NO170084B

NO170084B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive dihydropyridinderivater

Info

Publication number: NO170084B
Application number: NO874219A
Authority: NO
Inventors: Hiroyuki Koike; Masafumi Yoshimoto; Hiroshi Nishino
Original assignee: Sankyo Co; Ube Industries
Priority date: 1986-10-09
Filing date: 1987-10-09
Publication date: 1992-06-01
Also published as: DK529987A; ZA877518B; ATE146169T1; NO170084C; JPS63253082A; HK1005726A1; FI90543C; DE3787346D1; NO874219L; CN87107150A; HK1005727A1; DE3787346T2; DK529987D0; NZ222106A; ES2097859T3; CN1017897B; DE3751978T2; IE872706L; HUT47268A; FI874451A

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en serie dihydropyridinderivater, og vedrører nærmere bestemt en analogifremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser med formelen

(I)

hvor Ar er en fenylgruppe med minst én substituent valgt blant nitrogrupper, C^-C4~halogenalkylgrupper; cyanogrupper og halogenatomer,

R er en C-^-C^-alkylgruppe, en C^-Cg-cykloalkylgruppe, en C^-C^-alkylgruppe med en C^-Cg-cykloalkylsubstituent, en cinnamylgruppe eller en C^-C^Q-alkylgruppe med én substituent valgt blant hydroksygrupper og C,-C.-alkoksygrupper,

R 1er et hydrogenatom eller C,-C^-alkylgruppe,

R og R er like og hver er en usubstituert fenylgruppe eller en fenylgruppe som er substituert med ett halogenatom,

3 4

R er en metylgruppe og R er en aminogruppe, og

n er et helt tall 1-3, samt

farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

Kretsløps- og hjerteforstyrrelser er blant hoveddødsår-sakene i den industrialiserte verden, og selv når de ikke resul-terer i døden kan resultatet være invalididet eller en alvorlig inskrenkning av levestilen.

Likevel er etiologien om slike forstyrrelser ikke fullt ut løst, selv om visse faktorer, særlig genetiske og ernærings-messige faktorer er involvert. Det er derfor et betydelig behov for medisiner for behandling av dette hovedproblem. I forsøk på å behandle kretsløps- og hjerteforstyrrelser er oppmerksomheten blitt rettet mot mange forskjellige farmadynamiske aktiviteter, og legemidlene som anvendes i slik behandling har mange forskjellige strukturer avhengig av den spesielle farmakodynamiske aktivitet som det er ønskelig å påvirke.

Blant de mange klasser legemidler som er foreslått for anvendelse i slik behandling har noen forbindelser en 4-(substituert fenyl)-1,4-dihydropyridin basisstruktur, og innen slike generelle klasser legemidler er "Nifedipine" (som er blant de forbindelser som er beskrevet i britisk patentskrift 1.173.862) og "Nicardipine" (som er blant de forbindelser som er beskrevet i britisk patentskrift 1.455.502). Alle disse forbindelser har felles en 4-(nitrofenyl)-2,6-dimetyl-l,4-dihydropyridin-3,5-di-karboksylsyreesterstruktur.

Men det antas at den nærmeste kjente teknikk til forbindelsen fremstilt ifølge den foreliggende oppfinnelse er beskrevet i Arnzheim., Forsh., Vol 31, 1981, p. 1173 samt i Europeisk patentpublikasjon 125.803. I begge disse beskrives forbindelser som sies å ha kardiovaskulær aktivitet på mye samme måte som forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Men forbindelsene ifølge den kjente teknikk avviker fra forbindelsen fremstilt som ifølge den foreliggende oppfinnelse ved ester-grupperingen 1,4-dihydropyridinsystemét. Selv om det i den sist-nevnte publikasjon beskrives forbindelser hvorav noen har en estergruppe som ligner den i forbindelsene som fremstilt ifølge den foreliggende oppfinnelse så avviker disse i den totale struktur hos forbindelsene og særlig når det gjelder gruppene i dihydropyridinringens- 2- og 6-stillinger.

Dessuten er det fra NO-patentskrift 140.977, og fra US-patentskrift 4.603.135 kjent beslektede 2-amino-6-metyl-l,4-dihydropyridinderivater som både har antihypertensiv og coronar virkning. Av disse patentskrifter fremgår det at ved å erstatte en alkylgruppe i 2- eller 6-stilling med amino, oppnås det en forbedret virkning. Imidlertid er metyl- og aminosubstituenten ifølge de foreliggende forbindelser arrangert annerledes enn det som angis i US-patentet. I de eksemplifiserte forbindelser ifølge NO-140.977 er amino- og metylgruppene riktignok plassert som ifølge de foreliggende forbindelser, men resten av strukturen, f.eks. hva gjelder estergruppene, er helt forskjellige.

Andre beslektede forbindelser er beskrevet i US-patent-søknad 873.946 fra 13. juni 1986 (nå US-patentskrift 4.992.451), men disse avviker fra forbindelsene fremstilt ifølge den foreliggende oppfinnelse ved at de inneholder en nitrooksygruppe i sin molekylstruktur, noe forbindelsen fremstilt ifølge den foreliggende oppfinnelse ikke gjør.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en analogifremgangsmåte til fremstilling av en serie dihydropyridinderivater som har meget god kalsiumblokkerende aktivitet og dessuten antihypertensive, antihyperlipemiske og vasodila-toriske aktiviteter og evne til å inhibere dannelse av lipid-peroksider.

Med oppfinnelsen tas det videre sikte på å frembringe dihydropyridinderivater som kan forebygge de nevnte forstyrrelser, og særlig kardiovaskulære forstyrrelser.

Analogifremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at en a-benzylidenacetoeddiksyreester med formelen (II):

omsettes med en amidinoeddiksyreester med formelen (III) hvor Ar er som angitt ovenfor og enten R eller R^ er en gruppe med formelen (IV):

hvor n, R , R^a og R^*3 er som angitt ovenfor, mens den annen av R<5> og R<6> er en gruppe som definert ovenfor for R, og at den opp-nådde forbindelse eventuelt omdannes til salt og/eller omdannes fra salt til forbindelsen med formelen (I) eller det farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalt derav.

De spesielt foretrukne forbindelser som fremstilles ved analogifremgangsmåten er de følgende: 3-(l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-etyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat,

3-(l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-isopropyl-2-amino-6-mety1-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat,

3-(l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-cykloheksyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat,

3-(l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-isopropyl-2-amino-4-(2,3-diklorfenyl)-6-metyl-l,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat,

3-fl-(4,4'-difluorbenzhydryl)-3-azetidinyl]-5-isopropyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat,

3- (l-benzhydryl-3-metyl-3-azetidinyl)-5-isopropyl-2-amino-6-metyl-4- (3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat,

3-(l-benzhydryl-3-pyrrolidinyl)-5-isopropyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat,

3-(l-benzhydryl-3-pyrrolidinyl)-5-hek sy1-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat,

3-(1-benzhydry1-3-piperidyl)-5-isopropyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat, eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt av disse.

Det har vist seg at forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen har forskjellige verdifulle farmakologiske aktiviteter, såsom kalsiumantagonisme, antihypertensiv og vasodilatorisk aktivitet samt lav toksisitet og er derved anvendbare som medisiner for behandling av kardiovaskulære abnormaliteter som høyt blodtrykk og angina pectoris.

I forbindelsene ifølge oppfinnelsen er Ar en fenylgruppe som har minst én og fortrinnsvis bare én nitrosubstituent eller en C^-C^-halogenalkylsubstituent eller minst én og fortrinnsvis én eller to halogensubstituenter.

Det foretrekkes at Ar er en fenylgruppe som har én eneste substituent valgt blant nitrogrupper, halogenalkylgrupper som inneholder ett eller to karbonatomer (såsom trifluormetyl eller

2,2,2-trifluoretyl) og cyanogrupper. Alternativt foretrekkes det at Ar er en fenylgruppe som inneholder ett eller to halogenatomer såsom fluor, klor, brom eller jod. Foretrukne slike grupper Ar er o-nitrofenyl, m-nitrofenyl, p-nitrofenyl, o-klorfenyl, m-klorfenyl, p-klorfenyl, o-cyanofenyl, m-cyanofenyl, o-trifluormetylfenyl, m-trifluormetylfenyl, 2,3-diklorfenyl, 3,4-diklorfenyl, 3,5-diklorfenyl og 2,4-diklorfenyl. Blant disse foretrekkes særlig o-nitrofenyl, m-nitrofenyl, o-klorfenyl, m-klorfenyl og 2,3-diklorfenyl.

R^" er et hydrogenatom eller en alkylgruppe med med 1 til 3 karbonatomer. Eksempler på slike grupper er metyl, etyl, propyl og isopropyl. Hydrogenatomet og metylgruppen er foretrukne, og hydrogenatomet er mest foretrukket.

O-a

Når R og R er en fenylgruppe substituert med et halogenatom er halogenatomet fortrinnsvis fluor, klor, brom eller jod.

Når R er en uforgrenet eller forgrenet alkylgruppe som inneholder fra 1 til 10 karbonatomer er alkylgruppen eksempelvis metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, pentyl, heksyl, heptyl, oktyl og decyl. Disse grupper kan være usubstituerte eller inneholde én eller flere, fortrinnsvis bare én, substituent, som angitt nedenfor.

C^-C^g-alkylgruppene representert ved R kan være usubstituerte eller inneholde bare én substituent, valgt blant hydroksygrupper, eller C-^-C^-, fortrinnsvis C^-C^-, alkoksygrupper, (såsom metoksy, etoksy, propoksy eller isopropksy).

Når R er en cykloalkylgruppe som inneholder fra 3 til 6 karbonatomer kan den f.eks. være cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl eller cykloheksyl. Når R er en C^-C^-alkylgruppe som har en C^-Cg-cykloalkylsubstituent er denne fortrinnsvis en cyklo-alkylalkylgruppe som inneholder fra 4 til 8 karbonatomer, og eksempler er cyklopropylmetyl, cyklopentylmetyl, cykloheksylmetyl, 2-cyklopropyletyl, 2-cyklopentyletyl og 2-cykloheksyletyl.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen vises således ved formelen:

hvor Ar, R, R1, R2a og R2b er som angitt ovenfor. Foretrukne klasser av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er:

(1) De forbindelser med formelen (1) hvor:

Ar er en fenylgruppe med én eneste substituent valgt blant gruppene nitro, C^-C^-halogenalkyl, og cyano, eller en eller to substituenter i form av halogenatomer,

R er en C^-C^Q-alkylgruppe, en C-^-Cg-cykloalkylgruppe, en C^-C2-alkylgruppe som har en Cg-Cg-cykloalkylsubstituent eller en C^-C^Q-alkylgruppe med minst én substituent valgt blant hydroksy-og C^-C^-alkoksygrupper,

R er et hydrogenatom eller en C,-CU-alkylgruppe»

2 ei 2 b -Lo

R og R er valgt blant en usubstituert fenylgruppe og substituerte fenylgrupper med minst én substituent valgt blant halogenatomer,

3 4

R er en metylgruppe mens R <4> er en ammogruppe, samt

n er et helt tall 1-3,

samt farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

Mer foretrukne klasser av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er:

(2) De forbindelser med formelen (I) hvor:

Ar en fenylgruppe med én eneste substituent og valgt blant nitro-, trifluormetyl- og cyanogrupper og med en eller to klor-substituenter.

R er en alkylgruppe (særlig en som inneholder fra 1 til 6 karbonatomer, såsom metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, pentyl eller heksyl), en alkoksyalkylgruppe med totalt fra 3 til 5 karbonatomer (såsom 2-metoksyetyl, 2-etoksyetyl eller 2-propoksyetyl), en cykloalkylgruppe med 5 eller 6 karbonatomer (såsom cyklopentyl eller cykloheksyl), en cykloalkylgruppe med totalt fra 4 til 7 karbonatomer (såsom cyklopropylmetyl, cyklopentylmetyl eller cykloheksylmetyl) eller en cinnamylgruppe,

R er et hydrogenatom eller en metylgruppe, og

R 2 sl og R 2b er en fenylgruppe eller en fenylgruppe med én eneste substituent valgt blant kloratomer eller fluoratomer,

farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

De mest foretrukne klasser av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er:

(3) De forbindelser med formelen (I) hvor:

Ar er en 2-nitrofenylgruppe, en 3-nitrofenylgruppe, en 2-trifluormetylfenylgruppe, en 3-trifluormetylfenylgruppe, en 2-klorfenylgruppe eller 2,3-diklorfenylgruppe,

R er en av gruppene metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, pentyl, heksyl, 2-metoksyetyl, 2-etoksyetyl, 2-pro-poksyetyl, cyklopentyl, cykloheksyl, cyklopropylmetyl, cyklopentylmetyl, cykloheksylmetyl eller cinnamyl,

R er et hydrogenatom eller en metylgruppe, og

R<2a> og R<2b> er fenylgrupper eller en p-fluorfenylgruppe, samt

farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

Forbindelsene som fremstilles ved analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan danne syreaddisjonssalter. Disse salters natur er ikke kritisk for oppfinnelsen bortsett fra at de må være farmasøytisk akseptable slik det er velkjent på området og dette betyr at saltene ikke bør ha lavere aktivitet (eller uakseptabelt senket aktivitet) og bør ikke ha økt toksisitet (eller uakseptabelt økt toksistet) sammenlignet med den frie forbindelse. Men når saltet skal anvendes for andre formål, f.eks. som mellom-produkt ved fremstilling av andre forbindelser gjelder særlig ikke dette kriterium. Mange forskjellige syrer kan anvendes til fremstilling av slike salter, og representative eksempler på slike syrer er: mineralsyrer som saltsyre, hydrobromsyre, fosforsyre, metafosforsyre, salpetersyre eller svovelsyre, organiske syrer som eddiksyre, oksalsyre, vinsyre, sitronsyre, benzosyre, glykolsyre, glukonsyre, glukuronsyre, ravsyre, maleinsyre eller fumarsyre, samt organiske sulfonsyrer som metansulfonsyre, etan-sulfonsyre, benzensulfonsyre eller p-toluensulfonsyre. Slike syreaddisjonssalter kan fremstilles ved hjelp av kjente frem-gangsmåter .

Forbindelsene med formelen (I) kan inneholde adskillige asymmetriske karbonatomer og derved danne forskjellige optiske isomerer. Oppfinnelsen omfatter både de individuelle isolerte isomerer samt blandinger derav.

Eksempler på spesifikke forbindelser ifølge oppfinnelsen er angitt i formlene (I-l) - (1-3) nedenfor, hvor substituentene er slik som angitt i tilsvarende tabell 1-3 (dvs. at tabell 1 ved-rører formelen (I-l) tabell 2 vedrører formelen (1-2) osv.). Forbindelsene ifølge oppfinnelsen vil heretter når det er hensiktsmessig bli identifisert med de numre de har i disse tabeller. I

tabellene er følgende forkortelser benyttet:

I det etterfølgende skal reaksjonsskjemaet for analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til fremstilling av forbindelsene med formelen (I), gjennomgås i detalj.

I disse formler er Ar, n, R, r\ R<2a> og R<2b> slik som angitt ovenfor.

For å utføre denne reaksjon blandes forbindelsen med formelen (II), dvs. det samme som (II) ifølge krav 1, med forbindelsen med formelen (Illa), dvs. (III), fortrinnsvis i ekvimolare mengder, selv om det kan anvendes mer enn ekvimolar mengde av en av reaktantene dersom det er ønskelig. Dette kan imidlertid være ødsling med reaktanter, og følgelig foretrekkes ekvimolare mengder. Reaksjonen utføres fortrinnsvis i et løsningsmiddel, helst et organisk løsningsmiddel, f.eks. en alkohol som metanol, isopropanol eller tert-butanol, en eter som dioksan, et fett-syreamid som dimetylformamid, et sulfoksid som dimetylsulfoksid, eller et nitril som acetonitril, eller i vann eller en blanding av to eller flere av disse. Alternativt kan reaksjonen utføres uten løsningsmiddel.

Reaksjonen vil foregå over et vidt temperaturområde,,og den nøyaktige temperatur som velges er ikke kritisk for oppfinnelsen. Men det er vanligvis hensiktsmessig å utføre reaksjonen omtrent ved romtemperatur eller under oppvarming, fortrinnsvis ved reak-sjonsblandingens tilbakeløpstemperatur og vanligvis ved tilbake-løpstemperaturen for det anvendte løsningsmiddel. Normalt foretrekkes det å utføre reaksjonen under atmosfærestrykk eller ved lavere trykk enn atmosfærestrykk. Aller helst utføres reaksjonen i ett eller flere av de ovennevnte løsningsmidler ved atmosfærestrykk og omtrent ved kokepunktet for det anvendte løsningsmiddel.

Reaksjonstiden vil variere avhengig av mange faktorer, særlig reaksjonstemperaturen, og er ikke kritisk for utførelse av

oppfinnelsen. Men ved de ovenfor angitte temperaturer vil et tidsrom på fra 30 minutter til fem timer vanligvis være til-strekkelig.

I denne reaksjon anvendes forbindelsen med formelen (Illa), dvs. (III), fortrinnsvis i form av et syreaddisjonssalt, såsom hydrokloridet, hydrobromidet eller acetatet, og i så tilfelle utføres reaksjonen fortrinnsvis i nærvær av en base, fortrinnsvis en ekvimolar mengde av en base og fortrinnsvis et alkoksid av et alkalimetall som natrium eller kalium, såsom natriummetoksid eller natriumetoksid.

Etter fullføring av reaksjonen kan den ønskede forbindelse med formelen (Ia), dvs. (I), utvinnes av reaksjonsblandingen på konvensjonell måte, og om nødvendig kan den renses ytterligere ved slike konvensjonelle rensemetoder som rekrystallisasjon eller de forskjellige kromatografimetoder, særlig søylekromatografi.

Av utgangsmaterialene som anvendes i rekasjonene som er beskrevet ovenfor kan forbindelsen med formelen (Ila) fremstilles ved dehydratiserende kondensasjon av et aldehyd med formelen Ar-CHO med en acetoeddiksyreester med formelen CH^-COC^COOR ved en kjent fremgangsmåte (f.eks. G. Jones, "Knoevenagel Condensa-tion", Org. Reactions, Vol 15, 1967, p. 204. Acetoeddiksyre-esteren som anvendes i denne reaksjon kan fremstilles av diketen og en alkohol med formelen R-OH ved en kjent fremgangsmåte (f.eks. A.B. Boese, Jr., Industrial and Engineering Chemistry, Vol 32, 1940, p. 16) .

Forbindelsene med formelen (Illa) kan på enkel måte fremstilles ved omsetning av en cyanoeddiksyreester med formelen (V):

hvor n, R"1", R<2a> og R<2b> er som angitt ovenfor, med ammoniakk eller ammoniumsalt ifølge en kjent fremgangsmåte (S.A. Glickman og A.C. Cope, J. Amer. Chem. Soc, Vol 67, 1945, p. 1017, S.M. McElvain

og B.E. Tate, J. Amer. Chem. Soc, Vol 73, 1951, p. 2760.

Forbindelsen med formelen (V) kan fremstilles ved konvensjonell forestring mellom cyanoeddiksyren og en alkohol med formelen (VI):

hvor n, R1, R<2a> og R2b er som angitt ovenfor, f.eks. en de-hydratiseringsreaksjon som katalysers med en syre eller i nærvær av et karbodiimid, såsom 1,3-dicykloheksylkarbodiimid.

Alkoholden med formelen (VI) kan på enkel måte fremstilles ved omsetning av et cyklisk amin med formelen (VII): hvor n og R"*" er som angitt ovenfor, med et benzhydrylhalogenid, som eventuelt er substituert og som har formelen (VIII):

2 Sl 2 Id

hvor R og R er som angitt ovenfor og X er et halogenatom.

Alkoholen med formelen (VI) hvor n er 1 kan fremstilles fra epiklorhydrin og benzhydrylamin ifølge en kjent fremgangsmåte (A.G. Anderson Jr. og R. Lok., J. Org. Chem., Vol 37, 1972, p. 3953).

Forbindelser med formelen (VI) hvor R^ er en C^-C^-alkylgruppe i 3-stillingen i den nitrogenholdige heterocykliske ring (dvs. på samme karbonatom som hydroksygruppen), dvs. forbindelser med formelen (VIc) kan fremstilles som vist ved følgende reak-sjonsskjerna:

hvor n, R^", R<2a> og R2*3 er som angitt ovenfor.

Trinn Al i reaksjonsskjemaet ovenfor, hvor hydroksygruppen oksideres til en ketonisk oksogruppe, kan utføres slik som beskrevet av A. Morimoto et al, Chem. Parm. Bull., Vol 21, (1). 1973, p. 228-231 og D. Horton et al., Carbohydr. Res., Vol 7, 1968, p. 56. Trinn A2 i reaksjonsskjemaet omfatter reaksjonen mellom forbindelsen med formelen (VIb) fremstilt i trinn Al, med en Grignard-forbindelse med formelen R^MgX' (hvor R^ er som angitt ovenfor og X<*> er et halogenatom, fortrinnsvis et klor-, jod-eller bromatom), slik som beskrevet av S.S. Chatterjee et al., Synthesis, 1973, p. 153-154.

I formlene ovenfor er Ar, n, R, r\ R<2a> og R2*3 som angitt ovenfor.

Forbindelser med formelen (I) fremstilt ved de ovenfor beskrevne reaksjoner kan danne et antall stereoisomerer, f.eks. optiske isomerer, som følge av nærvær i molekylene av et antall asymmetriske karbonatomer, f.eks. i 4-stillingen i dihydro-pyridinringen eller i alkoholdelen som danner estergruppen. Geometriske isomerer (cis eller trans) kan også dannes i noen tilfeller som resultat av samme alkoholdel. De individuelle isolerte isomerer kan i noen tilfeller fremstilles ved stereospesi-fikke fremstillingsmetoder, de kan isoleres ved i og for seg kjente metoder fra isomerblandingene. Oppfinnelsen omfatter både de individuelle isolerte isomerer og blandinger av isomerer.

Biologisk aktivitet

Dihydropyridinderivatene ifølge oppfinnelsen oppviser betydelig kalsiumantagonisme og antihypertensiv aktivitet, slik som vist nedenfor.

1. Kalsiumantagonisme

En isolert rotte-aorta ble suspendert i en kalsiumfri Krebs-Henseleit-løsning med høyt kaliuminnhold og med en temperatur på 37°C. Aortaens sammentrekningsreaksjon for kalsiumklorid i konsentrasjoner på o i fra 10 —5 til 10 —2M ble registrert ved hjelp av en isometrisk transduktor. Dose-reaksjonskurven for aortaen ble frembrakt før og etter tilsetning av en testforbindelse i en konsentrasjon på 5nM. Tilsetning av testforbindelsen forskjøv dose-reaksjonskurven mot høyre, hvorved størrelsen på forskyvningen var avhengig av styrken i den Ca 2 +-blokkerende aktivitet. Testforbindelsene viste en betydelig bevegelse mot høyre og bevegelsen med forbindelse 1-1 (se tabell 1 ovenfor), dvs. forbindelsen ifølge eks. 1, var sammenlignbar med bevegelsen med "Nifedipine", og hadde utmerket varighet av aktiviteten.

2. ' Antihypertensiv aktivitet

Forsøksdyrene var spontant hypertensive rotter av SHR-rasen, hver med en alder på ca. 15 uker. De antihypertensive aktiviteter til testforbindelsene ble bestemt i disse rotter på følgende måte: Hvert dyr ble bedøvet med natriumpentobarbital (50 mg/kg, intraperitonealt), og en polyetylenkanyle ble stukket i bukaorta ved metoden til Weeks og Jones (J.R. Weeks og J.A. Jones, Proe. Soc. Exptl. Biol. Med., Vol 104, 1960, p. 646-648. Kanylens annen ende stakk ut av dyrets kropp ved halsen og var festet til denne. Ca. 1 uke etter denne operasjon, etter at dyret var fullstendig restituert fra de kirurgiske påkjenninger, ble aortakanylens frie ende forbundet med en blodtrykksmåler for måling av dyrets blodtrykk og hjertefrekvens direkte i bevisst, uparalytisk og ube-hersket tilstand.

Blodtrykket og hjertefrekvensen ble overvåket, og når de hadde stabilisert seg, noe som inntraff etter ca. 1 og en halv time, ble de stabile verdier registrert som kontrollverdier. På dette tidspunkt ble en testforbindelse som var suspendert i en 0,3 0% vekt/volum vandig karboksymetylcelluloseløsning admini-strert oralt i den dose som er vist i tabell 4 nedenfor. Blodtrykket og hjertefrekvensen ble deretter registrert hvert 15 minutt i 24 timer etter administreringen av testforbindelsen.

Forsøket ble utført med forbindelsen 1-1, 1-7, 1-11, 2-1 og 2-2 (se tabellene 1, 2 og 3 ovenfor) og med "Nifedipine" og "Nicardipine", samt med det 1,4-dihydropyridinderivat som er kjent fra EP-patentpublikasjon 125.803, og som har formelen

Resultatene er angitt i tabell 4.

Med samtlige av de fremstilte forbindelser ble det gjennom-ført en ytterligere forsøksserie for å måle de antihypertensive aktiviteter. Forsøksmetoden er som omtalt foran.

Resultatene er som vist i tabell 5.

I tabellene ovenfor er resultatene angitt som følger: Tmaks : Ti^en i timer etter administrering av testforbindelsen før den største forandring i blodtrykk ble registrert. Tn c _ i „ \: Tiden i timer etter administrering av testfor-0,5 maks.) 3 bindelsen som er nødvendig for at blodtrykket skulle vende til-bake til halvparten av sin høyeste verdi. 12 og 24 timers areal: Den integrerte verdi av arealet over diagrammet for blodtrykkforandring i forhold til tid etter administrering av testforbindelsen over et tidsrom på 12 henholdsvis 24 timer etter administrering, for å vise styrken i den blodtrykksenkende virkning.

Selv om de maksimale nivåer for blodtrykksnedsettelse som ble oppnådd med alle forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen, og som ble testet viste seg å kunne sammenlignes med de som ble oppnådd med "Nifedipine" og "Nicardipine", var der en betydelig forskjell i tiden for aktivitetens begynnelse og dens varighet når det gjaldt forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen og de kjente forbindelser som ble benyttet for sammenligningens skyld. Slik det fremgår klart av resultatene i tabell 4 senket forbindelse 1-1 blodtrykket mye langsommere en det "Nifedipine" eller "Nicardipine" gjorde. Også varigheten av den antihypertensive aktivitet oppnådd med forbindelse 1-1 var mye lenger enn den som ble oppnådd med "Nifedipine" og "Nicardipine". Dessuten økte "Nifedipine" (men ikke forbindelse 1-1) hjertefrekvensen, noe som høyst sansynlig skyldes en baroreseptorrefleks som følge av plutselig fall i blodtrykk. Tilsvarende gode resultater ble oppnådd med de andre forbindelser som ble testet.

Ved en tilsvarende vurdering av pyridinderivatet ifølge EP-125.803 viser at forbindelsene ifølge oppfinnelsen særlig gir en mere langvarig virkning (se Tg ^-verdiene) enn den kjente forbindelse.

En vesentlig fordel med forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen er at den begynnende blodtrykksnedsettende virkning skjer langsomt. En merkbar følge av dette vil være at en pasient kan unngå plutselig svimmelhet når har reiser seg, eller beveger seg hurtig, fra en sittende/liggende stilling. Den langvarige aktiviteten som tydelig demonstreres med de sammenlignende forsøk (Tl/2) betyr at det ikke er nødvendig å administrere forbindelsen så ofte som for de kiente forbindelser. En tvoisk administrer-ingsfrekvens kan således være én gang pr. dag. En annen gunstig virkning er at det ikke vil inntreffe unødige forstyrrelser av den normale nyrefunksjon.

Forbindelsen fremstilt som ifølge oppfinnelsen og farmasøy-tisk akseptable syreaddisjonssalter derav kan følgelig anvendes til behandling av kardiovaskulære sykdommer, såsom for høyt blodtrykk, angina pektoris, arrytmi, arteriosklerose og cerebro-vaskulære forstyrrelser, såsom manglende blodtilførsel til hjernen.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan administreres i vilkårlig egnet form avhengig av pasientens natur og kondisjon, forstyrrelsen og den ønskede administreringsmåte. F.eks. kan forbindelsene administreres oralt i form av tabletter, kapsler, granulater, pulver eller siruper. Alternativt kan forbindelsene administreres ikke-oralt, feks. ved subkutaninjeksjon, intravenøs injeksjon eller som stikkpiller. Dersom det er ønskelig kan forbindelsene dannes med bærere, eksipienser eller andre hjelpesubstanser som det er vanlig å anvende ved formulering av farmasøytiske preparater, f.eks. spedningsmidler, bindemidler, opp-løsningsmidler, smøremidler, smaksstoffer, suspenderings-midler og midler for å oppnå bedre løselighet. Dosen vil variere avhengig av symptomene, pasientens alder og kroppsvekt, samt sykdommen eller forstyrrelsen som skal behandles og hvor alvorlig denne er. Men en dose på fra 3 til 300 mg pr. dag vil vanligvis være hensiktsmessig for et voksent menneske, og denne kan administreres i en eneste dose eller i delte doser.

Oppfinnelsen vil bli ytterligere belyst ved hjelp av de etterfølgende eksempler. Fremstilling av visse av utgangsmaterialene som ble anvendt i disse eksempler er også vist i de etter-følgende forberedelsesforsøk.

Eksempel 1

3-( l- benzhydryl- 3- azetidinyl)- 5- isopropyl- 2- amino- 6- metyl- 4-( 3- nitrofenyl)- 1, 4- dihydropyridin- 3, 5- dikarboksylat og dets dihydroklorid ( forbindelse ( 1- 1)

Fremstilling av fri base

0,26 g (0,005 mol) natriummetoksid ble tilsatt til en løs-ning av 1,39 g (0,005 mol) isopropyl-2-(3-nitrobenzyliden)acetoacetat og 1,62 g (0,005 mol) eddiksyresalt av l-benzhydryl-3-azetidinylamidinoacetat (fremstilt som beskrevet i forberedelses-forsøk 2) løst i 80 ml isopropanol, og blandingen ble kokt med tilbakeløp i 4 timer. Ved slutten av dette tidsrom ble blandingen avkjølt, uløselige stoffer ble avfiltrert, og filtratet ble konsentrert ved inndampning ved senket trykk. Resten ble løst i etylacetat og vasket med vann, hvoretter den ble tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsningsmidlet ble deretter fjernet ved destillasjon ved senket trykk, og resten ble underkastet søyle-kromatografi gjennom silikagel under anvendelse av en 3:1 volumblanding av toluen og etylacetat som elueringsmiddel, hvorved det ble oppnådd 2,17 g (utbytte 74%) av tittelforbindelsen (som fri base) som lysegule krystaller, smp. 95-98°C.

IR-spektrum (KBr) uma^s cm

3450, 3310 (NH) og 1675 (-C02~).

Massespektrum (CI) m/e: 583 (M<+> + 1), 344

(M<+> - benzhydrylacetidinyloksy) og 167

[<+>CH(fenyl)2].

NMR-spektrum: (CDCl^) § ppm:

1,08, 1,26 (6H, 2 x dublett, J=6Hz),

2,35 (3H, singlett),

2,63, 3,06, 3,50, 3,62 (4H, 4 x triplett, J=8Hz),

4,26 (1H, singlett),

4,87-5,04 (3H multiplett),

6,04 (1H, bred singlett),

6,11 (2H, bred singlett),

7,1-8,17 (14H, multiplett).

Den resulterende frie base ble rekrystallisert fra en blanding av benzen eller heksan, hvorved det ble oppnådd lysegule krystaller, smp. 120-124°C.

Den frie base ble også rekrystallisert fra en blanding av 1,2-dimetoksyetan og heksan, hvorved det ble oppnådd lysegule krystaller med smeltepunkt 162,5-164,5°C. Krystallene inneholdt en ekvimolar mengde 1,2-dimetoksyetan (bestemt ved NMR-spektrum). Disse krystaller ble tørket over 100°C ved senket trykk, noe som ga den ønskede forbindelse som gule krystaller med smeltepunkt 158-160°C.

Begge typer krystaller som er beskrevet ovenfor med smeltepunkt på henholdsvis 120-124°C og 158-160°C ble identifisert som den frie base ved NMR-spektroskopi.

Elementæranalyse:

Beregnet for C33<H>34<N>4Og:

C: 68,03%, H: 5,88%, N: 9,62%

Funnet: C: 68,36%, H: 5,94%, N: 9,20%. (Fri base).

C: 68,49%, H: 5,71%, N: 9,62% (etter rekrystallisasjon fra en blanding av benzen og heksan).

C: 67,94%, H: 5,91%, N: 9,63% (etter rekrystallisasjon og en blanding av 1,2-dimetoksyetan og heksan og tørking ved ca. 100°C ved senket trykk).

Fremstilling av dihydroklorid

Hydrogenklorid ble boblet inn i en løsning av 0,27 g av den frie base i 20 ml kloroform i 5 minutter. Ved slutten av dette tidsrom ble løsningsmidlet fjernet ved inndampning ved senket trykk, noe som ga 0,95 g av tittelforbindelsedihydrokloridet som lysegule krystaller, smp. 118-120°C.

IR-SDektrum: (KBr) v „. cm 1:

maks.

3400, 3280 (NH) og 1685 (-COj-).

Massespektrum: m/e: 583 (M<+> + 1), 539

(M<+> - CH(CH3)2), og 167 (<+>CH(fenyl)2).

Elementæranalyse:

Beregnet for C33H36<N>4°6C12:

C: 60,46%, H: 5,53%, N: 8,55%.

Funnet: C: 60,59%, H: 5,81%, N: 8,44%.

Eksempler 2- 18

Ved å følge tilsvarende fremgangsmåte som den som er beskrevet i eksempel 1 ble følgende forbindelser oppnådd: Eksempel 2

3-(l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-metyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat, (utbytte 66%), smp. 88-92°C, forbindelse 1-2.

Eksempel 3

3-(l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-heksyl-2-amino-6-mety1-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylatdihydroklorid, (utbytte 55%), smp. 106-108°C, forbindelse 1-3.

Eksempel 4

3-(l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-(2-metoksyetyl)-2-amino-6-mety1-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat, (utbytte 87%), smp. 83- 85°C, forbindelse 1-4.

Eksempel 5

3-(l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-cinnamyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylathydrat, (utbytte 60%), smp. 114-117°C, forbindelse 1-5.

Eksempel 6

3-(l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-cykloheksyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylatdihydroklorid, (utbytte 48%), smp. 113-114,5°C, forbindelse 1-6.

Eksempel 7

3-(l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-isopropyl-2-amino-4-(2,3-diklorfenyl)-6-metyl-l,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat, (utbytte 75%), smp. 100-102°C, forbindelse 1-7.

Eksempel 8

3-(l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-isopropyl-2-amino-4-(2-klorfenyl)-6-metyl-l,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat, (utbytte 48%), smp. 85-88°C, forbindelse 1-8.

Eksempel 9

3-(l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-etyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylatsemihydrat, (utbytte 24%), smp. 134-136°C, forbindelse 1-9.

Eksempel 10

3- (l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-cyklopropylmetyl-2-amino-6-metyl-4- (3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat, (utbytte 66%), smp. 156-160°C, forbindelse 1-10.

Eksempel 11

3- [1- (4,4 '-dif luorbenzhydryl)-3-azetidinyl']-5-isopropyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat, (utbytte 26%), smp. 118-120°C, forbindelse 1-11.

Eksempel 12

3-(l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-isopropyl-2-amino-6-metyl-4-(3-trifluormetylfenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylathydrat, (utbytte 93%), smp. 96-98°C, forbindelse 1-12.

■ Eksempel 13

3-(l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-isopropyl-2-amino-4-(3-cyanofenyl)-6-metyl-l,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylathydrat, (utbytte 43%), smp. 95-97°C.

Eksempel 14

3-(l-benzhydryl-3-pyrrolidinyl)-5-isopropyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylatdihydroklorid, (utbytte 69%), smp. 166-169°C.

Eksempel 15

3-(l-benzhydryl-3-pyrrolidinyl)-5-heksyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylatdihydroklorid-hydrat, (utbytte 36%), smp. 104-108°C.

Eksempel 16

3-(l-benzhydryl-3-piperidyl)-5-isopropyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylatdihydroklorid-hydrat, (utbytte 63%), smp. 174-177°C.

Eksempel 17

3-(l-benzhydryl-3-piperidyl)-5-heksyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylatdihydrokloridhydrat, (utbytte 33%), smp. 151-155°C.

Eksempel 18

3- (l-benzhydryl-3-metyl-3-azetidinyl)-5-isopropyl-2-amino-6-metyl-4- (3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat, (utbytte 95%), smp. 116-118°C.

Forberedelsesforsøk 1

l- benzhydryl- 3- azetidinylcyanoacetat

4,25 g (0,05 mol) cyanoeddiksyre og 11,95 g (0,05 mol) 1-benzhydr.yl-3-hydroksyazetidin ble løst i 400 ml tetrahydrof uran. 12,38 g (0,06 mol) 1,3-dicykloheksylkarbodiimid ble deretter tilsatt til løsningen under omrøring, hvoretter blandingen ble om-rørt ved 45°C i 11 timer. Ved slutten av dette tidsrom ble blandingen avkjølt, utfelte krystaller ble fjernet, og løsningsmidlet ble fjernet ved destillasjon ved senket trykk. Resten ble løst i etylacetat, og den resulterende løsning ble vasket med vann og deretter tørket over vannfritt natriumsulfat.

Løsningen ble deretter konsentrert ved inndamping ved senket trykk, og resten ble underkastet søylekromatografi gjennom silikagel under anvendelse av en 19:1 volumblanding av toluen og etylacetat som elueringsmiddel, hvorved det ble oppnådd 14,.25 g (93%) av tittelforbindelsen som en lysegul olje.

IR-spektrum (kapillær) umaks cm 1:

2250 (CN) og 1745 (-C02~).

Massespektrum m/e: 306 (M<+>) og 167

[<+>CH(fenyl)2].

NMR-spektrum: (CDCl^) ppm:

3,1 (2H, multiplett),

3,46 (2H, singlett),

3,6 (2H, multiplett),

4,37 (1H, singlett),

5,16 (1H kvartett J=6Hz),

7,1-7,5 (10H, multiplett).

Forberedelsesforsøk 2

Eddiksyresalt av l- benzhydryl- 3- azetidinylamidinoacetat

En løsning av 7, Og (0,0229 mol) l-benzhydryl-3-azetidinylcyanoacetat (fremstilt som beskrevet i forberedelsesforsøk 1) og 1,26 g (0,0275 mol) etanol løst i 300 ml kloroform ble avkjølt med en blanding av salt og is. Hydrogenklorid ble deretter boblet inn i løsningen i 30 minutter under kjøling, og blandingen ble hensatt natten over, også under kjøling. Ved slutten av dette tidsrom fikk blandingens temperatur øke til romtemperatur, og deretter ble løsningen befridd for løsningsmiddel ved inndampning ved senket trykk. Resten ble løst i 300 ml kloroform, og ammoniakk ble boblet inn i løsningen i 1 time under kjøling med is. Det utfelte salt ble fjernet ved filtrering, og løsningsmidlet ble avdestillert under senket trykk. Resten ble løst i 50 ml acetonitril, og 1,76 g (0,0229 mol) ammoniumacetat ble deretter tilsatt til løsningen. Løsningen ble omrørt ved 55°C i 1 time. På slutten av dette tidsrom ble ureagert ammoniumacetat fjernet fra den ennå varme reaksjonsblanding ved filtrering, og løsnings-midlet ble avdestillert ved senket trykk. Resten ble krystalli-sert ved tilsetning av dietyleter, og de resulterende krystaller ble oppsamlet ved filtrering og deretter tørket ved senket trykk, hvorved det ble oppnådd 7,6 g (utbytte 87% regnet av cyano-acetatet) av tittelforbindelsen som fargeløse krystaller, smp. 100-103°C.

Massespektrum m/e: 324 (M<+> + 1) og 167

[<+>CH(fenyl)2].

Forberedelsesforsøk 3

1-( 4, 4'- difluorbenzhydryl)- 3- hydroksyazetidin

9,25 g (0,1 mol) epiklorhydrin og 21,9 g (0,1 mol) 4,4'-di-fluorbenzhydrylamin ble løst i 100 ml metanol. Blandingen ble om-rørt ved romtemperatur mens den ble besksyttet mot lys i 3 dager. Ved slutten av dette tidsrom ble blandingen kokt med tilbakeløp

under omrøring i 3 dager. Metanolen ble deretter avdestillert ved senket trykk, og resten ble løst i etylacetat. Løsningen ble vasket, først med 100 ml av en 10 prosentig vekt/volum vandig løsning av natriumhydroksid og deretter to ganger, hver gang med 100 ml, vann. Det organiske sjikt ble tørket over vannfritt natriumsulfat, og løsningsmidlet ble avdestillert ved senket trykk. Resten ble renset ved silikagelsøylekromatografi under anvendelse av en 3:2 volumblanding av toluen og etylacetat som elueringsmiddel, hvorved det ble oppnådd 6 g (utbytte 22%) av tittelforbindelsen som en lysegul olje.

IR-spektrum (kapillær) umaks cm 1:

3 3 60 (-OH).

Massespektrum m/e: 275 (M<+>), 203

[<+>CH(p-fluorfenyl)2].

NMR-spektrum: (CDCi^) 6ppm:

2,35 (1H, singlett),

2,86 (2H, multiplett),

3,46 (2H, multiplett),

4,30 (1H, singlett),

,4,40 (1H, kvartett, J=5Hz),

6,88-7,35 (8H, multiplett).

Forberedelsesforsøk 4

l- benzhydryl- 3- hydroksy- 3- metylazetidin

7,17 g (0,03 mol) l-benzhydryl-3-hydroksyazetidin ble løst i en blanding av 35 ml dimetylsulfoksid og 20 ml metylenklorid. 1 ml pyridin, 0,5 ml fosforsyre og 12,5 g (0,06 mol) 1,3-dicykloheksylkarbodiimid ble etter tur tilsatt til den resulterende løs-ning. Reaksjonsblandingen ble deretter omrørt i to timer, hvoretter vann ble tilsatt til den. Reaksjonsblandingen ble deretter ekstrahert to ganger, hver gang med 200 ml, kloroform. De kombi-nerte ekstrakter ble tørket over vannfritt natriumsulfat, og løs-ningsmidlet ble avdestillert ved senket trykk. Konsentratet ble underkastet silikagelsøylekromatografi, og 4,84 g (67%) 1-benzhydryl-3-oksoazetidin ble oppnådd fra fraksjonene som ble eluert med en 9:1 volumblanding av toluen og etylacetat.

Massespektrum (CI, m/e): 238 (M<+> + 1), 167

(<+>CH(fenyl)2).

7,26 g (0,03 mol) l-benzhydryl-3-oksoazetidin (fremstilt som beskrevet ovenfor) ble løst i 50 ml dietyleter. 60 ml av en IM tetrahydrofuranløsning av metylmagnesiumbromid ble tilsatt til denne løsning under kjøling med is. Reaksjonsblandinen ble deretter omrørt i 1 time, hvoretter det ble tilsatt 200 ml vann til den. Blandingen ble deretter ekstrahert med 100 ml dietyleter. Den organiske ekstrakt ble tørket over vannfritt natriumsulfat, og løsningsmidlet ble avdestillert ved senket trykk. Konsentratet ble underkastet silikagelsøylekromatografi, og 5,92 (76%) av tittelforbindelsen ble oppnådd fra fraksjonene som ble eluert med en 3:1 volumblanding av toluen og etylacetat.

Massespektrum (CI, m/e): 254 (M<+> + 1), 167

(<+>CH(fenyl)2).

NMR-spektrum: (CDC?3) s ppm:

1,5 (3H, singlett),

2,15 (1H, bred),

2,97 (2H, dublett, J=8Hz),

3.2 (2H, dublett, J=8Hz),

4,35 (1H, singlett),

7,15-7,45 (10H, multiplett).

Forberedelsesforsøk 5

l- benzhydryl- 3- hydroksypiperidin

5,05 g (0,05g mol) 3-hydroksypiperidin og 13,82 g (0,1 mol) kaliumkarbonat ble suspendert i 100 ml dimetylformamid. 12,36 g (0,05 mol) benzhydrylbromid ble deretter tilsatt til løsningen under omrøring, og blandingen ble omrørt i 10 timer ved romtemperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble blandingen helt i 700 ml vann og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble vasket med vann og tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsningsmidlet ble deretter avdestillert ved senket trykk. Resten ble underkastet silikagelsøylekromatografi, og 10,53 g (utbytte 78%) av tittelforbindelsen ble oppnådd som et fargeløst materiale fra fraksjonene som ble eluert med en 9:1 volumblanding av toluen og etylacetat.

IR-spektrum (kapillær) u^^g cm ^:

3340 (-OH).

Massespektrum m/e: 267 (M<+>), 167 [<+>CH(fenyl)2].

NMR-spektrum: (CDC ^) ppm:

1,4-2,5 (9H, multiplett),

3,8 (1H, singlett),

4.3 (1H, singlett),

7,13-7,4 (10H, multiplett).

Forberedelsesforsøk 6

l- benzhydryl- 3- hydroksypyrrolidin

Ved å følge en tilsvarende fremgangsmåte som den som er beskrevet i forberedelsesforsøk 5, med unntagelse av at 4,35 g (0,05 mol) 3-hydroksypyrrolidin ble anvendet istedenfor 3-hydroksypiperidin, ble 10,35 (utbytte 81%) av tittelforbindelsen oppnådd.

IR-spektrum (kapillær) umaks cm"<1>:

3360 (-OH).

Massespektrum m/e: 253 (M<+>), 167 [<+>CH(fenyl)2].

NMR-spektrum: (CDCJ?3) 5 ppm:

1,64-2,82 (7H, multiplett),

4,20 (1H, singlett),

4,29 (1H, multiplett),

7,10-7,47 (10H, multiplett).

Forberedelsesforsøk 7- 10

Forbindelsene som er beskrevet nedenfor ble oppnådd på tilsvarende måte som beskrevet i forberedelsesforsøk 1: Forberedelsesforsøk 7

1-(4,4 *-difluorbenzhydryl)-3-azetidinylcyanoacetat.

Massespektrum (EI, m/e): 342 (M<+>), 203

[<+>CH(p-fluorfenyl)2].

Forberedelsesforsøk 8

l-benzhydryl-3-metyl-3-azetidinylcyanoacetat.

Massespektrum (CI, m/e): 321 (M<+> + 1), 167

[<+>CH(fenyl)2].

Forberedelsesforsøk 9

l-benzhydryl-3-pyrrolidinylcyanoacetat.

Massespektrum (EI, m/e): 320 (M<+>), 167

[<+>CH(fenyl)2].

Forberedelsesforsøk 10

l-benzhydryl-3-piperidylcyanoacetat

Massespektrum (EI, m/e): 334 (M<+>), 167

[<+>CH(fenyl)2].

Forberedelsesforsøk 11- 14

Forbindelsene som er beskrevet nedenfor ble oppnådd på tilsvarende måte som beskrevet i forberedelsesforsøk 2.

Forberedelsesforsøk 11

1-(4,4'-difluorbenzhydryl)-3-azetidinylamidinoacetat.

Massespektrum (CI, m/e): 360 (M+ + 1), 203

[<+>CH(p-fluorfenyl)2].

Forberedelsesforsøk 12 l-benzhydryl-3-metyl-3-azetidinylamidinoacetat.

Massespektrum (CI, m/e): 338 (M+ +1), 167

[<+>CH(fenyl)2].

Forberedelsesforsøk 13

l-benzhydryl-3-pyrrolidinylamidinoacetat

Massespektrum (CI, m/e): 338 (M<+> + 1), 167

(<+>CH(fenyl)2).

Forberedelsesforsøk 14

l-benzhydryl-3-piperidylamidinoacetat.

Massespektrum (CI, m/e): 353 (M<+> + 2), 167

(<+>CH(fenyl)2).

Forberedelsesforsøk 15

l- benzhydryl- 3- azetidinyl- 2-( 3- nitrobenzyliden) acetoacetat

11,95 g (0,05 mol) l-benzhydryl-3-hydroksyazetidin og 0,5 ml trietylamin ble løst i 50 ml kloroform. 6,3 g (0,075 mol) diketen ble deretter dråpevis tilsatt til løsningen, hvoretter reaksjonsblandingen ble omrørt i 10 timer ved romtemperatur, og deretter ble den tilsatt vann. Reaksjonsblandingen ble deretter omrørt i 30 minutter. Ved slutten av dette tidsrom ble kloroform-sjiktet fraskilt og tørket over vannfritt natriumsulfat. Løs-ningsmidlet ble deretter avdestillert ved senket trykk. Konsentratet ble underkastet silikagelsøylekromatografi, og det ble oppnådd 15,07 g (93%) l-benzhydryl-3-azetidinylacetoacetat som en lysegul olje fra fraksjonene som ble eluert med en 9:1 volumblanding av toluen og etylacetat.

IR-spektrum (kapillæ<r>) <u>maks cm 1:

1750 (-C02-), 1725 ( C=0)

6,46 g (0,02 mol) l-benzhydryl-3-azetidinylacetoacetat, fremstilt som beskrevet ovenfor, 3,02 g (0,02 mol) m-nitrobenz-aldehyd og 0,29 g (0,002 mol) piperidinacetat ble løst i 10 ml av en 10:1 volublanding av toluen og metanol. Reaksjonsblandingen ble deretter hensatt i 24 timer ved romtemperatur. Ved slutten av dette tidsrom ble etylacetat tilsatt til blandingen. Det organ-

iske sjikt ble fraskilt/ vasket med vann og tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsningsmidlet ble deretter avdestillert ved senket trykk. Konsentratet ble underkastet silikagelsøylekromato-graf i, og 3,20 g (utbytte 35%) av tittelforbindelsen ble oppnådd som en lysegul olje fra fraksjonene som ble eluert med en 19:1 volumblanding av toluen og etylacetat.

Massespektrum (CI, m/e): 457 (M<+> + 1), 167

[<+>CH(fenyl)2].

IR-spektrum (kapillær) cm ^:

1640 (-C02-).

NMR-spektrum: (CDC$3) ppm:

2,45 (3H, singlett),

3,05 (2H, multiplett),

3,65 (2H, multiplett),

4,35 (1H, singlett),

5,25 (1H, kvintett, J=6Hz),

7,1-8,4 (15H, multiplett).

Forberedelsesforsøk 16 og 17

De nedenfor beskrevne forbindelser ble fremstilt på tilsvarende måte som beskrevet i forberedelsesforsøk 15.

Forberedelsesforsøk 16 l-benzhydryl-3-pyrrolidinyl-3-(3-nitrobenzyliden)acetoacetat.

Massespektrum (CI, m/e): 471 (M<+> + 1), 167

[<+>CH(fenyl)2l.

Forberedelsesforsøk 17 l-benzhydryl-3-piperidyl-2-(3-nitrobenzyliden)acetoacetat.

Massespektrum (CI, m/e): 485 (M<+> + 1), 167

[+CH(fenyl)2^j ^

Claims

1. Analogifremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser med formelen (I) hvor Ar er en fenylgruppe med minst én substituent valgt blant nitrogrupper, C-^-C^-halogenalkylgrupper, cyanogrupper og halogenatomer, R er en C^-C^-alkylgruppe, en C^-Cg-cykloalkylgruppe, en C^-C^-alkylgruppe med en C^-Cg-cykloalkylsubstituent, en cinnamylgruppe eller en C^-C^g-alkylgruppe med én substituent valgt blant hydroksygrupper og C-j-C.-alkoksygrupper, R <1>er et hydrogenatom eller C,-C,-alkylgruppe, R <2>a og R er like og hver er en usubstituert fenylgruppe eller en fenylgruppe som er substituert med ett halogenatom, R^ er en metylgruppe og R^ er en aminogruppe, og n er et helt tall 1-3, samt farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav, karakterisert ved at en a-benzylidenacetoeddiksyreester med formelen (II): omsettes med en amidinoeddiksyreester med formelen (III) 5 6 hvor Ar er som angitt ovenfor og enten R eller R er en gruppe med formelen (IV): hvor n, R^", R2a og R<2b> er som angitt ovenfor, mens den annen av R^ og R^ er en gruppe som definert ovenfor for R, og at den opp-nådde forbindelse eventuelt omdannes til salt og/eller omdannes fra salt til forbindelsen med formelen (I) eller det farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalt derav.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, til fremstilling av: 3-(l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-etyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat, 3-(l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-isopropyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat, 3-(l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-cykloheksyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat, 3-(l-benzhydryl-3-azetidinyl)-5-isopropyl-2-amino-4-(2,3-diklorfenyl)-6-metyl-l,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat, 3-Ul-(4,4'-difluorbenzhydryl)-3-azetidinyl]-5-isopropyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat,

3- (l-benzhydryl-3-metyl-3-azetidinyl)-5-isopropyl-2-amino-6-metyl-

4- (3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat, 3-(l-benzhydryl-3-pyrrolidinyl)-5-isopropyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat, 3-(l-benzhydryl-3-pyrrolidinyl)-5-heksyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat, 3-(l-benzhydryl-3-piperidyl)-5-isopropyl-2-amino-6-metyl-4-(3-nitrofenyl)-1,4-dihydropyridin-3,5-dikarboksylat, eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt av disse, karakterisert ved at det anvendes passende reaksjonsbetingelser og substituerte utgangsforbindelser.