NO148621B - Fungicid preparat inneholdende en blanding av en pyrimidinforbindelse og et aluminiumsalt - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et fungicid preparat for behandling av soppinfeksjoner hos dyrkede planter inneholdende nye kombinasjoner av kjente fungicider.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt et fungicid preparat som inneholder en blanding av en pyrimidinforbindelse med formelen: hvor X er klor eller fluor, og et aluminiumsalt med formelen:

De ovennevnte forbindelser er kjente som fungicider og kan fremstilles ved hjelp av i og for seg kjente metoder. Kombinasjonene av aktive bestanddeler som definert ovenfor er nye og er funnet å være overraskende effektive når det gjelder å kontrollere eller bekjempe soppinfeksjoner hos dyrkede planter, idet kombinasjonen av en forbindelse med formelen I og II er spesielt nyttig når det gjelder å bekjempe meldugg-infeksjon hos druer.

Ved behandling av soppinfeksjoner hos planter, spesielt kornsorter og druer, påføres en fungicid effektiv mengde av et fungicid preparat som definert ovenfor, på de infiserte planter. Preparatet påføres fortrinnsvis på bladene ved et hvilket som helst tidspunkt etter spiring inntil innhøst-ningen finner sted, idet mengden og frekvensen for påføring bestemmes ut fra graden eller den forventede grad av soppangrep. Man har imidlertid funnet det spesielt fordelaktig at en redusert behandlingsfrekvens, f.eks. bare en gang hver annen eller tredje uke for bekjempelse av meldugginfeksjoner hos druer, med effektiv virkning kan foretas, og man opp-

når derved en viktig reduksjon i arbeidsomkostninger.

Den foretrukne pyrimidinforbindelse for anvendelse ved behandling av druer er den hvori gruppen X er klor, mens forbindelsene med formelen I hvori X er fluor, er foretrukket for anvendelse i forbindelse med soppangrep hos kornsorter.

Komponentene i foreliggende preparat kan påføres etter hver andre eller samtidig på planten som er under behandling,

idet det sistnevnte foretrekkes. Forbindelsen med formel I påføres fortrinnsvis i en mengde på 10-100 g, helst 10-30 g/ hektar ved behandling av druer, mens forbindelsen med formel II fortrinnsvis påføres i mengder på 100-3000 g/hektar. Således kan forholdet mellom forbindelser med formelen I og forbindelser med formel II i foreliggende preparater variere fra 5:1 til 1:300, beregnet på vekt. Forholdet mellom forbindelsen med formel I og formel II er fortrinnsvis i området 1:10 til 1:100 med anvendelse av 20-100 g/hektar av forbindelsen med formel I, og 1000-2000 g/hektar av forbindelsen med formel II.

Forbindelsen med formel II, aluminiumsaltet av etylfosfitt (AEP), anvendes fortrinnsvis i kombinasjon med et ytterligere fungicid f.eks. "mancozeb" eller eventuelt "folpet", 2-[(triklormetyl)-tio]-lH-isoindol-1,3(2H)-dion (se Phytiarie Phytopharmacie 1 (1977)) . Under anvendelse i forbindelse med det ytterligere fungicid ligger forholdet for AEP til nevnte fungicid i området 3:1 til 1:2, beregnet på vekt.

For å forenkle fremstilling, lagring og transport, vil kombinasjonene av forbindelsene med formel I og formel II normalt leveres i konsentratform beregnet for fortynning i vann til den grad som er nødvendig for at man lett skal kunne oppnå de ovenfor nevnte påføringsmengder. Slike kon-sentrerte preparater kan inneholde 0,5-90 vekt-%, fortrinnsvis 5-90 vekt-% aktive bestanddeler i forbindelse med en eller flere ikke-fytotoksiske bærere. Slike preparater vil vanligvis være i form av et fuktbart pulver eller støv, eller vandig suspensjon, skjønt det skal nevnes at vandige suspensjoner av AEP har tendens til å være ustabile på grunn av den relativt korte halveringstid (omkring 100 dager) for AEP i vandige media. Konsentratpreparatene er beregnet for passende fortynning med vann før bruk. Denne dannelse av en vandig dispersjon kan utføres i konvensjonelle sprøyte-beholdere egnet for formålet.

Fuktbare pulvere eller støv omfatter en intim blanding av

de aktive bestanddeler, en eller flere inerte bærere og passende overflateaktive midler. Den inerte bærer kan velges fra attapulgittleire, montmorillonittleire, diatomejord, kaoliner, glimmer, talk og rensede silikater. Effektive overflateaktive midler finnes blant sulfonerte ligninger, naftalensulfonater og kondenserte naftalensulfonater, alkyl-suksinater, alkylbenzensulfonater, alkylsulfater og ikke-ioniske overflateaktive midler, slik som etylenoksydaddukter av fenol. Eksempler på fuktbare pulvere som omfattes av foreliggende oppfinnelse er de som har følgende sammen-setning :

Vandige suspensjoner og oppløsninger omfatter de aktive bestanddeler suspendert eller oppløst i vann eller egnede opp-løsningsmidler, respektivt, sammen med eventuelle ønskede overflateaktive midler, fortykningsmidler, antifrysemidler eller preservativer. Egnede overflateaktive midler kan velges fra de som er nevnt i forbindelse med fuktbare pulvere. Fortykningsmidler, dersom slike brukes velges normalt fra passende cellulosematerialer og naturgummier, mens glykoler i alminnelighet vil bli benyttet når det er nødvendig med et anti-frysemiddel. Preservativer kan velges fra forskjellige materialer, slik som de forskjellige paraben-antibakterielle stoffer, fenol, o-klorkresol, fenylmerkurinitrat og formalde-hyd.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. I disse eksempler representerer betegnelsen "CCPM" forbindelsen med formel I hvori X er klor mens den beslektede forbindelse hvori X er fluor representeres ved betegnelsen "CFPM". Likeledes betegnes forbindelsen med formel II med symbolet

"AEP".

Eksempler 1- 3

Følgende fuktbare pulvere ble fremstilt:

I hvert eksempel ble de aktive bestanddeler nøye blandet med de spesifiserte hjelpestoffer i konvensjonelt blandeut-styr. Blandingen ble deretter videre malt i en mølle til et størrelsesområde på fra 1-10 ym og sluttlig ble blandingen blandet på nytt og gjennomluftet før emballering.

Sammenligningsforsøk

Kombinasjoner omfattende fungicidene fenarimol (forbindelsen med formel I hvor X er klor) og aluminiumetylfosfit (forbindelsen med formel II) ble testet ot funnet å utvise synergistisme.

Potetdextroseagar inneholdende 10 og 2 0 ppm fenarimol og 100 ppm aluminiumetylfosfit ble først fremstilt. Prøver av disse preparater og av .de hensiktsmessige blandinger ble helt i 15 x 100 mm petriskåler og fikk størkne.

Agaroverflaten ble inokulert ved å anbringe en 6 mm agar-plugg inneholdende mycelievekst av soppen Pythium ultimum i sentrum av skålen med overflaten med myceliet vendende oppover. Skålene ble inkubert ved 2 6°C.

Antifungusaktivitet ble bestemt ved å måle den radielle vekst til myceliet som vokste på agaroverflaten inneholdende fungicidene, i sammenligning med kontrollprøver.

Fra verdiene oppnådd når fungicidene ble benyttet alene, var det mulig å beregne en teoretisk verdi for sykdomskon-troll for blandingene, ved å benytte den velkjente Colby-ligningen (Weeds 15, sidene 20-22, (1967)), og synergisme ble demonstrert ut fra det faktum at de observerte verdier var større enn de beregnede teoretiske verdiene.

Claims (4)

1. Fungicid preparat, karakterisert ved at det inneholder en blanding av en pyrimidinforbindelse med formelen: hvor X er klor eller fluor, og et aluminiumsalt med formelen:

2. Preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det inneholder 0,5-90 vekt-% aktive bestanddeler, idet resten utgjøres av en eller flere inerte, ikke-fytotoksiske bærere.

3. Preparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det inneholder en forbindelse med formelen I hvor X er klor. v

4. Preparat ifølge et hvilket som Helst av kravene 1-3, karakterisert ved at det også omfatter 2-[(triklormetyl)-tio]-lH-isoindol-l,3-(2H)-dion i et vektforhold fra 3:1 til 1:1 mellom forbindelsen med formel II og dionforbindelsen.