NO311225B1

NO311225B1 - Epoksypolysiloksanpolymerblanding og fremgangsmåte for fremstilling derav

Info

Publication number: NO311225B1
Application number: NO19993629A
Authority: NO
Inventors: Norman R Mowrer; Raymond E Foscante; J Luis Rojas
Original assignee: Ameron Int Corp
Priority date: 1997-01-27
Filing date: 1999-07-26
Publication date: 2001-10-29
Also published as: NO993629D0; JP2011157558A; DE69738238D1; DE69739738D1; BR9714295A; EP0954547B1; ID19758A; EP0954547A1; PT1849831E; ATE454422T1; HUP0000660A3; AU2842997A; PL191008B1; AU2932997A; DK0954547T3; JP4194662B2; DK1849831T3; CA2279516A1; HUP0000660A2; IL131019A0

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fornettet epoksypolysiloksanpolymerblanding.

Oppfinnelsen vedrører også en ikke-interpenetrerende polymernettverks-epoksypolysiloksanpolymerblanding.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for fremstilling av en fullstendig herdet varmherdende epoksypolysiloksanpolymerblanding.

Endelig vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av en fullstendig herdet epoksypolysiloksanpolymerblanding.

De epoksyharpiksbaserte blandinger ifølge oppfinnelsen kan anvendes for beskyttende belegg og lignende og har forbedrede egenskaper med hensyn til fleksibilitet, værbestandighet/- forvitringsbestandighet, trykkfasthet og kjemikaliebestandighet.

Epoksybeleggmaterialer er vel kjent og har oppnådd kommersiell anerkjennelse som beskyttende og dekorative belegg for stål, aluminium, for galvanisering, tremateriale og betong innen vedlikehold, innen det marine marked, innen anleggs- og bygningsindustri, innen luftfart og produkt-sluttbearbeiding. De grunnleggende råmaterialer som anvendes for å fremstille disse belegg omfatter generelt som essensielle komponenter (a) en epoksyharpiks, (b) en herder og (c) en pigment- eller aggregatkomponent.

Kjente epoksybaserte beleggmaterialer inneholder ofte en rekke komponenter i tillegg til epoksyharpiksen, herderen og pigmentet/aggregatet, slik som ikke-reaktive og reaktive fortynningsmidler som inkluderer mono- og diepoksyder, mykner, bituminøse ekstendere og asfaltekstendere, adhesjonsfremmende midler, suspensjonsmidler og tiksotropiske midler, surfaktan-ter, korrosjonsinhibitorer, UV-lys stabiliseringsmidler, katalysatorer og reologiske modifiseringsmidler. Både harpiks- og herderkomponentene kan også inneholde flyktige organiske løsningsmidler som anvendes for å nedsette blan-dingsviskositeten for derved å tilveiebringe en konsistens som er egnet for sprøyteapplikasjon med konvensjonelt luft-sprøyteutstyr, høytrykkssprøyteutstyr og elektrostatisk sprøyteutstyr.

Epoksybaserte beskyttende belegg har en rekke egenskaper som gjør dem ønskelige som beleggmaterialer. De er lett til-gjengelige og kan lett påføres ved hjelp av en rekke metoder som inkluderer, sprøyting, rulling/valsing og ved hjelp av kost/pensel. De adhererer godt til stål, betong og andre substrater, de har lave verdier for transmisjon av fuktig damp og virker som barrierer mot inntrengning av vann, klorid- og sulfation, tilveiebringer utmerket korrosjons-beskyttelse under eksponering for en rekke atmosfæriske forhold og har god bestandighet overfor mange kjemikalier og løsningsmidler.

Epoksybaserte beleggmaterialer har generelt ikke god værbestandighet i forbindelse med sollys. Mens slike belegg opp-rettholder deres kjemikaliebestandighet og korrosjonbestan-dighet, vil eksponering for den ultrafiolette lyskomponent i sollys resultere i et overflatenedbrytningsfenomen kjent som kritting som forandrer både glans og farge hos det opprinne-lige belegg. Der hvor farge- og glansretensjon er ønskelig eller påkrevet, blir epoksybaserte beskyttende belegg typisk påført et toppsjikt av et mere værbestandig belegg, for eksempel et alkydbelegg, vinylbelegg eller alifatisk poly-uretanbelegg. Sluttresultatet er et to- eller noen ganger tre-beleggsystem som tilveiebringer korrosjonsbestandighet og værbestandighet, men som også er arbeidskrevende og dyrt å påføre.

Således, mens epoksybaserte beleggmaterialer har oppnådd omfattende kommersiell anerkjennelse, er det fremdeles et behov for epoksybaserte materialer med forbedret farge- og glansretensjon, med bedre kjemikaliebestandighet og korrosjonsbestandighet og med forbedret resistens overfor mekanisk misbruk. Nye epoksybeleggmaterialer behøves for å etterkomme nye offentlige reguleringer i forbindelse med miljø og helse-risiko. Epoksybeleggmaterialer med forbedret farge- og glansretensjon behøves overalt der de kan eksponeres for sollys . Et epoksybelegg som ikke kritter og som ikke krever et værbestandig toppsjikt er ønskelig. Beleggmaterialer med forbedret kjemikaliebestandighet, korrosjonsbestandighet, slagseighet og slitasjebestandighet er nødvendig for både primære og sekundære kjemikalie-oppdemmingsstrukturer, for beskyttelse av stål og betong ved kjemikaliebehandling, innen kraftproduksjon, ved skinnegående fartøyer, ved kloakk- og avløpsvannbehandling og innen papir og tremassebearbeidings-industrier.

Til nå er epoksybelegg med forbedret værbestandighet blitt oppnådd ved modifikasjon med akrylharpiks eller ved inherent herding av værbestandige epoksyharpikser, for eksempel sor-bitolglycidyletere, hydrogenerte reaksjonsprodukter av Bisphenol A og epiklorhydrin, og mere nylig epoksyfunksjonelle koeteriserte melaminharpikser fra Monsanto med polyamid-, cykloalifatisk amin- eller karboksylfunksjonelle akryl- eller polyesterharpikser. En annen metode har vært å anvende epok-syderte polyesterharpikser i kombinasjon med visse karboksylfunksjonelle bindemidler. Mens disse belegg utviser forbedret værbestandighet, er deres kjemikaliebestandighet og korrosjonsbestandighet generelt dårligere enn de tidligere beskrevne epoksyharpiksbaserte belegg.

Det skal videre bemerkes at epoksypolysiloksanpolymerblan-dingen ifølge den foreliggende oppfinnelse utviser en forbedring i forhold til en tidligere kjent blanding ifølge WO 9 616 109 ved at den kan fremstilles uten anvendelse av en orgariooksysilanbestanddel. WO 9 616 109 hverken omtaler eller foreslår at en epoksypolysiloksanblanding kan fremstilles uten bruk av organooksysilanbestanddelen, og bruk av denne bestanddel er angitt i beskrivelsen til WO 9 616 109 som et obligatorisk trekk.

Det er derfor et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en epoksybasert beleggblanding med forbedret kjemikaliebestandighet, korrosjonsbestandighet og værbestandighet .

En epoksypolysiloksanblanding fremstilles, i henhold til prinsippene for den foreliggende oppfinnelse, ved å kombinere følgende bestanddeler: (a) en harpikskomponent basert på en blanding av en ikke-aromatisk epoksyharpiks som har minst to 1,2-epoksydgrupper med et polysiloksan, (b) en difunksjonell aminherderkomponent som kan være

substituert fullstendig eller delvis med et aminosilan, (c) en eventuell katalysator,

(d) en pigment- eller aggregatkomponent, og

(e) vann.

Epoksypolysiloksanblandingen fremstilles ved å anvende i området fra 10 til 60 vekt% av den ikke-aromatiske epoksyharpiksbestanddel, fra 15 til 60 vekt% polysiloksan, fra 5 til 4 0 vekt% aminherder og opp til omtrent 5 vekt% katalysator .

De ovenfor identifiserte bestanddeler reagerer til å danne en ikke-interpenetrerende nettverksblanding som omfatter en kontinuerlig- f ase epoksypolysiloksankopolymer. Epoksypolysilok-sanblandingene i henhold til oppfinnelsen utviser forbedret

motstand overfor UV-lys og overfor forvitring i sollys såvel som forbedret kjemikaliebestandighet og korrosjonsbestandighet sammenlignet med konvensjonelle epoksyharpiksbaserte belegg. I tillegg utviser epoksypolysiloksanbland-ingene i henhold til oppfinnelsen farge- og glansretensjon som nærmer seg et nivå som utvises ved alifatiske polyuretan-er og kan, avhengig av anvendelse, unngå behovet for påføring av et toppsj ikt.

Epoksypolysiloksanblandinger fremstilles, i henhold til prinsippene for den foreliggende oppfinnelse, ved å kombinere i nærvær av vann: (a) en harpikskomponent som omfatter en ikke-aromatisk epoksydharpiks og polysiloksan,

(b) en herderkomponent

(c) en eventuell organotinnkatalysator, og

(d) et eventuell pigment- og/eller aggregatkomponent.

Foreliggende oppfinnelse vedrører således en fornettet epoksypolysiloksanpolymerblanding som er kjennetegnet ved at den er fremstilt ved å kombinere:

vann med

et polysiloksan med formelen

hvor hver Rx er valgt fra gruppen omfattende hydroksygruppen og alkyl-, aryl- og alkoksygrupper med opptil seks karbonatomer, hver R2 er valgt fra gruppen omfattende hydrogen og alkyl- og arylgrupper med opptil seks karbonatomer og hvor n er valgt slik at molekylvekten for polysiloksanet er i området fra 400 til 10 000,

en ikke-aromatisk epoksyharpiks med mer enn en 1,2-epoksydgruppe pr. molekyl med en epoksydekvivalentvekt i området fra 100 til 5 000, og

en tilstrekkelig mengde av en aminosilanherderkomponent med to aminhydrogener for å reagere med epoksydgruppene i epoksyharpiksen til å danne epoksykjedepolymerer, og for å reagere med polysiloksanet til å danne polysiloksanpolymerer, hvor epoksykjedepolymerene og polysiloksanpolymerene kopolymeriserer til å danne en herdet fornettet epoksypolysiloksanpolymerblanding.

Oppfinnelsen vedrører også en epoksypolysiloksanpolymerblanding som er kjennetegnet ved at den er fremstilt ved å kombinere:

et polysiloksan valgt fra gruppen omfattende alkoksy- og silanolfunksjonelle polysiloksaner med en molekylvekt i området fra 400 til 10 000, med ikke-aromatisk epoksyharpiks som har mer enn en epoksydgruppe pr. molekyl, en tilstrekkelig mengde av en aminosilanherderkomponent med to aminhydrogener som tilveiebringer i området fra 0,7 til 1,2 aminekvivalentvekt pr. 1 epoksydekvivalentvekt med generell formel:

hvor Y er H(HNR)a og hvor a er 1, R er et difunksjonelt organisk radikal som uavhengig er valgt fra gruppen omfattende radikalene aryl, alkyl, dialkylaryl, alkoksyalkyl og cykloalkyl, og hvor X er begrenset til alkyl-, hydroksy-alkyl-,alkoksyalkyl-- eller hydroksyalkoksyalkylgrupper som inneholder mindre enn seks karbonatomer, hvor aminosilanherderen reagerer med epoksyharpiksen til å danne epoksykjedepolymerer, og reagerer med polysiloksanet til å danne polysiloksanpolymerer som kopolymeriserer med epoksykjedepolymerene til å danne en fornettet epoksypolysiloksanblanding,

en organotinnkatalysator, og

en tilstrekkelig mengde vann for å forenkle hydrolyse- og polykondenseringsreaksjoner for å danne fullstendig herdet fornettet epoksypolysiloksanpolymerblanding ved omgivelsestemperatur .

Oppfinnelsen vedrører også en ikke-interpenetrerende polymer-nettverks-epoksypolysiloksanpolymerblanding som er kjennetegnet ved at den er fremstilt ved å kombinere:

vann, med

et polysiloksan med formelen

hvor hver Rx er valgt fra gruppen omfattende hydroksygruppen og alkyl-, aryl- og alkoksygrupper med opptil seks karbonatomer, hver R2 er valgt fra gruppen omfattende hydrogen og alkyl- og arylgrupper med opptil seks karbonatomer og hvor n er valgt slik at molekylvekten for polysiloksanet er i området fra 400 til 10 000, en ikke-aromatisk epoksyharpiks med mere enn en 1,2-epoksydgruppe pr. molekyl med en epoksydekvivalentvekt i området fra 100 til 5 000, og en støkiometrisk mengde av en aminosilanherderkomponent for å reagere både med epoksyharpiksen til å danne epoksyharpiks-polymerer og polysiloksanet til å danne polysiloksanpolymerer, og med den generelle formel

hvor Y er H(HNR) og hvor a er 1, R er et difunksjonelt organisk radikal uavhengig valgt fra gruppen omfattende radikalene aryl, alkyl, dialkylaryl, alkoksyalkyl og cykloalkyl, og hvor X er begrenset til alkyl-, hydroksy-alkyl-, alkoksyalkyl- eller hydroksyalkoksyalkylgrupper som inneholder mindre enn seks karbonatomer,

og hvor epoksyharpikspolymerene og polysiloksanpolymerene reagerer sammen til å danne en fornettet ikke-interpenetrerende polymernettverks-epoksypolysiloksanpolymer.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for fremstilling av en fullstendig herdet varmherdende epoksypolysiloksanpolymerblanding som er kjennetegnet ved at den omfatter trinnene med:

dannelse av en harpikskomponent ved å kombinere:

en ikke-aromatisk epoksyharpiks,

et polysiloksan valgt fra gruppen omfattende alkoksy- og silaholfunksjonelle polysiloksaner med en molekylvekt i området fra 400 til 10 000, med

vann, og

med herding av harpikskomponenten ved omgivelsestemperatur ved tilsetning dertil av: et aminosilan med to aktive hydrogener som reagerer både med epoksydharpiksen til å danne epoksykjedepolymerer og med polysiloksanet til å danne polysiloksanpolymerer, hvor

epoksykjedepolymerene reagerer med polysiloksanpolymerene til å danne en fullstendig herdet fornettet epoksypolysiloksanpolymer.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for fremstilling av en fullstendig herdet epoksypolysiloksanpolymerblanding som er kjennetegnet ved at den omfatter trinnene med: dannelse av en harpikskomponent ved å kombinere:

et polysiloksan med formelen:

hvor hver R± er valgt fra gruppen omfattende hydroksygruppen og alkyl-, aryl- og alkoksygrupper med opptil seks karbonatomer, hver R2 er valgt fra gruppen omfattende hydrogen og alkyl- og arylgrupper med opptil seks karbonatomer og hvor n er valgt slik at molekylvekten for polysiloksanet er i området fra 400 til 10 000,

en ikke-aromatisk epoksyharpiks med mere enn en 1,2-epoksydgruppe pr. molekyl med en epoksydekvivalentvekt i området fra 100 til 5 000, og

vann,

herding av harpikskomponenten ved omgivelsestemperatur ved å tilsette dertil:

en organotinnkatalysator, og

et aminosilan med to aktive hydrogener som kondenserer gjennom sine silangrupper med polysiloksanet, hvorved epoksyharpiksen gjennomgår kjedeforlengelse ved reaksjon med amin-gruppene i polysiloksanet til å danne en fullstendig herdet epoksypolysiloksanpolymer.

Endelig vedrører oppfinnelsen en fornettet epoksypolysiloksa-kopolymerblanding som er kjennetegnet ved at den er fremstilt ved å kombinere: et polysiloksan valgt fra gruppen omfattende alkoksy- og silanol-funksjonelle polysiloksaner med molekylvekt i området fra 400 til 10 000, med

en ikke-aromatisk epoksyharpiks med mere enn en epoksydgruppe pr. molekyl,

en tilstrekkelig mengde av en aminosilanbestanddel for å tilveiebringe i området fra 0,7 til 1,2 aminekvivalentvekt amin pr. 1 epoksydekvivalentvekt for både å reagere med epoksyharpiksen til å danne epoksykjedepolymerer, og polysiloksan for å danne polysiloksanpolymerer som kopolymeriserer til å danne en tverrbundet epoksypolysiloksan-kopolymerblanding.

Epoksypolysiloksanblandinger i henhold til oppfinnelsen kan også inneholde andre komponenter slik som reologiske modifiseringsmidler, myknere, tiksotropiske midler, antiskum-midler og løsningsmidler og lignende for å oppnå de ønskede egenskaper som søkes av brukeren.

Harpikskomponenten omfatter en blanding av epoksydharpiks og polysiloksan. Epoksyharpikser som kan anvendes for dannelse av epoksypolysiloksanblandingen er ikke-aromatiske hydrogenerte epoksyharpikser som inneholder mer enn en 1,2-epoksydgrupper pr. molekyl. En foretrukket ikke-aromatisk epoksyharpiks omfatter to 1,2-epoksydgrupper pr. molekyl. Epoksyharpiksen er foretrukket i flytende form heller enn fast form, har en epoksydekvivalentvekt i området fra 100 til 5000 og har en reaktivitet på omtrent to.

Foretrukne epoksyharpikser inkluderer ikke-aromatiske hydrogenerte cykloheksandimetanol- og diglycidyletere av hydrogenerte Bisphenol A-type epoksydharpikser, slik som Epon DPL-862, Eponex 1510, Heloxy 107 og Eponex 1513 (hydrogenert Bisphenol A-epiklorhydrinepoksyharpiks) fra Shell Chemical i Houston, Texas, Santolink LSE-120 fra Monsanto lokalisert i Springfield, Massachusetts, Epodil 757 (cykloheksandimetanol-diglycidyleter) fra Pacific Anchor lokalisert i Allentown, Pennsylvania, Araldite XUGY3 5 8 og PY32 7 fra Ciba Geigy lokalisert i Hawthorne, New York, Epirez 505 fra Rhone-Poulenc lokalisert i Louisville, Kentucky, Aroflint 3 93 og 607 fra Reichold Chemicals lokalisert i Pensacola, Florida og ERL4221 fra Union Carbide lokalisert i Tarrytown, New York. Andre passende ikke-aromatiske epoksyharpikser inkluderer DER 732 og DER 736, Heloxy 67,68, 107, 48, 84, 505 og 71 som hver er fra Shell Chemical, PolyBD-605 fra Arco Chemical, Newtown Square, Pennsylvania, Erisys GE-60 fra CVC Specialty Chemicals, Cherry Hill, New Jersey og Fineclad A241 fra Reichold Chemical.

Slike ikke-aromatiske hydrogenerte epokydharpikser er ønsket for deres begrensede reaktivitet på omtrent to, som fremmer dannelse av en rettkjedet epoksypolymer og som forhindrer dannelse av en fornettet epoksypolymer. Det menes at den resulterende rettkjedede epoksypolymer dannet ved tilsetning av herderen til epoksydharpiksen er ansvarlig for den økte værbestandighet til denne blanding. Anvendelsen av slike ikke-aromatiske epoksydharpikser for å danne et værbestandig beskyttende belegg er aldri før blitt undersøkt på grunn av den begrensede reaktivitet til epoksydharpiksen og, derfor, harpiksens oppfattede manglende evne til å herde for å danne et beskyttende belegg.

En foretrukket epoksypolysiloksanblanding omfatter i området fra 10 til 60 vekt% epoksyharpiks. Dersom blandingen omfatter mindre enn 10 vekt% epoksydharpiks, vil beleggets kjemikaliebestandighet være kompromittert. Dersom blandingen omfatter mer enn 60 vekt% epoksyharpiks, vil beleggets værbestandighet være kompromittert. En særlig foretrukket blanding omfatter omtrent 25 vekt% ikke-aromatisk epoksyharpiks .

Med hensyn til polysiloksanet som anvendes for å tilberede harpikskomponenten er polysiloksaner med følgende formel inkludert:

hvor hver Rx er valgt blant hydroksygruppen og alkyl-, aryl-og alkoksygruppene med opp til seks karbonatomer. Hver R2 er valgt blant hydrogen og alkyl- og arylgrupper med opp til seks karbonatomer. Det er foretrukket at Rx og R2 omfatter grupper med mindre enn seks karbonatomer for få forenkle hurtig hydrolyse av polysiloksanet, hvis reaksjon drives ved flyktigheten til alkoholanalogproduktet i hydrolysen. Rx- og R2-grupper som har mer enn seks karbonatomer har en tendens til å svekke hydrolysen av polysiloksanet på grunn av den relative lave flyktighet av hver alkoholanalog.

"n" velges slik at polysiloksanbestanddelen har en molekylvekt i området fra 400 til 10 000. En polysiloksanbestanddel med en molekylvekt som er mindre enn 400 kan gi en blanding som vil kunne være sprø. En polysiloksanbestanddel med molekylvekt som er større enn 10 000 kan gi en blanding som har en viskositet som er utenfor et ønsket område fra 3 000 til 15 000 centipoise (cP) ved 20°C, noe som gjør blandingen altfor viskøs for applikasjon uten tilsetning av løsnings-middel i overskudd av gjeldende "volatile organic content"

(VOC) krav.

Foretrukne polysiloksanbestanddeler er alkoksy- og silanol-funksjonelle polysiloksaner. Særlig foretrukne alkoksy-funksjonelle polysiloksaner er metoksyfunksjonelle polysiloksaner og inkluderer, men er ikke begrenset til: DC-3074 og DC-3037 fra Dow Corning, GE SR191, SY-550 og SY-231 fra Wacker lokalisert i Adrian, Michigan. Foretrukne silanol-funksjonelle polysiloksaner inkluderer, men ikke begrenset til Dow Corning's DC840, Z6018, Ql-2530 og 6-2230 mellom-produkter .

En foretrukket epoksypolysiloksanblanding omfatter i området fra 15 til 6 0 vekt% polysiloksan. Anvendelse av en mengde av polysiloksanbestanddelen som ligger utenfor dette området kan gi en blanding med dårligere værbestandighet og kjemikaliebestandighet . En særlig foretrukket epoksypolysiloksanblanding omfatter omtrent 3 0 vekt% polysiloksan.

Herderkomponenten omfatter et amin valgt fra de generelle klasser av alifatiske aminer, alifatiske aminaddukter, poly-amidoaminer, cykloalifatiske aminer og cykloalifatiske aminaddukter, aromatiske aminer, Mannich-baser og ketiminer. En foretrukket herderkomponent omfatter et difunksjonelt amin, det vil si et amin som har to aktive hydrogener, som kan være substituert fullstendig eller delvis med et aminosilan med den generelle formel:

hvor Y er H(HNR) og hvor "a" er lik 1, hver R er et difunksjonelt organisk radikal som uavhengig er valgt blant radikalene aryl, alkyl, dialkylaryl, alkoksyalkyl og cykloalkyl, og hvor R kan variere innen hvert Y molekyl. Hver X kan være like eller forskjellig og er begrenset til alkyl-, hydroks-yalkyl-, alkoksyalkyl- og hydroksyalkoksyalkylgrupper som inneholder mindre enn seks karbonatomer. Minst 0,7 ekviva-lenter av amin eller 0,2 mol aminosilan pr. ekvivalent av epoksy kan være tilstede i herderkomponenten.

Foretrukne aminosilaner inkluderer, men er ikke begrenset

til: aminoetylaminopropyltrietoksysilan, n-fenylaminopropyl-trimetoksysilan, trimetoksysilylpropyldietylentriamin, 3-(3-aminofenoksy)propyltrimetoksysilan, aminoetylaminometylfenyl-trimetoksysilan, 2-aminoetyl-3-aminopropyl, tris-2-etylheks-oksysilan, n-aminoheksylaminopropyltrimetoksysilan og tris-aminopropyltrismetoksyetoksysilan.

Produsenter og handelsnavn til noen aminosilaner som kan anvendes i den foreliggende oppfinnelse er angitt i tabell 1. Foretrukne aminosilaner er difunksjonelle silaner som inkluderer aminopropyltrimetoksysilan og aminopropyltrietoksy-silan. Et særlig foretrukket aminosilan er Union Carbide Alioo. Et difunksjonelt aminosilan er ønskelig fordi det er blitt funnet at kombinasjonen av et aminosilan, som har en reaktivitet lik to, dvs. med kun to aminhydrogener, reagerer med det ikke-aromatiske epoksy, som også har en reaktivitet lik to, til å danne en rettkjedet ikke-fornettet epoksypolymer som utviser forbedret værbestandighet.

Slike foretrukne aminer og aminosilaner gir epoksypolysiloksanblandinger som, når de anvendes som et substratbelegg, utviser utmerket værbestandighet med hensyn til både farge-og glansretensjon. En foretrukket epoksypolysiloksanblanding omfatter i området fra 5 til 40 vekt% amin- og/eller aminosilan. Anvendelse av en mengde av amin- og/eller aminosilanbestanddelen utenfor dette området kan gi en blanding med dårligere værbestandighet og kjemikaliebestandighet. En særlig foretrukket epoksypolysiloksanblanding omfatter omtrent 15 vekt% amin- og/eller aminosilan. Følgelig kan en foretrukket beleggblanding i henhold til den foreliggende oppfinnelse omfatte et vektforhold av polysiloksan og amin-og/eller aminosilan på omtrent 2 til 1.

For fremstilling av epoksypolysiloksanblandinger i henhold til oppfinnelsen, kan forholdet mellom herderkomponent og harpikskomponent variere over et omfattende område, uavhengig om herderen er valgt fra de generelle klasser av aminer eller fra et aminosilan med den ovennevnte generelle formel, eller en hvilken som helst kombinasjon derav. Generelt herdes epoksyharpikskomponenten med tilstrekkelig herder til å gi fra 0,7 til 1,2 aminekvivalentvekt pr. 1 epoksydekvivalentvekt eller med minst 0,2 mol aminosilan pr. epoksydekvivalentvekt. Dersom mengden tilsatt herder tilveiebringer mindre enn 0,7 aminekvivalentvekt pr. epoksydekvivalentvekt, vil belegg- og gulvbeleggblandingen som fremstilles utvise en sakte herdetid og har dårlig værbestandighet og kjemikaliebestandighet. Dersom mengden herder som tilsettes tilveiebringer mer enn 1,2 aminekvivalentvekt pr. epoksydekvivalentvekt, vil belegg- og gulvbeleggblandingen som fremstilles utvise overflatehvitning og overflatefethet.

Epoksypolysiloksanblandinger i henhold til oppfinnelsen er utformet for påføring med konvensjonelt luftsprøyteutstyr, høytrykkssprøyteutstyr, luft-assistert høytrykkssprøyteutstyr og elektrostatisk sprøyteutstyr, med pensel/kost eller rull/- valse. Blandingene skal anvendes som beskyttende belegg for stål, for galvanisering, for aluminium, betong og andre substrater ved tørrfilmtykkelser i området fra 2 5 /xm til omtrent 2 mm. Følgelig velges pigmentbestanddeler eller aggregat-bestanddeler som kan anvendes for å danne blandingen fra et materiale med fine partikkelstørrelser, og som foretrukket har minst 90 vekt% med en 325 U.S. mesh maskevidde større enn 325 .

Passende pigmenter kan velges fra organiske og uorganiske fargepigmenter som kan inkludere titandioksyd, karbonsort, lampesort, sinkoksyd, naturlige og syntetiske røde, gule, brune og sorte jernoksyder, toluidin- og benzidingul, ftalo-cyanin-blå og -grønn og karbazolfiolett og ekstenderpigmenter som inkluderer malt og krystallinsk silika, bariumsulfat, magnesiumsilikat, kalsiumsilikat, glimmer, jernglimmer, kalsiumkarbonat, sinkpulver, aluminium og aluminiumsilikat, gips, feltspat og lignende. Mengden pigment som anvendes for å danne blandingen skal forstås til å kunne variere, avhengig av den spesielle anvendelse av blandingen, og kan være null når en klar blanding er ønskelig. En foretrukket epoksypolysiloksanblanding kan omfatte opptil 50 vekt% av pigment og/eller aggregat med fin partikkelstørrelse. Ved anvendelse av mer enn 50 vekt% pigment og/eller aggregat med fin partik-kelstørrelse kan dette gi en blanding som er alt for viskøs for applikasjon. Avhengig av den spesielle sluttbruk, kan en foretrukket beleggblanding omfatte omtrent 2 0 vekt% aggregat og/eller pigment med fin partikkelstørrelse.

Pigment- og/eller aggregatbestanddelen tilsettes typisk til epoksyharpiksdelen av harpikskomponenten og dispergeres med en Cowles-blander til minst tre Hegman finmalingsgrad, eller males alternativt i kulemølle eller sandmølle til den samme finmalingsgrad før tilsetning av polysiloksanbestanddelen. Valg av et pigment eller aggregat med fin partikkelstørrelse og dispergering eller maling til omtrent 3 Hegman finmalingsgrad tillater forstøvning av blandede harpiks- og herdekompo-nenter med konvensjonelt luftsprøyteutstyr, høytrykkssprøyte-utstyr, luftassistert høytrykksprøyteutstyr og elektrostatisk sprøyteutstyr, og tilveiebringer en glatt, jevn overflate

etter applikasjon.

Vann er en viktig bestanddel i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse og bør være tilstede i en mengde som er

tilstrekkelig til å bevirke både hydrolysen av polysiloksanet og den påfølgende kondensasjon av silanolene. Vannkildene er hovedsakelig atmosfærisk fuktighet og adsorbert fuktighet på pigment- eller aggregatmaterialet. Ytterligere vann kan tilsettes for å akselerere herding avhengig av omgivelsesbetin-gelser, slik som bruken av belegg- og gulvbeleggblanding i tørre omgivelser. En foretrukket epoksypolysiloksanblanding omfatter opp til en støkiometrisk mengde vann for å forenkle hydrolyse. Blandinger som fremstilles uten tilsetning av vann vil eventuelt ikke inneholde den mengden fuktighet som er nødvendig for hydrolyse- og kondensasjonsreaksjoner, og kan derfor gi et blandingsprodukt som har en utilstrekkelig grad av bestandighet mot ultrafiolett lys, korrosjonsbestandighet og kjemikaliebestandighet. Blandingen som fremstilles ved anvendelse av mer enn 2 vekt% vann har en tendens til å hydrolysere og polymerisere til å danne en uønsket gel før

påføring. En særlig foretrukket epoksypolysiloksanblanding fremstilles ved anvendelse av omtrent 1 vekt% vann.

Om ønsket kan vann tilsettes til enten epoksydharpiksen eller polyaminherderen. Andre vannkilder kan inkludere spormengder tilstede i epoksydharpiksen, polyaminherderen, fortynnings-løsningsmiddelet eller andre bestanddeler. Vann kan også innlemmes ved anvendelse av ketiminer eller alkohol-løsnings-middel -vann blandinger som beskrevet i US patent nr. 4250 074. Uansett kilden bør den totale mengde vann som anvendes være den støkiometriske mengde som er nødvendig for å forenkle hydrolysereaksjonen. Vann som overskrider den støkiometriske mengde er uønsket fordi overskuddsvann virker til å redusere overflateglansen til det ferdig herdede produkt. Opp til 5 vekt% katalysator kan tilsettes til harpikskomponenten, eller kan tilsettes som en fullstendig separat kompo-nent, for å fremskynde tørking og herding av de modifiserte epoksybeleggmaterialer og gulvbeleggmaterialer i henhold til oppfinnelsen. Anvendbare katalysatorer inkluderer metall-tørkestoff som er velkjent innen malingsindustrien, f.eks. sink, mangan, zirkonium, titan, kobolt, jern, bly og tinn, hver i form av oktoater, neodekanater og naftanater. Passende katalysatorer inkluderer organotinnkatalysatorer med den generelle formel

hvor R5 og Rg hver er valgt fra gruppen omfattende alkyl, aryl-og alkoksy med opp til elleve karbonatomer, og hvor R7 og R8 hver er valgt fra de samme grupper som R5 og Rg, eller valgt fra gruppen som omfatter uorganiske atomer som halogener, svovel eller oksygen. Dibutyltinndilaurat, dibutyltinndiacetat, organotitanater, natriumacetat og alifatiske sekundære eller tertiære polyaminer som inkluderer pro-pylamin, etylaminoetanol, trietanolamin, trietylamin og metyldietanolamin kan anvendes alene eller i kombinasjon for

å akselerere hydrolytisk polykondensering av polysiloksan og silan. En foretrukket katalysator er dibutyltinndilaurat.

Epoksypolysiloksanblandinger i henhold til oppfinnelsen har generelt lav viskositet og kan sprøytepåføres uten tilsetning av et løsningsmiddel. Organiske løsningsmidler kan imidlertid tilsettes for å forbedre forstøvning og påføring med elektrostatisk sprøyteutstyr eller for å forbedre flyt og utflyting og utseende ved påføring med pensel/kost, rulle/- valse eller standard luft sprøyteutstyr og høytrykkssprøyte-utstyr. Eksempler på løsningsmidler som kan anvendes for dette formål omfatter estere, etere, alkoholer, ketoner, glykoler og lignende. Den maksimale mengde løsningsmiddel tilsatt til blandingene i henhold til oppfinnelsen er begrenset ved offentlige reguleringer i henhold til the Clean Air Act til omtrent 42 0 gram løsningsmiddel pr. liter av blandingen.

Epoksypolysiloksanblandinger i henhold til oppfinnelsen kan også inneholde reologiske modifiseringsmidler, myknere, antiskummemidler, tiksotropiske midler, pigmentfuktemidler, bituminøse ekstendere og asfaltekstendere, anti-bunnfellingsmidler, fortynningsmidler, UV-lys stabiliseringsmidler, luftfrigivelsesmidler og dispersjonshjelpemidler. En foretrukket epoksypolysiloksanblanding kan omfatte opp til omtrent 10 vekt% av slike modifiseringsmidler og midler.

Epoksypolysiloksanblandinger i henhold til oppfinnelsen til-veiebringes som et to-pakningssystem i vanntette beholdere. En pakning inneholder epoksyharpiks, polysiloksan, pigment-og/eller aggregatbestanddel, tilsetningsmidler og løsnings-middél om ønsket. Den andre pakning inneholder polyamin og/eller aminosilan og eventuelt katalysatorer eller aksele-rerende midler.

Epoksypolysiloksanblandinger i henhold til oppfinnelsen kan påføres og herde fullstendig ved omgivelsestemperaturforhold i området fra -6°C til 50°C. Ved temperaturer under -18°C forsinkes herdingen vesentlig. Blandinger i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan imidlertid påføres under brenn-eller herdetemperaturer opp til 150°C til 200°C.

Idet man ikke ønsker å binde seg til noen spesiell teori, antas det at epoksypolysiloksanblandinger i henhold til oppfinnelsen herdes ved: (1) reaksjonen av epoksyharpiksen med amin- og/eller aminosilanherderen til å danne epoksypolymer-kjeder, (2) den hydrolytiske polykondensasjon av polysiloksanbestanddelen til å gi alkohol og polysiloksanpolymer, og (3) kopolymeriseringen av epoksypolymerkjedene med polysilok-sanpolymeren for å danne en fullstendig herdet epoksypolysiloksanpolymerblanding. Når et aminosilan anvendes for å tilberede herderkomponenten, gjennomgår amindelen i aminosilanet epoksyaminaddisjonsreaksjonen og silandelen i aminosilanet gjennomgår hydrolytisk polykondensasjon med polysiloksanet. I sin herdede form, eksisterer epoksypolysiloksanblandingen som en jevnt dispergert oppstilling av lineære epoksykjedefragmenter som er tverrbundet med en kontinuerlig polysiloksanpolymerkjede, og med dannelse av en ikke-interpenetrerende polymernettverks(IPN)kjemisk struktur som har vesentlige fordeler i forhold til konvensjonelle epoksysystemer.

Når bestanddelene er kombinert, antas det at silanenheten i aminosilanbestanddelen kondenserer med polysiloksanbestanddelen, og epoksyharpiksen gjennomgår kjedeforlengelse med bireaksjon med aminogruppene som stikker ut fra polysiloksanet til å danne en fullstendig herdet epoksypolysiloksanpolymerblanding. I en slik reaksjon antas det at epoksyharpiksen funksjonerer som en tverrbindingsforsterker som adderer til tverrbindingsdensiteten av blandingen uten at polysiloksanets fordelaktige trekk reduseres.

Isolert reagerer epoksyharpiksen med aminosilanet til å danne epoksypolymerkjedefragmenter og polysiloksanet og aminosilanet gjennomgår hydrolytisk polykondensasjon til å danne en polysiloksanpolymer. Reaksjonskinetikkene for hver polymerisering er vesentlig forskjellige, og forhindrer derved IPN-dannelse. Tiden for polymerisering av epoksyharpiksen er for eksempel seks ganger tiden for polymerisering av poly-siloksanpolymeren. Man mener at den relativt lengre tid som er nødvendig for å polymerisere den ikke-aromatiske epoksyharpiks skyldes den iboende ikke-reaktivitet hos de ikke-aromatiske epoksyharpikser sammenlignet med den høye reaktivitet hos aromatiske eller umettede epoksyharpikser.

Til sist påvirkes de kjemiske og fysiske egenskaper hos epoksypolysiloksanblandingen i henhold til oppfinnelsen ved veloverveid valg av epoksyharpiks, polysiloksan, amin og/eller aminosilanherder og pigment- eller aggregatkomponenter. En epoksypolysiloksanblanding som fremstilles ved å kombinere et difunksjonelt aminosilan med en ikke-aromatisk epoksyharpiks utviser forbedret motstand overfor etsende middel, er værbestandig, tillater ubegrenset rebelegningsevne, tilveiebringer slitasjebestandighet bedre enn en polyuretan, noe som er fullstendig uforutsigbart fordi siloksanpolymerer og epoksypolymerer er kjent til å ha dårlig slitasjebestandighet. Epoksypolysiloksanblandinger i henhold til oppfinnelsen utviser en uventet og overraskende forbedring med hensyn til kjemikaliebestandighet, korrosjonsbestandighet og værbestandighet såvel som høy strekkfasthet og trykkfasthet og utmerket slagfasthet og slitasjebestandighet.

Disse og andre trekk ved den foreliggende oppfinnelse vil fremkomme klarere gjennom de etterfølgende eksempler. Det vises til tabell 2 for en beskrivelse av bestanddelene anvendt i eksempler 1 til og med 4. I hvert eksempel blir de anvendte bestanddeler kombinert i de mengdeandeler som er beskrevet uttrykt i gram.

Eksempler

Eksemplene 1 til og med 4 beskriver fremstillingen av harpikskomponent en i blandingen, og kombinasjonen av pigment-ener aggregatmaterialet i henhold til oppfinnelsen som anvendt for beleggformål. I hvert eksempel er typer og mengdeandeler av bestanddelene anvendt for å tilberede harpiks-og pigmentblandingen noe variert. En andel av hver harpiks-og pigmentblanding som fremstilt i hvert eksempel kombineres deretter med forskjellige herderkomponenter og løsningsmidler i forskjellige andeler som vist i tabell 3. Hver oppnådde epoksypolysiloksanblanding ble testet for herdetid, værbestandighet, korrosjonsbestandighet og kjemikaliebestandighet som vist i tabell 3.

Eksempel 1

En harpiks- og pimentblanding blir fremstilt ved å kombinere 385 g Eponex 1513 (epoksydharpiks), 5 g Nousperse 657 (pigmentfuktemiddel), 5 g BYK 08 0 (antiskummemiddel), 10 g Dislon 6500 (tiksotropisk middel) og 338 g Tioxide RTC60 (titandioksyd). Bestanddelene ble tilsatt til en beholder på 1,137 1 og dispergert til 5 Hegman finmalingsgrad ved anvendelse av en trykkluftmotordrevet Cowles oppløsningsanordning. Dette krever omtrent 2 0 minutter, hvoretter 432 g DC-3074 (polysiloksan) tilsettes og den kombinerte blanding omrøres deretter inntil homogenitet. Harpiksblandingen hadde en Brookfield viskositet på omtrent 10 000 cP ved 20°C og en beregnet ekvivalentvekt på 315 g pr. ekvivalent.

Eksempel 2

En harpiks- og pigmentblanding ble fremstilt ved å kombinere 3 90 g podil 757 (epoksydharpiks), 5 g Nuosperise 657 (pigmentfuktemiddel), 5 g BYK 080 (antiskummemiddel), 10 g Dislon 6500 (tiksotropisk middel) og 338 g Tioxide RTC 60 (titantioksyd). Bestanddelene ble tilsatt til en beholder på 1,137 1 og dispergert til 5 Hegman finmalingsgrad ved anvendelse av en trykkluftmotordrevet Cowles oppløsningsanordning. Dette tar omtrent 20 minutter, hvoretter 432 g DC-3074 (polysiloksan) ble tilsatt og den kombinerte blanding ble omrørt inntil homogenitet. Harpiksblandingen hadde en Brookfield viskositet på omtrent 3 800 cP ved 20°C og en beregnet ekvivalentvekt på 2 64 g pr. ekvivalent.

Eksempel 3

De samme bestanddeler og prosedyre anvendt for å fremstille harpiks- og pigmentblandingen i eksempel 1 ble anvendt med unntak av at 356 g Aroflint 607 (epoksydharpiks) ble anvendt i stedet for 385 g Eponex 1513 (epoksydharpiks). Harpiksblandingen hadde en Brookfield viskositet på omtrent 6 800 cP ved 2 0°C og en beregnet ekvivalentvekt på 33 8 g pr. ekvivalent .

Sammenligningseksempel 4

En epoksyharpiks- og pimentblanding blir fremstilt ved å kombinere 711 g Epon 828 (epoksydharpiks), 5 g Nousperse 657 (pigmentfuktemiddel), 5 g BYK 080 (antiskummemiddel), 10 g Dislon 6500 (tiksotropisk middel) og 338 g Tioxide RTC 60 (titandioksyd). Dette sammenligningseksempel inkluderer ikke polysiloksanbestanddelen. Bestanddelene ble tilsatt til en beholder på 1,137 1 og dispergert til mindre enn 5 Hegman finmalingsgrad ved anvendelse av en trykkluftmotordrevet Cowles oppløsningsanordning. Blandingen ble fortynnet med 100 g xylen for å nedsette viskositet og deretter blandet inntil homogenitet. Harpiksblandingen hadde en Brookfield viskositet på omtrent 12 000 cP ved 2 0°C og den beregnede ekvivalentvekt var 313 g pr. ekvivalent. 3 00 g av harpiksblandingen i eksempel 1 ble blandet med 4 8 g Union Carbide A-1100 (aminopropyltrimetoksysilan) og 20 g butylacetat (organisk løsningsmiddel). Blandingen ble deretter sprøytepåført til sandblåste ståltestplater ved anvendelse av en DeVilbiss luftforstøvningssprøytepistol. Belegget tørket til berøringstørrhet i løpet av mindre enn en time og var tørt nok innen omtrent 8 timer. Beleggblandingen utviste initialt 60° glans av 90.

Harpiksblandingen i eksemplene 1, 2 og 3 og sammenligningseksempel 4 ble blandet med de herdere og løsningsmidler som vist i tabell 3 og påført på testplater på lignende måte.

Blandingene fremstilt i henhold til tabell 3 ble testet for herdetid, værbestandighet, korrosjonsbestandighet og kjemikaliebestandighet i henhold til følgende ASTM og industri-testmetoder: 1. ASTM G53, noen ganger betegnet QUV akselerert værpåkjenning/forvitring, er en akselerert test som har til hensikt å simulere nedbrytningen av belegg bevirket ved sollys og vann som regn eller dugg. Testplatene eksponeres for alternerende sykluser med UV-lys og kondensa-sjonsfuktighet. Nedbrytning måles ved tap av glans eller rustdannelse og blæredannelse av belegget. 2. ASTM B117 måler korrosjonsbestandighet hos belagte plater utsatt for salttåke under forhåndsbestemte betingelser. Platene undersøkes periodisk og vurderes for blæredannelse og rustdannelse i henhold til AS TM D1654. Testmetoden for vurdering anvender en skala fra 1 til 10

hvor 10 indikerer ingen forandring.

3. Kjemikaliebestandighet, Union Carbide Method C117, måler beleggbestandighet overfor ti ulike reagenser. 1 ml av hvert reagens anbringes på testbelegget og dekkes med et urglass. Etter 24 timer fjernes reagensene og en eventuell forandring vurderes på en skala fra 1 til 10 hvor 10 indikerer ingen forandring, 8 indikerer noe forandring, 6 indikerer vesentlig forandring, 4 indikerer delvis svikt/sammenbrudd og 2 indikerer fullstendig svikt/- sammenbrudd.

Glansretensjon i QUV akselerert værpåkjenning, salttåke-testing og kjemikalietlekktester viser klart at belegg dannet fra epoksypolysiloksanblandinger i henhold til oppfinnelsen har forbedret kjemikaliebestandighet, korrosjonsbestandighet og værbestandighet sammenlignet med konvensjonelle epoksybaserte beleggblandinger.

Claims

1. Fornettet epoksypolysiloksanpolymerblanding, karakterisert ved at den er fremstilt ved å kombinere: vann med et polysiloksan med formelen hvor hver Rx er valgt fra gruppen omfattende hydroksygruppen og alkyl-, aryl- og alkoksygrupper med opptil seks karbonatomer, hver R2 er valgt fra gruppen omfattende hydrogen og alkyl- og arylgrupper med opptil seks karbonatomer og hvor n er valgt slik at molekylvekten for polysiloksanet er i området fra 400 til 10 000, en ikke-aromatisk epoksyharpiks med mer enn en 1,2-epoksydgruppe pr. molekyl med en epoksydekvivalentvekt i området fra 100 til 5 000, og en tilstrekkelig mengde av en aminosilanherderkomponent med to aminhydrogener for å reagere med epoksydgruppene i epoksyharpiksen til å danne epoksykjedepolymerer, og for å reagere med polysiloksanet til å danne polysiloksanpolymerer, hvor epoksykjedepolymerene og polysiloksanpolymerene kopolymeriserer til å danne en herdet fornettet epoksypolysiloksanpolymerblanding.

2. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ikke-aromatiske epoksydharpiks er valgt fra gruppen av cykloalifatiske epoksydharpikser omfattende hydrogenerte cykloheksandimetanol- og diglycidyletere av hydrogenerte Bisphenol A epoksydharpikser.

3. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at aminosilanet har den generelle formel Y - Si - (0-X)3 hvor Y er H(HNR)a og hvor a er 1, R er et dif unks jonelt organisk radikal som uavhengig er valgt fra gruppen omfattende radikalene aryl, alkyl, dialkylaryl, alkoksyalkyl og cykloalkyl, og hvor X er begrenset til alkyl-, hydroksy-alkyl-, alkoksyalkyl- eller hydroksyalkoksyalkylgrupper som inneholder mindre enn seks karbonatomer.

4. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at blandingen ytterligere omfatter minst en metallkatalysator for å forenkle herding ved omgivelsestemperatur, og hvor katalysatoren er valgt fra gruppen omfattende sink, mangan, zirkonium, titan, kobolt, jern, bly og tinn som hver er i form av oktonater, neodekanater eller naftanater.

5. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter minst en ytterligere bestanddel valgt fra gruppen omfattende reologiske modifikasjonsmidler, myknere, antiskummemidler, tiksotropiske midler, pigmentfuktemidler, bituminøse ekstendere og asfaltekstendere, anti-bunnfellingsmidler, fortynningsmidler, UV-lys stabiliseringsmidler, luftfrigivelsesmidler, dispersjonshjelpemidler og blandinger derav.

6. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ytterligere omfatter et pigment- eller aggregatmaterial med en fin partik-kelstørrelse valgt fra gruppen omfattende organiske og uorganiske fargepigmenter, hvor minst 90 vekt% av pigmentet er større enn 325 U.S. mesh maskevidde.

7. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter i området fra 10 til 60 vekt% epoksyharpiks, fra 15 til 60 vekt% polysiloksan og fra 5 til 40 vekt% aminosilanherder basert på den totale vekt av blandingen.

8. Epoksypolysiloksanpolymerblanding, karakterisert ved at den er fremstilt ved å kombinere: et polysiloksan valgt fra gruppen omfattende alkoksy- og silanolfunksjonelle polysiloksaner med en molekylvekt i området fra 400 til 10 000, med ikke-aromatisk epoksyharpiks som har mer enn en epoksydgruppe pr. molekyl, en tilstrekkelig mengde av en aminosilanherderkomponent med to aminhydrogener som tilveiebringer i området fra 0,7 til 1,2 aminekvivalentvekt pr. 1 epoksydekvivalentvekt med generell formel: hvor Y er H(HNR)a og hvor a er 1, R er et difunksjonelt organisk radikal som uavhengig er valgt fra gruppen omfattende radikalene aryl, alkyl, dialkylaryl, alkoksyalkyl og cykloalkyl, og hvor X er begrenset til alkyl-, hydroksy-alkyl-, alkoksyalkyl- eller hydroksyalkoksyalkylgrupper som inneholder mindre enn seks karbonatomer, hvor aminosilanherderen reagerer med epoksyharpiksen til å danne epoksykjedepolymerer, og reagerer med polysiloksanet til å danne polysiloksanpolymerer som kopolymeriserer med epoksy-kj edepolymerene til å danne en fornettet epoksypolysiloksanblanding, en organotinnkatalysator, og en tilstrekkelig mengde vann for å forenkle hydrolyse- og polykondenseringsreåksjoner for å danne fullstendig herdet fornettet epoksypolysiloksanpolymerblanding ved omgivelsestemperatur .

9. Blanding som angitt i krav 8, karakterisert ved at den omfatter i området fra 10 til 60 vekt% epoksyharpiks basert på den totale vekt av blandingen, hvor epoksyharpiksen har en epoksydekvivalentvekt i området fra 100 til 5 000.

10. Blanding som angitt i krav 9, karakterisert ved at epoksyharpiksen er valgt fra gruppen av cykloalifatisk epoksyharpikser omfattende hydrogenerte cykloheksandimetanol- og diglycidyletere av hydrogenerte Bisphenol A epoksydharpikser.

11. Blanding som angitt i krav 8, karakterisert ved at den omfatter i området fra 15 til 60 vekt% polysiloksan basert på den totale vekt av blandingen, hvor polysiloksanet har formelen: hvor hver Rx er valgt fra gruppen omfattende hydroksygruppen og alkyl-, aryl- og alkoksygrupper med opptil seks karbonatomer, hver R2 er valgt fra gruppen omfattende hydrogen og alkyl- og arylgrupper med opptil seks karbonatomer og hvor n er valgt slik at molekylvekten for polysiloksanet er større enn 4 00.

12. Blanding som angitt i krav 8, karakterisert ved at den ytterligere omfatter opp til 10 vekt% tilsetningsstoffer basert på den totale vekt av blanding, hvor tilsetningsstoffene er valgt fra gruppen omfattende flytmodifiserende midler, reologiske modifiseringsmidler, myknere, antiskummemidler, tiksotropiske midler, pigmentfuktemidler, bituminøse ekstendere og asfaltekstendere, anti-bunnfellingsmidler, fortynningsmidler, UV-lys stabiliseringsmidler, luftfrigivelsesmidler og disper-sj onshj elpemidler.

13. Blanding som angitt i krav 8, karakterisert ved at den ytterligere omfatter et pigment- eller aggregatmateriale med fin partikkelstør-relse valgt fra gruppen omfattende organiske og uorganiske fargepigmenter, hvor aggregatmaterialet omfatter minst 90 vekt% aggregat med en U.S. mesh maskevidde som er større enn 325 basert på den totale vekt av aggregatmaterialet.

14. Ikke-interpenetrerende polymernettverks-epoksypolysiloksanpolymerblanding, karakterisert ved at den er fremstilt ved å kombinere: vann, med et polysiloksan med formelen hvor hver 1^ er valgt fra gruppen omfattende hydroksygruppen og alkyl-, aryl- og alkoksygrupper med opptil seks karbonatomer, hver R2 er valgt fra gruppen omfattende hydrogen og alkyl- og arylgrupper med opptil seks karbonatomer og hvor n er valgt slik at molekylvekten for polysiloksanet er i området fra 400 til 10 000, en ikke-aromatisk epoksyharpiks med mere enn en 1,2-epoksydgruppe pr. molekyl med en epoksydekvivalentvekt i området fra 100 til 5 000, og en støkiometrisk mengde av en aminosilanherderkomponent for å reagere både med epoksyharpiksen til å danne epoksyharpiks-polymerer og polysiloksanet til å danne polysiloksanpolymerer, og med den generelle formel Y - Si - (0-X)3hvor Y er H(HNR)a og hvor a er 1, R er et difunksjonelt organisk radikal uavhengig valgt fra gruppen omfattende radikalene aryl, alkyl, dialkylaryl, alkoksyalkyl og cykloalkyl, og hvor X er begrenset til alkyl-, hydroksy-alkyl-, alkoksyalkyl- eller hydroksyalkoksyalkylgrupper som inneholder mindre enn seks karbonatomer, og hvor epoksyharpikspolymerene og polysiloksanpolymerene reagerer sammen til å danne en fornettet ikke-interpenetrerende polymernettverks-epoksypolysiloksanpolymer.

15. Fremgangsmåte for fremstilling av en fullstendig herdet varmherdende epoksypolysiloksanpolymerblanding, karakterisert ved at den omfatter trinnene med: dannelse av en harpikskomponent ved å kombinere: en ikke-aromatisk epoksyharpiks, et polysiloksan valgt fra gruppen omfattende alkoksy- og silanolfunksjonelle polysiloksaner med en molekylvekt i området fra 400 til 10 000, med vann, og med herding av harpikskomponenten ved omgivelsestemperatur ved tilsetning dertil av: et aminosilan med to aktive hydrogener som reagerer både med epoksydharpiksen til å danne epoksykjedepolymerer og med polysiloksanet til å danne polysiloksanpolymerer, hvor epoksykjedepolymerene reagerer med polysiloksanpolymerene til å danne en fullstendig herdet fornettet epoksypolysiloksanpolymer.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at en eller flere bestanddeler tilsettes under trinnet vedrørende dannelse av harpikskomponenten som er valgt fra gruppen omfattende pigmenter, aggregater, flytmodifiserende midler, reologiske modifiseringsmidler, myknere, antiskummemidler, tiksotropiske midler, pigmentfuktemidler, bituminøse ekstendere og asfaltekstendere, anti-bunnfellingsmidler, fortynningsmidler, UV-lys stabiliseringsmidler, luftfrigivelsesmidler og disper-sj onshj elpemidler.

17. Fremgangsmåte for fremstilling av en fullstendig herdet epoksypolysiloksanpolymerblanding, karakterisert ved at den omfatter trinnene med: dannelse av en harpikskomponent ved å kombinere: et polysiloksan med formelen: hvor hver Rx er valgt fra gruppen omfattende hydroksygruppen og alkyl-, aryl- og alkoksygrupper med opptil seks karbonatomer, hver R2 er valgt fra gruppen omfattende hydrogen og alkyl- og arylgrupper med opptil seks karbonatomer og hvor n er valgt slik at molekylvekten for polysiloksanet er i området fra 400 til 10 000, en ikke-aromatisk epoksyharpiks med mere enn en 1,2-epoksydgruppe pr. molekyl med en epoksydekvivalentvekt i området fra 100 til 5 000, og vann, herding av harpikskomponenten ved omgivelsestemperatur ved å tilsette dertil: en organotinnkatalysator, og et aminosilan med to aktive hydrogener som kondenserer gjennom sine silangrupper med polysiloksanet, hvorved epoksyharpiksen gjennomgår kjedeforlengelse ved reaksjon med amin-gruppene i polysiloksanet til å danne en fullstendig herdet epoksypolysiloksanpolymer.

18. Fornettet epoksypolysiloksankopolymerblanding, karakterisert ved at den er fremstilt ved å kombinere: et polysiloksan valgt fra gruppen omfattende alkoksy- og silanol-funksjonelle polysiloksaner med molekylvekt i området fra 400 til 10 000, med en ikke-aromatisk epoksyharpiks med mere enn en epoksydgruppe pr. molekyl, en tilstrekkelig mengde av en aminosilanbestanddel for å tilveiebringe i området fra 0,7 til 1,2 aminekvivalentvekt amin pr. 1 epoksydekvivalentvekt for både å reagere med epoksyharpiksen til å danne epoksykjedepolymerer, og polysiloksan for å danne polysiloksanpolymerer som kopolymeriserer til å danne en tverrbundet epoksypolysiloksan-kopolymerblanding.