NO318694B1

NO318694B1 - Blandinger avledet fra korn av Eug±nia Jambolana Lamarck, fremstilling og anvendelse av blandingene og noen av deres bestanddeler som medikamenter.

Info

Publication number: NO318694B1
Application number: NO19983592A
Authority: NO
Inventors: Daniel Reisdorf; Jean Leboul; Jean Provost; Albert Rakoto Ratsimamanga; Suzanne Rakoto Ratsimamanga; Philippe Rasoanaivo
Original assignee: Inst Malgache De Rech S Appliq; Aventis Pharma Sa
Priority date: 1996-02-06
Filing date: 1998-08-05
Publication date: 2005-04-25
Also published as: US6194412B1; AR005726A1; JP2010053133A; MA24077A1; UA60299C2; WO1997028813A1; EP0879058A1; DE69705108T2; CN1210469A; US5972342A; HUP9902586A2; PT879058E; TR199801490T2; NO983592L; AU726628B2; TNSN97031A1; AU1727197A; YU4197A; ZA97910B; BG63288B1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår blandinger som kan isoleres fra korn av Eugénia Jambolana Lamarck (familien Murtacées), medikamenter inneholdende disse blandinger eller visse av deres bestanddeler, anvendelsen av disse blandinger og bestanddeler for fremstilling av et anti-diabetisk medikament, og fremstilling av blandinger som nevnt ovenfor.

En vegetabilsk ekstrakt fremstilt fra korn eller skall av Eugénia Jambolana inneholdende en kompleks polyfenolisk og sterolisk blanding er beskrevet i FR 2465484.

Det er nå funnet nye blandinger som kan isoleres fra kom av Eugénia Jambolana Lamarck, frie for det fenoliske og steroliske kompleks, samt at visse bestanddeler av disse blandinger har hypoglysemiante egenskaper.

Foreliggende oppfinnelse angår således blandinger frie for polyfenoliske og steroliske derivater og disse blandinger karakteriseres ved at de kan isoleres ved oppmaling av korn fra Eugénia Jambolana Lamarck, maserering av pulvere med en varm, lavere alifatisk alkohol, filtrering, gjenvinning av den uoppløselige del som ikke lenger inneholder polyfenoliske og steroliske forbindelser, behandling av den uoppløselige del med en ammoniakalsk oppløsning, behandling av den ammoniakalske blanding med en varm, lavere alifatisk alkohol, gjenvinning av uoppløsning materiale og tørking av dette uopp-løselige som utgjør blanding I og eventuelt behandling av blanding I med vann:lavere alifatisk alkohol, filtrering, partiell konsentrering av filtratet, rensing på ikke-polare, adsorberende harpikser, partiell konsentrasjon, sentrifugering, ultrafiltrering og isolering av blanding II.

Fra blanding 11 kan man likeledes separere natriumoksamat og forbindelsene med formelen: der enten Ri betyr et hydrogenatom og R2 betyr en kjede med formelen:

eller Ri betyr en kjede med formel (A) og R2 betyr et hydrogenatom.

Natriumoksamatet er allerede beskrevet av Toussaint, "Ann.", 120, 237 (1861).

Forbindelser med formel (I) er allerede beskrevet av Kunn et al. i "Ann.", 644,122-127

(1961); Tsuchida et al. i "Agr. Biol. Chem.", 39 (5), 1143-1148 (1975); Tsuchida et al. i "Agr. Biol. Chem.", 40 (5), 921-925 (1976); Tsuchida et al. i "Nippon Shokuhin Kogyo Gakkaishi", 37,154-161 (1990) og Avalos et al. i "Tetrahedron", 49,2655-2675 (1993).

Foreliggende oppfinnelse angår som nevnt også en fremgangsmåte for fremstilling av blanding I som nevnt ovenfor og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at kom av Eugénia Jambolana Lamarck tørkes, finmales, siktes hvorefter det oppnådde pulver underkastes følgende behandling: a - maserering under omrøring i en lavere alifatisk alkohol (1-4C) ved en temperatur mellom 40 og 70°C,

b - filtrering under undertrykk og gjenvinning av uoppløselige stoffer,

c - maserering under omrøring av de uoppløselige med en lavere alifatisk alkohol (1-4C) ved en temperatur mellom 40 og 70°C,

d - filtrering under undertrykk og eliminering av de alkoholiske faser som hovedsakelig inneholder uønskede polyfenoler og steroler,

e - opptak av det uoppløselige i en ammoniakalsk oppløsning ved en temperatur mellom 10 og 30°C,

f - opptak av all ammoniakalsk fuktig masse i vann: lavere alifatisk alkohol (1-4C) ved en temperatur mellom 40 og 70°C,

g - filtrering og fjerning av den alkoholiske oppløsning,

h - vasking av det uoppløselige med en lavere alifatisk alkohol (1-4C), filtrering og eliminering av den alkoholiske oppløsning, og

i - gjenvinning av det uoppløselige og tørking av blanding I.

I trinn a arbeider man generelt med 2 til 10 liter av en lavere alifatisk alkohol som metanol eller etanol pr. 1 kg siktet pulver. Fortrinnsvis benyttes 5 liter etanol med en titer på 93-95° Gay Lussac ved 60°C i 1 time.

Filtreringstrinnet b skjer fortrinnsvis under et undertrykk på 40 kPa.

I dette trinn c arbeider man generelt ved 2 til 10 liter av en lavere, alifatisk alkohol som metanol eller etanol pr. 1 kg siktet utgangspulver. Fortrinnsvis benyttes 4 liter etanol med en titer på 93-95° Gay Lussac ved en temperatur av 60°C i 1 time.

Filtreringstrinnet skjer fortrinnsvis under undertrykk ved 40 kPa.

I trinn e, benytter man generelt, pr. 1 kg siktet utgangspulver, 750 til 1250 ml av en vandig, ammoniakalsk oppløsning som fortrinnsvis inneholder 350 ml 28% ammoniakk pr. 1000 ml. Det er spesielt fordelaktig å benytte 1 liter av den ammomakalske, vandige oppløsning og å arbeide i 10 til 30 timer og fortrinnsvis rundt 20 timer ved en temperatur nær 20°C.

I trinn f, blir den fuktige, ammoniakalske masse som oppnås fra 1 kg siktet utgangspulver generelt under omrøring tatt opp i 2 til 10 liter av en blanding av en lavere, alifatisk alkohol (f.eks. metanol eller etanol) og vann i volumforholdet 70:30 til 80:20 og fortrinnsvis i 5 liter av en blanding i volumforholdet 75:25, ved 60°C og i 1 time.

I trinn g gjennomføres filtreringen fortrinnsvis på en bomullsduk og under et undertrykk på rundt 80 kPa,

I trinn h, skjer vaskingen generelt med 500 til 1500 ml av en lavere, alifatisk alkohol (f.eks. metanol eller etanol) pr. 1 kg siktet utgangspulver og fortrinnsvis med 1 liter etanol og filtreringen gjennomføres på en bomullsduk og under et undertrykk rundt 80 kPa.

I trinn i gjennomføres tørkingen fortrinnsvis med friluft og i fravær av lys.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av blanding TJ som nevnt ovenfor og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at blanding I som beskrevet ovenfor underkastes følgende trinn: j - behandling av blanding I ifølge krav 1 ved hjelp av vanmlavere alifatisk alkohol (1-4C),

k - dekantering og så på den ene side avtrekking av den øvre fase som filtreres for å føre til filtrat 1 og på den annen side behandling av den nedre fase med vann og filtrering for

å oppnå filtrat 2, sammenføring av filtratene 1 og 2 og konsentrering av den vandige fase,

1 - behandling med en adsorberende, ikke-polar harpiks og efterfølgende filtrering,

m - konsentrering av filtratet, filtrering og så ultrafiltrering, og

n - lyofilisering og isolering av ekstraktet JX

I trinn j benytter man generelt 10 til 25 liter av oppløsningen vanmlavere alifatisk alkohol (f.eks. metanol eller etanol, i volumforholdet 95:5 til 90/10), pr. 1 kg av blanding I. Det er foretrukket å arbeide i 18 liter av en vann:etanoloppløsnig i volumforholdet 17,7-0,93).

I trinn k er det foretrukket å filtrere den øvre fase på en bomullsduk. Det er fordelaktig pr. 1 kg blanding I å sette 10 til 25 ml vann til den undre fase og særlig 10 liter, og å filtrere på en fritte.

I trinn k gjennomføres konsentrasjonen generelt i en termosifonkonsentrator ved en temperatur av 35°C under et undertrykk på 0,4 kPa.

I trinn 1 benytter man fortrinnsvis harpiksen S861 eller harpikser av typen XAD, kom-mersielt tilgjengelig fra Rhom et Haas og man filtrerer på en fritte.

I trinn m skjer konsentrasjonen generelt i en termosifonkonsentrator ved en temperatur av 35°C under et undertrykk på 0,4 kPa. Det er likeledes fordelaktig å gjennomføre tre suksessive ultrafiltreringer på patroner på 10 kDa, 3 kDa og 1 kDa.

Foreliggende oppfinnelse angår også en fremgangsmåte for fremstilling av natriumoksamat og forbindelser med formel I der enten Ri betyr et hydrogenatom og R2 betyr en kjede med formelen

eller Ri betyr en kjede med formel (A) og R2 betyr et hydrogenatom,

og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at blanding II som beskrevet ovenfor underkastes følgende trinn: 0 - kromatografi av blanding II ifølge oppfinnelsen på en infusoriejordkolonne, gjenvinning av fraksjonene inneholdende de fire produkter og sammenslåing av fraksjonene til en fraksjon,

p - kromatografi av den ovenfor oppnådde fraksjon på en kromatograif-kolonne med ionebyttere basert på dekstran (Sephadex) for å oppnå natriumoksamat, forbindelsen med formel (I) der R[ betyr et hydrogenatom og R2 betyr en rest (B) og en blanding av forbindelser med formel (I) der Kx betyr et hydrogenatom og R2 betyr en rest (A) og forbindelsen med formel (I) der Ri betyr en rest (A) og R2 betyr et hydrogenatom,

q - eventuell kromatografi av blandingen av forbindelser med formel (I) der Ri betyr et hydrogenatom og R2 betyr en rest (A) og forbindelsen med formel (I) der Ri betyr en rest (A) og R2 betyr et hydrogenatom, ved HPLC.

Kromatografien i trinn o skjer ved hjelp av et organisk oppløsningsmiddel som heptan, etylacetat eller en lavere, alifatisk alkohol. Fortrinnsvis benyttes en CHEM ELUT<R->

kolonne fra Prolabo (kjemiske hydromatirksfylte patroner), mettet med vann og derefter suksessivt eluert med heptan, heptan:etylacetat i volumforholdet 50:50), etylacetat, etylacetat:n-butanol i volumforhotdene 95:5,90:10, 80:20, 50:50, 20:80, n-butanol og så n-butanohvann i volumforholdet 98:2 og så 95:5.

Kromatografien i trinn p skjer fortrinnsvis ved hjelp av vann:etanol i volumforholdet 50:50.

Kromatografien i trinn q skjer generelt på en YMC 18 ODS-AQ kolonne fra AIT (YMCODSAQ-kolonne:reversfasekolonne preparert med monomerbinding av oktadecylsilan), der det som elueringsmiddel benyttes vann med 0,1% maursyre. 1 definisjonene ovenfor og i de som følger angir lavere, alifatiske alkoholer fortrinnsvis

1 til 4 karbonatomer.

Medikamenter inneholdende blandingen I og II eller natriumoksamatet eller en eller flere av forbindelsene med formel (I) er likeledes en del av oppfinnelsen.

Foreliggende oppfinnelse angår også medikamenter som karakteriseres ved at de som aktiv bestanddel inneholder en blanding I som beskrevet ovenfor eller en blanding II som beskrevet ovenfor eller natriumoksamat eller en eller flere forbindelser med formel I der enten R] betyr et hydrogenatom og R2 betyr en kjede med formelen:

eller Ri betyr en kjede med formel (A) og R2 betyr et hydrogenatom,

og et eller flere drøyemidler.

Foreliggende oppfinnelse angår til slutt anvendelsen av en blanding I som beskrevet ovenfor eller en blanding II som beskrevet ovenfor eller natriumoksamat eller en eller flere forbindelser med formel I der enten Ri betyr et hydrogenatom og R2 betyr en kjede med formelen:

eller R] betyr en kjede med formel (A) og R2 betyr et hydrogenatom,

for fremstilling av et medikament for prevensjon og terapi av diabetes og diabeteskomplikasjoner.

De følgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen.

EKSEMPEL 1 - Fremstilling av blanding I

Korn av Eugénia Jambolana Lamarck tørkes i friluft i fravær av lys og finmales derefter. Det således oppnådde pulver siktes ved hjelp av en sikt med maskevidde 0,5 um. 1 kg av det siktede pulver masereres under mekanisk omrøring i 5 liter etanol med en titer på 93-95° Gay Lussac i 1 time ved 60°C. Efter filtrering under undertrykk blir det uopp-løselige materialet behandlet på ny under de samme betingelser med 4 liter etanol med samme titer ved 60°C i ytterligere 1 time. De to etanoliske ekstrakter som hovedsakelig inneholder det uønskede polyfenoliske og steroliske kompleks elimineres. Efter ferdig filtrering blir det uoppløselige materialet tatt opp i 1 liter ammoniakalsk oppløsning (350 ml 28% NH4OH og destillert H20 i en mengde tilstrekkelig til å gi 1 liter oppløs-ning) og blandingen blir latt i kontakt i rundt 20 timer ved en temperatur nær 20°C. Den fuktige, ammoniakalske masse masereres nok en gang i blandingen av etanol med en titer på 93-95° Gay Lussac og vann i volumforholdet 75:25, under mekanisk omrøring i 1 time ved 60°C. Det uoppløselige materialet filtreres fra og man vasker det hele med 1 liter etanol med samme titer, filtratet og vaskevæsken elimineres. Det endelige uopplø-selige materialet tørkes i luft og i fravær av lys. Man oppnår på denne måte blanding I i form av et pulver som er fritt for polyfenoliske og steroliske derivater. Utbytte, beregnet på pulverisert og siktet kom er 80%.

EKSEMPEL 2 - Fremstilling av blanding II

Man omrører i 3 timer 1 kg av blanding I oppnådd i eksempel 1 i en oppløsning inneholdende 17,7 liter vann og 0,93 liter etanol. Efter dekantering en natt, blir på den ene side den øvre fase på 13,5 liter trukket av og så filtrert på en bomullsduk i et 7 liters filter (Schott) for å gi filtrat I i en mengde av 13,5 liter, og på den annen side blir den undere fase omrørt i 1 time med 20 liter vann, filtrert på en fritte nr. 3 og man oppnår filtrat II i en mengde av 24 liter. Filtratene I og II samles og konsentreres til den vandige fase på 33,5 liter i en termosifonkonsentrator av typen Schott ved 35°C under et trykk på 0,4 kPa. Konsentratet omrøres 1 time med 2,5 liter harpiks S861 (Rhom et Haas) og filtreres så på en fritte nr. 3. Filtratet konsentreres i en termosifonkonsentrator (Schott) ved 35°C under et undertrykk på 0,4 kPa til 5,5 liter. Konsentratet sentrifugeres på en rørsentrifuge (med sentrifugalkraft 62 000 g), filtreres på et 0,22 \ im filter med en Gel-man type supocap 100. Efter 3 suksessive ultrafiltreringer på patroner 10 Kd, 3 Kd og 1 Kd og lyofilisering, oppnås 25 g av blanding II i form av et brunt, hygroskopisk pulver.

EKSEMPEL 3 - Bestanddeler oppnådd fra blanding II

525 mg av den blanding II som oppnås i eksempel 2 i oppløsning i 1,1 ml milli Q filtrert vann kromatograferes på en CHEM ELUT<R->kolonne fra PROLABO med en høyde på 50 cm og en diameter på 1 cm, mettet med milli Q filtrert vann. Elueringen gjennomfø-res med heptan med økende gradienter av etylacetat og så av n-butanol, av en n-butanohsaltsyre og av vann (fraksjon 1: heptan; fraksjon 2: heptan:etylacetat i volumforholdet 50:50; fraksjonene 3-4: etylacetat; fraksjonene 5-6: etylacetat:n-butanol i volumforholdet 95:5, fraksjonene 7-8: etylacetat:n-butanol i volumforholdet 90:10, fraksjonene 9-10: etylacetat:n-butanol i volumforholdet 80:20; fraksjonene 11-12: etylacetat:n-butanol i volumforholdet 50:50; fraksjonene 13-14: etylacetatm-butanol i volumforholdet 20:80; fraksjonene 15-16: n-butanol; fraksjonene 17-18: n-butanol:vann i volumforholdet 98:2; fraksjonene 19-21: n-butanol:vann i volumforholdet 95:5. Det gjen-vinnes fraksjoner på 50 ml. Fraksjonene 19 til 21 forenes og konsentreres til tørr tilstand under redusert trykk. Man oppnår på denne måte 180 mg av en fraksjon som kromatograferes på en SephadexR LH20-kolonne fra Pharmacia, med en høyde på 100 cm og en diameter på 1 cm, realisert med metanol:vann i volumforholdet 50:50. Elueringen gjen-nomføres med den samme elueringsmiddelblanding og det samles fraksjoner på 1 ml. 1 - Fraksjonene 88 til 91 forenes og konsentreres til tørr tilstand. Man oppnår 14,4 mg av en forbindelse som ved krystallisering fra 0,5 ml etanol gir 2,5 mg 2,5-di-(tetrahydrooksybutyl)pyrazin i form av hvite krystaller hvis karakteristika er som følger:

- optisk dreiing [a]<20> (Na 589) = -137° ± 2,0 (dimetylsulfoksyd; c = 0,5),

- IR-spektrum på et Nicolet 60SX-R-apparat i oppløsning i KBr, karakteristiske hoved-absorbsjonsbånd: 3281 cm-1 ( v OH bundet deriblandt H20), 2972+2940+2901+2880 cm-1 ( v CH fra CH2 og CHOH), 2733 cm-1 ( v OH bundet), 1635 cm-1 (deformasjoner av OH, derunder H20), 1491 cm-1 ( v C=C og C=N av pyrazinkjemen), 1449 cm-1 ( v C=C og C=N av pyrazinkjemen + deformasjoner av OH), 1413 cm-1 (deformasjoner av OH), 1343 cm-1 ( v C=C og C=N av pyrazinkjemen), 1309+1290+1251+1215+1181+1161+1123 cm-1 (deformasjoner av CH), 1092 cm-1 ( v CO av sekundære alkoholer), 1048+1035 cm-1 ( v CO av primære alkoholer + pyrazinkjemen), 947+899+854 cm-1 (sekundære alkoholer), 877 cm-1 ( v CH av pyrazinkjer-nen), 727 cm-1 (pyrazinkjerne + deformasjoner av OH), 639 cm-1 (pyrazinkjemen), 607-531 cm-1 store (deformasjoner av OH), 451+411 cm-1 (pyrazinkjemen); - massespektrum gjennomført på en FINNIGAN TSQ46-apparat, masseioniseringsme-todenM/z = 321 (MH)+;

- 'H NMR spektrum (600 MHz, DMSO, kjemisk forskyvning i ppm):

340 og 361 (2mts, 2H hver: CH2 og4',4"); 3,58 (2 mts, 2H hver: CH 2',2",3',3"); 4,36 (t stor, 2H: OH 4',4"); 4,40 (d, J=7,2Hz, 2H: OH 2',2"), 4,63 (d, J=4,8Hz, 2H: OH 3',3"); 4,95 (dd=6,0 og 0,6Hz, 2H: CH V, V) ; 5,30 (d, J=6,0Hz, 2H: OH l',l"); 8,61 (s, 2H, CH3og6), - UV-spektrum: X maks = 275 nm (e=8260); 206 nm (8=10220) (c=19 mg/ml; vann), X maks = 276 nm (e=7960); 206 nm (e=9920) (c=19 mg/ml; HC10,1N), X maks = 275 nm (s=7690); (c=19 mg/ml; KH 0,1N), - HPLC på kolonne YMC 18 +ODS-AQ på 150x4,6 mm (lot AIT/DE940377), fra AIT, isokratisk eluering H20 + 0,1% maursyre i en mengde på 1 ml/min., UV-detektering ved 270 nm, retensjonstid: 2 min. 32 sek. 2 - Fraksjonene 92 og 93 forenes og konsentreres til tørr tilstand. Man oppnår 9 mg av en fraksjon som ved krystallisering fra 0,5 ml etanol gir 1,2 mg natriumoksamat med de samme karakteristika som beskrevet av TOUSSAINT i "Ann.", 120,237 (1861). 3 - Fraksjonene 94 til 97 forenes og konsentreres til tørr tilstand. Man oppnår 25,9 mg av en fraksjon som ved krystallisering fra 0,5 ml etanol gir 6,2 mg av en blanding av 2-(tetrahydroksybutyl)-5-(2',3 ',4'-trihydroksybutyl)pyrazin og 2-(tetrahydroksybutyl)-6-(2',3',4'-trihydroksybutyl)pyrazin som på ny separeres ved HPLC på kolonne YMC 18 ODS-AQ med dimensjoner 150x4,6 mm (lot AIT/DE940377); isokratisk eluering H20 + 0,1% maursyre i en mengde av 1 ml/min., UV-detektering ved 270 nm.

Man oppnår på denne måte 5,2 mg 2-(tetrahydroksybutyl)-5-(2',3',4'-trihydroksybutyl)-pyrazin som oppviser de følgende karakteristika: - optisk dreining [a]<20> (Na 589) = -116,3° ± 1,7 (dimetylsulfoksyd; c = 0,5), - IR-spektrum på et Nicolet 60SX-R-apparat i oppløsning i KBr, karakteristiske hoved-absorbsjonsbånd 3398 cm-1 (v OH bundet deriblant H20), 2951+2922+2891 cm-1 ( v CH fra CHOH), 2761 cm-1 ( v OH bundet), 1636 cm-1 (deformasjoner av OH, derunder H20), 1483+1463 cm-1 ( v C=C og C=N av pyrazinkjemen), 1411 cm-1 (deformasjoner av OH), 1367+1328+1270+1227+1191 cm-1 (deformasjoner av CH), 1071 cm-1 ( v CO av sekundære alkoholer), 1041 cm-1 ( v CO av primære alkoholer + pyrazinkjemen), 943+897 cm-1 (sekundære alkoholer), 869 cm-1 ( v CH av pyrazinkjemen), 645 cm-1 (CH av pyrazinkjemen), 607 cm-1 store (deformasjoner av OH), 446+409 cm-1 (pyrazinkjemen); - massespektrum gjennomført på en FINNIGAN TSQ46-apparat, masseioniseringsme-toden M/z = 305 (MH)+;

- 'H NMR (600 MHz, DMSO, kjemisk forskyvning i ppm):

2,70 og 3,04 (2 dd, J=9,0 og 15,0Hz og J=3,0 og 15,0Hz, 1H hver:CH21"); start 3,30 og 3,45 (mts, CH 3",4',4"); start 3,53 og 3,65 (mts, 4H: CH 2\3\4',4"), 3,73 (mt, 1H:CH 2"); 4,37 (t stor, 1H:0H 4'); 4,42 (mt, 2H:OH 2' og 4"); 4,60 (d, J=6Hz, 1H:0H 2"); 4,63 (d, J=6Hz, 1H:0H 3'); 4,67 (d, J=6Hz, lH:OH 3"); 4,92 (dd J=6,0 og 0,6Hz, 1H:CH F); 5,30 (d, J=6,0Hz, 1H:0H 1<*>); 8,39 (s, 1H:CH 6); 8,61 (s, 1H:CH 3), - UV spektrum: X maks = 276 nm (e 7756); 2,06 nm (s 8738) (c = 19 mg/ml; vann); X maks = 277 nm (e 7218); 208 nm (s = 7171) (c = 19 mg/ml; HC10,1N), X maks = 276 nm (8 = 7467) (c = 19 mg/ml; KOH 0,1N), - HPLC på kolonne YMC 18 ODS-AQ på 150x4,6 mm (lot AIT/DE940377), isokratisk eluering H2O + 0,1% maursyre i en mengde på 1 ml/min., UV-detektering ved 270 nm, retensjonstid: 3 min. 75 sek., og 1 mg 2-(tetrahydroksybutyl)-6-(2\3\4'-trihydroksybutyl)pyrazin som oppviser de føl-gende karakteristika:

- 'H NMR-spektrum (600 MHz, DMSO, kjemisk forskyvning i ppm):

2,70 og 3,04 (2 dd, J=9,0 og 15,0 Hz og J=3,0 og 15,0Hz, 1H hver: CH21"); start 3,30 og 3,45 (mts, CH 3",4\4"); start 3,53 og 3,65 (mts, 4H: CH 2\3',4',4"), 3,73 (mt, 1H:CH 2"), 4,37 (t stor, 1H:0H 4'); 4,42 (mt, 2H:OH 2' og 4"); 4,60 (d, J=Hz, 1H:0H 2"), 4,63 (d, J=6Hz, 1H:0H 3'); 4,67 (d, J=6Hz, 1H:0H 3"), 4,92 (dd, J=6,0 og 0,6Hz, 1H:CH 1'), 5,30 (d, J=6,0Hz:lH, OH 1'); 8,31 (s, 1H:CH 5); 8,53 (s, 1H:CH 3), - HPLC på kolonne YMC 18 ODS-AQ på 150x4,6 mm (lot AIT/DE940377), isokratisk eluering H20 + 0,1% maursyre i en mengde på 1 ml/min., UV-detektering ved 270 nm, retensjonstid: 3 min. 61 sek.

Den hypoglykemiske aktiviteten av blandingene I og II, natriumoksamatet og forbindelsene med formel (I) bestemmes på mus som er gjort diabetiske med streptozotocin og på postprandiale hyperglykemisk normale mus i henhold til følgende protokoll:

I - Mus som er gjort diabetiske med streptozotocin

Swiss albinomus med kroppsvekt mellom 22 og 25 g gjøres diabetiske med streotozicin administrert ved intraperitoneal injeksjon i doser på 210 eller 265 mg/kg mus, fortynnet i en citratbuffer til en konsentrasjon slik at hver mus får 0,2 ml av oppløsningen på dag 1 (Jl). 3 til 4 dager senere kontrollerer man på 2 til 3 mus om diabetes er installert (glykemier over 7,2 mmol/1 (130 mg pr. 100 ml)). Man måler så glykemien efter en hvilepe-riode på 4 timer. Hvis musene er gjort diabetiske blir de fordelt i grupper på 5 til 7 mus. Hver av gruppene mottar fra dag 1 og daglig en valgt dose av produktet. Administre-ringen skjer en gang pr. dag og til fast tidspunkt ved gastrisk rør og et volum på 0,4 ml destillert vann som bærer. Man oppretter to sammenligningslotter:

- en lot av diabetiske, ikke-behandlede mus

- en lot med normale mus.

Disse to sammenligningslotter mottar 0,4 ml bærer ved gastrisk intubering samtidig med de behandlede mus.

Behandlingen varer fire dager. Den femte dag (J5) er det ingen administrering av produktet. Efter en hvile på 4 timer måles sluttglykemiene.

II - Postprandialt hyperglykeminormale mus

Swiss albinomus med en kroppsvekt på mellom 22 og 25 g bringes til postprandial hyperglykemi ved følgende protokoll:

- Hvile 2 timer

- Foring i overskudd i 1 time

- Hvile i 2 timer

Man måler glykemien ved slutten av de to siste timer av hvilen, noe som så settes som glykemien til tid TO. Musene blir derefter fordelt i homogene lotter som funksjon av de målte glykemier. Produktene som skal bedømmes administreres uten forsinkelse ved gastrisk intubering i 0,4 ml destillert vann. Sammenligningslotten får drøyemiddel (0,4 ml destillert vann). Efter 1 time blir sluttglykemiene målt og utgjør glykemiene ved ti-den T60.

Resultater oppnådd for glykemi hos mus som er gjort diabetiske med streptozotocin. Resultater oppnådd for glykemi hos postprandial hyperglykemisk normale mus Blandingene ifølge oppfinnelsen, natriumoksamat og forbindelsene med formel (I) oppviser en lav toksisitet. Deres LD50 ligger over 2000 mg/kg oralt hos mus.

Blandingene ifølge oppfinnelsen, natriumoksamat og forbindelsene med formel (I) sen-ker glykemien hos det diabetiske individ og benyttes således ved behandling av diabetes og diabeteskomplikasjoner.

Når disse forbindelser benyttes i monoterapi ved behandling av diabetes er det ingen risiko for hyperglykemi. De er virkelige antidiabetika. Det synes som om denne virkning skyldes en perifer økning av glukose. Forbindelsene stimulerer ikke signifikant insulin-sekresjonen men nærværet av små mengder insulin er nødvendig for deres virkning. Hos spontant diabetiske sandrotter og (Psammomys obesus) i fangenskap reduserer forbindelsene med hyperglykemien og forhindrer eller reduserer katarakt og gir en viss grad av fruktbarhet.

I humanterapien kan forbindelsene således benyttet ved prevensjon og terapi av diabetes og særlig diabetes av type II (NID diabetes) som ikke oppviser acetonuri, fedmediabetes, femtiårsdiabetes, metapletorisk diabetes, aldersdiabetes og lett diabetes. De kan benyttes komplementært til insulinoterapi (på grunn av deres potensierende virkning for insulin) ved insulinavhengig diabetes der de tillater progressivt å redusere insulindosene, ustabil diabetes, insulinresistent diabetes som supplement til hypoglykemiske sulfamider når disse ikke bestemmer en tilstrekkelig reduksjon av glykemien. Forbindelsene kan likeledes benyttes ved diabeteskomplikasjoner som hyperlipemier, vanskeligheter ved den lipidiske metabolisme, dyslipemier, for fedme. De kan likeledes benyttes ved prevensjon og terapi av ateroskleroselesjoner og komplikasjoner derav (koronopatier, myokardisk infarkt, kardiomyopatier, utvikling av disse tre komplikasjoner mot venstre ventrikulær insuffisans, forskjellige ateriopatier, artritter i de nedre lemmer med klaudikering og utvikling mot ulcere og gangrene, cerebral vaskulær insuffisans og komplikasjoner derav, seksuell utilstrekkelighet av vaskulær opprinnelse), diabetisk retinopati og alle manifestasjoner derav (økning av den kapillære permeabilitet, dilatasjon og kapillær trombo-se, mikroanevrismer, arteriovenalshunt, venøs dilatering, ponktiforme og makulære hemoragier, eksudater, makulære ødemer, manifestasjoner på proliferant retinopati: neo-vesal, cikatrisk proliferant retinite, ulcerøse hemoragier, retinløsning), diabetisk katarakt, diabetisk neuropati i forskjellige former (periferiske polyneuropatier og manifestasjoner derav som parestese, hyperestese og smerter, mononeuropatier, radikulopatier, autonome neuropatier, diabetisk amyotrofier), manifestasjoner på diabetisk fot (ulcere på de nedre ekstrimiteter og foten), diabetisk nefropati i sine to former diffus og nodu-lær, ateromatose (hevning av HDL-lipoproteiner som favoriserer eliminering av koleste-rol fra ateroplaque, reduksjon av LDL-lipoproteiner, reduksjon av forholdet LDL:HDL, inhibering av oksydasjonen av LDL, reduksjon av den plaquettære adhesivitet), hyperlipemier og dyslipemier (hyperkolesterolemier, hypertriglyseridemier, normalisering av mengden av fettsyrer, normalisering av urecemi, normalisering av apoproteinene A og B), katarakt, arteriell hypertensjon og dens konsekvenser.

Medikamentene ifølge oppfinnelsen består av en blanding ifølge oppfinnelsen, natriumoksamat, en forbindelse med formel (I) eller en kombinasjon av disse produkter, i ren form eller i form av et preparat der de er forbundet med et hvilket som helst annet, far-masøytisk kompatibelt produkt, som kan være inert eller fysiologisk aktivt. Medikamentene ifølge oppfinnelsen kan benyttes oralt, parenteralt, rektalt eller topisk.

Som faste preparater for oral administrering kan man benytte tabletter, piller, pulvere (gelatinkapsler, poser) eller granuler. I disse preparater er den aktive bestanddel ifølge oppfinnelsen blandet med et eller flere inerte fortynningsmidler som stivelse, cellulose, sakkarose, laktose eller silisiumdioksyd, under argon. Disse preparater kan likeledes omfatte substanser andre enn fortynningsmidlene, for eksempel et eller flere smøremid-ler som magnesiumstearat eller talkum, et farvestoff, et omhyllingsmiddel (drageer) eller en ferniss.

Som flytende preparater for oral administrering kan man benytte farmasøytisk akseptab-le oppløsninger, suspensjoner, emulsjoner, siruper og eliksirer inneholdende inerte fortynningsmidler som vann, etanol, glyserol, vegetabilske oljer eller parafinolje. Disse preparater kan omfatte stoffer andre enn fortynningsmidlene, for eksempel fuktemidler, smaks- og aromamidler, fortyknings- eller stabiliseringsmidler.

Preparater for parenteral administrering kan fortrinnsvis være vandige eller ikke-vandige oppløsninger, suspensjoner eller emulsjoner. Som oppløsningsmiddel eller bærer kan man benytte vann, propylenglykol, en polyetylenglykol, vegetabilske oljer og særlig olivenolje, injiserbare, organiske estere som etyloleat eller andre hensiktsmessige, organiske oppløsningsmidler. Disse preparater kan likeledes inneholde hjelpestoffer og særlig fuktemidler, isotoniserende midler samt emulgatorer, stabilisatorer og disperge-ringsmidler. Steriliseringen kan skje på mange måter, for eksempel ved aseptisk filtrering, ved å innarbeide steriliseringsmidler i preparatet, ved bestråling eller oppvarming. De kan likeledes fremstilles i form av sterile, faste preparater som kan oppløses på bruksøyeblikket i sterilt vann eller et annet injiserbart, sterilt medium.

Preparater for rektal administrering er suppositorier eller rektalkapsler som i tillegg til den aktive bestanddel inneholder drøyemidler som kakaosmør, semisyntetiske glycerider eller polyetylenglykoler.

Preparatene for topisk administrering kan for eksempel være kremer, lotioner, kollyrer, kollutorier, nasaldråper eller aerosoler.

Dosene avhenger av den tilsiktede virkning, behandlingsvarigheten og den benyttede administreringsvei og ligger generelt mellom 150 og 600 mg pr. dag oralt for et voksent menneske med enhetsdoser fra 50 til 200 mg aktiv substans.

Rent generelt bestemmer legen den egnede posologi som funksjon av alder, vekt og alle andre faktorer hos individet som behandles.

De følgende eksempler illustrerer preparatene ifølge oppfinnelsen:

EKSEMPEL A

Man fremstiller på vanlig måte gelpiller med 50 mg aktiv bestanddel og med følgende sammensetning:

EKSEMPEL B

På vanlig måte fremstilles tabletter med doser på 50 mg aktiv bestanddel og med føl-gende sammensetning:

Hydroksymetylcellulose:glycerol:titanoksyd (72:3,5:24,5) q.s. 1 belagt pille på 245 mg

EKSEMPEL C

Man fremstiller en injiserbar oppløsning inneholdende 50 mg aktiv bestanddel og med følgende sammensetning:

Claims

1. Blandinger frie for polyfenoliske og steroliske derivater, karakterisert ved at de kan isoleres ved oppmaling av korn fra Eugénia Jambolana Lamarck, maserering av pulvere med en varm, lavere alifatisk alkohol, filtrering, gjenvinning av den uoppløselige del som ikke lenger inneholder polyfenoliske og steroliske forbindelser, behandling av den uoppløselige del med en ammoniakalsk oppløsning, behandling av den ammoniakalske blanding med en varm, lavere alifatisk alkohol, gjenvinning av uoppløsning materiale og tørking av dette uoppløselige som utgjør blanding I og eventuelt behandling av blanding I med vann:lavere alifatisk alkohol, filtrering, partiell konsentrering av filtratet, rensing på ikke-polare, adsorberende harpikser, partiell konsentrasjon, sentrifugering, ultrafiltrering og isolering av blanding TJ.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av blanding I ifølge krav 1, karakterisert ved at kom av Eugénia Jambolana Lamarck tørkes, finmales, siktes hvorefter det oppnådde pulver underkastes følgende behandling: a - maserering under omrøring i en lavere alifatisk alkohol (1-4C) ved en temperatur mellom 40 og 70°C, b - filtrering under undertrykk og gjenvinning av uoppløselige stoffer, c - maserering under omrøring av de uoppløselige med en lavere alifatisk alkohol (1-4C) ved en temperatur mellom 40 og 70°C, d - filtrering under undertrykk og eliminering av de alkoholiske faser som hovedsakelig inneholder uønskede polyfenoler og steroler, e - opptak av det uoppløselige i en ammoniakalsk oppløsning ved en temperatur mellom 10 og 30°C, f - opptak av all ammoniakalsk fuktig masse i vann:lavere alifatisk alkohol (1-4C) ved en temperatur mellom 40 og 70°C, g - filtrering og fjerning av den alkoholiske oppløsning, h - vasking av det uoppløselige med en lavere alifatisk alkohol (1-4C), filtrering og eliminering av den alkoholiske oppløsning, og i - gjenvinning av det uoppløselige og tørking av blanding I.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at man i trinn a arbeider med 2 til 10 liter av en lavere alifatisk alkohol pr. kg siktet pulver.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3, karakterisert v e d at man i trinn a benytter 5 liter etanol med titer 93-95° Gay Lussac ved 60°C i en time.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 2 til 4, karakterisert ved at filtreringen i trinn b gjennomføres under undertrykk ved 40 kPa.

6. Fremgangsmåte ifølge hvilke som helst av kravene 2 til 5, karakterisert ved at man i trinn c arbeider med 2 til 10 liter av en lavere alifatisk alkohol pr. kg siktet utgangspulver.

7. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 2 til 6, karakterisert ved at man i trinn c benytter 4 liter etanol med titer 93-95° Gay Lussac ved en temperatur av 60°C i en time.

8. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 2 til 7, karakterisert ved at man i trinn e pr. kg siktet utgangspulver benytter 750 til 1250 ml av en vandig, ammoniakalsk oppløsning.

9. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 8, karakterisert ved at man i trinn e pr. 1 kg siktet utgangspulver benytter 1 liter av en ammoniakalsk, vandig oppløsning inneholdende 350 ml 28% ammoniakk, og at man arbeider ved en temperatur nær 20°C i 10 til 30 timer.

10. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 2 til 9, karakterisert ved at den fuktige, ammoniakalske masse som oppnås fra 1 kg siktet utgangspulver tas opp i 2 til 10 literrlavere alifatisk alkohol.

11. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 2 til 10, karakterisert ved at man i trinn f arbeider i 5 liter etanol:vann i volumforholdet 75:25, ved 60°C i 1 time.

12. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 2 til 11, karakterisert ved at vaskingen i trinn h gjennomføres med 500 til 1500 ml av en lavere alifatisk alkohol pr. kg siktet utgangspulver.

13. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 2 til 12, karakterisert ved at vaskingen i trinn h gjennomføres med 1 liter etanol og at filtreringen gjennomføres på en bomullsduk og under et trykk på 80 kPa.

14. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 2 til 12, karakterisert ved at tørkingen i trinn i gjennomføres med fri luft og i fråvær av lys.

15. Fremgangsmåte for fremstilling av blanding II ifølge krav 1, karakterisert ved at blanding I ifølge krav 1 underkastes følgende trinn: j - behandling av blanding I ifølge krav 1 ved hjelp av vanmlavere alifatisk alkohol (1-4C), k - dekantering og så på den ene side avtrekking av den øvre fase som filtreres for å føre til filtrat 1 og på den annen side behandling av den nedre fase med vann og filtrering for å oppnå filtrat 2, sammenføring av filtratene 1 og 2 og konsentrering av den vandige fase,

1 - behandling med en adsorberende, ikke-polar harpiks og etterfølgende filtrering, m - konsentrering av filtratet, filtrering og så ultrafiltrering, og n - lyofilisering og isolering av ekstraktet II.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at man i trinn j benytter 10 til 25 liter vanmlavere alifatisk alkohol i volumforholdet 95:5 til 90:10 pr. kg blanding I.

17. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 15 eller 16, karakterisert ved atman i trinnj benytter 18 liter vann:etanol i volumforholdet 17,7:0,93.

18. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 15 til 17, karakterisert ved at man i trinn k filtrerer den øvre fase på en bomullsduk og pr. kg blanding 1 tilsetter 10 til 25 liter vann til den nedre fase og filtrerer den på en fritte.

19. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 15 til 18, karakterisert ved at konsentreringen i trinn k generelt gjennomføres i en termosifonkonsentrator ved en temperatur på 35°C under et undertrykk på 0,4 kPa.

20. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 15 til 19, karakterisert ved atman i trinn I benytter harpiksen S861 eller harpikser av typen XAD, fra Rhom et Haas og filtrerer på en fritte.

21. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 15 til 20, karakterisert ved at konsentreringen i trinn m gjennomføres i en termosifonkonsentrator ved en temperatur av 35°C under et trykk på 0,4 kPa.

22. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 15 til 21, karakterisert ved at man i trinn m gjennomfører tre suksessive ultrafiltreringer på patroner med 10 kDa, 3 kDa og 1 kDa.

23. Fremgangsmåte for fremstilling av natriumoksamat og forbindelser med formelen der enten Ri betyr et hydrogenatom og R2 betyr en kjede med formelen eller R\ betyr en kjede med formel (A) og R2 betyr et hydrogenatom, karakterisert ved at blanding II ifølge krav 1 underkastes følgende trinn: o - kromatografi av blanding II ifølge oppfinnelsen på en infusoriejordkolonne, gjenvinning av fraksjonene inneholdende de fire produkter og sammenslåing av fraksjonene til en fraksjon, p - kromatografi av den ovenfor oppnådde fraksjon på en kromatografi-kolonne med ionebyttere basert på dekstran (Sephadex<R>) for å oppnå natriumoksamat, forbindelsen med formel (I) der Ri betyr et hydrogenatom og R2 betyr en rest (B) og en blanding av forbindelser med formel (I) der Ri betyr et hydrogenatom og R2 betyr en rest (A) og forbindelsen med formel (I) der Ri betyr en rest (A) og R2 betyr et hydrogenatom, q - eventuell kromatografi av blandingen av forbindelser med formel (I) der Ri betyr et hydrogenatom og R2 betyr en rest (A) og forbindelsen med formel (I) der R] betyr en rest (A) og R2 betyr et hydrogenatom, ved HPLC.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at kromatografien i trinn o gjennomføres på kjemisk hydromatirksfylte patroner (CHEM ELUT<R>), mettet med vann og suksessivt eluert med heptan, heptan:etylacetat i volumforholdet 50:50, etylacetat:n-butanol i volumforholdene 95:5,90:10,80:20,50:50,20:80 og så 0:100, og n-butanol:vann i volumforholdet 98:2 og så 95:5.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at kromatografien i trinn p gjennomføres ved en blanding av vanmetanol i volumforholdet 50:50.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at kromatografien i trinn q gjennomføres på en reversfasekolonne preparert med monomerbinding av oktadecylsilan (YMC 18 ODS-AQ<R>), idet det som elueringsmiddel benyttes vann med 0,1% maursyre.

27. Medikamenter, karakterisert ved at de som aktiv bestanddel inneholder en blanding I ifølge krav 1 eller en blanding U ifølge krav 1 eller natriumoksamat eller en eller flere forbindelser med formelen: der enten R| betyr et hydrogenatom og R2 betyr en kjede med formelen: eller R| betyr en kjede med formel (A) og R2 betyr et hydrogenatom, og et eller flere drøyemidler.

28. Anvendelse av en blanding I ifølge krav 1 eller en blanding II ifølge krav 1 eller na-triuoksamat eller en eller flere forbindelser med formelen: der enten Ri betyr et hydrogenatom og R2 betyr en kjede med formelen: eller Ri betyr en kjede med formel (A) og R2 betyr et hydrogenatom, for fremstilling av et medikament for prevensjon og terapi av diabetes og diabeteskomplikasjoner.