NO337775B1 - Overtrekk - Google Patents

Description

Overtrekk (eng: covers), som spesielt tilveiebringes for senger men også for andre typer møbler, bør være lette og fleksible, dvs. myke, slik at de er i stand til å tilstrekkelig tilpasse seg kroppen, mens de termiske karakteristikkene angående omgivelsestemperaturen betraktes, f.eks. spesielt soveromstemperaturen om natten, slik at et mer eller mindre "varmt" overtrekk velges. Som en følge av dette gjelder det ofte at i sydlige land består overtrekkene vanligvis kun av et ullteppe over et enkelt laken, som supplementeres ved et andre ullteppe eller flere ulltepper når omgivelsestemperaturen er kaldere. I sentrale og nordlige Europa anvendes først og fremst overtrekk hvor et lag av lett, isolerende materiale bestående av vattert overtrekk eller en dundyne helt innelukket av et dynetrekk. Det er også mulig å velge mellom tykkere eller bedre isolasjonslag og tynnere lag, for slik å ta i betraktning omgivelsestemperaturen. Den følgende betraktningen er også sann for spesielle former for overtrekk, spesielt også for soveposer, som skal inkluderes i begrepet overtrekk.

Imidlertid er det vist at et tilfredsstillende hvile- eller søvnklima kan oppnås med disse kun i en viss grad. Under søvn eller hvile kan dampgjennomtrengeligheten til overtrekket og den omgivende luftfuktigheten resultere i en generell eller delvis kroppsperspirasjon som er ubehagelig, avhengig av perspirasjonen til personen som ligger der både når han føler seg kald eller varm. Bortsett fra dette er også fuktige sengeklær en helserisiko dersom personen blir udekket og en lokal nedkjøling uheldigvis skulle oppstå.

I løpet av natten svetter mennesket ut omkring 500 ml med vann. Dette vannet eller vanndampen må forlate hele sengesystemet for slik å unngå fuktighetsakkumulering i rommet opptatt av soveren under overtrekkene. Spredning kan enten skje nedover gjennom støttesystemet, slik som madrassen, eller gjennom overtrekket eller sideåpninger når kroppen ikke er fullstendig omgitt.

Det er kjent at hoveddelen av fuktigheten må transporteres bort gjennom overtrekket. Imidlertid møtes fuktigheten her med ulike motstander, f.eks. initielt det første laget av dynetrekket, så fyllmaterialet, så det andre laget av fyllmaterialet, det andre laget av dynetrekket og deretter nås omgivelsesluften. Mens fuktigheten passerer disse lagene, skjer både en lagring av fuktighet, som igjen må transporteres videre og slippes ut, og en blanding av spredning og lett konvektiv transport. Som en helhet danner dette imidlertid en saktegående, fuktighetsutlignende prosess, hvor hver av disse tilsynelatende inkluderer høy individuell motstand. Ikke minst utviklingen av fyllmaterialer for dun- eller fiberdyner likesom overtrekk fylt med naturlige hår eller dyrehår i retningen til en tilsvarende dun- eller fibertetthet, på denne måten har tekstilet en høy fibertetthet og fine individuelle fibre, som på naturlig måte har en høy tetthet med tanke på en gjennomboring av det individuelle fyllmediumet, men som klart også tilveiebringer redusert luftgjennomtrengning. Dette fører til en reduksjon av den totale utvekslingen av luft inneholdende fuktighet, og til en type opphopning. Kosekvensen er - og dette er også vist i studier av ulike institutter - at et tilsynelatende tropisk klima oppnås i rommet under overtrekket. Lufttemperaturene er omtrentlig i området mellom 30 og 35°C med en tilsvarende høy luftfuktighet.

Siden mennesker imidlertid ikke føler seg komfortable med slike temperaturer, resulterer dette i at søvnen er urolig og soveren vrir seg i sengen og avdekker seg selv. Etter avdekkingen oppstår en fordampningsnedkjøling av den utsvettede perspirasjonen, hvor denne nedkjølingen imidlertid vil si at den sovende personen igjen vil dekke seg.

US 5 181 287 viser et overtrekk tilveiebragt med hull, hvor de individuelle hullene er dekket av lukkende hetter som åpnes automatisk. En utspennende konstruksjon av åpningene med et nettverk er ikke vist i dette dokumentet.

Som et resultat oppstår urolige søvnfaser som forstyrrer søvnen.

US 3 325 832 viser et perforert sengeteppe eller overtrekk som tillater varme fra kroppen til å trenge gjennom porøse deler av overtrekket. Overtrekket er ikke fy lit eller foret og er dermed kun egnet for varmere strøk.

Det er derfor et formål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe et overtrekk som er passende for å unngå problemene som ikke kun angår termiske karakteristikker, f.eks. tilstrekkelig isolasjon og spredning av overskytende varme, men også angående fuktighetstransport, spesielt for mennesker som har en tendens til å svette, eller i et fuktig romklima, hvor håndtering, bruk, rengjøring og lignende kan utføres på kjent måte, og med en produksjonskostnad som også forblir i et akseptabelt område.

I samsvar med oppfinnelsen løses dette formålet med et overtrekk i samsvar med patentkrav 1. Dette overtrekket tilveiebringer ventilasjonsmuligheter for transport av luft gjennom overtrekket og tillater dermed en fuktighetskompensasjon fra kroppen til miljøet likesom spredning av overskytende varme (varmeakkumulering). Overtrekket som et fleksibelt lag av lett isolerende materiale kan være et enkelt ullteppe med eller uten et ekstra sjikt eller trekk, det kan også være et vattert overtrekk eller en dundyne. Det er essensielt at det ikke er et lukket lag som hindrer luftgjennomstrømning og at det ikke desto mindre opprettholder en forhåndsbestemt termisk isolasjon.

Den foreliggende oppfinnelsen ble derfor basert på ideen å anvende ventilasjonsåpninger som sikrer både en direkte stigende luftstrøm av den varme luften og som på denne måten garanterer en høy spredning av luftfuktighet, og videre en tvunget konveksjon med kroppsbevegelser, og på denne måten tillater volumendringer i rommet under overtrekket, som ikke desto mindre opprettholder de kjente egenskapene med mykhet og komfort. Dette oppnås for all del med kjente fyllmediumer, slik at selv om det er sommer er svært myke, komfortable overtrekkskonstruksjoner mulig som ikke desto mindre danner et ideelt klima i rommet opptatt av soveren under overtrekket. Dette resulterer i sin tur i en roligere søvnoppførsel og bedre humør og produktivitet likesom muligens forbedret helse for den sovende personen.

Med denne typen overtrekk og med en tilpasset konstruktiv utførelsesform, vil hoveddelen av den utsondrede kroppsfuktigheten passere via åpningssystemene og på denne måten blir overtrekket i seg selv mindre belastet med vanndampstransport. Dette har den virkningen at følingen av klamhet ikke lenger inntreffer, noe som er velkjent, og mindre tid vil behøves for å lufte sengeovertrekket.

Søvnutøvelsen skal også betraktes for sammenligningsformål, f.eks. at en person kun sover under et teppe eller et dynetrekk i varmt eller fuktig vær, er mindre fordelaktig enn sammenlignet med dette, siden varmeisolasjon for det meste er tapt når et sjikt ligger inntil kroppen, uten dette tillates imidlertid en tilsvarende enkel overføring av luft til utsiden.

Ventilasjonsåpningene hos overtrekket i samsvar med oppfinnelsen kan overspennes med vidt nettverk eller et vidmasket materiale for slik å sikre bindekraften til overtrekket også spesielt dersom det er større eller lengdeutstrakte åpninger. Det fleksible laget av isolasjonsmateriale, f.eks. i form av et ullteppe eller også et vattert overtrekk eller en dundyne, kan riktignok bli kombinert med et sjikt eller et dynetrekk, spesielt av hygieniske grunner, dersom det resulterer i en vesentlig letteregjøring av luftgjennomstrømming gjennom ventilasjonsåpningene, spesielt siden slike sjikt eller dynetrekk generelt ikke lages av spesielt tette tekstiler, slik som f.eks. vattert materiale. Slike dynetrekk spenner så over ventilasjonsåpningene i form av nettverk. Gjennomtrengningsevnen til slike overspenningskonstruksjoner er vesentlig for å sikre på den ene siden ventilasjon og på den andre siden for å unngå disse virkningene som oppstår når en person ligger delvis udekket.

I forbindelse med dette er det blitt vist å være fordelaktig når permeabiliteten til nettverket er i området fra 200 l/dm<2>x min. ved en trykkgradient på 200 Pa til 9000 l/dm<2>x min. ved en trykkgradient på 13 Pa, noe som står i motsetning til nettverket både fra stoffer som har en høyere tetthet og fra frie åpninger. For å oppfylle funksjonen med et lett overtrekk, kan "nettverket" ha ulike former. Tekstiler kan fortrinnsvis finnes i området strikkede stoffer, slik som strikkede stoffer med åpninger, spesielt strikkede stoffer med åpninger av polyester eller kunstige silkestoffer, slik som rhombus-silkestoff, eller kunstige silkestoffer med åpninger. Trådduk eller nettverksstoffer fra området tekstiler representerer passende nettverk. Videre betraktes tekstiler, materialer med hull, slik som ikke vevde materialer, spesielt termobundne, spunnede, ikke-vevde materialer, som valgfritt har utsparede hull eller fibere i biaksiale eller multiaksiale lag som anvendes som forsterkningsmateriale i fiberforsterkede syntetiske stoffer. Når disse betraktes nedenfra eller ses gjennom, kan fordelaktige eksempler av nettverk observeres med en del av åpninger, slik som hull, porer, frie maskerom og lignende på 15-30 %. Virkningen av nettverket som en forhåndsbestemmbar permeabilitet av ventilasjonsåpninger kan ytterligere supplementeres ved ekstra fyllstoff av fibrøse materialer eller lette, åpne store materialer eller fyllstoff eller fleksible legemer med åpne porer, spesielt skummaterialer med store porer, som er arrangert på én side slik at det dannes et enkelt nettverk, eller fortrinnsvis er arrangert mellom to lag nettverk. De er på denne måten virtuelt sett en del av et romlig nettverk.

Ventilasjonsåpningene har fortrinnsvis en bredde på 5-300 mm, også avhengig av tykkelsen til overtrekket kan de ha en bredde på 0,3-150 mm. I forbindelse med dette bør ventilasjonsåpningene anta en luftdel i området 3-50 %, fortrinnsvis 5-20 % av hele arealet til sengen.

Flere utførelsesformer av oppfinnelsen er vist i tegningene og er beskrevet i detalj lenger ned. I tegningene er følgende vist: Fig. 1 viser et riss av et overtrekk med ventilasjonsåpninger fordelt i form av et gitter; Fig. 2 er et utsnitt langs linjen II-II på fig. 1; Fig. 3 er et overtrekk med en ulik fordeling av ventilasjonsåpninger; Fig. 4 viser et overtrekk quiltet i kvadrater med ventilasjonsåpninger; Fig. 5 viser et overtrekk med rektangulære ventilasjonsåpninger overtrukket av nettverk; Fig. 6 viser et tverrsnitt gjennom overtrekket i samsvar med fig. 5; Fig. 7 viser et overtrekk med strimmellignende ventilasjonsåpninger; Fig. 8 viser et tverrsnitt gjennom overtrekket i samsvar med fig. 7; Fig. 9 viser et tverrsnitt gjennom et overtrekk modifisert ut fra fig. 8; Fig. 10 viser et overtrekk med et lag dannet av en langsgående strimmel av isolasjonsmateriale, som er festet ved et maskeformet nettverk; Fig. 11 viser et overtrekk med sideventilasjonsåpninger; Fig. 12 viser et overtrekk laget av et flertall putelignende lagdeler på et nettverk; Fig. 13 viser forstørret utsnitt gjennom overtrekket i samsvar med fig. 12; Fig. 14 viser et tverrsnitt gjennom et overtrekk modifisert ut fra fig. 13; Fig. 15 viser et overtrekk med lukkemuffer for ventilasjonsåpninger;

Fig. 16 viser et utsnitt langs linje XVI-XVI på fig. 15.

Overtrekket utformet som vist i fig. 1 og 2 med henvisningstall 1 omfatter et stort, kontinuerlig, fleksibelt lag 2 av et lett, isolerende materiale, perforert ved ovale eller runde hull 3 fordelt i et gitter. Laget 2 kan f.eks. betraktes som en dundyne med et øvre lag 4 og et nedre lag 5, hvor det mellom disse er innelukket et fyllstoff av fiber, naturlig hår, dyrehår eller dun. Dette laget av et lett, isolerende materiale kan også være tilveiebrakt med et reflekterende lag eller fyllstoff som f.eks. sørger for skjerming mot elektromagnetisk forurensning, f.eks. med en fin fibermetallisering. Imidlertid resulterer den direkte innvirkningen av den reflekterende delen på sengeklimaet i en oppsamling av varmestråling. Refleksjonen i det infrarøde området øker og utligner isolasjons virkningen til laget 2. Ventilasjonsåpningene 3 inntar samtidig funksjonen av en kobling og et rom mellom det øvre laget 4 og det nedre laget 5, som for det meste ellers opprettholdes av ribber.

Den vesentlige nye virkningen oppnås av ventilasjonsåpningene 3 som tillater en luftutveksling mellom de to sidene av overtrekket 1 og som med dette tillater utslipp av luft med en høy andel kroppsfuktighet underfra overtrekket. Dette er allerede mulig på grunn av oppdriften til varm luft, men er spesielt mulig når personen som hviler under overtrekket 1 beveger seg og rommet mellom overtrekket med dette endres.

For en maksimal luftutveksling kan overtrekket 1 i en stor utstrekning holdes fritt i området ved ventilasjonsåpningene 3. I prinsipp er imidlertid luftutveksling også mulig ved hjelp av vanlige tekstilstrimmelmaterialer, tilpassede overtrekk eller dynetrekk. Disse remsematerialene representerer nettverk langs linjene av oppfinnelsen som regulerer ventilasjonen ved hjelp av ventilasjonsåpningene.

Et overtrekk 6 i samsvar med fig. 3 har ulikt fordelte ventilasjonsåpninger 7 som grovt reflekterer en fordeling av kroppsmasse eller kroppsoverflate til en hvilende person og som er spesielt tilpasset til å variere kravene til luftutveksling som er ulikt avhengig av området. Disse ventilasjonsåpningene 7 er igjen innlemmet i et lag 8 av et lett isolerende materiale eller et materiale av vanlig type.

Et overtrekk 9 i samsvar med fig. 4 er tilveiebrakt med jevnt fordelte, rektangulære ventilasjonsåpninger 10 som er innlemmet i et gittersystem i et overtrekk, spesielt i en dundyne, oppdelt av ribber 11.

Et overtrekk 12 i samsvar med fig. 5 og 6 har (f.eks.) rektangulære ventilasjonsåpninger 13, som i sin tur skal betraktes som å starte med et vanlig overtrekk som må være endret av ventilasjonsåpningene 13, med ventilasjonsåpningene 13 hver overspent av et nettverk 14 slik at bindekraften til trekket 12 ikke mistes på grunn av åpningene og slik at overtrekket fortsatt tilveiebringer optisk sett et helhetlig utseende. Et slikt nettverk kan utformes som et grovt stoff, imidlertid kan det også bestå av perforerte remsematerialer av et stoff, strikket stoff, tynne stoff eller lignende. Spesielt passende er kommersielt tilgjengelige strikkede stoffer med hull, hvor hullene og hullproporsjonene må være tilveiebragt i en form stor nok for ønsket permeabilitet. Nettverkslignende overtrekk tilveiebringer imidlertid en passende passasje for ventilasjon.

Et deksel 15 i samsvar med fig. 7 og 8 er dannet av strimmellignende lag 16 av isolerende materiale med tversgående quiltesømmer 16' som er definert ved forhåndsbestemte avstander ved kontinuerlige nettverk 17, slik at ventilasjonsåpninger 18 dannes, som på samme måte har form av strimler. Det skal verdsettes at vanligvis vil relativt smale ventilasjonsåpninger sikre tilstrekkelig permeabilitet, slik at proporsjonene som er vist kun skal betraktes som unntakstilfeller. En slik utførelsesform kan være virkningsfullt fremstilt fra strimlene ved bruk av "elementstruktur".

Tverrsnittstegningen i samsvar med fig. 9 viser et overtrekk 19, hvor isolasjonsmaterialet er tilstede som doble strimler 20, hvor det mellom hver strimmel 21 av et nettverk med brede åpninger som er ansvarlig for romlig fiksering og ventilasjon.

En ytterligere videreutvikling av et overtrekk 22 i samsvar med fig. 10 har en enkelt strimmel 23 av isolasjonsmateriale lagt som en sinusformet linje, som er fiksert i form av "binders" av et grovmasket nettverk 24 som strekker seg i det midtre området, på tvers over vridningene.

I fig. 11 er et overtrekk 25, som ved å starte fra en rektangulær form, reduseres med store ventilasjonsåpninger 26, 27 på begge sider av midtre områder, f.eks. i en diabolisk form, som tillater å tilfredsstille både gjenværende varmekrav hos brukeren, men også god ventilasjon via åpningene på begge sider, som også strekker seg på tvers gjennom åpningene 26 og 27. Permeabiliteten til dette overtrekket, likesom den til overtrekket 22 kan forhåndsbestemmes f.eks. ved hjelp av et dynetrekk (ikke vist).

Et overtrekk 28 i samsvar med fig. 2 består av et lag av isolerende materiale oppdelt i rektangulære elementer 29 som er koblet sammen ved et nett 30 av et nettverk som ligger imellom. Elementene 29 er f.eks. puter av et kjent fyllstoff. Hele overtrekket 28 kan være innelukket i et dynetrekk 31, som indikert i tverrsnittstegningen i samsvar med fig. 13.

En alternativ mulighet i samsvar med fig. 14 er koblingen av de individuelle putene 29 ved forhåndsbestemt avstand ved hjelp av et felles nettverk 32.

I alle de over beskrevne tilfellene, er et vanlig overtrekk utformet for en ønsket isolasjon med ventilasjonsåpninger som kan luftes på en økt måte, slik at utslipp av fuktighet ikke lenger bare tilskrives absorbering og fuktighetstransport i tekstilene og fyllstoffene, men i motsetning til dette resulterer dette i en ventilasjon, spesielt på grunn av kroppsbevegelser, hvormed jo mer fuktig luft nær legemet utveksles for absorberende omgivende luft. Dersom kroppsfuktigheten også absorberes på vanlig måte av laget av isolerende materiale, vil utslippet av omgivende luft utføres, ikke bare gjennom den (øvre) siden av overtrekket som vender bort fra kroppen, men også på tvers gjennom ventilasjonsåpningene. Det isolerende materialet f.eks. fjær eller fibere kan gjennom dette holdes tørre.

I tillegg til dette, i samsvar med en utførelsesform vist i fig. 15 og 16, er det tilveiebrakt en valgfri mulighet av lukking av ventilasjonsåpningene. Et overtrekk utformet i sin helhet som 33 har et lag 2 av isolerende materiale med ventilasjonsåpninger 3 som kan virke samtidig med de vist i fig. 1 og 2, og som derfor er henvist til med de samme henvisningstallene. Som sammenlignet med overtrekket 1 i fig. 1 og 2, er overtrekket 33 tilveiebrakt med lukkeklaffer 34, som er festet i et kantområde med en søm 35 på laget 2 på én side av ventilasjonsåpningen 3, og som har minst forbindelsesfesteanordning 36 på motsatt kant, som løsbart kan festes til laget 2 og med dette lukke ventilasjonsåpningen 3. Forbindelsesfesteanordningen er f.eks. en krok-og-bøye-fester eller en klebende festeanordning. Andre festeanordninger, slik som knapper eller trykknapper, er prinsipielt sett også mulig, men de er ikke foretrukket på grunn av at de danner harde punktmessige overflater. Lukkeklaffene består fortrinnsvis av et tekstilmateriale, f.eks. et sterkt stoff, og blokkerer ventilasjonsåpningene 3 dersom overtrekket anses å være for kaldt på vintertid eller dersom perspirasjon er ønsket, f.eks. for helsemessige årsaker. Som vist kan lukkeklaffene 34 være arrangert både på den øvre siden og på den nedre siden av overtrekket 2, slik at ventilasjonsåpningene ikke kun behøver å være blokkert, men kan også konverteres til luftkamre som tilveiebringer en enda større isolasjonseffekt.

Et overtrekk kan selvfølgelig ha et flertall lag av isolerende materiale, slik at det tilveiebringer isolasjonsvirkning lik vanlige overtrekk uten ventilasjonsåpninger kjent som "duo overtrekk", ved antallet lag som henholdsvis brukes og med lag av varierende tykkelse eller ulike isolasjonsegenskaper - ved valget av lag. Disse lagene kan så sys sammen, f.eks. ved kantene, være kneppet sammen eller festet til hverandre ved en forbindelsesfesteanordning. De kan også holdes sammen ved et dynetrekk.

Disse variasjonsmulighetene kan også anvendes til trekk i samsvar med

oppfinnelsen hvor de har den ekstra egenskapen at ventilasjonsåpningene kan være overlappende mellom lagene for å oppnå en så stor som mulig ventilasjon, eller for mer eller mindre å lukke ventilasjonsåpningene ved en forskyvning mellom lagene, eller tilveiebringe en lengre bane gjennom ventilasjonsåpningene når det er en forskyvning mellom lagene. En slik forskyvning kan oppnås ved sammenføyningsmidler, slik som krok- og øyefestere. Flere rader av knapper eller knapphull kan så tillate en valgfri forsyning. Også dersom lagene av et overtrekk konvergerer, kan en forskyvning f.eks. oppnås med å vri et lag 180° dersom ventilasjonsåpningen er fordelt på hvert lag asymmetrisk og ikke punktsymmetrisk.

For quiltede overtrekk, hvor øvre og nedre lag generelt sys sammen langs quiltesømmen (uten mellomliggende ribber), vil tilsvarende flate ventilasjonsåpninger oppnås avhengig av produksjonsprosessen, spesielt dersom et flatt eller et ikke-voluminøst fyllstoffmateriale anvendes. For å oppnå ventilasjonsåpninger også her, som har en passasjelengde hvor luft beveger seg prinsipielt fritt men rolig eller sakte og derfor er opprettholdt ved et gitt volum, har flerlags, spesielt tolags, quiltede overtrekk med separate ventilasjonsåpninger vist å ha fordeler, med kamre dannet mellom disse hvor et luftvolum opprettholdes.

Fordelene med overtrekk kan også observeres - faktisk overraskende - i puter, hvor ventilasjonsåpningene generelt løper på tvers gjennom puten kun til en madrass eller en lignende støtte, men hvor de ikke desto mindre tilveiebringer god ventilasjon beroende på de tversgående koblingene og bevegelsene.

Claims (12)

1. Overtrekk (1, 6, 9, 12, 15, 19, 22, 25, 28, 33), spesielt for senger, som har minst ett fleksibelt lag (2, 8, 16, 23, 29) av lett isolasjonsmateriale, hvor laget er tilveiebrakt med ventilasjonsåpninger (3, 7, 10, 13, 26, 27, 30), hvor ventilasjonsåpningene er overspent av separate nettverk (14, 17, 21, 24, 30),karakterisert vedat (a) det fleksible laget omfatter et øvre lag og et nedre lag, hvor det mellom disse er innelukket et fyllstoff av fiber, naturlig hår, dyrehår eller dun, og (b) at gjennomtrengeligheten til nettverket er i området fra 200 l/dm<2>x min. ved en trykkgradient på 200 Pa til 9000 l/dm<2>x min. ved en trykkgradient på 13 Pa.

2. Overtrekk i samsvar med krav 1, karakterisert vedat det er formet som en sovepose.

3. Overtrekk i samsvar med et av kravene 1-2, karakterisert vedat ventilasjonsåpningene (3, 10, 13) er arrangert i et gittermønster.

4. Overtrekk i samsvar med et av kravene 1-2, karakterisert vedat ventilasjonsåpningene (18) er dannet i form av strimler.

5. Overtrekk i samsvar med et av kravene 1-2, karakterisert vedat ventilasjonsåpningene (18, 24, 30) er dannet i form av mellomliggende rom mellom strimmellignende eller putelignende elementer (16, 23, 29) av isolasjonslaget.

6. Overtrekk i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert vedat ventilasjonsåpningene (7, 26, 27) er ulikt fordelt.

7. Overtrekk i samsvar med krav 6, karakterisert vedat fordelingen eller formen til ventilasjonsåpningene 7, 26, 27) er orientert til soner hos menneskekroppen.

8. Overtrekk i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert vedat det har et flertall lag.

9. Overtrekk i samsvar med krav 8, karakterisert vedat ventilasjonsåpningene hos lagene er forskjøvet i forhold til hverandre.

10. Overtrekk i samsvar med et av kravene 1-9, karakterisert vedat laget eller minst ett lag har et materiale som reflekterer elektromagnetisk stråling.

11. Overtrekk i samsvar med et av kravene 1-10, karakterisert vedat lukkeklaffene (34) er tilknyttet minst delvis til ventilasjonsåpningene (3).

12. Overtrekk i samsvar med krav 11, karakterisert vedat lukkeklaffene (34) består av tekstilmateriale og kan festes ved en festeanordning (36).