NO179518B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av 2-hydroksymetylcytosin-substituerte 1,3-oksatiolaner - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremgangsmåter ved fremstilling av nye substituerte cykliske 1,3-oksatiolan-forbindelser med farmakologisk antiviral aktivitet.

Retrovirale infeksjoner er en alvorlig årsak til sykdommer, først og fremst AIDS (acquired immunodeficiency syndrome). HIV (human immunodeficiency virus) er blitt kjent som den aetiologiske fremkaller av AIDS, forbindelser med hemmende virkning på spreding av HIV er blitt meget etterspurt.

Mitsuya et al., "3'-Azido-3'-deoxythymidine (BW A509U): An antiviral agent that inhibits the infectivity and cytopathic effect of human T-lymphotropic virus type III/- lymphadenopathy-associated virus in vitro", Proe. Nati. Acad. Sei. U. S. A.. 82, s. 7096-7100 (1985), beskriver en forbindelse med formel (A) (3</->azido-2,-3,-dideoksytymidin), vanligvis omtalt som AZT. Denne forbindelse sies å være nyttig ved at den til en viss grad gir bærere av AIDS beskyttelse mot den cytopatogene virkning av HIV.

Mitsuya et al., "Inhibition of the in vitro infectivity and cytopathic effect of human T-lymphotropic virus type III/- lympadenopathy-associated virus (HTLV-III/LAV) by 2,'3'-dideoxynucleosides", Proe. Nati. Acad. Sei. U. S. A., 86, s. 1911-15 (1986), har også omtalt en gruppe 2',3'-dideoksynukleosider med formel (B) som sies å ha beskyttende virkning mot HIV-indusert cytopatogenisitet.

Balzarini et al., "Potent and selective anti-HTLV-III/LAV activity of 2',3'-dideoxycytidinene, the 2',3'-unsaturated derivative of 2',3'-dideoxycytidine", Biochem. Biophys. Res. Comm.. 140, s. 735-42 (1986), omtaler om en umettet analog av disse nukleosider - 2',3'-dideoksy-cytidin, vist i formel (C) - at den utmerker seg ved antiretroviral aktivitet.

Baba et al., "Both 2',3'-dideoxythymidine and its 2',3'-unsaturated derivative (2',3'-dideoxy-thymidinene) are potent and selective inhibitors of human immunodeficiency virus replication in vitro", Biochem. Biophvs. Res. Comm.. 142, s. 128-34 (1987), omtaler den 2',3'-umettede analog med formel (D) av 2',3'-dideoksytymidin. Denne analog påstås å være en kraftig, selektiv hemmer av HIV-smitte. Analoge av AZT som er kjent som 3'-azido-2',3'-dideoksy-uridin vist i formel (E), hvor Y er brom eller jod, sies å ha en hemmende virkning på Moloney muse-leukemi i T. S. Lin et al., "Synthesis and antiviral activity of various 3'-azido, 3'-amino, 2',3'-unsaturated and 2',3'-dideoxy analogues of pyrimidine, deoxyribonucleosides against retroviruses", J. Med. Chem.. 30, s. 440-41 (1987).

Til slutt tilskrives 3'-fluoranalogene av 2',3'-dideoksy-cytidin med formel (F) og av 2',3'-dideoksythymidin med formel (G) i Herdewijn et al., "3'-Substituted 2',3'-dide-oxynucleoside analogues as potential anti- HIV(HTLV-III/LAV) agents", J. Med. Chem.. 30, s. 1270-78 (1978) kraftig antiretroviral aktivitet.

De kraftigste anti-HIV-forbindelser som hittil har vært beskrevet, er 2',3'-dideoksynukleosider, nærmere bestemt 2',3'-dideoksycytidin (ddCyd) og 3'-azido-2',3'-dideoksytymidin

(AzddThs eller AZT). Disse forbindelsr er også aktive mot andre sorter retrovirus, såsom Maloney murin leukemi-virus. På grunn av den voksende utbredelse og de livstruende egenskaper av AIDS har man forsøkt å finne og utvikle nye ikke-toksiske og kraftige hemmere av HIV og blokkerere for smitten. Det er derfor en oppgave i foreliggende oppfinnelse å fremskaffe effektive anti-HIV-forbindelser med lav toksisitet og en enkel fremgangsmåte for å syntetisere slike nye forbindelser.

En strukturmessig avgrenset klasse forbindelser som er kjent som 2-substituerte-5-substituerte-l,3-oksatiolaner, er nå oppdaget, og man har funnet at de har anti-retroviral aktivitet. Særlig har man funnet at disse forbindelser virker som ikke-toksiske hemmere av utbredelsen av HIV-1 i T-lymfocyttene over en lengre tidsperiode.

Ifølge dette fremskaffes som et første trekk i oppfinnelsen en fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse med formel (I)

hvor

R2 er cytosin eller en analog eller et derivat derav;

Z er S, S=0 eller S02; og farmasøytisk akseptable derivater derav,

Det vil av en fagmann bli forstått at forbindelsene med formel (I) inneholder minst to kirale sentre (vist som *

i formel (I)) og at de således eksisterer i form av to par optiske isomerer (dvs. enantiomerer) og blandinger derav in-klusive racemiske blandinger. Således kan forbindelsene med formel (I) være enten cis-isomerer, som vist ved formel (II), eller trans-isomerer, som vist ved formel (III), eller blandinger derav. Hver av cis- og trans-isomerene kan forekomme som én eller to enantiomerer eller som blandinger derav inklusive racemiske blandinger. Alle slike isomerer og blandinger derav, inklusive racemiske blandinger, omfattes av oppfinnelsen.

Forbindelsene med formel (I) er foretrukket i form av sine cis-isomerer.

Det vil også bli forstått at når Z er S=0 eksisterer forbindelsene i ytterligere to isomere former, som vist i formlene (Ila) og (Hb) , som adskiller seg i konfigura-sjonen av oksyd-oksygenatomet i relasjon til 2,5-substi-tuentene. Forbindelsene i oppfinnelsen omfatter i tillegg slike isomerer og blandinger derav. hvor Rj er en karboksylbeskyttende gruppe, og Rj er:

I cytosinbasen eller analogen eller derivater derav vil R2 være bundet ved 1-stillingen.

Med cytosinbase eller en analog eller et derivat derav menes en cytosinbase som finnes i naturlige nukleosider eller en analog derav som ligner slike baser ved at deres struktur (de samme atomer og deres anordning) ligner den naturlig forekommende cytosinbase, men kan enten ha til-leggsegenskaper eller mangle visse funksjonelle egenskaper som de naturlige baser har. Slike analoger omfatter de som er avledet ved å erstatte en CH2-del med et nitrogenatom (for eksempel 5'-azacytosin) eller omvendt eller begge deler. Med derivater av slike baser eller analoger menes de forbindelser hvor ringsubstituenter enten er innarbei-det, fjernet eller modifisert med vanlige substituenter som er kjent i teknikken, f.eks. halogen, hydroksyl, amino, Ch 6-alkyl. En slik cytosinbase, analoger og derivater vil være velkjente for en fagmann.

Følgelig er Rj

Z er fortrinnsvis -S-.

Med "et farmasøytisk akseptabelt derivat" menes ethvert farmasøytisk akseptabelt salt, ester eller salt av en slik ester, av en forbindelse med formel (I) eller enhver annen forbindelse som ved administrasjon til mottageren er istand til å frembringe (direkte eller indirekte) en forbindelse med formel (I) eller en antiviralt aktiv metabolitt eller rest derav.

En fagman vil forstå at forbindelsene med formel (I) kan modifiseres for å fremskaffe farmasøytisk akseptable derivater derav. Ved funksjonelle grupper i både basedelen, R2 og ved hydroksymetyllgruppen i oksatiolanringen. Modifika-sjon av alle slike funksjonelle grupper omfattes av oppfinnelsen. Imidlertid er farmasøytisk akseptable derivater (f.eks. estere) erholdt ved å modifisere 2-hydroksymetyl-gruppen i oksatiolanringen av særlig interesse.

Foretrukne estere av forbindelsene med formel (I) omfatter forbindelsene hvor Rt er erstattet av en karboksylgruppe R.c hvor ikke-karbonyIdelen R i estergrupperingen velges blandt hydrogen, rettkjedet eller forgrenet alkyl (f.eks. metyl, etyl, n-propyl, t-butyl, n-butyl), alkoksyalkyl (f.eks. met-oksymetyl), aralkyl (f.eks. benzyl), aryloksyalkyl (f.eks. fenoksymetyl), aryl (f.eks. fenyl, eventuelt substituert halogen, CM-alkyl eller C^-alkoksy); subti-tuert dihydro-pyridinyl (f.eks. N-metyldihydro-pyridinyl); sulfonatestere som alkyl- eller aralkylsulfonyl (f.eks. metansulfonyl);

sulfatestere; aminosyreestere (f.eks. L-valyl eller L-isoleucyl) og mono- di- eller trifosfatestere.

Også innbefattet innen omfanget av slike estere er estere som erholdes av polyfunksjonelle syrer såsom karboksylsyrer med mer enn én karboksylgruppe, f.eks. dikarboksylsyrer H02C(CH2)nC02H, hvor n er et helt tall på 1 til 10 (f.eks. ravsyre) eller forsforsyrer. Fremgangsmåter ved fremstilling av slike estere er velkjente. Se f.eks. Hahn et al., "Nucleotide Dimers as Anti Human Immunodeficiency Virus Agents", Nucleotide Analo<g>ues, s. 156-159 (1988) og Busso et al., "Nucleotide Dimers Suppress HIV Expression In Vitro", AIDS Research and Human Retroviruses, 4(6), s. 449-455 (1988). Hvor estere avledes fra slike syrer, forestrer hver syregruppe fortrinnsvis med en forbindelse med formel (I) eller andre nukleosider eller analoger og derivater derav for å gi estere med formel (IV)

hvor W er og n er et helt tall på 1 til 10

J er et nukleosid eller en nukleosidanalog eller et derivat derav, og Z og R2 er som definert ovenfor. Blant de foretrukne nukleosider og nukleosidanaloger er 3'-azido-2',3'-dideoksytymidin, 2',3'-dideoksycytidin, 2',3'-dideoksyadenosin, 2',3'-dideoksyinosin, 2',3'-dideoksytymidin, 2', 3' -dideoksy-2',3'-didehydrotymidin og 2',3'-dideoksy-2',3'-didehydrocytidin og ribavirin, samt de nukleosider hvis baser er gjengitt på sidene 7 -8 i denne beskrivelse. Mest foretrukket er en homodimer bestående av to nukleosider med formel (I).

Med hensyn til de ovenfor beskrevne estere inneholder, hvis ikke annet er angitt, enhver forekommende alkyldel 1-16 karbonatomer, fortrinnsvis 1-4 karbonatomer og kan inneholde én eller flere dobbeltbindinger. Enhver forekommende aryldel i slike estere er med fordel en fenylgruppe.

Især kan esterne være en Ci.ls-alkylester, en usubstituert benzoylester eller en benzoylester som er substituert med minst ett halogen (brom, klor, fluor eller jod), mettet eller umettet Cj.g-alkyl, mettet eller umettet Ci.6-alkoksy, nitro eller trifluormetyl.

Farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene med formel (I) omfatter de som er avledet fra farmasøytisk akseptable uorganiske og organiske syrer og baser. Eksempler på passende syrer omfatter saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, salpetersyre, perklorsyre, fumarsyre, maleinsyre, fosfor-syre, glykolsyre, melkesyre, salicylsyre, ravsyre, toluen-p-sulfonsyre, tartarsyre, eddiksyre, sitronsyre, metansul-fonsyre, maursyre, benzosyre, malonsyre, naftalen-2-sul-fonsyre og benzensulfonsyre. Andre syrer såsom oksal- syre, som ikke i seg selv er farmasøytisk akseptable, kan være nyttige ved fremstillingen av salter som anvendes som mellomprodukt ved fremstillingen av forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen og deres farmasøytisk akseptable syre-addisj onssalter.

Salter som er avledet fra egnede baser, omfatter alkali-metallsalter (f.eks. natrium), jordalkalimetaller (f.eks. magnesium), ammoniumsalter og NR4+ -salter (hvor R er C^-alkyl) .

Henvisninger i det følgende til en forbindelse fremstilt ifølge oppfinnelsen omfatter både forbindelser med formel (I) og deres farmasøytisk akseptable derivater^

Spesifikke forbindelser med formel (I) omfatter: Cis-2-hydroksymetyl-5-(cytosin-1'-yl)-1,3-oksatiolan, trans-2-hydroksymety1-5-(cytosin-l'-yl)-1,3-oksatiolan, og blandinger derav,

i form av en racemisk blanding eller en individuell en-antiomer.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen har enten i seg selv antiviral aktivitet og/eller kan metaboliseres til slike forbindelser. Især er disse forbindelser effektive for å forhindre utbredelsen av retroviruser, inklusive humane retroviruser, såsom HIV, som er fremkallere av AIDS.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen er også nyttige ved behandling av AIDS-relaterte tilstander, såsom ARC (AIDS-related complex), PGL (persistent generalized lympha-denopathy), AIDS-relatert nevrologiske tilstander, såsom demens, anti-HIV antibody positive og HIV-positive tilstander, Kaposi's sarkom, thrombocytopenia purpurea og opportu-nistiske infeksjoner.

Forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse er også nyttige når det gjelder å forhindre at det utvikles klinisk sykdom hos enkeltmennesker som er anti-HIV-antistoff- eller HIV-antigen-positive og ved forebyggelse etter HIV-smitte.

Forbindelsene med formel (I) eller de farmasøytisk akseptable derivater derav kan også anvendes ved forhindring av viral smitte i biologiske væsker, såsom blod eller sæd in vitro.

Visse av forbindelsene med formel (I) er også nyttige som mellomprodukter ved fremstilling av andre forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen.

Det vil bli forstått av en fagmann at henvisning til behandling omfatter både forebyggelse og behandling av påvis-te infeksjoner eller symptomer.

Det vil videre bli forstått at den mengde av forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen som er nødvendig ved behandling, vil variere ikke bare med den forbindelse som er spesielt valgt, men også med administrasjonsmåten, til-standens art og alderen og pasientens tilstand og vil i siste instans avgjøres av den behandlende lege eller veterinærs skjønn. Vanligvis vil imidlertid en passende dose være i området fra ca. 1 til ca. 750 mg/kg kroppsvekt pr. dag, såsom 3-120 mg/kg kroppsvekt pr. dag, fortrinnsvis i området fra 6-90 mg/kg/dag, mest foretrukket i området 15-60 mg/kg/dag.

Den ønskede dose kan med fordel gis i en enkeltdose eller oppdelt dose ved passende intervaller, f.eks. som to, tre, fire eller flere oppdelte doser pr. dag.

Forbindelsen gis med fordel i form av enhetsdoser som f.eks. inneholder 10-1500 mg, fortrinnsvis 20-1000 mg, mest foretrukket 50-700 mg aktiv bestanddel pr. enhetsdose.

Ideelt er det når den aktive bestanddel er slik at man oppnår toppkonsentrasjoner i plasma av den aktive forbindelse på ca. 1 75 /iM, fortrinnsvis ca. 2-50 juM, mest foretrukket ca. 3-ca. 30 /zM. Dette kan f.eks. oppnås ved intravenøs injeksjon av en 0,1-5 % løsning av den aktive bestanddel, f.eks. i saltvann, eller ved å gi en stor tablett som inneholder ca. 0,1 til ca. 110 mg/kg av den aktive bestanddel, ønskelige konsentrasjoner i blodet kan opprettholdes ved kontinuerlig infusjon som gir ca. 0,01 til ca. 5,0 mg/kg/t eller ved avbrutte infusjoner som inneholder ca. 0,4-15 mg/kg av den aktive bestanddel.

Mens det er mulig at en forbindelse fremstilt ifølge oppfinnelsen for terapeutisk anvendelse kan administreres som den rene kjemiske forbindelse, er det å foretrekke å gi den aktive bestanddel som en farmasøytisk formulering.

Med en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt derivat derav, sammen med ett eller flere farmasøytisk akseptable bærerstofer, kan det fremstilles farmasøytiske formuleringer med om ønsket andre terpeutiske og/eller profylaktiske bestanddeler. Bærerstoffene må være "akseptable" i den forstand at de er kompatible med andre bestanddeler i formuleringen og ikke ugunstige for mottake-ren.

Farmasøytiske formuleringer omfatter slike formuleringer som passer for oral, rektal, nasal, topisk (inklusive buccal og sublingual), vaginal eller parenteral (inklusive intramuskulær, sublingual og intravenøs) administrasjon eller i en form som passer for administrasjon ved inhalering eller insufflering. Formuleringen kan, hvor det er ønskelig, med fordel gis i passende doseringsenheter og kan fremstilles ved enhver fremgangsmåte som er kjent innen farmasien. Alle fremgangsmåter omfatter trinnet å bringe den aktive bestanddel sammen med flytende bærerstoffer eller finfordelte faste bærerstoffer eller begge, og når det er nødvendig forme produktet til den ønskede formulering.

Farmasøytiske formuleringer som er egnet for oral administrasjon kan med fordel fremstilles i passende enheter, såsom kapsler, piller eller tabletter, som hver inneholder en forutbestemt mengde av den aktive bestanddel, som pulver eller granuler, som en løsning, som en suspensjon, eller som en emulsjon. Den aktive bestanddel kan også gis som en stor pille, latverge eller pasta. Tabletter og kapsler for oral administrasjon kan inneholde vanlige eksipienser såsom bindemidler, fyllstoffer, smøremidler, løsningsstoffer eller fuktemidler. Tablettene kan være overtrukket ifølge velkjente metoder. Orale væske-preparater kan være i form av f.eks. vandige eller olje-aktige suspensjoner, løsnin-ger, emulsjoner, siruper eller eliksirer, eller kan presen-teres som et tørt produkt som skal oppløses i vann eller andre passende løsningsmidler før bruk. Slike væskeprepa-rater kan inneholde vanlige tilsetningsstoffer, såsom suspensjonsmidler, emulgeringsmidler, ikke-vandige oppløs-ningsmidler (som kan omfatte spiseoljer) eller konserver-ingsmidler.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan også formuleres for parenteral administrasjon (f.eks. ved injeksjon, for eksempel bolusinjeksjon eller kontinuerlig infusjon) og kan gis i form av enhetsdoser i ampuller, forfylte sprøy-ter, små forpakinger for infusjon eller multidoser tilsatt konserveringsmiddel. Blandingene kan ha form av suspensjon, oppløsning eller emulsjon i oljeaktige eller vandige medi-er, og kan inneholde formuleringsmidler såsom suspensjons-middel, stabiliseringmiddel og/eller dispergeringsmiddel. Alternativt kan den aktive bestanddel være i pulverform, fremstilt ved aseptisk isolasjon av sterilt faststoff eller frysetørking fra løsning som skal behandles med et passende løsningsmiddel, f.eks. sterilt, pyrogenfritt vann, før bruk.

For topisk administrasjon til epidermis kan forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen formuleres som salver, kremer eller lotions, eller som et transdermalt plaster. Salver og kremer kan f.eks. formuleres med en vandig eller oljeaktig basis med tilsetning av passende fortykningsmidler og/eller gelatineringsmidler. Lotions kan formuleres med en vandig basis eller oljebasis og vil vanligvis også inneholde ett eller flere emulgeringsmidler, stabiliseringsmidler, dispergeringsmidler, suspenderingsmidler, fortykningsmidler eller farvestoffer.

Formuleringer som er egnet for topisk administrasjon i munnen omfatter sugetabletter med den aktive bestanddel i en aromabasis, vanligvis sukrose og akasie eller tragant, pastiller med den aktive bestanddel i en inert basis, såsom gelatin og glyserin eller sukrose og akasie; og munnvann med den aktive bestanddel i et passende flytende bærerstoff.

Farmasytiske formuleringer som er egnet for rektal administrasjon hvor bæreren er et faststoff, gis med fordel som suppositorier i enhetsdoser. Passende bærerstoffer omfatter kakaosmør og andre materialer som vanligvis brukes i faget, og suppositoriene kan med fordel fremstilles ved å blande den aktive bestanddel med det bløtgjorte eller smeltede bærerstoff, etterfulgt av avkjøling og forming.

Formuleringer som er egnet for vaginal administrasjon kan gis som pessarer, tamponger, kremer, geler, pastaer, skum eller spray som inneholder i tilleggg til den aktive bestanddel slike bærersoffer som er kjent i faget for å være egnet.

For intranasal administrasjon kan forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen anvendes som en flytende spray eller et dispergerende pulver eller i form av dråper.

Dråper kan formuleres med en vandig eller ikke-vandig basis som også inneholder ett eller flere dispergeringsmidler, oppløsningsmidler eller suspenderingsmidler. Flytende sprayer gis med fordel fra trykkforpakninger. For administrasjon ved inhalering gis forbindelsen fremstilt ifølge opp- finnelsen med fordel fra en insufflator, forstøver eller en trykkforpakning eller et annet egnet middel, som gir en aerosolspray. Trykkforpakninger kan omfatte et passende drivstoff, såsom diklordifluormetan, triklorfluor-metan, diklortetrafluoretan, karbondioksyd eller andre passende gasser. Hvs det brukes en aerosol under trykk, kan dose-enheten bestemmes ved en ventil som gir en bestemt mengde.

Alternativt kan, for administrasjon ved inhalering eller insufflering, forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen ha form av et tørt pulver, f.eks. en pulverblanding av forbindelsen og en passende pulverbasis, såsom laktose eller stivelse. Pulverblandingen kan gis i form av enhetsdoser i f.eks. kapsler eller patroner eller f.eks. gelatin-eller blære- forpakninger hvorfra pulveret kan administreres ved hjelp av en inhalator eller insufflator.

Når det er ønskelig, kan man anvende de ovenfor nevnte formuleringer i en slik form at de gir forsinket frigivelse av den aktive bestanddel.

De farmasøytiske blandinger kan også inneholde andre aktive ingredienser, såsom antimikrobielle midler eller konser-veringsmidler .

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan også anvendes i kombinasjon med andre terapeutiske midler, f.eks. andre anti-infeksjonsmidler. Spesielt kan forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen anvendes sammen med kjente antivirale midler.

Forbindelsen kan anvendes i en blanding som består av en forbindelse med formel (I) eller et fysiologisk akseptabelt derivat derav sammen med et annet terapeutisk aktivt mid-

del, spesielt et antiviralt middel.

Blandingene som er nevnt ovenfor, kan med fordel fremstilles for bruk i form av en farmasøytisk formulering som består av en blanding som definert ovenfor sammen med et farmasøytisk akseptabelt bærerstoff.

Egnede terapeutiske midler til bruk i slike blandinger omfatter acykliske nukleosider såsom aciclovir, ganci-clovir, interferoner såsom alfa-, beta- og gamma-inter-feron, gluku-roneringshemmere såsom probenicid; hemmere av nukleosidtransport såsom dipyridamol; nukleosidanaloger såsom 3'-azido-2',3'-dideoksytymidin, 2',3'-dideoksycytidin, 2',3'-dideoksyadenosin, 2',3'-dideoksyinosin, 2',3'-dideoksy-tymidin, 2',3'-dideoksy-2',3'-didehydrotymidin og 2',3'dideoksy-2',3'-didehydrocytidin og ribavirin; immuno-modulatorer såsom interleukin II (IL2) og hemmere av granu-losytt makrofag kolonistimulerende faktor (GM-CSF), erytro-poietin, ampligen, tymomodulin, tymopentin, foscarnet, glycosylasjonshemmere såsom 2-deoksy-D-glukose, castano-spermin, 1-deoksynojirimycin, og hemmere av HIV-binding til CD4-reseptorerne såsom løselig CD4, CD4-fragmenter og CD4-hydbrimolekyler.

De enkelte bestanddeler i slike blandinger kan administreres enten etter hverandre eller samtidig i separate eller kombinerte farmasøytiske formuleringer.

Når forbindelsen med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt deivat derav anvendes i kombinasjon med et annet terpeutisk middel som er aktivt mot det samme virus, kan dosen av hver enkelt forbindelse være den samme eller forskjellig fra hva som er tilfelle når forbindelsen anvendes alene. Egnede doser vil være lette å finne frem til av en fagmann.

I en slik fremsgangsmåte (A) omsettes et 1,3-oksatiolan med formel (VIII)

hvori Rx er en hydrogen- eller hydroksylbeskyttende gruppe som definert ovenfor, og den anomere gruppe L er et forskyvbart atom eller en gruppe, med en passende base.

Passende L-grupper omfatter alkoksykarbonylgrupper såsom etoksykarbonyl eller halogener, f.eks. jod, brom eller klor, eller -OR hvor R er en substituert eller usubstituert, mettet eller umettet alkylgruppe, f.eks. en C^-alkylgruppe såsom metyl, eller R er en substituert eller usubstituert alifatisk eller aromatisk acylgruppe, f.eks. en Cj. 6-alifatisk acylgruppe, såsom acetyl, eller en arimatisk acylgruppe, såsom benzoyl.

Forbindelsen med formel (VIII) omsettes med fordel med den egnede cytosinbase Rt-H (som på forhånd er silylert med et silyleringsmiddel såsom heksametyldisilasan) i et kompatibelt løsningsmiddel såsom etylenklorid med en Lewis-syre (såsom titantetraklorid eller tinn(IV)-klorid) eller trimetylsilyltriflat.

1,3-0ksatiolanene med formel (VIII) kan fremstilles f.eks. ved omsetning av et aldehyd med formel (VII) C6H5COOCH2CHO med et merkaptoacetal med formel (VI) HSCH2CH(OC2H5)2 i et kompatibelt organisk løsningsmiddel, såsom toluen, i nærvær av en syrekatalysator såsom paratoluensulfonsyre eller en Lewis-syre, f.eks. sinkklorid.

Merkaptoacetalene med formel (VI) kan fremstilles ved fremgangsmåter som er kjent i teknikken, f.eks. G. Hesse og I. Jorder, "Mercaptoacetaldehyd and dioxy-1,4-dithane", Chem. Ber.. 85, s. 924-932 (1952).

Aldehydene med formel (VII) kan fremstilles ved kjente metoder, f.eks. E. G. Halloquist og H. Hibbert, "Studies on reactions relating to carbohydrates and polysaccharides. Part XLIV: Synthesis of isomeric bicyclic acetal ethers" f Can. J. Research, 8, s, 129-136 (1933).

I en andre fremgangsmåte (B) omdannes en forbindelse med formel (I) til en annen forbindelse med formel (I) ved base-interkonversjon. Slike interkonversjoner kan skje enten ved enkel kjemisk transformasjon (f.eks. konversjon av uracil-base til cytosin) eller ved en enzymatisk konversjon, f.eks. en deoksyribosyltransferase. Slike fremgangsmåter og betingelser for baseinterkonversjoner er velkjente i nuklosidkjemien.

Mange av reksjonene som er beskrevet ovenfor, er blitt inngående omtalt i forbindelse med purid-nukleosid-syntese, f.eks. i "Nucleoside Analogues - Chemistry, Biology and Medical Applications", R.T. Walker et al., Eds., Plenum Press, New York (1979) på sidene 193-223.

Det vil være forstått at ovennevnte reaksjoner kan kreve bruk av utgangsmaterialer med beskyttede funsjonelle grupper, eller kan med fordel anvendes på utgangsmateria-

lene, og deblokkering kan således være ønskelig som mellomprodukt eller slutt-trinn for å få den ønskede forbindelse. Blokkering og deblokkering av funksjonelle grupper kan gjøres ved konvensjonelle midler. Således kan f.eks. aminogrupper beskyttes av en gruppe som velges blandt aralkyl (f.eks. benzyl), acyl eller aryl (f.eks. 2,4-dinitrofenyl), og påfølgende fjerning av den beskyttende gruppe kan utføres når det er ønskelig ved hydrolyse eller hydrogenolyse ved hjelp av standardbetingelser. Hydroksylgrupper kan blokkeres med enhver vanlig hydroks-

ylblokkerende gruppe, f.eks. som beskrevet i "Protective Groups in Organic Chemistry", Ed. J.F.W. McOmie (Plenum Press, 1973) eller "Protective Groups in Organic Synthesis" av Theodora W. Greene (John Wiley and Sons, 1981). Eksempler på passende hydroksylbeskyttende omfatter grupper valgt fra alkyl (f.eks. metyl, t-butyl eller metoksymetyl), aralkyl (f.eks. benzyl, difenylmetyl eller trifenylmetyl), heterocykliske grupper såsom tetrahydropyranol,. acyl (f.eks. acetyl eller benzoyl) og silylgrupper såsom tri-alkylsilyl (f.eks. t-butyldimetylsilyl). De hydroksylbeskyttende grupper kan fjernes ved hjelp av konvensjonelle teknikker. Således kan f.eks. alkyl, silyl, acyl og heterocykliske grupper fjernes ved solvolyse, f.eks. ved hydrolyse under sure eller basiske betingelser. Aralkylgrupper, såsom trifenylmetyyl kan på samme måte fjernes ved solvolyse, f.eks. ved hydrolyse under sure betingelsr. Aralkylgrupper såsom benzyl kan spaltes, f.eks. ved behandling med BF3/eterat og eddiksyreanhydrid påfulgt av fjerning av dannede acetatgrupper ved et egnet trinn i synte-sen. Silylgrupper kan også med fordel fjernes med en kilde av fluoridioner såsom tetra-n-butylammoniumfluorid.

I de ovennevnte fremgangsmåter erholdes forbindelsene med formel (I) vanligvis som en blanding av cis- og trans-isomerer.

Disse isomerer kan adskilles f.eks. ved acetylering, f.eks. med eddiksyreanhydrid etterfulgt av separering ved hjelp av fysikalske midler, f.eks. kromatografi på kiselgel og de-acetylering, f.eks. med metanolisk ammoniakk eller ved fraksjonell krystallisasjon.

Farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan fremstilles som beskrevet i US patent nr. 4.383.114. Når det f.eks. er ønskelig å frem-stille et syreaddisjonssalt av en forbindelse med formel (I), kan produktet fra enhver av de ovenfornevnte fremgangsmåter omdannes til et salt ved å behandle den resulte-rende frie base med en egnet syre ved hjelp av konvensjonelle metoder. Farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter kan fremstilles ved å omsette den frie base med en egnet syre, eventuelt i nærvær av et egnet løsningsmiddel, såsom en ester (f.eks. etylacetat) eller en alkohol, (f.eks. metanol, etanol eller isopropanol). Uorganiske basiske salter kan fremstilles ved å omsette den frie base med en egnet base, såsom en alkoksyd, (f.eks. natriummetoksyd), eventuelt i nærvær av et løsningsmiddel, såsom en alkohol (f.eks. metanol). Farmasøytisk akseptable salter kan også fremstilles fra andre salter, inklusive andre farmasøytisk akseptable salter, av forbindelsene med formel (I) ved hjelp av konvensjonelle metoder.

En forbindelse med formel (I) kan omdannes til et farma-søytisk akseptabelt fosfat eller en annen ester ved omsetning med et fosforyleringsmiddel, såsom P0C13, eller et egnet forestringsmiddel, såsom et syrehalogenid eller et anhydrid. En ester eller et salt av en forbindelse med formel (I) kan omdannes til moderforbindelsen, f.eks. ved hydrolyse.

Hvis man ønsker forbindelsen med formel (I) som en individuell isomer, kan den erholdes enten ved resolusjon av sluttproduktet eller ved stereospesifikk syntese fra iso-merisk rent utgangsmateriale eller et egnet mellomprodukt.

Resolusjon av sluttproduktet eller et mellomprodukt eller utgangsmateriale kan utføres ved enhver egnet metode som er kjent i faget: Se f.eks. Stereochemistry of Carbon Compounds av E.L. Eliel (McGraw Hill, 1962) og Tables of Resolving Agents, av S.H. Wilen.

Oppfinnelsen vil bli ytterligere illustrert ved følgende eksempler som ikke på noen måte er begrensende for oppfinnelsen. Alle temperaturer er i °C.

Eksempel 1

2- tiobenzoyl- acetaldehyd- dietylacetal

Til en løsning av kalium-t-butoksyd (11,5 g, 0,11 mol) i DMF (100 ml) ble det tilsatt tiobenzoesyre (17 g, 0,11 mol) og oppløsningen ble delvis inndampet i vakuum, benzen ble tilsatt i to påhverandre følgende porsjoner (2 x 30 ml) og inndampet i vakuum hver gang. Til den gjenværende DMF-løsning ble det tilsatt bromacetaldehyd-dietylacetal (20,3 g, 0,1 mol) og blandingen ble omrørt ved 120°C i 15 t. Etter avkjøling ble den helt i vann (500 ml), produktet ble ekstrahert med eter (3 x 200 ml), ekstraktet ble vasket med vandig NaHC03 etterfulgt av vann og deretter tørket, og løsningsmidlet ble fjernet i vakuum. Residuet ble destillert i vakuum, hvilket ga 17,2 g ren (V), smp. 131-133°C/0,07 mm.

Den ble karakterisert ved<X>H NMR £(ppm i CDC13) :

7,97 (d, 2H; aromatisk)

7,47 (m, 3H; aromatisk)

4,59 (t, 1H; -CH(OC2H5)2)

3,66 (m, 4H; 2 x OCH2CH3)

3,30 (d, 2H; SCHj-)

1,23 (t, 6H; 2 X OCH^CHj) .

Eksempel 2

Mercaptoacetaldehyd- dietylacetal

Det foregående tiobenzoylderivat (V) (17,2 g) ble oppløst i 100 ml THF, etterfulgt av tilsetning av 6 g NaOH i 20 ml

H20. Blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp under N2 i 15 t, deretter ble den avkjølt og fortynnet med vann (200 ml) , og produktet ble ekstrahert med eter (3 x 2 00 ml). Ekstraktet ble tørket, løsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og residuet ble destillert i vakuum, hvilket ga 7,1 g ren (VI), smp. 60-62°C/18 mm. Den ble bestemt ved 'H NMR £(ppm i CDClj) :

4,51 (t, 1H; ^(OCjHsJj)

3,51 (m, 4H; 2 x OCH2CH3)

2,65 (dd, 2H; HS-CH2)

1,54 (t, 1H; HS-)

1,23 (t, 6H; 2 x OCH2CH3)

Eksempel 3

Benzoyloksyacetaldehvd

Dette kjente mellomprodukt ble fremstilt ved en fremgangsmåte som tidligere ikke er rapportert, fra den kjente 1- benzoyl-glycerol. Således ble 50 g av sistnevnte i en blanding av 500 ml CH2C12 og 25 ml H20 behandlet porsjonsvis med 80 g NalO under kraftig omrøring ved romtemperatur. Etter tilsetningen ble omrøringen fortsatt i 2 t, hvoretter det ble tilsatt 100 g magnesiumsulfat, og omrøringen fort-satte i 3 0 min. Blandingen ble filtrert, filtratet ble inndampet i vakuum, og residuet destillert i vakuum, hvilket ga 26 g ren (VII) smp. 92-94°C/0,25 mm. <l>H NMR (200 MHz; TMS som indre referanse) <5(ppm i CDC13) :

9,71 (s, 1H; -CHO)

8,11 (d, 2H; aromatisk)

7,60 (m, 1H; aromatisk)

7,46 (m, 2H; aromatisk)

4,88 (s, 2H; -CH2CH0)

Eksempel 4

2- benzoyloksvmetyl- 5- etoksy- l. 3- oksatiolan

Det foregående mercaptoacetaldehyd-acetal (VI) (7g) ble blandet i 100 ml toluen med 7 g av det ovennevnte benzoyl-oksyacetaldehyd (VII), noen få krystaller paratoluensulfonsyre ble tilsatt, og blandingen ble plassert i et oljebad ved 120°C under N2. Den dannede etanol fikk destillere over, blandingen ble holdt ved 120°C i ytterligere 30 min, deretter avkjølt og vasket med vandig natriumbikarbonat, tørket og inndampet i vakuum. Residuet ble destillert i vakuum, hvilket ga 9,8 g ren (XIII) som en blanding av cis-og trans-isomerer, smp. 140-143°C/0,1 mm; Rf 0,51 (heksan-EtOAc).

<X>H NMR 6<*>(ppm i CGC13) :

8,05 (m, 2H; aromatisk)

7,57 (m, 1H; aromatisk)

7,43 (m, 2H; aromatisk)

5,55 (m, 2H; C5-H, C2-H)

4,55 (m, 2H; C2-C6H5C02CH2)

3,80 (m, 1H; C2-C6H5C02CH2)

H

3,76 (m, 1H; C5-OCHCH3)

H

3,17 (m, 2H; C4-H2)

1,21 (t, 3H; C5-OCH2CH3)

Eksempel 5

Cis- og trans- 2- benzoyloksymetyl- 5-( cytosin- 1'- yl)- 1. 3-oksatiolan

En blanding av 2,7 g cytosin, 30 ml heksametyldisilazan (HMDS) og 0,3 ml trimetylsilylklorid (TMSC1) ble oppvarmet under tilbakeløp under tørt N2 inntil en klar oppløsning resulterte (3 t), og overskuddet av reagens ble dampet bort i vakuum. De gjenværende flyktige stoffer ble fjernet under høyvakuum (15 min), det faste residuum ble oppløst i 250 ml 1,2-dikloretan og 5 g av det ovennevnte mellomprodukt

(XIII) i 50 ml dikloretan ble tilsatt under tørt argon, etterfugt av 4,7 ml trimetylsilyltriflat (TMSTf) . Etter 3 døgns oppvarming under tilbakeløp under argon ble blandingen avkjølt og helt i 300 ml mettet vandig natriumbikarbonat. Det organiske sjikt ble adskilt, den vandige fase ekstrahert med CH2C12 (2 x 100 ml) , og de kombinerte ek-strakter vasket med vann, tørket og inndampet i vakuum. Residuet ble renset ved kromatografi på kiselgel med CH2C12:CH30H 9:1 som elueringsmiddel, hvilket ga 2,5 g ren blanding av cis- og trans-(XIV) i et forhold på 1:1, som ble fastslått ved <!>H NMR. Disse ble adskilt som N-acetyl-derivatene som beskrevet i følgende eksempel.

Eksempel 6

Cis- og trans- isomerer av 2- benzovloksymetyl- 5-( N1/- acetyl-cytosin- l'- vl)- 1. 3- oksatiolan

Den foregående blanding (XIV) (2,5 g) i 100 ml tørt pyridin med 0,1 g 4-dimetylaminopyridin (DMAP) ble behandlet med eddiksyreanhydrid (7 ml) ved romtemperatur, og etter 16 t ble blandingen helt i kaldt vann, etterfulgt av ekstraksjon med CH2C12 (3 x 150 ml) . Ekstraktet ble vasket med vann, tørket og inndampet i vakuum. Toluen ble tilsatt til residuet, deretter ble det inndampet i vakuum, og den gjenværende olje ble renset ved kromatografi på kiselgel med EtOAc:CH3OH i forholdet 99:1 som elueringsmiddel, hvilket ga 1,35 g ren trans-(XV) som det raskest bevegelige produkt og 1,20 g rent cis-(XV) som den langsomt bevegelige kompo-nent. Disse ble karakterisert ved ^-NMR-spektroskopi.

trans- fXV) : smp. 158-160°C; Rfi 0,48 EtOAc:CG3OH 95:5 U.V. (CHjOH) Lambda max: 297 nm

<*>H NMR 6<*>(ppm i CDC13) :

9,00 (b, 1H; C4'-NH-Ac)

8,06 (m, 2H; aromatisk)

7,74 (d, 1H; C6'-H)

7,56 (m, 1H; aromatisk)

7,47 (d, 1H; C5'-H)

7.45 (m, 2H; aromatisk)

6,53 (dd, 1H; C5-H)

5,89 (dd, 1H; C2-H)

4.46 (dd, 2H; C2-CH20COC6H5)

3,66 (dd, 1H; C4-H)

3,32 (dd, 1H; C4-H)

2,25 (s, 3H; NH-COCIfe)

Cis- f XV) : smp. 150-152°C; Rf: 0,40 EtOAc: MeOH 95:5) U.V.: (CH3OH) Lambda max: 297 nm

<*>H NMR <S(ppm i CDC13) :

9,03 (b, 1H; NH-Ac)

8,21 (d, 1H; C6'-H)

8,05 (m, 2H; aromatisk)

7,60( m, 1H; aromatisk)

7,50 (m, 2H; aromatisk)

7,29 (d, 1H; C5'-H)

6,34 (dd, 1H; C5-H)

5,52 (dd, 1H; C2-H)

4,80 (dd, 2H; C2-CH2OCOC6H5)

3,66 (dd, 1H; C4-H)

3,24 (dd, 1H; C4-H)

2,23 (s, 3H; NH-COCH3)

Eksempel 7

Cis- og trans- 2- hydroksymetyl- 5- fcytosin- 1'- yl)- 1, 3- oksa-

tiolan

a) Trans-(XVI): 375 mg av det foregående trans-(XV) ble oppløst i 100 ml metanolisk ammoniakk ved 24 °C, og etter

omrøring i 16 t ble løsningsmidlet fjernet i vakuum, og residuet ble krystallisert med eter. Det ble omkrystalli-sert fra etanol-etere, hvilket ga 174 mg rent produkt, smp.

>220 °C (dek.). Det ble karakterisert ved<X>H- og <13>C-NMR.

<X>H NMR S (ppm i DMS0-d6) :

7,57 (d, 1H; C5'-H)

7,18 (d, 2H; C^-NH^)

6,30 (dd, 1H; C5-H)

5,68 (d, 1H; C5'-H)

5,48 (7, 1H; C2-H)

5,18 (t, 1H; C2-CH2OH)

3,45 (m, 3H; C2-CH2OH + ££)

3,06 (dd, 1H; C4-H)

U.V.: (CH30H) Lambda max: 270 nm

<13>C NMR (DMSO-d6, Varian XL-300) ; S i ppm:

C2' C4' C5' C6' C5 C4 C2 CH2OH 154,71 165,70 93,47 140,95 87,77 36,14 86,80 64,71

b) Cis-(XVI): Behandling av 375 mg cis-(XV) ved den samme fremgangsmåte som foregående ga 165 mg av det rene produkt

etter omkrystallisering fra etanol-eter, smp. 171-173°C. Det ble karakterisert ved<*>H- og <13>C-NMR.

<X>H NMR: 6* (ppm i DMS0-d6) :

7,80 (d, 1H; C6'-H)

7,20 (d, 2H; C4-NH2)

6,18 (t, 1H; C5-H)

5.70 (d, 1H; C5'-H)

5,14 (t, 1H; C2-CH2OH)

3.71 (m, 2H; C2-CH2OH)

3,40 (dd, 1H; C4-H)

2,99 (dd, 1H; C4-H) .

U.V. : (CHjOH) Lambda max: 270 nm

13 NMR S (ppm i DMSO-d6)

C2' C4' C5' C6' C5 C4 C2 CH2OH 154,63 165,59 93,86 140,91 86,47 36,22 85,75 62,79

Eksempel 8

Cis- 2- hvdroksymetyl- 5-( cytosin- 1'- yl)- 3- okso- 1. 3-oksatiolan

Den foregående cis-( XVI) i 30 ml iskald metanol ble behandlet med 93 mg metaklorperbenzosyre, og etter omrøring i 15 min ble det utfelt et hvitt faststoff som ble filtrert og vasket med 10 ml metanol, hvilket ga 45 mg av den rene sulfoksydisomer a. Metanolfiltratene ble inndampet i vakuum, og det faste residuum ble vasket med 15 ml etanol-eter (1:1) og deretter med 3 0 ml eter, hvilket ga 50 mg av den rene sylfoksydisomer b. Isomerene ble karakterisert ved

<X>H-NMR.

Isomer f XVII) a: smp >270°C (dek); Rf:0,30 (CH2Cl2-MeOH 3:1) U.V. : (CH3OH) Lambda max: 270 nm

H NMR «S (ppm i DMS0-d6) :

7,68 (d, 1H; cy-H)

7,36 (S, 2H; (y-NHj)

6,69 (dd, 1H; C5-H) 5,76 (d, 1H; C5'-H) 5,47 (t, 1H; C2-CH2OH) 4.63 (dd, 1H; C2-H) 3,88 (m, 1H; C2-CH2-OH) 3,72 (m, 1H; C2-CH2-OH) 3,3 6 (dd, 1H; C4-H) 3,05 (ss, 1H; C4-H)

Isomer ( XVII) b: smp. >220°C (dec) : Rf:0,32 CH2Cl2:MeOH 3:1 tø-NMR S (ppm i DMSO-d6) : 7.76 (d, 1H; C6'-H) 7,28 (d, 2H; cy-NHJ 6,66 (dd, 1H; C5-H) 5.77 (d, 1H; C5'-H) 5,45 (t, 1H; C2-CH2OH) 4.64 (t, 1H; C2-H) 3,77 (t, 2H; C2-CH2OH) 3.65 (dd, 1H; C4-H) 3,17 (dd, 1H; C4-H)

Eksempel 9

Tablettformulerinq

A. Følgende formulering fremstilles ved våtgranulering av bestanddelene med en løsning av "povidone" (polyvinylpyrrolidon), tørking og sikting, etterfulgt av tilsetning av magnesiumstearat og pressing. B. Følgende formulering fremstilles ved direkte pressing. Laktosen er av den type som lar seg presse direkte.

C. (Formulering for kontrollert frigivelse). Formuleringen fremstilles ved våtgranulering av bestanddelene (nedenfor) med en løsning av polyvinylpyrrolidon i vann, tørking og sikting, etterfulgt av tilsetning av magnesiumstearat og pressing.

Eksempel 10

Kapselformulerin<g>

En kapselformulering fremstilles ved å blande sammen bestanddelene nedenfor og fylle dem på en todelt hardgelatin-kapsel.

Eksempel 11

Iniiserbar formulering

Aktiv bestanddel 0,200 g

Natriumhydroksydløsning, 0,1M opp til en pH på ca. 11. Sterilt vann opp til 10 ml.

Den aktive bestanddel suspenderes i noe av vannet (som kan være oppvarmet) og pH-verdien justeres til ca..11 med en løsning av natriumhydroksyd. Blandingen fylles opp til volumet og filtreres gjennom et sterilt membranfilter i en steril 100 ml glassflaske og forsegles med sterilt lokk og segl.

Eksempel 12

Suppositorium

En femtedel av det harde fettet smeltes i et kar med damp-mantel ved 45°C maksimum. Den aktive bestanddel siktes gjennom en 200 /im sikt og tilsettes til den smeltede basis under omrøring, idet man bruker en høyhastighetsrører, inntil det oppnås en jevn dispersjon. Blandingen holdes på 45°C og det gjenstående harde fett tilsettes til suspensjonen, og det røres for å få en homogen blanding. Hele suspensjonen passeres gjennom den 250 /im rustfri stålsikt, og under kontinuerlig omrøring får suspensjonen avkjøles til 40°C. Ved en temperatur på 38°C-40°C fylles 2,02 g av blandingen på passende 2 ml plastikformer. Suppositoriene avkjøles til romtemperatur.

Eksempel 13

Antiviral aktivitet

In vitro undersøkelser ble utført på flere av forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse for å bestemme deres hemmende egenskaper. Resultatene er vist i tabell 1 og 2. De rapporterte konsentrasjoner er i /xg/ml i inkuba-sjonsmediet og viser de konsentrasjoner som påvirker mot-tageligheten hos en kontinuerlig linje av T-celler som er utviklet ved Lady Davis Institute for Medical Research (Montreal) av Dr. Mark A. Wainberg mot infeksjon med HIV-1 ifølge en fremgangsmåte som ligner den som er beskrevet av H. Mitsuya og S. Broder, "Inhibition of the in vitro infectivity and cytopatic effect of human T-lymphotropic virus type III/lymphadenopathy-associated virus (HTLV-III/LAV) by 2'3'-dideoksy-nucleo-sides", Proe. Nati. Acad. Sei. USA. 83, S. 1911-15 (1986).

Beskyttelse av cellelinjen mot infeksjon ble overvåket ved merking med monoklonalt antistoff mot virale proteiner ifølge standardmetoden (tabell 1). I alle eksperimentene ble det gjort sammenligninger med medisinen AZT som kon-troll. For å bekrefte resultatene ble virkningene av medisinen overvåket ved å måle RT (reverse transeriptase)-aktivitet i U-937-linjen i humane monocytiske celler på vanlig måte med tritiert tymidintrifosfat (TTP) (tabell 2). Til slutt ble medisineffekten på cellelevedyktigheten målt ved de velkjente cytolytiske virkninger av HIV-I på MT-4-cellelinjen og evaluert på anerkjent måte (tabell 1).

Toksisitet

Det ble ikke observert noen toksiske virkninger i de ovenfornevnte forsøk.

Claims (8)

1. Analogifremgangsmåte ved fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse med formel (I) R2 er: Z er S, S=0 eller S02; og farmasøytisk akseptable derivater derav, karakterisert veda) omsetning av en forbindelse med formel (VIII) hvor Rj er hydrogen eller en hydroksylbeskyttende gruppe, Z er S, S=0 eller S02; og L er et forskyvbart atom eller en forskyvbar gruppe, med en cytosinbase eller derivat derav; eller b) baseinteromdannelse, og hvis nødvendig eller ønskelig utsette forbindelsen som resulterer fra fremgangsmåtene (a) eller (b), for en eller to ytterligere reaksjoner som omfatter: (i) å fjerne enhver beskyttende gruppe; (ii) å omdanne en forbindelse med formel (I) eller et salt derav til et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen med formel (I) erholdes i form av cis-isomeren.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2 ved fremstilling av en forbindelse hvor Z er S, karakterisert ved å anvende tilsvarende substituerte utgangsforbindelser.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3 ved fremstilling av c i s-2-hydroksyrnety1-5-(cytos in-1'-v1)-1,3-oksatiolan, trans-2-hydroksymetyl-5-(cytosin-l'-yl)-1,3-oksatiolan og blandinger derav; og farmasøytisk akseptable derivater derav i form av en racematisk blanding eller en enkelt-enantiomer, karakterisert ved å anvende tilsvarende substituerte utgangsforbindelser.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4 ved fremstilling av cis-2-hydroksymetyl-5-(cytosin-1'-yl)-1,3-oksatiolan, og farmasøytisk akseptable derivater derav, karakterisert ved å anvende tilsvarende substituerte utgangsforbindelser.

6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at forbindelsen med formel (I) erholdes i form av en racemisk blanding eller forbindelsen med formel (I) erholdes hovedsakelig i form av en adskilt optisk isomer.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1-6, karakterisert ved at gruppen L velges fra en gruppe bestående av alkoksykarbonyl, jod, brom, klor eller -OR, hvor R er en substituert eller usubstituert, mettet eller umettet alkylgruppe, eller R er en substituert eller usubstituert alifatisk eller aromatisk acylgruppe.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1-8, karakterisert ved at forbindelsen med formel (XIII) omsettes med en silylert purin- eller pyrimidinbase i et kompatibelt løsningsmiddel i nærvær av en Lewis-syre eller trimetylsilyltriflat.