NO326830B1

NO326830B1 - 2,4,8-trisubstituerte -8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on-forbindelser, fremgangsmater for fremstilling derav, anvendelse derav, farmasoytiske preparater inneholdelde forbindelsene samt intermediater

Info

Publication number: NO326830B1
Application number: NO20031794A
Authority: NO
Inventors: Jerry L Adams; Jeffrey C Boehm; Ralph Hall; Qi Jin; Jiri Kasparec; Domingos J Silva; John J Taggart
Original assignee: Smithkline Beecham Corp
Priority date: 2000-10-23
Filing date: 2003-04-22
Publication date: 2009-02-23
Also published as: IL192337A0; NO20031794D0; ES2372028T3; JP4524072B2; JP2009221233A; PL362049A1; MXPA03003612A; CN1847229A; JP2004517922A; KR20040010548A; CA2426654A1; IL155367A0; JP2010195795A; PT1333833E; US7759486B2; US20080033170A1; EP1333833A2; CN1561216A; NO20031794L; CN100525768C

Description

Denne oppfinnelsen angår en ny gruppe av 2,4,8-rirsubstituert-8H-pyirdo[2,3-d]pyrimidin-7-on-forbindelser, fremgangsmåter for fremstilling derav, anvendelse derav for fremstilling av farmasøytiske preparater, samt intermediater.

Intracellulær signaltransduksjon er cellers måte å respondere på ekstracellulære stimuli. Uavhengig av beskaffenheten til reseptoren på celleoverflaten (for eksempel protein tyrosinkinase eller bundet syv-transmembran G-protein (seven-transmembrane G-protein coupled)), er proteinkinaser og fosfataser sammen med fosfolipaser, det nødvendige maskineri som viderefører signalet inne i cellen [Marshall, J.C. Cell. 80, 179-278 (1995)]. Proteinkinaser kan kategoriseres i fem klasser, hvor de to viktigste klassene er tyrosinkinaser og serin/treoninkinaser, avhengig av om enzymet fosforylerer substrat(er) på spesifikke tyrosin- eller serin/treonin-rester [Hunter, T., Methods in Enzymology ( Proteinkinase Classificatiori) s. 3, Hunter, T.; Sefton, B.M.; eds. vol. 200, Academic Press; San Diego, 1991].

Flere intracellulære kinaser er involvert i de fleste biologiske responser, og en enkelt kinase kan være involvert i mer enn en signaloverføring. Disse kinasene er ofte cytosoliske og kan transporteres til kjernen eller ribosomene hvor de kan påvirke henholdsvis transkripsjon og translasjon. Kinasenes involvering i transkripsjonskontroU er i dag langt bedre forstått enn deres effekt på translasjon, noe som er belyst av undersøkelser på signaltransduksjon indusert av vekstfaktor, som involverer MAP/ERK kinase [Marshall, C.J. Cell, 80,179 (1995); Herskowitz, I, Cell, 80,187 (1995); Hunter, T. Cell, 80,225 (1995); Seger, R., og Krebs, E.G. FASEB J.. 726-735 (1995)].

Mens mange signalbaner er en del av cellens homeostase, dannes mange cytokiner (for eksempel IL-1 og TNF) og visse andre inflammasjonsmediatorer (for eksempel COX-2 og iNOS) kun som en respons på stressignaler som bakteriell lipopolysakkarid (LPS). De første indikasjoner på at signaltransduksjonsbanen som fører til LPS-indusert cytokinbiosyntese involverte proteinkinaser, kom fra undersøkelsene til Weinstein [Weinstein, et al., J. hnmunol. 151, 3829 (1993)], men de spesifikke proteinkinaser som var involvert ble ikke identifisert. Han [Han, et al., Science 265, 808 (1994)] som arbeidet ut fra et lignende perspektiv, identifiserte murin p38 som en kinase som tyrosin-fosforyliseres som respons til LPS. Den endelige bekreftelsen på at involveringen av p38 kinase i den LPS-stimulerte signaltransduksjonsbane, som fører til initiering av den proinflammatoriske cytokin-biosyntese, kom som en følge av den uavhengige oppdagelsen av at p38 kinase var det molekylære mål for en ny klasse antiinflammatoriske midler Lee [Lee; et al., Nature. 372,739 (1994)]. Oppdagelsen av p38 (av Lee betegnet som CSBP 1 og 2) avslørte en virkningsmekanisme for en klasse antiinflammatoriske forbindelser, hvor SK&F 86002 var det prototypiske eksempel. Disse forbindelsene inhiberte IL-1- og TNF-syntesen i humane monocytter ved konsentrasjoner fra den nedre uM-skala [Lee, et ai, Int. J. Immunopharmac. 10(7), 835

(1988)] og fremviste aktivitet i dyremodeller som er refraktære mot cyklooksygenase-inhibitorer [Lee; et ai, Annals N. Y. Acad. Sei.. 696,149 (1993)].

Det er nå allment anerkjent at CSBP/p38 er en av flere kinaser som er involvert i en signaltransduksjonsbane relatert til stressrespons, som er parallell med, og i høy grad uavhengig av, den analoge, mitogen-aktiverte proteinkinase-kaskade (MAP). Stressignaler, inkludert LPS, proinflammatoriske cytokiner, oksidanter, UV-lys og osmotisk trykk, aktiverer kinaser oppstrøm fra CSBP/p38 som igjen fosforylerer CSBP/p38 på treonin 180 og tyrosin 182, hvilket resulterer i CSBP/p38-aktivering. MAP KAP kinase-2 og MAP KAP kinase-3 er blitt identifisert som nedstrøm-substrater for CSBP/p38 som igjen fosforylerer Hsp 27 ("heat shock"-protein) (figur 1). Andre nedstrøm-substrater som man vet fosforyliseres av p38 omfatter kinaser (Mnkl/2, MSK1/2 og PRAK) og transkripsjonsfaktorer (CHOP, MEF2, ATF2 og CREB). Mange av de signaloverføringsbaner som inngår i cytokinbiosyntesen er ukjente, men det er klart at mange av substratene for p38 som er nevnt ovenfor, er involvert. [Cohen, P. Trends Cell Biol.. 353-361 (1997) og Lee, J.C. et al, Pharmacol. Ther. vol. 82, nos. 2-3, s. 389-397, 1999].

Det er imidlertid kjent at CSBP/p38 kinaseinhibitorer (SK&F 86002 og SB 203580), i tillegg til å inhibere IL-1 og TNF, også minsker syntesen av mange forskjellige proinflammatoriske proteiner, inkludert IL-6, IL-8, GM-CSF og COX-2. Inhibitorer av CSBP/p38-kinase har også vist seg å undertrykke den TNF-induserte ekspresjon av VCAM-1 i endotelceller, den TNF-induserte fosforylering og aktivering av cytosolisk PLA2 og den IL-1-stimulerte syntese av kollagenase og stromelysin. Dette, samt andre data, viser at CSBP/p38 ikke bare er involvert i cytokinsyntesen, men også i cytokin signalering [CSBP/p38 kinase reviewed in Cohen, P. Trends Cell Biol.. 353-361

(1997)].

Interleukin-1 (IL-1) og tumornekrosefaktor (TNF) er biologiske forbindelser som produseres av forskjellige celler som monocytter eller makrofager. IL-1 har vist seg å mediere mange biologiske prosesser som antas å være viktige for immunoreguleringen og andre fysiologiske tilstander som inflammasjon [se for eksempel Dinarello et al., Rev. Infect. Disease, 6, 51 (1984)]. Mangfoldet av kjente biologiske prosesser som inkluderer IL-1, omfatter aktivering av T-hjelperceller, feberinduksjon, stimulering av prostaglandin- eller kollagenase-produksjon, neutrofil kjemotakse, induksjon av akutt-fase proteiner og undertrykking av jernnivåer i plasma.

Det finnes mange sykdomstilstander hvor stor eller uregulert IL-l-produksjon er involvert i forverring og/eller forårsakelse av sykdommen. Dette omfatter revmatoid artritt, osteoartritt, endotoksemi og/eller toksisk sjokksyndrom, andre akutte eller kroniske inflammatoriske sykdomstilstander som inflammasjonsreaksjon som er indusert av endotoksin eller inflammatorisk tarmsykdom; tuberkulose, aterosklerose, muskelsvinn, kakeksi, psoriatisk artritt, Reiters syndrom, revmatoid artritt, urinsyregikt, traumatisk artritt, rubella artritt og akutt synovitt. IL-1 aktivitet er beviselig knyttet til diabetes og pankreatiske B-celler [gjennomgang av de biologiske prosesser som er tilskrevet IL-1 av Dinarello, J. Clinical Immunoloev. 5 (5), 287-297 (1985)].

For stor eller uregulert TNF-produksjon er delaktig i mediering eller forverring av en rekke sykdommer, inkludert revmatoid artritt, revmatoid spondulitt, osteoartritt, urinsyregikt og andre artritt-tilstander; sepsis, septisk sjokk, endotoksisk sjokk, gram negativ sepsis, toksisk sjokksyndrom, akutt lungesvikt syndrom, cerebral malaria, kronisk pulmonær infiammasjonssykdom, silikose, pulmonær sarkoisose, benresorpsjons-sykdommer, reperfusjonsskade, transplantat-mot-vert-reaksjon, allograft-rejeksjoner, feber og myalgi forårsaket av infeksjon som influensa, kakeksi sekundært til infeksjon eller ondartede tilstander, kakeksi sekundært til AIDS, AIDS, ARC (AIDS-relatert kompleks), keloid-dannelse, arrvevdannelse, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt eller pyreksi (pyresis).

Interleukin-8 (IL-8) er en kjemotaksisk faktor som dannes i forskjellige celletyper, inkludert mononukleære celler, fibroblaster, endotelceller og keratinocytter. Dannelsen i endotelceller induseres av IL-1, TNF eller lipopolysakkarider (LPS). IL-8 stimulerer en rekke funksjoner in vitro. Den har vist seg å ha kjemotiltrekkende egenskaper ovenfor neutrofiler, T-lymfocytter og basofiler. I tillegg induserer den Wstaminrfigjøring fra basofiler i både normale og atopiske personer, så vel som frigjøring av lysozomalt enzym og respirasjonssignaler fra neutrofiler. IL-8 har også vist seg å øke overflateekspresjon av Mac-1 (CD1 lb/CD18) på neutrofiler uten ny proteinsyntese, noe som kan bidra til øket adhesjon av neutrofilene til vaskulære endotelceller. Mange sykdommer er karakterisert ved massiv neutrofilinifltrering. Forbindelser som undertrykker IL-8-produksjon vil være nyttige ved tilstander som er forbundet med øket IL-8-produksjon (som er ansvarlig for neutrofilers kjemotakse til inflammasjonsstedet). IL-1 og TNF påvirker mange forskjellige celler og vevstyper og disse cytokinene, så vel som andre leukocytter som er avledet fra cytokiner, er viktige og kritiske inflammasjonsmediatorer ved mange forskjellige sykdommer og tilstander. Det er en fordel å inhibere disse cytokinene for å kontrollere, redusere og lindre mange av disse sykdomstilstandene.

I tillegg til at CSBP/p38-signalering er involvert i dannelsen av IL-1, TNF, IL-8, IL-6, GM-CSF, COX-2, kollagenase og stromelysin, er signaltransduksjon via CSBP/p38 nødvendig for aktiviteten til flere av de samme proinflammatoriske proteinene, pluss mange andre (VEGF, PDGF, NGF) [Ono, K. og Han, J., Cellular Sienallin<g>. 12 1-13

(2000)]. Involveringen av CSBP/p38 i mange stressinduserte signaloverføringsbaner gir ytterligere en forklaring på den potensielle nytten av CSBP/p38 ved behandling av sykdommer som er forårsaket av for stor og destruktiv aktivering av immunsystemet. Denne forventningen underbygges av de mange og kraftige effekter til CSBP/p38 kinaseinhibitorer som er beskrevet i litteraturen [Badger, et al, J. Pharm. Ex. Thera. 279 (3): 1453-1461, (1996); Griswold, et al, Pharmacol. Comm. 7, 323-229 (1996); Jackson, et al, J. Pharmacol. Exp. Ther. 284,687-692 (1998); Underwood, et al, J. Pharmacol. Exp. Ther. 293,281-288 (2000); Badger, et al, Arthritis Rheum. 43,175-183 (2000)].

På dette området er det fremdeles et stort behov for behandling og for forbindelser som er cytokin-undertrykkende antiinflammatoriske legemidler, det vil si forbindelser som er i stand til å inhibere CSBP/p38/RK-kinasen.

Andre pyrido[2,3-d]pyrimidiner som inneholder farmakoforer, med varierende farmasøytisk, insekticidisk og herbicidisk virkning, kan finnes innen teknikkens stand, for eksempel i WO 98/33798; WO 98/23613; WO 95/19774; nå US patent 6,265,410; WO 00/23444; WO 01/19828 (publisert etter denne søknadens registreirngsdato); US 5,532,370; US 5,597,776; JP 2000-38350;WO 00/43374; WO 98/08846; og WO 01/55147 (også publisert etter denne søknadens registreirngsdato).

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Figur 1 viser p3 8 kinase-kaskaden.

SAMMENDRAG AV OPPFINNELSEN

Denne opprinnelsen angår nye forbindelser med formel (I) og (Ia), og farmasøytiske preparater som omfatter en forbindelse med formel (I) og (Ia) og en/et farmasøytisk akseptabel(t) fortynningsmiddel eller bærer.

I samsvar med dette tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en forbindelse med formel (I) og (Ia):

hvori

Ri er fenyl, eventuelt substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med

halogen eller Cm alkyl;

R2 er hydrogen eller Ci.10 alkyl;

R2 er Xi(CRi0<R>20)qC(Ai)(A2)(A3);

A\ er en eventuelt substituert C\_\ q alkyl;

A2 er en eventuelt substituert C\.\ q alkyl;

A3 er hydrogen eller en eventuelt substituert C\.\ q alkyl; og hvori A\, A2 og A3 C\.\ q alkylenhetene eventuelt er substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre,

med hydroksyl;

R3 er C\.\ q alkyl, C 3.7 cykloalkyl, C3.7 cykloalkylalkyl, eller fenyl eventuelt substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen eller

Ci-10 alkyl;

RlO og R20 er uavhengig valgt fra hydrogen eller Ci_4alkyl;

XerR2ellerS(0)mR2;

Xi er N(Ri0), O, S(0)m eller CRi0<R>2o;

m er 0 eller et helt tall som har en verdi på 1 eller 2;

q er 0 eller et helt tall som har en verdi på 1 til 10;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Ri er en fenylring som eventuelt er substituert en eller flere ganger med halogen eller Cm alkyl. Mer foretrukket er fenylringen substituert i 2,4 eller 6-stilling, eller disubstituert i 2,4-stilling, som for eksempel 2-fluor, 4-fluor, 2,4-difluor eller 2-metyl-4-fluor; eller trisubstituert i 2,4,6-stilling som 2,4,6-trifluor.

R3 er en eventuelt substituert Cmo alkyl, C3.7 cykloalkyl, C3.7 cykloalkylalkyl eller fenyl. Mer foretrukket er R3 en eventuelt substituert Cmo alkyl eller fenyl.

Når R3 er en fenylgruppe er den eventuelt substituert en eller flere ganger med halogen eller Cm alkyl. Mer foretrukket er fenyl ringen substituert i 2,4 eller 6-stilling, eller disubstituert i 2,4-stilling som 2-fluor, 4-fluor, 2,4-difluor eller 2-metyl-4-fluor; eller trisubstituert i 2,4,6-stilling som 2,4,6-trifluor.

Xi er N(Rio), O, S(0)ra, eller CR10R20. Mer foretrukket er Xi N(Ri0) eller O.

Det er hensiktsmessig at q er 0 eller et tall med verdien 1 til 10.

Ai er eventuelt substituert Cmo alkyl.

A2 er eventuelt substituert Cmo alkyl.

A3 er hydrogen eller eventuelt substituert Cmo alkyl.

Egnede farmasøytisk akseptable salter er velkjente for den fagkyndige og omfatter basiske salter av uorganiske og organiske syrer, som saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, fosforsyre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, eddiksyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, melkesyre, oksalsyre, ravsyre, fumarsyre, maleinsyre, benzosyre, salisylsyre, fenyleddiksyre og mandelsyre.

Dessuten kan farmasøytisk akseptable salter av forbindelser med formel (I) også dannes med et farmasøytisk akseptabelt kation, for eksempel dersom en substituentgruppe omfatter en karboksygruppe. Egnede farmasøytisk akseptable kationer er velkjente for den fagkyndige og omfatter alkaliske og jordalkaliske kationer, ammoniumkationer og kvaternære ammoniumkationer.

Med begrepet "halo" eller "halogen" brukt heri menes halogenene klor, fluor, brom og jod.

Når begrepet "Cmo alkyl" eller "alkyl" eller "alkylMo" er brukt heri, menes det både rettkjedede og forgrenede radikaler med 1 til 10 karbonatomer, med mindre kjeden er begrenset på annet vis, og omfatter, men er ikke begrenset til, metyl, etyl, «-propyl, isopropyl, w-butyl, sec-butyl, wo-butyl, terf-butyl, n-pentyl og lignende.

Når begrepet "cykloalkyl" er brukt heri, menes det sykliske radikaler, fortrinnsvis med 3 til 7 karbonatomer, og inkluderer, men er ikke begrenset til cyklopropyl, cyklopentyl, cykloheksyl og lignende.

Det er erkjent at forbindelsene i følge foreliggende oppfinnelse kan foreligge i form av stereoisomerer, regioisomerer og diastereoisomerer. Disse forbindelsene kan inneholde et eller flere asymmetriske karbonatomer og kan foreligge i racemiske og optisk aktive former. Alle disse forskjellige forbindelser, isomerer og blandinger derav er innenfor omfanget av den foreliggende oppfinnelse.

Eksemplifiserte forbindelser av forbindelser i følge oppfinnelsen omfatter racematene eller optisk aktive former av forbindelsene i utførelseseksemplene heri, og farmasøytisk akseptable salter derav.

METODER FOR FREMSTILLING

Forbindelsene med formel (I) og (Ia) kan fremstilles ved å benytte synteseprosedyrene som er beskrevet heri. Den tilveiebrakte syntese er anvendelig for å fremstille forbindelser med formel (I) og (Ia) med mange forskjellige Ri, R2, Y, X og R3 grupper som omsettes, ved anvendelse av valgfrie substituenter som er beskyttet på passende måte, for å oppnå forenlighet med reaksjonen som i hovedtrekk er beskrevet heri. I de tilfeller vil påfølgende avbeskyttelse gi forbindelser av den type som er generelt beskrevet. Når en spesiell formel med spesielle substituentgrupper er vist heri, er syntesen anvendelig på alle formler og alle substituentgrupper heri.

Foreliggende oppfinnelse omfatter følgelig en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel (Ia), kjennetegnet ved at den omfatter omsetning av en forbindelse med formel (VI),

hvori

Ri er et halogen, eller er som definert for formel (Ia) i krav 1;

R3 og m er som definert for formel (Ia) i krav 1; og

Rg er en Ci.4 alkyl;

med en blanding av et acetylerende middel, og en base, og eventuelt under oppvarming for å gi en forbindelse av formel (Ia), og deretter, om nødvendig, omdanning av et forstadium av Ri, R3 og X til en gruppe Ri, R3 og X som definert i formel (Ia) ovenfor.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel (Ia) ifølge krav 1, kjennetegnet ved at den omfatter omsetning av en forbindelse av formelen

hvori

Ri, R3 og m er som definert for formel (Ia);

Rg er en Ci.4 alkyl; og

Rl2erenCi_io alkyl, aryl, heteroaryl eller arylalkyl;

med oppvarming i et egnet organisk oppløsningsmiddel, og eventuelt med en base,

og deretter, om nødvendig, omdanning av et forstadium av Ri, R3 og X til en gruppe Ri, R3 og X som definert i formel (Ia) ovenfor.

Prekursorer for gruppene Ri, R2 og R3 kan være andre Ri, R2 og R3, osv.-grupper som kan omsettes ved hjelp av standardmetoder for omsetning av funksjonelle grupper. Når for eksempel en gruppe er halosubstituert Ci.10 alkyl kan den omdannes til det korresponderende Ci.10 alkylN3-derivat ved omsetning med et passende azidsalt, og om ønskelig deretter reduseres til den korresponderende Cmo alkylNH2-forbindelse, som igjen kan omsettes med R7S(0)2X hvor X er halogen (for eksempel klor) for å danne den korresponderende Ci-ioalkylNHS(0)2R7-forbindelse.

Som nevnt ovenfor kan det under syntesen av forbindelsene i følge denne oppfinnelsen, være ønskelig å derivatisere reaktive funksjonelle grupper i molekylet under reaksjon for å unngå uønskede sidereaksjoner. Funksjonelle grupper som hydroksy-, amino- og syregrupper blir vanligvis beskyttet med passende grupper som lett kan fjernes når det er ønskelig. Egnede vanlige beskyttelsesgrupper for hydroksylgrupper og nitrogengrupper er velkjente innen teknikkens stand og er beskrevet i mange referanser, for eksempel i Protecting Groups in Organic Synthesis, Greene et al., John Wiley & Sons, New York, New York, (2. utgave, 1991 eller den tidligere 1981-utgaven). Eksempler på egnede hydroksyl-beskyttende grupper omfatter eterdannende grupper som benzyl- og arylgrupper som terf-butoksykarbonyl (Boe), silyletere som t-butyldimetyl eller t-butyldifenyl, og alkyletere som metyl forbundet med en alkylkjede av varierende lengde (CRioR2o)n- Amino-beskyttende grupper kan omfatte benzyl-, aryl-som acetyl- og trialkylsilylgrupper. Karboksylsyregrupper beskyttes vanligvis ved omdanning til en ester som enkelt kan hydrolyseres, for eksempel trikloetyl, terf-butyl, benzyl og lignende.

Farmasøytiske syreaddisjonssalter av forbindelser med formel (I) og (Ia) kan fremstilles på kjent måte, for eksempel ved behandling med en passende mengde av syre i nærvær av et egnet løsningsmiddel.

En illustrasjon av fremstillingen av forbindelser i følge foreliggende oppfinnelse er vist i skjemaet nedenfor. For formål heri er forbindelsene i skjema I og II vist med en S-metyl- eller S(0)2-metyl gruppe som er ansett som representativ for S(0)m-Rg-gruppen som er beskrevet i formlene nedenfor.

Utgangsmaterialet 1-skjema I kan fremstilles fra kommersielt tilgjengelig 4,6-dihydroksy-2-metylmerkaptopyrimidin ved hjelp av prosedyrer som er kjent fra litteraturen, som de som er beskrevet i Santilli et al., J. Heterocycl. Chem. (1971), 445-53, hvor POCl3 og DMF benyttes.

Intermediatet 2-skjema I ble fremstilt via to forskjellige synteseveier. I den første synteseveien ble dikloraldehyd 1-skjema I forbundet med arylaminer i nærvær av NaH i DMSO (Santilli et al., J. Heterocycl. Chem. (1971), 445-53), hvilket ga den ønskede forbindelse 2-skjema I sammen med imin 13-skjema I. Iminet ble omdannet til aldehyd 2-skjema I ved behandling med vandig HC1 i THF. Omsetning av 1-skjema I til 2-skjema I kan også oppnås ved å anvende trietylamin og det ønskede amin i kloroform ved romtemperatur i 10 minutter. Reaksjon var svært effektiv for mange alkylaminer (78-95% utbytte). For arylaminer var økt temperatur (tilbakeløp) og lengre reaksjonstid (24 timer) nødvendig for å oppnå fullstendig reaksjon. Anvendelse av base kunne utelates når det ble brukt 3 eller flere ekvivalenter av amin. Andre egnede baser omfatter pyridin, diisopropyletylamin, eller pyrrolidin, som også kan brukes i et passende organisk løsningsmiddel som omfatter, men ikke er begrenset til, THF, dietyleter eller dioksan.

I den andre synteseveien ble nitrilet 9-skjema I fremstilt i tre trinn fra aldehydet 1-skjema I (Santilli et al., J. Heterocycl. Chem. (1971), 445-53). Diklornitril 9-skjema I ble forbundet med aryl aminer i nærvær av NaH i DMSO, hvilket ga den ønskede forbindelse 10-skjema I. Andre egnede baser som pyridin, diisopropyletylamin eller natrium kan også anvendes i et passende organisk løsningsmiddel som THF, DMF eller dioksan. Fremstilling og anvendelse av nitrilet 9-skjema I er også beskrevet i PCT/US01/06688 som ble registrert 2. mars 2001.

Nitrilet 10-skjema I ble enkelt redusert med DIBAL i diklormetan ved romtemperatur (Boschelliat et al., J. Med. Chem. (1998), 4365-4377), hvilket ga den ønskede 2-skjema I sammen med det usubstituerte iminet 13-skjema I (R=H). Den sistnevnte ble hydrolysert til 2-skjema I in situ med HC1. Andre reduksjonsmidler som litium aluminiumhydrid, Raney Ni eller SnCb kan anvendes i et passende organisk løsningsmiddel som THF, dietyleter eller dioksan, for å omsette 10-skjema I til 2-skjema I.

Aldehydet 2-skjema I ble forbundet med arylboronsyrer under Suzuki koblingsbetingelser, ved hjelp av en palladiumkatalysator, som

tetrakis(trifenylfosfin)palladium(0), hvilket ga gode til utmerkede utbytter av 3-skjema I. Alternativt kan biaryl-bindingsreaksjon til 2-skjema I utføres ved hjelp av aryl- eller heteroaryl organosink, organokobber, organotinn eller andre organometalliske reagenser som er kjent for å gi biaryl-kryssbundede produkter som 3-skjema I [se for eksempel

Solberg, J.; Undheim, K. Acta Chemica Scandinavia 1989, 62-68]. Erstatning av klor i 2-skjema I kan også oppnås ved hjelp av nitrogen nukleofiler [for lignende amineringer se US patent 3,631,045 og 3,910,913], svovel nukleofiler, [se Tumkevicius, S. Liebigs Ann. 1995,1703-1705], oksygen nukleofiler eller alkylnukleofiler.

3-skjema I ble deretter omdannet til pyridopyrimidon 5-skjema I ved hjelp av en av tre prosedyrer. I den første prosedyren ble det brukt en Wittig-reaksjon modifisert av Horner-Emmons, hvor 3-skjema I ble omdannet til 4-skjema 1.1 denne reaksjon ble aldehydet 3-skjema I behandlet med et passende fosforylid som trietylfosfonoacetat eller metyldietylfosfonoacetat, hvilket ga olefinintermediatet 4-skjema I. Reaksjon ble utført under tilbakeløp, i en passende base som natriumhydrid, natriummetoksid, eller natriumhydroksid, og i et passende organisk løsningsmiddel som dietyleter, dioksan eller etanol. Omsetningen av 3-skjema I til 4-skjema I kan også utføres ved hjelp av Peterson olefineringsreaksjon, eller en aldolbasert olefineringsreaksjon hvor det benyttes eddiksyreanhydrid, malonsyre og dets monoalkylestere eller etylacetat.

Oppvarming av 4-skjema I i toluen ved 220°C i et forseglet reagensglass (Matyus et al. Heterocycles (1985), 2057-64), etterfulgt av fjerning av løsningsmiddelet, ga det ønskede produkt 5-skjema I. Denne reaksjon kan kjøres i nærvær av en passende base som DBU eller diisopropyletylamin, pyridin, litium bi(trimetylsilyl)amid eller LD A, og i et passende organisk løsningsmiddel som et organisk hydrokarbon, kresol, dioksan, DMF, pyridin eller xylen.

I den andre prosedyren ble det brukt en Horner-Emmons reaksjon med Still-modifisering (Still et al., Tetrahedron Lett. (1983), 4405-8; Jacobsen et al., Tetrahedron

(1994), 4323-34) for å fremstille en blanding av det ønskede produkt 5-skjema I og trans isomeren 4-skjema I. Trans isomeren 4-skjema I ble isolert og omdannet til det ønskede produkt 5-skjema I ved oppvarming til 220°C i toluen i et forseglet reagensglass som beskrevet ovenfor.

Den tredje prosedyren involverte acetylering av 3-skjema I, etterfulgt av intramolekylær aldolkondensering, ved hjelp av et acetyleringsmiddel (som eddiksyreanhydrid, acetylklorid eller et keten) og en passende base (som pyridin, diisopropyletylamin eller pyrrolidin), for å danne 5-skjema I i et svært godt utbytte. Den tredje prosedyren er optimal når R3 er eventuelt substituert aryl eller heteroaryl. Når R3 er en arylalkyl- eller heteroarylalkyl-substituent er det ikke sikkert at reaksjon vil danne hovedintermediatet med formel (VII) som vist nedenfor (3a-skjema II), som eventuelt kan isoleres som vist i skjema II nedenfor. Fortrinnsvis isoleres ikke forbindelser med formel (VII), men omsettes videre med en base eller ved hjelp av varme for å sykliseres til 5-skjema I. Den første og andre prosedyre bør benyttes for alle andre R3-grupper.

Oksidering av sulfidet 5-skjema I til sulfont 6-skjema I ble utført ved hjelp av meta-klorperoksybenzosyre (mCPBA) i høyt utbytte og høy renhet. Egnede oksidasjonsmetoder for anvendelse heri, omfatter bruk av en eller to ekvivalenter meta-klorperoksybenzosyre (mCPBA) eller Okson® for å oppnå enten sulfoksidene eller sulfonene. Oksidering av sulfidene til sulfoksider eller sulfoner kan også utføres ved hjelp av OSO4 og katalytisk, tertiært amin-N-oksid, hydrogenperoksid, andre persyrer, oksygen, ozon, organiske peroksider, kalium- og sink-permanganat, kaliumpersulfat og natriumhypokloritt.

Omsetning av sulfonne 6-skjema I til sluttproduktene 7-skjema I ble vanligvis utført med overskudd amin i N-metylpyrrolidin (Barvian et al., J. Med. Chem. (2000), 4606-4616). Mange primære aminer gjennomgikk denne reaksjon med utmerkede utbytter. I noen tilfeller (ved O-erstatning eller sulfonamiddannelse) ble et anion av nukleofilen fremstilt med base (vanligvis natriumhydrid) i dimetylformamid og deretter satt til sulfont. Utbyttene ved disse reaksjonene var vanligvis lavere. Det har blitt rapportert i litteraturen at sulfoner og sulfoksider som er beslektet med forbindelsene heri, hvor X er SO-alkyl eller S02-alkyl, kan omsettes med en rekke forskjellige nukleofiler. Det vil si at analogene av forbindelser heri, hvor X er et alkylsulfon eller alkylsulfoksid, kan omsettes med primære og sekundære alkylaminer uten ytterligere basekatalyse, fortrinnsvis i et polart, aprotisk løsningsmiddel som, men ikke begrenset til, N-metyl pyrrolidin-2-on (NMP), ved varierende temperaturer avhengig av aminets nukleofilisitet. Omsetning av sulfonanaloger av formel (I)-forbindelser med etanolamin i NMP, skjedde for eksempel på 30 minutter ved 65°C, mens et mer hindret amin som tris(hydroksymetyl)-aminometan kan kreve høyere temperatur og lengre reaksjonstid (80°C i løpet av 24 timers reaksjonstid). Sulfont kan også omsettes med et substituert arylamin eller heteroarylamin ved forhøyet temperatur, noen ganger er det nødvendig å danne aryl- eller heteroarylaminanionet ved hjelp av natriumhydrid eller annen egnet base i DMSO. Dessuten kan sulfoksidanalogene av formel (I)-forbindelser lett omsettes med aluminiumsalter av aryl- eller hetero aryl-aminer som tidligere beskrevet i patentlitteraturen (WO 99/32121). På samme måte kan sulfon- og sulfoksid-analoger av formel (I) og (Ia) omsettes med aryl- eller heteroaryl- eller alkyl-tioler eller alkyl- eller aryl- eller heteroaryl-alkoholer. For eksempel kan analoger av (I) som inneholder sulfoner som X-substituentene, omsettes med natriumalkoksid i alkohol, alternativt kan reaktive alkoksid- eller fenoksid-nukleofiler dannes fra alkoholen eller fenolen med en egnet base som natrium-, NaH- eller natriumbistrimetylsilylamid i et polart, aprotisk løsningsmiddel som DMSO, eller kjøres som en ren/ublandet (neat) reaksjon. Lignende sulfoner som er forbundet med formel (I) og (Ia), kan for eksempel erstattes av karbonnukleofiler som aryl-, eller alkyl-Grignard reagenser eller beslektede organometaller som organisk bundet litium, sink, tinn eller bor. Disse reaksjonene kan i enkelttilfeller kreve overgangsmetall-katalyse, for eksempel bruk av Pd- eller Ni-katalysatorer. Erstatning av sulfoner som er bundet til 2-pyrimidin, med cyanid, malonat anioner, uaktiverte enolater, eller heterosykliske C-nukleofiler som 1-metylimidazol anion, hvor aniont dannes ved hjelp av NaH eller annen egnet base i THF, har også tidligere blitt utført (se for eksempel Chem Pharm Bull. 1987,4972-4976). For eksempel kan analoger av formel (I)- og (Ia)-forbindelser, hvor X er et alkyl sulfon, omsettes med aniont av 1-metylimidazol, fremstilt ved behandling av 1-metyl-imidazol med n-butyllitium i et løsningsmiddel som THF ved en temperatur på cirka -70°C, hvilket gir det C-alkylerte produktet som er substituert på C-2 imidazolin.

For foreliggende formål kan forbindelser med formel (I) og (Ia), hvor X er R2, fremstilles fra forbindelser som 6-skjema I, ved omsetning av sulfont ved hjelp av passende "X"-funksjonalitet som definert i formel (I) og (Ia). For å oppnå forbindelser med formel (I) og (Ia) hvor X er S(0)mR2 og R2 er noe annet enn metyl, kan sulfont på den korresponderende forbindelse 6-skjema I erstattes med tiol (R2SH), om ønskelig etterfulgt av oksidasjon med et passende oksidasjonsmiddel som MCPBA eller KMn04. Egnede oksidasjonsmetoder for bruk heri, omfatter anvendelse av en oksidant som en eller to ekvivalenter av meta-klorperoksybenzosyre eller Okson®, for å oppnå enten sulfoksidene eller sulfonne. Oksidering av sulfider til sulfoner kan også utføres ved hjelp av OSO4 og katalytisk, tertiært amin-N-oksid. Andre metoder for sulfidoksidering omfatter anvendelsen av hydrogenperoksid, andre persyrer, oksygen, ozon, organiske peroksider, kalium- og sink-permanganat, kaliumpersulfat, og natriumhypokloritt.

8-skjema I kan også fremstilles ved oppvarming av trans esteren 4-skjema I i alkohol i nærvær av det korresponderende natriumalkoksid. Utbyttet ved denne reaksjon var svært høyt for primære alkoholer, mens lengre reaksjonstider var nødvendig for sekundære alkoholer. Natriumalkoksidet kan enkelt fremstilles fra den korresponderende alkohol og base, som natrium eller natriumhydrid.

Reduksjon av trans ester 4-skjema I med Smk gir den reduserte analogen 11-skjema I. Denne reduksjon kan også utføres i nærvær av andre reduksjonsmidler som hydrogengass, litium i flytende ammoniakk, magnesium eller natriumborhydrid i et passende organisk løsningsmiddel som THF, etanol eller dietyleter.

Syklisering av esteren 11-skjema I kan utføres ved bruk av natriummetoksid i metanol for å danne den reduserte analogen 12-skjema I. Andre organiske baser som natrium, natriumetoksid eller TEA kan anvendes i et passende organisk løsningsmiddel som metanol, etanol eller dioksan. Produktet 12-skjema I kan også oppnås ved å oppvarme ester 11-skjema I til 150°C i et passende organisk løsningsmiddel som toluen, xylen eller isopropanol.

Andre fremgangsmåter for å fremstille intermediater som ligner intermediatene heri, kan den fagkyndige finne i WO 99/41253, nå US patent 6,200,977; US 6,153,619; US 6,268,310; US 5,468,751; US 5,474,996; og EP 1 040 831.

En illustrasjon av en alternativ fremstilling av forbindelser med formel (VII) i følge foreliggende oppfinnelse er vist i skjema II nedenfor og beskrevet ovenfor.

Et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse er nye intermediater med formel (IV)

hvori

Ri er fenyl eventuelt substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med

halogen eller Cl-4 alkyl;

R3 er Ci_io alkyl, C 3.7 cykloalkyl, C3.7 cykloalkylalkyl eller fenyl eventuelt substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen, eller

Ci-10 alkyl;

m er 0 eller et helt tall som har en verdi på 1 eller 2;

Rg er en Ci.4 alkyl; og

Rl2erenCi_io alkyl, aryl, heteroaryl eller arylalkyl.

Et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse er nye intermediater med formel

hvori

halogen, eller Cl-4 alkyl;

R3 er Ci.10 alkyl, C 3.7 cykloalkyl, C3.7 cykloalkylalkyl, eller fenyl eventuelt substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen eller

Cmo alkyl;

m er 0 eller et helt tall som har en verdi på 1 eller 2;

RgerenCi_4<a>lkyl.

Oppfinnelsen omfatter videre forbindelser, som er: 4-Klor-2-metylsulfanyl-6-fenylamino-pyrimidin-5-karbaldehyd; 4-Klor-6-(2,6-difluor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd; 4-Klor-6-(2-klor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd; 4-Klor-6-(2-fluor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd;

4-Klor-6-(l-etyl-propylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd;

4-Klor-6-isopropylamino-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd;

4-Klor-6-cyklopropylamino-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd;

4

4-Klor-6-(cyklopropylmetyl-amino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin^

2-Metylsulfanyl-4-fenyl-6-fenylamino-pyrimid^ 4-(2-Klorfenyl)-6-(l-etyl-propylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidm^

karbaldehyd;

4-(2-Klorfenyl)-6-(2-klor-fenylamino)-2-metylsur^

karbaldehyd;

4-(2-Fluofrenyl)-6-(2-klor-fenylamm^

karbaldehyd; og

4-(2-Fluor-fenyl)-6-isopropylamino-2-metylsulfanyl-p^

Som nevnt ovenfor er fortrinnsvis substituentene på forbindelser med formel (VI) de samme som for sluttforbindelsene med formel (I).

Eksemplifiserte forbindelser med formel (VI) omfatter, med er ikke begrenset til, 4-(2-klor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-6-fenoksy-pyrimidin-5-karbaldehyd.

Et annet aspekt ved denne oppfinnelsen er nye intermediater med formel (VII)

hvori

halogen eller Ci. 4 alkyl;

R3 er Ci_io alkyl, C 3.7 cykloalkyl, C3.7 c<y>kloalkylalkyl, eller fenyl eventuelt substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen eller

Ci-10 alkyl;

m er 0 eller et helt tall som har en verdi på 1 eller 2;

Rg er en Ci.4 alkyl; og

Rl2erenCi_io alkyl, aryl, heteroaryl eller arylalkyl.

METODER FOR BEHANDLING

Foreliggende oppfinnelse omfatter et farmasøytisk preparat, kjennetegnet ved at det omfatter en effektiv mengde ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 28 og en farmasøytisk akseptabel bærer eller et fortynningsmiddel.

Oppfinnelsen omfatter videre et farmasøytisk preparat, kjennetegnet ved at det omfatter 8-(2,6-Difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hyd^oksy-l-hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav og en farmasøytisk akseptabel bærer eller et fortynningsmiddel.

Videre omfatter oppfinnelsen et farmasøytisk preparat, kjennetegnet ved at det omfatter 8-(2,6-Difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-1 - hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on og en farmasøytisk akseptabel bærer eller et fortynningsmiddel.

Forbindelsene med formel (I) og (Ia) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, kan anvendes ved fremstilling av et medikament for profylaktisk eller terapeutisk behandling av enhver sykdomstilstand hos et menneske eller et annet pattedyr, som forverres eller forårsakes av for stor eller uregulert cytokin-produksjon i pattedyrceller som monocytter og/eller makrofager.

Forbindelser med formel (I) er i stand til å inhibere proinflammatoriske cytokiner som IL-1, IL-6, IL-8 og TNF og er derfor nyttig ved terapi. IL-1, IL-6, IL-8 og TNF påvirker mange forskjellige celler og vevstyper og disse cytokinene, så vel som andre leukocytt-avledede cytokiner, er viktige og kritiske inflammasjonsmediatorer ved mange forskjellige sykdommer og tilstander. Inhibering av disse proinflammatoriske cytokiner er nyttig for å kontrollere, redusere og lindre mange av disse sykdomstilstandene.

Foreliggende ifølge oppfinnelsen kan følgelig anvendes i en metode for å behandle en cytokin-mediert sykdom, som omfatter å administrere en effektiv cytokin-interfererende mengde av en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Forbindelser med formel (I) er i stand til å inhibere induserbare, proinflammatoriske proteiner som COX-2, som også kalles ved flere andre navn som prostaglandin endoperoksid syntase-2 (PGHS-2), og er derfor anvendelige ved terapi. Disse proinflammatoriske, lipoide mediatorer av syntesen av cyklooksygenase (CO), produseres av det induserbare COX-2-enzymet. Regulering av COX-2 som er ansvarlig for avledning av disse produktene, for eksempel prostaglandiner, fra arakidonsyre, påvirker derfor mange forskjellige celler og vevstyper, og er viktige og kritiske inflammasjonsmediatorer ved mange forskjellige sykdommer og tilstander. Ekspresjon av COX-1 påvirkes ikke av forbindelsene med formel (I). Den selektive inhiberingen av COX-2 kan lindre eller forhindre ulcerogen tilbøyelighet som er forbundet med inhibering av COX-1, og derfor inhibere prostaglandiner som er nødvendige for cytoprotektiv virkning. Inhibering av disse proinflammatoriske mediatorene er følgelig nyttig for å kontrollere, redusere og lindre mange av disse sykdomstilstandene. Disse inflammasjonsmediatorene, spesielt prostaglandiner, er særlig involvert i smerte, som for eksempel ved sensitivisering av smertereseptorer, eller ved ødem. Dette aspektet ved smertebehandling omfatter derfor behandling av nevromuskulær smerte, hodepine, kreftsmerte og artrittsmerte. Forbindelser med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, er av nytte ved profylakse eller terapi for et menneske, eller annet pattedyr, ved å inhibere syntesen av COX-2-enzymet.

I samsvar med dette kan forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes i en metode for å inhibere syntesen av COX-2, som omfatter å administrere en effektiv mengde av en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 28 for fremstilling av et medikament for behandling, innbefattende profylakse, av en CSBP/RK/p38 kinaseformidlet sykdom i et pattedyr som har behov for dette.

Videre vedrører oppfinnelsen anvendelse av forbindelsen 8-(2,6-Difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-l-hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav for fremstilling av et medikament for behandling, innbefattende profylakse av inflammasjon i et pattedyr som har behov for dette.

Videre vedrører oppfinnelsen anvendelse av forbindelsen anvendelse av

forbindelsen 8-(2,6-Difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-1 - hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyirmidin-7-on for fremstilling av et medikament, for behandling, innbefattende profylakse, av inflammasjon av et pattedyr som har behov for dette.

Endelig vedrører oppfinnelsen anvendelse av forbindelsen 8-(2,6-Difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-l-hyd^oksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav for fremstilling av et medikament, for behandling, innbefattende profylakse, av en CSBP/RK/p38 kinaseformidlet sykdom i et pattedyr som har behov for dette.

Det er mange sykdomstilstander hvor for stor eller uregulert IL-1-produksjon forverrer og/eller forårsaker sykdommen. Dette omfatter revmatoid artritt, osteoartritt, meningitt, iskemisk og hemoragisk slag, nevrotraume/lukket hodeskade, slag, endotoksemi og/eller toksisk sjokksyndrom, andre akutte eller kroniske inflammatoriske sykdomstilstander som inflammatorisk reaksjon indusert av endotoksin eller inflammatorisk tarmsykdom, tuberkulose, aterosklerose, muskelsvinn, multipell sklerose, kakeksi, benresorpsjon, psoriatisk artritt, Reiters syndrom, urinsyregikt, traumatisk artritt, rubella artritt og akutt synovitt. Det er nylig funnet beviser for at IL-1-aktivitet er forbundet med diabetes, pankreatiske fi-celle-sykdommer og Alzheimers sykdom.

Anvendelsen av en CSAID-inhibitor for behandling av CSBP-medierte sykdomstilstander kan omfatte nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers sykdom (som omtalt ovenfor), Parkinsons sykdom og multipell sklerose osv.

For stor eller uregulert TNF-produksjon er involvert i mediering eller forverring av en rekke sykdommer som omfatter revmatoid artritt, revmatoid spondylitt, osteoartritt, urinsyregikt og andre artritt tilstander, sepsis, septisk sjokk, endotoksisk sjokk, gram negativ sepsis, toksisk sjokksyndrom, akutt lungesviktsyndrom, kronisk pulmonær inflammasjonssykdom og kronisk obstruktiv lungesykdom, silikose, pulmonær sarkoisose, benresorpsjonssykdommer som osteoporose, reperfusjonsskade i hjerte, hjerne og nyre, transplantat-mot-vert-reaksjon (graft vs. host reaction), allograft-rejeksjoner, feber og myalgi forårsaket av infeksjon som influensa, hjerneinfeksjoner som omfatter encefalitt (inkludert HIV-induserte former), cerebral malaria, meningitt, iskemisk og hemoragisk slag, kakeksi sekundært til infeksjon eller ondartede tilstander, kakeksi sekundært til AIDS (acquired immune deficiency syndrom), AIDS, ARC (AIDS-relatert kompleks), keloid dannelse, arrvev dannelse, inflammatorisk tarmsykdom, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og pyreksi.

Forbindelser med formel (I) er også anvendelige ved behandling av virale infeksjoner, hvor virusene er sensitive overfor oppregulering av TNF eller fremkaller TNF-produksjon in vivo. Det antas at virusene som herved kan behandles, er slike som produserer TNF som et resultat av infeksjon, eller slike som er sensitive ovenfor inhibering, for eksempel hvor de TNF-inhiberende forbindelser med formel (I) direkte eller indirekte medfører redusert replikasjon. Slike virus omfatter HIV-1, HIV-2 og HIV-3, cytomegalovirus (CMV), influensa, adenovirus og herpes gruppen av virus som herpes zoster og herpes simplex.

Det er også oppdaget at både IL-6 og IL-8 produseres i løpet av rhinovirus (HRV)-infeksjoner og bidrar til patogenesen av forkjølelse og forverring av astma som er forbundet med HRV-infeksjon (Turner et al. (1998), Clin. Infec. Dis., vol 26, s 840; Teren et al. (1997), Am J Respir Crit Care Med vol 155, s 1362; Grimberg et al. (1997), Am J Respir Crit Care Med 156:609 og Zhu et al, J Clin Invest (1996), 97:421). Det er også vist in vitro at HRV-infeksjon av pulmonære epitelceller resulterer i produksjon av IL-6 og IL-8 (Subauste et al., J. Clin. Invest. 1995,96:549). Epitelceller er det primære sted for HRV-infeksjon.

Forbindelser med formel (I) kan også anvendes i forbindelse med veterinærbehandling av pattedyr, andre enn mennesker, med behov for inhibering av TNF-produksjon. TNF-medierte sykdommer som kan behandles terapeutisk eller forebyggende hos dyr, omfatter sykdomstilstander som omtalt ovenfor, men spesielt virale infeksjoner. Eksempler på slike virus omfatter lentivirus-infeksjoner som equint infeksiøst anamivirus-, caprint artrittvirus-, visnavirus-, eller meadivirus- eller retro virusinfeksjoner som felint immunosvikt virus (FIV)-, bovint immunosvikt virus- eller kanint immunosvikt virus-infeksjon eller andre retrovirale infeksjoner.

Forbindelsene med formel (I) kan også anvendes topisk ved behandling eller forebygging av topiske sykdomstilstander som blir mediert eller forverret av for stor cytokin-produksjon som henholdsvis IL-1 eller TNF, som betente ledd, eksem, psoriasis og andre inflammatoriske hudlidelser som solforbrenning; inflammatoriske øyelidelser som omfatter konjungtivitt; pyreksi, smerte og andre tilstander forbundet med inflammasjon. Periodontale sykdommer er også forbundet med cytokin-produksjon, både topisk og systemisk.

Det er også vist at forbindelser med formel (I) inhiberer produksjon av IL-8 (interleukin-8, NAP).

Det finnes mange sykdomstilstander hvor for stor eller uregulert IL-8-produksjon forverrer og/eller forårsaker sykdommen. Disse sykdommene er kjennetegnet ved massiv neutrofil infiltrering, som for eksempel psoriasis, inflammatorisk tarmsykdom, astma, reperfusjonsskade på hjerte, hjerne og nyre, akutt lungesvikt syndrom, trombose og glomerulonfritt. Alle disse sykdommene er forbundet med øket IL-8-produksjon som er ansvarlig for neutrofilers kjemotakse til inflammasjonsstedet. I motsetning til andre inflammatoriske cytokiner (IL-1, TNF og IL-6), har IL-8 den unike egenskapen at den fremmer neutrofilers kjemotakse og aktivering. Inhibering av IL-8-produksjon vil derfor føre til en direkte reduksjon i den neutrofile infiltrering.

Forbindelsene med formel (I) kan administreres i en mengde som er tilstrekkelig til å inhibere cytokin-produksjon, spesielt produksjon av IL-1, IL-6, IL-8 eller TNF, slik at den nedreguleres til normale nivåer, eller i enkelte tilfeller til subnormale nivåer, og derved bedrer eller forebygger sykdomstilstanden. Unormale nivåer av IL-1, IL-6, IL-8 eller TNF, for eksempel i sammenheng med foreliggende oppfinnelse, utgjør: (i) nivåer av fritt (ikke cellebundet) IL-1, IL-6, IL-8 eller TNF som er høyere enn eller lik 1 pikogram per ml; (ii) enhver celle forbundet med IL-1, IL-6, IL-8 eller TNF; eller (iii) nærvær av IL-1, IL-6, IL-8 eller TNF mRNA-nivåer som er høyere enn basalnivåene i celler eller vevstyper hvor IL-1, IL-6, IL-8 eller TNF produseres.

Oppdagelsen av at forbindelsene med formel (I) er inhibitorer av cytokiner, spesielt IL-1, IL-6, IL-8 og TNF, er basert på effekten til forbindelsene med formel (I) på produksjon av IL-1, IL-8 og TNF i in vzTro-forsøk som er beskrevet heri.

Når begrepet "inhiberer produksjon av IL-1 (IL-6, IL-8 eller TNF)" brukes heri, betyr det;

a) en reduksjon i for høyt in v/vo-nivå av cytokinet (IL-1, IL-6, IL-8 eller TNF) hos et menneske til normalt eller subnormalt nivå, gjennom inhibering av in vivo-frigjøring av cytokinet fra alle celler, inkludert monocytter eller makrofager; b) nedregulering på genom nivå av for stort in v/vo-nivå av cytokinet (IL-1, IL-6, IL-8 eller TNF) hos et menneske til normalt eller subnormalt nivå; c) nedregulering gjennom inhibering av den direkte syntese av cytokinet (IL-1 ,IL-6, IL-8 eller TNF) etter translasjon; eller d) nedregulering på translasjonsnivå av for stort in v/vo-nivå av cytokinet (IL-1, IL-6, IL-8 eller TNF) hos et menneske til normalt eller subnormalt nivå.

Når begrepet 'TNF-mediert sykdom eller sykdomstilstand" brukes heri, betyr det alle eller enhver sykdomstilstand hvor TNF spiller en rolle, enten gjennom produksjon av TNF selv, eller ved at TNF forårsaker at et annet monokin blir frigjort, som IL-1, IL-6 eller IL-8. En sykdomstilstand hvor for eksempel IL-1 er en hovedkomponnt, og hvor dennes produksjon eller aktivitet forverres eller utskilles som respons på TNF, vil derfor betraktes som en sykdomstilstand som er mediert av TNF.

Når begrepet "cytokin" brukes heri, menes det ethvert avsondret polypeptid som påvirker cellefunksjoner og som er et molekyl som modulerer interaksjoner mellom celler i immunresponsen, hematopoeseresponsen og den inflammatoriske respons. Et cytokin omfatter monokiner og lymfokiner, uavhengig av hvilke celler som produserer dem. For eksempel oppgis det vanligvis at et monokin produseres og utskilles fra en mononukleær celle som en makrofag og/eller monocytt. Imidlertid produserer mange andre celler også monokiner, som for eksempel naturlige dreperceller, fibroblaster, basofiler, neutrofiler, endotelceller, hjerneastrocytter, stromalceller i benmarg, epiderme keratinocytter og B-lymfocytter. Det oppgis vanligvis at lymfokiner produseres av lymfocyttceller. Eksempler på cytokiner omfatter interleukin-1 (IL-1), interleukin-6 (IL-6), interleukin-8 (IL-8), tumor nekrose faktor-alfa (TNF-a) og tumor nekrose faktor-beta(TNF-B).

Når begrepet "cytokin-interfererende" eller "cytokin-undertrykkende mengde" brukes heri, betyr det en effektiv mengde av en forbindelse med formel (I) som vil forårsake en reduksjon av in v/vo-nivået av cytokinet til normalt eller subnormalt nivå, når det gis til en pasient med tanke på forebygging eller behandling av en sykdomstilstand som forverres av eller forårsakes av for stor og uregulert cytokin-produksjon.

Når det nevnes er cytokinet som det vises til i frasen "inhibering av et cytokin for anvendelse ved behandling av et HlV-infisert menneske", et cytokin som er involvert i (a) initieringen og/eller opprettholdelsen av T-celle-aktivering og/eller aktivert, T-celle-mediert HIV-genekspresjon og/eller replikasjon og/eller (b) ethvert problem som er forbundet med en cytokin-mediert sykdom, som kakeksi eller muskelsvinn.

Siden TNF-B (også kalt lymfotoksin) har en lignende strukturell homologi som TNF-a (også kalt kakektin) og siden de induserer lignende biologiske responser og bindes til de samme cellereseptorer, inhiberes både TNF-a og TNF-fl av forbindelsene i følge foreliggende oppfinnelse, og derfor refereres det heri til samlebetegnelsen 'TNF" med mindre annet blir oppgitt.

Et medlem av MAP-kinase-familien, også kalt CSBP, p38 eller RK, er blitt identifisert ved flere laboratorier, uavhengig av hverandre. Aktivering av denne nye protéinkinasen via dobbel fosforylering er observert i forskjellige cellesystemer etter stimulering med en rekke stimuli, som fysiokjemisk stress og behandling med lipopolysakkarid eller proinflammatoriske cytokiner som interleukin-1 og tumor nekrose faktor. Det er fastslått at inhibitorer av cytokin-biosyntesen, forbindelsene med formel (I), er potente og selektive inhibitorer av aktiviteten til CSBP/p38/RK-kinase. Disse inhibitorene er til nytte når signaloverføringsbanene som er involvert i inflammatoriske responser skal bestemmes. Nærmere bestemt; for første gang kan en bestemt signaloverføringsbane tilskrives effekten av lipopolysakkarid i cytokin-produksjon i makrofager. I tillegg til de sykdommer som allerede er nevnt, omfattes også behandling av slag, nevrotraume, reperfusjonsskade på hjerte og nyre, kongestiv hjertesvikt, bypass transplantering av koronar arterie, kronisk nyresvikt, angiogenese og relaterte prosesser som kreft, trombose, glomerulonfritt, diabetes og pankreatiske fl-celler, multipell sklerose, muskelsvinn, eksem, psoriasis, solforbrenning og konjungtivitt.

CSBP-inhibitorene ble senere testet i en rekke dyremodeller med tanke på antiinflammatorisk aktivitet. Det ble valgt modellsystemer som var relativt ufølsomme ovenfor cyklooksygenase-inhibitorer i den hensikt å bestemme aktiviteten til cytokin-undertrykkende midler alene. I mange slike in vivø-forsøk viste inhibitorene seg å ha betydelig aktivitet. Mest bemerkelsesverdig er deres effektivitet i modellen for koUagen-indusert artritt og deres inhibering av TNF-produksjon i modellen for endotoksisk sjokk. I det siste forsøket samsvarte reduksjon i TNFs plasmanivå med overlevelse og beskyttelse mot død forårsaket av endotoksisk sjokk. Forbindelsenes effektivitet har også stor betydning ved inhibering av benresorpsjon i en cellekultur for lårben hos rottefoster. Griswold et al., (1988) Arthritis Rheum. 31:1406-1412; Badger et al., (1989) Circ. Shockll, 51-61; Vorta et al., (1994) in vitro. Bon 15, 533-538; Lee et al., (1993). BAnnN. Y. Acad. Sei. 696,149-170.

Kroniske sykdommer som har et uønsket angiogent element, er forskjellige typer okkulære neovaskularisasjoner, som diabetisk retinopati og makulær degenerasjon.

Andre kroniske sykdommer som omfatter for stor eller øket proliferasjon av blodkar er tumorvekst og metastase, aterosklerose og visse artrittlidelser. CSBP-kinase-inhibitorer vil derfor være nyttige for å hindre det angiogene element ved slike sykdomstilstander.

Når begrepet "for stor eller øket proliferasjon av uønsket vaskulær angiogenese" brukes heri, omfatter det sykdommer som er kjennetegnet ved hemangiomer og okkulære sykdommer.

Når begrepet "uønsket angiogenese" brukes heri, omfatter det sykdommer som er kjennetegnet ved vesikel-proliferasjon ledsaget av vevs-proliferasjon, slik som ved kreft, metastase, artritt og aterosklerose.

I samsvar med dette kan foreliggende oppfinnelse anvendes i forbindelse med en metode for å behandle en CSBP-kinase-mediert sykdom hos et pattedyr med behov for dette, fortrinnsvis et menneske, som omfatter å administrere til nevnte pattedyr en effektiv mengde av en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Når en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, skal anvendes i terapi, vil den vanligvis formuleres som et farmasøytisk preparat i samsvar med vanlig farmasøytisk praksis. Derfor angår også denne oppfinnelsen et farmasøytisk preparat som omfatter en effektiv, ikke-toksisk mengde av en forbindelse med formel (I) og en/et farmasøytisk akseptabel(t) bærer eller fortynningsmiddel.

Forbindelser med formel (I), farmasøytisk akseptable salter derav og farmasøytiske preparater derav, kan ettersom det passer administreres ved enhver konvensjonell administreringsmåte for legemidler, for eksempel oralt, topisk, parenteralt eller inhalasjon. Forbindelsene med formel (I) kan administreres i form av konvensjonelle doseformer som er fremstilt ved å kombinere en forbindelse med formel (I) med vanlige farmasøytiske bærere i samsvar med konvensjonelle fremgangsmåter. Forbindelsene med formel (I) kan også administreres i konvensjonelle doser i kombinasjon med en annen, kjent terapeutisk aktiv forbindelse.

Disse fremgangsmåtene omfatter blanding, granulering og komprimering eller oppløsning av innholdsstoffene dersom det er hensiktsmessig med tanke på det ønskede preparat. Det er underforstått at formen og type farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel, er avhengig av mengde aktiv forbindelse den skal kombineres med, administreringsmåte og andre velkjente variabler. Bæreren/bærerne må være "akseptable" i den betydning at de er forenlige med de andre innholdsstoffene i formuleringen og ikke skadelige for brukeren.

Den farmasøytiske bærer som brukes kan for eksempel være enten et fast stoff eller en væske. Eksempler på faste bærere er laktose, terra alba, sukrose, talkum, gelatin, agar, pektin, akasia-gummi, magnesiumstearat, stearinsyre og lignende. Eksempler på flytende bærere er sukkeroppløsning, peanøttolje, olivenolje, vann og lignende. Bæreren eller fortynningsmiddelet kan også omfatte forbindelser som forsinker frigivningen som er velkjente innen teknikkens stand, som glyserylmonostearat eller glyseryldistearat alene eller sammen med en voks.

Mange forskjellige farmasøytiske former kan anvendes. Dersom en fast bærer brukes kan preparatet tabletteres, plasseres i en hard gelatinkapsel i form av pulver eller pellet eller i form av en pille eller en sugetablett. Mengden av fast bærer vil i stor grad variere, men vil fortrinnsvis være fra cirka 25 mg til cirka 1 g. Når det anvendes en flytende bærer vil preparatet være i form av en sirup, emulsjon, myk gelatinkapsel, steril injeksjonsvæske som en ampulle eller ikke-vandig, flytende suspensjon.

Forbindelser med formel (I) kan administreres topisk, det vil si ved ikke-systemisk administrering. Dette omfatter å applisere en forbindelse med formel (I) eksternt til epidermisk eller bukkalt og plassering av en slik forbindelse i øret, øyet eller nesen, slik at forbindelsen i liten grad opptas i blodet. I motsetning til dette betyr systemisk administrering oral, intravenøs, intraperitonal og intramuskulær administrering.

Formuleringer som er egnet for topisk administrering omfatter flytende eller semi-flytende preparater som er egnet for penetrering gjennom huden til inflammasjonsstedet, som linimenter, lotions, kremer, salver eller pastaer, og dråper som er egnet for administrering til øyet, øret eller nesen. Med tanke på topisk administrering kan den aktive forbindelse omfatte fra 0.001% til 10% vekt/vekt, for eksempel 1% til 2% basert på formuleringens vekt. Den kan imidlertid omfatte så mye som 10% vekt/vekt, men omfatter fortrinnsvis mindre enn 5% vekt/vekt, mer foretrukket fra 0.1% til 1% vekt/vekt av formuleringen.

Lotions i samsvar med foreliggende oppfinnelse omfatter slike som er egnet for applisering på huden eller øyet. En øyelotion kan omfatte en steril, vandig løsning som eventuelt inneholder et baktericid, og kan fremstilles ved lignende metoder som ved fremstilling av dråper. Lotions eller linimenter for påføring på huden kan også omfatte et middel som fremskynder tørking og avkjøler huden, som en alkohol eller aceton, og/eller et fuktemiddel som glyserol eller en olje som risinusolje eller jordnøttolje.

Kremer, salver eller pastaer i forbindelse med foreliggende oppfinnelse er halvfaste formuleringer av den aktive forbindelse beregnet for ekstern påføring. De kan fremstilles ved å blande den aktive forbindelse i findelt eller pulverisert form, alene eller som en løsning eller suspensjon, i en vandig eller ikke-vandig væske, ved hjelp av passende maskineri, sammen med en fet eller ikke-fet base. Basen kan omfatte hydrokarboner som hard, myk eller flytende parafin, glyserol, bivoks, en metallsåpe; et slim; en olje av naturlig opprinnelse som mandel-, mais-, jordnøtt-, risinus- eller olivenolje; ullfett eller derivater derav eller en fettsyre som stearin- eller oljesyre, sammen med en alkohol som propylenglykol eller en makrogol. Formuleringen kan omfatte ethvert passende overflateaktive middel som et anionisk, kationisk eller ikke-ionisk overflateaktivt middel som en sorbitanester eller et polyoksyetylen-derivat derav. Dispergeirngsmidler som naturlige gummier, cellulosederivater eller uorganiske stoffer som silisium-holdig kiselsyre, og andre ingredienser som lanolin.

Dråper i forbindelse med foreliggende oppfinnelse kan omfatte sterile, vandige eller oljeaktige løsninger eller suspensjoner og kan fremstilles ved å oppløse den aktive forbindelse i en passende, vandig løsning av et baktericid og/eller fungicid middel og/eller et hvilket som helst annet passende konserveringsmiddel, og omfatter fortrinnsvis et overflateaktivt middel. Den resulterende løsning kan klares ved filtrering, overføres til en passende beholder som deretter forsegles og steriliseres ved autoklavering eller oppvarming ved 98-100°C i en halv time. Alternativt kan løsningen steriliseres ved filtrering og overfares til beholderen ved hjelp av en aseptisk metode. Eksempler på baktericide og fungicide midler som er egnet for dråpene, er fenylkvikksølvnitrat eller acetat (0.002%), benzalkonklorid (0.01%) og klorheksidinacetat (0.01%). Egnede løsningsmidler for fremstilling av en oljeaktig løsning omfatter glyserol, fortynnet alkohol og propylenglykol.

Forbindelser med formel (I) kan administreres parenteralt, det vil si ved intravenøs, intramuskulær, subkutan, intranasal, intrarektal, intravaginal eller intraperitonal administrering. De former for parenteral administrering som vanligvis foretrekkes er subkutan og intramuskulær administrering. Passende doseformer for slik administrering kan fremstilles ved konvensjonelle metoder. Forbindelser med formel (I) kan også administreres ved inhalering, det vil si administrering ved intranasal og oral inhalering. Passende doseformer for slik administrering, som for eksempel en aerosol-formulering eller en inhalator med utmålt dose, kan fremstilles ved konvensjonelle metoder.

For alle anvendelsesmåter for forbindelsene med formel (I) som er beskrevet heri, vil fortrinnsvis den daglige orale dose være fra cirka 0.1 til cirka 80 mg/kg basert på den totale kroppsvekt, fortrinnsvis fra cirka 0.2 til 30 mg/kg, mer foretrukket fra cirka 0.5 mg til 15 mg. Den daglige parenterale dose cirka 0.1 til cirka 80 mg/kg basert på den totale kroppsvekt, fortrinnsvis fra cirka 0.2 til cirka 30 mg/kg, og mer'foretrukket fra cirka 0.5 mg til 15 mg/kg. Den daglige topiske dose vil fortrinnsvis være fra 0.1 mg til 150 mg, administrert en til fire, fortrinnsvis to eller tre, ganger daglig. Den daglige inhalasjonsdose vil fortrinnsvis være fra cirka 0.01 mg/kg til cirka 1 mg/kg per dag. Det vil forstås av den fagkyndige at den optimale størrelse på og intervaller mellom forskjellige doseringer av en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, avhenger av egenskapene til og graden av, tilstanden som skal behandles, administreirngsform, -vei og -sted, og den aktuelle pasient som behandles, og at slike optima kan bestemmes ved hjelp av konvensjonelle metoder. Det vil også forstås av den fagkyndige at den optimale behandlingskur, det vil si det antall doser av en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som gis per dag i et definert antall dager, kan fastsettes av den fagkyndige ved hjelp av konvensjonelle bestemmelsestester for behandlingskurer.

De nye forbindelsene med formel (I) kan også anvendes i forbindelse med veterinærbehandling av pattedyr, forskjellige fra mennesker, med behov for inhibering av CSBP/p38 eller cytokin-inhibering eller-produksjon. CSBP/p38-medierte sykdommer for behandling, terapeutisk eller forebyggende, av dyr, er spesielt slike sykdomstilstander som er nevnt ovenfor, men spesielt virusinfeksjoner. Eksempler på slike virus omfatter lentivirus-infeksjoner som equint infeksiøst anamivirus-, caprint artrittvirus-, visnavirus- eller meadivirus-infeksjon eller retrovirale infeksjoner, som for eksempel felint immunosvikt virus (FIV)-, bovint immunosvikt virus- eller kanint immunosvikt virus-infeksjon eller andre retrovirale infeksjoner.

Videre kan foreliggende oppfinnelse anvendes i forbindelse med en metode for å behandle forkjølelse eller virale luftveisinfeksjoner forårsaket av humant rhinovirus (HRV), andre entero virus, coronavirus, influensavirus, parainfluensavirus, respiratorisk syncytialvirus, eller adenovirus hos et menneske med behov for dette, hvor metoden omfatter å administrere til nevnte menneske en effektiv mengde av en CBSP/p38-inhibitor. <0>

Videre kan foreliggende oppfinnelse anvendes i forbindelse med en metode for å behandle, inkludert forebygge, influensa-indusert lungebetennelse hos et menneske med behov for dette, hvor metoden omfatter å administrere til nevnte menneske en effektiv mengde av en CBSP/p38-inhibitor.

Foreliggende oppfinnelse kan spesielt anvendes ved behandlingen av en viral infeksjon hos et menneske, som er forårsaket av humant rhinovirus (HRV), andre entero virus, coronavirus, influensavirus, parainfluensavirus, respiratorisk syncytialvirus eller et adenovirus. Spesielt virale luftveisinfeksjoner som forverrer astma (induseres av slike infeksjoner), kronisk bronkitt, kronisk obstruktiv lungesykdom, mellomørebetennelse og sinusitt. Behandling av rhinovirus ved å inhibere IL-8 eller andre cytokiner er kanskje kjent, men anvendelsen av en inhibitor av p38-kinasen for behandling av HRV eller andre virale luftveisinfeksjoner som forårsaker forkjølelse, antas å være ny.

Legg merke til at de virale luftveisinfeksjoner som er omtalt heri, også kan være forbundet med en sekundær bakterieinfeksjon, som mellomørebetennelse, sinusitt eller lungebetennelse.

Behandling som omtalt ovenfor kan omfatte forebyggende anvendelse i en behandlingsgruppe som er mottakelig for slike infeksjoner. Det kan også omfatte å redusere symptomene på, bedre symptomene på, redusere alvorlighetsgraden av, redusere hyppigheten av, eller på andre måter endre pasientens tilstand, slik at det terapeutiske utbytte forbedres.

Det påpekes at behandlingen som omtalt ovenfor ikke angår å eliminere eller behandle den virale organisme selv, men angår behandling av den virale luftveisinfeksjon som forverrer andre sykdommer eller sykdomssymptomer, som astma (indusert av slike infeksjoner), kronisk bronkitt, kronisk obstruktiv lungesykdom, mellomørebetennelse og sinusitt.

Et virus som med fordel kan behandles er det humane rhinovirus (HRV) eller respiratoriske syncytialvirus (RSV).

Oppfinnelsen vil i det følgende beskrives med hensyn til biologiske eksempler.

BIOLOGISKE EKSEMPLER

De cytokin-inhiberende virkninger av forbindelser i følge foreliggende oppfinnelse kan bestemmes ved hjelp av de følgende in vzYro-forsøk: Forsøk for interleukin-1 (IL-1), interleukin-8 (IL-8), og tumor nekrose faktor (TNF) er velkjente innen teknikkens stand og kan finnes i en rekke publikasjoner og patenter. Representative og passende forsøk for anvendelser heri er beskrevet av Adams et al., US 5,593,992.

Interleukin-1 (IL-1)

Humane, perifere blodmonocytter, fra enten friske blodprøver fra frivillige donorer eller fra blodbank, isoleres og renses i samsvar med fremgangsmåten til Colotta et al, J Immunol, 132,936 (1984). Disse monocytttene (lxlO<6>) plates i 24-brønners plater i en konsentrasjon på 1-2 million/ml per brønn. Cellene får feste seg i 2 timer, og deretter fjernes ikke-festede celler ved forsiktig vasking. Testforbindelsene settes deretter til cellene 1 time før tilsetning av lipopolysakkarid (50 ng/ml), og kulturene inkuberes ved 37°C i ytterligere 24 timer. Deretter fjernes supernatantene fra kulturene og kulturene klares for celler og alt debris. Deretter undersøkes kultursupernatantene umiddelbart med tanke på IL-1-biologisk aktivitet, enten ved hjelp av metoden til Simon et al., J. Immunol. Methods, 84, 85, (1985) (basert på den evne IL-1 har til å stimulere interleukin 2-produserende cellelinje (EL-4) til å utskille IL-2, i overensstemmelse med A23187-ionofor) eller metoden til Lee et al, J. Immuno Therapy, 6 (1), 1-12 (1990)

(ELISA-forsøk).

In vivo TNF-forsøk:

(1) Griswold et al, Drugs Under Exp. og Clinical Res.. XIX (6), 243-248 (1993); eller (2) Boehm, et al, Journal OfMedicinal Chemistry 39,3929-3937 (1996).

LPS-indusert TNFa-produksjon hos mus og rotter

I den hensikt å undersøke in vivo-inhibering av LPS-indusert TNFa-produksjon hos gnagere, injiseres både mus og rotter med LPS.

Musemetode

Balb/c hannmus fra Charles River Laboratories forbehandles (30 minutter) med forbindelse eller bærer. Etter 30 minutters forbehandlingstid gis musene LPS

(lipopolysakkarid fra Esherichia coli Serotype 055-85, Sigma Chemical Co., St. Louis, MO) 25 ug/mus i 25 ul fosfatbufret saltløsning (pH 7.0) intraperitonalt. To timer senere avlives musene ved C02-inhalering og blodprøver fylles på hepariniserte reagensrør for blodprøver og lagres på is. Blodprøvene sentrifugeres og plasmaet samles og lagres ved

-20°C inntil ELISA-forsøket for TNFa skal utføres.

Rotte metode

Lewis hannrotter fra Charles River Laboratories forbehandles i forskjellige tidsperioder med forbindelse eller bærer. Etter en bestemt forbehandlingstid gis rottene LPS (lipopolysakkarid fra Esherichia coli Serotype 055-85, Sigma Chemical Co., St. Louis, MO) 3.0 mg/kg intraperitonalt. Rottene avlives ved C02-inhalering og heparinisert helblod samles fra hver rotte ved hjertepunksjon 90 minutter etter LPS-injeksjon. Blodprøvene sentrifugeres og plasmaet samles for ELISA-analyse av TNFa-nivåer.

ELISA- metode

TNFa-nivåer ble målt ved hjelp av en sandwich-ELISA som beskrevet av Olivera et al., Circ. Shock, 37,301-306 (1992) ved bruk av et hamster monoklonalt antimurin TNFa (Genzyme, Boston, MA) som reagerende antistoff og et polyklonalt kanin-antimurin

TNFa (Genzyme) som andre antistoff. For påvisning ble et peroksidase-konjugert geit-antikanin-antistoff (Pierce, Rockford, IL) tilsatt, etterfulgt av et substrat for peroksidase (1 mg/ml ortofenylendiamin med 1% urea peroksid). TNFa-nivåer i plasmaprøvene fra hvert dyr ble beregnet ut i fra en standard kurve for rekombinant murin TNFa (Genzyme).

LPS-stimulert cytokinproduksjon i humant helblod

Forsøk: konsentrasjoner av testforbindelser ble fremstilt som 10 X konsentrasjoner og LPS ble fremstilt i 1 ug/ml (sluttkonsentrasjon på 50 ng/ml LPS) og volumer på 50 uL ble satt til 1.5 mL eppendorfrør. Heparinisert, humant helblod ble skaffet fra friske frivillige og ble fordelt i eppendorfrør som inneholdt forbindelser og LPS i volum på 0.4 mL og rørene ble inkubert ved 37°C. Etter 4 timers inkubering ble rørene sentrifugert ved 5000 rpm i 5 minutter i en TOMY mikrofuge, plasma ble tatt opp og nedfryst ved - 80°C.

Cvtokin- bestemmelse: IL-1 og/eller TNF ble kvantifisert ved hjelp av en standardisert ELISA-metode. Et tilgjengelig ELISA-sett ble brukt for å bestemme humant-IL-1 og TNF. Konsentrasjoner av IL-1 eller TNF ble bestemt ut i fra standardkurver for det aktuelle cytokin og IC50-verdier for testforbindelse (den konsentrasjon som inhiberte 50% av den LPS-stimulerte cytokin-produksjon) ble beregnet ved hjelp av lineær regresjonsanalyse.

CSBP/p38 kinase-forsøk:

Dette forsøket bestemmer den CSBP/p38-katalyserte overføring av 32p fra [a-<32>P]ATP til treonin-rest i et epidermal-vekstfaktor reseptor (EGFR)-avledet peptid (T669) med følgende sekvens: KRELVEPL7PSGEAPNQALLR (rester 661-681). (Se Gallagher et al., "Regulation of Stress Induced Cytokine Production by Pyridinyl Imidazols: Inhibition of CSBP Kinase", BioOrganic & Medicinal Chemistry, 1997, 5,49-64).

Reaksjone ble utført i en rundbunnet 96-brønners plate (fra Corning) i volum på 30 ml. Reaksjonsblandingene inneholdt (sluttkonsentrasjon): 25 mM Hepes, pH 7.5; 8 mM MgCl2; 0.17 mM ATP (Km[ATP] på p38 (se Lee et al., Nature 300, n72 pg. 639-746 (des. 1994)); 2.5 uCi [g-32P]ATP; 0.2 mM natriumortovanadat; 1 mM DTT; 0.1% BSA; 10% glyserol; 0.67 mM T669 peptid; og 2-4 nM av gjær-uttrykt, aktivert og renset p38. Reaksjone ble initiert ved tilsetning av [gamma-32P]Mg/ATP og inkubert i 25 minutter ved 37°C. Inhibitorer (oppløst i DMSO) ble inkubert sammen med reaksjonsblandingen på er i 30 minutter før tilsetning av 32P-ATP. Sluttkonsentrasjon av DMSO var 0.16%. Reaksjone ble stanset ved tilsetning av 10 ul 0.3 M fosforsyre, og fosforylert peptid ble isolert fra reaksjonsblandingene ved samling på p81-fosfocellulose-filtere. Filtrene ble vasket med 75 mM fosforsyre, og inkorporert 32P ble kvantifisert ved hjelp av en beta-scintillasjonsteller. Under disse betingelsene var den spesifikke aktivitet for p38 400-450 pmol/pmol enzym, og aktiviteten var lineær i opptil 2 timers inkubering. Verdiene for kinaseaktivitet ble oppnådd ved å trekke fra verdiene som ble oppnådd i fravær av substrat, som var 10-15% av totalverdiene.

Representative sluttforbindelser med formel (I) og (Ia) som har blitt undersøkt, eksemplene 29,31 til 35,37 til 41,43,45 til 47,60 til 65,67 til 105,107 til 109,112 til 186,188 til 193,195 til 231,233 til 239,241 til 243 har alle vist seg å ha positiv inhiberingsaktivitet i dette bindingsforsøket, og har en IC50 på <10 uM.

Representative sluttforbindelser med formel (II) og (Ila) har blitt undersøkt. Eksempel 111 har vist seg å ha positiv inhiberingsaktivitet i dette bindingsforsøket og har en IC50 på<10 uM.

TNF-a i forsøk med traumatisk hjerneskade

Dette forsøket muliggjør en undersøkelse av ekspresjon av tumor nekrose faktor-mRNA i spesifikke hjerneregioner som er en følge av eksperimentelt indusert traumatisk hjerneskade (TBI) hos rotter (fremkalt av lateralt væskestøt (fluid-percussion)). Siden TNF-a er i stand til å indusere nervevekstfaktor (NGF) og stimulere frigjøringen av andre cytokiner fra aktiverte astrocytter, spiller denne posttraumatiske endring i genekspresjon av TNF-a en viktig rolle både ved akutt og regenererende respons på CNS trauma. Et passende forsøk kan finnes i WO 97/35856.

CNS-skade-modell for IL-b-mRNA

Dette forsøket beskriver den regionale ekspresjon av interleukin-lB (IL-lB)-mRNA i visse hjerneregioner som følger eksperimentelt indusert traumatisk hjerneskade (TBI) hos rotter (fremkalt av lateralt væskestøt (fluid-percussion)). Resultatene fra dette forsøket tyder på at temporal ekspresjon av IL-lB-mRNA stimuleres regionalt i visse hjerneregioner etter TBI. Disse regionale endringer i cytokiner, som IL-1B, spiller en rolle i den posttraumatiske patologiske eller regenererende sekvele ved hjerneskade. Et egnet forsøk kan finnes i WO 97/35856.

Angiogenese-forsøk:

I WO 97/32583 beskrives et forsøk for å bestemme inflammatorisk angiogenese, som kan brukes for å vise at cytokin-inhibering vil stoppe vevsødeleggelsen som forårsakes av for stor eller uønsket proliferasjon av blodkar.

Rhinovirus/influensa-forsøk:

Cellelinjer, rhinovirus serotype 39, og influensavirus A/PR/8/34 ble innkjøpt fra American Type Culture Collection (ATCC). BEAS-2B-celler ble dyrket i samsvar med instruksjone fra ATCC, ved hjelp av BEGM (bronkie-epitel-vekstmedia) innkjøpt fra Clontics Corp. HELA-cellekulturer som brukes for bestemmelse og titrering av virus, ble oppbevart i "Eagle's minimum essential media" som inneholdt 10% kalvefoster-serum, 2 mM 1-glutamin, og 10 mM HEPES buffer (MEM).

I disse forsøkene ble det brukt en modifisering av metoden som er utredet av Subauste et al., supra, for in vitro-infisering av humane, bronkie-epitel-celler med rhinovirus. Bceller (2xl0<5>/brønn) ble dyrket i kollagen-belagte brønner i 24 timer før infisering med rhinovirus. Rhinovirus serotype 39 ble satt til cellekulturene og inkubert i en time ved 34°C, og deretter ble inokkulatet erstattet med friskt medium og kulturene ble inkubert i ytterligere 72 timer ved 34°C. Supernatantene som ble samlet 72 timer etter infisering, ble undersøkt med hensyn til cytokin proteinkonsentrasjon med ELISA ved hjelp av kommersielt tilgjengelige sett (R&D Systems). Virusutbyttet fra kultursupernatantene ble også bestemt ved hjelp av et mikrotitrerings-forsøk i HELA-cellekulturer ( Subauste et al, supra 1995). I kulturer som ble behandlet med p38 kinase inhibitorer ble tilsatt legemiddel 30 minutter før infisering. En lagerbeholdning av forbindelser ble fremstilt i DMSO (10 mM legemiddel) og lagret ved -20°C.

For å bestemme p38-kinase ble kulturene inkubert i basalt medium uten vekstfaktorer og tilsetningsstoffer, for å redusere de endogene nivåer av aktivert p38-kinase. Cellene ble høstet ved forskjellige tidspunkt etter tilsetning av rhinovirus. Bestemmelse av tyrosin-fosforylert p38-kinase ved immunoblot ble analysert ved hjelp av et kommersielt tilgjengelig sett og ble utført i samsvar med fabrikantens instruksjoner (PhosohpPlus p38 MAPK Antibody Kit: New England BioLabs Inc.).

I noen eksperimenter ble BEAS-2B-celler infisert med influensavirus (stamme A/PR/8/34) i stedet for rhinovirus. Kultursupernatanten ble høstet 48 og 72 timer etter infisering og ble testet med ELISA med hensyn til cytokin som beskrevet ovenfor. Celler og virus: Influensa A/PR/8/34 subtype H1N1 (VR-95 American Type Culture Collection, Rockville, MD) ble dyrket i allantois i 10 dager gamle hønseegg. Etter inkubering ved 37°C og avkjøling i 2.5 time ved 4°C, ble allantois-væsken høstet, samlet og sentrifugert (1000 ref; 15 min; 4°C) for å fjerne celler. Supernatanten ble tatt opp og lagret ved -70°C. Titeren for lagerbeholdningen av viruskultur var 1.0 x 10<10 >infeksiøs dose vevskultur per ml (tissue culture infective dose/ml = TCID50). Inokkulerings- metode: Fire-seks uker gamle Balb/cAnNcrIBr hunnmus ble anskaffet fra Charles River, Raleigh, NC. Dyrene ble infisert intranasalt. Musene ble bedøvet med intraperitional injeksjon av ketamin (40 mg/kg; Fort Dodge Labs, Fort Dodge, Ia) og xylazin (5 mg/kg; Miles, Shawnee Mission, Ks) og deretter inokkulert med 100 TCID50 av PR8 fortynnet med 20 ul PBS. Dyrene ble observert daglig med tanke på tegn på infeksjon. Alle dyreforsøk ble godkjent av SmithKline Beecham Pharmaceuticals Institutional Animal Care og Use Committee.

Virus- titrering: Ved forskjellige tidspunkt etter infisering ble dyrene avlivet og lungene ble høstet aseptisk. Vevet ble homogenisert i flasker som inneholdt glasskuler på 1 mikrometer (Biospec Products, Bartlesville, OK) og 1 ml "Eagles minimal essential medium". Cellerester ble fjernet ved sentrifugering ved 1000 ref i 15 minutter ved 4°C, og supernatanten ble benyttet til seriefortynning av Madin-Darby kanine nyreceller (MDCK). Etter 5 dagers inkubering ved 37°C (5% C02), ble 50 ul av 0.5% røde blodlegemer fra kylling satt til hver brønn, og agglutineringen ble avlest etter en time ved romtemperatur. Virustiteren er uttrykt som 50% infeksiøs dose vevskultur (tissue culture infective dose = TCID50) beregnet ved hjelp av logistikkregressjon.

ELISA: Cytokin-nivåer ble målt med kvantitativ ELISA ved bruk av kommersielt tilgjengelige sett. Øreprøver ble homogenisert ved hjelp av en vevsfindeler i PBS. Cellerester ble fjernet ved sentrifugering ved 14000 rpm i 5 minutter. Cytokin-konsentrasjoner og terskelverdiene ble bestemt i henhold til fabrikantens beskrivelse;

IL-6, IFN-y, og KC (R&D Systems, Minneapolis, MN).

Myeloperoksidase- forsøk: Myeloperoksidase (MPO)-aktivitet ble bestemt kinetisk som beskrevet av Bradley et al. (1982). Kanin-cornea ble raskt homogenisert i heksadecyl-trimetyl-ammoniumbromid (HTAB) (Sigma Chemical Co. St. Louis, Mo) som ble oppløst i 0.5 m kaliumfosfatbuffer (J.T. Baker Scientific, Phillipsburg, NJ). Etter homogenisering ble prøvene utsatt for fryse-tine-sonikering (Cole-Parmer 8853, Cole-Parmer, Vernon Hills, II) 3 ganger. Suspensjoner ble renset med sentrifugering ved 12500 x g i 15 minutter ved 4°C. MPO-enzymatisk aktivitet ble bestemt ved kolorimetrisk endring i absorbans under en reaksjon mellom O-dianisidindihydroklorid (ODI) 0.175 mg/ml (Sigma Chemical Co. St. Louis, Mo) og .0002% hydrogenperoksid (Sigma Chemical Co. St. Louis, Mo). Målingene ble utført med et Beckman Du 640 Spectrophotometer (Fullerton, Ca) utstyrt med en temperaturregulerende innretning. 50 ul av materialet som skulle testes ble satt til 950 ul ODI og endring i absorbans ble målt ved en bølgelengde på 460 nm i 2 minutter ved 25°C.

Helkropps- pletysmogrqfi: Mus som var infisert med influensavirus, ble plassert i en helkroppspletysmografboks med innvendig volum på omtrent 350 ml. En diagonal/ensartet (bias) luftstrøm på en l/min ble rettet mot boksen og strømendringene ble målt og registrert med et Buxco XA data akkvisisjon- og respirasjonsanalyse-system (Buxco Electronics, Sharon, CT). Dyrene ble akkklimatisert i pletysmografboksen i 2 minutter før luftstrømmen ble registrert. Luftstrøms-målinger ble beregnet i følge Penh (øket pause). Penh har tidligere vist seg å være en indeks for luftveis-obstruksjon og samsvarer med øket intrapleuralt trykk. Algoritmen for Penh-beregning er som følger: Penh = [(ekspirasjonstid/avslappingstid)-l] x (topp for ekspirasjonsstrøm/topp for inspirasjonsstrøm) hvor avslappingstid er den tid som er nødvendig for at 70% av tidalvolumet skal ekspireres.

Bestemmelse av oksygenmetning i arterie. Et håndholdt Nonin puls-oksimeter 8500V til veterinærbruk, med lingual sensor (Nonin Medical, Inc., Plymouth MN) ble brukt for å bestemme den daglige oksygenmetningen i arterie %Sp02 som beskrevet av (Sidwell et al. 1992 Antimicrobial Agents og Chemotherapy 36:473-476).

Ytterligere opplysninger og forsøksmodifiseringer kan finnes i PCT/US00/25386, (WP 01/19322) som ble registrert 15. september 2000.

SYNTESEEKSEMPLER

Oppfinnelsen vil nå beskrives ved hjelp av de følgende eksempler. Alle temperaturer er oppgitt som grader Celsius, alle løsningsmidler har høyest mulig renhet og alle reaksjoner kjøres under vannfrie betingelser, i Ar-atmosfære om nødvendig.

Massespektra blir kjørt på et LC-MS-system med fri adgang (open access), ved hjelp av elektrospray-ionisering. LC-betingelser: 4.5% til 90% CH3CN (0.02% TF A) i 3.2 minutter med en 0.4 minutters pause og 1.4 minutter re-ekvilibrering; påvisning ved

MS, UV ved 214 nm, og en lysspredningsdetektor (ELS). Kolonne: 1 X 40 mm Aquasil (Cl8) 'H-NMR (heretter kalt "NMR")-spektra ble registrert ved 400 MHz ved hjelp av et Bruker AM 400 spektrometer eller et Bruker AVANCE 400. Toppene som oppgis er: s=singlett, d=dublett, t=triplett, q=kvartett, m=multiplett og br betyr et bredt signal. Ved preparativ (prep) hplc; ble cirka 50 mg av sluttproduktene injisert i 500 uL DMSO i en 50 X 20 mm LD. YMC CombiPrep ODS-A kolonne ved 20 mL/min med en 10 min gradient fra 10% CH3CN (0.1% TF A) til 90% CH3CN (0.1% TF A) i H20 (0.1% TFA) og en 2 minutters pause (om ikke annet er angitt). Flash-kromatografi ble kjørt gjennom Merck Silica gel 60 (230-400 mesh) i løsningsmiddelblandinger som inneholdt forskjellige relative konsentrasjoner av diklormetan og metanol, eller EtOAc, og heksan, om ikke annet er angitt. Kromatotron-kromatografi som tidligere er beskrevet av Desai, HK; Joshi, BS; Panu, AM; Pelletier, SW, J. Chromatogr.\ 9% S 223-227 ble kjørt på kromatotron-plater som kan skaffes fra Analtech, Wilmington DE, USA.

NMP = l-metyl-2-pyrrolidinon; andre forkortelser er oppgitt i samsvar med ACS Style Guide (American Chemical Society, Washington, DC, 1986).

Eksempel 1

4- klor- 2- metvlsulfanvl- 6- fenylamino- pvrimidin- 5- karbaldeh^

En løsning av anilin (550 mikroliter (heretter betegnet "uL" eller "uL"), 6 millimol (heretter betegnet "mmol"), 1.2 ekvivalenter (heretter betegnet "ekv")) i tørr DMSO (100 mL) ble tilsatt NaH i form av en 60% suspensjon i mineralolje (240 milligram (heretter betegnet "mg"), 6 mmol, 1.2 ekv) og reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time (heretter betegnet "t"). Den røde løsningen ble deretter tilsatt 4,6-diklor-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (1.11 gram (heretter betegnet "g"), 5 mmol)

[Santilli, et al., J. Heterocycl. Chem. 1971, 8,445-45] oppløst i vannfri DMSO (20 milliliter (heretter betegnet "mL")). Reaksjonsblandingen ble gul og ble omrørt i 2 timer ved 23°, H20 (250 mL) ble tilsatt etterfulgt av EtOAc (500 mL). Sjiktene ble separert; det organiske sjiktet ble vasket med mettet, vandig NaCl, tørket (MgS04) og filtrert. Det organiske sjiktet ble inndampet og det ubehandlede residuet ble oppløst i isopropanol (50 mL) og oppvarmet til 60°, H20 (50 mL) ble tilsatt og løsningen ble langsomt avkjølt til 23°. Produktet ble isolert ved filtrering og tørket under vakuum, hvilket ga 1.06 g (76% utbytte) av ren 4-klor-2-metylsulfanyl-6-fenylamino-pyrimidin-5-karbaldehyd. <!>H-NMR 8 2.59 (s, 3H), 7.21 (m, 1H), 7.44 (m, 2H), 7.68 (m, 2H), 10.37 (s, 1H), 11.38 (br s, 1H). LC MS (m/e) = 280 (MH+).

Eksempel 2

4- klor- 6-( 2. 6- difluor- fenvlaminoV2- metvlsulfanvl- pvrimidin- 5- karbaldehvd En løsning av 4,6-diklor-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (11.1 g, 50 mmol) i

CHC13 (100 mL) ble tilsatt 2,6-difluoranilin (8.07 mL, 75 mmol, 1.5 ekv.), etterfulgt av Et3N (10.43 mL, 75 mmol, 1.5 ekv.) Reaksjonsblandingen ble gul og ble oppvarmet ved tilbakeløp i 241, H2O (50 ml) ble tilsatt og sjiktene ble separert. Det organiske sjiktet ble inndampet og råproduktet ble omkrystallisert fra 200 ml av en metanol: H20-blanding (2:1), hvilket ga 12.03 g (76 %) ren 4-klor-6-(2,6-difluor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd.

'H-NMR: 2.21 (s, 3H), 6.91 (m, 2H), 7.24 (m, 1H), 10.29 (s, 1H), 10.35 (br s, 1H). LC MS(m/e) = 316(MH+).

Eksempel 3

4- klor- 6-( 2- ldor- fenvlamino)- 2- metvlsulfanvl- pvrimidin- 5- karbaldehvd Utgangsmaterialet 4,6-diklor-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (som ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 1) og 2-kloranilin ga tittelforbindelsen 4-Uor-6-(2-klor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd.

'H-NMR: 8 2.55 (s, 3H), 7.17 (m, 1H), 7.29 (m, 2H), 7.44 (m, 1H), 10.37 (s, 1H), 11.49 (br s, 1H). LC MS (m/e) = 315 (MH+).

Eksempel 4

4- Mor- 6-( 2- fluor- fenvlamino)- 2- metvlsulfanvl- pvrimidin- 5- karbaldehvd Utgangsmaterialet 4,6-diklor-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (som ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 2) og 2-fluoranilin ga tittelforbindelsen 4-klor-6-(2-fluor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd.

'H-NMR: 8 2.53 (s, 3H), 7.15 (m, 3H), 8.25 (m, 1H), 7.44 (m, 1H), 10.31 (s, 1H), 11.35

(br s, 1H). LC MS (m/e) = 298 (MH+).

Eksempel 5

4- klor- 6-( 1 - etvl- prop vlamino)- 2- metvlsulfanvl- pvrimidin- 5- karbaldehvd Utgangsmaterialet 4,6-diklor-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (som ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 2) og 3-pentylamin ga tittelforbindelsen 4-klor-6-( 1 -etyl-propylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd.

'H-NMR: 8 0.92 (t, 6H, J=7.3 Hz), 1.50-1.74 (m, 4H), 2.52 (s, 3H), 4.22 (m, 1H), 9.21 (br s, 1H), 10.33 (s, 1H). LC MS (m/e) = 274 (MH+).

Eksempel 6

4- klor- 6- isopropvlamino- 2- metvlsulfanvl- pvrimidin- 5- karbaldehvd Utgangsmaterialet 4,6-diklor-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (som ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 2) og isopropylamin ga tittelforbindelsen 4-klor-6-isopropylamino-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd. 'H-NMR: 8 1.31 (d, 6H, J=5.7 Hz), 2.60 (s, 3H), 4.47 (m, 1H), 9.16 (br s, 1H), 10.25 (s, 1H). LC MS (m/e) = 246 (MH+). Eksempel 7

4- klor- 6- cvklopropvlamino- 2- metvlsulfanyl- pvrimidin- 5- karbaldehvd Utgangsmaterialet 4,6-diklor-2-metylsidfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (som ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 2) og cyklopropylamin ga tittelforbindelsen 4-klor-6-cyklopropylamino-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd.

<l>H-NMR: 8 0.68 (m, 2H), 0.90 (m, 2H), 2.58 (s, 3H), 3.07 (m, 1H), 9.20 (br s, 1H), 10.28 (s, 1H). LC MS (m/e) = 244 (MH+).

Eksempel 8

4- sec- butvlamino- 6- klor- 2- metvlsulfanvl- pvrimidin- 5- karbaldehvd Utgangsmaterialet 4,6-diklor-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (som ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 2) og 2-butylamin ga tittelforbindelsen 4-sec-butylaniino-6-klor-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd.

'H-NMR: 8 0.87 (m, 3H), 1.18 (m, 3H), 1.20 (m, 2H), 2.51 (s, 3H), 4.24 (m, 1H), 9.12 (br s, 1H), 10.18 (s, 1H). LC MS (m/e) = 260 (MH+).

Eksempel 9

4- klor- 6-( cvldopropvlmetvl- amino)- 2- metvlsulfanvl- pvrimidin- 5- karbaldehvd

Utgangsmaterialet 4,6-diklor-2-metylsvilfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (som ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 2) og (aminometyl)cyklopropan ga tittelforbindelsen 4-klor-6-(cyklopropylmetyl-amino)-2-metylsulfanyl-pyirmidin-5-karbaldehyd.

'H-NMR: 8 0.32 (m, 2H), 0.59 (m, 2H), 1.12 (m, 1H), 2.55 (s, 3H), 3.46 (m, 2H), 9.35 (br s, 1H), 10.28 (s, 1H). LC MS (m/e) = 258 (MH+).

Eksempel 10

4- amino- 6- klor- 2- metvlsulfanvl- pvrimidin- 5- karbaldehvd

En løsning av 4,6-diklor-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (2 g, 7.36 mmol) i benzen (20 mL) ble utsatt for NH3-gass i 30 minutter (heretter betegnet "min"). Det dannede faste stoff ble deretter frafiltrert og omkrystallisert fra EtOAc (15 mL) hvilket ga 1.18 g (80 %) ren 4-amino-6-klor-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd.

'H-NMR: 8 2.50 (s, 3H), 7.28 (t, 3H, J=45 Hz, D20 utbyttbar), 8.65 (d, 3H, J=41 Hz, D20 utbyttbar), 10.11 (s, 1H).

Eksempel 11

2- metvlsulfanvl- 4- fenvl- 6- fenvlamino- pvrimidin- 5- karbaldehvd En løsning av 4-klor-2-metylsulfanyl-6-fenylamino-pyrimidin-5-karbaldehyd (300 mg, 1.07 mmol) i dioksan (21 mL) og H20 (7 mL) ble tilsatt vannfri K2C03 (443 mg, 3.21 mmol, 3 ekv), etterfulgt av fenylborsyre (196 mg, 1.6 mmol, 1.5 ekv). Reaksjonsblandingen ble avgasset og tetrakis(trifenylfosfin)-palladium (61 mg, 0.053

mmol, 0.05 ekv) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble deretter oppvarmet med tilbakeløp i 24 timer og avkjølt til 23°, sjiktene ble separert, EtOAc (50 mL) ble tilsatt, etterfulgt av H2O (10 mL), det organiske sjiktet ble fraseparert, vasket med mettet vandig natriumklorid, tørket (MgSCU) og filtrert. Den gule løsningen ble deretter inndampet. Produktet ble renset med kolonnekromatografi eller ved omkrystallisering fra 10 mL isopropanol:H20 (2:1), hvilket ga 240 mg (70% utbytte) av ren 2-metylsulfanyl-4-fenyl-6-fenylamino-pyrimidin-5-karbaldehyd.

tø-NMR: 8 2.60 (s, 3H), 7.22 (m, 1H), 7.35-7.81 (m, 9H), 9.89 (s, 1H), 11.31 (br s, 1H). LC MS (m/e) = 322 (MH+).

Eksempel 12

4-( 2. 6- dilfuor- fenvlamino)- 6-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2- metvlsulfanvl- p\ Timidin^ karbaldehyd

Utgangsmaterialet 4-klor-6-(2,6-difluor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd som var fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 11, og 4-fluor-2-metyl-fenylborsyre, ga tittelforbindelsen 4-(2,6-difluor-fenylamino)-6-(4-fluor-2-metylfenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd.

^-NMR: 8 2.21 (s, 3H), 2.25 (s, 3H), 6.95 (m, 4H), 7.18 (m, 4H), 9.54 (s, 1H), 10.29 (br s, 1H). LC MS (m/e) = 390 (MH+).

Eksempel 13

4-( l- etvl- propvlamino)- 6-( 4- fluor- 2- metyl- fe^ karbaldehyd

Utgangsmaterialene 4-klor-6-(l -etyl-propylammo)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 11) og 4-fluor-2-metyl-fenylborsyre, ga tittelforbindelsen 4-(l-etyl-propylamino)-6-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd.

'H-NMR: 8 0.92 (m, 6H), 1.54-1.71 (m, 4H), 2.21 (s, 3H), 2.53 (s, 3H), 4.28 (m, 1H), 6.63-7.05 (m, 2H), 7.21 (m, 1H), 9.05 (br s, 1H), 10.50 (s, 1H). LC MS (m/e) = 348

(MH+).

Eksempel 14

4-( 2- klor- fenvlV6-( l- etyl- propvlaminoV2- metvlsulfanvl- pvrimidin- 5- karbaldehyd Utgangsmaterialet 4-klor-6-( 1 -etyl-propylamino)-2-me1ylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 11) og 2-klorfenylborsyre, ga tittelforbindelsen 4-(2-klor-fenyl)-6-(l-etyl-propylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd. 'H-NMR: 8 0.91 (m, 6H), 1.42-1.60 (m, 4H), 2.45 (s, 3H), 4.21 (m, 1H), 7.32 (m, 4H), 8.96 (br s, 1H), 9.44 (s, 1H). LC MS (m/e) = 350 (MH+). Eksempel 15

4-( 2- Mor- fenvlV6-( 2- klor- fenvlaminoV2- metvlsulfanyl- pvrimi Utgangsmaterialet 4-klor-6-(2-klor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyirmidin-5-karbaldehyd (fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 11) og 2-klorfenylborsyre, ga tittelforbindelsen 4-(2-klor-fenyl)-6-(2-klor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd.

'H-NMR: 8 2.58 (s, 3H), 7.01-7.59 (m, 7H), 8.61 (d, 1H, J=4.7 Hz), 9.65 (s, 1H), 11.48 (br s, 1H). LC MS (m/e) = 390 (MH+).

Eksempel 16

4-( 2- fluor- fenvl)- 6-( 2- klor- fenvlamino)- 2- metvlsulfanvl- pvirmidin- 5- karbaldehvd Utgangsmaterialet 4-klor-6-(2-klor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyirmidin-5-karbaldehyd (fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 11) og 2-fluorfenylborsyre, ga tittelforbindelsen 4-(2-fluor-fenyl)-6-(2-klor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd. <*>H-NMR: 8 2.60 (s, 3H), 6.99-7.68 (m, 7H), 8.47 (d, 1H, J=4.7 Hz), 9.78 (s, 1H), 11.59 (br s, 1H). LC MS (m/e) = 374 (MH+). Eksempel 17

4- amino- 6-( 2- fluor- fenvl)- 2- metvlsulfanvl- pvri^ Utgangsmaterialet 4-amino-6-klor-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 11) og 2-fluorfenylborsyre, ga tittelforbindelsen 4-amino-6-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd.

^-NMR: 8 2.59 (s, 3H), 5.78 (br s, 1H), 7.11-7.32 (m, 2H), 7.42-7.58 (m, 2H), 8.65 (br s, 1H), 9.71 (s, 1H). LC MS (m/e) = 264 (MH+).

Eksempel 18

4-( 2- fluor- fenyl')- 6- isopropvlamino- 2- metvlsulfanvl- pvrimidin- 5- karbaldehvd Utgangsmaterialet 4-klor-6-isopropylamino-2-metylsulfanyl-pyirmidin-5-karbaldehyd (fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 11) og 2-fluorfenylborsyre, ga tittelforbindelsen 4-(2-fluor-fenyl)-6-isopropylamino-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd. tø-NMR: 8 1.31 (d, 6H, J=5.7 Hz), 2.56 (s, 3H), 4.51 (m, 1H), 7.05-7.31 (m, 2H), 7.41-7.55 (m, 2H), 9.02 (br s, 1H), 9.64 (s, 1H). LC MS (m/e) = 306 (MH+). Eksempel 19

4- cvklopropvlamino- 6-( 2- fluor- fenvl)- 2- metvlsulfanvl- pvrim Utgangsmaterialet 4-klor-6-cyklopropylamino-2-metylsulfanyl-pyirmidin-5-karbaldehyd (fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 11) og 2-fluorfenylborsyre, ga tittelforbindelsen 4-cyklopropylamino-6-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd.

^-NMR: 8 0.66 (m, 2H), 0.92 (m, 2H), 2.60 (s, 3H), 3.11 (m, 1H), 7.10-7.30 (m, 2H), 7.41-7.57 (m, 2H), 9.10 (br s, 1H), 9.66 (s, 1H). LC MS (m/e) = 304 (MH+).

Eksempel 20

4-( cyldopropvlmetvl- amino)- 6-( 2- fluor- fenvlV2- metvlsulfanvl- pvirmidin- 5-karbaldehyd

Utgangsmaterialet 4-klor-6-cyklopropylmetyl-amino-2-metylsulfanyl-pyirmidin-5-karbaldehyd (fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 11) og 2-fluorfenylborsyre, ga tittelforbindelsen 4-(cyUopropylmetyl-amino)-6-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd.

'H-NMR: 8 0.34 (m, 2H), 0.61 (m, 2H), 1.19 (m, 1H), 2.56 (s, 3H), 3.51 (m, 2H), 7.11-7.27 (m, 2H), 7.31-7.52 (m, 2H), 9.22 (br s, 1H), 9.69 (s, 1H). LC MS (m/e) = 318

(MH+).

Eksempel 21

4-( 2. 6- difluor- fenvlamino)- 6-( 2- fl Utgangsmaterialet 4-Wor-6-(2,6-difluor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyirmidin-5-karbaldehyd (fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 11) og 2-fluorfenylborsyre, ga tittelforbindelsen 4-(2,6-difluor-fenylamino)-6-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd.

'H-NMR: 8 .31 (s, 3H), 6.98-7.20 (m, 3H), 7.26 (m, 2H), 7.38-7.42 (m, 2H), 9.79 (s, 1H), 10.39 (br s, 1H). LC MS (m/e) = 376 (MH+).

Eksempel 22

4-( 2- fluor- fenvlV6-( 2- fluor- fenvlamino)- 2- metvlsulfanvl- pvirmidin- 5- karbaldehvd Utgangsmaterialet 4-klor-6-(2-fluor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyirmidin-5-karbaldehyd (fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 11) og 2-fluorfenylborsyre, ga tittelforbindelsen 4-(2-fluor-fenyl)-6-(2-fluor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd. 'H-NMR: 8.61 (s, 3H), 7.11-7.23 (m, 4H), 7.26 (m, 1H), 7.45-7.62 (m, 2H), 8.38 (m, 1H), 9.80 (s, 1H), 11.33 (br s, 1H). LC MS (m/e) = 358 (MH+). Eksempel 23

4- sec- butylamino- 6-( 2- lfuor- fenvlV2- metvlsu^ Utgangsmateiralet 4-sec-butylarmno-6-klor-2-m (fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 11) og 2-fluorfenylborsyre, ga tittelforbindelsen 4-sec-butylamino-6-(2-lfuor-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyirmidin-5-karbaldehyd.

'H-NMR: 8 0.96 (m, 3H), 1.30 (m, 3H), 1.67 (m, 2H), 2.58 (s, 3H), 4.38 (m, 1H), 7.11-7.31 (m, 2H), 7.42-7.58 (m, 2H), 9.07 (br s, 1H), 9.63 (s, 1H). LC MS (m/e) = 306

(MH+).

Eksempel 24

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV6- isopropvlamino- 2- metvlsulfanvl- pvrimidin- 5- karbaldehvd Utgangsmaterialet 4-klor-6-isopropylamino-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 11) og 4-fluor-2-metylfenylborsyre, ga h^elforbindelsen4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-6-isopropylamino-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd.

<L>H-NMR: 8 1.31 (d, 6H, J=5.7 Hz), 2.21 (s, 3H), 2.59 (s, 3H), 4.52 (m, 1H), 7.90-7.15 (m, 2H), 7.18-7.25 (m, 1H), 9.06 (br s, 1H), 9.50 (s, 1H). LC MS (m/e) = 320 (MH+).

Eksempel 25

4- cvklopropvlamino- 6-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2- metvlsulfanvl- pvri karbaldehyd

Utgangsmaterialet 4-klor-6-cyklopropylamino-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 11) og 4-fluor-2-metylfenylborsyre, ga tittelforbindelsen 4-cyklopropylamino-6-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd.

'H-NMR: 8 0.69 (m, 2H), 0.94 (m, 2H), 2.23 (s, 3H), 2.62 (s, 3H), 3.14 (m, 1H), 6.98 (m, 2H), 7.20 (m, 1H), 9.09 (br s, 1H), 9.49.(s, 1H). LC MS (m/e) = 318 (MH+).

Eksempel 26

4-( cvklopropvlmetvl- amino)- 6-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2- metvlsulfanvl- pvrimidin- 5-karbaldehvd

Utgangsmaterialet 4-klor-6-cyklopropylmetyl-amino-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 11) og 4-fluor-2-metylfenylborsyre, ga tittelforbindelsen 4-(cyklopropylmetyl-amino)-6-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd.

'H-NMR: 8 0.30 (m, 2H), 0.60 (m, 2H), 1.18 (m, 1H), 2.24 (s, 3H), 2.55 (s, 3H), 3.50 (m, 2H), 6.98 (m, 2H), 7.18 (m, 1H), 9.21 (br s, 1H), 9.50 (s, 1H). LC MS (m/e) = 332

(MH+).

Eksempel 27

4-( 4- fiuor- 2- metvl- fenvl)- 6-( 2- fluor- fenvlamino)- 2- metylsu^ karbaldehyd

Utgangsmaterialet 4-Wor-6-(2-fluor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidm-karbaldehyd (fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 11) og 4-fluor-2-metylfenylborsyre, ga tittelforbindelsen 4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-6-(2-fluor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karb aldehyd.

'H-NMR: 8 2.28 (s, 3H), .59 (s, 3H), 7.01 (m, 2H), 7.18 (m, 3H), 7.24 (m, 1H), 8.42 (m, 1H), 9.63 (s, 1H), 11.30 (br s, 1H). LC MS (m/e) = 372 (MH+).

Eksempel 28

4- sec- butvlamino- 6-( 4- fluor- 2- metvl- fenvl)- 2- metvlsulfanvl- pvirmidin- 5- karbaldehvd Utgangsmaterialet 4-sec-butylamino-6-klor-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 11) og 4-fluor-2-metylfenylborsyre, ga tittelforbindelsen 4-sec-butylamino-6-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd.

'H-NMR: 8 1.02 (m, 3H), 1.30 (m, 3H), 1.70 (m, 2H), 2.28 (m, 3H), 2.59 (s, 3H), 4.37 (m, 1H), 6.98 (m, 2H), 7.20 (m, 1H), 9.04 (br s, 1H), 9.50 (s, 1H). LC MS (m/e) = 334

(MH+).

Eksempel 29

2- metvlsulfanyl- 4. 8- difen^

En løsning av 18-kron-6 (422 mg, 1.6 mmol, 5 ekv) og bis(2,2,2-trifluoretyl)(metoksykarbonylmetyl)fosfonat (81 uL, 0.38 mmol, 1.2 ekv) i vannfri THF (20 mL) ble nedkjølt til -78°. Denne løsningen ble tilsatt kalium bis(trimetylsilyl)amid (0.96 mL, 0.48 mmol, 1.5 ekv) i form av en 0.5 mol løsning i toluen. Denne løsningen ble omrørt i ytterligere 30 minutter ved -78° og 2-metylsulfanyl-4-fenyl-6-fenylamino-pyrimidin-5-karbaldehyd (102 mg, 0.32 mmol) i tørr THF (1 mL) ble tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen ble deretter omrørt i 8 timer ved -78° og oppvarmet til 23° og omrørt i 16 timer. Mettet vandig NH4CI (5 mL) ble tilsatt, etterfulgt av dietyleter (20 mL). Sjiktene ble separert. Det organiske sjiktet ble vasket med mettet vandig NaCl, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmiddelet ble avdampet. Det gule residuet ble deretter renset med flash-kromatografl, hvilket ga 100 mg (91% utbytte) av ren 2-metylsulfanyl-4,8-difenyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR: 8 2.19 (s, 3H), 6.70 (d, 1H, J=9.9 Hz), 7.26 (m, 2H), 7.42-7.83 (m, 8H), 7.88 (d, 1H, J=9.9 Hz). LC MS (m/e) = 346 (MH+).

Eksempel 30

( EV3- f4-( 2. 6- difluor- fenvlaminoV6-( 4- fluor- 2- metyl- fenv 5- vll- akrvlsvreetylester

Til en løsning av trietylfosfonoacetat (8.18 mL, 41.3 mmol, 2 ekv) i 120 mL vannfri THF ble tilsatt NaH (2.05 g, 60% dispersjon i mineralolje, 51.4 mmol, 2.5 ekv) og reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 minutter ved 23°. Denne løsningen ble tilsatt 4-(2,6-difluor-fenylammo)-6-(4-fluor-2-metyl-f karbaldehyd (8 g, 20.65 mmol) i form av en løsning i 10 mL vannfri THF, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp i 3 timer mens den ble overvåket med HPLC. Etter fullført reaksjon ble 20 mL mettet vandig NH4CI tilsatt og sjiktene ble separert. Det vandige sjiktet ble vasket med Et20 (100 mL) og de organiske sjiktene ble samlet. Det organiske sjiktet ble vasket med H2O og mettet vandig NaCl, tørket (MgSCv), filtrert og løsningsmiddelet ble avdampet. Råproduktet ble omkrystallisert fra 100 mL metanol:H20 (1:1), hvilket ga 8.1 g (88%) ren (E)-3-[4-(2,6-difluor-fenylamino)-6-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-yl]-akrylsyreetylester. LC MS (m/e) = 460 (MH+). Rt = 2.49 min.

Eksempel 31

8-( 2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- flu^ dl pvrimidin- 7- on (E)-3-[4-(2,6-difluor-fenylamino)-6-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-mety^ 5-yl]-akrylsyreetylester (8.1 g, 17.6 mmol) ble oppløst i 50 mL vannfri toluen.

Reaksjonsblandingen ble oppvarmet i et forseglet rør ved 220°C i 48 timer, toluen ble avdampet og det gule residuet ble renset med flash-kromatografi, hvilket ga 7.1 g (96%) av8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyri d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR (CDC13) 5 2.24 (s, 3H), 2.29 (s, 3H), 6.63 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.03-7.20 (m, 4H), 7.25 (m, 1H), 7.51 (m, 2H). LC MS (m/e) = 414 (MH+).

Eksempel 32

4. 8- bis-( 2- fluor- fenvl)- 2- metvlsulfanvl- 8H- pvrido[ 2. 3- dlpvrimidin- 7- on En løsning av 4-(2-fluor-fenyl)-6-(2-fluor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd som beskrevet i eksempel 22, (400 mg, 1.1 mmol) i pyridin (2 mL) ble tilsatt AC2O (2 mL), og reaksjonsblandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp i 48 timer, løsningsmiddelet ble avdampet og residuet ble oppløst i EtOAc (40 mL), vasket med IM vandig Na2C03, H20 og mettet vandig NaCl, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmiddelet ble avdampet. Det gule residuet ble renset med flash-kromatografi, hvilket ga rent 4,8-bis-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (320 mg, 76% utbytte).

'H-NMR (CDCU) 8 2.21 (s, 3H), 6.76 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.22-7.42 (m, 4H), 7.45-7.67 (m, 5H). LC MS (m/e) = 382 (MH+).

Eksempel 33

8-( 2- klor- fenvlV4-( 2- fluor- fenvlV2- m^ Utgangsmaterialet 4-(2-fluor-fenyl)-6-(2-klor-fenylammo)-2-metylsulfanyl-pyrimidin^ 5-karbaldehyd fremstilt som beskrevet i eksempel 29, ga tittelforbindelsen 8-(2-klorfenyl)-4-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

<!>H-NMR: 8 2.08 (s, 3H), 6.61 (d, 1H, J=9.7 Hz), 7.11-7.51 (m, 9H). LC MS (m/e) = 399

(MH+).

Eksempel 34

4, 8- bis-( 2- klor- fenvl)- 2- metvlsulfanvl- 8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on Utgangsmaterialet 4-(2-klor-fenyl)-6-(2-klor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd fremstilt som beskrevet i eksempel 29, ga tittelforbindelsen 4,8-bis-(2-klorfenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR: 8 1.99 (s, 3H), 6.50 (d, 1H, J=9.7 Hz), 7.11-7.48 (m, 9H). LC MS (m/e) = 414

(MH+).

Eksempel 35

8- cvklopropvlmetvl- 4-( 2- lfuor- fen^ Utgangsmaterialet 4-(cyklopropylmetyl-amino)-6-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd fremstilt som beskrevet i eksempel 29, ga tittelforbindelsen 8-cyklopropylmetyl-4-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR: 8 0.56 (m, 4H), 1.48 (m, 1H), 2.65 (s, 3H), 3.79 (s, 2H), 6.62 (d, 1H, J=9.7 Hz), 7.19-7.39 (m, 3H), 7.42-7.60 (m, 2H). LC MS (m/e) = 342 (MH+).

Eksempel 36

8- cvklopropvl- 4-( 2- lfuor- fenvl)- 2- metvlsulfanvl- 8H- pvrido[ 2. 3- dlpvrimidin- 7- on Utgangsmaterialet 4-c<y>Uopropylamino-6-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd fremstilt som beskrevet i eksempel 29, ga tittelforbindelsen 8-cyklopropyl-4-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. 'H-NMR: 8 0.98 (m, 2H), 1.35 (m, 2H), 2.69 (s, 3H), 3.02 (m, 1H), 6.55 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.12-7.36 (m, 2H), 7.42-7.60 (m, 3H). LC MS (m/e) = 328 (MH+). Eksempel 37

8- sec- butvl- 4-( 2- fluor- fenyl)- 2- metvlsulfanvl- 8H- pvridor2. 3- dlpvrim Utgangsmaterialet 4-sec-butylamino-6-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrim karbaldehyd fremstilt som beskrevet i eksempel 29, ga tittelforbindelsen 8-sec-butyl-4-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR: 8 0.91 (m, 3H), 1.67 (m, 3H), 2.00-2.42 (m, 2H), 2.69 (s, 3H), 5.8.5 (m, 1H), 6.79 (d, 1H, J=9.7 Hz), 7.24-7.44 (m, 1H), 7.50-7.75 (m, 4H). LC MS (m/e) = 328

(MH+).

Eksempel 38

4-( 2- fluor- fenvl)- 8- isopropvl- 2- metvlsulfanvl- 8H- pvrido[ 2. 3- dlpvrimidin- 7- on Utgangsmaterialet 4-(2-fluor-fenyl)-6-isopropylamino-2-metylsulfanyl-pyirmidin-5-karbaldehyd fremstilt som beskrevet i eksempel 29, ga tittelforbindelsen 4-(2-fluorfenyl)-8-isopropyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. 'H-NMR: 8 1.69 (m, 6H), 2.60 (s, 3H), 5.91 (m, 1H), 6.52 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.16-7.49 (m, 5H). LC MS (m/e) = 330 (MH+). Eksempel 39

8- cvklopropvlmetvl- 4-( 4- fluor- 2- metvl- fenyl)- 2- metvlsulfanvl- 8H- pvridor2. 3^ dlpyrimidin- 7- on

Utgangsmaterialet 4-(c<y>klorop<y>lmet<y>l-ammo)-6-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd fremstilt som beskrevet i eksempel 29, ga tittelforbindelsen 8-cyklopropylmetyl-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido [2,3 -d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR: 8 0.55 (m, 4h), 1.56 (m, 1H), 2.23 (s, 3H), 2.67 (s, 3H), 4.40 (m, 2H), 6.60 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.05 (m, 2H), 7.22 (m, 1H), 7.39 (d, 1H, J=9.6 Hz). LC MS (m/e) = 356

(MH+).

Eksempel 40

8- cvMopropvl- 4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2- metvlsulfanvl- 8H- pyridor2. 3- d1pvrimidin- 7-on

Utgangsmaterialet 4-cyklopropylamino-6-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd fremstilt som beskrevet i eksempel 29, ga tittelforbindelsen 8-cyklopropyl-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR: 8 0.99 (m, 2H), 1.40 (m, 2H), 2.21 (s, 3H), 2.71 (s, 3H), 3.06 (m, 1H), 6.61 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.02 (m, 2H), 7.24 (m, 1H), 7.34 (d, 1H, J=9.6 Hz). LC MS (m/e) = 342 (MH+).

Eksempel 41

8- sec- butvl- 4-( 4- lfuor- 2- meWl- fenvlV2- metvlsulfanvl- 8H- pvridor2. 3- dlpvri Utgangsmaterialet 4-sec-butylamino-6-(4-fluor-2-me1yl-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd fremstilt som beskrevet i eksempel 29, ga tittelforbindelsen 8-sec-butyl-4-(4-fluor-2-me1yl-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. ^-NMR: 8 0.89 (m, 3H), 1.70 (m, 3H), 2.06-2.42 (m, 2H), 2.21 (s, 3H), 2.65 (s, 3H), 5.80 (m, 1H), 6.61 (d, 1H, J=9.7 Hz), 7.03 (m, 2H), 7.24 (m, 1H), 7.39 (d, 1H, J=9.7 Hz). LC MS (m/e) = 328 (MH+).

Eksempel 42

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvl)- 8- isopropvl- 2- metvlsulfanvl- 8H- pvrido|" 2. 3- dlpvirmidin- 7- on Utgangsmaterialet 4-(4-fluor-2-metylfenyl)-6-isopropylamino-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd fremstilt som beskrevet i eksempel 29, ga tittelforbindelsen 4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-8-isopropyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. 'H-NMR: 8 1.68 (m, 6H), 2.21 (s, 3H), 2.70 (s, 3H), 5.95 (m, 1H), 6.60 (d, 1H, J=9.6 Hz), 6.95-7.11 (m, 2H), 7.18-7.32 (m, 2H). LC MS (m/e) = 344 (MH+). Eksempel 43

8-( 2. 6- dilfuor- fenvlV4-( 2- lfuor- fen^ Utgangsmaterialet 4-(2,6-difluor-fenylammo)-6-(2-fluor-feny pyrimidin-5-karbaldehyd fremstilt som beskrevet i eksempel 29, ga tittelforbindelsen 8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyri LC MS (m/e) = 400 (MH+). Rt = 2.42 min.

Eksempel 44

4- ( 2- klor- fenvl)- 8-( l- etvl- propvl)- 2- metvlsulfanvl- 8H- pvridor2. 3- dlpvirmidin- 7- on Utgangsmaterialet 4-(2-klor-fenyl)-6-( 1 -etyl-propylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5- karbaldehyd fremstilt som beskrevet i eksempel 29, ga tittelforbindelsen 4-(2-klorfenyl)-8-(l-etyl-propyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR: 8 0.85 (m, 6H), 2.01 (m, 4H), 2.26-2.44 (m, 2H), 2.63 (s, 3H), 5.39 (m, 0.5H), 5.75 (m, 0.5H), 6.62 (br d, 1H, J=9.6), 7.31-7.60 (m, 5H). LC MS (m/e) = 482

(MH+).

Eksempel 45

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenylV8-( 2- fluor- f^ 7- on

Utgangsmaterialet 4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-6-(2-fluor-fenylami pyrimidin-5-karbaldehyd fremstilt som beskrevet i eksempel 29, ga tittelforbindelsen 4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-8-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimid on.

'H-NMR (CDC13) 8 2.19 (s, 3H), 2.28 (s, 3H), 6.76 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.05 (m, 2H), 7.24-7.40 (m, 4H), 7.51 (m, 2H). LC MS (m/e) = 396 (MH+).

Eksempel 46

2- metansulfonyl- 4. 8- difenvl- 8H- pvrido[ 2. 3- d] pvrimidin- 7- on

En løsning av 2-metylsulfanyl-4,8-difenyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (70 mg, 0.2 mmol) i diklormetan (5 mL) ble tilsatt 3-klorperoksybenzosyre (109 mg, 0.6 mmol, 3 ekv) og reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer ved 23°, løsningsmiddelet ble avdampet og det gule residuet ble renset med flash-kromatografi, hvilket ga 2-metansulfonyl-4,8-difenyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (55 mg, 71% utbytte).

'H-NMR (CDCI3) 8 2.96 (s, 3H), 6.89 (d, 1H, J=9.8 Hz), 7.26 (m, 2H), 7.40-7.81 (m, 8H), 8.01 (d, 1H, J=9.8 Hz). LC MS (m/e) = 378 (MH+).

Eksempel 47

4. 8- bis-( 2- klor- fenvlV2- metansulfo En løsning av 4,8-bis-(2-klor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-dtø

(414 mg, lmmol) i CHCI3 (15 mL) ble tilsatt 3-klor-peroksybenzosyre (549 mg, 3 mmol, 3 ekv) og reaksjonsblandingen ble omrørt i 5 timer ved 23°, deretter ble 1 M vandig Na2C03 (10 mL) tilsatt, sjiktene ble separert og det organiske sjiktet ble vasket med H2O, tørket (MgSCU) og løsningsmiddelet ble avdampet, hvilket ga 4,8-bis-(2-klorfenyl)-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (550 mg, 89% utbytte). <L>H-NMR (CDCI3) 8 3.15 (s, 3H), 6.96 (d, 1H, J=9.8 Hz), 7.26 (m, 2H), 7.51-7.80 (m, 9H). LC MS (m/e) = 446 (MH+).

Eksempel 48

8-( 2. 6- dilfuor- fenvlV4- f4- fluor- 2- metvl- fenvl')- 2- metansulfonvl- 8H- pvridor2. 3-dlpvrimidin- 7- on

Utgangsmaterialet 8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on fremstilt som beskrevet i eksempel 47, ga tittelforbindelsen 8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. LC MS (m/e) = 446 (MH+). Rt = 2.13 min.

Eksempel 49

4. 8- bis-( 2- fluor- fenyl)- 2- metansulfo^ Utgangsmaterialet 4,8-bis-(2-fluor-frayl)-2-metylsulfany 7-on fremstilt som beskrevet i eksempel 47, ga tittelforbindelsen 4,8-bis-(2-fluor-fenyl)-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyirmidin-7-on. LC MS (m/e) = 414 (MH+). Rt = 1.96 min.

Eksempel 50

8- cvldopropvlmetvl- 4-( 2- fluor- fenvl)- 2- metansulfonvl- 8H- pvridor2<3- d1pvirmidin- 7- on Utgangsmaterialet 8-cyklopropylmetyl-4-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on fremstilt som beskrevet i eksempel 47, ga tittelforbindelsen 8-cyklopropylmetyl-4-(2-fluor-fenyl)-2-metansulfonyl-8H-pyirdo[2,3-d]pyrimidin-7-on. LC MS (m/e) = 374 (MH+). Rt = 1.90 min. Eksempel 51

8- sec- butyl- 4-( 2- fluor- fenyl)- 2- metansulfo^ Utgangsmaterialet 8-sec-butyl-4-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on fremstilt som beskrevet i eksempel 47, ga tittelforbindelsen 8-sec-bu1yl-4-(2-fluor-fenyl)-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. LC MS (m/e) = 376 (MH+). Rt = 1.95 min.

Eksempel 52

4-( 2- fluor- fenvl)- 8- isopropvl- 2- metansulfonvl- 8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on Utgangsmaterialet 4-(2-fluor-fenyl)-8-isopropyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on fremstilt som beskrevet i eksempel 47, ga tittelforbindelsen 4-(2-fluor-fenyl)-8-isopropyl-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. LC MS (m/e) = 362 (MH+). Rt = 1.85 min. Eksempel 53

8- cvklopropvlmetyl- 4-( 4- lfuor- 2-^ dlpyrimidin- 7- on

Utgangsmaterialet 8-cyklopropylmetyl-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on fremstilt som beskrevet i eksempel 47, ga tittelforbindelsen 8-cyklopropylmetyl-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. LC MS (m/e) = 388 (MH+). Rt = 2.13 min.

Eksempel 54

8- cvklopropvl- 4-( 4- lfuor- 2- metvl- fenvl)- 2- metansulfonvl- 8H- pvirdo[ 23- dlpvrimidin- 7-on

Utgangsmaterialet 8-cyklopropyl-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on fremstilt som beskrevet i eksempel 47, ga tittelforbindelsen 8-cyklopropyl-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. LC MS (m/e) = 374 (MH+). Rt = 1.79 min.

Eksempel 55

8- sec- butvl- 4-( 4- lfuor- 2- metyl- fe^ Utgangsmaterialet 8-sec-butyl-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on fremstilt som beskrevet i eksempel 47, ga tittelforbindelsen 8-sec-butyl-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. LC MS (m/e) = 390 (MH+). Rt = 2.05 min.

Eksempel 56

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvl)- 8- isopropvl- 2- metansulfonvl- 8H- pvrido[ 2. 3- d1pvirmidin- 7- on Utgangsmaterialet 4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-8-isopropyl-2 -metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on fremstilt som beskrevet i eksempel 47, ga tittelforbindelsen 4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-8-isopropyl-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. LC MS (m/e) = 376 (MH+). Rt = 2.00 min. Eksempel 57

8-( 2. 6- difluor- fenvl)- 4-( 2- fluor- fenvl)- 2- metansulfonvl- 8H on

Utgangsmaterialet 8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on fremstilt som beskrevet i eksempel 47, ga tittelforbindelsen 8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(2-fluor-fenyl)-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. LC MS (m/e) = 432 (MH+). Rt = 2.04 min.

Eksempel 58

4-( 2- klor- fenvl)- 8-( l- etvl- propvl)- 2- metansulfonvl- 8H- pvrido[ 2. 3- dlpvirmidin- 7- on Utgangsmaterialet 4-(2-klor-fenyl)-8-(l-etyl-propyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on fremstilt som beskrevet i eksempel 47, ga tittelforbindelsen 4-(2-klorfenyl)-8-(l-etyl-propyl)-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. LC MS (m/e) = 406 (MH+). Rt = 2.15 min. Eksempel 59

4- f4- fluor- 2- metvl- fenvlV8-( 2- fluor- fenvlV2- metansulfo^ dlpvrimidin- 7- on

Utgangsmaterialet 4-(4-fiuor-2-metyl-fenyl)-8-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H^ pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on fremstilt som beskrevet i eksempel 47, ga tittelforbindelsen 4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-8-(2-fluor-fenyl)-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. LC MS (m/e) = 428 (MH+). Rt = 2.04 min.

Eksempel 60

2-( 2- dietvlamino- etvlamino)- 4. 8- difenvl- 8//- pvridor2. 3- gf| pvrimidin- 7- on En løsning av produktet fra eksempel 46 (18.8 mg, 0.05 mmol), NMP (5 mL) og N,N-dietyletylendiamin (28 mg, 0.25 mmol, 5 ekv) ble oppvarmet til 50°. Etter 1 time ble H2O (20 mL) tilsatt og deretter EtOAc (20 mL). Sjiktene ble separert. Det organiske sjiktet ble vasket med mettet vandig NaCl, tørket (MgSC^), filtrert og løsningsmiddelet ble avdampet under vakuum. Det gule residuet ble renset med flash-kromatografi, hvilket ga 2-(2-dietylamino-etylamino)-4,8-difenyl-8/f-pyrido[2,3-^pyrimidin-7-on (21 mg, 89% utbytte). 'H-NMR (CDCI3) 8 0.74-0.98 (m, 6H), 2.28-2.56 (m, 8H), 2.98 (br s, 1H), 6.32 (d, 1H, J=9.8 Hz), 7.26 (m, 2H), 7.09-7.88 (m, 11H). LC MS (m/e) = 414 (MH+). Eksempel 61

2-( 2- dietvlamino- etvlamm^^ pvrido[ 2. 3- d] pvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 48 og N,N-dietylendiamin ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 2-(2-dietylamino-etylamino)-8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-^ 7-on.

'H-NMR (CDC13) 8 0.96 (m, 6H), 2.24 (s, 3H), 2.50 (m, 6H), 3.14 (m, 2H), 6.02 (br s, 1H), 6.36 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.08 (m, 4H), 7.24 (m, 2H), 7.49 (m, 1H). LC MS (m/e) = 482 (MH+).

Eksempel 62

4, 8- bis-( 2- ldor- fenvl)- 2-( 2- dietvlamino- etvlaminoV8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on Produktet fra eksempel 47 og N,N-dietylendiamin ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 4,8-bis-(2-klor-fenyl)-2-(2-dietylamino-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. 'H-NMR (CDCI3) 8 0.97 (m, 6H), 2.49 (s, 6H), 3.12 (m, 2H), 6.00 (br s, 1H), 7.18-7.63 (m, 9H). LC MS (m/e) = 482 (MH+). Eksempel 63

8-( 2- klor- fenvlV2-( 2- dietvlamino- etvlaminoV4-( 2- fluor- fe^ dlpvrimidin-7-on

a) 8-(2-klorfenyl)-4-(2-fluorfenyl)-2-metansulfo^ Fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 47 og med utgangspunkt i produktet fra

eksempel 33, ga tittelforbindelsen.

b) 8-(2-klor-fenyl)-2-(2-dietylamino-etylamino)-4-(2-fluor-fenyl)-8H-pyrido d]pyrimidin-7-on

Fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 60 og med utgangspunkt i produktet fra eksempel 63(a), ga tittelforbindelsen 8-(2-klor-fenyl)-2-(2-dietylamino-etylamino)-4-(2-fluor-fenyl)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR (CDC13) 8 0.99 (m, 6H), 2.49 (s, 6H), 3.16 (m, 2H), 6.03 (br s, 1H), 7.13-7.63 (m, 9H). LC MS (m/e) = 466 (MH+).

Eksempel 64

8 -( 2 . 6 - dilfuor - fenvl ')- 4 -( 4 - fluor - 2 - metvl - fenvl ')- 2 -( 2 - hvdroksv - l - hvdroksvmetvl -etvlamino)- 8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

En løsning av 8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (800 mg, 1.8 mmol) i l-metyl-2-pyrrolidinon (8 mL) ble tilsatt serinol (819 mg, 9 mmol, 5 ekv) og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 50°. Etter 1 time ble H20 (20 mL) tilsatt, etterfulgt av Et20 (20 mL) og EtOAc (20 mL). Sjiktene ble separert. Det organiske sjiktet ble vasket med mettet vandig NaCl, tørket (MgSC^), filtrert og løsningsmiddelet ble avdampet. Det gule residuet ble deretter renset med flash-kromatografi, hvilket ga 8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hy(koksy-l-hyd^oksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (750 mg, 92% utbytte).

'H-NMR (CDCU) 8 2.30 (s, 3H), 3.67 (m, 1H), 3.88 (m, 4H), 6.30 (br s, 1H), 6.41 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.08 (m, 4H), 7.24 (m, 1H), 7.31 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.49 (m, 1H). LC MS (m/e) = 457 (MH+).

Eksempel 65

4. 8- bis-( 2- klor- fenvl)- 2-( 2- hvdroksv- l- hvdroksvmetvl- etvlamino)- 8H- Dvrido[ 2. 3-dlpyrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 47 og serinol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 4,8-bis-(2-klor-fenyi)-2-(2-hydroksy-l-hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR (CDCI3) 8 3.44 (m, 1H), 3.68 (m, 4H), 6.30 (br s, 1H), 6.48 (d, 1H, J=9.7 Hz), 7.24-7.65 (m, 9H). LC MS (m/e) = 457 (MH+).

Eksempel 66

4-( 2- fluor- fenvlV8-( l- etvl- propvl)- 2-( 2- hvd^ oksv- l- hvdroksvmetvl- etvlamino')- 8H-pvrido r2. 3 - dlp vrimidin- 7- on

4-(2-fluorfenyl)-8-(l-etylpropyl)-2-metansulfo^ og serinol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 4-(2-fluor-fenyl)-8-(l -etyl-propyl)-2-(2-hydroksy-l -hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR: 8 0.82 (m, 6H), 1.32 (m, 4H), 1.90 (m, 2H), 2.32 (m, 2H), 3.71 (m, 2H), 4.24 (m, 1H), 5.38 (m, 0.5H), 5.69 (m, 0.5H), 5.71 (br s, 1H), 6.30 (br d, 1H, J=9.6), 7.13 (d,lH, J=9.6 Hz), 7.30-7.55 (m, 4H). LC MS (m/e) = 401 (MH+).

Eksempel 67

4-( 2- ldor- fenvl)- 8-( l- etvl- propvl)- 2-( 2- hvdroksv- l- hvdroksvmetvl- etvlamino)- 8H-pvridor2. 3- d1pyrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 58 og serinol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 4-(2-klor-fenyl)-8-(l-etyl-propyl)-2-(2-hydroksy-1 -hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido [2,3 -d]pyrimidin-7-on.

tø-NMR: 8 0.84 (m, 6H), 1.91 (m, 2H), 2.32 (m, 2H), 3.02 (m, 2H), 3.95 (m, 4H), 4.14 (m, 1H), 5.30 (m, 0.5H), 5.52 (m, 0.5H), 6.28 (br d, 1H, J=9.6), 6.40 (br s, 1H), 7.12 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.30-7.58 (m, 4H). LC MS (m/e) = 417 (MH+).

Eksempel 68

4-( 2- fluor- fenvlV2-( 2- hvdroksv- l- hvdroksvmetvl- etvlaminoV8- isopropvl- 8H-pvrido[ 2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 52 og serinol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 4-(2-fluor-fenyl)-2-(2-hydroksy-l-hydroksymetyl-etylamino)-8-isopropyl-8H-pyirdo[2,3-d]pyrimidin-7-on. ^-NMR: 8 1.54 (m, 6H), 3.80 (m, 4H), 4.11 (m, 1H), 5.75 (m, 1H), 6.19 (d, 1H, J=9.8), 6.38 (br s, 1H), 7.01-7.21 (m, 2H), 7.30-7.49 (m, 3H). LC MS (m/e) = 373

(MH+).

Eksempel 69

8- cvklopropvl- 4-( 4- lfuor- 2- metvl- fenvl)- 2-( 2- hvdroksv- l- hvdroksvmetvl- etvlamino)-8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 54 og serinol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 8-cyklopropyl-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydYoksy-l-hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR: 8 0.85 (m, 2H), 1.28 (m, 2H), 2.11 (m, 3H), 2.79 (m, 1H), 3.89 (m, 4H), 4.16 (m, 1H), 6.18 (d, 1H, J=9.8), 6.31 (br s, 1H), 6.85-7.14 (m, 4H). LC MS (m/e) = 385

(MH+).

Eksempel 70

8- cvklopropvlmetvl- 4-( 2- fluor- fenvl)- 2-( 2- hvdroksv- l- hvdroks\ mietvl- etvlamino)- 8H-p vrido [ 2, 3 - dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 50 og serinol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 8-cyklopropylmetyl-4-(2-fluor-fenyl)-2-(2-hydroksy-1 -hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyirdo[2,3-d]pyrimidin-7-on.

tø-NMR: 8 0.40 (m, 4H), 1.25 (m, 1H), 3.89 (m, 4H), 4.13 (m, 3H), 5.75 (m, 1H), 6.30 (d, 1H, J=9.8 Hz), 6.59 (br s, 1H), 7.08-7.48 (m, 5H). LC MS (m/e) = 385 (MH+).

Eksempel 71

F

8- sec- butvl- 4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvl)- 2-( 2- hvdroksv- l- hvdroksvmetvl- etvlamino')- 8H-pvrido[ 2. 3- d1pyrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 55 og serinol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 8-sec-butyl-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-l-hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyirdo[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR: 8 0.80 (m, 3H), 1.37 (m, 3H), 2.21 (m, 3H), 2.73 (m, 2H), 3.96 (m, 4H), 4.20 (m, 1H), 5.52 (m, 1H), 6.29 (m, 1H), 6.59 (br s, 1H), 6.91-7.40 (m, 4H). LC MS (m/e) = 401 (MH+).

Eksempel 72

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV8-( 2- fluor- fenvl)- 2-( 2- hvdroksv- l- hvdVoks\ Tnetvl- etvlamino')-8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 59 og serinol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-8-(2-fluor-fenyl)-2-(2-hydroksy-l-hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR: 6 2.24 (s, 3H), 2.68 (br s, 2H), 3.42 (m, 1H), 3.61 (m, 4H), 6.30 (br s, 1H), 6.38 (d, 1H, J=9.7 Hz), 7.02 (m, 2H), 7.27 (m, 5H), 7.46 (m, 1H). LC MS (m/e) = 439

(MH+).

Eksempel 73

4. 8- bis-( 2- fluor- fenvlV2-( 2- hv( iroksv- l- hvd^ oksvmetvl- etvlamino')- 8H- pvridor2. 3-d lpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 49 og serinol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 4,8-bis-(2-fluor-fenyl)-2-(2-hydroksy-l-hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR: 8 2.91 (br s, 2H), 3.39 (m, 1H), 3.55 (m, 4H), 6.05 (br s, 1H), 6.33 (d, 1H, J=9.7 Hz), 6.21 (m, 5H), 7.39 (m, 4H). LC MS (m/e) = 425 (MH+).

Eksempel 74

8-( 2. 6- difluor- fenvl)- 4-( 2- fluor- fenvl)- 2-( 2- hvdroksv- l- hydroksvmetvl- etvlamino')- 8H-pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 57 og serinol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(2-fluor-fenyl)-2-(2-hydroksy-1 -h<y>droks<y>met<y>l-et<y>lamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR: 8 2.52 (br s, 2H), 3.45 (m, 1H), 3.60 (m, 4H), 6.28 (br s, 1H), 6.34 (d, 1H, J=9.7 Hz), 6.98 (m, 2H), 7.19 (m, 3H), 7.42 (m, 3H). LC MS (m/e) = 443 (MH+).

Eksempel 75

8- cvklopropvlmetyl- 4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvl')- 2-( 2- hvdroksv- l- hvdroksvmetvl-etvlamino)- 8H- pvrido|" 2. 3- d1pvirmidin- 7- on

Produktet fra eksempel 53 og serinol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 8-cyklopropylmetyl-4-(2-fluor-fenyl)-2-(2-hydroksy-1 -hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido [2,3 -d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR: 8 0.46 (m, 4H), 1.32 (m, 1H), 2.18 (s, 3H), 3.31 (br s, 2H), 3.89 (m, 4H), 4.15 (m, 3H), 6.30 (d, 1H, J=9.8 Hz), 6.59 (br s, 1H), 6.97 (m, 2H), 7.19 (m, 2H). LC MS (m/e) = 399 (MH+).

Eksempel 76

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2-( 2- hvdroksv- l- hvdroksvmetvl- etvlamino)- 8- isopropyl- 8H-p vrido [ 2. 3 - d] pvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 56 og serinol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-1 - hydroksymetyl-etylamino)-8-isopropyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

■H-NMR: 8 1.61 (m, 6H), 2.15 (m, 3H), 3.45 (br s, 2H), 3.85 (m, 5H), 5.74 (m, 1H), 6.21 (d, 1H, J=9.8 Hz), 6.36 (br s, 1H), 6.91-7.20 (m, 4H). LC MS (m/e) = 387 (MH+).

Eksempel 77

4. 8- bis-( 2- klor- fenvlV2-( 2- dimetvlamino- etvlamino')- 8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on Produktet fra eksempel 47 og N,N-dimetyletylendiamin ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 4,8-bis-(2-klor-fenyl)-2-(2-dimetylamino-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (396 mg, 84% utbytte).

'H-NMR (CDCI3) 8 2.02-2.34 (m, 8H), 3.05 (m, 2H), 6.02 (br s, 1H), 6.39 (d, 1H, J=9.8 Hz), 7.24-7.62 (m, 9H). LC MS (m/e) = 455 (MH+).

Eksempel 78

4. 8- bis-( 2- klor- fenvn- 2-( piperidin- 4- vlamino')- 8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on Produktet fra eksempel 47 og piperidin-4-ylamin ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 4,8-bis-(2-klor-fenyl)-2-(piperidin-4-ylamino)-8H-pyrido [2,3 -d]pyrimidin-7-on.

^-NMR (CDC13) 8 1.21 (m, 2H), 1.84 (m, 2H), 2.38 (m, 2H), 3.01 (m, 2H), 3.30 (m, 1H), 5.36 (s, 1H), 6.40 (d, 1H, J=9.8 Hz), 7.20-7.62 (m, 9H). LC MS (m/e) = 466

(MH+).

Eksempel 79

4. 8- bis-( 2- Mor- fenvlV2-( l- metyl- piperidin- 4- vlamino)- 8H- pvridor Produktet fra eksempel 47 og l-metylpiperidin-4-ylamin ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 4,8-bis-(2-klor-fenyl)-2-(l-metyl-piperidin-4-ylammo)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

^-NMR (CDC13) 8 1.42 (m, 2H), 1.79 (m, 4H), 2.25 (s, 3H), 2.75 (m, 2H), 3.15 (m, 1H), 5.33 (s, 1H), 6.39 (d, 1H, J=9.8 Hz), 7.24-7.59 (m, 9H). LC MS (m/e) = 480

(MH+).

Eksempel 80

4, 8- bis-( 2- klor- fenvlV2-( 2- hvdroksv- 1 - hvdroksvmetyl- 1 -metvl-etvlaminoVSH-pvrido[ 2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 47 og 2-amino-2-metylpropan 1,3-diol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 4,8-bis-(2-klor-fenyl)-2-(2-hydroksy-1 -hydroksymetyl-1 -metyl-etylamino)-8H-pyrido [2,3 -d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR (CDCI3) 8 1.01 (s, 3H), 3.43 (m, 2H), 3.62 (m, 2H), 6.03 (br s, 1H), 6.41 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.27-7.65 (m, 9H). LC MS (m/e) = 471 (MH+).

Eksempel 81

4. 8- bis-( 2- klor- fenvl)- 2-( 2- hvdroksv- etvlamino)- 8 Produktet fra eksempel 47 og 2-aminoetanol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 4,8-bis-(2-klor-fenyl)-2-(2-hydroksy-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR (CDC13) 8 3.17 (m, 2H), 3.48 (m, 2H), 6.08 (br s, 1H), 6.45 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.26-7.67 (m, 9H). LC MS (m/e) = 427 (MH+).

Eksempel 82

2-( 2- amino- etvlamino)- 4. 8- bis-( 2- klor- fenvl')- 8H- pvridof2. 3- dlpvrimidin- 7- on Produktet fra eksempel 47 og 1,2-diaminoetan ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 2-(2-amino-etylamino)-4,8-bis-(2-klorfenyl)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. 'H-NMR (CDCI3) 8 2.59 (m, 2H), 3.11 (m, 2H), 5.91 (br s, 1H), 6.40 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.25-7.61 (m, 9H). LC MS (m/e) = 426 (MH+). Eksempel 83

r4. 8- bis-( 2- klor- fenvl)- 7- okso- 7. 8- dihvdro- pvirdo[ 2. 3- dlpvrimidin- 2- ylami eddiksyreetylester

Produktet fra eksempel 47 og etylglysinat ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen [4,8-bis-(2-klor-fenyl)-7-okso-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-2-ylamino]-eddiksyreetylester.

<L>H-NMR (CDC13) 8 1.21 (m, 3H), 3.59 (m, 2H), 4.12 (m, 2H), 5.91 (br s, 1H), 6.41 (m, 2H), 7.25-7.62 (m, 9H). LC MS (m/e) = 469 (MH+). Rt = 2.12 min.

Eksempel 84

f4. 8- bis-( 2- klor- fenvl')- 7- okso- 7. 8- dihvdro- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 2- vlaminol-eddiksvre

En løsning av produktet fra eksempel 83 (20 mg, 0.43 mmol) i THF (2 mL) ble tilsatt LiOH (40 mg, 1.67 mmol) oppløst i H2O (1 mL). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved 23° og deretter nøytralisert med 1 M HC1, ekstrahert med EtOAc (5 mL) og sjiktene ble separert. Det organiske sjiktet ble vasket med H2O og mettet vandig NaCl og tørket (MgS04). Løsningen ble filtrert og inndampet, hvilket ga tittelforbindelsen [4,8-bis-(2-klor-fenyl)-7-okso-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-2-ylamino]-eddiksyre. LC MS (m/e) = 441 (MH+). Rt = 1.85 min.

Eksempel 85

4-( 2- klor- fenviy2-( 2- dietvlam dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 44 og N,N-dietyletylendiamin ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga 4-(2-klor-fenyl)-2-(2-dietylamino-etylamino)-8-(l-etyl-propyl)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (371 mg, 80% utbytte). LC MS (m/e) = 442 (MH+). Rt = 1.77 min.

Eksempel 86

2-( 2- amino- etvlamino)- 4-( 2- klor- fenyl')- 8-( l- etvl- propvl)- 8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7-on

Produktet fra eksempel 44 og 1,2-diaminoetan ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga 2-(2-amino-etylamino)-4-(2-klor-fenyl)-8-(l-etyl-propyl)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. LC MS (m/e) = 386 (MH+). Rt = 1.54 min.

Eksempel 87

4-( 2- klor- fenvlV8-( l- etvl- propylV2-( 2- hvdro^ dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 44 og 2-aminoetanol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 4-(2-klor-fenyl)-8-(l-etyl-propyl)-2-(2-hydroksy-etylamino)-8H-pyirdo[2,3-d]pyrimidin-7-on. LC MS (m/e) = 387 (MH+). Rt = 1.94 min.

Eksempel 88

4-( 2- klor- fenvlV8-( l- etvl- propvlV2-(( RV2- hvdroksv- l- metvl- etvlaminoV8H-pvridor2J- dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 44 og (R)-2-aminopropan-l-ol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 4-(2-klor-fenyl)-8-(l -etyl-propyl)-2-((R)-2-hydroksy-l-metyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR: 8 0.81 (m, 6H), 1.30 (m, 2H), 1.96 (m, 2H), 2.36 (m, 2H), 3.71 (m, 2H), 4.25 (m, 1H), 5.31 (m, 0.5H), 5.56 (m, 0.5H), 5.71(br s, 1H), 6.26 (br d, 1H, J=9.6), 7.12 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.30-7.54 (m, 4H). LC MS (m/e) = 401 (MH+). Rt = 2.07 min.

Eksempel 89

4-( 2- klor- fenvlV8-( l- etvl- propvl)-^ d lpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 44 og l-metylpiperidin-4-ylamin ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 4-(2-klor-fenyl)-8-( 1 -etyl-propyl)-2-(l-metyl-piperidin-4-ylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. LC MS (m/e) = 440 (MH+). Rt = 1.67 min.

Eksempel 90

4-( 2- klor- fenvlV8- a- etvl- propvl)- 7- okso- 7. 8- dihvdro- pvridor2. 3- dlpvirmidin- 2-ylaminol - eddiksvreetvlester

Produktet fra eksempel 44 og etylglysinat ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen [4-(2-klor-fenyl)-8-(l-etyl-propyl)-7-okso-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-2-ylamino]-eddiksyreetylester. LC MS (m/e) = 429 (MH+). Rt = 2.49 min.

Eksempel 91

8-( 2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- fluor- 2- metvl- fe^^ pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 48 og 2-aminoetanol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metylfenyl)-2-(2-hy(h-oksy-etylanuno)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR (CDC13) 8 2.26 (s, 3H), 3.18 (m, 2H), 3.53 (m, 2H), 3.70 (br s, 1H), 6.21 (br s, 1H), 6.40 (d, 1H, J=9.7 Hz), 7.09 (m, 4H), 7.21-7.65 (m, 3H). LC MS (m/e) = 427 (MH+).Rt= 1.96 min.

Eksempel 92

8-( 2. 6- dilfuor- fenvl)- 4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvl)- 2-( l- metvl- pipeirdin- 4- vlamino')- 8H-pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 48 og l-metylpiperidin-4-ylamin ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(l-metyl-piperidin-4-ylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR (CDCI3) 8 1.45 (m, 2H), 1.85 (m, 4H), 2.40 (s, 3H), 2.72 (m, 2H), 3.30 (m, 1H), 5.41 (m, 1H), 6.38 (d, 1H, J=9.7 Hz), 7.05 (m, 4H), 7.29 (m, 3H). LC MS (m/e) = 480 (MH+).Rt= 1.67 min.

Eksempel 93

N-( 7- okso- 4. 8- difenyl- 7. 8- dihW^

En løsning av metylsulfonamid (200 mg, 2 mmol, 4 ekv) i DMF (2 mL) ble tilsatt NaH (80 mg, 2 mmol, 60% dispersjon i mineralolje, 4 ekv) og reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 minutter ved 23°. Denne løsningen ble tilsatt en løsning av 2-metansulfonyl-4,8-difenyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (190 mg, 0.5 mmol) i DMF (1 mL) og blandingen ble oppvarmet ved 50°. Etter 1 time ble H2O (10 mL) tilsatt og deretter EtaO (10 mL), sjiktene ble separert og det organiske sjiktet ble vasket med mettet vandig NaCl, tørket (MgSCU), filtrert og løsningsmiddelet ble avdampet. Det gule residuet ble deretter renset med flash-kromatografi, hvilket ga N-(7-okso-4,8-difenyl-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-2-yl)-metansulfonamid(101 mg, 51% utbytte).

'H-NMR (CDCI3) 8 2.82 (s, 3H), 6.69 (d, 1H, J=9.8 Hz), 7.31 (m, 2H), 7.59 (m, 8H), 7.91 (d, 1H, J=9.8 Hz). LC MS (m/e) = 393 (MH+).

Eksempel 94

N- r4. 8- bis-( 2- fluor- fenvlV7- okso- 7. 8- dihvdro- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 2- vll-metansulfonamid

Produktet fra eksempel 49 ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 93, hvilket ga tittelforbindelsen N-[4,8-bis-(2-fluor-fenyl)-7-okso-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-2-yl] -metansulfonamid.

'H-NMR (CDCI3) 8 2.81 (s, 3H), 6.66 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.24 (m, 4H), 7.48 (m, 4H), 7.87 (d, 1H, J=9.8 Hz). LC MS (m/e) = 429 (MH+). Rt = 1.84 min.

Eksempel 95

N- r4-( 2- fluor- fenvl)- 8- isopropvl- 7- okso- 7. 8- dihvdro- pvridor2, 3- dlpvrimidin- 2- vll-metansulfonamid

Produktet fra eksempel 52 ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 93, hvilket ga tittelforbindelsen N-[4-(2-fluor-fenyl)-8-isopropyl-7-okso-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-2-yl]-metansulfonamid.

'H-NMR (CDCI3) 8 1.68 (m, 6H), 3.52 (s, 3H), 5.82 (m, 1H), 6.68 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.21-7.61 (m, 5H). LC MS (m/e) = 377 (MH+). Rt = 1.83 min.

Eksempel 96

N-[ 8-( 2. 6- difluor- fenvlV4-( 2- fluor- fenvl)- 7- okso- 7, 8- dihvdro- pvridor2. 3- dlpvrimidin-2- yll - metansulfonamid

Produktet fra eksempel 56 ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 93, hvilket ga tittelforbindelsen N-[8-(2,6-dilfuor-fenyl)-4-(2-fluor-fenyl)-7-okso-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrirnidin-2-yl]-metansulfonamid.

'H-NMR (CDCI3) 8 3.08 (s, 3H), 6.72 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.20 (m, 2H), 7.39 (m, 3H), 7.74 (m, 3H). LC MS (m/e) = 447 (MH+). Rt = 1.84 min.

Eksempel 97

N- r8-( 2. 6- difluor- fenvlV4- f4- fluor- 2- metvl- fenvlV7- okso- 7. 8- d^ dlpyrimidin- 2- vll- metansulfonamid

Produktet fra eksempel 48 ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 93, hvilket ga tittelforbindelsen N-[8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-7-okso-7,8-dihydro-pyirdo[2,3-d]pyrimidin-2-yl]-metansulfonamid.

<!>H-NMR (CDCI3) 8 2.29 (s, 3H), 3.04 (s, 3H), 6.69 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.16 (m, 4H), 7.59 (m, 3H). LC MS (m/e) = 461 (MH+). Rt = 1.90 min.

Eksempel 98

8-( 2. 6- dilfuor- fenvlV4-( 4- fluor- 2- metvl- fe^ 7- on

En løsning av produktet fra eksempel 30 (90 mg, 0.2 mmol) i metanol (5 mL) ble tilsatt natrium metoksid (1 mL av en 25% vekt/vekt-løsning i metanol, overskudd). Reaksjonsblandingen ble gul og ble oppvarmet ved tilbakeløpi 2 timer, inndampet og vann (5 mL) ble tilsatt, etterfulgt av EtOAc (20 mL). Sjiktene ble separert. Det organiske sjiktet ble vasket med mettet vandig NaCl, tørket (MgS04), filtrert og inndampet. Det gule residuet ble deretter renset med flash-kromatografi, hvilket ga 71 mg (83% utbytte) av 8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metoksy-8//- pyrido[2,3-^pyrimidin-7-on.

'H-NMR (CDCI3) 8 2.30 (s, 3H), 3.82 (s,3H), 6.61 (d, 1H, J=9.7 Hz), 7.01-7.18 (m, 4H), 7.25 (m, 1H), 7.52 (m, 2H). LC MS (m/e) = 398 (MH+).

Eksempel 99

8-( 2. 6- dilfuor- fenvlV2- etoksv- 4-( 4- flu^ on

Tittelforbindelsen 8-(2,6-difluor-fenyl)-2-etoksy-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 98, ved bruk av natriumetoksid.

'H-NMR (CDCI3) 8 1.26 (m, 3H), 2.30 (s, 3H), 4.22 (m, 2H), 6.60 (d, 1H, J=9.6 Hz), 6.98-7.20 (m, 4H), 7.25 (m, 1H), 7.51 (m, 2H). LC MS (m/e) = 412 (MH+).

Eksempel 100

2- butoksv- 8-( 2. 6- dilfuor- fenvlV4-( 4- fluo^ on

Tittelforbindelsen 2-butoksy-8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-8/f-pyrido[2,3-(/Ipyrimidin-7-on ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 98, ved bruk av natriumbutoksid.

'H-NMR (CDCU) 8 0.87 (m, 3H), 1.31 (m, 2H), 1.65 (m, 2H), 2.27 (s,3H), 4.16 (m, 2H), 6.58 (d, 1H, J=9.6 Hz), 6.95-7.21 (m, 4H), 7.25 (m, 1H), 7.52 (m, 2H). LC MS (m/e) = 440 (MH+).

Eksempel 101

8-( 2- klor- fenvlV4-( 2- fluor- fenvlV2- metoksv- 8H- p\ ddor23- d1pvrimidin- 7- on Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 98 med utgangsmaterialene (E)-3-[4-(2-klor-fenylamino)-6-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-yl]-akrylsyremetylester og natriummetoksid.

'H-NMR (CDCI3) 8 3.70 (s, 3H), 6.59 (d, 1H, J=9.7 Hz), 7.01-7.20 (m, 3H), 7.40 (m, 2H), 7.56 (m, 4H). LC MS (m/e) = 382 (MH+). Rt = 2.24 min.

Eksempel 102

4. 8- bis-( 2- klor- fenvl')- 2- metoksv- 8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 98 med bruk av utgangsmaterialene (E)-3-[4-(2-klor-fenylamino)-6-(2-klor-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-yl]-akrylsyremetylester og natriummetoksid. <t>ø-NMR (CDCI3) 8 3.71 (s, 3H), 6.55 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.24-7.60 (m, 9H). LC MS (m/e) = 398 (MH+). Rt = 2.27 min. Eksempel 103

8-( 2. 6- difluor- fenylM-( 2- fluor- f^ Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 98 med utgangspunkt i (E)-3-[4-(2,6-difluor-fenylamino)-6-(2-fluor-f akrylsyremetylester og natriummetoksid.

'H-NMR (CDCI3) 8 3.82 (s, 3H), 6.56 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.08 (m, 2H), 7.26-7.59 (m, 6H). LC MS (m/e) = 384 (MH+). Rt = 2.22 min.

Eksempel 104

8-( l- etvl- propvl)- 4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvl)- 2- metoksv- 8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 98 med utgangspunkt i (E)-3-[4-(l-etyl-propylamino)-6-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-yl]-akrylsyremetylester og natriummetoksid. 'H-NMR (CDCI3) 8 0.89 (m, 6H), 2.02 (m, 2H), 2.22 (s, 3H), 2.33 (m, 2H), 3.39 (m, 2H), 4.09 (s, 3H), 5.35 (m, 0.5H), 5.62 (m, 0.5H), 6.41 (br d, 1H, J=9.6 Hz), 7.03 (m, 2H), 7.28 (m, 2H). LC MS (m/e) = 356 (MH+). Rt = 2.50 min. Eksempel 105 4. 8- bis-( 2- klor- fenvl>2-( 2- hvdro Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 98 med utgangspunkt i (E)-3-[4-(2-klor-fenylamino)-6-(2-klor-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-yl]-akrylsyremetylester og natriumsaltet av etylenglykol.

■H-NMR (CDCU) 8 3.81 (m, 2H), 4.23 (m, 2H), 5.62 (m, 0.5H), 6.65 (d, 1H, J=9.6 Hz), 7.29-7.58 (9H). LC MS (m/e) = 428 (MH+). Rt = 1.85 min.

Eksempel 106

4- amino- 6-( 2- fluor- fenvl)- 2- metvlsulfanvl- pvrimidin- 5- karbaldehvd En løsning av produktet fra eksempel 17 (217 mg, 1.07 mmol) i dioksan (21 mL) og H20 (7 mL) ble tilsatt vannfri K2C03 (443 mg, 3.21 mmol, 3 ekv) etterfulgt av 2-fluorfenylborsyre (218 mg, 1.6 mmol, 1.5 ekv). Reaksjonsblandingen ble avgasset og tetrakis(trifenylfosfin)palladium (61 mg, 0.053 mmol, 0.05 ekv) ble tilsatt, blandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp i 24 timer og avkjølt til 23°. Sjiktene ble separert. EtOAc (50 mL) ble tilsatt, etterfulgt av H20 (10 mL), og det organiske sjiktet ble separert, vasket med mettet vandig NaCl, tørket (MgSC^), filtrert og løsningsmiddelet ble avdampet. Residuet ble renset med flash-kromatografi (1:20) EtOAc:heksan, hvilket ga 180 mg (72% utbytte) av ren 4-amino-6-(2-fluor-fenyl)2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd. <!>H-NMR 8 2.58 (s, 3H), 5.80 (br s, 1H), 7.16 (m, 1H), 7.28 (m, 1H), 7.59 (m, 2H), 8.68 (br s, 1H), 9.71 (s, 1H). LC MS (m/e) = 264 (MH+). Rt = 1.89 min. Eksempel 107

4-( 2- fluor- fenvl)- 2- metvlsulfanvl- 8H- pvridor2. 3- d] p En løsning av 18-kron-6 (422 mg, 1.6 mmol, 5 ekv) og bis(2,2,2-trifluoretyl)(metoksykarbonylmetyl)fosfonat (81 uL, 0.38 mmol, 1.2 ekv) i vannfri THF (20 mL) ble nedkjølt til -78°, kalium bis(trimetylsilyl)amid (0.96 mL, 0.48 mmol, 1.5 ekv) i form av en 0.5 mol løsning i toluen, ble tilsatt. Denne løsningen ble omrørt i ytterligere 30 minutter ved -78° og 4-amino-6-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (85 mg, 0.32 mmol) i tørr THF (1 mL) ble tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen ble deretter omrørt i 8 timer ved -78° og oppvarmet til 23° og omrørt i 16 timer. Mettet vandig NH4C1 (5 mL) ble tilsatt, etterfulgt av Et20 (20 mL). Sjiktene ble separert. Det organiske sjiktet ble vasket med mettet vandig NaCl, tørket (MgSC^), filtrert og løsningsmiddelet ble avdampet. Det gule residuet ble renset med flash-kromatografi, hvilket ga 100 mg (91% utbytte) av 4-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyirmidin-7-on.

'H-NMR 8 2.62 (s, 3H), 6.55 (d, 1H, J=9.9 Hz), 7.26 (m, 3H), 7.52 (m, 2H), 8.99 (br s, 1H). LC MS (m/e) = 288 (MH+). Rt = 1.75 min.

Eksempel 108

4-( 2- fluor- fenvlV8- metvl- 2- metvlsulfanvl- 8H- pvrido|" 2. 3- dlpvrimidin- 7- on En løsning av 4-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (120 mg, 0.42 mmol) i 20 mL vannfri THF ble tilsatt NaH (50 mg, 1.2 mmol, 60% dispersjon i mineralolje, 3 ekv) etterfulgt av jodmetan (74 uL, 1.2 mmol, 3 ekv). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved 23°, og reaksjon ble stanset med mettet vandig NH4CI (20 mL), Et20 (100 mL) ble tilsatt og sjiktene ble separert. Det organiske

sjiktet ble vasket med mettet vandig NaCl, tørket (MgSC^), filtrert og inndampet. Det gule residuet ble deretter renset med flash-kromatografi, hvilket ga 100 mg (92% utbytte) av4-(2-fluor-fenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR 8 2.68 (s, 3H), 3.81 (s,3H), 6.61 (d, 1H, J=9.8 Hz), 7.22 (m, 3H), 7.50 (m, 3H). LC MS (m/e) = 302 (MH+). Rt = 2.17 min.

Eksempel 109

8- etvl- 4-( 2- fluor- fenvl)- 2- metvlsulfanvl- 8H- pvrido[ 23- dlpvrimidin- 7- on Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 108 med utgangspunkt i 4-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on og jodetan. LC MS (m/e) = 316 (MH+). Rt = 2.29 min.

Eksempel 110

4-( 2- klor- fenvlamino)- 2- metvlsulfanvl- 6- fenoksv- pvrimidin- 5- karbaldehvd En løsning av 4-ldor-6-(2-Uor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd (315 mg, 1 mmol) i 10 mL vannfri DMSO ble tilsatt NaH (50 mg, 1.2 mmol, 60% dispersjon i mineralolje, 1.2 ekv) etterfulgt av fenol (112 mg, 1.2 mmol, 1.2 ekv). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved 23°, reaksjon ble stanset med H2O (20 mL), Et20 (100 mL) ble tilsatt og sjiktene ble separert. Det organiske sjiktet ble vasket med mettet vandig NaCl, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmiddelet ble fjernet under vakuum. Det gule residuet ble deretter renset med flash-kromatografi, hvilket ga 120 mg (45% utbytte) av 4-(2-klor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-6-fenoksy-pyrimidin-5-karbaldehyd.

'H-NMR 8 2.32 (s, 3H), 7.01-7.49 (m, 8H), 8.51 (d, 1H, J=7.2 Hz), 10.49 (s, 1H), 11.58 (br s, 1H). LC MS (m/e) = 372 (MH+). Rt = 2.94 min.

Eksempel 111

8-( 2- klor- fenvl)- 2- metvlsulfanvl- 4- fenoksv- 8H- pyridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on En løsning av 18-kron-6 (422 mg, 1.6 mmol, 5 ekv) ogbis(2,2,2-trifluoretyl)(metoksykarbonylmetyl)fosfonat (81 uL, 0.38 mmol, 1.2 ekv) i vannfri THF (20 mL) ble nedkjølt til -78°, kalium bis(trimetylsilyl)amid (0.96 mL, 0.48 mmol, 1.5 ekv) i form av en 0.5 mol løsning i toluen, ble tilsatt. Denne løsningen ble omrørt i ytterligere 30 minutter ved -78° og 4-(2-klor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-6-fenoksy-pyrimidin-5-karbaldehyd (119 mg, 0.32 mmol) i tørr THF (1 mL) ble tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen ble deretter omrørt i 8 timer ved -78° og oppvarmet til 23° og omrørt i 16 timer. Mettet vandig NH4CI (5 mL) ble tilsatt, etterfulgt av Et20 (20 mL). Sjiktene ble separert. Det organiske sjiktet ble vasket med mettet vandig NaCl, tørket (MgSC«4), filtrert og løsningsmiddelet ble fjernet i vakuum. Det gule residuet ble renset med flash-kromatografi, hvilket ga 100 mg (91% utbytte) av ren 8-(2-klor-fényl)-2-metylsulfanyl-4-fenoksy-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. <*>H-NMR 8 1.89 (s, 3H), 6.55 (d, 1H, J=9.9 Hz), 7.18 (m, 4H), 7.28 (m, 4H), 7.44 (m, 1H), 7.98 (d, 1H, J=9.9 Hz). LC MS (m/e) = 396 (MH+). Rt = 2.68 min. Eksempel 112

2- amino- 8-( 2. 6- difluor- fenvl)- 4-( 2- fiuor- fenyl)- 8H- pvridor2J

En løsning av 8-(2,6-dilfuor-fenyl)-4-(2-lfuor-feny pyrimidin-7-on (432 mg, 1 mmol) i l-metyl-2-pyrrolidinon (5 mL) ble tilsatt NaNH2 (195 mg, 5 mmol, 5 ekv) og blandingen ble oppvarmet til 50°. Etter 1 time ble H2O (20 mL) tilsatt, deretter Et20 (20 mL). Sjiktene ble separert. Det organiske sjiktet ble vasket med mettet vandig NaCl, tørket (MgSCU), filtrert og løsningsmiddelet ble fjernet under vakuum. Det gule residuet ble deretter renset med flash-kromatografi, hvilket ga 2-amino-8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(2-fluor-fenyl)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (100 mg, 53% utbytte).

'H-NMR (CDCI3) 8 5.51 (br s, 2H), 6.42 (d, 1H, J=9.8 Hz), 7.08 (m, 2H), 7.30 (m, 2H), 7.50 (m, 4H). LC MS (m/e) = 369 (MH+). Rt = 1.77 min.

Eksempel 113

8-( 2. 6- dilfuor- fenvlV4-( 4- fluor- 2- metvl^ pvrido[ 2. 3- dlpvrimidin- 7- on

a) 3-[4-(2,6-difluor-fenylamino)-6-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimid yl] -propionsyremetylester

En løsning av Sml2 i THF (0.1M) (Aldrich) (15 mL, 1.5 mmol) og MeOH (3 mL) ble tilsatt produktet fra eksempel 30 (100 mg, 0.22 mmol) og reaksjonsblandingen beholdt sin blå farge. Nærvær av nytt produkt og fravær av startmaterialet ble påvist ved hplc. Etter 30 minutter ble reaksjonsblandingen fortynnet med H2O (10 mL), deretter 1 M HC1 (3 mL), etterfulgt av EtOAc (20 mL), sjiktene ble ristet sammen og separert. Den vandige fasen ble vasket med EtOAc (20 mL) og de samlede EtOAc-faser ble tørket (MgSOii), og løsningsmiddelet ble inndampet under vakuum og residuet ble omkrystallisert fra i-PrOH/H20 (1:1), hvilket ga 3-[4-(2,6-difluor-fenylamino)-6-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-yl]-propionsyremetylester.

LC MS (m/e)= 448.2 (MH+), Rt = 2.17 min.

b) 8- f2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2- metvlsulfanvl- 5. 8- dm pvridor2. 3- d1t) vrimidin- 7- on

En løsning av 3-[4-(2,6-difluor-fenylamino)-6-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-yl]-propionsyremetylester (45 mg, 0.1 mmol) i metanol (5 mL) ble tilsatt en løsning av natriummetoksid (0.5 mL) og reaksjonsblandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp i 1 time. Reaksjonsblandingen ble deretter inndampet, og EtOAc (20 mL) ble tilsatt, etterfulgt av H2O (10 mL). Sjiktene ble separert, den organiske fasen ble vasket med mettet vandig NaCl, tørket (MgSO/0, filtrert og løsningsmiddelet ble avdampet. Diklormetan (5 mL) ble tilsatt, etterfulgt av 0.5 mL oksalylklorid og 0.1 mL Et3N. Reaksjonsblandingen ble deretter omrørt i 2 timer ved 23°, H20 (5 mL) ble deretter tilsatt, etterfulgt av diklormetan (15 mL). Sjiktene ble separert, det organiske sjiktet ble vasket med mettet vandig NaCl, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmiddelet ble avdampet. Det gule residuet ble renset med flash-kromatografi, hvilket ga 11.2 mg (21% utbytte) av ren 8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-5,8-dihydro-6H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR (CDCI3) 8 2.20 (s, 3H), 2.29 (s, 3H), 3.85 (m, 4H), 7.02 (m, 4H), 7.21 (m, 1H), 7.42 (m, 1H). LC MS (m/e) = 416.2 (MH+). Rt = 2.44 min.

Eksempel 114

2-( 2- dietvlamino- etvlarmn^^ dihvdro- 6H- pvrido[ 2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 113(b) og N,N-dietylendiamin ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 2-(2-dietylamino-etylamino)-8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-5,8-dihydro-6H-pyrido[2,3 d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR (CDC13) 8 1.01 (m, 6H), 2.01-2.80 (m, 11H), 6.89-7.40 (m, 6H). LC MS (m/e) = 484.2 (MH+). Rt = 1.80 min.

Eksempel 115

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2-( 2- hvdroksv- etvlamino')- 8- isopropvl- 8H- pvridof2. 3-dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 56 og 2-aminoetanol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-etylamino)-8-isopropyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

<!>H-NMR (CDCI3) 8 1.78 (m, 6H), 2.29 (s, 3H), 3.70 (br s, 2H), 3.89 (br s, 3H), 5.81 (m, 1H), 6.02 (br s, 1H), 6.23 (d, 1H, J=9.7 Hz), 7.00 (m, 2H), 7.11 (d, 1H, J=9.7 Hz), 7.19 (m, 1H). LC MS (m/e) = 357.2 (MH+). Rt = 1.80 min.

Eksempel 116

N- r8-( 2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- lfuor- 2- m^ d] pvrimidin- 2- vll- N- metvl- metansulfonamid En løsning av N-[8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-7-okso-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-2-yl]-metansulfonamid (92 mg, 0.2 mmol) i vannfri DMF (2 mL) ble tilsatt NaH (80 mg 60% dispersjon i mineralolje, 2 mmol, 10 ekv) og reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 minutter ved 23°. Jodmetan (280 mg, 2 mmol, 10 ekv) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved 23°. Mettet vandig NH4CI (5 mL) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc (2x20 mL). De organiske sjiktene ble samlet, vasket med mettet vandig NaCl, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmiddelet ble avdampet. Det gule residuet ble deretter renset med flash-kromatografi, hvilket ga 8 mg av ren N-[8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-okso-7,8-dmydro-pyirdo[2,3-d]pyrimidin-2-yl]-N-metyl-metansulfonami 'H-NMR (CDCI3) 8 2.22 (s, 3H), 2.96 (s, 3H), 3.30 (s, 3H), 6.68 (d, 1H, J=9.8 Hz), 7.02 (m, 4H), 7.213 (m, 1H), 7.42 (m, 2H). LC MS (m/e) = 475.4 (MH+). Rt = 2.25 min. Eksempel 117

N- r4-( 4- lfuor- 2- metylfmyl)- 8- isopro yll - N- met ylmetansulfonamid

Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 115 med utgangspunkt i N-[4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-8-isopropyl-7-okso-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-2-yl]-metansulfonamid.

'H-NMR (CDCU) 8 1.75 (d, 6H, J=6.9 Hz), 2.18 (s, 3H), 3.39 (s, 3H), 3.53 (s, 3H), 5.81 (m, 1H), 6.40 (d, 1H, J=9.7 Hz), 6.96 (m, 2H), 7.11 (m, 1H), 7.21 (d, 1H, J=9.7 Hz). LC MS (m/e) = 405.4 (MH+). Rt = 2.20 min.

Eksempel 118

8-( 2. 6- difluor- fenyl)- 4-( 4- fluor- 2- metvl- fe^ 7- on

En løsning av 8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (223 mg, 0.5 mmol) i N-metylpyrollidin (5 mL) ble tilsatt Et3N (0.1 mL) etterfulgt av 2-aminoetansulfonsyre (200 mg, 1.5 mmol, 3 ekv) og reaksjonsblandingen ble oppvarmet ved 50° i 12 timer. IM vandig HC1 ble deretter tilsatt dråpevis til pH 3. Reaksjonsblandingen ble deretter ekstrahert med EtOAc (2x20 mL). De organiske sjiktene ble samlet, vasket med mettet vandig NaCl, tørket (MgSCU), filtrert og løsningsmiddelet ble avdampet. Det gule residuet ble deretter renset med flash-kromatografi, hvilket ga et oljeaktig produkt som deretter ble omkrystallisert fra metanol:H20 (3:1), hvilket ga 51 mg av ren 8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metylfenyl)-2-hydroksy-8H-pyrido[2,3-d]pyirmidin-7-on.

<*>H-NMR (CDCI3) 8 2.24 (s, 3H), 6.31 (d, 1H, J=9.8 Hz), 7.02 (m, 5H), 7.23 (m, 1H), 7.352 (m, 1H). LC MS (m/e) = 384.2 (MH+). Rt = 1.65 min.

Eksempel 119

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2- metvlsulfanvl- 8- orto- tolvl- 8H- p\ Tidor23- dlp\ Timidin- 7- on Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 32 med utgangspunkt i 4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-6-orto-tolylamino-pyrimidin-5-karbaldehyd.

'H-NMR (CDCI3) 8 2.02 (s, 3H), 2.20 (s, 3H), 2.28 (s, 3H), 6.79 (d, 1H, J=9.7 Hz), 7.02 (m, 2H), 7.17 (m, 1H), 7.22 (m, 2H), 7.40 (m, 2H), 7.53 (d, 1H, J=9.7 Hz). LC MS

(m/e) = 392.2 (MH+). Rt = 2.40 min.

Eksempel 120

8-( 2. 6- dimetvl- fenvlV4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2- metYlsulfanvl- 8H- pvridor2. 3-d] pvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 32 med utgangspunkt i 4-(2,6-dimetyl-fenylamino)-6-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5 karbaldehyd.

'H-NMR (CDCI3) 8 2.05 (s, 6H), 2.26 (s, 3H), 2.31 (s, 3H), 6.81 (d, 1H, J=9.7 Hz), 7.02 (m, 2H), 7.17 (m, 5H), 7.51 (d, 1H, J=9.7 Hz). LC MS (m/e) = 406.4 (MH+). Rt = 2.55 min.

Eksempel 121

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvl)- 2- metansulfonvl- 8- orto- tolvl- 8H- pvridof2J- dlpvirmidin- 7- on Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 47 med utgangspunkt i4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfany on. LC MS (m/e) = 424.2 (MH+). Rt = 2.02 min.

Eksempel 122

8- f2. 6- dimetvl- fenvlV4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvn- 2- metansulfonvl- 8H- pvridor2. 3-dlpyrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 47 med utgangspunkt i 8-(2,6-dimetyl-fenyl)-4-(4-lfuor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on. LC MS (m/e) = 438.0 (MH+). Rt = 2.07 min.

Eksempel 123

8-( 2. 6- dimetvl- fenvlV4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2-( 2- hvdrok^ pyrido|" 2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 60 med utgangspunkt i8-(2,6-dimetyl-fenyl)-4-(4-lfuor-2-me d]pyrimidin-7-on og 2-aminoetanol.

'H-NMR (CDCU) 8 1.92 (s, 6H), 2.12 (s, 3H), 2.95 (br s, 2H), 3.30 (br s,2H), 3.45 (br s,lH), 6.31 (d, 1H, J=9.7 Hz), 6.92 (m, 2H), 7.17 (m, 5H). LC MS (m/e) = 419.4 (MH+).Rt= 1.84 min.

Eksempel 124

8-( 2. 6- dimetvl- fenvl)- 4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvl)- 2-( 2- hvdroksv- l- hvdroksvmetyl-etvlaminoV8H- pvrido[ 2. 3- d1pyrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 122 og serinol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 8-(2,6-dimetyl-fenyl)-4-(4-fluor-2-metylfenyl)-2-(2-hydroksy-l-hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

'H-NMR (CDCI3) 8 1.91 (s, 6H), 2.14 (s, 3H), 3.45 (br s, 4H), 3.93 (br s,lH), 6.20 (br s, 1H), 6.31 (d, 1H, J=9.7 Hz), 6.93 (m, 2H), 7.11 (m, 5H). LC MS (m/e) = 449.0 (MH+). Rt= 1.62 min.

Eksempel 125

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenyl)- 2-( 2- hvdroksv- l- hvdroksw pvrido[ 2. 3- d] pvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 121 og serinol ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 60, hvilket ga tittelforbindelsen 4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-l-hy(iroksymetyl-etylamino)-8-orto-tolyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

tø-NMR (CDC13) 8 2.09 (s, 3H), 2.26 (s, 3H), 3.73 (br s, 4H), 4.02 (br s, 1H), 6.30 (br s, 1H), 6.41 (d, 1H, J=9.7 Hz), 7.05 (m, 2H), 7.24 (m, 6H). LC MS (m/e) = 435.2 (MH+).Rt= 1.60 min.

Eksempel 126

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2-( 2- hvdroksv- etvlarninoV8- o- tolvl- 8H- pvridor2. 3-dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 121 (400 mg, 0.95 mmol) og etanolamin (0.29 mL, 4.73 mmol) i NMP (2 mL) ble omrørt ved 23° i 1 time. Blandingen ble fortynnet med EtOAc, vasket med H2O, den organiske fasen ble fraseparert, EtOAc ble fjernet under vakuum og residuet ble renset med flash-kromatografi på silikagel, elueringsmiddel var EtOAc/heksan/trietylamin (50/50/2, v/v/v), etterfulgt av avdamping av løsningsmiddelet, hvilket ga et gummi-aktig residu. Triturering med H2O ga tittelforbindelsen 4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-1 -hydroksymetyl-etylamino)-8-orto-tolyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on som et hvitt faststoff (340 mg, 88%).

LC MS: 405.4 (MH+, m/z). Rt = 1.85 min.

Eksempel 127

8-( 2. 6- difluorfenvl)- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenyl)- 2-( 3- metvlsulfanvlpropoksv)- 8H-pvridor2, 3- dlpvrimidin- 7- on

NaH (12 mg, 0.5 mmol) ble satt til 3-(metyltio)-l-propanol (0.5 mL) og blandingen ble omrørt under Ar ved 23°. Etter 5 minutter avtok gassutviklingen, og produktet fra eksempel 48 (223 mg, 0.5 mmol) ble tilsatt i en porsjon. Blandingen ble omrørt i 30 minutter. Det meste av overskudd av 3-(metyltio)-l-propanol ble fjernet under vakuum, og residuet ble ekstrahert med EtOAc og FfeO. Den organiske fasen ble vasket med H2O, mettet vandig NaCl, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og inndampet, hvilket ga råproduktet. Deretter flash-kromatografi med 10-30% EtOAc/heksan som elueringsmiddel, etterfulgt av omkrystallisering fra Cr^Ck/heksan, hvilket ga tittelforbindelsen i form av et hvitt, krystallinsk faststoff. Smp. 127-128°, LC MS m/z = 472 (MH+) retensjonstid = 2.47 min.

Eksempel 128

8-( 2, 6- difluorfenyl)- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV2-( 3- metan^ pvrido|" 2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 127 (100 mg, 0.21mmol) i kloroform (10 mL) ble tilsatt 80% 3-klorperoksybenzosyre (135 mg, 0.63 mmol). Blandingen ble omrørt under Ar ved 23° i 2 timer, hvoretter løsningsmiddelet ble fjernet under vakuum, og residuet ble ekstrahert med EtOAc og 1 M Na2C03. Den organiske fasen ble vasket med H2O, mettet vandig NaCl, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og inndampet, hvilket ga råproduktet. Deretter flash-kromatografi med 0-20% EtOAc/CH2Cl2 som elueringsmiddel, etterfulgt av omkrystallisering fra CH2Cl2/heksan, hvilket ga tittelforbindelsen i form av et hvitt, krystallinsk faststoff. Smp. 160-162°, LC MS m/z = 504 (MH+), retensjonsud = 2.02 min.

Eksempel 129

8-( 2, 6- dilfuorfenvl)- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV2-( 2- hvdroksv- l- hvdroksvmetvletoksv')-8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

1,3-O-benzylidenglyserol (100 mg, 0.55 mmol) ble oppløst i tørr THF (5 mL) og omrørt under Ar ved 23°. NaH (14 mg, 0.55 mmol) ble tilsatt og blandingen ble omrørt i 15

minutter ved 23°, og deretter avkjølt til -78°. Produktet fra eksempel 48 (222 mg, 0.5 mmol) ble tilsatt, og temperaturen i blandingen fikk langsomt nå 23°. Løsningsmiddelet ble fjernet under vakuum, og residuet ble oppløst i eddiksyre (2 mL), og H2O (0.5 mL) ble tilsatt. Blandingen ble oppvarmet på oljebad ved 60°C i tre timer, og deretter ble løsningsmidlene fjernet under vakuum, hvilket ga råproduktet. Råproduktet ble utsatt for flash-kromatografi to ganger på silikagel med 20-50% EtOAc/CH2Cl2 som elueringsmiddel, hvilket ga produktet i form av et hvitt, amorft faststoff. Smp. 104-107°, LC MS m/z = 458 (MH+), retensjonstid = 1.88 min.

Eksempel 130

8-( 2. 6- dilfuorfenvl)- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvl)- 2- r2-( tetr- butoksvkarbonylamino') etoksv1-8H- pvrido [ 2. 3 - d] p vrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 48 (445 mg, 1 mmol) og BOC-aminoetanol (177 mg, 1.1 mmol) ble oppløst i THF (10 mL), og avkjølt til -78° under omrøring og under Ar. NaH (28 mg, 1.1 mmol) ble tilsatt i en porsjon. Temperaturen i blandingen fikk langsomt nå 23°, men reaksjon ble ikke fullstendig. Ytterligere NaH (10 mg, 0.4 mmol) ble tilsatt og reaksjon ble fullført. Løsningsmiddelet ble fjernet under vakuum, og residuet ble ekstrahert med EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble vasket med H2O, mettet vandig NaCl, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og inndampet, hvilket ga råproduktet. Flash-kromatografi med 0-10% EtOAc/heksan som elueringsmiddel, ga tittelforbindelsen i form av et hvitt, amorft faststoff. Smp. 103-105°, LC MS m/z = 527 (MH+), retensjonstid = 2.44 min.

Eksempel 131

8-( 2. 6- difluofrenvlV4-( 4- lfuor- 2- metvlfenvlV2-( 2- am^ dlpyrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 130 (1 g, 1.9 mmol) ble oppløst i CH2CI2 (8 mL) og omrørt under Ar på isbad. En avkjølt løsning av 25% TFA i CH2C12 (40 mL) ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 45 minutter ved 0°C. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble ekstrahert med EtOAc og en mettet NaHC03-løsning. Den organiske fasen ble vasket med H2O, mettet vandig NaCl, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og inndampet, hvilket ga råproduktet. Flash-kromatografi med 0-10% MeOH/CH2Cl2 som elueringsmiddel, ga tittelforbindelsen i form av et hvitt, amorft faststoff. Smp. 96-99°, LC MS m/z = 427 (MH+), retensjonstid = 1.52 min.

Eksempel 132

8-( 2. 6- dilfuorfenvlV4-( 4- fluor- 2- me^ dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 131 (61 mg, 0.14 mmol) ble oppløst i CH2CI2 (2 mL) og omrørt ved 0°C under Ar. Trietylamin (0.1 mL) ble tilsatt etterfulgt av eddiksyreanhydrid (0.2 g, 2 mmol). Temperaturen i reaksjonsblandingen fikk langsomt nå 23° og blandingen ble omrørt i 18 timer. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble flash-kromatografert med 10-30% EtOAc/Cr^Ck som elueringsmiddel, hvilket ga tittelforbindelsen i form av et hvitt, amorft faststoff. Smp. 75-79°, LC MS m/z = 469 (MH+), retensjonstid = 1.95 min.

Eksempel 133

8- f2. 6- difluorfenvn- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvn- 2-( 3- hvdroksv- 2-hvdroksvmetvlpropoksvV8H- pyridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

NaH (15 mg, 0.6 mmol) ble satt til 2-(hydroksymetyl)-l,3-propandiol i THF (5 mL). Blandingen ble omrørt ved 23° under Ar i 10 minutter og ble deretter avkjølt til -78°. Produktet fra eksempel 48 (224 mg, 0.5 mmol) i THF (5 mL) ble tilsatt ved -78° og temperaturen i blandingen fikk nå 23° og blandingen ble omrørt i 2 timer. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble ekstrahert med EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble vasket med H2O, mettet vandig NaCl, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og inndampet, hvilket ga råproduktet. Flash-kromatografi med 70% EtOAc/CH2Cl2 som elueringsmiddel, ga tittelforbindelsen i form av et hvitt, amorft faststoff. Smp. 77-81°, LC MS m/z = 472 (MH+), retensjonstid = 1.79 min.

Eksempel 134

8-( 2, 6- difluorfenylM-( 4- lfuor- 2- m pvridor2. 3- dlpyrimidin- 7- on Produktet fra eksempel 131 (100 mg, 0.23 mmol) i CH2C12 (4 mL) ble omrørt under Ar ved 23°. Trietylamin (0.1 mL) ble tilsatt, etterfulgt av en løsning av metansulfonylklorid (29 mg, 0.25 mmol) i CH2CI2 (1 mL). Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og .residuet ble ekstrahert med EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble vasket med H2O, mettet vandig NaCl, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og inndampet, hvilket ga råproduktet. Flash-kromatografi med 0-10% EtOAc/Cr^Ch som elueringsmiddel, ga tittelforbindelsen i form av et hvitt, amorft faststoff. Smp. 95-99°, LC MS m/z = 505 (MH+), retensjonstid = 2.02 min.

Eksempel 135

8-( 2. 6- difluorfenvn- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvn- 2-( 2- N- metansulfonvl- N-metvlaminoetoksvV8H- pvirdor2. 3- d1pvirmidin- 7- on

Produktet fra eksempel 134 (20 mg, 0.04 mmol) ble oppløst i aceton (2 mL) og omrørt under Ar ved 23°. Kaliumkarbonat (7 mg, 0.05 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av en løsning av jodmetan (6.4 mg, 0.045 mmol) i aceton (1 mL). Blandingen ble omrørt i 18 timer, løsningsmidlene ble tjernet under vakuum, og residuet ble ekstrahert med EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble vasket med H2O, mettet vandig NaCl, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og inndampet, hvilket ga råproduktet. Flash-kromatografi med 0-5% EtOAc/CH2Cl2 som elueringsmiddel, ga tittelforbindelsen i form av et hvitt, amorft faststoff. Smp. 89-92°, LC MS m/z = 519 (MH+), retensjonstid = 2.2 min.

Eksempel 136

4- r4- fluor- 2- metvlfenvlV8-( 2- lfuorfenvlV2-( 2- hvdroksvletvlaminoV8H- pyridor2. 3-d] pyrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 59 (200 mg, 0.47 mmol) ble oppløst i THF (4 mL) og en løsning av etanolamin (115 mg, 1.87 mmol) i THF (1 mL) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt under Ar ved 23° i 18 timer. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble ekstrahert med EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble vasket med H2O, mettet vandig NaCl, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og inndampet, hvilket ga råproduktet. Flash-kromatografi med 0-15% EtOAc/CH2Cl2 som elueringsmiddel, ga tittelforbindelsen i form av et lysegult, amorft faststoff. Smp. 120-124°, LC MS m/z = 409 (MH+), retensjonstid = 1.84 min.

Eksempel 137

( SV4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV8-( 2. 6- difluorfenvlV2- ra- hvdroksvprop- 2- vnarnino1- 8H-pvridof2. 3- d] pyrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 48 (200 mg, 0.45 mmol) og (S)-2-amino-l-propanol (75 mg, 1 mmol) ble oppløst i THF (10 mL) og omrørt under Ar ved 23° i 10 dager. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble ekstrahert med EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble vasket med H2O, mettet vandig NaCl, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og inndampet, hvilket ga råproduktet. Flash-kromatografi med 0-15% EtOAc/CH2Cl2 som elueringsmiddel, ga tittelforbindelsen i form av et off-white, amorft faststoff. Smp. 96-101°, LC MS m/z = 441 (MH+), retensjonstid = 2.04 min.

Eksempel 138

( RV4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV8- f2. 6- diflu^ pvrido|" 2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 48 (200 mg, 0.45 mmol) og (R)-2-amino-l-propanol (75 mg, 1 mmol) ble oppløst i THF (10 mL) og omrørt under Ar ved 23° i 18 timer. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble ekstrahert med EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble vasket med H2O, mettet vandig NaCl, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og inndampet, hvilket ga råproduktet. Flash-kromatografi med 0-15% EtOAc/CH2Cl2 som elueringsmiddel, ga tittelforbindelsen i form av et off-white, amorft faststoff. Smp. 90-95°, LC MS m/z = 441 (MH+), retensjonstid = 2.09 min.

Eksempel 139

4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV8-( 2. 6- difluorfenvlV2-( 1. 1 - dimetvl- 2- hvdroksvetvlaminoV 8H-pyridor2, 3- d1pvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 48 (200 mg, 0.45 mmol) og 95% 2-amino-2-metyl-l-propanol (94 mg, 1 mmol) ble oppløst i THF (10 mL) og omrørt under Ar ved 50° i 3 dager. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble ekstrahert med EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble vasket med H2O, mettet vandig NaCl, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og inndampet, hvilket ga råproduktet. Flash-kromatografi med 0-15% EtOAc/CH2Cl2 som elueringsmiddel, ga tittelforbindelsen i form av et off-white, amorft faststoff. Smp. 99-105°, LC MS m/z = 455 (MH+), retensjonstid = 2.19 min.

Eksempel 140

2- etvlamino- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV8-( 2- lfuorfenvl)- 8H- pvrido[ 2. 3- dlpvirmidin- 7- on Produktet fra eksempel 59 (200 mg, 0.47 mmol) ble omrørt med 5 mL av en 2 M løsning av etylamin i THF. Etter 5 minutter ble løsningsmidlene fjernet under vakuum, og residuet ble ekstrahert med EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble vasket med H2O, mettet vandig NaCl, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og inndampet, hvilket ga råproduktet. Flash-kromatografi med 0-2% EtOAc/CH2Cl2 som elueringsmiddel, etterfulgt av omkrystallisering fra CH2Cl2/heksan, ga produktet i form av et lysegult, krystallinsk faststoff. Smp. 176-177°, LC MS m/z = 393 (MH+), retensjonstid = 2.38 min. Eksempel 141

( SV4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV8-( 2- lfuorfenvlV2^ Dvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 59 (200 mg, 0.47 mmol) og (S)-2-amino-l-propanol (75 mg, 1 mmol) ble oppløst i THF (10 mL) og omrørt under Ar ved 23° i 18 timer. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble ekstrahert med EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble vasket med H2O, mettet vandig NaCl, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og inndampet, hvilket ga råproduktet. Flash-kromatografi med 0-20% EtOAc/CH2Cl2 som elueringsmiddel, ga tittelforbindelsen i form av et off-white, amorft faststoff. Smp. 114-120°, LC MS m/z = 423 (MH+), retensjonstid = 2.0 min.

Eksempel 142

( R~)- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvn- 8-( 2- fluofrenvn- 2- r( l- hvdroksvprop- 2- vnaminol- 8H-pyrido [ 2. 3 - dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 59 (200 mg, 0.47 mmol) og (R)-2-amino-l-propanol (75 mg, 1 mmol) ble oppløst i THF (10 mL) og omrørt under Ar ved 23° i 18 timer. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble ekstrahert med EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble vasket med H2O, mettet vandig NaCl, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og inndampet, hvilket ga råproduktet. Flash-kromatografi med 0-20% EtOAc/CH2Cl2 som elueringsmiddel, ga tittelforbindelsen i form av et off-white, amorft faststoff. Smp. 116-122°, LC MS m/z = 423 (MH+), retensjonstid = 2.04 min.

Eksempel 143

2-( l. 1 - dimetvl- 2- hvdroksvetvlaminoV4- f 4- fluor- 2- metvlfenvlV8-( 2- fluorfenvlV8H-pvrido|" 2, 3- dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 59 (200 mg, 0.47 mmol) og 2-amino-2-metyl-l-propanol (94 mg, 1 mmol) ble oppløst i THF (10 mL) og omrørt under Ar ved 50° i 3 dager. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble ekstrahert med EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble vasket med H2O, mettet vandig NaCl, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og inndampet, hvilket ga råproduktet. Flash-kromatografi med 0-15% EtOAc/CH2Cl2 som elueringsmiddel, ga tittelforbindelsen i form av et lysegult, amorft faststoff. Smp. 106-112°, LC MS m/z = 437 (MH+), retensjonstid = 1.94 min.

Eksempel 144

2- hvdroksv- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV8-( 2- lfuorfenvlV8H- pvrido[ 2. 3- d1pvrimidin- 7- on Et mye mer polart produkt som ble dannet i eksempel 143, ble eluert fra flash-kolonnen på silikagel med 5% MeOH/CH2Cl2. Dette produktet ble omkrystallisert fra EtOAc,

hvilket ga tittelforbindelsen i form av et hvitt, krystallinsk faststoff. Denne forbindelsen ble antakelig dannet ved en reaksjon mellom H2O og sulfont av utgangsmaterialet som

var en forurensning i utgangsmaterialet (aminet). Smp. >280°, LC MS m/z = 366 (MH+), retensjonstid =1.7 min.

Eksempel 145

2- cvkloheksvlamino- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvl)- 8-( 2- fluorfenvl)- 8H- pvridor2, 3-dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 59 (200 mg, 0.47 mmol) og cykloheksylamin (100 mg, 1 mmol) ble kombinert i THF (10 mL) og omrørt under Ar ved 23° i 18 timer. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble flash-kromatografert på silikagel med 50-100% CH2Cl2/heksan som elueringsmiddel. Omkrystallisering fra CH2Cl2/heksan ga tittelforbindelsen i form av et hvitt, krystallinsk faststoff. Smp. 181-182°, LC MS m/z = 447 (MH+), retensjonstid = 2.71 min.

Eksempel 146

2-( tefrahvdropwan- 4- vlamino)- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvl)- 8-( 2- fluorfenvl)- 8H-pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 59 (200 mg, 0.47 mmol) og 4-aminotetra-hydropyran (102 mg, 1 mmol) ble kombinert i THF (10 mL) og omrørt under Ar ved 23° i 18 timer. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble flash-kromatografert med 0-15% EtOAc/CH2Cl2. Omkrystallisering fra CH2Cl2/heksan ga tittelforbindelsen i form av et lysegult, krystallinsk faststoff. Smp. 211-212°, LC MS m/z = 449 (MH+), retensjonstid = 2.21 min.

Eksempel 147

2- etylamino- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV8-( 2.^ 7- on

Produktet fra eksempel 48 (200 mg, 0.45 mmol) ble omrørt med 5 mL av en 2M løsning av etylamin i THF. Etter 5 minutter ble løsningsmidlene fjernet under vakuum, og residuet ble ekstrahert med EtOAc og H20. Den organiske fasen ble vasket med H20, mettet vandig NaCl, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og inndampet, hvilket ga råproduktet. Flash-kromatografi med 0-2% EtOAc/CH2Cl2, etterfulgt av omkrystallisering fra CH2Cl2/heksan, ga produktet i form av et hvitt, krystallinsk faststoff. Smp. 195-196°, LC MS m/z = 411 (MH+), retensjonstid = 2.4 min.

Eksempel 148

2- cvkloheksvlamino- 4-( 4- fluor- 2- metylfenvn- 8-( 2. 6- difluorfenvl')- 8H- pvrido[ 2. 3-dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 48 (200 mg, 0.45 mmol) og cykloheksylamin (100 mg, 1 mmol) ble kombinert i THF (10 mL) og omrørt under Ar ved 23° i 18 timer. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble flash-kromatografert med 50-100% CHaCVheksan. Omkrystallisering fra CH2Cl2/heksan ga tittelforbindelsen i form av et hvitt, krystallinsk faststoff. Smp. 218-219°, LC MS m/z = 465 (MH+), retensjonstid = 2.8 min.

Eksempel 149

2-( tetrahvdropvran- 4- vlamino)- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenyl)- 8-( 2. 6- difluorfenvl)- 8H-pyrido f2. 3 - dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 48 (200 mg, 0.45 mmol) og 4-aminotetra-hydropyran (102 mg, 1 mmol) ble kombinert i THF (10 mL) og omrørt under Ar ved 23° i 18 timer. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble flash-kromatografert med 0-15% EtOAc/CH2Cl2. Omkrystallisering fra C^Ch/heksan ga tittelforbindelsen i form av et lysegult, krystallinsk faststoff. Smp. 231-232°, LC MS m/z = 467 (MH+), retensjonstid = 2.27 min.

Eksempel 150

2-( 2. 2. 2- irfluoretvlaminoV4-( 4- lfuor- 2- me^ d lpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 59 (200 mg, 0.47 mmol) og trifluoretylamin (200 mg, 2 mmol) ble oppløst i THF (7 mL) og kolben ble forseglet under Ar. Blandingen ble oppvarmet

på oljebad ved 60° i 4 dager. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble flash-kromatografert med 60-90% Cl^CVheksan. Omkrystallisering fra C^CVheksan ga tittelforbindelsen i form av et hvitt, krystallinsk faststoff. Smp. 187-188°, LC MS m/z = 447 (MH+), retensjonstid = 2.27 min.

Eksempel 151

traw5- 2-( 4- hvdroksvcyldoheksvlamino)- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV8-( 2- fluorfenvlV8H-pvridor2. 3- d1pvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 59 (200 mg, 0.47 mmol), /rans-4-aminocykloheksanol hydroklorid (151 mg, 1 mmol), og trietylamin (0.28 mL, 2 mmol) ble kombinert i THF (10 mL) og omrørt under Ar ved 50° i 2 dager. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble ekstrahert med EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble vasket med H2O, mettet vandig NaCl, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og inndampet, hvilket ga råproduktet. Flash-kromatografi med 0-20% EtOAc/CH2Cl2, etterfulgt av omkrystallisering fra CH2Cl2/heksan, ga produktet i form av et blekgult, krystallinsk faststoff. Smp. 148-151°, LC MS m/z = 463 (MH+), retensjonstid = 2.0 min.

Eksempel 152

2-( l- hydroksvmetvl- l- metvl- 2- hvdroksyetvlam fluorfenvl)- 8H- pvridor2. 3- dlpvirmidin- 7- on

Produktet fra eksempel 59 (200 mg, 0.47 mmol) og 2-amino-2-metyl-l,3-propandiol (105 mg, 1 mmol) ble kombinert i THF (10 mL) og omrørt under Ar ved 50° i 3 dager. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble flash-kromatografert med 0-25% EtOAc/CH2Cl2. Omkrystallisering fra CH2Cl2/heksan, ga tittelforbindelsen i form av et hvitt, krystallinsk faststoff. Smp. 160-162°, LC MS m/z = 453 (MH+), retensjonstid = 1.75 min.

Eksempel 153

2-( 2. 2. 2- trfluoretvlaminoV4-( 4- fluor- 2^ dlpvrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 48 (300 mg, 0.67 mmol) og trifluoretylamin (300 mg, 3 mmol) ble oppløst i THF (10 mL) og kolben ble forseglet under Ar. Blandingen ble oppvarmet på oljebad ved 60°C i 4 dager. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble flash-kromatografert med 60-90% CH2Cl2/heksan. Omkrystallisering fra CH2Cl2/heksan, ga tittelforbindelsen i form av et hvitt, krystallinsk faststoff. Smp. 195-196°, LC MS m/z = 465 (MH+), retensjonstid = 2.38 min.

Eksempel 154

2-( l- hvdrokswetvl- l- metyla difluorfenvl)- 8H- pyridor2. 3- dlpvirmidin- 7- on

Produktet fra eksempel 48 (300 mg, 0.67 mmol) og 2-amino-2-metyl-l,3-propandiol (158 mg, 1.5 mmol) ble kombinert i THF (10 mL) og omrørt under Ar ved 50° i 3 dager. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble flash-kromatografert med 0-25% EtOAc/CH2Cl2. Omkrystallisering fra C^Cb/heksan, ga tittelforbindelsen i form av et hvitt, krystallinsk faststoff. Smp. 158-160°, LC MS m/z = 471 (MH+), retensjonstid = 1.75 min.

Eksempel 155

tram- 2-( 4- hvd^ oksvcvkloheksvlamino)- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV8-( 2. 6- dilfuorfenyl)-8H- pvrido f2. 3 - dlpyrimidin- 7- on

Produktet fra eksempel 48 (300 mg, 0.67 mmol), zraws-4-aminocykloheksanol hydroklorid (226 mg, 1.5 mmol) og trietylamin (0.42 mL, 3 mmol) ble kombinert i THF (15 mL) og omrørt under Ar ved 50° i 2 dager. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og residuet ble ekstrahert med EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble vasket med H2O, mettet vandig NaCl, tørket over vannfri Na2S04, filtrert og inndampet, hvilket ga råproduktet. Flash-kromatografi med 0-20% Et0Ac/CH2Cl2, etterfulgt av omkrystallisering fra QføCb/heksan, ga produktet i form av et hvitt, krystallinsk faststoff. Smp. 158-160°, LC MS m/z = 481 (MH+), retensjonstid = 2.08 min.

Eksempel 156

2- etoksv- 4-( 4- lfuor- 2- metvlfenvlV8-( 2- fluorfenvlV8H- pvri Produktet fra eksempel 59 (200 mg, 0.47 mmol) ble hatt i EtOH (10 mL) og blandingen ble omrørt under Ar. Omtrent 2 mL etanol ble avdestillert for å tørke blandingen. Når blandingen ble nedkjølt til 23°, utkrystalliserte noe av sulfont av utgangsmaterialet. NaH (11.5 mg, 0.46 mmol) ble tilsatt. Reaksjon ble ikke fullstendig, så ytterligere NaH (4 mg, 0.16 mmol) ble tilsatt. Løsningsmiddelet ble fjernet under vakuum, og residuet ble flash-kromatografert på silikagel med 60-100% CH2CVheksan som elueringsmiddel. Omkrystallisering fra C^Cyheksan ga tittelforbindelsen i form av et hvitt, krystallinsk faststoff. Smp. 137-139°, LC MS m/z = 394 (MH+), retensjonstid = 2.32 min.

Eksempel 157

8-( 2. 6- dilfuorfenvlV4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV2- rf2- aminoetvnamino1- 8H- pvridor2. 3-dlpvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 48 [8-(2,6-difluorfenyl)-4-(4-fluor-2-metylfenyl)-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyirmidin-7-on] (0.89 g, 0.002 mol)i tørr THF, omrørt ved 23°, under Ar, ble behandlet med etylendiamin (668 uL, 0.01 mol). Fargen ble oransj. LC MS viste ikke utgangsmaterialet etter 5 minutter. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet; residuet ble tatt opp i EtOAc-H20. Sjiktene ble separert og den vandige fasen ble justert til pH 10.5 med 10% NaOH. Den vandige fasen ble ekstrahert to ganger med EtOAc; de samlede organiske sjikt ble tørket (Na2S04), og deretter inndampet, hvilket ga 0.762 g (89%) av tittelforbindelsen i form av et glassaktig stoff. LC MS (m/e) = 426 (MH+). Rt = 1.52 min.

Eksempel 158

l- r2- r8- f2. 6- difluorfenvlV4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV7- okso- 7. 8- dihvdro dlp vrimidin- 2- vlaminol etyl! - 3 - etvlurea

Produktet fra eksempel 157 (42.5 mg, 0.0001 mol) omrørt ved 23° i tørr THF (5 mL), under Ar, ble behandlet med etylisocyanat (9.6 mg, 0.0001 mol) i en porsjon. Etter 30 minutter ble den resulterende røde løsning inndampet til tørrhet; tatt opp i metylenklorid (5 mL) og overført til en Chromatotron™ Rotor Plate (1000 u tykkelse); platen ble eluert med metylenklorid-metanol-gradient (0% til 2% MeOH), hvilket ga 30 mg (60.4%) av ren tittelforbindelse. (Smp. 130-133°). LC MS (m/e) = 497 (MH+). Rt = 2.04 min.

Eksempel 159

l- r248-( 2. 6- difluorfenvlV4-( 4- fl^ dlpyrimidin- 2- vlamino] etvll - 3 - fenylurea

Tittelforbindelsen fra eksempel 157 (42.3 mg, 0.0001 mol) ble behandlet med fenylisocyanat (11.9 mg, 0.00011 mol) på samme måte som beskrevet i eksempel 158. Rensing ga 43 mg (79%) av tittelforbindelsen i form av et rødt, faststoff. (Smp. 142-148°). LC MS (m/e) = 545 (MH+). Rt = 2.34 min.

Eksempel 160

l- r2- r8-( 2. 6- difluorfenvlV4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV7- okso- 7. 8- dihvdro- pvri dlpvrimidin- 2- vlaminol etvll - 3 - cvkloheks vlurea

Tittelforbindelsen fra eksempel 157 (42.3 mg, 0.0001 mol) ble behandlet med cykloheksylisocyanat (12.5 mg, 0.00011 mol) på samme måte som beskrevet i eksempel 158. Rensing ga 43 mg (78%) av tittelforbindelsen i form av et rødt, faststoff. (Smp. 178-183°). LC MS (m/e) = 551 (MH+). Rt = 2.38 min.

Eksempel 161

l- r2- r8-( 2. 6- difluorfenvlV4-( 4- flu^ d1pvrimidin- 2- vlamino1etvll- 3-|" 3- fluorfenvl1urea

Tittelforbindelsen fra eksempel 157 (42.3 mg, 0.0001 mol) ble behandlet med 3-fluorfenylisocyanat (12 mg, 0.0001 mol) på samme måte som beskrevet i eksempel 158. Rensing ga 38 mg (67.6%) av tittelforbindelsen i form av et lysegult, faststoff. (Smp. 131-144°). LC MS (m/e) = 563 (MH+). Rt = 2.22 min.

Eksempel 162

8-( 2. 6- dilfuorfenvn- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV2- ri- r2- aminoetvn- 3- metvlureidol- 8H-pvrido|" 2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 157 (150 mg, 0.00035 mol) ble behandlet med metylisocyanat (22 uL, 21.6 mg, 0.00035 mol) på samme måte som beskrevet i eksempel 158. Rensing ga 100.5 mg (59%) av tittelforbindelsen i form av et lyserødt, faststoff. (Smp. 124-133°). LC MS (m/e) = 452 (MH+). Rt = 1.85 min.

Eksempel 163

8-( 2. 6- difluorfenvlV4-( 4- fluo^ pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 157 (300 mg, 0.00071 mol) i tørr THF (10 mL) ble behandlet under omrøring og under Ar, med trietylamin (78.8 mg, 109 uL, 0.00078 mol) etterfulgt av benzoylklorid (119 mg, 99 uL, 0.00085 mol). Blandingen ble omrørt i 18 timer ved 23°; inndampet til tørrhet, deretter tatt opp i metylenklorid (5 mL) og påført en Chromatotron™ Rotor Plate (2000 u tykkelse); platen ble eluert med metylenklorid-metanol-gradient (0% til 2% MeOH). Dette ga 141 mg (37.5%) av tittelforbindelsen i form av et off-white, faststoff. (Smp. 246-248°). LC MS (m/e) = 530 (MH+).Rt = 2.25 min.

Eksempel 164

8-( 2. 6- difluorfenvn- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvn- 2- rN-( 2- aminoetvn-karbamidsvreetvlester) 1- 8H- pvridor2, 3- dlpvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 157 (300 mg, 0.00071 mol) ble behandlet på samme måte som beskrevet i eksempel 163 ved bruk av etylklorformiat (91.8 mg, 81.2 uL, 0.00085 mol) som klorkarbonyl-reagens. Rensing av råproduktet ga 64 mg (18%) av tittelforbindelsen i form av et lysebrunt, faststoff. (Smp. 91-109°). LC MS (m/e) = 4.98 (MH+).Rt = 2.09 min.

Eksempel 165

8-( 2. 6- dilfuorfenvlV4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV2- rN-( 2- aminoetvlVpropanamido) l- 8H-pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 157 (300 mg, 0.00071 mol) ble behandlet på samme måte som beskrevet i eksempel 163 ved bruk av propansyreanhydrid (110 mg, 110 uL, 0.00085 mol) som aceylerings-reagens. Rensing av råproduktet ga 180 mg (53%) av tittelforbindelsen i form av et off-white, faststoff. (Smp. 214-16°). LC MS (m/e) = 482 (MH+).Rt= 1.95 min.

Eksempel 166

8-( 2. 6- difluorfenvn- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvn- 2- rN-( 2- aminoetvn- 2. 2-dimetvlpropanamido') l- 8H- pvridor2, 3- dlpvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 157 (300 mg, 0.00071 mol) ble behandlet på samme måte som beskrevet i eksempel 163 ved bruk av 2,2-dimetylpropanoylklorid (102 mg, 104 uL, 0.00085 mol) som aceylerings-reagens. Rensing av råproduktet ga 149 mg (41%) av tittelforbindelsen i form av et off-white, faststoff. (Smp. 111-133°). LC MS (m/e) = 510 (MH+). Rt = 2.14 min.

Eksempel 167

8-( 2. 6- dilfuorfenvl)- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV2- rN-( 2- aminoetvlVkarbamidswetert-butvlester) l- 8H- pvridof2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 157 (300 mg, 0.00071 mol) ble behandlet på samme måte som beskrevet i eksempel 163 ved bruk av di-tert-butyldikarbonat (185 mg, 0.00085 mol) som reagens for karbamat-dannelsen; trietylamin ble utelatt i denne reaksjon. Rensing av råproduktet ga 210 mg (56%) av tittelforbindelsen i form av et off-white, faststoff. (Smp. 106-119°). LC MS (m/e) = 526 (MH+). Rt = 2.30 min.

Eksempel 168

8-( 2. 6- difluorfenvlV4-( 4- lfuor- 2- m^ dl pvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 48 [8-(2,6-difluorfenyl)-4-(4-fluor-2-metylfenyl)-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on] (100 mg, 0.000225 mol) og 5-aminouracil (70 mg, 0.00055 mol) ble tatt opp i tørr DMSO (1.5 mL) og ble under omrøring under Ar oppvarmet ved 65° i 6.5 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 23°, deretter fortynnet med EtOAc; løsningen ble vasket med EfeO; den vandige fasen ble ekstrahert med EtOAc; de samlede organiske sjikt ble tørket (Na2S04), deretter inndampet til et ravfarget, glassaktig stoff. Det glassaktige stoffet ble omkrystallisert fra en liten mengde MeOH, og etter tørking ga krystallene 15 mg (14%) av tittelforbindelsen i form av et lysegult, krystallinsk faststoff. (Smp. > 300°). LC MS (m/e) = 493 (MH+). Rt = 1.82 min.

Eksempel 169

8- f2. 6- difluorfenvlV4-( 4- fluor- 2^ butoksvkarbonvlglvsvl-')- 8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 157 (168 mg, 0.0004 mol) i tørr THF (2 mL) med tert-butoksykarbonylglysin (70 mg, 0.0004 mol) ble behandlet med dicykloheksylkarbodiimid (82.4 mg, 0.0004 mol) i tørr THF (2 mL). Løsningen ble omrørt i 16 timer ved 23°; filtrert og inndampet til tørrhet. Residuet ble tatt opp i metylenklorid (5 mL) og overført til en Chromatotron™ Rotor Plate (1000 u tykkelse); platen ble eluert med metylenklorid-metanol-gradient (0% til 3% MeOH). Dette ga 122 mg (52%) av tittelforbindelsen i form av et lyserødt faststoff. LC MS (m/e) = 583 (MH+).Rt = 2.12 min.

Eksempel 170

8-( 2. 6- dilfuorfenvn- 4- f4- fluor- 2- me^ pvrido|" 2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 169 (80 mg, 0.000137 mol) ble tatt opp i metylenklorid (2 mL); TFA (2 mL) ble tilsatt og løsningen ble omrørt i 0.5 time ved 23°, hvilket ga en svakt ravfarget løsning. Denne ble inndampet til et ravfarget residu som ble triturert med etyleter, hvilket ga et faststoff. Det faste stoffet ble samlet og tørket under vakuum, hvilket ga tittelforbindelsen i form av ditrifluoreddiksyresaltet, et off-white faststoff, 60 mg (62%). LC MS (m/e) = 483 (MH+). Rt = 1.55 min.

Eksempel 171

8-( 2. 6- difluorfenvn- 4- f4- fluor- 2- metvlfenvn- 2- rN-( r2. 2- dimetvl- 2-hydroks vi etylamino) 1 - 8H- pyrido f2. 3 - dlpvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 48 (150 mg, 0.000337 mol) i tørr THF (5 mL) ble behandlet med 2,2-dimetyletanolamin (50 mg, 50 uL, 0.00067 mol). [Fremstilt i henhold til metoden i Bijaya L. Rai et al., J. Med. Chem. 1998,41,3347], ble omrørt ved 23°; reaksjon ble fulgt med LC MS. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet; residuet ble tatt opp i metylenklorid (5 mL) og overført til en Chromatotron Rotor Plate (2000 u tykkelse); platen ble eluert med metylenklorid-metanol-gradient (0% til 1.5% MeOH). Dette ga 116 mg (69%) av ren tittelforbindelse i form av et off-white faststoff. LC MS (m/e) = 455 (MH+). Rt = 1.99 min.

Eksempel 172

S-(+ y8-( 2. 6- difluorfenvlV4- f4- fl^ pyridor2, 3- d1pvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 48 (150 mg, 0.000337 mol) i tørr THF (5 mL) ble behandlet med S-(+)-1 -amino-2-propanol (76 mg, 79 uL, 0.00098 mol) og omrørt ved 23°; reaksjon ble fulgt med LC MS. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet; residuet ble tatt opp i metylenklorid (5 mL) og overført til en Chromatotron™ Rotor Plate (2000 \ i tykkelse); platen ble eluert med metylenklorid-metanol-gradient (0% til 1.5% MeOH). Dette ga 76 mg (51%) av ren tittelforbindelse i form av et off-white faststoff. LC MS (m/e) = 441 (MH+). Rt = 1.94 min.

Eksempel 173

R- f- V8- f2. 6- difluorfenvlV4-( 4- fluor- 2^ pvrido[ 2. 3- d] pvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 48 (150 mg, 0.000337 mol) i tørr THF (5 mL) ble behandlet med R-(-)-l-amino-2-propanol (50.5 mg, 54 uL, 0.00067 mol) og omrørt ved 23°; reaksjon ble fulgt med LC MS. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet; residuet ble tatt opp i metylenklorid (5 mL) og overført til en Chromatotron Rotor Plate (2000 u tykkelse); platen ble eluert med metylenklorid-metanol-gradient (0% til 1.5% MeOH). Dette ga 89 mg (60%) av ren tittelforbindelse i form av et off-white faststoff. LC MS (m/e) = 441 (MH+). Rt = 1.94 min.

Eksempel 174

( RV8-( 2. 6- difluorfenvn- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvn- 2- rN-( l- amino- 2- hvdroksv- 2-fenvletvl') l- 8H- pvridor2. 3- d1pvirmidin- 7- on Tittelforbindelsen fra eksempel 48 (150 mg, 0.000337 mol) i tørr THF (5 mL) ble behandlet med R-2-amino-l-fenyletanol (93 mg, 0.00067 mol) og omrørt ved 23°; reaksjon ble fulgt med LC MS. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet; residuet ble tatt opp i metylenklorid (5 mL) og overført til en Chromatotron TM Rotor Plate (2000 u tykkelse); platen ble eluert med metylenklorid-metanol-gradient (0% til 1.5% MeOH). Dette ga 108 mg (64%) av ren tittelforbindelse i form av en lys oransj gummi. LC MS (m/e) = 503 (MH+). Rt = 2.20 min. Eksempel 175

8-( 2. 6- difluorfenvlV4-( 4- lfuor- 2- m pvrido[ 2. 3- d1pyrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen i eksempel 48 (150 mg, 0.000337 mol) og TRIS (trihydroksymetylaminometan) (121 mg, 0.0001 mol) i N-metylpyrrolidinon (1.5 mL) ble utsatt for mikrobølger ved 180° i 2 minutter (med 3 minutters opptrapping) ved 300 watt med MARS 5 ™ Microwawe (CEM Corporation). Reaksjon ble fulgt med LC MS til ikke noe utgangsmateriale gjenstod. Løsningsmiddelet ble avdampet ved hjelp av pumpevakuum og residuet ble tatt opp i metylenklorid (5 mL) og overført til en Chromatotron™ Rotor Plate (2000 u tykkelse); platen ble eluert med metylenklorid-metanol-gradient (0% til 1.5% MeOH). Dette ga 42 mg (26%) av ren tittelforbindelse i form av et lysebrunt faststoff. LC MS (m/e) = 487 (MH+). Rt = 1.55 min.

Eksempel 176

8-( 2- fluorfenvlV4-( 4- fluor- 2- me^ 8H- pvridor2. 3- d1pvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 59 (144 mg, 0.000337 mol) i tørr THF (5 mL) ble behandlet med 2,2-dimetyletanolamin (50 mg, 50 uL, 0.00067 mol). [Fremstilt i henhold til metoden i Bijaya L. Rai et al., J. Med. Chem. 1998,41,3347], og omrørt ved 23°; reaksjon ble fulgt med LC MS. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet; residuet ble tatt opp i metylenklorid (5 mL) og overført til en Chromatotron TA/I Rotor Plate (2000 \ i tykkelse); platen ble eluert med metylenklorid-metanol-gradient (0% til 1.5% MeOH). Dette ga 106 mg (72%) av ren tittelforbindelse i form av et off-white faststoff. LC MS (m/e) = 437 (MH+). Rt = 1.92 min.

Eksempel 177

( S)-(+)- 8-( 2- fluorfenvn- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvn- 2- rN-( r2- metvl- 2-hydroks vi etvlamino)! - 8H- p vridor2. 3 - dlpvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 59 (144 mg, 0.000337 mol) i tørr THF (5 mL) ble behandlet med (S)-(+)-l-amino-2-propanol (76 mg, 79 uL, 0.00098 mol) og omrørt ved 23°; reaksjon ble fulgt med LC MS. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet; residuet ble tatt opp i metylenklorid (5 mL) og overført til en Chromatotron TM Rotor Plate (2000 u tykkelse); platen ble eluert med metylenklorid-metanol-gradient (0% til 1.5% MeOH). Dette ga 132 mg (93%) av ren tittelforbindelse i form av et blekgult faststoff. LC MS (m/e) = 423 (MH+). Rt = 1.82 min.

Eksempel 178

( R)- M- 8-( 2- fmorfenvlV4-( 4- lfuor- 2- m^ hvdVoksv1etvlamino) 1- 8H- pyrido[ 2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 59 (150 mg, 0.000337 mol) i tørr THF (5 mL) ble behandlet med (R)-(-)-l -amino-2-propanol (50.5 mg, 54 uL, 0.00067 mol) og omrørt ved 23°; reaksjon ble fulgt med LC MS. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet; residuet ble tatt opp i metylenklorid (5 mL) og overført til en Chromatotron TM Rotor Plate (2000 u tykkelse); platen ble eluert med metylenklorid-metanol-gradient (0% til 1.5% MeOH). Dette ga 151 mg (kvant.) av ren tittelforbindelse i form av en blekgul gummi. LC MS (m/e) = 423 (MH+). Rt = 1.84 min.

Eksempel 179

4- klor- 2- metvlsulfanvl- 6- cvkloheksvlaminopvrimidin- 5- karboksaldehvd 4,6-diklor-2-metylsulfanylpyrimidin-5-karboksaldehyd (4.0 g, 0.018 mol) i acetonitril (65 mL) ble behandlet med cykloheksylamin (3.76 g, 4.3 mL, 0.038 mol) under rask omrøring i 1 minutt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 16 timer og deretter fortynnet med 3 volum H2O. Det utfelte faste stoff ble samlet, vasket med H2O og tørket under

vakuum, hvilket ga 5.1 g (99%) av tittelforbindelsen i form av et hvitt faststoff. LC MS (m/e) = 286 (MH+). Rt = 2.85 min.

Eksempel 180

2- metvlsidfanvl- 4-( 2- metvl- 4- fluorfenvl)-^ En blanding av tittelforbindelsen fra eksempel 180 (5.1 g, 0.018 mol), 2-metyl-4-fluorborsyre (5.54 g, 0.036 mol), Na2C03 (3.82 g, 0.036 mol), tetrakis(trifenylfosfIn)palladium (0), dioksan (100 mL) og H2O (50 mL), ble omrørt under Ar, oppvarmet til 65° og omrørt i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 23°; fortynnet med EtOAc, og blandingen ble vasket gjentatte ganger med H2O, vandig NaHC03, og mettet vandig NaCl. Den organiske fasen ble tørket (Na2SO<0 og deretter inndampet til en viskøs sirup. Sirupen ble omkrystallisert fra en liten mengde MeOH med sonikering og forsiktig oppvarming. Dette ga 5.5 g (86%) av tittelforbindelsen i form av et hvitt faststoff. LC MS (m/e) = 360 (MH+). Rt = 3.00 min.

Eksempel 181

8- cvkloheksvl- 4-( 4- lfuor- 2- metvlfenvl)- 2- metvltio- 8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Trietylfosfonoacetat (3.87 mL, 0.01953 mol) i tørr THF (56 mL) ble behandlet med NaH (60% i mineralolje)(967.5 mg, 0.0243 mol). Blandingen ble omrørt i 30 minutter hvilket ga en klar løsning. Tittelforbindelsen fra eksempel 180 (4.5 g, 0.0125 mol) i tørr THF (75 mL) ble tilsatt i en porsjon, og løsningen ble forsiktig oppvarmet ved tilbakeløp i 72 timer. Etter avkjøling til 23° ble reaksjonsblandingen fortynnet med etyleter, deretter vasket gjentatte ganger med mettet vandig NH4CI og H2O. Det organiske sjiktet ble tørket (Na2S04), deretter inndampet til en viskøs sirup som ble flash-kromatografert med en metylenklorid-heksan-gradient (20% til 0% heksan), hvilket i første omgang ga 920 mg (19%) av tittelforbindelsen i form av et hvitt faststoff. LC MS (m/e) = 384 (MH+). Rt = 2.79 min.

Eksempel 182

8- cvkloheksvl- 4-( 4- lfuor- 2- metvlfenvl')- 2- etoksv- 8H- pvridor2. 3- d1pvrimidin- 7- on Kolonnen i eksempel 181 ble eluert med ytterligere metylenklorid/heksan, hvilket ga 580 mg (12.2%) av tittelforbindelsen i foreliggende eksempel i form av et hvitt faststoff. LC MS (m/e) = 382 (MH+). Rt = 2.67 min. Eksempel 183

8- cykloheksyl- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvl)- 2- metam on

Tittelforbindelsen fra eksempel 181 (850 mg, 0.0022 mol) omrørt i metylenklorid (100 mL), ble behandlet med m-klorperbenzosyre (77%)(992 mg, 0.0044 mol). Løsningen ble omrørt over natten ved 23°. LC MS viste cirka 90% omdanning til tittelforbindelsen, derfor ble ytterligere 120 mg m-klorperbenzosyre tilsatt reaksjonsblandingen. Etter 1 time ble reaksjonsblandingen vasket flere ganger med 5% Na2C03, deretter mettet vandig NaCl, tørket (Na2S04). Metylsulfid (0.5 mL) ble tilsatt for å fjerne eventuelt overskudd av peroksid. Løsningen ble inndampet, hvilket ga 0.96 g (kvant.) av tittelforbindelsen i form av et hvitt, faststoff. LC MS (m/e) = 416 (MH+). Rt = 2.24 min.

Eksempel 184

8- cvkloheksvl- 4-( 4- lfuor- 2- metvlfenvlV2- n^- 2. 2- dimetvletanolamino1- 8H- pvridor2. 3-d] pvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 183 (150 mg, 0.00036 mol) i tørr THF (2.5 mL) ble behandlet med 2,2-dimetyletanolamin (64 mg, 64 uL, 0.00072 mol). [Fremstilt i henhold til metoden i Bijaya L. Rai et al., J. Med.Chem. 1998 41,3347] og ble omrørt ved 23° i 16 timer; reaksjon ble fulgt med LC MS. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet; residuet ble tatt opp i metylenklorid (5 mL) og overført til en Chromatotron™ Rotor Plate (2000 u tykkelse); platen ble eluert med metylenklorid-metanol-gradient (0% til 2% MeOH) hvilket ga 107 mg (70%) av ren tittelforbindelse i form av et fargeløst, glasslignende stoff. LC MS (m/e) = 425 (MH+). Rt = 2.22 min.

Eksempel 185

( SV(+ V8- cvkloheksvl- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvl)- 2- n^- l- amino- 2- hvdroksvpropanvl]-8H- pvrido f2, 3 - dlpvrimidin- 7- on Tittelforbindelsen fra eksempel 183 (150 mg, 0.00036 mol) i tørr THF (2.5 mL) ble behandlet med (S)-(+)-l-amino-2-propanol (76 mg, 79 uL, 0.00098 mol) og ble omrørt ved romtemperatur; reaksjon ble fulgt med LC MS. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet ved 90° i 15 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet; residuet ble tatt opp i metylenklorid (5 mL) og overført til en Chromatotron™ Rotor Plate (2000 u tykkelse); platen ble eluert med metylenklorid-metanol-gradient (0% til 2% MeOH). Dette ga 118 mg (80%) av ren tittelforbindelse i form av en fargeløs gummi. LC MS (m/e) = 411 (MH+).Rt = 2.10 min. Eksempel 186

fliy(- y8- cvMoheksvl- 4-( 4- lfuor- 2- m pvrido f 2. 3 - dlpvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 183 (150 mg, 0.00036 mol) i tørr THF (2.5 mL) ble behandlet med (R)-(-)-l-amino-2-propanol (54 mg, 58 uL, 0.00072 mol) og ble omrørt ved 23°; reaksjon ble fulgt med LC MS. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet; residuet ble tatt opp i metylenklorid (5 mL) og overført til en Chromatotron™ Rotor Plate (2000 u tykkelse); platen ble eluert med metylenklorid-metanol-gradient (0% til 2% MeOH), hvilket ga 158 mg (kvant.) av ren tittelforbindelse i form av en fargeløs gummi. LC MS (m/e) = 411 (MH+). Rt = 2.12 min.

Eksempel 187

8- cvkloheksvl- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvl)- 2- rN- dihvdroksvmetvlmetvlaminol- 8H-pvrido [ 2. 3 - d] p vrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 183 (150 mg, 0.00036 mol) i tørr THF (2.5 mL) ble behandlet med serinol (62 mg, 0.000674 mol) og oppvarmet ved 90° i 16 timer; reaksjon ble fulgt med LC MS. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet; residuet ble tatt opp i metylenklorid (5 mL) og overført til en Chromatotron™ Rotor Plate (2000 u tykkelse); platen ble eluert med metylenklorid-metanol-gradient (0% til 2% MeOH). Dette ga 163 mg (kvant.) av ren tittelforbindelse i form av en fargeløs gummi. LC MS (m/e) = 427 (MH+). Rt = 1.75 min.

Eksempel 188

8-( 2. 6- dilfuorfenvlV4-( 4- fluor- 2- metvlf^^ d1pvrimidin- 7- on

Tittelforbindelsen fra eksempel 48 (890 mg, 0.002 mol) i tørr DMF (18 mL) ble behandlet under omrøring med 2-kloretylamin (345 mg, 0.003 mol) og K2CO3 (207 mg, 0.0015 mol). Blandingen ble omrørt ved 23° i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet til et residu som ble tatt opp i EtOAc; vasket med H2O (2X); det organiske ekstraktet ble tørket (Na2S04) og deretter inndampet til en brun gummi. Dette residuet ble tatt opp i metylenklorid (5 mL) og overført til en Chromatotron™ Rotor Plate (2000 u tykkelse); platen ble eluert med metylenklorid. Dette ga 510 mg av tittelforbindelsen med forbedret renhet. Denne forbindelsen ble deretter tatt opp i acetonitril (2 mL) og sonikert, hvilket ga et hvitt, krystallinsk faststoff. Det faste stoffet ble samlet og tørket, hvilket ga 280 mg (31.5%) av ren tittelforbindelse. LC MS (m/e) = 445 (MH+). Rt = 2.44 min.

Eksempel 189

N- r2- rr8-( 2. 6- difluorfenvn- 4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV7. 8- dm dlpyrimidin- 2- yll aminol etvllmetansulfonamid

En løsning av produktet fra eksempel 157 (250 mg, 0.58 mmol), diisopropyletylamin (111 uL, 0.64 mmol) og CH2C12 (10 mL) ble avkjølt til -5° og metansulfonylklorid (50 uL, 0.64 mmol) ble tilsatt, og den resulterende løsning ble oppvarmet til 23°, omrørt i 15 minutter, fortynnet med CH2C12 (75 mL) og vasket med 10% vandig NaOH (2 x 20 mL) og mettet vandig NaCl, tørket (Na2S04) og inndampet, hvilket ga et brunt, faststoff. Kromatotron-kromatografi (CH2C12/CH30H) og omkrystallisering fra Et20 ga et rosa faststoff. Smp. = 105-115° (dek.); LC MS (m/e) = 504.2 (MH+). Rt = 1.94 min.

Eksempel 190

metvlN- r8-( 2. 6- difluorfenvlV4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV7. 8- dihvdro- 7- oksopvridor2. 3-dlp vrimidin- 2- yll gl vsinat

Produktet fra eksempel 48 (2.25 g, 5.0 mmol), metylglysinathydroklorid (3.13 g, 25.0 mmol), vannfri K2CC>3 (3.45 g, 25.0 mmol) og NMP (25 mL) ble omrørt i 1 time ved 60°. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med EtOAc (200 mL), vasket med 10% vandig sitronsyre (2 x 25 mL), H20 (25 mL) og mettet vandig NaCl (40 mL), tørket (Na2S04) og inndampet. Det resulterende brune residu ble filtrert gjennom en propp av silika (350 mL) (diklormetan/metanol), hvilket ga et brunt skum. Triturering med EtjO ga tittelforbindelsen, metyl N-[8-(2,6-difluorfenyl)-4-(4-fluor-2-metylfenyl)-7,8-dihydro-7-oksopyrido[2,3-d]pyirmidin-2-yl]glysinat i form av et hvitt faststoff. Smp. = 212-213°.

Eksempel 191

N- r8- f2. 6- difluorfenvlV4- r4- lfuor- 2- metvlfenvlV7. 8- dihvdro- 7- oksopvridor2. 3-d] pvrimidin- 2- yll gl vsin

Produktet fra reaksjon 190 ble omsatt i henhold til fremgangsmåten i eksempel 84, hvilket ga tittelforbindelsen N-[8-(2,6-difluofrenyl)-4-(4-fluor-2-metylfenyl)-7,8-dmydro-7-oksopyrido[2,3-d]pyrimidin-2-yl]glysin i form av et hvitt faststoff. Smp. = 260-261°.

Eksempel 192

2- rr8-( 2. 6- difluorfenvlV4-( 4- fluor- 2- metvlfenvlV7. 8- dihvdro- 7- oksopvridor2. 3-dlpvrimidin- 2- vllaminol- N- etvlacetamid

Produktet fra eksempel 191 (50 mg, 0.11 mmol), n-hydroksybenzotriazol (21 mg, 0.34 mmol), 1-metylmorfolin (19 uL, 0.172 mmol), N-metylpyrrolidinon (2.5 mmol) ble oppløst sammen, deretter ble l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid hydroklorid (66 mg, 0.34 mmol) tilsatt, omrørt i 1 time, og deretter ble etylamin (2M i THF) (1.0 mL, 2.0 mmol) tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved 23° i 16 timer, fortynnet med EtOAc (50 mL) og vasket med 10% vandig sitronsyre (2 x 20 mL), H20 (20 mL) og mettet vandig NaCl (20 mL), tørket (MgSO/i), inndampet og renset med Kromatotron-kromatografi (CH2CI2/CH3OH), hvilket ga 35 mg av tittelforbindelsen 2-[[8-(2,6-difluorfenyl)-4-(4-lfuor-2-metylfenyl)-7,8-dihydro-7-oksopyrido[2,3 d]pyrimidin-2-yl]amino]-N-etylacetamid i form av et hvitt pulver. Smp. = 250-253°

(dek.). LC MS (m/e) = 468.2 (MH+). Rt = 1.87 min.

Eksempel 193

8-( 2, 6- dilfuor- fenvl)- 4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvl)- 2-( 2- morfolin- 4- vl- 2- okso- etvlamino)-8H- pvrido[ 2. 3- d] pvrimidin- 7- on

En løsning av morfolin (58 mg, 0.66 mmol) og trimetylaluminium (2M i toluen) (0.33 mL, 0.66 mmol) i diklormetan ble omrørt under Ar i 10 minutter. En løsning av produktet fra eksempel 190 (100 mg, 0.22 mmol) i diklormetan (2 mL) ble tilsatt. Den resulterende blanding ble omrørt i 16 timer, fortynnet med EtOAc og vasket med H20, hvilket ga råmaterialet. Rensing med flash-kromatografi på silikagel med EtOAc/heksan/trietylamin (70/30/2, v/v/v), som elueringsmiddel, etterfulgt av omkrystallisering fra diklormetan og heksan, ga det ønskede produkt (35 mg, 31%). LC MS: 510.10 (MH+, m/z). Rt = 1.96 min.

Eksempel 194

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV^ dlpvrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 126 ble fulgt og produktet fra eksempel 121 (200 mg, 0.47 mmol) og (R)-(-)-2-amino-l-propanol (0.18 mL, 2.36 mmol) ga tittelforbindelsen i form av et hvitt faststoff. 170 mg (86%). LC MS: 419.2 (MH+, m/z), 2.00 (Rt, min).

Eksempel 195

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvl)- 2-( 4- hvdroksvl- cvkloheksvlaminoV8- o- tolvl- 8H- pvridor2. 3-dlpvrimidin- 7- on *ra/w-4-aminocykloheksanol hydroklorid (270 mg, 2.35 mmol), NMP(1 mL) og trietylamin (0.33 mL, 2.35 mmol) ble omrørt ved 23° i 10 minutter. Produktet fra eksempel 121 (200 mg, 0.47 mmol) ble tilsatt og blandingen ble omrørt i 2 timer, fortynt med EtOAc og vasket med H2O. Fraseparering av den organiske fasen og inndamping av løsningsmiddel ga råmaterialet som ble renset som beskrevet i eksempel 126, hvilket ga det ønskede produkt, 98 mg(46%). LC-MS: 459.4 (MH+, m/z), 2.12 (Rt, min). Eksempel 196

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2-(^ pyrido \ 2 , 3 - dlpvrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 126 ble fulgt og produktet fra eksempel 121 (200 mg, 0.47 mmol) og (S)-(+)-2-amino-l-propanol (0.18 mL, 2.36 mmol) ga det ønskede produkt 185 mg (94%). LC MS: 419.2 (MH+, m/z), 1.96 (Rt, min).

Eksempel 197

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvl')- 2-( 2- hvdroksv- l. l- dimetvl- etvlaminoV8- o- tolvl- 8H-pvrido [ 2. 3 - dlpyrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 126 ble fulgt, og produktet fra eksempel 121 (222 mg, 0.52 mmol) og 2-amino-2-metyl-1 -propanol (0.25 mL, 2.62 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmeterialet. Rensing med flash-kromatografi med diklormetan/etanol/trietylamin (100/1/2, v/v/v) som elueringsmiddel, etterfulgt av preparativ HPLC med acetonitril/H20 (10/90, v/v til 90/10, v/v i løpet av 10 minutter) som elueringsmiddel, ga det ønskede produkt, 25 mg (11%). LC MS: 433.4 (MH+, m/z), 2.10 (Rt, min).

Eksempel 198

2- etylamino- 4-( 4- fluor- 2- metvl Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 126 ble fulgt og produktet fra eksempel 121 (200 mg, 0.47 mmol) og etylamin (1.18 mL, 2.36 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmaterialet. Rensing med flash-kromatografi med EtOAc/heksan/trietylamin (30/70/2, v/v/v) som elueringsmiddel, etterfulgt av omkrystallisering fra diklormetan og heksan, ga det ønskede produkt, 150 mg (82%). LC MS: 389.2 (MH+, m/z), 2.39 (Rt, min).

Eksempel 199

2- cvMoheksvlamino- 4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV8- o- tolvl- 8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7-on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 126 ble fulgt og produktet fra eksempel 121 (200 mg, 0.47 mmol) og cykloheksylamin (0.27 mL, 2.36 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmaterialet som ble renset som beskrevet i eksempel 198, hvilket ga det ønskede produkt, 100 mg (48%). LC MS: 443.4 (MH+, m/z), 2.79 (Rt, min).

Eksempel 200

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenyl>2-( tefr dlpvrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 126 ble fulgt og produktet fra eksempel 121 (150 mg, 0.35 mmol) og 4-aminotetrahydropyran (179 mg, 1.77 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmaterialet som ble renset som beskrevet i eksempel 198, hvilket ga det ønskede produkt, 140 mg (90%). LC MS: 445.4 (MH+, m/z), 2.27 (Rt, min).

Eksempel 201

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV8- o- tolvl- 2-( 2. 2. 2- trifluor- etvlaminoV8H- pvri d lpvrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 126 ble fulgt og produktet fra eksempel 121 (150 mg, 0.35 mmol), 2,2,2-trifluor-etylamin (176 mg, 1.77 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmaterialet som ble renset som beskrevet i eksempel 198, hvilket ga det ønskede produkt, 130 mg (84%). LC MS: 443.0 (MH+, m/z), 2.27 (Rt, min).

Eksempel 202

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenyl)- 2-( 2- hvdroksv- 1 - hydroksvmetyl- 1 - metvl- etvlaminoV8- o-tolvl- 8H- pvridor2. 3- d1pvrirnidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 60 ble fulgt og produktet fra eksempel 121 (200 mg, 0.47 mmol) og 2-amino-2-metyl-l,3-propandiol (494 mg, 4.7 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmaterialet som ble renset som beskrevet i eksempel 126, hvilket ga det ønskede produkt, 130 mg (62%). LC MS: 449.0 (MH+, m/z), 1.67 (Rt, min).

Eksempel 203

2- r8- f2. 6- difluor- fenvlV4- f4- fluor- 2- metvl- fenvlV7- okso- 7. 8- dihvdro- pvridor2J dlpvrimidin- 2- vlaminol- N. N- dimetvl- acetamid

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 193 ble fulgt, dimetylamin (1.1 mL, 2.2 mmol), trimetylaluminium (1.1 mL, 2.2 mmol) og produktet fra eksempel 190 (100 mg, 0.22 mmol) ble omsatt, hvilket ga det ønskede produkt, 56 mg (54%). LC MS: 468.2 (MH+, m/z), 2.00 (Rt, min).

Eksempel 204

2- r8-( 2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- fl^ eWlarninoV8H- pvridof2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 193 ble fulgt, pyrrolidin (0.18 mL, 2.2 mmol), trimetylaluminium (1.1 mL, 2.2 mmol) og produktet fra eksempel 190 (100 mg, 0.22 mmol) ble omsatt, hvilket ga det ønskede produkt, 52 mg (48%). LC MS: 494.4 (MH+, m/z), 2.10 (Rt, min).

Eksempel 205

2- r8-( 2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- lfuor- 2- metvl- fenvn- 7- okso- 7. 8- dihvdro- pvridor2. 3-d1pvrimidin- 2- vlamino1- N-( 2- metoksv- etvl)- acetamid

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 193 ble fulgt, 2-metoksy-etylamin (0.17 mL, 2.2 mmol), trimetylaluminium (1.1 mL, 2.2 mmol) og produktet fra eksempel 190 (200 mg, 0.44 mmol) ble omsatt, hvilket ga det ønskede produkt, 145 mg (66%). LC MS: 498.2 (MH+, m/z), 1.90 (Rt, min).

Eksempel 206

348-( 2. 6- difluor- fenvn- 4-( 4- flra dlpvrimidin- 2- vlaminol - propionitril

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 126 ble fulgt, og produktet fra eksempel 48 (500 mg, 1.12 mmol) og 3-aminopropionitril (0.41 mL, 5.6 mmol) ble omsatt, hvilket ga det ønskede produkt, 270 mg (55%). LC MS: 436.0 (MH+, m/z), 2.17 (Rt, min).

Eksempel 207

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2- morfolin- 4- vl- 8- o- tolvl- 8H- pvridor23- dlpvrimidin- 7- on Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 193 ble fulgt, og produktet fra eksempel 121 (100 mg, 0.22 mmol), morfolin (58 mg, 0.66 mmol) og trimetylaluminium (0.33 mL, 0.66 mmol) ble omsatt, hvilket ga det ønskede produkt, 61 mg (64%). LC MS: 431.2 (MH+, m/z), 2.46 (Rt, min). Eksempel 208

8- f2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2-( lSR. 2SRV2- h^ cvkloheksvlaminoV8H- pvirdor2. 3- dlpvirmidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 195 ble fulgt, og produktet fra eksempel 48 (200 mg, 0.45 mmol), /ra«s-2-hydroksy-l-cykloheksylamin hydroklorid (341 mg, 2.25 mmol) og trietylamin (0.31 mL, 2.25 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmaterialet som ble renset som beskrevet i eksempel 193, hvilket ga det ønskede produkt, 100 mg (46%). LC MS: 481.2 (MH+, m/z), 2.25 (Rt, min).

Eksempel 209

2- r8-( 2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV7- okso- 7. 8- dmvdro- pvridor23-d lpvrirnidin- 2- vlaminol- N-( 2- hvdroksv- etvl')- acetamid En løsning av produktet fra eksempel 205 (50 mg, 0.1 mmol) i diklormetan (2 mL) ble tilsatt IM bortribromid i diklormetan (0.5 mL, 0.5 mmol). Blandingen ble omrørt ved 23° i 2 timer, H2O ble tilsatt, ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjiktet ble tørket (Na2S04) og inndampet, hvilket ga råmaterialet. Omkrystallisering fra diklormetan og heksan ga tittelforbindelsen (30 mg, 62%). LC MS: 484.2 (MH+, m/z), 1.59 (Rt, min). Eksempel 210

8-( 2. 6- dilfuor- fenvlV4- r4- lfuor- 2- me^ pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

En suspensjon av produktet fra eksempel 206 (200 mg, 0.46 mmol), trimetylamin hydroklorid (630 mg, 4.6 mmol) og NaN3 (299 mg, 4.6 mmol) i toluen (20 mL) ble oppvarmet til toluen-tilbakeløp i 60 timer. Preparativ HPLC ga tittelforbindelsen 100 mg (45%). LC MS: 479.0 (MH+, m/z), 1.82 (Rt, min).

Eksempel 211

N- cvldopropvl- 2- r8- f2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV7- okso- 7. 8- dihvdro-pvrido [ 2. 3- dlpyrimidin- 2- ylamino] - acetamid

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 193 ble fulgt, cyklopropylamin (0.23 mL, 3.3 mmol), trimetylaluminium (1.7 mL, 3.3 mmol) og produktet fra eksempel 190 (150 mg, 0.33 mmol) ble omsatt, hvilket ga det ønskede produkt, 20 mg (13%). LC MS: 480.0 (MH+, m/z), 1.89 (Rt, min).

Eksempel 212

2- r8-( 2. 6- difluor- fenvlV4- r4- fluor- 2- metvl- fenvlV2-(( lH- tetraz^ 8H- pvrido[ 2. 3- dlpvrimidin- 7- on

a) [8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluo^ d]pyrimidin-2-ylamino]-acetonitril

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 195 ble fulgt, og produktet fra eksempel 48 (500 mg, 1.12 mmol), aminoacetonitril hydrogensulfat (1.16 g, 5.6 mmol) og trietylamin (0.78 mL, 5.6 mmol) ble omsatt ved 65° i 2 timer, hvilket ga råmaterialet, 460 mg. LC MS: 421.8 (MH+, m/z), 2.08 (Rt, min).

b) 2-[8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-^^ 8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 210 ble fulgt, råproduktet fra eksempel 212(a), [8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-7-okso-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-2-ylamino]-acetonitril (460 mg), trietylaminhydroklorid (1.54 g, 11.2 mmol) og NaN3 (728 mg, 11.2 mmol) ble omsatt, hvilket ga det ønskede produkt 50 mg (9.6%). LC MS: 465.2 (MH+, m/z), 1.79 (Rt, min).

Eksempel 213

2- r8-( 2. 6- difluor- fenvn- 4-( 4- lfuor- 2- metvl- fenvlV2-( lSR. 2SR^ cvklopen1vlamino)- 8H- pvirdor23- dlpvirmidin- 7- on

a) trans-2-azido-cyklopentanol

En løsning av cyklopentenoksid (2.0 g, 23.8 mmol) i CH3OH og H20 (40 mL)(4/l, v/v),

ble tilsatt NaN3 (7.73 g, 119 mmol) og NH4CI (3.17 g, 59.2 mmol). Den resulterende blandingen ble oppvarmet til løsningsmiddel-tilbakeløp i 18 timer og deretter avkjølt til 23°. Blandingen ble inndampet og residuet ble fortynnet med EtOAc, vasket med H2O, det organiske sjiktet ble tørket over Na2S04, inndampet, hvilket ga det ønskede produkt (2.8 g, 93%).

<*>H NMR (CDC13):8 4.10 (m, 1H), 3.72 (m, 1H), 2.10 (m, 2H), 1.72-1.60 (m, 4H).

b) trans-2-amino-cyklopentanol hydroklorid

En løsning av trans-2-azido-cyklopentanol (1.0 g, 7.87 mmol) i EtOAc, ble tilsatt 10%

Pd/C (0.5 g). Blandingen ble behandlet med Ar, og deretter omrørt på et Parr-apparat ved 40 psi i 2 timer ved 23°. Blandingen ble filtrert gjennom celit og celiten ble vasket med EtOAc. Filtratet ble surgjort med 3 mL 4N HC1 i 1,4-dioksan, og et hvitt faststoff ble utfelt. Blandingen ble filtrert og det faste stoffet ble samlet, hvilket ga det ønskede produkt (0.76 g, 99%).

'H NMR (MeOD-d4):8 4.09-4.04 (m, 1H), 3.29-3.25 (m, 1H), 2.18 (m, 1H), 2.03 (m, 1H), 1.83-1.80 (m, 2H), 1.65-1.58 (m, 2H).

c) 2-[8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(lSR,2SR)-2-hydroksy-cyklopentylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 195 ble fulgt, og produktet fra eksempel 48 (200 mg, 0.45 mmol), trans-2-amino-cyklopentanol hydroklorid (227 mg, 2.25 mmol) og trietylamin (0.31 mL, 2.25 mmol) ble omsatt i 2 timer, hvilket ga det ønskede produkt 63 mg (30%). LC MS: 467.0 (MH+, m/z), 2.09 (Rt, min).

Eksempel 214

2- r8-( 2. 6- difluor- fenvlV4- f4- lfuor- 2- meM- fenvlV2-( 3- metvlsulM pyridor2, 3- dlpyrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 126 ble fulgt, og produktet fra eksempel 48 (200 mg, 0.44 mmol) og 3-(metyltio)propylamin (231 mg, 2.2 mmol) ble omsatt, hvilket ga tittelforbindelsen 108 mg (52%). LC MS: 471.2 (MH+, m/z), 2.37 (Rt, min).

Eksempel 215

2- r8-( 2. 6- difluor- fenvn- 4-( 4- lfuor- 2- metvl- fenvl)- 2-( 3- metansulfonvl- propvlamino)-8H- pvridor2, 3- dlpvrimidin- 7- on

En løsning av produktet fra eksempel 214 (120 mg, 0.26 mmol) i diklormetan (5 mL), ble tilsatt m-klorperbenzosyre (130 mg, 0.52 mmol). Blandingen ble omrørt i 1.5 time ved 23°. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og vasket med tfeO, hvilket ga råmaterialet. Rensing med kolonne-kromatografi med EtOAc/trietylamin (100/2, v/v) som elueringsmiddel, etterfulgt av omkrystallisering fra diklormetan og heksan, ga det ønskede produkt (80 mg, 61%). LC MS: 503.2 (MH+, m/z), 1.94 (Rt, min).

Eksempel 216

2- r8-( 2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- fl^ etvlaminoV8H- pvridof2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 193 ble fulgt, piperazin-2-on (165 mg, 1.65 mmol), trimetylaluminium (0.83 mL, 1.65 mmol) og produktet fra eksempel 190 (150 mg, 0.33 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmaterialet. Preparativ HPLC med acetonitril/H20 (10/90, v/v til 90/10, v/v, i løpet av 10 minutter) som elueringsmiddel, etterfulgt av omkrystallisering fra diklormetan og heksan, ga det ønskede produkt, 50 mg (29%). LC MS: 523.2 (MH+, m/z), 1.68 (Rt, min).

Eksempel 217

2- r8-( 2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- lfuor- 2- metvl- fenvlV2- r( 5- metvl- 4H- ri. 2. 41triazol- 3 vlmetvlVamino1- 8H- pvrido|" 2. 3- d1pvirmidin- 7- on

En løsning av produktet fra eksempel 48 (150 mg, 0.34 mmol) og (5-metyl-4H-[l,2,4]triazol-3-yl)-metylamin (190 mg, 1.7 mmol) i NMP (2 mL) ble omrørt ved 100° i 16 timer, hvilket ga råmaterialet. Preparativ HPLC med acetonitril/H20 (10/90, v/v til 90/10, v/v, i løpet av 10 minutter) som elueringsmiddel, ga det ønskede produkt, 23 mg (14%). LC MS: 478.2 (MH+, m/z), 1.70 (Rt, min).

Alternativt kan det ønskede produktet renses med flash-kromatografi med EtOAc/tiretylamin (100/2, v/v) som elueringsmiddel, etterfulgt av omkrystallisering fra EtOAc og metanol i form av hydroklorid-saltet.

Eksempel 218

2- r8-( 2. 6- difluor- fenvn- 4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvn- 2-( f 1. 1 - diokso- tetrahvdro- 1 - tiofen- 3-vlmetvl)- amino)- 8H- pvrido[ 2. 3- d1pvrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 217 ble fulgt, produktet fra eksempel 48 (100 mg, 0.22 mmol) og 3-aminometylsulfolan (328 mg, 2.2 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmaterialet. Rensing med flash-kromatografi med EtOAc/heksan/trietylamin (65/35/2, v/v/v) som elueringsmiddel, ga det ønskede produkt, 25 mg (22%). LC MS: 515.4 (MH+, m/z), 1.97 (Rt, min).

Eksempel 219

2- r8-( 2. 6- difluor- fenvn- 4- r4- fluor- 2- metvl- fenvn- 2-(( 3- metvl- isoksazol- 5-vlmetvl) amino)- 8H- pvridor2. 3- dlpvirmidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 217 ble fulgt, produktet fra eksempel 48 (100 mg, 0.22 mmol) og (3-metyl-isoksazol-5-yl)-metylamin (125 mg, 1.12 mmol) ble omsatt, hvilket ga det ønskede produkt, 50 mg (44%). LC MS: 478.2 (MH+, m/z), 2.20 (Rt, min).

Eksempel 220

2- r8-( 2. 6- difluor- fenvlV4- r4- lfuor- 2- metvl- fenvn- 2- f ( 3 S. 4S V4- hvdroksv- 1. 1 - diokso-tetrahvdro- l- amino')- 8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 217 ble fulgt, produktet fra eksempel 48 (100 mg, 0.22 mmol) og 3(S)-amino-4(S)-hydroksysulfolan (169 mg, 1.12 mmol) ble omsatt, hvilket ga det ønskede produkt, 50 mg (44%). LC MS: 517.0 (MH+, m/z), 1.87 (Rt, min).

Eksempel 221

2- r8-( 2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2- f2- okso- 2. 3- dvhvdro- pv^ vlaminoV8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 217 ble fulgt, produktet fra eksempel 48 (100 mg, 0.22 mmol) og cytosin (124 mg, 1.12 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmaterialet. Preparativ HPLC ga tittelforbindelsen, 27 mg (20%). LC MS: 477.2 (MH+, m/z), 1.77 (Rt, min).

Eksempel 222

2- r8-( 2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- fl^ 8H- pvrido[ 2. 3- dlpvrimidin- 7- on

(lH-imidazol-2-yl)-metylamin dihydroklorid (184 mg, 1.1 mmol), NMP (1 mL), og trietylamin (0.31 mL, 2.2 mmol) ble omrørt ved 23° i 10 minutter. Produktet fra eksempel 48 (100 mg, 0.22 mmol) ble tilsatt, blandingen fikk reagere ved 100° i 16 timer, hvilket ga råmaterialet. Preparativ HPLC ga tittelforbindelsen, 36 mg (29%). LC MS: 463.2 (MH+, m/z), 1.42 (Rt, min).

Eksempel 223

2- r8-( 2. 6- difluor- fenvn- 4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2-( lH- ri. 2. 41triaz^ pvrido[ 2, 3- dlpvrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 217 ble fulgt, produktet fra eksempel 48 (150 mg, 0.33 mmol) og 3-amino-l,2,4-triazol (141 mg, 1.68 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmaterialet. Preparativ HPLC ga tittelforbindelsen, 28 mg (15%). LC MS: 450.2 (MH+, m/z), 1.79 (Rt, min).

Eksempel 224

2- r8-( 2. 6- difluor- fenvlM-( 4- fl^ pyrido[ 2. 3- d] pyrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 217 ble fulgt, produktet fra eksempel 48 (150 mg, 0.33 mmol) og 5-amino-lH-tetrazol (143 mg, 1.68 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmaterialet som ble renset med preparativ HPLC, hvilket ga tittelforbindelsen, 17 mg (9%). LC MS: 451.0 (MH+, m/z), 2.04 (Rt, min).

Eksempel 225

2- r8- r2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2- r2- metoksv- etvlaminoV p vrido r2. 3 - dlpvrimidin- 7- on

En løsning av produktet fra eksempel 48 (150 mg, 0.34 mmol) og 2-metoksy-etylamin (0.09 mL, 1.01 mmol) i DMF (2 mL) ble omrørt ved 23° i 16 timer. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og vasket med H2O, hvilket ga råmaterialet som ble renset som beskrevet i eksempel 198, hvilket ga det ønskede produkt, 70 mg (47%). LC MS: 441.2 (MH+, m/z), 2.10 (Rt, min).

Eksempel 226

8-( 2<6- difluor- fenvlV4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2-( tetrahvd^ o- fo pvridof2. 3- d"| pvrimidin- 7- on

a) (tettahydro-furan-3-yl)-karbamidsyre tert-butylester

En løsning av (+/-)-tetrahydro-3-furan-a-karboksylsyre (500 mg, 4.30 mmol) i DMF

(2mL) ble tilsatt trietylamin (0.66 mL, 4.74 mmol), etterfulgt av difenylfosforylazid (1.02 mL, 4.74 mmol). Blandingen ble oppvarmet ved 80° i 3 timer og avkjølt til 23°, tert-butanol (3 mL) ble deretter tilsatt og den resulterende blandingen ble omrørt ved 23° i 16 timer. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og vasket med H2O. Det organiske sjikt ble tørket over Na2S04 og inndampet, hvilket ga råintermediatet, 670 mg.

b) tetrahydro-furan-3 -ylamin hydroklorid

En løsning av den ubehandlede (tettahydro-furan-3-yl)-karbamidsyre tert-butylester

(460 mg) i EtOAc (10 mL) ble tilsatt 2 mL av 4N HC1 i 1,4-dioksan. Blandingen ble omrørt ved 23° i 16 timer, og ble deretter inndampet, hvilket ga råmaterialet, 240 mg.

c) 8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-lfuor-2-m^ pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 195 ble fulgt, produktet fra eksempel 48 (125 mg, 0.28 mmol), det ubehandlede tettahydro-furan-3-ylamin hydroklorid (240 mg) og trietylamin (0.27 mL, 1.9 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmaterialet. Rensing med flash-kromatografi med EtOAc/heksan/trietylamin (50/50/2, v/v/v) som elueringsmiddel, ga det ønskede produkt (38 mg, 30%). LC MS: 453.2 (MH+, m/z), 2.20 (Rt, min).

Eksempel 227

8- f2. 6- difluor- fenvn- 4-( 4- flTO pyrido[ 2. 3- dlpyrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 126 ble fulgt, og produktet fra eksempel 48 (100 mg, 0.22 mmol), N-metyletanolamin (0.05 mL, 0.66 mmol) fikk reagere i 2 timer, hvilket ga råmaterialet som ble renset med preparativ HPLC, hvilket ga tittelforbindelsen, 26 mg (27%). LC MS: 441.2 (MH+, m/z), 2.19 (Rt, min).

Eksempel 228

8-( 2. 6- dilfuor- fenvlV4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2- r2-( lH- imidazol- 4- vlVetvlamino pvridor2, 3- dlpvrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 217 ble fulgt, produktet fra eksempel 48 (150 mg, 0.34 mmol)og histamin (187 mg, 1.68 mmol) ble omsatt, hvilket ga det ønskede produkt, 50 mg (31%). LC MS: 477.0 (MH+, m/z), 1.59 (Rt, min).

Eksempel 229

r8-( 2. 6- difluor- feiwiy4-( 4- fluor^ dlpyrimidin- 2- vlaminol - acetamid

En løsning av trimetylaluminium (3.3 mL, 6.6 mmol) i diklormetan ble gjennomboblet med NH3 gass i 30 minutter, produktet fra eksempel 190 (500 mg, 1.1 mmol) ble deretter tilsatt. Den resulterende blandingen ble omrørt i 16 timer. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og vasket med H2O, hvilket ga råmaterialet. Rensing med flash-kromatografi med EtOAc/tiretylamin (100/2, v/v) som elueringsmiddel, ga det ønskede produkt (263 mg, 54%). LC MS: 440.0 (MH+, m/z), 1.75 (Rt, min).

Eksempel 230

cvkloropankarboksvlsvre r8-( 2, 6- difluor- fenvl)- 4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvl')- 7- okso- 7. 8-dihvdro- p virdor2, 3 - dlp vrimidin- 2- vll - amid

a)2-amino-8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-8H-pyirdo[2,3-d]pyrimidin-7-on

En løsning av produktet fra eksempel 48 (1.0 g, 2.2 mmol) og trietylamin (lmL) i 2 mL NMP, ble gjennomboblet med NH3-gass ved 23° i 30 minutter. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og vasket med H2O, hvilket ga råmaterialet. Rensing med flash-kromatografl med EtOAc/heksan/trietylamin (50/50/2, v/v/v) som elueringsmiddel, etterfulgt av omkrystallisering fra diklormetan og heksan, ga tittelforbindelsen, (360 mg, 43%). LC-MS: 383.0 (MH+, m/z),1.95 (Rt, min).

b) cyklopropankarboksylsyre [8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-7-okso-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-2-yl]-amid

En løsning av produktet fra 230(a), 2-amino-8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metylfenyl)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on (100 mg, 0.26 mmol) i 3 mL tefrahydrofuran ble tilsatt NaH (19 mg, 0.78 mmol). Blandingen ble omrørt i 20 minutter ved 23°, en løsning av cyklopropankarbonylklorid (27 mg, 0.26 mmol) i tetrahydrofuran (1 mL) ble tilsatt. Den resulterende blanding ble oppvarmet ved løsningsmiddel-tilbakeløp i 16 timer, hvilket ga råmaterialet som ble renset med preparativ HPLC, hvilket ga 25 mg (21%). LC MS: 451.2 (MH+, m/z), 2.14 (Rt, min).

Eksempel 231

cyklopropankarboksylsyre ( l- cvMopropvl- metanovlVr8-( 2. 6- difluor- fenvl')- 4-( 4- fluor-2- metvl- fenvl)- 7- okso- 7. 8- dihvdro- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 2- vll- amid En annen forbindelse fra reaksjon i eksempel 230 viste seg etter HPLC-rensing å være den rensede tittelforbindelsen, 33 mg (24%). LC-MS: 519.0 (MH+, m/z), 2.37 (Rt, min). Eksempel 232

8-( 2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2-( 2- okso- 2- ti etvlamino')- 8H- pvrido[ 2. 3- dlpvrimidiri- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 193 ble fulgt, tiomorfolin (0.22 mL, 2.2 mmol), trimetylaluminium (1.1 mL, 2.2 mmol) og produktet fra eksempel 190 (200 mg, 0.44 mmol) ble omsatt, hvilket ga det ønskede produkt 200 mg (86%). LC MS: 526.0 (MH+, m/z), 2.07 (Rt, min).

Eksempel 233

8-( 2. 6- dilfuor- fenvl)- 4-( 4- fluor- 2- metvl- f^ 8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 225 ble fulgt, produktet fra eksempel 48 (100 mg, 0.22 mmol) og tetrahydrofurfurylamin (0.07 mL, 0.66 mmol) ga tittelforbindelsen, 50 mg (49%). LC MS: 467.0 (MH+, m/z), 2.22 (Rt, min).

Eksempel 234

8-( 2. 6- dilfuor- fenvlV4-( 4- lfuor- 2- m^ etylammol- 8H- pvrido[ 23- d] pvrimidin- 7- on

a) azetidin-3-ol hydroklorid

En løsning av l-benzhydrylazetan-3-ol (1.0 g, 4.16 mmol) i metanol (20 mL) ble tilsatt

10% Pd/C (1.0 g) og 4N HC1 i 1,4-dioksan (2 mL). Blandingen ble behandlet med Ar, og deretter omrørt på et Parr-apparat ved 40 psi H2 i 6 timer ved 60°. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og filtrert gjennom celit. Filtratet ble inndampet og det resulterende faste stoffet ble vasket med dietyleter, hvilket ga det ønskede produkt, 0.31 g(68%).

<!>H NMR (MeOD-cU): 8 4.17 (m, 1H), 4.22 (m, 2H), 3.91 (m, 2H).

b) 8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-[2-(3-hydroksy-azeti^^ okso-etylamino]-8H-pyrido[2,3-d]pyirmidin-7-on

En blanding av [8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-7-okso-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidin-2-ylamino]-eddiksyre (100 mg, 0.23 mmol), azetidin-3-ol hydroklorid (37 mg, 0.34), o-benzotriazol-l-yl-N,N-N',N'-tetrametyluronium heksafluorfosfat (129 mg, 0.34 mmol) og N-metyl-morfolin (0.12 mL, 1.13 mmol) i DMF (2 mL) ble omrørt ved 23° i 16 timer, hvilket ga råmaterialet som ble renset med preparativ HPLC, hvilket ga tittelforbindelsen, 56 mg (49%). LC MS: 496.2 (MH+, m/z), 1.69 (Rt, min).

Eksempel 235

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvlV2- rt^ dl pvrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 225 ble fulgt, produktet fra eksempel 121 (120 mg, 0.28 mmol) og R(-)-l-amino-2-propanol (0.064 mL, 0.85 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmaterialet. Rensing med flash-kromatografi med EtOAc/heksan/trietylamin (50/50/2, v/v/v) som elueringsmiddel, etterfulgt av omkrystallisering fra diklormetan og heksan, ga det ønskede produkt, 110 mg (94%). LC MS: 419.0 (MH+, m/z), 1.83 (Rt, min).

Eksempel 236

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvl')- 2-( 2- hvdroksv- 2- metvl- propvlamino')- 8- o- tolvl- 8H-pvrido[ 2. 3- d] pvrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 225 ble fulgt, produktet fra eksempel 121 (120 mg, 0.28 mmol) og l-amino-2-metyl-2-propanol (76 mg, 0.85 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmaterialet. Rensing med flash-kromatografi med EtOAc/heksan/trietylamin (50/50/2, v/v/v) som elueringsmiddel, etterfulgt av omkrystallisering fra diklormetan og heksan, ga det ønskede produkt, 96 mg (79%). LC MS: 433.4 (MH+, m/z), 1.87 (Rt, min).

o

Eksempel 237

gSR. 2RSV2- r8-( 2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- fluor- 2- m^ Pvrido[ 2. 3- dlpvrimidin- 2- vlaminol- cvMopentankarboks

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 22S ble fulgt, produktet fra eksempel 48 (150 mg, 0.34 mmol) og cis-2-amino-l-cyklopentankarboksamid (139 mg, 1.02 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmaterialet. Rensing med flash-kromatografi med EtOAc/heksan/trietylamin (50/50/2, v/v/v) som elueringsmiddel, etterfulgt av omkrystallisering fra diklormetan og heksan, ga det ønskede produkt, 87 mg (52%). LC MS: 494.0 (MH+, m/z), 2.00 (Rt, min).

Eksempel 238

4-( 4- fluor- 2- metvl- fenvl)- 2- r( S)- 2- hvdroksv- propvlamino)- 8- o- tolvl- 8H- pvridor2. 3-d lpyrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 225 ble fulgt, produktet fra eksempel 121 (220 mg, 0.52 mmol) og (S)-(+)-l-amino-2-propanol (0.12 mL, 1.56 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmaterialet. Rensing med flash-kromatografi med EtOAc/heksan/trietylamin (50/50/2, v/v/v) som elueringsmiddel, etterfulgt av omkrystallisering fra diklormetan og heksan, ga det ønskede produkt, 135 mg (62%). LC MS: 419.2 (MH+, m/z), 1.79 (Rt, min).

Eksempel 239

2- r8-( 2. 6- difluor- fenvlV4-( 4-^ dlpvrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 225 ble fulgt, produktet fra eksempel 48 (1.0 g, 2.24 mmol) og metylamin (5.6 mL, 11.2 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmaterialet. Rensing med flash-kromatografi med EtOAc/heksan/trietylamin (30/70/2, v/v/v) som elueringsmiddel, etterfulgt av omkrystallisering fra diklormetan og heksan, ga det ønskede produkt, 430 mg (48%). LC MS: 397.2 (MH+, m/z), 2.14 (Rt, min).

Eksempel 240

8- r2. 6- dilfuor- fenvlV2- r2-( 1. 1 - diokso- 1 ^- tiomorfolin- 4- vi V2- okso- etvlamin1 - 4-( 4-fluor- 2- metvl- fenvl)- 8H- pvridor2. 3- dlpvrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 215 ble fulgt, produktet fra eksempel 232, 8-(2,6-dilfuor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-okso-2-tiomorfolin-4-yl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyirmidin-7-on (164 mg, 0.31 mmol) og m-klorperbenzosyre (156 mg, 0.62 mmol) ble omsatt, hvilket ga det ønskede produkt, 165 mg (95%). LC MS: 558.2 (MH+, m/z), 1.77 (Rt, min).

Eksempel 241

2- r8-( 2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- fl^ propvlamino)- 8H- pvrido[ 2. 3- d1pvrimidin- 7- on

Den generelle fremgangsmåte som er skissert i eksempel 225 ble fulgt, produktet fra eksempel 48 (100 mg, 0.22 mmol) og N-(3'-aminopropyl)-2-pyrrolidinon (96 mg, 0.67 mmol) ble omsatt, hvilket ga råmaterialet. Rensing med flash-kromatografi med EtOAc/heksan/trietylamin (70/30/2, v/v/v) som elueringsmiddel, etterfulgt av omkrystallisering fra etanol og heksan, ga det ønskede produkt, 95 mg (85%). LC MS: 508.2 (MH+, m/z), 2.02 (Rt, min).

Eksempel 242

3- r8-( 2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- lfuor- 2- metvl- fenvn- 7- okso- 7. 8- dihvdro- pvridor2. 3-dlpvrimidin- 2- vlaminol- N- hvdroksv- propionamidin

En løsning av hydroksylamin hydroklorid (119 mg, 1.72 mmol) og trietylamin (0.26 mL, 1.89 mmol) i 5 mL DMSO ble omrørt ved romtemperatur under Ar i 5 minutter. Produktet fra eksempel 206,3-[8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-7-okso-7,8-dihydro-pyirdo[2,3-d]pyrimidin-2-ylamino]-propionitril (150 mg, 0.34 mmol) ble tilsatt. Den resulterende blandingen ble oppvarmet ved 80° i 16 timer. Preparativ HPLC, etterfulgt av omkrystallisering fra etanol og heksan, ga det ønskede produkt, 80 mg (45%). LC MS: 469.2 (MH+, m/z), 1.52 (Rt, min).

Eksempel 243

8-( 2. 6- difluor- fenvlV4-( 4- fl^ oksadiazol- 3 - vl)- etylamino)- 8H- p vrido \ 23 - dlp vrimidin- 7- on

En løsning av produktet fra eksempel 242, 3-[8-(2,6-difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-okso-7,8-dihy<fro-pyrido[2,3-d]pyr^ propionamidin (100 mg, 1.20 mmol) og pyridin (0.048 mL, 0.6 mmol) under Ar, ble tilsatt 2-etylheksylklorformiat (0.039 mL, 0.2 mmol). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer, deretter fortynnet med H2O og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjiktet ble tørket over natriumsulfat, filtrert og inndampet. Det resulterende residu ble fortynnet med xylen (10 mL) og oppvarmet ved tilbakeløp i 18 timer, hvilket ga råmaterialet som ble renset med preparativ HPLC, hvilket ga det ønskede produkt, 28 mg (28%). LC MS: 495.0 (MH+, m/z), 1.96 (Rt, min).

Claims

1. Forbindelse med formelen: hvori Ri er fenyl, eventuelt substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen eller Cm alkyl; R2 er hydrogen eller Cmo alkyl; R2 er Xi(CRi0R20)qC(Ai)(A2)(A3); Aj er en eventuelt substituert C\.\ q alkyl; A2 er en eventuelt substituert Ci _io alkyl; A3 er hydrogen eller en eventuelt substituert Cj.io alkyl; og hvori A\, A2 og A3 C\_i 0 alkylenhetene eventuelt er substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med hydroksyl; R3 er Ci_io alkyl, C 3.7 cykloalkyl, C3.7 cykloalkylalkyl, eller fenyl eventuelt substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen eller Cmo alkyl; Ri 0 og R20 er uavhengig valgt fra hydrogen eller Ci-4alkyl; XerR2ellerS(0)mR2; Xi er N(R10), O, S(0)m eller CR10R20; m er 0 eller et helt tall som har en verdi på 1 eller 2; q er 0 eller et helt tall som har en verdi på 1 til 10; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, av formel (Ia) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

3. Forbindelse ifølge krav 1, av formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

4. Forbindelse ifølge krav 1,2 eller 3, hvor Ri er fenyl.

5. Forbindelse ifølge krav 1,2 eller 3, hvor Ri er fenyl substituert en eller flere ganger med fluor eller Cm alkyl.

6. Forbindelse ifølge krav 1, hvori Ri er fenyl, 2-klorfenyl, 2-fluorfenyl eller 2-metyl-4-fluorfenyl.

7. Forbindelse ifølge krav 1 eller 6, hvori Ri er 2-metyl-4-lfuorfenyl.

8. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, hvori X er S(0)mR2.

9. Forbindelse ifølge krav 8, hvori R2 er Ci-io alkyl.

10. Forbindelse ifølge krav 9, hvori R2 er metyl.

11. Forbindelse ifølge krav 10, hvori R2 er en eventuelt substituert alkyl.

12. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 7, hvori X er Xi(CRioR20)qC(Ai)(A2)(A3) og Xi er oksygen eller N(Ri0).

13. Forbindelse ifølge krav 12, hvori minst en av A\, A2 eller A3 er en Ci_io alkyl substituert med hydroksyl.

14. Forbindelse ifølge krav 12, hvori minst to av Ai, A2 eller A3 er en Ci_io alkyl substituert med hydroksyl.

15. Forbindelse ifølge krav 12, hvori minst en av Aj, A2 eller A3 er Ci_io alkyl substituert med hydroksyl.

16. Forbindelse ifølge krav 1, hvori A3 er hydrogen og Ai og A2 er Cuo alkyl substituert med hydroksyl.

17. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av krav 1,12,13,14,15 eller 16, hvori q=0.

18. Forbindelse ifølge krav 1, hvori A3 er hydrogen, og Ai og A2 er en metylgruppe substituert med hydroksy.

19. Forbindelse ifølge krav 1, hvori A3 er hydrogen, og Ai og A2 er en metylgruppe substituert med hydroksy, q er 0 og Xi er N(Rio)-

20. Forbindelse ifølge krav 1, hvori Xi er oksygen og q er 0 eller 1.

21. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, hvori R3 er fenyl substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen.

22. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, hvori R3 er en fenyl substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med fluor, klor eller metyl.

23. Forbindelse ifølge krav 1 eller 22, hvori R3 er fenyl eller fenyl substituert i 2-stillingen, eller di-substituert i 2-, 6-stillingen.

24. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvori R3 er 2,6-difluorfenyl, 2-metylfenyl, 2-fluorfenyl eller 2-klorfenyl.

25. Forbindelse ifølge krav 1 eller 23, hvori R3 er 2,6-difluorfenyl.

26. Forbindelse ifølge krav 1, som er: 2-Metylsulfanyl-4,8-difenyl-8H -pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 2-Metansulfonyl-4,8-difenyl-8H -pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 8-(2,6-Dilfuor-fenyl)-4-(4-lfuor-2-r^^ pyrido[2,3-</ ]pyrimidin-7-on; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

27. Forbindelse ifølge krav 1, som er: 8-(2,6-Difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2 d]pyrimidin-7-on; 4,8-Bis-(2-fluor-fenyl)-2-metylsdfanyl-8H-py^^ 8-(2-Klor-fenyl)-4-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyirdo-[2,3-d]pyrimi^ on; 4,8-Bis-(2-Wor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 8-Cyklopropylmetyl-4-(2-fluor-fenyl)-2-me1ylsulfanyl-8H-pyirdo-[2,3- d]pyrimidin-7-on; 8-Cyklopropyl-4-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulf^ 8-sec-Butyl-4-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyriniidm 4-(2-Fluor-fenyl)-8-isopropyl-2-metylsulf^ 8-Cyklopropylmetyl-4-(4-flxior-2-metyl-fenyl)-2-metylsul d]pyrimidin-7-on; 8-Cyklopropyl-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfany^ d]pyrimidin-7-on; 8-sec-Butyl-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H^ d]pyrimidin-7-on; 4-(4-Fluor-2-metyl-fenyl)-8-isopropyl-2-metylsulfanyl-8H-pyri 7-on; 8-(2,6-Difluor-f(myl)-4-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulM d]pyrimidin-7-on; 4-(2-Klor-fenyl)-8-(l-etyl-propyl)-2-m^ on; 4-(4-Fluor-2-metyl-fenyl)-8-(2-fl™^^ d]pyrimidin-7-on; 2-Metansulfonyl-4,8-difenyl-8H -pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 4,8-Bis-(2-Mor-fenyl)-2-metansulfon^ 8-(2,6-Dilfuor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2- metansulfonyl-8H-pyrido[2,3- d]pyrimidin-7-on; 4,8-Bis-(2-fluor-fenyl)-2-metansulfon^ 8-Cyklopropylmetyl-4-(2-fluor-fenyl)-2-metansulfonyl-8H-pyrido [2,3-d]pyrimidin-7-on; 8-sec-Butyl-4-(2-fluor-fenyl)-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyru^ 4-(2-Fluor-fenyl)-8-isopropyl-2-metansulfonyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrm^ 8-Cyklopropylmetyl-4-(4-lfuor-2-metyl-fenyl)-2-metansulfonyl-8H-py^ d]pyrirnidin-7-on; 8-Cyklopropyl-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metansulfonyl-8H-^ [2,3-d]pyrimidin-7-on; 8-sec-Butyl-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metamulfonyl-8H-pyrido-[2,3 -d]pyrimidin-7-on; 4-(4-Fluor-2-metyl-fenyl)-8-isopropyl-2-metansulfonyl-8H-pyrido- [2,3-d]pyrimidin-7-on; 8-(2,6-Difluor-fenyl)-4-(2-flTO [2,3-d]pyrimidin-7-on; 4-(2-Klor-fenyl)-8-( 1 -etyl-propyl)-2-metansulfonyl-8H-pyrido- [2,3-d]pyrimidin-7-on; 4-(4-Fluor-2-metyl-fenyl)-8-(2-fluor-fenyl)-2-metansulfo^ d]pyrimidin-7-on; 8-(2,6-Difluor-fenyl)-4-(4-lfuor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hy(^ etylarnmo)-8H-pyrido[2,3-d]pyrirnidm-7-on; 4,8-Bis-(2-klor-fenyl)-2-(2-hydroksy-1 -hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3- d]pyrimidin-7-on; 4-(2-Fluor-fenyl)-8-( 1 -etyl-propyl)-2-(2-hydroksy-1 -hydroksymetyl-etylamino)- 8H-pyrido[2,3 -d]pyrimidin-7-on; 4-(2-Klor-fenyl)-8-(l-etyl-propyl)-2-(2^ pyrido[2,3 -d]pyrimidin-7-on; 4-(2-Fluor-fenyl)-2-(2-hydroksy-l-hydroksymetyl-etylamino)-8-isopro^ pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 8-CyWooryl-4-(4-fluor-2-met<y>l-fen<y>l)-2-(2-h<y>droks<y>-1 -hydroksymetyl- etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrirnidin-7-on; 4-(4-Fluor-2-metyl-fenyl)-8-(2-fluor-fenyl)-2-(2-hydroksy-l-hydroksymety etylammo)-8H-pyrido[2,3-d]pyrirnidin-7-on; 8-Cyklopropylmetyl-4-(2-fluor-fenyl)-2-(2-hydroksy-1 -hydroksymetyl-etylarnino)- 8H-pyrido[2,3-d]pyrirnidin-7-on; 8-sec-Butyl-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-1 -hydroksymetyl- etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrinudin-7-on; 4,8-Bis-(2-fluor-fenyl)-2-(2-hydroksy-1 -hydroksymetyl-etylamino)-8H- pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 8-(2,6-Difluor-fenyl)-4-(2-fluor-fenyl)-2-(2-hydroksy-1 -hydroksymetyl- etylammo)-8H-pyrido[2,3-d]pyrirjiidin-7-on; 8-Cyklopropylmetyl-4-(4-fiuor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-1 -hydroksymetyl- etylarnmo)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on; 4-(4-Fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-1 -hy(iroksymetyl-etylarnino)-8-isopropyl- 8H-pyrido[2,3 -d]pyrimidin-7-on; 4,8-Bis-(2-klor-fenyl)-2-(2-hydroksy-l-hydroksym pyrido[2,3 -d]pyrimidin-7-on N-(7-Okso-4,8-dif(myl-7,8-dihydro-pyrido[2,3-d]pyrimidm-2-yl> metansulfonamid; N-[4,8-Bis-(2-fluor-fenyl)-7-oks^^ metansulfonamid; N-[4-(2-Fluor-fenyl)-8-isopropyl-7-okso-7,8-dih^^ metansulfonamid; N-[8-(2,6-Difluor-fenyl)-4-(2-lfuor-fenyl)-7-olcso-7,8-dMhydro d]pyrimidin-2-yl]-metansulfonamid; N-[8-(2,6-Difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-7-okso-7,8-dihyd^ d]pyrimidin-2-yl]-metansulfonamid; 4-(2-Fluor-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyriniidm 4-(2-Fluor-fenyl)-8-metyl-2-metylsulfanyl-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidm 8-Etyl-4-(2-fluor-fenyl)-2-metylsulM^ eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

28. Forbindelse ifølge krav 1, som er: 8-(2,6-Dilfuor-fenyl)-4-(4-lfuor-2-m^ pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on N-[8-(2,6-Difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-^ d]pyrinudm-2-yl]-N-metyl-metansulfonamid 4-(4-Fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-8-orto-tolyl-8H-pyrido- [2,3- d]pyrimidin-7-on 8-(2,6-Dimetyl-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsulfanyl-8H-p^ d]pyrimidin-7-on 4-(4-Fluor-2-metyl-fenyl)-2-metansulfonyl-8-orto-tolyl-8H-pyirdo- [2,3- d]pyrimidin-7-on 8-(2,6-Dimetyl-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metansulfonyl-8H-^ d]pyrimidin-7-on 8-(2,6-Dimetyl-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-l-hydro etylamino)-8H-pyrido[2,3 -d]pyrimidin-7-on 4-(4-Fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-l-hydroksyme1yl-etyl 8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on 8-(2,6-Difluorfenyl)-4-(4-lfuor-2-metylfenyl)-2-(3-m 8H- pyrido[2,3-d]pyrirnidin-7-on 8-(2,6-Dilfuorfenyl)-4-(4-fluor-2-m 8H- pyrido[2,3-d]pyrirnidin-7-on 8-(2,6-Difluofrenyl)-4-(4-fluor-2-metylf(myl)-2-(2-h^ hydroksymetyletoksy)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on 8-(2,6-Difluorfenyl)-4-(4-fluo^ hydroksymetylpropoxy)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimi(un^ 8-(2,6-Difluorfenyl)-4-(4-fluor-2-^ 8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on 8-(2,6-Difluofrenyl)-4-(4-fluor-2-metylfenyl)-2-(2-N-m metylammoetoksy)-8H-pyirdo[2,3-d]pyirmidin-7-on

2-( 1 -hydroksymetyl-1 -metyl-2-hyaVoksyetylamino)-4-(4-fluor-2-metylfenyl)-8-(2-fluorfenyl)-8H-pyrido[2,3-d]pyrirnidin-7-on 2-(l -hydroksymetyl-1 -metyl-2-hydroksyetylamino)-4-(4-fluor-2-metylfenyl)-8- (2,6-difluorfenyl)-8H-pyirdo[2,3-d]pyirriiidin-7-on 8-(2,6-Difluofrenyl)-4-(4-fluor-2-metylfenyl)-2-[N-trmyd^ metylaininometyl]-8H-pyirdo[2,3-d]pyrimidin-7-on 8-Cykloheksyl-4-(4-lfuor-2-metylfenyl)-2-metyltio-8H-pyrido- [2,3-d]pyrimidin-7- on 8-Cyldoheksyl-4-(4-fluor-2-merylfOT^ pyrimidin-7-on 8-Cykloheksyl-4-(4-fluor-2-metylfenyl)-2-[N-dmydroksymetylmetylamino] pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on 4-(4-Fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-1 -hydroksymetyl-1 -metyl-etylamino)-8- o-tolyl-8H-pyrido[2,3 -d]pyrimidin-7-on; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

29. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter en effektiv mengde av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 28 og en farmasøytisk akseptabel bærer eller et fortynningsmiddel.

30. Forbindelse, som er 8-(2,6-Difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydVoksy-l-hyd^ksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

31. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter 8-(2,6-Difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydrofe 1 - hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav og en farmasøytisk akseptabel bærer eller et fortynningsmiddel.

32. Forbindelse, som er 8-(2,6-Difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksyl-hyd^oksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

33. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter 8-(2,6-Dilfuor-fenyl)-4<4-fluor-2-met 1 - hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on og en farmasøytisk akseptabel bærer eller et fortynningsmiddel.

34. Anvendelse av forbindelsen 8-(2,6-Difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-l-hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav for fremstilling av et medikament for behandling, innbefattende profylakse av inflammasjon i et pattedyr som har behov for dette.

35. Anvendelse av forbindelsen 8-(2,6-Difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-1 -hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on for fremstilling av et medikament, for behandling, innbefattende profylakse, av inflammasjon av et pattedyr som har behov for dette.

36. Anvendelse av forbindelsen 8-(2,6-Difluor-fenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hy(iroksy-l-hyd^ksymetyl-etylarni eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav for fremstilling av et medikament, for behandling, innbefattende profylakse, av en CSBP/RK/p38 kinaseformidlet sykdom i et pattedyr som har behov for dette.

37. Anvendelse ifølge krav 36, hvori den CSBP/RK/p38 kinaseformidlede sykdommen er psoriatisk artritt, Reiters syndrom, urinsyregikt, traumatisk artritt, rubella artritt, akutt synovitt, reumatoid artritt, reumatoid spondylitt, osteoartritt, podagra-artritt eller andre artrittiske tilstander, sepsis, septisk sjokk, endotoksisk sjokk, gram negativ sepsis, toksisk sjokksyndrom, cerebral malaria, meningitt, iskemisk og hemoragisk slag, nevrotraume/lukket hodeskade, astma, akutt lungesviktsyndrom, kronisk pulmonær inflammasjonssykdom, kronisk obstruktiv lungesykdom, silikose, pulmonær sarkoisose, benresorpsjonssykdom, osteoporose, restenose, reperfusjonsskade på hjerte, hjerne og nyrer, kongestiv hjertesvikt, transplantasjon av coronar arterie ved bypass-kirurgi (CABG), trombose, glomerularnefritt, kronisk nyresvikt, diabetes, diabetisk retinopati, makulær degenerasjon, transplantat-mot-vert-reaksj on, allograft-rejeksjon, inflammatorisk tarmsykdom, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, nevrodegenerativ sykdom, muskelsvinn, diabetisk retinopati, makulær degenerasjon, tumor-vekst og -metastase, sykdom forbundet med angiogenese, influensa-indusert lungebetennelse, eksem, kontakt dermatitt, psoriasis, solforbrenning eller konjungtivitt.

38. Anvendelse av forbindelsen ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 28 for fremstilling av et medikament, for behandling, innbefattende profylakse av en CSBP/RK/p38 kinaseformidlet sykdom i et pattedyr som har behov for dette.

39. Anvendelse ifølge krav 38, hvori den CSBP/RK/p38 kinaseformidlede sykdommen er psoriatisk artritt, Reiters syndrom, urinsyregikt, traumatisk artritt, rubella artritt, akutt synovitt, reumatoid artritt, reumatoid spondylitt, osteoartritt, podagra-artritt eller andre artrittiske tilstander, sepsis, septisk sjokk, endotoksisk sjokk, gram negativ sepsis, toksisk sjokksyndrom, cerebral malaria, meningitt, iskemisk og hemoragisk slag, nevro traume/lukket hodeskade, astma, akutt lungesviktsyndrom, kronisk pulmonær inflammasjonssykdom, kronisk obstruktiv lungesykdom, silikose, pulmonær sarkoisose, benresorpsjonssykdom, osteoporose, restenose, reperfusjonsskade på hjerte, hjerne og nyrer, kongestiv hjertesvikt, transplantasjon av coronar arterie ved bypass-kirurgi (CABG), trombose, glomerularnefritt, kronisk nyresvikt, diabetes, diabetisk retinopati, makulær degenerasjon, transplantat-mot-vert-reaksjon, allograft-rejeksjon, inflammatorisk tarmsykdom, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, nevrodegenerativ sykdom, muskelsvinn, diabetisk retinopati, makulær degenerasjon, tumor-vekst og -metastase, sykdom forbundet med angiogenese, influensa-indusert lungebetennelse, eksem, kontakt dermatitt, psoriasis, solforbrenning eller konjungtivitt.

40. Forbindelse, karakterisert ved formelen hvori Ri er fenyl eventuelt substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen, eller Ci.4 alkyl; R3 er Ci_io alkyl, C 3.7 cykloalkyl, C3.7 cykloalkylalkyl, eller fenyl eventuelt substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen eller Ci-10 alkyl; m er 0 eller et helt tall som har en verdi på 1 eller 2; Rg er en Ci.4 alkyl.

41. Forbindelse ifølge krav 40, hvori Ri er fenyl.

42. Forbindelse ifølge krav 40, hvori Ri er en fenyl substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med fluor eller Cm alkyl.

43. Forbindelse ifølge krav 40, hvori Ri er fenyl, 2-klorpenyl, 2-fluorfenyl eller 2-metyl-4-lfuorfenyl.

44. Forbindelse ifølge krav 40, hvori Ri er 2-metyl-4-fluorfenyl.

45. Forbindelse ifølge krav 40, hvori Ri er fenyl substituert i 2-, 4-, eller 6-stillingen, di-substituert i 2,4-stillingen, eller tri-substituert i 2,4,6-stillingen.

46. Forbindelse ifølge krav 40, hvori R3 er en fenyl substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen.

47. Forbindelse ifølge krav 40, hvori R3 er en fenyl substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med fluor, klor eller metyl.

48. Forbindelse ifølge krav 40 eller 47, hvori R3 er en fenyl subsituert i 2-stillingen, eller di-substituert i 2-, 6- stillingen.

49. Forbindelse ifølge krav 40 til 48, hvori R3 er 2,6-difluorfenyl.

50. Forbindelse, som er: 4-Klor-2-metylsulfanyl-6-fenylamino-pyrimidm-5-karbaldehyd; 4-Klor-6-(2,6-difluor-fenylarmno)-2-metylsulfanyl-pyrimid^ 4-Klor-6-(2-klor-fenylammo)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd; 4-Klor-6-(2-fluor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyrirmdin-5-karbaldehyd; 4-Klor-6-( 1-etyl-propylammo)-2-metylsulf^ 4-Klor-6-isopropylamino-2-metylsulfanyl-pyrirnidin-5-karbaldehyd; 4-Klor-6-cyUorjropylamino-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5-karbaldehyd; 4-Klor-6-(cyldopropylme1yl-ammo)-2-metylsulfanyl-pyirmidin-5-karbal^ 2-Metylsulfanyl-4-fenyl-6-fenylamino-pyrimid4n-5-karbald 4-(2-KJofrenyl)-6-(l-etyl-propylaniino)-2-me1ylsulfanyl-pyirmidin-5- karbaldehyd; 4-(2-Klorfenyl)-6-(2-klor-fenylamino)-2-metylsulfanyl-pyrimidin-5- karbaldehyd; 4-(2-Fluorfenyl)-6-(2-ldor-fenylam^ karbaldehyd; og 4-(2-Fluor-fenyl)-6-isopropylammo-2-metylsiilfanyl-pyrim

51. Forbindelse, karakterisert ved formelen hvori Ri er fenyl eventuelt substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen eller C i -4 alkyl; R3 er Ci_io alkyl, C 3.7 cykloalkyl, C3.7 cykloalkylalkyl eller fenyl eventuelt substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen, eller Ci-10 alkyl; m er 0 eller et helt tall som har en verdi på 1 eller 2; Rg er en C1.4 alkyl; og Rl2 er en Ci_io alkyl, aryl, heteroaryl eller arylalkyl.

52. Forbindelse ifølge krav 51, hvori Ri er fenyl, eller fenyl substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med fluor eller Cm alkyl.

53. Forbindelse ifølge krav 52, hvori Ri er fenyl, 2-klorpenyl, 2-fluorfenyl eller 2-metyl-4-fluorfenyl.

54. Forbindelse ifølge krav 51,52 eller 53, hvori Rj fenyl er substituert i 2,4 eller 6-stillingen, di-substituert i 2,4-stillingen eller tri-substituert i 2,4,6-stillingen.

55. Forbindelse ifølge krav 51 eller 54, hvori Rj er 2-metyl-4-lfuorfenyl.

56. Forbindelse ifølge krav 50, hvori R3 er fenyl substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen.

57. Forbindelse ifølge krav 51, hvori R3 er en fenyl substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med fluor, klor eller metyl.

58. Forbindelse ifølge krav 51, hvori R3 er en fenyl substituert i 2-stillingen, eller di-substituert i 2-, 6-stillingen.

59. Forbindelse ifølge krav 51 til 58, hvori R3 er 2,6-difluorfenyl.

60. Forbindelse ifølge krav 51 til 59, hvori R12 er en Ci-10 alkyl.

61. Forbindelse ifølge krav 51 til 60, hvori Rg er metyl.

62. Forbindelse ifølge krav 33, som er (E)-3-[4-(2,6-Difluor-fenylamino)-6-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-metylsd pyrmiidin-5-yl]-akrylsyreetylester.

63. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel (Ia) ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter omsetning av en forbindelse av formel (VI) hvori Ri er et halogen, eller er som definert for formel (Ia) i krav 1; R3 og m er som definert for formel (Ia) i krav 1; og Rg er en C1.4 alkyl; med en blanding av et acetylerende middel, og en base, og eventuelt under oppvarming for å gi en forbindelse av formel (Ia), og deretter, om nødvendig, omdanning av et forstadium av Ri, R3 og X til en gruppe Ri, R3 og X som definert i formel (Ia) ovenfor.

64. Fremgangsmåte ifølge krav 63, hvori basen er pyridin.

65. Fremgangsmåte ifølge krav 63 eller 64, hvor det acetylerende midlet er eddiksyreanhydrid, acetyl, klorid eller keten.

66. Fremgangsmåte ifølge krav 63, hvori R3 er en fenyl substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen.

67. Forbindelse ifølge krav 66, hvori R3 er 2,6-difluorfenyl.

68. Fremgangsmåte ifølge krav 63, hvori Ri i formel (VI) er et halogen.

69. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvori X i formel (Ia) er Xi(CRi0R20)q<C>(Ai)(A2)(A3), q er 0 og Xi er oksygen eller N(R10).

70. Fremgangsmåte ifølge krav 69, hvori minst en av Ai, A2 eller A3 er en hvilken som helst alkyl substituert med hydroksyl.

71. Fremgangsmåte ifølge krav 52 eller 58, hvori minst to av Ai, A2 eller A3 er en alkyl substituert med hydroksyl.

72. Fremgangsmåte ifølge krav 71, hvori A3 er hydrogen.

73. Fremgangsmåte ifølge krav 63, hvori forbindelsen av formel (Ia) er 8-(2,6-Difluorfenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-1-hydroksymetyl-e1ylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

74. Fremgangsmåte ifølge krav 63, hvori forbindelsen av formel (Ia) er 8-(2,6-Difluorfenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hyaVoksy-l-hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

75. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel (Ia) ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter omsetning av en forbindelse av formelen: hvori Ri, R3 og m er som definert for formel (Ia); Rg er en Ci.4 alkyl; og Rj2 er en C \.\ q alkyl, aryl, heteroaryl eller arylalkyl; med oppvarming i et egnet organisk oppløsningsmiddel, og eventuelt med en base, og deretter, om nødvendig, omdanning av et forstadium av Ri, R3 og X til en gruppe Rj, R3 og X som definert i formel (Ia) ovenfor.

76. Fremgangsmåte ifølge krav 75, hvor det organiske oppløsningsmidlet er et organisk hydrokarbon, kresol, dioksan, DMF, pyridin eller xylen.

77. Fremgangsmåte ifølge krav 75 eller 76, hvori basen er diisopropyletylamin, pyridin, DBU, litium bis(trimetylsilyl)amid eller LD A.

78. Fremgangsmåte ifølge krav 75, hvori R3 er en fenyl substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen.

79. Forbindelse ifølge krav 78, hvori R3 er 2,6-difluorfenyl.

80. Forbindelse ifølge krav 75, hvori Ri er fenyl, eller fenyl substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med fluor, eller Ci_4 alkyl.

81. Forbindelse ifølge krav 80, hvor Ri er fenyl, 2-klorfenyl, 2-fluorfenyl eller 2-metyl-4-fluorfenyl.

82. Forbindelse ifølge krav 75, hvori Ri er fenyl substituert i 2,4 eller 6-stillingen, di-substituert i 2,4-stillingen, eller tri-substituert i 2,4,6-stillingen.

83. Forbindelse ifølge krav 75, hvori Ri er 2-metyl-4-fluorfenyl.

84. Forbindelse ifølge krav 75, hvori X er Xi(CRioR2o)qC(Ai)(A2)(A3) eller C(Ai)(A2)(A3), Xi er oksygen eller N(Rjo) og q er 0.

85. Fremgangsmåte ifølge krav 84, hvori minst en av Aj, A2 eller A3 er en hvilken som helst alkyl substituert med hydroksy.

86. Fremgangsmåte ifølge krav 84, hvori minst to av A\, A2 eller A3 er en hvilken som helst alkyl substituert med hydroksy.

87. Fremgangsmåte ifølge krav 84 eller 85, hvori A3 er hydrogen.

88. Fremgangsmåte ifølge krav 75, hvor forbindelsen av formel (Ia) er 8-(2,6-Difluorfenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hy pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on.

89. Fremgangsmåte ifølge krav 75, hvor forbindelsen av formel (Ia) er 8-(2,6-Difluorfenyl)-4-(4-fluor-2-metyl-fenyl)-2-(2-hydroksy-1 -hydroksymetyl-etylamino)-8H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-on eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

90. Forbindelse, karakterisert ved formelen hvori Ri er fenyl eventuelt substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen eller Ci-4 alkyl;

R.3 er C\.\ q alkyl, C 3.7 cykloalkyl, C3.7 cykloalkylalkyl, eller fenyl eventuelt substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen eller Cmo alkyl; m er 0 eller et helt tall som har en verdi på 1 eller 2; Rg er en C\.4 alkyl; og R\ 2 er en Ci .10 alkyl, aryl, heteroaryl eller arylalkyl.

91. Forbindelse ifølge krav 90, hvor Ri er fenyl eller fenyl substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med fluor eller Cm alkyl.

92. Forbindelse ifølge krav 91, hvori Ri er fenyl, 2-klorfenyl, 2-fluorfenyl eller 2-metyl-4-lfuorfenyl.

93. Forbindelse ifølge krav 90, hvor Ri fenyl er substituert i 2,4 eller 6-stillingen, di-substituert i 2,4-stillingen eller tri-substituert i 2,4,6-stillingen.

94. Forbindelse ifølge krav 90, hvori Ri er 2-metyl-4-lfuorfenyl.

95. Forbindelse ifølge krav 90, hvor R3 er fenyl substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen.

96. Forbindelse ifølge krav 90, hvori R3 er en fenyl substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med fluor, klor eller metyl.

97. Forbindelse ifølge krav 90, hvori R3 er en fenyl substituert i 2-stillingen eller di-substituert i 2-, 6-stillingen.

98. Forbindelse ifølge krav 90, hvori R3 er 2,6-difluorfenyl, 2-metylfenyl, 2-fluorfenyl eller 2-klorfenyl.

99. Forbindelse ifølge krav 98, hvori R3 er 2,6-difluorfenyl.

100. Forbindelse ifølge krav 90 til 98, hvori Ri2 er en Ci-10 alkyl.

101. Forbindelse ifølge krav 90 til 98, hvori Rg er metyl.