NO342865B1

NO342865B1 - Trisykliske aminderivater som proteintyrosinkinase inhibitorer

Info

Publication number: NO342865B1
Application number: NO20092658A
Authority: NO
Inventors: Valerio Berdini; Gordon Saxty; Michael Alistair O'brien; Maria Grazia Carr; Adrian Liam Gill; Miles Stuart Congreve; Gilbert Ebai Besong; Owen Callaghan; Charlotte Mary Griffiths-Jones; Andrew Madin; Christopher William Murray; Rajdeep Kaur Nijjar; Andrew Pike; Richard David Taylor; Emma Vickerstaffe
Original assignee: Astex Therapeutics Ltd
Priority date: 2006-12-22
Filing date: 2009-07-13
Publication date: 2018-08-20
Also published as: CY1117319T1; CN101679409A; US8513276B2; AU2007337895C1; HRP20151398T1; CN101679409B; CA2672213C; WO2008078100A3; JP5442449B2; MX2009006704A; PL2121687T3; AU2007337895A1; EP2121687B1; CA2672213A1; NO20092658L; WO2008078100A2; US20100093718A1; AU2007337895B2; JP2010513448A; EP2121687A2

Abstract

Det beskrives nye bisykliske, heterosykliske derivatforbindelser. Det beskrives videre farmasøytiske preparater omfattende disse forbindelser og anvendelse av forbindelsene ved behandling av sykdommer, for eksempel cancer.

Description

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse angår nye bisykliske, heterosykliske derivatforbindelser, farmasøytiske preparater omfattende disse forbindelser og anvendelsen av disse ved behandling av sykdommer, for eksempel cancer.

Oppsummering av oppfinnelsen

I henhold til et første aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringes det en forbindelse med formel (I):

der

X1er karbon;

X2og X3hver uavhengig er valgt blant karbon eller nitrogen, slik at minst én av X1-X3er nitrogen;

X4er CR<3>eller nitrogen;

X5er CR<6>, nitrogen eller C=O;

forutsatt at ikke mer enn tre av X1-X5er nitrogen;

er en enkelt- eller dobbeltbinding, slik at minst én binding i det 5-leddede ringsystem er en dobbeltbinding;

R<3>er hydrogen, halogen, C1-6-alkyl, C2-6-alkenyl, C2-6-alkynyl, C1-6-alkoksy,

C3-6-sykloalkyl, C3-6-sykloalkenyl, cyano, haloC1-6-alkyl, haloC1-6-alkoksy eller =O;

A er en fenyl- eller pyridinylgruppe som eventuelt kan være substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper;

B er en –V-karbosyklisk gruppe eller en –W-heterosyklylgruppe der nevnte karbosykliske og heterosyklylgrupper eventuelt kan være substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper;

R<2>er en aryl- eller heterosyklylgruppe der nevnte aryl- og heterosyklylgrupper eventuelt kan være substituert med én eller flere R-grupper;

R<6>er halogen, hydrogen, C1-6-alkyl, C1-6-alkoksy, C2-6-alkenyl, C2-6-alkynyl,

-C ΞN, C3-8-sykloalkyl, C3-8-sykloalkenyl, -NHSO2R<w>, -CH=N-OR<w>, en aryl- eller heterosyklylgruppe der nevnte C1-6-alkyl-, C2-6-alkenyl-, C2-6-alkynyl-, aryl- og heterosyklylgrupper eventuelt kan være substituert med én eller flere R-grupper;

R<e>, R<f>og R<w>uavhengig er hydrogen eller C1-6-alkyl;

R<a>er halogen, C1-6-alkyl-, C2-6-alkenyl-, C2-6-alkynyl-, C3-8-sykloalkyl-, C3-8-sykloalkenyl-, -OR<x>-, -(CH2)n-O-C1-6-alkyl-, -O-(CH2)n-OR<x>-, haloC1-6-alkyl-, haloC1-6-alkoksy-, C1-6-alkanol-, =O-, =S-, nitro-, Si(R<x>)4-, -(CH2)s-CN-, -S-R<x>-, -SO-R<x>-, -SO2-R<x>-, -COR<x>-, -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>-, -(CH2)s-CONR<x>R<y>-, -(CH2)s-NR<x>R<y>-, -(CH2)s-NR<x>COR<y>-, -(CH2)s-NR<x>SO2-R<y>-, -(CH2)s-NH-SO2-NR<x>R<y>-, -OCONR<x>R<y>-, -(CH2)s-NR<x>CO2R<y>-, -O-(CH2)s-CR<x>R<y>-(CH2)t-OR<z>eller -(CH2)s-SO2NR<x>R<y>-grupper;

R<x>, R<y>og R<z>uavhengig er hydrogen, C1-6-alkyl, C2-6-alkenyl, C2-6-alkynyl, C1-6-alkanol, hydroksy, C1-6-alkoksy, haloC1-6-alkyl, -CO-(CH2)n-C1-6-alkoksy, C3-8-sykloalkyl eller C3-8-sykloalkenyl;

R<1>og Ruavhengig er en R<a>-gruppe eller en –Y-karbosyklyl- eller –Z-heterosyklylgruppe der nevnte karbosyklyl- og heterosyklylgrupper eventuelt kan være substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper;

V og W uavhengig er en binding eller en –(CR<e>R<f>)n- gruppe;

Y og Z uavhengig er en binding, -CO-(CH2)s-, -COO-, -(CH2)n-, -NR<x>-(CH2)n-,

-(CH2)n-NR<x>-, -CONR<x>-, -NR<x>CO-, -SO2NR<x>-, -NR<x>SO2-, -NR<x>CONR<y>-, -NR<x>CSNR<y>- -O-(CH2)s-, -(CH2)s-O-, -S-, -SO- eller -(CH2)s-SO2-;

n er et heltall 1-4;

s og t uavhengig er et heltall 0-4;

q er et heltall 0-2;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav.

WO 01/38326 (Merck), WO 2003/048132 (Merck), WO 02/080914 (Gruenenthal), WO 01/14375 (Astra Zeneca), WO 2004/052286 (Merck), WO 00/53605 (Merck), WO 03/101993 (Neogenesis), WO 2005/075470 (SmithKline Beecham),

WO 2005/054230 (Cytopia), WO 2002/46168 (Astra Zeneca), WO 01/66098 (Aventis), WO 97/12613 (Warner Lambert), WO 2006/094235 (Sirtris Pharmaceuticals) og US 2006/0035921 (OSI Pharmaceuticals), EP 1790650 (Banyu), US 2005/021531 (OSI Pharmaceuticals), WO 02/066481 (Astra Zeneca), WO 01/00214 (Merck) WO 01/00213 (Merck), WO 01/00207 (Merck), FR 2851248 (Aventis) og Clark et al. (2007) Bioorganic & Medicinal Chemistry Letters 17, 1250-1253 beskriver alle en serie heterosykliske derivater.

WO 03/099811 beskriver en gruppe forbindelser basert på et spesifikt disubstituert pyrazinskaffold, som er inhibitorer av proteinkinaser.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

der

X1er karbon;

X4er CR<3>eller nitrogen;

X5er CR<6>, nitrogen eller C=O;

forutsatt at ikke mer enn tre av X1-X5er nitrogen;

R<3>er hydrogen, halogen, C1-6-alkyl, C2-6-alkenyl, C2-6-alkynyl, C1-6-alkoksy,

R<6>er halogen, hydrogen, C1-6-alkyl, C1-6-alkoksy, C2-6-alkenyl, C2-6-alkynyl,

R<e>, R<f>og R<w>uavhengig er hydrogen eller C1-6-alkyl;

V og W uavhengig er en binding eller en –(CR<e>R<f>)n- gruppe;

Y og Z uavhengig er en binding, -CO-(CH2)s-, -COO-, -(CH2)n-, -NR<x>-(CH2)n-,

n er et heltall 1-4;

s og t uavhengig er et heltall 0-4;

q er et heltall 0-2;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav.

I én utførelsesform tilveiebringes det en forbindelse med formel (I):

der

X1er karbon;

X4er CR<3>eller nitrogen;

X5er CR<6>, nitrogen eller C=O;

forutsatt at ikke mer enn tre av X1-X5er nitrogen;

representerer en enkel- eller dobbeltbinding, slik at når X5er C=O, er X4og X5forenet av en enkeltbinding og slik at minst én binding i det 5-leddede ringsystem er en dobbeltbinding;

R<3>er hydrogen, halogen, C1-6-alkyl, C2-6-alkenyl, C2-6-alkynyl, C1-6-alkoksy,

R<6>er halogen, hydrogen, C1-6-alkyl, C1-6-alkoksy, C2-6-alkenyl, C2-6-alkynyl,

R<e>, R<f>og R<w>uavhengig er hydrogen eller C1-6-alkyl;

R<a>er halogen, C1-6-alkyl-, C2-6-alkenyl-, C2-6-alkynyl-, C3-8-sykloalkyl-, C3-

8-sykloalkenyl-, -OR<x>-, -O-(CH2)n-OR<x>-, haloC1-6-alkyl-, haloC1-6-alkoksy-, C1-6-alkanol-, =O-, =S-, nitro-, Si(R<x>)4-, -(CH2)s-CN-, -S-R<x>-, -SO-R<x>-, -SO2-R<x>-, -COR<x>-, -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>-, -(CH2)s-CONR<x>R<y>-, -(CH2)s-NR<x>R<y>-, -(CH2)s-NR<x>COR<y>-, -(CH2)s-NR<x>SO2-R<y>-, -(CH2)s-NH-SO2-NR<x>R<y>-, -OCONR<x>R<y>-, -(CH2)s-NR<x>CO2R<y>-, -O-(CH2)s-CR<x>R<y>-(CH2)t-OR<z>eller -(CH2)s-SO2NR<x>R<y>-grupper;

R<1>og Ruavhengig er en R<a>-gruppe eller en –Y-aryl- eller –Z-heterosyklylgruppe der nevnte aryl- og heterosyklylgrupper eventuelt kan være substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper;

V og W uavhengig er en binding eller en –(CR<e>R<f>)n-gruppe;

Y og Z uavhengig er en binding, -CO-(CH2)s-, -COO-, -(CH2)n-, -NR<x>-(CH2)n-, -(CH2)n-NR<x>-, -CONR<x>-, -NR<x>CO-, -SO2NR<x>-, -NR<x>SO2-, -NR<x>CONR<y>-, -NR<x>CSNR<y>- -O-(CH2)s-, -(CH2)s-O-, S-, -SO- eller -(CH2)s-SO2-;

n er et heltall 1-4;

s og t uavhengig er et heltall 0-4;

q er et heltall 0-2;

aryl er en karbosyklisk ring;

heterosyklyl er en heterosyklisk ring;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvatderav.

I én utførelsesform tilveiebringes det en forbindelse med formel (I):

der

X1er karbon;

X4er CR<3>eller nitrogen;

X5er CH eller C=O;

forutsatt at ikke mer enn tre av X1-X5er nitrogen;

er en enkel- eller dobbeltbinding;

R<3>er hydrogen, halogen, C1-6-alkyl, C2-6-alkenyl, C2-6-alkynyl, C1-6-alkoksy,

B er en aromatisk eller ikke-aromatisk, karbosyklisk eller heterosyklisk gruppe;

R<6>er halogen, hydrogen, C1-6-alkyl, C2-6-alkenyl, C2-6-alkynyl, C3-8-sykloalkyl, C3-8-sykloalkenyl, en aryl- eller heterosyklylgruppe der nevnte aryl- og heterosyklylgrupper eventuelt kan være substituert med én eller flere R-grupper under den forutsetning at når R<6>er en heterosyklylgruppe, er nevnte heterosyklylgruppe ikke pyrazolyl;

8-sykloalkenyl-, -OR<x>-, -O-(CH2)n-OR<x>-, haloC1-6-alkyl-, haloC1-6-alkoksy-, C1-6-alkanol-, =O-, =S-, nitro-, -(CH2)s-CN-, -S-R<x>-, -SO-R<x>-, -SO2-R<x>-, -COR<x>-, -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>-, -(CH2)s-CONR<x>R<y>-, -(CH2)s-NR<x>R<y>-, -(CH2)s-NR<x>COR<y>-, -(CH2)s-NR<x>SO2-R<y>-, -OCONR<x>R<y>-, -(CH2)s-NR<x>CO2R<y>-, -O-(CH2)s-CR<x>R<y>-(CH2)t-OR<z>eller -(CH2)s-SO2NR<x>R<y>-grupper;

Y og Z uavhengig er en binding, -CO-(CH2)s-, -COO-, -(CH2)n-, -NR<x>-(CH2)n-,

-(CH2)n-NR<x>-, -CONR<x>-, -NR<x>CO-, -SO2NR<x>-, -NR<x>SO2-, -NR<x>CONR<y>-, -NR<x>CSNR<y>- -O-(CH2)s-, -(CH2)s-O-, S-, -SO- eller -(CH2)s-SO2-;

n uavhengig er et heltall 1-4;

s og t uavhengig er et heltall 0-4;

q er et heltall 0-2;

aryl er en karbosyklisk ring;

heterosyklyl er en heterosyklisk ring;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav.

Uttrykket 'C1-6-alkyl' som benyttet her som en gruppe eller en del av gruppen, henviser til en rett eller forgrenet, mettet hydrokarbongruppe inneholdende 1 til 6 karbonatomer. Eksempler på slike grupper inkluderer metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, sek-butyl, tert.-butyl, n-pentyl, isopentyl, neopentyl eller heksyl og lignende.

Uttrykket 'C1-6-alkoksy' som benyttet her, henviser til en –O-C1-6-alkylgruppe der C1-6-alkyl er som definert her. Eksempler på slike grupper inkluderer metoksy, etoksy, propoksy, butoksy, pentoksy eller heksoksy og lignende.

Uttrykket 'C1-6-alkanol' som benyttet her, henviser til en C1-6-alkylgruppe som er substituert med én eller flere hydroksygrupper. Eksempler på slike grupper inkluderer hydroksymetyl, hydroksyetyl, hydroksypropyl og lignende.

Uttrykket 'C3-8-sykloalkyl' som benyttet her, henviser til en mettet, monosyklisk hydrokarbonring med 3 til 8 karbonatomer. Eksempler på slike grupper inkluderer syklopropyl, syklobutyl, syklopentyl, sykloheksyl, sykloheptyl eller syklooktyl og lignende.

Uttrykket 'C3-6-sykloalkyl' som benyttet her, henviser til en mettet, monosyklisk hydrokarbonring med 3 til 6 karbonatomer. Eksempler på slike grupper inkluderer syklopropyl, syklobutyl, syklopentyl, sykloheksyl og lignende.

Uttrykket 'halogen' som benyttet her, henviser til et fluor-, klor-, brom- eller jodatom.

Uttrykket 'haloC1-6-alkyl' som benyttet her, henviser til en C1-6-alkylgruppe som definert her der minst ett hydrogenatom er erstattet med halogen. Eksempler på slike grupper inkluderer fluoretyl, trifluormetyl eller trifluoretyl og lignende.

Uttrykket 'haloC1-6-alkoksy' som benyttet her, henviser til en C1-6-alkoksygruppe som definert her, der minst ett hydrogenatom er erstattet med halogen. Eksempler på slike grupper inkluderer difluormetoksy eller trifluormetoksy og lignende.

Under henvisning til "karbosykliske" og "heterosykliske" grupper som benyttet her, inkluderer, hvis ikke konteksten sier annet, både aromatiske og ikke-aromatiske ringsystemer. Således inkluderer for eksempel uttrykket "karbosykliske og heterosykliske grupper" innen sin ramme, aromatiske, ikke-aromatiske, umettede, delvis mettede og fullt mettede, karbosykliske og heterosykliske ringsystemer. Generelt kan slike grupper være monosykliske eller bisykliske og kan for eksempel inneholde 3 til 12 ringledd og mer vanlig 5 til 10 ringledd. Eksempler på monosykliske grupper er grupper som inneholder 3, 4, 5, 6, 7 og 8 ringledd og mer vanlig 3 til 7 slike, og fortrinnsvis 5 eller 6 ringledd. Eksempler på bisykliske grupper er de som inneholder 8, 9, 10, 11 og 12 ringledd, og mer vanlig 9 eller 10 ringledd. Når det her henvises til karbosykliske og heterosykliske grupper kan en karbosyklisk eller heterosyklisk ring, hvis ikke konteksten sier annet, være usubstituert eller substituert med én eller flere substituenter, for eksempel molekylære fragmenter, et molekylært skjelett eller funksjonelle grupper som diskutert her. Det vil erkjennes at henvisninger til "karbosykliske" og "heterosykliske" grupper inkluderer henvisning til karbosykliske og heterosykliske grupper som kan være substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>- eller R-grupper.

De karbosykliske eller heterosykliske grupper kan være aryl- eller heteroarylgrupper med fra 5 til 12 ringledd og mer vanlig fra 5 til 10 ringledd. Uttrykket "aryl" som benyttet her, henviser til en karbosyklisk gruppe med aromatisk karakter og uttrykket "heteroaryl" benyttes her for å angi en heterosyklisk gruppe med aromatisk karakter. Uttrykkene "aryl" og "heteroaryl" omfatter polysykliske (for eksempel bisykliske) ringsystemer der én eller flere ringer er ikke-aromatiske, forutsatt at minst én ring er aromatisk. I slike polysykliske systemer kan gruppen være bundet av den aromatiske ring eller av en ikke-aromatisk ring.

Uttrykket "ikke-aromatisk gruppe" omfatter umettede ringsystemer uten aromatisk karakter, delvis mettede og fullt mettede karbosykliske og heterosykliske ringsystemer. Uttrykkene "umettet" og "partielt mettet" henviser til ringer der ringstrukturen inneholder atomer som deler mer enn én valens binding, det vil si at ringen inneholder minst én multippel binding, for eksempel en C=C-, C ΞC- eller N=C-binding. Uttrykket "fullt mettet" henviser til ringer der det ikke er noen multippelbindinger mellom ringatomene. Mettede, karbosykliske grupper inkluderer sykloalkylgrupper som definert nedenfor. Partielt mettede, karbosykliske grupper inkluderer sykloalkenylgrupper som definert nedenfor, for eksempel syklopentenyl, sykloheksenyl, sykloheptenyl og syklooktenyl. Mettede, heterosykliske grupper inkluderer piperidin, morfolin, tiomorfolin. Delvis mettede, heterosykliske grupper inkluderer pyrazoliner, for eksempel 2-pyrazolin og 3-pyrazolin.

Eksempler på heteroarylgrupper er monosykliske og bisykliske grupper inneholdende fra fem til tolv ringledd, og mer vanlig fra fem til ti ringledd. Heteroarylgruppen kan for eksempel være en femleddet eller seksleddet, monosyklisk ring eller en bisyklisk struktur dannet fra fusert fem- og seksleddede ringer eller to fuserte, seksleddede ringer, eller to fuserte, femleddede ringer. Hver ring kan inneholde opp til fire heteroatomer som typisk er valgt blant nitrogen, svovel og oksygen. Typisk vil heteroarylringen inneholde opp til 4 heteroatomer og mer spesielt opp til 3 heteroatomer, vanligvis opp til 2, for eksempel et enkelt heteroatom. I én utførelsesform inneholder heteroarylringen minst ett ringnitrogenatom. Nitrogenatomene i heteroarylringen kan være basisk som ved imidazol eller pyridin, eller i det vesentlige ikke-basiske som tilfellet er for indoleller pyrrolnitrogen. Generelt vil antallet basiske nitrogenatomer som er til stede i heteroarylgruppen inkludert enhver aminogruppe substituent på ringen, være mindre enn fem.

Eksempler på femleddede heteroarylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, pyrrol-, furan-, tiofen-, imidazol-, furazan-, oksazol-, oksadiazol-, oksatriazol-, isoksazol-, tiazol-, isotiazol-, pyrazol-, triazol- og tetrazolgrupper. Ett ytterligere eksempel på en femleddet heteroarylgruppe er tiadiazol.

Eksempler på seksleddede heteroarylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, pyridin, pyrazin, pyridazin, pyrimidin og triazin.

En bisyklisk heteroarylgruppe kan for eksempel være en gruppe som er valgt blant:

a) en benzenring fusert til en 5- eller 6-leddet ring som inneholder 1, 2 eller 3 ringheteroatomer;

b) en pyridinring fusert til en 5- eller 6-leddet ring som inneholder 1, 2 eller 3 ringheteroatomer;

c) en pyrimidinring fusert til en 5- eller 6-leddet ring som inneholder 1 eller 2 ringheteroatomer;

d) en pyrrolring fusert til en 5- eller 6-leddet ring som inneholder 1, 2 eller 3 ringheteroatomer;

e) en pyrazolring fusert til en 5- eller 6-leddet ring som inneholder 1 eller 2 ringheteroatomer;

f) en imidazolring fusert til en 5- eller 6-leddet ring som inneholder 1 eller 2 ringheteroatomer;

g) en oksazolring fusert til en 5- eller 6-leddet ring som inneholder 1 eller 2 ringheteroatomer;

h) en isoksazolring fusert til en 5- eller 6-leddet ring som inneholder 1 eller 2 ringheteroatomer;

i) en tiazolring fusert til en 5- eller 6-leddet ring som inneholder 1 eller 2 ringheteroatomer;

j) en isotiazolring fusert til en 5- eller 6-leddet ring som inneholder 1 eller 2 ringheteroatomer;

k) en tiofenring fusert til en 5- eller 6-leddet ring som inneholder 1, 2 eller 3 ringheteroatomer;

l) en furanring fusert til en 5- eller 6-leddet ring som inneholder 1, 2 eller 3 ringheteroatomer;

m) en oksazolring fusert til en 5- eller 6-leddet ring som inneholder 1 eller 2 ringheteroatomer;

n) en isoksazolring fusert til en 5- eller 6-leddet ring som inneholder 1 eller 2 ringheteroatomer;

o) en sykloheksylring fusert til en 5- eller 6-leddet ring som inneholder 1, 2 eller 3 ringheteroatomer; og

p) en syklopentylring fusert til en 5- eller 6-leddet ring som inneholder 1, 2 eller 3 ringheteroatomer.

Spesielle eksempler på bisykliske heteroarylgrupper inneholdende en femleddet ring fusert til en annen femleddet ring inkluderer, men er ikke begrenset til, imidazotiazol (for eksempel imidazo[2,1-b]tiazol) og imidazoimidazol (for eksempel imidazo[1,2-a]-imidazol).

Spesielle eksempler på bisykliske heteroarylgrupper inneholdende en seksleddet ring fusert til en femleddet ring inkluderer, men er ikke begrenset til, benzofuran, benztiofen, benzimidazol, benzoksazol, isobenzoksazol, benzisoksazol, benztiazol, benzisotiazol, isobenzofuran, indol, isoindol, indolizin, indolin, isoindolin, purin (for eksempel adenin, guanin), indazol, pyrazolopyrimidin (for eksempel pyrazolo[1,5-a]pyrimidin), triazolopyrimidin (for eksempel [1,2,4]triazolo[1,5-a]pyrimidin), benzodioksol og pyrazolopyridin (for eksempel pyrazolo[1,5-a]pyridin) grupper. Ett ytterligere eksempel på en bisyklisk heteroarylgruppe inneholdende en seksleddet ring fusert til en femleddet ring, inkluderer imidazopyridin.

Spesielle eksempler på bisykliske heteroarylgrupper inneholdende to fuserte, seksleddede ringer, inkluderer, men er ikke begrenset til, kinolin-, isokinolin-, kroman-, tiokroman-, kromen-, isokromen-, kroman-, isokroman-, benzodioksan-, kinolizin-, benzoksazin-, benzodiazin-, pyridopyridin-, kinoksalin-, kinazolin-, kinnolin-, ftalazin-, naftyridin- og pteridingrupper.

Eksempler på polysykliske aryl- og heteroarylgrupper inneholdende en aromatisk ring og en ikke-aromatisk ring inkluderer tetrahydronaftalen-, tetrahydroisokinolin-, tetrahydrokinolin-, dihydrobenztien-, dihydrobenzfuran-, 2-,3-dihydrobenzo[1-,4]dioksin-, benzo[1-,3]dioksol-, 4-,5-,6-,7-tetrahydrobenzofuran-, indolin og indangrupper. Ett ytterligere eksempel på en polysyklisk heteroarylgruppe inneholdende en aromatisk ring og en ikke-aromatisk ring, inkluderer tetrahydrotriazolopyrazin (for eksempel 5,6,7,8-tetrahydro-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyrazin).

En nitrogenholdig heteroarylring må inneholde minst ett ringnitrogenatom. Hver ring kan i tillegg inneholde opp til fire andre heteroatomer typisk valgt blant nitrogen, svovel og oksygen. Typisk vil heteroarylringen inneholde opp til 3 heteroatomer, for eksempel 1, 2 eller 3, og mer spesielt opp til 2 nitrogener, for eksempel et enkelt nitrogen.

Nitrogenatomene i heteroarylringene kan være basiske, som i tilfellet er for et imidazol eller pyridin, eller i det vesentlige ikke-basiske som tilfellet er for et indol- eller pyrrolnitrogen. Generelt vil antallet basiske nitrogenatomer som er til stede i heteroarylgruppen, inkludert enhver aminogruppesubstituent i ringen, være mindre enn fem.

Eksempler på nitrogenholdige heteroarylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, pyridyl, pyrrolyl, imidazolyl, oksazolyl, oksadiazolyl, tiadiazolyl, oksatriazolyl, isoksazolyl, tiazolyl, isotiazolyl, furazanyl, pyrazolyl, pyrazinyl, pyrimidinyl, pyridazinyl, triazinyl, triazolyl (for eksempel 1,2,3-triazolyl, 1,2,4-triazolyl), tetrazolyl, kinolinyl, isokinolinyl, benzimidazolyl, benzoksazolyl, benzisoksazol, benztiazolyl og benzisotiazol, indolyl, 3H-indolyl, isoindolyl, indolizinyl, isoindolinyl, purinyl (for eksempel adenin [6-aminopurin], guanin [2-amino-6-hydroksypurin]), indazolyl, kinolizinyl, benzoksazinyl, benzodiazinyl, pyridopyridinyl, kinoksalinyl, kinazolinyl, kinnolinyl, ftalazinyl, naftyridinyl og pteridinyl.

Eksempler på nitrogenholdige, polysykliske heteroarylgrupper inneholdende en aromatisk ring og en ikke-aromatisk ring, inneholder tetrahydroisokinolinyl, tetrahydrokinolinyl og indolinyl.

Eksempler på karbosykliske arylgrupper inkluderer fenyl-, naftyl-, indenyl- og tetrahydronaftylgrupper.

Eksempler på ikke-aromatiske, heterosykliske grupper er grupper med fra 3 til 12 ringledd, og mer vanlig 5 til 10 ringledd. Slike grupper kan være monosykliske eller bisykliske og har for eksempel typisk fra 1 til 5 heteroatomringledd (mer vanlig 1, 2, 3 eller 4 heteroatomringledd), vanligvis valgt blant nitrogen, oksygen og svovel. De heterosykliske grupper kan for eksempel inneholde sykliske eterdeler (for eksempel som i tetrahydrofuran og dioksan), sykliske tioeterdeler (for eksempel som i tetrahydrotiofen og ditian), sykliske amindeler (for eksempel som i pyrrolidin), sykliske amiddeler (for eksempel som i pyrrolidon), sykliske tioamider, sykliske tioestere, sykliske ureaer (for eksempel som i imidazolidin-2-on) sykliske esterdeler (for eksempel som i butyrolakton), sykliske sulfoner (for eksempel som i sulfolan og sulfolen), sykliske sulfoksider, sykliske sulfonamider og kombinasjoner derav (for eksempel tiomorfolin).

Spesielle eksempler inkluderer morfolin, piperidin (for eksempel 1-piperidinyl, 2-piperidinyl, 3-piperidinyl og 4-piperidinyl), piperidon, pyrrolidin (for eksempel 1-pyrrolidinyl, 2-pyrrolidinyl og 3-pyrrolidinyl), pyrrolidon, azetidin, pyran (2H-pyran eller 4H-pyran), dihydrotiofen, dihydropyran, dihydrofuran, dihydrotiazol, tetrahydrofuran, tetrahydrotiofen, dioksan, tetrahydropyran (for eksempel 4-tetrahydropyranyl), imidazolin, imidazolidinon, oksazolin, tiazolin, 2-pyrazolin, pyrazolidin, piperazon, piperazin og N-alkylpiperaziner som N-metylpiperazin. Generelt inkluderer foretrukne, ikke-aromatiske, heterosykliske grupper mettede grupper som piperidin, pyrrolidin, azetidin, morfolin, piperazin og N-alkylpiperaziner.

I en nitrogenholdig, ikke-aromatisk, heterosyklisk ring må ringen inneholde minst ett ringnitrogenatom. De heterosykliske grupper kan for eksempel inneholde sykliske amindeler (for eksempel som i pyrrolidin), sykliske amider (som en pyrrolidinon, piperidon eller kaprolaktam), sykliske sulfonamider (som en isotiazolidin-1,1-dioksid, [1,2]tiazinan-1,1-dioksid eller [1,2]tiazepan-1,1-dioksid) og kombinasjoner derav.

Spesielle eksempler på nitrogenholdige, ikke-aromatiske, heterosykliske grupper inkluderer aziridin, morfolin, tiomorfolin, piperidin (for eksempel 1-piperidinyl, 2-piperidinyl, 3-piperidinyl og 4-piperidinyl), pyrrolidin (for eksempel 1-pyrrolidinyl, 2-pyrrolidinyl og 3-pyrrolidinyl), pyrrolidon, dihydrotiazol, imidazolin, imidazolidinon, oksazolin, tiazolin, 6H-1,2,5-tiadiazin, 2-pyrazolin, 3-pyrazolin, pyrazolidin, piperazin, og N-alkylpiperaziner som N-metylpiperazin.

De heterosykliske grupper kan være polysykliske, fuserte ringsystemer eller broslåtte ringsystemer som bisykloalkaner, trisykloalkaner og deres oksa- og azaanaloger (for eksempel adamantan og oksaadamantan). For en forklaring på forskjellen mellom fuserte og broslåtte ringsystemer skal det henvises til Advanced Organic Chemistry av Jerry March, 4. utgave, Wiley Interscience, s. 131-133, 1992.

Eksempler på ikke-aromatiske, karbosykliske grupper inkluderer sykloalkangrupper som sykloheksyl og syklopentyl, sykloalkenylgrupper som syklopentenyl, sykloheksenyl, sykloheptenyl og syklooktenyl, så vel som sykloheksadienyl, syklooktatetraen, tetrahydronaftenyl og dekalinyl.

De heterosykliske grupper kan være usubstituert eller substituert med én eller flere substituentgrupper. For eksempel kan heterosykliske grupper være usubstituert eller substituert med 1, 2, 3 eller 4 substituenter. Der den heterosykliske gruppe er monosyklisk eller bisyklisk, er den typisk usubstituert eller har 1, 2 eller 3 substituenter.

Som nevnt ovenfor representerer en enkel- eller dobbeltbinding. Det vil være klart for fagmannen på området at når X5representerer C=O eller R<3>representerer =O, er X4og X5forenet via en enkeltbinding.

Spesielle utførelsesformer av oppfinnelsen

Eksempler på ringsystemer som er omfattet av definisjonene for X1-X5, er vist i de følgende formler (I)a, (I)c, (I)d, (I) e-(I)k, (I)m-p:

Ytterligere eksempler på ringsystemer som er omfattet med definisjonene for X1-X5, er vist i de følgende formler (I)u-(I)v:

I én utførelsesform er to bindinger i det 5-leddede ringsystem dobbeltbindinger.

I én utførelsesform er X1, X3og X5C og X2og X4nitrogen (det vil si et ringsystem med formel (I)a).

I en alternativ utførelsesform er X1, X3, X4og X5C og X2nitrogen (det vil si et ringsystem med formel (I)e).

I en alternativ utførelsesform er X1, X3og X4C og X2og X5nitrogen (det vil si et ringsystem med formel (I)f).

I en alternativ utførelsesform er X1og X2C, X3er nitrogen, X4er CR<3>(for eksempel CH) og X5er CR<6>(for eksempel C-Me) (det vil si et ringsystem med formel (I)h).

I en alternativ utførelsesform er X1, X2, X4og X5C og X3er nitrogen (det vil si et ringsystem med formel (I)j).

I en alternativ utførelsesform er X1, X2og X4C og X3og X5nitrogen (det vil si et ringsystem med formel (I)k).

Det er beskrevet en forbindelse der X2, X3, X4og X5er C og X1er nitrogen (det vil si et ringsystem med formel (I)q).

Videre er det beskrevet en forbindelse hvori X2, X3og X5er C og X1og X4nitrogen (det vil si et ringsystem med formel (I)r).

I én utførelsesform er X1-X5et ringsystem med formel (I)a, (I)e eller (I)j.

I en ytterligere utførelsesform er X1-X5et ringsystem med formel (I)a eller (I)j.

I en ytterligere utførelsesform er X1-X5et ringsystem med formel (I)j.

I én utførelsesform, når X1, X2og X5er C, er X3nitrogen og A fenyl, B er en gruppe forskjellig fra en heterosyklisk gruppe.

Det er beskrevet en forbindelse hvori, når X1, X2, X4og X5er C, er X3nitrogen og A pyrimidinyl, B en gruppe forskjellig fra en heterosyklisk gruppe.

Det er beskrevet en forbindelse hvori, når X1, X3, X4og X5er C, er X2nitrogen og A pyrimidinyl, B er en gruppe forskjellig fra en heterosyklisk gruppe.

I én utførelsesform, når X1, X3og X5er C og X2og X4er nitrogen, er R<a>en gruppe forskjellig fra =O.

Det er beskrevet en forbindelse hvori, når X2, X3, X4og X5er C, er X1nitrogen, A tiazolyl, R<a>en gruppe forskjellig fra –CONR<x>R<y>.

Det er beskrevet en forbindelse hvori, når X2og X3er C og X1er nitrogen, er A en gruppe forskjellig fra pyrazinyl.

Det er beskrevet en forbindelse hvori, når X2, X3, X4og X5er C og X1er nitrogen, er B en gruppe forskjellig fra fenyl.

I én utførelsesform, når X5er CR<6>og R<6>er en heterosyklylgruppe, er nevnte heterosyklylgruppe forskjellig fra pyrazol (for eksempel eventuelt substituert pyrazol).

I én utførelsesform, når X1og X2er karbon og X3er nitrogen, er A en gruppe forskjellig fra pyridinyl eller pyrimidinyl.

I én utførelsesform, når X1er karbon, er minst én av X2, X3, X4og X5forskjellig fra karbon.

Det er beskrevet en forbindelse hvori, når X1er karbon og A pyrimidinyl, er B en gruppe forskjellig fra fenyl.

Det er beskrevet en forbindelse hvori, når X1er nitrogen, A er pyrimindinyl, V er – (CR<e>R<f>)-, er B en gruppe forskjellig fra piperazinyl, morfolinyl, tiomorfolinyl, tioksomorfolinyl eller tiodioksomorfolinyl.

Det er beskrevet en forbindelse hvori, når X1er nitrogen, A er pyrimindinyl og V er – (CR<e>R<f>)-, er B et ikke-aromatisk ringsystem.

Det er beskrevet en forbindelse hvori, når X1er nitrogen, X2og X3er karbon, A er pyrimindinyl og V er –(CR<e>R<f>)-, er B et aromatisk ringsystem.

Det er beskrevet en forbindelse hvori, når X1er nitrogen, er A en gruppe forskjellig fra purin-2-yl.

Eksempler på ringsystemer omfattet av definisjonen A, er vist i de følgende formler (I)A-(I)C og (I)M-(I)O:

I én utførelsesform er A valgt blant (I)B, (I)N og (I)O.

I én utførelsesform representerer A en fenylgruppe (det vil si et ringsystem med formel (I)A) som eventuelt er substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper. A representerer usubstituert fenyl eller fenyl som er substituert med en -(CH2)s-CONR<x>R<y>(for eksempel –CONH2), -(CH2)s-CN (for eksempel –CN), C1-6-alkyl (for eksempel metyl) eller -OR<x>(for eksempel metoksy)-gruppe.

I én utførelsesform er A en fenylgruppe (det vil si et ringsystem med formel (I)A) eller en pyridylgruppe (det vil si et ringsystem med formel (IB) eller (IC)) eventuelt substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper.

I én utførelsesform er A usubstituert fenyl eller fenyl substituert med en

-(CH2)s-CONR<x>R<y>(for eksempel –CONH2), -(CH2)s-CN (for eksempel –CN), halogen (for eksempel fluor), C1-6-alkyl (for eksempel metyl), C1-6-alkanol (for eksempel –CH2OH) eller -OR<x>(for eksempel metoksy eller –OCH(Me)2)-gruppe.

Det er beskrevet forbindelser hvori, der X1er nitrogen vil ringen A være bundet til nevnte X1-gruppe via et karbonatom.

I én utførelsesform er A fenyl eller pyridyl, substituert med NH-B i 3-posisjonen eller 5-posisjonen. Når A er fenyl er i én utførelsesform NH-B til stede på 3-posisjonen i fenyl med henblikk på posisjonen for festingen til X1.

I én utførelsesform er A fenyl eller pyridyl, substituert med NH-B i 5-posisjonen og eventuelt ytterligere substituert med en enkel R<a>-gruppe i 3-posisjonen.

I nok en utførelsesform er A usubstituert fenyl.

Når V og W er en binding er eksempler på aromatiske ringsystemer som omfattes av definisjonen B-NH-, vist i de følgende formler B1-B47, og særlig B1-B45:

Når V og W er en binding inkluderer spesielle eksempler på B-ringer B1, B4 og B9. Ytterligere spesielle eksempler på B-ringer er B19-21, B22, B24, B25, B27-36, B38-40, B42 og B44.

Når V er –(CR<e>R<f>)n- (for eksempel CH2) er ett eksempel på et aromatisk ringsystem omfattet av definisjonen B-NH- vist i den følgende formel B48:

Når V og W er en binding er eksempler på mettede eller delvis mettede ringsystemer omfattet av definisjonen B-NH- vist i den følgende tabell 1:

Tabell 1

I én utførelsesform er B –V-aryl. I én utførelsesform er V en binding eller CH2. I en ytterligere utførelsesform er V en binding. I én utførelsesform representerer arylgruppen i B en fenylgruppe.

I én utførelsesform er B –W-heterosyklyl.

I én utførelsesform er W en binding.

I én utførelsesform er B en aromatisk eller ikke-aromatisk, karbosyklisk eller heterosyklisk gruppe.

I én utførelsesform er aryl- eller heterosyklylgruppen i B et monosyklisk, aromatisk, karbosyklisk eller heterosyklisk ringsystem med for eksempel en 5-, 6- eller 7-leddet ring (for eksempel fenyl, pyridyl, pyrazinyl, triazolyl eller tiadiazolyl). I en ytterligere utførelsesform er heterosyklylgruppen i B en 5- eller 6-leddet, heterosyklisk ring (for eksempel pyridyl, pyrazinyl, triazolyl eller tiadiazolyl). I en ytterligere utførelsesform er heterosyklylgruppen i B en 5- eller 6-leddet, heterosyklisk ring (for eksempel pyridyl, pyrazinyl, triazolyl, oksadiazolyl, imidazolyl eller tiadiazolyl). I nok en utførelsesform er heterosyklylgruppen i B en 5-leddet, heterosyklisk ringgruppe valgt blant forbindelser med formel B<a>, Bog B<c>:

der Xa er valgt blant NH, CH, og S; Xb er valgt blant C, N, O og S; Xc er valgt blant N, og O; Xd er valgt blant C, N, O og S; Xe er valgt blant C og N og er festepunktet til NH;

der den stiplede linje kan være en enkelt- eller dobbeltbinding;

Xa er valgt blant NH, CH og S; Xb er valgt blant C, N, O og S; Xc er valgt blant C, S og N; Xd er valgt blant C, N, O og S; Xe er valgt blant C og N; og er festepunktet til NH;

der den stiplede linje kan være en enkelt- eller dobbeltbinding;

Xa er valgt blant NH, CH og S; Xb er valgt blant C, N, O og S; Xc er valgt blant C, N, O og S; Xd er valgt blant C, N, O og S; Xe er valgt blant C og N; og er festepunktet til NH.

I nok en utførelsesform er heterosyklylgruppen i B oksadiazolyl, imidazolyl, triazolyl eller tiadiazolyl. I nok en utførelsesform er heterosyklylgruppen i B triazolyl eller tiadiazolyl. I nok en utførelsesform er heterosyklylgruppen i B tiadiazolyl.

I én utførelsesform og når B er –NH-C(Me)-fenyl eller –NH-CH2-fenyl, er A en monosyklisk gruppe.

I én utførelsesform er q 0 eller 1. Når q er 1 er i én utførelsesform R<1>C1-6-alkyl (for eksempel metyl). Når q er 1 er i en alternativ utførelsesform R<1>-(CH2)s-NR<x>R<y>(for eksempel –NH2). I nok en utførelsesform er q 0.

I én utførelsesform er R<1>og Ruavhengig en R<a>-gruppe eller en –Y-aryl- eller –Z-heterosyklylgruppe der nevnte aryl- og heterosyklylgrupper eventuelt kan være substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper.

Det er beskrevet en forbindelse hvori, når R<2>er hydrogen, er X5CR<6>, der R<6>er en gruppe forskjellig fra hydrogen.

Det er beskrevet en forbindelse hvori, når X5er CR<6>, hvori R<6>er en gruppe forskjellig fra hydrogen, er R<2>hydrogen.

Når R<2>eller R<6>er en heterosyklylgruppe er i én utførelsesform heterosyklylgruppen forskjellig fra pyrazolyl (for eksempel eventuelt substituert pyrazolyl).

Det er beskrevet en forbindelse hvori R<2>er C1-6-alkyl (for eksempel metyl).

Det er beskrevet en forbindelse hvori R<2>er halogen (for eksempel klor).

I én utførelsesform er R<2>en aryl- eller heterosyklylgruppe som eventuelt er substituert med én eller flere R<a>-grupper.

I én utførelsesform er R<2>en aryl- eller heterosyklylgruppe som eventuelt er substituert med én eller flere R-grupper.

I én utførelsesform er R<2>fenyl som eventuelt er substituert med en R-gruppe.

I én utførelsesform er R<2>en aryl(for eksempel fenyl)-gruppe som eventuelt er substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R-grupper valgt blant halogen (for eksempel fluor), haloC1-6-alkoksy (for eksempel –OCF3), -OR<x>(for eksempel metoksy eller –OCH2OHCH2OH), C1-6-alkanol (for eksempel –CH2OH), -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>(for eksempel –COOH, –COOMe, -C(Me)2-COOH, -CH2-COOH eller -C(Me)2-COOMe), –(CH2)s-CN (for eksempel –CH2CN), –(CH2)s-NR<x>R<y>(for eksempel–NMe2,–(CH2)2-NH2, –(CH2)2-NMe2eller –NH-CO-CH2-metoksy) eller -O-(CH2)n-OR<x>(for eksempel –O-(CH2)2-etoksy).

I én utførelsesform er R<2>en aryl(for eksempel fenyl)-gruppe som eventuelt er substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R-grupper valgt blant halogen (for eksempel fluor), haloC1-6-alkoksy (for eksempel –OCF3), -OR<x>(for eksempel metoksy eller –OCH2OHCH2OH), C1-6-alkanol (for eksempel –CH2OH), -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>(for eksempel –COOH, –COOMe, -C(Me)2-COOH, -CH2-COOH eller -C(Me)2-COOMe), –(CH2)s-CN (for eksempel –CH2CN), –(CH2)s-NR<x>R<y>(for eksempel –NH2, –NMe2,–(CH2)2-NH2, –(CH2)2-NMe2eller –NH-CO-CH2-metoksy), -(CH2)s-CONR<x>R<y>(for eksempel –CONHMe eller –CH2-CONHMe), -(CH2)s-NR<x>SO2-R<y>(for eksempel –CH2-NHSO2Me) eller -O-(CH2)n-OR<x>(for eksempel –O-(CH2)2-etoksy).

I en ytterligere utførelsesform er R<2>en aryl(for eksempel fenyl)-gruppe som eventuelt er substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R-grupper valgt blant halogen (for eksempel fluor), C1-6-alkanol (for eksempel –CH2OH), –(CH2)s-NR<x>R<y>(for eksempel –NH2), -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>(for eksempel -CH2-COOH), -(CH2)s-CONR<x>R<y>(for eksempel –CONHMe eller –CH2-CONHMe), -(CH2)s-NR<x>SO2-R<y>(for eksempel –CH2-NHSO2Me).

I én utførelsesform er R<2>en aryl(for eksempel fenyl)-gruppe som eventuelt er substituert med en –Y-aryl(for eksempel –Y-fenyl)-gruppe.

I én utførelsesform er Y -O-(CH2)s- (for eksempel –O-CH2-).

I én utførelsesform er R<2>en aryl(for eksempel fenyl)-gruppe som eventuelt er substituert med en -Z-heterosyklylgruppe (for eksempel –Z-morfolinyl, -Z-azetidinyl, -Z-pyrrolidinyl, -Z-tetrazolyl, -Z-piperidinyl, -Z-piperazinyl) der nevnte heterosyklylgruppe eventuelt kan være substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper valgt blant C1-6-alkyl- (for eksempel metyl) eller -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>(for eksempel –COOH, –COOMe eller -COOtBu)-grupper.

I én utførelsesform er R<2>en aryl(for eksempel fenyl)-gruppe som eventuelt er substituert med en -Z-heterosyklylgruppe (for eksempel –Z-morfolinyl, -Z-azetidinyl, -Z-pyrrolidinyl, -Z-tetrazolyl, -Z-piperidinyl, -Z-piperazinyl) der nevnte heterosyklylgruppe eventuelt er substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper valgt blant C1-6-alkyl (for eksempel metyl), =O (for eksempel piperazin-2-on) eller -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>(for eksempel –COOH, –COOMe eller -COOtBu)-grupper.

I en ytterligere utførelsesform er R<2>en aryl(for eksempel fenyl)-gruppe som eventuelt er substituert med et halogen (for eksempel fluor), -Z-heterosyklylgruppe (for eksempel –CH2-morfolinyl, -CH2-piperazinyl, -CH2-piperidinyl, -CH2-azetidinyl), -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>(for eksempel –COOH eller -C(Me)2-COOH), der nevnte heterosyklylgruppe eventuelt kan være substituert med en C1-6-alkyl- (for eksempel metyl) eller -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>(for eksempel –COOH)-gruppe.

I en ytterligere utførelsesform er R<2>en aryl(for eksempel fenyl)-gruppe som eventuelt er substituert med et halogen (for eksempel fluor), -Z-heterosyklylgruppe (for eksempel –CH2-morfolinyl, -CO-morfolinyl, -CH2-piperazinyl, -CH2-piperidinyl,

-CH2-azetidinyl), -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>(for eksempel –COOH eller -C(Me)2-COOH), der nevnte heterosyklylgruppe eventuelt kan være substituert med en C1-6-alkyl- (for eksempel metyl) eller -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>(for eksempel –COOH)-gruppe.

I én utførelsesform er R<2>en aryl(for eksempel fenyl)-gruppe som eventuelt er substituert med en -Z-heterosyklylgruppe (for eksempel –CH2-morfolinyl, -CO-morfolinyl, -CH2-piperidinyl eller -CH2-piperazinyl) der nevnte heterosyklylgruppe eventuelt kan være substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper valgt blant C1-6-alkyl (for eksempel metyl) eller =O (for eksempel piperazin-2-on).

I nok en utførelsesform er R<2>en aryl(for eksempel fenyl)-gruppe som eventuelt er substituert med et halogen(for eksempel fluor)-atom eller en -Z-heterosyklylgruppe (for eksempel –CH2-morfolinyl eller –CH2-piperazinyl) der nevnte heterosyklylgruppe eventuelt kan være substituert med en C1-6-alkyl(for eksempel metyl)-gruppe.

I nok en utførelsesform er R<2>en aryl(for eksempel fenyl)-gruppe som eventuelt er substituert med et halogen(for eksempel fluor)-atom.

I én utførelsesform er R<2>en 5-leddet heterosyklylgruppe som eventuelt er substituert med én eller flere R<a>-grupper.

I én utførelsesform er R<2>en 5-leddet heteroarylgruppe som eventuelt er substituert med én eller flere R<a>-grupper.

I én utførelsesform er R<2>en heterosyklylgruppe som eventuelt er substituert med en R-gruppe.

I én utførelsesform er R<2>en heterosyklylgruppe som eventuelt er substituert med en -Z-heterosyklyl- eller –(CH2)s-NR<x>R<y>-gruppe.

I én utførelsesform er R<2>en heterosyklylgruppe (for eksempel morfolinyl, piperazinyl, pyridyl, tienyl, pyrazinyl, benzotienyl, furanyl eller pyrimidinyl) som eventuelt er substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R-grupper valgt blant =O (for eksempel pyridinon), C1-6-alkyl (for eksempel metyl), –(CH2)s-NR<x>R<y>(for eksempel –NH2), -OR<x>(for eksempel metoksy), -COR<x>(for eksempel –COMe) eller C1-6-alkanol(for eksempel –CH2OH)-grupper.

I én utførelsesform er R<2>en heterosyklylgruppe (for eksempel morfolinyl, piperazinyl, pyridyl, tienyl, pyrazinyl, benzotienyl, furanyl, imidazolyl, pyrazolyl, benzodioksolyl, pyrrolidinyl, azetidinyl, piperidinyl, oksazolyl, tiazolyl, isotiazolyl, tiadiazolyl, triazolyl, tetrazolyl, oksadiazolyl, isoksazolyl, benzodioksolyl, tetrahydrotriazolopyrazinyl eller pyrimidinyl) som eventuelt er substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R-grupper valgt blant =O (for eksempel pyridinon eller 5-okso-4,5-dihydro-[1,3,4]-oksadiazolyl), =S (for eksempel tiokso-4,5-dihydro-[1,3,4]oksadiazol), halogen (for eksempel fluor), C1-6-alkyl (for eksempel metyl, etyl, propyl, i-Pr eller t-Bu), haloC1-6-alkyl (for eksempel –CH2-F, –CF3eller –CH2CF3), C3-8-sykloalkyl (for eksempel syklopropyl), –(CH2)s-NR<x>R<y>(for eksempel –NH2), -OR<x>(for eksempel hydroksy, metoksy eller –O-i-Pr), -(CH2)n-O-C1-6-alkyl (for eksempel –CH2-O-Me), -COR<x>(for eksempel –COMe), -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>(for eksempel –COOH, –COOEt eller –COOt-Bu), -S-R<x>(for eksempel –S-Me), -SO2-R<x>(for eksempel –SO2-Et), -(CH2)s-NR<x>R<y>(for eksempel –NH2), -(CH2)s-SO2NR<x>R<y>(for eksempel –SO2-NMe2) eller C1-6-alkanol (for eksempel –C(OH)(Me)2eller –CH2OH) grupper.

I én utførelsesform er R<2>en heterosyklylgruppe (for eksempel morfolinyl, piperazinyl, pyridyl, tienyl, pyrazinyl, pyrazolyl, piperidinyl, benzodioksolyl, benzotienyl, furanyl eller pyrimidinyl) som eventuelt er substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R-grupper valgt blant =O (for eksempel pyridinon), C1-6-alkyl (for eksempel metyl), –(CH2)s-NR<x>R<y>(for eksempel –NH2), -OR<x>(for eksempel metoksy), -COR<x>(for eksempel –COMe), -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>(for eksempel –COOEt), -SO2-R<x>(for eksempel –SO2Et) eller C1-6-alkanol (for eksempel –CH2OH) grupper.

I én utførelsesform er R<2>en heterosyklylgruppe (for eksempel morfolinyl, piperazinyl, pyridyl, pyrazinyl, pyrazolyl, piperidinyl, benzodioksolyl eller pyrimidinyl) som eventuelt er substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R-grupper valgt blant C1-6-alkyl (for eksempel metyl), –(CH2)s-NR<x>R<y>(for eksempel –NH2), -COR<x>(for eksempel –COMe), -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>(for eksempel –COOEt) eller -SO2-R<x>(for eksempel –SO2Et).

I en ytterligere utførelsesform er R<2>en heterosyklyl(for eksempel pyridyl)-gruppe som eventuelt er substituert med en -Z-heterosyklylgruppe (for eksempel -Z-piperazinyl, -Z-morfolinyl eller -Z-piperidinyl).

I en ytterligere utførelsesform er R<2>en heterosyklyl(for eksempel pyridyl)-gruppe som eventuelt er substituert med en -Z-heterosyklylgruppe (for eksempel -Z-piperazinyl, -Z-morfolinyl, -Z-tetrahydropyranyl eller -Z-piperidinyl).

I nok en utførelsesform er R<2>en heterosyklyl(for eksempel pyridyl)-gruppe som eventuelt er substituert med en -Z-heterosyklylgruppe (for eksempel –O-tetrahydropyranyl).

I nok en utførelsesform er R<2>en heterosyklyl(for eksempel pyridyl)-gruppe som eventuelt er substituert med en –(CH2)s-NR<x>R<y>(for eksempel –NH2)-gruppe.

I en ytterligere utførelsesform er R<2>oksazol, oksadiazol, triazol, tetrazol, pyrazol, tiadiazol, tiazol, imidazol eller oksatiadiazol som eventuelt er substituert med én eller flere R<a>-grupper.

I en ytterligere utførelsesform er R<2>oksazol, oksadiazol, triazol, tetrazol, tiadiazol eller oksatiadiazol som eventuelt er substituert med én eller flere R<a>-grupper.

I en ytterligere utførelsesform er R<2>tiadiazol, tiazol eller imidazol som eventuelt er substituert med én eller flere R<a>-grupper.

I en ytterligere utførelsesform er R<2>en 5-leddet heterosyklylgruppe (for eksempel oksazol, oksadiazol, triazol (for eksempel 1,2,3-triazol eller 1,2,4-triazol), tetrazol, tiadiazol eller oksatiadiazol) som eventuelt er substituert med en C1-6-alkyl- (for eksempel metyl eller etyl) eller -S-R<x>(for eksempel –S-Me)-gruppe.

I en ytterligere utførelsesform er R<2>oksadiazol (for eksempel 1,3,4-oksadiazol), tetrazol eller tiadiazol (for eksempel 1,3,4-tiadiazol) eventuelt substituert med en C1-6-alkyl- (for eksempel metyl eller etyl) eller -S-R<x>(for eksempel –S-Me)-gruppe.

I en ytterligere utførelsesform er R<2>pyrazol som eventuelt er substituert med én eller flere R<a>-grupper, for eksempel én eller to eventuelt substituerte C1-4-alkylgrupper (for eksempel CH3, CH2OH, (CH2)2OH eller (CH2)2NH2).

I en ytterligere utførelsesform er R<2>pyrazol som eventuelt er substituert med én eller flere R<a>-grupper, for eksempel én eller to C1-4-alkylgrupper (for eksempel metylgrupper).

I en ytterligere utførelsesform er R<2>oksazol, oksadiazol, triazol, tetrazol, imidazol, tiadiazol eller oksatiadiazol som er substituert med én eller to eventuelt substituerte C1-4-alkylgrupper (for eksempel CH3, CH2OH) eller en =O-gruppe.

I en ytterligere utførelsesform er R<2>oksazol, oksadiazol, triazol, tetrazol, tiadiazol eller oksatiadiazol som er substituert med én eller to eventuelt substituerte C1-4-alkylgrupper (for eksempel CH3, CH2OH).

I en ytterligere utførelsesform er R<2>en aryl(for eksempel fenyl)-gruppe som eventuelt er substituert med et halogen(for eksempel fluor)-atom eller R<2>er en 5-leddet heterosyklylgruppe (for eksempel oksadiazol, tetrazol eller tiadiazol) som eventuelt er substituert med en C1-6-alkyl- (for eksempel metyl eller etyl) eller -S-R<x>(for eksempel –S-Me)-gruppe.

I en ytterligere utførelsesform er R<2>en heterosyklyl(for eksempel pyridyl eller pyrimidinyl)-gruppe som eventuelt er substituert med en -Z-heterosyklylgruppe (for eksempel –Z-azetidinyl, -Z-piperazinyl, -Z-morfolinyl eller -Z-piperidinyl).

I en ytterligere utførelsesform er R<2>en heterosyklyl(for eksempel pyridyl)-gruppe som eventuelt er substituert med en -Z-heterosyklylgruppe (for eksempel -Z-piperazinyl, -Z-morfolinyl, Z-tetrahydropyranyl eller -Z-piperidinyl).

Det er beskrevet en forbindelse hvori R<2>er halogen (for eksempel fluor eller klor). Det er også beskrevet en forbindelse hvori R<2>er halogen (for eksempel klor).

Det er beskrevet en forbindelse hvori R<2>er C1-6-alkyl (for eksempel metyl eller etyl) som eventuelt er substituert med én eller flere R-grupper (for eksempel–CH2OH, – C(OH)(Me)2eller

–CF3).

Det er beskrevet en forbindelse hvori R<2>er C3-8-sykloalkyl (for eksempel syklopropyl).

Det er beskrevet en forbindelse hvori R<2>er -CH=N-OR<w>(for eksempel –CH=N-OH eller –CH=N-OMe).

Det er beskrevet en forbindelse hvori R<2>er -NHSO2R<w>(for eksempel –NHSO2Me).

Det er beskrevet en forbindelse hvori R<2>er C1-6-alkoksy (for eksempel metoksy eller etoksy).

Det er beskrevet en forbindelse hvori R<2>er C2-6-alkynyl (for eksempel etynyl eller propynyl) som eventuelt er substituert med en R-gruppe (for eksempel -C ΞC-Si(Me)4). I en ytterligere utførelsesform er R<2>en C2-6-alkynyl (for eksempel etynyl) som eventuelt er substituert med en R-gruppe (for eksempel -C ΞC-Si(Me)4). I en ytterligere utførelsesform er R<2>C2-6-alkynyl (for eksempel etynyl) som eventuelt er substituert med en R-gruppe (for eksempel syklopropyl).

Det er beskrevet en forbindelse hvori R<2>er -C ΞN.

Det er beskrevet en forbindelse hvori R<2>er C2-6-alkenyl som eventuelt er substituert med en R-gruppe (for eksempel –CH=CH-COOEt eller –CH=CHCONHMe).

I én utførelsesform er R<6>halogen, hydrogen, C1-6-alkyl, C1-6-alkoksy, C2-6-alkenyl, C2-6-alkynyl, -C ΞN, C3-8-sykloalkyl, C3-8-sykloalkenyl, -NHSO2R<w>, -CH=N-OR<w>eller en 3-6-leddet, monosyklisk heterosyklylgruppe der nevnte C1-6-alkyl-, C2-6-alkenyl-, C2-6alkynyl- og heterosyklylgrupper eventuelt kan være substituert med én eller flere R<a>-grupper.

I én utførelsesform kan R<2>og R<6>eventuelt være substituert med en R-gruppe. I en ytterligere utførelsesform inkluderer Ren gruppe R<a>eller -Y-aryl eller -Z-heterosyklyl.

I én utførelsesform er Y og Z uavhengig –CO-, -O-(CH2)s- eller -NH-(CH2)n-.

I én utførelsesform er Z en binding, CO, -(CH2)n- (for eksempel –CH2-, –(CH2)2eller –(CH2)3) eller –O-.

I en ytterligere utførelsesform er Z –O-, CO eller -(CH2)n- (for eksempel –CH2-). I nok en utførelsesform er Z –(CH2)n- (for eksempel –CH2-).

I én utførelsesform er Y og Z uavhengig en binding, CO, –CH2-, –(CH2)2, –(CH2)3eller –O-.

I én utførelsesform er Z en binding, CO, -(CH2)n- (for eksempel –CH2-, –(CH2)2eller –(CH2)3) eller –O-. I nok en utførelsesform er Z –(CH2)n- (for eksempel –CH2-).

I én utførelsesform er Z en binding eller –CH2-.

I én utførelsesform er Ren R<a>-gruppe eller en –Y-aryl- eller –Z-heterosyklylgruppe der nevnte aryl- og heterosyklylgrupper eventuelt kan være substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper.

I én utførelsesform er R<e>, R<f>og R<w>uavhengig hydrogen eller metyl. I en ytterligere utførelsesform er R<e>, R<f>og R<w>hydrogen.

I én utførelsesform er n lik 1.

I én utførelsesform er forbindelsen med formel (I) en forbindelse med formel (Ia) eller (Ib):

(Ia) (Ib)

der

R<2>er en aryl- eller heterosyklylgruppe der nevnte aryl- og heterosyklylgruppe eventuelt kan være substituert med én eller flere R-grupper;

R<a>er halogen eller C1-6-alkyl-, C2-6-alkenyl-, C2-6-alkynyl-, C3-8-sykloalkyl-,

C3-8-sykloalkenyl-, -OR<x>-, -O-(CH2)n-OR<x>-, haloC1-6-alkyl-, haloC1-6-alkoksy-, C1-6-alkanol-, =O-, =S-, nitro-, -(CH2)s-CN-, -S-R<x>-, -SO-R<x>-, -SO2-R<x>-, -COR<x>-, -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>-, -(CH2)s-CONR<x>R<y>-, -(CH2)s-NR<x>R<y>-, -(CH2)s-NR<x>COR<y>-, -(CH2)s-NR<x>SO2-R<y>-, -OCONR<x>R<y>-, -(CH2)s-NR<x>CO2R<y>-, -O-(CH2)s-CR<x>R<y>-(CH2)t-OR<z>- eller -(CH2)s-SO2NR<x>R<y>-grupper;

R<1>og Rer en R<a>-gruppe eller en –Y-aryl- eller –Z-heterosyklylgruppe der nevnte aryl- og heterosyklylgrupper eventuelt kan være substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper;

n uavhengig er et heltall 1-4;

s og t uavhengig er et heltall 0-4;

q er et heltall 0-2;

aryl er en karbosyklisk ring;

heterosyklyl er en heterosyklisk ring;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav.

Det vil erkjennes at spesifikke utførelsesformer av A-, B-, R<1>-, q- og R<2>-grupper i formel (Ia) og (Ib) ovenfor er som angitt tidligere for formel (I).

I én utførelsesform er forbindelsen med formel (I) en forbindelse med formel (Ia) som angitt ovenfor.

I én utførelsesform av forbindelsen med formel (I) er den en forbindelse med formel (Ia) eller (Ib) der:

A er fenyl eller pyridin (for eksempel pyridin-4-yl);

B er benzyl, tiadaizol (for eksempel [1,2,4]tiadiazol-5-yl eller [1,3,4]tiadiazol-2-yl), [1,2,4]triazol-3-amin, 1-metyl-1H-imidazol-2-yl eller [1,3,4]oksadiazol-2-yl;

R<2>er en eventuelt substituert 6-leddet ring som fenyl eller pyridin eller en eventuelt substituert 5-leddet nitrogenholdig heterosykel som pyrazol eller tetrazol, der de eventuelle substituenter er valgt blant halogen som fluor, amino og C1-4alkyl for eksempel metyl.

I en ytterligere utførelsesform er forbindelsen med formel (I) en forbindelse med formel (Ia) eller (Ib) der

A er fenyl eller pyridin (for eksempel pyridin-4-yl);

B er benzyl, tiadiazol (for eksempel [1,2,4]tiadiazol-5-yl eller [1,3,4]tiadiazol-2-yl), [1,2,4]triazol-3-amin, 1-metyl-1H-imidazol-2-yl eller [1,3,4]oksadiazol-2-yl;

R<2>er fenyl som eventuelt er substituert med halogen, for eksempel fluor (som 4-fluorfenyl), pyridin eventuelt substituert med amino (som 4-aminopyridin-2-yl), pyrazol eventuelt substituert med metyl (som 1-metyl-1H-pyrazol-4-yl) eller tetrazol eventuelt substituert med metyl (som 2-metyl-2H-tetrazol-5-yl).

I én utførelsesform er forbindelsen med formel (I) en subformel av (Ia) og er definert ved en forbindelse med formel (Ic):

der R<a>, R<1>, R<2>, B og q er som angitt her, r er et heltall 0 til 3 og L er et karbon- eller nitrogenatom.

Spesielle preferanser av variablene R<a>, R<1>, R<2>, B og q er angitt her.

Spesielt er R<2>eventuelt substituert fenyl eller en 5-6-leddet, monosyklisk heterosykel. Spesielle preferanser for R<2>er som angitt her.

I én utførelsesform er forbindelsen med formel (I) en subformel av (Ia) og er angitt ved en forbindelse med formel (Id):

der R<a>, R<1>, R<2>, B, og q er som angitt her og r er et heltall fra 0 til 3.

Spesielle preferanser av variabler R<a>, R<1>, R<2>, B og q er angitt her.

Særlig er i én utførelsesform R<2>fenyl som eventuelt er substituert med R. I en annen utførelsesform er R<2>fenyl som eventuelt er substituert med R<a>. I én utførelsesform er R<a>- eller R-gruppen i 3- eller 4-posisjon på fenylringen. I én utførelsesform der fenylringen er substituert med R<a>, er R<a>-gruppen i 4-posisjonen på fenylringen. I én utførelsesform der fenylringen er substituert med R, der R-gruppen er en –Y-karbosykel(for eksempel Y-aryl)-gruppe eller -Z-heterosyklylgruppe er R-gruppen i 3-posisjon på fenylringen.

I én utførelsesform er R-gruppene valgt blant halogen (for eksempel fluor eller klor), deuterium (for eksempel D5), haloC1-6-alkyl (for eksempel –CF3), haloC1-6-alkoksy (for eksempel –OCF3), -OR<x>(for eksempel metoksy eller –OCH2OHCH2OH), C1-6-alkyl (for eksempel i-Pr), C1-6-alkanol (for eksempel –CH2OH), -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>(for eksempel –COOH, –COOMe, -C(Me)2-COOH, -CH2-COOH eller -C(Me)2-COOMe), –(CH2)s-CN (for eksempel –CN eller –CH2CN), –(CH2)s-NR<x>R<y>(for eksempel –NMe2,–(CH2)2-NH2, –(CH2)2-NMe2eller –NH-CO-CH2-metoksy), -O-(CH2)n-OR<x>(for eksempel –O-(CH2)2-etoksy), -(CH2)s-CONR<x>R<y>(for eksempel –CONH2, –CONHMe, -CONHEt, –CONH-iPr, -CH2-CONHMe, –CONH-(CH2)2-OMe eller –CONH-(CH2)2-NH2), -SO2-R<x>(for eksempel –SO2Me), -(CH2)s-SO2NR<x>R<y>(for eksempel –SO2NH2), -(CH2)s-NR<x>-SO2-R<y>(for eksempel –NHSO2Me eller –CH2-NHSO2Me), -(CH2)s-NH-SO2-NR<x>R<y>(for eksempel –NH-SO2-NMe2).

I én utførelsesform er R-gruppene valgt blant halogen (for eksempel fluor), haloC1-6-alkoksy (for eksempel –OCF3), -OR<x>(for eksempel metoksy eller –OCH2OHCH2OH), C1-6-alkanol (for eksempel –CH2OH), -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>(for eksempel –COOH, –COOMe, -C(Me)2-COOH, -CH2-COOH eller -C(Me)2-COOMe), –(CH2)s-CN (for eksempel –CH2CN), –(CH2)s-NR<x>R<y>(for eksempel –NMe2,–(CH2)2-NH2, –(CH2)2-NMe2eller –NH-CO-CH2-metoksy) eller -O-(CH2)n-OR<x>(for eksempel –O-(CH2)2-etoksy).

I én utførelsesform er R-gruppene valgt blant halogen (for eksempel fluor), –Y-aryl(for eksempel –Y-fenyl)-gruppe eller -Z-heterosyklylgruppe (for eksempel –Z-morfolinyl, -Z-azetidinyl, -Z-pyrrolidinyl, -Z-tetrazolyl, -Z-piperidinyl, -Z-piperazinyl) der nevnte heterosyklylgruppe eventuelt kan være substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper valgt blant C1-6-alkyl- (for eksempel metyl) eller -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>(for eksempel –COOH, –COOMe eller -COOtBu)-grupper, der Z er CO, CH2eller en binding.

I én utførelsesform er R-gruppene valgt blant en -Z-heterosyklylgruppe (for eksempel –Z-morfolinyl, -Z-azetidinyl, -Z-pyrrolidinyl, -Z-pyrazolyl, -Z-tetrazolyl, -Z-piperidinyl, -Z-piperazinyl, -Z-diazepanyl eller –Z-tetrahydropyranyl), der nevnte heterosyklylgruppe eventuelt kan være substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper valgt blant C1-6-alkyl- (for eksempel metyl eller etyl), =O-, -COR<x>-(for eksempel –COMe) eller -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>- (for eksempel –COOH, –COOMe eller -COOtBu) grupper og der Z er CH2eller en binding.

I nok en utførelsesform er R<2>en aryl(for eksempel fenyl)-gruppe som eventuelt er substituert med et halogen(for eksempel fluor)-atom. I nok en utførelsesform er R<2>4-fluorfenyl.

I én utførelsesform er forbindelsen med formel (I) en subformel av (Ib) og er definert ved en forbindelse med formel (Ie):

der R<a>, R<1>, R<2>, B, L, og q er som angitt heri og r er et heltall fra 0 til 3.

I én utførelsesform er forbindelsen med formel (I) en forbindelse med formel (If):

der R<a>, R<1>, R<2>, B, L og q er som angitt her.

Det er beskrevet forbindelser valgt blant eksemplene 1-43, produktet av prosedyre F8 [benzyl-[3-(7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenyl]-amin], utgangsmaterialet i prosedyre A4c [3-(7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenyl]-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin] og produktet av prosedyre G1 [[3-(7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenyl]-(3H-[1,2,3]triazol-4-yl)-amin]).

Det er beskrevet forbindelser valgt blant eksemplene 1-42.

I én utførelsesform er forbindelsen med formel (I) en forbindelse valgt blant eksemplene 1-13.

Det er beskrevet forbindelser valgt blant eksemplene 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 43, produktet fra prosedyre F8 [benzyl-[3-(7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenyl]-amin], utgangsmaterialet fra prosedyre A4c [3-(7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenyl]-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin] og produktet fra prosedyre G1 [[3-(7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenyl]-(3H-[1,2,3]triazol-4-yl)-amin]).

Det er beskrevet forbindelser valgt blant eksemplene 2, 3, 4, 7, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 16, 17, 18, 20, 24, 25, 26, 28, 30, 32, 43 og utgangsmaterialet fra prosedyre A4c [3-(7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenyl]-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin]).

I én utførelsesform er forbindelsen med formel (I) en forbindelse valgt fra eksemplene 7, 10, 11, 14, 27, 29, 31, 34, 37, 39 og 43.

I én utførelsesform er forbindelsen med formel (I) en forbindelse valgt fra eksemplene 1-22, 24-40, 42 og 43.

Fremgangsmåter for fremstilling av forbindelser med formel (I)

I dette avsnitt som i alle andre avsnitt av foreliggende søknad og hvis ikke sakens kontekst indikerer noe annet, inkluderer referanser til formel (I) også alle andre subgrupper og eksempler derav som definert her.

Forbindelser med formel (I) kan fremstilles i henhold til syntesemetoder som er velkjente for fagmannen. Særlig kan forbindelser med formel (I) lett fremstilles ved palladiummedierte koblingskjemier mellom aromatiske klor-, brom-, jod- eller pseudohalogener som trifluormetansulfonat- (triflat) eller tosylatforbindelser, og aromatiske borsyrer eller stannanderivater. Særlig er Suzuki-koblingskjemi generelt anvendelig på syntese av disse forbindelser. Suzuki-reaksjonen kan gjennomføres under typiske betingelser i nærvær av en palladiumkatalysator som bis(tri-t-butylfosfin)palladium, tetrakis(trifenyl-fosfin)palladium eller en palladasykelkatalysator (for eksempel den palladasykelkatalysator som er beskrevet av Bedford, R. B. og Cazin, C. S. J. (2001) Chem. Commun., 1540-1541) og en base (for eksempel et karbonat som kaliumkarbonat) som diskutert i større detalj nedenfor. Reaksjonen kan gjennomføres i et polart oppløsningsmiddel, for eksempel et vandig oppløsningsmiddelsystem, inkludert vandig etanol eller en eter som dimetoksyetan eller dioksan, og reaksjonsblandingen underkastes typisk oppvarming, for eksempel til en temperatur på 80 ºC eller mer, for eksempel en temperatur over 100 ºC.

Som vist i skjema 1 kan imidazo[1,2-a]pyridinkjernen syntetiseres fra kommersielt tilgjengelige utgangsmaterialer ved å bruke vei A (for å gi en 3,7-disubstituert ring) eller C (for å gi en 3,6-disubstituert ring).

4-klorpyridin-2-ylamin eller 4-brompyridin-2-ylamin i et egnet oppløsningsmiddel og base kan ringsluttes under tilbakeløp med kloracetaldehyd for å gi imidazopyridinringen. 7-klorimidazo[1,2-a]pyridin i et egnet oppløsningsmiddel kan så joderes, for eksempel ved bruk av N-jodsuccinimid ved romtemperatur.

Egnet funksjonalitet kan så bringes til de halogenerte posisjoner, for eksempel ved bruk av et spektrum av metallkatalyserte reaksjoner. Særlig kan egnede, funsjonaliserte borsyrer eller deres boronatestere omsettes med arylhalidet. Denne transformasjon, vanligvis kjent som Suzuki-reaksjonen, er diskutert av Rossi et al. (2004), Synthesis, 15, 2419.

Suzuki-reaksjonen gjennomføres ofte i blandinger av vann og organiske oppløsningsmidler. Eksempler på egnede organiske oppløsningsmidler inkluderer toluen, tetrahydrofuran, 1,4-dioksan, 1,2-dimetoksyetan, acetonitril, N-metylpyrrolidinon, etanol, metanol og dimetylformamid. Reaksjonsblandingen underkastes typisk oppvarming, for eksempel til en temperatur over 100 ºC. Reaksjonen gjennomføres i nærvær av en base. Eksempler på egnede baser er natriumkarbonat, kaliumkarbonat, cesiumkarbonat og kaliumfosfat. Eksempler på egnede katalysatorer inkluderer bis(tri-t-butylfosfin)-palladium(0), tris(dibenzylidenaceton)dipalladium(0), bis(trifenylfosfin)palladium(II)-klorid, palladium(II)acetat, tetrakis(trifenylfosfin)palladium(0), bis(trisykloheksylfosfin)palladium(0), [1,1'-bis(difenylfosfino)ferrocen]-diklorpalladium(II), diklorbis(trio-tolylfosfin)palladium(II), 2'-(dimetylamino)-2-bifenylyl-palladium(II)kloriddinorbornylfosfinkompleks og 2-(dimetylamino)ferrocen-1-yl-palladium(II)kloriddinorbornylfosfinkompleks. I enkelte tilfeller kan ytterligere ligander føyes til for å lette koblingsreaksjonen. Eksempler på egnede ligander inkluderer tri-t-butylfosfin, 2,2-bis-(difenylfosfino)-1,1-binaftyl, trifenylfosfin, 1,2-bis(difenylfosfino)etan, 1,1'-bis(difenylfosfino)ferrocen, trisykloheksylfosfin, 9,9-dimetyl-4,5-bis(difenylfosfino)xanten, 1,3-bis(difenylfosfino)propan, 2-(di-t-butylfosfino)bifenyl, 2-disykloheksylfosfino-2'-(n,ndimetylamino)bifenyl, tri-o-tolylfosfin, 2-(disykloheksylfosfino)bifenyl, 2-disykloheksylfosfino-2',4',6'-triisopropylbifenyl, tri(2-furyl)fosfin, 2-disykloheksylfosfino-2',6'-dimetoksybifenyl og 2-di-tert-butylfosfino-2',4',6'-triisopropylbifenyl.

Skjema 1

Generell vei A

Andre eksempler på mulige metallkatalyserte funksjonaliseringer av halidet er omsetninger med tinnorganiske reagenser (Stille-reaksjonen) med Grignard-reagens og omsetning med nitrogennukleofiler. En generell oversikt og ytterligere vesentlige referanser for disse transformasjoner er vist i 'Palladium Reagents and Catalysts' [Jiro Tsuji, Wiley, ISBN 0-470-85032-9] og Handbook of OrganoPalladium Chemistry for Organic Synthesis [Volum 1, utgitt av Ei-ichi Negishi, Wiley, ISBN 0-471-31506-0].

Spesielt er én reaksjon som kan benyttes reaksjonen av typen Buchwald-Hartwig (se Review: Hartwig, J. F. (1998) Angew. Chem. Int. Ed.37, 2046-2067) som gir midler for palladiumkatalysert syntese av arylaminer. Utgangsmaterialene er arylhalider eller pseudohalider (for eksempel triflater) og primære eller sekundære aminer i nærvær av en sterk base som natrium-tert-butoksid og en palladiumkatalysator som tris(dibenzylidenaceton)-di-palladium (Pd2(dba)3) eller 2,2'-bis(difenylfosfino)-1'1-binaftyl (BINAP).

Spesielt for syntesen av forbindelser med formel (II) kan arylhalidet omsettes med 3-aminobenzenborsyre ved bruk av en egnet metall katalysator som bis(trifenylfosfin)-palladium(II)klorid for å gi aminoforløperen for urea-, amid- og sekundære aminbindinger.

Denne sekvens av reaksjoner som er skissert i vei A kan endres som vist i vei B.

Alternativt kan halogenfunksjonalitet i 7-posisjon av imidazo[1,2-a]pyridinet konverteres til en borsyre eller en ester og anvendes for å syntetisere alternative deler som vist i i skjema 2. Disse kan så benyttes direkte i en hvilken som helst av de metallkatalyserte reaksjoner som er skissert her. For konvertering av et halid til et boronat kan for eksempel halidet omsettes med en palladiumkatalysator og en fosfinligand i et egnet oppløsningsmiddel for eksempel dioksan og base, for eksempel KOAc, og den egnede substituerte borforbindelse.

Skjema 2

Generell vei E

General Route E

Når de først er syntetisert kan en rekke av funksjonelle gruppekonverteringer benyttes på diarylsubstituerte imidazopyridinforbindelser for å gi ytterligere forbindelser med formel (I) og særlig forbindelser med formel (II). For eksempel kan noen av de følgende reaksjoner benyttes, derunder hydrogenering for eksempel ved bruk av Raney-nikkelkatalysator, hydrolyse, debeskyttelse og oksidering.

Skjema 3

Spesielt og som angitt i skjema 3 kan den innførte aminfunksjonalitet benyttes for å syntetisere sykliske aminforbindelser.

Aminer kan fremstilles ved reduksjon av den tilsvarende nitroforbindelse under standard betingelser. Reduksjonen kan gjennomføres for eksempel ved katalytisk hydrogenering i nærvær av en katalysator som palladium på karbon i et polart oppløsningsmiddel som etanol eller dimetylformamid ved romtemperatur.

Forbindelser med formel (I) som inneholder en sekundær amingruppe, kan fremstilles fra aminoforbindelsene ved et antall metoder. Reduktiv aminering med et egnet substituert aldehyd eller keton kan gjennomføres i nærvær av et antall reduksjonsmidler (se Advanced Organic Chemistry av Jerry March, 4. utgave, John Wiley & Sons, 1992, s.

898-900). For eksempel kan reduktiv aminering gjennomføres i nærvær av natriumtriacetoksyborhydrid i nærvær av et aprotisk oppløsningsmiddel som diklormetan, ved eller nær omgivelsestemperatur. De kan også fremstilles ved omsetning av aminoforbindelsen i en nukleofil fortrengningsreaksjon, der reagensen inneholder en avspaltbar gruppe som halogen.

I tillegg kan tiadiazolylaminoforbindelsen syntetiseres ved bruk av en egnet substituert borsyre i Suzuki-reaksjonen, for eksempel 3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenylborsyrepinakolester eller 3-(5-metyl-[1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenylborsyre-pinakolester. Disse kan syntetiseres som beskrevet her.

Alternativt kan det sekundære amin dannes ved ringslutning av en egnet gruppe for å gi en ring. Amino-tiadiazolforbindelser kan syntetiseres som beskrevet i skjema 4.

Skjema 4

Dette involverer omsetning av aminoforbindelsen i et vannfritt oppløsningsmiddel for eksempel toluen, med 1,1'-tiokarbonyldi-2(1H)-pyridon. Typiske reaksjonsbetingelser er oppvarming i 1 time, opparbeiding og så behandling med hydrazinhydrat for å gi tiosemikarbazidet. Dette ble så ringslutttet under betingelser som ved dråpevis tilsetting av dietylklorfosfat. Dette kan også generere det alternative ringslutningsprodukt og derfor kan separering være nødvendig.

Alternative, heterosykliske grupper kan dannes ved kjente heterosykliske ringdannelsesreaksjoner. For eksempel kan aminotriazolet (for eksempel 3H-[1,2,3]triazol-4-yl)-amin) dannes ved omsetning av natriumnitritt i H2O med aminet i syre, for eksempel 2 N HCl, fulgt av tilsetting av aminoacetonitrilhydrogensulfat i H2O. Etter egnet tid ble NaOAc tilsatt og omleiring til den ønskede heterosykel oppnådd ved oppvarming i oppløsningsmiddel, for eksempel etanol, i 16 timer.

Egnede utgangsmaterialer og reagenser for disse reaksjoner kan oppnås kommersielt eller ved en hvilken som helst av et stort antall standardsyntesemetoder som er velkjente for fagfolk på området, se for eksempel Advanced Organic Chemistry av Jerry March, 4. utgave, John Wiley & Sons, 1992, og Organic Syntheses, Volum 1-8, John Wiley, utgitt av Jeremiah P. Freeman (ISBN: 0-471-31192-8), 1995, og det skal også vises til de metoder som er beskrevet i forsøksdelen nedenfor. For eksempel er et antall av egnet funksjonalisert anilin- og aminopyridinutgangsmaterialer og metallkatalysatorer kommersielt tilgjengelige.

Mange boronater, for eksempel borsyrer eller estere eller trifluorborater, egnet for bruk ved fremstilling av forbindelser ifølge oppfinnelsen, er kommersielt tilgjengelige, for eksempel fra Boron Molecular Limited, Noble Park, Australia eller fra Combi-Blocks Inc., San Diego, USA. Der det egnede substituerte boronat ikke er kommersielt tilgjengelig, kan det fremstilles på i og for seg kjent måte, for eksempel som beskrevet i oversiktsartikkelen av Miyaura, N. og Suzuki, A. (1995) Chem. Rev., 95, 2457. Således kan boronatene fremstilles ved omsetning av den tilsvarende bromforbindelse med et alkyllitium som butyllitium og så omsetning med en boratester, for eksempel (PrO)3B. Reaksjonen gjennomføres typisk i et tørt, polart oppløsningsmiddel som tetrahydrofuran ved redusert temperatur (for eksempel -78 ºC). Boronatestere (for eksempel et pinakolatoboronat) kan også fremstilles fra en bromforbindelse ved omsetning med en diboronatester som bis(pinakolato)diboron i nærvær av et fosfin som trisykloheksylfosfin og en palladium(0)reagens som tris(dibenzylidenaceton)-dipalladium (0).

Dannelsen av boronatesteren gjennomføres typisk i et tørt, polart, aprotisk oppløsningsmiddel som dioksan eller DMSO under oppvarming til en temperatur opp til rundt 100 ºC, for eksempel rundt 80 ºC. Det resulterende boronatesterderivat kan hvis ønskelig, hydrolyseres for å gi den tilsvarende borsyre eller konverteres til trifluorboratet.

Alle reaksjonene som beskrevet ovenfor kan benyttes for å funksjonalisere alternative, heterosykliske templater med formel I, hvis syntese er skissert nedenfor.

Pyrazolo[1,5-a]pyrimidiner

Pyrazolo[1,5-a]pyrimidintemplatet kan syntetisere fra det egnede substituerte aminopyrazol (VI) og fragmenter (VII) som vist i skjema 5A, der Rakan være hydrogen eller R1. Dette kan skje i ett eller to trinn der X1og X2er elektrofile karboner (det vil si karbonyl, maskert karbonyl, det vil si acetal, enamin, konjugerte alkener eller alkyner) (Perkin I, J. C. S. (1979), 3085-3094). X3er en egnet substituent, enten en gruppe R2eller grupper som halogen eller pseudohalogener som vil tillate omsetning for å innføre R2som beskrevet her. Ringslutning av pyrazolet (VI) med et egnet substituert fritt eller maskert 1,3-dikarbonylderivat, kan benyttes for å fremstille substituerte pyrazolo-[1,5-a]pyrimidiner. Ringslutning inntrer typisk i et alkoholoppløsningsmiddel eller i toluen eller i eddiksyre, og kan ha til stede additiver som piperidin, natriumetoksid, HCl, AcOH, pTsOH eller ZnCl2(J. Med. Chem. (2001), 44 (3), 350-361; Bull. Korean Chem. Soc. (2002), 23 (4), 610-612; Australian Journal of Chemistry (1985), 38(1), 221-30).

Skjema 5A

Et spesielt synteseskjema for fremstillingen av 3,7-disubstituerte pyrazolo[1,5-a]-pyrimidiner er vist i skjema 5B. Pyrazolopyrimidinringen dannes ved omsetning av et substituert malonaldehyd som fragment VII med aminopyrazol. Det substituerte malonaldehyd kan substitueres med den ønskede sykliske funksjonalitet, for eksempel 2-(4-fluorfenyl)-malonaldehyd eller med en latent funksjonalitet, for eksempel et halogen som i 2-brommalonaldehyd, noe som tillater ytterligere derivatisering ved denne posisjon som i det skjema som er vist nedenfor ved bruk av de her skisserte reaksjoner.

I ringslutningsreaksjonen blir malonaldehydet i oppløsningsmiddel satt til 3-aminopyrazol, fulgt av syre, for eksempel iseddik. Reagensene blir så ringsluttet ved oppvarming under tilbakeløp. Forbindelsen med formel (I) kan så syntetiseres ved bruk av halogenering og metallkatalyserte reaksjoner som skissert her.

Skjema 5B

Scheme 5B

Forbindelser med formel (VI) og (VII) er kjente forbindelser eller kan fremstilles i analogi til kjente metoder. Mange pyrazoler med formel (VI) er kommersielt tilgjengelige. Alternativt kan de oppnås ved kjente metoder, for eksempel fra ketoner i en prosess som beskrevet i EP308020 (Merck) eller metoder som diskutert av Schmidt i Helv. Chim. Acta. (1956), 39, 986-991 og Helv. Chim. Acta. (1958), 41, 1052-1060, eller ved konvertering av pyrazolene med formel (VI) eller forbindelsen med formel (I) der Raer hydrogen, halogen, nitro, ester eller amid til den ønskede R<1>-funksjonalitet ved standard metoder som vel kjente for fagmannen på området. Der R<1>er halogen kan for eksempel koblingsreaksjoner med tinn- eller palladiumkjemi gjennomføres som beskrevet her.

Pyrazolo[1,5-a]pyraziner

Omsetningen av en blanding av 2-brom-5-jodpyrazin og kobber(I)jodid under inerte betingelser i et egnet oppløsningsmiddel og base, for eksempel DMF:Et3N med etynyltrimetylsilan ved bruk av en palladiumkatalysator som Pd(PPh3)4ved romtemperatur, gir 2-brom-5-trimetylsilanyletynylpyrazin. Dette materialet kan benyttes uten ytterligere rensing og omsettes for å gi 6-brom-2-trimetylsilanylpyrazolo[1,5-a]pyrazin ved bruk av O-(mesitylensulfonyl)hydroksylamin for å gi N-aminoadduktet. Dette kan så ringsluttes ved omsetning med base, for eksempel K2CO3for å gi pyrazolopyrazinkjernen (skjema 6).

Skjema 6

Egnede grupper i posisjonene 3 og 7, kan så innføres ved halogenering og omsetning av den latente funksjonalitet ved 3- og 7-posisjonene i de metallkatalyserte reaksjoner som er skissert her.

Pyrazolo[1,5-a]pyridiner

3-brompyridin omsettes med den egnede substituerte borsyre i et oppløsningsmiddel som DME under inerte betingelser med en base (Na2CO3) og en palladiumkatalysator for å gi 3-substituert pyridin (skjema 7). O-(mesitylensulfonyl)hydroksylamin omsettes så med 3-substituert pyridin under inerte betingelser for å gi N-aminopyridinet som kan benyttes uten ytterligere rensing. Ringslutning av N-adduktet ved bruk av base (K2CO3) og 2-benzensulfonyl-3-dimetylaminoakrylsyre-metylester under en inert atmosfære, gir 3-karboksylsyre-esterpyrazolo[1,5-a]pyridin. Karboksylsyreesteren kan fjernes, for eksempel ved forsåpning ved bruk av natriumhydroksid for å gi syren og så dekarboksylering i polyfosforsyre.

Skjema 7

Jodering med N-jodsuccinimid og metallkatalysert reaksjon av arylhalogenider, kan benyttes for å innføre den ønskede funksjonalitet ved 3-posisjon som skissert her.

Imidazo[4,5-b]pyridiner (referanseeksempel)

Et imidazo[4,5-b]pyridinringsystem kan konstrueres ved omsetning av et anilin med 2-klor-3-aminopyridin som beskrevet av J. Heterosyklisk Chemistry (1983), 20(5), 1339 (skjema 8).

Skjema 8

En alternativ syntese av et mer funksjonalisert mellomprodukt er beskrevet i

US 06723735 (skjema 9).

Skjema 9

Som beskrevet her kan arylhalidene tilsvarende det som er vist ovenfor, undergå et område metallkatalyserte reaksjoner for å generere de ønskede forbindelser med formel (I).

Imidazo[4,5-c]pyridiner (referanseeksempel)

Et 3-aryl-3H-imidazo[4,5-c]pyridinringsystem kan konstrueres ved omsetning av 3H-imidazo[4,5-c]pyridin med et aryljodid som diskutert i Biorg. Med. Chem. Lett. (2004), 14, 5263 (skjema 10).

Skjema 10

Det er rapportert at de regioisomere produkter kan separeres ved kromatografi. En mulig vei for ytterligere å opparbeide dette materialet for å gi det ønskede substitusjonsmønster, er illustrert i skjema 11.

Skjema 11

Omsetning med et oksidasjonsmiddel som 3-klorperbenzosyre kan det benyttes for å fremstille N-oksidet som kan omleires til det disubstituerte 3H-imidazo[4,5-c]pyridin med diverse reagenser som POCl3eller SOCl2. De regioisomere produkter kan så separeres ved kromatografi. Fortrengning av X for å gi aryl- og aminosubstituerte produkter kan oppnås ved omsetning av en egnet nukleofil i nærvær av en metallkatalysator, for eksempel palladium.

En alternativ strategi er vist i skjema 12. Syntesen av 6-klor-3H-imidazo[4,5-c]pyridin er beskrevet i J. Heterosyklisk Chem (1965), 2(2), 196-201. Klorgruppen kan fortrenges med en nukleofil i nærvær av en metallkatalysator som palladium for å gi aryl- og aminosubstituerte produkter. En beskyttende gruppe kan benyttes ved denne konver tering, for eksempel en karbamat- eller benzylgruppe. Etterfølgende opparbeiding til N-arylforbindelser kan så oppnås i henhold til betingelsene som vist i skjema 10.

Skjema 12

1,5-diaryl-1H-benzoimidazol (referanseeksempel)

En syntese av 1,5-diaryl-1H-benzoimidazoler er rapportert i Biorg. Med. Chem. Lett (2003), 13, 2485-2488 (skjema 13).

Skjema 13

Fortrengning av fluor fra 4-brom-1-fluor-2-nitrobenzen med et egnet anilin, fulgt av omsetning og ringslutning med trietylortoformat, gir brombenzoimidazolet med det ønskede substitusjonsmønster. Produktet kan opparbeides videre ved metallkatalysert omsetning av bromid for å gi 1,5-disubstituerte benzoimidazoler.

Imidazo[1,2-c]pyrimidiner

Disubstituerte imidazo[1,2-c]pyrimidiner kan fremstilles som angitt i skjema 14.

Skjema 14

Dette går ut fra 7-klorimidazo[1,2-c]pyrimidin, hvis syntese er beskrevet i Yanai et al., Heterocyclic compounds. XVIII. Synthesis of imidazo[1,2-c]- and pyrimido[1,2-c]-pyrimidine derivatives, Yakugaku Zasshi (1974), 94(12), 1503-14. Dette materialet kan så opparbeides ytterligere ved bruk av en hvilken som helst av de ovenfor beskrevne reaksjoner.

Alternativt og der 7-posisjonen er en N-linket, mettet heterosykel, for eksempel morfolin, kan det gjennomføres en SNAr-reaksjon (for eksempel på SNAr-reaksjoner henvises det til "Advanced Organic Chemistry" av Jerry March, 4. utgave, s.641-644) for eksempel som beskrevet i US4503050 (skjema 15).

Skjema 15

Der 7-posisjonen er en aryl- eller heteroarylgruppe kan SNAr-gruppen erstattes ved en standard palladiumkrysskoblingsreaksjon ved bruk av tilsvarende kjemier som beskrevet her (skjema 16).

Skjema 16

Imidazo[1,2-c]pyrimidin-5-on

3,7-disubstituerte imidazo[1,2-c]pyrimidin-5-oner kan fremstilles fra 7-klor-6H-imidazo[1,2-c]pyrimidin-5-on (CAS-nummer 56817-09-5) hvis syntese er beskrevet av Maggiali et al. (1982), Acta Naturalia de l'Ateneo Parmense, 18(3), 93-101 og Bartholomew et al. (1975), Journal of Organic Chemistry, 40(25), 3708-13.

7-klor-6H-imidazo[1,2-c]pyrimidin-5-on kan derivatiseres ved bruk av nukleofile substitusjonsreaksjoner som SNAr eller underkastes en Suzuki-reaksjon for å addere funksjonalitet på 7-posisjon (skjema 17). Denne forbindelse kan så joderes som beskrevet ovenfor før ytterligere funksjonalisering ved bruk av Suzuki-reaksjonen.

Skjema 17

Alternativt kan 7-klor-6H-imidazo[1,2-c]pyrimidin-5-on joderes direkte til mellomproduktet nedenfor for bruk i de her beskrevne reaksjoner (skjema 18).

Skjema 18

I tillegg kan andre oksoheterosykler syntetiseres fra det egnede klorderivat ved hydrolyse. Den beskyttede forbindelse kan underkastes basehydrolyse for å gi pyridonet. Dette kan gjennomføres med NaOH (eller NaOH:H2O2) i H2O:MeOH eller H2O:dioksan ved å følge prosedyrer som er beskrevet i literaturen for hydrolysen av klorpyridiner (for eksempel Australian J. Chem. (1984), 37(12), 2469-2477).

Imidazo[1,2-b]pyridazin

Skjema 19

Syntesen av imidazo[1,2-b]pyridazinkjernen kan gjennomføres som beskrevet i skjema 19 ved bruk av et pyridazin-3-ylaminderivat som angitt i J. Heterocyclic Chem. (2002), 39 (4), s.737-742. Innføring av substituenter i 3-posisjonen er eksemplifisert i J.

Med.Chem (2006), 49 (4), s. 1235-1238 for å gi 3,7-substituentforbindelsene.

Andre heterosykler kan syntetiseres ved bruk av velkjente reaksjoner, for eksempel som beskrevet i Comprehensive Heterocyclic Chemistry I (utgitt av A.R. Katritzky, C.W. Rees, Elsevier, 1982) og Comprehensive Heterocyclic Chemistry II (utgitt av A.R. Katritzky, C.W. Rees, E.F.V. Scriven, Elsevier, 1996, ISBN 0-08-042072-9).

I mange av reaksjonene som beskrevet ovenfor kan det være nødvendig å beskytte én eller flere grupper for å forhindre at reaksjonen skjer på en uønsket lokasjon i molekylet. Eksempler på beskyttende grupper og metoder for å beskytte og debeskytte funksjonelle grupper, finnes i Protective Groups in Organic Synthesis (T. Green og P. Wuts; 3. utg.; John Wiley and Sons, 1999).

En hydroksygruppe kan for eksempel beskyttes som en eter (-OR) eller en ester

(-OC(=O)R), for eksempel som: en t-butyleter; en benzyl-, benzhydryl- (difenylmetyl-) eller trityl- (trifenylmetyl-) eter; en trimetylsilyl eller t-butyldimetylsilyleter; eller en acetylester (-OC(=O)CH3, -OAc). En aldehyd- eller ketongruppe kan beskyttes for eksempel som et acetal (R-CH(OR)2) eller ketal (R2C(OR)2), der karbonylgruppen (>C=O) konverteres til en dieter (>C(OR)2) ved omsetning med for eksempel en primær alkohol. Aldehyd- eller ketongruppen kan lett regenereres ved hydrolyse ved bruk av et stort overskudd av vann i nærvær av syre. En amingruppe kan beskyttes for eksempel som et amid (-NRCO-R) eller uretan (-NRCO-OR), for eksempel som: et metylamid (-NHCO-CH3); et benzyloksyamid (-NHCO-OCH2C6H5, -NH-Cbz); som et t-butoksyamid (-NHCO-OC(CH3)3, -NH-Boc); et 2-bifenyl-2-propoksyamid (-NHCO-OC(CH3)2C6H4C6H5, -NH-Bpoc), som et 9-fluorenylmetoksyamid (-NH-Fmoc), som et 6-nitroveratryloksyamid (-NH-Nvoc), som et 2-trimetylsilyletyloksyamid (-NH-Teoc), som et 2,2,2-trikloretyloksyamid (-NH-Troc), som et allyloksyamid (-NH-Alloc) eller som en 2(-fenylsulfonyl)etyloksyamid (-NH-Psec). Andre beskyttende grupper for aminer som sykliske aminer og heterosykliske N-H-grupper inkluderer toluensulfonyl (tosyl)- og metansulfonyl(mesyl)-grupper og benzylgrupper som en para-metoksybenzyl(PMB)-gruppe. En karboksylsyregruppe kan beskyttes som en ester, for eksempel som: en C1-7-alkylester (for eksempel en metylester; en t-butylester); en C1-7-haloalkylester (for eksempel en C1-7trihaloalkylester); en triC1-7alkylsilyl-C1-7alkylester; eller en C5-20aryl-C1-7alkylester (for eksempel en benzylester; en nitrobenzylester); eller som et amid, for eksempel som et metylamid. En tiolgruppe kan for eksempel beskyttes som en tioeter (-SR), for eksempel som en benzyltioeter; en acetamidometyleter

(-S-CH2NHC(=O)CH3).

Nøkkelmellomprodukter ved fremstilling av forbindelsene med formel (I) er forbindelsene med formel (XX). Nye kjemiske mellomprodukter med formel (XX) er et ytterligere aspekt.

Et ytterligere aspekt en fremgangsmåte for fremstillingen av en forbindelse med formel (I) som definert her og som omfatter:

(i) omsetning av en forbindelse med formel (XX) eller (XXI):

(XX) (XXI)

eller en beskyttet form derav, med et egnet substituert aldehyd eller keton; eller

(ii) omsetning av en forbindelse med formel (XX) eller (XXI):

(XX) (XXI)

eller en beskyttet form derav, med hydrazinhydrat og så ringslutning;

og deretter fjerning av enhver tilstedeværende beskyttende gruppe; eller

der X1-5, A og R2er som definert her; og eventuelt deretter å konvertere én forbindelse med formel (I) til en annen forbindelse med formel (I).

Farmasøytisk akseptable salter, solvater eller derivater derav

I denne del som i alle andre deler av beskrivelsen, inkuderer, hvis ikke konteksten indikerer noe annet, henvisninger til formel (I) også henvisning til alle andre subgrupper, preferanser og eksempler derav som definert her.

Hvis ikke annet er sagt inkluderer en henvisning til en spesiell forbindelse også ioniske former,salter,solvater, isomerer, tautomerer, N-oksider, estere, prodrugs, isotoper og beskyttede former derav, for eksempel som diskutert nedenfor; fortrinnsvis de ioniske former eller salter eller tautomerer eller isomerer eller N-oksider eller solvater derav; og mer spesielt ioniske former eller salter eller tautomerer eller solvater eller beskyttede former derav. Mange forbindelser med formel (I) kan eksistere i form av salter, for eksempel syreaddisjonssalter eller, i visse tilfeller salter av organiske og uorganiske baser som karboksylat-, sulfonat- og fosfatsalter. Alle slike salter ligger innenfor rammen av oppfinnelsen og henvisninger til forbindelser med formel (I) inkluderer saltformene av forbindelsene.

Saltene ifølge oppfinnelsen kan syntetiseres fra opphavsforbindelsene som inneholder en basisk eller sur del, ved konvensjonelle kjemiske metoder som for eksempel beskrevet i Pharmaceutical Salts: Properties, Selection, and Use, P. Heinrich Stahl (Editor), Camille G. Wermuth (Editor), ISBN: 3-90639-026-8, Hardcover, 388 sider, august 2002. Generelt kan slike salter fremstilles ved omsetning av den frie syre- eller baseform av forbindelsene med en egnet base eller syre i vann eller i et organisk oppløsningsmiddel eller i en blanding av de to; generelt kan det benyttes ikke-vandige medier som eter, etylacetat, etanol, isopropanol eller acetonitril.

Syreaddisjonssalter kan dannes med et vidt spektrum av syrer, både uorganiske og organiske. Eksempler på syreaddisjonssalter inkluderer salter formet med en syre valgt fra gruppen bestående av eddik-, 2,2-dikloreddik-, adipin-, algin-, ascorbin- (for eksempel L-ascorbin-), L-aspartin-, benzensulfon-, benzo-, 4-acetamidobenzo-, butan-, (+)kamfor-, kamforsulfon-, (+)-(1S)-kamfor-10-sulfon-, kaprin-, kapron-, kapryl-, kanel-, sitron-, cyklamin-, dodecylsvovel-, etan-1,2-disulfon-, etansulfon-, 2-hydroksyetansulfon-, maur-, fumar-, galaktarin-, gentisin-, glukohepton-, D-glukon-, glukuron-(for eksempel D-glukuron-), glutamin- (for eksempel L-glutamin-), α-oksoglutar-, glykol-, hippur-, hydrobrom-, salt-, hydrojod-, isetion-, melke-, (for eksempel (+)-L-melke-, (±)-DL-melke-), laktobion-, malein-, eple-, (-)-L-eple-, malon-,

(±)-DL-mandel-, metansulfon-, naftalensulfon- (for eksempel naftalen-2-sulfon-), naftalen-1,5-disulfon-, 1-hydroksy-2-nafto-, nikotin-, salpeter-, olje-, orotin-, oksal-, palmitin-, pamoin-, fosfor-, propion-, L-pyroglutamin-, salicyl-, 4-aminosalicyl-, sebacin-, stearin-, rav-, svovel-, tannin-, (+)-L-vin-, tiocyan-, toluensulfon- (for eksempel p-toluensulfon-), undecylen- og valeriansyre, så vel som acylerte aminosyrer og kationbytteharpikser.

Én spesiell gruppe salter består av salter dannet fra eddik-, salt-, hydrojod-, fosfor-, salpeter-, svovel-, sitron-, melke-, rav-, malein-, eple-, isetion-, fumar-, benzensulfon-, toluensulfon-, metansulfon- (mesylat), etansulfon-, naftalensulfon-, valerian-, eddik-, propan-, butan-, malon-, glukuron- og latobionsyre.

Annen gruppe syreaddisjonssalter inkluderer salter dannet fra eddik-, adipin-, ascorbin-, aspartin-, sitron-, DL-melke-, fumar-, glukon-, glukuron-, hippur-, salt-, glutamin-, DL-eple-, metansulfon-, sebacin-, stearin-, rav- og vinsyre.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan eksistere som mono- eller disalter avhengig av pKa-verdien for syren hvorfra saltet dannes.

Hvis forbindelsen er anionisk eller har en funksjonell gruppe som kan være anionisk (for eksempel -COOH kan være -COO-), kan et salt dannes med et egnet kation.

Eksempler på egnede, uorganiske kationer inkluderer, men er ikke begrenset til, alkalimetallioner som Na<+>og K<+>, jordalkalimetalkkationer som Ca<2+>og Mg<2+>, og andre kationer som Al<3+>. Eksempler på egnede, organiske kationer inkluderer, men er ikke begrenset til, ammoniumion (det vil si NH4<+>) og substituerte ammoniumioner (for eksempel NH3R<+>, NH2R2<+>, NHR3<+>, NR4<+>).

Eksempler på noen egnede substituerte ammoniumioner er de som er avledet fra: etylamin, dietylamin, disykloheksylamin, trietylamin, butylamin, etylendiamin, etanolamin, dietanolamin, piperazin, benzylamin, fenylbenzylamin, kolin, meglumin og trometamin, så vel som aminosyre, som lysin og arginin. Et eksempel på et kvaternært ammoniumion er N(CH3)4<+>.

Der forbindelsene med formel (I) inneholder en aminfunksjon kan de danne kvaternære ammoniumsalter, for eksempel ved omsetning med et alkyleringsmiddel i henhold til i og for seg kjente metoder. Slike kvaternære ammoniumforbindelser ligger innenfor rammen av formel (I).

Saltformene av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er typisk farmasøytisk akseptable salter og eksempler på farmasøytisk akseptable salter er diskutert i Berge et al. (1977) "Pharmaceutically Acceptable Salts," J. Pharm. Sci., Vol.66, s.1-19. Imidlertid kan salter som ikke er farmasøytisk akseptable og som fremstilles som mellomproduktformer som kan konverteres til farmasøytisk akseptable salter. Slike ikke-farmasøytisk akseptable saltformer, som kan være nyttige for eksempel ved rensing eller separering av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, utgjør også en del av oppfinnelsen.

Forbindelser med formel (I) inneholdende en aminfunksjon, kan også danne N-oksider. En henvisning her til en forbindelse med formel (I) som inneholder en aminfunksjon, inkluderer N-oksidet.

Der en forbindelse inneholder flere aminfunksjoner, kan ett eller mer enn ett nitrogenatom være oksidert under dannelse av et N-oksid. Spesielle eksempler på N-oksider er N-oksidene av et tertiært amin eller et nitrogenatom av en nitrogenholdig heterosykel.

N-oksider kan dannes ved behandling av det tilsvarende amin med et oksidasjonsmiddel som hydrogenperoksid eller en persyre (for eksempel en peroksykarboksylsyre), se for eksempel Advanced Organic Chemistry av Jerry March, 4. utgave, Wiley Interscience. Mer spesielt kan N-oksidene dannes i henhold til prosedyren ifølge L. W. Deady (Syn. Comm. (1977), 7, 509-514) der aminforbindelsen omsettes med m-klorperoksybenzosyre (MCPBA), for eksempel i et inert oppløsningsmiddel som diklormetan.

Spesielle eksempler på N-oksider inkluderer morfolin-N-oksider og pyridin-N-oksider.

Forbindelser med formel (I) kan eksistere i et antall forskjellige geometriske isomerer, og tautomere former og henvisninger til forbindelser med formel (I) inkluderer alle slike former. For å unngå enhver tvil, der en forbindelse kan eksistere i én av flere geometriske eller isomere eller tautomere former og kun én spesifikt er beskrevet eller vist, er alle andre desto mindre omfattet av formel (I).

Andre eksempler på tautomere former inkluderer for eksempel, keto-, enol-, og enolatformer, som for eksempel i de følgende tautomere par: keto:enol (vist nedenfor), imin:enamin, amid:iminoalkohol, amidin:amidin, nitroso:oksim, tioketon:enetiol og nitro:aci-nitro.

keto enol enolat

Der forbindelsene med formel (I) inneholder ett eller flere kirale sentre og kan eksistere i form av to eller flere optiske isomerer, inkluderer henvisninger til forbindelser med formel (I) alle optiske, isomere former derav (for eksempel enantiomerer, epimerer og diastereoisomerer), enten som individuelle, optiske isomerer eller blandinger (for eksempel racemiske blandinger) eller to eller flere optiske isomerer, hvis ikke konteksten sier noe annet.

De optiske isomerer kan karakteriseres og identifiseres ved deres optiske aktivitet (det vil si som og –isomerer eller d- og l-isomerer) eller de kan karakteriseres uttrykt ved deres absolutte stereokjemi ved bruk av "R"- og "S"-nomenklaturen utviklet av Cahn, Ingold og Prelog, se Advanced Organic Chemistry av Jerry March, 4. utgave, John Wiley & Sons, New York, 1992, s.109-114, og se også Cahn, Ingold & Prelog (1966), Angew. Chem. Int. Ed. Engl., 5, 385-415.

Optiske isomerer kan separeres ved et antall teknikker inkludert kiral kromatografi (kromatografi på en kiral bærer) og slike teknikker er velkjente for fagmannen.

Som et alternativ til kiral kromatografi kan optiske isomerer separeres ved å danne diastereoisomere salter med kirale syrer som (+)-vinsyre, (-)-pyroglutaminsyre, (-)-ditoluoyl-L-vinsyre, (+)-mandelsyre, (-)-eplesyre og (-)-kamforsulfonsyre, separering av diastereoisomerene ved preferensielt krystallisering og så å dissosiere saltene for å gi den individuelle enantiomer av den frie basen.

Der forbindelser med formel (I) eksistere som to eller flere optiske, isomere former kan én enantiomer i et par av enantiomerer vise fordeler fremfor den andre enantiomer, for eksempel uttrykt ved biologisk aktivitet. Under visse omstendigheter kan det således være ønskelig å benytte som terapeutisk middel kun én i et par av enantiomerer eller kun én i et antall diastereoisomerer. I henhold til dette tilveiebringer oppfinnelsen preparater inneholdende en forbindelse med formel (I) med ett eller flere kirale sentre, der minst 55 % (for eksempel minst 60 %, 65 %, 70 %, 75 %, 80 %, 85 %, 90 % eller 95 %) av forbindelsen med formel (I) er til stede som en enkel optisk isomer (for eksempel enantiomer eller diastereoisomer). I én generell utførelsesform kan 99 % eller mer (for eksempel i det vesentlige all) total mengde av forbindelsen med formel (I) være til stede som en enkel, optisk isomer (for eksempel enantiomer eller diastereoisomer).

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen inkluderer forbindelser med én eller flere isotope substitusjoner, og en referanse til et spesielt element inkluderer innen sin ramme alle isotoper av elementet. For eksempel inkluderer en referanse til hydrogen innen sin ramme<1>H,<2>H (D) og<3>H (T). Tilsvarende inkluderer henvisninger til karbon og oksygen innen sin ramme<12>C,<13>C og<14>C, henholdsvis<16>O og<18>O.

Isotopene kan eventuelt være radioaktive eller ikke-radioaktive. I én utførelsesform av oppfinnelsen inneholder forbindelsene ingen radioaktive isotoper. Slike forbindelser er foretrukket for terapeutisk anvendelse. I en annen utførelsesform kan imidlertid forbindelsen inneholde én eller flere radioisotoper. Forbindelser inneholdende slike radioisotoper, kan være nyttige i en diagnostisk kontekst.

Estere som karboksylsyreestere og acyloksyestere av forbindelsene med formel (I) med en karboksylsyregruppe eller en hydroksylgruppe er også omfattet av formel (I). I én utførelsesform av oppfinnelsen inkluderer formel (I) innen sin ramme estere av forbindelser med formel (I) som bærer en karboksylsyregruppe eller en hydroksylgruppe. I nok en utførelsesform av oppfinnelsen inkluderer formel (I) ikke innen sin ramme estere av forbindelser med formel (I) som bærer en karboksylsyregruppe eller en hydroksylgruppe. Eksempler på estere er forbindelser som inneholder en gruppe -C(=O)OR, der R er en estersubstituent, for eksempel en C1-7-alkylgruppe, en C3-20-heterosyklylgruppe eller en C5-20-arylgruppe, særlig en C1-7-alkylgruppe. Spesielle eksempler på estergrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, -C(=O)OCH3, -C(=O)OCH2CH3, -C(=O)OC(CH3)3og -C(=O)OPh. Eksempler på acyloksy(reversester)-grupper er representert ved -OC(=O)R, der R er en acyloksysubstituent, for eksempel en C1-7-alkylgruppe, en C3-20-heterosyklylgruppe eller en C5-20-arylgruppe, særlig en C1-7-alkylgruppe. Spesielle eksempler på acyloksygrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, -OC(=O)CH3(acetoksy), -OC(=O)CH2CH3, -OC(=O)C(CH3)3, -OC(=O)Ph og -OC(=O)CH2Ph.

Også omfattet av formel (I) er enhver polymorf form av forbindelsene, solvatene (for eksempel hydrater), kompleksene (for eksempel inklusjonskomplekser eller klatrater med forbindelser som syklodekstriner eller komplekser med metaller) av forbindelsene, og prodrugs av forbindelsene. Med "prodrug" menes for eksempel enhver forbindelse som konverteres in vivo til en biologisk aktiv forbindelse med formel (I).

For eksempel er noen prodrugs estere av den aktive forbindelse (for eksempel en fysiologisk akseptabel, metabolsk labil ester). Under metabolisme blir estergruppen (-C(=O)OR) spaltet for å gi det aktive medikamentet. Slike estere kan dannes ved forestring, for eksempel av enhver av karboksylsyregruppene (-C(=O)OH) i opphavsforbindelsen, med der det er hensiktsmessig, forutgående beskyttelse av enhver annen reaktiv gruppe som er til stede i opphavsforbindelsen, fulgt av debeskyttelse hvis nødvendig.

Eksempler på slike metabolsk labile estere inkluderer de med formel -C(=O)OR der R er:

C1-7alkyl (for eksempel -Me, -Et, -nPr, -iPr, -nBu, -sBu, -iBu, -tBu); C1-7aminoalkyl (for eksempel aminoetyl; 2-(N,N-dietylamino)etyl; 2-(4-morfolino)etyl); og acyloksy-C1-7alkyl (for eksempel acyloksymetyl; acyloksyetyl; pivaloyloksymetyl; acetoksymetyl; 1-acetoksyetyl; 1-(1-metoksy-1-metyl)etyl-karbonyloksyetyl; 1-(benzoyloksy)etyl; isopropoksy-karbonyloksymetyl; 1-isopropoksykarbonyloksyetyl; sykloheksylkarbonyloksymetyl; 1-sykloheksyl-karbonyloksyetyl; sykloheksyloksykarbonyloksymetyl; 1-sykloheksyloksy-karbonyloksyetyl; (4-tetrahydropyranyloksy)-karbonyloksymetyl; 1-(4-tetrahydropyranyloksy)karbonyloksyetyl; (4-tetrahydropyranyl)karbonyloksymetyl; og 1-(4-tetrahydropyranyl)karbonyloksyetyl).

Videre blir noen prodrugs aktivert enzymatisk for å gi den aktive forbindelse eller en forbindelse som ved ytterligere kjemisk reaksjon gir den aktive forbindelse (for eksempel som i antigenrettet enzymprodrugterapi (ADEPT), genrettet enzymprodrugterapi (GDEPT) og ligandrettet enzym-prodrugterapi (LIDEPT) og så videre). For eksempel kan en slik prodrug være et sukkerderivat eller et annet glykosidkonjugat eller kan være et aminosyreesterderivat.

Det vil erkjennes at referanser til "derivater" inkluderer referanser til ioniske former, salter, solvater, isomerer, tautomerer, N-oksider, estere, prodrugs, isotoper og beskyttede former derav.

I henhold til ett aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes det en forbindelse som definert her eller et salt, tautomer, N-oksid eller solvat derav.

I henhold til et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringes det en forbindelse som definert her eller et salt eller solvat derav.

Henvisninger til forbindelser med formel (I), (Ia), (Ib), (Ic), (Id), (Ie) og (If) og subgrupper av disse som definert her, inkluderer innen sin ramme salter eller solvater eller tautomerer eller N-oksider av forbindelsene.

Proteintyrosinkinaser (PTK)

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen som beskrevet her, inhiberer eller modulerer aktiviteten av visse tyrosinkinaser, og således vil forbindelsene være nyttige ved terapi eller profylakse av sykdomstilstander eller tilstander som er mediert av disse tyrosinkinaser og særlig FGFR.

FGFR

Fibroblastvekstfaktor (FGF) familien av proteintyrosinkinase(PTK)-reseptorer regulerer et diverst mønster av fysiologiske funksjoner inkludert mitogenese, sårheling, celledifferensiering og angiogenese og utvikling. Både normal og malignant cellevekst, så vel som proliferering påvirkes av forandringer i lokale konsentrasjoner av FGF-er, ekstracellulære signalmolekyler som virker som autokrine, så vel som parakrine faktorer. Autokrin FGF-signalering kan være spesielt viktig ved progresjon av steroid, hormonavhengig cancer til en hormonuavhengig tilstand (Powers, et al. (2000), Endocr. Relat. Cancer, 7, 165-197).

FGF-er og deres reseptorer uttrykkes ved økede nivåer i flere vev og cellelinjer og overekspresjon antas å bidra til den malignante fenotype. Videre er et antall onkogener homologer av gener som koder vekstfaktorreseptorer, og det er et potensiale for feilaktig aktivering av FGF-avhengig signalering i humanpankreatisk cancer (Ozawa, et al. (2001), Teratog. Carcinog. Mutagen., 21, 27-44).

To prototypiske medlemmer er sur fibroblastvekstfaktor (aFGF eller FGF1) og basisk fibroblastvekstfaktor (bFGF eller FGF2), og til i dag er minst tjue distinkte FGF-familiemedlemmer identifisert. Den cellulære respons på FGF-er transmitteres via fire typer høyaffinitetstransmembrane proteintyrosin-kinasefibroblastvekst-faktorreseptorer (FGFR) nummerert 1 til 4 (FGFR1 til FGFR4). Ved ligandbinding dimeriserer reseptorene og auto- eller transfosforylerer spesifikke cytoplasmiske tyrosinrester til å transmittere et intracellulært signal som til slutt regulerer nukleære transkripsjonsfaktoreffektorer.

Brudd i FGFR1-veien skulle påvirke tumorcelleproliferering fordi denne kinase er aktivert i mange tumortyper i tillegg til prolifererende endotelialceller. Overekspresjon og aktivering av FGFR1 i tumorassosiert vaskulatur har antydet en rolle for disse molekyler i tumorangiogenese.

Fibroblastvekstfaktorreseptor 2 har en høy affinitet for de sure og/eller basiske fibroblastvekstfaktorer, så vel som keratinocyttvekstfaktorligandene. Fibroblastvekstfaktorreseptor 2 propagerer også de potente, osteogeniske effekter av FGF-er under osteoblastvekst og differensiering. Mutasjoner i fibroblastvekstfaktorreseptor 2, fører til komplekse, funksjonelle endringer og ble påvist å indusere abnormal ossifisering av kraniale suturer (craniosynostose) og antyder en vesentlig rolle for FGFR-signalering i intramembranøs beindannelse. For eksempel er i Apert (AP) syndrom, karakterisert ved prematurkranial suturossifisering, de fleste tilfeller assosiert med punktmutasjoner som forårsaker funksjonsgevinst i fibroblastvekstfaktorreseptor 2 (Lemonnier, et al. (2001), J. Bone Miner. Res., 16, 832-845). I tillegg indikerer mutasjonsscreening i pasienter med syndromiske kraniosynostose at et antall rekurrente FGFR2-mutasjoner er ansvarlig for flere former av Pfeiffer-syndromet (Lajeunie et al., European Journal of Human Genetics (2006) 14, 289–298). Spesielle mutasjoner av FGFR2 inkluderer W290C, D321A, Y340C, C342R, C342S, C342W, N549H, K641R i FGFR2.

Flere alvorlige abnormaliteter i human skjelettutvikling, inkludert Apert-, Crouzon-, Jackson-Weiss-, Beare-Stevenson cutis gyrata- og Pfeiffer-syndrom er assosiert med opptredenen av mutasjoner i fibroblastvekstfaktorreseptor 2. De fleste, hvis ikke alle, tilfeller av Pfeiffer Syndrom (PS) er også forårsaket av de novo-mutasjon av fibroblastvekstfaktorreseptor 2-genet (Meyers, et al. (1996), Am. J. Hum. Genet., 58, 491-498; Plomp, et al. (1998), Am. J. Med. Genet., 75, 245-251), og det er nylig vist mutasjoner i fibroblastvekstfaktorreseptor 2 bryter én av kardinalreglene som styrer ligandspesifisitet. Således har nemlig to mutante spleiseformer av fibroblastvekstfaktorreseptor, FGFR2c og FGFR2b, ervervet muligheten til å binde til og bli aktivert av atypiske FGF-ligander. Dette tap av ligandspesifisitet fører til feilaktig signalering og antyder at alvorlige fenotyper av disse sykdomssyndromer oppstår fra ektopisk ligandavhengig aktivering av fibroblastvekstfaktorreseptor 2 (Yu, et al. (2000), Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A., 97, 14536-14541).

Genetiske feil i FGFR3-reseptortyrosinkinase som kromosomale translokasjoner eller punktmutasjoner vil resultere i ektopisk uttrykte eller deregulerte, konstitutivt aktive FGFR3-reseptorer. Slike abnormaliteter er linket til et subsett av multiple myelomer og i blære, hepatocellulær, oralskvamøs cellekarsinom og cervikale karsinomer (Powers, C.J. (2000), et al., Endocr. Rel. Cancer, 7, 165; Qiu, W. et. al. (2005), World Journal Gastroenterol, 11(34)). I henhold til dette vil FGFR3-inhibitorer være nyttige ved behandling av multippel myelom, blære- og cervikal-karsinomer. FGFR3 er også overuttrykt i blærecancer og særlig invasiv blærecancer. FGFR3 er hyppig aktivert ved mutering i urotelial karsinom (UC) (Journal of Pathology (2007), 213(1), 91-98). Økt ekspresjon ble assosiert med mutasjon (85% av mutante tumorer viste høynivåekspresjon), men også 42 % av tumorer uten detekterbar mutasjon viste overekspresjon inkludert mange muskelinvasive tumorer.

Som sådanne vil forbindelser som inhiberer FGFR være nyttige ved å tilveiebringe et middel for å forhindre veksten eller indusering av apoptose i tumorer og særlig ved å inhibere angiogenese. Det er derfor antisipiert at forbindelsene vil vise seg nyttige ved terapi eller prevensjon av proliferative forstyrrelser som cancer. Spesielt kan tumorer med aktiverende mutanter av reseptortyrosinkinaser eller oppregulering av reseptortyrosinkinaser være spesielt følsomme for inhibitorene. Pasienter med aktiverende mutanter av en hvilken som helst av isoformene av de spesifikke RTK-er som er diskutert her, kan også finne behandling med RTK-inhibitorer som spesielt fordelaktig.

Overekspresjon av FGFR4 har vært holdt sammen med dårlige prognoser i både prostata- og tyroidkarsinomer (Ezzat, S., et al. (2002), The Journal of Clinical Investigation, 109, 1; Wang et al. (2004), Clinical Cancer Research, 10). I tillegg er en germline-polymorfisme (Gly388Arg) assosiert med en økt incidens av lunge-, bryst-, kolon- og prostatacancer (Wang et al. (2004), Clinical Cancer Research, 10). I tillegg er en trunkert form av FGFR4 (inkludert kinasedomenet) også funnet å være til stede i 40 % av pituitære tumorer, men ikke til stede i normalvev.

En nylig studie har vist en sammenheng mellom FGFR1-ekspresjon og tumorgenisitet i klassisk lobulære karsinomer (CLC). CLC-er står for 10-15 % av alle brystcancere og mangler generelt p53- og Her2-ekspresjon, men bibeholder ekspresjon av østrogenreseptoren. En genforsterkning av 8p12-p11.2 ble påvist i ~50 % av CLC-tilfellene og dette ble påvist å være forbundet med en økt ekspresjon av FGFR1. Preliminære studier med siRNA rettet mot FGFR1 eller en småmolekylinhibitor av reseptoren, viste cellelinje som huset denne forsterkning til å være spesiell sensitiv overfor inhibering av denne signaleringsvei (Reis-Filho et al. (2006), Clin Cancer Res.12(22): 6652-6662.

Rhabdomyosarkom (RMS), det vanligste pediatriske mykvevsarkom, skylder mest sannsynlig abnormal proliferering og differensiering under skjelettmyogenese. FGFR1 er overekspremert i primære rhabdomyosarkomtumorer og er assosiert med hypometylering av en 5' CpG-øy og abnormal ekspresjon av AKT1-, NOG- og BMP4-genene (Genes, Chromosomes & Cancer (2007), 46 (11), 1028-1038).

Fibrotiske betingelser er et vesentlig medisinsk problem som skyldes abnormal eller eksessiv avsetning av fibrøst vev. Dette inntrer i mange sykdommer som levercirrhose, glomerulonefritt, pulmonær fibrose, systemisk fibrose, reumatoid artritt, så vel som den naturlige prosess ved sårheling. Mekanismene for patologiske fibroser er ikke fullt forstått, men antas å skyldes virkningene av forskjellige cytokiner (inkludert tumornekrosefaktor (TNF), fibroblastvekstfaktorer (FGF'er), plateavledet vekstfaktor (PDGF) og transformerende vekstfaktor-beta. (TGF β) er involvert i proliferering av fibroblaster og avsetning av ekstracellulær matriksproteiner (inkludert kollagen og fibronektin). Dette resulterer i endring av vevsstruktur og funksjon og etterfølgende patologi.

Et antall prekliniske studier har vist oppregulering av fibroblastvekstfaktorer i prekliniske modeller av lungefibrose (Inoue, et al. (1997 & 2002); Barrios, et al. (1997)). TGF β1 og PDGF har vært rapportert involvert i den fibrogeniske prosess (oversikt av Atamas & White, 2003) og ytterligere publiserte arbeider antyder forhøyelse av FGF'er og konsekvent økning i fibroblastprolifereringen og kan være som respons på forhøyet TGF β1 (Khalil, et al., 2005). Den potensielle, terapeutiske relevans når det gjelder denne vei i fibrotiske tilstander er antydet av den rapporterte, kliniske effekt av Pirfenidon (Arata, et al., 2005) ved idiopatisk, pulmonær fibrose (IPF).

Idiopatisk, pulmonær fibrose (også angitt som kryptogenisk, fibroserende alveolitt) er en progressiv tilstand som involverer arrdannelse i lungen. Gradvis blir luftsekkene i lungene erstattet av fibrotisk vev som blir tykkere og forårsaker irreversibelt tap av vevets evne til å overføre oksygen til blodstrømmen. Symptomer på tilstanden inkluderer kort pust, kronisk tørrhoste, tretthet, brystsmerte og appetittap som følge av hurtig vekttap. Tilstanden er ekstremt alvorlig med rundt 50 % mortalitet etter 5 år.

Vaskulær, endotelial vekstfaktor (VEGFR)

Kroniske, proliferative sykdommer er ofte ledsaget av dyptgående angiogenese som kan bidra til eller opprettholde en inflammatorisk og/eller proliferativ tilstand eller som fører til vevsdestruksjon ved invasiv proliferering av blodkar. (Folkman (1997), 79, 1-81; Folkman (1995), Nature Medicine, 1, 27-31; Folkman and Shing (1992) J. Biol. Chem., 267, 10931).

Angiogenese blir generelt benyttet for å beskrive utviklingen av nye eller erstatningsblodkar eller neovaskularisering. Det er en nødvendig og fysiologisk normal prosess ved hjelp av hvilken vaskulatur etableres i embryo. Angiogenese inntrer ikke generelt i de fleste voksne vev, unntak er seter på ovulering, menses og sårheling. Mange sykdommer er imidlertid karakterisert ved persistent og ikke-regulert angiogenese. Ved artritt invaderer for eksempel nye kapillærblodkar ledd og ødelegger brusk (Colville-Nash og Scott (1992), Ann. Rhum. Dis., 51, 919). Ved diabetes (og i mange forskjellige øyesykdommer) invaderer nye kar macula eller retina eller andre okkulære strukturer og kan forårsake blindhet (Brooks, et al. (1994) Cell, 79, 1157). Prosessen med aterosklerose har vært forbundet med angiogenese (Kahlon, et al. (1992), Can. J. Cardiol., 8, 60). Tumorvekst og metastase er funnet å være angiogeneseavhengig (Folkman (1992), Cancer Biol, 3, 65; Denekamp, (1993) Br. J. Rad., 66,181; Fidler og Ellis (1994), Cell, 79,185).

Erkjennelse av involvering av angiogenese i vesentlige sykdommer har vært ledsaget av forskning for å identifisere og å utvikle inhibitorer av angiogenese. Disse inhibitorer er generelt klassifisert i respons på diskrete mål i angiogenesekaskade som aktivering av endotelialceller ved et angiogenisk signal; syntese og frigivning av degradative enzymer; endotelialcellemigrering; proliferering av endotelialceller; og dannelse av kapillær tubuler. Derfor kan angiogenese inntre i mange trinn og forsøk er undervei for å finne og utvikle forbindelser som bevirker blokkering av angiogenese på disse forskjellige trinn.

Det finnes publikasjoner som beskriver at inhibitorer av angiogenese som arbeider ved forskjellige mekanismer, er fordelaktige i vev som cancer og metastase (O'Reilly, et al. (1994), Cell, 79, 315; Ingber, et al. (1990), Nature, 348, 555), okkulærsykdommer (Friedlander, et al. (1995), Science, 270,1500), artritt (Peacock, et al. (1992), J. Exp. Med., 175, 1135; Peacock et al. (1995), Cell. Immun., 160,178) og hemangiom (Taraboletti, et al. (1995), J. Natl. Cancer Inst., 87, 293).

Reseptortyrosinkinaser (RTK-er) er viktige ved transmisjon av biokjemiske signaler gjennom cellenes plasmamembran. Disse transmembranmolekyler består karakteristisk av et ekstracellulært ligandbindende domene forbundet via et segment i plasmamembran til et intracellulært tyrosinkinasedomene. Binding av liganden til reseptoren resulterer i stimulering av den reseptorassosierte tyrosinkinaseaktivitet som fører til fosforylering av tyrosinrester på både reseptoren og andre intracellulære proteiner og fører til en varietet av cellulære responser. Til i dag er minst 19 distinkte RTK-subfamilier, definert ved aminosyresekvenshomologi, identifisert.

Vaskulær, endotelial vekstfaktor (VEGF), et polypeptid, er mitogenisk for endotelialceller in vitro og stimulerer angiogeniske responser in vivo. VEGF har også vært knyttet til gal angiogenese (Pinedo, H.M., et al. (2000), The Oncologist, 5(90001), 1-2).

VEGFR(er) er proteintyrosinkinaser (PTK-er). PTK-er katalyserer fosforyleringen av spesifikke tyrosinrester i proteiner involvert i cellefunksjon og regulerer således cellevekst, overlevelse og differensiering (Wilks, A.F. (1990), Progress in Growth Factor Research, 2, 97-111; Courtneidge, S.A. (1993) Dev. Supp.l, 57-64; Cooper, J.A. (1994), Semin. Cell Biol., 5(6), 377-387; Paulson, R.F. (1995), Semin. Immunol., 7(4), 267-277; Chan, A.C. (1996), Curr. Opin. Immunol., 8(3), 394-401).

3 PTK-reseptorer for VEGF er identifisert: VEGFR-1 (Flt-1); VEGFR-2 (Flk-1 eller KDR) og VEGFR-3 (Flt-4). Disse reseptorer er involvert i angiogenese og deltar i signaltransduksjon (Mustonen, T. (1995), et al., J. Cell Biol., 129, 895-898).

Av spesiell interesse er VEGFR-2 som er en transmembran reseptor PTK, uttrykt primært i endotelialceller. Aktivering av VEGFR-2 med VEGF er et kritisk trinn i signaltransduksjonsveien som initierer tumorangiogenese. VEGF-ekspresjon kan være konstitutiv for tumorceller og kan også oppreguleres som respons på visse stimuli. Én slik stimuli er hypoxi, der VEGF-ekspresjonen oppreguleres i både tumor og assosiert vertsvev. VEGF-liganden aktiverer VEGFR-2 ved binding med dens ekstracellulære VEGF-bindingssete. Dette fører til reseptordimerisering av VEGFR-er og autofosforylering av tyrosinrester på det intracellulære kinasedomenet av VEGFR- 2.

Kinasedomenet opererer for å overføre et fosfat fra ATP til tyrosinrestene, og gir derved bindingsseter for signalproteinene nedstrøms VEGFR-2 og fører til slutt til initiering av angiogenese (McMahon, G. (2000), The Oncologist, 5(90001), 3-10).

Inhibering på kinasedomenebindingssetet av VEGFR-2 vil blokkere fosforylering av tyrosinrester og tjener til å bryte initieringen av angiogenese.

Angiogenese er en fysiologiske prosess med ny blodkardannelse mediert av forskjellige cytokiner kalt angiogeniske faktorer. Selv om dens potensielle patofysiologiske rolle i faste tumorer har vært utstrakt studert i mer enn 3 tiår, har en forsterkning av angiogenese i kronisk, lymfocyttisk leukemi (CLL) og andre malignante hematologiske forstyrrelser, blitt erkjent i senere tid. Et økt nivå av angiogenese er dokumentert ved forskjellige eksperimentelle metoder både i beinmarg og lymfeknuter hos pasienter med CLL. Selv om rollen for angiogenese i patofysiologien fremdeles må belyses bedre antyder forsøksdata at flere angiogeniske faktorer spiller en rolle i sykdomsprogresjonen. Biologiske markører av angiogenese ble også påvist å være av prognostisk relevans ved CLL. Dette indikerer at VEGFR-inhibitorer også kan være av fordel for pasienter med leukemier som CLL.

For at en tumormasse skal komme ut over en kritisk størrelse må den utvikle en assosiert vaskulatur. Det er foreslått at innsiktig på en tumorvaskulatur vil begrense tumorekspansjonen og kan være en brukbar cancerterapi. Observasjoner av tumorvekst har indikert at små tumormasser kan foreligge i et vev uten noen tumorspesifikk vaskulatur. Vekststansen av ikke-vaskulariserte tumorer har vært tilskrevet effektene av hypoksi i sentrum av tumoren. I den senere tid er et antall proangiogeniske og antiangiogeniske faktorer identifisert og har ført til konsept med "angiogenisk switch", en prosess der disrupsjon av det normale forhold mellom angiogeniske stimuli og inhibitorer i en tumormasse tillater autonom vaskularisering. Den angiogeniske bryter eller switch synes og styres av samme genetiske endringer som driver malignant konversjon: aktivering av onkogener og tap av tumorsuppressorgener. Flere vekstfaktorer virker som positive regulatorer av angiogenese. I front blant disse er vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF), basisk fibroblastvekstfaktor (bFGF) og angiogenin. Proteiner som trombospondin (Tsp-1), angiostatin og endostatin virker som negative regulatorer av angiogenese.

Inhibering av VEGFR2, men ikke VEGFR1, disrupterer markert angiogenisk switching, persistent angiogenese og initial tumorvekst i en musemodell. I sentrinns tumorer oppstår fenotypisk resistens mot VEGFR2-blokkade etter hvert som tumorer vokste igjen under behandling etter en initial periode med vekstsuppresjon. Denne resistens mot VEGF-blokkade involverer reaktivering av tumorangiogenese, uavhengig av VEGF og assosiert med hypoksimediert induksjon av andre proangiogeniske faktorer, inkludert medlemmer av FGF-familien. Disse andre proangiogeniske signaler er funksjonelt implikert i revaskularisering og revekst av tumorer i evasjonsfase, da FGF-blokkade forringer progresjonen i en front av VEGF-inhibering. [Inhibering av VEGFR2, men ikke VEGFR1, disrupterer markert angiogenisk switching, persistent angiogenese og initial tumorvekst. I sentrinns tumorer oppstod fenotypisk resistens mot VEGFR2-blokkade etter hvert som tumorer vokste igjen under behandling etter en initial periode med vekstsuppresjon. Denne resistens mot VEGF-blokkade involverer reaktivering av tumorangiogenese uavhengig av VEGF og assosiert med hypoksimediert induksjon av andre proangiogeniske faktorer, inkludert medlemmer av FGF-familien. Disse andre proangiogeniske signaler er funksjonelt implikert ved revaskularisering og revekst av tumorer i evasjonsfasen, da FGF-blokkade forringer progresjonen i front av VEGF-inhibering. (?)]

En FGF-trapp-adenovirus er tidligere rapportert å binde til og blokkere forskjellige ligander av FGF-familien, inkludert FGF1, FGF3, FGF7 og FGF10, og derved effektivt å inhibere angiogenese in vitro og in vivo. Således ga addering av FGF-trappbehandling i gjenvekstfasen av en musemodell en signifikant reduksjon i tumorveksten sammenlignet med anti-VEGFR2 alene . Denne reduksjon i tumorbyrde ble ledsaget ved en reduksjon i angiogenese som ble observert som redusert intratumoral kardensitet.

Batchelor et al. (Batchelor et al., 2007, Cancer Cell, 11(1), 83-95) tileiebrakte bevis på normalisering av glioblastomblodkar i pasienter behandlet med en pan-VEGF-reseptortyrosinkinaseinhibitor, AZD2171, i en fase 2-studie. Rasjonale for å benytte AZD2171 var basert delvis på resultater som viste en reduksjon i perfusjon og kardensitet i en in vivo-brystcancermodell (Miller et al., 2006, Clin. Cancer Res.12, 281–288). Videre og ved å benytte en ortotopisk gliomamodell er det tidligere identifisert at det optimale vindu for å avgi anti-VEGFR2-antistoff for å oppnå en synergistisk effekt med stråling. Under vinduet for normalisering var det en forbedret oksygenering, økt pericyttdekning og oppregulering av angiopoietin-1 som førte til en reduksjon i interstitialt trykk og permeabilitet i tumoren (Winkler et al., 2004, Cancer Cell 6, 553–563). Normaliseringsvinduet kan kvantiteres ved bruk av magnetisk resonansbildeopptak (MRI) ved bruk av MRI gradientekko, spinnekko og kontrastforsterkning for å måle blodvolum, relativ karstørrelse og vaskulær permeabilitet.

Forfatterne viste at progresjonen ved behandling med AZD2171 var assosiert med en økning i CEC-er, SDF1 og FGF2, mens progresjon etter medikamentinterrupsjoner korrelerte med økninger i sirkulerende progenitorceller (CPC-er) og plasma FGF2-nivåer. Økningen i plasmanivåene av SDF1 og FGF2 korrelerte med MRI-målinger og viste en økning i den relative kardensitet og størrelse. Således gir MRI-bestemmelse av karnormalisering i kombinasjon med sirkulerende biomarkører effektive midler for å bedømme responsen på antiangiogeniske midler.

PDGFR

En malignant tumor er produktet av ukontrollert celleproliferering. Cellevekst kontrolleres ved en delikat balanse mellom vekstfremmende og vekstinhiberende faktorer. I normalvev resulterer produksjonen og aktiviteten av disse faktorer i differensierte celler som vokser på kontrollert og regulert måte og som opprettholder den normale integritet og funksjon for organet. De malignante celler har unnsluppet denne kontroll, den naturlige balanse er forstyrret (via en varietet av mekanismer) og det opptrer uregulert og feilaktig cellevekst. En vekstfaktor av betydning ved tumorutvikling er den plateavledede vekstfaktor (PDGF) som omfatter en familie av peptidvekstfaktorer som signalerer gjennom celleoverflatetyrosinkinasereseptorer (PDGFR) og stimulerer forskjellige cellulære funksjoner inkludert vekst, proliferering og differensiering. PDGF-ekspresjon er påvist i et antall differensierte, faste tumorer inkludert glioblastomer og prostatakarsinomer. Tyrosinkinaseinhibitoren imatinibmesylat, som har det kjemiske navnet 4-[(4-metyl-1-piperazinyl)metyl]-N-[4-metyl-3-[[4-(3-pyridinyl)- 2-ylpyridinyl]amino]-fenyl]benzamidmetansulfonat, blokkerer aktiviteten av Bcr-Abl-onkoprotein og celleoverflate-tyrosinkinasereseptor c-Kit, og er som sådan godkjent for behandling av kronisk myeloid leukemi og gastrointestinale stromaltumorer. Imatinibmesylat er også en potent inhibitor av PDGFR-kinase og blir i dag evaluert for behandling av kronisk myelomonocytisk leukemi og glioblastomamultiforme, basert på tegn i disse sykdommer på aktiverende mutasjoner i PDGFR. I tillegg sikter sorafenib (BAY 43-9006) som har det kjemiske navn 4-(4-(3-(4-klor-3 (trifluormetyl)fenyl)ureido)fenoksy)-N2-metylpyridin-2-karboksamid, på både den Rafsignalerende vei for å inhibere celleproliferering og de VEGFR/PDGFR-signalerende kaskader for å inhibere tumorangiogenese. Sorafenib undersøkes med henblikk på behandling av et antall cancere, inkludert lever- og nyrecancer.

Det foreligger tilstander som er avhengig av aktivering av PDGFR som hypereosinofilisk syndrom. PDGFR-aktivering er også assosiert med andre malignancer, som inkluderer kronisk myelomonocytisk leukemi (CMML). I en annen forstyrrelse dermatofibrosarkom protuberans, en infiltrativ hudtumor, resulterer en resiprok translokasjon som involverer genet som koder PDGF-B-ligand, i konstitutiv sekresjon av den kimære ligand og reseptoraktivering. Imatinib som er en kjent inhibitor av PDGFR, har aktivitet mot alle tre av disse sykdommer.

Fordeler ved selektiv inhibitor

Utvikling av FGFR-kinaseinhibitorer med en differensiert selektiv profil gir en ny mulighet for å benytte disse innsiktningsmål i pasient-subgrupper, hvis sykdom drives ved FGFR-deregulering. Forbindelser som viser redusert inhibitorisk virkning på ytterligere kinaser og særlig VEGFR2 og PDGFR-beta, gir muligheten til å ha en differensiert bivirknings- eller toksisitetsprofil og tillater som sådan en mer effektiv behandling av disse indikasjoner. Inhibitorer av VEGFR2 og PDGFR-beta er assosiert med toksisiteter som hypertensjon henholdsvis ødem. Når det gjelder VEGFR2-inhibitorer er den hypertensive effekt ofte dosebegrensende, kan være kontraindikert hos visse pasientpopulasjoner og krever klinisk håndtering.

Biologisk aktivitet og terapeutisk anvendelser

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen og subgrupper derav, har fibroblastvekstfaktorreseptor(FGFR)-inhiberende eller modulerende aktivitet og/eller vaskulær endotelial vekstfaktorreseptor(VEGFR)-inhiberende eller modulerende aktivitet og/eller plateavledet vekstfaktorreseptor(PDGFR)-inhiberende eller modulerende aktivitet, og vil være nyttige ved prevensjon eller terapi av sykdomstilstander eller tilstander som beskrevet her. I tillegg vil forbindelsene ifølge oppfinnelsen og subgrupper derav være nyttige ved prevensjon eller terapi av sykdommer eller tilstander mediert av kinasene. Henvisninger til prevensjon eller profylakse eller terapi av en sykdomstilstand eller en tilstand som cancer, inkluderer innen sin ramme lindring eller reduksjon av incidensen av cancer.

Som benyttet her er uttrykket "modulering", som anvendt på aktiviteten av en kinase, ment å definere en forandring i nivået av biologisk aktivitet for proteinkinase. Således omfatter modulering fysiologiske forandringer som bevirker en økning eller en reduksjon i den relevante proteinkinaseaktivitet. I det sist nevnte tilfellet kan moduleringen beskrives som "inhibering". Moduleringen kan oppstå direkte eller indirekte og kan medieres av en hvilken som helst mekanisme og på et hvilket som helst fysiologisk nivå inkludert for eksempel nivået for genekspresjon (inkludert for eksempel transkripsjon, translasjon og/eller posttranslasjonell modifikasjon), på nivå for ekspresjon av gener som koder regulatoriske elementer som virker direkte eller indirekte på nivåene for kinaseaktivitet. Således kan modulering implisere forhøyet/undertrykket ekspresjon eller over- eller underekspresjon av en kinase inkludert genforsterkning (det vil si multiple genkopier) og/eller økt eller redusert ekspresjon av en transkripsjonell effekt, så vel som hyper-(eller hypo-)aktivitet og (de)aktivering av proteinkinasen(e) (inkludert (de)aktivering) ved mutasjon(er). Uttrykkene "modulert" og tilsvarende skal tolkes på tilsvarende måte.

Som benyttet her er uttrykket "mediert", som benyttet for eksempel i forbindelse med en kinase som beskrevet her (eller anvendt for eksempel på forskjellige fysiologiske prosesser, sykdommer, tilstander, terapier, behandlinger eller intervensjoner), er ment å virke begrensende slik at de forskjellige prosesser, sykdommer, tilstander, behandlinger og intervensjoner på hvilke uttrykket anvender, er de der kinasen spiller en biologisk rolle. I tilfeller der uttrykket anvendes på en sykdom, tilstand eller betingelse, kan den biologiske rolle som spilles av en kinase, være direkte eller indirekte og kan være nødvendig og/eller tilstrekkelig for manifestering av symptomene på sykdommen, tilstanden eller forholdet (eller dens etiologi eller progresjon). Således behøver kinaseaktivitet (og særlig aberrante nivåer av kinaseaktivitet, for eksempel kinaseoverekspresjon) ikke nødvendigvis være den proksimale årsak til sykdommen eller tilstanden eller forholdet, tvert i mot er det tatt sikte på at de kinasemedierte sykdommer, tilstander eller forhold inkluderer de som har multifaktorielle etiologier og komplekse progresjoner der den angjeldende kinase kun delvis er involvert. I tilfeller der uttrykket anvendes på behandling, profylakse eller intervensjon, kan rollen som spilles av kinasen være direkte eller indirekte og kan være nødvendig og/eller tilstrekkelig for operasjon av behandlingen, profylaksen eller resultatet av intervensjonen. Således inkluderer en sykdomstilstand eller et forhold mediert av en kinase, utvikling av resistens mot et spesielt cancermedikament eller en behandling.

Således er det tatt sikte på at forbindelsene ifølge oppfinnelsen vil være brukbare ved lindring eller reduksjon av insidensen av cancer.

Mer spesielt er forbindelsene med formel (I) og subgrupper derav inhibitorer av FGFR-er. For eksempel har forbindelsene ifølge oppfinnelsen aktivitet mot FGFR1, FGFR2, FGFR3 og/eller FGFR4, og særlig FGFR-er valgt blant FGFR1, FGFR2 og FGFR3.

Foretrukne forbindelser er forbindelser som inhiberer én eller flere FGFR valgt blant FGFR1, FGFR2 og FGFR3, og også FGFR4. Foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er de med IC50-verdier på mindre enn 0,1 μM.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen har også aktivitet mot VEGFR.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen har også aktivitet mot PDGFR-kinaser. Særlig er forbindelsene ifølge oppfinnelsen inhibitorer av PDGFR og inhiberer for eksempel PDGFR A og/eller PDGFR B.

I tillegg viser mange av forbindelsene ifølge oppfinnelsen selektivitet for FGFR 1-, 2-, og/eller 3-kinase, og/eller FGFR4 sammenlignet med VEGFR (særlig VEGFR2) og/eller PDGFR og slike forbindelser presenterer én foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen. Spesielt viser forbindelsene selektivitet for VEGFR2. For eksempel har mange forbindelser ifølge oppfinnelsen IC50-verdier mot FGFR1-, 2- og/eller 3- og/eller FGFR4 som er mellom en tiendedel og en hundrededel av IC50mot VEGFR (særlig VEGFR2) og/eller PDGFR B. Spesielt foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen har minst 10 ganger større aktivitet mot eller inhibering av FGFR og særlig FGFR1, FGFR2, FGFR3 og/eller FGFR4 enn VEGFR2. Mer spesielt har forbindelsene ifølge oppfinnelsen minst 100 ganger større aktivitet mot eller inhibering av FGFR og særlig FGFR1, FGFR2, FGFR3 og/eller FGFR4 enn VEGFR2. Dette kan bestemmes ved bruk av de metoder som er beskrevet her.

Som en konsekvens av deres aktivitet ved modulering eller inhibering av FGFR, VEGFR og/eller PDGFR-kinaser vil forbindelsene være nyttige ved å tilveiebringe et middel for å forhindre vekst eller indusere apoptose av neoplasier og særlig ved inhibering av angiogenese. Det er derfor anticipert at forbindelsene vil vise seg nyttige ved terapi eller prevensjon av proliferative forstyrrelser som cancere. I tillegg kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen være nyttige ved behandling av sykdommer der det er en forstyrrelse av proliferering, apoptose eller differensiering.

Spesielt tumorer med aktiverende mutanter av VEGFR eller oppregulering av VEGFR og pasienter med forhøyede nivåer av serumlaktatdehydrogenase kan være spesielt sensitive overfor forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Pasienter med aktiverende mutanter av hvilke som helst av isoformene av de spesifikke RTK-er som diskutert her, kan også finne behandling med forbindelsene ifølge oppfinnelsen som spesielt fordelaktig, for eksempel VEGFR-overekspresjon i akutte leukemiceller der den klonale progenitor kan uttrykke VEGFR. Videre kan spesielle tumorer med aktiverende mutanter eller oppregulering eller overekspresjon av hvilken som helst av isoformene av FGFR som FGFR1, FGFR2 eller FGFR3 eller FGFR4 være spesielt sensitive overfor forbindelsene ifølge oppfinnelsen og således kan pasienter som diskutert her med slike spesielle tumorer, også finne behandling med forbindelsene ifølge oppfinnelsen som fordelaktig. Det kan være foretrukket at behandlingen er relatert til eller rettet mot en mutert form av én av reseptortyrosinkinasene som diskutert her. Diagnose av tumorer med slike mutasjoner kan gjennomføres ved bruk av teknikker som er kjente for fagfolk på området og som beskrevet her som RTPCR og FISH.

Eksempler på cancere som kan behandles (eller inhiberes) inkluderer, men er ikke begrenset til, et karsinom, for eksempel et karsinom i blære, bryst, kolon (for eksempel kolorektale karsinomer som kolonadenokarsinom og kolonadenoma), nyre, epidermis, lever, lunge, for eksempel adenokarsinom, småcellelungecancer og ikke-småcellelungekarsinomer, øsofagus, galleblære, ovarie, pankreas for eksempel eksokrin pankreatisk karsinom, mage, cervix, endometrium, tyroid, prostata eller hud, for eksempel skvamøs cellekarsinom; en hematopoietisk tumor av lymfoid avstamning, for eksempel leukemi, akutt lymfocytisk leukemi, kronisk lymfocytisk leukemi, B-cellelymfom, T-cellelymfom, Hodgkins lymfom, ikke-Hodgkins lymfom, hårcellelymfom eller Burketts lymfom; en hematopoietisk tumor av myeloid avstamning som for eksempel leukemier, akutte og kroniske myelogene leukemier, myeloproliferativt syndrom, myelodysplastisk syndrom eller promyelocytisk leukemi; multippel myelom; tyroid follikulær cancer; en tumor av mesenkymal opprinnelse og for eksempel fibrosarkom eller rhabdo myosarkom; en tumor av sentral- eller perifernervesystemet, for eksempel astrocytom, neuroblastom, gliom eller schwannoma; melanoma; seminoma; teratokarsinom; osteosarkoma; xeroderma pigmentosum; keratokantoma; tyroid follikulær cancer; eller Kaposis sarkom.

Visse cancere er resistente mot behandling med spesielle medikamenter. Dette kan skyldes typen tumor eller kan oppstå på grunn av behandling med forbindelsen. I denne forbindelse inkluderer referanser til multippel myelom bortezomibsensitivt multippel myelom eller refraktorisk multippel myelom. Tilsvarende inkluderer referanser til kronisk myelogen leukemi imitanibsensitiv, kronisk myelogen leukemi og refraktorisk, kronisk, myelogen leukemi. Kronisk, myelogen leukemi er også kjent som kronisk myeloid leukemi, kronisk, granulocyttisk leukemi eller CML. Tilsvarende er akutt myelogen leukemi også kalt akutt myeloblastisk leukemi, akutt granulocytisk leukemi, akutt ikke-lymfocytisk leukemi eller AML.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også benyttes ved terapi av hematopoetiske sykdommer av abnormal celleproliferering uansett om de er premalignante eller stabile som myeloproliferative sykdommer. Myeloproliferative sykdommer ("MPD"-er) er en gruppe av sykdommer i beinmargen der et overskudd av celler reduseres. De er relatert til, og kan utvikle seg til, myelodysplastisk syndrom. Myeloproliferative sykdommer inkluderer polycytemia vera, essensiell trombocytemi og primær myelofibrose.

I de farmasøytiske preparater, anvendelser eller metoder ifølge oppfinnelsen for behandling av en sykdom eller tilstand omfattende en abnormal cellevekst, er sykdommen eller tilstanden som omfatter abnormal cellevekst i én utførelsesform en cancer.

Videre inkluderer T-cellelymfoproliferative sykdommer de som er avledet fra naturlige dreperceller. Uttrykket B-cellelymfom inkluderer diffus stor B-cellelymfom.

I tillegg kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen benyttes mot gastrointestinal (også kjent som gastrisk) cancer, for eksempel gastrointestinale, stromale tumorer. Gastrointestinalcancer henviser til malignante tilstander i den gastrointestinale kanal, inkludert esofagus, mage, lever, biliær system, pankreas, tarmer og anus.

Et ytterligere eksempel på en tumor av mesenkymal opprinnelse er Ewings sarkom.

Således er i de farmasøytiske preparater, anvendelser eller metoder ifølge oppfinnelsen for terapi av en sykdom eller tilstand omfattende abnormal cellevekst, sykdommen eller tilstanden omfattende abnormal cellevekst i en utførelsesform en cancer.

Spesielle subsett av cancere inkluderer multippel myelom, blære-, cervikal-, prostataog tyroide karsinomer, lunge-, bryst- og koloncancere.

Et ytterligere subsett av cancere inkluderer multippel myelom, blære, hepatocellulær, oral skvamøs cellekarsinom og cervikalkarsinomer.

Enda et ytterligere subsett av cancere inkluderer multippel myelom, blære og cervikalkarsinomer.

Det er videre tatt sikte på at forbindelsene ifølge oppfinnelsen med FGFR- som FGFR1-inhibitorisk aktivitet, vil være spesielt nyttige ved terapi eller prevensjon av brystcancer og særlig klassiske, lobulære karsinomer (CLC).

Da forbindelsene ifølge oppfinnelsen har FGFR4-aktivitet vil de også være nyttige ved behandling av prostata eller pituitære cancere.

Særlig er forbindelsene ifølge oppfinnelsen som FGFR-inhibitorer nyttige ved behandling av multippel myelom, myeloproliferative forstyrrelser, endometrial cancer, prostatacancer, blærecancer, lungecancer, ovariecancer, brystcancer, gastrisk cancer, kolorektal cancer og oral, skvamøs cellekarsinom.

Ytterligere subsett av cancere er multippel myelom, endometrial cancer, blærecancer, cervikalcancer, prostatacancer, lungecancer, brystcancer, kolorektalcancer og tyroide karsinomer.

Særlig er forbindelsene ifølge oppfinnelsen nyttige ved behandling av multippel myelom (særlig multippel myelom med t(4;14) translokasjon eller overekspresjon av FGFR3), prostatacancer (hormonrefraktoriske prostatakarsinomer), endometrialcancer (særlig endometriale tumorer med aktiverende mutasjoner i FGFR2) og brystcancer (særlig lobular brystcancer).

Særlig er forbindelsene nyttige for behandling av lobulære karsinomer som CLC (klassisk lobulær karsinom).

Da forbindelsene har aktivitet mot FGFR3 vil de være nyttige ved behandling av multippel myelom og blære.

Særlig er forbindelsene nyttige for behandling av t(4;14)-translokasjon-positiv multippel myelom.

Da forbindelsene har aktivitet mot FGFR2 vil de være nyttige ved behandling av endometriale, ovarie-, gastriske og kolorektale cancere. FGFR2 er også overuttrykt i epitelialovariecancer, og derfor kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen være spesielt nyttige ved behandling av ovariecancer som epitelialovariecancer.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også være nyttige ved behandling av tumorer som er forbehandlet med VEGFR2-inhibitor eller VEGFR2-antistoff (for eksempel Avastin).

Spesielt kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen være nyttige ved behandling av VEGFR2-resistente tumorer. VEGFR2-inhibitorer og antistoffer benyttes ved behandling av tyroid- og renalcellekarsinomer, og derfor kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen være nyttige ved behandling av VEGFR2-resistent tyroid- og renalcellekarsinomer.

Cancere kan være cancere som er sensitive mot inhibering av en hvilken som helst av FGFR-ene valgt blant FGFR1, FGFR2, FGFR3, FGFR4, for eksempel én eller flere FGFR-er som er valgt blant FGFR1, FGFR2 eller FGFR3.

Hvorvidt eller ikke en spesiell cancer er én som er sensitiv overfor inhibering av FGFR-, VEGFR- eller PDGFR-signallering kan bestemmes ved hjelp av en cellevekstanalyse som angitt i eksemplene 79 og 80 nedenfor eller ved en metode som angitt i avsnittet "Diagnosemetoder".

Det er videre tatt sikte på at forbindelsene ifølge oppfinnelsen, og særlig de som har FGFR-, VEGFR- eller PDGFR-inhibitorisk aktivitet, vil være spesielt nyttige ved terapi eller prevensjon av cancer av en type assosiert med eller karakterisert ved nærværet av forhøyede nivåer av FGFR, VEGFR eller PDGFR, for eksempel de cancere som er henvist til i denne kontekst i den innledende del av beskrivelsen.

Det er funnet at noen FGFR-inhibitorer kan benyttes i kombinasjon med andre anticancermidler. For eksempel kan det være fordelaktig å kombinere en inhibitor som induserer apoptose med et annet middel som virker via en annen mekanisme for å regulere cellevekst og derved behandle to av de karakteristiske trekk ved cancerutvikling. Eksempler på slike kombinasjoner er gitt nedenfor.

Det er også tatt sikte på at forbindelsene ifølge oppfinnelsen vil være nyttige ved terapi av andre tilstander som skyldes forstyrrelser ved proliferering som type II eller ikkeinsulinavhengig diabetes mellitus, autoimmune sykdommer, hodetrauma, slag, epilepsi, neurodegenerative sykdommer som Alzheimers, motorneuronsykdom, progressiv supranukleær palsi, kortikobasal degenerering og Picks sykdom, for eksempel autoimmune sykdommer og neurodegenerative sykdommer.

Én subgruppe av sykdomstilstander og tilstander der det er tatt sikte på at forbindelsene ifølge oppfinnelsen vil være nyttige, består i inflammatoriske sykdommer, kardiovaskulære sykdommer og sårheling.

FGFR, VEGFR og PDGFR er også kjent for å spille en rolle i apoptose, angiogenese, proliferering, differensiering og transkribering og derfor kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen også være nyttige ved behandling av de følgende sykdommer andre enn cancer; kroniske, inflammatoriske sykdommer som systemisk lupus erytematose, autoimmunmediert glomerulonefritt, reumatoid artritt, psoriasis, inflammatorisk tarmsykdom, autoimmun diabetes mellitus, eksem hypersensitivitetsreaksjoner, astma, COPD, rinitt og sykdommer i de øvre luftveier; kardiovaskulære sykdommer som kardial hypertrofi, restenose, aterosklerose; neurodegenerative forstyrrelser som Alzheimers sykdom, AIDS-relatert demens, Parkinsons sykdom, amyotropisk lateral sklerose, retinitis pigmentosa, spinalmuskulær atropi og cerebellær degenerering; glomerulonefritt; myelodysplastiske syndromer, iskemisk skadeassosierte myokardialinfarkter, slag og reperfusjonsskade, arrytmi, aterosklerose, toksinindusert eller alkoholrelaterte leversykdommer, hematologiske sykdommer som kronisk anemi og aplastisk anemi; degenerative sykdommer i muskel-skjelettsystemet som osteoporose og artritt, aspirinsensitiv rhinosinusitt, cystisk fibrose, multippel sklerose, nyresykdommer og cancersmerte.

I tillegg er mutasjoner av FGFR2 assosiert med flere alvorlige abnormaliteter i human skjelettutvikling og således kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen være nyttige ved behandling av abnormaliteter i human skjelettutvikling, inkludert abnormal ossifisering av kraniale suturer (craniosynostosis), Apert (AP) syndrom, Crouzon syndrom, Jackson-Weiss syndrom, Beare-Stevenson cutis gyrate syndrom og Pfeiffer syndrom.

Det er videre tatt sikte på at forbindelsen ifølge oppfinnelsen med FGFR- som FGFR2-eller FGFR3-inhibitorisk aktivitet, vil være spesielt nyttige ved terapi eller prevensjon av skjelettsykdommer. Spesielle skjelettsykdommer er akondroplasi eller tanatoforisk dvergvekst (også kjent som tanatoforisk dysplasi).

Det er videre tatt sikte på at forbindelsen ifølge oppfinnelsen med FGFR- som FGFR1-, FGFR2- eller FGFR3-inhibitorisk aktivitet, vil være spesielt nyttige ved terapi eller prevensjon av patologier der progressiv fibrose er et symptom. Fibrotiske tilstander hvori forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan være av nytte ved behandling, inkluderer sykdommer som viser abnormal eller eksessiv deponering av fibrøst vev, for eksempel i levercirrhose, glomerulonefritt, pulmonar fibrose, systemisk fibrose, reumatoid artritt, så vel som den naturlige sårhelingsprosess. Spesielt kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen også være av nytte ved behandling av lungefibrose og særlig i idiopatisk pulmonær fibrose.

Overekspresjonen og aktiveringen av FGFR og VEGFR i tumorassosiert vaskulatur har også antydet en rolle for forbindelser ifølge oppfinnelsen ved prevensjon og disruptering av initieringen av tumorangiogenese. Særlig kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen være nyttige ved behandling av cancer, metastase, leukemier som CLL, okulære sykdommer som aldersrelatert makulær degenerering og særlig våt form av aldersrelatert makulær degenerering, iskemisk proliferativ retinopati som retinopati av prematuritets-(ROP) og diabetisk retinopatitype, reumatoid artritt og hemangiom.

Fordi forbindelsene ifølge oppfinnelsen inhiberer PDGFR kan de også være nyttige ved behandling av et antall tumor- og leukemityper inkludert glioblastomer som glioblastoma multiforme, prostatakarsinomer, gastrointestinale, stromale tumorer, levercancer, nyrecancer, kronisk, myeloid leukemi, kronisk myelomonocytisk leukemi (CMML), så vel som hypereosinofilisk syndrom, en sjelden proliferativ hematologisk forstyrrelse og dermatofibrosarkoma protuberans, en infiltrativ hudtumor.

Aktiviteten for forbindelsene ifølge oppfinnelsen som inhibitorer av FGFR1-4, VEGFR og/eller PDGFR A/B kan måles ved bruk av analysene som vist her i eksemplene nedenfor og aktivitetsnivået som vises av en gitt forbindelse kan defineres uttrykt ved IC50-verdien. Foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er forbindelser med en IC50-verdi på mindre enn 1 μM, og mer spesielt mindre enn 0,1 μM.

Oppfinnelsen tilveiebringer forbindelser som har FGFR-inhiberende eller modulerende aktivitet, og som antas vil være nyttige ved prevensjon eller terapi av sykdomstilstander eller tilstander mediert av FGFR-kinaser.

I én utførelsesform tilveiebringes det en forbindelse som definert her for bruk i terapi. I en ytterligere utførelsesform tilveiebringes det en forbindelse som definert her, for bruk i profylakse eller terapi av en sykdomstilstand eller en tilstand mediert av en FGFR-kinase.

Således er det for eksempel tatt sikte på at forbindelsene ifølge oppfinnelsen vil være nyttige ved lindring eller reduksjon av incidensen av cancer.

I henhold til dette tilveiebringer oppfinnelsen i et aspekt anvendelsen av en forbindelse for fremstilling av et medikament for profylakse eller terapi av en sykdomstilstand eller tilstand mediert av en FGFR-kinase, der forbindelsen har formelen (I) som definert her.

I én utførelsesform tilveiebringes det anvendelse av en forbindelse som definert her, for fremstilling av et medikament for profylakse eller terapi av en sykdomstilstand eller en tilstand som beskrevet her.

I nok en utførelsesform tilveiebringes det anvendelse av en forbindelse som definert her, for fremstilling av et medikament for profylakse eller terapi av cancer.

I henhold til dette tilveiebringer oppfinnelsen inter alia:

En forbindelse med formel(I) for anvendelse i en fremgangsmåte for profylakse eller terapi av en sykdomstilstand eller en tilstand mediert av en FGFR-kinase, der metoden omfatter administrering til et individ som trenger det, av en forbindelse med formel (I) som definert her.

I én utførelsesform tilveiebringes det en forbindelse med formel(I) for anvendelse i en fremgangsmåte for profylakse eller terapi av en sykdomstilstand eller en tilstand som beskrevet her, der metoden omfatter administrering til et individ som trenger det, av en forbindelse med formel (I) som definert her.

I nok en utførelsesform tilveiebringes det en forbindelse med formel(I) for anvendelse i en fremgangsmåte for profylakse eller behandling av cancer, der metoden omfatter administrering til et individ som trenger det, av en forbindelse med formel (I) som definert her.

En forbindelse med formel(I) for anvendelse i en metode for lindring eller redusering av insidensen av en sykdomstilstand eller tilstand mediert av en FGFR-kinase, der metoden omfatter administrering til et individ som trenger det, av en forbindelse med formel (I) som definert her.

En forbindelse med formel(I) for anvendelse i en metode for inhibering av en FGFR-kinase, der metoden omfatter kontaktbehandling av kinasen med en kinaseinhiberende forbindelse med formel (I) som definert her.

En forbindelse med formel(I) for anvendelse i en metode for modulering av en cellulær prosess (for eksempel celledeling) ved inhibering av aktiviteten av en FGFR-kinase ved bruk av en forbindelse med formel (I) som definert her.

En forbindelse med formel (I) som definert her for bruk som en modulator av en cellulær prosess (for eksempel celledeling) ved inhibering av aktiviteten av en FGFR-kinase.

En forbindelse med formel (I) som definert her for bruk som en modulator (for eksempel inhibitor) av FGFR.

Anvendelsen av en forbindelse med formel (I) som definert her for fremstilling av et medikament for modulering (for eksempel inhibering) av aktiviteten av FGFR.

Anvendelsen av en forbindelse med formel (I) som definert her ved fremstilling av et medikament for modulering av en cellulær prosess (for eksempel celledeling) ved inhibering av aktiviteten av en FGFR-kinase.

Anvendelsen av en forbindelse med formel (I) som definert her for fremstilling av et medikament for profylakse eller terapi av en sykdom eller tilstand karakterisert ved oppregulering av en FGFR-kinase (for eksempel FGFR1 eller FGFR2 eller FGFR3 eller FGFR4).

Anvendelsen av en forbindelse med formel (I) som definert her for fremstilling av et medikament for profylakse eller terapi av en cancer, der canceren er én som er karakterisert ved oppregulering av en FGFR-kinase (for eksempel FGFR1 eller FGFR2 eller FGFR3 eller FGFR4).

Anvendelsen av en forbindelse med formel (I) som definert her for fremstilling av et medikament for profylakse eller terapi av cancer i en pasient valgt blant en subpopulasjon med en genetisk aberrasjon av FGFR3-kinase.

Anvendelsen av en forbindelse med formel (I) som definert her for fremstilling av et medikament for profylakse eller terapi av cancer hos en pasient som er diagnostisert til å være en del av en subpopulasjon som har en genetisk aberrasjon av FGFR3-kinase.

En fremgangsmåte for profylakse eller terapi av en sykdom eller tilstand karakterisert ved oppregulering av en FGFR-kinase (for eksempel FGFR1 eller FGFR2 eller FGFR3 eller FGFR4), der metoden omfatter administrering av en forbindelse med formel (I) som definert her.

En forbindelse med formel(I) for anvendelse i en metode for lindring eller redusering av insidensen av en sykdom eller tilstand karakterisert ved oppregulering av en FGFR-kinase (for eksempel FGFR1 eller FGFR2 eller FGFR3 eller FGFR4), der metoden omfatter administrering av en forbindelse med formel (I) som definert her.

En forbindelse med formel(I) for anvendelse i en metode for profylakse eller terapi av (eller lindring eller redusering av insidensen av) cancer hos en pasient som lider av eller er mistenkt for å lide av cancer; der metoden omfatter (i) å underkaste pasienten en diagnostisk test for å bestemme hvorvidt pasienten har en genetisk aberrasjon i FGFR3-genet; og (ii) der pasienten har en slik variant, og administrere til pasienten en forbindelse med formel (I) som definert her med FGFR3-kinaseinhiberende aktivitet.

En forbindelse med formel(I) for anvendelse i en metode for profylakse eller terapi av (eller lindring eller redusering av insidensen av) en sykdomstilstand eller en tilstand karakterisert ved oppregulering av en FGFR-kinase (for eksempel FGFR1 eller FGFR2 eller FGFR3 eller FGFR4); der metoden omfatter (i) å underkaste pasienten en diagnostisk test for å detektere en markør som er karakteristisk for oppregulering av en FGFR-kinase (for eksempel FGFR1 eller FGFR2 eller FGFR3 eller FGFR4) og (ii) der testen er indikativ på oppregulering av FGFR-kinase, så å administrere til pasienten en forbindelse med formel (I) som definert her med FGFR-kinaseinhiberende aktivitet.

Muterte kinaser

Medikamentresistente kinasemutasjoner kan oppstå i pasientpopulasjoner som er behandlet med kinaseinhibitorer. Disse inntrer delvis i regioner i proteinet som binder til eller interagerer med den spesielle inhibitor som benyttes i terapi. Slike mutasjoner reduserer eller øker kapasiteten for inhibitoren til å binde til og å inhibere den angjeldende kinase. Dette kan inntre på en hvilken som helst av aminosyreresiduene som interagerer med inhibitoren eller er viktige for å understøtte bindingen av nevnte inhibitor til målet. En inhibitor som binder til en målkinase uten å kreve interaksjon med den muterte aminosyrerest vil sannsynligvis være upåvirket av mutasjonen og vil forbli en effektiv inhibitor av enzymet (Carter et al. (2005), PNAS, 102(31), 11011-110116).

Det finnes mutasjoner som er observert i PDGFR i imatinib-behandlede pasienter og særlig T674I-mutasjonen. Den kliniske viktighet av disse mutasjoner kan vokse betydelig da den til nå synes å representere den primære mekanisme for resistens mot src/Abl-inhibitorer hos pasienter.

I tillegg finnes det kromosomale translokasjoner eller punktmutasjoner som er observert i FGFR som gir opphav til funksjonsgevinst-, overuttrykt- eller konstitutivt aktive, biologiske tilstander.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen vil derfor finne spesiell anvendelse når det gjelder cancere som uttrykker et mutert molekylært mål som FGFR eller PDGFR inkludert PDGFR-beta og PDGFR-alfa og spesielt T674I-mutasjonen av PDGFR. Diagnose av tumorer med slike mutasjoner kan gjennomføres ved bruk av teknikker som er velkjente for fagfolk på området og som er beskrevet her som RTPCR og FISH.

Det har vært antydet at mutasjoner av en konservert treoninrest på ATP-bindingssete av FGFR vil resultere i inhibitorresistens. Aminosyren valin 561 har vært mutert til et metionin i FGFR1 noe som tilsvarer tidligere rapporterte mutasjoner funnet i Abl (T315) og EGFR (T766) som har vært påvist å gi resistens mot selektive inhibitorer. Analysedata for FGFR1 V561M viste at denne mutasjon ga resistens mot en tyrosinkinaseinhibitor sammenlignet med den av villtypen.

Farmasøytiske formuleringer

Mens det er mulig at den aktive forbindelse administreres alene er det foretrukket å presentere den som et farmasøytisk preparat (for eksempel formulering) omfattende minst én aktiv forbindelse ifølge oppfinnelsen sammen med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere, adjuvanser, eksipienser, diluenter, fyllstoffer, buffere, stabilisatorer, preserveringsmidler, lubrikanter eller andre materialer som er velkjente for fagfolk på området og eventuelt andre terapeutiske eller profylaktiske midler.

Således tilveiebringer oppfinnelsen videre farmasøytiske preparater som definert ovenfor, og metoder for fremstilling av et farmasøytisk preparat omfattende blanding av minst én aktiv forbindelse som definert ovenfor, sammen med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere, eksipienser, buffere, adjuvanser, stabilisatorer eller andre kjemikalier som beskrevet her.

Uttrykket "farmasøytisk akseptabel" som benyttet her, henviser til forbindelser, materialer, blandinger og/eller doseringsformer som innenfor rammen av sunn medisinsk bedømmelse, er egnet for bruk i kontakt med vevet hos et individ (for eksempel menneske) uten eksessiv toksisitet, irritasjon, allergisk respons eller andre problemer eller komplikasjoner, kommensurat med et rimelig fordel:risikoforhold. Hver bærer, eksipiens og så videre må også være "akseptabel" i betydningen av å være kompatibel med de andre bestanddeler av formuleringen.

Farmasøytiske preparater inneholdende forbindelser med formel (I) kan formuleres i henhold til kjente teknikker, se for eksempel Remington's Farmasøytiske Sciences, Mack Publishing Company, Easton, PA, USA.

I henhold til et ytterligere aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse forbindelser med formel (I) og subgrupper derav som definert her i form av farmasøytiske preparater.

De farmasøytiske preparater kan foreligge i en hvilken som helst form som er egnet for oral, parenteral, topisk, intranasal, oftalmisk, otisk, rektal, intra-vaginal eller transdermal administrering. Der preparatene eller blandingene er ment for parenteral administrering, kan de formuleres for intravenøs, intramuskulær, intraperitoneal eller subkutan administrering eller for direkte levering til et målorgan eller -vev ved injeksjon, infusjon eller på annen måte. Avleveringen kan skje ved bolusinjeksjon, korttidsinfusjon eller lengretidsinfusjon og kan skje via passiv avlevering eller via anvendelsen av en egnet infusjonspumpe.

Farmasøytiske formuleringer som er ment for parenteral administrering inkluderer vandige og ikke-vandige, sterile injeksjonsoppløsninger som kan inneholde antioksidanter, buffere, bakteriostater, kooppløsningsmidler, organiske oppløsningsmiddelblandinger, syklodekstrinkomplekseringsmidler, emulgeringsmidler (for å danne og stabilisere emulsjonsformuleringer), liposomkomponenter for å gi liposomer, gelbare polymerer for å gi polymergeler, lyofiliseringsprotektanter og kombinasjoner av midler for blant annet å stabilisere den aktive bestanddel i oppløselig form og gjøre formuleringen isotonisk med den tilsiktede mottagers blod. Farmasøytiske formuleringer for parenteral administrering kan også ha form av vandige og ikke-vandige, sterile suspensjoner som kan inkludere suspenderingsmidler og fortykningsmidler (R. G.

Strickly (2004), Solubilizing Excipients in oral and injectable formulations, Pharmaceutical Research, Vol 21(2), s.201-230).

Liposomer er lukkede, sfæriske vesikler bestående av ytre lipidbisjiktsmembraner og en indre vandig kjerne og en totaldiameter på <100 μm. Avhengig av nivået av hydrofobisitet kan moderathydrofobe medikamenter gjøres oppløselige av liposomer hvis medikamentet blir innkapslet eller interkalert i liposomet. Hydrofobe medikamenter kan også oppløseliggjøres ved hjelp av liposomer hvis medikamentmolekylet blir en integral del av lipidbisjiktmembranet, og i dette tilfellet blir det hydrofobe medikament oppløst i lipiddelen av det lipide bisjikt.

Formuleringene kan presenteres i enhets- eller multidosebeholdere, for eksempel forseglede ampuller og vialer og kan lagres i frysetørket (lyofilisert) tilstand som kun krever tilsetning av en steril, flytende bærer som for eksempel vann for injeksjon, umiddelbart før bruk.

Den farmasøytiske formulering kan prepareres ved lyofilisering av en forbindelse med formel (I) eller subgrupper derav. Lyofilisering henviser til en prosedyre med frysetørking av et preparat. Frysetørking og lyofilisering benyttes derfor her som synonymer.

Ekstemporane injeksjonsoppløsninger og suspensjoner kan fremstilles fra sterile pulvere, granuler og tabletter.

Farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen for parenteral injeksjon kan også omfatte farmasøytisk akseptable, sterile, vandige eller ikke-vandige oppløsninger, dispersjoner, suspensjoner eller emulsjoner, så vel som sterile pulvere for rekonstituering til sterile, injiserbare oppløsninger eller dispersjoner akkurat før bruk. Eksempler på egnede vandige og ikke-vandige bærere, diluenter, solventer eller vehikler inkluderer vann, etanol, polyoler (som glyserol, propylenglykol, polyetylenglykol og lignende), karboksymetylcellulose og egnede blandinger derav, vegetabilske oljer (som olivenolje) samt injiserbare, organiske estere som etyloleat. Egnet fluiditet kan opprettholdes for eksempel ved bruk av beleggsmaterialer som lecitin, ved å opprettholde den krevde partikkelstørrelse når det gjelder dispersjoner og ved bruk av surfaktanter.

Preparatene ifølge oppfinnelsen kan også inneholde adjuvanser som preserveringsmidler, fuktemidler, emulgatorer og dispergatorer. Forhindringen av virkningen av mikroorganismer kan sikres ved å innarbeide forskjellige antibakterielle og antifungale midler som for eksempel paraben, klorbutanol, fenolsorbinsyre og lignende. Det kan også være ønskelig å inkludere isotoniske midler som sukker, natriumklorid og lignende. Forlenget absorpsjon av den injiserbare, farmasøytiske form kan tilveiebringes ved å innarbeide midler som forsinker absorpsjonen, som aluminiummonostearat og gelatin.

I én foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen foreligger det farmasøytiske preparat i en form som er egnet for i.v.-administrering, for eksempel ved injeksjon eller infusjon. For intravenøs administrering kan oppløsningen doseres per se eller kan injiseres i en infusjonspose (inneholdende en farmasøytisk akseptabel eksipiens, for eksempel 0,9 % saltoppløsning eller 5 % dekstrose) før administrering.

I en ytterligere foretrukket utførelsesform foreligger det farmasøytiske preparat i en form som er egnet for subkutan (s.c.) administrering.

Farmasøytiske doseformer som er egnet for oral administrering inkluderer tabletter, kapsler, kapletter, piller, pastiller, siruper, oppløsninger, pulvere, granuler, eliksirer og suspensjoner, sublinguale tabletter, kjeks eller poser eller buccalposer.

Således kan tablettpreparatet inneholde en enhetsdose av aktiv forbindelse sammen med en inert diluent eller bærer som sukker eller sukkeralkohol, for eksempel laktose, sukrose, sorbitol eller mannitol; og/eller en ikke-sukkeravledet diluent som natriumkarbonat, kalsiumfosfat, kalsiumkarbonat eller en cellulose eller et derivat derav som metylcellulose, etylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose, og stivelser som maisstivelse. Tabletter kan også inneholde slike standard bestanddeler som binde- og granuleringsmidler som polyvinylpyrrolidon, disintegranter (for eksempel svellbare, fornettede polymerer som fornettet karboksymetylcellulose), smøremidler (som stearatr), preserveringsmidler (som parabener), antioksidanter (for eksempel BHT), buffermidler (som fosfat- eller citratbuffere) og effervescentmidler som citrat/bikarbonatblandinger. Slike eksipienser er velkjente og behøver ikke diskuteres i detalj her.

Kapselformuleringer kan være av hardgelatin- eller mykgelatintypen og kan inneholde den aktive komponent i fast, halvfast eller flytende form. Gelatinkapsler kan dannes fra animal gelatin eller syntetiske eller planteavledede ekvivalenter derav.

De faste doseringsformer (som tabletter, kapsler og så videre) kan være belagt eller ikke-belagt, men har typisk et belegg, for eksempel et beskyttende filmbelegg (for eksempel en voks eller varnish) eller et frigivningskontrollerende belegg. Belegget (for eksempel en Eudragit™-type polymer) kan være designert for å frigi den aktive bestanddel ved en ønsket lokasjon i fordøyelseskanalen. Således kan belegget velges slik at det brytes ned under visse pH-betingelser i fordøyelseskanalen og derved selektivt å frigi forbindelsen i magen eller i ileum eller duodenum.

Istedenfor eller i tillegg til belegget kan medikamentet presenteres i en fast matriks omfattende et frigivningskontrollerende middel, for eksempel et frigivningsforsinkende middel som kan være tilpasset selektiv frigivning av forbindelsen under betingelser med varierende surhets- eller alkalitetsgrad i fordøyelseskanalen. Alternativt kan matriksmaterialet eller det frigivningsforsinkende belegg har form av en eroderbar polymer (for eksempel en maleinsyreanhydridpolymer) som i det vesentlige kontinuerlig eroderes etter hvert som doseringsformen passerer gjennom fordøyelseskanalen. Som et ytterligere alternativ kan den aktive forbindelse formuleres i et avleveringssystem som tilveiebringer osmotisk kontroll av frigivningen av forbindelsen. Osmotisk frigivning og andre formuleringer for forsinket eller vedvarende frigivning kan fremstilles i henhold til metoder som er velkjente på området.

De farmasøytiske preparater omfatter fra rundt 1 % til rundt 95 %, fortrinnsvis fra rundt 20 % til rundt 90 %, aktiv bestanddel. Farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen kan for eksempel foreligge i enhetsdoseform, for eksempel i form av ampuller, vialer, suppositorier, dragéer, tabletter eller kapsler.

Farmasøytiske preparater for oral administrering kan oppnås ved å kombinere den aktive bestanddel med faste bærere, hvis ønskelig granulering av en resulterende blanding og prosessering av blandingen, hvis ønskelig eller nødvendig, etter tilsetting av egnede eksipienser, til tabletter, dragékjerner eller kapsler. Det er også mulig at de kan innarbeides i plastbærere for å tillate at de aktive bestanddeler diffunderer eller frigis i tilmålte mengder.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også formuleres som faste dispersjoner. Faste dispersjoner er homogene, ekstremt fine, disperse faser av to eller flere faststoffer. Faste oppløsninger (molekylærdisperssystemer), én type av fast dispersjon, er velkjente for bruk i den farmasøytiske teknologi (se Chiou and Riegelman (1971), J. Pharm. Sci., 60, 1281-1300) og er nyttige for å øke oppløsningshastigheter og å øke biotilgjengeligheten for lite vannoppløselige medikamenter.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også faste doseringsformer omfattende den faste oppløsning som beskrevet ovenfor. Faste doseringsformer inkluderer tabletter, kapsler og tyggetabletter. Kjente eksipienser kan blandes med den faste oppløsning for å gi den ønskede doseringsform. For eksempel kan en kapsel inneholde den faste oppløsning blandet med (a) en disintegrant og en lubrikant eller (b) en disintegrant, en lubrikant og en surfaktant. En tablett kan inneholde den faste oppløsning blandet med minst én disintegrant, en lubrikant, et surfaktant og et glidemiddel. Tyggetabletten kan inneholde den faste oppløsning blandet med et massegivende middel, en lubrikant, og hvis ønskelig et ytterligere søtningsmiddel (for eksempel et kunstig søtningsmiddel) og egnede smaksstoffer.

De farmasøytiske formuleringer kan presenteres til en pasient i "pasientpakker" inneholdende hele behandlingsforløpet i en enkel pakke, vanligvis en blisterpakke. Pasientpakker har en fordel overfor tradisjonelle preskripsjoner, der en farmasøyt deler en pasients forråd av et farmasøytikum fra en bulkleveranse, idet pasienten alltid har tilgang til pakkeinnlegget inneholdt i pasientpakken, noe som vanligvis mangler ved pasientpreskripsjoner. Inklusjonen av et pakkeinnlegg har vist seg å forbedre pasientens aksept av legens instruksjoner.

Preparater for topisk anvendelse inkluderer salver, kremer, sprayer, puter, geler, væskedråper og innlegg (for eksempel intraokulært innlegg). Slike preparater kan formuleres i henhold til i og for seg kjente metoder.

Eksempler på formuleringer for rektal eller intravaginal administrering inkluderer pessarer og suppositorier som for eksempel kan være dannet fra et tilformet, støpbart eller vokslignende materiale inneholdende den aktive forbindelse.

Preparater for administrering ved inhalering kan ha form av inhalerbare pulverpreparater eller væske- eller pulverspray og kan administreres i standard form ved bruk av pulverinhalatorinnretninger eller aerosolavleveringsinnretniger. Slike innretninger er velkjente. For administrering ved inhalering omfatter pulverformuleringene typisk den aktive forbindelse sammen med en inert, fast pulverformig diluent som laktose.

Forbindelsene med formel (I) vil generelt presenteres i enhetsdoseform og vil som sådan typisk inneholde tilstrekkelig forbindelse til å gi et ønsket nivå av biologisk aktivitet. For eksempel kan en formulering inneholde fra 1 nanogram til 2 gram aktiv bestanddel, for eksempel fra 1 nanogram til 2 milligram aktiv bestanddel. Innen dette området er spesielle subområder av forbindelse 0,1 milligram til 2 gram og mer spesielt fra 10 milligram til 1 gram, for eksempel 50 milligram til 500 milligram aktiv bestanddel, eller 1 mikrogram til 20 milligram, for eksempel 1 mikrogram til 10 milligram, for eksempel 0,1 milligram til 2 milligram aktiv bestanddel.

For orale preparater kan en enhetsdoseform inneholde fra 1 milligram til 2 gram og mer spesielt 10 milligram til 1 gram, for eksempel 50 milligram til 1 gram, for eksempel 100 milligram til 1 gram, av den aktive forbindelse.

Den aktive forbindelse vil administreres til en pasient som trenger det (for eksempel en human- eller animal pasient) i en mengde tilstrekkelig til å gi den ønskede, terapeutiske effekt.

Eksempler på farmasøytiske formuleringer

(i) Tablettformulering

Et tablettpreparat inneholdende en forbindelse med formel (I) fremstilles ved å blande 50 mg av forbindelsen med 197 mg laktose (BP) som diluent, og 3 mg magnesiumstearat som lubrikant og pressing for å gi en tablett på i og for seg kjent måte.

(ii) Kapselformulering

En kapselformulering fremstilles ved å blande 100 mg av en forbindelse med formel (I) med 100 mg laktose og så å fylle den resulterende blanding i standard opake hardgelatinkapsler.

(iii) Injiserbar formulering I

En parenteralt preparat for administrering ved injeksjon kan fremstilles ved oppløsning av en forbindelse med formel (I) (for eksempel i saltform) i vann inneholdende 10 % propylenglykol for å gi en konsentrasjon av aktiv forbindelse på 1,5 vekt%.

Oppløsningen kan så steriliseres ved filtrering, fylles i en ampulle og forsegles.

(iv) Injiserbar formulering II

Et parenteralt preparat for injeksjon fremstilles ved oppløsning i vann av en forbindelse med formel (I) (for eksempel i saltform) (2 mg/ml) og mannitol (50 mg/ml), sterilfiltrering av oppløsningen og fylling i forseglbar 1 ml vialer eller ampuller.

v) Injiserbar formulering III

En formulering for i.v.-avlevering ved injeksjon eller infusjon kan fremstilles ved oppløsning av forbindelsen med formel (I) (for eksempel i en saltform) i vann i en mengde av 20 mg/ml. Vialen blir så forseglet og sterilisert ved autoklavering.

vi) Injiserbar formulering IV

En formulering for i.v.-avlevering ved injeksjon eller infusjon kan fremstilles ved oppløsning av forbindelsen med formel (I) (for eksempel i en saltform) i vann inneholdende en buffer (for eksempel 0,2 M acetat pH 4,6) i en mengde av 20 mg/ml. Vialen blir så forseglet og sterilisert ved autoklavering.

(vii) Subkutan injeksjonsformulering

Et preparat for subkutan administrering fremstilles ved å blande en forbindelse med formel (I) med maisolje av farmasøytisk kvalitet for å gi en konsentrasjon på 5 mg/ml. Preparatet steriliseres og fylles i en egnet beholder.

viii) Lyofilisert formulering

Aliquoter av formulert forbindelse med formel (I) bringes i 50 ml vialer og lyofiliseres. Under lyofiliseringen fryses preparatene ved bruk av en entrinns fryseprotokoll ved (-45 ºC). Temperaturen heves til –10 ºC for annelering og senkes så til frysing ved -45 ºC, fulgt av primærtørking ved 25 ºC i rundt 3400 min, fulgt av en sekundær tørking med økte temperaturtrinn til 50 ºC. Trykket under primær- og sekundærtørkingen er satt til 80 millitor.

Behandlingsmetoder

Det er tatt sikte på at forbindelsene med formel (I) og subgrupper derav som definert her, vil være nyttige ved profylakse eller terapi av et antall sykdomstilstander eller tilstander mediert av FGFR. Eksempler på slike sykdomstilstander og andre tilstander er angitt ovenfor.

Forbindelsene blir generelt administrert til et individ som trenger slik administrering, for eksempel en human eller animal pasient, og særlig et menneske. Forbindelsene vil typisk administreres i mengder som er terapeutisk eller profylaktisk nyttige og som generelt er ikke-toksiske.

Imidlertid og i visse situasjoner (for eksempel når det gjelder livstruende sykdommer), kan fordelene ved administrering av forbindelsen med formel (I) overveie over manglene ved eventuelle toksiske effekter eller bivirkninger, i hvilket tilfelle det kan være ønskelig å administrere forbindelser i mengder som er assosiert med en toksisitetsgrad.

Forbindelsene kan administreres over lengre tid for å opprettholde fordelaktige, terapeutiske effekter eller kan administreres kun for en kort periode. Alternativt kan de administreres på en pulsatil eller kontinuerlig måte.

En typisk daglig dose for forbindelsen med formel (I) kan ligge i området 100 pikogram til 100 milligram per kg kroppsvekt, og mer typisk 5 nanogram til 25 milligram per kg kroppsvekt, og mer spesielt 10 nanogram til 15 milligram per kilogram (for eksempel 10 nanogram til 10 milligram, og mer typisk 1 mikrogram per kg til 20 mg per kg, for eksempel 1 mikrogram til 10 mg per kg) per kg kroppsvekt selv om høyere og lavere doser kan administreres der dette er nødvendig. Forbindelsen med formel (I) kan administreres på en daglig basis eller på repetert basis hver 2. eller 3. eller 4. eller 5. eller 6. eller 7. eller 10. eller 14. eller 21. eller 28. dag.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan administreres oralt i et område av doser, for eksempel 1 til 1500 mg, 2 til 800 mg eller 5 til 500 mg, for eksempel 2 til 200 mg eller 10 til 1000 mg, spesielle eksempler på doser inkluderer 10, 20, 50 og 80 mg. Forbindelsen kan administreres én eller mer enn én gang per dag. Forbindelsen kan administreres kontinuerlig (det vil si hver dag uten brudd i behandlingsregimets varighet). Alternativt kan forbindelsen administreres intermittent, det vil si kontinuerlig i et gitt tidsrom som en uke og så avbrytes for et tidsrom som en uke og så tas opp igjen kontinuerlig i en ytterligere periode som en uke og så videre under behandlingsregimets varighet. Eksempler på behandlingsregimer som involverer intermittent administrering inkluderer regimer der administreringen er i sykler på én uke på, én uke av; eller to uker på, én uke av; eller tre uker på, én uke av; eller to uker på, to uker av; eller fire uker på to uker av; eller én uke på, tre uker av - for én eller flere sykler, for eksempel 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 eller 10 eller flere sykler.

I ett spesielt doseringsopplegg vil en pasient gis en infusjon av en forbindelse med formel (I) i en periode på én gang daglig opp til ti dager, spesielt opp til fem dager til én uke, og behandlingen repeteres i et ønsket intervall som to til fire uker og særlig hver tredje uke.

Mer spesielt kan en pasient gis en infusjon av en forbindelse med formel (I) i perioder på én gang daglig i 5 dager og behandlingen så gjentas hver tredje uke.

I et annet spesielt doseopplegg kan en pasient gis en infusjon i løpet av 30 min til 1 time, fulgt av vedlikeholdsinfusjoner med variabel varighet, for eksempel 1 til 5 timer, for eksempel 3 timer.

I et ytterligere spesielt doseringsopplegg blir en pasient gitt en kontinuerlig infusjon i et tidsrom på 12 timer til 5 dager og særlig en kontinuerlig infusjon på 24 timer til 72 timer.

Til slutt vil imidlertid mengden forbindelse som administreres og typen preparat som benyttes, være kommensurat med arten av sykdommen eller den fysiologiske tilstand som behandles og vil bestemmes av legen.

Forbindelsene som definert her, kan administreres som eneste terapeutiske middel eller administreres i en kombinasjonsterapi med én eller flere andre forbindelser forbehandling av en spesiell sykdomstilstand, for eksempel en neoplastisk sykdom som en cancer som beskrevet tidligere. Eksempler på andre terapeutiske midler eller behandlinger som kan administreres sammen (enten samtidig eller til forskjellige tidspunkter) med forbindelsene med formel (I) inkluderer, men er ikke begrenset til: Topoisomerase I-inhibitorer

Antimetabolitter

Tubulinmålmidler

DNA-bindere og topoisomerase II-inhibitorer

Alkyleringsmidler

Monoklonale antistoffer

Anti-hormoner

Signaltransduksjonsinhibitorer

Proteasominhibitorer

DNA-metyltransferaser

Cytokiner og retinoider

Kromatin innsiktningsterapier

Radioterapi og

Andre terapeutiske eller profylaktiske midler; for eksempel midler som reduserer eller lindrer noen av bivirkningene assosiert med kjemoterapi. Spesielle eksempler på slike midler inkluderer anti-emetiske midler og midler som forhindrer eller reduserer varigheten av kjemoterapiassosiert neutropeni og forhindrer komplikasjoner som oppstår fra reduserte nivåer av røde blodlegemer eller hvite blodlegemer, for eksempel erytropoietin (EPO), granulocyttmakrofag-kolonistimulerende faktor (GM-CSF) og granulocyttkolonistimulerende faktor (G-CSF). Også inkludert er midler som inhiberer beinresorpsjon som bisfosfonatmidler som zoledronat, pamidronat og ibandronat, midler som undertrykker inflammatoriske responser (som deksametazon, prednison og prednisolon) og midler som benyttes for å redusere blodnivåene av veksthormon og IGF-I i akromegalipasienter som syntetiske former av hjernehormonet somatostatin, som inkluderer oktreotidacetat som er et lengrevirkende oktapeptid med farmakologiske egenskaper som etterligner de til det naturlige hormon somatostatin. Videre inkludert er midler som leucovorin, som benyttes som et antidote til medikamenter som reduserer nivåene av folsyre eller folsyre per se og midler som megestrolacetat som kan benyttes for behandling av bivirkninger inkludert ødem og tromoemboliske episoder.

Hver av forbindelsene som er til stede i kombinasjonene ifølge oppfinnelsen kan gis i individuelt varierende doseopplegg og via forskjellige veier.

Der forbindelsen med formel (I) administreres i kombinasjonsterapi med én, to, tre, fire eller flere andre terapeutiske midler (fortrinnsvis ett eller to og spesielt ett) kan forbindelsene administreres samtidig eller sekvensielt. Når de administreres sekvensielt, kan de administreres i løpet av korte tidsintervaller (for eksempel over en periode på 5-10 min) eller i lengre intervaller som for eksempel 1, 2, 3, 4 eller flere timer fra hverandre eller sågar enda lengre tidsrom fra hverandre hvis nødvendig idet det nøyaktige doseregimet er kommensurat med egenskapene for det eller de terapeutiske midler.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også administreres i forbindelse med ikkekjemoterapeutiske behandlinger som radioterapi, fotodynamisk terapi, genterapi; kirurgi og kontrollerte dietter.

For bruk i kombinasjonsterapi med et annet kjemoterapeutisk middel kan forbindelsen med formel (I) og ett, to, tre, fire eller flere andre terapeutiske midler for eksempel formuleres sammen i en doseform inneholdende to, tre, fire eller flere terapeutiske midler. I et alternativ kan de individuelle, terapeutiske midler formuleres separat og presenteres sammen i form av et sett, eventuelt med instruksjoner for deres bruk.

En fagmann på området vil vite hvordan han eller hun via sin generelle kunnskap kan sette opp doseregimer og kombinasjonsterapier for anvendelse.

DIAGNOSEMETODER

Før administrering av en forbindelse med formel (I) kan en pasient screenes for å bestemme hvorvidt en sykdom eller tilstand som pasienten lider av eller kan lide av, er én som vil være mottakelig for behandling med en forbindelse med aktivitet mot FGFR, VEGFR og/eller PDGFR.

For eksempel kan en biologisk prøve hentet fra en pasient, analyseres for å bestemme hvorvidt en tilstand eller sykdom som cancer, som pasienten har eller kan lide av, er én som karakteriseres ved en genetisk abnormalitet eller abnormal proteinekspresjon som fører til oppregulering av nivåene eller aktiviteten av FGFR, VEGFR og/eller PDGFR eller sensitisering av veien til normal FGFR-, VEGFR- og/eller PDGFR-aktivitet eller oppregulering av disse vekstfaktorsignalerende veier slik at vekstfaktorligandnivåene eller vekstfaktorligandaktivitet eller til oppregulering av en biokjemisk vei nedstrøm FGFR-, VEGFR- og/eller PDGFR-aktivering.

Eksempler på slike abnormaliteter som resulterer i aktivering eller sensitisering av FGFR-, VEGFR- og/eller PDGFR-signalet inkluderer tap av eller inhibering av apoptotiske veier, oppregulering av reseptorene eller ligandene eller nærværet av mutantvarianter av reseptorer eller ligander for eksempel PTK-varianter. Tumorer med mutanter av FGFR1, FGFR2 eller FGFR3 eller FGFR4 eller oppregulering og særlig overekspresjon av FGFR1 eller funksjonsgevinstmutanter av FGFR2 eller FGFR3 kan være spesielt sensitive overfor FGFR-inhibitorer.

For eksempel er punktmutasjoner som medfører funksjonsgevinst FGFR2 blitt identifisert i et antall tilstander (Lemonnier, et al. (2001), J. Bone Miner. Res., 16, 832-845). Spesielt er aktiverende mutasjoner i FGFR2 identifisert i 10 % av endometrialtumorer (Pollock et al., Oncogene, 2007, 26, 7158-7162).

I tillegg er genetiske aberrasjoner av FGFR3-reseptortyrosinkinase som kromosomale translokasjoner eller punktmutasjoner som resulterer i ektopikalt uttrykte eller deregulerte, konstitutivt aktive FGFR3-reseptorer, identifisert og er linket til et subsett av multiple myelomer, blære- og cervikalkarsinomer (Powers, C.J., et al. (2000), Endocr. Rel. Cancer, 7, 165). En spesiell mutasjon T674I av PDGF-reseptoren er identifisert hos imatinib-behandlede pasienter.

I tillegg ble en genforsterkning av 8p12-p11.2 påvist i ~50 % av lobulære brystcancer-(CLC)-tilfeller og dette ble påvist å være knyttet til en økt ekspresjon av FGFR1. Preliminære studier med siRNA rettet mot FGFR1 eller en småmolekylinhibitor av reseptoren, viste cellelinjer som huset denne forsterkning til å være spesielt sensitiv mot inhibering av denne signalvei (Reis-Filho et al. (2006), Clin Cancer Res. 12(22), 6652-6662).

Alternativt kan en biologisk prøve hentet fra en pasient, analyseres med henblikk på tap av en negativ regulator eller suppressor av FGFR, VEGFR eller PDGFR. I den foreliggende kontekst omfatter uttrykket "tap" delesjon av et gen som koder regulatoren eller suppressoren, trunkeringen av genet (for eksempel ved mutasjon), trunkeringen av det transkriberte produkt av genet eller inaktivering av det transkriberte produkt (for eksempel ved punktmutasjon) eller sekvestrering med et annet genprodukt.

Uttrykket oppregulering inkluderer forhøyet ekspresjon eller overekspresjon, inkludert genforsterkning (det vil si flere genkopier) og økte ekspresjonen ved en transkripsjonell effekt og hyperaktivitet og aktivering, inkludert aktivering ved mutasjoner. Således kan pasienten underkastes en diagnostisk test for å detektere en markør som er karakteristisk for oppregulering av FGFR, VEGFR og/eller PDGFR. Uttrykket diagnose inkluderer screening. Med markør inkluderes genetiske markører som inkluderer for eksempel måling av DNA-sammensetningen for å identifisere mutasjoner av FGFR, VEGFR og/eller PDGFR. Uttrykket markør inkluderer også markører som er karakteristisk for oppregulering av FGFR, VEGFR og/eller PDGFR, inkludert enzymaktivitet, enzymnivåer, enzymtilstand (for eksempel fosforylert eller ikke) og mRNA-nivåer av de ovenfor nevnte proteiner.

De diagnostiske tester og screeninger blir typisk gjennomført på en biologisk prøve valgt blant tumorbiopsiprøver, blodprøver (isolering og anriking av avgitte tumorceller), avføringsbiopsier, spytt, kromosomanalyse, pleural fluid, peritoneal fluid, buccalt spytt, biopsi eller urin.

Metoder for identifisering og analyse av mutasjoner og oppregulering av proteiner er velkjente for fagmannen på området. Screeningsmetoder kan inkludere, men er ikke begrenset til, standardmetoder som reverstranskriptasepolymerasekjedereaksjoner (RT-PCR) eller in-situ-hybridering som fluorescens in situ-hybridering (FISH).

Identifisering av et individ som bærer en mutasjon i FGFR, VEGFR og/eller PDGFR, kan bety at pasienten vil være spesielt egnet for behandling med en FGFR-, VEGFR-og/eller PDGFR-inhibitor. Tumorer kan preferensielt screenes for nærvær av en FGFR-, VEGFR- og/eller PDGFR-variant før behandling. Screeningsprosessen vil typisk involvere direkte sekvensering, oligonukleotidmikromønsteranalyse eller et mutant spesifikt antistoff. I tillegg kan diagnose av tumorer med slike mutasjoner gjennomføres ved bruk av teknikker som er velkjente for fagmannen på området og beskrevet her som RT-PCR og FISH.

I tillegg kan mutante former, for eksempel FGFR eller VEGFR2, identifiseres ved direkte sekvensering av for eksempel tumorbiopsier ved bruk av PCR og metoder for å sekvensere PCR-produkter direkte som beskrevet ovenfor. Fagmannen på området vil erkjenne at alle slike velkjente teknikker for detektering av overekspresjonen, aktiveringen eller mutasjonen av de ovenfor nevnte proteiner kan anvendes i det foreliggende tilfellet.

Ved screening ved RT-PCR blir nivået av mRNA i tumoren anslått ved å skape en cDNA-kopi av mRNA, fulgt av forsterkning av cDNA ved PCR. Metoder for PCR-forsterkning, seleksjon av primere og betingelser for forsterkning, er velkjente for fagmannen på området. Nukleinsyremanipulasjoner og PCR gjennomføres ved standardmetoder som beskrevet for eksempel i Ausubel, F.M. et al., eds. (2004), Current Protocols in Molecular Biology, John Wiley & Sons Inc. eller Innis, M.A. et al., eds. (1990) PCR Protocols: a guide to methods and applications, Academic Press, San Diego. Reaksjoner og manipulasjoner som involverer nukleinsyreteknikken er også beskrevet i Sambrook et al., (2001), 3. utg., Molecular Cloning: A Laboratory Manual, Cold Spring Harbor Laboratory Press. Alternativt kan det benyttes et kommersielt tilgjengelig kitt for RT-PCR (for eksempel Roche Molecular Biochemicals) eller metodologi som angitt i US-patenter 4666 828; 4683 202; 4801 531; 5192 659 5 272 057; 5 882 864 og 6218 529 alle ansett som del av beskrivelsen ved referanse.

Et eksempel på en in-situ-hybrideringsteknikk for å berømme mRNA-ekspresjon, vil være fluorescens in-situ-hybridering (FISH) (se Angerer (1987) Meth. Enzymol., 152: 649).

Generelt omfatter in situ-hybridering de følgende vesentlige trinn: (1) fiksering av vev som skal analyseres; (2) prehybrideringsbehandling av prøven for å øke tilgjengeligheten for målnukleinsyre, og å redusere ikke-spesifikk binding; (3) hybridering av blandingen av nukleinsyrer til nukleinsyren i den biologiske struktur eller vev; (4) posthybrideringsvasking for å fjerne nukleinsyrefragmenter som ikke er bundet i hybrideringen, og (5) detektering av de hybriderte nukleinsyrefragmenter. Probene som benyttes ved slike anvendelser, er typisk merket, for eksempel med radioisotoper eller fluorescentraportører. Foretrukne prober er tilstrekkelig lange, for eksempel fra rundt 50, 100 eller 200 nukleotider til rundt 1000 eller flere nukleotider, for å muliggjøre spesifikk hybridering med målnukleinsyren(e) under stringente betingelser. Standardmetoder for gjennomføring av FISH er beskrevet i Ausubel, F.M. et al., eds. (2004), Current Protocols in Molecular Biology, John Wiley & Sons Inc og Fluorescence In Situ Hybridization: Technical Overview av John M. S. Bartlett i Molecular Diagnosis of Cancer, Methods and Protocols, 2. utg..; ISBN: 1-59259-760-2; March 2004, s.077-088; Serie: Methods in Molecular Medicine.

Metoder for genekspresjonsprofilering er beskrevet av (DePrimo et al. (2003), BMC Cancer, 3:3). Kort sagt er protokollen som følger: dobbelttrådet cDNA syntetiseres fra total RNA ved bruk av en (dT)24-oligomer for priming av førstetråds cDNA-syntese, fulgt av annentråds cDNA-syntese med vilkårlige heksamerprimere. Den dobbelttrådede cDNA benyttes som et templat for in vitro-transkripsjon av cRNA ved bruk av biotinylerte ribonukleotider. cRNA blir kjemisk fragmentert i henhold til protokoller som beskrevet av Affymetrix (Santa Clara, CA, USA) og så hybridert over natten på Human Genome Arrays.

Alternativt kan proteinproduktene som uttrykkes fra mRNA-ene analyseres ved immunohistokjemi av tumorprøver, fastfaseimmunoanalyse med mikrotiterplater, Western-blotting, 2-dimensjonal SDS-polyakrylamidgelelektroforese, ELISA, strømningscytometri og andre metoder som er velkjente på området for detektering av spesifikke proteiner. Detekteringsmetoder vil inkludere bruk av setespesifikke antistoffer. Fagmannen på området vil erkjenne at alle slike velkjente teknikker for detektering av oppregulering av FGFR, VEGFR og/eller PDGFR eller detektering av FGFR-, VEGFR- og/eller PDGFR-varianter eller -mutanter kan anvendes i det foreliggende tilfellet.

Abnormale nivåer av proteiner som FGFR eller VEGFR kan måles ved bruk av standard enzymanalyser, for eksempel de analyser som er beskrevet her. Aktivering eller overekspresjon kan også detekteres i en vevsprøve, for eksempel et tumorvev. Ved måling av tyrosinkinaseaktiviteten med en analyse som den fra Chemicon International.

Tyrosinkinasen av interesse vil immunopresipiteres fra prøvelysatet og aktiviteten måles.

Alternative metoder for måling av overekspresjonen eller aktiveringen av FGFR eller VEGFR inkludert isoformene derav, inkluderer målingen av mikrokardensiteten. Denne kan for eksempel måles ved bruk av metoder som beskrevet av Orre and Rogers (Int J Cancer (1999), 84(2) 101-8). Analysemetoder inkluderer også bruken av markører, for eksempel inkluderer disse når det gjelder VEGFR, CD31, CD34 og CD105 (Mineo et al. (2004), J Clin Pathol.57(6), 591-7).

Derfor kan alle disse teknikker også benyttes for å identifisere tumorer som er spesielt egnet for behandling med forbindelsene ifølge oppfinnelsen.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er spesielle nyttige ved behandling av en pasient med en mutert FGFR. G697C-mutasjonen i FGFR3 er observert i 62 % av orale skvamøse cellekarsinomer og forårsaker konstitutiv aktivering av kinaseaktiviteten. Aktiverende mutasjoner av FGFR3 er også identifisert i blærekarsinomtilfeller. Disse mutasjoner var av 6 typer med varierende grader av prevalens: R248C, S249C, G372C, S373C, Y375C, K652Q. I tillegg er en Gly388Arg-polymorfisme i FGFR4 funnet å være assosiert med økt insidens og aggressivitet av prostata-, kolon-, lunge- og brystcancer.

I et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen inkluderer den derfor bruken av en forbindelse ifølge oppfinnelsen for fremstilling av et medikament for terapi eller profylakse av en sykdomstilstand eller en tilstand i en pasient som er screenet og bestemt til å lide av eller risikere å få en sykdom eller tilstand som vil være mottakelig for behandling med en forbindelse med aktivitet mot FGFR.

Spesielle mutasjoner hos en pasient er screenet for å inkludere G697C-, R248C-, S249C-, G372C-, S373C-, Y375C-, K652Q-mutasjoner i FGFR3- og Gly388Argpolymorfisme i FGFR4.

I et annet aspekt ved oppfinnelsen inkluderer den en forbindelse ifølge oppfinnelsen for bruk ved profylakse eller terapi av cancer hos en pasient valgt fra en subpopulasjon med en variant av FGFR-genet (for eksempel G697C-mutasjonen i FGFR3- og Gly388Argpolymorfisme i FGFR4).

MRI-bestemmelsen av karnormalisering (for eksempel ved bruk av MRI-gradientekko, spinnekko og kontrastforsterkning for å måle blodvolum, relativ karstørrelse og vaskulær permeabilitet) i kombinasjon med sirkulerende biomarkører (sirkulerende progenitorceller CPCs, CECs, SDF1 og FGF2) kan også benyttes for å identifisere VEGFR2-resistente tumorer for behandling med en forbindelse ifølge oppfinnelsen.

Eksperimentelt

Analytisk LC-MS-system og metodebeskrivelse

I eksemplene ble de fremstilte forbindelser karakterisert ved væskekromatografi og massespektroskopi ved bruk av kommersielt tilgjengelige systemer (Waters Platform LC-MS system, Waters Fractionlynx LC-MS system), standard arbeidsbetingelser og kommersielt tilgjengelige kolonner (Fenomenex, Waters etc.), men en fagmann på området vil erkjenne at alternative systemer og metoder kan benyttes. Der atomer med forskjellige isotoper er til stede og en enkel masse angis, er massen som angis for forbindelsen den monoisotopiske masse (det vil si 35Cl; 79Br etc.).

Masserettet rense-LC-MS-System

Preparativ LC-MS (eller HPLC) er en standard og effektiv metode som benyttes for rensing av små, organiske molekyler som de forbindelser som er beskrevet her.

Metodene for væskekromatografi (LC) og massespektrometri (MS) kan varieres for å gi bedre separering av råmaterialene og forbedret detektering av prøvene ved MS.

Optimalisering av den preparative gradient LC-metode vil involvere varierende kolonner, flyktige eluenter og modifiserere og gradienter. Metodene er velkjente på området for optimalisering av preparative LC-MS-metoder og så å bruke dem for å rense forbindelser. Slike metoder er beskrevet i Rosentreter U, Huber U.; Optimal fraction collecting in preparative LC/MS; J Comb Chem.; 2004; 6(2), 159-64 og Leister W, Strauss K, Wisnoski D, Zhao Z, Lindsley C., Development of a custom highthroughput preparative liquid chromatography/mass spectrometer platform for the preparative purification and analytical analysis of compound libraries; J Comb Chem.; 2003; 5(3); 322-9.

To slike systemer for rensing av forbindelser via preparativ LC-MS er Waters Fractionlynx-systemet eller Agilent 1100 LC-MS-preparativt system selv om en fagmann på området vil erkjenne at alternative systemer og metoder kan benyttes. Særlig blir reversfasemetoder benyttet for preparativ HPLC for forbindelsene som beskrevet her, men normalfasepreparativ LC-baserte metoder kan benyttes istedenfor reversfasemetodene. De fleste preparative LC-MS-systemer benytter reversfase LC og flyktige, sure modifiserere, fordi denne vei er meget effektiv for rensing av små molekyler og fordi eluentene er kompatible med positiv ioneelektrospraymassespektrometri. I henhold til det analytiske spor som oppnås, velges den mest egnede, preparative kromatografitype. En typisk rutine er å kjøre en analytisk LC-MS ved bruk av kromatografitypen (lav eller høy pH) som er mest egnet for forbindelsesstrukturen.

Når først det analytiske spor viste god kromatografi velges en egnet preparativ metode av samme type. Et område av kromatografiske løsninger for eksempel normal- eller reversfase LC; sur, basisk, polar eller lipofilbufret mobilfase; kan basiske modifiserere benyttes for å rense forbindelsene. Fra den informasjon som tilveiebringes kan fagmannen rense forbindelsene som beskrevet her ved preparativ LC-MS.

Alle forbindelser ble vanligvis oppløst i 100 % MeOH eller 100 % DMSO.

Generelle syntetiske veier

Generell vei A

Prosedyre A1 - Generell imidazopyridinringdannelse:

Til en oppløsning av 4-klorpyridin-2-ylamin (12,8 g, 100 mmol, 1,0 ekv.) i EtOH (170 ml) ble det satt NaHCO3(16,8 g, 200 mmol, 2,0 ekv.), fulgt av kloracetaldehyd (19,0 ml, 150 mmol, 1,5 ekv.). Blandingen ble brakt til tilbakeløp i 6 timer. Oppløsningsmidler ble fjernet under redusert trykk og råblandingen fordelt mellom vann og EtOAc. Det organiske sjikt ble vasket med brine, tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Produktet ble renset ved kolonnekromatografi over SiO2og eluert med 50 % EtOAC:petrol) og ga 13,2 g produkt.

Prosedyre A2 - Generell jodering

Til en oppløsning av 7-klorimidazo[1,2-a]pyridin (30,9 g, 186 mmol, 1,0 ekv.) i DMF (280 ml) ble det satt N-jodsuccinimid (43,6 g, 194 mmol, 1,05 ekv.) og den resulterende blanding ble omrørt over natten ved romtemperatur. Den tynne, brune oppslemming ble fortynnet med vann (840 ml), brine (280 ml) og ekstrahert med EtOAc (560 ml). Det vandige sjikt ble ytterligere ekstrahert med EtOAc (3 x 280 ml). De kombinerte, organiske faser ble vasket med vann (2 x 280 ml), 10 % vekt/volum natriumtiosulfat (280 ml), brine (280 ml), tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under vakuum for å gi en brun residu. Resten ble triturert med eter (200 ml), filtrert og faststoffet vasket med eter (2 x 50 ml) og tørket for å gi 39 g produkt.

Prosedyre A3 - Generell Suzuki i 3-posisjonen

Prosedyre A3a - Suzuki

Til en oppløsning av 7-klor-3-jodimidazo[1,2-a]pyridin (2,8 g, 10 mmol) i acetonitril (100 ml) ble det satt 3-aminobenzenborsyre (2,5 g, 10,57 mmol), 2 M Na2CO3(21,6 ml) [reaksjonsblandingen avgasset ved gjennombobling av N2], fulgt av bis(trifenylfosfin)-palladium(II)klorid (0,35 g, 0,49 mmol). Blandingen ble varmet opp til 70 ºC over natten og så fortynnet med vann og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjikt ble vasket med brine, tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under redusert trykk og renset ved kolonnekromatografi på en Biotage over SiO2og eluert med 80 % EtOAC:petrol → 100 % EtOAC og man oppnådde 1,9 g produkt. MS: [M+H]<+>244.

Prosedyre A3b - Suzuki

Til en oppløsning av 3-jod-7-(3-morfolin-4-ylmetylfenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin (1,55 g, 3,72 mmol) i DME (20 ml) ble det satt 3-aminobenzenborsyre (0,69 g, 4,8 mmol) og 2 M Na2CO3(6,93 ml) [reaksjonsblandingen avgasset ved gjennombobling av N2], fulgt av tetrakis(trifenylfosfin)palladium(0) (0,139 g, 0,12 mmol). Blandingen ble varmet opp til 75 ºC over natten og så fortynnet med vann og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjikt ble vasket med brine, tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under redusert trykk og renset ved kolonnekromatografi på en Biotage over SiO2og eluert med EtOAC → 20 % MeOH:EtOAC og man oppnådde 0,56 g produkt. MS: [M+H]<+>385.

Prosedyre A4 - Generell palladiummediert addisjon av sykel i 7-posisjon Prosedyre A4a – Suzuki

Til en suspensjon av det egnede 7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl (0,3 mmol) i toluen (0,5 ml) settes 4-(4,4,5,5-tetrametyl-[1,3,2]dioksaborolan-2-yl)-pyridin (0,078 g, 0,36 mmol), K2CO3(0,25 g, 1,8 mmol), MeOH (0,5 ml), EtOH (0,5 ml), H2O (0,75 ml) [reaksjonsblandingen avgasset ved gjennombobling av N2], fulgt av bis(tri-t-butylfosfin)palladium(0) (0,003 g, 0,0058 mmol). Blandingen ble varmet opp ved bruk av mikrobølgestråling i en CEM discover mikrobølgesyntetisør (50 W) til 140 ºC inntil reaksjonen var ferdig. Reaksjonsblandingen fortynnes med vann og ekstraheres med EtOAc. Det organiske sjikt vaskes med brine, tørkes over MgSO4, filtreres og konsentreres under redusert trykk og renses ved preparativ HPLC for å gi det ønskede produkt.

Prosedyre A4b – Suzuki

Til en oppløsning av det egnede 7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl (0,35 mmol) i DME (4 ml) settes 4-fluorfenylborsyre (0,059 g, 4,2 mmol) og 2 M Na2CO3(1,2 ml) [reaksjonsblandingen avgasset ved gjennombobling av N2], fulgt av tetrakis(trifenylfosfin)palladium(0) (0,018 g, 0,015 mmol, 5 mol %). Blandingen varmes opp til 80 ºC over natten og fortynnes så med vann og ekstraheres med EtOAc. Det organiske sjikt vaskes med brine, tørkes over MgSO4, filtreres og konsentreres under redusert trykk og renses ved preparativ HPLC for å gi det ønskede produkt.

Prosedyre A4c – Suzuki med fluorfenylborsyre

Til en oppløsning av [3-(7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenyl]-[1,3,4]tiadiazol-2-ylamin (fremstilt i henhold til vei A, 226 mg, 0,69 mmol) i DME (8 ml) ble det satt 4-fluorfenylborsyre (125 mg, 0,90 mmol) og 2 M Na2CO3(3 ml). Reaksjonsblandingen ble deoksygenert og tetrakis(trifenylfosfin)palladium(0) (42 mg) ble tilsatt. Blandingen ble deoksygenert igjen og så varmet opp til 80 ºC over natten. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, fortynnet med vann og ekstrahert 2 ganger med EtOAc. De organiske sjikt ble kombinert, tørket over MgSO4, filtrert og oppløsningsmidlet fordampet under vakuum. Resten ble renset ved preparativ HPLC og man oppnådde det ønskede produkt (78 mg). MS: [M+H]<+>388.

Prosedyre A4d - Suzuki-kobling

En oppløsning av 1 ekvivalent av det egnede 7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl, 2 ekvivalenter kommersielt tilgjengelig 1-metylpyrazol-4-borsyre-pinakolester, 6 ekvivalenter kaliumkarbonat og 0,05 ekvivalenter bis(tri-t-butylfosfin)palladium (0) i etanol (10 ml), toluen (10 ml) og vann (10 ml) ble varmet opp til 75 ºC i 3 timer.

Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske sjikt tørkes over MgSO4, filtreres og oppløsningsmidlet fordampes under vakuum. Resten renses ved kolonnekromatografi for å gi det ønskede produkt.

Generell vei B

Prosedyre B1 - Generell palladiummediert addisjon av syklus i 7-posisjonen

Prosedyre B1a - Suzuki for arylsykler

Fremgangsmåte som beskrevet i generell vei A, prosedyre 4a eller 4b.

Prosedyre B1b - Buchwald for mettede sykler

Til en oppløsning av det egnede 7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl (0,32 mmol) i vannfri dioksan (4 ml) settes det egnede amin (0,35 mmol), NaO<t>Bu (0,096 g, 0,96 mmol) [reaksjonsblandingen avgasses ved gjennombobling av N2], fulgt av BINAP (0,021 g, 0,033 mmol) og Pd2dba3(tris-(dibenzylidenaceton)dipalladium(0)) (0,016 g, 0,017 mmol). Blandingen oppvarmes til 80 ºC over natten og fortynnes så med vann og ekstraheres med EtOAc. Det organiske sjikt vaskes med brine, tørkes over MgSO4, filtreres, konsentreres under redusert trykk og renses ved preparativ HPLC eller ved silikakromatografi for å gi det ønskede produkt.

Prosedyre B1c - Suzuki-koblinger for heterosykler

En oppløsning av 7-bromimidazol[1,2-a]pyridin (0,5 g, 2,54 mmol, 1 ekvivalent, fremstilt i henhold til den generelle prosedyre A1 ved bruk av 4-brompyridin-2-ylamin istedenfor 4-klorpyridin-2-ylamin), 1-metyl-5-(4,4,5,5-tetrametyl-[1,3,2]dioksaborolan-2-yl)-1H-pyrazol (1,1 g, 5,08 mmol, 2 ekvivalenter), bis(tri-t-butylfosfin)palladium (0) (66 mg, 0,13 mmol, 0,05 ekvivalenter) og kaliumkarbonat (2,1 g, 15,24 mmol,

6 ekvivalenter) i etanol (10 ml), toluen (10 ml) og vann (10 ml) ble varmet opp til 75 ºC i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske sjikt ble så vasket med en mettet brineoppløsning, tørket over MgSO4, filtrert og oppløsningsmidlet fjernet ved fordamping under vakuum. Resten ble renset ved kolonnekromatografi (Biotage SP4, 25S, strømningshastighet 25 ml/min, gradient 0 → 20 % metanol:etylacetat) for å gi 7-(2-metyl-2H-pyrazol-3-yl)-imidazo[1,2,a]pyridin som en fargeløs olje (350 mg, 70 %). MS: [M+H]<+>199.

Prosedyre B1d - Syntese av 7-[3-(4-metylpiperazin-1-ylmetyl)-fenyl]-imidazo[1,2-a]pyridin

Fremgangsmåte som beskrevet i generell vei A, prosedyre A4a, ved bruk av 3-formylfenylborsyre.

Til en oppløsning av 3-imidazo[1,2-a]pyridin-7-yl-benzaldehyd (1,889 g, 8,5 mmol, 1,0 ekv.) i toluen (30 ml) og metanol (10 ml) ble det satt N-metylpiperazin (1,1 ml, 10,2 mmol, 1,2 ekv.). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer og oppløsningsmidlene fjernet under redusert trykk. Det resulterende faste imin ble oppløst i 30 ml etanol:metanol 1:1 og natriumborhydrid (483 mg, 12,75 mmol, 1,5 ekv.) ble tilsatt porsjonsvis. Reaksjonsblandingen ble omrørt over natten og oppløsningsmidler fjernet under vakuum. Resten ble quenchet meget langsomt ved tilsetning av 20 ml vandig 2 N NaOH. Etylacetat ble tilsatt og sjiktene separert. Det organiske sjikt ble vasket med brine, tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Forbindelsen ble renset ved kolonnekromatografi og eluert med 5 % metanol:diklormetan for å gi den ønskede forbindelse.

Prosedyre B2 - Joderin

Metode som beskrevet i generell vei A, prosedyre A2.

Prosedyre B3a - Generell Suzuki ved 3-posisjon

Metode som beskrevet i generell vei A, prosedyre A3a eller A3b.

Prosedyre B3b - Generell Suzuki ved 3-posisjon

Metode som beskrevet i generell vei B, prosedyre B1c.

Generelle modifikationer D ved 7-posisjonen

Latent funksjonalitet ved 7-posisjon av imidazo[1,2-a]pyridinet kan benyttes for å syntetisere alternative deler.

Prosedyre D3 - Boc-debeskyttelse

Til 0,39 mmol av den Boc-beskyttede forbindelse i CH2Cl2(10 ml) settes 4 M HCl i dioksan (0,5 ml, 5 ekvivalenter). Reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur i 18 timer før oppløsningsmidlet fjernes under vakuum. Resten renses ved preparativ HPLC for å gi det ønskede aminoderivat.

I en alternativ prosedyre kan karboksylsyre-tert-butylester (0,027 mmol) behandles med mettet EtOAc:HCl, omrørt ved omgivelsestemperatur i 3 timer, konsentrert under redusert trykk og så tørket for å gi den ønskede forbindelse.

Prosedyre D3b - Boc-debeskyttelse

Til en oppløsning av (3-{3-[3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenyl]-imidazo[1,2-a]-pyridin-7-yl}-fenyl)-karbaminsyre-tert-butylester (190 mg, 0,39 mmol) i CH2Cl2(10 ml) ble det satt 4 M HCl i dioksan (0,5 ml, 2 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer før oppløsningsmidlet ble fjernet under vakuum. Resten ble renset ved preparativ HPLC og man oppnådde den ønskede forbindelse (120 mg). MS: [M+H]<+>385.

Prosedyre E

Til en oppløsning av 7-klorimidazo[1,2-a]pyridin (1,0 g, 6,58 mmol) i vannfri dioksan (60 ml) ble det satt morfolin (0,64 ml, 6,58 mmol), NaO<t>Bu (1,9 g, 19,74 mmol) [reaksjonsblandingen avgasset ved gjennombobling av N2], fulgt av BINAP (0,43 g, 0,69 mmol) og Pd2dba3(tris-(dibenzylidenaceton)dipalladium(0)) (0,32 g, 0,36 mmol). Blandingen ble varmet opp til 80 ºC over natten og så fortynnet med vann og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjikt ble vasket med brine, tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Den urene rest ble renset ved silikakromatografi for å gi det ønskede produkt (0,55 g) MS: [M+H]<+>204.

Generelle modifikasjoner F ved 3-posisjon

Latent funksjonalitet ved 3-posisjonen av imidazo[1,2-a]pyridinet kan benyttes for å syntetisere alternative deler

Prosedyre F4 - arylering

{3-[7-(4-fluorfenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-pyridin-4-yl-amin

En blanding av 3-[7-(4-fluorfenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenylamin (200 mg, 0,65 mmol), 4-brompyridin.HCl (130 mg, 0,67 mmol), (�)-Binap (63 mg, 0,1 mmol) og NaO<t>Bu (250 mg, 2,6 mmol) i tørr dioksan (3 ml) ble deoksygenert ved evakuering/oppfylling med N2tre ganger. Pd2(dba)3(30 mg, 0,03 mmol) ble tilsatt og blandingen deoksygenert igjen tre ganger. Reaksjonsblandingen ble omrørt og varmet opp til 100 ºC i 18 timer under N2. Blandingen ble fordelt mellom CH2Cl2:H2O og så filtrert. Sjiktene ble separert og faststoffet kombinert med det organiske sjikt som så ble fordampet. Resten ble renset ved kromatografi over silika, fulgt av preparativ HPLC for å gi 40 mg av tittelforbindelsen som et faststoff.

<1>H NMR (400 MHz, Me-d3-OD): 8,63 (1H, d), 8,44 (1H, s), 8,22 (2H, d), 7,87-7,79 (4H, m), 7,70 (1H, t), 7,63-7,59 (2H, m), 7,48-7,43 (1H, m), 7,37 (1H, dd), 7,31-7,24 (2H, m), 7,17 (2H, d).

Prosedyre F5 – Syntese av triazol-3-tioner og aminotiadiazoler

Til en suspensjon av 3-[7-(3-morfolin-4-ylmetylfenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenylamin (0,25 g, 0,65 mmol) i vannfri toluen (20 ml) ble det satt 1,1'-tiokarbonyldi-2(1H)-pyridon (0,51 g, 0,65 mmol) omrørt og varmet opp til 110 ºC i 1 time.

Reaksjonsblandingen ble avkjølt til omgivelsestemperatur, fortynnet med CH2Cl2, vasket med vann og brine, tørket over Na2SO4, filtrert og konsentrert under redusert trykk for å gi en brun olje. Resten ble tatt opp i THF (4 ml), avkjølt i et isbad og behandlet med hydrazinhydrat (0,05 ml, 9,7 mmol). Etter ferdig tilsetting ble reaksjonsblandingen omrørt ved denne temperatur i 15 min og konsentrert under redusert trykk. Dette materialet ble benyttet uten ytterligere rensing i trinnet nedenfor.

Til en oppløsning av tiosemikarbazid (0,305 g, 0,66 mmol) i vannfri DMF (5 ml) ble det dråpevis satt dietylklorfosfat (0,23 ml, 1,58 mmol) slik at den indre temperatur forble <25 ºC. Etter 30 min ble ytterligere dietylklorfosfat tilsatt. Reaksjonsblandingen ble helt i H2O og ekstrahert med EtOAc. Den vandige fraksjon ble konsentrert under redusert trykk, resten triturert med varm etanol og faststoffet filtrert fra. Filtratet ble konsentrert under redusert trykk og renset ved preparativ HPLC for å gi 0,08 g produkt. MS:

[M+H]<+>469.

Prosedyre F8 – Alkylering

Til en oppløsning av 3-(7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenylamin (0,20 g,

0,82 mmol) i tørr DMF (5 ml) ble det ved 0 ºC satt natriumhydrid som 60 % dispersjon (0,04 g, 0,99 mmol) og reaksjonsblandingen ble omrørt i 5 min. Benzylbromid (0,10 ml, 0,82 mmol) ble tilsatt, reaksjonsblandingen tillatt oppvarming til romtemperatur og så omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble quenchet ved bruk av vandig NH4Cl (10 ml) og så fordelt mellom EtOAc og H2O. Det vandige sjikt ble ekstrahert videre med EtOAc, de organiske fraksjoner kombinert, tørket over MgSO4, filtrert og oppløsningsmidlet fjernet under vakuum. Den urene rest ble renset ved bruk av en SCX-patron, fulgt av reversfase-HPLC for å gi produktet. MS: [M+H]<+>333.

Generell prosedyre G 1,2,3-triazoleksempler

Prosedyre G1 - [3-(7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenyl]-(3H-[1,2,3]triazol-4-yl)-amin

En oppløsning av natriumnitritt (285 mg, 4,1 mmol) i H2O (2 ml) ble satt til en omrørt suspensjon av 3-(7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenylamin (1g, 4,1 mmol) i 2 N HCl (8 ml) slik at den indre temperatur var < 5 ºC. Etter ferdig tilsetting ble reaksjonsblandingen omrørt i 15 min ved denne temperatur før tilsetting av aminoacetonitrilhydrogensulfat (635 mg, 4,1 mmol) i H2O (2 ml) [indre temperatur holdt < 5 ºC]. Etter 1 time ble NaOAc (14 g) tilsatt. Blandingen ble omrørt i 1 time med isbadavkjøling, og deretter ble faststoffet samlet ved filtrering. Dette materialet ble tatt direkte opp i ~20 ml EtOH. Denne oppløsning ble omrørt og varmet opp til 90 ºC i 18 timer under N2. Etter avkjøling til romtemperatur ble flyktige stoffer fjernet under vakuum og resten renset ved kromatografi på silika med 100 % CH2Cl2→ 5 % 2 M NH3-MeOH:CH2Cl2og man oppnådde 318 mg tittelforbindelse som et faststoff.

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): 8,94 (1H, s), 8,58 (1H, d), 7,84 (1H, d), 7,77 (1H, s), 7,58 (1H, s), 7,48 (1H, s), 7,40 (1H, t), 7,33 (1H, d), 7,07-7,02 (2H, m).

Prosedyre G2:

3-{7-[4-(4-metylpiperazin-1-ylmetyl)-fenyl]-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl}-fenyl)-(3H-[1,2,3]triazol-4-yl)-aminformat

En blanding av [3-(7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenyl]-(3H-[1,2,3]triazol-4-yl)-amin (60 mg, 0,19 mmol) og 4-(4-metylpiperazin-1-ylmetyl)-fenylborsyre-pinakolester (80 mg, 0,25 mmol) og 2'-(dimetylamino)-2-bifenylpalladium(II)-kloriddinorbornylfosfin-kompleks (10 mg, 0,02 mmol) i DME (1 ml) og 1 ml vandig 2 N Na2CO3ble i en mikrobølgevial deoksygenert ved gjennombobling av N2i 30 sekunder. Vialen ble forseglet og så omrørt og varmet opp til 150 ºC under mikrobølger i 25 min. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen fordelt mellom CH2Cl2og H2O og filtrert. Sjiktene ble separert ved bruk av en fasesepareringspatron. Det organiske sjikt ble fordampet og kombinert med faststoffet ovenfor. Materialet ble renset ved preparativ HPLC for å gi 30 mg av tittelforbindelsen som et faststoff.

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): 8,95 (1H, s), 8,64 (1H, d), 8,27 (2H, s), 7,98 (1H, s), 7,86-7,75 (3H, m), 7,63 (1H, brs), 7,48 (1H, s), 7,46-7,28 (6H, m), 7,09 (1H, d), 3,52 (2H, s), 2,48-2,20 (8H, brm), 2,17 (4H, brs).

Syntese av borsyrer og estere

Borsyre I4

3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenylborsyre-pinakolester

Trinn 1: 3-bromfenyltiosemikarbazid

En oppløsning av 3-bromfenylisotiocyanat (10 g, 47 mmol) i THF (20 ml) ble satt til en omrørt oppløsning av hydrazinhydrat (4,54 ml, 94 mmol) i THF (80 ml) slik at den indre temperatur var <5 ºC. Etter ferdig tilsetting ble reaksjonsblandingen omrørt ved denne temperatur i 1 time. De flyktige stoffer ble fjernet under vakuum og resten triturert med petrol. Faststoffet ble samlet ved filtrering og så tørket for å gi 12,5 g 3-bromfenyltiosemikarbazid som et faststoff. Dette materialet ble benyttet uten ytterligere rensing.

Trinn 2: (3-bromfenyl)-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin

Dietylklorfosfat (16,3 ml, 117 mmol) ble langsomt satt til en omrørt oppløsning av 12,5 g 3-bromfenyltiosemikarbazid fra ovenfor i 120 ml tørr DMF slik at den indre temperatur var <25 ºC. Etter 1 time ble reaksjonsblandingen helt i H2O og omrørt ved denne temperatur i 20 min. Faststoffet ble samlet ved filtrering og så tørket under vakuum ved 50 ºC for å gi 7,4 g av tittelforbindelsen som et faststoff.

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): 10,59 (1H, s), 8,96 (1H, s), 8,08 (1H, t), 7,49 (1H, dd), 7,30 (1H, t), 7,18 (1H, ddd).

Trinn 3: 3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenylborsyre-pinakolester

En blanding av (3-bromfenyl)-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin (7,3 g, 29 mmol), bis-(pinakolato)dibor (14,5 g, 57 mmol) og KOAc (8,5 g, 87 mmol) i tørr DMSO (50 ml) ble deoksygenert ved evakuering/gjenfylling med N2tre ganger. PdCl2ddpf (1,05 g, 1,4 mmol) ble tilsatt og blandingen ble deoksygenert igjen tre ganger og omrørt og varmet opp til 100 ºC under N2i 16 timer. En ytterligere mengde på PdCl2dppf (1,05 g) ble tilsatt, reaksjonen deoksygenert tre ganger og reaksjonsblandingen varmet opp til 100 ºC i ytterligere 20 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen fordelt mellom EtOAc og H2O og så filtrert gjennom celitt<®>. Sjiktene ble separert og det vandige sjikt ekstrahert 1 gang med EtOAc. De kombinerte, organiske ekstrakter ble vasket 1 gang med vann, 1 gang med brine og så tørket over Na2SO4, filtrert og fordampet. Resten ble renset ved kromatografi på silika med 20 →60 % EtOAc:petrol for å gi 4,1 g tittelforbindelse som et faststoff etter triturering med petrol.

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): 10,37 (1H, brs), 8,91 (1H, s), 8,03 (1H, d), 7,73 (1H, ddd), 7,42-7,27 (2H, m), 1,31 (12H, s).

Borsyre I5

3-(5-metyl-[1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenylborsyre-pinakolester

Trinn 1: (3-bromfenyl)-(5-metyl-[1,3,4]tiadiazol-2-yl)-amin

3-bromfenyltiosemikarbazid (1,0 g, 4,0 mmol) ble satt til en omrørt blanding av konsentrert H2SO4(1 ml) og AcOH (280 μl, 4,9 mmol) ved romtemperatur (eksoterm ble observert). Suspensjonen ble omrørt og varmet opp til 80 ºC i 2 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen avkjølt i et isbad og forsiktig nøytralisert med konsentrert, vandig NH3. pH-verdien ble justert til ~ pH10 og faststoffet samlet ved filtrering og så tørket for å gi 732 mg av tittelforbindelsen som et faststoff.

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): 8,01 (1H, t), 7,45 (1H, dd), 7,28 (1H, t), 7,16 (1H, d), 2,57 (3H, s).

Trinn 2: 3-(5-metyl-[1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenylborsyre-pinakolester

En blanding av (3-bromfenyl)-(5-metyl-[1,3,4]tiadiazol-2-yl)-amin (680 mg, 2,5 mmol), bis(pinakolato)dibor (1,27 g, 5,0 mmol) og KOAc (740 mg, 7,5 mmol) i tørr DMSO (5 ml) ble deoksygenert ved evakuering / gjenfylling med N2tre ganger. PdCl2ddpf (91 mg, 0,12 mmol) ble tilsatt og blandingen deoksygenert igjen tre ganger og så omrørt og varmet opp til 100 ºC under N2i 3 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen fordelt mellom EtOAc og H2O og så filtrert gjennom celitt<®>. Sjiktene ble separert og det vandige sjikt ekstrahert 1 gang med EtOAc. De kombinerte, organiske ekstrakter ble vasket 1 gang med brine, så tørket over Na2SO4, filtrert og fordampet. Resten ble renset ved kromatografi på silika med 30 →80 % EtOAc:petrol for å gi tittelforbindelsen i en mengde av 211 mg som en olje. MS: [M+H]<+>318.

Borsyre I16

(1-metyl-1H-imidazol-2-yl)-[3-(4,4,5,5-tetrametyl-[1,3,2]dioksaborolan-2-yl)-fenyl]-amin

En oppløsning av 3-(4,4,5,5-tetrametyl-[1,3,2]dioksaborolan-2-yl)-fenylamin (0,5 g, 2,28 mmol) i 2-brom-1-metyl-1H-imidazol (0,367 g, 2,28 mmol) ble varmet opp i en CEM discover mikrobølgesyntetisør (50 W) til 125º C inntil reaksjonen var ferdig. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og benyttet direkte i den neste prosedyre. MS: [M+H]<+>300.

Borsyreanalog I17 (trifluorborater)

Kalium[3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenyl]trifluorborat

En oppløsning av KHF2i H2O (4,5 M, 36 ml) ble satt til en omrørt oppløsning av 10 g [3-(4,4,5,5-tetrametyl-[1,3,2]dioksaborolan-2-yl)-fenyl]-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin : fenyl-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin ~1:1 i MeOH (90 ml) ved romtemperatur. Etter 15 min ble reaksjonsblandingen fordampet til tørr tilstand. Resten ble suspendert i aceton (150 ml). Denne blanding ble omrørt og varmet opp til tilbakeløp i 1 time og filtrert mens den fremdeles var varm. Filtratet ble fordampet og resten suspendert i EtOAc (50 ml). Faststoffet ble samlet ved filtrering og tørket og man oppnådde tittelforbindelsen (3,0 g) som et fløtefarget faststoff.

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): 10,00 (1H, s), 8,78 (1H, s), 7,43 (1H, d), 7,35 (1H, s), 7,07 (1H, t), 7,00 (1H, d).

Borsyre I18

N-metyl-2-[3-(4,4,5,5-tetrametyl-[1,3,2]dioksaborolan-2-yl)-fenylacetamid

Til en oppløsning av [3-(4,4,5,5-tetrametyl-[1,3,2]dioksaborolan-2-yl)-fenyl]eddiksyre (0,60 g, 2,28 mmol) i DMF (15 ml) ble det satt en oppløsning av 1-hydroksybenzotriazol (0,37 g, 2,73 mmol) og TBTU 2-(1H-benzotriazol-1-yl)-1,1,3,3-tetrametyluroniumtetrafluorborat (0,88 g, 2,73 mmol) i DMF (15 ml). Trietylamin (0,95 ml) og metylamin (1,2 ml) ble tilsatt og reaksjonsblandingen satt hen under omrøring i 18 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum og renset ved reversfasekromatografi for å gi en blanding av borsyreester/syre som ble benyttet i uren form. MS: [MH<+>] 276 (ester), [MH<+>] 194 (syre).

Borsyre I19

(3-metylpiperazinon)fenylborsyre

Til en oppløsning av piperazin-2-on (0,2 g, 2 mmol) i tørr THF:DMSO (10 ml:2,5 ml) ble det satt (3-brommetylfenyl)borsyre, neopentylglykolester (0,45 g, 1,6 mmol), NaHCO3(0,34 g, 4 mmol) og NaI (0,01 g, 0,74 mmol). Reaksjonsblandingen ble varmet opp til tilbakeløp i 12 timer, avkjølt og ført gjennom en C18-reversfasekromatografikolonne for å gi en fargeløs gummi som ble benyttet uren. MS: [MH<+>] 235.

Borsyre I21

2-(tetrahydropyran-4-yloksy)-4-pyridinylborsyre

Til en suspensjon av NaH (0,4 g, 10 mmol) i THF (20 ml) ble det ved 0 ºC satt 4-hydroksytetrahydropyran (1,02 ml, 10 mmol). Blandingen ble tillatt oppvarming til romtemperatur og omrørt i 30 min før 4-brom-2-klorpyridin (0,89 ml, 8,0 mmol) dråpevis ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 18 timer før reaksjonen ble quenchet med EtOH (1 ml), fordelt mellom CH2Cl2og H2O og ekstrahert 2 ganger med CH2Cl2. De organiske væsker ble kombinert, tørket over MgSO4, filtrert og oppløsningsmidlet fordampet under vakuum. Rensing ved kolonnekromatografi ga 4-brom-2-(tetrahydropyran-4-yloksy)-pyridin MS: [MH]<+>258, 260.

Til 4-brom-2-(tetrahydropyran-4-yloksy)-pyridin (0,2 g, 0,77 mmol) i DMSO (5 ml) (avgassing ved gjennombobling av N2) ble det satt 4,4,5,5,4',4',5',5'-oktametyl-2,2'-bi-1,3,2-dioksaborolan (0,39 g, 1,55 mmol) og kaliumacetat (0,27 g, 2,31 mmol).

PdCl2ddpf (0,028, 0,04 mmol) ble tilsatt, hvoretter blandingen ble avgasset igjen og så varmet opp til 100 ºC i 5 timer. Forbindelsen ble ført gjennom en C18-reversfasekromatografikolonne for å gi det ønskede produkt som ble benyttet urent. MS: [MH]<+>224.

Borsyre I23

3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-benzenborsyre

LiOH (340 mg, 14 mmol) ble satt til en omrørt blanding av kalium[3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenyl]trifluorborat (1,15 g, 4 mmol) i CH3CN (20 ml) og H2O (10 ml) ved romtemperatur. reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 20 timer.

Blandingen ble behandlet med mettet, vandig NH4Cl (32 ml) og 2 N HCl (5 ml) for å gi ~pH 5. EtOAc ble tilsatt og presipitatet samlet ved filtrering. Det vandige sjikt ble ekstrahert 2 ganger med CH2Cl2. De kombinerte ekstrakter ble fordampet og resten kombinert med faststoffet ovenfor. Dette materialet ble suspendert i EtOAc. Faststoffet ble samlet ved filtrering og så tørket og man oppnådde tittelforbindelsen (1,1 g) som et beigefarget faststoff.<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6)� blanding, muligens av borsyre og sykliske specier. Dette materialet ble benyttet uten ytterligere rensing.

Borsyre I24

3-([1,2,4]tiadiazol-5-ylamino)-fenylborsyre-pinakolester

Trinn 1: 1-(3-bromfenyl)-3-[1-dimetylamino-met-(E)-yliden]-tiourea

(3-bromfenyl)tiourea (2,1 g, 9,1 mmol) ble suspendert i N,N-dimetylformamiddimetylacetal og varmet opp til 100 °C i 2 dager. Den avkjølte blanding ble fortynnet med eter og filtrert og faststoffet vasket med eter for å gi tittelforbindelsen (2,42 g).

Trinn 2: (3-bromfenyl)-[1,2,4]-tiadiazol-5-yl-amin

Til en suspensjon av 1-(3-bromfenyl)-3-[1-dimetylamino-met-(E)-yliden]-tiourea (570 mg, 2,0 mmol) i tørr diklormetan (4 ml) ble det satt mesitylsulfonylhydroksylamin (475 mg, 2,2 mmol) i tørr diklormetan (4 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer under nitrogen før fortynning med diklormetan og vasking med mettet, vandig natriumhydrogenkarbonat. Den organiske fraksjon ble tørket ved føring gjennom en fasesepareringspatron og konsentrert under vakuum. Resten ble renset ved kolonnekromatografi med 10 → 40 % EtOAc:petrol for å gi bromid (135 mg) som et fargeløst faststoff. MS: [M+H]<+>= 256.

Trinn 3: 3-([1,2,4]tiadiazol-5-ylamino)-fenylborsyre-pinakolester

(3-bromfenyl)-[1,2,4]-tiadiazol-5-yl-amin ble konvertert til tittelproduktet ved bruk av metoden som beskrevet i trinn 3 for syntesen av boronatet I4. Produktet ble benyttet uten rensing.

Prosedyre J - Dannelse av HCl-salt

Til en suspensjon av den imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl-avledede forbindelse (58 µmol) i dioksan (1 ml) ble det satt 4 M HCl i dioksan og det hele omrørt inntil alt var i oppløsning. Oppløsningsmidlet ble fjernet under vakuum og man oppnådde hydrokloridsaltet.

Alternativt kan en suspensjon av den egnede forbindelse i EtOH behandles med mettet EtOAc:HCl og omrørt inntil alt var i oppløsning, konsentrert under redusert trykk og resten triturert med eter for å gi det ønskede HCl-salt som produkt.

Generelt skjema for syntetisering av pyrazolo[1,5-a]pyrimidiner

Prosedyre K - Generell ringdannelse

Til en oppløsning av 2-brommalonaldehyd (12,8 g, 80 mmol) i EtOH (150 ml) ble det satt 3-aminopyrazol (6 g, 37 mmol), fulgt av iseddik (10 ml). Blandingen ble brakt til tilbakeløp i 4 timer og så tillatt avkjøling, faststoffet ble filtrert av og filtratet fordampet under redusert trykk. Resten ble fordelt mellom 1 M NaOH (50 ml) og EtOAc (200 ml) [noe uoppløselig materiale ble filtrert fra]. Det organiske sjikt ble vasket med brine, tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Produktet ble omkrystallisert fra MeOH, filtrert varmt og vasket med ytterligere MeOH og tørket og man oppnådde 4,5 g produkt. MS: [M+H]<+>198.

Fremstilling (eller prosedyre) K1

Samme betingelser som fremstilling K ovenfor, men erstatning av 2-brommalonaldehyd med 2-(4-fluorfenyl)-malonaldehyd.

Fremstilling (eller prosedyre) L - Suzuki-reaksjon

F

Til en oppløsning av 6-brompyrazolo[1,5-a]pyrimidin (0,5 g, 2,5 mmol) i DME (10 ml) ble det satt 4-fluorfenylborsyre (0,46 g, 3,25 mmol) og 2 M Na2CO3(10 ml) [reaksjonsblandingen avgasset ved gjennombobling av N2], fulgt av tetrakis(trifenylfosfin)-palladium(0) (0,130 g, 0,11 mmol). Blandingen ble varmet opp til 70 ºC over natten og så fortynnet med vann og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjikt ble vasket med brine, tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble triturert med EtOAc, filtrert og faststoffet vasket med ytterligere EtOAc og så tørket for å gi (0,16 g) av produktet. Filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Produktet ble renset ved kolonnekromatografi på en Biotage over SiO2og eluert med 5 % EtOAC:petrol → 50 % EtOAC:petrol for å gi ytterligere 0,223 g produkt. MS: [M+H]<+>214.

Fremstilling (eller prosedyre) M - Jodering

Metode som beskrevet i generell vei A, prosedyre 2 (A2).

Fremstilling (eller prosedyre) N - Suzuki ved posisjon 3

Metode som beskrevet i generell vei A, prosedyre 3b (A3b).

Generell prosedyre O benzimidazoltemplat (referanseeksempel)

Prosedyre O1: N-(4-brom-2-nitrofenyl)-benzen-1,3-diamin

En blanding av 4-brom-1-fluor-2-nitrobenzen (1,14 ml, 9,25 mmol), benzen-1,3-diamin (1,96 g, 18,1 mmol) og DIPEA (1,93 ml, 11,1 mmol) i tørr NMP (5 ml) ble deoksygenert ved evakuering/gjenfylling med N2tre ganger, så omrørt og varmet opp til 120 ºC under N2i 18 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen fordelt mellom EtOAc og 0,5 N HCl. Det organiske sjikt ble vasket 1 gang med H2O, 1 gang med brine og så tørket over MgSO4, filtrert og fordampet. Resten ble renset ved kromatografi på silika med 10 →40 % EtOAc:petrol for å gi tittelforbindelsen (1,8 g) som et rødt faststoff.

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): 9,28 (1H, s), 8,20 (1H, d), 7,63 (1H, dd), 7,14 (1H, d), 7,07 (1H, t), 6,49 (1H, s), 6,48-6,39 (2H, m), 5,24 (2H, s).

Prosedyre O2: N-(4'-fluor-3-nitrobifenyl-4-yl)-benzen-1,3-diamin

Til en blanding av PdCl2dppf (210 mg, 0,29 mmol), N-(4-brom-2-nitrofenyl)-benzen-1,3-diamin (prosedyre O1, 1,8 g, 5,8 mmol) og 4-fluorfenylborsyre (975 mg, 7,0 mmol) i DME (10 ml) ble det satt 10 ml 2 N Na2CO3. Reaksjonsblandingen ble deoksygenert ved evakuering/gjenoppfylling med N2tre ganger, så omrørt og oppvarmet til 90 ºC under N2i 18 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen fordelt mellom EtOAc og H2O og så filtrert gjennom celitt. Det organiske sjikt ble vasket 1 gang med H2O, 1 gang med brine, så tørket over MgSO4, filtrert og fordampet. Resten ble renset ved kromatografi på silika med 10 →50 % EtOAc:petrol for å gi tittelforbindelsen i en mengde av 1,66 g som et mørkerød/brunt faststoff.

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): 9,30 (1H, s), 8,32 (1H, d), 7,85 (1H, dd), 7,72 (2H, dd), 7,35-7,24 (3H, m), 7,08 (1H, t), 6,54 (1H, s), 6,47 (2H, t), 5,25 (2H, s).

Prosedyre O3: N*4*-(3-aminofenyl)-4'-fluorbifenyl-3,4-diamin (referanseeksempel)

N-(4'-fluor-3-nitrobifenyl-4-yl)-benzen-1,3-diamin (prosedyre O2, 1,66 g, 5,1 mmol) ble hydrogenert ved atmosfærisk trykk over 300 mg 10 % Pd/C i 40 ml EtOH:AcOH 3:1 inntil hydrogenforbruket ga seg. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering og vasket med EtOH. De flyktige stoffer ble fjernet under vakuum og resten azeotropert med PhMe for å gi tittelforbindelsen. Dette materialet ble benyttet umiddelbart i det neste trinn.

Prosedyre O4: 3-[5-(4-fluorfenyl)-benzoimidazol-1-yl]-fenylamin (referanseeksempel)

En oppløsning av N*4*-(3-aminofenyl)-4'-fluorbifenyl-3,4-diamin (prosedyre O3, ~5,1 mmol) i trimetylortoformat (30 ml) ble omrørt og oppvarmet til 120 ºC under N2i 10 timer. De flyktige stoffer ble fjernet under vakuum og resten tatt opp i EtOH (30 ml) og behandlet med 2 ml konsentrert HCl. Det hele ble så omrørt og oppvarmet til tilbakeløp i 3 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen konsentrert til ~2 ml, så fortynnet med H2O. Mettet NaHCO3ble tilsatt for å gi ~pH 7,5. Faststoffet ble tatt opp i CH2Cl2. Det organiske sjikt ble tørket og fordampet. Resten ble renset ved kromatografi på silika med 0 % →1 % →2 % 2 M NH3-MeOH:CH2Cl2). Materialet ble så triturert med Et2O for å gi tittelforbindelsen (890 mg) som et hvitaktig faststoff.

Fremstilling O7a: (referanseeksempel)

En oppløsning av 3-[5-(4-fluorfenyl)-benzoimidazol-1-yl]-fenylamin (300 mg, 1 mmol) og 1,1'-tiokarbonyldi-2-(1H)-pyridon (240 mg, 1 mmol) i tørr toluen ble omrørt og oppvarmet til tilbakeløp under N2i 2 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble flyktige stoffer fjernet under vakuum og resten tatt opp i 5 ml THF og avkjølt i et isbad.

Hydrazinhydrat (300 μl) ble tilsatt og blandingen omrørt ved 0 ºC i 1 time og så fordampet. Resten ble benyttet uten ytterligere rensing.

Fremstilling O7b {3-[5-(4-fluorfenyl)-benzoimidazol-1-yl]-fenyl}-[1,3,4]-tiadiazol-2-yl-amin (referanseeksempel)

Dietylklorfosfat (350 μl, 2,4 mmol) ble langsomt satt til en omrørt oppløsning av N-aryl-tiosemikarbazid (fremstilling O7a, ~1 mmol) i tørr DMF (5 ml) ved romtemperatur under N2. Etter 90 min ble blandingen helt i mettet, vandig NaHCO3. Faststoffet ble samlet ved filtrering og filtratet ekstrahert 2 ganger med EtOAC. Faststoffet ble satt til de kombinerte ekstrakter som ble tørket, filtrert og fordampet. Resten ble renset på en SCX-patron og eluert med MeOH, fulgt av 2 M NH3-MeOH. NH3-MeOH-fraksjonene ble kombinert og fordampet og resten renset ved preparativ HPLC for å gi tittelforbindelsen (30 mg).

Generell modifikasjon Q (triazoldannelse)

N*3*-{3-[7-(4-fluorfenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-1H-[1,2, 4]triazol-3,5-diamin

3-[7-(4-fluorfenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenylamin

Fremstilt ved bruk i generell vei B, prosedyre B1a, ved bruk av 4-fluorfenylborsyre, prosedyre B2, prosedyre B3a, ved bruk av 3-aminobenzenborsyre.

Til en oppløsning av 3-[7-(4-fluorfenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenylamin (0,1 g, 0,33 mmol) i 2-propanol (3 ml) ble det satt difenylcyanokarbondiimidat (0,078 g, 0,33 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur over natten og det resulterende faststoff filtrert av, tørket og man oppnådde 0,12 g mellomprodukt. MS: [M+H]<+>448.

Dette ble oppløst i MeOH (2 ml) og behandlet med hydrazinhydrat (0,013 ml), omrørt ved omgivelsestemperatur i 30 min, faststoffet filtrert fra og det hele renset ved preparativ LC og man oppnådde 0,013 g produkt. MS: [M+H]<+>386.

Generell prosedyre S: 1,3,4-oksadiazoldannelse

{3-[7-(4-fluorfenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-[1,3,4]oksadiazol-2-yl-amin

Prosedyre S1:

En oppløsning av 3-[7-(4-fluorfenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenylamin (320 mg, 1,05 mmol) og 4-nitrofenylklorformat (225 mg, 1,12 mmol) i tørr THF (10 ml) ble omrørt og oppvarmet til 60 ºC i 2 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble DIPEA μ (550 l, 3,2 mmol) og hydrazinhydrat (102 μl, 2,1 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og så fordelt mellom vandig NaHCO3og CH2Cl2. Presipitatet ble samlet ved filtrering og tørket under vakuum og man oppnådde semikarbazidet som ble benyttet uten ytterligere rensing. MS: [M+H]<+>362.

Prosedyre

En suspensjon av semikarbazidet (prosedyre S1, 130 mg, 0,35 mmol) og etylglyoksylat (50 % i PhMe μ, 120 l, ~0,6 mmol) i EtOH:H2O (2:1, 3 ml) ble omrørt og oppvarmet til 80 ºC i 90 min. Etter avkjøling til romtemperatur ble presipitatet samlet ved filtrering. Filtratet ble konsentrert under vakuum og en ytterligere produktavling ble samlet. De to batcher ble kombinert og benyttet uten ytterligere rensing. MS: [M+H]<+>446.

Prosedyre S3:

5-{3-[7-(4-fluorfenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenylamino}-[1,3,4]oksadiazol-2-karboksylsyre-etylester

Brom μ (20 l, 0,39 mmol) i AcOH (1 ml) ble satt til en omrørt suspensjon av iminet (prosedyre S2, ~0,35 mmol) i AcOH (2 ml) ved romtemperatur. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og ved 40 ºC i 30 min, så satt hen over natten. Reaksjonsblandingen ble så oppvarmet til 120 ºC i 10 min. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen fortynnet med vann. Faststoffet ble samlet ved filtrering, vasket med Et2O og så tørket under vakuum og man oppnådde tittelforbindelsen (120 mg) som ble benyttet uten ytterligere rensing. MS: [M+H]<+>444.

Prosedyre S4:

5-{3-[7-(4-fluorfenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenylamino}-[1,3,4]oksadiazol-2-karboksylsyre-etylester (120 mg, 0,27 mmol) og 5 N NaOH (0,5 ml, 2,5 mmol) i dioksan (2 ml) ble omrørt og oppvarmet til 100 ºC i 1 time. Etter avkjøling til romtemperatur ble 0,5 ml 5 N HCl tilsatt. Blandingen ble fortynnet med Et2O og væsken dekantert fra. Resten ble behandlet med EtOH og faststoffet samlet ved filtrering. Dette faststoff ble suspendert i EtOH (3 ml) og oppvarmet til tilbakeløp i 15 min. De flyktige stoffer ble fjernet under vakuum og resten renset ved preparativ HPLC for å gi tittelforbindelsen (12 mg).

Prosedyre U: Halomonomerdannelser

U1: Syntese av (2-klorpyridin-4-yl)-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin

Trinn 1:

Til 4-amino-2-klorpyridin (0,50 g, 3,89 mmol) i toluen (20 ml) ble det satt 1,1'-tiokarbonyldi-2(1H)-pyridon (0,91 g, 3,90 mmol) og blandingen oppvarmet til 110 °C under N2i 1 time. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum og resten fordelt mellom CH2Cl2(25 ml) og H2O (20 ml). Den organiske fase ble vasket med brine, tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under vakuum. Produktet ble benyttet urent i den etterfølgende reaksjon.

Trinn 2:

Til 2-klor-4-isotiocyanatopyridin (0,66 g, 3,90 mmol) i THF (20 ml) ble det ved 0 °C satt NH2NH2·H2O (0,21 ml, 4,3 mmol) og reaksjonsblandingen omrørt ved 0 °C i 40 min. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum og produktet benyttet urent.

Trinn 3:

Til tiosemikarbazid (0,79 g, 3,89 mmol) i tørr DMF (15 ml) ble det ved romtemperatur dråpevis satt dietylklorfosfat (1,35 ml, 9,3 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time. pH-verdien ble justert til pH 7 ved bruk av en mettet oppløsning av NaHCO3og DMF så fjernet under vakuum. Resten ble fordelt mellom H2O (15 ml) og CH2Cl2(25 ml) og den vandige fase reekstrahert med CH2Cl2(2 x 15 ml). De kombinerte, organiske faser ble tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under vakuum. Faststoffene ble suspendert i EtOAc, filtrert og vasket med EtOAc for å gi produktet som et lysebrunt faststoff (0,35 g).

Generell vei V

Prosedyre V1 – Jodering

Fremgangsmåte som beskrevet i generell vei A, prosedyre 2 (A2).

Prosedyre V2 – Dannelse av 6-(4-fluorfenyl)-3-(4,4,5,5-tetrametyl-[1,3,2]-dioksaborolan-2-yl)-pyrazolo[1,5-a]pyrimidin

Til 6-(4-fluorfenyl)-3-jodpyrazolo[1,5-a]pyrimidin (0,69 g, 2,02 mmol) i vannfri DMSO (4 ml) ble det satt bis(pinakolato)dibor (1,03 g, 4,07 mmol) og KOAc (0,63 g, 6,38 mmol). Reaksjonskolben ble spylt med N2og PdCl2dppf (82 mg, 0,11 mmol) ble tilsatt. Reaksjonskolben ble spylt videre med N2og så oppvarmet til 100 °C i 3 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble 30 ml EtOAc og 30 ml H2O tilsatt og det uoppløselige materialet filtrert fra. Filtratet ble beholdt og de organiske og vandige faser separert. Den vandige fase ble reekstrahert med EtOAc (25 ml). De kombinerte, organiske faser ble tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under vakuum. Faststoffet ble triturert med Et2O for å gi tittelforbindelsen som et brunt faststoff (0,35 g).

Prosedyre V3 - Generell Suzuki-reaksjon

Til 6-(4-fluorfenyl)-3-(4,4,5,5-tetrametyl-[1,3,2]dioksaborolan-2-yl)-pyrazolo[1,5-a]-pyrimidin (70 mg, 0,21 mmol) og (2-klorpyridin-4-yl)-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin (57 mg, 0,27 mmol) i dioksan (5 ml) ble det satt 2-disykloheksylfosfino-2',6' dimetoksybifenyl (3,4 mg, 0,008 mmol), 1 M K3PO4(0,62 ml, 0,62 mmol) og Pd2(dba)3(3,8 mg, 0,004 mmol). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 90 °C i 18 timer.

Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum og fordelt mellom CH2Cl2(15 ml) og H2O (15 ml). Den vandige fase ble reekstrahert med CH2Cl2(15 ml). De kombinerte, organiske faser ble tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under vakuum. Produktet ble renset ved preparativ HPLC for å gi det ønskede produkt som et gult faststoff (3,9 mg).

Prosedyre W

Trinn 1: Imidazo[1,2-a]pyridin-7-karbonitril

Kloracetaldehyd (~50 % i H2O, 3,4 ml, 26 mmol) ble satt til en omrørt blanding av 2-amino-isonikotinonitril (1,6 g, 3,4 mmol) og NaHCO3(2,23 g, 26,5 mmol) i etanol (20 ml) ved romtemperatur under N2. Reaksjonsblandingen ble omrørt og oppvarmet til 80 ºC i 18 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble de flyktige stoffer fjernet under vakuum og resten fordelt mellom EtOAc og H2O. Denne blanding ble filtrert for å fjerne noe mørk uoppløselig rest. Faststoffet ble vasket med MeOH. Det vandige sjikt ble ekstrahert 2 ganger med EtOAc. De kombinerte EtOAc-ekstrakter ble tørket over Na2SO4og filtrert. MeOH-vaskevæskene ble tilsatt og de flyktige stoffer fjernet under vakuum. Resten ble renset ved kromatografi på silika med 100 % DCM → 1 % 2 M NH3-MeOH:DCM for å gi tittelproduktet.

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): 8,74 (1H, dd), 8,35 (1H, s), 8,19 (1H, s), 7,86 (1H, s), 7,21 (1H, dd).

Trinn 2: 7-(2H-tetrazol-5-yl)-imidazo[1,2-a]pyridin

Natriumazid (97 mg, 1,45 mmol) ble satt til en omrørt blanding av NH4Cl (82 mg, 1,53 mmol) og imidazo[1,2-a]pyridin-7-karbonitril (200 mg, 1,4 mmol) i tørr DMF (5 ml) ved romtemperatur under N2. Reaksjonsblandingen ble omrørt og oppvarmet til 80 ºC i en forseglet vial i 10 timer. [3 identiske reaksjoner ble kjørt parallelt.] Etter avkjøling til romtemperatur ble reaksjonsblandingen kombinert og fortynnet med Et2O. Produktet ble samlet ved filtrering og tørket for å gi tittelforbindelsen (860 mg) som et lysebrunt faststoff. [som antakelig inneholder NaCl]

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): 8,55 (1H, dd), 8,02 (1H, s), 7,94 (1H, s), 7,57 (1H, d), 7,54 (1H, dd).

Trinn 3: 7-(2-metyl-2H-tetrazol-5-yl)-imidazo[1,2-a]pyridin isomer

Metyljodid μ (580 l, 9,4 mmol) ble satt til en omrørt blanding av 7-(2H-tetrazol-5-yl)-imidazo[1,2-a]pyridin (~ 4,5 mmol) og K2CO3(1,3 g, 9,4 mmol) i tørr DMSO (5 ml) ved romtemperatur under N2. Etter 5 timer ble reaksjonsblandingen fordelt mellom EtOAc og H2O. Det vandige sjikt ble ekstrahert 2 ganger med EtOAc og de kombinerte EtOAc-ekstrakter tørket over Na2SO4og filtrert og fordampet. Resten ble renset ved kromatografi på silika med 100 % DCM → 4 % 2M NH3-MeOH:DCM for å gi to regioisomerer [regiokjemien ble satt opp ved bruk av nOe-studier]:

7-(2-metyl-2H-tetrazol-5-yl)-imidazo[1,2-a]pyridin (mindre polar):

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): 8,73 (1H, d), 8,19 (1H, s), 8,10 (1H, s), 7,72 (1H, d), 7,50 (1H, dd), 4,46 (3H, s).

7-(1-metyl-1H-tetrazol-5-yl)-imidazo[1,2-a]pyridin (mer polar):<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): 8,78 (1H, dd), 8,18-8,15 (2H, m), 7,79 (1H, d), 7,35 (1H, dd), 4,28 (3H, s).

Trinn 4: 3-jod-7-(2-metyl-2H-tetrazol-5-yl)-imidazo[1,2-a]pyridin

N-Jodsuccinimid (300 mg, 1,3 mmol) ble i én porsjon satt til en omrørt suspensjon av 7-(2-metyl-2H-tetrazol-5-yl)-imidazo[1,2-a]pyridin (240 mg, 1,2 mmol) i tørr DMF (2 ml) ved romtemperatur under N2. Etter 5 timer ble reaksjonen quenchet med 2 ml mettet, vandig natriumtiosulfat:mettet vandig NaHCO31:1. Vann (2 ml) ble så tilsatt og blandingen omrørt ved romtemperatur i 15 min. Faststoffet ble samlet ved filtrering og tørket under vakuum for å gi tittelforbindelsen (360 mg) som et fløtefarget faststoff.

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): 8,51 (1H, dd), 8,20 (1H, dd), 7,86 (1H, s), 7,65 (1H, dd), 4,47 (3H, s).

Trinn 5: {3-[7-(2-metyl-2H-tetrazol-5-yl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-[1,3,4]tiadiazol-2- l-amin

En blanding av 3-jod-7-(2-metyl-2H-tetrazol-5-yl)-imidazo[1,2-a]pyridin (300 mg, 0,92 mmol), 3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenylborsyre-pinakolester (I4, 350 mg, 1,15 mmol) og 2 N Na2CO3(4,5 ml) i tørr DME (4,5 ml) ble deoksygenert ved evakuering/gjenoppfylling N22 ganger. PdCl2dppf (70 mg, 0,10 mmol) ble tilsatt og blandingen deoksygenert ytterligere tre ganger. Reaksjonsblandingen ble omrørt og oppvarmet til 85 ºC i 3 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen fordelt mellom EtOAc og H2O og omrørt i 20 min. Faststoffet som var tilbake ble samlet ved filtrering og renset ved silikakolonnekromatografi med 100 % CH2Cl2– 5 % 2 M NH3-MeOH:CH2Cl2for å gi den ønskede forbindelse (100 mg). MS: [M+H]<+>= 376.

Generell vei AA

Prosedyre AA1 - Imidazopyridinringdannelse

Til en oppløsning av en 4-substituert-pyridin-2-ylamin (1,0 ekv.) i EtOH ble det satt NaHCO3(2,0 ekv.), fulgt av kloracetaldehyd (1,5 ekv.). Blandingen ble brakt til tilbakeløp i 2 timer. Oppløsningsmidler ble fjernet under redusert trykk og den urene blanding fordelt mellom vann og EtOAc. Produktene ble renset ved bruk av kolonnekromatografi, triturering eller omkrystallisering.

Prosedyre AA2 –Jodering

Til en oppløsning av 7-substituert imidazo[1,2-a]pyridin (1,0 ekv.) i DMF ble det satt N-jodsuccinimid (1,2 ekv.) og den resulterende blanding ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur. Den tynne, brune oppslemming ble fortynnet med vann, 10 % vekt/volum natriumtiosulfat og 1M natriumkarbonat og så ekstrahert med CH2Cl2. Det vandige sjikt ble videre ekstrahert med CH2Cl2. De kombinerte, organiske faser ble vasket med brine, tørket over MgSO4og konsentrert under vakuum for å gi produktet. Hvis nødvendig ble produktet renset ytterligere ved triturering eller kolonnekromatografi på silika.

Prosedyre AA3b – Suzuki-reaksjon med 3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenylborsyre-pinakolester (I4)

Til en oppløsning av 7-substituert-3-jodimidazo[1,2-a]pyridin (1 ekv.) i DME ble det satt 3-([1,3,4]-tiadiazol-2-ylamino)-fenylborsyre-pinakolester (I4) (1,2 ekv.), 1 M Na2CO3(8 ekv.) [reaksjonsblandingen avgasset ved gjennombobling av N2], fulgt av tetrakis(trifenylfosfin)palladium(0) (0,05 ekv.). Blandingen ble oppvarmet til 80 ºC over natten og så fortynnet med vann og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjikt ble vasket med brine, tørket over MgSO4og konsentrert under redusert trykk. Produktene ble renset ved triturering med Et2O, kolonnekromatografi på silika eller reversfase-HPLC. Hvis hensiktsmessig ble produktet oppløst i HCl:dioksan, oppløsningsmidlet fjernet og produktet omkrystallisert fra MeOH for å gi hydrokloridet.

I eksemplene nedenfor betyr «ref. eks.» et referanseeksempel.

EKSEMPLER 1 til 9

Ved å følge metodene som beskrevet ovenfor ble forbindelsene i eksemplene 1 til 9 som angitt i tabellen nedenfor, fremstilt.

EKSEMPLER 10 til 11

Ved å følge metodene som beskrevet ovenfor ble pyrazolo[1,5-a]pyrimidinforbindelsene fra eksemplene 10 til 11 som angitt i tabellen nedenfor, fremstilt.

Eksempel 12

{3-[6-(4-fluorfenyl)-pyrazolo[1,5-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin

Trinn 1: 3-(4-fluorfenyl)-pyridin

En oppløsning av 3-brompyridin (2,5 g, 15,8 mmol) og 4-fluorfenylborsyre (2,8 g, 20,0 mmol) i DME (20 ml) og 20 ml vandig 2 N Na2CO3ble deoksygenert ved evakuering/gjenoppfylling med N22 ganger. PdCl2dppf (600 mg, 0,8 mmol) ble tilsatt og blandingen deoksygenert igjen tre ganger. Reaksjonsblandingen ble omrørt og oppvarmet til 80 ºC under N2i 16 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen fordelt mellom EtOAc og H2O. Det vandige sjikt ble ekstrahert 2 ganger med EtOAc. De kombinerte ekstrakter ble vasket 1 gang med brine, tørket over Na2SO4, filtrert og fordampet. Resten ble renset ved kromatografi på silika med 10 →40 % EtOAc:Petrol for å gi 3,0 g tittelforbindelse som en olje.

<1>H NMR (400 MHz, CDCl3): 8,83 (1H, brs), 8,61 (1H, brs), 7,85 (1H, d), 7,54 (2H, dd), 7,39 (1H, brs), 7,18 (2H, t).

Trinn 2: 6-(4-fluorfenyl)-pyrazolo[1,5-a]pyridin-3-karboksylsyre-metylester

O-(mesitylensulfonyl)hydroksylamin (3,5 g, 16,2 mmol) ble i én porsjon satt til en omrørt oppløsning av 3-(4-fluorfenyl)-pyridin (2,8 g, 16 mmol) i tørr CH2Cl2ved 0 ºC under N2. Etter 30 min ble isbadet fjernet og reaksjonsblandingen omrørt ved romtemperatur i 16 timer. De flyktige stoffer ble fjernet under vakuum og N-aminopyridinet ble benyttet uten ytterligere rensing. K2CO3(4,4 g, 32 mmol) ble satt til en omrørt oppløsning av N-aminopyridinet ovenfor (~16 mmol) og 2-benzensulfonyl-3-dimetylaminoakrylsyre-metylester (4,3 g, 16 mmol) i tørr DMF (48 ml) ved romtemperatur under N2. Etter 3 timer ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen oppvarmet til 100 ºC i 2 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen fordelt mellom EtOAc og H2O. Det vandige sjikt ble ekstrahert 2 ganger med EtOAc. De kombinerte ekstrakter ble vasket 1 gang med vann, 1 gang med brine, så tørket over MgSO4, filtrert og fordampet. Resten ble renset ved triturering med CH2Cl2:petrol for å gi 2,7 g av tittelforbindelsen som et faststoff.

<1>H NMR (400 MHz, CDCl3): 8,68 (1H, s), 8,42 (1H, s), 8,22 (1H, d), 7,63 (1H, dd), 7,60-7,51 (2H, m), 7,23-7,14 (2H, m), 3,94 (3H, s).

Trinn 3: 6-(4-fluorfenyl)-pyrazolo[1,5-a]pyridin

En blanding av 6-(4-fluorfenyl)-pyrazolo[1,5-a]pyridin-3-karboksylsyre-metylester (1,08 g, 4 mmol) og 4 ml 2 N vandig NaOH og EtOH (16 ml) ble omrørt og oppvarmet til 85 ºC under N2i 30 min. Reaksjonsblandingen ble tillatt avkjøling til romtemperatur og så anbrakt i et isbad.5 ml 2 N saltsyre ble langsomt tilsatt. Faststoffet ble samlet ved filtrering, vasket med Et2O og så tørket under vakuum. Syren ble benyttet uten ytterligere manipulering. En suspensjon av syren ovenfor i polyfosforsyre (~15 ml) ble omrørt og oppvarmet til 150 ºC under N2. Etter 3 timer ble reaksjonsblandingen tillatt avkjøling til romtemperatur og så helt forsiktig på isvann. Faststoffet ble isolert ved filtrering og så oppløst i CH2Cl2. Denne oppløsning ble ført gjennom en fasesepareringspatron og så fordampet for å gi 582 mg av tittelforbindelsen som et faststoff.

<1>H NMR (400 MHz, CDCl3): 8,66 (1H, s), 7,98 (1H, s), 7,63-7,51 (3H, m), 7,34 (1H, d), 7,17 (2H, t), 6,55 (1H, s).

Trinn 4: 6-(4-fluorfenyl)-3-jodpyrazolo[1,5-a]pyridin

N-jodsuccinimid (630 mg, 2,8 mmol) ble i én porsjon satt til en omrørt oppløsning av 6-(4-fluorfenyl)-pyrazolo[1,5-a]pyridin (500 mg, 2,4 mmol) i tørr DMF (6 ml) ved romtemperatur under N2. Etter 45 min ble reaksjonsblandingen quenchet med 40 ml mettet, vandig natriumtiosulfat:mettet NaHCO31:1. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 15 min og så fordelt mellom EtOAc og H2O. Det organiske sjikt ble vasket 1 gang med vann, 1 gang med brine og så tørket over MgSO4, filtrert og fordampet. Resten ble renset ved triturering med petrol for å gi 635 mg av tittelforbindelsen som et faststoff.

<1>H NMR (400 MHz, CDCl3): 8,61 (1H, s), 7,98 (1H, s), 7,57-7,51 (3H, m), 7,42 (1H, dd), 7,22-7,13 (2H, m).

Trinn 5: 3-[6-(4-fluorfenyl)-pyrazolo[1,5-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-[1,3,4]-tiadiazol-2-yl-amin

En blanding av 6-(4-fluorfenyl)-3-jodpyrazolo[1,5-a]pyridin (150 mg, 0,44 mmol), 3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenylborsyre-pinakolester (190 mg, 0,62 mmol) og PdCl2ddpf (32 mg, 0,04 mmol) i DME (1,5 ml) og 1,5 ml vandig 2 N Na2CO3ble i en mikrobølgevial deoksygenert ved gjennombobling av N2i 30 sek. Vialen ble forseglet og så omrørt og oppvarmet til 150 ºC under mikrobølger i 30 min. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen fordelt mellom CH2Cl2og H2O. Det organiske sjikt ble fordampet og resten renset ved preparativ HPLC for å gi 15 mg av tittelforbindelsen som et faststoff.

EKSEMPLER 13 til 43

Biologiske analyser

FGFR3 og PDGFR In vitro-kinaseinhibitorisk aktivitetsanalyser

Enzymer (fra Upstate) ble fremstilt ved en 2 x sluttkonsentrasjon i 1 x kinaseanalysebuffer (som beskrevet nedenfor). Enzymer ble så inkubert med testforbindelser, biotinylert Flt3-substrat (biotin –DNEYFYV) (Cell Signalling Technology Inc.) og ATP. Reaksjonen ble tillatt å skje i 3 timer (FGFR3) eller 2,5 timer (PDGFR- β) ved romtemperatur på en platerister ved 900 omdr./min før det hele ble stanset med 20 μl 35 mM EDTA, pH 8 (FGFR3) eller 55 mM EDTA, pH 8 (PDGFR- β).20 μl 5 x detekteringsblanding (50 mM HEPES pH 7,5, 0,1 % BSA, 2 nM Eu-anti-pY (PY20) (PerkinElmer) 15 nM SA-XL665 (Cisbio) for FGFR3 og 50 mM HEPES, pH 7,5, 0,5 M KF, 0,1 % BSA, 11,34 nM Eu-anti-pY (PT66) (PerkinElmer), 94 nM SA-XL665 (Cisbio) for PDGFR- β) ble så satt til hver brønn og platen forseglet og inkubert ved romtemperatur i én time på en platerister ved 900 omdr./min. Platen ble så avlest på en Packard Fusion-plateleser i TRF-modus.

Kinaseanalysebufferne var:

A: 50 mM HEPES pH 7,5, 6 mM MnCl2, 1 mM DTT, 0,1 % TritonX-100

B: 20 mM MOPS pH 7,0, 10 mM MnCl2, 0,01 % Triton X-100, 1 mM DTT, 0,1 mM natriumortovanadat

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen (for eksempel eksemplene 1-14 og 16-43) har IC50-verdier mindre enn 10 μM eller gir minst 50 % inhibering av FGFR3-aktiviteten ved en konsentrasjon på 10 μM. Foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen (for eksempel eksemplene 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 43, produktet fra prosedyre F8 [benzyl-[3-(7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenyl]-amin], utgangsmaterialet fra prosedyre A4c [3-(7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenyl]-[1,3,4]-tiadiazol-2-yl-amin] og produktet fra prosedyre G1 [[3-(7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenyl]-(3H-[1,2,3]triazol-4-yl)-amin]) har IC50-verdier på mindre enn 1 μM i FGFR3-analysen.

VEGFR2 In vitro-kinaseinhibitorisk aktivitetsanalyse

Analysereaksjoner inneholdende VEGFR2-enzym (ervervet fra Upstate) og 250 µM Poly (Glu,Tyr) 4:1-substrat (CisBio) i 50 mM HEPES, pH 7,5, 6 mM MnCl2, 1 mM DTT, 0,01 % TritonX-100, 5 µM ATP (2,8 Ci/mmol) ble satt opp i nærvær av forbindelse. Reaksjonene ble stanset etter 15 min ved tilsetting av et overskudd av fosforsyre. Reaksjonsblandingen ble så overført til en Millipore MAPH-filterplate der peptidet binder og ikke benyttet ATP vaskes bort. Etter vasking ble scintillant tilsatt og innarbeidet aktivitet målt ved scintillasjonstelling på en Packard Topcount.

FGFR1, FGFR2, FGFR4, VEGFR1 og VEGFR3 In vitro-kinaseinhibitorisk aktivitetsanalyser

Den inhibitoriske aktivitet mot FGFR1, FGFR2, FGFR4, VEGFR1 og VEGFR3 kan bestemmes ved Upstate Discovery Ltd. Enzymer ble preparert til 10 x sluttkonsentrasjon i enzymbuffer (20 mM MOPS, pH 7,0, 1mM EDTA, 0,1 % B-merkaptoetanol, 0,01 % Brij-35, 5 % glyserol, 1 mg/ml BSA). Enzymer ble så inkubert i analysebuffer med forskjellige substrater og<33>P-ATP (~500 cpm/pmol) som beskrevet i tabellen.

Reaksjonen ble initiert ved tilsetting av Mg/ATP. Reaksjonen ble tillatt å skje i 40 min ved romtemperatur før den ble stanset med 5 μl av en 3 % fosforsyreoppløsning. 10 μl reaksjonsblanding ble overført til enten en filtermatA eller en P30-filtermat og vasket tre ganger i 75 mM fosforsyre og én gang i metanol før tørking i scintillasjonstelling.

Forbindelser ble testet ved konsentrasjonene som er angitt nedenfor i duplikat mot alle kinaser og prosent aktivitet sammenlignet med kontrollen ble beregnet. Der inhibering var høy ble en IC50bestemt.

Enzymbuffer A: 8 mM MOPS, pH 7,0, 0,2 mM EDTA, 10 mM MgAcetat

Enzymbuffer B: 8 mM MOPS, pH 7,0, 0,2 mM EDTA, 2,5 mM MnCl2, 10 mM MgAcetat

Enzymbuffer C: 8 mM Mops, pH 7,0, 0,2 mM EDTA, 10 mM MnCl2, 10 mM MgAcetat.

Cellebasert pERK ELISA-metode

LP-1- eller JIM-1-multippelmyelomaceller ble sådd ut i 96-brønners plater ved 1 x 10<6>celler/ml i 200 ul per brønn i serumfritt medium. HUVEC-celler ble sådd ut med 2,5 x 10<5>celler/ml og tillatt å komme seg i 24 timer før overføring til serumfritt medium. Celler ble inkubert i 16 timer ved 37 ºC før tilsetting av en testforbindelse i 30 min. Testforbindelsene ble administrert ved en 0,1 % slutt-DMSO-konsentrasjon. Etter denne 30 minutters inkubering ble en FGF-1:heparin (FGF-1 med 100 ng/ml slutt og heparin med 100 ug/ml) blanding eller VEGF<165>(100 ug/ml) satt til hver av brønnene i ytterligere 5 min. Medium ble fjernet og 50 µl ERK ELISA-lyseringsbuffer (R og D Systems DuoSet ELISA for pERK og Total ERK #DYC-1940E, DYC-1018E) ble tilsatt. ELISA-platene og standardene ble preparert i henhold til standard DuoSetprotokollene og de relative mengder pERK i forhold til total ERK i hver prøve beregnet i henhold til standardkurven.

Særlig ble forbindelsene ifølge oppfinnelsen testet mot LP-1-cellelinjen (DSMZ nr.: ACC 41) avledet fra human multippelmyelom. Mange forbindelser ifølge oppfinnelsen ble funnet å ha IC50-verdier mindre enn 20 μM i denne analyse og noen forbindelser (for eksempel eksemplene 2, 3, 4, 7, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 16, 17, 18, 20, 24, 25, 26, 28, 30, 32, 43 og utgangsmaterialet fra prosedyre A4c [3-(7-klorimidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenyl]-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin]) hadde IC50-verdier mindre enn 1 μM.

HUVEC-cellebaserte selektivitetsanalyser

HUVEC-celler ble sådd ut i 6 brønners plater med 1 x 10<6>celler/brønn og tillatt å komme seg i 24 timer. De ble overført til serumfritt medium 16 timer før behandling med testforbindelse i 30 min i 0,1 % DMSO-sluttkonsentrasjon. Etter forbindelsesinkubering ble FGF-1 (100 ng/ml) og heparin (100 ug/ml) eller VEGF<165>(100 ng/ml) tilsatt i 5 min. Medium ble fjernet, cellene vasket med iskald PBS og lysert i 100 µl TG-lyseringsbuffer (20 mM Tris, 130 nM NaCl, 1 % Triton-X-100, 10 % glyserol, proteaseog fosfataseinhibitorer, pH 7,5). Prøver inneholdende ekvivalente mengder protein, ble tildannet med LDS-prøvebuffer og kjørt på SDS PAGE, fulgt av western-blotting for et antall nedstrøms VEGFR- og FGFR-veimål inkludert fosfo-FGFR3, fosfo-VEGFR2 og fosfo-ERK1/2.

In vivo-modeller på hypertensjon

Et antall dyremodeller eksisterer for å måle de potensielle, hypertensive effekter av småmolekylinhibitorer. De kan klassifiseres til to hovedtyper; indirekte og direkte målinger. De vanligste indirekte metoder er cuff-teknikken. Slike metoder har fordelen av å være ikke-invasive og kan som sådanne anvendes på en større gruppe forsøksdyr, imidlertid tillatter prosessen kun intermittent prøving av blodtrykk og krever at dyret i en visse grad holdes fast. Anvendelse av dette kan stresse dyret og betyr at forandringer i blodtrykk som skal tilskrives et spesielt medikament, kan være vanskelig å fange.

Direkte metodologier inkluderer de som gjør bruk av radiotelemetriteknologi eller via innlagte katetere forbundet med eksternt monterte transdusere. Slike metoder krever et høyt nivå av teknisk ekspertise for utgangskirurgien som er involvert ved implantering og de involverte omkostninger er høye. Imidlertid er en nøkkelfordel at de tillater kontinuerlig overvåking av blodtrykk uten fastholding eller begrensninger i tidsrommet for eksperimentet. Dise metoder er diskutert i Kurz et al. (2005), Hypertension.45, 299-310.

Resultater

Biologiske data fra FGFR3 in vitro-kinaseinhibitorisk aktivitetsanalyse og cellebasert pERK ELISA-metode som beskrevet ovenfor for de identifiserte eksempler, er vist nedenfor.

Claims

Patentkrav 1. Forbindelse, k a r a k t e r i s e r t v e d formel (I):

der X1er karbon; X2og X3hver uavhengig er valgt blant karbon eller nitrogen, slik at minst én av X1-X3er nitrogen; X4er CR<3>eller nitrogen; X5er CR<6>, nitrogen eller C=O; forutsatt at ikke mer enn tre av X1-X5er nitrogen; er en enkelt- eller dobbeltbinding, slik at minst én binding i det 5-leddede ringsystem er en dobbeltbinding; R<3>er hydrogen, halogen, C1-6-alkyl, C2-6-alkenyl, C2-6-alkynyl, C1-6-alkoksy, C3-6-sykloalkyl, C3-6-sykloalkenyl, cyano, haloC1-6-alkyl, haloC1-6-alkoksy eller =O; A er en fenyl- eller pyridinylgruppe som eventuelt kan være substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper; B er en –V-karbosyklisk gruppe eller en –W-heterosyklylgruppe der nevnte karbosykliske og heterosyklylgrupper eventuelt kan være substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper; R<2>er en aryl- eller heterosyklylgruppe der nevnte aryl- og heterosyklylgrupper eventuelt kan være substituert med én eller flere R-grupper; R<6>er halogen, hydrogen, C1-6-alkyl, C1-6-alkoksy, C2-6-alkenyl, C2-6-alkynyl, -C ΞN, C3-8-sykloalkyl, C3-8-sykloalkenyl, -NHSO2R<w>, -CH=N-OR<w>, en aryl- eller heterosyklylgruppe der nevnte C1-6-alkyl-, C2-6-alkenyl-, C2-6-alkynyl-, aryl- og heterosyklylgrupper eventuelt kan være substituert med én eller flere R-grupper; R<e>, R<f>og R<w>uavhengig er hydrogen eller C1-6-alkyl; R<a>er halogen, C1-6-alkyl-, C2-6-alkenyl-, C2-6-alkynyl-, C3-8-sykloalkyl-, C3-8-sykloalkenyl-, -OR<x>-, -(CH2)n-O-C1-6-alkyl-, -O-(CH2)n-OR<x>-, haloC1-6-alkyl-, haloC1-6-alkoksy-, C1-6-alkanol-, =O-, =S-, nitro-, Si(R<x>)4-, -(CH2)s-CN-, -S-R<x>-, -SO-R<x>-, -SO2-R<x>-, -COR<x>-, -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>-, -(CH2)s-CONR<x>R<y>-, -(CH2)s-NR<x>R<y>-, -(CH2)s-NR<x>COR<y>-, -(CH2)s-NR<x>SO2-R<y>-, -(CH2)s-NH-SO2-NR<x>R<y>-, -OCONR<x>R<y>-, -(CH2)s-NR<x>CO2R<y>-, -O-(CH2)s-CR<x>R<y>-(CH2)t-OR<z>eller -(CH2)s-SO2NR<x>R<y>-grupper; R<x>, R<y>og R<z>uavhengig er hydrogen, C1-6-alkyl, C2-6-alkenyl, C2-6-alkynyl, C1-6-alkanol, hydroksy, C1-6-alkoksy, haloC1-6-alkyl, -CO-(CH2)n-C1-6-alkoksy, C3-8-sykloalkyl eller C3-8-sykloalkenyl; R<1>og Ruavhengig er en R<a>-gruppe eller en –Y-karbosyklyl- eller –Z-heterosyklylgruppe der nevnte karbosyklyl- og heterosyklylgrupper eventuelt kan være substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper; V og W uavhengig er en binding eller en –(CR<e>R<f>)n- gruppe; Y og Z uavhengig er en binding, -CO-(CH2)s-, -COO-, -(CH2)n-, -NR<x>-(CH2)n-, -(CH2)n-NR<x>-, -CONR<x>-, -NR<x>CO-, -SO2NR<x>-, -NR<x>SO2-, -NR<x>CONR<y>-, -NR<x>CSNR<y>- -O-(CH2)s-, -(CH2)s-O-, -S-, -SO- eller -(CH2)s-SO2-; n er et heltall 1-4; s og t uavhengig er et heltall 0-4; q er et heltall 0-2; eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav.
2. Forbindelse ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at X1er karbon; X2og X3hver uavhengig er valgt blant karbon eller nitrogen, slik at minst én av X1-X3er nitrogen; X4er CR<3>eller nitrogen; X5er CH eller C=O; forutsatt at ikke mer enn tre av X1-X5er nitrogen; er en enkelt- eller dobbeltbinding; R<3>er hydrogen eller =O; A er en fenyl- eller pyridinylgruppe som eventuelt kan være substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper; B er en aromatisk eller ikke-aromatisk, heterosyklisk gruppe; R<2>er en aryl- eller heterosyklylgruppe som eventuelt er substituert med én eller flere R-grupper; R<a>er halogen, C1-6-alkyl-, C2-6-alkenyl-, C2-6-alkynyl-, C3-8-sykloalkyl-, C3- 8-sykloalkenyl-, -OR<x>-, -O-(CH2)n-OR<x>-, haloC1-6-alkyl-, haloC1-6-alkoksy-, C1-6-alkanol-, =O-, =S-, nitro-, -(CH2)s-CN-, -S-R<x>-, -SO-R<x>-, -SO2-R<x>-, -COR<x>-, -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>-, -(CH2)s-CONR<x>R<y>-, -(CH2)s-NR<x>R<y>-, -(CH2)s-NR<x>COR<y>-, -(CH2)s-NR<x>SO2-R<y>-, -OCONR<x>R<y>-, -(CH2)s-NR<x>CO2R<y>-, -O-(CH2)s-CR<x>R<y>-(CH2)t-OR<z>eller -(CH2)s-SO2NR<x>R<y>-grupper; R<x>, R<y>og R<z>uavhengig er hydrogen, C1-6-alkyl, C2-6-alkenyl, C2-6-alkynyl, C1-6-alkanol, hydroksy, C1-6-alkoksy, haloC1-6-alkyl, -CO-(CH2)n-C1-6-alkoksy, C3-8-sykloalkyl eller C3-8-sykloalkenyl; R<1>og Ruavhengig er en R<a>-gruppe eller en –Y-aryl- eller –Z-heterosyklylgruppe der nevnte aryl- og heterosyklylgrupper eventuelt kan være substituert med én eller flere (for eksempel 1, 2 eller 3) R<a>-grupper; Y og Z uavhengig er en binding, –CO-, –CH2-, –(CH2)2, –(CH2)3-, -O-(CH2)s-eller -NH-(CH2)n-; n uavhengig er et heltall 1-4; s og t uavhengig er et heltall 0-4; q er et heltall 0-2; aryl er en karbosyklisk ring; og heterosyklyl er en heterosyklisk ring.
3. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, k a r a k t e r i s e r t v e d at A er en fenylgruppe som eventuelt er substituert med én eller flere R<a>-grupper.
4. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av krav 1 eller 3, k a r a k t e r i -s e r t v e d at B er en -W-heterosyklylgruppe der heterosyklylgruppen er en 5- eller 6-leddet, monosyklisk, heterosyklisk gruppe.
5. Forbindelse ifølge krav 4, k a r a k t e r i s e r t v e d at W er en binding.
6. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, k a r a k t e -r i s e r t v e d at q er 0.
7. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, k a r a k t e -r i s e r t v e d at R<2>er en 5-leddet heterosyklylgruppe som eventuelt er substituert med én eller flere R<a>-grupper.
8. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, k a r a k t e -r i s e r t v e d at R<2>er fenyl som eventuelt er substituert med et halogen, en -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>- eller -Z-heterosyklylgruppe, der nevnte heterosyklylgruppe eventuelt kan være substituert med én eller flere R<a>-grupper valgt blant C1-6-alkyl- eller -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>-grupper eller der R<2>er morfolinyl, piperazinyl, pyridyl, pyrazinyl, pyrazolyl, piperidinyl, benzodioksolyl eller pyrimidinyl som eventuelt er substituert med én eller flere R-grupper valgt blant C1-6-alkyl, –(CH2)s-NR<x>R<y>, -COR<x>, -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>eller -SO2-R<x>.
9. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6, k a r a k t e r -i s e r t v e d at R<2>er en fenylgruppe som eventuelt er substituert med én eller flere R-grupper valgt blant halogen, C1-6-alkanol, -(CH2)s-NR<x>R<y>, -(CR<x>R<y>)s-COOR<z>, -(CH2)s-CONR<x>R<y>eller -(CH2)s-NR<x>SO2-R<y>, eller der R<2>er morfolinyl, piperazinyl, pyridyl, tienyl, pyrazinyl, benzotienyl, furanyl eller pyrimidinyl som eventuelt er substituert med én eller flere =O, C1-6-alkyl, –(CH2)s-NR<x>R<y>, -OR<x>, -COR<x>eller C1-6-alkanolgrupper.
10. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, k a r a k t e -r i s e r t v e d at X1-X5er som definert ved de følgende ringsystemer:
11. Forbindelse ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at nevnte forbindelse er en forbindelse:

med formel (Id), der r er et heltall fra 0 til 3.
12. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, k a r a k t e -r i s e r t v e d at den er en forbindelse valgt fra {3-[7-(4-fluor-fenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-pyrazin-2-yl-amin (Eksempel 1), {3-[7-(3-morfolin-4-ylmetyl-fenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin (Eksempel 2), (5-metyl-[1,3,4]tiadiazol-2-yl)-{3-[7-(3-morfolin-4-ylmethyl-fenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-amin (Eksempel 3), (3-{7-[4-(4-metyl-piperazin-1-ylmetyl)-fenyl]-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl}-fenyl)-(3H-[1,2,3]triazol-4-yl)-amin format salt (Eksempel 4), {3-[7-(4-fluor-fenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-fenyl-amin format salt (Eksempel 5), {3-[7-(4-fluor-fenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-pyridin-4-yl-amin format salt (Eksempel 6), {3-[7-(4-fluor-fenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin (Eksempel 7), {3-[7-(3-morfolin-4-ylmetyl-fenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-fenyl-amin (Eksempel 8), (3-{7-[3-(4-metyl-piperazin-1-ylmetyl)-fenyl]-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl}-fenyl)-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin format salt (Eksempel 9), {3-[6-(4-fluor-fenyl)-pyrazolo[1,5-a]pyrimidin-3-yl]-fenyl}-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin (Eksempel 10), 5-{3-[3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenyl]-pyrazolo[1,5-a]pyrimidin-6-yl}-pyridin-2-ylamin hydroklorid salt (Eksempel 11), {3-[6-(4-fluor-fenyl)-pyrazolo[1,5-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin (Eksempel 12), {3-[3-(3-benzylamino-fenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-7-yl]-fenyl}-eddiksyre (Eksempel 13), {3-[7-(1-metyl-1H-pyrazol-4-yl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin (Eksempel 14), [3-(6-pyrimidin-4-yl-pyrazolo[1,5-a]pyrimidin-3-yl)-fenyl]-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin (Eksempel 15), {3-[6-(1-metyl-1H-pyrazol-4-yl)-pyrazolo[1,5-a]pyrimidin-3-yl]-fenyl}-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin (Eksempel 16), [3-(6-pyridin-4-yl-pyrazolo[1,5-a]pyrimidin-3-yl)-fenyl]-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin (Eksempel 17), [3-(6-pyrazin-2-yl-pyrazolo[1,5-a]pyrimidin-3-yl)-fenyl]-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin (Eksempel 18), [3-(7-morfolin-4-yl-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenyl]-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin (Eksempel 19), [3-(7-benzo[1,3]dioksol-5-yl-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenyl]-[1,3,4]tiadiazol-2-ylamin format (Eksempel 20), {3-[7-(4-etansulfonyl-piperazin-1-yl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl} [1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin hydroklorid (Eksempel 21), morfolin-4-yl-(3-{3-[3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenyl]-imidazo[1,2-a]pyridin-7-yl}-fenyl)-metanon hydroklorid (Eksempel 22), [3-(7-piperidin-1-yl-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)-fenyl]-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin (Eksempel 24), {5-[6-(4-fluor-fenyl)-pyrazolo[1,5-a]pyrimidin-3-yl]-pyridin-3-yl}-[1,3,4]tiadiazol-2-ylamin (Eksempel 25), N-metyl-2-(3-{3-[3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenyl]-imidazo[1,2-a]pyridin-7-yl}-fenyl)-acetamid hydroklorid (Eksempel 26), N*3*-{3-[7-(4-fluor-fenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-1 H-[1,2,4]triazol-3,5-diamin (Eksempel 27), 4-(3-{3-[3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenyl]-imidazo[1,2-a]pyridin-7-yl}-benzyl)-piperazin-2-on format (Eksempel 28), {3-[7-(4-fluor-fenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-[1,3,4]oksadiazol-2-yl-amin (Eksempel 29), N-metyl-3-{3-[3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenyl]-imidazo[1,2-a]pyridin-7-yl}-benzamid hydroklorid (Eksempel 30), {2-[6-(4-fluor-fenyl)-pyrazolo[1,5-a]pyrimidin-3-yl]-pyridin-4-yl}-[1,3,4]tiadiazol-2-ylamin (Eksempel 31), {3-[7-(3-amino-fenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin hydroklorid (Eksempel 32), (3-{7-[2-(tetrahydro-pyran-4-yloksy)-pyridin-4-yl]-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl}-fenyl)-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin (Eksempel 33), {3-[7-(4-fluor-fenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-(1-metyl-1H-imidazol-2-yl)-amin hydroklorid (Eksempel 34), (3-{3-[3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenyl]-imidazo[1,2-a]pyridin-7-yl}-fenyl)-metanol (Eksempel 35), 4-{3-[3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenyl]-imidazo[1,2-a]pyridin-7-yl}-piperazin-1-karboksylsyre etyl ester (Eksempel 36), 5-{3-[3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenyl]-imidazo[1,2-a]pyridin-7-yl}-pyridin-2-ylamin hydroklorid (Eksempel 37), 1-(4-{3-[3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenyl]-imidazo[1,2-a]pyridin-7-yl}-piperazin-1-yl)-etanon (Eksempel 38), {3-[7-(4-fluor-fenyl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-[1,2,4]tiadiazol-5-yl-amin (Eksempel 39), N-(3-{3-[3-([1,3,4]tiadiazol-2-ylamino)-fenyl]-imidazo[1,2-a]pyridin-7-yl}-benzyl)-metansulfonamid (Eksempel 40), benzyl-{3-[7-(1-metyl-1H-pyrazol-4-yl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-amin (Eksempel 42), {3-[7-(2-metyl-2H-tetrazol-5-yl)-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl]-fenyl}-[1,3,4]tiadiazol-2-yl-amin (Eksempel 43).
13. Farmasøytisk preparat, k a r a k t e r i s e r t v e d at det omfatter en forbindelse med formel (I) som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 til 12.
14. Forbindelse som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 til 12 for anvendelse i terapi.
15. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 12 for fremstilling av et medikament for profylakse eller terapi av cancer.