NO140418B - Trykk- og gripehode for en innretning for griping og adskillelse av lag av ettergivende materiale fra en lagstabel - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et trykk og gripehode for en innretning for griping og adskillelse av lag av ettergivende materiale fra en lagstabel, hvilket hode er opplagret for pressing mot det øverste materiallag i stabelen og innbefatter en trykkfot og en dreibart opplagret buegripeflate som tar tak i materiallaget og skyver det mot trykkfoten, hvorved det dannes en materialbølge som klemmes mellom trykkfoten og buegripeflaten, idet trykkfot og buegripeflate er avfjæret innbyrdes, slik at det utøves separate trykk på materiallaget når hodet presses mot materiallaget.

En slik utførelse er kjent fra DL-patentskrift nr. 105178. Buegripeflaten er slik opplagret at den kan svinge begrenset mot og fra trykkfoten, samtidig som det er en død-gang innlagt i opplagringen, slik at de to komponenter kan ut-øve separate trykk. En ulempe ved den kjente innretning er at man aldri er sikret samme innbyrdes stilling mellom de to komponenter, slik at det innbyrdes grepsamvirke veksler.

Med foreliggende oppfinnelse tas det sikte på å fjerne denne usikkerhet og å opprettholde et konstant geomet-risk forhold mellom buegripeflaten og trykkhodet under de innbyrdes bevegelser. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at trykkfoten er svingbart opplagret om buegripeflatens svingeakse og at avfjæringen virker til å trykke trykkfoten mot bue-gripef laten .

Ved oppfinnelsen vil således trykkfoten og buegripeflaten bli bragt i uavhengig, kontrollert og justerbar ettergivende kontakt med stabelen av lag. I denne henseende kan det bemerkes at lag av forskjellig materiale kan ha helt forskjellig karakteristiske egenskaper med hensyn til stivhet, tykkelse, vekt, ruhet eller jevnhet, følsomhet for ødeleggelse eller merking etc. Når det gjelder stofflag som innbefatter en mønstret vevning, kan et lag dessuten ha varierende tykkelse, og en stabel av slike lag kan være bølget og ujevn som et resultat av den tiltagende virkning av de enkelte variasjoner i laget. Oppfinnelsen gir en pålitelig og effektiv drift ved løfting av lag fra en lagstabel også ved slike variable forhold.

Den fjærende svingebevegelse av trykkfoten vil opp-ta ujevnheter i det øvre materiallag i stabelen. For å bedre denne tilpasningsevne kan fordelaktig den del'av trykkfoten som ligger an mot buegripeflaten være svingbart montert på resten av trykkfoten om en svingeakse parallelt med buegripeflatens svingeakse og av en fjær trykkes mot buegripeflaten. Derved kan trykkfoten bedre tilpasse seg små bølger i materiallaget. Det grepne materiallagavsnitt føres dessuten av buegripeflaten mot den nevnte trykkfotdel som kan svinge unna og gå tilbake igjen for griping.

Figur 1 viser ovenfra et separerings- og transport-system for et lag, og dette systemet inkorporerer egenskapene ifølge oppfinnelsen, som benyttet f. eks. i behandlingen av tøystykker i fremstillingen av klær. Figur 2 er et vertikalsnitt av systemet i figur 1. Figurene 3 og 4 er forstørrede deltegninger av en klemme og løftemekanisme for et lag inkorporert i systemet i figur 1 og illustrerer en sekvens av plasseringen av en slik mekanisme. Figurene 5 og 6 er forstørrede deltegninger sett for-fra og fra siden av et gripehjul for et lag .benyttet i mekanismen i figurene 3 og 4. Figur 7 er en forstørret deltegning av gripe- og klemmeelementene inkorporert i det nye systemet. Figurene 8 og 9 er forstørrede deltegninger av toppen og bunnen av et gripehjul for et lag benyttet i det nye systemet, sammen med innretning for å rotere hjulet. Figur 10 er en deltegning av en skoinnretning for tilbakeholding i det nye systemet for både tilbakeholding og påfølgende griping av et materiallag. Figurene 11 til lh er på hverandre følgende tegnin-ger som illustrerer virkemåten til.klemme- og løfteinnretnin-gene for et lag slik som inkorporert i systemet ifølge oppfinnelsen, sammen med innretning for å holde stabelen nede. Figurene 15 til 19 er sekvenstegninger som illustrerer virkemåten til transportlemmen ved effektueringen av full-førelsen av separasjon og transport av laget. Figurene 20 til 22 er sekvenstegninger som illustrerer virkemåten av plasserings- og reorienteringsinnretning for et lag ifølge oppfinnelsen.

Med henvisning til tegningene, først til figurene 1 og 2, er det vist en løfte- og transportinnretning for et lag som typisk benyttes i utførelsen av en delenhetsoperasjon i fremstillingen av klær. En stabel 34 av individuelle tøystykker

(skjortelommestykker på illustrasjonen) blir understøttet langs et transportbelte 36 som fører til en symaskin eller annet be-handlingsapparat (ikke vist). Mekanismen ifølge oppfinnelsen tjener til å knipe, separere og løfte opp tøylagene, et om gangen, fra stabelen 34 og til å transportere dem til transportbeltet 36. Etter i<*>iktig plassering og' reorientering av tøy-stykket, blir det anbragt på beltet 36 for transport til behand-lingsapparatet.

Typisk kan stabelen 34 av tøylag være mange centime-ter tykk og bestå av et stort antall individuelle materiallag. Stabelen blir mottatt innenfor en passende føringsinnretning for stabelen og blir understøttet av en bevegelig plattform. Føringsinnretningen for stabelen og plattformen er rent konven-sjonelle elementer og danner ingen del av foreliggende oppfinnelse og er derfor ikke illustrert. Man vil imidlertid forstå at føringsinnretningen for stabelen inkluderer en rekke vertikalt anbragte føringselementer for løs føring og som inneholder side- og endekantene av stabelen 34. Plattformen hvorpå hele stabelen blir understøttet, beveges vertikalt innenfor slike føringer og blir kontrollert av passende innretning av konven-sjonell og velkjent konstruksjon for at topplaget av stabelen skal bli holdt omtrent på et ønsket og på forhånd bestemt nivå. Etter hvert som lagene således blir kontinuerlig fjernet fra toppen av stabelen, kan den reduserte stabelhøyden bli målt og understøttelsesplattformen for stabelen bli litt etter litt hevet for å heve toppen av stabelen til den ønskede høyde.

I den illustrerte formen inkluderer apparatet et par rammedeler 4l, 42 som ynderstøtter arbeidsdelene av apparatet i ønsket forhold til stabelen av lag og til transportbeltet .36. En aksel 37 strekker seg mellom rammebenene og danner en dreie-understøttelse for en løftearmenhet, generelt angitt ved nummer 31, som innbefatter et par platearmer 90, 91, som er lagret på aksen 37 og sammenbundet i avstandsplassert forhold. Ved sin ytre ende understøtter løftearmen 31 en opptagerenhet, generelt angitt ved nummer 92, som skal beskrives i større detalj.

Som det fremgår av figurene 1 og 2, inkluderer løfte-armenhet en 31 en oppovergående hevarm 93- Denne armen er forbundet ved en pinne 94 til stempelstangen 44 av en pneumatisk aktivator 43, noen ganger henvist til som løfteaktivatoren. Huset til løfteaktivatoren er i sin tur forbundet til en oppovergående forlengelse 95 av en sentralrammeplate 96 som er montert i fast forhold til de ytre rammeplater 4l, 42. Det er en fordel at aktiveringsstangen 44 ikke er direkte forbundet til pinnen 94, men er glidbart knyttet til denne slik at pinnen 94 blir presset mot hodet 88 av aktivatorstangen ved hjelp av en svak trykkfjær 85. Begynnelsestrykket i fjæren 85 blir bestemt ved hjelp av oppgjengede krager 87 justerbart plassert på aktivatorstangen. Anordningen er slik at når aktivatoren 43 utfører et helt arbeidsslag i utgående retning, vil den maksimale vridning som overføres til løftearmenheten, derved bli nøyaktig begrenset av den justerte innstilling av fjæren 85- Fjæren trykkes bare sammen når armenheten møter en på forhånd bestemt motstand og tillater at stangen 44 glir gjennom forbindelsespinnen 94 (se fig. 4). Det er ønskelig at fjæren 85 en forholdsvis liten fjærkonstant slik at det kan gis plass til litt variabilitet i bevegelsen av aktivatorstangen uten at dette innvirker noe vesentlig på trykk-kraften som utvikles av fjæren 85.

I den illustrerte anordningen blir løftearmenheten 31 også påvirket av en torsionsfjær 86 som er justert i nød-vendig grad til i det vesentlige å danne motvekt til en hvilken som helst vektubalanse i den totale armenheten. Dersom defc er ønskelig kan dette også bli utført ved hjelp av en passende plassert motvekt. I begge tilfellene er det hensikten at det oppnås balanse av enheten slik at driftstrykkene som utøves ved armen, kan kontrolleres meget fint og nøyaktig ved trykkfjæren 85-

På enden av løftearmenheten 31 er det montert en opptagerenhet 92 som, når løftearmen er senket ved forlengelse av aktivatoren 43, er anordnet slik at den bringes i kontakt med det øverste laget 46 av stabelen 34 av lag for inngrep med det øverste laget på en måte som skal beskrives. Opptagerenheten inkluderer et par lagerplater 97 festet til de ytre ender av løftearmene 90, 91 og som roterbart understøtter en hjulaksel 98. Fastkilt eller på annen måte festet til hjulakselen 98 er en gripehjulsenhet 32 for et lag og et drivtannhjul 56a. Tannhjulet 56a virker sammen med et tannstangselement 56 som blir ledet for longitudinal bevegelse i inngrep med tannhjulet 56a ved hjelp av en støttevalse 80 som holdes på plass ved løfte-armene.

Ved den indre enden blir tannstangselementet 56 ledet ved en lagerblokk 99 og er forbundet ved et koblingselement 100 til operasjonsstangen 101 av en luftaktivator 55. I overensstemmelse med en hensikt av oppfinnelsen og som vil bli ytterligere beskrevet, blir aktiveringsstangen 101 normalt trykket til en statisk utgangsposisjon mellom dens helt utstrakte eller helt tilbaketrukne posisjoner ved hjelp av trykk-f jærene 83, 84- som. blir mottatt henholdsvis over aktiveringsstangen 101 og tannstangen 56. Fjæren 83 virker mellom enden av aktivatoren og kobleren 100, mens fjæren 84 virker mellom kobleren 100 og lagerblokken 99- Utgangstrykket til fjærene 83, 84 er slik at de motsatte trykk-kreftene blir balansert når aktiveringsstangen 101 er i en mellomposisjon, typisk litt mot den utstrakte posisjon fra midtpunktet av dens fulle arbeidsslag.

Når aktivatoren 55 som kan bli referert til som plukkeaktivatoren, blir operert for å trekke tilbake stangen 101, blir tannhjulet 56a og tilknyttet hjulenhet 32 rotert i retning mot urviserne som vist på tegningene. Det kan sørges for passende innretning som er spesielt vist, for justerbart å begrense tilbaketrekkingsslaget til aktivatoren, selv om det generelt er tilstrekkelig for hensiktene ifølge oppfinnelsen å sørge for et fast arbeidsslag som er tilstrekkelig til å oppnå en hjulrotasjon i retning mot urviserne på for eksempel 95-

100 grader. Som det vil bli forklart mer fullstendig nedenfor, er returslaget eller utstrekkingsslaget av plukkeaktivatoren 55 anordnet slik at det er noe større enn tilbaketrekkingsslaget, og etter dette gis aktiveringsstangen 101 adgang til å returnere til sin nøytrale eller statiske posisjon. For å oppnå dette blir plukkeaktivatoren 55 kontrollert ved en 4-veis ventil (ikke vist), med en engangs pulsinnretning som er tilknyttet utstrekkingsslaget. Etter tilbaketrekking av stangen for å rotere gripehjulet 32 for et lag i retning mot urviserne i 95-100 grader, blir således 4-veisventilen reversert' og en puls av luft blir ført inn i den motsatte enden av aktivatoren 55

og strekker ut stangen 101 tilstrekkelig til å rotere hjulet i retning med urviserne i en vinkel som er større enn rotasjonen

i retning mot urviserne. Etter at pulsen har forsvunnet, blir begge endene av sylinderen utluftet og aktiveringsstangen returnerer til sin nøytrale posisjon som bestemt av de respektive fjærene 83, 84.

Som det fremgår spesielt av figurene 5-9» innbefatter gripehjulet 32 for et lag med fordel en enhet med tann-drev 48 som er utstyrt med en serie radialt utovergående forholdsvis skarpe tenner 54. Mellom tanndrevene 48 er avstands-skiver 49 med en noe mindre diameter, og die-ae sørger for lateral separasjon meHom tennene 54 og tjener også til å begrense den effektive dybden av tennene. Den spesielle konfigurasjon av tennene 54 er såvidt vites ikke kritisk, seiv cm en konfigurasjon av forholdsvis skarpe og på det nærmeste sagtann-1 ormede tenner har vist seg å være fordelaktig å benytte med hensyn til en stor variasjon av materiallag. Hovedkravene til overflatekarakterist i ka for hjulenheten 32 er at det er i stand til å etablere et effektivt gripeforhold med et enkelt lag 46 av materiale på stabelen 34, at det er i stand til å bevege laget lateralt i retningen til lagets hovedplan uten ufordel-aktig merking eller ødeleggelse av materiallaget. I en fordelaktig form av oppfinnelsen har en effektiv hjulenhet 32 en bredde på omkring 6,35 mm som er utstyrt med tenner s4 sotn strekker seg omkring 0,33 mm forbi den ytre diameteren av av-standsskiveae 49-

Dreibart understøttet av hjulakselen 98 er en trykk-enhet generelt angitt ved henvisningsnummeret 102. Trykkenheten inkluderer en støttestang 103 montert på hjulakseien og er utstyrt med en utovergående arm 104 og en oppovergående arm 105. Armen 105 blir normalt trykket i kontakt med en stopper 106 ved hjelp av en fjær 107 som holdes av en aksel 108 og som virker ved sine motsatte ender på en pinne 109 som holdes av armen 105 og en pinne 110 som holdes av en trykkinnstillings-stang 111. Trykkinnstillingsstangen 111 er dreibart montert på akselen 108 og holdes i en på forhånd bestemt posisjon ved hjelp av friksjon eller på annen måte. Dreiing i retning mot urviserne av innstillingsstangen 111 vil resultere i anvendel-se av øket trykk oppover av fjæren 107 noe som øker forspen-ningen i Eetning med urviserne for -stangen 103. Typisk er fjæren 107 meget svak og gir en lett forspenningsinnstilling av

dreiebevegelsen av stangen 103 omkring hjulakselen 98.

Til stangen 104 er det festet en trykkfot 33a som typisk er festet ved hjelp av en monteringsskrue 6l som mottas i en innstillingsspalte 62. I den illustrerte konstruksjonen inkluderer trykkfoten 33a en seksjon 112, og til denne er det festet et par avstandsplasserte skilleplater 113 for lag. Som det fremgår av figurene 8 og 9 er skilleplatene 113 plassert i innskutt forhold til gripehjulet 32 for lag, fortrinnsvis med platene plassert helt nær de ytre skivene av hjulenheten. De lavereliggende overflatene 114 av skilleplatene 113 ut-gjør skilleoverflater, og plasseringen og orienteringen av trykkfoten på stangen 104 er slik at skilleoverflaten strekker seg i overlappende forhold med hjulenheten 32 til et punkt innenfor radius av avstandsskivene 49. Det er i tilleggg ønskelig at i skjæringsområdet mellom skilleoverflåtene 114 og den perifere omkretsen av gripehjulet 32, ligger skilleoverflaten 114 i en forholdsvis liten vinkel med et tangentplan. Som det for eksempel fremgår av figur 14 ligger skilleover-flatene 114 i en vinkel "A" på mindre enn 45° med hjultangen-ten. Det vil fremgå at anordningen er slik at et tøylag som gripes av de fortannede skivene 48 og som blir trykket mot skilleoverflåtene 114, vil bli effektivt forflyttet utover fra og frigjort av tennene 54 på hjulet uten at materiallaget blir ødelagt eller merket.

Dreibart festet til blokken, for eksempel ved hjelp av en pinne 115 (figur 7) er.en trykkfot 33 som har en trykk-overflate 116 langs bunne, og denne er tilpasset for å trykke på stabelen av lag 34 når løftearmenheten 31 blir senket ved utstrekking av løfteaktivatoren 43. Dersom det er ønskelig, kan trykkoverflaten har en ru overflate for øket gripevirkning, eller den kan endog ha tagger eller pinner for benyttelse spesielt ved stive materiållag.

En liten fjær 57 er forbundet mellom delen 112 og trykkfoten 33 og driver foten til å dreie 1 retning med urviserne omkring pinnen 115 til en på forhånd bestemt grense-poslsjon, som det for eksempel fremgår av figur 7, og ved en slik grenseposisjon ligger den øvre overflaten 117 av trykkskoen fortrinnsvis under skilleoverflåtene 114 og danner i virkeligheten en materialmottagende spalte eller akumulasjons-spalte ll8. Trykkskoen 33 er også utstyrt, i overensstemmelse med oppfinnelsen, med en plukkeoverflate 119 ved den ende nær hjulenheten 32. Plukkeoverflaten 119 danner en spiss vinkel med bunnoverflaten 116 slik at det dannes et forholdsvis skarpt fremre hjørne 120 og slik at det blir forholdsvis jevn avstand fra konturene av hjulenheten 32. Innstillingen og orienteringen av plukkefoten og trykkfoten på armen 104 er slik at når trykkfoten 33 er i sin bremseposisjon i retning med urviserne, er det et gap mellom plukkeoverflaten 119 og hjultennene 54, og dette gapet er litt større enn tykkelsen av et lag av materiallaget.

I overensstemmelse med oppfinnelsen blir plukkingen av et enkelt øvre lag 46 fra stabelen 34 utført ved først å aktivisere aktivatoren 43 for å strekke ut en stempelstang 44 og å dreie løftearmenheten 31 i en retning med urviserne. Når plukkeenheten 92 griper toppen av stabelen med lag, blir en reaksjonskraft eller motstandskraft overført til løftearmen 31 og står mot ytterligere bevegelse i retning med urviserne. Stempelstangen 44 blir likevel utstrakt gjennom sitt fulle arbeidsslag, mens fjæren 85 trykkes sammen for å gi plass til fortsatt bevegelse av stangen uten å bevirke ytterligere bevegelse av løftearmen. Den effektive kraften som anvendes av trykkfjæren 85, blir innstilt i overensstemmelse med empiriske observasjoner for tilpassing til forskjellige materialer av-hengig av slike faktorer som lagtykkelse, tetthet, elastisitet, etc. Når trykket av fjæren 85 er riktig innstilt, vil en full uttrekking av stempelstangen 44 bevirke et fint kontrollert trykk (for eksempel 60 tonn eller mer) på stabelen 34 av lag, slik at gripehjulenheten 32 vil trenge gjennom et enkelt lag tilstrekkelig til effektivt å gripe dette laget, men den vil ikke trenge så dypt som til et andre lag. I noen tilfeller kan det være ønskelig å plukke opp nøyaktig to lag av stabelen, noe som kan bli utført med foreliggende apparat ved riktig justering av apparatets komponenter inkludert, om nødvendig, bruken av en større effektiv tanndybde på hjulet 32.

Når løftearmen synker ned på stabelen 34 av lag, kontakter trykkskoen 33 det øverste laget 46 litt tidligere enn hjulenheten 32 og bevirker at hele trykkenheten 102 dreier om-

kring hjulakselen 98 mot forspenningsvirkningen av fjæren 107.

I apparatets posisjon for klyping av et lag, som det fremgår

i figur 4, blir således hele trykkenheten 102 forflyttet i en retning mot urviserne fra sin hvileposisjon, slik at trykkskoen 33 blir trykket nedover på stabelen av lag med en kraft som er helt uavhengig av kraften som anvendes på hjulenheten 32 og som er en funksjon av forspenningskraften til fjæren 107. Denne forspenningskraften kan, i overensstemmelse med oppfinnelsen, bli justert med nøyaktighet ved manipulasjon av armen 111 slik at en ønsket størrelse av trykk-kraften kan bli anvendt på stabelen. Typisk blir nok trykk-kraft anvendt for pålitelig å holde topplaget mot lateral forflytning med hensyn til skoen, uten at det bevirker at tøystoffet blir merket eller på annen måte ødelagt. Man vil naturligvis forstå at trykkenheten 102 som er montert for dreibar bevegelse omkring en felles akse med gripehjulenheten 32, ikke endrer sitt geometriske forhold til hjulet under forflytting mot motstanden av fjæren 107.

Av en rekke grunner kan den øvre overflaten av stabelen 34 med lag bli forholdsvis ujevn. Slik ujevnhet gis det delvis plass til av den fjærbelastede dreiebevegelsen av trykkenheten 102 som beskrevet ovenfor. I tillegg kan trykkskoen 33 orientere seg selv omkring aksen av sin dreiepinne 115 for å tilpasse seg selv til bølgebevegelsene av stabelen. Når trykkfotenheten 33a senkes, kan skoen 33 således dreie mot forspenningsvirkningen av fjæren 57- Dersom det er ønskelig, kan forspenningskraften av-fjæren 57 bli variert ved hjelp av en inn-stillingsskrue 121.

En typisk sekvens for klyping og løfting av et lag er vist skjematisk i sekvensfigurene 11 til 14. Først blir hele løftearmenheten 31 senket ved å aktivisere løfteaktivatoren 43, ved å bringe gripehjulet 32 i nøyaktig kontrollert trykk-kon- ' takt med det øvre laget, noe,som bestemmes av fjæren 85, og likeså ved å bringe trykkskoen 33 i nøyaktig kontrollert kontakt med laget under trykk som bestemmes av innstillingen av fjæren 107. Som det fremgår på tegningen, er det geometriske forholdet mellom stabelen 34 av lag og løftearmenheten slik at hjulet 32 og trykkfotenheten 33a kontakter stabelen av lag nær, men et kort stykke innenfor kanten 122 av stabelen med lag (som, i den hensikt å beskrive, kan bli betraktet som den fremre kant).

Etter at armenheten har sunket ned på stabelen, blir klypeaktivatoren 55 aktivisert for å trekke til seg sin opera-sjonsstang 101 og bevirke rotasjon i retning mot urviserne av gripehjulet 32. Som man vil forstå driver tennene 54 på gripehjulet under inngrepet med det øverste laget 46, laget mot høyre, som vist i figur 11, vesentlig i lagets plan. Siden laget ble holdt fast av trykkskoen 33, tillates det imidlertid bare at kantdelen av laget, på venstre side av skoen, beveges. Som et resultat blir refeksible lagmateriale i det korte området mellom bunnen av hjulet 32 og den fremre kanten 120 av klypeskoen, foldet oppover og ført oppover og til høyre av rotasjonen av hjulet. Etter de første få graders rotasjon kommer den overfoldede førende kanten av den oppoverfoldede fol-den av laget i kontakt med skilleoverflåtene 114. Med fortsatt rotasjon av hjulet blir laget kontinuerlig avledet utover fra og adskilt av hjultennene ved skilleoverflåtene, og en sløyfe eller fold 65 av materiallaget akkumuleres i spalten ll8 over trykkskoen. Man vil forstå hva dette angår at materialet for akkumuleringsfolden blir trukket helt fra venstre siden av trykkskoen 33 med materialet under skoen og til høyre for den og blir holdt fast ved trykket av skoen.

I den første innstillingen av trykkfotenheten på stangen 103, er plukkeoverflaten 119 et lite stykke vekk fra hjultennene 54 slik at når en lagsløyfe blir drevet mellom hjulet og klypeoveflaten og inn i akkumuleringsspalten 118, blir de to tøylagene grepet på en fjærende måte mellom overflaten 119 og hjulenheten 32. Samtidig er avstandsinnstillingen og innstillingen av fjæren 57 slik at hjultennene 54 ikke tren-ger gjennom til det lavereliggende tøylaget, i det minste mens skoen 33 blir trykket mot stabelen av lag og hjulet er i bevegelse. Dersom det passer, kan den første innstilte orienteringen av trykkfotsenheten 33a være slik at når løfteenheten har sunket ned til posisjonen vist i figur 4, blir trykkskoen 33 drei-et i retning mot urviserne noen få grader for å øke gapet mellom klypeoverflaten 119 og hjulet 32. Når en enhet blir løftet, dreier trykkskoen bakover mot sin begynnelsesposisjon for å

øke gripevirkningen.

Ved driften av klypeenheten er et helt fullt arbeidsslag av klypeaktivatoren 55 fra dens mellomliggende nøytrale posisjon kalkulert til å nå omkring 95 til 100 graders rotasjon av hjulet 32 i retning mot urviserne for å bringe det øverste laget 46 til det forholdet som fremgår av figur 11, med fol-den 65 fullt utviklet inne i akkumuleringsspalten ll8. Noe som ofte er tilfelle er at den fremre kanten 63 av det øverste laget 46 kan blir sammensmeltet med eller på annen måte fil-tret sammen med den fremre kanten 63a av en eller flere påføl-gende lag 64. I slike tilfeller blir de fremre kantene av det påfølgende laget eller lagene trukket bortover når kanten av det øverste laget 46 blir forflyttet ved rotasjon av gripehjulet 32. Ved fullførelsen av arbeidsslaget til klypeaktivatoren 55, er et typisk forhold for tøylagene det som er illustrert i figur 11.

I overensstemmelse med en side av oppfinnelsen blir et nedholdingselement 68 som bevegelig holdes på plass av en støtte 69, aktivert ved fullendelsen av tilbakeslaget av ut-løseren 55 slik at det synker (ved hjelp av tyngdekraften eller på annen måte) ned på stabelen av lag til posisjonen vist i figur 12. Med fordel inkluderer nedholdingselementet 68 en nedovergående finger 71 som griper toppen av stabelen av lag i et punkt avstandsplassert innover fra forkanten 122 av stabelen en avstand som er litt mindre enn strekningen som det øverste laget 46 blir forflyttet under klypebevegelsen av hjulet 32. Når nedholdingselementet 68 synker ned, trykker således fingeren 71 ned på og holder tilbake den overfoldede kanten av det neste laget eller lagene. Dersom lagene separe-res tilfredsstillende i første tilfelle, synker naturligvis nedholdingsfingeren bare til toppen av stabelen på den måten som fremgår av figur 14. Den nedovergående delen av fingeren 71 er ønskelig for å unngå flattrykking og derved bretting av en overfoldet lagseksjon ved de hyppige tilfellene når kant-floker opptrer.

Når nedholdingselementet 68 har beveget seg ned, blir løftesylinderen aktivert for å trekke seg tilbake for å heve løftearmen 31 og med den opptagerenheten 92. Det øverste laget 46 er på dette tidspunktet fast grepet av hjultennene 54 mot klypeoverflaten 119 og blir således trukket oppover som angitt i figurene 12 og 13, slik at det plukkede laget 46 blir trukket vekk fra de nedre lagene som holdes av fingeren 71-Denne handlingen bevirker på en effektiv måte at de smeltede eller sammenflokede lagkantene 63, 63a frigjøres i det minste i området ved opptagerenheten 92.

Ved spesielle anvendelser hvor kantsammenfloking av de individuelle lagene er et lite problem, kan det være mulig å manipulere opptagerenheten 92, etter at armenheten 31 er hevet slik at den transporterer den løftede tøyseksjonen til ytterligere annet sted ved fysisk bevegelse av opptagerenheten. I overensstemmelse med en side av oppfinnelsen, blir imidlertid betydelige fordeler, såvel som høyere driftseffektiviteter oppnådd ved å begrense funksjonen av opptagerenheten til bare å klype og løfte en kant av topplaget og sørge for separat transportinnretning for å løfte og separere resten av tøysek-sjonen og transportere den til et videre bestemmelsessted. I denne henseende kan dere i en typisk stabel av kuttede tøy-seksjoner bli et problem med kantsmelting eller kantfloking omkring hele periferien av tøyseksjonen. Kun separering av lag langs en fremre kantseksjon, ifølge fremgangsmåten som således er beskrevet, kan ikke i alle tilfelle være tilstrekkelig for å oppnå effektiv separering av det øverste laget.

I henhold til oppfinnelsen er det slik at etter at opptagerenheten 92 har blitt trukket tilbake til sin øvre posisjon, som vist i figur 14, og har tatt med den løsgjorte fremre kanten av laget 46, blir en transportlem 35 aktivert fra sin tilbaketrukne posisjon, vist ved stiplede linjer i figur 1, til en fremskutt posisjon, vist ved' full strek i figur 1. Lemmen 35 blir på en passende måte ført og understøttet fra rammeplatene 41, 42 for bevegelse frem og tilbake i et hori-sontalt plan mellom den fremskutte og den tilbaketrukne grenseposisjon som det fremgår av figur 1. En passende aktiverings-innretning kan anvendes, slik som en elektrisk motor som driver en endeløs kjede (ikke vist), som lemmen er forbundet til. En enkelt syclus av kjeden virker til å føre lemmen fra sin tilbaketrukne posisjon til sin fremskutte posisjon og tilbake igjen til sin tilbaketrukne posisjon over transportbeltet 36. Den totale effektiviteten av enheten blir øket ved å tidstil-passe operasjonen av opptagermekanismen og løftemekanismen slik at den blir synkronisert med transportmekanismene slik at, mens lemmen 35 leverer et adskilt lag til transportbeltet 36, returnerer opptagerenheten og løfteenheten til stabelen 34 av lag for å kontakte og plukke opp det neste laget.

I overensstemmelse med oppfinnelsen er transportlemmen 35 utstyrt med en tilspisset førerkant hvor den smaleste delen er på linje med opptagerenheten 92. Når et tøylag således blir grepet og løftet av opptagerenheten, kan kantsepa-rering av et par lag i noen tilfeller bare bli fullstendig utført i umiddelbar nærhet av selve opptagerenheten. Imidlertid er den smale førerkanten 123 av transportlemmen i stand til å entre mellom det øvre og det nedre laget i dette smale området. Etter hvert som transportlemmen fortsetter å gå fremover og mens topplaget fortsetter å bli holdt i opptagerenheten og nedholdingselementet 68 fortsetter å holde alle de gjenværende lagene av stabelen, entrer deretter de tilspisse-de sidekantene 124 av transportlemmen etter hvert mellom lagene og bevirker fullstendig separering av de fremre kantene 63, 63a. Transportlemmen fortsetter deretter å gå fremover under topplaget 46 og løfter gradvis dette laget opp på overflaten av transportlemmen og separerer samtidig på en kontinuerlig måte hvilke som helst sammenflokede kantområder av topplaget og det lavereliggende laget inntil hele førerkantområdet 123, 124 av transportlemmen til slutt kommer frem bak bakkanten 125 av topplaget. Når transportlemmen således er i sin helt fremskutte posisjon, vil alle kantene av topplaget ha blitt frigjort fra stabelen, og hele laget vil ha blitt løftet over stabelen og vil hvile på den øvre overflaten av transportlemmen. Transportlemmen endrer deretter øyeblikkelig retning og returnerer mot sin tilbaketrukne posisjon over transportbeltet 36 og fører med seg det separerte laget.

I systemet ifølge oppfinnelsen, blir gripevirkningen av opptagerenheten 92 på det separerte laget, under den progres-sive mellomplasseringen av transportlemmen 35, øket ved den forholdsvis skarpe konfigurasjon av skotuppen 120. Denne tuppen gjør motstand mot bevegelse av de.t separerte laget i retning av lembevegelsen til høyre, mens kantene av laget blir befridd ved transportlemmen.

Som det fremgår av figur 1 stikker transportlemmen 35 i sin fullt utstrukne posisjon, frem forbi den lengst bortelig-gende kanten 126 av det adskilte laget. På den øvre overflaten av laget nær dens førende kant, er det montert et par ører 74 for plassering av laget. Disse er avstandsplassert med en kort avstand på hver side av senterlinjen i lemmen og inkluderer fremoverrettede nebb 127 (se figur 16). Ørene 74 for plassering av laget er tilpasset slik at de ved returslaget eller transportslaget av transportlemmen 35j griper kanten 126 av laget for å sikre positivt inngrep med det separerte laget og for å hjelpe til med plasseringen av laget.

Ikke skjelden kan kantene av det separerte laget ha en tendens til å krølle seg. For således å sikre riktig inngrep av posisjonsørene 74 med lagkanten 126, er det sørget for et lett forflyttbart nedholdingselement for å kontakte den øvre overflaten av det separerte laget når det blir løftet av den fremgående transportplaten og for å holde lagkanten 126 flat mot platen, i det minste i området rundt posisjonsørene 74, inntil laget blir grepet av disse ørene. Med fordel kan ned-holdingsdelen være i form av en kort kulekjede eller lignende 8l anbragt longitudinalt over senterlinjen av platen 35 slik at den henger ned ved begge ender ved en stang 8la som bæres av en tverrgående stang 82. Det fremgår av figurene 16 til 18 at mens transportplaten 35 går frem til sin fremskutte posisjon eller opptagerposisjon, er den opprinnelige fritthengende kjeden 8l forflyttet litt oppover, mens laget 46 blir tatt opp og understøttet av den fremgående platen. En del av kjeden ligger mellom posisjonsørene 74 slik at det i det minste i det området, blir lagkanten holdt flat på transportplaten-: I noen tilfeller kan kjeden 8l også bli benyttet til å fjerne statiske elektriske ladninger, dersom det er slike, på det separerte laget.

Når transportlemmen 35 påbegynner sin returbevegelse, blir det separerte laget typisk grepet i sin bakkant 126 og ført sikkert langs med transportlemmen inntil transportlemmen når posisjonen vist ved stiplede linjer i figur 1. Imidlertid må fremkanten av tøylaget umiddelbart før starten av returbevegelsen av transportlemmen, bli frigjort av opptagerenheten 92 og befridd til å bevege.:.seg med transportlemmen. I overensstemmelse med oppfinnelsen, blir^en pålitelig og effektiv av-kastning av det separerte laget fra opptagerenheten 92 oppnådd ved effektiv rotasjon i retning med urviserne av gripehjulenheten 32 gjennom en rotasjonsvinkel som er større enn rotasjonen i retning mot urviserne som opptrer under plukkeoperasjonen. 'Dette blir oppnådd i overensstemmelse med oppfinnelsen, ved for et øyeblikk å aktivisere plukkeaktivatoren 55 i den fremskutte retningen ved hjelp av en pulsventil (ikke vist). Slik øyeblikkelig aktivering av aktivatoren 55 bevirker at dens opera-sjonsstang 101 strekker seg ut mot høyre, som det fremgår av tegningene, gjennom og forbi den "nøytrale" posisjon som på annen måte er bestemt av den statiske balansen av fjærene 83, 84. Dersom rotasjonen av hjulet 32 under plukkeoperasjonen således er av størrelsesorden 95-100 grader i retning mot urviserne, er for eksempel rotasjonen av hjulet under avkastningsoperasjonen typisk av størrelsesorden 10-15 grader større eller i området 105-115 grader. Denne forbiroteringen i avkastningsretningen sikrer at tøylaget vil bli fullstendig frigjort fra plukkeenheten på det tidspunktet transportbevegelsen av transportplaten 35 starter. Etter at aktiveringspulsen til aktivatoren 55 har blitt utluftet og oppløst, vil fjæren 84 returnere operasjonsstangen 101 til sin nøytrale eller statiske posisjon. Dette vil overføre en liten rotasjon i retning mot urviserne til hjulet 32, men dette har ingen virkning siden laget allere-de har blitt frigjort av plukkeenheten.

I systemet ifølge foreliggen oppfinnelse, er det tenkt over at bevegelsen av transportlemmen 35 vil bli utført med forholdsvis stor hastighet (for eksempel av størrelsesorden 60 cm/sek.). For å være sikker på at den førende kanten av det separerte laget ikke blir løftet opp av relativ bevegelse av laget med hensyn til luften under trapsportbevegelsene, er det sørget for nedholdingsfører som ligger like over planet av transportlemmen 35 i området mellom opptagerenheten 92 og "bestemmelsesstedet" over transportbeltet 36. I den illustrerte anordningen inkluderer nedholdningsinnretningen et par longitudinalt utstrakte styreståder 128 understøttet på en fritt-bærende måte av rammestenger 129. Styretrådene 128 strekker seg på en skrevende måte i forhold til opptagerenheten 92 og er med fordel plassert litt under opptagerenheten når sist-nevnte er i sin oppreiste posisjon, som for eksempel vist i figur 3. Når opptagerenheten blir hevet med et lag som er plukket opp, ligger styretrådene over føringskanten av laget på hver side av opptagerenheten. Som vist i figur 2 er transportlemmen 35 litt avstandsplassert under styretrådene 128 og ramme-stengene 129 slik: at under transportslaget av lemmen 35> er sentraldelen av laget nært begrenset mellom føringene og lemmen.

På et punkt i operasjonssyklusen etter at det øverste laget har blitt fullstendig separert fra stabelen J>k med lag, blir nedholdningsdelen 68 for stabelen frigjort og hevet tilstrekkelig høyt over stabelen for å befri og tillate returen til forholdsvis flate forhold av en hvilken som helst endedel som ligger dobbelt av et lag eller flere lag. I et typisk sys-tem kan kontrollsystemet for å heve nedholdningselementet 68 for stabelen komme fra transportlemmen 35 når denne når sin bestemmelsesposisjon. Nedholdningselementet 68 forblir deretter i sin oppløftede posisjon inntil neste operasjonen av opptagerenheten 92 for å gripe det nye øverste laget og for-flytte dette lateralt til posisjonen vist i figur 11. Nedholdningselementet 68 kan passende være et hensiktsmessig tungt element som blir trukket til sin nedre posisjon eller holdeposisjon ved hjelp av tyngdekraften og som blir løftet på det hensiktsmessige tidspunktet i operasjonssyklusen ved en sole-noide eller annen aktivatorinnretning. Om det er ønskelig kan nedholdningselementet også bli benyttet for å aktivere en kontrollbryter for stabelhøyden (ikke vist). Når således nedholdningselementet, ved firgjøring og tyngdekraftbevegelse til sin holdeposisjon, kommer forbi et på forhånd bestemt grense-punkt, blir en hensiktsmessig plassert bryter aktivert for å gir en viss heving av støtteplattformen for stabelen med lag.

Når transportlemmen 35 har nådd sin bestemmelsesposisjon over transportbeltet 36 blir det transporterte laget grepet og holdt under returbevegelsen av transportlemmen for opptaging av et påfølgende lag. Mens transportlemmen beveges ut fra undersiden av det tilbakeholdte laget, faller dette ned på transportbeltet 36, hvorpå det blir ført vekk til en påføl-gende behandlingsoperasjon, som for eksempel til sying. Siden laget kontinuerlig blir fr.igjort av den returnerende transportlemmen, er det hensiktsmessig med øyeblikkelig stopp av transportbeltet 36 mens det mottar laget for å unngår skjevhet i laget på grunn av bevegelsen til transportbeltet. Alternativt kan en passende mottakerplattform (ikke vist) bli forlenget opp i rommene 130 mellom de individuelle beltseksjonene av transportbeltet for å motta laget og holde det over overflaten av transportbeltet. Etter at transportlemmen har frigjort laget fullstendig, kan plattformen bli trukket vekk gjennom rommene 13O for å anbringe laget på det bevegelige transportbeltet.

Noe som lett vil bli forstått, er at ved de forskjellige behandlinger av stabelen med lag, kan forskjellige forflyttinger og uorden opptre og også opptre regulært, slik at når laget blir løftet opp av opptagerenheten og mottatt av transportlemmen 35 i det første tilfelle, kan det være i en noe skjev posisjon. Selv om det er meningen at bakkanten 126

av det separerte laget blir jevnt grepet av posisjonsørene 74

i alle tilfellene, kan det samme måte være tilfeller da frik-sjonen mellom transportlemmen og laget vil bevirke ab laget blir aksellerert med transportlemmen uten å komme i riktig kontakt med posisjonsørene 74. Det er ikke desto mindre tenkt på ved nærværende oppfinnelse at de separerte og transporterte lagene blir plassert på transportbeltet 36 på en nøyaktig innrettet og riktig orientert måte, slik at lagene effektivt kan bli mottatt og benyttet i behandlingsstasjonen som innbefatter bestemmelsesstedet av transportbeltet 36. Por å oppnå dette, er det sørget for en rekke posisjonsinnretninger og orienterings-innretninger i det illustrerte systemet.

Por å hjelpe til med den riktige begynnelseskontakten mellom kanten 126 av laget og posisjonsørene 74 på transportlemmen, kan det være fordelaktig å benytte en rekke lette sle-pestenger 73 som henger løst over stabelen 34 av lag ved hjelp av en tverrgående stang 131. Slepestengene er anordnet slik at de henger fritt fra støtteestangen 131 og har overflater 132 for å kontakte lagene. Når transportlemmen 35 blir aktivert for å bevege seg til sin fremskutte posisjon og løfter opp er separert lag, blir slepestengene løftet lett opp og svingt mot den bakre kanten av laget. Når transportlemmen 35 deretter rever-serer retning, holdes laget tilbake ved slepestengene 73 og presses til å gli over toppen av transportlemmen 35 inntil det blir grepet av posisjonsørene 74. På det tidspunkt er tilbake-holdingsvirkningen av slepestengene 73 overvunnet og stengene blir løftet videre i sine støttespalter 133 og dreid rundt med bevegelsen av laget, som det fremgår av for eksempel av figur 18.

Når transportlemmen 35 når sin bestemmelsesposisjon over transportbeltet 36, blir førerkanten 63 av laget bragt i kontakt med et par avstandsplasserte posisjonsører 76 som er understøttet av sentralrammeplaten 96 og som strekker seg nedover under planet for transportlemmen 35- Det er sørget for hensiktsmessig utsparing 133 i transportlemmen for å gi plass til posisjonsørene. Som man vil forstå, er plasseringen av ørene 76 slik, i forhold til plasseringen av ørene 74 som er montert på transportlemmen, at når transportlemmen er i fin bestemmelsesposisjon, blir det transporterte laget grepet ved begge endekanter ved ørene 74, 76.

I overensstemmelse med en side av oppfinnelsen, er det sørget for en ny og meget effektiv innretning for både

plassering og orientering av det transporterte laget før laget anbringes på transportbeltet 36. Por å oppnå dette inkluderer utstyret et par tilbakeferekkelige svingarmer 78 som er montert på en pendelaksel 134 som er lagret i rammeplatene 41, 42. Akselen' 134 er forbundet ved en hevarm 135 til en svingarmakti-vator 77 som er festet til maskinrammen. Når aktivatoren 77 blir aktivert til sin fremskutte plassering, blir akselen 134 rotert i retning med urviserne og svingarmene blir hevet opp over transportlemmen 35. Når aktivatoren blir trukket tilbake, blir armene senket og nedovergående forskjøvede forlengelser 136 av svingarmene blir plassert til å ligge i et parallelt forhold over transportplaten 35 og bakkantområdet av det separerte laget når transportlemmen er i sin bestemmelsesposisjon.

Som det best fremgår i figur 20, er de forskjøvede

forlengelsene 136 av svingarmene utstyrt med nedovergående po-sisjonsører 137 som er noe tykkere enn tykkelsen av det separerte laget 46. Når svingarmaktivatoren 77 er tilbaketrukket, bringes disse ørene 137 til å hvile fjærende på den øvre overflaten av transportlemmen 35 med et overflateglidende forhold, slik at lemmen deretter kan bli aktivert for å bevege seg tilbake til sin fremskutte posisjon eller posisjon for opptak av et lag med ørene 137 fortsatt i kontakt med lemmen og glidende over lemmens øvre overflate. De fremoverrettede kantene 138 av ørene 137 danner posisjonsanlegg for å danne kontakt med og

rette inn den bakre kanten 126 av laget på en måte som vil bli beskrevet. I denne forbindelse kan de respektive svingarmene 78 inkludere utstyr for en viss longitudinal justering for å bevirke nøyaktig innretting av posisjonsørene 137-

Etter senking av svingarmene 78 kan transportlemmen 35 starte sin utovergående bevegelse til posisjonen for opptak av laget. Mens den gjør dette, vil kanten 126 av laget ha en tendens til å kontakte i det minste en av de vertikale anleggsoverflåtene 138. Imidlertid er det slik og spesielt med den ønskede hurtige bevegelsen av transportlemmen som det er tenkt på ved foreliggende oppfinnelse, at bare bevegelse av lemmen ikke kan stoles på til å bevirke riktig rotasjonsori-entering av laget i alle tilfeller, selv om laget vil bli drevet opp mot en av posisjonsørene 137* Dersom det transporterte laget 46 er kommet litt i uorden på grunn av rotasjon, som det fremgår av stiplede linjer i figur 22, mens transportlemmen 35 beveger seg til høyre, vil kanten 126 av laget således bli tvunget til kontakt med en av posisjonsørene, men friksjonskref-tene av transportlemmen som beveges ut fra undersiden av laget som er i uorden, er ikke til å stole på med hensyn til å bevirke at laget som er i uorden, blir tvunget i kantakt med det andre posisjonsøret. I overensstemmelse med dette og som en ny egenskap ifølge oppfinnelsen, er det sørget for utstyr for å bevirke en lateral utovergående svingebevegelse av svingarmene 78 under den fremovergående bevegelsen av transportlemmen 35' Kombinasjonen av slike bevegelser har blitt funnet å være meget effektive i å utføre den ønskede reorientering av laget slik at det blir riktig innrettet med transportbeltet 36 ved anbringelse på dette.

Den ønskede svingehandlingen av svingarmene 78 blir oppnådd i det illustrerte apparatet ved å sørge for en kamplate 139 på den øvre overflaten av lemmen 35* Kamplaten er utstyrt med motsatt divergerende kamoverflater 79 i sin førende del anordnet for å danne kontakt med de innoverrettede sidekantene av posisjonsørene 137 av svingarmen.

Når transportlemmen 35 er i sin bestemmelsesposisjon og svingarmene 78 til å begynne med er senket ned, vil de divergerende kamoverflåtene 79 ligge litt på innsiden av posi-sjonsørene 137 som det fremgår for eksempel i figur 21. Etter hvert som transportlemmen beveges til høyre, som angitt i figur 22, kommer ørene i kontakt med kamoverflåtene 79 og svingarmene blir forflyttet lateralt utover. Denne utovergående bevegelsen gis det anledning til ved dreibar montering av svingarmene på støtteblokker 140 ved hjelp av dreiepinner 141. Fjærinnretnin-ger 142 (figur l) presser svingarmene 78 i returretning når de frigjøres av kamoverflåtene 79•

Når svingarmene 78 blir forflyttet utover ved en svingebevegelse, virker anleggsoverflåtene 138 på kanten 126

av laget som er begrenset mellom transportlemmen og armforlen-gélsene 136. Det fullstendige svingeslaget blir med fordel full-ført innenfor en kort forflytning av transportlemmen 35 i frem-overrettet retning. Denne kombinerte svingebevegelsen og plate-bevegelsen har vist seg å være meget effektiv og pålitelig i rask orientering av det transporterte laget, slik at det blir anbragt riktig på transportbeltet 36 mens transportlemmen kontinuerlig blir trukket vekk.

Etter at transportlemmen har beveget seg fullstendig ut fra undersiden av det transporterte laget, faller laget vekk fra svingarmene 78. Deretter kan svingarmaktivatoren 77 bli forlenget for å heve armene over transportlemmen for å tillate et påfølgende lag å bli transportert til bestemmelsesposisjonen.

Man vil naturligvis forstå at flere av oppfinnelsens egenskaper som er beskrevet, selv om de er nyttige og endog synergistiske i kombinasjon, i mange tilfeller kan bli benyttet med vesentlig fordel i seg selv. Opptagerenheten har for eksempel viktige uavhengige nye egenskaper hvor det blandt disse er utstyr for uavhengig bevegelse av trykkfotenheten med hensyn til gripehjulet, mens de operative geometriske forholdene opp-rettholdes mellom disse elementene slik at opptagerenheten vil tilpasse seg selv til ujevne konturer i en stabel av lag. Først er hele opptagerenheten anordnet for å bli senket ned på stabelen av lag med et følsomt lett justerbart og nøyaktig kontrollert trykk som er bestemt av hvor mye fjæren 85 er trykket sammen på forhånd. I forbindelse med dette er trykkfotenheten i seg selv uavhengig ettergivende montert i opptagerenheten.

I systemet ifølge oppfinnelsen, er opptagerenheten med fordel plassert for å gripe topplaget av en stabel av lag i nærheten av, men i en viss avstand fra den fremre kanten av laget. Opptagerenheten fungerer til å begynne med til å for-flytte den fremre kanten av laget mot bakkanten, mens en mellomliggende del av laget blir holdt tilbake av trykkfoten. Dette danner en fold i laget, og denne blir ført inn i en akkumuleringsspalte som danner en oppovergående forflyttet bulk eller fold i tøyet som lett blir plukket for fjerning av det fremre kantområdet av laget. Siden de fleste typiske komer-sielle installasjoner av utstyr av denne typen vil kreve behand-ling av stabler av lag hvor i det minste noen av lagene vil være smeltet eller sammenfloket i kantene, er det sørget for et nedholdingselement for en stabel, for å kontakte toppen av stabelen med lag i et begrenset område, avstandsplassert innover fra den fremre kanten av lagene i en avstand litt mindre enn utstrekningen av lateral forflytning av det øverste laget be-virket av operasjonen av opptagerenheten. Plassert på denne måten kan nedholdingsenheten senkes ned på stabelen av lag etter aktivering av opptagerenheten, men før laget som plukkes opp, blir løfte, for å sikre de underliggende lagene, inkludert et hvilket som helst som kan ha dannet en fold og blitt plukket langs med det plukkede laget på grunn av sammenfloking av kantene. Plasseringen og funksjonering av nedholdingselementet sørger for vesentlig forbedret operasjon av hele systemet i hvilke som helst operasjoner hvor det er sannsynlig at kantsammenfloking av lagene kan opptre, noe som er det vanlige tilfelle.

Selv om opptagerenheten ifølge oppfinnelsen, i hoved-saken er konstruert og bestemt for å ta opp et enkelt lag og ekskludere de andre, er det noen tilfeller hvor det er ønskelig å plukke opp to lag om gangen. I denne henseende kan opptagermekanismen ifølge oppfinnelsen, lett bli justert til å ta opp nøyaktig to lag, ved kontroll av hjultrykket, valg av hensiktsmessig dybde på tannhjulet og lignende.

En annen spesielt fordelaktig egenskap med oppfinnelsen ligger i den kombinerte bruken av en opptagermekanisme og en løftemekanisme for frigjøring av et begrenset fremre kant-område av topplaget, og etter dette blir resten av laget befridd fra stabelen ved at det mellom det spesielt oppløftede laget og resten av stabelen kontinuerlig blir anbragt en flat platelignende lem. Det er mest fordelaktig at den førende kanten av transportlemmen smalner av for gradvis å fullføre ad-skillelseshandlingen langs forkanten av laget. Den kontinuerlige adskillelsen av bakkanten av laget blir automatisk oppnådd ved den kontinuerlige anbringelsesbevegelsen av transportlemmen mellom laget og resten av stabelen, noe som man vil forstå. Mens transportlemmen blir anbragt mellom det øvre laget og resten av stabelen, blir laget selv opptatt av opptagerenheten mens resten av stabelen blir holdt tilbake av nedholdingselementet. I denne henseende fungerer det spesielt illustrerte utstyret som er bestemt for å behandle forholdsvis små deler, slik som skjortelommestykker, effektivt med en enkelt opptagerenhet og et enkelt nedholdingselement. For større tøylag kan det være fordelaktig å benytte to eller fler opptagerenheter. Typisk vil det være et nedholdingselement tilknyttet med og på linje med hver av opptagerenhetene.

En annen av de fordelaktige egenskapene med oppfinnelsen fremkommer ved at det i opptagerenheten er sørget for en aktiviseringsanordning for gripehjulet 32 som sørger for en større forflytning av hjulet i avkastningsretningen enn i opp-tagerretningen. I denne henseende er det, for å sørge for effektiv og pålitelig plukking av tøyet mellom gripehjulet og trykkskoen, like viktig å sikre at det plukkede tøyet blir pålitelig kastet av og befridd fra opptagerenheten for transportfasen. Dersom det er noe oppheng av tøy på opptagerenheten, vil laget bli krøllet ved starten av returbevegelsén av transportlemmen og utstyret vil ikke virke. Med mekanismen ifølge foreliggende oppfinnelse, er det sørget for en enkel og enda mer effektiv bevegelse for avkastningsoperasjonen ved å anordne en nøytral eller statisk posisjon for aktivatoren mellom ytter-punktene for dens arbeidsslag. På returslaget eller avkastings-slaget blir aktivatoren øyeblikkelig pulset og deretter utluftet slik at den blir drevet gjennom og forbi sin nøytrale posisjon for å oppnå den ønskede for lange bevegelse forbi i av-kastingsoperasjonen. Etter full frigjøring av laget, returnerer mekanismen til sin nøytrale eller statiske posisjon.

En annen meget fordelaktig egenskap med oppfinnelsen bunner i at det, for samvirke med transportlemmen, er sørget for lateralt bevegelige svingarmer som danner lateralt bevegelige anleggsinnretninger for en kant for et transportert lag som er blitt frigjort ved transportlemmen. Den laterale svingebevegelse av anleggsinnretning for en kant i forbindelse med longitudinal frigjøringsbevegelse av transportlemmen er meget effektiv for å oppnå riktig vinkelorientering av et lag ved av-slutningen av transportfasen.

Claims (2)

1. Trykk- og gripehode for en innretning for griping og adskillelse av lag av ettergivende materiale fra en lagstabel, hvilket hode (92) er opplagret 'for pressing mot det øverste materiallag i stabelen og innbefatter en trykkfot (102) og en dreibart opplagret buegripeflate (32) som tar tak i materiallaget og skyver det mot trykkfoten, hvorved det dannes en mate-rialbølge som klemmes mellom trykkfoten og buegripeflaten, idet trykkfot og buegripeflate er avfjæret (107) innbyrdes, slik at de utøver separate trykk på materiallaget når hodet presses mot materiallaget, karakterisert ved at trykkfoten

(102) er svingbart opplagret om buegripeflatens (32) svingeakse (98), og at avfjæringen (107) virker til å trykke trykkfoten mot buegripeflaten.

2. Trykk- og gripehode ifølge krav 1, karakterisert ved at den del (33) av trykkfoten (102) som ligger an mot buegripeflaten (32) er svingbart montert på resten av trykkfoten om en svingeakse (115) parallelt med buegripeflatens svingeakse (98), og av en fjær (57) trykkes mot bue-gripef laten (32).