NO311133B1 - 1,5-benzodiazepinderivater med CCK-antagonistisk eller agonistisk aktivitet, anvendelse derav, farmasöytisk preparat samtfremgangsmåte for fremstilling derav - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye 1,5-benzodizepinderivater, fremgangsmåter for deres fremstilling, og farmasøytiske preparater som inneholder derivatene og anvendelse derav. Mer spesielt angår oppfinnelsen forbindelser som har agonistaktivitet for CCK-A-reseptorer, hvorved de kan modulere hormonene gastrin og cholecystokinin (CCK) i pattedyr.

Cholecystokininer (CCK) og gastrin er strukturelt nærstående peptider som er tilstede i tarmkanalens vev og i det sentrale nervesystemet. Cholecystokininer innbefatter CCK-33, et neuropeptid med 33 aminosyrer i sin opprinnelig isolerte form, dets karboksylterminerte oktapeptid, CCK-8 (også et naturlig forekommende neuropeptid), og 39- og 12-aminosyreformer. Gastrin opptrer i 34-, 17- og 14-aminosyreformer og hvor den minimumsaktive sekvensen er det C-terminale tetra-peptidet, Trp-Met-Asp-Phe-NH2(CCK-4), som er et felles strukturelt element som finnes både i CCK og gastrin.

CCK og gastrin er tarmkanalhormoner og neurotransmittere i det neurale og perifere system og utfører sine respektive biologiske roller ved å binde seg til spesielle reseptorer som er plassert på forskjellige steder i kroppen. Det er minst to undertyper av cholecystokininreseptorer som betegnes CCK-A og CCK-B, og begge finnes i det perifere og det sentrale nervesystem.

CCK-A-reseptoren som vanligvis betegnes som den "perifere type"-reseptoren, finnes fortrinnsvis i bukspyttkjertelen, galleblæren, tynntarmen, maveporten og på nervefibrer som fører til skjeden. Type-A CCK-reseptorer kan også finnes i diskrete områder i hjernen og tjener til å tilveiebringe en rekke CNS-effekter. Fordi CCK-8 og Type-A CCK-selektive agonister har evnen til å undertrykke matinntaket hos flere dyrearter, så har det utviklet seg en betydelig interesse for utvikling av nye stoffer som funksjonerer som Type-A reseptorselektive CCK-agonister som kunne brukes for behandling av anorexia.

CCK-B eller gastrinreseptorene finnes i de perifere neuroner, de glatte muskler i tarmkanalen og i slimhinnene, særlig i de parietale celler, ECL-celler, D-celler og hovedceller. CCK-B-reseptorer dominerer også i hjernen og man antar at de inngår i reguleringen av nervøsitet, opphisselse og virkningen av neuroleptiske midler.

US patent nr. 4.988.692 til Gase, et al. beskriver en gruppe 3-acylamino 1- alkyl-5-fenyl 1,5-benzodiazepinderivater som opptrer som cholecystokinin-antagonister slik at de reverserer eller blokkerer effektene av det endogene hormonet ved dets reseptorer.

US patent nr. 4.490.304 og PTC søknadene nr. WO90/06937 og W091/19733 beskriver peptidderivater som viser CCK-A-agonistaktivitet. Slike forbindelser er blitt beskrevet for appetittregulering så vel som behandling og/eller profylakse med hensyn til tarmlidelser og sykdommer i det sentrale nervesystem hos dyr, og mer spesielt hos mennesker.

Man har nå oppdaget en ny gruppe 3-amino 1,5-benzodiazepinforbindelser som viser en agonistaktivitet for CCK-A-reseptoren, noe som gjør at de kan brukes for å modulere virkningen av hormonene gastrin og cholecystokinin (CCK) hos pattedyr. Enkelte av disse forbindelsene viser også antagonistaktivitet for CCK-B-reseptorer.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således forbindelser kjennetegnet ved den generelle formel (I)

og dens fysiologiske salter og solvater, hvor:

R<1>er enten en gruppe med formel II eller -NR<4>R<5>;

R2 er enten:

(1) en heterocyklisk gruppe bundet i sin 2-stilling og valgt fra gruppen bestående av indol, benzofuran, tiofen, benzotiofen, indolin, kinolin eller 4-oksoben-zopyran, og hvor nevnte indol eller indolingruppe kan eventuelt være substituert på sitt ringnitrogenatom med gruppen R<8>som definert i det etterfølgende, og hvor nevnte indol kan være eventuelt substituert på benzoringen med en gruppe R<9>som definert i det etterfølgende og hvor nevnte tiofen kan være eventuelt substituert med metyl, eller (2) fenyl eller fenyl mono- eller disubstituert uavhengig av hverandre med halogen, hydroksy, karboksy, -COO(Ci-4-alkyl), amino, eller tetrazolyl; eller (3) -NHR<11>, hvorR11er som definert i det etterfølgende, eller R<11>er en 7- indazolyl-grupp; R3 er hydrogen, metyl, fenyl; R4 er uavhengig av hverandre C3-6alkyl, C^cykloalkyl, fenyl, og R<5>er uavhengig av hverandre C^alkyl, benzyl, fenyl eller fenyl monosubstituert med Ci-3alkyl, -0(Ci-4alkyl), -COO(Ci-4alkyl), -N(Ci-*alkyl)2> morfolino, eller R4 er Ci-2alkyl og R5 er fenyl substituert i 2- eller 4-stillingen med klor, metyl, metoksy eller metoksykarbonyl;

R<6>er hydrogen eller metyl;

R7 er hydrogen, fluor, -O(Ci^alkyl);

R<8>er -(CH2)bCOOH;

R<9>er metyl, klor, nitro, hydroksy, metoksy eller amino,

R<11>er fenyl eller fenyl monosubstituert med fluor,

-(CH2)cCOOH, -(CH2)cCOO(CMalkyl), -(CH2)CSCH3>-(CH2)cSOCH3l

-(CH2)cS02CH3, -(CH2)cN(CMalkyl)2, -(CH2)CNH(S02CF3),

-(CH2)cOR<12>-(CH2)CNH2 eller fenyl monosubstituert med

-(CH2)c(tetrazolyl);

R<12>er hydrogen, Ci-ealkyl, -CH2COOH,

n er 1;

b er et tall fra 0-3; og

c er 0 eller 1.

Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig forbindelse, kjennetegnet ved at R<1>representerer gruppen med formel (II) hvor R<6>er metyl, R7 er hydrogen, hydroksyl, metoksy eller fluor, og n er 1, eller R<1>representerer gruppen NR<4>R<5>, hvori R<4>er C3-6alkyl, cykloheksyl eller fenyl, og R5 er C3-6alkyl eller fenyl, eventuelt substituert i parastillingen med hydroksy, dimetylamino, metoksy, fluor eller morfolino.

Det er videre foretrukket at R<1>er gruppen NR<4>R<5>og R4 er propyl eller isopropyl, og R<5>er fenyl eller fenyl substituert i parastillingen med en gruppe valgt fra hydroksy, metoksy, dimetylamino, fluor eller morfolino.

Ytterligere foretrukket er R<2>en gruppe valgt fra fenyl (eventuelt substituert med én eller to grupper, som kan være like eller forskjellige og valgt fra klor, fluor, amino, hydroksy eller karboksy), eller NHR<11>, hvor R<11>er fenyl (eventuelt substituert med fluor, hydroksy, amino, dimetylamino, trifluormetylsulfonylamino, Ci.4alkoksykarbonyl, karboksy, 1H-tetrazol-5-yl, eller OR<12>, hvori R<12>representerer hydrogen, metyl, benzyl, CH2C02H;

eller R<2>er en indolgruppe, hvori nitrogenatomet eventuelt er substituert med gruppen -CH2C02H og benzoringen eventuelt er substituert med en gruppe valgt fra klor, metyl, metoksy, nitro, hydroksy eller amino.

Det er foretrukket at R<2>er en indolgruppe som er usubstituert på nitrogenatomet og hvor benzoringen eventuelt er substituert med en gruppe valgt fra klor, metyl, metoksy, nitro, hydroksy eller amino.

Det er videre foretrukket at R<1>er NR<4>R<5>og R4 er isopropyl og R<5>er p- metoksyfenyl; R2 er en usubstituert 2-indolgruppe, R3 er fenyl og X er hydrogen, og dens enantiomerer.

En spesielt foretrukken forbindelse i følge foreliggende oppfinnelse er 3-{3-[1-(isopropyl-fenyl-karbamoylmetyl)-2,4-diokso-5-fenyl- 2,3,4,5-tetrahydro-1H-benzo[b][1,4]diazepin-3-yl]-ureido}benzosyre eller et fysiologisk akseptabelt salt derav.

Med begrepet alkyl slik det brukes her innbefatter både rette og grenede alifatiske isomerer av den tilsvarende alkylgruppen. F.eks. innbefatter Ci-6alkyl metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, tertbutyl, n-pentyl, etc.

Med begrepet cykloalkyl forstås alle alicykliske isomerer av den tilsvarende alkylgruppen. F.eks. vil begrepet C3-6alkyl innbefatte grupper som cyklopropyl, cyklopentyl og cykloheksyl.

Begrepet halogen innbefatter F, Cl, Br eller I.

Tetrazolbegrepet som gruppe eller som en del av en gruppe refererer seg til (1 H)-tetrazol-5-yl-gruppen og dens tautomerer.

Det er klart at det eksisterer stereosentra i forbindelse med formel (I). Følgelig vil oppfinnelsen innbefatte alle mulige stereoisomerer og geometriske isomerer av forbindelser med formel (I), og innbefatter ikke bare racemiske forbindelser, men også dens optisk aktive isomerer. Når det er ønskelig å fremstille en forbindelse med formel (I) i form av en enkelt enantiomer, så kan dette oppnås enten ved at man oppløser sluttproduktet eller ved en stereospesifikk syntese enten fra isomerisk rene utgangsforbindelser eller ved hjelp av et hensiktsmessig mellomprodukt. Oppløsning av sluttproduktet, et mellomprodukt eller en utgangsforbindelse kan utføres ved hjelp av fremgangsmåter som i seg selv er kjente. Se f.eks. Stereochemistry nf Carhon Cnmpntinris av E.L. Eliel (Mcgraw Hill, 1962) og Tahles of Resolving A gents av S. H. Wilen. I de tilfeller hvor der eksisterer eller er mulige tautomere former av forbindelser med formel (I), så innbefatter oppfinnelsen alle slike former.

Det vil også være innlysende at forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse også kan anvendes i form av et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat. Fysiologisk akseptable salter av forbindelsene med formel (I) innbefatter vanlige salter fremstilt ved hjelp av farmasøytisk akseptable uorganiske eller organiske syrer så vel som kvartemære ammoniumsyreaddisjonssalter. Mer spesifikke eksempler på egnede salter innbefatter de som er dannet med saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, fosforsyre, saltpetersyre, perklorsyre, fumarsyre, eddiksyre, propionsyre, ravsyre, glykolsyre, maursyre, melkesyre, maleinsyre, tartarsyre, sitronsyre, pamoin-syre, malonsyre, hydroksymaleinsyre, fenyleddiksyre, glutaminsyre, benzosyre, salicylsyre, fumarsyre, toluensulfonsyre, metansulfonsyre, naftalen-2-sulfonsyre, benzensulfonsyre o.L Andre syrer som f.eks. oksalsyre, som i seg selv ikke er farmasøytisk akseptable, kan brukes for fremstilling av salter som kan brukes videre som mellomprodukter for fremstilling av forbindelser ifølge oppfinnelsen og deres farmasøytisk akseptable salter. Referanser i det etterfølgende til en forbindelse ifølge oppfinnelsen innbefatter både forbindelser med formel (I) og deres farmaøsytisk akseptable salter og solvater.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse har CCK-A-agonistaktivitet, og kan følgelig anses å være hele eller delvis cholecystokininagonister ved at de binder seg til CCK-A-reseptorer, og enten helt eller delvis stimulerer galleblære-sammentrekning og/eller reduserer fødeinntak i dyreparadigmer.

Som agonister av CCK-A-reseptorer kan forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse brukes for behandling av anorexia eller ved behandling av overvekt så vel som nærstående patologier, f.eks. diabetes og hypertensjon. Videre kan forbindelsene som her er beskrevet gi nye muligheter for å indusere metthetsfølelse, noe som tilveiebringer muligheter for appetittregulering og modifikasjon av mat eller forinntak hos pattedyr, da spesielt mennesker, for regulering av appetitten, behandling av overvekt og opprettholdelse av vekttap.

Videre har det vist seg at enkelte forbindelser ifølge oppfinnelsen også viser en viss antagonistaktivitet ved spesielle posisjonsspesifikke CCK-B-reseptorer og gastrinreseptorer, noe som er vist ved deres hemming av CCK-4-stimulert kontraksjon av isolert marsvinileumlangsgående muskel-myenterisk plexus og pentagastrinstimulert syresekresjon hos mavesekkslimhinne som er isolert fra rotter, ved å bruke de fremgangsmåter som er beskrevet av M. Patel og C. F. Spraggs i Br. J. Pharmac, (1992), 106, 275-282 og ved J. J. Reeves og R. Stables i Br. J. Pharmac, (1985), 86, 677-684.

Forbindelsenes relative affiniteter for CCK-A- og CCK-B-reseptorer kan bestemmes ved hjelp av kjente fremgangsmåter, f.eks. slik de er beskrevet av Fornos et al J. Pharmacol Exp. Ther., 1992 261, 1056-1063.

Forbindelsenes evne til å hemme mavesyreutskillelse, f.eks. en pentagastrinstimulert syreutskillelse, kan bestemmes ved hjelp av en metode hvor man anvender levende rotter med innsatte maverør, og som opprinnelig er beskrevet av Hedges og Parsons, Journal of Physiology 1977, 262,191-194.

Mer spesielt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse anvendelse av en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 10 for fremstilling av et medikament for behandling av tilstander hvor man oppnår en terapeutisk fordel ved å modulere effektene av gastrin eller CCK.

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre farmasøytisk preparat kjennetegnet ved at det inneholder en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 10 i en blanding med ett eller flere fysiologisk akseptable bærestoffer eller fortynningsmidler.

Det er mulig å behandle pattedyr, da spesielt mennesker, og mer spesielt en behandling av tilstander hvor det er av terapeutisk fordel å kunne modifisere effekten av CCK og/eller gastrin, idet man tilfører pasienten en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel (I) eller et av dets farmasøytiske akseptable salter eller solvater.

Det er underforstått at med referanse til begrepet behandling, forstås så vel profylakse som behandling av etablerte sykdommer eller symptomer. Videre er det underforstått at den mengde av oppfinnelsens forbindelser som er nødvendig for bruk under behandlingen vil variere med den tilstand som skal behandles foruten pasientens alder og tilstand, og dette vil i siste instans bli avgjort av legen eller veterinæren. Generelt vil man imidlertid anvende doser for voksne pasienter som vil ligge i området fra 0,02 - 5000 mg pr. døgn, f.eks. fra 1-1500 mg pr. døgn. Den forønskede dose kan hensiktsmessig anvendes enten i form av en enkeltdose eller oppdelte doser tilført med passende mellomrom, f.eks. i form av to, tre, fire eller flere underdoser pr. dag.

Det er selvsagt mulig å tilføre de foreliggende forbindelser som sådan, men det er imidlertid foretrukket å anvende den aktive bestanddelen som en del av et farmasøytisk preparat. Bærestoffet eller bærestoffene må være "akseptable" i den forstand at de må være forenelige med de andre bestanddelene av preparatet og ikke skader pasienten.

Preparater ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter spesielt de som er opparbeidet for oral, buccal, parenteral, rektal eller som et implantert preparat, mens oral tilførsel er forerukket. For buccal tilførsel kan preparatet være i form av tabletter eller drops opparbeidet på vanlig kjent måte. Tabletter og kapsler for oral tilførsel kan inneholde vanlige kjente fortynningsmidler, f.eks. bindemidler (eksempelvis sirup, akasia, gelatin, sorbitol, tragant, stivelsesslim eller polyvinylpyrrolidon), fyllstoffer (f.eks. laktose, sukker, mikrokrystallinsk cellulose, maisstivelse, kalsium-fosfat eller sorbitol), smøremidler (f.eks. magnesiumstearat, stearinsyre, talkum, polyetylenglykol eller silisiumdioksyd), nedbrytningsmidler (f.eks. potetstivelse eller natriumstivelsesglykollat) eller fuktemidler som f.eks. natriumlaurylsulfat. Tablettene kan belegges ved hjelp av velkjente fremgangsmåter.

Alternativt kan forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse inkorporeres i orale flytende preparater, f.eks. vandige eller oljesuspensjoner, løsninger, emulsjoner, siruper e.L Videre kan de preparater som inneholder disse forbindelsene også være i form av et tørrprodukt som skal tilsettes vann eller en annen egnet væske før bruk. Slike flytende preparater kan inneholde vanlige kjente additiver som suspenderingsmidler, f.eks. sorbitolsirup, metylcellulose, glukose/- sukkersirup, gelatin, hydroksyetylcellulose, karboksymetylcellulose, aluminiumstearatgele eller hydrogenerte spisefett; emulgeringsmidler som lecitin, sorbitanmono-oleat eller akasia; ikke-vandige væsker (som kan innbefatte spiseoljer) såsom mandelolje, fraksjonert kokosolje, oljeaktige estere, propylenglykol eller etylalkohol; og konserveringsmidler som metyl eller propyl p_-hydroksybenzoater eller sorbinsyre. Preparatene kan også være i form av suppositorier, og kan da inneholde vanlige kjente suppositoriebaser som kakaosmør eller andre glycerider.

Videre kan preparater ifølge foreliggende oppfinnelse være opparbeidet for parenteral tilførsel ved injeksjon eller kontinuerlig infusjon. Preparater for injeksjon kan være i form av suspensjoner, løsninger, eller emulsjoner i oljeholdige eller vannholdige væsker, og kan inneholde andre hjelpemidler såsom suspenderingsmidler, stabilisatorer og/eller dispergeringsmidler. Alternativt kan den aktive bestanddel være i pulverform for tilsetning til en egnet væske, (f.eks. sterilt

pyrogenfritt vann) før bruk.

Preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse kan også være i form av et depotpreparat. Slike langtvirkende preparater kan tilføres og brukes ved implantering (f.eks. subkutinøst eller intramuskulært) eller ved intramuskuiær injeksjon. Følgelig kan forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse blandes sammen med egnede polymere eller hydrofobe stoffer (som en emulsjon i en akseptabel olje, f.eks.), ioneutbytningsharpikser eller svakt løselige derivater, f.eks. som et svakt løselig salt.

Preparater ifølge foreliggende oppfinnelse kan inneholde mellom 0,1 og 99% av den aktive bestanddelen, hensiktsmessig fra 30 - 95% for tabletter og kapsler, og fra 3-50% for flytende preparater.

Forbindelsene med formel (I) kan fremstilles ved hjelp av de generelle fremgangsmåter som er beskrevet i det etterfølgende. I den etterfølgende beskrivelse er gruppene X og R<1>"<12>som definert for forbindelsene med formel (I) hvis intet annet er angitt.

Forbindelsene med formel (I) og salter derav kan fremstilles ved hjelp av de generelle fremgangsmåter som er beskrevet i det etterfølgende. I den etterfølgende beskrivelse er gruppene R<1->R<12>og X som definert for forbindelsene med formel (I) hvis intet annet er angitt.

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser ifølge krav 1, kjennetegnet ved at man: (a) reagerer en forbindelse med formel (III), hvor R<1>og R3 er som definert i formel (I)

med en forbindelse R<11>Y (IV), hvor Y er gruppen -NCO, HNCOCI eller NHCORa,

hvor Ra er en nitrosubstituert fenoksygruppe eller en 1-imidazolgruppe,

hvor R<11>har samme betydning som definert i formel (I) eller er en gruppe som lar seg omdanne til en slik gruppe,

(b) reagerer en forbindelse med formel (V)

hvor R1 og R<3>har samme betydning som angitt ovenfor, og hvor Y er gruppen -NCO, -NHCOCI eller NHCORahvor Ra er en nitrosubstituert fenoksygruppe eller en 1-imidazolgruppe, med et amin (VI) hvor R<11>har samme betydning som angitt i formel (I), eller er en gruppe som lar seg omdanne til en slik gruppe, (c) reagerer en forbindelse med formel (VII), hvor R3, og R<11>er som definert i formel (I) med en forbindelse med formel (VIII) hvor R<1>har samme betydning som angitt i formel (I) (d) reagerer en forbindelse med formel (Hl), hvor R<1>og R3 er som definert i formel (I),

med en syre med formel (IX) eller et aktivert derivat av en slik syre,

hvor R<2>har samme betydning som angitt i formel (I) eller er en gruppe som lar seg omdanne til en slik;

og deretter, hvis det er nødvendig eller ønskelig, omdanner den oppnådde forbindelsen til en annen forbindelse ifølge oppfinnelsen.

Ifølge en første generell fremgangsmåte A kan forbindelsene med formel (I) fremstilles ved at man reagerer et amin med formel (III) hvorR<1>, R<2>, R3, X og z har samme betydning som angitt i formel (I) med en forbindelse R<11>Y (IV) hvor Y er gruppen -NCO, HNCOI eller NHCORa, hvor Ra er en nitrosubstituert fenoksygruppe eller en 1-imidazolgruppe.

Reaksjonen kan hensiktsmessig utføres i nærvær av et egnet løsemiddel som et halogenhydrokarbon (f.eks. diklormetan), en eter (f.eks. tetrahydrofuran) eller nitril (f.eks. acetonitril) eller en blanding av slike, ved temperaturer fra 0 - 80°C.

Forbindelser med formel (IV) hvor Y er -NCO, kan kjøpes eller fremstilles ved at man reagerer aminene H2N-R<11>med fosgen eller trifosgen i et egnet løsemiddel som metylenklorid. Forbindelser med formel (IV) hvor Y er NHCOCI kan også fremstilles ved en reaksjon mellom aminene H2NR<11>og fosgen eller trifosgen i et egnet løsemiddel som f.eks. metylenklorid. Forbindelser med formel (IV) hvor Y er NHCORa, og Ra er en 1-imidazolgruppe, kan fremstilles ved at man behandler aminene h2N-R<11>med karbonyldiimidazol i et egnet løsemiddel (diklormetan, eter, tetrahydrofuran) ved temperaturer fra 0-80°C (hensiktsmessig ved romtemperatur). Forbindelser med formel (IV) hvor Y er HNCORaog Ra er en nitrosubstituert fenoksygruppe, kan fremstilles ved at man reagerer aminene H2N-R<11>med et passende klorformat RaCOCI i nærvær av en base (pyridin, trietylamin) i et egnet løsemiddel (diklormetan) og ved temperaturer mellom 0 og 50°C.

Ifølge en annen generell fremgangsmåte B kan forbindelser med formel (I) fremstilles ved at man reagerer et mellomprodukt med formel (V). hvor Y er gruppen -NCO, -NHCOCI eller NHCORa, hvor Ra er en nitrosubstituert fenoksygruppe, eller en 1-imidazolgruppe, med et amin (VI)

og eventuelt i nærvær av en base som et tertiært amin (f.eks. trietylamin).

Reaksjonen kan hensiktsmessig skje i et egnet løsemiddel som et halogenert hydrokarbon (f.eks diklormetan) eller en eter (f.eks. tetrahydrofuran) eller et amid (f.eks. N.N-dimetylformamid) f.eks. ved temperaturer som varierer fra romtemperatur til kokepunktet for løsemidlet.

Hensiktsmessig kan forbindelsene med formel (V) fremstilles in sitiu fra aminet (III).

I en spesiell utførelse av fremgangsmåte (B) når Y er gruppen NHCORaog Ra er en 1-imidazolgruppe, så kan imidazolidet (V) fremstilles in situ, og i dette tilfellet vil aminet med formel (VI) kunne blandes med forbindelsen med formel (III)

i nærvær av karbonyldiimidazol under de forannevnte betingelser.

I fremgangsmåte B når Y er gruppen NHCORa, og Ra er en nitrosubstituert fenoksygruppe, så bør reaksjonen med det primære aminet (VI) fortrinnsvis utføres i nærvær av en base, f.eks. et tertiært amin som trietylamin.

I fremgangsmåte B når Y er isocyanatgruppen -N=C=0, så bør reaksjonen med det primære aminet (VI) fortrinnsvis utføres i et aprotisk løsemiddel som et halogenhydrokarbon, f.eks. metylenklorid. Hensiktsmessig kan isocyanatet utvikles insiliii før det tilsettes det primære aminet (VI).

Forbindelser med formel (V) hvor Ra er en nitrosubstituert fenoksygruppe, kan fremstilles fra det primære aminet (III) ved reaksjon med det tilsvarende nitro-substituerte fenylklorformatet i nærvær av en base som pyridin. Reaksjonen kan utføres i et løsemiddel som et halogenhydrokarbon, f.eks. diklormetan, og ved temperaturer fra 0-50°C.

Forbindelser med formel (V) hvor Ra er en 1-imidazolgruppe, kan fremstilles ved å reagere en forbindelse med formel (III) med karbonyldiimidazol i nærvær av et egnet løsemiddel som et halogenert hydrokarbon (f.eks. diklormetan) eller en eter (f.eks. tetrahydrofuran) ved temperaturer fra 0 til 80°C (hensiktsmessig ved romtemperatur).

Forbindelser med formel (V) hvor Y er isocyanatgruppen

-N=C=0 eller karbamoylklorid -NHCOCI, kan fremstilles fra det primære aminet (III) ved reaksjon med fosgen (COCb) eller trifosgen i et egnet løsemiddel som metylenklorid. Videre kan forbindelser med formel (I) fremstilles ved en generell fremgangsmåte C, hvor man reagerer en forbindelse med formel (VII)

med et acetylbromid eller klorid med formel (VIII)

hvor hal = Cl eller Br.

Reaksjonen kan hensiktsmessig utføres ved å behandle forbindelsen med formel (VII) med en sterk base som natriumhydrid i et polart aprotisk løsemiddel, som N,N-dimetylformamid fulgt av en reaksjon med acetylhalogenidet

(VIII).

Acetylhalogenidet (VIII) kan fremstilles med at man reagerer aminet R<1->H med det tilsvarende halogenacetylbromidet i diklormetan ved 0°C sammen med en egnet base som trietylamin.

Aminene R<1->H hvor R1 er gruppen -NR4R<5>, kan fremstilles ved en reduktiv alkylering av aminet H2N-R<5>med et passende aldehyd eller keton.

Ifølge en generell fremgangsmåte D kan forbindelser med formel (I) også fremstilles ved at man reagerer mellomproduktet med formel (III) med syrer med formel (IX) som angitt nedenfor

Reaksjonen mellom mellomprodukter med formel (III) og syren med formel (IX) kan utføres i nærvær av et egnet dehydreringsmiddel, f.eks. dicykloheksylkarbodiimid (DCC), 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydroklorid (EDC) eller bis(2-okso-3-oksazolidinyl)fosfinklorid (BOP).

Alternativt kan forbindelser med formel (I) fremstilles ved at man reagerer mellomprodukter med formel (III) med et aktivert derivat av syren (IX) som f.eks. et syreklorid eller anhydrid og heri inngår også blandede anhydrider.

Foretrukne løsemidler for fremgangsmåte D innbefatter N.N-dimetylformamid eller diklormetan. Foretrukne temperaturer ligger mellom 0 og 60°C, og foretrukne baser for denne reaksjonen innbefatter trietylamin eller N,N-dimetylaminopyrid

(DAMP).

Forbindelser med formel (III) kan fremstilles ved at man reduserer forbindelser med formel (X)

hvor W er CH-N3eller C=NHPh.

Forbindelser med formel (X) hvor W er CH-N3kan reduseres til en forbindelse med formel (III) ved hydrogenering i nærvær av en egnet katalysator, f.eks. 5-10% palladium på et underlag som karbon eller kalsiumkarbonat eller platina (IV) oksyd. Reaksjonen kan hensiktsmessig skje i nærvær av et løsesmiddel som en alkanol (f.eks. etanol) en ester (f.eks. etylacetat) eller eddiksyre.

Forbindelser med formel (X) hvor W er C=N-NHPh, kan reduseres til en forbindelse med formel (III) ved reaksjon med sink og eddiksyre. Denne reaksjonen kan utføres ved temperaturer fra 0-50°C.

Forbindelser med formel (X) hvor W er CHN3kan fremstilles fra en forbindelse med formel (X), hvor W er CH2, ved en behandling med en sterk base, f.eks. natriumhydrid eller kalium tert-butoksyd fulgt av tri-isopropylbenzensulfonylazid eller di-tertbutoksyazidodikarboksylat. Reaksjonen kan hensiktsmessig utføres i et løsemiddel som en eter (f.eks. tetrahydrofuran) ved temperaturer fra -78-20°C.

Forbindelser med formel (X) hvor W er C=NNHPh eller CH2, kan fremstilles ved at man reagerer orto-fenylendiaminet (XI) med disyrekloridet (XII) hvor Q er CH2eller C=NNHPh, i et egnet løsemiddel som en eter, f.eks. tetrahydrofuran

Forbindelsen med formel (XII), hvor Q er C=NNHPh, kan fremstilles ved å reagere ketomalonsyre med fenylhydrazon fulgt av en reaksjon med fosforpentaklorid.

Forbindelser med formel (XI) er enten kjente forbindelser eller kan fremstilles ved analoge fremgangsmåter. Således kan f.eks. en forbindelse med formel (XI) fremstilles ved at man alkylerer aminet (XIII).

Aminet (XIII) kan således reageres med forbindelsen RiCOChfehal, hvor hal er klor eller brom, eventuelt i nærvær av natriumjodid i et løsemiddel som N,N-dimetylformamid.

En alternativ fremgangsmåte for fremstilling av mellomproduktet med formel (III) er angitt nedenfor, og innbefatter behandling av mellomproduktet med formel (XIV) med natriumhydrid fulgt av en tilsetning av et acetylhalogenid (VIII) i et egnet løsemiddel, som f.eks. N,N-dimetylformamid, ved 0°C, noe som gir det beskyttede

Mellomprodukt (XV) kan omdannes til det forønskede amin (III) ved katalytisk hydrogenering (3-5 kg/cm<2>) ved hjelp av en egnet katalyator, f.eks. 5-10% pd/C, i et egnet løsemiddel som metanol, etanol, etylacetat, klorofrom eller eddiksyre, ved romtemperatur. Alternativt kan mellomproduktet (XVI) omdannes til amin (III) ved behandling med HBr i metylenklorid.

Mellomprodukt (XIV) kan fremstilles fra mellomprodukt (XVI) ved en reaksjon med benzyloksyklorformat i diklormetan ved å bruke trietylamin som base. Reaksjonen skjer hensiktsmessig greit ved romtemperatur.

Mellomprodukt (XVI) kan fremstilles fra fenylendiaminet (XIII) ved følgende fremgangsmåte.

En reaksjon av diaminet (XIII) med p-metyloksylbenzoylklorid fulgt av reduksjon av det fremstilte amidet med litiumaluminiumhydrid gir det N-beskyttede diaminet (XVII) Reaksjon av forbindelse (XVII) med disyrekloridet (XII; Q = C=NNHPh) fulgt av en reduksjon med sink og eddiksyre gir aminet (XVIII)

Forbindelsen med formel (XVIII) kan omdannes til den forønskede forbindelsen (XVI) ved en reaksjon med Ce(N02)6NH4(ceriumammoniumnitrat).

Forbindelsene med formel (I) inneholder minst ett asymmetrisk karbonatom, nemlig karbonatomet i diazepinringen og til hvilket den substituerte ureagruppen er tilfestet. Spesifikke enantiomerer av forbindelser med formel (I) kan fremstilles ved å oppløse den racemiske forbindelsen ved hjelp av kjente fremgangsmåter som chiral HPLC. Alternativt kan den forønskede enantiomeren fremstilles fra det tilsvarende enantiomeriske aminet med formel (III) ved å bruke enhver av de fremgangsmåter som er beskrevet ovenfor for fremstilling av forbindelser med formel (I) fra aminet (III). Enantiomerene av aminet (III) kan fremstilles fra det racemiske aminet (II) ved hjelp av vanlige kjente fremgangsmåter som saltd an neise med en egnet optisk aktiv syre eller ved hjelp av preparativ chiral HPLC.

EKSEMPLER

De følgende eksempler er angitt for å illustrere syntesen av visse spesielle forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse, og tjener til ytterligere å eksemplifisere spesielle anvendelser av fremgangsmåtene A-D.

GENERELLE FREMGANGSMÅTER

Hvis intet annet er angitt er alle utgangsmaterialer kjøpt fra kommersielle firmaer og brukt uten ytterligere rensing. De følgende løsemidler og reagenser er angitt ved hjelp av akronymer: tetrahydrofuran (THF), dimetylsulfoksyd (DMSO), diklormetan (DCM), trifluoreddiksyre (TFA), dimetylformamid (DMF), 1,1-karbonyldiimidazol (CDI), isobutylklorformat (iBuCF) N-hydroksysuccinimid (HOSu), N-hydroksybenztriazol (HOBT), 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydroklorid (EDC), bis(2-okso-3-oksazolidinyl)fofinsyreklorid (BOP), tert-butyloksykabonyl (BOC), benzyloksykarbonyl (Cbz).

<1>HNMR-spektrene som er angitt, ble opptatt enten på et Varian VXR-300 eller et Varian Unity-300-instrument. Kjemiske shift er angitt som deler pr. million (ppm, d-enheter). Koblingskontstantene er i hertzenheter (Hz). Splittingsmønstrene er angitt som s, singlett; d, dublett, t, triplett; q, kvartett; m, multiplett; br, bred.

Lavoppløsningsmassespektrene (MS) ble opptatt på et JOEL JMS-AX505HA, JOEL SX-102 eller SCIEX-APIiii-spektrometere. Alle massespektra ble opptatt i den positive ionetilstanden under elektroionisering (ESI), kjemisk ionisering (Cl), eller ved elektronkollisjon (El) eller ved rask atombombardement (FAB) metoder. De infrarøde (IR) spektrene ble opptatt på et Nicolet 510 FT-IR spektrometer ved å bruke en 1-mm NaCI-celle. Rotasjonene ble målt ved hjelp av et Perkin-Elmer 241 polarimeter. Alle reaksjoner ble kontrollert ved tynnsjiktkromatografi på en 0,25 mm E. Merck silisiumdioksydgelplate (60F-254), visualisert med UV-lys, 7% etanolisk fosfomolybdensyre eller en p-anisaldehydløsning. Kolonnekromatografi ble utført ved hjelp av silisiumdioksydgel (230-400 mesh, Merck).

Produktene ble renset ved preparativ reversert fase

høytrykksvæskekromatografi (RP-HPLC) ved å bruke et Waters Model 3000 Delta Prep utstyrt med en Delta-pak radial sammentrykningspatron (Ci8, 300 A, 15 m, 47 mm x 300 mm). Man brukte lineære gradienter i alle tilfeller og med en gjennom-strømningshastighet på 100 ml/min. (t0= 5,0 min.). Alle løsemidler inneholdt 0,1% trifluoreddiksyre (TFA). Analytisk renhet ble analysert ved hjelp av RP-HPLC ved å bruke et Waters 600E system utstyrt med en Waters 990 diodesprednings-spektrometer (t-området 200-400 nM). Den stasjonære fasen var en Vydac Ci8kolonne (5 m, 4,6 mm x 250 mm). Gjennomstrømningshastigheten var 1,0 til 1,5

ml/min. (t0= 2,8 eller 3,0 min.), og løsemiddelsystemene var som angitt ovenfor. Data rapportert som tr, er tilbakeholdelsestiden i minutter (% acetonitril over tid).

Ved å bruke fremgangsmåtene A-D som beskrevet ovenfor, fikk man fremstilt de følgende forbindelser ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 1

?- P, 4- riinksn-fi-fenyl-3-r3-fenyl-iirftido)-?l3l4lfi-tfttrahydrn-hen7n[h][1,4]iria7epin-1 -ylj-N-isopropyl-N-fenylacetamid

En løsning av 0,100 g 1-(2-4-diokso-1 -fenyl-2,3,4,5-tetrahydro-1 H-benzy[b][1,4]-diazepin-3-yl)-3-fenylurea i 2 ml N,N-dimetylformamid ble avkjølt til 3°C og tilsatt 0,0104 g natriumhydrid (60% suspensjon i mineralolje) under røring. Blandingen ble rørt i 20 min. og så tilsatt 0,0656 g 2-brom-N-isopropyl-N-fenylacetamid i én porsjon. Blandingen ble så rørt ved romtemperatur over natten. Den urene reaksjonsblandingen ble renset ved preparativ RP-HPLC med en gradienteluering på fra 60-72% acetonitril i vann med 0,1% trifluoreddiksyrebuffer i løpet av 30 min. med en hastighet på 100 ml/min.. Fraksjoner som inneholdt den forønskede forbindelse ble slått sammen, frosset og frysetørket, noe som ga 0,0653 g av tittelforbindelsen som et hvitt pulver.<1>H NMR (300MHz, DMSO-d6): d 0,95 (d, J=7,3Hz, 3H), 0,98 (d, J=7,3Hz, 3H), 4,19 (d, J=16,6Hz, 1H), 4,48 (d, J=16,9Hz, 1H), 4,79 (m, 1H), 5,04 (d, J = 7,8Hz, 1H), 6,87-6,92 (m, 1H), 6,95 (d, J = 7,6Hz, 1H), 7,18-7,57 (m, 17H), 9,14 (s, 1H); MS (FAB): m/z = 562 (MH<+>); TLC (CH2CI2/CH3OH, 19:1): Rf = 0,19; RP-HPLC (Vydac C-18, 25 cm x ,6 mm; 60-72% CH3CN i HzO med 0,1% TFA buffer; 30 min.; 1 ml/min): tr=17,5 min (to=2,5 min); smp.: 230-235°C.

Enantiomerer av 0,014 g av tittelforbindelsen ble fremstilt ved hjelp av en Pirkle kovalent (L)-fenylglycinkolonne, 25 cm x 10,0 mm, med en isokratisk eluering ved hjelp av metanol og vann (80:20) med en gjennomstrømningshastighet på 5 ml/min.. Fraksjoner fra fire injeksjoner som tilsvarte den første eluerte enantiopode, ble slått sammen og fordampet under redusert trykk, noe som ga enantiomer 1 som et hvitt pulver. På lignende måte ble fraksjoner som inneholdt den andre eluerte enantiopoden slått sammen og fordampet under redusert trykk, noe som ga enantiomer 2 som et hvitt pulver.

Enantiomer 1: Chiral HPLC (Pirkle kovalent (L)-fenylglycin, 25 cm x 4,6 mm; CH3OH/H2O (78:22) isokratisk; 1,5 ml/min): tr=14,5 min (t0=2 min); MS (FAB):

m/z=562,1 (MH<+>)

Enantiomer 2: Chiral HPLC (Pirkle kovalent (L)-fenylglycin, 25 cm x 4,6 mm; CH3OH/H2O (78:22) isokratisk; 1,5 ml/min): tFl8 min (t,=2 min); MS (FAB): m/z=562,0 (MH<+>)

Eksempel 2

1 H-indnl-2-karhnksylsyre [l-(isnpropyl-fenyl-karbamnylmfttyl)-2,4-dinkso-5-fenyl-2r34r5-tetrahydm-1 H-hen7n[h][1,4]-riia7ftpin-3-yl]-amiri

En kraftig rørt løsning av 0,116 g 2-(3-amino-2,4-diokso-5-fenyl-2,3,4,5-tetrahydro-benzo[b][1,4]diazepin-1-yl)-N-isopropyl-N-fenylacetamid i 5 ml N,N-dimetylformamid ble ved romtemperatur tilsatt 0,0423 g, 0,262 mmol indol-2-karboksylsyre, 0,0354 g N-hydroksybenzotriazol og 0,0503 g 1-(3-dimetyl-aminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydroklorid. 8 dråper trietylamin ble dråpevis tilsatt for å holde løsningen på en basisk pH = 9. Den resulterende blandingen ble rørt ved romtemperatur i fem timer. Løsemidlet ble fordampet i vakuum, og dette ga en gul olje som ble renset ved kromatografi på 9 g silisiumdioksydgel og eluert med en blanding av etylacetat og heksan (2:3, 200 ml). Fraksjoner som inneholdt det forønskede produktet ble slått sammen og fordampet i vakuum, dette ga 0,141 g av tittelforbindelsen som et hvitt skum.<1>H NMR (300 MHz, CDCI3): d 1,06 (d, J=7,3Hz, 3H), 1,09 (d, J=7,3Hz, 3H), 4,22 (d, J=16,6Hz, 1H), 4,40 (d, J=16,4Hz, 1H), 5,02 (m, 1H), 5,50 (d, J=7,1Hz, 1H), 7,02 (d, J=8,1Hz, 1H), 7,10-7,47 (m, 16H), 7,57 (d, J=6,8Hz, 1H), 7,67 (d, J=7,8Hz, 1H), 9,29 (br s, 1H); MS (FAB): m/z=586,0(MH<+>); TLC (EtOAc/heksan (2:3)): Rp0,16; RP-HPLC (Vydac C-18, 25 cm x 4,6 mm; 51-60% CH3CN

i H2O med 0,1% TFA buffer, 30 min.; 1 ml/min.): tFl9,5 min (t0=3 min ).

Eksempel 3

1 H-indol-2-karhnksylsyrft {1-[isnpropyl-(4-metnksyfenyl)-karbamoylmfityip^-diokso-S-fenyl-P^^.R-tfitrahydm-IH-benzo[h][1,4]diazep<i>n-3-yl}-am<i>d

En løsning av 500 mg 2-(3-amino-2,4-diokso-5-fenyl-2,3,4,5-tetrahydro- benzo[b][1,4]diazepin-1-yl)-N-isopropyl-N-(4-metoksy-fenyl)acetamid i 15 ml N,N-dimetylformamid ble tilsatt 174 mg indol-2-karboksylsyre, 143 mg N-hydroksybenzotriazol og deretter 0,203 g 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydroklorid under røring ved romtemperatur. Den resulternede blandingen ble rørt ved samme temperatur i 18 timer, hvoretter løsemidlet ble fordampet under redusert trykk. Dette ga en gul olje som ble oppløst i 75 ml etylacetat, vasket med 2 x 30 ml vann, tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk, noe som ga et lysebrunt skum. Dette råproduktet ble renset via HPLC-kromatografi på en Delta-Pak C-18 kolonne eluert med en lineær gradient fra 50-60% acetonitril i vann med 0,1% trifluoreddiksyrebuffer i løpet av 30 min. med en gjennomstrømningshastighet på 100 ml/min.. Passende fraksjoner ble slått sammen, frosset og frysetørket, noe som ga TFA-saltet av tittelfnrhinrielsen (0,550 g) som et hvitt pulver.

<1>H NMR (300 MHz, CDCI3): d 1,06 (m, 6H), 3,85 (s, 3H), 4,27 (d, J=16,6Hz, 1H), 4,34 (d, J=16,6Hz, 1H), 4,99 (m, 1H), 5,51 (d, J=7,4Hz, 1H), 6,96-7,42 (m, 17H), 7,66 (m, 2H), 9,54 (br s, 1H)

TLC (diklormetan/metanol (9:1)): Rf 0,64

MS (FAB): m/z = 616,2 (MH<+>) (beregnet for C36H33N505=615,2484)

Eksempel 4

2-[1-(isoprnpyl-fenyl-karhamoylmetyl)-2,4-dinksn-5-fenyl-2r34,S-tetrah<y>rirn-1 H-henzn[h][1,4]dia7epin-3-ylkarhamnyl]-inrinl-1-yl-tfririiksyrf>

En kraftig rørt løsning av 0,101 g 1H-indol-2-karboksylsyre [1-(isopropyl-fenyl-karbamoylmetyl)-2,4-diokso-5-fenyl-2,3,4,5-tetrahydro-1H-benzo[b][1,4]diazepin-3-yl]-amid i 3 ml N,N-dimetylformamid avkjølt til 3°C ble tilsatt 0,0083 g natriumhdryid (60% suspensjon i mineralolje). Etter 20 min. tilsatte man 0,0336 g t-butylbromacetat. Blandingen ble rørt på et isavkjølt bad i 1,5 timer fulgt av en langsom oppvarming til romtemperatur og røring over natten. Løsemidlet ble fordampet under redusert trykk til en brun olje som ble opp-løst i 30 ml diklormetan og vasket suksessivt med 20 ml mettet vandig natriumbikarbonat og deretter med 20 ml saltløsning. Den resulterende løsning ble tørket over natriumsulfat, filtrert og fordampet under redusert trykk, noe som ga 0,142 g av en gul olje som ble renset ved kromatografi på 9 g silisiumdioksydgel og eluering med en blanding av etylacetat og heksan (1:2, 200 ml). Fraksjoner som inneholdt det forønskede produktet ble slått sammen og fordampet, noe som ga 0,092 g 2-[1-(isopropyl-fenylkarbamoylmetyl)-2,4-diokso-5-fenyl-2,3,4,5-tetrahydro-1H-benzo[b][1,4]diazepin-3-ylkarbamoyl]-indol-1-yl}-eddiksyre tert-butylester (0,092 g) som et hvitt skum.<1>H NMR (300 MHz, CDCI3): d 1,07 (d, J=4,9Hz, 3H), 1,09 (d, J=4,6Hz, 3H), 1,37 (s, 9H), 4,17 (d, J=16,6Hz, 1H), 4,44 (d, J=16,9Hz, 1H), 5,01 (m,

1H), 5,18 (d, J=17,1Hz, 1H), 5,24 (d, J=18Hz, 1H), 5,47 (d, J=7,6Hz, 1H), 7,01 (dd, J=1,2, 8,3Hz, 1H); 7,13-7,51 (m, 17H), 7,57 (d, J=7,3Hz, 1H), 7,67 (d, J=7,8Hz, 1H); MS (FAB): m/z = 700,2 (MH<+>); TLC (EtOAc/heksan, 2:3): Rf 0,35; RP-HPLC (Vydac C-18, 25cm x 4,6 mm; 60-70% CH3CN i H20 med 0,1% TFA buffer, 30 min.; 1 ml/min):tFl7,5 min (t0=3 min)

En løsning av 0,072 g {2-[1-(isopropyl-fenyl-karbamoylmetyl)-2,4-diokso-5-fenyl-2,3,4,5-tetrahydro-1 H-benzo[b][1,4]diazepin-3-ylkarbamoyl]-indol-1 -yl}-eddiksyre tert-butylester i 4 ml diklormetan ble ved romtemperatur tilsatt 1,5 ml trifluoreddiksyre gradvis under røring. Etter 30 min. røring ble diklormetanet og trifluoreddiksyren fordampet under redusert trykk, noe som ga et klart glass. Dette ble renset ved preparativ RP-HPLC på en C-18 kolonne med en gradienteluering fra 45-55% acetonitril i vann med 0,1% trifluoreddiksyrebuffer i løpet av 30 min. med en gjennomstrømningshastighet på 100 ml/min.. Fraksjoner som inneholdt den forønskede forbindelsen ble slått sammen, frosset og frysetørket, noe som ga 0,050 g av tittftlfnrhinrielsen som et hvitt pulver.<1>H NMR (300MHz, CDCI3): d 1,07 (d, J=4,4Hz, 3H), 1,10 (d, J=4,4Hz, 3H), 4,23 (d, J=16,6Hz, 1H), 4,40 (d, J=16,6Hz, 1H), 5,01 (m, 1H), 5,06 (s, 2H), 5,44 (d, J= 7,1Hz, 1H), 7,03 (dd, J=1,2, 8,1Hz, 1H), 7,17-7,52 (m, 17H), 7,67 (d, J=8,1Hz, 1H), 7,74 (d, J=7,1Hz, 1H); MS (ES): m/z=644,2(MH<+>); TLC (CH2CI2/CH3OH (19:1)): Rf0,15; RP-HPLC (Vydac C-18, 25 cm x 4,6 mm; 45-55% CH3CN i H2O med 0,1% TFA buffer, 30 min.; 1 ml/min.): tr=22 min

(t0=3min)

Eksempel 5

2-( 2, 4- diokso- if- ffinyl- 3-{^-( 1H4fitra7nl- 5- yl) fenyl] ijreidQ}-2,3,4,fi-tetrahyHrn-hen7n[h][1,4]diazepin-1-yl)-N- isopropyl- N- fenylacetamid

En kraftig rørt løsning av 0,070 g 2-(3-amino-2,4-diokso-5-fenyl-2,3,4,5-tetrahydro-benzo[b][1,4]diazepin-1-yl)-N-isopropyl-N-fenylacetamid i 3 ml tetrahydrofuran ble ved romtemperatur tilsatt 0,025 g 1,1-karbonyldiimidazol i én porsjon. Den resulterende blanding ble rørt i 90 min. ved romtemperatur. 31,3 mg 3-(2H-tetrazol-5-yl)fenylaminhydroklorid ble tilsatt i én porsjon, og blandingen ble kokt under tilbakeløp over natten. Blandingen ble så filtrert, og filtratet konsentrert til en gul olje. Denne ble renset ved preparativ RP-HPLC på en C-18 kolonne med en gradienteluering fra 43-53% acetonitril i vann tilsatt 0,1% trifluoreddiksyrebuffer i løpet av 30 min. med en gjennomstrømningshastighet på 100 ml/min.. Fraksjoner som inneholdt den forønskede forbindelsen ble slått sammen, frosset og frysetørket, noe som ga 50 mg av tittelforbindelsen som et hvitt pulver.

<1>H NMR (300MHz, DMSO-d6): d 0,96 (d, J=7,3Hz, 3H), 0,98 (d, J=7,3Hz, 3H), 4,20 (d, J=16,8Hz, 1H), 4,49 (d, J=17,1Hz, 1H), 4,79 (m, 1H), 5,06 (d, J=7,3Hz, 1H), 6,98 (m, 2H), 7,24-7,55 (m, 17H), 8,17 (s, 1H), 9,44 (s, 1H), MS (FAB): m/z=630,2 (MH<+>) beregnet for C34H3iN9O4=629,2502)

TLC (CH2CI2/CH3OH(9:1)): Rf=0,24

RP-HPLC (Vydac C-18, 25 cm x 4,6 mm; 43-53% CH3CN i H20 med 0,1% TFA buffer; 30 min.; 1 ml/min): tr=15 min (t0=3 min)

Eksempel 6

3-{3-[1-(isnprnpyl-fenyl-karhamoylmetyl)-2,4-diokso-5-fenyl-2,3,4,5-tRtrahyrim-1H-hen7n[h][1,4]d<i>a7ep<i>n-3-yl]-nrfiidn}hen7Qsyreetylester

En løsning av 124 mg 3-etoksykarbonylfenylisocyanat i 3 ml diklormetan ble tilsatt en løsning av 288 mg 2-(3-amino-2,4-diokso-5-fenyl-2,3,4,5-tetrahydrobenzo[b][1,4]diazepin-1-yl-N-isopropyl-N-fenylacetamid i 3 ml diklormetan. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 30 min.. Diklormetanet ble så fordampet i vakuum, og resten ble suspendert i acetonitril og kokt under tilbakeløp i 1 time med røring. Forbindelse 40 ble utfelt ved avkjøling til 0°C. Filtratet ble vasket med kald acetonitril, og man fikk 312 mg av tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (76%).<1>H-NMR (300 MHz, d6-DMSO): d 9,4 (s, 1H), 8,05 (s, 1H), 7,6-6,9 (m, 18H), 5,05 (d, 9 Hz, 1H), 4,8 (m, 1H), 4,48 (d, 16 Hz, 1H), 4,3 (dd, 6,8 Hz, 2H), 4,18 (d, 15,8 Hz, 1H), 1,27 (t, 7,2 Hz, 3H), 0,96 (m, 6H); MS (FAB)=634 (MH<+>).

Eksempel 7

3-{3-[1-nsoprr>pyl-fenyl-karhamoylmfityl)-2,4-dinksn-5-ffinyl-2 3,4, S-tP.trahydrn-1 H-hen7o[h][1,4]diazepin-3-yl]-ureido}benzosyrfi

En løsning av 312 mg (0,493 mol) 3-{3-[1-(isopropyl-fenyl-karbamoylmetyl)-2,4-diokso-5-fenyl-2,3,4,5-tetrahydro-1H-benzo[b][1,4]diazepin-3-yl]-ureido}benzosyreetyl i 23 ml metanol og 10 ml tetrahydrofuran ble kokt under tilbakeløp. 6,5 ml 5% kaliumkarbonatløsning ble tilsatt, og koking under tilbakeløp ble fortsatt i 2,5 timer. Blandingen ble konsentrert i vakuum, og resten ble nøytralisert og behandlet med 1N saltsyre og vann, noe som ga et råprodukt. Dette ble oppløst i 20 ml etylacetat og kokt under tilbakeløp i 3 timer og så avkjølt. Det resulterende bunnfallet ble frafiltrert og tørket under vakuum, noe som ga 225 mg av tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (75%).<1>H-NMR (300 MHz, d6-DMSO): d 9,4 (s, 1H), 8,05 (s, 1H), 7,6-6,9 (m, 18H), 5,05 (d, 9 Hz, 1H), 4,8 (m, 1H), 4,48 (d, 16 Hz, 1H), 4,18 (d, 15,8 Hz, 1H), 0,96 (m, 6H); MS (FAB) = 606 (MH<+>).

De forannevnte eksempler er angitt for bedre å kunne illustrere de synteser som er brukt for å fremstille forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse. Videre kan spesielle mellomprodukter som kan brukes i de generelle fremgangsmåter som er nevnt ovenfor, fremstilles som beskrevet i det etterfølgende.

Mellomprodukt 1

2-(ffinylhyriraznno)-malonsyre

En kraftig rørt løsning av 29,33 g ketomalonsyremonohydrat i 140 ml etanol og 300 ml vann ble ved romtemperatur dråpevis tilsatt 23,3 g fenylhydrazin i løpet av 40 min.. Den resulterende suspensjonen ble rørt over natten ved romtemperatur. Det faste produkt ble frafiltrert, vasket suksessivt med 100 ml vann og 25 ml etanol og så lufttørket. Tørking ble så utført ved 75°C over natten i en vakuumovn, og dette ga 42,38 g av tittelforbindelsen som et gult fast stoff.<1>H (300MHz, DMSO-d6): d 7,12 (t, 1H), 7,35-7,48 (m, 4H); smp.: 155-157°C (dek.)

Mellomprodukt 2

2-(fenylhydra7onn)-propandioyldiklorid

En rørt suspensjon av 14,73 g av mellomprodukt 1 i 90 ml kloroform ble ved 5°C porsjonsvis tilsatt 36,84 g fosforpentaklorid i løpet av 20 min .. Etter tilsetningen ble løsningen oppvarmet til romtemperatur og rørt i 1 time, og deretter kokt under tilbakeløp i 3 timer. Løsningen ble så avkjølt på et isbad, og bunnfallet ble frafiltrert, vasket med 50 ml kald heksan og tørket ved vakuum over natten, noe som ga 13,4 g av tittelforbindelsen som et lysegult fast stoff.<1>H (300 mHz, DMSO-d6): d 7,12 (t, 1H), 7,20-7,56 (m, 4H); smp.: 135-138°C (dek.).

Mellomprodukt 3

4-metoksy-N-(2-fenylaminnffinyl)hen7amid

En kraftig rørt løsning av 20,15 g N-fenyl-1,2-fenylendiamin i 325 ml diklrometan og 11,07 g trietylamin ble avkjølt på et is/acetonbad under nitrogen. 18,66 g p-anisoylklorid oppløst i 100 ml diklormetan ble dråpevis tilsatt i løpet av 20 min., mens temperaturen ble holdt < 5°C. Blandingen ble så oppvarmet til romtemperatur og rørt i 2 timer. Den organiske løsningen ble vasket suksessivt med 200 ml vann, 80 ml 2N vandig HCI og 160 ml mettet saltløsning, deretter tørket over natriumsulfat og ført gjennom en kake av 150 g silisiumdioksydgel. Denne silisiumdioksydgelen ble så eluert med 1 I etylacetat, og eluatet ble fordampet i vakuum, noe som ga et rosa fast stoff. Dette ble behandlet i 350 ml etyleter over natten, avkjølt på et isbad, filtrert og tørket i vakuum, noe som ga 21,67 g av tittelforbindelsen som et lyst rosa faststoff.<1>H (300MHz, CDCb): d 3,82 (s, 3H), 5,75 (br s, 1H), 6,80-6,91 (m, 5H), 7,12-7,29 (m, 5H), 7,62 (d, J=8,8Hz, 2H), 8,15 (dd, J=1,7, 7,8Hz, 1H), 8,36 (s, 1H); TLC (EtOAc/Heks., 1:4): Rp0,24; smp.: 148-150°C.

Mellomprodukt 4

N-(4-metoksyben7yl)-N'-afnyl-hf>n7fin-1l2-diamin

En rørt løsning av 1,0 g litiumaluminiumhydrid i 40 ml THF avkjølt til 5°C ble tilsatt en løsning av 5,0 g 4-metoksy-N-(2-fenylamino-fenyl)-benzamid i 30 ml THF i løpet av 45 min.. Deretter bie blandingen kokt under tilbakeløp i 1,5 timer. Den ble så avkjølt til romtemperatur, og overskuddet av litiumaluminiumhydrid ble ødelagt ved hjelp av etanol inntil hydrogenutviklingen stoppet. 100 ml mettet vandig natrium-hydrogenkarbonat ble tilsatt, og løsningen ble ekstrahert med 3 x 100 ml etylacetat. De samlede organiske ekstrakter ble tørket med natriumsulfat og filtrert gjennom en kake av silisiumdioksydgel. Kaken ble så vasket med 500 ml etylacetat, og de organiske fraksjoner ble slått sammen. Filtratet ble konsentrert i vakuum til en brun olje som stivnet ved henstand, noe som ga 4,78 g av tittelforbindelsen.<1>H (300MHz, CDCb): d 3,79 (s, 3H), 4,27 (s, 2H), 4,52 (br s, 1H), 5,08 (s, 1H), 6,67-6,74 (m, 4H), 6,79-6,86 (m, 3H), 7,04-7,24 (m, 6H); TLC (EtOAc/Heks. (1:4)): Rp0,57.

Mellomprodukt 5

1-(4-metoksybenzyl)-5-fenyl-3(fenylhyrira7nnn)-1,5-dihydrn-hfin7n[h][1,4]dia7fipin-2,4-dion

Løsninger av 4,86 g av mellomprodukt 4 i 40 ml THF og 5,58 g 2-(fenylhydrazono)propandioyldiklorid i 40 ml THF ble dråpevis blandet på et is/metanolbad i løpet av 30 min.. Løsningen ble oppvarmet til romtemperatur og rørt over natten. Et gult bunnfall ble frafiltrert, vasket med 40 ml kald THF og lufttørket, og deretter tørket i vakuum over natten, noe som ga 6,23 g av tittelforbindelsen som et gult faststoff. 1H (300MHz, CDCI3): d 3,78 (s, 3H), 4,69 (d, J=14,7Hz, 1H), 5,76 (d, J=14,9Hz, 1H), 6,80-6,87 (m, 3H), 7,02-7,12 (m, 4H), 7,19-7,40 (m, 11H), 11,19 (s, 1H); MS (FAB): m/z=477,0(MH<+>); TLC (EtOAc/Heks., 1:4): Rf=0,18

Mellomprodukt 6

3-aminQ-1-(4-metQksybenzyl)-5-fenyl-1,5-dihydrQbenzo-[b][1,41d<i>azep<i>n-2.4-dion

En kraftig rørt suspensjon av 6,49 g sinkstøv i 50 ml eddiksyre avkjølt til 10°C ble tilsatt en suspensjon av 5,75 g (12,1 mmol) av 1-(4-metoksybenzyl)-5-fenyl-3-(fenylhydrazono)-1,5-dihydrobenzo[b][1,4]diazepin-2,4-dion i 30 ml eddiksyre i løpet av 15 min.. Etter tilsetningen ble løsningen oppvarmet til romtemperatur og rørt i 3 timer. Sinken ble frafiltrert og vasket med 75 ml etylacetat. Filtratet ble så konsentrert i vakuum og delt mellom 60 ml H2O og 100 ml etylacetat. pH-et ble justert til 9 med mettet vandig natriumkarbonat og fasene ble skilt. Den vandige fasen ble ekstrahert med 2 x 75 ml etylacetat, de organiske lagene ble slått sammen, tørket med magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert i vakuum, noe som ga en gul olje som ble tørket i vakuum til 4,79 g av tittelforbindelsen NMR (300 MHz, CDCI3): d 3,05 (s, 2H), 3,75 (s, 3H), 4,35 (s, 1H), 4,64 (d, J=14,7Hz, 1H), 5,82 (d, J=14,7Hz, 1H), 6,59-6,85 (m, 6H), 7,06-7,29 (m, 6H), 7,51 (d, J=7,4Hz, 1H); MS (FAB): m/z=388,2 (MH<+>); TLC (CH2CI2/CH3OH (9:1)): Rf=0,50

Mellomprodukt 7

3-aminn-1-ff>nyl-1 5-riihyrimhen7o[b][1,4]riiazepin-2,4-dion

En rørt løsning av 0,50 g 3-amino-1-(4-metoksybenzyl)-5-fenyl-1,5-dihydrobenzo[b][1,4]diazepin-2,4-dipn i acetonitril/H20 (9:1, 12 ml) ble ved romtemperatur tilsatt 1,84 g ceriumammoniumnitrat porsjonsvis i løpet av 10 min.. Løsningen ble rørt over natten ved romtemperatur, ble så konsentrert i vakuum, og det resulterende faste produkt delt mellom 40 ml vandig kaliumkarbonat og 60 ml etanol. Fasene ble skilt, og den vandige fasen ekstrahert med 4 x 50 ml etanol. Etanoldelene ble slått sammen, tørket over natriumsulfat og konsentrert i vakuum til5t lysebrunt faststoff. Dette ble sterkt ekstrahert med 10 x 60 ml kokende CH2CI2, )g de organiske løsninger ble slått sammen og tørket over natriumsulfat, deretter Utrert og konsentrert, noe som ga 0,30 g av tittelforbindelsen som et brunt faststoff. H (300MHz, DMSO-de): d 1,98 (brs,2H), 4,08 (s, 1H), 6,86 (d, J=8,4Hz, 1H), 7,11-7, 46 (m, 8H), 10,78 (br s, 1H);<13>C (75,429MHz, DMSO-d6): d 56,89, 123,41, 126,22, 126,51, 127,34, 128,30, 128,89, 130,15, 132,29, 134,42, 142,36, 168,13, 169,39. vIS (FAB): m/z=268,10 (MH<+>); TLC (CH2CI2/CH3OH, 15:1): Rp0,21.

Mellomprodukt 8

1-( 2. 4- diokso- 1- fenyl- 2, 3r4, 5- tetrahydro- 1 H- hPn7o[ b][ 1 4]-diazepin-3-yl)-3-fenylurea

Til en suspensjon av 0,398 g 3-amino-1-fenyl-1,5-dihydro-benzo[b][1,4]-jiazepin-2,4-dion i 5 ml diklormetan ble gradvis tilsatt 0,177 g fenylisocyanat under røring ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble rørt i 2 timer ved romtemperatur og man fikk deretter utskilt et kremfarget bunnfall, noe som ga 0,413 g av tittelforbindelsen.<1>H NMR (300MHz, DMSO-d6): d 4,97 (d, J=7,5 Hz, 1H), 6,88-6,97 (m, 3H), 7,13-7,47 (m, 12H), 9,16 (s, 1H), 10,78 (brs, 1H); TLC (CH2CI2/CH3OH, 19:1): Rf=0,21

Mellomprodukt 9

N-isopropyl-N-ffinyl-2-(2-fenylaminnfRnylaminn)-anetamid

6,9 g kaliumkarbonat ble tilsatt en løsning av 9,2 g N-fenylfenylendiamin i DMF og 12,7 g 2-brom-N-isopropyl-N-fenylacetamid i 200 ml DMF, hvoretter blandingen ble rørt over natten. DMF ble fordampet i vakuum, og resten ble oppløst i 400 ml etylacetat og deretter vasket med 4 x 250 ml vandig 1N HCI. Det organiske laget ble vasket med 2 x 200 ml vann, tørket over Na2S04og fordampet, noe som ga 17,8 g av det urene alkylerte produkt. Denne oljen ble så renset ved kromatografi på 600 g silisiumdioksydgel ved å først bruke 8000 ml CHCb, deretter 8000 ml heksan:etylacetat (2:1) som elueringsmiddel, noe som ga 10 g av

tittelforbindelsen som en olje.<1>H-NMR (300 MHz, CDCb): d 7,42-6,8 (m, 14H), 6,36 (d, 1H), 4,95 (m, 1H), 3,22 (s, 2H), 1,05 (d, 6H); MS (FAB)=360 (MH<+>); TLC, Rf0,18 (CHCb).

Mellomprodukt 10

2-[24-di<o>ksn-5-ffinyl-3-(fenylhydra7nnn)-2,3r4,5-tetrahydro-han7n[h][14]dia7epin-1-yl]-N-isnprnpyl-N-fenylacetamid 10 g N-isopropyl-N-fenyl-2-(2-fenylaminofenylamino)-acetamid og 6,83 g 2-(fenyl-hydrazono)-propandioyldiklorid ble hver oppløst i 100 ml THF og ble samtidig under røring tilsatt 100 ml THF i en kolbe ved 0°C under nitrogen. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til romtemperatur og rørt i 4 timer. THF ble fordampet i vakuum, og resten ble oppløst i 200 ml etylacetat. Etylacetatløsningen ble vasket med 2 x 200 ml 10% vandig natriumkarbonat, deretter med 2 x 200 ml vann, tørket over Na2SC»4 og konsentrert i vakuum. Det gjenværende skummet ble behandlet med 50 ml dietyleter, noe som førte til en utfelling av 7,5 g av tittelforbindelsen som et lysegult faststoff. Moderluten ble konsentrert til et lysebrunt skum (2,5 g).<1>H-NMR (300 MHz, CDCb): d 11,4 og 10,85 (s, 1H), 7,6-6,8 (m, 19 H), 5,05 (m, 1H), 4,4 (m, 2H), 1,05 (m, 6H); MS (FAB)=532(MH<+>); TLC, Rf 0,19 (heksan.etylacetat, 2:1).

Mellomprodukt 11

2-(3-amino-2,4-diokso-5-fenyl-2,3,4,5-tetrahyrirnhen7r>-[b][1,4]-diazepin-1-yl)-N-isQpropyl-N-fenylacetamid

9,1 g sinkpulver ble porsjonsvis tilsatt en suspensjon av 7,5 g 2-[2,4-diokso-5-fenyl-3-(fenylhydrazono)-2,3,4,5-tetrahydrobenzo[b][1,4]diazepin-1-yl]-N-isopropyl-N-fenylacetamid i iseddik avkjølt til 0°C. Blandingen ble oppvarmet til romtemperatur og rørt 1 time. Sinken ble frafiltrert ved hjelp av en celitekake, og iseddiken ble fordampet i vakuum. Resten ble oppløst i 200 ml etylacetat, og vasket med 2 x 100 ml 10% vandig natriumkarbonat og 2 x 100 ml vann, tørket over Na2S04 og fordampet til en lysebrun olje. Behandling med heksan og etylacetat ga 6,3 g av tittelforbindelsen som et lysebrunt pulver.<1>H-NMR (300 MHz, CDCb): d 7,6-6,8 (m,

14H), 5,05 (m, 1H), 4,3-4,0 (m, 3H), 1,05 (d, 6H); MS (FAB)=448 (MH<+>); TLC,

Rf = 0,25 (kloroform: metanol, 9:1).

Mellomprodukt 12

2-(3-amino-2.4-riiokso-5-fenyl-2,3,4,5-tetrahydrr>-benzo[h][1 4]diazapin-1 -yl)-N-isnprnpyl-N-(4-mfitnksy-efnyl)-anetamid

En rørt løsning av 4,28 g 2-[2,4-diokso-5-fenyl-3-(fenyl-hydrazono)-2,3,4,5-tetrahydro-benzo[b][1,4]diazepin-1-yl]-N-isopropyl-N-(4-metoksy-fenyl)-acetamid i 50 ml eddiksyre ble ved romtemperatur tilsatt 4,11 g sinkstøv og rørt i tre timer. Sinken ble frafiltrert, filtratet konsentrert i vakuum, og den gjenværende oljen delt mellom 60 ml vann og 100 ml etylacetat. pH ble justert til 8 med 6N natriumhydroksyd og fasene skilt. Den vandige fasen ble ekstrahert med 2 x 75 ml etylacetat, og de organiske løsninger ble slått sammen, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert i vakuum til et gult skum. Dette ble renset ved hjelp av kromatografi på 80 g silisiumdioksydgel og en suksessiv eluering med 260 ml etylacetat (for å fjerne urenheter) og deretter med en 200 ml blanding av metylenklorid og metanol (19:1) for å eluere produktet. Passende fraksjoner ble slått sammen og konsentrert, noe som ga 2,58 g av tittelforbindelsen som et gult skum.

<1>H (300 MHz, CDCb): d 1,08 (d, J=6,6Hz, 6h), 2,22 (br s, 2H), 3,85 (s, 3H), 4,12-4,35 (m, 3H), 5,01 (m, 1H), 6,91-7,00 (m, 3H), 7,12 (m, 2H), 7,22-7,43 (m, 8H) TLC (CH2CI2/CH3OH (19:1)): Rp0,25

Mellomprodukt 13

2-[2,4-diQksQ-5-ffinyl-3-(fenyl-hydrazonQ)-2,3,4,5-tetrahydrobenzo[h][1,4]diazfipin-1 -yl]-N-isnpropyl-N-t4-metoksyfftnyl)-ar.fitamiri

Løsninger av 3,00 g N-isopropyl-N-(4-metoksy-fenyl)-2-(2-fenylaminofenylamino)-acetamid i 30 ml THF og 1,89 g 2-(fenyl- hydrazono)propandioyldiklorid i 30 ml THF ble samtidig dråpevis rørt sammen på et is/metanolbad i løpet av 30 min.. Deretter ble løsningen oppvarmet til romtemperatur og rørt over natten. Løsemidlet ble fordampet under redusert trykk, og den gjenværende oljen oppløst i 250 ml etylacetat, vasket med mettet natriumbikarbonatløsning, tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk, noe som ga 4,28 g av tittelforbindelsen som et gult skum.

<1>H (300 mHz, CDCI3): d 1,13 (m, 6H), 3,87 (s, 3H), 4,17-4,55 (m, 2H), 5,05 (m, 1H), 6,88-7,60 (m, 18H), 10,68 (s, 0.5H), 11,44 (s, 0.5H), TLC (EtOAc/heks. (2:3)): Rf=0,38

Mellomprodukt 14

N-isopropyl-N-(4-mfttnksy-fenyl)-2-(2-fftnylamino-fenylaminn)-anetamid

En løsning av 3,08 g N-fenyl-benzen-1,2-diamin i 35 ml DMF ble tilsatt 2,31 g kaliumkarbonat og 4,79 g 2-brom-N-isopropyl-N-(4-metoksy-fenyl)-acetamid og rørt i 18 timer ved romtemperatur. Løsemidlet ble fordampet i vakuum, og den gjenværende oljen ble oppløst i 250 ml etylacetat og vasket med 4 x 100 ml 1N HCI, så tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert til en brun olje. Denne ble kromatografert på 70 g silisiumdioksydgel og eluert med 1 I etylacetat/heksaner (1:4). Fraksjoner som inneholdt det forønskede produkt ble slått sammen og konsentrert under redusert trykk, noe som ga 3,95 g av tittelforbindelsen som et lysebrunt skum.

<1>H NMR (300MHz, CDCI3): d 1,05 (d, J=6,9Hz, 6H), 3,44 (s, 2H), 3,87 (s, 3H), 4,97 (m, 1H), 5,37 (br s, 1H) 6,36 (d, J=7,4Hz, 1H), 6,69 (t, 1H), 6,71-7,21 (m, 11H) TLC (EtOAc/heksan (1:4)): Rp0,18

Mellomprodukt 15

2-brom-N-isoprnpyl-N-(4-mfitnkRy-fRnyl)-arfitamid

En løsning av 25,11 g isopropyl-(4-metoksy-fenyl)-amin i 250 ml diklormetan ble tilsatt 15,38 g trietylamin under røring ved romtemperatur. Løsningen ble så avkjølt på et isbad (<3°C), og dråpevis tilsatt 30,68 g bromacetylbromid oppløst i 100 ml diklormetan i løpet av 45 min. under røring. Blandingen ble rørt over natten ved romtemperatur, vasket med 300 ml 0.3N HCI og 300 ml saltløsning, tørket over natriumsulfat, filtrert og fordampet under redusert trykk til en mørkebrun olje. Denne ble filtrert gjennom en kake av 150 g silisiumdioksydgel som så ble eluert med 900 ml av en 1:1 blanding av etylacetat og heksan. Filtratet ble fordampet under redusert trykk, noe som ga 41,05 g av tittelforbindelsen som en brun olje som utkrystalliserte seg ved henstand.

<1>H NMR (300MHz, CDCb): d 1,04 (d, J=6,8Hz, 6H), 3,53 (s, 2H), 3,84 (s, 3H), 4,93 (m, 1H), 6,93 (d, J=9,1Hz, 2H), 7,10 (d, J=9,1Hz, 3H)

TLC (EtOAc/heksan (3:17)): Rp0,18

Mellomprodukt 16

lRnprnpyl-(4-mp>tnksy-ffinyl)-amin

En rørt løsning av 1,24 g 4-metoksy-fenylamin i 15 ml metanol ble ved romtemperatur suksessivt tilsatt 415 mg iseddik, 669 mg aceton og 12,7 ml 1M natriumcyanoborhydrid i THF. Reaksjonsblandingen ble rørt over natten ved romtemperatur, pH ble så justert til 2 med 6N HCI og rørt i 30 min., hvoretter overskuddet av natriumcyanoborhydrid var helt ødelagt. pH ble så justert til 8,5 med 1N NaOH, og den resulterende løsningen ble ekstrahert med 2 x 50 ml dietyleter og 50 ml etylacetat. De organiske ekstrakter ble slått sammen, tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk, noe som ga 1,42 g av tittelforbindelsen som en gul olje.

<1>H NMR (300MHz, CDCb): d 1,18 (d, J=6,1Hz, 6H), 2,92 (br s, 1H), 3,55 (m, 1H), 3,75 (s, 3H), 6,57 (d, J=9,1Hz, 2H), 6,78 (d, J=8,8Hz, 2H)

TLC (EtOAc/heks. (2:3)): Rf0,72.

Mellomprodukt 17

3-aminnhfin7tfnacetonitril

En løsning av 8,0 g 3-nitrobenzenacetonitril i 100 ml EtOH ble hydrogenert ved 1 atm og romtemperatur over 0,8 g 5% palladium på karbon i 4 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom Hyflo, og filtratet ble fordampet. Resten ble kromatografert, eluert med Ea:heksan (1:2), noe som ga (5,25 g) av tittelforbindelsen som en orange olje.

T.l.c. heksan:EA (2:1) Rf 0,45; NMR (300 MHz, CDCb)

d 3,7(2H,s); 3,9 (2H, br); 6,7 (3H, m); 7,2 (H, M)

Mellomprodukt 18

3-(2H-tetrazol-5-yl)-fenylaminhydmklnriri

10,0 g 3-aminobenzonitril og 42 g tributyltinnazid ble holdt på 160°C under nitrogen i 2 timer. Den avkjølte blandingen ble fortynnet med 300 ml eter, ekstrahert med 2 x 200 ml 2N vandig HCI, og de samlede vandige ekstrakter ble avkjølt på et is-metanolbad i 30 min.. Det resulterende bunnfall ble frafiltrert, vasket med 100 ml eter og tørket til et blekt rosa faststoff. Dette ble omkrystallisert fra 600 ml metanol, noe som ga 12,1 g av tittelforbindelsen som et hvitt faststoff.

<1>H NMR (300 MHz, DMSO-d6): d 7,32 (d, J=7,8Hz, 1H), 7,57 (t, 1H), 7,82 (m, 2H), smp.: 256-162°C (dek.)

Ved å bruke de generelle fremgangsmåter A-E som er beskrevet tidligere,

fremstilte man de følgende forbindelser som er angitt i tabellene 1-9, så vel som de synteseveier man anvendte for deres fremstilling. Utførelsene (A)-(H) er tilveiebragt for at de kunne korreleres med tabellene 1-9 hhv. av rene illustrasjonshensyn, og for at man lettere skal kunne identifisere forbindelsene. Gruppene R<13>"<21>er angitt i

tabellene 1-9 utelukkende som en illustrasjon og for at man lettere skal kunne identifisere forbindelsene.

i ° R8 0

Tabell 7 ( G)

2Q 21

Forbindelse R R Synteseskjema

79 H

KO o

80 H

PRØVER PÅ GALLEBLÆRE FRA MARSVIN

Vevspreparering:

Galleblærene ble fjernet fra marsvin som var drept ved nakkebrudd. De isolerte galleblærene ble renset for tilfestet bindevev og skåret i to ringer fra hvert dyr (2-4 mm i lengde). Ringene ble deretter suspendert i organkammere som inneholdt en fysiologisk saltløsing med følgende sammensetning (mM): NaCI (118,4); KCI (4,7); MgS04x H20 (1,2); CaCI2x2H20 (2,5); KH2P03(1,2); NaHC03(25) og dekstrose (11,1). Bad-løsning ble holdt på 37°C og gjennomluftet med 95% 02/5% C02. Vevene ble via gullkjeder og rustfrie ståltråder festet til isometriske kraftforskyvningsoverføringer (Grass, modell FT03 D). Reaksjoner ble så avlest på en polygraf (Grass, modell 7E). Ett vev fra hvert dyr tjente som en tid/løsemiddel-kontroll og mottok ikke prøveforbindelsen.

Prøven:

Ringene ble gradvis strukket (over en periode på 2 timer) til en basal hvilespenning på 1 g som ble opprettholdt under hele eksperimentet. Under justeringen av den basale spenningen var ringene eksponert overfor acetylcholin (ACH, 10'<6>M) fire ganger for å verifisere vevenes sammentrekningsevne. Vevene ble så eksponert overfor en submaksimal dose av sulfatert CCK-8 (Sigma, 3 x 10"<9>M). Etter at man hadde oppnådd en stabil reaksjon ble vevene vasket 3 ganger raskt og så hver 5. til 10. min. i 1 time for å reetablere en stabil basisiinje.

Forbindelsene ble oppløst i dimetylsulfoksyd (DMSO) og så fortynnet med vann og undersøkt via en kumulert konsentrasjonsreaksjonskurve for å prøve forbindelsen (10'<11>til 3 x 10"<6>M) fulgt av en konsentrasjons-reaksjonskurve for sulfatert CCK-8 (10"<1>° til 10"6 M) i nærvær av den høyeste dosen av prøve-forbindelsen. Som en sluttprøve tilsatte man ACH (10 mM) for å indusere maksimal sammentrekning. Man gjorde et minimum på tre bestemmelser med hensyn til aktivitet for hver prøveforbindelse.

Den etterfølgende tabell 10 angir de eksperimentelle resultater for representative forbindelser med formel (I). Agonistaktivitet i galleblæren hos marsvin (GPGB) er gitt som prosentvis maksimal sammentrekning som var indusert av acetylcholin (Ach) ved en 30 pm konsentrasjon av prøveforbindelsen.

Det er underforstått at forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan tilføres terapeutisk innenfor de variasjoner med hensyn til dosering som er angitt tidligere, uten at man får toksiske effekter, noe som er vist ved at man ikke fikk toksiske effekter hos rotter selv i doser på opp til 12 mg/kg kroppsvekt.

18-TIMERS SULTEINDUSERT SPISEPARADIGME

Hannlige Long-Evans rotter (Charles River Co., Raleigh, NC), som veide mellom 300 og 375 g ble akklimatisert individuelt i minst en uke i hengende bur av rustfritt nett (17,8 x 25,4 x 17,8 cm) med fri adgang til vann (som ble tilført gjennom en automatisk drikkeanordning i den bakre enden av buret) og mat (Lab Blox, Purina Rodent Laboratory Chow #5001) i en 12-timers lys/mørke-syklus (lys fra kl 0600-1800) og ved en temperatur på 22,8°C. Før prøving ble all maten, men ikke vannet tatt vekk kl 1600. Kl 0900 neste morgen ble rottene veid. Ved kl 0945 ble rottene injisert intraperitonealt (i.p.) oralt (per os, eller p.o.) gjennom en innadvendt, intra-duodenal kanyle med prøveforbindelsen eller prøvevæsken (2 ml/kg) og returnert til sine bur. Mat ble så innsatt kl 1000. Kl 1030 ble gjenværende mat og eventuelle smuler veid.

PRØVE MED GALLEBLÆRE FRA MARSVIN

Farmasøytiske eksemplar

Den aktive bestanddelen, den mikrokrystallinske cellulosen, laktosen og den pregelatiniserte stivelsen ble siktet gjennom en 500 mikron sikt og blandet i en egnet blander. Magnesiumstearatet ble siktet gjennom en 250 mikron sikt og blandet med den aktive blandingen. Sistnevnte ble så presset til tabletter ved hjelp av en egnet maskin.

Den aktive bestanddelen, laktosen og den pregelatiniserte stivelsen ble blandet og granulert med vann. Den våte massen ble tørket og malt. Magnesiumstearat og crospovidon ble siktet gjennom en 250 mikron sikt og blandet med granulatet. Den resulterende blandingen ble presset til tabletter ved hjelp av en egnet maskin.

Kapsler

Den aktive bestanddelen og den pregelatiniserte stivelse ble siktet gjennom en 500 mikron mesh sikt, blandet sammen og smurt med magnesiumstearat (siktet gjennom en 250 mikron sikt). Blandingen ble så fylt i harde gelatinkapsler av egnet størrelse.

Den aktive bestanddelen og laktosen ble blandet og granulert med en løsning av Povidon. Den våte massen ble så tørket og malt. Magnesiumstearatet og Crospovidonet ble siktet gjennom en 250 mikronsikt og blandet med graulatene. Den resulterende blanding ble fylt i harde gelatinkapsler av egnet størrelse.

Claims (15)

1. Forbindelse, karakterisert vedformel (I)

og dens fysiologiske salter og solvater, hvor: R1 er enten en gruppe med formel II eller -NR<4>R<5>; R2 er enten: (1) en heterocyklisk gruppe bundet i sin 2-stilling og valgt fra gruppen bestående av indol, benzofuran, tiofen, benzotiofen, indolin, kinolin eller 4-oksoben-zopyran, og hvor nevnte indol eller indolingruppe kan eventuelt være substituert på sitt ringnitrogenatom med gruppen R<8>som definert i det etterfølgende, og hvor nevnte indol kan være eventuelt substituert på benzoringen med en gruppe R<9>som definert i det etterfølgende og hvor nevnte tiofen kan være eventuelt substituert med metyl, eller (2) fenyl eller fenyl mono- eller disubstituert uavhengig av hverandre med halogen, hydroksy, karboksy, -COO(Ci-4.alkyl), amino, eller tetrazolyl; eller (3) -NHR<11>, hvor R<11>er som definert i det etterfølgende, eller R<11>er en 7- indazolyl-grupp; R3 er hydrogen, metyl, fenyl; R4 er uavhengig av hverandre C3-6alkyl, C3-6cykloalkyl, fenyl, og R<5>er uavhengig av hverandre C3-6alkyl, benzyl, fenyl eller fenyl monosubstituert med Ci-3alkyl, -0(Ci-4alkyl), -COO(Ci-4alkyl), -N(Ci-4alkyl)2, morfolino, eller R4 er Ci-2alkyl og R<5>er fenyl substituert i 2- eller 4-stillingen med klor, metyl, metoksy eller metoksykarbonyl; R6 er hydrogen eller metyl; R7 er hydrogen, fluor, -0(Ci-4alkyl); R8 er-(CH2)bCOOH; R<9>er metyl, klor, nitro, hydroksy, metoksy eller amino, R1<1>er fenyl eller fenyl monosubstituert med fluor, -(CH2)cCOOH, -(CH2)cCOO(Ci-4alkyl), -(CH2)CSCH3, -(CH2)cSOCH3, -(CH2)cS02CH3, -(CH2)cN(Ci-4alkyl)2, -(CH2)cNH(S02CF3), -(CH2)cOR<12>-(CH2)CNH2eller fenyl monosubstituert med -(CH2)c(tetrazolyl); R<12>er hydrogen, Ci-ealkyl, -CH2COOH, n er 1; b er et tall fra 0-3; og c er 0 eller 1.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert vedat R<1>representerer gruppen med formel (II) hvor R<6>er metyl, R7 er hydrogen, hydroksyl, metoksy eller fluor, og n er 1, eller R<1>representerer gruppen NR<4>R<5>, hvori R4 er C3-6alkyl, cykloheksyl eller fenyl, og R<5>er C3-6alkyl eller fenyl, eventuelt substituert i parastillingen med hydroksy, dimetylamino, metoksy, fluor eller morfolino.

3. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat R1 er gruppen NR4R5 og R<4>er propyl eller isopropyl, og R<5>er fenyl eller fenyl substituert i parastillingen med en gruppe valgt fra hydroksy, metoksy, dimetylamino, fluor eller morfolino.

4. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 3, karakterisert vedat R2 er en gruppe valgt fra fenyl (eventuelt substituert med én eller to grupper, som kan være like eller forskjellige og valgt fra klor, fluor, amino, hydroksy eller karboksy), eller NHR<11>, hvor R<11>er fenyl (eventuelt substituert med fluor, hydroksy, amino, dimetylamino, trifluormetylsulfonylamino, Ci-4alkoksykarbonyl, karboksy, 1 H-tetrazol-5-yl, eller OR<12>, hvori R<12>representerer hydrogen, metyl, benzyl, CH2CO2H; eller R<2>er en indolgruppe, hvori nitrogenatomet eventuelt er substituert med gruppen -CH2CO2H og benzoringen eventuelt er substituert med en gruppe valgt fra klor, metyl, metoksy, nitro, hydroksy eller amino.

5. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1-4, karakterisert vedat R2 er en indolgruppe som er usubstituert på nitrogenatomet og hvor benzoringen eventuelt er substituert med en gruppe valgt fra klor, metyl, metoksy, nitro, hydroksy eller amino.

6. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1-5, karakterisert vedat R<3>er hydrogen, metyl, cykloheksyl eller fenyl.

7. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1-6, karakterisert vedat R3 er fenyl.

8. Forbindelse ifølge ethvert av kravene 1-7, karakterisert vedat X er hydrogen.

9. Forbindelse med formel (I) ifølge krav 1-8, karakterisert vedat R1 er NR4R5 og R<4>er isopropyl og R5 er p-metoksyfenyl; R2 er en usubstituert 2-indolgruppe, R3 er fenyl og X er hydrogen, og dens enantiomerer.

10. Forbindelse ifølge krav l.karakterisert vedat den er 3-{3-[1 -(isopropyl-fenyl-karbamoylmetyl)-2,4-diokso-5-fenyl- 2,3,4,5-tetrahydro-1 H-benzo[b][1,4]diazepin-3-yl]-ureido}benzosyre eller et fysiologisk akseptabelt salt derav.

11. Kjemisk forbindelse for terapeutisk anvendelse, karakterisert vedat den er en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 10.

12. Anvendelse av en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 10 for fremstilling av et medikament for behandling av tilstander hvor man oppnår en terapeutisk fordel ved å modulere effektene av gastrin eller CCK.

13. Farmasøytisk preparat, karakterisert vedå inneholde en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 10 i en blanding med ett eller flere fysiologisk akseptable bærestoffer eller fortynningsmidler.

14. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser ifølge krav 1,karakterisert vedatman: (a) reagerer en forbindelse med formel (III), hvor R<1>og R3 er som definert i formel (I)

med en forbindelse R<11>Y (IV), hvor Y er gruppen -NCO, HNCOCI eller NHCORa, hvor Ra er en nitrosubstituert fenoksygruppe eller en 1-imidazolgruppe, hvor R<11>har samme betydning som definert i formel (I) eller er en gruppe som lar seg omdanne til en slik gruppe, (b) reagerer en forbindelse med formel (V)

hvor R<1>og R<3>har samme betydning som angitt ovenfor, og hvor Y er gruppen -NCO, -NHCOCI eller NHCORahvor Ra er en nitrosubstituert fenoksygruppe eller en 1-imidazolgruppe, med et amin (VI)

hvor R<11>har samme betydning som angitt i formel (I), eller er en gruppe som lar seg omdanne til en slik gruppe, (c) reagerer en forbindelse med formel (VII), hvor R<3>, og R<11>er som definert i formel (I)

med en forbindelse med formel (VIII) hvor R<1>har samme betydning som angitt i formel (I) (d) reagerer en forbindelse med formel (III), hvor R<1>og R3 er som definert i formel (I),

med en syre med formel (IX) eller et aktivert derivat av en slik syre,

hvor R2 har samme betydning som angitt i formel (I) eller er en gruppe som lar seg omdanne til en slik; og deretter, hvis det er nødvendig eller ønskelig, omdanner den oppnådde forbindelsen til en annen forbindelse ifølge oppfinnelsen.

15. Forbindelse ifølge krav 1 med formel (I)

karakterisert vedat R<1>er gruppen NR4R5, og R<4>er isopropyl og R<5>representerer fenyl; R2 representerer NHR<11>, hvori R<11>er fenyl substituert med karboksyl; R3 er fenyl; og fysiologisk akseptable salter derav.