NO337867B1 - Modifisert Vaccinia Ankara virusstamme MVA-BN og derivater derav, fremgangsmåter for introduksjon av nukleinsyresekvens i målceller, fremstilling av peptid eller protein og fremstilling av variant av MVA, celle som inneholder varianten, sett for immunisering samt anvendelse av varianten. - Google Patents

Modifisert Vaccinia Ankara virusstamme MVA-BN og derivater derav, fremgangsmåter for introduksjon av nukleinsyresekvens i målceller, fremstilling av peptid eller protein og fremstilling av variant av MVA, celle som inneholder varianten, sett for immunisering samt anvendelse av varianten. Download PDF

Info

Publication number
NO337867B1
NO337867B1 NO20032309A NO20032309A NO337867B1 NO 337867 B1 NO337867 B1 NO 337867B1 NO 20032309 A NO20032309 A NO 20032309A NO 20032309 A NO20032309 A NO 20032309A NO 337867 B1 NO337867 B1 NO 337867B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
mva
virus
variant
human
vaccine
Prior art date
Application number
NO20032309A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20032309D0 (no
NO20032309L (no
Inventor
Paul Chaplin
Paul Howley
Christine Meisinger
Original Assignee
Bavarian Nordic As
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Family has litigation
First worldwide family litigation filed litigation Critical https://patents.darts-ip.com/?family=8159864&utm_source=google_patent&utm_medium=platform_link&utm_campaign=public_patent_search&patent=NO337867(B1) "Global patent litigation dataset” by Darts-ip is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Application filed by Bavarian Nordic As filed Critical Bavarian Nordic As
Publication of NO20032309D0 publication Critical patent/NO20032309D0/no
Publication of NO20032309L publication Critical patent/NO20032309L/no
Publication of NO337867B1 publication Critical patent/NO337867B1/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C12—BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12N—MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N7/00—Viruses; Bacteriophages; Compositions thereof; Preparation or purification thereof
    • C12N7/04—Inactivation or attenuation; Producing viral sub-units
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00—Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/12—Viral antigens
    • A61K39/275—Poxviridae, e.g. avipoxvirus
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00—Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/12—Viral antigens
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00—Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/12—Viral antigens
    • A61K39/275—Poxviridae, e.g. avipoxvirus
    • A61K39/285—Vaccinia virus or variola virus
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K48/00—Medicinal preparations containing genetic material which is inserted into cells of the living body to treat genetic diseases; Gene therapy
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00—Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00—Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/04—Antibacterial agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00—Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/12—Antivirals
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00—Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/12—Antivirals
    • A61P31/14—Antivirals for RNA viruses
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00—Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/12—Antivirals
    • A61P31/14—Antivirals for RNA viruses
    • A61P31/16—Antivirals for RNA viruses for influenza or rhinoviruses
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00—Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/12—Antivirals
    • A61P31/14—Antivirals for RNA viruses
    • A61P31/18—Antivirals for RNA viruses for HIV
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00—Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/12—Antivirals
    • A61P31/20—Antivirals for DNA viruses
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P33/00—Antiparasitic agents
    • A61P33/02—Antiprotozoals, e.g. for leishmaniasis, trichomoniasis, toxoplasmosis
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00—Antineoplastic agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00—Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/02—Immunomodulators
    • A61P37/04—Immunostimulants
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P43/00—Drugs for specific purposes, not provided for in groups A61P1/00-A61P41/00
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K14/00—Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/005—Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from viruses
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C12—BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12N—MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N15/00—Mutation or genetic engineering; DNA or RNA concerning genetic engineering, vectors, e.g. plasmids, or their isolation, preparation or purification; Use of hosts therefor
    • C12N15/09—Recombinant DNA-technology
    • C12N15/63—Introduction of foreign genetic material using vectors; Vectors; Use of hosts therefor; Regulation of expression
    • C12N15/79—Vectors or expression systems specially adapted for eukaryotic hosts
    • C12N15/85—Vectors or expression systems specially adapted for eukaryotic hosts for animal cells
    • C12N15/86—Viral vectors
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C12—BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12N—MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N7/00—Viruses; Bacteriophages; Compositions thereof; Preparation or purification thereof
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00—Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/51—Medicinal preparations containing antigens or antibodies comprising whole cells, viruses or DNA/RNA
    • A61K2039/525—Virus
    • A61K2039/5254—Virus avirulent or attenuated
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00—Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/51—Medicinal preparations containing antigens or antibodies comprising whole cells, viruses or DNA/RNA
    • A61K2039/525—Virus
    • A61K2039/5256—Virus expressing foreign proteins
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00—Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/51—Medicinal preparations containing antigens or antibodies comprising whole cells, viruses or DNA/RNA
    • A61K2039/53—DNA (RNA) vaccination
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00—Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/545—Medicinal preparations containing antigens or antibodies characterised by the dose, timing or administration schedule
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C12—BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12N—MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2710/00—MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA dsDNA viruses
    • C12N2710/00011—Details
    • C12N2710/24011—Poxviridae
    • C12N2710/24111—Orthopoxvirus, e.g. vaccinia virus, variola
    • C12N2710/24121—Viruses as such, e.g. new isolates, mutants or their genomic sequences
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C12—BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12N—MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2710/00—MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA dsDNA viruses
    • C12N2710/00011—Details
    • C12N2710/24011—Poxviridae
    • C12N2710/24111—Orthopoxvirus, e.g. vaccinia virus, variola
    • C12N2710/24141—Use of virus, viral particle or viral elements as a vector
    • C12N2710/24143—Use of virus, viral particle or viral elements as a vector viral genome or elements thereof as genetic vector
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C12—BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12N—MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2740/00—Reverse transcribing RNA viruses
    • C12N2740/00011—Details
    • C12N2740/10011—Retroviridae
    • C12N2740/16011—Human Immunodeficiency Virus, HIV
    • C12N2740/16311—Human Immunodeficiency Virus, HIV concerning HIV regulatory proteins
    • C12N2740/16322—New viral proteins or individual genes, new structural or functional aspects of known viral proteins or genes

Description

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer et svekket virus som er utledet fra modifisert Vaccinia Ankaravirus og som erkarakterisert vedtapet av dets evne til reproduksjon i humane cellelinjer. Det beskrives videre rekombinante virus utledet fra dette viruset og anvendelsen av viruset eller rekombinantene derav som medikament eller vaksine. Oppfinnelsen er definert i patentkravene.
Bakgrunn for oppfinnelsen
Modifisert Vaccinia Ankara (MVA) virus er relatert til vacciniavirus, et medlem av slekten Orthopoxvirus i familien Poxviridae. MVA er blitt dannet gjennom 516 seriepassasjer i kyllingembryofibroblaster av Ankarastammen av Vacciniavirus (CVA) (for oversikt se Mayr, A., et al. Infection 3, 6-14 [1975]). Som en konsekvens av disse langvarige passasjene, har det resulterende MVA-viruset deletert omtrent 31 kilobaser av dets genomsekvens og ble derfor beskrevet som svært vertscellebegrenset for fugleceller (Meyer, H. et al, J. Gen. Virol. 72, 1031-1038 [1991]). Det resulterende MVA var signifikant avirulent (Mayr, A. & Danner, K. [1978] Dev. Biol. Stand. 41: 225-34). I tillegg har denne MVA-stammen blitt testet i kliniske studier som vaksiner for å immunisere mot den humane koppesykdommen (Mayr et al, Zbl. Bakt. Hyg. I, Abt. Org. B 167, 375-390 [1987], Stickl et al, Dtsch. med. Wschr. 99, 2386-2392 [1974]). Disse studiene involverte over 120000 mennesker, inkludert høyrisikopasienter og beviste at MVA hadde redusert virulent eller smittsomhet mens det opprettholdt god immunogenisitet sammenlignet med vacciniabaserte vaksiner.
I de etterfølgende tiårene har MVA blitt konstruert for anvendelse som viral vektor for rekombinant genekspresjon eller som rekombinant vaksine (Sutter, G. et al.
[1994], Vaccine 12: 1032-40).
Til tross for at Mayr et al. i løpet av 1970-tallet viste at MVA er svært svekket og avirulent i mennesker og pattedyr, har det nylig overraskende blitt rapportert observasjoner som viste at MVA ikke er fullstendig svekket i pattedyr og humane cellelinjer siden gjenværende replikasjon kan forekomme i disse cellene (Blanchard et al, 1998, J Gen Virol 79, 1159-1167; Carroll & Moss, Virology 238, 198-211; Altenberger, US patent 5,185,146; Ambrosini et al, 1999, J Neurosci Res 55(5), 569). Det er antatt at de rapporterte resultatene i disse publikasjonene er blitt oppnådd med ulike MV A-stammer ettersom anvendelsen av virus i alt vesentlig er forskjellig med hensyn til egenskaper, spesielt med hensyn til vekstatferd i ulike cellelinjer.
Vekstatferd er anerkjent som en indikator for virussvekkelse. Vanligvis anses en virusstamme som svekket dersom det har mistet sin evne eller kun har redusert reproduksjonskapasitet i vertsceller. Den ovenfor nevnte observasjonen, at MVA ikke er fullstendig replikasjonsinkompetent i humane celler og pattedyrceller, gjør at det må stilles spørsmålstegn ved den absolutte sikkerheten til MVA som en human vaksine eller vektor for rekombinante vaksiner.
For en vaksine så vel som for en rekombinant vaksine, er spesielt balansen mellom effektivitet og sikkerhet ved vaks inevektor virus et ekstremt viktig.
WO 9813500 A2 angår et rekombinant MVA virus som inneholder og/eller er i stand til å uttrykke dengue virus antigener og bruk av slike rekombinante MVA for vaksinering. MVA er en vacciniavirus stamme som er svekket og ikke i stand til å formere seg i humane og de flest andre pattedyrcellelinjer som er testet.
Sutter og Moss angir i "Nonreplicating vaccinia vector efficiently expresses recombinant genes". Proe. Nati. Acad. Sei. USA. november 1992. Vol 89, side 10847-10851 et MVA som har blitt sikkerhets testet i mennesker og vurdering av dette til anvendelse ekspresjonsvektor. Det ble funnet at MVA kan anvendes som en effektiv og sikker vektor..
Drexler et al "Modified vaccinia virus Ankara for delivery of human tyrosinase as melanoma-associated antigen: induction of tyrosinase- and melanoma-specific human leukocyte antigen A<*>0201-restricted cytotoxic T cells in vitro and in vivo". Cancer Res. 1999 Okt l;59(19):4955-63, omhandler bruk av en rekombinant vektor basert på MVA for å uttrykke humant tyrosinase, og evaluering av dens virkeevne som en antitumor vaksine. ;Formål med oppfinnelsen ;Det er følgelig et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe nye virusstammer som har økt sikkerhet for utvikling av sikrere produkter slik som vaksiner eller farmasøytiske midler. Videre er det et ytterligere formål å tilveiebringe midler for å forbedre et eksisterende vaksineregime. ;Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen ;For å oppnå de foran nevnte formålene og i henhold til en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, tilveiebringes nye vacciniavirus som er Modifisert Vaccinia Ankaravirusstamme MVA-BN deponert ved European Collection of Cell Cultures (ECACC) Salisbury (UK) under nummer V00083008 og derivater derav, der nevnte Ankarastamme MVA-BN eller dens derivater er kjennetegnet ved at de har evnen til reproduktiv replikasjon in vitro i kyllingembryofibroblaster og i babyhamsternyrecellelinjen BHK, men ingen evne til reproduktiv replikasjon i noen av de følgende humane cellelinjene: human benosteosarcomcellelinje 143B, den humane cervixadenokarsinomcellelinjen HeLa, den humane embryonyrecellelinjen 293 og den humane keratinocyttcellelinjen HaCat. ;De kjente vacciniastammene er reproduktive i det minste i noen humane cellelinjer, spesielt i den humane keratinocyttcellelinjen HaCat (Boukamp et al. 1988, J Cell Biol 106(3): 761-71). Replikasjonen i cellelinjen HaCat forutsier replikasjonen in vivo, spesielt for in vivo-replikasjon i mennesker. Det er faktisk vist i eksempeldelen at alle kjente testede vacciniastammer som viser en gjenværende produktiv replikasjon i HaCat også er reproduktiv in vivo. Oppfinnelsen angår fortrinnsvis vacciniavirus som ikke er reproduktive i den humane cellelinjen HaCat. Det er mest foretrukket at oppfinnelsen angår vacciniavirusstammer som ikke er i stand til reproduktiv replikasjon i noen av de følgende humane cellelinjene: Den humane adenocarcinome livmorhalscellelinjen HeLa (ATCC nr. CCL-2), den humane embryonyrecellelinjen 293 (ECACC nr. 85120602), den humane osteosarkombeincellelinjen 143B (ECACC nr. 91112502) og cellelinjen HaCat. ;Vekstatferden eller et virus sin amplifikasjon/replikasjon uttrykkes normalt gjennom forholdet mellom virus produsert fra en infisert celle (utbytte) og mengden som opprinnelig ble anvendt for å infisere cellene i første omgang (input) ;("amplifiseringsforhold"). Et forhold på "1" mellom utbytte og input defineres som amplifiseringsstatus, hvori mengden virus som er produsert fra de infiserte cellene er den samme som mengden som i utgangspunktet ble anvendt for å infisere cellene. Denne statusen antyder det faktum at de infiserte cellene tillater virusinfeksjon og virusreproduksj on. ;Et amplifiseringsforhold på mindre enn 1, det vil si en reduksjon i amplifiseringen under inputnivået, er en indikasjon på en reproduksjonsmangel og følgelig en indikator på svekkelse av viruset. Det var derfor av spesiell interesse for oppfinnerne å identifisere og endelig isolere en stamme som viser et amplifiseringsforhold på mindre enn 1 i flere humane cellelinjer, spesielt i alle de humane cellelinjene 143B, HeLa, 293 og HaCat. ;Uttrykket "ikke i stand til reproduktiv replikasjon" betyr følgelig at viruset ifølge oppfinnelsen viser et amplifikasjonsforhold på mindre enn 1 i humane cellelinjer, slik som cellelinjene 293 (ECACC nr. 85120602), 143B (ECACC nr. 91112502), HeLa (ATCC nr. CCL-2) og HaCat (Boukamp et al. 1988, J Cell Biol 106(3): 761-71), under betingelsene som angitt i eksempel 1 i den foreliggende beskrivelsen for noen spesifikke MV A-stammer. Fortrinnsvis er amplifiseringsforholdet til viruset i henhold til oppfinnelsen 0,8 eller mindre i hver av de ovenfor angitte humane cellelinjene HeLa, HaCat og 143B. ;Det vises i detalj i eksempel 1 og i tabell 1 at virusene ifølge den foreliggende oppfinnelsen ikke reproduseres i noen av cellelinjene 143B, HeLa og HaCat. Den spesifikke stammen ifølge den foreliggende oppfinnelsen som er blitt anvendt i eksemplene, er blitt deponert ved "the European Collection of Cell Cultures" under nummer V00083008. Denne stammen henvises til som "MVA-BN" gjennom hele beskrivelsen. ;Den kjente MVA-stammen viser gjenværende replikasjon i det minste i en av de humane testede cellelinjene (figur 1, eksempel 1). Alle kjente vacciniastammer viser i det minste noe replikasjon i cellelinjen HaCat, mens MVA-stammen ifølge den foreliggende oppfinnelsen, spesielt MVA-BN, ikke er reproduktiv i HaCat-celler. Nærmere bestemt viser MVA-BN et amplifiseringsforhold på 0,05 til 0,2 i den humane embryonyrecellelinjen 293 (ECACC nr. 85120602). I den humane osteosarkomcellelinjen 143B (ECACC nr. 91112502) er forholdt i området 0,0 til 0,6. For den humane adenocarcinom livmorcellelinjen HeLa (ATCC nr. CCL-2) og den humane keratinocyttcellelinjen HaCat (Boukamp et al. 1988, J Cell Biol 106(3): 761-71) er amplifiseringsforholdet i henholdsvis området 0,04 til 0,8 og 0,02 til 0,8. MVA-BN har et amplifiseringsforhold på 0,01 til 0,06 i afrikanske grønnapenyreceller (CV1: ATCC nr. CCL-70). MVA-BN som er en prototypstamme i henhold til den foreliggende oppfinnelsen, er følgelig ikke reproduktiv i noen av de testede humane cellelinjene. ;Amplifiseringsforholdet til MVA-BN er klart over 1 i kyllingembryofibroblaster (CEF: primære kulturer) eller babyhamsternyrecellelinjen BHK (ATCC nr. CRL-1632). Som angitt ovenfor, indikerer et forhold på mer enn "1" reproduksjon, ettersom mengden virus som er produsert fra de infiserte cellene er større sammenlignet med mengden virus som er anvendt for å infisere cellene. Viruset kan derfor lett formeres og amplifiseres i CEF-primærkulturer med et forhold på over 500 eller i BHK-celler med et forhold på over 50. ;I en spesifikk utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, angår oppfinnelsen derivater av viruset som deponert under ECACC V0083008. "Derivater" av viruset som deponert under ECACC V00083008 henviser til virus som i all hovedsak viser de samme replikasjonskarakteristika som den deponerte stammen, men som viser ulikheter i en eller flere deler av dets genom. Virus med de samme "replikasjonskarakteristika" som det deponerte viruset, er virus som replikerer med tilsvarende amplifiseringsforhold som den deponerte stammen i CEF-celler og cellelinjene BHK, HeLa, HaCat og 143B og som viser en lignende replikasjon in vivo som bestemt i den AGR129-transgene musemodellen (se nedenfor). ;I en foretrukket utførelsesform, er vacciniavirusstammene i henhold til den foreliggende oppfinnelsen, MVA-BN og dets derivater,karakterisert veden replikasjonssvikt in vivo. I betydningen av den foreliggende oppfinnelsen, henvises "replikasjonssvikt in vivo" til virus som ikke er reproduktive i mennesker og i musemodellen angitt nedenfor. "Replikasjonssvikt in vivo" blir bestemt i mus som ikke er i stand til å produsere modne B- og T-celler. Et eksempel på slike mus er den transgene musemodellen AGR129 (oppnådd fra Mark Sutter, Institute of Virology, University of Zurich, Zurich, Sveits). Denne musestammen har målrettede genavbrytninger i IFN-reseptor type I (IFN-oc/p) og type II (IFN-y) genene og i RAG. Som følge av disse avbrytningene, har musen intet IFN-system og er ikke i stand til å produsere modne B- og T-celler og som sådan er alvorlig immunkompromittert og svært mottakelige for et reproduktivt virus. I stedet for AGR129-musen kan enhver annen musestamme som ikke er i stand til å produsere modne B- og T-celler anvendes og som derfor er alvorlig immunkompromitterte og svært mottakelige for et reproduktivt virus. Viruset ifølge den foreliggende oppfinnelsen dreper spesielt ikke AGR129-mus innenfor et tidsrom på i det minste 45 dager, mer foretrukket innenfor i det minste 60 dager, mest foretrukket innenfor 90 dager etter infeksjon av mus med IO<7>pfu virus administrert intraperitonealt. Virus som viser "replikasjonssvikt in vivo" er viderekarakterisert vedat intet virus kan gjenvinnes fra organer eller vev fra AGR129-mus 45 dager, fortrinnsvis 60 dager og mest foretrukket 90 dager etter infeksjonen av musen med IO<7>pfu virus administrert intraperitonealt. Detaljert informasjon som angår infeksjonsanalysen med AGR129-mus og analysene som anvendes for å bestemme hvorvidt virus kan gjenvinnes fra organer og vev fra infiserte mus, finnes i eksempeldelen. ;I en foretrukket utførelsesform karakteriseres vacciniavirusstammen ifølge den foreliggende oppfinnelsen, MVA-BN og dets derivater, ved en høyere immunogenisitet sammenlignet med den kjente stammen MVA 575 som bestemt i en dødelig museutfordringsmodell. Detaljene for dette eksperimentet er angitt i eksempel 2, vist nedenfor. Kort fortalt dør uvaksinerte mus i en slik modell etter infeksjon med replikasjonskompetente vacciniastammer slik som Western Reserve-stammen L929 TK+ eller IHD-J. Infeksjonen med replikasjonskompetente vacciniavirus henvises til som "utfordring" i betydningen av beskrivelsen av den dødelige utfordringsmodellen. 4 dager etter utfordringen drepes vanligvis musen og virustitere i eggstokkene bestemmes ved hjelp av plakkanalyser ved anvendelse av VERO-celler (for flere detaljer se eksempeldelen). Virustitere bestemmes for uvaksinerte mus og for mus vaksinert med vacciniavirus ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Nærmere bestemt er viruset ifølge den foreliggende oppfinnelsenkarakterisert vedat eggstokkvirustitere i denne testen etter vaksinering med IO<2>TCID50/ml virus ifølge den foreliggende oppfinnelsen reduseres med i det minste 70%, fortrinnsvis med i det minste 80%, mer foretrukket ved i det minste 90% sammenlignet med uvaksinerte mus. ;I en foretrukket utførelsesform, er vacciniavirus ifølge den foreliggende oppfinnelsen, MVA-BN og dets derivater, anvendelige for immunisering med hoved-/forsterkningsadministrering av vaksinen. Det har vært flere rapporter som foreslår at hoved-/forsterkningsregimer ved anvendelse av MVA som en leveringsvektor induserer dårlige immunresponser og er underordnet DNA-hoved-MVA-forsterkningsregimer (Schneider et al, 1998, Nat. Med. 4; 397-402). I alle disse studiene har MV A-stammer blitt anvendt som er forskjellige fra vacciniaviruset ifølge den foreliggende oppfinnelsen. For å forklare den dårlige immunresponsen dersom MVA anvendes for hoved- og forsterkningsadministrering har det blitt foreslått at antistoffer dannet mot MVA gjennom hovedadministreringen nøytraliserer MVA som gis i den andre immuniseringen, hvilket forhindrer en effektiv forsterkning av immunresponsen. I kontrast til dette, har DNA-hoved-/MVA-forsterkningsregimer blitt rapporter som overlegne ved dannelse av høye begjærlige responser, fordi dette regimet kombinerer DNA sin evne til effektivt å starte immunresponsen med MVA sine egenskaper til å forsterke denne responsen i fraværet av en på forhånd eksisterende immunitet mot MVA. Dersom en på forhånd eksisterende immunitet mot MVA og/eller vaccinia forhindrer forsterkning av immunresponsen, er det klart at anvendelsen av MVA som en vaksine eller terapeutisk middel ville ha begrenset effektivitet, spesielt i individer som var blitt vaksinert mot kopper. Ifølge en ytterligere utførelsesform, kan imidlertid vacciniavirus ifølge den foreliggende oppfinnelsen, MVA-BN og dets derivater, så vel som tilsvarende rekombinante virus som bærer heterologe sekvenser, kan anvendes for først effektivt å igangsette og deretter forsterke immunresponser i native dyr så vel som i dyr med en på forhånd eksisterende immunitet mot koppevirus. Vacciniaviruset ifølge den foreliggende oppfinnelsen induserer følgelig i det minste vesentlig det samme immunitetsnivået i vacciniavirus hoved-/vacciniavirusforsterkningsregimer sammenlignet med DNA-hoved-/vacciniavirus-forsterkningsregimer. ;Det er antatt at et vacciniavirus induserer i det minste i alt vesentlig det samme immunitetsnivået i vacciniavirus hoved-/vacciniavirus-forsterkningsregimer sammenlignet med DNA-hoved-/vacciniavirus-forsterkningsregimer dersom CTL-responsen som målt i en av de følgende to analysene ("analyse 1" og "analyse 2"), fortrinnsvis i begge analysene, er i det minste i alt vesentlig den samme i vacciniavirus hoved-/vacciniavirus-forsterkningsregimer sammenlignet med DNA-hoved-/vacciniavirus-forsterkningsregimer. Mer foretrukket er CTL-responsen etter vacciniavirus hoved-/vacciniavirus-forsterkningsadministrering høyere i det minste en av analysene sammenlignet med DNA-hoved-/vacciniavirus-forsterkningsregimer. Mest foretrukket er CTL-responsen høyere i begge de følgende analysene. ;Analyse 1: For vacciniavirus hoved-/vacciniavirus-forsterkningsadministrering ble 6-8 uker gamle BALB/c (H-2d) mus først immunisert ved hjelp av intravenøs administrering av IO<7>TCID50vacciniavirus ifølge den foreliggende oppfinnelsen som uttrykker den murine polytopen som beskrevet i Thomson et al., 1988, J. Immunol. 160, 1717 og forsterkningsimmunisert med den samme mengden av det samme viruset, administrert på den samme måten tre uker senere. Til da er det nødvendig å konstruere et rekombinant vacciniavirus som uttrykker nevnte polytop. Fremgangsmåter for å fremstille slike rekombinante virus er kjent for fagfolk på området og beskrives i mer detalj nedenfor. I DNA-hoved-/vacciniavirus-forsterkningsregimer utføres den første vaksineringen ved hjelp av intramuskulær injeksjon av 50 \ ig DNA som uttrykker det samme antigenet som vacciniaviruset i musen; forsterkningsadministreringen med vacciniaviruset utføres på eksakt den samme måten som for vacciniavirus hoved-/vacciniavirus-forsterkningsadministrering. DNA-plasmidet som uttrykker polytopen er også beskrevet i den ovenfor angitte publikasjonen av Thomson et al. I begge regimene ble utviklingen av en CTL-respons mot epitopene SYIPSAEKI, RPQASGVYM og/eller YPHFMPTNL bestemt to uker etter forsterkningsadministreringen. Bestemmelsen av CTL-responsen ble fortrinnsvis utført ved anvendelse av ELISPOT-analysen som beskrevet av Schneider et al., 1998, Nat. Med. 4, 397-402 og som angitt i eksempeldelen nedenfor for et spesifikt virus ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Viruset ifølge den foreliggende oppfinnelsen erkarakteriserti dette eksperimentet ved at CTL-immunresponsen mot epitopen nevnt ovenfor som induseres gjennom vacciniavirus hoved-/vacciniavirus-forsterkningsadministreringen er i alt vesentlig den samme, fortrinnsvis i det minste den samme som indusert ved hjelp av DNA hoved-/vacciniavirus-forsterkningsadministrering som fastsatt ved hjelp av antallet IFN-y-produserende celler/10<6>miltceller (se også eksempeldelen). ;Analyse 2: Denne analysen svarer hovedsakelig til analyse 1.1 stedet for å anvende IO<7>TCID50vacciniavirus som administreres intravenøst som i analyse 1, administreres imidlertid 10<8>TCID50vacciniavirus ifølge den foreliggende oppfinnelsen subkutant for hovedimmunisering og for forsterkningsimmunisering i denne analysen. Viruset ifølge den foreliggende oppfinnelsen erkarakteriserti dette eksperimentet ved at CTL-immunresponsen mot epitopene nevnt ovenfor som induseres gjennom vacciniavirus hoved-/vacciniavirus-forsterkningsadministreringen, er i alt vesentlig den samme, fortrinnsvis i det minste den samme som indusert ved hjelp av DNA hoved-/vacciniavirus-forsterkningsadministrering som fastsatt ved antallet IFN-y-produserende celler/10<6>miltceller (se også eksempeldelen). ;Styrken på en CTL-respons som målt i en av analysene vist ovenfor, svarer til beskyttelsesnivået. ;Virusene ifølge den foreliggende oppfinnelsen er følgelig spesielt egnet for vaksineringsformål. ;Kort fortalt er vacciniavirusetkarakterisert vedå ha i det minste en av de følgende egenskapene: (i) evne til reproduksjon i kyllingembryofibroblaster (CEF) og i cellelinjen ;BHK, men ikke evne til reproduksjon i den humane cellelinjen HaCat, ;(ii) replikasjonssvikt in vivo, ;(iii) indusere en høyere immunogenisitet sammenlignet med den kjente stammen MVA 575 (ECACC V00120707) i en dødelig utfordringsmodell og/eller (iv) indusere i det minste i alt vesentlig det samme immunitetsnivået i vacciniavirus hoved-/vacciniavirus-forsterkningsregimer sammenlignet med DNA-hoved-/vacciniavirus-forsterkningsregimer. ;Fortrinnsvis har vacciniaviruset i det minste to av de ovenfor angitte egenskapene, mer foretrukket i det minste tre av de ovenfor angitte egenskapene. Mest foretrukket har vacciniaviruset alle de ovenfor nevnte egenskapene. ;I en ytterligere utførelsesform angår oppfinnelsen et vaksineringssett som omfatter et virus ifølge den foreliggende oppfinnelsen for en første vaksinering ("priming") i et første rør/beholder og for en andre vaksinering ("forsterkning") i et andre rør/beholder. Viruset kan være et ikke-rekombinant vacciniavirus, det vil si et vacciniavirus som ikke inneholder heterologe nukleotidsekvenser. Et slikt vacciniavirus er MVA-BN og dets derivater. Alternativt kan viruset være et rekombinant vacciniavirus som inneholder ytterligere nukleotidsekvenser som er heterologe i forhold til vacciniaviruset. Som angitt i andre deler av beskrivelsen, kan de heterologe sekvensene kode for epitoper som induserer en respons gjennom immunsystemet. Følgelig er det mulig å anvende det rekombinante vacciniaviruset for å vaksinere mot proteiner eller midler som omfatter nevnte epitop. Virusene kan formuleres som vist i mer detalj nedenfor. Mengden virus som kan anvendes for hver vaksinering er definert ovenfor. ;Fagfolk på området er kjent med hvordan vacciniavirus med i det minste en av de følgende egenskapene kan oppnås: - evne til reproduksjon i kyllingembryofibroblaster (CEF) og i babyhamsternyrecellelinjen BHK, men ingen evne til reproduksjon i den humane keratinocyttcellelinjen HaCat, ;- replikasjonssvikt in vivo, ;- indusere en høyere immunogenisitet sammenlignet med den kjente stammen MVA 575 i en dødelig utfordringsmodell og/eller - indusere av i det minste i alt vesentlig det samme immunitetsnivået i vacciniavirus hoved-/vacciniavirus-forsterkningsregimer sammenlignet med DNA hoved-/vacciniavirus-forsterkningsregimer. ;En fremgangsmåte for å oppnå et slikt virus kan omfatte de følgende trinnene: ;(i) introduksjon av en kjent vacciniavirusstamme, fortrinnsvis MVA 574 eller MVA 575 (ECACC V00120707) i ikke-humane celler som viruset kan reproduseres i, hvori de ikke-humane cellene fortrinnsvis er valgt fra CEF-celler og BHK-cellelinjen, ;(ii) isolering/anrikning av viruspartikler fra disse cellene og ;(iii) analyse av hvorvidt det oppnådde viruset har i det minste en av de beskrevne biologiske egenskapene som definert ovenfor, ;hvori de ovenfor angitte trinnene eventuelt kan repeteres inntil et virus med de ønskede replikasjonskarakteristikaene er oppnådd. Oppfinnelsen angår videre virus oppnådd gjennom denne fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Fremgangsmåter for hvordan de ønskede biologiske egenskapene kan bestemmes er forklart i andre deler av denne beskrivelsen. ;Ved å anvende denne fremgangsmåten, identifiserte og isolerte oppfinnerne i flere klonerensingsrunder en stamme ifølge den foreliggende oppfinnelsen ved å starte fra MVA-isolatpassasje 575 (MVA 575). Denne nye stammen svarer til stammen med aksesjonsnummer ECACC V0083008 nevnt ovenfor. ;Vekstatferden til vacciniavirusene ifølge den foreliggende oppfinnelsen, spesielt vekstatferden til MVA-BN, indikerer at stammene ifølge den foreliggende oppfinnelsen er svært overlegne i forhold til ethvert annet så langtkarakterisertMVA-isolat hva gjelder svekkelse i humane cellelinjer og replikasjonssvikt in vivo. Stammene ifølge den foreliggende oppfinnelsen er derfor ideelle kandidater for utvikling av sikrere produkter slik som vaksiner eller farmasøytiske midler som vil bli beskrevet nedenfor. ;I en utførelsesform anvendes viruset ifølge den foreliggende oppfinnelsen, MVA-BN og dets derivater, som en vaksine mot human koppevirussykdom slik som kopper. I en ytterligere utførelsesform, kan viruset ifølge den foreliggende oppfinnelsen være rekombinant, det vil si at det kan uttrykke heterologe gener som for eksempel antigener eller epitoper som er heterologe i forhold til viruset og som derfor kan være anvendelige som en vaksine for å indusere en immunrespons mot heterologe antigener eller epitoper. ;Uttrykket "immunrespons" betyr immunsystemets reaksjon når en fremmed forbindelse eller mikroorganisme entrer organismen. Per definisjon deles immunresponsen inn i en spesifikk og en uspesifikk reaksjon, selv om begge er nært kryssbundet. Den uspesifikke immunresponsen er det umiddelbare forsvaret mot mange fremmede forbindelser og infeksiøse midler. Den spesifikke immunresponsen er forsvaret som bygges opp etter en "lag-fase" når organismen er utfordret med en forbindelse for første gang. Den spesifikke immunresponsen er svært effektiv og er ansvarlig for det faktum at et individ som kommer seg igjen etter en spesifikk infeksjon er beskyttet mot denne spesifikke infeksjonen. En andre infeksjon med det samme eller et svært likt infeksiøst middel, forårsaker på denne måten mye mildere symptomer eller ingen symptomer i det hele tatt, siden det allerede er en "på forhånd eksisterende immunitet" mot dette middelet. Slik immunitet og henholdsvis immunologisk hukommelse opprettholdes i et lengre tidsrom, i noen tilfeller hele livet. Induksjonen av en immunologisk hukommelse kan følgelig anvendes for vaksinering. ;"Immunsystemet" betyr et kompleks organ som er involvert i organismens forsvar mot fremmede forbindelser og mikroorganismer. Immunsystemet omfatter en cellulær del som omfatter flere celletyper, slik som for eksempel lymfocytter og andre celler utledet fra hvite blodceller og en humoral del som omfatter små peptider og komplementfaktorer. ;"Vaksinering" betyr at en organisme er utfordret med et infeksiøst middel, for eksempel i en svekket eller inaktivert form av nevnte infeksiøse middel, for å ;indusere en spesifikk immunitet. Uttrykket vaksinering dekker også utfordringen av en organisme med rekombinant vacciniavirus i henhold til den foreliggende oppfinnelsen, rekombinante MVA-BN og dets derivater som uttrykker antigener eller epitoper som er heterologe til viruset. Eksempler på slike epitoper er gitt i andre deler av beskrivelsen og dekker for eksempel epitoper fra proteiner utledet fra andre virus slik som Dengue-viruset, Hepatitt C-virus, HIV eller epitoper utledet fra proteiner som er assosiert med utviklingen av tumorer og kreft. Etter administreringen av det rekombinante vacciniaviruset i kroppen, uttrykkes epitopene og blir presentert for immunsystemet og en spesifikk immunrespons mot disse epitopene kan induseres. Følgelig blir organismen immunisert mot middelet/proteinet inneholdende epitopen som er kodet av det rekombinante vacciniaviruset. ;"Immunitet" betyr delvis eller fullstendig beskyttelse av en organisme mot sykdommer forårsaket av et infeksiøst middel som følge av en vellykket eliminering av en forutgående infeksjon med nevnte infeksiøse middel eller en karakteristisk del derav. Immunitet er basert på eksistensen, induksjonen og aktiveringen av spesialiserte celler i immunsystemet. ;Som angitt ovenfor i en utførelsesform av oppfinnelsen, inneholder de rekombinante virusene ifølge den foreliggende oppfinnelsen, rekombinant MVA-BN og dets derivater, i det minste en heterolog nukleinsyresekvens. Uttrykket "heterolog" anvendes heretter for enhver kombinasjon av nukleinsyresekvenser som ikke normalt finnes nært assosiert med viruset i naturen, slike virus kalles også "rekombinante virus". ;De heterologe sekvensene er fortrinnsvis antigenepitoper som er valgt fra enhver ikke-vacciniakilde. Mest foretrukket uttrykker nevnte rekombinante virus en eller flere antigenepitoper fra Plasmodium falciparum, Mycobacteria, influensavirus, fra virus valgt fra Flavivirus-, Paramyxovirus-, Hepatittvirus-, den humane immunsviktvirusfamilien eller fra virus som forårsaker hemorrhagisk feber slik som Hantavirus eller Filovirus, det vil si Ebola- eller Marburgvirus. ;I tillegg til de ovenfor nevnte valgte antigenepitopene, kan de heterologe sekvensene også velges fra andre koppervirus eller vacciniakilder. Disse virussekvensene kan anvendes for å modifisere vertsspekteret eller immunogenisiteten til viruset. ;I en utførelsesform kan viruset ifølge den foreliggende oppfinnelsen kode for et heterologt gen/nukleinsyre som uttrykker en terapeutisk forbindelse. En "terapeutisk forbindelse" som er kodet for av den heterologe nukleinsyren i viruset kan for eksempel være en terapeutisk nukleinsyre slik som en antisensnukleinsyre eller et peptid eller protein med ønsket biologisk aktivitet. ;Ekspresjonen av heterolog nukleinsyresekvens er fortrinnsvis, men ikke eksklusivt, under transkripsjonskontroll av en koppeviruspromoter, mer foretrukket en vacciniaviruspromoter. ;Fortrinnsvis settes heterolog nukleinsyresekvens inn i en ikke-essensiell region av virusgenomet. I en annen utførelsesform settes den heterologe nukleinsyresekvensen inn ved et naturlig forekommende delesjonssete i MVA-genomet (beskrevet i PCT/EP96/02926). Fremgangsmåter for hvordan heterologe sekvenser settes inn i koppevirusgenomet er kjent for fagfolk på området. ;Ifølge en annen ytterligere foretrukket utførelsesform, inkluderer oppfinnelsen også virusgenomet, dets rekombinanter eller funksjonelle deler derav. Slike virussekvenser kan anvendes for å identifisere eller isolere viruset eller dets rekombinanter, for eksempel ved anvendelse av PCR, hybridiseringsteknikker eller ved hjelp av etablering av ELISA-analyser. Videre kan slike virussekvenser uttrykkes fra en ekspresjonsvektor for å fremstille det kodede proteinet eller peptidet som deretter kan supplere delesjonsmutanter til et virus som mangler den virale sekvensen som er inneholdt i ekspresjonsvektoren. ;"Funksjonell del" av virusgenomet betyr en del av den fullstendige genomiske sekvensen som koder for en fysisk enhet slik som et protein, proteindomene, epitop av et protein. Funksjonell del av virusgenomet beskriver også deler av den fullstendige genomsekvensen som koder for regulatoriske elementer eller deler av slike elementer med individualisert aktivitet, slik som promotor, "enhancer", cis-eller transaktiverende elementer. ;Det rekombinante viruset ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan anvendes for å introdusere den heterologe nukleinsyresekvensen inn i en målcelle, hvori nevnte sekvens enten er homolog eller heterolog til målcellen. Introduksjonen av en heterolog nukleinsyresekvens i en målcelle kan anvendes for å fremstille in vitro heterologe peptider eller polypeptider og/eller fullstendige virus kodet for av nevnte sekvens. Denne fremgangsmåten omfatter infeksjonen av en vertscelle med det rekombinante MVA, dyrking av den infiserte vertscellen under egnede betingelser og isolering og/eller anrikning av peptidet, proteinet og/eller virus som er produsert av nevnte vertscelle. ;Videre kan fremgangsmåten for å introdusere en homolog eller heterolog sekvens i celler anvendes for in vitro og fortrinnsvis in vivo terapi. For in vitro terapi, administreres isolerte celler som på forhånd ( ex vivo) er blitt infisert med viruset, til det levende dyret for å indusere en immunrespons. For in vivo terapi, administreres viruset eller dets rekombinanter direkte til det levende dyret for å indusere en immunrespons. I dette tilfellet infiseres cellene i området rundt inokuleringssetet direkte in vivo av viruset eller dets rekombinanter ifølge oppfinnelsen. ;Ettersom viruset ifølge oppfinnelsen er svært vekstbegrenset i humane og apeceller og følgelig svært svekket, er det ideelt for å behandle en rekke pattedyr, inkludert mennesker. Følgelig tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen også et farmasøytisk preparat og en vaksine, for eksempel for å indusere en immunrespons i en levende dyrekropp, inkludert et menneske. Viruset ifølge oppfinnelsen er ytterligere sikkert i enhver annen genterapiprotokoll. ;Det farmasøytiske preparatet kan vanligvis inkludere en eller flere farmasøytisk akseptable og/eller godkjente bærere, additiver, antibiotika, konserveringsmidler, adjuvanser, fortynningsmidler og/eller stabiliserende midler. Slike hjelpeforbindelser kan være vann, saltoppløsning, glyserol, etanol, fuktemidler eller emulgeringsmidler, pH-bufferforbindelser eller lignende. Egnede bærere er vanligvis større, langsomt metaboliserende molekyler slik som proteiner, polysakkarider, polymelkesyrer, polyglykolsyrer, polymere aminosyrer, aminosyre sampolymerer, lipidaggregater eller lignende. ;For fremstillingen av vaksiner, omdannes viruset eller dets rekombinanter i henhold til oppfinnelsen til en fysiologisk akseptabel form. Dette kan gjøres basert på erfaringen i fremstillingen av koppevirusvaksiner anvendt for vaksinering mot kopper (som beskrevet av Stickl, H. et al. [1974] Dtsch. med. Wschr. 99, 2386-2392). For eksempel lagres det rensede viruset ved -80°C med et titer på 5 x IO<8>TCIDso/ml formulert i omtrent 10 mM Tris, 140 mM NaCl, pH 7,4. For fremstillingen av vaksineskudd, lyofiliseres for eksempel IO<2->10<8>viruspartikler i 100 ml fosfatbufret saltoppløsning (PBS) i nærværet av 2% pepton og 1% humant albumin i en ampulle, fortrinnsvis en glassampulle. Alternativt kan vaksineskuddene fremstilles trinnvis gjennom frysetørking av viruset i en formulering. Denne formuleringen kan inneholde ytterligere additiver slik som mannitol, dekstran, sukker, glysin, laktose eller polyvinylpyrrolidon eller andre additiver slik som antioksidanter eller inert gass, stabilisatorer eller rekombinante proteiner (for eksempel humant serum albumin) egnet for in vivo administrering. Glassampullen forsegles deretter og kan lagres mellom 4°C og romtemperatur i flere måneder. Så lenge det ikke eksisterer noe behov, lagres imidlertid ampullen fortrinnvis ved temperaturer under -20°C. ;For vaksinering eller terapi, kan lyofilisatet løses i 0,1 til 0,5 ml av en vandig løsning, fortrinnsvis fysiologisk saltoppløsning eller Tris-buffer, og administreres enten systemisk eller lokalt, det vil si gjennom parenteral, intramuskulær eller enhver annen administreringsvei kjent for fagfolk på området. Administreringsmåten, dosen og antallet administreringer kan optimaliseres av fagfolk på området på en kjent måte. ;Ifølge en ytterligere utførelsesform er i tillegg viruset ifølge den foreliggende oppfinnelsen anvendelig for å indusere immunresponser i immunkompromitterte dyr, for eksempel aper (CD4 < 400/ul blod) infisert med SIV, eller i immunkompromitterte mennesker. Uttrykket "immunkompromittert" beskriver individets immunsystemstatus som viser kun ufullstendige immunresponser eller har en redusert forsvarseffektivitet mot infeksiøse midler. Enda mer interessant og ifølge enda en ytterligere utførelsesform, kan viruset ifølge oppfinnelsen forsterke immunresponser i immunkompromitterte dyr eller mennesker, selv i nærværet av en på forhånd eksisterende immunitet mot koppervirus i disse dyrene eller menneskene. Spesielt interessant var det at viruset ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan forsterke immunresponsen også i dyr eller mennesker som gjennomgår en antivirusterapi, for eksempel antiretrovirusterapi. "Antivirusterapi" inkluderer terapeutiske konsepter for å eliminere eller undertrykke virusinfeksjoner og inkluderer for eksempel (i) anvendelsen av nukleotidanaloger, (ii) anvendelsen av enzymatisk virusaktivitet eller virussammensetning, eller (iii) anvendelsen av cytokiner for å påvirke immunresponser i verten. ;Ifølge enda en ytterligere utførelsesform, er vaksinen spesielt, men ikke eksklusivt, anvendelig på veterinærområdet, for eksempel for immunisering mot dyrekoppeinfeksjon. I små dyr utføres fortrinnsvis inokuleringen for immunisering parenteralt eller nasalt, mens en subkutan, intramuskulær eller oral inokulering er foretrukket i større dyr eller mennesker. ;Oppfinnerne har funnet at allerede ett vaksineskudd inneholdende en effektiv dose på kun IO<2>TCID50(vevskultur infeksiøs dose ("tissue culture infectious dose")) av viruset ifølge den foreliggende oppfinnelsen er tilstrekkelig for å indusere fullstendig immunitet mot en villtype vacciniavirusutfordring i mus. Dette er spesielt overraskende, ettersom det ville være forventet at en slik høy svekkelsesgrad av viruset ifølge den foreliggende oppfinnelsen negativt ville influere og derigjennom redusere dets immunogenisitet. Slike antagelser er basert på troen på at antigenepitopene for induksjon av en immunrespons trenger antigenepitopene å være presentert for immunsystemet i en tilstrekkelig mengde. Et virus som er svært svekket og følgelig ikke reproduseres, kan kun presentere et svært lite antall antigenepitoper, det vil si så mye som det selv inkorporerer. Denne antigenmengden, båret av viruspartiklene, ble ikke betraktet som tilstrekkelig for induksjon av en kraftig immunrespons. Viruset ifølge den foreliggende oppfinnelsen stimulerer imidlertid selv ved en svært lav effektiv dose på bare IO2 TCID50 en kraftig og beskyttende immunrespons i en mus/vacciniautfordringsmodell. Viruset ifølge den foreliggende oppfinnelsen viser følgelig en uventet og faktisk økt immunogenisitet sammenlignet med andre så langt karakteriserte MVA-stammer. Denne høye immunogenisiteten gjør viruset ifølge oppfinnelsen og enhver vaksine utledet derav spesielt anvendelig for anvendelse i immunkompromitterte dyr eller mennesker. ;Ifølge ytterligere en annen utførelsesform av oppfinnelsen, anvendes viruset som en adjuvans. En "adjuvans" i betydning i den foreliggende beskrivelsen, henviser til en forsterker av den spesifikke immunresponsen i vaksiner. "Anvendelse av viruset som adjuvans" betyr å inkludere viruset i en på forhånd eksisterende vaksine for å ytterligere stimulere immunsystemet til pasienten som mottar vaksinen. Immuniseringseffekten til en antigen epitop i de fleste vaksiner er ofte forsterket gjennom tilsetningen av en såkalt adjuvans. En adjuvans samstimulerer immunsystemet gjennom å forårsake en sterkere spesifikk immunreaksjon mot en antigen epitop i en vaksine. Denne stimuleringen kan reguleres gjennom faktorer i det uspesifikke immunsystemet, slik som interferon og interleukin. ;I en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen, anvendes følgelig viruset i pattedyr, inkludert mennesker, for å aktivere, støtte eller undertrykke immunsystemet og fortrinnsvis for å aktivere immunresponsen mot enhver antigen determinant. Viruset kan også anvendes for å støtte immunsystemet i en situasjon med økt mottakelighet for infeksjoner, slik som i tilfellet av stress. ;Viruset anvendt som en adjuvans kan være et ikke-rekombinant virus, det vil si et virus som ikke inneholder heterologt DNA i dets genom. Et eksempel på denne typen virus er MVA-BN. Alternativt kan viruset som anvendes som en adjuvans være et rekombinant virus som i sitt genom inneholder heterologe DNA-sekvenser som ikke er naturlig tilstede i virusgenomet. For anvendelse som en adjuvans, inneholder og uttrykker virusets rekombinante virus-DNA gener som koder for immunstimulerende peptider eller proteiner, slik som interleukiner. ;Ifølge en ytterligere utførelsesform, er det foretrukket at viruset er inaktivert når det anvendes som en adjuvans eller tilsettes til andre vaksiner. Inaktiveringen av viruset kan utføres for eksempel gjennom oppvarming eller kjemikalier, som kjent i teknikkens stand. Fortrinnsvis inaktiveres viruset ved hjelp av P-propiolakton. Ifølge denne utførelsesformen av oppfinnelsen, kan det inaktiverte viruset tilsettes vaksiner mot flere infeksiøse eller proliferative sykdommer for å øke immunresponsen til pasienten mot denne sykdommen. ;Sammendrag av oppfinnelsen ;Oppfinnelsen omfatter blant annet følgende, alene eller i kombinasjon: ;Vaccinavirus med i det minste en av de følgende egenskapene: ;- evne til reproduksjon i kyllingembryofibroblaster (CEF) og i babyhamsternyrecellelinjen BHK, men ingen evne til reproduksjon i den humane keratinocyttcellelinjen HaCat, ;- replikasjonssvikt in vivo, ;- indusere en høyere immunogenisitet sammenlignet med den kjente MVA 575-stammen i en dødelig utfordringsmodell og/eller - indusere av i det minste i alt vesentlig det samme immunitetsnivået i vacciniavirus hoved-/vacciniavirus forsterkningsregimer sammenlignet med DNA hoved-/vacciniavirus forsterkningsregimer. ;Viruset som angitt ovenfor, hvori viruset ikke kan reproduseres i noen av de følgende humane cellelinjene: Den humane embryonyrecellelinjen 293, den humane osteosarkombeincellelinjen 143B og den humane adenocarcinom livmorcellelinjen HeLa. ;Viruset som angitt ovenfor som deponert ved "the European Collection of Cell Cultures" (ECACC), Salisbury (UK) under deponeringsnummer V00083008 og derivater derav. ;Viruset som angitt ovenfor omfattende i det minste en heterolog nukleinsyresekvens. ;Viruset som angitt ovenfor, hvori nevnte heterologe nukleinsyresekvens er valgt fra en sekvens som koder for i det minste et antigen, en antigenepitop og/eller en terapeutisk forbindelse. ;Genom eller funksjonelle deler derav utledet fra viruset som definert ovenfor. ;Farmasøytisk preparat omfattende viruset som angitt ovenfor og/eller genomet og/eller funksjonelle deler derav som beskrevet ovenfor og en farmasøytisk akseptabel bærer, fortynningsmiddel og/eller additiv. ;Vaksine omfattende viruset som angitt ovenfor og/eller genomet og/eller funksjonelle deler derav som definert ovenfor. ;Viruset som angitt ovenfor, genomet og/eller funksjonelle deler derav som definert ovenfor, preparatet som definert ovenfor eller vaksinen som definert ovenfor som medikament for å påvirke, fortrinnsvis indusere, en immunrespons i et levende dyr, inkludert et menneske. ;Virus som angitt ovenfor, det farmasøytiske preparatet som definert ovenfor, vaksinen som definert ovenfor eller viruset som definert ovenfor, hvori viruset, preparatet eller vaksinen administreres i en terapeutisk effektiv mengde i en første inokulering ("primær inokulering") og i en andre inokulering ("forsterkende inokulering"). ;Anvendelse av viruset som angitt ovenfor og/eller genomet som definert ovenfor for fremstillingen av et medikament eller en vaksine. ;Fremgangsmåte for å introdusere homologe og/eller heterologe nukleinsyresekvenser i målceller, omfattende infeksjonen av virus omfattende heterologe sekvenser som definert ovenfor i målcellene eller transfeksjon av målcellene med genomet som definert ovenfor. ;Fremgangsmåte for å fremstille et peptid, protein og/eller virus omfattende ;- infeksjon av en vertscelle med viruset som ovenfor, ;- dyrking av den infiserte vertscellen under egnede betingelser, og ;- isolering og/eller anrikning av peptidet og/eller proteinet og/eller virusene fremstilt av nevnte vertscelle. ;Viruset som angitt ovenfor anvendes for fremstilling av et medikament eller vaksine som påvirker, fortrinnsvis induserer en immunrespons i et levende dyr, inkludert et menneske når medikamentet eller vaksinen administreres til dyret eller mennesket som skal behandles. ;Det fremstilte medikamentet eller vaksinen administreres i terapeutisk effektive mengder i en første inokulering ("hovedinokulering") og i en andre inokulering ("forsterkende inokulering"). ;Viruset som angitt ovenfor eller genomet som definert ovenfor som adjuvans. ;En celle, fortrinnsvis en human celle, inneholdende viruset som angitt ovenfor eller genomet eller funksjonelle deler derav som definert ovenfor. ;Fremgangsmåte for å oppnå vacciniaviruset som angitt ovenfor omfattende de følgende trinnene: - introduksjon av en allment tilgjengelig vacciniavirusstamme, fortrinnsvis MVA 575 i ikke-humane celler som viruset kan reproduseres i, hvori de ikke-humane cellene fortrinnsvis er valgt fra CEF-celler og BHK-cellelinjen, ;- isolering/anrikning av viruspartikler fra disse cellene og ;- analysering av hvorvidt det oppnådde viruset har i det minste en av de biologiske egenskapene som er definert ovenfor, ;hvori de ovenfor angitte trinnene eventuelt kan repeteres inntil et virus med de ønskede reproduksjonskarakteristika er oppnådd. ;Sett for hoved-/forsterkningsimmunisering omfattende et virus som angitt ovenfor, en vaksine som angitt ovenfor eller viruset som medikament som definert ovenfor for en første inokulering ("hovedinokulering") i et første rør/beholder og en andre inokulering ("forsterkende inokulering") i et andre rør/beholder. ;Anvendelse av viruset som angitt ovenfor, preparatet som definert ovenfor og/eller vaksinen som definert ovenfor for fremstillingen av en vaksine, hvori viruset, preparatet eller vaksinen administreres i en hovedinokulering og hvori det samme viruset eller vaksinen administreres i en forsterkende inokulering. ;Kort beskrivelse av figurene ;Figur 1: Vekstkinetikker til forskjellige MVA-stammer i forskjellige cellelinjer. I del A) er resultatene gruppert i henhold til de testede MV A-stammene, mens resultatene i del B) er gruppert i henhold til de testede cellelinjene. B) Mengden virus gjenvunnet fra en cellelinje etter fire dager (D4) dyrking ble bestemt gjennom plakkanalyse og uttrykt som gjenvunnet virus etter 4 dager i forhold til det initielle inokulum på dag 1 (Dl). Figur 2: Beskyttelse tilveiebrakt mot en dødelig utfordring av vaccinia etterfulgt av vaksineringen med enten MVA-BN eller MVA 575. Beskyttelsen er målt gjennom reduksjonen av eggstokktitere bestemt 4 dager etter utfordring gjennom standard plakkanalyse. Figur 3: CTL-induksjon og beskyttelse tilveiebrakt mot en influensautfordring ved anvendelse av ulike hoved-forsterkningsregimer. ;3A: Induksjon av CTL-responser mot 4 forskjellige H-2d<->begrensede epitoper etter vaksinering med forskjellige kombinasjoner av DNA- eller MVA-BN-vaksiner som koder for en musepolytop. BALB/c-mus (5 pr gruppe) ble vaksinert med enten DNA (intramuskulært) eller MVA-BN (subkutant) og mottok ;forsterkningsimmuniseringer tre uker senere. CTL-responser mot 4 forskjellige epitoper som er kodet av vaksinene (TYQRTRALV, influensa; SYIPSAEKI, P. Berghei; YPHFMPTNL, cytomegalovirus; RPQASGVYM, LCV) ble bestemt ved anvendelse av en ELISPOT-analyse 2 uker etter forsterkningsimmuniseringene. 3B: Induksjon av CTL-responser mot 4 forskjellige epitoper etter vaksinering med forskjellige kombinasjoner av DNA- eller MVA-BN-vaksiner som koder for en musepolytop. BALB/c-mus (5 pr gruppe) ble vaksinert med enten DNA (intramuskulært) eller MVA-BN (intravenøst) og mottok ;forsterkningsimmuniseringer tre uker senere. CTL-responser mot 4 forskjellige epitoper som er kodet av vaksinene (TYQRTRALV, influensa; SYIPSAEKI, P. Berghei; YPHFMPTNL, cytomegalovirus; RPQASGVYM, LCV) ble bestemt ved anvendelse av en ELISPOT-analyse 2 uker etter forsterkningsimmuniseringene. 3C: Frekvens av peptid- og MVA-spesifikke T-celler etter homolog hovedforsterkning ved anvendelse av en optimal dose (1 x IO<8>TCID50) av rekombinant MVA-BN gitt subkutant. Grupper på 8 mus ble vaksinert med to skudd av kombinasjonene som indikert i figuren. To uker etter den endelige vaksineringen, ble antallet peptidspesifikke splenocytter målt ved anvendelse av en IFN-gamma ELISPOT-analyse. Stolpediagrammene representerer det gjennomsnittlige antallet spesifikke punkter pluss/minus standardavviket av gjennomsnittet. ;Figur 4: SIV-last av aper vaksinert med MVA-BN nef eller MVA-BN. ;Figur 5: Overlevelse av vaksinerte aper etter infeksjon med SIV. ;Figur 6: Antistoff titere mot MBA-BN i apeserum. Antistofftiterne for hvert dyr er vist som ulike former, mens gjennomsnittstitere er illustrert som et fast rektangel. Figur 7: SIV-nivåer i immunutfordrede aper (CD4 < 400 ml blod) etter vaksineringer med MVA-BN som koder for tat. Aper hadde tidligere mottatt tre vaksineringer med enten MVA-BN eller MVA-BN nef (uke 0, 8, 16) og var infisert med et patogent isolat av SIV (uke 22). Ved uke 100, 102 og 106 (indikert ved piler) ble apene vaksinert med MVA-BN tat. Figur 8: SIV-nivåer i aper som gjennomgikk anti-retrovirusterapi og terapeutiske vaksineringer ved anvendelse av MVA-BN. Tre grupper av aper (n = 6) ble infisert med SIV og behandlet daglig med PMPA (indikert ved svart linje). Ved uke 10 og 16 ble dyrene vaksinert (indikert med piler) med enten blandinger av rekombinant MVA eller saltoppløsning. Figur 9: Humoral respons dannet mot SIV etter infeksjon og vaksineringer med rekombinant MVA. Tre grupper (n = 6) av aper ble infisert med patogent isolat av SIV (uke 0) og deretter behandlet med antivirusterapien (PMPA; indikert ved fet linje). Aper ble vaksinert med blandinger av rekombinant MVA eller saltoppløsning ved uke 10 og 16. Antistoffer mot SIV ble bestemt ved anvendelse av infiserte T-cellelysater som antigen i en standard ELISA. Figur 10: Humor respons dannet mot MVA i SIV-infiserte aper som gjennomgikk antiretrovirusterapi. Tre grupper (n = 6) av aper ble infisert med et patogent isolat av SIV (uke 0) og deretter behandlet med antiretrovirusterapien (PMPA; indikert med fet linje). Aper ble vaksinert med blandinger av rekombinant MVA eller saltoppløsning ved uke 10 og 16. Antistoffer mot MVA ble bestemt ved anvendelse av standard erobrings-ELISA ("capture ELISA") for MVA. Figur 11: Induksjon av antistoffer mot MVA etter vaksinering av mus med ulike koppevaksiner. Antistoffnivåene dannet mot MVA etter vaksinering med MVA-BN (uke 0 og 4) ble sammenlignet med konvensjonelle vacciniastammer, Elstree og Wyeth, gitt via et riss i huden på halen (uke 0), MVA 572 (uke 0 og 4) og MVA-BN og MVA 572 gitt som en pre-Elstree-vaksine. MVA 572 er deponert ved "the ;European Collection of Animal Cell Cultures" som ECACC V94012707. Titerne ble bestemt ved anvendelse av en erobrings-ELISA ("capture ELISA") og beregnet ved lineær regresjon ved anvendelse av den lineære delen av grafen og definert som den fortynningen som resulterer i en optisk tetthet på 0,2.<*>MVA-BN: MVA-BN er signifikant forskjellig (p > 0,05) fra MVA 572: MVA 572.
Eksempler
De følgende eksemplene vil ytterligere illustrere den foreliggende oppfinnelsen. Det vil være klart for fagfolk på området at de tilveiebrakte eksemplene på ingen måte skal fortolkes på en måte som begrenser anvendelsen av teknologien tilveiebrakt gjennom den foreliggende oppfinnelsen til disse eksemplene.
Eksempel 1
Vekstkin etikker til en ny MV A-stamme i valgte cellelinjer og replikasjon in vivo
(i) Vekstkinetikker i cellelinjer:
For å karakterisere en nylig isolert stamme i henhold til den foreliggende oppfinnelsen (i det etterfølgende referert til som MVA-BN), ble vekstkinetikkene til denne nye stammen sammenlignet med de til andre MV A-stammer som allerede er blittkarakterisert.
Eksperimentet ble utført ved å sammenligne vekstkinetikkene til de følgende virusene i den påfølgende listen av primære celler og cellelinjer: MVA-BN (virus prøve #23, 18.02.99 ubearbeidet, titrert ved 2,0 x IO<7>TCID5o/ml);
MVA somkarakterisertav Altenburger (US patent 5,185,146) og videre henvist til som MVA-HLR;
MVA (575 passasjer) somkarakterisertav Anton Mayr (Mayr, A., et al.
[1975] Infection 3; 6-14) og videre henvist til som MVA-575 (ECACC V00120707); og
MVA-Vero somkarakteriserti den internasjonale patentsøknaden PCT/EPO1/02703 (WO 01/68820) (virusprøve, passasje 49, #20, 22.03.99 ubearbeidet, titrert ved 4,2 x IO7 TCID50/ml).
De anvendte primære cellene og cellelinjene var:
CEF Kyllingembryofibroblaster (fremstilt ferskt fra SPF-egg);
HeLa Human livmorhalsadenocarcinom (epitel), ATCC nr. CCL-2;
143B Human benosteosarcom TK-, ECACC nr. 91112502;
HaCaT Human keratinocyttcellelinje, Boukamp et al. 1988, J Cell Biol 106(3): 761-771;
BHK Babyhamsternyre, ECACC 85011433;
Vero Nyrefibroblaster fra afrikansk grønnape, ECACC 85020299;
CV1 Nyrefibroblaster fra afrikansk grønnape, ECACC 87032605.
For infeksjon ble de ulike cellene sådd i 6 brønns plater ved en konsentrasjon på 5 x IO5 celler/brønn og inkubert over natten ved 37°C, 5% C02i DMEM (Gibco, katalog nr. 61965-026) pluss 2% FCS. Cellekulturmediet ble fjernet og cellene ble infisert ved tilnærmelsesvis 0,05 moi i 1 time ved 37°C, 5% CO2(for infeksjon ble det antatt at celleantallet ble fordoblet over natten). Den anvendte virusmengden for hver infeksjon av de ulike celletypene var 5 x IO<4>TCID50og dette blir referert til som input. Celler ble deretter vasket 3 ganger med DMEM og endelig ble 1 ml DMEM, 2% FCS tilsatt og platene ble inkubert i 96 timer (4 dager) ved 37°C, 5% CO2. Disse infeksjonene ble stanset gjennom nedfrysing av platene ved -80°C klare for titreringsanalyse.
Titreringsanalyse (immunofarging med et vacciniavirusspesifikt antistoff)
For titrering av virusmengden, ble testede celler (CEF) sådd i 96 brønners plater i RPMI (Gibco, katalog nr. 61870-010), 7% FCS, 1% antibiotika/antimycotika (Gibco, katalog nr. 15240-062) ved en konsentrasjon på 1 x IO<4>celler/brønn og inkubert over natten ved 37°C, 5% CO2. De 6 brønners platene som inneholdt infeksjonseksperimentene ble frosset/tint opp 3 ganger og 10"<1>til IO"12 fortynninger ble klargjort ved anvendelse av RPMI vekstmedium. Virusfortynningene ble fordelt på testceller og inkubert i 5 dager ved 37°C, 5% C02for å tillate utvikling av CPE (cytopatisk effekt). Testceller ble fiksert (aceton/metanol 1:1) i 10 minutter, vasket med PBS og inkubert med polyklonalt vacciniavirusspesifikt antistoff (Quartett Berlin, katalog nr. 9503-2057) ved en 1:1000 fortynning i inkubasjonsbuffer i 1 time ved romtemperatur. Etter to gangers vasking med PBS (Gibco, katalog nr. 20012-019) ble HPR-koblede anti-kaninantistoffer (Promega Mannheim, katalog nr. W4011) tilsatt ved en 1:1000 fortynning i inkubasjonsbuffer (PBS inneholdende 3% FCS) i 1 time ved romtemperatur. Celler ble igjen vasket to ganger med PBS og inkubert med fargeløsning (10 ml PBS + 200 ul mettet løsning av o-dianisidin i 100% etanol + 15 jxl ferskt fremstilt H2O2) inntil brune flekker var synlige (2 timer). Fargeløsningen ble fjernet og PBS ble tilsatt for å stoppe fargereaksjonen. Hver brønn som viste en brun flekk ble markert som positiv for CPE og titer ble beregnet ved anvendelse av formelen til Kaerber (TCID50-basert analyse) (Kaerber, G. 1931, Arch. Exp. Pathol. Pharmakol. 162, 480).
Virusene ble anvendt for å infisere duplikatsett av på den ene side CEF og BHK, som var forventet å være mottakelige for MVA, og på den annen side CV-1, Vero, HeLa, 143B og HaCat som var forventet å ikke være mottakelige for MVA ved en lav infeksjonsmangfoldighet, det vil si 0,05 infeksjons enheter pr celle (5 x IO<4>TCID50). Etter dette ble virusinokulumet fjernet og cellene vasket tre ganger for å fjerne ethvert gjenværende ikke absorbert virus. Infeksjoner ble oppbevart i totalt 4 dager hvor virus ekstrakter ble fremstilt og deretter titrert på CEF-celler. Tabell 1 og figur 1 viser resultatene av titreringsanalysene hvor verdiene er gitt som total mengde virus fremstilt etter 4 dagers infeksjon.
Det ble vist at alle virusene utvikles godt i CEF-celler (kyllingembryofibroblaster) som forventet, ettersom dette er en cellelinje som er mottakelig for alle MVA. I tillegg ble det vist at alle virusene utvikles godt i BHK (hamsternyrecellelinje). MVA-Vero var best, ettersom BHK er en mottakelig cellelinje.
Når det gjelder replikasjon i Vero-celler (apenyrecellelinje), utvikles MVA-Vero godt som forventet, nemlig 1000 ganger over input. MVA-HLR og også MVA-575 utvikles godt med henholdsvis 33 gangers og 10 gangers økning over input. Det ble funnet at kun MVA-BN ikke utvikles godt i disse cellene sammenlignet med de andre, nemlig bare 2 gangers økning over input.
Også når det gjelder replikasjon i CV1-celler (apenyrecellelinje) ble det funnet at MVA-BN er svært svekket i denne cellelinjen. Det ble vist en 200 gangers reduksjon under input. MVA-575 amplifiserte heller ikke over inputnivået og viste en lett negativ amplifisering, nemlig 16 gangers reduksjon under input. MVA-HLR amplifiserte best med 30 gangers økning over input, etterfulgt av MVA-Vero med 5 gangers økning over input.
Det er mest interessant å sammenligne vekstkinetikkene til de forskjellige virusene i humane cellelinjer. Med hensyn til reproduktiv replikasjon i 143B-celler (human benkreftcellelinje) ble det vist at MVA-Vero var den eneste som viste amplifisering over input (3 gangers økning). Alle andre virus amplifiserte ikke over input, men det var stor forskjell mellom MVA-HLR og både MVA-BN og MVA-575. MVA-HLR var i grenselandet (1 gangers reduksjon under input), mens MVA-BN viste den største svekkelsen (300 gangers reduksjon under input) etterfulgt av MVA-575 (59 gangers reduksjon under input). For å sammenfatte dette, er MVA-BN overlegent med hensyn til svekkelse i humane 143B-celler.
Hva angår replikasjon i HeLa-celler (humane livmorhalskreftceller) ble det videre vist at MVA-HLR amplifiserte godt i denne cellelinjen og enda bedre enn den gjorde i de mottakelige BHK-cellene (HeLa =125 gangers økning over input; BHK = 88 gangers økning over input). MVA-Vero amplifiserte også i denne cellelinjen (27 gangers økning over input). Imidlertid var MVA-BN og også i noe mindre grad MVA-575 svekket i disse cellelinjene (MVA-BN = 29 gangers reduksjon under input og MVA-575 = 6 gangers reduksjon under input).
Når det gjelder replikasjon i HaCat-celler (human keratinocyttcellelinje) ble det vist at MVA-HLR amplifiserte godt i denne cellelinjen (55 gangers økning over input). Både tilpasset MVA-Vero og MVA-575 viste amplifisering i denne cellelinjen (henholdsvis 1,2 og 1,1 gangers økning over input). Imidlertid var MVA-BN den eneste som viste svekkelse (5 gangers reduksjon under input).
Som en konklusjon kan det fastslås at MVA-BN er den mest svekkede virusstammen i denne gruppen av virus: MVA-BN viser seg å være ekstremt svekket i humane cellelinjer gjennom å vise et amplifikasjonsforhold på 0,05 til 0,2 i humane embryonyreceller (293: ECACC nr. 85120602) (data ikke inkorporert i tabell 1), den viser ytterligere et amplifiseringsforhold på omtrent 0,0 i 143B-celler; et amplifiseringsforhold på omtrent 0,04 i HeLa-celler; et amplifiseringsforhold på omtrent 0,22 i HaCat-celler. I tillegger viser MVA-BN et amplifiseringsforhold på omtrent 0,0 i CV1-celler. Amplifisering kan kun observeres i Vero-celler (forhold på 2,33), imidlertid ikke i den samme grad som i de mottakelige cellelinjene slik som BHK og CEF (sammenlignet med tabell 1). MVA-BN er følgelig den eneste kjente MVA-stammen som viser et amplifiseringsforhold på mindre enn 1 i alle de humane cellelinjene 143B, HeLa, HaCat og 293.
MVA-575 viser en lignende profil som MVA-BN, men er ikke så svekket som
MVA-BN.
MVA-HLR amplifiserte godt i alle de testede cellelinjene (bortsett fra 143B-celler), og den kan følgelig anses som replikasjonskompetent i alle de testede cellelinjene med unntak av 143B-celler. I ett tilfelle amplifiseres den til og med bedre i en human cellelinje (HeLa) enn i en mottakelig cellelinje (BHK).
MVA-Vero viser amplifisering i alle cellelinjene, men i en mindre utstrekning enn vist for MVA-HLR (ved å ignorere 143B-resultatet). Uansett kan det ikke sies å være i den samme "klassen" med hensyn til svekkelse som MVA-BN eller MVA-575.
2. In vivo replikasjon
Gitt at noen MVA-stammer klart replikerer in vitro, ble de ulike MVA-stammenes evne til å replikere in vivo undersøkt ved anvendelse av en transgen musemodell AGR129. Denne musestammen har målrettede genavbrytninger i IFN-reseptor type I (IFN-a/p) og type II (IFN-y) genene og i RAG. Som følge av disse avbrytningene, har ikke musen IFN-systemet og er ikke i stand til å produsere modne B- og T-celler og er som sådan alvorlig immunkompromittert og svært mottakelig for replikerende virus. Grupper på 6 mus ble immunisert (i.p.) med IO<7>pfu av enten MVA-BN, MVA-HLR eller MVA-572 (anvendt på 120000 mennesker i Tyskland) og overvåket daglig for kliniske tegn. Alle mus vaksinert med MVA-HLR eller MVA-572 døde innen henholdsvis 28 og 60 dager. Ved nekroskopi var det vanlig tegn på en alvorlig virusinfeksjon i hovedandelen av organene og gjennom en standard plakkanalyse ble MVA (IO<8>pfu) gjenvunnet fra eggstokkene. I kontrast til dette, overlevde mus vaksinert med den samme dosen av MVA-BN (svarende til den deponerte stammen ECACC V00083008) i mer enn 90 dager og intet MVA kunne gjenvinnes fra organer eller vev.
Dataene fra in vitro og in vivo studiene demonstrerer klart, når de ses i sammenheng, at MVA-BN er i større grad svekket enn foreldrestammen og den kommersielle MVA-HLR-stammen.
Eksempel 2
Immunologiske og in vivo data
Disse eksperimentene ble satt opp for å sammenligne ulike doser og vaksineringsregimer av MVA-BN sammenlignet med andre MVA.
2.1. Ulike MV A-stammer er forskjellige i sine evner til å stimulere immunresponsen
Replikasjonskompetente stammer av vaccinia induserer kraftige immunresponser i mus og er ved høye doser dødelige. Selv om MVA er svært svekket og har en redusert evne til å reproduseres i pattedyrceller, er det en forskjell i svekkelsen mellom forskjellige MVA-stammer. MVA-BN synes faktisk å være mer svekket enn andre MVA-stammer; selv foreldrestammen MVA 575. For å bestemme hvorvidt forskjeller i svekkelse påvirker MVA sin evne til å indusere beskyttende immunresponser ble forskjellige MVA-BN- og MVA-575-doser sammenlignet i en dødelig vacciniautfordringsmodell. Beskyttelsesnivåene ble målt gjennom reduksjon i vacciniatitere i eggstokker bestemt 4 dager etter utfordring ettersom dette tillater en kvantitativ bedømmelse av ulike doser og MVA-stammer.
Dødelig utfordringsmodell
Spesifikke patogenfrie 6-8 uker gamle BALB/c (H-2<d>) hunnmus (n = 5) ble immunisert (i.p.) med ulike doser (IO<2>, IO<4>eller IO<6>TCID50/ml) av enten MVA-BN eller MVA-575. MVA-BN og MVA-575 var blitt dyrket på CEF-celler og var blitt renset på sukrose og formulert i Tris pH 7,4. 3 uker sener mottok musen en forsterkning av den samme dosen og MVA-stammen som 2 uker senere ble etterfulgt av en dødelig utfordring (i.p.) med en replikasjonskompetent stamme av vaccinia. Som replikasjonskompetent vacciniavirus (forkortet som "rVV"), ble enten WR-L929 TK+- eller IHD-J-stammen anvendt. Kontrollmus mottok en placebovaksine. Beskyttelsen ble målt gjennom reduksjonen i eggstokktitere bestemt 4 dager etter utfordring gjennom standard plakkanalyse. For dette ble musen ofret på dag 4 etter utfordringen og eggstokkene ble fjernet, homogenisert i PBS (1 ml) og virustitere ble bestemt gjennom standard plakkanalyse ved anvendelse av VERO-celler (Thomson et al., 1998, J. Immunol. 160: 1717).
Mus som var vaksinert med to immuniseringer av enten IO<4>eller IO<6>TCID50/ml av MVA-BN eller MVA-575 var fullstendig beskyttet som bedømt gjennom en 100% reduksjon i rVV eggstokktitere 4 dager etter utfordring (figur 2). Utfordrerviruset var fjernet. Forskjeller i beskyttelsesnivåene oppnådd gjennom MVA-BN eller MVA-575 ble imidlertid observert ved lavere doser. Mus som mottok to immuniseringer av IO<2>TCIDso/ml MVA-575 mislyktes i å være beskyttet som bedømt gjennom de høye rVV eggstokktiterne (gjennomsnittlig 3,7 x IO<7>pfu ± 2,11 x IO<7>). I kontrast til dette, induserte mus som var vaksinert med den samme dosen av MVA-BN en signifikant reduksjon (96%) i rVV eggstokktitere (gjennomsnittlig 0,21 x IO7 pfu ± 0,287 x IO<7>). Kontrollmusene som mottok en placebovaksine hadde gjennomsnittlig virustiter på 5,11 x IO7 pfu (+ 3,59 x IO<7>) (figur 2).
Begge MVA-stammer induserer beskyttende immunresponser i mus mot en dødelig rVV-utfordring. Selv om begge MV A-stammene er tilsvarende effektive ved høyere doser, er forskjellene i deres effektivitet klart tydelig ved suboptimale doser. MVA-BN er kraftigere enn dens foreldrestamme MVA-575 til å indusere en beskyttende immunrespons mot en dødelig rVV-utfordring, noe som kan være relatert til den økte svekkelsen av MVA-BN sammenlignet med MVA-575.
2.2. MVA-BN i hovedforsterkningsvaksineringsregimer
2.2.1.: Induksjon av antistoffer mot MVA etter vaksinering av mus med ulike koppevaksiner
Effektiviteten til MVA-BN ble sammenlignet med andre MVA- og vacciniastammer som tidligere er anvendt i utrydningen av kopper. Disse inkluderer enkle immuniseringer ved anvendelse av Elstree og Wyeth vacciniastammer fremstilt i CEF-celler og gitt via riss i halehuden og immuniseringer ved anvendelse av MVA-572 som tidligere er anvendt i koppeutrydningsprogrammet i Tyskland. I tillegg ble både MVA-BN og MVA-572 sammenlignet som en prevaksine etterfulgt av Elstree via riss i halehuden. I hver gruppe ble 8 BALB/c-mus anvendt, og alle MVA-vaksineringene (1 x IO<6>TCID50) ble gitt subkutant ved uke 0 og uke 3. To uker etter forsterkningsimmuniseringen ble musen utfordret med vaccinia (IHD-J) og eggstokktitere ble bestemt 4 dager etter utfordring. Alle vaksiner og regimer induserte 100% beskyttelse.
Immunresponsen indusert ved anvendelse av disse ulike vaksinene eller regimene ble målt i dyr forut for utfordring. Analyser for å måle nivåene av nøytraliserende antistoffer, T-celleproliferasjon, cytokinproduksjon (IFN-y kontra IL-4) og IFN-y-produksjon i T-celler ble anvendt. Nivåene av T-celleresponsene indusert av MVA-BN, som mål ved hjelp av ELISPOT, var vanligvis lik andre MVA og koppevirus, hvilket demonstrerte bioekvivalens. En ukentlig analyse av antistofftiterne mot MVA etter de ulike vaksineringsregimene, avslørte at vaksineringer med MVA-BN signifikant økte hastigheten og størrelsen på antistoffresponsen sammenlignet med andre vaksineringsregimer (figur 11). Antistofftiterne mot MVA var faktisk signifikant høyere (p > 0,05) ved uke 2, 4 og 5 (1 uke etter forsterkning ved uke 4) for mus vaksinert med MVA-BN sammenlignet med mus vaksinert med MVA-572. Etter forsterkningsvaksineringen ved uke 4, var antistofftiterne også signifikant høyere i MVA-BN-gruppen sammenlignet med mus som mottok en enkelt vaksinering av enten vacciniastammene Elstree eller Wyeth. Disse resultatene viser klart at to vaksineringer med MVA-BN induserer en overlegen antistoffrespons sammenlignet med den klassiske enkle vaksineringen med tradisjonelle vaksinestammer (Elstree og Wyeth) og bekrefter funnene fra punkt 1.5 at MVA-BN er mer immunogen enn andre MVA-stammer.
2.2.2.: MVA-hoved- og forsterkningsregimer danner det samme nivået av beskyttelse som DNA-hoved- og MVA-forsterkningsregimer i en influensautfordringsmodell
MVA hovedforsterkningsregimers effektivitet for dannelse av høye, kraftige CTL-responser ble vurdert og sammenlignet med DNA hoved/MVA-forsterkningsregimer som rapporteres å være overlegne. De ulike regimene ble vurdert ved anvendelse av en polytop musekonstruksjon som koder for enten en DNA-vektor eller MVA-BN og nivåene av CTL-induksjon ble sammenlignet ved ELISPOT mens styrken på responsen ble målt som graden av beskyttelse oppnådd etter en utfordring med influensa.
Konstruksjoner
DNA-plasmidet som koder for musepolytopen (10 CTL-epitoper inkludert influensa, ovalbumin) er tidligere beskrevet (Thomson et al, 1998, J. Immunol. 160: 1717). Denne musepolytopen ble satt inn i delesjonssete II til MVA-BN, oppformert i CEF-celler, renset på sukrose og formulert i Tris pH 7,4.
Vaksineringsprotokoller
I den aktuelle studien ble spesifikke patogenfrie 6-8 uker gamle BALB/c (H-2d)
hunnmus anvendt. Grupper på 5 mus ble anvendt for ELISPOT-analyse, mens 6 mus pr gruppe ble anvendt i influensautfordringseksperimentene. Mus ble vaksinert med ulike hoved-forsterkningsregimer ved anvendelse av MVA eller DNA som koder for musepolytopen som detaljert angitt i resultatene. For immuniseringer med DNA, ble mus bedøvet og deretter gitt en enkelt injeksjon av 50 ug endotoks inf ritt plasmid DNA (i 50 ul PBS) i kvadricepsmuskelen under bedøvelse. Primære immuniseringer ved anvendelse av MVA ble utført enten gjennom intravenøs administrering av IO<7>pfu MVA-BN pr mus eller gjennom subkutan administrering av IO<7>pfu eller 10<8>pfu MVA-BN pr mus. Forsterkningsimmuniseringer ble gitt 3 uker etter de primære immuniseringene. Forsterkning med plasmid DNA ble utført på den samme måten som den primære immuniseringen med DNA (se ovenfor). For å etablere CTL-responser, ble standard ELISPOT-analyser (Schneider et al, 1998, Nat. Med. 4;
397-402) utført på splenocytter 2 uker etter den siste forsterkningsimmuniseringen ved anvendelse av influensa CTL-epitoppeptidet (TYQRTRALV), P. Berghei-epitoppeptidet (SYIPSAEKI), cytomegaloviruspeptidepitopen (YPHFMPTNL) og/eller LCV-peptidepitopen (RPQASGVYM). For utfordringseksperimentene ble mus bedøvet og infisert i.n. med en subdødelig dose av det resterende influensaviruset, Mem71 (4,5 x 10<5>pfu i 50 ml PBS). Ved dag 5 etter infeksjon, ble lungene fjernet og virustitere ble bestemt i duplikat på Madin-Darby kaninnyrecellelinje ved anvendelse av en standard influensaplakkanalyse.
Resultater:
Ved å anvendelse DNA-vaksinen alene, var induksjonen av CTL mot 4 H-2d<->epitopene kodet av musepolytopen dårlig og kun svake responser kunne påvises mot to av epitopene for P. Berghei (SYIPSAEKI) og lymfocyttisk koriomeningittvirus (RPQASGVYM). Ved anvendelse av et DNA-hoved/MVA-forsterkningsregime (IO<7>pfu MVA-BN gitt subkutant), var det i kontrast til dette signifikant mer CTL indusert mot SLY (8 gangers økning) og RPQ (3 gangers økning), og responser ble også observert mot en tredje epitop for muse cytomegalovirus (YPHFMPTNL)
(figur 3A). Ved anvendelse av IO<7>pfu MVA-BN gitt subkutant i et homologt hovedforsterkningsregime, ble imidlertid de samme responsnivåene som for DNA etterfulgt av MVA-BN indusert (figur 3A). Det var overraskende ingen signifikant forskjell i antallet CTL indusert mot de tre epitopene når en immunisering av MVA-BN (IO<7>TCID5o) ble anvendt, hvilket indikerer at en sekundær immunisering med MVA-BN ikke signifikant forsterker CTL-responser.
Den subkutane administreringen av IO<7>pfu MVA har tidligere blitt vist å være den mest ineffektive ruten og viruskonsentrasjon for vaksinering ved anvendelse av andre MVA-stammer, spesielt dersom den sammenlignes med intravenøse immuniseringer (Schneider et al 1998). For å definere optimale immuniseringsregimer, ble det ovenfor angitte eksperimentet repetert ved å endre enten mengden virus eller ved å endre administreringsmåten. I ett eksperiment ble 10<7>pfu MVA-BN-vaksineringer gitt intravenøst (figur 3B). I et ytterligere eksperiment ble 10<8>pfu MVA-BN administrert subkutant (figur 3C). I disse eksperimentene induserte MVA-BN hovedforsterkningsimmuniseringer høyere gjennomsnittlige CTL-antall for alle tre CTL-epitopene sammenlignet med DNA-hoved MVA-forsterkningsregimer. I motsetning til 107 pfu MVA-BN gitt subkutant, ga immuniseringen med IO<7>pfu MVA-BN gitt intravenøst og immuniseringen med 10<8>pfu gitt subkutant, signifikant forsterkning av CTL-responsene, hvilket klart indikerer at MVA-BN kan anvendes for å forsterke CTL-responsene i nærværet av en på forhånd eksisterende immunitet mot vektoren.
2.2.3.: Effektiviteten til en MVA-BN nef-vaksine i SIV-infiserte rhesusaper For å bestemme effektiviteten til en MVA-BN nef-vaksine, ble viruslast og sykdomsforsinkelse etter en utfordring med et virulent primært isolat av SIV
vurdert. Videre avklarte studien hvorvidt MVA-BN kan anvendes for sikkert å forsterke immunresponser i immunkompromitterte aper med en på forhånd eksisterende immunitet mot MVA.
Vaksineringsprotokoller
To grupper (n = 6) av rhesusaper ( Macaca mulalta) ble vaksinert med en intramuskulær hovedinjeksjon med enten MVA-BN alene eller en rekombinant MVA-BN nef ved uke 0, 8 og 16. Ved uke 22 ble alle apene utfordret med 50 MID50av en patogen celleassosiert SIV-prøve (1XC) fra primære, ikke-dyrkede rhesusape PBMC gjennom den intravenøse ruten. Den kliniske statusen til dyrene ble overvåket ofte og blodprøver ble tatt regelmessig for å måle virus i blod, immunparametere og et fullstendig område av hematologiske og klinisk kjemiske blodparametere. Dyr som utviklet AIDS-lignende sykdom ble ofret og de overlevende apene ble overvåket i 99 uker etter vaksinering. Ved uke 100 ble alle de overlevende apene immunisert i.m. med MVA-BN tat og mottok ytterligere immuniseringer med det samme MVA-BN tat ved ukene 102 og 106.
Ingen bivirkninger ble observert etter noen av vaksineringene med enten MVA-BN eller MVA-BN nef. Etter infeksjonen av apene med SIV, økte nivåene av virus i blod skarpt og toppet seg 2 uker etter infeksjon (figur 4). Som følge av det store standardavviket innenfor gruppene, var det ingen signifikante forskjeller i de gjennomsnittlige SIV-nivåene mellom gruppene vaksinert med MVA-BN nef eller MVA-BN. Imidlertid var det en generell 10 ganger lavere SIV-last i gruppen vaksinert med MVA-BN nef sammenlignet med kontrollgruppen (MVA-BN). Etter 35 uker etter infeksjon (den innledende observasjonsperioden) var det videre kun nødvendig at 1 av 6 aper vaksinert med MVA-BN nef ble avlivet som følge av alvorligheten av sykdommen, sammenlignet med 4 av 6 dyr i kontrollgruppen (figur 5). Sykdomsutviklingen var klart korrelert med en høyere viruslast og som sådan ble dyrene observert i ytterligere 29 uker etter infeksjon. MVA-BN nef-vaksinen synes å forsinke sykdomsprogresjonen sammenlignet med kontrollgruppen og selv ved uke 46 etter infeksjon overlevde 5 av 6 MVA-BN nef-dyr (figur 5). Ved uke 59 etter infeksjon ble imidlertid ytterligere to dyr i den nef-vaksinerte gruppen avlivet, hvilket etterlater 5 overlevende dyr (3 fra MVA-BN nef-gruppen og 2 vaksinert med MVA-BN). En undersøkelse av antistofftiterne dannet mot MVA-BN i disse 12 apene demonstrerte klart at MVA-BN kunne forsterke immunresponsen selv i nærværet av en på forhånd eksisterende immunitet mot MVA (figur 6). Etter den primære immuniseringen med enten MVA-BN eller MVA-BN nef, dannet alle apene en antistoffrespons mot MVA med et gjennomsnittlig titer på 1000. Denne antistoffresponsen var signifikant forsterket etter den andre immuniseringen, hvilket klart demonstrerer at MVA kan anvendes for en hovedforsterkningsimmunrespons i friske aper. Disse antistofftiterne sank gradvis, selv om titerne nådde et platå ved uke 49 etter immunisering, slik at gjennomsnittstiterne mot MVA ved uke 99 var 2000.
De fem overlevende apene var SIV-infiserte og immunokomprommiterte med CD4-tall som var lavere enn 400/ul blod. For å undersøke innvirkningen av anvendelsen av MVA-BN i immunkompromitterte aper, ble 5 dyr vaksinert 3 ganger med MVA-BN tat ved uke 100, 102 og 106 etter den initielle vaksineringen. Den første immuniseringen med MVA-BN tat forsterket signifikant antistoffresponsen mot MVA i disse immunkompromitterte apene som ytterligere ble forsterket med den tredje immuniseringen 6 uker senere (figur 6). Disse resultatene demonstrerer videre at MVA-BN kan forsterke immunresponser i nærværet av en signifikant på forhånd eksisterende immunitet mot MVA, selv i immunkompromitterte aper. Selv om apenes immunrespons ble forsterket etter immuniseringen med MVA-BN tat, forble SIV-nivåene stabile, hvilket indikerer at immuniseringene med MVA-BN er sikre og ikke påvirker SIV-nivåer i immunkompromitterte aper (figur 7).
Denne studien har vist at MVA-BN forberedende kan forsterke immunresponser i immunkompromitterte rhesusaper og at MVA-BN-immuniseringer er sikre og ikke påvirker virusnivåene i blod i SIV-infiserte dyr. Forsinkelsen i utviklingen av AIDS-lignende sykdom i dyrene vaksinert med MVA-BN nef-vaksinen, hvilket indikerer at en immunrespons vellykket ble dannet mot nef.
2.2.4.: Terapeutisk vaksinering av SIV-infiserte aper som gjennomgår anti-retrovirusbehandling
En MVA-BN-basert terapeutisk HIV-vaksine skal sannsynligvis anvendes på individer som gjennomgår anti-retrovirusterapi. Denne studien undersøker derfor sikkerheten (effekt på SIV-nivåer) og effektivitet til rekombinant MVA som koder for en rekke SIV-antigener (gag, pol, env, rev, tat og nef) i SIV-infiserte aper som er behandlet med PMPA. PMPA er en nukleosid analog og er effektiv mot HIV og SIV (Rosenwirth, B. et al, 2000, J Virol 74, 1704-11).
Konstruksjoner
Alle de rekombinerte MVA-konstruksjonene ble oppformert i CEF-celler, renset på sukrose og formulert i Tris pH 7,4.
Vaksineringsprotokoll
Tre grupper (n = 6) rhesusaper ( Macaca mulatta) ble infisert med 50 MID5oav et patogent primært SIV-isolat (1XC), og deretter behandlet daglig med PMPA (60 mg/kg gitt s.c.) i 19 uker. Ved uke 10 ble dyrene vaksinert med rekombinant MVA-BN (i.m.) eller saltoppløsning og mottok identiske vaksineringer 6 uker senere. Gruppe 1 mottok en blanding av MVA gag-pol og MVA-env, gruppe 2 mottok MVA-tat, MVA-rev og MVA-nef, mens gruppe 3 mottok saltoppløsning. Den kliniske statusen til dyrene ble ofte overvåket og blodprøver ble tatt regelmessig for målingen av virus i blod, immunparametere og en fullstendig rekke av hematologiske og klinisk-kjemiske blodparametere.
Alle dyrene etablerte høye SIV-laster som nådde en topp 2 uker etter infeksjon (figur 8). Etter daglig behandling med PMPA, sank og stabiliserte SIV-nivåene seg ved lave nivåer ved uke 9. Som i den tidligere MVA-vaksineringsstudien, var det ingen effekt på SIV-nivåene ved uke 10 og 16, hvilket indikerer at MVA-BN er en sikker vaksinevektor for immunkompromitterte dyr. Med en gang dyrene avsluttet PMPA-behandling (uke 21), økte SIV-nivåene. Selv om 3 dyr i gruppe 1 hadde reduserte SIV-nivåer sammenlignet med kontrollgruppen 3, var det ingen signifikant forskjell i den gjennomsnittlige SIV-lasten mellom noen av gruppene etter avslutning av PMPA-behandling (figur 8). Ved anvendelse av en ELISA mot SIV-infiserte T-cellelysater, dannet dyr i alle gruppene en antistoffrespons mot SIV ved uke 4 etter infeksjon (figur 9). SIV-antistofftitere i kontrollgruppen (saltoppløsning) falt i løpet av PMPA-behandlingen og økte raskt når PMPA-behandlingen stoppet, hvilket reflekterer nedgangen og påfølgende økning i SIV-nivåer i løpet av antiretrovirusterapi (figur 9). Et lignende mønster av SIV-antistofftiter ble observert i gruppe 2 som mottok MVA-tat, MVA-rev og MVA-nef, hvilket muligens reflekterer underuttrykkingen av disse regulatoriske proteinene i de SIV-infiserte T-cellelysatene som anvendes i ELISA. I kontrast til dette økte imidlertid anti-SIV-antistofftiterne i gruppe 1 etter vaksineringen med MVA gag-pol og MVA-env ved uke 10, hvilket indikerer at rekombinant MVA-BN kan forsterke immunresponsen mot SIV i (SIV) infiserte dyr som gjennomgår antiretrovirusterapi. Hovedsakelig var anti-SI-antistofftiterne forsterket etter den sekundære immuniseringen ved uke 16, hvilket igjen viser at MVA kan forsterke immunresponser i immunkompromitterte dyr, selv i nærværet av en på forhånd eksisterende immunitet mot MVA (figur 8). Anti-MVA-antistofftiterne i gruppe 1 reflekterer også dette mønsteret med dannelsen av en antistoffrespons etter den primære immuniseringen og dette ble signifikant forsterket etter den andre vaksineringen (figur 10).
Referanser
Schneider, J., Gilbert, SC, Blanchard, TJ., Hanke, T., Robson, KJ., Hannan, CM., Becker, M., Sinden, R, Smith, GL., and Hill, AVS. 1998. Enhanced immunogenicity for CD 8+ T cell induction and complete efficacy of malaria DNA vaccination by boosting with modified vaccinia virus Ankara. Nat. Med. 4; 397-402.
Thomson, SA., Sherritt, MA., Medveczky, J., Elliott, SL., Moss, DJ., Fernando, GJP., Brown, LE., and Suhrbier, A. 1998. Delivery of multiple CD8 cytotoxic T cell epitopes by DNA vaccination. J. Immunol. 160: 1717.
Virusamplifisering over inputnivået etter 4 dagers infeksjon Amplifiseringsforhold = utbytte TCID50- input TCID50. Verdier er i TCID50.

Claims (17)

1. Modifisert Vaccinia Ankaravirusstamme MVA-BN og derivater deravkarakterisert vedat MVA-BN er deponert ved European Collection of Cell Cultures (ECACC) Salisbury (UK) under nummer V00083008, der nevnte Ankarastamme MVA-BN eller dens derivater har evnen til reproduktiv replikasjon in vitro i kyllingembryofibroblaster og i babyhamsternyrecellelinjen BHK, men ingen evne til reproduktiv replikasjon i noen av de følgende humane cellelinjene: human benosteosarcomcellelinje 143B, den humane cervixadenokarsinomcellelinjen HeLa, den humane embryonyrecellelinjen 293 og den humane keratinocyttcellelinjen HaCat.
2. Variant ifølge krav 1, som omfatter minst én heterolog nukleinsyresekvens, fortrinnsvis valgt fra en sekvens som koder for minst ett antigen, antigen epitop og/eller en terapeutisk forbindelse.
3. Farmasøytisk preparat, som omfatter varianten ifølge krav 1 eller 2 og en farmasøytisk akseptabel bærer, fortynningsmiddel og/eller tilsetningsstoff.
4. Vaksine, som omfatter varianten ifølge krav 1 eller 2.
5. Variant ifølge krav 1 eller 2, preparatet ifølge krav 3 eller vaksinen ifølge krav 4, til anvendelse i en fremgangsmåte for påvirkning, fortrinnsvis indusere, en immunologisk respons i et levende dyr, inkludert et menneske.
6. Variant ifølge krav 1 eller 2, preparat ifølge krav 3 eller vaksine ifølge krav 4, til anvendelse i en fremgangsmåte for vaksinering av et levende dyr, inkludert et menneske, der varianten, preparatet eller vaksinen beskytter mot en koppevirussykdom.
7. Variant, preparat eller vaksine ifølge krav 5 eller 6, der dyret, inkludert mennesket, er immunkompromittert.
8. Variant, preparat eller vaksine ifølge ethvert av kravene 5 til 7, der dyret, inkludert mennesket, gjennomgår antivirusterapi, inkludert en antiretrovirusterapi.
9. Variant, preparat eller vaksine ifølge ethvert av kravene 1 til 8, der varianten skal bli administrert i de terapeutisk effektive mengdene i en første inokulering ("primær inokulering") og i en andre inokulering ("forsterkningsinokulering").
10. Variant ifølge krav 2 for introduksjon av en homolog og/eller heterolog nukleinsyresekvens i målceller.
11. Variant ifølge krav 1 eller 2 for anvendelse som en adjuvans.
12. Fremgangsmåte for introduksjon av en nukleinsyresekvens som er homolog og/eller en heterolog med hensyn på målceller inn i nevnte målceller in vitro som omfatter infeksjonen av nevnte målceller med varianten ifølge krav 2.
13. Fremgangsmåte for fremstilling av et peptid eller protein som omfatter: (a) infeksjon av en vertscelle med varianten ifølge krav 1 eller 2, (b) dyrking av den infiserte cellen ved passende betingelser, og (c) isolering og/eller anriking av peptidet og/eller proteinet som er fremstilt av nevnte vertscelle.
14. Fremgangsmåte for fremstilling av en variant av et modifisert Vaccinia Ankaravirus (MVA), omfattende: (a) infeksjon av en vertscelle med varianten ifølge krav 1 eller 2, (b) dyrking av den infiserte cellen ved passende betingelser, og (c) isolering og/eller anriking av en variant ifølge krav 1 eller 2 som er fremstilt av nevnte vertscelle.
15. Celle, fortrinnsvis en human celle, inneholdende varianten ifølge krav 1 eller 2.
16. Sett for hoved-/forsterkningsimmunisering som omfatter varianten, preparatet eller vaksinen ifølge ethvert av kravene 1 til 9 for en første inokulering ("primær inokulering") i et første rør/beholder og for en andre inokulering ("forsterkningsinokulering") i et andre rør/beholder.
17. Anvendelse av varianten somkarakteriserti ethvert av kravene 1 til 11 for fremstillingen av et medikament eller en vaksine for påvirkning, fortrinnsvis indusering, av en immunologisk respons i en levende dyrekropp inkludert et menneske, der varianten, medikamentet eller vaksinen beskytter mot en koppevirussykdom.
NO20032309A 2000-11-23 2003-05-21 Modifisert Vaccinia Ankara virusstamme MVA-BN og derivater derav, fremgangsmåter for introduksjon av nukleinsyresekvens i målceller, fremstilling av peptid eller protein og fremstilling av variant av MVA, celle som inneholder varianten, sett for immunisering samt anvendelse av varianten. NO337867B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DKPA200001764 2000-11-23
PCT/EP2001/013628 WO2002042480A2 (en) 2000-11-23 2001-11-22 Modified vaccinia ankara virus variant

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO20032309D0 NO20032309D0 (no) 2003-05-21
NO20032309L NO20032309L (no) 2003-05-21
NO337867B1 true NO337867B1 (no) 2016-07-04

Family

ID=8159864

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20032309A NO337867B1 (no) 2000-11-23 2003-05-21 Modifisert Vaccinia Ankara virusstamme MVA-BN og derivater derav, fremgangsmåter for introduksjon av nukleinsyresekvens i målceller, fremstilling av peptid eller protein og fremstilling av variant av MVA, celle som inneholder varianten, sett for immunisering samt anvendelse av varianten.

Country Status (30)

Country Link
US (11) US6913752B2 (no)
EP (4) EP2202315A1 (no)
JP (1) JP4421188B2 (no)
KR (3) KR100910297B1 (no)
CN (2) CN100537773C (no)
AT (1) ATE314483T2 (no)
AU (2) AU2002231639B2 (no)
BE (1) BE2013C065I2 (no)
BR (1) BRPI0115533B8 (no)
CA (1) CA2421151C (no)
CY (2) CY1105594T1 (no)
CZ (1) CZ295808B6 (no)
DE (2) DE60116371T3 (no)
DK (1) DK1335987T4 (no)
EE (1) EE05680B1 (no)
ES (1) ES2256323T5 (no)
FR (1) FR13C0070I2 (no)
HK (1) HK1059453A1 (no)
HU (2) HU230198B1 (no)
IL (2) IL154712A0 (no)
LU (1) LU92311I2 (no)
MX (1) MXPA03002513A (no)
NO (1) NO337867B1 (no)
NZ (1) NZ524661A (no)
PL (1) PL212047B1 (no)
PT (1) PT1335987E (no)
RU (1) RU2290438C2 (no)
SI (1) SI1335987T2 (no)
UA (1) UA76731C2 (no)
WO (1) WO2002042480A2 (no)

Families Citing this family (150)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US7445924B2 (en) 2000-11-23 2008-11-04 Bavarian Nordic A/S Modified Vaccinia Ankara virus variant and cultivation method
US7628980B2 (en) 2000-11-23 2009-12-08 Bavarian Nordic A/S Modified vaccinia virus ankara for the vaccination of neonates
IL154712A0 (en) 2000-11-23 2003-10-31 Bavarian Nordic As Modified vaccinia ankara virus variant
US7097842B2 (en) 2000-11-23 2006-08-29 Bavarian Nordic A/S Modified vaccinia virus ankara for the vaccination of neonates
UA82466C2 (uk) * 2001-07-18 2008-04-25 Бавариан Нордика А/С Спосіб посилення ампліфікації хордопоксвірусу
EP2345665A3 (en) * 2001-12-04 2012-02-15 Bavarian Nordic A/S Flavivirus NS1 subunit vaccine
EP1420822B2 (en) * 2002-04-19 2017-07-05 Bavarian Nordic A/S Modified vaccinia virus ankara for the vaccination of neonates
NZ536502A (en) * 2002-05-16 2005-10-28 Bavarian Nordic As Recombinant poxvirus expressing homologous genes inserted into the poxviral genome for inducing an immune response in a mammal
US7501127B2 (en) 2002-05-16 2009-03-10 Bavarian Nordic A/S Intergenic regions as novel sites for insertion of HIV DNA sequences in the genome of Modified Vaccinia virus Ankara
PL372091A1 (en) * 2002-05-16 2005-07-11 Bavarian Nordic A/S Expression of genes in modified vaccinia virus ankara by using the cowpox ati promoter
PL215169B1 (pl) 2002-09-05 2013-10-31 Bavarian Nordic As Sposób amplifikacji wirusów, kompozycja zawierajaca pokswirusa uzyskanego tym sposobem oraz jego zastosowanie do otrzymywania szczepionki
ATE471383T1 (de) * 2003-11-24 2010-07-15 Bavarian Nordic As Promotoren zur expression in modifiziertem vaccinia virus ankara
DK1757312T3 (da) * 2004-06-14 2011-04-11 Ishihara Sangyo Kaisha Frysetørret sammensætning af inaktiveret viruskappe med membranfusionsaktivitet
CN1295339C (zh) * 2005-01-11 2007-01-17 武汉大学 减毒痘苗病毒天坛株载体及制备方法和应用
FI1855720T4 (fi) * 2005-02-23 2023-08-31 Muunnellun rokkoviruksen käyttö immuniteetin nopeaksi indusoimiseksi rokkovirusta tai muita infektoivia aineita vastaan
US20090269365A1 (en) * 2005-04-20 2009-10-29 University Of Washington Immunogenic vaccinia peptides and methods of using same
KR100717279B1 (ko) * 2005-08-08 2007-05-15 삼성전자주식회사 마스크롬 소자 및 그 형성 방법
US7913477B2 (en) * 2006-01-27 2011-03-29 William Anthony Harper Insert registration in packets
EP1826264A1 (en) * 2006-02-24 2007-08-29 Deutsches Primatenzentrum GmbH Primate model for orthopox virus infections
EP1835031A1 (en) 2006-03-14 2007-09-19 Paul-Ehrlich-Institut Bundesamt für Sera und Impfstoffe Use of a recombinant modified vaccinia virus Ankara (MVA) for the treatment of type I hypersensitivity in a living animal including humans
DK2530161T3 (en) * 2006-06-20 2018-06-06 Transgene Sa Process for the preparation of poxviruses and poxvirus compositions
EP2029169A2 (en) 2006-06-20 2009-03-04 Transgene S.A. Recombinant viral vaccine
WO2008028665A1 (en) * 2006-09-08 2008-03-13 Bavarian Nordic A/S Phenotypic and genotypic differences of mva strains
ES2500465T3 (es) * 2006-10-06 2014-09-30 Bavarian Nordic Inc. Virus vaccinia Ankara modificado recombinante que codifica antígeno HER-2 en combinación con un taxano para uso en el tratamiento del cáncer
US8268327B2 (en) * 2007-04-27 2012-09-18 Bavarian Nordic A/S Immediate protection against pathogens via MVA
US8003364B2 (en) * 2007-05-14 2011-08-23 Bavarian Nordic A/S Purification of vaccinia viruses using hydrophobic interaction chromatography
US8012738B2 (en) 2007-05-14 2011-09-06 Bavarian Nordic A/S Purification of vaccinia virus- and recombinant vaccinia virus-based vaccines
EP2207564B1 (en) * 2007-10-18 2016-10-05 Bavarian Nordic A/S Use of mva to treat prostate cancer
KR100970449B1 (ko) * 2007-12-21 2010-07-16 (주)이지아이 안전성을 갖는 어린이 놀이터용 고무 바닥재 및 설치방법
WO2009152969A1 (en) * 2008-06-20 2009-12-23 Bavarian Nordic A/S Recombinant modified vaccinia virus measles vaccine
BRPI1006901A2 (pt) 2009-01-20 2016-02-16 Transgène S A método ex vivo e kit para testar se um paciente responderá terapeuticamente a um método de tratamento, e, uso de níveis de sicam-1 em uma amostra de sangue
US8394385B2 (en) 2009-03-13 2013-03-12 Bavarian Nordic A/S Optimized early-late promoter combined with repeated vaccination favors cytotoxic T cell response against recombinant antigen in MVA vaccines
US8613936B2 (en) 2009-03-13 2013-12-24 Bavarian Nordic A/S Replication deficient recombinant viruses expressing antigens regulated by transcriptional control elements comprising multiple elements
HUE026194T2 (en) 2009-03-24 2016-05-30 Transgene Sa Biomarker for checking patients
RU2555340C2 (ru) 2009-04-17 2015-07-10 Трансжене Са Биомаркер для мониторинга пациентов
DK2452194T3 (en) 2009-07-10 2015-11-30 Transgene Sa Biomarker PATIENT SELECTION AND RELATED PRACTICES
EA201270108A1 (ru) 2009-10-08 2012-08-30 Бавариан Нордик А/С Формирование полиспецифического t-клеточного ответа против вич у человека
US9011874B2 (en) * 2009-11-20 2015-04-21 Takeda Vaccines, Inc. Compositions, methods and uses for poxvirus elements in vaccine constructs
EP2529010B1 (en) 2010-01-28 2017-04-19 Bavarian Nordic A/S Vaccinia virus mutants containing the major genomic deletions of mva
CA2793959C (en) 2010-03-25 2019-06-04 Oregon Health & Science University Cmv glycoproteins and recombinant vectors
WO2012010280A1 (en) 2010-07-20 2012-01-26 Bavarian Nordic A/S Method for harvesting expression products
WO2012018856A2 (en) * 2010-08-02 2012-02-09 Virxsys Corporation Hiv vaccine therapy with concomitant antiviral monotherapy
US9173933B2 (en) 2010-10-15 2015-11-03 Bavarian Nordic A/S Recombinant modified vaccinia virus Ankara influenza vaccine
SI2691530T1 (en) 2011-06-10 2018-08-31 Oregon Health & Science University CMV glycoproteins and recombinant vectors
ES2813413T3 (es) 2011-08-05 2021-03-23 Sillajen Biotherapeutics Inc Métodos y composiciones para la producción de virus vaccina
US20130189754A1 (en) 2011-09-12 2013-07-25 International Aids Vaccine Initiative Immunoselection of recombinant vesicular stomatitis virus expressing hiv-1 proteins by broadly neutralizing antibodies
EP2586461A1 (en) 2011-10-27 2013-05-01 Christopher L. Parks Viral particles derived from an enveloped virus
WO2013083254A1 (en) 2011-12-09 2013-06-13 Bavarian Nordic A/S Poxvirus vector for the expression of bacterial antigens linked to tetanus toxin fragment c
EP2620446A1 (en) 2012-01-27 2013-07-31 Laboratorios Del Dr. Esteve, S.A. Immunogens for HIV vaccination
US10111946B2 (en) 2012-06-22 2018-10-30 Bavarian Nordic A/S Poxviral vectors for low antibody response after a first priming immunization
ES2631608T3 (es) 2012-06-27 2017-09-01 International Aids Vaccine Initiative Variante de la glicoproteína Env del VIH-1
US10357555B2 (en) 2012-07-10 2019-07-23 Transgene Sa Mycobacterial antigen vaccine
WO2014009433A1 (en) 2012-07-10 2014-01-16 Transgene Sa Mycobacterium resuscitation promoting factor for use as adjuvant
JP6523955B2 (ja) 2012-08-01 2019-06-05 バヴァリアン・ノルディック・アクティーゼルスカブ 組換え改変ワクシニアウイルスアンカラ（ｍｖａ）ｒｓウイルス（ｒｓｖ）ワクチン
WO2014037124A1 (en) 2012-09-04 2014-03-13 Bavarian Nordic A/S Methods and compositions for enhancing vaccine immune responses
WO2014043535A1 (en) 2012-09-14 2014-03-20 The United States Of America, As Represented By The Secretary, Department Of Health And Human Services Compositions for the treatment of cancer
AU2013331328B2 (en) 2012-10-19 2018-05-31 Bavarian Nordic A/S Methods and compositions for the treatment of cancer
UA118340C2 (uk) 2012-10-28 2019-01-10 Баваріан Нордік А/С Промотор pr13.5 для стійких t-клітинних та гуморальних імунних реакцій
SG10201707340XA (en) * 2013-03-15 2017-10-30 Bavarian Nordic As Single high dose of mva induces a protective immune response in neonates and infants
EP2848937A1 (en) 2013-09-05 2015-03-18 International Aids Vaccine Initiative Methods of identifying novel HIV-1 immunogens
US10058604B2 (en) 2013-10-07 2018-08-28 International Aids Vaccine Initiative Soluble HIV-1 envelope glycoprotein trimers
WO2015061416A2 (en) 2013-10-23 2015-04-30 The United States Of America, As Represented By The Secretary, Department Of Health And Human Services Hla-a24 agonist epitopes of muc1-c oncoprotein and compositions and methods of use
US10801070B2 (en) 2013-11-25 2020-10-13 The Broad Institute, Inc. Compositions and methods for diagnosing, evaluating and treating cancer
WO2015078856A1 (en) 2013-11-28 2015-06-04 Bavarian Nordic A/S Compositions and methods vectors for inducing an enhanced immune response using poxvirus vectors
WO2015085147A1 (en) 2013-12-05 2015-06-11 The Broad Institute Inc. Polymorphic gene typing and somatic change detection using sequencing data
WO2015095811A2 (en) 2013-12-20 2015-06-25 The Board Institute Inc. Combination therapy with neoantigen vaccine
SG11201605595YA (en) 2014-01-09 2016-08-30 Transgene Sa Fusion of heterooligomeric mycobacterial antigens
CA2946606C (en) 2014-05-13 2023-06-06 Bavarian Nordic A/S Combination therapy for treating cancer with a poxvirus expressing a tumor antigen and an antagonist of tim-3
EP3154576A1 (en) 2014-06-13 2017-04-19 GlaxoSmithKline Biologicals S.A. Immunogenic combinations
KR20170072195A (ko) 2014-09-03 2017-06-26 버베리안 노딕 에이/에스 면역 반응을 증대시키기 위한 방법 및 조성물
US10561721B2 (en) 2014-09-03 2020-02-18 Bavarian Nordic A/S Methods and compositions for inducing protective immunity against filovirus infection
CN112121160A (zh) 2014-09-26 2020-12-25 贝斯以色列护理医疗中心有限公司 诱导针对人免疫缺陷病毒感染的保护性免疫性的方法和组合物
KR101645642B1 (ko) 2014-10-16 2016-08-11 대한민국 Kvac１０３ 유래의 재조합 백시니아 바이러스
KR101623498B1 (ko) 2014-10-16 2016-05-24 대한민국 약독화 백시니아 바이러스주 kvac１０３
RS58080B1 (sr) 2014-11-04 2019-02-28 Janssen Vaccines & Prevention Bv Terapeutske vakcine protiv hpv16
WO2016100975A1 (en) 2014-12-19 2016-06-23 Massachsetts Institute Ot Technology Molecular biomarkers for cancer immunotherapy
WO2016100977A1 (en) 2014-12-19 2016-06-23 The Broad Institute Inc. Methods for profiling the t-cel- receptor repertoire
EP3261669B1 (en) 2015-02-25 2022-08-03 Memorial Sloan Kettering Cancer Center Use of inactivated nonreplicating modified vaccinia virus ankara (mva)as monoimmunotherapy or in combination with immune checkpoint blocking agents for solid tumors
US10174292B2 (en) 2015-03-20 2019-01-08 International Aids Vaccine Initiative Soluble HIV-1 envelope glycoprotein trimers
EP3072901A1 (en) 2015-03-23 2016-09-28 International Aids Vaccine Initiative Soluble hiv-1 envelope glycoprotein trimers
KR20180006916A (ko) 2015-04-17 2018-01-19 메모리얼 슬로안-케터링 캔서 센터 고형 종양에 대한 면역치료제로서 mva 또는 mva델타e3l의 용도
MX2017014700A (es) 2015-05-20 2018-08-15 Broad Inst Inc Neoantigenos compartidos.
TW202241500A (zh) 2015-06-09 2022-11-01 美商博德研究所有限公司 用於贅瘤疫苗之調配物及其製備方法
US11103570B2 (en) * 2015-06-15 2021-08-31 Bavarian Nordic A/S Recombinant modified vaccinia virus Ankara (MVA) foot and mouth disease virus (FMDV) vaccine
US9925258B2 (en) 2015-10-02 2018-03-27 International Aids Vaccine Initiative Replication-competent VSV-HIV Env vaccines
FR3042121A1 (fr) 2015-10-08 2017-04-14 Jean-Marc Limacher Composition anti-tumorale
CN106591361A (zh) * 2015-10-20 2017-04-26 钱文斌 一种重组痘溶瘤病毒及其构建方法和应用
EP3390430B1 (en) 2015-12-15 2019-08-28 Janssen Vaccines & Prevention B.V. Human immunodeficiency virus antigens, vectors, compositions, and methods of use thereof
CA3009928A1 (en) 2016-01-29 2017-08-03 Bavarian Nordic A/S Recombinant modified vaccinia virus ankara (mva) equine encephalitis virus vaccine
AU2017222687B2 (en) 2016-02-25 2022-02-24 Memorial Sloan Kettering Cancer Center Recombinant MVA or MVADELE3L expressing human Flt3L and use thereof as immuno-therapeutic agents against solid tumors
CN116440176A (zh) 2016-02-25 2023-07-18 纪念斯隆凯特琳癌症中心 具有胸苷激酶缺失和具有或不具有人flt3l或gm-csf表达的复制型减毒痘苗病毒
JP7250520B2 (ja) 2016-04-13 2023-04-03 ヤンセン ファーマシューティカルズ，インコーポレーテッド 組換えアルテリウイルスレプリコン系およびその使用
WO2017184590A1 (en) 2016-04-18 2017-10-26 The Broad Institute Inc. Improved hla epitope prediction
WO2017192418A1 (en) 2016-05-02 2017-11-09 Janssen Vaccine & Prevention B.V. Therapeutic hpv vaccine combinations
CN109219448B (zh) 2016-06-16 2022-09-20 扬森疫苗与预防公司 Hiv疫苗配制品
US10925956B2 (en) 2016-07-15 2021-02-23 Janssen Vaccines & Prevention B.V. Methods and compositions for inducing protective immunity against a marburg virus infection
US10307477B2 (en) 2016-09-02 2019-06-04 Janssen Vaccines & Prevention B.V. Methods for inducing an immune response against human immunodeficiency virus infection in subjects undergoing antiretroviral treatment
US10793607B2 (en) 2016-09-15 2020-10-06 Janssen Vaccines & Prevention B.V. Trimer stabilizing HIV envelope protein mutations
WO2018060368A2 (en) 2016-09-28 2018-04-05 Bavarian Nordic A/S Compositions and methods for enhancing the stability of transgenes in poxviruses
CN110073002A (zh) 2016-10-17 2019-07-30 合成基因组公司 重组病毒复制子体系及其用途
CA3042703A1 (en) 2016-11-07 2018-05-11 The United States Of America, As Represented By The Secretary, Department Of Health And Human Services Development of agonist epitopes of the human papillomavirus
WO2018106615A2 (en) 2016-12-05 2018-06-14 Synthetic Genomics, Inc. Compositions and methods for enhancing gene expression
US11549149B2 (en) 2017-01-24 2023-01-10 The Broad Institute, Inc. Compositions and methods for detecting a mutant variant of a polynucleotide
EP3606553A1 (en) 2017-04-06 2020-02-12 Janssen Vaccines & Prevention B.V. Mva-bn and ad26.zebov or ad26.filo prime-boost regimen
US11242509B2 (en) 2017-05-12 2022-02-08 Memorial Sloan Kettering Cancer Center Vaccinia virus mutants useful for cancer immunotherapy
CA3062549A1 (en) 2017-05-15 2018-11-22 Janssen Vaccines & Prevention B.V. Stable virus-containing composition
KR20200003921A (ko) 2017-05-15 2020-01-10 얀센 백신스 앤드 프리벤션 비.브이. 안정한 바이러스-함유 조성물
KR20200015759A (ko) 2017-06-15 2020-02-12 얀센 백신스 앤드 프리벤션 비.브이. Hiv 항원을 인코딩하는 폭스바이러스 벡터, 및 그 사용 방법
AU2018304502B2 (en) 2017-07-19 2022-03-31 Janssen Vaccines & Prevention B.V. Trimer stabilizing HIV envelope protein mutations
WO2019018724A1 (en) 2017-07-21 2019-01-24 Janssen Vaccines & Prevention B.V. METHODS FOR SAFE INDUCTION OF MULTICLADED CROSS-IMMUNITY AGAINST HUMAN IMMUNODEFICIENCY VIRUS INFECTION IN HUMAN BEINGS
WO2019038388A1 (en) 2017-08-24 2019-02-28 Bavarian Nordic A/S POLYTHERAPY FOR THE TREATMENT OF CANCER BY INTRAVENOUS ADMINISTRATION OF RECOMBINANT MVA AND ANTIBODY
WO2019055888A1 (en) 2017-09-18 2019-03-21 Janssen Vaccines & Prevention B.V. METHODS OF INDUCING AN IMMUNE RESPONSE AGAINST HUMAN IMMUNODEFICIENCY VIRUS INFECTION IN SUBJECTS UNDER ANTIRETROVIRAL TREATMENT
EA202091513A1 (ru) 2017-12-19 2020-09-09 Янссен Сайенсиз Айрлэнд Анлимитед Компани Вакцины против вируса гепатита b (hbv) и их применение
EA202091516A1 (ru) 2017-12-19 2020-11-03 Янссен Сайенсиз Айрлэнд Анлимитед Компани Способы и композиции для индукции иммунного ответа против вируса гепатита b (hbv)
US11389531B2 (en) 2017-12-19 2022-07-19 Janssen Sciences Ireland Unlimited Company Methods and apparatus for the delivery of hepatitis B virus (HBV) vaccines
MA51312A (fr) 2017-12-19 2020-10-28 Bavarian Nordic As Méthodes et compositions permettant d'induire une réponse immunitaire contre le virus de l'hépatite b (vhb)
BR112020012361A2 (pt) 2017-12-20 2020-11-24 Glaxosmithkline Biologicals S.A. constructos de antígeno do vírus epstein-barr
US11083786B2 (en) 2018-01-19 2021-08-10 Janssen Pharmaceuticals, Inc. Induce and enhance immune responses using recombinant replicon systems
WO2020014658A1 (en) * 2018-07-13 2020-01-16 University Of Georgia Research Foundation Broadly reactive immunogens of dengue virus, compositions, and methods of use thereof
CA3111273C (en) 2018-09-06 2024-03-26 Bavarian Nordic A/S Storage improved poxvirus compositions
WO2020072700A1 (en) 2018-10-02 2020-04-09 Dana-Farber Cancer Institute, Inc. Hla single allele lines
JP2022512595A (ja) 2018-10-05 2022-02-07 バヴァリアン・ノルディック・アクティーゼルスカブ 組み換えｍｖａ、及び免疫チェックポイントアンタゴニストまたは免疫チェックポイントアゴニストの静脈内投与によって、がんを治療する併用療法
EP3880694A1 (en) 2018-11-14 2021-09-22 The United States of America, as represented by the Secretary, Department of Health and Human Services Tp5, a peptide inhibitor of aberrant and hyperactive cdk5/p25 as treatment for cancer
CA3119503A1 (en) 2018-11-20 2020-05-28 Bavarian Nordic A/S Therapy for treating cancer with an intratumoral and/or intravenous administration of a recombinant mva encoding 4-1bbl (cd137l) and/or cd40l
WO2020131586A2 (en) 2018-12-17 2020-06-25 The Broad Institute, Inc. Methods for identifying neoantigens
TW202043256A (zh) 2019-01-10 2020-12-01 美商健生生物科技公司 前列腺新抗原及其用途
WO2020237052A1 (en) 2019-05-22 2020-11-26 Janssen Vaccines & Prevention B.V. Methods for inducing an immune response against human immunodeficiency virus infection in subjects undergoing antiretroviral treatment
US20220305120A1 (en) 2019-06-11 2022-09-29 Glaxosmithkline Biologicals Sa Mucosal vaccine formulations
WO2021094984A1 (en) 2019-11-14 2021-05-20 Aelix Therapeutics, S.L. Dosage regimens for vaccines
KR20220116191A (ko) 2019-11-20 2022-08-22 버베리안 노딕 에이/에스 4-1bbl 아쥬반트화 재조합 변형 백시니아 바이러스 앙카라 (mva)의 의약적 용도
IL293009A (en) 2019-11-20 2022-07-01 Bavarian Nordic As Recombinant mva viruses for intratumoral and/or intravenous administration for cancer treatment
EP4093432A1 (en) 2020-01-21 2022-11-30 The United States of America, as represented by the Secretary, Department of Health and Human Services Human immunogenic epitopes of hemo and hhla2 human endogenous retroviruses (hervs)
WO2021150713A2 (en) 2020-01-21 2021-07-29 The United States Of America, As Represented By The Secretary, Department Of Health And Human Services Human immunogenic epitopes of h, k, and e human endogenous retroviruses (hervs)
WO2021180943A1 (en) 2020-03-12 2021-09-16 Bavarian Nordic A/S Compositions improving poxvirus stability
JP2023528984A (ja) 2020-06-10 2023-07-06 バヴァリアン・ノルディック・アクティーゼルスカブ コロナウイルス病に対する組換え修飾ワクシニアウイルスアンカラ（ｍｖａ）ワクチン
EP3928789A1 (en) 2020-06-24 2021-12-29 Consejo Superior de Investigaciones Científicas (CSIC) Mva-based vaccine against covid-19 expressing sars-cov-2 antigens
WO2021260065A1 (en) 2020-06-24 2021-12-30 Consejo Superior De Investigaciones Científicas (Csic) Mva-based vaccine against covid-19 expressing sars-cov-2 antigens
AU2021303478A1 (en) 2020-07-08 2023-02-16 Janssen Sciences Ireland Unlimited Company RNA replicon vaccines against HBV
WO2022084333A1 (en) 2020-10-20 2022-04-28 Janssen Vaccines & Prevention B.V. Hiv vaccine regimens
EP4358999A1 (en) 2021-06-23 2024-05-01 Consejo Superior De Investigaciones Científicas Mva-based vaccine expressing a prefusion-stabilized sars-cov-2 s protein
EP4108257A1 (en) 2021-06-23 2022-12-28 Consejo Superior De Investigaciones Científicas Mva-based vaccine against covid-19 expressing a prefusion-stabilized sars-cov-2 s protein
AU2022338199A1 (en) 2021-09-03 2024-03-14 Bavarian Nordic A/S Utilization of micro-rna for downregulation of cytotoxic transgene expression by modified vaccinia virus ankara (mva)
WO2023118508A1 (en) 2021-12-23 2023-06-29 Bavarian Nordic A/S Recombinant mva viruses for intraperitoneal administration for treating cancer
WO2023118563A1 (en) 2021-12-23 2023-06-29 Bavarian Nordic A/S Therapy for modulating immune response with recombinant mva encoding il-12
WO2023198815A1 (en) 2022-04-14 2023-10-19 Janssen Vaccines & Prevention B.V. Sequential administration of adenoviruses
WO2024003239A1 (en) 2022-06-29 2024-01-04 Bavarian Nordic A/S RECOMBINANT MODIFIED saRNA (VRP) AND VACCINIA VIRUS ANKARA (MVA) PRIME-BOOST REGIMEN
WO2024003238A1 (en) 2022-06-29 2024-01-04 Bavarian Nordic A/S Epstein-barr-virus vaccine
WO2024003346A1 (en) 2022-06-30 2024-01-04 Bavarian Nordic A/S Mammalian cell line for the production of modified vaccinia virus ankara (mva)
WO2024015892A1 (en) 2022-07-13 2024-01-18 The Broad Institute, Inc. Hla-ii immunopeptidome methods and systems for antigen discovery
EP4316514A1 (en) 2022-08-03 2024-02-07 Consejo Superior de Investigaciones Científicas (CSIC) Mva-based vectors and their use as vaccine against sars-cov-2

Citations (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
WO1998013500A2 (en) * 1996-09-24 1998-04-02 Bavarian Nordic Research Institute A/S Recombinant mva virus expressing dengue virus antigens, and the use thereof in vaccines

Family Cites Families (70)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4072565A (en) * 1974-11-04 1978-02-07 The Dow Chemical Company Production of viruses in tissue culture without use of serum
US3914408A (en) * 1973-10-12 1975-10-21 Univ Nebraska Vaccine for neonatal calf diarrhea
DE2714665A1 (de) * 1977-04-01 1978-10-05 Mayr Anton Praeparat zur behandlung von herpes zoster und anderen herpes-infektionen, sowie verfahren zu seiner herstellung
US5155020A (en) * 1989-03-08 1992-10-13 Health Research Inc. Recombinant poxvirus host range selection system
US5338683A (en) 1981-12-24 1994-08-16 Health Research Incorporated Vaccinia virus containing DNA sequences encoding herpesvirus glycoproteins
GB8322414D0 (en) * 1983-08-19 1983-09-21 Szelke M Renin inhibitors
FR2603040B1 (fr) 1986-08-22 1990-01-26 Transgene Sa Proteine, sequence d'adn, poxvirus, cellules et leur procede de culture, ainsi que les compositions pharmaceutiques les contenant, utiles dans la prevention de la schistosomose
AU613583B2 (en) 1986-08-22 1991-08-08 Transgene S.A. Proteins and the method for preparing them, DNA sequences, antibodies and their application, poxviruses, transformed or infected cells, pharmaceutical compositions which are useful in the prevention of schistosomiasis and application by way of an agent possessing glutathione s-transferase activity
DE3743298A1 (de) 1987-12-19 1989-06-29 Wilkinson Sword Gmbh Rasierapparat und verfahren zur herstellung einer flaeche geringen reibungswiderstands an einem rasierapparat
CA1341245C (en) 1988-01-12 2001-06-05 F. Hoffmann-La Roche Ag Recombinant vaccinia virus mva
US6248333B1 (en) * 1990-04-04 2001-06-19 Health Research Inc. Isolated nucleic acid sequence of equine herpesvirus type 1 glycoprotein D (EHV-1 gD)
JPH06500918A (ja) 1990-09-25 1994-01-27 スミスクライン・ビーチャム・コーポレイション 哺乳動物細胞の培養用培地
US5843456A (en) * 1991-03-07 1998-12-01 Virogenetics Corporation Alvac poxvirus-rabies compositions and combination compositions and uses
EP0575491B1 (en) * 1991-03-07 2003-08-13 Virogenetics Corporation Genetically engineered vaccine strain
US5403582A (en) 1993-01-21 1995-04-04 Nippon Zeon Co., Ltd. Vaccine comprising fowlpox virus recombinants expressing the envelope glycoprotein of an avian reticuloendotheliosis retrovirus
US5405772A (en) 1993-06-18 1995-04-11 Amgen Inc. Medium for long-term proliferation and development of cells
US6015686A (en) * 1993-09-15 2000-01-18 Chiron Viagene, Inc. Eukaryotic layered vector initiation systems
US5490794A (en) * 1993-11-05 1996-02-13 Sumitomo Wiring Systems, Ltd. Branch joint box
US6190655B1 (en) 1993-12-03 2001-02-20 Immunex Corporation Methods of using Flt-3 ligand for exogenous gene transfer
DE4405841C1 (de) † 1994-02-23 1995-01-05 Mayr Anton Prof Dr Med Vet Dr Multipotente Paramunitätsinducer auf der Basis von Kombinationen von Pockenviruskomponenten, Verfahren zu ihrer Herstellung und ihre Verwendung als Arzneimittel
WO1995030018A2 (en) * 1994-04-29 1995-11-09 Immuno Aktiengesellschaft Recombinant poxviruses with foreign polynucleotides in essential regions
NZ290089A (en) * 1994-07-27 1999-05-28 Queensland Inst Med Res Recombinant polyepitope cytotoxic t lymphocyte (ctl) vaccines
US5676950A (en) * 1994-10-28 1997-10-14 University Of Florida Enterically administered recombinant poxvirus vaccines
US5756341A (en) 1994-11-10 1998-05-26 Immuno Ag Method for controlling the infectivity of viruses
US5753489A (en) 1994-11-10 1998-05-19 Immuno Ag Method for producing viruses and vaccines in serum-free culture
US5566011A (en) * 1994-12-08 1996-10-15 Luncent Technologies Inc. Antiflector black matrix having successively a chromium oxide layer, a molybdenum layer and a second chromium oxide layer
UA68327C2 (en) * 1995-07-04 2004-08-16 Gsf Forschungszentrum Fur Unwe A recombinant mva virus, an isolated eukaryotic cell, infected with recombinant mva virus, a method for production in vitro of polypeptides with use of said cell, a method for production in vitro of virus parts (variants), vaccine containing the recombinant mva virus, a method for immunization of animals
NZ331369A (en) 1996-02-21 2001-04-27 Franco Lori Use of a genetic construct that directs virus expression in a lymphoid organ or a transduced cell thereof for genetic immunization
WO1998004680A1 (en) 1996-07-26 1998-02-05 University Of Manitoba Serum-free medium for growth of anchorage-dependant mammalian cells
WO1998017283A1 (en) 1996-10-25 1998-04-30 The Wistar Institute Of Anatomy & Biology Method of vaccinating infants against infections
US6204250B1 (en) * 1996-11-22 2001-03-20 The Mount Sinai Medical Center Of The City Of New York Immunization of infants
WO2000029428A2 (en) 1998-11-18 2000-05-25 Oxford Biomedica (Uk) Limited 5t4 tumour-associated antigen for use in tumour immunotherapy
US20030138454A1 (en) * 1997-06-09 2003-07-24 Oxxon Pharmaccines, Ltd. Vaccination method
GB0023203D0 (en) 2000-09-21 2000-11-01 Isis Innovation Vaccination method
GB9711957D0 (en) * 1997-06-09 1997-08-06 Isis Innovation Methods and reagents for vaccination
DE19729279A1 (de) † 1997-07-09 1999-01-14 Peter Hildebrandt Urologisches Implantat, insbesondere Gefäßwandstütze für den Urinaltrakt
AU3910097A (en) † 1997-08-05 1999-03-01 Government Of The United States Of America, As Represented By The Secretary Of The Department Of Health And Human Services, The Live recombinant vaccine comprising inefficiently or non-replicating vir us
US6667176B1 (en) * 2000-01-11 2003-12-23 Geron Corporation cDNA libraries reflecting gene expression during growth and differentiation of human pluripotent stem cells
AU776865B2 (en) 1998-11-10 2004-09-23 University Of Rochester T cells specific for target antigens and methods and vaccines based thereon
GB2370573A (en) 1998-11-18 2002-07-03 Oxford Biomedica Ltd Poxviral vectors
US6173813B1 (en) 1998-12-23 2001-01-16 Otis Elevator Company Electronic control for an elevator braking system
US6497883B1 (en) 1999-06-10 2002-12-24 Merial Porcine circovirus recombinant poxvirus vaccine
EP2388015A1 (en) * 2000-03-02 2011-11-23 Emory University DNA expression vectors and methods of use
PL205922B1 (pl) 2000-03-14 2010-06-30 Bavarian Nordic As Zmodyfikowany wirus Ankara (MVA), zakażona nim komórka gospodarza, jego zastosowania, kompozycja farmaceutyczna i sposoby otrzymywania wirusa oraz sekwencji kwasu nukleinowego, peptydu i/lub polipeptydu
KR100341030B1 (ko) 2000-03-16 2002-06-20 유태욱 캡션 데이터와 음성 데이터의 재생방법 및 이를 이용한 디스플레이장치
CN1443076A (zh) 2000-05-24 2003-09-17 梅瑞尔公司 猪生殖和呼吸综合症病毒(prrsv)重组禽痘病毒疫苗
DE50109630D1 (de) * 2000-07-11 2006-06-01 Bayer Healthcare Ag Verwendung von stämmen des parapoxvirus ovis zur herstellung von antiviralen arzneimitteln und arzneimitteln gegen krebs
US6733993B2 (en) * 2000-09-15 2004-05-11 Merck & Co., Inc. Enhanced first generation adenovirus vaccines expressing codon optimized HIV1-gag, pol, nef and modifications
US7445924B2 (en) * 2000-11-23 2008-11-04 Bavarian Nordic A/S Modified Vaccinia Ankara virus variant and cultivation method
US7097842B2 (en) * 2000-11-23 2006-08-29 Bavarian Nordic A/S Modified vaccinia virus ankara for the vaccination of neonates
IL154712A0 (en) † 2000-11-23 2003-10-31 Bavarian Nordic As Modified vaccinia ankara virus variant
US7628980B2 (en) * 2000-11-23 2009-12-08 Bavarian Nordic A/S Modified vaccinia virus ankara for the vaccination of neonates
UA82466C2 (uk) * 2001-07-18 2008-04-25 Бавариан Нордика А/С Спосіб посилення ампліфікації хордопоксвірусу
EP2345665A3 (en) * 2001-12-04 2012-02-15 Bavarian Nordic A/S Flavivirus NS1 subunit vaccine
HU227507B1 (hu) 2001-12-20 2011-07-28 Bavarian Nordic As Eljárás poxvírusok kinyerésére és tisztítására fertõzött sejtekbõl
WO2003078640A2 (en) 2002-03-15 2003-09-25 Baxter International Inc. Recombinant drug-sensitive vaccinia virus as smallpox vaccine
EP1420822B2 (en) * 2002-04-19 2017-07-05 Bavarian Nordic A/S Modified vaccinia virus ankara for the vaccination of neonates
NZ536502A (en) * 2002-05-16 2005-10-28 Bavarian Nordic As Recombinant poxvirus expressing homologous genes inserted into the poxviral genome for inducing an immune response in a mammal
PL372091A1 (en) * 2002-05-16 2005-07-11 Bavarian Nordic A/S Expression of genes in modified vaccinia virus ankara by using the cowpox ati promoter
PL215169B1 (pl) * 2002-09-05 2013-10-31 Bavarian Nordic As Sposób amplifikacji wirusów, kompozycja zawierajaca pokswirusa uzyskanego tym sposobem oraz jego zastosowanie do otrzymywania szczepionki
ATE365220T1 (de) * 2002-11-25 2007-07-15 Bavarian Nordic As Mindestens zwei ati promotoren enthaltendes rekombinantes pockenvirus
US6976752B2 (en) * 2003-10-28 2005-12-20 Lexmark International, Inc. Ink jet printer with resistance compensation circuit
ATE471383T1 (de) * 2003-11-24 2010-07-15 Bavarian Nordic As Promotoren zur expression in modifiziertem vaccinia virus ankara
EP1586330A1 (en) * 2004-04-16 2005-10-19 Georg-August-Universität Göttingen Vaccination against malignant melanoma
WO2006044716A2 (en) * 2004-10-15 2006-04-27 Washington University In St.Louis CELL PERMEABLE NANOCONJUGATES OF SHELL-CROSSLINKED KNEDEL (SCK) AND PEPTIDE NUCLEIC ACIDS ('PNAs') WITH UNIQUELY EXPRESSED OR OVER-EXPRESSED mRNA TARGETING SEQUENCES FOR EARLY DIAGNOSIS AND THERAPY OF CANCER
EP1835031A1 (en) 2006-03-14 2007-09-19 Paul-Ehrlich-Institut Bundesamt für Sera und Impfstoffe Use of a recombinant modified vaccinia virus Ankara (MVA) for the treatment of type I hypersensitivity in a living animal including humans
ES2500465T3 (es) * 2006-10-06 2014-09-30 Bavarian Nordic Inc. Virus vaccinia Ankara modificado recombinante que codifica antígeno HER-2 en combinación con un taxano para uso en el tratamiento del cáncer
EP1925318A1 (en) 2006-11-20 2008-05-28 Paul-Ehrlich-Institut Recombinant modified vaccinia virus Ankara (MVA)-based vaccine for the avian flu
US8268327B2 (en) * 2007-04-27 2012-09-18 Bavarian Nordic A/S Immediate protection against pathogens via MVA
EP2207564B1 (en) * 2007-10-18 2016-10-05 Bavarian Nordic A/S Use of mva to treat prostate cancer

Patent Citations (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
WO1998013500A2 (en) * 1996-09-24 1998-04-02 Bavarian Nordic Research Institute A/S Recombinant mva virus expressing dengue virus antigens, and the use thereof in vaccines

Non-Patent Citations (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Title
"Declaration of Dr. Chris Upton", merket D102, Non-patent literature cited during the opposition procedure, publisert av EPO: 2011.04.11, European Patent Registry., Dated: 01.01.0001 *
"MVA Family Tree", merket D86, Exhibit 2, side 28, Non-patent literature cited during the opposition procedure, publisert av EPO: 2010.08.09, European Patent Registry., Dated: 01.01.0001 *
"MVA Sequence analysis using Illumina sequencing technology", merket D101, Non-patent literature cited during the opposition procedure, publisert av EPO: 2011.04.11, European Patent Registry., Dated: 01.01.0001 *
DREXLER et al "Modified vaccinia virus Ankara for delivery of human tyrosinase as melanoma-associated antigen: induction of tyrosinase- and melanoma-specific human leukocyte antigen A*0201-restricted cytotoxic T cells in vitro and in vivo". Cancer Res. 1999 Oct 1;59(19):4955-63, Dated: 01.01.0001 *
SUTTER and MOSS. "Nonreplicating vaccinia vector efficiently expresses recombinant genes". Proc. Natl. Acad. Sci. USA. November 1992. Vol 89, pp 10847-10851, Dated: 01.01.0001 *

Also Published As

Publication number Publication date
CN101676389A (zh) 2010-03-24
DE20122302U1 (de) 2005-02-24
KR20030081333A (ko) 2003-10-17
CZ20031366A3 (cs) 2003-08-13
ATE314483T2 (de) 2006-01-15
US20090169579A1 (en) 2009-07-02
UA76731C2 (uk) 2006-09-15
BR0115533B1 (pt) 2017-11-14
US7939086B2 (en) 2011-05-10
WO2002042480A3 (en) 2002-08-01
CN1476483A (zh) 2004-02-18
SI1335987T2 (sl) 2016-10-28
US20120328650A1 (en) 2012-12-27
US8268325B2 (en) 2012-09-18
KR20090057335A (ko) 2009-06-04
US20100119545A1 (en) 2010-05-13
US20030206926A1 (en) 2003-11-06
HU230198B1 (hu) 2015-10-28
EE200300173A (et) 2003-06-16
PT1335987E (pt) 2006-05-31
AU2002231639B2 (en) 2007-01-04
PL212047B1 (pl) 2012-08-31
KR20080032016A (ko) 2008-04-11
US7335364B2 (en) 2008-02-26
IL154712A0 (en) 2003-10-31
BR0115533A (pt) 2004-02-03
CA2421151C (en) 2013-07-02
CY1105594T1 (el) 2010-07-28
US20060280758A1 (en) 2006-12-14
US20110182932A1 (en) 2011-07-28
EP2202315A1 (en) 2010-06-30
PL361459A1 (en) 2004-10-04
US7923017B2 (en) 2011-04-12
SI1335987T1 (sl) 2006-06-30
CZ295808B6 (cs) 2005-11-16
EP2204452A1 (en) 2010-07-07
US20050271688A1 (en) 2005-12-08
HUS1600010I1 (hu) 2020-01-28
DE60116371T3 (de) 2016-11-17
EP1598425A1 (en) 2005-11-23
US6761893B2 (en) 2004-07-13
DK1335987T3 (da) 2006-04-24
FR13C0070I1 (no) 2014-01-17
JP2004514436A (ja) 2004-05-20
ES2256323T5 (es) 2016-11-21
MXPA03002513A (es) 2004-09-10
RU2290438C2 (ru) 2006-12-27
EE05680B1 (et) 2013-10-15
US20030215466A1 (en) 2003-11-20
US20030202988A1 (en) 2003-10-30
BRPI0115533B8 (pt) 2021-05-25
NZ524661A (en) 2005-03-24
KR100910297B1 (ko) 2009-08-03
CY2013048I1 (el) 2015-12-09
US7459270B2 (en) 2008-12-02
HUP0400685A3 (en) 2004-10-28
DK1335987T4 (en) 2016-09-19
IL154712A (en) 2010-05-31
US20080089907A1 (en) 2008-04-17
CN100537773C (zh) 2009-09-09
EP1335987B2 (en) 2016-06-15
US8268329B2 (en) 2012-09-18
LU92311I2 (fr) 2014-01-20
HK1059453A1 (en) 2004-07-02
US7189536B2 (en) 2007-03-13
ES2256323T3 (es) 2006-07-16
AU3163902A (en) 2002-06-03
DE60116371T2 (de) 2006-09-07
US20110182933A1 (en) 2011-07-28
NO20032309D0 (no) 2003-05-21
EP1335987A2 (en) 2003-08-20
US6913752B2 (en) 2005-07-05
EP1335987B1 (en) 2005-12-28
DE60116371D1 (de) 2006-02-02
CY2013048I2 (el) 2015-12-09
KR100830295B1 (ko) 2008-05-16
JP4421188B2 (ja) 2010-02-24
NO20032309L (no) 2003-05-21
WO2002042480A2 (en) 2002-05-30
BE2013C065I2 (no) 2021-01-29
HUP0400685A2 (hu) 2004-07-28
CA2421151A1 (en) 2002-05-30
FR13C0070I2 (fr) 2019-06-21
US7384644B2 (en) 2008-06-10

Similar Documents

Publication Publication Date Title
DK1335987T4 (en) Modified variant of vaccinia virus Ankara
AU2002231639A1 (en) Modified vaccinia ankara virus variant
JP2013507935A (ja) 再構築された挿入部位を含有する組換え改変ワクシニアアンカラ（ｍｖａ）ワクシニアウイルス

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired