NO140975B - Fremgangsmaate og apparat for aa skille boeyelige ark fra en stabel - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og et

apparat for å avløfte og derved skille ett eller flere lag av bøyelig materiale, såsom tekstiler, filt, plast- eller gummi-

folier eller syntetisk lær, fra en stabel.

Noen industrielle serieproduksjonsprosesser medfø-

rer suksessiv fjerning av ett eller et bestemt antall ark, såsom av tekstiler, strikketøy, filt, etc, fra en stabel av slike ark.

Et eksempel på en slik fremgangsmåte kan man finne i industrien

for ferdigsydde klær hvor man fra en stabel med tekstilark som er dimensjonsskåret, fjerner arkene ett for ett fra stabelen for videre bearbeiding i symaskiner.

Det er vel kjent at når man skiller nevnte ark fra

en stabel, må man ofte ta med i beregningen det faktum at flere materialer viser tilbøyelighet til en viss naturlig fasthenging eller fasthekting, og denne tilbøyelighet blir endog forsterket når det dreier seg om syntetiske tekstiler eller syntetiske lær-

ark, ved oppbygning av elektrostatiske ladninger på filterene,

hvilket blir indusert av blant annet oppskjæringen av arkene.

Dessuten stimulerer skjæringen selv den gjensidige fasthengingen

av de stablede ark, på grunn av det faktum at de skårne kanter er mer eller mindre bøyd og griper inn i hverandre. Arkene gri-

per også inn i hverandre på grunn av at tråder eller fibre rekkes opp ved kantene.

For å skille slike ark fra en stabel, har det alle-

rede blitt foreslått forskjellige løsninger.

En første løsning består i anvendelse av et klebe-

bånd som påføres det øverste' ark, som så blir tatt opp. Men på

denne måten er det ikke mulig å skille to eller flere ark samti-

dig, dersom det ønskes, og man er heller ikke sikker på antallet med ark som fjernes. Det hender følgelig ofte, på grunn av til-feldig fasthenging eller fasthekting, at det neste underliggende

ark blir forrykket i det minste ved dets kanter, slik at normal automatisk fjerning blir uantagelig vanskeliggjort.

En annen kjent løsning for å fjerne slike ark består i å påføre et antall åpne gripeklør på overflaten av arket med påfølgende lukking av grepene med arket i mellom, hvoretter arket fjernes. Heller ikke i dette tilfelle kan antall med lag som fjernes reguleres, og fasthekting resulterer ofte i at de underliggende ark blir trukket med.

De samme ulemper følger med en annen foreslått løs-ning, hvorved det anvendes metall-børster eller -karder med bøyde tenner festet til trykkplater eller trykkhjul, idet nevnte tenner blir presset lokalt inn i arket som skal fjernes for å ta det opp.

Også når det anvendes skilleanordninger med suge-virkning, kan antallet med ark som fjernes neppe reguleres, spesielt når nevnte lag for eksempel er lett eller grovt vevd,

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å fjerne ufullkommenhetene til de eksisterende skilleanordninger og skillemetoder, og å gjøre det mulig å fjerne ett eller flere ark fra en stabel med maksimal sikkerhet. Oppfinnelsen tilveie-bringer spesielt et universal-apparat for automatisk utførelse av skille-operasjonen.

I henhold til oppfinnelsen er det tilveiebragt en fremgangsmåte for avløfting av minst ett bøyelig ark fra en stabel ved hjelp av minst ett par opptakshoder som er anordnet på

en fast ramme over stabelen og ved sin nedre begrensningsflate har gripeorganer i form av nålformede utspring, hvor opptakshodene senkes vertikalt ned til anlegg på stabelen og gripeorganene griper i det minste det øverste ark i stabelen og som følge av innbyrdes motsatt rettede bevegelseskomponenter strekker arkpartiet mellom opptakshodene og dermed muliggjør avløfting av arket ved vertikal heving av opptakshodene, karakterisert ved at opptakshodene trykkes til anlegg mot stabelen slik at det umiddelbart under opptakshodene dannes en vulst i arkmaterialet, at gripeorganene først innføres i det eller de øvre ark som skal gripes, at trykket som virker på stabelen via opptakshodene deretter avlastes noe, hvoretter de horisontale bevegelseskomponenter kommer til virkning og opptakshodene tilslutt heves vertikalt.

Oppfinnelsen innbefatter også et apparat for å skille ett eller flere bøyelige ark fra en stabel, for utførelse av ovennevnte fremgangsmåte, omfattende en bæreramme til hvilken er festet skilleelementer som er anordnet over de øvre kanter til en arkstabel på et bærebord og kan beveges inn mot og bort fra stabelen samt omfatter nedadragende skarpe fremspring for inngrep med arkene, idet fremspringene i motstående skilleelementer kan beveges i motsatte retninger og idet hvert skilleelement omfatter opptakshoder med en nedadvendt utsparing og nålbærende stikkelementer dreibart opplagret om en horisontal akse beliggende i nevnte utsparing, karakterisert ved at hvert skille-element har form av en U-profil anordnet i opp/ned-stilling, og at stikkelementet er opplagret på en aksel slik at nålen strekker seg nedenfor undersiden av opptakshodets ben samt i en ytterligere aksel for å bringe det i strekkstillingen.

Oppfinnelsen vil klarere fremgå av følgende beskrivelse av noen foretrukne utførelser av oppfinnelsen, gitt som eksempler under henvisning til tegningen, hvor: Figurene la til ld er skjematiske snitt av fire karakteristiske trinn ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, hvorved det anvendes enkle skilleanordninger, Figurene 2 til 8 er snitt av et antall andre egnede skillean ordninger , Figurene 9a til 9c er snitt av forskjellige fremgangsmåte-trinn hvorved et ark tatt opp fra en stabel, blir avsatt på toppen av en annen stabel. Fra sistnevnte stabel blir så minst to lag tatt opp. Figurene 10 a til 10e er anitt av enda en annen utførelse med skille-elementer, hvorved sammentrykking og opptaking blir regulert separat. Figurene 11 til 13 er snitt av et antall lignende egnede skilleanordninger som virker i samsvar med prinsippet vist i figur 10.

Figur 14 er et perspektiv-snitt av et universal-skilleapparat hvor

det blir anvendt et annet universal-skilleelement,

Figur 15 er et perspektiv-snitt av en utførelse av universal- skille-elementet vist i figur 14, Figurene 16a til 16c er skjematiske snitt av noen arbeidsstillinger til opptakingshodet med stikke-element, idet begge er deler av ovennevnte skille-element: suksessivt sammentrykkingsstillingen (figur 16a), stikke-stillingen (figur 16b), og til sist stramme-stillingen hvorved arket blir strukket og løftet.

Figur 17 er et side-snitt av skille-elementet.

Figur 18 er et tverrsnitt av skille-elementet langs linjen a-a

i figur 16b.

Figur 19 er et forstørret detaljert snitt av stikke-elementet.

Det henvises nå til figurene la til ld, som er fire viktige trinn ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, og det vil bli beskrevet anvendelse av skille-elementer 3 i deres enkleste utførelser. Skilie-elementene 3 omfatter et kubisk eller bjelke-formet trykk-element som er anbrakt i nærheten av to motstående øvre kanter av en stabel av bøyelige ark 5.

Den riktige trykk-overflate, dvs. bunn-ovefflaten 19 i hvert skille-element, er forsynt med minst en nedoverstikkende nål eller stift 16, hvorved avstanden "A " fra den frie ende av et slikt fremspring 16 til nevnte bunn-overflate 19 i skille-

element 3, heretter kalt "innføringslengde t", er lik eller litt kortere enn tykkelsen "d" av arkene som skal løftes.

Som vist i forstørret målestokk i figurene la til

_ld, har en stabel av ark 5, etter å være skåret ut, en tykkelse

som overskrider produktet av antall ark hvorav den er sammensatt ganget med tykkelsen "d" av hvert ark, på grunn av det faktum at arkene er ikke fullstendig flate slik at det er luft mellom dem. I henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, vil det vertikalt bli

påført trykk ved motsatte kanter av stabel 5 ved hjelp av elementer 3 for vesentlig å utflate i det minste arket respektivt arkene som skal fjernes, som vist i figur lb. Fortrinnsvis hjelper trykkingen av elementene 3 til å trykke sammen arkene som stabelen er sammensatt av, i en slik utstrekning at i det minste den øvre side av det neste underliggende ark, betraktet ovenfra, får en avstand fra undersiden 19 av elementet som er lik tykkelsen "d"

til det øverste ark. Dette vil praktisk talt resultere i at stabelen 5 blir trykket sammen til en total tykkelse som er lik produktet av antall ark som er tilstede i den; multiplisert med tykkelsen "d" til et ark. Således resulterer sammentrykking av stabelen i at fremspringene 16 trenger inn i det øvre lag uten å påvirke der dernest underliggende lag.

Deretter, som vist i figur lc, blir skille-elementene

3 beveget horisontalt i motsatte retninger, slik at det frembringes en forrykning av det øvre ark i forhold til det underliggende ark, slik at fasthekting eller tilbøyelighet til fasthekting mellom disse ark blir eliminert. Nevnte forrykning blir erholdt ved å stramme det øvre ark, eller når det dreier seg om et elastisk materiale, ved å strekke det svakt.

Det er tydelig, som vist i figur ld, at det således opptatte øvre ark vil bli løftet opp når skille-elementene blir

hevet vertikalt, mens det underliggende ark blir værende på

stabelen. Det fjernede ark kan nå anbringes på hvilket som helst egnet sted for videre bearbeidning.

Men fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan anvendes til samtidig å ta opp mer enn ett ark. Når antallet

med ark som samtidig skal fjernes, er lik "n" er innføringslengden til nålene 16 mellom n x d og (n - 1) x d. Ark nummer (n + 1) fra toppen blir så tilbake som det øverste ark i stabelen.

Figur 2 viser et bjelke-formet skille-element 3,

hvis underside er forsynt med flere nåler eller rekker av nåler med samme innføringslengde, mens figur 3 viser en utførelse som anvender nåler eller stifter 16 som strekker seg ut med en skjev vinkel i forhold til yttersiden. Den vertikale høyde " H" til hver nål 16, dvs. avstanden fra den fri ende av en slik nål eller stift til undersiden 19 av skille-elementet hvortil den er festet, er i dette tilfelle altså lavere enn tykkelsen (n x d) av antall med ark (n)

som skal tas opp, men høyere enn (n - 1) x d. I dette tilfelle

blir altså den ovenfor beskrevne fremgangsmåte ifølge figur 1

anvendt, men, fortrinnsvis under sammentrykkingen, vil skille-elementet samtidig bli svakt beveget mot yttersiden for å lette gjennomtrengingen av de skjeve nåler. Analogt til utførelsen ifølge figur 2, kan det også anvendes flere skjeve nåler eller rekker av nåler, som vist i figur 4.

Figur 5 viser et skille-element hvor nålene 16 er

festet til undersiden av et sylindrisk eller skive-formet skille-element som kan svinges rundt en horisontalt anordnet aksel 21.

Også i dette tilfelle vil stabelen med ark bli trykket sammen vertikalt til den ønskede tykkelse (figur 5a), og samtidig vil skille-elementene bli svinget en liten vinkel rundt akselen 21

(se pilretningen) for å ta opp det ønskede antall med ark. Ytterligere rotering av skille-elementene i samme retning resulterer i strekking eller stramming: figur 5b. Avhengig av graden av fasthekting med det neste underliggende ark, kan trykket på

det opptatte ark bli svakt redusert under denne ytterligere rota-

sjon. Arket som er opptatt og strukket, blir til sist løftet opp på vanlig måte: figur 5c.

Mulige former på skille-elementer 3 som yirker i samsvar med rotasjonsprinsippet, er vist i figur 13; et ovalt skille-element, i figur 14: et polygonalt skille-element, i figur 15: et segmentformet skille-element. Det er åpenbart også

andre former som er tenkelige.

Det er også mulig å fjerne ark fra flere stabler

med samme anordning. En av de forskjellige anvendelsesmuligheter er vist i figurene 9a til 9c. Her er skille-elementene forsynt med fremspring 16 respektivt 16 ', idet sistnevnte har en større innføringslengde enn førstnevnte. Skille-elementene 3 som er vist i figur 9a, bærer ett ark med tykkelse "cl" som er tatt opp og strammet ved hjelp av nåler 16 som har en passende innføringslengde "1 "/ og som er fjernet fra en foregående stabel. Pilene antyder at disse ark blir avsatt på en annen stabel 5 ', og i denne stabel har arkene en tykkelse d '. Når skivene blir ført tilbake (pil-retning i figur 9b), blir laget som er stukket, frigitt og skilt fra stiftene 16, slik at det blir værende på toppen av stabel 5'. Suksessivt blir det øverste ark, sammen med ett eller flere av

arkene med tykkelse d ', tatt opp fra stabel 5 ' med nål-frem-

springene 16' som har en passende innføringslengde, i samsvar med

fremgangsmåten beskrevet ovenfor: sammentrykking , opptaking, stramming og løfting.

Selv om det i de beskrevne utførelser alltid tales om en nål eller stift, så er det klart at det også kan anvendes nåler eller stifter 5 med regelmessige mellomrom. Dette vil si at skille-elementene 3 for eksempel kan ha en lengde som er lik dimensjonen av arkene som skal tas opp på stedet av slike skille-elementer, hvorved det i slike tilfeller er anbrakt en eller flere nåler under skille-elementet, for å forbedre gripingen av materialet.

På samme måte er det klart at slike nåler eller stifter svært fordelaktig kan erstattes av hvilke som helst fremspring. Ved "fremspring" må man forstå både fremspring i den reelle betydning av ordet og stoppeskive-formede deler på skiver hvorved nevnte stoppeskive-formede fremspringende deler av en slik skive virker som nåler eller kroker.

En variert utførelse er belyst i de skjematiske tegninger 10a til 10e, hvorved sammenpressingen og opptakingen av skille-elementene er regulert separat. Nevnte figurer viser de fem viktigste trinn av fremgangsmåten i henhold til opp-' finnelsen. Som det fremgår av figur 10a, er de kubiske eller bjelke-formede skille-elementer 3 igjen anbrakt i nærheten av to motstående øvre kanter av en stabel med bøyelige ark 5, og de er nå forsynt med minst ett passende borehull 3 ' hvori en nål 16 eller en stift kan foreta en glidende bevegelse langs dets akse. Borehullet er fortrinnsvis laget skjevt slik at de nedoverrettede spisser på nålene i borehullet blir stående skjevt i forhold til yttersiden.

Skille-elementene 3 blir påført på stabelen med nålene i tilbaketrukket stilling slik at stabelen blir trykket flat i nærheten av de motstående kanter., som vist i figur 10b. Deretter blir nålene 16 i borehullene 3 1 beveget ut og nedover med en fremspringslengde s = d , hvor d er tykkelsen til arket og a er

sin a

opptakings-vinkelen (i forhold til horisontalen). Dette trinn er vist i figur 10c. Dersom n ark med tykkelse "d" skal tas °PP/ gjelder følgende forhold for fremspringslengden s:

De videre operasjoner så som stramming eller strekking ved svak bevegelse horisontalt fra hverandre av de motstående skille-

elementer (figur lod) og løfting av det stukne og fraskilte ark (figur lOe), er identiske med dem i de foregående ut-

førelser. En fordel med denne anordning med skjeve, glidbare nåler fremfor anordningen vist i figur 3 med faste, skjeve fremspring, er at den svake bevegelse mot yttersidene av skille-elementene under sammentrykkingen for å oppnå lokalt virknings-

full opptaking, nå kan utelates. Dette forenkler sammentrykk-

ingen betraktelig.

Det er åpenbart, på samme måte som for de fore-

gående utførelser, at det kan anvendes en flerhet av nåler eller rekker med nåler, så vel som skille-elementer som er sylindriske eller skive-formete (figur 11), polygonale, segmentformete etc.

En viktig fordel med skille-elementer med glidbare

nåler er at de er av mer universell natui: og kan anvendes for forskjellige arktykkelser i avhengighet av den fri fremspringslengde tii nålendene. Figurene 12 og 13 er skjematiske snitt av skille-elementer med systemer for å justere fremspringslengden til nålene.

Et segmentformet, roterbart skille-element 3 omfatter, i henhold

til figur 12, et passende eksentrisk borehull 3 ' hvori nålen 16

er festet, hvorved nevnte nål kan gli oppover og nedover i samsvar med en justerbar fremspringslengde. Følgelig er nålen fastspent i en plate 18 som kan skrues oppover og nedover ved hjelp av en tilpasset justeringsskrue som er forbundet med segmentet 3. Justeringsskruen kan også stå i direkte kontakt med en nål som har tilpasset skruegjenge nær den ende som vender bort fra nåle-spissen, uten anvendelse av fastspenningsplaten 18.

Figur 13 viser enda en utførelse av oppfinnelsen hvorved det anvendes bøyelige nåler 16 med justerbare fremspringslengder og hvis øvre ender er fastspent i en plate 18, hvis stilling kan reguleres ved hjelp av justeringsskruer 37 som beskrevet ovenfor. De skjeve borehull 3' i skille-elementene 3 er litt større enn nåldiameteren. Når fastspenningsplaten 18 med nålene trykkes nedover til det passende nivå, vil nålespissene i de ledende borehull 3 ' bli bøyd og trenge skjevt inn i arket som skal fjernes. Denne utførelse gir den fordel at trykket på skille-elementene 3 og på nålene for opptaking, kan påføres vertikalt.

I alle skille-elementer med flat underside 19, kan nålene åpenbart anbringes i rette eller krumme rekker, i avhengighet av omkretsen til arkene som skal tas opp. Anvendelsen av fastspenningsplater i skille-elementer med flate undersider,

gir den fordel at, avhengig av formen på arkene, bare slike nåler må føres frem som følger nærmest omkretsen til arkene ,

eller de kan alle føres frem hvorved man er oppmerksom på at noen nåler føres frem utenfor omkretsen av arkene slik at minst noen nåler alltid vil nå frem til kanten på arkene.

Det er også mulig å forsyne nålene med forskjellige fremspringslengder når ark med forskjellige dimensjoner skal fjernes fra forskjellige stabler, i avhengighet av formen på de forskjellige ark, men hvor det først bare kan fjernes et lite ark og suksessivt er større etc.

Figur 14 er et perspektivsnitt av et skille-apparat hvori det blir anvendt et annet skille-element. Skille-elementet og anvendelsen av det blir ytterligere beskrevet med henvisning til resten av tegningene.

Ved hjelp av skille-elementene kan ark for ark bli tatt opp fra en stabel 5 med dimensjonsskårne tekstil-ark som ligger i samme retning, idet nevnte stabel er anbrakt på et skille-bord. Følgelig er der faste, horisontale bærebjelker som strekker seg henover bordet. Disse bærebjelker er gjensidig tverrbundet ved hjelp av stenger 2, som er justerbart festet til bærebjelkene, for eksempel ved hjelp av muttere eller bolter. Videre er de riktige skille-elementer 3 også justerbart festet til nevnte tverrstenger 2 ved hjelp av faste grep 7. Festestedene for tverr-stengene og skille-elementene er valgt på en slik måte at opptakshodene 4 i sistnevnte er anbrakt over hjørnene og/eller kantene på stabelen av tekstiler som skal fjernes, som skjematisk vist i figur 14. Skille-elementene er elektronisk eller pnevmatisk regulert på synkron måte for å være sikker på en jevn skille-utførelse. Dette er antydet ved hjelp av forsyningsslanger 6,

for eksempel for sammentrykt luft.

En utførelse av universal-skille-elementet 3 med opptakshode 4 er vist mer detaljert i figur 15. For å gjøre det enklere er henvisningene i den følgende beskrivelse gjort til de detaljerte tegninger 16a, 16b og 16c.

Hele skille-elementet 3 er i virkeligheten under-støttet av et lager 13, for eksempel støpt i aluminium, som er justerbart festet til tverrstenger 2 ved hjelp av grep 7. Dette lager er forsynt med tre vertikale borehull hvorigjennom de førende stenger 8 og 9 og en trykkstang 10 kan gli oppover og nedover. Trykkstangen 10 er forbundet med, for eksempel, en stempeltapp 11 i trykksylinderen 12. For for eksempel å påføre et trykk nedover, blir det tilført en tilpasset pnevmatisk impuls via forsyningsrør 24, mens det for løftebevegelsen blir tilført en lignende impuls via forsyningsrør 35 i bunnen av sylinderen 12.

Opptakshodet 4 er U-formet med en forsenkning 14 nedover, hvilken er kantet med trykk-sko 17. En av trykk-skoene er delvis skåret bort for å gjøre stikke-elementet 15 med nålene 16 synlig. Disse nåler med justerbare fremspringslengder er festet til stikke-elementet ved hjelp av en egnet fastspenningsplate 18 (figur 19). Undersiden 19 av denne fastspenningsplate er nivellert på en slik måte at, i stikke-stilling, har flaten 19 en bestemt helling med hensyn til horisontalen, hvorved kanten på flaten 19 er lavere enn den fri kant 20 på nålene. Hensikten med dette er at på stedet til de stikkende nåler er trykk-kontakten så mye som mulig redusert til en linje-kontakt. Antallet med nåler - fortrinnsvis anbrakt i en rekke - kan variere fra en til fem pr. stikke-element.

Nålene som anvendes, er de generelt anvendte industrielle tekstilnåler med skarp, middels-stump utflatet spiss i henhold av arten til materialene som skal fjernes. Underkanten av stikke-elementet, som er i kontakt med nålene ved deres retnings-stramming, strekker seg ikke så lavt som undersiden av fastspenningsplaten 18 (se figur 19). Resultatet derav er at skrubbing eller gliding av nålspissene over materialet unngåes mer effektivt enn når det anvendes bjelke-formete skille-elementer.

Stikke-elementet 15 er fast forbundet til en aksel

21. Denne aksel 21 strekker seg på begge sider gjennom spor 29 og inn i trykk-skoene, og den er i den ene ende fast forbundet til en momentarm 26, se figur 4a. Ved dens andre ende 27, er momentarmen med hengsler forbundet til bunnenden av stempelstaven 25, som altså er i stand til bevegelse oppover og nedover i trykk-sylinder 22, hvilken er forsynt med et egnet trykk-rør 23. Sylinderen 22

er festet til opptakshodet via en plate 36. En annen aksel 28, parallell med aksel 21, er roterbar anbrakt i trykk-skoene og

roterbart forbundet rundt aksel 21 ved hjelp av faste og parallelle koplingsarmer 31 på begge sider av opptakshodet (figur 18). Akselen 28 strekker seg gjennom et sylindrisk spor-borehull 30 og inn i stikke-elementet. Roteringen av akselen 28 i dens lager i trykk-skoene blir bevirket av passende trykk-krefter, respektivt trekk-krefter, som virker på endene av koplingsarmen vist i figur 18.

Utførelsen av hele arrangementet vil nå bli beskrevet med henvisning til figurene 16a, 16b og 16c. Ved et første trinn (figur 16a), blir opptakshodet beveget nedover ved hjelp av en trykk-impuls via forsynings-slanger 24 og blir trykket ned på stabelen med ark, nær kantene eller hjørnene derav. Suksessivt blir det tilbaketrekte stikke-element tvunget til å rotere nedover rundt dets rotasjonsakse 21 via momentet 26 ved utvirking av en trykkimpuls gjennom forsyningsrør 23 i sylinderen 22, hvilken impuls presser ned stempelstangen 25 og momentet 26 som med hengsler er forbundet dertil i 27. Denne svinge-bevegelse fortsetter inntil nålespissene 16 stikker inn i det øverste ark med en vinkel på 25 til 70°, fortrinnsvis 45°. Stikke-retningen faller fortrinnsvis sammen med retningen til nål-aksen. I denne stikke-stilling er nål-spissene tilnærmet i planet til under-kantene til opptakshodet, og strekker seg fortrinnsvis endog litt videre.

Trykket fra opptaks-hodet 4 på stabelen blir suksessivt lett redusert, og stikke-elementene blir tvunget til å fort-sette å rotere i den samme retning, på grunn av trykket i sylinder 22, men i dette tilfelle rundt rotasjonsaksen 28. Denne andre roterende bevegelse er vist i figur 16b og resulterer i en vesentlig horisontal strekking av det stukne lag, siden to motsatte og synkronisk virkende skille-elementer alltid frembringer motsatte bevegelsesretninger for de stukne ark-kanter. Det er nøyaktig denne kombinasjon av skjev opptaking og horisontal strekking som er karakteristisk for oppfinnelsen, ettersom den resulterer i den mest pålitelige skille-virkning og etter som den effektivt mot-virker skade på ark-kantene som skyldes skrubbing av fibrer og lignende. I virkeligheten er det, dersom det anvendes den samme sirkulære bevegelse av nål-spissene for opptaking og stramming-, en betraktelig fare for at nål-spissene skal gli eller skrubbe over arket uten effektiv opptaking, eller ende verre, med lokal øde-legging av arket ved riving eller opprekking. For å tilveiebringe den samme, forhåndsbestemte stramme-avstand ved begge motsatte kanter av stabelen, er det selvsagt mulig å stoppe stikke-elementet ved kontakt mot en egnet stoppeanordning (ikke vist) anordnet på

tvers i opptakshodet.

En ytterligere viktig fordel ved foreliggende skille-element fremfor bjelkeformete skille-elementer, er at bortsett fra flat-trykkingen av ark-kantene på opptakingsstedene med trykk-skoene i opptakshodet, bevirkes det av stikke-elementet selv en ytterligere trykk-virkning, begrenset til nesten et linje-trykk. Ved kombinasjon av en egnet nål-fremspringslengde og dette gjenværende linjé-trykk fra stikke-elementet under opptakingen (mens trykket fra trykk-skoene er mer eller mindre opp-

hørt) , er det erholdt en fuldt regulerbar og idiotsikker stikke-operasjon. Enhver mulig fasthekting av det således opptatte,

strekte og strammede ark til det neste underliggende ark, er således eliminert. Det underliggende ark blir med andre ord liggende uforstyrret på stabelen, og det opptatte ark (eller arkene) kan nå løftes ved hjelp av opptakshodet 4 ved innvirkning av synkroniske trykk-impulser i forsyningsslangene 35 på sylinderen 12, som vist i figur 16c.

Begge de suksessivt roterende bevegelser til stikke-elementet er vist mer detaljert i figurene 17 og 18. Stikke-

elementet blir vanligvis holdt i dets tilbaketrukne stilling ved innvirkning av en passende innebygget (og ikke vist) fjær i sylinderen 22. Denne fjær løfter momentarm 26 i hengsel 27

sammen med stikke-elementet til den aller øverste stilling.

Opptakingen blir gjennomført ved at trykket i sylinder

22 skyver ned stempelstangen 25 og momentarmen 26 i ledd 27 mot virkningen av fjæren i sylinder 22. Dette resulterer i en rota-

sjon av momentstang 26 rundt aksel 21, og av aksel 21 rundt sin egen akse og med stikke-elementet fast festet dertil. Denne rotasjon fortsetter inntil stoppeanordningen 33 (figur 18), som er forankret på tvers i momentarm 26, kommer i kontakt med enden på koplingsarmen 34.

Vinke1-orienteringen til stikke-elementet på aksel

21 er justerbar (derfor er det tilveiebrakt et vidt spor-borehull

30 i stikke-elementet) og er regulert slik at når stoppeanordningen

33 kommer i kontakt med enden på armen 34, har stikke-spissene blitt ført ned i deres stikke-stiIlinger, dvs. i planet til under siden av trykk-skoene, og fortrinnsvis noe lavere, slik at effekten til det tidligere omtalte linjetrykk blir tilstrekkelig nyttet. Kontakten til stoppeanordning 33 med enden av arm 34 resulterer i at når det blir påført ytterligere trykk av sylinder-stangen 25 på momentarmen 26, vil sistnevnte sammen med koplingsarmen 31 (og mot trekk-virkningen til fjæren 32 i enden på arm 34), og sammen med aksel 21 og stikke-elementet, begynne å rotere rundt aksel 28. Rotasjonssenteret til stikke-elementet under opptaks-operasjonen, nemlig aksel 21, har således blitt overført til aksel 28, hvilket resulterer i en nesten totalt horisontal bevegelse for nålspissene.

Når laget som er tatt opp, skal frigjøres igjen,

er det klart at de nevnte operasjoner foregår i den motsatte rekkefølge. Trykket i sylinder 22 blir opphevet og fjæren 32 skyver koplingsarm 32 i enden 34 oppover, mens fjæren i sylinder 22 løfter momentarmen 26 i hengsle 27 ytterligere sammen med opptaks-elementet. Trykk-skoene på begge sider av opptaks-elementet letter i vesentlig grad frigjøringen av nålene fra laget når opptaks-elementet igjen trekkes tilbake. Dette er en ytterligere fordel med opptaks-elementet i henhold til oppfinnelsen .

Dersom lagene som skal fjernes har gjensidig for-skjellig overflateruhet, foretrekkes det å plasere de ark som har glattest overflate, på toppen av stabelen og å anbringe de ark som har en mer ru overflate, mot bunnen. På denne måte kan man effektivt unngå at skille-motstanden mellom hvert suksessivt par med øvre ark (etter fjerning av det foregående ark) vil være større enn skille-motstanden mellom de underliggende ark i stabelen.

På grunn av justerbarheten av fremspringslengden

til nålene og valget av form på nålspissene, kan skille-elementet tilpasses til en stor mengde ark med forskjellige strukturer, teksturer, tykkelser, elastisitet, stivhet, vekt, etc. Det er klart at dersom det ønskes er det også mulig å fjerne to eller flere ark samtidig. Dersom s er fremspringslengden til nålene i samsvar med deres akseretning og målt fra deres kontaktpunkt med den nivellerte underkant i fastspenningsplaten, og dersom a er opptaks-vinkelen og d tykkelsen av det flattrykte ark som skal tas opp, så er s fortrinnsvis lik d/sin a. Den maksimale pålitelig-

het ved arbeid med skille-elementene, gjør dem dessuten egnet for anvendelse i partielle eller helt automatiske behandlings-kjeder for ark, for eksempel for forsyning til automatiske symaskiner .

En annen side av den universelle natur til skille-elementene, er at stikke-trykket og stramme-spenningen (sylinder 22) er justerbare separat fra trykk-sko-ofelastningen (sylinder 12) .

I et verksted for ferdigsydde klær kan det instal-leres ett eller flere skille-apparat i henhold til oppfinnelsen, over et ryste-utviklende transportbelte hvorpå det kan dannes flere stabler, ark for ark, og/eller de kan fjernes ved påføring av suksessive stoppeanordninger på transportbeltet, med til-passede skille-bevegelser og/eller disponerings-bevegelse.

Det er klart at oppfinnelsen ikke er begrenset til de foreslåtte og beskrevne utførelser, hvilke bare må be-traktes som eksempelvise belysninger av oppfinnelsen. Konstruk-tive modifikasjoner til fastspenning og konstruksjoner ved-rørende bevegelsen opp og ned, til skille-elementene, og også formen på opptakshode, til forsenkningen og til stikke-elementet faller innenfor rammen til foreliggende oppfinnelse.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for avløfting av minst ett bøyelig ark fra en stabel ved hjelp av minst ett par opptakshoder som er anordnet på en fast ramme over stabelen og ved sin nedre begrensningsflate har gripeorganer i form av nålformede utspring, hvor opptakshodene senkes vertikalt ned til anlegg på stabelen og gripeorganene griper i det minste det øverste ark i stabelen og som følge av innbyrdes motsatt rettede bevegelseskomponenter strekker arkpartiet mellom opptakshodene og dermed muliggjør av-løfting av arket ved vertikal heving av opptakshodene, karakterisert ved at opptakshodene trykkes til anlegg mot stabelen slik at det umiddelbart under opptakshodene dannes en vulst i arkmaterialet, at gripeorganene først innføres i det eller de øvre ark, som skal gripes, at trykket som virker på stabelen via opptakshodene deretter avlastes noe hvoretter de horisontale bevegelseskomponenter kommer til virkning og opptakshodene tilslutt heves vertikalt. 2. Apparat for fraskilling av ett eller flere bøyelige ark

fra en stabel, for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, omfattende en bæreramme til hvilken er festet skillelementer som er anordnet over de øvre kanter til en arkstabel på et bærebord og kan beveges inn mot og bort fra stabelen samt omfatter nedadragende skarpe fremspring for inngrep med arkene, idet fremspringene i motstående skillelementer kan beveges i motsatte retninger og idet hvert skilleelement omfatter opptakshoder med en nedadvendt utsparing og nålbærende stikkelementer dreibart opplagret om en horisontal akse beliggende i nevnte utsparing, karakterisert ved at hvert skilleelement (4) har form av en U-profil anordnet i opp/ned-stilling, og at stikkelementet (15) er opplagret på en aksel (21) slik at nålene (16) strekker seg nedenfor undersiden av opptakshodets (4) ben (17) samt i en ytterligere aksel (28) for å bringe det i strekkstillingen.

3. Anordning ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at undersiden til stikkelementet (15) fra hvilket gripeorganet (16) rager ut, ikke rager så dypt ned som undersiden til en klemflate (18) som fastspenner gripeorganet (16) på stikkelementet (15).

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at klemflatens (18) underside er slik utformet at den i området ved gripeorganet (16) kommer til linjeformig anlegg mot stabelen.