NO329960B1 - Trekkskiveheis uten motvekt - Google Patents

Abstract

En heis uten motvekt hvor heiskabinen blir ført ved hjelp av føringsskinner og er opphengt ved hjelp av avledningsskiver i heiskabler slik at heisen har kabel- · partier i heiskablene som går oppover og nedover fra heiskabinen, og et antall avledningsskiver i de øvre og nedre partiene av heissjakten. Heisen har et drivmaskineri plassert i heissjakten og forsynt med en trekkskive. Heisen har en kompenseringsanordning som virker på heiskablene for å utligne og/eller kompensere for kabelheistrekk og/eller kabelheisforlengelse. Avledningsskivene er montert på heis- 10 kabinen nær to sidevegger, og kabelpartiene fra trekkskiven, fra avledningsskivene i den nedre del av heissjakten og fra avledningsskivene i den øvre del av heissjakten til avledningsskivene som er montert på heiskabinen, strekker seg i en hovedsakelig vertikal retning, og kabelpartiene som forbinder kabelpartier fra én side av heiskabinen til dens andre side, er kabelpartier mellom avledningsskiver montert nær forskjellige sidevegger i heiskabinen.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en heis som beskrevet i ingressen til krav 1.

Ett av formålene med utviklingsarbeid i forbindelse med heiser er å oppnå effektiv og økonomisk utnyttelse av bygningsrommet. I de senere år har dette ut-viklingsarbeidet frembrakt forskjellige heisløsninger uten maskinrom blant andre ting. Gode eksempler på heiser uten maskinrom er beskrevet i publikasjonene EP 0 631 967 (A1) og EP 0 631 968. Heisene som er beskrevet i disse publikasjonene er ganske effektive med hensyn til plassutnyttelse ettersom de har gjort det mulig å eliminere den plassen som er nødvendig for heismaskinrommet i bygningen uten behov for å utvide heissjakten. I de heisene som er beskrevet i disse publikasjonene er maskinen kompakt i det minste i én retning, men i den andre retningen kan den ha meget større dimensjoner enn en konvensjonell heismaskin.

I disse grunnleggende gode heisløsningene begrenser den plassen som er nødvendig for heismaskineriet valgfriheten i heisutformingsløsninger. Plass er nødvendig for arrangementene som trengs for føring av heiskablene. Det er vanskelig å redusere det rommet som kreves av selve heiskabinen på dens skinne og likeledes rommet som kreves av motvekten, i det minste til en rimelig pris og uten å forringe heisytelsen og driftskvaliteten. I en trekkskiveheis uten maskinrom er montering av heismaskineriet i heissjakten ofte vanskelig, spesielt i en løsning med maskinen over, fordi heismaskineriet er omfangsrikt og har en betydelig vekt. Spesielt i tilfelle med større laster, hastigheter og/eller heisehøyder er størrelsen og vekten av heismaskineriet et problem vedrørende installasjonen, til og med så mye at den nødvendige maskinstørrelsen og vekten i praksis har begrenset område for anvendelse av konseptet med heis uten maskinrom, eller i det minste for-sinket innføringen av konseptet i større elevatorer. Ved modernisering av heiser begrenser ofte det rommet som er tilgjengelig i heissjakten anvendelsesområdet for konseptet med heis uten maskinrom. I mange tilfeller, spesielt når hydrauliske heiser skal moderniseres eller erstattes, er det ikke praktisk å anvende konseptet med kabelheis uten maskinrom på grunn av utilstrekkelig plass i sjakten, spesielt i et tilfelle hvor den hydrauliske heisløsningen som skal moderniseres/erstattes ikke har noen motvekt. En ulempe med heiser forsynt med motvekt er prisen på motvekten og plassen den krever i sjakten. Trommelheiser som sjelden blir brukt i dag, har ulempene med tunge og komplekse heismaskiner med et høyt kraft/dreie-moment-behov. Tidligere kjente heisløsninger uten motvekt er sjeldne, og ingen adekvate løsninger er kjent. Tidligere har det ikke vært teknisk eller økonomisk mulig å lage heiser uten motvekt. En løsning av denne typen er beskrevet i publi-kasjonen WO 9806655. En senere heisløsning uten motvekt presenterer en bruk-bar løsning. I tidligere kjente heisløsninger uten motvekt blir strammingen av heiskabelen implementert ved å bruke en vekt eller fjær, og dette er ikke en attraktiv løsning på implementering av strammingen av heiskabelen. Et annet problem med heisløsninger uten motvekt, når det brukes lange kabler, f.eks. på grunn av en større heisehøyde eller en stor kabellengde som er nødvendig på grunn av høye opphengningsforhold, er kompenseringen av forlengelsen av kablene og det fak-tum at på grunn av kabelforlengelse, blir friksjonen mellom trekkskiven og heiskabelen utilstrekkelig for drift av heisen. I en hydraulisk heis, spesielt en hydraulisk heis med løftekraft påført fra undersiden, er sjakteffektiviteten, med andre ord forholdet mellom tverrsnittsarealet til sjakten som opptas av heiskabinen og det totale tverrsnittsarealet til heissjakten ganske høyt. Dette har tradisjonelt vært en betydelig faktor som bidrar til valg av en hydraulisk heis som heisløsning for en bygning. Hydrauliske heiser har på den annen side mange ulemper i forbindelse med deres løftemekanisme og oljeforbruk. Hydrauliske heiser forbruker mye energi, eventuel-le oljelekkasjer fra heisutstyret er en miljørisiko, de nødvendige periodiske olje-skiftene utgjør en stor kostnad, selv en heisinstallasjon i god tilstand frembringer ubehagelig lukt ettersom små oljemengder unnslipper inn i heissjakten eller maskinrommet og derfra videre inn i andre deler av bygningen og ut i miljøet, osv. På grunn av sjakteffektiviteten til den hydrauliske heisen er modernisering ved å erstatte den med en annen type heis som vil unngå ulempene med en hydraulisk heis mens den nødvendigvis innebærer bruk av en mindre heiskabin, ikke en attraktiv løsning for eieren av heisen. De mindre plassene til maskineriet for hydrauliske heiser som kan være lokalisert i stor avstand fra heissjakten, gjør det også vanskelig å forandre heistypen.

Det er et meget stort antall trekkskiveheiser installert og i bruk. Slike trekkskiveheiser ble i sin tid bygd i samsvar med brukernes behov slik de ble oppfattet på den tiden og på bakgrunn av de tilsiktede anvendelsene av vedkommende bygninger. I ettertid har både brukernes behov og anvendelsene av bygningene endret seg på mange måter, og en gammeldags trekkskiveheis kan ha vist seg å være utilstrekkelig med hensyn til kabinstørrelse eller på annen måte. Eldre og forholdsvis små heiser er f.eks. ikke nødvendigvis egnet for transport av barne- vogner eller rullestoler. I eldre bygninger som er blitt ombygd fra boligbruk til kon-torer eller andre anvendelser, er en liten heis som ble installert i sin tid, ikke lenger tilstrekkelig med hensyn til kapasitet. Som kjent er utvidelse av en slik trekkskiveheis praktisk talt umulig fordi heiskabinen og motvekten allerede opptar tverrsnittsarealet til heissjakten, og det er ingen rimelig måte å utvide kabinen på.

Formålet med oppfinnelsen er generelt å oppnå minst ett av de følgende formål. På den ene side er det et mål med oppfinnelsen å utvikle heisen uten maskinrom ytterligere for å muliggjøre mer effektiv plassutnyttelse i bygningen og heissjakten enn før. Dette betyr at heisen må være konstruert slik at den kan in-stalleres i en ganske trang heissjakt om nødvendig. Et formål er å oppnå en heis hvor heiskabelen har godt grep/kontakt på trekkskiven. Nok et annet formål er å oppnå en heisløsning uten motvekt uten å ødelegge heisens egenskaper. Et ytterligere formål er å eliminere de ugunstige virkningene av kabelforlengelser. Et annet formål med oppfinnelsen er å utnytte bunn- og topprommene i heissjakten mer effektivt av heiser uten motvekt.

Formålet med oppfinnelsen skal oppnås uten å ødelegge muligheten til å variere den grunnleggende heisutformingen.

Heisen ifølge oppfinnelsen erkarakterisert veddet som er beskrevet i den karakteriserende delen av krav 1. Andre utførelsesformer av oppfinnelsen erkarakterisert veddet som er angitt i andre kravene. Oppfinneriske utførelsesformer er også beskrevet i foreliggende patentsøknads beskrivende del. Det oppfinneriske innholdet i søknaden kan også defineres på annen måte enn i de etterfølgende patentkravene. Det oppfinneriske innholdet kan også bestå av flere separate opp-finnelser, spesielt hvis oppfinnelsen blir betraktet i lys av uttrykk eller implisitte del-oppgaver eller sett fra fordeler eller kategorier av oppnådde fordeler. Noen av de egenskapene som er angitt i de etterfølgende patentkravene, kan derfor være overflødige sett fra separate oppfinneriske konsepter.

Ved å anvende oppfinnelsen kan blant annet følgende fordeler oppnås:

- i heisen ifølge oppfinnelsen er det ikke nødvendig med noen separate stål-konstruksjoner som reduserer topprommet i sjakten ved de øvre og nedre endene av heissjakten, - oppfinnelsen gjør det mulig å redusere installasjonstidene og de totale in-stallasjonskostnadene for heisen, - ved den nedre ende av heissjakten er det ikke nødvendig med plass under heiskabinen for kabelskiver eller andre anordninger som er nødvendige for opphengning, og følgelig kan gropen ved bunnen av heissjakten gjøres grunn, - i heisen ifølge oppfinnelsen er det ingen kabelpartier som løper oppover eller nedover, heller ikke noen avledningsskiver i rommene direkte over og under heiskabinen, fordi de transversale delene av heiskablene løper i heiskabinen, noe som gjør det mulig å lage grunt det øvre og nedre heisrommet som er nødvendig for heisen, - i heisen i henhold til oppfinnelsen har de transversale kabelpartiene blitt anordnet i heiskabinen, fortrinnsvis inne i en tverrbjelke som befinner seg i heiskabinen, for derved å unngå tversgående føringer av heiskablene i de øvre eller nedre deler av sjakten, noe som gjør det mulig å gjøre de øvre og nedre sjaktrom-mene som er nødvendig for elevatoren, grunne, - i heisen i henhold til oppfinnelsen er de tversgående kabelpartiene blitt anordnet i heiskabinen, fortrinnsvis inne i en tverrbjelke anordnet i heiskabinen, for derved å unngå tversgående føringer av heiskablene i de øvre og nedre deler av sjakten, med det resultat at tverrkreftene til kabelstrekket virker inne i kabinkon-struksjonen, noe som gjør det unødvendig å tilveiebringe separate understøtt-elsesarrangementer vedrørende avledningsskiver eller heismaskineriet i de øvre og/eller nedre deler av heissjakten, - å anvende resultatene i henhold til oppfinnelsen for effektiv utnyttelse av tverrsnittsarealet til heissjakten, - selv om oppfinnelsen hovedsakelig er ment for bruk i heiser uten maskinrom, kan den også anvendes for bruk i heiser som har et maskinrom, - opphengningen av kabinen kan implementeres ved å bruke nesten et hvilket som helst passende opphengningsforhold over og under heiskabinen, selv om det fortrinnsvis benyttes like opphengningsforhold over og under heiskabinen, - foretrukne opphengningsforhold i henhold til oppfinnelsen over og under heiskabinen er 2:1, 6:1, 10:1, osv.,

- oppfinnelsen muliggjør asymmetrisk opphengning av heiskabinen,

- installasjon og vedlikehold av avledningsskivene til heisen er lett å implementere ettersom disse er festet ved hjelp av monteringselementer, - oppfinnelsen gjør det lett å implementere installasjonen av heismaskineriet.

Det viktigste anvendelsesområdet for oppfinnelsen er heiser utformet for transport av personer og/eller varer. Et typisk anvendelsesområde for oppfinnelsen er i heiser hvis hastighetsområde er omkring 1,0 m/s eller lavere, men kan også være høyere. En heis som har en hastighet på 0,6 m/s er f.eks. enkel å implementere i henhold til oppfinnelsen.

I heisen i henhold til oppfinnelsen, kan vanlige heiskabler, slik som vanlig brukte stålkabler, anvendes. I heisen er det mulig å bruke kabler laget av kunstige materialer og kabler hvor den lastbærende delen er laget av kunstfibre, slik som f.eks. såkalte "aramidkabler", som nylig er blitt foreslått for bruk i heiser. Anvendbare løsninger innbefatter også stålforsterkede flatkabler, spesielt fordi de mulig-gjør en liten avbøyningsradius. Velegnet i heisen i henhold til oppfinnelsen er spesielt også heiskabler som f.eks. er slått omkring sterke tråder. Fra runde tråder kan kabelen være slått på mange måter ved å bruke tråder av forskjellige eller like tyk-kelser. I kabler som er godt anvendbare i oppfinnelsen, er trådtykkelsen under 0,4 mm i gjennomsnitt. Godt anvendbare kabler laget av sterke tråder er de hvor den gjennomsnittlige trådtykkelsen er under 0,3 mm eller endog under 0,2 mm. Sterke rep på 4 mm med tynne tråder kan f.eks. være slått forholdsvis økonomisk av tråder slik at middeltrådtykkelsen i den ferdige kabelen er i området fra 0,15-0,25 mm, mens de tynneste trådene kan ha en tykkelse så liten som bare omkring 0,1 mm. Tynne kabeltråder kan lett gjøres meget sterke. Ifølge oppfinnelsen kan kabeltråder som har en styrke større enn omkring 2000 N/mm<2>brukes. Et egnet område for kabeltrådstyrke fra 2300-2700 N/mm<2>. I prinsippet er det mulig å bruke kabeltråder med en styrke på opp til omkring 3000 N/mm<2>eller enda mer.

Ved å øke kontaktvinkelen ved hjelp av en kabelskive som tjener som en

avledningsskive, kan grepet mellom trekkskiven og heiskablene økes. En kontakt-vinkel som overskrider 180° mellom trekkskiven og heiskabelen blir oppnådd ved å benytte en avledningskive eller flere avledningsskiver. På denne måten kan vekten så vel som størrelsen av heiskabinen reduseres for derved å øke plassbesparel-sespotensialet for heisen.

Heisen ifølge oppfinnelsen er en trekkskiveheis uten motvekt hvor heiskabinen blir ført av heisføringsskinner og opphengt ved hjelp av avledningsskiver på heiskabler på en slik måte at heisen har kabelpartier av heiskablene som går oppover og nedover fra heiskabinen. Heisen omfatter et antall avledningsskiver i de øvre og nedre deler av heissjakten. Heisen har en drivmaskin plassert i heis sjakten og forsynt med en trekkskive. Heisen omfatter en kompenseringsanordning som virker på heiskablene for å utjevne og/eller kompensere kabelstrekket og/eller kabelforlengelsen. Avledningsskiver er montert på heiskabinen nær to sidevegger. I heisen i henhold til oppfinnelsen strekker heispartiene fra avledningsskivene i den nedre del av heissjakten og kabelpartiene fra avledningsskivene i den øvre del av heissjakten til avledningsskivene som er montert på heiskabinen, seg i en hovedsakelig vertikal retning. I heisen er kablepartiene som forbinder kabelpartiene fra én side av heiskabinen til dens andre side kabelpartier mellom avledningsskiver montert nær forskjellige sidevegger i heiskabinen.

I det følgende vil oppfinnelsen bli beskrevet i detalj ved hjelp av noen få ut-førelseseksempler som refererer til de vedføyde tegningene, hvor:

fig. 1 presenterer en heis i henhold til oppfinnelsen på skjematisk form,

fig. 2 presenterer en heis i henhold til oppfinnelsen som på fig. 1, sett fra en annen vinkel, og

fig. 3 presenterer en heis i henhold til oppfinnelsen på fig. 1, sett fra en tredje vinkel.

Fig. 1, 2 og 3 viser en skjematisk illustrasjon av konstruksjonen av en heis i henhold til oppfinnelsen. Heisen er fortrinnsvis en heis uten maskinrom med et drivmaskineri 4 plassert i en heissjakt. Heisen som er vist på figuren, er en trekkskiveheis uten motvekt og med maskineri over, og den omfatter en heiskabin 1 som beveger seg langs føringsskinner 2. På figurene 1, 2 og 3 er føringen av heiskablene som følger: én ende av heiskablene er festet til en skive med mindre diameter anordnet i et kompenserende skivesystem som tjener som en kompenseringsanordning 8, hvor skiven er ubevegelig festet til en annen skive med større diameter anordnet i det kompenserende skivesystemet 8. Dette kompenseringsskivesystemet 8, som virker som en kompenseringsanordning 8, er festet til heissjakten via et bæreelement 7 som er ubevegelig frestet til en heisføringsskinne 2. Fra skiven med minst diameter i kompenseringsskivesystemet 8, går heiskablene 3 nedover og møter en avledningsskive 12 montert på en drager 20 montert på heiskabinen, fortrinnsvis i den øvre del av heiskabinen, og som passerer omkring skiven langs dens kabelspor. I de kabelskivene som brukes som avledningsskiver, kan disse kabelsporene være belagt eller ubelagt, f.eks. med et frik-sjonsøkende materiale slik som polyuretan eller et annet materiale som er egnet for formålet. Fra avledningsskiven 12 går kablene videre oppover til en avlednings skive 19 i heissjakten, hvor avledningsskiven 19 er montert på et understøttelses-element 7 som understøtter den på en heisføringsskinne. Etter å ha passert omkring avledningsskiven 19 går heiskablene videre nedover til en avlednings-

skive 14 som også er montert på drageren 20 som er festet til heiskabinen, fortrinnsvis i den øvre del av heiskabinen. Etter å ha passert omkring avledningsskiven 14, går kablene på tvers i forhold til heissjakten og heiskabinen til en avledningsskive 15 montert på den samme drageren 20 på den andre siden av heiskabinen, og etter å ha passert omkring denne avledningsskiven, går heiskablene videre oppover til en avledningsskive 21 festet i den øvre del av heissjakten. Denne avledningsskiven 21 er montert på et understøttelseselement 5. Via understøt-telseselementet 6 er avledningsskiven understøttet på heisføringsskinnene 2. Etter å ha passert omkring avledningsskiven 21, går heiskablene videre nedover til en avledningsskive 17 på heiskabinen 1, der avledningsskiven også er montert på drageren 20. Etter å ha passert omkring avledningsskiven 17, går heiskablene videre oppover til en avledningsskive 9 som fortrinnsvis er festet nær heismaskineriet 4. Kabelføringsarrangementet mellom avledningsskiven 9 og trekkskiven 10 som vist på figuren, er dobbelviklet (DW, Double Wrap) kabelføring. Fra avledningsskiven 9 går kablene videre til trekkskiven 10 etter først å ha passert via avledningsskiven 9 i "tangensial kontakt" med denne. Dette betyr at kablene 3, som går fra trekkskiven 10 til heiskabinen 1, passerer via kabelsporene i avledningsskiven 9 og at bøyningen av kabelen 3 som forårsakes av avledningsskiven 9, er meget liten. Det kan sies at kablene 3 som kommer fra trekkskiven 10, bare berører avledningsskiven 9 tangensialt. Slik tangensial kontakt tjener som en løsning for å dempe vibrasjonene i de utgående kablene, og den kan anvendes i andre kabel-føringsløsninger også. Heiskablene blir ført over trekkskiven 10 i heismaskineriet 4 langs kabelsporene i trekkskiven 10. Fra trekkskiven 10 går kablene 3 videre nedover til avledningsskiven 9, passerer omkring den langs kabelsporene i avledningsskiven 9, hvorved kablene er ført tilbake til trekkskiven 10 og passerer omkring den langs kabelsporene i trekkskiven. Fra trekkskiven 10 går kablene 3 videre nedover i "tangensial kontakt" med avledningsskive 9 forbi heiskabinen 1 som beveger seg langs føringsskinnene 2, til en avledningsskive 18 anordnet i den nedre del av heissjakten. Heismaskineriet og avledningsskiven 9 er montert på et bæreelement 5 som igjen er understøttet på heisføringsskinnene 2. Avledningsskiver 12, 19, 14, 15, 21,17, 9 og skiven med mindre diameter i kompenserings-

skivesystemet 8 sammen med trekkskiven 10 i heismaskineriet 4, danner opphengningen over heiskabinen som har det samme opphengningsforhold som opphengningen under heiskabinen, idet opphengningsforholdet er 6:1 på fig. 1, 2 og 3. Heiskablene passerer omkring avledningsskiven 18 langs dens kabelspor, idet denne skiven fortrinnsvis er montert i den nedre del av heissjakten på et bæreelement 6 festet på en kabinføringsskinne 2. Etter å ha passert omkring avledningsskiven 18 går heiskablene 3 videre oppover til en avledningsskive 17 montert på heiskabinen, idet denne skiven er montert på drageren 20, og etter å ha passert omkring denne avledningsskiven 17, går kablene videre nedover til en avledningsskive 16 montert på bæreelementet 6 i den nedre del av heissjakten. Etter å ha passert omkring avledningsskiven 16, returnerer kablene til en avledningsskive 15 montert på heiskabinen, idet denne avledningsskiven er blitt montert på drageren 20. Fra avledningsskiven 15 går heiskablene 3 videre på tvers over heiskabinen til avledningsskive 14 som er montert på drageren 20 på den andre siden av heiskabinen, og etter å ha passert omkring denne skiven, går kablene videre nedover til en avledningsskive 13 montert i den nedre del av heissjakten, idet denne skiven er montert på et bæreelement 22 som igjen er festet til en heisføringsskin-ne 2. Etter å ha passert omkring avledningsskiven 13 går kablene videre oppover til avledningsskive 12 som er montert på heiskabinen og montert på drageren 20. Etter å ha passert omkring avledningsskiven 12 går kablene 3 videre nedover til en avledningsskive 11 festet i den nedre del av sjakten, idet skiven er montert på et bæreelement 22. Etter å ha passert omkring avledningsskiven 11 går heiskablene 3 videre oppover til kompenseringsskivesystemet 9 som er montert i den øvre del av heissjakten, idet den andre enden av heiskabelen er festet til én av skivene i kompenseringsskivesystemet 8 som har størst diameter. Kompenseringsskivesystemet som virker som en kompenseringsanordning 8, er festeanordninger på bæreelementet 7. Avledningsskivene 18, 17, 16, 15,14, 13, 19, 11 og skiven med størst diameter i kompenseringsskivesystemet 8 danner opphengningen under heiskabinen med samme opphengningsforhold som i opphengningen over heiskabinen, idet dette opphengningsforholdet er 6:1 på fig. 1, 2 og 3.

På fig. 1, 2 og 3 består kompenseringsskivesystemet 8 av to hjullignende legemer, fortrinnsvis skiver, som er ubevegelig festet til hverandre og som har forskjellige diametre, der kompenseringsskivesystemet 8 er montert på bæreelementer 7, hvilket bæreelement 7 er montert på heisføringsskinnene 2. Av de hjul lignende legemene har den skiven som er inngrep med heiskabelpartiet under heiskabinen en diameter som er større enn diameteren til den skiven som er i inngrep med heiskabelpartiet over heiskabinen. Diameterforholdet mellom diamet-rene til skivene i kompenseringsskivesystemet bestemmer størrelsen av den strekkraften som virker på heiskabelen og derfor også kabelforlengelseskompen-seringskraften og likeledes størrelsen av kabelforlengelsen som skal kompenseres. Bruken av et kompenseringsskivesystem 8 gir den fordel at konstruksjonen kompenserer for også store kabelforlengelser. Ved å variere diameterstørrelsen til skivene i kompenseringsskivesystemet 8, er det mulig å påvirke størrelsen av den kabelforlengelse som skal kompenseres og forholdet mellom kabelkreftene Ti og T2som virker på trekkskiven, hvilket forhold kan gjøres konstant ved hjelp av dette arrangementet. På grunn av et stort opphengningsforhold eller en stor heise-høyde, er lengden av den kabelen som brukes i heisen, stor. For driften og sikker-heten til heisen er det viktig at heiskabelpartiet under heiskabinen blir holdt under tilstrekkelig strekk og at størrelsen av kabelforlengelse som skal kompenseres, er stor. Ofte kan dette ikke realiseres ved å bruke en fjær eller en enkel hevarm. Med odde opphengningsforhold over og under heiskabinen, er kompenseringsskivesystemet som funksjonerer som en kompenseringsanordning i den heisen som er illu-strert på figurene 1, 2 og 3, anordnet på heiskabinen via en overføringsutveksling, og med like opphengningsforhold funksjonerer kompenseringsskivesystemet som en kompenseringsanordning i heisen ifølge oppfinnelsen plassert i heissjakten, fortrinnsvis på heisføringsskinnene. I kompenseringsskivesystemet 8 i henhold til oppfinnelsen, er det mulig å bruke to skiver, men antallet hjullignende legemer som brukes, kan variere; f.eks. er det mulig å bruke bare én skive med posisjoner montert for heiskabelfestepunkter som er forskjellige med hensyn til diameter. Det er også mulig å bruke mer enn to skiver for, f.eks., å muliggjøre at diameterforholdet mellom skivene kan varieres ved bare å endre diameteren til skivene i kompenseringsskivesystemet. Heisen uten mottrekk som er vist på fig. 1, 2 og 3, har ikke tradisjonelle kabelkraftkompenseringsfjærer; i stedet består kompensatoren av et kompenseringsskivesystem 8. Heiskablene 3 kan derfor være festet direkte til kompenseringsskivesystemet 8. Foruten et kompenseringsskivesystem som vist på figurene, kan kompenseringsanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse også bestå av en hevarm eller en annen kompenseringsanordning som er egnet for formålet, omfattende et antall kompenseringsskiver. Drageren 20, som er vist på figurene og som er en fikseringsanordning i forbindelse med heiskabinen, kan også være anordnet på et annet sted enn over heiskabinen som vist på figurene. Drageren kan også være plassert f.eks. under heiskabinen eller et mellomliggende sted. Avledningsvalsene kan ha flere spor, og den samme avledningsskiven kan brukes til å styre føringen av både heiskablene i opphengningen over heiskabinen og heiskablene i opphengningen under heiskabinen, som vist på figurene, f.eks. i forbindelse med avledningsskivene 12, 14, 15, 17.

En foretrukket utførelsesform av heisen ifølge oppfinnelsen er en heis uten maskinrom og med maskineriet plassert over, hvor drivmaskineriet har en belagt trekkskive, og hvor heisen har tynne heiskabler med hovedsakelig rundt tverrsnitt.

I heisen er kontaktvinkelen mellom heiskablene og trekkskiven større enn 180°. Heisen omfatter en enhet som innebærer, montert via et bæreelement, et drivmaskineri, en trekkskive og en avledningsskive montert ved en korrekt vinkel i forhold til trekkskiven. Enheten er festet til heisføringsskinnene. Heisen er implementert uten motvekt med et opphengningsforhold lik 6:1. Kompensering av kabelkref-ter og kabelforlengninger blir implementert ved å bruke en kompenseringsanordning i henhold til oppfinnelsen. Avledningsskivene i heissjakten er montert med bæreelementer på heisføringsskinnene, mens avledningsskivene på heiskabinen alle er montert på en drager anordnet i heiskabinen, der drageren også utgjør en del av en konstruksjon som understøtter heiskabinen.

Det er opplagt for fagkyndige på området at andre utførelsesformer av oppfinnelsen ikke er begrenset til de eksemplene som er beskrevet ovenfor, men at de kan varieres innenfor rammen av de etterfølgende patentkrav. Antallet ganger som heiskablene føres mellom den øvre delen av heissjakten og heiskabinen og mellom heiskabinen og avledningsskivene under denne, er f.eks. ikke noe avgjørende spørsmål vedrørende de grunnleggende fordelene ved oppfinnelsen, selv om det er mulig å oppnå noen ytterligere fordeler ved å bruke flere kabelføringer.

Generelt blir spesielt anvendelser uten motvekt implementert slik at kablene går til heiskabinen fra oversiden så mange ganger som fra undersiden, slik at opp-hengningsforholdene for avledningsskiver som går oppover og avledningsskiver som går nedover, er det samme. Det vil være opplagt for fagkyndige på området at en utførelsesform av oppfinnelsen også kan implementeres med odde opphengningsforhold over og under heiskabinen, i hvilket tilfelle kompenseringsanordningen er montert på heiskabinen eller dens konstruksjoner. I samsvar med de eks emplene som er beskrevet ovenfor, kan fagmannen variere utførelsesformen av oppfinnelsen, mens trekkskivene og kabelskivene isteden for å være belagt metallskiver, også kan vær ubelagte metallskiver eller ubelagte skiver laget av et annet materiale som er egnet for formålet.

Det vil videre være opplagt for fagkyndige på området at trekkskivene og kabelskivene av metall eller et annet passende materiale som brukes i henhold til oppfinnelsen, og som virker som avledningsskiver og er belagt med et ikke-metallisk materiale i det minste i sine sporområder, kan ha et belegg laget av f.eks. gummi, polyuretan eller et annet materiale som er egnet for formålet. Det vil også være opplagt for fagkyndige på området at flytting av kompenseringsskivesystemet med hensyn til heiskabinen til siden av heiskabinen, betyr at "siden av heiskabinen" refererer til en bevegelse innenfor kabinhøyden, idet bevegelses-avstanden fortrinnsvis er hele høyden til heiskabinen.

Det er også opplagt for fagkyndige på området at heiskabinen og maskin-enheten kan være konstruert i tverrsnittet til heissjakten på en måte som er forskjellig fra utformingen som er beskrevet i eksemplene. En slik forskjellig utforming kan f.eks. være én hvor maskineriet er plassert bak kabinen sett fra kabindøren, og hvor kabelen er ført under kabinen diagonalt i forhold til bunnen av kabinen. Føring av kablene under kabinen i en diagonal eller på annen måte skråstilt retning i forhold til formen av bunnen, gir en fordel når opphengningen av kabinen i kablene skal gjøres symmetrisk i forhold til tyngdepunktet for heisen også i andre typer opphengningsutforminger.

Det vil likeledes være opplagt for fagkyndige på området at en heis som an-vender oppfinnelsen, kan være utstyrt forskjellig fra de eksemplene som er beskrevet ovenfor. Det er videre opplagt for fagkyndige på området at heisen ifølge oppfinnelsen kan implementeres ved å bruke nesten en hvilken som helst type fleksibel heiseanordning som heiskabler, f.eks. fleksibel kabel med én eller flere kordeler, flatbåndskabler, tannrem, kilerem eller en annen type bånd eller rem som kan anvendes for formålet.

Det er også opplagt for fagkyndige på området at heisen i henhold til oppfinnelsen kan implementeres ved å bruke forskjellige kabelføringsarrangementer mellom trekkskiven og avledningsskiven/avledningsskivene for å øke kontaktvinkelen i forhold til hva som er beskrevet i eksemplene. For eksempel er det mulig å anbringe avledningsskiven/avledningsskivene, trekkskiven og heiskablene på andre måter enn i det kabelføringsarrangementet som er beskrevet i eksemplene, slik som f.eks. ved å bruke DW-, XW- eller CSW-kabelføring. For fagkyndige på området vil det også være opplagt at heisen ifølge oppfinnelsen også kan være forsynt med en motvekt, i hvilket tilfelle motvekten f.eks. har en vekt under den for kabinen og er opphengt ved hjelp av et separat kabelføringsarrangement.

Claims (1)

1. Heis uten motvekt hvor heiskabinen (1) blir ført av føringsskinner (2) og er opphengt ved hjelp av avledningsskiver (12, 19, 14, 15, 21,17, 9) i heiskabler slik at heisen har kabelpartier av heiskablene som går oppover og nedover fra heiskabinen (1), og et antall avledningsskiver (11, 13, 16, 18, 19, 21, 9) i de øvre og nedre deler av heissjakten, og hvor heisen har et drivmaskineri (4) plassert i heissjakten og forsynt med en trekkskive (10), og der heisen omfatter en kompenseringsanordning (8) som virker på heiskablene for å utligne og/eller kompensere for kabelstrekkspenningen og/eller kabelforlengelsen, karakterisert vedat den omfatter avledningsskiver (12, 14,15, 17) montert på heiskabinen (1) nær to sidevegger, og at kabelpartiene fra trekkskiven (10), fra avledningsskivene (11, 13, 16,18) i den nedre del av heissjakten og fra avledningsskivene (9, 19, 21) i den øvre del av heissjakten til de avledningsskivene (12, 14, 15,17) som er montert på heiskabinen (1), strekker seg i en hovedsakelig vertikal retning, og at de kabelpartiene i heisen som forbinder kabelpartiene fra én side av heiskabinen (1) til dens andre side, er kabelpartier mellom avledningsskivene montert nær forskjellige sidevegger på heiskabinen (1).

2. Heis ifølge krav 1, karakterisert vedat alle avledningsskivene (19, 21, 9) i den øvre del er montert på føringsskinnene (2) ved hjelp av bæreelementer (5, 7).

3. Heis ifølge krav 1, karakterisert vedat heismaskineriet (4) er understøttet på en førings-skinne (2) ved hjelp av et bæreelement (5) som deles med minst én avledningsskive (9).

4. Heis ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat blant avledningsskivene (14,15, 12, 17) som er plassert nær forskjellige sidevegger i heiskabinen (1), er minst én avledningsskive nær hver av de forskjellige sideveggene montert på en horisontal dragerstruk-tur (20) som forsterker eller understøtter heiskabinen (1).

5. Heis ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat kabelføringsarrangementet som brukes mellom trekkskiven (10) og avledningsskiven, er DW-kabelføring.

6. Heis ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat alle avledningsskivene (11, 13,16, 18) i den nedre del er understøttet på føringsskinnene (2) ved hjelp av et bæreelement (6, 22).

7. Heis ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat heisen har et kompenseringssystem (8), og at kom-penseringssystemet (8) fortrinnsvis er en hevarm, et strekkskivesystem eller et kompenseringsskivesystem.

8. Heis ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat heisen har et kompenseringssystem (8), og at kom-penseringssystemet fortrinnsvis omfatter én eller flere avledningsskiver.

9. Heis ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat den kontinuerlige kontaktvinkelen mellom trekkskiven (10) og heiskablene er minst lik 180°.

10. Heis ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat heiskablene som brukes, er heiskabler med høy styrke.

11. Heis ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat heiskablene har diametre mindre enn 8 mm, fortrinnsvis mellom 3-5 mm.

12. Heis ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat heismaskineriet (4) er spesielt lett i forhold til lasten.

13. Heis ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat trekkskiven (10) er belagt med polyuretan, gummi eller et annet friksjonsmateriale som er egnet for formålet.

14. Heis ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat trekkskiven (10) i det minste i området ved kabelsporene, er laget av metall, fortrinnsvis støpejern, og fortrinnsvis har underskårne kabelspor.

15. Heis ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat D/d-forholdet mellom avledningsskivene (11,13, 16,

18) under heiskabinen (1) er mindre enn 40.