NO161618B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive fenylalkyl-(piperazinyl eller homopiperazinyl)-alkyl-(urinstoff eller tiourinstoff)-derivater. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår fremstilling av nye substituerte fenylalkyl(piperazinyl eller homopiperazinyl)propyl-(urinstoff og tiourinstoff)-derivater og ugiftige syreaddisjonssalter derav som er egnet for behandling av immunologiske, inflammatoriske og allergiske lidelser.

Tysk of f entliggjørelsesskrif t nr. 2.727.468 (1 978) Chem. Abs., 90., 1 86989r (1 979) beskriver blant annet 3-substituerte-1-fenylpiperazinylpropyl-urinstoffer. som er nyttige som mellom-produkter ved syntese av 1-fenylpiperazinylpropy1-heksahydro-pyrimidin-dioner, som i sin tur er nyttige som serotonin-antago-nister og inhibitorer for trombocytt-aggregasjon.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av en ny klasse fenylalkyl(piperazinyl eller homopipe-razinyl )propyl- (urinstof fer eller tiourinstoffer) med formelen

hvor R^ , og hver er uavhengig av hverandre hydrogen, lavere alkyl, hydroksyl, lavere alkoksy, lavere alkanoyloksy, lavere alkanoyl, lavere alkyltio, halogen, nitro, cyano, lavere alkoksykarbonyl eller trihalogenmetyl;

R^ er hydrogen, alkyl med 1 til 12 karbonatomer, cykloalkyl

med 3 til 8 karbonatomer, allyl, fenyl eller fenyl substituert med hydroksyl, lavere alkanoyl, lavere alkyl, halogen, lavere alkoksy, karboksyl, lavere alkoksykarbonyl, lavere alkoksyetoksykarbonyl, cyano, nitro,

lavere alkyltio, lavere alkylsulfonyl, lavere alkyl-sulf inyl, karbamyl eller sulfamyl;

n er 1, 2, 3 eller 4;

m er 0 eller 1 ;

p er 2, 3 eller 4; og

X er oksygen eller svovel;

eller et ugiftig, farmasøytisk godtagbart syreaddisjonssalt derav.

Som her anvendt, enten alene eller i kombinasjon, betyr uttrykket "lavere alkyl" en lineær eller forgrenet, mettet hydro-karbongruppe med fra 1 til 4 karbonatomer, for eksempel metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl eller tertiær butyl. Betegnelsen "halogen" betyr fluor, klor, brom og jod. Betegnelsen "lavere alkoksy" betyr en lineær eller forgrenet, mettet, alifatisk etergruppe inneholdende fra 1 til 4 karbonatomer, for eksempel metoksy, etoksy, propoksy og butoksy. Betegnelsen "lavere alkanoyl" betyr en acylrest avledet fra en lineær eller forgrenet, mettet, alifatisk karboksylsyre inneholdende fra 1

til 4 karbonatomer, så som formyl, acetyl eller propionyl. Betegnelsen "lavere alkanoyloksy" betyr en lavere alkanoylrest med fra 1 til 4 karbonatomer bundet til en oksygenfunksjon, så som acetoksy og propionyloksy. Betegnelsen "lavere alkoksykarbonyl" betyr en forestret karboksygruppe med formelen R^-OCO-, hvor R^ er en lineær eller forgrenet alkylgruppe med 1 til 4 karbonatomer, så som metoksykarbonyl, etoksykarbonyl, propoksy-karbonyl og butoksykarbonyl. Betegnelsen "lavere alkoksyetoksykarbonyl" betyr en gruppe med formelen R5-OCH2CH2OCO-, hvor R^

er metyl eller etyl. Betegnelsene "lavere alkyltio", "lavere alkylsulfonyl" og "lavere alkylsulfinyl" betyr henholdsvis en gruppe med formelen R8S-, R8S02- og R8SO-, hvor R8 er en lineær eller forgrenet alkylgruppe med 1 til 4 karbonatomer.

Det skal forstås at gruppene betegnet med R^, R., og R^ i formel I kan være identiske med hverandre eller de kan være forskjellige fra hverandre. Gruppene betegnet med R^, R2 og

R^ kan være substituert i enhver tilgjengelig stilling i fenylringen. Imidlertid foretrekkes forbindelsene hvor én av gruppene betegnet med R^, R2 og R^ er til stede i para-stillingen.

Videre foretrekkes forbindelsene hvor R2 er hydrogen, R^ er en gruppe forskjellig fra hydrogen, og R^ er en gruppe forskjellig fra hydrogen og er en substituent i para-stilling. Spesielt foretrekkes forbindelsene hvor R2 og R^ hver er hydrogen, og er en gruppe som er forskjellig fra hydrogen og som er substituent i para-stilling. Forbindelsene hvor R2 og R^ er hydrogen og R.j er klor, fortrinnsvis substituent i para-stilling, foretrekkes spesielt. Når R4 i formel I er en subtituert fenylgruppe, kan fenylringen inneholde én eller to substituenter knyttet til en hvilken som helst av de tilgjengelige stillinger i fenylringen, bortsett fra at når er fenyl substituert med lavere alkoksykarbonyl eller karboksyl, kan disse substituenter ikke være knyttet til orto-stillingen i fenylringen.

Det vil forstås at når m i formel I er 0, er forbindelsene med formel I piperaziner med formelen: hvor R1, R2, R3, R4, X, n og p har de ovenfor angitte betydninger. Når m i formel I er 1, er forbindelsene med formel I homopipera-ziner med formelen:

hvor R^,<R>2,<R>^,<R>4, X, n og p har de ovenfor angitte betydninger. Piperazin-forbindelsene med formel Ia foretrekkes.

Oppfinnelsen omfatter fremstilling av de følgende underklas-ser av forbindelser eller ugiftige farmasøytisk godtagbare salter derav:

(a) En forbindelse med formel Ia eller Ib hvor

R^, R2 og R^ er hver uavhengig av hverandre hydrogen,

lavere alkyl, hydroksyl, lavere alkoksy, lavare alkanoyloksy, lavere alkanoyl, halogen, nitro, cyano, lavere alkoksykarbonyl eller trihalogenmetyl;

R^ er hydrogen, alkyl med 1 til 12 karbonatomer, cykloalkyl med 3 til 8 karbonatomer, fenyl eller fenyl substituert med lavere alkyl, halogen, lavere alkoksy, karboksyl, lavere alkoksykarbonyl, cyano eller nitro;

n er 1, 2, 3 eller 4;

p er 3; og

X er oksygen eller svovel;

(b) En forbindelse med formel Ia eller Ib hvor

er klor;

R2 og R^ er hver hydroaen;

R^ er hydrogen, alkyl med 1 til 12 karbonatomer, cykloalkyl med3 til 8 karbonatomer, allyl, fenyl eller fenyl substituert med hydroksyl, lavere alkanoyl, lavere alkyl, halogen, lavere alkoksy, karboksyl, lavere alkoksykarbonyl, lavere alkoksyetoksykarbonyl, cyano, nitro,

lavere alkyltio, lavere alkylsulfonyl, lavere alkylsulfinyl, karbamyl eller sulfamyl;

n er 1 ;

p er 3; og

X er oksygen eller svovel;

(c) En forbindelse med formelen

hvor R.J og R2 er hver uavhengig av hverandre hydrogen, lavere alkyl, hydroksyl, lavere alkoksy, lavere alkanoyloksy, lavere alkanoyl, lavere alkyltio, halogen, nitro, cyano, lavere alkoksykarbonyl eller trihalogenmetyl;

R 4 er hydrogen, alkyl med 1 til 12 karbonatomer, allyl,

cykloalkyl med 3 til 8 karbonatomer, fenyl eller fenyl substituert med hydroksyl, lavere alkanoyl, lavere alkyl, halogen, lavere alkoksy, karboksyl, lavere alkoksykarbonyl, lavere alkoksyetoksykarbonyl, cyano, nitro, lavere

alkyltio, lavere alkylsulfonyl, lavere alkylsulfinyl, karbamyl eller sulfamyl;

n er 1, 2, 3 eller 4;

p er 2, 3 eller 4; og

X er oksygen eller svovel;

(d) En forbindelse med formel Ila eller Ilb hvor

R.j og R2 er uavhengig av hverandre hydrogen, lavere alkyl,

hydroksyl, lavere alkoksy, lavere .alkanoyloksy, lavere alkanoyl, halogen, nitro, cyano, lavere alkoksykarbonyl eller trihalogenmetyl;

R, er hydrogen, alkyl med 1 til 12 karbonatomer, cykloalkyl med 3 til 8 karbonatomer, fenyl eller fenyl substituert med lavere alkyl, halogen, lavere alkoksy, karboksyl, lavere alkoksykarbonyl, cyano eller nitro;

n er 1, 2, 3 eller 4;

p er 3; og

X er oksygen eller svovel;

(e) En forbindelse med formel Ila eller Ilb hvor

R^ er klor;

R2 er hydrogen;

R^ er hydrogen, alkyl med 1 til 12 karbonatomer, cykloalkyl med 3 til 8 karbonatomer, allyl, fenyl eller fenyl substituert med hydroksyl, lavere alkanoyl, lavere alkyl, halogen, lavere alkoksy, karboksyl, lavere alkoksykarbonyl, lavere alkoksyetoksykarbonyl, cyano, nitro,

lavere alkyltio, lavere alkylsulfonyl, lavere alkylsulfinyl, karbamyl eller sulfamvl: n er 1 ;

p er 3; og

X er oksygen eller svovel;

(f) En forbindelse med formel Ila eller Ilb hvor

R^ er klor;

R2 er hydrogen;

R 4 er fenyl substituert med hydroksy, lavere alkanoyl,

halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, karboksyl, lavere alkoksykarbonyl, cyano, nitro, lavere alkanoyl, lavere alkoksyetoksykarbonyl,

lavere alkyltio, lavere alkylsulfonyl, lavere alkylsulfinyl, karbamyl eller sulfamyl;

n er 1 ;

p er 3 ; og

X er oksygen;

(g) En forbindelse med formel Ila eller Ilb hvor

<P>^2 er hydrogen;

R-, er klor;

R4 er fer,y1 substituert med cyano, karboksyl eller lavere

alkoksykarbonyl, særlig cyano i 4-stilling,

n er 1 ;

p er 3; og

X er oksygen.

Blant de ovenfor beskrevne forbindelser foretrekkes forbindelsene hvor X er oksygen. Forbindelsene hvor n er 1 og/eller p er 3 foretrekkes. Når R^ i de ovenfor beskrevne forbindelser er en lavere alkylgruppe, ér den foretrukne kjedelengde på alkyl-gruppen fra 1 til 6 karbonatomer.

Forbindelsene med formel I kan fremstilles ved de følgende metoder.

Metode A

Omsetning av en forbindelse med formelen

hvor R.j , R2, R^, p, n <p>g m har de ovenfor angitte betydninger, med en forbindelse med formelen

r4 - n = C = X (III)

hvor R^ og X har de ovenfor angitte betydninger.

Metode B

Omsetning av en forbindelse med formelen

hvor R1, R^, R^, n og m har de ovenfor angitte betydninger, med en forbindelse med formelen

hvor R4, p og X har de ovenfor angitte betydninger, og Y er en reaktiv substituent som vil reagere med et amin for å danne en karbon-nitrogen-binding, for eksempel halogen, aktivert ester, hydroksyl, svovelsyreester eller sulfonsyreester.

Metode C

Omsetning av en forbindelse med formelen

hvor R^, R^, R^, n og m har de ovenfor angitte betydninger, med en forbindelse med formelen

hvor R4, x, p og m har de ovenfor angitte betydninger.

Omsetningen ifølge metode A kan foretas i nærvær eller fravær av et oppløsningsmiddel. Aprotiske organiske oppløsnings-midler så som toluen eller andre hydrokarbon-oppløsningsmidler, metylenklorid, tetrahydrofuran, diokasn, dimetylsulfoksyd eller dimetylformamid kan anvendes. Reaksjonstemperaturen er avhengig av utgangsforbindelsen og av oppløsningsmidlet som anvendes ved omsetningen, og ligger normalt mellom romtemperatur og blandin-gens tilbakeløpstemperatur. Reaksjonstiden er temperaturavhen-gig og kan være flere minutter til mange timer. Det foretrekkes men det er ikke avgjørende å utføre omsetningen i nærvær av et syrebindende middel så som trietylamin eller et alkalimetall-karbonat.

Omsetningene ifølge metodene B og C kan foretas i nærvær eller fravær av et oppløsningsmiddel. Vandige eller organiske inerte oppløsningsmidler, avhengig av arten av reaksjonskomponen-tene, kan anvendes. Slike oppløsningsmidler omfatter hydrokar-bon-oppløsningsmidler, diokasan, tetrahydrofuran, dimetylsulfoksyd, dimetylformamid, etoksyetanol og lavere alkanoler inneholdende opp til 5 karbonatomer, med eller uten tilsetning av vann. Det foretrekkes, men det er ikke avgjørende å utføre omsetningen

i nærvær av et syrebindende middel så som trietylamin eller et aIkalimetallkarbonat.

Forbindelsene med formel I er basiske og danner derfor addisjonssalter med uorganiske eller organiske syrer. Eksempler på ugiftige, farmakologisk godtagbare syreaddisjonssalter er de som dannes med halogenhydrogensyre, særlig saltsyre eller brom-hydrogensyre, salpetersyre, svovelsyre, o-fosforsyre, sitron-syre, maleinsyre, fumarsyre, propionsyre, smørsyre, eddiksyre, ravsyre, metansulfonsyre, benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre eller lignende.

Utgangsforbindelsene for metodene A til C er kjente forbindelser eller kan fremstilles ved kjente metoder.

Med unntagelse av forbindelser hvor R^ er en lavere alkylgruppe fra 7 til 12 karbonatomer, hemmer forbindelsene med formel I in vitro histamin-fremkalt sammentrekning av isolert marsvin-ileum og er nyttige i varmblodige dyr for å motvirke virkningen av histamin ved histamin (H^) reseptoren. Forbindelsene med formel I kan således anvendes som antihistamin-midler for behandling av allergiske forstyrrelser, for eksempel allergisk rinitt, vasomotor-rinitt, allergisk konjunktivititt, høyfeber, neslefeber og matallergier. Visse forbindelser mangler CNS-bivirkningene, så som bedøvelse, som normalt er knyttet til antihistamin-behandling. Spesielt er det funnet et 1-(3[4-(4-klorbenzyl)piperazin-1-yljpropyl)-3-(4-karboksyfenyl)-urinstoff og 1 -(3-[ 4-(4-klorbenzyl)piperazin-1-ylj propyl)-3-(4-etoksy-karbonylfenyl)urinstoff ikke utøver vesentlige CNS-virkninger ved undersøkelse ved en standard neurofarmakologisk profil-test hos mus.

Med unntagelse av forbindelsene hvor P-4 er fenyl substituert med en karboksylgruppe, hemmer forbindelsene med formel I også in vitro den IgE-formidlede frigjøring av histamin fra perifere blod-leukocytter (basofiler) hos mennesker og fra peritoneale mastceller hos rotter, og er nyttige i varmblodige dyr for å hemme antigen-fremkalt cellulær frigjøring av histamin og/eller andre formidlere av den allergiske reaksjon. Mediator-frigjøring av basofiler og mastceller har vært innblandet i mange allergiske og inflammatoriske lidelser, så som allergisk astma, allergisk rinitt, allergisk konjunktivititt, høyfeber, neslefeber, matallergier og lignende.

For farmasøytiske formål administreres forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen til varmblodige dyr topisk, peroralt, parenteralt eller via luftveiene som aktive bestanddeler i vanlige farmasøytiske preparater, det vil si preparater som omfatter et inert, farmasøytisk bæremiddel og en effektiv mengde av den aktive bestanddel. De orale og topiske veier foretrekkes.

Når forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen skal administreres oralt, kan de tilberedes i form av siruper, tabletter, kapsler, piller og lignende. Fortrinnsvis er preparatene i en-hetsdoseform eller i en form som gjør at pasienten selv kan inn-ta en enkelt dose. Når preparatet er i form av en tablett, pulver eller pastill, kan ethvert farmasøytisk bæremiddel som er egnet for tilberedning av faste preparater, anvendes. Eksempler på slike bæremidler er forskjellige typer stivelse, laktose, glukose, sukrose, cellulose, dikalsiumfosfat og kritt. Preparatet kan også være i form av en inntagbar kapsel (f.eks. av gela-tin) inneholdende forbindelsen; eller i form av en sirup, en flytende oppløsning eller en suspensjon. Egnede flytende farma-søytiske bæremidler omfatter etylalkohol, glycerol, saltvann, vann, propylenglykol eller sorbitol-oppløsning, som kan blandes med smaks- eller farvestoffer for å danne siruper.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan også administreres på annen måte enn oralt. I henhold til farmasøytisk rutine kan preparatene tilberedes for eksempel for rektal administrering som en stikkpille, eller i en injiserbar form i en vandig eller ikke-vandig oppløsning, suspensjon eller emulsjon i en farmasøytisk godtagbar væske så som sterilt, pyrogenfritt vann eller en parenteralt godtagbar olje eller en blanding av væsker, som kan inneholde bakteriostatiske midler, antioksydasjonsmidler, konsenveringsmidler, buffere eller andre oppløste stoffer som gjør oppløsningen isotonisk med blodet, fortyknings-midler, suspenderingsmidler eller andre farmasøytisk godtagbare tilsetningsstoffer. Slike former vil presenteres i enhetsdose-former så som ampuller eller injeksjonsinnretninger for engangs-bruk, eller i fler-dosepreparatglass så som en flaske fra hvilken den passende dose kan trekkes, eller som en fast form eller et konsentrat som kan anvendes for å fremstille et injiserbart pre-parat .

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan også hen-siktsmessig tilberedes for administrering til luftveiene som en aerosol eller en oppløsning for en forstøver, eller som et mikro-fint pulver for innåndning, alene eller i kombinasjon med et inert bæremiddel så som laktose. I et slikt tilfelle har partik-lene av aktive forbindelser passende diametre på under 20 um, fortrinnsvis under 10 ym. Når det passer kan man ta med små mengder av andre antiallergiske og antiastmatiske bronkodilatorer, for eksempel sympatomimetiske aminer så som isoprenalin, isoeta-rin, metaproterenol, salbutamol, fenylefrin, fenoterol og efedrin; xantin-derivater så som teofyllin og aminofyllin; og kortiko-steroider så som prednisolon og adrenal-stimulerende midler så som ACTH.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan også tilberedes som en salve, krem, væske, gel, aerosol eller oppløsning for lokal påføring på huden, nese eller øye. I tillegg til disse doeringsformer kan et hudpreparat også tilberedes for påføring på huden.

Topiske oppløsninger for nesen og øyet kan i tillegg til forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen inneholde passende buffere, tonisitetsregulerende midler, konserveringsmidler mot mikroorganismer, antioksydasjonsmidler og viskositetsøkende midler i et vandig bæremiddel. Eksempler på midler som anvendes for å øke viskositeten, er polyvinylalkohol, cellulose-derivater, polyvinylpyrrolidon, polysorbater eller glycerol. Mikrobiologiske konserveringsmidler som tilsettes, kan omfatte benzalkoniumklorid, timerosal, klorbutanol eller fenyletylalkohol. Topiske preparater for øyet kan også tilberedes som salver i et egnet inert grunnlag bestående av mineralolje, petrolatum, polyetylen-glykoler eller lanolin-derivater, sammen med mikrobiologiske konserveringsmidler.

I de systemiske preparater kan en passende enhetsdose inneholde fra 1 til 500 mg aktiv bestanddel. En enhetsdose på fra 1 til 200 mg foretrekkes. Den effektive dose av forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen er avhengig av den spesielle forbindelse som anvendes, arten av tilstanden som behandles og dens grad, pasientens tilstand, administreringshyppigheten og -måten. Generelt er den systemiske dose i området fra ca. 1 til ca. 200 mg pr. dag for en pasient med en kroppsvekt på ca. 70-80 kg. Et doseområde fra ca. 1 til ca. 100 mg pr. dag foretrekkes.

For topisk administrering foretrekkes preparater inneholdende fra 0,001 til 1,0% aktiv bestanddel, fortrinnsvis 0,01 til 0,1%.

For fremstilling av farmasøytiske preparater blandes forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen på vanlig måte med passende farmasøytiske bæremidler og aroma-, smaks- og farve-midler og formes for eksempel til tabletter eller kapsler eller, med tilsetning av passende hjelpestoffer, suspenderes eller opp-løses i vann eller i en olje, for eksempel maisolje.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan administreres oralt eller parenteralt i flytende eller fast form. Som injeksjonsmedium foretrekkes å anvende vann som inneholder stabiliseringsmidler, solubiliseringsmidler og/eller buffere som normalt anvendes for injeksjonsoppløsninger. Tilsetningsstoffer av denne type omfatter for eksmepel tartrat-, citrat- og acetat-buffere, etanol, propylenglykol, polyetylenglykol, kompleksdan-nere ( så som EDTA), antioksydasjonsmidler (så som natriumbisul-fitt, natrium-metabisulfitt og askorbinsyre), høymolekylære polymerer (så som flytende polyetylenoksyder) for viskositetsregule-ring og polyetylen-derivater av sorbitolannydrider.

Konserveringsmidler kan også tilsettes hvis nødvendig, så som benzosyre, metyl- eller propylparaben, benzalkoniumklorid og andre kvartære ammonium-forbindelser.

Faste bæremidler som kan anvendes, omfatter for eksempel stivelse, laktose, manni^<1>., metylcellulose, mikrokrystallinsk cellulose, talk, kiselsyre, toverdig kalsiumfosfat og høymole-kylære polymerer (så som polyetylenglykol).

Preparater som er egnet for oral administrering kan eventuelt inneholde smaks- og/eller søtningsmidler. For topisk administrering kan forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen også anvendes i.form av pulvere eller salver, og for disse formål blandes de med for eksempel pulveriserte fysiologisk for-likelige fortynningsmidler eller vanlige salvegrunnlag.

Utgangsforbindelsene for metodene A til C er kjente forbindelser eller kan fremstilles ved kjente metoder.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen og vil gjøre det mulig for andre fagfolk og forstå den mer fullstendig.

Eksempel 1

1-{ 3-[ 4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl] propyl}- 3-cykloheksylurinstoff- dihydroklorid

En oppløsning av 1-(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazir (2,0 g, 7,5 mmol og cykloheksylisocyanat (1,6 g, 12,8 mmol) i tetrahydrofuran (5 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk, og den gjenværende olje ble oppløst i etanol (10 ml). Råproduktet ble utfelt som et hvitt, fast stoff ved tilsetning av vann, oppsamlet ved filtrering og omkrystallisert to ganger fra cykloheksan for å gi 1 -{ 3-j_4-( 4-klorbenzyl) piperazin-1 -ylj propyl} -3-cyklo-heksylurinstoff (1,62 g, 56% utbytte) som et hvitt, krystallinsk fast stoff, smp. 109-112°C. Dette produkt i metylenklorid (20 ml) ble utfelt som dihydrokloridet ved tilsetning av overskudd av vannfritt hydrogenklorid. Omkrystallisering fra vann ga tittelforbindelsen som farveløse krystaller, smp. 184-137°C.

Eksempel 2

1-{ 3- C4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yll propyl}- 3-metylurinstoff- dihydroklorid

En oppløsning av 1-(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin (2,68 g, 10 mmol) og metylisocyanat (0,57 g, 10 mmol) i metylenklorid (10 ml) ble omrørt ved romtemperatur natten over. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk, og residuet ble kromatografert på en silikagelkolonne (2,5 cm x 60 cm) under anvendelse av en metanol-ammoniumhydroksyd-gradient (3-6%) med metylenklorid som elueringsmiddel. Produktet (1,0 g, 31% utbytte) ble oppløst i metylenklorid/eter (1:1, 20 ml), og oppløsningen ble behandlet med vannfritt hydrogenklorid for å utfelle tittelforbindelsen som farveløse krystaller, smp. 193-207°C (dekomp.).

Eksempel 3

1 -( 3-[ 4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl ] propyl}- 3- n-butylurinstoff- dihydroklorid- hemihydrat

En oppløsning av 1-(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin (2,67 g, 10 mmol) i metylenklorid (50 ml) ble tilbakeløpsbehand-let i 2 timer med n-butylisocyanat (1,09 g, 11 mmol). Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum, og residuet ble behandlet med eterisk hydrogenklorid. Omkrystallisering av bunnfallet fra metylenklorid/metanol ga tittelforbindelsen som farveløse krystaller (3,2 g, 71% utbytte), smp. 222-223°C.

Eksempel 4

1-{ 3- C4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl] propyl}- 3- n-heksylurinstoff- dihydroklorid

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 3 ble fulgt under anvendelse av 1 -(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin-trihydroklorid

(3,77 g, 10 mmol), tetrahydrofuran (50 ml), trietylamin (4,2 ml, 30 mmol) og n-heksyl-isocyanat (1,41 g, 10 mmol). Omkrystallisering fra etanol ga tittelforbindelsen (4,00 g, 83% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 214-215°C.

Eksempel 5

1-{ 3- C4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl] propyl}- 3- n-oktylurinstoff- dihydroklorid

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 3 ble fulgt under anvendelse av 1 -(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin-trihydro-klorid (3,77 g, 10 mmol), tetrahydrofuran (50 ml), trietylamin (4,2 ml, 30 mmol) og n-oktyl-isocyanat (1,55 g, 10 mmol). Omkrystallisering fra metanol/etanol/vann ga tittelforbindelsen (3,1 g, 62% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 229-230°C.

Eksempel 6

1 - { 3-[ 4-( 4- fluorbenzyl) piperazin- 1- yl] propyl}- 3-cykloheksylurinstoff- dihydroklorid- monohydrat

En oppløsning av 1-(3-aminopropyl)-4-(4-fluorbenzyl)piperazin (2,0 g, 8 mmol) og cykloheksylisocyanat (1,0 g, 8 mmol) i metylenklorid (20 ml) ble omrørt over natten ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble inndampet, og residuet ble blandet med eter (20 ml). Eteroppløsningen ble filtrert, og filtratet ble tilført en silikagelkolonne (300 g) og utviklet i samme oppløsningsmiddel. Fraksjonene inneholdende produktet ble eluert med metylenklorid/- metanol/ammoniumhydroksyd (45:5:1), og ved inndampning fikk man 1-{3-[4-(4-fluorbenzyl)piperazin-1-yl]propyl}-3-cykloheksylurin-stoff som en blekgul olje (2,6 g, 85% utbytte). Produktet ble oppløst i eter, utfelt med eterisk hydrogenklorid og omkrystallisert fra etanol for å gi tittelforbindelsen som farveløse krystaller (2,96 g, 80% utbytte), smp. 203-206°C.

Eksempel 7

1 -[ 3- ( 4- benzylpiperazin- 1- yl) propyl] - 3-cykloheksylurinstoff- dihydroklorid

En oppløsning av 1-(3-aminopropyl)-4-benzylpiperazin (2 g, 12,9 mmol) og cykloheksylisocyanat (1,6 g, 12,9 mmol) i metylenklorid (50 ml) ble omrørt natten over ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og råproduktet ble utfelt som dihydroklorider fra eter slik som beskrevet i eksempel 6. Omkrystallisering fra etanol ga tittelforbindelsen som farveløse krystaller (3,62 g, 65% utbytte), smp. 202-213°C.

Eksempel 8

1 - jj3-( 4- benzylpiperazin- 1 - yl) propyl] - 3- f enyl urinstof f

En oppløsning av 1-(3-aminopropyl)-4-benzylpiperazin (3,0 g, 12,9 mmol) og fenylisocyanat (1,54 g, 12,9 mmol) i metylenklorid (20 ml) ble omrørt ved romtemperatur natten over. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk, og residuet ble krystallisert fra vandig aceton for å gi tittelforbindelsen som farveløse krystaller (2,77 g, 61% utbytte), smp. 45-47°C.

Eksempel 9

1 - { 3-[ 4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl] propyl}- 3- fenylurinstoff

En oppløsning av 1-(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin (2,0 g, 7,5 mmol) og fenylisocyanat (1,6 g, 13,4 mmol) i tetra-hydrof uran (5 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter. Etanol (5 ml) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 3 timer og derefter konsentrert under redusert trykk. Residuet ble krystallisert fra vandig etanol for å gi et råprodukt (2,7 g). Omkrystallisering fra samme oppløsningsmiddel ga tittelforbindelsen som farveløse krystaller (0,62 g, 21% utbytte), smp. 135-137°C.

Eksempel 10

1-{ 3-[ 4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl] propyl}- 3-( 4-klorfenyl) urinstoff- hydroklorid

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 3 ble fulgt under anvendelse av 1-(3-aminipropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin (2,67 g, 10 mmol), metylenklorid (50 ml) og 4-klorfenylisocyanat (1,54 g, 10 mmol). Omkrystallisering fra metanol ga tittelforbindelsen (1,1 g, 25% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 241°C.

Eksempel 11

1-{ 3-[ 4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- ylj propyl}- 3-( 4- metylfenyl) urinstoff- dihydroklorid- monohydrat

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 3 ble fulgt under anvendelse av 1-(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin (2,67 g,

20 mmol), metylenklorid (50 ml) og 4-tolylisocyanat (1,33 g,

10 mmol). Omkrystallisering fra metanol/metylenklorid ga tittelforbindelsen (0,81 g, 17% utbytte) som farveløse krystaller,

smp. 131-132°C.

Eksempel 12

T_-{ 3-[ 4-( 4- klorbenzyl ) piperazin- 1 - yl] propyl} - 3-( 4- metoksyfenyl) urinstoff- hydroklorid

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 3 ble fulgt under anvendelse av 1-(3-aminipropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin (5,09 g, 19 mmol), metylenklorid (50 ml) og 4-metoksyfenylisocyanat (2,83 g, 19 mmol). Omkrystallisering fra metanol/metylenklorid ga tittelforbindelsen (3,57 g, 45% utbytte) som orange-hvite krystaller, smp. 237-238°C.

Eksempel 13

1 -{ 3- L4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl] propyl}- 3-( 4- etoksykarbonylfenyl) urinstoff- hydroklorid

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 3 ble fulgt under anvendelse av 1-(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin-trihydro-klorid (7,54 g, 20 mmol), metylenklorid (50 ml), tetrahydrofuran (50 ml), trietylamin (8,4 ml, 60 mmol) og 4-etoksykarbonylfenyl-isocyanat (3,8 g, 20 mmol). Omkrystallisering fra metanol ga tittelforbindelsen (3,11 g, 34% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 233-234°C.

Eksempel 14

1-{ 3- L4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl] propyl}- 3-( 4- karboksyfenyl( urinstoff- hydroklorid

En oppløsning av 1-{ 3-[4-(4-klorbenzyl)piperazin-1-yl]propyl}-3-(4-etoksykarbonylfenyl)urinstoff-hydroklorid (2,59 g, 5,6 mmol) i metanol (75 ml) ble tilbakeløpsbehandlet i 8 timer med vandig natriumhydroksyd (1 N, 10 ml). Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum, og residuet ble oppløst i vann. Efter filtrering ble oppløsningen surgjort med saltsyre, og det utfelte, faste stoff ble oppsamlet og vasket med metanol for å gi tittelforbindelsen (1,92 g, 80% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 244-246°C.

Eksempel 15

1 -{ 3-[ 4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl] propyl}- 3-( 4-fluorfenyl) urinstoff- dihydroklorid- monohydrat

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 3 ble fulgt under anvendelse av 1-(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin-trihydro-klorid (3,77 g, 10 mmol), metylenklorid (50 ml), tetrahydrofuran (10 ml), trietylamin (4,2 ml, 30 mmol) og 4-fluorfenylisocyanat (1,37 g, 10 mmol). Omkrystallisering fra metanol/metylenklorid ga tittelforbindelsen (3,75 g, 76% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 225-228°C.

Eksempel 16

1-{ 3-[ 4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl] propyl} - 3-( 4- nitrofenyl) urinstoff- dihydroklorid

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 3 ble fulgt under anvendelse av 1-(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin-trihydro-klorid (3,77 g; 10 mmol), tetrahydrofuran (50 ml), trietylamin (4,2 ml; 30 mmol) og 4-nitrofenylisocyanat (1,64 g; 10 mmol). Omkrystallisering fra metanol/vann ga tittelforbindelsen (2,79 g; 55% utbytte) som gul-hvite krystaller, smp. 230-231°C (dekomp.).

Eksempel 17

1-{ 3-[ 4-( 4- klorbenzyl) homopiperazin- 1- yl] propyl}-3 - cykloheksylurinstoff- dihydroklorid

En oppløsning av 1-(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)homopiperazin (2,16 g; 7,7 mmol) i metylenklorid (30 ml) ble omrørt ved romtemperatur med cykloheksylisocyanat (1,05 g; 8,5 mmol) i 1 time. Reaksjonsblandingen ble kons4etrert under redusert trykk til en olje som ble kromatografert på silikagel (metylenklorid/metanol/ammoniumhydroksyd: 97/2,5/0,5) for å gi 1-{3- 4-(4-klorbenzyl)homopiperazin-1-yl propyl}-3-cykloheksylurinstoff som en farveløs olje. Denne olje ble oppløst i eter og utfelt med eterisk hydrogenklorid for å gi tittelforbindelsen (2,25 g; 61% utbytte) som et hvitt, krystallinsk, fast stoff, smp. 167-175°C (dekomp.).

Eksempel 18

1-{ 3-[ 4-( 4- klorbenzyl) homopiperazin- 1- yl] propyl}- 3-fenylurinstoff- dihydroklorid

1-(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)homopiperazin (1,03 g; 3,7 mmol) ble omsatt med fenylisocyanat (0,55 g; 4,6 mmol) i metylenklorid (15 ml) i 2 timer slik som beskrevet i eksempel 17. Råproduktet ble isolert, renset på silikagel og omdannet til hydrokloridet på analog måte. Tittelforbindelsen (1,23 g; 83%

utbytte) ble oppnådd som farveløse krystaller, smp. 125-135°C.

Eksempel 1 9

1-{ 3-[ 4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl] propyl}- 3-cykloheksyltiourinstoff

1-(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin (5,36 g; 20 mmol) ble omsatt med cykloheksylisotiocyanat (2,82 g; 20 mmol)

i metylenklorid (35 ml) i 2 timer slik som beskrevet i eksempel 17. Råproduktet ble isolert og kromatografert på silikagel på analog måte. Produktet ga efter omkrystallisering fra etanol, tittelforbindelsen (2,98 g; 36% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 127-128°C.

Eksempel 20

1 - { 3 - ^ 4 - ( 4- klorbenzyl) piperazin- 1 - yl] propyl} - 3-fenyltiourinstoff

1-(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin (5,36 g; 20 mmol) ble omsatt med fenylisotiocyanat (2,82 g; 21 mmol) i metylenklorid (35 ml) slik som beskrevet i eksempel 17. Råproduktet ble isolert og kromatografert på silikagel på analog måte. Produktet krystalliserte fra etanol for å gi tittelforbindelsen (2,39 g; 30% utbytte) som et hvitaktig, krystallinsk, fast stoff, smp. 155-156°C.

Eksempel 21

1-{ 3 - [ 4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1 - yl] propyl}- 3- n-heksy1tiourinstoff- duhydroklorid- hemihydrat

En oppløsning av n-heksyl-isotiocyanat (1,57 g; 10 mmol)

i metylenklorid (100 ml) ble satt langsomt til en oppløsning av 1 -(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin-trihydroklorid (3,77 g; 10 mmol) i metylenklorid (100 ml) og trietylamin (4,3 ml; 31 mmol). Den resulterende blanding ble tilbakeløpsbehandlet i 2 timer, vasket med vandig natriumbikarbonat, tørket (natrium-

sulfat), filtrert, og saltet ble utfelt med eterisk saltsyre. Omkrystallisering fra etanol ga tittelforbindelsen (0,80 g; 16% utbytte) som et hvitaktig pulver, smp. 182-186°C.

Eksempel 22

1-{ 3- £4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1 - yl] propyl}- 3-benzylurinstoff- dihydroklorid

Fremgangsmåten som beskrevet i eksempel 21 ble fulgt under anvendelse av benzylisocyanat (1,33 g; 10 mmol), 1 -(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin-trihydroklorid (3,77 g; 10 mmol), metylenklorid (250 ml) og trietylamin (4,3 ml; 31 mmol) for å gi tittelforbindelsen (3,65 g; 77% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 203-206°C.

Eksempel 23

1-{ 3-[ 4-( 4- klorfenetyl) piperazin- 1- yl] propyl}- 3- n-heksylurinstoff- dihydroklorid

En oppløsning av n-heksyl-isocyanat (1,27 g; 10 mmol) i metylenklorid (25 ml) ble satt til en oppløsning av 1-(3-amino-propyl )-4-(4-klorfenetyl)piperazin (2,82 g; 10 mmol) i metylenklorid (50 ml). Den resulterende blanding ble tilbakeløpsbehand-let i 6 timer og konsentrert i vakuum for å gi en gul olje som ble kromatografert på silikagel (metylenklorid/metanol/ammoniumhydroksyd; 45/5/1). Utfelning som dihydrokloridet og omkrystallisering fra etanol ga tittelforbindelsen (0,91 g; 19% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 230-233°C.

Eksempel 24

1 -{ 3-[ 4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl] propyl}- 3-( 4- cyanofenyl) urinstoff- dihydroklorid- monohydrat

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 21 ble fulgt under anvendelse av 4-cyanofenyl-isocyanat (1,44 g; 10 mmol), 1-(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin-trihydroklorid (3,77 g;

10 mmol), metylenklorid (75 ml) og trietylamin (4,3 ml; 31 mmol). Omkrystallisering fra metanol/etanol ga tittelforbindelsen

(3,87 g; 77% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 236-238°C.

Eksempel 25

1-{ 3- £4-( 4- klorfenyl) propyl piperazin- 1- yl]- propyl}- 3-n- heksylurinstoff- dihydroklorid

(a) Trietylamin (35 g; 35 mmol) ble satt langsomt til en blanding av klorpropylamin-hydroklorid (39 g; 0,3 mol), n-heksyl-isocyanat (38,2 g; 0,3 mol) og metylenklorid (500 ml). Den resulterende oppløsning ble omrørt i 1 time, og derefter ble opp-løsningsmidlet fjernet i vakuum. Residuet ble behandlet med eter, og det farveløse, faste stoff ble frafiltrert. Eteropp-løsningen ble derefter vasket med vann, tørket (magnesiumsulfat) og konsentrert for å gi rent 1-(3-klorpropyl)-3-n-heksylurin-stoff (57,0 g; 86% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 48-50°C. (b) En blanding av 1-(3-klorpropyl)-3-n-heksylurinstoff (2,21 g; 10 mmol), 1- 3-(4-klorfenyl)propyl piperazin (2,39 g; 10 mmol), trietylamin (1,01 g; 10 mmol) og alkohol (25 ml) ble tilbakeløpsbehandlet i 18 timer. Den avkjølte reaksjonsblanding ble fortynnet med eter og vasket med vann, tørket (natriumsulfat) og konsentrert i vakuum. Den resulterende gule, viskøse olje ble renset på en silikagelkolonne (metylenklorid/metanol; 93:7) og utfelt med eterisk saltsyre for å gi tittelforbindelsen (1,6 g; 38% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 213-216°C.

Eksempel 26

1-{ 3-[ 4-( 3- trifluormetyl- 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl] - propyl}- 3- n- heksylurinstoff- dihydroklorid

(a) En blanding av 1-(3-klorpropyl)-3-n-heksylurinstoff (11,0 g; 50 mmol), piperazin (43,0 g; 500 mmol og etanol av reagens-kvalitet (250 ml) ble tilbakeløpsbehandlet i 2 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og den faste rest ble

oppløst i vann. Den resulterende oppløsning ble ekstrahert med metylenklorid, konsentrert i vakuum, og residuet ble kromatografert på silikagel for å gi 1-(3-piperazinylpropyl)-3-n-heksyl-urinstoff som en lysegul olje (6,7 g; 39% utbytte). (b) En blanding av 1-(3-piperazinylpropyl)-3-n-heksylurin-stoff (2,7 g; 10 mmol), 3-trifluormetyl-4-klorbenzylklorid (2,29 g; 10 mmol), trietylamin (1,01 g; 10 mmol) og etanol (30 ml) ble tilbakeløpsbehandlet i 3 timer. Oppløsningsmidlet ble avdampet i vakuum, og vann ble satt til residuet. Produktet ble ekstrahert med eter, og ekstrakten ble tørket (natriumsulfat) og konsentrert. Utfeining av den oljeaktige rest med eterisk saltsyre, fulgt av omkrystallisering fra alkohol ga tittelforbindelsen (3,1 g; 58% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 216-219°C. Eksempel 27 1 -{3-{4-[3-( 4- klorfenyl) propyl] piperazin- 1- yl} propyl} 3-( 4- cyanofenyl) urinstoff- dihydroklorid- monohydrat (a) Trietylamin (13,8 g; 137 mmol) ble satt langsomt til en blanding av 3-klorpropylamin-hydroklorid (17,8 g; 137 mmol), 4-cyanofenyl-isocyanat (19,7 g; 137 mmol), og metylenklorid (200 ml). Den resulterende oppløsning ble omrørt inntil den svakt eksoterme reaksjonen hadde opphørt og oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum. Produktet ble oppløst i eter, vasket med vann, tørket, og noe av eteren ble fjernet. De farveløse krystaller som ble utfelt, ble filtrert og tørket for å gi 1-(3-klorpropyl)-3-(4-cyanofenyl)urinstoff (17,5 g; 54% utbytte).

En liten del av produktet ble omkrystallisert fra vann/aceton for å gi rent produkt, smp. 95-97°C.

(b) En blanding av 1-(3-klorpropyl)-3-(4-cyanofenyl)urinstoff (3,57 g; 15 mmol), 1 - [3-(4-klorfenyl)propyl]piperazin (3,58 g; 15 mmol), trietylamin (1,52 g; 15 mmol), og etanol (100 ml) ble tilbakeløpsbehandlet i 35 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og vann ble satt til residuet. Produktet ble ekstrahert med eter, tørket og konsentrert i vakuum. Den

resulterende rødaktig gule olje ble renset på en silikagelkolonne (metylenklorid/metanol 9:1) for å gi produktet som fri base (2,8 g; 42% utbytte). Produktet ble oppløst i eter og utfelt med eterisk saltsyre for å gi, efter omkrystallisering fra vann, tittelforbindelsen som farveløse krystaller, smp. 219-221°C.

Eksempel 28

1-{3-Q4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl] propyl}- 3-a1ly1- urinstoff- dihydroklorid

En oppløsning av trietylamin (2,0 g; 20 mmol) i metylenklorid ble satt dråpevis til en blanding av 1 -(3-amino-propyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin-trihydroklorid (7,54 g; 20 mmol) og allylisocyanat (1,66 g; 20 mmol) i metylenklorid. Efter at tilsetningen var fullstendig, ble blandingen vasket med vann,

og oppløsningsmidlet ble fjernet. Den resulterende orange olje ble renset på en silikagelkolonne (metylenklorid/metanol; 9:1), utfelt med eterisk saltsyre, og omkrystallisert fra etanol/vann for å gi tittelforbindelsen (2,1 g; 25% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 232-234°C.

Eksempel 29

1-{ 3- [ 4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl] propyl}- 3-( 4- acetylfenyl) urinstoff- dihydroklorid- dihydrat

En oppløsning av 4-acetylfenyl-isocyanat (1,61 g; 10 mmol)

i metylenklorid (100 ml) ble satt til en oppløsning av 1-(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzylJpiperazin-trihydroklorid (3,77 g;

10 mmol), netylenklorid (50 ml) og trietylamin (4,3 ml; 31 mmol). Den resulterende blanding ble tilbakeløpsbehandlet i 3 timer, vasket med vandig natrium-bikarbonat, tørket (natriumsulfat), og produktet ble utfelt med eterisk saltsyre. Omkrystallisering fra etanol ga tittelforbindelsen (4,13 g; 82% utbytte) som et hvitt pulver, smp. >197°C (langsom dekomp.). Eksempel 30 1-{ 3-[ 4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl] propyl}- 3-( 4- etoksyfenyl) urinstoff- dihydroklorid Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 29 ble fulgt under anvendelse av 4-eoksyfenyl-isocyanat (1,63 g; 10 mmol), 1-(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin-trihydroklorid (3,77 g; 10 mmol), metylenklorid (16 ml), og trietylamin (4,3 ral; 31 mmol). Omkrystallisering fra etanol ga tittelforbindelsen (3,42 g; 68% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 225-227°C,

Eksempel 31

1-{ 3-[ 4-( 4- klorbenzy1) piperazin- 1- yl] propyl}- 3- 4-( metyltio) fenyl urinstoff- dihydroklorid- monohydrat

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 29 ble fulgt under anvendelse av 4-(metyltio)fenyl-isocyanat (10,0 g; 60,5 mmol), 1 -(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin-trihydroklorid (22,8 g; 60,5 mmol), metylenklorid (400 ml), og trietylamin (25,8 ml; 185 mmol). OMkrystallisering fra metanol/vann ga tittelforbindelsen (27,3 g; 89% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 212-214°C.

Eksempel 32

1-{ 3- [ 4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl] propyl}- 3-( 2- klorfenyl) urinstoff- dihydroklorid- monohydrat

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 29 ble fulgt under anvendelse av 2-klorfenyl-isocyanat (1,54 g; 10 mmol), 1-(3-amino-propyl ) -4-( 4-klorbenzyl )piperazin-trihydroklorid (3,77 g; 10 mmol), metylenklorid (50 ml) og trietylamin (4,3 ml; 31 mmol). Omkrystallisering fra metanol ga tittelforbindelsen (2,63 g;

53% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 222-224°C.

Eksempel 33

1 -{ 3-[. 4- ( 4- klorbenzyl ) piperazin- 1- yl] propyl}- 3-( 2, 6- diklorfenyl) urinstoff- dihydroklorid

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 29 ble fulgt under anvendelse av 2,6-diklorfenyl-isocyanat (1,88 g; 10 mmol), 1-(3-aminopropyl)-4-(4-klorbenzyl)piperazin-trihydroklorid (3,77 g; 10 mmol), metylenklorid (50 ml) og trietylamin (4,3 ml; 31 mmol). Omkrystallisering fra metanol ga tittelforbindelsen (2,75 g;

52% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 246-248°C.

Eksempel 34

1-{ 3-[ 4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1 - yl] propyl}- 3-( n- dodecyl) urinstoff- dihydroklorid

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 29 ble fulgt under anvendelse av n-dodecyl-isocyanat (2,11 g; 10 mmol), 1-(3-amino-propyl ) -4- ( 4-klorbenzyl ) piperazin-trihydroklorid (3,77 g; 10 mmol) metylenklorid (100 ml), og trietylamin (3,03 g; 30 mmol). Omkrystallisering fra vann ga tittelforbindelsen (3,21 g; 58% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 215-222°C.

Eksempel 35

1-{ 3- [ 4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl] propyl}- 3 -

( 4- karbamylfenyl) urinstoff- dihydroklorid

En oppløsning av 1-{3-[4-(4-klorbenzyl)piperazin-1-yl] - propyl}-3-(4-cyanofenyl)urinstoff-dihydroklorid-monohydrat (10,0 g; 19,9 mmol), iseddik (120 ml), og konsentrert saltsyre (80 ml) ble oppvarmet ved 80°C i 30 minutter. Blandingen ble derefter helt over is og gjort basisk med vandig kaliumhydroksyd. Produktet ble ekstrahert med metylenklorid, tørket (natriumsulfat), og saltet ble utfelt med eterisk saltsyre. Flere om-krystalliseringer fra etanol ga tittelforbindelsen (3,54 g;

38% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 224-226°C.

Eksempel 36

1-{ 3- f4-( 4- klorbenzyl) piperazin- 1- yl] propyl} - 3-( 4- t- butylfenyl) urinstoff- dihydroklorid

En oppløsning av 3-jodpropyl-isocyanat (4,22 g; 20 mmol) i eter (25 ml) ble satt til en oppløsning av 4-t-butylanilin (2,98 g; 20 mmol) i eter (25 ml), og den resulterende oppløsning ble tilbakeløpsbehandlet i 3 timer. Efter fjernelse av oppløs-ningsmidlet ble 4-klorbenzylpiperazin (4,18 g; 20 mmol) i etanol (50 ml) tilsatt, og den resulterende oppløsning ble tilbakeløps-behandlet i 24 timer. Vandig natrium-bikarbonat ble satt til blandingen, og produktet ble ekstrahert med metylenklorid, tørket (natriumsulfat), og saltet ble utfelt med eterisk saltsyre. Omkrystallisering flere ganger med etanol ga tittelforbindelsen (3,73 g; 33% utbytte) som farveløse krystaller, smp. 240-241°C.

Eksempel 37

De følgende forbindelser kan fremstilles fra ekvimolare mengder av 3-jodpropyl-isocyanat, det passende substituerte anilin og 4-klorbenzylpieprazin ved en fremgangsmåte analog med den som er beskrevet i eksempel 36: A. l-{3-[4-(4-klorbenzyl)piperazin-l-yl]propyl}-3-(3-etoksykarbonylfenyl)urinstoff-dihydroklorid,

sm.p. 240-243°C.

B. i-{3-[4-(4-klorbenzyl)piperazin-l-yl]propyl}-3-(3-hydroksy-4-etoksykarbonylfenyl)urinstoff-dihydroklorid,

sm.p. 245-247°C.

In vitro hemningen av histamin-frigjøring fra menneske-leukocytter (basofiler) og fra rotte-peritoneal-mastceller ved hjelp av forbindelsene med formel I kan påvises ved de følgende biokjemiske prøvemetoder: A. Fremgangsmåte for å bestemme hemning av menneske-leukocytt ( basofil) histamin- frigjøring in vitro 1. Separering av leukocytter: En modifikasjon av metoden ifølge L. Lichtenstein og A. Osler, J. Exp. Med. 120, 507 (1964) ble anvendt. Heparinisert menneskeblod (80-100 ml) blandes med 20 ml saltvann (0,2%) inneholdende 0,6 g dekstrose og 1 ,2 g dekstran i propylen-sentrifugerør. Blandingen holdes ved omgivelsestemperatur i 60-90 minutter for å tillate separering av erytrocytter fra den blodplate-leukocytt-rike toppvæske. Toppvæsken fjernes og sentrifugeres i 8 minutter ved 110 g under avkjøling. Leukocytt-klumpen vaskes to ganger med tris-buffer og suspenderes til slutt i 150-180 ml tris-ACM-buffer med 1-2 x 10^ celler/ml. 2. Reaksjonsblanding: Reaksjonen utføres i 12 x 75 mm plastrør med et totalt volum på 1,25 ml. Reaksjonsmediet omfatter 0,05 ml kanin-anti-human IgE (antigenet), 0,2 ml av prøve-forbindelsen i vann ved konsentrasjoner fra 10 - 1000 uM, og 1,0 ml av leukocytt-suspensjon. Reaksjonsblandingen inkuberes i et vannbad ved 37°C som rystes i 60 minutter. Efter fullførelse av reaksjonen, sentrifugeres rørene, og topplagene oppsamles. Proteinet fjernes fra topplagene ved utfeining med 0,2 ml 8% perklorsyre. 3. Histamin- måling: Histamin-frigjøring måles ved den automatiserte fluorometriske metode ifølge W. Siraganian og W. Hook i kapittel 102 i Manual of Clinical Immunology, 2. utgave, utgitt av R. Rose og H. Friedman, publisert av American Society for Microbiology, Washington, D.C. 1980. Prosent hemning beregnes som følger:

Den konsentrasjon som forårsaker en 50 prosent hemning (IC,-q) av histamin-f rigj øring interpoleres fra et diagram over prosent hemning som funksjon av logaritmen av legemiddelkonsen-trasj onen.

B. Metode for bestemmelse av inhibitorer av rotte-peritoneal- masteelle- histamin- frigj øring

1. Oppsamling av peritoneal- mastceller: Efter at rot-tene er avlivet med eter, injiseres 20 ml "Minimum Essential Medium" (MEM) inneholdende 20 enheter/ml heparin i peritoneum. Buken masseres i 1 minutt og tarminnholdet oppsamles. Perito-nealcellene sentrifugeres ved 1800 omdr./min. i 8 minutter under avkjøling. Efter to vaskinger med tris A buffer suspenderes cellene på ny i tris ACM buffer ved 2-4 x 10"^ celler/ml. 2. Reaksjonsblanding: Reaksjonen utføres i 12 x 75 mm plastrør med et totalt volum på 1,25 ml. Reaksjonsblandingen omfatter 0,5 ml (10-1000 ug) sau-anti-rotte IgE eller ovalbumin, o,2 ml av prøveforbindelsen i vann ved konsentrasjoner fra 10-1000 uM, 0,5 ml fosfatidyl-serin-oppløsning (20-60 ug til hvert rør), og 0,5 ml celle-suspensjon.

Reaksjonsblandingen inkuberes i et vannbad ved 37°C i 60 minutter under rysting. Efter fullførelse av reaksjonen sentrifugeres rørene, og topplagene oppsamles. Proteinet fjernes fra topplagene ved utfeining med 0,2 ml 8% perklorsyre. 3. Histamin- måling: Histamin-frigjøring måles ved den automatiserte fluorometriske metode ifølge Siraganian, se ovenfor.

Den konsentrasjon som forårsaker en 50% hemning (IC^q) av histamin-frigjøring, beregnes som i del A.

Resultatene fra undersøkelsen av forbindelsene med formel I for hemning av histamin-frigjøring fra menneske-leukocytter (basofiler) ifølge metode A ovenfor er vist i tabell A.

<*> Int. = forstyrrelse av prøven.

Resultatene av undersøkelsen av forbindelsene med formel I for hemning av histamin-frigjøring fra rotte-peritoneal-mastceller ifølge metode B er vist i tabell B.

Antagonismen av virkningene av histamin på sammentrekningen av isolert marsvin-ileum på grunn av forbindelsene med formel I kan bestemmes ved metoden ifølge G. Possanza, A. Bauen, og P. Stewart, Int. Arch. Allergy Appl. IMmunol., 49, 289 (1975). Graden av hemning bestemmes som forskjellen mellom sammentrek-ningen som forårsakes av histamin (sluttkonsentrasjon 0,2 ug/ml) alene og den som oppnåes i nærvær av både histamin og prøvefor-bindelsen. Prøveforbindelsens hemnings-aktivitet uttrykkes som den konsentrasjon av forbindelsen som forårsaker en 50% reduksjon av sammentreknings-reaksjonen (ICj-q).

Ved undersøkelse ifølge den ovenfor beskrevne metode ga forbindelsene med formel I resultatene vist i tabell C.

Claims (2)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse med formelen hvor Ri, R2 og R3 uavhengig av hverandre er hydrogen, lavere alkyl, hydroksyl, lavere alkoksy, lavere alkanoyloksy, lavere alkanoyl, lavere alkyltio, halogen, nitro, cyano, lavere alkoksykarbonyl eller trihalogenmetyl; R4 er hydrogen, alkyl med 1 til 12 karbonatomer, cykloalkyl med 3 til 8 karbonatomer, allyl, fenyl eller fenyl substituert med hydroksyl, lavere alkanoyl, lavere alkyl, halogen, lavere alkoksy, karboksyl, lavere alkoksykarbonyl, lavere alkoksyetoksykarbonyl, cyano, nitro, lavere alkyltio, lavere alkylsulfonyl, lavere alkylsulfinyl, karbamyl eller sulfamyl; n er 1, 2, 3 eller 4; m er 0 eller 1; p er 2, 3 eller 4; og X er oksygen eller svovel; eller et ugiftig, farmakologisk godtagbart syreaddisjonssalt derav, karakterisert ved at a) en forbindelse med formelen hvor Ri, R2 , R3» n, p og m har de ovenfor angitte betydninger, omsettes med en forbindelse med formelen R4 - N = C = X hvor R4 og X har de ovenfor angitte betydninger, eller b) en forbindelse med formelen hvor R^, R2t R3t n og m har de ovenfor angitte betydninger, omsettes med en forbindelse med formelen hvor R4, p og X har de ovenfor angitte betydninger, og Y er en reaktiv substituent som vil reagere med et amin for å danne en karbon-nitrogen-binding, for eksempel halogen, aktivert ester, hydroksyl, svovelsyre-ester eller sulfonsyre-ester, eller c) en forbindelse med formelen hvor R]_, R2, R3» n og m har de ovenfor angitte betydninger, omsettes med en forbindelse med formelen hvor R4, X, p og m har de ovenfor angitte betydninger, og eventuelt omdannet reaksjonsprodukt til et ugiftig, farmakologisk godtagbart syreaddisjonssalt derav.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av l-{3-[4-(4-klorbenzy1)piperaz in-1-yl]propyl}-3-(4-cyanofeny1)urinstof f, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.