NO157789B

NO157789B - Symaskin til hjemmebruk med en elektronisk styring av sb redden og fremmatingen.

Info

Publication number: NO157789B
Application number: NO790566A
Authority: NO
Inventors: Gianfranco Carbonato; Nereo Bianchi
Original assignee: Necchi Spa
Priority date: 1978-02-21
Filing date: 1979-02-20
Publication date: 1988-02-08
Also published as: FR2423572A1; NO157789C; GB2015194A; CH643016A5; AU4435579A; DE2906718A1; FR2423572B1; SE445936B; DK74479A; GB2015194B; AU537872B2; US4280424A; NL7901350A; SE7901501L; IT7842904A0; ATA131779A; DE2906718C2; AT400450B; CA1115811A; BE874222A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en symaskin av den art som angitt i innledningen til krav 1.

Ved utvikling av symaskiner er det registrert en overgang fra fullstendig mekaniske konstruksjoner til delvis eller hovedsakelig elektroniske konstruksjoner. De mest kjente elektroniske symaskinene utgjør imidlertid kun elektroniske versjoner av de tidligere mekaniske, hvor brukeren ved anvendelse av forskjellige satser med kammer ble satt i stand til å velge mønstre for en rekke forskjellige muligheter. Disse kamsatsene ble bare erstattet méd elektroniske ekvivalenter, nemlig en statisk lageranordning, også

kalt memoreringsanordning i det påfølgende, eller også kalt en "read only"-memoreringsanordning. På denne måten ble den mekaniske komplisiteten og plassbehovet redusert, men ved

disse kjente konstruksjonene foreligger det en begrensning av antall velgbare stingmønstre.

Det er kjent en elektronisk symaskin (US-PS 39 84 745) hvor informasjon vedrørende nålstangen, matestillingen i form av en digital kode lagret i en lageranordning ("read only"-lager, også kalt leselager). Et slikt lager danner kun en databank som på vanlig måte blir avtastet i rekkefølge under utførelse av et på forhånd bestemt syprogram med begynnelse i det første sting i et valgt mønster til det siste stinget i samme mønster, hvoretter det hele blir gjentatt. Brukeren kan derved velge et av f.eks. 27 på forhånd programmerte stingmønstre ved at en tast blir trykt som tilsvarer utelukkende dette mønsteret. Herved fremkommer imidlertid en begrensning med hensyn til valg av mønster til de lagrede programmer eller speilbilde til dette mønsteret, slik at det ikke fremkommer noen spesiell fleksibilitet. Antall til rådighet stående mønstre er allerede begrenset ved at hvert stingmønster må være tilordnet en tast.

Det er videre kjent å anordne et ytterligere lager ved elektronisk styrte symaskiner for hjemmebruk (DE-OS 27 21 811), ved hvilke en rekkefølge av enkeltstingmønstre kan lagres. På denne måte er det mulig å fremstille et på forhånd gitt stingmønster som består av et antall delstingmønstre, men dette er kun mulig innenfor rammen av de grunnleggende lagrede stingmønstre, hvis antall likeledes er begrenset.

Videre er det kjent en symaskin (DE-OS 27 95 Oll) hvor de i et lager lagrede mønstre kan bli ført over til et mellomlager, idet de i mellomlageret lagrede stingmønsterdata kan bli modifisert ved hjelp av en modifiseringsinnretning ved at bestemte verdier men hensyn til posisjonsdataen til stingmønsteret blir addert eller subtrahert fra dette. For endring av et på forhånd gitt stingmønster er det imidlertid her nødvendig å føre inn endringsinformasjoner for hver stingkoordinat adskilt i mellomlageret, slik at betjenings-kompleksiteten blir svært stor, og betjeningen blir derved også svært uoversiktlig.

Det er også foreslått en elektronisk symaskin (DE-OS 28 16 223) hvor det er anordnet en mikroprosessor, som samarbeider med stingmønsterlageret og i hvilket sting-mønsterdata lest ut fra stingmønsterlageret kan bli kombinert med hverandre for dannelse av sammensatte mønstre. Mikroprosessoren er her i stand til å blande inn nålstyredata i avhengighet av ytterligere funksjonsbrytere for å kunne tilveiebringe en endring av mønsteret. Alle kjente symaskiner har imidlertid til felles at stingmønsterdata lagret i stingmønsterlageret på den ene siden kun kan bli endret i liten grad og at modifikasjoner av denne dataen på den andre siden forutsetter betydelig betjeningskompleksitet og anvendelse av mange brytere, som i mange tilfeller i seg selv er vanskelig å anbringe i symaskinen.

Oppfinnelsen har til oppgave å tilveiebringe en symaskin for husbruk av den innledningsvis nevnte art, hvor det ved enkel betjening muliggjør anvendelse av et utall stingmønstre såvel som en endring av lagrede stingmønstre i stor grad.

Denne oppgaven blir ifølge foreliggende oppfinnelse løst ved hjelp av en symaskin av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av

krav 2 .

Variasjonene i stingmønstrene kan innbefatte slike variasjoner som bibehold av en konstant stingtetthet når lengden av mønsteret varierer med bibehold av formen på det valgte mønster, f.eks. ved interpolering av de lagrede stingmønsterdata for å frembringe ytterligere stingposisjonskoordinater eller ved å kombinere en flerhet av lagrede stingmønstre i et sammensatt stingmønster som omfatter avvekslende sting fra hvert av den valgte flerhet av sting-mønstre.

Hjemmesymaskinen kan være av den type som har en underdel, en stender som stiger opp fra underdelen, en horisontalarm som henger over underdelen, hvilken arm ender i et hode, en nålstang anbragt i hodet slik at den kan svinge på tvers i forhold til stoffets materetning i symaskinen, en matemekanisme til bestemmelse av lengden og retningen på stoffets matning og elektromekaniske drivanordninger for innstilling av nålstangens tverrstilling og stillingsforskyv-ningen av matemekanismen på grunnlag av de styresignaler denne får.

"Read only"-memoreringsanordningen vil tilbakeførbart lagre en flerhet av forskjellige på forhånd bestemte sting-mønstre, såsom alfabetiske stingmønstre og/eller vanlige stingmønstre, og er fortrinnsvis fast eller avtagbart koblet til mikrodatamaskinen, slik at memoreringsanordningen kan skiftes ut med andre "read only"-memoreringsanordninger med data for andre stingmønstre lagret.

Hvert av de lagrede stingmønstre har fortrinnsvis tilknyttet tilbakeførbare data for løkke og matning svarende til de på forhånd bestemte posisjonskoordinater for nålstangen og matemekanismen som gjengir de tilknyttede stingposisjonskoordinater for de sting som utgjør de lagrede stingmønstre.

Det er fordelaktig at "read only" memoreringsanordningen bare lagrer de løkke- og matedata som varierer for stingene som utgjør hvert av fler-

heten av lagrede stingmønstre i stedet for å lagre løkke- og matedata for hvert sting også når informa-

sjonen blir gjentatt, for dermed å muliggjøre optimal

tilbakeføring av stingmønsterdataen fra mikrodatamaskinen på grunnlag av de inngangsstyresignaler som gis fra tastaturet .

Mikrodatamaskinens integrerte krets omfatter fortrinnsvis en mikroprosessor som er operativt knyttet til "read only" memoreringsanordningen, til drivanordningene og til tastaturet for valgvis behandling av de lagrede sting-mønsterdata fra "read only" memoreringsanordningen, og som gir utgangsstyresignaler til drivanordningene basert på de valgte behandlede stingmønsterdata for bestemt innstilling av nålstangens tverrstilling og om det ønskes, posisjonsfor-skyvningen av matemekanismen. Mikrodatamaskinens prosessor er, som forklart ovenfor, i stand til selektivt styrt funksjonelt å bearbeide de lagrede stingmønsterdata som resultat av inngangsstyresignaler som gis fra tastaturet,for under kontroll å redefinere de lagrede stingmønsterdata for valgvis frembringelse av utgangsstyresignaler for drivanordningene, forskjellig fra de utgangssignaler som tilsvarer et hvilket som helst av de lagrede stingmønstre, f.eks. ved interpolering av de lagrede stingmønsterdata for et valgt stingmønster som resultat av inngangsstyresignaler avgitt fra tastaturet til redefinering av de stingposisjonskoordinater som er tilknyttet det valgte stingmønster, ved å frembringe ytterligere sting-mønsterkoordinater i det valgte stingmønster som ikke finnes i de lagrede stingmønsterdata, f.eks. for å bibeholde en konstant stingtetthet i det valgte stingmønster og mønstrets form, mens stingmønstrets lengde varieres.

Tastaturet har taster for valg av de lagrede sting-mønstre og av den funksjon som skal utføres på de valgte lagrede stingmønsterdata for å sette symaskinen i stand til å utføre stingmønstre som tilsvarer de lagrede stingmønstre som sådanne, såvel som valgfrie variasjoner av disse. Tastaturet innbefatter fortrinnsvis en felles numerisk avlesning for gjengivelse av informasjoner vedrørende de lagrede sting-mønsterdata, f.eks. et tilhørende mønsternummer såvel som lengden av løkken og matning av det valgte lagrede stingmønster eller valgte variasjoner av dets lengde. I tillegg til dette har tastaturet fortrinnsvis en flerhet av lysavgivende dioder som angir at tastene er blitt betjent for valg av en funksjon. Et felles sett av inkrementerende og dekrementerende taster finnes i tastaturet for.styring av den numeriske avlesningsanordning. Disse taster bestemmer valg av mønsternummer og dermed det tilhørende stingmønster såvel som valg av verdier for løkke og matning når slike verdier skal varieres. På denne måte vil mengden av taster som kreves for valg av mønster være begrenset til det antall siffere som skal avleses i stedet for av antall mønstre, der bare to sett taster, som eksempel, er nødvendig til å frembringe opptil hundre forskjellige mønster-nummere for en avlesningsanordning med to siffere.

I tastaturet for den foreløbige foretrukne ut-førelsesform for oppfinnelsen er tastene fortrinnsvis beregnet for de mest vanlige sting, nemlig rette sting og siksaksting, med to sett taster for betjening av den tosifferkode som tilsvarer antallet av andre valgbare stingmønstre med en tast for valg av reversert matning, med hvilken det valgte mønster kan syes bakover, en tråkletast som gir inngangsstyresignaler til mikrodatamaskinen for automatisk tråkling og deretter fort-settelse av sying av det valgte stingmønster etterat tråklingen er avsluttet, en tast for valg av et enkelt mønster som muliggjør automatisk sying av bare ett enkelt sting i et mønster, en tast som muliggjør valg av variasjon av stinglengde og/eller løkke sammen med de felles taster for den numeriske avlesningsanordning, en tast som sørger for automatisk balansekontroll når det gjelder symaskinens matning, en tast som muliggjør kombinasjon av en rekke stingmønstre som forklart tidligere, og en tast for dobbelt nål som automatisk sørger for begrensning av bredden av det valgte stingmønster til en på forhånd bestemt verdi, f.eks. 5 mm, slik at en dobbeltnål trygt kan anvendes.

Mikrodatamaskinen og oppbygningen av tastaturet skaper dermed den fleksibilitet som har manglet i tidligere kjente elektronisk styrte hjemmesymaskiner.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegnignene der: Fig. 1, sett forfra og skjematisk, viser en symaskin i henhold til oppfinnelsen med den foretrukne plasering av de forskjelliae komponenter,

fig. 2 viser et blokkdiagram for det foretrukne styresystem i henhold til oppfinnelsen,

fig. 3 viser et blokkdiagram svarende til fig. 2 av styresystemet i henhold til oppfinnelsen,

fig. 4 er et koplingsskjerna delvis i blokkform

for en typisk servostyresløyfe til styring av posisjonsfor-skyvningen av nålstangen i henhold til oppfinnelsen, der den samme type anordning er typisk for styring av posisjonsfor-skyvningen av matemekanismen i henhold til oppfinnelsen,

fig. 5 viser et blokkdiagram for hovedmotorens låsefunksjonsdel i henhold til oppfinnelsen,

fig. 6 er en skjematisk gjengivelse av et typisk tastatur for anvendelse sammen med systemet i henhold til oppfinnelsen ,

fig. 7, 8 og 9 tatt sammen, omfatter et koplings-sk jema delvis i blokkform for styresystemet på fig. 2-5, der fig. 9 gjengir tastaturets styredel for kontrollsystemet i henhold til oppfinnelsen,

fig. 10 er en grafisk gjengivelse av synkroniseringen av styresystemet i henhold til oppfinnelsen,

fig. 11 er en grafisk gjengivelse av en flerhet forskjellige stingmønstre som kan lagres i memoreringsanordningen for mønstret i henhold til oppfinnelsen, og som er knyttet til symaskinen i henhold til oppfinnelsen, med mønster-kodenumre som eksempler vist ved hvert av mønstrene,og med den siste illustrasjon av et ikke-lagret stingmønster dannet ut fra de ovennevnte lagrede stingmønstre i henhold til oppfinnelsen,

fig. 12A-C er grafiske gjengivelser av interpoler-ingsfunksjonen i systemet i henhold til oppfinnelsen for et pilformet flatstingmønster (mønster nr. 98 på fig. 11), der det vises opprettholdelse av en konstant stingtetthet og form på mønstret når stingmønstrets lengde varieres,

fig. 13 er en grafisk gjengivelse av pilmønstret på fig. 12, der man ser de forskjellige stingpunkter som ut-gjør de lagrede stingmønsterdata for dette mønster,

fig. 14 er en grafisk gjengivelse svarende til

fig. 13, der det er vist de lagrede stingmønsterdata som svarer til et kløver- eller et blomstermønster (mønster nr. 4 3

på fig. 11),

fig. 15 er en grafisk gjengivelse svarende til fig. 13 og 14 og gjengir de lagrede stingmønstre som svarer til stingmønstret for et kantet hull, og

fig. 16, 16A, 16B og 16C er grafiske gjengivelser svarende til fig. 13-15, men gjengir de lagrede stingmønster-data som tilsvarer forskjellige typiske mønstre for alfa-betets bokstaver, såsom bokastavene A, B, C som her er valgt som eksempel.

En symaskin til hjemmebruk i henhold til oppfinnelsen er vist på fig. 1 i en foretrukken utførelsesform, og den er generelt betegnet med henvisningstallet 100. Maskinen er helt skjematisk gjengitt.

Symaskinen 100 har et hus med en vanlig underdel 112, en vanlig stender 114, en vanlig arm 116 som henger ut over underdelen 112 og ender i et vanlig hode 118 som inneholder en vanlig type nålstang 120 i en port 122 lagret for frem- og tilbakegående bevegelse i forhold til denne, frembrakt av i og for seg kjente drivanordninger.

Nålstangporten 122 er fortrinnsvis montert i hodet 118 slik at den kan utføre svingebevegelse på tvers styrt av pulser som mottas fra en elektromekanisk styring 124, som fortrinnsvis kan være enten lineær styring eller en roterende styring, f.eks. en reverserbar likestrømmotor. Som det vil bli forklart mer i detalj i det følgende, f.eks. under henvisning til fig. 2-4 og 7 og 8, er den elektromekaniske styring 124 fortrinnsvis tilsluttet den foretrukne elektroniske styresystem i henhold til oppfinnelsen generelt representert med henvisningstallet 126 på fig. 1, og påvirket av utgangsstyresignaler som avgis for derved å styre tverrsvingningene av nålstaven 120. Et tastatur 128 som skal beskrives mer i detalj under henvisning til fig. 6 og fig. 9, er forbundet med det elektroniske styresystem 126 i henhold til oppfinnelsen, og betjenes av den som bruker symaskinen til valg av stingmønster eller til å skape variasjon av dette. Tastaturet 128 sitter på stenderen 114 for symaskinen 100 idet dette er hensikts-messig for brukeren, men tastaturet 128 kan - om det ønskes - anbringes adskilt fra symaskinens 100 hus og være elektronisk tilkoplet det elektroniske styresystem via en kabel. Den fys-iske utførelse av tastaturet 128 som idag foretrekkes er vist på fig. 6. Det er tilstrekkelig på dette tidspunkt å si at tastaturet 128 har en rekke taster som skal beskrives mer i detalj under henvisning til fig. 6 og 9, og en felles numerisk avlesning 62 som gir en digital informasjon om det som er valgt med tastaturet 128, slik det også vil bli forklart nærmere i det følgende. Det elektroniske styresystem 126 vil også bli forklart nærmere i det følgende og er fortrinnsvis koplet til en separat elektromagnetisk drivanordning 130 som også kan være en lineær eller roterende drivanordning, f.eks. en reverserbar likestrømmotor som er mekanisk leddfor-bundet med matelabben 132 for bestemmelse av lengdeforskyvning og retning av matelabben.

Som vist på fig. 1 har maskinen 100 også et vanlig håndratt 104 som er anbrakt ved enden av en felles aksel 106, hvilken aksel roterer sammen med håndrattet når symaskinen 100 drives av en hoveddrivmotor som ikke er vist.

Akselen 106 og hoveddrivmotoren sørger for den frem- og tilbakegående bevegelse av nålen 108 når den på vanlig måte syr i stoff som mates forbi nålen 108 av matemekanismen 132.

Akselen 106 har en synkroniseringssignalgenerator 134, 136, 138, 140 (som vil bli beskrevet mer i detalj under henvisning til fig. 7 og 10),som sørger for synkroniseringssignaler til det elektroniske styresystem 126 for å angi posisjonen av startbevegelsen for drivanordningen 124,som bestemmer løkken på stinget og posisjonen for start av bevegelsen av den drivanordning 130 som bestemmer matingen.

Disse synkroniseringssignaler frembringes av et system der to synkroniseringssignaler skapes av et par bevege-lige magneter 134-136 og et par stasjonære HALL-effektfølere eller magnistorer 138 og 140 som er stasjonære.

De to magneter 134-136 er festet til en skive av umagnetisk materiale som roterer synkront med hovedakselen 106 i symaskinen, mens magnistorene 138 og 140 står stille.

Som vist på fig. 10 er den foretrukne rotasjons-vinkel mellom magnistorene eller HALL-effektfølerne 138 og 140 tilnærmet 175°, og de foretrukne vinkelpunkter under rota-sjonen av hovedakselen 106 ved hvilke de to synkroniseringssignaler opptrer er grafisk gjengitt på fig. 2, der det første punkt er startpunktet for bevegelsen av drivanordningen 12 4

som bestemmer trådløkken,og det annet punkt er startpunktet for bevegelsen av drivanordningen 130 som bestemmer matingen og fortrinnsvis opptrer omtrent 175° etter det første punkt når hovedakselen 106 er i rotasjon.

På denne måte representerer fig. 10 en grafisk gjengivelse av størrelsen av nålstangens arbeidsslag i forhold til vinkelstillingen av håndrattet 104 som svarer til graden av rotasjon av hovedakselen 106 eller magnetene 134 og 136,

som roterer synkront med akselen. Resten av kurven på fig. 10 forklarer seg selv og vil ikke bli beskrevet mer i detalj i det følgende på annen måte enn ved å si at styringen av nålstangen og stoffmatingen foregår i symaskinen med tilpasning til de rette synkroniseringsøyeblikk når det gjelder svinge-bevegelsen av nålen 108. Som følge av dette blir nålstangbevegelsen utøvet på nålstangen 120 mens nålen 108 er ute av stoffet, og bevegelse av matelabben 132 meddeles denne labb når matelabben 132 er trukket tilbake.

På fig. 2 og 3 er det foretrukne elektroniske styresystemet 12 6 i henhold til oppfinnelsen vist mer i detalj enn på fig. 1, men fremdeles som funksjonsdiagram i blokkform. Som vist på fig. 2 og 3 omfatter det elektroniske styresystem 126 i henhold til oppfinnelsen (beskrevet mer i detalj under henvisning til fig. 7-9), fortrinnvvis en mikroprosessor eller mikrodatamaskin 110 som er en integrert krets inneholdende mikrodatamaskinen, den tilknyttede memoreringsanordning for "read only" styreprogrammet og tilknyttede inngang/utgangs-registre på en enkel chip , f.eks. INTEL 8 049 med 2K av ROM lagring av styreprogrammet, innbefattende det utøvende styreprogram. De forskjellige deler av den nevnte mikroprosessor-chip 110 er koplet til hverandre på den integrerte kretschip på vanlig måte for å overføre data og adresser på riktig vis. Mikroprosessorchipen 110 omfatter videre en mikrodatamaskin

med en sentral behandlingsenhet til styring av de forskjellige behandlingsfunksjoner i mikroprosessoren 110, såsom både valg og funksjonsoperasjon og de lagrede stingmønsterdata. Den sentrale behandlingsenhet i mikroprosessorens chip 110 ivare-tar de forskjellige funksjonsoperasjoner i overensstemmelse med de instruksjoner som inneholdes i memoreringsanordningen 142

(fig. 7) for styreprogrammet, hvilken anordning er koplet til mikroprosessorens chip 110 via forskjellige dataledere til resten av mikrorosessorkretsen, såsom den sentrale behandlingsenhet eller aritmetiske logiske enhet, og inngangs/ utgangsregistret og forskjellige operative registre, alle generelt betegnet med henvisningstallet 144 på fig. 7. Disse forskjellige operative registre som inneholdes i mikroprosessoren 144 benyttes til å lagre, for en på forhånd bestemt tid, mellomresultater som fremkommer ved de aritmetiske logiske operasjoner i den sentrale behandlingsenhet, såvel som til å lagre systemets tilstand. Mikroprosessoren 144 (fig. 7) innbefatter også fortrinnsvis en "random access" memoreringsanordning for midlertidig lagring av de data som er nødvendige for å få til påfølgende behandling av data, f.eks. stingmønster-data, i den sentrale behandlingsenhet eller aritmetiske logiske enhet i mikroprosessorene 144. Inngangs/utgangsregistrene for mikrcfoDsessoren 144 tillater utveksling av informasjoner mellom mikroprosessorens chip 110 og de elektromekaniske drivanordninger 124 og 130 samt tastaturet 128. Som det videre fremgår av fig. 7 finnes det en klokkegenerator 146, f.eks.

den krystallstyrte klokkegenerator 146 som er vist på fig. 7 for å frembringe et klokkesignal til den sentrale behandlingsenhet i mikroprosessoren 144 som befinner seg på mikroprosessorens chip 110. Klokkegeneratoren 146 er anbrakt utenfor mikroprosessorens integrerte kretschip 110, men om det ønskes kan den være en del av denne.

Forskjellige operative styresignalinformasjoner tilsvarende arbeidsinstruksjonene er lagret i "read only" memoreringsanordningen 142 for styreprogrammet, hvilken anordning sammen med mikroprosessoren 144 har til oppgave å bearbeide disse data og å sette mikroprosessorens chip 110 i stand til å omdanne stingmønstret eller sømdata som er lagret i "read only" memoreringsanordningene 90 for stingmønstret til en rekkefølge av stillinger av nålstangen 120 og av matelabben 132 for å gi et ønsket stingmønster på stoffet som syes, innbefattende dannelse av stingmønstre som ikke er lagret i selve memoreringsanordningen 90, f.eks. sammensatte stingmønstre eller stingmønstre med en konstant stingtetthet også når mønstrets lengde varieres. Denne evne mikroprosessoren 144 har til funksjonell behandling av disse lagrede stingmønster-data som finnes i "read only" memoreringsanordningene 90 som muliggjør betydelig fleksibilitet når det gjelder modifika-sjon av rekkefølgen av posisjoner av nålstangen 120 og av matelabben 142, slik at man både får de lagrede stingmønstre som sådanne såvel som endring av disse stingmønstre for re-definisjon av disse og muligheter til å skape forskjellige stingmønstre ut over det som er lagret i memoreringsanordningene 90 for stingmønstrene, det hele som et resultat av valg brukeren gjør på tastaturet 128. Disse valg som vil bli beskrevet mer i detalj i det følgende resulterer i forskjellige inngangsstyresignaler til mikroprosessoren 144, og denne vil, på grunnlag av signalene, bearbeide de lagrede sting-mønsterdata som velges og dermed gi det ønskede stingmønster ved at den frembringer utgangsstyresignaler til de tilhørende elektromekaniske drivanordninger 124 og 130, hvorved resultatet blir en utførelse av det ønskede stingmønster på det stoff som sys.

Som vist på fig. 3 styrer mikroprosessorens chip 110 fortrinnsvis separate posisjonsstyrekretser 148 og 150 for nålstangen 120 og matelabben 132. Hver av disse posisjonsstyrekretser 148 og 150 er like når det gjelder funksjonen. Utgangsstyresignalene fra mikroprosessorens chip 110, som inneholder informasjoner svarende til den ønskede posisjon for nålstangen 120 og for matelabben 132 er fortrinnsvis digitale utgangssignaler, mens posisjonsstyrekretsene 148 og 150 er analoge kretser. Hvis det imidlertid ønskes, kunne posisjonsstyrekretsene 148 og 150 være digitale kretser med passende kretsmodifikasjoner. Da de utgangsstyresignaler som for tiden foretrekkes er digitale, blir de ført til digital-til-analog-omformere 92 og 93 for posisjonsstyrekretsene 148 og 150.

Som vist på fig. 4 omdanner digital-til-analogomformerne 92 og 9 3 det digitale utgangssignal som representerer den ønskede posisjon, til en tilsvarende analog spenning som tilføres som en inngang til en vanlig feilforsterker 156 (fig. 4) i hver av posisjonsstyrekretsene 148 og 150. Den annen inngang til feilforsterkeren som fortrinnsvis er en sammenliknings-anordning 156, er en analog spenning som svarer til den virkelige stilling av nålstangen 120 og tilføres posisjonsstyrekretsen 148 og dessuten svarer til den virkelige stilling av matelabbene 132 og tilføres posisjonsstyrekretsen 150. Dette spenningssignal for den virkelige posisjon tilføres feilforsterkeren 156 ved hjelp av en posisjonstransduktor 96 for nålstangen 120 og en posisjonstransduktor 97 for matelabben 132. Disse posisjonstransduktorer 96, 97 omdanner på vanlig måte bevegelsen av drivanordningene 124 og 130 til spennings-signaler som tilføres de rette innganger for feilforsterkeren 156. Det er videre vist (på fig. 3) at drivanordningene 124 og 130 er reverserbare likestrømmotorer som er mekanisk ledd-forbundet ved hjelp av mekaniske leddmekanismer 158, med den tilhørende posisjonstransduktor 96 eller 97, som på sin side avgir elektriske signaler til inngangen for den tilhørende feilforsterker 156. Hver av feilforsterkene 156 frembringer dermed et feilspenningssignal som et resultat av forskjellen mellom den spenning som representerer den ønskede posisjon og som tilføres en inngang til feilforsterkeren 156 og den spenning som representerer den virkelige posisjon og som til-føres den annen inngang til feilforsterkeren 156. Som vist på fig. 3 blir hvert av disse feilsignaler tilført som en inngang til en tilhørende hastighetsforsterker 160 hvis annen inngang er et signal som er proporsjonalt med posisjonshastig-heten eller den virkelige hastighet av den tilhørende drivanordning 124 eller 130, hvilket signal fåes fra posisjonstransduktoren 96 eller 97 gjennom en passende tidsdifferensia-torkrets 162. Utgangen fra hastighetsforsterkeren 160 blir så ført til den tilhørende drivanordning 124 eller 130 med reverserbar likestrømmotor, gjennom en passende kraftforsterker 94 (for nålstangen 120) eller 95 (for matelabben 132), for derved å gi den nødvendige energi til de likestrømmotor-drevne drivanordninger 124 eller 130 for korrigering av posisjonen inntil den virkelige posisjon tilsvarer den man ønsker og som bestemmes av utgangssignalet fra mikipDrosessorens chip 110.På denne måte får man en separat lukket servosløyfe for nålstangens og matelabbens posisjonsstyrekretser 148 og 150 som dermed gir både hastighet og posisjon og tilbakekopling, mens forsterkeren 160 forbedrer den dynamiske drift av den lukkede servosløyfe ved å danne en pseudo hastighetssløyfe. Feilforsterkeren og hastighetsforsterkeren 156 og 160 er

skjematisk gjengitt som funksjonsblokker 152 og 154 på fig.

3, der funksjonsblokken 152 representerer nålstangens kom-mandosignaler som fåes fra kraftforsterkeren 94,og funksjonsblokken 154 representerer matekommandosignaler som gis av kraftforsterkeren 95. Denne anordning er også vist på fig. 2, der feilforsterkeren 156, hastighetsforsterkeren 160 og tidsdifferensiatorkretsen 162 er utelatt for oversiktens skyld, noe som også gjelder den mekaniske leddmekanisme 158 som er vist på fig. 4.

Mikroprosessorens chip 110 arbeider således sammen med styrekretsene for tastaturet, funksjonelt representert ved blokken 164 som styrer og koordinerer betjeningen av tastaturet 128, slik det vil bli forklart mer i detalj i det følg-ende under henvisning til fig. 9, og videre arbeider mikroprosessorens chip 110 sammen med den tidligere nevnte statiske memoreringsanordning for stingmønstret som er en "read only" memoreringsanordning 9 0 som skal gi stingmønsterdata til mikroprosessorens chip 110, med den tidligere nevnte memoreringsanordning 142 for styreprogrammet som gir styresignaler for at mikroprosessorens chip 110 skal tre i virksomhet, med de tidligere nevnte synkroniseringspulser som er generelt gjengitt på fig. 3 ved den funksjonsblokk som har henvisningstallet 166, hvilke pulser frembringes av den tidligere nevnte synkroniseringssignalgenerator 134, 136, 138, 140, og med hovedmotorens låsfunksjon, generelt gjengitt som funksjonsblokken 168 for stans av hoveddrivmotoren i symaskinen 100. Hovedmotorens låsfunksjon 168 fåes fortrinnsvis ved hjelp av et styresignal til reléviklingen i den vanlige hastighetsreguleringskrets (ikke vist) for motoren, slik det anvendes i en vanlig symaskin for å slutte releet og låse motoren utkoplet. Denne låsfunksjon for hovedmotoren er skjematisk gjengitt i større detalj på fig. 5 med funksjonsblokken 170 som er forbundet med den vanlige hastighetsreguleringskrets for motoren og som er representert av blokken 172 som på sin side er koplet til den vanlige drivmotor i symaskinen, representert av funksjonsblokken 174. Låsesignalet for hovedmotoren fåes fra mikroprosessoren 144 som ett av utgangsstyresignalene fra denne, via en vanlig inngangs/utgangsanordning som er vist tilknyttet mønstermemoreringsanordningen 90 på fig. 7. Som vist og foretrukket på fig. 7 fremkommer motorens låserelé-signal ved å påtrykke forspenningssignal på en vanlig transis-tor 176 slik at denne forspennes til ledende tilstand.

Med henvisning igjen til fig. 2 har den nevnte inngangs/utgangsanordning som er vist som en del av blokken 90 for illustrasjonens skyld, den funksjon i vesentlig grad å øke de inngangs- og utgangssignaler som er tilgjengelige overfor mikroprosessorens chip 110. Det er fordelaktig med åtte slike inngangsstyresignaler for føring av inngangsstyre-signalenes informasjoner fra tastaturet 128 til mikroprosessorens chip 110 og derfra til den numeriske avlesningsanordning 62 som fortrinnsvis omfatter en tosifret avlesning, slik det vil bli forklart mer i detalj i det følgende under henvisning til fig. 6 og til de lysende diodegrupper 6 3 som er tilknyttet de forskjellige velgertaster i tastaturet 128, slik det også vil bli beskrevet mer i detalj under henvisning til fig. 6 og 9. Tastene i tastaturet 128, lyssegmentene i avlesningsanordningen 62 og de lysende diodegrupper 63 er på denne måte fortrinnsvis logisk delt opp i grupper på åtte, mens det som vist på fig. 9, finnes ti grupper ialt, omfattende fire grupper taster, to grupper digitale avlesningssegmenter og fire grupper lysende dioder tilknyttet velgertastene. Da alle' data til og fra disse grupper fortrinnsvis overføres over de samme åtte ledninger eller kretsbaner er det viktig at mikroprosessorens chip 110 får vite fra hvilken tastgruppe signalene kommer og videre til hvilke grupper styresignalene fra mikroprosessorens chip 110 skal rettes. Denne retningsfunksjon oppnås ved hjelp av en vanlig dekoder 91 som fortrinnsvis omfatter en tastaturavlesningsdekoder og sifferdriver som vist på fig. 9, som sammen med den tidligere nevnte inngangs/ut-gangsanordning avgir ti signaler i rekkefølge på like mange ledninger, der disse signaler representerer, på forskjellige tidspunkter, i en gruppe om gangen, dataoverføring til mikroprosessorens chip 110 fra hver tastgruppe og dataavlesning ved hver gruppe lysende dioder.

Selv om det ikke er vist blir symaskinen 100 fortrinnsvis betjent på vanlig måte med pedal som styrer hoved-drivmptoren for å rotere symaskinens aksel 106. Denne funksjon kan ved foreliggende oppfinnelse imidlertid ikke komme i stand før et stingmønster er valgt med tastaturet 128 og er kvittert for av mikroprosessorens chip 110. Som forklart i forbindelse med fig. 10 vil det elektroniske styresystem 126 synkronisere sine egne operasjoner etter de synkroniseringssignaler 166

som mottas fra synkroniseringssignalgeneratoren 134, 136, 138, 140 idet disse signaler angir det øyeblikk da drift av matning og nålstang må påbegynnes. Når disse synkroniseringssignaler er tilstede, søker mikroprosessorens chip 110 etter informasjoner om matebevegelsen og nålstangbevegelsen for det følgende sting. Når disse data er funnet, bearbeider mikroprosessorens chip 110 disse data på en måte som er angitt med inngangsstyresignalene man får fra tastaturet 120, f.eks. ved å multiplisere disse signaler med en forsterkningskoeffisient på én hvis det lagrede stingmønster som sådant, skal frembringes og ved en eller annen annen faktor hvis stingmønster-dataene skal modifiseres eller redeffineres. Disse digitale utgangsstyresignaler blir, som tidligere nevnt, deretter sendt til digital/analogomformerne 92, 93 for å frembringe nålens tverrsvingninger og matemekanismens arbeidsslag med de digitale utgangssignaler som fåes fra mikroprosessorens chip 110 om-dannet til analoge signaler svarende til de ønskede stingposisjonskoordinater for det neste sting, hvilke stingposisjonskoordinater fastlegger de operative stillinger for nålstangens drivanordning 124 og matemekanismens drivanordning 130 for innstilling av nålstangen 120 og matemekanismen 132, slik at de følger de rette stingposisjonskoordinater.

Som vist på fig. 2 kan det under visse forhold være nødvendig å stanse nålens bevegelse med nålen ved øvre endestilling, f.eks. ved enden av et enkelt mønster, ved enden av en knapphull eller liknende.

For å få til dette anvendes det drivanordninger 98, 99 og 103.

Under disse forhold kan mikroprosessorens chip

110 som resultat av et inngangsstyresignal fra tastaturet 128 frembringe et utgangsstyresignal til drivanordningen 98 for å stanse symaskinens hovedmotor ved hjelp av en kopling 101, eller for å begrense maskinens hastighet ved hjelp av drivanordningen 99 eller for å betjene en spesiell låsekopling 102 ved hjelp av drivanordningen 103 om det ønskes.

Oppbygningen av funksjonen av det tidligere nevnte tastatur 128 i henhold til oppfinnelsen, skal nu beskrives mer i detalj under henvisning til fig. 6.

Som vist på fig. 6 omfatter tastaturet 128 den tidligere nevnte digitale avlesningsanordning 62 med to siffere, der hvert av sifferbildene omfatter et vanlig opp-delt bilde av tallene som vist på fig. 6.

Denne felles avlesningsanordning 62 vil gjengi det tosiffrede kodetall som svarer til det valgte stingmønster såvel som andre numeriske informasjoner, såsom stingmønstrets lengde og bredde slik det vil bli forklart mer i detalj i det følgende.

Tastaturet 128 omfatter seksten taster 180, 182, 184, 186, 188, 190, 192, 194, 196, 198, 200, 202, 204, 206, 208 og 210, som her er vist som eksempel til frembringelse av de forskjellige inngangsstyresignaler til mikroprosessorens chip 110. Som vist har alle taster 188-210 tilhørende lysende dioder 6 3 i tilknytning til hver tast for å vise når den tilhørende taster valgt, noe som vil bli forklart i det følg-ende. Imidlertid er det også vist på fig. 6, taster 180, 182, 184, 186 som er knyttet til økning eller reduksjon av tallet på avlesningsanordningen 62, der tastene 182 og 186 er knyttet til det minst dominerende siffer, og tastene 180 og 184 er tilknyttet det mer dominerende siffer i avlesningsanordningen 62, og disse taster er ikke utstyrt med lysende dioder 63.

Som forklart tidligere kan symaskinen 100 i henhold til oppfinnelsen, ikke arbeide før de rette funksjoner er valgt med tastaturet 128. Da rettsøm og vanlig siksaksøm oftest benyttes som stingmønster, er spesielle taster anordnet for disse sting slik at man ikke behøver å velge disse sting-mønstre ved spesielt valg blant de øvrige av de andre lagrede stingmønstre. Således finnes tasten 188 for valg av vanlig siksaksting og tasten 190 for valg av vanlig rettsøm. Tilhør-ende lysende diodesignallamper 63 tennes så snart den tilhør-ende tast 188 eller 190 blir trykket inn. Valget må deretter bekreftes ved inntrykning av tasten 200 som er merket OK og som bekrefter overfor det elektroniske styresystem 126 at dette er det stingmønster som ønskes av den som bruker symaskinen. Mikroprosessorens chip 110 vil så frigi hoveddrivmotoren og deretter vil, straks den ikke viste regulerings-pedal trykkes ned av brukeren, symaskinen 100 sy i overensstemmelse med det stingmønster som er valgt. De tidligere nevnte taster 180, 182, 184 og 186 muliggjør valg av alle de andre lagrede stingmønstre bortsett fra siksaksøm og rettsøm, som finnes i memoreringsanordningen 90 for stingmønstret. Som tidligere nevnt er et tosifret kodetall knyttet til hver av de lagrede stingmønstre, f.eks. som vist på fig. 47, og disse tosifrede kodetall innføres via tastaturet 128 ved hjelp av tastene 180, 182, 184 og 186, der tastene 180 og 182 øker det avleste tall fra 0-9, mens tastene 184 og 186 reduserer det avleste tall fra 9-0. Når tastene 180-186 trykkes inn, vil avlesningsanordningen 62 øyeblikkelig lyse opp og gjengi tallene. Ved å holde tastene 180 eller 182 trykket inn vil det tilhør-ende tall kontinuerlig øke. Omvendt vil, når de tilhørende taster 184 eller 186 trykkes inn, det tilhørende siffer på avlesningsanordningen 6 2 kontinuerlig avta. Når det ønskede siffer er nådd, slippes tasten og tallet på gjengivelsesanord-ningen 62 vil stanse. Når den tallkombinasjon som svarer til det ønskede stingmønster gjengis på avlesningsanordningen 62, må denne informasjon bekreftes til mikroprosessorens chip 110. Dette gjøres som forklart tidligere, ved inntrykning av OK-tasten 20 0 som bevirker at et bekreftende signal overføres til mikroprosessorens chip 110. Den lysende diode 63 som befinner seg over tasten 200 vil da tennes og angi for brukeren at maskinen 100 er klar til å utføre det valgte stingmønster. Hvis imidlertid brukeren velger et kodetall som ikke tilsvarer et lagret stingmønster og deretter trykker inn OK-tasten 200, vil avlesningsanordningen 62 vise et feilsignal, f.eks. E som forteller brukeren at det valgte stingmønster ikke eksisterer i memoreringsanordningen. Det samme feilsignal vil bli vist hvis brukeren ikke har valgt på riktig måte de forskjellige mønstre eller sammensatte stingmønstre som angitt med tasten 202, men dette vil bli beskrevet mer i detalj i det følgende.

Hvis det er ønskelig å vende om stingretningen eller reversere matemekanismen betjener brukeren tasten 210 for reversering av matning. Mikroprosessorens chip 110 vil da avgi utgangsstyresignaler som reverserer materetningen og gjør det mulig å sy det valgte stingmønster i den motsatte retning. Den tilhørende lysende diode 63 som er knyttet til tasten 210 vil da bli tent for å fortelle brukeren at reversert matefunk-sjon er blitt valgt. Hvis brukeren så ønsker å fortsette sying forover trykkes matetasten 210 inn pånytt og mikroprosessorens chip 110 vil da avgi utgangsstyresignaler som bringer matingen tilbake til retning forover, og den tilhørende lysende diode 6 3 vil slukke. På denne måte vil utgangsstyresignalene fra mikroprosessorens chip 110 som fremkommer som resultat av valget av mating bakover, reversere polariteten av den drivanordning som styrer matningen, og det blir dermed mulig med matning i motsatt retning å gjenta alle de valgte mønstre.

Som forklart vil tasten 190 velge en rett søm.

Hvis imidlertid tasten 190.velges sammen med tasten 198 som er tråkletast, vil symaskinen 100 automatisk begynne med tråkling og deretter fortsette å sy med et rett stingmønster. Når tastene 190 og 198 velges, vil de tilhørende lysende dioder 6 3

bli tent. Når imidlertid den første tråkling er fullført, vil den lysende diode 63 som tilhører tasten 198 slukke og angi for brukeren at tråklingen er fullført. Den første tråkling er en forsterkningsoperasjon som utføres med en rett søm for å forsterke sømmen der den begynner og for å hindre opprekning av tråden.

Utgangsignalene som gis av mikroprosessorens chip 110 under disse betingelser bevirker tre rette sting forover og tre rette sting bakover til utførelse av denne første sying før det normale rette stingmønster begynner.

På denne måte muliggjør mikroprosessorens chip 110

i henhold til oppfinnelsen automatisk sammenkopling av forskjellige stingmønstre som i det ovennevnte eksempel var tråkle-stingmønster og deretter rett stingmønster, og mønstrene ut-føres automatisk etter hverandre uten avbrudd.

Valg av et enkelt sting i et valgt mønster kan

også foregå i henhold til oppfinnelsen ved anvendelse av tasten 208 på tastaturet 128.

Valg med denne tast 208 angir til mikroprosessorens chip 110 ved hjelp av et tilhørende inngangsstyresignal, at brukeren bare ønsker en enkel sying av det valgte mønster og at maskinen 100 derfor skal stanse når dette mønster er sydd.

Som resultat av det inngangsstyresignal som fremkommer ved betjening av tasten 208 avgir mikroprosessorens chip 110 det tidligere nevnte låsesignal for hovedmotoren til motorens hastighetsregulerende relé i den vanlige hastighetsregulerende krets 172 ved forspenning av transistoren 176 til ledende tilstand,for deretter å slutte styrereleet for motorhastighet og låse hoveddrivmotoren inntil dette signal opphører. Dette trekk er særlig nyttig ved sying av mono-grammer ved valg av stin<g>mønstre som gir alfabetiske bokstaver eller for å sette brukeren i stand til å se stingmønstret som en sydd prøve før mønstret egentlig brukes. På samme måte som ved de andre funksjonstaster vil den tilhørende lysende diode 63 tenne for å angi den valgte funksjon også når tasten 208 for enkeltmønstre er valgt.

Det er fordelaktig at hvert av de lagrede sting-mønstre har en på forhånd bestemt stinglengde og bredde som er lagret i memoreringsanordningen 90 for stingmønstret. Disse lengder og bredder for de lagrede stingmøBtre kan reguleres og varieres av den som bruker symaskinen når den er utført i henhold til oppfinnelsen. Hvis således brukeren ønsker å øke eller redusere den stinglengde som er knyttet til et tidligere valgt mønster, benytter brukeren tasten 194. Denne vil gi et tilhørende inngangsstyresignal til mikroprosessorens chip 110 som deretter vil gjengi den lagrede lengde av stingene i et tidligere valgt stingmønster på den felles avlesningsanordning 62, fortrinnsvis uttrykt i millimeter og tiendels millimeter selv om systemet lett kan innrettes til å gjengi stinglengde i en hvilken som helst annen måleenhet. Den lysende diode 6 3 som befinner seg ved tasten 194 vil da lyse opp for å angi for brukeren at tallene som gjengis på avlesningsanordningen 62 på dette tidspunkt svarer til den lagrede stinglengde i det tidligere valgte stingmønster og ikke til stingmønstrets kodetall. Kretsen er nu i stand til å tillate endring av stingmønstrets lengde ved anvendelse av de samme økende og minskende taster 180, 182 og 184., 186, som ble benyttet til å endre avlesningen 62 i forbindelse med valg av stingmønstrets kodetall, og når den ønskede stinglengde gjengis på avlesningsanordningen 62, slippes tastene 180-186. Hvis brukeren nu ønsker bekreftelse på kodetallet for stingmønstret hvis lengde nettopp er blitt endret behøver brukeren bare trykke inn tasten 194 pånytt, og dette vil gi et inngangsstyresignal til mikroprosessorens chip 110, noe som vil føre til at stingmønstrets kodetall opptrer på avlesningsanordningen 62

i stedet for den tidligere gjengitte stinglengde.

På samme måte kan brukeren øke eller minske den tilhørende lagrede stingbredde, det vil si stingets siksakbredde. Etterat brukeren har valgt stingmønstret hvis bredde skal endres trykker brukeren inn tasten 192 som har sting-breddefunksjonen. Dette gir et inngangsstyresignal til mikroprosessorens chip 110 som vil føre til at bredden av det lagrede stingmønster gjengis på avlesningsanordningen 62 i stedet for kodetallet på det stingmønster som er valgt på

samme måte som forklart tidligere da det gjaldt stinglengde. Igjen er kretsen klar til å øke eller minske stingbredde ved anvendelse av tastene 180-182 og 184-186 for henholdsvis økning og minskning på samme måte som tidligere beskrevet når det gjelder innstilling av stinglengde og valg av mønstrets kodetall. På dette tidspunkt vil den lysende diode 6 3 som er knyttet til tasten 192, fortrinnsvis blinke og angi for brukeren at bredden av stingmønstret stilles inn. Hvis brukeren igjen ønsker å kontrollere hvilket stingmønster vedkommende tidligere valgte og hvis stingbredde er blitt forandret, be-høver brukeren bare trykke inn tasten 192 pånytt, og dette vil gi et inngangsstyresignal til mikroprosessorens chip 110 som vil bringe frem stingmønstrets kodetall på avlesningsanordningen 62 i stedet for stingmønstrets bredde.

Symaskinen 100 i henhold til oppfinnelsen kan også med fordel utstyres med elektronisk balansekontroll siden balansering av stingene noen ganger kan være nyttig for å ut-likne for mulige variasjoner i stoffmatingen. For å få til denne balanse velger brukeren først kodetallet for det sting-mønster det gjelder og trykker så ned tasten 206 som er knyttet til balansefunksjonen. Dette vil gi et inngangsstyresignal til mikroprosessorens chip 110, noe som fører til at avlesningsanordningen 62 gjengir tallet 0 som opplysning til brukeren om at mateverdiene er riktig stilt inn eller balan-sert i maskinens memoreringsanordning. Imidlertid vil denne innstilling være basert på normal sying med standard stoffer og tråd. Da kretsen nu tillater brukeren å endre denne balanse med tastene 18 0-186, hvis vedkommende skulle ønske det, kan tastene 180-182 eller 184-186 for økning resp. minskning anvendes for å øke eller minske denne verdi. Kretsen er imidlertid innrettet til å muliggjøre variasjon av balansen bare opptil et maksimum eller ned til et minimum på fortrinnsvis

- 0,9 mm, men også andre løsninger er mulige om det ønskes. Den lysende diode 6 3 som finnes over tasten 2 06 vil begynne

å blinke så snart en av tastene 180-186 for økning eller minskning trykkes inn slik at brukeren får informasjoner om at balanseverdien er blitt endret. Skulle søkeren igjen ønske å gjengi mønstrets kodetall for det valgte stingmønster er det bare nødvendig å trykke inn tasten 206, noe som vil gi et inngangsstyresignal til mikroprosessorens chip 110, og dette vil igjen føre til at mønstrets kodetall gjengis på avlesningsanordningen 62 i stedet for balansedataene.

Som vist på fig. 6 og 48 kan i den her foretrukne utførelsesform for oppfinnelsen et hvilket som helst flatsøm-mønster få sin lengde øket mens stingmønstrets tetthet forblir uforandret, noe som også gjelder mønstrets form. For å få til dette vil mikroprosessorens chip 110 interpolere de valgte stingmønsterdata for å sørge for ytterligere stingposisjonskoordinater mellom de tidligere lagrede stingposisjonskoordinater for derved å opprettholde en konstant stingtetthet. For å få til de rette inngangsstyresignaler som vil sette mikroprosessorens chip 110 i stand til å utøve denne funksjon blir tastaturet 128 betjent på følgende måte. Det ønskede stingmønsters kodetall sendes til mikroprosessorens chip 110 fra tastaturet 198 på den måte som tidligere er beskrevet, f.eks. det kodetall som tilsvarer pilmønstret (mønster nr.

98 på fig. 11) som er vist på fig. 10-13. Tasten 204 for regulering av stingtetthet trykkes så inn og avlesningsanordningen 62 vil da styrt av mikroprosessorens chip 110, gjengi den lagrede stinglengde for det valgte stingmønster. Dessuten vil den lysende diode 63 som befinner seg over tasten 204, begynne å blinke for å angi til brukeren at den gjengitte informasjon og avlesningsanordningen 62 viser lengden av et mønster og ikke det kodetall som tilhører mønstret. Brukeren vil så trykke inn tastene 180-182 eller 184-186 for økning

eller minskning slik at lengden økes eller minskes for det valgte flatstingmønster på den måte som er beskrevet tidlig-gere. Det skal her påpekes at et valgt flatstingmønster kan økes opptil en lengde på f.eks. 99 mm, men dette kan også endres uten at man går utenom oppfinnelsens ramme. Hvis tasten 204 igjen trykkes inn, vil dette gi et inngangsstyresignal til mikroprosessorens chip 110 som på sin side vil sørge for at kodetallet som svarer til det valgte flatsting-mønster igjen kommer til syne på den felles avlesningsanordning 62. Ved siden av å øke lengden på det valgte flatsting-mønster kan brukeren hvis det ønskes, øke tettheten av stingene, noe som kan gjøres ved først å gjenta den operasjon som er beskrevet ovenfor når det gjelder å variere stinglengde,og deretter gjenta operasjonen som er beskrevet i forbindelse med variasjon av lengden av flatstingmønstret. Brukeren kan således endre flatstingmønstrets lengde mellom standardlengden som er definert som det lagrede antall sting multiplisert med den egentlige matning og den maksimalt mulige verdi, f.eks. de nevnte 99 mm. Denne variasjon i flatstingmønstrets lengde er resultatet av interpolasjonen av nye mellomliggende posisjoner blant de tidligere lagrede stingposisjonskoordinater for et gitt flatstingmønster. Den idag foretrukne interpola-sjonsalgoritme for utførelse av dette er som følger: Ved valg av et flatstingmønster taes de følgende variable faktorer i betraktning: Den variable faktor x forutsettes å være lik 0 og den variable faktor y er definert med uttrykket

der parameteren y er definert som nålstangkoordinaten for den neste mønstergjentagelse som skal interpoleres mens parametrene yn er definert som nålstangkoordinaten for det lagrede mønster som allerede er utført,og parameteren yn+^ e^ definert som nålstangkoordinaten for det følgende lagrede mønster som skal gjentas. Den variable faktor K er stingpunktet som opp-rinnelig er lik 0, mens den økes i verdig ved hver inter-

polering av den ovennevnte størrelse c. Når størrelsen c overstiger 1, angir dette at interpoleringen har gått forbi den neste mønstergjentagelse av det. valgte stingmønster. Under slike forhold vil ovenfor gjengitte uttrykk fremdeles være gyldig bortsett fra at K = K -1 og n = n -1 (det vil si at neste mønstergjentagelse blir den forrige mønstergjen-tagelse og at den nye neste mønstergjentagelse er den følgende lagrede mønstergjentagelse). Det skal påpekes at i virkelig-heten er det fortrinnsvis to interpolasjoner fordi sting med like tall og sting med ulike tall i det valgte stingmønster må interpoleres hver for seg. Dessuten skal det påpekes at de numeriske verdier som virkelig benyttes i interpolerings-programmet ikke er de samme som nevnt ovenfor ved den virkelige beregning idet faktoren K fortrinnsvis varierer mellom 0 og 255 i stedet for mellom 0 og 1.

For bedre å forklare funksjonen som går ut på å opprettholde en konstant stingtetthet når lengden av et flat-stingmønster varieres kan det følgende eksempel gis. Det antas at brukeren ønsker å sy et pilformet flatmønster (mønster nr. 98 på fig. 11), som vist på fig. 12. Det forutsettes videre at brukeren har til rådighet en tråd med en diameter på 0,2 mm og en tykkelse på 0,3 mm. Dessuten forutsettes det at det lagrede pilmønster er dannet av 50 sting med en total ønsket lengde på 15 mm og at brukeren ønsker å forandre den lagrede mateverdi fra 0,3 mm til 0,2 mm. Det er da klart at den totale lengde av pilen som er vist på fig. 13, hvis antall sting forble uendret, ville bli 10 mm sammenliknet med den tilhør-ende lengde på 15 mm. Denne verdi kunne føre til at pilen får et utseende som ikke er tilfredsstillende og i alle tilfelle som er forskjellig fra standardmønstret. For å bringe den totale lengde av pilen opp til de ønskede 15 mm er det derfor nødvendig å variere antall sting. Hvis det i stedet for 50 sting benyttes 75 sting, fremdeles med en tråd som har en diameter på 0,2 mm, ville den totale lengde av mønstret være 15 mm.

Når det derfor skal sys fulle sting, tillater denne mulighet variasjon av lengden av det totale mønster etter ønske som en funksjon av trådens diameter.

Ved variasjon av de to dominerende parametre i et fiatringmønster, nemlig diameteren av tråden (og derfor matetrinnet) og antall sting (og derfor den totale mengde av mønstre) må den første variasjon alltid foretas før den annen sett fra et betjeningssynspunkt.

Den tidligere nevnte interpoleringsmulighet i den foretrukne utførelse av oppfinnelsen kan føre til en reduksjon i det antall av stingmønstre som er lagret, og dermed også i størrelse og lagringskapasitet for memoreringsanordningen 90 for stingmønstrene, samtidig med at det blir mulig å frembringe forskjellige former for stingmønstre på grunnlag av en enkel matrise. Som tidligere nevnt er resultatene av en slik interpoleringsfunksjon vist som eksempel på fig. 12 for det pilformede stingmønster (mønster nr. 98 på fig. 11), der de lagrede stingposisjonskoordinater eller stingpunkter for pilmønstret er vist på fig. 13.

Som eksempel er det også vist stingposisjonskoordinater for andre lagrede stingmønstre på fig. 14-16C.

Disse stingmønstre er bare eksempler på en stor mengde stingmønstre som er mulige med systemet i henhold til oppfinnelsen, innbefattende også alfabetiske bokstaver som, som eksempler, er representert med bokstavene A, B, C på

fig. 16-16C, der koordinatene for stingposisjonene er gjengitt.

Det er klart at på et hvilket som helst tidspunkt kan strømtilførselen til symaskinsystemet 100 bli stengt av, og alle endringer eller valg brukeren har gjort blir da fortrinnsvis automatisk slettet slik at systemet 100 vil være i utgangsstilling når strømmen igjen settes på. I denne utgangstilstand vil når brukeren velger et bestemt sting-mønster, stingmønstret igjen bli fulgt med dets opprinnelige lagrede stinglengde og løkkebredde. Hvis brukeren i tillegg ønsker å stille tilbake et individuelt stingmønster til dets opprinnelige eller lagrede verdier når det gjelder stinglengde og løkkebredde uten å stenge symaskinen av behøver brukeren bare trykke inn tasten 200 som vil gi inngangsstyresignaler for tilbakestilling av systemet, og den modifiserte stinglengde, løkkebredde eller siksakbredde, balanseverdi, mønsterlengde eller stingtetthet vil da automatisk bli til-bakestilt eller gjenopprettet med sine opprinnelige utgangs-verdier.

Som nevnt tidligere vil systemet 100 i henhold

til oppfinnelsen være i stand til automatisk å veksle valgte stingmønstre slik at man får et sammensatt stingmønster, be-stående av avvekslende sting fra de valgte mønstre. Denne mulighet er vist som eksempel ved den nedre del av fig. 11. For å gi de rette inngangsstyresignaler til mikroprosessorens chip 110 slik at man får dette vekslende stingmønster, f.eks. det sammensatte stingmønster som er vist på fig. 11 som veksler mellom pilmønstret (mønster nr. 98) og skjellmønstret (mønster nr. 95) som her er tatt som eksempel. I systemet 100

i henhold til oppfinnelsen må imidlertid mønstrene som omfatter det sammensatte vekslende stingmønster fortrinnsvis være av samme art, det vil si at de må alle være flatsting-mønstre eller ikke flatstingmønstre, og det eksempel som er vist på fig. 11 er et sammensatt mønster av flatstingmønstre. For å få til de rette inngangsstyresignaler til mikroprosessorens chip 110 slik at denne sørger for det sammensatte sting-mønster vil brukeren først innføre mønsterkodetallet for det første mønster som brukeren ønsker å anvende i det sammensatte stingmønster på den måte som tidligere er beskrevet,

ved anvendelse av øke-minsketastene 180-186. Brukeren trykket så inn tasten 202 som er tasten for veksel- eller sammensatt mønsterfunksjon på tastaturet 128, hvorved det gis et inngangsstyresignal svarende til dette til mikroprosessorens chip 110. På dette tidspunkt vil den lysende diode 63 som er knyttet til tasten 202 bli tent for å meddele brukeren at denne funksjon er valgt. Brukeren anvender igjen øke-minsketastene 180-186 for å velge den neste mønsterkode brukeren ønsker å anvende i det sammensatte stingmønster. Når dette er gjort, trykker brukeren inn tasten 2 00 slik at det avgis et inngangsstyresignal som bekrefter for mikroprosessorens chip 110 at det ønskede sammensatte stingmønster nu er valgt. Selv om det i det ovennevnte eksempel er anvendt to forskjellige stingmønstre til frembringelse av et sammensatt stingmønster er det naturligvis mulig innenfor teknikkens stand, å anvende mer enn to forskjellige stingmønstre i et slikt sammensatt stingmønster. Hvis nu brukeren bare ønsker at maskinen 100 skal utføre et enkelt gjennomløp av det valgte sammensatte stingmønster trykker brukeren inn tasten 208 som tidligere er

beskrevet i forbindelse med maskinens 100 enkle stingfunk-sjon. Dette er særlig nyttig når brukeren ønsker at maskinen 100 skal sy et monogram fordi brukeren da bare behøver velge et sammensatt stingmønster av alfabetiske bokstaver som ut-gjør monogrammet, og som da skal syes med bare en av hver bokstav.

I visse tilfelle kan søkeren ønske å sy ornamen-tale sting ved hjelp av en dobbeltnål. Når en dobbeltnål anvendes, vil imidlertid den mulige bredde av nålens 108 tverrsvingninger eller tilsvarende bevegelse av nålstangen 120 reduseres for å sikre at den dobbelte nål holder seg innenfor det fastlagte område av nålplaten. Når en dobbeltnål inn-settes i stedet for nålen 108, må derfor brukeren stikke inn tasten 196 på tastaturet 128 for å sende et inngangsstyresignal til mikroprosessorens chip 110 for å angi at en dobbeltnål er innsatt. Denne tast 196 trekkes inn etterat brukeren har valgt det eller de ønskede stingmønstre på den måte som er forklart ovenfor. På grunnlag av dette inngangsstyresignal avgir mikroprosessorens chip 110 et utgangsstyresignal til drivanordningen 124 for nålstangen, for å begrense bredden av det valgte mønster til den på forhånd valgte verdi, fortrinnsvis 5 mm, slik at det er trygt å bruke dobbeltnålen.

Når tasten 196 trykkes inn, vil den tilhørende lysende diode 63 lyse opp for å angi for brukeren at denne funksjon er valgt. Det skal påpekes at i det her foretrukne system 100

for foreliggende oppfinnelse vil hvis den bestemte bredde av det valgte stingmønster er mindre enn den på forhånd valgte 5 mm bredde som man må ha for anvendelse av dobbeltnålen, mikroprosessorens chip 110,ikke avgi noe ytterligere begrens-ende utgangsstyresignal til drivanordningen 12 4 fordi sting-mønstrets bredde ikke behøver omstilles. På denne måte vil bredden av stingmønstret, når dobbeltnålfunksjon er valgt, bare varieres som resultat av betjening av tasten 196 for anvendelse av dobbeltnål hvis det valgte stingmønster har en bredde som er større enn 5 mm, og denne verdi vil da i slike tilfelle bli redusert til 5 mm. Mikroprosessorens chip 110 sørger fortrinnsvis for den nødvendige variasjon i mønstrets bredde på samme måte som forklart ovenfor i forbindelse med brukerens innstilling av stingmønstrets bredde ved hjelp av

tasten 192 på tastaturet 128. Som forklart når det gjelder tasten 192, inneholder også memoreringsanordningen 90 for stingmønstret data svarende til den maksimale forsterkningskoeffisient for hvert lagret stingmønster, og således vil dette system 100 være i stand til å variere stingmønstrets bredde opp eller ned fordi systemet 100 tillater en maksimal mulig bredde på 8 mm når en enkelt nål 108 anvendes. Hvis det f.eks. velges sting etter festongmønstret som har en til-hørende lagret mønsterbredde på 5 mm, vil denne lagrede sting-mønsterbredde ikke bli forandret når tasten 196 for dobbeltnål trykkes inn. Hvis imidlertid en enkeltnål anvendes og brukeren ønsker å variere den lagrede bredde for dette mønster ved samtidig betjening av tasten 192, kan mikroprosessorens chip 110 sørge for et utgangsstyresignal med en maksimal forsterkningskoeffisient på 1,6 som er forholdet mellom maksimal tillatt stingbredde på 8 mm og den lagrede stingmønsterbredde på 5 mm. Naturligvis vil det for alle praktiske formål ikke være noen begrensninger i retning nedad. Det skal påpekes at når stingmønsterbredden stilles inn av brukeren, vil øke-minsketastene 180-186 i stedet for å virke på de to siffere uavhengig av hverandre som tidligere forklart, når det gjelder innstilling av mønstrets kodenummer, i stedet virke samtidig på de to siffere, det vil si at tastene 180-184 bevirker en økning eller en reduksjon i mønstrets breddetall gjengitt på avlesningsanordningen 62 med en høy hastighet for å mulig-gjøre hurtig forandring av det dominerende tall, mens tastene 182-186 bevirker en økning eller minskning av det minst dominerende tall med en langsommere hastighet for å muliggjøre presis innstilling av det minst dominerende tall. Under denne innstilling av stingbredde arbeider avlesningsanordningen 62 fortrinnsvis som en totallsteller, der det mest dominerende tall fåes ved menteoverføring fra det minst domiminefende tall.

Som vist på fig. 15 kan ett av de lagrede sting-mønstre være et knapphull om det ønskes, f.eks. et vanlig knapphull eller det knapphull som er vist på fig. 15, der radielle sting er fordelt for å danne et knapphull med to siksaksømmer og avsluttende festesting, hvorved man får det knapphull som fig. 15 viser.

På fig. 7-9 er det gjengitt et detaljert skjema

for systemet i henhold til oppfinnelsen svarende til det funk-

sjonsblokkdiagram som er vist på fig. 3.

På fig. 7 er, som tidligere nevnt, mikroprosessoren utstyrt med en integrert krets i form av en chip 110

som fortrinnsvis kan være en INTEL 8049 med 2K av ROM("read only" memoreringsanordning) som utgjør mikroprosessorens krets 144 sammen med ROM 142 for styreprogrammet.

Om det ønskes kan det i stedet for anvendelse av INTEL 8049 anvendes en ekvivalent av en INTEL 8039 chip sammen med en INTEL 8755 EPROM, selv om det foretrekkes å anvende en enkel mikroprosessor chip som INTEL 8049.

Som tidligere nevnt gir magnistorer 138 og 140 synkpulser til mikroprosessoren 144, der man fortrinnsvis har to synkpulser pr. omdreining av akslen 106 og med magnistorer 138 som gir løkkesynkpulser til mikroprosessoren 144 via en bane 180, mens magnistoren 140 gir matesynkpulser til mikroprosessoren 140 via banen 182.

Når det gjelder nålstangens styrekrets 148, er

8 bit utgangsstyresignaler fra mikroprosessroren 144 koplet til inngangen for digital-til-analogomformeren 92 som kan være en Analog Device AD1408-7D.

Utgangen fra digital-til-analogomformeren 92 er koplet til en inngang for en strøm-til-spenningomformer 184, såsom en National Semiconductor LM324N for å gi et analog-spenningssignal svarende til den ønskede nålstangstilling via banen 187 som en inngang til en komparator 189 koplet til en summerende forsterker, f.eks. en annen National Semiconductor LM324N, som gir et feilsignal i form av en hastighetsanmodning via banen 191 til differensialforsterkeren 94a, 94b, som er koplet til en kraftforsterker 94 (fig. 8), såsom SGS TDA2030 differensialforsterkere.

Styrekretsen 148 for nålstangen innbefatter også

en vanlig bufferforsterker 193, såsom en National Semiconductor LM324N som ligger som interface mellom posisjonstransduktoren 96 og tidsdifferensiatorkretsen 162, såsom en National Semiconductor LM324N, hvis utgang er den virkelige hastighet og som på sin side er en differensiering av det virkelige posisjons-signal som mottas fra posisjonstransduktoren 96.

For den del av matemekanismens posisjonsstyrekrets 150 som er vist på fig. 7, kommer likeledes 8 bit utgangsstyre-signalet fra mikroprosessoren 144 til en vanlig lås 195, såsom Texas Instruments 74LS273, og derfra til digital-til-analogomformeren 93, såsom en Analog Device AD408-7D.

Balansen i matemekanismens posisjonsstyrekrets 150 som er vist på fig. 7, er fortrinnsvis funksjonelt sett identisk med den som er beskrevet ovenfor når det gjelder nålstangens posisjonsstyrekrets 148, og av den grunn er tilsvarende merkede henvisningstall anvendt for å vise identisk funksjonerende komponenter i matemekanismens posisjonsstyrekrets 150. Det er tilstrekkelig å si at det resulterende feilsignal eller hastighetsanmodninaen fra komparatoren 189' har en bane 199 til differensialkraftforsterkeranordningen 95a, 95a (fig. 8), såsom SGS TDA 2030 differensialforsterkeren koplet som en kraftforsterker 95.

Som også vist på fig. 7 er en logisk tilbakestil-lingsanordning 201 koplet til mikroprosessoren 144 og låsen 193 for å sette mikroprosessoren 144 i utgangsstilling ved tilkopling av strømtilførselen, ved hvilket tidspunkt mikroprosessoren 144 også låser hoveddrivmotoren (ikke vist) inntil et stingmønster er valgt, f.eks. et mønster som er lagret i mønstermemoreringsanordningen 90.

Deretter blir, som tidligere beskrevet, hoveddrivmotoren frigitt.

Denne låsing av hoveddrivmotoren er tidligere gjen-nomgått uten henvisning til fig. 5 når det gjelder signal-utgangen til motorens låserelé fra transistoren 176 som til-føres signalet til reléviklingen for det vanlige styrerelé for motorhastigheten for å slutte releet og for å låse hoveddrivmotoren i utkoplet tilstand inntil dette signal oppheves under styring fra mikroprosessoren 144.

På fig. 8 er kraftforsterk og drivanordningsdelene i styrekretsen 148 for nålstangens posisjon og i styrekretsen 150 for matemekanismens posisjon vist. Hver av disse krets-deler inneholder det tidligere nevnte par differensialkraft-forsterkere 94a, 94b for nålstangkretsen ■ 148 og 95a, 95b for matemekanismens krets 150, for å sørge for bidireksjonal styring av de tilhørende reverserbare likestrømmotorer 124

og 130 som fortrinnsvis omfatter de elektromekaniske drivanordninger som skal sørge for posisjonsstyring av målstangen og matemekanismen.

Hver av drivanordningene 124 og 130 er tilknyttet vanlige stabiliseringskretser 202 og 2C3 såvel som vanlige diodebeskyttelseskretser.

På fig. 9 er det vist et detaljert skjema for tastaturets styrekretser 164. Tastaturets styrekrets 164 innbefatter drivsegmentet 211 og 212 såsom Texas Unstruments 75491, drivsegmenter for avlesningsanordningen til styring av den tosiffrede segmenterte, lysende diode i den felles avlesningsanordning 62, såvel som for styring av de forskjellige lysende dioder 63 som er knyttet til den tidligere beskrevne betjening av tastene på tastaturet 128. Som vist på fig. 7 finnes en vanlig opptrekningskrets 214 med motstand mellom mønstermemoreringsanordningen - I/O utvidelsesanordningen som er funksjonelt representert av blokken 90, og som kan være en INTEL C8755A, mens den vanlige motstandsopptreknings-krets kan være en Beckman 3,3 K motstandspakke. Disse drivanordninger 211 og 212 for avlesningssegmentene er vanlige drivanordninger for slike segmenter og er, som vist på fig. 9, koplet til diodematrisen som omfatter den tosiffrede segmenterte LED avlesningsanordning 62 såvel som til de lysende diodeindikatorer 63 for tastvalg. Den tosiffrede segmenterte LED avlesningsanordning 62 gjengir et segmentert bilde av stingmønstrets kodetall, sløyfeamplitude, mateamplitude, den fulle mønsterlengde og verdien for balansen som forklart ovenfor, mens de enkle lysende dioder 6 3 som anvendes som signal-indikatorer for å angi når en tast på tastaturet 128 trykkes inn fortrinnsvis blinker for å angi at den tosiffrede avlesning 62 tilsvarer den funksjon som er valgt med tasten i stedet for å angi stingmønstrets kodetall, og lyser sammenheng-ende for å angi at den funksjon som er valgt med tasten der den lysende diode lyser opp, er innført. Mikroprosessoren 144 avsøker på vanlig måte tastatur/LED matrisen ved hjelp av en vanlig tast og avlesningsdekoder og sifferdriver 91, såsom en Signetic NE590 for å overvåke operasjonen av de forskjellige lysende dioder som resultat av de inngangsstyresignaler som fåes fra tastaturet 128, hvilket tastatur fortrinnsvis er et kontakttastatur som vist på fig. 9.

Det skal påpekes at drivanordningen 130 for matning som er tilknyttet matemekanismen 132 justerer en anordning som bestemmer størrelsen på posisjonsforskyvning av matemekanismen 132, men ikke utfører den egentlige forskyv-ning eller bevegelse som hoveddrivmotoren i maskinen 100 skal sørge for.

Denne anordning (som ikke er vist) blir fortrinnsvis innstilt når matemekanismen 132 er under nåleplaten.

Når det gjelder synkroniseringen av driften av mikroprosessorens chip 110, vil når den første puls føles fra magnistoren 138, mikroprosessoren 144 kommandere sløyfestyr-ingen. Dette foregår fortrinnsvis når nålen 108 er ute av stoffet.

Når en annen puls føles fra magnistoren 140, bestemmer mikroprosessoren 144 verdien for mateforskyvningen. Dette foregår fortrinnsvis når matemekanismen 132 er under nåleplaten.

På denne måte vil mikroprosessoren 14 4 arbeide i synkronisme med driften av maskinen 100.

En del generelle trekk ved oppbygningen av mønster-programmet ROM 90 vil bli diskutert før beskrivelse av det foreløbige foretrukkede styreprogram som er lagret i programmet ROM 142, og stingmønstermemoreringsprogrammene som tilsvarer enten et alfabetisk mønsterprogram eller et stingmønsterpro-gram som ikke alfabetiske bokstaver (f.eks. som vist på fig. 11) •

Det skal påpekes at som vist på fig. 7 er mønster-memoreringsanordningen ROM 90 fortrinnsvis utløsbart koplet til mikrorosessoren 144, f.eks. ved hjelp av en standard EICO type pluggkontakt, slik at memoreringsanordningen, om

det ønskes, kan byttes ut med en memoreringsanordning 9 0 som har andre mønstre lagret i form av andre informasjoner, slik at man kan anvende en mønstermemoreringsanordning ROM med et lagret alfabetisk bokstavprogram eller man kan bytte dette ut med et annet mønsterprogram ROM med stingmønsterdata som ikke er alfabetiske bokstaver. På denne måte vil det lager man har til rådighet av stingmønstre som man kan velge bli uendelig for alle praktiske formål. I denne forbindelse skal det påpekes at stingmønsterkapasiteten for maskinen 100 er ubegrenset siden mønstermemoreringsanordningen 90 lett kan byttes ut,og siden tastaturet 12 8 er et tastatur med numerisk valg som ikke

er fysisk begrenset eller knyttet til noen bestemte mønstre idet det kun er et mønsters kodetall som velges.

Når det gjelder oppbygningen av mønsterprogrammet ROM 90, skal det påpekes at det er fordelaktig at hvert sting er definert av to stingposisjonskoordinater, en koordinat for matning og en koordinat for nålstangen. Videre er det fordelaktig at hver stingposisjonskoordinat kan dannes av seks memor-eringsbiter. Som følge av dette finnes det 63 forskjellige mulige verdier fra -31 til +31 som danner et nettverk på 63 multiplisert med 63 nålposisjoner. Måleenheten for disse sting-posis jonskoordinater eller stingpunkter er betegnet som nett-verktrinn og kan, som eksempel for matingen, være 12 mm/62 eller 0,19 mm og for nålstangen er den, som eksempel, 8 mm/62 eller 0,13 mm. Som tidligere nevnt under beskrivelsen av posisjonsstyrekretsene 148 og 150 er en bite eller 8 bits fortrinnsvis knyttet til hver stingposisjonskoordinat med de to gjenværende biter i den nevnte bite fortrinnsvis anvendt for informasjon vedrørende stingposisjonskoordinatene. Denne informasjon kan være representert på en forspent måte, f.eks. slik:

1-1 - koordinaten gjelder mating. I den

følgende bite inneholdes den tilhørende nålstangforskyvning.

0- 1 - koordinaten gjelder mating. Den tilsvarende nålstangforskyvning er ikke spesielt angitt fordi den er den samme som i det foregående gjentatte sting-mønster .

1- 0 - koordinaten er en nålstangforskyvning.

Den tilsvarende mating forutsettes å

være den samme som i det foregående gjentatte stingmønster.

Lagring av den ovenfor angitte informasjon i memoreringsanordningen er som eksempel gjengitt nedenfor for et illustrerende stingmønster:

Den klare fordel med den ovenfor gjengitte optimale kodemetode ligger i den besparelse man oppnår i memoreringsanordningen når det neste sting i et stingmønster enten har en mateverdi eller en nålstangforskyvning som forblir den samme i forhold til det foregående sting. I et slikt system vil dessuten hvert stingmønster som er lagret i memoreringsanordningen ROM 90 bare behøve c"en følgende informasjon for å bli kodet: byte 1 - kodetall for mønsteridentifikasjon, byte 2 - maksimal matning for det lagrede

stingmønster,

byte 3 - maksimal nåleløkke for det lagrede

stingmønster,

byte 4 og følgende - stingposisjonskoordinater og siste byte - avslutning av det lagrede sting-mønsterprogram.

Det skal også påpekes at ved denne foretrukne opp-bygning av kodingen vil den annen bite for flatstingmønstret, det vil si den bite som kommer etter mønstrets kodetall, også fortrinnsvis inneholde informasjoner vedrørende antall sting som utgjør flatstingmønstret. Under disse forhold vil således alle de gjenværende informasjoner av den type som er beskrevet ovenfor, bli forflyttet en bite. Videre skal det påpekes at en bestemt endestingmønsterkode kan finnes slik at mikroprosessoren 144 blir i stand til å identifisere enden av et mellomliggende parti, f.eks. ved sying av knapphull, i motsetning til den alminnelige drift av mikroprosessoren 147, noe som vil få symaskinen 100 til å fortsette å utføre den følgende del av stingmønstret i stedet for å gjenta sying av det samme mønster fra dets begynnelse (mønstergjentagelse). Det er også viktig å merke seg at i systemet 100 i henhold til oppfinnelsen kan tverrslaget for nålen 108, være på 8 mm, mens matingen og materialet er - 6 mm. selv om også andre parametre kan velges om det er ønskelig. Dessuten er den mulige oppløs-ning av nålens 108 nytteslag og matingen i maskinen 100 i henhold til oppfinnelsen, fortrinnsvis som nevnt, en del av 2 55 svarende til den nevnte koding av åtte oppløsningsbiter. For å redusere størrelsen på ROM 90 lagrets kapasitet for koding av alle de mønstre maskinen 100 kan frembringe er imidlertid oppløsningen begrenset som eksempel til 6 3 deler eller omtrent 1/4 av den mulige oppløsning.på 255 deler som systemet 100 i henhold til oppfinnelsen kan omfatte. Det byr imidlertid ikke på problemer å variere parametrene for stingmønstret med tastaturet 128 med en oppløsning på 1 del i 255, slik at man får større fleksibilitet når det gjelder driften, f.eks. når det gjelder den tidligere beskrevne interpoleringsfunksjon. På denne måte vil oppløsningen av 1 del i 63 bare gjelde de lagrede stingmønsterdata.

På denne måte vil mikroprosessorens chip 110 i henhold til oppfinnelsen være i stand til å behandle styresignaler i reell tid vedrørende nålstangen og mateposisjonen såvel som funksjonell behandling av de lagrede stingmønster-data for redefinering av disse data til frembringelse av andre stingmønsteroppbygninger enn de som.er lagret i memoreringsanordningen 90. Ved å benytte systemet 100 i henhold til oppfinnelsen fåes meget større fleksibilitet enn ved tidligere kjente anordninger både når det gjelder kapasiteten i systemet og dets moduler og tilpasningsevne til utvidelse av eller endring i det valgte stingmønster som systemet kan frembringe ved bare å endre stingmønstermemoreringsanordningen ROM 90.

Claims

1. Symaskin til hjemmebruk, med en elektronisk styring av sømbredden og fremmatingen ved hjelp av et i et statisk stingmønsterlager utvelgbart stingmønster, med et første antall taster til valg av stingmønster, med fremvisningsenhet for velgersignalene, med en mikrodatamaskin forbundet med det statiske stingmønsterlageret, det første antall av taster og drivmekanismen for sømbredden og fremmatingen, idet mikrodatamaskinen muliggjør en bearbeidelse av stingmønsterdataen under styring av operasjonssignalene, karakterisert ved at mikrodatamaskinen (110) innbefatter en mikroprosessorenhet (144), at et andre antall av taster er anordnet for valg av i det minste en av den gjennom opera-sjonsstyresignalene bestemte operasjon, at fremvisningsenheten innbefatter en sifferfremvisningsenhet (62) for fremvisning av informasjon, som er tilordnet de via det første antall av felles taster valgte stingmønsterdata eller den ved det andre antall av taster utvalgte funksjonelle operasjon, at det første antall av taster (180, 182, 184,

186) styrer en trinnvis endring av de i fremvisningsenheten (62) viste sifre i en foroverretning henholdsvis bakover-retning og at den av sifferfremvisningsenheten (62) frem-viste, ved hjelp av det første antall av felles taster innstilte verdi kan innmates ved påvirkning av en ytterligere tast (200) i mikrodatamaskinen (110).

2. , Symaskin ifølge krav 1, karakterisert ved at mikroprosessorenheten (144) til mikrodatamaskinen (110) innbefatter innretninger for interpolasjon av de lagrede stingmønsterdata for sømbredde og/eller fremmatingen for et valgt stingmønster for tilveiebringelse av ytterligere stingposisjonskoordinater i avhengighet av operasjonsstyre-signalene.