NO329093B1 - Naftyridinderivater, deres fremstilling og deres anvendelse samt farmasoytisk sammensetning omfattende en slik forbindelse - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører forbindelser med

formel I

på fri form eller saltform, der R<1> er en

monovalent aromatisk gruppe med opptil

10 karbonatomer, og R2 er en

cykloalifatisk gruppe med opptil 8

ringkarbonatomer. Sammensetninger

som inneholder disse, fremgangsmåter til

deres fremstilling og deres anvendelse

som legemidler er også beskrevet.

Denne oppfinnelsen vedrører organiske forbindelser, deres fremstilling og deres anvendelse for fremstilling av legemidler, samt farmasøytisk sammensetning omfattende en slik forbindelse.

I et aspekt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen forbindelser med formel I

på fri form eller saltform, der

R<1> er en monovalent aromatisk gruppe med opptil 10 karbonatomer, og

R<2> er C3-C8-cykloalkyl som eventuelt er substituert med minst en substituent valgt fra C1-C4 alkyl, karboksy, Ci-Cs-alkoksykarbonyl og aminokarbonyl.

"Ci-Cg-alkyl" slik det her er benyttet angir rettkjedet eller forgrenet Ci-Cg-alkyl, som for eksempel kan være metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, sek-butyl, tert-butyl, rettkjedet eller forgrenet pentyl, rettkjedet eller forgrenet heksyl, rettkjedet eller forgrenet heptyl eller rettkjedet eller forgrenet oktyl. Fortrinnsvis er Ci-Cg-alkyl C1-C4 alkyl.

"Ci-C8-alkoksy" slik det her er benyttet angir rettkjedet eller forgrenet Ci-Cg-alkoksy som for eksempel kan være metoksy, etoksy, n-propoksy, isopropoksy, n-butoksy, isobutoksy, sek-butoksy, tert-butoksy, rettkjedet eller forgrenet pentoksy, rettkjedet eller forgrenet heksyloksy, rettkjedet eller forgrenet pentyloksy eller rettkjedet eller forgrenet oktyloksy. Fortrinnsvis er Ci-Cs-alkoksy Ci-C4-alkoksy.

"Ci-Cg-alkyltio" slik det her er benyttet angir rettkjedet eller forgrenet Ci-Cg-alkyltio, som for eksempel kan være metyltio, etyltio, n-propyltio, isopropyltio, n-butyltio, isobutyltio, sek-butyltio, tert-butyltio, rettkjedet eller forgrenet pentyltio, rettkjedet eller forgrenet heksyltio, rettkjedet eller forgrenet heptyltio, eller rettkjedet eller forgrenet oktyltio. Fortrinnsvis er Ci-Cs-alktio Ci-C4-alkyltio.

"d-Cg-haloalkyl" slik det her er benyttet angir Ci-Cg-alkyl som definert over substituert med en eller flere halogenatomer, fortrinnsvis en, to eller tre halogenatomer.

"Ci-C8-haloalkoksy" slik det her er benyttet angir d-Cg-alkoksy som definert over substituert med en eller flere halogenatomer, fortrinnsvis en, to eller tre halogenatomer.

"Cs-Cg-cykloalkyl" slik det her er benyttet angir cykloalkyl med 3 til 8 ringkarbonatomer, for eksempel en monocyklisk gruppe slik som en cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, cykloheptyl eller cyklooktyl, hvorved enhver av disse kan være substituert med en eller flere, vanligvis en eller to, Ci-C/ralkylgrupper, eller en bicyklisk gruppe slik som bicykloheptyl eller bicyklooktyl. Fortrinnsvis er "C3-C8-cykloalkyl" cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, cykloheptyl eller cyklooktyl.

"Acyl" når det er benyttet angir alkylkarbonyl, f.eks Ci-C8-alkylkarbonyl der Ci-Cg-alkyl kan være en av Ci-Cg-alkylgruppene som er nevnt over, eventuelt substituert med en eller flere halogenatomer; cykloalkylkarbonyl, for eksempel C3-C8-cykloalkylkarbonyl der C3-Cg-cykloalkyl for eksempel kan være cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, cykloheptyl eller cyklooktyl; 5- eller 6-medlems heterocyklylkarbonyl med en eller to heteroatomer valgt fra nitrogen, oksygen og svovel i ringen, slik som furylkarbonyl, tetrahydrofurylkarbonyl, pyrrolidinylkarbonyl, piperidinylkarbonyl eller pyridylkarbonyl; arylkarbonyl, for eksempel C6-C10-arylkarbonyl slik som benzoyl; aralkylkarbonyl, for eksempel C6 til Cio-aryl-Ci-C4-alkylkarbonyl slik som benzylkarbonyl eller fenyletylkarbonyl.

"Ci-C8-alkoksykarbonyl" slik det her er benyttet angir Ci-Cs-alkoksy som definert over bundet via et oksygenatom derav til en karbonylgruppe.

"Ci-Cg-haloalkoksykarbonyl" slik det her er benyttet angir Ci-Cg-haloalkoksy som definert over bundet via et oksygenatom derav til en karbonylgruppe.

"Ci-Cg-hydroksyalkoksykarbonyl" og "Ci-Cg-alkoksy-Ci-Cg-alkoksykarbonyl" slik det her er benyttet angir Cj-Cg-alkoksykarbonyl som definert over hvori Ci-C8-alkoksy-gruppen er substituert med henholdsvis hydroksy eller en ytterligere Ci-Cg-alkoksy-gruppe.

"Karboksy-Ci-Cg-alkoksy" slik det her er benyttet angir Ci-Cg-alkoksy som definert over substituert med karboksy.

"Halogen" eller "halo" slik det her er benyttet kan være fluor, klor, brom eller iod; fortrinnsvis er det fluor, klor eller brom.

R<1> kan for eksempel være fenyl som eventuelt er substituert med en eller flere elektrontiltrekkende substituenter, fortrinnsvis valgt fra cyano, halogen, karboksy, aminokarbonyl, Ci-Cg-haloalkyl eller Ci-Cg-haloalkoksy, fortrinnsvis en eller to slike substiuenter, og/eller eventuelt substituert med Ci-Cg-alkyl, hydroksy, Ci-Cg-alkoksy eller Ci-Cg-alkyltio, eller R<1> kan være en heterocyklisk aromatisk gruppe med opptil 10 ringatomer og 1 til 4 heteroatomer, fortrinnsvis valgt fra nitrogen, oksygen og svovel, for eksempel en heterocyklylgruppe slik som furyl, tienyl, pyrrolyl, imidazolyl, pyrazolyl, furazanyl, triazolyl, tetrazolyl, oksazolyl, isoksazolyl, tiazolyl, pyridyl, pyrimidyl, pyridazinyl, triazinyl, indolyl, isoindolyl eller benzimidazolyl, der heterocyklylgruppen kan være usubstituert eller substituert for eksempel med minst en Ci-Cg-alkyl, halogen eller Ci-Cg-alkoksy. Foretrukne grupper R<1> inkluderer (a) fenyl substituert med cyano, halogen (i særdeleshet fluor eller klor), karboksy eller C1-C4-alkoksy, og eventuelt med Ci-C4-alkyl eller Ci-C4-alkoksy, (b) fenyl substiuert med Ci-C4-alkoksy og (c) en aromatisk heterocyklisk gruppe med 5 eller 6 ringatomer og en eller to ringheteroatomer.

R<2> er en C3-Cg-cykloalkylgruppe, slik som cyklopropyl, metylcyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, metylcyklopentyl, cykloheksyl, metylcykloheksyl, dimetylcykloheksyl, cykloheptyl, bicykloheptyl eller cyklooktyl eventuelt substituert med minst en substituert valgt fra Ci-C4-alkyl, karboksy, Ci-Cg-alkoksykarbonyl, og aminokarbonyl,. Fortrinnsvis er R<2> Cs-C7-cykloalkyl som er substituert med karboksy og C1-C4-alkoksykarbonyl.

Foretrukne forbindelser med formel I på fri form eller saltform inkluderer de der R<1> er fenyl substituert med en eller to substituenter valgt fra cyano, halogen, karboksy eller aminokarbonyl, og eventuelt med Ci-Cg-alkoksy, eller R<1> er fenyl substituert med Ci-C4-alkoksy, hydroksy eller Ci-C4-alkyltio, og

R<2> er C3-Cg-cykloalkyl som eventuelt er substituert med minst en substituent valgt fra Ci-C4-alkyl, karboksy, Ci-Cg-alkoksykarbonyl eller aminokarbonyl.

Ytterligere foretrukne forbindelser med formel I på fri form eller saltform inkluderer de der R<1> er fenyl som er substituert med en eller to substituenter valgt fra cyano, halogen, karboksy eller aminokarbonyl meta til den angitte naftyridinringen og eventuelt med Ci-C4-alkoksy orto til den angitte naftyridinringen, eller R<1> er fenyl som er substituert med Ci-C4-alkoksy meta til den angitte naftyridinringen, og

R<2> er C5-C7-cykloalkyl som eventuelt er substituert med minst en substiutent valgt fra karboksy og C)-C4-alkoksykarbonyl.

Andre foretrukne forbindelser med formel I på fri form eller saltform inkluderer der R<1 >er fenyl som eventuelt er substituert med 1,2 eller 3 substituenter valgt fra gruppen bestående av halo, cyano, Ci-Cg-alkyl, Q-Cg-alkyltio, -SO-Ci-Cg-alkyl, Ci-Cg-alkoksy og Ci-Cg-haloalkoksy, eller fenyl som er kondensert med en heterocyklisk ring med 3 til 8 ringatomer hvorav opptil 4 kan være karbonatomer og opptil 4 kan være heteroatomer; og

R<2> er C3-Cg-cykloalkyl som eventuelt er substituert med minst en substituent valgt fra gruppen bestående av karboksy og karboksy-Ci-Cg-alkoksy.

Ytterligere foretrukne forbindelser med formel I på fri form eller saltform inkluderer de der R<1> er fenyl som eventuelt er substituert med en, to eller tre substituenter valgt fra gruppen bestående av halo, cyano, Ci-C4-alkyl, Ci-C4-alkyltio, -SO-Ci-C4-alkyl, C1-C4-alkoksy og Ci-C4-haloalkoksy, eller fenyl som er kondensert med en heterocyklisk ring med 5 eller 6 ringatomer hvorav opptil 4 kan være karbonatomer og opptil 2 kan være heteroatomer; og

R<2> er C5-C7-cykloalkyl som eventuelt er substituert med minst en substituent valgt fra gruppen bestående av karboksy og karboksy-Ci-C4-alkoksy.

Forbindelsene som er representert ved formel I er i stand til å danne syreaddisjonssalter, særlig farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter. Farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter av forbindelsene med formel I inkluderer de av uorganiske syrer, for eksempel hydrohalogensyrer, slik som hydrofluorsyre, saltsyre, hydrobromsyre eller hydroiodsyre, salpetersyre, svovelsyre, fosforsyre; og organiske syrer, for eksempel alifatiske monokarboksylsyrer, slik som maursyre, eddiksyre, trifluoreddiksyre, propionsyre og smørsyre, alifatiske hydroksysyrer, slik som melkesyre, sitronsyre, vinsyre eller eplesyre, dikarboksylsyrer, slik som maleinsyre eller ravsyre, aromatiske karboksylsyrer slik som benzosyre, p-klorbenzosyre, difenyleddiksyre eller trifenyleddiksyre, aromatiske hydroksysyrer, slik som o-hydroksybenzosyre, p-hydroksybenzosyre, l-hydroksynaftalen-2-karboksylsyre eller 3-hydroksynaftalen-2-karboksylsyre, og sulfonsyrer, slik som metansulfonsyre eller benzensulfonsyre.

Disse saltene kan fremstilles fra forbindelser med formel I ved kjente saltdannende prosedyrer.

Forbindelser med formel I som inneholder sure, for eksempel karboksyl, grupper er også i stand til å danne salter med baser, i særdeleshet farmasøytisk akseptable baser slik som de som er velkjente innenfor fagområdet; slike egnede salter inkluderer metallsalter, i særdeleshet alkalimetall- eller jordalkalimetallsalter slik som natrium-, kalium-, magnesium- eller kalsiumsalter, eller salter med ammoniakk eller farmasøytisk akseptable organiske aminer eller heterocykliske baser slik som etanolaminer, benzyl-aminer eller pyridin. Disse saltene kan fremstilles fra forbindelser med formel I ved kjente saltdannende prosedyrer.

Forbindelsene med formel I på fri form eller saltform kan foreligge på stereoisomere former i henhold til orienteringen av enhetene som er bundet til den cykloalifatiske ringen. Oppfinnelsen omfatter både individuelt slike stereoisomerer, dvs. cis- og trans-isomerer, så vel som blandinger derav. Når R<1> eller R<2> innbefatter et asymmetrisk karbonatom, foreligger forbindelsene med formel I på fri form eller saltform i individuelle optisk aktive isomere former eller som blandinger derav, for eksempel som racemiske eller diastereomere blandinger. Oppfinnelsen omfatter både individuelle optisk aktive R- og S-isomerer så vel som blandinger, for eksempel racemiske eller diastereomere blandinger, derav.

Spesifikke spesielt foretrukne forbindelser med formel I er de som er beskrevet nedenfor i eksemplene.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer også en fremgangsmåte til fremstilling av forbindelser med formel I på fri form eller saltform som omfatter:

(i) (A) å reagere en forbindelse med formel II

eventuelt på beskyttet form, der R<1> er som definert foran og L et utgående atom eller gruppe, for eksempel halogen eller en alifatisk eller aromatisk sulfonyloksygruppe slik som trifluormetylsulfonyloksy, med en forbindelse med formel III

eventuelt på beskyttet form, der R<2> er som definert over og X er et utgående atom eller en gruppe som er reaktiv med L i formel II for å danne en direkte binding mellom R<2> og den angitte naftyridinringen, etterfulgt av avprotonering om nødvendig; eller

(B) å reagere en forbindelse med formel I, der R er cykloalkyl substituert med en Ci-C8-alkoksykarbonylgruppe, for å omdanne alkoksykarbonylgruppen til en

karboksygruppe; og

(ii) å utvinne produktet på fri form eller saltform.

Når L i formel II er en aromatisk sulfonyloksygruppe, kan X for eksempel være en gruppe YM- der Y er halogen slik som iod og M er et metall slik som sink eller magnesium.

Fremgangsmåtevariant (A) kan bevirkes ved å benytte kjente prosedyrer for reaksjon av utgående atomer eller grupper eller analogt, for eksempel som beskrevet nedenfor i eksemplene. Når X i formel III er YM-, kan forbindelsen YMR dannes in situ ved reaksjon av metallet M og halidet YR<2>; når M er sink, bevirkes denne in situ reaksjonen passende i nærvær av dibrommetan og et trialkylsilylhalid, fortrinnsvis i et løsningsmiddel, for eksempel en eter slik som tetrahydrofuran (THF), passende reaksjonstemperaturer er fra 25 til 50°C. Reaksjonen av forbindelsen med formel II med YMR 2 kan bevirkes i nærvær av en overgangsmetallkatalysator, i særdeleshet en palladium-ketonkompleks katalysator, l,l'-bis(difenylfosinfo)ferrocen og et kvaternært ammoniumhalid slik som tetrabutylammoniumiodid, passende i et løsningsmiddel, for eksempel en blanding av en eter slik som THF og N-metylpyrrolidon(NMP), passende reaksjonstemperaturer er fra 25 til 50°C. Når det er ønskelig å minimalisere muligheten for reaksjon av funksjonelle grupper som er forskjellige fra de som deltar i den ønskede reaksjonen, kan slike funksjonelle grupper beskyttes med konvensjonelle beskyttelsesgrupper.

Fremgangsmåtevariant (B) kan bevirkes ved å benytte kjente prosedyrer for omdannelse av alkoksykarbonylgrupper til karboksygrupper, for eksempel hydrolyse med et vandig alkalimetallhydroksid, eller analogt slik som beskrevet nedenfor i eksemplene.

Forbindelser med formel II kan fremstilles som beskrevet i WO 98/18796 eller analogt, for eksempel som beskrevet nedenfor i eksemplene. Forbindelser med formel III kan fremstilles ved kjente prosedyrer, for eksempel in situ som beskrevet over og (i eksemplene) nedenfor.

Når det her er referert til beskyttede funksjonelle grupper eller til beskyttelsesgrupper, kan beskyttelsesgruppene velges i henhold til den funksjonelle gruppens natur, for eksempel som beskrevet i Protective Groups in Organic Synthesis, T.W. Greene og P.G.M. Wuts, John Wiley & Sons Inc, 2. utgave, 1991, som også beskriver prosedyrer som er egnet for utbytting av beskyttelsesgruppene med hydrogen.

Forbindelser med formel I på fri form kan omdannes til saltform, og vice versa, på en konvensjonell måte. Forbindelsene i fri form eller saltform kan oppnås på formen av hydrater eller solvater som inneholder et løsningsmiddel som anvendes for krystallisasjon. Forbindelser med formel I kan utvinnes fra reaksjonsblandinger og renses på en konvensjonell måte. Isomerer, slik som enantiomerer, kan oppnås på en konvensjonell måte, for eksempel ved fraksjonell krystallisasjon eller asymmetrisk syntese fra tilsvarende asymmetrisk substituerte, for eksempel optisk aktive utgangsmaterialer.

Forbindelser med formel I på fri form eller saltform er nyttige som legemidler. Følgelig tilveiebringer oppfinnelsen også en forbindelse med formel I på fri form eller saltform for anvendelse som et legemiddel. Forbindelsene med formel I på fri form eller saltform, heretter referert til alternativt som "midler ifølge oppfinnelsen", fremviser cyklisk nukleotid fosfodiesterease (PDE) isoenzyminhiberende aktivitet, som er selektiv for type 4 isoenzym. Midler ifølge oppfinnelsen har antiinflammatoriske, anti-luftveishyperreaktivitet- og bronkodilatoregenskaper. Det har videre immunosuppressiv og THFa-sekresjonshemmende aktiviteter. De farmakologiske aktivitetene kan demonstreres i forsøksmetoder, for eksempel som følger:

PDE4 isoenzyminhibisjonsanalyse

Kloning: GATWAY flankerte PDE4 cDNA konstrukter som inneholder de kodende regionene av de tre isoenzymene, human PDE4A, human PDE4B og human PDE4D, genereres ved PCR og settes inn i GATEWAY shuttlevektoren pDONOR-201.1 tillegg tilføres et 6-histidinmerke av PCR på karboksylterminalenden av hvert av konstruktene for å lette proteinrensing. Etter sekvensverifikasjon settes PDE4 konstruktene inn i GATEWAY ekspresjonsvektoren pDEST-8. Positive rekombinanter velges ut og settes inn i E.coli stamme DHlOBac og bacmid som produseres og transfekteres inn i SF21 celler ved å benytte Bac-To-Bac (Invitrogen Life Technologies). Positive transfeksjoner utvelges og benyttes for å generere høye virale titerbeholdninger for anvendelse i proteinekspresj on.

PDE4 ekspresjon: Sf21 celler dyrkes til en tetthet på 2 x 106 celler/ml og infiseres med humane PDE4A, PDE4B eller PDE4D3 holdige baculovirus til en mangfoldighet av infeksjon (m.o.i.) på 1 i 72 timer. De infiserte cellene høstes ved sentrifugering på 1.400 g i 4 minutter ved 4°C og cellepelletene fryses ved -80°C. Sf21 (Spodoptera frugiperda 21) insektceller holdes rutinemessig ved tettheter på mellom 3 x 105 og 3 x 106 celler/ml i SF00 serumfritt medium (Invitrogen Life Technologies). Sf21 celler (1X109) resuspenderes i 100 ml kald (4°C) lysisbuffer (50 mM Na2HP04,200 mM NaCl, 10 mM imidazol). Celler inkuberes på is i 30 minutter og sentrifugeres deretter ved 15.000 g i 20 minutter ved 4°C.

PDE4 rensing: De 6 histidin-merkede PDE4 proteinene isoleres fra råcellelysater ved en batchvis Ni-NTA rensestrategi (QIAGEN). N-NTA harpiks forskylles først for å fjerne etanolkonserveringsmiddel og bringes til likevekt med lysisbuffer. Cellelysat tilsettes, (10 ml 50 % Ni-NTA slurryharpiks per 50 ml lysat), og roteres forsiktig i en blander ved 4°C i 1 - 2 timer. Prøvene sentrifugeres deretter ved 1.000 g i 5 minutter ved 4°C ved å benytte Denley benksentrifuge. Supernatanten fjernes og harpiksen vaskes tre ganger med 50 ml iskald vaskebuffer (50 mM Na2HP04, 300 mM NaCl og 20 mM imidazol) etterfulgt av sentrifugering ved 1.000 g i 5 minutter ved 4°C. Det 6His-merkede proteinet elueres fra harpiksen med 3 x 5 ml iskald elueringsbuffer (50 mM NaH2P04,300 mM NaCl, 250 mM imidazol) og samles opp ved sentrifugering ved 1.000 g i 5 minutter ved 4°C. Supernatantene samles før bufferutbytting og konsentrasjon ved å benytte en VivaScience 20 ml 5K 0,2 uM konsentrator. Prøver aliquoteres og lagres ved -20°C.

SDS-PAGE elektroforese: Rensede PDE4 prøver analyseres ved SDS-PAGE ved å benytte 8 - 16 % gradient mini-geler (Novex) og prøver denatureres ved 100°C i reduserende prøvebuffer (62 mM Tris-HCl pH 6,8,10 % glyserol, 3 % SDS, 5 % p-merkaptoetanol, 0,02 % bromfenol blått) i 3 minutter før fylling. Novex SeeBlue forhåndsfargede MW standarder fylles også. Geler kjøres ved en konstant 25 mA. Geler farges med GelCode kolloidal Coomassie G-250 blått fargereagens (Pierce) i henhold til produsentens prosedyre.

Western blot analyse: Prøver analyseres på Novex 8 - 16 % gradientgeler som beskrevet over. Gelen blir deretter våtflekket på Millipore Lnmobilon-P PVDF membran ved å benytte tankoverføringsmetoden med 25 mM Tris-HCl pH 8,8,192 mM glysin, 15 % metanol overføringsbuffer ved 80 mA i 16 timer. Immunoprobing utføres i TTBS buffer (20 mM Tris-HCl pH 7,6,0,9 % (vekt/vol) NaCl, 0,05 % (vol/vol) Triton X-100, 0,5 % (vekt/vol) casein) med et anti-6his monoklonalt antistoff (QIAGEN) ved 1:1000 fortynning, et antimuse IgG alkalisk fosfatasekonjungat benyttes som det andre antistoffet (Sigma A9919) ved 1:10000 fortynning og proteiner som er visualisert med BCIP/NBT substrat fremstilt fra tabletter (Sigma) i henhold til produsentens prosedyre.

PDE4 analyse: Analysene er basert på Amersham Pharmacia Biotech Scintillation Proximity Assay (SPA) teknologi. Enzym fortynnes med enzymfortynningsbuffer (10 mM Tris-HCl, Ph 7,5 som inneholder 1 mM EDTA) for å oppnå mellom 10-30 % total substrathydrolyse under analysen. Den enzymatiske reaksjonen startes ved å tilsette 10 ul fortynnet enzym til 80 ul substrat (0,1 uCi [3H]-cAMP, 1 uM cAMP) og 10 ul inhibitorløsning i en 96-brønn mikrotiterplate. Etter 30 - 60 minutter med inkubasjon ved romtemperatur stanses reaksjonen ved å tilsettes 50 ul PDE SPA perler (20 mg/ml). Etter 30 minutter sentrifugeres platen (3000 g, 10 minutter) og telles (Packard TopCount).

Inhibitorbeholdningsløsninger fremstilles i 100 % dimetylsulfoksid (DMSO) og fortynnes med DMSO/vann for å oppnå 10 konsentrasjoner for å dekke området 0-100 % inhibisjon. Konsentrasjonen av DMSO holdes konstant ved 1 % (vol/vol) gjennom hele analysen.

Konsentrasjonen hvorved 50 % inhibisjon forekommer (IC50) bestemmes fra inhibisjon - konsentrasjonskurver på en konvensjonell måte. IPDE4 isoenzymgruppen fremviser midler ifølge oppfinnelsen generelt selektivitet for inhibisjon av PDE4D isoenzym relativ til PDE4A, PDE4B og PDE4C. Forbindelsene ifølge eksempel 1, 3,10,12,14 og 15 har IC50 verdier på henholdsvis 38, 9,25,21,57 og 9 for inhibisjon av PDE4D i analysen over.

Med hensyn til deres inhibisjon av binding av PDE4, er midler ifølge oppfinnelsen nyttige ved behandlingen av tilstander mediert av PDE4, spesielt inflammatoriske tilstander. Behandling i ved hjelp av forbindelser ifølge oppfinnelsen kan være symptomatisk eller profylaktisk.

Følgelig er midler ifølge oppfinnelsen nyttige ved behandling av inflammatoriske eller obstruktive luftveissykdommer, som for eksempel resultere i reduksjon av vevskade, bronkiehyperaktivitet, modifisering eller sykdomsprogresjon. Inflammatoriske eller obstruktive luftveissykdommer hvortil den foreliggende oppfinnelsen er anvendbar inkluderer astma av alle typer eller geneser inkludert både indre (ikke-allergisk) astma og ytre (allergisk) astma, mild astma, moderat astma, alvorlig astma, bronkittastma, treningsindusert astma, yrkesrelatert astma og astma indusert av bakterie- eller virusinfeksjon. Behandling av astma skal også forstås som å omfatte behandling av subjekter, for eksempel som er mindre enn 4 eller 5 år gamle, som viser hvesende symptomer og som er diagnostisert eller kan diagnostiseres som "wheezy infants", hvilket er en etablert pasientkategori av alvorlig medisinsk bekymring og som nå ofte identifiseres som begynnende eller tidlig fase astmatikere. (For letthets skyld henvises denne bestemte astmatiske tilstanden til som "wheezy-infant syndrom".)

Profylaktisk virkeevne ved behandling av astma vil bevises ved redusert hyppighet eller alvorlighet av symptomatiske angrep, for eksempel av akutt astmatisk eller bronkokonstriktor angrep, forbedring i lungefunksjon eller forbedret luftveishyperreaktivitet. Det kan videre bevises ved redusert behov for annen symptomatisk terapi, dvs. terapi for eller som er ment å begrense eller fjerne symptomatisk angrep når det forekommer, for eksempel antiinflammatoriske (for eksempel kortikosteroid) eller bronkodilatorisk. Profylaktisk gevinst ved astma kan i særdeleshet ses hos pasienter som er tilbøyelige til "morning dipping". "Morning dipping" er et anerkjent astmatisk syndrom, som er felles for en vesentlig prosentandel av astmatikere og som karakteriseres ved astmatisk angrep, for eksempel i timene mellom omtrent 4:00 til 6:00, dvs. ved et tidspunkt som man normalt er i vesentlig avstand fra enhver tidligere administrert symptomatisk astmaterapi.

Andre inflammatoriske eller obstruktive luftveissykdommer og tilstander hvortil den foreliggende oppfinnelsen er anvendbar inkluderer akutt lungeskade (ALI), "sjokklunge" lungesvikt (ARDS), kronisk obstruktiv lunge-, luftveis- eller lungesykdom (COPD, COAD eller COLD), inkludert kronisk bronkitt eller kortpustethet forbundet med dette, emfysem, så vel som skjerpelse av luftveishyperreaktivitet som en konsekvens av annen legemiddelterapi, i særdeleshet annen inhalert legemiddelterapi. Oppfinnelsen er også anvendelig ved behandling av bronkitter av alle typer eller geneser inkludert for eksempel akutt, arakitisk, katarralsk, krupøs, kronisk eller ftinoid bronkitt. Ytterligere inflammatoriske eller obstruktive luftveissykdommer hvortil den foreliggende oppfinnelsen er anvendbar inkluderer pneunoconiose (en inflammatorisk, vanligvis yrkesmessig, sykdom i lungene, som hyppig er forbundet med luftveisobstruksjon, enten kronisk eller akutt, og som er forbundet med gjentatt inhalering av støv) av alle typer eller geneser, inkludert for eksempel aluminose, antrakose, asbestose, chalikose, ptilose, siderose, silikose, tabakose og byssinose.

Når det gjelder deres antiinflammatoriske aktivitet, deres påvirkning på luftveishyper-reakti vitet og deres profil i forhold til PDE isoenzyminhibisjon, i særdeleshet som selektive type 4 inhibitorer, er midler ifølge oppfinnelsen nyttige for behandling, i særdeleshet profylaktisk behandling, av obstruktiv eller inflammatorisk luftveissykdom. Ved vedvarende og regelmessig administrering over forlengede tidsperioder er således midler ifølge oppfinnelsen nyttige ved tilveiebringelse av avansert beskyttelse mot tilbakevendelse av bronkokonstriktor eller andre symptomatiske angrep som er konsekvenser av obstruktiv eller inflammatorisk luftveissykdom eller for kontroll, forbedring eller reversering av grunnstatusen til slik sykdom.

Når det gjelder deres bronkodilatoraktivtet, er midler ifølge oppfinnelsen nyttige som bronkodilatorer, for eksempel for behandling av kronisk eller akutt bronkokonstriksjon, for eksempel for symptomatisk behandling av obstruktiv eller inflammatorisk luftveissykdom.

Når det gjelder deres aktivitet som selektive inhibitorer av TNF-a frigivelse, er midler ifølge oppfinnelsen også nyttige for nedreguleringen eller inhibisjonen av TNF-a frigivelse, for eksempel for behandling av sykdommer eller tilstander der TNF-a frigivelse er implisert eller spiller en formidlende rolle, for eksempel sykdommer eller tilstander som har en etiologi som involverer eller omfatter sykelig, for eksempel uønsket, overdreven eller uregulert TNF-a frigivelse, i særdeleshet for behandling av kakeksi eller endotoksinsjokk og ved behandling av AIDS [krf. Sharief et al, Mediators of Inflammation, 1 323-338 (1992)], behandlingen av kakeksi som er forbundet med sykelig TNF-a frigivelse eller TNF-a blodserumnivåer av hvilken som helst opprinnelse, inkluderer kakeksi som er en konsekvens av for eksempel bakteriell, virus eller parasittinfeksjon eller av utarming eller forringelse av humorale eller andre organiske, for eksempel nyrefunksjon, behandling av cancer-, malaria- og vermal kakeksi, kakeksi som er forårsaket av dysfunksjon i hypofysen, sjoldbruskkjertelen eller tymuskjeitelen så vel som uremisk kakeksi og i særdeleshet behandling av AIDS relatert kakeksi, dvs. kakeksi som er en konsekvens av, eller forbundet med, HIV infeksjon.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er også anvendbare for behandling av septisk sjokk, for eksempel sjokktilstander som er resultatet av bakterieinfeksjon. I denne sammenheng skal det bemerkes at den foreliggende oppfinnelsen kan anvendes i forbindelse med en fremgangsmåte for behandling av septisk sjokk som sådan, så vel som tilstander som er en konsekvens av eller symptomatisk for septisk sjokk, for eksempel ARDS.

Midlene ifølge oppfinnelsen er videre anvendbare for behandling av sykdommer som er en konsekvens av HIV infeksjon, for eksempel AIDS, for eksempel for å forbedre eller kontrollere fremgangen av slike sykdommer.

Når det gjelder deres profil i forhold til inhibisjon av PDE isoenzymer og/eller TNF-a frigivelsesinhibisjon, så vel som deres immunosuppressive aktivitet, er midler ifølge

oppfinnelsen også nyttige som immunosuppressive midler, for eksempel for behandling autoimmune sykdommer, i særdeleshet for behandling av autoimmune sykdommer der inflammatoriske prosesser er implisert eller som har en inflammatorisk komponent eller etiologi, eller som antiinflammatoriske midler for behandling av inflammatorisk sykdom, i særdeleshet for behandling av inflammatorisk sykdom der autoimmune reaksjoner er implisert eller som har en autoimmun komponent eller etiologi. Eksempler på slike sykdommer hvortil den foreliggende oppfinnelsen er anvendbar inkluderer autoimmune hematologiske forstyrrelser (for eksempel hemolyttisk anemi, aplastisk anemi, pure red cell anemi og idiopatisk trombocytopeni), systemisk lupus

erythematosus, polykondritt, scleroderma, Wegener granulomatose, dermatomyotitt, kronisk aktiv hepatitt, myasthenia gravis, Steven-Johnson syndrom, idiopatisk sprue, autoimmun inflammatorisk tarmsykdom (for eksempel ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom), endokrin oftalmopati, Graves sykdom, sarcoidose, alveolitt, kronisk hypersensitiv pneumonitt, multippel sklerose, primær biliær sirrkose, juvenil diabetes (diabetes mellitus type I), uveitt (tidligere og senere), kertokonjungtivitt sicca og vernal konjungtivitt, interstitiell lungefibrose, psoriasis artritt og glomerulonefritt (med og uten nefrotisk syndrom, for eksempel inkludert idiopatisk nefrotisk syndrom eller minimal endringsnefropati), så vel som inflammatoriske og/eller hyperproliferative hudsykdommer slik som psoriasis, atopisk dermatitt, pemfigus og, i særdeleshet, kontaktdermatitt, for eksempel allergisk kontaktdermatitt.

Midler ifølge oppfinnelsen er i særdeleshet nyttige ved behandling av artritt, og andre reumatiske eller inflammatoriske sykdommer, spesielt for behandling av reumatoid artritt.

Som immunosuppressive midler er midler ifølge oppfinnelsen videre nyttige ved fore-bygging av transplantasjonsavvisning, for eksempel for bibeholdelse av allogene organ-transplantasjoner eller lignende, for eksempel i forbindelse med nyre-, lever-, lunge-, hjerte-, hjerte-lunge-, tarm-, benmarg-, hud- eller hornhinnetransplantasjon.

Når det gjelder deres profil i forbindelse med inhibisjon av PDE isoenzymer, i særdeleshet deres profil som selektive type 4 inhibitorer, er midler ifølge oppfinnelsen videre nyttige for behandling av sykdom som involverer vevskalsiumutarming, i særdeleshet degenerative sykdommer i ben og ledd som involverer kalsiumutarming, spesielt osteo-porose. I denne sammenheng er de videre nyttige for behandling av allergiske inflammatoriske sykdommer, slik som rhinitt, konjungtivitt, atopisk dermatitt, uticaria og gastrointestinale allergier; som vasodilatorer, for eksempel for behandling av angina, hypertensjon, iskemi/reperfusjonsskade, kongestiv hjertesvikt og multippel infarkt demens; og for behandling av andre tilstander der inhibisjon av PDE 4 er indikert, for eksempel depresjon, tilstander og sykdommer karakterisert ved svekket kognitiv funksjon inkludert Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og slag.

Midlene ifølge oppfinnelsen er også nyttige som koterapeutiske midler i kombinasjon med andre legemiddelsubstanser slik som antiinflammatoriske, bronkodilatoriske, antihistamin eller immunosuppressive legemiddelsubstanser, særlig ved behandling av inflammatoriske sykdommer for eksempel obstruktive eller inflammatoriske luftveissykdommer, autoimmune sykdommer eller transplantasjonawisning slik som de som er nevnt over, for eksempel som potensierende midler for terapeutisk aktivitet av slike legemidler eller som et middel for å redusere nødvendig dosering eller potensielle bivirkninger av slike legemidler. Et middel ifølge oppfinnelsen kan blandes med den andre legemiddelsubstansen i en fastsatt farmasøytisk sammensetning eller den kan administreres separat, før, samtidig med eller etter den andre legemiddelsubstansen. Slike antiinflammatoriske legemidler inkluderer steroider, i særdeleshet glukokortikosteroider, slik som budesonid, beclametason, fluticason, ciclesonid eller mometason, LTB4 antagonister, slik som de som er beskrevet i US 5.451.700 og LTD4 antagonister, slik som montelukast og zafirlukast, dopaminreseptoragonister, slik som kabergolin, bromokriptin, ropinirol og 4-hydroksy-7-[2-[[2-[[3-(2-fenyletoksy)propyl]-sulfonyl]etyl]-amino]etyl]-2(3H)-benzotiazolon og farmasøytisk akseptable salter derav (hydrokloridet er Viozan® - AstraZeneca). Slike bronkodilatoriske legemidler inkluderer antikolineriske eller antimuskarinmidler, i særdeleshet ipratropiumbromid, oksitropiumbromid og tiotropiumbromid, og beta-2 adrenoseptoragonister slik som salbutamol, terbutalin, salmeterol og, spesielt formoterol og farmasøytisk akseptable salter derav, og forbindelser (på fri form eller saltform eller solvatform) med formel I i PCT internasjonal publikasjon nr WO 00/75114, fortrinnsvis forbindelser ifølge eksemplene derav, spesielt en forbindelse med formelen

og farmasøytisk akseptable salter derav. Koterapeutiske antihistamin legemiddelsubstanser som inkluderer cetirizinhydroklorid, acetaminofen, clemastinfumarat, prometazin, loratidin, desloratidin, difenhydramin og feksofenadinhydroklorid. Koterapeutiske immunosuppressive legemiddelsubstanser inkluderer for eksempel cyklopeptid, cyklopeptolid eller makrolidlegemiddelsubstanser, for eksempel legemidler som tilhører cyklosporinklassen, for eksempel cyklosporin A og G, legemiddelsubstansene tacrolimus (også kjent som FK506), ascomycin og rapamycin og deres forskjellige kjente jevnbyrdige og derivater.

Kombinasjoner av midler ifølge oppfinnelsen og steroider, beta-2 agonister eller LTD4 antagonister kan benyttes for eksempel ved behandling av COPD eller, spesielt astma. Kombinasjoner av midler ifølge oppfinnelsen og antikolinergiske eller antimuskarinmidler, PDE4 inhibitorer, dopaminreseptoragonister eller LTB4 antagonister kan for eksempel benyttes ved behandling av astma eller i særdeleshet COPD. Kombinasjoner av midler ifølge oppfinnelsen og immunosuppressive legemiddelsubstanser kan benyttes ved behandling av en hvilken som helst sykdom eller tilstand som krever immunosuppressiv behandling som tidligere beskrevet.

Andre nyttige koterapeutiske kombinasjoner av midler ifølge oppfinnelsen inkluderer kombinasjoner med PDE3 inhibitorer slik som de som er beskrevet i WO 00/66123, for eksempel revizinon, ci-lostamid, amipizon, siguazodan, carbazeran, bemoradan, motapizon og i særdeleshet milrinon, enoksimon og pimopendan, spesielt for behandling av tilstander som er karakterisert ved akutt eller kronisk obstruksjon av kar og/eller bronkier og/eller akutt eller kronisk inflammasjon, for eksempel akutt obstruktiv bronkitt, bronkieastma eller COPD.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre anvendelse av en forbindelse som omtalt ovenfor for fremstilling av et medikament for behandling av en tilstand mediert av PDE4.

Videre omfatter oppfinnelsen anvendelse av en forbindelse som omtalt ovenfor for fremstilling av et medikament for nedregulering eller inhibisjon av TNF-a frigivelse.

Ved et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen anvendelse av en forbindelse med formel I, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som beskrevet i det foregående for fremstilling av et medikament for behandling av en inflammatorisk sykdom, i særdeleshet en obstruktiv eller inflammatorisk luftveissykdom.

Midlene ifølge oppfinnelsen kan administreres ved enhver passende rute, for eksempel oralt, for eksempel på formen av en tablett eller kapsel; parenteralt, for eksempel intravenøst; topisk på huden, for eksempel ved behandling av psoriasis; intranasalt, for eksempel ved behandling av rhinitt; eller ved inhalasjon, i særdeleshet ved behandling av obstruktive eller inflammatoriske luftveissykdommer.

Ved et ytterligere aspekt tilveiebringer oppfinnelsen også en farmasøytisk sammensetning, i henhold til krav 9, som omfatter en forbindelse med formel I på fri form eller på formen av et farmasøytisk akseptabelt salt derav som aktiv ingrediens, eventuelt sammen med et farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel eller bærer for dette. Slike sammensetninger kan fremstilles ved å benytte konvensjonelle fortynningsmidler eller eksipienter og teknikker som er kjent innenfor det galeniske fagområdet. Orale doseringsformer kan således inkludere tabletter, kapsler og kontrollerte frigivelses-formuleringer slik som innkapslede eller matriseoppløsningsformuleringer, osmotiske systemformuleringer eller ionebytteformuleringer. Formuleringer for topisk administrering kan ta form som kremer, salver, geler eller transdermale tilførselssystemer, for eksempel plastere. Sammensetninger for inhalering kan omfatte aerosol eller andre forstøvbare formuleringer eller pulverformuleringer.

Når sammensetningen omfatter en aerosolformulering, inneholder den fortrinnsvis for eksempel en hydro-fluor-alkan (HFA) drivgass slik som HFA134a eller HFA227 eller en blanding av disse, og kan inneholde et eller flere ko-løsningsmidler som er kjent innenfor fagområdet, slik som etanol (opptil 20 vekt-%), og/eller et eller flere overflateaktive stoffer, slik som oljesyre eller sorbitantrioleat, og/eller et eller flere bulkmidler, slik som laktose.

Når sammensetningen omfatter en tørr pulverformulering, inneholder den fortrinnsvis for eksempel en forbindelse med formel I med en partikkeldiameter på opptil 10 mikrometer, eventuelt sammen med et fortynningsmiddel eller bærer, slik som laktose, av den ønskede partikkelstørrelsesfordelingen og en forbindelse som hjelper til å beskytte mot produktytelsesforringelse på grunn av fukt.

Når sammensetningen omfatter en forstøvningsformulering, inneholder den fortrinnsvis for eksempel en forbindelse med formel I enten oppløst eller suspendert, i et bindemiddelholdig vann, et koløsningsmiddel slik som etanol eller propylenglykol og en stabilisator, som kan være et overflateaktivt stoff.

Doseringer som benyttes ved anvendelse av midler ifølge oppfinnelsen vil naturligvis variere avhengig for eksempel av den aktuelle tilstanden som skal behandles, den ønskede effekten og administreirngsmåten. Generelt er egnede daglige doseringer for oral administrering i en størrelsesorden fra 0,5 til 200 mg, mens egnede daglige doseringer for administrering ved inhalering er av størrelsesorden fra 0,1 til 10 mg.

Oppfinnelsen er illustrert med de følgende eksemplene. 6-amino-8-brom-l,7-naftyridin som er benyttet i eksemplene er fremstilt som beskrevet i WO 98/18796.

Eksempel 1:4-[8-(3-cyanofenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksylsyre etyester

6- amino- 8-( 3- cvanofenyl)- l J- naftvridin

Til en blanding av tetrahydrofuran (THF) (80 ml) og 2 N natriumkarbonat (34 ml, vandig) tilsettes 6-amino-8-brom-l,7-naftyridin (4,007 g), trifenylfosfin (0,37 g) og 3-cyanofenylborsyre (3,23 g). Blandingen avgasses under argon tre ganger og deretter tilsettes bis(dibenzylidenaceton)palladium (0) (0,4 g) og blandingen avgasses under argon ytterligere tre ganger. Blandingen varmes ved 80°C under argon i 16 timer og avkjøles og filtreres deretter. Blandingen fortynnes med etylacetat og vaskes med 2 N natriumhydroksid og deretter saltoppløsning. Etter tørking over natriumsulfat fordampes det organiske laget og suspenderes i eter. Det faste presipitatet som således oppnås er tittelforbindelsen, som filtreres fra. Smp 182 - 184°C. HRMS [M+H]<+> funnet = 247,1.

6- trifluonnetansulfonvl- 8-( 3- cvanofenvl)- 1. 7- naftvridin - Forbindelse A

Til en løsning av 6-amino-8-(3-cyanofenyl)-l,7-naftyridin (4,058 g) i dimetylformamid (DMF) (22 ml) under argon ved 0°C tilsettes trifluormetansulfonsyre (11 ml). Blandingen røres ved 0°C i 10 minutter og deretter tilsettes natriumnitritt (2,26 g) langsomt. Kjølebadet fjernes deretter og blandingen røres ved romtemperatur i 3 timer. Den oppnådde blandingen fortynnes med etylacetat og vaskes med vann, 2 M NaOH og vann igjen. Det organiske laget tørkes over natriumsulfat, konsentreres deretter under vakuum og renses ved kolonnekromatografi ved å eluere med 10:0,5 toluemaceton til å gi tittelforbindelsen. Smp 102 - 104°C. MS (m/e) 0 380,1

4- iodcvkloheksankarboksvlsvreetvlester - Forbindelse B

Til en kald (0°C) rørt løsning av 4-hydroksycykloheksankarboksylsyreetylester (1,0 g, 5,80 mmol) i 1:2 CH2CVCCI4 (52 ml) tilsettes trifenylfosfin (1,82 g, 6,96 mmol) imidazol (473 mg, 6,96 mmol) og iod (1,79 g, 7,08 mmol). Reaksjonsblandingen varmes til romtemperatur og røres over natten. Reaksjonen quenches ved tilsetning av mettet natriumtiosulfat (ca 50 ml) og røres inntil løsningen blir klar. Lagene separeres og det vandige laget ekstraheres med CH2CI2 (3 x 30 ml). De forenede organiske fasene vaskes med natriumtiosulfat (30 ml), saltoppløsning (30 ml), tørkes med vannfri MgSC>4, filtreres og fordampes ved redusert trykk til et oljeaktig fast stoff. Rensing ved flashkromatografi, kiselgel 15-40 kvalitetsgrad silika, ved å eluere med 3 % etylacetat/ isoheksan gir tittelforbindelsen som en klar fargeløs olje.

4- r8-( 3- cvanofenvlV[ l Jlnaftvridin- 6- yll- cvkloheksankarboksylsvreetvlester

En kolbe fylles med aktivert sinkstøv (742 mg, 11,13 mmol), THF (1,80 ml) og 1,2-dibrommetan (25 ul, 0,284 mmol). Suspensjonen varmes til refluks i 3 minutter og hensettes deretter til avkjøling før trimetylsilylklorid (29 ul, 0,227 mmol) tilsettes. Blandingen røres i 15 minutter, deretter tilsettes forbindelse B (1,60 g, 5,67 mmol) og blandingen røres ved 35°C i 1,5 timer. En annen kolbe fylles med Pd (dibenzyliden-aceton)2 (101 mg, 0,176 mmol), l,r-bis(difenylfosfino)ferrocen (98 mg, 0,176 mmol), N-metylpyrrolidinon (NMP) (3 ml):THF (1 ml), tetrabutylammoniumiodid (2,79 g, 7,56 mmol) og forbindelse A (956 mg, 2,52 mmol) og innholdet tilsettes til den første kolben ved 35°C. Reaksjonen røres i 2 timer, stoppes deretter ved tilsetning av vann (15 ml) og røres i 10 minutter. Etylacetat (40 ml) tilsettes deretter og røres i 5 minutter. Lagene separeres og det organiske laget vaskes med 5 % sitronsyre (25 ml), vann (2 x 25 ml) og saltoppløsning (40 ml), tørkes med vannfri MgSCM, filtreres og fordampes til en brun viskøs olje. Rensing foregår ved tørr flashkromatografi ved å benytte 15-40 kvalitetsgrad kieselgelsilika, og ved å eluere med 30 % etylacetat/iso-heksan til å gi tittelforbindelsen som en orange gummi. MH<+> 386,0.

Eksempel 2: 4-[8-(3-cyanofenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksylsyre

En løsning av litiumhydroksid (6,5 mg, 0,155 mmol) i vann (160 ul) tilsettes til en løsning av 4-[8-(3-cyanofenyl)-[ 1,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksylsyreetylester (60 mg, 0,155 mmol) i NMP (0,16 ml). Ved ferdigstillelse fortynnes reaksjonen med vann og vaskes med etylacetat (5 ml). Det vandige laget surgjøres med 5 % sitronsyre og produktet ekstraheres over i etylacetat. Det organiske laget tørkes over saltopp-løsning (10 ml) og vannfri MgSC>4, filtreres og fordampes. Rensing ved flashkromatografi ved å benytte kieselgel 40 - 63 kvalitetsgrad silika og å eluere med 1,5 % CH3OH: 0,5 % CH3COOH:diklormetan gir tittelforbindelsen. MH<+> 357,0 smp 179,8-180,3°C.

Eksempel 3: 4-[8-(3-cyanofenyl)-[1,7]naftyridin-6-yI]-cykloheksankarboksylsyre kaliumsalt

4-[8-(3-cyanofenyl)-[l57]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksylsyre (24 mg, 0,067 mol) oppløses i metanol (ca 2 ml) og vannfri K2CO3 (4,6 mg, 0,035 mmol) tilsettes. Suspensjonen ultrasonikeres i 15 minutter eller inntil K2CO3 er oppløst. Fordampning av metanolen og påfølgende finfordeling av det oppnådde saltet med både etylacetat og dietyleter etterfulgt av tørking gir tittelforbindelsen. MH<+> 357,0 (morsyre). Smp

>250°C.

Eksempel 4: 4-[8-(3-karbamoylfenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksyl-syre

Natriumhydroksid (4 M, 0,5 ml) tilsettes til en løsning av 4-[8-(3-cyanofenyl)-[l,7] naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksylsyreetylester (65 mg, 0,168 mmol) i NMP/CH3OH/H2O (0,50 ml, 8:1:1) og løsningen hensettes med røring overnatten. Løsningen surgjøres med vandig 5 % sitronsyre og ekstraheres over etylacetat (3x10 ml). Det organiske laget tørkes over saltoppløsning, vannfri MgSCM, filtreres og fordampes ved redusert trykk til en gul gummi. Rensing ved massespektroskopiguidet preparativ HPLC (kolonne: Xterra ms c8 5 um 19 x 50 mm) for å gi tittelforbindelsen. MH<+> APCI 376,0.

EksempelS: 4-[8-(5-fluor-2-metoksyfenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cyklolieksan-karboksylsyreester

Denne fremstilles analogt med eksempel 4, rensing ved massespektroskopiguidet preparativ HPLC (kolonne: Xterra c8 5 um 19 x 50 mm) gir tittelforbindelsen. MH<+ >APCI 377,1.

Eksempel 6: 4-[8-(5-fluor-2-metoksyfenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksan-karboksylsyreester

Denne fremstilles analogt med eksempel 1, fra trifluormetansulfonsyre 8-(5-fluor-2-metoksyfenyl)-[l,7]naftyridin-6-ylester som utgangsmateriale. MH<+> APCI 409,0.

Eksempel 7: 4-[8-(5-fluor-2-metoksyfenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksan-karboksylsyre

Denne fremstilles analogt med eksempel 2, fra produktet i eksempel 6, der produktet renses ved massespektroskopiguidet HPLC (kolonne: Xterra ms c8 5 um 19 x 50 mm) for å gi tittelforbindelsen som en gul gummi. MHT 381,1.

Eksempel 8: 4-[8-(5-fluor-2-metoksyfenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksan-karboksylsyrenatriumsalt

Denne fremstilles analogt med eksempel 3, fra produktet i eksempel 7, ved å benytte vannfri Na2C03. MH<+> 381,1 (morsyre ble observert).

Eksempler 9 til 19

Ved prosedyrer som er analoge med de passende eksemplene over, og ved å benytte passende utgangsmaterialer, er forbindelser med formel I oppnådd som identifisert i tabell I sammen med massespektroskopiske karakteriserende data (MS:APCI MH<+>). Forbindelsene er oppnådd på fri form, bortsett fra eksempel 11 som er isolert som kaliumsaltet.

Eksempel 10: 4-[8-(3-metoksyfenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksyl-syre

Kaliumhydroksid (2 M, 0,9 ml) tilsettes til en løsning av 4-[8-(3-metoksyfenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksylsyreetylester (230 mg, 0,6 mmol) THF/ etanol (6 ml:2 ml) og varmes ved 80°C i 3 timer. Løsningen fortynnes deretter med etylacetat (120 ml) og ekstraheres med vann. Det vandige laget tas til pH 4 med 1 M HC1 til å gi et hvitt presipitat, som ekstraheres over i diklormetan (DCM). DCM laget vaskes med vann, tørkes over magnesiumsulfat, filtreres og konsentreres til å gi det ønskede produktet. Smp 209-212°C. MS (AP<+>) 362,9.

4-|" 8-( 3- metoksvfenvl)-[ L71naftvridin- 6- vl]- cvkloheksankarboksvlsvreetvlester

Denne forbindelsen fremstilles på en analog måte som forbindelse 4-[8-(3-cyanofenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksylsyreetylester fra trifluormetansulfonsyre 8-

(3-metoksyfenyl)-[l,7]naftyridin-6-ylester. Rensing foregår ved kromatografi etterfulgt av finfordeling med eter til å gi et hvitt fast stoff. MS (AP<+>) 391,0.

Trifluormetansulfons yre 8-( 3- metoksvfenvlV|" 1, 71naftvridin- 6- vlester

Denne forbindelsen fremstilles på en analog måte som forbindelse A. MS (TOF ES+) 381,97.

Eksempel 11: Kalium {4-[8-(3-cyanofenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksyloksy}-acetat

Kaliumkarbonat (10,1 mg, 0,074 mmol) i vann (1 ml) tilsettes til en løsning av {4-[8-(3-cyanofenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksyloksy}-eddiksyre (59 mg, 0,15 mmol) i metanol (6 ml). Reaksjonsblandingen røres ved romtemperatur i 30 minutter, filtreres og konsentreres. Produktet lyofiliseres fra vann (x3) og tørkes deretter ved 40°C under vakuum i 18 timer. Omkrystallisering fra CH^CVeter gir produktet. Smp 148-150°C (dekomponering) MS (ES<+>) [M+H]<+> 388,1635.

( 4-[ 8-( 3- cvanofenvl)-[ 1J1naftvridin- 6- vfl- cvkloheksvloksvl - eddiksvre

Trifluoreddiksyre (TFA) (2 ml) tilsettes til en løsning av {4-[8-(3-cyanofenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksyloksy}-eddiksyre tert-butylester (182 mg, 0,41 mmol) i CH2CI2 (2 ml) ved 0°C. Løsningen røres ved romtemperatur i 1 time, konsentreres og behandles azeotropisk med toluen (x3). Rensing ved kromatografi på silikagel, ved å eluere med 7 % metanol i CH2C12 gir produktet. MS (ES<*>) [M+H]<+> 388,04 ;( 4-[" 8-( 3- cvanofenyl)-[ 1. 71naftvridin- 6- yll- cykloheksyloksv) - eddiksvre tert- butylester ;1,2-dibrometan (12 ul) tilsettes til en slurry av sinkstøv (589 mg, 9,0 mmol) i tetrahydrofuran (THF) (0,9 ml). Blandingen varmes ved tilbakeløp i 3 minutter for deretter å hensettes til å avkjøles til romtemperatur. Trimetylsilylklorid (TMSCI) (15 ul) tilsettes og blandingen røres ved romtemperatur i 30 minutter. (4-iodcykloheksyloksy)-eddiksyre tert-butylester (cis:trans = ca 1:1) (680 mg, 2,0 mmol) i THF (1 ml) tilsettes med en sprøyte og blandingen varmes ved 40°C i 2 timer. En løsning av B114NI, dvs tetrabutylammoniumiodid (1,1 g, 3,0 mmol), Pd(dba)2 dvs palladiumdibenzylidenaceton (40 mg, 0,07 mmol), dppf dvs l,r-bis(difenylfosfino)ferrocen (39 mg, 0,07 mmol) og ;forbindelse A (372 mg, 1,0 mmol) i THF (2 ml)/NMP (2 ml) tilsettes og blandingen varmes ved 40°C i 18 timer og avkjøles deretter til romtemperatur. Reaksjonsblandingen fortynnes med etylacetat og filtreres over celitt. Filtratet vaskes med mettet vandig NH4C1 (xl), 10 % vandig sitronsyre (xl), vann (xl) og saltoppløsning (xl), tørkes (MgSC>4), filtreres og konsentreres. Rensing ved kromatografi på silikagel, ved å eluere med 30 % etylacetat i isoheksan gir transproduktet. MS (ES<+>) [M+H]<+> 444,10. ;( 4- iodcykloheksvloksy)- eddiksvre tetr- butylester ;Trifenylfosfin (1,18 g, 4,49 mmol), imidazol (0,31 g, 4,49 mmol) og iod (1,14 g, 4,49 mmol) tilsettes til en løsning av (4-hydroksycykloheksyloksy)-eddiksyre tert-butylester (cis:trans = ca 1:1) = (0,86 g, 3,74 mmol) en blanding av CH2C12 (10 ml)/CCl4 (20 ml) ved 0°C. Kjølebadet fjernes og reaksjonsblandingen røres ved romtemperatur i 18 timer. Mettet vandig Na2S203 (10 ml) tilsettes og blandingen røres i 15 minutter. Lagene separeres og det vandige reekstraheres med CH2C12 (x3). De forenede organiske ekstraktene vaskes med saltoppløsning (xl), tørkes (Na2S04), filtreres og konsentreres. Rensing ved kromatografi på silikagel, ved å eluere med 5 % etylacetat i isoheksan gir produktet. ;Eksempel 12: 4-[8-(3-fluorfenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksylsyre ;Litiumhydroksid (1 M (vandig), 24,3 ml, 24,3 mmol) tilsettes til en løsning av 4-[8-(3-fluorfenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksylsyre etylester (4,60 g, 12,14 mmol) i THF/metanol (40 ml:20 ml) og røres ved romtemperatur over natten. De organiske løsningsmidlene fjernes ved fordampning, deretter fortynnes den vandige resten med vann og gjøres basisk til pH 9 med 1 M KOH. Det vandige laget blir deretter vasket med etylacetat (3x). Det vandige laget surgjøres til pH 4 med 1 M HC1 til å gi et hvitt presipitat, som ekstraheres over i etylacetat. Etylacetatlaget tørkes deretter over natriumsulfat, og filtreres og konsentreres til å gi det ønskede produktet som et gult skum. Ytterligere finfordeling med 1 M HC1 gir produktet som et blekt gult pulver (2,153 g). MS (AP*) 350,6.

4- f 8-( 3- fluorfenvlV f 1. 7] naftvridin- 6- vn- cvkloheksankarboksvlsvre et<y>lester

Denne forbindelsen fremstilles på en analog måte som forbindelse 4-[8-(3-cyanofenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksylsyre etylester fra trifluormetansulfonsyre 8-

(3-fluorfenyl)-[l,7]naftyridin-6-ylester. Rensing utføres ved kromatografi etterfulgt av finfordeling med eter til å gi et hvit fast stoff. MS (AP<+>) 378,98.

Trifluormetansulfonsvre 8-( 3- fluorfenvlV[ 1Jlnafrvridin- 6- vlester

Denne forbindelsen fremstilles på en analog måte med forbindelse A. MS (TOF ES+) 372,87.

Eksempel 14: 4- [8-(3-trifluormetoksyfenyl)-[1,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksan-karboksylsyre

Kaliumhydroksid (2 M (vandig), 2,5 ml) tilsettes til en løsning av 4-[8-(3-trifluor-metoksyfenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksylsyreetylester (250 mg, 0,56 mmol) i etanol (10 ml) og røres ved 45°C i 1 time. Reaksjonsblandingen fortynnes med vann og surgjøres med konsentrert HC1 til pH 3. Blandingen røres i 2 timer, filtreres deretter, og filterkaken vaskes med vann til å gi produktet som et hvitt pulver (218 mg). MS (AP+) 417,65.

4-[ 8-( 3- tirfluormetoksvfenvl)-[ l Jlnaftyridin- 6- vll- cvkloheksankarboksylsvreetvlester

Denne forbindelsen fremstilles på en analog måte med forbindelse 4-[8-(3-cyanofenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksylsyreetylester fra trifluormetansulfonsyre 8-(3-trifluormetoksyfenyl)-[l,7]naftyridin-6-ylester. Rensing utføres med kromatografi etterfulgt av finfordeling med eter til å gi et hvit fast stoff. MS (AP<+>) 445

Trifluormetansulfonsvre 8-( 3- fluorfenyl)-[ 1. 71naftvridin- 6- vlester

Denne forbindelsen fremstilles på en analog måte med forbindelse A. MS (TOF ES+) 438,3.

Eksempel 15: 4-[8-(3-metylsulfanylfenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksan-karboksylsyre

Litiumhydroksid (168 mg, 1,76 mmol) i vann (1,7 ml) tilsettes til en løsning av 4-[8-(3-metylsulfanylfenyl)-[ 1,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksylsyreetylester (650 mg, 1,6 mmol) i THF (3,2 ml) under argon. Metanol tilsettes for å vedlikeholde løsningen (4 ml) og blandingen røres ved romtemperatur i 5 timer. Blandingen fordampes til tørrhet og fordeles deretter mellom etylacetat og vann. Det vandige laget surgjøres til pH 2 og ekstraheres deretter over i etylacetat og tørkes over magnesiumsulfat. Fordampning gir en grønn gummi som igjen fordampes fra metanol og deretter DCM/dietyleter til å gi et gult/grønt skum. Skummet finfordeles med 3:1 heksamdietyleter, 2:1 heksamdietyleter, etylacetat/heksan/eterblandinger og til slutt 5:1 dietyleter:etanol til å gi et offwhite fast stoff. Dette omkrystalliseres så fra etanol til å gi tittelforbindelsen. Smp 177,6-178,2°C, MS (AP<+>) 379,05

4-[ 8-( 3- metylsulfanvlfenvl)-[ l J1naftvridin- 6- vll- cvkloheksankarboksvlsvreetvlester

Denne forbindelsen fremstilles på en analog måte med 4-[8-(3-cyanofenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksylsyreetylester fra det analoge utgangs-materialet. MS (AP<+>) 407,2.

Eksempel 16: 4-[8-(3-metansuIfinyIfenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykIoheksan-karboksylsyre

En løsning av 4-[8-(3-metansulfanylfenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksyl-syre (30 mg, 0,079 mmol) i THF (1,4 ml) avkjøles i et salt/isbad og okson (14,5 mg, 0,024 mmol) i vann (0,5 ml) tilsettes. Etter 15 minutter varmes reaksjonsblandingen til romtemperatur og etter ytterligere 30 minutter tilsettes mer okson (14,5 mg). Blandingen fortynnes med etylacetat/vann og det vandige laget ekstraheres med etylacetat. De forenede organiske lagene vaskes med saltoppløsning og tørkes deretter over magnesiumsulfat. Filtrering etterfulgt av fordampning gir et skum bestående av tittelforbindelsen og 4-[8-(3-metylsulfonylfenyl)-[ 1,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksan-karboksylsyre. MS (AP<+>) 395,87

Eksempler 9,13,17,18 og 22

Forbindelser ifølge disse eksempelene fremstilles ved en analog prosedyre som i eksempel 10 og kan isoleres enten som den frie syren eller som et salt, f. eks kaliumsalt.

Eksempler 19,20 og 21

Forbindelser ifølge disse eksemplene fremstilles ved en analog prosedyre som i eksempel 11 og kan isoleres enten som den frie syren eller som et salt, f.eks kaliumsalt.

Claims (14)

1. Forbindelse med formel I på fri form eller saltform, der R<1> er en monovalent aromatisk gruppe med opptil 10 karbonatomer, og R<2> er C3-C8-cykloalkyl som eventuelt er substituert med minst en substituent valgt fra Ci-C4-alkyl, karboksy, Ci-Cg-alkoksykarbonyl og aminokarbonyl.

2. Forbindelse ifølge krav 1, der R<1> er fenyl som er substituert med en eller to substituenter valgt fra cyano, halogen, karboksy eller aminokarbonyl, og eventuelt med Ci-Cg-alkoksy, eller R<1> er fenyl substituert med Ci-C4-alkoksy, hydroksy eller Ci-C4-alkyltio.

3. Forbindelse ifølge krav 1, der R<1> er fenyl som er substituert med en eller to substituenter valgt fra cyano, halogen, karboksy eller aminokarbonyl meta til den angitte naftyridinringen og eventuelt med C\-C4-alkoksy orto til den angitte naftyridinringen, eller R<1> er fenyl som er substituert med Ci-C4-alkoksy meta til den angitte naftyridinringen, og R<2> er C5-C7-cykloalkyl som eventuelt er substituert med minst en substituent valgt fra karboksy og C1-C4 alkoksykarbonyl.

4. Forbindelse ifølge krav 1, der R<1> er fenyl som eventuelt er substituert med en, to eller tre substituenter valgt fra gruppen bestående av halogen, cyano, Ci-Cg-alkyl, Ci-Cg-alkyltio, -SO-Ci-Cg-alkyl, Ci-Cg-alkoksy og Ci-Cg-halogenalkoksy, eller fenyl kondensert med en heterocyklisk ring med 3 til 8 ringatomer hvorav opptil 4 kan være karbonatomer og opptil 4 kan være heteroatomer; og Ra er C3-C8-cykloalkyl som eventuelt er substituert med minst en substituent valgt fra gruppen bestående av karboksy og karboksy-Ci-Cs-alkoksy.

5. Forbindelse ifølge krav 1, der R<1> er fenyl som eventuelt er substituert med en, to eller tre substituenter valgt fra gruppen bestående av halogen, cyano, C-i-C4-alkyl, Ci-C4-alkyltio, -SO-Ci-C4-alkyl, Ci-C4-alkoksy og Ci-C4-halogenalkoksy, eller fenyl som er kondensert med en heterocyklisk ring med 5 eller 6 ringatomer hvorav opptil 4 kan være karbonatomer og opptil 2 kan være heteroatomer; og R er C5-C7-cykloalkyl som eventuelt er substituert med minst en substituent valgt fra gruppen bestående av karboksy og karboksy-Ci-C4-alkoksy.

6. Forbindelser ifølge krav 1, som er 4-[8-(3-cyanofenyl)-[l,7]naftyirdin-6-yl]-cykloheksankarboksylsyreetylester, 4-[8-(3-cyanofenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksylsyre, 4-[8(3-cyanofenyl)-[ 1,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksylsyrekaliumsalt, 4-[8(3-karbamoylfenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksylsyre, 3-[6-(4-karboksycykloheksyl)-[ 1,7]naftyridin-8-yl]-benzosyre, 4-[8-(5-fluor-2-metoksyfenyl)-[ 1,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksankarboksyl-syreetylester, 4-[8-(5-fluor-2-fluor-2-metoksyfenyl)-[l,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksan-karboksylsyre eller 4-[8-(5-fluor-2-metoksyfenyl)-[ 1,7]naftyridin-6-yl]-cykloheksan-karboksylsyrenatriumsalt.

7. Forbindelse ifølge krav 1, der R<1> og R<2> er som opplistet i den følgende tabellen:

8. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene for anvendelse som et legemiddel.

9. Farmasøytisk sammensetning som omfatter en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, eventuelt sammen med et farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel eller bærer.

10. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene 1 til 7, til fremstilling av et medikament for behandling av en tilstand mediert av PDE4.

11. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, til fremstilling av et medikament for nedregulering eller inhibisjon av TNF-a frigivelse.

12. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, til fremstilling av et medikament for behandling av en inflammatorisk sykdom.

13. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, til fremstilling av et medikament for behandling av en obstruktiv eller inflammatorisk luftveissykdom.

14. Fremgangsmåte til fremstilling av en forbindelse med formel I som definert i krav 1 som omfatter (i) (A) å reagere en forbindelse med formel II eventuelt på beskyttet form, der R<1> er som definert over og L et utgående atom eller gruppe, med en forbindelse med formel III som eventuelt er på beskyttet form, der R<2> er som definert over og X er et utgående atom eller gruppe som er reaktiv med L i formel II for å danne en direkte binding mellom R<2> og den angitte naftyridinringen, etterfulgt av avbeskyttelse om nødvendig, eller (B) å reagere en forbindelse med formel I, der R<2> er cykloalkyl substituert med en Ci-Cg-alkoksykarbonylgruppe, for å omdanne alkoksykarbonylgruppen til en karboksygruppe, og (ii) å utvinne produktet på fri form eller saltform.