NO325526B1 - Sammensetning omfattende tyrosinkinaseinhibitor i form av indolokarbazol og et kjemisk kastreringsmiddel, samt anvendelse av disse for fremstilling av et medikament for a behandle prostatacancer. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører onkologi, endokrinologi, andrologi og farmakologi. Spesielt angår oppfinnelsen en sammensetning omfattende tyrosinkinaseinhibitor i form av indolokarbazol og et kjemisk kastreringsmiddel, samt anvendelse av disse for fremstilling av et medikament for å behandle prostatacancer.

Prostatacancer er den mest hyppigste diagnostiserte canceren hos menn og er ansvarlig for omtrent 41000 dødsfall, årlig i U.S.A (Parker, S.L., et al. (1996) CA Cancer J. Clin., 65:5-27). Tidlig stadium, organbegrenset, prostatacancer kan ofte behandles med kirurgi eller stråleterapi frem til pasienten dør fra andre ubeslektede sykdommer.

Carcinomer slik som brystcancer, koloncancer og adenocarsinom er karakteristisk ved deres raske celledeling. Av det følger, at disse kreftformer er mulig å behandle med kjemoterapeutiske midler som inhiberer rask celledeling. I motsetning er prostatacancer ikke er karakterisert ved rask celledeling. Derfor har konvensjonelle kjemoterapeutiske midler generelt lav effektivitet mot prostatacarcinomer.

Prostatacarcinomer er ofte sensitive for hormonell manipulering. Nåværende forbedret behandling av prostatacancer inkluderer kirurgisk kastrering, kjemisk kastrering, eller en kombinasjon av kirurgisk og kjemisk kastrering. Fjerning av testes, det primære testosteronproduserende organ, reduserer nivåene av sirkulerende androgener, til mindre enn 5% av normalnivåene. Denne reduksjonen i androgennivåer inhiberer prostatatumorvekst. Skjønt anti-tumoreffektene av kirurgisk kastrering er direkte, kan anti-tumoreffektene være temporører. Kirurgisk kastrering føre ofte til klonal seleksjon av androgenuavhengig prostatatumorceller. Dette resulterer i en ny vekst av prostatatumoren i en form som prolifererer uten testosteron eller DHT-stimulering (Isaacs et al. (1981) Cancer Res. 41:5070-5075; Crawford et al. (1989) N. Engl. Med. 321:419-424).

Kjemisk kastrering (også kalt medisinsk kastrering) blir ofte substituert for kirurgisk kastrering, som en initiell behandling. Kjemisk kastrering kan oppnås ved administrering av østrogener, for eksempel dietylstilbestrol (DES); LHRH-analoger, for eksempel leuprolidacetat (LUPRON) eller goserelinacetat (ZOLADEX); steroidal antiandrogener, for eksempel cyproteronacetat (CPA); ikke-steroidale antiandrogener, for eksempel flutamid, nilutamid, eller CASODEX; eller en kombinasjon av slike midler.

Reseptorkoblede tyrosinkinaser er transmembrane proteiner som inneholder et ekstracellulært ligandbindende domene, en transmembransekvens, og en cytoplasmatisk tyrosinkinasedomene. Tyrosinkinaser fungerer i den cellulære signaltransduksjonen. Celleproliferering, differensiering, migrering, metabolisme og programmert død er eksempler på tyrosinkinasemedierte cellulære responser.

Tyrosinkinaser er involvert i prostataepitelcelletransformasjon og tumorprogressjon. Involverte tyrosinkinaser inkluderer fibroblastvekstfaktor (FGF)-reseptorer, epidermal vekstfaktor (EGF)-reseptorer, og platederivert vekstfaktor (PDGF)-reseptorer. Involvert er også nervevekstfaktor (NGF)-reseptorer, hjerneavledet neurotrofisk faktor (BDNF)-reseptorer, og neurotrofin-3 (NT-3)-reseptorer og neurotrofin-4 (NT-4)-reseptorer.

U.S. patent nr. 5,516,771, 5,654,427 og 5,650,407 diskuterer indolokarbazoltype tyrosinkinaseinhibitorer og prostatacancer. U.S. patent nr. 5,475,110; 5,591,855; og 5,594,009; og WO 96/11933 diskuterer sammensatt pyrrolokarbazoltype tyrosinkinaseinhibitorer og prostatacancer.

Det har blitt oppdaget helt uventet at tyrosinkinaseinhibitorer utviser deres anti-tumoreffekter mot mammalsk prostatacancer ved en hormonuavhengig mekanisme. Det er videre blitt oppdaget at kombinasjonen av tyrosinkinaseinhibitorterapi og anti-hormonterapi kan være synergistisk.

Basert på disse funnene angår oppfinnelsen en sammensetning, kjennetegnet ved at den omfatter et indolokarbazol med formel II-4 eller 11-12 og et kjemisk kastreringsmiddel utvalgt fra gruppen bestående av et østrogen, en LHRH-agonist, en LHRH-antagonist og et anti-androgen, der formel II-4 og 11-12 henholdsvis er gitt ved:

Forbindelsen II-12 er beskrevet i U.S. patent nr. 4,923,986 ("Forbindelse 20"). Forbindelse II-4 er beskrevet i U.S. patent nr. 5,461,146. Tyrosinkinaseinhibitoren kan bli administrert på enhver egnet måte, for eksempel oralt eller parenteralt.

Kjemiske kastreringsmidler som er nyttige ifølge oppfinnelsen inkluderer østrogener; LHRH-agonister, for eksempel leuprolidacetat (LUPRON) og goserelinacetat (ZOLADEX); LHRH-antagonister, for eksempel ANTIDE (Ares-Serono) og GANIRELIX (Akzo Nobel); og anti-androgener, for eksempel flutamid og nilutamid.

Oppfinnelsen viser også anvendelse av indolokarbazol med formel II-4 eller 11-12 og et kjemisk kastreringsmiddel utvalgt fra gruppen bestående av et østrogen, en LHRH-agonist, en LHRH-antagonist og et anti-androgen, for fremstilling av et medikament for inhibering av prostatatumorprogresjon, der formel II-4 og 11-12 henholdsvis er gitt ved:

Sammensetningen kan bli formulert for oral administrering eller parenteral administrering. Det kjemiske kastreringsmidlet kan være en østrogen, en LHRH-analog, eller en anti-androgen, eller en kombinasjon av to eller flere slike forbindelser. En foretrukket LHRH-analog for inklusjon i sammensetningen er leuprolidacetat. Et foretrukket antiandrogen for inklusjon i sammensetningen er flutamid. Det kjemiske kastreringsmidlet som er inkludert i sammensetningen kan være en kombinasjon av en LHRH-analog og en anti-androgen, for eksempel, leuprolidacetat og flutamid.

I en utførelsesform ifølge oppfinnelsen kan indolokarbazolet og det kjemiske kastreringsmiddel formuleres sammen i én sammensetning. I en annen utførelsesform kan indolokarbazolet og det kjemiske kastreringsmiddel administreres i separate formuleringer.

Som brukt heri, "kjemisk kastreringsmiddel" betyr en forbindelse som: (1) inhiberer produksjonen av serumandrogener, (2) blokkerer binding av serumandrogener til androgenreseptorene, eller (3) inhiberer konvertering av testosteron til DHT, eller en kombinasjon av to eller flere slike forbindelser.

Hvis ikke annet er definert, har alle tekniske og vitenskapelige betegnelser brukt heri samme betydning som det som vanlig forstås av en som kjenner fagfeltet til hvilke denne oppfinnelsen tilhører. Ved en konflikt, vil den foreliggende søknaden med sine definisjoner være den rådende. Alle publikasjoner, patentsøknader, patenter, og andre referanser nevnt heri er inkorporert heri ved referanse.

Skjønt metoder og materialer som er like eller ekvivalente til de som er beskrevet heri kan bli brukt til å praktisere eller teste foreliggende oppfinnelse, er de foretrukne metodene og materialene beskrevet under. Materialen, metodene og eksemplene er kun illustrative og har ikke som intensjon å være begrensende. Andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil være tydelig ut i fra den detaljerte beskrivelsen, og fra kravene.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1 er en graf som viser relativt tumorvolum (endring) versus tid (dager) i et in vivo rotteprostatatumormodellsystem. Sirkler, løsningsmiddelkontroll; trekanter med spissen opp, forbindelse II-4 monoterapikontroll; firkanter, kastratkontrollene; snudde trekanter, forbindelse II-4/kastreringskombinasjonsbehandling. Forbindelsen II-4-dosen var 10

mg/kg, ved subkutant injeksjon. Forbindelsen II-4-administrering er indikert ved rektangler som inneholder plusstegn på X-aksen. Figur 2 er en graf som viser relativt tumorvolum (endring i Dunning H-tumorer) versus tid (dager) hos kastrerte rotter. Sirkler, løsningsmiddelkontroll; firkanter, forbindelse II-4. Tid for administrering av forbindelsen II-4 er indikert med rektangler på X-aksen. Figur 3 er en graf som viser relativt tumorvolum (endring) versus tid (dager) hos rotter tidligere behandlet med forbindelsen H-4. Sirkler, forbindelsen II-4; firkanter, forbindelsen II-4/kastreringsbehandling. Tid for administrering av forbindelse II-4 er indikert med rektangler på X-aksen.

Figur 4 er en graf som viser relativt tumorvolum (endring) versus tid (dager) i et in vivo rotteprostatatumormodellsystem. Sirkler, løsningsmiddelkontroll; trekanter med spissen opp, forbindelsen 11-12 monoterapikontroll; firkanter, kjemisk kastrerte kontroller som mottar leuprolidacetat (LUPRON); omvendte trekanter, forbindelsen II-12/leuprolidacetatkombinasjonbehandling. Forbindelsen II-4-dosen var 10 mg/kg BID, per os. Forbindelsen II-12-administrering er indikert med rektangler på X-aksen.

Administreringen av en tyrosinkinaseinhibitor og et kjemisk kastreringsmiddel kan foregå ved samtidig administrering av separate formuleringer, dvs., en tyrosinkinaseformulering og en kjemisk kastrasjonsmiddelformulering. Administrering av separate formuleringer er "samtidig" hvis timingen på deres administrering er slik at den farmakologisk aktiviteten av tyrosinkinaseinhibitor og kjemisk kastrasjonsmiddel forekommer samtidig i pattedyret som gjennomgår behandlingen.

I noen utførelsesformer av oppfinnelsen, er koadministreringen av en tyroskinaseinhibitor og et kjemisk kastrasjonsmiddel utført ved å formulere dem i en enkel sammensetning.

Fortrinnsvis er dosen av tyrosinkinaseinhibitor fra 1 ug/kg til 1 g/kg kroppsvekt pr. dag. Mer foretrukket er dosen av tyrosinkinaseinhibitoren fra 0,01 mg/kg til 100 mg/kg kroppsvekt pr. dag. Den optimale dosen av tyrosinkinaseinhibitoren vil variere, avhengig av faktorene slik som type og grad av progresjon av prostatacancer, pasientens helsetilstand, potensialet til tyrosinkinaseinhibitoren, og administreirngsmåten. Optimalisering av tyrosinkinasedosen er innenfor ordinær fagkunnskaps.

Forskjellige kjemiske kastreringsmidler er kjent. Kjente kjemiske kastreringsmidler som er nyttige i denne oppfinnelsen er noen ganger kategorisert som følger: østrogener, leutiniserende hormonfrigivelseshormon (LHRH)-agonister, LHRH-antagonister, og anti-androgener. Anti-androgen kan yttelrigere kategorisert som steroid eller ikke-steroid.

Østrogener, for eksempel dietylstilbestrol (DES), øker kjønnshormonbindingsglobulin-nivåene og plasmaprolaktinnivåene. Dette reduserer LH-sekresjon og testikulær testosteronsyntese gjennom en negativ feedback-respons. Dosen av DES er ofte fra 1

mg/dag til 5 mg/dag. Fortrinnsvis blir høyere doser av DES unngått på grunn av mulige komplikasjoner som fører til kardiovaskulær risiko.

En LHRH-agonist foretrukket for anvendelse i følge oppfinnelsen er leuprolidacetat, kommersielt tilgjengelig som LUPRON (Takeda Abbott Pharmaceuticals, Inc.). Det kjemiske navnet til leuprolidacetat er 5-okso-L-propyl-L-histidyl-L-tryptofyl-L-seryl-L-tyrosyl-D-leucyl-L-leucyl-L-arginyl-N-etyl-L-prolinamidacetat (salt). Leuprolidacetat, en LHRH-agonist, er en potent inhibitor av gonadotropinsekresjon når den blir administrert kontinuerlig og i terapeutiske doser. Denne effekten er reversibel ved opphør av leuprolidacetatadministrering.

Leuprolidacetat, for eksempel LUPRON DEPOT, tror man virker ved en negativ feedback-mekanisme. Hos mennesker, forårsaker subkutan administrering av enkle daglige doser av leuprolidacetat en initiell økning i serumnivåene av leutiniserende hormon (LH). Hos menn, faller serumtestosteron til kastreringsnivå innen to til fire uker etter initiering av leuprolidacetatadministrering.

Når det blir brukt ifølge denne oppfinnelsen, blir leuprolidacetat administrert subkutant, intramuskulært eller intravenøst. Leuprolidacetat kan bli administrert, for eksempel ved subkutan injeksjon på 1 mg pr. dag. I noen utførelsesformer av oppfinnelsen, blir leuprolidacetat administrert i en depotformulering. En depotformuleringer tilveiebringer vedlikeholdelsesfrigivelse av medikamentet over en tidsperiode, for eksempel 1 til 4 måneder. Et eksempel på depotformuleringer inkluderer en suspensjon av mikrosfærer som inneholder leuprolidacetat, renset gelatin, DL-laktin og glykolinsyrer kopolymerer, og D-mannitol. Mikrosfærene kan bli suspendert i en bærer som inneholder karboksymetylcellulosenatrium, D-mannitol og vann. En slik depotformulering er kommersielt tilgjengelig som LUPRON DEPOT (Takeda Abbott Pharmaceuticals) og er egnet for intramuskulær injeksjon.

En annen LHRH-agonist som er nyttig i denne oppfinnelsen er goserelinacetat, kommersielt tilgjengelig som ZOLADEX (Zeneca). Den kjemiske strukturen til goserelinacetat er pyro-Glu-His-Trp-Ser-Tyr-D-Ser(Bu<t>)-Leu-Arg-Pro-Azgly-NH2-acetat. ZOLADEX tilføres som en formulering fremstilt for subkutan injeksjon méd kontinuerlig frigivelse over en 28 dagers periode.

Et eksempel på en LHRH-antagonist som er nyttig i denne oppfinnelsen er ANTIDE (Ares-Serono), hvis kjemiske navn er D-alaninamid N-acetyl-3-(2-natfalenyl)-D-alanyl-4-klor-D-fenylalanyl-3 -(3 -pyridinyl)-D- alanyl-L-seryl-N6-(3 -pyridinylkarbonyl)-L-lysyl-N6-(3-pyridinylkarbonyl)-D-lysyl-L-leucyl-N6-(l-metyletyl)-L-lysyl-L-prolyl. Et annet eksempel på en nyttig LHRH-antagonist er GANIRELIX (Roche/Akzo Nobel), hvis kjemiske navn er N-Ac-D-Nal, D-pCl-Phe, D-Pal, D-hArg(Et)2, hArg(Et)2, D-Ala.

Eksempler på steroidale antiandrogener er cyproteronacetat (CP A) og megestrolacetat, kommersielt tilgjengelig som MEGACE (Bristol-Myers Oncology). Steroidale anti-androgener kan blokkere prostataandrogenreseptorene. De kan også inhibere frigivelse av LH. CPA blir fortrinnsvis administrert til humane pasienter ved doser på 100 mg/dag til 250 mg/dag.

Ikke-steroide anti-androgener blokkerer androgenreseptorer. De kan også forårsake en økning i serum LH-nivåene og serumtestosteronnivåene. Et foretrukket ikke-steroidalt anti-androgen er flutamid (2-metyl-N-[4-nitro-3-(trifluormetyl)fenyl]propanamid), kommersielt tilgjengelig som EULEXIN (Schering Corp.). Flutamid utviser dens anti-androgene virkning ved å inhibere androgent opptak, ved å inhibere nukleær binding av androgen i målvevene, eller begge. Flutamid blir typisk administrert oralt, for eksempel i kapselform. Et eksempel på flutamiddose er 250 mg, tre ganger pr. dag, dvs. 750 mg pr. dag.

Et annet ikke-steroidalt anti-androgen er nilutamid, hvis kjemiske navn er 5,5-dimetyl-3-[4-mtro-3-(trifluormetyl-4'-nitrofenyl)-4,4-dimetylimidazolidin-dion. Når den blir brukt ifølge denne oppfinnelsen, er et eksempel på dosering av nilutamid 300 mg daglig, etterfulgt av en redusert dose på 150 mg/dag.

I noen utførelsesformer av oppfinnelsen, er det kjemiske kastreringsmidlet en kombinasjon av en LHRH-agonist slik som leuprolidacetat, og en anti-androgen slik som flutamid eller nilutamid. For eksempel, kan leuprolidacetat bli administrert ved subkutan, intramuskulær eller intravenøs injeksjon, og samtidig kan flutamid bli administrert oralt. Tyrosinkinaseinhibitoren kan bli administrert separat i en tredje formulering, eller den kan bli formulert sammen med LHRH-agonisten eller anti-androgenet.

Et annet ikke-steroidalt anti-androgen som er nyttig ifølge denne oppfinnelsen er CASODEX. Et eksempel på en dose av CASODEX er fra 5 mg til 500 mg pr. dag, fortrinnsvis omtrent 50 mg pr. dag.

Et eksempel på en kombinert formulering ifølge denne oppfinnelsen inkluderer 1-20 mg av forbindelsen 11-12 og 100-1000 mg av flutamid i en kapsel for oral administrering til en human pasient, en, to eller tre ganger daglig. I en foretrukket utførelsesform, inkluderer formuleringen en vehikkel som inneholder polysorbat 80 og polyetylenglykol i et forhold på 1:1 (v/v) for å øke biotilgjengeligheten av forbindelsen 11-12.1 noen utførelsesformer, er denne forbindelsen II-12/flutamidoralformuleringen supplert med en intramuskulær injeksjon av en leuprolidacetatdepotinjeksjon, for eksempel LUPRON DEPOT. En annen tyrosinkinase slik som forbindelsen II-4 kan substitueres for forbindelsen 11-12 i denne formuleringen. Andre eksempler på kombinerte formuleringer ifølge denne oppfinnelsen inkluderer forbindelsen 11-12 eller forbindelsen II-4, og et kjemisk kastreringsmiddel, i en enkel løsning som er egnet for intravenøs infusjon.

Tyrosinkinaseinhibitorer og kjemiske kastreringsmidler kan bli formulert, individuelt eller i kombinasjon, til farmasøytiske sammensetninger ved blanding med farmasøytiske akseptable ikke-toksiske eksipienser og bærere. Slike sammensetninger kan bli fremstilt for anvendelse ved parenteral administrering, spesielt i form av flytende løsninger eller suspensjoner; for oral administrering, spesielt i form av flytende, tabletter eller kapsler; eller intranasalt, spesielt i form av pulvere, nasale dråper eller aerosoler.

Sammensetningen kan bli administrert i en enhetsdoseform og kan bli fremstilt ved enhver av metodene kjent innen fagfeltet. Slike metoder er beskrevet for eksempel i Remington ' s Pharmaceutical Sciences (Mack Pub. Co., Easton, Pa., 1980).

Flytende doseformer for oral administrering inkluderer farmasøytiske akseptable emulsjoner, mikroemulsjoner, løsninger, suspensjoner, siruper og eliksirer. I tillegg til den aktive forbindelsen, kan de flytende doseformene inneholde inerte fortynningsmidler som vanligvis blir brukt innen fagfeltet, slik som, for eksempel, vann eller andre løsningsmidler, oppløselighetsmidler og emulgeringsmidler slik som etylalkohol, isopropylalkohol, etylkarbonat, etylacetat, benzylalkohol, benzylbenzoat, propylenglykol, 1,3-butylenglykol, dimetylformamid, oljer (spesielt, bomullsfrø-, jordnøtt-, mais-, "germ"-, oliven-, castor- eller sesamoljer), glyseroler, tetrahydrofurfurylalkohol, polyetylenglykoler og fettsyreestere fra sorbitan, og blandinger derav. Ved siden av inerte fortynningsmidler, kan også orale sammensetninger inkludere adjuvanser slik som fuktighetsmidler, emulsjonsmidler og suspenderende midler, søtnings-, smaks- og parfymeringsmidler.

Injiserbare depotformer er fremstilt ved å danne mikroenkapselmatrikser av medikamentet i biodegraderbare polymerer slik som polyaktid-polyglykolid. Avhengig av forholdet på medikamentet i forhold til polymer og egenskapen til den spesielle polymeren som anvendes, kan hastigheten av medikamentfrigivelse bli kontrollert. Eksempler på andre biodegraderbare polymerer inkluderer poly(ortoestere) og poly(anhydrider). Depotinjiserbare formuleringer blir også fremstilt ved innkapsle

medikamentet i liposomer eller mikroemulsjoner som er kompatible med kroppsvevene.

Faste doseformer for oral administrering, inkluderer kapsler, tabletter, piller, pulvere og granulat. I slike faste doseformer er den aktive forbindelsen blandet med minst en inert, farmasøytisk akseptabel eksipiens eller bærer slik som natriumsitrat eller dikalsiumfosfat og/eller a) fyllstoffer eller ekstendere slik som stivelse, laktose, sukrose, glukose, mannitol og kiselsyre, b) bindere slik som for eksempel karboksymetylcellulose, alginater, gelatin, polyvinylpyrrolidinon, sukrose og akasia, c) fuktighetsmidler slik som glyserol, d) desintegreringsmidler slik agar-agar, kalsiumkarbonat, potet- eller tapiokastivelse, algininsyre, visse silikater, og natriumkarbonat, e) løsningsretarderingsmidler slik som paraffin, f) absorpsjonsakselleratorer slik som kvaternære ammoniumforbindelser, g) fuktingsmidler slik som, for eksempel cetylalkohol og glyserolmonostearat, h) absorberende midler slik som kaolin og bentonittleire, og i) smøremidler slik som talkum, kalsiumstearat, magnesiumstearat, faste polyetylenglykoler, natriumlaurylsulfat og blandinger derav. I tilfelle av kapsler, tabletter og piller, kan doseformen også inneholde buffermidler. Faste sammensetninger av en lignende type kan også anvendes som fyll i myke og harde gelatinkapsler ved å bruke slike eksipienser som laktose eller melkesukker så vel som høymolekylærvekts polyetylenglykoler og dets like.

De faste doseformene av tabletter, drageer, kapsler, piller og granulat kan bli fremstilt med overtrekk og skall slik som enteriske overtrekk og andre overtrekk innen feltet farmasøytisk formulering. De kan eventuelt inneholde opasifiserende midler og kan også være av en sammensetning slik at de frigir kun den aktive ingrediensen(ene), eller fortrinnsvis i en viss del av fordøyelseskanalen, eventuelt på en forsinket måte. Eksempler på innkapslede sammensetninger som kan bli brukt inkluderer polymere substanser og ulike type voks.

Faste sammensetninger av en lignende type kan også anvendes som fyll i myke og harde gelatinkapsler ved å bruke slike eksipienser som laktose eller melkesukker så vel som høymolekylvekts polyetylenglykoler og dets like.

De aktive forbindelsene kan også være i mikroinnkapslet form med en eller flere eksipienser som beskrevet over. I faste doseformer kan den aktive forbindelsen bli blandet med minst en inert diluent, slik som sukrose, laktose eller stivelse. Slike doseformer kan også omfatte, som i normal praksis, ytterligere substanser andre enn inerte fortynningsmidler, for eksempel tablettsmøremidler og andre tabletthjelpestoffer slik som magnesiumstearat og mikrokrystallinsk cellulose. Når det gjelder kapsler, tabletter og piller, kan doseformene også omfatte buffermidler. De kan eventuelt inneholde opasifiserende midler og kan også være av en sammensetning at de kun frigir den aktive ingrediensen(ene), eller fortrinnsvis, i en viss del av fordøyelseskanalen, eventuelt på en forsinket måte. Eksempler på innkapslede sammensetninger som kan bli brukt inkluderer polymere substanser og ulike typer voks.

Denne oppfinnelsen blir ytterligere illustrert av de følgende eksempler. Eksemplene er tilveiebragt bare for illustrering, og de skal ikke på noen måte betraktes som begrensende på formålet eller innholdet av oppfinnelsen.

EKSEMPLER

Eksempel 1: Forbindelsen II- 4 kombinert med kirurgisk kastrering

Data fra dyreeksperimenter som involverer tyrosinkinaseadministrering i kombinasjon med kirurgisk kastrering ble betraktet som relevant til tyrosinkinaseadministrering i kombinasj on med kj emisk kastrering.

Dunning R-3327 H tumor (avledet fra en spontan prostatatumor i en aldrende Københavner-rotte) ble brukt i disse eksperimentene på grunn av dets androgensensitivitet og dens langsomme veksthastighet (Isaacs, 1989, Cancer Res. 49:6290-6294). Et hensyn i den eksperimentelle design var at kirurgisk kastrering av rotter som har Dunning H-tumorer fører til nesten umiddelbart opphør av tumorvekst etterfulgt av androgeninsensitiv tumor-regresjon ved omtrent 5-6 ukers etter kastrering (Isaacs et al. (1981) Cancer Res. 41:5070-5075).

Dunning H-tumorregresjon indusert ved forbindelse II-4 skyldes ikke effekten på androgennivåene, fordi eksperimentene ble utført i rotter implantert med testosteronfrigjørende silastiske kapsler. De implanterte kapslene ble designet for å opprettholde sirkulerende testosteron på fysiologiske nivåer. Serumtestosteronnivåene målt på slutten av eksperimentet bekreftet at testosteronnivået var > 1-2 ng/ml.

Det følgende eksperimentet hadde tre formål:

1) å bestemme om kombinasjonen av forbindelsen II-4 og kirurgisk kastrering ville tilveiebringe større anti-tumoreffektivitet enn forbindelse II-4 eller kirurgisk kastrering alene; 2) å bestemme om forbindelsen H-4 kunne forårsake regresjon av Dunning H-tumorer som var blitt utvalgt som hormoninsensitivitet ved tidligere kastrering av vertsdyret; og 3) å bestemme om tumoren behandlet med forbindelse II-4 i flere dosesykluser fortsatt var sensitive for kirurgisk kastrering.

Forbindelse II-4 ble syntetisert ved Cephalon, Inc. og formulert (10 mg/ml) i en vehikkel som inneholdt 40% polyetylenglykol (PEG 1000, Spectrum, Los Angeles, CA), 10% polyvinylpyrrolidon (C30, ISP Boundbrook, NJ), 2% benzylalkohol (Spectrum, Los Angeles, CA) i vann (48%).

Voksne, hanner, innavlede København-rotter (200-240 g) ervervet fra Harlan Sprague Dawley (Indianapolis, IN) ble oppstallet i tre rotter/bur og gitt en kommersiell diett (Purina Formulab 5001) og vann ad libitum. Dyrene ble holdt under fuktighetskontrollerte, temperaturkontroUerte betingelser, med en lys/mørkesyklus på 12 timers intervaller. Rottene ble satt i karantene i en uke før eksperimentell manipulering. Rotteprostatacancer Dunning R-3327 H-tumorer ble transplantert ved å bruke trokar "pieces". En voksen hann-København-rotte som hadde Dunning H-tumor ble avlivet og tumoren ble isolert. Tumoren ble oppdelt, og små stykker ble inokulert subkutant i voksne, hann-København-rotter.

i

Eksperimentene ble utført etter retningslinjene fra the Johns Hopkins University Animal Care and Use Committee Protocol nr. RA91M517 og the Cephalon Institutional Animal Care and Use Committee Protocol nr. 03-008.

For kirurgisk kastrering, ble rotter som hadde etablert Dunning H-tumorer bedøvet ved intramuskulær injeksjon av KETAMINE (4,1 mg/100 g kroppsvekt) og XYLAZINE .

(0,85 mg/100 g kroppsvekst). Hver rotte ble lagt på ryggen. Et lite snitt (0,5-1 cm) ble utført gjennom huden i'den bakre delen av scrotum. Et annet snitt skåret for å bryte

bindevevsmembranen som omgir testiklene. Epididymis, testikler, vas deferens, de spermatiske blodårene, og fettet ble tatt ut og adskilt. Et hvert gjenværende vev ble lagt tilbake i sekken, og snittet ble lukket med autoklips. Autoklipsene ble fjernet 5-7 dager etter det kirurgiske inngrepet. 36 Dunning H-tumorbærende rotter (0,9-18 cm<3> størrelse) ble delt i 4 grupper på 9 dyr hver. Gruppe 1 utgjorde en vehikkelkontroll. Gruppe 2 ble kastrert på dag 1. Gruppe 3 mottok injeksjoner av forbindelse II-4 (10 mg/kg, sc) som beskrevet under. Gruppe 4 ble kastrert på dag 1 og gitt injeksjonene av forbindelse II-4 som beskrevet under. Gruppene 1 og 3 ble implantert subkutant (i flanken) med et 2 cm langt forseglet silastisk rør fylt med testosteron på dag 1. Et silastisk implantat av denne størrelsen var egnet for å opprettholde serumtestosteron i det fysiologiske området på 1-3 ng/ml kronisk for en varighet1 av 6 måneder. Forbindelsen IJ-4 ble administrert subkutant (10 mg/kg/dag) til gruppene 3 og 4 på en periodisk, 5 dagers doseringssyklus med omtrent 10 dager mellom syklusene. Medikamentet ble administrert på dagene 1-5, 14-18,29-33 og 42-46. Medikamentvehikkel ble administrert i gruppene 1 og 2 etter samme tidsplan som forbindelsen II-4-behandlede grupper. 8 rotter fra gruppe 2 ble delt i to grupper av fire rotter hver på dag 60. En gruppe ble behandlet med forbindelsen II-4,10 mg/kg, (subkutant) i 5 dager, etterfulgt av medikamenttilbaketrekking i 9 dager, etterfulgt av en andre femdagers doseringsregime ved 10 mg/kg/dag (subkutant). Den andre gruppen mottok vehikkel etter det samme doseringsskj emaet. 7 rotter fra gruppe 3 fra det foregående eksperimentet ble delt i to grupper på dag 60. En gruppe (N=3) av rotter ble kastrert. Begge gruppene ble behandlet med forbindelse II-4, 10 mg/kg (subkutant) i 5 dager, etterfulgt av medikamenttilbaketrekking i 9 dager, etterfulgt av en andre fem dagers doseringsregime som før.

Tumorene ble målt på bedøvede dyr (isofluorandamp i omtrent 1-2 minutter) ved indikerte intervaller ved å bruke en "vernier caliper". Tumorvolumet ble beregnet ved å bruke formelen: V(cm<3>) = 0,5236 x lengde (cm) x vidde (cm) [(lengde (cm) + vidde (cm))/2].

Dunnetfs test, Mann-Whitney Rank Sum test, parret t test, eller Signed Rank Test for signifikans ble anvendt for statistiske analyser ved å bruke SigmaStat-programmet. Veksten av Dunning H-tumorer i intakte, vehikkelbehandlede rotter var lineær, og én omtrent 3,5 gangers økning i tumorvolum over 60 dager ble observert (figur 1). Kirurgisk kastrering forårsaket en rask regresjon av tumorene, dvs. 25% ved dag 5. Tumor gjenvekst hos kastrerte rotter ble observert på dag 12 og fullstendig helbredelse av det tilbakedannende tumorvolumet ble oppnådd på dag 38.

Forbindelsen II-4 alene (10 mg/kg, sc; 4 uavhengige sykler av forbindelse II-4 behandling: 5 dager med medikamentbehandling etterfulgt av

medikamenttilbaketrekning i omtrent 10 dager) forårsaket fullstendig tumorvekstinhibering eller indusert tumorregresjon. Gjennomsnitts tumorvolum hos medikamentbehandlede dyr var signifikant mindre (p<0,01) enn hos vehikkelbehandlede kontroUdyr etter hver syklus av forbindelse II-4-administrering (dagene 5,19, 34 og 47; data ikke vist). I tillegg, forårsaket hver syklus av forbindelse II-4-administrering regresjon i forhold til tumorvolum ved start av hver dosesyklus (data ikke vist).

Kombinasjonen av forbindelsen J.I-4 med kirurgisk kastrering forårsaket fullstendig inhibering av tumorvekst eller indusert tumorregresjon (fig. 1). Samlet sett, var kombinasjonen av forbindelse II-4-administrering og kirurgisk kastrering signifikant mer effektiv erin kirurgisk kastrering alene. In vivo tumorgjenvekst ble observert etter forbindelse II-4-tilbaketrekning hos både kastrerte og ikke-kastrerte dyr. Imidlertid var gjenveksten minimal hos kastrerte dyr (p<0,01, fig. 1).

Disse resultatene viste at forbindelsen II-4 kan bli brukt i kombinasjon med kirurgisk kastrering for å maksimalisere graden og/eller varigheten av regresjon av tumorer i en akseptert in vzvo-prostatacancermodell.

Ytterligere eksperimenter ble utført for å bestemme om forbindelse II-4-behandling forårsaket regresjon av tumorer utvalgt for å være hormoninsensitive via tidligere androgenablasjon. 8 rotter fra den kastrerte gruppen fra det foregående eksperimentet (ingen tidligere behandlingen med forbindelsen II-4) ble delt i to grupper på 4 rotter hver på dag 60. En gruppe ble behandlet med forbindelsen II-4,10 mg/kg, sc i 5 dager etterfulgt av medikamenttilbaketrekning i 9 dager etterfulgt av en andre 5 dagers doseregime ved 10 mg/kg/dag, sc. Den andre gruppen mottok vehikkel etter samme doseringsskj erna.

Behandling med forbindelse II-4 forårsaket en signifikant regresjon av androgeninsensitive Dunning H-tumorers vekst hos kastrerte rotter ved dag 3 (p<0,05; fig. 2). Maksimumsregresjon ble observert på dag 6 (p<0,05). Medikamenttilbaketrekning tillot gjenvekst av tumorene. Imidlertid, tumorvolumet i forbindelse II-4 behandlede rotter ble signifikant mindre (p<0,05) enn vehikkelbehandlede dyr til og med 10 dager etter avslutning av første forbindelse II-4-syklus. Dunning H-tumorer selektert til å være hormoninsensitive via tidligere androgen ablasjon var fortsatt sensitive for anti-tumorvirkning av forbindelse H.-4.

Eksperimentene ble også utført for å bestemme om tidligere forbindelse II-4-behandling av rotter som hadde Dunning H-tumorer kunne forårsake seleksjon av tumorer som insensitive til følgende androgen ablasjon via kirurgisk kastrering. 7 rotter fra forbindelsen H-4-behandlet gruppe fra det foregående eksperimentet ble delt i to grupper på dag 60. En gruppe (N=3) ble kastrert som beskrevet over. Begge gruppene ble behandlet med forbindelse II-4,10 mg/kg, sc i 5 dager etterfulgt av medikamenttilbaketrekning i 9 dager etterfulgt av en andre 5 dagers doseringsregime som før. Kirurgisk kastrering forårsaket en ikke-statistisk signifikant regresjon av tumorer som hadde gjennomgått fire tidligere sykluser, og to nåværende sykluser av forbindelse II-4-behandling (fig. 3). Samlet sett, indikerte dataene at repetert eksponering for forbindelse II-4 ikke selekterte en androgen- insensitiv populasjon av Dunning H-tumorer.

Kastrering, forbindelse II-4-behandling og kombinasjon av forbindelse II-4 med kirurgisk kastrering ble vel tolerert. Begrenset dødelighet ble observert hos kontrollgrupper og kastreringsgrupper av dyr behandlet med vehikkel eller forbindelse II-4.1 hvert tilfelle oppsto mortaliteten på tidspunktet for tumormåling, antagelig på grunn av en anestesioverdose.

EKSEMPEL 2

Kombinasjon av forbindelse 11- 12 og kjemisk kastrering

Forbindelse 11-12 ble syntetisert av Cephalon, Inc. Forbindelsen II-12-dihydroklorid ble formulert (10 mg/ml) i en vehikkel som inneholdt 3:2 (v/v) Gelucire (Gattefosse, Saint-Priest, Frankrike) i propylenglykol (Spectrum, Gardena, CA).

Voksne, hann, innavlede København-rotter (200-240 g) ervervet fra Harlan Sprague Dawley (Indianapolis, IN) ble brukt i dette eksperimentet. Oppstalling og manipulering av rottene, og transplantasjon av Dunning R-3327 H-tumorer, var den samme som beskrevet i eksempel 1 (over).

46 rotter (vekt: 380 ± 8 g) som hadde Dunning H-tumorer (1/6-33,2 cm<3> i størrelse) ble delt i 4 grupper. Gruppe 1 (N=12) tjente som vehikkelkontroU (1 ml/kg, po BID, dagene 0-20 og 31-45). Gruppe 2 (N=10) ble behandlet med leuprolidacetat (LUPRON

DEPOT) (5,2 mg/kg, sc på dagene 0 og 21). Gruppe 3 (N=12) mottok forbindelsen 11-12 (10 mg/kg, po BID på dagene 0-20 og 31-45). Gruppe 4 (N=12) mottok en kombinasjon av leuprolidacetat (5,2 mg/kg, sc på dagene 0 og 21) og forbindelse 11-12 (10 mg/kg, PO BID på dagene 0-20 og 31-45). Dyrene fra gruppene 1 og 3 ble implantert subkutant

med en 2 cm lang silastisk kapsel fylt med testosteron.

Tumormålingene og statistisk analyse ble utført som beskrevet i eksempel 1 (over).

In vivo vekst av Dunning H-tumorer var konsistent i vehikkelbehandlede grupper. Et gjennomsnitt på 2,5 gangers økning i tumorvolum ble observert på dag 53. Initiering av hver forbindelse 11-12 behandlingssyklus (10 mg/kg BID, po i 21 dager med en interim medikamentfri periode på 10 dager) inhiberte Dunning H-tumorveksten og forårsaket markert tumorregresjon. Inhibering av tumorvekst observert hos forbindelsen 11-12-behandlingsgruppen var statistisk signifikant, sammenlignet med vehikkelkontrollgruppen. Denne forskjellen ble observert fra den tidligste tumormålingén, dvs. dag 4, inntil terminering av eksperimentet. Leuprolidacetat-behandling alene resulterte også i tumorregresjon. Langsom tumorgjenvekst ble observert ved omtrent 32 dager etter initiering av leuprolidbehandlingene (fig. 4).

Sammenlignet med leuprolidalene eller forbindelsen 11-12 alene, var forbindelsen II-12/leuprolidkombinasjon signifikant mer effektiv (p.<0,05) til å opprettholde en redusert hastighet av tumorvekst enn hver av behandlingene alene (fig. 4). Tumorgjenvekst ble observert hos forbindelsen II-12-behandlingsgruppen og leuprolidbehandlingsgruppen omtrent 30 dager etter initiering av behandlingene. I motsetning utviste kombinasjonsbehandlingsgruppene en lengre varighet av redusert tumorvekst og var statistisk forskjellig fra forbindelsen II-12-gruppen og leuprolidgruppen fra hhv dagene 35 og 39, inntil terminering av eksperimentet på dag 54 (p.<0,05; fig. 4).

Disse eksperimentelle resultatene viste at kombinasjonen av forbindelsen 11-12 og kjemisk kastrering virket synergistisk ved anti-tumoreffektivitet (figurene 1 og 4).

Andre utførelsesformer er i følgende krav.

Claims (14)

1. Sammensetning, karakterisert ved at den omfatter et indolokarbazol med formel II-4 eller 11-12 og et kjemisk kastreringsmiddel utvalgt fra gruppen bestående av et østrogen, en LHRH-agonist, en LHRH-antagonist og et anti-androgen, der formel II-4 og 11-12 henholdsvis er gitt ved:

2. Anvendelse av indolokarbazol med formel II-4 eller 11-12 og et kjemisk kastreringsmiddel utvalgt fra gruppen bestående av et østrogen, en LHRH-agonist, en LHRH-antagonist og et anti-androgen, for fremstilling av et medikament for inhibering av prostatatumorprogresjon, der formel II-4 og 11-12 henholdsvis er gitt ved:

3. Sammensetning ifølge krav 1 eller anvendelse ifølge krav 2, karakterisert ved at sammensetningen ifølge krav 1 eller medikamentet ifølge krav 2 er formulert for oral administrering.

4. Sammensetning ifølge krav 1 eller anvendelse ifølge krav 2, karakterisert ved at sammensetningen ifølge krav 1 eller medikamentet ifølge krav 2 er formulert for parenteral administrering.

5. Sammensetning eller anvendelse ifølge krav 4, karakterisert ved at LHRH-agonisten er leuprolidacetat.

6. Sammensetning eller anvendelse ifølge krav 4, karakterisert ved at anti-androgenet er flutamid.

7. Sammensetning ifølge krav 1 eller anvendelse ifølge krav 2, karakterisert ved at det kjemiske kastreringsmiddel er en kombinasjon av en LHRH-agonist og et anti-androgen.

8. Sammensetning ifølge krav 1 eller anvendelse ifølge krav 2, karakterisert ved at LHRH-agonisten er leuprolidacetat og anti-androgenet er flutamid.

9. Sammensetning ifølge krav 1 eller anvendelse ifølge krav 2, karakterisert ved at indolokarbazolet og det kjemiske kastreringsmiddel inhiberer tumorprogresjonen synergistisk.

10. Sammensetning ifølge krav 1 eller anvendelse ifølge krav 2, karakterisert ved at indolokarbazolet og det kjemiske kastreringsmiddel administreres i separate formuleringer.

11. Sammensetning ifølge krav 1 eller anvendelse ifølge krav 2, karakterisert ved at indolokarbazolet og det kjemiske kastreringsmiddel formuleres sammen i én sammensetning.

12. Sammensetning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 og 3-11, for anvendelse innen terapi.

13. Sammensetning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 og 3-11, for anvendelse ved inhibering av prostatatumorprogresjon.

14. Anvendelse av sammensetningen ifølge et hvilket som helst av kravene 1 og 3-11, for fremstilling av et medikament for inhibering av prostatatumorprogresjon.