NO171350B - Leketoey-tannhjulsbane - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en leketøy-tannhjulsbane som angitt i ingressen i patentkrav 1.

En slik leketøy-tannhjulsbane er kjent fra US-PS 2782730. Denne tannhjulsbane har to skinner med U-formede tverrsnitt og anordnet i avstand fra hverandre. De to øvre vinkler av skinnene som vender mot hverandre danner en plan kjøreflate. I U-stegene som forløper vinkelrett mot denne kjøreflate er det utskåret rettvinklede hull. De gjenværende loddrette ribber mellom hullene danner en fortanning. På skinnene er det oppsatt et drivkjøretøy med fire hjulaksler. Hjulakslene bærer hjul med hjulflenser. Hjulflensene ligger på siden an mot skinnenes øvre U-vinkler. Ved hvert akselpar er det dessuten festet en bøyle som undergriper skinnenes øvre U-vinkel. På den måten holdes drivkjøretøyet på en sikker måte på skinnene. En motor driver via et snekkedrev en loddrett drivaksel som nedentil bærer drivhjulet. Drivhjulet griper inn i en av de to fortanninger. For å sikre dette inngrep er det på drivakselen dreibart lagret et glide- og rulleføringsmiddel som støtter mot innsiden av skinnenes to øvre U-vinkler som danner kjøreflaten. Ved denne tannhjulsbane kan riktignok kjørebanen anbringes vilkårlig bratt, til og med over hodet. Men drivkjøretøyet kan ikke settes på kjørebanen ovenfra og igjen fjernes derfra, men det må skyves inn horisontalt i kjøreretningen i en kjørebaneende. Dermed kan kjørebanen ikke anbringes som en lukket bane. På grunn av sideføringen som tillegg i området ved drivhjulet er kjøring i krappe kurver umulig. Lekeverdien av denne kjente leketøy-tannhjulsbane er derfor heller beskjeden.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en leketøy-tannhjulsbane med en kjørebane og et drivkjøretøy på en slik måte at kjøretøyet kan settes enkelt på kjørebanen, at kjøring også er mulig i krappe kurver, og at det dessuten kan kjøres i forholdsvis store fall og stigninger med høye trekk- og skyvlaster. Dette formål er løst ved hjelp av de karakteristiske trekk angitt i den kjennetegnende del av krav 1.

Ved utformingen ifølge oppfinnelsen kan kjøretøyet settes enkelt på kjørebanen ovenfra. På den måten kan kjøre-banen også anlegges i lukket krets. Fordi hjulene er uten hjulflens kan det også kjøres krappe kurver uten problemer. De eksterne krefter som virker på drivkjøretøyet, nemlig driv-kraften på drivhjulet, sideføringskraften og koblingskraften angriper alle på det samme sted, slik at disse krefter sammen ikke kan danne vesentlige veltende momenter. På den måten fremkommer en meget høy stabilitet for kjøretøyet på kjøre-banen, slik at "avsporinger" i trange kurver og foranderlige, dreide stigninger praktisk talt utelukkes også ved høy kjøre-hastighet. Det fortannede organs fortanning anordnet på siden loddrett på kjørebanens kjøreflate muliggjør overvinnelse av sterke stigninger uten fare for uthopping av drivkjøretøyets drivtannhjul fra denne fortanning.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med noen utførelseseksempler og under henvisning til tegningene, der fig. 1 er et sideriss av et tog bestående av sammensatte byggestener, forsynt med en tannhjulsdrift, fig. 2 er et planriss av toget på fig. 1, fig. 3 er et underriss av toget på fig. 1, fig. 4 er et perspektivriss av et rett kjørebanestykke forsynt med en tannstang, fig. 5 er et underriss av kjørebanestykket på fig. 4, fig. 6 er et planriss av et 90° bøyd kjørebanestykke forsynt med en tannstang, fig. 7 er et underriss av en av de to ender av kjørebanestykket på fig. 6, fig. 8 er et underriss av en forbindelsestunge for kjørebanestykket ifølge fig. 4 og 6, fig. 9 er et underriss av det koblede drivkjøreunderstell på fig. 3 med inntegnet tannstang, fig. 10 er et underriss av det koblede mellomkjøre-understell på fig. 3 med inntegnet tannstang, fig. 11 er et underriss av det koblede endekjøreunderstell på fig. 3 med inntegnet tannstang, fig. 12 er et perspektivriss av det ukoblede mellomkjøreunderstell på fig. 1-3, fig. 13 er et perspektivriss av en koblingsbøyle for kjøreunderstellet på fig. 12, fig. 14 er et planriss av koblingsbøylen på fig. 13, fig. 15 er et snittriss gjennom koblingsbøylen på fig. 13, fig. 16 er et perspektivriss av det uforbundne endekjøreunder-stell på fig. 1-3, fig. 17 er et perspektivriss av en for-bindelsesbøyle for kjøreunderstellet på fig. 16, fig. 18 er et planriss av en kjøretøyplattform på fig. 1-3, fig. 19 er et sideriss av kjøretøyplattformen på fig. 18, fig. 20 er et sideriss av en ende av kjøretøyplattformen på fig. 18 og 19, fig. 21 er et frontriss av den andre ende av kjøretøyplatt-formen på fig. 18 og 19, fig. 22 er et underriss av et driv-kjøreunderstell ifølge en ytterligere utførelsesform, fig. 23 er et sideriss av et drivkjøretøy utformet som lokomotiv med to kjøreunderstell, fig. 24 er et sideriss av drivkjøreunder-stellet for drivkjøretøyet på fig. 23 i større målestokk,

fig. 25 er et sideriss av løpekjøreunderstellet for drivkjøre-tøyet på fig. 23 i større målestokk, fig. 26 er et perspektivriss av drivkjøreunderstellet på fig. 24, fig. 27 er et perspektivriss av drivkjøreunderstellet på fig. 26 med de enkelte deler rykket fra hverandre, fig. 28 er et perspektivriss av løpekjøreunderstellet på fig. 25, fig. 29 er et perspektivriss av løpekjøreunderstellet på fig. 28 med de enkelte deler rykket fra hverandre, fig. 30 er et underriss av et førings-byggelement for drivkjøreunderstellet på fig. 27, fig. 31 er et underriss av en lagerplate for dreieakser for drivkjøre-understellet på fig. 27, fig. 32 er et underriss av et byggeelement av drivkjøreunderstellet på fig. 27 utformet som driv-blokk, fig. 33 er et underriss av et føringsbyggelement av løpekjøreunderstellet på fig. 29, fig. 34 er et planriss av en plattform for drivkjøretøyet på fig. 23, fig. 35 er et sideriss delvis i snitt av en utførelsesform av leketøy-tannhjulsbanen utformet som hengebane, fig. 36a - h er snittriss av forskjellige utførelsesformer av kjørebanen forsynt med et fortannet organ, fig. 37 er et planriss av et avsnitt av et

kjørebanestykke forsynt med en tannstang ifølge fig. 4 og med elektriske strømtilførselskontakter, fig. 38 er et sideriss av et metallisk kontaktstykke for kjørebanestykket på fig. 27, og fig. 39 er et enderiss av kjørebanestykkets ene ende på fig. 27 med elektriske forbindelseskontakter.

På fig. 1 - 8 er det vist som eksempel en utførelses-form av leketøytannhjulsbanen ifølge oppfinnelsen, hvor fig. 1 - 3 i sideriss, planriss og underriss fremstiller et tog av en type som et drivvogntog bygget av byggestener, og fig. 4-8 fremstiller forskjellige tilhørende kjørebanestykker.

Ifølge fig. 1-3 har det viste tog tre vogner, nemlig en for- eller styrevogn 1, en mellomvogn 2 og en slutt-vogn 3. Forvognen 1 er forbundet med mellomvognen 2 via et kjøreunderstell 4 tilkoblet på begge sider, og mellomvognen 2 er forbundet med sluttvognen 3 via et kjøreunderstell 5 tilkoblet på begge sider. Forvognen 1 og sluttvognen 3 er dessuten i sine ytre endeområder hver forsynt med et dreieunderstell 6 hhv. 7. På fig. 1 - 3 er ytterkledninger av vognen 1 - 3 og kjøreunderstellene 4 og 5 ikke vist, med unntak av forvognen 1, hvor det er anordnet en passende vognbekledning 8 sammensatt av enkelte byggeelementer. Slike vognbekledninger, som vogn-kasser, dører, vinduer osv. sammenbygges i det foreliggende utførelseseksempel fortrinnsvis fra enkelte byggeelementer i et leketøybyggesystem, og kan naturligvis utformes etter ønske, uten å ha innflydelse på funksjonsmåten for den foreliggende leketøytannhjulsbane som skal beskrives i det følgende. For oppbyggingen av slike vognbekledninger har hver vogn 1 - 3 en plattform 9, 10 og 11 som tjener som vognchassis, via hvilken plattform vognene 1, 2 og 3 også er koblet med kjøreunderstel-lene 4 og 5, som skal forklares senere. For mottak av ytterligere byggeelementer er plattformene 9, 10 og 11 forsynt med koblingstapper 12 (fig. 2) på en i og for seg kjent måte. På sine undersider er plattformene 9, 10 og 11 utformet som hul-legemer, som er forsterket ved hjelp av avstivere 13 (fig. 3).

Kjøreunderstellene 4 og 5 såvel som dreieunderstellene 6 og 7 er i det foreliggende utførelseseksempel, bortsett fra hjulaksel og koblings- hhv. befestigelseselementer, fremstilt i ett stykke av et plastmateriale. De to dreieunderstell 6 og 1 har ifølge fig. 3 en i det vesentlige hul underside, som er forsynt med tilformede lagerdeler 14 for mottak av dreibare hjulaksTer 15, av hvilke hver er forsynt med to løst påpressede dreibare hjul 16 med jevn løpeflate. Videre er dreieunderstellet 6 og 7 forsynt med vegger 17 og 18 som står parvis overfor hverandre og som strekker seg i det vesentlige i lengderetningen. Som det skal forklares nærmere i det følgende tjener disse vegger 17 og 18 som føringsvegger for dreieunderstellene 6, 7 på en kjørebane forsynt med en tannstang, idet tannstangen blir liggende mellom to vegger 17 og 18 beliggende overfor hverandre når det viste tog settes på kjørebanen. På sin overside er hvert dreieunderstell 6, 7 forsynt med en dreietapp 19 (fig. 1), som er stukket umistelig i et hull 20 (fig. 2) i den tilsvarende 9 hhv. 11. Ytterligere detaljer skal forklares senere ved hjelp av fig. 16 og 17.

Det toaksede kjøreunderstell 5, som er et drivfritt løpekjøreunderstell, er på sin underside ifølge fig. 3 utformet lignende dreieunderstellene 6 og 7. Det har altså likeledes de tilformede lagerdeler 14, i hvilke hjulaksene 15 med hjulene 16 er opptatt. Dessuten er det på undersiden igjen anordnet føringsvegger 21 og 22 liggende overfor hverandre. På oversiden er kjøreunderstellet på begge sider forsynt med en påsatt svingbar koblingsbøyle 23 hhv. 24, som er svingbar om sidetap-per 25. Koblingsbøylene 23 og 24 er forutsett til å oppta løs-bart tilsvarende koblingselementer på den nærliggende ende av plattformen 10 hhv. 11. Koblingsinnretningen skal senere forklares ved hjelp av fig. 12 - 15 og 19 - 21. På sin overside er kjøreunderstellet 5 videre forsynt med noen koblingstapper 12, som på samme måte som ved plattformene 9, 10 og 11 tillater påsetting av påbygginger som bekledninger.

Kjøreunderstellet 4 er, når det gjelder dets underside (fig. 3), hovedsakelig utformet likt med kjøreunderstel-let 5 og er derfor forsynt med de samme klemtunger 14, hjulakser 15, hjul 16 og føringsvegger 21 hhv. 22. Da kjøreunder-stellet 4 imidlertid er et drevet kjøreunderstell, er det på dets overside (fig. 1, 2) festet en i det vesentlige sylindrisk elektromotor 26 i loddrett stilling. Elektromotoren 26 har en likeledes loddrett drivakse 27 (fig. 3), som bærer et tannhjul 28. Tannhjulet 28 befinner seg altså på undersiden av kjøre-understellet 4 i området ved den ene føringsvegg 22, idet dets akse 27 ligger på siden av kjøreunderstellets 4 lengdemidtlinje. Som det skal forklares i det følgende er tannhjulet 28 drevet av elektromotoren 26 fortrinnsvis via et innbygget drev i elektromotoren, bestemt for å komme i inngrep med sidefortanningen av en tannstang med tenner på begge sider, som er anordnet konsentrisk på en kjørebane, for å bevege kjøreunder-stellet 4 og dermed hele toget på fig. 1-3 langs kjørebanen ved magnetisering av elektromotoren 26.

Matingen til elektromotoren 26 skjer via en stikk-kontakt 29 (fig. 1) utformet som byggesten og en matekabel 30 gjennom en batterikasse 31 anordnet på forvognen 1. For styring av elektromotoren 2 6 er det i kjøreunderstellet 4 nær elektromotorens 26 underside anordnet en skyver 32. Skyveren 32 er forsynt med bryterkontakter og kan fra den viste "av"-

stilling (motor adskilt fra batteriet) ved trykking i den ene eller andre tverretning bringes i en kobling for forover-

hhv. bakoverkjøring av kjøreunderstellet 4 hhv. toget. Skyveren 32 står på siden foran noe over kjøreunderstellet 4 og har avskrånede flater på endene. Dette tillater at det kan anordnes manøvreringselementer som stifter o.l. på kjørebanen, som inn-virker på skyveren 32 ved togets gjennomkjøring, og dermed bevirker en stopp eller en retningsskifting for toget. Det vil være klart at det også er mulig å forutse en fjernstyring, f.eks. en infrarød fjernstyring, for å styre elektromotoren 26 kontinuerlig og med hensyn til dreieretningen. Vognene i det foreliggende tog, særlig forvognen 1, har tilstrekkelig rom for mottak av de nødvendige mottaks- og koblingselementer.

Som kjøreunderstellet 5 er også kjøreunderstellet

4 forsynt med to koblingsbøyler 23 og 24 lagret i tapper 25

på siden, for å forbinde kjøreunderstellet 4 løsbart med for-vognens plattform 9 hhv. med mellomvognens 2 plattform 10. Videre er også elektromotoren 2 6 forsynt med noen koblingstapper 12 for påstikking av bekledninger eller lignende.

Leketøytannhjulsbanen ifølge oppfinnelsen omfatter også en kjørebane med et fortannet organ, som elektromotorens tannhjul i drivkjøretøyet står i inngrep med. På fig. 4-8

er det vist foretrukne utførelseseksempler av rette og bøyde

k j ørebanestykker.

Det rette kjørebanestykke vist i perspektiv på fig. 4 og sett nedenfra på fig. 5 kan naturligvis ha en vilkårlig, men dog imidlertid en normert lengde. Kjørebanestykket har to jevne kjøreflater 41 og 42, som i kjørebanestykkets lengderetning er adskilt av en konsentrisk anordnet forhøyet tannstang 43. Tannstangen 43 har på begge sider en fortanning 44 og 45 loddrett mot kjøreflåtene 44 hhv. 42. For å forbinde dette kjørebanestykke med ytterligere, nærliggende kjørebanestykker er kjørebanestykket i sine endeområder på begge sider forsynt med to utformede koblingstapper 46 i utsparinger på siden. En forbindelsestunge 47 hvis innstikkbare bakside på koblingstappene 46 er vist på fig. 8, er forsynt med klemtapper 48, slik at (som antydet på fig. 8) de fire koblingstapper 46 forbindes klemmende med hverandre av to kjørebanestykker beliggende med frontflåtene mot hverandre ved hjelp av forbindelses-tungen 47.

På fig. 5 vises at kjørebanestykkets underside på fig. 4 danner et hulrom forsterket av avstivere 49. På hver ende av kjørebanestykket er det dessuten utformet et kasseformet hulrom 50. Dette tjener til å kunne sette kjørebane-stykket på en grunn- eller byggeplate, som er forsynt med koblingstapper anordnet ifølge et bestemt raster.

På fig. 4 vises videre at de to frontsider av det rette kjørebanestykke hver er forsynt med et fremspring 51 og en tilsvarende fordypning 52. Denne utforming av frontsidene bevirker for det første en fiksering av to kjørebanestykker ved siden av hverandre i deres tverretning, slik at tungene 47 (fig. 8) bare belastes med strekk. Dessuten er fremspringene 51 og fordypningene 52 også forutsett som omkodingselementer (tysk Codierelemente) for å forhindre hekting etter hverandre og forbindelse av bestemte kjørebanestykker som ikke passer til hverandre, som det skal forklares nærmere i det følgende.

På fig. 6 er det vist sett ovenfra et bøyd kjørebane-stykke som strekker seg over et vinkelområde på 90°, og er forsynt med to jevne kjørebaneflater 53 og 54, som er adskilt av en konsentrisk, bøyd tannskinne 55, som er forsynt med fortanninger 56 og 57 på sidene. Dessuten er også dette bøyde kjørebanestykke i sine endeområder forsynt med koblingstapper 46 på siden såvel som på endesidene forsynt med fremspringene 51 og fordypningene 52. Som vist på fig. 7 er likeledes undersiden av det bøyde kjørebanestykke på fig. 6 utformet analogt den for det rette kjørebanestykke på fig. 4 og 5 og har særlig i endeområdene det kasseformede hulrom 50 for påsetting av kjørebanestykket på koblingstapper på en grunnplate. I denne sammenheng skal det bemerkes at det i seg selv naturligvis er umulig å innordne et sirkelbuestykke i et rettvinklet særlig kvadratisk raster på en slik måte at ende-punkter i sirkelbuestykket stemmer eksakt overens med rasterpunkter, dersom sirkelbuestykket strakk seg over 90°. For tross alt å bringe bøyde kjørebanestykker på sine ender nøy-aktig i overensstemmelse med rasterpunkter på en grunnplate hhv. med koblingstapper anordnet i disse rasterpunkter, slik at de bøyde kjørebanestykker kan settes på grunnplaten uten tvang, er det allerede foreslått å sette sammen hvert bøyde kjørebane-stykke av et kortere rett avsnitt og et lengre sirkelbueformet avsnitt. Ved bøyde kjørebanestykker på fig. 6 er det gjort bruk av denne lære. Det viste kjørebanestykke på 90° på fig. 6 er å anse som sammensetning av to kjørebanestykker på 45°, som er adskilt langs radiuslinjen 58 på 45°. Hvert av disse kjørebanestykker på 45° setter seg følgelig sammen av et sirkelbueformet avsnitt 59 hhv. 60 og et vesentlig kortere rett avsnitt 61 hhv. 62. På fig. 6 er det også inntegnet kjørebanens inner-radius og ytterradius såvel som midtradiusen for tannskinnen 55 i det sirkelbueformede avsnitt 59 og 60 av kjørebanestykket, som alle utgår fra et forskjøvet sentrum 63.

I stedet for bare et kjørebanestykke i ett stykke med 90° ifølge fig. 6 kan det naturligvis også forutses og anvendes kjørebanestykker på 45°, ved oppdeling langs radial-linjen 58 fra kjørebanestykket på 90° på fig. 6. Slike kjørebanestykker på 45° må naturligvis på begge ender forsynes med koblingstapper 4 6 for forbindelse med et nærliggende, rett eller bøyd kjørebanestykke. Da kjørebanestykkene på 45° som dannes av en slik deling, altså et kjørebanestykke med avsnittene 59 og 61 såvel som et kjørebanestykke med avsnittene 60 og 62, ikke er identiske, forsynes de på endene med 45° med en annen koding ved fremspring og fordypninger, som antydet på fig. 6 ved de radielle linjer 58.

På fig. 9 - 11 er igjen undersiden av kjøreunder-stellene 4 og 5 og dreieunderstellet 7 på fig. 3 vist, imidlertid i større målestokk og med fremstilling av tannstangen 43 på det rette kjørebanestykke på fig. 4. Det vil være klart at kjøreunderstellet 4 og 5 med sine føringsvegger 21 og 22 hhv. dreieunderstellet 7 med sine føringsvegger 17 og 18 føres langs tannstangen 43. Videre er det på fig. 9 vist hvordan elektromotorens tannhjul 2 8 griper inn i tannstangen 43 på en side. Tverrkraften som derved tilveiebringes opptas av førings-veggene 21.

Løpekjøreunderstellet 5 som allerede er beskrevet ved hjelp av fig. 1 - 3 er fremstilt i perspektiv på fig. 12. Den ene tilhørende koblingsbøyle 23 er vist på fig. 13 i perspektiv, på fig. 14 sett ovenfra og på fig. 15 i et snitt. Koblingsbøylen 23 har to avskrånede armer 65 som på sine ender er forsynt med en klemsliss 66. Med denne klemsliss kan hver arm på koblingsbøylen 23 bringes på en av tappene 25 tilformet på siden av kjøreunderstellet 5, som vist på fig. 1. I den midtre tverrdel 67 har koblingsbøylen 23 en sliss 68 idet den øvre og nedre slissvegg i den indre del av slissen 68 er forsynt med en liten, notlignende fordypning 69.

Koblingsbøylens 23 sliss 68 tjener til mottak av en tilsvarende koblingstunge, som er anbragt på endene av plattformene 9, 10 og 11. På fig. 18 - 21 er mellomvognens 1 (fig. 1) plattform 10 vist utsnittsvis, men i større målestokk. På hver frontside er plattformen 10 forsynt med en tilformet tunge 70 hhv. 71. På sine ytre ender har dessuten de to tunger 70, 71 hver en øvre og nedre hvileknott 72. Ved innstikking av en tunge 70 eller 71 i koblingsbøylens 23 (fig. 13 - 15) sliss i 68 trykker hvileknottene 72 den øvre og nedre slissvegg noe fra hverandre og inn i de notlignende utsparinger 69 (fig. 14, 15), slik at tungen 70 eller 71 holdes fast i slissen 68, dvs. plattformen 10 er koblet med koblingsbøylen 23 og dermed med kjøre-understellet 5. For frakobling trekkes plattformen 10 enkelt fra koblingsbøylen 23. Den samme koblingsutforming foreligger også ved de ytterligere koblingsbøyler 23, 24 og plattformenes 9, 10, 11 (fig. 1) ender som skal kobles.

Fra fig. 18 - 21 fremgår det at tungen 70 på en ende av mellomvognens 2 plattform 10 har en annen tverrsnittsform enn tungen 71 på den andre ende av plattformen 10. Tungen 70 (fig.

20) har et rettvinklet tverrsnitt, mens tverrsnittsformen av tungen 71 (fig. 21) ligner en rombe. Tungen 70 (rektangel) bevirker i koblingsbøylens 23, 24 sliss 68 en stiv forbindelse med hensyn til dreieretning om plattformens 10 lengdeakse, da tungen 70 ligger an mot slissens 68 øvre og nedre vegg. Tungen 71 (rombe) tillater derimot i liten grad en svinging frem og tilbake i slissen 68. I tilfelle alle vogner 1 - 3 på fig. 1

er koblet stivt i den nevnte dreieretning via kjøreunderstel-lene 4 og 5, idet alle tunger er utformet som tungen 70 (fig. 20), så fremkommer den ulempe at vogner hever seg fra kjøre-banen i meget trange kurver, særlig slike i stigninger. Anordnes derimot bare tunger som tungen 71 (fig. 21), så kan det fremkomme et urolig løp for vognen ved hver hastighet. Følge-lig er det gunstig å anvende begge former av tunger 70 og 71 blandet, som derved uten videre er mulig, slik at koblings-bøylens 23 sliss 68 kan motta begge tunger 70 og 71.

På fig. 12 er det ikke drevne kjøreunderstell 5 vist. Med denne overensstemmer imidlertid det drevne kjøre-understell 4 med unntak av den tilveiebragte elektromotor 26 (fig. 1) , slik at ved drevet kjøreunderstell 4 på fig. 1 er utformingen og anordningen av koblingsbøylen 23, 24 som ved løpekjøreunderstellet 5.

Anordningen av koblingsbøylen 23, 24 på kjøreunder-stellene 4, 5, særlig vist på fig. 1 og fig. 12 - 15, fremstiller en utforming av den foreliggende leketøytannhjulsbane ifølge oppfinnelsen, som er særlig fordelaktig og som mulig-gjør at kjørebanen kan anbringes med uvanlig sterke stigninger, også forbundet med meget trange kurver, uten at det oppstår fare for at drivkjøretøyet og ytterligere kjøretøy koblet til dette skal heve seg fra kjørebanen og dermed "avspore" hhv. "styrte ned". Tiltakene ifølge oppfinnelsen består i at kraft-overføringens angrepspunkter fra et kjøreunderstell til en vogn koblet med dette kjøreunderstell hhv. til dens plattform som tjener til kjøretøychassis er anordnet på steder på selve kjøre-understellet, som med hensyn til kjørebanen hhv. kjøreunder-stellet oppfyller minst tilnærmet fullstendig bestemte fordringer tilsvarende de konstruktive muligheter. Disse fordringer er som følger: 1) De nevnte angrepspunkter skal i høyderetningen (loddrett retning) med hensyn til kjørebanen ligge så nær de steder som mulig, som deltar på kjørebanen og på kjøreunder-stellet ved en kraftinnvirkning for fremskyvingen av kjøre-understellet og vognen koblet med dette. Disse steder er derfor på den ene side ved drevet kjøreunderstell inngrepsstedet for drivmotorens tannhjul inn i det fortannede organs fortanning, og på den andre side ved alle kjøreunderstell anleggspunktene for deres hjul på kjørebanens jevne kjøreflater. Derav fremkommer den første forskrift at koblingsbøylene 23, 24 skal være tilkoblet til kjøreunderstellene 4, 5 så lavt som mulig, dvs.

på nivået med tannstangen 43 (fig. 4) og så nær kjøreflåtene 41, 42 (fig. 4) som mulig. Av fig. 1 og 12 fremkommer at den dype stilling av tappene 25 på siden av kjøreunderstellene 4,

5 med hensyn til kjørebanen etterkommer denne forskrift.

2) De nevnte angrepspunkter skal utover det være nærliggende hverandre, dvs. ligge så nært som konstruktivt mulig til et plan, som er loddrett på kjøreunderstellets lengderetning og inneholder kjøreunderstellets tyngdepunkt. Ved kjøre-understellet 4 og 5 vist på fig. 1 ligger disse plan i midten av kjøreunderstellene på tvers av lengderetningen for det viste tog. Følgelig er kjøreunderstellenes 4, 5 tapper 25 på siden for koblingsbøylene 23 og 24 dannet meget nær disse kjøre-understellsentre. Koblingsbøylene 23, 24 er på en heller uvanlig måte forsynt med tilsvarende lange og hellende armer 65 (fig. 15), slik at koblingen av kjøreunderstellet 4 og 5

med plattformene 9, 10 hhv. 10, 11 for de nærliggende kjøre-tøyer 1, 2 hhv. 2, 3 på endene av kjøreunderstellene er mulig (fig. 1) .

Oppfyllelsen av de to ovenfor nevnte fordringer ved hjelp av den på fig. 1 viste tilkobling av koblingsbøylene 23, 24 til kjøreunderstellet 4, 5 bevirker at alle krefter som overføres fra kjøreunderstellet 4, 5 til de koblede plattformer 9, 10, 11 har en hovedsakelig sterk dominerende kompo-nent som ligger parallelt med kjørebanen. Kraftkomponenten som står loddrett til den, dvs. rettet oppover, er i det vesentlige mye mindre. Dette betyr at det bare tilveiebringes et negli-sjerbart lite moment, som strever etter å heve kjøreunderstel-lene og vognene som er koblet i drift med disse loddrett opp fra kjørebanen. Da dessuten sidefortanningen 44 hhv. 45 (fig. 4) hhv. 56, 57 (fig. 6) forhindrer en oppklatring av drivhjulet 28 (fig. 9) som står i inngrep med fortanningen ut av fortanningen, har den foreliggende tannhjulsbane en meget høy stabilitet, også dersom kjørebanen anbringes i sterke stigninger og trange kurver uten passende støttepiler (alstå "fritthengende"). En stigningsgrense er i det vesentlige først nådd når det loddrette plan som går gjennom tyngdepunktet i et kjøreunder-stell i en stigning skjærer opplagringspunktene for hjulene på kjørebanen som ligger på den aktuelle hjulakse. Dette tilsvarer ved den foreliggende tannhjulsbane en stigning av kjørebanen på vesentlig mer enn 100%. Dessuten består de nevnte fordeler ved den foreliggende tannhjulsbane uavhengig om drivkjøretøyet trekker eller skyver ytterligere tilkoblede kjøretøyer.

På fig. 16 er dreieunderstellet 6 eller 7 (fig. 1, 3) vist i perspektiv; videre er det på fig. 17 vist i perspektiv et dreieelement 19 for lagring av dreieunderstellet 6, 7 i plattformen 9 og 11 (fig. 1, 3). Dreieelementet 19 har et sylindrisk tappelement 75 som er anbragt på en bærebøyle 76. Bærebøylen 76 har to armer 77 som er forsynt med klemslisser 78. Armene 77 stikkes gjennom slissåpninger 79 i dreieunderstellet 6, 7 og klemmes så på dreieunderstellets 6, 7 holder-steg 80 som vist på fig. 3. Tappelementet 75 har en randvulst 81 som er elastisk, idet tappelementet 75 er forsynt med to lengdeslisser 82. Dreieelementet 19 med det påstokkede dreieunderstell 6, 7 kan derfor på enkel måte stikkes løsbart, men umistelig inn i hullet 20 (fig. 2) anordnet i plattformen 9 hhv. 11.

På fig. 22 er det vist en alternativ føring av det drevne kjøreunderstell 4 ifølge utførelsesformen på fig. 9. Føringen av kjøreunderstellet og opptaket av trykket utøvet gjennom drivhjulet 28 via tannstangen 43 overtas av to løse dreibare tannruller 83. Herved blir tannstangens 43 friksjon mot kjøreunderstellet 4 noe mindre enn ved å legge an mot føringsveggene 21 (fig. 9).Imidlertid foreligger den ulempe at kjøreunderstellet 4 på grunn av tannhjulene 28 hhv. 83 på begge sider ikke lenger kan settes på kjørebanen uten problemer.

På fig. 1 - 3 er det som eksempel vist et tog bestående av flere vogner 1, 2, 3. Det vil være klart at også andre, praktiskt talt vilkårlige sammenstillinger av kjøreunderstell 4, 5 med tilkoblede vogner hhv. plattformer er mulig ved an-vendelse av endedreieunderstell 6, 7. Særlig kan drivkjøre-tøyet være en enkelt drivvogn som når det gjelder fig. 1 består av et drevet kjøreunderstell 4 og den tilkoblede vogn 1 med dreieunderstell 6, idet ytterligere vognbekledninger (ikke vist) kan anordnes og koblingsbøylen 24 på den ytre ende av kjøreunderstellet 4 kan bortfalle.

En ytterligere utførelsesform av drivkjøretøyet ifølge oppfinnelsen skal forklares ved hjelp av fig. 23 til 34.

Ifølge fig. 23 angår dette utfØrelseseksempel et elektrolokomo-tiv som har som vesentlige byggedeler en plattform 85, en vogn-kasse 8 6 bygget på denne med byggeelementer, to kjøreunderstell 87 og 88 og hver med koblingsinnretning 89 forbundet med kjøre-understellene 87, 88, idet det ene kjøreunderstell 87 drives og det andre kjøreunderstell 88 er et løpekjøreunderstell. Dette lokomotiv er ifølge oppfinnelsen bestemt for en kjøre-bane som har en jevn kjøreflate 90 og en tannstang 91 med fortanning på begge sider anordnet konsentrisk på kjørebanen, vist som eksempel med kjørebanestykketpå fig. 4. Utførelses-eksemplet på fig. 23 utmerker seg ved at ikke bare plattformens 85 oppbygging 86 er sammensatt av enkelte byggeelementer, men at også kjøreunderstellene 87 og 88 er dannet ved hjelp av setting av flere byggeelementer på hverandre, som skal forklares i det følgende.

Fig. 24 og 25 viser de to kjøreunderstell 87 og 88

på fig. 23 sett fra siden og i større målestokk, idet hjuldekkplatene 92 på siden og hjulene 96 (fig. 23) er fjernet på fig. 24 og 25.

Det drevede kjøreunderstell 87 er ifølge fig. 24 sammensatt av følgende byggeelementer: - Et førings- og grunnbyggeelement 93 som strekker seg over hele kjøreunderstellets 87 lengde, og som på den ene side er utformet som grunnflate for oppbyggingen av ytterligere byggeelementer og på den andre side er utformet som glide-føringselement for kjøreunderstellet 87 langs tannstangen 91; - to påsatte lagerplater 94 på føringsbyggeelementet 93, som er forsynt med åpninger for mottak av en hjulakse 95 for hver, på hvilke det er anordnet to løpehjul 9 6 med jevne løpeflater for kjørebanens jevne kjøreflater 90 som befinner seg på begge sider av tannstangen 91; - en drivenhet 9 7 satt på lagerplaten 94, hvilken drivenhet 97 er forsynt med to lengdeplatedeler 98, to utstå-ende sideplatedeler 99 (bare en av disse er synlig på fig. 24) og en elektromotor 100, hvis drivakse er forsynt med det allerede i det foregående nevnte drivhjul 28, som står i inngrep med tannstangens 91 ene fortanning; - to holdebøyler 101 som er satt på drivenheten 9 7 og føringsbyggeelementet 93 og følgelig holder sammen førings-byggeelementet 93, lagerplatene 94 og drivenheten 97 som bygge-enhet; - en forbindelsesbøyle 102 som er forbundet med før-ingsbyggeelementet 93 og er anordnet for å forbinde kjøre-understellet 87 dreibart med plattformen 85 på lokomotivet vist på fig. 23; og - den allerede nevnte koblingsinnretning 89 ved hjelp av fig. 23 som inneholder en koblingsbøyle 103 likeledes forbundet med føringsbyggeelementet 93, og som er utformet for å koble kjøreunderstellet 87 og dermed lokomotivet vist på fig.

23 med et ytterligere kjøretøy.

Det ikke drevede kjøreunderstell 88 er ifølge fig. 24 sammensatt på liknende måte som det drevede kjøreunderstell 87 på fig. 24, nemlig av følgende byggeelementer: - Et førings- og grunnbyggeelement 104, som utøver de samme oppbyggings- og glideføringsfunksjoner som det tilsvarende element 93 på fig. 24;

- to lagerplater 94 påsatt føringsbyggeelementet

104, hvilke lagerplater 94 i overensstemmelse med de identiske lagerplater 94 på fig. 24 er anordnet for mottak av hjulaksene 95 forsynt med hjul 96; - to holdebøyler 105 som holder føringsbyggeelementet 104 og lagerplatene 94 sammen; - et sentralt dreietappelement 106 som er påsatt føringsbyggeelementet 104 og kan anordnes dreibart i lokomotivets plattform 85 (fig. 23); og - den samme koblingsinnretning 89 som på fig. 24, som er forbundet med føringsbyggeelementet 104 og omfatter koblings-bøylen 103.

De enkelte byggeelementer av kjøreunderstellet 87 og 88 fremkommer tydligere på fig. 26, 27 hhv. fig. 28, 29 såvel som på fig. 30 - 34.

På fig. 26 er det drevede kjøreunderstell 87 inklusive hjuldekkplaten 92 (fig. 23) vist i perspektiv. De enkelte byggeelementer er på fig. 27 vist i perspektiv med de enkelte byggeelementer trukket fra hverandre, idet imidletid hjulene 96 (fig. 26) og deres hjulakser er fjernet.

Som allerede nevnt ved hjelp av fig. 24 kjøreunder-stellet 8 7 forsynt med det avlange førings- og grunnbyggeelement 93, som på sin overside er forsynt med et antall av koblingstappene 12 som tilhører systemet for de foreliggende byggeelementer. På sin underside har føringsbyggeelementet 9 3 ifølge fig. 30 tilformede glideføringsvegger 107 og 108 som står overfor hverandre, hvor deres mellomrom 109 er bestemt for å oppta tannstangen 91 (fig. 23, 24) som allerede er beskrevet ved hjelp av utførelseseksemplet på fig. 1-3. Før-ingsbyggeelementet 93 er på sin ene langsgående side forsynt med en utsparing 110, som tjener til å motta drivhjulet 28 (fig. 24). Begge langsgående sider er dessuten hver forsynt med fire tilformede lagertapper Illa, 111b, 111c og Uld såvel som to anslag 112 utformet som tilformede fremspring.

Som allerede vist på fig. 24 er forbindelsesbøylen

102 såvel som koblingsinnretningens 89 koblingsbøyle 103 tilkoblet føringsbyggeelementet 93. Til det har forbindelses-bøylen 102 to armer 113, som på sine ender er forsynt med en klemsliss 114 på en slik måte at armen 113 er stikkbar på de indre lagertapper 111c. Forbindelsesbøylens 102 tverrdel har

en slissliknende åpning 115 som det er dannet en tapp 116 i. Som skal forklares nærmere ved hjelp av fig. 34, tjener forbindelsesbøylen 102 til å forbinde kjøreunderstellet 87 svingbart med lokomotivets plattform 85 ifølge fig. 23. En mulig svingebevegelse av forbindelsesbøylen 102 i høyderet-ningen er begrenset nedover på den måten at dens armer 113 støter an mot føringselementets 9 3 nærliggende fremspring 112 (fig. 24).

Koblingsinnretningens 89 koblingsbøyle 103 er utformet liknende forbindelsesbøylen 102 og har likeledes to armer 117 og 118 som i sine endeområder hver er forsynt med et hull 119. Følgelig er koblingsbøylen 103, som også vist på fig. 24, påsettbar på de ytre lagertapper Illa, idet en mulig svingebevegelse av koblingsbøylen 103 i høyderetningen er begrenset nedover ved at forlengelser 120 av armene 117, 118 støter an mot føringsbyggeelementet 93 nærliggende fremspring 102 (fig. 24).

Koblingsbøylens 103 tverrdel har likeledes en slissliknende åpning 121, som det er dannet en tapp 122 i. Åpningen 121 og tappen 122 tjener til mottak av en klemtunge 123 for en ytterligere, toarmet bøyle 124, hvis to armer 125 hver har et hull 126. En magnetholder 127 som omfatter en permanentmagnet 128 er forsynt med to lagertapper 129 som passer inn i hullene 126. I montert tilstand (fig. 24) kan derfor magnetholderen 127 dreie mellom bøylens 124 armer 125. På en i seg selv kjent måte kan derfor permanentmagnetene 12 8 for ensartede koblings-innretninger 89 fra to kjøretøyer som støter mot hverandre dreie, seg slik at den ene magnets nordpol står ovefor den andre magnets sydpol og således inntreffer en magnetisk kobling mellom de to kjøretøyer.

På føringsbyggeelmentets 93 koblingstapper 12 påstikkes ifølge fig. 27 to lagerplater 94, av hvilke hver har to klemåpninger 131 for mottak av en hjulakse (ikke vist). Undersiden av en av disse lagerpalter 94 er vist på fig. 31. Ved siden av en notformet fordypning 13 2 for den nevnte hjulakse er den forøvrig hule underside av lagerplaten 94 forsynt med et sentralt, kort og tilformet rørstykke 133 på en i seg selv kjent måte, som sammen med innerflåtene på siden i den hule underside tjener til å klemme fast føringsbyggeelementenes

93 koblingstapper 12. På fig. 26 er det videre vist at hjulene 96 satt på hjulaksene 95 ligger på siden utenfor forbindelses-bøylen 102 og koblingsbøylen 103. Som ytterligere byggeelement er drivenheten 97 satt på lagerplatene 94. Som allerede nevnt ved hjelp av fig. 24 er disse to lagerplatedeler 98 forsynt med to sideplatedeler 99 og den stående anordnede elektromotor 100. Lengdeplatedelenes 98 og sideplatedelenes 99 overside er igjen forsynt med koblingstapper 12. Ifølge fig. 32 er lengdeplatedelenes 9 8 undersider utformet likt med de for lagerplatene 94 (fig. 31), bortsett fra midlene for lagring av hjulaksen. Mellom sideplatedelene 99 fremstår elektromotorens 100 drivtannhjul 28, som ligger i føringsbyggeelementets 93 utsparing 110 (fig. 30). Videre er det i hver sideplatedel 99 anordnet en stift 134 bevegelig i sin lengderetning (jf. også fig. 23, 24 og 26), som kan innvirke på en indre koblingsinnretning (ikke vist) for elektromotorens 100 matestrømkrets. Det er dermed mulig å anordne fremspring på kjørebanen som ved gjennomkjøring av lokomotivet aktiviserer stiftene 134 slik at det via elektromotorens 100 matestrømkrets fremkalles en stopp eller kjøre-retningsveksling for lokomotivet.

For å holde sammen de anførte byggeelementer, nemlig føringsbyggeelementet 93, lagerplatene 94 og drivenheten 97, forefinnes de to holdebøyler 101 (fig- 24), som påstikkes på tilsvarende koblingstapper 12 på drivenhetens 97 langsgående platedeler 98, og som med klemslissene 136 anordnet på deres armer 135 faller inn i rasterspor i føringsbyggeelementets 93 lagertapper 111b og Uld.

Til slutt er det enda på begge sider en ytre hjul-dekkplate 9 2 som settes på koblingstappen 12 for drivenhetens 97 sideplatedeler 99 og bare har en ren dekorativ funk-sjon.

Ved hjelp av fig. 28 og 29 skal nå oppbyggingen av det ikke drevne løpekjøreunderstell på fig. 23 og 25 forklares nærmere, idet fig. 28 viser i perspektiv det full-stendige kjøreunderstell inklusive hjuldekkplatene 92. De enkelte byggeelementer er vist på fig. 29 i perspektiv, trukket fra hverandre, idet imidlertid hjulene 9 6 (fig. 28) og deres hjulaksler 95 (fig. 25) er fjernet. Da enkelte bugge-elementer er de samme som ved det drevede kjøreunderstell 87 på fig. 26 og 27, er disse med sine enkeltheter likt betegnet ikke mer utførlig beskrevet.

Løpekjøreunderstellet 88 har det allerede på fig. 25 viste avlange førings- og grunnbyggeelement 104, som i det vesentlige, også med hensyn til undersiden vist på fig. 33, overensstemmer med føringselementet 93 for det drevede kjøre-understell 87 på fig. 26, 27. Det som er forskjellig er at en utsparing 110 (fig. 27) for mottak av et drivhjul ikke forefinnes, og at begge langsgående sidevegger i stedet for er forsynt med en ytterligere lagertapp Ille.

Som vist på fig. 25, 28 og 29, er en koblingsinnretning 89 som rommer koblingsbøylen 103, den ytterligere bøyle 124 og den dreibare lagrede magnetholder 127 forbundet med permanentmagneten 128 på føringsbyggeelementet 104 via koblingsbøylens 103 hull 119 og lagerkappene 111b, som allerede nevnt for det drevede kjøreunderstell 87 ved hjelp av fig. 26 og 27.

På føringsbyggeelementet 104 er det igjen påsatt to lagerplater 94 for dreieakslene 95 (fig. 25) forsynt med hjulene 96, idet lagerplatene 94 er identiske med de på fig. 27 og 31.

For å holde fast lagerplatene 9 4 på føringsbygge-elementene 104 eksisterer det igjen to holdebøyler nemlig holderbøylene 105 som med sine ender av armer 135 forsynt med klemslisser 136 faller inn i rasterspor i lagertappene Illa hhv. 111c.

I stedet for drivenheten 97 på fig. 26, 27 er løpe-kjøreunderstellet 88 ifølge fig. 28 og 29 forsynt med en dreietappanordning 138. En ikke nærmere betegnet sokkel bærer en dreietapp 13 9 som er forsynt med en øvre randvulst 140 og i området ved denne randvulst har langsgående slisser 141.

På sokkelen er det videre tilformet to tunger 142 rettet nedover (bare en tunge er synlig på fig. 29), hvis ender er forsynt med en klemsliss 143. Dessuten har sokkelen fremspring på siden, som hver er forsynt med en øvre koblingstapp 12. Dreietappanordningen 13 8 er festet ubetydelig svingbart på føringsbyggeelementet 104 på en slik måte at dens tunger faller inn i rasterspor i de som tillegg konsentriske lagertapper Ille.

Endelig settes de dekorative hjuldekkplater 92 (fig. 29) på dreietappanordningens 138 koblingstapper 12 på siden.

Kjøreunderstellenes 87 og 88 forbindelse med lokomo-tivenes (fig. 23) plattform 85 er virkeliggjort som følger.

Ifølge fig. 34 er plattformen 85 ved siden av et antall av koblingstapper 12 for påsetting av en bekledning etter ønske såvel som i en ikke vist batterikasse forsynt med en åpning 145 for mating av elektromotoren 100 (fig. 23), gjennom hvilken elektromotoren 100 som befinner seg på kjøre-understellet 87 kan føres. På plattformen 85 er det tilformet en tunge 146 som rager inn i åpningen 145, hvilken tunge på sin frie ende er forsynt med en klemsliss 147. For å anbringe kjøreunderstellet 87 på plattformen 85 føres motoren 100

(fig. 26) gjennom åpningen 145. Samtidig bringes forbindelses-bøylens 102 sliss 115 på tungen 146, inntil dens klemsliss 147 faller inn i rasterspor i forbindelsesbøylens 102 tapper 116 (fig. 27). Dermed er kjøreunderstellet 87 anordnet svingbart på plattformen 85.

For dreiebefestigelse av løpekjøreunderstellet 88 på plattformen 85 er denne forsynt med en konsentrisk boring 148. I denne boring stikkes kjøreunderstellets 88 radialt elastiske dreitapp 139 (fig. 29). Ved hjelp av randvulsten 140 holdes dreietappen 139 og dermed hele kjøreunderstellet 88 fast dreibart på plattformen 85.

Det er særlig på fig. 24 og 25 vist at også ved denne utførelsesform av tannhjulsbanen ifølge oppfinnelsen er de kraftoverførende elementer, nemlig forbindelsesbøylen 102 og koblingsinnretningene 89 tilkoblet i lagertappen 111, Illa til Uld meget nær kjøreflåtene 90 og nær tyngdepunkt - tverr-planet på kjøreunderstellene 87 hhv. 88, slik at tannhjuls-banens stabilitet på kjørebanen også ved denne utførelsesform er sikret inntil den naturlige vippegrense.

Leketøytannhjulsbanen ifølge oppfinnelsen kan ikke bare, som hittil beskrevet, være utformet på en måte som en bane med kjørebaner anordnet på gulvet plant eller i ramper, men kan også ha en utførelsesform som en hengebane. På fig. 35 er det vist et eksempel på en slik hengebane sett fra siden på tvers av kjørebanens lengderetning, delvis i snitt.

Ved denne utførelsesform består kjørebanen av kjørebanestykker 150 med en kasseformet profil oppstilt i rekke etter hverandre, som er åpen på sin nedre side. Da denne kjøre-bane skal befinne seg over gulvet 151 (hengebane), er kjøre-banestykkene støttet i bestemte lengdeavstander ved hjelp av støtter 152, som på en måte som det foreliggene byggeelement-system med fordel er innstikkbare på kjørebanestykkene 150 på en ikke vist måte, for å støtte kjørebanestykkene 150 i bestemt høyde over gulvet 151.

Kjørebanestykkenes 150 profil har følgelig to vinkelben 154 som begrenser en nedre åpning 153, et tverrstykke 155 liggende ovenfor åpningen 153 og to steg 156 som forbinder tverrstykket 155 med vinkelbena 154. Vinkelbenenes 154 innerflater danner kjøreflater for hjulene 96 på et kjøretøy 157. Tverrstykket 155 er på sin innside i midten forsynt med en tannstang 158.

Kjøretøyet 157 utformet som drivkjøretøy har i det viste utførelseseksempel et drevet kjøreunderstell 159, som i det vesentlige er likt oppbygget som det drevede kjøreunder-stell på fig. 26 og 17, imidlertid med den forskjell at det er tilpasset hengebyggemåten og har en annen koblingsinnretning. Følgelig har kjøreunderstellet 159 førings- og grunn-byggeelementet 93 på fig. 27, videre de to lagerplatene 94 som hjulakslene med hjulene 96 er lagret i drivenheten 97 med elektromotoren 100 og de to sideplatedeler 99, som koblings-stifter 134 for elektromotoren 100 er anordnet i og de to holdebøyler 101. Videre er det til føringsbyggeelementet 93 tilkoblet en koblingsinnretning med armer 65 på koblingsbøylen 67 (fig. 13) som har en sliss 68 for mottak av tungen 71 på

en vogns tilkoblede plattform (fig. 18 - 21). Elektromotoren 100 har likeledes en drivaksel loddrett på tverrstykkets 155 innerflate, som bærer et ikke vist drivhjul, som står i inngrep med den ene av tannstangens 158 to fortanninger.

Følgelig vil det være klart at hengebanen på fig. 35 har den samme funksjonsmåte som den for toget på fig. 1 eller lokomotivet på fig. 23. Da kjøretøyets 157 hjul 96 er fanget i det indre av kjørebanestykkets 150 kasseformede profil, dvs-at avstanden mellom vinkelbenes 15 4 innerflater fra tverrstykkets 155 innerflate bare er litt større enn hjulenes 96 diameter, kan kjørebanestykket 150 også være anordnet loddrett eller på skrå, for å danne et opptrekk hhv. skråopptrekk med vognoppbyggingen tilsvarende kjøreunderstellet 159. For å kunne innføre kjøretøyet 157 inn i kjørebanens 150 kasseformede profil, må kjørebanen på en eller flere steder ha et spesielt utformet kjørebanestykke, hvor vinkelbena 154 kan fjernes eller er utsvingbare.

Oppfinnelsen er med hensyn til kjørebanen ikke begrenset til utførelsesformene som hittil er beskrevet og særlig er vist på fig. 4 og 6. Tvert imot omfattes innenfor oppfinnelsens ramme også andre anordninger av kjøreflatene og det fortannede organ, som skal forklares i det følgende ved hjelp av fig. 36a - 36h. På disse figurer er det vist et kjøre-banestykke i profil, idet kjøreflaten eller kjøreflatene er betegnet med piler rettet loddrett nedover og de to fortanninger på siden av det fortannede organ er på vanlig måte vist med dobbeltstreker. Fig. 36a viser tverrsnittsformen av utførelsesformen allerede beskrevet på fig. 4 og 6 med to kjøreflater og en konsentrisk anordnet tannstang.

Fig. 36b viser en tilsvarende utførelsesform hvor

det fortannede organ ikke er utformet som tannstang opphøyet over kjøreflatene, men som en not fortannet på begge sider.

Fig. 36c viser en utførelsesform med en tannstang tilsvarende fig. 36a, idet imidlertid kjøreflatene likeledes er opphøyet. Fig. 36d viser tilsvarende tilfelle på fig. 36b med fordypede kjøreflater. Fig. 36e viser en utførelsesform ifølge 36a, hvor imidlertid kjøreflatene er meget smale sammenliknet med tannstangens høyde, slik at det overfor fig. 3 6a oppnås en vesentlig smalere kjørebane. Fig. 36f viser en utførelsesform med en dyp, fortannet not og forholdsvis smale kjøreflater. Fig. 36g og 36h viser kjørebaner med en tannstang fortannet på begge sider hhv. en tannot fortannet på begge sider, som tillater utforming av kjøretøyene i den såkalte "Monorail"-form (hjulaksler med bare ett enkelt løpehjul). Ved utførelses-formen på fig. 36g danner den øvre, jevne flate av tannstangen den eneste kjøreflate, mens denne ved utførelseseksemplet på

fig. 36h dannes ved hjelp av den fortannede nots jevne bunn.

Ved alle viste utførelsesformer særlig ved de som har til følge en liten hjulavstand for løpehjulene anordnet på den samme akse (fig. 36e, 36f) eller de som bare behøver ett løpe-hjul for hver hjulaksel (fig. 36g, 36h) er det garantert en sikker føring av kjøretøyet hhv. dets kjøreunderstell, ved at hvert kjøretøy ifølge oppfinnelsen er forsynt med glide- eller rulleføringsmidler, som ligger an mot de to fortanninger på det fortannede organ.

Ved de hittil beskrevne utførelseseksempler av leke-tøytannhjulsbanen ifølge oppfinnelsen er det forutsett som matekilde for en elektromotor et batteri anbragt på et av kjøretøyene, som naturligvis også kan bestå av oppladbare batterielementer. Videre er det beskrevet at en treveis styring (stopp, forover, bakover) av elektromotoren kan oppnås ved innvirkningsorganer for hånd eller anordnet på kjørebanen hhv. en praktisk talt vilkårlig styring av elektromotoren ved hjelp av en i seg kjent fjernstyringsinnretning. Anvendelsen av batterier som strømkilder er ikke på noen måte uøkonomisk og derfor ikke avlegs, da det har vist seg at tannhjulsbanen ifølge oppfinnelsen med vanlige batterier i handelen kan drives feilfritt på en kjørebane forsynt med tallrike stigninger over et tidsrom fra 6 til 25 timer ved bare kjøring til batteriene er tømt.

Men det kan også være et ønske å tilveiebringe en batteriuavhengig, kontinuerlig styrbar mating av elektromotoren i den foreliggende tannhjulsbane via dens kjørebane. Et hensiktsmessig utførelseseksempel av en slik kjørebane er vist skjematisk på fig. 37 - 39.

Fig. 37 viser et kjørebanestykke ifølge fig. 4, som er forsynt med tre rekker 161, 162 og 163 av i seg selv kjente punktformede kontakter 164. Punktkontaktene står ubetydelig over de to kjøreflater 165 hhv. foran tannstangens 167 øvre flate 166. På likedes kjent måte er de to ytre rekker 161 og 162 av punktkontaktene 164 anordnet i kjøreflaten 165 forbundet elektrisk med hverandre, imidlertid elektrisk adskilt fra den midtre rekke 163 anordnet i tannstangen 167.

Slike punktkontakter 164 lar seg oppnå på enkel måte ved at et tilsvarende metallbånd 168_(fig.38) innlegges i et kjørebanestykke formet med de nødvendige åpninger (slisser) og forankres i dette.

Også de elektriske forbindelser mellom to kjørebanestykker forbundet mekanisk med hverandre (jf. fig. 4-8) lar seg oppnå på enkel måte, idet det ifølge fig. 39 på frontsiden av hvert kjørebanestykke anordnes to fjærende kontaktstykker 169 og 170 adskilt fra hverandre, av hvilke det ene står i elektrisk forbindelse med de ytre rekker 161 og 162 av kontaktene 164 og det andre står i elektrisk forbindelse med den midtre rekke 163 av kontaktene 164. Da det oppnås en mekanisk fast forbindelse mellom nærliggende kjørebanestykker ved hjelp av forbindelsestungene 47 (fig. 8), foreligger det også en problemfri elektrisk forbindelse mellom kontaktstykker 16 9 og 170 liggende fjærende mot hverandre.

Hittil er drivmotoren beskrevet som elektromotor. Det vil være klart at drivmotoren uten avvikelse fra oppfinnelsens gjenstand også kan være en fjærværksmotor, en svinghjulsmotor, en gassmotor eller til og med en dampmaskin.

Claims (25)

1. Leketøy-tannhjulsbane omfattende: - en kjørebane med minst én jevn kjøreflate (41, 42;

53, 54) og et fortannet organ (43, 55) anordnet langs kjøre-flaten, hvor organet (43, 55) er forsynt med to fortanninger (44, 45; 56, 57) vinkelrett på og symmetrisk med kjøreflaten (41, 42; 53, 54) med avstand fra hverandre i kjørebanens tverretning, - et drivkjøretøy (4) bevegelig på kjøreflaten (41, 42; 53, 54) med minst to hjulaksler (15) som hver bærer to hjul (16), med en drivmotor (26) som står i forbindelse med et drivtannhjul (28) som griper inn i en fortanning (44, 45; 56, 57), hvor drivhjulets (28) aksel (27) er anordnet vinkelrett på hjulakslene (15), med glide- eller rulleføringsmidler (17, 18; 21, 22; 83) stående parvis overfor hverandre nærliggende drivhjulet (28), idet drivhjulet (28) er anordnet sideveis forskjøvet i forhold til midtlinjen mellom glide- eller rulle-føringsmidlene (17, 18; 21, 22; 83) og med en koblingsinnretning (23, 24) for tilkopling av flere kjøretøyer (1, 2, 3, 5), KARAKTERISERT VED at hjulene (16) er uten hjulflens, for-tanningene (44, 45; 56, 57) er åpne oppover, glide- eller rulleføringsmidlene hvert ligger an mot en av det fortannede organs (43; 55) to sideflater, og at koblingsinnretningen omfatter en koblingsbøyle (23, 24) som er festet på drivkjøre-tøyet (4) og de ytterligere kjøretøyer (1, 2, 3, 5) som også hvert er forsynt med tilsvarende glide- eller rulleførings-midler (17, 18; 21, 22; 22, 83) på høyde med det fortannede organ (43; 55) nærliggende glide- eller rullføringsmidlene (17, 18; 21, 22; 22, 83).

2. Leketøy-tannhjulsbane ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kjørebanen består av to kjøreflater (41,

42; 53, 54), mellom hvilke det er anordnet konsentrisk en tannstang (43; 55) med fortanninger (44, 45; 56, 57) på begge sider.

3. Leketøy-tannhjulsbane ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kjørebanen består av to kjøreflater, mellom hvilke det er utformet en konsentrisk not, hvis sideflater hver er forsynt med en fortanning (fig. 36b).

4. Leketøy-tannhjulsbane ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det er anordnet en kjørebanestøtte med en forhøyet tannstang forsynt med fortanninger på begge sider, hvis øvre flate danner en kjøreflate (fig. 36g).

5. Leketøy-tannhjulsbane ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kjørebanen i tverrsnitt har form som en rettvinklet U, idet den indre bunnflate danner en kjøreflate og de to indre sider er hver forsynt med en fortanning (fig. 36h).

6. Leketøy-tannhjulsbane ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kjørebanen har en kasseformet tverrsnittsform forsynt med en åpning (153) på dens ene side, hvor de to vinkelben (154) som begrenser åpningen (153) har et tverrstykke (155) som ligger overfor åpningen (153), og to steg (156) som forbinder tverrstykket (155) med vinkelbena (154), idet vinkel-benas(154) innerflater og/eller tverrstykkets (155) innerflate danner kjøreflater, og idet tverrstykket (155) på sin innside i midten er forsynt med en tannstang (158) .

7. Leketøy-tannhjulsbane ifølge ett av kravene 1-6, KARAKTERISERT VED at det fortannede organ (43; 55) er fremstilt i ett stykke med kjørebanen av et plastmateriale.

8. Leketøy-tannhjulsbane ifølge ett av kravene 1-7, KARAKTERISERT VED at kjørebanen er sammensettbar av enkelte rette og bøyde kjørebanestykker, idet det for forbindelse mellom kjørebanestykker som støter mot hverandre er anordnet tunger (47) som kan stikkes på kjørebanestykkene.

9. Leketøy-tannhjulsbane ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at vinkelområdet for hvert bøyd kjørebane-stykke utgjør 45°, og at hvert bøyde kjørebanestykke er sammensatt av et lengre sirkelbueformet avsnitt (59, 60) og et kortere rett avsnitt (61, 62:).

10. Leketøy-tannhjulsbane ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at to bøyde kjørebanestykker med et vinkelområde på 45° er sammensatt til et bøyd kjørebanestykke på 90° i ett stykke, idet det sammensatte kjørebanestykkes endeområder inneholder de rette avsnitt (61, 62).

11. Leketøy-tannhjulsbane ifølge ett av kravene 8-10, KARAKTERISERT VED at hvert kjørebanestykke på sine endeflater er forsynt med tilpasningselementer (51, 52) som er utformet som fremspring (51) og fordypninger (52), som er anordnet for et gjensidig inngrep med tilsvarende tilpasningselementer på et passende nabokjørebanestykke.

12. Leketøy-tannhjulsbane ifølge ett av kravene 8-11, KARAKTERISERT VED at hvert kjørebanestykke er forsynt med minst to rekker (165, 166) av punktlignende kontakter (164) som strekker seg i kjørebanens lengderetning for ytre strømtilførsel til drivkjøretøyet.

13. Leketøy-tannhjulsbane ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at drivmotoren (26), f.eks. en elektromotor forsynt med et drev, er anordnet på kjøretunderstellet (4) i loddrett stilling.

13. Leketøy-tannhjulsbane ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at drivkjøretøyet har et kjøreunderstell (4) med jevne hjul (16) for kjørebanens kjøreflater, idet drivmotoren (26), f.eks. en elektromotor forsynt med et drev, er anordnet på kjøreunderstellet (4) i loddrett stilling.

14. Leketøy-tannhjulsbane ifølge krav 13, KARAKTERISERT VED at det på kjøreunderstellet (4) forsynt med drivmotoren (26) er anbragt minst én koblingsbøyle (23, 24) forsynt med to avskrånede armer svingbare i høyderetningen, idet armenes (65) svingesteder (25, 66) på koblingsbøylen (23, 24) på kjøreunderstellet (4) i det minste tilnærmet er anordnet i høyden for drivmotorens (26) drivtannhjul (28), og i kjøre-understellets (4) lengderetning nærliggende et plan loddrett på kjøreunderstellets (4) lengderetning og som inneholder kjøre-understellets (4) tyngdepunkt.

15. Leketøy-tannhjulsbane ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at drivkjøretøyet hhv. et ytterligere kjøre-tøy koblingsbart med drivkjøretøyet er forsynt med minst ett ikke drevet løpekjøreunderstell (5), på hvilket det er anbragt minst én koblingsbøyle (23, 24) svingbar i høyderetningen forsynt med to avskrånede armer (65), idet armenes (65) svingesteder (25, 66) på begge sider av koblingsbøylen (23, 24) i det minste tilnærmet er anordnet i glide- eller rulleførings-midlets (21, 22) høyde på kjøreunderstellet (5) og anordnet i kjøreunderstellets (5) lengderetning nærliggende et plan loddrett på kjøreunderstellets (5) lengderetning og som inneholder kjøreunderstellets (5) tyngdepunkt.

16. Leketøy-tannhjulsbane ifølge krav 15, KARAKTERISERT VED at det ikke drevne løpekjøreunderstell (88) er lagret i en plattform (85) på kjøretøyet ved hjelp av en dreietapp (106).

17. Leketøy-tannhjulsbane ifølge ett av kravene 13 - 16, KARAKTERISERT VED at hvert kjøreunderstell (4, 5, 87, 88) har to aksler.

18. Leketøy-tannhjulsbane ifølge ett av kravene 13 - 17, KARAKTERISERT VED at et tog inneholder et drevet kjøreunderstell (4) som bærer drivmotoren (26), og en plattform (9) koblet til kjøreunderstellet (4) på sin ene ende, hvor den andre ende er forsynt med et ikke koblingsbart dreieunderstell (6).

19. Leketøy-tannhjulsbane ifølge krav 18, KARAKTERISERT VED at toget har flere kjøretøy (1, 2, 3) som hvert er forsynt med en plattform (9, 10, 11), idet en andre plattform (10) er koblet med det drevne kjøreunderstell (4), idet videre hver ytterligere plattform (11) er koblet med den forangående plattform (10) via et ikke drevet løpekjøreunder-stell (5), og idet den siste plattform (11) på sin ikke koblede ende er forsynt med et ikke koblingsbart dreieunderstell (7).

20. Leketøy-tannhjulsbane ifølge krav 14 eller 15, KARAKTERISERT VED at kjøreunderstellets (4, 5) koblingsbøyle (23, 24) er forsynt med en sliss i sitt tverrstykke (67) som forbinder de to svingbart lagrede armer (65), og at en plattform (10) for et kjøretøy som skal forbindes med koblingsbøylen (23, 24) minst på sin ene ende er forsynt med en koblingstunge (70, 71) som er innførbar i slissen (68) og låsbar i slissen (68) .

21. Leketøy-tannhjulsbane ifølge krav 20, KARAKTERISERT VED at koblingstungen (70, 71) er forsynt med minst én knast (72) og slissen (68) med en tilsvarende fordypning (69) .

22. Leketøy-tannhjulsbane ifølge krav 20 eller 21, KARAKTERISERT VED at koblingstungen (70) har et rektangelformet tverrsnitt passende i slissen (68).

23. LeketØytannhjulsbane ifølge krav 20 eller 21, KARAKTERISERT VED at koblingstungen (71) har et avrundet eller avskrånet tverrsnitt, f.eks. i form av en flat rombe.

24. Leketøy-tannhjulsbane ifølge krav 14 eller 15, KARAKTERISERT VED at kjøreunderstellets (87, 88) koblingsbøyle (103) bærer en holder (127) for en dreibar magnet (128) tilkoblet tverrstykket (103) som forbinder de to svingbart lagrede armer (117, 118).

25. Leketøy-tannhjulsbane ifølge ett av kravene 13 - 24, KARAKTERISERT VED at hvert kjøreunderstell er oppbygget modul-lignende av enkelte byggeenheter. o