NO143420B - Innretning til nedbygging av en stabel av boeyelige flategjenstander. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en innretning til nedbygging av en stabel av bøyelige flategjenstander, spesielt ubrettede eller brettede ark eller trykksaker, omfattende en stabelflate som er dannet av omløpende drevne valser, over stabelflaten anordnede anleggskinner til avgrensning av stabelens standflate og et under stabelflaten anordnet, omløpende drevet skilleorgan som er anordnet ved den ene ende av en vinkelvektstang,

og som for stadig nedhenting av kanten på den til en hver tid underste flategjenstand periodisk kan føres inn mellom to nabovalser og trekker den grepne kant av flategjenstanden mellom valsene.

En slik innretning er kjent fra DE-AS 1 137 746. I den innretning som er kjent fra dette utlegningsskrift, er en suger anordnet ved den ene ende av en vinkelvektstang som ved den annen ende bærer en rulle, og som er svingbart opplagret om en lagertapp. Rullen ligger an mot en kamskive, mens lagertappen befinner seg på den ene ende av en svingevektstang hvis annen ende er svingbart opplagret på en stasjonær lagertapp. Den svingbare vektstang bærer en løperulle som samvirker med en annen kamskive som sitter på den samme drivaksel som den allerede nevnte kamskive. De bevegelser som de to kamskiver meddeler sugeren, overlagrer

seg hinannen, og sugeren får dermed en sammensatt bevegelse. Denne drift av sugeren er imidlertid relativt komplisert og krever en nøye avpasning av formen av styrekurvene på de to kamskiver for at sugeren skal få den bevegelsesbane som er nødvendig for en feilfri bortføring av et ark. Konstruksjonen av drivinnretningen setter grenser for hvor høy drivhastigheten kan være, og-arbeidshastig-heten av sugeren kan derfor ikke økes så meget som man kunne ønske.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å avhjelpe

disse ulemper. Man står således overfor den oppgave å øke ned-

byggingshastigheten ved forenkling av driften av skilleorganet.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved at vinkel-vektstangen ved sin andre ende er ført i en lineær føring og er opplagret i et svingelager som er omløpende drevet ved hjelp av et planetdrivverk og er anordnet eksentrisk på et roterende drevet planethjul som står i inngrep med en stasjonær innvendig tannkrans.

Som følge av denne utformning av driften for skilleorganet forlater skilleorganet området for stabelstandflaten så snart det har trukket et eksemplar ned mellom to valser som nærmer seg. Umiddelbart deretter vil skilleorganet vende tilbake til området for stabelstandflaten over det utsvingte parti av den fortsatt nederste flategjenstand og gripe den neste flategjenstand. Dermed muliggjøres en entydig og rask gjennomtrekning av et hjørne eller et kantparti av den til enhver tid underste flategjenstand. Den nøyaktige føring av skilleorganet langs en bestemt bane som er nødvendig for feilfri separering av gjenstandene, oppnås på enkel måte ved hjelp av utformningen av driften i henhold til oppfinnelsen.

Et utførelseseksempel på oppfinnelsesgjenstanden er skjematisk

vist på tegningen.

Fig. 1 viser en innretning ifølge oppfinnelsen i oppriss.

Fig. 2 er et grunnriss av innretningen på fig. 1.

Fig. 3 er et snitt etter linjen III - III på fig. 2 i større målestokk. Fig. 4-7 viser skjematisk etter hverandre følgende faser i

skilleorganets funksjonsfølge.

Fig. 8 er en detalj omtrent svarende til fig. 3 i større målestokk, hvor skilleorganet imidlertid befinner seg i den på fig.

4 viste stilling.

Fig. 9 viser driften av skilleorganet sett fra siden.

Fig. 10 er et snitt etter linjen X - X på fig. 9.

I henhold til fig. 1 og 2 står endene av valser 10 som utgjør stabelflaten 11, i inngrep med føringer 12 som en endeløs kjede 13 som står i inngrep med valseendene, er anordnet i. Kjedene 13 er drevet av kjedehjul 14 hvis felles aksel 15 bærer et ytterligere kjedehjul 16. Dette er via kjedet 17 forbundet med tannhjulet 18

på en drivmotor 19. Omløpsretningen for kjedene 13, resp. valsene 10, er antydet med en pil 18 på fig. 1.

Valseføringene 12 har et parti 19 (fig. 1) som stiger opp mot stabelflaten 11. Regnet i omløpsretningen er der etter dette parti 19 og over stabelflaten anordnet anleggsskinner 20 og 21 som av-grenser en på fig. 2 antydet standflate 22 for en stabel 23 som er lagt inn mellom skinnene 20 og 21 og hviler på stabelflaten 11.

Som det fremgår av fig. 2 står stabelstandflaten på skrå med et hjørne vendende mot bevegelsesretningen 18 for valsene. Under det nevnte hjørne som er definert av anleggsskinnen 20, befinner der seg et skilleorgan 24 som har en sugekopp 25 (se spesielt fig. 3, 9 og 10). Sugekoppen 25 er opplagret på, resp. bevegelig ført av en anordning som vil bli nærmere beskrevet, og som i første rekke ut-gjøres av en vinkelvektstang. Betegnelsen vinkelvektstang vil derfor også bli benyttet for det •element som er betegnet med henvis-ningstallet 26 i den nevnte anordning, uansett dennes konstruktive utførelse.

Som det fremgår av fig. 3-6 befinner sugekoppen 25 seg på enden av vinkelvektstangen 26, hvis annen ende er ført i en kulisse 28 ved hjelp av en trinse 27. Ved 29 har vinkelvektstangen 26 et svingelager som er eksentrisk forbundet med et planethjul 30. Planethjulet 30 er dreibart opplagret på en bærer 32 som drives rundt i retningen for en pil 31. Planethjulet 30 har videre en fortanning som står i inngrep med en innvendig tannkrans 33. Som følge av rotasjonen av bæreren 32 ruller planethjulet 30 i anlegg mot den innvendige tannkrans 33, samtidig som det roterer om sin egen akse i retning for pilen 34. Svingelageret 29 beveger seg herunder langs en sluttet bane i form av en hyposykloid som er antydet ved 35 på fig. 9.

Svarende til kretsbevegelsen av svingearmen 29 beveger også sugekoppen seg i en sluttet bane som, slikt det er vist ved 36 på fig. 4, ligner på en hyposykloid, men som følge av den lineære føring av den annen ende av vinkelvektstangen 26 har en forvridd form, idet den er forlenget mot den ene side. Anordningen er slik at omløpsbanen 36 har et parti 37 som i området for stabelstandflaten strekker seg fra et sted over stabelflaten til dennes under-side. Omløpsbanen 36 har videre; regnet i omløpsretningen, dvs. retningen for pilen 38, et ytterligere parti 39 som fører bort fra området for stabelstandflaten. Som følge av disse forholdsregler vil altså sugekoppen 25 i sin øvre dødpunktstilling (fig. 4) gripe inn i stabelstandflaten. Fra denne stilling kommer sugekoppen i løpet av sin omkretsbevegelse langs partiet 37 ned under stabelflaten, hvoretter den forlater området for stabelstandflaten langs partiet 39, dvs. at sugekoppen beveger seg ut av projeksjonen for stabelstandflaten (til en sideveis dødpunktstilling). Herfra fører partiet 40 av omløpsbanen sugekoppen 25 igjen tilbake til sin øvre dødpunktstilling.

Sugekoppen beveges naturligvis i sin beskrevne omløpsbevegelse i takt med de forbibevegede valser 9 slik at sugekoppen 25 etter forbibevegelse av en valse kommer inn i passasjen 100 mellom denne valse og den neste valse (fig. 4), men deretter trekker seg tilbake tidsnok til å levne veien fri for den nevnte etterfølgende valse (fig. 5). Like etterpå vil sugekoppen påny vende tilbake til sin øvre dødpunktstilling gjennom den passasje 100 som følger etter den nevnte valse. I samme takt arbeider også en ventilanordning som foreløpig ikke vil bli nærmere beskrevet, og som forbinder sugekoppen 25 med en undertrykkskilde. Herunder blir sugekoppen (senest) i sitt øvre dødpunkt forbundet med undertrykkskilden, mens den av-skjæres fra denne i sitt nedre dødpunkt, dvs. at sugekoppen når den gjennomløper partiet 36 av sin omløpsbane, er aktivert, mens den forøvrig er passiv. Fra den foregående forklaring vil man i til-knytning til fig. 3-7 komme frem til følgende virkemåte: I sin øvre dødpunktstilling suger sugekoppen 25 seg fast mot det mot bevegelsesretningen vendende hjørne av den flategjenstand som ligger underst i stabelen 23, og som på fig. 4 er betegnet med 41. Ved sin bevegelse til sin nedre dødpunktstilling trekker sugekoppen det grepne hjørnet av flategjenstanden 41 fra oversiden av stabelflaten og gjennom passasjen. Den etterfølgende valse, som på fig. 5 er betegnet med 101, kan nå bevege seg over det utsvingte hjørne av flategjenstanden 41 (fig. 6). Så snart dette finner sted, blir sugekoppen 25 skilt fra undertrykkskilden, hvoretter den beveger seg videre i sin omløpsbane, idet den - som vist på fig. 7 - påny kommer i sin øvre dødpunktstilling, idet den beveger seg rundt det av valsen 101 i utsvingt stilling fast-holdte hjørne av flategjenstanden 41. I sin øvre dødpunktstilling vil sugekoppen igjen gripe det tilsvarende hjørne av den flategjenstand 42 som nå ligger underst, og trekke dette hjørne gjennom passasjen mellom valsen 101 og den etterfølgende valse 102. Valsen 102 vil så bevege seg over det utsvingte hjørnet av flategjenstanden 42, og sugekoppen 25 fortsetter sin omløpsbevegelse.

I løpet av sin egen omløpsbevegelse bevirker valsen 101 og 102 - slik som det fremfor alt er vist på fig. 8 - en suksessiv avtag-.ning av flategjenstandene 41 resp. 42 fra stabelen. På denne måte blir stabelen adskilt i enkelte eksemplarer fra undersiden (slik det er vist på fig. 1 og 3) og således nedbygget.

Under stabelflaten 11 ligger enden av et endeløst drevet transportbånd 43. De flategjenstander som "skrelles" av fra stabelen, faller ned på dette transportbånd og transporteres bort av dette i retningen for pilen 44. Herunder vil flategjenstandene (som vist på fig. 2) ligge i skjellformasjon. Dette symboliserer et vesentlig trekk ved den beskrevne idé, nemlig at flategjenstandene løsnes fra stabelen i en trinnvis anordning hvor trinnene befinner seg tett etter hverandre. Det vil altså si at adskil-lelsesoperasjonen for de enkelte flategjenstander i stor utstrek-ning overlapper hverandre. Derved fåes en enorm økning av kapa-siteten. En vesentlig rolle spiller det herunder at valsene 10 ikke bare har en bærefunksjon, men også utøver en skillefunksjon og.kan utføre denne funksjon uavhengig av stabelens vekt.

På fig. 9 og 10 er den anordning som hittil generelt er betegnet som vinkelvektstang, nærmere vist. Det vil sees at den arm av vinkelvektstangen 26 som bærer sugekoppen 25, er krøppetog b'ærer en utligger 45. Sugekoppen 25 er via en boring 46 i ut-liggeren 4 5 forbundet med en sugeledning 47 som via en ventilanordning 48 står i forbindelse med en undertrykkstilslutning 49. Ventilanordningen 48 står som antydet ved 50 i drivforbindelse

med driften av sugekoppen på en slik måte at sugekoppen 25 er aktivert, dvs. står i forbindelse med undertrykkskilden, når den beveger seg i partiet 37 av sin omløpsbane, mens den forøvrig er adskilt fra undertrykkskilden. Sugekoppens drivmekanisme, som generelt er betegnet med 51, er via en aksel 52 forbundet med drivmotoren 19. Akselen 52, som er lagret i et stasjonært hus 53, bærer ved den ende som vender bort fra drivmotoren, en skive 54 som akselen 55 for den skiveformede bærearm 32 er opplagret i eksentrisk med akselen 52. Planethjulet 30 er dreiefast anordnet på akselen 55 og står som allerede nevnt i forbindelse med den i huset 53 opplagrede innvendige tannkrans 33. Svingelageret 29 er forankret til bære-armen 32 ved hjelp av en lagertapp 56 som står eksentrisk i for-hold til akselen 55 og herunder er slik anordnet at aksen for lagertappen 56 omtrent skjærer avrullingssirkelen for planethjulet 30, slik at lagertappen beveger seg rundt i en hyposyklo-idisk omløpsbane 35. Omløpsbanen for sugekoppen 25 er avledet

fra denne geometrisk definerte omløpsbane 35 for lagertappen ved hjelp av føringen av vinkelvektstangen 26 ved hjelp av trinsen 27 i kulissen 28. Som allerede nevnt vil bevegelsesbanen for

sugekoppen 25 ha form av en hyposykloid som er forlenget til en spiss i den ene retning. Planet for omløpsbanen 36 er i det viste utførelseseksempel parallelt med planet for føringene 12, men det vil også kunne stå mer eller mindre på skrå. Det i området for omløpsbanen 36 stigende parti 19 av føringene reduserer midlertidig den horisontale komponent av valsebevegelsen og be-gunstigere dermed funksjonen av sugekoppen ved utsvingning av flategjenstanden. Skråstillingen av stabelen er av betydning i den forstand at man ved en stabel som står rett, ikke vil måtte svinge ut bare et hjørne, men hele kanten av flategjenstanden, hvortil to eller flere sugekopper som må styres innebyrdes syn-kront, ville ha vært nødvendig. Den innsats som ville ha vært nødvendig til dette, og som dessuten utgjør en feilkilde, faller imidlertid bort ved den viste utførelsesform. For fullstendighet-ens skyld skal det også nevnes at skilleorganer av andre typer selvfølgelig også kan komme til anvendelse.

Det vil forstås at der over en og samme stabelflate kan være anordnet flere stabelstandflater (avgrenset av tilsvarende anleggsskinner e.l.) hvorved der ved hjelp av et tilsvarende antall skilleorganer samtidig kan nedbygges flere ved siden av og/eller, bak hverandre anordnede stabler. Selvfølgelig ville man i dette til-felle også måtte anordne motsvarende transportører til bortføring i henhold til hva som er nevnt ovenfor. Under sin translatoriske bevegelse roterer valsene om sin egen akse, idet de ruller mot den underste flategjenstand. Valsene kan imidlertid også gis en posi-tiv dreiebevegelse, f.eks. ved at deres ender står i friksjonsinn-grep med den flanke på valseføringen som rager inn over valseendene. Herunder kan valseendene være svakt neddreid for å øke omløpshast-igheten på valsenes mantelflate noe. Som følge av dette ville den underste flategjenstand i stabelen bli trykket noe mot anleggsskinnen 20. Eventuelt ville man i såfall kunne unnvære ytterligere anleggsskinner.

Oppfinnelsen egner seg spesielt til nedbygging av en stabel

av ark, spesielt brettede eller ubrettede trykksaker, nærmere bestemt når disse tilføres en innstikkmaskin som bilag eller skal be-arbeides videre på annen måte. Herunder er ikke bare den usedvan-lige kapasitet av innretningen av betydning, men også muligheten

for ikke bare å nedbygge stabelen, men samtidig omdanne den til en skjellstrøm. Selvfølgelig kan produktene også føres bort adskilt fra hverandre.

Claims (1)

1. Innretning til nedbygging av en stabel av bøyelige flategjenstander, spesielt ubrettede' eller brettede ark eller trykksaker, omfattende en stabelflate som er dannet av omløpende drevne valser, over stabelflaten anordnede anleggsskinner til avgrensning av stabelens standflate og et under stabelflaten anordnet omløpende drevet skilleorgan som er anordnet ved den ene ende av en vinkelvektstang, og som for stadig nedhenting av kanten på den til enhver tid underste flategjenstand periodisk kan føres inn mellom to nabovalser og trekker den grepne kant av flategjenstanden mellom valsene, karakterisert ved at vinkelvektstangen (26) ved sin andre ende er ført i en lineær føring (28) og er opplagret i et svingelager (29) som er omløpende drevet ved hjelp av et planetdrivverk (30, 32, 33) og er anordnet eksentrisk på et roterende drevet planethjul (30) som står i inngrep med en stasjonær innvendig tannkrans (33).