NO312959B1 - Substituerte indazolderivater, anvendelse derav samt farmasöytisk preparat - Google Patents

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse angår en serie nye indazolanaloger som er selektive inhibitorer av fosfodiesterase (PDE) type IV og produksjonen av tumor-nekrosefaktor (TNF), og som sådan kan brukes ved behandlingen av astma, artritt, bronkitt, kroniske luftveishindrende sykdommer, psoriasis, allergisk rinitt, dermatitt og andre inflammatoriske sykdommer, AIDS, blodforgiftningssjokk og andre sykdommer som innbefatter produksjonen av TNF. Oppfinnelsen angår også anvendelse av forbindelsene og farmasøytiske preparater som inneholder slike forbindelser.

Etter oppdagelsen at cyklisk adenosinfosfat (AMP) er en intracellulær sekundær budbringer, E.W. Sutherland og T.W. Rall, Pharmacol. Rev., 12, 265,

(1960), så har inhiberingen av fosfodiesterasene vært et mål for å kunne regulere, og følgelig, teoretisk kunne gripe inn i en rekke forskjellige sykdomsprosesser. Nylig er det oppdaget en distinkt gruppe av PDE, J.A. Beavo et al., TiPS, 11, 150,

(1990), og deres selektive inhibering har ført til en bedret medikamentterapi, CD. Nicholson, M.S. Hahid, TiPS, 12, 19, (1991). Mer spesielt er det blitt oppdaget at inhiberingen av PDE type IV kan føre til inhibering av frigjøring av inflammatorisk regulerende forbindelser, M.W. Verghese et al., J. Mol. Cell Cardiol., 12 (Suppl. II), s 61, (1989), og avslapning av de glatte musklene i luftveiene (T.J. Torphy i "Directions for New Anti-Asthma Drugs", redaktører S.R. 0'Donnell og C.G.A. Persson, 1988, 37 Birkhauser-Verlag). Forbindelser som inhiberer PDE type IV, men som har dårlig aktivitet mot andre PDE-typer, vil således kunne hindre eller inhibere frigjøringen av inflammatorisk regulerende forbindelser og kunne av-slappe de glatte musklene i luftveiene uten å frembringe kardiovaskulære effekter eller skadelige effekter med hensyn til blodplatene.

Det er kjent at TNF inngår i mange infeksjoner og autoimmunologiske sykdommer, W. Friers, FEBS Letters, 285, 199, (1991). Videre er det vist at TNF er den primære regulator i den inflammatoriske reaksjon som kan observeres under blodforgiftninger og blodforgiftningssjokk, CE. Spooner et al., Clinical Immunology and Immunopathology, 62, s. 11, (1992).

Sammendrag av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse angår forbindelser med formel I

og deres farmasøytisk akseptable salter, hvor:

R er (C3-C7-cykloalkyl), eller eventuelt med halogen substituert fenyl;

Rt er CrC7-alkyl,;

R2 er

hvor den stiplede linjen i formelen (la) representerer en enkelt- eller dobbeltbinding;

m er 0 til 2;

R3 er H, OH eller cyano;

R4 er H, OR9 eller C02R9;

R5 er R9, OR9, CH2OR9, C(0)R9, CO2R9, C(O)NR9Ri0 eller hydroksy-Ci-C6-alkyl;

eller hvor R4 og R5 til sammen danner =0 eller =Rs;

hvor hver R6 uavhengig av hverandre er valgt fra metyl og etyl, eller C1-C6-alkoksykarbonyl;

R8 er2-(1,3-ditian);

og hvor hver R9 og R10 uavhengig av hverandre er hydrogen eller C1-C4-alkyl.

Mellomprodukter som kan brukes for fremstillingen av forbindelser med formel I har følgende formler:

og hvor X er brom, -C(0)0(CrC6-alkyl), -CH2CN, karboksy, -CH2OH eller -C(0)H, og R og Ri er som definert ovenfor i forbindelse med forbindelsen med formel I.

Med begrepet "halogen" slik det brukes her, forstås, hvis intet annet er angitt, fluor, klor, brom eller jod. Foretrukne halogengrupper er fluor, klor og brom.

Med begrepet "alkyl" slik det brukes her, hvis intet annet er angitt, innbefatter mettede monovalente hydrokarbonradikaler med grenete eller rette grupper.

Med begrepet "alkoksy" slik det brukes her, innbefatter, hvis intet annet er angitt, O-alkyl-grupper hvor "alkyl" er som definert ovenfor.

Med begrepet "alkenyl" slik det brukes her, hvis intet annet er angitt, innbefatter umettede alkylgrupper med én eller flere dobbeltbindinger hvor "alkyl" er som definert ovenfor.

Med begrepet "cykloalkyl" slik det brukes her, forstås, hvis intet annet er angitt, mettede monovalente cyklohydrokarbonradikaler som innbefatter cyklo-butyl, cyklopentyl og cykloheptyl.

Med begrepet "aryl" slik det brukes her, hvis intet annet er angitt, innbefatter et organisk radikal avledet fra et aromatisk hydrokarbon ved å fjerne ett hydrogenkarbon, f.eks. fenyl eller naftyl.

Foretrukne forbindelser med formel I innbefatter de hvor R2 er en gruppe med formel (la) hvor R3 og R5 er cis på følgende måte: f (R6)m

R4 R5

Andre foretrukne forbindelser med formel I innbefatter de hvor R2 er en gruppe med formel (la), og hvor den stiplede linjen representerer en enkelt-binding og R3 og R4 er cis.

Andre foretrukne forbindelser med formel I innbefatter de hvor R er cykloheksyl, cyklopentyl, fenyl eller 4-fluorfenyl.

Andre foretrukne forbindelser med formel I innbefatter de hvor R-i er C-i-C2-alkyl.

Andre foretrukne forbindelser med formel I innbefatter de hvor R2 er en gruppe med formel (la), og hvor den stiplede linjen representerer en enkelt-binding.

Andre foretrukne forbindelser med formlene X og XIX innbefatter de hvor R er cykloheksyl, cyklopentyl, metylencyklopropyl, isopropyl, fenyl eller 4-fluorfenyl. Spesifikt foretrukne forbindelser innbefatter: 1 -(1 -cyklopentyl-3-etyl-1 H-indazol-6-yl)-4-okso-cykloheksankarbonitril; trans-4-cyano-4-(1-cyklopentyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)-cykloheksan-karboksylsyremetylester; cis-4-cyano-4-(1-cyklopentyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)-cykloheksankarboksyl-syremetylester; 1 -(1 -cykloheksyl-3-etyl-1 H-indazol-6-yl)-4-okso-cykloheksankarbonitril;

cis-4-cyano-4-(1-cykloheksyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)-cykloheksankarboksyl-syremetylester;

trans-4-cyano-4-(1-cykloheksyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)-cykloheksan-karboksylsyremetylester;

cis-4-cyano^4-(1-cykloheksyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)-cykloheksankarboksyl-syre;

trans-4-cyano-4-(1-cykloheksyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)-cykloheksan-karboksylsyre;

1-(cykloheksyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)cis-4-hydroksymetylcykloheksan-karbonitril;

cis-4-cyano-4-(1-(cykloheksyl-3-etyl)-1H-indazol-6-yl)-cykloheksan-karboksylsyreamid; og

trans-4-cyano-4-(1-(cykloheksyl-3-etyl)-1H-indazol-6-yl)-cykloheksan-karboksylsyreamid.

Med begrepet "farmasøytisk akseptabelt salt eller salter" slik det brukes her, hvis intet annet er angitt, innbefatter salter av sure og basiske grupper som kan være tilstede i forbindelsene med formel I. F.eks. innbefatter farmasøytisk akseptable salter natrium, kalsium og kaliumsalter av karboksylsyregrupper og hydrokloridsalter av aminogrupper. Andre farmasøytisk akseptable salter av aminogrupper er hydrobromid, sulfat, hydrogensulfat, fosfat, hydrogenfosfat, dihydrogenfosfat, acetat, suksinat, citrat, tartrat, laktat, mandelat, metansulfonat (mesylat) og p-toluensulfonat (tosylat) salter.

Visse forbindelser med formel I har asymmetriske sentra og kan derfor eksistere i forskjellige enantiomere former. Alle optiske isomerer og stereo-isomerer av forbindelsene med formel I og blandinger av disse, anses å ligge innenfor den foreliggende oppfinnelse. Med hensyn til forbindelser med formel I, så innbefatter oppfinnelsen anvendelsen av et racemat, en enkelt enantiomer form, en enkelt diastereomer form eller blandinger av disse. Forbindelsene med formel I kan også eksistere som tautomerer. Foreliggende oppfinnelse angår også anvendelsen av slike tautomerer og blandinger av slike.

Foreliggende oppfinnelse angår videre et farmasøytisk preparat for å inhibere fosfodiesterase (PDE) type IV eller produksjonen av svulstnekrosefaktor (TNF) i et pattedyr, og som innbefatter en farmasøytisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav 1 og en farmasøytisk akseptabel bærer.

Foreliggende oppfinnelse angår videre anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1 til fremstilling av et farmasøytisk preparat for inhibering av fosfodiesterase (PDE) type IV eller produksjonen av svulst-nekrosefaktor (TNF) i et pattedyr.

Foreliggende oppfinnelse angår videre et farmasøytisk preparat for å hindre eller for å behandle astma, leddinflammasjoner, reumatisk artritt, podagra artritt, reumatisk spondylitt, osteoartritt og andre artrittiske tilstander; blodforgiftning, blodforgiftningssjokk, endotoksisk sjokk, gram negativ blodforgiftning, toksisk sjokksyndrom, akutt respiratoriske stressyndromer, cerebral malaria, kronisk lungeinflammatoriske sykdommer, silikoser, lungesarkoidoser, ben-resorpsjons-sykdommer, reperfusjonsskader, reaksjoner mellom vert og transplanterte organer, allograftavstøtninger, feber og myalgier som skyldes infeksjon (f.eks. bakterie, virus eller soppinfeksjon) såsom influensa, kacheksi sekundær til infeksjon eller ondartethet, kacheksi sekundær til humant ervervet immunsviktsyndrom (AIDS), AIDS, HIV, ARC (AIDS-relatert kompleks), keloiddannelse, sårvevsdannelse, Crohn's sykdom, ulcerativ kolitt, pyrese, multippel sklerose, type 1 av sukkersyke, autoimmunologisk sykkersyke, systemisk lupus erytematose, bronkitt, kronisk hindrende luftveissykdommer, psoriasis, Bechefs sykdom, anafylaktisk purpura nefritt, kronisk glomerulonefritt, inflammatoriske tarmsykdommer, leukemi, allergisk rinitt eller dermatitt, i et pattedyr, og som innbefatter en farmasøytisk effektiv mengde av en forbindelse med formel I og en farmasøytisk akseptabel bærer.

Foreliggende oppfinnelse angår videre anvendelse av en forbindelse ifølge krav I til fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling av astma, leddinflammasjon, reumatisk artritt, podagra artritt, reumatisk spondylitt, osteoartritt og andre artrittiske tilstander; blodforgift-ning, blodforgiftningssjokk, endotoksisk sjokk, gramnegativ blodforgiftning, toksisk sjokksyndrom, akutt respiratoriske stressyndromer, cerebral malaria, kronisk lungeinflammatoriske sykdommer, silikoser, lungesarkoidoser, benresorpsjonssykdommer, reperfusjonsskader, reaksjoner mellom vert og transplanterte organer, allograftavstøtninger, feber og myalgier som skyldes infeksjon (f.eks. bakterie, virus eller soppinfeksjon) såsom influensa, kacheksi sekundær til infeksjon eller ond-artethet, kacheksi sekundær til humant ervervet immunsviktsyndrom (AIDS), AIDS, HIV, ARC (AIDS-relatert kompleks), keloid-dannelse, sårvevsdannelse, Crohn's sykdom, ulcerativ kolitt, pyrese, multippel sklerose, type 1 av sukkersyke, autoimmunologisk sykkersyke, systemisk lupus erytematose, bronkitt, kronisk hindrende luftveissykdommer, psoriasis, Bechefs sykdom, anafylaktisk purpura nefritt, kronisk glomerulonefritt, inflammatoriske tarmsykdommer, leukemi, allergisk rinitt eller dermatitt, i et pattedyr.

Visse "amina!" eller "acetaf-lignende kjemiske strukturer som ligger innenfor definisjonen av formel I, kan være ustabile. Slike strukturer kan opptre når to heteroatomer er knyttet til det samme karbonatomet. F.eks. når R er d-C6-alkyl substituert med hydroksy, så er det mulig at hydroksygruppen kan være knyttet til det samme karbonatom som er knyttet til nitrogenatomet fra hvilket R går ut. Det er underforstått at slike ustabile forbindelser ikke ligger innenfor den foreliggende oppfinnelse.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

De følgende reaksjonsskjemaer 1-4 illustrerer fremstillingen av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse. Hvis intet annet er angitt, så er R og Ri i reaksjonsskjemaene som definert ovenfor.

Fremstillingen av forbindelser med formel I kan utføres av fagfolk ved hjelp av én eller flere av de syntetiske fremgangsmåter som er angitt i reaksjonsskjemaene 1-4 ovenfor, og de eksempler som er angitt i det etterfølgende. I trinn 1 i skjema 1, er karboksylsyren med formel II tilgjengelig fra kjente kommersielle kilder, eller kan fremstilles ved hjelp av fremgangsmåter som i seg selv er kjente, og denne karboksylsyren nitreres under standardbetingelser med hensyn til nitrering (HNO3/H2SO4, 0°C), og det resulterende nitroderivatet med formel III, kan så hydrogeneres i trinn 2 i skjema 1 ved å bruke standard hydrogeneringsmetoder (H2-Pd/C undertrykk) ved romtemperatur (20-25°C) i flere timer (2-10 timer), noe som gir forbindelsen med formel IV. I trinn 3 i skjema 1, blir aminobenzosyren med formel IV omsatt med en base, f.eks. natriumkarbonat, under vandige betingelser og forsiktig oppvarmet til mesteparten er oppløst. Reaksjonsblandingen avkjøles til lavere temperatur (ca. 0°C) og behandles med natrium-nitrat i vann. Etter ca. 15 minutter, blir reaksjonsblandingen langsomt overført til en passende beholder som inneholder knust is og en sterk syre, f.eks. saltsyre. Reaksjonsblandingen blir så rørt fra 10-20 minutter og så ved romtemperatur tilsatt en løsning med et overskudd av t-butyltiol i et aprotisk løsemiddel, f.eks. etanol. Reaksjonsblandingen blir surgjort til en pH mellom 4 og 5 ved å tilsette en uorganisk base, fortrinnsvis mettet vandig Na2CC>3, hvoretter reaksjonsblandingen blir rørt ved romtemperatur i 1 til 3 timer. Tilsetning av en natriumkloridløsning til reaksjonsblandingen, fulgt av filtrering, gir sulfidet med formel V.

I trinn 4 i reaksjonsskjema 1, blir sulfidet med formel V omdannet til den tilsvarende indazolkarboksylsyren med formel VI ved å omsette sulfidet med formel V med en sterk base, fortrinnsvis kalium t-butoksid i dimetylsulfoksid (DMSO) ved romtemperatur. Etter røring i flere timer (1-4 timer), blir reaksjonsblandingen surgjort med en sterk syre, f.eks. saltsyre eller svovelsyre, og så ekstrahert ved å bruke vanlig kjente fremgangsmåter. I trinn 5 i skjema 1, blir indazolkarboksylsyren med formel VI omdannet til den tilsvarende esteren med formel VII ved hjelp av vanlig kjente fremgangsmåter. I trinn 6 i reaksjonsskjema 1, blir forbindelsen med formel VIII fremstilt ved å alkylere esteren med formel VII ved at denne underkastes vanlige alkyleringsbetingelser (sterk base/forskjellige alkyleringsmidler og eventuelt en kobberkatalysator såsom CuBr2) i et polart aprotisk løsemiddel, f.eks. tetrahydrofuran (THF), N-metylpyrrolidinon eller dimetylformamid (DMF), ved romtemperatur eller høyere temperaturer (25-200°C) i tidsrom fra 6 til 24 timer, fortrinnsvis ca. 12 timer. I trinn 7 i skjema 1, blir forbindelsen med formel VIII omdannet til den tilsvarende alkoholen med formel IX ved å bruke vanlig kjente fremgangsmåter for å redusere estere til alkoholer. Fortrinnsvis blir reduksjonen utført ved å bruke et metallhydridreduksjonsmiddel, f.eks. litiumaluminiumhydrid, i et polart aprotisk løsemiddel ved lav temperatur (ca. 0°C). I trinn 8 i skjema 1, blir alkoholen med formel IX oksydert til det tilsvarende aldehydet med formel X ved hjelp av vanlig kjente fremgangsmåter. F.eks. kan oksideringen utføres ved å bruke en katalytisk mengde av tetrapropyl-ammonium-perrutenat og et overskudd av N-metylmorfolin-N-oksid, slik det er beskrevet i J. Chem. Soc, Chem. Commun., 1625 (1987), i et vannfritt løsemiddel, fortrinnsvis metylenklorid.

Reaksjonsskjema 2 tilveiebringer en alternativ fremgangsmåte for å fremstille aldehydet med formel X. I trinn 1 i skjema 2, blir forbindelsen med formel IX nitrert ved å bruke vanlige kjente nitreringsbetingelser (salpetersyre og svovelsyre), noe som gir forbindelsen med formel XII. I trinn 2 i reaksjonsskjema 2, blir nitroderivatet med formel XII redusert til det tilsvarende aminet med formel XIII ved hjelp av vanlig kjente fremgangsmåter. Fortrinnsvis blir forbindelsen med formel XII redusert til aminet med formel XIII ved å bruke vannfritt tinnklorid i et vannfritt aprotisk løsemiddel såsom etanol. I trinn 3 i skjema 2, blir aminet med formel XIII omdannet til det tilsvarende indazolet med formel XIV ved å fremstille de tilsvarende diazoniumfluorforatene som er beskrevet i A. Roe, Orqanic Reactions. vol. 5, Wiley, New York, 1949, pp. 198-206, fulgt av en faseoverføringskatalysert cyklisering slik det er beskrevet i R.A. Bartsch og I.W. Yang, J. Het. Chem. 21, 1063 (1984). I trinn 4 i skjema 2, blir alkyleringen av forbindelsen med formel XIV utført ved å bruke vanlig kjente fremgangsmåter (f.eks. en sterk base, et polart aprotisk løsemiddel og et alkylhalogenid), noe som gir den N-alkylerte forbindelsen med formel XV. I trinn 5 i reaksjonsskjema 2, blir forbindelsen med formel XV underkastet en metallhalogenutbytning ved å bruke et alkyllitium, f.eks. n-butyllitium, i et polart aprotisk løsemiddel såsom THF, ved lave temperaturer (-50°C til -100°C (-78°C er foretrukket)), hvoretter reaksjonen stoppes med DMF ved lav temperatu<p>, og reaksjonsblandingen oppvarmes til romtemperatur, noe som gir aldehydet med formel X.

Skjema 3 illustrerer fremstillingen av en forbindelse med formel XXII som er en forbindelse med formel I hvor R2 er en ringgruppe med formel (la). I trinn 1 i skjema 3, blir aldehydgruppen i forbindelsen med formel X omdannet til en passende avspaltende gruppe, f.eks. et halogen, mesylat eller en annen avspaltende gruppe av velkjent type, hvoretter den resulterende forbindelsen omsettes med natriumcyanat i et polart løsemiddel såsom DMF, noe som gir forbindelsen med formel XVI. I trinn 2 i reaksjonsskjema 3, blir forbindelsen med formel XVI omsatt under basiske betingelser med metylakrylat (eller nærstående derivater avhengig av den R2-gruppen som skal adderes) i et aprotisk løsemiddel såsom etylenglykoldimetyleter (DME) ved høye temperaturer, fortrinnsvis ved koking under tilbakeløp, noe som gir forbindelsen med formel XVII. I trinn 3 i skjema 3, blir forbindelsen med formel XVII omdannet til forbindelsen med formel XVIII ved å bruke en sterk base, f.eks. natriumhydrid og et polart aprotisk løsemiddel såsom DMF eller THF, ved forhøyet temperatur, fortrinnsvis koking under tilbakeløp.

I trinn 4 i reaksjonsskjema 3, blir forbindelsen med formel XVIII dekarboksylert ved å bruke vanlig kjente fremgangsmåter, f.eks. ved å anvende natriumklorid i DMSO ved temperaturer på ca. 140°C, noe som gir forbindelsen med formel XIX. I trinn 5 i reaksjonsskjema 3, vil derivatiseringen av forbindelsen med formel XIX til det tilsvarende ditian-2-ylidincykloheksankarbonitrilet med formel XX, utføres ved en omsetning med 2-litio-1,3-ditian. I trinn 6 i reaksjonsskjema 3, blir forbind-elsen med formel XX omdannet til den tilsvarende esteren med formel XXI ved å bruke kvikksølv(ll)klorid og perklorsyre i et polart protisk løsemiddel såsom metanol. I trinn 7 i reaksjonsskjema 3, blir forbindelsen med formel XXI omdannet ved hydrolyse til den tilsvarende karboksylsyren med formel XXII ved å bruke standard hydrolyseringsmetoder, f.eks. ved å anvende vandig natriumhydroksid i et polart løsemiddel, eller ved enhver av tallrike andre kjente hydrolysemetoder av velkjent type, f.eks. slik det er beskrevet i T. Green og P.G.M. Wets, Protecting Groups in Organic Svnthesis, 2. utgave (John Wiley and Sons, New York (1991)). De syntesetrinn som er beskrevet i reaksjonsskjema 3, er analoge til de syntese-metoder som er tilveiebragt for fremstillingen av de tilsvarende katekol-holdige forbindelsene i PCT-publiserte søknader WO 93/19751 og WO 93/17949. „

Andre forbindelser med formel I hvor R2 er valgt fra gruppene (la), (Ib), (le) og (Id), kan fremstilles fra én eller flere av de mellomproduktforbindelser som er beskrevet i reaksjonsskjemaene l-lll. Mer spesielt, kan aldehydet med formel X eller ketoforbindelsen med formel XIX, brukes for å fremstille forskjellige forbindelser med formel I. Enhver av de forskjellige R2-gruppene med formlene (la), (Ib), (le) eller (Id) kan innføres i én eller flere av de intermediære forbindelsene som er nevnt ovenfor, ved å bruke syntetiske metoder som er tilveiebragt for de tilsvarende ikke-indazolanalogene i de følgende PCT-publiserte søknader WO 93/19748, WO 93/19749, WO 93/09751, WO 93/19720, WO 93/19750,

WO 95/03794, WO 95/09623, WO 95/09624, WO 95/09627, WO 95/09836 og WO 95/09837. F.eks. med henvisning til trinn 1 i reaksjonsskjema 4, så kan karboksylsyren med formel XXII omdannes til alkoholen med formel XXIII ved reduksjon med forskjellige metallhydrider i et polart løsemiddel slik det er beskrevet i det etterfølgende eksempel 9, og i overensstemmelse med syntetiske fremgangsmåter som er tilveiebragt for de tilsvarende ikke-indazolanalogene i de følgende PCT-publiserte søknader publikasjonsnr. WO 93/19747, WO 93/19749 og WO 95/09836. Med henvisning til trinn 2 i reaksjonsskjema 4, så kan videre karboksylsyren med formel XII omdannes til det tilsvarende karboksamidet med formel XXIV ved omdannelse til et intermediært syreklorid ved å bruke vanlig kjente syntesemetoder, hvoretter nevnte syreklorid reageres med ammoniakk i et aprotisk løsemiddel. Andre karboksamidanaloger med formel XXIV kan fremstilles ved å omsette syrekloridmellomproduktet med forskjellige primære eller sekundære aminer ved hjelp av vanlig kjente fremgangsmåter og som beskrevet i de ovennevnte PCT-publiserte søknader.

Andre forbindelser med formel I kan fremstilles fra mellomprodukt-forbindelsen med formel XIX ved hjelp av de fremgangsmåter som er beskrevet for de tilsvarende ikke-indazolanaloger i de ovennevnte PCT-publiserte søknader. Forbindelser med formel I hvor R2 er en gruppe med formel (la), og enten R4 eller R5 er H, kan fremstilles fra ketomellomproduktet med formel XIX ved omsetning med en base som f.eks. litiumdiisopropylamin i et polart aprotisk løsemiddel såsom THF, og et overskudd av N-fenyltrifluormetylsulfonamid slik det er beskrevet i PCT-publisert søknad WO 93/19749, for tilsvarende ikke-indazolanaloger. Forbindelser med formel I hvor R2 er en gruppe med formel la, R4 er hydrogen og R5 errC02CH3 eller -C02H, kan fremstilles fra ketomellomproduktet med formel XIX ved en omsetning med triflinsyreanhydrid i nærvær av en tertiær aminbase, fulgt av en omsetning av det resulterende triflatet med (trifenylfosfin)-palladium og karbonmonoksid i nærvær av en alkohol eller et amin, noe som gir metylesterforbindelsene med formel I hvor R5 er -CO2CH3. Metylesterforbindelsen kan så hydrolyseres til den tilsvarende karboksylsyreforbindelsen ved å bruke standardhydrolysemetoder, f.eks. ved å anvende natrium eller kaliumhydroksid i vandig metanol/tetrahydrofuran. Slike syntesemetoder er ytterligere beskrevet i PCT-publisert søknad WO 93/19749 for tilsvarende ikke-indazolanaloger.

Andre forbindelser med formel I kan fremstilles fra mellomproduktforbind-elsen med formel XIX ved hjelp av de syntesemetoder som er beskrevet for de tilsvarende ikke-indazolanalogene i de publiserte PCT-søknader som er angitt ovenfor. Forbindelser med formel I hvor R2 er en gruppe med formel (la), R5 er hydrogen og R4 er hydroksy, kan fremstilles ved at mellomproduktet med formel XIX omsettes med et passende reduksjonsmiddel, f.eks. litiumborhydrid, diamyl-boran, litiumaluminium tris(t-butoksid) eller natriumborhydrid i et egnet ikke-reagerende løsemiddel såsom 1,2-dimetoksyetan, THF eller en alkohol.

De forannevnte forbindelser med formel I hvor R2 er en gruppe med formel (la), R5 er hydrogen og R* er hydroksy kan omdannes til forskjellige andre forbindelser med formel I ved hjelp av én eller flere av de metoder som er beskrevet i PCT-publiserte søknader WO 93/19751 og WO 93/19749 for de tilsvarende ikke-indazolanaloger.

Forbindelser med formel I hvor R2 er en gruppe med formel (la), og den stiplede linjen indikerer en dobbeltbinding, kan fremstilles fra mellomproduktet med formel XIX ved å bruke én eller flere av de syntesemetoder som er tilveiebragt for fremstillingen av tilsvarende ikke-indazolanaloger i den PCT-publiserte søknad WO 93/19720.

Forbindelser med formel I hvor R2 er en gruppe med formel (Ib), kan fremstilles fra én eller flere av de mellomprodukter som er beskrevet ovenfor, f.eks. bromindazolmellomproduktet med formel XV, ved å bruke én eller flere av de syntesemetoder som er tilveiebragt for fremstillingen av de tilsvarende ikke-indazolanalogene i PCT-publiserte søknader WO 95/09627, WO 95/09624,

WO 95/09623, WO 95/09836 og WO 95/03794.

For bruk for mennesker for helbredende eller profylaktisk behandling av inflammatoriske sykdommer, vil de orale doser av en forbindelse med formel I eller ett av dets farmasøytisk akseptable salter (de aktive forbindelsene), vanligvis ligge i området fra 0,1-1000 mg daglig for en midlere voksen pasient (70 kg). Individuelle tabletter eller kapsler bør generelt inneholde fra 0,1 til 100 mg av den aktive forbindelse i en egnet farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel. Doser for intravenøs bruk ligger vanligvis i området fra 0,1 til 10 mg pr. enkeltdose etter behov. For intranasal eller inhaleringsbruk, vil dosen vanligvis bli opparbeidet som en 0,1 til 1% (vekt/volum) løsning. I praksis vil legen kunne bestemme den virkelige dosen som er mest egnet for en individuell pasient, og denne vil variere med alder, vekt og pasientens reaksjon på behandlingen. De ovennevnte doseområder er eksempler på midlere tilfeller, men det kan selvsagt være individuelle tilfeller hvor høyere eller lavere doseringsområder kan anvendes, og alle slike doser ligger innenfor den foreliggende oppfinnelse.

For bruk i mennesker for å inhibere TNF, kan man bruke en rekke forskjellige vanlige tilførselsveier, heri inngår oralt, parenteralt, topisk eller rektalt (suppositorier). Generelt vil den aktive forbindelsen bli tilført oralt eller parenteralt i doser på mellom 0,1 til 25 mg pr. kg kroppsvekt for den pasient som skal behandles pr. dag, fortrinnsvis mellom ca. 0,3 til 5 mg/kg. En viss variasjon i dosen vil selvsagt kunne være nødvendig avhengig av pasientens tilstand. Den person som er ansvarlig for bruken, vil i ethvert tilfelle kunne bestemme den passende dosen for en individuell pasient.

For human bruk, kan de aktive forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse tilføres alene, men vil generelt bli brukt i en blanding med et farmasøytisk fortynningsmiddel eller bærer valgt på bakgrunn av den antatte tilførselsvei og standard farmasøytisk praksis. F.eks. kan forbindelsene tilføres oralt i form av tabletter inneholdende fortynningsmidler som stivelse eller laktose, eller i kapsler enten alene eller i blanding med fortynningsmidler, eller i form av safter eller suspensjoner som inneholder smaksstoffer eller fargestoffer. De kan injiseres parenteralt, f.eks. intravenøst, intramuskulært eller subkutunøst. For parenteral bruk, kan de best anvendes i form av en steril vandig løsning som kan inneholde andre stoffer, f.eks. nok salter eller glukose til at løsningen blir isotonisk.

Videre kan de aktive forbindelsene tilføres topisk når man behandler inflammatoriske tilstander i huden, og dette kan gjøres ved hjelp av kremer, geléer, geler, pastaer eller salver i overensstemmelse med standard farmasøytisk praksis. >

De aktive forbindelsene kan også brukes på pattedyr som er forskjellig fra mennesket. Den dose som skal tilføres et pattedyr vil være avhengig av dyre-arten, sykdommen eller lidelsen som skal behandles. De aktive forbindelsene kan tilføres dyrene i form av en kapsel, en bolus, en tablett eller ved hjelp av drypp-tilførsel. De aktive forbindelsene kan også tilføres dyrene ved injeksjon eller som et implanteringspreparat. Slike preparater kan fremstilles på vanlig kjent måte i overensstemmelse med standard veterinærpraksis. Som et alternativ kan forbindelsene tilføres sammen med dyrets for, og for dette formål kan det fremstilles et konsentrert foradditiv eller forblanding som kan blandes med dyrets normale for.

Evnen for forbindelsene med formel I eller deres farmasøytisk akseptable salter for å inhibere PDE IV kan bestemmes ved hjelp av den følgende prøve. 30 til 40 g humant lungevev ble plassert i 50 ml pH 7,4 Tris/fenylmetyl-sulfonylfluorid (PMSF)/sukrosebuffer og homogenisert ved å bruke en Tekmar Tissumizer® (Tekmar Co., 7143 Kemper Road, Cincinnati, Ohio 45249) med full hastighet i 30 sekunder. Homogenatet ble sentrifugert ved 48.000 x g i 70 minutter ved 4°C. Supernatanten ble filtrert to ganger gjennom et 0,22 u,m filter og påsatt en Mono-Q FPLC-kolonne (Pharmacia LKB Biotechnology, 800 Centennial Avenue, Piscataway, New Jersey 08854) som på forhånd var ekvilibrert med pH 7,4 Tris/PMSF-buffer. Det ble brukt en gjennomstrømnings-hastighet på 1 ml/minutt for å påsette prøven på kolonnen, fulgt av en strøm på 2 ml/minutt ved den etterfølgende vasking og eluering. Prøven ble eluert ved å bruke en økende trinnvis NaCI-gradient i pH 7,4 Tris/PMSF-bufferen. Det ble oppsamlet 8 ml fraksjoner. Disse ble undersøkt for spesifikk PDE|V-aktivitet som ble bestemt ved [<3>H]cAMP-hydrolyse og evnen til en kjent PDEiv-inhibitor (f.eks. rolipram) for å hemme hydrolysen. Passende fraksjoner ble slått sammen, fortynnet med etylenglykol (2 ml etylenglykol/5 ml enzympreparat), og dette ble lagret ved -20°C inntil det skulle brukes.

Forbindelsene ble løst i dimetylsulfoksid (DMSO) med en konsentrasjon på 10 mM og fortynnet 1:25 i vann (400 uM forbindelse, 4% DMSO). Ytterligere seriefortynninger ble utført i 4% DMSO til man oppnådde de forønskede konsentrasjoner. Den endelige DMSO-konsentrasjonen i prøverøret er 1%. I to paralleller ble de følgende bestanddeler tilsatt i den angitte rekkefølge til et 12 x 75 mm glassrør (alle konsentrasjoner er gitt som sluttkonsentrasjoner i prøve-røret).

i) 25 uJ forbindelse eller DMSO (1%, for kontroll og blindprøve)

ii) 25 ul pH 7,5 Tris-buffer

iii) [<3>H]cAMP (1 u-M)

iv) 25 uJ PDE IV-enzym (for blindprøve, enzymet var preinkubert i kokende vann i 5 minutter).

Reaksjonsrørene ble ristet og plassert i et vannbad (37°C) i 20 minutter, og deretter ble reaksjonen stoppet ved å plassere rørene i et kokende vannbad i 4 minutter. Vaskebuffer (0,5 ml, 0,1 M 4-(2-hydroksyetyl)-1-piperazinetansulfonsyre (HEPES)/0,1 M NaCI, pH 8,5) ble tilsatt hvert rør på et isbad. Innholdet i hvert rør ble påsatt en AFF-Gel 601-kolonne (Biorad Laboratories, P.O. Box 1229, 85A Marcus Drive, Melvile, New York 11747) (boronataffinitetsgel, 1 ml sjiktvolum) som på forhånd var ekvilibrert med vaskebuffer. [<3>H]cAMP ble vasket med 2 x 6 ml vaskebuffer, og [<3>H]5'AMP ble så eluert med 4 ml 0,25M eddiksyre. Etter rotasjon, ble 1 ml av eluatet tilsatt 3 ml scintillasjonsvæske i en egnet ampulle, denne ble rotert og så tellet for [<3>H].

% hemming = 1 - midlere cpm ( prøveforbindelse - midlere cmp ( blindprøve)

midlere cpm (kontroll) - midlere cpm (blindprøve)

IC50 er definert som den konsentrasjon av forbindelsen som inhiberer 50% av den spesifikke hydrolysen av [<3>H]cAMP til [<3>H]5'AMP.

Evnen til forbindelsene med formel I eller deres farmasøytisk akseptable salter til å hemme produksjonen av TNF og følgelig vise deres effektivitet for å behandle sykdommer som innbefatter produksjonen av TNF, er vist ved hjelp av den følgende in vitro-prøve: Perifert blod (100 ml) fra frivillige personer, ble oppsamlet i etylendiamin-tetraeddiksyre (EDTA). Mononukleære celler ble isolert ved hjelp av FICOLL/- Hypaque og vasket tre ganger med ufullstendig HBSS. Cellene ble igjen suspendert til en sluttkonsentrasjon på 1 x 10<6> celler pr. ml i forvarmet RPMI (inneholdende 5% FCS, glutamin, pen/trinn og nystatin). Monocyttene ble utplatet som 1 x 10<6> celler i 1,0 ml på 24 brønnsplater. Cellene ble inkubert ved 37°C (5% karbondioksid) og ble hensatt for tilfestning til platene i 2 timer, hvoretter ikke-tilfestede celler ble fjernet ved forsiktig vasking. Prøveforbindelser (10 uJ) ble så tilsatt cellene i 3 til 4 forskjellige konsentrasjoner og så inkubert i 1 time. LPS (10 u.l) ble tilsatt passende brønner. Platene ble så inkubert over natten (18 timer) ved 37°C. Etter inkuberingsperioden, ble TNF analysert ved hjelp av en såkalt sandwich ELISA (R & D Quantikine-sett). IC<50->bestemmelsene ble beregnet for hver forbindelse basert på en lineær regresjonsanalyse.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen ytterligere. I disse eksemplene betyr "DMF" dimetylformamid, "THF" betyr tetrahydrofuran, "DMSO" betyr dimetylsulfoksid, mens "DMAP" betyr 4-dimetylaminopyridin.

EKSEMPEL 1

A. 3- Nitro- 4- propvlbenzosvre

9,44 g (57,5 mmol, 1,0 ekv.) 4-propylbenzosyre ble delvis løst i 50 ml konsentrert H2SO4 og avkjølt på et isbad. En løsning av 4,7 ml (74,7 mmol, 1,3 ekv.) konsentrert HNO3 i 10 ml konsentrert H2S04, ble så dråpevis tilsatt i løpet av 1 til 2 minutter. Etter røring i 1 time ved 0°C, ble reaksjonsblandingen helt over i et 1 liters beger halvfullt med is. Etter røring i 10 minutter, ble det dannede hvite faste stoff frafiltrert, vasket én gang med vann og tørket til 12,01 g (100%) av tittelforbindelsen: smp. 106-109°C;

IR (KBr) 3200-3400, 2966, 2875, 2667, 2554, 1706, 1618, 1537, 1299, 921 cm"<1>; <1>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) 5 0,90 (t, 3H, J=7,4 Hz), 1,59 (m, 2H), 2,82 (m, 2H), 7,63 (d, 1H, J=8,0 Hz), 8,12 (dd, 1H, J=1,7, 8,0 Hz), 8,33 (d, 1H, J=1,7 Hz);

<13>C NMR (75,5 MHz, DMSO-d6) 5 14,2, 23,7, 34,2, 125,4, 130,5, 132,9, 133,6, 141,4, 149,5, 165,9;

Analyse beregnet for Ci0HnNO4-1/4 H20: C, 56,20; H, 5,42; N, 6,55.

Funnet: C, 65,12; H, 5,31; N, 6,81.

B. 3- Amino- 4- propvlbenzosyre

En blanding av 11,96 g (57,2 mmol) 3-nitro-4-propylbenzosyre og 1,5 g 10% Pd/C, 50% vannvått, i 250 ml metanol, ble plassert i et Parr-hydrogeneringsapparat og ristet under et hydrogentrykk på ca. 2 kg/cm<2> ved romtemperatur. Etter 1 time, ble reåksjonsblandingen filtrert gjennom celitt, og filtratet ble konsentrert og tørket, noe som ga 9,80 g (96%) av et blekgult, krystallinsk fast stoff: smp. 139,5-142,5°C;

IR (KBr) 3200-2400, 3369, 3298, 2969, 2874, 2588, 1690, 1426, 916, 864 cm"<1>; <1>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) 8 0,90 (t, 3H, J=7,2 Hz), 1,52 (m, 2H), 2,42 (m, 2H), 5.08 (br s, 2H), 6,96 (d, 1H, J=7,8 Hz), 7,05 (dd, 1H, J=1,7, 7,8 Hz), 7,20 (d, 1H, J=1,7Hz);

MS (Cl, NH3) m/z 180 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for Ci0H13NO2-1/3 H20: C, 64,85; N, 7,89; N, 7,56.

Funnet: C, 64,69; H, 7,49; N, 7,86.

C. 3- Karboksv- 6- propyl- benzendiazo t- butvlsulfid

En blanding av 8,80 g (49,1 mmol, 1,0 ekv.) 3-amino-4-propylbenzosyre og 2,34 g (22,1 mmol, 0,45 ekv.) natriumkarbonat i 55 ml vann, ble forsiktig oppvarmet ved hjelp av en varmepistol, inntil mesteparten av det faste stoff var løst. Reaksjonsblandingen ble avkjølt på et isbad og dråpevis tilsatt en løsning av 3,73 g (54,0 mmol, 1,0 ekv.) natriumnitritt i 27 ml vann. Etter 15 minutter, ble reaksjonsblandingen overført til en dråpetrakt og i løpet av 10 minutter tilsatt et beger inneholdende 55 g knust is, og 10,6 ml konsentrert HCI. Etter røring i 10 minutter, ble innholdet i begeret overført til en dråpetrakt og i løpet av 5 minutter ved romtemperatur, tilsatt en løsning av 5,31 ml (47,1 mmol, 0,96 ekv.) t-butyltiol i 130 ml etanol. pH ble justert til 4-5 ved tilsetning av mettet vandig Na2C03-løsning, hvoretter reaksjonsblandingen ble rørt i 1 time ved romtemperatur. 200 ml saltløsning ble tilsatt, og blandingen ble filtrert. Det faste stoff ble vasket én gang med vann og tørket over natten, noe som ga 12,25 g (89%) av et brunt/- rustfaget pulver (advarsel - stank): smp. 102°C (dek.);

IR (KBr) 3200-2400, 2962, 2872, 2550, 1678, 1484, 1428, 1298, 1171 cm"<1>;

<1>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) 8 0,84 (t, 3H, J=7,3 Hz), 1,48 (m, 2H), 1,55 (s, 9H), 2,42 (m, 2H), 7,29 (d, 1H, J=1,6 Hz), 7,50 (d, 1H, J=8,0 Hz), 7,86 (dd, 1H, J=1,7, 7.9 Hz), 13,18 (br s, 1H);

MS (termospray, NH4OAc) m/z 281 (M+H+, base);

Analyse beregnet for Ci4H20N2O2S: C, 59,96; H, 7,19; N, 9,99.

Funnet: C, 59,71; H, 7,32; N, 10,02.

D. 3- Etvl- 1H- indazol- 6- karboksvlsvre

En løsning av 12,0 g (42,8 mmol, 1,0 ekv.) 3-karboksy-3-propyl-benzendiazo t-butylsulfid i 150 ml DMSO, ble dråpevis i løpet av 15 minutter ved rom-temperatur, tilsatt en løsning av 44,6 g (398 mmol, 9,3 ekv.) kalium t-butoksid i 200 ml DMSO. Etter røring i 2 timer ved romtemperatur, ble reaksjonsblandingen helt over i 1,5 liter 1N HCI ved 0°C, rørt i 5 minutter og så ekstrahert med 2 x 350 ml etylacetat. Etylacetatekstraktene (advarsel - stank) ble slått sammen, vasket med 2 x 250 ml vann og tørket over magnesiumsulfat. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga et lysebrunt fast stoff som ble gnidd med 1 liter av en 1:3-blanding av etyleter og heksaner, og så tørket til 7,08 g (87%) av et blekbrunt, krystallinsk pulver: smp. 248-251 °C;

IR (KBr) 3301, 3300-2400, 2973, 2504, 1702, 1455, 1401, 1219 cm-<1>;

<1>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) 5 1,31 (t, 3H, J=7,6Hz), 2,94 (q, 2H, J=7,6 Hz), 7,63 (dd, 1H,J=1,1,8,4 Hz), 7,81 (d, 1H, J=8,4 Hz), 8,06 (d, 1H, J=1,1 Hz), 12,95 (brs, 1H);

MS (Cl, NH3) m/z 191 (M+H+, base);

Analyse beregnet for CioH10N202: C, 63,14; H, 5,30; N, 14,73.

Funnet: C, 62,66; H, 5,42; N, 14,80.

E. 3- Etvl- 1H- indazol- 6- karboksvlsvremetvlester

8,78 g (45,8 mmol, 1,1 ekv.) 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid hydroklorid ble i én porsjon ved romtemperatur, tilsatt en løsning av 7,92 g (41,6 mmol, 1,0 ekv.) 3-etyl-1H-indazol-6-karboksylsyre, 16,9 ml (416 mmol, 10 ekv.) metanol og 5,59 g (45,8 mmol, 1,1 ekv.) DMAP i 250 ml metylenklorid. Etter 18 timer ved romtemperatur, ble reaksjonsblandingen konsentrert til 150 ml, fortynnet med 500 ml etylacetat, vasket to ganger med 100 ml 1N HCI, én gang med 100 ml vann, én gang med 100 ml saltløsning og så tørket over natriumsulfat. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga 7,8 g av et brunt fast stoff som ble renset å en silikagelkolonne (gradient: 30% til 50% etylacetat i heksaner), noe som ga 6,41 g (75%) av et blekbrunt fast stoff: smp. 107-108°C;

IR (KBr) 3100-2950, 1723, 1222 cm-<1>;

<1>H NMR (300 MHz> CDCI3) 8 8,19 (m, 1H), 7,7-7,8 (m, 2H), 3,96 (s, 3H), 3,05 (q, 2H, J=7,7 Hz), 1,43 (t, 3H, 7,7Hz);

MS (Cl, NH3) m/z 205 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for CiiH12N202: C, 64,70; H, 5,92; N, 13,72.

Funnet: C, 64,88; H, 6,01; N, 13,96.

F. 1 - Cvklopentvl- 3- etyl- 1 H- indazol- 6- karboksylsvremetylester

1,17 g (29,4 mmol, 1,05 ekv.) natriumhydrid, 60% oljedispersjon, ble i én porsjon ved romtemperatur, tilsatt en løsning av 5,7 g (27,9 mmol, 1,0 ekv.) 3-etyl-1 H-indazol-6-karboksylsyremetylester i 125 ml vannfritt DMF. Etter 20 minutter, ble det dråpevis tilsatt 3,89 ml (36,6 mmol, 1,3 ekv.) cyklopentylbromid, og reaksjonsblandingen ble hensatt ved røring over natten ved romtemperatur. Den ble så helt over i 1 liter vann og ekstrahert med 3 x 450 ml etylacetat. De samlede organiske ekstrakter ble vasket med 3 x 400 ml vann, 200 ml saltløsning og så tørket over natriumsulfat. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga en ravfarget olje som ble renset på en silikagelkolonne (10% etylacetat/heksaner, naturlig fall), noe som ga 5,48 g (72%) av en klar olje: <1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 5 8,16 (d, 1H, J=1,0 Hz), 7,7 (m, 2H), 5,00 (kvintett, 1H, J=7,5 Hz), 3,97 (s, 3H), 3,01 (q, 2H, J= 7,6 Hz), 2,2 (m, 4H), 2,0 (m, 2H), 1,8 (m,2H), 1,39 (t, 3H, J=7,6 Hz);

HRMS beregnet for C16H2oN202: 272,1526. Funnet: 272,15078.

G. ( 1 - Cvklopentvl- 3- etvl- 1 H- indazol- 6- vl) metanol

7 ml (7,0 mmol, 1,0 ekv.) litiumaluminiumhydrid, 1,0 M løsning i THF, ble ved 0°C tilsatt en løsning av 1,02 g (7,05 mmol, 1,0 evk.) 1-cyklopentyl-3-etyl-1 H-indazol-6-karboksylsyremetylester i 50 ml vannfritt THF. Etter 20 minutter, ble 1 ml metanol forsiktig tilsatt, hvoretter reaksjonsblandingen ble helt over i 500 ml 5% H2SC>4 og ekstrahert med 3 x 50 ml etylacetat. De organiske ekstrakter ble slått sammen, vasket med 2 x 40 ml vann, så med 40 ml saltløsning og deretter tørket over natriumsulfat. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga 1,58 g av en klar olje som ble renset på en silikagelkolonne, noe som ga 1,53 g (89%) av en klar olje: IR (CHCI3) 3606, 3411, 3009, 2972, 2875, 1621, 1490 cm-<1>;

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 8 7,65 (d, 1H, J=8,0 Hz), 7,42 (s, 1H), 7,06 (dd, 1H, J=1,0, 8,2 Hz), 4,92 (kvintett, 1H, J=7,7 Hz), 4,84 (s, 2H), 2,98 (q, 2H, J=7,6 Hz), 2,2 (m, 4H), 2,0 (m, 2H), 1,7 (m, 3H), 1,38 (t, 3H, J=7,6 Hz);

MS (termospray, NH4OAc) m/z 245 (M+H<+>, base);

HRMS beregnet for C15H2oN20 + H: 245,1654. Funnet: 245,1675.

H. 1 - Cvklopentvl- 3- etvl- 1 H- indazol- 6- karbaldehvd

106 mg (0,301 mmol, 0,05 ekv.) tetrapropylammoniumperrutenat (VII) ble ved romtemperatur, tilsatt en suspensjon av 1,47 g (6,02 mmol, 1,0 ekv.) (1-cyklopentyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)metanol, 1,06 g (9,03 mmol, 1,5 ekv.) N-metylmorfolin-N-oksid og 3,01 g 4Å molekylære siler i 12 ml vannfritt metylen klorid. Etter 30 minutter, ble reaksjonsblandingen filtrert gjennom en kort kolonne av silikagel og eluert med metylenklorid. De fraksjoner som inneholdt produktet ble konsentrert, og fordampningsresten ble kromatografert på en silikagelkolonne (15% etylacetat/heksaner, flash), noe som ga 924 mg (63%) av et blekgult fast stoff: smp. 41 °C;

IR (KBr) 3053, 2966, 2872, 2819, 1695 cm-<1>;

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 8 10,13 (s, 1H), 7,93 (d, 1H, J=0,9 Hz), 7,77 (d, 1H, J=8,4 Hz), 7,60 (dd, 1H, J=1,2, 8,4 Hz), 5,00 (kvintett, 1H, J=7,5 Hz), 3,01 (q, 2H, J=7,6 Hz), 2,2 (m, 4H), 2,0 (m, 2H), 1,7 (m, 2H), 1,39 (t, 3H, J=7,5 Hz);

MS (Cl, NH3) m/z 243 (M+H<+>, base);

Analyse beregne for Ci5Hi8N20: C, 74,35; H, 7,49; N, 11,56.

Funnet: C, 74,17; H, 7,58; N, 11,79.

EKSEMPEL 2

A. 4- Brom- 2- nitro- 1 - propvlbenzen

125 g (628 mmol, 1,0 ekv.) 1-brom-4-propylbenzen ble i én porsjon ved 10°C, tilsatt en løsning av 600 ml konsentrert H2S04 og 200 ml vann. Under kraftig mekanisk røring ved romtemperatur, ble det så dråpevis tilsatt 43,2 ml (691 mmol, 1,1 ekv.) konsentrert HN03 (69-71%, 16M) i 150 ml konsentrert H2S04 og 50 ml vann. Isbadet ble hensatt for oppvarming til romtemperatur, og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 68 timer. Den ble så helt over i et 4 liters beger som

var løst pakket med knust is. Etter røring i 1 time, ble blandingen overført til en 4 liters skilletrakt og ekstrahert med 4 x 800 ml isopropyleter. De organiske ekstrakter ble slått sammen, vasket med 3 x 800 ml vann, 500 ml saltløsning og så tørket over natriumsulfat. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga 150 ml av en gul væske som ble renset ved silikagelkromatografi (2 kolonner, 3 kg silikagel i hver, 2% etylacetat/heksaner), noe som ga 63,9 g (42%) av en gul væske. Den forønskede regioisomeren er den mindre polare av de to som ble dannet i et forhold på 1:1, kokepunkt 108°C, 2,0 mm;

IR (CHCI3) 3031, 2966, 2935, 2875, 1531, 1352 cm<-1>;

<1>H-NMR(300 MHz, CDCI3)5 8,01 (d, 1H, J=2,1 Hz), 7,62 (dd, 1H, J=2,1,8,3 Hz), 7,23 (d, 1H, J=8,3 Hz), 2,81 (m, 2H), 1,67 (m, 2H), 0,98 (t, 3H, J=7,4 Hz);

<13>C NMR (75,5 MHz, CDCI3) 5 13,94, 23,74, 34,43, 119,6, 127,4, 133,3, 135,7, 136,4,149,8;

GCMS (El) m/z 245/243 (M<+>), 147 (base);

HRMS beregnet for C9H10NO2BR+H: 243,9973. Funnet: 243,9954.

B. 5- Brom- 2- propvlfenvlamin

121 g (639 mmol, 3,0 ekv.) vannfritt tinnklorid ble i én porsjon ved rom-temperatur, tilsatt en løsning av 51,9 g (213 mmol, 1,0 ekv.) 4-brom-2-nitro-1-propylbenzen i 1200 ml absolutt etanol og 12 ml (6 ekv.) vann. Etter 24 timer ved romtemperatur, ble mesteparten av etanolen fjernet i et roterende fordampningsapparat. Fordampningsresten ble så helt over i et 4 liters beger som var 3/4 fullt med knust is og vann. 150 g NaOH-pellets ble porsjonsvis tilsatt under røring inntil pH = 10, og mesteparten av tinnhydroksidet var løst. Blandingen ble delt i to deler, og hver del ble ekstrahert med 2 x 750 ml etylacetat. Alle fire etylacetatekstraktene ble slått sammen, vasket med 500 ml 1N NaOH, 500 ml vann og 500 ml saltløsning og så tørket over natriumsulfat. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga en gulvæske som ble renset på en 1,2 kg silikagelkolonne (1:12 etylacetat/heksaner), noe som ga 41,83 g (92%) av en blekgul væske: IR (CHCI3) 3490, 3404, 3008, 2962, 2933, 2873, 1620, 1491 cm-<1>;

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 8 6,8-6,9 (m, 3H), 3,90 (br s, 2H), 2,42 (m, 2H), 1,62 (m, 2H), 0,99 (t, 3H, J=7,3 Hz);

GCMS (El) m/z 215/213 (M<+>), 186/184 (base);

Analyse beregnet for C9H12NBr: C, 50,49; H, 5,65; N, 6,54.

Funnet: C, 60,77; H, 5,70; N, 6,50.

C. 6- Brom- 3- etvl- 1 H- indazol

49,22 g (230 mmol, 1,0 ekv.) 5-brom-2-propylfenylamin ble plassert i en 3 liters kolbe og avkjølt på et isbad. En 0°C løsning av 57,5 ml (690 mmol, 3,0 ekv.) konsentrert HCI i 165 ml vann, ble tilsatt, og den dannede faste masse ble opp-malt til en fin hvit suspensjon. 100 ml mer vann ble tilsatt, og det ble dråpevis i løpet av 10 minutter, tilsatt en løsning av 15,9 g (230 mmol, 1,0 ekv.) natriumnitritt i 75 ml vann. Isbadet ble fjernet, og reaksjonsblandingen ble rørt ved rom-temperatur i 30 minutter. Den ble så filtrert gjennom en sintret glasstrakt som på forhånd var avkjølt til 0°C. Filtratet ble avkjølt på et isbad og ved mekanisk røring, ble det dråpevis i løpet av 10 minutter tilsatt en 0°C løsning/suspensjon av 32,8 g (313 mmol, 1,36 ekv.) ammoniumtetrafluorborat i 110 ml vann. Det dannet seg en tykk hvit suspensjon (aryldiazoniumtetrafluorboratsalt), og denne ble rørt i 1,5 timer ved 0°C. Blandingen ble filtrert, og det faste stoff vasket med 200 ml 5% vandig NH4BF4 (avkjølt til 0°C), 150 ml metanol (avkjølt til 0°C) og så med 200 ml etyleter. Tørking ved høyvakuum og romtemperatur i 1 time, ga 54,47 g (76%) av diazoniumsaltet som et hvitt fast stoff.

1500 ml etanolfri kloroform ble plassert i en 3 liters kolbe og så tilsatt 34,16 g (348 mmol, 2,0 ekv.) kaliumacetat (pulverisert og tørket) og 2,3 g (8,7 mmol, 0,05 ekv.) 18-crown-6. Etter 10 minutter, ble diazoniumsaltet tilsatt i én porsjon, og reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur under nitrogen i 18 timer. Den ble så filtrert, og det faste produkt ble vasket to ganger med kloroform, hvoretter filtratet ble konsentrert til 47 g av et råprodukt (brune krystaller). Silikagelkromatografi (1,23 kg silikagel, etylacetat/heksaner, gradient 15%, 20%, 40%) ga 21,6 g (55% i det annet trinn, 42% totalt) av blekbrune krystaller: smp. 112-114°C; IR (KBr) 3205, 3008, 2969, 2925, 1616, 1340, 1037 cm-<1>;

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 6 9,86 (br s, 1H), 7,61 (d, 1H, J=1,3 Hz), 7,57 (d, 1H, J=8,4 Hz), 7,24 (dd, 1H, J=1,5, 8,6 Hz), 2,99 (q, 2H, J=7,6 Hz), 1,41 (t, 3H, J=7,6 Hz); MS (Cl, NH3) m/z 227/225 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for C9H9N2Br: C, 48,02; H, 4,03; N, 12,45.

Funnet: C, 48,08; H, 3,87; N, 12,45.

D. 6- Brom- 1 - cvklopentvl- 3- etvl- 1 H- indazol

2,46 g (61,4 mmol, 1,05 ekv.) natriumhydrid, 60% oljedispersjon, ble i 0,5 g porsjoner ved 10°C, tilsatt en løsning av 13,17 g (58,5 mmol, 1,0 ekv.) 6-brom-3-etyl-1 H-indazol i 500 ml vannfritt DMF. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 20 minutter og så dråpevis tilsatt en løsning av 8,8 ml (81,9 mmol, 1,4 ekv.) cyklopentylbromid i 10 ml vannfritt DMF. Etter 18 timer, ble reaksjonsblandingen helt over i 2 liter vann og ekstrahert to ganger med 1 liter etylacetat. De organiske ekstraker ble slått sammen, vasket to ganger med 750 ml vann, én gang med 500 ml saltløsning og så tørket over natriumsulfat. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga 20,7 g råprodukt som ble renset på en silikagelkolonne (1,1 kg silikagel, 3% etylacetat i heksaner), noe som ga 10,6 g (62%) av en ravfarget væske: IR (CHCI3) 2972, 2875, 1606, 1501, 1048 cm'<1>;

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 6 7,56 (d, 1H, J=1,3 Hz), 7,52 (d, 1H, J=8,7 Hz), 7,17 (dd, 1H, J=1,5, 8,5 Hz), 4,83 (kvintett, 1H, J=7,6 Hz), 2,96 (q, 2H, J=7,6 Hz), 2,15 (m, 4H), 2,0 (m, 2H), 1,65 (m, 2H), 1,36 (t, 3H, J=7,7 Hz);

MS (termospray, NH4OAc) m/z 295/293 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for C14H17N2Br: C, 57,35; H, 5,84; N, 9,55.

Funnet: C, 57,48; H, 5,83; N, 9,90.

E. ( 1 - Cvklopentvl- 3- etvl- 1 H- indazol- 6- karbaldehvd

11,6 ml (28,4 mmol, 1,0 ekv.) n-BuLi, 2.45M i heksaner, ble tilsatt en -78°C løsning av 8,32 g (28,4 mmol, 1,0 ekv.) 6-brom-1-cyklopentyl-3-etyl-1 H-indazol i 200 ml vannfritt THF. Etter 30 minutter ved -78°C, ble det dråpevis tilsatt 8,8 ml (114 mmol, 4,0 ekv.) vannfritt DMF, og reaksjonsblandingen ble rørt i ytterligere 30 minutter ved -78°C. Blandingen ble så oppvarmet til romtemperatur i løpet av 1 time og tilsatt 125 ml 1N HCI. Etter røring i 10 minutter, ble mesteparten av tetrahydrofuranet fjernet i et roterende fordampningsapparat. Fordampningsresten ble fortynnet med 500 ml vann og ekstrahert med 2 x 250 ml etylacetat. De organiske ekstraktene ble slått sammen, vasket med 100 ml vann og 100 ml saltløsning og så tørket over natriumsulfat. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga en gul olje som ble renset på en silikagelkolonne (15% etylacetat/- heksaner, naturlig fall), noe som ga 4,70 g (68%) av et gult, krystallinsk fast stoff: <1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) var identisk med spektrumet for forbindelsen fra eksempel 8.

F. ( 1 - Cvklopentvl- 3- etvl- 1 H- indazol- 6- vl) acetonitril

4,44 ml (35,0 mmol, 1,5 ekv.) trimetylsilylklorid ble dråpevis ved rom-temperatur, tilsatt en suspensjon av 5,65 g (23,3 mmol, 1,0 ekv.) 1-cyklopentyl-3-etyl-1 H-indazol-6-karbaldehyd og 3,84 g (44,3 mmol, 1,9 ekv.) litiumbromid i 115 ml vannfri acetonitril. Etter 15 minutter, ble reaksjonsblandingen avkjølt på et isbad og dråpevis tilsatt 6,84 ml (38,7 mmol, 1,66 ekv.) 1,1,3,3-tetrametyl-disiloksan, og reaksjonsblandingen ble hensatt for oppvarming til romtemperatur over 2 timer. Den ble så kokt under tilbakeløp i 6 timer, avkjølt til romtemperatur, fortynnet med 300 ml metylenklorid og filtrert gjennom Celite®. Filtratet ble konsentrert og tørket i høyvakuum ved romtemperatur, noe som ga 13,08 g av et blekbrunt, oljeaktig fast stoff.

Dette faste stoff ble løst i 200 ml vannfritt DMF og tilsatt 259 g (52,9 mmol, 2,27 ekv.) natriumcyanid, og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 2 timer. Den ble så helt over i 500 ml vann og ekstrahert med 3 x 200 ml etylacetat. De organiske ekstrakter ble slått sammen, vasket med 3 x 200 ml vann, så med 200 ml saltløsning og deretter tørket over natriumsulfat. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga en brun olje som ble renset på en silikagelkolonne (gradient: 10-20% etylacetat/heksaner), noe som ga 2,98 g av et urent produkt og 2,05 g av innvunnet (urent) utgangsmateriale.

Det innvunnede utgangsmaterialet ble igjen underkastet de reaksjons-betingelser som er beskrevet ovenfor, ved å bruke 50 ml 1,1,3,3-tetrametyldi-siloksan, fulgt av 50 ml DMF og 940 mg natriumcyanid. Silikagelkromatografi ga 0,62 g av et urent produkt som så ble slått sammen med 2,98 g fra det foran nevnte produktet, og det hele ble igjen kromatografert (10% etylacetat i heksaner), noe som ga 3,27 g (55%) av en gul olje: IR (CHCI3) 3062, 2972, 2874, 2255, 1623 cm"<1>;

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 5 7,66 (d, 1H, J=8,3 Hz), 7,39 (s, 1H), 6,97 (dd, 1H, J=1,1, 8,4 Hz), 4,90 (kvintett, 1H, J=7,6 Hz), 3,89 (s, 2H), 2,98 (q, 2H, J=7,6 Hz), 2,2 (m, 4H), 2,0 (m, 2H), 1,7 (m, 2H), 1,37 (t, 3H, J=7,4 Hz);

MS (Cl, NH3) m/z 254 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for Ci6Hi9N3: C, 75,86; H, 7,56; N, 16,59.

Funnet: C, 75,84; H, 7,94; N, 16,60.

G. 4- Cvano- 4-( 1- cvklopentvl- 3- etvl- 1H- indazol- 6- vnheptandionsvredimetvlester

530 fjil (1,26 mmol, 0,1 ekv.) triton B, 40% i metanol, ble ved romtemperatur tilsatt en løsning av 3,19 g (12,6 mmol, 1,0 ekv.) (1-cyklopentyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)acetonitril i 100 ml vannfri acetonitril. Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp og dråpevis tilsatt 11,3 ml (126 mmol, 10,0 ekv.) metylakrylat. Etter 15 minutter, ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur og konsentrert i et roterende fordampningsapparat. Fordampningsresten ble fortynnet med 300 ml eter, vasket med 50 ml 1N HCI, 50 ml saltløsning og så tørket over natriumsulfat. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga en brun olje som ble renset på en silikagelkolonne (20% etylacetat i heksaner, flash), noe som ga 4,00 g (75%) av en gul olje: IR (CHCI3) 3031, 2972, 2955, 2874, 2250, 1735 cm-<1>;

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 6 7,68 (d, 1H, J=8,5 Hz), 7,49 (s, 1H), 6,97 (d, 1H, J=8,5 Hz), 4,93 (kvintett, 1H, J=7,6 Hz), 3,58 (s, 6H), 2,97 (q, 2H, J=7,7 Hz), 2,45 (m, 6H), 2,2 (m, 6H), 2,0 (m, 2H), 1,8 (m, 2H), 1,37 (t, 3H, J=7,7 Hz);

MS (Cl, NH3) m/z 426 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for C24H31N3O2: C, 67,74; H, 7,34; N, 9,88.

Funnet: C, 67,76; H, 7,40; N, 10,08.

H. (+)- 5- Cvano- 5-( 1- cvklopentvl- 3- etyl- 1H- indazol- 6- vl)- 2- okso- cvkloheksan-karboksvlsvremetvlester

924 mg (23,1 mmol, 2,5 ekv.) natriumhydrid, 60% oljedispersjon, ble tilsatt i én porsjon ved romtemperatur til en løsning av 3,93 g (9,24 mmol, 1,0 ekv.) 4-cyano-4-(1-cyklopentyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)heptandionsyredimetylester i 100 ml vannfri 1,2-dimetoksyetan. Reaksjonsblandingen ble tilbakeløpskokt under nitrogen i 1,5 timer og så avkjølt til romtemperatur. Etter 18 timer, ble reaksjonen stoppet ved å tilsette 50 ml vann, hvoretter den ble helt over i 200 ml etylacetat og vasket med 100 ml 1N HCI. Det vandige laget ble ekstrahert med 50 ml etyl-

acetat. De organiske ekstrakter ble slått sammen, vasket med 50 ml saltløsning og tørket over natriumsulfat. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga en gul olje som ble renset på en silikagelkolonne (10% etylacetat i heksaner), noe som ga 2,78 g (76%) av et hvitt, amorft fast stoff: IR (KRr) 2954, 2871, 2240, 1663, 1619 cm'<1>;

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 5 12,27 (s, 1H), 7,70 (d, 1H, J=8,5 Hz), 7,57 (s, 1H), 7,15 (dd, 1H, J=1,6, 8,5 Hz), 4,93 (kvintett, 1H, J=7,6 Hz), 3,78 (s, 3H), 3,05 (m, 1H), 2,98 (q, 2H, J=7,6 Hz), 2,9 (m, 1H), 2,75 (m, 1H), 2,6 (m, 1H), 2,35 (m, 2H), 2,2 (m, 4H), 2,0 (m, 2H), 1,75 (m, 2H), 1,38 (t, 3H, J=7,5 Hz);

MS (Cl, NH3) m/z 394 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for C23H27N303: C, 70,22; H, 6,92; N, 10,68.

Funnet: C, 70,07; H, 7,01; N, 10,70.

I. 1 -( 1 - Cvklopentvl- 3- etvl- 1 H- indazol- 6- vl)- 4- okso- cvkloheksankarbonitril

En blanding av 2,72 g (6,91 mmol, 1,0 ekv.) (+)-5-cyano-5-(1-cyklopentyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)-2-okso-cykloheksankarboksylsyremetylesterog 2,58 g (44,2 mmol, 6,4 ekv.) natriumklorid i 50 ml dimetylsulfoksid og 4 ml vann, ble under nitrogen ved hjelp av et oljebad, holdt på 140°C. Etter 3 timer, ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur og rørt i 72 timer. Den ble så helt over i 250 ml vann og ekstrahert med 2 x 150 ml etylacetat. De organiske ekstrakter ble slått sammen, vasket med 2 x 100 ml vann, 100 ml saltløsning og så tørket over natriumsulfat. Råproduktet ble renset på en silikagelkolonne (20% etylacetat i heksaner), noe som ga 1,82 g (78%) av et hvitt, krystallinsk fast stoff: smp. 81-89°C;

IR (KBr) 2969, 2951, 2872, 2236, 1716 cm'<1>;

<1>H-NMR(300 MHz, CDCI3) 8 7,71 (d, 1H, J=8,5 Hz), 7,5 (s, 1H), 7,16 (dd, 1H, J=1,5, 8,5 Hz), 4,93 (kvintett, 1H, J=7,6 Hz), 3,0 (m, 4H), 2,7 (m, 4H), 2,45 (m, 2H);

(NH4OAc) m/z 336 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for C2iH25N30: C, 75,20; H, 7,51; N, 12,53.

Funnet: 74,06; H,>7,59; N, 1241;

HRMS beregnet for C2iH25N30 + H: 336,20778. Funnet 336,2088.

EKSEMPEL 3

A. 1-( 1- Cvklopentvl- 3- etvl- 1H- indazol- 6- vlM- ri. 31ditian- 2- vliden- cvkloheksan karbonitril

3,94 ml (9,84 mmol, 2,09 ekv.) n-BuLi, 2,5M i heksaner, ble dråpevis ved 0°C, tilsatt en løsning av 1,88 ml (9,89 mmol, 2,1 ekv.) 2-trimetylsilyl-1,3-ditian i 80 ml vannfritt THF. Eter 25 minutter ved 0°C, ble reaksjonsblandingen avkjølt til

-78°C og tilsatt en løsning av 1,58 g (4,71 mmol, 1,0 ekv.) 1-(1-cyklopentyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)-4-okso-cykloheksankarbonitril i 40 ml vannfritt THF. Etter 1 time ved -78°C, ble reaksjonen stanset ved å tilsette 50 ml saltløsning, hvoretter blandingen ble oppvarmet til romtemperatur, fortynnet med 100 ml vann og ekstrahert med 100 ml metylenklorid og så vasket med 50 ml saltløsning og deretter tørket over natriumsulfat. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga en klar olje som ble renset på en silikagelkolonne (10% etylacetat i heksaner), noe som ga 1,51 g (73%) av et hvitt, amorft fast stoff: IR (KBr) 2962, 2870, 2232, 1620, 1569, 1508, 1434, 1217 cm'<1>;

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 6 7,67 (d, 1H, J=8,5 Hz), 7,53 (s, 1H), 7,15 (dd, 1H, J=1,5, 8,6 Hz), 4,92 (kvintett, 1H, J=7,6 Hz), 3,36 (m, 2H), 3,0 (m, 6H), 2,42 (m, 2H), 2,34 (m, 2H), 2,2 (m, 6H), 2,0 (m, 4H), 1,8 (m, 2H), 1,37 (t, 3H, J=7,5 Hz); MS (Cl, NH3) m/z 438 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for C25H3iN3S2: C, 68,60; H, 7,14; N, 9,60.

Funnet: C, 68,26; H, 7,29; N, 9,58.

B. Trans- 4- cvano- 4-( 1- cvklopentvl- 3- etvl- 1H- indazol- 6- vl)- cvkloheksan-karboksvlsvremetvlester og cis- 4- cvano- 4-( 1- cvklopentvl- 3- etvl- 1 H- indazol- 6- vD-cvkloheksa n ka rboksvlsvremetylester

En blanding av 1,45 g (3,31 mmol, 1,0 ekv.) 1-(1-cyklopentyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)-4-[1,3]ditian-2-yliden-cykloheksankarbonitril, 3,59 g (13,2 mmol, 4,0 ekv.) kvikksølv(ll)klorid og 1,48 ml (16,9 mmol, 5,1 ekv.) 70% perklorsyre i 60 ml metanol, ble tilbakeløpskokt under nitrogen. Etter 2 timer, ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur, fortynnet med 250 ml metylenklorid og filtrert gjennom Celite®. Filtratet ble vasket med 100 ml mettet vandig NaHC03, 75 ml 10% vandig natriumsulfitt og 100 ml vann og så tørket over natriumsulfat. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga en klar olje som ble renset på en silikagelkolonne (15% etylacetat i heksaner), noe som ga 340 mg (27%) av trans-isomeren (den mindre polare) som et hvitt fast stoff, og 794 mg (63%) av cis-isomeren (den mer polare) som et hvitt fast stoff: Data for trans-isomeren: smp. 79-82°C;

IR (KBr) 2973, 2949, 2890,2871,2235, 1721, 1618, 1484, 1453, 1217, 1170 cm-<1>; <1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 8 7,67 (d, 1H, J=8,4 Hz), 7,52 s, 1Y), 7,14 (dd, 1H, J=1,4, 8,5 Hz), 4,93 (kvintett, 1H, J=7,6 Hz), 3,74 (s, 3H), 2,97 (q, 2H, J=7,6 Hz), 2,85 (m, 1H), 2,3 (m, 2H), 2,2 (m, 10H), 2,0 (m, 2H), 1,75 (m, 2H), 1,37 (t, 3H, J=7,6 Hz);

MS (Cl, NH3) m/z 380 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for C23H29N302: C, 72,79; H, 7,70; N, 11,07.

Funnet: C, 73,05; H, 7,80; N, 11,03.

Data for cis-isomeren: smp. 112-114°C;

IR (KBr) 3065, 2952, 2866, 2234, 1731, 1622, 1487, 1445, 1220, 1204 cm-<1>; <1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 8 7,68 (d, 1H, J= 8,5 Hz), 7,55 (s, 1H), 7,14 (dd, 1H, J=1,3, 8,4 Hz), 4,93 (kvintett, 1H, J=7,6 Hz), 3,73 (s, 3H), 2,98 (q, 2H, J=7,6 Hz), 2,42 (m, 1H), 2,36 (m, 1H), 1,9-2,3 (m, 13H), 1,8 (m, 2H), 1,37 (t, 3H, J=7,5 Hz); MS (Cl, NH3) m/z 380 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for C23H29N302: C, 72,79; H, 7,70; N, 11,07.

Funnet: C, 72,93; H, 7,56; N, 10,92.

EKSEMPEL 4

Trans- 4- cvano- 4-( 1- cvklopentvl- 3- etvl- 1H- indazol- 6- vl) cvkloheksankarboksvlsvre En blanding av 337 mg (0,888 mmol, 1,0 ekv.) trans-4-cyano-4-(1-cyklopentyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)cykloheksankarboksylsyremetylester i 10 ml metanol, 2 ml THF og 2,7 ml (2,66 mmol, 3,0 ekv.) 1N NaOH ble rørt ved rom-temperatur. Etter 3 timer, ble reaksjonsblandingen konsentrert i et roterende fordampningsapparat, fortynnet med 100 ml vann, surgjort til pH 1 og ekstrahert med 2 x 70 ml etylacetat. De organiske ekstrakter ble slått sammen, vasket med 50 ml vann, 50 ml saltløsning og så tørket over natriumsulfat. Filtrering, konsentrering og tørking ga et hvitt fast stoff som ble renset på en silikagel-kolonne (5% metanol i metylenklorid), noe som ga 197 mg (61%) av et hvitt, amorft fast stoff: IR (KBr) 3200-2500, 3060, 2963, 2871, 2245, 1729, 1702, 1621, 1453, 1219 cm-<1>; <1>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) 5 12,4 (br s, 1H), 7,77 (d, 1H, J=8,5 Hz), 7,69 s, 1H), 7,20 (dd, 1H, J=1,3, 8,5 Hz), 5,17 (kvintett, 1H, J=7,6 Hz), 2,90 (q, 2H, J=7,6 Hz), 2,75 (m, 1H), 1,9-2,3 (m, 16H), 1,7 (m, 2H), 1,28 (t, 3H, J=7,6 Hz);

MS (Cl, NH3) m/z 366 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for C22N27N3O2: C, 72,29; H, 7,45; N, 11,50.

Funnet: C, 71,98; H, 7,75; N, 11,21.

EKSEMPEL 5

Cis- 4- cvano- 4-( 1- cvklopentyl- 3- etvl- 1- H- indazol- 6- vl) cvkloheksankarboksvlsvre En blanding av 831 mg (2,19 mmol, 1,0 ekv.) cis-4-cyano-4-(1-cyklopentyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)cykloheksankarboksylsyremetylester i 20 ml metanol, 4 ml THF og 6,6 ml (6,57 mmol, 3,0 ekv.) 1N NaOH ble rørt ved romtemperatur. Etter 1,5 timer, ble reaksjonsblandingen konsentrert i et roterende fordampningsapparat, fortynnet med 100 ml vann, surgjort til pH 1 og ekstrahert med 2 x 70 ml etylacetat. De organiske ekstrakter ble slått sammen, vasket med 50 ml vann, så med 50 ml saltløsning og deretter tørket over natriumsulfat. Filtrering, konsentrering og tørking ga 0,80 g av et hvitt fast stoff som ble renset på en silikagelkolonne (5% metanol i metylenklorid), noe som ga 730 mg (91%) av et hvitt, krystallinsk fast stoff. Omkrystallisering fra etylacetat i heksaner, ga 538 mg av hvite krystaller: smp. 197-199°C;

IR (KBr) 3200-2600, 3061, 2961, 2948, 2939, 2871, 2245, 1732, 1625, 1451, 1255, 11,85, 1169 cm-<1>;

<1>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) 5 12,35 (br s, 1H), 7,77 (d, 1H, J=8,6 Hz), 7,73 s, 1H), 7,27 (dd, 1H, J=1,5, 8,5 Hz), 5,13 (kvintett, 1H, J=7,5 Hz), 2,90 (q, 2H, J=7,6 Hz), 2,42 (m, 1H), 2,30 (m, 2H), 1,7-2,1 (m, 14H), 1,29 (t, 3H, J=7,5 Hz);

MS (Cl, NH3) m/z 366 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for C22H27N302; C, 72,29; H, 7,45; N, 11,50.

Funnet: C, 72,01; H, 7,60; N, 11,29.

EKSEMPEL 6

A. 6- Brom- 1 - cvkloheks- 2- envl- 3- etvl- 1 H- indazol

2,12 g (52,9 mmol, 1,05 ekv.) natriumhydrid, 60% oljedispersjon, ble i fire porsjoner over 10 minutter ved romtemperatur, tilsatt en løsning av 11,35 g (50,4 mmol, 1,0 ekv.) 6-brom-etyl-1 H-indazol i 300 ml vannfritt DMF. Etter røring i 20 minutter, ble det dråpevis tilsatt 9,0 ml (70,6 mmol, 1,4 ekv.) 3-brom-cykloheksen, og reaksjonsblandingen ble konsentrert og tørket ved høyvakuum ved rom-temperatur, noe som ga 7,52 g av et orange til gult fast stoff.

Dette stoffet ble løst i vannfritt DMF, tilsatt 1,56 g (31,8 mmol, 2,27 ekv.) natriumcyanid, og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 2,5 timer. Den ble så helt over i 400 ml vann og ekstrahert med 3 x 200 ml etylacetat. De organiske ekstrakter ble slått sammen, vasket med 3 x 150 ml vann, så med 150 ml salt-løsning og deretter tørket over natriumsulfat. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga en gul olje som ble renset på en silikagelkolonne (gradient: 5-10% etylacetat i heksaner), noe som ga 1,40 g (38%) av en gulgrønn olje;

MS (Cl, NH3) 268 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for C17H21N3: C, 76,38; H, 7,92; N, 15,72.

Funnet: C, 76,43; H, 7,53; N, 15,39.

B. 6- Brom- 1 - cvkloheksvl- 3- etvl- 1 H- indazol

En blanding av 10,22 g (33,5 mmol, 1,0 ekv.) 6-brom-1 -cykloheks-2-enyl-3-etyl-1 H-indazol og 1,5 g 10% Pt/C i 1 liter cykloheksan, ble plassert i et Parr® hydrogeneringsapparat og ristet under et hydrogentrykk på ca. 2 kg/cm<2> ved rom-temperatur. Etter 1 time, ble reaksjonsblandingen filtrert gjennom Celite®, og filtratet ble konsentrert i et roterende fordampningsapparat og så kromatografert (5% etylacetat i heksaner, flash), noe som ga 9,70 g (94%) av en blekgul olje: MS (Cl, NH3) m/z 309/307 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for C15Hi9N2Br: C, 58,64; H, 6,23; N, 9,12.

Funnet: C, 58,56; H, 6,29; N, 8,77.

C. 1 - Cvkloheksvl- 3- etvl- 1 H- indazol- 6- karbaldehvd

Denne forbindelsen ble fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 2, E., ved å bruke 5,02 g (16,3 mmol, 1,0 ekv.) 6-brom-1-cykloheksyl-3-etyl-1H-indazol som utgangsmateriale, noe som ga 3,65 g (87%) av en blek, gul olje: MS (Cl, NH3) 257 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for Ci6H2oN20: C, 74,97; H, 7,87; N, 10,93.

Funnet: C, 75,00; H, 7,70; N, 10,74.

D. ( 1-( Cvklovheksvl- 3- etvl- 1H- indazol- 6- vl) acetonitril

2,7 ml (21,0 mmol, 1,5 ekv.) trimetylsilylklorid ble dråpevis ved rom-temperatur, tilsatt en suspensjon av 3,58 g (14,0 mmol, 1,0 ekv.) 1-cykloheksyl-3-etyl-1 H-indazol-6-karbaldehyd og 2,31 g (26,6 mmol, 1,9 ekv.) litiumbromid i 100 ml vannfri acetonitril. Etter 15 minutter, ble reaksjonsblandingen avkjølt på et isbad og dråpevis tilsatt 4,1 ml (23,2 mmol, 1,66 ekv.) 1,1,3,3-tetrametyldi-siloksan, og reaksjonsblandingen ble hensatt for oppvarming til romtemperatur over 30 minutter. Den ble så tilbakeløpskokt i 3 timer, avkjølt til romtemperatur og fortynnet med 300 ml metylenklorid og filtrert gjennom Celite®. Filtratet ble konsentrert og tørket ved høyvakuum ved romtemperatur, noe som ga 7,52 g av et orange til gult fast stoff.

Dette faste stoff ble løst i 100 ml vannfritt DMF og tilsatt 1,56 g (31,8 mmol, 2,27 ekv.) natriumcyanid, og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 2,5 timer. Den ble deretter helt over i 400 ml vann og ekstrahert med 3 x 200 ml etylacetat. De organiske ekstrakter ble slått sammen, vasket med 3 x 150 ml vann, så med 150 ml saltløsning og deretter tørket over natriumsulfat. Filtrering, konsentrering av filtratet og tørking ga en gul olje som ble renset på en silikagelkolonne (gradient: 5-10% etylacetat i heksaner), noe som ga 1,40 g (38%) av en gulgrønn olje: MS (Cl, NH3) 268 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for C17H21N3: C, 76,38; H, 7,92; N, 15,72.

Funnet: C, 76,43;^, 7,53; N, 15,39.

E. 4- Cyano- 4-( 1 - cykloheksvl- 3- etyl- 1 H- indazol- 6- vOheptandionsvredimetvl-ester

Denne forbindelsen ble fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 2, G., ved å bruke 1,33 g (4,98 mmol, 1,0 ekv.) (1-cykloheksyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)acetonitril som utgangsmateriale, noe som ga 1,38 g (63% av en gul olje;

MS (Cl, NH3) 440 (M+H\ base);

Analyse beregnet for C25H33N3O4: C, 68,32; H, 7,57; N, 9,56.

Funnet: C, 68,18; H, 7,52; N, 9,28,

F. 5- Cvano- 5-( 1- cykloheksvl- 3- etvl- 1H- ndazol- t- vn- 2- okso- cvkloheksan-karboksvlsvremetvlester

Denne forbindelsen ble fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 2, H., ved å bruke 1,33 g (3,03 mmol, 1,0 ekv.) 4-cyano-(1-cykloheksyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)heptandionsyredimetylester som utgangsmateriale, noe som ga 983 mg (80%) av et hvitt, amorft fast stoff;

MS (Cl, NH3) m/z 408 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for C24H29N3O3: C, 70,75; H, 7,18; N, 10,31.

Funnet: C, 70,75; H, 7,33; N, 10,19.

G. 1 -( 1 - Cvkloheksvl- 3- etvl- 1 H- indazol- 6- vl)- 4- okso- cykloheksankarbonitril

Denne forbindelsen ble fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 2,1., ved å bruke 933 mg (2,29 mmol, 1,0 ekv.) 5-cyano-5-(1-cykloheksyl-3-etyl-

1 H-indazol-6-yl)-2-oksocykloheksankarboksylsyremetylester som utgangsmateriale, noe som ga 588 mg (74%) av et hvitt, amorft fast stoff: MS (Cl, NH3) 350 (M+H\ base);

Analyse beregnet for C22H27N3O: C, 75,62; H, 7,79; N, 12,03.

Funnet: C, 75,57; H, 7,90; N, 12,15.

EKSEMPEL 7

Cis- 4- cvano- 4-( 1- cvkloheksvl- 3- etvl- 1H- indazol- 6- y[) cvkloheksan-karboksylsvremetylester og trans- 4- cvanc- 4-( 1 - cvkloheksyl- 3- etvl-1H- indazol- 6- vl) cvkloheksankarboksvlsyremetvlester

Disse forbindelsene ble fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 3, B., ved å bruke 540 mg (1,20 mmol, 1,0 ekv.) (1-(1-cykloheksyl-3-etyl-1 H-indazol-6-yl)-4-[1,3]ditian-2-yliden-cykloheksankarbonitril som utgangsmateriale, noe som ga 117 mg (25%) av trans-isomeren som et hvitt, oljeaktig fast stoff, og 233 mg (50%) av cis-isomeren som et hvitt, krystallinsk fast stoff: Data for trans-isomeren: <1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 5 7,68 (d, 1H, J=8,4 Hz), 7,50 (d, 1H, J=0,8 Hz), 7,13 (dd, 1H, J=1,6, 8,6 Hz), 4,34 (m, 1H), 3,74 (s, 3H), 2,98 (q, 2H, J=7,6 Hz), 2,85 (m, 1H), 2,35 (m, 2H), 1,9-2,2 (m, 12H), 1,8 (m, 2H), 1,55 (m, 2H), 1,37 (t, 3H, J=7,6 Hz);

MS (Cl, NH3) m/z 394 (M+H<+>, base);

Analyse beregnet for C24H31N302: C, 73,25; H, 7,95; N, 10,68.

Funnet: C, 73,07; H, 8,12; N, 10,89.

Data for cis-isomeren: <1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) 5 7,68 (d, 1H, J=8,4 Hz), 7,53 (d, 1H, J=0,9 Hz), 7,14 (dd, 1H, J=1,6, 8,6 Hz), 4,34 (m, 1H), 3,74 (s, 3H), 2,98 (, 2H, J=7,6 Hz), 2,43 (m, 1H), 1,9-2,3 (m, 15H), 1,8 (m, 1H), 1,5 (m, 2H), 1,37 (t, 3H, JJ=7,6 Hz);

MX (Cl, NH3) m/z 394 (M+<+>, base);

Analyse beregnet for C24H3iN302: C, 73,25; H, 7,95; N, 10,68.

Funnet: C, 73,17; H, 7,89; N, 10,43.

EKSEMPEL 8

Cis- 4- cvano- 4-( 1 - cvkloheksvl- 3- etvl- 1 H- indazol- 6- vl) cvkloheksankarboksvlsvre Denne forbindelsen ble fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 5, ved å bruke 201 mg (0,511 mmol, 1,0 ekv.) cis-4-cyano-4-(1-cykloheksyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)cykloheksankarboksylsyremetylester som utgangsmateriale, noe som ga 178 mg (92%) av et hvitt, krystallinsk fast stoff, og dette ble omkrystallisert fra etylacetat og heksaner, noe som ga 153 mg av et hvitt, krystallinsk pulver; smp. 192-194°C;

Analyse beregnet for C23H29N3O2: C, 72,79; H, 7,70; N, 11,07.

Funnet: C, 72,25; H, 7,99; N, 10,97.

EKSEMPEL 9

1-( Cvkloheksvl- 3- etvl- 1H- indazol- 6- vl)- cis- 4- hvdroksvmetylcvkloheksankarbonitril En rørt løsning av produktet fra eksempel 8 (220 mg, 0,58 mmol) i 5 ml tørr tetrahydrofuran ble ved 0°C, dråpevis tilsatt en løsning av boran i tetrahydrofuran (1M, 1,3 ml, 1,3 mmol). Blandingen ble rørt ved 0°C i 1 time, hvoretter reaksjonen ble stoppet ved langsomt å tilsette 1 ml metanol. Blandingen ble helt over i 100 ml vann og ekstrahert med 2 x 100 ml etylacetat. De organiske ekstrakter ble slått sammen, vasket med 20 ml vann, så med 20 ml saltløsning og deretter tørket over magnesiumsulfat og konsentrert til en olje. Et separat identisk eksperiment ble utført ved å bruke produktet fra eksempel 8 (100 mg, 0,26 mmol) og boran i tetrahydrofuran (1M, 0,6 ml, 0,58 mmol). Råproduktet fra begge eksperimenter ble slått sammen og kromatografert på silikagel og eluert med 2,5% metanol i metylenklorid (volum/volum), noe som ga en olje. Omkrystallisering av denne fra etylacetat/heksaner, ga 214 mg hvitt fast stoff (67%), smp. 117-119°C, masse-spektrum (m/e) 367 (M+1, 20), 366 (M+, 100).

EKSEMPEL 10

Cis- 4- cvano- 4-( 1 -( cvkloheksyl- 3- etvl)- 1 H- indazol- 6- vD-cvkloheksankarboksvlsvreamid

En blanding av produktet fra eksempel 8 (150 mg, 0,4 mmol), tionylklorid (36 u-l, 0,49 mmol) og 5 uJ dimetylformamid i 3 ml tørr metylenklorid, ble tilbake-løpskokt i 4 timer. Blandingen ble så avkjølt til 0°C, og tørr ammoniakkgass ble boblet gjennom med 200 ml kloroform, blandingen ble så vasket med 40 ml vann, tørket over magnesiumsulfat og konsentrert til et fast stoff. Omkrystallisering fra etylacetat/heksan^ga 125 mg hvitt fast stoff (83%), smp. 180-182°C, masse-spektrum (m/e) (M+1, 20), 379 (M+, 100).

EKSEMPEL 11

Trans- 4- Cvano- 4-( 1 -( cykloheksvl- 3- etvl)- 1 H- indazol- 6-vDc<y>kloheksankarboksvlsyreamid

Tittelforbindelsen ble fremstilt på en analog måte til den syntesen som er beskrevet i eksempel 4. Smeltepunktet for det isolerte produktet var 140-143°C.

Claims (15)

1. Forbindelse, karakterisert ved formel I og deres farmasøytisk akseptable salter, hvor: R er (C3-C7-cykloalkyl), eller eventuelt med halogen substituert fenyl; Ri er Ci-C7-alkyl,; R2er hvor den stiplede linjen i formelen (la) representerer en enkelt- eller dobbeltbinding; m er 0 til 2; R3 er H, OH eller cyano; R4 er H, OR9 eller C02R9; R5 er R9, OR9, CH2OR9, C(0)R9, C02R9, C(O)NR9Ri0 eller hydroksy-CrC6-alkyl; eller hvor R4 og R5 til sammen danner =0 eller =R8; hvor hver R6 uavhengig av hverandre er valgt fra metyl og etyl, eller C1-C6-alkoksykarbonyl; R8 er 2-(1,3-ditian); og hvor hver R9 og R10 uavhengig av hverandre er hydrogen eller C1-C4-alkyl.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R er cykloheksyl, cyklopentyl, fenyl eller 4-fluorfenyl.

3. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved atR-ier Ci-C2-alkyl.

4. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved atR-ier etyl.

5. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at R2 er en gruppe med formel (la) hvor den stiplede linjen representerer en enkeltbinding.

6. Forbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at R3 er cyano.

7. Forbindelse ifølge krav 6, karakterisert ved atmer0ogR5er hydrogen.

8. Forbindelse ifølge krav 6, karakterisert ved at R4 er karboksy.

9. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R2 er en gruppe med formel (la) hvor R3 og R5 er cis som følger:

10. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R2 er en gruppe med formel la hvor den stiplede linjen representerer en enkeltbinding, og R3 og R4 er cis.

11. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved å være valgt fra gruppen bestående av: 1 -(1 -cyklopentyl-3-etyl-1 H-indazol-6-yl)-4-okso-cykloheksankarbonitril; trans-4-cyano-4-(1-cyklopentyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)-cykloheksankarboksylsyre-etylester; cis-4-cyano-4-(1-cyklopentyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)-cykloheksankarboksylsyre-etylester; 1 -(1 -cykloheksyl-3-etyl-1 H-indazol-6-yl)-4-okso-cykloheksankarbonitril; cis-4-cyano-4-(1-cykloheksyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)-cykloheksankarboksylsyre-etylester; trans-4-cyano-4-(1-cykloheksyl-3-etyl-1 H-indazol-6-yl)-cykloheksankarboksylsyre-etylester; cis-4-cyano-4-(1-cykIoheksyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)-cykloheksankarboksylsyre; trans-4-cyano-4-(1-cykloheksyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)-cykloheksankarboksy^ 1-(cykloheksyl-3-etyl-1H-indazol-6-yl)cis-4-hydroksym cis-4-cyano-4-(1-(cykloheksyl-3-etyl)-1H-indazol-6-yl)-cykloheksankarboksylsyre-amid; og trans-4-cyano-4-(1-(cykloheksyl-3-etyl)-1H-indazol-6-yl)-cykloheksankarboksyl-syreamid.

12. Farmasøytisk preparat for å inhibere fosfodiesterase (PDE) type IV eller produksjonen av svulstnekrosefaktor (TNF) i et pattedyr, karakterisert ve d å inneholde en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav 1 og en farmasøytisk akseptabel bærer.

13. Avendelse av en forbindelse ifølge krav 1 til fremstilling av et farmasøytisk preparat for inhibering av fosfodiesterase (PDE) type IV eller produksjonen av svulst-nekrosefaktor (TNF) i et pattedyr.

14. Farmasøytisk preparat for å hindre eller for å behandle astma, leddinflammasjon, reumatisk artritt, podagra artritt, reumatisk spondylitt, osteoartritt og andre artrittiske tilstander; blodforgiftning, blodforgiftningssjokk, endotoksisk sjokk, gram negativ blodforgiftning, toksisk sjokksyndrom, akutt respiratoriske stressyndromer, cerebral malaria, kronisk lungeinflammatoriske sykdommer, silikoser, lungesarkoidoser, benresorpsjonssykdommer, reperfusjonsskader, reaksjoner mellom vert og transplante/te organer, allograftavstøtninger, feber og myalgier som skyldes infeksjon (f.eks. bakterie, virus eller soppinfeksjon) såsom influensa, kacheksi sekundær til infeksjon eller ondartethet, kacheksi sekundær til humant ervervet immunsviktsyndrom (AIDS), AIDS, HIV, ARC (AIDS-relatert kompleks), keloid-dannelse, sårvevsdannelse, Crohr<T>s sykdom, ulcerativ kolitt, pyrese, multippel sklerose, type 1 av sukkersyke, autoimmunologisk sykkersyke, systemisk lupus erytematose, bronkitt, kronisk hindrende luftveissykdommer, psoriasis, Bechefs sykdom, anafylaktisk purpura nefritt, kronisk glomerulonefritt, inflammatoriske tarmsykdommer, leukemi, allergisk rinitt eller dermatitt, i et pattedyr, karakterisert ved å inneholde en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav I og en farmasøytisk akseptabel bærer.

15. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav l til fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling av astma, leddinflammasjon, reumatisk artritt, podagra artritt, reumatisk spondylitt, osteoartritt og andre artrittiske tilstander; blodforgift-ning, blodforgiftningssjokk, endotoksisk sjokk, gramnegativ blodforgiftning, toksisk sjokksyndrom, akutt respiratoriske stressyndromer, cerebral malaria, kronisk lungeinflammatoriske sykdommer, silikoser, lungesarkoidoser, benresorpsjonssykdommer, reperfusjonsskader, reaksjoner mellom vert og transplanterte organer, allograftavstøtninger, feber og myalgier som skyldes infeksjon (f.eks. bakterie, virus eller soppinfeksjon) såsom influensa, kacheksi sekundær til infeksjon eller ond-artethet, kacheksi sekundær til humant ervervet immunsviktsyndrom (AIDS), AIDS, HIV, ARC (AIDS-relatert kompleks), keloid-dannelse, sårvevsdannelse, Crohn's sykdom, ulcerativ kolitt, pyrese, multippel sklerose, type 1 av sukkersyke, auto-immunologisk sykkersyke, systemisk lupus erytematose, bronkitt, kronisk hindrende luftveissykdommer, psoriasis, Bechefs sykdom, anafylaktisk purpura nefritt, kronisk glomerulonefritt, inflammatoriske tarmsykdommer, leukemi, allergisk rinitt eller dermatitt, i et pattedyr.