NO160042B

NO160042B - Fremgangsmaate til fremstilling av et pulverprodukt med overflateaktive egenskaper.

Info

Publication number: NO160042B
Application number: NO85854313A
Authority: NO
Inventors: Herbert Schou; Jack Allan Dreyer
Original assignee: Nexus Aps
Priority date: 1984-02-29
Filing date: 1985-10-29
Publication date: 1988-11-28
Also published as: ES8706391A1; WO1985003846A1; DE153870T1; US4748027A; DD238718A5; FI83381C; JPH0687964B2; FI854229A0; NO854313L; AU4061385A; FI854229L; ZA851498B; IL74463A0; PT80032A; ES540823A0; FI83381B; AU579619B2; BR8505480A; PT80032B; EP0153870B1

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av et stort sett frittrennende pulverprodukt med overflateaktive egenskaper, fortrinnsvis for bruk som emulgatorer i bakervarer.

Visse overflateaktive produkter, f.eks. matvaretorbed-rende overflateaktive midler, såsom emulgeringsmidler eller luftemidler (luftemiddel er en betegnelse brukt i nærings-middelindustrien for et emulgeringsmiddel som anvendes til pisking, med andre ord til fremstilling av emulsjoner hvor luft utgjør den dispergerte fase) for bruk i næringsmiddel-industrien, f.eks. emulgeringsmidler som er partielle fett-syreestere av glycerol eller glycerolkondensater, er substanser med en fettlignende konsistens og oppførsel, eller uttrykt på en annen måte, substanser av lipid art.

For tilsetning til de produkter som de skal lufte eller emulgere, f.eks. brøddeiger eller kakeblandinger, blir de passende anvendt i form av et pulver, fortrinnsvis et frittrennende pulver.

Det er kjent å fremstille slike pulvere ved forstøvnings-tørking eller ved påføring av.den overflateaktive substans på sakkarosepartikler som bærer. Således går én kjent metode til fremstilling av slike pulvere ut på å forstøvningstørke en emulsjon fremstilt fra skummet melk eller myse og en emulgator. Ofte er det nødvendig å ta spesielle forholdsregler for å forstøvningstørke emulsjonen under spesielt milde betingelser for å unngå eventuell betydelig forringelse av de overflateaktive egenskaper. Forstøvningstørking krever omfattende apparatur og krever at den overflateaktive substans omdannes til en oppløst eller suspendert tilstand, fra hvilken oppløs-ningsmiddelet fjernes i forstøvningstørkeprosessen. På grunn av parametrene i forstøvningstørkeprosessen er der visse begrensninger med hensyn til sammensetningen av sluttproduktet, dets spesifikke tyngdetetthet etc. Den metode hvor sakkarose anvendes som bærer, omfatter å påføre en emulgator på sakkarosepartiklene, f.eks. flormelis, ved maling i mølle. Ved denne metode er det normalt ikke mulig å påføre mer enn ca. 10-15 vektprosent av den overflateaktive substans på sakka-rosen. Dette kan være en for lav konsentrasjon av emulgeringsmiddel for visse formål og et emulgeringsmiddel påført på sakkarose vil nødvendigvis innføre en viss mengde sakkarose i produktet som det anvendes i, hvilket ikke alltid er ønskelig.

Den foreliggende oppfinnelse skaffer en enkel og økonomisk fremgangsmåte til fremstilling av et ønsket stort sett frittrennende overflateaktivt pulverprodukt.

Denne fremgangsmåte går ut på at ett eller flere overflateaktive stoffer av lipid art blandes med én eller flere partikkelformede bærere som er istand til å sorbere det eller de overflateaktive stoffer, i en vektmengde på 10-

60% regnet på den samlede vekt av overflateaktivt stoff og bærer, og at blandingen ekstruderes ved en temperatur på 100-180°C for dannelse av partikler som omfatter ett eller flere overflateaktive stoffer anbragt på én eller flere partikkelformede bærere.

Det er funnet at det, når et overflateaktivt stoff av lipid art og en egnet partikkelformet bærer som kan "fuktes med" eller "sorbere" (adsorbere og/eller absorbere) det overflateaktive stoff under de betingelser som gjelder, underkastes ekstrudering, er mulig å oppnå et ekstrudat som istedenfor å

ha form av en ekstrudert streng av blandingen, øyeblikkelig desintegrerer til et pulverprodukt med meget ønskelige egenskaper .

Det overflateaktive stoff er spesielt et matvareforbedrende overflateaktivt middel, f.eks. en emulgator eller luftemiddel til bruk i matvareindustrien, særlig bakeriindustrien.

Bæreren er fortrinnsvis av vegetabilsk opprinnelse, og særlig interessante bærere er bærere valgt fra mel og stivelser. Andre eksempler er mono- og disakkarider og pentosaner og blandinger derav. Eventuelt kan der i en bærer av denne art være iblandet materiale av vegetabilsk fiberopprinnelse.

Det foretrekkes generelt at bæreren er en som inneholder eller består av stivelse.

Som eksempler på slike bærere som er av stor interesse

i forbindelse med overflateaktive stoffer til bruk i nær-ingsmiddelindustrien, kan nevnes mel eller stivelse fra knoll-vekster, f.eks. potetstivelse, batatstivelse og jamstivelse, sagostivelse, bønnemel og ertemel, stivelse eller mel fra korn, såsom risstivelse, hvetestivelse, rugstivelse, bygg-stivelse, havrestivelse, rismel, hvetemel, rugmel, byggmel,

havremel og maisstivelse, maltodekstriner, dekstrose, fruktose og blandinger derav.

Det ligger imidlertid innen oppfinnelsens ramme å anvende en bærer av animalsk opprinnelse, f.eks. benmel eller blodmel, som kan være av interesse i forbindelse med visse overflateaktive stoffer, eller av uorganisk opprinnelse såsom kalk, bentonitt eller talkum, som særlig kan være av interesse i forbindelse med industrielle overflateaktive stoffer.

De partikkelformede bærere er normalt bærere hvis partikler har en partikkelstørrelsefordeling med en hovedfraksjon som har en størrelse i området 1-20 um, særlig 1-10 um, skjønt bærere med noe større størrelse, f.eks. med hovedfraksjoner på inntil 20-50 um eller til og med 50-100 pmt også kan anvendes. Som angitt nedenfor, foretrekkes det imidlertid at bærerne har meget små partikkelstørrelser, f.eks. med hoved-partikkel-størrelsefraksjoner i området 1-5 um eller mindre.

I spesielt interessante produkter ifølge oppfinnelsen

er det overflateaktive stoff et matvareforbedrende overflateaktivt middel, f.eks. et deigforbedringsmiddel, en deig-emulgator, et antiklebemiddel, et middel til forbedring av vannbindingsevnen av kjøtt, et luftemiddel til bruk i matvare- eller bakeriindustrien, en iskrememulgator, en emulgator for finere matvarer, et krystallvekstmodifiserende middel til bruk i konfekt og/eller konditorvarer, et farmasøytisk overflateaktivt middel og/eller et kosmetisk overflateaktivt middel.

Således kan det eller de overflateaktive stoffer omfatte en emulgator, særlig en matvareemulgator, eventuelt med en iblanding av én eller flere bestanddeler som det kan være vanlig og/eller ønskelig å kombinere med en emulgator, f .eks. en stabilisator, et fortykningsmiddel og/eller et geleringsmiddel eller blandinger av slike tilsetninger. Normalt vil slike blandinger tilsatt til det eller de overflateaktive stoffer utgjøre høyst 20%, fortrinnsvis høyst 10% og aller helst høyst 5% av den samlede vekt av det overflateaktive stoff eller stoffer og tilsetningen, og for de fleste formål foretrekkes det at tilsetningen eller tilset-ningene av stabilisator, fortykningsmiddel og/eller geleringsmiddel, når den foreligger, utgjør høyst 1% av den samlede vekt av det eller, de overflateaktive stoffer og tilsetningen. Dersom det er ønskelig å ha en stabilisator, et fortykningsmiddel og/eller et geleringsmiddel til stede i produktet, kan slike stoffer også innlemmes som del av bæreren.

Som eksempler på stabilisatorer eller fortykningsmidler kan nevnes alginater, karboksymetylcellulose og mikrokrys-tallinsk cellulose, og som et eksempel på et geleringsmiddel kan nevnes pektin.

Viktige utførelsesformer av oppfinnelsen er slike

hvor det overflateaktive stoff er et emulgeringsmiddel som er en partiell ester av en flerverdig alkohol, f.eks. etenglykol eller glycerol, eller av et kondensat av etenglykol eller av glycerol, et sukker eller sorbitol med en spiselig fettsyre og eventuelt med melkesyre, sitronsyre, eplesyre, vinsyre eller eddiksyre, eller en blanding av slike estere, eventuelt med en iblanding på høyst 20%, fortrinnsvis høyst 10%, helst høyst 5% og aller helst høyst 1% av en stabilisator, et fortykningsmiddel og/eller et geleringsmiddel, f.eks. et geleringsmiddel av alginattypen. Som det er vel kjent,

kan emulgatorer av de typer som er angitt ovenfor, skaffe bedre emulgeringsegenskaper for visse formål når de kombineres med stoffer som ikke i seg selv er overflateaktive, f.eks. en partiell ester av propenglykol og/eller et propenglykolkon-densat med en fettsyre. Slike kombinasjoner kan også tenkes brukt i forbindelse med oppfinnelsen. Andre eksempler på matvareforbedrende emulgatorer er lecitin og modifisert lecitin som anvendes f.eks. som melforbedringsmiddel eller som deigforbedringsmiddel.

Blant de ovenfor angitte matvareemulgatorer er partielle estere av glycerol og/eller glycerolkondensater meget interessante matvareemulgatorer for innlemmelse i produktene ifølge oppfinnelsen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har den fcrdei ac den er enklere og langt mer økonomisk enn forstøvningstørking.

Hår de overflateaktive midler t;r macvareforbedrende midler

sot; forklart ovenfor, er de produkter som fremstilles ved fremgangsinåten, lette å innføre i de blandinger som de skal tilsettes, og godt foriikelige med produkter i matvare- og

bakeriindustrien. De kan også fremstilles med optimal bibe-holdelse av de overflateaktive egenskaper av det overfiate-aktive stoff. Som en generell regel blir de anvendt i samme mengde og på samme måte som andre industrielle former av det overflateaktive stoff regnet på basis av vekten av dette.

I de produkter som fremstilles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, ligger prosentdelen av det eller de overflateaktive stoffer normalt i området 10-60% og ofte fortrinnsvis 15-50%, særlig 15-40%, regnet på den samlede vekt av det eller de overflateaktive stoffer og bæreren.

Skjønt de foretrukne bærere (mel og stivelse)

kan anvendes slik de er (med partikkelstørrelses-

fordelinger som ofte har en hovedfraksjon med en stør-

relse i området 1-20 pm og fortrinnsvis 1-10 um, men som også kan være noe større, f .eks. med hovedfraksjoner på inntil 20-50 pm eller til og med 50-100 pm) , er det mulig at det kan være fordelaktig å sikre en meget fin partikkelstør-relse for bærerne, f.eks. 1-5 pm eller finere, ved at bærerne underkastes ytterligere findeling i tillegg til den findeling som slike produkter (f.eks. mel eller stivelser) normalt er blitt underkastet. Slik ytterligere findeling kan f.eks. utføres i en strålemølle med sirkelformet kammer eller en mølle av blandetypen.

Bærerne av vegetabilsk mel eller stivelse kan om ønskelig kombineres med fibermaterialer for oppnåelse av en stivelse- eller mel/fiberkombinasjonsbærer, forutsatt at de fib-røse materialer i sluttproduktet har tilnærmet samme "partikkel"størrelse (f.eks. fiberlengde) som mel- eller stivelsepar-tiklene, f.eks. en størrelse i området 1-100 pm, særlig 1-20 pm eller mindre, som angitt ovenfor. De fibrøse materialer kan findeles til slike små størrelser før de settes til blandingen^ eller de kan være fibrøse materialer av en slik sprø eller svak art at de findeles til de angitte små partikkel-størrelser under blandeprosessen. Eksempler på egnede fibermaterialer for dette formål er kli såsom hvetekli, rugklit

ertekli eller bønnekli. Når findelte fibermaterialer innlemmes i bæreren, foretrekkes det at de utgjør høyst 50 vektprosent av bærermaterialet, fortrinnsvis høyst 20 vekt-

prosent av bæreren og aller helst høyst 5 vektprosent av bæreren.

I den foreliggende beskrivelse og kravene angir uttrykket "overflateaktiv" i sin videste betydning et produkt so- på en virksoir. -åte kan "fukte" bæreren under de blandebetingelser som gjelder (forsøk har antydet at den ideelle dannelse av ec egnet partikkelformet produkt ikke blir oppnådd når der anvendes et stoff som ikke er et over flateaktiv stoff). Det antas at det forhold at det er mulig å oppnå et stort sett frittrennende partikkelformet produkt selv med viskøse, lipidc overflateaktive stoffer, dels skyldes sorpsjcn av det overflate-aktivs stoff av bærerpartiklene, dels skyldes dannelsen av små agglomerater av bærerpartikler med overflateaktivt stoff i menisker mellom de enkelte partikler, slik at flere partikler holdes sammen i små agglomerater. Agglomeratene vil normalt utgjøre et ganske lite antall enkeltpartikler cg vil derfor i seg selv fremtre som fine partikler. De vil ofte være tilbøye-lige til å desintegrere til de enkelte partikler når de hånd-teres. I alle tilfeller vil det produkt som fremstilles ved fremgangsmåten, normalt ha en meget jevn og homogen fordeling av det overflateaktive stoff på bæreren.

Blanding av bestanddelene utføres passende like før ekstruderingen i blande/transport-organet av ekstruderings-utstyret. Dette transportorgan er typisk et skrue-blandeapparat, f.eks. et dobbeltskrue-blandeapparat. Temperaturen i siste del av skrue—blandeapparatet (og følgelig tilnærmet temperaturen av den blanding som underkastes ekstrudering) ligger typisk i området 110-150°C og ofte fortrinnsvis på 120-140°C. Den eller de åpninger som blandingen ekstruderes gjennom, vil normalt ha en diameter på 0,5-8 mm, og ofte er en diameter på 1-4 mm, f.eks. ca. 2 mm, meget godt egnet.

Den blanding'som underkastes ekstrudering, vil normalt

ha et fritt vanninnhold (vann som ikke er kjemisk bundet) på 1-30 vektprosent, særlig 5-25 vektprosent. I visse tilfeller kan man finne det- fordelaktig å tilsette en liten prosentdel vann, f.eks. 0,1-5 vektprosent, særlig 0,1-3 vektprosent,

til blandeapparatet sammen med det overflateaktive stoff og bæreren.

Den optimale kombinasjon av spesielle betingelser som opprettholdes ved ekstruderingen, f.eks. åpningsdiameter, rota-sjonshastighet av skruene, temperaturen av blandingene som ekstruderes, og hastigheten som blandingen ekstruderes ved,

kan bestemmes ved preliminære forsøk for hver spesiell kombinasjon av overflateaktivt stoff og bærer; egnede verdier for disse parametre er vist i eksemplene.

Oppfinnelsen er ytterligere belyst ved de følgende eksempler.

EKSEMPEL 1

I et ekstruderingsapparat av typen BC 45 levert av Creusot-Loire, Frankrike og omfattende en dobbeltskrue som roterer med en omdreiningshastighet på 180 omdreininger pr. minutt, og to dyser med en diameter på 2 mm, idet en del av dobbeltskruens lengde kjøles ved hjelp av en vannkappe og den del av dobbeltskruen som slutter seg til dysene, er oppvarmet ved hjelp av en induksjonsvarmemantel, ble der cilført risstivelse gjennom en innløpstrakt omfattende te skruer so>2 r te stivelse og lecitin (et i handelen tilgjengelig produkt. :in;-e~ holdende 62,4 vektprosent soyalecitin, som ikke er opol^iieli-i i aceton, idet resten var soyabønneolje og litt protein, syt s-tall 33,9! i smeltet form ble tilført dobbeltskruea gjennom ec rør. Gjennom et annet rør til ekstruderingsapparatet ble 1,5% vann (regnet på samme prosentbasis som esteren og risstivelsen) tilsatt. Vektforholdet mellom tilførselen av lecitin og tilførselen av risstivelse var 35% lecitin til 65% risstivelse. Den samlede mengde som ble tilført pr. time var 45 kg.

Temperaturen av skruepartiet ble regulert ved termostat til 130°C.

Som en oppstartingsfase ble et overskudd av leeitinet

og vannet tilsatt, og produkcet kom ut som et halvfly t i.-nde produkt eller en deigformet væske eller pa s t al igner id» s trong . Når vannat og leeitinet som ble tilført, var blitt jus teet på de mengder som er angitt ovenfor, forandret produkt en sug ril et partikkelformet frittrennende pulver.

Produktet fra ekstruderingen var et frittrennende pulver omfattende risstivelsepartiklene som bar leeitinet. Partikkel-størrelsen av. pulveret var noe grovere enn for risstivelsen og bestod tilsynelatende av små agglomerater som hvert omfattet flere risstivelsepartikler bundet sammen, sannsynligvis på grunn av leeitinet.

Produktet ble anvendt som et deigforbedrings-meltilset-ningsstoff på samme måte som normalt i handelen tilgjengelig lecitin. Produktet ble tilsatt i en mengde på 0,57 vektprosent, svarende til en tilsetning på 0,2 vektprosent av det i handelen tilgjengelige lecitin. På grunn av sin frittrennende pulverart var produktet meget lett å fordele i melet. Det ble funnet at produktet viste de samme virkninger med hensyn til forbedring av bakeegenskaper av deigen som den viskøse lecitinvæske^ regnet på den samme mengde lecitin.

EKSEMPEL 2

I det samme ekstruderingsutstyr som beskrevet i eksempel 1 ble en emulgator i form av en partiell glycerolkondensat-ester (fremstilt fra herdede talgfettsyrer og en glycerolkon-densatblanding omfattende 15% monomerisk glycerol, 60% diglycerol og resten høyere glycerolkondensater) påført på hvetestivelse. Vektforholdet mellom polyglycerolpartialesteren og hvetestivelsen var 22,5% : 77,5%. Hvetestivelsen ble tilsatt gjennom en trakt som i eksempel 1, og polyglycerolpartialesteren ble tilsatt gjennom et rør på samme måte som beskrevet i eksempel 1. Gjennom et annet rør til ekstruderingsapparatet ble 3% vann (beregnet på samme prosentbasis som esteren og hvetestivelsen) tilsatt. Rotasjonshastigheten var 200 omdreininger pr. minutt. Temperaturen av ekstruderingsapparatet ble holdt på 120°C under ekstruderingen.

Det resulterende produkt var et partikkelformet, frittrennende produkt med en partikkelstørrelse såvidt større enn hvetestivelsepartiklene, sannsynligvis på grunn av en viss agglomerering av et lite antall hvetestivelsepartikler til én partikkel i produktet. 88 g av produktet ble underkastet et piskeforsøk i en bløtkakemiks med følgende sammensetning:

405 g granulert sukker

270 g hvetemel

157 g hvetestivelse

30 g bakepulver

50 g melkepulver

350 g helegg

3 50 g vann.

Produktet ble blandet med de andre ingredienser like før piskingen. Resultatene var som følger:

Piskingsydelsen av pulverproduktet fremstilt i henhold til oppfinnelsen er betraktelig bedre enn piskingsydelsen av lignende produkter fremstilt ved den tradisjonelle forstøv-ningstørking med skummet melk.

EKSEMPEL 3

På lignende måte som beskrevet i eksempel 2 ble 35%

av de samme polyglycerolpartialestere som ble anvendt i eksempel 2, påført på 65% risstivelse. Mengden av tilsatt vann var 1,5%. Ekstruderingsskruene ble kjørt med 200 omdreininger pr. min, og temperaturen av ekstruderen ble holdt på 130°C.

Det resulterende produkt var frittrennende og omfattet partikler med mindre størrelse enn i de tidligere eksempler.

57 g av produktet ble underkastet et piskingsforsøk i den samme miks som beskrevet i eksempel 2 (mengden av hvetestivelse i miksen var imidlertid 188 g). Piskingsresultatene var som følger:

Prøvene av produktet ble rørt inn i henholdsvis vann

og glycerol og observert i et mikroskop. Det ble funnet at produktet hadde desintegrert til enkeltpartikler av stort sett samme størrelse som risstivelsepartiklene.

EKSEMPEL 4

På samme måte som beskrevet i eksempel 2 ble en blanding av emulgeringsmidler omfattende 95% av den i eksempel 2 be-skrevne polyglycerolpartialester og 5% melkesyreester av fullt herdede talgfettsyrer påført på risstivelsen. Vektforholdet mellom komponentene var 35% av emulgeringsblandingen og 65%

av risstivelsen. Komponentene ble tilsatt i en samlet mengde på 45 kg/h. Samtidig med emulgeringsblandingen ble 1,5% vann tilsatt. Ekstruderen ble kjørt med 200 omdreininger pr. min,

og temperaturen av ekstruderen var 130°C.

Det resulterende produkt var frittrennende og omfattet partikler av samme størrelse som risstivelsepartiklene.

57 g av produktet ble underkastet et piskingsforsøk

på samme måte som beskrevet i eksempel 2 (mengden av hvetestivelse i mixen var imidlertid 188 g). Piskingsresultatene var som følger:

EKSEMPEL 5

Sammenligningseksempel

På lignende måte som beskrevet i eksempel 2 ble 20%

av de samme polyglycerolpartialestere som i eksempel 2 påført på 80% hvetekli. Den samlede mengde tilsatte kompo-nenter var 42,3 kg/h. Samtidig med partialestrene ble 3% vann tilsatt. Ekstruderskruene ble kjørt med 200 omdreininger pr. min, og temperaturen av ekstruderen ble holdt på 120°C.

Det resulterende produkt hadde ikke den samme karak-teristiske frittrennende partikkelformede egenskap som produktene i de tidligere eksempler. Produktet i det foreliggende eksempel var et grovt, pelletlignende produkt. I pisk-ingsforsøket viste produktet følgende ydelse umiddelbart etter dets fremstilling:

Det vil således ses at ydelsen av produktet er mindre bra når ikke noe mel eller stivelse er innlemmet i bæreren.

EKSEMPEL 6

Sammenligningseksempel

Ren propenglykolester av fullt herdet stearin- og talg-syre, som vanligvis ikke anses som et emulgerings- eller overflateaktivt middel, ble påført risstivelse i et eksperiment, idet parametrene ble tilpasset slik at de ble lik parametrene i eksempel 2. Mengden av propenglykolesteren var 35% og mengden av risstivelse var 65%. Det samlede utbytte var 45 kg/h# og 1,5% vann ble tilsatt. Temperaturen av ekstruderingsapparatet var 130°C, og rotasjonshastigheten av skruene var 200 omdreininger pr. minutt.

Det resulterende produkt ble ekstrudert som et granulat og ble oppnådd som små revede eller ujevne stykker.

Disse stykker ble findelt og underkastet det piskingsfor-søk som er beskrevet i eksempel. 2. Resultatene var som følger.

Man kan således trekke den konklusjon at der ikke blir oppnådd noe frittrennénde partikkelformet produkt når et stoff som ikke er et overflateaktivt middel, påføres på en partikkelformet bærer ved anvendelse av utstyret og betingelsene ifølge oppfinnelsen. Den betingelse at stoffet som påføres, skal være et overflateaktivt middel, synes med andre ord berettiget.

EKSEMPEL 7

En rekke eksperimenter ble utført for å finne det beste sett parametre for påføring av en spesiell emulgator på en spesiell bærer ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Emulgatoren var den samme som den som ble anvendt i eksempel 3.

Under anvendelse av det samme forhold mellom emulgator og stivelse som i eksempel 3, ble først temperaturen i ekstruderingsprosessen variert mellom 115, 120, 130 og 140°C.

(Det var ikke mulig å holde en lavere temperatur enn 115°C med det kjøleutstyr som var tilgjengelig.) Vektene/liter etter 3 min's pisking var som følger:

Det tale således funnet at 130°C var den beste temperatur for risstivelsen. På sammen måte ble det funnet at 120°C er den beste temperatur for hvetestivelsen.

Deretter ble forholdet mellom emulgatoren ifølge eksempel 3 og risstivelsen variert mellom verdiene 33:67, 35:65, 37:63, 39:61 og 41:59 på vektprosentbasis. De resterende parametre var de samme som anvendt i eksempel 3. Det resulterende produkt var noe mer fettaktig ved høyere innhold emulgeringsmiddel og noe "skarpere" og "hardere" ved de lavere innhold. Vekt/liter ved 3 min's pisking var som følger:

Rotasjonshastigheten av skruene ble variert fra 150 til 250 omdreininger pr. min. Piskingsresultatene var som følger:

Kapasitetene uttrykt i kilogram behandlet produkt pr. time ble variert mellom verdiene 35, 45, 55, 65 og 75 kg.

Det ble funnet at variasjonen av denne parameter ikke var særlig kritisk, men at de høyeste kapasiteter ikke var å foretrekke.

De samme parametre som anvendt i eksempel 3 ble anvendt igjen, men mengden av tilsatt vann ble variert. Piskingsresultatene var som følger:

Diameteren av dysene ble variert mellom verdiene 2, 4 og 6 mm. Resultatene uttrykt som vekt/liter ved 3 min's pisking, var som følger:

EKSEMPEL 8

I det samme ekstruderingsutstyr som beskrevet i eksempel 1, ble et emulgeringsmiddel i form av en partiell glycerol-kondensatester (fremstilt fra fullt herdede talgfettsyrer og en glycerolkondesatblanding omfattende 15% monomer glycerol, 60% diglycerol og resten høyere glycerolkondensater, med andre ord det samme emulgeringsmiddel som ble anvendt i eksempel 2) påført på en bærer bestående av en blanding av 50 vektprosent rugmel og 50% risstivelse. Vektforholdet mellom polyglycerolpartialesteren og bærerblandingen var 25 : 75.

Det samlede utbytte var 45 kg/h, og 2,3% vann ble tilsatt. Temperaturen av ekstruderen var 125°C, og rotasjonshastigheten av skruene var 200 omdreininger pr. minutt.

Det resulterende produkt var frittrennende.

80 g av produktet ble underkastet et piskingsforsøk i den samme miks som beskrevet i eksempel 2 (mengden av hvetestivelse i miksen var imidlertid 195 g).

Piskingsresultatene var som følger:

Et ytterligere piskingsforsøk ble utført ved bruk av den samme miks og det samme forhold, men etter at det ekstru-derte pulverformede produkt var blitt lagret sammen med de andre mixbestanddeler, snarere enn adskilt fra disse. Dette forsøk simulerer de betingelser produktet vil bli utsatt for når det innlemmes i forblandede produkter som bare blandes med vann og egg når produktet skal brukes. Piskingsresultatene var som følger:

Forsøkene viser at produktet har utmerkede egenskaper som et emulgeringsmiddel og kan holde på disse egenskaper i meget tilfredsstillende grad når det lagres sammen med kake-miksbestanddeler.

EKSEMPEL 9

I det samme ekstruderingsutstyr som beskrevet i eksempel 1, ble en "høymono"-emulgator i form av partiell glycerol-kondensatester bestående av 90% monoester og høyst 1% fri glycerol ( syretall på mindre enn 3, idet de syrer som glycerolen ble forestret med, var en blanding av mettede <C>16_18-monokarboksylsyrer) påført på risstivelse som bærer. Vektforholdet mellom emulgatoren og bæreren var 35 vektprosent emulgator og 65 vektprosent risstivelse.

Den samlede produktstrøm var 45 kg/h og 1,5% vann ble tilsatt. Temperaturen i ekstruderen var 135°C og rotasjonshastigheten av skruene var 200 omdreininger pr. min. Det resulterende, frittrennende produkt er egnet til bruk i gjær-deiger og pastaprodukter, f.eks. spaghetti.

Claims

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et stort sett frittrennende pulverprodukt med overflateaktive egenskaper, fortrinnsvis for bruk som emulgatorer i bakervarer, karakterisrt ved at ett eller flere overflateaktive stoffer av lipid art blandes med én eller flere partikkelformede bærere som er istand til å sorbere det. eller de overflateaktive stoffer, i en vektmengde på 10-60% regnet på den samlede vekt av overflateaktive stoffer og bærer, og at blandingen ekstruderes ved en temperatur på 100-180°C for dannelse av partikler som omfatter ett eller flere overflateaktive stoffer anbragt på én eller flere partikkelformede bærere.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som overflateaktivt stoff anvendes en emulgator som er en partiell ester av en flerverdig alkohol såsom etenglykol eller glycerol eller av et kondensat av etenglykol eller glycerol, et sukker eller en sorbitol med en spiselig fettsyre og eventuelt med melkesyre, sitronsyre, eplesyre, vinsyre eller eddiksyre eller en blanding av slike estere.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at der som bærer anvendes en bærer av vegetabilsk opprinnelse, spesielt en bærer valgt fra mel og stivelse.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at der som bærer anvendes risstivelse eller hvetestivelse.

5. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at vektprosenten av det eller de overflateaktive stoffer ligger i området 15-50%, særlig 15-40%, regnet på den samlede vekt av det eller de overflateaktive stoffer og bæreren.

6. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at temperaturen av den blanding som underkastes ekstrudering, ligger i området 110-150°C, fortrinnsvis 120-140°C.