>•• oppløsning, som tidligere beskrevet med fenylnsalonsyre-monofenylester- « klorid (0,69 g, 2,5 mmol). Opparbeidelse og kromatografering på <!'^.' f" py silikagel (30 g) ga titel-forbindeisen som et skum {0,87 g, 61*), fra en av eluatets midtfraksjoner. IRfCHCl^): 1780-I74O (B-laktam-, ester- og karbonat-OO), I680 (amid-OO). MR(CDC1~): 7,40-7,10 (ra, V 2 C6H5), 6,78 (q, 0CH(CH~)0), 5,80-5,40 (m, 5-H og b-H), 4,60 (d, . |1 CgH^CHjCO), 4,42 (d, 3-H), 4,22 (q, OCHgCH^), 1,60-1,10 (m, gem. fey;#' Ctiy 0CH2CH-,, og OCH(CH-,)0). Analyse: Beregnet for C^H-^OgNgS (570,64): C 58,94, H 5,30, 0 25,23,

S 4,91, S 5,62. Funnet: C 58,72, H 5,16, 0 24,92, N 4,84, S 5,55» Hydrolysegrad: B3 - cl*, H3 4,2*, R2 - 58,5*.

Eksempel XI. Fremstilling av (a-karboksy f enylac etamido)-penic: Lllansyre-a-(5'-indanyl )-3-(1'-etoksy-karbouyloksyetyl)-diester

6-aminopenicillans]xe-3-(l,-etoksykarbonyloksyetyl)-ester-p-toluensulfonat (2,02 g, 4,0 mmol) ble acylert med fenylmalonsyre- ,. 5'7indanylmonoester-klorid (1,26 g, 4,0 ramol) etter samme fremgangs-* måte som I tidligere eksempel. Etter kromatografering på silikagel^ -

(50 g) ble titel-forbindelsen isolert som et skura (1,51 g»62*) fra vAy en av eluatets midtfraksjonér. IR(CHClo): I78O-I74O (B-laktam-, ester- og karbonat-OO), 16«0 (amid-OO). NMRtCDCl^); 7,40-6,90

(sn, C6H5og indanyl -H), 6,78 (q, OCH(CHo)O), 5,80-5,40 (5-H og 6-H), 4,61 (d, CgH^CHCO), 4,41 (d, 3-H), 4,20 fq, OCHgCH^, 2,86 (t, indanyl-H), 2,30-1,90 (m, indanyl-H), 1,50-1,10 (m, gem. CH^ og

OCH(CH3)0).

Analyse: Beregnet for C^H^C^S (610,70): G 60,97, H 5,6l, 0 23,58, N 4,59, S 5,25. Funnet: C b©,52, H 5,38, 0 23,72, N 4,62, 3 5»l8. Hydrolysegrad: B3 - 1*, H3 12,3*, R2 - 65,8*.

Eksempel XII. FremÆLllIng av 6-(a-karboksyfenylacetamido)-penicillansyre-a, 3-(et°ksykarbonyloksymetyl)-diester Til en omrørt og is-avkjølt suspensjon av 6-(a-karboksyfenyl£ acetamido)-penicillansyre-a-(etoksykarbonyloksymetyl)-monoester-natriumsalt (1,51 g, 3,0 mmol) i tørr dimetyl-formamid (6,0 ml) inne-»^ holdende kalium-iodld (0,015) tilsatte man dråpevis klormetyletylkarbonat (0,49 E» 3,5 mmol).

Etter røring i 16 tiner ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen helt opp i mettet natrium-bikarbonat-oppløsning (10 ml) og etter røring i 10 minutter ble blandingen ekstrahert med eter (3*10 ml). Den samlede organiske fasen ble vasket med vann, tørket og inndampet til en oljeaktig rest (1,40 g) som ble kromatografert på silikagel;^A&1 (40 g) på vanlig måte. Tite1-forbindelsen ble isolert som et skum

(0,26 gi 15*) fra en av eluatets midtfraksjoner. IRfCHCl^): I78O-1740 (B-laktam-, ester- og karbonat-OO), 1680 (amid-OO). NMR(CDCLj): 7,39 (s, C6H5), 5,80 (s, och2o), 5,80-5,40 (m, 5-H og 6-H), 4,60 tr (d, C6H5£HC0), 4,42 (d, 3-E), 4,21 (q, O-CJIgCH^), 1,50-1,10 (ra, gem.. CH^, OCHgCH^). Analyse: Beregnet for C25H30°12W23 (582,60): C 51,54,^ H 5,19, 0 32,95, N 4,81, S 5,55. Funnet: C 51,46, H 5,08, 0 32,72, T N 4,72, S 5,36. Hydrolysegrad: B3 - 13,8*, H3 «29,2*, R2 » 88,2*.

Eksempel XIII. Fremstilling av 6-(a-karboksyfenylacetamido)-penicillansyre-3-(etoksykarbonyloksymetyl)- monoester - natrlumsalt , , m . m ii 1) Til en omrørt og Ls-avkjølt suspensjon av 6-(a-karboksy-fenylacetaaido)-penicillansyre-a-benzyl-monoester-kaliumsalt (20,2 g, 40 mmol) i tørr dimetyl-sulfoksyd (32,5^1) satte man dråpevis klor-? metyletylkarbonat (5,5 g, 40 mmol).

Etter røring i 16 timer ved romtemperatur ble blandingen > ••' helt opp i en is-avkjølt mett et oppløsning av natrium-bikarbonat 7 (150 ml). Etter røring i 10 Uinutter ble blandingen ekstrahert med , etyl-acetat (3*75 mD» ^en organiske fasen ble vasket med vann, tørket og inndampet til en olpe (18,5 g) som ble kromatografert på silikagel (250 g) med vanlig 3olvent-system. På denne måten ble 6-(a-karboksyfenylacetamido)p»snicillansyre-o-benzyl-3-(etoksykarbonyl- j

oksyraetyD-diester (9,8 g, ^3^) isolert fra eluatets hovedfraksjoa.

IR (CHCl^): I78O-I74O (8-laktam-, ester- og karbonat-OO), I68O (amid-OO). HM R (CDCl^): 7jf,30 (d, 2 CgH^, 5,78 (s, OCHgO), 5,80- fe 5,40 (m, 5-H og 6-H), 5»l6j(s, CgH^CHgO, 4,60 (d, CgH^CHCO), 4,42 (d, 3-H), 4,22 (q, QCHgCHj, 1,60-1,10 (m, gem. CH^og OCHgCH^). Analyse: Beregnet for CggHLo^HgS (570,64: C 58,98, H 5,30, 0 25,23,

N 4,91, S 5,62. Funnet: C 58,76, H 5,14. 0 25,42, H 4,82, 3 5,46. Hydrolysegrad: 03 • > 1*, Hp -<1*, R2 - 64,5*.

2) Diesteæn(9,7 g, 17 mmol) ble hydrogenert over palladium/ kull (10,0 g, Fd-innhold 13*) som beskrevet i eksempel Via. Oet frysetørkede produkt (6,0 g, 70*) var et hvitt pulver som viste bare f én flekk på TSK (butanon-pyridin-vann-eddiksyre-system). IR (KBr): I78O-I74O (B-laktam-,ester- og karbonat-OO), I685-I675 (amid-OO), I615-I605 (karboksyl-OO). NKR (DgO): 7,33 (s, CgH^, 5,70-5,60

(m, 0CH20, 5-H og 6-H), 4,45 (s, 3-H), 4,17 (q, OCHgCH^, 3^0-1,10 fe (m, gem. CH^og OCHgCH^). Analyse: Beregnet for C^E^OgNgSNa (502,48): N 5,58, 3 6,38, Na 4,58.5 Funnet: N 5,31, S 6,38, nJ4,08. Hydrolysegrad: B3 « 18,2*, H3 - 37,5*,R2- 109*.

Eksempel XIV. Fremstilling av 6-(a-karboksyfenylacetamido)-penicillansyre-3-(etoksykarbonylaainometyl)-mone ester- natriumsalt 1) I henhold til beskrivelsen i eksempel XIII ble 6-(a-karboksyfenylacetaraido)-p< nicillansyre-a-ben2ylmonoester-kaliumsalt (1,87 g, 3,7 mmol) behandlet med M-(klormetyl)etyluretan (0,55 S,

4,0 raraol). Etter opparbeidelse ble inndampningsresten kromatografert på silikagel (40 g), den iene diesteren (0,57 g, 27*) ble isolert som et skum fra en av midt fraksjonene av eluatet. IR (CHCl^): I78O-1750 (B-laktam-, og ester-OO) 1720-1630 (amid- og uretan-OO).

NMR (CCClo): 7.30 (d, 2 CgH5), 5,80-5,40 (m, 5-H og 6-H), 5,17 (CgH^O), 4,85-4,55 (m, CgH^CHCO og 0CH2SH), 4,41 (d, 3-H), 4,19

(q, OCHoCH^). 1,60-1,10 (m, gem. CH^ og OCH^CH^). Analyse: Beregnet for<c>2<gH>31<o>8<H>3<s>(569,65): 59,04, H 5.49, 0 22,47. R 7,36, s 5,63. Funnet: C 58,88, H 5,36, 0 22,36, H 7,A2, 3 5,58.

2) Diesteren (0,40 g, 0,70 mmol) ble hydrogenert over palia-v r dium-kull som beskrevet i -jksempel Via og ga, etter fryse-tørking, titel-forbindelsen (0,19 g> 54#) soæ et hvitt pulver. IR (KBr): I76O-I75O (B-laktam- og ester-OO), 1720-1680 (amid- og uretan-O0), 1610 (karboksyl-OO). KMR (DgO): 7,35 (s, CgH^, 5,70-5,60 (m, 5-H og 6-H), 4,35-4,65 (m, OCjHgNH), 4,43 (3, 3-H), 4,15 (q. QCJi2CH3), 1,50-1,10 (m, gem. CH^og OCHjCH^. Analyse:^Beregnet for C2lH24°8R3~ SNa (501,50): R 8,38, S 6,39, |Na 4,58. Funnet: N 8,28, S 6,18, . 0\ Na 4,72. Hydrolysegrad: B3 - 3,6*, H3»9,8*, R2 - 73,5*.

Eksempel XV. Fremstilling av 6-(a-karboksyfenylacetamido)-penicill^nsyre-3-(2 *-metylaminoetoksykarbonyl- " oksvmetvD- estersalt 1) Fra klorroaursyre-bénzylester (34,12 g, 0,20 mol) og 2-metyIaminoetanol (37,55 6, Q50 mol) i tørr etar (300 ml) fremstilte J man H-ben«yloksykarbonylmetyl-amino-etanol (40,36»96*) på vanlig. >v måte. ' '

2) Klormetyl-klorforæiat (10,2 g, 72 mmol) i tørr eter

(50 ml) ble dråpevis satt til en omrørt og is-avkjølt oppløsning av

N-benzyloksykarbonylmetylamiroetanol (15,0 g, 72 mmol) og tørr pyridin (5,7 g»72 mmol) i tørr eter (100 ral). Man fortsatte rør-ingen i 1,5 timer hvoretter oppløsningen ble filtrert. Filtratet . '^ ble vasket med 1H saltsyre (!>0 ml), vann (50 ml) og 0,5 N mtrlwa--,. H$ ?. bikarbonat-oppløsning (50 mil. Den organiske fasen ble tørket og inndampet. Residuet var en fargeløs olje (12,8 g, 59*). KMR (CDCl^): 7.35 Cs, c6H5), 5,73 (s, Cl I:h2o), 5,10 (s, och2c6h5), 4,33 (t, och2-( CH2N), 3,53 It, OCHgCHgN), 2,92 (s, HCH^. v ;

3) Til en omrørt og Ls-avkjølt suspensjon av 6-(a-karbonyl-• x f enylacetaraido)-penicillansy^e-a-benzyl-æonoester-natriumsalt '--v (25,25 g, 50 mmol) i tørr dimetylformamid (80 ml) satte man dråpevis klorraetyl-2-N-ban37loksykarbmylmetylaminoetylkarbonat (15,1 g, 50 mmol) i tørr dim et ylf orma: Rid (20 ml). Etter 16 timers røring ble reaksjonsblandingen opparbeidet på vanlig måte og residuet (26,8 g) kromatografert på silikagel (400 g) med isopropyleter-aceton (7"«3) eo®solvent-sysiem. Gjentatt kromatografering fra 14,36isolert forbindelse pi lignende måte ga den ønskede forbindelsen som et hvitt skum (10,7 5, 27,8*) som var enhetlig i henhold til TSK. IR (KBr): I785-I765 (B-laktam-, ester- og karbonat-OO), I680 (amid-OO). NMR (CDC13): 7,^0 (s, CgHc), 7,25 («, CgH^, 5,78 (s, > 0CH20), 5,65-5,40 (ra, 5-H og 6-H), 5,16-5,10 (2s, COOCHg C^), 4,6ofe (COCHC6H5), 4,40 (d, 3-H), 4 25 (t, OCHgCHgN), 3,60 (t, OCHgCH^H), %; 2,95 (NCH^), 2,59 (s, gem. CH,;). Analyse: Beregnet for ^HoqO^HoS v (733,81):C 60,55, H 5,36, 0<->24,00, N 5,73, S 4,37-Funnet: C 60,72, H 5,42, 0 2j,82, N 5,52, S 4,25. 4) N-bentyloksykarbonsrl-u-bens<y>lester-deri våtet fremstilt ovenfor (1,5 J5» 2mraol) ble hydrogenert i 50$ dioksan (150 al) over palladium/kull (3,0 g, Pd-innhold 10*) red romtemperatur og aoraaW^ff:' trykk. Etter 3 timer ble katalysatoren filtrert fra og filtratets pH Innstilt på 2,8 med 2H saltsyre. ' Oppløsningen ble inndampet til et mindre volum (ca. 20 ml), ekstrahert med eter flere ganger,:;pH^^"^ ble innstilt på 4,8. Etter henstand i kjøleskap i flere dager felte det seg ut et gulhvitt pulver som ble filtrert fra og vasket med noen dråper kaldt vann. IR l KBr): 2750-2530 (ammonium), I78O-I74O.? (8-laktam-, ester- og karbo<tu>t-OQ), 1670 (amid-C-0) •; Hydrolysegrad: f B3 - 23,8*, H3 - 54,6*, R2 - 87,5*.<;:.>^<:.>!^<;Vv,;>;^ Eksempel XVI. Fremsti lling av 6-(a-karboksyfenylacetamido)- penici'JAnsyre-a-(etoksykarbonyloksymetyl)-3-(2'-aminoetoksykarbonyloksymetyl)-dIester-hvdroklorid —~ 1) På samme måten sou beskrevet i eksempel XIII ble 6- (a-karbokayf enylacetamido) -peni ;illansyre-a- (etoksykarbonyloksymetyl) monoester-natriumsalt (4,09 ,5, 9, 2 mmol) behandlet med klonBOtyl-.-Vj'^-(2-azidoetyl)-karbonat (1,80 g, 10,0 naaol). Kromatografering på silikagel (100 g) ga diesteren i ren form som et skum (1,416»25*). IR (CHCLj): 2150 (azido), I70O-I74O (p-laktam-, ester- og karbonat- ;fe C-0) 1680 (amid-C-0). NMR: 7,29 (d, 2 CÆ), 5,80 (s, OCHgO), fefe-? 5,80-5,40 (5-H og 6-H), 5,17 (s, C6HcCH2N«), 1,42 (s, gem. CH^j/v-fe^ Analyse: Beregnet for CggH^O^S (6ll765j: C 54,99, H 4,78, 0 23,54, ■ K 11,45, S 5,24, Funnet: C 55,16, H 4,94, 0 23,42, N 11,36, S 5,17. 2) Azido-diesteren (920 mg, 1,5 mmol) fremstilt ovenfor, ^ v ble hydrogenert i etylacetat (55 ml) over palladium/kull (0,5 g, 'C\. Pd-innhold 10*) ved romtemperatur og normaltrykk. Etter 7 timer ble katalysatoren frafiltrert, kaldt vann (10 ml) tilsatt til filtratet og pH Innstilt på 2,7 med 2N saltsyre, og den organiske fasen tappet fra og vasket med vann (2x5 ml). Den samlede vannfase ble ekstrahert med isopropyleterjog vannfasen ble frysetørket. Det hvite mikrokrystallinske residuum ver enhetlig 1 henhold til TSK. IR (KBr):> 3050 (ammonium), I79O-I775 (8-laktam-, ester og karbonat-C-O), I685 (amid-C-0), 1510 (ammonium). Hydrolysegrad: B3 - 28,5*, H3 - 62,5*,Vw;. R2-92,5*.'fe Eksempel XVII. Fremstilling av 6-(a-karboksyfenylacetamido)- p eni cillansyre-3-(1*-cyklop entyloksykarbonyl-oksyetyD-ester-natriumsalt 1) En strøm av tørr klor (220 g, 3,14 »ol) bla boblet gjennom etylklorformiat (450 g, 417 mol) ved 25-35°C i 30 timer. Under reaksjonen ble blandingen bestrålt med hvitt lye med en 250 W lampe.^ Fraksjonert destillasjon av produktet (fraksjonene bl? * undersøkt med kromatografering) ga en fraksjon som inneholdt rent (> 95#) a-kloretylklorformiat (114 g, 25,6*). 2) Ovennevnte forbindalse (50,0 g, 0,35 mol) ble omsatt med cyklopentanol (30,1 g, 0,35 »ol) i nærvær av pyridin (27,7 S, 0,35 »ol) som beskrevet i eksempel Ia. Etter røring i 19 timer ble reaksjonstid blandingen filtrert ogffiltraJtet vasket med 2W saltsyre,' mettet natriumbikarbonat-oppløsning og vann. Etter tørking og tnndamplng^^vf; ble den rå oljen (60,3 g, 89$) brukt direkte til neste trinn. 3) a-kloretylcyklopentylkarbonat (2,89 g, 15,0 mmol) ble dråpevis satt til en omrørt og isavkjølt suspensjon av 6-(a-karboksy-fenylacetamido)-penicillansyre-a-benzylmonoester-kaliumsalt (5,07 g»10,0 mmol) i tørr dimetylsulfoksyd (10 ml). Etter røring i 18 timer^ ble blandingen opparbeidet og kromat ©grafert på silikagel (100 g) "T: som i eksempel XIII. Ren 6-(a-karboksyfenylacetaraldo)-penicillansyre-a-benzyl-3-(lt-cyklopentyloksykarbonyloksyetyl)-diester (2,06 g, 33$) ble isolert fra en av midtfraksjonene av eluatet. IR (CHC1~): I78O-1740 (6-laktara-, ester- og karbonat-OO) 1680 (aaid-O0). NMR (CDCl^):7,28 (d,2 C6HJ, 6,78 (q, 0CR(CH3)0), 5,80-5,40 (m, 5-H og 6-H), 5.35-5,05 (m, CgH^O og cyklopeniyl), 4,60 (d, CgH^CHCO), 4,41 (d, 3-H)fe.. 2,00-1,70 (m, cyklopentyl), 1,60-1,10 (rn, gem. CH^og OCHfCH^JO). x Analyse: Beregnet for O^gH^gO^NgS (624,73): C 6l,53, H 5,8l,>f 0 23,05, N 4,48, S 5,13. Funnet: C 61,62, H 5,88, 0 22,92, N 4,24, S 5,08. 3) Diesteren (1,87 g, 3,0 mmol) ble hydrogenert og opparbeidet på samme måten som i eksempel Via. Det frysetørkede produkt (1,07 &» : 64*) var rent ifølge TSK (butanon-pyridin-vann-eddiksyre-aystem).

IR (KBr): I780-I740 (B-laktam-L ester- og karbonat-OO), I68O-I67O (amid-OO), I6IO-I6OO (karboksyl-OO). NKR (DgO): 7,35 (s, C^), 6,,71 (q, 0CH(CH3)0), 5,70-5,60 (m, 5-H og 6-H), 5,35-5,05 (m, cyklo-,5, pentyl), 4,43 (s, 3-H), 2,00-1,70 (m, cyklopentyl), 1,50-1,10 (m, gem. CH^og 0CH(£H3)0). Analyse: Beregnet for C^HggO^NgSNa (556,57)C K 5,03, S 5,76, Na 4,13. Funnat: N 4,92, S 5,58, Na 4,52. Hydrolysegrad: B3 » 5,8*, H3 - 15,6«S, R2 - 73.5%.

Eksempel XVIII. Fremstilling av 6-(a-karboksyfenylacetamido)-penicillansyre-a-benzyl-3-(eenzylok8ykarbonyl-oksyme^ vll- dlester Ifølge beskrivelsen un er eksempel XVII ble 6-(a*karbQksy-« fenylacetPDido)-penicillansyre-0|-benzylffionoe3ter-kaliumsalt ( 5, 07 g, 10,0 mmol) behandlet med klormetylbenzylkarbonat (2,01 g, 10,0 mmol) som ga, etter kromatografering på silikagel (100 g), den rene titel-forbindelsen (2,02 g, 32*) som et skum. IR (CDCl^): I78O-I74O (8-laktam-, ester- og karbonat-C-C), 1680 (amid-O0). NMR (CDCl^): 7,28 (d, 2 CgHc), 5,78 (s, OCH^O), 5,80-5,40 (m, 5-H og 6-H), 5,18 .'.„f (d, 2 CgH^O), 4,61 (d, CgH^dHCO), 4,42 (d, 3-H), 1,42 (s,''gem.'"' CEJ. Analyse: Beregnet for C^H^OgNgS (632,70): C 62,65, H 5,10, 0 22,76, N 4,43, S 5,07. Funnet: C 62,75, H 5,24, 0 22,62, N 4,36,

S 5,02. Hydrolysegrad: B3 - 1*, H3 - ■ 1*, R2 - 36,5*.

Eksempel XIX. Fremstilling av 6-(a-karboksyfenylacetaraido)-./: •

penlcilLansyre-a-benzyl-3-(2-furfuryloksy-.;

karbonyl .oksymet yl) -di est er '': Med samme metode som :. eksempel XVII og XVIII ble 6-(a-karboksyfenylacetamidol-penici^lansyre-a-bensylmonoester-kaliumsalt (5,07 g, 10,0 mmol) behandlet ned klormetyl-(2-furfuryl)-karbonat

(1,91 g, 10,0 mmol). Kromat og: *a f ering fra den rene diesteren (1,68 g, 27*) som et skum. IR (CHCl^): I78O-I74O (Ø-laktam-, ester- og karbo- ■ nat-OO), 1680 (araid-OO). NMt (CDCl^): 7,50-7,30 (m, CgH^og C^O),/ 6,55-6,35 (m, C4H30), 5,78 (s, OCHgO), 5,80-5,40 (m, 5-H og 6-H),

5,18 (s, C^H^CHgO og C^QCHgOi. Analyse: Beregnet for C3iH^o°10N2S (622,66): C 59,80, H 4,85, 0 2:>,70, N 4,50, S 5.15. Funnet: C 60,02,

H 4,78, 0 25,54, N 4,32, 3 5.0^. Hydrolysegrad: B3 - > 1*, H3 1*,

R2 - 41,5*.

Eksempel XX. Fremst il'.ing av 6- (a-karboksyf enylac etamido) - penicillansyre-3-(cie-2-metyl-^,3-dioksanyl-5-oksykarbonyloksymetyl)-efionoester- natrium3alt

Klormetyl-5-(cis-2-met.yl<r>l,3-dioksanyl)-karbonat (1,68 g, 8,0 mmol) ble behandlet med 6-|a-karboksyfenylacetamido)-penicillansyre-a-bensylmonoester-kaliumsalt (4,05 g, 8,0 mmol) som beskrevet tidligere. Kromatografering ga den rene diester (1,44 g»28*) som et skum. IR (CHCl^): I78O-I746 (B-laktam-, ester- og karbonat-OO), I69O-I68O (amid-OO). NMR (CDCLO: 7,29 (d, 2 CgHj), 5,80 (s, OCHgO), 5,80-5,40 (m, 5-H og 6-H), 5,19 (s, CgH^CHgO), 4,69 (q, OCH (CHgOjg- >CH,CHo), 4.65-4.40 (m, 3-H, OCJiy(CH20)2>CHCH3 og CgH^CHCO, 4,20-3,90 (ra, XH<(CJi20)2>CHCH3), 1,60-1,10 (m, gem. CH^og OCH^CHgOj^CHCH^). Itnalyse: Beregnet ^or C^h^OjjN^S (642,69): C 57.94. H 5,33» 0 27,38fe N 4,36, S 4,99. Funnet: C 57,82, H 5,24. 0 27,42, N 4,30, S 4,72. #J

Diesteren (1,22 g, 1,9 pmol) ble hydrogenert på palladium/ kull på vanlig måte og ga, etter fryse-tørking, titelforbindeisen (0,72 g, 66*) som et hvitt pulver. IR (KBr): I78O-I740 (ø-laktam-, Jester- og karbonat-OO) I69O-I680

(amid-OO),1620-1600(karboksyl-OO).HMR(DgO):7,35 (s, .C^5)fe§S|^ 5,80-5,60 (m, OCH^O, 5-H og 6-H), 4,70 (q, OCH^tCHgOj^CHCH^) ^4,65-feS: 4,35 (m, 3-H, CgH^CO og 0CH.<(]H20)2>CHCH3), 4,20-3,90 (m, OCUr. (£Egb)2-VCHCJ3). Analy3e: Beregnet for C^H^O-^NgSNa (574,54): » 4,88, 3 5,58, Na 4,00. Funnet: N 4,66, S 5,42, Na 4jl8. Hydrolysegrad: B3 - 7,6*,

H3«21,5*, R2«88,5*.

Eksempel XXI. FremstilLing av 6-(a-karboksyfenylacetamido)- r^.

penicill insyre-a ,3- (1 * -etoksykarbonyloksyetyl).- ? diester > ■ En suspensjon av natriLoa-bikarbonat (15,1 g, l80 mmol) og 6-(a-karboksyfenylac etamido)-pe nicillansyre-3-(11-etoksykarbonyloksy-etyl )-monoester-natrium3alt (15,5 g*3° mmol) I 50* dioksan (30 ml) ble dråpevis og under røring og Isairkjøling tilsatt a-klordietylkarbonat \ J ,i (13,7 g, 90 mmol)....-^j

Reaksjonsblandingen bl» omrørt i 64 timer, derpå filtrert og til filtratet satte man kloroform (100 ml). The organiske fasen ble separert og vasket med vann mettet natrium-bikarbonat-oppløsning og vann, etter hverandre. Etter inndamping av residuet ble dette holdt under høyvakuum (0,01 mmfy;) i 12 timer for å fjerne resten av dioksanet og a-klordietylkarbonatet. Kromatografering på silikagel (150 g) med vanlig. solvent-syst<sm ga titelforbindelsen (1,50 g, 3,2*) i ren form, Isolert som et skum fra en av eluatets to hovedfraksJoner. Den andre hovedfraksjonen inneholdt 6-(fenylacetaraido)-penicillansyre-3-(l,-etoksykarbonyloksyetyl)-e!iter. IR (CHCl^): I78O-I74O (B-laktam^,-, ester- og karbonat-OO), I69O-IÉ7O (aæid-C«0). NMR (CDCl^): 7,39

(3, C6H5), 6,78 (q, 0CH(CH3)0), 5,80-5,40 (ra, 5-H og 6-H), 4,60 H (d, CgH^CHCO), 4,41 (d, 3-H), 4,20 (q, OCHgCH,^, 1,60-1,10 (m, gem."fe CH^, 0CH2CH3og 0CH(CH3)0). Analyse: Beregnet for C27<H>3<4>°12<N>2S

(610,65): C 53,11. H 5,61»0 31,44, N 4,59, S 5,25. Funnet: C 53,25, H 5,72, 0 31,28, N 4,46, S 5,15. Hydrolysegrad: B3 1*, H3 - 8,5*,; R2 - 32.5*.

Eksempel XXII. Fremstilling av 6-(a-karboksyfenylacetaroido)-penicijlans<y>re-a- (1'-etoksykarbonyloksyetyl)-monoester-natriumsalt "'VC

a) Metode^G

1) Til en omrørt og isavkjølt suspensjon av fenylmalonsyre-Bionobenzylester (40,5 g, 0,15 noi) og natrium-bikarbonat (88,2 g, 1,05 mol) i 50* dioksan (150 ml) satte man dråpevis a-klordletyl-karbonat (68,6 g, 0,45 mol).. tøn fortsatte røringen ved romtemperatur, i 64 timer. ".■' r?:. y

Fellingen ble filtrert fra, og til filtratet satte man kloro-J form (500 ml). Den organiske Casen ble tappet fra og vasket med vann, mettet» natrium-bikarbonat-oppltfsning og vann, etter hverandre. Etter inndampning ble residuet (89,5 g) holdt under høyvakuura (0,01 mm Hg) i l6 timar for å fjerne gjenværende a-klordietylkarbonat og dioksan.;:j Inndampningsresten (46,3 g) bla kromatograf ert på silikagel-kolonne.

(300 g)»preparert i karbon-teiraklorld. Forbindelsen ble påsatt ■'■^ u:y. ;-uten fortynning og eluert med gradient-teknikk med kloroform som sekundsr-oppløsningsmiddel.

Som andre haedfraksjon fikk man fanylrealonsyre-benzyltl<*>-etoksykarbonyloksyetyD-diester (9,7 g»16,5*) som en fargeløs olje., . <

2) Diesteren (9,5 g»24,6 mmol) ble oppløst i etyl-acetat

(100 ml) og hydrogenert ved romtemperatur og normaltrykk over palla- :.'\ dium-kull (4,25 g, Pd-innhold 5*) til en ekvivalent hydrogen var absorbert. Katalysatoren ble filtrert fra og filtratet inndampet til fenyLnalonsyre-d^etoksykarbonyloksyetylJ-monoester (5,8 g, 80#) som en fargeløs sirup. in (film): 3500-3200 (hydroksyl), I76O-I74O (ester- og karbonat-OsO), , .. 1600 (karboksyl-C-O). NMR ( CVZlj) : 10,20 (s, COOH), 7,32 (s, CgH^, 6,73(q, OCHfCH^O), 4,65 (s, :6H^CHC0), 4,12(q, OCHgCK^), 1,60-1,10 (m, OCHgCH^ og 0CH(CH3)0).

3' Fenylmalonsyre-d^-etoksykarbonyloksyetylJ-monoester-klorid (3,15 g, 10 mmol), f rem 3tilt fra deft tilsvarende syre (2,96 g, ,„ 10 mmol) som ovenfor beskrevet»ble brukt til acylering av natrlum-6-aminopenicillanat på samme måt m som beskrevet i eksempel Ib. Det frysetørkede produkt (3,10 g, l>0#) viste en hovedflekk på TSK (butanon-pyridin-vann-eddiksyre-system), ved siden av en mindre mengde di-natrium-6-(a-karboksyfenylacetÅmido)-penicillanat. IR (KBr): I78O-I74O (p-laktam-, ester- og karbonat-loo), 1680 (amid-OO), 1610 (karboksyl- - C-0),mR(D20: 7,40 (s, C5H5)j, 6,70 (q, OCHfCH^O), 5,70-5,6"0

(m, 5-H og 6-H),'4,30 (s, 3-H) ,| 4^2 (q, OCHgCH^, 1,60-1,10 (m, OCHgCH^, 0CH(CH3)0 og gem. CH^)L Analyse: Beregnet for CggH^OgNgSNa (516,51): N 5,42, S 6,21, Na 4,45."* Funnet: N 5,28, S 6,12, Na 4,5&. Hydrolysegrad: B3 - 4,8*, H3 - 13,8*, R2 -<8>5.3^. /' m J,

b) Metode_H j r=?i-"# \

1) En suspensjon av 6-(a-karboksyfenylacetamido)-penicillansyre-3-benzbydrylmonoester-natriumsalt (17,0 g, 30 mmol), (fremstilt ved acylering av 6-aminopenicjillans<y>re-3-benzh<y>dr<y>le3ter-p-toluen-'jfe sulfonat med fenylmalonsyre-monoklorid) og natrium-bikarbonat (15,1 g,^ l80 mmol) i 50$ dioksan (30 ral) ble behandlet med a-klordietylkarbonat (13,7&»90 mmol) på lignende måte som beskrevet i eksempel XXI. Etter opparbeidelse og kromatografering på silikagel fikk man rent (6-(a-karboksyfenylacetamido)-penicillan3yre-a-(1*-etoksykarbonyloksy-.v etyl)-3-benzhydryl-diester (j.,74 g, 8,8*) som ble isolert fra eluatets andre hovedfraksjon. ^å*;' IR (CHCl^): 178O-I74O (B-laktam-, ester- og karbonat-C»0), l680 ^ ^fe (amid-OO). NMR (CDCLj): jM (d, 3 CgH^), 6,95 (s, (CgH^gCHj, 6,78 (q, 0CH(CH3)0), 5,80-5,40 (m, 5-H og 6-H), 4,66 (d, CgH^CHCO), 4,51 (d, 3.H), 4,20 (q, OCH^H^), 1,60-1,10 (m, OCHgCH^. OCHfCH^O og gem. CH^). Analyse: Beregnet for ^^H^OgNgS (660,76), C 63,62,; . H 5,49, 0 21,79, N 4,24, S 4,85. Funnet: C 63,78, H 5,62, 0 21,68, fe N4,16, S4,32. 2) Diesteren (1,65 is, 2,5 mmol) ble hydrogenert på palladium/ • kull etter samme fremgangsmåte og opparbeidelsesmetode som beskrevet 1 eksempel Ia. Produktet (0,92 g, 71$) identisk med forbindelsen fremstilt ved metode E ifølge spektral-analyse, elementær-analyse og hydrolytiske data, nen renere enn sistnevnte.

Eksempel XXIII. Fremstilling av 6-(a-karboksyfenylacetamido)-penlclllansyre-a-(51-Indanyloksykarbonyloksy-metyl)~monoester-natriumsalt Natrlum-6-arainopenic illanat i 50* aceton-oppløsning ble '• . acylert med fenylmalonsyre-(*'-indahyloksykarbonyloksymetyl)-monoester-klorid (1,17 g, 3,0 mmol) ifølge samme metode og opparbeidelsesprosess som i eksempel Ib. Det frysejtørkede produkt (1,05 g, 59%) viste en \'-~'"T hovedflekk på TSK (butanon-pyridin-vann-eddiksyre-system) ved siden av en mindre mengde dinatrium-6-(a-karboksyfenylacetamido)-penicillanat. IR(KBr): I78O-I74O (B-laktam-, ester og karbonat-OO), I69O-I68O

(amid-C=0), I6l0-l600 (karboksyl-C=0). NMR (D20: , 7 , 40-6,90 (m,'

CgH^ og indanyl-H), 5,80-5,50 (m, 0CH20, 5-H og 6-H), 4,30 (s, 3-H), 2,89 (t, indanyl-H>, 2,30-1,90 (m, indanyl-H), 1,50 (s, gem. CH^). Analyse: Beregnet for C28H27<OgN>2SNa (590,59): N 4,74, S 5,43, Na 3,89-Funnet: N 4,66, S 5,32, Na 4,12. Hydrolysegrad: B3 = 17,2%,

H3=35,4%,R2 = 83,6%.

Eksempel XXIV. Fremstilling av natrium ct-karboksybenzylpenicillinat a-(isopropoksy-karbony loks yrne ty 1) mon oe st er^ .__

Metode A

a) Fosforpentaklorid (2,3 g, 11,0 mmol) ble tilsatt i løpet av 5 minutter under kraftig omrøring til en oppløsning av

6-fenylacetamidopenicillansyrebenzylester (4,25 g, 10 mmol) og N,N-dimetylanilin (4,12 ml, 32,5 mmol) i tørr metylenklorid

(40 ml) ved -25°C under tørr nitrogen. Etter 1,5 timer ble tørr metanol (40 ml, 1,0 mol) tilsatt mens temperaturen ble holdt ved -25 til -30°C. Etter ytterligere 2,5 timer ble N,N-dimetylanilin (6,86 ml, 54,1 mmol) tilsatt, fulgt av dråpevis tilsetning i løpet av 30 minutter av fenylmalonsyre- og isopropoksykarbonyloksymetyl-monoesterklorid (3,8l g, 11,5 mmol) i metylenklorid. Blandingen ble deretter omrørt i 16 timer ved -20°C. Vann (40 ml) ble tilsatt, pH ble regulert til 2,0 med 2N saltsyre og den organiske fasen ble' separert og vasket suksessivt med mettet natriumbikarbonatoppløsning og natriumkloridoppløsning. Etter tørking og inndampning ble resten (7,8 g) kromatografert på silisiumdioksydgel (l60 g). Benzylesteren av den ønskede forbindelse ble isolert i form av et skum (3,8 g, 65,2%) fra en av de midlere fraksjoner i eluatet. IR (CHCl^): 1780-1740 (B-laktam, ester og karbonat C=0);.l685 (amid C=0).

NMR (CDCl-j): 7,40 (s, 2 CgH^; 5,80 (s, 0CH20); 5,80-5,50 (m, 5-H

og 6-H.); 5,20 (s, C6H5-CH2); 5,10-4,60 (m, OCH(CH3)2), 4,65 (d, Cg+^-CHCO), ^50 (d-3-H); 1,50 (d, gem CH3); 1,30 (d, CH(CH3)2). Analyse: Beregnet for C2gH32<N>20gS (584,67). C 59,57; H 5,52;"

N 4,79;024,63; s 5,48.

Funnet: C 59,26; H 5,74; N 4,65; 0 24,76; S 5,44.

b) Den ovenfor oppnådde diester (2,92 g, 5 mmol) ble oppløst i etylacetat (10 ml) og tilsatt til en prehydrogenert

palladium-trekull-katalysator (3,0 g, Pd-innhold 10%). Hydrogenering

var fullstendig etter 15 minutter og deretter ble katalysatoren frafiltrert, vann ble tilsatt (10 ml) og pH-verdien regulert til 6,8 med N natriumbikarbonatoppløsning. Vannfasen ble ekstrahert med isopropyleter (15 ml) og den isopropyleterfrie vannfasen ble frysetørket til et hvitt pulver (1,76 g, 68,5%) som var rent ifølge TLC-analyse (butanon-pyridin-vann-eddiksyresystem).

IR (KBr) 1780-1760 (B-laktam, ester og karbonat C=0); 1675 (amid C=0); 1610 (karboksyl C=0). NMR (D20); 7,40 (s, CgH^); 5,80-5,60 (m, 5-H, 6-H og 0CH20)-, 4,40 (s, C<g>H^HCO); 4,30 (d, 3-H) ; 1,60 (d, gem CH3); 1,30 (d, CH(CH3)2).

Analyse: Beregnet for C^H^O^SNa (516,51); C 51,1-6; H 4,88;

N 5,42; S 6,21; Na 4,45-

Funnet: C 50,02; H 4,72; N 5,26; S 6,10; N 4,58.

Hydrolysegrad: B3 = 18,2%; H3.= 42,5%; R2 = 97%.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en forbindelse med formelen:

   og terapeutisk akseptable salter derav, hvor R er en fenyl-, tienyl- eller furylgruppe; R^ er et hydrogenatom eller en metyl-gruppe; R <4> er valgt fra mettede eller umettede alkylgrupper med 1-8 karbonatomer, cykloalkylgrupper med 3_7 karbonatomer, en fenyl-gruppe, en benzylgruppe, en indanylgruppe, en tienylgruppe, en furylgruppe, en pyridylgruppe og en 2-metyl-l,3~ dioksanylgruppe, hvor alle R 4-grupper kan være usubstituert eller substituert med en,-eller flere grupper valgt fra aminogrupper, substituerte amino-grupper slik som metylamino-, dietylamino- eller acetåmidogrupper,. halogen og nitro, karakterisert ved at en naturlig eller biosyntetisk penicillin med formelen:

   hvor R°-CO- er acylgruppen i sidekjeden i den naturlige eller biosyntetiske penicillin, omsettes med fosforhalogenid i et inert oppløsningsmiddel; den således dannede iminohalogenidforbindelse omsettes med en lavere alkohol og den iminoeter som dermed oppnås omsettes med en forbindelse med formelen:

   "5 .. 4' 4 hvor R, R^ og X har den ovenfor angitte betydning, R er R som definert ovenfor, eller når R 4inneholder amino- eller substituerte ammogrupper, et beskyttet derivat av R , A er en beskyttende gruppe og -CO-Z er en reaktiv gruppe som kan reagere med en aminogruppe under dannelse av en amidrest, hvoretter de beskyttende grupper i forbindelsen med formelen:

   avspaltes for dannelse av en forbindelse med formel ID; hvoretter, om ønsket, en således erholdt forbindelse med formel ID omdannes til et terapeutisk akseptabelt salt derav.