NO175879B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår digitalt databehandlingssystem av den art som angitt i innledningen til krav 1 samt en fremgangsmåte av den art som angitt i innledningen til krav 6.

Mange mikroprosessorsystemer er utført for å kunne motta valgkort, slik som f.eks. kommunikasjonstilpasning, ekspan-sjonslager og grafiske adaptere. Flesteparten av disse systemene har manuelt betjenbare brytere som settes i samsvar med valgkortene og anvendes således for å figurere systemene for valgkortene. Mange brukere finner denne bryterinnstil-lingsprosedyren for komplisert til å kunne utføres uten faglig hjelp.

Brukere av mindre datamaskinsystemer har vanligvis ikke noen fagkunnskaper med hensyn til komplisert programmering og brukertransparente programmerbare parameterbrytere har blitt antydet for å forenkle konfigurasjonen av systemene til brukerens behov. Rutinene som er nødvendig for å konfigurere slike systemer er imidlertid kompliserte og feilbelagte og tar tid.

Europeisk patentpublikasjon nr. 0-136178 beskriver en metode for automatisk rekonfigurering av lageradressestedet til en datamaskin ved utspørring av informasjon lagret i hovedkortet med hensyn til tilgjengelig lager på dette og påfølgende tildeling på kortet av adresseområdene i datamaskinens adresserom.

En annen teknikk for å forenkle konfigurasjon av et mikro-prosessorsystem er beskrevet i "EDN Magazine", vil 26, nr. 3, februar 1981, på side 88. Her lagrer hvert valgfritt anordnet kort plugget inn i flere kortposisjoner i systemet et bestemt identifikasjonsmønster som indikerer dets type. Prosessoren utfører en tilstedeværelsekontroll av strømforsyning på eller ved regelmessige intervaller for å bestemme hvilke kort som er plugget inn og hvilken posisjon de opptar. Brukeren må imidlertid fremdeles tolke resultatet av en slik kontroll og foreta de nødvendige justeringer.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å vesentlig redusere tidsforsinkelsen som brukeren erfarer før han kan gjøre produktivt arbeide på systemet ved start på nytt eller tilbakestilling av systemet etter strømavbrudd så lenge som ingen kort er blitt endret, tilført eller fjernet fra kortslissene.

Ovenfornevnte tilveiebringes ved hjelp av et system av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1 samt ved hjelp av en fremgangsmåte av innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 6. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de øvrige uselvstendige kravene.

Ved det nye systemet er hvert kort forsynt med en bestemt ID, hvilken verdi er fast koplet på hvert kort. Et register er også anordnet på kortet for å lagre parameterdata, slik som en adressefaktor (for programmerbart å kunne endre 1/0-adresserommet til kartet hvor nødvendig), prioritet, status og andre systeminformasjoner som tilveiebringes for effektiv overføring av data mellom systemprosessoren og kortet, og mellom kortene.

Når to eller flere av samme korttype er anvendt i systemet kan parameterdataen bli anvendt for å tillate bruk av kort ved forskjellige prioritetsnivåer eller å gjøre redundante kort inaktive.

En del av hovedlageret er forsynt med batterisikring for å strømforsyne den delen når systemstrømforsyningen faller ut eller blir slått av. Posisjonen i denne ikke-flyktige delen av lageret er anordnet (en for hver inn/ut-sliss) for å lagre ID-verdiene til hvert kort satt inn i respektive slisser sammen med respektive kortparameterdata.

Når systemet først er konfigurert og initialisert blir en kompleks rutine utført for å danne og/eller hente alle parameterdataene som er nødvendig for kortet koplet til systemet for å løse systemkildekonflikter og for å lagre data i egnede kortregistere og lagerslissposisjoner.

Etter at strømforsyningen har vært nede, ingen endring er gjort i kortene festet til slissene eller slissposisjonen til kortene, bestemmer en forenklet oppsetningsrutine at ingen endring er blitt gjort ved å sammenligne hvert kort ID med ID-verdien lagret i respektive slissposisjon. Når rutinen overfører parameterdata fra lagerslissposisjonene til respektive kortregistere; og systemet er klart for normal drift.

Etter systemet er konfigurert og initialisert blir en tilbakekoplingslinje tilveiebragt for å signalisere bruk av den valgte mekanismen i løpet av normal drift.

Rutinene blir påkalt for å kontrollere reaksjonen til hvert kort på gitte valgte kilder for å detektere duplikatbruk av en valgt kilde.

Disse og andre trekk ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av følgende detaljerte beskrivelse og medfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 viser et delblokkdiagram av systemet.

Fig. 2 viser bussposisjonen.

Fig. 3 viser noe av logikken anvendt ved oppsetningsrutinen. Fig. 4 viser taktingen for visse deler av logikken på fig. 3. Fig. 5 viser logikken anvendt ved testrutinene for å kontrollere riktig valg av et inn/ut-kort. Fig. 6 og 7 viser flytdiagram som kort sammenfattet viser oppsettingsrutinene anvendt ved foreliggende system. Fig. 1 viser en foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse i form av et datamaskinsystem av integrerte krets-desktop-typen som gir brukertransparent etablering av adressering av andre variable systemkildeparametere for tilknyttede ytre valg. Brukeren er således ikke belastet med å sette brytere, fulgt av komplekse oppsettingsprosedyrer, etc. Systemkildekonflikter blir redusert eller eliminert ved å omtildele parametrene. Andre parametere innbefatter prioritetsnivåer og en tilstandsbit som tillater samme eksistens av to identiske valganordninger.

Systemkretskortet 1 inneholder flere sokler eller slisser 2-0 til 2-7 i hvilke inn/ut-valgkort 5-0 til 5-7 kan være utvekslbart plugget. Disse kortene styrer forskjellige typer av ytre anordninger (diskdrev, skrivere, etc.) og tilleggs-lager som enten er integrert på respektive kort eller festet dertil via eksterne kontakter, ikke vist. Kretskortet 1 inneholder også elementer til det sentrale behandlings-systemet innbefattende en sentral prosessorenhet (CPU) 8, direktelager (RÅM) hovedlagermodulen 9, 10, 11, direkte tilgangslager (DMA) styrer 12, taktstyrer 13, slissadresse-dekoder 14, hvis funksjon er beskrevet nedenfor, andre logiske elementer som ikke er relevante for foreliggende beskrivelse er samlet gitt henvisningstallet 15, strømfor-syningen henvisningstallet 16, og bussen 17, som forbinder sentralbehandlingselementene med hverandre og med tilknyttede ytre enheter. Punktene på bussen representerer adresselinjen 17b, datalinjen 17c og styrelinjen 17a.

Et trekk her er at spaltene 2-0 til 2-7 kan bli adressert ved hjelp av "spalteadresse"-signaler på adresselinjen til bussen 17 i løpet av oppsettingsrutinene og kortene som ligger i spaltene kan bli separat adressert ved hjelp av "inn/ut-adresse"-signaler på adresselinjene i løpet av normalprogram-utføringen; hvor spalteadressene og inn/ut-adressene er klart forskjellige verdier forbundet med respektive fysiske steder på soklene og med anordningstyper festet dertil. Mange forskjellige anordningstyper er hver potensialt festbare til noen av de få soklene til systemet.

En av lagermodulene, modul 10, er flyktig og lagrer informasjon relativt til hver av spaltene 2-0 til 2-7 og det tilknyttede kort når systemet er slått av. Modulen kan f.eks. bestå av en rekke med kapasitive lagerkretser, dvs. kjente komplementære halvlederkretser av metalloksydsilisium-typen (CMOS) konfigurert til å operere under systemstrøm-forsyningen mens systemet er slått på og under batteristrøm-forsyning 18 når strømforsyningen er slått av. Innenfor denne modulen er et separat adresserom tildelt hver spalte for lagring av viss informasjon angående spalten. Denne informasjonen innbefatter som vist en identitetsverdi ID, en adresseringsfaktor AD, en prioritetsverdi PR, en tilstandsbit S, og annen informasjon 0.

Et trekk som skal bli beskrevet er bruk av denne informasjonen i det flyktige lageret for å øke hastigheten på initialiseringen (fig. 7) til systemet når spaltekonfigura-sjonen ikke har endret seg siden siste gang strømforsyningen var nede og som derved reduserer tiden brukeren må vente for å begynne en nyttig anvendelse etter påvirkning av systemets strømforsyningsbryter, ikke vist, eller etter eller kanalen er tilbakestilt. Denne forskjellen ved kompleksiteten og antall nødvendige trinn er vist på fig. 6 (initialisering) og 7 (POST).

Detaljer ved kortet 5-7 er vist som representativt for relevant logisk organisering av alle kortene i den grad det er nødvendig for å beskrive foreliggende oppfinnelse. Driverkretsene 20 er koplet på forhånd ved fremstillingen, og under betingelser beskrevet nedenfor sendes et sett med identitetssignaler ID som bestemt identifiserer den korttypen og den respektive ytre anordning.

Registeret 21 lagrer parameterinformasjon for styring av kommunikasjonene mellom kortet og systemet innbefattende adressefaktoren AD, prioritetsverdien PR, tilstandsbiten S og annen informasjon 0 beskrevet med hensyn til modulen 10. Denne informasjonen blir satt av sentralsystemet i løpet av oppkjøringen av strømforsyningsinitialiseringen (fig. 6). Et trekk ved systemet er at dersom spaltebetingelsene ikke er endret siden siste gang strømforsyningen var nede blir informasjonen ganske enkelt overført til registeret 21 fra det ikke-flyktige lageret 10 ved en relativt hurtig operasjon (fig. 7), mens derimot dersom spaltetilstanden har endret systemet er det nødvendig å utføre en langvarig programprosess (fig. 6) for å gjenvinne og/eller utvikle noe eller all informasjon og så overføre det til både lageret 10 og kortregisteret 21.

Styrelogikken 22 og dekoderlogikken 23 styrer reaksjonen på kortet 5-7 til inn/ut-adressene som fremkommer på bussen 17. Når strømforsyningen er tilført systemet blir kortene adresserbart initialisert kun gjennom deres sokler og deler av adressebussen. Men etter at strømforsyningsoppkjørings-prosessen styrer verdien AD i registeret 21 dekoderen 23 for å detektere en normal eller alternativ inn/ut-adresse forbundet med den bestemte korttypen og ikke-relatert til sokkelstedet. Ved slik detektering bestemmer prioritetsverdien PR og tilstandsbiten S i forbindelse med styrelogikken 22 når data kan bli utvekslet mellom kortet og bussen 17. En måte ved hvilken en AD verdi, dekoderen 23 og logikken 22 detekterer en inn/ut-adresse er vist og beskrevet i "Interfacing to the IBM Personal Computer" av L. Egge-brecht, publisert 1983 på sidene 130 og 131.

Drift, i løpet av oppkjøringssekvensen adresserer sentralsystemet individuelt valgsoklene ved å sende respektive spalteadressesignaler på bussen som er bestemt detektert av dekoderen 14 og resulterer i en separat aktivering av oppsettingen (eller klargjøringskort) linjene EC0-EC7 som strekker seg til respektive sokler 2-0 til 2-7 og gjennom soklene til tilknyttede kort 5-0 til 5-7. Ved aktivering av en slik linje, dersom respektive sokkel er ledig, blir heksadesimalverdien FFFF returnert til systemet som avslutter ytterligere operasjoner relativt den sokkelen. Dersom sokkelen inneholder et kort bevirker den aktiverte linjen i forbindelse med ytterligere adressesignaler på bussen 17 at betingelseslogikken 22 på respektive kort slik at driverene 20 sender ID-signaler nevnt ovenfor som identifiserer respektive kort og anordningstype. System CPU sammenligner returnerte ID-signaler med ID-verdien lagret i lagerstedet i lageret 10 tildelt respektive spalter og setter en indikasjon som betegner om sammenlignede verdier er de samme eller forskjellige. Denne indikasjonen tjener effektivt som en grentilstand for påfølgende programformål som bestemmer virkemidlene som må bli tatt relativt respektive spalte.

Dersom den nettopp nevnte indikasjonen representerer en tilpasningssammenligning og tilstanden til alle andre spalter ikke har endret seg vil en påfølgende programprosess forenkle overføringen av verdien til AD, PR, S og 0 som er løpende lagret i tilknyttede lagersteder til lageret 10 for respektive kort for lagring i sitt register 21. Dersom indikasjonen representerer en ikke-tilpassende sammenligning og dersom den sendte ID indikerer at respektive spalte inneholder kort, bruker prosessoren 8 den sendte ID og informasjonen samlet opp fra andre spalter for å gjenvinne og/eller utvikle nye AD, PR, S og 0-verdier for respektive kort som anvender filer som beskriver kortkildekrav og alternativer. Etter at alle kortverdiene er etablert blir verdiene for hvert kort overført i sekvens først til respektive spaltelagersteder i lageret 10 og påfølgende til respektive kortregister 21. Feiltilpasningssammenligninger forekommer når tilstanden til den utspurte sokkelen har blitt endret. ID-verdien lagret i lageret 10 relativt en sokkel som var ledig ved siste nedkjøringen av strømforsyningen er FFFF, og ID-verdien lagret relativt til tidligere opptatte sokkel er den til kortet som sist opptok den spalten. Dersom et kort er installert i en tidligere ledig spalte eller erstattet for et kort som har en annen ID, vil en feiltilpasningssammenligning forekomme som bevirker at systemet gjenvinner og/eller utvikler ny AD, PR, S og 0 verdi for det reagerende kortet.

Som nevnt ovenfor kan ikke systemet håndtere feiltilpas-ningsindikasjoner før tilstanden til alle soklene har blitt sikret. Dette er på grunn av prioritetsnivået og i visse tilfeller adresse- og tilstandsverdiene tildelte noen kort er relative kortene i andre spalter. Adresse- og tilstandsverdiene er relative når to kort med samme identitet ID er samtidig installert enten for å tilveiebringe redundant sikring for anordningsfeil eller for å tilveiebringe ytterligere anordningskapasitet. I det siste tilfelle kan tilstandsverdien bli anvendt for å anbringe en sikringsanord-ning i en inaktiv tilstand i løpet av normalsystemoperasjonen eller prioritetsverdiene kan bli anvendt for å tillate begge anordningene å operere fullstendig, men ved forskjellige prioritetsnivåer.

Ved den foretrukne utførelsesformen blir systeminformasjon lagret i de åtte spalteposisjonene (kun tre - 30, 31, 32 - er vist) til modulen 10 for å tilpasse opptil åtte utstyrskort 5-0 til 5-7. Hver spalteposisjon er fire byter bred, tjueåtte byter for syv utstyrskort. Kortet ID ligger i de første to bytene og bryter(parameter)innstillingene i de siste to bytene. Korresponderende ID og parameterdata på hvert kort ligger i driverne 20 og registeret 21, henholdsvis.

Fig. 3 viser skjematisk visse deler av logikken på kretskortet 1 og utstyrskortet 5-7 anvendt i løpet av oppsettingsrutinen for å lese ut en kort ID og lagre parametrene i registeret 21. Med hensyn til fig. 3 er heksadesimal inn/ut-adresseverdiene tildelt visse komponenter på hver av utstyrsksortene som følgende:

096 - sokkelvalgverdi (en byte)

100, 101 - ID drivere 20 (to byter)

102, 103 - parameterregister 21 (to byter)

Dette er skinnadresser siden de er anvendt for prosessoren 8 for å gi tilgang til inn/ut-kort og komponenter via spalter i løpet av oppsettingsoperasjonen. Adressen 096 velger logikken (porten 38, 39) til spalteadressedekoderen 14 for å lagre kortvalgverdien i spalteregisteret 40 og også for å lese ut verdien, dvs. i løpet av diagnosen. Adresselinjene A0 og Al på fig. 3 danner de nedre adresseverdiene 00, 01, 02 og 03 for valg av komponentene 20 og 21, mens et logisk "1" signal på adresselinjen A2 tilveiebringer den mest vektige siffer-verdien for 1. A0, Al og A2 er koplet for til egnede bitlinjer på adressebussen 17b, fig. 2.

Fig. 3 viser nærmere noe av logikken til spalteadressedekoderen 14 og styrelogikken 22 til kortet 7 som er anvendt ved oppsett ingsrutinene vist på fig. 6 og 7. Det skal antas for enkelhetens skyld at adresseringen av to byter om gangen, dvs. en syklus, er tilgjengelig og to bytedataoverføringer forekommer på bussene. Dekoderingsadressen 101 portfører begge bytene for adressene 101 og 100.

Spalteregisteret 40 programstyres for å lagre en trebitsverdi (000-111) som korresponderer med en spalte (2-0 til 2-7) som skal bli gitt tilgang til. En dekoderkrets 41 endrer denne trebitsbinærverdien til en åttende linjeutgang, men kun når den er portført av et signal på inngangs linjen 42. Ever utgangslinje, slik som EC7, er forbundet via respektive sokler til kortet fastholdt i sokkelen. Når en dekoderkrets 43 dekoderer en adresse i området 0100 - 0103 i løpet av en oppsettingsrutine, frembringer den et utgangssignal på line 42 for å portføre verdien ved 40 for å bevirke et utgangssignal (jfr. fig. 4) på en kortoppsettingslinje slik som EC7, en av styrelinjene 17a til bussen 17.

Dette utgangssignalet på EC7 tilføres 0G-portene 44 og 45. Adresselinjen A2 er koplet med portene 44 og 45. En inn/ut-leselinje I0R og en inn/ut-skrivelinje I0W (dekodert fra styrelinjen 17a) er koplet med respektive porter 44 og 45. En utgang 46 fra porten 44 er koplet med et par dekoderkretser 47 og 48. En utgang 49 fra porten 45 er koplet med en dekoderkrets 50. En utgang 51 fra dekoderen 48 er koplet med ID-driverkretsen 20 og utgangen 52 fra dekoderen 50 er koplet med et parameterregister 21.

I løpet av postoppsettingsrutinen på fig. 7, når en ID er fanget opp fra kortet 7, tvinger prosessoren 8 A2 negativ (logisk 1) og Al, A0 til logisk 01 (adresse 101). EC7 er negativ (fig. 4). Når IOR blir negativ frembringer porten 44 et utgangssignal 46 for å frembringe en utgang ved 51, hvilken port er kort-ID-verdien ved 20 til databussen 17c. Prosessoren 8 sammenligner denne ID med ID in respektive spalteposisjon i lagermodulen 10. Dersom ID'er sammenlignes overfører prosessoren 8 parameterverdiene i spalteposisjonen 32 (fig. 1) til databussen 17c og tvinger A2, Al, A0 til logisk 111 (adresse 103). Kort deretter forårsaker prosessoren 8 en IOW til å bevirke at porten 45 frembringer et utgangssignal på 49. Denne portfører et utgangssignal fra 50 til registeret 21 via linjen 52 for å portføre parameter-verdien på bussene 17c inn i registeret 21. Utgangen 53 til dekoderen 47 er anvendt i løpet av diagnoserutinene for å portføre utgangen til parameterregisteret 21 til bussen 17c via porten 54.

Som beskrevet ovenfor med hensyn til oppsettingsrutinen blir en ID med heksadesimalverdien FFFF returnert i løpet av en ID-oppfangingsoperasjon når adressesokkelen er tom. En metode for å tilveiebringe dette resultatet er vist på fig. 3. En på forhånd koplet krets 60 er portført for å tvinge bussen 17 til alle "l'er" i løpet av IOR-syklusen ved hjelp av et negativt gående signal på noen av klargjøringskortlinjene EC1 til EC7 via OR-kretsen 61 og det negativt gående signalet på IOR. Dersom et kort er i sokkelen som har blitt adressert blir dets ID portført til bussen 17c ved samme tidspunkt og alle logiske 0'er ved ID'en overskrider de logiske l'er fra 60 til å riktig reprodusere ID'en på bussen 17c.

Logikken på fig. 3 er anvendt på lignende måte i løpet av initialiseringsoppstillingen og POST-settopprutinen på fig. 6 og 7.

Når to identiske kort (samme ID) er forbundet med to av inn/ut-spaltene og det er ønskelig å gjøre begge aktive, blir det første kortet tildelt standard inn/ut-normaladressen ved et prioritetsnivå og det andre kortet blir tildelt en alternativ inn/ut-adresse ved et annet prioritetsnivå.

Logikken på fig. 5 blir så anvendt i løpet av en diagnose-rutine for å sikre om hvert kort reagerer riktig på sin respektive inn/ut-adresser. Adressedekoderlogikken 23 dekoderer adressen på bussen 17b dersom den korresponderer med den alternative adressen når egnet alternativ adressefaktor AD blir lagret i parameterregisteret 21 og den minst vektige biten er på (kortet er aktivt). En prioritetsdekoder-krets 55 frembringer på lignende måte et utgangssignal dersom prioritetsverdien på bussen 17a er lik PR i registeret 21 og kortaktivbiten er på. Dersom utgangssignalene er frembragt av logikken 23 og 55 frembringer en OG-port 56 et tilbakekop-lingssignal på linjen 57 for å sette en bit i et register 58 på kretskortet 1. CPU8 under programstyring vil lese registeret 58 for å bestemme at kun en og kun et kort reagerer riktig på inn/ut-alternativadressen og tilbake-stiller registeret 58. Lignende kretser på andre identiske kort vil reagere på normal inn/ut-adressen og egnet prioritetsnivå for å sette en annen bit i registeret 58 for diagnoseformål.

Mens det ovenfor har blitt beskrevet en foretrukket utførel-sesform av oppfinnelsen er det klart at fagmannen på området vil kunne modifisere og endre denne uten at den avviker fra oppfinnelsens ramme.

Claims (8)

1. Digital databehandlingssystem innbefattende flere inngangs/utgangssokler (2-0 til 2-7) for å oppta et samme antall inngangs/utgangsvalgkort (5-0 til 5-7), som hvert lagrer identifikasjonsdata angående valgene tilveiebrakt derved, karakterisert ved et ikke-flyktig lager (10) for lagring, for hver sokkel, identifikasjonsdata angående et kort som opptar en slik sokkel sammen med operasjonsdata for styring av utførelsen av tilknyttet valg, en innretning (14) for å tilføre et klargjøringssignal til sokkelen ved strømforsyning på for å tilveiebringe identifikasjonsdata fra hvert kort som opptar en sokkel, en innretning (8) for å sammenligne identifikasjonsdata tilveiebrakt med identifikasjonsdata fastholdt ved strømfor-syningen nede i det flyktige lageret for kortene som opptar korresponderende sokler for å bestemme om den fastholdte operasjonsdata er gyldig for kortene som for øyeblikket opptar soklene og en innsamlingsinnretning (45) som reagerer på en riktig sammenligning for å føre gyldig operasjonsdata for lagring i kortene for å styre utførelsen av valgene tilveiebrakt derved.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det innbefatter et eller flere valgkort installert i soklene, idet hvert kort innbefatter en krets (20) for å generere identifikasjonsdata som reaksjon på klargjøringssignalet, og et register (21) for lagring av gyldig operasjonsdata fra lageret.

3. System ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det innbefatter en innretning (60) for å generere faste identifikasjonsdata som reaksjon på klaringssignaler tilført til tomme sokler.

4. System ifølge krav 3, karakterisert ved at det innbefatter en innretning (8 og fig. 6) for til å begynne med å sette opp operasjonsdata i lageret som reaksjon på identifikasjonsdata mottatt fra sekvensielt klargjorte kort i soklene og faste identifikasjonsdata korresponderende med tomme sokler.

5. System ifølge krav 4, karakterisert ved at det innbefatter en innretning (8 og fig. 7) for å overføre korresponderende operasjonsdata fra lageret til registeret i hvert kort innenfor en sokkel som reaksjon på detektering av likheten mellom identifikasjonsdata fra hvert kort i en sokkel sammen med den faste identifikasjonsdata korresponderende med enhver tom sokkel og identifikasjonsdata i lageret, eller som reaksjon på detekteringen av ulikhet derimellom for oppdatering av operasjonsdata i lageret som reaksjon på identifikasjonsdata mottatt fra kortene og den faste identifikasjonsdata korresponderende med tomme sokler.

6. Fremgangsmåte for automatisk innstilling av operasjonsdata for operasjon av valgkort pluggbare i inngangs/utgangssokler i et mikrodatamaskinsystem, idet hvert valgkort lagrer identifikasjonsdata som identifiserer valget tilveiebrakt derved, karakterisert ved at det ved oppstartingen av systemet genereres valgkortparametere som angår kortene plugget inn i soklene og lagring av genererte parametere i et ikke-flyktig lager, ved påfølgende oppkjøring bestemmes at de lagrede parametrene forblir gyldige i forhold til valgkortene plugget inn i soklene, overføring av gyldige parametere fra lageret til de respektive valgkort, og bruk av parametrene således overført som styrer data for kjøring av valgene tilveiebrakt av slike valgkort.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at hvor parametrene innbefatter identitetsdata og hvert valgkort innbefatter en innretning for å generere identitetsdata innbefatter bestemmelsen om at parametrene forblir gyldige ved sammenligning av identitetsdata for hvert valgkort med identitetsdata innenfor parametrene lagret i et lagersted korresponderende med sokkelen i hvilken kort er isatt.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6 eller krav 7, karakterisert ved at hvor parametrene innbefatter et bestemt parametersett som representerer fraværet av et valgkort i en sokkel, innbefatter bestemmelsen om at de lagrede parametrene forblir gyldige, videre generering av det bestemte parametersettet ved detektering av fravær av et valgkort i en sokkel og bestemmelsen ved sammenligningen om lagrede parametersett korresponderer med den sokkelen lik det bestemte parametersettet for derved å bestemme om et valgkort har blitt isatt i løpet av nedkjøringen av systemet.