NO332538B1

NO332538B1 - Dihydropteridinoner, metode for fremstillling, anvendelse derav som medikamenter samt anvendelse derav for fremstilling av farmasoytiske preparater for behandling av sykdom

Info

Publication number: NO332538B1
Application number: NO20054414A
Authority: NO
Inventors: Flavio Solca; Christian Eickmeier; Matthias Hoffmann; Gisela Schnapp; Matthias Grauert; Steffen Breitfelder; Martin Steegmaier; Jens Juergen Quant; Trixi Brandl; Anke Baum; Florian Colbatzky
Original assignee: Boehringer Ingelheim Pharma
Priority date: 2003-02-26
Filing date: 2005-09-23
Publication date: 2012-10-15
Also published as: EP1599478A1; PL226417B1; ME00376B; EA200501222A1; EA008778B1; RS52386B; IL170419A; EP1599478B1; TWI313600B; RS20050648A; KR20050113198A; MEP58808A; PT1599478E; CA2517020A1; MXPA05009068A; PL378168A1; AU2003215591B2; ATE361924T1; CA2517020C; NO20054414L

Abstract

Foreliggende oppfinnelse angår nye dihydropteridinoner med den generelle formel (I) hvor gruppene L og R1- R5 har betydningene som er angitt i kravene og beskrivelsen, isomerene derav, fremgangsmåter for fremstilling av disse dihydropteridinonene og anvendelsen av dem som farmasøytiske preparater.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye dihydropteridinoner med den generelle formel (I)

hvor gruppene L, R<1>, R<2>, R<3>, R4 og R<5>har betydningene som er oppgitt i kravene og beskrivelsen, isomerene derav, fremgangsmåter for fremstilling av disse dihydropteridinonene og anvendelsen derav som medikamenter.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Pteridinon-derivater er kjent fra tidligere teknikk som aktive substanser med antiproliferativ virkning. WO 01/019825 beskriver anvendelsen av pteridinon-derivater for behandling av neoplastiske og virale sykdommer. Resistensen til mange ryper tumorer gjør det nødvendig å utvikle nye farmasøytiske preparater for bekjemping av tumorer.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å fremstille nye forbindelser med antiinfiarnmatorisk og antiproliferativ virkning.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Det er overraskende funnet at forbindelser med den generelle formel (I), hvor gruppene L og R<1>til R<5>har betydningene som er oppgitt nedenfor, virker som inhibitorer av spesifikke cellecyklus-kinaser. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan derfor anvendes for eksempel for fremstilling av preparater for å behandle sykdommer som er relatert til spesifikke cellecyklus-kinasers aktivitet og som erkarakterisert vedfor høy eller unormal celleproliferasjon.

Foreliggende oppfinnelse angår derfor forbindelser med den generelle formel (I)

hvor

R , R som kan være like eller forskjellige, betyr hydrogen eller eventuelt substituert d-Ce-alkyl,

eller

R<1>og R<2>sammen betyr en 2- til 5-leddet alkylbro,

R<3>betyr hydrogen, Ci-Cn-alkyl eller fenyl eventuelt substituert med -OMe eller C3-C12-cykloalky 1,

R<4>betyr en gruppe valgt fra blant hydrogen, Ci-C6-alkyl eller Ci-C5-alkyloksy

L betyr en forbindelsesgruppe valgt fra C2-Cio-alkyl, fenyl, -C2-C4-alkyl- fenyl, - fenyl-Ci-C4-alkyl eller C3-Ci2-cykloalkyl,

n betyr 0 eller 1

m betyr 1 eller 2

R<5>betyr en gruppe valgt blant eventuelt Ci-C4-alkyl eller tetrahydropyranyl substituert morfolinyl, piperidinyl, piperazinyl, piperazinylkarbonyl, pyrrolidinyl, tropenyl, sulfoksomorfolinyl, sulfonylmorfolinyl, tiomorfolinyl, -NR<8>R<9>og azacykloheptyl,

R<8>, R<9>betyr usubstituerte nitrogensubstituenter på R<5>, som kan være like eller forskjellige, og er enten hydrogen eller en gruppe valgt blant Ci-C6-alkyl,

-Ci-C4-alkyl-fenyl, -Ci-C4-alkyl-C3-C7-cykloalkyl eller Ci-C4-alkylkarbonyl,

hvor substituentene på de eventuelt substituerte alkylgrupper kan velges blant ett eller flere fluoratomer,

eventuelt i form av tautomerene, racematene, enantiomerene, diastereomerene og blandingene derav og eventuelt de farmakologisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

Foretrukne forbindelser med formel (I) er de hvor

R<1>til R4 er som ovenfor definert og

L betyr en forbindelsesgruppe valgt blant eventuelt substituert C2-Cio-alkyl, fenyl,

-C2-C4-alkyl- fenyl, -fenyl-Ci-C4-alkyl eller C3-Ci2-cykloalkyl,

n betyr 1

m betyr 1 eller 2

R<5>betyr en gruppe som er bundet til L via et nitrogenatom, valgt blant eventuelt med Ci-C4-alkyl eller tetrahydropyranyl substituert morfolinyl, piperidinyl,

R<8->piperazinyl, pyrrolidinyl, tropenyl, sulfoksomorfolinyl, sulfonylmorfolinyl, tiomorfolinyl, -NR<8>R<9>og azacykloheptyl,

R<8>, R<9>betyr usubstituerte nitrogensubstituenter på R<5>, som kan være like eller forskjellige, og er enten hydrogen eller en gruppe valgt blant Ci-C6-alkyl, -Ci-C4-alkyl-fenyl, -Ci-C4-alkyl-C3-C7-cykloalkyl eller Ci-C4-alkylkarbonyl,

Også foretrukket er forbindelser med formel (I), hvor

R<1>til R4 er som ovenfor definert,

-C2-C4-alkyl- fenyl, -fenyl-Ci-C4-alkyl eller C3-Ci2-cykloalkyl,

n betyr 0 eller 1

m betyr 1 eller 2

R<5>betyr en gruppe som er bundet til L via et karbonatom, valgt blant R<8->piperidinyl, R<8>R<9->piperazinyl, R<8->pyrrolidinyl, R<8->piperazinylkarbonyl, R<8->tropenyl,R<8->morfolinyl

Q

og R -azacykloheptyl,

og

Spesielt foretrukket er forbindelser med formel I hvor

L, m, n og R<3>til R<9>er som ovenfor definert og

R<1>, R<2>som kan være like eller forskjellige, betyr en gruppe valgt blant hydrogen, Me, Et, Pr, eller

R<1>og R<2>sammen danner en C2-C4-alkylbro,

eventuelt i form av tautomerene, racematene, enantiomerene, diastereomerene og blandingene derav og eventuelt de farmakologisk akseptable syreaddisjonssalter derav

Spesielt foretrukket er forbindelser med formel I, hvor

R<1>, R<2>, m, n og R<5>til R8 er som ovenfor definert og

R<4>betyr en gruppe valgt blant hydrogen, OMe, OEt, O-propargyl og O-butynyl, og

L betyr en forbindelsesgruppe valgt blant fenyl, fenylmetyl, cykloheksyl og forgrenet Ci-Ce-alkyl,

Oppfinnelsen angår videre forbindelser med formel I for anvendelse som farmasøytiske preparater.

Av spesiell betydning i henhold til oppfinnelsen, er forbindelser med formel I for anvendelse som farmasøytiske preparater med antiproliferativ virkning.

Oppfinnelsen angår også anvendelsen av en forbindelse med formel I for fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling og/eller forebygging av kreft, infeksjoner, inflammatoriske og autoimmune sykdommer.

Oppfinnelsen angår også farmasøytiske preparater som inneholder som aktiv substans én eller flere forbindelser med den generelle formel (I) eller de fysiologisk akseptable salter derav, eventuelt kombinert med konvensjonelle hjelpestoffer og/eller bærere. Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med den generelle formel (I),

hvor

R<1->R<5>, m, n og L er som definert ovenfor,

karakterisert vedat en forbindelse med den generelle formel (II)

hvor

R -R er som definert ovenfor og A er en utgående gruppe,

blir omsatt med en eventuelt substituert forbindelse med den generelle formel (III),

hvor

R<4>er som definert ovenfor og

R<10>betyr OH, NH-L-R<5>, -O-metyl, -O-etyl,

og deretter blir eventuelt produktet med den generelle formel (IV)

hvor

R<1>til R<4>er som definert ovenfor og

R<10>betyr OH, -NH-L-R<5>, -O-metyl eller -O-etyl,

eventuelt etter forutgående hydrolyse av estergruppen -COR<10>, omsatt med et amin med den generelle formel (V)

hvor

R<5>er som definert ovenfor.

Videre angår oppfinnelsen en forbindelse med formel (II),

hvor

P<J->R<3>er som definert ovenfor og A er en utgående gruppe.

Følgende definisjoner gjelder om ikke på annen måte angitt i kravene.

Betegnelsen alkylgrupper, inkludert alkylgrupper som er en del av andre grupper, betyr forgrenede og uforgrenede alkylgrupper med 1 til 12 karbonatomer, fortrinnsvis 1 - 6, mest foretrukket 1-4 karbonatomer, som for eksempel: metyl, etyl, propyl, butyl, pentyl, heksyl, heptyl, oktyl, nonyl, decyl og dodecyl. Såfremt ikke annet er angitt, omfatter de ovennevnte betegnelser propyl, butyl, pentyl, heksyl, heptyl, oktyl, nonyl, decyl og dodecyl alle mulige isomere former. Betegnelsen propyl omfatter for eksempel de to isomere grupper n-propyl og isopropyl, betegnelsen butyl omfatter n-butyl, iso-butyl, sek-butyl og tert-butyl, betegnelsen pentyl omfatter iso-pentyl og neopentyl.

I de ovennevnte alkylgrupper kan ett eller flere hydrogenatomer eventuelt være erstattet av andre grupper. Disse alkylgruppene kan for eksempel være substituert med fluor. Alle hydrogenatomene i alkylgruppen kan eventuelt også være erstattet.

Betegnelsen alkylbro betyr, såfremt ikke annet er angitt, forgrenede og uforgrenede alkylgrupper med 1 til 5 karbonatomer, for eksempel metylen-, etylen-, propylen-, isopropylen-, n-butylen-, iso-butyl-, sek-butyl- og tert-butyl-broer. Metylen-, etylen-, propylen- og butylen-broer er spesielt foretrukket. I de nevnte alkylbroer kan 1 til 2 C-atomer eventuelt være erstattet av ett eller flere heteroatomer valgt fra oksygen, nitrogen eller svovel.

Betegnelsen alkenylgrupper (inkludert de som er en del av andre grupper) betyr

forgrenede og uforgrenede alkylengrupper med 2 til 10 karbonatomer, fortrinnsvis 2-6 karbonatomer, mest foretrukket 2-3 karbonatomer, forutsatt at de har minst én dobbeltbinding. Eksempler omfatter: etenyl, propenyl, butenyl og pentenyl. Såfremt ikke annet er angitt, omfatter de ovennevnte betegnelser propenyl, butenyl, også alle mulige isomere former. Betegnelsen butenyl omfatter for eksempel 1-butenyl, 2-butenyl, 3-butenyl, 1-metyl-1-propenyl, l-metyl-2-propenyl, 2-metyl-l -propenyl, 2-metyl-2-propenyl og 1-etyl-1-etenyl.

I de ovennevnte alkenylgrupper kan, såfremt ikke annet er angitt, ett eller flere hydrogenatomer eventuelt være erstattet av andre grupper. Disse alkylgruppene kan for eksempel være substituert med halogenatomet fluor. Alle hydrogenatomene i alkenyl-gruppen kan eventuelt også være erstattet.

Betegnelsen alkynylgrupper (inkludert de som er en del av andre grupper) betyr forgrenede og uforgrenede alkynylgrupper med 2 til 10 karbonatomer, forutsatt at de har minst én trippelbinding, for eksempel etynyl, propargyl, butynyl, pentynyl og heksynyl, fortrinnsvis etynyl eller propynyl.

I de ovennevnte alkynylgrupper kan, såfremt ikke annet er angitt, ett eller flere hydrogenatomer eventuelt være erstattet av andre grupper. Disse alkylgruppene kan for eksempel være substituert med fluor. Alle hydrogenatomene i alkynylgruppen kan eventuelt også være erstattet.

Betegnelsen aryl betyr et aromatisk ringsystem med 6 til 14 karbonatomer, fortrinnsvis 6 eller 10 karbonatomer, fortrinnsvis fenyl, som, såfremt ikke annet er angitt, kan bære én eller flere av de følgende substituenter, for eksempel: OH, NO2, CN, OMe, -OCHF2, -OCF3, -NH2, halogen, for eksempel fluor eller klor, Ci-Cio-alkyl, fortrinnsvis C1-C5-alkyl, fortrinnsvis Ci-C3-alkyl, mest foretrukket metyl eller etyl, -0-Ci-C3-alkyl, fortrinnsvis -O-metyl eller-O-etyl, -COOH, -COO-d-C4-alkyl, fortrinnsvis -O-metyl eller -O-etyl, -CONH2.

Eksempler på heteroarylgrupper hvor opptil to karbonatomer er erstattet av ett eller to nitrogenatomer, omfatter pyrrol, pyrazol, imidazol, triazol, pyridin, pyrimidin, hvor hver av de ovennevnte heteroarylringer eventuelt også kan være anellert til en benzen-ring, fortrinnsvis benzimidazol, og såfremt ikke annet er angitt, kan disse heterocykliske gruppene bære én eller flere av de følgende substituenter, for eksempel: F, Cl, Br, OH, OMe, metyl, etyl, CN, CONH2, NH2, eventuelt substituert fenyl, eventuelt substituert heteroaryl, fortrinnsvis eventuelt substituert pyridyl.

Eksempler på cykloalkylgrupper er cykloalkylgrupper med 3-12 karbonatomer, for eksempel cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, cykloheptyl eller cyklooktyl, fortrinnsvis cyklopropyl, cyklopentyl eller cykloheksyl, hvor hver av de ovennevnte cykloalkylgrupper eventuelt også kan bære én eller flere substituenter, for eksempel: OH, N02, CN, OMe, -OCHF2, -OCF3, -NH2eller halogen, fortrinnsvis fluor eller klor, Ci-Cio-alkyl, fortrinnsvis Ci-Cs-alkyl, fortrinnsvis Ci-C3-alkyl, mer foretrukket metyl eller etyl, -O-Ci-Cj-alkyl, fortrinnsvis -O-metyl eller-O-etyl, - COOH, -COO-Ci-C4-alkyl, fortrinnsvis -COO-metyl eller -COO-etyl eller -CONH2. Spesielt foretrukne substituenter for cykloalkylgrupper er =0, OH, NH2, metyl eller F.

Eksempler på cykloalkenylgrupper er cykloalkylgrupper med 3-12 karbonatomer som har minst én dobbeltbinding, for eksempel cyklopropenyl, cyklobutenyl, cyklopentenyl, cykloheksenyl eller cykloheptenyl, fortrinnsvis cyklopropenyl, cyklopententyl eller cykloheksenyl, hvor hver av de ovennevnte cykloalkenylgrupper eventuelt også kan bære én eller flere substituenter.

"=0" betyr et oksygenatom bundet via en dobbeltbinding.

Såfremt det ikke er beskrevet på annen måte i definisjonene, omfatter eksempler på heterocykloalkylgrupper 3- til 12-leddete, fortrinnsvis 5-, 6- eller 7-leddete, mettede eller umettede, heterocykliske grupper som kan inneholde som heteroatomer nitrogen, oksygen eller svovel, for eksempel tetrahydrofuran, tetrahydrofuranon, y-butyrolakton, a-pyran, y-pyran, dioksolan, tetrahydropyran, dioksan, dihydrotiofen, tiolan, ditiolan, pyrrolin, pyrrolidin, pyrazolin, pyrazolidin, imidazolin, imidazolidin, tetrazol, piperidin, pyridazin, pyrimidin, pyrazin, piperazin, triazin, tetrazin, morfolin, tiomorfolin, diazepan, oksazin, tetrahydro-oksazinyl, isotiazol, pyrazolidin, fortrinnsvis morfolin, pyrrolidin, piperidin eller piperazin, hvor den heterocykliske gruppen eventuelt kan bære substituenter, for eksempel Cl-C4-alkyl, fortrinnsvis metyl, etyl eller propyl.

Eksempler på polycykloalkylgrupper er eventuelt substituerte, bi-, tri-, tetra- eller pentacykliske cykloalkylgrupper, for eksempel pinan, 2,2,2-oktan, 2,2,1-heptan eller adamantan. Eksempler på polycykloalkenylgrupper er eventuelt brodannede og/eller substituerte, 8-leddete, bi-, tri-, tetra- eller pentacykliske cykloalkenylgrupper, fortrinnsvis bicykloalkenyl- eller tricykloalkenylgrupper, dersom de har minst én dobbeltbinding, for eksempel norbornen.

Eksempler på spiroalkylgrupper er eventuelt substituerte, spirocykliske Cs-Ci2alkylgrupper.

Betegnelsen halogen betyr vanligvis fluor, klor, brom eller jod, fortrinnsvis fluor, klor eller brom, mest foretrukket klor.

Den utgående gruppen A betyr enten identiske eller forskjellige utgående grupper som for eksempel -O-metyl, -SCN, klor, brom, jod, metansulfonyl, trifluormetansulfonyl eller p-toluensulfonyl, fortrinnsvis klor.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan foreligge i form av de individuelle optiske isomerer, blandinger av de individuelle enantiomerer, diastereomerer eller racemater, i form av tautomerene og også i form av de frie baser eller de korresponderende syreaddisjonssalter med farmakologisk akseptable syrer - som for eksempel syreaddisjonssalter med hydrohalogensyrer, for eksempel saltsyre eller bromhydrogen-syre, eller organiske syrer, som for eksempel oksalsyre, fumarsyre, diglykolsyre eller metansulfon-syre.

Substituenten R<1>kan bety hydrogen eller en gruppe valgt fra eventuelt substituert og/eller forgrenet Ci-C6-alkyl, fortrinnsvis metyl eller etyl, mer foretrukket metyl eller etyl.

Substituenten R<2>kan bety hydrogen eller en gruppe valgt fra eventuelt substituert og/eller forgrenet Ci-C6-alkyl, fortrinnsvis metyl eller etyl.

R<1>og R2 sammen kan bety en 2- til 5-leddet alkylbro, fortrinnsvis en etylen-, propylen-eller butylenbro mer foretrukket etylen, propylen.

Substituenten R<3>kan bety hydrogen eller en gruppe valgt fra eventuelt substituert og/eller forgrenet Ci-Cn-alkyl, fortrinnsvis etyl, propyl, butyl, pentyl eller heksyl, mer foretrukket propyl, butyl, pentyl eller heksyl, eller fenyl eventuelt substituert med -OMe eller Cj-Cn-cykloalkyl, fortrinnsvis cyklopentyl eller cykloheksylDet er mest foretrukket at substituenten R<3>betyr isopropyl, isobutyl, isopentyl, cyklopentyl, fenyl eller cykloheksyl.

Substituenten R<4>kan bety en gruppe valgt fra hydrogen, Ci-C6-alkyl, fortrinnsvis metyl, etyl eller propyl, Ci-Cs-alkyloksy, fortrinnsvis metoksy eller etoksy.

Det er mest foretrukket at substituenten R<4>betyr metoksy, metyl, etoksy eller etyl.

L kan bety en forbindelsesgruppe valgt fra C2-Cio-alkyl, fortrinnsvis etyl, propyl, butyl eller pentyl, fenyl, -C2-C4-alkyl-fenyl, fenyl -Ci-C4-alkyl, fortrinnsvis -fenyl-metyl eller Cj-Cn-cykloalkyl, fortrinnsvis cykloheksyl.

n betyr 0 eller 1

m betyr 1 eller 2, fortrinnsvis 1.

R<5>kan bety en gruppe valgt fra eventuelt tetrahydropyranyl substituert morfolinyl, piperidinyl, piperazinyl, piperazinylkarbonyl, pyrrolidinyl, tropenyl, sulfonylmorfolinyl, tiomorfolinyl, -NR<8>R<9>og azacykloheptyl, fortrinnsvis piperidinyl, morfolinyl, pyrrolidinyl, sulfoksomorfoliny, piperazinyl, tiomorfolinyl eller tropenyl.

Gruppene R8 og R<9>kan være usubstituerte nitrogen-substituenter ved R<5>, de kan være identiske eller forskjellige og betyr enten hydrogen eller en gruppe valgt fra C1-C6-alkyl, fortrinnsvis metyl, etyl eller propyl, -Ci-C4-alkyl-C3-Cio-cykloalkyl, fortrinnsvis -CH2-cyklopropyl, -Ci-C4-alkyl-fenyl, fortrinnsvis benzyl eller Ci-C4-alkylkarbonyl.

Det er mest foretrukket at substituenten R<8>betyr metyl, etyl eller propyl.

Det er mest foretrukket at substituenten R<9>betyr metyl, etyl eller propyl.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved syntesemetode A beskrevet nedenfor, hvor substituentene i de generelle formlene (Al) til (A9) har betydningene som er angitt ovenfor.

Metode A

Trinn IA

En forbindelse med formel (Al) blir omsatt med en forbindelse med formel (A2) for å oppnå en forbindelse med formel (A3) (Diagram IA). Denne reaksjonen kan utføres i henhold til WO 0043369 eller WO 0043372. Forbindelse (Al) kan oppnås kommersiellt, for eksempel fra City Chemical LLC, 139 Allings Crossing Road, West Haven, CT, 06516, USA. Forbindelse (A2) kan fremstilles ved prosedyrer som er kjent fra litteraturen: ( a) F. Effenberger, U. Burkhart, J. Willfahrt, Liebigs Ann. Chem. 1986, 314-333; b) T. Fukuyama, C-K. Jow, M. Cheung, Tetrahedron Lett. 1995, 36, 6373-6374; c) R. K. Olsen, J. Org. Chem. 1970, 35,1912-1915; d) F.E. Dutton, B.H. Byung,

Tetrahedron Lett. 1998, 30, 5313-5316; e) J. M. Ranajuhi, M. M. Joullie Synth.

Commun., 1996, 26,1379-1384./

Diagram IA

I Trinn IA blir 1 ekvivalent av forbindelsen (Al) og 1 til 1,5 ekvivalenter, fortrinnsvis 1,1 ekvivalenter, av en base, fortrinnsvis kaliumkarbonat, kaliumhydrogenkarbonat, natriumkarbonat eller natriumhydrogenkarbonat, kalsiumkarbonat, mest foretrukket kaliumkarbonat, omrørt i et fortynningsmiddel som eventuelt er blandet med vann, for eksempel aceton, tetrahydrofuran, dietyleter, cykloheksan, petroleumseter eller dioksan, fortrinnsvis cykloheksan eller dietyleter.

Ved en temperatur på 0 til 15 °C, fortrinnsvis 5 til 10 °C, blir 1 ekvivalent av en aminosyre med formel (A2) som er oppløst i et organisk løsningsmiddel, for eksempel aceton, tetrahydrofuran, dietyleter, cykloheksan eller dioksan, tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen blir oppvarmet til en temperatur på 18°C til 30 °C, fortrinnsvis omtrent 22°C, under omrøring og blir deretter omrørt i ytterligere 10 til 24 timer, fortrinnsvis omtrent 12 timer. Deretter blir fortynningsmidlet avdestillert, residuet blir kombinert med vann og blandingen blir ekstrahert to til tre ganger med et organisk løsningsmiddel, så som dietyleter eller etylacetat, fortrinnsvis etylacetat. De samlede organiske ekstrakter blir tørket og løsningsmidlet blir avdestillert. Residuet (forbindelse A3) kan anvendes i Trinn 2 uten rensing på forhånd.

Trinn 2A

Forbindelsen som blir oppnådd i Trinn IA (A3), blir redusert ved nitrogruppen og cyklisert for å danne forbindelsen med formel (A4) (Diagram 2A).

Diagram 2A

[Reduktion = reduksjon]

I Trinn 2A blir 1 ekvivalent av nitro-forbindelsen (A3) oppløst i en syre, fortrinnsvis iseddik, maursyre eller saltsyre, fortrinnsvis iseddik, og oppvarmet til 50 til 70°C, fortrinnsvis omtrent 60°C. Deretter blir et reduksjonsmiddel, for eksempel sink, tinn eller jern, fortrinnsvis jernspon, tilsatt for å fullføre den eksoterme reaksjonen, og blandingen blir omrørt i 0,2 til 2 timer, fortrinnsvis 0,5 timer, ved 100 til 125 °C, fortrinnsvis ved omtrent 117 °C. Etter avkjøling til omgivelsestemperatur blir jernsaltet frafiltrert og løsningsmidlet blir avdestillert. Residuet blir tatt opp i et løsningsmiddel eller en blanding av løsningsmidler, for eksempel etylacetat eller diklormetan/metanol 9/1 og halvmettet NaCl-løsning, og blir filtrert, for eksempel gjennom kiselgur. Den organiske fasen blir tørket og inndampet. Residuet (forbindelse (A4)) kan renses ved kromatografi eller utkrystallisasjon eller kan anvendes som råprodukt i Trinn 3A i syntesen.

Trinn 3A

Forbindelsen som blir oppnådd i Trinn 2A (A4), kan omsettes ved elektrofil substitusjon som vist i Diagram 3A, for å oppnå forbindelsen med formel (A5).

Diagram 3A

I Trinn 3A blir 1 ekvivalent av amidet med formel (A4) oppløst i et organisk løsnings-middel, for eksempel dimetylformamid eller dimetylacetamid, fortrinnsvis dimetylacetamid, og blir avkjølt til omtrent -5 til 5 °C, fortrinnsvis 0°C.

Deretter blir 0,9 til 1,3 ekvivalenter natriumhydrid og 0,9 til 1,3 ekvivalenter av et metyleringsreagens, f.eks. metyljodid, tilsatt. Reaksjonsblandingen blir omrørt i 0,1 - 3 timer, fortrinnsvis omtrent 1 time, ved omtrent 0 til 10 °C, fortrinnsvis ved omtrent 5 °C, og kan eventuelt hensettes i ytterligere 12 timer ved denne temperaturen. Reaksjonsblandingen blir hellet i isvann og presipitatet blir isolert. Residuet (forbindelse (A5) kan renses ved kromatografi, fortrinnsvis over silikagel, eller ved utkrystallisasjon, eller kan anvendes som råprodukt i trinn 4A i syntesen.

Trinn 4A

Aminering av forbindelsen (A5) som blir oppnådd i Trinn 3A, hvilket gir forbindelsen med formel (A9) (Diagram 4A), kan utføres ved anvendelse av metodene som er kjent fra litteraturen for variantene 4,1 A (a) SM.P.V. Boarland, J.F.W. McOmie, J. Chem. Soc. 1951, 1218-1221; b) F. H. S. Curd, F. C. Rose,./. Chem. Soc. 1946, 343-348., 4,2 A (a) Banks, J. Am. Chem. Soc. 1944, 66, 1131 b) Ghosh og Dolly, J. Indian Chem. Soc. 1981, 58, 512-513; c) N. P. Reddy og M. Tanaka, Tetrahedron Lett. 1997, 38, 4807-4810.

Diagram 4A

I variant 4,1 A blir for eksempel 1 ekvivalent av forbindelsen (A5) og 1 til 3 ekvivalenter, fortrinnsvis omtrent 2 ekvivalenter, av forbindelsen (A6) oppvarmet uten et løsningsmiddel eller i et organisk løsningsmiddel som for eksempel sulfolan, dimetylformamid, dimetylacetamid, toluen, N-metylpyrrolidon, dimetylsulfoksyd eller dioksan, fortrinnsvis sulfolan, i 0,1 til 4 timer, fortrinnsvis 1 time, ved 100 til 220 °C, fortrinnsvis ved omtrent 160 °C. Etter avkjøling blir produktet (A9) utkrystallisert ved tilsetning av organiske løsningsmidler eller blandinger av løsningsmidler, f.eks. dietyleter/metanol, etylacetat, metylenklorid eller dietyleter, fortrinnsvis dietyleter/metanol 9/1, eller blir renset ved kromatografi.

I variant 4,2 A blir for eksempel 1 ekvivalent av forbindelsen (A5) og 1 til 3 ekvivalenter av forbindelsen (A6) omrørt med syre, for eksempel 1-10 ekvivalenter 10-38% saltsyre og/eller en alkohol, for eksempel etanol, propanol, butanol, fortrinnsvis etanol, ved tilbakeløpstemperatur i 1 til 48 timer, fortrinnsvis omtrent 5 timer.

Det utfelte produkt (A9) blir frafiltrert og eventuelt vasket med vann, tørket og utkrystallisert fra et egnet organisk løsningsmiddel.

I variant 4,3 A blir for eksempel 1 ekvivalent av forbindelsen (A5) og 1 til 3 ekvivalenter av forbindelsen (A7) oppløst i et løsningsmiddel, for eksempel toluen eller dioksan, og kombinert med en fosfin-ligand, for eksempel 2,2'-bis-(difenylfosfino)-l,r-binaftyl og en palladium-katalysator, for eksempel tris(dibenzyliden-aceton)-dipalladium(O) og en base, for eksempel cesiumkarbonat, og blir tilbakeløpskokt i 1-24 t, fortrinnsvis 17 t. Reaksjonsblandingen blir renset for eksempel over silikagel og produktet (A8) blir isolert fra løsningen eller oppnådd ved hensiktsmessig utkrystallisasjon.

Produktet (A8) blir oppløst i et egnet løsningsmiddel, for eksempel dioksan, og blandet med syre, for eksempel halvkonsentrert saltsyre, for eksempel i et forhold mellom løsningsmiddel og syre på 3: 1. Deretter blir blandingen tilbakeløpskokt i 1 - 481, for eksempel 12 t, og det dannede presipitat blir isolert. Om ønskelig blir produktet (A9) renset ved utkrystallisasjon.

Trinn 5A

Diagram 5A

Variant 5,1 A:

1 ekvivalent av forbindelsen (A9) blir for eksempel oppløst med 1 ekvivalent av et aktiveringsreagens, f.eks. 0-benzotriazolyl-N,N,N',N'-tetrametyluronium-tetrafluorborat (TBTU), og en base, for eksempel 1,5 ekvivalenter diisopropyletylamin (DIPEA), i et organisk fortynningsmiddel, for eksempel diklormethan, tetrahydrofuran, dimetylformamid, N-metylpyrrolidon, dimetylacetamid, fortrinnsvis diklormetan eller dimetylformamid. Etter tilsetning av 1 ekvivalent av aminet (A10) blir reaksjonsblandingen omrørt i 0,1 til 24 timer, fortrinnsvis omtrent 2 timer ved 20°C til 100°C. Produktet med formel (Al 1) blir oppnådd for eksempel ved utkrystallisasjon eller kromatografisk rensing.

De nye forbindelser med den generelle formel (I) kan syntetiseres analogt med de følgende eksempler på syntese. Disse eksemplene er imidlertid ment kun som eksempler på prosedyrer som gir en nærmere illustrasjon av oppfinnelsen, uten å begrense oppfinnelsen til disse eksemplene.

Fremstilling av noen mellomprodukt-forbindelser som blir anvendt for å syntetisere eksemplene, er også beskrevet nedenfor.

Fremstilling av syrene

For å syntetisere forbindelsene i Eksempel 94 og 95 blir først en mellomprodukt-

forbindelse Zl

fremstilt som beskrevet nedenfor.

50,0 g (0,48 mol) D-alanin-metylester x HC1 og 49,1 g (0,50 mol) cykloheksanon ble satt til 300 ml diklormetan og ble deretter kombinert med 41,0 g (0,50 mol) natriumacetat og 159,0 g (0,75 mol) natriumtriacetoksyborhydrid. Blandingen ble omrørt natten over og deretter ble 300 ml 10% natriumhydrogenkarbonat-løsning tilsatt. Den vandige fasen ble ekstrahert med diklormetan. De samlede organiske faser ble vasket med 10% natriumhydrogenkarbonat-løsning, tørket over Na2SC>4og inndampet.

Utbytte: 72,5 g av forbindelse Zla (klar væske)

72,5 g av forbindelse Zla ble satt til 500 ml vann, og 76,6 g (0,39 mol) 2,4-diklor-5-nitropyrimidin i 500 ml dietyleter ble tilsatt. Ved en temperatur på -5°C ble 100 ml 10% kaliumhydrogenkarbonat-løsning dråpevis tilsatt. Blandingen ble omrørt i 3 t ved -5°C og i ytterligere 121 ved omgivelsestemperatur. Den organiske fasen ble fraseparert og tørket over NazSCv. Ved inndampning utkrystalliserte produktet.

Utbytte: 48,0 g av forbindelse Zlb (gule krystaller)

48,0 g av forbindelse Zlb ble oppløst i 350 ml iseddik og oppvarmet til 60°C. 47,5 g jernpulver ble tilsatt, hvorved temperaturen steg til 105°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt i tre timer ved 80°C, og ble deretter filtrert varm gjennom cellulose og inndampet. Residuet ble omrørt i vann og etylacetat, sugefiltrert og det lysegrå presipitatet ble vasket med etylacetat. Filtratet ble vasket med fortynnet ammoniakk og

vann, og den organiske fasen ble tørket over Na2SC«4, filtrert gjennom aktivert trekull og inndampet. Noe mer lysegrått, fast stoff ble oppnådd.

Utbytte: 29,5 g av forbindelse Zlc (lysegrå krystaller)

32,1 g av forbindelse Zlc ble satt til 300 ml dimetylacetamid og kombinert med 13 ml (0,2 mol) metyljodid. Ved -5°C ble 6,4 g (0,16 mol) natrium som en 60% dispersjon i mineralolje, tilsatt porsjonsvis. Etter 2 t ble reaksjonsblandingen hellet i 800 ml isvann. Det dannede presipitat ble sugefiltrert og vasket med petroleumseter.

Utbytte: 33,0 g av forbindelse Zld (beige krystaller)

4,0 g av forbindelse Zld og 2,3 g (15 mmol) 4-amino-3-metylbenzosyre ble suspendert i 50 ml etanol og 120 ml vann, ble kombinert med 2 ml kons. saltsyre og tilbakeløpskokt i 481. Presipitatet som ble dannet ved avkjøling, ble sugefiltrert og vasket med vann, etanol og dietyleter.

Utbytte: 2,9 g av forbindelse Zl (fargeløse krystaller)

For å syntetisere forbindelsene i Eksempel 188 og Eksempel 203, ble først en mellomprodukt forbindelse Z2

fremstilt som beskrevet nedenfor.

En løsning av 128,2 g (0,83 mol) D-alanin-etylester x HC1 og 71,5 g (0,85 mol) cyklopentanon i 1500 ml diklormetan ble kombinert med 70,1 (0,85 mol) natriumacetat og 265,6 g (1,25 mol) natriumtriacetoksyborhydrid. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 12 t og deretter hellet i 1,5 L av en 10% natriumhydrogenkarbonat-løsning. Den vandige fasen ble ekstrahert med diklormetan. De samlede organiske faser ble tørket over Na2SC«4 og inndampet.

Utbytte: 143,4 g av forbindelse Z2a (fargeløs olje)

66,0 g av forbindelse Z2a ble satt til 500 ml vann og kombinert med 85,0 g (0,44 mol) 2,4-diklor-5-nitropyrimidin i 500 ml dietyleter. Ved -5°C ble 100 ml 10% kaliumhydrogenkarbonat-løsning tilsatt dråpevis, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 481 ved omgivelsestemperatur. Den vandige fasen ble ekstrahert med dietyleter, og de samlede organiske faser ble tørket over NazSCvog inndampet. Det mørkerøde, faste stoffet ble omrørt med petroleumseter og sugefiltrert.

Utbytte: 88,0 g av forbindelse Z2b (gule krystaller)

88,0 g av forbindelse Z2b ble oppløst i 1000 ml iseddik og ble ved 60°C porsjonsvis kombinert med 85 g jernpulver, hvorved temperaturen steg til 110°C. Det ble omrørt i 1 t ved 60°C, deretter varm sugefiltrering gjennom cellulose og inndamping. Det brune, faste stoffet ble omrørt med 700 ml vann og sugefiltrert.

Utbytte: 53,3 g av forbindelse Z2c (lysebrune krystaller)

53,3 g av forbindelse Z2c ble oppløst i 300 ml dimetylacetamid og kombinert med 13 ml (0,21 mol) metyljodid. Ved -5°C ble 5,0 g (0,21 mol) natriumhydrid som en 60% dispersjon i mineralolje, tilsatt porsjonsvis. Etter 12 t ble reaksjonsblandingen hellet i 1000 ml isvann og det dannede presipitat ble sugefiltrert.

Utbytte: 40,0 g av forbindelse Z2d (fargeløse krystaller)

4,0 g av forbindelse Z2d og 2,8 g (16 mmol) 4-amino-3-klorbenzosyre ble suspendert i 25 ml etanol og 60 ml vann, ble kombinert med 3 ml kons. saltsyre og tilbakeløpskokt i 43 t. Presipitatet som ble dannet ved avkjøling, ble sugefiltrert og vasket med vann, etanol og dietyleter.

Utbytte: 0,9 g av forbindelse Z2 (fargeløse krystaller)

For å syntetisere forbindelsene i Eksempel 19, 21, 22,23, 45, 55, 58, 116, 128, 131, 133, 134, 136, 138, 177,217, 231,239, 46, 184, 166 og 187, ble først en mellomprodukt-forbindelse Z3

fremstilt som beskrevet nedenfor.

54,0 g (0,52 mol) D-2-aminosmørsyre ble suspendert i 540 ml metanol og langsomt kombinert med 132 g (1,1 mol) tionylklorid under avkjøling med is. Blandingen ble tilbakeløpskokt i 1,5 t og deretter inndampet. Den gjenværende oljen ble kombinert med 540 ml tert-butylmetyleter, og de dannede fargeløse krystaller ble sugefiltrert.

Utbytte: 78,8 g av forbindelse Z3a (fargeløse krystaller)

74,2 g av forbindelse Z3a og 43,5 ml (0,49 mol) cyklopentanon ble oppløst i 800 ml diklormetan. Etter tilsetning av 40,0 g (0,49 mol) natriumacetat og 150,0 g (0,71 mol) natriumtriacetoksyborhydrid ved 0 °C, ble blandingen omrørt i 12 t ved omgivelsestemperatur og deretter ble 500 ml 20% natriumhydrogenkarbonat-løsning tilsatt. Den vandige fasen ble ekstrahert med diklormetan. De samlede organiske faser ble vasket med vann, tørket over MgSCu og inndampet.

Utbytte: 85,8 g av forbindelse Z3b (lysegul olje)

40,0 g av forbindelse Z3b og 30,0 g (0,22 mol) kaliumkarbonat ble suspendert i 600 ml aceton og kombinert med 45,0 g (0,23 mol) 2,4-diklor-5-nitropyrimidin i 200 ml aceton under avkjøling med is. Etter 12 t ble ytterligere 5,0 g 2,4-diklor-5-nitropyrimidin tilsatt og det ble omrørt i 3 t. Reaksjonsblandingen ble inndampet, tatt opp i 800 ml etylacetat og 600 ml vann og den vandige fasen ble ekstrahert med etylacetat. De samlede organiske faser ble vasket med vann, tørket over MgS04og inndampet.

Utbytte: 75,0 g av forbindelse Z3c (brun olje)

100 g av forbindelse Z3c ble oppløst i 650 ml iseddik, og ved 70°C ble 20 g jernpulver tilsatt porsjonsvis. Blandingen ble omrørt ilt ved 70°C, deretter i 1,5 t ved 100°C og ble deretter filtrert varm gjennom kiselgur. Reaksjonsblandingen ble inndampet, tatt opp i metanol/diklormetan, overført til silikagel og renset med etylacetat ved Soxhlet-ekstraksjon. Løsningsmidlet ble fjernet og residuet ble omrørt med metanol.

Utbytte: 30,0 g av forbindelse Z3d (lysebrune krystaller)

25,0 g av forbindelse Z3d og 6,5 ml (0,1 mol) metyljodid ble satt til 250 ml dimetylacetamid, og ved -10°C ble 3,8 g (0,95 mol) natriumhydrid som en 60% dispersjon i mineralolje, tilsatt. Det ble omrørt i 20 min ved 0 °C, deretter i 30 min ved omgivelsestemperatur og til slutt ble is tilsatt. Reaksjonsblandingen ble inndampet og kombinert med 300 ml vann. Det dannede presipitat ble sugefiltrert og vasket med petroleumseter.

Utbytte: 23,0 g av forbindelse Z3e (fargeløst, fast stoff)

6,0 g av forbindelse Z3e og 5,1 g (31 mmol) 4-amino-3-metoksybenzosyre ble suspendert i 90 ml etanol og 350 ml vann, ble kombinert med 3,5 ml kons. saltsyre og tilbakeløpskokt i 481. Reaksjonsblandingen ble inndampet, residuet ble omrørt med metanol/dietyleter og det dannede presipitat ble sugefiltrert.

Utbytte: 6,3 g av forbindelse Z3 (lysbeige krystaller)

For å syntetisere forbindelsen i Eksempel 81 og 137 ble først en mellomprodukt-forbindelse Z4

fremstilt som beskrevet nedenfor.

25.0 g (0,19 mol) etyl-l-aminocyklopropan-l-karboksylat x HC1 og 16,8 g (0,20 mol) cyklopentanon ble oppløst i 300 ml diklormetan og kombinert med 16,4 g (0,20 mol) natriumacetat og 61,7 g (0,29 mol) natriumtriacetoksyborhydrid. Det ble omrørt natten over og reaksjonsblandingen ble deretter hellet i 400 ml 10% natriumhydrogenkarbonat-løsning. Den vandige fasen ble ekstrahert med diklormetan. De samlede organiske faser ble tørket over Na2SC>4og inndampet.

Utbytte: 34,5 g av forbindelse Z4a (fargeløs olje)

42,5 g (0,22 mol) 2,4-diklor-5-nitropyrimidin i 350 ml dietyleter ble satt til en blanding av 34,5 g av forbindelse Z4a i 350 ml vann. Ved -5°C ble blandingen kombinert med 80 ml 10% kaliumhydrogenkarbonat-løsning og omrørt natten over ved omgivelsestemperatur. Den vandige fasen ble ekstrahert med dietyleter. De samlede organiske faser ble tørket over Na2SC>4og inndampet.

Utbytte: 53,8 g av forbindelse Z4b (brun olje)

20.1 g av forbindelse Z4b ble oppløst i 200 ml iseddik og ble ved 60°C kombinert porsjonsvis med 19,1 g jernpulver, og etter en tid steg temperaturen til 100°C. Blandingen ble omrørt i 3 t ved 60°C, ble deretter sugefiltrert gjennom cellulose og inndampet. Residuet ble omrørt i vann og etylacetat og det gule presipitatet ble sugefiltrert. Filtratet ble vasket med fortynnet ammoniakk og vann, og den organiske fasen ble tørket over Na2SC*4 og inndampet. Etter tilsetning av dietyleter ble mer produkt utkrystallisert. ;Utbytte: 4,0 g av forbindelse Z4c (gule krystaller) ;7,8 g av forbindelse Z4c og 2,6 ml (0,04 mol) metyljodid ble oppløst i 100 ml dimetylacetamid, og ved -5°C ble 1,5 g (0,04 mol) natriumhydrid tilsatt porsjonsvis som en 60% dispersjon i mineralolje. Etter 2 t ble reaksjonsblandingen hellet i isvann og det dannede presipitat ble sugefiltrert. ;Utbytte: 7,5 g av forbindelse Z4d (lysebrune krystaller) ;3,0 g av forbindelse Z4d og 1,9 g (11 mmol) 4-amino-3-metoksybenzosyre ble suspendert i 40 ml etanol og 80 ml vann, ble kombinert med 2 ml kons. saltsyre og tilbakeløpskokt i 201. Ytterligere 0,5 g 4-amino-3-metoksybenzosyre ble tilsatt og det ble tilbakeløpskokt i 481. Presipitatet som ble dannet ved avkjøling, ble sugefiltrert og vasket med vann, etanol og dietyleter. ;Utbytte: 2,1 g av forbindelse Z4 (fargeløse krystaller), sm.p.: 222-223°C ;For å syntetisere forbindelsene i Eksempel 162, 43, 53, 161, 202, 211, 215 og 212, ble først en mellomprodukt-forbindelse Z5 ; ; fremstilt som beskrevet nedenfor. ;En blanding av 73,4 ml (0,5 mol) etyl-2-bromisobutyrat, 87,1 ml (0,75 mol) 3-metyl-l-butylamin, 82,5 g (0,6 mol) natriumjodid og 76,0 g (0,6 mol) kaliumkarbonat i 1000 ml etylacetat ble tilbakeløpskokt i 3 dager. Eventuelle foreliggende salter ble frafiltrert og filtratet ble inndampet. ;Utbytte: 97,0 g av forbindelse Z5a (rød olje) ;49,0 g (0,25 mol) 2,4-diklor-5-nitropyrimidin og 38,3 g (0,28 mol) kaliumkarbonat ble suspendert i 500 ml aceton og ble ved 0 °C kombinert med 93,0 g av forbindelse Z5a i 375 ml aceton. Reaksjonsblandingen ble omrørt natten over ved omgivelsestemperatur, ;filtrert og inndampet. Residuet ble oppløst i etylacetat og vasket med vann, og den organiske fasen ble tørket over MgSCuog inndampet. ;Utbytte: 102,7 g av forbindelse Z5b (brun olje). ;22,7 g av forbindelse Z5b ble oppløst i 350 ml iseddik og ble ved 60°C kombinert porsjonsvis med 17,4 g jernpulver. Etter fullført tilsetning ble blandingen tilbakeløps-kokt i 0,5 t, filtrert varm og inndampet. Residuet ble tatt opp i 200 ml diklormetan/ metanol (9:1) og vasket med natriumklorid-løsning. Den organiske fasen ble sugefiltrert gjennom kiselgur, tørket over MgSC«4, inndampet og renset ved kolonnekromatografi (elueringsmiddel: etylacetat/cykloheksan 1:1). ;Utbytte: 1,9 g av forbindelse Z5c (fargeløse krystaller) ;1,9 g av forbindelse Z5c ble oppløst i 32 ml dimetylacetamid og ble under avkjøling med is kombinert med 0,3 g (7 mmol) natriumhydrid som en 60% dispersjon i mineralolje. Etter 10 min ble 0,5 ml (7 mmol) metyljodid tilsatt og det ble omrørt i 3 t ved omgivelsestemperatur. Reaksjonsblandingen ble inndampet og kombinert med vann. Det dannede presipitat ble sugefiltrert og vasket med petroleumseter. ;Utbytte: 1,6 g av forbindelse Z5d (fargeløse krystaller) ;14,0 g av forbindelse Z5d og 10,0 g (0,06 mol) 4-amino-3-metoksybenzosyre ble suspendert i 200 ml dioksan og 80 ml vann, ble kombinert med 10 ml kons. saltsyre og tilbakeløpskokt i 401. Presipitatet som ble dannet ved avkjøling, ble sugefiltrert og vasket med vann, dioksan og dietyleter. ;Utbytte: 13,9 g av forbindelse Z5 (fargeløse krystaller) ;For å syntetisere forbindelsene i Eksempel 88, 194, 229 og 89 ble først en mellomprodukt-forbindelse Z6 ; fremstilt som beskrevet nedenfor. ;6,0 g (0,06 mol) L-2-aminosmørsyre ble satt til 80 ml 0,5 M svovelsyre og ble ved 0 °C kombinert med 5,5 g (0,08 mol) natriumnitritt i 15 ml vann. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 22 t ved 0°C, ble kombinert med ammoniumsulfat og filtrert. Filtratet ble ekstrahert med dietyleter og de samlede organiske ekstrater ble tørket over MgSCvog inndampet. ;Utbytte: 6,0 g av forbindelse Z6a (gul olje) ;200 ml metanol ble under avkjøling med is kombinert suksessivt med 65,0 ml (0,89 mol) tionylklorid og 76,0 g av forbindelse Z6a i 50 ml metanol. Den resulterende blanding ble omrørt i 11 ved 0°C og 2 t ved omgivelsestemperatur, og deretter ble metanol og gjenværende tionylklorid fjernet under vakuum ved 0°C. ;Utbytte: 40,0 g av forbindelse Z6b (gul olje) ;30,0 ml (0,17 mol) trifluormetansulfonsyre-anhydrid ble satt til 150 ml diklormetan, og under avkjøling med is en ble en løsning av 20,0 g av forbindelse Z6b og 14,0 ml (0,17 mol) pyridin i 50 ml diklormetan tilsatt i løpet av 1 time. Blandingen ble omrørt i 2 t ;ved omgivelsestemperatur, eventuelle dannede salter ble sugefiltrert og deretter ble det vasket med 100 ml vann. Den organiske fasen ble tørket over MgSC>4og inndampet. Utbytte: 42,0 g av forbindelse Z6c (lysegul olje) ;42,0 g av forbindelse Z6c i 200 ml diklormetan ble under avkjøling med is og i løpet av 1 time, satt dråpevis til en løsning av 15,5 ml (0,17 mol) anilin og 24,0 ml (0,17 mol) trietylamin i 400 ml diklormetan. Blandingen ble omrørt ilt ved omgivelsestemperatur og i ytterligere 2 t ved 35°C. Reaksjonsblandingen ble vasket med vann, tørket over MgSC«4 og inndampet. Residuet ble renset ved destillering (95-100°C, 1<*>10"<3>mbar). Utbytte: 14,0 av forbindelse Z6d (fargeløs olje)

14,0 g av forbindelse Z6d og 16,0 g (0,1 mol) kaliumkarbonat ble suspendert i 100 ml aceton og ble ved 10°C kombinert med 16,0 g (0,08 mol) 2,4-diklor-5-nitropyrimidin. Blandingen ble omrørt i 41 ved 40°C, eventuelle dannede salter ble sugefiltrert og filtratet ble inndampet. Residuet ble tatt opp i 300 ml etylacetat og vasket med vann. Den organiske fasen ble tørket over MgSCuog inndampet.

Utbytte: 31,0 g av forbindelse Z6e (brun olje)

31,0 g av forbindelse Z6e ble oppløst i 200 ml iseddik og ble ved 60°C kombinert porsjonsvis med 10 g jernpulver, og etter en tid steg temperaturen til 85°C. Blandingen ble omrørt i ytterligere 1 time ved 60°C, filtrert gjennom kiselgur og inndampet. Residuet ble omrørt med metanol.

Utbytte: 4,5 g av forbindelse Z6f (brune krystaller)

Ved -20°C ble 0,6 g (16 mmol) natriumhydrid som en 60% dispersjon i mineralolje, satt porsjonsvis til en blanding av 4,5g av forbindelse Z6f og 1,0 ml (16 mmol) metyljodid i 100 ml dimetylacetamid. Etter 11 ble reaksjonsblandingen kombinert med 50 ml vann og inndampet. Residuet ble omrørt med 200 ml vann, presipitatet ble sugefiltrert og vasket med petroleumseter.

Utbytte: 4,5 g av forbindelse Z6g (fargeløse krystaller)

En suspensjon av 1,5 g av forbindelse Z6g og 1,4 g (8 mmol) metyl-4-amino-3-metoksybenzoat i 30 ml toluen ble kombinert med 0,4 g (0,6 mmol) 2,2'-bis-(difenylfosfino)-l,r-binaftyl, 0,23 g (0,3 mmol) tris(dibenzylidenaceton)- dipalladium(O) og 7,0 g (21 mmol) cesiumkarbonat og ble tilbakeløpskokt i 17 t. Reaksjonsblandingen ble overført til silikagel og renset ved kolonnekromatografi (elueringsmiddel: diklormetan/metanol 9:1).

Utbytte: 1,7 g av forbindelse Z6h (gule krystaller)

1,7 g av forbindelse Z6h ble oppløst i 50 ml dioksan, kombinert med 15 ml halvkons. saltsyre og tilbakeløpskokt i 121. Etter avkjøling ble det dannede presipitat sugefiltrert.

Utbytte: 1,1 g av forbindelse Z6 (fargeløst, fast stoff)

For å syntetisere forbindelsene i Eksempel 26, 20,32, 56, 101, 112, 209, ble først en mellomprodukt-forbindelse Z7

fremstilt som beskrevet nedenfor.

50,0 g (0,36 mol) D-alanin-metylester x HC1 ble suspendert i 500 ml diklormetan og 35 ml aceton og ble kombinert med 30,0 g (0,37 mol) natriumacetat og 80,0 g (0,38 mol) natriumtriacetoksyborhydrid. Blandingen ble omrørt i 12 t og deretter hellet i 400 ml 10% natriumhydrogenkarbonat-løsning. Den organiske fasen ble tørket over Na2SC>4 og inndampet.

Utbytte: 51,0 g av forbindelse Z7a (gul olje)

En suspensjon av 51,0 g av forbindelse Z7a i 450 ml vann ble kombinert med 80,0 g (0,41 mol) 2,4-diklor-5-nitropyridin i 450 ml dietyleter. Ved -5°C ble 100 ml 10% kaliumhydrogenkarbonat-løsning tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 3 t, og den organiske fasen ble tørket over Na2SC«4 og inndampet.

Utbytte: 74 g av forbindelse Z7b (gul olje)

18,6 g av forbindelse Z7b ble oppløst i 200 ml iseddik og ble ved 60°C kombinert porsjonsvis med 20,0 g jernpulver. Blandingen ble omrørt i 2 t ved 60°C og deretter sugefiltrert gjennom cellulose. Residuet ble oppløst i etylacetat og vasket med vann og kons. ammoniakk. Den organiske fasen ble tørket over Na2SC«4 og inndampet. Residuet ble utkrystallisert fra dietyleter.

Utbytte: 9,8 g av forbindelse Z7c (fargeløse krystaller)

17,0 g av forbindelse Z7c og 7 ml (0,1 mol) metyljodid ble oppløst i 200 ml dimetylacetamid og ble ved -5°C kombinert med 4,0 g (0,1 mol) natriumhydrid som en 60% dispersjon i mineralolje. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 min og deretter hellet i 300 ml isvann. Det dannede presipitat ble sugefiltrert og omrørt med petroleumseter.

Utbytte: 14,8 g av forbindelse Z7d (beige krystaller)

0,9 g av forbindelse Z7d og 1,5 g (9 mmol) 4-amino-3-metoksybenzosyre ble oppvarmet til 210°C i 30 min. Etter avkjøling ble residuet omrørt med etylacetat og det oppnådde presipitat ble sugefiltrert.

Utbytte: 1,2 g av forbindelse Z7 (grå krystaller)

De følgende syrer ble fremstilt for eksempel analogt med metodene i den beskrevne syntese:

Syntese av amino- komponentene L- R5

De følgende aminer ble oppnådd som følger:

1,1 -dimetyl-2-dimetylamino-1 -y 1-etylamin og 1,1 -dimetyl-2-piperidin-1 -yl-etylamin

Forbindelsene ble fremstilt i henhold til de følgende referanser: a) S. Schuetz et al., Arzneimittel- Forschung 1971, 21, 739-763 b) V. M. Belikov et al, Tetrahedron 1970, 26, 1199-1216. c) E.B. Butler og McMillan, J. Amer. Chem. Soc. 1950, 72,2978.

Andre aminer ble fremstilt som følger, på en modifisert måte i forhold til litteraturen som er nevnt ovenfor.

1, 1 - dimetyl- 2- morfolin- 1 - yl- etylamin

8,7 ml morfolin og 9,3 ml 2-nitropropan ble fremstilt under avkjøling med is, og 7,5 ml formaldehyd (37%) og 4 ml av en 0,5 mol/L NaOH-løsning ble langsomt tilsatt dråpevis (<10°C). Deretter ble blandingen omrørt i 11 ved 25 °C og 11 ved 50°C. Løsningen ble behandlet med vann og eter, og den vandige fasen ble ekstrahert 3x med eter. De samlede org. faser ble tørket over Na2SC«4 og kombinert med HC1 i dioksan (4 mol/l), og det dannede presipitat ble sugefiltrert. Utbytte: 21,7 hvitt pulver.

5g av det hvite pulveret ble oppløst i 80 ml metanol og ble under tilsetning av 2 g RaNi behandlet med hydrogen ved 35°C og 50 psi i 40 minutter. Dette ga 3,6 g 1,1-dimetyl-2-morfolin-1 -yl-etylamin.

De følgende aminer ble fremstilt ved denne metoden:

1, 1- dimetyl- N- metylpiperazin- 1 - yl- etylamin

1, 1 - dimetyl- 2- pyrrolidin- 1 - yl- etylamin Syntese av l, 3- dimorfolin- 2- amino- propan 5 g 1,3 dimorfolin-2-nitropropan anskaffet fra Messrs. Aldrich, ble oppløst i 80 ml metanol og behandlet med hydrogen i 5,5 t ved 30°C og 50 psi under tilsetning av 2 g RaNi. Dette ga 4,2 g 1,3 dimorfolin-2-amino-propan.

4- aminobenzylmorfolin

Fremstillingen av dette aminet er beskrevet i følgende referanse: S. Mitsuru et al, J. Med. Chem. 2000, 43, 2049-2063

4- amino- 1 - tetrahvdro- 4H- pyran- 4- vl- piperidin

20 g (100 mmol) 4-tert-butyloksykarbony-aminopiperidin ble oppløst i 250 ml CH2CI2og omrørt i 12 t ved RT med 10 g (100 mmol) tetrahydro-4H-pyran-4-on og 42 g (200 mmol) NaBH(OAc)3. Deretter ble vann og kaliumkarbonat tilsatt, den org. fasen ble fraseparert og tørket og løsningsmidlet ble fjernet under vakuum. Residuet ble oppløst i 200 ml CH2CI2og omrørt i 121 ved RT med 100 ml trifluoreddiksyre. Løsningsmidlet ble fjernet under vakuum, og residuet ble tatt opp i CHCI3og inndampet igjen, deretter tatt opp i aceton og hydrokloridet ble utfelt med eterisk HC1. Utbytte: 14,3 g (56%).

Cis- og trans- 4- morfolino- cvkloheksylamin

Dibenzvl- 4- morfolino- cvkloheksylamin

3,9 g (30 mmol) 4-dibenzylcykloheksanon ble oppløst i 100 ml CH2CI2og omrørt i 12 t ved RT med 3,9 g (45 mmol) morfolin og 9,5 g (45 mmol) NaBH(OAc)3. Deretter ble vann og kaliumkarbonat tilsatt, den org. fasen ble fraseparert og tørket og løsnings-midlet ble fjernet under vakuum. Residuet ble renset gjennom en silikagel-kolonne (omtrent 20 ml silikagel; omtrent 500 ml etylacetat 90/ metanol 10 + 1% kons. ammoniakk). Relevante fraksjoner ble inndampet under vakuum. Utbytte: 6,6 g (60%) cis-isomer og 2 g (18%) trans-isomer.

Alternativt kan trans-dibenzyl-4-morfolino-cykloheksylamin fremstilles ved følgende metode: 33 g (112 mmol) 4-dibenzylcykloheksanon ble oppløst i 300 ml MeOH, ble kombinert med 17,4 g (250 mmol) hydroksylamin-hydroklorid og omrørt i 41 ved 60°C. Løsningsmidlet ble inndampet under vakuum, ble kombinert med 500 ml vann og 50 g kaliumkarbonat og ekstrahert to ganger med 300 ml diklormetan. Den org. fasen ble tørket, inndampet under vakuum, og residuet ble utkrystallisert fra petroleumseter, oppløst i 1,5 L EtOH og oppvarmet til 70°C. 166 g natrium ble tilsatt porsjonsvis og blandingen ble tilbakeløpskokt inntil natriumet var oppløst. Løsningsmidlet ble fjernet under vakuum, residuet ble kombinert med 100 ml vann og ekstrahert to ganger med 400 ml eter. Den org. fasen ble vasket med vann, tørket, inndampet under vakuum og trans-isomeren ble isolert ved anvendelse av en kolonne (omtrent 1,5 L silikagel; omtrent 2 L etylacetat 80/ metanol 20 + 2 % kons. ammoniakk). Utbytte: 12,6 g (41,2%).

6,8 g (23 mmol) trans-l-amino-4-dibenzylaminocykloheksan ble oppløst i 90 ml DMF og omrørt i 8 t ved 100°C med 5 ml (42 mmol) 2,2'-dikloretyleter og 5 g kaliumkarbonat. Etter avkjøling ble 30 ml vann tilsatt, og de utfelte krystaller ble sugefiltrert og renset gjennom en kort kolonne (omtrent 20 ml silikagel, omtrent 100 ml etylacetat). Residuet ble utkrystallisert fra metanol og kons. HC1 som dihydrokloridet. Utbytte: 7,3 g(72,4%).

Trans- 4- morfolino- cvkloheksylamin

7,2 g (16,4 mmol) trans-dibenzyl-4-morfolino-cykloheksylamin ble oppløst i 100 ml MeOH og hydrogenert på 1,4 g Pd/C (10%) ved 30-50°C. Løsningsmidlet ble fjernet under vakuum og residuet ble utkrystallisert fra etanol og kons. HC1. Utbytte: 3,9 g (93%); sm.p.312°C.

Cis-isomeren kan fremstilles analogt.

Cis- og trans- 4- piperidino- cvkloheksylamin

Trans- dibenzyl- 4- piperidino- cvkloheksvlamin

2,0 g (6,8 mmol) trans-l-amino-4-dibenzylaminocykloheksan (se Eksempel 2) ble oppløst i 50 ml DMF og omrørt i 48 t ved RT med 1,6 g (7 mmol) 1,5-dibrompentan og 2 g kaliumkarbonat. Blandingen ble avkjølt, kombinert med vann, ekstrahert to ganger med 100 ml diklormetanog tørket, og løsningsmidlet ble fjernet under vakuum. Residuet ble renset gjennom en kolonne (omtrent 100 ml silikagel, omtrent 500 ml etylacetat 80/metanol 20+1% kons. ammoniakk). De ønskede fraksjoner ble inndampet under vakuum og utkrystallisert fra petroleumseter. Utbytte: 1,2 g (49%).

Trans- 4- piperidino- cvkloheksylamin

1,7 g (4,8 mmol) trans-dibenzyl-4-piperidino-cykloheksylamin ble oppløst i 35 ml MeOH og hydrogenert på 350 mg Pd/C (10%) ved 20°C. Løsningsmidlet ble fjernet under vakuum og residuet ble utkrystallisert fra etanol og kons. HC1. Utbytte: 1,1 g (78%).

Cis-isomeren kan fremstilles analogt.

Cis- og trans- 4-( 4- fenyl- piperazin- l- vl)- cvkloheksvlamin

4,1 g (25,3 mmol) 4-dibenzylcykloheksanon ble oppløst i 50 ml diklormetan og omrørt i 12 t ved RT med 7,4 g (25,3 mmol) N-fenylpyperazin og 7,4 g (35 mmol) NaBH(OAc)3. Deretter ble vann og kaliumkarbonat tilsatt, og den org. fasen ble fraseparert og tørket, og løsningsmidlet ble fjernet under vakuum. Residuet ble renset over en silikagel-kolonne (etylacetat 80/ metanol 20 + 0,5% kons. ammoniakk). Utbytte: 1,7 g (15,8%) cis-isomer og 0,27 (2,5%) trans-isomer.

Trans- 4-( 4- fenyl- piperazin- 1 - vD- cykloheksylamin

270 mg (0,61 mmol) trans-dibenzyl-[4-(4-fenyl-piperazin-l-yl)-cykloheksyl]-amin ble oppløst i 5 ml MeOH og hydrogenert på 40 mg Pd/C (10%) ved 20-30 °C. Løsnings-midlet ble fjernet under vakuum og residuet ble utkrystallisert fra etanol og kons. HC1. Utbytte: 110 mg (69%).

Cis-isomeren kan fremstilles analogt.

Cis- og trans- 4-( 4- cyklopropvlme1yl- piperazin- l- vl')- cvkloheksvlarnin

9,8 g (33,4 mmol) 4-dibenzylcykloheksanon ble oppløst i 100 ml diklormetan og omrørt i 12 t ved RT med 5,6 g (40 mmol) N-cyklopropylmetylpiperazin og 8,5 g (40 mmol) NaBH(OAc)3. Deretter ble vann og kaliumkarbonat tilsatt, og den org. fasen ble fraseparert og tørket, og løsningsmidlet ble fjernet under vakuum. Residuet ble renset over en silikagel-kolonne (omtrent 50 ml silikagel, omtrent 3 L etylacetat 95/ metanol 5 + 0,25% kons. ammoniakk. Relevante fraksjoner ble inndampet under vakuum. Den raskest eluerende cis-forbindelsen ble utkrystallisert fra etylacetat. Trans-forbindelsen ble utkrystallisert fra etanol + kons. HC1. Utbytte: 8,5 g (61%) cis-isomer og 2,2 (13%) trans-isomer.

Cis- 4-( 4- cyklopropvlmetyl- piperazin- 1 - vD- cykloheksylamin

8,5 g (20 mmol) cis-dibenzyl-[4-(4-cyklopropylmetyl-piperazin-l-yl)-cykloheksyl]-amin ble oppløst i 170 ml MeOH og hydrogenert på 1,7 g Pd/C (10%) ved 30-50 °C. Løsningsmidlet ble fjernet under vakuum og residuet ble utkrystallisert fra etanol og kons. HC1. Utbytte: 4,4 g (91%).

Trans-isomeren kan fremstilles analogt.

Syntese av eksemplene

Eksempel 152

0,15 g av forbindelse Z10, 0,14 g TBTU, 0,13 ml DIPEA ble oppløst i diklormetan og omrørt i 20 minutter ved 25°C. Deretter ble 90 fil l-(3-aminopropyl)-4-metylpiperazin tilsatt og det ble omrørt i ytterligere 2 timer ved 25°C. Løsningen ble deretter fortynnet med diklormetan og ekstrahert med vann. Produktet ble utfelt ved tilsetning av

petroleumseter, eter og etylacetat til den organiske fasen. Utbytte: 0,16 g beige, fast stoff.

Eksempel 164

0,10 g av forbindelse Z10, 0,1 g TBTU, 0,08 ml DIPEA ble oppløst i 4 ml diklormetan og omrørt i 20 minutter ved 25°C. Deretter ble 44 fil dimetylaminopropylamin tilsatt og det ble omrørt i ytterligere 2 timer ved 25°C. Løsningen ble deretter fortynnet med diklormetan og ekstrahert med vann. Produktet ble utfelt ved tilsetning av petroleumseter, eter og aceton til den organiske fasen. Utbytte: 0,08 g gult, fast stoff.

Eksempel 242

0,15 g av forbindelse Z10, 0,14 g TBTU, 0,13 ml DIPEA ble oppløst i 5 ml diklormetan og omrørt i 20 minutter ved 25°C. Deretter ble 75 (il l-(2-aminoetyi)-piperidin tilsatt og det ble omrørt i ytterligere 2 timer ved 25°C. Løsningen ble deretter fortynnet med diklormetan og ekstrahert med vann. Produktet ble utfelt ved tilsetning av petroleumseter, eter og etylacetat til den organiske fasen. Utbytte: 0,14 g gult, fast stoff.

Eksempel 188

0,1 g av forbindelse Z2, 0,09 g TBTU, 0,05 ml DIPEA ble oppløst i 15 ml diklormetan og omrørt i 20 minutter ved 25°C. Deretter ble 33 mg l-metyl-4-aminopiperidin tilsatt og blandingen ble omrørt i ytterligere 3 timer ved 25 °C. Løsningen ble ekstrahert med 20 ml vann og deretter inndampet under vakuum. Produktet ble utkrystallisert ved anvendelse av eter. Utbytte: 0,047 g hvite krystaller.

Eksempel 203

0,1 g av forbindelse Z2, 0,09 g TBTU, 0,5 ml DIPEA ble oppløst i 15 ml diklormetan og omrørt i 30 minutter ved 25°C. Deretter ble 50 mg 4-amino-l-benzylpiperidin tilsatt

og blandingen ble omrørt i ytterligere 3 timer ved 25 °C. Løsningen ble ekstrahert med 20 ml vann og deretter inndampet under vakuum. Deretter ble residuet kromatografert over silikagel og det isolerte produkt ble utkrystallisert med eter. Utbytte: 0,015 g hvite krystaller.

Eksempel 94

0,17 g av forbindelse Zl, 0,19 g TBTU, 0,11 ml DIPEA ble oppløst i 50 ml diklormetan og omrørt i 30 minutter ved 25°C. Deretter ble 63 mg l-metyl-4-aminopiperidin tilsatt og blandingen ble omrørt i ytterligere 17 timer ved 25°C. 50 ml vann og 1 g kaliumkarbonat ble satt til løsningen, og den organiske fasen ble fraseparert ved anvendelse av en fasesepareringskolonne og deretter inndampet under vakuum. Deretter ble produktet renset ved silikagel-kromatografi og det rensede produkt ble utkrystallisert med eter. Utbytte: 0,1 g hvite krystaller.

Eksempel 95

0,17 g av forbindelse Zl, 0,19 g TBTU, 0,11 ml DIPEA ble oppløst i 50 ml diklormetan og omrørt i 30 minutter ved 25°C. Deretter ble 77 mg ekso-3-p-amino-tropan tilsatt, og blandingen ble omrørt i ytterligere 17 timer ved 25°C. 50 ml vann og 1 g kaliumkarbonat ble satt til løsningen, og den organiske fasen ble fraseparert ved anvendelse av en fasesepareringspatron og deretter inndampet under vakuum. Deretter ble produktet renset ved silikagel-kromatografi, og det rensede produkt ble utkrystallisert med eter. Utbytte: 0,03 g hvite krystaller.

Eksempel 46

0,15 g av forbindelse Z3, 0,12 g TBTU, 0,12 ml DIPEA ble oppløst i 5 ml diklormetan og omrørt i 30 minutter ved 25°C. Deretter ble 50 mg l-metyl-4-aminopiperidin tilsatt, og blandingen ble omrørt i ytterligere 2,5 timer ved 25°C. Løsningen ble deretter ekstrahert med vann og inndampet. Residuet ble oppløst i varm etylacetat og utkrystallisert fra eter og petroleumseter. Utbytte: 0,025 g hvite krystaller. Sm.p.: 203°C som basen.

Eksempel 80

0,2 g av forbindelse Z8, 0,2 g TBTU, 0,1 ml DIPEA ble oppløst i 10 ml diklormetan og omrørt i 30 minutter ved 25 °C. Deretter ble 100 mg l-metyl-4-aminopiperidin tilsatt, og blandingen ble omrørt i ytterligere 17 timer ved 25°C. Løsningen ble deretter ekstrahert med en fortynnet kaliumkarbonat-løsning og inndampet. Residuet ble utkrystallisert ved anvendelse av eter. Utbytte: 0,12 g hvite krystaller.

Eksempel 190

0,2 g forbindelse Z8, 0,2 g TBTU, 0,3 ml DIPEA ble oppløst i 5 ml diklormetan og omrørt i lt ved 25°C. Deretter ble 0,13 g 4-amino-l-benzylpiperidin tilsatt, og blandingen ble omrørt i ytterligere 1 time ved 25°C. Løsningen ble deretter fortynnet med 10 ml metylenklorid og ekstrahert med 20 ml vann. Deretter ble produktet renset over silikagel og utkrystallisert fra etylacetat og eter. Utbytte: 0,23 g av forbindelse Z8. 0,23 g av benzylaminet Z8 ble oppløst i 10 ml metanol, kombinert med 50 mg Pd/C og hydrogenert under 3 bar i 3 t ved 25°C. Ved tilsetning av petroleumseter og etylacetat ble hvite krystaller dannet. Disse ble kromatografert over silikagel og utkrystallisert fra etylacetat og eter. Utbytte: 0,075 g hvite krystaller.

Eksempel 196

0,1 g av forbindelse Z10, 0,09 g TBTU, 0,3 ml DIPEA ble oppløst i 4 ml diklormetan og omrørt i 20 minutter ved 25°C. Deretter ble 67 mg xx amin tilsatt og det ble omrørt i ytterligere 2 timer ved 25°C. Løsningen ble deretter fortynnet med diklormetan og ekstrahert med vann. Den ble deretter kromatografert over silikagel og residuet ble oppløst i aceton, kombinert med eterisk HC1 og det dannede presipitat ble isolert. Utbytte: 0,09 g lysegult, fast stoff.

Eksempel 166

0,1 g av forbindelse Z10, 0,11 g TBTU, 0,14 ml DIPEA ble oppløst i 2 ml dimetylformamid og omrørt i 3t ved 50°C. Deretter ble 55 mg 4-morfolino-metylfenylamin tilsatt. Reaksjonsblandingen ble deretter avkjølt til

omgivelsestemperatur i løpet av 17 t. Deretter ble dimetylformamidet fjernet under vakuum, og residuet ble tatt opp i diklormetan og ekstrahert med vann. Det ble deretter kromatografert over silikagel og produktet ble utkrystallisert fra etylacetat og eter. Utbytte: 0,06 g gulaktige krystaller.

Eksempel 81

0,2 g av forbindelse Z4, 0,2 g TBTU, 0,1 ml DIPEA ble oppløst i 10 ml diklormetan og omrørt i 30 minutter ved 25°C. Deretter ble 0,1 g l-metyl-4-aminopiperidin tilsatt og blandingen ble omrørt i ytterligere 17 timer ved 25°C. Løsningen ble deretter ekstrahert med vandig kaliurnkarbonat-Løsning og inndampet. Produktet ble utkrystallisert ved anvendelse av eter. Utbytte: 0,16 g hvite krystaller.

Eksempel 162

0,1 g av forbindelse Z5, 0,07 g TBTU, 0,15 ml DIPEA ble oppløst i 5 ml diklormetan og omrørt i 20 minutter ved 25°C. Deretter ble 0,04 g l-metyl-4-aminopiperidin tilsatt og blandingen ble omrørt i ytterligere 2 timer ved 25 °C. Løsningen ble deretter fortynnet med 15 ml diklormetan og ekstrahert med 20 ml vann. Residuet ble oppløst i MeOH og aceton, kombinert med 1 ml eterisk HC1 og inndampet. Et krystallinsk produkt ble dannet ved anvendelse av eter, etylacetat og litt MeOH. Utbytte: 0,1 g hvite krystaller.

Eksempel 88

0,1 g av forbindelse Z6, 0,12 g TBTU, 0,12 ml DIPEA ble oppløst i 10 ml diklormetan og omrørt i 30 minutter ved 25°C. Deretter ble 0,04 g l-metyl-4-aminopiperidin tilsatt og blandingen ble omrørt i ytterligere 2 timer ved 25 °C. Løsningen ble deretter fortynnet med 10 ml diklormetan og ekstrahert med 10 ml vann. Et krystallinsk produkt ble dannet ved anvendelse av eter, etylacetat og petroleumseter. Utbytte: 0,6 g hvite krystaller.

Eksempel 89

0,1 g av forbindelse Z6, 0,08 g TBTU, 0,08 ml DIPEA ble oppløst i 10 ml diklormetan og omrørt i 30 minutter ved 25°C. Deretter ble 37 (il g N,N-dimetylneopentandiamin tilsatt og blandingen ble omrørt i ytterligere 2 timer ved 25°C. Løsningen ble deretter fortynnet med 10 ml diklormetan og ekstrahert med 10 ml vann. Produktet ble deretter kromatografert over silikagel og utkrystallisert fra etylacetat, eter og petroleumseter. Utbytte: 0,005 g hvite krystaller.

Eksempel 26

0,15 g av forbindelse Z7, 0,16 g TBTU, 1 ml DIPEA ble oppløst i 5 ml diklormetan og omrørt i 30 minutter ved 25°C. Deretter ble 0,1 g 4-morfolinocykloheksylamin tilsatt og blandingen ble omrørt i ytterligere 17 timer ved 25°C. Residuet ble deretter kombinert med 10 ml 10% kaliumkarbonat-løsning, og presipitatet ble isolert og vasket med vann. Det ble deretter oppløst i diklormetan og inndampet igjen. Produktet ble utkrystallisert fra etylacetat. Utbytte: 0,1 g hvite krystaller.

Eksempel 9

150 mg av forbindelse Z9 og 93 mg amin ble oppløst i 5 ml diklormetan og omrørt med 160 mg TBTU og 1 ml DIPEA i 12 t ved RT . Løsningsmidlet ble fjernet under

vakuum, og residuet ble kombinert med 10 ml 10% kaliumkarbonat-løsning. Presipitatet ble sugefiltrert, vasket med vann, tatt opp i diklormetan og tørket, og løsningsmidlet ble fjernet under vakuum. Residuet ble utkrystallisert fra etylacetat. Utbytte: 82,0 mg; sm.p. 253°C (som base).

Eksempel 16

150 mg av forbindelse Z8 og 73 mg trans-4-piperidino-cykloheksylamin ble oppløst i 5 ml diklormetan og omrørt med 160 mg (0,50 mmol) TBTU og 1 ml DIPEA i 12 t ved RT. Løsningsmidlet ble fjernet under vakuum, og residuet ble kombinert med 10 ml 10% kaliumkarbonat-løsning. Presipitatet ble sugefiltrert, vasket med vann, tatt opp i

diklormetan og tørket, og løsningsmidlet fjernet under vakuum. Residuet ble utkrystallisert fra etylacetat. Utbytte: 87,0 mg; sm.p. 237 °C (som base).

Eksempel 37

100 mg av forbindelse Z9 og 42 mg 3-amino-l-etyl-pyrolidin ble oppløst i 10 ml diklormetan og omrørt med 90 mg TBTU og 0,5 ml DIPEA i 12 t ved RT. Løsnings-midlet ble fjernet under vakuum, og residuet ble kombinert med 10 ml 10% kaliumkarbonat-løsning. Presipitatet ble sugefiltrert, vasket med vann, tatt opp i diklormetan og tørket, og løsningsmidlet ble fjernet under vakuum. Residuet ble utkrystallisert fra etylacetat/petroleumseter. Utbytte: 24,0 mg.

Eksempel 120

100 mg av forbindelse Zl 1 og 73 mg 4-amino-l-tetrahydro-4H-pyran-4-yl-piperidin ble oppløst i 10 ml diklormetan og omrørt med 90 mg TBTU og 0,5 ml DIPEA i 1 t ved RT. Løsningsmidlet ble fjernet under vakuum, og residuet ble kombinert med 10 ml 10% kaliumkarbonat-løsning. Presipitatet ble sugefiltrert, vasket med vann, tatt opp i diklormetan og tørket, og løsningsmidlet ble fjernet under vakuum. Residuet ble utkrystallisert fra etylacetat/petroleumseter. Utbytte: 89 mg.

Eksempel 212

150 mg av forbindelse Z5 og 150 mg trans-4-(4-cyklopropylmetyl-piperazin-l-yl)-cykloheksylamin (som hydrokloridet) ble oppløst i 5 ml diklormetan og omrørt med 160 mg TBTU og 2 ml DIPEA i 21 ved RT. Løsningsmidlet ble fjernet under vakuum, og residuet ble kombinert med 10 ml 10% kaliumkarbonat-løsning. Presipitatet ble sugefiltrert, vasket med vann, tatt opp i diklormetan og tørket, og løsningsmidlet fjernet under vakuum. Residuet ble renset over en kolonne (20 ml silikagel, 300 ml etylacetat 90/ metanol 10 + 2% kons. ammoniakk). Relevante fraksjoner ble inndampet under vakuum og utkrystallisert fra etylacetat. Utbytte: 140 mg; sm.p. 187 °C (som base).

Eksempel 232

390 mg av forbindelse Zl 1 og 240 mg trans-4-(4-t-butyloksykarbonyl-piperazin-l-yl)-cykloheksylamin ble oppløst i 2,5 ml NMP og omrørt med 482 mg TBTU og 1 ml trietylamin i 21 ved RT. Deretter ble 100 ml vann og 200 mg kaliumkarbonat tilsatt, og presipitatet ble sugefiltrert, vasket med vann og renset gjennom en silikagel-kolonne. Relevante fraksjoner ble inndampet under vakuum, oppløst i 2 ml diklormetan, kombinert med 2 ml trifluoreddiksyre og omrørt i 2 t ved RT, kombinert med ytterligere 100 ml vann og 200 mg kaliumkarbonat, og presipitatet ble sugefiltrert og vasket med vann. Deretter ble presipitatet renset gjennom en silikagel-kolonne. Relevante fraksjoner ble inndampet under vakuum og residuet ble utkrystallisert fra etanol og kons. saltsyre. Utbytte: 95 mg; sm.p. 291 °C.

Eksempel 213

60 mg av forbindelsen fra Eksempel 232 ble oppløst i 10 ml etylacetat og omrørt med 1 ml eddiksyreanhydrid og 1 ml trietylamin i 30 min ved RT. Løsningsmidlet ble fjernet under vakuum, residuet kombinert med vann og ammoniakk, og de utfelte krystaller ble sugefiltrert og vasket med vann og litt kald aceton. Utbytte: 40 mg; sm.p. 248 °C.

Eksempel 218

1,2 g av forbindelse Z9 og 0,5 g l,4-dioksaspiro[4,5]dec-8-ylamin ble oppløst i 20 ml diklormetan og omrørt med 1,28 g TBTU og 4 ml trietylamin i 12 t ved RT. Deretter ble 50 ml vann og 0,5 g kaliumkarbonat tilsatt, og den org. fasen ble fraseparert, tørket og inndampet under vakuum. Residuet ble utkrystallisert fra etylacetat, kombinert med 25 ml 1 N saltsyre og 20 ml metanol og omrørt i 30 min ved 50°C. Metanolen ble fjernet under vakuum, og presipitatet ble sugefiltrert, vasket med vann og tørket.

Residuet ble tatt opp i 20 ml diklormetan, omrørt med 0,5 g tiomorfolin og 0,5 g NaBH(OAc)3i 12 t ved RT . Deretter ble vann og kaliumkarbonat tilsatt, og den org. fasen ble fraseparert og tørket, og løsningsmidlet ble fjernet under vakuum. Residuet ble renset over en silikagel-kolonne. Relevante fraksjoner ble inndampet under vakuum og hydrokloridet ble utfelt med eterisk HC1. Utbytte: 86 mg trans-isomer; amorft pulver.

Eksempel 187

200 mg av forbindelse Z3 i 5 ml diklormetan ble kombinert med 0,1 ml diisopropyletylamin og 180 mg TBTU og omrørt i 30 min. Deretter ble 191 mg 4-(4-metyl-piperazin-l-yl)-fenylamin tilsatt og blandingen ble omrørt natten over. Reaksjonsblandingen ble kombinert med vann og den vandige fasen ble ekstrahert med diklormetan. De samlede organiske faser ble tørket over Na2SC>4og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi (elueringsmiddel: diklormetan/metanol 100:7).

Utbytte: 128 mg (lysegule krystaller)

Forbindelsene med formel (I) oppgitt i Tabell 1, blir bl.a. oppnådd analogt med metoden som er beskrevet ovenfor. Forkortelsene Xi,X2, X3, X4og X5

som blir anvendt i Tabell 1, betyr i hvert tilfelle en kobling til en stilling i den generelle formel vist i Tabell 1, istedenfor de tilsvarende grupper R<1>,R<2>,R<3>,R<4>og L-R<5.>

Det er funnet at forbindelsene med den generelle formel (I) erkarakterisert vedderes brede spekter av anvendelser innen det terapeutiske område. Spesielt nevnes de anvendelser hvor inhibering av spesifikke cellecyklus-kinaser, spesielt den inhiberende effekt på proliferasjon av dyrkede humane tumorceller, men også proliferasjon av andre celler, som for eksempel endotelceller, spiller en rolle.

Det kan demonstreres ved FACS-analyse at inhibering av proliferasjon som er forårsaket av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, blir mediert av stans av cellene, spesielt i G2/M-fasen, i cellecyklus. Cellene stanses, uavhengig av de benyttede celler, i en spesifikk tidsperiode i denne fasen av cellecyklusen før programmert celledød blir initiert. Stans i G2/M-fasen i cellecyklus blir utløst for eksempel ved inhibering av spesifikke cellecyklus-kinaser. Studier med modellorganismer så som Schizosaccharomyces pombe eller Xenopus, eller studier med humane celler, har vist at overgangen fra G2-fasen til mitose blir regulert av CDKl/cyclin B-kinasen (Nurse, 1990). Denne kinasen, som også er kjent som "mitosepromoterende faktor" (MPF), fosforylerer og følgelig regulerer flere proteiner, som f.eks. nukleære laminer, kinesin-lignende motorproteiner, kondensiner og Golgimatriks-proteiner, som spiller en viktig rolle i nedbrytning av kjernehyIsteret, i centrosom-separering, i dannelsen av det mitotiske spindelapparat, kromosom-kondensering og nedbrytning av Golgi-apparatet (Nigg. E., 2001). En murin cellelinje med en temperaturfølsom CDK1-kinase-mutant, viser rask nedbrytning av CDK1-kinasen og påfølgende stans i G2/M-fasen etter en temperaturøkning (Th'ng et al., 1990). Behandling av humane tumorceller med inhibitorer av CDKl/cyclin B, som f.eks. butyrolakton, fører også til stans i G2/M-fasen og påfølgende apoptose (Nishio, et al. 1996). En annen kinase som er involvert i G2- og mitose-fasen, er polo-lignende kinase 1 (Plkl), som er ansvarlig for modning av centrosomene, for aktivering av fosfatase Cdc25C, samt for aktivering av det anafase-promoterende kompleks (Glover et al, 1998, Qian, et al, 2001). Injeksjon av Plkl-antistoffer fører til G2-stans i ikke-transformerte celler, mens tumorceller stanses i mitosefasen (Lan og Nigg, 1996). I tillegg er det beskrevet at proteinkinasen aurora B har en essensiell funksjon under overgangen til mitose. Aurora B fosforylerer histon H3 ved Serl 1 og initierer derved kromosom-kondensering (Hsu, J.Y. et al., 2000). Spesifikk cellecyklus-stans i G2/M-fasen kan imidlertid også trigges f.eks. av inhibering av spesifikke fosfataser som f.eks. Cdc25C

(Russell og Nurse, 1986). Gjær med et defekt cdc25 gen, stanser i G2-fasen, mens overekspresjon av cdc25 fører til tidlig overgang til mitosefasen (Russell og Nurse, 1987). Stans i G2/M-fase kan imidlertid også trigges av inhibering av visse motorproteiner, "so-capped" kinesiner som f.eks. Eg5 (Mayer et al, 1999), eller av agens som stabiliserer eller destabiliserer mikrotubuli (f.eks. colchicin, taxol, etoposid, vinblastin, vincristin) (Schiff og Horwitz, 1980).

På bakgrunn av deres biologiske egenskaper er forbindelsene med den generelle formel I ifølge oppfinnelsen, deres isomerer og fysiologisk akseptable salter, egnet for fremstilling av preparater for behandling av sykdommer som erkarakterisert vedfor høy eller unormal celle-proliferasjon.

Slike sykdommer omfatter for eksempel: virusinfeksjoner (f.eks. HIV og Kaposis sarkom); inflammatoriske og autoimmune sykdommer (f.eks. kolitt, artritt, Alzheimers sykdom, glomerulonefritt og sårheling); bakterielle, fungale og/eller parasittiske infeksjoner; leukemier, lymfom og faste tumorer; hudsykdommer (f.eks. psoriasis); bensykdommer; kardiovaskulær sykdommer (f.eks. restenose og hypertrofi). De er også egnet for å beskytte prolifererende celler (f.eks. hår, tarm, blod og progenitor-celler) mot DNA-skade forårsaket av stråling, UV-behandling og/eller cytostatisk behandling (Davis et al., 2001).

De nye forbindelsene kan anvendes for forebygging, kortvarig eller langvarig behandling av de ovennevnte sykdommer, også i kombinasjon med andre aktive substanser anvendt for de samme indikasjoner, f.eks. cytostatika.

Aktiviteten til forbindelsene ifølge oppfinnelsen ble bestemt ved cytotoksisitstesten med dyrkede humane tumorceller og/eller ved en FACS-analyse, for eksempel med HeLaS3-celler. I begge testmetoder viste forbindelsene god til meget god virkning, dvs. for eksempel en ECso-verdi i HeLaS3-cytotoksisitetstesten som er lavere enn 5 umol, vanligvis lavere enn 1 umol.

Måling av cytotoksisitet overfor dyrkede humane tumorceller

For å måle cytotoksisitet overfor dyrkede humane tumorceller, ble celler fra cellelinjen HeLaS3 som medfører livmorhalskreft (anskaffet fra American Type

Culture Collection (ATCC))dyrket i Ham's F12 Medium (Life Technologies) og 10% føtalt kalveserum (Life Technologies) og høstet i logaritmisk vekst. Deretter ble HeLaS3-cellene plassert i 96-brønners plater (Costar) i en tettehet på 1000 celler pr. brønn, og ble inkubert natten over i en inkubator (ved 37°C og 5 % CO2), hvor 6 brønner på hver plate var fylt bare med medium (3 brønner for kontroll av mediet, 3 brønner for inkubering med redusert AlamarBlue). De aktive substanser ble satt til cellene i forskjellige konsentrasjoner (oppløst i DMSO; endelig konsentrasjon: 1%) (i hvert tilfelle som en trippelmåling). Etter 72 timers inkubering ble 20 (il AlamarBlue (AccuMed International) satt til hver brønn, og cellene ble inkubert i ytterligere 7 timer. Som en kontroll ble 20 (il redusert AlamarBlue (AlamarBlue-reagens som hadde vært autoklavert i 30 min) satt til 3 brønner. Etter 7 t inkubering ble fargeforandringen for AlamarBlue-reagenset i de individuelle brønner, bestemt i et Perkin Eimer fluorescens-spektrofotometer (eksitasjon 530 nm, emisjon 590 nm, spalter 15, integrasjonstid 0,1). Mengde omsatt AlamarBlue-reagens representerer cellens metabolske aktivitet. Den relative celleaktivitet ble beregnet som en prosentandel av kontroll (HeLa S3-celler uten inhibitor), og den konsentrasjon av aktiv substans som inhiberer celleaktiviteten med 50% (IC<50>), ble bestemt. Verdiene ble beregnet utifrå gjennomsnittet av tre individuelle målinger med korrigering for kontrollverdien (mediumkontroll).

FACS- analyse

Propidiumjodid (PI) bindes støkiommetrisk til dobbeltrådet DNA og er følgelig egnet for å bestemme prosentandelen av celler i Gl-, S- og G2/M-fase av cellecyklusen, på basis av cellens DNA-innhold. Celler i G0- og Gl-fase har diploid DNA-innhold (2N), mens celler i G2 eller mitose har 4N DNA-innhold.

For PI-merking ble 0,4 millioner HeLaS3-celler podet for eksempel i en 75 cm<2>cellekulturkolbe, og etter 241 ble enten 1 % DMSO tilsatt som kontroll eller substansen ble tilsatt i forskjellige konsentrasjoner (i 1% DMSO). Cellene ble inkubert i 241 med substansen eller med DMSO, før cellene ble vasket med 2 x PBS og løsnet med trypsin /EDTA. Cellene ble sentrifugert (1000 rpm, 5 min, 4°C), og cellepelleten ble vasket 2 x med PBS, før cellene ble suspendert i 0,1 ml PBS. Deretter ble cellene fiksert med 80% etanol i 16 timer ved 4°C, eller alternativt i 2 timer ved -20°C. De fikserte cellene (IO<6>celler) ble sentrifugert (1000 rpm, 5 min, 4°C), vasket med PBS og deretter sentrifugert igjen. Cellepelleten ble suspendert i 2 ml Triton X-100 i 0,25 % PBS, og inkubert i 5 min på is, før 5 ml PBS ble tilsatt og blandingen ble sentrifugert igjen. Cellepelleten ble suspendert i 350 ul PI-farge-løsning (0,1 mg/ml Raze A, 10 ug/ml presidiumjodid i 1 x PBS). Cellene ble inkubert i 20 min i mørke med fargebuffer før de ble overført til prøvemålingsbeholdere for FACS-scanning. DNA-målingen ble utført i en Becton Dickinson FACS Analyzer med en argonlaser (500 mW, emisjon 488 nm), og DNA Celle Quest Program (BD). Logaritmisk PI-fluorescens ble bestemt med et båndpass-filter (BP 585/42). Cellepopulasjonene i de individuelle faser av cellecyklus, ble kvantifisert med ModFit LT-programmet til Becton Dickinson.

Forbindelsene med den generelle formel (I) kan anvendes alene eller kombinert med andre aktive substanser ifølge oppfinnelsen, eventuelt også sammen med andre farmakologisk aktive substanser. Egnede preparater omfatter for eksempel tabletter, kapsler, suppositorier, løsninger, spesielt løsninger for injeksjon (s.c, i.v., i.m.) og infusjon, siruper, emulsjoner eller dispergerbare pulvere. Mengden farmasøytisk aktiv forbindelse bør i alle tilfeller være i området fra 0,1 - 90 vekt%, fortrinnsvis 0,5 - 50 vekt% av det totale preparat, dvs. i mengder som er tilstrekkelige til å oppnå doseområdet som er oppgitt nedenfor. De spesifiserte doser kan gis flere ganger daglig om det er nødvendig.

Egnede tabletter kan oppnås for eksempel ved å blande den/de aktive substans(er) med kjente hjelpestoffer, for eksempel inerte fortynningsmidler så som kalsiumkarbonat, kalsiumfosfat eller laktose, desintegrasjonsmidler så som maisstivelse eller alginsyre, bindemidler så som stivelse eller gelatin, glattemidler så som magnesiumstearat eller talkum og/eller midler for forsinket frigjøring, så som karboksymetylcellulose, celluloseacetatftalat eller polyvinylacetat. Tablettene kan også omfatte flere lag.

I samsvar med dette kan belagte tabletter fremstilles ved å overtrekke kjerner som er fremstilt analogt med tablettene, med substanser som vanligvis anvendes for

tablettovertrekking, for eksempel kollidon eller skjellakk, gummi arabicum, talkum, titandioksyd eller sukker. For å oppnå forsinket frigjøring eller forhindre uforenlighet, kan kjernen også bestå av flere lag. På tilsvarende måte kan tablettbelegget bestå av flere lag for å oppnå forsinket frigjøring, muligens ved anvendelse av hjelpestoffene som er nevnt ovenfor for tablettene.

Siruper eller eliksirer som inneholder de aktive substanser eller kombinasjoner derav i følge oppfinnelsen, kan i tillegg inneholder et søtningsstoff så som sakkarin, cyklamat, glycerol eller sukker, og en smaksforsterker, f.eks. en smakstilsetning så som vanillin eller appelsinekstrakt. De kan også inneholder suspensjonsadjuvanser eller fortyknings-midler så som natriumkarboksymetylcellulose, fuktemidler som for eksempel kondenseringsprodukter av fettalkoholer med etylenoksyd, eller konserveirngsmidler så som p-hydroksybenzoater.

Løsninger for injeksjon og infusjon blir fremstilt på vanlig måte, f.eks. ved tilsetning av konserveirngsmidler så som p-hydroksybenzoater, eller stabilisatorer så som alkali-metallsalter av etylendiamintetraeddiksyre, eventuelt ved anvendelse av emulgeringsmidler og/eller dispergeringsmidler, og dersom vann blir anvendt som fortynningsmiddel, kan eventuelt organiske løsningsmidler anvendes som solubilisatorer eller tilleggsløsningsmidler, og overføres til injeksjonsflasker eller ampuller eller infusjonsflasker.

Kapsler som inneholder én eller flere aktive substanser eller kombinasjoner av aktive substanser, kan for eksempel fremstilles ved å blande de aktive substanser med inerte bærere så som laktose eller sorbitol, og fylle i gelatinkapsler.

Egnede suppositorier kan fremstilles for eksempel ved å blande med bærere egnet for dette formål, så som nøytrale fettstoffer eller polyetylenglykol eller derivater derav.

Egnede hjelpestoffer kan være for eksempel vann, farmasøytisk akseptable organiske løsningsmidler, så som parafiner (f.eks. petroleumsfraksjoner), oljer av vegetabilsk opprinnelse (f.eks. jordnøtt- eller sesamolje), mono- eller polyfunksjonelle alkoholer (f.eks. etanol eller glycerol), bærere som f.eks. naturlige mineralpulvere (f.eks. kaolin, leire, talkum, kalk), syntetiske mineralpulvere (f.eks. høydispers silika og silikater), sukker (f.eks. glukose, laktose og dekstrose), emulgeringsmidler (f.eks. lignin, brukt sulfittlut, metylcellulose, stivelse og polyvinylpyrrolidon) og glattemidler (f.eks. magnesiumstearat, talkum, stearinsyre og natriumlaurylsulfat).

Preparatene blir administrert på vanlig måte, fortrinnsvis oralt eller transdermalt, spesielt foretukket oralt. Når tablettene administreres oralt, kan de selvfølgelig inneholde additiver, som f.eks. natriumcitrat, kalsiumkarbonat og dikalsiumfosfat, sammen med forskjellige additiver, så som stivelse, fortrinnsvis potetstivelse, gelatin og lignende, i tillegg til de ovennevnte bærere. Glattemidler så som magnesiumstearat, natriumlaurylsulfat og talkum kan også anvendes for å fremstille tabletter. I tilfellet med vandige suspensjoner kan de aktive substanser kombineres med forskjellige smaksforsterkere eller fargestoffer, i tillegg til de ovennevnte hjelpestoffer.

For parenteral anvendelse kan løsninger av de aktive substanser fremstilles ved anvendelse av egnede flytende bærermaterialer.

Dosen for intravenøs anvendelse er 1 - 1000 mg pr. time, fortrinnsvis mellom 5 - 500 mg pr. time.

Imidlertid kan det eventuelt være nødvendig å avvike fra de spesifiserte mengder, avhengig av kroppsvekt eller administreringsmetode, den individuelle respons på medisineringen, typen formulering som anvendes og tiden eller intervallene den blir administrert. I noen tilfeller kan det derfor være tilstrekkelig å anvende mindre enn den minimumsmengde som er spesifisert ovenfor, mens den spesifiserte øvre grense i andre tilfeller vil overstiges. Når en stor mengde blir administrert, kan det være tilrådelig å spre den i flere enkeltdoser i løpet av dagen.

Formuleringseksemplene som følger illustrerer foreliggende oppfinnelse uten å begrense dens omfang:

Eksempler på farmasøytiske formuleringer

Den finmalte aktive substans, laktose og noe av maisstivelsen blir blandet sammen. Blandingen blir siktet og deretter fuktet med en løsning av polyvinylpyrrolidon i vann, blir knadd, våtgranulert og tørket. Granulene, resten av maisstivelsen og magnesiumstearat blir siktet og blandet sammen. Blandingen blir komprimert for å danne tabletter av egnet form og størrelse.

Den finmalte aktive substans, noe av maisstivelsen, laktose, mikrokrystallinsk cellulose og polyvinylpyrrolidon blir blandet sammen, og blandingen blir siktet og arbeidet sammen med resten av maisstivelsen og vann, for å danne et granulat som blir tørket og siktet. Natriumkarboksymetylstivelsen og magnesiumstearatet blir tilsatt og iblandet, og blandingen blir komprimert for å danne tabletter av egnet størrelse.

C) Ampulleløsning

Den aktive substans blir oppløst i vann ved naturlig pH eller eventuelt ved pH 5,5 til 6,5 og natriumklorid blir tilsatt for å gjøre løsningen isoton. Den oppnådde løsning blir filtrert for å fjerne pyrogener, og filtratet blir under aseptiske betingelser overført til ampuller som deretter blir sterilisert og forseglet ved fusjon. Ampullene inneholder 5 mg, 25 mg og 50 mg aktiv substans.

Claims

1) Forbindelse med den generelle formel (I),

hvor R , R som kan være like eller forskjellige, betyr hydrogen eller eventuelt substituert Ci-Ce-alkyl, eller R<1>og R<2>sammen betyr en 2- til 5-leddet alkylbro, R<3>betyr hydrogen, Ci-Cn-alkyl eller fenyl eventuelt substituert med -OMe eller C3-Ci2-cykloalkyl, R<4>betyr en gruppe valgt fra blant hydrogen, Ci-C6-alkyl eller Ci-Cs-alkyloksy L betyr en forbindelsesgruppe valgt fra C2-Cio-alkyl, fenyl, -C2-C4-alkyl- fenyl, - fenyl-C]-C4-alkyl eller C3-Ci2-cykloalkyl, n betyr 0 eller 1 m betyr 1 eller 2 R<5>betyr en gruppe valgt blant eventuelt Ci-C4-alkyl eller tetrahydropyranyl substituert morfolinyl, piperidinyl, piperazinyl, piperazinylkarbonyl, pyrrolidinyl, tropenyl, sulfoksomorfolinyl, sulfonylmorfolinyl, tiomorfolinyl, -NR<8>R<9>og azacykloheptyl, R<8>, R<9>betyr usubstituerte nitrogensubstituenter på R<5>, som kan være like eller forskjellige, og er enten hydrogen eller en gruppe valgt blant Ci-C6-alkyl, -Ci-C4-alkyl-fenyl, -Ci-C4-alkyl-C3-C7-cykloalkyl eller Ci-C4-alkylkarbonyl, hvor substituentene på de eventuelt substituerte alkylgrupper kan velges blant ett eller flere fluoratomer, eventuelt i form av tautomerene, racematene, enantiomerene, diastereomerene og blandingene derav og eventuelt de farmakologisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

2) Forbindelse ifølge krav 1, hvor R<1>til R<4>er som ovenfor definert og L betyr en forbindelsesgruppe valgt blant eventuelt substituert C2-Cio-alkyl, fenyl, -C2-C4-alkyl- fenyl, -fenyl-Ci-C4-alkyl eller C3-Ci2-cykloalkyl, n betyr 1 m betyr 1 eller 2 R<5>betyr en gruppe som er bundet til L via et nitrogenatom, valgt blant eventuelt med Ci-C4-alkyl eller tetrahydropyranyl substituert morfolinyl, piperidinyl, R<8->piperazinyl, pyrrolidinyl, tropenyl, sulfoksomorfolinyl, sulfonylmorfolinyl, tiomorfolinyl, -NR<8>R<9>og azacykloheptyl, R<8>, R<9>betyr usubstituerte nitrogensubstituenter på R<5>, som kan være like eller forskjellige, og er enten hydrogen eller en gruppe valgt blant Ci-C6-alkyl, -Ci-C4-alkyl-fenyl, -Ci-C4-alkyl-C3-C7-cykloalkyl eller Ci-C4-alkylkarbonyl, eventuelt i form av tautomerene, racematene, enantiomerene, diastereomerene og blandingene derav og eventuelt de farmakologisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

3) Forbindelse ifølge krav 1, hvor R<1>til R<4>er som ovenfor definert, L betyr en forbindelsesgruppe valgt blant eventuelt substituert C2-Cio-alkyl, fenyl, -C2-C4-alkyl- fenyl, -fenyl-C]-C4-alkyl eller C3-Ci2-cykloalkyl, n betyr 0 eller 1 m betyr 1 eller 2 R<5>betyr en gruppe som er bundet til L via et karbonatom, valgt blant R<8->piperidinyl, R<8>R<9->piperazinyl, R<8->pyrrolidinyl, R<8->piperazinylkarbonyl, R<8->tropenyl,R<8->morfolinyl og R<8->azacykloheptyl, og R<8>, R<9>betyr usubstituerte nitrogensubstituenter på R<5>, som kan være like eller forskjellige, og er enten hydrogen eller en gruppe valgt blant Ci-C6-alkyl, -Ci-C4-alkyl-fenyl, -Ci-C4-alkyl-C3-C7-cykloalkyl eller Ci-C4-alkylkarbonyl, eventuelt i form av tautomerene, racematene, enantiomerene, diastereomerene og blandingene derav og eventuelt de farmakologisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

4) Forbindelse ifølge ett av kravene 1 til 3, hvor L, m, n og R<3>til R<9>er som ovenfor definert og R<1>, R<2>som kan være like eller forskjellige, betyr en gruppe valgt blant hydrogen, Me, Et, Pr, eller R1 og R<2>sammen danner en C2-C4-alkylbro, eventuelt i form av tautomerene, racematene, enantiomerene, diastereomerene og blandingene derav og eventuelt de farmakologisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

5) Forbindelse ifølge ett av kravene 1 til 4, hvor R<1>, R2, m, n ogR<5>til R<8>er som ovenfor definert og R<4>betyr en gruppe valgt blant hydrogen, OMe, OEt, O-propargyl og O-butynyl, og L betyr en forbindelsesgruppe valgt blant fenyl, fenylmetyl, cykloheksyl og forgrenet Ci-Ce-alkyl, eventuelt i form av tautomerene, racematene, enantiomerene, diastereomerene og blandingene derav og eventuelt de farmakologisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

6) Følgende forbindelser med den generelle formel (I) ifølge ett av kravene 1 til 5:

hvor forkortelsene Xi, X2, X3, X4og X5anvendt i tabellen hver betyr en binding til en stilling i den generelle formel vist under tabellen, istedenfor de tilsvarende grupper R1, R2, R3, R4 og L-R5.

7) Følgende forbindelse med den generelle formel (I) ifølge ett av kravene 1 til 6:

hvor forkortelsene Xi, X2, X3, X4og X5anvendt i tabellen hver betyr en binding til en stilling i den generelle formel vist under tabellen, istedenfor de tilsvarende grupper R<1>, R<2>, R<3>, R<4>og L-R<5>.

8) Følgende forbindelser med den generelle formel (I) ifølge ett av kravene 1 til 5:

hvor forkortelsene Xi, X2, X3, X4og X5anvendt i tabellen hver betyr en binding til en stilling i den generelle formel vist under tabellen, istedenfor de tilsvarende grupper R<1>,<R2,><R3,>R<4>og L-R<5>.

9) Forbindelse med formel I ifølge ett av kravene 1 til 8 for anvendelse som et farmasøytisk preparat.

10) Forbindelse med formel I ifølge ett av kravene 1 til 8 for anvendelse som et farmasøytisk preparat med en antiproliferativ virkning.

11) Anvendelse av en forbindelse med formel I ifølge ett av kravene 1 til 8 for fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling og/eller forebygging av kreft, infeksjoner, inflammatoriske og autoimmune sykdommer.

12) Farmasøytisk preparat, inneholdende som aktiv substans én eller flere forbindelser med den generelle formel (I) ifølge ett av kravene 1 til 8 eller de fysiologisk akseptable salter derav, eventuelt kombinert med konvensjonelle tilsetningsmidler og/eller bærere.

13) Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med den generelle formel (I),

hvor R<1->R<5>, m, n og L har betydningene gitt i kravene 1 til 8,karakterisert vedat en forbindelse med den generelle formel (II) hvor R!<->R<3>har betydningene gitt i kravene 1 til 4 og A er en utgående gruppe, omsettes med en eventuelt substituert forbindelse med den generelle formel (III),

hvor R<4>har betydningene gitt i kravene 1 til 5 og R<10>betyr OH, NH-L-R5, -O-metyl, -O-etyl, og deretter blir eventuelt produktet med den generelle formel (IV)

hvor R<1>til R<4>har betydningene gitt i kravene 1 til 5 og R<10>betyr OH, -NH-L-R<5>, -O-metyl eller -O-etyl, eventuelt etter forutgående hydrolyse av estergruppen -COR<10>, omsatt med et amin med den generelle formel (V)

hvor R<5>har betydningene gitt i kravene 1 til 5.

14) Forbindelse med formel (II),

hvor R1-R3 har betydningene gitt i kravene 1 til 5 og A er en utgående gruppe