NO302281B1

NO302281B1 - Apparat for tilvirkning av ID-kort

Info

Publication number: NO302281B1
Application number: NO910844A
Authority: NO
Inventors: Sigeru Fukai; Michio Shinozaki; Toshimasa Ishii; Kunio Omura; Hidetomo Sasaki; Ken Nishimura; Nobuaki Honma; Hiroyuki Kuroki; Tomoyuki Marugame
Original assignee: Toppan Printing Co Ltd
Priority date: 1989-07-04
Filing date: 1991-03-04
Publication date: 1998-02-16
Also published as: EP0431172A4; CA2035881A1; HK1003985A1; US5326179A; WO1991000183A1; DK0431172T3; DE69028079D1; DE69028079T2; CA2035881C; NO910844D0; EP0431172A1; NO910844L; EP0431172B1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et kortframstillingsapparat, i samsvar med den innled-ende delen av patentkrav 1.

Informasjonslagringskort av plast, såkalt ED-kort eller forhåndsbetalt kort er kjent, med ikke bare lagret trykt informasjon men også magnetisk informasjon.

Slike informasjonslagringskort blir produsert ved først å sette inn plastkortet som har en magnetstripe inn i en magnetkoder for å lagre magnetisk informasjon, og så overføre plastkortet til et trykkeapparat for å trykke informasjon i form av bokstaver eller figurer.

Fra japanske patentsøknader JP-A-1 17720 og JP-A-61 292263 er kjent framstillings-apparater for framstilling av kort med både magnetisk og visuell informasjon. Apparatene omfatter en mater som inneholder flere kort som er beregnet for lagring av magnetiske data og trykkdata, og hvor nevnte kort kan fjernes for transport til andre deler av apparatet.

Det har imidlertid oppstått problemer ved produksjon av slike informasjonslagringskort: da en produsent må transportere plastkortet til en magnetisk koder eller et trykkeapparat ved å holde det manuelt, kreves det mye arbeid for transport inn i og ut av kortet, og i tillegg kan kortoverflata ødelegges; det er vanskelig å plassere kortet i posisjon med nøyaktig presisjon når det skal settes i trykkeposisjon i trykkeapparatet.

Kortframstillingsapparatet i samsvar med foreliggende oppfinnelse har blitt framstilt på bakgrunn av forskjellige problemer i samband med ovenfor beskrevne kjente teknikk. Det er et hovedformål automatisk å kunne utføre skriving av magnetisk data på et blankt kort, kontrollere de skrevne data, rense kortet, og trykke trykkdata. Et ytterligere formål er å plassere kortet i trykkeposisjon med nøyaktig presisjon når trykkedata skal trykkes på kortet. Et tredje formål er å utføre høykvalitets trykking ved å framskaffe et kort som er fritt for urenheter når trykking skal utføres på kortet.

Oppfinnelsens formål oppnås med en anordning som har trekk som beskrevet i den karakteriserende delen av patentkrav 1. Ytterligere trekk vil framgå av de tilhørende uselv-stendige krav.

Oppfinnelsen vil i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av eksempel på utførelse, og med henvisning til vedlagte tegninger, der

fig. 1 er et blokkskjema av en utførelse av en kortframstillingsapparat som er i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 er et flytskjema av en utførelse av kortframstillingsapparatet i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 3 er et skjematisk perspektivriss som viser reverseringsorganet ved en utførelse av kortframstillingsapparatet i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 4 viser planarrangementet av tarinhjulrnekanismen over støtteplata fra fig. 3,

fig. 5 viser planarrangementet av tannhjulmekanismen under søtteplata i fig. 3,

fig. 6 er et tverrsnitt som viser delarrangementet av reverseringsorganet fra fig. 3,

fig. 7 er skjematisk perspektivriss som viser arrangementet ved en del av renseren i en utførelse i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 8 er et perspektivriss som viser del av renseren i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 9 viser arrangementet med skriveren i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 10 viser plattforma der skriveren fra fig. 9 har blitt beveget til kortfierningsposisjon, fig. 11 viser skjematisk planarrantementet av plattforma i skriveren i fig. 9,

fig. 12 viser skjematisk sidearrangementet av plattforma av skriveren i fig. 9,

fig. 13 er et timingskjema for skriveren fra fig. 9,

fig. 14 viser arrangementet av skriveren i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 15 viser sida av skriveren fra fig. 14,

fig. 16 er et sjematisk perspektivtiss av kortmontasjen ved skriveren fra fig. 14,

fig. 17 viser planarrangementet av den termiske båndet for bruk sammen med skriveren fra fig. 14,

fig. 18 viser skjematisk skriveren i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 19 er et skjematisk perspektivriss av kortstøtteorganet i en utførelse av foreliggende oppfinnelse,

fig. 20 er et perspektivriss der et kort holdes ved kortstøtteorganet fra fig. 19,

fig. 21 er et tverrsnitt som skjematisk viser arrangementet med skriveren med en utførelse i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 22 viser arrangementet av matedelen for termisk bånd i en utførelse i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 23 viser i perspektiv arrangementet med det termiske hodet i en utførelse i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 25 er et perspektivriss som forklarer arrangementet av det termiske hodet vist i fig. 23,

fig. 26 viser ristemekanismene av det termiske hodet i fig. 23,

fig. 27 viser beleggmekanismen i samsvar med en utførelse av foreliggende oppfinnelse,

fig. 28 viser front og planriss av korttransporteringsdelen ved beleggsmekanismen i fig. 27,

fig. 29 viser front og planriss av varmedelen fra fig. 27,

fig. 30 viser front og planriss av den termiske bånd oppspoling/matedel av korttrans-porteringsmekanismen i fig. 27,

fig. 31 er et perspektivriss av varmerullen fra fig. 27,

fig. 32 viser dekselselementet som dekker varmerullen fra fig. 27,

fig. 33 er et timingdiagram til beleggmekanismen i fig. 27, og

fig. 34 er et perspektivriss som viser arrangementet med skriveren i en utførelse i samsvar med foreliggende oppfinnelse.

I fig. 1 vises et kortframstillingsapparat i samsvar med en utførelse av foreliggende oppfinnelse. Kortframstillingsapparatet 10 omfatter: kortmater 30 for lagring av kort 20, en renser 60 for å rense kortene 20 før trykking, data skrive- og leseorgan 40 for å lagre på kortet 20 et magnetisk overført informasjonssignal, kortreverseringsorgan 50, et trykkeorgan 70 for å trykke kortet 20, en stabel 80 for å lagre kort 20, og en kontroller 90 for å kontrollere driften av kortframstillingsapparatet 10.

Kortmateren 30 omfatter et kabinett 30a for lagring av kort 20, klemruller 30b, 30c og 30d for overføring av kort 20 til renseren 60, og en føler 30e. Kabinettet 30a kan lagre et

flertall av kort 20 og ha en fjerneåpning 30f gjennom hvilken et av flertallet av kort 20 kan tas ut eller fjernes. Kortmateren 30 omfatter ei oppstående plate 31 som glir med kabinettet 30a i langsgående retning av kabinettet 30a. Denne oppadstående plata 31 danner et presse-middel for å presse de stablede kortene 20 i retning av kortets 20 tykkelse, og blir presset mot en stopper 33 ved en fjær 32 i kabinettet 30a. Stopperen 33 projiserer i kabinettet 30a, og danner støtteorgan for å støtte kortene 20 mot presskrafta fra fjæra 32. Kortmateren 30

omfatter første transportmiddel som omfatter klemruller 30b, 30c og 30d. Klemrulle 30b er plassert i nærheten av fjerneåpningen 30f for å overføre til klemruller 30c og 30d et kort 20 som er plassert ved sida av en ende av kabinettet 30a. I nærheten til klemrullene 30c<p>g 3 Od i kabinettet 3 Oa, er det plassert en føler 3 Oe som ved avføling av nærvær av et kort 20 mellom klemvalsene 30c og 3 Od, leverer et kontrollsignal til drivemidlene for klemvalsen 30b for ikke å rotere klemvalsen 30b.

Renseren 60 omfatter klemrulle 60a og 60b som andre transportmidler for å transportere kortet 20, og et munnstykke (ikke vist) for å skrubbe overflata som skal trykkes av kortet 20 som blir transportert ved drivende trykkluft på overflata. Klemvalsene 60a og 60b blir rotert i samsvar med et styresignal fra kontrolleren 90; munnstykket driver trykkluft på kortet 20 i samsvar med et styresignal fra kontrolleren 90. Renseren 60 er utstyrt med en føler som før-ste deteksjonsorgan for å detektere nærværet av et kort 20 i renseren 60. Denne føleren som første detekteringsorgan er imidlertid ikke vist på tegningene. Slik føler er formet ved et par fotokopiere som er arrangert slik at kortet passerer imellom dem. Paret med fotokopiere er koplet til kontrolleren 90, når et kort befinner seg mellom fotokoplerene blir et av-signal levert til kontrolleren 90, som i sin tur vil levere til materen 30 et styresignal for å hindre transport av kortet 20. Når det ikke er noe kort 20 mellom fotokoplerene, blir et styresignal overført til kontrollorganet til 90, som er et signal som tillater et kort 20 å bli introdusert inn i data skrive og leseorganet 40.

Data skrive- og leseorganet 40 omfatter: klemvalser 40a og 40b som tredje transportmiddel for transportering av kortet 20, magnetiske hoder 40c og 40d for endring mellom informasjonssignal skrivetilstand og lesetilstand for lesing av data som skal leses, og følere 40e, 40f og 40g som andre deteksjonsmiddel for å detektere fremre og bakre kanter hhv. 20a og 20b, sett i transportretningen, av kortet 20 sitt nærvær innenfor data skrive og leseorganet 40, og for å overføre resultatet av slik detektering til kontrolleren 90.

Klemrullene 40a og 40b starter å rotere i en positiv retning (retningen er vist ved pil R i fig. 1) for å transportere kortet 20 mellom de magnetiske hodene 40c og 40d når fremre og bakre kant av kortet 20 introduseres fra klemrullene 60a og 60b blir detektert ved føler 40e som er plassert i nærheten av renseren 60. Dvs. føleren 40e vil ved deteksjon av fremre kant 20a av kortet 20 overføre et signal med slik detektering til kontrolleren 90, kotrolleren 90 vil overføre et kontrollsignal til framdriftsorganet for klemrullene 40a og 40b for å rotere disse klemrullene 40a og 40b i positiv retning i respons til slik deteksjonssignal fra føler 40e. Føleren 40f som er plassert i nærheten av og i en forhåndsbestemt avstand fra de magnetiske hodene 40c og 40d skal detektere posisjon av kortet 20 for å få de magnetiske hodene 40c og 40d til å skrive data, hodene er styrt av kontroller 90. Avstanden fra føler 40f fra de magnetiske hodene 40c og 40d er bestemt i tilsvarende initialisering av dataposisjon i kart 20. Når fremre kant 20a av kortet 20 blir detektert ved føler 40f og signalet har slik deteksjon blir det overført til kontroller 90, vil skriving av data som er magnetisk overført ved det magnetiske hodet 40c basert på skrivedata fra kontrolleren 90 bli startet opp. Matedistansen av kortet 20 blir målt ved kontrolleren 90 basert på graden av rotasjon av klemrullene 40a og 40b og data blir skrevet basert på matedistansen av kortet. Fullføring av skriving av data på kortet 20 blir undertrykt ved kontrolleren 90. Ved deteksjon ved føler 40f av bakre kant 20b og kortet 20 vil kontrolleren 90 drives i samsvar med signalet for slik detektering, og klemrullene 40a og 40b stopper med en gang rotasjon i positiv retning og starter å rotere i reversretningen (retningen ved pilen L i fig. 1) for å undersøke skrevne data. Når bakre kant 2b av kortet 20 igjen detekteres ved føler 40e pga. reverskjørt rotasjon av klemrullene 40a og 40b, vil klemrullene 40a og 40b igjen stoppe å rotere i reversretning en og starte å rotere i positiv retning. Ved deteksjon ved føler 40f av fremre kant 20a av kortet 20, vil deteksjonssignalet fra føler 40f bli inngang til kontroller 90 og styrekommandoen fra kontroller 90 blir overført til det magnetiske hodet 40c. I samsvar med styrekommandoen fra kontrolleren 90, vil det magnetiske hodet 40c endres til tilstanden der de leser informasjon skrevet i kortet 20 slik at det magnetiske hodet 40c starter lesing av data fra kortet 20. Data lest ved det magnetiske hodet 40c blir overført til kontroller 90 der det sammenliknes med data som skal skrives på kortet 20, idet det blir bestemt om data som er skrevet på ei side av kortet 20 er normal eller unormal.

Føler 40g plassert i nærheten av kortreverserings-anordningen 50 er en føler som detekterer at kortet 20 har blitt fjernet fra dataskrive- og leseorgan 40. Ved deteksjon ved føler 40g av bakre kant 20b av kortet 20, blir deteksjonssignalet overført til kontrolleren 90 for å rotere klemrullene 40a og 40b, rotere klemrullene 60a og 60b, og aktivere transportmekanismen 52 ved kortreverseirngsorganet 50.

De magnetiske hodene 40c og 40d er for magnetisk lagring på begge sider av kortet 20.1 denne utførelsen blir begge endret til dataskrivemodus når data skrives på begge sider av kortet 20. Rotasjon av klemrullene 40a og 40b for skriving eller lesing av data på eller fra begge sider av kortet 20 vil ikke beskrives, da det utføres på samme måte som når data skrives på eller leses fra ei side av kortet 20.

Reverseringsorganet 50 for reversering av kortet omfatter reverseringsmekanisme 51 og transportmekanisme 52 som vist i fig. 3-5.

Reverseringsmekanismen 51 omfatter: en base 51a festet til kortframstillingsapparatet 10, støtteblokker 51b montert til basen 51a, en motor 51c støttet ved støtteblokkene 51b, et tannhjul 5 ld montert på akselen til motoren 51c, et reduksjonstannhjul 5le som er i inngrep med tannhjulet 51d, en roterende aksel 51 f*til hvilken reduksjonstannhjulet 5le er festet, og ei støtteplate 5lg roterbart støttet på rotasjonsakselen 51 f. Støtteplata 5lg blir støttet ved støtteakselen 51h som står vertikalt på basen 51a. Motoren 51c vil rotere i samsvar med styrekommando fra kontrolleren 90.

Transportmekanismen 52 omfatter et dreiebor 52a montert på rotasjonsakselen 51f ved reverseringsmekanismen 51, ei støtteplate 52b plassert motsatt av dreieboret 52a, støtteaksler 52c for å sørge for at støtteplata 52 støttet ved dreiebor 52a, klemruller 52d og 52e dreibare til dreieboret 52a og til støtteplata 52b, en motor 52a anordnet for å utføre forhåndsbestemt antall rotasjoner i samsvar med en styrekommando fra kontrolleren 80, et tannhjul 52g montert til akselen av motoren 52f, et reduksjonstannhjul 52h som er i inngrep med tannhjulet 52g, og tannhjul 52i montert til klemrullene 52d og 52e og i inngrep med reduksjonstannhjulet 52h. Reduksjonstannhjulet 52h er montert til en roterende aksel (ikke vist) som er dreibar til dreieboret 52a og til støtteplata 52b.

Motoren 52f blir støttet ved støtteblokker 52j som stikker fram fra dreieboret 52a (se figur 4). Klemrullene 52d og 52e er koplet til en enveis kopling slik at den kan rotere bare i en retning.

Kortreverseringsorganet 50 reverserer et kort 20 satt inn i transportmekanismen 52 når data skrive- og leseorgan 40 har utført en operasjon med å skrive data på en unormal måte og når trykkeorganet 70 utfører trykking på den reverse sida av kortet. Slik reversering av et unormalt kort 20 blir utført uavhengig av om data blir lagret på den øvre sida eller den motsatte sida.

Dermed vil, dersom det er noe unormalt i skrevne data under datakontrollen ved kontrolleren 90 på kortet 20, styresignalet fra kontrolleren 90 først medføre at transportorganet 52 introduserer et kort 20 og deretter bevirker at en motor 51c ved reverseringsmekanismen 51 utfører et forhådsbestemt antall rotasjoner for å rotere dreieboret 52a 90°. Når dreieboret 52a stopper etter en rotasjon på 90°, vil motoren 52f igjen rotere for å transportere kortet 20 i retning av pila B i fig. 1. Etter avslutning av transporten av det kortet 20 der unormal data er skrevet, vil reverseringsmekanismen 51 igjen rotere 270° i motsatt retning, og dreieboret 52a vil stoppe ved rotasjonsstart referanseposisjon. For dreieboret 52a i rotasjonsstart referanseposisjon, vil kort 20 med normalt skrevne data fra data skrive og leseorganet 40, bli transportert til renseren 60 fra transportmekanismen 52 uten ytterligere operasjon.

I det tilfellet at kortet 20 har uregelmessigheter i den magnetiske stripa, til forskjell fra tilfellet at det er skrevet unormale data, blir dreieboret 52a rotert 90° for å transportere kortet 20 i retning av pila A i fig. 1. Når data skal skrives på begge sider av kortet 20 ved dataskrive og leseorganet 40, vil klemruller 40a og 40b roteres på samme måte som de roterer når data skal skrives på bare ei side, untatt at skriving og lesing av data utføres ved det magnetiske hodet 40d.

I tilfelle at kortet 20 skal trykkes, vil skrevne data og trykte data på den ene sida av kortet bli kontrollert mot hverandre når kortet 20 er innenfor kortmottaksorganet 50. Hvis det finnes uriktige forhold ved kontroll, vil dreieboret 52a rotere 90° fra rotasjonsstart referanseposisjon og kortet 20 vil holdes i en forhåndsbestemt plass ved transportmekanismen 51.

Et kort 20 som ikke har unormale trekk i skrevne data, men beholdt ved noen grunn såsom feil, vil igjen bli introdusert i data skrive og leseorganet 40 som settes i data lesetilstand, der kortet 20 blir kontrollert med hensyn til skrevne data: i samsvar med slik skrevne data, blir skrivedata-justering av trykkeorganet 70 utført og deretter blir trykkingen utført ved trykkeorganet 70.

Trykkeorganet 70 som en utførelse av en skriver i samsvar med foreliggende oppfinnelse omfatter klemruller 71a og 71b istand til å transportere kortet 20 mot stabelen 80, valse 72 for å støtte kortet 20, et termisk hode 74 for å tilføre termisk bånd 73, spoler 75a og 75b for å vikle det termiske båndet 73, og følere 76a og 76b som tredje detekteringsorgan for å detektere posisjon og transport av kortet 20 som blir transportert ved klemrullene 71a og 71b. Klemrullene 71a og 71b, valsene 72, det termisk hodet 74 og spoler 75a og 75b strekker seg respektive i retning av bredden av kortet 20, og danner sammen en utførelse av tredje transportorgan i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Det termiske hodet 74 er forbundet med en drivemekanisme (ikke vist) på en slik måte at hodet med det termiske båndet 73 blir beveget mot og bort fra valsene 74 for å presses mot kortet 20 som blir transportert mot stabelen 80, med det termiske båndet 73 plassert mellom for å effektuere termisk overføring. Det termiske hodet 74 har et stort antall eksotermiske elementer med nøyaktig tverrsnitt, arrangert ved spissen av det termiske hodet i bredderetningen av kortet 20; under kontroll av kontroller 90, forutsettes at et av de eksotermiske elementene vil gi fra seg varme. Det termiske båndet 73 kan overføre farge til kortet 20 ved hjelp av varmen utviklet fra det termiske hodet 74.1 denne utførelsen blir en monokromatisk bånd brukt. Folderen 76a blir arrangert i nærheten til en kort innløpsåpning 70a mot reverseringsorganet 50 og renseren 60.

Klemrullene 71a og 71b, valsen 72, det termisk hodet 74 og spoler 75a og 75b blir drevet ved drivmekanismer (ikke vist) styrt ved kontrolleren 90. Dvs. klemvalsrullene 71a og 71b og valsen 72 blir rotert når fremre kant 20a av kortet 20 overført fra reverseringsorganet 50 blir detektert ved føler 76 som tredje deteksjonsorgan, et kontrollsignal blir overført fra kontrolleren 90 til drivmekanismen i respons til et deteksjonssignal fra en slik føler 76a. Når fremre kant 20a av kortet 20 blir detektert ved føler 76b i nærheten av valse 72, vil det termiske hodet 74 støte mot valsen 72, med det termiske båndet 73 liggende imellom, i respons til et deteksjonssignal fra føler 76b og det termiske hode 74 vil utvikle varme. Fullføring av skriving på den ene sida av kortet 20 blir detektert ved å kontrollere de eksotermiske elementene av det termiske hode 74 ved kontroller 90.

Stabelen 80 omfatter et kabinett 81 for lagring av trykte kort 20, og klemruller 82 for introduksjon av kortet 20 til kabinettet 81. Et styresignal for å rotere klemrullene 82 bli overført fra kontroller 90 i respons til deteksjonssignalet fra føler 76b som viser at føler 76b av trykkeorganet 70 har detektert bakre kant 20b av kortet 20, hvorved klemruller 82 blir rotert for å legge kortet 20 på stabelen. Klemrullene 82 vil stoppe rotasjon i respons til deteksjon ved en føler 83 av den bakre kanten 20a av kortet 20. Korttransportmekanismen ved dette kortframstillingsapparatet 10 formes av klemrullene 30b, 30c, 30d, 40a, 40b, 52d, 52e, 60a, 60b, 71a, 71b og 82, og drivemekanismene for disse. Et arrangement er også mulig der klemrullene 30b, 30c, 30d, 40a, 40b, 52d, 52e, 60a, 60b, 71a, 71b og 82 er vertikalt montert og kortet 20 blir transportert mens det holdes i vertikal posisjon slik at støvet knapt kan feste seg til overflata av kortet 20, og kortet 20 kan lett fjernes fra kortmateren 30 eller stabel 80.

Figur 2 er et flytdiagram som viser styringsmåten for kontroller 90 for styring av hele kortframstillingsapparatet 10. Styringsmåten vil i det følgende beskrives i sekvens.

Som beskrevet med hensyn til kortmateren 30, er det sikret at ikke noe kort 20 er tilstede i mater 60 før trinn 1. Deretter blir ett kort 20 fjernet fra kortmateren 30 og transportert til renseren 60 (trinn 1).

I data skrive og leseorganet 40 blir klemrullene 40a og 40b rotert i positiv retning når fremre kant 20a av kortet 20 blir detektert ved føler 40e, og det magnetiske hodet 40c støter mot begge sider av kortet 20 for å skrive data på dette når fremre kant 20a av kortet 20 har blitt detektert ved føler 40f (trinn 3).

Ved slutten på skriving av data på kortet 20 er blitt funnet ved kontrolleren 90, vil klemrullene 40a og 40b roteres i motsatt retning for å transportere kortet 20 mot renseren 60. Når bakre kant 20a av kortet 20 igjen er detektert ved føler 40a, vil klemrullene 40a og 40b igjen roteres i positiv retning for å transportere kortet 20 mot reverseringsorganet 50. Når fremre kant 20a av kortet 20 igjen har blitt detektert ved føler 40f, vil det magnetiske hodet 40c endres til data lesemodus der det støter mot kortet 20 for å lese data skrevet på begge sider av kortet 20 (trinn 4).

Innenfor kontrolleren 90 blir avlest data sammenliknet med data som skal lagres for å kontrollere de skrevne data (trinn 5).

Hvis unormale tilstander finnes i de skrevne data under kontroll av data ved data skrive- og leseorganet 40, vil kortreverseringsorganet 50, etter introduksjon av kortet 20 (trinn 6), slå kortet 20 90° (til 7) og fjerne kortet 20 i retning av A i fig. 1 (trinn 8). Hvis slik datakontroll viser at data har blitt normalt skrevet, vil den skrevne data bli kontrollert mot trykte data (trinn 9).

Når data skal skrives på begge sider av kortet 20, vil de magnetiske hodene 40c og 40d bli aktivert samtidig for å utføre kontroll av den magnetiske stripa, skriving av data, kontroll av skrevne data, og kontroll av skrevne data mot trykte data (trinn 1-9).

Hvis slik kontrolloperasjon viser at det skrevne data er inkonsistent med trykte data, vil kontrollen returnere til trinn 6, og dreieboret 52 dreies 90° fra start av rotasjon referanseposisjon. Kortet med informasjon skrevet blir transportert til forhåndsbestemt retning og slike kort 20 holdes ved en forhåndsbestemt lokasjon. Hvis skrevne data i kortet 20 er konsistent med trykte data, vil trykking på ei side av kortet 20 først utføres ved trykke-anordningen 70 (trinn 10). Etter at den ene sida av kortet 20 har blitt trykt ved trykkeorganet 70, blir kortet 20 returnert til reverseringsorganet 50 via renser 60 ved igjen å rotere klemrullene 71a og 71b og valse 72 i revers retning, der kortet 20 blir reversert (til 15). Etter trinn 15 der kortet 20 blir reversert eller vridd 180°, vil trykkekortet 20 lagres innenfor stabelen 80 (trinn 11).

Hvis framstilling av et kort fortsettes, vil styringen igjen returnere til trinn 1 for å gå inn i framstillingsoperasjon av et nytt kort. Hvis et ytterligere kort ikke skal produseres, vil skrive og lesedata fjernes fra kortet. Kortframstillingsapparatet i en nullstillings-tilstand før framstilling av neste kort.

I det følgende skal en utførelse av kortframstillingsapparatet i samsvar med foreliggende oppfinnelse beskrives. Fig. 7 viser en utførelse der arrangementet av renser 100 er forskjellig fra første utførelse. Dvs., i renseren 100 er det en del som er plassert i nærheten av data skrive- og leseorganet 40 som virker som kortinnløpsseksjon. Figur 7 er et pespek-tivriss som viser arrangementet ved denne renseren 100, som omfatter driveruller 101, og renseruller 102 som har et klebrig materiale anbrakt på overflata. Drivrullene 101 er roterbart støttet med et par støtteplater 103, og blir drevet for rotasjon ved ikke viste drive-midler. Hver støtteplate 103 har et par bæreframspring 104 for å støtte renserullene 102, hvert framspring 104 har et splittspor 104a formet ved sin fremre ende for å holde en monteringsaksel 102a ved renserullen 102. Et materiale med en klebende overflate, såsom silikongummi eller uretangummi er anvendt som klebrig materiale på renserullen 102; i denne utførelsen er silikongummi anvendt. Silikongummien er formet til en rulle som har en monteringsaksel 102a i sitt senter. På ei side av framspringet 104 er det anbrakt ei presstilpasset plate 105 for å plassere monteringsaksler 102a ved renserullene 102 innenfor splittsporene 104a.

Den presstilpassete plata 105 omfatter: monteringsstykker 107 brytbart montert på en langsgående aksel 106 som strekker seg på den ene sida av støtteplatene 103 på en slik måte at den vil dreie mot framspringene 104; platefjærdeler 108 som presser monteringsakselene 102a ved renserullene 102 mot bunnen av splittsporene 104a, og en gripestykke 109 som presser platefjærdelene 108 mot monteringsakslene 102a ved å låse den presstilpassede plata 105 til støtteplata 103. Gripestykket 109 omfatter en kjevedel som fjernbart går i inngrep med en inngrepsåpning 103 a i støtteplata 103.

I denne utførelsen av kortframstillingsapparatet vil renserullene 102 rotere og komme i nær kontakt med overflata av kortet 20 når kortet 20 settes imellom og transporteres mellom driverullene 101 og renserullene 102. Da overflata for renserullene 102 er utført i silikongummi, vil støv på overflata av kortet 20 feste seg til silikongummien og dermed fjernes fra kortet 20. Renserullene 102 vil rotere kontinuerlig, men støv som kleber seg til silikongummien vil ikke falle fra silikongummien, vil heller ikke igjen festes på etterfølgende kort 20. Videre, da et sett av renseruller 102 er arrangert i den retningen der kortet 20 blir transportert, vil støv på overflata av kortet 20 kunne fjernes tilstrekkelig. Hvis støv avsettes på renserullene 102 vil kjevedelen 109a ved den presstilpassete plata 105 kunne gå ut av inngrep fra inngrepsåpningen 103a i ei støtteplate 103 for å gjøre det mulig å fjerne fra splittsporene 104a ved monteringsakslene 102a ved renserullene 102 presset ved platefjærene 108; deretter kan renserullene 102 bli vasket med f.eks. lunket vann, og igjen monteres. Derfor kan renserullene 102 vaskes veldig enkelt.

I denne utførelsen er de klebrige elementene formet som ruller, men oppfinnelsen er ikke begrenset til dette. F.eks. er et annet arrangement mulig der klebrige plater formet i en rullform, istedet for renserullene 102, er montert i splittsporene 104a via monteringsaksler. Disse klebrige platene vil komme i kontakt med overflata av kortet 20 som blir transportert slik at støv på overflata av kortet 20 kan klebe til de klebrige platene. De klebrige platene med støvet blir så fjernet å rullet opp. I denne alternative utførelsen, kan kortene vaskes suksessivt bare ved utbytting av klebrige plater.

En ytterligere alternativ utførelse er mulig, der en klebrig tape i form av et endeløst belte av silikongummi eller uretangummi er lagt mellom ikke-klebrige renseruller 102 og kortet 2. Den klebrige tapen blir rotert med renserullene 102 og, etter at kortet har blitt vasket, blir denne tapen fjernet fra renserene og senket i lunket vann.

Videre, dersom begge driverullene 101 og renserullene 102 blir erstattet ved ruller av silikongummi, så er det mulig samtidig å vaske begge sider av kortet.

Figur 8 viser renseren 120 i samsvar med foreliggende oppfinnelse. I denne utførelsen er monteringsaksler 102a av renserullene 102 presset mot det indre av splittgropene 103 ved rullepressfjærer 108, hvorved renserullene 102 blir plassert i splittgropene 103a. Senter av rullpressefjærene 108 er formet som en spoledel 108a som ér fjernbart festet til et framspring 121 som stikker fram fra støtteplate 103. Et bånd 104 har en klebrighet som er sterk ere enn den for renseruller 102 er viklet på en trommel 107 som er montert i et spor 122 gjennom holder 105 på monteringsaksel 106 som strekker seg fra et hus som ikke er vist.

Båndet 104 har et klebestoff belagt på den ene sida som støter mot renserullene 102. Tapen 104 omfatter en base av ikke- vevd stoff som er belagt med en akrylharpiks som har en klebestyrke sterkere enn den ved silikongummi, og er viklet slik at klebesida er vendt mot utsida. Tapen 104 støter mot renseruller 102, slik at støv på renserullene 102 vil klebe til klebestoffet på tapen 104. Ved å skjære langs spor 123 til den ytre overflatedelen av rull-forma, kan et nytt klebesto ff lett oppnås, og gjør vask av renserullene unødig. En monteringsaksel 107a ved trommelen 107 vil gå fram og tilbake i sporene 102 i holderene 105. Holderene 105 er vippbart montert til huset, og i en ende av fjæra 109 er koplet til dette, den andre enden av fjæra er koplet til ei støtte 103. Holderene 105 blir presset mot renserullene 102 ved trekkrafta fra fjæra 109, hvorved sida av tapen 104 som er belagt med et klebestoff, føres i kontakt med renserullene 102. Da arrangementet ved kortframstillingsapparatet 10 ellers er lik første utførelse, vil det vises til første utførelse.

I det følgende vil kortframstillingsanordningen i samsvar med foreliggende oppfinnelse bli beskrevet. Da denne utførelsen er en som er dannet ved modifikasjon av skriveren ved kortframstillingsanordningen, vil det forøvrig vises til det ovenfor beskrevne.

I figur 9 er skjematisk vist arrangementet ved skriverdelen av kortframstillingsapparatet ved utførelsen, der et kort 20 automatisk blir transportert fra høyre side i figuren. Dvs. skriveren omfatter et hus (ikke vist) der et par støtteplater 201 er arrangert. Mellom disse støtteplatene 201, er et par glideaksler 202 og et skrustag 203 anbrakt. Skrustaget 203 er rotert i positiv og negativ retning, atall rotasjoner bestemmes av en puls (ikke vist). Transportruller 204a og 204b, som holder og transporterer et kort 20, er anordnet over en av støtterullene 202, som er plassert ved et kortinnløpsposisjon A der kortet settes inn. Videre er en transportrulle 205a og 205b for fjerning av kortet fra skriveren 200 anordnet over støtterulle 201 som er plassert ved et kort utløpsposisjon B. Ei plattform 206 for transport av kortet 20 er montert på glideakslene 202 og skrustaget 203. Ved kortet 20, som er transportert ved bevegelse av plattforma 206, blir detektert ved følere 207 og 208 som er anbrakt over transportrullene 204a og 204b; 205a og 205b respektive. Et termisk hode 209, som skriver på kortet 20 via et termisk bånd (ikke vist) er anordnet ved en mellomliggende lokasjon i en region der plattforma 206 er bevegelig. Det termiske hodet 209 blir beveget oppover og nedover ved en elevator (ikke vist) slik at det vil bevege nedover til en posisjon for å starte skriving på kortet 20 når skrustaget 203 har utført et forhåndsbestemt antall rotasjoner fra en stoppeposisjon, og vil så beveges oppover, bort fra posisjonen for slutt på skriving når skrustaget 203 har utført et forhåndsbestemt antall rotasjoner fra stopp-posisjon. Følere 210 og 211 er anordnet mellom det termiske hodet 209 og føleren 207. Disse følerene 207, 210 og 211 er for drift av ei tilbaketreknigsklo 212 for overføring av kortet 20 til ei støtteoverflate 206a ved plattforma 206 etter at kortet har blitt introdusert fra transportrullene 204a og 204b. Videre er føler 211 for drift av en utskyvningsklo 213 for bevegelse av kortet 20 fra plattforma 206 mot transportrullene 205a og 205b når plattforma 206 har blitt beveget på den ene sida av transportrullene 205a og 205b.

Plattforma 206 omfatter: et plattformlegeme 214, ei blokk 215 med gjenget utboring for inngrep med skrustaget 203, og et par føreblokker 216 som glir på glideakslene 202. På toppen av plattformlegemet 214 er det lagt ei matte av gummi 214a som danner støtteover-flate for kortet 20. En fordypning 214b er formet i hver av de fire hjørnene til plattformlegemet 214. Føringsblokkene 216 er festet til og integrert med plattformlegemet 214. Blokka 215 som er med gjenget utboring tilkoplet til et chassis 217 som i sin tur er tilkoplet til disse føringsblokkene 216, slik at ei aksial drivkraft kan overføres uten å overføre støy, såsom "backlash". Ved bakre kant av chassis 217 er det formet et vinkelrett framspring utskjæringsstykke 217a som har en føringsbøssing 218 anordnet innenfor. Føringsbøssing-en 218 har en framstikkende kortholdepinne 219, hvilken pinne fanger bakre kant av kortet 20 på matta 214a. Kortholdepinnen 219 passerer inn i og ut av fordypningen 214b i plattformlegemet 214. Kortholdepinnen 219 blir beveget oppover og nedover ved en spole 220 som er tilkoplet til bakre del av chassis 217. Fram og bakover bevegelse av pinnen 220a til spolen 220 blir overført til en leddarm 221 som er tilkoplet til chassiset 217, og kortholdepinnen 219 blir beveget oppover og nedover ved rotasjon av leddarmen 221. Spolen 220 vil trekke leddarmen 221, og dermed medføre at bakre kant av kortet 20 holdes i ei fanggrop 219a i kortholdepinnen 219, der tilbaketrekningskloa 212 har transportert kortet 20 til en forhåndsbestemt posisjon på matta 214a på plattformlegeme 214. Videre vil pinnen 220a til spole 220a løsgjøre den faste bakre kant av kortet 20 ved å trekke leddarmen 221 slik at pinnen 219 trenger videre gjennom ved en ytterligere kort avstand når plattforma 206 har nådd transportrullene 205a og 205b og etterpå vil skyve leddarmen 221 utover til nedre del av kortholdepinnen 219 under overflata av matta 214a etter at utskyvingskloa 213 har passert kortet 20 til overføringsruUene 205a og 205b.

En tilbakeholdingsarm 222 for kort som fanger fremre kant av kortet 20, er anordnet i fronten av chassiet. En aksel 223, som stikker fram vinkelrett fra chassiet 217, er koplet til fronten av chassiet 217, en L-formet leddarm 224 er roterbart montert til akselen 223. En øvre lem 224a for leddarmen 224 omfatter et par parallelle flanker som kan rotere om aksel en 223, og et parallelt stykke som kopler sammen de øvre deler av disse parallelle flankene. Til de fremre endene av de parallelle flankene er det koplet en aksel 225 til hvilken holde-armen 222 er roterbart koplet. Kortholdearmen 222 er formet av et par flanker 222a roterbart koplet til enden av akselen 225, og en gripeplatedel 222b som omfatter et par flanker 222a på begge sider av denne og fanger den fremre enden av kortet 20. Ved den fremre enden av gripeplatedelen 222b er det fonnet et par av gripeframspring 222c som fanger den fremre kanten av kortet 20. Gripeframspringene 222c er bøyd mot plattformlegeme 214. Gripeplatedelen 222b er trukket mot fremre ende av plattformlegemet 214 ved ei fjær 226 som er koplet til chassiet 217. Gripeframspringene 222c passer inn i og ut av fordypningen 214b i plattformlegeme 214. Gripeframspringene 222c stikker noe over kortet 20 når leddarmen 224 er i en posisjon der den trekkes ved fjæra 226. Et nedre lem 224b av leddarmen 224 trekker seg under chassiet 217 og, når plattforma 206 har blitt beveget til ei side av transportrullene 205a og 205b, blir den presset ved et stoppestag 227 som er anordnet på skriverhuset ved den ene sida av transportrullene 205a og 205b. Når nedre lem 224b er i tilstøtende posisjon mot stoppestaget 227, vil leddarmen 224 rotere og gripeframspringene 222c blir trukket ved fjæra 226, glidende mot ei fremre veggoverflate 214c av plattformlegeme 214 mens plattforma 206 beveger seg. Deretter, på grunn av fordypningen 214b som blir formet i plattformlegemet 214 og den fremre kanten av kortet 20 dermed blir plassert over denne fordypningen 214, vil gripeframspringene 222c passere inn i mellomrommet under kortet 20 når det senkes.

Videre vil en beskrivelse gis med hensyn til gripeelementet for å medføre at bakre kant 20b av kortet glir i en forhåndsbestemt posisjon på matta 214a, og et presseelement for å presse bakre kant 20b av kortet 20 mot posisjon for fjerning av kortet 20 når plattforma 206 er i posisjon for fjerning av kortet 20.

Gripeelementet er formet ved tilbaketrekningskloa 212, mens presselementet er formet

ved utskyvingskloa 213.

Tilbaketrekningskloa 212 og utskyvingskloa 213 er arrangert på en vogn 230 som kan gå fram og tilbake mellom transportrullene 204a og 204b og det termiske hodet 209. Vogna 230 er leddet til en drivmotor 231 via en leddmekanisme som ikke er vist, hvorved drifts-i effekt blir overført. Drivmekanismen for drift av vogna 230 er formet ved f.eks. tannhjul eller beltemekanismer drevet ved motoren 231. Tilbaketrekningskloa 212 er roterbart anbrakt ved en del av sida av vogna 230 som er vendt mot transportrullene 204a og 204b. På enden av sida av tilbaketrekningskloa 212 som vender mot transportrullene 204a og 204b er det formet en skrå overflate 212a som kan gå på toppen av kortet 20, såvel som en krokdel 212b som støtter den bakre kanten av kortet 20. Når kortet 20 enda ikke er satt inn, er en klaring tilsvarende tykkelsen av kortet 20 fonnet mellom tilbaketrekningskloa 212 og matta 214; når kortet 20 er satt inn, vil tilbaketrekningskloa 212 rotere slik at den skrå overflata 212a kan passere over bakre kant av kortet 20. Kortet 20 holdes mellom transportrullene 204a og 204b vil ikke helt være i en forhåndsbestemt posisjon på matta 214a når det er tatt ut fra transportrullene 204a og 204b, men vil bli skjøvet mot forhåndsbestemt posisjon på matta 214a på grunn av tilbaketrekningskloa 212 medfører at kortet 20 beveger seg. Det er driftseffekten fra drivmotoren 231 som vil plassere kortet 20 i den forhåndsbestemte posisjon på matta 214a. Drivmotoren 231 blir styrt ved utgangssignalet fra følerne 207, 210 og 211. Dvs. når kortet 20 holdes mellom transportrullene 204a og 204b, er vogna 230 og plattforma 206 i hvileposisjon i nærheten av transportrullene 204a og 204b. Ved avslag av føler 207 ved deteksjon av bakre kant 220b ved kortet 20 etter at det slås på ved deteksjon av fremre kant av kortet 20, vil drivmotoren 231 operere i samsvar med et av-signal fra føler 207, idet krokdelen 212b av tilbaketrekningskloa 212 vil skyve bakre kant av kortet 20 mot det termiske hodet 209 for å bevirke at det kortet 20 glir inn i en forhåndsbestemt posisjon på matta 214a. Føleren 210 som detekterer om vogna 230 er tilstede i en hvileposisjon, vil slå av når vogna beveger seg fra hvileposisjonen.

Drivmotoren 231, blir etter å ha satt kortet 20 i forhåndsbestemt posisjon på matta 214a ved hjelp av tilbaketrekningskloa 212, blir rotert i motsatt retning til vogna 230 er returnert til transportrullene 204a og 204b. Føleren 210, som detekterer tilbaketrekningskloa 212, vil slå inn når tilbaketrekningskloa 212 igjen passerer under føleren 210 for å stoppe drivmotoren 231. Dvs. motoren 231 vil starte drift i respons til fallende flanke av et avsignal fra følere 207, og vil stoppe i respons til stigende flanke på et påsignal fra følere 210.1 respons til avsignalet til drivmotoren 231 vil skrustaget 203 rotere for å bevege staget 206 mot det termiske hodet 209.

Føleren 211 som er for deteksjon av tida at pinnen 219 skal skyves opp for å sette kortet 20, vil slå inn ved avslutning av en bevegelse av vogna 230 til posisjonen lengst til venstre i figuren. Dvs. føler 211 vil slå inn i det øyeblikk av kortet 20 passerer til venstre forbi en forhåndsbestemt fast posisjon, spolen 220 blir slått på i det øyeblikk for å skyve opp kortholdepinnen 219. Vogna 230 vil dermed starte en aksjon med returnering, og kortet 20 vil også returneres ved armen 222 samtidig men den vil stoppe etter kollisjon mot en spordel av pinnen 219. Ved deteksjon av vogna 230 ved føler 210 etter en ytterligere returbevegelse av vogna, vil drivmotoren 231 stoppes og spolen 220 blir umiddelbart slått av. Pinnen 219 vil dermed presse kortet 20 mot matta 214a, og tett feste kortet 20. Vogna 230 vil stoppe ved hvileposisjon.

Med kortet 20 festet ved kortholdearmen 222 og kortholdepinnen 219, vil plattforma beveges ved skrustaget 203 til en posisjon der overføring til kortet 20 skal startes. Videre blir det termiske hodet 209 presset mot kortet med et termisk bånd plassert mellom dem for å utføre trykking etterhvert som plattforma 206 blir beveget.

Når plattforma er innenfor overføringsregionen, vil skrustaget og leddarmen 224 være i et posisjonelt forhold der det ikke kan komme i kontakt med hverandre, og overføringen blir utført med kortet 20 fortsatt festet til plattforma 206.

Etter avslutning av overføringen, vil plattforma 206 beveges ytterligere mot venstre, leddarmen 224 vil kollidere mot skrustaget 227, leddarmen 224 vil rotere mot klokka, kortholdearmen 222 vil senkes, gripeframspringene 222c vil passere inn i rommet under kortet 20, og holdingen på frarnre kant av kortet 20 blir dermed fjernet. Plattforma 206 vil så stoppe. Videre blir spolen 220 slått på for å heve kortholdepinnen 219 og fjerne krafta som presser bakre kant av kortet 20 mot matta 214a. Samtidig blir drivmotoren 231 slått på for å bevege vogna 230 mot venstre. Kortet 20, presset mellom rullene 205a og 205b montert på vogna 230, blir ført til utsida. Vogna 230 starter en returbevegelse ved leddmekanismen; ved påslag av føleren 210 blir drivmotoren 231 stoppet og spolen 220 slått av. Vogna 230 blir dermed satt i en hviletilstand, og holdes i en slik tilstand til neste kort 20 settes inn.

I det følgende vil en ytterligere utførelse av foreliggende oppfinnelse beskrives med referanse til vedlagte tegninger. Denne utførelsen er forskjellig fra første utførelse med hensyn til skriverarrangementet, og dermed blir beskrivelsen sentrert om denne delen, og beskrivelsen av første utførelse blir vist til med hensyn til andre deler.

I figur 14 er skjematisk vist et arrangement av korteregistreirngsapparatet i samsvar med foreliggende utførelse, der en skriver 300 omfatter: et hus 310; ei plattform 320 som

korfholdemiddel for å holde et kort 20 av plast for lagring av informasjon på dette; en trans-portanordning 330 for transportering av plattforma 320 i forhåndsbestemt retning; et termisk hode 340 for lagring av informasjon på overflata av kortet 20 i form av f.eks. bokstaver eller figurer; en valse 350 som kortstøtte-middel for støtte av baksida av kortet 20 som skal transporteres; ei snelle 360 på hvilken et termisk bånd T er viklet, båndet blir tilført det termiske hodet 340; og drivorgan 370, 380 for vertikal bevegelse av det termiske hodet 340 og valsen 350 mot og bort fra hverandre.

Huset 310 omfatter: ei baseplate 310a som strekker seg horisontalt; og ei bakplate 310b som står vertikalt oppover fra baseplata 310a.

Baseplata 310a er utstyrt med et transportorgan 330 for transportering av plattforma 320 og drivmidlet 370 for vertikal bevegelse av valsen 350. Bakeplate 310b er utstyret med et drivorgan 380 for vertikal bevegelse av det termisk hodet 340. Transportorganet 330 er utstyrt med ei bæreplate 331a, 331b som står på baseplata 310a, føringsaksler 332a og 332b montert mellom bæreplatene 331a, 331b, en mateskrue 333, en trinnmotor 334 koplet til en ende av mateskruen 333. Plattforma 320 er montert på føringsakselen 332a og 332b og mateskruen 333. Til trinnmotoren 334 er det koplet en kontroller 390 som gir et styresignal angående hastighet og retning av rotasjon på trinnmotoren 334 og som mottar informasjon angående hastighet og retning av rotasjon på trinnmotoren 334.

Som vist i figur 16 er plattforma 320 utstyrt med et par vertikal veggdeler 321 og 322, og en tversgående akseldel 323 som kopler sammen øvre ender av de vertikale veggdelene 321 og 322, med et mellomrom 324 mellom de vertikale veggdelene 321 og 322 og den tversgående akseldelene 323. De vertikale veggdelene 321 og 322 strekker seg i transportretningen; i en vertikal vegg 321 som er plassert overfor bakplata 310b, er det anordnet en utboring 321a for innsetting av en føringsaksel 332a, og en gjenget utboring 321b for inngrep med en mateskru 333. Den vertikale veggdelen 322 motsatt den vertikale veggdelen 321 har anordnet en utboring 322a for innsats av en føringsaksel 332b. Den tversgående akseldelen 332 er formet slik at den strekker seg vinkelrett til plattformas 320 transportretning. I overflata av de tversgående akseldelene 323 som er motsatt hverandre, er spor 323a skåret for å holde kortet 20 ved fremre og bakre kanter, dvs. fremre og bakre kanter sett i transportretningen. Kortet 20 settes automatisk inn i sporene 323a ved f.eks. transportruller i en retning vinkelrett til plattformas 320 transpotrretning. I denne utførelsen vil forskyvning i plattformas 320 transportretning kunne unngås da fremre og bakre kanter av kortet 20 støter mot bunnveggene av sporene 323a når kortet 20 holdes ved sine fremre og bakre kanter. Alternativt kan kortet 20 naturligvis holdes med en eller begge av sine langsgående kanter i transportretningen. I det tilfellet der kortet 20 holdes med begge langsgående ender transportretningen, kan gripemidler anbringes som ubevegbart griper kortet 20 ved begge de langsgående kantene av kortet når kortet 20 blir montert på plattforma 320, eller trinnsegmenter i hvilke de perifere deler av kortet 20 kan passe som også kan være anbrakt langs de perifere deler av plattforma 320 som definerer rommet 324.

Drivorganet 370 for vertikal bevegelse av valse 350 er formet av: monteringsplate 371 for projeksjons fra baseplata 310a; en spole 372 montert på liknende måte på baseplata 310a; ei vogn 373 som kan gli på baseplata 310a; armer 374 anordnet på begge sider av monteringsplata med en øvre del av denne for roterbart å holde ende av valsen 350; og ei fjær 375 som koples sammen i mellomliggende deler av monteringsplata 371 og vogna 373.

Monteringsplata 371 har en bredde som velges slik at det kan plasseres mellom de vertikale veggdelene 321 og 322 av plattforma 320 for ikke å forstyrre med transportregion-en av plattforma 320, og en høyde som velges slik at de tversgående akseldelene 323 ikke berører øvre ende av valsen 350. Valsen 350 kan passere inn i og ut av mellomrommet 324 definert ved de vertikale veggdelene 321 og 322 og tversgående akseldeler 323. Spolen 372 er anordnet for å operere i samsvar med et kontrollsignal som gis ut fra en kontroller 390 ved trinnmotoren 334. Dvs. kontrolleren 390 vil beregne foreliggende posisjon for mellomrommet 324 innenfor plattforma 320 på basis av f. eks. hastighet og rotasjonsretning av trinnmotoren 334, stigning på mateskruen 333, en forhåndsinnstilt startreferanseposisjon til plattforma 320, og posisjon av veggoverflata til en tversgående akseldel 323 på plattforma 320, og den vil sammenlikne resultatet av kalkulasjonen med posisjonen til rotasjonsakselen 350a ved valsen 350. Som et resultat av denne sammenlikningen vil et styresignal bli levert til spolen 372 umiddelbart før ankomst av skrivestartposisjonen med kortet 20 ved et sted direkte over rotasjonsaksen 350a, hvorved spolen 372 vil trekke vogna 373 i glidende bevegelse på baseplata 310a.

Vogna 373 virker som en drivkam for vertikal bevegelse av valsen 350; den har en form som er lavere ved den enden som er vendt mot spolen 372 og høyere ved den enden som er vendt mot monteringsplata 371; dens høyere del 373a former ei flat overflate som er parallell med baseplata 310a.

Armene 374 virker som drevne kammer som går i inngrep med vogna for vertikal bevegelse av valsene 350. De delene som er plassert under monteringsakselen 350 får støtte av valsen 350 har kamdeler 374a som stikker ut mot vogna 333. Etterhvert som vogna 373 beveges mot spolen 372 ved hjelp av spolen 372, vil armene 374 bli hevet for å løfte opp valsen 350, hvorved valsen 350 vil støte mot kortet 20.

Det termiske hodet 340 for lagring av informasjon på kortet 20, omfatter et plate-formet element som har et stort antall prikkformende eksotermiske element med nøyaktig overflateområde arrangert i ei lineær rekke med den nedre ende av dette. De eksotermiske elementene vil gi ut varme i respons til et styresignal fra kontrolleren, hvorved f.eks. en farge blir overført fra det termiske båndet T av varmeoverføringstype (se figur 17) til overflata av kortet 20. Dette termiske hodet 340 er festet til armer 381 og 381b på drivorganet 380.

Drivorganet 380 er formet ved armene 381a og 381b, en monteringsaksel 382, en spole 383 og ei fjær 384. Armene 381a, 381b er vippbart montert på monteringsaksel 382 som strekker seg fra bakplata 310b. En del av armen 381a arrangert nærmere bakplata 310b, i nærheten av den faste delen av det termiske hodet 340, har en kurvet fordypning mot baseplata 310 for ikke å forstyrre med monteringsakselen 361 av snella 360 på hvilken det termiske båndet T er viklet opp (se figur 14). Ved en del i nærheten av vippedelen av monteringsakselen 382, er bakre ende av armen 381a bøyd oppover til å forme en vesentlig "L" og er koplet til ei fjær 383a som strekker seg fra spolen 383 som er anordnet på bakplata 310b. I bakre ende av armen 381a er koplet fjæra 384 som presser bakre ende av armen 381a mot trekkrafta fra spolen 383. En ende av fjæra 384 er festet til bakplata 310b. Fjæra 384 virker normalt til å plassere det termiske hodet 340 i en opphøyd posisjon. Monteringsaksler 361 for vippbart å montere snellene 360 til å ta opp det termiske hodet T, såvel som en stoppeaksel 385 for å begrense bevegelsesregionen ved bakre ende av armen 381a, som stikker fram fra bakplata 310b. En ende av armen 381b er festet til det termiske hodet 340, og i den andre enden av armen 381b er det vippbart montert på monteringsakselen 382.

Spolen 383 blir drevet i respons til et styresignal E fra kontroller 390. Kontroller 390 kalkulerer avstanden for transport av kortet 20 på basis av mengde av rotasjon av trinnmotor 334 og helling på mateskruen 333 og kalkulerer, basert på transportdistansen, informasjon om posisjon for skrivedelen (informasjonslagringsdelen) for å utføre skriving på kortet 20. Når kontrollsignalet E har blitt levert fra kontroller 390 til solenoid 383 på basis av denne posisjoneringsinformasjon, vil spolen 383 trekke bakre ende av armen 381a mot presskraft fra fjæra 384, og dermed senke det termiske hodet 340 mot kortet 20. Når det termiske hodet 340 senkes og kortet 20 blir presset via det termiske båndet T, vil et styresignal F medføre at varme gis fra det termiske hodet 340, hvorved farge overføres fra termiske båndet 40 til skrivedelen av kortet 20.1 denne utførelsen har det termiske båndet T tre farger, gul, magenta, og cyan, som vist i fig. 17, slik at flerfargetrykking kan utføres på overflata av kortet 20. Monteringsakselen 361, montert for å projisere fra bakplata 310b, er rotert ved trinnmotoren 363 som er anordnet på baksida av bakplata 310b.

I det følgende vil operasjonen av denne utførelsen av kortframstillingsapparatet skrives.

Først blir plattforma 320 holdt i venstrehåndsposisjon i figur 14 før start av skriving på kortet 20. Deretter blir posisjonen av plattforma 320 flyttet til klar-til-skriving posisjon. Når plattforma 320 er i klar-til-skriving posisjon, vil kortet 20 settes inn i retning av spor ene 323a i plattforma 320. Klar-til-skriving posisjon for plattforma 320 settes i kontroller 390 som referanseposisjon for kalkulasjon av graden av rotasjon av trinnmotoren 324.

Når kortet 20 har blitt satt inn i plattforma 320, blir et styresignal A for å rotere trinnmotoren 334 levert fra kontrolleren 390 til trinnmotoren 334.1 respons til dette styresignalet A, vil trinnmotoren 334 rotere for å transportere plattforma 320 på en slik måte at start av skrivedelen av kortet 20 vil plasseres over øvre ende av valsen 350. Informasjon angående transportlengde av plattforma 320 som bestemt ved kalkulasjon fra graden av rotasjon av trinnmotoren 334 og helling på mateskruen 333, blir levert som et informasjonssignal B til kontrolleren 390. Da en referanse for grad av rotasjon av trinnmotoren 334 ved det øye-blikket da start av skriveposisjon 20a til kortet 20 er plassert over øvre ende av valse 350 settes i kontrolleren 390, vil overføring av kontrollsignalet A avsluttes når grad av rotasjon av trinnmotoren 334 har nådd referansen.

Etter transport av plattforma 320 blir et styresignal C for å starte rotasjon for ikke-last-ende mating av termiske båndet T levert fra kontroller 390 til trinnmotoren 363 for å rotere snellene 360, hvorved startposisjonen av det gule Ty, f.eks., av det termiske båndet T mates til det termiske hodet 340. Et informasjonssignal C angående graden av rotasjon av trinnmotoren 363, blir overført fra trinnmotoren 363 til kontrolleren 390, der det sammenliknes med informasjon angående arrangement av farger på det termiske båndet T lagret i kontroller 390. Når startposisjonen av det gule Ty har blitt posisjonert ved det termiske hodet 340 som et resulatat av sammenlikningsoperasjonen av kontrolleren 390, blir spole 83 operert for å støte det termiske hodet 340 mot valsen 350 via det termiske båndet T og, i denne utførelsen, vil et styresignal D holde valsen 350 i hevet posisjon for rotasjon. Dette styresignalet D for heving av valsen 350 kan tillates å vare til avslutning av skriving på kortet 20, eller alternativt kan valsen 350 heves eller senkes hver gang fargen på båndet 20 endres; i denne utførelsen er imidlertid utgangen av styresignalet D til spolen 372 fortsatt til avslutning av skriving på kortet 20.

Etter at valsen 350 har blitt hevet i samsvar med styresignalet overført til spole 372 vil styresignalet E leveres fra kontroller 390 til spolen 383.1 samsvar med styresignalet E blir spolen 383 operert for å tiltrekke seg bakre ende av armen 381a mot spolen 383 i mot presskrafta fra fjæra 384. Som et resultat vil det termiske hodet 340 og valsen 350 holde kortet 20 mellom seg med det termiske båndet T i mellom.

Mens kortet 20 holdes, vil styresignalet F medføre eksotermiske elementer på den fremre enden av det termiske hodet 340 gi fra seg varme er periodisk tilført fra kontroller 390 til det termiske hodet 340 slik at de termiske overføringen av gul farge fra det termiske båndet T til hver linje i skrivposisjon av kortet 20. Deretter blir valsen 350, støtende mot kortet 20, vil rotere som plattforma 320 blir transportert. Som plattforma 320 blir beveget framover ved trinnmotoren 330, vil snellene 360 rotere synkront sammen med denne, med det termiske båndet T blir trykt mot kortet 20 ved trykkrafta utøvd ved det termiske hodet 340. Etterhvert som kortet 20 og det termiske båndet T blir beveget framover samtidig, blir de eksotermiske elementene av det termiske hodet 340 styrt for å effektuere skriving av hver linje på overflata av kortet 20. Presset av det termiske hodet 340 mot kortet 20 blir fortsatt til avslutning av skriving i gult, i det tilfelle kortet 20 skal trykkes i gult. De eksotermiske elementene og det termiske hodet 340 blir styrt slik at skriving i gult av kortet 20 avsluttes mens den gule fargedelen av det termiske båndet T kjøres. Ved avslutning av trykking i gult, vil operasjon av spolen 383 avsluttes. Som et resultat vil presskrafta fra fjæra 384 trekke til seg bakre ende av armen 381a mot stopper 385 og det termiske hodet 340 løftes over kortet 20 sammen med det termiske båndet.

Etter avslutning av skriving i gult på overflata av kortet 20, og etter avslutning av operasjonen av spole 383, vil styresignalet C overføres fra kontroller 390 til trinnmotoren 362, hvorved trinnmotoren 362 roteres for å plassere magentadelen Tm, neste overførings-farge av det termiske båndet T ved nedre ende av det termiske hodet 340.

Videre vil kontrollsignalet A overføres til trinnmotor 334 for å rotere trinnmotor 334, hvorved plattforma 320 blir transportert slik at en start av skriving i magenta-posisjon av kortet 20 blir plassert ved øvre ende av valse 350. Etterpå vil trinnmotoren 334, trinnmotoren 362, spolen 383, og det termiske hodet 340 bli styrt på samme måte som det ble styrt for å utføre trykking i gult Ty, til det termiske overføringen av cyan, den tredje overførings-fargen blir komplett.

Etter avslutning av trykking på kortet 20, vil drivsignalet D til spolen 372 avsluttes for å stoppe drift av spolen 372, og vogna 373 bevirkes til å bevege seg mot monteringsplata 373 ved presskraft fra fjæra 375. Kamdelene 374a av armene 374 vil dermed skyves til nedre del av vogna 373 og støtteaksjon ved valse 350 til baksida av kortet 20 blir fjernet. Videre vil trinnmotoren 334 roteres for å bevege plattforma klar til trykkposisjon. Når neste plastkort har blitt montert og start trykking styresignal igjen overføres til trinnmotoren og andre elementer, blir trykking startet på neste plastikkort.

I denne utførelsen av kortframstillingsanordningen 1, ettersom fremre og bakre kant, som ses i transportretningen, av kortet 20 holdes i gropene 323a og transporteres sammen med plattforma 20, vil kortet 20 ikke medføre noe forskyvning i fargearrangement på skriving i fremre eller bakre del av transporten. Videre, da baksida av kortet 20 støttes ved valse 350 og da det termiske hodet 340 senkes fra over valser 350 for å holde kortet 201 i mellom seg via det termiske båndet T, vil de eksotermiske elementene av det termiske hodet 340 presse mot kortet jevnt, slik at det ikke oppstår ujevnhet ved trykkingen. Det er derfor mulig betydelig å forbedre kvaliteten ved trykking av kortet 20. Videre, da plattforma 320 er hul, vil mekanismen for mating og fjerning av kortet 20 lett kunne monteres. Videre vil selve plattforma 320 ikke bære trykkraft fra det termiske hodet 340, det er mulig å ha mindre og lettere trinnmotor 334 for overførig av plattforma 320.

I figur 18 er vist trykking av kortframstillingsapparat i en utførelse i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Ved denne utførelsen er andre elementer enn skriver 400 lik de ved første utførelse og vil derfor ikke beskrives.

I fig. 18 er kortet 20 montert på glideplattforma 404; på øvre overflate av glideplattforma 404 er det anordnet ei kortholdingsgrop 403 for montering av kortet 20. Plattforma 404 er bevegelig fra venstre til høyre i figuren. Et fleksibelt element 406 er anordnet ved den fremre enden, som kan ses i bevegelsesretningen av kortholdingsgropa 403, og en stopper 409 er plassert ved bakre ende som ses i bevegelsesretningen av glideplattforma 404. Det fleksible elementet 406 presser kortet 20 mot stopperen 409. Et termisk bånd 402 er tilført over kortet 20, og et termisk hode 401 støter mot det termiske båndet 402 ovenfra. Det fleksible elementet 406 er formet ved ei fjær som har den ene enden koplet til glideplattforma 404, og den andre enden koplet til et kortstøttestykke. I nærheten av stopperen 409 er det anordnet korttrykkemidler 410 for å trykke bakre kant av kortet 20 mot toppoverflata av glideplattforma 404, sammen med kortoppskyingsorgan 420 for fjerning av kort fra toppoverflata av glideplattforma 404.

Kortpresseorganet 410 er formet ved ei plate 411 som trykker bakre kant 20b av kortet 20, og en eksentrisk kam 412. På den delen av glideplattforma 404 som er plassert bak stopperen 409 er det anordnet ei fjær 413 for å presse fremre kant 41 la av plata 411 bort fra glideplattforma 404. Den eksentriske kammen 412 er formet som en halvsirkel, med en rotasjonsakse 414 som er anordnet i nærheten til den ene enden av korden som former en del av halvsirkelen. Rotasjonsaksen 414 er støttet på glideplattforma 414. På denne rotasjonsaksen 414 er det anordnet en arm 415 for rotasjon av den eksentriske kammen 412. Rotasjon av armen 415 kan den eksentriske kammen 412 roteres til å skyve opp bakre kant 20b av kortet 20. Motsatte ende av korden av den eksentriske kammen 412 støtter plata 411. Plata 411 har en vesentlig L-formet arm 416 formet ved en mellomliggende del av nedre overflate av denne, hvilken arm strekker seg mot indre av glideplattforma 404. En bøyd del av denne armen 416 er vippbart montert til glideplattforma 404, idet plata 411 er vippbar. Kortoppskyvingsorganet 420 er formet ved fjæra 413, en arm 420 på plata 411, og den eksentriske kammen 412, ved en pinne 417 som strekker seg oppover fra fremre ende av armen 420 av plata 411, hvilken pinne er anordnet for vertikal bevegelse innenfor glideplattforma 404 for å skyve opp baksida av bakre kant 20b av kortet 20. Kortpresseorganet

410 og kortoppskyvingsorganet 420 er koplet til hverandre ved hjelp av armen 416 vippbart integrert med plata 410, pinnen 417 formet på armen 416, og en dreiepinne 418 for rotasjon av armen 416, endring blir gjort mellom kortpresseorgan 410 og kortoppskyvingsorgan 420 ved rotasjon av den eksentriske kammen 412.

Videre vil festing og fjerning av kortet 20 i skriver 400 i denne utførelsen bli beskrevet.

Når kortet 20 har blitt posisjonert over kortholdegropa 403 ved ikke viste transportorgan, vil operasjonsarmen 415 opereres ved en aktivator ikke vist for å rotere den eksentriske kammen 412. Kortet 20 presser framover ved å gjøre bakre kant 20b av kortet 20 støtende mot et fleksibelt element 406, og kortet 20 blir dermed montert på øvre overflate av glideplattforma 404. Kortet 20 montert på øvre overflate av glideplattforma 404 presses mot stopperen 409 ved presskraft fra det fleksible elementet 406 og holdes innenfor kortholdegropa 403. Når bakre kant av kortet 20 har blitt festet ved stopperen 409, vil operasjonsarmen 415 igjen opereres ved aktivator for å rotere den eksentriske kammen 412 i motsatt retning, hvorved bakre kant 20b av kortet 20 presses mot øvre overflate av glideplattforma 404 ved fremre ende 411 a av plata 411. Når kortet 20 har blitt festet til glideplattforma 404, vil glideplattforma 404 og det termiske båndet 402 drevet og det termiske hodet 401 bli styrt for oppvarming for å effektuere overføring på trykkeoverflata av kortet 20. Etter avslutning av overføring blir den eksentriske kammen 412 igjen rotert ved aktiv-atoren, hvorved fremre ende 41 la av plata 411 blir beveget bort fra bakre kant 20b av kortet 20 ved presskrafta fra fjæra 413 og baksida av kortet 20 skyves opp ved pinnen 417 av armen 416. Kortet 20 blir dermed tatt ut fra stopper 409 og fjernet fra glideplattforma 404 mens det blir holdt ved et kortholdeorgan som ikke er vist (f.eks. en holder). Når glideplattforma 404 nærmer seg det termiske hodet 401, blir det termiske hodet 401 plassert i en høyere posisjon for ikke å hindre bevegelse av glideplattforma 404. Videre, når skrivedelen av kortet 20 har kommet i nærheten, blir det termiske hodet 401 senket for å effektuere termisk overføring og, etter avslutning av skriving blir det termiske hodet 401 igjen hevet for å tillate plattforma 404 å beveges.

I det følgede vil skriveren ved kortframstillingsanordningen ved utførelsen i samsvar med krav 9 ved foreliggende oppfinnelse beskrives. Ved skriveren i denne utførelsen er drivorganet for bevegelse av plattforma for feste av et kort arrangert på samme måte som skriveren i en tidligere utførelse, derfor vil det vises til det ovenfor beskrevne. Figurene 19 og 20 viser en utførelse av skriveren der ei rektangulær forsenket støtte-overflate 513 for montering av et kort 20 er formet i en festeanordning 510 for festing av kort 20. Mellom kortet 20 og det termiske hodet er det oppspent et termisk bånd som muliggjør skriving. Figur 19 og 20 viser bare kortfesteorganet 510.1 figur 19 er kortet montert; i figur 20 er kortet ikke montert. Som vist i fig. 20 er kortfesteorganet 510 utstyrt med ei glideplattform 511 som har ei støtteoverflate 512 formet vesentlig i senter av denne for å bære kortet 20 hvis ene side støter mot slik overflate. Rundt søtteoverflata 512 er posisjoneirngsorgan for 513a, 513b og 513c anordnet for å posisjonere tre sider av kortet 20. Gjennom posisjoneringsorganene 513a, 513b og 513c er det ikke nødvendig å være i kontakt med den hele ene sida av kortet 20, støtteoverflåta 512 er her slik at støtte av glideplattforma 511 skjæres inn i den grad tilsvarende eller noe mindre enn tykkelsen av kortet 20. Gripeorgan 514 for å forhindre kortet 20 fra å heves fra støtteoverflåta 512 er plassert på den sentrale av de tre sidene posisjonert ved posisjoneirngsorgan 513a, 513b og 513c, her tilsvarer plassen posisjoneringsorganet 513b. Ved delen for dette gripebrganet 514 som vender mot støtteover-flåta 512 er kortet 20 som skal trykkes automatisk og sikkert innsatt ved holdeorgan på en slik måte at den ikke kan beveges i tykkelsesretningen. Ved en posisjon motsatt oppfang-ingsorganene 514 er en skrå overflate 512 anordnet på utsida av støtteoverflåta 512. Her er den skrå overflata 512 lavere ved den ene enden i nærheten til støtteoverflåta 512, og blir høyere ved avstanden derfra; alternativt kan det være slik at den ene sida i nærheten av en av posisjoneringsorganene 513a eller 513c er høyere og motsatt side lavere (sida for innsett eller fjerning av kortet.)

I denne skrå overflata 512, er kortholdeorganet 513 bevegbart mellom høyere og lavere posisjoner. I posisjon for kortholdeorganet 516 som støter mot den skrå overflata, er to parallelle spor 513a anordnet med en vinkel i forhold til skråretningen. Føringspinner 515a er plassert i den skrå overflata 515 i inngrep med sporene 516a. Motsatt "L"-formet kort-støtte 516b, formet på den ene sida av kortholdeorganet 516 som vender mot oppfangingsorganet 514 mens det presser, ved en framstikkende overflate av denne, kortet 20 mot støtteoverflåta 512 for å holde kortet 20 ubevegelig.

På den ene sida av glideplattforma 512 i nærheten til posisjoneirngsorganet 513a, er ei fjær 517 formet ved en vire eller plate av stål som har den ene enden festet ved en press-metall tilpasning 518, og den andre fri enden av denne i kontakt med kortholdemidlet 516. Kortholdemidlet 516 er kontinuerlig presset ved fjæra 517 i retning av ei pil i figur 19, dvs. i retning som kortholdeorganet 516 beveges mot gripeorganet 514 for å feste kortet 20. Organet for å framskaffe en slik presskraft er ikke begrenset til fjæra 516 anvendt i denne utførelsen; f.eks. kan ei spiralfjær naturligvis anvendes og kan arrangeres i den skrå overflata 512 eller i en annen posisjon.

Videre vil driften beskrives. I figur 20 er vist kortholdeorganet 516 som presses i retning av pila mot presskrafta fra fjæra 517, og det holdes i en posisjon der føringspinnene 512a støter mot endene av sporene 516a. Ved slike tilstander er kortendene 516b tilstrekkelig plassert bort fra støtteoverflåta 512 for å sette inn kortet 20, og kortet 20 settes i posisjon ved å støte kortet 20 mot posisjoneringsorganene 513a, 513b og 513c og lokaliseres under gripeorganene 514. Etterpå blir kraft tilført til kortholdeorganet 516 i retning av pila i fig. 20 fjernet, og som en konsekvens av dette blir kortholdeorganet 516 presset ved presskraft fra fjæra 517 i retning indikert ved pila i fig. 19, med det resultat at den beveges ned den skrå overflata 515, hvorved kortendene 516 presser endeoverflata av kortet 20 mot posisjoneringsorganet 513b i nærheten av oppfangingsorganet 514 og videre presser kortet 20 mot støtteoverflåta 512. Som en konsekvens av dette vil kortet 20 kunne festes sikkert til glideplattforma 511 uten heving eller spill, som vist i fig. 19.

Det er beveget til en posisjon under det termiske hodet, der kortet 20 blir påskrevet ved det termiske hodet med termiske bånd plassert i mellom. Da kan det føres fram og tilbake ved høy hastighet da kortfesteorganet 510 har en kompakt og lettvektet struktur som har en liten treghet. På grunn av den lille tregheten, kan det beveges uten å generere vibra-sjonen selv når den starter eller stopper, slik at punktene kan slås nøyaktig og dermed kan fargetilførselen eller blandingen knapt oppstå selv i tilfelle fargetrykking. Etter avslutning av trykkingen vil kortholdeorganet 516 automatisk beveges ved f.eks. gripeorgan og det trykte kortet 20 fjernes.

Figur 21 viser en utførelse av en skriver i samsvar med foreliggende oppfinnelse. I figuren er 601 i det minste to føringsbj eiker, her to føringsbj eiker 601 arrangert parallelt med hverandre. En mateskrue 603, som kan roteres med en ikke vist pulsmotor, er arrangert parallelt med føringsbj eikene 601. Føringsbj eikene 601 er formet fra en rund bjelke med en stor grad av retthet, og mateskruen 603 har en skrugjenge ved nøyaktig konstant stigning.

Et lineært lagerhus 610 er aksialt glidbart langs de to føringsbj eikene 601 uten rotasjon om aksen, mens et mutterhus 620 er aksialt bevegbart langs mateskruen 603.

I det minste ett, her to, lineære lagre 611, glidbart montert på hver av føringsbj eikene 601, er festet til det lineære lagerhuset 610 med en mellomrom i mellom, fire lineære lagre 611 er koplet sammen for å forme et enkelt legeme. Til dette lineære lagerhuset 610 er ei glideplattform 612 festet på sida motsatt av mateskruen 603.1 en fordypning 612a i glideplattforma 612, blir et kort 20 holdt fast ved organ, såsom sugeorgan eller mekaniske organ (ikke vist) på en måte som har ei overflate parallell til planet som er formet ved to førings-bj eiker 601. Over glideplattforma 612, strekker det termiske hodet 604 seg vinkelrett til planet for kortet 20 utstyrt med et termisk bånd 605 arrangert mellom det termiske hodet 604 og kortet 20.

I mutterhuset 620, finnes to mutre 621 som er skrudd på mateskruen 603 og som er istand til en finstilt bevegelse. Disse mutrene er plassert slik at deres aksialt utadrettede endeoverflater er utstyrt med en første fjær i form av ei spiralfjær 622 som er plassert mellom mutrene 621 for å presse dem bort fra hverandre. På begge sider, aksialt av mateskruen 603, av mutterhuset 620, er det utstyrt to armer 623 som seg imellom mottar lineært lagerhus 620 og som strekker seg så langt som de aksialt motsatte sidene av det lineære lagerhuset 610. Til den frie enden av hver av disse armene 623, er et kloelement 624, enten integrert med eller separert fra armen 623 (i denne utførelsen i et separat element), har U-formede spor mottatt innenfor føringsbj eikene 601 er festet. Disse kloelementene 624 vil forhindre mutterhuset 620 fra å rotere om mateskruen 603.

Mellom mutterhuset 620 og det lineære lagerhuset 610, er ei andre fjær 625 som kontinuerlig presser det lineære lagerhuset 610 på en slik måte at den ene aksiale endeoverflata av det lineære lagerhuset 610 støter mot en av kloelementene 624 av settet på begge ender av armene 623.

I det følgende vil driften beskrives. Under ett trinn, vil de to mutrene 621 presses i motsatt retning ved utvidelseskrafta fra første fjær 622 uten spill, og vil ikke bevege seg. Hvis så pulsmotoren på utsida av trekkfiguren er aktivert i samsvar med en aktiveringskom-mando til pulsmotoren, vil mateskruen 603 dermed roteres, og absorbere kollisjonen ved start av rotasjon og presse sammen fjæra 622 noe. Dermed vil mutteren 621 i mutterhuset 620 også motta en rotasjonskraft over aksen, og som en konsekvens av dette vil mutrene

621 beveges i aksial retning, og derfor vil mutterhuset 620 beveges i aksial retning da mutrene 621 er festet til mutterhuset 620 som griper inn med føringsbj eikene 601 gjennom kloelementene 624 på den fri enden av armene 623 på en slik måte at mutterhuset 624 ikke kan rotere. F.eks. når det beveges mot venstre i fig. 21, vil kloelementet 624 på høyre side skyve og bevege det lineære lagerhuset 610 mot venstre. Selv om rettheten i mateskruen 603 skal være noe dårlig, eller hvis mateskruen 603 har blitt forskjøvet fra den sentrale aksen og oscillerer rundt pga. sjokk i starten, vil sterke krefter ikke overføres, da mutterhuset

620 og det lineære lagerhuset 610 ikke helt former et integrert legeme når det er koplet sammen ved hjelp av ei andre fjær 625 og mateskruen 603 vil kjøre av fordi føringsbj eikene 601 er bøyd, og naturligvis vil den lineære lagerhuset 610 ikke påvirke glideplattforma 612. Derfor kan det termiske hodet 604 gi effekt til skriving nøyaktig som forhåndsbestemt posisjon av båndet 605. Skriving blir utført ved en høy hastighet på en måte slik at framdrift av glideplattforma 612 og skriveoperasjonen ved det termiske hodet 604 utføres synkront.

I det følgende vil beskrives en ytterligere utførelse av foreliggende oppfinnelse. Unn-tatt arrangement av skriveren for kortframstillingsanordningen, vil vises til beskrivelsen av første utførelse.

I figur 22 er vist den termiske skriveren 700 i samsvar med foreliggende utførelse. Denne termiske skriveren 700 omfatter en støtteseksjon 720 for et termisk bånd, en skrive-seksjon 730, og et korttransporteringsmekanisme 740 for å transportere et kort 20 som skal trykkes.

Det termiske båndet støtteseksjon 720 omfatter vesentlig: en termisk båndmateseksjon 703 der det termiske båndet 703 er viklet på en matetrommel 702, og en opptakelsesdel 705 omfattende en opptakelsestrommel 704 og på hvilken det termiske båndet 702 tas opp.

Skriverdelen 730 omfatter: et termisk hode 710 som er arrangert mellom den termiske båndstøtteseksjon 703 ved den termiske båndstøtteseksjonen 720, og opptakelsesseksjonen 705 for å smelte blekk på det termiske båndet 701 og overføre det til kortet 20; og en valse 711 som er anordnet for å være i kontakt med kortet 20 for å støtte det mot trykk fra det termiske hodet 710 under trykking.

Korttransporteirngsmekanismen 740 omfatter to sett transportruller 713a, 713b, 713c og 713d før, resp. etter driftsdelen 730, hvilke ruller drives ved en ikke vist drivanordning, og vil motta en driftseffekt fra den ikke viste drivanordningen for å transportere kortet mens det gripes.

I den termiske båndstøtteseksjon 720 er anordnet et presselement 706 av aluminium. Dette presselementet 706 er L-formet med et langt lem 707 og et kort lem 708 strekkende vesentlig i rette vinkler. Ei fjær 709 festet til ei ikke vist ramme som er koplet i uttrukket tilstand til den ene enden av det korte lemmet 708 og en foldet del mellom det lange lemmet 707 og det korte lemmet 708 er vippbart koplet til ramma. Det lange lemmet 707 er formet med en bøyd stykke som er motsatt det termiske båndstøtteseksjon 703. På dette bøyde stykket er formet friksjonsoverflater 707a, 707b og 707c av forskjellige koeffisienter av friksjon formet. Friksjonskoeffisienten u til friksjonsoverflata 707a er satt til 0,2; friksjonskoeffisienten u av friksjonsoverflata 707b er satt til 0,3; og friksjonskoeffisienten u til friksjonsoverflata 707c er satt til 0,4. Det lange lemmet 707 presses ved ei trekkraft fra fjæra 709 slik at det kontinuerlig er i kontakt med en termisk båndstøtteseksjon 703 for å presse mot det termiske båndet 701. Dermed vil friksjonsoverflata 707a til det lange lemmet 707 som har en lavere friksjonskoeffisient komme i kontakt med det termiske båndet 701 når en større mengde av det termiske båndet 701 holdes på den termiske båndstøttseksjonen 720; etter hvert som den gjenværende mengde av termisk bånd 701 reduseres, blir det lange lemmet 707 skiftet mot det termiske båndet 701 og som en konsekvens av dette vil friksjonsoverflata 707c med høyere friksjonskoeffisient bringes i kontakt med det termiske båndet 701. Når gjenværende mengde av det termiske båndet 701 er større, vil fjæra 709 utøve ei stor trekkraft forutsatt at større friksjonsmotstand mellom friksjonsoverflata 707a og det termiske båndet 701, mens når det gjenværende mengde av termisk bånd 701 er liten, vil fjæra 709 utøve en mindre trekkraft, men friksjonsoverflata 707c som gir en større friksjonsmotstand presses mot det termiske båndet 701, med det resultat at konstant tilbaketrekningskraft kan tilføres til det termiske båndet 701.

Spesifikt når gjenværende mengde av termisk bånd 701 er stor og friksjonsoverflata 707c til presselementet 706 i kontakt med det termiske båndet 701, vil presskrafta være fra 120 til 90 (gf) og tilbaketrekningskrafta er kalkulert til en verdi fra 24 til 18 (gf) fra F = uN. Ettersom kontaktpunktet mellom presselement 706 og det termisk båndet 701 beveger seg gradvis til friksjonsoverflatene 707b og 707c vil presskrafta være 60-40 (gf) og tilbake-trekkingskrafta vil være 24-16 (gf). Dermed vil endring i tilbaketrekningskrafta pga. endring av gjenværende mengde av det termiske båndet 701 kunne begrenses til 27-16 (gf).

I det følgende skal det termiske hodet ved utførelsen i samsvar med foreliggende oppfinnelse beskrives. Med hensyn til arrangementet ved andre komponenter ved kortframstillingsanordningen, skal det vises til beskrivelsen av første utførelse.

Som vist i fig. 24 når et kort 20 blir transportert på ei skrivelinje (ei linja som kortet 20 transporteres langs) ved en rulle 806, blir termiske hoder 810 presset mot kortet 20 med et termisk bånd 804 lokalisert imellom. Et termisk båndstøtteorgan (ikke vist), plassert over skrivelinja, blir styrt slik at kortet 20 og det termiske båndet 804 blir transportert eller matet synkront.

Som vist i figur 23, er fem termiske hoder 810a-810e av vesentlig samme konfigura-sjon arrangert på sida som skal trykkes (på øvre overflate) av kortet 20. Disse hodene 810a-81 Oe blir støttet i nærheten av hverandre posisjonerte støtteaksler 812, som er arrangert vinkelrett til skrivelinja og danner ei rekke av tre hoder og ei annen rekke av to hoder. Spesifikt er hodene 810a, 810c og 81 Oe av den trehodete rekka montert på støtteakselen 812 ved forhåndsbestemte intervall i forhold til hverandre mens hver av hodene 810b og 81 Od av den to-hodede rekka blir posisjonert mellom hodene 810a, 810c og 81 Oe av den tre-hodede rekka i trykkelinja. Den tre-hodede rekka blir arrangert nedstrøms den to-hodede rekka; som kortet 20 blir transportert, blir trykking utført først ved hodene 81 Ob og 810c i regionene b og d, og så ved hodene 810a, 810c og 81 Oe i regionene a, c og e.

Videre vil det termiske hodet beskrives i detalj med referanse til figurene 23 til 26. Legeme 813 av det termiske hodet 810 har en rundere nedre ende for å presse mot kortet 20d, og er avsmalet en forhåndsbestemt vinkel fra støtteakselen 812 til den øvre overflata av kortet 20. Spesifikt er hodelegemet 813 sin øvre endeseksjon 814 støttet ved støtteaksel-en 812 på oppstrømssida mens nedre endeseksjon 815 blir presset ved pressorgan mot skriveoverflata av kortet 20 på nedstrømssida. I denne nedre endeseksjon er eksotermiske elementer (ikke vist) innlagt. Nedre endeseksjon 815 har et stort antall eksostermiske elementer arrangert langs ei rett linje og, når det blir elektrisk energisert via elektroder i samsvar med et tenkt signal, vil de utstråle varme i en punktformet region.

Som anvendes pressorgan er f.eks. brukt ei fjær 816, omfattende en spole hvis motsatte ender strekker seg og er bøyd i en rekangulær form. Fjæra 816 omfatter et par spole-seksjoner 817 viklet om støtteakselen 812 slik at den omhyller legemet 813, en haleseksjon 812 som støter mot en stopper 822, og et par armseksjoner 819 som presser den nedre endeseksjonen 815 av legemet 813 mot skrivelinja. Dermed kan hodelegemet 813 svinges om støtteakselen 812 (i retning av pila 824) mens det presses mot skrivelinja.

Som vist i fig. 26 har hullet 826 i hodelegemet 813 for montering på støtteakselen 812 en gjenget utforming, spesielt er det bredt ved begge ender og er gjenget i langsgående retning mot det avsmalete sentret. Av denne grunn er hodelegemet 813 støttet slik at det er glidbart bare i senter av støtteakselen 812 og er istand til å svinge med helling i forhold til støtteakselen 812 i retning av pilene 828.

I det følgende vil drift av denne utførelsens beskrives. Kortet 20 er f.eks. et ID-kort, ca. 0,8 mm tykt, av vinylklorid, området for skriveoverflata vil bestemmes i samsvar med en standard. Båndet 814 mates mot skriveoverflata på kortet 20, med skriveoverflata rettet oppover, og transporteres i langsgående retning. Når kortet 20 kommer til første hoderekke, blir regionene B og D skrevet og etterpå blir regionene A, C og E skrevet ved andre hoderekke. Imens, pga. av at armene 810 av fjæra 816 er symmetrisk på motsatte sider, mottar hodelegemet 813 balanserte venstre- og høyrehånds-side presskrefter slik at selv om hodelegemet 813 heller i forhold til støtteakselen 812, vil posisjonen til hodelegemet 813 umiddelbart kunne gjeninnsettes ved fjærekreftene.

I ovenfor beskrevene utførelse kan de eksostermiske elementene til hodelegemet sikkert tilføres til kortets skriveoverflate slik at skriving kan utføres i hele bredden av skriveoverflata, pga. at hodelegemet 813 kan svinge, ikke bare i skrivelinja, men også i retning vinkelrett til skrivelinja. Av denne grunn har det blitt mulig i en stor grad å redusere proposjonene som er nødvendig for kortskriving.

Selv om ei springfjær anvendes som pressorgan i ovenfor nevnte utførelse, er ikke oppfinnelsen begrenset til dette. Kompresjonsspringfjærer, trykkfjærer, og plateformede fjærer kan også anvendes. Hodelegemet har en form som en snøslede i ovenfor beskrevne utførelse, men er naturligvis ikke begrenset til en slik form.

I det følgende skal det beskrives en utførelse av kortframstillingsapparatet i samsvar

med foreliggende oppfinnelse. Et belegg-organ i samsvar med foreliggende utførelse, som er anbrakt mellom skriveren og stableren ved første utførelse, vil belegge skriftinformasjon ved overføring, for dermed å beskytte den trykte informasjon, hvilken informasjon har blitt lagret ved skriveren. Med andre ord er kortframstillingsapparatet lik første utførelse og det vises derfor til denne beskrivelsen.

Fig. 27 viser et arrangement med beleggorgan 900 som omfatter en korttransporteringsseksjon 901, en tilførsel for termiske bånd og opptaksseksjon 903, oppvarmings-seksjon 902, og en driftsseksjon 904.

Den termiske båndtilførselen og opptaksseksjon 903 er fjernbart montert på kort-transporteringsseksjonen 901. Oppvarmingsseksjonen 902 er leddet i leddspor 918 i kort-transporteringsseksjonen 901 ved hjelp av en svingetapp 924. Driftsseksjonen 904 er festet under korttransporteirngs-seksjonen 901, og sender driftseffekt til korttransporterings-seksjonen 901, den termiske båndtilførselen og opptaksseksjon 903 og varmeseksjon 902 via driftseffekt overføringsorgan såsom tannhjul eller belter.

Figur 28 viser arrangementet med korttransporteringsseksjon 901 som omfatter ei støtteplate 910, en transportmontasje 911, og en føring 912 anordnet på begge sider av transportmontasjen 911. Transportmontasjen 911 har transportruller som framviser åpninger 913a og 913b og 913c. Fra transportrullenes framstikkende åpninger 913a, 913b og 913c projiserer en øvre del av transportruller 914a, 914b henholdsvis 914c noe over transportmontasjen 911. Transportrullene 914a er anbrakt i en posisjon umiddelbart under varmerullen 922 av oppvarmingsseksjonen 902 når oppvarmingsseksjonen 902 er i en rotert posisjon i nærheten til transportmontasjen 911. Transportrulle 914b er anbrakt i en posisjon bort fra varmerulle 922 mot kortinnsettingsposisjonen når oppvarmingsseksjonen 902 er i den roterte posisjon ved siden av transportmontasjen 911. Transportrullen 914c er anbrakt i en posisjon bort fra varmerullen 922 mot en kortutløpsposisjon når oppvarmingsseksjonen 902 er i en rotert posisjon i nærheten av transportmontasjen 911. Transportrullene 914a, 914b og 914c mottar driftseffekt fra den ikke viste driftsmotor, via et flertall av tannhjul 917 som er roterbart arrangert på langs på støtteplata 910. Over transportrullene 914d og 914c, er ruller 915b og 915c roterbart arrangert slik at et innsatt kort holdes mellom transportrullene 914b og 914c og rullene 915b og 915c med en heller stor kraft, hvorved det kan transporteres jevnt. To følere 916a og 916b er arrangert i kort- transporteringsretningen på transportmontasjen ved kortinnsettingsposisjonen. Ved deteksjon ved disse følerene 916a og 916b ved innsetting av et kort, starter transportrullen 914a, 914b og 914c og rullene 915a, 915b og 915c å rotere. Videre er en føler 916c anordnet over transportrullene 914b, hvilken føler 916c detekterer om den belagte delen er tilstede på et termisk bånd 947, eller om det er skader på denne. Ved avslutning av transportmontasjen 911 på kortinnsettings-sida er anordnet vippegropa 918, der oppvarmingsseksjonen 902 er roterbart montert ved aksel 924.

Støtteplata 910 har et flertall av bein 919 for å støtte transportmontasjen 911. Langs støtteplata 910 er en termisk båndopptak- og tilførselsseksjon støtteseksjon 936. På den termiske båndopptak- og tilførselsstøtteseksjonen 936 er et opptakshull 937 og et framspring 938 anordnet, den termiske båndopptak- og støtteseksjonen 903 kan festes ved en forhåndsbestemt posisjon ved å gå i inngrep med projeksjon 938 i opptakshullet 937. Langs transportmontasjen 911 er føringer 912 anordnet som projeseres noe over transportmontasjen 911 for å føre kortet i en forhåndsbestemt retning.

Figur 29 viser arrangementet med oppvarmingsseksjonen 902 som omfatter to parallelle, albueformede armer 923. En akseltapp 924 er anbrakt ved sentrale deler av armene 923. Varmerullen 922 er plassert ved den fremre enden av en rektangulær seksjon 925, posisjonert over akseltappen 924, av armene 923. En nedre seksjon festeaksel 926 og en forbindelseselement 933 er anbrakt ved en raktangulær seksjon 926 posisjonert under akseltappen 924 av armene 923, hvorved oppvarmingsseksjonens legeme 902 er formet. Varmerullen 922-er montert på en varmerulle støtteaksel 928. Et tannhjul 929a er plassert på denne varmerullestøtteaksel 928 eksternt til armene 923, et flertall av roterbare tannhjul 929b er plassert på den rektangulære seksjonen 925 av armene 923, et tannhjul 929c er plassert på akseltappen 924 eksternt av armene 923. Tannhjulet 929a mottar driftseffekt overført via flertallet av tannhjul 929b fra tannhjulet 929c. På akseltappen 924 er en trinse 930a plassert parallelt med tannhjul 929c. Et belte 931 går over trinsa 930a, hvilket belte 931 også går over en annen trinse 930b som mottar en roterende kraft via tannhjulene fra driftsmotoren 950. Oppvarmingsseksjonen 902 holdes i vippegropa 918 til kortfram-stillingsseksjonen 901 via akseltappen 924.

Figur 31 viser varmerulle 922 som omfatter en sylindrisk rullelegeme 921, med en framspringsseksjon som er plassert vesentlig ved senter av sideveggen av rullelegemet 921, framspringsseksjonen har vesentlig samme bredde som objektet som utstøtes for overføringen. Slik framspringsseksjon er varmeoverføirngsseksjon 921a, et hulrom 923 er plassert i rullelegemet 921 ved senter av dettes lengde. Innenfor hulrommet 923 er en infrarød strålevarmer (kvartsvarmer) plassert. Den infrarød strålevarmeren 924 er støttet på en slik måte at den ikke kommer i berøring av rullelegemet 221. Varmerullen 922 er formet av rustfritt stål som har en god termisk ledningsevne.

To følere 928a og 928b er plassert på varmeruller støtteaksel 928 som er utstyrt i en posisjon motsatt tannhjul 929a. Disse to følerene 928a og 928b er for å bestemme rotasjon-en av en termisk bånd opptaksrulle i tilknytning til rotasjon av varmeruller 922 og hvileposisjon til varmeoverføirngsseksjonen 921a til varmerulle 922.

Nedre ende av den rektangulære seksjonen 926 er i kontakt med en kontaktpinne av ei plate tilkoplet til den roterbare akselen til en ikke vist armdriftsmotor, idet den nedre enden av den rektangulære seksjonen 926 vil bevege seg oppover og nedover mens armdriftsmotoren roterer. To følere som føler rotasjonsvinkelen til armdriftsmotoren er abrakt på plata.

Til akseltappen 924 er en varmebeskyttende støtteelement 921 vippbar sammen med varmeseksjonslegeme 920. På det varmebeskyttende støtteelementet 921 er to parallelle armer 932 arrangert for rotasjon rundt akseltappen 923. Under overføring blir de nedre endene av armene 932 låst ved en leddmekanisme (ikke vist) festet til legemes basis.

Et varmedeksel 935 er leddet til øvre ender av varmedeksel støttearmer 932 via akseltapp 934 som vist i fig. 32. Varmedeksel 935 dekker hele varmerullen 922 for å forhindre varmerullen 922 med en høy temperatur fra å bli berørt ved hånda under bytting av termisk bånd, eller vedlikehold av overføringsorgan. Varmedekslet 935 har to parallelle siderammer 9351 med en høyrevinklet framre ende, med en dekselplate 9352 plassert mellom disse siderammene 9351. En ende av hver sideramme 9351 er plassert på øvre ende av armene 932 ved hjelp av akseltapp 934. Den andre enden av hver sideramme 9351 er noe bøyd innover slik at den kan virke som et helt deksel når varmedekslet 935 har blitt lukket. Ei ikke vist fjær er plassert på akseltappen 934. Når varmeseksjonen 902 heves, vil presskrafta fra fjæra og vekta fra varmedekslet 935 produsere et vinkelmoment om akseltappen 934 ved varmedeksletet 935 slik at den lukker varmedekslet 935. Siderammene 9351 er utstyrt med et framspring 9353 slik at varmeseksjonen 935 ikke kan direkte berøre varmerullen 922 når varmedekslet 935 er lukket. Siderammene 9351 er utstyrt med et håndtak 9354.

I det følgede vil termisk båndopptak og støtteseksjon 903 beskrives. Figur 30 viser arrangementet med termisk båndopptak og støtteseksjon 903 som omfatter et par sideplater 940 med vesentlig U-formet varmerulle overføringsspor 942 formet ved sentret. Sideplatene 940 har en oppfangingselement 943 som passer inn i gripehullet 937 i korttransporterings-seksjonen 901. Sideplatene 940 er utformet med lagerhull 941a og 941b. En tilførselsrull 944 for termisk bånd er roterbart montert i en lagerrulle 941a mens et termisk bånd opptaksrulle 945 er montert i andre lagerhull 941b. Sideplaten 940 har et kloelement 946 som går i inngrep med framspringet 938 til koittransporteringsseksjon 901 når den termiske bånd opptaks- og tilførselsseksjon 903 er montert på korttransporteirngsseksjonen 901. Termiske bånd opptakelsesrullen 945 er utstyrt med et tannhjul 947 som går i inngrep med en drivmotor 951 via en gruppe av tannhjul 948.

Drivseksjonen 901 omfatter transportruller 914a, 914b og 914c og drivmotor 950 som vist i figurene 27 og 28. Drivmotoren 950 er arrangert under støtteplata 910 til korttrans-porteringsseksjonen 901. Driveffekten fra drivmotoren 950 overføres via en kopling 953, som er plassert på trinsa 930b, og via tannhjul som virker som driveffekt overføringsorgan. Belte 931 som går over trinsa 930b passerer også over trinsa 930a. Trinsene 930a og 930b og belte 931 utgjør driveffekt overføringsorgan. Ei brems 956 som er koplet med clutchen 953 vil forhindre forskyvning av varmerulle 922 når clutchen 953 åpnes.

Drivmotoren 950 vil også oveføre effekt til transportrullene 914a, 914b og 914c via flertallet av tannhjul 917 plassert på støtteplata 910 som driveffektoverføringsmiddel. Dermed vil motoren anvendt for drift av varmerulle 922 være samme som drivmotoren brukt for drift av transportrullene 914a, 914b og 914c, og de vil lett rotere på en synkron måte. Den termiske båndtilførselen og opptaksseksjonen 903 drives ved en opptaksdrivmotor (ikke vist).

I det følgende vil oppfinnelsen av kortframstillingen i samsvar med foreliggende ut-førelse beskrives. Først holdes et kort til en overføringsoperasjon skal utføres montert på transportmontasjen før føler 916a. Deretter glir kortet i transportretningen og umiddelbart etter kortets bakre kant har passert under følerene 916a og 916b, transportrullen 914a, 914b og 914c, varmerulle 922 og den termiske båndtilførsel og opptaksrulle 944 og 945 tar til å rotere. Når kortets fremre kant er i inngrep med transportrullen 914b blir kortet trukket i retning mot varmerulle 922 og overføringen utføres. Ved dette tidspunkt er rotasjon av transportrullene 914a, 914b og 914c synkronisert med rotasjon av varmerulle 922. Etter fullføring av overføring til kortet blir kortet ført fram og fjernet.

I det følgende vil beskrives prinsippet for rotasjon av transportrullene 914a, 914b og 914c og varmerullene 922 basert på følerene 916a, 916b og 916c. Figur 33 er et timing diagram for forklaring av driften. Ved detektering ved føler 926a for kortet vil drivmotoren 950 roteres og samtidig vil transportrullene 914a, 914b og 914c bli rotert. Clutchen 953 blir så holdt i åpen posisjon mens bremsen 956 opereres. Varmerullen 922 blir deretter festet. Når kortet har blitt presset mellom transportrullen 914b og rullen 915b etter ytterligere framføring, vil kortet automatisk transporteres. Når kortet har passert føler 916b blir clutchen frigjort fra åpen posisjon og bremsen frigjort og varmerullen 922 vil ta til og rotere. Drivmotoren 52 for vertikal bevegelse av armene vil rotere 45<0>for å senke armene 923 ved varmeseksjon 902. Når en del av kortet som overføres passerer over transportrullen 914a, vil armene 923 til varmeseksjonen 902 rotere 45 ° og føler 52 vil overføre et nedre grense-signal for å stoppe motoren 52. Deretter vil signalet fra føler 52 også overføres til motoren 51, hvorved motoren 51 starter å rotere for å at den termiske båndopptaksrullen 45 skal ta opp det termiske båndet. Etter avslutning av overføring ved oppvarming og overførings-seksjon 222 vil signalet fra føler 57 avsluttes slik at motoren 51 stopper å rotere og motoren 52 for vertikal bevegelse av armene vil rotere i motsatt retning. Varmeseksjonen 902 blir deretter hevet. Når varmeseksjonen 902 har blitt hevet til 45° posisjon vil føler 58 avføle denne og generere en øvre begrensningssignal for å stoppe motoren 52. Deretter vil varmerullen 922 fortsatt rotere og føleren vil detektere ankomst av varme og overførings-seksjon 222 ved hvileposisjon, deteksjonssignalet fra føleren frigjør clutchen 52 og bremsen vil operere for å feste varme og ovérføringsseksjonen 222.

Videre vil tilførsel av nytt termisk bånd i tilfellet mangel på termisk bånd under over-føringsoperasjonen nå beskrives. Først heves varmeseksjonen 902. Deretter blir varmedekslet 935 lukket ved presskrefter fra fjæra og vekta av varmedekslet 935. Denne termiske båndtilførsel og opptaksseksjon 903 blir så fjernet fra kortframstillingsseksjon 901, og det oppbrukte termiske båndtilførsel og opptaksrullene, 44,45 blir fjernet fra sideplatene 940 og nytt termisk båndopptak og tilførselsruller 45 og 44 blir montert før avslutning av utskiftingen.

I det følgende vil beleggorganet i samsvar med en utførelse av kortframstillingsapparatet ved foreliggende oppfinnelse beskrives. Fig. 34 viser et perspektivriss av beleggorganet ved kortframstillingsapparatet i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Fast base- montasje 1000 har støtteposter 1002 og 1003 vertikalt arrangert på øvre og nedre overflater. Basemontasjen 1000 og støttepostene 1002 og 1003 omfatter base for overføringsorganet.

Mellom støttepostene 1002 og 1003 er en støtteaksel 1004 montert. En ring 1005 for klemming og holding av støtteakselen 1004 er plassert på den ene enden av støtteposten 1002. Klemmevirkningen fra ringen 1005 kan løses ved å løse en skrue 1006, hvorved støtteakselen 1004 blir bevegbar aksialt.

Et par øvre og nedre støtteelementer 1007 er svingbare om støtteakselen 1004 og er montert på støtteakselen 1004. Støtteelementene 1007 er koplet sammen med en sammen-koplingsring 1007a for å forme et enkelt legeme.

En sylindrisk varmerulle 1008 er montert på støtteelement 1007 i et parallelt forhold til støtteakselen 1004. Varmerullen 1008 kan rotere om sin egen akse. På den ytre overflata av varmerullen 1008 er anbrakt en framspringende seksjon 1008a, den øvre overflata av denne former en del av omkretsveggen for sylindren. Den framspringende seksjonen 1008a har en kurvet form som varmerullen 1008. En infrarød strålevarmer 1009 er koaksialt huset i varmerullen 1008. Under kontroll av temperaturføler på en temperaturregulator som ikke er vist blir den infrarøde strålevarmeren 1009 og varmerullen 1008 varmet til en konstant temperatur.

Valsen 1010 er anbrakt motsatt varmerullen 1008 på basemontasjen 1000. Valsen 1010 er parallell med varmerullen 1008 og er roterbar om sin egen akse.

Et tannhjul 101 la er koaksialt montert på nedre ende av varmerullen 1008. Et tannhjul 101 lb går i inngrep med tannhjulet 101 la og er roterbart montert på støtteakselen 1004. Et tannhjul 1011c inngriper med tannhjulet 101 lb og er roterbart montert mellom basmontasjen 1000 og støtteposten 1003. Imens er et tannhjul 1012a koaksialt montert på nedre ende av valse 1010. Et tannhjul 1012b går i inngrep med dette tannhjulet 1012a og er roterbart montert på basmontasjen 1000. Tannhjulet 101 lc og 1012b er koplet sammen via en elektromagnetisk clutch eller brems, ikke vist, og er videre koplet til en drivmotor, ikke vist. Dermed er varmerullen 1008 og valsen 1010 synkront rotert ved aktivering av drivmotoren i motsatte retninger, som vist ved piler i figuren, og deres rotasjon blir styrt ved den elektromagnetiske clutchen eller bremsen.

Her er tannhjulene 101 lb og 101 lc rettskårne tannhjul, tannhjulet 101 lc er forlenget i aksial retning. Dermed er inngrepet mellom tannhjulene 101 lb og 101 lc sikret selv om støtteakselen 1004 og varmerulle 1008 beveges langs sine akser. Et stoppelement 1013 er koplet til støtteposten 1002. Mellom dette stoppelementet 1013 og koplingsaksel 1007a er springfjær 1014 satt inn som har en springkraft i kompresjonsretningen. Dermed er støtte- elementet 1007 presset for svinging om aksen til størteaksel 1004 ved fjæra 1014 virker som pressmiddel mens varmerulle 1008 presses mot valse 1010. Arrangementet er slik at den ene enden 1013a til støtteelementet 1013 presser mot koplingsaksel 1007a for å holde støtteelementet 1007 fra å svinge slik at en liten klaring er tilstede mellom varmerulle 1008 og valse 1010.

Videre er den ene enden 1014a av springfjæra 1014 glidbart i inngrep med koplingsaksel 1007a for å holde bevegelsen til støtteelement 1007 i aksial retning av varmerulle 1008.

En kontrollring 1015 er koplet til øvre ende av varmerulle 1008 for å rotere med varmerulle 1008. Avslutning av rotasjonsposisjon til varmerulle 1008 (avslutning av rotasjonsposisjon av den framspringende seksjon 1008a) blir styrt ved detektering av et

framspring 1015a til ringen 1015 ved hjelp av føler 1016 plassert på støtteelementet 1007. Denne ringen 1015 er festet til varmerulle 1008 ved en skrue 1017. Ved å løse skruen 1017 kan den relative posisjonen til framspringet 1015a og framspringsseksjonen 1008a endres.

Påbasmontasje 1000 er føringsskinner 1018 anbrakt som korttransporteringsorgan. Langs føringsskinnene 1018 blir et kort 1019 transportert til overføringsposisjon mellom rullene 1008 og 1010. En føler 1020 er anbrakt ved den fremre enden av ei føringsskinne 1018. Denne føleren 1020 deteketerer kortet 1019 for å kontrollere start av rotasjonsposisjon til varmerulle 1018.

Et termisk bånd 1021 for belegg er satt imellom rullene 1008 og 1010. Dette termiske båndet 1021 er foreløpig framført for hver beleggoperasjon mellom tilbakespolings- og opptaksrulle 1022a, 1022b utstyrt med en momentbegrensende mekanisme. Arrangementet er slik at et konstant mellomrom normalt er tilstede mellom det termiske båndet 1021 og varmerullen 1008 slik at et bellegg av termisk bånd 1021 forhindres fra å bli ubrukelig ved strålevarme fra varmerulle 1008.

I det følgende vil operasjonen av kortframføringsorganet i foreliggende oppfinnelse beskrives. Først blir det belagte kortet 1019 innsatt i føringsskinnene, der føler 1020 detekterer kortet 1019 for å bevirke at varmerulle 1008 og valse 1010 starter å rotere ved drivmotoren. Kortet 1019 blir transportert mens.det presses mellom rullene 1008 og 1010 og ved framspringsseksjon 1008a blir det termiske båndet 1021 presset mot en trykkedel 1019a av kortet 1019. Som et resultat blir belegget 1021a til det termiske båndet 1021 frigjort og overført som belegg på trykkseksjonen 1019a.

Overføringsposisjonen kan endres i transportretningen av kortet 1019 (den langsgående retningen av kortet) ved å løse skruen 1017 for å endre posisjonen av framsprings-. seksjon 1015a i forhold til føler 1016 for å endre forholdet mellom rotasjon av varmerulle 1008 og framdrift av kortet 1019 og dermed skifte i langsgående retning av kortet 1019, den posisjonen der framspringsseksjon 1008a presser mot kortet 1019.

Videre kan overføringsposisjonen også endres i bredden av kortet 1019 ved å løse

skruen 1006 for å skifte monteringsposisjon til støtteaksel 1004 oppover eller nedover. Dvs. at varmerulle 1008 som blir støttet ved støtteakselen 1004 via støtteelement 1007 blir skiftet oppover eller nedover (aksialt) for å skifte, i bredden av kortet 1019, pressposisjon til framspringsseksjonen 1008a mot kortet 1019. På denne måten vil overføringsposisjonen kunne endres i bredden av kortet 1019 uten at det er nødvendig å bytte varmerulle 1008.

Ovennevnte utførelse omfatter vertikal type kort framstillingsapparat som har vertikal montert varmerulle 1008. Oppfinnelsen er imidlertid også anvendbar i et arrangement der varmerulle 1008 er montert horisontalt. Pressmidlene 1008 er montert horisontalt. Selv om pressmidlene er vist i form av ei springfjær 1014, kan de omfatte andre kjente midler, så som et elastisk strikk.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse kan et kortframstillingsapparat produsere et kort automatisk som inneholder enten magnetisk informasjon eller trykkinformasjon, eller begge deler.

Kortet kan automatisk introduseres i lagringsorgan for lagring på kortet enten magnetisk informasjon eller trykkinformasjonene eller begge deler.

Et kort kan sikkert fjernes dersom en feil oppstår i framstilling av kortet. Støv fjernes fra kortoverflata slik at dataskrivefeil kan unngås.

Organ for å fjerne støv fra kortoverflata blir skrubbet slik at kort framstillingen kan fortsette i lang tid.

Kortet kan automatisk transporteres på ei plattform og kortet kan presis plasseres i posisjon på plattforma.

Presskrafta kan tilføres jevnt til det termiske hodet, slik at lagring av informasjon kan utføres jevnt selv om kortet har en bøy. Videre er fjerning av lagret informasjon mulig å unngå ved presis transportering av kortet.

Kortet kan sikkert fjernes fra plattforma slik at tida som er nødvendig for skriving kan forkortes.

Kortet kan festes sikkert på ei glideplattform, uten fare for at det løsner eller forskyv-es.

Kortet kan nøyaktig og presist transporteres, og dermed kan data kan presist skrives på kortet.

En tilbakestrekk blir bevirket for å gi pressing av en presselement som har forskjellig overflatefriksjon mot det termiske båndet, slik at friksjonsoverflata som gir største friksjonsmotstand bringes slik i kontakt med det termiske båndet når gjenværende mengde av det termiske båndet minker, hvorved en konstant tilbaketrekningskraft kan gis til det termiske båndet og det termiske båndet kan forhindres fra å bli løsgjort pga. passiv kjøring, og videre kan det termiske båndet beskyttes fra å bli skadet pga. overbelastning.

Skriving kan utføres jevnt over hele skriveoverflata av kortet og andelen av mangel-full skriving kan reduseres svært selv om flatheten av kortet er liten.

Det er anbrakt et flertall av hoder, og i tilfelle varmeskade eller slitasje er det kun nød-vendig å erstatte det angjeldende hodet med et annet. Når kortoverføringen utføres til en termisk bånd for belegging, kan bobler forhindres fra å oppstå mellom det termiske båndet og kortet og i tillegg kan hele kortoverføirngsorganet holdes kompakt.

Monteringsposisjonen til varmerullen kan skiftes langs aksen, hvorved overførings-posisjonen kan skiftes i bredden av kortet uten at det er nødvendig med utveksling av varmerulle og forskjellige kort kan produseres på forskjellig-type, liten-mengde produksjonsbasis. Det er derfor meget fordelaktig for praktiske applikasjoner.

Claims

1. Kortframstillingsapparat omfattende en mater anordnet for å inneholde et flertall av kort for lagring av magnetisk data og trykkdata på disse, og tillate et forhåndsbestemt antall kort å fjernes fra den, karakterisert vedat det videre omfatter: renser, omfattende første transporteringsorgan for transportering i en forhåndsbestemt retning av kortet fjernet fra materen, for rensing av kortet som transporteres, et dataskriveorgan til hvilket kortet som er renset ved renseren føres inn, dataskriveorganet omfatter andre transporteirngsorgan for transportering i en forhåndsbestemt retning av det rensede kortet, for å skrive magnetisk informasjon på kortet som blir transportert, en skriver omfattende tredje transporteirngsorgan for transportering av kortet som har blitt satt inn i den fra dataskriveorganene og som har data skrevet på, for å skrive trykkdata på en forhåndsbestemt del av kortet som er transportert og for å transportere kortet ut av skriveren, en stabler, omfattende fjerde transporteirngsorgan for å føre kortet fra skriveren dit for lagring av et forhåndsbestemt antall av kort, første detekteirngsorgan for å detektere om et kort er tilstede i renseren og for, når intet kort er tilstede i renseren, å framskaffe et introduksjonskommandosignal for et kort for å transportere kort fra materen inn i renseren, andre detekteirngsorgan for å detektere om et kort er tilstede i dataskriveorganet og for, når intet kort er tilstede i dataskriveorganet, å gi et transporteringskommandosignal for å føre inn et kort fra renseren til dataskriveorganet, tredje detekteirngsorgan for å detektere om et kort er tilstede i skriveren og for, når intet kort er tilstede i skriveren, å gi et transporteringskommandosignal for å føre inn et kort fra dataskriveorganet til skriveren, og fjerde detekteringsorgan for å detektere avslutning av skriving ved skriveren slik at kortet som transporteres ut av skriveren lagres i stableren.

2. Kortframstillingsapparat i samsvar med krav 1, karakterisert vedat materen omfatter presseorgan for å presse de stablede kortene i retning av kortenes tykkelse, og støtteorgan for å støtte de pressede kortene mot presskrafta fra pressmidlene.

3. Kortframstillingsapparat i samsvar med krav 1-2, karakterisert vedat det mellom dataskriveorganet og skriveren er anbrakt et reverseringsorgan for kort, som er istand til å transportere ut kortet i en forhåndsbestemt retning fra dataskriveorganet, det første transporteringsorganet har drivmidler for å introdusere kortet som returneres fra kortreverseringsorganet inn i dataskriveorganet og for deretter igjen å transportere det returnerte kortet tilbake til reverseringsorganet, dataskriveorganet omfatter dataleseorgan for å lese data som er skrevet på kortet og kontrollorgan for å kontrollere de skrevne data.

4. Kortframstillingsapparat i samsvar med krav 1-3, karakterisert vedat renseren omfatter et første klebrig element som skrubber overflata av kortet som blir transportert fra materen ved fjernbart å tilføre klebestoff og rulle på overflata av kortet.

5. Kortframstillingsapparat i samsvar med krav 4, karakterisert vedå omfatte et andre klebrig element som er anordnet i kontakt med det første klebrige organet og som har en klebestyrke som er større enn det første klebrige organet for å skrubbe bort støv fra det første klebrige organet.

6. Kortframstillingsapparat i samsvar med krav 1-5, karakterisert vedat tredje transporteringsorgan ved skriveren omfatter ei plattform som kan føres fram og tilbake mellom kortinnløpsposisjonen og kortutløpsposisjonen, plattforma har ei støtteoverflate for å motta, ved kortinnløpsposisjonen, kortet som glir på denne, et framspring som er plassert ved kortinnløpsenden av plattforma, framspringet er arrangert for å projisere over støtteoverflåta for å støtte det introduserte kortets bakre kant etter introduksjon av kortet, framspringet blir senket etter at plattforma har blitt plassert på kortutløpsposisjonen og kortet har blitt fjernet, et stopporgan er plassert på en del av plattforma der kortets fremre kant er lokalisert, stoppelementet er arrangert for å støtte kortets fremre kant når kortet bringes på støtteoverflåta, stoppelementet blir senket under støtteoverflåta når plattforma har blitt plassert i kortutløpsposisjon, over plattformas kortinnløpsposisjon, er det anordnet et gripeorgan sammen med et presselement, gripeorganet gjør at kortets bakre kant glir i en forhåndsbestemt posisjon på støtteoverflåta når kortet bringes på støtteoverflåta, presselementet er anbrakt for å presse kortets bakre kant på støtteoverflåta mot kortutløpsposisjonen når plattforma har blitt plassert i kortutløpsposisjonen, over plattformas kortutløpsposisjon er det anbrakt et termisk hode for å effektuere overføring i den forhåndsbestemt delen av kortet via et termisk bånd.

7. Kortframstillingsapparat i samsvar med krav 1-5, karakterisert vedat skriveren omfatter kortframstillingsorgan for å holde endene av kortet, termisk hode som kan presse kortets overflate direkte eller indirekte, kortstøtteorgan lokalisert i en posisjon motsatt det termiske hodet og, i den posisjonen kan støtte av baksida av kortet være slik at det er bøyd ut mot det termiske hodet, drivmidler for å gi en informasjonslagringsdel av kortet å bli presset mellom det termiske hodet og kortstøtteorganet, og et hus for å støtte kortstøtteorganet, det termiske hodet og drivorganet, kortholdeorganet er montert slik at det er bevegbart i forhold til det termiske hodet i en forhåndsbestemt hastighet i en forhåndsbestemt retning.

8. Kortframstillingsapparat i samsvar med krav 1-5, karakterisert vedat skriveren omfatter ei plattform som blir beveget mens et kort blir plassert på kortstøtteoverflata, termisk bånd blir plassert på skriveoverflata av kortet, et termisk hode blir presset mot det termiske båndet, og det termiske hodet blir varmet på en styrt måte, idet det på plattforma er anbrakt et elastisk element for å presse kortets frarnre kant, eller kanten i forkant i transportretningen, mot bakre kant, eller kanten i bakkant av transportretningen, en stopper for å støtte bakre kant av kortet, kortpressemidler som presser bakre kant av kortet mot kortstøtteoverflata, og kortoppskyvingsorgan for å skille bakre kantdel av kortet fra kortstøtteoverflata, kortpresseorganene og kortoppskyvingsorganet har drivmekanisme for å skyve opp baksida av kortet bort fra kortstøtteoverflata når kortpresseorganene er anbrakt i avstand fra kortet.

9. Kortframstillingsapparat i samsvar med krav 1-5, karakterisert vedat skriveren omfatter ei glideplattform for å posisjonere og holde et rektangulært kort, glideplattforma omfatter ei støtteoverflate for å støte mot og støtte ei overflate av kortet, posisjoneirngsorgan for å posisjonere tre sider av kortet rundt støtteoverflåta, gripeorgan ved en lokasjon som tilsvarer den sentrale av tre sider som posisjonert ved posisjoneringsorganet, for å forhindre kortet fra å frigjøres fra støtteoverflåta, ei hellende overflate ved en lokasjon mottatt til gripeorganet, hellende i forhold til støtteoverflåta, kortholdeorganet har en kortpressedel som bringes til å støte mot en ende av gjenværende side av kortet og presse denne enden på støtteoverflåta når den er beveget i den hellende overflata mot gripeorganet, og som er separert fra kortet når det beveges i motsatt retning, og ei fjær for kontinuerlig å presse kortholdeorganet mot gripeorganet og bevege samme i motsatte retning mot presskrafta.

10. Kortframstillingsapparat i samsvar med krav 1-5, karakterisert vedat skriveren omfatter i det minste to føringsskinner arrangert parallelt med hverandre, idet minste et lineært lager som er glidbart tilpasset på hver av føringsskinnene, de lineære lagerene er forent i et legeme ved et lineært lagerhus, ei glideplattform er festet til det lineære lagerhuset for å holde og fastgjøre et kort, en mateskrue er arrangert parallelt med føringsskinna og har to muttere skrudd på mateskruen, ei første springfjær er plassert mellom disse to mutterene for å presse dem bort fra hverandre, et mutterhus for å motta de aksialt ytre sidene av mutterene av et sett som er arrangert bevegbart med mutterene langs mateskruen, mutterhuset har armer som strekker seg på begge aksiale sider av det lineære lagerhuset, andre fjærer er plassert mellom mutterhuset og det lineære lagerhuset for kontinuerlig å presse det lineære lagerhuset mot hver av armene.

11. Kortframstillingsapparat i samsvar med krav 1-10, karakterisert vedat skriveren omfatter en mateseksjon for termisk bånd for å gi ut et termisk bånd fra en spole på en matetrommel for å mate det termiske båndet, og en opptaksseksjon på hvilken det termiske båndet vikles etter bruk, et presselement som er plassert i den termiske båndmateseksjonen, hvilket element har ei friksjonsoverflate som har forskjellig friksjonsmotstandverdier ved forskjellige deler, friksjonsoverflata av dette presselementet blir presset mot det termiske båndet på matetrommelen, en skiftmekanisme i tilknytning til i det minste enten det termiske båndet eller presselementet for skifting, avhengig av mengden av termisk bånd som er igjen på matetrommelen, kontaktpunktet av friksjonsoverflata er i kontakt med det termiske båndet.

12. Kortframstillingsapparat i samsvar med krav 1-11, karakterisert vedat skriveren omfatter en støtteaksel arrangert rettvinklet til skriveretningen av et skrivemedium, et flertall av hodelegemer som hver er støttet svingbart om aksen til støtteakselen, pressmidler for å presse eksotermiske elementer som er plassert på en ende av hvert av hodelegemene, mot skrivemediet, og organ for passelig å bevirke at de eksotermiske elementene utstråler varme i samsvar med et billedsignal, de eksotermiske elementene på hodene har en form som er smalere i bredde enn trykkemediet.

13. Kortframstillingsapparat i samsvar med krav 12, karakterisert vedat hodelegemene er delvis glidbar på støtteakselen ved sine støttedeler, hodene er svingbare i den retning de heller i forhold til støtteakselen.

14. Kortframstillingsapparat i samsvar med krav 1-13, karakterisert vedat det mellom skriveren og stableren er anordnet en femte korttransporteringsseksjon for å transportere kortet til en forhåndsbestemt posisjon der overføring kan utføres, en varmeoverføirngsseksjon som har en varmerulle for å effektuere overføring av termisk bånd på kortet, og en armstøtte slik at varmerullen og roterbart montert på korttransporteringsrullen, et termisk bånd tilførsel av opptaksseksjonen for å mate det termiske båndet til varme-overføringsseksjonen og ta opp det termiske båndet etter avslutning av overføringen, og en drivseksjon for å overføre drivkraft fra en drivmotor via overføirngsorgan til korttransporteringsorganet, til oppvarmingsoverføringsseksjonen, og til den termiske båndtilførsels- og opptaksseksjonen.

15. Kortframstillingsapparat i samsvar med krav 1-13, karakterisert vedat det mellom skriveren og stableren er anordnet transportruller for å transportere kortet i en forhåndsbestemt retning, det termiske båndet blir matet til ikke-støttete side av kortet, en støtteaksel som strekker seg parallelt med transportrullene, varmerulle strekkende parallelt med støtteakselen og utstyrt med ei sylinderveggformet framstikkende overføringsstøtteoverflate for å støte mot kortet via det termiske båndet, varmerullen er bevegbar mot og bort fra transportrullene, posisjonen av varmerullen er justerbar i retning av støtteakselen, varmerullen er roterbar om en rotasjonsakse som er parallell med støtteakselen, pressmidler for å presse varmerullen mot transportrullene, en stopper som virker mot presskrafta fra pressmidlene for å begrense utsvingsvinkelen av varmerullen slik at overføring støter mot overflata av varmerullen kan rotere mens den presser transportrullene via det termiske båndet, og drivorgan for å rotere transportrullene og varmerullene på en synkronisert måte.